Status oppdrettsindustrien 2017
Ingen lyspunkt Det nye forvaltningsregimet er blitt slik at det nå synes å være enda lenger unna en forutsigbar og bærekraftig oppdrettsproduksjon enn vi noen gang har vært.
2017
skulle bli året der oppdrettsindustrien endelig skulle forvaltes på miljøets premisser. Det som ble lovet av de tre siste fiskeriministrene var «ingen oppdrettsvekst før luse- og rømmingsproblemene løst» og sågar en lavere produksjon dersom belastningen på villfisk er for høy. Etter at fiskeriminister Per Sandberg tidligere i år fastsatte dato for implementeringen av det nye forvaltningsregimet for oppdrettsindustrien (1. oktober 2017), er det imidlertid all grunn til å spørre om vill laksefisk virkelig får det som ble lovet. Det som er 100 prosent sikkert er at det blir oppdrettsvekst i Norge i 2017. Og det skjer med et nytt forvaltningsregime som skal ta mer hensyn til miljøet enn det regimet vi forlater – som ikke har gitt oppdrettsvekst på 5 år av hensyn til miljøet. Forstå det den som kan! Norske lakseelver har, siden skissen til det nye forvaltningsregimet ble sendt på høring høsten 2014, vært positive til signalene fra både storting og regjering. Gjennom høringer og politiske møter oppfordret vi til tverrpolitisk oppslutning om regjeringens planer. Hvorfor er vi da nå så kritiske? Hva ble lovet? Det såkalte Arealutvalget tok i 2012 til orde for en områdevis justering av oppdrettsproduksjonen. Justeringen burde skje etter forhåndsbestemte handlingsregler basert på evaluering av et sett med miljøindikatorer, foreslo Arealutvalget. Og nettopp dette var det myndighetene ba om tilbakemelding og innspill på. I likhet med mange andre foreslo Norske Lakseelver at miljøindikatorene burde reflektere Regjeringens bærekraftsmål fra 2009. Da
28
Villaksnytt Nr 1/2017
Foto: Dagbladet
Erik Sterud, biolog og fagsjef, Norske Lakseelver
Per Sandberg har innført et trafikklysregime, men åpner ikke for det røde lyset før i 2019. Alle kan tenke seg hvordan det vil gå.
burde oppdrettsindustrien evalueres på bakgrunn av smittepress mot villfisk (fra lus og andre sykdommer), mengde rømt oppdrettslaks, utslipp av næringssalter, medisinbruk, produksjonssvinn og bruk av fôrressurser. Forvaltningsregimet som ble foreslått endte opp med lakselus som eneste miljøindikator, men ellers en inndeling av kysten i produksjonsområder, og en handlingsregelstyrt opp- eller nedjustering av produksjonen basert på villfiskens tålegrense. Et trafikklyssystem for oppdrettsindustrien ble regimet kalt, der villaksen skal være trafikkonstabel. Regjeringen kom samtidig med forsikring om at nye miljøindikatorer kan inkluderes på et senere tidspunkt. Alt i alt et utgangspunkt som vi mente vill laksefisk kunne leve med. Systemet som skal implementere i oktober 2017 har imidlertid blitt såpass modifisert fra første forslag at vi nå synes å være enda lenger unna en forutsigbar og bærekraftig oppdrettsproduksjon enn vi noen gang har vært. Hva er usikkerhetsmomentene fram
mot oktober? At rømming ikke er noe oppdrettsindustrien skal måles på er allerede nevnt, men det er flere problematiske forhold. Det er kapasiteten og ikke produksjonen som skal justeres. Teoretisk produksjonskapasitet er kun et tall som sier hvor høy biomasse en oppdretter maksimalt kan ha stående i merdene sine på et gitt tidspunkt. I dag er det 940 tonn i Troms og Finnmark og 780 tonn lenger sør. Oppdretterne blir stadig flinkere til å maksimere produksjonen innenfor dette taket, slik at det i dag produseres ca 1200 tonn per konsesjon. Med nye produksjonstilpasninger, som for eksempel utsett av større smolt, vil de med all sannsynlighet kunne hente ut enda mer. Det betyr at 6 prosent redusert kapasitet (vedtatt justeringstrinn) ikke kommer til å gi 6 prosent redusert produksjon. Og lusemengden som slippes ut fra merdene er nå en gang relatert til biologisk totalproduksjon og ikke en teoretisk kapasitet. Enkelt forklart er det en mager