Page 1

indikator Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

HELSE TEKNOLOGI Samfunn Miljø

Et forskningsmagasin fra Kunnskap Oslo

LIVSVITENSKAP

+

Treffsikker

Ny teknologi gir forskerne muligheten til å treffe akkurat de cellene de sikter på. Livsvitenskapsmiljøet i Oslo er blant de beste i verden.

Kunnskapskamp

Demokrati

RHYME

Professor Torger Reve mener vi må spille våre kort riktig.

Hvordan fungerer innvandrerorganisasjonene? Marianne Takle svarer.

Smarte tekstiler gjør det lettere for alle å kommunisere.


Foto: Røde Kors

Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

Røde Kors er der når noe skjer. Vi leter etter deg om du blir meldt savnet og hjelper deg og dine nærmeste om en ulykke skulle skje. For å opprettholde den viktige beredskapen på sjøen, langs vassdrag, til skogs og i fjellet, og det arbeidet Røde Kors gjør i ditt nærmiljø, trenger vi deg som medlem.

Bli medlem i dag! Det koster så lite: kun 300 kr per år. Og det er så enkelt: Send SMS [medlem] til 2221, eller bli medlem på rodekors.no

Bli medlem av Røde Kors! Send SMS [medlem] til 2221, eller bli medlem på rodekors.no


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

Kunnskap Oslo er en samarbeidsallianse mellom Oslo kommune og byens mange kunnskapsmiljøer. Kunnskap Oslo arbeider målrettet og konkret for å posisjonere Oslo som et nasjonalt og internasjonalt kunnskaps- og beslutningssentrum innenfor utvalgte områder. medlemmer i kunnskap oslo Forskningsinstitutter Arbeidsforskningsinstituttet CICERO Senter for klimaforskning Fafo – Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Institutt for samfunnsforskning Meteorologisk institutt NIBR Norsk institutt for by- og regionforskning NIFU STEP NILU Norsk institutt for luftforskning NINA Norsk institutt for naturforskning NIVA Norsk institutt for vannforskning Norsk Regnesentral NOVA SINTEF Byggforsk TØI Transportøkonomisk institutt UiO Institutt for geofag Studentdemokratiet NSU Studentparlamentet ved UiO StL Studentparlamentet ved HiO Partene i arbeidslivet Arbeidsgiverforeningen Spekter LO Oslo og Akershus NHO Oslo og Akershus Høyere utdanningsinstitusjoner Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Bjørknes Høyskole Det teologiske Menighetsfakultet Diakonhjemmet Høgskole Handelshøyskolen BI Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Staffeldtsgate Høyskolen Diakonova Kunsthøgskolen i Oslo Lovisenberg diakonale høgskole Markedshøyskolen Campus Kristiania Norges Geotekniske Institutt Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Norges veterinærhøgskole Politihøgskolen Riksarkivet Rudolf Steinerhøyskolen Universitetet i Oslo Veterinærinstituttet Ansvarlig utgiver: Kunnskap Oslo v/Hallstein Bjercke. Design/konsept/produksjon/tekst/foto: Millimeterpress as. Prosjektleder: Pål Mugaas, tlf. 915 68 229, paal.mugaas@milli.no. Fotograf: Terje Heiestad. Korrektur: Edward Reibo, Slett og rett Annonsesalg: Cogitatio Media, tlf 66 75 98 78, arild@cogitatiomedia.com.Trykk: Kroonpress, Estland. Opplag: 98 000

TalentenEs by! kunnskap Som ny byråd for kultur og næring i Oslo kommune har jeg et overordnet mål: Oslo skal være talentenes by. Vi skal våge å satse på talentene innen alle felt, om det er forskning, utdanning, kultur eller næring. Like viktig er det at alle har et talent, og det skal vi gi rom for å dyrke frem. Jeg vil gjøre Oslo mer attraktiv både for norske og internasjonale bedrifter, kunnskapsarbeidere og studenter. Oslo har en stolt historie som industriby. Men fremtiden ligger i kunnskapsnæringene. Innbyggerne vil i økende grad finne sine arbeidsplasser innen kunnskaps- og kulturfeltet. Dette forutsetter infrastruktur og møteplasser, slik at institusjoner, organisasjoner, bedrifter og Politikkens rolle er enkeltmennesker med gode ideer kan finne å skape kunnskaps- sammen og skape nye verdier. En kan si at politikkens rolle er å skape kunnskapsallallmenningen hvor menningen hvor ideer møtes og brytes. ideer møtes og Kunnskap Oslo, hvor jeg som byråd er styreleder, er en del av denne allmenningen. brytes. Kunnskap Oslo er en allianse av over 30 kunnskapsinstitusjoner. Alliansen arbeider for mer bevisst bruk av forskningsbasert kunnskap, utvikling av en internasjonalt rettet kunnskapsindustri og bredere rekruttering til forskning og studier. Oslo har en rekke kvaliteter som kan gjøre byen til en av Europas mest attraktive. Kunnskap Oslo har satt i gang en del tiltak for å nå dette målet, blant annet internasjonalt forum, engelskspråklig nettsted og felles aktiviteter for å profilere medlemsinstitusjonene i inn- og utland. For å lykkes i fortsettelsen, er et nært samarbeid mellom politikk, næringsliv og kunnskapsinstitusjoner avgjørende. Sammen må vi arbeide målrettet og konkret for å utvikle og posisjonere Oslo som et nasjonalt og internasjonalt kunnskapssentrum. Hallstein Bjercke Byråd for Kultur og næring


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

.nyheter

Må ha bedre kobling NÆRING Norge trenger bedre og mer bevisste koblinger mellom innovasjon og kompetansepolitikk. Det er en av hovedkonklusjonene i en rapport NIFU har utarbeidet på oppdrag fra Abelia. Ett hovedfunn i rapporten er at norsk bedriftsrettet kompetansepolitikk i liten grad er innrettet mot bedriftenes brede kompetanseutvikling.

Visste du at? Fredag 2. desember 2011 disputerte nummer 100 i rekken for doktorgraden i idrettsvitenskap ved Norges Idrettshøyskole.

Flinke forskere! FREMRAGENDE Forskningsrådets evaluering av geofagene, «Earth Sciences Research in Norway», gir toppkarakterer til geofagmiljøene ved Universitetet i Oslo.

BYGGFORSK er digital Bibiliotek SINTEF Byggforsk har ferdigstilt en komplett online utgave av historiske anvisninger i Byggforskserien. Det nyopprettede Historisk arkiv for Byggforskserien gir mulighet for å følge hele utgivelseshistorikken til samtlige anvisninger, både gjeldende og utgåtte. Byggforskserien på nett er dermed blitt et komplett nasjonalt referansebibliotek for byggenæringen og en unik historisk kilde til

kunnskap om norsk byggeskikk både før og etter andre verdenskrig. – Byggforskseriens historiske arkiv vil være en fremragende kilde til kunnskap om planlegging, prosjektering, utførelse og forvaltning av bygninger i lys av endrede forskrifter, byggemetoder og praksis de seks siste tiårene, sier forskningssjef Kim Robert Lisø ved SINTEF Byggforsk.


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

Omskjæring Holdningsendring Ny forskning viser at somaliske innvandrere ser på kvinnelig omskjæring som skadelig, barbarisk og uislamsk. Forsker Abdi Gele ved Høgskolen i Oslo og Akershus har sett nærmere på holdninger til kjønnslemlestelse av jenter blant somaliere i Oslo. Forskningsfunnene tyder på at denne innvandrergruppen ikke lenger ser på kjønnslemlestelse som en form for renslighet og et ufravikelig religiøst krav, men avfeier skikken som barbarisk, skadelig og i strid med islam.

Transport er viktigst Velferd Nær 70 prosent av de eldre mener et godt transporttilbud er sentralt for livskvaliteten. Men TT-ordningen er relativt dårlig kjent, og et flertall av de som har TT-kort synes ikke at det dekker reisebehovet. Dette viser en ny rapport fra TØI om eldres mobilitet og velferd.

Forvirret fisk Miljø Menneskeskapte CO2-utslipp påvirker sentralnervesystemet til fisk som lever i havet. Dette kan gjøre det vanskeligere for dem å overleve. Funnet er blitt dokumentert av et internasjonalt team av forskere fra bl.a. Institutt for molekylær biovitenskap ved

Universitetet i Oslo og James Cook University i Australia. – CO2-konsentrasjoner man antar vil forekomme i havet ved slutten av dette århundret, vil påvirke fiskers evne til å høre, lukte, orientere seg og unngå rovfisk, sier professor Göran Nilsson fra Institutt for molekylær biovitenskap.

Nytt toppsenter Nybygg CIENS - Forskningssenter for miljø og samfunn er et strategisk forskningssamarbeid mellom selvstendige forskningsinstitutter (CICERO, TØI, NIVA, NIBR, NILU, NINA og met.no) og Universitetet i Oslo. Senteret er lokalisert i Forskningsparken på Blindern i Oslo. På toppen av CIENS bygges det nå en ny etasje som skal huse CIENS Toppsenter. Toppsenteret har fått støtte fra Forskningsrådet og skal bidra til at samarbeidet i CIENS styrkes og gjøres tilgjengelig for politikere, forvaltning, media og andre med interesse for miljøforskning og

-utredning. Innholdet i senteret vil være samlokalisering av tverrfaglige forskere, etter- og videreutdanning, kommunikasjon og innovasjon. Blant annet planlegges et kunnskapssenter som skal sammenstille forskningsresultater for miljøforvaltningen. I CIENS ligger institutter som sammen utgjør Norges sterkeste kompetanse og erfaring med miljøovervåking. Klif og Miljøverndepartementet besluttet derfor å legge den nye Miljøprøvebanken til CIENS. Miljøprøvebanken skal tenke langsiktig (flere tiår) og gi mulighet for å studere nye miljøproblemer tilbake i tid.


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

.næringsutvikling

– Kortene må spill Den globale kunnskaps- og innovasjonskonkurransen er steinhard. Norge har forutsetninger for å lykkes på noen områder, men bare om vi gjør de riktige tingene, mener professor Torger Reve på BI. VERDISKAPING I det storstilte forskningsprosjekt «Et

Torger Reve er professor på Handelshøyskolen BI.

kunnskapsbasert Norge», som har involvert alle parter som er opptatt av forskning, innovasjon og næringsutvikling, har BI-forskere analysert på hvilke områder vi har spesielt gode forutsetninger for å vinne den globale kampen. Svarene er foreløpig olje og offshore, maritimt og oppdrett. Målet må være å lære av disse næringene for å se hvordan vi kan utvikle nye områder.

SATSING: En av verdens største oljekranfartøy utenfor Stavanger. Norsk satsing på offshore- og supplyteknologi har skapt mange arbeidsplasser. En analyse av hvilke faktorer som må dra sammen er viktig for å skape nye verdisatsingsområder.

Kritisk masse Reve trekker frem at «kritisk masse» er nødvendig for å vinne kampen om internasjonal kapital og tiltrekke seg bedrifter som har evnen til å ta produkter ut i verden. Det faglige og innovasjonsrettede miljøet må med andre ord være stort nok. Hvis ikke risikerer vi at vellykkede ideer og kunnskapsbedrifter blir kjøpt opp og forsvinner ut fremfor å skape arbeidsplasser i Norge. – I Oslo er vi kjempeflinke på informatikk. Det har vi vært lenge. Men det blir ikke noe globalt kunnskapssenter av seg selv, selv om det startes en del bedrifter. De forblir små og leverer tjenester lokalt, eller så blir de kjøpt opp og forsvinner. Det holder ikke med én Opera Software. Vi trenger nærmere 30 slike bedrifter som har et globalt marked om vi skal oppnå en finansiell og kunnskapsmessig sentrifugalkraft, noe forklarer Reve.

Det blir ikke globalt kunnskapssenter av seg selv, selv om det startes en del bedrifter.

Kapital må til Gjennom å bygge opp et fremragende utdanningsog forskningssystem og legge til rette for at innovasjoner drives frem av risikovillig venturekapital, har USA bygd opp globale kunnskapssentre som Silicon Valley (IT) i California og et tilsvarende livsvitenskapsmiljø i Boston. Det tette samspillet mellom akademia, næringsliv og venturekapital representerer selve kjernen i modellen. – Norge bør velge samme vei, mener Reve, som trekker frem skattepolitikk som et effektivt virkemiddel. – Det handler om å få frem investormiljøer som kan drive disse bedriftene. Vi har litt venturekapital, men Norge har ikke bygd opp investormiljøer som har dette som kompetanseområde. Vi mangler kommersialiseringskapital som kan ta bedriftene ut i verden, forklarer Reve.

Bioteknologi og grønn teknologi Reve mener Universitetet i Oslo har en industriell rolle innenfor medisin og bioteknologi. Det planlagte senteret i Gaustabekkdalen (se side 13, red. Anm.) er viktig i så måte. – Det foregår fremragende kreftforskning i Oslo. Og både bioteknologi og grønn teknologi har muligheter. Kanskje spesielt grønn teknologi, hvor vi har en naturgitt fordel i vannkraften, forteller han. Livsvitenskap er en langsiktig investering. Det går 10–15 år før produktene er klare for markedet. I en global kamp om kapital, er ikke dette veldig fristende. Men bygger du mange nok bedrifter, får du en sentrifugalkraft hvor bedriftene trekkes til Norge. –  Dette har vi fått til i offshoresektoren. Alle bedrifter


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

les riktig! Kunnskapsdynamikk

Miljøattraktivitet Klyngeattraktivitet

Eierskapsattraktivitet

Kunnskapsdynamikk Forskningsog innovasjonsattraktivitet

Utdanningsattraktivitet Talentattraktivitet

i denne sektoren vil til Norge. Men livsvitenskap i Oslo er foreløpig under kritisk masse, mener Reve. Modellen BI-forskerne har utviklet en ny konseptuell modell for å forstå mekanismene som omsetter kunnskap til verdiøkende produkter og tjenester. For at et land eller en region skal kunne hevde seg som globalt kunnskapsnav, må det oppfylle høye krav knyttet til seks ulike attraktivitetsdimensjoner: (1) Klyngeattraktivitet, (2) Utdanningsattraktivitet,  (3) Talentattraktivitet, (4) Forsknings- og innovasjonsattraktivitet, (5) Eierskapsattraktivitet og (6) Miljøattraktivitet. Disse seks dimensjonene utgjør kunnskapsallmenningen som alle bedriftene i en næring drar nytte av. n

– I noen næringer ligger kunnskapsallmennningen nesten brakk, og det investeres lite i kunnskapsutvikling og forretningsutvikling. I andre næringer utvikles kunnskapsallmenningen kontinuerlig, og bedriftene skaper en KUNNSKAPSDYNAMIKK ved å spille hverandre gode. Kunnskapsdynamikken betyr at det er tett interaksjon mellom aktørene i næringen, ikke minst mellom bedriftene og FoU-institusjonene. De beste eksemplene på kunnskapsdynamikk finner vi i sterke næringslivsregioner som Sunnmøre, Kongsberg og Kristiansand, så her har Oslo-regionen mye å lære, avslutter Reve. Resultatene fra det store næringslivsprosjektet ble lagt frem på en stor konferanse på Handelshøyskolen BI 19. januar 2012. Mer om globale kunnskapsnav og smaragdmodellen og forskningen som ligger bak kan du lese på www.ekn.no


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

.livsvitenskap

OSL Livsvitenskap Vår forståelse av menneskets genetiske kode og hvordan kroppen vår fungerer på molekylærnivå er grunnsteinene i livsvitenskap. Med denne kunnskapen kan forskerne skreddersy medikamenter og undersøkelser som tilpasses den enkelte pasient. Sykdommer kan dermed både oppdages fortere og kureres bedre.


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

LIVSVITENSKAP

SLOS NYE BÆREBJELKE Oslo har et av verdens ledende forskningsmiljøer rundt livsvitenskap. Det er dette vi skal leve av i fremtiden, sier Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo.


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

.livsvitenskap

oslo Livsvitenskap har vært et buzzword i Oslos forskningsmiljøer de siste årene. Forskere med bakgrunn fra biologi, medisin, molekylærmedisin, kjemi og diverse andre fag har strømmet til forskningsinstitusjonene og de mange firmaene som hovedsakelig er etablert i og rundt Forskningsparken. Odd Stokke Hvert år kommer flere og flere Gabrielsen, UiO til, og nå planlegges det en gigantisk utbygging i området mellom dagens Forskningspark og det nye Rikshospitalet. Utbyggingen i Gaustadbekkdalen blir nå utredet hos Kunnskapsdepartementet. Målet er å styrke norsk livsvitenskap på alle felt. Om det blir som UiO ønsker, vil det nye senteret få en geografisk plassering midt mellom Norges største sykehus og Norges Det er for tiden største senter for informamange unge og tikk. Med andre ord midt kompetente forskere i smørøyet. «Livsvitenskap har absolutt førsteprioritet som søker seg til ved UiO», har vært den tydelige beskjeden fra rekdette miljøet. tor Ole Petter Ottersen en god stund nå. Og han følger opp med utsagnet: «Livsvitenskap er den nye oljen». Det er dette vi skal leve av i fremtiden.

Tverrfaglig satsing Satsingen på livsvitenskap er i høyeste grad tverrfaglig. På universitetet er det tett samarbeid mellom fire forskjellige fakultet og Oslo Universitetssykehus. Over tusen UiO-forskere er involvert innenfor så vidt forskjellige fagområder som biologi, kjemi, fysikk, farmasi, molekylærbiologi, medisin og informatikk. Og allerede i dag har UiO fire sentre for fremragende forskning innenfor livsvitenskap. Hvert slikt senter representerer det ypperste innen internasjonal forskning på sitt område. I tillegg samarbeider UiO med Norges Veterinærhøyskole og Universitetet

Foto: Yngve Vogt, Apollon

for miljø- og biovitenskap på Ås innenfor feltet. – Det er for tiden mange unge og kompetente forskere som søker seg til dette miljøet. Mange av dem har med seg impulser og erfaringer fra studier og forskning i utlandet, og det er veldig bra, forteller professor Odd Stokke Gabrielsen, som leder den Fire sentre for fremragende forskning ved UiO CCB Senter for Cancer Biomedicine CEES Senter for Økologisk og Evolusjonær syntese CIR Senter for Immunregulering CMBN Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap

tverrfakultære satsingen på livsvitenskap (kalt MLS) ved UiO. – Forskning måles i publisering og sitering. Ved UiO har antallet publiseringer skutt i været siden årtusenskiftet, og vi ser også en sterk økning i sitering – dvs. hvor ofte andre forskere benytter seg av resultatene, forklarer Gabrielsen. Målinger viser at siteringen fra forskere innen molekylærbiologi i Oslo ligger betydelig over verdensgjennomsnittet, men også godt over andre norske forskningsinstitusjoner. – Dette er gledelig, men vi skulle også gjerne sett enda mer tverrfaglighet. Hvorfor er det fortsatt ikke noe særlig interaksjon mellom kreftforskere og fiskeforskere, når de på molekylært nivå har så mye felles i metode og teori, spør Gabrielsen retorisk. (Se intervju med Kjetill Jakobsen på side 21, Red anm.).


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

Sentrale livsvitenskapsmiljøer i Oslo • Oslo Cancer Cluster • Oslo Bio Network • Oslo Medtech Network • Nansen Neuroscience • Network

Suksessen: Algeta 90 prosent av alle bioteknologibedriftene i Norge ligger i Oslo-regionen. Mesteparten er små, men noen har fått det til og har blitt store. Algeta er en av suksesshistoriene. Firmaet ble grunnlagt av forskere fra UiO og Radiumhospitalet i 1997 og utviklet videre til en farmasøytisk bedrift fra 2000 og utover. I 2009 signerte de en avtale med Bayer Schering Pharma AG til en verdi av om lag 6 milliarder kroner for det ledende produktet Alpharadin.

Målstyring En av fordelene med den nye livsvitenskapsteknologien er at forskerne kan styre medisinenes virkestoffer rett på de riktige cellene. Stipendiat Gunnveig Grødeland og professor Bjarne Bogen ved Vaccibody.

– Alpharadin er det første legemiddelet som baserer seg på alfastråling som har avsluttet den såkalte fase IIIstudien (siste fase før godkjenning, red. anm.). Middelet gir fra seg kraftig alfastråling som dreper kreftcellene i svulsten, samtidig som den har såpass kort rekkevidde at den ikke skader omkringliggende friskt vev. Studien har vist at behandlingen gir pasienten en lengre forventet levetid og er forbundet med forholdsvis få og milde bivirkninger. Flere pasienter har også opplevd en betydelig smertelindring, forteller teknologidirektør Thomas Ramdahl i Algeta. Algeta har bl.a. utviklet legemiddelet Alpharadin mot prostatakreft. Denne kreftformen er den hyppigste og raskest voksende kreftsykdommen blant menn. Samtidig er behandlings-

tilbudet til pasientgruppen begrenset. Alpharadin kan dermed bli et helt sentralt legemiddel for pasienter med langt fremskreden prostatakreft. Etter gjennombruddet steg aksjen umiddelbart med 40 prosent på børsen. Algeta ble startet før Oslo Cancer Cluster eksisterte, og Ramdahl mener at de fleste bedriftene jobber med såpass forskjellig teknologi at menneskene utgjør den største fordelen med livsvitenskapsmiljøet i Oslo. – Når det gjelder tilgang på menneskelige ressurser, kan kan det være en fordel å ha et større miljø innen rekkevidde, forteller han. Den neste? Vaccibody En tradisjonell vaksine består i å sprøyte såkalte antigener inn i kroppen. Kroppens forsvarsceller vil da

Thomas Ramdahl, Algeta

Ole Henrik Brekke, Vaccibody


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

.livsvitenskap

Ingrid Alfheim, Biomedisinsk innovasjon

formere seg og noen vil produsere en type proteiner som blir lært opp til å gi beskyttelse mot senere angrep. Et antigen kan være et molekyl (f.eks. pollen fra burot), et virus (f.eks. influensa) eller en bakterie (f.eks. kolera). Vi vet at noen spesielle celler i kroppen har som oppgave å lære andre celler å gjenkjenne disse antigenene, men å sprøyte vaksine inn på lykke og fromme er verken målrettet eller rasjonelt. Hva om vi isteden bruker ny teknologi til å lage en tredelt vaksine? Da må vi ha en «spydspiss» som har i oppgave å finne direkte frem til disse «opplæringscellene», en en midtdel som bidrar til å øke effekten og en hoveddel som består av det antigenet vi ønsker å opparbeide immunitet mot. På denne måten kan vi lage mer effektive vaksiner mot en hvilken som helst sykdom gjennom å hekte på det riktige antigenet. Og, om vi hekter på kreftantigener, kan vi til og med få kroppen til å utvikle immunitet mot kreft! Enkelt og greit, og derfor også en genial idé, men selvsagt ikke så lett å få til i virkeligheten. Dette er en av problemstillingene det jobbes intenst med innenfor livsvitenskap i Oslo.  –  Vi har akkurat oppnådd fantastisk lovende resultater i museforsøk.

Mus som hadde utviklet kreft ble friske etter de fikk vår vaksine. Nå er vi klare for formell preklinikk, deretter vil første fase i klinisk testing i pasienter foregå i 2013, forklarer Ole Henrik Brekke fra Vaccibody. I denne første kliniske fasen skal vaksinen testes ut på kvinner med indikasjoner på livmorhalskreft. I denne fasen er hensikten å se på sikkerhet og dosen av vaksinen som gis, men samtidig vil vi også få verdifull informasjon om effekten. – Om denne går bra, er neste steg en fase II-testing. Her vil vi teste terapieffekten av vaksinen. Frem hit er det en vei å gå, og mange firmaer faller av etter denne fasen. Bare noen få prosent kommer frem til den neste kliniske testfasen, fase III, der legemiddelet testes ut på en mye større pasientgruppe, forklarer han. Ved avslutningen av fase III utformes det en rapport om resultatene fra undersøkelsene. Rapporten danner grunnlag for en søknad om registrering og markedsføring av substansen som et legemiddel. En vaksine som kan kurere visse kreftformer vil naturlig nok ha et stort potensielt marked. – Frem til fase III er det ca. fem år og det vil totalt sett koste rundt 90 millioner kroner. Min jobb nå er å

Visjonen På den gjenværende tomten mellom Ole Johan Dahls hus (Institutt for informatikk) og Oslo Universitetssykehus ønsker UiO å bygge det nye senteret for livsvitenskap. Utredningen ligger nå hos Kunnskapsdepartementet. Illustrasjonen på bildet er fra utstillingen Byen og Blindern – Universitetet i Oslo 200 år.

fremskaffe disse pengene fra investorer, avslutter Brekke, som har stor tro på mulighetene for livsvitenskapssektoren i Oslo. Penger og mer penger Oslo-regionen er internasjonalt fremhevet av tidsskriftet Genome Technology som et meget lovende område for forskning innen livsvitenskap, men samtidig skulle forskerne gjerne sett mer risikovillig kapital. For livsvitenskap krever store investeringer. Spesielt innen medisin er det et langt steg fra gode ideer og frem til en vellykket og bærekraftig forretningsmodell. – Vi snakker om tiårsperspektiv når vaksiner skal omsettes fra idé til god-


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

kjent vaksine, forklarer daglig leder i Biomedisinsk innovasjon (BMI), Ingrid Alfheim. Tiår med usikker avkastning, krever langsiktige investeringsplaner og villighet til å ta risiko. Noe få norske investorer har vist villighet til. – I BMI har vi jobbet med å skaffe penger til lovende forretningsideer innen livsvitenskap. Dette er svært utfordrende. Vi søker etter kapital både i Europa og i Norge, og med dagens økonomiske situasjon er dette generelt vanskelig. Professor Odd Stokke Gabrielsen er enig. – Man kan spørre seg om vi har kompetente investormiljøer. Mange av de firmaene som er vellykket blir kjøpt opp av utenlandsk kapital, og dette kan være et problem om vi ønsker en satsing som gir fortsatte arbeidsplasser og kunnskapsproduksjon i Norge, forklarer han. Gabrielsen skulle gjerne sett enda mer risikovillig kapital og større forskningsmobilitet mellom akademia og næringsliv. – Vi er i en vippeposisjon nå. Vi har gode rekrutteringsinstrumenter og Kunnskapsdepartementet går trolig inn med store investeringer i det nye senteret, så vi må håpe at bedriftene kan utvikles og forbli i Norge, sier Gabrielsen.

Innovasjonspriser Høsten 2011 ble Universitetets innovasjonspris delt ut for første gang. Prisen tildeles på bakgrunn av ideer som har fremkommet ved UiO og er kommet til anvendelse i samfunnet, gjerne i samarbeid med eksterne partnere. Prisen gikk til professor Inger Sandlie ved Institutt for molekylær biovitenskap. Sandlie har vært en sentral figur i forskningsmiljøet i mange år, og har vært tungt involvert i forskningsbasert innovasjon og entreprenørskap. Hun er også en av grunnleggerne av Vaccibody (se over). – UiO skal ha en innovasjonssatsing i 2013. Mange utenlandske universiteter og fagmiljøer har vært sterke på dette området i en årrekke. Nå satser UiO sterkt, forteller Inger Sandlie. Sandlie har gjennom hele sitt forskerliv drevet parallelt med innovasjon og grunnforskning, og forteller at hun er blitt inspirert av internasjonale kollegaer og miljøer gjennom de siste 20 årene. – Det viktigste jeg har lært er at det må være fremragende innsats på alle felt. Fremragende forskning som utgangspunkt og fremragende innovasjon og entreprenørskap. Sandlie trekker frem hjerneforskning, genreparasjon (viktig innen forskning om aldring) og kreft- og

immunsystemforskning som sentrale områder for livsvitenskap i Oslo i årene som kommer. – Dette var viktige områder for 15 år siden også, men det som er nytt er at forskningen nå er organisert i større nettverk som gjør at forskere kan nyte godt av hverandres spesialkompetanse Inger Sandlie, UiO og teknologi. For eksempel er tilgangen til ulike typer mikroskopi, modellering og bioinformatikk samt supereffektiv gensekvenseringsteknikk (se side 21, red. anm.) veldig viktig for å skape de gode synergieffektene, konkluderer Sandlie. Og Inger Sandlie er ikke den eneste som har fått pris. I september ble DNBs prestisjetunge Det viktigste jeg har innovasjonspris tildelt lært er at det må PCI Biotech. Firmaet har utviklet og patentert være fremragende en teknologi for foto- innsats på alle felt. kjemisk legemiddelleveranse innen kreft og andre sykdommer. Firmaet er ett av 60 medlemmer i Oslo Cancer Cluster, en paraplyorganisasjon for bedrifter og forskningsinstitutter som jobber med kreftspørsmål. Det er med andre ord i Oslo fremtidens livsvitenskap utformes. n

Livets pepperkake Sånn kan det også fremstilles. Bidraget til Lene A. Norlund stakk av med en av førstepremiene i Pepperkakehuskonkurransen 2011 ved Nasjonalmuseet for Arkitektur. Oppgaven for fjorårets pepperkakehuskonkurranse var å designe det nye livsvitenskapssenteret som UiO skal bygge på Gaustad i Oslo eller gi begrepet livsvitenskap en fri tolkning.


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

.portrett

KJETILL JACOBSEN Jakobsen og teamet hans har kartlagt torskens genom. Det har ført til mye uventet kunnskap som kan brukes büde i akvakultur og medisinsk forskning.

Foto: John Huges


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

Kjetill S. Jakobsen er forskeren fra UiO som får en sal stappfull av medisinere til å sitte som tente lys og høre på et foredrag om torsk.

the codfather ■■ Hva i all verden er et genom? – Vi skiller mellom gen og genom. Et gen er en bitte liten bit av DNA (arvestoffet vårt). DNA består faktisk bare av ca 2–5% gener. Resten kan vi for enkelhets skyld kalle «andre ting». Og hele den samla arvemassen vår – altså hele DNAet, kaller vi et genom. Uten hensyn til om det er gener eller ikke. ■■ Er en torsk bare en torsk? – Skreien vandrer fra Barentshavet til Møre. Fjordtorsken er stasjonær og bl.a. tilpasset ulike lokale forhold som kan variere i temperatur og saltinnhold. Og selv om fjordtorsken ikke liker dype havområder, kan den godt finne på å ta seg en svømmetur over Skagerrak. Den drar også til Svalbard når det er varmt nok i vannet. Så svaret er at den har en betydelig evne til å tilpasse seg. ■■ Hvem har deltatt i forskningsarbeidet? – Universitetet i Oslo, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Nofima, Høyskolen i Hedmark, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Nordland og Havforskningsinstituttet i Bergen. I tillegg har vi trukket inn eksperter fra Sanger Centeret i Cambridge, Roche 454 Life Sciences USA og fra Max Plank Instituttet i Berlin. ■■ Hvor vanskelig er dette arbeidet? – Per i dag er fagmiljøet i Oslo-området (UMB, Nofima og UiO) ledende i Norge. Vi må kunne kalle oss selvlærte og underveis har det naturlig nok vært mye tung innsats og litt frustrasjon. Vi har samarbeidet med andre forskere og utviklet nye regneprogrammer for å kunne sette sammen genom-

informasjonen. Og dette krever utrolig mye datakraft. Da vi startet opp maskinene her på UiO, fikk ikke meteorologene kjørt langtidsvarselet sitt! Etter det har vi kjøpt noen vegger med datamaskiner – som vi selvsagt har kalt COD1 og COD2. ■■ Hva har dere oppdaget som virkelig har overrasket dere? – Torsken ser ut til å mangle den ene halvdelen av immunsystemet! Den mangler det vi forskere kaller MHC II. Hadde torsken vært et menneske, hadde den vært dau! Men torsken er jo en suksess. Her er det noe rart! Den må ha løst det på en annen måte. Det er ingen lærebøker som beskriver dette, men vi hadde en anelse om at det var noe å finne, ettersom andre forskere har påpekt at det var noe rart med torsken. ■■ Kan du forklare litt nærmere? – Tenk på småbarn. De går i barnehagen og blir smittet hele tiden. Resultatet er at de opparbeider immunitet. Det kalles immunologisk hukommelse. Torsken kan altså ikke gjøre dette, siden den mangler MHC II. Men den har antistoffer. En forklaring kan ligge i at torsken har ti ganger så mye som mennesker av det vi kaller MHC I, som kan beskrives som immunsystemets virusforsvar. Den har også et medfødt forsvar som er helt annerledes enn hos andre fisk. Vi sjekka andre torskefisk slik som hyse, hvitting og lake, og fant at dette er sannsynligvis felles for all torskefisk. Laksen derimot er annerledes. Den har MHC II. Derfor kan vi forholdsvis enkelt lage vaksiner for laks og mennesker, mens det fungerer ikke like enkelt for torsk.

■■ Hva skal vi bruke denne kunnskapen til? – Akvakultur og forvaltning er selvsagte områder. Alt fra funn av varianter av gener som gjør at torsken kan klare seg både i kaldt og varmt vann, til kunnskapen om at vi ikke kan lage vaksiner for torsk på tradisjonell måte, er viktig. I tillegg er vill torsk utrolig viktig økonomisk og som matkilde, og jo mer vi vet, desto bedre kan vi forvalte. Men det er også medisinsk interessant. ■■ Jaha. Hvilken betydning har dette for de som sysler med medisinsk forskning? – I og med at torsken kan overleve uten den samme immunreguleringen og – den immunologiske hukommelsen som oss, gjør funnene at vi må se på immunforsvaret til mennesker og dyr på nye måter. I tillegg er MHC II forbundet med autoimmune Dette er en sykdommer (astma, allergier, gullgruve av ms, cøliaki osv). Torsken har en spesiell måte å løse dette på, informasjon! som gjør at vi kan tenke utenfor boksen i forhold til tradisjonell immunologi. De medisinske miljøene innenfor dette feltet er opptatt av funnene våre. Det var derfor medisinerne satt som tente lys og hørte på et torskeforedrag. ■■ Hva tror du skjer med torsken i Norge i et 20-års perspektiv? – Om vi bruker hodet i forhold til torskeoppdrett kan vi få en sterk akvakultur. I tillegg håper jeg at vi kan beholde den ekstremt viktige ville torskestammen. Det er en gullgruve av informasjon vi sitter på her – vi må bare bruke den fornuftig.


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

.samfunn

nye veier Kadra Noor som studerer og Hilde Dalen som underviser kan mye om å bygge broer. – Her lærer vi studentene å tenke utenfor boksen og gjøre ting på smartere måter, sier Dalen.

Jakter morgendagens løsninger På Diakonhjemmet høgskole lærer et knippe studenter å bygge broer over det tidvis trøblete farvannet mellom brukere og NAV. KULTURFORSTÅELSE En av 17 stu-

denter på brobyggerstudiet er ikke ukjente leder av Somalisk kvinneforening, Kadra Noor, som til daglig jobber på Primærmedisinsk verksted ved Kirkens Bymisjon. – Jeg ønsket meg mer faglig kompetanse. Jeg har jobbet som brobygger lenge, spesielt med å skape forståelse mellom det somaliske miljøet og norsk kultur. Gjennom brobygKompliserte samgerstudiet lærer vi funnsutfordringer for eksempel om hvilke juridiske krever andre innrettigheter brukere ganger og nye og NAV har, og dermed kan jeg jobbe løsninger. mer selvstendig enn tidligere. Saksbildet blir tydeligere og jeg vet mer om hva jeg skal formidle og si til klienten, forteller Kadra Noor. Nybrottsarbeid Det relativt nye brobyggerstudiet gir 60

studiepoeng over to år. Studiet ble startet i 2010 og de første brobyggerne er ferdige til sommeren. Studentene har stor bredde når det gjelder erfaringsbakgrunn og de rekrutteres fra både offentlig og frivillig sektor. Viktige fag er kommunikasjon og personlig utvikling, juss, helse, samarbeid, konflikt og mekling samt sosialt entreprenørskap. En viktig initiativtaker til og krumtapp i undervisning på studiet, Hilde Dalen, forklarer det slik: – Kompliserte samfunnsutfordringer krever andre innganger og nye løsninger. Vi trenger noen som kan fungere på tvers av fag og etater – hvis ikke reproduserer vi bare mer av det vi har fra før. Brobyggerstudiet tilrettelegger for mer samhandling; vi utvikler en metodikk for å realisere felles målsettinger. Hvis NAV for eksempel gjennomfører en spørreundersøkelse blant sine brukere, får de svar på det de spør om. Men hvis du i stedet lager et dialogforum med stønadsmottagerne, får du vite mer og helt

andre ting. Og i de svarene ligger det ofte nye løsninger som kan være både billigere og enklere å gjennomføre. Min drøm er at det offentlige og det private i større grad tar i bruk brobyggerressursene. En brobygger har ikke noen annen agenda enn å få partene til å enes om målet. Brobyggeren er inspirert av sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon, og målene er brobyggerens drivkraft, avslutter Dalen. n

nytenkende studiUM I brobyggerstudiet er hovedtemaene prosjektarbeid, kommunikasjon og personlig kompetanse. Studentene skal gjennom emner som juss, fysisk og psykisk helse, muntlig og skriftlig formidling, samarbeid, sorg, krise, konflikt og mekling samt sosialt entreprenørskap.


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

Tør du bygge uten kunnskap? !

lgt

idig

rt idle

o uts

M Lag rom i kjelleren

Lag nytt bad

Lag rom på loftet

Ekstra bolig i huset

Miljøvennlig oppussing

Fuktsikre løsninger og andre gode råd Pris kr 349,-

Oppbygning, planløsning og fuktsikring Pris kr 349,-

Øk bruksmulighetene og salgsverdien av boligen din. Pris kr 349,-

Lage ny utleiedel – oppgradere utleiedel Pris kr 349,-

Produkter, metoder, hensyn. Pris kr 349,-

Boligkjøperboka

Materialer, konstruksjoner, planlegging og utførelse Pris kr 498,-

Midlertidig utsolgt

Etterisolering

Lag hageanlegg

Bedre inneklima i boligen

Energisparende tiltak i småhus. Pris kr 349,-

Fra støttemurer til trapper og belegningsstein. Kr 349,-

Hvordan få et sunnere hjem Pris kr 349,-

Undersøk boligen før du kjøper. Pris kr 349,-

Alt om flislegging

60 % rabatt Trehus

Bade- og svømmeanlegg

Fukt i bygninger

Ordinær pris kr 990,Tilbudspris kr 396,Spar kr 594,-

Innføring i byggereglene

Pris kr 790,-

Pris kr 820,-

Pris kr 390,-

50 % rabatt

Klimatilpasning av bygninger

Byggebransjens våtromsnorm – Figursamling 2011

Ordinær pris kr 549,Tilbudspris kr 274,50 Spar kr 274,50

Pris kr 298,-

Fuktskader Årsaker, utredning og tiltak. Kr 749,-

Trehus – figursamling for byggeplass Pris kr 349,Med forbehold om prisendringer og trykkfeil

Kjøp bøker fra SINTEF Byggforsk på www.sintefbok.no salg.byggforsk@sintef.no, tlf. 22 96 55 66 eller faks 22 69 94 38


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

.samfunn studenten

Trond Gjellum (40) vant Kunnskap Oslos pris med oppgaven «Skulle bare skremme’n!» – om identitetsskaping og rolleposisjonering i flerkulturelle ungdomsmiljøer på Oslos østkant.

Rollekikkeren

Jakten på innvandrernes organisasjonsliv

n Gratulerer, hva skjer nå? – Akkurat nå jobber jeg heltid med å få skrevet en dokumentarbok om temaet. Hvis alt går som det skal, burde boken være ute i løpet av 2012.

Verken forskere eller politikere vet noe særlig om hvordan innvandrerorganisasjoner fungerer eller hvordan de deltar i politiske prosesser. Forsker Marianne Takle skal finne ut mer.

■■ Hvorfor valgte du å studere ved UiO? – Jeg tok en cand.mag-grad på Blindern på 90-tallet og jobbet etter det som lærer i Osloskolen i mange år. I 2008 bestemte jeg meg for å ta mastergraden i sosialantropologi, og det var utenkelig å studere et annet sted enn ved UiO. Sosialantropologisk institutt ved UiO har kompetansen og den bredden som jeg så kunne komme til nytte når jeg ville studere identitetsskaping og rolleposisjonering i flerkulturelle ungdomsmiljøer på Oslos Østkant. ■■ Hva er det beste du har opplevd i studiene? – Å bli kjent med så mange hardtarbeidende og spennende medstudenter i alle aldre. Det var veldig lærerikt. Og det fikk meg til å innse at det kommer mye urimelig kritikk av «late studenter». ■■ Hva er best med Oslo som studieby? – Det beste er at det er en by som kan by på så mange muligheter til å kunne avreagere fra studiene. Savnet etter et sentralt plassert studenthus, som for eksempel Samfundet i Trondheim, er der. Men det er andre muligheter til å få aktivisert seg. Det flyter over av gode kulturtilbud, er utesteder for enhver smak, marka som kan gi mye billig terapi og øyene der man etter en kort båttur kan finne sin egen skjærgårdsperle. ■■ Hvor er du om tre år? – Akkurat nå er det mange muligheter som frister. Det kan hende jeg underviser i videregående skole. Eller at jeg skriver på min neste bok. Eller at jeg driver med en doktorgrad. Mulighetene er mange!

Mariann Takle, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

AKTIVISME I Oslo har 28 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn. Med finansiering fra Kunnskap Oslo skal Marianne Takle ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) gjennomføre en postdoktorstudie for å finne ut hvilke faktorer som får innvandrerorganisasjoner til å delta i det politiske livet i Oslo.

■■ Hva ønsker du å finne ut? – Vi er vant til å behandle innvandrerorganisasjoner som passive mottakere av offentlige ordninger, og ikke som aktive medspillere. Men i dag har 28 prosent av Oslos befolkning innvandrerbakgrunn. Det betyr at vi må regne innvandrerorganisasjonene som premissleverandører. Min innfallsvinkel er at jeg studerer innvandrerorganisasjonene som selvstendige aktører i Personer med inn- sivilsamfunnet, med egne integreringsstrategier, og vandrerbakgrunn er ikke bare som mottakere like aktive i frivillig av myndighetenes integreringspolitikk. arbeid som etniske Med dette utgangspunktet kan vi stille en nordmenn. rekke spørsmål. Hvordan påvirker statens og kommunens støtteordninger og reguleringer innvandrerorganisasjonenes virksomhet? Hvordan arbeider innvandrerorganisasjonene selv for å mobiliserer sine egne medlemmer til å delta i norsk politikk? Hvordan virker generasjonsforskjellene på den politiske aktiviteten? I Oslo

samarbeider innvandrerorganisasjonene i et felles råd. Hvordan formidler Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo mellom innvandrerorganisasjonene og kommunen? ■■ Hva er spesielt med Oslo? – Innvandring er et urbant fenomen. De fleste med innvandrerbakgrunn velger å bo i byer. Slik er det over hele verden. Hver tredje person med innvandrerbakgrunn i Norge bor i Oslo. Hvis man vil forstå integreringsprosessene i Norge, er det nyttig å studere hva som skjer i hovedstaden. Det er stor aktivitet blant innvandrerorganisasjonene i byen. I fjor fikk ca. 200 forskjellige aktiviteter støtte fra staten og kommunen. Jeg er spesielt opptatt av den politiske aktiviteten som kommer ut av dette, og særlig i lokaldemokratiet. ■■ Har du funnet noe som overrasker deg? – Den negative overraskelsen er at innvandrerorganisasjonene driver med svært mye kultur- og folkloreaktivitet, og lite med norsk politikk. Den positive overraskelsen er hvordan innvandrerorganisasjonene fungerer som en arena for ressurssterke aktivister. Aktivistene er personer med innvandrerbakgrunn som tar initiativ til og gjennomfører tiltak for de andre medlemmene i organisasjonene. Jeg har studert innvandrerorgani-


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo Foto: Knut FalchScanpix

Deltakelse Det gambiske kvinnenettverket MKBN markerer sin motstand mot omskjæring/kjønnslemlestelse under en markering på Youngstorget.

sasjonenes tiltak før kommunevalget høsten 2011, og her er aktivistenes rolle svært tydelig. Det er slående at mange av disse aktivistene har samme situasjonsforståelse, på tvers av landbakgrunn eller religion. De mener at det er viktig å delta politisk i Norge, og de begrunner det likt. De står frem som aktivister for demokrati og deltakelse. Slike ildsjeler er en nøkkelfaktor i integreringsarbeidet. ■■ Hvor mange innvandrerorganisasjoner er det i Oslo? – Det eksakte tallet kjenner ingen. Men i 2011 hadde Oslo kommune registrert 283. ■■ Nordmenn sies gjerne å være medlem av minst fire organisasjoner. Hva med innvandrere? Statistikken viser at personer med innvandrerbakgrunn er like aktive i frivillig arbeid som etniske nordmenn. Men de er i mindre grad medlem av de organisasjonene de arbeider for. Kanskje medlemskapsmodellen ikke oppleves som like relevant for alle? ■■ Hvilke innvandrergrupper ser du på? – Alle grupper er med i undersøkelsen. Blant de som er registrert i Oslo kommune, har somalierne flest med 34 innvandreror-

ganisasjoner, pakistanerne 28, tyrkerne har 16 og Sri Lanka har 11. Alle de andre landgruppene har færre organisasjoner. Det er også mange flernasjonale organisasjoner. ■■ Har du funnet noen andre interessante forskjeller når det gjelder politisk deltakelse? – Det viste seg at flertallet av innvandrerorganisasjonene hadde problemer med å motivere ungdommer til å delta før kommunevalget høsten 2011. Bare de tiltakene som var direkte rettet mot ungdom klarte å mobilisere ungdommer. Noen av de aktivistene jeg intervjuet forklarte det med at ungdommer er bedre orientert om hvordan det norske samfunnet fungerer enn foreldregenerasjonen. Andre avviste dette, og mente at ungdommer ikke er interessert i politikk. Mange mente at ungdommer er mer opptatt av sosiale medier, og er uinteressert i foreldregenerasjonens arrangementer. I de sammenhengene jeg har studert, er det alltid flere menn enn kvinner, men kvinnene er absolutt til stede. Som regel er det menn som er ansvarlig for tiltak, slik at nesten alle de som har stilt opp til intervju har vært menn.

■■ Kan du anbefale spesielle tiltak på grunnlag av funnene dine? – Jeg er litt for tidlig i prosjektet til at jeg har lyst til å komme med noen forslag til tiltak. Men prosjektet har gitt meg stor tro på at innvandrerorganisasjonene har en viktig funksjon. Bare det å trekke personer med innvandrerbakgrunn ut av familien og privatsfæren og inn i aktiviteter i sivilsamfunnet er viktig i seg selv. Mange innvandrerorganisasjoner setter i gang aktiviteter for å mobilisere medlemmene til å delta i majoritetssamfunnet. Det ser ut som om den offentlige støtten til innvandrerorganisasjonene virker positivt. Når prosjektet er ferdig håper jeg det kan bidra til en politikk som i større grad gjør innvandrerorganisasjonene til selvstendige politiske aktører. n Et urbant fenomen Over hele verden velger de fleste innvandrere å bo i byer. Oslo har en stor andel innvandrere, med bakgrunn fra hele verden. Å undersøke hva som skjer blant innvandrernes organisasjoner, er viktig for å forstå integrering.


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

.utdanning

Hvordan lære? Lærere med fagkunnskap og elever som har lært mer enn sosiale ferdigheter i grunnskolen er oppskriften for hvordan vi skaper toppforskere også i fremtiden. Læring Men hvordan skaper vi lærere

med fagkunnskap som samtidig har evnen til å formidle og engasjere, og hvordan skaper vi elever i grunnskolen som virkelig ønsker å gå i dybden? Finn Daniel Raaen er professor i pedagogikk ved SPS, Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og har tumlet med dette spørsmålet i hele sitt forskerliv. Land med min– Skal vi fostre toppdre ressurser, forskere, må vi få til en kultur i skolen hvor som Finland, læringstrykk lar seg kombringer frem binere med en meningselever som fag- full tilpasset opplæring, at elevene som lig sett presterer slik voksne vedblir å være bedre enn våre. nysgjerrige, spørrende,

reflekterte og utholdende, sier Raaen og legger til at disiplin og evnen til å fungere samlet også er nødvendige faktorer. Lærerne avgjørende Forskning viser klart at for elevenes prestasjoner er lærerne helt avgjørende. Raaen og hans team med fem delprosjekter og forskere fra Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Volda og HiOA skal i et stort fireårig prosjekt finansiert av Forskningsrådet se nærmere på fire profesjonsutdanninger, deriblant lærerstudiene. Særlig er det forholdet mellom erfaringsbasert og forskningsbasert undervisning som skal under lupen. – Vår økonomiske rikdom har gjort det mulig å sprøyte store ressurser inn i skolen, sier Raaen, – men land med mindre ressurser, som Finland, bringer frem elever som

Forskningsbasert vs. erfaringsbasert At all høyere utdanning skal være forskningsbasert, er lovfestet. Hernes-utvalget (1988) slo fast at selve kjennetegnet på høyere utdanning er at den er forskningsbasert, det vil si at den bygger på vitenskapelig innvunnet innsikt. Begrepet har ulikt innhold og brukes ulikt avhengig av fagenes/ studienes egenart og formål. Erfaringsbasert utdanning bygger på praksis og viser både til egne erfaringer og de erfaringer som gjennom tidene er akkumulert innen den yrkesspesifikke kunnskapstradisjonen. Kilde: Norgesnettrådets rapporter


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo VIKTIG PERSON Læreren kan være en viktig person i barn og unges liv. Her underviser høyskolelektor i pedagogikk, Kirstin Thorsen.

faglig sett presterer bedre enn våre. Det er selvfølgelig viktig at norske elever skårer høyt på demokratiforståelse, men hva gjør de eksempelvis i Finland? spør Raaen, og svarer selv med et nytt spørsmål. – Kanskje har det noe med lærer-utdanningen å gjøre? I Finland har de en lærerutdanning som rekrutterer noen av de beste studentene. Kun om lag 10 prosent av søkerne hvert år får tilbud om plass. For fast ansettelse som grunnskolelærer kreves det mastergrad. Det har vært en prioritet for lærerutdanningen å gjøre lærere til en profesjon som er kritiske konsumenter av kunnskap. Systematiske og forskningsbaserte metoder for å forbedre og utvikle ledere på alle nivåer i utdanningssystemet har vært sett som spesielt viktig. – Kanskje de unges skoleprestasjoner også må forstås i lys av spesielle trekk ved det norske samfunnet? Det kan være de unge i vår rike velferdsstat, i motsetning til i en del mindre bemidlede europeiske land, ikke føler at de trenger en god utdan-

ning for å kunne forsørge seg selv, og at de av den grunn heller ikke i samme grad opplever å måtte skjerpe seg på skolen for å få en jobb å leve av, fremholder Raaen. Betydelige utfordringer – Hva annet har sviktet når vi ser at kunnskapsnivået er lavt? – Det er mange oppfatninger om dette, og av den offentlige debatten vil en kunne se at oppfatningene også er politisk farget. Det er ingen tvil om at både grunnskolen og lærerutdanningen står overfor betydelige utfordringer. En trenger å vite mer inngående om hvilke forhold som forhindrer skolen i å utvikle seg videre. Her kommer forskning inn, slik at endringer ikke bare baserer seg på «common sense»synspunkter, sier Raaen – Lærerne trenger å vite mer om hvordan det praktisk kan være mulig å holde seg kontinuerlig oppdatert gjennom sin yrkeskarriere. Det er andre tider nå enn tidligere, da elevene respekterte læreren

Økt faglig tyngde – I den nye, differensierte lærerutdanningen fra høsten 2010 gir nasjonale retningslinjer rammer for at studentene kan få dybdekunnskap med hensyn til undervisning på ungdomstrinn. Det forteller Kirstin Thorsen, høyskolelektor i pedagogikk, som her underviser på lærerstudiet på HiOA. – Tidligere kunne allmennlæreren ha 30 studiepoeng fra flere forskjellige fag, og vi fikk lærere som kunne litt om alt, men uten faglig fordypning i noe fag. Fra 2010 kan man velge tre fag med 60 studiepoeng, og med en større faglig tyngde kan lærerne i større grad bli faglige inspiratorer. Og faglig engasjerte lærere bidrar til lærelyst, sier hun. Thorsen forsker på sammenhengen mellom teori og praksis i utdanningen. – Med økt faglig fokus i teoridelen av utdanningen, er det en utfordring at praksisfeltet understøtter studentenes utvikling som gode faglige formidlere. – Mye forskning peker på læreren som en relasjonelt viktig person i barn og unges liv. Når vi spør dagens studenter hvilke lærere de husker fra egen skolegang, er det to forhold som stikker seg ut: Den nære læreren som viser deg respekt og den faglig flinke og engasjerte læreren.

Kanskje de unges skoleprestasjoner også må forstås i lys av spesielle trekk ved det norske samfunnet? som en naturlig autoritet. Nå er det mer forhandlinger, et annet læringsmiljø. Men samtidig trenger samfunnet den uredde og innsiktsfulle eleven, sier Raaen. – Skal en i skolen få elever som er mer utholdende og villige til å stå på, er en også avhengig av lærere som kan være gode modeller for dem. Kanskje dette er en utfordring for en del lærerstudenter, sier Raaen. Når de i sitt utdanningsforløp ikke jobber særlig flittig, men stort sett nøyer seg med å følge den obligatoriske undervisningen, er det jo en fare for at de ikke riktig selv erkjenner hva det å streve betyr. I så fall vil det ikke være særlig overraskende


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

Kirsti Klette, UiO

om de som kommende lærere får problemer med på troverdig vis å overbevise sine elever om hvorfor det å streve, jobbe og prestere er så viktig. I sitt forskningsprosjekt skal Raaen blant annet ta i bruk videofilming for å analysere hva som skjer i klasse-rommet. Her er Norge helt i den internasjonale toppklassen, forteller Kirsti Klette, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Frem med videokanonen Med nyere videobaserte forskningsmetoder med flere kamera som filmer samtidig kan man koble sammen hva læreren gjør med hvordan elever responderer. Dette kan igjen sammenholdes med andre datakilder og tegne et bredere bilde av hva som gir god læring. UiO samarbeider tungt med Stanford

University i California om dette, og Oslo kommune er også med som partner på lesing og lesestrategi. – Vi er i en paradoksal situasjon, sier Klette. – Elevene trives på skolen. Skulk og registrering av mistrivsel har gått dramatisk ned på ungdomstrinnet de siste 20 årene. Samtidig har vi ikke klart å koble dette til kunnskapstørst. Det sosiale prosjektet med skole har realisert sine intensjoner, mens kunnskapsprosjektet er problematisk, sier hun. Klette trekker frem at på ungdomstrinnet er elevene trygge og har gode sosiale ferdigheter og det er høy grad av elevaktivitet og elevytringer. Men ytringene inneholder mange praktiske spørsmål av karakteren «hva skal vi gjøre nå?», «hvem skal jeg gjøre det sammen med?», «skal jeg skrive med grønn penn nå?»

og mindre av faglig relevante spørsmål. – Klarer man å koble elevaktiviteten til det faglige, har man lagt læringsegget, sier hun. – Vi får ikke utnyttet potensialet og klarer ikke gjøre kunnskap interessant og relevant og viktig. I stedet sliter vi med fag og fagplaner som vektlegger bredde – en litt encyklopedisk tilnærming hvor man skal kunne litt om alt. Det stimulerer til overflatekunnskap, men ikke dybdelæring og dermed kunnskapsiver. Skal vi skape gode forskere må vi først skape mer kunnskapsiver, lære elevene å grave og lære dem verdien av å gå i dybden på et område, noe som nesten er det motsatte av hva ungdomsskolen driver med i dag, avslutter Klette. n

Fire pilarer for undervisning

Mestring At lærerne har et våkent øye for elevene er avggjørende for god læring. Det er ett av funnene til Finn Daniel Raaen og hans kollegaer.

En studie utført av Finn Daniel Raaen og kolleger fant ut at det er viktig for opplevelsen av mestring at det er et miljø hvor lærerne støtter hverandre på den Finn Daniel skolen den nyutdannede Raaen, HiOA læreren kommer. I skoler hvor lærerne profesjonelt samarbeider i teamarbeid, og deler sine erfaringer med andre, presterer elevene bedre. Forskning støtter også at god undervisning hviler på fire bein: • Gode fagkunnskaper. • Støttende sosialt klima: Et klassemiljø hvor elevene opplever en lærer som er sensitiv for elevenes behov, muligheter og begrensninger. • God klasseledelse: Lærere som evner å skape kjøreregler, som har en plan for at timene ikke brytes ned. • Blikk for elevene: Selv om læreren har gjort alt rett (ovenstående punkter), er det likevel ikke sikkert at eleven følger med. Læreren må ha et skarpt øye for om det han/hun gjør skaper elevengasjement, og være beredt til å snu på ting underveis.


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

Norges største nettsted for fotografi! Her møter du entusiastene – både profesjonelle og amatører. Bli medlem i dag og få tilgang til bildekritikk, forum, Norges største bruktmarked for fotoutstyr og mye mer.


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

.studenthovedstaden

Studenter F.v.: Kaia Marie Rosseland (vararepresentant, SPU Handleshøyskolen BI), Liv-Kristin Korssjøen (leder, Studentparlamentet HiOA), Birgit Røkkum Skarstein (leder, Velferdstinget), Siriann Bekeng (formann, Det Norske Studentersamfund), Stian Skaalbones (leder, Studentparlamentet UiO) og Marianne Høva Rustberggard (hovedstyreleder, SiO).

– Norges beste studieby Oslostudentene er ikke bare fremtidige arbeidstakere, men også verdifulle samfunnsaktører. Studenthovedstaden er en viktig aktør i Kunnskap Oslo. STUDIER Oslo er landets største (og beste) studiested. Med stort og smått er det nesten 60 000 studenter som studerer i og rundt hovedstaden. Og med sammenslåingen av Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) og Oslo- og Akershushøgskolenes Studentsamskipnad (OAS), samt etableringen av et felles Velferdsting for Velferdstinget har studentene i Oslo og Akershus, er til oppgave å skape det nå langt bedre muligheter til å best mulig sosial samle studentkrefsituasjon for oslo- tene i Oslo både politisk og kulturelt studentene. sett.

Utnytter ressursene Velferdstinget har til oppgave å skape best mulig sosial situasjon for studentene. Alt fra boliger til barnehageplass, trening, helse, kafeer, interesseorganisasjoner og sosiale treff faller inn under arbeidsoppgavene. I tillegg legger Oslo kommune og

Kunnskap Oslo nå til rette for best mulig utnyttelse av den ressursen studentene er for hovedstaden. Det gjøres gjennom samarbeidsorganet Studenthovedstaden. Her skal oslostudentene få muligheten til å vise både faglig kunnskap og sosialt engasjement. Vil lære For studentpolitikerne er det mange fanesaker. Høyt på listen står ønsket om tettere kontakt med næringslivet og offentlig forvaltning. Karrieresenter, praksis og sommerjobber er tiltak som vil gjøre studiene mer målrettet, samtidig som byen får mye tilbake gjennom engasjert og lærevillig arbeidskraft. – For meg som studerer statsvitenskap her på UiO, er nærheten til det politiske liv veldig viktig. Selv om det faglige er veldig bra, er det like mye muligheten til å være tett på den politiske forvaltningen som var avgjørende for mitt valg av Oslo som studiested, forteller leder av Velferdstinget Birgit Røkkum Skarstein.

Samarbeid Som eksempler på hvilken rolle Studenthovedstaden kan ha, trekker Birgit Røkkum Skarstein frem studentarrangementer ved internasjonale forskningskonferanser, etablering av gründersenter og andre innovasjonstiltak på tvers av institusjonene. – Vi ser også at det for eksempel kan være interessant å samarbeide om utformingen av og utlysning av Oslo kommunes stipendordninger, forteller hun. n

Studenthovedstaden Er en arbeidsgruppe under Kunnskap Oslo som skal; • utarbeide felles mål, prosjekter og praktiske tiltak • være koordineringsarena mellom studentledere i Oslo, Oslo kommune og Kunnskap Oslo


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

Livsvitenskap revolusjonerer framtiden

KunnsKap forandrer alt Livsvitenskap er den største faglig satsingen ved Universitetet i Oslo. Det er store framtidsmuligheter for den som skaffer seg utdanning innenfor et spekter av ulike fag som vil forbedre helse, miljø, matsikkerhet og tilgang til nye energikilder. Studier som vil revolusjonere framtiden:

Master • Biologi • Farmasi • Kjemi • Molekylær biovitenskap • Informatikk (bioinformatikk) • Profesjonsstudiet i medisin søKnadsfrist: 15. april www.uio.no/studier livsvitenskap@uio.no

KOMPETANSEUTVIKLING Når du skal velge videreutdanning, er det viktig å velge en utdanning som gir gode muligheter for å nå dine fremtidige karrieremål. Handelshøyskolen BI tilbyr et stort antall kurs og programmer, i tillegg til lengre studier på bachelorog masternivå. Studietilbudet er tilrettelagt for gjennomføring ved siden av jobb, og det er fullt mulig å styrke egen kompetanse og karriere selv om du er i full jobb og har familie. BI kan også skreddersy program for bedrifter og bransjer.

Få personlig utvikling og ny kompetanse, velg mellom: • Mer enn 200 kurs innen en rekke fagområder • Deltidsstudier på bachelor- og masternivå • Internasjonale Executive MBA studier • Bedriftsinterne programmer • Korte lederprogrammer – Executive Short Programmes • Fleksibel gjennomføring – dag /kveld/samling/nettstudier

www.bi.no/videreutdanning

FOtO: cOLUrBOx.cOM/UIO: FranceScO SaggIO

Bachelor • Kjemi • Molekylærbiologi og biologisk kjemi


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

.musikkterapi

Foto: Birgitta Cappelen

Rhyme: Moro Kombinasjonen e-tekstiler, musikkterapi og design gir nye muligheter for kommunikasjon for personer med omfattende funksjonsnedsettinger. Samarbeid Du kan like godt begynne

å venne deg til muligheten for at sofaen synger en liten trall. Ny forskning og utvikling i skjæringspunktet mellom IKT, design og musikk åpner for store muligheter. I et prisbelønnet samarbeid har forskere fra Institutt for design Sensorene svarer ved Arkitektur- og designhøgskolen i omtrent som Oslo (AHO), Instiimproviserende tutt for Informatikk ved Universitetet i jazzmusikere. Oslo og Senter for musikk og helse ved Norges musikkhøgskole begynt å undersøke hvordan vi kan skape bedre helse og livskvalitet for personer med omfattende funksjonsnedsetninger. ­– RHYME-prosjektet forsker på hvordan

smarte musikalske konsepter og gjenstander kan bedre helsen for familier med barn med omfattende funksjonsnedsettinger, forteller Karette Stensæth, som er førsteamanuensis i musikkterapi ved Norges musikkhøgskole. Objektene skal motivere personer med funksjonsnedsetninger til å spille, samarbeide og skape sammen. Målet er redusert passivitet og isolasjon samt bedre helse og velvære. Første utprøving av musikkterapidelene av RHYME ble gjennomført på Haug skole og ressurssenter i Bærum i 2011. Nå jobber forskerne med å utvikle neste generasjon musikkmøbler basert på erfaringene, og planen er at dette skal være klart i mars i år. ­­– Vi ser at for å fenge, må putene være enkle å bruke, samtidig som de fungerer på mange sanser samtidig. Noe av det vi har sett, er at det for denne målgruppen er

Myke tekstiler og hard teknologi Gjennom å bygge sensorer, LEDlys og lydkilder inn i tekstiler, åpner det seg mange nye muligheter. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd gjennom VERDIKT-programmet. Og om noen år kan du kanskje laste ned en ny app til iSofaen din?


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

E-TEKSTILER I en RHYME-workshop i fjor vinter utviklet designstudentene ved AHO og kunststudentene ved KHiO (Kunsthøgskolen i Oslo) e-tekstiler som de etterpå brukte til å lage forskjellige installasjoner. Installasjonene vakte stor oppmerksomhet og pirret nysgjerrigheten til publikum.

med musikkputer viktig med enda større samsvar mellom bevegelse og lyd, samt at det må være mulig med individuell tilpassing av produktene, forteller Stensæth. Design og teknologi Faggruppen består av noen av de fremste internasjonalt innen musikkterapi, musikk og helse, og også når det gjelder kombinasjonen av musikk og teknologi og fysisk interaktiv interaksjon. Birgitta Cappelen, Anders-Petter Andersson og Fredrik Olofsson ved AHO har jobbet med de interaksjonsmessige og tekniske utfordringene. Konseptet de utviklet var 20 sorte, pyramideformede puter i tre ulike størrelser, 30, 60 og 90 cm. Inne i putene er det forskjellige typer teknologi. Noen har oransje «vinger» som man kan bøye, vri, holde, slå eller tråkke på. Når barna tar på vingene, får de svar gjennom varierende musikk, lys og foranderlig videoprojeksjon ­– en slags levende tapet på veggen. Det finnes en egen pute

for å skifte mellom åtte ulike musikkgenre, alt fra jazz og filmmusikk til musikk barna kan lage selv med sin egen stemme. I de største putene er det høyttalere som skaper spennende musikkvibrasjoner i kroppen når barna sitter på dem. – Sensorene svarer ikke bare direkte som et musikalsk instrument, men varierer – omtrent som en improviserende jazzmusiker ville gjort det. På denne måte er dette veldig mye mer avansert enn vanlige databaserte og andre musikkinstrumenter, fordi de svarer ut fra musikalske og kommunikative prinsipper, ikke bare som trykknapper med fast respons, forklarer designer Birgitta Cappelen. Dataputekrig Alle putene inneholder små datamaskiner og kan snakke trådløst til hverandre via et trådløst nett. Og alle putene har små hemper i alle hjørner slik at de kan knyttes og bygges sammen til større stoler, sofaer, leker og landskap – et lydlandskap. –  Siden vi jobber med musikk, hand-

ler det om musikalske handlinger i videste betydning. Det kan være å hoppe, danse, riste, rulle, rocke, synge, svare, slå, trampe, bøye, svinge ... Men også stillere musikalske aktiviteter som å lytte, sove og nyte. Disse barna kan lett bli overstimulerte og trenger å roe seg ned og hvile. Da har det vært viktig at disse tingene også tilbyr det. Det er noen av grunnene til at tingene er myke og i tekstil. Og dette er en del av dette med robusthet. De skal kunne rulles over av rullestoler, hoppes på, ristes og kastes. Men også sove og lyttes i og til. Det er veldig få laptoper og smartphones som tåler slik behandling, sier Cappelen, som tror at prosjektet også vil resultere i unike ideer, prototyper og kunnskap som vil kunne inspirere og informere mange produkter i fremtiden, selv om det ikke er dette prosjektets fokus og mål i denne omgangen. n

Birgitta Cappelen, AHO

Karette Stensæth, Norges Musikkhøgskole


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

.miljø

Våre barns våre barns

KLIMAKOMMUNENE Prosjekt med fokus på tilpasning til klimaendringer i kommunene innenfor områdene drikkevann, kulturarv og naturressurser. Prosjektet er et samarbeid mellom NIVA, NILU, NIKU, Bioforsk, NINA, NIBR og CICERO.

Foto: Magnus Reneflott/ NN/ Samfoto


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

våte fremtid våte fremtid Det blir varmere, våtere og mer ekstremvær. Forskning på klimaendringer viser utfordringer Det blir varmere, våtere og mer ekstremvær. og løsninger for politikere og byråkrater. Forskning på klimaendringer viser utfordringer og løsninger for politikere og byråkrater.


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

.miljø

Klima Selv om man skulle lykkes i å

kutte klimagassutslippene ned til anbefalt nivå innen 2020, viser forskningen med all tydelighet at det kommer til å bli store endringer i klimaet fremover. For norske kommuner er derfor løsningsretHelga tet kunnskap om de nye utfordringene Gunnarsdottir av største betydning i det politiske og Vannområdeadministrative planleggingsarbeidet. utvalget Morsa I Forskningsparken har syv av Norges ledende forskningssentre slått seg sammen om prosjektet «Tilpasning til klimaendringer i norske kommuner». Hovedmålet har vært å utforme en praktisk rettet nettportal som kan hjelpe kommuner å planlegge i møte med utfordringene fra klimadrevet ekstremvær både på kort og lang sikt. Anne-Marie – Vi har hatt fokus på vitenskap Bomo, som kan brukes av forvaltning og NIVA politikere, forteller prosjektleder Ilan Kelman som håper at resultatene av At «ingen noenarbeidet vil komme sinne har blitt syke til nytte. Prosjektet har av å drikke vannet siden oppstarten formidlet praktiske herfra» er ikke råd om tilpasning lenger gyldig til klimaendringer i norske kommuner gjennom nettstedet www.klimakommune.no. Her kan kommuneansatte og politikere finne om lag 70 faktaark som gir råd og veiledning innenfor temaområdene tilpasningsstrategier, drik-

kevann, kulturarv og naturmiljø. Utvalgte artikler på nettstedet har også blitt videreformidlet gjennom Regjeringens portal www.klimatilpasning.no. Det besværlige vannet Med varmere klima og mer nedbør – spesielt om vinteren – er det store utfordringer knyttet til planlegging mot flom, avrenning fra landbruk og beskyttelse av drikkevann. I perioden 1900–2008 har det vært en nedbørsøkning på nesten 20 % for Fastlands-Norge. Økningen har vært spesielt tydelig de siste 20 årene, og tendensen er sterkest om vinteren hvor økningen har vært på hele 24 %. Det er mange utfordringer knyttet til økt nedbør. Ikke bare de akutte i form av flom og ras, men også de mer langsiktige, som sikring av drikkevannskilder og dyrkbar jord. – Over 90 % av Norges befolkning forsynes med drikkevann fra overflatevannkilder. I tillegg stiger grunnvannsspeilet og kommer opp i dagen mange steder. Det er veldig sårbart, forteller Anne-Marie Bomo fra NIVA. Kartlegging i forbindelse med EUs vanndirektiv viser at 47 % av drikkevannet er i faresonen for å ikke bli godkjent. I vannregionene pågår nå arbeid med å iverksette tiltak for å bedre vannkvaliteten og kvantifisere kostnadene av tiltakene. Dette arbeidet har høy prioritet og kan føre til endringer og restriksjoner for landbruket i fremtiden. – Norske vannverk rapporterer om betydelig forverring av vannkvaliteten etter kraftig nedbør. Som eksempel kan nevnes at tilførsel av tarmbakterier fra nedbørsfelt

DRIKKEVANN Rent vann i springen er ingen selvfølge i fremtiden. Mange norske vannverk mangler nødvendig renseteknologi.

til vannkilde kan være opptil 20 000 ganger høyere etter kraftig regn sammenlignet med tørre perioder, forklarer Bomo. At «ingen noensinne har blitt syke av å drikke vannet herfra» er ikke lenger noe gyldig utsagn, mener forskerne, som på nettportalen har publisert omfattende informasjon om tiltak og regelverk. – Hygieniske barrierer i vannbehandlingen, inkludert behandling som også er effektiv mot klorresistente parasitter er viktig i dag, og forventes å bli enda viktigere i et fremtidig klima. Det er også observert en betydelig økning i farge og løst organisk stoff i flere norske overflatevann i løpet av de siste 30 årene. Flere norske vannverk vil dermed måtte installere prosesser for fargefjerning i vannbehandlingen, forklarer Bomo. Landbruket sliter 2011 var ikke et bra år for norske bønder. Frykten for at dette kan bli normalsituasjonen får mange til å vurdere om de orker å satse videre på landbruket. Men økt kunnskap kan sikre bedre forebygging av skader, noe som blir sentralt i arbeidet fremover. Forskerne finner nemlig at en økning i temperatur vil føre til flere fryse- og tineperioder. Kombinert med snøsmelting eller nedbør kan dette NOEN FUNN • Lovendringer bør vurderes for å endre produksjonssystemer og landbruksaktiviteter. • Norske vannbehandlingsanlegg trenger nye og strengere rutiner for rensing. • Lokal luftforurensning må reduseres for å kompensere for økt korrosjon. • Det er utviklet en trinn for trinn-metode for å avdekke klimaproblemer for norsk kulturarv. • Ikke-fysisk flomvern og nye forsikrings- og erstatningsordninger blir viktige virkemidler. • De viktigste informasjonskildene for ordførere er forskning, Fylkesmannens miljøavdeling og kommunenes miljøvernkonsulenter. • Der hvor kommuner pålegges å håndtere klimaendringer, ser man resultater. • Det er få økonomiske insentiver for å tenke fremover.


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

KORROSJON NILU anslår at vedlikeholdskostnadene til fasader vil øke med 15 % i dette århundret. Dette kan motvirkes hvis lokal luftforurensning begrenses.

føre til ekstrem avrenning, erosjon og tap av næringsstoffer. Også den generelt økende nedbørsmengden vil bidra til det samme. Selv om bare 3 % av totalt landareal i Norge er landbruksareal, er avrenning fra landbruket den største kilden til for høyt innhold av næringssalter i norske vann og elver. Dagens tiltak, som endret jordarbeiding, redusert gjødsling, vegetasjonssoner, fangdammer og kontroll med overflatevann, blir viktigere og sannsynligvis nødvendig å gjennomføre i større omfang og i nye områder. Særlig på Østlandet og i Trøndelag kan den varslede økningen i nedbør om høsten føre til problemer med innhøstingen, jordarbeiding og såing av høstvekster. Klimaendringer stiller dermed bl.a. nye krav til dimensjoneringen av hydrotekniske anlegg, som inntakskummer og grøftesystemer, forteller Anne-Grete Buseth fra Bioforsk.

– En reduksjon på 20–50 %, avhengig av hvor man er, vil kunne kompensere for effekten av klimaendringer, forklarer Grøntoft. Også Norges mange kulturminner står utsatt til. Det blir økt risiko for råteskader og insektangrep, saltforvitring og frostskader på murverk og skader som skyldes store snølaster. – Hovedutfordringen for å beskytte kulturminnene fra de kommende klimaendringene er å informere og gi praktiske instrukser på lokalt nivå. Opplæring og produksjon av både generelle og konkrete planer er viktig for å forebygge de negative effektene av klimaendringer, forteller Annika Haugen fra NIKU. Som en del av denne opplæringen har prosjektet publisert en sårbarhetsanalyse på nettportalen. Her kan kommunene analysere egen kulturarv og hva som må gjøres.

Kulturarv og vedlikehold Mer regn og høyere temperaturer vil også øke korrosjonen av bygningsfasader, infrastruktur, transportmidler og andre konstruksjoner. Det koster. – Vi kan forvente økte vedlikeholdskostnader og nye utfordringer knyttet både til ekstremvær og generelt våtere klima, sier Terje Grøntoft fra NILU. Beregninger NILU har gjort, viser at vedlikeholdskostnadene for bygningsfasader kan øke med opptil 15 % i dette århundret. Men dette vil også avhenge sterkt av luftforurensningen, og for storbyer vil det være lønnsomt å fortsette arbeidet med å få ned lokal luftforurensning.

Den menneskelige faktor Forskningsprogrammet har også sett på hvordan norske kommuner styres i forhold til klimaendringer. De viktigste informasjonskildene for ordførere er forskning, Fylkesmannens miljøavdeling og kommunenes miljøvernkonsulenter, men faren er at klimatilpasning bare blir én av mange faktorer som tas med i politiske og økonomiske vurderinger. Derfor er det viktig med dyktige og engasjerte miljøvernkonsulenter. – Engasjerte medarbeidere viser seg å være viktig for å få til planlegging og kommunikasjon på tvers av avdelingene i kommunene, forteller Trude Rauken fra CICERO.

Mer regn og høyere temperaturer vil øke korrosjonen av bygningsfasader, infrastruktur, transportmidler og andre konstruksjoner. Forskningsprosjektet har også inkludert en referansegruppe. – Til nå har fokuset i kommunene rettet seg mot hvordan de kan begrense CO2utslipp, men lite mot hva som vil være nødvendig av tilpasninger fremover, forklarer Helga Gunnarsdóttir, som er daglig leder ved Vannområdeutvalget Morsa. Gunnarsdóttir påpeker nødvendigheten av å spre kunnskapen gjennom foredrag og seminarer, og berømmer www.klimakommune.no for å ha lagt seg på et fornuftig formidlingsnivå. – De har vært flinke til å få frem de viktige tingene og formidle dem på en forståelig måte, så nå får vi håpe at kommunene tar denne kunnskapen i bruk, sier hun. Trude Rauken er klar på viktigheten av at kommunene allerede nå vurderer sterkere hvilke nye utfordringer som kommer. – Om vi venter til det blir kritisk, har vi valgt den dyreste løsningen, understreker Rauken. n

Ilan Kelman, CICERO

Terje Grøntoft, NILU

Trude Rauken, CICERO


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo studenten

Caroline Olsson (28) er én av ti norske designstudenter som mottok prisen Jury Award 2011 på messen Designers Open i Leipzig i fjor. Hun tar for tiden en MA i produktdesign ved HiOA.

Prisvinneren n Gratulerer, hva skjer nå? – Tusen takk! I midten av januar stilte jeg ut ved D3 Contest i Köln, før turen gikk videre til Paris og Meet My Project. Jeg holder også på med forberedelser til Milano Furniture Fair (verdens største møbel- og interiørmesse) i april, der jeg skal stille ut for første gang med egen stand sammen med Anneli Hoel Fjærli og Sara Gressberg. n Hvorfor valgte du å studere på HiOA? – Jeg fattet interesse for HiOA på grunn av de gode verkstedmulighetene og den praktiske tilnærmingen til faget. Ved å betale en litt større semesteravgift enn det som er vanlig i andre studier, kan vi utfolde oss så å si fritt i skolens materialer innenfor tre, plast, betong, keramikk og metall. Jeg så også at tidligere studenter hadde fått til mye bra. n Hva er det beste du har opplevd i studiene? – En klassetur til New York. Der besøkte vi flere kjente designbyråer og opplevde mye annet moro. Det var også stort å avslutte bachelorgraden med en avgangsutstilling på DogA, Oslo Design- og Arkitektursenter. Ellers har jeg vært heldig så å ha et veldig godt klassemiljø både på bachelor, og nå på master. n Hva er best med Oslo som studieby? – Nå tilbringer jeg det meste av tiden min på skolen ved Lillestrøm, men jeg bor i Oslo og forsøker å oppleve så mye av byen som jeg kan. Oslo har et godt tilbud av konserter og festivaler, men hvis jeg ikke har penger til det, er det også koselig å møte studievenner i en av Oslos fine parker. Det jeg liker best er de store kontrastene, by, skog og sjø. n Hvor er du om tre år? – Om tre år er jeg ferdig utdannet, og drømmen er å drive designkontor sammen med andre eller i et fellesskap.

.velferd

MED AIRBAG I PYSJEN – Når jeg blir gammel og pleietrengende, vil jeg heller ha en robotarm som dusjer meg enn en hjemmehjelp, sier forsker Markus M. Bugge. VELFERD Bugge er økonomisk geograf ved NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Etter doktorgrad ved Uppsala Universitet, jobber han nå med sin post doc om Velferd som vekstsektor, et treårig prosjekt finansiert av Kunnskap Oslo.

n Hvorfor vil vi trenge roboter til å dusje oss? – Dette handler ikke om at man skal erstatte menneskelig kontakt med teknologi, men å utnytte de teknologiske mulighetene som finnes. Det offentlige klarer ikke å møte de økende pleieutfordringene som kommer med eldrebølgen uten innovasjon og teknologisk utvikling. n Fortell litt mer om dette. – I dag har vi en sentralisert modell hvor de som trenger hjelp kommer til helsevesenet og får de tjenestene de trenger. Men etter hvert som eldrebølgen skyller inn over oss, vil vi få økt press på offentlige helsetjenester – og mer kroniske lidelser. For å opprettholde et godt helsetilbud vil vi måtte tenke nytt. Som Hagen-utvalget har skissert i sin rapport «Innovasjon i omsorg» kan vi i stedet for å se på eldrebølgen som en trussel snu

den til en mulighet for å utvikle næringsliv og skape en desentralisert modell hvor også brukerne og pårørende blir inkludert i større grad. n Mer av økonomiske enn av ideologiske årsaker? – Utgangspunktet for å tenke nytt er de økonomiske utfordringene i det offentlige helsetilbudet fremover. Men det Innovasjon og velferd Studien handler om hvordan man kan utforme et innovasjonssystem rundt velferd som omfatter både privat, offentlig og frivillig sektor. Jeg ønsker også å se på hvordan dette eventuelt utfordrer satsingen på næringsklynger i Oslo og i hvilken grad man bør anlegge et bredere perspektiv på næringsutvikling. Utfordringen er å skape en balansegang mellom å støtte noe man er sterke på uten å begrense fremtidige muligheter for næringsutvikling.


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

Involverer brukerne På SINTEF jobbes det med sensorer som sender puls, aktivitet, holdning og kroppstemperatur til en smarttelefon, som igjen kan sende informasjonen videre til en alarmsentral eller pårørende. Forskningsleder ved Biomedisinsk instrumentering, Ingrid Svagård, demonstrerer for Markus M. Bugge at den nye teknologien får hjertet hans til å banke litt fortere. – Velferdsteknologi aktiviserer og involverer brukerne i overvåkning av egen helsetilstand. I tillegg til å få bedre forståelse og oversikt over egen helse, vil dette kunne være besparende for samfunnet, sier Bugge.

Utgangspunktet for å tenke nytt er de økonomiske utfordringene i det offentlige helsetilbudet fremover.

dreier seg vel så mye om å opprettholde høy kvalitet på tjenestene. Eldre pleietrengende mennesker vil kunne få bedre tjenester og bedre livskvalitet av å bo hjemme lenger. Men vi trenger nye og effektive teknologiske løsninger. n Hva tenker du på? – Airbag innebygd i pysjamasen for eksempel, så du ikke slår deg

når du faller. Bilindustrien vet hvordan man beskytter mennesker som treffer harde gjenstander. Eller en robotisert dusjarm som bygger på kunnskap utviklet innenfor olje og gass. Det finnes mange eksempler på at teknologi utviklet ett sted kan brukes andre steder, for eksempel i velferdssektoren.

n Og hvordan skal vi få frem de gode løsningene? – Det finnes mange enkeltløsninger allerede, som helserelaterte app’er, gps (sporingsteknologi), fallalarmer, sensorer som varsler når du går ut, kommer hjem, hvor lenge du har ligget i sengen osv. Men noe av utfordringen er å integrere disse i velfungerende systemer som også håndterer

informasjonsflyten. Det sitter firehundre kommuner og klør seg i hodet og lurer på hvordan de skal angripe dette. Det mangler en nasjonal koordinering av satsing på velferdsteknologi. Offentlige anskaffelser kan være et potensielt kraftfullt virkemiddel for å utvikle innovative løsninger innenfor velferdsteknologi.


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

.forskeren

Valgte seg Oslo Sangeeta Singh er en av mange utenlandske toppforskere i Oslo. Etter en internasjonal utdannelse i markedsføring, falt valget på Handelshøyskolen BI. Hun har ikke angret. ■■ Hvilken bakgrunn har du? – Jeg har en MBA fra Universitetet i Allahabad i India. Deretter fulgte jeg på med en MBA fra Kent State Universitet i USA, hvor jeg til slutt også tok en doktorgrad i markedsføring.

Sangeeta Singh, BI

■■ Når kom du til Oslo? – Jeg kom hit i 1997. ■■ Du jobber i dag ved Handelshøyskolen BI. Hva gjør du der? – Jeg er førsteamanuensis i markedsføring, Associate Dean for bachelorstudiet i internasjonal markedsføring og i tillegg er jeg akademisk koordinator for BIs internasjonale sommerprogram. ■■ Hva jobber du med akkurat nå? – For tiden jobber jeg med flere forskningsprosjekter. Det er ett om selvbetjeningsteknologi innenfor banktjenester, ett om branding i sosiale media, ett om prisfastsetting og også ett om det vi kaller «cause-related marketing», dvs. hvordan et kommersielt selskap og en non-profit organisasjon kan samarbeid slik at det gir felles gevinst. ■■ Hva synes du om nivået på studentene? – Som overalt ellers, er selvsagt studentene her på BI en sammensatt gruppe. Jeg vil si at det er en del veldig flinke studenter – spesielt på masterprogrammet. I til-

Foto: Sverre vinje

legg liker jeg veldig godt at det er mange ikke-norske studenter, dvs. studenter med en internasjonal bakgrunn. Det gjør at dynamikken i undervisningen blir veldig interessant. ■■ Hvorfor valgte du Oslo? – Mens jeg holdt på med siste år av doktorgraden ved Kent universitet, lette jeg etter en akademisk stilling i Vest-Europa. BI var en av de fire mulighetene jeg hadde, og det var BI som så best ut med tanke på hvilken karriere jeg ønsket. ■■ Hva er det beste med å jobbe i Oslo? – Jeg får lov til å styre mye selv og det er mange muligheter til å gjøre det du har lyst til. I tillegg er det veldig god støtte for forskning og stor fleksibilitet når det kommer til hvordan jeg ønsker å strukturere arbeidstiden og fritiden min. ■■ Hva er det beste ved å bo i Oslo? – Oslo er en liten, veldig overkommelig og trygg by. Det er et utrolig varetilbud, og jeg finner alt jeg trenger for å lage alle typer mat. I tillegg er det jo en fantastisk tilgang til naturen. ■■ Til slutt, vil du anbefale en akademisk karriere i Oslo til andre? – Ja!


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

Redaksjonell r책dgivning og design www.milli.no


Hele bilaget er en annonse for Kunnskap Oslo

Foto: Sigve Aspelund/Tinagent og Istockphoto

TRENGER DU FERIE?

FRA OSLO LUFTHAVN KAN DU REISE NÅR SOM HELST

Vi har flest avganger og flest reisemål. Det er enkelt å komme seg til flyplassen med bil, buss eller tog. Det er ikke uten betydning hvilken flyplass du reiser fra.

+

Indikator  

Et magasin om forskning og kunnskapsproduksjon i Oslo. Utgitt av samarbeidsalliansen Kunnskap Oslo. Produsert av Millimeterpress.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you