__MAIN_TEXT__

Page 1

PARAPLYEN N R . 2 · 2 0 1 8 · T I D S S K R I F T F O R H O R D A L A N D O G S O G N O G FJ O R D A N E L E G E F O R E N I N G E R

AF

YLF

NAMF

Fastlegeordningen i krise

Ny spesialitetsstruktur

Ikkje sov bort sumarnatta

Arbeidsmengden til fastlegene er dokumentert alt for stor, for mange oppgaver er overført til fastlegene.

Hva har dette å si for deg som lege i spesialisering?

Den norske velferdsmodellen legg opp til at arbeidslivet skal ta eit stort ansvar på arbeidsmiljøområdet.

SIDE 6

SIDE 16

SIDE 24


Få multidose i e-resept med Infodoc Plenario journalsystem Infodoc revolusjonerte reseptforskrivningen ved lansering av e-resept i 2011. Nå blir våre leger enda mer effektive når Infodoc som eneste leverandør tilbyr multidose i e-resept. – fortsatt best på e-resept

2.5

Kontakt oss for mer informasjon: E-post: salg@infodoc.no Sentralbord: 415 32 020

infodoc.no


Gunnar Ramstad guramst@gmail.com

LEDER

Årsmøtesesong Legeforeningens «vårsesong» er nesten over. Hjemvendt, i kveld, til et sommerlig Bergen på mai sin siste dag, fra Landsstyremøte i Oslo. Hordaland legeforening har hatt sitt årsmøte i mai, uten store kontroverser eller utfordringer. Vår økonomi er stabil og driften går bra. Det siste driftsåret har vist at det var rett å ansette administrasjonskonsulent. Aktiviteten i vår forening og i regionen har øket merkbart. Vi har fått nye vedtekter, som ligger ute på hjemmesiden og står på s. 20-22 i denne utgaven. Landsstyremøtet hadde et omfattende program. Det er et privilegium å bo i et land hvor hele den helsepolitiske elite, med helseministeren i spissen, kommer på besøk til legeforeningen. Vi hadde en god debatt om fastlegeordningen, og selv om det ikke blir gitt penger over bordet i en plenumssal, er det grunn til å tro at våre politikere skjønner at det er svært vanskelig i norsk allmennmedisin for tiden. Så vil forestående tarifforhandlinger og statsbudsjetter vise om det er substans bak velviljen og forståelsen. Landsstyret debatterte forholdene mellom små og store sykehus, og samarbeidsmodellen mellom

Haukeland og Voss ble fremhevet. Det synes helt klart at man her er kommet mye lenger i samarbeidet, enn det som er vanlig rundt i landet. Honnør til Helse Bergen, og våre kolleger, for dette. Landsstyret vedtok, med betydelig flertall, å gå inn for kjønnskvotering ved opptak til medisinstudiene. Minst 40% av hvert kjønn, ved opptak. Signaleffekten tror jeg er det viktigste. Leger mener, med ståsted på de forskjelligste arbeidsplasser, at pasienter, faget og arbeidsmiljøet har godt av en jevn fordeling av kvinnelige og mannlige leger. Vi kan nå håpe at universiteter og HOD merker seg vårt signal. Jeg vil ønske alle kolleger i fylket (alle 3187, for så mange er vi blitt) en riktig god og fin sommer. Før vi vet ordet av det, er det blitt høst med nye arbeidsøkter og utfordringer, så det er bare å forsøke å hente krefter.

PARAPLYEN

TIDSSKRIFT FOR HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE LEGEFORENINGER Paraplyen Ansvarlig redaktør: Katja Løvik katja.lovik@gmail.com Nr. 2 · 2018 — 28. årgang

Hordaland Legeforening Leder: Gunnar Ramstad Legenes hus, Kalfarveien 37, 5022 Bergen Tlf: 913 28 445 post@hordalandlegeforening.no

Sogn og Fjordane Legeforening Leder: Ronny Cassells kuremure@online.no

Annonsering, trykk & Grafisk produksjon: Molvik Grafisk orjan@molvik.no

Design: Haltenbanken

NR. 2 · 2018 — PARAPLYEN

3


Aleris i Bergen:

Offentlige og private helsetjenester Offentlig avtale: Ortopedi • Gastrokirurgi • Røntgen • MR • CT • Ultralyd

Privat tilbud: Allmennmedisin • Gynekologi • Hud • Kardiologi • Nevrologi Revmatologi • Vaksinasjon Ortopedi • Plastikkirurgi • Rygg-/nakkekirurgi • Gastrokirurgi Utredning for slankeoperasjon Mammografi • Beinmassemåling KORT ELLER INGEN VENTETID!

Ta kontakt! Nesttun: tlf: 55 11 80 80 Marken: tlf: 55 59 99 99 Røntgen: tlf: 22 43 43 43 Henvisninger kan sendes via Norsk Helsenett. Ansv.lege: Erik J. Solheim


REDAKTØR

KatJa LØvik katja.lovik@gmail.com

Ordenes makt Det har vært en uvanlig het vår på vårt ellers så våte vestland, og hett ble det også i kjelleren på Legenes hus under årsmøtet 23. mai. Hans-Wilhelm Steinfeld holdt et alltid like aktuelt og engasjerende foredrag om Sovjets lange linjer, og Putins krise i 2014. En nær fullsatt sal av spente øyne og åpne fjes som småhumret ved Steinfelds friske poenger. Godt å se. Steinfeld evner å snakke så folk forstår. Gjennom et år i universitetsstyret på UiB har jeg mang en gang møtt på den skjulte hersketeknikken som regjerer, særlig i akademia, men også i media. Hva er ”akseleratorprogrammer” og ”innovasjons-hub’er”? Og hvordan kan et senter være en katalysator? Flotte begreper spriter opp språket vårt, men kan også tåkelegge budskap. Dette er et nøkkelpoeng i pasientkommunikasjon. Det er vanskelig å huske på, i en hektisk visittrunde, at pasienten kanskje ikke vet hva et dren er. Man kan lukte frykt, sies det – og jeg er ganske sikker på at man også kan ense stress når legen kikker på klokken på kontorveggen og prøver å runde av konsultasjonen. Det kan være vanskelig for pasienten å si fra om at de ikke forstår det som blir sagt. Google blir neste stopp.

”Se for deg et rør,” sier jeg, og holder hendene opp foran meg. ”Røret forestiller en blodåre. Hvis blodåreveggen blir litt svak kan den begynne å bule ut og lage en slags ballong, eller utposning, på veggen ( jeg kroker fingrene på den ene hånden). Det kalles et aneurysme.” Slik forklarer jeg forskningen min til studentvenner på andre fakulteter. De er de skarpeste i sin aldersgruppe, de er landets fremtid – men de kan ingenting om subaraknoidalblødninger. Vinneren av årets Holbergpris, Cass R. Sunstein, er amerikansk jurist og mottok prisen for sitt innflytelsesrike arbeid innen blant annet statsrett og demokrati. I sin takketale åpnet han med å beskrive en scene fra filmen ”Walk the Line” om countryartisten Johnny Cash. Den røde tråden om ”the privilege to sing the song of human equality” holdt Sunstein gjennom hele talen, og ikke én gang brukte han avstandsskapende fagterminologi eller ukjente begrep. Her har mange noe å lære. Pasienten skal ikke føle seg underlegen (under legen?) eller uintelligent. Legen skal være tillitsvekkende og tydelig i sitt budskap. Språket er vårt sterkeste verktøy, bruk det rett!

NR. 2 · 2018 — PARAPLYEN

5


ALLMENNLEGEN

Fastlegeordningen i krise LANDSRÅDSMØTE APRIL 2018 I TØNSBERG

Øivind Wesnes Tillitsvalgt, Allmennlegeforeningen Hordaland owesnes@broadpark.no

Undertegnede deltok på landsrådsmøtet i april, sammen med resten av de tillitsvalgte fra Hordaland Af. Vi møtte der Allmennlegeforeningens styre og de tillitsvalgte fra hele landet. Det ble i år et spesielt spennende møte ettersom vi nå er inne i en brytningstid. Arbeidsmengden til fastlegene er dokumentert alt for stor, for mange oppgaver er overført til fastlegene. Arbeidsdagene er for lange og det er for stor belastning på legevakt. Dette har medført manglende søknad til fastlegejobber, og flere fastleger slutter. Vi ser dermed nå en raskt økende rekrutteringssvikt over hele landet. VG har kjørt en større artikkel om dette. Den nylig gjennomførte tidsbruksundersøkelsen dokumenterte arbeidsbyrden, og «Trønderopprøret» har oppstått som en grasrotbevegelse blant allmennleger som en konsekvens. De har sagt klart fra om problemene, og kommet med flere forslag til løsning. Allmennlegeforeningen og Den norske legeforening er tungt inne, og fastlegeordningen var et hovedtema ved årets Landsstyremøte i legeforeningen nå i mai. Dessuten har Allmennlegeforeningens styre vært på turne til de fleste fylkene i landet de siste månedene for å lodde stemningen og få gode innspill til sitt videre arbeid.

6

paraplyen — nr. 2 · 2018

Legeforeningen har pekt på flere nødvendige tiltak, blant annet å øke andelen allmennmedisin i legeundervisningen, med desentralisert undervisning. Veiledning av nyetablerte allmennleger må gjeninnføres. Dette må kommunene ta ansvar for. Det er foreslått fastlønnede begynnerstillinger, med mulighet for næringsdrift etter hvert. Dette piloteres nå i vårt fylke i den såkalte «ALIS-Vest»-modellen. Det er også viktig med større økonomisk trygghet ved sykdom og fødsler. Videre mener vi at rent administrative oppgaver ikke skal kunne overføres fra spesialisthelsetjenesten til fastlegene. Den som bestemmer om en jobb skal gjøres, skal selv gjøre den (skrive resepter, sykmeldinger og henvisninger). Enhver overføring av oppgaver fra sykehus til fastleger skal være avtalefestet. Det kan altså ikke ensidig kreves at fastlegene skal gjøre arbeid for sykehuset. Dette har blitt gjort fram til nå, og må stoppes. For enhver oppgave som skal pålegges fastlegene, må det følge med både finanser og kompetanse. Dessuten: når fastlegene pålegges nye oppgaver, må det samtidig opplyses om hvilke oppgaver man samtidig skal avstå fra. Som vi alle har merket, dette har både sykehusene, stat og kommune glemt.


ALLMENNLEGEN

GODE RAMMEVILKÅR ER GRUNNLAGET FOR GOD PASIENTBEHANDLING

Gode rammevilkår er grunnlaget for god pasientbehandling, og finansiering er en vesentlig del av gode rammevilkår. Af har laget en skisse med 1100 som nytt normtall for 100% basistilskudd, (mot 1500 pr i dag), med høyere tilskudd for de første pasientene på listen. Man ser nå for seg et sammenbrudd i fastlegeordningen innen 3 år, dersom det ikke tilføres betydelige midler til ordningen. Dette scenario er dessverre høyst reelt ut fra dagens situasjon med manglende rekruttering til ledige fastlegestillinger og samtidig en betydelig avskalling av eldre fastleger. De slutter i jobben på grunn av urimelige arbeidsforhold. Krisen forverres ytterligere når vi

vet at svært mange fastleger nærmer seg pensjonsalder, og vil slutte i løpet av de nærmeste årene. Men et lyspunkt til slutt: For første gang, så lenge jeg kan huske, ser det ut som at våre sentrale politikere, også vår helseminister, skjønner at de må handle nå. De forstår også at dette vil koste penger, at det trengs økte bevilgninger. Vi får se, først av resultatene fra årets normaltarifforhandlinger, dernest av statsbudsjettet for 2019, om dette bare er ord og retorikk, eller om de mener alvor denne gangen. Det blir noen spennende måneder framover.

nr. 2 · 2018 — paraplyen

7


KURS

Høstens kurs

Kurskomiteen i Hordaland legeforening arrangerer Program for Grunnkurs D Forskning i allmennmedisin (32877) 29. oktober – 1. november på Scandic Hotel Neptun Påmelding via kurskatalogen Mandag 29. oktober FORSKNINGSDESIGN - kvantitative metoder 10.00 Kursåpning. Orientering om kurset. 10.15 Forskning i allmennmedisin. 11.00 Pause. 11.15 Gruppearbeid 11.45 Fra ide til prosjekt 1: Protokoll 12.30 Lunsj. 13.30 Fra ide til prosjekt 2: Design. 14.15 Pause. 14.30 Prosjektmøte 2. 15.45 Fra ide til prosjekt 3: Design. 16.30 Slutt. Tirsdag 30. oktober

FORSKNINGSDESIGN Kvantitative metoder. ALLMENNMEDISINSKE STUDIER 08.30 Fra ide til prosjekt 4: Design - randomiserte kontrollerte studier. 09.30 Randomisering. Bias. 10.15 Pause. 10.30 Prosjektmøte 3. 11.30 Kvalitative studier 12.30 Lunsj. 13.30 Multifarmasi 14.30 Konsulentbesøket – enkel og effektiv oppdatering? 15.15 Pause. Prosjektmøte 4. 16.30 Slutt.

8

paraplyen — nr. 2 · 2018

Onsdag 31. oktober

ALLMENNMEDISINSKE STUDIER

08.30 Kvalitetsarbeid i egen praksis 10.15 Pause 10.30 Faglitteratur for allmennpraksis v/ Steinar Hunskår 11.30 Prosjektmøte 5. 12.30 Lunsj. 13.30 Prosjektmøte 6. 15.45 Fellesavgang fra hotellet. 16.00 Lepramuseet (obligatorisk). ”Læge og stril”. Forelesning ved dr.med. Hogne Sandvik, forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og fastlege Omvisning og orientering om lepramuseet. 18.00 Slutt. Torsdag 1. november

EVIDENSBASERT MEDISIN. ALLMENNMEDISINSK «MINIKONGRESS»

08.30 Trenger allmennmedisinen å være evidensbasert? 1. 09.45 Trenger allmennmedisinen å være evidensbasert? 2 10.15 Pause. 10.30 Prosjektmøte 7. 11.30 Fra ide til prosjekt 5: Om å få hjelp og veiledning underutvikling av et prosjekt 12.30 Lunsj. 13.30 Prosjektmøte 8. Allmennmedisinsk kongress Plenumssesjon - hver gruppe presenterer sitt prosjektarbeid. 16.15 Kursevaluering/avslutning. 16.30 Slutt.


KURS

Emnekurs i praksisdrift. 9. og 10. november på Legenes Hus Påmelding til kurset på Hordaland legeforening sine hjemmesider, og kurskatalogen.

Lunsj kl. 11.45 – 12.30 Kl. 12.30-13.15 Hva betyr praksisens kostnadsnivå? v/Bent Folkvord Kl. 13.15-14.00 Plenumsdiskusjon Slutt kl. 14.00

Program: Fredag 9. november

Høstkurs i praktisk farmakoterapi 22. og 23. november på Legenes Hus Påmelding til: post@hordaland-legeforening.no Kurset er søkt godkjent som klinisk emnekurs med 15 timer. Deltageravgift etter DNLFs satser for et 2 dagerskurs og 2 dagpakker for bevertningen.

Kl. 08.30-09.00 Registrering Kl. 09.00-10.30 Internavtalen, det viktigste dokument i praksisen. v/Gunnar Ramstad Pause kl. 10.30 – 10.45 Kl. 10.45-12.15 Takstbruk i allmennpraksis. v/Torill Nydal, HELFO Lunsj kl. 12.15 – 13.00 Kl. 13.00-13.45 Takstbruk i allmennpraksis. v/Torill Nydal, HELFO Kl. 13.45-14.30 Omsetning av praksis. v/Gunnar Ramstad Pause kl. 14.30 – 14.45 Kl. 14.45-16.15 Personalfaktor/personal kostnader. Kontrakter og reglement. v/Folkvord/Ramstad Kl. 16.15-17.00 Investering i utstyr. «Small money». v/Bent Folkvord Lørdag 10. november Kl. 08.30-09.15 Utgiftsfordeling i gruppepraksis. v/Geir Skogland Kl. 09.15-10.00 Administrasjon av praksis, fordeling av byrder. v/Geir Skogland. Pause kl. 10.00 – 10.15 Kl. 10.15-11.00 SOP, pensjonsordninger. v/Hans Kristian Bakke Kl. 11.00-11.45 Eie eller leie kontorlokaler? v/Bent Folkvord

Program: Torsdag 22. november: 08.30 Innledning Steinar Madsen (Medisinsk fagdirektør, Statens Legemiddelverk og avtale spesialist i indremedisin og hjertesyk- dommer, Helse Sør-Øst) Forebygging av hjerte- og karsykdommer - nye retningslinjer Steinar Madsen 09.20 Kvalitetskontroll på egen legemiddelforskrivning Nicolas Øyane 09.50 Pause 10.10 Legemiddelgjennomgang og avmedisinering – gode tiltak mot polyfarmasi Morten Finckenhagen (Spes. allmennmedisin, overlege Statens legemiddelverk) 11.30 Lunsj 12.30 Gruppeoppgaver – legemiddelgjennomgang 13.30 Tips for maksimal utnyttelse av

nr. 2 · 2018 — paraplyen

9


KURS Felleskatalogen. Bente By Jansen (Cand. pharm., redaktør Felleskatalogen AS) 14.20 Pause 14.35 Legemiddelhåndboken Tor Rosness (Ph.D., redaktør Norsk legemiddelhåndbok) 15.20 Refusjon, generisk bytte og legemiddelpriser. Steinar Madsen 15.50 Pause 16.00 Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) – formidling av nasjonale og internasjonale retningslinjer Ingard Løge (Spes. allmennmedisin, redaktør NEL) 16.40 Slutt Fredag 23. november: 08.30 Graviditet og amming – medikamentelle utfordringer Hilde Erdal (Master i farmasi, RELIS Vest) 09.30 Pause 09.45 Bivirkninger og bivirkningsrapportering Jenny Bergman (Cand. pharm., RELIS Vest) 10.15 Legemidler og barn Pediatrisk nettverk 10.45 Pause 11.00 Legemidler hos eldre Paal Naalsund (Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass) 11.45 Lunsj 12.45 Sju farmakologiske nøtter i allmennpraksis Alexander Wahl (Spes. allmennmedisin, redaktør primærhelsetjeneste Helsebiblioteket) 13.30 Pause 13.45 Interaksjoner Jan Anker Jahnsen (Cand. pharm., ph.d., RELIS Vest) 14.20 Kasuistikker Steinar Madsen Trender og avrunding Steinar Madsen 15.05 Slutt

10

paraplyen — nr. 2 · 2018

Klinisk emnekurs i svangerskapsomsorg 29. og 30. november. Kurset blir arrangert i samarbeid med Perinatalkomiteen i Helse Vest. Første dagen deltar kursdeltagerne sammen med andre yrkesgrupper på Perinataldagen i Store Aud., Haukeland Universitetssykehus. hvor det ble lagt spesielt vekt på at temaene er relevant for allmennmedisinen. Andre dagen blir arrangert av kurskomiteen. Her vil vi legge vekt på svangerskapsomsorgen utenfor sykehus. Temaene blir blant annet allmennlegens svangerskapskontroller, bekkenrelaterte plager, transportfødsler, infertilitetsutredning, gravide på reise. Program kommer. Deltageravgift: Siden Helse Vest arrangerer første dagen blir det bare deltageravgift (etter DNLFs satser) for en dag (og to dagpakker for forpleiningen). Påmelding til: post@hordaland-legeforening.no Kurset søkes godkjent som klinisk emnekurs med 15 timer. Mer info om alle kurs på: www.legeforeningen.no/hordaland


FORSKERLEGEN

Lokale lønnsforhandlinger 2018 Er du klar?

Eva Gerdts professor dr. med., Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen (UiB), seksjonoverlege, hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, HTV Legeforeningen ved UiB.

Akademikerne og staten har etter mekling kommet til enighet i årets lønnsoppgjør i staten. Det avsettes 2,8 prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1. mai 2018. Dette betyr reallønnsvekst for Akademikernes medlemmer. All disponibel økonomi går til lokale, kollektive forhandlinger. Forhandlingene må finne sted innen 31. oktober. Vi er nå i gang med forberedelsene til årets lokale lønnsforhandlinger. Ved Universitetet i Bergen starter lønnsforhandlingene 22.06.18 med et møte for å avtale datoer for årets forhandlinger. Våre prioriteringer avklares med andre medlemsforeninger i Akademikerne, blant annet om noe av lønnspotten skal gis som generelle tillegg til alle medlemmer, og hvilke forhold, om noen, vi mener skal prioriteres eller tillegges ekstra vekt ved forhandlingene. For å sikre at du kommer med i de lokale lønnsforhandlinger, så er det viktig at vi tillitsvalgte har riktige opplysninger på våre medlemslister. Våre medlemslister kvalitetssikres hos Legeforeningen sentralt og med ansattlister ved Universitetet.

Jeg oppfordrer alle medlemmer til snarest å sjekke at Legeforeningen har riktige opplysninger om arbeidssted og stilllingsbrøk. Det er de medlemmer som vi har registrert ansatt ved Universitetet i Bergen som vil motta skjema for innmelding av lønnskrav. Alle medlemmer som er ansatt per 01.05.18 inngår i lønnsmassen som blir utgangspunktet for vår andel av lønnspotten som det forhandles om. Innmelding av lønnskrav foregår elektronisk. Alle registrerte medlemmer vil motta skjema på e-post fra Legeforeningen. I år er frist for innsending av lønnskrav satt til 05.08.18. Fyll ut skjema nøye, da den informasjon du har gitt på skjemaet er vår argumentasjon i de lokale forhandlinger om ditt lønnskrav. For legeforeningens medlemmer er Hilde Hal�land (hilde.halland@uib.no) og Eva Gerdts (eva. gerdts@uib.no) forhandlere i årets oppgjør. Har du spørsmål, så ta kontakt.

nr. 2 · 2018 — paraplyen

11


SOGN OG FJORDANE

Legemangel Det er blitt sommar. På vestlandet har vi fått smake sol og varme meir enn vanleg, og det er mottatt med takk. Ronny Cassells Leder, Sogn og Fjordane Legeforening kuremure@online.no Vi går derimot inn i ei tid der helsepolitikarane ikkje kan forvente verken sol eller varme. Vi ser krav om auka midlar til eit sjukehusvesen som er lågare finansiert enn samanliknbare land. På toppen av dette har no sjølv helseministeren innsett at vi treng mange fleire fastlegar. Problemet er at det ikkje er nok legar til at politikarane kan innfri. Ei årsak til dette kan vere at antal turnusplassar har vore for lågt i snart ein

generasjon. Poolen av turnusventarar kan tenkast å tette noko av gapet mellom kapasitet og krav i fastlegeordninga. Det kan tenkast at departementet snart bestemmer ei fagleg svak overgongsordning for desse. Det er diverre ikkje mogleg at legekorpset arbeidar ferre timar med auka oppgåver, utan at vi importerar eit stort volum utanlandske legar. Legemangelen trur eg vil auke.

PSYKIATER MARKEVEIEN PSYKIATRISK KLINIKK Arian Rafii • Allmenn psykiatri • ADHD, psyko-somatiske lidelser • Rusavhengighet • Epilepsirelaterte psykiske lidelser

Kort ventetid, trenger ikke henvisning Pris: kr. 900,- pr. konsultasjon Tlf: 94089005, 90609282 Adresse: Markeveien 4C, 3. etasje, 5012 Bergen.

12

PARAPLYEN — NR. 2 · 2018


Mentorordningen Vil du være mentor i to år for medisinstudenter fra august 2018? Som vi skrev i Paraplyen i 2016: Denne teksten er skrevet for at DU skal få lyst til å bli kjent med åtte andreårsstudenter på medisin og bli deres mentor i to år. Studentene på bildet, med mentor Trond-Viggo Torgersen, tilhørte første kull i mentorordningen, og avslutter sin formelle gruppeundervisning i vår. Som mentor vil du treffe gruppen ti ganger i løpet av to år, sammen med en hyggelig med-mentor. Studentene er på andre og tredje studieår. Du skal bare by på deg selv, dine erfaringer som lege, din medmenneskelighet og din interesse for hva «ungdommen nå til dags» tenker på og har behov for å snakke med ekte leger om. Du vil få god opplæring og veiledning, og samtidig frihet til å utforme møtene sammen med studentene. Vi vet at noen tenker «jeg er for ung, jeg er for gammel, jeg har ikke klinisk praksis nå» eller andre varianter av at man tror man har for lite å tilby. Vi ønsker imidlertid at studentene skal møte leger av alle slag, på ulike livsstadier og i ulike jobber. Vi setter sammen mentorparene slik at mangfoldet blir størst mulig. Du har kanskje hørt at mentorgruppene varer i fire år? Den ordningen endres i høst. Den ble tungvint, med delte kull og hyppige praksisperio-

der. Fra høsten blir mentorordningen toårig, med en godt merket «løype» med temaer og diskusjonsopplegg som mentorene kan velge å følge fra møte til møte. For leger som ikke allerede har stilling ved universitetet gis det en beskjeden avlønning på tusen kroner per møte. Det er ikke mye, men vi ønsker mentorer som ser egeninteressen i å bli kjent med og påvirke de nye kollegaene og opplever det som en gevinst i seg selv. Universitetsansatte kollegaer gjør dette uten ekstra godtgjørelse. Hvis du er interessert kan du sende en uforpliktende epost eller sms til allmennlege Ina Grung (inagrung@gmail.com, 93257102) eller psykiater Inger Marie Fosse (ingermarief@hotmail.com, 98618465) som leder mentorordningen sammen med førsteamanuensis Margrethe Schaufel og professor Edvin Schei. Om du kjenner andre som du tror vil passe som mentor er det fint om du tipser dem. Onsdag 22. august blir det opplæringsmøte på Hotell Ørnen fra kl 16 til 19 med middag etterpå. Møtet vil bli ledet av Edvin Schei og Trond-Viggo Torgersen, sammen med studenter fra flere kull. Fikk du lyst? Ta kontakt – vi må ha navnene på plass i løpet av få uker!

nr. 2 · 2018 — paraplyen

13


UNIVERSITETSLEGEN

Nytt frå Fagområde for allmennmedisin, UiB Steinar Hunskår Faggruppe for Allmennmedisin (ALFA) Steinarhunskar@uib.no

Nye spesialistreglar er eit museskritt på vegen

Det har til dels vore smertefulle prosessar når Helsedirektoratet og staten har overtatt ansvaret for nye spesialistreglar etter at Legeforeningen har hatt dette ansvaret i mange tiår. Den nye strukturen med LIS 1, 2 og 3 er på plass, og detaljane for sjukehus-spesialistane kom gjennom forskrifter tidlegare i vår. Det er der kampen for operasjonslistene kjem inn, der læringsmåla vert oppfatta som for generelle når dei ikkje vert kombinert med eit spesifisert minstemål av tal på operasjonar og prosedyrar. No er siste runde ute på høyring, med ASA-spesialitetane, der allmennmedisin inngår. Generelt sett er det for allmennmedisin eit framhald av den utdanninga vi kjenner frå før, med turnus (LIS1), sjukehusteneste og fire år i praksis. Men departementet har i si høyring bedt om synspunkt på fleire viktige prinsipp: Skal ein kunne ta utdanninga på deltid? Kva kan ein i tilfelle kombinere med? Kva kompetanse skal rettleiaren ha, og kor mykje rettleiing skal det vere? Kor mykje skal allmennmedisinsk forsking telle? Dette er tema som det akademiske miljøet er opptatt av i sin høyringsuttale. Forslaget er ikkje noko stort løft for styrking eller kvalitetssikring av utdanninga vår. At rettleiar må vere spesialist i faget, er ein sjølvsagt ting for alle andre spesialitetar, så kvifor diskutere det hos oss? Den daglege

14

paraplyen — nr. 2 · 2018

meister-svein-rettleiinga må sikrast, med god kvalitet og nok timar. Forslaget om eit omfang på rettleiing på 1 time annankvar veke vil eg nesten omtale som ei fornærming. Når eg snakkar med LIS-legar i sjukehus, har mange 4-8 timar i veka til rettleiing, intern undervisning og eigenutvikling sett av på tenesteplanen. Utdanning i allmennmedisin bør absolutt kunne takast på deltid ned til 50%, det gir auka fleksibilitet og god variasjon. Og så må allmennmedisinsk forsking sikrast minst like gode vilkår i spesialistutdanninga som før. Steinar Hunskår steinar.hunskar@uib.no

Stipend fra AMFF

Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) har hatt tildelingsmøte for ettårige stipend med oppstart høsten 2018. Det forelå søknader på 10 millioner kroner. To søkere fra vårt miljø ble tildelt midler: Anette Fosse, fastlege i Rana: Livets slutt i sykehjem. Kristian Mylkevoll, fastlege i Stord: Vaktlegenes håndtering av røde responser.

Undervisningspris til Thomas Mildestvedt

Førsteamanuensis i allmennmedisin og fastlege i Bergen, Thomas Mildestvedt, fikk Det medisinske fakultets undervisningspris for 2018. Han


UNIVERSITETSLEGEN

ble nominert både av Institutt for global helse og samfunnsmedisin og studentenes fagutvalg. Fakultetet trekker frem Mildestvedts evner som foreleser, med bruk av undervisningsformer som bruk av quizer og filmede pasientkonsultasjoner. Studentene omtaler han som både engasjert og engasjerende. Mildestvedt har også vært aktiv som foregangsmann og kollegahjelper når det gjelder å øke og utvikle fagmiljøenes kompetanse i digitale hjelpemidler som Mitt UiB og flervalgsoppgavebasen i medisin. Mildestvedt har også hatt viktige roller i ny studieplan i medisin. Som konklusjon skriver Fakultetet at kombinasjonen av gode pedagogiske evner, stor innsats- og foregangsvilje i sitt fagmiljø, samt vilje til å ta på seg verv, gjør Thomas Mildestvedt til en verdig vinner av undervisningsprisen.

Nye AFU-stipend

Allmennmedisinsk forskningsutvalg har tildelt 11 nye allmennpraktikar-stipend, 5 av dei er knytt til Bergen og Stavanger: Ingjerd Helene Jøssang, Stavanger, 4 mnd om fastlegar og pasientar med medisinsk uforklarte plager. Eirik Viste, Stavanger, 3 mnd om utfordringar ved prostatakreft. Geir Henanger, Stavanger, 3 mnd om vanedannande medikament og førarkort. Thomas Omdal, Bergen, 1 mnd om prevensjonsbruk i siste del av den fertile perioden. Marielle Fredbo, Bergen, 3 mnd om prognosen etter opphald i sjukehus og sjukeheim.

Ph.d. om fastlegen og portvaktrollen

Stein Nilsen disputerte 12. april 2018 ved UiB med avhandlingen: ”Allmennlegers erfaringer

som portvakt - utfordringer, håndtering og konsekvenser”. Avhandlingen bygger på intervjuer med allmennleger. Legene oppga at sykmelding for pasienter med medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) var en utfordrende oppgave. I mangel av objektive tegn på sykdom valgte de å stole på pasientens framstilling. Avhandlingen viser hvordan allmennleger som portvakt strever med å veie flere hensyn mot hverandre. De prøver å vektlegge både forholdet til pasienten, sine egne følelser og en riktig fordeling av helse- og velferdsgoder. Alle faktorene er hver for seg legitime, og portvaktfunksjonen må anerkjennes som et kompromiss mellom ofte motstridende hensyn. Stein Nilsen (f. 1955), er spesialist i allmennmedisin, fastlege og rådgivende lege i NAV. Veiledere har vært professor Kirsti Malterud og Aase Aamland.

Frossen skulder og kortisoninjeksjoner

Satya Sharma disputerte 13. april 2018 ved UiB med avhandlingen: ”Behandlingseffekt og utkommemål ved behandling av frossen skulder med kortisoninjeksjoner og om psykososiale faktorer påvirker resultatet.” Pasienter ble behandlet med kortisoninjeksjoner i skulderleddet med eller uten saltvann i leddet, sammenlignet med en kontrollgruppe. Etter 4 og 8 uker var det ingen nevneverdig forskjell mellom de to gruppene som fikk injeksjoner, men begge gruppene hadde klart større bedring på ca 50% enn kontrollgruppen, og det er ikke nødvendig å sette ekstra saltvann i tillegg til kortison. Etter 12 måneder var det ingen forskjell mellom de tre gruppene. Satya Pal Sharma er lege fra UiB og fastlege i Bergen. Han har vært interessert i muskel-skjelettlidelser og har undervist medisinstudenter og allmennleger i mange år.

nr. 2 · 2018 — paraplyen

15


YNGRE LEGER

Ny spesialitetsstruktur - hva så? Ny spesialitetsstruktur er under utrulling, og de første LIS1 er allerede i gang på landets sykehus. Til høsten skal de ut i primærhelsetjenesten, og til neste vår starter ny LIS2/3 utdanning. Men hva har dette å si for deg som lege i spesialisering? Solveig Aalstad Jonasson YLF

Ny Spesialistforskrift ble vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet 8. desember 2016. Forskriften trådte i kraft for utdanningens første del 1. mars 2017, men de første LIS 1 begynte ikke før høsten 2017. Forskriften for LIS 2 og 3 trer i kraft 1. mars 2019. Den nye strukturen for spesialistutdanning vil bestå av to eller tre deler, avhengig av spesialitet. Felles for alle er LIS 1 som erstatter dagens turnuslegeordning. Kirurgi og indremedisin vil ha en del 2 hvor man oppnår læringsmål som er felles for de tidligere spesialitetene indremedisin og kirurgi. Etter del 2 vil LIS gå videre til del 3, som er unik for hver spesialitet. Øvrige fag enn indremedisin og kirurgi vil gå rett til del 3, som er unik for den aktuelle spesialitet. Nytt i den nye spesialitetsstrukturen er at LIS skal vurderes etter oppnådde læringsmål, som definerer hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre etter endt læringsprosess. I ny ordning er oppnådde læringsmål grunnlaget for spesialistgodkjenning. Det er forskriftsfestet totalt ca. 4900 læringsmål ifm. ny spesialitetsstruktur. Utdanningstiden inkludert LIS 1 vil være på minst seks og et halvt år.

LIS 1

Den gamle turnuslegeordningen er avskaffet

16

paraplyen — nr. 2 · 2018

til fordel for LIS 1, men tjenesteinnholdet oppfattes ganske likt. LIS 1 skal ha 12 måneder i helseforetak og 6 måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det som er nytt er at legen skal oppnå totalt 101 læringsmål fordelt på spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, i tillegg til 50 læringsmål i en felles kompetansemodul innen blant annet etikk, forskning og kommunikasjon. Tidligere ble en turnuslege vurdert som godkjent eller ikke ut fra en totalvurdering av kunnskapsnivå og personlige egnethet, men med disse nye kravene om oppnådd læringsmål innenfor alle deler av faget krever dette en betydelig større grad av planlegging enn den gamle ordningen. Helseforetakene må planlegge hvor og hvordan læringsmålene kan oppnås, LIS 1 må bruke tid på å sikre seg at alle læringsmålene er oppnådd og det er generelt et større krav til inidviduell veiledning, gruppeveiledning, digitale aktiviteter og kursing. Ettersom utdanningen fremdeles er tidlig i startgropen er det vanskelig å spå hvordan dette vil påvirke kvaliteten på utdannelsen og kvantiteten i arbeidet LIS 1 skal gjøre på avdelingene, men resultatet kan bli at LIS 1 ikke får like mye tid i klinikken til ”det daglige arbeidet”, der den virkelige kunnskapsoverføringen skjer i møte med pasienter og erfarne kollegaer. Det er også knyttet stor spenning i førstelinjetjenesten til hvordan


YNGRE LEGER

den nye spesialistutdanningen påvirker de nye LIS 1-kandidatene når de kommer ut i kommunene allerede til høsten. Også i kommune er det høyere krav til oppnåelse av læringsmål, veiledning og planlegging, og dette kan være vanskelig å få til ettersom det ikke er satt av noen ekstra ressurser til dette arbeidet.

LIS 2/3

Den nye spesialitetsstrukturen for LIS 2 og 3 trer i kraft 1. mars 2019. Felles med LIS 1 er læringsmål i alle spesialiteter, i tillegg til læringsmål i felles kompetansemodul. Indremedisin og kirurgi vil ha en del 2 som er en basisutdanning for kirurgiske eller indremedisinske fag som skal gi grunnleggende kunnskaper og ferdigheter før oppstart del 3. I del 3 fortsetter man spesialiseringen innenfor det som i dag er kjent som grenspesialiteter, eksempelvis kardiologi og urologi. De øvrige spesialitetene, som eksempelvis radiologi og allmennmedisin, vil begynne direkte i LIS 3, ettersom de ikke har en felles plattform med andre spesialiteter. Det blir ikke lenger samme krav til tjenestetid i faget, utenom en generell minstetid på 5 år for LIS 2/LIS 3, og krav om at man må ha jobbet på ulike avdelinger eller sykehus faller bort, med mindre det er nødvendig for å oppnå læringsmål. Det normerende for godkjent tjeneste vil være oppnåelse av læringsmål ved hjelp av læringsaktiviteter. Læringsmålene er utarbeidet i de ulike spesialitetskomiteene, på bestilling fra helsedirektoratet. Det er i tillegg utarbeidet læringsaktiviteter som er knyttet opp til hvert enkelt læringsmål. De ulike helseforetakene må deretter finne ut hvilke læringsaktiviteter som kan utføres på deres avdelinger, og samarbeide med andre helseforetak dersom ikke alle læringsmål kan oppnås ved deres sykehus. Læringsaktiviteter kan være klinisk tjeneste, kurs, teoretisk undervisning, prosedyrer, simulatortrening, etc. Utdanningsvirksomhetene har ansvar for å lage utdanningsplan for den aktuelle spesialitet som skal si noe om hvor og hvordan de ulike læringsmål og læringsaktiviteter kan oppnås, og har i tillegg ansvar for å lage en individuell utdanningsplan for den enkelte LIS for hele forløpet i spesialistutdanningen. Det

stilles tydelige krav til systematisk veiledning og supervisjon, samt krav til veilederkompetanse. De regionale helseforetakene har ansvar for at det utvikles og gjennomføres læringsaktiviteter.

Felles kompetansemodul

Det innføres i tillegg en felles kompetansemodul innen utøvelse av legerollen, som skal gjelde for alle spesialiteter, og strekker seg fra LIS 1 til LIS 3. Tema som berøres er etikk, kommunikasjon, brukermedvirkning, opplæring av pasienter og pårørende, helsesystemkunnskap, forskningsforståelse og kunnskapshåndtering, kvalitet og pasientsikkerhet, lover, samhandling, ledelse og organisering. Denne kompetansemodulen fremstår omfattende og til dels uklar, og flere av læringsmålene må man anta at legen har lært allerede i løpet av studietiden.

Undervisning, kurs og prosedyrelister

Internundervisningen slik vi kjenner den i dag vil bestå i ny spesialitetsstruktur. Det er forskriftsfestet krav til internundervisning tilsvarende 70 timer i året. Spørsmålet om prosedyrelister er nok det mest omdiskuterte i den nye spesialiststrukturen. Bakgrunnen er de mange prosedyrelister som i flere tiår har vært førende for spesialistgodkjenning i de fleste fagfelt. Det har lenge vært uklart om helsedirektoratet ønsket å forskriftsfeste disse eller ikke, men i siste innspurt valgte de å ikke forskriftsfeste prosedyrekravene. Helsemyndighetene har i hele prosessen vært tydelige på at de ønsker at læringsaktivitetene skal være anbefalinger, ikke krav, i den nye utdanningsmodellen. Dette gjelder både kurs, prosedyrer og andre aktiviteter som er obligatoriske i dagens ordning. Fagmiljøet er uenig i helsedirektoratet sin vurdering, og på landsstyremøtet 2018 ble det enstemmig vedtatt en resolusjon om at legeforeningen krever forskriftsfestet at de til enhver tid gjeldende prosedyrekrav utformet av spesialitetskomiteen i faget, skal være oppfylt før spesialistgodkjenning utstedes. Helseforetakene på sin side lover å videreføre både kurs og prosedyrelister, men når man vet at de også er ansvarlige for driften innenfor en stadig trangere finansieringsramme, er det vanskelig

nr. 2 · 2018 — paraplyen

17


YNGRE LEGER å stole helt på deres lovnader uten hjemmel i forskrift. Slik blir det til at arbeidet med forskriftfesting av prosedyrelistene fortsetter.

Overgangsordning

LIS som har mindre enn tre år igjen av spesialistutdanningen sin per 1. mars 2019, kan søke om spesialistgodkjenning etter gjeldende ordning frem til 1. mars 2022. Øvrige LIS skal følge ny spesialitetsstruktur.

Veien videre

Det er fremdeles mye som er uklart med ny spesialitetsstruktur. Det blir spennende å se hvordan det går med de første LIS 1 som skal ut i kommunehelsetjenesten etter sommeren, og det blir kanskje enda mer spennende å se hvordan det går med implementering av ny LIS 2 og 3 i alle spesialiteter i mars 2019. Helseforetakene har en stor jobb foran seg med å kartlegge hvilke læringsmål og -aktiviteter som kan gjennomføres på

deres sykehus, og lage utdanningsplaner for alle spesialiteter og alle nye LIS. Det skal settes av mer tid til veiledning, men uten at helseforetakene får noen ekstra ressurser til dette arbeidet. Det fremstår som at det ligger gode intensjoner bak den nye strukturen, men det er vanskelig å se at man skal få mer tid til veiledning, utdanningsplaner og læringsaktiviteter uten at dette vil koste mer for helseforetakene og kommunehelsetjenesten. Legeforeningen vil fortsette arbeidet med å forskriftsfeste prosedyrelister, og vi kan vel trygt si at siste ord om ny spesialitetsstruktur ikke er sagt. Kilder/mer informasjon finner du på: https://beta.legeforeningen.no/utdanning/ spesialistutdanning/ http://lis-utdanning.info/ https://helsedirektoratet.no/autorisasjon -utdanning-og-godkjenning https://yngreleger.no/tema/spesialisering

Se vårt utvalg på swm.no

ARBEIDSTØY OG TEKSTILER

TIL HELSE- OG OMSORGSARBEIDERE

55 94 52 00

18

paraplyen — nr. 2 · 2018


STUDENTEN

Vil de følge opp? Etter omlegging av ansettelsesordningen for turnus-/LIS1stillinger fra trekning til søknadsbasert, har presset om å bygge en god CV økt betraktelig blant medisinstudenter. Cathrine Rath Pedersen Leder, NMF cathrinerath@gmail.com

Lene Dæhlin, Arbeidslivsansvarlig i Nmf Bergen

Med de samtidige medieoppslagene om en stadig økende kø for å få en slik stilling, er det ikke rart at det blir slik. Det er langt fra uvanlig at en medisinstudent både har en pleieassistentstilling hver tredje helg og om somrene, verv i ulike organisasjoner, driver med forskning og gjør annet frivillig arbeid, i tillegg til å gå på et krevende studium.

inkluderes i ansettelsesprosessen, og nødvendige opplæringsvakter skal lønnes. Dette er en sak som er viktig for veldig mange medisinstudenter, og som vi i Nmf har jobbet lenge med å få igjennom. Det gjenstår bare å se om helseforetakene følger opp.

Det har etter hvert blitt vanligere at helseforetakene legger til grunn arbeidserfaring som lege som et av kvalifikasjonskravene for LIS1-stilling. Iveren etter å bli ansatt som medisinstudent med lisens etter 4,5 år på studiet er derfor stor, da disse stillingene er en ypperlig mulighet for å få slik arbeidserfaring. Kampen om disse stillingene er hard, og antallet stillinger som lyses ut er lavt. Historier om medisinstudenter som får slike stillinger via bekjentskaper eller familie er mange, og gjør at de resterende medisinstudentene ofte godtar ugunstige arbeidsvilkår og ulønnet hospitering for å få jobb. Slik kan vi ikke ha det. Når arbeidserfaring med studentlisens har en såpass stor innvirkning på videre karriere som det nå har, må ansettelsesprosessene være ryddige og rettferdige. Vi i Nmf ser derfor på det som en seier at det i årets forhandlinger mellom Legeforeningen og Spekter ble enighet om å inkludere at lisensstillinger med varighet på over fire uker i hovedsak skal utlyses. I tillegg skal tillitsvalgte

NR. 2 · 2018 — PARAPLYEN

19


Vedtekter for Hordaland legeforening § 1 Navn Foreningens navn er Hordaland legeforening. § 2 Forhold til Den norske legeforening (Legeforeningen) Foreningen er som lokalavdeling en avdeling i Legeforeningen og omfattet av foreningens lover. Vedtektene gjelder i tillegg til Legeforeningens lover. § 3 Formål I tillegg til formålsbestemmelsene i Legeforeningens lover § 1-2 har foreningen følgende formål: Hordaland legeforening skal fremme Legeforeningens formål i Hordaland ved å ivareta fellesskapet blant legene og virke for deres felles interesser ved blant annet å: 1. engasjere seg i lokal helsepolitikk i området og i helseregionen og arbeide for hensiktsmessig organisering av den samlede helsetjeneste. 2. gi praktisk bistand til yrkesforeningene, samt dekke utgifter som tillitsvalgte har ved utøvelse av funksjonen. 3. ha omsorg for og yte hjelp til enkeltmedlemmer gjennom blant annet å sørge for organisering av kollegastøtte. 4. arrangere relevante kurs og annen utdanningsvirksomhet. 5. fremme kollegialitet og fellesskap mellom medlemmer ved møter eller andre tiltak for faglig og sosialt samvær. 6. bidra til å løse lokale tvister mellom medlemmer og motparter, og mellom medlemmer. § 4 Medlemskap Medlemmer i Den norske legeforening med arbeidssted eller studiested i Hordaland er medlemmer i Hordaland legeforening. Hvis arbeidsstedet er utenfor Hordaland, kan medlemmet søke sentralstyret om medlemskap i Hordaland legeforening når søkerens yrkesinteresser er knyttet til Hordaland. Ikke yrkesaktive medlemmer, bosatt i Hordaland, er medlem i Hordaland legeforening. Eventuell endring av opptaksområde eller sammenslåing med annen lokalavdeling skal vedtas av årsmøtet med minst 2/3 flertall. Sentralstyret fastsetter regler for hvorledes det skal forholdes med foreningenes aktiva.

Hordaland legeforening, Legenes Hus, Kalfarveien 37, 5022 Bergen, tlf. 948 71 018, e-post: post@hordalandlegeforening.no, org. nr.

20

paraplyen — nr. 2 · 2018


§ 5 Æresmedlemmer Til æresmedlem kan årsmøtet velge enhver som årsmøtet vil hedre i særlig grad.

§ 6 Foreningens organer Foreningens organer er: -

årsmøtet styret kurskomité valgkomité

§ 7 Årsmøtet Årsmøtet er avdelingens høyeste organ og er åpent for alle medlemmer. Media har adgang unntatt i særskilte saker som årsmøtet måtte bestemme. Årsmøtet skal behandle: -

-

styrets beretning revidert regnskap budsjett vedtektsendringer valg av a. styrets leder og to styremedlemmer b. revisor c. landsstyrerepresentanter d. kurskomité e. valgkomité tildeling av signatur til leder, jf. Enhetsregisterloven § 8 eventuelt valg av andre årsmøteoppnevnte utvalg andre saker som etter vedtektene skal behandles av årsmøtet

Årsmøtet skal kunngjøres for medlemmene senest åtte 8 uker før møtet. Årsmøtet holdes innen utgangen av august. Frist for innsending av saker er 1. mars. Årsmøtet ledes av leder eller av valgt dirigent. Vedtak i årsmøtet fattes med simpelt flertall blant de fremmøtte stemmeberettigede medlemmene. Vedtektsendringer krever 2/3 flertall. Ved stemmelikhet avgjør leders dobbeltstemme. Valg skal skje i henhold til Legeforeningens lover § 3-3-3 og § 3-4-2. Bestemmelser i forretningsorden for Legeforeningens landsstyremøter gis anvendelse så langt de passer. § 3-1-2, (7) Det utarbeides protokoll fra årsmøtet.

§ 8 Ekstraordinært årsmøte Ekstraordinært årsmøte kan innkalles av styret med minst 14 dagers frist. Slikt møte skal også avholdes dersom minst 1/5 av medlemmene krever dette. Hordaland legeforening, Legenes Hus, Kalfarveien 37, 5022 Bergen, tlf. 948 71 018, e-post: post@hordalandlegeforening.no, org. nr.

nr. 2 · 2018 — paraplyen

21


Bestemmelsene i § 7 gjelder så langt det passer. Saker som skal behandles, skal fremgå av innkallingen.

§ 9 Styret Styret består i henhold til Legeforeningens lover § 3-4-2 av leder og to styremedlemmer valgt av årsmøtet og styremedlemmer valgt av yrkesforeningene og Nmf. Det velges to varamedlemmer i rangert rekkefølge for årsmøtevalgte styremedlemmer. Styremedlemmene valgt av yrkesforeningene og Nmf skal ha personlige varamedlemmer. Styrets funksjonstid er to år fra 1. september i oddetallsår. Styret innkalles av leder eller hvis minst tre av styremedlemmene krever det. Styret er beslutningsdyktig hvis minst halvparten av styremedlemmene er til stede. Leder har dobbeltstemme ved stemmelikhet.

§ 10 Valgkomité Valgkomiteen består av leder og to medlemmer. Valgkomiteen velges av årsmøtet for kommende styres funksjonsperiode. Valg av valgkomiteens medlemmer skjer ved simpelt flertall. Dersom et medlem i valgkomiteen slutter i perioden, kan styret oppnevne et nytt medlem. Valgkomiteen forbereder valg av styremedlemmer med varamedlemmer, kurskomité, samt medlemmer til andre årsmøteopprettede utvalg. Valgkomiteens innstilling skal fremlegges for årsmøtet. § 11 Paraplyen Hordaland legeforening utgir medlemsbladet Paraplyen. Styret utpeker redaktør. Redaktøren utøver sin myndighet og sitt ansvar i henhold til redaktørplakaten. Styret vurderer om det er økonomisk bærekraftig å opprettholde samme antall utgaver per år.

§ 12 Legenes Hus Hordaland legeforening eier Legenes Hus, Kalfarveien 37, 5022 Bergen. Hordaland legeforening skal forvalte eiendommen til beste for foreningens medlemmer. Styret legger frem regnskap for eiendommen til orientering for årsmøtet.

§ 13 Vedtektsendringer Forslag til endringer i vedtektene må være innsendt til styret minst fire uker før årsmøtet og kunngjort for medlemmene minst to uker før møtet.

Hordaland legeforening, Legenes Hus, Kalfarveien 37, 5022 Bergen, tlf. 948 71 018, e-post: post@hordalandlegeforening.no, org. nr.

22

PARAPLYEN — NR. 2 · 2018


KT

DIST

RIB

US

JO -

ANLEGGING SA LG

-

N

KO

A NT

LE VE

RIN

ES

K

K

PL

G - TRYKK

D

IG

N

Ø - SK ISSE - PR

T VE

R

Y

TOTA LLEVE R ANDØR AV KO M MU N I KASJ O NS LØS NINGER

KATALOGER • BROSJYRER • ESKER • ETIKETTER • RAPPORTER • PLAKATER MOLVIK GRAFISK AS, HARDANGERVEGEN 74, 5224 NESTTUN T: +47 55 55 20 20 • WWW.MOLVIK.NO


ARBEIDSMEDISIN

Ikkje sov bort sumarnatta Anne Kristine Jordal Tillitsvalgt, Norsk arbeidsmedisinsk forening · Bedriftslege, Framo AS akj@framo.no

1) Ekspertutvalet`s BHT-rapport Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie mottok 25. mai rapporten «Hva bør skje med BHT? – Ein framtidsretta bedriftshelsetjeneste med fokus på kjerneoppgåver». (1) Ekspertgruppa foreslår ulike modellar for BHT som eit grunnlag for departementets vidare arbeid med saken. Målet har vore å bidra til ein enklere og meir effektiv og treffsikker innretning på bedriftshelsetjenesten, uten at dette skal gå på bekostning av tjenestekvalitet. Ekspertgruppas hovedvurdering er at ein lovbasert tilnærming står seg best opp mot norske forhold og behov. (Arbeidsmiljøarbeidet blir der ikke konjunkturavhengig eller avhengig av klimaet mellom partene.) Utfordringane er knytta til deler av tjenestene. Den norske velferdsmodellen legg opp til at arbeidslivet skal ta eit stort ansvar på arbeidsmiljøområdet, og fordi gode arbeidsmiljøforhold er eit norsk konkurransefortrinn i ein stadig meir globalisert verden. Ekspertgruppa vurderer det som viktig at BHT-ane styrker det risikobaserte arbeidet, og at det som ligg i dei lovpålagte tjenestene spissast og blir meir tydelig. BHT framstår slik ekspertutvalet vurderer det som eit viktig og kompetent lavterskeltilbud. Etter det ekspertgruppa erfarer er det dessuten slik at bedrifts¬helsetjenesten letter Arbeidstilsynets tilsynsarbeid i risikoutsatte verksemder. Fokuset primært skal være retta mot forebygging av arbeidsmiljørisiko og arbeidsmil-

24

PARAPLYEN — NR. 2 · 2018

jørådgivning for å fremme betre arbeidsmiljø og arbeidshelse. Ein viktig forutsetning for dette arbeidet er at både arbeidsgiver og arbeidstaker ser at dei har en uavhengig rådgiver i arbeidsmiljøarbeidet i virksomheten. Summert: Den norske BHT-ordningen står seg godt samanlikna med andre land! Så vonar eg og mange andre når rapporten kjem ut på høring, at bestillarkompetansen er god nok hjå dei som skal uttale seg. 2) Innspill til høring om forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger: Denne høyringa inneber endringar for fagområda allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin (ASA). Svarfrist var 24.05. Kort summert tar ikkje høringa omsyn til at • fagfeltet arbeidsmedisin ligg inn under arbeidsmiljølova! • 2. linjetjenesten i fagfeltet arbeidsmedi sin er utelatt! • minimumskrav i forskriften (30%) - kven vil ta den deltidsstillingskampen for oss? • geografiske forhold i Noregs rike som tar omsyn til evt avtjening i spesialistutdan ninga (på lik linje med allmennmedisin). • «I privat sektor vil opplegget for og finansieringen av spesialiseringen bekostes av virksomheten» (Unnskyld meg – haha).


ARBEIDSMEDISIN

egget for og finansieringen av spesialiseringen bekostes av yld meg – haha).

a er svært mangelfull, viser lite høyringa innsikt i er realitetene Beklager HOD - denne svært man- og mangel prosess bygd på aktiv bruk av PDSA, faktabaserte forståelsegelfull, for arbeidsmedisinarens kvardag! viser lite innsikt i realitetene og mangel på beslutningar, involvering i alle ledd, visuell ledelse rammebetingelser og risikoforståelse for arbeidsmedisinarens kvardag!

og ved hjelp av A3 og forbedringstavler. Vi legar er flinke til å beskrive og evaluere nå-situasjonen. Kvifor ikkje gå eit steg vidare - få 3) Landsstyremøte 2018 til ein kjedereaksjon av forbedringar gjennom Legeforeningens landsstyre samla seg bak ein medarbeiderinvolvering, standardisering, trening, mla seg bak egen resolusjon for ein fastlegeordning ikompetansetrapper, krise. egenein resolusjon for ein fastlegeordning i krise. få fokus på det viktigste av Godt tiltak, me må stå kollektivt saman om me det viktige, planlegging og utførelse basert på vt saman om me skal ha gjennomføringskraft som faggruppe. skal ha gjennomføringskraft som faggruppe. fakta og data. til førstehåndskunnskap og vårt Bruk oss med førstehåndskunnskap og klinisk dskunnskapPresidenten og praksis viser fra den kliniske kvardag som praksis fra den kliniske kvardag som vårt viktigaserfaring for å fremme kvaliteten i legeutdanning av Legeforeningens faglige stemme i møte med framtidas te verktøy. Betydninga av Legeforeningens faglige og medisinsk fagutvikling. gir oss aldri! stemme i møte med framtidas helsepolitiske Då blir vi ein sterk fagstemme. utfordringar - Vi gir oss aldri! Då tillet eg meg å kome med eit alternativt Nyt tida vi går inn i no - ikkje sov bort innspel til slutt – om strategiprosess. sumarnatta. medlemstall var 34 859 medt alternativtLegeforeningas innspel til slutt – om strategiprosess. lemmar pr mai 2018. «Den norske legeforenings (1) https://www.regjeringen.no/contentassets/ er å jobbeprformai felles faglige, sosiale og d0b365d15ae344b2b0f86848d99ba ar 34 859formål medlemmar 2018. «Den norske økonomiske interesser for sine medlemmer, frem65b/a-0047_b_bedriftshelsetjenesten.pdf e for felles faglige, sosiale og økonomiske interesser for sine me kvalitet i legeutdanningen og den medisinske legeutdanningen ogfremme den medisinske fagutvikling, fagutvikling, medisinsk vitenskap og å fremme(2) horing---regulering-avarbeide med helsepolitiske spørsmål.» spesialistutdanning-i-allmennmedisinde med helsepolitiske spørsmål.» Då er det på høg tid med HOSHIN KANRI! samfunnsmedisin-og-arbeidsmedisin-ispesialistforskriften HIN KANRI! (方針 管理) Kort og konsist: Hoshin kanri er en strategi-

r en strategiprosess bygd på aktiv bruk av PDSA, faktabaserte ledd, visuell ledelse og ved hjelp av A3 og forbedringstavler.

og evaluere nå-situasjonen. Kvifor ikkje gå eit steg vidare - få

NR. 2 · 2018 — PARAPLYEN

25


AVTALESPESIALISTEN

Riktig ressursutnyttelse Yngvild Skåtun Hannestad Vara-tillitsvalgt, Praktiserende Spesialisters Landsforening Hordaland yngvild.hannestad@uib.no

Norsk Pasientregister sin rapport med aktivitetsdata for avtalespesialister fra 2017 (1) som nylig er publisert, viser at avtalespesialistene i Norge utfører ca. 25% av den polikliniske aktiviteten både innenfor somatikk og psykisk helsevern for voksne. Innenfor somatikken er det øyefaget som er størst, deretter øre-nese-hals, hudsykdommer og gynekologi. Hvor stor andel av poliklinisk aktivitet som foregår hos avtalespesialistene versus sykehus varierer mellom helseregionene. Totalt antall polikliniske kontakter varierer mindre mellom regionene slik at aktivitet i henholdsvis sykehuspoliklinikk og avtalepraksis ser ut til å virke utjevnende på hverandre. Flertallet av avtalespesialister i de største somatiske fagene har ifølge dataene som er rapportert til NPR, en aktivitet som overstiger normtallet for spesialiteten. Det skulle tilsi at kapasiteten er godt utnyttet med tanke på antall konsultasjoner. Endringer i diagnostikk eller behandlingsmuligheter vil kunne gi økt antall pasienter innenfor en bestemt kategori. Et eksempel innenfor eget fagfelt er økningen av henvisninger til cervixbiopsier etter at halvparten av kvinnene i Hordaland fra 2015 ble randomisert til primær HPV-screening. Man ventet at endringen i screeningen ville merkes både på sykehusene og hos avtalespesialistene. I min praksis ble antallet cervixbiopsier firedoblet fra 2013 til 2017 og håndtering av mistenkt dysplasi utgjør nå ca. 10% av det arbeidet jeg gjør. Jeg kan vanskelig øke kapasiteten min og andre pasientgrupper vil kunne oppleve lengre ventetid. Nylig ble det publisert en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening som omhandlet et

26

paraplyen — nr. 2 · 2018

pilotforsøk med medikamentell abort i avtalepraksis (2). Pasientene var gjennomgående fornøyde med behandlingen og flertallet ville anbefalt medikamentell abort hos avtalespesialist til andre. I en kommentar ønsker professor Anne Eskild en drøfting av om det er riktig å flytte et tilbud ut i avtalepraksis der det allerede er god kapasitet på sykehusene og der overføring av oppgaven muligens vil kunne bety økte offentlige kostnader uten at det nødvendigvis gir bedre kvalitet (3). I løpet av de siste par årene har de fleste avtalespesialister inngått en individuell samarbeidsavtale med helseforetakene. Det har vært en anledning til å ha en dialog om fordeling av arbeidsoppgaver for å gi bedre flyt og utnyttelse av ressursene begge veier. Det er viktig å holde hverandre orientert om kapasitet og ventetider, om nye behandlingstilbud eller spesielle interesser/kompetansefelt. Eksemplene over fra gynfeltet illustrerer at det i tillegg til å få til gode lokale avtaler er viktig at fordeling av arbeidsoppgaver og riktig utnyttelse av kapasiteten mellom helseforetak og avtalespesialister også er på agendaen på nasjonalt nivå. (1) https://helsedirektoratet.no/Lists/ Publikasjoner/Attachments/1434/ Aktivitetsdata%20for%20avtale spesialister%202017.pdf (2) https://tidsskriftet.no/2018/05/ originalartikkel/medikamen tell-abort-hos-avtalespesialist (3) https://tidsskriftet.no/2018/05/leder/ hvem-skal-kunne-tilby svangerskapsavbrudd


SAMFUNNSMEDISIN

Alder 80: det nye 75? Vi lever stadig litt lenger. Forventet levealder i Norge er nå i overkant av 81 år. En 95-åring har en forventet levetid på ytterligere 2,7 år. Befolkningen >100 er doblet på få år. I stadig flere statistikker kan vi se en egen kolonne med overskrift: >105. Tord Moltumyr Leger i samfunnsmedisinsk arbeid tordmolt@online.no I et bærekraftperspektiv er det et sentralt spørsmål om vi får flere friske år. Eller om forlenget levetid medfører flere år med behov for omsorgstjenester. Her er forskningen fortsatt sprikende. Mye tyder på at vi med høyere levealder både lever litt lenger som friske, men også får flere år med helseplager og hjelpebehov. Samtidig viser studier fra Sverige at man i større grad er i stand til å opprettholde et bra funksjonsnivå til tross for svekket helse. Dette kan være resultat av bedre hjelpemidler og moderne teknologi. Men kan også skyldes strukturelle endringer i samfunnet, som f.eks. bedre tilrettelagte boliger, gode samferdselsløsninger, internettbaserte tjenester mv. Samtidig øker de sosiale helseforskjellene fortsatt, til tross for at Norge er en godt utbygd velferdsstat. Forskerne kan ikke peke på entydige forklaringer på denne utviklingen. Enkle funksjonsundersøkelser kan i noen grad predikere helsemessig utvikling. Studier ved UiT har vist sammenheng mellom gripekraft i hendene og utvikling av hjerte-/karsykdom. Enkle balansetester kan si noe om hvordan man kan klare seg selv i hjemmet. Hvor lenge klarer du å stå på ett bein med lukkede øyne? En 50-åring klarer i snitt 12 sekunder; en 80-åring 2 sekunder. Med åpne øyne vil de fleste <67 år klare minst 30 sekunder på ett bein. Heldigvis er mye av dette trenbart. Og kanskje seponering av enkelte medisiner kan være på sin plass? Utviklingen over tid har heldigvis vært positiv. Litt tabloid kan det være belegg for å si at 80 er det nye 75.

Dette var noen av temaene på LSA sitt årsmøteseminar i Asker 5. og 6. juni. Andre tema var nasjonal antibiotikastrategi og kvalitetsforbedring i allmennpraksis (SKIL). LSA og Norsk forening for samfunnsmedisin (NORSAM) avholdt sine årsmøter, der bl.a. den nye spesialiststrukturen ble diskutert. Som for øvrige spesialiteter er formelle kurs og prosedyrelister ikke lenger forskriftsfestet, men i stor grad erstattet med «læringsmål». Dette har møtt mye motstand fra legene, og var behørig diskutert i Legeforeningens landsstyremøte på Soria Moria i slutten av mai, der jeg møtte som delegat fra Hordaland legeforening. Det er frykt for at arbeidsgivere skal ta «snarveier» i utdanningen av legespesialister. Spesielt innen kirurgiske fag er dette bekymringsfullt. I landsstyremøtet klarte Hordaland legeforening også å stanse et lovendringsforslag som ville medført at de fire minste yrkesforeningene (LSA, LVS, NAMF og PSL) i praksis ville fått store problemer med å kunne bli representert i valgkomitéen. Mer informasjon fra landsstyremøtet ligger på legeforeningens nettsider, og vil bli gitt gjennom yrkesforeningene. Det planlegges også i år et seminar for samfunnsmedisinerne i Hordaland. Følg med på Fylkesmannen sine nettsider for datoer og påmelding. Med ønske om god sommer til alle medlemmer og lesere!

nr. 2 · 2018 — paraplyen

27


Lekende læring på VilVite

På vitensenteret kan barn og voksne utforske og ha det gøy sammen i den store utstillingen mens dere lærer om naturvitenskap og teknologi.

Åpningstider: se vilvite.no

Profile for Molvik

Paraplyen Nr2 - 2018  

Paraplyen Nr2 - 2018