__MAIN_TEXT__

Page 1

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

2-12 Årgang 31

Nye lover for barnehager: Hvordan ønsker vi dem? Side 7-17 Hvordan bør vi følge opp legionella? Side 19-26

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

F


LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian S. Aas Redaksjonsgruppe: Svein Kvakland Randi Helland Stråtveit Line Aasli Moen Rune Skatt Birgitte Henriksen Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Randi Helland Stråtveit Miljørettet helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet i Sør-Rogaland Jærveien 107 4318 Sandnes Telefon: 51 50 23 79 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Layout: Kristian S. Aas Trykk: Birkeland trykkeri AS

Barnehager for alle Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har,

kvalitetsarbeidet, men inneholder en god

med rette, fått skryt for sin barnehage-

del uklarheter. Disse blir behørig presen-

reform. Barnehage til alle har nå blitt en

tert i dette nummeret av Miljø & helse,

rettighet alle barn i teorien kan ta del i,

som nærmest i sin helhet dreier seg

selv om ordninger for opptak og garan-

om to temaer: barnehager og legionella.

tert plass fortsatt kan gi nervepirrende

Neste nummer av Miljø & helse er

måneder for engstelige foreldre.

allerede under produksjon når du får dette

Den massive barnehageutbyggin-

magasinet. Det vil ha et videre spekter av

gen har imidlertid gått utover kvaliteten

saker, og vil forhåpenltigvis være hos deg

enkelte steder. På samme måte som man

innen årsskiftet. Videre har vi gjort flere

krever utdannet personell, pedagogisk

forbedringer av produksjonsprosessen,

minstestandard og maksimalstørrelser

som forhåpentligvis vil føre til at dere i

på barnegrupper, må man nå fokusere

fremtiden vil få et magasin med jevnere

på barnas fysiske, psykiske og sosiale

kvalitet, mer presise utgivelsesdatoer og

miljø i barnehagene. Utkastet til ny bar-

enda bedre og mer aktuelt og relevant

nehagelov er i så måte en god start på

stoff.

Nytt trykkeri Dette nummeret av Miljø & helse er for-

har tatt noe tid, men skal nå være på plass

sinket. Det har vært realiteten for mange

slik at vi kan regne med bedret regularitet

av våre utgivelser de siste årene. Men

i tiden som kommer. Vi håper dere lesere

grunnen er en annen denne gangen: Vi

vil bli fornøyde med tidsskriftet fremover.

har byttet trykkeri og layoutrutiner. Dette

Fra innholdet: Faglige normer for inneklima...........................................................................side 3 Ny barnehagelovgiving...............................................................................side 7-17 Barnehagetilsyn i Tromsø..............................................................................side 18 Legionelladag i Stavanger.............................................................................side 19 Forebygging, tilsyn og oppfølging av legionella.......................................side 21-26 Verdenskonferanse i Vilnius..........................................................................side 28

2


ANBEFALTE FAGLIGE NORMER FOR INNEKLIMA – REVISJON 2012 Av Nasjonalt folkehelseinstitutt – Rune Becher, Johan Øvrevik og Jan Hongslo Retningslinjer for inneluft utkom første gang i 1991 og fylte en viktig funksjon ved å gi det faglige grunnlaget for helsetjenestens tilsyn med inneluftforhold i kommunene. I 1996 ga davarende Sosial- og helsedepartementet Folkehelsa i oppgave å oppdatere det faglige grunnlaget for retningslinjene. Nye erfaringer forte til at vektleggingen av

«Anbefalte faglige normer for inneklima»

og semiVOC). Dette gjør at tiden er moden

de forskjellige problemområdene ble noe

i 1998.

for oppsummering av kunnskapsstatus

endret. Samtidig var det ønskelig at det

De siste årene har det kommet forsk­

på inneklimafeltet. En slik oppdatering vil

nye dokumentet skulle være mer praktisk

ningsresultater som gjør at vår kunnskap

også bedre synliggjøre behov for eventuelt

orientert og lettere til gjengelig for både

på inneklimafeltet nyanseres og fører til

endrede råd og anbefalte normer.

helsetjenesten og andre interesserte bru-

en viss endring i hvilke områder vi bør

Det er viktig å være klar over at inn-

kere. Etter anmodning fra departementet

fokusere på (fuktproblemer/muggsopp i

holdet i myndighetenes faglige veiledere

ble rapporten utgitt av Folkehelsa som

enda større grad, partikler og til dels VOC

i utgangspunktet ikke er rettslig bindende.

Resultatene kan ikke slå fast at innendørs fukt eller mugg faktisk forårsaker helseeffekter. Men indikasjonene er mange. (Foto: Mike Sussman/Flickr.com)

3


Veilederne kan imidlertid inneholde refe-

inneklimaforhold eller ikke. Dette antyder

nehager vil ikke nødvendigvis forårsake

ranser til bestemmelser og beslutninger

at det kan vare vanskelig å avgjøre om

direkte helseeffekter, men det bidrar til

som er gitt med bindende virkning. Utover

det er plagene eller eventuell eksponering

at både barn og ansatte opplever dårlige

det er innholdet i prinsippet å anse som

som kom først.

arbeidsforhold. Miljørettet helsevern i for-

anbefalinger og råd.

Det foregår mye forskning på inneklima-

hold til denne gruppen er også ivaretatt i

Dette betyr ikke at disse er uten enhver

feltet internasjonalt og noe nasjonalt, både

egen forskrift. Denne forskriften knyttes til

rettslig betydning. Sentrale helsemyndig-

når det gjelder undersøkelser av befolk-

den nye folkehelseloven som trådte i kraft

heter beskriver i sine faglige veiledere

ningens reaksjoner på inneklimaforhold og

1. januar 2012.

ofte en praksis eller fremgangsmåte som

med hensyn på samspill mellom forurens-

En stor del av eksponeringen for innen-

må anses å gjenspeile faglig forsvarlig-

ningskomponenter og biologiske syste-

dørs luftforurensing er imidlertid knyttet til

het og allment aksepterte faglige normer.

mer. Mens befolkningsundersøkelsene har

opphold i hjemmet, og faller gjerne utenfor

Helsemyndighetene gir på denne måten

bidratt med ny kunnskap om sammenhen-

helsemyndighetenenes ansvarsområde.

signaler om hvor lista for forsvarlighet etter

ger mellom helse og eksponeringsforhold,

Avhengig av tilstedeværelsen av risikofak-

helselovgivningen ligger. Den som velger

har den eksperimentelle forskningen gitt

torer kan eksponering i hjemmet represen-

løsninger som i vesentlig grad avviker

kunnskap som er interessant for på sikt å

tere en svært viktig kilde til innendørs luft-

fra veiledernes anbefalinger, må være

kunne forstå hvordan eksponeringen kan

forurensning, spesielt for barn og spedbarn.

forberedt på å kunne dokumentere og

føre til helseutfall. Det er imidlertid fortsatt

Studier fra USA tyder pa at hjemmebesøk

begrunne sine valg.

et behov for vitenskapsbasert kunnskap

og opplæring for a redusere eksponering

om sammenhenger mellom inneklima og

av barn med astma kan være svært kost-

Inneklimaets betydning

helse. Målet med slik kunnskap er å kunne

nadseffektive tiltak som kan returnere mer

Inneklima er viktig for trivsel og helse. Det

gi bedre informasjon og råd til både hel-

enn 100 prosent av investeringene innen

gjør det viktig å forebygge risikoforhold som

semyndigheter, den lokale helsetjenesten

et år i form av reduserte helsekostnader

kan gi plager eller uønskede helseutfall.

og publikum.

(Roberts et al. 2009).

Selv om det for de fleste ikke er slik at

Vi må fortsatt fokusere på inneklima-

Systematisk veiledning av småbarns-

inneklimaforhold er årsak til alvorlig sykdom

forhold i barns miljøer, det vil si skoler

familier om hvordan man kan bedre inne-

kan det finnes risikoforhold inne som kan

og barnehager. Dårlige vedlikeholds- og

klima, og betydningen av et godt inneklima,

føre til ubehag og forverring av sykdoms-

bygningsmessig standard i skoler og bar-

symptomer for mange og i noen tilfeller sykdomsutløsing. Derfor må problemer som med sannsynlighet kan knyttes til inneklimaforhold tas på alvor og utbedring særlig prioriteres der hvor mange melder om helseplager som synes å ha en sammenheng med risikoforhold i lokalene hvor de oppholder seg. Mange av de som mener inneklima kan være årsak til deres plager eller sykdom, har imidlertid uspesifikke symptomer. Kanskje kan noen i mangel av en klar årsaksforklaring til egne symptomer ty til dårlig inneklima som en forklaringsmodell. At dette i noen tilfeller kan skje, indikerer en studie der man spurte en gruppe individer om hva de trodde var årsaken til deres plager. Da ble inneklimaforhold vurdert til å være årsaken uansett om det fantes begrunnelse for mulig bidrag fra

4

Ser veggen slik ut bak belegget? Da er det på tide å ta grep. (Foto: stompy023/Flickr.com)


for eksempel via helsestasjoner kan derfor være et viktig forebyggende tiltak. Sykdommer som kan påvirkes av dårlig inneklima Mange som har bekymringer knyttet til inneklima og helse har som utgangspunkt fanget opp at deres symptomer kan være forårsaket av forskjellige forurensninger som kan forekomme i inneluft. I de reviderte normene ser vi nærmere på sykdommer som i noen grad kan påvirkes av forskjellige faktorer i inneklima. Sykdommene vi omtaler kan grovt deles inn i 5 hovedkategorier der de to første kategoriene er de som sannsynligvis har størst betydning i befolkningen: • Diffuse plager • Luftveissykdommer (luftveisallergi, astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)) • Luftveisinfeksjoner • Hjerte-kar sykdommer • Lungekreft Generelt synes det å være sterkest bevisbyrde for at inneklima kan føre til forverring av eksisterende sykdom, men i enkelte tilfeller er det også økende bevis for at innendørs forurensning også bidrar til utvikling av sykdom, som for eksempel astma.

Fra en amerikansk holdningskampanje om inneklima og passiv røyking. (Foto: Shockingly Tasty/Flickr.com)

Ett eksempel fra de forskjellige

som kan ha fuktproblemer av varierende

utsettes for) og dels mangel på en biolo-

kapitlene: Fukt, muggsopp og helse

grad. Det er derfor viktig at man er bevisst

gisk/mekanistisk årsaksforklaring.

Forekomst av fukt- og

på denne type inneklimaproblemer og at

En samlet gjennomgang av resultatene

muggproblemer i norske innemiljøer

man sørger for at problemene følges opp

fra befolkningsstudier knyttet til fukt og

Inneklimaforhold i Norge er i liten grad

med inspeksjon og eventuell utbedring

helseeffekter frem til 2003 (IOM, Institute

kartlagt med hensyn til bygningsmessige

eller endring i fuktgenererende aktiviteter.

of Medicine, 2004) konkluderte med at det

forhold eller eksponeringssituasjoner. Det

var samvariasjon mellom 4 sykdomsut-

er derfor vanskelig å angi den eksakte

Helseeffekter

fall (symptomer fra øvre luftveier, hoste,

forekomsten av for eksempel fuktproble-

Fuktproblemer og muggsopp får mye fokus

piping, astmasymptomer/forverring hos

mer i norske innemiljøer. Samlet sett så

som risikofaktorer i inneklimasammenheng.

sensibiliserte individer) og eksponering for

spriker anslagene på hvor omfattende slike

Allikevel vet vi fremdeles ikke sikkert hva

fuktige innemiljøer eller tilstedeværelsen

problemer er. Anslagene vil nok også i stor

det er ved fuktige innemiljøer som medfører

av muggsopp eller andre forurensninger

grad avhenge av hvilke kriterier man setter

helserisiko. Dette skyldes til dels mangel

i fuktige innemiljøer.

for fuktproblemer. Det er uansett grunn

på gode eksponeringsdata (hva er det vi

til å anta at det er relativt mange boliger

Det har ogsa kommet resultater som har stilt spørsmål ved de sammenhenger

5


som har framkommet i studiene. Det er

si at fukt eller muggsopp gjennomgående

et al. 2007). Resultater fra eksperimen-

imidlertid godt kjent at også annen biologisk

er assosiert med en rekke respiratoriske

telle studier støtter i tillegg resultatene

forurensning som for eksempel husstøv-

eller allergiske helseeffekter inkludert ast-

fra befolkningsstudier, ved at de viser en

midd, bakterier, virus og endotoksiner kan

mautvikling og forverring, astma nå, astma

rekke toksiske og betennelsesrelaterte

finnes i høyere grad i fuktige innemiljøer.

i løpet av livet, pustebesvær, hoste, piping

responser etter eksponering for mikroor-

Det kan ikke utelukkes at innånding av

i brystet, luftveisinfeksjoner, bronkitt, aller-

ganismer (inkludert sporer, metabolitter

slike biologiske komponenter også kan

gisk rinitt, eksem og symptomer fra øvre

og komponenter) isolert fra fuktige hus.

medføre helserisiko.

luftveier. Helseeffekter synes å være både

Mens individer som er atopiske eller

I tillegg vil mangelfull ventilasjon kunne

av allergisk og ikke-allergisk karakter. I tråd

allergiske er særlig utsatt for biologiske

bidra til både fuktproblemer og høyere

med tidligere vurderinger kunne Mendell og

og kjemiske komponenter i fuktige inne-

nivåer av andre forurensningskomponenter

medarbeidere fastslå at det ikke for noen

miljøer, så har man også påvist uønskede

som for eksempel VOC og som kan ten-

av de studerte sykdomsutfallene var det

helseeffekter i den ikke-atopiske delen

kes å forårsake luftveisplager hos enkelte

tilstrekkelig bevist at det var en årsakssam-

av befolkningen. Den økte prevalensen

følsomme individer. Det er mulig at mange

menheng knyttet direkte til innendørs fukt

av astma og allergier i mange land øker

av disse faktorene virker sammen og for-

eller muggsopp.

antall mennesker som kan være ekstra

årsaker de helseeffektene man assosierer

Selv om resultatene fra befolkningsun-

følsomme for effekten av fukt og muggsopp

med fuktproblemer. Det kan også være

dersøkelser så langt ikke kan slå fast at

i innemiljøer. Det må derfor presiseres at

forklaringen på at man ikke finner årsaks-

innendørs fukt eller mugg er det som faktisk

de samvariasjoner som observeres er

sammenheng mellom sykdomsutfall og

forårsaker helseeffekter, så indikerer sær-

såpass tydelige at det er viktig å utrede og

individuelle arter mikroorganismer eller

lig resultatene fra en stor epidemiologisk

utbedre problemer med fukt og muggsopp

andre mikrobiologiske agens.

intervensjonsstudie at nettopp slik ekspo-

i inneklimasammenheng.

Samtidig øker imidlertid mengden data

nering forårsaker astmaforverring hos barn

som støtter at fukt og muggsopp har stor

(Kercsmar et al. 2006). Dette støttes ogsa

helsemessig betydning i befolkningen. I

av andre intervensjonsstudier som viser at

Siden en reduksjon i innendørs fukt og

nyere oversiktsartikkel (Mendell, 2011)

utbedring av fuktproblemene kan redusere

muggsopp sannsynligvis har gunstig effekt

har man gått gjennom et omfattende fors-

helseplagene. Flere undersøkelser finner

på respiratorisk og allergisk helse i befolk-

kningsmateriale som ikke var inkludert

også en tidsrelatert samvariasjon mellom

ningen, så bør dette være kunnskapsnivået

eller totalvurdert i tidligere gjennomganger.

fuktighet/muggsopp og helseeffekter ved å

som ligger bak det forebyggende arbeid

Resultatene styrker de samvariasjoner

påvise økt forekomst (increased incidence

og helsetjenestens praktiske råd.

man tidligere har påvist samt samvaria-

density) av nye astmadiagnoser blant bebo-

sjon mellom ytterligere sykdomsutfall og

ere i vannskadete bygninger sammenlignet

Artikkelen har tidligere stått på trykk i

fuktproblemer eller muggsopp. Det slås

med perioden for vannskaden (Cox-Ganser

Helserådet 10-2012.

fast at det foreligger tilstrekkelig data til å

et al. 2005; Laney et al. 2009, Pekkanen

6

Konklusjon


NY BARNEHAGELOVGIVNING, NOU 2012:1 TIL BARNAS BESTE UTTALELSE FRA MILJØRETTET HELSEVERN I VESTFOLD Tekst: Miljørettet helsevern Vestfold Litt om oss Miljørettet helsevern i Vestfold er en interkommunal avdeling for 12 vestfoldkommuner. Avdelingen utfører saksbehandling og tilsyn på vegne av kommuneoverlegene i de ulike kommunene. Re kommune er vertskommune for ordningen. Innledning Vi viser til NOU, 2012: 1, Til barnas beste, med forslag om ny barnehagelovgivning og har følgende kommentarer til lovforslaget: Generelt synes vi det er positivt at det lages ny barnehagelovgivning som sikrer barna bedre kvalitet i barnehagen og at foreldrene får klagemuligheter på forhold som ikke er tilfredsstillende. Flere forhold i det nye forslaget støtter opp om paragrafene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv med et felles mål om et godt fysisk og psykososialt miljø

Regjeringen har satset stort på barnehageutbygging. Nå diskuteres forslagene fra Øieutvalget om forbedring av kvaliteten i barnehagene. Bildet viser statsminister Jens Stoltenberg på besøk i Klossen barnehage i 2008. (Foto: Arbeiderpartiet/Flickr.com)

i barnehagene. Samordning med regelverk for

på ulike områder, samt dagens praksis.

at barnehagemyndigheten i større grad har

Her følger en utdyping.

forutsetning for å vurdere psykososialt miljø

Miljørettet helsevern

på en god måte. Dette gjelder i forhold til

Generelt ønsker vi en bedre samordning

Kompetanse

faktorer som å vurdere barnegruppers stør-

og ansvarsfordeling i forhold til forskrift

Ny barnehagelovgivning er i stor grad

relse, bemanning, ansattes kompetanse

om miljørettet

overlappende i forhold til forskrift om mil-

etc. Er det mulig å tydeliggjøre i lovverket

helsevern i barnehager og skoler. Hva

jørettet helsevern i barnehager og skoler i

hvordan tilsynsmyndighetene i størst mulig

skal barnehagemyndigheten følge opp og

forhold til fysisk miljø og psykososialt miljø.

grad kan samarbeide og benytte hveran-

hva skal kommuneoverlegen/Miljørettet

Tradisjonelt sett har miljørettet helsevern

dres kompetanse, eller må den enkelte

helsevern følge opp? Dette gjelder alle

god kompetanse på f.eks fysisk miljø, inne-

kommune lage lokale løsninger?

faser av saksbehandling, godkjenning,

klima, støy, fysisk utforming av lokaler og

tilsyn og klagebehandling. Ved denne

uteområder. Miljørettet helsevern kan også

Godkjenning

avklaringen bør det legges vekt på de ulike

føre tilsyn med psykososialt miljø, men har

Når det gjelder godkjenning, er det vik-

myndigheters eksisterende kompetanse

mindre kompetanse på dette feltet. Vi tror

tig å samordne godkjenningene til de

7


ulike myndighetene på en god måte.

Kanskje er det av slike hensyn at det

forhold til forskrift om miljørettet helsevern

Barnehagemyndigheten må i prinsippet

er gitt åpning for at barnehagemyndig-

i barnehager og skoler er det presisert i

godkjenne en barnehage før den settes

heten kan godkjenne en barnehage på

rundskriv datert 25.01.12 fra helse- og

i drift. Krav i annen lovgivning skal være

vilkår, f.eks på vilkår av at barnehagen

omsorgsdepartementet om godkjenning

oppfylt før det gis godkjenning. Det bør

blir godkjent etter forskrift om miljørettet

av barnehager og skoler etter regelverket i

kanskje presiseres at helsefaglig uttalelse

helsevern i barnehager og skoler mv. Dette

miljørettet helsevern, at det ikke gis anled-

skal innhentes før godkjenning gis. Men,

er praksis i flere kommuner i dag. Det er

ning til å gi godkjenning på vilkår, eller dvs

når det gjelder endelig godkjenning har ikke

likevel litt uklart hva som menes ved at

at man kun kan sette vilkår som gir stren-

Miljørettet helsevern v/kommuneoverlegen

kommunen kan sette vilkår ved godkjen-

gere krav enn det som står i regelverket.

anledning til å godkjenne en virksomhet før

ningen. Er det tenkt at det er en åpning for

Det kan også være at det kan virke

kravene i forskrift om miljørettet helsevern

å sette strengere krav enn minimumskrav

litt forvirrende med godkjenninger etter

i barnehager og skoler mv er tilfredsstil-

i lovgivningen eller kan man tolke det slik

ulike regelverk. Det vil si at barnehagen

lende. Dette betyr f.eks at kommuneover-

at det kan settes vilkår i forhold til f.eks

kan være godkjent etter barnehagelov-

legen ikke kan godkjenne en virksomhet

barnehagens fysiske miljø, f.eks på vilkår

givningen, men at den ikke er godkjent

før radonmåling er gjennomført og det er

av at inneklimaforhold bringes i orden

etter forskrift om miljørettet helsevern i

dokumentert at radonnivået er tilfredsstil-

innen en gitt tidsfrist. Dersom sistnevnte

barnehager og skoler mv. Dette kan være

lende. Radonmåling kan kun gjennomføres

er mulig vil dette komme i konflikt medfø-

vanskelig å forstå for foreldre og andre

i vinterhalvåret.

ringer til Miljørettet helseverns regelverk. I

interesserte. Burde man vente med ende-

Inneklima, radon, fysiske forhold, universell utforming og mange, mange andre hensyn må tas når en barnehage bygges. Bildet viser Forsand barnehage. (Foto: Marton Digernes/Flickr.com)

8


lig godkjenning til barnehagen er godkjent

hadde en leilighet i 2. etasje hvor

etter alle regelverk. Kanskje det heller bør

det bodde en assistent.

gis en tillatelse til igangsettelse av drift ved oppstart?

Eller egne ”uthus” i tilknytning til hjemmet ble benyttet til barnehage, for å unngå å ha barneha-

Klagebehandling

gen i hjemmet.

Det er positivt at foreldrenes rettigheter

Kvaliteten på disse barneha-

styrkes og at de gis klagerett i ny barneha-

gene har ofte vært lite tilfredsstil-

gelov. Foreldrene kan f.eks klage på fysiske

lende. Det har vært problemer

forhold som støy fra ventilasjonsanlegg,

med dårlig inneklima flere steder.

dårlig inneklima etc. De vil klage til kom-

Dette gjelder særlig de doble

munen, trolig til barnehagemyndigheten.

gruppene. Vanlige bolighus har

Fysiske forhold som støy, inneklima, sikker-

ikke hatt ventilasjonsanlegg, og

het etc er regulert av forskrift om miljørettet

har vært nødt til å basere seg

helsevern i barnehager og skoler mv. Det

på lufterutiner, noe som på kalde

bør presiseres i regelverket at klager på

dager har ført til nedkjøling av

forhold som går inn under miljørettet hel-

lokalene, og vi har målt svært

severn, også må behandles av miljørettet

lave gulvtemperaturer flere steder. Det

ring i forhold til barnas miljø i regelverket.

helsevern/kommuneoverlegen før klagen

har også ofte vært satt opp husker og

Begrepet kan benyttes i forhold til sikkerhet,

avgjøres. Videre bør klagene, dersom ikke

lekeutstyr som ikke tilfredsstiller forskrift

men kan også utvides til å gjelde andre

kommunen (inkludert Miljørettet helsevern)

om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Rutiner

forhold i barnas miljø, som f. eks inneklima.

gir foreldrene medhold, oversendes til

for oppfølging og lukking av avvik har også

Jevnlige risikovurderingen kan være viktig

Fylkesmannen for klagebehandling.

ofte vært mangelfulle.

for å opprettholde høy kvalitet.

Redusert brukerbetaling ved mangler etter barnehageloven er blant forslagene til Øie-utvalget i NOU 2012:1. (Foto: Ben Harding/Flickr.com)

Det bør gis signaler på hva vi skal gjøre Virkemidler

med eksisterende familiebarnehager som

Rapportering og offentliggjøring av

Vi tror det er positivt at det legges inn

ikke tilfredsstiller ny barnehagelov. Bør det

data

virkemidler som redusert foreldrebetaling

gis overgangsbestemmelser for når disse

Vi tror det er positivt at resultater og rap-

når det er mangler på barnehagetilbudet

kan være i tråd med ny lovgivning?

porter etter tilsyn blir offentliggjort. I NOU

etter barnehageloven. Dette gjenspeiler

2012:1 står det en del om statistikk, rap-

at foreldrene betaler mindre ved lavere

Forsvarlig system,

portering og kvalitetsvurdering i barnehage-

kvalitet på barnehagetilbudet. Det bør

internkontrollsystem

sektoren. Departementet ønsker å belyse

vurderes om barnehagemyndigheten kan

Vi synes det er positivt at det legges inn

tilstanden i barnehagesektoren og følge

benytte dette dersom barnehagen ikke har

krav til internkontrollsystem i barnehage-

med på kvalitetsutviklingen. Data kan hen-

lukket avvik etter annet tilsyn etter annet

lovgivningen. Imidlertid synes vi det ville

tes inn via tilsyn, årlig statistikk, periodiske

lovverk, som f.eks forskrift om miljørettet

være bedre å kalle det internkontrollsystem

brukerundersøkelser og egenrapporterin-

helsevern i barnehager og skoler mv.

i stedet for forsvarlig system, slik at dette

ger fra barnehager og kommuner. Det kan

samsvarer med begrepet i annet regelverk,

være at barnehagestatistikken også bør

Familiebarnehager

som f.eks forskrift om miljørettet helsevern

samordnes med andre tilsynsmyndigheter,

Det er positivt at regelverket i forhold til

i barnehager og skoler mv. Dette vil være

som f.eks kommuneoverlegen/miljørettet

familiebarnehager strammes inn og at det

forenklende for tilsynsmyndighetene. For

helsevern, Arbeidstilsynet. Det kan inn-

settes krav til høy kvalitet også for disse

mange virksomheter vil det være naturlig

hentes data som ulike myndigheter har

barnehagene. Vi har erfaringer med at fami-

at systemene slås sammen til et system for

behov for f.eks i den enkelte barnehages

liebarnehager har utviklet seg i en uheldig

barnehagene, både i forhold til barnehage-

årsmelding/egenrapportering. Videre kan

retning i enkelte kommuner. Det ble lagt til

lov, HMS, brann og forskrift om miljørettet

opplysninger fra de ulike myndighetene

rette for doble grupper, også i lokaler som

helsevern i barnehager og skoler.

samles. Dersom det blir aktuelt med en

ikke er bebodde hjem. Det ble f.eks kjøpt

Det bør også vurderes om det skal

hus som ble benyttet til formålet, og at de

legges inn noe krav i forhold til risikovurde-

egen nettportal, bør det skje en samordning på dette feltet.

9


Høringssvar fra Helsedirektoratet - Ny lovgivning for barnehagene Tekst: Helsedirektoratet

Helsedirektoratet gir her sin uttalelse til

Som eier og driver av barnehager har

matallergi og annen matoverfølsomhet.

NOU 2012:1 Til barnas beste. Våre kom-

kommunene en betydelig innflytelse på

Barnehagekartleggingen viste også at det

mentarer konsentrerer seg om selve lov-

barns og unges helse, både fysisk og psy-

er mange barnehageledere som fremdeles

forslaget som er presentert i NOUen og

kisk. Barnehagen har som oppvekstarena

ikke kjenner til viktig informasjon om mat

vil også inneholde noen kommentarer

en vesentlig plass i kommunens folkehel-

og måltider i barnehagen.

til merknadene til lovteksten. Strukturen

searbeid, både når det gjelder å gi barn

Helsedirektoratet leder for tiden arbeidet

for høringsuttalelsen er slik: først noen

mulighet for livsutfoldelse og deltakelse og

med en revidering av veileder til forskrift

generelle kommentarer, deretter en opp-

gi barn omsorg og beskyttelse. En helhetlig

om miljørettet helsevern i barnehager og

summering av Helsedirektoratets innspill

tilnærming hvor omsorg, læring og helse

skoler. Utdannings- og arbeidsmiljømyn-

og til slutt en utdyping av innspillene.

ses i sammenheng gavner barnet. Barns

dighetene deltar i dette arbeidet. Hensikten

rammer og utvikling i tidlig oppvekst er

er å gi barnehageeiere og myndigheter et

Innledning

også utgangspunktet for, og medvirkende

mest mulig oppdatert og helhetlig grunn-

Helsedirektoratet støtter det foreliggende

til, en rekke prosesser som bidrar til god

lag for tilrettelegging av et godt fysisk og

forslaget til ny lovgivning for barneha-

helse gjennom hele livsløpet.

psykososialt miljø i barnehagen.

gene. Det er mange positive trekk ved

Stortingsmelding nummer 20 (2006-

Innhold og kvaliteten i barnehager

lovforslaget. Rettighetsperspektivet, jamfør

2007), Nasjonal strategi for å utjevne

kan ha stor betydning for folkehelsen.

hensynet til barns beste, viser ønsket om

sosiale helseforskjeller, trekker frem bar-

Folkehelseinstituttet fremhever at barne-

en styrking av barnas stilling i barnehagen.

nehagen som en viktig arena i arbeidet

hager med høy kvalitet både kan være

Nye bestemmelser er foreslått for å ytter-

med å legge til rette for sunne helseva-

psykisk helsefremmende som universelt

ligere sikre barna på denne oppvekstare-

ner og utjevne sosiale helseforskjeller.

tiltak og forebyggende for risikogrupper.

naen. Det er positivt at det fremheves at

Barnehagen som arena for å forebygge

Barnehager med høy kvalitet kjenneteg-

loven må praktiseres slik at den sikrer og

sosial ulikhet bør reflekteres bedre i kom-

nes blant annet av at de har små barne-

fremmer barns helse, utvikling, trygghet

mende barnehagelov. Sosiale skillelinjer

grupper, tilstrekkelig, godt utdannet og

og omsorg (jfr merknaden til §5).

i kosthold og fysisk aktivitet er en stor

personlig egnet, stabilt voksenpersonell

utfordring i befolkningen.

som har lett tilgang til veiledning fra kom-

Lov om folkehelsearbeid trådte i kraft 1.1.2012 og gjelder for blant annet kom-

Helsedirektoratet gjennomførte i 2011,

munepsykolog og annet særskilt psykisk

muner, fylkeskommuner og statlige myn-

i samarbeid med Universitetet i Oslo, en

helsepersonell. Helsedirektoratet ser frem

digheter. §4 påpeker enda tydeligere enn

kartlegging av måltider, fysisk aktivitet

til et samarbeid med Utdanningsdirektoratet

sin forgjenger kommunehelsetjenesteloven

og miljørettet helsevern i barnehagen.

om barnehagen som helsefremmende og

at kommunen har et overordnet ansvar for

Undersøkelsen viste at mattilbudet var

forebyggende arena.

folkehelsearbeid. Dette medfører at folke-

forbedret på alle områder som utgjorde

helsearbeid må drives i alle kommunale

ernæringsmessige utfordringer i 2005.

Oppsummering av Helsedirektoratets

sektorer. §7 påpeker at kommunen skal

Kartleggingen viste også at det i 7 prosent

innspill

iverksette nødvendige tiltak for å møte kom-

av barnehagene ikke finnes rutiner for

Helsebegrepet bør inkluderes i formåls-

munens folkehelseutfordringer. Herunder

registrering og håndtering av barn med

paragrafen til barnehagen.

nevnes faktorer knyttet til oppvekst- og

matallergi eller -intoleranser. Dette er

Lovgivning som omfatter samme

levekårsforhold som fysiske og sosiale

urovekkende gitt anslag om at rundt 6-8

virksomheter bør harmoniseres i størst

miljøer, fysisk aktivitet og ernæring.

prosent av barn har plager på grunn av

10


Helsedirektoratet, her ved direktør Bjørn Inge Larsen, ser det som ønskelig at også ivaretakelse av barns helse blir vektlagt i barnehagenes formålsparagraf (Foto: Helse- og omsorgsdepartementet/Flickr.com) mulig grad, for å unngå at det brukes ulike

om bruk av tverrfaglig kompetanse under

§ 3 Barnehagens innhold

definisjoner.

tilsyn bør tas inn i lovteksten.

Det bør fremkomme at barnehagen også

Det bør innføres internkontrollplikt etter den nye barnehageloven. Foreslås en styrking av §§ 8 og 9.

§ 34: Det må tas særlig hensyn til at arealer bør være tilgjengelige for barn med nedsatt funksjonsevne.

Barnehagens sentrale rolle i forebygging

Hverken lovforslaget eller merknadene

av skader og ulykker overfor barn bør

nevner mat og måltidstilbud som en del av

gjøres mer eksplisitt. Det bør vurderes om

barnehagemiljøet. Helsedirektoratet mener

det er tilstrekkelig at begrepet ”sikkerhet”

dette er uheldig.

tas inn i § 8 eller 9, eller om det er behov for en egen lovbestemmelse ang dette.

bør ta hensyn til barns helse, ikke bare funksjonsnivå. Helsedirektoratet foreslår derfor følgende formulering i §3 c: c) ta hensyn til barnas alder, helse og funksjonsnivå,…. I §8 fremheves barnehagebarns ”… rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Våre utfyllende kommentarer

Utredningen omtaler ikke håndtering og

som fremmer helse, trivsel…”. Dette er en formulering som kan løftes inn i bestem-

forebygging av smittsomme sykdommer

§ 1 Formål

melsen om barnehagens innhold, eller

eller kvaliteten på kjøkkenfasilitene. Det

Helsedirektoratet ser det som ønskelig

eventuelt som (utfyllende) merknad til §3 f.

er mulig å styrke §9 ang disse forholdene.

at også ivaretakelse av barns helse blir

Bokstav f) ”ha en helsefremmende og

Det foreslås en styrking av §19 om god-

vektlagt i barnehagens formålsparagraf.

en forebyggende funksjon og bidra til å

kjenning av barnehager ved et forslag om

Ordet ”helse” bør tas med i første setning:

utjevne sosiale forskjeller”: I merknader til

en mest mulig samordnet godkjennings- og

”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

ny barnehagelov §3 bør betydningen av et

tilsynsprosess, og foreslås at dispensasjon

med hjemmet ivareta barnas behov for

godt mat- og måltidstilbud i barnehagen

fra enkelte krav bør vurderes fremfor mid-

omsorg og lek, og fremme læring, danning

neves. Dette understøttes av den øvrige

lertidig godkjenning av barnehager. Krav

og helse som grunnlag for allsidig utvikling”.

teksten: ”Barnehagen skal være et sted

11


Barnehagens fysiske omgivelser må ha kvaliteter som stimulerer motorisk utvikling gjennom lek og fysisk utfoldelse, skriver Helsedirektoratet i sin uttalelse. (Foto: Vegard Iglebæk/Flickr.com)

som bidrar til at barna kan erverve seg

grensende lovgivning som omfatter samme

Barnehagen bør sikre at medvirkning skjer

kunnskaper om og positive holdninger til

virksomheter bør harmoniseres i størst

gjennom, og forankre rettighetene innenfor,

helsemessige gode vaner” (jfr merknad til

mulig grad, bl.a. for å unngå at det brukes

de ordinære planer og rutiner som barne-

§ 3, bokstav f).

ulike definisjoner (for eksempel av saklig

hagen har. Alle ansatte bør få være med

virkeområde), noe som også kan være til

å utvikle hvordan barnehagen skal gjøre

§ 4: Saklig virkeområde

hinder for en samordnet godkjenningspro-

dette konkret i praksis, da dette i stor grad

Lovutkastet definerer en barnehage som

sess (se våre kommentarer til §19).

handler om å omsette holdninger til praksis.

en virksomhet hvor det tilbys en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer, og

§ 5 Hensynet til barnets beste

hvor antall barn som er til stede samtidig

Det er positivt at det i merknaden til §5

§ 8: Rett til godt fysisk og

er minst 5. Vi noterer at dette innebærer

fremheves at loven må praktiseres slik at

psykososialt miljø

en utvidelse av virkeområdet i forhold til

den sikrer og fremmer barns helse, utvik-

Helsedirektoratet mener betydningen av

eksisterende barnehagelov. Men det er

ling, trygghet og omsorg. Helsefremmende

forebygging av skader og ulykker bør vur-

ikke i samsvar med virkeområdet i forskrift

og forebyggende aktiviteter bør være en

deres synliggjort i ny barnehagelov. Vi

om miljørettet helsevern i barnehager og

integrert del av barnehagedagen.

foreslår følgende tilføyelse i 1. ledd: ”…

skoler av 01.12.1995 (nå hjemlet i lov om

barnas leke-, omsorgs- og læringsmiljø.

folkehelsearbeid). Nevnte forskrift har et

§ 7 Barns rett til medvirkning

Barnehagen skal planlegges og drives slik

utvidet virkeområde sammenlignet med

I merknad til §7 bør det vises til på hvilken

at skader og ulykker forebygges. …..” Det

utkastet til ny barnehagelov (>10 timer

måte barnehagen kan, bør eller forven-

vises til tilsvarende ordlyd i forskrift om mil-

pr. uke, 3 eller flere barn). Vi mener at til-

tes å ivareta barns rett til medvirkning.

jørettet helsevern i barnehager og skoler.

12


I siste ledd fremgår at departementet

av slike, ei heller barnehagens kjøkkenfa-

dokumenteres skriftlig. Med dette menes

kan gi forskrift om barnehagemiljøet. Under

siliteter. Helsedirektoratet regner med at

ikke at det må være et eget skriftlig system

merknader til denne paragrafen vil vi foreslå

dette er forhold som vil behandles ved for-

som omfatter alle rutiner, men at de ulike

at behovet for en forskrift på dette området

skriftsutarbeidelse. Det er mulig å vurdere

elementene i systemet er tilgjengelige for

vurderes i forhold til annet regelverk som

omtale av smittsomme sykdommer i § 9.

ansatte i barnehagen og for tilsynsmyndig-

også stiller krav til miljøet i barnehagen,

hetene.” Dette bør utdypes og tydeliggjøres

bl.a. forskrift om miljørettet helsevern i

§ 16: Forsvarlig system

i forskrift og/eller veileder eller lignende.

barnehager og skoler.

”Begrepet forsvarlig system benyt-

Kravet til skriftlighet bør i prinsippet omfatte

tes bevisst i ordlyden fremfor begrepet

hele systemet, dvs også relevante rutiner,

§§ 9 og 10: Det fysiske og

internkontroll. Dette blir gjort for å løs-

da dette vil kunne være av vesentlig betyd-

psykososiale miljøet

rive systemkravet fra eventuelt mer rigide

ning for tydelig plassering av ansvar og

Det kan vurderes om ordet ”sikkerhet”

internkontrollkrav som kan være utviklet i

oppgaver, både blant ansatte og ledere i

bør legges til i listen over hvilke faktorer

annet lovverk med forskrifter samt ISO-

barnehagen. I tillegg vil skriftlige rutiner gi

som skal fremmes, jf. § 9 andre avsnitt:

standarder på ulike områder. Begrepet

tilsynsmyndigheten et bedre grunnlag for

”Barnehagen skal planlegges, bygges,

forsvarlig system er også valgt for å synlig-

vurdering av etablert praksis i barnehagen

tilrettelegges og drives slik at barnas trygg-

gjøre den nødvendige lokale handlefriheten

i forhold til vedtatt rutine.

het, sikkerhet, helse, trivsel, lek og læring,

til å tilpasse systemet til de konkrete behov

fremmes.”

i den enkelte barnehage”, jf. NOU 2012:1

Det finnes for tiden mye god dokumen-

side 256.

§ 19 Godkjenning av barnehager I lovutkastet fastsettes at en barnehage

tasjon på viktigheten av å sikre og utvikle

Vi finner å ville stille spørsmål ved om

ikke kan gis godkjenning etter barnehage-

barnehagen som et stimulerende helse-

dette er hensiktsmessig når det i annet

loven før det er gitt godkjenning etter annen

fremmende og trygt miljø. Barnehagens

regelverk som regulerer godkjenning av og

lovgivning, for eksempel etter folkehelselo-

driftsformer er i stadig utvikling, og eiere og

tilsyn med barnehagene (folkehelseloven,

ven med forskrift om miljørettet helsevern i

myndigheter må ta stilling til ny kunnskap

arbeidsmiljøloven og forskrifter etter disse),

barnehager og skoler. Vi ser det som viktig

om fysiske og psykososiale påvirknings-

stilles krav om internkontrollsystem. Blant

og formålstjenlig at godkjenningsproses-

faktorer. Det er viktig at barnehagedriften

annet er mange av elementene som et

sen blir mest mulig samordnet. Erfaringer

baseres på et bredt faglig grunnlag som

forsvarlig system ifølge NOU 2012:1 side

med dagens godkjenningspraksis tilsier,

ivaretar barnas rett til et best mulig helse-,

256-257 må inneholde, også elementer i

etter vår mening, at det i en sektorlov

miljø- og læringsmiljø. Helsedirektoratet,

internkontrollsystem. Vi er kjent med at

som barnehageloven blir gitt klare føringer

Utdanningsdirektoratet og Arbeidstilsynet

det allerede i dag råder en del uklarheter

overfor virksomheter og lokale myndigheter

arbeider for tiden med å utvikle veiledning

hos virksomhetsledere og –eiere rundt

for slik samordning.

på dette området, og vi ser det som hen-

myndighetenes godkjennings- og tilsyns-

Vårt forslag er i henhold til ovenstående

siktsmessig at det også i barnehageloven

praksis. Ulike betegnelser på og eventuelt

at det tilføyes en bestemmelse i utkastets

vises til dette, f. eks under merknadene til

begrep vedrørende systemkrav i lover og

§19 Godkjenning av barnehager eller ny

disse paragrafene. (Se vedlegg for utfyl-

forskrifter som barnehagen forventes å

§20 med f. eks. følgende ordlyd: ”Når

lende informasjon)

etterleve, kan etter vår mening bidra til

godkjenning av og tilsyn med barnehagen

Helse- og omsorgsdepartementets har

å forsterke denne uklarheten. Ikke minst

også omfattes av annen lovgivning, skal

i høringsnotat januar 2012 om endringer

tror vi at en enhetlig betegnelse på ett

det tilstrebes en mest mulig samordnet

i tobakkskadeloven foreslått forbud mot

koordinert systemkrav vil være nødvendig

godkjennings- og tilsynsprosess.” Dette bør

tobakksbruk i barnehagens inne- og uteom-

for å stimulere til økt samarbeid mellom

kunne oppleves som hensiktsmessig og

råde. Gjeldende unntak fra røykeforbudet

myndighetene om godkjenning av og tilsyn

ressursbesparende både for virksomhetene

i familiebarnehager utenfor åpningstiden,

med barnehagen. Vi anbefaler derfor at

og myndigheter som er tillagt godkjennings-

jf. forskrift 01.12.1995 om miljørettet hel-

krav om internkontrollsystem fastsettes i

og tilsynsansvar for disse.

severn i barnehager og skoler mv., er

ny barnehagelov, foruten plikt til forsvarlig

samtidig foreslått opphevet.

virksomhetsutøvelse.

Helsedirektoratet noterer at lovutkastet ikke åpner for midlertidige godkjenninger,

Utredningen omtaler ikke smittsomme

I merknadene til § 16 (nest siste avsnitt)

og støtter dette, basert på vår kjennskap til

sykdommer, håndtering eller forebygging

står det at ”et forsvarlig system skal kunne

skoler og barnehager hvor det er avdekket

13


mangelfulle forhold, men som likevel har

§ 25 Samarbeid om barnehagens

§34; Barnehagens areal ute og inne

vært drevet i mange år med såkalte midler-

forebyggende og helsefremmende

Barnehagens fysiske omgivelser må ha

tidige godkjenninger etter lovgivningen om

funksjon

kvaliteter som stimulerer motorisk utvik-

folkehelse. Flere undersøkelser i landets

Det bør i denne bestemmelsen presiseres

ling gjennom lek og fysisk utfoldelse.

kommuner, blant annet i samarbeid med

at samarbeid i utarbeidelsen av rutiner

Uterommenes kvaliteter og utforming bør

utdanningsmyndighetene, bekrefter dette.

mellom instansene spesielt bør omhandle

derfor vies stor oppmerksomhet. I merk-

Vår kjennskap til lokale godkjennings-

tiltak rettet mot beskyttelse av barn mot

nadene til §34 (side 364) fremgår at det

prosesser tilsier videre at vi vil fraråde at

omsorgssvikt, jamfør barnehagens mel-

må tas særlig hensyn til at arealene skal

det gis godkjenning på vilkår. Det vises i

deplikt til barnevernet.

være tilgjengelige for barn med nedsatt

denne forbindelse til Rundskriv I 1:2012 fra

funksjonsevne. Ved planlegging, lokali-

Helse- og omsorgsdepartementet som gir

§ 27: Pålegg om retting, midlertidig

sering og bygging av nye barnehager må

føringer for kommunenes godkjenning av

eller varig stenging

disse være universelt utformet, jamfør dis-

skoler og barnehager. I rundskrivet tilrås

I merknadene til denne paragrafen pekes

kriminerings- og tilgjengelighetsloven. Vi vil

at man, i stedet for midlertidig godkjenning

det på behovet for å ivareta habilitet for

understreke at dette inkluderer blant annet

eller godkjenning på vilkår, åpner for dis-

tilsynet, med sikte på å sikre betryggende

allergivennlig beplantning og et innemiljø

pensasjon fra enkelte krav i regelverket, i

distanse mellom kommunen som bar-

tilrettelagt for barn med astma og allergi.

helt spesielle tilfeller, og under forutsetning

nehagemyndighet og kommunen som

av at formålet i lov/forskrift blir ivaretatt. Vi

barnehageeier. Vi støtter forslaget om at

§37 Godkjenning av

anbefaler at adgangen til dispensasjon

dette hensynet også inngår som et krav i

familiebarnehager

også vurderes for barnehageloven.

selve lovteksten.

I nest siste avsnitt fremgår at en familie-

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

14

I merknadene påpekes også viktig-

barnehage skal være et fellesskap mellom

heten av å sikre nødvendig tverrfaglig

minst 2 hjem. Etter miljørettet helsevern-

kompetanse (blant annet helsefaglig) i

forskriften har kommunen myndighet til å

gjennomføringen av tilsynet. Sikring av

godkjenne enkelthjem. Det er uheldig at

relevant kompetanse, både når det gjelder

det ikke er samsvar mellom tilgrensende

planlegging av tilsynet (på grunnlag av

regelverk om barnehager. Departementet

en tilsynsplan/risikovurdering), gjennom-

bes om å vurdere dette med sikte på en

føring og oppfølging av tilsynet, og med

felles definisjon av virksomheten.

tanke på samordning av tilsyn etter annet regelverk,tilsier at kompetansekravet bør

§48 Tegnspråkopplæring

tas inn i selve lovteksten, for eksempel i

Utvalget omtaler barn under opplærings-

forlengelsen av første ledd i paragrafen.

pliktig alder som har behov for tegnspråk-

Det bør videre tas inn i lovteksten (til

opplæring. Disse barna skal ha rett til slik

denne paragrafen) at en eventuell stenging

opplæring slik skolebarn har. Enkelte barn

av barnehagen skal være forholdsmessig,

har behov for Alternativ og supplerende

det vil si at det bør gjøres en helhetlig

kommunikasjon (ASK). Retten til opplæring

avveining av konsekvenser for barna som

i ASK bør omtales på samme måte som

følge av stengning av barnehagen.

retten til tegnspråkopplæring.


Vedrørede høring til ny barnehagelovgivning Tekst: Rune Skatt og Lisbeth Sloth, Miljørettet helsevern, Folkehelsekontoret, Bærum kommune Folkehelsekontoret, ved Miljørettet helsevern, er godkjennings- og tilsynsmyndighet for barnas arbeidsmiljø i barnehager etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (MHV). På samme måte som arbeidsmiljøloven skal ivareta arbeidsmiljøet for voksne, skal forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler ivareta arbeidsmiljøet for barna.

De voksne i barnehagen skal ha et verne-

veldig rask gjennomgang på grunn av

gode rutiner for henvendelser fra alle som

ombud som ivaretar deres arbeidsmiljø. I

kort frist:

har en rett eller et ansvar etter lovverkene.

verneombud og som er ansvarlig for at

Virkeområde

Godkjenning

bestemmelsene i forskriften om barnas

Ifølge virkeområdet skal antall barn som

Lovforslaget har 3 forskjellige bestem-

arbeidsmiljø etterfølges. For å sikre dette

er tilstede samtidig være minst 5. Gjelder

melser om godkjenning; §§13, 10 og 27.

skal hver barnehage ha et internkontroll-

dette også familiebarnehager? Eller gjelder

Spørsmål om hvorfor dette ikke er slått

system som ivaretar regelverket for barnas

ikke dette virkeområdet for familiebarneha-

sammen i èn bestemmelse?

arbeidsmiljø.

barnehagen er det styrer som er barnas

ger? Det står i §37 om familiebarnehager at

Når det gjelder godkjenning etter MHV

Ny barnehagelovgivning (BHG) leg-

det skal være minst 2 barn. I så fall burde

ønsker vi å starte en gjennomgang av

ger opp til en styrking av barns rett til et

teksten under virkeområde utvides? Vi

kommunens rutiner.

godt barnehagemiljø. Det foreslås å gi

antar at BHG også vil gjelde for enkeltgrup-

barnehagebarn en tilsvarende individuell

per i familiebarnehager. Virkeområdet for

rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

MHV fraviker fra barnehagelovgivningens,

Det er etter barnehageloven barneha-

som skolebarn har etter Opplæringsloven.

både med hensyn til antall barn og opp-

geeier som skal søke om godkjenning.

Dette er veldig bra.

holdstid. Vi får håpe at en fremtidig revisjon

Spørsmålet er hvem som er barnehageeier

av MHV vil gjøre at dette harmoniseres.

for de kommunale barnehagene. Er det

De foreslåtte bestemmelsene i §§810 i BHG vil på samme måte som i

Barnehageeier - definisjon

Barnehagekontoret, den enkelte barnehage

Opplæringsloven utfylle og dels overlappe

Organisering, ansvar,

eller Bærum Eiendom, som ofte eier og

med bestemmelsene i MHV. Dette stiller

klagebehandling

drifter bygningene?

store krav til at kommunen klarer å orga-

Ifølge forslaget skal ”kommunen” behandle

nisere og koordinere arbeidet med klage-

klager etter BHG §§8, 9 og 10? Hvem skal

behandling, godkjenning og tilsyn på disse

vurdere disse forholdene i kommunen?

BHG – gjelder det enkelte barn, barne-

områdene. Hvordan gjøre dette enkelt og

Både Barnehagekontoret og Miljørettet

grupper samt det totale barnehagemiljøet

forståelig også for virksomhetene? Dette

helsevern gjør dette i dag. Bør disse

fungerer ikke godt nok per i dag, men

bestemmelsene delegeres til Miljørettet

Miljørettet helsevern har tatt initiativ til et

helsevern? Et spørsmål blir også om disse

BHG – loven definerer ikke hva som

oppstartsmøte om dette. Dette tema er

klagebehandlingene eventuelt skal videre

menes med et godt fysisk barnehagemiljø,

dessverre lite omtalt i det foreliggende

til Fylkesmannen via Klagenemnden. Og

men ramser opp forhold av betydning; luft,

høringsnotatet.

hvordan samordnes eventuelt disse klage-

temp, lys, stråling, akustikk etc.

Forskjeller BHG/MHV:

MHV

gjelder

det

totale

barnehagemiljøet

Vi har følgende spørsmålsstillinger og

behandlingene mellom Barnehagekontoret

MHV – forskriften definerer i større grad

kommentarer til høringsnotatet etter en

og Folkehelsekontoret? Det blir viktig å lage

hva som forventes av et godt fysisk miljø.

15


BHG – det er forbudt å starte barnehage uten godkjenning MHV – godkjenning må foreligge når det foreligger plan for etablering av ny virksomhet BHG – forsvarlig system (burde kanskje benyttet ”internkontrollsystem” som alt annet lovverk gjør) MHV – internkontrollsystem BHG – Kan ikke godkjenne enkelthjem familiebarnehage MHV – Kan godkjenne enkelthjem familiebarnehage Overlappende regelverksområder BHG/MHV Vi har forsøkt å få frem momenter og utdrag

Barnehagen på Storøya grendesenter på Fornebu er ny og flott. (Foto: Marius Morstøl Jenssen/Bærum kommune/Flickr.com)

fra utkast og eksisterende regelverk for å synliggjøre overlappende områder for de ulike lovverkene. De er satt inn i seks

psykososialt barnehagemiljø

BHG § 10: Det psykososiale miljøet

bolker under. Dette kommer dessverre

Alle barn har rett til et godt fysisk og psy-

Barnehagen skal aktivt og systematisk

dårlig frem i høringsnotatet.

kososialt miljø som fremmer helse, trivsel

arbeide for å fremme et godt psykososialt

og barnas leke-, omsorgs- og læringsmiljø.

miljø.

BHG § 3: Barnehagens innhold

Dersom barnehagen blir klar over sider

Foreldre (til eget barn)/Forelderåd/

Barnehagen skal ha en helsefremmende

ved barnehagemiljøet som kan ha negativ

Samarbeidsutvalg kan kreve tiltak for å rette

og en forebyggende funksjon og bidra til

virkning for barnas helse og sikkerhet, skal

på mangler ved det psykososiale miljøet.

å utjevne sosiale forskjeller.

foreldrene snarest mulig varsles om dette.

Barnehagen må da fatte et skriftlig begrun-

Det er styrers ansvar å sørge for at

net enkeltvedtak i saken. Enkeltvedtaket

MHV § 1: Formål

barna opplever et godt barnehagemiljø

Miljøet i barnehager skal fremme helse,

for barna.

kan påklages til Kommunen. BHG § 33 Barnegruppen

trivsel, gode sosiale og miljømessige forBHG § 9: Det fysiske miljøet

Barn har rett til å tilhøre en barnegruppe i

Det fysiske miljøet ute og inne skal være

barnehagen. Ved vurdering om en gruppe

BHG § 5: Hensynet til barnets beste

trygt og pedagogisk utfordrende. Det skal

er trygg og pedagogisk forsvarlig skal det

Hensynet til barnets beste skal ivaretas

fremme barnas fysiske og psykiske helse.

blant annet legges vekt på barnehagens

ved planlegging, bygging, tilrettelegging

Foreldreråd/Samarbeidsutvalg kan

fysiske og psykososiale miljø; arealer ute

fremme konkrete krav overfor barneha-

og inne, innredning, leker, trivsel og glede.

hold, samt forebygge sykdom og skade.

og drift av barnehagen.

gen ved styrer eller eier om retting av MHV § 7: Generelle krav

det fysiske miljøet (for lite lys, mangel på

BHG § 34 Barnehagens areal inne og

Barnehager skal planlegges, bygges, tilret-

solavskjerming etc).

ute

telegges og drives slik at bestemmelsene om trivsel, helse, hygiene og sikkerhetsmessige forhold oppfylles.

Barnehagen må da fatte et skriftlig og begrunnet enkeltvedtak. E n k e l t vedtak kan påkl ages ti l Kommunen.

BHG § 8:Rett til godt fysisk og

Barnehagen skal ha et trygt og pedagogisk forsvarlig areal inne og ute. Veiledende: 4 m2/barn over 3 år, 5,5 m2/ barn under 3 år, utearealet 6 ganger netto innendørs leke- og oppholdsareal. I de tilfeller hvor veiledende areal ikke oppfylles skal det eventuelt begrunnes hvorfor area-

16


let likevel er ”forsvarlig” i lovens forstand.

(inkludert vedtak om ikke å fatte vedtak)

MHV § 4 Ansvar. Internkontroll

Arealene inne og ute må også tilfredsstille

kan påklages til Fylkesmannen via kom-

Barnehageeier skal påse at det er etablert

sikkerhetskravene i ulike lover. Det vises

munens klagenemnd.

et internkontrollsystem. Barnehageleder

til PBL, men ikke MHV §14!

skal påse at bestemmelsene i forskriften BHG § 13 Godkjenningsplikt

overholdes.

MHV § 1, 7, 5: Formål, generelle krav,

Barnehager må søke om godkjenning. Nye

informasjons- og opplysningsplikt

eller ved større endringer. En barnehage

BHG § 25 Samarbeid om

Miljøet i barnehager skal fremme helse,

kan ikke settes i drift før den er godkjent.

barnehagens forebyggende og

trivsel, gode sosiale og miljømessige for-

Barnehageeier skal søke om godkjen-

hold, samt forebygge sykdom og skade. Barnehager skal være helsemessig tilfredsstillende.

helsefremmende funksjon.

ning. Endringer i omgivelsene, økt støy,

Kommunen skal utarbeide rutiner for sam-

vil kunne innebære en vesentlig endring

arbeid og kunnskapsutveksling mellom

som krever ny søknad!

barnehage, barnevern, helsestasjon, PPT

Ved forhold som kan ha negativ innvirk-

og andre instanser som er relevante for

ning på barnas helse, skal barnehagens

BHG § 19 Godkjenning av barnehager

å bidra til barnehagens forebyggende og

leder uoppfordret informere foreldre/fore-

Kommunen skal godkjenne egnede bar-

helsefremmende funksjon. MHV?

satt og tilsynsmyndigheten om dette.

nehager. Krav i annen lovgivning må være oppfylt før det gis godkjenning. Kommunen

MHV § 12 Psykososiale forhold

MHV §§ 8, 9, 10, 11, 13, 14, 15, 19, 20,

kan sette vilkår ved godkjenningen mht

Det bør legges opp til faste samarbeids-

21, 22, 23, 24:

antall barn, barnas alder, oppholdstid og

møter mellom personalet og f.eks. skole-

Krav til fysisk miljø i barnehager; belig-

barnehagens fysiske miljø. (Jamfør skriv

helsetjeneste, helsestasjon, PPT, foresatte

genhet, utforming/innredning, aktivitet og

vedrørende helsegodkjenning og vilkår!)

og andre naturlige samarbeidspartnere.

sikkerhet, førstehjelp, inneklima/luftkvalitet,

BHG § 37 Godkjenning av

BHG § 27 Kommunens tilsynsansvar.

belysning, lydforhold, sanitære forhold og

familiebarnehager

Pålegg om retting, midlertidig eller

avfallshåntering.

Et hjem kan godkjennes for minimum 2

varig stenging.

barn og maksimalt 5 barn over 3 år som

Kommunen fører tilsyn med at barnehagen

MHV § 14 Sikkerhet

er tilstede samtidig. Er flertallet barn under

drives i samsvar med lov og forskrifer.

Barnehagen skal planlegges og drives

3 år, må antallet barn reduseres, maks 4

Kommunen kan gi pålegg om retting av

slik at skader og ulykker forebygges.

barn under 3 år. Familiebarnehagen skal

brudd på loven. Dersom forhold ikke ret-

Barnehagen skal ha rutiner og utstyr for

være et fellesskap mellom minst to hjem

tes kan kommunen først vedta reduksjon i

håndtering av ulykkes- og faresituasjoner.

eller mellom minst ett hjem og en ordinær

foreldrebetalingen eller også tidsbegrenset

Rutiner og utstyr skal være kjent for alle,

barnehage.

eller varig stenging inntil forholdene er

hvilke, måltid, rengjøring og vedlikehold,

så langt som mulig også for barna.

rettet. MHV § 6 Krav om godkjenning

MHV § 15 Førstehjelp

Barnehager må søke om godkjenning av

MHV § 27 Tilsyn

Barnehagen skal ha nødvendig første-

fysisk og psykososialt miljø. Barnehageeier

Kommunen fører tilsyn med at forskriftene

hjelpsutstyr og alle ansatte skal ha opp-

skal fremlegge søknad når det foreligger

overholdes. Virkemidler i Folkehelseloven

datert førstehjelpskunnskap.

plan for etablering, utvidelse eller endring

kan benyttes dersom det er behov for det;

av barnehagen. Søknaden skal vise hvor-

retting, tvangsmulkt, stansing.

MHV § 12. Psykososiale forhold

dan barnehagen planlegges, etableres,

Barnehagen skal fremme trivsel og gode

drives og videreutvikles iht forskriftens

psykososiale forhold.

bestemmelser. Det skal fremgå av søknaden hvor mange barn og ansatte bar-

MHV § 27 Klage

nehagen er beregnet for.

Foreldre/foresatte kan kreve at helsemyndigheten vurderer klager på miljøet som

BHG § 16 Krav til forsvarlig system.

ikke fører frem overfor barnehagen. Vedtak

Krav til forsvarlig system for barnehageeier

17


Godkjenning og tilsyn av barnehager og skoler:

BRUK AV VIRKEMIDLER I TROMSØ KOMMUNE

Det har de siste årene vært diskutert en del rundt bruk av virkemidler i forbindelse med godkjenning og tilsyn etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det er også gjennomført kartlegginger av godkjennings- og tilsynsstatus i kommunene. Resultatene viser at det er varierende praksis rundt om i kommunene. En del kommuner gir godkjenning på vilkår, men dette har Helse- og omsorgsdepartementet i rundskriv I-1/2012 informert kommunene om at det ikke er anledning til. Håpet er at man med de senere tids diskusjoner og med hjelp fra sentrale myndigheter kan få til mer enhetlig godkjenning og tilsyn i kommunene. Godkjenning – bruk av virkemidler I Tromsø kommune har vi fokusert på godkjenning av barnehager, og vi har dessverre ikke vært flinke nok til å føre systematisk tilsyn med virksomhetene. Det har de siste årene vært en storstilt utbygging av bar-

Barnehageminister Kristin Halvorsen på besøk i Universet barnehage i Tromsø. (Foto: Kunnskapsdepartementet/Flickr.com)

nehager i Tromsø, og vi har hatt et ønske om at alle de nye barnehagene skal være

annet støydempende tiltak. Tre andre

barnehager og skoler. I år har vi 6 skoler og

«ordentlig» godkjent.

barnehager fikk varsel om tvangsmulkt.

12 barnehager på tilsynsplanen. Selv om

En skulle kanskje tro at det er lite å

vi i den pågående tilsynsrunden har gjort

plukke på i et nytt bygg, men vår erfaring

Utfordringer

et utvalg av forskriftens paragrafer, vil det

er at slik er det ikke nødvendigvis. En

Det kan være utfordrende å jobbe mot

ta tid å komme gjennom alle barnehager

rekke av de nye barnehagene hadde for

egne kommunale enheter, og det kan fort

og skoler i kommunen (cirka 50 skoler

eksempel for høy etterklangstid i flere

bli bråk når kommunen gir kommunen

og cirka 100 barnehager). Erfaringene

rom. Vi var strenge på at etterklangstiden

tvangsmulkt. Rådmannen etterspurte

fra tilsynet så langt viser at det er stor

skulle dokumenteres, også etter at tiltak var

forklaring fra kommuneoverlegen da det

forskjell på virksomhetene, spesielt når

gjennomført. I noen tilfeller viste målinger

ble gitt tvangsmulkt. Vi prøvde å forklare

det gjelder internkontroll og skriftlige ruti-

at det måte gjøres ekstratiltak for å få

at det ble gitt romslige frister, at veien til

ner. Det har ennå ikke vært nødvendig å

ned etterklangstiden til minstekravet på

tvangsmulkt er ganske lang, og at det jo

bruke tvangsmulkt for å få rettet avvikene

0,6 sekunder. Etter gjentatte purringer og

er fult mulig å rette forholdene før saken

i tilsynsrunden. Men vi har erfaring med

utsettelse av frister så vi oss lei på trenering

går til tvangsmulkt.

bruk av virkemiddelet og vil ta det i bruk

av fristene og at nødvendige tiltak ikke

dersom det blir nødvendig.

ble iverksatt. Virkemiddelet tvangsmulkt

Tilsyn

ble tatt i bruk. I ett tilfelle måtte vi vedta

På grunn av kapasitetsproblemer har vi ikke

tvangsmulkt for å få gjennomført blant

tidligere prioritert systematisk tilsyn med

18


HELSE, MILJØ OG LEGIONELLA I vår var helsesjefer, kommuneoverleger og teknisk personell samlet til miljørettet helsevern sin årlige konferanse i Stavanger. Legionella og sosiale miljøfaktorer i skoler og barnehager sto på plakaten denne dagen. Tekst: Randi Helland Stråtveit - Sammen med fagrådet ble vi enige om å sette fokuset mer på sosiale miljøfaktorer i skoler og barnehager og den veiledningen som finnes her. I tillegg ønsket vi å fortsette å fokusere på legionella ved å invitere IRIS (International Research Institute of Stavanger) til å presentere sin rapport etter å ha målt legionellaverdiene i 29 kommunale bygg i Stavanger kommune over to år, sier Randi Helland Stråtveit, avdelingsleder i miljørettet helsevern og skjenkekontroll i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. FORSKNINGSPROSJEKT I desember 2011 la IRIS frem sin forskningsrapport etter å ha mottatt en bestilling fra Stavanger kommune i 2007. Forsker fra IRIS Anne Vatland Krøvel er en av forskerne som har jobbet tett med rapporten og var invitert til konferansen for å fortelle om arbeidet og testene som ble gjort i forbindelse med forskningsprosjektet. UTBRUDDET I 2001 Stavanger ble i 2001 rystet av et stort utbrudd av lungesykdommen legionella der i alt syv mennesker døde. På bakgrunn av dette har kommunen vært svært opptatt

PRØVER: Flere av deltakerne benyttet anledningen til å studere legionellaprøvene til IRIS - forsker Anne Vatland Krøvel (t.v.) i pausen.

av smittevern mot sykdommen og ønsket å bedre sine rutiner for forebygging og

FUNN AV LEGIONELLA I SEKS BYGG

VARMTVANNSSPYLING

kontroll av legionella. Legionella-bakterier

I løpet av forskningsprosjektet ble det tatt

Kommunen har de siste årene brukt store

finnes i vann, men er bare farlig for men-

vannprøver av dusjer i 29 kommunale bygg,

ressurser i form av tid og penger ved å

nesker dersom man puster inn bakterien

hvorav det i seks bygg ble funnet ufarlige

varmtvannsspyle sine kommunale anlegg.

via såkalt forstøvet vann, altså små, sve-

legionellabakterier. Et av byggene hvor

I rapporten kommer det frem at metoden

vende vanndråper. Dusjing gir den type

det ble gjort funn var på brannstasjonen i

ikke fungerer etter hensikten.

vanndråper.

Stavanger. Det ble ikke funnet legionel-

— Det er likevel viktig å få på plass gode

labakterier av den farlige typen som kan

rutiner for forebygging og kontroll. Det vi

gi alvorlig sykdom.

vet kan vi gjøre noe med. Det vi ikke vet

19


kan vi ikke gjøre noe med, sier forsker

FLERE UNGE UFØRE

i 2008; ” Sosiale miljøfaktorer - intensjoner

Anne Vatland Krøvel. Som presiserer at

Men selv om fokuset på miljø og trivsel

og innhold”. Her kommer det frem at mil-

varmtvannsbehandling fungerer så lenge

har økt i det norske skolesystemet ser en

jørettet helsevern sitt arbeid i kommunene

det blir gjort riktig. Vannbevegelse er et

likevel en tendens til flere unge uføre og

er bra, men en ser at små kommuner ofte

viktig tiltak og det bør tappes regelmessig

flere unge med psykiske lidelser.

har større utfordringer enn større kom-

og ukentlig fra kommunale dusjanlegg.

— Det vil alltid være elever som er

muner. En ser også at arbeidet er preget

spesielt sårbare eller har sykdommer eller

av teknisk-hygienisk arbeid samtidig som

FOREBYGGENDE TILTAK

plager som kan være vanskelige å vurdere

det er utilstrekkelig fokus på kompetanse

Noen av forslagene fra IRIS til forebygging

i forhold til årsaken. Det er virkningen på

på sosiale og samfunnsmessige faktorer.

av nye utbrudd av legionella er følgende:

den enkelte eleven som er avgjørende for

Behovet for bedre veiledning og verktøy

- overvåking i form av prøvetaking av

om skolemiljøet fremmer helsen til den

er også økende.

legionella

enkelte eleven, sier Arnø.

- overvåking av temperaturer i systemene

NYTT LOVVERK MANIFEST MOT MOBBING

Giæver var også innom endringene i lov-

- brukskontroll

Høsten 2011 startet prosjektet Manifest

verket og de utfordringene det byr på.

- tappe ut første vann ved dusjing

mot mobbing 2011 - 2014. Hver høst de

Fra og med 1. januar 2012 fikk miljøret-

- fjerning av blindrør. Få oversikt over

neste årene i forbindelse med skolestart

tet helsevern et nytt regelverk å forholde

anleggene med antall dusjer og tappesteder

vil partene i prosjektet sette mobbing på

seg til. Etter å ha forholdt seg til kommu-

dagsorden. Målet for kampanjen er å skape

nehelsetjenesteloven i en årrekke kom-

- EGENTLIG IKKE SÅ UENIGE

et lokalt engasjement i hver kommune.

mer miljørettet helsevern nå inn under

Noe av det som har vært diskutert i etter-

Derfor er skoler, barnehager, fritidsklub-

folkehelseloven. Dette betyr i praksis at

kant av fremleggingen av IRIS’ rapport har

ber, lokale lag og foreninger invitert til å

kommunen har fått et mye større ansvar

vært forholdet til Folkehelseinstituttet. Her

være med.

for å tenke på innbyggernes helse. Fra å

har det vært et par uenigheter i etterkant.

ha et lovverk som hovedsaklig rettet seg

Men skal vi tro Krøvel rett så er det ikke

— MYE BRA, MEN...

mot helsepersonell har vi nå fått et lovverk

riktig så ille som mediene kanskje vil ha

Konferansen ble avsluttet med et innlegg

som krever at ingeniører, sosialarbeidere,

det til:

fra Øivind Giæver fra Helsedirektoratet

pedagoger, planleggere og så videre må

— Vi er egentlig ikke så uenige. Vi er

som fortalte litt om sosiale miljøfaktorer i

tenke mer helse og miljø.

enige om å forebygge, men vi er ikke helt

miljørettet helsevern. Giæver var med og

enige i valg av mottiltak.

skrev evalueringen av miljørettet helsevern

HELSE, TRIVSEL OG MILJØ Et annet emne som ble tatt opp på konferansen var sosiale miljøfaktorer i skoler og barnehager. Hjalmar Arnø, rådgiver hos fylkesmannen i Rogaland var invitert for å holde et foredrag om dette. I Opplæringsloven fra 2009 §9a - 1 heter det at ” Alle elever grunnskole og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og miljø”. — I grunnskolen vil det å ha venner, oppleve mestring både faglig og sosialt, bli sett og forstått av læreren være med på å styrke helsa til de fleste elever, sier Arnø.

20

LEGIONELLA 99 Legionella pneumophila er en bakterie som finnes overalt i naturen. Bakterien blir farlig og smittsom når den får vokse i lunkent, stillestående vann. Det finnes i dag cirka 50 kjente arter av legionella. 99 For at det skal oppstå smittefare for legionella, må bakteriene ha gode vekstvilkår som i stillestående lunkent vann, spredningsmuligheter som i en dusj eller kjøletårn, og mottakelighet hos personen i form av nedsatt lunge- eller immunfunksjon 99 Sykdom hos mennesker kom først etter 1950-tallet da klimaanlegg ble vanlig. Mennesker med nedsatt immunforsvar, hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer er mest utsatt for å bli smittet. 99 I Norge har det normalt vært rapportert mellom to og ti tilfeller av legionellasmitte hvert år. Tallet har økt etter landets første epidemi i Stavanger i 2001, hvor 28 mennesker ble smittet og syv døde.


Hvorfor har vi en veileder for forebygging av legionellasmitte? - Vi må ta legionella på alvor, mener Erik Ask i Unilabs Telelab. Tekst: Eirik Ask, Unilabs Telelab I Norge var det lite fokus på legionella-

gebetennelse. Det er derfor nasjonal og

Veilederen har nå vært i bruk i mange

forbyggende arbeid før 2001. De fleste

internasjonal enighet om at legionellose har

år, og ettersom ny kunnskap og nye erfa-

personene som fikk påvist legionellose før

vært og er en underdiagnostisert sykdom.

ringer har blitt gjort, har den blitt jevnlig

dette var blitt smittet på reise i utlandet.

Etter utbruddene i 2001 og 2005 har det

revidert. Hovedbudskapet i veilederen er

Mange var av den oppfatning at Norge

blitt et økt fokus på forebyggende arbeid.

at arbeidet med å hindre legionellasmitte

hadde et så kaldt klima at legionellabakte-

I 2008 ble forebygging av legionellasmitte

skal baseres på en risikovurdering, og at

rier ikke hadde gunstige vekstbetingelser

tatt med i Forskrift for miljørettet helsevern.

resultatet av denne skal være dimensjo-

og derfor ikke utgjorde noen helserisiko.

Dette innebærer at alle virksomheter som

nerende for de rutiner som må være på

Dette til tross for at Sverige og Danmark,

har en vanninstallasjon som potensielt

plass. Viktige parametere som påvirker

som det er naturlig å sammenligne seg

kan overføre legionellasmitte må foreta

risikoen for legionellasmitte i et anlegg er:

med, hadde mange legionellatilfeller i året.

en risikovurdering. Denne risikovurderin-

99 Temperatur på varmtvannet

Legionellautbruddet i Stavanger i 2001

gen skal være dimensjonerende for hvilke

99 Temperatur på kaldtvannet

kom derfor overraskende. 28 personer ble

driftsrutiner som må gjennomføres for at

99 Innretninger som produserer aerosoler

syke, hvorav 7 døde. Et kjøletårn lokalisert

smitterisikoen skal være på et akseptabelt

99 Blindrør eller rørstrekk som sjeldent

sentralt i Stavanger ble senere utpekt

nivå.

som smittekilde. I 2005 ble det igjen slått

brukes 99 Forekomst av legionellabakterier i

”legionella-alarm”. Denne gangen i Østfold,

Fokus på kjøletårn

nærmere bestemt i Sarpsborg-Fredrikstad

Det er mange typer vanninstallasjoner hvor

99 Anleggets størrelse og kompleksitet

området. En luftscrubber hos Borregaard

legionellabakterier kan gro og ha poten-

99 Smittepotensiale : antall personer som

Fabrikker ble relativt raskt utpekt til å være

siale for å overføre smitte til mennesker.

bruker bygninger, alder og medisinsk

smittekilden til utbruddet. Etter flere store

Kjøletårn har i alle år vært den type innret-

status.

undersøkelser har det i senere tid blitt

ning som har fått mest oppmerksomhet. De

For interne vannfordelingssystemer anbe-

lagt fram data som tilsier at smitten tro-

har ofte optimal temperatur for legionella-

faler veilederen tiltak som jevnlig varmt-

lig har sitt utspring i biorenseanlegget til

vekst, stor produksjon av aerosoler, og er

vannsdesinfeksjon og klorering/rengjøring

Borregaard Fabrikker, og at mekanismen

i mange tilfeller sentralt plassert utendørs.

av dusjhoder for å forebygge legionella-

for smittespredning ikke kan forklares med

Dette muliggjør smitteoverføring til et stort

vekst, og eventuelt fjerne etablert legio-

scrubbermodellen. I østfoldutbruddet ble

antall personer. I senere tid har man fått

nellavekst. Frekvensen på gjennomføring

103 personer syke, hvorav 10 personer

kunnskap om at flere andre vanninnretnin-

av disse tiltakene skal baseres på risikovur-

døde. Selv i internasjonal målestokk regnes

ger også kan føre til legionellasmitte. Man

deringen (ikke mindre enn 2 ganger/år for

dette som et stort utbrudd.

regner med at de fleste personer som blir

varmtvannsdesinfeksjon og ikke mindre

smittet, får bakteriene i seg ved dusjing.

en 4 ganger/år for klorering). Rutinene

Må tas på alvor

anlegget

Etter utbruddet i Stavanger i 2001 fikk

som velges må fungere hensiktsmessig.

Legionellautbruddene i Stavanger og

Folkehelseinstituttet i oppgave av Helse-

Mikrobiologiske analyser benyttes for å

Østfold viste at vi også i Norge må ta

og omsorgsdepartementet å utarbeide

dokumentere dette.

legionellabakterien på alvor. Hovedgrunnen

nye retningslinjer/veiledning for hvordan

til at så få personer har fått diagnosen

risikovurderinger, driftsrutiner og forebyg-

legionellose er at det i liten grad har blitt

gende tiltak for å hindre legionellasmitte

tatt legionellaprøver av personer med lun-

bør gjennomføres.

Unilabs Telelab har gode erfaringer med bruk av veilederen Unilabs Telelab har i en årrekke hjulpet bedrifter og bygningseiere med innføring

21


av kontroll- og driftsrutiner til forbygging av

Samarbeidet startet med at alle tekniske

terier i 29 (cirka 22 prosent) av hotellene.

legionellavekst. Våre anbefalinger har vært

sjefer fikk opplæring og at alle hotellene

Dette omfanget er sammenlignbart med

basert på Folkehelseinstituttets veileder. Vi

gjennomførte en risikovurdering. Utifra

funnraten i øvrig bygningsmasse (skoler,

har lagt stor vekt på opplæring av teknisk

denne ble det iverksatt et systematisk og

sykehjem, kontorbygg m.m.). Etter 1 års

personale. Dette gir bedre kunnskap, økt

målrettet forebyggende arbeid slik som

fokusering på forebyggende arbeide ble det

motivasjon og gode resultater.

beskrevet i veilederen.

kun påvist legionellabakterier i 10 hoteller

Som eksempel kan nevnes et samarbeid

Tre av hotelkjedene representerer

(cirka 8 prosent). I tillegg hadde bakteri-

med flere av de største hotellkjedene i

130 hoteller spredt over hele landet.

enivået i flere av disse sunket betraktelig.

Norge om forebygging av legionellasmitte.

Innledningsvis ble det påvist legionellabak-

Det har kun blitt benyttet manuelle metoder i henhold til veilederen. Kjemikaliebruk,

To ganger har det biologiske renseanlegget ved Borregaard fabrikker i Sarpsborg vært primærkilde til legionellautbrudd. Mye forskning har blitt gjennomført, både fra bedriften og myndighetene, for å hindre spredning. (Foto: Mats Lindh/Flickr.com)

utover det som blir benyttet til å klorere dusjhoder, har ikke forekommet. Flere av de hotellene med fortsatt funn opplyser at gamle og dårlige varmtvannsberedere er årsaken til at de ikke har blitt kvitt legionellabakteriene. Bruk av analyser i forebyggende arbeid. Mikrobiologiske prøver benyttes av to grunner: 1. Som en del av risikovurderingen for å se om det er legionellabakterier i systemet 2. For å se om de etablerte driftsrutinene fungerer hensiktsmessig. Årstidsvariasjoner, brukshyppighet, belastning, vibrasjoner i rørledningene og så videre gir variasjon i vekstforholdene av legionellabakterier. Det er derfor viktig at det i prøvetakingsstrategien tas hensyn til dette. Vi tar gjene prøver av temperert vann (blanding av kaldt og varmt vann). Legionellabakterier påvises ofte også i kaldtvannsrørene. Ved funn er det derfor viktig å vite om bakterierne gror i kaldt- eller varmtvannet, eller begge deler. Separate kaldtvannsprøver må derfor tas ut når Legionella påvises. Veilederen anbefaler at det tas hyppige prøver det første året, men at frekvensen kan minskes etter dette dersom resultatene er tilfredsstillende. Man kan ikke konkludere med at et anlegg er legionellafritt basert på resultater fra kun en prøveserie.

22


I veilederen beskrives flere analyseme-

3. Legionellaanalyser PCR-teknikk

29 bygninger hvor det ble påvist legionel-

toder som er aktuelle i forbindelse med

Ved PCR-teknikk påvises Legionella-DNA

labakterier i 6 av bygningene. Det er ikke

legionellaproblematikk. Vi vil her gjøre

i en prøve. Metoden er rask, vanligvis vil

spesifisert om bakteriene gror i kaldt- eller

rede for de ulike metodene og vår erfaring

man kunne få resultatet i løpet av 2 dager.

varmtvannsrørene. Er disse 6 bygningene

med disse:

Ulempen er at metoden ikke skiller mellom

et tilstrekkelig materiale til å konkludere

døde og levende bakterier. Det kan derfor i

så bastant?

1. Kimtallsanalyser

enkelte situasjoner være vanskelig å måle

• Det hevdes at varmtvannsdesinfeksjon

Kimtallsanalyse gir informasjon om ”totalt”

effekten av en desinfeksjonsprosess. I

ikke er egnet for kommunale dusjanlegg.

forekommende aerobe bakterier (ISO

alt vann vil det også være en viss ”bak-

Dette fordi det ikke oppnås høy nok tem-

6222:1999). I veilederen står det at kim-

grunnskonsentrasjon” av Legionella-DNA.

peratur i alle deler av varmtvannsystemet.

tallet kan gi informasjon om oppbygging

Bakgrunnsforekomsten varierer fra sted til

Det står heller ingenting om at kaldtvanns-

av biofilm i et vannsystem. Ved å følge

sted, og kan også føre til vanskeligheter

rørene har blitt varmebehandlet. Kan det

utviklingen av kimtallsnivået i anlegget kan

med tolkning av analysesvar.

konkluderes med at varmtvannsdesin-

man se om forholdene er stabile. I praksis er det vanskelig å få nyttig informasjon av

Forskningsrapport fra ”International Research Institute of Stavanger” (IRIS)

fisering ikke fungerer når metoden ikke gjennomføres riktig? Har teknisk personale

disse analysene. Det er ingen sammen-

IRIS har på oppdrag fra Stavanger kom-

heng mellom kimtall og legionellastatus

mune gjennomført et forskningsprosjekt

• Det er kun Legionella pneumophila

i et vannfordelingsystem. Vi har sett at

som har hatt som mål å finne hensiktsmes-

serogruppe 2-14 som påvises i disse

bygninger som har hatt lave kimtallsverdier

sige metoder å forebygge legionellasmitte

bygningene. Unilabs Telelab har påvist

over lang tid, har hatt store mengder legio-

fra kommunale dusjanlegg (www.iris.no).

legionellabakterier i en rekke bygninger i

nellabakterier i vannfordelingssystemet.

Bakgrunnen for dette prosjektet har vært

Stavangerområdet. Vår erfaring er at det

Vi ser også ofte at bygninger med høye

at det i Stavanger kommune har vært

er stor variasjon i hvilke legionellatyper som

kimtallverdier ikke har legionellabakterier.

uttrykt skepsis mot de metodene som

finnes, men det er Legionella pneumophila

Kimtallsanalyser er derfor ikke egnet til

anbefales i Folkehelseinstituttets veileder.

serogruppe 1 som dominerer. Fungerer

overvåkning av legionellastatus i et vann-

Det opplyses at kommunens utgifter til

analysemetodene til IRIS?

fordelingsystem. Kimtall kan derimot være

legionellaforebyggende arbeid har vært

• IRIS hevder at et anlegg som er infi-

en indikasjonsfaktor for om dosering er

svært høye, og at ressursene som har blitt

sert med Legionella pneumophila sero-

tilstrekkelig i anlegg som har biocidbe-

brukt ikke har hatt ønsket effekt.

gruppe 2-14 har en fordel fremfor ”rene”

handling, for eksempel kjøletårn.

fått tilstrekkelig opplæring?

Både i presseoppslag og i selve fors-

anlegg fordi anlegget da er ”vaksinert”

kningsrapporten hevder IRIS at metodene

mot mere sykdomsfremkallende legio-

2. Legionellaanalyser med

for legionellaforebyggende arbeid som er

nellabakterier. Unilabs Telelab analyse-

dyrkningsteknikk.

beskrevet i veilederen ikke er ”evidens-

rer prøver fra mange hundre bygninger.

Ved dyrkningsteknikk (ISO 11731: 1998

basert”, og at IRIS har ”bevist” at de ikke

Resultatene våre viser ofte oppvekst av

(E)) påvises levende legionellabakterier.

fungerer. Det er flere grunner til at vi rea-

flere legionellatyper, inkludert Legionella

Metoden er arbeidskrevende og tar lang

gerer på disse påstandene:

pneumophila serogruppe 1 sammen

tid (cirka 10 dager). I rutineovervåkning er

• I hele rapporten refereres det kun

med Legionella pneumophila serogruppe

tidsfaktoren som regel ikke så viktig. Om

til kommunale bygninger. Mener IRIS at

2-14. Sammensetningen i et anlegg kan

ønskelig kan legionellabakteriene type-

deres erfaringer generelt kan overføres

også variere over tid. Vi stiller oss derfor

bestemmes, ihvertfall de mest viktige i

til alle typer bygninger?

undrende til IRIS-sine anbefalinger om

sykdomssammenheng. Vår erfaring er

• I rapporten hevdes det at Folkehelse­

at dyrkningsmetodikk per idag den best

instituttets veileder i liten grad er bygd på

egnede metoden for overvåkning av smit-

vitenskapelig dokumenterte metoder. I

terisikoen til et vannsystem.

IRIS sitt forskningsmateriale inngår det kun

kun å iverksette tiltak ved oppvekst av Legionella pneumophila serogruppe 1.

23


Tilsyn og oppfølging av legionellakontroll i sykehjem i Oslo kommune Denne veiledningen for tilsyn med legionella i VVS – anlegg er ment å være retningsgivende for tilsyn med VVS- anlegg i Oslo kommune. Den er utarbeidet på bakgrunn av erfaringer fra tilsyn og tilbakemeldinger fra virksomhetseiere. Veiledning inneholder hvilke elementer som bør være med i en risikovurdering, minimumskrav til forebyggende tiltak og internkontroll. Forholdsmessighetsprinsippet er vurdert og ligger til grunn for anbefalingene i veiledningen. Tekst: Ann-Kristin Ødegaard Legionellaforebyggende arbeid i sykehjem

stor utfordring for kommunen å gjøre

eksponering over et langt tidsperspektiv og

og andre institusjoner er prioritert fordi

forholdsmessighetsvurderinger.

vanskelig kan knyttes til en bestemt kilde.

der oppholder det seg mange mennesker

Til sammenlikning kan man se på risiko

Når en eller flere personer blir smittet av

med svekket immunforsvar. Erfaringer fra

og konsekvenser av andre miljøfaktorer.

legionella, har erfaring vist at det kan bli

dette arbeidet kan videreføres til andre

Eksempelvis radon. I Folkehelseinstituttets

store medieoppslag. Ansvarlig tilsynsmyn-

virksomheter, slik som skoler, barneha-

forskningsbaserte kunnskapsbase er det

dighet må påregne et stort mediatrykk. En

ger, svømmehaller, borettslag med felles

beregnet at radon kan ha bidratt til 280

risikovurdering bør derfor også vektlegge

varmtvannssystemer osv.

dødsfall av lungekreft årlig. Et annet

konsekvenser en eventuell legionellasmitte

eksempel er UV stråling, som kan være

vil ha for omdømme til tilsynsmyndighet

Legionellastatistikk:

skyld i 280 dødsfall i Norge årlig (Rapport

og virksomhet.

Antall legionellasmittede registreres årlig. I

2009:7 Miljørettet helsevern. Kjemiske

2011 ble det ikke registrert noen smittede i

fysiske og biologiske miljøforholds betyd-

Organisering i Oslo kommune

Oslo, men 3 personer ble smittet i utlandet.

ning for helse i vårt land og fordeling av

Ansvaret for sykehjem og andre institusjo-

3 tilfeller av smittede ble registrert i 2010,

disse).

ner for eldre i Oslo kommune er fordelt på

i tillegg ble 4 av Oslos innbyggere smit-

Statistikken viser ikke antall dødsfall,

tet i utlandet. Til sammenlikning ble det i

men når legionellatilfellene i Norge ligger

99 Boligbygg Oslo KF ( BBY) har ansvaret

2010 registrert totalt 38 legionellatilfeller i

på rundt 38 personer og man regner med at

for ca 80 bygg der det bor mennesker

Norge. 13 personer ble smittet innenlands,

dette er 10% av totalt antall smittede, sier

som antas å ha dårlig immunforsvar

32 utenlands samt 3 tilfeller med ukjent

tallene likevel noe om helserisiko i forhold

(eldre og syke) eksempelvis gruppebo-

smittested. Sammenliknet med andre land

til andre miljøfaktorer. Dødeligheten kan i

liger for heldøgns omsorg, og bosenter.

i Europa er insidensen i Norge lavere enn

følge Folkehelseinstituttet være opp til 30%

99 Omsorgsbygg Oslo KF(OBY) har ansvar

de fleste Europeiske land, inkludert Sverige

hos eldre og immunsvekkede. Rapportert

og Danmark (Annual epidemiological report

dødelighet i land i Europa er i gjennomsnitt

2011).

5-6 % i følge Folkehelseinstituttet.

flere eiere og drivere.

for 36 kommunale sykehjem. 99 Sykehjemsetaten er drifter av 30 kommunale sykehjem og har avtale om

Hvor mange som faktisk blir smit-

Faren for å bli syk av legionellabakterien

tet av Legionella er imidlertid usikkert.

er dermed forholdsvis liten. Når legionel-

Folkehelseinstituttet viser til europeiske

lasmitte likevel får stor oppmerksomhet kan

tall fra 2009( ECDC) om betydelig under-

det være fordi årsaken til smitten knyttes

rapportering. Ca 10% rapporteres. Hvor

til et bestemt tidspunkt og sted, i mot-

stor helserisiko et VVS-anlegg kan utgjøre

setning til andre miljøfaktorer som støy,

Når andre boformer for heldøgns- omsorg

er vanskelig å fastslå. Når beslutnings-

luftforurensing, radon, stråling osv. der

og pleie, med felles varmtvannssystem

grunnlaget er så usikkert, er det en

sykdom og for tidlig død er et resultat av

og dusjanlegg regnes med, utgjør dette

24

oppfølging av 24 private sykehjem. 99 Kirkens Bymisjon er drifter av 5 sykehjem og eier av 4 av disse. 99 Frelsesarmeen eier og drifter en Omsorg + institusjon


116 virksomheter der det oppholder seg

I mange sykehjem er sjokkoppvarming

analysen og foreslå utbedringstiltak. Andre

mennesker med nedsatt immunforsvar.

vanskelig å gjennomføre. Gamle rør tåler

virksomhetseiere har brukt eget driftperso-

Oslo kommune består av 15 bydeler, der

dårlig høy temperatur. Virksomhetseiere

nell til å utføre risikovurderingen. De som

tilsynsansvaret er delegert til den enkelte

har erfaring med at sjokkoppvarming fører

har gjennomført risikovurdering i egne

bydel. Det vil si at mange store virksom-

til økte lekkasjer. Andre steder får de ikke

bygg tilegner seg betydelig kunnskap om

hetseiere i Oslo må forholde seg til 15 ulike

opp tilstrekkelig vanntemperatur pga lange

sine anlegg, noe som er en stor fordel.

tilsynsmyndigheter. Tilsynsmyndighetene

ledningstrekk, dårlig isolasjon og uhel-

Kompetansen man opparbeider seg, kan

må derfor bestrebe seg på å få til en mest

dige løsninger som for eksempel bruk av

benyttes til å iverksette fornuftige tiltak

mulig lik praktisering av regelverket.

varmekabler til oppvarming. Kostnadene

og utarbeide gjennomtenkte rutiner som

på utbedringstiltak har vist seg å være

lar seg gjennomføre i praksis. Teknisk

betydelige.

personell i virksomheten får økt kunn-

Legionellakontroll i sykehjem i Oslo – erfaringer etter tilsyn

Der eldre bor i egne boliger og deler

skap om anlegget og har dermed bedre

Det ble sendt ut kartleggingsskjemaer til

varmvannsystem, er det en utfordring for

forutsetninger for å drifte anlegget på en

( 6 ( BGO) pluss (BGR)) sykehjem i Oslo,

virksomhetseiere å komme inn i leiligheter

forsvarlig måte.

med spørsmål om eksisterende legionel-

og skoldingsfare er et problem. I tillegg

laforebyggende prosedyrer, om det var

fører sjokkoppvarming til svært høye strøm-

Hva er forsvarlig legionellakontroll?

gjennomført risikovurdering og om det

utgifter og behov for å leie inn personell til

Som tilsynsmyndighet skal vi definere

forelå samarbeidsavtale mellom eier og lei-

å utføre jobben. Siden forskningsmiljøer

hva som er forsvarlig legionellakontroll,

etaker. Etter en gjennomgang av skjemaer

er usikre på effekten av sjokkoppvarming

men det er ikke helt klart hvor lista skal

og tilbakemeldinger, inviterte bydelene (

(viser til Iris rapport ”legionella pneumophila

ligge. Veilederen vannrapport 115 fra

tilsynsmyndigheten) til jevnlige møter med

i kommunal dusjanlegg – hvorvidt trengs

Folkehelseinstituttet er omfattende og

de ulike sykehjemsdriftere, eiere, bydelene

mottiltak. 2011), er det vanskelig å pålegge

ambisiøs og er tilpasset VVS- anlegg i

og kommuneoverlege.

at dette tiltaket skal gjennomføres i alle

nye moderne bygg. Mange anbefalte tiltak

Det viste seg å være store variasjoner

bygg. Sjokkoppvarming gjennomføres i

medfører betydelige økonomiske konse-

mellom sykehjemmene og sykehjemsei-

liten grad i sykehjemmene i Oslo. Det er

kvenser for bygningseier i gamle store,

ere og driftere mht Legionellakontroll. I

imidlertid på gang et prosjekt med å prøve

kompliserte bygg. Som tilsynsmyndighet

sykehjem som ikke hadde noe fokus på

ut andre desinfeksjonsmetoder.

må vi vurdere kostnader av tiltak opp mot

Legionella, utløste tilsynet et arbeid med

En annen utfordring er at det er vanske-

helsegevinst. I et eventuelt rettingsvedtak

å få oversikt over regelverk og krav, risi-

lig å gjennomføre en fullstendig kartlegging

etter folkehelseloven, skal det ses hen til

kovurdering og utarbeide prosedyrer.

av VVS anlegg, slik vannrapport 115 anbe-

den helsemessige gevinst som oppnås

I andre sykehjem var legionellaprose-

faler, i gamle store bygg. For eksempel

ved vedtaket i forhold til vedtakets øvrige

dyrene på plass, men ble ikke fulgt opp.

er kartlegging og eventuell fjerning av

konsekvenser. Det skal altså være en for-

Flere legionellaforebyggende tiltak var

alle blindrør vanskelig å få gjennomført i

holdsmessighet mellom de plikter vi påleg-

fordelt mellom leietaker og sykehjemseier.

praksis. I mange gamle kompliserte bygg

ger virksomhetseier og hva som oppnås

Sykehjemseier som har utarbeidet pro-

mangler oppdaterte tegninger av rørsys-

med et pålegg for at vedtaket skal være

sedyrene, hadde ikke oversikt over om

temet og det vil derfor ta tid før alle bygg

gyldig. Vi må derfor ha kunnskap om øko-

prosedyrene ble fulgt. Tilsynet utløste et

har oppdaterte tegninger.

nomiske konsekvenser av tiltak vi pålegger

tettere samarbeid mellom leietaker og eier og førte til bedre avvikshåndtering.

Forskrift om miljørettet helsevern påleg-

tilsynsobjektet og nytteeffekten av dem.

ger virksomheter å gjennomføre risikovur-

Det oppleves som en krevende øvelse

Kartleggingen og jevnlige samarbeids-

dering av sine innretninger og det skal på

å veie kostnader opp mot helsegevinst,

møter med driftere og sykehjemseiere, ga

grunnlag av risikovurderingen fastsettes

når beslutningsgrunnlaget er så usikkert.

oss et godt innblikk i utfordringer syke-

rutiner som sikrer at drift og vedlikehold

Veiledning for tilsyn med VVS-anlegg

hjemmene møter når de skal etterleve

gir tilfredsstillende vern mot Legionella jfr.

etter forskrift om miljørettet helsevern

forskriftskrav og anbefalinger i Folkehelsas

§ 11b).Gjennomføring av en risikoanalyse

kap. 3a (krav om å hindre spredning av

vannrapport 115 og bydelene fikk et bedre

er ressurskrevende. I Oslo har virksom-

Legionella via aerosol) ved sykehjem og

grunnlag for å forstå hva det er rimelig å

hetseiere løst dette ulikt. Noen har leid

andre institusjoner for mennesker med

kreve av legionellatiltak.

inn konsulentselskaper for å gjennomføre

svekket immunforsvar i Oslo.

25


I henhold til forskrift om miljørettet hel-

temperatur. I de tilfeller der det krever store

99 om tilstrekkelig temperatur oppnås der-

severns § 6 (tilsyn og virkemidler) skal

investeringer for å oppnå høyere tempera-

som sjokkoppvarming skal benyttes som

kommunen føre tilsyn med at forskriften

turer enn 65 grader anbefaler vi å benytte

overholdes og treffe de nødvendige enkelt-

ressursene til andre forebyggende tiltak.

vedtak hjemlet i folkehelseloven.

På grunn av høye driftskostnader og

desinfeksjonsmetode 99 oppdaterte tegninger over rørsystemet 99 mulighet for desinfeksjon

Ettersom 15 ulike tilsynsmyndigheter har

usikkerheten rundt effekten av tiltaket har

Alle punktene må kunne dokumenteres

tilsynet med de samme virksomhetseiere

vi i denne tilsynsrunden, valgt å ikke stille

skriftlig og risikovurderingen må revideres

er det behov for en felles retningslinje/

krav til sjokkoppvarming/desinfeksjon hver

årlig.

veiledning for tilsyn med legionella i VVS

6. måned i bygg der dette av praktiske årsa-

Basert på kartleggingen skal det deretter

– anlegg. Veilederen er ment å være ret-

ker ikke lar seg gjennomføre og der tiltaket

foretas en vurdering av hvilke elementer

ningsgivende for tilsyn med VVS- anlegg

medfører uforholdsmessig ressursbruk.

som innebærer størst risiko for oppvekst

i Oslo kommune og skal sikre forutsigbar-

og spredning av legionella. Disse vurderin-

het for virksomhetene og likebehandling i

Anbefalinger:

gene skal danne grunnlag for utarbeidelse

tilsynsarbeidet.

Dersom dusjanlegg har vært ute av bruk

av tiltak og prosedyrer

Veiledningen inneholder hvilke elementer vi mener skal være med i en

i mer enn en måned, anbefales gjennomspyling, med varmest mulig temperatur.

Fysiske tiltak skal iverksettes på bakgrunn av risikovurdering;

risikovurdering, minimumskrav til fore-

Sjokkoppvarming med 70 grader i

§ 11 b. 1, ledd ” Virksomheter som nevnt

byggende tiltak og internkontroll. Dersom

5minutter minimum hver 6.mnd. dersom

i § 11 a skal planlegges, bygges, drives

ikke disse momentene er oppfylt, vil

tilstrekkelig temperatur oppnås (se for-

og avvikles slik at hele innretningen, alle

det være grunnlag for å følge opp med

klaring over).

tilhørende prosesser, og direkte og indi-

rettingsvedtak etter folkehelseloven.

Legionellaprøver i en prøverekke i for-

rekte virkninger av disse, gir tilfredsstillende

Forholdsmessighetsprinsippet er vurdert

bindelse med risikovurdering (jfr. utkast til

beskyttelse mot spredning av legionella

og ligger til grunn for anbefalingene i vei-

ny veileder fra FHI)

via aerosol”.

ledningen. I tillegg har vi vurdert om vi skal

Følgende minimumskrav som må være Risikovurdering:

gjennomført før man kan anse forskrifts-

Forskrift om miljørettet helsevern (§11b,

kravet som oppfylt:

Mikrobiologiske analyser:

2.ledd): Innretningene skal etterses regel-

99 Sørge for sirkulasjon i anlegget. Ukentlig

Flere firma anbefaler enkeltprøver for

messig, og det skal på grunnlag av en

gjennomspyling av lite brukte tappe-

eksempel 2 ganger i året for å dokumentere

risikovurdering fastsettes rutiner som sikrer

punkt - for å hindre stillestående vann.

forsvarlig drift. Legionellaprøver er kostbart

at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende

99 Fjerne blindrør, der det lar seg gjøre.

og gir lite informasjon om legionellafore-

vern mot Legionella.

99 Varmtvannet skal holde minimum 60

kreve mikrobiologiske analyser.

komst. Enkeltprøver anbefales derfor ikke.

Veilederen - vannrapport 115, gir en

grader ved ytterste tappepunkt. Krav om

Heller ikke kimtallsprøver anbefales, da det

utfyllende beskrivelse av hva en risikovur-

rutinemessig loggføring av temperaturer

er lite samsvar mellom legionellaforekomst

dering skal innebære.

på ulike steder i anlegget.

og kimtall. Folkehelseinstituttet anbefaler

Vi har kommet frem til at følgende mini-

at det gjennomføres legionellaprøver i en

mumskrav som må være gjennomført før

prøverekke i forbindelse med risikovur-

man kan anse forskriftskravet som oppfylt:

dering (jfr. utkast til ny veileder fra FHI)

Følgende kartlegging må foretas for å

99 Dusjhoder og slanger rengjøres og kloreres 4 ganger i året. Internkontroll

få oversikt over:

Prosedyrer for legionellasikring må utar-

Sjokkoppvarming/desinfeksjon

99 tappepunkter som kan spre aerosoler

beides.Det må dokumenteres at prosedy-

Med bakgrunn i tilbakemelding fra

99 andre tappepunkt

rene gjennomføres.Interne prosedyrer må

Folkehelseinstituttet er det er hensikts-

99 blindledninger eller andre soner hvor

harmonisere med hverandre- samarbeid

messig å sjokkoppvarme dersom vannet

vann kan bli stående

(i ytterste tappepunkt) holder mer enn 65

99 temperaturer i anlegget (varmtvanns-

grader. Dersom dusjanlegg, har vært ute

bereder skal ha 70 grader, ytterste tap-

av bruk i mer enn en måned, bør man

pepunkt skal holde 60 grader)

gjennomspyle anlegget med varmest mulig

99 brukerhyppighet av tappepunkter

26

mellom driftsansvarlig og byggeier er en forutsetning Avvikshåndtering: det må dokumenteres at avvikssystemet fungerer i praksis


Plan for utbedringer

kommune og lest rapporten fra IRIS

Vi vil følge opp virksomhetene med jevn-

Vurdering og konklusjon er gjort på bak-

”legionella pneumophilia i kommunale

lige møter inntil gode internkontrollrutiner

grunn av kunnskap vi har fått gjennom

dusjanlegg-hvorvidt trengs mottiltak?”og

er på plass, risikovurdering er gjennomført,

samarbeid med virksomhetene og konfe-

Folkehelseinstituttets kommentarer til

strakstiltak er foretatt og det er utarbei-

rering med Folkehelseinstituttet. Vi har i

denne av13.02.2012.

det gjennomførbare planer for langsiktige

tillegg innhentet erfaringer fra Stavanger

utbedringstiltak.

Nytt om navn Anne Sofie Lauritsen

ker, rådgi bydelene og andre etater

(f. 1957) har for tiden

med mer. Miljørettet helsevern-

60 prosent stilling som

kompetansen i den tidligere Helse-

folkehelsekoordinator

og velferdsetaten på støy, luft, grunn

og arealplanlegger i

og badevann har blitt omorganisert

Sande kommune og er

etter en etatsreform i Oslo sist år,

resten av tiden enga-

hvor flere etater ble sammenslått

sjert som prosjektleder

til Bymiljøetaten. Helseetaten har

for å bistå med pro-

derfor opprettet to nye fagkonsu-

sjektet “revidering av

lentstillinger på miljørettet helsevern.

veiler til forskrift om miljørettet helsevern

Anne Marthe Gjestvang har

i skoler og barneha-

fått ny jobb som miljøhygieniker i

ger”. Hun satt i styret i FMH på begynnelsen av 2000-tallet, og

Elverum kommune. Hun har tidli-

var med på å utarbeide veilederen om tilsyn for personer som

gere jobbet i et vikariat som Helse-

oppholder seg på institusjoner. Senere har hun vært engasjert

og miljøkonsulent innen miljørettet

gjennom Forumet for å bidra med utarbeiding og gjennomføring

helsevern i Samfunnsmedisin i

av kurs i helsekonsekvensutredninger.

Solør.

Ståle Grøthe og Helene Brandshaug har tidligere vært ansatt i henholdsvis bydel Bjerke og Bydel

Olav Noraker har begynt

Gamle Oslo som hel-

i ny jobb i bydel Bjerke i

sekonsulenter, og er

Oslo. Noraker var tidligere

nå tilsatt som fagkon-

miljø- og helsekonsulent i

sulenter i Helseetaten

Sørum kommune.

i Oslo. Stillingene som fagkonsulenter skal blant annet følge opp byomfattende saker, ha overordna oversikt over miljøfaktorer, uttale seg til plansa-

27


International Federation of Environmental Health (IFEH)

Verdenskonferanse i Vilnius Randi Helland Stråtveit representerte Forum for miljø og helse. Tittelen på konferansen var ”New Technologies, Healthy Human Being and Environment”.

Det var cirka 300 deltakere fra 45 land over hele verden. Programmet var omfattende med 150 presentasjoner og en kombinasjon av plenum og parallelle sesjoner. Fredagen kunne deltakerne velge mellom fire forskjellige utflukter. Hovedtemaene på konferansen var: 99 Nye teknologier og helse 99 Matsikkerhet, ernæring og fysisk aktivitet 99 Miljø og helse 99 Utdanning, k om m u n i k a s j o n o g e-informasjon 99 Folkehelsetrusler Hovedtaleren, eks-president Valdas Adamkus (president i Litauen fra 1998 til 2003 og fra 2004 til 2009), sa i sin introduksjon til konferansen at et trygt miljø er fundamentalt for helsen. Han viser til

ring for hvordan nanopartiklene vil påvirke

Det er viktig å se på hva som påvirker

globale miljøutfordringer i det 21. århundre

det biologiske systemet og få ugunstige

helse, miljø og på de sosioøkonomiske

som befolkningsvekst, økonomisk vekst,

konsekvenser for menneskets helse og for

konsekvensene og å fokusere på overvekt,

matproduksjon og distribusjon, luftforu-

økosystemet vårt. For tiden foregår det mye

skader, fysisk aktivitet og sunn mat i forhold

rensning, vannkilder, global oppvarming,

forskning på området, men det er mange

til arealplanlegging, ifølge Adamkus.

sosiale, økonomiske og politiske forskjeller.

interesser (for eksempel innen forskning

Andrew Mathieson, University of

Han fokuserte på nanoteknologi og

og finans) og det må forventes stor grad

Bedfordshire, UK hadde et innlegg om

av usikkerhet framover på dette feltet.

å lage bro over gapet mellom miljørettet

hvordan disse partiklene lett kommer inn i kroppen via inhalasjon, fordøyelse og blir

Valdas Adamkus tok også opp euro-

helsevern og folkehelse hvor han sier det

absorbert gjennom huden. Det er bekym-

peiske prioriteter og mål fram mot 2020, og

er viktig å øke kunnskapen hos politikerne

viste til Parma Declaration on Environment

for å få helseaspektet inn i all politikk. Han

and Health, etter Fifth Minister Conference

viser at Public Health = Environmental

on Environment and Health i 2010. Her

Health ved å tegne 3 sirkler hvor deler av

viser han til helse- og miljøkonsekvenser

sirklene overlapper. De 3 områdene er

av klimaforandringer og relatert politikk,

samfunnets behov og verdier, forskning

helserisiko for barn og andre sårbare grup-

og resurser. Det listes opp 18 forskjel-

per, arbeids- og levekår og at sosioøkono-

lige yrkesgrupper som er aktuelle for å få

miske ulikheter forsterkes av finanskrisen.

dette til. Denne broen er viktig, for den gir

Videre fokuserte han på utfordringer når det

sikkerhet til alle, beslutningene er basert

gjelder ikke-smittsomme sykdommer som

på forskning og gir den beste effektive

kan påvirkes av byplanlegging, transport,

praksis. Videre vil en kunne se hva som

En utflukt til Trakai slott var blant tilbudene på verdenskonferansen.

28

matsikkerhet og leve- og arbeidsmiljøer.


virker og ikke virker og få en effektiv ressursutnyttelse. Hele konferansen hadde høy kvalitet både på det faglige og det sosiale programmet. Det var veldig mange interessante og relevante innlegg fra foredragsholderne og det ble knyttet flere kontakter i det internasjonale nettverket. Nærmere informasjon om konferansen kan finnes på www.ifeh2012.org IFEH Council Peter Davey, Australia (Environmental Health Australia – EHA) tiltrådte som ny IFEH president for perioden 2012-2014 og Henning Hansen, Danmark (EnviNa) ble valgt til IFEH president for perioden 2014-2016. Henning vil tiltre på neste

IFEHs neste president, Henning Hansen fra Danmark, under konferansen i Vilnius.

verdenskonferanse som skal være i USA i juli 2014.

Styret i Forum for miljø og helse 2012 – 2013 På årsmøtet til Forum for miljø og helse i vår ble det valgt et nytt styre. Miljø & helse presenterer her styremedlemmene, og ønsker lykke til! Randi Helland Stråtveit, leder.

Har også erfaring fra bedriftshelsetjeneste

EDB og miljørettet helsevernutdanningen

Arbeidssted: Avdelingsleder miljørettet hel-

og som miljøvernrådgiver.

til høgskolestiftelsen på Kjeller.

severn og skjenkekontroll, Brannvesenet

Praksis:. Arbeidet 8 år med miljørettet

Sør-Rogaland IKS

Kristin Tørum, sekretær

helsevern i Alstahaug, Dønna, Herøy

Utdannelse: Fysioterapi og videreutdan-

Arbeidssted: Helsekonsulent, Alta

og Leirfjord. Flyttet til Bodø i 2003 for

nelse i ledelse og administrasjon

kommune

å arbeide med miljørettet helsevern i et

Praksis: Begynte som fysioterapeut i 1981,

Utdannelse: Bakgrunn: 4-årig natur- og

vikariat ved Næringsmiddeltilsynet i Salten.

lederjobber i Stavanger kommune siden

miljøvernfag med fordypning i miljørettet

Når næringsmiddeltilsynene ble statliggjort,

2000 og i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS

helsevern, Bø i Telemark (1993-1997)

ble Helse- og miljøtilsyn Salten IKS (HMTS)

siden januar 2009.

Praksis: Har jobbet i Alta siden januar 2000

etablert for å videreføre det interkommunale

Svein Kvakland, nestleder og

Trond Mathiassen, regionkontakt

9 kommuner i Salten + Røst og Værøy

økonomiansvarlig

Arbeidssted: Overingeniør, Helse og mil-

og fortsatte i vikariatet fram til slutten av

Arbeidssted: Molde kommune

jøtilsyn, Salten IKS

2005. Nesten to år ved Svartjenesten i

Utdannelse: Opprinnelig utdannet

Utdannelse: NKI Ingeniørhøgskolen –

Arbeidstilsynet, og returnerte til HMTS i

bygningsingeniør

miljø- og planleggingsteknikk (Trondheim)

2007.

Praksis: Har mange års praksis fra arkitekt-

i 1993. Etterutdanning som i hovedsak

kontor, men har arbeidet med miljørettet

spenner over praktisk prosjektledelse, IT/

samarbeidet om miljørettet helsevern for

Flere styremedlemmer på neste side.

helsevern i Molde kommune siden 1993.

29


Astrid Rutherford, internasjonal kontakt

Utdannelse: Miljøhygiene fra Høgskolen i

Begynte i Miljørettet helsevern i Indre

Arbeidssted: kommuneoverlege, Sarpsborg

Telemark og 2 år på datahøgskole

Østfold IKS (MHVIØ) i 2007. 1. juli i år ble

og Rakkestad kommuner med ansvar for

Praksis: har jobbet med miljørettet helse-

MHVIØ oppløst som interkommunalt sel-

smittevern, miljørettet helsevern og fore-

vern i Bærum siden 1993

skap grunnet omorganisering i forbindelse

byggende helsearbeid.

med samhandlingsreform. Er nå på vei inn i

Utdannelse: Medisin

Birgitte Henriksen, vara

et interkommunalt ”Lokalmedisinsk kompe-

Praksis: Almenpraksis i 10 år, bedriftslege

Arbeidssted: miljøingeniør, Miljørettet hel-

tansesenter” som opprettes fra 1.oktober i

i 12 år, og samfunnsmedisiner de siste 8

severn i Indre Østfold

år, og der vi etter hvert er tenkt som en del

årene. Leder for Miljørettet helsevern i

Utdannelse: Universitet for miljø- og bio-

av en samfunnsmedisinsk avdeling. Er nå

Indre Østfold frem til 1.6.2012.

vitenskap på Ås

konstituert leder av Miljørettet helsevern

Praksis: Bioforsk Plantehelse. 15 år med

fram til jul. Det medisinskfaglige ansva-

Rune Skatt, vara

forskning på sykdomsorganismer på plan-

ret dekkes nå av to av kommuneleger i

Arbeidssted: spes.ing.Folkehelsekontoret/

ter, og tok underveis en doktorgrad innen

regionen.

Miljørettet helsevern, Bærum kommune

temaet giftproduserende sopp i korn.

Styret i FMH 2012-23. Bak fra venstre: Kristin Tørum, Astrid Rutherford, Randi Helland Stråtveit, Rune Skatt, Svein Kvakland. Foran: Trond Mathiassen. Birgitte Henriksen var dessverre ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Kristian S. Aas)

30


Vellykket årskonferanse Fornebu, folkehelselov, radon og støy var stikkord for årskonferansen til Forum for miljø og helse på Fornebu. Tekst: Kristian S. Aas

Forum for miljø og helse samlet ved Hundsund grendesenter, som omfatter barnehage, ungdomsskole, skolerestaurant, miljøverksted, svømmehall, flerbrukshall, helårs fotballbane og isbane. (Foto: Kristian S. Aas) Vårens folkehelsekonferanse ble et sted

Innlegget som vakte mest oppsikt kom

gingen, er det vanskelig å forstå dimen-

for sosialisering og faglig påfyll, akku-

fra Inger Spangen, en beboer på Årvoll i

sjonene på området som skal utvikles,

rat slik intensjonen var, Konferansen var

Oslo som hadde forsøkt å heve kjøpet av

og hensynene som tas til både helse,

lokalisert til Fornebu, som i dag fortsatt er

en leilighet med henvisning til at hun ikke

beboermiljø, naturvern, transport, trivsel

et gigantisk utbyggingsområde i hovedsta-

hadde fått informasjon om støyproblemer

og fritidsaktiviteter. Været var for kaldt til å

dens randsone. Området der Oslos gamle

i området. Målinger har vist et stort avvik

prøve den fantastiske, nyanlagte stranda

hovedflyplass lå blir gradvis transformert til

mellom påståtte og målte støyverdier, og

på Storøyodden, men jeg vil tro den fristet

bolig- og næringsområde, og på en lengre

Spangen ønsket derfor å heve kjøpet av

flere av deltakerne til et besøk i sommer.

rundtur ble alle deltakerne gjort kjent med

leiligheten. Hun tapte i rettssystemet,

hvilke helse- og miljømessige utfordringer

Ellers ble det gitt flere grundige rede-

som var til stede, samt hvilke prinsipper

gjørelser for den nye folkehelseloven, og

for byplanlegging som lå til grunn for den

hva den har å si for ansatte i miljørettet

store utbyggingen.

helsevern. Radonmålinger i skoler og bar-

Man reiser da standsmessig! (Foto: Kristian S. Aas)

nehager (som det kommer en artikkel om i NESTE ÅRSKONFERANSE

neste Miljø & helse) og miljørettet helsevern

Neste årskonferanse vil bli holdt i Bodø

i de samme institusjonene (som dette num-

3.-4. juni 2013. Sett av datoen allerede

meret er fullt av) var andre hovedtemaer.

nå, og følg med på www.fmh.no og i

Rundturen på Fornebu gjorde imidlertid

neste Miljø & helse for flere detaljer.

inntrykk. Selv om man har lest om utbyg-

31


B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse c/o Svein Kvakland Molde kommune Rådhusplassen 1 6413 MOLDE

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Svein Kvakland ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon. Mobil: 411 44 230 E-post: svein.kvakland@molde.kommune.no eller fmh@fmh.no

3005 • Layout: Grafisk senter, Tk • Trykk: Fagtrykk Trondheim AS • opplag: 350 • april 2012

Navn/institusjon:

Profile for Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

Miljø og helse nr. 2 - 2012  

Miljø og helse nr. 2 - 2012  

Advertisement