__MAIN_TEXT__

Page 1

Nr. 2 – Juni 2015 7. årgang

posten

Nytt bygg under oppføring

4-5

Vårens reisebrev fra Tanzania

8-9

Lovisenberglekene

12-13

Barna i Lovisenberg Diakonale Barnehage har oppdratt fjorten kyllinger i vår. Se side 16-17


2

-posten

Nr. 2 – Juni 2015

Leder

Vi trenger alle et FRISTED Vidar Haukeland

Vi trenger et fristed i vår tid. Barna har det når de leker sisten. De sier det er fritt på treet, eller på den stenen. Og da er det fritt der. Vi voksne trenger også slike fristeder. I en tid med høyt tempo, og med så mange inntrykk og krav. Rett og slett for å klare å henge med. For å puste. Vi lever fort, og inntrykkene er mange. Vi bombarderes av informasjon. Det kreves noe av oss på mange arenaer. Så kanskje mer enn noen gang trenger vi den rolige tiden. Vi trenger den sakte tiden. Tid til å tenke – reflektere. Ikke bare å rekke neste avtale. Ikke bare å komme fortest mulig frem. For veien er en del av målet Så selve reisen er en del av målet. Vi må sitte stille så lenge at vi kjenner det. Vi trenger den sakte tiden for å bli minnet på vår intensjon her. For å se et større bilde. For å bygge opp en motvekt mot jag og stress. John Lennon er inne på dette når han skriver: «Livet var bare noe som skjedde mens jeg hele tiden holdt på med andre ting». Og Stig Johansson minner oss på noe viktig med ordene; «Alle dessa dagar som kom och gick, inte visste jag at de var livet». Vi

trenger å stoppe opp litt. Vi trenger steder der vi får igjen pusten. Vi har et slikt sted på Lovisenberg – der vi kan senke skuldrene. Der vi bare kan sitte stille ned og få ta imot. Første onsdag i hver måned har vi «Fristedet» i kirken vår. Fordi vi trenger en pust i bakken. Vi trenger rolig tid til refleksjon og ettertanke. Vi inviterer dit med ordene av Hans Børlie: Ett er nødvendig her i vår verden av husville og hjemløse; Å ta bolig i seg selv. Gå inn i mørket og pusse soten av lampen slik at mennesker på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne». Når vi er litt stille for oss selv, sammen med andre – kanskje det er da vi oppdager felleskapet. Jeg er ikke alene. Det er diakoni; «at mennesker på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne.»

God sommer til alle våre lesere og velkommen til Fristedet første onsdag i hver måned – også i ferietiden.

-posten Organ for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg Ansvarlig redaktør: Adm. direktør Vidar Haukeland Redaktør: Monica Hovland Redaksjon: Monica Hovland, Johan Stenseth, Kari Børsum, Catrine Hernes Hovland og Liv Arnhild Romsaas

Bladet er gratis. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Kommentarer, innlegg og tips kan sendes på e-post: lovisenbergposten@lovisenberg.no


Nr. 2 – Juni 2015

3

-posten

Fag- og forskningsdager:

Poster fra LDS vant pris for beste innhold Årets Fag- og forskningsdager for Sykepleie­tjenesten i Helse Sør- Øst Ble holdt i Kristiansand 11. og 12. mars, og Sørlandet sykehus var arrangør. Tema for dagene var den nye pasient­ rollen og hvordan sykepleiere må endre sine arbeidsmetoder for å ta hensyn til dette. Pris for beste posterinnhold gikk til deltakere fra Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS).

LDS presenterte 3 postere basert på data fra studien «Risiko i sykehus». Det er et samarbeids­ prosjekt mellom LDS og Lovi­ senberg diakonale høgskole (LDH) der det over en periode på 2 år ble samlet data om fall, ernæring, trykksår, smerte, 14 andre symptomer og samsyk­ dommer (comorbiditet) fra over tusen pasienter. Heidi Irene Hammerstad og Line Wangsvik Sigurdsen vant posterpris for beste innhold! Premien var et påskeegg i «gull».

1. «Kartlegging av risiko for trykksår. Sammenheng mellom risiko for trykksår, symptomer og blodprøvesvar» av Ingrid Johan­ sen Skogestad (Fagutviklings­ sykepleier Lunge, hematologi og onkologi, Klinikk for Medisin) og Liv Mar­ tinsen (Sykepleier Lunge, hematologi og onkologi, Klinikk for Medisin) Medforfattere: Tove Elisabeth Børsting (LDH), Tove Irene Granheim, Eirin Sigurdssøn Lud­vig­sen, Ellen-Anne Alvin, Caryl L. Gay og Anners Lerdal

3. «Sammenheng mellom sterke smerter og andre symptomer» av Øystein Øygarden Flæten (Syke­ pleier, Postoperativ, Klinikk for Kirurgi) Medforfattere: Eirin Sigurds­ søn Ludvigsen, Magnus TarAn­ gen, Tove Irene Granheim, Tove Børsting (LDH), Caryl L. Gay og Anners Lerdal Gratulerer til vinnerne!

Følgende postere ble presentert 2. «Screening av fallrisiko på av ansatte ved LDS: medisinske poster – Ett spørsmål kan være nok» Av Line Wangsvik Sigurdsen (Spesialfysioterapeut, Klinikk for Kirurgi) og Heidi Irene Ham­ merstad (Assisterende seksjons­ leder, Klinikk for Medisin) Medforfattere: Tove Irene Granheim, Magnus TarAngen, Tove Elisabeth Børsting (LDH), Caryl Gay og Anners Lerdal

Tekst og foto: Eirin Sigurdssøn Ludvigsen

SAMMENHENG MELLOM STERKE SMERTER OG ANDRE SYMPTOMER 3 2 , A. Lerdal1, 4 1 1 1 , T. I. Granheim ,T. E. Børsting , C. L. Gay Ø. Ø. Flæten1, E. S. Ludvigsen , M. TarAngen

IKO V RIS A G IN LEGG SÅR KART R TRYKK FO

1

LRISIKO G AV FAL SCREENIN STER O INSKE P PÅ MEDIS ÆRE NOK V N SMÅL KA R Ø P S T – ET

esvar dprøv

sår,

ykk for tr

og blo tomer

symp

1 Oslo im , etet i Universit Granhe fakultet, Irene isinske l1,4 2 Tove Det med ing , skap, rs Lerda t Børst 1,3 , Anne for sykepleieviten 328 ling Elisaberyl L. Gay inske , Avde 1 , Tove medis ter 1 , USA in , Ca a, San Francisco nsen pasien Alv rti 1 , Liv Ma -Anne ersity of Californi 1 Ellen ogestaddvigsen , Care Nursing, Univ th sen Sk Lu Johan urdssøn ent of Family Heal re fle artm Sig Ingrid Dep in alt , Eir tot , Oslo

ko m risi

lo g mel enhen

Samm

dde forog ha ingen eldre det var ate analyssår var men

3

kole e høgs

hus, e Syke

1

Oslo,

2

onal erg diak

Lovisenb

% 6 til 23 rer fra Trykksår . r varie runn: av trykkså på sykehus tidlig død n t t, foreomste innlag livskvalite Forek nter riktig res. usert pasie Ved blant smerte, red ostnader. n halve en ka sk gi ns n hu ka ke evale te sy t at pr og øk antas de bygging

Bakg

avdinsk e: er medis metod er fra Sykehus og nn og Desig tstudien konale diako Dia rrsnit enberg e tve berg d Lovis Denn d Lovisen kt me ve sje ng pro eli rbeids et sama kole. r nte gs pasie ale hø inske medis – 328 n gelse periode • Delta ykket ger i 10 da samt ing – nnsaml n skala fra 1– 4 • Datai -2014 de Bra rt – 2012 grade rktøy tom kksår Symp ringsve l try – rde ria • Vu asjon Memo bserv lg fra – Utva • Hudo tomer • Sympssment Scale Inventory er Pain Asse domm l Brief yk – rna e ms • Smert porterte sa fra pasientjou rap jon, sultater • Egen røvere k regres • Blodp – Logistis 0,05 se • Analy ikansnivå p> signif d år gra

1–4

Trykks

rmis

Epide

is

Derm

Subkutant g fettla Bløtvev Ben

1. som ute Figur risert katego

Odds

iat Multivar

modell

(ref. kvinne Kjønn ) (ref. <65 Alder 65-74

er dellen r te mo og vise ltivaria for ne mu 5, p<.001 risiko e 2. Den 62. Figur ant: X2 (9)= pasienter i Følgend t signifik r relatert til re <19). kluder sco ble eks signifaktore r (Braden e rt men trykkså ble evalue t manglend ld, BMI, ler nne pho iab gru %, sop var dellen sykehu atocrit <35 r, fra mo lengde på me g/l, hem sykdom ns: / <12 fika all sam obin sløvhet hemogl , totalt ant i aktivitet, er. rte tremitet CRP <10sterk sme r i eks brudd, og hevelse t the trøt

≥80

Ratio

1.485

mann)

g/L) min (<35 Lav albu er Symptom (≥7) i hvile Smerte lemer ingsprob Vannlat et Nervøsit

0.298 4.446

.001 .739 .001

.001

9.183

.008 .013 .003 .025

st

Tidligere

r

d ert me

risiko

kså for tryk

MÅLING AV

r assosi

Her registreres

KOMST SIDEN FALLFORE fall som har

inntruffet i

det alternativet

Medisinering poeng i henhold ven og sett Les ordineringskur inndeling: medisingruppe

ldet: sykehusoppho kommer til

å ligge på

st, Tungpu Oppkast

Sensoriske

e i hvil

min Lav albu

1

0

3

7

5

rdering

Risikovu

asjon observ mal nor 4. Hud som Figur risert grad 1-4 d katego d trykksår ter me r. eller me til pasien trykkså relatert risiko for n og ute

utvalg Totalt (n=312) sjon observa

Hud

Normal 1 grad Trykksår 2-4 grad Trykksår

1%) 275 (88. %) 17 (5.4 %) 20 (6.4

9

11

13

sjon observa o og hud I risik (n=63) risiko Uten (n=249) 8%) 236 (94. %) 9 (3.6 %) 4 (1.6

9%) 39 (61. 7%) 8 (12. 4%) 16 (25.

Orientert for navn, sted er ikke orienter Pasienten

eller tid

1p 1p

Prediktiv Tabell 2. poster. på medisinske

0p 1p

glemmer å

Gangfunksjon med å bruke går usikkert del og husker Usikker (pasienten delet i blant) 0p uten ganghjelpemid bruke ganghjelpemid sikkert med eller går 0p Sikker (pasienten delet) ganghjelpemid Ingen gangfunksjon

k

Statistik

Er ansvarlig

Exact Fishers p<.001

Ja

4 Signert: Dato: samsykdommer symptomer, en studie av Diakonale Sykehus. PÅ SYKEHUSLovisenberg FOR PASIENTER Versjon 1 11.09.12 ien ”RISIKO sykehusavdelinger”. Pasientsikkerhetsstud og kirurgiske innlagt på medisinske

sykepleier Nei

informert

Sensitivitet Spesifisitet

14:19:42

) 276 (91.7% ) 97 (79.5% ) 35 (81.4%

4 (3.1%) ) 54 (16.0%

n=325

p<.001

p<.001 X2(1)=14.2, 5.9 Odds ratio:

X2(1)=45.8, 7 (2.8%) ) 51 (23.5% 25 (8.4%) ) 33 (19.5% ) 47 (11.2% ) 11 (23.4% 25 (8.3%) ) 25 (20.5% 8 (18.6%)

hs_final.indd

1

1

n=278

p<.001

2.7 Odds ratio: p=.016 X2(1)=5.80, 2.4 Odds ratio: p=.001 X2(2)=13.5, 2.8 Odds ratio: 2.5 Odds ratio:

om resultatet

5 Signert:

Dato: samsykdommer symptomer, en studie av Diakonale Sykehus. PÅ SYKEHUSLovisenberg FOR PASIENTER Versjon 1 11.09.12 ien ”RISIKO sykehusavdelinger”. Pasientsikkerhetsstud og kirurgiske innlagt på medisinske

og risiko hos

pasienter

iv verdi Positiv predikt iv verdi Negativ predikt

fall Tidligere (n=467) 4.0%) 86.7% (75.4-9 5.8%) 62.3% (58.6-6 0.7%) 16.2% (12.3-2 9.2%) 98.2% (96.5-9

Fall Risk Downton

Downton (n=467)

Index

Konklusjon:

>3 Fall Risk Index

med Sterke smerter assosieres i denne studien i hvilke flere andre symptomer. Det er variasjon på symptomer som opptrer sammen med smerte om medisinsk og kirurgisk avdeling. Kunnskap forskhos hvilke symptomer som forekommer jellige pasientgrupper med høy smerteintensitet denne kan bedre behandlingen. En forståelse for vurderkompleksiteten er viktig når sykepleieren er tiltak for å lindre symptomene.

8.0%) 93.1% (83.3-9 5.3%) 30.6% (26.1-3 0.3%) 16.0% (12.2-2 9.1%) 96.9% (92.2-9

entering: tidligere fall) hadog implem l (om en Konklusjone verdien av ett spørsmå iktiv verdi som bruk re

Kontaktinformasjon: oyof@lds.no

pred Den prediktiv positiv og negativ uten en høye de hadde dess yet DFRI. de tilsvaren Enkeltspørsmålet I. eningsverktø av hele DFR av hele scre spørsmål enn bruk viste at ett spesifisitet funn som bruk av hele ratio enn av studiens ere På bakgrunn fall hadde høyere odds e omgang å vurd nest i screeningsom tidligere ien repliseres for tte DFRI som stud ersta bør I, bør let DFR eposter. ene spørsmå medisinske seng om dette på fallrisiko verktøy for

05.03.2015 14:41:09

flaeten_final.indd 1

s.no Kontakt: liws@ld

05.03.2015

jsko_final.indd

Resultat: av smerte enn kirurgiske Medisinske pasienter rapporterte lavere nivå forskjell i forekomst av sterk pasienter. Men det var ingen signifikant (henholdsvis 18% og 22%). smerte (NRS>6) mellom de to gruppene høyere smerteintensitet assosiert Hos pasienter på medisinsk avdeling var oppkast (p=.016), (p=.044), sker konsentrasjonsvan av plaget med å være Blant pasienter kløe (p=.020) og hovne armer og ben (p=.002). kun assosiert med på kirurgisk avdeling var sterke smerter forekomst av døsighet (p=.028).

0.7 Odds ratio=1 p<.001 X2(1)=12.3,

pasienter

ved ke poster på medisins på 10 snittstudie . Pasienter innlagt til mai førte en tverr i Oslo ember 2012 Vi gjennom Diakonale Sykehus rosjekt ommet sept Lovisenberg eningsdager i tidsr samarbeidsp Sykeien var et t. scre Stud huse lagte ien. syke plan i stud kole og eningsinkludert onale høgs I som scre av et 2014 ble senberg diak enter brukte DFR er en del mellom Lovi rstud fall. Studien sykepleie ktøy med re risiko for ulike screeningver pleiere og å identifise tensitet. n av verktøy for erte kvalitete rnæring og smerteinPrediktiv t som vurd sår, feile n 2012. prosjekte o for trykk jektet våre faktorers prerisik pros til jente hensyn andre komité godk i DFRI og av logistisk Regional etiskulike spørsmålene t ved hjelp de ble analyser verdi for faktisk fall s ratio (OR). for i diktive verd som odd beskrevet regresjon

Metode:

ere n og oft d å lbumi iko. Ve ere s-a har lav nter uten ris ntifisere kksår ide d pasie for try leiere ak. d risiko nlignet me kan sykep gende tilt n: me ne yg nter me lusjo esvare ette foreb røv Konk viser at pasiesymptomer sam rks blodp n og ive Studie rer nevnte ptomene og lds.no n: injo@ trykksår rte formasjo rappo re disse sym re risiko for Kontaktin ve høye obser r med pasiente 05.03.2015

og risiko hos

) 301 (64.6% ) 122 (26.2% 43 (9.2%)

) 373 (88.8% ) 36 (76.6%

4.64 (1.59) 2–8

og tidligere fall spørsmålet verdi av enkelt

1p

del og/eller 1p eller uten ganghjelpemid

økt fallrisiko SCORE = p indikerer 3p eller > 3

) 420 (89.9% ) 47 (10.1%

) 273 (91.6% ) 136 (80.5%

t(465)=3.81,

Ingen

bruke syn, dvs. må Ingen kraftig nedsatt (middels til må bruke Redusert syn eller blind) hørsel, dvs. briller til daglig, kraftignedsatt (middels til ) Nedsatt hørsel daglig, eller døv) i ekstremitet(er) til eller funksjon høreapparat (nedsatt kraft Nedsatt motorikk

15

) 298 (63.8% ) 169 (36.2%

(n=58)

0p

settelse funksjonsned

settelse Kognitiv funksjonsned

er

sinstrumentets

1p 1p 1p 1p 1p

Antiparkinson Andre legemidler

et

lem ingsprob

Smerte

1p 0p

til risikovurdering

vroleptika ovemedisin/Ne Beroligende/S Diuretika va (ikke diuretika) Antihypertensi

jorden, gulvet

som passer:

Dato: Dato: liten sårskade) Dato: skade blåmerke eller Fall - uten , infeksjon) skade (f. eks brillehematom (f. eks fraktur, Fall - ubetydelig pasientskade Fall - vesentlig Har ikke falt i ruten for

kjente fallulykker året av det siste har falt i løpet

Pasienten Nei

LSE I SYKEHUS INNLEGGE

løpet av dette

i at pasienten av fall: resulterer Definisjon hendelse som 2009) ”en utilsiktet lavere nivå” (WHO eller et annet Kryss av

Vannlat

Nei Ja n (%) funksjon, Motorisk Normal Svekket n, n (%) Kognitiv funksjo Normal Svekket , n (%) Gangfunksjon Normal Svekket

ring for fall Risikovurde Risk Index

øvesva

blodpr mer og

det av opphol (n=409)

3.63 (1.93) 3.75 (1.92) 0 – 11 Fall Risk Index Downton (SA) 0 – 11 Gjennomsnitt dde ) 125 (96.9% n (%) Variasjonsbre ) ) 129 (27.6% Fall Risk Index, 284 (84.0% ) Downton (<3) 338 (72.4% r Lav risiko enkeltvariable Risiko (≥3) – signifikante ) Fall Risk Index 243 (97.2% Downton ) ) (53.5% (%) n 250 fall, 166 (76.5% ) Tidligere 217 (46.5%

Pasient

Sympto

Nervøsit

Totalt (n=467)

Downton Fall

Tungpu

ne . Den Figur3 illusfiguren nene i fun trerer ltivariate den mu med len model og ratio odds nsinterkonfide vall.

ler enkeltvariab signifikante Index og holdet. ton Fall Risk sykehusopp ing av Down i løpet av Sammenlign og ikke falt Tabell 1. ter som falt verdier i løpet av inske pasien Statistiske løpet Fall hos medis Ikke fall i oppholdet

Pasient

.020

5.807

1.163,

2.599

Oppkast

Resultat:

t av det siste fall i løpe under et eller flere for å falle som har hatt er høyere risiko ikke har hatt Pasienter over 10 gang lignet med de som året, vil ha sammen ppholdet sykehuso fall. et tidligere

effer hyppig stort. Flere Fall er en e som inntr r er antatt å være igheten hendelsen og fallskade kunnskap om gyld let og uønskede ing av fall på for forebygg ler påpeker mangel fallrisiko som er utvikHelsefor spakke fra oversiktsartik eningverktøyene scre revidert tiltak Downton Fall Risk ulike kom de til 2015 , hvor an. I februar rhetsprogram et av programmets tatt i bruk ikke ents pasi ig som direktoratets nå er lett tilgjengel I) y. sikoIndex (DFR eningsverktø en grad fallri befalte scre rsøke i hvilk pasienter ien var å unde r om inneliggende med stud pphold. ikere huso pred I syke Hensikten DFR et t r under sskjemae faktisk falle vurdering ke poster på medisins

.315

8.921 1.289, 6.043 1.239, 0.665 0.134, 16.35 1.209,

3.520 2.736

Diakonale Sykehus (LDS) som Tverrsnittsstudien ble gjennomført på Lovisenberg diakonale høgskole. Totalt 603 et samarbeidsprosjekt mellom LDS og Lovisenberg rapporterte smerteintensitet i aktivitet pasienter samtykket til å delta. Pasientene smerteskala (NRS) samt forekomst de siste 24 timene på en 11-trinns numerisk hentet fra Memorial Symptom Asog grad av plagethet av et utvalg av symptomer 0–4, og skårer ≥3 ble definert som sterkt sessement Scale (MSAS) (Skalaen gikk fra ble i en multivariat modell konplaget av det bestemte symptomet). Resultatene komorbiditet. trollert for alder, kjønn og egenrapportert

Resultat: ige

: de mest vanl og hensikttil skade og er en av hus. Potensialet Bakgrunn årsak på syke P

95% CI 0.686

1.794,

4.059

er

Blodprøv

2

Diakona Lovisenberg

20,4% i risiko

3.140 0.444, 11.72 1.857,

1.181 4.665

sykehus.

Metode:

4

1

kjø se og . kksår Pasientedommer en gruppene i for try n risiko re nervø se samsyk mellom dis med risiko , var mind sienter ute r ile enn pa ientene skjeller at pasiente smerte i hv % av pas ksår. dyspné te kun 5,2 tiske tryk rkere er vis mer og de da fak min, ste gsproble rlappen ksår hadde lbu ove is tin s-a er delv risiko for tryk vannla n Sirklene oftere

Behandling av smerter og andre symptomer er en av sykepleierens kjerneoppgaver. Hensikten med studien var å undersøke sammenhenger mellom smerteintensitet og andre symptomer hos pasienter som er innlagt på medisinske og kirurgiske avdelinger på

3

11,9% med r trykkså

kk ari , ter: for try risiko nivå av I. Multiv Resultar med risikon dem uten nn eller BM hadde lavere hadde

onal erg Diak

Lovisenb

Bakgrunn og hensikt:

al1,4 1,3 , Anners Lerd 2 , Caryl Gay tet i Oslo. , Universi ske fakultet Børsting Det medisin Elisabeth 1 samfunn, ngen , Tove ievitenskap, Institutt for helse og 1 , Magnus Tara for sykeple Granheim San Francisco, CA, USA Avdeling 1 Tove Irene ia, ty of Californ merstad Universi , Ham Nursing i Irene 1 Health Care rdsen , Heid høgskole, Department of Family le gsvik Sigu berg diakona Line Wan , Lovisen le Sykehus

4

Medisinsk Fakultet, Universitetet i Oslo 4 3 San Francisco, USA, Avdeling for sykepleievitenskap, 2 diakonale høgskole, University of California, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Lovisenberg

15:26:59


4

Nr. 2 – Juni 2015

-posten

Nye bygg under oppføring To flotte nybygg på til sammen 18.000 kvadratmeter er under oppføring på Lovisenberg. Det første står klart allerede i 2016. Sammen med ombygginger av eksisterende lokaler vil det gi en kapasitetsøkning på åtti sykehussenger på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Tekst og foto: Monica Hovland

Det er mye arbeid i fjell før et bygg kan reises over bakken.

Befolkningsvekst og utvidede oppgaver skaper behov for nye og større lokaler ved Lovisen­ berg Diakonale Sykehus. To nye bygg som allerede er under opp­ føring vil gi mer samlede lokaler og økt kapasitet. Sykehuset har en rekke ulike behandlingstilbud innen psykisk helsevern som tilret­ telegges ut fra behovet til den enkelte pasient. Psykiatrisk kli­ nikk gir tilbyd ved akutt lidelse som trenger sykehusinnleggelse. Denne virksomheten drives i dag på flere ulike adresser i til dels nedslitte lokaler. Med etablering av nybygg som sluttføres i 2018, vil alle sykehusets døgnplasser for psykisk helsevern samles på ett sted. – Vi har i lengre tid ønsket å finne en løsning hvor alle sen­ gepostene innen psykisk hel­ severn kan samles på campus Lovisenberg. Vi tror dette vil gi økt behandlingskvalitet gjennom nærhet til de somatiske enhetene på sykehuset, sier administreren­ de direktør ved Lovisenberg Dia­ konale Sykehus, Lars Erik Flatø. – Det er en kjensgjerning at mange i denne pasientgruppen har sammensatte diagnoser med både psykiske og somatiske lidelser som langvarig rusmis­ bruk, livsstilssykdommer, spise­ forstyrrelser og liknende. En slik samlokalisering på Lovisenberg­ området vil gi pasientgruppen et løft med et mer fleksibelt og bredt behandlingstilbud innen­ for et større fagmiljø. I tillegg vil et nytt bygg i seg selv kunne bidra til en bedre behandling og opplevelse for pasientene, mener Flatø. Nybygget i Lovisenberggata 21 F-J er planlagt som et eget psykisk helse-bygg. Bygget vil i tillegg til å romme alle senge­ poster for psykisk helsevern, inneholde en rekke tverrfag­ lige tilbud som treningssenter, gymsal, musikkterapi samt kontorarealer for ansatte. Byg­ get er planlagt i seks og en halv etasje over bakken og to eta­


Nr. 2 – Juni 2015

5

-posten

Med etablering av nybygg som sluttføres i 2018, vil alle sykehusets døgnplasser for psykisk helse­vern samles på ett sted. sjer under bakken, med samlet plass til omlag ett hundre senger. I tillegg forberedes en etasje for sengeposter, så totalt snakker vi om 120 senger. Dette vil være tilstrekkelig for å håndtere både forventet aktivitetsøkning som følge av befolkningsveksten, samt eventuelle utvidelser av dette som følge av avtaler med

nabosykehus og/eller Helse Sør-Øst. Kirurgi og indremedi­ sin overtar hele den eksisterende sykehusbygningen, som igjen gir rom for en betydelig økning av tilbudet også innen somatikk. I nybygget som står ferdig rundt sommeren 2016 vil det blant annet bli moderne lokaler for pasientopplæring, undervis­

Det skjer store endringer hver dag på byggetomten.

ning og forskning, som er viktige satsningsområder for sykehuset. Det vil også bli et auditorium og kontorer i dette bygget. Bygnin­ gene knyttes sammen med en gangvei i kulvert under parke­ ringsplassen som vil benyttes blant annet for sengetransport mellom nybygg og det eksiste­ rende sykehusbygget.

– Dette er et stort kjempe­ spennende prosjekt både for oss på sykehuset og for Diakonisse­ huset Lovisenberg som er bygg­ herre. Utbyggingen vil gi et stort løft både for oss som sykehus og som bidragsyter for bydelene i Lovisenberg sektor, avslutter sykehusdirektøren.


6

Med tro på livet

-posten

Nr. 2 – Juni 2015

Førskoleklubben – årets «avgangselever» Førskoleklubben i Lovisenberg Diakonale Barnehage er gruppa med fem- og seksåringer som skal begynne på skolen til høsten. De er på vei mot slutten av sitt siste år i barnehagen og er – relativt – klare for å starte en ny fase i livet. Her er en liten prat med femåringene Ednam og Hedvig. (E og H).

Liv Arnhild Romsaas er student­prest og rådgiver i diakonal praksis på Lovisenberg Nok et skoleår er over på høg­ skolen. Den spente og forven­ tingsfulle stemningen fra opp­ startsdagene i august – hvor nye studenter fylte auditorier og lurte på hva som ventet dem, er erstat­ tet avgangsstudentenes glede over å ha fullført en utdannelse. De er klar for å feire og å bli feiret – til å motta vitnemål, og senere autorisasjon – og til å bytte ut «sykepleierstudent»-skiltet med et som det står «sykepleier» på. Samtidig fylles også stemningen med et lite vemod – noe er over. Vemodet klinger også med etter en vår hvor vi har tatt avskjed med flere av moderhus­ søstrene. Flagget har vaiet gjen­ tatte ganger på halv stang på Cat­

hinka Guldbergs plass og minnet oss om at en epoke er i ferd med å lukkes. Det er en overgangstid. Vi skal bære med oss arven fra diakonissene som minner oss om hvem vi er, og samtidig skal vi møte hverdagen her og nå. Vi skal holde fast på og være stolte av røttene våre, samtidig som vi skal møte verden slik den er. For vi kan ikke stå stille. Livet er ikke statisk – vi er i stadig bevegelse. Skoleåret er over – for noen betyr det også at en epoke er over. For mange betyr det at snart er ferie og sommertid med alt det det innebærer. Og uansett om overgangen skulle være stor eller liten – har jeg lyst å dele Karin Boyes dikt:

Ja visst gör det ont när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka? Varför skulle all får heta längtan bindas i det frusna bitterbleka? Höljet var jo knoppen hela vintern. Vad är det för nytt, som tär og spränger? Ja visst gör det ont när knoppar brister, ont för det som växer och det som stänger. Ja nog är det svårt när droppar faller. Skälvnde av ängslan tungt de hänger, klamrar sig vid kvisten, sväller, glider – tyngden drar dem neråt, hur de klänger. Svårt att vara oviss, rädd och delad, svårt att känna djupet dra och kalla, ändå sitta kvar och bara darra – svårt at vilja stanna och vilja falla. Då, när det är värst och inget hjälper. Brister som i jubel trädets knoppar. Då, när ingen rädsla längre håller, faller i ett glitter kvistens droppar glömmer att de skrämdes av det nya glömmer att de ängslades för färden – känner en sekund sin största trygghet, vilar i den tillit som skapar världen. God sommer!

Tekst og bilder: Monica Hovland Hvor mange barn er det på førskoleklubben? – Fem. Eller kanskje åtte. Hvor mange år har dere gått her i barnehagen? – E: Jeg begynte her når jeg var tre år. Da hadde jeg først gått i en annen barnehage. – H: Jeg gikk også i en annen barnehage først, så jeg har gått her to eller tre år. Har dere hatt det fint her på Lovisenberg?

tall og sånt. Og så går vi til gym­ salen og på tur. Skal dere begynne på samme skole? – E: Nei, alle bor blanda overalt. Hva kommer dere til å savne, tror dere? – E: Jeg kommer til å savne Meklit, min beste venninne. Men jeg kan jo besøke henne hjemme. Vi pleier å leke ulveleken. – H: Jeg kommer til å savne Asma. Vi later som vi er søstre og at vi går på skolen sammen. Vi skal bli søstre når vi blir litt større.

Hva vil dere bli når dere blir – E: Ja, men nå er det litt kjedelig. store da? – H: Jeg vil bli flyvertist. Flyver­ tinne, mener jeg. Eller frisør – E: Ja. men jeg gruer meg litt til – E: Og jeg vil bli mange ting. å begynne på skolen. Jeg tror det Jeg vil bli frisør, dyrlege, syke­ blir annerledes, at vi ikke skal pleier, lege og pilot. gå på turer og leke. Og så har vi ikke førskoleklubben der. På Har dere noen gode råd skolen blir det lekser og så får vi til de nye barna som skal friminutt. Men vi får ikke leke begynne i barnehagen etter så mye. sommerferien? – H: Jeg kjenner noen som går på skolen allerede. – Mmm…nei. Fordi dere har blitt for store?

Hva gjør dere i førskoleklubben da?

Gleder dere dere til sommerferien?

– Vi lærer oss å skrive og skriver – Vi elsker sommerferie!


Nr. 2 – Juni 2015

7

-posten

Slovenske Sanela:

Innvekslingsstudenten på ­Lovisenberg diakonale høgskole Tekst: Liv Arnhild Romsaas Foto: Privat Sanela Pisek stråler når hun møter meg en uke før hun setter kursen tilbake til Slovenia. «Det har vært helt fantastisk!» Hun innrømmer at hun var usikker før hun kom – det er ikke helt ukomplisert å reise alene som utvekslingsstudent til et land hvor hun ikke kjenner noen, og ikke kan språket, men Sanela har vist at det er godt mulig, og hun berømmer både høg­skolen, gjestehuset og sykehuset for hvordan hun har blitt møtt og ivaretatt.

har både fått presentere skole­ systemet og praksissystemet til lærere på høgskolen, samtidig som hun har fått erfare i praksis hvordan det fungerer her. Hun berømmer praksisstedet for å gi god opplæring i starten og for å gi henne tillit slik at hun har fått mulighet til å være i praksis­ studier på lik linje med de andre studentene. Noe av det hun trekker frem som den viktigste lærdommen fra tiden her på Lovisenberg, er følgende: «Jeg har lært hvor viktig det er å være akseptert inn i et team, og kjenne at min kom­ petanse blir anerkjent. Det gjør at jeg kan gjøre en bedre jobb.»

Sanela sender også en utfor­ dring tilbake til studentene her: Kom til Slovenia på utveksling. Selv om utdanningen og praksis­ studiene her er kjempebra – er den også bra i Slovenia. Utveks­ ling gir nytt perspektiv – man kan lære mye både om seg selv og om hvordan sykepleie utøves andre steder. I tillegg til faglig praksis har det også blitt tid til å utfor­ ske byen, både på egenhånd og sammen med medstuden­ ter. I påskeferien ble hun med en medstudent til Larvik, og sammen med venner fra Slo­ venia har det også blitt tur til Preke­stolen i Ryfylke.

Vi ønsker Sanela god tur til­ bake til Slovenia, og hvem vet, kanskje vi ser henne igjen her på Lovisenberg ved en senere anledning. LDH har også et «fadder­ opplegg» rundt internasjonale studenter, og Sandra Veiberg og Hanne Marie Etnestad har vært «kontaktstudenter» for Sanela. Dette er også en måte å lære noe om hvordan studiet og sykepleie fungerer andre steder, og Sandra sier at det har både være lære­ rikt og fint å være «fadder». Det er gøy å møte nye mennesker, og selv om det ikke har blitt så mange treff, har det vært jevnlige kontaktpunkt.

Som en del av utvekslings­ programmet ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH), har Sanela Pisek har vært i prak­ sis på post 10 på Lovisenberg Diakonale Sykehus i 8 uker nå i vår. Sanela studerer sykepleie ved Universitetet i Maribor som LDH har en samarbeidsavtale med. Sanela Pisek er en av LDHs første innvekslingsstudenter i praksisstudier som ikke snakker noen av de skandinaviske språ­ kene, og et av de største usikker­ hetsmomentene var knyttet til nettopp språket – hvordan skulle det fungere med en student som ikke snakket norsk? Men Sanela har virkelig vist at det er mulig. Hun har lært seg kjerneord som frokost, brunost, bandasje og urin­kateter – og ved hjelp av smil, tegn og demonstrasjon har hun også mestret kommunika­ sjonen der hvor pasienten ikke snakker engelsk. Hun skryter av måten hun har blitt mottatt og ivaretatt på både på høgskolen og på sykehuset. Hun har blitt inkludert i prak­ sisgruppa og har fått lære mye i løpet av tiden på post 10. Hun var også med og bidro for syke­ huset i Holmenkollstafetten. Utveksling og innveksling handler om å kunne både gi og motta ny kunnskap, og Sanela Sanela i midten og hennes to kontaktstudenter Sandra Veiberg (tv) og Hanne Marie Etnestad (th).


8

-posten

Nr. 2 – Juni 2015

Reisebrev fra Reidun på Tanga

Denne gangen har jeg opplevd regntiden i Tanzania, og det har vært veldig vått! Veiene inn til Tanga Internatio­ nal Competence Center (TICC) er i utgangspunktet ganske utfor­ drende med masse humper og hull. Nå var disse fylt av vann og det føltes noen ganger som vi kjørte med båt gjennom de verste humpene. Men alle kom fram. Og bilene holdt! TICC har hatt et veldig hyg­ gelig besøk av Eirik Spikkeland Angvoll og Veronika Aass Sever­ insen fra Lovisenberg Diakonale Barnehage i 2 uker. Barnehagen

støtter drift og utvikling av Har­ riet Children Home, et hjem for handikappede barn som ble omgjort til døgnbasert drift på nyåret 2015. Veronika og Eirik arbeidet med stimulering av pedagogisk tenkning og de har sett mange utfordringer som de har grepet fatt i. Begge ukene inviterte de barn og ansatte til TICC for bading og leking. Været var ikke alltid på deres side, heller ikke tidevannet, men avveksling og hygge ble det for alle parter. Det blir spennende å følge opp hvordan dette pro­ sjektet utvikler deg, og det var to fornøyde representanter fra barnehagen som reiste hjem til Norge etter to spennende uker. Den 30.april arrangerte stu­ dentene som var på TICC et

«Donation run», hvor hensik­ ten var å samle inn penger til de ulike prosjektene på TICC. Den som ble sponset valgte selv hvil­ ket prosjekt en ønsket at pen­ gene skulle gå til. Studentene, og noen av oss andre, ba om å bli sponset av venner, familie og kjente når vi løp en runde på 500 meter. Løpet foregikk fra 07.00 – 07.45 og alle løp så mange runder de orket. Noen ble sponset for at de deltok i løpet, andre ble sponset en sum for hver runde, og da gjaldt det å løpe så mye som mulig for å samle inn mest mulig penger. En av studentene løp inn over 30.000 kroner! Til sammen ble det samlet inn ca. 300.000 kro­ ner i løpet av disse 45 minut­ tene. Vi fra Lovisenberg, både

Hele studentgjengen og barnehagens representanter klare for Donation Run.

­ eronika, Eirik og jeg, deltok V og samlet inn et betydelig beløp ved hjelp av våre sponsorer. Dette var så vellykket at en håper å kunne gjennomføre dette flere ganger. Så nå gjelder det å inspirere nye studenter til å ta initiativ! Den internasjonale syke­ pleiedagen er 12 mai hvert år. Dette markeres rundt om i ver­ den, også blant sykepleierne i ­Tanzania. Vi var selvfølgelig med på feiringen, både på TICC med servering av vafler og ved å delta i tog i Tanga. Vi som var i praksisstudier på et av helsesentrene i Tanga ble bedt om å være med i toget som marsjerte og danset og sang i 45 minutter i regn gjennom Tanga til et privat sykehus hvor det var


Nr. 2 – Juni 2015 formell markeringen av dagen. En morsom opplevelse, og våre norske studenter ble ettertrak­ tede fotoobjekter sammen med de lokale sykepleierne! Vi har begynt å arbeide med et eldresenteret i Tanga, og Cat­ hinka Guldberg-senteret Lovi­ senberg (CGSL) har sørget for at beboerne her har fått TV og sofaer i fellesoppholdsrommet, etter at dette rommet ble ryddet, vasket og malt. Det er en del hel­ seproblem ved eldresenteret og alle med øyeproblemer får nå tilbud om å komme til øyelege, og vil få tilpasset briller hvis de trenger dette. Og penger til å gjennomføre dette, ja det er kommer fra «Donation run»! Til høsten vil det settes i gang flere tiltak på eldresenteret og repre­ sentanter fra CGSL vil komme ned til TICC og være faglige støt­ tepersoner i arbeidet. Oscar Michael var utsendt fra TICC som fredskorpsarbeider (FK) i Norge i 2014, og han har nå kommet ut med bok! Oscar er tilbake i arbeid på TICC. Boka han har skrevet tar opp hvordan positiv psykologi kan benyttes i arbeidet med ungdom i Tanza­ nia. Boka er inspirert av hans egne opplevelser som del av en ungdomsgruppe på TICC og av arbeidet han gjorde blant nor­ ske ungdommer som FK i Nor­ ge. Han viser at denne måten å arbeide med ungdom på, gjør at ungdommene får motivasjon og tillit til å prøve seg på nye utfor­ dringer innenfor nye områder. En viktig bok innenfor ung­ domsarbeidet, og den kan kjø­ pes for 100 NOK. Halvparten

Oscar med nyutgitt bok.

-posten

9

Siste gruppe av studenter fra LDH som var på TICC i vår. av salgssummen går direkte til prosjektet med Out of School Youth på TICC. Dette var et bilde av opple­ velser denne gang, det blir færre studenter på TICC når det nær­ mer seg sommerferien, men i august er jeg og studentene på plass igjen til nye opplevelser og utfordringer på TICC. Ønsker dere alle en god sommer! Hilsen Reidun

Veronica Severinsen i lek med et av barna fra Harriet Childrens Home. Fotograf Eirik Spikkeland Angvoll.


10

-posten

Nr. 2 – Juni 2015

Lovisenberg i Holmenkollstafetten Holmenkollstafetten et tradisjonsrikt stafettløp i Oslo, arrangert siden 1923. Det konkurreres i flere klasser, både klasser for aktive løpere og bedriftsklasser. Deltakerrekorden i Holmenkollstafetten har til nå vært fra 1993 med 2289 lag. Denne rekorden ble slått i å med 3438 lag påmeldt, deriblant flere lag fra Lovisenberg. Tekst: Monica Hovland og Vivian Johansen Foto: Vivian Johansen og Gunnhild Skorgen

Lørdag morgen den 9. mai møt­ tes en frisk gjeng til felles fro­ kost ved Lovisenberg diakonale høgskole. Sosialen Studentfore­ ning serverte frokostblanding og bananer til alle som skulle delta på Holmenkollstafetten, slik at de kunne stille med ekstra energi til start. LDH Studenter løp med startnummer 606 på brystet og stilte i klasse S2-Kvinner Stu­ denter. Lovisenberg Boys & Girls var sammensatt av jenter og gutter. De fikk startnummer 8079 og stilte i klasse A2-Andre lag mix flertall kvinner. Det var en sammensveiset og stolt gjeng som stilte til start med skolens logo på brystet og egenkomponerte baksider på

Lovisenberg Boys & Girls.

LDH studenter med egendesignede trøyer. treningstøyet som LDH hadde sponset til begge lag. – Vi vant ikke på papiret, men det nye felleskapet som ble skapt under Holmenkollstafet­ ten er mer enn seier nok i seg selv. Og resultatene, de er også presen­table, sier Vivian Johansen Skoglund, leder for Sosialen, stu­ dentenes sosiale organ. Lovisenberg Bedriftsidrettslag

(B.I.L) har lang tradisjon for å delta på Holmenkollstafetten. Og også i år bidro de godt til antallet løpere. De sponset deltakeravgiften for alle Lovi­ senberglag som løp med synlig Lovisenbergprofil. Leder for B.I.L, Lars Eirik Mørkhagen mener at dette er et av årets høydepunkter. – Alle har mulighet for å del­

ta, trent eller utrent. Det å være med i Holmenkollstafetten er veldig fellesskapsbyggende for oss som bedrift. Det er sunt å ha noe å jobbe frem imot, men det er også fellesskapet på selve dagen som er viktig. Vi har det kjempegøy sammen, og håper derfor at flere og flere ser dette og blir med på neste års løp, oppfordrer Mørkhagen.

Lovisenberg BIL 1 kom på sjuendeplass i sin gruppe.


Nr. 2 – Juni 2015

11

-posten

Aktivitetsuka på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg På Cathinka Guldbergsenteret Lovisenberg (CGSL) skjer det hver vår noe ekstra fint. Da er det aktivitetsuke med spennende besøk, underholdning og aktiviteter for alle som bor på sykehjemmet. Tekst og foto: Kjellfrid Østbø

Augusta på 102 år var en av forfatter Tove Skagestads ivrigste tilhørere, og da Skagestad kom tilbake til CGSL uka etter for å levere bøker, ble det et hyggelig gjensyn mellom forfatter og pasient.

Det var populært med pølse- og champagneservering på avdelingene. Her representert ved fysioterapistudentene Simen og Peder, CGSLs nye frivillige Dusan (midten) og aktivitetskoordinator Kirsti Thobro Schiøtz.

Denne våren, i uke nitten, kunne beboerne oppleve ambulerende pølse- og champagnevogn, baby­ sang på avdelingene, konsert, allsang med Ulf Nilsen, quiz og mye mer. I oppløpet til akti­ vitetsuka inviterte «Kafé med påfyll» til et spennende fore­ drag der forfatter Tove Skagestad fortalte om den unge kvinnen Sedegheh som vokste opp med Beatles og miniskjørt i sjahens moderne Teheran på 1960-tallet og som plutselig måtte tilpasse seg sharialover fra 600-tallet. En politisk bevisst jusstudent som sto på barrikadene under revo­ lusjonen i 1979. Det var en fin uke med mange hyggelige stunder, både for små og store.

Babysang i avdelingene var et hyggelig innslag for de eldre.


12

-posten

Nr. 2 – Juni 2015

Rekordoppslutning om årets Lovisenbergleker

– Vi må vel gjennomføre dette én gang til før det kan kalles en tradisjon, men det ser ut til at det vil det bli, sa en stolt leder av Bedriftsidrettslaget på Lovisenberg, Lars Eirik Mørkhagen da han åpnet årets Lovisenberg­ leker. For andre gang kunne han og resten av styret i Lovisenberg B.I.L invitere til lek og moro for alle ansatte på campus Lovisenberg. Tekst og foto: Monica Hovland

Andrepremien gikk til Sitrusmix.

Dyrehagen post 6 tok en fin tredjeplass.

Sekretariatet i arbeid med resultatene.

Med en fordobling fra fjoråret i antall påmeldte lag og en strå­ lende sol fra klar himmel ble arrangementet særdeles vellyk­ ket. Seks praktiske poster og tre quizposter ga deltakerne både fysiske og interlektuelle utfordringer, og ikke minst ble samarbeidsevnen og lagånden utfordret. Vinnerlaget var det laget som samlet hadde brukt minst tid. Også laget med det tøffeste navnet ble premiert, og der gikk Lovisenberg Diakonale Sykehus sine laboratoriumsda­ mer av med seieren under nav­ net Bloody Ladies. Førstepremien gikk til årets nykommere fra Lovisenberg dia­ konale høgskole (LDH); Presten og de fire wannabe B.I.Ls, som dermed overtok den store van­ drepokalen fra fjorårets vinnere. Andreprisen gikk til et blandet lag med tillitsvalgte fra Norsk Sykepleieforbund og ansatte fa Lovisenberg Diakonale Barne­ hage under navnet Sitrusmix. Tredjeplassen tok post 6 fra Lovisenberg Diakonale Sykehus med navnet Dyrehagen. - Dette var utrolig morsomt! Det er første gang vi er med, og så vant vi! Studentene på LDH er enige i at Lovisenberglekene er et flott arrangement og noe de ønsker å stille på også neste år. - Det er kjempeflott at også studentene inkluderes i slike arrangementer som dette, som i utgangspunktet kan tenkes kun for ansatte, sier studentprest og deltaker på vinnerlaget, Liv Arnhild Romsaas. – Det er også bra at de tas med i tilbud og for­ deler som ansatte får gjennom bedriftsidrettslaget, sier Roms­ aas. Og med den energien og effek­ tiviteten som de blivende syke­ pleierne viser, ser det lyst ut for rekruttering til syke­pleierfaget.


Nr. 2 – Juni 2015

Vandrepokalen.

-posten

13

Vinnerlaget Presten og de fire wannabe BILs. fv Ragni Hafnor Elise Tvedt Engen Elin Blank Liv Arnhild Romsaas Marte Bredal-Thorsen.

Kanskje såes det også et ekstra frø for fremtidig engasjement på Lovisenbergområdet. Vi gratulerer vinnere og alle deltakere med super innsats i årets Lovisenbergleker.

Elinor og August driver kiosken som i år fikk inn rundt 1700 kroner som går direkte til Harriet Childrens Home i Tanzania – et barnehjem for funksjonshemmede barn.

Med tungen rett i munnen kjørte Veronika Severinsen en strå- Team Tekno fra IT-avdelingen her representert ved «syklisten» lende runde på trehjulssykkel for laget Sitrusmix. Even Lie.


14

-posten

Nr. 2 – Juni 2015

Krøll på tråden Søster Karen Tallaksen og søster Karoline Espeland var begge portsøstre. Søster Karen satt i porten på Diakonissehuset på Lovisenberg før hun selv ble elev. Søster Karoline var portsøster i Ullevålsveien 1 der hun senere begynte som elev i 1883. En portsøster var den som betjente telefonen og tok imot besøkende. Fra 1870-1895 lå sykehuset i Ullevålsveien. I 1888 sto Diakonissehuset på Lovisenberg klart, og søstrene flyttet dit. Sykehuset på Lovisenberg var ferdig i 1895, og sykehuset i Ullevålsveien ble da solgt.

Ullevålsveien og Lovisenberg hadde én felles telefonlinje som skulle fungere for begge huse­ ne. Dette syntes ikke søstrene fungerte særlig godt, og legene påpekte også at denne ordnin­ gen ikke var heldig. Søstrene tok derfor saken i egne hender, og høsten 1893 skrev de et brev til Diakonissehusets bestyrelse:

Det koster kun Kr. 35 mer pr. Aar at faa hver sin. Ærbødigst Søster Karen Tallaksen Søster Karoline Espeland

I en forhandlingsprotokoll fra 3. November 1893 finner vi svar til «sak 6»: Vedtak: Det indvilges ad­ Undertegnede andrager herved skildt Telefonlinie til Sygehuden Ærede Bestyrelse om, at set (Ullevålsveien) og til Lovifaa egne Telefonlinier for Lovi- senberg (Diakonisehuset). senberg og Sygehuset. Begge Huse er hver for sig saa store og kræver fuldt sin egen Telefon. Som der nu er avstedkommer der meget leit og mange ubehageligheder.

Nyttig gjenbruk Ikke alle pasienter ved Lovisenberg Diakonale Sykehus er like godt stilt. Faktisk er det stadig behov for forskjellige klær og sko. Derfor samler Serviceavdelingen inn gjenglemt tøy, som tilbys pasienter som har bruk for det.

Serviceportør Stian Tuveng viser skapet med gjenglemt tøy.

tingene. Første blir de liggende på lager på sine respektive pos­ ter i et par måneder i tilfelle det skulle komme noen og spørre etter dem. Deretter leveres de til Serviceavdelingen, som opp­ bevarer dem i et skap. Hvis det kommer noen og spør etter noe etter at det er levert hit er det selvfølgelig mulig å få se i skapet om en finner det som er savnet. Det er relativt stor etterspør­ sel etter tøy, opptil flere ganger i uken kommer det sykepleiere ned til skapet for å finne noe en pasient trenger. Ordningen er med på å skape en verdig ramme Tekst og foto: Johan Stenseth rundt behandlingen av noen av de svakeste i samfunnet, og er et eksempel på at enkle løsninger Det er de ansatte på postene som koster lite kan være viktig som samler inn de gjenglemte for noen.


Nr. 2 – Juni 2015

15

-posten

Møtestedet – En vandrers spor der alle er like «Ingen er bare det du ser.» Dette er et slagord som er mye brukt av Kirkens Bymisjon. Og på deres «Møtestedet» får man en påminnelse om hvor sant og viktig dette er. Tekst og bilder: Liv Arnhild Romsås Hele førsteårskullet på Bachel­ orstudiet i sykepleie på Lovisen­ berg diakonale høgskole har i løpet av fire dager i vår vært på feltbesøk hos Møtestedet som har inngang fra Skippergata i Oslo. Her har vi fått komme inn i et innbydende kafélokale med tente lys og friske blomster på bordene, og vi har fått høre virk­ somhetsleder Kari Gran fortelle om både tanken bak kaféen og om kaféens gjester. Møtestedet er en kafé for mennesker som lever i gate- og rusmiljøet i Oslo, et sted hvor de kan få vise fram noen av de sidene av seg selv som samfun­ net ellers ikke ser. Her kan de få være sportsinteresserte og se fotball eller OL på tv, de kan få lese avisa eller låne en bok fra bokhylla, eller få være en vanlig kafégjest som får servert varm, god og næringsrik mat ved bor­ det. Samtidig får vi som kommer

på besøk får vi et innblikk i en del av samfunnet som vi van­ ligvis ikke er en del av. Vi blir minnet om at uansett hvilken merkelapp samfunnet ellers setter på folk, så har alle men­ nesker behov for, og rett til, å bli behandlet med verdighet. Som del av en diakonal stif­ telse, er Lovisenberg diakonale høgskole opptatt av å løfte frem dette perspektivet gjennom undervisningen, og målet med feltbesøk er å kunne stimulere til refleksjon rundt egne hold­ ninger og handlinger. Hvilke holdninger bærer jeg med meg når jeg skal møte mennesker som sykepleier? Hvilke konse­ kvenser får mine holdninger for hvordan jeg møter mennesker? Hva er det som konstituerer menneskeverdet? ”Ingen er bare det du ser.” Menneskets verdighet er ikke avhengig av hvordan vi lyk­ kes i samfunnet for øvrig, og vi håper at feltbesøket kan være en påminnelse og en utfordring til refleksjon videre i studiet.

Sykehjemspasienten skulle flytte. Da tok Rune Kristiansen han med seg på Ekebergrestauranten og spanderte buffét. De hadde gått turer sammen tre ganger i uka, og slik blir det sterke bånd av. Tekst: Arne Braut Foto: Turid Lervik Wisløff Denne morgenen står han opp tidlig. Da rekker han å kjøpe boller og trakte kaffe før kolle­ gaene kommer på jobb. Hva var det som fikk ham til å gjøre alt dette? Hva kan vi lære av en kjær kollega som satte så dype spor i pasienter og kolle­ gaer? Rune så mennesket bak syk­ dommen. I møte med Rune ble pasientene også mer enn pasi­ enter. Pasienter på skjermet demensavdeling gjorde han til flittige turgåere på Lovisenberg, St hanshaugen, Sagene og Bjøl­ sen. Kollegaer forteller at han var genuint interessert i den enkelte beboer, og at pasiente­ ne hadde stor respekt for ham. De gikk i hans spor. Rune var i grunnen bare seg selv, og han var et naturtalent til å få folk til å slappe av og bli trygge. Han utstålte varme, tydelighet, enga­ sjement og humør. Å være til hjelp var nok hans viktigste drivkraft. I møtene med pasienter lå Runes motivasjon. Når Rune møtte pasienter fikk de blomstre. Han arrangerte straffe­ sparkkonkurranse på Voldsløkka

og var selv målvakt, og vi kan ane humøret rundt ham. Så skulle det være en godt bevart hemmelighet at han tok med seg pasienter på kafé på St hanshaugen. En plass på avdelingen har stått tom når Rune har vært syk, og hans sko er vanskelig å fylle. Som medvandrer for kol­ legaer og pasienter har han satt varige spor. Sporene etter Rune Kristiansen her på huset er spor både av den varmen han delte og det lyset og håpet han tente. En raus og modig medvandrer satte varige spor. I minnestunden etter Rune Kristiansen leste vi diktet «Van­ dringsmenn» av Arne Paasche Aasen. Det siste verset kan uttrykke takknemligheten og vemodet til kollegaer og pasi­ enter som fikk kjenne Rune: «Vi tar imot og gir med åpne hender, så glad og rik er ingen mann på jord som vi – når natten sine stjerner tenner og lar den lyse i en vandrers spor.» Miljøarbeider ved Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg, Rune Kristiansen (1957-2015).

Virksomhetsleder ved Møtestedet, Kari Gran, forteller om både Rune arrangerte straffesparkkonkurranse på Voldsløkka og var tanken bak kaféen og om kaféens gjester. selv målvakt.


16

Nr. 2 – Juni 2015

-posten

Kyllingstell i barnehagen «Vi fikk egg, og så kom det kyllinger ut av eggene. Det var kjempe­gøy. Jeg klarer å holde dem selv om de er store!» (Thuva, 5 år). Tekst : Monica Hovland Foto: Monica Hovland og Veronika Severinsen Det har vært liv og leven i Lovi­ senberg Diakonale Barnehage i vår. Litt mer enn det pleier. Bar­ nehagen har fått lov til å opp­ dra 14 små kyllinger og se dem vokse seg til store, fine høner. 23. februar kom rugemaski­ nen med 10 vaktelegg. Dagen etter kom 6 faveroller og 8 hol­ landske dverghønsegg. Ikke alle eggene bar liv, men etter drøye to uker hadde barnehagen 14 nye «smårollinger» å ta hånd om. Barna har hatt oppgaver som å fylle vann, holde buret rent og pent og kose med kyllingene.

Fra små nøster til unge høner. Disse oppgavene har de tatt på alvor. – Det har vært kjempefint å få være med på dette, og kanskje

spesielt for våre bybarn som ikke har direkte tilgang til gård og dyr ellers, sier Veronika Severinsen. Hun er prosjektleder for kylling­

besøket, og pedagogisk leder på Småtroll-avdelingen. – Vi har hatt samlinger og snakket mye om nytt liv, om omsorg og om våren. I forbindel­ se med påsken knyttet vi dette opp mot Jesu oppstandelse – på vår egen barnlige måte, smiler Veronika Severinsen. Barna har hatt stor glede av å se de små vokse opp, og de har fått utfordret sine egne grenser. Det er nemlig noe helt annet å holde et lite gullnøste enn en stor fugl med klør og det hele. Men fine å klappe på, ja det er de. Nå har fuglene returnert til gården sin – bortsett fra fire fine vaktler. De har fått bo i eget hønse­­ hus bak kirken og skal ikke tilbake til gården før bar­ nehagen stenger for sommeren.

Førskolegruppa gleder seg til å besøke kyllingene i hagen bak kirken fv Asma Nasra Tuva Hedvig Ednam Meklit Mathias Vetle Timofey og Herman bak på gjerdet.


Nr. 2 – Juni 2015

De minste har også vært med.

Fabian Stang åpnet Lymfødemklinikken Den offisielle åpningen av lymfødemklinikken på Lo­ vi­ sen­berg 26. mars ble en ordent­ lig fest. Alle gjester ble møtt i døren og ønsket velkommen av en bunadskledd velkomstkomi­ té. Levende musikk skapte god stemning, og gjestene utforsket de nye lokalene med stor iver. Det var Oslos ordfører Fabian Stang som fikk æren av å klippe snoren og erklære klinikken for åpen. Da lymfødemklinikken flyttet inn i sine forrige lokaler i Pilestredet var det Stangs mor Wenche Foss som sto for den høytidelige snorklippingen. Dette gikk selvsagt ikke upåak­ tet hen og ordføreren poengterte at i fremtiden blir det nok neste generasjon som klipper snoren for denne viktige klinikken.

-posten

Fine øyeblikk mellom de små.

17


18

Nr. 2 – Juni 2015

-posten

 Bokanmeldelse: Foundation Utallige tusen år inn i fremtiden har menneskeheten kolonisert hele galaksen. Melkeveien, fra spiraltipp til spiraltipp, er full av milliarder av bebodde planeter, og et eneste stort imperie kon­ trollerer og styrer livene til alle menneskene som bor på disse planetene. Foundation er skrevet av science fiction-legenden Isaac Asimov. En velrennomert pro­ fessor i biokjemi, samt en av de mest innflytelsesrike forfatterne innen sjangeren. Foundation er egentlig en samling av åtte noveller skrevet i perioden 194250 som er blitt samlet sammen i bokform.

Foundation er inspirert av Edward Gibbons bok History of the Decline and Fall of the Roman Empire. Bare tittelen på inspirasjonsboken forteller en hel del om Foundation i seg selv. Det er en bok som trekker store linjer. Historier strekker seg over århundrer. Og selv om vi følger ulike hovedpersoner, er rollene de spiller alltid en del av noe mye større. Den første viktige personen i Foundation er matematike­ ren Hari Seldon. Hari har fun­ net opp en egen gren innenfor matematikken kalt psykohis­ torie. Dette lar ham kalkulere fremtiden ved å kombinere fag­

Catrine Hernes Hovland har lest og anbefalt «Foundation»

felt som psykologi, økonomi, biologi og historie inn i mate­ matiske modeller. Hari har laget prognoser for hva som vil skje fremover i tid, generasjon for generasjon, og det han finner er urovekkende. Imperiet fremstår som mektig og rikt, men kulturen har endret seg fundamentalt og det er i ferd med å få store konsekvenser. Byråkrati og papirflytting tar opp en større og større andel av arbeidstiden til folk. Samti­ dig er innovasjon og nytenking nærmest ikke-eksisterende. For­ skere drar ikke lenger ut og opp­ dager, de leser kun gamle tekster tidligere forskere har skrevet og begrenser seg til kun det for å skrive sine vitenskapelige arti­ kler. Hver planet dyrker og avler frem en begrenset mengde og variasjon av mat, og er 100 prosent avhengig av handel for å overleve. Samtidig er ikke menneskene som utdannes til å bygge, drifte og kjøre romskip, atomkraftverk og kraftlinjer like flinke som sine forgjengere. Helsevesenet er ikke lenger like dyktig. Atomkraftverk eksplo­ derer, og planeter hvor det kun dyrkes gulrøtter får ikke lenger kontakt med sine vitale naboer. Denne fremtiden ser Hari Seldon i sine ligninger og kal­ kyler, og det er ingenting som kan gjøres for å hindre at bil­ lioner av mennesker dør i bar­ bariet og kaoset som vil spre seg

når imperiet kollapser. Samtidig som psykohistorie avslører gru­ somhetene menneskeheten går i møte, avslører også matematik­ ken forholdene som må ligge til grunn for å gjøre perioden med mørk middelalder så kort som mulig før sivilisasjonen igjen klarer å bygge seg opp på et godt nivå. Hari Seldon samler derfor sammen de siste virkelig kloke hoder innenfor alle vitenskaper. Folk som har ett sett med evner, kompetanser eller unik kunn­ skap som menneskeheten ikke har råd til å miste. I et desperat forsøk på å, på sikt, redde men­ neskeheten. Foundation er en såkalt hard science fiction. Det betyr at den er så vitenskapelig korrekt som en «fremtidsbok» kan være. Det gjør det ekstra interessant å lese beskrivelser og forklaringer for hvordan man for eksempel flyr romskip, når de er skrevet av noen som har dyptgående for­ ståelse for både fysikkens lover og verdensrommet. Samtidig er Foundation en studie i menneskepsyken, men ikke begrenset til enkeltindi­ vider. Vi får aldri vite hoved­ personenes innerste tanker og følelser, men heller hvordan ulike sosiale krefter påvirker og endrer opprørske folkemas­ ser og skakk-kjørte samfunn. så vi ikke glemmer dem.

Er du glad i å lese og har lest en bok du ønkser å anbefale til andre? Send oss tips på lovisenbergposten@lovisenberg.no


Nr. 2 – Juni 2015

19

-posten

Beate Øglænd

Damen med det store hjertet Med blomstrete sommerkjole og bredbremmet hatt møtte forstanderinnekandidaten til intervju på Diakonisse­ huset Lovisenberg. Og stillingen fikk hun. Beate Øglænd; altmulig­ kvinnen, sykepleieren og misjonæren fra Sandnes – damen med det store hjertet. Tekst: Monica Hovland Foto: arkiv «Samfunnet har forandret seg. Diakonissehuset har forandret seg. Men bare vi som utfører oppgavene. Tjenesten er den samme». Det sa Beate Øglænd i et intervju med Vårt Land da hun fratrådte sin stilling som for­ standerinne på Diakonissehuset i 1997. Det forteller ganske mye om denne damen og hennes holdning til livet, til arbeidet og til hennes tjeneste for Gud. Det hele startet i søndagsskolen. Beate Øglænd var helt fra barne­årene bestemt på at hun ville bli misjonær. Det begynte med fortellingene om misjons­ arbeidet på Madagaskar. Hun bestemte seg for at det var dette

Studentdugnad for Nepal Studentparlamentet ved LDH ønsket å ha en innsamlingsak­ sjon for å bidra til katastrofe­ arbeidet etter jordskjelvene i Nepal. Gjennom kakesalg og utlodning i lunsjen på skolen samlet de inn 3092,- kr som sendes gjennom Leger uten grenser.

hun skulle drive med når hun ble stor. Men hun fortalte det ikke til noen. Hun startet i still­ het reisen mot sitt eget mål. Lys­ ten og trangen til å bli misjonær modnet med årene. Hennes ­første delmål ble derfor å utdan­

ne seg til sykepleier, deretter gå jordmorskolen for så å finne sin plass på misjonsmarken i Afrika, nærmere bestemt Kamerun. Ca. 23 år etter at Beate Øglænd dro til Afrika, mens hun fremdeles hadde sin tjeneste

i Kamerun, ble hun kalt til stil­ lingen som forstanderinne på Diakonissehuset Lovisenberg. Deretter gikk det som det skul­ le. Beate var en trygg og bestemt forstanderinne med kontroll på det meste. Fortellinger sier at hun var svært omsorgsfull og personlig interessert i søstrene. Dette viste hun blant annet gjen­ nom alle sine brev og hilsener til søstrene som nesten alltid hadde en personlig vri. Diakonisse og tidligere rektor ved Lovisenberg diakonale høg­ skole, Anne Elisabeth ­Hauen, har mange gode ord å si om Beate Øglænd. – Beate var så glad i men­ neskene rundt seg. Hun var raus og sparte seg aldri. Dessu­ ten kunne hun lage til fest som ingen andre. Spesielt hadde hun håndlag med blomster og dekor. Det var alltid godt organisert og nydelig pyntet når Forstande­ rinnen inviterte til fest. Hun var godt likt, høyt verdsatt og dyktig i alt hun gjorde. Hun var en som så et behov og gjorde noe med det. Som da hun satte i gang salg av «orgelbrus» til inntekt for nytt orgel i Lovisenberg kirke. Med bunad på 17. mai gikk hun gjerne først i toget og bar Diako­ nissehusets fane. Hun var ikke redd for å gjøre ting på sin egen måte, sier Hauen. - Mennesker som Beate Øglænd setter spor etter seg. Beate Øglænd døde trygg i troen 10. mars 2015.


20

-posten

Nr. 2 – Juni 2015

Musikk og magisk stillhet Hva holder du på med nå for tiden? Jeg prøver å finne ut hva jeg vil bli når jeg blir stor. Jeg har lyst til å gjøre meg selv litt mer offentlig, prøve å spre litt bredere det jeg driver med. Derfor vil jeg ut og holde flere solokonserter. I til­ legg jobber jeg med å markere 20-årsjubileet til orgelet i Lovi­ senberg kirke. Er det et spesielt arrangement fra Lovisenberg du husker med spesiell glede?

Ulf Nilsen er utdannet kirke­ musiker med orgel som hovedinstrument. Ulf er blind fra fødsel og er en musikalsk multikunstner. Han har en 42,25 prosent stilling som organist i Lovisenberg kirke der han har vært organist i snart nitten år. I tillegg gjør han mye annet spennende som freelance musiker. Han er gift og har også en trofast følgesvenn i førerhunden Abak.

Tekst og foto: Monica Hovland Du har vært organist og husmusikant på Lovisenberg i en årrekke. Hvorfor akkurat Lovisenberg? Jeg begynte som vikar og ble oppfordret til å søke deltidsstil­ ling som organist. Jeg tenkte det var lurt å få fotfeste og samtidig ha tid til å gjøre andre ting. I til­ legg hadde de fått nytt orgel som nok lokket meg litt ekstra. Så jeg søkte, og jeg fikk jobben. Det har jeg ikke angret på en eneste gang på disse nitten årene jeg har jobbet her.

Det har vært så mange fine guds­ tjenester i Lovisenberg kirke og mange flotte konserter. Jeg vet ikke om jeg klarer å trekke fram et bestemt arrangement. Hva er ditt forhold til tro? Jeg er troende om så mangt. Jeg synes tro er vanskelig, men jeg kommer ikke unna den. Det er ikke så vanskelig å tro her hjemme i Norge, men når man ser på verden der ute, ta Syria for eksempel, da er det vanske­ lig å se engleaktiviteten, rett og slett. Men da er det også vanske­ lig å se menneskene. Jeg vil ikke unna troen. Jeg kan ikke tenke meg alternativet, å ikke ha det holdepunktet. Dessuten – det er utrolig mye tro i musikk! Hva er hellig for deg? Jeg har tenkt mye på øyeblik­ ket. Det øyeblikket etter at et musikkstykke har stanset, det er fullstendig stillhet i salen, før applausen. DET øyeblikket er helt fantastisk, magisk og hellig for meg. Det er et øyeblikk jeg ønsker aldri tok slutt. Hvem er din barndomshelt? Jeg kan ikke huske at jeg hadde

noen barndomshelt, selv om jeg eller lam i spinat om du vil. Det var litt forelsket i Pippi da jeg er noe spesielt godt med indisk var liten. mat, og dette er min absolutte favoritt. Hva er din favorittbok? Når har du det aller best? Hvis jeg må plukke ut én bok må det være «Kvinnen som kledde Når jeg sitter på terrassen, det er seg naken for sin elskede», av sol og jeg har ingenting ugjort. Jan Wiese. Den er kort og sterk. Ingenting som haster eller hen­ Jeg har lest den mange ganger. ger over meg. Da har jeg det godt, da. Hva var din siste kulturopplevelse? Dersom du strandet på en øde øy, hvem ville du da valgt å En konsert i Gamle Losjen være sammen med? med en strykekvartett som het Engegårdkvartetten. De spilte Det må vel være førerhunden Mozart. Fullt hus og utrolig flott. min, labradoren Abak. Bortsett fra at han antakelig hadde prøvd Hva er din yndlingsrett? å svømme hjem og jeg hadde blitt igjen helt alene. Men det Den indiske retten saag gosht, måtte allikevel blitt Abak.

Profile for Monica Hovland

Lovisenbergposten 2 2015  

Lovisenbergposten 2 2015