GOD JUL I ØST-KAMPANJEN: Behovene er større enn noen gang. Se sidene 6 til 11.
ALBANSK FAMILIEFAR takkerfor juleesker: – Gud har omsorg for oss. Se side 12.
Dette var Jesu beskjed til disiplene i møte med tusenvis av sultne mennesker. Mirakelet Jesus gjorde løste noen helt praktiske utfordringer og viser at åndelighet er sterkt knyttet til hverdagslivet.
Mange opplever at Norge blir mer og mer sekulært. Likevel står det kristne idealet om nestekjærlighet sterkt og vises ved rekordstore innsamlinger til Ukraina gjennom hjelpeorganisasjoner i Norge. Selv om mange kan være usikre på om Gud finnes, slutter folk opp om de kristne idealene: Vi vil hjelpe andre, være uselviske og åpne vårt hjerte for den som er i nød.
Alt dette er Jesusinspirert. Det meste av Jesus sine instruksjoner handler jo om forsoning, å bry seg om andre, og å hjelpe dem som er i nød. Er det norske folks respons på nød et tegn på at avstanden til Gud ikke er så stor?
Johannes sier at den som elsker Gud må også elske sin bror. (1 Joh 4,20)
Likevel idealiserer noen åndelighet som å frigjøre seg fra hverdagen, leve et liv i askese eller isolere seg fra andre, fra materielle og praktiske forstyrrelser. For Jesus var åndelighet utdeling av mat. Han trakk seg ikke bort fra kroppslige behov eller praktiske utfordringer: Undrene han gjorde skjedde i menneskers hverdag og løste kriser eller nød.
– Dere skal gi dem mat (Matt 14,20). Jesu instruks gjelder også i dag. Tusenvis av fattige strever med høye matpriser. Krigens gru gjør livet vanskelig for fattige i hele Øst-Europa. Mange møter julen uten mat i huset. Derfor må vi gi folk mat.
Vi har satt oss fore å dele ut 420 tonn med mat til jul. Den største delen skal til Ukraina, men fattige i alle våre feltland blir hjulpet. Det er en krevende operasjon, og det koster stadig mer. – Men tenk deg gleden når vi lykkes!
MISJON UTEN GRENSER er en del av den internasjonale organisasjonen Mission Without Borders som ble grunnlagt i 1960. Arbeidet i Norge startet i 1982.
VÅRT FORMÅL er å gi Guds ord og omsorg til fattige mennesker i Øst-Europa, og på den måten hjelpe dem til å skape seg et trygt og verdig liv; åndelig, emosjonelt og materielt. I våre giverland er formålet å informere om behovene i Øst-Europa og inspirere til engasjement for misjon og fellesskap med Gud.
Organisasjonen er tverrkirkelig og tilsluttet NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering. Medlem av Innsamlingskontrollen.
KONTAKTINFORMASJON: Moen 9, 3948 Porsgrunn misjonutengrenser.no post@misjonutengrenser.no
Telefon 35 56 91 10 VIPPS 126833
GAVEKONTO 2601 07 14140 Færøysk konto 98700004312199
GENERALSEKRETÆR
Runar Byberg, rbyberg@mug.no
REDAKSJON
Ansvarlig redaktør: Runar Byberg Redaktør: Tonje Haugeto Stang
Magasindesign: Publikk AS Grafisk designer: Hans Krogh Foto: MWB og AdobeStock der ikke annet er oppgitt
nummer 4 / 2022 - misjon uten grenser
Da alenemoren Olga fra Øst-Ukraina mottok sin aller første God Jul i Øst-eske i fjor, kjente hun på en enorm trygghet. Hun skulle få hjelp. Ikke bare til jul, men hver eneste måned i årene fremover. Så gikk Russland til angrep.
OLGA FRA ØSTUKRAINA og barna hennes gledet seg stort over God Jul i Øst-esken de fikk. Eskene som inneholder mat, godteri og kristen litteratur betyr mye for familier som lever i fattigdom og ikke har råd til å feire jul.
23.01 – 29.01 (Uke 4):
FOR SAMARBEIDET MED LOKALE
MENIGHETER
… at samarbeidet med lokalmenighetene i landene der vi arbeider fortsatt får være til velsignelse for både menigheten og lokalsamfunnet.
30.01 – 05.02 (Uke 5):
VI BER FOR ARBEIDET I UKRAINA.
… om særlig styrke for leder Mykola Bogdanets og resten av staben i arbeidet de gjør med å bringe trøst, håp og materiell hjelp i en svært krevende situasjon.
06.02 – 12.02 (Uke 6):
VI BER FOR ARBEIDET I BULGARIA
… om inspirasjon og visdom for leder Sarkis Ovanesyan og hans medarbeidere i arbeidet blant fattige familier og eldre.
13.02 – 19.02 (Uke 7):
VI BER FOR ARBEIDET I MOLDOVA
… for leder Tudor Lungu og hans stab. Om Guds velsignelse over arbeidet, og om visdom og inspirasjon til å formidle Guds kjærlighet blant fattige barn og familier.
20.02 – 26.02 (Uke 8):
VI BER FOR ARBEIDET PÅ SUPPEKJØKKEN OG MISJONSSENTRE
… om at mennesker skal oppleve livsforvandlende omsorg og håp i en utfordrende tid, og at medarbeiderne skal blir ledet av Gud i arbeidet med å gi mat og støtte til mennesker som trenger hjelp.
Kiev
Ukraina
Moldova Romania
BosniaHercegovina Bulgaria Albania Tirana
GRENSER har som mål å dele ut 12 000 God Jul i Øst-esker til familier og eldre i Ukraina denne julen. På grunn av krigen er behovene enda større enn de har vært tidligere år, og mange trenger hjelp for å klare seg.
Juleesken fra Misjon Uten Grenser betyr mer for mange familier i ØstEuropa enn vi kan forstå. – Takk for at dere hjelper oss så vi kan feire Jesu fødsel, sier Marte (31) fra Albania.
FAMILIENS YNGSTE i tradisjonell vugge. Snart er også han storebror.
I 2021 FIKK FAMILIEN ekstra støtte gjennom God Jul i Øst-aksjonen. Det var til glede for både små og store. De to eldste barna er forventningsfulle når de skal åpne esken som de forstår inneholder mye godt.
I ALBANIA ER 12 prosent av de som kan jobbe, arbeidsledige. Det tvinger mange til å emigrere til andre europeiske land for å skaffe seg arbeid. Til sammenligning er arbeidsledigheten i Norge estimert til 1,7 prosent i 2023.
Julefeiring med god mat og presanger er vanligvis bare en fjern drøm for fattige familier. Takket være rause gaver til God jul i Øst, går likevel manges drøm i oppfyllelse. Hvilken glede!
TONJE H. STANGMichaela og familien hennes er blant dem som kan markere julen med hyggelige tradisjoner i år. Det kan de fordi de fire sønnene hennes har fått hver sin fadder i Misjon Uten Grenser.
Derfor kommer Nicu jevnlig på besøk. Han er lokal koordinator for familier som har barn i fadderprogrammet. Nicu sørger for at familien får pakker med mat og hygieneartikler, sko og klær, og dessuten veiledning og annen praktisk omsorg. Juleeskene med noe ekstra mat, litt søtsaker og små gaver til barna, kommer i hus på den tøffeste tiden på året. Om vinteren stiger prisene og jobbene er færre. Den ekstra støtten utgjør en stor forskjell.
Med fire gutter fra fem til tolv år, sier det seg selv at moren deres har nok å henge fingrene i. Lydnivået og tempoet
rundt henne er høyt når alle fire er hjemme. Det er mye energi i sønnene, og det er en egen jobb for mor å forsøke å sette sammen sunne måltider av det lille de har.
Michaela innrømmer også at hun sliter med å sette grenser for de fire. Men hun gjør sitt beste for å bevare kontrollen på hjemmebane mens mannen hennes jobber lange dager i bygningsbransjen, seks dager i uken.
Selv om han står på og arbeider hardt, tjener han svært dårlig. Det er krevende for foreldrene å gi guttene en god oppvekst når ressursene er så begrenset.
– Takket være støtten fra gode mennesker som har velsignet oss, har det skjedd fine ting i livet vårt de siste årene, slår Michaela fast: – Før bodde vi på ett rom med utedo, men nå har vi tre rom og eget bad. Boforholdene våre er så mye bedre nå etter at vi
ble en del av Misjon Uten Grensers hjelpeprogram, smiler hun: – Vi ser at Gud holder sin hånd over oss ...
Nøkkelen til en bedre framtid – Økonomien er fremdeles en tung byrde for Michaela og mannen. Men mye har skjedd siden vi først kom i kontakt med dem, utdyper Nicu, som er ansatt i Misjon Uten Grenser og kjenner godt til utfordringene familien står overfor. Han legger til at foreldrene virkelig gjør sitt beste for guttene sine. Ikke minst når det gjelder å inspirere dem i skolearbeidet. Begge er veldig klar over at utdanning er nøkkelen til en bedre framtid.
Som en del av fadderprogrammet er Florin, Dragos og Robert – de tre eldste – med på et etter skoletid-program i landsbyen. Der får de servert et måltid hver dag, og de får hjelp med leksene. Dessuten blir barna på etter skoletid gitt mulighet til å lære å spille et
ETTER SKOLETIDORDNINGEN i landsbyen gir barna tilbud om å lære å spille et instrument. Det liker guttene godt. Florin (12) og broren Dragos (9) gjør seg klare for å spille for gjestene som har kommet på besøk.
instrument. Den sjansen har guttene ikke latt gå fra seg:
– Jeg elsker å spille trompet, erklærer eldstemann Florin og tilbyr seg raskt å vise Nicu hva han har lært. Guttene setter også stor pris på barnemøtene og andre aktiviteter i den lokale menigheten. Moren slår gjerne følge med dem dit – for å passe på at de oppfører seg greit.
Sønnene hennes vet godt hvorfor de feirer jul. Da Nicu kom med juleeskene
til dem i 2021, klarte de bare å være stille en liten stund midt i gleden. Det var mens de snakket sammen om Jesus som ble født, og om at vi kan bli frelst og få nytt liv når vi tar imot han. Evangeliet gjør inntrykk på dem.
Julegaver hører med Julen i Romania er først og fremst familietid, som i andre deler av verden, om de kan få det til. – Vi har ikke så mye annet på programmet enn å bruke tid sammen og så lage noen gode måltider til guttene, forteller Michaela. – Det er mulig på grunn av det vi har fått i juleeskene, forklarer hun.
– Og så liker vi å gå rundt i landsbyen og synge julesanger, legger Robert til: – Da får vi litt godteri og kanskje noen småpenger.
Søtsaker og gaver i julen gjør høytiden til noe ekstra for han og brødrene. De er ikke ulike andre barn på den måten, og for Misjon Uten Grenser er det en god tradisjon å oppfylle slike ønsker. Det skjer både gjennom juleeskene og når lokale medarbeidere inviterer til julefest sammen med menigheten i landsbyen.
Takknemlige foreldre Michaela forstår at det ligger mye arbeid bak den støtten som kommer dem til gode, både i julen og resten av året. Det rører henne. – Vi er takknemlige for at dere gjennom alt dette gjør julen til en fin tid for guttene våre, avslutter hun: – Når vi har betalt regningene våre og kjøpt det aller mest nødvendige, er det aldri noe igjen til gaver.
Kosta Vasilini er utdannet sosionom og har arbeidet med vårt familieprogram i Albania i over 20 år. Han er godt kjent med utfordringene familiene møter, og har et brennende ønske om å bidra til å gi dem en bedre hverdag.
Familieprogrammet går over fem år og har som mål at familiene skal klare å forsørge seg selv uten støtte fra andre. Barna skal få utdanning og foreldre komme i lønnet arbeid.
I mange år jobbet Fatmir i andres barbersalonger, men han tjente veldig lite. Lønningene var så lave at selv med lange arbeidsdager var det ikke nok til å forsørge familien. Hans store ønske var å åpne egen salong og jobbe for seg selv for å gi kona og barna et godt liv.
– Da Kosta tilbød hjelp til å starte opp min egen salong, trodde jeg nesten ikke det var sant. At min drøm endelig skulle gå i oppfyllelse var vanskelig å tro. Ingen har hjulpet meg før.
Fatmir forteller at det har vært
strevsomt å etablere en egen virksomhet, men at han er veldig stolt og takknemlig over å kunne drive sin egen frisør- og barbersalong. Da vi kom innom med gruppen som var på reise i Albania i høst, fortalte han at det har vært mye arbeid, men at han trives godt med det. Hardt arbeid har gitt resultater for frisøren i Durres
– Tusen takk for all hjelp. Jeg hadde ikke klart det alene, er hans takknemlig hilsen til de som gir hjelp til selvhjelp.
Kontonummer 2601 07 14140
Merk innbetalingen «Hjelp til selvhjelp» + eventuelt navn på den familien du vil støtte.
Overskytende gaver vil gå til å hjelpe andre familier.
FATMIR VILLE gjerne vise fram sine kunnskaper og spurte om noen har lyst til å klippe seg. Flere meldte seg frivillig, men det var Reinert som havnet i stolen. Resultatet ble kjempebra, og kunden ble veldig fornøyd.
I høst dro en stor ungdomsgruppe fra Voie menighet i Kristiansand til Romania. De er ikke alene om å engasjere seg. Stadig flere ungdommer blir kjent med Misjon Uten Grensers arbeid.
TONJE H. STANGRunar Byberg var en av talerne på «The Send» i juni. Temaet hans var sårbare barn. Over 9000 deltagere, de fleste unge, fikk presentert nøden blant Europas fattigste den dagen. I forkant var Misjon Uten Grenser ukjent for de fleste som var med. Nå er langt flere berørt av behovene i de landene der vi arbeider.
Det samme skjer gjennom ungdomskonsulentene våre: To i Kristiansand og tre i Bergen. Alle fem har 20 prosent engasjement for å nå unge mennesker med utfordringen om å støtte arbeidet, bli faddere og samle inn klær som kan sendes videre.
En av disse, Stig Marius Haugland i Kristiansand, ledet ungdomsturen til Romania i oktober sammen
med Hanne Hodne, vår nyansatte koordinator og fundraiser.
Da Hanne var 16 år, var hun med på en tilsvarende reise til Øst-Europa. Det forandret livet og framtidsplanene hennes. Veien var derfor kort til å ta de 25 ungdommene fra Kristiansand som ville bruke høstferien på bistandsarbeid, med til en av «våre» landsbyer i Romania.
Håp for et diskriminert folk Vel tilbake etter en intens uke med ungdommer i alderen 16–18 år, er Hanne glad. – Den første helgen var avsatt til fellesskap og forberedelser i Sibiu, der Misjon Uten Grenser har nasjonalt hovedkontor, forteller hun. Etter det var de fem dager i landsbyen Valea lui Stan, der organisasjonen arbeider blant romene. Hanne kjenner dette folket godt fra feltarbeidet til en master i samfunnsgeografi som hun fullførte våren 2022.
– Romer er en etnisk minoritet som opplever mye diskriminering og ofte blir holdt på utsiden av storsamfunnet, forklarer hun.
– Kulturen deres er annerledes, og de anses som mindre verdt. Men det er mitt håp at Misjon Uten Grenser kan være med og løfte dem fram som verdifulle. Hanne håper vi vil lykkes med å hjelpe de av romene som lever i fattigdom til å bli selvberget og se for seg en bedre framtid for barna sine. Det er ingen tvil om at hun har et stort hjerte for dette folket, og hun er takknemlig for muligheten til å gi andre et personlig møte med enkeltmennesker som kjenner fattigdom og urettferdighet på kroppen.
Tett på landsbybefolkningen – Gruppen vår sov på gulvet i to ulike kirker, og vi dusjet hos naboene. På dagtid jobbet vi med prosjekter som søppelplukking i elva og oppussing av
MED at noen av deltakerne går yrkesfaglige linjer på videregående. En dag tok de initiativ til å legge ned rør og lede vannet ut i elva for å forhindre oversvømmelse i kjelleren på en av kirkene. Det var vellykket.
et gjerde. Hanne forteller at det kom godt med at noen av deltakerne går yrkesfaglige linjer på videregående: – Et sted tok de initiativ til å legge ned rør og lede vannet ut i elva for å forhindre oversvømmelse i kjelleren på en av kirkene. Det var vellykket, fastslår hun – og er veldig fornøyd med arbeidsinnsatsen.
Hanne forteller også at de hadde program for de lokale to av dagene.
Sterke inntrykk
Hver morgen og kveld hadde gruppen egne samlinger med Bibel, bønn og samtaler om kulturkræsj, misjon og om å tjene. Det var nødvendig å bearbeide inntrykk: Selv om ungdommene visste at det var fattige kår dit de skulle, berørte det dem å se det med egne øyne.
– At en familie på åtte bor i et hus mindre enn deres eget soverom, preget
– En kveld var det barnemøte med skuespill, musikk og en film noen av deltakerne lagde. Den forklarte hvorfor man skal kaste søppel i søppeldunken og ikke på gata eller i elva. Hanne legger til at noe av det som er logisk for oss, ikke nødvendigvis er det i andre kulturer. En annen kveld ble kvinnene i landsbyen invitert til samling. Da bidro både norske og rumenske jenter aktivt med vitnesbyrd, sang og bønn. –Veldig fint, smiler Hanne.
flere, forteller Hanne. Ungdommene reagerte på at folk virket så glade på tross av livssituasjonen sin. Selv er Hanne nøktern og mener noe av gleden skyldtes besøket av ungdommer som lekte med barna deres, plukket søppel og hjalp til der det var behov.
Slike reiser setter spor. Å komme så nær kulturen og livet i landsbyen ved å hjelpe til praktisk og bo enkelt, setter tankene i sving hos dem som opplever det.
– Litt utilsiktet ble mat en logistisk utfordring, eksemplifiserer Hanne. Hun forklarer at butikken var en kort kjøretur unna, og at kjøkkenet de brukte foreløpig ikke var rustet for å lage mat til så mange: – Derfor ble det enkle løsninger på noen måltider, og til tider litt for lite mat. Dette må vi forbedre til neste gang. På den annen side var vi på besøk i en landsby der flere legger seg sultne om kvelden og ikke vet når neste måltid blir. Det er læring i å oppleve litt av det samme …
Nytt syn på verden Hanne ser også verdien i at
ungdommene fikk se på nært hold hvordan de utfordringene som denne landsbybefolkningen strever med, kan møtes gjennom et misjonsarbeid som det Misjon Uten Grenser driver. Da turen var over, fortalte deltakerne selv at erfaringene førte til at de dro hjem med nye perspektiver på verden og virkeligheten. Hanne nikker: – Om man er innstilt på å tjene og være fleksibel, og om man er mottakelig for ting som er annerledes enn det man er vant med, er det mye mer å hente på en sånn reise enn på bare å henge med venner i ferien, bekrefter hun.
setter spor. Å komme så nær kulturen og livet i landsbyen ved å hjelpe til praktisk og bo så enkelt, setter tankene i sving hos dem som opplever det.
I år skulle jo alle julekurver vært i blått og gult, sa en av våre medarbeidere i høst. Dermed var ideen sådd. Hva om vi får med oss våre engasjerte støttespillere på å spre gule og blå julekurver over hele landet denne jula …
Som et symbol på at vi støtter Ukraina.
Det ble ikke med tanken. Sammen med dette bladet finner du et gult og et blått ark med mal på baksiden. Det holder til én flott julekurv. Vil du brette flere, er glanspapir dessverre bare tilgjengelig i pakker med flere farger. Men 80-grams kopipapir, som er å få kjøpt i både i blått og gult, fungerer også godt til julekurver. Lag mange og heng dem både på juletreet og i vinduene. Eller kanskje som pynt på døra? I år skal vi minne oss selv og andre på fortsatt omsorg for det ukrainske folk.
Ta med barn og barnebarn! For de minste kan fletting være vanskelig, men julekurver kan også lages ved å lime sammen to like store sirkler – en blå og en gul – til fine hjerter. Bruk et drikkeglass eller en liten bolle som mal for sirklene; litt avhengig av hvor store du vil ha kurvene. Mange familier og barnegrupper har juleverksted i førjulstiden. Vi oppfordrer alle til å ha blå og gule julekurver som en av årets aktiviteter.
vi julekurver i de ukrainske fargene. Vi vil minne oss selv og andre på at dette landet og folket fremdeles trenger vår omsorg og våre bønner. Bli med! Sammen med barn, barnebarn barnegruppa eller klassen din.
Tenk om ideen kunne spre seg til enda flere, de som ennå ikke kjenner til Misjon Uten Grensers arbeid i Ukraina og de andre fattige landene i ØstEuropa …
Flere skoleklasser blir med – I min klasse har vi tradisjon for å henge en julekurv på vinduet hver dag i adventtiden for liksom å telle ned til jul, forteller Evelyn Flugstad.
Hun er lærer på Friskolen på Løten, utenfor Hamar. – I år skal julekurvene i klasserommet være blå og gule, erklærte hun da hun hørte om ideen vår. Hun synes det er flott med en slags «omvendt julekalender», der poenget ikke er å få, men å gi. Fjerdeklassen som Evelyn er kontaktlærer for, skal
også få høre om Misjon Uten Grensens arbeid gjennom hele desember. Det ser hun fram til.
I tillegg til å flette og henge opp de blå-gule kurvene, skal nemlig klassen hver dag lese en historie om barn i Øst-Europa som får hjelp gjennom Misjon Uten Grensers arbeid. De skal også be for disse barna og for Ukraina. Sist, men ikke minst: De skal samle inn penger til God Jul i Øst-aksjonen og bidra til at årets mål blir nådd: 42 000 matesker til fattige familier i de seks fattigste landene i Europa. 12 000 av disse skal deles ut i Ukraina.
Vil du også bli med? Du kan det ved å flette kurver, alene eller sammen med noen du er glad i. Og ved å henge kurvene opp som synlige påminnelser om at det ukrainske folket fremdeles
trenger vår omsorg.
Vi kan vise omsorg ved å be for Ukraina – og ved å vippse et bidrag til God Jul i Øst-aksjonen på 126833.
Du kan også få lenke til Misjon Uten Grensers julekalender med en historie for hver (skole)dag i adventstida, ved å sende en e-post til hhodne@mug. no. Sammen med julekalenderen får du mal du kan skrive ut (direkte på papiret nevnt ovenfor, om du vil). Kalenderhistoriene passer for 1–5 klasse og de største barna i barnehagen. Den kan også brukes hjemme, sammen med barn og barnebarn. Kalenderen inneholder også litt info som kan sendes videre til foresatte om du vil bruke den på skolen eller i en barnehage.
fra Misjon Uten Grenser kan f.eks. henges opp i et vindu, rutet opp i 24 deler. En kurv for hver dag, med eller uten navn og tall. Her er det kun kreativiteten som setter grenser.
«Nå snur det snart.» høres stadig oftere på denne tiden av året. Mørket må igjen vike plass for lyset, litt mer for hver dag. Mørket kan ikke stå imot. Det er godt å vite at selv den minste og svakeste lysflekk er sterkere enn det mørkeste mørke.
TERJE OLAFSEN ForkynnerBibelen forteller oss om et lys som har overvunnet mørket, men det er et annerledes lys, et lys som lyser opp i vårt indre, et åndelig lys. Jesus sier om seg selv at han er verdens Lys, og at den som følger han ikke skal vandre i mørket, men ha livets lys.
Lyset kom først til datidens minst verdsatte utearbeidere. «Og det skjedde da englene hadde fart bort fra dem til himmelen, at gjeterne sa til hverandre. La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort for oss. Og de skyndte seg av sted, og fant Maria og Josef og Barnet, som lå i en krybbe.»
GUD BRUKER DE menneskene han vil. Noen gjetere på Betlehemsmarken var de første som så Lyset.
Det er nå det sanne lyset, som gir lys til hvert menneske, kom inn i verden.
Det lille barnet som ble født av Jomfru Maria ble ikke verdens lys, han var verdens lys. Han kom ikke for å gi livets lys til noen utvalgte, men til alle mennesker. Noe av det vakreste jeg leser i Bibelen er historien om den rettferdige og gudfryktige Simeon som aldri gir opp håpet om å få se Messias før han dør. Det står ikke hvor lenge han ventet, men det står at Den hellige ånd var over han, og Ånden hadde åpenbart at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herren Jesus Kristus.
Gud bruker de menneskene han vil. Simeon oppholder seg i tempelet mens han venter. Hvordan skal han klare å skille ut Maria, Josef og deres lille
barn blant alle de andre familiene som kommer? Simeon har blitt fortalt av Den hellige ånd at hans liv er over så snart han har sett Herren Jesus Kristus. Ingenting tyder på at Simeon er urolig av den grunn, snarere tvert imot. Uansett utfall for hans egen del, ser han med stor forventning fram til å se, og til å holde det lille barnet i armene sine. Simeon venter tålmodig, og når den lille familien kommer gående vet han umiddelbart, med Åndens hjelp, at der er han: Der er Guds Frelse. Simeon nøler ikke, tar barnet i armene sine, lover Gud og sier: ««Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.»
Jeg er verdens lys ... JOH 8,12, OG 9,5
Og det skjedde ... LUK 2,15-16
Det sanne lys ... JOH 1,9
Ånden hadde latt Simeon få vite ... LUK 2,26
«Herre, nå lar du din tjener fare ... LUK 2,29
Europa med kr. 300,- pr. mnd.
Ukraina med kr. 300,- pr. mnd.
Betalingsperiode:
Ukraina med kr. 300,- pr. mnd.
Betalingsperiode: (11 si er) (Signatur)
Ukraina med kr. 300,- pr. mnd.
Ja, jeg vil bli fadder for en familie i (11 si er) (Signatur)
Ja, jeg vil bli fadder for en familie i (11 si er) (Signatur)
Betalingsperiode:
Betalingsperiode:
Ja, jeg vil bli fadder for en familie i (11 si er) (Signatur)
MISJON UTEN
MISJON UTEN GRENSER