Issuu on Google+

Beboermagasinet

0112

BoBra!

Gratis-Oslo side 4 Sikker sommer side 12 Ă…rets nabo side 16

Oslo er den raskest voksende byen i Europa

Hvor skal alle bo? Et magasin fra Boligbygg


Innhold

Leder Siden sist Det er mange som har ventet på en ny utgave av BoBra. Dessverre kan vi bare lage to utgaver i år grunnet vanskelig økonomi. Som vi fortalte i forrige nummer blir det tøffere tider framover. Ved å la være å utgi et par nummer, klarer vi i stedet å pusse opp noen flere leiligheter. Vår viktigste oppgave er å skaffe flest mulig et sted å bo. Oslo vokser rekordraskt. Folk vil til byen og mange vil trenge hjelp til å skaffe seg en bolig. Men hvor skal de bo alle sammen? Vi har snakket med en politiker, en bydelsdirektør og en toppsjef i Husbanken om hva de tenker om dette framover. Denne gangen har vi også fått hjelp av noen lesere til å måle hva de ønsker; å leie eller å eie. Vi ser at drømmen om å eie egen bolig står sterkt i Norge. Men for noen er det også greit å leie av kommunen. Uansett hvordan du bor, ønsker du å ha gode naboer. Ofte leser vi i media om vanskelige forhold i kommunale gårder. Noen ganger er det riktig, mens andre ganger kan det være en vinkling verken Boligbygg eller beboerne kjenne seg igjen i. Og vi vet at det finnes mange leietakere med varme og engasjement for andre i våre 10 200 boliger. Vi vil derfor rett og slett kåre årets nabo. Jeg håper at du vil hjelpe oss å finne denne naboen, eller kanskje er du en selv? Mange av dere som bor hos Boligbygg, har mye erfaring i å tenke smart med små økonomiske budsjetter. I dette nummeret har vi tatt turen på byen med en flott dame som har gode tips for at pengene skal strekke langt. Det er mange gode råd for alle. Kanskje blir gleden over noe nytt enda større når det ikke er en selvfølge? Jeg husker selv første gangen jeg hadde spart sammen penger fra min første bittelille sommerjobb i stallen. Jeg spadde hestemøkk, striglet og hjalp til på ridetimer. Lykken var stor da jeg kjøpte en rosa sommerkjole på Hennes&Mauritz for egne penger. Jeg har den ennå – selv om den ikke passer. Noen ganger kan man ikke kaste gode minner. Vi tar gjerne i mot tips til saker. Neste nummer vil komme mot slutten av året. 

Pipesjekk

12

6

4

10

4 Gratis-Oslo Turist i egen by? Vi har funnet fram et dusin aktiviteter i Oslo som passer alle lommebøker.

6 Hvor skal alle bo? Oslo får 200 000 nye innbyggere de neste 20 årene. Hvordan skal vi skaffe boliger til de vanskeligstilte?

9 Arbeid på gang

Lille Sandaker gård Store Sandaker gård Kvartal 4 Thor Olsens gate 12 Lammers’ gate 1-9 Nordkappgata 5-19 Tromsøgata 17 Holmestrandgata 1

Episode 01 Husleie Tette sluk Skadedyr

Episode 02 Fukt og lufting Adressemerking Brannsikkerhet

Episode 04 Innboforsikring Fellesarealer Fyring

Episode 05 Bostøtte Bomiljø Flytting

Siri Marie Pettersen

Lone Klein

Tommy Karlsen

Samuel Noko

Karl Shukri Idris Sundby Abdullani

Episode 03 Husdyr Parabol Strøm

BO SAMMEN

10 Ut på handletur Grønnsakene er billigst på Grønland! Les Cathrines 8 beste sparetips.

Bor du i Oslo? Kontakt din bydel på 02180

WEBADrESSEr bofilm.no husbanken.no boligbygg.no

I forbindelse med Rusken 2012 har flere bygårder fått penger fra Boligbygg til å plante blomster. I Åkebergveien 50 ble det plantet nydelige tulipaner i bakgården.

For deg som leier

Både Oslo Kommunale Leieboerorganisasjon (OKL) og Leieboerforeningen (LBF) er organisasjoner som kan hjelpe deg med dine rettigheter som leietaker. Du kan lese mer om hva de kan hjelpe deg med her: Oslo Kommunale Leieboerorganisasjon Nettside: www.okl.no Telefon: 22 71 37 76

En film av Transform A/S for Boligbygg. Støttet av Husbanken.

DVD_Sleeve_ENDELIG.indd 1

12 Passer på for deg Vi har fulgt en vekter fra ISS på oppdrag.

16 Årets nabo Boligbygg ønsker å finne «Årets nabo». Kjenner du noen som passer?

Trivelig med tulipaner

Leieboerforeningen Nettside: www.lbf.no Telefon: 24 14 91 00

Hjelp ved innflytting i kommunal bolig - hva er mitt ansvar?

BOligBygg Telefon: 815 48 215

Innspill til BoBra

Har du noe på hjertet eller er det noe du savner i beboermagasinet? Kom gjerne med innspill til: postmottak@bby.oslo.kommune.no

05.05.11 14.52

Heder for god brannsikring

I mai mottok Boligbygg en sprinklerplakett fra Brannog redningsetaten for brannsikringstiltaket i Niels Juels gate 46. Dette er et pilotprosjekt, der Boligbygg, Brann- og redningsetaten, Oslo Forsikring og Byantikvaren samarbeider. Det er nå sprinkleranlegg i hele bygget fra 1898.

Vellykket idédugnad

Dannevigsveien 7/ Arendalsgata 3 er den eldste kommunale bygården i Bydel Sagene. Det har lenge vært planlagt å fornye den, og nå skjer det. I mai arrangerte Boligbygg, Bydel Sagene og gårdsstyret en idédugnad der både barn og voksne kom med sine ønsker for den nye bakgården.

Else Merete Guntveit

Oslo Kommunale Leieboerorganisasjon (OKL)

22 71 37 76

Fri rettshjelp

23 48 79 00

Leieboerforeningen

24 14 91 00

Ansvarlig redaktør:

JussBuss

22 84 29 00

Administrerende direktør Jon Carlsen

Boligbyggs kundesenter

815 48 215

Tekst og foto: Millimeterpress, Boligbygg

Bomiljøvakter

815 20 920

Design og produksjon: Millimeterpress

Oslo kommune

02 180

Trykk: BK Grafisk

Ambulanse

113

Politi

112

Brann

110

2

Boligbygg har i samarbeid med Husbanken, produsert en e-læringsfilm om å bo. Filmen brukes blant annet til boopplæring i Oslos bydeler. Du følger et par som flytter inn i bygården Husly. De har spørsmål om blant annet husleien, støtteordninger og hva man gjør med skadedyr. Du løser oppgaver underveis, og må svare riktig for å se mer av filmen. Sjekk ut filmen på www.bofilm.no, og test dine egne bokunnskaper!

Bli med når et nytt par flytter inn i bygården Husly. De lurer blant annet på husleien, støtteordninger og hva man gjør med skadedyr. De klarer også å løse noen problemer for naboen!

Gruegata 15 før og etter rehabilitering – og alle de andre prosjektene vi har på gang.

Nyttige telefonnumre:

Forsidefoto: Millimeterpress

Bofilmen «Bo sammen»

Ilhan Tone Mohammed Ringen

BoBra! Et magasin fra Boligbygg Nr 01 2012

Opplag: 10 000

Vi har mange gamle bygårder med piper, og vi vil nå sjekke ildstedene i 525 leiligheter. Da er det er viktig at du slipper oss inn. Dette er for din egen sikkerhet. Befaringene vil skje i løpet av sommeren, og dere vil få beskjed om de aktuelle datoene. Dette gjelder følgende adresser:

Har du spørsmål? Kontakt vårt kundesenter!

Knut Mathisen (til venstre) fra Boligbygg og Andreas Coll fra Brann- og redningsetaten.

Kundesenterets åpningstider i juli: Telefontid: 09.00 – 15.30 Ekspedisjonstid: 09.00 – 15.30 Har du behov for hjelp ved akutte hendelser utenfor åpningstid, kan du som vanlig ringe vaktselskapet vårt på telefon 815 20 920.

Dag: Mandag–fredag Åpent: 08.00–15.30 (Besøkstid 09.00–15.30) Lørdag stengt Telefon: 815 48 215 Besøksadresse: Wergelandsveien 3 Web: www.boligbygg.no

3


Oslo Pass – turist i egen by

Foto: Narve skarpmoen/Oslo museum

Gratis-Oslo!

Med Oslo Pass får du gratis tilgang til nesten alle museene i byen, f.eks. Reptilparken og Teknisk Museum, hvor nysgjerrige unger vil fryde seg. Med rabatt og gratis buss til Tusenfryd har du fort tjent inn hele investeringen. Finnes i 24-, 48- og 72-timers utgaver, fra kr 270. Les mer på www.visitoslo.com.

Oslo er en av verdens dyreste byer – men også stappfull av opplevelser som er gratis. Eller i alle fall ganske rimelige. Her er noen tips til hvordan du kan nyte dagene uten å grave dypt i lommeboka. Bogstad gård – gøy på landet

Nordmarka – noe for enhver

Gården ligger vakkert til i Sørkedalen. En fin historisk park og dyr du kan klappe. Ta gjerne en dukkert i Bogstadvannet i samme slengen. Tirsdag-søndag kl. 12-16. www.bogstad.no

Sykle, vandre, bade, fiske, overnatte i telt, plukke blåbær og villbringebær. Eller overnatte på betjente eller ubetjente hytter. Mulighetene er uendelige! Legg gjerne turen innom den populære møte­plassen Frønsvollen, eller ta en tur i VM-løypene rundt Holmenkollen. www.bym.oslo.kommune.no, www.dntoslo.no

Norsk Tryllemuseum – bli lurt Ungene vil elske en tur på Norsk Tryllemuseum – et levende og spennende museum. Søndager kl. 13–16. Trylleshow kl. 14.00. www.tryllemuseet.no

Akershus festning – historisk reise

å Se ogs s ip sparet ! 0 s id e 1

BoBra! 0112

Søk avkobling fra storbyens mas, og beundre botanisk mangfold og variasjon. Ca. 1800 forskjellige arter. Hverdager kl. 07-21, helger kl. 10-21. www.nhm.uio.no

Gå på taket på Operaen

Kjenn historiens sus på Akershus festning, midt i Oslo sentrum. Gratis omvisninger flere ganger daglig. www.forsvarsbygg.no/festningene/ Festningene/Akershus-festning/

Operahuset i Bjørvika er det første operahuset i verden hvor man kan gå på taket. Gratis – men husk solbriller! Omvisning 50 minutter for kr 100/60. Følg med på om det arrangeres gratiskonserter: www.operaen.no

Oslo Museum – kjenn din by

Marked på Birkelunden og Blå – hver søndag

Få et innblikk i Oslos historie. Bymuseet i Frogner­ parken er byens eget museum. Oslos historie presenteres med modeller, malerier, fotografier og gjenskapte miljøer. Interkulturelt Museum belyser innvandringens historie og kulturelle endringer i det norske samfunnet. Tirsdag-søndag kl. 11–16. www.oslomuseum.no

Opplev atmosfæren på Grünerløkka og stikk innom markedet i Birkelunden. Her finner man hovedsakelig brukte ting fra forrige århundre. Du kan gjøre et kupp på kopper og kar, klær, bøker, vinylplater, små møbler og snurrepiperier. Åpent nesten alle søndager i året kl. 12–20. Det er også søndagsmarked på Blå, der du finner strikkeprodukter, smykker, keramikk, ullvarer, leker m.m. Dessuten er det vaffelsalg!

Fiske – skaff middagen selv! Gratis og populært langs fjorden. Og ørreten vaker i 200 fiskevann i Oslo-marka, men her må du ha fiskekort. Bestill på www.ofa.no

4

Botanisk hage – ro og mangfold midt i byen

Nobels fredssenter – fredfull strid Lær om fred og kamp på fredssenteret. Fint å kombinere med en rusletur på Aker Brygge. Gratisdager i sommer og i høst: 26. august, 14. september, 6. eller 13. oktober, 10.-30. desember. Ellers 80 kr for voksne, barn under 16 gratis. www.nobelpeacecenter.org

Vaktparade – her kommer guttemusikken Vaktparaden til Forsvarets Stabsmusikkorps går kl. 13.05 fra hovedporten på Akershus festning og følger Kirkegata til Karl Johans gate og videre til Slottet. Mandag-fredag til 8. august, deretter onsdag-fredag.

Ungene elsker teltturer i Marka – du trenger jo ikke dra en regnværsdag!

På Oslo Museum blir du kjent med byen, slik den engang var. Her fra Grønlands torg 1937.

Ja – du kan faktisk få horngjell i Oslofjorden, den følger makrellen!

Øyhopping i Oslofjorden Dagen lang går det båter fra Vippetangen til øyene utenfor. Strender og svaberg for enhver smak. De mest populære badeplassene er på Langøyene og Hovedøya. På Langøyene og Håøya kan du telte – gratis! Du finner en god oversikt over Oslos strender på www.bym.oslo.kommune.no

Sykkelbussen til Ringkollen Unn deg en helaften på to hjul i skogen. Hver onsdag kl. 16.45 og lørdag/søndag kl. 08.45 går sykkelbussen fra Frognerparken til Ringkollen. Her kan du velge tusen måter å sykle gjennom marka til byen på. De korteste er på rundt 35 km. Du får én gratistur hvis du er medlem av Skiforeningen, ellers 270 kr (200 kr for barn). www.skiforeningen.no •

3 på Drøbakgata 1:

Mulig du ikke liker opera – men en spasertur på taket, derimot ... Foto: Christopher hagelund/Birdseye pix

Det er mye gratis å finne på i Oslo sommerstid. Hva skal du gjøre?

Monsef Melioui Zinbi (14) – Vi drar med familien til Marokko, hele sommeren. – Da slipper du bekymre deg for en våt juli. Men hva gjør du når du er i Oslo på sommeren? – Henger mye på ballbingen på Bjølsen skole med kompiser. – Det kan det jo bli penger av på sikt. Er du god i fotball? – Ja, ganske god!

Cathrine Aragsan Ahmed Skårn – Ikke så lett å finne det som er gratis! – Å, du vet nok om noe? – Jo, parker og stranda er jo gratis. Drar gjerne på Huk eller Hovedøya en solskinnsdag. – Overnatting i telt på en av fjordøyene høres forlokkende ut? – Ja! Jeg har fire unger, og mangler bare en sovepose og et telt, så drar vi! Ellers er Botanisk hage på Tøyen fin. Det hender jeg tar med meg en kaffe og setter meg der og slapper av.

Fozia Arshad – Jeg skal til København, Portugal og Spania med kjæresten min. – Det høres ikke gratis ut! – Hehe, nei. Men det blir fint da. – Og når du er i Oslo? – Skulle ønske ungene hadde et område her med lekeapparater. – Er det ikke muligheter oppe på Voldsløkka? – Jo. Åtteåringen min er der av og til. Men for toåringen passer det ikke så godt.

Bla om

5


Hvor skal alle bo? Oslo er nå den raskest voksende byen i Europa. Behovet for kommunale boliger vil også øke, trolig minst i samme takt som befolkningsveksten. Så hvor skal alle vanskeligstilte bo?

Guri Bergo, regionsdirektør Husbanken.

Anniken Hauglie, byråd for helse og sosiale tjenester.

6

200 000 nye innbyggere kommer for å bo i byen de neste 20 årene. Byråd for helse og sosiale tjenester, Anniken Hauglie (H), tenker gjerne nye tanker når hun blir spurt om hvordan Oslo skal takle å skaffe husrom også til de vanskeligstilte. –  Det er viktig at Oslo går litt i bresjen, og tar styringen på hvilke modeller og mekanismer vi skal bruke i fremtiden for å skaffe boliger til vanskeligstilte, sier hun. Haugli forteller at Oslo startet nybrottsarbeidet med en boligbehovsplan i 2010. – Vi ønsket å kartlegge behovet for vanskeligstilte, lignende det vi har kartlagt for sykehjem og skoler. Og Oslo er så vidt jeg vet den første kommunen som lager en slik plan. Tallene bekrefter det vi vet, at mange trenger hjelp til å finne bolig, men behovet fremover kan ikke bare dekkes gjennom flere kommunale boliger, sier hun. – Så Oslo har rett og slett ikke nok penger til å dekke opp en slik investering. Hvilke nye tiltak ser du da for deg for vanskeligstilte? – I et selveierland som Norge, er det et mål at flest mulig kan eie egen bolig. Egnet, tilpasset bolig er grunnlag for alt annet i livet ditt. Bor du ikke ordentlig, er det veldig vanskelig å få orden på noe annet. Basis for all behandling og rehabilitering er bolig, svarer Hauglie og fortsetter: – Jeg ønsker at vi skal vurdere å innføre en ny modell innenfor dette arbeidet, nemlig delt eierskap mellom den vanskeligstilte og kommunen. Leietakeren starter med å eie en liten andel, mens målet er at leietakeren til slutt skal eie

leiligheten alene. Det er bedre å eie litt enn ingenting, sier byråden og legger til at hun ønsker å få i gang et prøveprosjekt i en av bydelene for å teste ut dette. Med dette tar Hauglie til orde for noe helt nytt og uprøvd i Norge. Modellen med eierskap som gradvis øker er ikke ukjent i andre land. Regionsdirektør i Husbanken, Guri Bergo, tror helt eierskap er bedre enn delt eierskap, men støtter likevel Hauglie. – Husbanken er svært interessert i å følge et slikt prosjekt. Erfaringene fra England er gode, og Husbanken ser gjerne at deleierskapet testes ut Oslo og Norge. Det er bare å sette den i live, sier hun til BoBra.

Utvidet Startlån I dag får de fleste som inngår nye leieforhold med Boligbygg femårs-kontrakter. Prinsipielt skal dette gi en jevn strøm av leietakere ut av kommunale boliger og frigjøre leiligheter for nye trengende. Imidlertid fikk over 1000 fornyet kontrakt med Boligbygg i 2011, selv om tallet ideelt sett skulle vært mye lavere. Av ulike grunner kommer ikke mange nok seg ut av kommunale boliger. Noen har behov for spesial­ bolig hele livet. Både Bergo og Hauglie trekker frem det Husbankfinansierte Startlån som et virkemiddel som ytterligere kan forsterkes og utvikles for at flere leietakere raskere skal komme seg ut av kommunale boliger, og da gjerne ved at de hjelpes til å kjøpe egen bolig. – Startlån er en veldig god ordning, sier Hauglie. – Vi lånte ut 900 millioner kroner i fjor, til personer som kan betjene sitt lån, men som ikke får lån i en ordinær bank. Og vi kan låne ut mer, men vi må passe oss så vi ikke samtidig setter folk i gjeldsfeller. Nå er rentene lave, men de kan stige. De som får Startlån er sårbare på marginene. Det er et tankekors at det er mindre mislighold på Startlån, som er et sosialt lån, enn det DNB har i sin låneportefølje. Det forteller at kommunen er en god låneforvalter, men også at kommunen følger godt opp de som får lån. Men kan man se for seg at kommunen skal tåle større risiko enn DNB? spør Hauglie og svarer selv: – Ja, det kan tenkes at vi kan tåle større tap. Men samtidig ønsker vi heller ikke å skape gjeldsslaver.

Lengre nedbetalingstid? En arbeidsgruppe i Oslo som jobber med Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO), leverte like før St. Hans et forslag til Oslo kommune om blant annet å øke nedbetalingstiden på Startlån fra 30 til 50 år. For å sikre barns bo- og oppvekstvilkår ønsker man å plukke ut fem økonomisk vanskeligstilte barnefamilier fra hver bydel i Groruddalen til et prøveprosjekt. Det vil sette disse familiene i stand til å kjøpe sin egen bolig med Startlån og med inntil 50 års nedbetalingstid. Et slikt Startlån vil kunne gi mindre månedlige bokostnader for familiene enn å leie dyrt på det private leiemarkedet som de må i dag. Økt nedbetalingstid vil rett og slett sette flere med lave inntekter i stand til å kunne betjene et Startlån. – Hva kan Husbanken bidra med når det gjelder Startlån? – Dersom prosjektet i Groruddalen avdekker at det

er økt nedbetalingstid som skal til, vil Husbanken søke departementet om å få prøve dette ut, sier Bergo. Hun oppfordrer også flere til å benytte seg av muligheten til Startlån med fastrente, som nå er historisk lavt med 2,9 prosent rente og bindingstid 10 år. – Men det er jo dyrere? – Ja, men forutsigbarheten og sikkerheten er mer verdt, sier hun. Når kommunen vurderer om lånesøker har evne til å betjene Startlån, lager de et regnestykke med en tenkt høyere rente, såkalt kalkulasjonsrente, for å se om den som søker Startlån kan klare en høyere rente. Denne kalkulasjonsrenten er høyere enn fastrente, og velger lånesøker fast rente vil man dermed lettere bli kvalifisert til å motta Startlån. – Lån med fast rente kan derfor gi flere mulighet til å kjøpe sin egen bolig, sier Bergo. Bla om

Bydelsdirektør i Bydel Grorud, Helge Jagmann, tar til orde for botrening. – Folk må lære å bo. Det har veldig god effekt, sier han.

7


Ønsker flere boliger til vanskeligstilte

Ønsker flere ut av kommunale boliger

Helge Jagmann er også kritisk til oppfølgingen av kommunale leietakere og peker på flere muligheter for i større grad å hjelpe folk raskere videre. – Kommunal bolig er et trinn på vei til noe annet, og ikke en varig løsning. Vi har vært reserverte mot å øke kontraktstiden fra fem til syv år, fordi det er med å skape større fokus på varighet enn på overgang. Vi tror at folk bør komme seg i egen bolig, og lage ordninger rundt det. – Vi har skapt et samfunn der de som har fått kommunal bolig føler litt at de har skutt gullfuglen og blir sittende fast. Mens vi som sitter på kommunal side, må hanskes med en lang kø av de som ikke har bolig. Dessverre får seks av ti som søker avslag. Vi må være så modige at vi setter vilkår. Vi må si fra til mange av de vi gir kommunal bolig at vi kommer tilbake når ett år er gått og stiller spørsmålet «Hva er planen din nå for å komme ut av den kommunale boligen?» I Bydel Grorud bruker de mange årsverk på booppfølging. – Folk må lære å bo. Det har veldig god effekt, sier Jagmann. – Selv om gjennomgangsbolig ikke er tema lengre, tror jeg mange trenger øvelse Bydelsdirektør Helge Jagmann å bo. Det trengs et sted hvor man kan bo sammen Ønsker du å eie på egen bolig? 80 med andre, og trene på dette. Det er noen som åpenVet bart ikke kan bo. Som ikke har lært det de fleste synes Jagmann peker her på at kommunen må ha ikke en 70 er helt naturlig og greit. Kaste søpla og rydde opp, for tydeligere tilvisningsrett som kunne frigjort flere 60 eksempel. Det må være et sett av regler, og noen som boliger for vanskeligstilte. Retten går ut på at når en 50 utbygger får tilskudd fra Husbanken til Neiboligbygging, følger opp, avslutter han – overbevist om at de som har lært seg å bo også lettere kommer ut av kommuhar kommunen anledning til å bestemme hvem som Ja 40 nale boformer. • skal bo i disse leilighetene, i inntil 20 år. Kommunen 30 har også forkjøpsrett til 10 prosent i nybygde borettslag, men de høye markedsprisene og uvilje mot for 20 store konsentrasjoner av kommunale leiligheter gjør 10 at heller ikke denne ordningen benyttes maksimalt.

Dælenenggata 37 og 39B

Bydelsdirektør i Bydel Grorud, Helge Jagmann, sitter nærmere leietakere i kommunale boliger enn Hauglie og Bergo, og har litt andre perspektiver etter seks år i sjefsstolen. – Det viktigste er at antallet utleieboliger øker betydelig. Noen steder skal de 200 000 nye innbyggerne bo, sier han. – Det er nytteløst å tro at kommunal boligbygging skal dekke behovet. Jeg tror at man må stimulere til økt støtte av private investorer som kan bygge og leie ut.

Arbeid med nye bad blir ferdig medio juni. Takene blir også tatt. Fasade- og balkong­rehabilitering i Dælenenggata 37 har nylig startet.

Rehabiliteringen av tak og fasader er ferdig.

Dreneringsarbeid i bakgården. Uteområdet skal bli total­ rehabilitert, med ny lekeplass, sittegrupper og urtehage.

Ålesundgata 2–4

96 bad er blitt rehabilitert.

Vet ikke

Før

Mosseveien 199

Vedlikehold av vinduer er fullført.

Nei Ja

Gruegata 15 Rehabilitering av fasader, tak og balkonger. Opprydning og noe arbeid på uteområdet tas fortløpende.

80

Ønsker du å eie egen bolig? Nei

Vet ikke

Vet ikke

70 Nei

60

Ja

50

Ja

40

Schleppegrells gate 30

30

60 %

Rehabiliteringen av fasader og vinduer er ferdig.

20 10

Har prøvd å leie privat 50 %

Når kontrakten din med kommunen utløper, hva planlegger du?

Leie privat

10 %

Årvollveien 23 60

Kjøp

Oslo

Kolstadgata 7

Utskiftning eller modernisering av heiser.

Kjøpe bolig

Kolstadgata 7, Hagegata 29 og 31

Kjølberggata 9

50

0%

ivat

Flytte fra Oslo

Inngangspartiet er bygget om for å gjøre Bli boende det tilgjengelig for alle.

40

Flytt e fra

Casparis gate 4, Pilestredet 75 og Breigata 9

30 % 20 %

På det siste spørsmålet, om hva man planlegger når kontrakten med kommunen utløper, svarer 52 prosent at de plan­legger å bli boende i sin kommunale leilighet. 31 prosent svarer at de planlegger å kjøpe egen leilighet, mens kun 5 prosent planlegger å leie privat. En leietaker forklarer Når gjerne kontrakten dinkjøpt med den kommunen utløper, hva ønsker du? også at vedkommende ville ha kommunale boligen han eller hun bor i, hvis det var mulig. Leie pr

0

40 %

Vil fortsette å bo hos Boligbygg BoBra! 0112

Rehabilitering av tak og fasader startet medio juni. Pilotprosjektet med sprinkleranlegg er fullført.

Arendalsgata 3/ Dannevigsveien 7

Ønsker du å eie egen bolig?

Drømmen om egen bolig

8

Niels Juels gate 46

Ryenbergveien 48–50 og Væringskleiva 2–4

Etter

0

Vi ser at vel halvparten av de spurte har forsøkt å leie privat og ordne bolig selv. Halvparten av de spurte har konkrete planer om, eller prøver, å kjøpe egen bolig. Da er det viktig å kjenne til muligheten for Startlån. Og halvparten har hørt om Startlånutløper, fra kommunen. Cirka en tredjedel av de som har Når kontrakten din med kommunen hva ønsker du? hørt om Startlån, svarer at de har planer om å søke om et slikt gunstig lån for å kjøpe egen bolig.

Nytt inngangsparti.

Arbeid på gang!

Det er nytteløst å tro at kommunal boligbygging skal dekke behovet. Jeg tror at man må stimulere til økt støtte av private investorer som kan bygge og leie ut.

Å eie sin egen bolig, er drømmen til hele 67 prosent av våre leietakere. Det viser en liten, anonym spørreundersøkelse vi har utført via epost. Men det er ikke så lett. Flertallet av de som svarer nei på ønsket om å eie egen bolig, svarer at det rett og slett er for dyrt. Av de som sa at de ikke ønsket å eie egen bolig, forklarte halvparten at de vil fortsette å leie av kommunen, mens andre vil flytte fra Oslo.

Niels Juels gate 17

e bo

lig

Bli b

oen

de

Leie privat

Rehabilitering av fasader, tak og balkonger. Opprydning og noe arbeid på uteområdet tas fortløpende.

Deler av fasaden er tatt.

Hareveien 10

Rehabilitering av fasader.

Flytte fra Oslo 30 Kjøpe bolig 20 Bli boende

9


8

Cathrines beste spareråd • • • • •

Les alltid tilbudsannonsene Planlegg matinnkjøpene Skriv handlelapp Ikke vær sulten i butikken Unngå ferdigmat, lag mat fra bunnen • En fryser kan du få billig eller gratis på finn.no • Sjekk om bydelen har tilskuddsordninger for fritidsaktiviteter • Reparer tøy selv eller hos profesjonelle – mange skreddere og skomakere er forbausende billige Skal du handle byens billigste grønnsaker er det Grønland som teller. Cathrine Skårn har snart kurven full.

Billig stoff på Grønland! Gardiner kanskje?

Ut på handletur

BoBra! 0112

Det går an å spare mye penger på smarte innkjøp og god planlegging. Det mener Cathrine Aragsan Ahmed Skårn som har tatt BoBra med på handletur på Grønland.

10

Cathrine Skårn bor på Sagene, men når det gjelder grønnsaker er hun ikke i tvil. Det er Grønland som gjelder. – Det er billigere her, selv om det ikke er den veldig store forskjellen. Men du må ha en handleliste og ikke være sulten når du går i matbutikken. Hvis ikke blir det mange impulskjøp, ler hun. På Grønland har butikkene akkurat åpnet og det summer allerede av liv. Noen tar seg en morgenkaffe og andre lufter hunden. Mange har startet arbeidet med å handle inn til dagens og kanskje også helgens måltider. – Jeg liker å handle her, men når det gjelder kjøtt – så er det noe jeg aldri kjøper i Norge. Det blir en tur til Sverige i ny og ne, smiler Cathrine, som mener at en stor fryser er utrolig bra å ha når man skal spare penger. – Jeg fikk fryseren som takk for hjelpen da jeg var med og flyttet for noen venner, men en brukt fryser er ganske billig og faktisk ofte gratis på finn.no, forklarer hun. I blokka der hun bor er det mange som drar til

Sverige på handletur, og ofte kommer de innom med litt pålegg eller annet godt til henne. – Vi har et veldig fint sosialt miljø i blokka, og det er jo også økonomisk, ler Cathrine.

Grønnsaker og skreddere Innvandrerbutikker har gjort underverker for prisen på grønnsaker og mange andre varer i Oslo, men også blant disse er det store forskjeller. Kostnaden til kollektivtransport er fort innspart om du plan­ legger litt og handler mye av gangen. Å kjøpe i større kvanta er også ofte mer lønnsomt enn å kjøpe små forpakninger. – I tillegg til dagligvarene er det mye å spare på å reparere klær og andre ting som slites, det er bare skotøy jeg er påpasselig med at skal være nytt, forteller Cathrine Skårn. Med symaskinen tar hun det meste selv, men det hender hun må be en skredder om hjelp. Det er etter hvert blitt mange rimelige små skredderbutikkker i Oslo. For et par hundrelapper kan mye repareres om du ikke er så flink selv.

Gaveeske Hun mener at det er mange andre muligheter til å leve litt mer økonomisk. Med fire barn i alderen fra 7 til 19, er hun nødt til å tenke gjennom hver eneste kostnad. Er dette nødvendig? Kan vi gjøre dette på en annen måte? – Med mellom 9 og 10 000 å leve for etter at faste kostnader er betalt, er det klart at hver krone teller, forteller hun – Ungene er veldig flinke og de skjønner at vi må spare. De kaller leiligheten vår for «Hamsterburet», fordi det er ganske trangt med fem stykker på 80 kvadratmeter, ler hun. Med barn i skolealder er det mange fritidsaktiviteter og bursdager. Det koster, men det finnes råd.  – Hjemme har vi en gavekasse til bursdager og lignende. Her legger jeg ting som jeg kjøper når de er billige og som egner seg til gaver. Får ungene dobbelt opp av noe, går det også i esken. Da har vi alltid noe å ta av når det kommer en bursdaginvitasjon, forteller hun.

Fritid og idrett Cathrine og barna prøver å bruke gratistilbud eller i hvert fall billige fritidstilbud. Det blir mange turer ut på øyene i Oslofjorden, og en brukt sykkel er et godt og gratis framkomstmiddel.

– Før kunne du kjøpe billige sykler på politiauksjonen, men disse har blitt for dyre nå. Finn.no eller loppe­ marked er bedre, mener Cathrine. Bydel Sagene har donert 120 000 til Sagene IF. Disse pengene skal brukes til kontingent for barn som ikke har så god råd. Cathrine har fått tilskudd fra disse pengene og oppfordrer andre til å ta kontakt med idrettsforen­ ingen for å få det samme. – Begge guttene på 13 og 19 er ivrige fotballspillere. Den eldste er på A-laget til Frigg og har lyst på en fotballkarriere, forteller hun stolt.

Planlegger Hver mandag har Cathrine Skårn planleggingsdag. Da setter hun seg ned med alle reklameavisene og planlegger ukens innkjøp. Her er det mye å spare, og derfor har hun heller ikke noe «nei til reklame»-merke på postkassen. – I går kjøpte jeg to trekilos laks på Rimi til 90 kroner stykket. Det blir mange middager. I tillegg er det viktig at du drøyer maten. Restemiddager er ofte billig og greit, og du kommer langt med litt kokkekunnskaper. Vi spiser nesten aldri ferdigmat – det er for dyrt, avslutter hun. •

11


Passer på for deg Opp en trapp og ned en trapp. Vektere fra ISS tar daglig runder for å sjekke at boder og loft er som de skal. Beboernes sikkerhet er viktig.

BoBra har vært med en vekter fra ISS på den daglige kontrollrunden i noen av gårdene til Boligbygg. Firmaet har ansvaret for sikkerhetstjenestene og hver dag er det vektere ute for å kontrollere bygg og hjelpe beboere. Boligbygg mottar vel 2500 rapporter om ulike saker fra vekterne hvert år. På hovedkontoret til ISS understreker vaktleder Trond Moberg viktigheten av å gjøre en god jobb for beboerne. – Vi har fokus på å holde orden i blokkene og sørge for at beboerne føler seg trygge. I tillegg er det viktig for Boligbygg at vi rapporterer om ting som er i stykker, slik at de kan iverksette tiltak, forteller han.

Tøff arbeidsdag Vekterne har en tøff arbeidsdag. I løpet av kvelden skal «Petter» opp og ned om lag 50 trapper, sjekke et tjuetalls loft og kjellere, samt ta seg av det som måtte dukke opp av problemer underveis. Vi har blitt enige om å bare kalle ham «Petter». Han ønsker ikke at identiteten hans skal bli kjent for alle han møter. – Beboerne er hyggelige, men jeg møter jo en del tøffe typer på rundene mine, forteller han. På vei ned i første kjeller, oppdager Petter at et vindu står åpent. Han er påpasselig med å lukke det og sette haspene godt på plass. Åpne vinduer på bakkeplan er et vanlig pro-

blem, forteller han. Om de blir stående åpne over lengre tid, er det lett for uvedkommende å snike seg inn. – Det hender at jeg finner inntrengere som overnatter i kjellere og på loft, forteller Petter. Da er oppgaven hans å bortvise dem. Stort sett går det greit, men vekterne kan være utsatt for alt fra ukvemsord og trusler til fysiske angrep. Noen steder er det verre enn andre. Petter kjenner gårdene sine godt og regner ikke med noe spesielt der vi er i dag. – Men det er enkelte steder vi må være to på runden. Det er steder vi vet det foregår mye narkotikaomsetting, og vi bortviser selgere vi støter på, forteller han. Vekterne tar dermed støyten for at beboerne skal føle seg trygge. Men det er politiet som skal håndtere kriminalitet og lovbrudd.

Oppmerksom på narkomane I kjelleren viser Petter et fellesområde hvor noen har slengt fra seg masse søppel. Han stopper og tar et bilde med mobiltelefonen. Bildet blir sendt videre til Boligbygg som bestiller rydding og rengjøring. Deretter bærer det opp på loftet. Fire etasjer går i fullt firsprang om Petter skal rekke over oppgavene. Han får god trening på jobben. I oppgangen kan vi høre barnestemmer fra Bla om

12

13


Vekteren finner hensatt søppel på loftet, som han melder fra til Boligbygg om.

Det er behovet for å gi beboerne trygghet og trivsel, samtidig som det skal aksjoneres mot og demmes opp for innbrudd, tyveri og hærverk, som er bakgrunnen for at Boligbygg har en slik tjeneste. Driftsjef Atle Von Der Fehr

en av leilighetene. På en avsats står det noen søppelposer klare til å bæres ned. De er sortert etter alle kunstens regler, i Renovasjonsetatens grønne og blå poser. På den øverste avsatsen stopper Petter og tar med seg noe revet avispapir som flyter på en av trappeavsatsene. – Jeg rekker ikke å rydde alt jeg kommer over, men tar med meg en del, sier han. Avispapir revet i strimler er ofte et tegn på at det er narkomane som har brukt papir til å varme opp heroin. Det er unødvendig å si at dette utgjør en stor brannfare og at det er ekstra viktig at vekterne er spesielt oppmerksomme på faren. – Det er ikke lenge siden vi fikk avverget et branntilløp her, forteller Petter og peker på et sted som nettopp har blitt reparert. På loftet er det ryddig og fint. Her har det nettopp blitt foretatt en full opprydding. Petter sjekker noen åpne boder, men alt ser greit ut. Han kvitterer ut med mobilen gjennom å skanne en kode på veggen. Slike koder er det på alle kontrollpunktene. Dermed har ISS full oversikt over hvor han har vært og kan kontrollere at jobben gjøres som den skal. Slik går runden. Det meste er rutine, men ingen arbeidsdag er lik. I dag møter han Odvar Johnsen utenfor en av oppgangen. Johnsen er 79 år og har bodd i Oslo kommunes leiligheter siden 1962. Han er glad for at vekterne passer på, men synes av og til at det går litt sent med å få reparert ting som går i stykker. Johnsen har akkurat fått pusset opp badet og er strålende fornøyd med det, men tingene han satte på loftet i

forbindelse med oppussingen ble stjålet. Det var utrolig ergerlig. Nå ber han Petter om han kan sjekke døra ned til kjelleren der han bor ekstra godt. Petter lover å ta en ekstra nøye kontroll av kjellerdøren. – Men du må få med at ISS er veldig flinke med trappevasken da, smiler Odvar da vi går. I tillegg til vektertjenesten, leverer selskapet også trappevask og bortkjøring av søppel til Boligbygg. Tjenesten er en del av Boligbyggs arbeid med å skape et godt og trygt bomiljø. – Det er behovet for å gi beboerne trygghet og trivsel, samtidig som det skal aksjoneres mot og demmes opp for innbrudd, tyveri og hærverk, som er bakgrunnen for at Boligbygg har en slik tjeneste, forteller driftsjef i Boligbygg Atle Von Der Fehr. – Samtidig er det jo slik at vannlekkasjer og andre uønskede hendelser ikke alltid skjer i ordinær arbeidstid. Derfor har vi en egen vaktordning og 24 timers alarmtelefon som opereres av ISS Security, legger han til.

Garasjeinnbrudd Så ringer telefonen. Petter får melding fra Ulf Granli, som har ringt vaktsentralen til ISS og blitt satt over. Det har vært innbrudd i mange biler i en garasje Boligbygg eier på Grünerløkka. Petter setter seg i bilen og kjører nedover. Granli er næringsdrivende og leier en garasjeplass hos Boligbygg. Nå kan han fortelle at det har vært innbrudd i minst fire biler i løpet av natten. Saken er

meldt til politi og Boligbygg, men nå har han også ringt direkte til ISS for å få dem til å sjekke og reparere en dør som ikke lenger lar seg låse. Lovbruddet er det politiet som følger opp. Petter tilkaller en låsesmed og tar opp forklaring fra Granli. Også Wenche Olafsen, som bor i Boligbyggs gård over garasjen, kommer ned og forklarer hva som har hendt. Vi ønsker oss overvåkingskamera i garasjen slik at tyvene ikke føler seg sikre, forteller hun. Men, det er strenge bestemmelser for hvor man får lov til å overvåke. Wenche Olafsen har bodd i gården siden 1995. Hun synes ISS burde ha flere på nattevakt, slik at de kan rekke å rykke ut raskere. – Vi er plaget av innbrudd i kjellerbodene og det ser ærlig talt ut som en latrine, sukker en oppgitt Olafsen. Området på nedre Grünerløkka plages av mye narkotikasalg og det er dannet en beboeraksjon for å patruljere langs Akerselva og tvinge bort langerne. Likevel er det mange uønskede elementer som beboerne ikke ønsker å ha i nærområdet. Og de fleste borettslag og sameier har ikke vaktselskaper slik som Boligbygg. Petter noterer det som blir sagt. Alt går i rapporten tilbake til Boligbygg. Deretter sier han farvel og drar videre på den planlagte runden. Det er mye å passe på for vekterne som er på jobb for Boligbygg. •

Til venstre: Det er lett for Petter å konstatere hvordan tyvene brøt seg inn i kjelleren. Under: Beboer Odvar Johnsen har bodd i kommunal leilighet siden 1962 og ber vekteren fra ISS å sjekke kjellerdøra ekstra godt framover.

BoBra! 0112

Dette gjør vekterne for beboerne

14

ISS svarer på vakttelefonen 815 20 920. Denne er åpen døgnet rundt. På dagtid henvises beboerne til Boligbygg, men etter stengetid, i helgene og på helligdager kan hendelser og akutte problemer varsles her. Vekterne vurderer hvor alvorlig og akutt saken er, og setter inn nødvendige tiltak. De kan rykke ut ved for eksempel husbråk eller de kan tilkalle håndverkere ved strakstiltak som vannlekkasjer og så videre. Lovbrudd skal politiet ta seg av. I all hovedsak er det et mobilt vakthold der vekterne kjører rundt og sjekker bygg etter bygg gjennom kveldens runder. I tillegg håndterer ISS spesialoppdrag som fremleiekontroller, alarmer og stasjonært vakthold ved behov. Vekterne meldte i snitt inn sju saker per døgn i fjor. Det blir vel 2 500 saker i året. Vaktmestrene tar seg av et tilsvarende antall hendelser. Driftsseksjonen i Boligbygg sendte i fjor vel 5 000 bestillinger for å reparere feil eller skader, eller ordne opp etter hærverk.

15


Avsender Boligbygg Oslo KF PB 1192 Sentrum 0107 Oslo

Hvem er

årets nabo? Har du en nabo som gjør noe ekstra for andre? Bor det noen i din oppgang som står på for at det skal være godt å bo i blokka? Da vil vi ha et tips av deg. Vi skal kåre årets nabo 2012 i Boligbygg.

Vi vil gjerne ha tips om: • Et omtenksomt medmenneske • En som stiller opp om det er noe • En som yter litt ekstra i gården eller blokka • Kanskje du har en liten historie knyttet til naboen som viser dette?

Vi i Boligbygg er ofte rundt på dugnader og treff. Vi møter mange, engasjerte mennesker som gjør noe ekstra for andre der de bor. Du som bor i en av våre 10 200 boliger kjenner enda bedre til de andre i gården. Vi vil gjerne ha forslag fra deg til å finne noen som fortjener ekstra oppmerksomhet. Vinneren får en hyggelig premie som kan deles med flere gode naboer. Send oss forslag med navn og adresse til naboen og hvorfor du mener han eller hun fortjener en oppmerksomhet fra oss. Vi kårer en vinner i siste utgave før jul og håper på mange gode forslag. Send forslag på epost til postmottak@bby.oslo.kommune.no eller send et brev til oss. Addressen står øverst på siden.


Bobra 01 12