Page 1

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

F

2-13 Årgang 32

Trampoline: Bedre enn sitt rykte? Side 11-13 Skal radonmålinger offentliggjøres? Side 3-7 Hva er årsaken til el-overfølsomhet? Side 18-21 Årskonferansen 2013 Side 22-27

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Foto: Josh Bancroft/Flickr.com


LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas Redaksjonsgruppe: Svein Kvakland Randi Helland Stråtveit Rune Skatt Line Aasli Moen Per Hallstein Fauske Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Randi Helland Stråtveit Jærveien 107 4318 Sandnes

Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet.

Knekkende fakta Hva er mest risikofylt for ditt barn? Å

egentlig bør måle radonverdiene i sine

hoppe på trampoline, spille håndball,

hus ikke gjør dette, med helserisiko som

leke på lekeplass eller gå på skøyter?

resultat. I tillegg: Hvis en offentlig instans

Det kommer sannsynligvis som en

har utlovd diskresjon med måleresultater

overraskelse for de fleste at risikoen

i forbindelse med en undersøkelse, kan

for bruddskader er lavere ved hopping

da disse bli offentliggjort ved en senere

på trampoline enn ved alle de andre

anledning? Det er viktige problemstil-

ovennevnte aktivitetene. Snowboard er

linger som trekkes opp i eksemplene fra

«verstingen», og har en risikorate for

mjøsregionen.

brudd som er fem ganger høyere enn

Årskonferansen ligger et stykke bak

trampolinehopping. Sikkerhetstiltak får

oss, og havets festbord er nå behørig

æren for at trampolinen kommer godt ut

fordøyd. De som ikke fikk anledning til

av Akershus universitetssykehus’ under-

å være der i år bør absolutt gjøre sitt

søkelse, mens mangelen på styring og

beste for å komme med på neste års

systematisk sikkerhetstenkning pekes

konferanse. Fasiten for i år var: faglig

på som grunner til at snowboard er en

interessant, fartsmessig utfordrende og

idrett med høy risiko.

kulinarisk behagende. Ikke alle byer kan

Ellers reises en interessant debatt

skilte med karusell i Saltstraumen som

om offentliggjøring av måleresultater for

dessert etter festmiddagen. Men det er

radon: Hvor offentlige skal de være? Hvis

slike opplevelser som gjør Bodø spesiell,

måleresultater blir offentliggjort for hvert

og som gjorde at National Geographic i

enkelt hus kan dette påvirke verdien av

år førte opp Nordlands hovedstad blant

husene, og gjøre huseierne til et lett bytte

de 20 mest spennede reisemålene i ver-

for useriøse selgere. Holdes de derimot

den. Forum for miljø og helse fulgte opp

hemmelig kan det gjøre at flere som

anbefalingene, og scoret en innertier.

Telefon: 51 50 23 79 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Birkeland trykkeri AS

Fra innholdet: Offentliggjøring av radonresultater..................................................................side 3 Støymålinger på barnehager...........................................................................side 8 Sykkelløp og drikkevann...............................................................................side 10 Trampoline bedre enn håndball.....................................................................side 12 El-overfølsomhet...........................................................................................side 18 Årskonferansen 2013....................................................................................side 22

2


Radon – offentliggjøring av måleresultater — egne erfaringer og tanker om nåtid og fremtid Tekst: Egil Johansen Miljørettet helsevern, Hamar kommune Helse- og omsorgsdepartementet lanserte i juni 2009 en egen radonstrategi gjeldende for perioden 2009-2014. I denne strategien er det 2 klare målsetninger, ref.: • For det første er det et mål at alle bygninger skal komme under gitte grenseverdier for radon. • For det andre er det et mål å senke radonkonsentrasjonene så mye som praktisk mulig, altså også under grenseverdien, der nivåene med enkle grep kan bli langt lavere. Begrunnelsen for dette er at all reduksjon av radoneksponering gir helsegevinst, også på nivåer under grenseverdiene. I stråleverninfo 25-09 følger Statens strålevern opp denne strategien med nye anbefalinger for radon i Norge. Strategien og nettbasert informasjon fra Strålevernet

Dette er ikke en gammeldags reiseradio, men en moderne radondetektor fra USA. (Foto: Soulrider222/Flickr.com)

er god, men flere ”bieffekter” har kommet

fortolkning, ikke er opplysninger om per-

innsyn på dette grunnlaget. (Hva som ligger

til syne, spesielt det siste året.

sonlige forhold, jf. forvaltningsloven § 13.

i begrepet enkle fremgangsmåter i § 9 er

Vi har heller ikke funnet andre grunnlag i

utdypet av Justisdepartementets lovav-

Offentliggjøring av radonresultater

gjeldende lovgivning som gir oss rett til å

deling i deres veileder til offentleglova.)

Statens strålevern konkluderte i 2012 med

unnta slike opplysninger fra offentligheten

at det ikke er grunnlag for å unnta opplys-

på generelt grunnlag.

Vi gjør oppmerksom på at dette er Statens strålevern sin fortolkning. Vi kan

ninger om radonresultater fra offentlighe-

Innsyn kan imidlertid tenkes nektet helt

ten. På direkte forespørsel fra miljørettet

eller delvis dersom innsynskravet ikke er

helsevern i Hamar fikk vi følgende svar

tilstrekkelig identifisert eller dersom det

fra Strålevernet:

vil medføre for mye arbeid for oss som

Useriøsitet(?) i markedet

”Strålevernet har utredet spørsmålet

myndighet å fremskaffe opplysningene.

Flere firmaer som utfører radonmå-

om radonmåleresultater som vi besitter

For sistnevnte tilfelle sikter vi til at retten

linger rapporterer inn sine resultater til

kan unntas fra innsyn. Vår konklusjon er

til en sammenstilling fra databaser etter

Strålevernet. Det er ifølge Strålevernet

at det som hovedregel ikke er hjemmel for

offentlighetsloven § 9 kun gjelder dersom

ikke noe krav til slik innrapportering, men

å unnta disse fra innsyn. Begrunnelsen

sammenstillingen kan gjøres med enkle

noen firma velger allikevel å gjøre dette.

for dette er at opplysningene, etter vår

fremgangsmåter. Vi har så langt ikke nektet

I og med at Strålevernet gjør resultatene

selvfølgelig ikke «instruere» andre offentlige organer i denne saken.”

3


Alunskifer er en bergart som avgir radon. Offentlig tilgjengelige radonmålinger har økt mengden useriøs markedsføring av radontester i Hedmark. (Foto: Kjetil Lenes/Wikimedia Commons) offentlig tilgjengelig, er det grunn til å anta

område med mye alunskifer, og dermed

Radonundersøkelse 2013 - 2014

at firma som tilbyr radonreduserende tiltak

er du ekstra utsatt for høye radonverdier”.

Statens strålevern går på sine nettsider

henter opplysninger om enkelthusstan-

Det er ikke noe forbud mot å drive slik

ut med informasjon datert 28.02.2013 om

der fra Strålevernets database, og bruker

oppsøkende markedsføring og salg, men

oppstart av en ny undersøkelse av radon

dette i sin videre oppsøkende virksomhet.

det er etter vår mening en uheldig effekt

i norske boliger 2013-2014. Strålevernet

Alunskiferkart er tilgjengelig på blant annet

av offentlig tilgjengelige måleresultater.

skriver: ”Det er Statens strålevern sin opp-

NGU sine nettsider.

Vi er bekymret for hvilken konsekvens

gave å ha oversikt over stråledosene til

Vi har det siste året, i vårt område,

dette vil få. Kommunene ønsker en størst

befolkningen. Derfor starter Strålevernet

merket en markant økning i henvendelser

mulig database med analyseresultater

i februar 2013 en undersøkelse av radon

fra privatpersoner som er blitt kontaktet av

for å kartlegge radonforekomster. Et godt

i norske boliger. Hvert år fremover vil

firma som tilbyr radonreduserende tiltak.

datagrunnlag på dette området vil være

cirka 2500 personer bli trukket tilfeldig

Disse firmaene har i de fleste tilfeller en

nyttig i forbindelse med risikovurdering

fra folkeregisteret og bli invitert til å delta

meget aggressiv markedsføring, der de

og utarbeidelsen av kommunalt planverk,

i undersøkelsen.”

ifølge huseier spiller på frykt for helseskade

blant annet for å tilpasse fremtidig boligbyg-

Miljørettet helsevern rundt omkring i

selv ved svært lave radonverdier der enkle,

ging. Ved offentliggjøring av måleresulta-

Norges land sitter med betydelige meng-

billige tiltak vil være tilstrekkelig. De legger

ter risikerer vi at publikum ikke ønsker å

der data fra lokale målinger av radon.

også igjen en solid faktura dersom de får

måle radonkonsentrasjonen i boligen sin i

Strålevernet har her en unik mulighet til et

napp hos huseier. Ved flere av tilfellene

frykt for verditap på egen eiendom. Dette

samarbeid med kommunene for, i tillegg

har firmaene kjennskap til de målingene

vil igjen være negativt for kommunenes

til egne målinger, å utnytte et allerede

som huseier har foretatt og i andre tilfel-

forebyggende radonarbeid.

eksisterende, betydelig datagrunnlag.

ler argumenteres det med at ”du bor i et

4

Men Strålevernet sin holdning vedrørende


offentliggjøring av dokumentasjon vil nok

Vinterhalvåret er fyringssesong, og i denne

være ”dørstokkmila” som vanskeliggjør et

perioden er radonkonsentrasjonen mest

slikt eventuelt samarbeid.

stabil. Derfor er vinteren målesesong.”

Målemetodikk (sporfilm kontra

Radonmåling med sporfilm er enkelt

elektronisk måling)

Å måle radon med sporfilm er en enkel og

I forbindelse med krav til radonkartlegging

grei metode. For de aller fleste er også

og eventuelle tiltak i utleieenheter gikk

sporfilm den rimeligste måten å måle

Huseiernes landsforbund for en tid tilbake

radon. Sporfilmer kan sendes i posten,

ut med et tilbud til sine medlemmer om lån

og du gjennomfører målingen enkelt selv.

av elektroniske målere for kartlegging av

Etter at målingen er gjennomført, får du en

radonsituasjonen i utleieenheter. Annonsen

målerapport tilbake med ferdig utregnede

kunne oppfattes som at måling over en uke

årsmiddelverdier. Det er også sporfilmla-

med elektronisk måleapparat tilfredsstilte

boratoriet som er ansvarlig for at målingen

myndighetenes krav til dokumentasjon.

er kvalitetssikret.

Dette er tatt opp med Strålevernet og de har bekreftet at de er i dialog med Huseiernes

Radonmåling med elektronisk

landsforbund om denne saken.

apparat

Statens strålevern gir følgende anbefaling om målemetodikk:

Det finnes flere ulike elektroniske apparater

Annonsér i

som måler radon. Dersom du ønsker å bruke et slikt måleapparat for å undersøke om boligen din har radonnivåer under

Mål radon over minst to måneder i

grenseverdiene, er fremgangsmåten den

vinterhalvåret

samme som med sporfilm. I likhet med en

Skal du undersøke om boligen din har

sporfilm må et elektronisk apparat være

radonnivåer under grenseverdiene, må du

plassert på samme sted i rommet i mini-

måle over minst to måneder i vinterhalv-

mum to måneder. Du må ha minst to måle-

året. Med vinterhalvåret menes perioden

punkter og minst ett punkt per etasje. Etter

fra midten av oktober til midten av april.

endt måleperiode kan årsmiddelverdien beregnes på grunnlag av det måleresultatet

Radonmåling med sporfilm. (Foto: Birdies100/Flickr.com)

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

man kan lese av. Det er verdt å merke seg at selve måleprosessen ikke går fortere om man bruker et elektronisk apparat.” Statens strålevern sitt engasjement ovenfor Huseiernes landsforbund er bra. For å hindre misforståelser og feilmålinger ser vi det som en fordel om Strålevernet også kunne gå bredere ut i befolkningen med informasjon om målemetodikker, grenseverdier, helserisiko med mer. I dag sitter vi i miljørettet helsevern på hver vår tue og veileder etter beste evne. Vi har den beste lokalkunnskapen, men ved bruk av riksdekkende media kan Strålevernet nå mange flere med felles og ensartet informasjon.

5


Fylkesmannens vedtak i klagesak om innsyn i resultater fra radonmålinger Fylkesmannen i Oppland har nylig vedtatt at opplysninger som finnes i kommunens arkiv om radonmålinger i boliger ikke kan unntas offentlighet. Dette prinsipielle spørsmålet ble aktuelt da Lillehammer kommune fikk brev fra en privatperson med krav om innsyn i slike målinger for eiendommer i Lillehammer. I praksis innebærer avgjørelsen at all informasjon om radonmåleresultater for den enkelte bolig nå er tilgjengelig for alle interesserte. Tekst: Gudbrand Skinnerlien Helsevernrådgiver og prosjektkoordinator, Miljørettet helsevern i Sør-Gudbrandsdal

Tilbakeblikk

Statlig veiledning

”Kartet må utformes på en slik måte at

Kommunenes miljørettede helsevern har

I Statens stråleverns hefte Opplegg og

man kan se eventuelle områder som er

beskjeftiget seg med radonproblematikken i

gjennomføring av kommunale radonun-

spesielt utsatt, men uten at det er mulig

flere tiår. Noen av oss ”møtte” den besvær-

dersøkelser (1997) finnes formuleringen:

å identifisere hver enkelt bolig.” Statens

lige edelgassen gjennom diskusjoner om

”Av hensyn til deltagerne i undersøkelsen,

strålevern opplyser nå på sine nettsider

målemetoder og helsemessig betydning på

som av private grunner kanskje ikke ønsker

at denne publikasjonen er utgått.

slutten av åttitallet. Statens strålevern klar-

data vedrørende sin bolig offentliggjort,

11. mai 2012 la Statens strålevern ut

gjorde etter hvert at sporfilmen var eneste

bør likevel de enkelte boligadressene ikke

publikasjonen Viktig med lokal kunnskap

godkjente målemetode for å bestemme

fremgå av tekst, kart eller figur.”

om radon. Det opplyses at strålevernet i

årsmiddelverdien for radon i boliger (nå

I vedlegg til nevnte hefte er følgende

lys av offentlighetsloven og personopp-

finnes også rimelige elektroniske apparater

setning med i brev som skal sendes til

lysningsloven har utredet spørsmålet om

som kan brukes til dette formålet).

boliginnehaver ved oppstart av kartlegging:

opplysninger om radonnivåer er unntatt

Etter at en fikk sikker kunnskap om

”De vil bli bedt om å besvare et vedlagt

offentlighet. De har konkludert med at det

radongassens negative innvirkning på

spørreskjema. Alle opplysninger vil bli

ikke er grunnlag for å unnta opplysninger

folkehelsa ble det fokusert på viktigheten

behandlet konfidensielt.”

om radonmåleresultater fra offentligheten.

av å skaffe seg kunnskap om radonsitua-

I Statens stråleverns veileder Kartlegging

sjonen i egen bolig, og mange kommuner

av radon i boliger (Strålevernhefte 17,

Lokal kartlegging og måletilbud

begynte å formidle sporfilmmålinger til

1998) ble det gitt slik presisering angående

Lillehammer kommune gjennomførte en

innbyggerne.

rapportering av data: ”Som en generell

radonkartlegging i 2008/09. Et tilstrekkelig

I kommunene har man oppfattet det

regel bør man sørge for at de enkelte

antall boliger ble valgt tilfeldig ut og disse

slik at radonmåleresultater for den enkelte

boligadressene ikke framgår av offentlig

ble gitt tilbud om gratis radonmåling mot

bolig var av sensitiv karakter, og som følge

tekst, kart eller figur med mindre det er gjort

å delta i undersøkelsen. På bakgrunn

av det ble resultatene unntatt offentlighet.

spesielle avtaler om det med de enkelte

av resultatene fra kartleggingen (nesten

Det ble funnet støtte for dette synet i statlig

deltagerne i undersøkelsen”.

halvparten av boligene har for høye radon-

veiledning.

I revidert utgave av Strålevernhefte 17

nivåer) ble alle innbyggerne gitt en mulighet

(2008) er formuleringen nevnt over utelatt,

for radonmåling til en god pris gjennom et

men vedrørende kartfremstilling/ tolkning

måletilbud.

av resultatene finnes fortsatt setningen:

6


Lillehammer kommune har måttet beklage offentliggjøring av radonmåleresultater overfor innbyggerne. (Foto: M Taggart/Flickr.com) Deltakerne ble lovet at alle opplysnin-

Fylkesmannens avgjørelse

I brevet til husstandene minnet vi om at

gene, herunder måleresultatene, ville bli

I brev av 25. januar 2013 opphever

deres velvillige deltakelse i radonkartleggin-

behandlet konfidensielt (ved kartleggingen)

Fylkesmannen i Oppland Lillehammer

gen var helt avgjørende for at kommunen

eller at enkeltmålinger ikke ville kunne

kommunes vedtak om avslag på innsyn i

kunne skaffe seg kunnskapen som nå gjør

gjenkjennes (måletilbudet).

opplysninger om radonmålinger da slike

oss i stand til å gi innbyggerne pålitelig

opplysninger ikke er underlagt taushets-

informasjon om radonsituasjonen i kom-

Krav om innsyn – Kommunens

plikt med hjemmel i forvaltningsloven §

munen som helhet.

saksbehandling

13 første ledd n. 1. Blant annet bemerkes

Nå stiller vi oss spørsmålet hvordan

I oktober 2012 krever en privatperson inn-

at bestemmelsen om taushetsplikt bare

statlig veiledning om radonkartlegging

syn i en sammenstilling av alle eiendommer

gjelder opplysninger om fysiske personer,

kunne ha formuleringer som det ikke er

i Lillehammer som har hatt radonmåling

og det er videre en forutsetning for taus-

dekning for i regelverket? Og vil det heret-

og med tilhørende måleresultat.

hetsplikt at opplysningene kan knyttes til

ter være mulig å gjennomføre en troverdig

bestemte enkeltpersoner.

kommunal radonkartlegging, som betinges

26.oktober 2012 vedtar kommunen at den ikke vil endre sin praksis med ikke å

av bred oppslutning fra innbyggerne, når

opplyse om måleresultater for bestemte

Oppfølging – Dårligere klima for

deltakerne i forkant av undersøkelsen må

boliger. Kommunen mener å være forpliktet

radonkartlegginger

gjøres kjent med at selve datagrunnlaget

av avtalene med de som deltok i kartleg-

Etter Fylkesmannens avgjørelse har

(måleresultatene mv.) ikke kan unntas fra

gingen og de som målte radon gjennom

Lillehammer kommune sendt brev til alle

offentlighet?

kommunens måletilbud. Måleresultatene

berørte husstander og beklaget at vi må

Antakelig har formuleringene om kon-

betraktes som privat eiendel og det må

bryte tidligere avtaler om konfidensiell

fidensiell behandling av måleresultat som

være opp til huseier selv å oppgi resulta-

behandling ved at det nå må gis innsyn i

omtales i artikkelen vært vanlig å benytte

tene. Vedtaket hjemles i offentlighetsloven

foreliggende radonresultater.

i informasjon ved kartlegginger. Slik sett

§ 13 og forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1.

I praksis innebærer avgjørelsen at

kan denne forutsetningen ha vært lagt

all informasjon om radonmåleresultater,

til grunn ved innhenting av mye av den

Kommunens vedtak blir påklaget,

målepunkter mv. for den enkelte bolig nå

kunnskapen vi har om radonsituasjonen

kommunen opprettholder sitt vedtak og

er tilgjengelig for alle interesserte uansett

på landsbasis.

oversender 12. november 2012 saken til

formål med forespørselen.

Fylkesmannen i Oppland for avgjørelse.

7


Erfaringer fra støymålinger og kurs Foredrag av Finn Berntsen Verneingeniør/kvalitetsansvarlig i PBL Bedriftshelsetjeneste Fra FMHs årskonferanse i Bodø, 3. juni 2013 Jeg fikk dessverre veldig kort tid til å pre-

Stavanger, Skien og snart Ski. Til sammen

sentere våre funn i mitt foredrag, men her

er vi BHT for cirka 950 barnehager.

kommer det jeg hadde tenkt å si.

Vi fra BHT plasserer utstyret på en av de ansatte, og gir detaljerte instrukser på hvordan målingen skal gjennomføres. Den

Dosimetermålinger

ansatte fører en logg over arbeidsdagen

tjeneste som er PBL sin egen bedriftshel-

Vi har per i dag målt støy i 146 barnehager

med tidspunkt for de ulike aktivitetene.

setjeneste for private barnehager. Private

rundt om i Norge, dette betyr cirka 750

Erfaringene er at barna ikke legger merke

Barnehagers Landsforbund (PBL) er en

enkeltmålinger. De er utført med støydo-

til utstyret eller at de ikke bryr seg etter

landsomfattende interesse- og arbeidsgi-

simeter Larson Davis 703+ målere som

noen korte minutter. Kommer det derimot

verorganisasjon for private barnehager som

er en klasse 2-måler. Det er utfordrende å

inn en fremmed inn i barnehagen, blir

har mer enn 2300 barnehager spredt over

drive med denne type målinger, også med

dette observert og man kan få mange

hele Norge. I 2010 bestemte styret i PBL at

tanke på feilkilder som fra egen stemme

forskjellige reaksjoner, som også er en

barnehagene skulle få tilbud om å tilknytte

osv. Vi vet at andre utfører dette på andre

kilde for feilmåling. Vi måler gjerne i alle

seg en bedriftshelsetjeneste (BHT) som

måter ved å feste dosimeter på en annen

avdelingene i løpet av 2 dager.

primært jobbet med barnehager. Dette ble

person som følger etter en ansatt, noen

gjort og per i dag er vi en bransjespesifikk

plasserer en støymåler i nærheten. Uansett

Mange høye målinger

BHT med cirka 20 ansatte. Hovedkontoret

mener vi at dette er den mest reelle måten

Våre målinger så langt viser altfor mange

er i Bodø med avdelingskontorer i Bergen,

å gjøre dette på.

veldig høye målinger, gjennomsnittet lig-

Jeg representerer PBL Bedriftshelse­

ger på over 80 dBa, som er over 10 dBa over tiltaksgrensen. Er barnehageansatte og barna de som er utsatt for mest støy i Norge i dag? Vi har per i dag kun målt i tradisjonelle barnehager, altså ikke i for eksempel Montessori– og Steinerbarnehager. Vi tror ut fra erfaringer at disse har et lavere støynivå enn tradisjonelle barnehager, og det kan være årsaken til at vi ikke har fått mange bestillinger fra denne type barnehage. De har rett og slett ikke samme støyproblematikk som tradisjonelle barnehager. Slike dosimetermålinger gir en svært god kartlegging av støysituasjonen under de ulike aktivitetene. Dette gir et godt kartleggingsgrunnlag for å gjennomføre en

Ikke alle følger denne oppfordringen i barnehagen. (Illustrasjonsfoto: Howard County Library System/Flickr.com)

8

risikovurdering. Det blir også regnet ut et gjennomsnitt i den tidsperioden den enkelte aktiviteten varer. Det gir barnehagen en


Barnehagehverdagen kan for mange, både barn og voksne, være preget av støy. Private Barnehagers Landsforening har erfaring med støymålinger, og fortalte om disse på Forum for Miljø og Helses årskonferanse. (Illustrasjonsfoto: Trenton Schulz/Flickr.com) god oversikt over støynivået i de ulike

men i din barnehage? Hvordan er det med

lydabsorbenter, men oftest er de elendige,

situasjonene som oppstår i løpet av en

barna som skal lære? Konsentrasjon? Ro?

feil montert eller ødelagt. Det mangler

Når skal det være stille? Når er det greit

kompetanse både hos de som tegner

barnehagedag. Vi gjør også en subjektiv vurdering av

at det støyer mer?

byggene, de ansvarlige og de utførende.

lydforholdene i barnehagen gjennom en

Målingene blir presenterte og det blir

Strengere kontroll i prosjekteringsfasen ville

befaring der vi sjekker ulike faktorer. Norske

gjort et gruppearbeid med kartlegging av

sikkert hjulpet. Det står mye i de tekniske

standarder og ISO-standarder sjekker kun

de mest støyende aktivitetene, risikovur-

forskriftene, men dette er et område som

etterklangstiden, ikke taletydeligheten og

dering, forslag på tiltak og handlingsplan.

normalt ikke blir fulgt. Nye barnehager

den første tiden med etterklang. Begge

Under presentasjonen fyller vi fra BHT på

med glass og aluminium krever enda mer

disse parameterne er viktige for godt

med flere forslag på tiltak.

lydabsorbenter.

lydmiljø.

Oftest har vi måling dag en, kurs

Vi kartlegger også de barnehagene vi

på kvelden og ny måling neste dag.

har vært innom for å se om vi kan bruke

Holder kurs

Erfaringsmessig ser vi da resultater alle-

dataene på sikt. Har størrelsen noe å si?

Vi holder mange kurs i forbindelse med

rede dagen etter kurset. Det er viktig hvor-

Hvordan er basebarnehager sett i forhold

våre målinger, og vi ser at dette er lurt med

dan man selv er i barnehagen, hvordan

til vanlige barnehager?

tanke på engasjement blant de ansatte

man snakker og oppfører seg. Mange

Vi ser at det er stor forskjell i hvordan

til å jobbe med denne problematikken. I

ansatte blir mer bevisst på egen rolle i

tilsynsmyndighetene tenker i de ulike geo-

kursene fokuserer vi på støy, slitenhet,

støyproduksjonen i barnehagen.

grafiske områdene, og hvilke krav som

stress, arbeidsmiljø og læremiljø for barn og voksne. Vi spør noen gode spørsmål: Kunne du satt deg ned og skrevet en eksa-

Det ligger mange pedagogiske utfordringer i å jobbe med støy og barn. Vi ser at det er veldig få barnehager som

settes. Uansett: for å lykkes med dette er det den systematiske jobbingen som er nøkkelen til suksess.

har et godt lydmiljø. Mange har montert

9


Sykkelløp og drikkevannsforskriften Stakkastadvatnet er drikkevannskilde for størstedelen av Haugesunds befolkning. I tillegg selges drikkevann til nabokommunene Tysvær og Sveio. Sykkelløpet Hårfagrerittet kan true drikkevannet. Tekst: Stål A. Alfredsen Assisterende rådmann, Haugesund kommune fjerning. Dersom punkt a og b ikke følges opp, kan Mattilsynet etter gjeldende regelverk trekke tilbake godkjenningen av Haugesund vannverk. Klausuleringsbestemmelser Klausuleringsbestemmelsene omfatter både selve drikkevannskilden Stakkastadvatnet + tilhørende nedbørsfelt rundt vannet. Det er restriksjoner vedrørende fiske, bruk av båt, bebyggelse, vegbygging og turisme i området. Spesielt nevnt er tiltak for organisert rekreasjon og stevner av enhver art. Det var disse bestemmelsene som førte til at Mattilsynet

Sykkelritt kan true vannforsyningen, slår Mattilsynet fast. Illustrasjonsfotoet er fra rittet Landegrensen, som oss i redaksjonen bekjent ikke har lignende konflikter. (Foto: Jens Chr. Strandos/Flickr.com)

ikke ønsket sykkelløpet Hårfagrerittet gjennom nedbørsfeltet. Hårfagrerittet er et stadig mer populært sykkelløp, og foruten selve løpsdagen er det ikke unaturlig at syklistene har brukt sykkel traséen også

Drikkevannsforsyningen er strengt regu-

Forebygging

lert gjennom lover og forskrifter, først og

For å forebygge spredning av sykdom

I sin høringsuttalelse til søknaden om

fremst drikkevannsforskriften. Det statlige

gjennom drikkevann iverksettes i dag tiltak

å arrangere sykkelløpet i 2013 skriver

Mattilsynet forvalter drikkevannsforskriften.

gjennom to sykdomshindrende barrierer:

Mattilsynet bl.a. i brev datert 07.12.12:

Historisk har smittefarlig drikkevann vært

a) å forebygge at smittestoffer kommer

en viktig årsak til sykdom hos mennesker og dyr. Fokus på sykdom forårsaket av drikkevann er dessuten økt etter parasit-

ned i drikkevannskilden b) å uskadeliggjøre eventuell smitte som måtte finnes i drikkevannet.

resten av året til trening.

”Menneskelig aktivitet utgjør den største risikoen for forurensning av drikkevannet. Det må være minst mulig aktivitet i nedbørsfeltet.”

tepidemien i Bergen i 2004. Bergen kom-

Punkt a ivaretas først og fremst gjen-

mune har mottatt erstatningskrav fra ca.

nom Klausuleringsbestemmelsene for

Negativ utvikling

300 individer, og erstatningsbeløpet vil

Stakkastadvatnet med nedbørsfelt, ved-

Råvannskilden har hatt en negativ utvikling.

utgjøre flere titalls millioner kroner.

tatt av Haugesund bystyre og godkjent

I løpet av de siste 10-15 åra har fargetal-

av Sosial- og helsedepartementet. Punkt

let i Stakkastadvatnet økt fra under 20

b ivaretas gjennom krav til desinfeksjon

mg/lPt. Dette indikerer en sterk økning i

(klorering, snart også UV) samt humus-

humusmengde i vannet, noe som er uheldig

10


Stakkastadvatnet er drikkevannskilde for Haugesund og omegn. Dette er ikke forenlig med sykkelritt i området, mener Mattilsynet. Rittet ble derfor avlyst i 2013. (Foto: Tor Håkon/Flickr.com)

siden dette gir tilførsel av fosfor og nitrogen.

være forutsetningen for at toksinproduk-

fra Hårfagrerittet om å nytte traséen gjen-

Humusinnholdet vil sedimentere og ved

sjon skal kunne skje.

nom nedbørsfeltet. Hårfagrerittet valgte

bakteriologisk aktivitet i sedimentene, vil

Mattilsynet viser dessuten i sin hørings-

det kunne frigis lett løselige fosfater som

uttalelse til at deltakerantallet i sykkelløpet

Saken har medført at Haugesund

kan gi grunnlag for vekst av alger. Noen av

har økt betydelig, fra 500 deltakere i 2010

kommune har satt fokus på å begrense

disse vil kunne være toksinproduserende.

til 2500 deltakere i 2012. «Risikoen for

organisert rekreasjon i nedbørsfeltet, og

I drikkevannssammenheng er dette sterkt

forurensning har dermed økt betraktelig.»

heller legge bedre til rette for økt rekrea-

uheldig da det pr i dag ikke finnes gode,

deretter å avlyse rittet i 2013.

sjonsaktivitet i områder sør i Byheiene

praktiske rensemetoder for algetoksiner.

Avslo søknad

utenfor nedbørsområdet. Arbeidet med å

Det vil derfor være et overordnet mål å

Mattilsynets konklusjon i høringsuttalel-

finne ny trasé for Hårfagrerittet har heller

hindre økning i tilførsel av humusstoffer til

sen var: «Mattilsynet, Distriktskontoret for

ikke vært uten konflikter. Spesielt kan det

vannkilden. Dette er også hovedhensikten

Haugalandet viser til ovennevnte vurdering

innebære konflikt når det planlegges tur-

med de tiltak som er nedfelt i klausulerings-

i forbindelse med trasé for Hårfagrerittet i

veg/sykkeltrasé gjennom tidligere uberørte

bestemmelsene for å redusere aktiviteten i

2013. På grunn av økt fare for forurensning

naturområder. Men i skrivende stund ser

nedslagsfeltet. Per i dag er det påvist både

fra mennesker i nedbørsfeltet til Haugesund

det ut til å være enighet om ny trasé, og

alger som er potensielt toksinproduserende

vannverk, anbefaler Mattilsynet at søkna-

søknad om godkjenning er sendt planmyn-

(Anabena) og parasitter (Cryptosporidier)

den blir avslått.»

dighet. Målet er å få Hårfagrerittet i gang

i vannmassene i Stakkastadvatnet, men

På grunnlag av høringsinnspillet valgte

det er ikke registrert algeblomst som vil

rådmannen i Haugesund å avslå søknaden

på nytt i ny varig trasé i 2014.

11


Trampoliner bedre enn sitt rykte: Bruddrater ved forskjellige aktiviteter hos barn

Foto: Tim Fields/Flickr.com

Forekomsten av barnebrudd har fordoblet seg de siste tre, fire tiårene. I løpet av denne perioden har barn i Norge opplevd en enorm økning i velstand, og har mange flere aktivitetstilbud enn tidligere, som snowboard, trampoline og skateboard. Økningen av brudd i barndommen har blitt tilskrevet økt deltagelse i aktivitet. Tekst: Per-Henrik Randsborg phrandsborg@yahoo.no Over en tredel av alle barnebrudd skyl-

Internasjonale retningslinjer anbefaler at

økt risiko for skade. Vi må derfor forsøke

des idrett eller annen fysisk aktivitet (1).

barn er aktive minst en time hver dag, men

å finne en balanse mellom en akseptabel

Flertallet av brudd forekommer hos barn

kun halvparten av norske 15-åringer følger

skaderisiko og et tilfredsstillende aktivi-

som pådrar seg flere brudd i løpet av opp-

disse retningslinjene (4).

tetsnivå. Å redusere forekomsten av bar-

veksten, mens over halvparten av alle

nebrudd er ikke mulig uten at man har

barn aldri brekker noe (2). Samtidig ser vi

Risikobalanse

kunnskap om hvilke aktiviteter som gir

en global epidemi av fedme og overvekt

Vi oppfordrer altså barn og unge til å være

høyest bruddrisiko. Dette ble kartlagt i et

hos barn, og Norge er intet unntak (3).

aktive, men fysisk aktivitet gir i seg selv en

barnebruddregister ved Akershus univer-

12


Foto: Gurumustuk Singh/Flickr.com

Foto: Maurits Burgers/Flickr.com

sitetssykehus i perioden 2010–2011, der

brett festet til bena. Hjelm er heldigvis blitt

Trampoline ufortjent dårlig rykte?

totalt 1403 brudd hos barn under 16 år ble

like vanlig på snowboard som på sykkel,

Vi var også noe overrasket over at tram-

registrert. Videre ble foreldrene til 800 barn

men håndleddsbeskyttere blir fremdeles

polinehopping ikke kom høyere opp på

intervjuet, og man registrerte antall timer

stort sett ikke brukt. I vår studie var nær 80

listen. I vår kliniske hverdag har vi sett

barna brukte på ulike vanlige aktiviteter.

prosent av alle snowboardrelaterte brudd

mange trampolineskader, men når man

Resultatene ble brukt til å beregne hvilke

et håndleddsbrudd – og ingen av av disse

tenker seg om har man sett enda flere

aktiviteter som ga flest brudd per anvendt

barna brukte håndleddsbeskytter.

fotball- og håndballskader. Vi tror at tram-

tid (tabell 1). Vi fant at snowboard forår-

poline har fått et noe urettferdig dårlig

saker 4 ganger flere brudd per time enn

rykte. Trampolinen fikk en voldsom og

andre aktiviteter. Videre fant vi at hopping på trampoline ikke forårsaket flere brudd

Tabell 1:

per time enn håndball og fotball – tvert i

Bruddrater per 10.000 timer for ulike barneaktiviteter

mot forårsaket håndball dobbelt så mange brudd som trampoline per tidsenhet. At snowboard skulle skille seg så tydelig ut fra de andre aktivitetene, var først noe overraskende. Men når man ser nærmere på snowboard, ser man at dette er en idrett uten ekstern kontroll. Det er ingen voksne/dommere som regulerer sporten og sørger for trygge rammer. Bratte bakker og store hopp genererer mye større fart og krefter enn det barna selv klarer å generere på en håndball- eller fotballbane. Det er lite beskyttelse i snowboardparken, bortsett fra padding av lyktestolper og lignende. Kort sagt er det ingen interne eller eksterne sikkerhetstiltak for sporten, bortsett fra ungdommenes egne forestillinger om hva som er lurt å gjøre med et

Aktivitet Snowboard Håndball Skøyter Alpint Skateboard Fotball Lekeplass Ski (totalt) Aking Trampoline Ridning Sykling Langrenn Svømming

Bruddrate 1.88 0.79 0.72 0.64 0.61 0.44 0.42 0.41 0.39 0.35 0.31 0.25 0.10 0

95% konfidensintervall 1.157 - 2.603 0.42 - 1.09 0.36 - 1.07 0.40 - 0.82 0.43 - 0.79 0.35 - 0.52 0.31 - 0.52 0.31 - 0.50 0.26 - 0.52 0.23 - 0.47 0.06 - 0.56 0.19 - 0.31 0.04 - 0.16 Randsborg et al 2012

13


plutselig popularitet ved årtusenskiftet, og

oftere må settes på plass i narkose (repo-

Overweight and obesity in Norwegian

mange barn begynte nærmest over nat-

neres) enn skadene fra håndball og fotball.

children: prevalence and socio-demo-

ten å hoppe på trampoline. Skadene som

Det kan tyde på at trampoline fører til noe

graphic risk factors. Acta Paediatr

fulgte i kjølevannet av den nye aktiviteten

mer alvorlige skader. Likevel mener vi at

2010 Jun;99(6):900-5.

fikk mye oppmerksomhet i media. Men

trampoliner – når de brukes fornuftig – er

etter over et tiår med mange trampoliner

et helsebringende og sunn aktivitet. Jeg

J, Andersen LB, Anderssen SA.

i norske hager, har befolkningen adaptert

har derfor selv kjøpt trampoline for mine

Objectively assessed physical activity

og innført trampolinevettregler. Det er i

tre barn.

and aerobic fitness in a population-

dag vanlig med sikkerhetsnett, mange for-

4. Kolle E, Steene-Johannessen

based sample of Norwegian 9- and

eldre forsøker å begrense antall barn på

Referanseliste

trampolinen og man unngår at barn med

1. Brudvik C, Hove LM. Childhood

stor vektforskjell hopper samtidig. Mange

fractures in Bergen, Norway:

studier har pekt på viktigheten av å følge

identifying high-risk groups and

and following the safety instructions

disse forholdsreglene, hvilket kan ha bidratt

activities. J Pediatr Orthop 2003

could prevent half the paediatric

Sep;23(5):629-34.

trampoline injuries. Eur J Pediatr

til at trampoline i dag ikke er verre enn andre vanlige barneaktiviteter med tanke

15-year-olds. Scand J Med Sci

2. Goulding A, Grant AM, Williams SM.

Sports 2009 Apr 14. 5. Rattya J, Serlo W. Using a safety net

Surg 2008 Aug;18(4):261-5.

på antall brudd per time (5;6). Få studier

Bone and body composition of chil-

6. Wootton M, Harris D. Trampolining

har pekt på de positive sidene ved tram-

dren and adolescents with repeated

injuries presenting to a children’s

polinehopping, som bedre kroppskontroll,

forearm fractures. J Bone Miner Res

emergency department. Emerg Med

balansetrening og de generelle fordelene

2005 Dec;20(12):2090-6.

J 2009 Oct;26(10):728-31.

ved fysisk aktivitet. Det skal dog sies at

3. Juliusson PB, Eide GE, Roelants M,

de bruddskadene som skyldes trampoline

Waaler PE, Hauspie R, Bjerknes R.

Bruk Miljø & helse aktivt! For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål

avhandling. Alle dere som jobber med slike spørsmål i det

(side 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff.

daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver

Med de små ressursene som tidsskriftet rår over, er vi prisgitt

enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning

frivillige bidrag. Redaksjonen drives av entusiaster som gjør

på å skrive eller komme med tips!

dette i tillegg til sin egentlige jobb. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet

Artikler ønskes tilsendt elektronisk, enten til Forum for miljø

og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til

og helse på fmh@fmh.no, eller til redaktør Kristian Skjellum

forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten

Aas på kristian.s.aas@gmail.com.

det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgrads-

14


Fem skoler vil miste helseverngodkjenning Etat for helsetjenester har trukket helseverngodkjenningen for skolene Eidsvåg og Haukedalen. Etaten varsler tilbakekalling av godkjenningen for Kirkevoll, Skeie og Ytre Arna. Tekst: Ola Henning Målsnes Bergen kommune Etat for helsetjenester har foretatt en ny tilsynsrunde hos skoler hvor bygningsmassens tilstand er under kartlegging og hvor det tidligere er gitt helseverngodkjenning. Etaten trekker helseverngodkjenningen for Eidsvåg og varsler at den kommer til å trekke godkjenningen for fire andre skoler. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har i et brev av 28. februar 2013 presisert at «Alle skoler skal være godkjent, og for å få godkjenning skal kravene i forskriften være oppfylte.» Det kan ikke bli gitt midlertidige godkjenninger eller godkjenning på vilkår. Skoler som på et tidspunkt er godkjent, men som ikke lenger oppfyller kravene i forskriften, skal ikke lenger være godkjent.

Ytre Arna skole er blant de som har fått helseverngodkjenningen trukket tilbake. (Foto: Bjørn Are Ystebø/Flickr.com)

I brevet blir skolene pålagt å gjennomføre en rekke tiltak for å sikre forholdene for elevene frem til skolen blir drevet i samsvar

Skolen blir pålagt å gjennomføre en del

med forskrift om miljørettet helsevern i

tiltak for å sikre forholdet til elevene frem til

barnehager og skoler. Samtlige skoler blir

skolen blir drevet i samsvar med forskriften.

Skolen får pålegg om å utføre en rekke

også bedt om å kunne dokumentere at det

Skolen må dokumentere at undervisnings-

tiltak som skal sikre forholdene for elev-

foreligger en politisk vedtatt handlingsplan

rommene har tilfredsstillende luftskifte for

ene frem til skolen blir drevet i samsvar

for å utbedre inneklimaet. I tillegg må sko-

den tiltenkte personbelastningen innen

med forskriften. Skolen må gjennomføre

lene kunne vise at de har et internkontroll-

1. september 2013. Eidsvåg skole må

tiltak i rom 011 og 228 på hovedbygget

system og en vedlikeholdsplan.

også dokumentere innen 1. februar 2014

og rom 104 på Skinstø skole. Årsaken

at skolens internkontrollsystem dekker

er at tilstandsrapporten viser at disse har

kravene i forskriften.

forhøyede verdier av CO2. Skolen må

For skolene som har fått forhåndsvarsel om kommende vedtak, kan tidspunktet for gjennomføring av pålagte tiltakene bli endret når det endelige vedtaket er fattet.

Godkjenningen ble trukket fra og med 21. juni 2013.

kunne vise at luftskiftet i disse rommene Haukedalen skole – vedtatt tilbakekalling

er tilfredsstillende innen 1. oktober 2013. Skolen må også gjennomføre repre-

Eidsvåg skole – vedtatt tilbakekalling

Haukedalen skole inkludert avdelingen på

sentative målinger av de øvrige undervis-

Eidsvåg skole mistet godkjenningen etter

Skinstø har vedtak om tilbakekalling av

ningsrommene for å sikre at luftskiftet er

forskrift om miljørettet helsevern i barne-

godkjenning av helseverngodkjenningen.

tilfredsstillende i forhold til antall personer

hager og skoler fra og med 14. juni 2013.

i rommet. Dette ber etaten skolen om å

15


gjøre innen 1. oktober 2013. I tillegg må

Gjennom representative målinger må

skolen skifte ut alle ovner med for høy

skolen dokumentere at resten av under-

overflatetemperatur og rengjøre ventila-

visningsrommene har tilfredsstillende luft-

Skolen må gjennomføre CO2-målinger

sjonskanalene på skolen innen gitte frister.

utskiftning. Dokumentasjon på dette må

i et representativt utvalg av undervisnings-

sendes etaten innen 1. september. Skeie

rommene. Hensikten er å undersøke om

Kirkevoll skole – varsel om

skole blir også bedt om å utarbeide en

luftutskiftningen er tilfredsstillende i forhold

tilbakekalling

rutine for varsling av forhold ved skolen

til antall personer som oppholder seg i

Etat for helsetjenester varsler at de kommer

som kan ha negativ innvirkning på helsen

rommene. Etaten vil ha tilbakemeldingen

til å kalle tilbake godkjenningen av Kirkevoll

til barna. I tillegg må skolen plassere ter-

innen 1. september 2013. Skolen må innen

skole fra og med 30. juni 2013. For å sikre

mometer i alle klasserom og dokumentere

utgangen av året vise at det er blitt utført

forholdene for elevene frem til skolen igjen

innen utgangen av året at alle ventilasjons-

rengjøring av ventilasjonskanalene.

drives i samsvar med forskriften, blir skolen

kanaler på skolen er rengjort.

med forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

pålagt en rekke tiltak. Skolen blir bedt om å dokumentere at

Ytre Arna skole – varsel om

Skoler som mangler godkjenning pr.

tidligere varslet pålegg om arbeid er gjen-

tilbakekalling

26.06.13

nomført innen 1. september 2013. Innen

Skolen blir varslet om at helseverngodkjen-

Damsgård

utgangen av året må skolen dokumentere

ningen blir kalt tilbake fra og med 30. juni

Eidsvåg

at det er utført tiltak for å fjerne fukt på

2013. For å sikre forholdene for elevene,

Garnes ungdomsskole

bygningsmasse. Samme frist blir gitt til

kommer Etat for helsetjenester med flere

Holen ungdomsskole

å utbedre følgeskader som følge av fukt.

pålegg. Blant annet ønsker etaten tilbake-

Lyshovden

Skolen må innen 1. september gjennom-

melding på at tidligere varslede tiltak for å

Minde

føre inneklimamålinger i et representativt

bedre inneklimaet er gjennomført. Skolen

Nattland

utvalg klasserom i de ulike byggene for

må også dokumentere at et representativt

Ulsmåg

å dokumentere at CO2-nivået er tilfreds-

antall undervisningsrom har tilfredsstillende

Varden

stillende. Kirkevoll skole må også i løpet

luftutskiftning. Dette må gjøres innen 1.

Bønes

av året gjennomføre rengjøring av venti-

september 2013. Skolen må også sette i

Kjøkkelvik (inkl. Nybø)

lasjonskanalene. Etaten krever også at

verk tiltak som sikrer tilfredsstillende belys-

skolen innen 1. september 2013 utarbeider

ning i klasserommene og dokumentere at

Åstveit

en plan for fysisk aktivitet i påvente av

ventilasjonskanalene er rengjort.

Ulsetskogen

fullverdige gymnastikklokaler for elevene. Den eldste gymsalen har vært stengt.

Hålandsdalen leirskole Pålegg til Aurdalslia og Haukeland

Ny Krohnborg

Aurdalslia skole må innen 1. september

Haukedalen

Skeie skole – varsel om tilbakekalling

gjennomføre inneklimamålinga i et repre-

Kirkevoll*

Skeie skole har fått varsel om at helsevern-

sentativt antall undervisningsrom. Dette

Skeie*

godkjenningen blir trukket tilbake fra og

må gjøres for å dokumentere at luftskiftet

Ytre Arna*

med 12. juli 2013. Etat for helsetjenester

i rommene er tilfredsstillende for antall

*) Varslet om at godkjenningen blir

ber skolen om å gjennomføre en rekke

personer som skal være i rommene.

tiltak for å sikre forholdet for elevene frem

Skolen må dokumentere innen 1.

til skolen drives i samsvar med forskriften.

februar 2014 at internkontrollsystemet

Skolen blir bedt om å gjennom-

dekker kravene fastsatt i helsevernforskrif-

føre tiltak i rom 135 på hovedbygget.

ten. Skolen må innen utgangen av året

Tilstandsrapporten for skolen viser at

dokumentere at ventilasjonskanalene på

dette rommet har forhøyede CO2-verdier.

skolen er blitt rengjort.

Luftskiftet må være tilpasset den tiltenkte

Etat for helsetjenester pålegger

personbelastningen. Dette må gjøres innen

Haukeland skole å gjennomføre en rekke

skolestart høsten 2013.

tiltak for å sikre at skolen drives i samsvar

16

tilbakekalt.


Felles krav for byggmassen løfter Oslo kommune Omsorgsbygg Oslo KF, Boligbygg Oslo KF og Undervisningsbygg Oslo KF har de siste par årene arbeidet med å samle sine erfaringer innenfor bygging, drift og vedlikehold av sine formålsbygg i en felles kravspesifikasjon for Oslo kommune. Tekst: Undervisningsbygg Arbeidet har vært et tett samarbeid mellom

avdelinger. Helen Knutsen, FDV-rådgiver

i hvordan drift og vedlikeholdsplan skal

de tre sentrale byggherrene, kommunens

i Undervisningsbygg, er prosjektansvarlig

utarbeides, og samler gjeldende politiske

byrådsavdelinger og etater. Hovedmålet

for FKOK-prosjektet. Hun kan fortelle at

vedtak og ivaretakelsen av disse i henhold

med prosjektet har vært å utvikle entydige

samarbeidet mellom de tre foretakene

til energi-, klima- og miljøkvalitet.

og felles kravspesifikasjoner for livsløpet til

er unikt:

Som eiendomsforetak i Oslo kommune

Oslo kommunes bygningsmasse. På den

Det har aldri tidligere blitt gjort et så

står vi overfor de samme utfordringene med

måten vil vi effektivisere byggeprosessen

omfattende arbeid på tvers av foretak i

den store bygningsmassen vi har ansvaret

og redusere kommunens kostnader, samt

Oslo kommune. Det har vært et ambisiøst

for. Samarbeidet i dette prosjektet viser

ivareta Oslo kommunes krav til miljø og

prosjekt, men basert på gode erfaringer

at vi i fellesskap kan komme fram til gode

energi.

med vår kravspesifikasjon for skoleanlegg

løsninger ved utveksling av erfaringer og ideer, sier Trygve Berg.

De tre foretakene har ansvaret for byg-

synes det hensiktsmessig og fordelaktig for

ging, drift og vedlikehold av formålsbygg

alle utbyggere i Oslo kommune å videreføre

som barnehager, sykehjem, omsorgsbo-

dette og dra fordeler av det.

liger, boliger og skoleanlegg. Totalt eier og forvalter disse tre foretakene over 2,3

Tore Fredriksen er klar på at prosjektet vil være gunstig for Oslo kommune:

Ved at vi lærer av hverandre og strukturerer våre felles erfaringer i en kravspesifikasjon vil kommunens bygningsmasse bli ivaretatt på best mulig måte, legger Hanne

millioner kvadratmeter bygg, samt 10

- Å samarbeide med Boligbygg og

300 boliger som bebos av omlag 25 000

Omsorgsbygg om å sette standard for

Felles kravspesifikasjon for Oslo kom-

personer.

byggene våre vil føre til mer effektive pro-

mune består nå ialt av 13 bøker. Bøkene

Gode kommunale bygg er en premiss-

sesser og besparelser. Ved å bruke Oslo

er delt i krav for formålsbygg slik at det

giver for å gi innbyggerne i Oslo kommune

kommunes omfattende erfaring i drift av

er egne bøker for skoleanlegg, barne-

gode kommunale tjenester. Det er derfor

bygninger kan vi standardisere på enkle

hager, sykehjem, omsorgsboliger og

viktig at alle som arbeider med Oslo kom-

og robuste løsninger som vi vet fungerer

boliger. I tillegg er det utarbeidet egne

munes bygningsmasse legger kravspe-

utfra et LCC-perspektiv. Standardiserte

bøker for overordnede krav som miljø- og

sifikasjonene til grunn i sitt arbeid, sier

løsninger vil gjøre det enklere og billigere å

livssykluskostnader, FDV-leveransekrav,

Trygve Berg, prosjekt- og utviklingsdirektør

bygge, samtidig som livssykluskostnadene

merkesystem, DAK-manual og drift og

i Omsorgsbygg Oslo KF.

og virksomhetskostnadene kan reduseres.

vedlikehold. Bøkene har vært på høring.

Prosjektet ble satt i gang i februar 2010

Dette gir store gevinster for det fremtidige

Det har vært en spennende og veldig lære-

og er basert på politiske føringer og krav

vedlikeholdsarbeidet. De tre eiendoms-

rik prosess for alle som har vært involvert,

vedtatt i Oslo kommune, samt innsamling

foretakene står sammen for omlag 90 pro-

og vi ser frem til bøkene tilgjengeliggjøres

av erfaringer ved bygging, drift og vedlike-

sent av Oslo kommunes bygningsmasse.

og benyttes, avslutter prosjektansvarlig

hold av kommunens eiendommer.

Kravspesifikasjonen beskriver prosessene

Helen Knutsen.

Berg fra Boligbygg til.

Arbeidet er blitt ledet av en styrings-

i tilknytning til byggeprosjekter og hva som

gruppe bestående av eiendomsdirektørene

skal leveres i de ulike fasene av et prosjekt.

Nettsiden: www.kravspesifikasjon.

Trygve Berg, Tore Fredriksen og Kristin

Den spesifiserer alt fra hvilke miljøkrav som

oslo.kommune.no (www.fkok.no)

Sommerfelt, samt boligsjef i Boligbygg

skal ivaretas til hvordan livssykluskostnader

Hanne Berg og representanter fra byråds-

skal beregnes, gir en enhetlig oppskrift

17


El-overfølsomhet: - Hva er årsaken til slike plager? Av avdelingsoverlege Jan Haanes Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge 13.09.12 kom rapporten ”Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis” (Rapport 2012:3 fra Folkehelseinstituttet). I annen artikkel i dette nummer av bladet er hovedfunn og konklusjoner fra denne presentert av Merete Hannevik. I likhet med henne var jeg med i ekspertkomiteen som laget rapporten. Jeg vil i denne artikkel sette fokus på fenomenet ”el-overfølsomhet”, som vi foreslår å benevne som ”helseplager tilskrevet EMF”. EMF er forkortelse for elektromagnetiske felt. For den som vil lese mer inngående om tematikken, vises det til nevnte rapport.

”Termen el-overfølsomhet betegner et

ger tilskrevet EMF. Sammen med Lena

med noe ulike definisjoner. For ulike per-

fenomen hvor personer erfarer uheldige

Hillert (Karolinska institutet, Stockholm)

soner er det ulike utløsende faktorer. Noen

helseeffekter mens de bruker eller er nær

foreslår jeg at følgende norske begrep

opplever at de får plager av bare en kilde

kilder til eller utstyr som gir opphav til

brukes: ”Helseplager tilskrevet EMF”, som

(for eksempel mobiltelefon), for andre er

elektriske, magnetiske eller elektromag-

faguttrykk på det som ofte omtales som

det flere/mange kilder som utløser sympto-

netiske felt” (Bergqvist og Vogel 1997).

el-overfølsomhet. Begrepet begrunnes

mer (trådløse nett, mobiltelefon, basesta-

Dette innebærer at det er personens egen

med at det er beskrivende, uten å peke

sjoner og høytspentledninger). De plagene

erfaring som angir at tilstanden foreligger,

på mulige fysiologiske mekanismer som

som oppstår, kan være av nærmest et

den er altså ikke basert på undersøkelser

det er lite grunnlag for. Videre er ordvalget

hvert slag – ingen plager er ”spesifikke”

hos lege.

slik at legfolk forstår ordene.

(altså karakteristiske for tilstanden). Men

Verdens helseorganisasjon (WHO 2005)

i hovedsak dreier det seg om plager som

presiserer at “el-overfølsomhet” ikke er

Forekomst og plagemønstre

er ganske vanlig forekommende i befolk-

noen medisinsk diagnose og har innført

Vi har ikke egne norske tall. Undersøkelser

ningen. Noen har få plager (eksempler

betegnelsen ”Idiopathic Environmental

typer på at forekomsten er på cirka 1,5

er hodepine, slapphet og ubehag), mens

Intolerance attributed to electromagne-

prosent i Sverige, 3 prosent i California, 5

andre har mange. Oftest oppleves plagene

tic fields” (IEI-EMF). Dette kan til norsk

prosent i Sveits og 10 prosent i Tyskland,

å komme under eller kort tid etter ekspo-

oversettes med ”miljøintoleranse av ukjent årsak, tilskrevet EMF”. Selv om årsakene til helseplagene bare et stykke på vei kan regnes som kjente, er det imidlertid neppe riktig å karakterisere de som ukjente. Videre vil en slik ”ukjenthet” kunne øke innslag av bekymring og utrygghet. I tillegg kan begrepet intoleranse, rimelig overlappende med det mer norske begrepet overfølsomhet, gi assosiasjoner til tilstander der vi kjenner immunologiske mekanismer som forårsaker plagene (for eksempel allergier). Slike immunologiske mekanismer ligger sannsynligvis ikke til grunn for helsepla-

18

Noen opplever at trådløse nett gir dem helseplager. Hva skyldes egentlig plagene? (Foto: Butkaj/Flickr.com)


En GSM-basestasjon i Dubai, maskert som en palme. (Foto: jr2142/Flickr.com)

nering. Mange opplever at plagene går

hvilken grad personer opplever helseplager

Helseplager tilskrevet miljøfaktorer

tilbake relativt kort tid etter at eksponerin-

tilskrevet EMF (el-overfølsomhet). Personer

Helseplager tilskrevet EMF kan betrak-

gen oppleves å være opphørt/redusert. Når

med helseplager tilskrevet EMF er ikke i

tes som en undergruppe av ”helseplager

en først har etablert et mønster med slike

stand til å detektere om de eksponeres

tilskrevet miljøfaktorer”. Slike tilstander

reaksjoner, kan tilstanden gå tilbake for en

eller ikke eksponeres for EMF. Studier med

har det til felles at en person opplever at

del, men den blir ofte langvarig (årevis).

blindet eksponering viser at helseplager

en eller flere plager opptrer i forbindelse

oppstår også når forsøkspersonene ikke

med bestemte miljøeksponeringer, uten

Forskning på eventuell sammenheng

eksponeres. Det ser videre ut til å være en

at det er vitenskapelig grunnlag for å anta

med EMF

sammenheng mellom opplevd eksponering

at det er en direkte årsakssammenheng

Det er gjort et relativt stort antall studier

(uavhengig av reell eksponering) og plage-

mellom eksponeringen og plagene. Med

i laboratorier og noen på arbeidsplas-

forekomst. Konklusjonen blir dermed at det

direkte årsakssammenheng menes at

sen eller i hjemmet. En god del studier

ikke er grunn til å tro at fysisk eksponering

eksponeringen ad kjemisk, fysisk eller

er metodisk gode, herunder dobbelt blin-

for EMF er årsak til helseplager tilskrevet

biologisk vei fører til en toksisk, allergisk/

dede undersøkelser. Mange av studiene

EMF (el-overfølsomhet). Videre ser det

immunbetinget eller annen tilsvarende

sammenligner personer som opplever

ut til at EMF ikke trenger å være til stede

effekt i kroppen. Eksempler på helseplager

seg som el-overfølsomme med kontroller.

for at helseplager tilskrevet EMF oppstår.

tilskrevet miljøfaktorer er plager forbundet

Litteraturen gir ikke holdepunkter for at

Plagene har derfor mest sannsynlig andre

med amalgamfyllinger i egne tenner fra

eksponering for EMF har betydning for i

årsaker enn fysisk eksponering for EMF.

omkring 1920 og fra 1950-tallet rapporterte

19


helseplager i sammenheng med lukter. Etter hvert ble luktfølsomhet og andre reaksjoner på kjemiske stoffer benevnt

I Norge har det de siste cirka 10 årene vært mest oppmerksomhet rundt mobiltelefoni og trådløse nettverk (Foto: Arjen Stilklik/Flickr.com)

som ”multiple chemical sensitivity” (MCS). Fra rundt 1980 ble det rapportert om pasienter med helseplager som ble tilskrevet elektrisk utstyr. Blant annet i Norge og Sverige startet det med reaksjoner ved bruk av datautstyr, så ble det mer fokus på elektriske installasjoner, inkludert kraftledninger. I Norge har det de siste cirka 10 årene vært mest oppmerksomhet rundt mobiltelefoni og trådløse nettverk. Ved helseplager tilskrevet miljøfaktorer forekommer et bredt spekter av stort sett vanlige forekommende helseplager. Som bakteppe kan nevnes at cirka 90 prosent av den generelle befolkningen i undersøkelser svarer at de har hatt kroppslige symptomer i løpet av de siste to til fire uker. Videre kan nevnes at cirka 30 prosent av pasientene i primærhelsetjenesten har helseplager som legen ikke finner årsaken til. Det er ikke mulig å identifisere noen spesifikke symptomprofiler hos de med helseplager tilskrevet miljøfaktorer, inkludert EMF. Men det er en generelt høyere forekomst av omtrent alle typer symptomer. Ved legeundersøkelse finner en vanligvis ikke objektive medisinske funn som kan forklare symptomene. Dermed er det ikke grunnlag for å stille noen diagnose, men heller beskrive personens tilskriving med en term som for eksempel helseplager tilskrevet miljøfaktorer. Undersøkelser tyder på at de med helseplager tilskrevet miljøfaktorer/EMF oftere har blitt diagnostisert med ulike somatiske eller psykiske sykdommer, allergier, har en dårligere egenvurdert helse, mer selvrapportert angst, depresjon, høyere stressnivå og føler seg mer utmattet. Videre at de er mer plaget enn andre av miljøpåvirkninger som støv og støy. Mulige årsaker Selv om vi ikke sikkert kjenner årsaksmekanismene til helseplager tilskrevet miljø-

20

faktorer/EMF, synes flere forhold å kunne

1. Endret regulering i det autonome

forklare viktige sider ved problematikken.

nervesystemet (det som ikke styres av

Det som her omtales, bør oppfattes som

viljen, for eksempel hjertefrekvens) og økt

mer overlappende enn ”konkurrerende”.

stressaktivering. Dette kan være akutt, men særlig kronisk.


2. Symptomforsterking og -fortolkning er vanlige fenomener. Vi er oppmerksomme

sammenheng mellom selvrapporterte

nye tilfeller av pasienter med slike plager.

symptomer og bruk av mobiltelefon.

Også virksomheter/kommuner bør følge

på og tolker signaler fra kroppen, blant annet i lys av den informasjon og de tanker

slike strategier. Dette kan for eksempel Sammenhenger?

gjelde ved spørsmål om tiltak i forhold til

vi har. De fleste har et behov for å finne

Forskning kan vise i hvilken grad det er

plassering av basestasjoner eller kabling

årsaker til sine plager, her kan forhold i

grunn til å anta om det er sammenhenger

av trådløse nettverk på skoler. I og med

miljøet tjene til det.

mellom fenomener. Imidlertid kan egne

at EMF ikke er årsak til plagene, bør en

3. Nocebo og betinging er viktige

erfaringer av at noe en utsettes for gir pla-

ikke iverksette ubegrunnede tiltak. Slike

læringsfenomener. I eksperimenter ser

ger, og særlig dersom en ser et mønster i

kan øke bekymring og eventuelt også

det ut til å være sammenheng mellom

erfaringene, oppfattes som mer sanne enn

forekomsten av tilstanden.

opplevelse av eksponering (uavhengig av

slik vitenskapelig basert kunnskap. I møtet

reell eksponering) og plageforekomst. Det

mellom to slike helt ulike forståelsesmåter

Praktiske råd i felten

kan dermed se ut til å være en noceboef-

kan det lett oppstå ”uenighet” om årsak til

Basert på det som er skrevet foran, vil

fekt (“jeg vil skade”). Den kan gi like reelle

plager og eventuelle tiltak.

mine råd til miljøretta helsevern, bedrifts-

kroppslige effekter som placeboeffekten (”jeg vil behage”) og bidra til plager og

helsetjenester og andre som møter slike Pasienter: utredning og tiltak

problemstillinger i felten være nettopp

sykdom. Nært relatert til dette er ”klas-

Initialt må det gjøres en ordinær medi-

det å ”ha to tanker i hodet samtidig”. Det

sisk betinging”, som innebærer læring av

sinsk utredning, blant annet for å utelukke

er mulig både å ta på alvor personenes

en automatisk og ubevisst reaksjon som

andre tilstander. Legen må ta pasientenes

opplevelser og holde seg til det vi faglig

respons på sanseinntrykk eller stimuli.

opplevelse av plager og hvilke sammen-

vet. Iblant vil det komme spørsmål om å

4. Kulturelle forhold i en samfunnsvi-

henger de oppstår i på alvor – pasienten

foreta målinger av EMF. Som for andre

tenskapelig forståelse kan spille inn ved

har fasiten! Men dersom det ikke er faglig

målinger bør det bare gjøres målinger

slike fenomener. Både i den medisinske

grunnlag for å anta at det er en fysisk sam-

når det er faglig grunnlag for det og vi kan

og den allmenne kulturen i vestlige land

menheng mellom opplevde eksponering og

bruke resultatene til noe. Dersom vi med

er det alminnelig å mene at det må finnes

plagene, skal legen si nettopp det. Legen

stor sikkerhet på forhånd kan si at vi ikke

en eller flere årsaker til enhver helseplage.

må legge til rette for en dialog også når

kommer til å finne verdier over ICNIRP

Mange vil derfor lete etter det. Helseplager

en ikke blir ”enige” om årsaksforholdene,

verdiene (grenseverdiene), bør det ikke

deles oftest i kroppslige og psykiske. Plager

herunder det å ha to tanker i hodet sam-

måles. Det er foretatt en god del målinger

som ikke passer inn i den første av disse

tidig: at pasienten har rett i sin opplevelse

som viser vanlige eksponeringsnivåer (se

kategoriene, plasseres ofte i den andre (det

og legen i at det ikke er sannsynlig at det

rapporten), disse ligger stort sett langt

er klart begrenset vitenskapelig grunnlag

er en fysisk årsakssammenheng. Det er

under grenseverdiene. Videre er det ikke

for dette), som også er til dels tabubelagt/

viktig at legen ikke bidrar til økt frykt og

er grunn til å tro at eksponeringer selv over

har lavere status. En vanlig oppfatning at

unngåelsesadferd, men heller oppmuntrer

ICNIRP nivåene vil kunne gi ”helseplager

kroppslige symptomer (for eksempel hode-

til å prøve å mestre situasjoner som kan

tilskrevet EMF”. Dermed har målinger av

pine eller svimmelhet), må skyldes sykdom

oppleves problematiske. Dette må skje

EMF kun en plass i forhold til de helseef-

og/eller ytre påvirkning – som en så kan

på lag med pasienten og vedkommende

fekter (oppvarming og nervestimulering)

”lete” etter. Når det gjelder utbredelsen av

bestemmer selvsagt selv hvor villig en er

som er årsak til at ICNIRP nivåene er

slike tilstander, er det betydelige geogra-

til å prøve seg. Det er et visst vitenskape-

satt slik. Å måle for å berolige har trolig

fiske og kulturelle forskjeller (blant annet

lig belegg for at kognitive (tankemessige)

lite for seg, forskning tyder på at effekten

reflektert i medieoppmerksomhet), samt

tilnærminger kan hjelpe.

heller kan bli den motsatte. Videre er det

variasjon over tid. For eksempel viste en

vel ikke etisk riktig å måle når vi vet at vi

europeisk spørreundersøkelse på 1990-tal-

Myndighetsstrategi

uansett resultat ikke kommer nærmere

let til dels store forskjeller mellom landene

Det er viktig at myndighetene har en stra-

årsak/behandling for personer som til-

i forekomst av både el-overfølsomhet og

tegi i forhold til helseplager tilskrevet mil-

skriver helseplager til EMF. Dermed blir

hvilke symptomer som ble tilskrevet EMF,

jøet. I denne vil det være to hovedmål. Det

kommunikasjon det viktigste virkemiddel

samt hvilke typer EMF som utløste plager.

ene er å bistå de som har fått plager. Det

en kan ha i slike saker.

En studie fra Iran viste imidlertid ingen

andre er å hindre/begrense at det oppstår

21


Forum for miljø og helses årskonferanse 2013

7 på konferanse Tekst og foto: Line Aasli Moen Miljøretta helsevern Hallingdal Hvordan opplevde du konferansen her i Bodø?

Halvark Lamark, utdanningsetaten

Hallgeir Rogstad, Miljørettet

Viviann Sandvik, Miljørettet helsevern

Oslo kommune:

helsevern i Vestfold:

i Bergen kommune:

- Bodø er ”nice”!! Årets konferanse syns

- Mange gode og engasjerande innlegg,

- Relevant faglig innhold. Foredragene

jeg er en av de beste både faglig og sosialt.

enkelte med artig innfallsvinkel. Spennande

til professor Ove Jakobsen og akus-

Forumet og Helse- og miljøtilsyn Salten har

å høyre om innspurten i arbeidet med ny

tikkonsulent Yvett Martin gjorde noe

gjort et fabelaktig forarbeid, og når dere

veileder til forskrift om miljøretta helsevern

med meg, sistnevnte er kanskje den

også har kontakter oppover slik at det ble

i barnehager og skoler m.v. Godt oppsett

beste foredragsholder jeg har hørt.

båttur er det bare å ta av seg hatten. Gøy

program og god styring av tidsbruken.

Fantastisk flott utflukt i vakker natur, men

å se at det er mange nye ansikter i miljø-

Kjempefin havsafari med veldig god mat.

den stod i grell kontrast til det viktige fore-

rettet helsevern-miljøet. En ekstra takk til

Artig å sjå kreftene i Saltstraumen. Triveleg

draget om etikk og miljø vi hadde tidligere

Trond som inviterte på reker, måsegg og

å treffe mange gamle kjente i fagmiljøet.

på dagen. Jeg mener det er etisk beten-

Mackøl på søndagen med påfølgende fjell-

kelig at deltakere på en konferanse om

tur! Håper jeg får mulighet til å delta neste

miljø og helse benytter seg av støyende

år – hva med konferanse på Hurtigruten?

og forurensende båter. Hver båt brukte rundt 3000 kroner i diesel på turen ifølge vår båtfører, og vi så lundefugl bli påkjørt da de ikke klarte å dukke unna båtene som kom for tett. Samtidig sitter de fleste

22


av oss rundt i kommunene og behandler

kommune:

Angående det sosiale: Det var hyggelig og

ulike støyklager.

- Konferansen har vært bra. Synes det var

interessant for meg å få et innblikk i og bli

veldig matnyttig med info om de nye veile-

kjent med noen personer fra det bredere

derne til forskrift om miljørettet helsevern i

nettverket vi som jobber med miljørettet

Heidi Folkedal Hole, Helsetjenesten i

barnehager og skoler. Jeg fikk dessverre

helsevern inngår i. Oslo-gjengen hadde en

Askøy kommune:

ikke vært med på båtturen.

fin dag på søndag, blant annet med tur til Keiservarden og reker på brygga etterpå. Rib-turen var flott, selv om dagene derpå

Knut Midttun, Bydel Vestre Aker, Oslo

for min del ble preget av at jeg må ha spist

kommune:

noe jeg ikke tålte på Havrettsbordet.

Ståle Grøthe, helseetaten Oslo kommune:

- Veldig bra opplegg! Noen av innleggene mandag var annerledes og spennende. Utflukten med båt var kjempebra. Konferansen er et must, som blir prioritert! - Jeg har jobbet med miljørettet helsevern fra august 2012. Følgelig var dette min Anne Kari Henanger,

første årskonferanse, og den ga mersmak!

Miljørettet‑helsevern Sarpsborg

Angående det faglige programmet: Så

- Vi var flere fra Oslo som fløy nordover tid-

lenge man må holde seg til forelesningsfor-

lig søndagen. Da ble det tur til Keiservarden

men, synes jeg det var en fin variasjon og

i godvær, Mackøl og god mat. Rib-turen må

bredde i programmet. Som fersk i faget var

nok trekkes frem som høydepunktet med

mange av innleggene både inspirerende og

stor fart i fantastisk natur. Blir vanskelig

nyttige for meg. Høydepunktene i så måte

å toppe denne senere år. Konferansen

var professor Jakobsen og akustikkonsu-

var som vanlig godt organisert med flere

lent Martin. Etter min oppfatning sysler

interessante og aktuelle temaer. Ble ekstra

Jakobsens senter med de kanskje viktig-

fascinert av den lille svenske damen som

ste spørsmål i vår tid; Martin på sin side

med stor innlevelse forklarte akustikk.

holdt et forbilledlig foredrag pedagogisk og

Blunket ikke under det foredraget.

innholdsmessig. For enda større læringseffekt på et gitt tema kunne eksempelvis en

(Appendiks: Heidi Folkedal Hole og Anne

workshopsesjon vært nyttig, men det er

Kari Henanger ga muntlig respons på

sannsynligvis mer krevende å arrangere

utfordringen på selve konferansen, resten

med så mange deltakere.

svarte per epost like etter).

23


Forum for miljø og helses årskonferanse 2013

Til krig mot lavfrekvent støy Svært få, om noen, inspirerte forsamlingen på FMHs årskonferanse mer enn Yvet Martin fra det svenske firmaet WSP Akustik. Tekst: Kristian Skjellum Aas - Jeg får vel si, som den gifte mannen jeg er, at jeg er faglig forelsket, sa Trond Mathiassen fra Salten IKS før foredraget

Akustikkekspert Yvet Martin inspirerte forsamlingen under årskonferansen i Bodø. (Foto: Svein Kvakland)

med Martin. Dermed la han lista høyt. Og Martin inspirerte og interesserte tilhørerne med et kreativt utgangspunkt, klare konklusjoner og feiende fortellerteknikk. - De gamle arkitektene hadde ingen pcprogrammer. De opplevde. Og de bygde fantastiske katedraler med fantastisk akustikk. Hvor mange år gikk det fra vi var ape til vi ble menneske? Det kommer an på hvilken ape man tar utgangspunkt i, men det tok flere hundre millioner år. Hvor skjedde den utviklingen? Hvor var vi? Ute i naturen! Hele vår kropp og struktur, hver eneste lille celle, er tilpasset det å være ut i naturen. Men i hvor mange år har arkitekter stappet oss inn i rom med harde, firkantede vegger? For bare 100 år siden var byggene laget av tre, mer primitivt, og ingen betongklosser. Nå er det data og mobil, og vi er inne hele tiden. Vår kropp er ikke tilpasset å leve sånn. Når jeg forklarer «hvordan man skal leve»,

men lyd er vanskelig. Ingen vil jobbe med

samme med lyden. Det oppstår bølger i

har jeg naturen som ideal. Utforming av

lyd. Og hvorfor? Fordi den er usynlig! Det

luften. Disse forplanter seg inne i rommet.

rom, planlegging av ferie... få det så nær

er vanskelig å forklare lyden, fordi vi ser

Hva er så forskjellen mellom lys og mørk

en naturopplevelse som mulig. Hvis ikke

den ikke. I dag skal jeg forklare hvordan

lyd? Jo, det er bølgelengden. Lyse toner

oppfatter kroppen at det ikke er bra, sa

lyden er. Dere befinner dere i en dis av

er en «liten sten», med kort bølgelengde.

Martin til en svært lydhør forsamling.

ikke-helsebringende lyd, som får dere til

Mørke toner er lang bølgelengde. Disse

å ha det dårlig. Hvor kommer lyden fra?

bølgene flytter seg i rommet. Dere ser det

Lavfrekvent støy

Jo, det er noe som vibrerer. På et piano,

ikke, men sånn er det. De stusser mot veg-

Martin har startet en intensiv kampanje

når jeg slår en tangent. I halsen, når jeg

gen, taket og andre ting i rommet.

mot lavfrekvent støy.

snakker. Luftmolekylene rører seg. Når jeg

I et rom er det en skog av lavfrekvente

- Man snakker lite om lyd. Hvorfor? Man

kaster en sten i vannet, oppstår det bølger.

lyder som man ikke hører. Det blir spen-

måler luft, belysning, farger og former,

Disse forplanter seg i vannet. Det er det

ninger, og kan gi hodeverk. Disse lavfre-

24


kvente lydene maskerer også talen. Hva

er grunnen til at alle skriker. Du hører dem

kjøleskap og ødelegge alt. Derfor må alt

består ordene av? Konsonanter og vokaler.

ikke, men de er kjerneproblemet.

samordnes. Selv om vi har lave verdier,

Konsonanter har korte bølgelengder. Om

I skogen finnes ingen lave frekvenser.

og ventilasjonssystemet har gode verdier,

jeg ikke uttaler konsonantene tydelig, vil

I kirker finnes ingen lave frekvenser. I

finnes det fortsatt ventilasjonsstøy. Da må

dere ikke forstå hva jeg sier. Når man har

gamle, romerske teatre finnes ingen lave

vi behandle rommet med absorbenter som

drukket litt sprit, begynner man å miste

frekvenser. Hvorfor finnes de ikke i skogen?

tar bort lave frekvenser.

konsonantene. De forsvinner av ventila-

Det finnes ingen ventilasjonssystemer der,

Ulike materialer har ulik dempningsfak-

sjonslyd, vifter og annen bakgrunnslyd.

og aller viktigst: Det er ikke noe tak der.

tor for lave frekvenser. Alle materialer har

Lavfrekvente lyder er det verste som fin-

Når vi koker vann, kommer det damp. Et

ulik absorpsjonsfaktor. Samme leverandør

nes for vår kropp og for å forstå talen. Vår

betongrom blir som en kasserolle med

har oftest ulike materialer, og kan oppgi

kropp har det dårlig, og vi forstår ikke hva

lokk. De lavfrekvente lydene oppfører seg

verdier for absorpsjonsfaktor.

man sier, forklarte Martin.

som dis: Er det ikke noe tak, forsvinner de, forklarte Martin.

Kjøkkenviften

Diffusorer sørger for at lydene ikke reflekteres så kjapt. Om dere ser hvordan veggene er i kulturhusene i Kristiansand

- Hvordan kjennes det når du stenger

Hvordan gjør vi det?

og Stavanger, er det ikke en kvadratmeter

av kjøkkenviften? Det kjennes deilig, og

Hvor skal vi begynne for å ta bort lavfre-

som er glatt. Det er plassert paneler som

vi begynner å snakke mye lavere! Lave

kvent lyd? Vi må måle hva ventilasjonen

gjør at veggen er uregelmessig. For å

frekvenser må dempes, det er det verste

låter. I Sverige og Norge har vi tydelige

få den perfekte akustikken må det være

som finnes for akustikken og for oss.

verdier på hvor mye ventilasjonen kan

uregelmessig. I signalbygg kan man bruke

Det første, som alltid må gjøres, er å

låte. I tillegg må vi tenke på at alle andre

dyrt panel, men det finnes også møbler for

fjerne lave frekvenser. De må bort, fordi de

installasjoner i rommet bør låte så lite

vanlige rom som kan gi en bra lydopple-

er et helseproblem. Ventilasjonen og viftene

som mulig. Alle maskiner til et lokale kjø-

velse. Den kan ikke måles. Det må testes,

pes separat, og da kan det komme inn et

sa Martin.

På dette bildet fra kulturhuset Kilden i Kristiansand, der Jens Stoltenberg taler, legger man godt merke til at veggene ikke er regelmessige. Dette er gjort for å oppnå bedre akustikk. (Foto: Statsministerens kontor)

25


Forum for miljø og helses årskonferanse 2013

Bodø 2013 26


27


Nytt styre i FMH Fra venstre: Rune Skatt (Bærum), Svein Kvakland (Molde), Randi Helland Stråtveit (leder, Sør-Rogaland), Astrid Rutherford (Rakkestad kommune), Per Hallstein Fauske (Bergen) og Trond Mathiassen (Salten). Kristin Tørum (Alta) var ikke til stede da bildet ble tatt.

Bruk Miljø & helse aktivt! For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål

avhandling. Alle dere som jobber med slike spørsmål i det

(side 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff.

daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver

Med de små ressursene som tidsskriftet rår over, er vi prisgitt

enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning

frivillige bidrag. Redaksjonen drives av entusiaster som gjør

på å skrive eller komme med tips!

dette i tillegg til sin egentlige jobb. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet

Artikler ønskes tilsendt elektronisk, enten til Forum for miljø

og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til

og helse på fmh@fmh.no, eller til redaktør Kristian Skjellum

forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten

Aas på kristian.s.aas@gmail.com.

det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgrads-

28


Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Helse- og miljøtilsyn Salten IKS er organisert som et interkommunalt selskap med 11 eierkommuner: Steigen, Sørfold, Fauske, Gildeskål, Beiarn, Bodø, Værøy, Røst og Saltdal. Folketallet i kommunene er tett opp mot 81 000. Selskapet jobber i et langstrakt område fra Meløy kommune i sør til Hamarøy kommune i nord. Øy-kommunene Værøy og Røst nås med henholdsvis helikopter og fly. Den største kommunen og kontorsted er Bodø med over 60 prosent av det totale innbyggertallet. Tekst: Helse- og miljøtilsyn Salten IKS I 2004 ble Næringsmiddeltilsynet i Salten omorganisert til det statlige Mattilsynet, et laboratorium (Labora AS) og Helse- og miljøtilsyn Salten (HMTS). Det er for tiden fire ansatte i HMTS: Katalin Nagy (daglig leder), Trond Mathiassen (overingeniør - skoler og barnehager), Kurt Stien (rådgiver - oppgaver innom fagområder som basseng, hygiene, camping/overnatting, vannforvaltning, drikkevann, støy, mm) og Svein Erik Kibsgård (prosjektleder for prosjektet «psykososialt miljø for barn og unge i Salten»). HMTS utfører de lovpålagte oppgavene knyttet til miljørettet helsevern, kap. 3 i Folkehelseloven for eierkommunene. Kommunestyrene i ni av eierkommunene har delegert sin myndighet til å fatte vedtak i henhold til dette lovverket til HMTS.

med godkjenningstilsyn og vedtak, samt

197 skoler og barnehager godkjent (70

Det betyr at IKS’et fatter vedtak direkte i

oppfølging der det ble funnet avvik. I løpet

prosent).

enkeltsaker av «ikke prinsipiell betydning».

av disse 3 årene er 40 virksomheter før-

I løpet av høsten 2013 vil HMTS gjen-

Sakene går til kommunelege til uttalelse før

stegangsgodkjent. De som nå har løpende

nomføre tematilsyn i de skoler og barne-

ferdigbehandling. Dette sparer mye admi-

pålegg, jobber aktivt med å lukke avvikene.

hager som har eldre godkjenninger og

nistrativ tid og gir også bedre og mer ryddig

Av avvik som går igjen kan nevnes flere

som ikke har vært besøkt de siste 7-10

faglig oppfølging mot virksomheter og all-

mindre omfattende avvik som for eksempel

år. Tematilsynet vil fokusere på bygning,

menhet. HMTS er også miljøfyrtårnbedrift.

manglende førstehjelpskurs og dårlig belys-

inneklima, ventilasjon og støy.

De siste årene har HMTS hatt fokus på

ning, men også mer kostnadskrevende

I tillegg gjennomføres en rekke andre

skoler og barnehager som ikke er driftsgod-

avvik knyttet til dårlige ventilasjonsanlegg,

tilsyn jevnlig etter utarbeidet tilsynsplan

kjent etter forskrift om miljørettet helsevern

fuktskader og støy. Dette arbeidet koor-

eller som prosjekter/tematilsyn:

i skoler og barnehager. I 2010 ble det

dineres til en viss grad med økonomiske

Toalett-tilsyn: Toalettene på alle skolene

sendt brev til alle disse med anmodning

utfordringer i kommunene; økonomiplan

i de 11 kommunene ble besøkt. Svært

om å søke slik godkjenning. I årene etter

og langtidsplan. Per juni 2013 er 137 av

mange av toalettene hadde for dårlig belys-

har disse virksomhetene vært fulgt opp

ning. Det anbefales at toalettbåser avvikles

29


selv om forskriften ikke gir noe hjemmel

ikke delegert til kommunelege eller HMTS,

og de ser en verdi av arbeidet. Interaktiv

til å kreve det.

slik at avvik sendes rådmannen for vedtak.

smittevernplan: HMTS har i samarbeid

Radon: Alle skoler og barnehager ble

Det ble funnet en del avvik i forhold til både

med tre kommuneoverleger utarbeidet en

anbefalt å måle radon i 2010 slik at tiltak

type UV-rør og styrke. I tillegg var flere

mal for kommunal smittevernplan – denne

kunne gjennomføres i god tid før 01.01.14

solarier ikke innmeldt til Statens Strålevern.

har form som interaktiv plan og er på en

når nye lovpålagte grenseverdier trer i kraft.

Asylmottak: 3 asylmotak med totalt 29

side. Den ligger tilgjengelig på selskapets

Cirka 30 prosent hadde for høye verdier.

ulike bygninger ble ført tilsyn med i 2011.

nettside til fri benyttelse som grunnlag for

Samtidig ble utvalgte privatboliger bedt

Det ble funnet direkte avvik på ett av disse,

revidering av smittevernplan i kommunen

om å måle radon for å kartlegge mulige

mens to ble oppfordret til å bedre uteforhold

(http://www.hmts.no/skjemaplaner).

områder med høye verdier. Denne under-

og pusse opp fasader.

Kvalitetssikringssystem HMTS:

søkelsen ble gjort i samarbeid med kom-

Andre tilsyn: Det gjennomføres jevnlig

Selskapet har utarbeidet et eget slikt sys-

munene. Resultatet var at med noen unntak

(hvert 3.-4. år) tilsyn på campingplasser

tem som oppdateres jevnlig. Her er alle

hadde boligene generelt lave radonnivå.

og andre overnattingssteder og på bas-

arbeidsoppgaver, lovverk, rutiner, avviks-

Solarier: Det gjennomføres jevnlig tilsyn

sengbad. Rutiner for å hindre legionella

behandling og lignende beskrevet. Deler av

oppblomstring sjekkes årlig.

dette er oversendt kommunene for å inngå

med alle solariene, sist i 2010 og 2012. Tilsynet omfatter både hygiene, som hjem-

Psykososialt miljø for barn og unge

i deres internkontrollsystem fordi HMTS

les i forskrift om miljørettet helsevern, og

i Salten (2013-2014): Et toårig prosjekt

utfører en del av kommunenes lovpålagte

lysrørene (type og stråling) som hjemles i

som har som mål å kartlegge og føre tilsyn

oppgaver. Ved tilsyn fra fylkesmannen

strålevernforskriften. Strålevernforskriftens

med det psykososiale miljøet ved alle de

på miljørettet helsevern i kommunene vil

krav ivaretas av kommunen, men dette er

75 grunnskolene i HMTS sine eierkom-

HMTS sitt arbeid inngå i det som blir ført

muner. Prosjektet er finansiert gjennom

tilsyn over.

Annonsér i

skjønnsmidler fra fylkesmannen og egne

I tillegg er/har HMTS vært involvert i

midler utover de faste tilskuddene fra kom-

andre eksternt finansierte prosjekter, som

munene. Prosjektet gjennomføres derfor

for eksempel:

uten ekstra omkostninger for kommunene.

Sekretariat for interkommunal prosjekt-

Det settes fokus på veiledning og kom-

gruppe innenfor samhandlingsreformen;

munikasjon mer enn direkte tilsyn og det

samarbeid med Salten Regionråd vedrø-

er et ønske å bidra til godt psykososialt

rende blant annet utarbeidelse av avtaler

miljø på skolene. Prosjektet gjennomføres

mellom kommuner og sykehus

tredelt, først med deltagelse på rektormøte i kommune, der generell informasjon om

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

Lukteprosjekt i regi av IRIS Salten knyttet til luktulemper rundt avfallsplassen

prosjektet og psykisk helse for barn blir pre-

Avfall i Salten: Selskapet hadde i tre

sentert og diskutert. Så får alle rektorene

år et prosjekt knyttet til avfall og forurens-

en Questback-spørreundersøkelse som

ningsloven og bistand til kommunene for å

omhandler systemarbeidet med psykoso-

løse kommunale oppgaver. I den perioden

sialt miljø. Til sist gjøres et tematilsyn ved

var tilsyn med den delen av næringsavfallet

skolen med samtaler med rektor, lærere

som fra før av var delegert til kommunen

og elever samt observasjoner. For å få

delegert til HMTS som gjennomførte slikt

et godt erfaringsgrunnlag og fortløpende

tilsyn. I tillegg var fokus på husholdnings-

evaluering er to kommuner valgt ut som

avfall, forsøpling og metallinnsamling. Det

startkommuner. I disse to gjennomføres

ble også jobbet for at kommunene skulle

en utvidet Questback-undersøkelse og et

vedta lokale forskrifter for åpen brenning

utvidet tematilsyn. Erfaringene og resultatet

og nedgravde oljetanker.

her danner grunnlag for gjennomføringen i de øvrige 9 kommunene. Status etter besøk på skolene i de to første kommunene er at prosjektet blir godt mottatt på skolene

30

HMTS har også en hjemmeside som beskriver dette arbeidet: hmts.no


Nytt om navn: Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn Selskapet som fra før omfatter Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Søndre Land og Nordre Land ble fra 01.01.2013 utvidet til også å omfatte Gran kommune. Det interkommunale selskapet server nå cirka 85 000 innbyggere. Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn utfører lovpålagte oppgaver som rådgivning, tilsyn og saksbehandling etter Folkehelseloven. Det faglige ansvaret og vedtaksmyndigheten ligger hos den enkelte kommuneoverlege i deltakerkommunene. Kommuneoverlegene har en interkommunal stedfortrederavtale ved ferier og annet fravær.

Grethe Hegstad

Selskapet har 4,1 årsverk. En samfunnsmedisiner i 60 % stilling, daglig leder i 100 % stilling, avdelingsingeniør i 100 % stilling og rådgivere i 150 % stilling. I forbindelse med utvidelse av selskapet

Anne Brostuen

ble Grethe Hegstad som har vært vikar siden 2010 og engasjert i Gran kommune i 2012, ansatt i 100 % stilling i selskapet fra 01.01.13. Hun tok over stillingen etter Hallgeir Rogstad.

Grethe Hegstad gikk ut i fødselspermi-

Fra 01.03.13 ble Anne Brostuen ansatt

sjon i slutten av april og Ingunn Sandvik er

i 50 % stilling. Hun har også 50 % stilling i

ansatt som vikar for henne i 80 % stilling i

Gjøvik kommune som helsesøster.

ett år fra mai 2013.

Ingunn Sandvik

Miljørettet helsevern Vestfold Eg heiter Hallgeir Rogstad, og starta i

Er glad for å ha kollegaer å diskutere

Miljørettet helsevern i Vestfold 2. april i år.

fag med, vi er 5 personer på avdelinga i

Har cand.mag i natur-, helse- og miljø

Vestfold. Eit godt team!

frå høgskula i Telemark - Bø. Har tidlegare jobba i Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS. Har i tillegg erfaring frå bedriftshelsetjeneste.

31


B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse c/o Svein Kvakland Molde kommune Rådhusplassen 1 6413 MOLDE

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@fmh.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon. Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi). E-post: fmh@fmh.no

Layout: Kristian Skjellum Aas • Trykk: Birkeland trykkeri AS • opplag: 350 • mars 2013

Navn/institusjon:

Miljø og helse  

Nr. 2 - 2013

Miljø og helse  

Nr. 2 - 2013

Advertisement