Issuu on Google+

H el g eland . . . p책

INFORMASJON FRA MO OG OMEGN BOLIGBYGGELAG NOVEMBER 2011


2

du De t er so m ulyk ke sf ug l

se r fo rd el en av

e n g o d b il fo rs ik ri n g

---- ---- ---- ---- ---- ---- ---- ----

---- ---- ---- ---- ---- ---- ---- ----

---- ---- ---- ---- ---- ---- ---- --

ell. so m skj er ett er et uh d en for sik rin g er de t t. 24 lp hje De t alle r vik tig ste me du får g Norske Boligbyggela fra g rin rsik Fo s ho ! Som kunde g os s på 03 21 5 nå t ras k be ha nd ling . Rin i dø gn et og ga ran ter

De t er so m ulyk ke sf ug l

du se r fo rd el en av

e n g o d in n b o fo rs ik ri n g

------- ---- ---- ---- ---- ---- ---- ----

---- ---- ---- ---- ---- ---- ---- ----

---- ---- ---- ---- ---- ---- --

ell. so m skj er ett er et uh d en for sik rin g er de t t. 24 lp hje De t alle r vik tig ste me du yggelag får ring fra Norske Boligb ! nå 5 21 03 Som kunde hos Forsik på s g os ras k be ha nd ling . Rin i dø gn et og ga ran ter t

Vi hjelper din bedrift med å få alle bitene på plass...

De t er so m ulyk ke sf ug l

du se r fo rd el en av

Nordlandsbanken - et selskap i DnB NOR-konsernet

g n ri ik rs fo e is re Våre samarbeidspartnere er d o g n e ---- ---- ---- ---- ---- ----- ---- ---- ---- ---- ---- ---- ---------------------------- ---- ---skj er ett er et uh ell . g er de t so m d en for sik rininnen me Norges største sine fagfelt. ste t. tig vik er all t De yggelag får du hjelp 24 kring fra Norske Boligb ! nå 5 21 03 Som kunde hos Forsi på g os s t ras k be ha nd lin g. Rin ga ran ter i dø gn et og Bruk oss for å få den trygge helheten i din økonomiske hverdag. Engasjert lokalbank med storbankens muligheter. Telefon 08900 www.nordlandsbanken.no


3

Informasjonsavis for Mo og Omegn Boligbyggelag

Desember 2011 Opplag: 26.000 I redaksjonen: Thor Svartvatn Åse Fagerli Trond Kenneth Larsen Jens Overvik/MIP Info Jan Steinar Mørk Utgitt av: Mo og Omegn Boligbyggelag Tlf. 75 13 70 00 E-post: mobo@mo.bbl.no Redaksjonelt innhold, tekst, foto: Trond Kenneth Larsen Tlf. 915 79 356 E-post: trondkenneth@netcom.no Jens Overvik/MIP Info Tlf. 75 13 61 38/90 67 07 41 E-post: jens.overvik@mip.no Tips og bestilling av annonseplass: Tlf. 958 42361 E-post: salg@xpresstrykk.no Grafisk design & produksjon: Xpresstrykk as, Mo i Rana Forsidebilde: Foto: Jens Overvik Bilde under er også tatt av Jens Overvik

Boligsamvirket og Helgeland Enten vi liker det eller ikke så har vi snart ”brukt opp” 2011. Nisser og julepynt er for lengst kommet i butikkene. De fleste av oss Helgelendinger er så heldige at vi har mulighetene til både å handle julegaver til familie, venner og ikke minst til oss selv. I dette ligger det at det går gått godt for næringslivet på Helgeland. Det er feil og kanskje ikke lurt å la ”Hellas – og eurokrisen” prege våre liv i førjulstida. Likevel er de to ”krisene” nærmere oss enn det vi liker. Helgeland er en prikk i Europa, men mange av våre bedrifter / arbeidsplasser er avhengig av stabilitet og forutsigbarhet i Europa. ”Lille Helgeland” kan dermed lett bli påvirket av noe som er oppstått så langt borte. Verden er egentlig blitt svært liten og noe innfløkt å forstå. Gode og sikre nær – og bomiljø er en forutsetning for utviklingen av våre lokalsamfunn. Boligsamvirket har vært og er en forutsigbar og langsiktig aktør i boligmarkedet. Det meste av de nesten 1000 boligene som er blitt bygget de siste årene er på en eller annen måte knyttet til boligsamvirket. MOBO og boligsamvirket kom til Helgeland allerede i 1946 og er en moderne og sprek 66 åring. Formålet den gang, som nå, var først og fremst å fremskaffe boliger til sine medlemmer. Ansiennitet i boligbyggelaget avgjorde, den gang som nå, tilgang på bolig. Medlemsnummeret ble ett ”verdipapir”, som gir forutsigbarhet om bolig. Bekjentskaper eller posisjoner ga ingen fortrinn mht tilgang på bolig, og slik er det fortsatt. Grunnverdiene som boligsamvirket ble etablert på i 1946 er fortsatt ”moderne” og gjeldende. I tillegg til å fremskaffe bolig skulle boligsamvirket forhandle frem gode forbrukeravtaler, for sine medlemmer. MOBO har i dag ca. 50 samarbeidsavtaler med bedrifter på Helgeland som våre medlemmer nyter godt av. Boligsamvirket står støtt på Helgeland og har nå

ca. 10.000 medlemmer. Over 7000 av disse er medlemmer i og eiere av MOBO. Det er vi stolte av. Helgeland er mulighetenes region de nærmeste årene, hvis vi ønsker det. Våre beslutningstakere / politikere har en gylden mulighet til å gjøre denne ”prikken i Europa” både synlig og attraktiv, hvis man vil samarbeide om dette. Som velgere har gitt dem ”ett hint” ved siste valg og kan måle verdien av deres arbeid frem mot neste valg. La oss gjøre det. Om relativt kort tid runder jeg 62 år og kan nyte godt av en av de mange goder vi har i Norge, pensjon. Arbeidslysten er fremdeles like stor, så det blir nok en viss omstillingsperiode jeg må gjennom. Jeg kommer selvfølgelig til å savne mine kollegaer og alle medlemmene, som jeg har blitt kjent med gjennom mine 7- 8 år i MOBO. Likevel kjennes det fint og rett, både for MOBO og meg, med lederskifte nå. Organisasjon, marked og økonomi er i ”god stand”, og klar for nye utfordringer, til beste for Helgeland. Jeg ønsker alle Helgelendinger en fin adventstid sammen med familie og venner.

Thor Svartvatn

Daglig leder MoBo

INNHOLD Ordfører under opplæring

Side

6-7

Nyttig og viktig informasjon

Side

8

Kan ikke ha det bedre

Side

10

Heller Helgeland enn Oslo

Side

12

Helgeland - mulighetens land

Side 14-15

Arktisk Meny

Side 16-17

Reisebrev fra Vietnam

Side 18-19

Hjemme er der du er

Side 22-23


4

God reklame for hele Helgeland - Det er hyggelig å kunne sette Mo og Helgeland på kartet. Det sier skiløperen Rolf Einar Jensen fra Bossmo & Ytteren IL.

Med ei marsjfart som ligger knapt halvannet minutt bak Petter Northug, så gjør ranværingen Rolf Einar Jensen det godt i sin første sesong som seniorløper. Under åpningsrennet i Bruksvallarne i Sverige fikk han en 48 plass av i alt 164 løpere. Sånt gir mersmak, sier den jordnære skiløperen fra Alterneset vest for Båsmoen. For tida er han omtrent eneste seniorløper fra Helgeland med høge ambisjoner. – Jeg flytta til Tromsø nå i høst for å studere økonomi.

Jeg stortrives i ett større langrennsmiljø, men helgelending vil jeg alltid være. Andre ranværinger har skifta klubb i satsinga videre. Det er helt utenkelig for meg, sier tyveåringen. – For meg er Bossmo & Ytteren IL den samme klubben som jeg engang starta opp i. For jeg også satt Mo og Helgeland på kartet hos folk flest, ja så er det ikke noe bedre enn det, mener Rolf Einar. Jeg gjør gjerne litt markedsføring for den plassen jeg kommer fra. Selv om jeg befinner

meg mer enn sytti mil unna hjemplassen, så har jeg et bra opplegg med klubben som jeg ikke vil rokke ved. Det store målet i vinter er å kunne hevde meg blant de tretti beste i norgescup og skandinavisk cup på ski. Det kan bli spennende, tipper en nøktern Rolf Einar Jensen fra B & Y IL. Debuten opp mot seniorklassen i det ypperste av langrennsnorge har allerede vist at han absolutt er å regne med framover.


5

Boligsparing for ungdom! Større frihet og færre bekymringer!

MARKEDSAVDELINGEN - 2011

BSU er en meget gunstig form for sparing til egen bolig. BSU gir deg som er førstegangskjøper av bolig større sannsynlighet for boliglån og bankens beste betingelser på dette. Ta turen innom og snakke med oss. Du finner oss der du hører hjemme!

BANK, FORSIKRING, FOND OG EIENDOMSFORMIDLING DERKOMPLETT DU HØRERLOKALBANK HJEMME -- EN


6

Kai Henning Henriksen (H) er den første ikkesosialistiske ordføreren i Rana kommune. Han går ydmykt løs på oppgaven som ordfører, men ikke i forhold til politikken han står for.


7

Ordfører under opplæring – Min mor uttrykte litt bekymring da jeg luftet dette med å kanskje ta på meg et så viktig verv om valget gikk rette veien, og hun lurte på om jeg hadde tenkt godt nok gjennom dette. Det kan jo føre med seg mindre hyggelig ting, det å være ordfører. Jeg svarte henne at hvis jeg får kjeft i avisene så er det ordføreren som får det, ikke nødvendigvis Kai Henriksen. For å si det sånn; dette er veldig gjennomtenkt fra min side, og jeg er forberedt på at dette er en krevende stol å sitte i, sier Kai Henriksen. Som for øvrig ikke sitter i ordførerstolen når vi prater en onsdags formiddag, men sammen med journalisten ved møtebordet på kontoret. Han er en jordnær person i en krevende posisjon, og er opptatt av å holde åpen linje til folk i Rana og Helgeland for øvrig.

Vil sparke opp dører

– Jeg har tenkt å sparke opp dørene til kontoret, jeg skal ikke lukke meg inne. Så sant jeg har tid og anledning så skal folk få komme inn hit med det de har på hjertet, lover Henriksen. Som samtidig medgir at det har blitt lange og travle dager siden han inntok kontoret et par uker før. - Jeg har sånn omtrentlig fått med meg Kveldsnytt på NRK1 hjemme, men var forberedt på at det ville bli sånn, smiler han. – Man kan ikke være ordfører fra kl 08 – 16 og så dra hjem og være bare meg. Nå er jeg ikke bare Kai lenger, og dette vervet var som sagt nøye gjennomtenkt, ikke minst i forhold til mine nærmeste. Det er også gjennomtenkt i forhold til ulike verv jeg hadde før jeg ble ordfører, for eksempel styreverv og slikt, det er ikke alt som passer sammen

med ordførerrollen, utdyper han. – Jeg husker da jeg var 14 år og fikk min første jobb som visergutt på Domus. Da hadde jeg et skilt rundt halsen hvor det stod ”under opplæring”. Egentlig burde jeg ha et skilt rundt halsen nå også, ”ordfører under opplæring”, humrer han. Samtidig er det en seriøs undertone i det han sier, for her kommer ydmykheten overfor ordførervervet inn. Politisk vet Henriksen hvor han står, men fra å være i opposisjon til å komme i posisjon krever at man omstiller seg litt. Han skal være ordfører for alle folk i Rana, og også i et videre perspektiv enn den rollen han har hatt i opposisjon. Politisk har han bred erfaring; fra kommunalt og regionalt til fylkesnivå. – Det er ikke ukjente oppgaver jeg går til, så jeg føler meg godt rustet sånn sett. Jeg føler meg som den samme personen, men det er vanskelig å vite hvordan jeg oppfattes av folk flest, forteller han. Henriksen føler overhode ikke at han ofrer noe ved å være ordfører. – Jeg opplever det som utrolig spennende, og en inspirerende og hyggelig utfordring! Jeg går 100 % inn for dette, smiler han. – Jeg skjønner at et slikt politisk skifte i ordførerstolen opptar folk, og merker at interessen rundt meg har blitt større. Det er helt OK for meg, jeg vil være litt transparent, det må tillates litt åpenhet. Åpenhet til det beste for folk, og jeg skal tåle å bli sett litt i kortene, og tåle avisoppslagene som følger med denne jobben, utdyper han.

- Hvordan er det å bo og leve på Helgeland?

- Jeg stortrives! Jeg er ikke egentlig helgelending, jeg kom-

mer lenger nordfra, og er en cocktail av nordisk blod, kan man si. Jeg er konvertert helgelending og ranværing, og har stort sett vært på hver en krok på Helgeland. Bortsett fra lengst sør, i Bindal. Får jeg en invitasjon fra Bindalsordføreren så vil jeg ikke være tung å be! Helgeland har så stor spennvidde fra kyst til fjell, og den samme spennvidden ser man i næringslivet i regionen. Fra fiske, reindrift og turisme, via kraft og industri, til olje, IKT, handels- og servicenæring, for å nevne noe. Helgeland i seg sjøl er som et lite land i så måte, og det synes jeg er svært spennende, sier Henriksen. Det å knytte næringslivet på Helgeland sammen er meget viktig, mener han. Han ler godt når han sier; - jeg kan ikke love at det ikke fortsatt blir litt kjefting mellom kommunene! Men seriøst; jeg føler vi har en god dialog, den ønsker jeg å bidra til å forsterke. Vi kan vel aldri bli helt enig om alt, men det går på enkeltsaker. Der vi er enige står vi veldig sterkt sammen, føler han.

Grå politikk?

Fra sin gode venn, forfatteren og journalisten Tor Jacobsen (se egen artikkel, journ. anm.), med et helt annet politisk ståsted, kommer følgende filosofiske spørsmål til ordføreren via journalisten: - Hils Kai Henriksen og spør hvordan han kan kalle seg blå, når han i speilet kan se at han er grå? Kai Henriksen bryter ut i spontan latter da han hører dette. – Hva svarer man på sånt, flirer han. – Blå eller grå; jeg henger meg ikke opp i farger, men hvis Tor mener grå hinter om at jeg er kjedelig som politiker så inviterer jeg han gjerne hit til en hyggelig samtale, ja faktisk skal

jeg invitere han til lunsj med ordføreren. Da kan vi kanskje få avklart om jeg er grå eller blå, smiler ordføreren, og forteller at en av telefonene med gratulasjoner han satte aller høyest etter valget var fra nettopp Tor Jacobsen. – Tor går ikke rundt grøten, han sier alltid det han føler. Den telefonen satte jeg ekstra stor pris på, sier Henriksen. – Hvis man mikser mange farger i en balje, så blir det temmelig fargeløst, ja kanskje endog grått? spør vi, og hentyder til den blågrønn-gule politiske sammensetningen som skapte posisjon og Høyre-ordfører i Rana. Kai Henriksen ler hjertelig igjen. – Det vil slett ikke gjenspeile politikken vår iallfall, jeg tror ikke vi vil føre en grå politikk! Vi blir likevel sittende og gruble litt over fargekartet og ordføreren tar utfordringen og vil komme til bunns i dette. Vi kjører derfor til en malerforretning i Mo i Rana, der vi velvilligst får tildelt noen skvetter maling for å teste med egne øyne. Ordføreren blander etter den politiske sammensetninga; blått, nesten like mye grønt, og en dæsj gult. Vi har en mistanke om at det ikke blir grått, og snart trer en sterk mørkegrønn farge fram. – Jeg synes det ble fargerikt jeg, og iallfall ikke grått, smiler Kai Henriksen. Leserne får bedømme sjøl i åra som kommer hvor det borgerlige styret i Rana kommune vil havne i så måte. Allerede i 2004 lanserte Kai Henriksen begrepet ”30.000 glade ranværinger”. – Det er en grunnleggende og positiv tanke for meg, og jeg håper at jeg nå vil kunne leve opp til det, avslutter ordføreren i Rana.


8

Nyttig og viktig

informasjon Styreseminar for borettslagene hører høsten til. Denne gangen var det Mosjøen som huset ei viktig helg for de mange tillitsvalgte fra hele Helgeland.

på styreseminar i Mobo høsten 2011 Ragnhild Jensen, Motun Borettslag – MOBO-folkene er flink til å lage gode seminar. Det er full fart fra fredag til søndag, med både nyttig og sosialt innhold. En treffer andre som har bred erfaring fra styrearbeid, og kan dra nytte av det videre når en kommer tilbake til sitt eget borettslag igjen. Gode foredragsholdere. Edd Rune Olsen, Nyrud 1, Mosjøen – Dette var mitt første styreseminar. Jeg er godt fornøyd med programmet. En god blanding av faglige innslag og litt kultur. Flotte forelesere også. Det er også ok å høre om hvordan det jobbes rundt omkring i andre borettslag. Dette er noe som alle borettslag burde ha fått med seg. Synnøve Sørensen, Stjernebygg Borettslag – Dette var en ny opplevelse for meg, selv om jeg har vært med i styrearbeid ei stund. Det er moro å møte andre som holder på med det samme der de bor. Gode forelesere og nyttig informasjon om styrearbeid. Flotte kulturinnslag attpåtil.

– Faglig påfyll er viktig for de mange tillitsvalgte som skal forvalte hverdagen i ett borettslag. Det forteller forvaltningskonsulent Åse Fagerli i MOBO. – Det kan ligge både trivelige og noe mer krevende utfordringer i hverdagen. Er du innvalgt i et styre, ja så er du med på å kunne gjøre hverdagen mest mulig trivelig for deg selv og de som bor der. Og da er det viktig med både faglig og personlig påfyll. Årets seminar hadde seksti deltakere fra 35 ulike borettslag på Helgeland. Årets egenutviklingsbit var det Rune Madland fra Nord Norsk Lederutvikling som ledet i sekvensen, makt og avmakt. Deltakerne fikk også ei oppdatering av lovverket, innblikk i forsikringsordning og noe til ettertanke i jakten på lykken. For mange er det viktig å treffe andre som fungerer i den samme rollen

som de selv i helt andre borettslag. Det er langt artigere å kunne komme tilbake til sin egen hverdag og styrearbeid når en har fått med seg oppdatert innsikt tilbake igjen. Enkelte borettslag sender av gårde hele styret sitt på seminar, og det er flott å se at flere og flere ser verdien av dette. Vi i MOBO ønsker å være en sterk støttespiller og veileder gjennom hverdagen i borettslaget. De daglige utfordringene, den er det de tillitsvalgte som må håndtere. Vi ønsker at alle blir best mulig rustet til å gjennomføre den jobben de er satt til. Vi har hatt en sterk tradisjon i å gi et godt faglig innhold gjennom seminarene. I fjor var vi i Himmelblå-landet, og i Hemavan høsten i forvegen. Innholdet må gjenspeile ting som rører seg i området der vi er. Derfor

var det flott at vi fikk den litt omstridte Coop-lederen OddHarald Ribe med på seminarbiten. Ribe fikk en tøff start og mye mediaomtale da han tok over sin jobb. Også Bjørn Olsen, nytilsatt direktør i Mosjøen Næringsselskap, ga viktige impulser og erfaringer gjennom seminaret. For oss er det viktig med både faglig, kulturelt, og sosialt samkvem, sier Åse Fagerli. Derfor hadde vi flott omvisning med guide gjennom Sjøgato, middag på Vikgården, minikonsert med Sigrid Brennhaug og musikalske innslag fra elever ved musikklinja, Mosjøen videregående skole. – Vi ønsker at seminarene skal være noe som folk skal ha høge forventninger til, og at forventningene blir innfridd nevner forvaltningskonsulent Åse Fagerli tilslutt.

Øyvind Bogfjellmo, Sneveien Borettslag, Mosjøen - Styreseminar er en fin måte å kunne holde seg oppdatert på. En utveksler erfaringer med andre. Og kan bryne seg på problemstillinger i ulik form. Jeg har vært på styreseminar tidligere, men synes at årets opplegg var gjerne enda bedre enn tidligere. Wenche Klæbo, Gruben Borettslag - Flott seminar. Og selvsagt mye nyttig å ta med seg tilbake til hverdagen i borettslaget igjen. Skal en kunne utvikle seg og bli et best mulig styre, ja så er styreseminar slik som dette viktig. Ikke minst det å kunne få vite tilstrekkelig om lovverk og slikt. Dette ga mersmak.


9

Applikasjon

for alle En viktig nyhet til deg som har med deg mobiltelefonen overalt. Nå tilbyr vi applikasjon til de fleste typer mobiltelefon.

Fra før har MOBO hatt stor respons gjennom applikasjon for Iphonetelefoner. Nå kan du finne MOBOs fordelsavtaler også på andre mobiltelefonmerker. Enten du bruker Samsung Galaxy, SonyEricsson, Nokia, eller noe helt annet. Men telefonen må være av den nyere typen som tilbyr deg å hente opp applikasjoner fra internettet. Har telefonen din netttilgang, ja så kan du greit finne Mobo på utvalget av applikasjoner på Androide Market. Og på den måten kjapt få tilgang til rabatten som MOBO gir til alle sine medlemmer. – Vi er glad for å kunne tilby våre medlemmer en slik rask mulighet til å få oversikt over hvor man kan bruke medlemskortet når en skal ut å handle. Det forteller Åse Fagerli og Randi Kristin Lillealter i MOBO –Og medlemskortet kan du bruke, både på Mo, Mosjøen, Sandnessjøen og i Brønnøysund. I tillegg kan du gå inn på forkjøpsretten, og få den samme informasjonen som ligger på MOBOs hjemmeside til enhver tid. Applikasjonen er selvsagt gratis, enten du er MOBOmedlem eller ikke, nevner hun videre. I likhet med MOBOs vellykkede satsing på applikasjon for Iphone-telefoner, er det ranværingen Christer André Hansen som har utviklet også den nye og etterlengtede applikasjonen.


10

Kan ikke ha det bedre John og Nova Nøst stortrives i Ormenget Borettslag. Her har de bodd helt siden sommeren 1965.

– Du vet, når du trives ett sted, så blir du boende der. Det forteller en nøktern John Nøst. Sammen med kona Nova har familien hatt adresse Engveien 13 helt siden høsten 1965. Noe bedre kan de ikke tenke seg. Med sentralfyring og trappeheis er det lite bryderi å kunne få bli gammel i sin egen leilighet. – Det er lite støy og bråk selv om vi er mange folk som bor sammen, forteller Nova. – Vi tenkte ikke så mye på å få noe annet og større. Nå ser vi at flere av dem som flytte herifra for å bygge hus selv flytter tilbake igjen når ungene er store. Det er hyggelig, sier hun. Nå har de vært pensjonister i mer enn tyve år, og har alltids noe å sysle med. – De nye altanene som ble satt opp her er gjev. Her nyter vi sola, og det går an å ha planter, potet,

blåbær, og jordbær å holde på med. Sånt er trivelig, sier John Nøst. Den tidligere skiftarbeideren har god utsikt opp mot Jernverkstomta fra altanen. Trygt og fast arbeid var det som trakk John og Nova inn til Rana fra Herøy. – Jeg tjente 12.700 i årslønn da jeg begynte på råjernverket høsten 1961. Det var ei god lønn den gangen, minnes John. – Men det å gå femskift krevde nå sitt. Det hendte gjerne at en slet med å få søvn etter nattskiftet, når så alle andre var ferdig med sin egen nattesøvn. Men det gikk nå som oftest greit, sier John. Stabilt arbeid var noe han slett ikke ville bytte ut med usikkert fiske. Fire ovner gikk godt på råjernverket gjennom optimismens tiår i Rana. Etter hvert ble John formann på

skiftet, og fikk så vidt med seg industriomstillinga i Rana før han ble pensjonist. – Det var ei flott tid, sier herøyfjæringen som har vært ranværing i mer enn femti år allerede. I likhet med så mange andre som kom hit fra trøndelag og finnmark for å få et stabilt levebrød på jernverk og koksverk. 19.august 1965 flytta vi inn her på Selfors. Da var knapt ei leilighet igjen å oppdrive blant 234 toppmoderne blokkleiligheter på Selfors. – VI betalte 17.600 kroner i innskudd. Det var mye penger den gangen. Men i dag går leilighetene her for en million eller mer. Og det kan være tøft nok for de som er nyetablert, mener Nova. Selv om de kanskje jevnt over har større krav en den gang. Blokkene ble bygget samtidig

som Rana Sykehus sto klart. Alt sammen i det optimistiske året 1964, samme år som nord og sør-Rana ble slått sammen til Rana Kommune. – Det var stas med sentralvarme og fellesvaskeri, sier Nova. – I dag har vi alt på kjøkkenet. Vaskemaskin, fryser, og oppvaskmaskin. Men det er god plass likevel, forsikrer hun. Skyveluka av glass mellom stue og kjøkken blir lite brukt, for de liker nå å røre seg begge to. – Vi ringer nå han Gunnar vaktmester om det skulle være noe vi trenger, forteller John og Nova. Og det som måtte være av plen eller måking, det slipper vi å tenke så mye på. Det var noe annet i 1975, da måka vi tak flere ganger. Og folk kunne spenne på seg skiene direkte fra altanen i andreetasjen, for å komme seg på jobb mens biler og busser kjørte seg fast. – Det er en annen type vinter nå, sier John, og skuer utover snøfritt landskap fra balkongen. Sola dro av gårde 18.November, men vi tipper at John og Nova er glad for å få sola tilbake på altanen allerede den 27. januar neste år. Da venter en travel altansesong for planter og bær for ungdommelige pensjonister i Engveien på Selfors.


11

Flott

utvikling Visste du at MOBO hadde størst økning av alle de nordnorske boligselskapene gjennom 2010? - Sånt forplikter, sier daglig leder Thor Svartvatn i MOBO. 2010 hadde vi størst vekst av alle de nordnorske boligselskapene. Alt tyder på at vi har gjort det veldig bra også i 2011. Det er flott å høre for oss som jobber i MOBO, sier daglig leder, Thor Svartvatn. Gjennom 2000-tallet har vi hatt en fin økning på hele 40-50 prosent, med cirka 7.100 medlemmer pr.idag. For oss er det viktig at kundene skal få mest mulig igjen for medlemsskapet. Det aller viktigste er nok forkjøpsretten, sier han. Nå omsettes hele 70 prosent av leilighetene våre gjennom forkjøpsretten. Syv av ti leiligheter blir omsatt via forkjøpsretten. Det viser hvor viktig det er å ha MOBOmedlemsskapet i orden. Et betalt medlemsskap gir så mange muligheter i et tøft boligmarked. Ansenitetsprinsippet har fulgt Mobo og borettslagstanken siden vi starta opp i 1946. Den

65 år gamle tanken gir en rettferdig sjans til å få kjøpt deg inn i egen leilighet, også i ei tid hvor priser og standard er betydeligere høgere enn den gangen. De med lavest MOBOnummer får velge leilighet først. Enten det gjelder nye eller godt etablerte borettssamvirke. Vi vet at mange overdrar medlemsskapet videre til barn og barnebarn, og dermed også drar nytte av opptjent ansenitet. Men da må også etterkommerne ha sitt eget medlemsskap i orden. Så ingen ting kan være bedre enn å spandere på et eget MOBOmedlemsskap til unger og barnebarn. Det kan være et gullkantet papir på vegen mot egen bolig. Bortsett fra innmeldingen så koster det ikke noe mer fram til at ungene fyller atten år, og kan selv velge om de vil fortsette medlemsskapet. De aller fleste

velger å beholde medlemsskapet, siden de nå har fått med seg mange, mange, kjærkomne år med ansenitet i mellomtida. Ansenitet og forkjøpsrett er viktig i bolighandelen. Og MOBOmedlemsskapet gjelder i over 20 boligbyggelag. Ikke bare her på Helgeland. Vi er tilsluttet NBBL, som gir aksept for ansenitet og medlemsskap når du kjøper bolig et helt annet sted i Norge. – Unge har det tøft når de oppsøker boligmarkedet for første gang, sier Thor Svartvatn. -Med studielån i ryggsekken når du etablerer hus og heim, ja så må det være mest mulig overkommelig. Borettslag er en flott inngangsport for ungdommen, og forhåpentligvis så blir de gjerne boende hele livsløpet. I tillegg til forkjøpsretten så gir MOBO-medlemsskapet også andre fordeler. - Våre medlemmer

er representert i alle de 18 kommunene her på Helgeland. Derfor har vi vært litt ivrig på å kunne tilby rabattordninger gjennom å bruke Mobo-kortet når du gjør handel. Her ønsker vi å kunne tilby et bredt spekter av tilbud til deg som allerede er MOBOmedlem. Varespekteret er bredt, og sånn ønsker vi at det skal være. Medlemmene våre er i alle aldersgrupper og har ulike behov. Og det ligger ingen provisjonsgevinst i dette, gevinsten går i sin helhet tilbake til medlemmene selv. I tillegg har vi medlemsbladet fire ganger i året, samt to tabloidaviser, slik som dette du leser i akkurat nå. Vi skal gjøre vårt beste for at både gamle og nye medlemmer blir fornøyd med MOBO-medlemsskapet, sier daglig leder Thor Svartvatn tilslutt.


12

Heller Helgeland enn Oslo Pensjonert journalist og forfatter Tor Jacobsen (80) ville heller leve på Helgeland enn å bo seg i hjel i Oslo. Det handler om livskvalitet. – Den dagen Helgeland ”våkner” og markedsfører seg på riktig måte så kan Lofoten bare pakke sammen! hevder Jacobsen. I Oslo kunne Tor Jacobsen blitt en kjent forfatter med stor suksess, fikk han høre. Ære og berømmelse var ikke verdt det, i forhold til å leve og bo på Helgeland, sier han selv. – Jeg ville heller leve et liv med det kjente og kjære, og ikke minst naturen her oppe. Jeg hadde mange år i Oslo, men var ikke i tvil; jeg ville tilbake til Rana, forteller Tor Jacobsen. Fruen fra Østfold tok han med seg nordover, og hun forelsket seg snart i naturen her oppe. – Det å gå i fjellet på ski, det er et flott liv. Man kan gå helt uforstyrret om man vil, og møtte vi noen så var det gjerne en eldre herre med ryggsekk, sier Jacobsen og humrer.

Bøker og radio

I 1948 begynte Tor Jacobsen som journalistlærling i Rana Blad. Faget måtte han føle seg fram til, han ble kastet ut i det, men fant snart ut at dette var noe for han. Senere ble det Oslo og jobbing for blant annet NRK Dagsnytt radio. Starten på forfatterlivet ble ei bok om ”Svartiskongen” Karl Johan Westermark i 1978, en biografi utgitt på Gyldendal forlag. Dette ble det også fjernsynsprogram av. Det skulle bli nærmere 20 bøker som kulminerte med ”Streiftog i historien i Rana” i 2009. Bøkene til Tor Jacobsen spenner fra biografier til historiske verk, humorbøker og krigshistorie. - De flotteste årene i mitt liv skulle likevel bli gjennom Helgelandsradioen, sier Jacobsen og blir nesten blank i øynene. Helgelandsradioen var et eksperiment som startet i 1979 forut for den distriktssatsinga som NRK senere gjennomførte. Den regionale sendingen vakte enorm interesse hos folk i de

ti årene Helgelandsradioen eksisterte. – Det var nærmest åpen mikrofon for folket, enkelt og ujålete, mimrer Jacobsen. Han reiste til hver krik og krok på Helgeland med båndopptaker og mikrofon og snakket med folk, skildret deres liv og gjøremål. – Man kom mye tettere på folk om man oppsøkte de på hjemmebane i stedet for å trekke de inn i et studio, selv om vi måtte gjøre det også. Fiskeren fra Lovund med sneipen i kjeften som snakket rett fra levra om mangt og meget er et eksempel jeg minnes med glede, det var rotekte radio, smiler Jacobsen. – Årene i Helgelandsradioen åpnet mine øyne for hvor fantastisk Helgeland er! Regionen har fantastisk mye å by på, bare man vet å utnytte det.

Tilby folket opplevelser

Nærmest i Tor Jacobsens hjerte er likevel Rana. Han er full av lovord om utviklinga som har vært og det man har fått til i heimkommunen. – Det skjer veldig mye bra i Rana, det har vært en rivende utvikling, og det bygges og utvikles videre. Mo er blitt en kulturby, ikke minst takket være den flotte frivillige innsatsen som for eksempel forum 4/4 og Smeltedigelen representerer. Klokkerhagen fritidsområde er en av de flotteste investeringene Rana har gjort, og småbåthavna nedenfor bykjernen likeså. Det er små gleder som skal til før man trives, folk er ikke kravstore. Bare det å rusle i småbåthavna en godværsdag og se på båtene, prate med folk; det gjør godt. Likevel kunne man utnyttet Rana og Helgeland mye mer, mener Jacobsen. Han peker på nedlagte Nasa gruver på svensk side av Saltfjellet som et eksem-

pel på flott kulturhistorie med spennende og sjeldne bergarter som kunne trukket en viss turisme om det ble markedsført skikkelig. – Helgeland fra kyst til fjell har mye mer å by på enn Lofoten, noen må sette seg ned og tenke litt helhetlig på dette og få til et skikkelig samarbeid. Svenskene har skjønt dette med tilrettelagt turisme, og vi helgelendinger må komme etter, mener han. Tor Jacobsen har lagt ned pennen for godt, hevder han sjøl. I skrivestua hjemme i Toranesgata

på Mo henger det mange bilder og minner på veggene. Selv om forfatterskapet er over så er viddet stort, hjernen skarp og tunga spiss, vil mange hevde. – Det er godt å bo i Rana og leve på Helgeland, jeg er glad jeg kom tilbake hit, gjentar Tor Jacobsen og smiler av alle minner fra et langt liv.


13

Du kan fremdeles gjøre et peiskupp!

SPAR

3 000,-

10 995,3 500,-

10 995,MORSØ 6148, NÅ FRA

1 900,RAIS RINA, INTRODUKSJONSPRIS NÅ FRA

www.sterkkommunikasjon.no

SPAR

NYHET SPAR

Med forbehold om evt. trykkfeil.

MORSØ S10, NÅ FRA

12 900,-

Kom og se høsten og vinterens nyheter i vår butikk - Åpningstider: Man-ons: 9-16 Tors: 9-19 Fre: 9-16

Nilsson Mo AS Høvleriveien 10, 8607 Mo i Rana tlf: 75 12 78 80 • www.nilsson.no


14

Forlater MOBO-stolen med tro på:

HELGELAND - mulighetenes land - Helgeland er mulighetenes land. Men for å få ei videre utvikling av regionen må ungdommen ønske å slå seg ned her, og da trenger vi arbeidsplasser og boliger. Det mener helgelandspatriot Thor Svartvatn. Tekst: Ann Kristine Bastholm Foto: Trond K. Larsen

Han er daglig leder ved Mo og omegn boligbyggelag (MOBO) og blir svært engasjert når han snakker om sitt Helgeland. Men nå har han bestemt seg for å pensjonere seg. Han stortrives med å jobbe, men mener tida er inne for slutte og til å bruke mer tid på familien. Etter planen overlater han stolen til sin arvtaker i februar neste år. Helgeland kommer stadig på banen i løpet av tida vi sitter på hans kontor i Thora Meyers gate på Mo. Han mener en del politikere krangler unødvendig. I stedet for å se på mulighetene for samarbeid og felles utvikling av regionen, har de hindret utvikling, tror han. Og viser til at næringslivet på Helgeland har sett betydningen av samarbeid og at det gir positive ringvirkninger. Nå må også politikerne følge opp og grave ned stridsøksene. ¬- Ingen blir god eller lykkes alene. Det er min oppfatning og det er erfaringer jeg har gjennom arbeid ved mange bedrifter i Rana. Jeg har vært heldig å få arbeide og lede flotte og dyktige mennesker og jeg har alltid sagt at uten samspill med andre, når jeg ikke langt. Han mener Helgeland kan bli en viktig og attraktiv region på mange måter, dersom samspillet dyrkes og at gode ressurser utnyttes og nye ideer får gro.

Beste sjef

Den første og kanskje viktigste lederopplæring fikk han gjennom sin første sjef ved Jernverket , etter at han kom tilbake fra fire års utdanning og jobb i Göteborg. – Det var et sprengt arbeidsmarked og jeg var heldig å få verdens beste start ved konstruksjonskontoret ved Jernverket, og verdens beste sjef. Per Johan Pedersen var et supert menneske. Han lærte meg folkeskikk, Han fikk utrettet mye, men var opptatt av å lytte til andre. Takhøyden var stor. Rettferdighetssansen var sterk. Jeg erfarte hvordan en skal komme videre for å oppnå resultater. Det må skje gjennom å gjøre hverandre god. Jeg fikk med meg ei fantastisk ballast fra denne tida. Thor Svartvatn understreker at det han har oppnådd gjennom sitt arbeid, har han nettopp fått til gjennom andre. Aldri alene!

Mye borte

Den avtroppende MOBO-sjefen foreteller at han elsker å arbeide og at det har blitt mange timer utover vanlig arbeidstid i de ulike jobbene han ha hatt. – Men det har gått utover andre ting? – Jeg har aldri kunnet drive slik jeg har gjort uten støtte fra kona. Hun har tatt det største ansvaret for hus og heim. Ofte var hun også alene med vår tre barn når jeg var ute og reiste i forbindelse med jobben. I dag gir han gir sin kjære Anne Lise æren for at det har gått så bra med alle. Tilbake til arbeidskarrieren igjen. Vi får vite at Svartvatn har arbeidet ved Koksverket, ved Grotnes AS og Tag Systems. Alle steder har han fått med seg viktig erfaring, både gjennom å møte og arbeide med ulike mennesker og ved å få bryne seg på nye og stimulerende oppgaver. Han har jobbet med mennesker som torde å tenke nytt og satse på nye ideer. Dette har gitt han klokketro på at det er mulig å få til det meste på Helgeland, hvis vi bare tror på det og tør satse på noe som i utgangspunktet kan synes umulig.

Nytenking

Han viser til to typiske våghalser og gründere som han selv fikk arbeide tett sammen med. Først Svein Grotnes, som skapte ett av de mest lønnsomme mekaniske verksteder i landet. Og deretter Ståle Lønnum, som bygde opp et eventyr av ei bedrift, som utviklet datakort til alle formål, – Tag Systems. Begge torde tenke annerledes og lyktes med det på Helgeland. Grotnes var gründeren som satset på leveranser av stålprodukter til virksomheter utenlands og innenlands. Men verken ved Jernverket eller aluminiumverket i Mosjøen ville de kjøpe produktene, før de ble levert gjennom firma på Østlandet. ¬- Det virkelige store gjennomslaget i markedet kom da vi fikk avtale med en billedkunstner som skulle levere store stålskulpturer til flere byer i Norge og Sverige. Grotnes kom med tilbud om rimelige materialer, hvis firmaet fikk levere arbeidene. Slik ble det opprettet et viktig samarbeid og helsides annonse av skulpturene i SASbladet, åpnet dørene for ny utvikling for

verkstedbedriften, forteller Svartvatn og ler godt. Og det er nettopp latteren og gamle minner fra et spennende arbeidsliv som krydrer samtalen. Det skjer ofte i løpet av praten. Han husker med glede framgangen for bedriften til Grotnes, som ble anerkjent langt utover landets grenser, med stor andel eksport til skipsindustrien, offshore og vannkraft. – Det var ei fantastisk håndverksbedrift , men i starten var det ikke lett å bli profet i eget land, slår Svartvatn fast. Selv fikk han 15 år i bedriften, som i dag er en del av Miras.

Gale og gode ideer

En som virkelig torde gå nye veger, var Ståle Lønnum. Han hadde ideen om å utvikle betalings- og ID-kort i plast. I jernverksbyen og tungindustrien Mo i Rana! – Få eller ingen lokalt trodde på ideene, men den som tør være litt gal, har store muligheter for å lykkes. Lønnum er en slik person, mener Svartvatn. – Vi bør være mer flinke til å ta vare på de kreative ”gærningan”. Innimellom mange rare ideer, kan det dukke opp nye tanker, som gir grobunn for nye virksomheter. Det mener Svartvatn, som selv blir betegnet som åpen og lyttende og som ikke er noe A-4 menneske. Da han begynte som driftsog adm.sjef ved Tag Systems var det 40 ansatte, mens tallet var kommet opp i 100 da han sluttet og gikk over til Mobo i 2004. Da var Tag Systems blitt en kjempesuksess, med forgreininger til store deler av verden.

Avskjedsgave

At hans kolleger ønsket ham lykke til videre på en spesiell måte da han sluttet, forteller også noe om hans raushet og frodige språk. På kontorveggen ved MOBO henger ei innrammet t-skjorte med bilde av mannen sjøl, med hilsningen ”ha det jævlig (bra)”. Alle de rundt 100 ansatte har skrevet sine navn på plagget. Og mottakeren setter stor pris på dette klenodiet. Han ler igjen høylytt og vi er sikker på at ”kunstverket” får en godt synlig plass i heimen når han flytter ut fra Mobo-kontoret . - Vi kjenner til at Tag Systems ble solgt for store summer til internasjonalt selskap. Var


15

i 11 kommuner på Helgeland. De finnes i kommuner fra Sømna i sør til Lurøy i nord. I Brønnøy er eget kontor med to ansatte og det har vært følere ute for et utvidet samarbeid eller fusjon med Mosjøen og omegn boligbyggelag. Forhandlingene om dette strandet, men Svartvatn har fortsatt tro på et felles boligbyggelag for Helgeland. Han ser på Helgeland som mulighetenes region også på dette området, men han overlater til andre å jobbe videre med disse tankene. Nylig ble det holdt felles styreseminar for boligselskapene på Helgeland i Mosjøen og der var også deltakere fra Vefsn-distriktet. Det var positivt, synes han. – Store endringer i boligsamvirket fra den sosiale boligbygginga fram til dagens moderne utbygginger? Svartvatn slår fast at boligbyggelagene drives på helt andre måter i dag enn før. Nå bygges det lite i regi av boligbyggelagene sjøl, mens utbyggingsprosjekter i stedet skjer i samarbeid med andre. Mobo har i dag 24 ansatte og de driver med regnskap, forvaltning, eiendomsmekling, har teknisk avdeling, vaktmestertjeneste og forretningsførsel for boligsamvirker eller sameier som ønsker Mobos profesjonelle hjelp på flere områder.

Mønsterbedrift du sjøl medeier og sikret deg alderdommen ved aksjesalg? – Nei, jeg har aldri vært medeier i bedrifter hvor jeg har arbeidet. Det har vært et prinsipp for meg. Jeg ville ikke vite om jeg er grådig. Hvis jeg var det, kunne jeg kanskje ødelegge virksomhetene. Han tror ikke noen har tapt penger på han der han har vært, men derimot tror han at han sammen med andre har bidratt til økte inntekter.

Husker andre tider

Han legger til at han har klart seg bra og husker godt hvordan han og kona hadde det da de var ung og skulle etablere seg på Mo. Han var nyutdannet ingeniør og var glad for jobben ved Jernverket. De bygde hus og fikk etter hvert tre barn. Lønnsslippen fra 1980 har han bevart for å huske at tidene var annerledes. Slippen er så vidt lesbar, men der står det 454 kroner utbetalt for 14 dager . – Det var smalhans, men hvis vi begynner å syte, tar jeg fram slippen! Han har lite til overs for den økonomiske sytinga han hører fra enkelte i dag, og underbygger det med nok et smil som forteller at han sjøl i alle fall er godt fornøyd med tilværelsen. Nå er han i ferd med å avslutte siste etappe innen arbeidslivet. Sjøl om han blir karakterisert som nær arbeidsnarkoman, ser han fram til sin nye tilværelse. Han begynte som daglig leder ved MOBO i 2004 og tok over jobben ni måneder etter at forgjengeren døde brått. Einar Kaland hadde gjort en stor jobb og den nye lederen kunne ta over ei stor kunnskaps- og kompetansebedrift.

Omstillinger

Men det var behov for omstillinger for å utvikle boligbyggelaget videre i tråd med endringer i samfunnet. Den gang var rundt 40 boligselskaper i tre kommuner knyttet til MOBO. Ved siste årsskifte var tallet kommet opp i 100 selskaper

Selskapet forvalter en lånekapital på 1,5 milliarder kroner, med null mislighold på lånene. I fjor var omsetningen på 26,5 millioner med resultatkrav på 10 prosent. Alt tyder på samme gode resultat for 2011. Medlemmene nyter godt av fellesinnkjøp og rabattordninger og i dag gir 50 firma rabatter og tilbud. Målet er at selskapets tjenester skal være de beste og billigste i markedet. - Vi er til for medlemmene og vi er opptatt av at de skal få mest mulig igjen for sitt medlemskap. Vi har et fantastisk mannskap, sier Svartvatn Han har stor tro på betydningen av boligsamvirket, men mener at det tvinger seg fram større enheter over hele landet. Det er nødvendig for å stå rustet i et marked med stor konkurranse.

Han er stolt over at MOBO er kåret som mønsterbedrift blant 63 selskaper innen Norges boligbyggelags landsforbund (NBBL) og blant de beste på kvalitetsstyring. Ved siden av dyktige medarbeider, skryter han av et profesjonelt styre styret som viktig årsak til at det går så bra for MOBO.

Unge tilbake

På Helgeland som andre steder i landet, ser han økt etterspørsel på boliger av høy standard til godt voksne mennesker og stort behov for boliger til nyetablerte og ungdommer. Det er mulig å tenke på begge gruppene og å komme fram til gunstige løsninger for alle, mener Svartvatn. Han understreker betydningen av gode botilbud for unge vil slå seg ned eller flytte tilbake til Helgeland. Bolig og arbeid er viktigste kriterier og da må det satses på dette, mener boligsjefen. Han vender stadig tilbake til Helgeland som region, der tilbudene må ses under ett. Han er født og oppvokst på Halsøy i Vefsn. Han var ofte på besøk hos besteforeldre ved Svartvatn i Grane og har mange slektninger i Vefsn. Foreldrene flyttet til Rana da faren fikk nytt arbeidstilbud der og for seks brødre ble Rana den framtidige heimkommunen. Thor var eldst og det var viktig å få seg en utdannelse og han reiste til Göteborg etter realskolen. Helgeland og Anne Lise trakk han tilbake til Rana etter fire år. Nå lover den daglige leder ved MOBO at han skal ta over noe av det daglige arbeidet i heimen. Inntil kona slutter i jobb om to år, har han god anledning til å lære nytt innen de huslige sysler. Han skal også få mer tid til barn og barnebarn og ikke minst blir det flere turer i den nye bobilen. Han og kona vil se mer av landet sammen og om vinteren blir det tur til Kypros. Til samme sted som så mange ganger før. – Der møter vi mange trivelige folk, slik vi også gjør det på Helgeland. Helgeland, mulighetenes land, sier Svartvatn med et stort smil.


16 Foto: Rami Abood - Mye i Media

Hvit Sjokolade Panna Cotta “Kjærlighetsdessert med Polarsirkelmulte saus” Ingredienser til 4 personer: 6 plater gelatin 1 vaniljestang 6 dl kremfløte 1 dl H-melk 50 gram hvit sjokolade 50 gram sukker Fremgangsmåte: Gelatinplatene må bløtlegges i kaldt vann i ca 10 minutter før bruk. Snitt vaniljestangen på langs og skrap ut førene. Ha frøene og vaniljestangen i en kjele med fløte, H-melk og sukker. Kok opp blandingen forsiktig mens du rører hele tiden. Ta kjelen av platen, ta ut vaniljestangen, og rør inn gelatinen. Hell blandingen i små porsjonsformer eller rødvinsglass. Polarsirkelmulte saus Ingredienser til 4 personer:

Svein Jæger Hansen Kjøkkensjef ved Meyergården i Mo i Rana og reinkjøttentusiast – Jeg har en matglad kjærlighet til reinen, og jeg liker å inspirere andre til også å bli glad i reinkjøtt. I glasset anbefales det Fjellbjørk, som den tidligere ordføreren i Rana Svein Bogen har satt i produksjon. Den holder 35 % og er laget på grønne skudd fra fjellbjørken, høstet den første uken når løvet spretter. Det er også godt med en god rødvin fra Italia eller Spania eller en kald Nordlandspils til. Her er det mye “kjærlighet” som ligger i det å tilberede gode råvarer. Overrask dine gjester, ved å imponere dem med et vilt måltid av rein. Matglad høsthilsen fra Svein Jæger Hansen, Kjøkkensjef Meyergården Hotell - Arktisk Meny

Ca 4 dl multer 0,5 l vann 0,1 dl hvitvin ca 150 gram sukker 1/2 vaniljestang 1/4 kanelstang 1 stk lime Fremgangsmåte: Kok opp sukker og vann. Tilsett limesaft og avkjøl. Lime hindrer at sukkeret krystalliserer seg og setter en frisk smak på multen. Kjør multen og sukkerlake i foodprosessor. Siles i melsikt, slik at skinn og multestener blir borte. Topp på panna cotta og server.


17

Jægermiks marinert flatbiff av rein Serveres med hjemmelaget reins-dyrpølse, høstfriske grønnsaker, gulrot- og sellerirotpuré, saltbakte minimandel, kremet skogsopp- og cognacsaus.

Fremgangsmåte: Flatbiff av rein krydres med pepper, jægermiks krydder gjerne fra Santa Maria og maldon salt. Brunes i panne med melange og steikes i ovn på 170 graders varm ovn til kjernetemperaturen er ca 54 grader. Ca 8-12 minutter. Det er viktig at biffen får hvile, ca 5-10 minutter før servering. Beregn ca 180 gram kjøtt pr. person. Friske grønnsaker: Her kan man velge det som man er aller mest glad i og kutte i små terninger. Beregn ca 3 toppede ss pr person. For eksempel, rødløk,

kantarell og broccoli. Disse freses til de blir møre i god Melange eller smør, helt til slutt tilsettes litt finkuttet timian. Tenk gjerne på helheten og bruk farger på grønnsakene. Gulrot- og sellerirotpurre: Kok gulrot- og selleriroten mør, ca 40 per gjest. Dampes og tilsettes melange eller smør, salt og pepper. Kjøres i foodprosessor eller stavmikser til purre. Nydelig farge på tallerken, samtidig som det smaker godt til både kjøtt og fisk. Saltbakte minimandelpotet Her er brukt minimandelpotet fra Skonseng, alternativt kan småpotet brukes. Kok potetene møre ca 140 gram pr person. Tilsett ca 80 gram salt i kokevannet.

Skogssopp- og Cognacsaus: Ingredienser til 4 personer: 0,1 liter Cognac 1 stor løk 0,33 liter fløte 0,5 liter viltkraft 150 gr. Ass. Skogssopp 50 gram Melange Ca 50 gram hvetemel Sukkerkulør for å justere fargen, hvis den blir for lys

Viltkraft 0,5 liter Ca 750 gram viltbein 1 ss olje til bruning 1 stor løk 1 liten sellerirot 1 gulrot ½ purreløk 1 dl rødvin 1 liter vann 5 hele pepperkorn Salt

Fremgangsmåte: Løk og soppen freses, tilsett cognac og rør til den er dampet bort. På med Melange, for så å ha på hvetemelet til smøret er mettet. Ha på kraften og kok inn til det halve. Tilsett fløten, smak til med aromat, salt og pepper og juster fargen etter ønske.

Fremgangsmåte: Brun beinene godt. Tilsett grønnsaker og la det småsurre i ca 10 minutter. Ha på rødvin og kok i 1 minutt. Tilsett kaldt vann, kok opp og skum godt hele tiden. Tilsett krydder og la det småkoke i ca 3 timer. Trekk vekk og la kraften stå i en time før den siles. Beinene er tykke og trenger derfor forholdsvis lang koketid.

Hjemmelaget finnbiff Serveres med aiolipotet og nyrørt tyttebær

En herlig rett som passer godt på høst- og vinter sesongen, vel som hjemme, på hytta, restaurant eller med gode venner Antall porsjoner: Ca 4 stk Råvarer: 0,5 kg reinskav 1 stor løk ca 200 gr. sopp (gjerne selvplukkede kantareller eller andre sopper man liker å plukke) Ca 70 g Melange fra Mills 0,33 l fløte 1 dl H-melk Hvetemel Salt og pepper Ripsgele Brunost Fremgangsmåte: Steik reinskaven i varm panne, på slutten tilsettes sopp og løk. Dryss over ca 2-3 ss hvetemel for å mette fettet. Tilsett evt. krydder etter ønske, ripsgele, brunost, salt og pepper. Smakes godt til.

Kokte mandelpoteter eller aiolipotet er god til dette. Aiolipotet Råvarer: 800 gram potet (mandel eller vanlig) ca 70 gram smør 1 - 2 dl fløte Salt Pepper 1 dl olivenolje 1/2 hvitløk ca 50 gram purreløk Fremgangsmåte: Kok potetene møre, la dem dampe litt av seg. Kjør hvitløk og oljen sammen med stavmikser, denne spes inn i massen i tynn stråle. Tilsett smør, fløte, salt og pepper. Smakes godt til og tilsett finhakket purre løk til slutt. Finnbiff smaker fantastisk godt sammen med : Hjemmelaget flattbrød, fjellbrød- og kamkake og smør. Hjemmelaget tyttebærsyltetøy eller nyrørt tyttebær

Fjellbjørk gravet ytrefilet av rein Serveres med grønn erterpurre og minimandelpotetsalat med høstfriske grønnsaker og portvinskokte rosiner.

Ingredienser til 4 personer: Ca 200 gram ytrefilet av rein 40 gram kokt mandelpotet 20 gram rosiner 1 dl portvin 20 gram purreløk 20 gram gulrot 20 gram sellerirot 150 gram grønnerter 50 gram smør Ca15 sukker Ca 50 gram salt 1 bunt timian 1 dl Fjellbjørk Grønn erterpurre: Kok erter møre, sil av vesken. Tilsett smør, salt og pepper. Kjøres med stavmikser til glatt konsistens. Portvinskokte rosiner: 2 ss rosiner pr gjest, legges i kasserolle. Hell over portvin og kok inn til det blir nesten tørt. Det blir nesten som tynn sirup og smaker godt til vilt

Fremgangsmåte: Graves ca 3-5 dager i forveien. Tilsett timian, Fjellbjørk dram eller Aquavitt. Settes i kjøleskap i en bakke, med lokk over. Slik at det blir litt press på kjøttet. Kutt grønnsaker i julienne eller fine tynne staver. Kutt potet i fine størrelser, bland i grønnsaker og rosiner Dander fint på tallerken.


18

VIETNAM

Spør du folk hva de forbinder med Vietnam, vil nok de fleste si Vietnamkrigen. Mange husker nok tilbake til Nord- og Sør-Vietnam, Ho Chi Mihn, Vietcong, Napalm og amerikansk krigføring. Men det er 38 år siden krigen sluttet og Vietnam er på vei fremover som et turistmål for reisende fra Europa, Australia og ikke minst - det øvrige Asia. Og det er fredelig… Tekst/bilder: Turid Brendås - Megler på MOBO Jan Ankervold - medlem nr 7716

Vi vil gjerne dele noen inntrykk med dere lesere av Bo og Lev: Vi reiste sammen med en gruppe på 28 nordmenn - fra 16 til 87 år gamle - fra nord til sør i landet. Med oss hadde vi en norsk, men vietnamesiskfødt guide. Vietnam har mye å by på både av kultur, storslått natur og ikke minst et gjestfritt folk. Vi fikk i løpet av 10 travle dager se mange av landets attraksjoner. Vi ankom Hanoi - hovedstaden som ligger i nord - en grå septemberlørdag. Etter forholdsvis rask passkontroll, var vi på vei innover til hovedstaden. Det første som slo oss, var folkemyldret - og

trafikken. Både i Hanoi og Ho Chi Mihn-byen/Saigon er det tohjulingene - scootere/ mopeder/ motorsykler - som dominerer. Og for nordmenn - med fokus på sikkerhet - var det et sjokkartet syn: Opptil 5 personer på mopeden - små barn; en klemt mellom foreldrene , en foran og en bak. De voksne hadde hjelm, men ikke barna. Mange brukte også munnbind, og det kan man skjønne, trolig ikke veldig sunt å ferdes daglig i denne trafikken og forurensningen. Og disse tohjulingene ble også brukt til varetransport. Om du skulle få levert et kjøleskap eller en komfyr, tar “visergutten” pakningen i en sele på ryggen, setter seg på mopeden og tråkler

seg frem gjennom tusener av motorsykler og noen biler og busser. Visstnok raskere og billigere enn å bruke varebil eller lastebil. Det første rådet den lokale guiden vår kom med var hvordan vi skulle oppføre oss i trafikken: Aldri springe over gata, men gå sakte og målbevisst, noe som er lettere sagt enn gjort når det kommer en “elv” av mopeder mot deg. Men; det funket, det var helt utrolig å se hvordan de klarte å manøvrere i den tette trafikken, ble gata for smal, så tok de en sveip oppom fortauet. Det var ingen aggressiv kjøring, og vi så ingen ulykker, men det er nok likevel mange som blir drept

i trafikken hvert år. Hanoi fremstår som et mylder og som et konglomerat av hustyper og byggestiler, av gammelt og nytt, av høyhus og små skur. Folk lever også sine liv - i stor grad på fortauet. På sine små stoler og bord av plast, spiser de frokost, tilbereder måltider og vasker opp i plastbaljer mens de betrakter storbylivet rundt seg. Vi hadde hørt at maten i Vietnam skulle være god, og det viste seg absolutt å stemme. Maten er veltillaget, ikke spesielt sterkt krydret, men med spennende smaker og ingredienser, og velsmakende. Det brukes mye ferske grønnsaker, fisk og skalldyr, kylling, kjøtt og nudler. Store


19 pannekaker med spennende fyll, vårruller, store grillede reker og annen sjømat var ofte på menyen. Både til lunsj og middag var det flere retter. Vietnameserne spiser med pinner, men heldigvis fikk vi også utdelt gaffel og skje! Maten ble presentert på en tiltalende måte, ofte nesten som små kunstverk. Hotellfrokostene sto ikke tilbake fra det vi er vant til her heime: Omeletter etter eget ønske, varmretter, frukt, kaker. På restaurantene var det godt øl og også vin å få kjøpt. Og det var billig; 3 kroner for en øl! Som turist er det nok ikke tilrådelig å spise hvor som helst, men vi opplevde ikke at noen i vårt reisefølge fikk magesjau. Halong-bukta er et must når en besøker den nordlige delen av landet. Drøyt 1900 søyleformede øyer stikker opp av havet, dannet av kalkstein. Forskerne mener at det har tatt 500 millioner år å danne disse karakteristiske formasjonene. I år 2000 ble dette området tatt inn på UNESCOs Verdensarvliste. Og i dette karstlandskapet (som vi også kjenner til i Rana) er det grotter. Vi besøkte en av disse Hang Sung Sot; et imponerende naturens byggverk. Vi fortsatte vår ferd sørover til den gamle keiserbyen Hue med nattog. 13 timer tok det å tilbakelegge den 67 mil lange strekningen. Hue ligger lengst nord i det som i en periode kaltes Sør-Vietnam, og var sete for keiserdømmet i tiden 1802 til 1945. I alt tretten keisere satt på tronen - fra 3 dager til 36 år. Den siste keiseren - Bao Dai abdiserte i 1945; levde senere i Frankrike , til sin død i 1997. Hvor stor makt de reelt hadde kan vel diskuteres. Fra 1887 var det franskmennene som styrte i landet. Under andre verdenskrig var landet okkupert av Japan fra 1941. Så kom franskmennene tilbake i 1945, og prøvde å holde på kontrollen. Men etter slaget ved Dien Bien Phu i 1954 var den æraen over…. Keiserbyen eller Citadellet gir oss en smak av fordums storhet. Keiseren med sine mandariner og et stort antall koner og elskerinner

Halongbukta

hadde en hel by å boltre seg i. Området ble mye ødelagt under Vietnamkrigen, men er senere gjenoppbygd. Apropos Vietnamkrigen - eller Den Amerikanske krigen som vietnameserne kaller den; den ble pussig nok ikke gjort noe vesen av. Til tross for de lidelser befolkningen var utsatt for i flere tiår, var det få minnesmerker å se - heller ikke nevnt i noen grad av de statlige guidene. Det er mulig at den typiske asiatiske væremåten slår inn: Ikke vis utad den sorg du måtte bære innad! Vietnam er - som Norge - langt og smalt; 1650 km fra nord til sør og kun 50 kilometer på det smaleste. Vi fortsatte derfor vår ferd sørover med fly. Etter en times flytur fra Hue landet vi i Saigon eller Ho Chi Mihn-byen som den offisielt heter. Dette er Storbyen i Vietnam; en by med et mer internasjonalt preg enn hovedstaden Hanoi. Motorsyklene var i større grad byttet ut med biler, og bygningene var mer velholdte og vareutvalget i butikkene rikere. Så vidt vi kunne se var det jevnt over mer velstand i sør enn i nord. Et besøk i Gjenforeningspalasset er visstnok obligatorisk! Her markeres unionen mellom nord og sør som ble gjennomført i 1975 etter at krigen var over og amerikanerne jaget hjem… Så gikk turen videre til det kinesiske markedet. Kineserne er en relativt stor folkegruppe i denne byen. Som så ofte - de har sine

egne kvartaler, med egne templer og ikke minst - sitt eget marked. Her var det et imponerende vareutvalg og alt var importert fra Kina. Blant matvarene var det lite en nordmann dro kjensel på ….. Vi tilbrakte to dager utafor byen, på buss- og båttur i Mekongdeltaet. Mekong er verdens tolvte lengste elv; utspringet er i Kina og den fortsetter gjennom nabolandene før den deler seg i ni løp gjennom Vietnam. Området er frodig og folkerikt og båt er selvsagt transportmiddelet og i noen grad også boplassen. Vi fikk oppleve flytende marked, der kjøpmennene fra sine båter gjorde innkjøp av frukt og grønnsaker til videre salg og små fabrikker der kokosnøtter ble videreforedlet. De viktigste jordbruksproduktene var likevel ikke kokosnøtter, men ananas og selvsagt ris! Og de naturgitte forholdene er svært gunstige - høy temperatur året rundt og rikelig med vann muliggjør opp til tre avlinger i året (i nord ikke mer enn toppen to). Elvevannet var ikke direkte blankt; mye på grunn av stor transport av slam og sand. Men det hemmet ikke badelysten til de unge vietnameserne.

Spiselig høne

Etter ti dager - alt for lite til virkelig å lære landet å kjenne - var det tid for å reise hjem; med fly fra Ho Chi Mihn-byen til Oslo via Paris. Hva sitter en så igjen med av inntrykk? Et frodig land, vennlige folk og ikke minst vrimmelen av folk og kjøretøy! Men til tross for vrimmelen og trafikken, en viss ro over tilværelsen. Men folk er fattige, og må kjempe for tilværelsen. Gjennomsnittsinntekten ligger på mellom 1000 og 1500 USD pr. år. Vietnameserne føler selv at det er fremgang materielt og ser ut til å ønske turister velkommen. Landet har mye å by på og vi vil varmt anbefale en tur til Vietnam - dragens land!

Ensøyle-pagoden, Hanoi

VIETNAM - fakta:

Karateristiske smale hus .

“Ferskvaredisken” på markedet

Sosialistisk republikk Fransk koloni fra 1802 og til 1954. Areal: 331.000 km2 ( Litt større en Norge) Grenser til : Kina i nord ; Laos og Kambodsja i vest Befolkning: 90,5 millioner Hovedstad : Hanoi 2,8 - 3,5 millioner ( Alt etter kilde og hvem du spør.) Større byer : Ho Chi Mihn byen/ Saigon 5,9 -9,2 mill ( “ ) Haiphong 1,9 mill.


20

Nøktern investering Mats Nylund lærer seg stadig noe nytt mens han pusser opp sin nye leilighet i Kongsvegen Borettslag. Den toroms store leiligheta i Kongsvegen Borettslag får ett nytt liv gjennom iherdig oppussing av den ferske huseieren Mats Nylund. Er han riktig heldig, ja så er både egne og pappas venner til god hjelp for å få skikk på den nye leiligheta. – Jeg kjøpte leiligheta i høst. Målet er å kunne få den ferdig innflytta i løpet av februar, håper han. – VI får nå se, jeg er i full jobb ved siden av, så det blir litt i rykk og napp. Men jeg er fornøyd, selv om jeg har vært nødt til å lære meg det meste selv. Budsjettet rommer ikke så mange eksterne firmaoppdrag, sier Mats nøkternt. Dette er den første leiligheta han har kjøpt i sitt 29-årige liv. Ei lys og grei leilighet med altan og havutsikt. – Jeg hadde et opplegg med boligsparing. Det kom godt med da jeg skulle kjøpe meg noe eget. Jeg merka også at forkjøpsretten var viktig. Da fikk jeg anledning til å kunne benytte meg av farsan sin lange MOBOansenitet. Det gjorde det mulig å kunne få meg den leiligheta jeg mest av alt kunne tenke meg. Selv om den var nokså nedslitt og trasig. Men verdien øker jo med den innsatsen en gjør selv. Så da gjør det ikke noe at jeg ikke får opp julestjerna i eget stuevindu den her jula. Faktisk er jeg svært glad for at jeg fikk ei leilighet såpass nærme jobben som dette. Nå kan jeg spasere bort til jobben på Nasjonalbiblioteket. Leilighetene her i Kongsvegen Borettslag er høvelig populære. De omsettes nokså kjapt, så jeg er fornøyd. Jeg trur også at

prisene er ok sammenligna med mange andre steder i norge. I stedet for å betale husleie der du leier, er det bedre å eie noe selv. Så får heller innboet komme etter hvert som en har råd til det. Nevner en nøktern Mats Nylund tilslutt. – Lånemarkedet krever en egenkapital på ti prosent i dag. Noen løser det med kommunalt lån, mens mange får hjelp fra foreldrene som stiller som kausjonist for den biten. Det forteller Ann-Brith Greva i NB bank. – Finanskrisen merka vi lite til her på Helgeland, sammenlignet med større byer. Det har gjort sitt til at boligmarkedet har holdt seg stabilt. Det er gjerne enda mer rift om ledige boliger enn tidligere, især leiligheter. Det kan oppleves som tøft å skulle starte opp sitt første leilighetskjøp med et betydelig studielån i bagasjen fra før. Kjøper man ei eldre leilighet, ja så kan standarden være mer beskjeden og nedslitt enn det man ønsker seg. Hos oss er BLU-lånet veldig poulært. Kriteriene er at du kan låne inntil 90 % av boligens verdi, du er under 34 år, bruker oss som hovedbank og sparer min kr 500 i måneden eller har kr 20.000 innestående. Det innebærer ei lavere rente og bedre vilkår enn for oss ”voksne”, og gjør ungdommer i stand til å kunne få sin egen bolig. Og verdiskapning i bolig er en fin måte å opparbeide seg egenkapital på. Enten man foretrekker å beholde den første leiligheta, eller søker videre mot noe større og dyrere etter hvert, sier Ann-Brith Greva i NB Bank.

Fakta: BSU er boligsparing for ungdom og bankens beste sparetilbud til de under 34 år. Du oppnår god rente for pengene i tillegg til at du får et skattefradrag på 20 % av sparebeløpet, maks kr 20.000 i året og totalt kr 150.000 i hele spareperioden. Må benyttes til kjøp av egen bolig eller leilighet.


21

Vi tilbyr n책 lasergravering!

Gravering p책 ulike typer skilt, for eksempel aluminium, plast og magnetfolie. Vi kan ogs책 levere et bredt utvalg av profilartikler med gravering.

Ta kontakt med oss p책 telefon 75 12 10 70 eller e-post: salg@xpresstrykk.no


22

Hjemme er der du er B

jørg Simonsen lar slett ikke en uferdig heis forhindre lenge planlagt flyttesjau. Nå er minner fra et langt liv snart på plass i panoramaleilighet i sentrum av Mo. I toppetasjen på nye Talvikparken Borettslag har Bjørg Simonsen en flott usjenert utsikt over sentrum av Mo. Havet er det samme som hun så fra panoramavinduene i eneboligen på Hauknes gjennom mange år. Men en krevende enebolig med plenklipp, snømåking, og trapper, nei det savner hun slett ikke i den nye leiligheta i fjerde etasje med hele 28 kvadratmeter altan. – Litt trapper blir det fortsatt, sier Bjørg Simonsen. - Heisen var ikke helt kommet i drift da vi startet innflyttingen men vi fikk nå inn hele flyttelasset likevel. Mye takket være en liftanordning som

arbeidsfolkene på bygget hadde stående. Flyttefolkene fikk dermed en litt mindre stri jobb med å frakte et hopetall bøker fraktet i hendige vedvesker opp og inn i ny leilighet. Den systematiske veteranen hadde imidlertid planlagt hvor ting skulle plasseres i forkant, slik at flyttinga gikk greit og oversiktlig for seg. - Det meste ordner seg hvis en bare er oppfinnsom, sier den politiske veteranen og pådriver for så mye gjennom mange år. Bjørg Simonsen lar nemlig ikke hoftesmerter stoppe praktiske oppgaver i den nye hverdagen som sentrumsbeboer.– Det blir nok også mer besøk på dørene etter hvert som heisen kommer i gang, tipper hun. Fra inngangsdøra ser hun rett bort til rådhuset, som ligger bare noen hundre meter unna. Bjørg Simonsen kom til Rana fra Løkken Verk

som fjortenåring. Raskt ble hun engasjert både i speiderbevegelsen og sosialdemokratisk ungdomsarbeid gjennom femtitallets Rana. Hun var med på det første gymnaskullet som gikk ut av Moheia Videregående Skole. I åtte år satt hun fast i formannsskapet. I januar 1976 forlot hun læreryrket på Lyngheim Skole til fordel for ordførervervet i Rana. Hun ble Ranas første og til nå eneste kvinnelige ordfører. Og det bare måneder etter det internasjonale kvinneåret 1975. Et viktig verv som hun hadde i nærmere ti år. Så ble det ei travel tid som statssekretær i samferdselsdepartementet, og I perioden 1986-88 var hun landssjef for Norges KFUK-speidere. Hun var også arkitekten bak Nasjonalbibliotekets satsing på omstillingsrammede Mo. En vellykket etablering som i dag huser flere hun-


23

Fakta: Talvikparken borettslag er oppført som en blokk i 4 etasjer med heis og garasjekjeller. Her finnes tre og fireroms leiligheter med altan og vannbåren varme. Alle i størrelsen 75 til 92 kvm BRA. De tolv leilighetene som ble ferdigstilt senhøsten 2011 har gjennomgående høg standard og god planløsning. Borettslaget er tilknyttet MOBO. dre arbeidsplasser på tomta etter barneskola i bydelen Langneset. Etter femten travle år så hun for seg ei rolig pensjonisttilværelse, bare avbrutt av ulike styreverv. Etter 22 års fravær gjorde hun comeback i lokalpolitikken da hun stilte på Arbeiderpartiets liste til kommunestyrevalget i 2007. Snart fem år etter forsikrer hun om at hun skal trappe ned og ut av politikken. Enten det er eldreråd, helse og omsorg. Eller andre ting som hun lett lar seg engasjere seg i. Akkurat det gjenstår å se. – Dette er faktisk min aller første leilighet innen MOBO-systemet. Jeg vokste opp i firemannsbolig på Langneshøgda i sin tid, så jeg kjenner til hva MOBO står for. -Jeg trur det blir veldig bra i dette nye borettslaget nå som vi er kommet på plass. Det er litt uvant å bo så tett opp på andre etter mange år i enebolig. Men man er da ikke folkesky heller, spøker Bjørg Simonsen. Noen kjenner hun fra tidligere, andre regner hun med å bli mer kjent med. Og tida rekker gjerne bedre til nå som hun verken har hage, plenklipp, eller snømåking å holde rede på. - Jeg har alltid vært glad i å rusle omkring i min egen hage. Nå har jeg fått en flott veranda på 28 kvadratmeter å boltre meg på. Hagemøblene og havutsikten har jeg tatt med meg på flyttelasset fra Hauknes. Og har fått hverdagen fra et bysentrum i tillegg. Jeg synes jeg er forskånet fra noe særlig støy, hverken i helgene eller ellers. Det var tilfeldighetene som førte Bjørg Simonsen opp og inn i ny leilighet i sentrum. Den mest fristende leiligheta var nemlig allerede solgt, og hun så etter andre høvelige sentrumsleiligheter med heismuligheter. Så ville skjebnen det til at hun fikk denne leilig-

heta likevel. Det fikk heller være at det ble ei stresset tid med flytting for at nye folk skulle få overta huset på Hauknes. – Det var rart å skulle flytte et langt liv inn i noe nytt og mindre. Det er ikke bare lett å skulle flytte hjemmefra. Ikke bare på grunn av huset, men alt som hører med. Nå har Røde Korsbutikken, gode venner, og familie, overtatt mye av gamle minner. Et kjærkomment hjertetre har slått rot på ny utenfor hytta i Utskarpen. Jeg bruker å si at hjemme, det er der du er. Møblene fra det forrige huset har jeg beholdt, slik at unger og barnebarn skal føle at de fortsatt er ”heime” når de er hos meg. Syv barnebarn vil nemlig også ha sin del av oppmerksomheten fra ei snart 75 år gammel bestemor. - Garnnøster, tøy, og symaskin, skal ikke stues så altfor langt bort, røper Bjørg. – Man kan da ikke sitte å tvinne tomler, heller. Det har jeg da aldri rukket å gjøre heller, humrer en munter veteran.

Latteren sitter løst selv om helsa skranter litt for tida. Bjørg Simonsen har hatt ei tøff tid bak seg. På veg til rehabilitering på Nordtun HelseRehab gikk det galt. Mitsubishien og en laksetrailer kom for nært hverandre ved munningen av Silatunnellen. En kraftig kollisjon skjedde brått, og Bjørg fikk med ett så mye mer enn opptreninga av kunstig hofte å tenke på. Ei lang tid på sykehus og helsepark fulgte, mens Bjørg innbitt satset på å komme seg tilbake til hverdagen igjen. – Helt bra blir jeg aldri, men jeg er ikke vant til å klage og mase på andre folk unødvendig. Så det blir greit å kunne få bo på ett plan framover. Og kunne ta heisen ned til garasjeanlegget fra fjerde etasje. For bil kjører jeg fortsatt når det trenges. Men det er godt for helsa å kunne spasere gjennom sentrumsområdet. Det er alltid noe å se på og noen å prate med. På turen gjennom kjente gater i et sentrum som Bjørg Simonsen har kjent i snart mer enn seksti år nå.


24

Moro for alle i

Hemavan

FAKTA Medlemsavtalen som MOBO har inngått med Strömma Fjäll & aktivitet fra Januar 2012 er : • 20 % rabatt på profilkläder • 20% rabatt på skidskola (gruppskidskola) • 25% rabatt på skidhyra • 5% rabatt på skidpass, grupper 10-19 personer • 10% rabatt på skidpass, grupper fra 20 pers. og mer (ved 20 betalende, ett fritt skidpass)


25

- Trives barna ja så trives foreldrene også. Vi ønsker derfor å kunne tilby et bredt tilbud for alle. Det forteller Thomas Ringbrant, plasschef ved Strømma Fjell & Aktivitet AB i Hemavan. Ny fjellheis med kapasitet på 750 skiløpere i timen er nå på plass. – Det er bare snøen som mangler nå, men den er på vei. Det forteller en munter Thomas Ringbrant. Halvt svensk og halvt ranværing, ja så vet han hva som skal til for å få skituristene til Hemavan. Og helgelendingene er mange i svensk skiterreng. Nå kan de også gjøre nyttig bruk av MOBOs medlemskort fra januar 2012. Enten du skal bryne deg på utfordringer på snøbrett eller ski i bakkene. Eller du handler i skibutikken, spiser og koser deg med god mat, eller overnatter på gjeve hytter av god standard. Du får nemlig 20 prosent rabatt på profilklær og skiskole, 25 prosent rabatt på skiutleie, og 5-10 prosent på skipass for små elelr

større grupper. – Mer enn halvparten av gjestene våre booker seg inn via online-systemet. Fortsatt er det mange godt voksne gjester som foretrekker å ringe for å bestille overnatting og opphold hos oss. Vi ønsker å gi et godt tilbud til dem alle, forteller Thomas Ringbrant. Losji og skipass er det viktigste vi tilbyr. Vi har kjørt en betydelig kampanje den siste tida. Enkelte skiuker tilbyr vi hele femti prosent rabatt på ordinære priser. Det er verdt å merke seg, sier Ringbrant. 28 nye leiligheter står klar i området Solbakken, og Hemavan har opplevd en solid vekst i turismen gjennom mange år. Trettifem prosent av gjestene våre er norske, som kommer hit fra Grong i sør til Bodø i nord. I

tillegg har vi rikelig med gjester som ser fordelen med å kunne reise med direktefly fra Stockholm. Vi er bare to timer unna, så det er absolutt noe som kan friste asfalttrøtte storbybeboere. Om du ikke ønsker trøkk og fart i skibakkene, kan du kose deg på langrennsski i preparerte løyper, eller du kan finne grillplasser undervegs på vegen videre fra skiliften. Vi ser gjerne at det kommer en ny storflyplass til Helgeland. Slikt betyr mye for regionen, og også noe for oss like over svenskegrensa også, sier Ringbrant. Samarbeidet på tvers over landegrensene er godt. Det viser trafikken av kryssende helgelendinger og svensker gjennom hele

året. Et godt samarbeid mellom IK Fjellvinden og Rana Slålomklubb har lenge vært en suksess. Stig Strand, Ingemar Stenmark, og Anja Persson, har gjort sitt til at nyfikenheten omkring Hemavan og Tærnaby har vært stor. Ei egen snowboardlinje har hatt elever både fra norsk og svensk side. – God service i alle ledd er viktig. Gjør vi en dårlig jobb, ja så kommer ikke kundene tilbake. Det er vår utfordring, og der skal vi være konkurransedyktig. Nevner Thomas Ringbrant ved Strømma Fjell & Aktivitet AB i Hemavan, som nå også tilbyr egne rabatter ved bruk av MOBOs fordelskort.


26

www.spirenett.no • foto: www.myeimedia.no

SAMMEN med deg finner vi de beste LØSNINGENE

Kjøp, salg og finansiering under samme tak. Nordahl Griegs gt 10, 8622 Mo i Rana

Tlf.: 08900 • post@nordlandsbanken.no

Tlf.: 75 13 70 00 • mobo@mo.bbl.no


27

Navn: Adresse: Tlf.nr.: Send løsningen til Xpresstrykk AS, Boks 500, 8601 Mo i Rana, innen 15. desember 2011. Premie: 2 vinnere für kr 500,- hver i premie. Lykke til!

Vinnerene av hovedpremiene i aprilutgaven ble: Aline Straumbotn, Utskarpen Anne Bakken, Mo i Rana Vi gratulerere!


Sandnessjøen FLATØY MØBLER AS

Brønnøy SALHUS


BoLev på Helgeland tabloid høst 2011