__MAIN_TEXT__

Page 1

Nr. 3 – Oktober 2015 7. årgang

LOS – Ny velferdsordning på Lovisenberg diakonale høgskole

5

P22 til Lovisenberg

6-7

Nye opplevelsesreiser til Afrika 2016

13

I Reiduns reisebrev kan du blant annet lese om Johanne, Silje og Carolines besøk hos eldre i Tanga.

8-9

posten


2

-posten

Nr. 3 – Oktober 2015

Leder

Hverdagsdiakoni – Lettere gjort enn sagt! Det har de siste årene skjedd mye på Lovisen­ berg. Det merkes godt for alle som ferdes på området. Det rives, bygges og rehabiliteres i et høyt tempo, og naboer, beboere, ansatte, studen­ ter, pasienter, brukere, pårørende og besøkende blir berørt. Jeg er imponert over den forståelse alle viser når det er så stor aktivitet på området – og jeg vil benytte anledningen til å rette en stor takk til dere alle. Det viktigste er likevel ikke byggene, men hvil­ ken aktivitet som foregår der. De siste ankomne som vi har ønsket velkommen på området er P22, en stiftelse som hjelper rusmisbrukere til et liv uten avhengighet. Bygningsmassen på Lovisenberg er vår histo­ riske arv, vårt forvaltningsansvar og ikke minst et viktig konkurransefortrinn i «helsemarkedet». Sammen med et klart kristent verdigrunnlag og arven fra diakonissene om å hjelpe sårbare og utsatte grupper i samfunnet er ordene til vår tid­ ligere forstander og adm. direktør Johan Arnt Wenaas både treffende og aktuelt for Diakonis­ sehuset Lovisenberg og institusjonsdiakonien; «Diakoni er det eneste som er lettere gjort enn

Vidar Haukeland

sagt – Kanskje diakoni er veldig enkelt når det kommer til stykke». Når vi bruker vår bygningsmasse og verdi­bevisste medarbeidere til å hjelpe sårbare grupper – da får vi diakoni i praksis, slik vi blant annet kan lese om i Bibelen: «For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» Diakoni i praksis er, og vil alltid være den største motivasjonsfaktoren for oss på Diakonissehuset Lovisenberg. God lesning

-posten Organ for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg Ansvarlig redaktør: Adm. direktør Vidar Haukeland Redaktør: Monica Hovland Redaksjon: Monica Hovland, Johan Stenseth, Kari Børsum, Catrine Hernes Hovland, Liv Arnhild Romsaas og Silje Brandsvoll

Bladet er gratis. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Kommentarer, innlegg og tips kan sendes på e-post: lovisenbergposten@lovisenberg.no


Nr. 3 – Oktober 2015

3

-posten

Samarbeid om diabeteskurs Det siste året er det gjennomført fire kurs for pasienter med diabetes type 2 som del av et samarbeidsprosjekt mellom Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) og Sagene Frisklivssentral. Kurs for denne pasientgruppen er som følge av samhandlingsreformen overført fra sykehuset til bydelen. Tekst og foto: Kirsti Jenssen

nærmiljø, sier Elisabeth Huseby. – Deltakerne får dessuten mulighet til å fortsette med andre aktiviteter på Frisklivs­ sentralen for å innarbeide livs­ stilsendringer. Dermed øker sannsynligheten for at justert kosthold og økt fysisk aktivitet gir en varig endring. En tredje fordel for deltakerne er at kurset er billigere enn tidligere. Logis­ tikken knyttet til å invitere og registrere deltakere krever noe mer administrasjon, men jeg synes samarbeidet går riktig bra, smiler Elisabeth Huseby.

Utvikling og oppfølging Kristin Opsahl er leder av Sage­ ne Frisklivssentral. Hun synes det har vært spennende å holde diabeteskurs. – Vi har lært mye underveis. Vi føler oss foreløpig helt avhen­

gig av spesialistkompetansen som diabetessykepleier bidrar med i kurset. Det vil kreve en satsning fra bydelens side å opp­ arbeide tilsvarende kompetanse, påpeker Opsahl. I prosjektperioden som avslut­ tes ved nyttår, har Sagene Frisk­ livs­ sentral kunnet gi et tilbud til hele Oslos befolkning. Men på sikt kan ikke bydelen alene ta kostnadene og ansvaret for å holde kurs for innbyggere fra andre bydeler. En mulig modell er at enkelte frisklivssentraler i Oslo får tilskudd fra sentralt hold for å utvikle kompetanse og holde slike kurs for innbyggere på tvers av bydelsgrenser. Etter evaluering av prosjektet ved årets slutt vil det kunne komme flere konkrete inn­ spill. – I deltakerevalueringene av diabeteskurset nevner mange temaene kosthold og fysisk

aktivitet som spesielt relevante. Flere deltakere fortsetter på Frisklivssentralen med trening og kostholdskurs. Det er også opprettet en deltakerstyrt moti­ vasjonsgruppe «Finn formen» som møtes en gang i uka til turer, trening og matlaging, forteller Kristin Opsahl. På Frisklivssentralen får del­takerne støtte i videre livs­ stilsendring fra dyktige vei­ledere. – Dette mener jeg er en styr­ king av tilbudet til diabetespa­ sientene. Et tredagers diabetes­ kurs er kun starten på en lengre endringsprosess. Nå kan vi også gi et oppfølgingstilbud til de som ønsker det, avslutter Opsahl.

Målet med samarbeidet er at spe­ sialisthelsetjenesten skal bidra til kompetanseheving blant ansatte i kommune/bydel slik at opp­ læring av mennesker med kro­ nisk sykdom i større grad kan foregå nærmere der pasientene bor. De lokale tilbudene inne­ bærer mulighet for oppfølging over lengre tid slik at nye vaner kan bli varige. Det siste året har tilsammen 58 pasienter deltatt, det er noen flere enn tidligere. Evalueringene fra deltakerne er svært positive.

Tverrfaglig team Kursene gjennomføres av et nyopprettet tverrfaglig team. Da kurset ble holdt på LDS, var alle deltakerne i det tverrfaglige teamet ansatt ved sykehuset. I det nye teamet har deltakerne en bredere bakgrunn. Der er en diabetessykepleier fra LDS, en farmasøyt fra sykehusapoteket, en klinisk ernæringsfysiolog, en fysioterapeut og leder fra Sagene Frisklivssentral samt lege fra Lokalmedisinsk senter. Det er leder av Frisklivssentralen, Kristin Opsahl, og diabetessy­ kepleier, Elisabeth Huseby, som leder kurset sammen. – Det mest positive med at kursene nå gjennomføres i byde­ De to kurslederne, fv Kristin Opsahl, leder for Sagene Frisklivssentral og Elisabeth Huseby, dialen er at de holdes i deltakernes betessykepleier ved LDS.


4

Nr. 3 – Oktober 2015

-posten

Nye opplevelsesreiser til Tanzania 2016 Sommeren 2015 er for lengst over, men for noen sitter minnene fra ferien i år ekstra lenge. Opplevelsesreise til Tanzania. Fellesskap og glede, forundring og hjertevarme. Sommeren 2016 kan det bli din tur!

Tekst. Monica Hovland og Vidar Haukeland Foto: Vidar Haukeland, Thor Alf Gilbrant, Jannicke Hanssen

"

 an blir glad i Afrika – jeg M skjønner at noen rett og slett blir forelsket. For i sin fattigdom og mangel på mye av det vi finner som helt nødvendig, og som de ikke har, så er smilet og gjestfriheten på plass – Her har vi mye å lære. Vidar Haukeland, Diakonissehuset ­Lovisenberg

"

Vi gjentar suksessen fra i som­ mer og tilbyr alle ansatte på Lovisenberg med familie og ven­ ner en opplevelsesreise de sent vil glemme. Med erfarne lokale guider får vi oppleve safari med

overnatting i telt med ville dyr rundt på alle kanter, båttur til uforglemmelige sandbanker, fot­ tur i regnskogen med overnat­ ting i fjellhytter. Vi får selvsagt også et innblikk i TICCs arbeid i Tanga; kompetansesenteret der Lovisenberg er sterkt involvert med praksisplasser, barnehage­ samarbeid, eldreomsorg og mye annet. I 2016 setter vi opp to grup­ per med max 16 personer i hver gruppe. Reisenes varighet er 12 dager. Prisrammen ligger på omlag 12.500,- per person for opphold (inkluderer alle målti­ der, transport, inngangsbilletter etc). I tillegg kommer flybillet­ tene som i skrivende stund kos­ ter 5.748,-

Turene 2016 vil foregå i følgende Her kan du lese mer om de ulike perioder: utfluktene: Gruppe 1: 29.07. - 09.08.2016. Gruppe 2: 02.08. - 13.08.2016. www.tanzaniaparks.com/ mikumi.html Vi anbefaler en nedre alders­ www.bbc.com/travel/ grense på 10 år, da turen kan bli feature/20120518-aslitsom for små barn. tranquil-slice-of-tanzania www.meetingpointtanga.net http://en.wikipedia.org/wiki/ Tanzania For en tur, for et reise­ følge! Intense dager fylt med sterke inntrykk det Det er noe vi møter i den vil ta lang tid å bearbeide, Afrikanske kulturen som men også dager med snart er tapt i vår, og som ufattelig mye latter og rører og berører... moro. Ja, jeg har vært mye ute og reist i mitt liv, men Trude Ulla Solberg, denne turen har krøpet Lovisenberg Diakonale langt under huden og Sykehus topper det meste.

"

"

"

Turid Haug, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Erfaring viser at flybilletter blir rimeligere jo tidligere man bestil­ ler. Meld derfor din interesse til ferie.tanzania@lovisenberg. no innen fredag 9. oktober, og husk å si fra hvilken gruppe du ønsker å reise med. Dette er ikke en bindende påmelding, men for at vi skal kunne få oversikt over antall reisende.

"


Nr. 3 – Oktober 2015

5

-posten

LOS – Den nye velferdsordningen Første august 2015 avsluttet Lovisenberg diakonale høgskole sitt medlemskap i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), og overtok selv ansvaret for å sikre studentene gode velferdstjenester. Navnet LOS – Lovisenberg studentvelferd, ble klart etter en navnekonkurranse. Tekst : Liv Arnhild Romsaas Foto: Catrine Hernes Hovland og Monica Hovland Det kom inn mange ulike for­ slag i navnekonkurransen, og velferdsutvalget valgte ut tre som ble lagt ut til avstemming. Sandra Veiberg som kom med vinnerforslaget vant fem varm­ lunsjer i den nye studentkafeen. For selv om driften av stu­ dentkafeen har vært på plass

siden januar, ble også det nye produksjonskjøkkenet klart i august slik at det nå er tilbud om varmmat på høgskolen. Målet med en egen velferds­ ordning er at vi skal kunne til­ passe velferdstilbudet bedre til det behovet studentene på Lovi­ senberg har. Bolig er viktig, og i løpet av sommeren har over 60 studenter flyttet inn i boliger på området. Det har vært viktig å kunne ha et variert boligtilbud, og studentene kan nå velge mellom rom i bofellesskap, egen hybel eller familiebolig av ulik størrelse. Det at 10% av bachelorstuden­ tene bor samlet på området, gjør også at det er enklere å skape et studentmiljø her. Allerede nå ser vi at det er lettere for studenter å samles hjemme hos hveran­ dre når de bor i naboblokker og nabo-oppganger. Studentundersøkelser viser at mange har utfordringer knyttet til psykisk helse i studietiden, og LOS har derfor hatt fokus på å få på plass en god ordning som sikrer studentene psykologhjelp uten henvisning og med kort ventetid. Fysisk helse ivaretas ved at studentene blant annet får dekket sine behov for lege­ tjenester, og får refundert en del av sine utgifter til dette.

Høgskolen ivaretar et råd­ givings- og veiledningstilbud gjennom studieveileder og stu­ dentprest, og det arrangeres også frivillige kurs i studieteknikk og oppgaveskriving som er tilpas­ set utfordringene i studiet her på Lovisenberg. Den støtten som studentorganisasjonene tidli­ gere fikk fra SiO videreføres nå fra høgskolen og fra LOS slik at både studentparlamentet og Sosialen kan opprettholde det arbeidet de driver for å bidra til et godt studentmiljø. Som et prøveprosjekt har stu­ dentene fått tilgang til trenings­ rommet på Cathinka Guldbergsenteret i noen tidsrom, for å legge til rette for trening i til­ knytning til studiene. Avtalen med bedriftsidrettslaget Lovi­ senberg BIL innebærer også at studentene inviteres til å delta på fellesarrangementer som Lovisenberglekene og Volley Open. Samtidig opprettholdes muligheten til å tegne studenta­ bonnement hos SiO og benytte seg av tilbudene der. Selv om ingen så langt har benyttet seg av det, er det også mulig for studenter med barn å søke plass i Lovisenberg Diako­ nale Barnehage.

Sandra Veiberg vant navnekonkurransen og gavekort i den nye studentkaféen.

Silje Beate Høgstøyl.

Studentmedvirkning For å få en velferdsordning som er tilpasset studentlivet her på Lovisenberg best mulig, er det opprettet et velferdsutvalg med god studentrepresentasjon. Etter hvert som basistilbudet er oppe og går, vil velferdsutvalget kunne være med på å prioritere satsingsområder videre slik at LOS kan bli best mulig for de studentene som studerer akkurat her på Lovisenberg. Silje Beate Høgstøyl er leder at studentparlamentet på LDH. Hun er glad for den nye velferds­ ordningen. – Vi i Studentparlamentet ser på det som svært positivt at Lovisenberg nå har fått sin egen velferdsordning, LOS. Dette gjør det enklere for studentstemmen å bli hørt i forhold til hva slags ulike tilbud studentene ønsker. Studentene har så langt kommet med positive tilbakemeldinger på at det er fint at vi har fått våre egne studentboliger, da de ligger svært nær skolen og even­ tuelle praksisplasser om man får det på Lovisenbergområdet. De studentene som har verv i vel­ ferdsutvalget har også meldt at de ønsker at det skal være et til­ fredsstillende tilbud blant annet innen psykisk helse.


6

-posten

P22 på Lovisenberg

Starten på et bedre liv Tekst og foto: Monica Hovland P22 er en stiftelse som hjelper rusmisbrukere tilbake til en bedre hverdag. Stiftelsen ble etablert i 1979 i Pilestredet 22, derav navnet P22. Den kvinnelige Frelsesarmé-offiseren, Aase Marti, hadde en drøm om å tilby et sted der mennesker med rusproblemer kunne komme rett inn fra gaten, bli tatt hånd om og hjulpet videre til rehabilitering. Denne drømmen ble virkeliggjort i P22. I dag er Torbjørn Matre daglig leder. Stiftelsen arbeider ut fra et klart kristent verdisyn, og er delfinansiert av Helsedirektoratet. Stiftelsen har totalt 22 årsverk, med sykepleiere, sosionomer, barnevernspedagog, tilsynslege, lærere, teologer, miljøarbeidere samt frivillige. Stiftelsens grunnverdier er kjærlighet, respekt, omsorg og ansvarliggjøring.

Nr. 3 – Oktober 2015 hele landet. De har tett kontakt med brukernes hjemkommuner og med bydelene i Oslo. – Etter behandling hos P22 henvises våre brukere videre til andre institusjoner der de får videre oppfølging, rehabilitering og hjelp til å fortsette et rusfritt liv, forteller Matre.

Lovisenberggata 11 var inntil ganske nylig et hybelhus. I løpet av sommeren har bygget fått en betydelig Flytteprosessen ansiktsløftning og huser nå avrusningssenteret Etter oppsigelsen fra Olav Thon Stiftelsen P22. Her kan mennesker som har Eiendomsselskap i gården de leide i Oslo sentrum, jobbet utfordringer med rus få hjelp til en ny start i livet. Lokalene er lyse og rene. Det gamle i god miks med det nye og moderne. En følelse av harmoni og ro råder i korridorene som er dekorert med malerier av interne kunstnere. Flammefrie lykter og myke møbler. Smilende ansatte viser villig rundt, og en beboer viser stolt fram rommet sitt – etter en rask rydderunde. Det føles som et godt sted å være, både for beboer og ansatt. Torbjørn Matre startet som nestleder i P22 i 2005 og tok over som daglig leder i 2009. Han hadde erfaring med liknen­ de arbeid fra Blå Kors og ønsket å arbeide med dette på heltid. Det har han ikke angret på. – Vi er en liten organisasjon. Det betyr at ansvaret hviler gan­ ske tungt på daglig leder og nest­ leder i stiftelsen. Vi har ingen presseavdeling som kan hånd­ tere henvendelser fra media. Vi har ingen kriseorganisasjon. Vi er små og sårbare. Men det at vi er små gir også meg mulig­ het for innflytelse på det direkte arbeidet vi gjør, og mulighet til å bruke de verdiene jeg selv står for og tror på. Vi driver rasjonelt og forvalter midlene våre på en best mulig måte, sier Matre.

Kristen forankring Stiftelsen P22 er en stiftelse med en tydelig kristen forankring. De ansatte er opptatt av å møte sine brukere med respekt og kjær­ lighet, og de deler troen på en bønnhørende Gud. – Mange av våre brukere ønsker forbønn og samtale rundt Bibel og tro. Vi ønsker å formid­ le både tro, håp og kjærlighet. Ikke bare troen på mennesket, men også troen på at det finnes noe høyere som er der for oss, sier Matre. Det finnes mange måter å drive rusavvenning på. I motset­ P22 drives med en kristen for- ning til de aller fleste tilsvarende sentere, gis det i P22 ikke A- og ankring.

B-preparater for avvenning. Tor­ bjørn Matre mener at det er en av årsakene til at mange søker seg nettopp hit. – Her skal de klare å avven­ nes ved å tro på seg selv og ved tro på at det er mulig å bli fri fra rus. For det er mulig, det ser vi stadig vekk. Dette er et lav­ terskeltilbud. En rusmisbruker kan komme hit uten å måtte gå gjennom fastlege eller en lang papirmølle først. P22 har mange samarbeids­ partnere og tar imot brukere fra

ledelsen i P22 lenge med å finne et nytt bygg. Det viste seg van­ skelig å finne egnede, gode nok lokaler. – Vi kom i kontakt med Stiftelsen Diakonissehuset Lovi­ senberg like før det ble skrevet kontrakt på en sliten eiendom i Østfold, og her er vi i dag. Vi er overveldet over mottakelsen, samarbeidet med eiendomssjef Magne Fiskebeck, og vi er helt sikre på at en høyere makt har grepet inn og ledet oss hit til Lovisenberg. Gjestfriheten vi har opplevd her er bare til å bøye seg i støvet for, smiler Matre. – Byg­ get er kjempeflott, vi har syke­


Nr. 3 – Oktober 2015 huset i nærheten, legekontor, apotek, psykiatri – ja vi kunne ikke vært plassert mer strategisk, rett og slett. Og vi gleder oss til fortsettelsen, avslutter Matre.

Diakoni i praksis

-posten

7

Eiendomsstiftelsen Lovisenberg. – Det har vært intensivt, men gøy å jobbe med dette i sommer. Huset, Lovisenberggaten 11, har blitt oppgradert og tilpas­ set bruksområdet for stiftelsen P22, både teknisk og praktisk, sier Fiskebeck. Han har hatt et stort arbeidslag med seg, både egne håndtverkere samt en god del innleid arbeidskraft. – Det var vi nødt til for å rek­ ke å bli ferdig før P22 måtte ut av sine daværende lokaler. Jeg er kjempefornøyd med alles innsats i prosessen. Det er som når man har et godt orkester – da er det gøy å dirigere, smiler Fiskebeck. Min oppgave er jo å passe på at alle har det godt, være tilstede og få jobben gjort. Da må jeg selv­ sagt være der arbeidet foregår, sier prosjektlederen som inn­ rømmer at det har vært en litt annerledes sommer.

– P22s arbeid er helt i tråd med vår egen stiftelses grunntanke om å hjelpe de svakeste i sam­ funnet vårt. Derfor var det veldig hyggelig at vi kunne ta imot dem da bygget de leide i Osterhaus gate skulle rehabiliteres, sier Vidar Haukeland, administre­ rende direktør for Diakonisse­ huset Lovisenberg. – Her hjelpes syke mennesker til å finne veien tilbake til livet, og slikt arbeid tar vi imot med åpne armer på Lovi­ senberg. Samtidig gir det mulig­ het for praksisplasser innenfor rusfeltet for Lovisenberg diako­ nale høgskole, sier Haukeland. Magne Fiskebeck har vært prosjektleder på vegne av Dia­ Rommene er lyse og hjemmekonissehuset Lovisenberg og koselige.

Studentdrevet bistand – Prosjekt NEO Prosjekt NEO er et studentdre­ vet frivillig initiativ ved Lovisen­ berg diakonale høgskole som jobber med bistandsrelaterte spørsmål. Fra og med oppstart i 2007 og fram til 2014 var Pro­ sjekt NEO knyttet til en barne­ skole i Pretoria, Sør Afrika, der studentene bidro med å finansi­ ere ulike ting som skolen hadde behov for. Skolen i Pretoria klarer seg nå på egenhånd, og derfor er studentene i gang med et nytt prosjekt. På det nåværende tidspunkt jobber Prosjekt NEO med å sikre vanntilførsel til barnesko­ len Mwahako i Tanga, Tanzania. Flere sykepleiestudenter ved Lovisenberg er årlig på utveks­ ling ved TICC i Tanga og har

gjennom praksis i skolehelset­ jenesten der sett at behovet for rent vann på skolene er stort. Barna får svært lite å drikke i løpet av dagen, og de har heller

ikke mulighet til å vaske hen­ dene. Bistanden fra Prosjekt NEO skal i første omgang dek­ ke utgiftene knyttet til installe­ ring av to vannkraner på denne

skolens område, samt dekke månedlige utgifter for vanntil­ førselen. Målet er etter hvert å kunne utvide prosjektet til flere barneskoler i området.


8

-posten

Nr. 3 – Oktober 2015

Reisebrev fra Reidun på Tanga

Denne gangen vil jeg fortelle om to hendelser fra mitt opphold på TICC høsten 2015 som illustrerer diakonal holdning omsatt til praksis. Tidlig i august kom jeg til TICC sammen med ti studenter fra LDH. De skal være her i tre måneder, fram til begynnelsen av november. Våre studenter var

blant de første som kom hit den­ ne høsten, og ettersom ukene gikk ble senteret fylt opp med studenter fra ulike yrkesgrupper. Etter en introduksjonsuke med innføring om helsevese­ net i Tanzania, kultur, tradisjon og zwahiliundervisning, startet studentene med praksis. En av gruppene startet i skolehelsetje­ nesten hvor de har oppfølging av skolebarna angående helse­ tilstand, bo- og hygieneforhold. I tillegg er det mye sårstell, spesi­ elt sår som barna har på føtter og legger. En av våre studenter opp­ levde det veldig utfordrende når

En god tanke ga sko til en hel skole.

hun stelte sår på beina til barna og tok på bandasje, at mange av dem ikke hadde sko. Da hun kom hjem til TICC skrev hun brev til venner og familie og fortalte hva hun had­ de opplevd denne første dagen i praksis i Tanzania. Dette resul­ terte i at hun fikk til sammen over 20.000 norske kroner i løpet av to timer denne etter­ middagen!! De andre studentene enga­ sjerte også venner og familie og to uker etter dette første brevet var det en spesiell dag på denne skolen.

Foreldrene var invitert, sko­ lestyret, ansvarlige for skole­ helsetjenesten, landsbylederen og lærerne, lokal TV og lokal avis – og studentene delte ut sko og sokker til alle de 530 barna på skolen! Ved siden av utde­ ling av sko og sokker var det informasjon om betydningen av god hygiene og viktigheten av å bruke sko for alle de fremmøtte både i form av rollespill og sang. Og tale fra studentene om hvor­ for de hadde startet med denne kampanjen. Det var fantastisk å være med på, og flott å se det engasjemen­


Nr. 3 – Oktober 2015 tet som våre studenter viser i møtet med behov i lokalmiljøet! I slutten av august kom Johanne, Silje og Caroline, tre sykepleiere fra Cathinka Guld­ berg-senteret, for å være med på arbeidet for en bedre tilvæ­ relse for de eldre som bor på «The Mwanzange old people's Home» i Duga i Tanga. Dette stedet ble opprettet for femti år siden for å skape et hjem for eldre som tidligere hadde arbeidet i te- eller sisalproduk­ sjon og som nå ikke hadde fami­ lie til å ta vare på seg. De som bor her kommer fra forskjellige stammer og har ulik religiøs til­ knytning. Felles for dem alle er at de hadde vært hjemløse hvis de ikke hadde dette tilbudet. I dag bor det 32 eldre her, både menn og kvinner, med overvekt av menn. Kommunen som driver hjem­ met i dag, har identifisert en rek­ ke med utfordringer på hjemmet som ble lagt fram for oss. Det viktigste var vanntilførselen. De har hatt problem med å betale vann regninger og har derfor fått hjelp til å borre etter vann som nå sikrer vanntilførselen. Men det er veldig lite trykk på vannet, så nå bygges det en konstruksjon for å få til et bedre hevert system. Dette gjøres for penger som ble samlet inn ved donorløpet på TICC i vår. I starten av arbeidet på eldre­ hjemmet ble vi enige om å ha fokus på ernæring og hygiene. Cathinka Guldberg-senteret har våren 2015 pusset opp et oppholdsrom for de eldre og kjøpt TV for at de skulle kunne følge med det som skjer. Det ble viktig for oss å bruke dette rom­ met slik at de eldre fikk opple­ velsen av at det var deres rom. Vi inviterte derfor til litt akti­ vitet og kaffe og te, med sukker! Og alle som kunne kom med koppen sin for å få kaffe eller te. En av dagene hadde vi medi­ sinsk kontroll. Alle beboerne fikk målt hemoglobin, blodsuk­ ker, testet urin, målt blodtrykk, høyde og vekt. Etterpå fikk alle en samtale med en av de tanza­ nianske sykepleierne om resul­ tatene av undersøkelsene og evt. råd . Dette var også en forberedelse til legebesøk, for vi har nå fått en avtale med en lege som kommer til senteret to ganger pr. måned i to timer. Den første gangen fikk han undersøkt ti av de eldre, og det ble foreskrevet en lang liste med medikamenter som vi sør­ get for ble innkjøpt.

-posten Kostholdet hos de eldre er ikke bra og de får i seg lite næring og vitaminer. I samarbeid med ledelsen på TICC ble det gjort en avtale med selgerne på grønnsaksmarkedet som TICC bruke. To ganger pr. uke vil selgerne på markedet gi noe av det de hadde til overs av grønnsaker og frukt til de eldre. Dette vil være nok til å gi de eldre grønnsaker i form av suppe eller stuinger hver dag i uka, og det er et flott tillegg til maisgrøt og bønner som de får. Stor jubel blant de eldre og en mulighet til å aktivisere de eldre til et felles ansvar ved å være delansvarlige ved matlaging. Hygienen er en utfordring, Resultatet, suppe til 32 stykker. og det er lagt foreløpige planer om hvordan vi skal få rengjort og pusset opp rommene med alt innhold av klær og sengetøy. Sykepleierstudenter har star­ tet med praksisstudier på eldre­ hjemmet, og den første gruppen var der etter at Johanne, Silje og Caroline hadde reist hjem til Norge. De fortsatte arbeidet som var startet med et like stort engasjement! Det er flott å se de eldre som blir glade for at noen bryr seg om dem, og selv om språkbarrieren er der, forstår vi hverandre allikevel. Det er spennende å få følge utviklingen på eldresenteret, og også alle de andre prosjektene som Lovisenberg er engasjert i på TICC! Hilsen Reidun   Fornøyd med suppe og nye briller.

Det er flott å se studentenes engasjement i møtet med lokalbefolkningen.

9


10

Med tro på livet

Nr. 3 – Oktober 2015

-posten

Johan Arnt Wenaas døde brått 28. juli i år, bare 74 år gammel. Han var en svært sentral person på Lovisenberg der han gjennom atten år bidro sterkt både som forstander, administrerende direktør for stiftelsen og sykehusprest på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Wenaas ble begravet fra Lovisenberg kirke onsdag 12. august, og vi har valgt å trykke styreleder Aud Blankholms minnetale fra begravelsen. Minneord

Johan Arnt Wenaas

Bjørn Thorbjørnsen Jeg kunne ha startet med å si noe om onsdagsandakten, men det gjør jeg ikke, og det er ikke for å lure leseren. Ikke lure, men kanskje heller snike dere inn bakveien. Backstage. Som «VIP». (Very Important Person) Døren inn til andakten som mange kanskje har lukket for mange år siden. Den står nemlig på gløtt den døren. Det er ingen som har klart å lukke den helt. Og vi tror dessuten ikke på lukkede dører. Men – Andakt – Salme og Guds ord. Hallo liksom, jeg er et moderne menneske. Bare ordet andakt, så klaffer det ned en del forestillinger om: skremselspropaganda, et gufs fra fortiden, og hjernevask. Apropos hjernevask : «Oh, you christians have all been brainwashed. Yes, thats right. The only difference between you and me, is that I have choosen who i wanted to wash my brain. My dirty old brain needed a skrub anyway». (Barry Mc Quire) «Verdinøytralt»; er en umulig illusjon. Så velger jeg heller de kristne verdiene i mylderet av verdier. Det gjør jo ingen skade å bevisst velge gode verdier som: nestekjærlighet, forsoning, og ubetinget kjærlighet. Den kristne tro er en del av vår kulturarv. Vår historie. Vår identitet. Vårt verdigrunnlag. Og den gir mulighet for et fellesskap. Det handler om å lage gode møteplasser på Lovisenberg. Der det er tid for ettertanke og refleksjon. Det er viktigere enn noen gang. Jeg har vært med på onsdagsandakten siden mai i fjor. Det kommer jeg til å fortsette med. For like lite som jeg tror på lukkede dører og gamle forestillinger, tror jeg på et lukket sinn. Døren står på gløtt.

Johan Arnt Wenaas var ansatt i atten sammenhengende år ved Diakonissehuset Lovisenberg. Han startet som sykehusprest i 1974, 33 år gammel. Da Dia­ konissehuset skulle ansette for­ stander i 1979, etter Arne Dahl, falt valget naturlig på Johan Arnt. Han hadde utmerket seg, ikke bare som en meget høyt verdsatt prest og sjelesørger, men også med gode lederegenskaper.

Lederen Han var forstander i 7 år og der­ etter administrerende direktør i 5 år, fram til han sluttet i 1992. Han har senere jevnlig påtatt seg oppgaver her, i gudstjenester, på våre faste onsdagsandakter og med foredrag bl.a. i forbindelse med strategiarbeid. Nå så vi fram til at han i høst skulle vikariere som sykehusprest på Lovisen­ berg Diakonale Sykehus. Johan Arnt var leder i en periode hvor det ble stilt høye krav til fornyelse og profesjona­ lisering. Han tok utfordringene og hadde gjennomføringskraft. Han stod også i spissen for en vanskelig kamp mot nedleggelse av sykehuset i 1991–92. Han arbeidet hardt for at Dia­ konissehuset skulle fylle oppga­ ver og bære utfordringer også for framtiden. Han la et meget viktig grunnlag for utviklingen av den omfattende virksomheten Diako­ nissehuset Lovisenberg har i dag.

Medmennesket

Johan Arnt Wenaas. som, som så menneskene og som inspirerte. I årsberetningen i 1982 skriver han: «Det viktigste ved institusjonen vår er mennes­ kene. Både de som trenger hjelp og de som gir det.» Dette viste han i praksis.

Forkynneren Vi vil også takke forkynneren Johan Arnt Wenaas. Forkynnel­ sen hans traff enkeltmennesket som gjennom denne fikk styrket sin tro og sitt kall. Både i lederskap og for­ kynnelse hadde han en evne til å formidle samfunnsutfor­ dringer, diakoniens samfunns­ oppdrag og den enkeltes kall til tjeneste. Vi er mange på Lovisenberg som minnes Johan Arnt Wenaas med stor takknemlighet. På veg­ ne av Diakonissehuset takker vi Johan Arnt Wenaas for alt han har gjort og betydd .

Wenaas arbeidet bevisst og mål­ rettet med å formidle, utvikle og styrke virksomhetenes diakonale profil. Ideologien, visjonen, det diakonale oppdraget var bæren­ de i Johan Arnts lederskap. Diakonien har mistet en markert leder og talsmann. Johan Arnt var en leder som Vi lyser fred over Johan Arnt ga nærhet, som var oppmerk­ Wenaas minne.


Nr. 3 – Oktober 2015

11

-posten

Med hjertet på rett plass Hjertedagen i Lovisenberg Diakonale Barnehage startet etter 22. juli-tragedien i 2011. Alle ansatte, barn og foreldre i barnehagen ble på den ene eller andre måten berørt av hendelsene, og derfor bestemte de sammen at de ønsket å markere dagen.

Papirhjerter markerte hjertedagen.

Tekst: Monica Hovland Foto: Silje Brandsvoll Uten å gå direkte inn på hva som skjedde, har barnehagen valgt å sette av hel uke der fokuset er nestekjærlighet, samhold og toleranse. – Vi vil at hjertedagen skal videreføre alt det gode Norges befolkning viste i etterkant av tragedien, og vi håper barna våre tar med seg dette videre. Vi snakker om hjertedagen i for­ kant, og alle barna deltar i sam­ taler om vennskap og nestekjær­ lighet. Ønsket vårt er at barna skal vite at alle er forskjellige, men at alle har unike verdier som gjør oss sterkere sammen, sier barnehageassistent Eirik Angvoll. Barna hadde verksteder gjen­ nom uken der de laget hjerter av papir. Hjertedagen markerte de ved et besøk av institusjonsprest Arne Braut som fortalte en fin historie om en fattig skomaker

Noen hadde til og med pyntet seg selv med hjerter som ga alt han hadde til noen som hadde mindre. – Deretter hang vi opp papir­ hjertene i ett av trærne på ute­ plassen, og vi sang «Du er du og du duger», «Vi tar hverandres hender» og «Barn av regnbuen». Etter samlingen gikk noen av barna til Lovisenberg Omsorg + og Cathinka Guldberg-senteret for å dele ut vafler til beboer­ ne. 
Dette ble satt stor pris på av både unge og gamle, sier Eirik Angvoll fornøyd.

Studentene engasjerer seg i frivillighet Studentparlamentet på høgskolen opprettet i høst to nye verv som skal bidra til å motivere og koordinere studenter til frivillig innsats på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg (CGSL). Så langt dette semesteret har studenter bidratt på et arrangement om undervisning i bevegelse, og på moteshow fra 40- og 50-tallet.

og informerte, bidro med å følge beboerne til og fra, stilte som servitører, og avsluttet som mannekenger, alt i staselige klær. Dette bidro til god stemning både blant studenter, ansatte og beboere, og finklærne satte en ekstra spiss på arrangementet. Det satte også i gang min­ ner fra en svunnen tid. En av beboerne kommenterte at det å se igjen en dress lik den han en gang hadde, hjalp ham til å huske hvordan han selv hadde vært som ung. Brudekjolen som var sydd av fallskjermstoff gav også studentene innblikk i hvor det under krigen var kamp om å få tak i fallskjermer da disse var kjent for å kunne brukes som kjo­ lestoff ved spesielle anledninger. – Studentene som er med som frivillige gir uttrykk for at det er Tekst: Liv Arnhild Romsås fint å være med, og vi er glade Foto: Monica Hovland for å kunne bidra til at flere ved CGSL kan få oppleve de gode kulturtilbudene som finnes der, sier frivillighetskoordinatorene På moteshowet ble studente­ Maria Solum og Sandra Veiberg. ne kledd opp i flotte kjoler og dresser fra denne tidsepoken. Studenter er velkommen til info­ De gikk rundt på avdelingene møte for frivillige i E ­ lisabeth

Hagmannstuen i 1. etasje på Diakonissehuset. Det blir ser­ vert gratis suppe med kylling, kokosmelk, chili og koriander med gulrotbrød.

Mandag 5. oktober kl 11.45-11.30 Tirsdag 20. oktober kl 10.45-11.30 og 11.45-12.30

Frivillighetskoordinatorene Maria Solum og Sandra Veiberg.


12

-posten

Samarbeid og utvikling Dr. med. Bjørn Magne Eggen har vært fagdirektør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) siden februar i år. Han har erfaring som sykehuslege gjennom mange år og er spesialist i barnesykdommer, immunologi og transfusjonsmedisin. De siste årene har han jobbet med ledelse, administrasjon og forvaltning i Statens helsetilsyn, i Helse- og Omsorgsdepartementet, i Helse Sør-Øst, i Nasjonalt folkehelseinstitutt, som sjeflege i Regionsykehuset i Trondheim (St. Olavs hospital) og medisinsk fagdirektør i Ahus. Tekst og foto: Johan Stenseth Hvorfor valgte du å begynne ved Lovisenberg Diakonale Sykehus? – Jeg ønsket å komme nærmere en klinisk hverdag enn det jeg var ved Folkehelseinstituttet, og å få større mulighet til å påvirke resultatene for pasientene. Sist­ nevnte har jeg også egeninteres­ se av, siden jeg bor i Gamle Oslo. LDS har et godt omdømme, både som arbeidssted og uttrykt fra pasientene. Det betyr mye for meg. Størrelsen på sykehuset er god med mulighet for oversikt og resultatoppnåelse, ikke for stort, og samtidig stort nok. Det er også viktig for meg at vi har så tydelig verdigrunnlag og tradi­ sjoner; det forplikter også i dag, bare tre år før vi blir 150 år. Å jobbe i grenselandet mellom fag, forvaltning, jus, økonomi og ledelse gir meg muligheter til å bruke de ulike erfaringene jeg har til videreutvikling av sykehuset, i rollen som medisinskfaglig rådgi­

ver for administrerende direktør og styret. Det gir meg også mulig­ het til å understøtte vår faglige utvikling, forskningsaktivitet i våre ulike miljøer og faggrupper, og samarbeidet med bydelene og primærhelsetjenesten. Hva mener du er LDS' mest positive særpreg? – Nærheten til pasientene våre. De aller fleste bor innenfor én times gangavstand. Størrelsen har mye å si. Oversiktlig og samtidig stor nok til å ha vari­ erte og sterke faglige miljøer, og til å kunne være helhetlig og samordnet både faglig og admi­ nistrativt. Stabiliteten blant medarbeiderne, LDS er et sted folk trives. Sykehuset har også godt omdømme hos pasienter og pårørende. God økonomisk og faglig styring er viktig, samt gode relasjoner til Helse Sør-Øst. Det gir oss mulighet for å jobbe lang­ siktig, samtidig som vi kan snu oss om og gripe mulighetene som byr seg.

Hvordan ønsker du å utvikle sykehuset og de ansatte faglig? – Faglig trenger vi en noe bre­ dere basis. Det er enkelte fag­ områder som er sårbare. Hvis vi skal levere tjenester på et høyt og stabilt faglig nivå hver uke året rundt må vi ha mange nok med påkrevd spesialkompetan­ se. Forskningsmessig er vi eta­ blerte og godt i gang, men vi kan og skal styrke oss med utgangs­ punkt i prosjekter som pågår og fagmiljøene våre. Slik at vi blir fortrukne samarbeidspartnere både innen helsevesenet og for øvrig, for eksempel universiteter og høgskoler, og også internasjo­ nalt. – Fagområdene og profesjone­ ne utvikler seg stadig. Dette fort­ setter, og raskere enn tidligere. Sykehuset fungerer bare om vi ivaretar og bygger de ulike fag­ gruppene våre til også å hånd­ tere ny kunnskap og ny tekno­ logi, og gjennom å være faglig trygge kan vi også gi pasientene best mulig behandling. I driften

Nr. 3 – Oktober 2015 av sykehuset er alle faggruppene viktige, de har ulik spesialkom­ petanse som i sum gir oss poten­ sialet for videre utvikling. Hva mener du det er viktigst for sykehusets pasienter at vi blir bedre på? – Umiddelbart trenger vi bedre løsninger for å kontakte sykehu­ set for å endre timer etc. Her er vi alt for dårlige. Jeg vet at dette jobbes med, og at bildet nok er annerledes om et år, men dette haster. – Når det gjelder samarbeid om pasienter med utfordrende og kompliserte sykdomsbil­ der, må vi ikke bare få til bedre internkommunikasjon, men også bli bedre i samarbeidet med primærhelsetjenesten omkring enkeltpasienter. For å få dette til må vi bli bedre til å gi pasi­ entene reell innvirkning på hva som skal gjøres medisinsk og hvordan dette skal skje. På hvilke områder kan LDS bidra til utvikling av helsevesenet? – LDS har i over 20 år hatt akutt indremedisin uten samtidig vakt­ beredskap i kirurgi. Dette er en modell som nå diskuteres i andre deler av landet. Geografien vår, med landets mest kompetente akuttmiljø, Ullevål sykehus, som nærmeste nabo, er selvfølgelig spesiell. Men erfaringene, hvilke pasienter vi tar imot, hvordan de behandles og hvordan går det med dem, er like fullt verdt å dele. Det er få pasienter som overføres til andre sykehus etter å ha bli lagt inn hos oss. Primær­ helsetjenesten og de som arbei­ der i prehospital medisin, som legevakt og ambulanse, evner altså gjennomgående å fordele pasientene slik at videre flytting ikke blir nødvendig. Har du noen tanker om hvordan vi kan forbedre sykehusets behandlings- og opplæringstilbud gjennom samarbeid med bydelene?

Bjørn Eggen er fargdirektør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

– Geografisk nærhet er en kjem­ pefordel som vi må utnytte. Vi kan relativt lett møtes med og om de pasientene som har sær­ lige behov, og vi kan sette oss ned i samme rom. Vi trenger ikke bruke digitale møterom for å se hverandre. Satsing på nye tilnærminger, som FACTteam, som er etablert og drives av Lovisenberg DPS og Bydel


Nr. 3 – Oktober 2015 Gamle Oslo sammen, viser vei. Samtidig må vi ta i bruk moder­ ne teknologi, slik at vi kommu­ niserer effektivt uten hele tiden å bruke tid på å flytte på oss fysisk. – I opplæring må vi utfordre hverandre til å dele. Pasienter, pårørende, primærhelsetjenes­ ten, og sykehuset har alle sitt bilde av hvordan ting er og fun­ gerer, og hvordan det bør være. I sykehuset trenger vi å lære om de faglige utfordringene som primærhelsetjenesten møter og håndterer, og kunnskapsgrunn­ laget som dette hviler på. Syke­ huset arrangerer blant annet årlig en kurshelg for fastlegene i sektoren, med gode foredrag fra LDS og fra primærhelsetjenes­ ten. Det har blitt en populær og god arena for gjensidig utveks­

13

-posten ling av erfaring og kunnskap, og Hvordan vil du måle aktivitet for oppdatering av hverandre. for å sikre kvalitet og effektivitet? Hvordan ser du på samarbeidet med Lovisenberg – Rapportere på det vi skal og diakonale høgskole, sammenlikne oss med andre for Cathinka Guldberg-senteret å se hvor vi bør bli bedre. Og Lovisenberg og Diakonova? så iverksette tiltak for å lære av dem som er enda bedre enn oss. – Vi kan og skal ha gjensidig Systematisk forbedringsarbeid er nytte av å samarbeide om blant en del av det, vi må blant annet annet utdanning og undervis­ lære av uønskede hendelser og ning, forskningsprosjekter, bruke de som grunnlag for for­ møtesenter, trening på simulerte bedringer. Vi må følge med på akuttsituasjoner, vi har bidratt til kvalitetsindikatorer som måler simuleringsenheten som er på kvalitet ut over ventetider og høgskolen, samt kursopplegg. prosesstider, for eksempel reo­ Høgskolen har mastergradspro­ perasjoner, postoperative infek­ gram og ønsker doktorgradspro­ sjoner, dødelighet for aktuelle gram, vi har pasientgrunnlag og pasientgrupper, funksjonsevne forskningsaktivitet, og funksjonsnivå etter behand­ ling. Vi trenger ikke være dårlig

for å bli enda bedre, og vi har et mål om hele tiden å bli enda bedre. – Vi bør benytte de verktøy­ ene som vi har for å følge egen utvikling kontinuerlig, slik at vi hele tiden kan fange opp dersom det er svikt i planlagte forløp eller i resultater så tidlig som mulig. Dyktiggjøre kliniske ledere til å bruke verktøyene vi har, som ledd ledelse av egen enhet. Pasienttilbakemeldinger, enkeltvis og gjennom under­ søkelser, kan gi oss verdifull informasjon om hvordan vi kan forbedre oss. Vi ligger stabilt på landsgjennomsnittet i pasienttil­ fredshet, og det er hyggelig, Men vi bør ha ambisjoner om å gjøre det enda bedre.

20 nye studieplasser til LDH I sommer ble Lovisenberg studieplasser er vår profil som en spisset profesjonshøgskole diakonale høgskole styrket. Vi har en modernisert (LDH) tildelt 20 nye fagplan, engasjerte fagansatte, gode samarbeidspartnere i studieplasser øremerket og utdanningsløpet. Dette er en bachelorutdanningen i vekst vi tåler uten å senke ambi­ sykepleie. Dette kom som sjonen om at hver student har et ansikt og et navn ved LDH, et resultat av målrettet forteller Lars Mathisen. arbeid både internt på høgskolen og utenfor. Målrettet arbeid Tekst: Catrine Hernes Hovland

Tildelingen fra Kunnskapsdepar­ tementet har gått til utdannings­ institusjoner innenfor helsefag, realfag og teknologi. Regjeringen vektlegger disse som «bidragsy­ tere til å skape et omstillingsdyk­ tig og mangfoldig næringsliv.» Det er utdanningsinstitusjo­ ner over hele Norge som har fått økt antall studieplasser, og der­ med økt støtten de får fra Staten for å drive utdanning. I Oslo var LDH, alene om å bli tildelt flere studieplasser for sykepleierutdanning. Rektor ved LDH, Lars Mat­ hisen, er svært tilfreds med til­ delingen. – På Lovisenberg registrerer vi med stor glede at høgskolen er tildelt et enda større ansvar for å utdanne sykepleiere. Med 20 nye

Det er stimulerende for fagmil­ jøet og LDHs øvrige ansatte at videreutvikling av utdannings­ program, økt studentkapasitet, og muligheten til å ta et nybygg i bruk følges av flere studieplasser. Målrettet og langsiktig arbeid internt og opp mot departemen­ tet har gitt resultater. For det er nettopp som følge av målrettet arbeid de siste åre­ ne at akkurat LDH får tildelin­ gen. Internt ved høgskolen har videreutvikling av fagprofil, og kvalitetssikring av denne stått sentralt. Like viktig er arbeidet som er gjort eksternt. Både mot samarbeidspartnere og markeds­ føring ut mot potensielle nye stu­ denter. Arbeidet bringer med seg både bevisstgjøring av studenter og ansatte, samt at høgskolens profil gjøres synlig. For LDH er det viktig å lytte til studentstemmen på en slik måte at studentene opplever seg hørt og verdsatt for sine innspill. Deltakelsen i Studiebarometeret er et av prosjektene ved høgsko­

SI HVA

DU MENER

VINN 5000 KR

ER DU 2.- ELLER 5.-ÅRSSTUDENT?

SI HVA DU MENER OM STUDIEPROGRAMMET DITT! Studiebarometeret spør studenter over hele landet om de er fornøyd med eget studieprogram. Undersøkelsen sendes ut via e-post og SMS fra og med 13. oktober. Resultatene offentliggjøres på www.studiebarometeret.no. Her kan du sammenligne studieprogrammer over hele landet. Ditt svar er viktig i arbeidet med å forbedre studiekvaliteten!

ALLE SOM SVARER, ER MED I TREKNINGEN AV 10 GAVEKORT PÅ 5000 KR

len som har brakt mye godt med seg. Første gang denne ble gjen­ nomført, i 2013, ble LDHs gode resultater lagt merke til også utenfor høgskolens fire vegger.

Studiebarometeret La oss fokusere på Studiebaro­ meteret. Den nasjonale student­ undersøkelsen som gjennom­ føres hver høst. – Studiebarometeret er kom­ met for å bli. Signalene fra NOKUT, tilsynsorganet for utdanningssektoren, er helt klare på dette punktet. Vi skal bruke resultatene aktivt og dra nytte av muligheten til å sam­ menlikne oss med våre egne resultater over tid. Så er vi selv­

sagt også nysgjerrige på hvordan vi hevder oss i sammenlikning med andre. Det tror vi er viktig for søkere til vår programmer, sier rektor Lars Mathisen. Studiebarometeret har eta­ blert seg som den enkleste måten å få innsyn i hvordan en Norsk utdanningsinstitusjon fungerer. Siden alle høyskoler og universiteter testes, og spørsmå­ lene omhandler blant annet opp­ levd studiekvalitet, relevans og arbeidsinnsats. Hva betyr det for LDH at vi har tilgang på denne informasjonen? – For sykepleiere er det viktig å løfte fram stemmen til pasi­ enter og pårørende. For utdan­ ningsansatte er det like viktig å lytte til studenter. Det betyr ikke at vi ukritisk melder oss ut av et styringsansvar og overlater arenaen til studentene. Men det betyr at vi anerkjenner at de føler hvor skoen trykker, og de er ærlige på å si fra. Vi vet at vårt eget blikk som ansatte og som fagfokuserte kan gi tunnelsyn en gang iblant. Når vi diskute­ rer resultatene med studente­ nes representanter får vi gode og konstruktive dialoger om utdanning. Vi legger enda et lag av kunnskap til evalueringsar­ beidet, sier Lars Mathisen. – Det vi skal være nøye med er å sørge for at så mange stu­ denter som mulig deltar i under­ søkelsen. Det gjør at vi kan være tryggere på konklusjonene vi trekker.


14

-posten

Nr. 3 – Oktober 2015

Ny bok om klinisk kommunikasjon:

Pasientopplæring – pedagogisk teori og metode Håndboka «Pasientopplæring – pedagogisk teori og metode» er skrevet for helse­personell som underviser og veileder pasienter. I boka presenteres psykologisk og pedagogisk teori og metode som er spesielt beregnet på pasienter med kronisk sykdom.

Kirsti Jenssen. Helsepersonells oppgave er å undervise og veilede denne gruppen slik at de lærer å utfø­ re hensiktsmessige, tilpassede behandlingstiltak i hverdagen. Innholdet relateres til opplæring av pasienter både individuelt og i gruppe. En del av metodikken er utviklet spesielt for pasient­ kurs. I boka anvendes «Den didak­ tiske trekant» som modell for planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen. Tre­ kanten består av seks elementer: de tre hjørnene pasient, helse­ personell og innhold og de tre aksene mellom hjørnene: rela­ sjonen mellom helsepersonell og pasient, helsepersonells formid­ ling av innholdet og pasientens læring av innholdet. Trekanten illustrerer sammenhengen mel­ lom de ulike elementene. Å utføre tilpassede behand­ lings­tiltak i hverdagen innebærer at pasientene innfører endringer. «Pasientopplæring – pedagogisk teori og metode» handler om at noen intervensjoner er mer hensiktsmessige enn andre når målet er å oppnå endring. Teo­ rien konkretiseres med eksem­ pler og forslag til metodiske grep som kan anvendes i det kliniske arbeidet. Eksempler på temaer som omhandles er overgangen fra behandler til helsepedagog, forskjell på undervisning og informasjon, empowerment i praksis, stimulering av motiva­

sjon ved å forsterke pasientens behov for mening og selvbestem­ melse, undervisningsdifferensi­ ering med hensyn til tempo, nivå, bredde og dybde i formid­ lingen. Boka legger til rette for at leseren kan prøve ut og gjøre erfaringer med anvendelse av teori og metode i dagliglivets kliniske arbeid. Forfatteren Kirsti Jenssen er utdannet cand. paed. og spesia­ list i klinisk pedagogikk. Hun arbeider som pedagogisk rådgi­ ver innen pasient- og pårørende­ opplæring på Lovisenberg Dia­ konale Sykehus og har tidligere arbeidet med pasientveiledning og undervisning av helseperso­ nell. Opplæring er én av de fire oppgavene for spesialisthelsetje­ nesten. Helse- og omsorgsdepar­ tementet uttalte i 1999: «Mangel på opplæring er like alvorlig som mangel på medisiner og gode behandlingsformer. Opplæring er en forutsetning for mestring av livet som kronisk syk og for å hindre forverring av sykdommen og utvikling av alvorlige komplikasjoner.» Odelstingsproposisjon nr. 10 om lov om spesialisthelsetjenes­ ten m m 1999, pkt. 6.8.6 Boka koster kr. 200 og kan bestilles på www.diaped.no eller post@diaped.no.


Nr. 3 – Oktober 2015

-posten

15

Hus, båt og brygge Cathinka Guldberg var framsynt da hun fikk styret i 1877 til å kjøpe en stor strandtomt i Asker. Tomten var på ca 2,5 mål og kostet 1.600,- (tomten ble i 1916 utvidet til 5-6 mål) Ett år senere sto et stort tøm­ merhus ferdig og den 7. juli 1878 ble Furuly innviet til feriested for søstrene. Helt fra den første tiden hørte det både badehus og en liten brygge med til huset. «En venn av Diakonissean­ stalten» fra Arendal ga i 1888 en kjærkommen gave, nemlig en «solid og smuk baad», med ønske om at den «maatte bidra­ ge til at oppfriske og fornøie de trætte søstre på Furuly» (brev av 15.06.1888). Veien til Furuly var ikke helt uproblematisk. De måtte ta Fjordbåten til Holmen brygge for deretter å gå gjennom skogen fram til Furuly. 11. September 1896 skrev søstrene til styret og ba om å få en stor brygge slik at Fjordbåten kunne legge til ved Furuly. I januar 1897 ble saken styrebehandlet og man antok at bryggen ville koste 1000,-. I utgangspunktet ville en heller leie en mann som to ganger i uken kunne ro søstrene og deres bagasje fra Holmen til Furuly. Juni samme år var saken igjen oppe i styret som vedtok at «før

en fikk bygget en stor og solid dampskipsbrygge ville en søke dampskipselskapet Vesta om en gang i uken, mot godtgjøring, å gå inn til nåværende brygge». Diakonissene fikk til slutt brygge, og i 1926 startet Schøyen­ bussen.

Ny generasjon på Furuly Diakonissenes gamle feriested er igjen aktuelt for nye grup­ per. I slutten av august arran­ gerte Sosialen på LDH en tur til Furuly, og fikk en fantastisk høstkveld med utsikt over Oslo­ fjorden. De sprekeste testet også badetemperaturen, og noen valg­ te å overnatte og ta frokosten på terrassen dagen etter. Tilbakemeldingene er tydelige – nå har studentene også oppda­ get hvilken perle som befinner seg en kort kollektivtur unna, og håper på flere kvelder på Furuly fremover.

Studenter og studentprest hadde en hyggelig kveld på Furuly i august.

Diakonissene på tur med båten.


16

-posten

Nr. 3 – Oktober 2015

Politisk duell for fjerde gang

Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) arrangerte for fjerde gang valgduell på Lovisenberg. Statsminister Erna Solberg og partileder Jonas Gahr Støre ga en fullsatt studentkafé og pressekorps en god duell og delte sine planer for «hvordan sikre nok og riktig kompetanse i helse- og omsorgssektoren, nå og i fremtiden» Tekst og foto: Monica Hovland LDH er landets femte største leverandør av nye sykepleiere. Her utdannes spesialsykepleiere, og fra og med 2013 har skolen utdannet til mastergradskompe­ tanse i avansert klinisk sykepleie. – Det er viktig for skolens stu­ denter å kjenne våre politikeres visjon, prioriteringer og rammer for helse- og omsorgssektoren, sa rektor Lars Mathisen i sine innledende ord. Han ønsket velkommen til en duell der han håpet å få frem tydelige forskjel­ ler i partienes prioriteringer, og ikke bare «smaksforskjellen på røde rips og blå bær». Det er ingen tvil om at debat­ ten dreide seg om et viktig tema for partiene. Valgkampen for­ sterker behovet for gode og framtidsrettede løsninger, spesi­

elt i kommunal sektor. Det var godt forberedte og erfarne debat­ tanter som møttes, med få, men konkrete løfter å gi. Rektor Lars Mathisen er både engasjert og spesielt interessert i fremtidens helse-Norge. Han mener at dagens og morgen­ dagens helsetjenester vil kunne bedres ved å se utfordringer og muligheter fra kommunehelset­ jenestens perspektiv – slik at helsetjenester måles ut fra deres virkning på befolkningen der hvor livets fleste dager skal leves. – Jeg tror det er en grunn­ leggende forutsetning for lykkes med å løfte kommunehelsetje­ nesten ut av lillesøsterforholdet til sykehus- og spesialisthelse­ tjenesten. Høyere utdanning er en forutsetning for å gi og å lede profesjonell sykepleie. Det er ingen vei utenom et kunnskapsgrunnlag som både

Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i duell på Lovisenberg diakonale høgskole. tåler og trives med et samfunn i endring, og høyskoler som utdanner kompetanse til å se nye løsninger. Samtidig er det en oppgave for spissede profe­ sjonshøyskoler, slik som LDH, å gi kunnskap og erfaringer om tverrfaglig tjeneste­forbedring og god ledelse, sier Mathisen. Er du selv bekymret for sektorens fremtid?

faktoren i utdanningsdebatten, sier rektoren. Betyr det noe for LDH og våre studenter at disse debattene faktisk holdes hos oss, tror du? – LDH skal være en praksis­ nær, samfunnsrelevant institu­ sjon. Det at vår klare profil på helhetlig omsorg og respekt for menneskeverdet er en ramme for politisk debatt, bekrefter høg­ skolen som en relevant arena. Studenter, ansatte og Lovisen­ bergområdet kjenner seg igjen i å være med i debatten om velferdssamfunnets betingelser og framtid, og opplever medie­ interessen som en naturlig del. Det er klart at dette betyr noe for å bekrefte LDHs særpreg og plass i storbysamfunnet.

– Helse- og utdanningssektorens felles framtid er avhengig av flere forhold. At vi er relevante, til­ gjengelige og leverer trygge og virkningsfulle tjenester vil være med og sikre tillit, omdømme og aksept for et rimelig kostnads­ nivå. I et kortere tidsperspektiv er det kontrastene i styrings- og finansieringsmodeller mellom statlig og kommunal helsesektor, og samspillet med universitetsog høyskolesektoren, som kan virke begrensende på å få mest mulig helse og utdanning for hver samfunnskrone investert. Mathisen mener at begrepene «mastersyke» og «akademise­ ring» er på vei til å forsvinne ut av utdanningsdebatten, i alle fall når det gjelder helsesektoren og sykepleiefaget. – Det er åpenbart at endringsog utviklingsbehovet i helse­ tjenesten har kompetanseavhen­ gige løsninger, og at sykepleiere både kan og vil bidra til å finne nye løsninger og nye roller for å sikre en bærekraftig helsetje­ Studentene viste stor interesse for duellen og flere stilte spørsmål. neste. Denne endringen er jeg tilfreds med – den minsker støy­ Lars Mathisen. Andreas Søvik Helgeberg var en av de som grep mikrofonen.


Nr. 3 – Oktober 2015

-posten

17

Nytt produksjonskjøkken på høgskolen I august stod det nye produksjonskjøkkenet på Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) ferdig. Faglig leder Annar Vikhammer stråler når han tar imot Lovisenbergposten i splitter nye lokaler. «Her har vi det bra og her er det gøy å jobbe!»
 Tekst og foto: Silje Brandsvoll Gjestehuset Lovisenberg over­ tok kantineansvaret på LDH allerede 1. januar i år, men for å kunne pusse opp uten å sten­ ge for studentene startet ikke oppussingen før semesterslutt i juni. Eiendomssjef Magne Fiske­ beck ledet prosjektet, og forteller at det gamle kjøkkenet er total­ renovert fra gulv til tak. 
 – Det har vært en veldig spennende sommer med flere oppussingsprosjekter på Lovi­ senbergområdet. Jeg opplevde at vi hadde dyktige håndverkere som leverte godt utført arbeid til riktig tid. Det har vært gøy å se det nye kjøkkenet bli til, forteller Fiskebeck. Annar Vikhammer har som faglig leder bidratt med sin kunnskap om matlaging og

kjøkkenutstyr, og resultatet er et topp moderne kjøkken med alle fasiliteter. 
 Han viser stolt rundt på kjøk­ kenet og demonstrerer med stor entusiasme hvordan utstyret fun­ gerer. Her finnes alt fra metervis med benkeplass til topp moder­ ne koke-og steke-nisjer, samt kjøl,- frys- og oppvasksystem. – Dette er utstyr som er med på å sikre kvaliteten i produkte­ ne vi leverer, da vi til enhver tid har full temperaturkontroll og sikker oppbevaring av råvarene, forteller Vikhammer. Vi har også maskiner med mye automatikk, og det gir oss gode forutsetnin­ ger for å levere god mat. 

 Til daglig arbeider det fire per­ soner i det nye kjøkkenet. Tre av dem er faglærte kokker. 
 – Vi har faktisk fire nasjonali­ teter her, og det er kjempespen­ nende. Forskjellige matkultu­ rer og ulik kunnskap på et og samme kjøkken gir en variert og interkulturell meny, samtidig som det beriker arbeidsmiljøet. Hver dag har vi en varm mid­ dagsrett på menyen, samt en suppe, ulike varianter påsmurt og salatbar. 
 Annar Vikhammer forteller videre at det er et stort engasje­ ment på kjøkkenet, og liker at alle slipper til med det de kan. På den måten drar man nytte av de ulike spesialitetene fra andre deler av verden. Utover høsten er det planer

Faglig leder Annar Vikhammer er glad i sin nye arbeidsplass og ønsker alle hjertelig velkommen til bords om å lansere flere nye tjenester. Lovisenbergposten kan røpe at det etter hvert vil bli mulig å kjø­ pe nybakt brød med seg hjem, og at det kommer flere tema­ dager med spennende mat på menyen. 

Arthur Wikan som er daglig leder av Gjestehuset Lovi­ senberg er også meget fornøyd med nye produksjonslokaler, og håper at egen kafédrift etter hvert skal stå for all catering ved både interne arrangementer og ved utleie av lokaler. – Det nye kjøkkenet gir oss mange nye muligheter og det er

spennende å utvikle nye konsep­ ter. I oktober starter også vår nye kaféleder Rachel Ukkestad og da er hele teamet på plass, sier Arthur Wikan. 

 Tilbake hos Annar Vikham­ mer og gjengen på kjøkkenet er det høy aktivitet. Studentene har fått lunsjpause og kantinen er full. – Det er dette som er gøy, og vi ønsker alle, både studenter, ansatte og besøkende hjertelig velkommen til bords, sier den engasjerte lederen, mens han serverer dagens varmrett.

Kafeens nyeste kokk Rochjarek Kirkevaag serverer dagens varm- Da Lovisenbergposten var på besøk stod det noodelwok og røbetrett til sultne studenter og ansatte. suppe på menyen.


18

Nr. 3 – Oktober 2015

-posten

 Bokanmeldelse: «Når vi mister oss selv» Roman av Matthew Thomas Hva skjer når den aller nær­ meste blir alvorlig syk og alt man har arbeidet hardt for renner bort? Når vi mister oss selv er en stor roman som skildrer hver­ dagsliv og drømmer. Vi følger en familie gjennom tre genera­ sjoner irsk-katolske immigran­ ter bosatt i New York. Boken gir en nærgående skildring av middelklassens fremvekst i det 20. århundre, av kampen

for verdighet, et eget hjem og sosial anseelse. Men den viktigste og største kampen foregår imidlertid på det indre planet. For hvordan forholder man seg når familien blir ram­ met av en tragedie? Hva gjør du når virkeligheten fremstår i all sin brutalitet, drømmer går i knas og veien videre er høyst usikker?

Kirsti Thobro Schiøtz har lest og anbefalt «Når vi mister oss selv» Eileen er sykepleier og gift med Ed som er en vel ansett hjerneforsker. Sammen har de skap et liv for seg selv og sin sønn. Så skjer det fatale. Knapt 51 år gammel får Ed diagnosen Alzheimer. Forfatteren skildrer på en svært realistisk måte selve sykdomsforløpet til Ed. En stund lurer vi på om Ed har kommet i en midtlivskrise eller har møtt veggen. Men etter hvert skjønner vi at det handler om noe langt mer alvorlig. Forfatteren sparer ikke på noe for å vise hvordan sykdommen oppleves for de aller nærmeste. Realistisk og dønn ærlig – uten at det blir for sentimentalt. Eds skjebne brettes ut på alle måter. Vi følger ham gjen­ nom prosessen

hvor verden og virkeligheten gradvis rakner. Vi engasjeres i fortvilelsen som de nærmeste står i. Hvordan kan man iva­ reta en Alzheimer-pasient på en god måte? Og hvordan kan man ta vare på seg selv som pårørende i en slik situasjon? Når vi mister oss selv er en sterk skildring. Jeg har hatt stort utbytte av å lese romanen. Jeg har fått en bedre forståelse av hvordan det kan oppleves å rammes av Alzheimer. Sam­ tidig gir romanen et realistisk og nært innblikk i hvordan det er å være pårørende i en slik situasjon. Dette er viktig kunnskap som vi alle trenger, og romanen bidrar på en veldig god måte til informasjon om nettopp dette. «Dette er den store roma­ nen om Alzheimer, visjonær og utfordrende…den sanneste skildringen jeg noen gang har lest av hva demens gjør med mennesker» New Yorker.

Er du glad i å lese og har lest en bok du ønkser å anbefale til andre? Send oss tips på lovisenbergposten@lovisenberg.no


Nr. 3 – Oktober 2015

19

-posten

Fornøyde pårørende I pårørende-undersøkelsen for sykeh­j­em i Oslo utført av Helseetaten var Cathinka Guldbergsenteret Lovisenberg ett av sju sykehjem som hadde 100% fornøyde pårørende. Derfor tok byrådet seg tid til en besøksrunde til disse sju før sommeren, med blomster og diplom under armen. Tekst: Monica Hovland Foto: Silje Brandsvoll

91 prosent av pårørende til beboere på Oslos sykehjem sva­ rer at de er fornøyd med syke­ hjemmet der deres kjære bor. Dette er økning på tre prosent­ poeng fra i fjor. På hele 7 av 49 undersøkte sykehjem er hundre prosent av de pårørende fornøyd med sykehjemmet. Dette gjelder Kajalund sykehjem, Cathinka Gulberg-senteret Lovisenberg,

Byrådssekretær Oddbjørg Ingeline Minos, byråd Aud Kvalbein og Heidi Hetland.

Jødisk bo- og seniorsenter, I undersøkelsen kommer de anbud, og deretter de kommu­ Sagenehjemmet og Paulus ideelle sykehjemmene best ut nalt drevne. sykehjem, Villa Skaar og på drift, etterfulgt av sykehjem − Det skal være godt å bli som driftes på kontrakt etter gammel i Oslo, også når man Fagertun sykehjem.

Kirsten Balke Jacobsen slo gjerne av en prat i solen med eldrebyråd Kvalbein.

trenger heldøgns pleie og omsorg. Jeg vil gi en stor honnør og takk til alle de dyktige ansatte på sykehjemmene i byen for den flotte innsatsen de gjør og resul­ tatene de oppnår, sa daværende eldrebyråd Aud Kvalbein. − De mange fornøyde pårørende er en gledelig tilbakemelding til ansat­ te på våre sykehjem. Dette viser at nivået er høyt, uansett hvem som drifter sykehjemmene, sier Kvalbein. Heidi Hetland er institusjons­ sjef på Cathinka Guldberg-sen­ teret Lovisenberg og var selvsagt tilstede under overrekkelsen. − Jeg er utrolig stolt over å være del av en arbeidsplass hvor så mange trives og har det bra. Det gjenspeiles i de pårørendes tilfredshet, og dette ser og møter vi hver eneste dag, sier Hetland som gleder seg til fortsettelsen. Så får vi se hva resultatet av valgkampen kommer til å bety for helsesektoren fremover. Vi går uansett en spennende frem­ tid i møte.


20

Nr. 3 – Oktober 2015

-posten

Energi, engasjement og en god porsjon krim motivasjon og jobben fikk en dypere mening for meg. Jeg stortrives fremdeles på grunn av gode kollegaer, flotte barn og en fin foreldregruppe. Hvilke tre ord vil du bruke til å beskrive barnehagen din? Glede, omsorg og engasjement Du er aktiv i Lovisenberg bedriftsidrettslag BIL og står på for at alle skal få mulighet til fysisk aktivitet. Trener du noe selv?

Grete Bårdsen har bodd i Oslo i 26 år, men kommer opprinnelig fra Vennesla. Dialekten, om enn bittelitt avslepen, røper det. Hun er utdannet førskolelærer og de siste 22 årene av arbeidslivet sitt har hun tilbragt i Lovisenberg Diakonale Barnehage der hun nå er pedagogisk leder. Hun er medlem av Diakonifellesskapet og er en ildsjel på Lovisenberg.

– Jeg begynte å jobbe i Cathinka Guldbergs barnehage som det het da, i august 1993 fordi min søster jobbet på Lovisenberg og de trengte en vikar i barnehagen, og fordi det var en kristen barnehage. I 2007 ble vi vennskapsbarnehage med barna i søppelbyen i Kairo. Det gav meg fornyet

Hva var din siste kultur­ opplevelse?

– Jeg har alltid vært kristen, så troen er en viktig del av den jeg er. Troen gir meg trygghet, styrke og glede.

– Hmm…jeg var i Oxford i som­ mer og det er jo en by med mye kultur. Å sitte på stampuben til Tolkien og C.S Lewis (britiske forfattere) er vel en slags kultur­ opplevelse.

Hva er hellig for deg?

Frokost og kaffe. Kafé med gode Hva er din yndlingsrett? venner. Å sitte på et svaberg å se ut over den sørlandske Gresk salat. skjærgården. Når har du det aller best? Hvem er din barndomshelt? Jeg har det aller best når jeg er Husker ikke at jeg hadde noen sammen med mine gode venner. spesielle, men Nancy Drew gjor­ de veldig inntrykk på meg. Hvis du strandet på en øde øy Frøken Detektiv. Jeg drømte vel – hvem ville du valgt å være om å løse mysterier som henne. sammen med?

– Jeg trener mandager og tors­ dager i trimrommet på Cathinka Guldberg-senteret. Det er noen flotte timer der man kan ta seg helt ut. Jeg trener sammen med mange trofaste og spreke damer, og jeg henger med så godt jeg Har du en favorittbok? kan. – Jeg har egentlig ingen favoritt­ Er det noen arrangementer på bok, men min favorittsjangre er Lovisenberg du setter spesielt krim. Jeg har mange engelske og pris på? norske krimforfattere i den fine hjørnehyllen min. For tiden har Julekonserten «Stille Natt» er jeg en bok av Jørn Lier Horst på alltid hyggelig å få med seg. Det nattbordet; «Felicia forsvant». setter julestemningen. Kan anbefales.

Tekst: Monica Hovland Foto: privat Er det noe spesielt med Lovisenberg og barnehagen som gjør at du ønsker jobbe her?

Hva er ditt eget forhold til tro?

– Jeg ville tatt med meg min beste venninne Helene. Det er et must. Så ville jeg tatt med meg Tom Hanks. Han er en av mine favorittskuespillere og dessuten har han jo litt erfaring med å være på øde øyer. Til slutt ville jeg tatt med meg Aragorn fra Ringenes herre. Han kunne jo blant annet ha lest alviske dikt mens solen gikk ned bak palme­ trærne.

Gjestehuset Lovisenberg Litt annerledes – litt hyggeligere

Overnatting Møtelokaler Konferansepakker Konkurransedyktige priser, sentralt beliggende i rolige omgivelser. Gjestehuset Lovisenberg Lovisenberggt. 15a 0456 OSLO tlf: 22 35 83 00 gjestehuset@lovisenberg.no www.lovisenberg.no

Profile for Monica Hovland

Lovisenbergposten 03/2015  

An external internal magazine for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg

Lovisenbergposten 03/2015  

An external internal magazine for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg

Advertisement