Paraplyen nr04 2017

Page 1

paraplyen n r . 4 · 2 0 1 7 · t i d s s k r i f t f o r h o r d a l a n d o g s o g n o g fj o r d a n e l e g e f o r e n i n g e r

YLF

«Winter is coming» «Helse Bergen har gått på en smell. De går i overskudd, men skal likevel spare 150 til 170 millioner kroner.» SIDE 26

PSL

LSA

Anonym misnøye

Ingen kommentar (...tror jeg?)

«Da mitt navn hadde vært på Legelisten i to år hadde jeg åtte anmeldelser, fire gode og fire ordentlig dårlige. Siden har jeg ikke orket å lese det som står der.»

«Spesielt TV- og radiojournalister er flinke til å lage «pinlige» pauser, som kan ende med at man sier mer enn man egentlig hadde ønsket.»

SIDE 21

SIDE 18


Trygt, stabilt og effektivt - Laget for fremtiden

www.infodoc.no


Gunnar Ramstad guramst@gmail.com

LEDER

Vestlandet Det foreligger vedtak om en rekke sammenslåinger av fylker. Vi skal bli kun elleve fylker, og dette skulle følge som en naturlig konsekvens av omfattende kommunesammenslåinger. Nå halter det litt på kommunesiden, men planen for fylkene presses gjennom. Omkampene ser ut til å utebli. Nå er vi ved kampen om navnevalgene. Leder av Troms legeforening har lansert navnet Fioms for vår nordligste sammenslåing, men ser ikke ut til å få gehør. Trønderne har vel et noe enklere valg. Fylkestingene i Hordaland og Sogn og Fjordane har landet på navnet Vestlandet. På tross av litt kremting og misnøye fra tettstedene nord og sør for Boknafjorden, samt på Nordvestlandet, er det vel grunn til å tro at dette blir det endelige navnet. Bergenhus blir vel for voldsomt? Ikke har vi noen garnison på Bergenhus lenger heller. Men hva med legeforeningen? Skal vi skaffe oss en Vestlandet legeforening? Vestlandske legeforening? Hordaland og Sogn og Fjordane legeforeninger samarbeider i dag godt, både i Regionsutvalget og med Paraplyen, og det er planer om samarbeid med hjemmesider, kursarbeid

og annet. ALIS-prosjektet dekker også kommuner i begge fylker. Dersom begge fylkesavdelinger ønsker det, og ser muligheter for videreutvikling av tillitsmannsapparatet, har vi et par år på oss på å finne en fremtidig konstruksjon. Jeg oppfordrer tillitsvalgte og kolleger i begge fylker til å begynne tankeprosessen. Vårt Vestlandet dekker et stort geografisk område, med omtrent en halv million innbyggere og ca. 3600 leger. Det kan allikevel hende at andre forsøk på å slå sammen fylkesavdelinger vil bli betydelig vanskeligere enn hos oss. Jeg misunner ikke nye Viken, som strekker seg fra Haugastøl til Halden.

paraplyen

tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger Paraplyen Ansvarlig redaktør: Katja Løvik katja.lovik@gmail.com Nr. 4 · 2017 — 27. årgang

Hordaland Legeforening Leder: Gunnar Ramstad Legenes hus, Kalfarveien 37, 5022 Bergen Tlf: 913 28 445 post@hordalandlegeforening.no

Sogn og Fjordane Legeforening Leder: Ronny Cassells kuremure@online.no

Design: Haltenbanken Annonsering/trykk: Molvik Grafisk orjan@molvik.no

nr. 4 · 2017 — paraplyen

3


REDAKTØR

Katja Løvik katja.lovik@gmail.com

Kommende kamper og ny kunnskap Først vil jeg nevne en gledelig seier i arbeidsretten for legeforeningen. Etter en lang kamp med blant annet Norges lengste legestreik, begynner nå arbeidet mot en løsning på nytt. I skrivende stund har Spekter akkurat takket nei til Legeforeningens løsningsforslag om å fortsette med rullerende arbeidsplaner. Foreningens håp er å unngå en ny runde i Rikslønnsnemnda. Vi er beriket med standhaftige og dyktige tillitsvalgte, som forhåpentligvis vil vinne frem til slutt! DIPS skal ut. Et annet journalsystem, som forhåpentligvis kan gjøre kommunikasjonen mellom ulike deler av helsevesenet enklere, skal inn. Helse Midt-Norge er allerede i gang med konkurransen om ny elektronisk pasientjournal, og resten av landet venter spent på dommen. En delegasjon fra styret i HLF reiste sammen med Rogaland og Sogn og Fjordane legeforeninger til København tidligere i høst. Hos den danske legeforeningen fikk vi treffe thoraxkirurg Mark Krasnik som nå arbeider fire dager i uken på «enheden for kvalitet og data» på Rigshospitalet. Han omtaler seg selv som «grunnleggende positiv» til Sundhetsplatformen – EPIC, det nye journalsystemet som har vært implementert i København og omegn i halvannet år. Danskene har ønsket seg ett system – i alle ledd av helsetjenesten. Det har de fått. Krasnik fortalte at EPIC medfører en ny arbeidsmetode. Hver enkelt lege får en tilpasset arbeidsflate som kun inneholder de funksjoner man selv har bruk for. Det er også et visst rom for tilpasning på egenhånd, du kan for eksempel sentralisere knapper du benytter mye, og flytte andre bort. EPIC har gode visninger for bildediagnostikk, labsvar og patologi,

4

paraplyen — nr. 4 · 2017

men kan kun ha åpen én journal om gangen. Krasnik la vekt på aspektet pasientsikkerhet: i området hvor EPIC har blitt innført har de mottatt langt færre rapporter om utilsiktede hendelser, og det er lett å oppdage dersom det gjøres feil av personalet.

DANSKENE HAR ØNSKET SEG ETT SYSTEM – I ALLE LEDD AV HELSETJENESTEN. DET HAR DE FÅTT.

Programmet har også en god del utfordringer. Det er lite intuitivt, og har krevd enorme ressurser til opplæring. Samarbeid med utviklerne av EPIC er vanskelig og dyrt, så det er vanskelig å endre funksjoner som ikke passer det enkelte sykehus. Krasnik nevnte også problemer som at det ikke er mulig å skrive ut pasienter uten å ha samkjørt alle medisinkort i journalen, epikrisene blir lenger enn før og legene bruker mer tid foran datamaskinen. Alle journalnotater fra både fastleger og sykehus publiseres momentant i «pasientens sundhetsplatform», og fastleger kan ikke tilbakeholde informasjon i sykehuslegens visning, eller omvendt. Hovedbudskapet vi tar med oss tilbake er at å


L E D E R N E I R O G A L A N D, H O R DA L A N D O G S O G N O G FJ O R DA N E L E G E F O R E N I N G E R SA M L E T U T E N F O R « L E G E N E S H U S » I KØ B E N H AV N . JA N R O B E RT J O H A N N E S S E N , G U N N A R R A M S TA D O G R O N N Y C AS S E L LS.

implementere et nytt system, uansett hvilket det er snakk om, krever mye tid og ressurser samt forberedelse og godvilje fra brukerne. Det var vanskelig å se at EPIC skulle bli et drømmescenario for leger verken i eller utenfor sykehus, men kanskje er det en tilstrekkelig forbedring fra det nåværende system til at det er verdt den lange tilvenningen og innkjøringsprosessen. Dersom det er EPIC som velges til å erstatte DIPS, er den danske legeforening villig å bidra med sine verdifulle erfaringer. Hordaland hadde også gode arbeidsmøter med Rogaland og Sogn og Fjordane legeforeninger i løpet av turen. Styrene arbeider ulikt både i styremøtene og opp mot medlemmene, og her har vi

mye å lære av hverandre. HLF tar med seg nyttig kunnskap videre i styreperioden. For andre år på rad arrangerte legeforeningen 22. november et uformelt høstmøte for medlemmene i lokalforeningen. Jon Geir Høyersten og Ole Didrik Lærum snakket om sykdom og kunst i symbiose for en nær fullsatt sal i kjelleren på Legenes hus. Det er hyggelig å se den brede interessen for disse møtene, og jeg oppfordrer leserne til fremover å følge med i Paraplyen og på nettsidene for kommende arrangementer!

nr. 4 · 2017 — paraplyen

5


Hei, doktor. Siden du er lege, er du vant til å lese det med liten skrift. Vi vil bare informere om at du kan henvise pasientene dine til oss for utredning hos en rekke spesialister og kirurgiske inngrep. Vi har kort ventetid. Volvat har avtaler med de fleste forsikringsselskapene som tilbyr helseforsikring. Vi har Vestlandets største private sykehus i Ulriksdal og stor klinikk i Lagunen. Nå finner du oss også i Åsane. Listen over spesialister ser du under. Mvh Frank Olsen Leder Volvat medisinske senter, Bergen frank.olsen@volvat.no

Fysioterapeut Barnelege Fot- og ankelkirurgi Generell kirurgi Gynekolog Hjertelege Hudlege Håndkirurgi Indremedisiner Jordmor Karkirurgi/Åreknuter Livsstil/ernæring Lungelege Mage/tarm Nevrolog Ortoped Overvektskirurgi Plastikkirurgi Proktologi Psykolog Psykomotoriker Reisemedisin/vaksine Ryggkirurgi Urolog Øre-nese-hals

Tlf: 55 11 20 00

Facebook.com/Volvat INNGÅR I CAPIO EUROPA

Les mer og bestill time på www.volvat.no


Aleris tilbyr helhetlige pasientforløp fra diagnostikk til behandling, både på vegne av det offentlige og til private pasienter.

Offentlige avtaler ved Aleris Bergen Våre avdelinger i Bergen har et bredt offentlig tilbud. Pasienten betaler kun egenandel. Aleris Sykehus Nesttun: Ortopedi • Raskere tilbake

Aleris Sykehus Marken: Rygg • Plastikkirurgi • Øye

Aleris Røntgen Bergen: Røntgen • MR • CT • Ultralyd • Beinmassemåling Vi tilbyr i tillegg en rekke helsetjenester til privatbetalende pasienter.

Kontakt oss: Nesttun: tlf: 55 11 80 80 Marken: tlf: 55 59 99 99 Røntgen: tlf: 21 01 74 54 Henvisninger kan sendes via Norsk Helsenett.

Medisinsk ansvarlig: Grethe Aasved

www.aleris.no


ARBEIDSMEDISIN

VÅRT FAGFELT ER DERFOR ET AV SVÆRT FÅ OMRÅDER SOM MAN KAN ARBEIDE I UTEN KRAV TIL LIS-1 STILLING, ALTSÅ UTEN ANNEN ERFARING ENN Å HA GJENNOMFØRT MEDISINSTUDIET.

8

paraplyen — nr. 4 · 2017


Førsteamanuensis og LiS Ole Jacob Møllerløkken Institutt for Global Helse og Samfunnsmedisin, UiB og Yrkesmedisinsk avdeling, Helse Bergen HF ole.mollerlokken@uib.no

Arbeidsmedisineren i fremtiden

Alle de medisinske spesialiteter i Norge er for tiden oppe til en stor omveltning og endring, inklusiv arbeidsmedisin. Bakgrunnen for dette er Helsedirektoratets ønske om å korte ned tiden det tar å bli spesialist etter endt medisinstudium. Dette har i lengre tid tatt i gjennomsnitt 11 år. Samtidig har det i flere fagfelt vært et stort behov for flere spesialister. Mye er skrevet om dette i andre organer i Legeforeningen, og de generelle utfordringene omtales ikke her. Med denne artikkelen ønsker jeg å beskrive de endringene som er påbegynt, og de muligheter som ligger i omleggingen.

nr. 4 · 2017 — paraplyen

9


ARBEIDSMEDISIN Samtidig som jeg sitter her og skriver dette, i en ishall i Bergen der to småguttelag gjør opp seg imellom, synes jeg det er viktig å påpeke et moment. De mulighetene som vil skisseres her er kun mulige dersom vi ønsker dette i fellesskap og arbeider videre for dette tett sammen med andre samarbeidspartnere. ENDRINGEN I NY SPESIALISTSTRUKTUR ER VEDTATT Å VÆRE ET TREDELT UTDANNINGSLØP

Del 1 er en felles modul som er obligatorisk for alle spesialiteter. Del 2 er felles for grupper av fag, og del 3 er en unik del for hver spesialitet (Figur 1). Krav om dokumenterbar kompetanse er løftet frem i den nye strukturen, og de ulike delene av spesialistutdanningen skal vurderes gjennom læringsmål. Det vil også være naturlig at noen av disse læringsmålene oppnås gjennom obligatoriske læringsaktiviteter. Slike læringsaktiviteter kan eksempelvis være operasjoner, utredninger og kurs. Læringsmålene skal beskrive konkret hva spesialisten forutsettes å inneha av kunnskaper, ferdigheter og kompetanser. Læringsmål innebærer et kunnskapsløft da spesialistutdanningen tidligere ble kompetansevurdert gjennom ulik utfylt tjeneste, slik som antall journaler eller operasjoner. Det vil nå kreves at du beskriver hva du har lært og oppnådd i de tjenester du har hatt og eventuelt hvordan du har oppnådd spesifikke læringsaktiviteter, i tillegg til at en del læringsmål vil sikres gjennom ulike stillinger som innebærer utdanning til spesialist. Hittil, for vår spesialitet, er det gjort et stort stykke arbeid av spesialistkomiteen til arbeidsmedisin vedrørende læringsmål. De har utarbeidet et forslag til de læringsmålene de forventer skal ligge i bunn hos en spesialist og de læringsaktivitetene som kan føre til oppfyllelse av spesifikke læringsmål. Dette har vært ute på høring i de ulike miljø og er nå oppe til vurdering hos Helsedirektoratet, sammen med læringsmålene for de andre spesialitetene. Det som ikke har vært diskutert i vår forening, eller hos Helsedirektoratet, men som er blitt diskutert i ulike fora i vår, er hvordan strukturen i utdanningen vår bør være. Hvordan skal vår spesialistutdanning passe inn

10

paraplyen — nr. 4 · 2017

i dette nye tredelte LiS-løpet, skal vi presse det gamle inn i det nye, eller skal vi gripe muligheten og utvikle utdanningen? LiS-1, første del av spesialistutdanningen Del 1, best kjent som LiS-1, «nybegynnerstilling», består av ett års tjeneste innenfor spesialisthelsetjenesten og seks måneders tjeneste i kommunehelsetjenesten. LiS-1 er således tilsvarende den gamle turnustjenesten, men er nå en søkbar stilling som alle med cand.med. grad er kvalifisert for. Denne skal være felles for alle spesialiteter, og er et ufravikelig krav for å kunne inneha stillinger knyttet til et spesialiseringsløp. Legestudenter utdannet i Norge har altså nå full autorisasjon når de avslutter studiet med cand. med. graden og kan jobbe som leger utenfor spesialiseringsløpet uten LiS-1 stilling. Dette har ført til at en rekke legestillinger i dag knyttes til krav om spesialiseringsløp. FORSKRIFTSFESTING

LiS-1 stillingen vil altså gi legene viktig breddeerfaring innenfor både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Det at man krever gjennomført LiS-1 stilling for å gå videre i spesialitetsutdanningen sikrer at legene må ha en viss breddeerfaring i bunnen, selv om nå turnustjenesten er avviklet. Dette fører til et viktig poeng; en rekke stillinger som lege, blant annet innenfor vårt fagfelt som bedriftslege, fordrer ikke et spesialiseringsløp slik det er i dag. Det er kun hvis du søker på LiS-stillingene på de arbeidsmedisinske avdelingene, eller ansettes som spesialist i arbeidsmedisin at dette er en forutsetning. Vårt fagfelt er derfor et av svært få områder som man kan arbeide i uten krav til LiS-1 stilling, altså uten annen erfaring enn å ha gjennomført medisinstudiet. Nettopp dette tok allmennlegene tak i våren 2017. De innførte at man ikke kan arbeide klinisk i kommunehelsetjenesten uten å være spesialist eller under utdanningsløp til å bli spesialist. Dette gjør det svært viktig å arbeide for å få arbeidsmedisinske stillinger i førstelinjetjenesten inn i spesialiseringsløp gjennom forskrift, og gjennom godkjenningsordningen til Arbeidstilsynet.


Forslag til ny spesialistutdanning med kompetanseplatformer

Del 3: Unik for hver spesialitet

Del 3: Unik for hver spesialitet

Del 2: Felles plattform for grupper av fag

Del 3: Unik for hver spesialitet

Del 3: Unik for hver spesialitet

Del 2: Felles plattform for grupper av fag

Felles obligatorisk kompetansemoduler

Del 3: Unik for hver spesialitet

Del 3: 2 - 4 ½ år Del 3: Unik for hver spesialitet

Del 2: 0 - 3 år

Del 2: Felles plattform for grupper av fag

Del 1: Felles plattform for alle

Del 1: 1 ½ år

Grunnutdanning – Cand. Med.

6 år

F I G U R 1 : OV E R S I KT OV E R N Y T T S P E S I A L I S E R I N G S LØ P.

FRAVIKELSE AV TJENESTETID

I dag har arbeidsmedisin krav om fem års spesifikk tjeneste i arbeidsmedisin. Et av disse årene kan erstattes av særskilt relevant klinisk tjeneste ved forhåndsgodkjenning, eller ved forskningstjeneste. Tre av årene er øremerket arbeidsmedisinsk tjeneste, denne tjenesten er definert som arbeid som bedriftslege i bedriftshelsetjeneste, eller arbeid som lege ved godkjent utdanningsinstitusjon i arbeidsmedisin. Det er et minimumskrav om ett år ved institusjon og ett år ved en bedriftshelsetjeneste, men altså en total tjenestetid på tre år. Godskrevet tjenestetid godkjennes ned til 50 % stilling med dertil forlenget tjenestetid. I løpet av spesialiseringen skal man også gjennomføre de obligatoriske kursene, et toårig veiledningsprogram og ha skrevet en individuell oppgave. Det er per i dag krav på de arbeidsmedisinske institusjo-

nene at LiS’ene skal ha oppnevnt veileder i avdelingen, et eget utdanningsprogram og oppfølging av dette. Dette rapporteres årlig til legeforeningen. Det er ingen slike krav til bedriftshelsetjenestene, og rapportering av tjenestens innhold er ene og alene opp til hver enkelt bedriftslege ved søknad om spesialistgodkjenning til legeforeningen. Det er heller ingen krav om at leger i bedriftshelsetjenester skal være i et spesialiseringsløp til arbeidsmedisin. Dette gir selvfølgelig utfordringer i å få permisjon fra arbeidsgiver til obligatoriske kurs, internundervisning og fordypning i et travelt virke som bedriftslege. En forskriftsfesting av at leger som skal virke i arbeidsmedisinske stillinger må være i et spesialiseringsløp i relevant spesialitet fører til utfordringer med den strukturen vi har i dag med krav om tjenestetid justert i forhold til stillingsstørrelse. Dette

nr. 4 · 2017 — paraplyen

11


ARBEIDSMEDISIN

DET ER HELT UOMTVISTELIG AT ARBEIDSMEDISINEREN TRENGER KUNNSKAP OM SAMFUNNSMEDISIN OG SAMFUNNSMEDISINEREN TRENGER KUNNSKAP OM ARBEIDSMEDISIN!

vil det ikke være anledning for lenger i nytt spesialiseringsløp. Det er ikke lengden på tjenesten som skal være avgjørende, men læringsmålene du har oppfylt. Det er derfor viktig at læringsmålene beskriver aktiviteter som vi ønsker bedriftsleger skal gjøre i sine stillinger og som er vanskelig å oppnå utenfor en bedriftshelsetjeneste. Det samme gjelder aktiviteter som fordrer stilling innenfor sykehusavdelingene, slik som forslaget fra spesialistkomiteen har nevnt. Et stillingskrav for leger i bedriftshelsetjenester bør heller rettes mot godkjenningsenheten til Arbeidstilsynet og kvalitetssikringen av bedriftshelsetjenester på den måten. Her er det viktig at kompetansemengden innenfor de ulike fagområdene må reflektere, og være i relasjon til størrelsen på bedriften(e) de skal tjene. Dette har også vært løftet frem for utvalget som i dag vurderer bedriftshelsetjenesten. LIS-2, FELLES KOMPETANSEMODUL FOR GRUPPER AV FAGOMRÅDER/ SPESIALITETER

LiS-2 er en ny modul som er felles for grupper av fag, best kjent fra den eldre strukturen er

12

paraplyen — nr. 4 · 2017

kanskje indremedisin og kirurgi som hadde felles tjenesteområder og kurs før man gikk videre til grenspesialiteter. LiS-2 ligner på dette, men skal være et grunnlag som er felles for flere individuelle spesialiteter. Grenspesialiteter vil ikke eksistere lenger. Du vil altså ikke lenger bli indremedisiner med grenspesialitet på nyre, du vil bli spesialist i indremedisin og/eller spesialist i nyresykdommer, men begge disse har en felles del før den spesialiserte delen. LiS-2 er ikke obligatorisk for alle spesialitetsutdanninger, men kan innebære inntil 2 år av den totale spesialistutdanningen. Vår spesialitet har klare fellesområder med samfunnsmedisin. Det er tette bånd både under utdanningen på universitetene og senere i arbeidslivet der flere arbeidsmedisinere innehar viktige samfunnsmedisinske legeroller og vice versa. Det er helt uomtvistelig at arbeidsmedisineren trenger kunnskap om samfunnsmedisin og samfunnsmedisineren trenger kunnskap om arbeidsmedisin! Hvorfor da ikke gjøre våre spesialiteter mer robuste, mer samfunnsnyttige og mer relevante?! En felles LiS-2 i ny spesialiststruktur. En slik organisering kan gi store fordeler:


Den viser på en tydelig måte breddeforståelsen som kreves i begge fag Den gir et mer oversiktlig utdanningsløp Den krever mindre vurdering av spesielle tjenester, da løpet legges mer tydelig Den tilkjennegir muligheter for læringsmåloppnåelse i ulike tjenester som er svært relevante for yrkesutøvelsen Den gjør spesialitetene attraktive for flere leger (større bruksområdet) Den gjør at flere leger vil få kunnskap om fagene og dermed øke det forebyggende potensialet Den bygger videre på det man lærer i grunnutdanningen Den nyttiggjør svært stor kompetanse i begge spesialiteter på en god måte og hindrer dobbeltarbeid Den gir muligheter for videre- og etterutdanning i begge spesialiteter De læringsmål som defineres for modulen bør tilkjennegi en bred andel av tjenesteområder og modulen bør ha en varighet på 2 år. Av tjenester som kan gi erfaring, og dermed oppfylle læringsmålene, for modulen kan man se for seg normalt klinisk arbeid som lege, forskning- og undervisningsarbeid, samfunns- og arbeidsmedisinsk arbeid. Jamfør skiftet fra tjenestetid til læringsmål vil det ikke være krav til spesifikk tjenestetid, men mer at den tjenesten og de erfaringene du har opparbeidet deg skal vise at du har oppfylt de læringsmål som kreves i modulen. Våre fag har allerede en rekke områder som vi helt klart burde samarbeide mer om og utdype vår felles kompetanse for å møte de krav samfunnet stiller og vil stille. Av fellesområder i dagens struktur viser jeg til figur 2 som beskriver de obligatoriske kurs som gjelder i dag som man kan videreutvikle og tilby innenfor denne felles kompetansemodulen som obligatoriske læringsaktiviteter (Figur 2). Det er viktig å påpeke at dette ikke er entydig enkelt, og vil kreve en god del omlegging og omstrukturering av kurs og læringsmål, men våre fagfelt er små og vi har alt å tjene på et større samarbeid for å være robuste og attraktive for fremtidens leger.

Arbeidsmedisin

Samfunnsmedisin

Sakkyndig arbeid, bør utvides til et eget kurs fra dagens nettkurs

Sakkyndig arbeid, bør utvides til et eget kurs fra dagens nettkurs

Prosjektarbeid og forskningsmetoder i arbeidsmedisin

Metodekunnskap og kunnskapshåndtering

Miljømedisin Ledelse, organisasjonsutvikling og administrasjon for arbeidsmedisin

Miljørettet helsevesen, smittevern, helsemessig beredskap og planarbeid Administrasjon og ledelse for samfunnsmedisineren Kommunikasjon og formidling - rådgivning og samhandling

F I G U R 2: O B L I G ATO R I S K E KU R S S O M K A N V I D E R E U T V I K L E S T I L E N F E L L E S L I S-2 M O D U L .

LIS-3, UNIK DEL FOR HVER SPESIALITET

LiS-3 er den unike utdanningsmodulen for hver enkelt spesialitet. Den kan vare fra et minimum på 2 år til maksimalt 4,5 år. Dette gjør at det kan se ut som om den totale minstetid som er mulig for å bli spesialist er LiS-1 (1,5 år) + LiS-3 (2 år) som blir 3,5 år, men det er vedtatt i Helsedirektoratet at minstetid for å bli spesialist er 6,0 år for å ivareta modningsaspektet. For vår spesialitet, gitt at man også har en felles modul med samfunnsmedisin, kan LiS-3 ha en varighet på 3 år. Dette gir en total ramme på utdanningen på 1,5 år + 2 år + 3 år = 6,5 år. Tjenester som kan gi erfaring og oppfylle læringsmålene i del 3 kan være tjeneste ved godkjent utdanningsinstitusjon i arbeidsmedisin, tjeneste ved godkjent bedriftshelsetjeneste, arbeids- og eller miljømedisinsk forsknings- og undervisningstjeneste. Hva slags tjeneste som vil være aktuell vil avgjøres av hvordan læringsmålene utformes og om man velger å kreve enkelte obligatoriske læringsaktiviteter. Slike aktiviteter kan for eksempel være obligatoriske kurs og gjennomføring av veiledningsprogram. Det er også en mulighet å utvide veiledningsprogrammet til et treårig program slik som det er hos samfunnsmedisin. Antall timer behøver ikke å endres, men man trenger ikke like hyppige møter som i dag. En slik forlengelse vil kunne bedre modningen som skjer i disse gruppene

nr. 4 · 2017 — paraplyen

13


ARBEIDSMEDISIN

EN OMLEGGING AV SPESIALISTSTRUKTUREN ER EN GYLLEN MULIGHET TIL Å REVITALISERE VÅR SPESIALITET OG GJØRE OSS BÅDE SVÆRT RELEVANTE OG ATTRAKTIVE.

i tillegg til at det da sammenfaller med del 3 sitt totale løp. Av kurs bør det ikke planlegges mer enn at hver lege kan gjennomføre det med sine tillatte kursdager per år, som ofte i en 100 % stilling er 10 dager. Kursene bør gi nødvendig kunnskap for å oppfylle spesifikke læringsmål i spesialiteten slik spesialistkomiteen har skissert i sitt forslag. FOR Å AVSLUTTE

En omlegging av spesialiststrukturen er en gyllen mulighet til å revitalisere vår spesialitet og gjøre oss både svært relevante og attraktive. En arbeidsmedisiner må ha særskilt kompetanse innenfor forholdet mellom arbeid og helse, og hvordan kan helse og arbeidsevne fremmes i arbeidslivet. Videre må arbeidsmedisineren kunne hvordan man forebygger og utreder arbeidsrelaterte sykdommer og skader, og hvordan man yter bistand ved

14

paraplyen — nr. 4 · 2017

oppstått arbeids- og miljørelatert helseskade, samt ved arbeidsrettet rehabilitering. Vi må være eksperter på eksponering og hvordan denne påvirker oss, og vi må spille en viktig rolle både innenfor offentlig sektor, næringsliv, skolevesen og for den enkelte pasient. Arbeidsmedisin har alt å vinne på et økt samarbeid med samfunnsmedisin og det er et håp at denne artikkelen kan skape engasjement og vilje til og utforske denne muligheten og diskutere dette med samfunnsmedisin og at man sammen finner veien mot en enda mer robust spesialitet. Artikkelen er tidligere publisert i Ramazzini.


SOGN OG FJORDANE

Ei kjensle av medvind Ronny Cassells Leder, Sogn og Fjordane Legeforening kuremure@online.no

Helseforetaket har fått ny leiing. Allmennlegane vert høyrt og har no nasjonal anerkjenning på underbemanning. Det viktigste bidraget til medvindskjensla er uansett dommen i arbeidsretten, som seier at lønnsnemda ikkje hadde naudsynt kompetanse til vedtaket om å kontinuere unntak frå arbeidsmiljølova på arbeidsgjevar sine premiss. Ein betre og meir forutsigbar kurs for dei sjukehustilsette vert staka ut. Det er stygge skjer i sjøen i Sogn og Fjordane. Innsparingskrava til Helse Førde er urealistiske dersom vi skal kunne ha eit sentralsjukehus med oss inn i framtida. Foretaksmodellen og finansieringsordningane gjev ikkje Helse Førde handlingsrom til å drive dagens tenestetilbod forsvarleg inn i framtida. Eit døme er ambulansetenesta. Landsgjennomsnitte driv ambulansane med 25 % meir kostnad per innbyggjar enn Helse Vest gjer. Geografien i Sogn og Fjordane gjer ambulansedrift til eit svarteperspel i drift av sjukehusa hjå oss. Det er openbart behov for politisk inngripen her. Vi skreiv brev til Helse Vest i sommar med ei særskild bekymring for kirurgisk beredskap i fylket vårt. Denne bekymringa er styrka. Innbyggjarane i Sogn og Fjordane må få synleggjort at kursen til Helse Førde no er vesentleg dårlegare 2. linjetenestetilbod for innbyggjarane. Rekrutteringsutfordringa i kommunane er framleis like gjeldande. For einskildkommunar er biletet endå verre enn dei har rapportert til VG sitt kommunekart. Levelege vaktordningar, god fagleg rettleiing er viktigste faktorar i tryggleiksbasen til legane vi rekrutterer. ALIS-prosjektet med faste stillingar under utdanning i allmennmedisin har ein positiv netto rekrutteringseffekt til fastlegeyrket. For den einskilde kommunar ser

vi at mange stader er ordninga truleg diverre berre eit kvileskjer. Incentiva for lokal rettleiing er no fråteken kommunane. ALIS-prosjektet vil inntil vidare ikkje bøte på dette. Dette prosjektet inneheld ikkje løysinga på korleis kommunen beheld den ALIS-tilsette legen inn i framtida. Eg er bekymra for det svekte fokus på stadleg dagleg oppfølgjing av nyutdanna allmennlegar. Legeforeninga har eit regionalt nivå som motsvarar helseregionane. Regionutvalg Vest er hjå oss revitalisert, og er ein god arena for foreningsarbeid på Vestlandet. Vi tek opp større regionale spørsmål, og samhandlar med Helse Vest. Regionane og fylka er i dramatisk endring. Vi har både i styret, og i regionutvalet diskutert samanslåing av Sogn og Fjordane legeforening med Hordaland. Fordelen i dette kan vere meir samkjørt drift. Ulempen er at distriktsområda vert endå meir perifere, slik vi kan se Bergensdominansen i Hordaland legeforening. Vi har i Sogn og Fjordane utfordringar med å samlast for å jobbe med våre kjernesaker. Vi er usikre på om ein modell saman med Bergen vil bevare interessa vi har for legeforeningsarbeid hjå oss. For tida har vi ei kjensle av å stå saman om dei viktige sakene på tvers av fylket. Eg kan nemne at det var 110 deltakarar på vårt årsmøte i Loen i haust. Eg meinar at vi skal inntil vidare følgje grensene til helseforetaka.

nr. 4 · 2017 — paraplyen

15


ALLMENNLEGEN

Mer fra landsstyremøtet i legeforeningen Som nevnt i forrige nummer av Paraplyen, vil jeg gjengi noen flere inntrykk fra landsstyremøtet. I dag, to tema: Helsepolitisk debatt og styrking av primærhelsetjenesten.

Øivind Wesnes Tillitsvalgt, Allmennlegeforeningen Hordaland owesnes@broadpark.no Som nevnt i forrige nummer er den helsepoli­ tiske debatten en vesentlig post på et hvert landsstyremøte, og årets debatt hadde tema: «På vei mot et todelt helsevesen?». Helseminister Bent Høie deltok ikke på møtet, men hadde sendt oss en video. Han uttalte at politikerne ikke ønsker en utvikling mot et todelt helsevesen. Ventetid i det offentlige helsevesen er fortsatt et problem, og han sa ikke noe konkret om hva Helsedepartementet vil gjøre for å stoppe dette. De velkjente pakkeforløpene er et forsøk på å prioritere de pasientene som haster mest. President Marit Hermansen kunne fortelle at en gallup viser at 61% mener at vi allerede har et todelt helsevesen. Vi er altså allerede der, og ikke «på vei mot…». For å styrke den offentlige helsetjeneste i framtiden, må det investeres i dag - både i bygninger og utstyr, og i forbedret merkantil støttefunksjon. Effektiviseringen innen helsevesenet har gått lenger enn i andre deler av arbeidslivet. Politikerne må ansvarliggjøres ved valget til høsten, og få klar beskjed om at helsevesenet er underbudsjettert. Økonomiske analyser viser at helsevesenet har en lav investering, og at Norge

16

paraplyen — nr. 4 · 2017

bruker relativt lite på helse i forhold til andre sammenlignbare land. I fremtiden må vi investere mer i helsevesenet, ellers vil man få et uakseptabelt sprik mellom behov og tilgjengelighet. Innledningene ble etterfulgt av debatt, med engasjerte innlegg fra mange av de tillitsvalgte. Et par av de viktigste (etter min mening) vil jeg ta med her: Helseregionene har begrensede ressurser, og den kostbare nye behandlingen, med svært kostbare nye medikamenter og nye behandlingsmetoder, gjør at andre pasienter ikke får den behandlingen den skulle hatt. Hvis noen får mer, vil andre få mindre. Dessuten er det dilemma at «fast-track»-pasientene vil skyve andre pasienter lenger bak i køen. Vi har et todelt helsevesen, men det er ennå ikke delt på midten. Kun 10 % av befolkningen har helseforsikring. Den videre utviklingen av dette må styres. Offentlig helsetjeneste må styrkes. En velfungerende offentlig helsetjeneste vil forebygge en videre utvikling mot overdiagnostikk og overbehandling. Videre må fastlegeordningen tilføres mer ressurser!


Siste tema i dag er en av landsstyremøtets hovedsaker: Styrking av primærhelsetjenesten. Kommunehelsetjenesten er i endring. Kommunene har fått flere og tyngre oppgaver gjennom samhandlingsreformen. De har nå ansvar for behandling og rehabilitering, samt døgntilbud til de sykeste pasienter. Kommunene har per i dag svakt fokus på ledelse av sine medisinske tilbud, herunder fastlegeordningen, og må bruke mer ressurser på medisinskfaglig ledelse. God medisinsk ledelse kan gi effektivisering og bedre ressursutnyttelse. Fastlegenes «portnerrolle» er en av våre nøkkelfunksjoner. Den handler om en rekke helseog velferdsordninger, som henvisninger, blå resept, sykmeldinger, legeattester til forsikringsselskap og førerkort mm. En god portnerfunksjon bidrar til at pasientene får rett behandling til rett tid, med mest mulig effektiv bruk av ressurser. Det er gjort en vitenskapelig analyse av portnerrollen, med økonomiske betraktninger og en sammenligning med andre OECD-land. Det advares mot at andre faggrupper enn leger får henvisningsrett. Det kan gi et dårligere helsetilbud, ettersom andre yrkesgrupper har dårligere kunnskap om pasientens generelle helse, og de har en mindre helhetlig medisinsk kompetanse.

Kontinuitet i lege-pasient-forholdet øker sjansen for rett diagnostikk. Dermed blir rekruttering et hovedmål. Kanskje vil et strukturert utdanningsløp og større valgfrihet mellom fastlønn og næringsdrift gjøre det mer fristende for unge nyutdannede leger å velge jobb som fastlege. I alle fall skjer det mye utprøving og forskning på dette feltet akkurat nå. Ikke minst er ALIS-forsøket (AllmennLeger I Spesialisering), med basis her i Hordaland, sterkt inne på dette feltet.

I FREMTIDEN MÅ VI INVESTERE MER I HELSEVESENET, ELLERS VIL MAN FÅ ET UAKSEPTABELT SPRIK MELLOM BEHOV OG TILGJENGELIGHET.

nr. 4 · 2017 — paraplyen

17


SAMFUNNSMEDISIN

Ingen kommentar (…tror jeg?) Mange av legeforeningens medlemmer og tillitsvalgte kommer jevnlig i kontakt med pressen. Noen ganger tar vi selv kontakt, for å «ta regi» i en sak. Det kan gjelde i positive saker, eller der man ønsker å styre et negativt oppslag som uansett vil komme. Vi som har vært tillitsvalgte i noen år har vært så heldige å få jevnlig påfyll med opplæring og trening i å møte pressen, senest i lokalforeningssamlingen i Oslo 8. og 9. november. Med noen enkle grep og kjøreregler kan pressekontakten bli mindre skummel. Tord Moltumyr Leger i samfunnsmedisinsk arbeid tordmolt@online.no På mitt aller første tillitsvalgtkurs for over 20 år siden var de viktigste rådene å opptre saklig, ærlig og med respekt for journalistens jobb. Ble man oppringt burde man be om å få ringe tilbake etter en halvtimes tenkepause, og i mellomtiden få forberedt sin uttalelse, gjerne få sjekket ut fakta eller konferert med legeforeningen sentralt. Etter et intervju var det anbefalt å få fakset over artikkelen for sitatsjekk… Medieverden har forandret seg enormt, og det er lett å bli for kjapp på avtrekkeren i sosiale medier eller i kommentarfelt. Mediene lever av konflikter og uenigheter, og forsøker å sette problemstillinger på spissen. Journalistene ønsker ofte å tillegge folk ulike roller, de vanligste rollene er offer, myndighet, monster og ekspert. Legegruppa vil i opinionen sjelden kunne oppnå offerrollen, selv om denne strategien delvis lyktes under sykehusstreiken i 2016. Men da arbeidet man ut fra en tydelig mediestrategi for å unngå at saken og streiken ble «glemt» i mediene. Det er lurt å tenke gjennom hvilken rolle man ønsker

18

paraplyen — nr. 4 · 2017

ETTER ET INTERVJU VAR DET ANBEFALT Å FÅ FAKSET OVER ARTIKKELEN FOR SITATSJEKK…

å opptre i, og vurdere sjansene for å få vinklet et oppslag i ønsket retning. Mediene ønsker å fortelle en historie. Denne historien må være forståelig for vanlige avislesere og radiolyttere. Det kan være utfordrende for oss fagfolk å forenkle og forklare uten for mange forbehold. Det er sentralt at man før man snakker med journalisten meisler ut et klart budskap,


og holder seg til dette. Spesielt TV- og radiojournalister er flinke til å lage «pinlige» pauser, eller stille det samme spørsmålet gjentatte ganger, som til slutt kan ende med at man sier mer enn man egentlig hadde ønsket. Før et intervju kan man gjerne trene med en kollega. Lytt gjerne til hvordan erfarne politikere svarer. Et godt intervjuobjekt er flink å bygge bro til journalistens sak, anerkjenne spørsmålene, og likevel klare å snakke om noe helt annet enn de er spurt om. Leger inntar ofte ekspertrollen i intervjuer, og er viktige leverandører av bakgrunnsstoff. Like viktig er å vise til konkrete eksempler på konsekvenser av uheldige endringer, f.eks. budsjettkutt, og da oftest for pasientene. Saker med mer interne konsekvenser har sjelden samme medieinteresse. Med tanke på de endringer som nå planlegges i både sykehus og i bygging av nye kommuner, bør de lokale tillitsvalgte tenke gjennom sin mediestrategi. Og hvordan sette agenda! Med dette ønskes alle en fredelig jul og et godt nytt år!

ET GODT INTERVJUOBJEKT ER FLINK Å BYGGE BRO TIL JOURNALISTENS SAK.

nr. 4 · 2017 — paraplyen

19


NY PRØVETAKINGSSTASJON I BERGEN SENTRUM Kvalitet og service Adresse: Strandkaien 16, 1. etasje Åpningstider: Mandag–fredag kl. 0800–1500 Vi kan avlaste legekontoret med blodprøvetaking – uten timebestilling Fürst tilbyr: • Rask svaroverføring av alle prøvesvar direkte inn i journal • Effektiv kundestøtte • Tilgjengelige legespesialister • Marked -og IT avdeling gir teknisk support • Hentetjeneste For mer informasjon om elektronisk rekvirering ta kontakt med marked_support@furst.no, tlf. 22 90 96 69, eller se våre nettsider.

furst.no furstforum.no

20

paraplyen — nr. 4 · 2017


AVTALESPESIALISTEN

Anonym misnøye Yngvild Skåtun Hannestad Vara-tillitsvalgt, Praktiserende Spesialisters Landsforening Hordaland yngvild.hannestad@uib.no Desember er hyggelig adventstid, men også tid for tentamener og eksamener. Som legestudenter hadde vi muntlige eksamener med pasienter - en slags konsultasjon der vi skulle vise at vi hadde de riktige ferdighetene og kunne komme frem til rett diagnose og behandling. Som ferdige leger er vi oppe til «eksamen» i hvert eneste pasientmøte. Vi blir flinkere og tryggere med erfaring, men det er ikke alltid vi «består» disse stadige testene. Man får sjelden noen form for evaluering annet enn tilfeldige kommentarer, kanskje indirekte via hjelpepersonell. I mediene slås historier om feilbehandlinger stort opp, og i privatlivet får man ofte høre historier om uhøflige, ufølsomme, klossete eller rare leger. Mange historier har en kjerne av at pasienten har følt at hun ikke har blitt hørt, har følt seg avvist eller misforstått. I grunnutdannelsen får man trening i kommunikasjonsferdigheter og det finnes kurstilbud i det samme for ferdige leger. Evaluering fra kolleger kan være nyttig. Men alt i alt har vi nokså dårlig trening i å snakke om hva vi får til og ikke får til. Vi lærer lite om å gi og få tilbakemelding, og selv konstruktiv kritikk kan oppleves som truende fordi legerollen er så sterkt knyttet opp til vår identitet som personer. I et sykehuskollegium blir man ofte observert i utfordrende situasjoner som kan være verdt å snakke om etterpå, men min erfaring fra sykehus er at mange gylne muligheter til å lære av både teknisk/praktisk håndtering og kommunikasjonen i situasjonen ikke blir brukt. Utenfor sykehus, som avtalespesialist eller i fastlegepraksis, er man mer alene og blir sjeldnere observert. Samtidig er man også mer synlig. Mitt inntrykk utfra det mine pasienter forteller, er at ved behandling

ALT I ALT HAR VI NOKSÅ DÅRLIG TRENING I Å SNAKKE OM HVA VI FÅR TIL OG IKKE FÅR TIL.

på sykehus er det lett å glemme om det var dr Jensen eller Jansen man møtte på poliklinikken sist – man forholder seg mest til institusjonen men går man til fastlegen eller en avtalespesialist er det en mer personlig «kontrakt». Legen blir synligere som person – med mulighetene det innebærer for bedre kjennskap og kontinuitet - men også større fallhøyde i «tosomheten». Hvordan en konsultasjon har forløpt blir sjelden tematisert mellom legen og pasienten. Oftest er det kanskje heller ikke nødvendig, i den forstand at ikke noe spesielt vanskelig har foregått. Tenker i hvert fall ofte legen. Pasienten ser det noen ganger annerledes. Misfornøyde, skuffete og sinte pasienter har gjerne ikke noe sted å gå med sin opplevelse. Det skal en del til at pasienter tar opp direkte med legen det som ikke var bra – og heldigvis er det sjelden det er noe som skal videre til tilsynsmyndighetene – så da får noen utløp for misnøyen i sosiale sammenhenger eller i sosiale medier. I flere diskusjonsfora på nettet dukker det opp anbefalinger og kommentarer om navngitte

nr. 4 · 2017 — paraplyen

21


AVTALESPESIALISTEN

MISFORSTÅELSER KAN OPPKLARES. EN BEKLAGELSE KAN GJØRE GODT BÅDE Å FÅ GI OG Å MOTTA.

leger. Omtale av leger er satt i system på Legelisten.no som har vært i virksomhet i noen år og der man anonymt kan legge igjen anmeldelser og gi en poengscore til navngitte fastleger og avtalespesialister. Det kan være ganske tøff lesning for den som blir omtalt. Da mitt navn hadde vært på Legelisten i to år hadde jeg åtte anmeldelser, fire gode og fire ordentlig dårlige. Siden har jeg ikke orket å lese det som står der. Jeg har advart barna mine om at hvis de googler navnet mitt så er disse omtalene det som kommer opp øverst i søket. Jeg respekterer at pasienten eier sin opplevelse av konsultasjonen og at noen er misfornøyd med jobben jeg har gjort. De anonyme anmeldelsene gjør det imidlertid vanskelig å lære noe av dette som jeg kan bruke for å bli bedre. Og som forbrukeropplysning er det vel heller ikke svært nyttig når 8 stemmer representerer de ca. 3500 forskjellige pasientene jeg hadde i løpet av disse to årene. Men selv om disse omtalene kan oppleves som rene karakterdrap og jeg synes tankegangen bak denne nettsiden er klart problematisk, så kan vi

22

paraplyen — nr. 4 · 2017

kanskje ta dens eksistens som en oppfordring til å reflektere over at det noen ganger går såpass galt – og kanskje uten at vi som leger helt skjønner det. Man kan si at ingen kan gjøre alle til lags, men det er forskjell på å ikke bli veldig godt likt og å ha endt med at pasienten går lei seg og sint fra kontoret. Noen ganger misforstår vi, er for kjappe, eller for opptatte av egne tanker i konsultasjonen og glemmer å få frem pasientens perspektiv. Kanskje blir man distrahert av forsinkelser eller en bekymring som ligger i bakhodet. Når vi er på vårt beste så slår profesjonaliteten inn og vi klarer å få fokus bort fra oss selv og over på pasienten igjen. Er alle bekymringene kartlagt og gjennomgått? Hva ønsker hun å oppnå? Har hun fått med seg og skjønt informasjonen jeg har gitt? Portvaktrollen i forhold til sykemeldinger, medikamenter, bestilling av billeddiagnostikk osv. kan gjøre at vi kan komme i konflikter som er vanskelige å løse. Man kan eller skal ikke alltid gi det pasienten vil ha. Et enklere eksempel fra min hverdag er ønsket om en årlig gynekologisk


sjekk hos en frisk kvinne. Det er ikke innenfor det jeg tenker er medisinsk nyttig eller riktig bruk av ressurser hverken for pasient eller lege - men om jeg bare avviser dette ønsket så kommer det gjerne galt av sted. Kan jeg bruke litt tid på å finne ut hvorfor hun har dette ønsket - er det en bekymring som springer ut fra en tidligere opplevelse? Sykdom i familien? Noe hun har lest eller hørt og som overbeviste henne om at dette var viktig? Ved å få frem følelsene bak ønsket, kan det i stedet for en kontant avvisning bli en oppklarende samtale - og forhåpentligvis kan den bakenforliggende uroen minske, eller til og med forsvinne? I blant merker man at noe skurrer underveis i konsultasjonen. Kanskje spør jeg om det er noe som ikke er greit, noe hun er uenig i, noe jeg har misforstått. Andre ganger er jeg ikke modig eller opplagt nok til å ta «hintene» og bruker ikke sjansen til å ordne opp der og da. Noen ganger har jeg fått brev eller sms fra pasienter som har villet ta opp ting de synes jeg ikke fikk godt til eller noe de var lei seg for. Det har gitt anledning til å snakke

ut om det direkte på telefon eller på kontoret, og opplevelsen min da har vært at vi har klart å løse opp i det som har satt seg fast. Misforståelser kan oppklares. En beklagelse kan gjøre godt både å få gi og å motta. Jeg er nokså sikker på at Legelisten og eventuelle andre lignende lister ikke hjelper leger til å bli bedre i jobben sin eller gjør det lettere for pasienten å finne frem til en lege som de kan få god hjelp hos. Men jeg er også sikker på at vi kan bli bedre på å invitere til konkrete tilbakemeldinger både fra pasienter og kolleger – vi har alltid noe å lære. God jul!

nr. 4 · 2017 — paraplyen

23


FORSKERLEGEN

Takk for 2017 – hva venter i 2018? Det ble i årets sentrale forhandlinger besluttet at hele årets pott for lønnsforhandlinger for ansatte tilsluttet Akademikerne skulle fordeles lokalt. Ved Universitetet i Bergen (UiB) har tillitsvalgte fra de ulike primærforeningene tilsluttet Akademikerne fra juni 2017 hatt en rekke møter om saken internt og senere med arbeidsgiver. eva gerdts, jarle rørvik, ole frithjof norheim, hilde halland, per øyvind enger

Det lokale lønnsoppgjøret for Legeforeningens medlemmer ved UiB ble fullført 06.11.17. Som omtalt tidligere i denne spalte hadde Legeforeningen sammen med de andre primærforbund i Akademikerne blitt enige med arbeidsgiver om at det i år ikke skulle gjennomføres individuelle lønnsforhandlinger, men at årets pott i sin helhet skal fordeles til medlemmene som et likt prosentvis tillegg. Resultatet ble 0,94% lønnstillegg for medlemmer ansatt i hovedstilling ved UiB pr. 01.05.17 som ikke slutter innen 31.12.17. Ny lønn har virkningstidspunkt fra oktober 2017. Nå som 2017 er på hell, ser også vi tillitsvalgte framover til 2018. En utfordring for oss tillitsvalgte i lønnsoppgjøret har vært å få oversikt over medlemsmassen. Mange leger ansatt ved UiB er eksternfinansiert, eller midlertidig ansatt, og Legeforeningens medlemsregister gir dårlig oversikt over slike forhold. En oppfordring på tampen

24

paraplyen — nr. 4 · 2017

av 2017 er derfor: Logg deg på Legeforeningens medlemssider og oppdater din profil, slik at det klart fremgår at du er ansatt ved UiB. Våre plasstillitsvalgte vil også kontakte ansatte med legebakgrunn i løpet av vårsemesteret som forberedelse til lønnsoppgjøret i 2018. Det medisinske fakultet, UiB, fikk ikke bare nytt navn i 2017, men også nytt dekanat ledet av dekan Per Bakke. Dekanatet skal fullføre evalueringen av Ny fakultetsstruktur, som blant annet omfattet en spørreundersøkelse til fakultets ansatte om hvordan omstruktureringen hadde påvirket arbeidshverdagen. Mange av Legeforeningens medlemmer opplever en eksponensiell økning i undervisning, og med innføring av elektroniske «hjelpemidler» til bruk i undervisningsplanlegging og administrasjon, er mye studieadministrativt arbeid overført til de vitenskapelig ansatte. Tidlig innføring i klinikk i Medisin 2015 har også


Egen praksis midt i sentrum av Bergen? Magnus & Co as leier nå ut 4. etasje i Nygårdsgaten 4, like ved Byparken, med plass til fire legespesialister. Lokalene blir levert nyoppusset, hvor hvert behandlingsrom har tilhørende venterom og lab. Fellesarealene består av kjøkken, spise­ rom, møterom, kurslokale og dame­ og herregarderobe med dusj og varme­ kabler. Vi er imøtekommende, fleksible og hjelper deg å løse de eventuelle spesielle behovene du måtte ha for din praksis.

Ta kontakt for mer informasjon. Magnus & Co AS • Post@magnusco.no • 55 100 200

innenfor enkelte fagområder ført til overføring av undervisning fra basale forskere til kliniske forskere i form av kurs og integrert undervisning. Videre er kurs som arrangeres daglig flere uker på rad en utfordring for vitenskapelig ansatte i 20% adjungerte bistillinger fordi dette ikke lett forenes med arbeidsoppgavene i hovedstillingen. Det nye dekanatet ved medisinsk fakultet arbeider nå med ny strategiplan for perioden fra 2018. Det er naturlig at denne tar inn løsninger som kan møte de store utfordringer mange av Legeforeningens medlemmer føler på, relatert til økt undervisningsarbeid og dårlig organisert og lite tilgjengelige studieadministrative ressurser. På vegne av oss tillitsvalgte ønskes alle Legeforeningens medlemmer ved UiB en riktig god jul og godt nytt år!

Magnus & Co. A/S

LOGG DEG PÅ LEGEFORENINGENS MEDLEMSSIDER OG OPPDATER DIN PROFIL, SLIK AT DET KLART FREMGÅR AT DU ER ANSATT VED UIB.

nr. 4 · 2017 — paraplyen

25


YNGRE LEGER

«Winter is coming» Nå er den tiden av året kommet igjen. Høsten har lagt seg over Vestlandet, kveldene blir mørkere, dagene blir våtere og gradestokken kryper stadig nedover. Like sikkert som at høsten kommer hvert år, vet vi at budsjettet til Helse Bergen presenteres hver høst. Solveig Aalstad Jonasson Vara foretakstillitsvalgt YLF solveig.aalstad.jonasson@helse-bergen.no

Vi vet jo at det ikke nytter å stritte i mot, men denne gangen klarer jeg ikke å la være. Helse Bergen har gått på en smell. De går i overskudd, men skal likevel spare 150 til 170 millioner kroner. Grunnen til at vi må skjære ned er fordi det planlegges store byggeprosjekter på sykehusområdet, som må finansieres av overskuddet til Helse Bergen. For å finansiere nye bygg til pasientbehandling, må vi altså fjerne 50 til 60 senger på somatiske avdelinger på universitetssykehuset. Direktøren og hans medarbeidere pakker det inn i fine ord som omstillingsprosjekter, optimalisering av drift og justering av vaktordninger, men vi vet at dette bare er en penere måte å beskrive nedskjæringer, kutt og reduksjon. Det er sagt at ingen skal miste jobben i denne prosessen – men det er klart at nedskjæring av 60 sengeplasser genererer en del frykt og angst for arbeidsplassen sin. Det hele virker så fiktivt. Vi genererer ikke nok penger. Vi har for store utgifter. Men hvordan måler man inntektene til helsevesenet? I dag er inntektene basert delvis på statlige tilskudd som er konstante, og delvis på statlige tilskudd fra DRG-koder (diagnose relaterte grupper) som vi samler sammen når pasienten forlater poliklinikken eller utskrives fra en sengepost. Dersom vi er flinke til å kode, sitter staten i andre enden og

26

paraplyen — nr. 4 · 2017

justerer ned inntektene til hver DRG-kode, ettersom utgiftene til staten da blir for høye. Dersom vi slurver med kodingen og heller bruker tiden på pasientbehandling, tjener sykehuset for lite penger. Det er et spill vi aldri kan vinne.

KAN VI IKKE MÅLES PÅ NOE SOM BETYR NOE?

Hva med helsefortjenesten? Kan vi ikke måles på noe som betyr noe? Det som betyr noe for pasientene og for helsearbeiderne? Vi skal lage pasientens helsetjeneste, sier Bent Høie. Hva med å måle livskvaliteten til pasienter med kronisk sykdom? Hva med å måle i reduksjon av antall sykemeldingsdager? Trivsel på arbeidsplassen? Bedre overlevelse ved alvorlig sykdom? Vi genererer ikke penger, vi genererer helse. Vår oppgave er å få mennesker til å mestre hverdagen, mestre sykdom – og noen ganger akseptere at vi ikke mestrer syk-


V E L KO M M E N T I L

Juletrefest! Store og små er velkomne til Legenes Hus i Kalfarveien

SØNDAG 14. JANUAR KL. 17–19 Enkel bevertning til voksne og barn. Tryllekunstner underholder, vi går rundt juletreet … og kanskje kommer nissen?

HILSEN HORDALAND LEGEFORENING Ingen påmelding eller betaling

dommen, men at vi må mestre symptomene. Det er ikke vi som tjener pengene – det er pasientene våre – som genererer pengene i samfunnet for øvrig. Den kronisk syke mannen som har fått livsglede tilbake etter behandling med en ny, men dyr, medisin, som gjør at han kan komme tilbake til arbeidslivet. Det er den eldre damen som har jobbet hardt i arbeidslivet og i hjemmet i 70 år, men nå trenger helsehjelp fordi hun har blitt akutt syk. Det er din ektefelle som er syk, men som får riktig hjelp og kan delta i både arbeidsliv og samfunnet for øvrig. Vi koder og takster, men til syvende og sist er dette bare fiktive tall. Vi genererer ikke penger, for det vi produserer kan ikke selges på det åpne marked. Vi leker butikk og vi leker med tall, og til slutt går ikke tallene opp. Det blir rent for mye for en stakkars indremedisiner. For mye tall, for lite evidensbasert. Jeg sukker, går ut i regnet og høstmørket, og slår opp paraplyen. Det er høst i Bergen. Det er høst i budsjettet. «Winter is coming».

VI GENERERER IKKE PENGER, FOR DET VI PRODUSERER KAN IKKE SELGES PÅ DET ÅPNE MARKED.

nr. 4 · 2017 — paraplyen

27


STUDENTEN

Uåpnede bøker og utallige slides Det nærmer seg eksamen igjen. Cathrine Rath Pedersen Leder, Nmf. cathrinerath@gmail.com Stressnivået er på god vei opp, og lesekveldene blir stadig lengre. Gjennom hele semesteret, men særlig mot eksamen, hører jeg mine medstudenter frustrere seg gang på gang over at de ikke rekker å lese alle kapitlene som er oppført som pensum. De rekker det ikke fordi de bruker timevis på å pløye seg gjennom den ene lysbildepresentasjonen etter den andre. Jeg er intet unntak, og jeg bruker også store deler av min lesetid på å notere fra forelesernes «slides». Selvsagt har det variert med ulike semestre og fag, men i de fleste semestrene har det blitt slik. Og slik undervisningen, pensumet og eksamen er lagt opp, er det kanskje ikke så rart. Vi vet nemlig at foreleserne kan spørre om «alt» fra forelesningene til eksamen; alt de har nevnt og alt de har notert et eller annet sted på lysbildene sine kan de finne på å spørre om. Og av erfaring vet vi at det gjør de. Vi er altså en generasjon med leger som har tilegnet oss mye av kunnskapen på studiet ved å pugge stikkord på slides. Er det slik vi vil ha det? Ønsker vi leger som aldri leste hele kapitlet om nyresvikt, angina eller blodtrykksmedisiner, fordi det som var aller mest relevant var listet opp som stikkord på en slide? Jeg vet ikke hvordan pensumet var lagt opp for fem, ti eller femten år siden. Kanskje det var som nå, og kanskje ikke. Kanskje denne måten å lese

28

paraplyen — nr. 4 · 2017

VI VET NEMLIG AT FORELESERNE KAN SPØRRE OM «ALT» FRA FORELESNINGENE TIL EKSAMEN.

på skyldes eksamensformen vi har nå, med mange detaljerte flervalgspørsmål, og kanskje det skyldes for ambisiøse pensumlister. Og kanskje er dette ønskelig? At man virkelig får med seg essensen av et tema, og ikke «alt det andre»? Ikke vet jeg, men jeg hadde nok blitt litt bekymret om jeg som pasient kom til en lege som sa at de fleste bøkene hennes fra medisinstudiet aldri ble åpnet.


PRESENTASJON AV STYRET

Presentasjon av styret Det nye styret i Hordaland legeforening er godt i gang med styreperioden. Noen ansikter er nye, andre har lang fartstid. Vi vil gjerne introdusere oss!

Gunnar Ramstad

Leder 60 år gammel, fastlege. Har arbeidet i 34 år ved Fana Legekontor. Nå inne i min andre periode som leder av Hordaland legeforening. Har til sammen vært 16 år i styret i HLF, fordelt på 3 perioder. Har over en periode på 30 år hatt sammenhengende tillitsverv i legeforeningen, lokalt og sentralt. Tillitsvalgtarbeidet er svært givende og fører til kontakt med flotte kolleger over hele landet, innen mange fagfelt. Slike kollegiale kontakter har vart over mange år, og viser at tillitsvalgtarbeidet gir mye mer enn det koster.

Anne Laue

Valgt av årsmøtet Dette er min andre periode som årsmøtevalgt i styret i Hlf. Jeg har vært lokal tillitsvalgt i 2 perioder og leder av kurskomiteen i 4-5 år. Jeg har vokst opp i Bremen og studert i Kiel (og et vintersemester i Wien). Tok en tysk doktorgrad (i Kiel) på arbeidsbetingelser og trivsel av allmennleger i 1999. Min personlige konklusjon ut av all denne forskningen var at jeg aldri skulle bli allmennlege. Nå har jeg jobbet som fastlege på Frekhaug siden 1998, blitt etter hvert spesialist i allmennmedisin og trives fortsatt med det! Jeg har samtidig arbeidet som praksiskonsulent på Haraldsplass Diakonale Sykehus siden 2008.

Cathrine Rath Pedersen

Representant for NMF Jeg er 21 år og kommer fra Bergen. Jeg studerer medisin på 3. året ved UiB og er lokallagsleder i Nmf Bergen. Dette er mitt tredje år som tillitsvalgt i Nmf. Saker jeg er særlig opptatt av er studieopptaksordninger, kjønnsbalanse på medisinstudiet og lønn for medisinstudenter uten lisens. Utenom studiet jobber jeg deltid på en rehabiliteringsavdeling i Helse Bergen, og jeg driver med førstehjelpsundervisning i Norsk Folkehjelp.

nr. 4 · 2017 — paraplyen

29


PRESENTASJON AV STYRET

Tord Moltumyr

Representant for LSA Jeg har nå begynt i min 6. periode som styremedlem i HLF og fylkestillitsvalgt for LSA. Jeg er cand.med. fra UiB 1993 og spesialist i allmennmedisin fra 2001. Fra 1995 har jeg jobbet i Meland kommune som fastlege, og fra 2000 som kommuneoverlege i kombinasjon med ulike lederstillinger. For tiden er jeg i tillegg kommuneoverlege i Radøy kommune som fra 2020 går sammen med Lindås og Meland til den nye Alver kommune. Jeg er medlem i landsrådet i LSA og har siden 2015 representert HLF i landsstyret i Dnlf. I HLF var jeg nestleder 2011-2015. Siden 2015 har jeg vært kasserer i HLF. Jeg er opptatt av utvikling av kommunale helsetjenester, og har engasjert meg i ulike deler av samhandlingsreformen. Leder nå samarbeidsutvalget mellom de 9 Nordhordlandskommunene og sykehusene. Min ambisjon i HLF-styret er å bringe inn det samfunnsmedisinske perspektiv, og bidra til gode og opplyste interne diskusjoner. Sammen med de andre yrkesforeningene i styret har vi ansvar for å arbeide for en samlet og kraftfull legeforening.

30

Kristin Sæle

Representant for OF Arbeider som overlege ved nefrologisk seksjon ved medisinsk avdeling på Haukeland Universitetssjukehus. Spesialist i indremedisin, geriatri og nefrologi. Etter turnustjeneste i Nord Norge arbeidet jeg noen år i primærhelsetjenesten før spesialistutdanning i sykehus. Varaforetakstillitsvalgt for OF i Helse Bergen fra høsten 2017.

Arleen Aune

Valgt av årsmøtet Jeg er oppvokst i Bergen og tok medisinstudiet her. Jeg var et halvt år i Hardanger i distriktsturnus, men lengtet fort tilbake til storbylivet og har nå unnagjort 4 år av indremedisinsk spesialisering på Haukeland sykehus. For tiden jobber jeg på Lungeavdelingen. Jeg har vært aktiv i YLF siden våren 2015 og syns det er spesielt viktig å sikre en forsvarlig arbeidsbelastning. I Hlf-styret er jeg valgt inn av årsmøtet.

paraplyen — nr. 4 · 2017

Solveig Aalstad Jonasson

Representant for YLF Studerte medisin ved UiB, ble uteksaminert i 2009 og hadde turnustjeneste ved Voss sykehus og Åsane Legekontor. Flyttet deretter nordover og jobbet som Lege i spesialisering ved medisinsk avdeling, Nordlandssykehuset Vesterålen, lokalisert i Stokmarknes. Etter noen år borte fra Bergen ble savnet for stort, og i januar 2014 begynte jeg som LIS ved medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, der jeg har fortsatt frem til nå. Holder for tiden på med spesialisering i indremedisin og grenspesialisering i infeksjonssykdommer. Har vært tillitsvalgt i flere perioder, som lokal tillitsvalgt både ved NLSH Vesterålen og ved medisinsk avdeling Haukeland. Siden september 2017 ble jeg valgt inn som vara Foretakstillitsvalgt i Helse Bergen. Mine hjertesaker som tillitsvalgt er trygge og gode arbeidsvilkår, faste stillinger, forsvarlige arbeidsforhold på vakt og legers arbeidstid.


Karin Stang Volden

Representant for PSL Jeg er spesialist i indremedisin/ lungemedisin, arbeider ved Spesialistsenteret på Straume, hvor jeg treffer med voksne og barn med luftveissymptomer. Jeg har fartstid innen tillitsvalgtsystemet Ylf Helse Bergen, og har nå sittet i Hlf-styret for PSL i 6 år. Siden 2011 har jeg vært tillitsvalgt for avtalespesialistene i Hordaland samme med Yngvild S. Hannestad og Signe M. T. von Stefanides. Jeg sitter i Regionsutvalget Vest og i samarbeidsutvalget PSL Helse Vest.

Eva Gerdts

Representant for LVS Jeg er spesialist i indremedisin og hjertesykdommer. Arbeider som professor i hjertesykdommer ved Universitetet i Bergen (UiB) og som seksjonsleder ved Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus. Jeg er hovedtillitsvalgt for medlemmer av Legeforeningen ved UiB.

Øivind Wesnes

Representant for AF Jeg har jobbet som allmennlege siden 1983, hele tiden i de samme kontorene i Nygårdsgaten 4, og sammen med kollega Axel Heienberg. Jeg har dermed fått med meg flere måter å organisere allmennlegetjenestene på. Da vi startet, måtte man ha en anbefaling fra kommunen for å få etableringstillatelse. Den gangen levde vi av egenandelene og refusjonen. Etter kort tid ble drifttilskuddmodellen innført, klasse 1, 2 og 3, og i årenes løp hadde vi årlige forhandlinger med Bergen kommune for å få riktig driftsklasse. De siste årene har jeg altså vært «fastlege» med et personlig listeansvar. Siden 2013 har vi utvidet vår tolegepraksis kraftig, og vi er nå 5 fastleger i kontorfellesskap. Siden ca. 2003 har jeg vært tillitsvalgt for Allmennlegeforeningen i Hordaland, og dermed sittet som allmennlegerepresentant i HLF sitt styre. Av samme grunn har jeg også vært medlem i Allmennlegeforeningens Landsråd, og også sittet som AF region vest sin representant i Legeforeningens landsstyre. I mange år har jeg fungert som sekretær for HLF sitt styre; en oppgave vår organisasjonskonsulent har overtatt høsten 2017.

Anne Kristine Jordal

Representant for NAMF Jeg tok utdannelsen min på Universitetet i Bergen, og dro siden til Tromsø/Kvænangen hvor jeg hadde turnustjeneste og arbeidet som kommunelege fra 2000-03. Siden har jeg jobbet mange ulike steder, blant annet som fastlege på Lindås fra 2005-10 og som bedriftslege på Statoil Mongstad 2010-13. Er nå bedriftslege i Framo AS. Har sittet i Hlf-styret som tillitsvalgt for NAMF siden 2015. Sitter også i landsrådet i Norsk Arbeidsmedisinsk forening og i IA-rådet Hordaland. Jeg mener at man – uavhengig av system og rammevilkår – bør arbeide på tvers av yrkesprofesjoner for å bevare autonomien og integriteten til legestanden. Opptatt av legers arbeidsvilkår og autonomi. Dette henger uløselig sammen med god utøvelse av faget, og med det, trygg pasientbehandling i alle ledd.

nr. 4 · 2017 — paraplyen

31



Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.