__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1


28

Hifi » Heed Thesis Phi

UTMERKET UNGARER

Masse detaljer og voldsom holografi. Det er de sterkeste sidene til Heed Thesis platespillerforsterker. Tekst og foto: Roy Ervin Solstad

H

eed er nok et ukjent merke for de fleste her i Norge til tross for den ungarske hifiprodusenten har hatt norsk importør i noen år. Grunnlaget for Heed Audio ble lagt for nesten 30 år siden da brødrene Zsolt og Alpar Huszti startet Zsolt Audio for å importere britisk hifi til Ungarn. Fire år senere, i 1991, lanserte firmaet høyttaleren StandART som solgte utrolige 1000 par bare i Ungarn. Snart startet brødrene et samarbeid med Richard Hay, mannen bak Ion Systems, der Zsolt Audio bygde de små Obelisk-forsterkerne til Ion. Da det selskapet gikk konkurs og Hay trakk seg ut av bransjen, ble Heed Audio grunnlagt og fortsatte produksjonen av Obelisk-forsterkeren, nå under navnet Heed Obelisk Pro. Resten er som man sier en suksesshistorie, der Heed skaffet seg et navn blant annet gjennom den eksterne strømforsyningen Orbit som gjorde underverker for Rega sine Planarplatespillere. I dag lager Heed mange typer forsterkere, cdspiller, dac, høyttalere, riaa-trinn (platespillerforsterker), hodetelefonforsterker og eksterne strømforsyninger.

(Omega) og en strømforsyning (Pi) som kan fore både Phi og Alpha samtidig. Denne strømforsyningen følger med Phi-trinnet. Phi tar for øvrig både moving magnet- og moving coil-pickuper, der de to forsterkningskretsene er helt adskilt. Det betyr samtidig at man kan ha tilkoblet to platespillere på en gang. Det er fire impedanseinnstillinger på riaaen med 100, 220, 470 og 1000 Ohms motstand. Det holder til de aller fleste pickuper, men noen vil nok savne enda større fleksibilitet. Justeringene gjøres ved hjelp av bittesmå jumpere på baksiden av boksen. En ting er at man omtrent trenger pinsett og forstørrelsesglass for å håndtere noe så smått, men jeg må innrømme en viss skepsis til å ha såpass små løse deler på et hifiprodukt. Om man mister en på gulvet og ikke finner den igjen, hva da? Når det gjelder gain kan det velges fra 44 til 74 dB forsterkning. Det er veldig bra, for det holder også til de pickupene med lavest utgangsnivå. Både når det gjelder innganger og utganger, er det ubalanserte RCA-plugger som er normen. Det betyr at du må kjøre ubalansert, og at balansert drift og XLR-plugger ikke er mulig.

Thesis Phi Thesis er Heed sin toppserie. Den inneholder foruten den testede platespillerforsterkeren (Phi), en forforsterker (Alpha), monoblokker

Lyden Det første jeg la merke til da jeg koblet til Heed-riaaen var den totale mangelen på ulyder. Den virket faktisk enda mer tyst enn min Stereo+ 2/15


Hifi » Heed Thesis Phi

egen riaa når jeg skrudde opp volumet uten å sette nåla i pickupen ned i rillene. Nå er ikke det noen garanti i seg selv for god lyd, men om du har en riaa som støyer, vil det også maskere en del av mikrodetaljene i musikken. I hvert fall dersom ikke mangelen på støy skyldes at man har dempet diskanten også. Det er ikke tilfelle med Thesis. Som vanlig når jeg får utstyr til test, så kobler jeg den opp og spiller på den noen uker, før jeg begynner sammenligningen med det jeg vanligvis spiller på. Årsaken er at jeg ønsker å bli tilvendt lyden av det nye produktet før jeg gjør meg opp en mening om den. Skal man vurdere umiddelbart, kan det ofte være vanskelig å skille forandringer fra forbedringer – eller forverringer om det er tilfelle. Uansett, i de ukene jeg spilte på Thesis tok jeg meg ikke en eneste gang å savne min egen Avid-boks. Ikke det at de er så ulike klangmessig. Skal jeg være litt pirkete, er Heed sin boks en ørliten tanke mørkere i klangen enn Pulsare-riaaen jeg bruker til daglig. Noe stort praktisk problem i forhold til matching vil jeg ikke si at forskjellen mellom de to er når det gjelder klangbalanse. Da jeg satte meg ned for å begynne ABtestingen, plukket jeg ut noen plater med forskjellige kvaliteter i forskjellige sjangre for å avdekke lydmessige styrker og svakheter. På den nye remastrede Roger Waters-plata «Amused To Death», briljerte Heed-riaaen. Låta «Too Much Rope» er et lite Qsound-eventyr, der faseendringer i opptaket gir en voldsom surround-effekt om anlegget er i stand til å gjengi det. Heed bremset ingenting, og hestene i introen beveget seg langt utenfor høyttalerne. De mange detaljene i opptaket slapp lekende lett igjennom og lydbildet var digert. Skal jeg pirke på noe, er det at bassen nok er en anelse

bløtere og mer udefinert enn på min egen riaa. Det virker som om den gir litt mer nivå, men forskjellen er såpass liten at man nesten må drive AB-testing for å avsløre det. Jeg hadde riktignok en liten mistanke om at det var tilfelle i de ukene jeg bare spilte, og ikke testet, men den endelige bekreftelsen kom ikke før under nitidig sammenligning. Det samme var tilfelle på Daft Punk sin «Give Life Back To Music» fra «Random Access Memories», mens både på AC/DC sin «The Jack» fra «High Voltage», Jan Gunnar Hoff sin «Fly North» og TrondheimSolistene sin «Souvenir II», var det ingen slike problemer. Det skyldes trolig at det ørlille ekstra nivået ligger lavt i frekvens, og ikke slår ut på «vanlige» instrumenter. Jeg vil også tro at en annen pickup enn Benz LP, vil være en enda bedre match til Heed-riaaen akkurat når det gjelder den dypeste bassen. Benz LP trenger definitivt ingen hjelp nedover, mens pickuper som er litt lysere i klangen nok vil nyte godt av dette. Ellers var riaaen en ren fest lydmessig. Særlig opplevelsen av opptaksrommet var fantastisk. Thesis tegner opp et ekstremt stort lydbilde, i hvert fall på de platene der dette ligger latent. Den nevnte «Souvenir»-plata fra 2L bekrefter nemlig dette. Der er det fokus på instrumentklang, og gud hjelUTSTYR BENYTTET pe meg som det UNDER TESTEN låter på den plata. • Forsterker: T+A PA3000HV Særlig fioliner har • Høyttalere: Wilson Sophia 3 en attakk i toppen • Platespiller: Avid Acutus SP som altfor mange • Tonearm: SME 309 orkesteropptak • Pickup: Benz Micro LP • Strømrensere: Isotek Sigmas virker å dempe. GII og Isotek GII Titan Samtidig får man • Rack: Solid Tech Rack of ikke den dybden i Silence Reference opptaket som van29 Stereo+ 2/15


Hifi » Heed Thesis Phi lige klassiske innspillinger ofte får, siden musikerne her er ikke er plassert i instrumentgrupper som spiller de samme notene. Det gjør musikken mer kompakt, men altså uten den «normale» dybden i opptaket. Bytt plate til Harry Belafonte «Sings the Blues», og Heed smeller til med et opptaksrom som er større enn stua mi. Det er mildt sagt frapperende bra gjengivelse, og det tror jeg faktisk er oppsiden man får med litt ekstra nivå i bassen. Mye rominformasjon er lavfrekvent, og Thesis er så langt den råeste holografi-kongen på riaa-siden jeg har vært borti. Nå er ikke Pulsare langt unna den heller, men her må den se seg hårfint slått av Heed sin platespillerforsterker. Det lave støygulvet gjør som sagt at mikrodetaljer ikke skjules, og det viser seg både i en utrolig detaljert og klangrik mellomtone, og samtidig en diskant som bare forsvinner oppover. Konklusjon Den har noen bruksmessige utfordringer, men har du først stilt inn riaaen til din pickup, som nok ikke bør være av de mest basstunge, og kan klare deg med ubalanserte inn- og utganger, er dette en lydmessig fest av en platespillerforsterker til en pris konkurrentene nok gjerne skulle sett litt høyere. Denne må du høre.

VI LIKER: • Ingen bakgrunnsstøy • Utrolig klar og detaljert lyd • Holografi-konge i to kanaler VI LIKER IKKE: • Kunne vært flere innstillinger for moving coil-pickuper • Jumpere til justeringer • Ikke balansert utgang og inngang STEREO+ MENER: Glimrende riaa for vinylfetisjistene.

Stereo+ stereopluss.no

Heed Thesis Phi

Heed Thesis Phi

PRIS: IMPORTØR: LINK:

Kr. 31.500,Moiz Audio www.moiz.no

HEGEL HD30

DAC med strømming og AirPlay

www.hegel.com 30 Stereo+ 2/15

Profile for Moiz Audio

Heed thesis phi  

Heed thesis phi  

Advertisement