__MAIN_TEXT__

Page 1

Miljø- og energistrategi 2018-2020


Denne miljøstrategien viser hvordan Undervisningsbygg, som den største eiendomsforvalteren i Oslo kommune, skal bidra til det grønne skiftet med mål om et nullutslippssamfunn i 2050. Miljø­ strategien skal ha et helhetlig og bredt perspektiv på våre ­aktiviteter, og skal synliggjøre solide og varige løsninger.

Granitten i den gamle trappa på Ruseløkka skole skal gjenbrukes på den nye skolens uteareal.

Forsiden: Nye Ruseløkka skole skal stå ferdig i 2021. Det bli et nesten null-energi-bygg med grønt og spennende uteareal for elevene på taket. Det skal også monteres solceller i deler av fasadene og på taket.


En del av noe større Oslo kommune har siktet seg inn på det grønne skiftet og måletrettede tiltak har gitt Oslo status som Europas miljø­hovedstad i 2019. Undervisningsbygg er en viktig del av denne bevegelsen og har i lang tid gjennomført gode miljøtiltak for både nye og eldre skolebygg. Vi har ferdigstilt over 20 passivhus-bygg i vår portefølje, vi har faset ut all oljefyring og vi har ferdigstilt vårt første skolebygg med solceller integrert i fasaden. Oslo kommunes mål om et klimanøytralt samfunn i 2050 betyr imidlertid stadig nye løsninger der innovasjon og miljøtankegang skal dra oss i retning av energiproduserende skolebygg. En stadig større innarbeidelse av sirkulær økonomi i byggebransjen, vil også ha en markant positiv effekt på klimagassutslippene. Vi skal ta godt vare på våre skolebygg og ved å sikre robuste løsninger skal vi legge stor vekt på fordelene ved å rehabilitere, og reduserer material- og ressursbruk. Og

før skolebygg blir revet skal vi kartlegge bygningsdeler for ombruk, slik at de kan bli en ressurs inn i andre bygg. Vi skal sikre en energieffektiv og miljøvennlig drift i hele byggets levetid, og vårt arbeid med energiledelse skal nå sertifiseres iht ISO 50001. Vi er dessuten blitt miljø­sertifisert siden 2010 i henhold til ISO 14001 som ble fornyet i henhold til 2015-standarden. Vi er en del av en global, nasjonal og kommunal klima- og miljødugnad. Vi gleder oss til å vise at vi fortsatt er en aktør som kan bidra til nye og bedre løsninger. Vi gleder oss til å kunne samarbeide med offentlige oppdragsgivere, entreprenører, leverandører, myndigheter, NHO og alle som virkelig forsøker å bidra til denne helt nødvendige omlegging. Vi er en del av noe større. Rigmor Hansen Administrerende direktør

Visjon: Et bærekraftig skolebygg å være stolt av!

Rigmor Hansen, administrerende direktør


Miljøpolicy Undervisningsbygg skal planlegge, bygge og drifte fremtidsrettede skolebygg med energieffektive og miljøvennlige løsninger i alle ledd. Foretaket skal ligge i forkant av krav i lover og forskrifter, samt Oslo kommunes «Byøkologiske program» og «Klima- og energistrategien for Oslo», gjennom vårt energi- og miljøarbeid med fokus på kontinuerlig forbedring. • Våre skolebygg skal skape trygghet og være et positivt og attraktivt møtested for alle i nærmiljøet • Vi skal redusere miljøbelastningen som følge av anskaffelsesaktiviteten ved å stille relevante miljøkrav til leverandører og leveranser • Vi skal ha fokus på livssyklusanalyser (LCA) for å fremme varige, robuste, arealeffektive og miljøvennlige løsninger, og bidra til sirkulære løsninger som f.eks. ombruk. • Undervisningsbygg skal bli ledende på energiriktig drift.

Holmlia skole skal rehabiliteres og få solceller på taket. Deler av solcelleproduksjonen skal leveres til naboskolen, Lusetjern skole.


DEFINISJONER PÅ ENERGIMÅL Passivhus

Definert i passivhus-standarden NS 3701 for yrkesbygg

Passivhusnivå

Passivhusnivå skal defineres i de kommende energikravene i teknisk forskrift. Fram til disse foreligger følges passivhus-standarden så langt det er teknisk og økonomisk hensiktsmessig.

Nesten nullenergibygg - nNEB

Vi benytter definisjonen for nesten Nullenergibygg til FutureBuilt, som for skolebygg er 35 kWh/m² levert energi.

Nullenergibygg

Et nullenergibygg har en fornybar energiproduksjon som tilsvarer byggets årlige energiforbruk.

Plusshus

Et plusshus har en fornybar energiproduksjon som er høyere enn byggets årlige energiforbruk. Vi benytter FutureBuilt’s definisjon for plusshus.

Nullutslippsbygg

Et nullutslippsbygg kompenserer for utslipp fra ulike faser av byggets levetid ved produksjon av fornybar energi.


Langsiktige miljømål Undervisningsbyggs skal bidra til et klimanøytralt samfunn gjennom innovative løsninger Undervisningsbygg skal være modige og prøve ut nye løsninger, og dele erfaringene med byggenæringen, enten det er nye materialer, energikilder, nullutslippsbygg eller utfordre arealeffektivitet og sambruk i skolene. Undervisningsbygg skal skape gode, robuste skolebygg med lang levetid Robuste og varige løsninger er også klima- og miljøvennlige løsninger. Byggets tekniske løsninger og kvaliteter skal sees i et livsløpsperspektiv, og lønnsomheten skal sees i et LCC-perspektiv. Våre løsninger skal leve i mange tiår fremover, før det er behov for oppgradering. Undervisningsbygg skal skape skolebygg som gir et viktig bidrag til nærmiljøet Våre skolebygg skal være en opplagt arena for barneidretten og utearealene skal være et naturlig samlingspunkt for barn og unge i nærmiljøet, både når det gjelder lek, kunnskap og rekreasjon.

Da gamle Ruseløkka skole ble revet, ville Undervisningsbygg prøve ut gjenbruk av materialer og inventar. Her blir en av de gamle dørene satt inn på nytt sted.

Undervisningsbygg skal være et forbilde og et godt eksempel i byggenæringen Vi skal fremme forbildeprosjekter og følge dem opp i driftsfasen, for å bidra med erfaringer. Undervisningsbygg skal også vise gjennom interne tiltak at vi har fokus på miljø.


Miljøaspekter Det har i mange år vært foretatt betydelige investeringer i utvikling av nye skoler, rehabilitering og utvidelse av eldre skolebygg, og vi har gjennomført mange prosjekter med strenge energikrav, samt høstet erfaringer fra bruk av klimagassberegninger. Driften vår er viktig for å oppnå den energieffekten som er investert i skolebyggene, og derfor er energiledelsen tatt inn i strategien. I denne oppdaterte miljø- og energistrategien ønsker vi også å vise at det er en sammenheng mellom flere aspekter, samt framheve skolegården og naturen rundt skolen som et sentralt miljøaspekt. Det er videre ønskelig å løfte frem interne tiltak i egen virksomhet som et relevant miljøaspekt, da vi daglig påvirker miljøet gjennom reiser til og fra jobb, og bruk av ressurser. I denne strategien har vi valgt å legge mer vekt på transport, og da spesielt transport på byggeplassen. Oslo kommune har nå satt krav til fossilfrie anleggs- og byggeplasser og sikter mot utslippsfrie løsninger. Undervisningsbygg har siden 2017 stilt krav til fossilfrie byggeplasser og ønsker å synliggjøre vår strategi rundt dette tema her.

I nye skoleprosjekter blir det i liten grad tilrettelagt for bilparkering, og det legges til rette for en miljøvennlig trafikkavvikling på Oslo­ skolene. Undervisningsbygg har i 2017 innført krav om fossilfri byggeplass og har begynt å sette krav til utslippsfrie transportløsninger til hele vår daglige drift av skolebyggene. Derfor har vi lagt inn miljøaspektet «transport» i denne oppdaterte Miljø- og energistrategien. Undervisningsbyggs miljøaspekter er: • Klimagassutslipp og energibruk • Materialbruk og avfall • Økologi og overvann • Transport • Interne aktiviteter

Til høyre: En del av Ruseløkka skoles teglstein ble grundig renset og skal gjenbrukes i det nye bygget, godt synlig på innvendige vegger.


Klimagassutslipp og energibruk Undervisningsbygg har tidligere faset ut all oljefyring på Oslos skolebygg og inngått avtale med Energigjenvinningsetaten om kjøp av strøm fra avfallsforbrenning og deponigass. I 2017 har vi ferdigstilt 21 skoleprosjekter med mål om passivhus, og vi har også ferdigstilt vårt første nesten Nullenergiprosjekt med en av Norges største bygningsintegrerte solcellefasade. Undervisningsbygg er godt i gang med det grønne skiftet, og vil fortsatt bidra til lavere klimagassutslipp ved mindre bruk av energi, bedre bruk av ressurser og klimavennlig transport på våre byggeplasser. Også i denne miljøstrategien vil det være fokus på energieffektive skolebygg som er gode bygg å være i. Vi skal sikre energieffektiv energibruk på våre eksisterende skolebygg, som utgjør den store andelen av vår bygningsmasse. Vi er nå i gang med å installere varmepumpe med propan som kuldemedium på Nordseter skole. Møllergata skole vil få en gråvannsvarmepumpe hvor CO2 vil bli benyttet som kuldemedium. Undervisningsbygg vil ha mål om plusshus for alle nye prosjekter, og utvikle konsepter for rehabilitering og nybygg med mål mot et nullutslippssamfunn.

Klima- og energimål for 2018–2020 • Alle nybygg skal ha mål om Plusshus. • Større rehabiliteringsprosjekter skal ha mål om nesten Nullenerginivå. • Våre prosjekter skal ha mål om å redusere klimagassutslippet med minimum 40 %, sett i forhold til vårt referansebygg. • Alle nye installasjoner skal ha kuldemedier med GWP (Global warming potensial) under 10.

KULDEMEDIER Kuldemedier, som benyttes i lukkede kretser i kulde- og varmepumpeanlegg, bestod tidligere av ozon-nedbrytende gasser, men er i dag svært sterke klimagasser. Eksempelvis har kuldemediet, R410A, som blir mye brukt i varmepumpeanlegg i dag, et GWP-tall (Global warming potensial) på rundt 2000. CO2 har en GWP lik 1. Det er derfor viktig at det ikke finnes lekkasjer på våre kulde- og varmepumpeanlegg, og at denne typen gasser fases ut.


Brynseng skole med solceller i fasaden.


Energiriktig drift av skolebyggene Det største potensialet for energibesparelse, finnes i energiriktig drift. Undervisningsbygg har gjennomført mange store rehabiliteringsprosjekter, og vi bygger stadig flere nye, energieffektive skolebygg. På alle disse er det installert moderne teknisk utstyr og avansert automatikk. Med teknisk avanserte bygg følger store krav til driftspersonalet, og det kreves både kompetanse og engasjement for å oppnå gode energiresultater. Undervisningsbygg har som hjelpemiddel i energioppfølgingen, etablert et felles energioppfølgingssystem. Her vil driftspersonalet alltid kunne følge utviklingen i energibruk direkte fra mobil eller egen PC, og de får varsel fra systemet ved større endringer i forbruket. Alle som er involvert i drift av skolebyggene skal gjennomgå et kompetansehevingsprogram med fokus på energibruk i drift, og oppfølging av teknisk utstyr som SD-anlegg, ventilasjonsaggregater og varmeanlegg. I tillegg til å være en læringsarena og en møteplass, ønsker vi at skolebyggene våre skal være gode forbilder på energiriktig drift. Dersom alle som bruker skolebyggene kan gis et mer bevisst forhold til energibruk og gevinstene ved å spare energi, vil resultatene av vår innsats nå langt ut over de rammene foretaket selv arbeider innenfor.

Mål for energiriktig drift for 2018 - 2020 • Energiforbruket fra vår bygningsmasse skal reduseres med 17 % innen 2020, sett i forhold til 2017-nivå. Det vil si at våre bygg skal oppnå et snitt på 137 kWh/m². • Driftere ved våre skolebygg skal ha et bevisst forhold til energiforbruket ved skolen, og bidra til å redusere dette, samtidig som inneklimaet ivaretas. • Driftere av våre skolebygg skal være trygge på det tekniske utstyret de drifter, og vi skal bidra med å styrke kunnskapsnivået for å oppnå målet. • Byggene våre skal være med på å skape nysgjerrighet og bevissthet rundt energibruk blant brukerne, gjennom for eksempel infoskjermer, oppslag og skolens nettsider.

Til høyre: Energi- og miljøingeniør Svetlana Wik i Undervisningsbygg på Møllergata skole hvor man prøver ut en CO2-gråvannspumpe.


Byggeplassene har høy kildesorteringsgrad.


Materialbruk og ressurser Ved bygging og rehabilitering av skolebygg produseres det store mengder avfall. I dag blir mesteparten brent for energigjenvinning, og en mindre andel blir materialgjenvunnet. EU’s mål om 70 % materialgjenvinning innen 2020, er derfor et svært ambisiøst mål. Det er derfor viktig at våre prosjekter er gode på kildesortering og oppnår målet på 90%. Prosjektene vil dermed bidra med rene og enhetlige materialer fra byggeplass, som legger til rette for økt ombruk og materialgjenvinning. Undervisningsbygg vil fortsatt ha mål om 25 kg avfall per m². For å nå dette målet er det viktig med fokus rundt materialbruk, gjenbruk, prefabrikerte løsninger, emballasje, innkjøpsog returavtaler. Riveavfall skal ikke inkluderes ved beregning av målet. Antall mennesker på jorden øker, og i takt med dette øker også knappheten på ressurser. Det å se muligheter for ombruk vil være noe vi må bli bedre på, også på våre skolebygg. Vi har derfor satt krav til at alle møbler, materialer og bygningsdeler skal kartlegges før ombygging eller riving. Deretter skal prosjektet se på mulighet for ombruk av dette i nytt eller rehabilitert bygg. Undervisningsbygg har også fokus på avfallsminimering og kildesortering i Til venstre: Gjenbruk av dør fra Ruseløkka skole som ble revet.

ordinær skoledrift, hvor skolene stimuleres til kildesortering. Gjennom vår avtale med vårt renovasjonsselskap (REN), som omfatter utsortering av 13 avfallsfraksjoner, månedlig miljøregnskapsrapportering, samt krav om forsøk med utvidet kildesortering, har vi tilrettelagt for svært god avfallshåndtering på skolene. Mål for materialbruk og ressurser i 2018-2020 • Våre byggeprosjekter skal ha en kildesorteringsgrad på 90 %. • Våre byggeprosjekter skal ha mål om 25 kg avfall per m². • Ved rehabilitering eller avhending skal materialer, bygningsdeler og inventar kartlegges for ombruk, og det skal så langt som mulig gjenbrukes i prosjektet • Våre bygg skal bestå av materialer som kan gjenvinnes og gjenbrukes • Det skal etterspørres et tilstrekkelig antall EPDer (miljødeklarasjoner) i prosjektet for å sikre at klimagassmålet blir nådd. • Alle materialer skal være lavemitterende, og det skal prioriteres miljømerkede materialer og produkter. • Det skal ikke benyttes produkter på våre byggeplasser som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer eller tropisk trevirke.


Transport Den lokale luftforurensningen er stor om vinteren i Oslo, og dette har resultert blant annet i at Oslo kommune har satt krav til fossilfrie byggeplasser. Ved bygging av Kuben Yrkesarena ble fjernvarme benyttet som byggvarme og-tørk under hele byggeperioden, og fjernvarme som energikilde i byggeperioden er nå innført som et krav i prosjekter der den løsningen er mulig. Fra 2017 har vi innført krav om fossilfri byggeplass, som også inkluderer anleggsmaskinene på byggeplassen. Det er hovedsakelig 2. generasjons biodrivstoff som blir benyttet for å møte dette kravet. Vi ser også at det er mye inn og uttransport fra byggeplass, som vi nå også vil inkludere i kravet om fossilfri byggeplass. Det vil være viktig å begrense behovet for byggtørk, hvor bruk av prefabrikkerte løsninger eller mer bruk av trekonstruksjoner er aktuelle mulig løsninger. Utslippet fra byggeplass kan også reduseres ved å bygge under tak, unngå tomgangskjøring og ombruk av masser på egen byggeplass. Undervisningsbygg har startet opp med å sette krav til innfasing av utslippsfrie kjøretøy i rammeavtaler på drift av skolebygg, og rullerer dette løpende inn i samtlige driftsavtaler innen 2020.

Mål for transport i 2018-2020 • Innen 2020 skal alle våre driftsavtaler stille krav til utslippsfrie kjøretøy • Forbud mot tomgangskjøring på våre byggeplasser (mer enn 1 min) • Alle våre byggeplasser skal være fossilfrie i 2020 • Alle våre byggeplasser skal være utslippsfrie i 2025 • Vi skal ha to pilotprosjekter på utslippsfrie byggeplasser innen 2020

Til høyre: Undervisningsbygg har som mål at alle byggeplasser skal være fossilfri i 2020.


Pü nye Holmen skole er det anlagt sükalte regn-bed som skal samle opp vann ved store mengder nedbør (styrtregn).


Økologi og overvann Dette aspektet omfatter bevaring av eksisterende grønnstruktur på våre skoletomter ved rehabilitering, ombygging eller utvidelse av skolen. Undervisningsbygg ønsker å utvikle grønne arenaer og møteplasser for barna i nær­ miljøet, samt bidra til en aktiv skolegård som legger til rette for god motorikk og helse. Nye utearealer skal etableres iht Strategi for overvannshåndtering i Oslo, med fokus på tre-trinnsstrategien: • Naturlig infiltrere små nedbørsmengder • Fordrøye og forsinke større mengder regnvann • Lede store regnmengder trygt til åpne flomveier Utearealene på våre skoler er gjenstand for hyppig bruk og dermed stor slitasje, og av den grunn fokuserer vi på robuste løsninger som krever lite vedlikehold. Miljøstrategien ønsker likevel å ha fokus på bevaring av eksisterende flora og større tilførsel av grønne elementer i skolegården. Prosjektene skal sammen med driftsansvarlige vurdere løsninger som gir skolegårdene ett annet uttrykk enn asfalterte overflater og gummidekke. All ny beplanting skal være stedegen og bie-/humlevennlige. Torv fra myrer, som blandes inn i blomsterjord, skal ikke benyttes. Torvuttak fra myrer bidrar til utslipp av store mengder karbondioksid. Det skal derfor benyttes kompostjord til trær og planter på våre skoler.

Det finnes byer i verden som har gått tom for rent vann, og selv om vann på verdensbasis ikke kan forsvinne så viser det en svært skjev fordeling. Vi ser at vi med enkle grep kan gråvann gjenbrukes på skolene for vanning av beplantning, og dette ønsker vi å teste ut på noen prosjekter. Mål for økologi og overvann i 2018-2020 • Vi skal fremme naturlige og miljøvennlige produkter og materialer i utearealene • Eksisterende flora skal i størst mulig grad bevares og vernes under byggefasen. • Vi skal benytte arter/beplantning som er Norsk produsert, tilpasset norsk klima, humlevennlige og ikke svartelistet. • Tilført plantejord/vekstjord skal være kompostjord, aldri torv eller blomsterjord tilsatt torv. • Vi skal fremme spiselig beplantning i skolegården, som kan inngå som en ressurs i undervisningen • Vi skal gjennomføre riktig skjøtsel av grøntområder som fremmer trivsel for pollinerende insekter • Gjennomføre pilotprosjekter på gjenbruk av regnvann/ gråvann for å redusere vannforbruket på skolene • Alle takflater skal vurderes for bruk av; energiproduksjon, overvannshåndtering, rekreasjon eller birøkt


Interne aktiviteter Undervisningsbygg flyttet i 2014 inn i nye flotte miljøvennlige kontorlokaler i Grensesvingen 7, hvor det er tilrettelagt for en miljøvennlig arbeidsdag og måling av aktiviteter. Energiforbruk og avfallsmengder blir registrert i EOS-loggen, et SD-anlegg som vi har tilgang til og gir oss mulighet til å følge med på eget forbruk. Våre nye «follow-me»-printere gir oss mulighet til å ta ut statistikk på papirforbruk, farge og svart/hvitt utskrifter, m.m. Vår kantine er svanemerket og serverer oss et utvalg av økologisk mat, samt kun kjøttfrie retter på mandager. Undervisningsbygg ønsker ingen bespisning i fellesarealene i kontorlandskapet, slik at all lunsj skal inntas i kantinen. Dette har også en positiv innvirkning på våre registrerte avfallsmengder med mindre matavfall og bruk av engangsemballasje. Vi har i tidligere år redusert antall parkeringsplasser i kjelleren, og vi har mange ladepunkter til elbiler. Det finnes el-sykler til utlån når man har behov for å besøke skoler/anlegg og alle våre biler er elektriske. Vi har også en stor sykkelparkering i kjelleren med mulighet for å spyle og vaske sykkelen, samt gjøre små-reparasjoner ved behov. På bakgrunn av dette ønsker Undervisningsbygg å bli en godkjent Sykkelvennlig arbeidsplass.

Undervisningsbygg skal sette mål for å måle forbedringer av egne aktiviteter, med fokus på våre innkjøp, vårt papirforbruk og fremme miljøvennlig transport. Interne miljømål i 2018-2020 • Undervisningsbygg skal fremme bruk av kollektivtransport og sykkel, men parkering vil fortsatt være tilgjengelig for de med spesielle behov. • I Undervisningsbygg skal minimum 20 % av de ansatte benytte sykkelen eller gå i sommerhalvåret innen 2020. • Undervisningsbygg skal bli en godkjent Sykkelvennlig arbeidsplass. • Papirforbruket skal reduseres med 20 % innen 2020, i forhold til 2015-nivå. • Undervisningsbygg skal tilby moderne og energibesparende IT-utstyr til sine ansatte, med sømløse løsninger og enkel bruk.

Til høyre: Sykkelparkering for de ansatte i Undervisningsbygg.


Profile for Millimeterpress as

Undervisningsbygg: Miljø- og energistrategi 2018-2020  

Miljøstrategien viser hvordan Undervisningsbygg, som den største eiendoms- forvalteren i Oslo kommune, skal bidra til det grønne skiftet med...

Undervisningsbygg: Miljø- og energistrategi 2018-2020  

Miljøstrategien viser hvordan Undervisningsbygg, som den største eiendoms- forvalteren i Oslo kommune, skal bidra til det grønne skiftet med...

Advertisement