Page 1

Miljøstrategi


FORSIDEILLUSTRASJON: HRTB-ARKITEKTER

Denne miljøstrategien viser hvordan Undervisningsbygg, som den største eiendomsforvalteren i Oslo kommune, skal bidra til det grønne skiftet som Oslo kommune står overfor med mål om et nullutslippssamfunn i 2050. Miljøstrategien skal ha et helhetlig og bredt perspektiv på våre aktiviteter, og skal synlig­gjøre solide og varige løsninger.


Veien mot et nullutslippssamfunn Undervisningsbygg har i lang tid vært opptatt av å satse bredt på de miljøtiltakene som faktisk gir størst effekt for miljøet når det gjelder både nye og eldre skolebygg. Dette har gitt gode resultater. Blant annet har vi 20 passivhus-bygg i vår portefølje, vi har faset ut oljefyring fra alle bygg, vi setter løpende krav til miljøvennlige materialer og vi har gjennomført flere miljøtiltak i den eksisterende bygningsmassen. Våre hovedaktiviteter ligger på dette grunnplanet og vi vil fortsatt være opptatt av et stødig miljøfundament når vi nå strekker oss mot Oslo kommunes mål om et klimanøytralt samfunn i 2050. Vi ønsker også å være et forbilde i byggenæringen, og pilotprosjekter og innovative prosesser er helt nødvendig for å sikre den ønskede samfunnsutvikling. Undervisningsbygg vil derfor også legge til rette for nye løsninger på eksisterende miljøutfordringer. Vi er allerede i gang med vårt første energiproduserende skolebygg med sol-

celler integrert i fasaden, og vi har satt sammen et råd­ giverteam for å utvikle konsepter for nullutslippsbygg og plusshus. I vår nye miljøstrategi vil vi løfte frem pilotprosjekter med høye miljøambisjoner, som også skal BREEAM-sertifiseres for å gi oss nyttig kunnskap rundt miljødokumentasjon og prosesser i prosjektene. I tillegg til å gi miljøgevinster i enkeltprosjekter skal kunnskapen fra våre pilotprosjekter bidra til enda flere steiner i vår faglig solide miljøgrunnmur. Vi gleder oss virkelig til å ta utfordringen.

Rigmor Hansen Administrerende direktør

Visjon: Et bærekraftig skolebygg å være stolt av!

Rigmor Hansen, administrerende direktør


Miljøpolicy

FOTO

: UN

D ERV

ISNI

NGS

BYG G

Bubbledeck på Bjørnsletta skole

Undervisningsbygg skal planlegge, bygge og drifte fremtidsrettede skolebygg med gode og miljøvennlige løsninger i alle ledd. Foretaket skal ligge i forkant av miljøkrav i lover og forskrifter, samt Oslo kommunes «Byøkologiske program» og «Klima- og energistrategien for Oslo», gjennom vårt miljøarbeid med fokus på kontinuerlig forbedring. • Våre skolebygg skal skape trygghet og være et positivt og attraktivt møtested for alle i nærmiljøet • Vi skal redusere miljøbelastningen som følge av anskaffelsesaktiviteten ved å stille relevante miljøkrav til leverandører og leveranser • Vi skal ha fokus på livssykluskostnader (LCC) for å fremme varige, robuste, arealeffektive og miljøvennlige løsninger


Passivhus

Definert i passivhus-standarden NS 3701 for yrkesbygg

Passivhusnivå

Følge passivhus-standarden så langt det er teknisk og økonomisk hensiktsmessig. Minimum oppnå energiklasse B.

Nesten nullenergibygg - nNEB

Nesten nullenergibygg skal ha 70 % lavere energibruk enn TEK10 (Rambøll 2013). Beregningspunkt er netto levert energi. (Rambølls rapport fra 2013)

Nullenergibygg

Et nullenergibygg har en fornybar energiproduksjon som tilsvarer byggets årlige energiforbruk.

Plusshus

Et plusshus har en fornybar energiproduksjon som er høyere enn byggets årlige energiforbruk.

Nullutslippsbygg

Et nullutslippsbygg kompenserer for utslipp fra ulike faser av byggets levetid ved produksjon av fornybar energi.

Teglverket skoles sedumtak

FOTO: UNDERVISNINGSBYGG

DEFINISJONER PÅ ENERGIMÅL


Langsiktige miljømål 1. Undervisningsbyggs skal bidra til et klimanøytralt samfunn gjennom innovative løsninger Undervisningsbygg skal være modige og prøve ut nye løsninger og dele erfaringene med våre brukere og byggenæringen, enten det er nye materialer, energikilder, nullutslippsbygg eller utfordre arealeffektivitet og sambruk i skolene. 2. Undervisningsbygg skal skape gode, robuste skolebygg med lang levetid Robuste og varige løsninger er også klima- og miljøvennlige løsninger. Byggets tekniske løsninger og kvaliteter skal sees i et livsløpsperspektiv, og lønnsomheten skal sees i et LCC-perspektiv. Våre løsninger skal leve i mange tiår fremover, før det er behov for oppgradering. 3. Undervisningsbygg skal skape skolebygg som gir et viktig bidrag til nærmiljøet Våre skolebygg skal være en opplagt arena for barneidretten og utearealene skal være et naturlig samlingspunkt for barn og unge i nærmiljøet, både når det gjelder lek, kunnskap og rekreasjon. 4. Undervisningsbygg skal være et forbilde og et godt eksempel i byggenæringen Vi skal fremme forbildeprosjekter og følge dem opp i driftsfasen for å bidra med erfaringer. Undervisningsbygg skal også vise gjennom interne tiltak at vi har fokus på miljø. Undervisningsbygg skal også vise gjennom interne tiltak i våre lokaler, at vi har fokus på miljø.


Miljøaspekter Det har de siste årene vært foretatt betydelige investeringer i utvikling av nye skoler, rehabilitering og utvidelse av eldre skolebygg, vi har gjennomført mange prosjekter med strenge energikrav, samt høstet erfaringer fra bruk av klimagassberegninger. Vi ser også at våre skolebygg spiller en viktig rolle i nærsamfunnet og barneidretten, i tillegg til å være en læringsarena. I vår tidligere miljøstrategi hadde vi fokus på miljøaspektene energi, avfall og materialer, som de aktivitetene hvor vi har størst påvirkning på miljøet. I denne miljøstrategien ønsker vi å vise at det er en sammenheng mellom flere aspekter, samt framheve skolegården og naturen rundt skolen som et viktig miljøaspekt. Det er også ønskelig å løfte frem interne tiltak i egen virksomhet som et viktig miljøaspekt, da vi alle daglig påvirker miljøet gjennom reiser til og fra jobb, og bruk av ressurser. Undervisningsbygg har ikke transport som ett av våre miljøaspekter, til tross for at transport er en stor bidragsyter til klimagassutslippene i dagens samfunn. Grunnen til det er at våre skolebygg genererer lite transport, da barne­skoler og ungdomsskoler plasseres i nærmiljøet i gå- og sykle-avstand til brukerne. Videregående skoler i

Oslo er plassert i nærhet av kollektivtilbud, slik at elevene kan reise på egenhånd til skolen. Det blir i liten grad tilrettelagt for parkering på våre skoler. Eksempelvis på den planlagte barneskolen på Brynseng vil det kun være to p-plasser for bevegelseshemmede og to parkeringsplasser for bevegelseshemmede og to parkeringsplasser for elbiler. Skolen ligger i umiddelbar nærhet til både t-bane, tog og buss, og er det åpenbare valget for lærere og andre besøkende. Det vil i tillegg tilrettelegges for en svært utvidet sykkelparkering på skolen, med en dekningsgrad på nesten 50 %. Undervisningsbygg mener derfor det legges til rette for en miljøvennlig trafikkavvikling på Oslo­ skolene. Vi har imidlertid fokus på transport til og fra eller i jobb for de ansatte i Undervisningsbygg, og dette er tatt med i miljøaspektet «interne aktiviteter». Undervisningsbyggs miljøaspekter er: • Klimagassutslipp og energibruk • Materialbruk og avfall • Økologi og overvann • Interne aktiviteter


Klimagassutslipp og energibruk Undervisningsbygg har tidligere faset ut all oljefyring på skolebyggene og inngått avtale med Energigjenvinningsetaten om kjøp av strøm fra avfallsforbrenning og deponigass. Vi bygger passivhus skolebygg som standard, og vi er igang med vårt første nesten nullenergiprosjekt på Brynseng med fasadeintegrerte solceller. Våre driftsbiler er elektriske. Undervisningsbygg har kommet godt i gang med det grønne skiftet, og vil fortsette å ha fokus på de indirekte klimagassutslippene vi bidrar til gjennom bruk av energi, ressurser og transport på våre byggeplasser. Også i denne miljøstrategien vil det være fokus på energieffektive skolebygg som er gode bygg å være i. Vi skal bygge nullutslippsbygg og plusshus innen 2020, og utvikle konsepter for rehabilitering og nybygg med mål mot et nullutslippssamfunn. Pilotprosjektene skal BREEAM-sertifiseres med mål om Excellent. Større rehabiliteringsprosjekter skal ha mål om passivhusnivå, så fremt bygget ikke har verneinteresser som gjør dette umulig. Vi skal sikre energieffektiv energibruk på vår eksisterende skolebygg. Oslo kommune har satt mål om energieffektivisering i bygg med 27 % innen 2030, sett i forhold til 2010-nivå. Undervisningsbygg har satt seg mål om å oppnå dette målet innen 2020.

Våre byggeprosjekter skal sette seg mål om å redusere klimagassutslippet med 40 % i forhold til et referansebygg etter TEK10. Det skal prosjekteres med klima- og miljøvennlige materialer, etterspørres miljødeklarasjoner og settes ambisiøse energimål. Klima- og energimål for 2016–2020 • Vi skal bygge pilotprosjekter med ambisjoner om nullutslippsbygg og plusshus innen 2020. • Nybygg skal være nesten Nullenergibygg innen 2018 • Større rehabiliteringsprosjekter skal ha mål om passivhusnivå, så fremt det er teknisk og økonomisk hensiktsmessig sett i et livsyklus-perspektiv. • Våre prosjekter skal ha mål om å redusere klimagassutslippet med minimum 40 %, sett i forhold til et referansebygg etter TEK10. • Energiforbruket fra vår bygningsmasse skal reduseres med 27 % innen 2020, sett i forhold til 2010-nivå. Det vil si at våre bygg skal oppnå et snitt på 120 kWh/m². • Ved installasjon av varmepumper skal naturlige kuldemedier vurderes, og fra 2018 skal nye installasjoner ha kuldemedier med GWP (Global warming potensial) under 10. Arkitekttegning, Brynseng skole


HRTB-ARKITEKTER

KULDEMEDIER Kuldemedier, som benyttes i lukkede kretser i kulde- og varmepumpeanlegg, bestod tidligere av ozon-nedbrytende gasser, men er i dag svært sterke klimagasser. Eksempelvis har kuldemediet, R410A, som blir mye brukt i

varmepumpeanlegg i dag, et GWP-tall (Global warming potensial) på rundt 2000. CO2 har en GWP lik 1. Det er derfor viktig at det ikke finnes lekkasjer på våre kulde- og varmepumpeanlegg, og at denne typen gasser fases ut.


Materialbruk og avfall Materialene på en byggeplass blir fort til avfall hvis de ikke lagres eller håndteres forsvarlig, og vil dermed bidra til at byggeprosjektene genererer store og unødvendige avfallsmengder. Undervisningsbygg har et mål om 25 kg avfall per m², men erfaringer viser at dette er et vanskelig mål å nå. Derfor er det viktig med fokus rundt materialbruk, lagring av materialer, prefabrikerte løsninger og gjenbruk. Riveavfall skal ikke inkluderes ved beregning av målet. Undervisningsbygg har de siste årene hatt mål om en kildesorteringsgrad på 85 %, og våre byggeprosjekter har i 2014 og 2015 ligget i området 86–92 %. Det er i prosjektets sluttfase at kildesorteringsgraden går ned, og med større fokus på sortering i denne fasen så vil det være mulig å løfte seg ytterligere. En økende grad av ressursknapphet gjør gjenbruk, kildesortering og resirkulering til et viktig bidrag for miljø og samfunn.

Mål for materialer og avfall i 2016–2020 • Våre byggeprosjekter skal ikke generere mer enn 25 kg avfall per m². • Våre byggeprosjekter skal ha en kildesorteringsgrad på 90 %. • Det skal ikke benyttes produkter på våre byggeplasser som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer på Prioritetslisten eller Kandidatlisten. • Det skal ikke benyttes tropisk trevirke. • Det skal etterspørres et tilstrekkelig antall EPDer (miljødeklarasjoner) i prosjektet for å sikre at klimagassmålet blir nådd. Minimum 15 EPDer innhentes. • Alle materialer innenfor dampsperren skal være lavemitterende. • Prosjekter skal fremme gjenbruk av materialer, samt prioritere miljømerkede og resirkulerbare materialer.

Bjørnsletta skole


FOTO: UNDERVISNINGSBYGG


Økologi og overvann Dette aspektet omfatter bevaring av eksisterende grønnstruktur på våre skoletomter ved rehabilitering, ombygging eller utvidelse av skolen. Undervisningsbygg ønsker å utvikle grønne arenaer og møteplasser for barna i nærmiljøet, samt bidra til en aktiv skolegård som kan bidra til god motorikk og helse. Nye utearealer skal etableres iht Strategi for overvannshåndtering i Oslo, med fokus på tre-trinnsstrategien: 1. Naturlig infiltrere små nedbørsmengder 2. Fordrøye og forsinke større mengder regnvann 3. Lede store regnmengder trygt til åpne flomveier Undervisningsbygg skal utarbeide en veileder om overvannshåndtering og flomsikring, og vise til eksempler på tiltak som er gjennomført på våre skolebygg. Utearealene på våre skoler er gjenstand for hyppig bruk og dermed stor slitasje, og av den grunn fokuserer vi på robuste løsninger som krever lite vedlikehold.

Miljøstrategien setter fokus på bevaring av eksisterende flora og at ny beplanting skal være stedegen og bie-/ humlevennlige. Da det slippes ut store mengder karbondioksid ved uttak av torv fra myrer som blandes inn i blomsterjord, skal det benyttes kompostjord til trær og planter på våre skoler. Mål for økologi og overvann i 2016–2020 • Eksisterende flora skal i størst mulig grad bevares og vernes under byggefasen. • Planter og vekster skal benyttes for å tilføre natur­ elementer inn i skolegården. Planter som tilføres skal være stedegne, hardføre og kreve lite stell, samt være bie-/humlevennlige. Planter som står på Artsdatabankens svarteliste skal ikke benyttes. • Tilført plantejord/vekstjord skal være kompostjord, aldri torv eller blomsterjord tilsatt torv.

Vannspeil ved Teglverket skole


FOTO: UNDERVISNINGSBYGG


Interne aktiviteter Undervisningsbygg flyttet i 2014 inn i nye flotte miljøvennlige kontorlokaler i Grensesvingen 7, hvor det er tilrettelagt for oss å opptre miljøvennlig, samt å måle våre aktiviteter. Energiforbruk og avfallsmengder blir registrert i EOS-loggen, et SD-anlegg som vi har tilgang til og gir oss mulighet til å følge med på eget energiforbruk. Våre nye «follow-me»-printere gir oss mulighet til å ta ut statistikk på papirforbruk. Vår kantine er svanemerket og serverer oss et utvalg av økologisk mat, samt kjøttfrie retter på mandager. Undervisningsbygg ønsker ingen bespisning i fellesarealene i kontorlandskapet, slik at all lunsj skal inntas i kantinen. Dette har også en positiv innvirkning på våre avfallsmengder som registreres. Vi har redusert antall parkeringsplasser, og vi har mange ladepunkter til elbiler. Vi har også en stor sykkelparkering i kjelleren med mulighet for å spyle og vaske sykkelen, samt gjøre små-reparasjoner ved behov. Det jobbes med tiltak for å redusere bilbruk og fremme bruk av kollektivtransport både til og fra jobb og i jobben. Undervisningsbygg skal sette mål for å måle forbe-

dringer av egne aktiviteter, med fokus på våre innkjøp, vårt papirforbruk og avfallsmengder, logging av energibruk, samt bruk av miljøvennlig transport. Interne miljømål i 2016–2020 • Vi skal redusere energiforbruket i våre kontorlokaler • 75 % av vårt avfall skal kildesorteres • Undervisningsbygg skal fremme bruk av kollektivtransport og sykkel, og parkering vil fortsatt kun være tilgjengelig for de med spesielle behov. • I Undervisningsbygg skal minimum 20 % av de ansatte benytte sykkelen eller gå i sommerhalvåret innen 2020. • Papirforbruket skal reduseres med 20 % innen 2020, i forhold til 2015-nivå. • Undervisningsbygg skal tilby moderne og energibesparende IT-utstyr til sine ansatte, med sømløse grensesnitt for å muliggjøre oppkobling ved behov.

Fra Undervisningsbyggs lokaler i Grensesvingen 7


FOTO: BENEDICTE NYLUND, UNDERVISNINGSBYGG


M

Ø M E R KE T ILJ

TRYKK: OTTESEN LAYOUT: MILLIMETERPRESS 8 Trykksak 6

1

24

1

Miljøtrategi 2016–2019  

Undervisningsbygg Oslo KF

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you