__MAIN_TEXT__

Page 1

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

1-12 Årgang 31

Når katter blir et problem Side 12-14 Folkehelselov og samhandlingsreform Side 15-20 Hvordan få bedre byluft? Side 3-8 Fotballbaner sprer miljøgifter Side 22-26

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

F


LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian S. Aas

Er lufta for alle? En ny årgang Miljø & helse starter her, i

At luftkvaliteten i norske byer er under

et år som ga oss en ny folkehelselov og

pari, har vi også fått merke i vinter. Selv

en samhandlingsreform som påvirker alle

om antall dager med overskridelser av

som arbeider med helserelaterte spørs-

bestemmelsene har vært lavere enn

mål på en eller annen måte, spesielt de

før i flere byer, på grunn av gunstige

som arbeider i kommunene. Fra nå av

vind- og værforhold, er problemet fortstat

skal blant annet kommunene delfinansi-

uløst. Ingrid Myrtveit fra Klif gir i dette

ere sykehusinnleggelser for sine innbyg-

nummeret en grundig redegjørelse for

gere, for å anspore til bedre forebyggende

hva hun mener må gjøres. Medisinen

arbeid. Men vil systemene fungere slik?

er mangslungen, og innebærer fokus

Trude M. Arnesen og Johan L. Torper,

på luftkvalitet i byplanleggingens alle

bydelsoverleger i Oslo, viser i dette

ledd, sammen med avbøtende tiltak.

nummeret til fordelingsvirkningene av

Klif har tidligere anslått antallet dødsfall

samhandlingsreformen. Og disse er

som følge av svevestøvforurensning å

ikke nødvendigvis sosialt rettferdige,

være mellom 550 og 2200 per år. De

snarere tvert i mot. De har brukt bydeler

har også anslått at 850 000 personer i

i Oslo som eksempler for kommuner,

Norge er daglig plaget av luftforurensning.

og viser at de kommunene med best

Til sammenligning døde 170 personer

Redaksjonsgruppe: Svein Kvakland Randi Helland Stråtveit Line Angeloff Line Aasli Moen Ann Kristin Ødegaard

økonomi, og således størst mulighet

i trafikkulykker i Norge i 2011. Disse

til å drive forebyggende helsearbeid i

rammer mer tilfeldig, og mange av de

dag, også vil komme best ut av den

som dør av svevestøvforurensning er

nye finansieringsmodellen. Å gi

svekket fra før, av luftveissykdommer

kommuner med en høy andel friske

eller alderdom. Men gjør det saken noe

eldre penger for godt forebyggende

bedre? Trafikkulykker er i alle aviser

Utgiver: Forum for miljø og helse Svein Kvakland Molde kommune Rådhusplassen 1 6413 MOLDE

helsearbeid virker tilforlatelig på papiret.

til stadighet, og veier bygges om for å

Men det er ikke alltid at behovene

hindre dem, til en milliardkostnad. Vel og

følger alderssammensetningen, som

bra, men fortjener ikke lufta vår samme

bydelsoverlegene viser. Resultatet kan

grad av ettertanke? Skal ikke lufta være

bli større forskjeller i Helse-Norge, noe

for alle?

som ikke akkurat er uttalt rødgrønn

Telefon: 411 44 230 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/Fagtrykk Trondheim AS

helsepolitikk.

Fra innholdet: Diesel forurenser mer enn antatt ....................................................................side 8 Tilsyn med skadedyrbekjempelse ..................................................................side 9 Bjeff til besvær .............................................................................................. side 11 Forskjeller kan øke med samhandlingsreform..............................................side 17 Nytt frå verdslitteraturen ...............................................................................side 21 Helsefarlige bygg på jobb .............................................................................side 32

2


Hvordan bedre luftkvaliteten i byene? Av Ingrid Myrtveit, seniorrådgiver Klima- og forurensningsdirektoratet Luftkvaliteten er for dårlig i mange norske byer og tettsteder og flere steder brytes forskriftens grenseverdier. I høst ble det derfor lansert en veileder som skal hjelpe kommuner og de som eier veiene med tiltak for bedre luftkvalitet. Veilederen er ment som en praktisk kokebok om hvilke krav som gjelder, hvem som har plikt til å gjøre hva og hvilke verktøy de kan sette inn for å redusere luftforurensningen på kort og lang sikt. Her presenteres en kortversjon av veilederen. I byene bidrar lokal luftforurensning til

Veiledningen er nettbasert og vil bli opp-

til redusert utslipp av partikler fra eksos.

negative helsevirkninger i befolkningen.

datert etter hvert som regelverket endres

Generelt er tiltak som gir reduksjon av

Det er dokumentert at både eksponering

og verktøykassa utvides.

flere luftforurensningskomponenter de helsemessig mest gunstige. Ved de kon-

over kort og lang tid medfører økt risiko for helseskade.

Helsevirkninger av luftforurensning

sentrasjoner av luftforurensning som fore-

Eksponering over lang tid medfører

Helsevirkninger av luftforurensning er blitt

kommer i Norge og ut fra kunnskap om

størst omfang av helsebelastning. Dette

undersøkt ved en lang rekke studier. I

helsevirkninger, anbefales det å først og

gjelder også under dagens grenseverdier.

mange av studiene har trafikk vært en

fremst fokusere på langtidsnivå/årsmiddel

Det er en nasjonal målsetting å forebygge

vesentlig kilde til luftforurensningen og

for NO2 og døgnverdier for PM10 i områder

og redusere lokal luftforurensning for å

synes å være en utløsende faktor. Studiene

av byer/tettsteder hvor folk oppholder seg

ivareta hensynet til menneskenes helse

har i stor grad vist at luftforurensning gir

over tid. Fokus på slike tiltak vil trolig også

og trivsel.

uønskede helsevirkninger og at det er en

ha betydning for kortidsnivåene av NO2 og

Forurensningsforskriftens kapittel 7 set-

sammenheng mellom eksponering for luft-

langtidsnivåer av PM2,5.

ter grenseverdier for hva som er maksimalt

forurensninger (som PM10, PM2,5 og NO2),

tillatt luftforurensning og omhandler hvilket

og dødelighet og sykdommer, spesielt

Areal- og transportplanlegging

ansvar, plikter og muligheter kommuner og

luftveis- og hjertekarsykdommer. Disse hel-

Gjennom arealplanlegging legges ram-

anleggseiere har. Forskriften har eksistert

sevirkningene synes å kunne forekomme

mebetingelser for transportutviklingen som

i snart ti år, men det har ikke blitt iverksatt

også ved konsentrasjoner under dagens

har konsekvenser for lokal miljøkvalitet.

tilstrekkelig tiltak i alle kommuner som

grenseverdier.

Arealplanlegging som legger opp til redusert transportbehov og økt bruk av miljø-

sikrer at grenseverdiene tilfredstilles innen de fristene forskriften gir.

Helsevirkninger av tiltak for å

vennlig reiser er avgjørende for å få en god

redusere luftforurensning

luftkvalitet i byer og tettsteder på sikt. Det er

det viktig at kommuner og forurensere tar

Boligens avstand til trafikkerte veger har

derfor viktig at lokal luftkvalitet blir tatt hen-

i bruk relevante lovverk, særlig vegtrafikk-

stor betydning for helsevirkninger. Tiltak

syn til i alle planprosesser, Nasjonal trans-

lovgivningen, kommunehelsetjenesteloven

for å redusere luftforurensning fra trafikk,

portplan (NTP) og gjennom saksbehandling

og plan- og bygningsloven, for å redusere

vil derfor etter all sannsynlighet ha positiv

etter plan- og bygningsloven. Kommunene

forurensningen.

effekt på befolkningens helse. Helseeffekter

bør gjennom sin arealplanlegging sikre at

Veiledningen er laget av Klif i samar-

av svevestøv, spesielt PM2,5, er bedre

trafikkbelastningen på vegnettet ikke med-

beid med Statens vegvesen, Nasjonalt

dokumentert og synes å være større enn

fører overskridelse av fastsatte miljøkrav.

folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet

for NO2. Den totale kunnskapen tilsier

Forslag til retningslinjer for behandling

og fullversjonen er tilgjengelig på Klifs

imidlertid at befolkningen også bør beskyt-

av luftkvalitet i arealplanleggingen er til

hjemmesider: http://www.klif.no/no/

tes mot for høye nivåer av NO2, spesielt

behandling i Miljøverndepartementet.

Aktuelt/Nyheter/2011/September-2011/

over lang tid. Trafikkreduserende tiltak

Arealplanlegging i kommunene skal skje

Veileder-for-bedre-luftkvalitet/?cid=3353.

for å redusere NO2, vil i tillegg kunne føre

innenfor rammene av nasjonal politikk som

I tillegg til forurensningsforskriften er

3


Manglerud i Oslo er en av områdene med stor trafikkbelastning, dårlig luftkvalitet og flere hovedveier som møtes. (Foto: Trond Strandsberg/Wikimedia Commons) er regulert gjennom plan- og bygningsloven. Viktige føringer er også gitt gjennom rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Statlige fagmyndigheter og fylkeskommunen har rett til å fremme innsigelse mot kommunale planer dersom disse strider mot viktige nasjonale eller regionale interesser. Planer som er i strid med nasjonale målsettinger for luftkvalitet eller kan medføre brudd på forurensningsforskriften vil kunne gi

Piggdekk er en av hovedkildene til forurensning fra trafikk i byområder. Den andre er partikler fra dieselmotorer. (Foto: Tristram Gräbener/Flickr.com)

4

grunnlag for innsigelse.


Forurensningsforskriftens kapittel 7

for eksempel ved større vegutbygginger

behandling i alle kommuner som har deltatt

om lokal luftkvalitet

eller etablering av forbrenningsanlegg.

i tiltaksutredningen. Det forutsettes også

Det er kommunen som er forurensnings-

Dersom det kan være fare for at grense-

selvstendig vedtak i fylkeskommunen der-

myndighet for lokal luftkvalitet i forurens-

verdiene overskrides, skal det utarbeides

som de har budsjettansvar for tiltak. Det

ningsforskriften. Det betyr at kommunene

en enklere tiltaksvurdering. Formålet er å

er viktig at kommuner og fylkeskommu-

skal sørge for at de ulike bestemmelsene i

gi en oversikt over hvilke tiltaksmuligheter

nen som samarbeider om tiltaksutredning

forskriften følges opp. Kommunen kan også

som finnes for de ulike kildene som bidrar

er koordinerte slik at relevante tiltak kan

fatte vedtak overfor forurenser, herunder

til konsentrasjonene og en grov drøfting av

samordnes.

statlige anleggseiere.

reduksjonspotensial og gjennomførbarheten ved ulike tiltak.

Når og hvordan lage en

Gjennomføring av tiltak

Nærmere om samarbeid mellom flere kom-

Forskriften forutsetter at anleggseiere

tiltaksutredning

muner og anleggseiere innen samme sone

sørger for å gjennomføre tiltakene i til-

Forurensningsforskriften setter krav om

I større byområder som dekkes av flere

taksutredningen. Kostnader ved tiltak

at det skal utarbeides en tiltaksutredning

kommuner, eller i regioner med mer like-

for å redusere egne utslipp dekkes som

dersom målinger overskrider grensever-

artede kommuner i samme sone, kan det

hovedregel av kildeeieren selv. Det vil i

diene i løpet av et kalenderår eller det

være hensiktsmessig at kommunene sam-

de fleste tilfeller være lønnsomt for alle

foreligger fare for dette. Det er kommunen

arbeider om utarbeidelse av tiltaksutred-

parter at anleggseierne samarbeider om

som har ansvaret for at tiltaksutredninger

ning. Den største kommunen, eventuelt

gjennomføringen av tiltak.

blir gjennomført, men arbeidet skal skje

kommunen med målestasjon(er), bør

i samarbeid med berørte anleggseiere.

koordinere arbeidet.

Forurensningsforskriften krever at grenseverdiene overholdes innen de fristene

Ferdigstilte tiltaksutredninger er tilgjen-

Interkommunalt samarbeid kan brukes

som er gitt i forskriften. Fristen er passert

gelige på www.luftkvalitet.info, eventuelt

for å løse utfordringen med kompetan-

blant annet når det gjelder nitrogendiok-

på kommunenes nettsider.

sebehov i forbindelse med arbeid med

sid og svevestøv. Det forventes derfor

I kommuner hvor grenseverdiene over-

luftkvalitet for øvrig. Det er gode eksempler

at kommuner og anleggseiere tar i bruk

holdes, skal det vurderes hvordan luft-

på dette blant annet i Nedre Glomma-

tilgjengelige virkemidler i tilstrekkelig grad

kvaliteten vil utvikle seg fremover. En slik

regionen, Grenland og Stavangerregionen.

slik at grenseverdiene overholdes.

vurdering kan knyttes opp til konsekvensu-

Tiltak som blir en del av handlingspak-

tredning etter plan- og bygningsloven,

ken i tiltaksutredning bør opp til politisk

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner I utgangspunktet er all brenning av avfall ulovlig med mindre - det foreligger en tillatelse fra Klif eller Fylkesmannen (forurensningsmyndigheten) - forurensningen fra forbrenningen kan anses som ”vanlig”1 forurensning fra boliger, primærnæringer med videre. Kommunen har myndighet til å fastsette forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner etter forurensningsloven §

1 Med ”vanlig” forurensning menes for eksempel halmbrenning i jordbruket, flatebrenning i skogbruket, bråtebrenning

Et staselig sankthansbål er fint. Men det er strenge reguleringer på hvordan det er lov å brenne bål, av hensyn til brannfare og luftkvalitet. Avfallsofrbrenning er i utgangspunktet forbudt. (Foto: Ma1974/Flickr.com)

og brenning av tørt hageavfall, og opptenning/brenning av avispapir i vedovnen hjemme eller på hytta.

5


For å kunne fremme folkehelsen, må kommunehelsetjenesten ha oversikt over

Endre Tvinnereim er innvalgt i bystyret i Bergen for Byluftlisten, og er således den eneste representanten i et norsk kommunestyre som er innvalgt på en protestliste for bedre byluft. (Foto: Byluftlisten)

nivåer, fra administrative beslutninger til tiltak som forutsetter vedtak i Stortinget.

helsetilstanden i kommunen og faktorer

Det pågår for tiden flere prosesser for

som kan påvirke helsen. Etter § 4a-6 kan

å utvikle regelverket med tanke på bruk

kommunen kreve å få opplysninger om

i situasjoner med høy luftforurensning.

miljøforhold ved en virksomhet. Dette kan

Omtalen i denne veilederen er derfor ikke

omfatte både informasjon om luftforurens-

fullstendig, men vil bli oppdatert etter hvert

ningssituasjonen generelt og krav om vars-

som regelverket utvikles med nye hjemler

lingsrutiner. Det vil ikke være grunnlag for

for tiltak.

å bruke denne paragrafen for å pålegge måleprogrammer i byer hvor dette etter

Hvilke muligheter finnes i dagens

forurensningsforskriften ikke er nødvendig.

regelverk?

Kommunen kan derimot kreve å få forelagt

Skiltforskriften

vurderinger av luftforurensningsbidraget fra

Et vedtak om bruk av offentlig trafikk-

9. Forskriften gir kommunen muligheter til å

en virksomhet. Videre kan kommunehelse-

skilt (skiltvedtak) kan brukes til å innføre

snevre inn hva som skal være tillatt avfalls-

tjenesten kreve at offentlige og private

både permanente og midlertidige tiltak.

forbrenning. Dette kan gjøres gjeldende

virksomheter har tiltaksplaner for raskt

Skiltvedtak kan gjelde trafikkreguleringer

for hele kommunen eller en avgrenset del

å bidra til mindre luftforurensning (§§ 7

som miljøfartsgrense, kollektivfelt, sam-

av kommunen. Ved å fastsette en forskrift

og 12 i forskrift om miljørettet helsevern).

bruksfelt og forbud mot parkering.

har kommunen også muligheter til å utvide

Som et sikkerhetsnett, er kommunehel-

hva som er tillatt avfallsforbrenning.

setjenesten gitt muligheten til å gi pålegg

Regelverk for piggdekk

Kommunen er tilsynsmyndighet for

om retting (Khl § 4a-8) eller stansing (Khl

Kommunene kan fastsette en lokal for-

all åpen brenning og brenning av avfall

§4a-10) av aktivitet, også selv om forurens-

skrift om gebyr for bruk av piggdekk innen

i småovner. Denne myndigheten gjelder

ningen er tillatt i henhold til forurensnings-

et nærmere fastsatt område dersom det

uavhengig av om kommunen velger å

forskriften om lokal luftkvalitet. I Bergen

er miljøproblemer knyttet til svevestøv.

fastsette en forskrift eller ikke.

ble kommunehelsetjenesteloven brukt i

Innføring av piggdekkgebyr krever sam-

forurensningsepisoden i 2010 for å kunne

tykke av statlig vegmyndighet. Kommunen

iverksette datokjøring.

er ansvarlig for å gjennomføre praktisk

Kommunehelsetjenesteloven (og ny folkehelselov)

Ny folkehelselov vil i stor grad være

gebyrordning og informasjon om dette,

I tillegg til forurensningsforskriften er lokal

en videreføring av dagens kommunehel-

samt å overvåke hvilken effekt ordningen

luftkvalitet til en viss grad regulert av helse-

setjenestelov, men vil i tillegg inneholde

har på bruken av piggdekk.

lovgivningen, gjennom kommunehelsetje-

nye muligheter. Den viktigste endringen

nesteloven. Fra 1.1.2012 har ny folkehelse-

er muligheten for sanksjonering i form av

Avgift for kjøring i rushtiden (køprising)

lov erstattet kommunehelsetjenesteloven.

ileggelse av overtredelsesgebyr hvis krav

Forskrift om køprising trådte i kraft i oktober

i henhold til vedtak ikke blir fulgt.

2011. Forskriften er fastsatt med hjemmel i

Kommunale helsemyndighet kan treffe vedtak etter kommunehelsetjenesteloven

vegtrafikkloven § 7 a. Kommunene gis her

selv om forholdet også er regulert etter

Vegtrafikkloven og vegloven

en mulighet til å fastsette en differensiert

forurensningsloven (f-forskriften).

Vegtrafikken er den viktigste kilden til lokal

pris for å kjøre på enkelte veger til bestemte

Kommunehelsetjenesten skal medvirke

luftforurensning. Utslipp fra vegtrafikk er

tider. Køprising kan innføres i byområder

slik at helsemessige hensyn blir tatt i for-

regulert gjennom krav til kjøretøyet i kjø-

der det kan dokumenteres reelle kø- og

bindelse med kommunal planlegging og

retøyforskriften, mens vegloven regulerer

miljøproblemer og en forventet virkning

bør også medvirke til utforming av tiltak

planlegging, bygging, drift og vedlikehold

av tiltaket. Innføring av køprising inne-

for å redusere luftforurensningen. Dersom

av vegnettet. All trafikk med motorvogn

bærer at lokale bompengeordninger må

helsemessige hensyn ikke er godt nok iva-

reguleres av vegtrafikkloven.

reforhandles.

retatt kan kommunehelsetjenesten pålegge

Myndighet til å treffe vedtak etter ulike

konsekvensutredning av forhold ved en

deler av dette regelverket ligger på mange

eiendom eller virksomhet (Khl § 4a-5).

6


Midlertidige trafikkregulerende tiltak

til å øke bompengesatsen i tilfeller av fare

Viktig med god informasjon

Vegtrafikkloven § 7 annet ledd gir regi-

for og ved overskridelse av grenseverdi-

God informasjon til trafikantene kan bidra

onvegkontor og kommuner hjemmel til å

ene i forurensningsforskriften. Saken er til

til adferdsendringer. Informasjon i kombi-

vedta midlertidige trafikkregulerende tiltak,

behandling i Samferdselsdepartementet.

nasjon med for eksempel avgifter er en

blant annet ved overskridelse av eller ved

viktig forutsetning for at tiltakene skal få

fare for overskridelse av grenseverdiene i

Regulering av kjøretøy med høyt

forventet effekt og bli akseptert av publi-

forurensningsforskriften. Aktuelle tiltak kan

utslipp innenfor en avgrenset sone

kum. Undersøkelser viser at folk lettere

blant annet være forbud mot visse grupper

(lavutslippssone)

aksepterer et tiltak når de er godt informert

kjøretøy, eller midlertidige begrensninger

Forslag til forskrift om lavutslippssone,

om hvorfor det iverksettes.

for bruk av de mest forurensende kjøretøy-

med hjemmel i vegtrafikkloven § 13 nytt

Informasjon kun formulert som oppfor-

ene innenfor et angitt område.

syvende ledd, er spesielt rettet mot utslipp

dringer, har vist seg å ha liten dokumentert

fra tunge kjøretøy. Forslaget tok utgangs-

effekt. Dette så vi blant annet i Bergen

Nye bestemmelser under arbeid

punkt i å avgiftsbelegge tunge kjøretøy

vinteren 2010 hvor kommunens oppfor-

Økt bompengetakst på dager med

med høye utslipp i et avgrenset byområde.

dring til befolkningen om å la bilen stå og

høy luftforurensning (tidsdifferensierte

Ny kunnskap viser at avgasskravene ikke

heller ta bussen eller jobbe hjemme hadde

bompengetakst)

vil gi den nedgangen i NO2-konsentrasjon

liten effekt.

Et forslag til endring av vegloven § 27 annet

som var forutsatt. Forslaget er derfor til

ledd for å få hjemmel til å innføre tidsdif-

ny vurdering.

Aktuelle informasjonsplaner bør bli utarbeidet i samarbeid mellom kommune, fyl-

ferensierte bompenger på offentlig veg var

keskommune og regionvegkontor. Den bør

på høring vinteren 2011. Formålet med for-

være utarbeidet i god tid før gjennomføring

slaget er å gi lokale myndigheter mulighet

av eventuelle tiltak.

Natur og Ungdom er blant organisasjonene som krever bedre byluft. De har ofte holdt aksjoner for å markere standpunktet, som her i Oslo. Tidligere leder Ingeborg Gjærum til venstre. (Foto: Natur og Ungdom)

7


Dieselbiler forurenser mer enn tidligere antatt i byene Tekst: Ingrid Myrtveit, seniorrådgiver Klima- og forurensningsdirektoratet Utslipp av helseskadelig nitrogendioksid (NO2) fra veitrafikken har økt i byene de siste årene. Utslippene fra nye dieselbiler og mange tunge kjøretøy er høyere enn forventet. Forurensningen vil derfor øke i de nærmeste årene. Dette viser en ny rapport som ble utarbeidet for Vegdirektoratet og Klif i høst. konsentrasjonene ikke reduseres som

bilene som selges etter 2014 vil reduseres

forutsatt, på tross av at kravene til avgass-

med 70 prosent. For tunge yrkesbiler er

utslipp fra biler blir stadig strengere. Det

forventet reduksjon høyere. Det er imidler-

har medført at forurensningsforskriftens

tid usikkert hvordan effekten blir i bytrafikk

bestemmelser om lokal luftkvalitet brytes

i et norsk klima.

i flere norske byer og at dette vil kunne vedvare frem mot 2025.

Øker mot 2015 Utslippsberegninger for norske storbyer

Markant høyere

tilsier at utslippet av NO2 fra biltrafikken

Dieselbiler er mer energieffektive og gir

forventes å øke frem mot 2015, men at

dermed lavere utslipp av klimagasser enn

det så kan bli en reduksjon frem mot 2025.

bensinbiler. Dieselbilenes katalysatorer

Det vil fortsatt kunne oppstå overskridelser

og partikkelfiltre, som er et svært effektivt

av NO2-grenseverdiene i forurensnings-

tiltak mot partikkelutslippet fra dieselbilene,

forskriften frem mot 2025.

har medført en uønsket økning i andelen

Det vil i år bli gjennomført egne

NO2 av de nitrøse gassene som disse

avgasstester på biler som klarer de kom-

bilene slipper ut. I tillegg viser studien

mende avgasskravene fra 2014 for å redu-

at dieselbilenes totale utslipp av nitrøse

sere usikkerheten i hvordan utslippene

gasser varierer sterkt med kjøremønster

utvikler seg i fremtiden.

og er mye høyere enn hva forskere og

Diesel er billigere enn bensin, og har også hatt avgiftsmessige fordeler på grunn av noe lavere klimagassutslipp. Men de lokale utslippene gir helseplager. (Foto: Jørgen Schyberg)

vegmyndigheter tidligere har antatt.

Tiltak

NO x er en felles betegnelse for de

I rapporten skisseres mulige tiltak for

nitrøse gassene nitrogenoksid (NO) og

å redusere NO2-belastningen i byene.

nitrogendioksid (NO2). Ifølge rapporten kan

Statens vegvesen vil bruke resultatene fra

NOx-utslippet i bytrafikk være 10-40 ganger

prosjektet inn i videre arbeid med forslag

høyere for dieselbiler enn for tilsvarende

til kortsiktige og mer langsiktige tiltak som

i de største byene, øker nitrogendiok-

bensinbiler. For NO2 er forholdet enda verre

kan bidra til at forurensningsforskriftens

sidutslippene fra veitrafikken. Økningen

og kan være opptil 80 ganger høyere, fordi

krav til NO2-konsentrasjoner i byluften

skyldes den økende andelen dieselbiler.

NO i nye dieselbilers rensesystemer blir

overholdes, blant annet forslag til utforming

EUs avgasskrav til nye dieselbiler har i

omdannet til NO2.

av bestemmelser om lavutslippssoner.

NO2 i faktisk trafikk. Særlig er avvikene

Strengere krav

http://www.vegvesen.no/

store for bykjøring og i kulde.

Fra 2014 innføres det betydelig strengere

Om+Statens+vegvesen/Media/

Bakgrunnen er at målinger av luft-

avgasskrav til NOx-utslipp fra biler. Studien

Nyhetsarkiv/Nasjonalt/287228.cms

forurensningen i byene viser er at NO2-

anslår at NOx-utslippene fra dieselperson-

Selv om partikkelutslippene har minsket

Hele rapporten er tilgjengelig her:

liten grad klart å fange opp utslippene av

8


Kommunalt tilsyn med skadedyrbekjempelse Av: Line Aasli Moen 19. oktober 2011 arrangerte Folkehelseinstituttet kurs i tilsyn med skadedyrbekjempelse for kommunene. I tillegg til Folkehelseinstituttet var det eksempler fra flere kommuner og bidrag fra skadedyrbekjemperenes bransjeorganisasjon (SkaBra). Ifølge Forskrift om skadedyrbekjempelse

med både sjekklister og eksempel på

drifter og lignende. Det gjøres daglig feil

har kommunene ansvar for å føre sys-

revisjonsrapport.

i forbindelse med skadedyrbekjempelse.

tematisk tilsyn med at bestemmelsene i

Både folkehelseinstituttet og leder

forskriften overholdes. Målet med kurset

Hvorfor tilsyn?

for SkaBra etterlyste mer tilsyn fra

var å gi tilsynsmyndighet (miljørettet helse-

Skadedyrforskriften har som formål å fore-

kommunene.

vern) innføring i hvordan og hvorfor tilsyn

bygge at skadedyr overfører smittsomme

Det er tilsynsmyndigheten som må kon-

med skadedyrbekjempelse skal utføres.

sykdommer og forhindre at skadedyrbe-

trollere at skadedyrforskriften overholdes,

Det ble presentert fine eksempler fra

kjempelse medfører helse- og miljøskade.

det vil si miljørettet helsevern eller kom-

tilsyn fra Miljørettet helsevern i Sarpsborg,

Giftige kjemikalier spres ofte unødven-

munelegen. Folkehelseinstituttet kurser

Vestfold, Fredrikstad og Indre Østfold,

dig i hjem, barnehager, næringsmiddelbe-

og godkjenner skadedyrbekjempere, men

Verneutstyr. (Foto: H. Heggen, Folkehelseinstituttet)

9


Bruk av minst mulig gift

datablad for brukte kjemikalier? Foreligger

Substitusjonsprinsippet er viktig å kjenne til.

kontrakt mellom bekjemper og kunde?

Det skal brukes middel og metode som gir

Finnes liste over ansatte? Og godkjen-

minst skadevirkninger, men likevel ønsket

ningsliste fra Folkehelseinstituttet?

resultat. De mildeste giftene skal brukes

Tips – det kan være lurt å samarbeide

dersom det er mulig. Jo sterkere gift jo

med nabokommuner om tilsyn (skadedyr-

lengre nedbrytningstid.

bekjempere følger ikke kommunegrenser).

Det er ikke tillatt å forebygge med kon-

Og det kan være smart med kontroll av

tinuerlig bruk av gift mot skadedyr. Det må

både skadedyrbekjemper og virksomhet/

Rotte i felle. (Foto: R. Mehl, Folkehelseinstituttet)

være aktivitet av dyr på stedet.

eiendom der skadedyrbekjemper har hatt

har ikke mulighet til å følge med videre.

dyr og mennesker, spesielt barn under 6

Folkehelseinstituttet kan trekke godkjen-

år er utsatt.

Det skjer mange forgiftninger årlig av

ning til en skadedyrbekjemper, men da

oppdrag. Skadedyrbedriftene etterlyser mere tilsyn

må vi som tilsynsmyndighet først ha laget

Skadedyrbekjempelse i praksis

Skadedyrbedriftenes bransjeorganisasjon

en sak på det. Vi må fange opp feil som

Behandlingen mot skadedyr skal være

(SkaBra) som representerer 15 større og

gjøres og påpeke dem. Oppdager vi gra-

målrettet. Det er ikke tillatt å behandle alle

mindre skadedyrfirma etterlyste også bedre

verende feil og mangler, skal vi melde fra

vegger for å være på den sikre siden. Er

oppfølging fra Mattilsynet og Miljørettet

til Folkehelseinstituttet som da har mulighet

behandlingen ikke målrettet, vil det kunne

helsevern. SkaBra ønsker hyppigere og

til å trekke tilbake godkjenning.

være grunn nok til at folkehelseinstituttet

grundigere kontroller av protokollene og

kan trekke tilbake godkjenningen.

avtalene som skadedyrfirmaene utarbeider

Hvordan påvirker pesticider helsa

Åtestasjoner for rotter og mus skal kon-

for kundene sine. Det er mange useriøse

vår?

trolleres flere ganger i året. Dette feiles det

små aktører på markedet, og stor kamp om

Bruk av pesticider ved skadedyrbekjem-

mye mot. Åtestasjoner som blir plassert

kundene, noe som kan gå på bekostningen

pelse er påvist å kunne gi nevrologiske

ut skal merkes med gifttype, giftmengde,

av arbeidet som blir utført. SkaBra ønsker

effekter, kreft og forplantningseffekter.

motgift, tlf.nr til ansvarlig firma, tlf.nr. til gift-

derfor mere tilsyn slik at bransjen kan bli mere seriøs.

Eksponering av pesticider innendørs

informasjonen og helst også dato for siste

kan være et helseproblem, der effekter

inspeksjon. Åtestasjoner skal aldri benyttes

av stoffer kan komme etter lang tids bruk.

på steder der andre dyr og mennesker kan

Skadedyrbekjempelse i skoler og

Effekter av akutt eksponering for høye

ha tilgang på giften, de skal være låst og

barnehager

konsentrasjoner er godt kjent, det er mer

festet i gulv/vegg (ikke legges løst ute).

På folkehelseinstituttet sine nettsider www.

usikkerhet rundt effekter av lavere ekspo-

Skadedyrbekjempere har meldings-

fhi.no/skadedyr finnes det en innholdsrik

plikt til den kommune eller bydel hvor

database om skadedyr. Den inneholder

bekjempelse skal utføres når det skal

all nødvendig informasjon om regelverk,

Katter og mus, lopper og lus

brukes meget giftige eller giftige bekjem-

hvilke skadedyrbekjempere som er god-

Vi fikk presentert de viktigste blodsugerne,

pelsesmidler. Meldingen skal gis senest

kjente, fakta om skadedyr, informasjon til

blant annet lopper og veggdyr, der forekom-

3 uker før iverksettelse. Meldingen skal si

tilsynsmyndighet mv.

sten av sistnevnte stadig øker. Ellers ble

noe om konsekvenser for helse, sikkerhet

bekjempelse av maur, rotter, mus, forvillede

og hygiene.

nering over lengre tid.

katter, fugler, slanger og kakerlakker tatt

Her finnes også en nyttig veileder om skadedyrbekjempelse i skoler og barnehager. Det anbefales at hver skole/barnehage

opp i tillegg til en hel del andre skadedyr.

Tilsyn med skadedyrbekjempelse i

tildeler en person som skadedyransvarlig.

Sjekk ut nettsiden til folkehelseinstituttet

praksis

En person som kan være kontaktperson

for mer informasjon om hvilke skadedyr

Kommunen skal altså føre tilsyn med at

mellom andre ansatte, ledelse og gjerne

som finnes (www.fhi.no/skadedyr).

skadedyrforskriften overholdes.

også Miljørettet helsevern i spørsmål som

Innbilte dyr er også et problem, og må

Ved tilsyn er gjennomgang av protokoll

behandles på rett måte. Det skal ikke

viktig. Utøves internkontroll? Gis det nabo-

sprøytes mot skadedyr der slike ikke finnes!

varsel? Finnes dokumentasjon av HMS-

10

gjelder skadedyr.


Fylkesmannens vedtak i klagesak om støy fra hundesenter Tekst: Randi Helland Stråtveit I 2007 ble det sendt en klage til

vurdering var det mest støyfaglig riktig å

Kommuneoverlegen i Klepp. Klagen gjaldt

vurdere mot et ”sjenansenivå” tilsvarende

støy fra et hundesenter der det ble dre-

grenseverdi for gul sone. Ved observasjon

vet omplassering, kennel og dressurkurs.

av dressurkurs var den hyppigste støykil-

Klager grenset ikke til eiendommen, men

den kommandorop fra instruktører, men

mente at støyen var så sjenerende at

resultatene fra målinger og beregninger

det var blitt en helseplage. I det aktuelle

gav ikke grunnlag for å trekke konklusjon

området er det spredt bebyggelse og jord-

om at grenseverdiene overskrides.

Hunder lager støy. En klage på hundestøy ved et hundesenter i Klepp ga ikke det vedtaket som klager ønsket. (Illustrasjonsfoto: ambientfusion/Flickr. com)

bruk. Klager hadde flere ganger oppsøkt

I forbindelse med søknad om bruksend-

virksomheten og klaget på at hundene

ring flyttet eieren hundene ned fra andre til

støyet både dag og natt. De som driver

første etasje i driftsbygningen. I tillegg til

kennelen bor selv på området og har åtte

dette kom SINUS med anbefalinger til tiltak

Klagers advokat kom med innspill til det vars-

egne hunder. Hundesenteret er lagt til

som anslagsvis ville redusere støynivået

lede vedtaket, hvor han hevdet at dette ikke

rette for mottak av 14 hunder, så de kan

med 10-15dBA hos nærmeste nabo.

ivaretok klagers behov. Påklagde kom ikke

ha inntil 22 hunder samtidig. Klager kontaktet advokat som definerte

med kommentarer. Kommuneoverlegen Kommunens saksbehandling

fattet vedtak, som igjen ble påklaget.

støyen som torturlignende og at den for-

Klepp kommune ved lokal utvikling gjen-

Saken ble så sendt til Fylkesmannen i

ringet livssituasjonen til sin klient og hans

nomførte 02.03.10 en befaring ved hun-

Rogaland, som er klageinstans i henhold

familie. Det ble også trukket frem at virk-

desenteret, hvor det ble konstatert at tiltak

til Kommunehelsetjenesteloven § 4a-12.

somheten ikke hadde Mattilsynets godkjen-

var gjennomført i samsvar med søknad

ning etter Forskrift om dyrepensjonater

om bruksendring.

og lignende og at eiendommen ikke var

Fylkesmannes vedtak

Kommuneoverlegen fikk etter dette en

Fylkesmannen stadfester Klepp kommu-

henvendelse fra klagers advokat, hvor det

nes vedtak i brev av 14.12.10. Her ble

var ønskelig at de berørte parter møttes

det ble lagt vekt på SINUS sine målin-

Støyrapport fra SINUS

for en felles befaring ved hundesente-

ger, at hundesenteret ikke er i tettbebygd

I forbindelse med omreguleringen til

ret. Under befaringen ble det presisert at

strøk og at kommunelegen hadde lagt inn

hundesenter i 2008 utførte SINUS en

kommuneoverlegen kun behandlet saken

restriksjoner for drift av hundesenteret.

støymåling inne i driftsbygningen og på

vedrørende støy fra hundebjeffing. Med

Fylkesmannen viste til Retningslinje for

uteområdet, 5 meter fra bygningsfasade

hjemmel i Kommunehelsetjenesteloven

behandling av støy i arealplanlegging -

med åpen låvedør. Inne ble hundebjeff

Kap. 4a § 4a-8 og Forskrift om miljørettet

T-1442, datert 26.01.05. Selv om den i

målt til LA, maks = 96dBA og ute til LA, maks

helsevern §§ 9 og 12 varslet kommuneo-

utgangspunktet skal legges til grunn ved

=83dBA. Avstandsdempingen fra måle-

verlegen følgende vedtak:

kommuners planlegging og behandling av

punkt til nærmeste nabo som bodde 50m

1. Det skal ikke være hunder ute etter

enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven,

regulert til dette formålet.

unna ble beregnet til ca 20dBA. Det gav

kl. 23.00.

mener Fylkesmannen i Rogaland at den

en overskridelse på anbefalte målsetnings-

2. Det skal etableres et

også er relevant i forbindelse med denne

nivå på kveld på 5dBA. I følge rapporten

internkontrollsystem.

sak etter Kommunehelsetjenesteloven Kap.

var det mest aktuelt å vurdere støyen i

4a. Fylkesmannens vedtak er endelig og

forhold til maksimalnivå og etter SINUS’

kan ikke påklages.

11


Ulike kattehendelser og forsøk på ansvarsplassering Fra Miljørettet helsevern Hallingdal Offentlige etater og dyreklinikker opplever

avvikle dyrehold for eiers regning, dersom

av at en eier kan finnes (ønsket nivå på

hyppig å få henvendelser om eierløse

eier ikke retter seg etter vedtakene.

kundeservice). Det finnes ingen offentlig

og forvillede katter der publikum ønsker

Vi oppfordrer katteeiere om å kastrere

ordning eller institusjon for behandling og

bistand for å få tatt hånd om dyrene. Det

og/eller sterilisere egne katter for å unngå

oppstalling av lidende dyr med ukjent eier.

er flere regelverksområder som berøres,

ukontrollert yngling. I tillegg oppfordrer vi

Etter en faglig vurdering av hvert enkelt til-

og dermed ofte stor uklarhet om hvem slike

katteiere i sentrumsområder om ikke å fôre

felle, kan derfor avlivning være den eneste

henvendelser skal rettes mot. Publikum kan

kattene ute. Dette vil trekke til seg andre

mulighet for å få slutt på lidelsen.

derfor oppleve å bli sendt ”fra den ene til

katter og smågnagere, og kan være starten

den andre” uten å få en endelig vurdering

på en ukontrollert yngling.

av sin sak. Under er det beskrevet ulike situasjoner

Dersom katten avlives og eier ikke er kjent, dekker Mattilsynet kostnadene til avliving etter at veterinær sender inn eget

Skadet/syk katt funnet og hjelpeplikt

skjema for refusjon av utgifter.

og ansvarsforhold slik at publikum lettere

ved lidelse

ble henvist til rett instans.

Alle borgere i landet har en egen hjelpeplikt

Varslingsplikt ved mishandling/

når de finner dyr som lider. Kommer de over

omsorgssvikt

Generelt om ansvar for dyr

et dyr som lider, skal de hjelpe dyret så

Dersom noen blir kjent med – eller har

Ansvaret for sports-, kjæle- og produksjons-

langt de kan, og eventuelt melde fra til eier,

grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishand-

dyr ligger i utgangspunktet alltid hos eier.

alternativt veterinær eller politiet dersom

ling eller alvorlig svikt vedrørende miljø,

Finnes det en kjent eier, skal denne følge

eier er ukjent, jf dyrevelferdsloven § 4.

tilsyn og stell, skal de snarest mulig varsle

opp situasjonen og sørge for at dyrenes

Finner av sykt skadet dyr hvor eier er

Mattilsynet eller politiet, jf dyrevelferdsloven

behov for omsorg blir dekket. Mattilsynet

ukjent må finner oppfordres til å ta kontakt

§ 5. Mattilsynet er satt til å forvalte dyrevel-

kan med forvaltningsvedtak pålegge dyre-

med veterinær for videre oppfølging og

ferdsloven. Dyrevelferdslovens formål er

eiere å sørge for at dyrs velferdsbehov

eventuell avliving. Lokal veterinær vurde-

å sikre at dyr ikke lider unødig. Loven sier

dekkes, og kan også ta dyr i forvaring eller

rer selv videre oppfølging, herunder om

ikke noe direkte om avlivning av uønskede

de ønsker å oppbevare katten i påvente

kjæledyr, men avlivning kan i en del tilfeller likevel være nødvendig for å unngå eller gjøre slutt på lidelse. Mattilsynet mottar daglig bekymringsmeldinger angående dårlig dyrevelferd og vi har rutiner for oppfølging av dette. Dersom dyreeier ikke håndterer dyret sitt på en dyrevernmessig forsvarlig måte, skal Mattilsynet fatte de nødvendige vedtak. Eiendomsretten til dyr Vår erfaring er at forvillede og uønskede kjæledyr oftest dreier seg om katter. Katter er i likhet med andre husdyr, omfattet av

Det er et stort antall regler som regulerer ansvarsforholdet ved kattehold. Denne artikkelen søker å oppklare en del av disse forholdene, og selv om de angår denne karen virker han ikke overmåte interessert. (Foto: Uncle Capung/Flickr.com)

12

alminnelig eiendomsrett. Eiere av katter har per i dag ingen lovmessig plikt til å merke disse ved chip, tatovering eller på annen


måte. At en katt er umerket, betyr derfor ikke at katten er eierløs. Dersom noen omplasserer eller avliver katter som eies av andre, kan dette være rettsstridig. For at en katt lettere skal kunne føres tilbake til sin eier, oppfordrer vi alle til å merke sine katter på en forsvarlig måte. Det eneste tilfellet der dyrevelferdsloven gir hjemmel for at enhver kan avlive dyr, er i helt akutt nødstilfelle der dyret tydelig er så sykt eller skadet at det helt åpenbart ikke kan leve eller bli friskt igjen, og det medfører store lidelser hvis avlivningen må utsettes i tid. Dersom dette dreier seg om et husdyr, er det en forutsetning at man forsøker å kontakte eier, Mattilsynet eller politi, jf. dyrevelferdsloven § 4 og 5. Dyr som kommer vekk fra sin eier (for-

Katter på avveie, der eier ikke er kjent, henvises til politiet. (Foto: Anna Debenham/ Flickr.com)

villede, hittede), har varierende evne til å finne tilbake, og har varierende fare for

helsetjenesten(overstiger ikke alminnelig

Oppformering av katter der ”snille

lidelse – alt etter hvor det befinner seg

risiko). Mange katter i barnehager med

mennesker” fôrer dem og situasjonen

og hvilken tilstand det er i. For hunder har

påfølgende funn av avføring i sandbas-

tar overhånd

politiet ofte en avtale med et privat selskap

seng kan medføre helsemessig ulempe

Primært vil den som aktivt har begynt å

som tar vare på hunden inntil videre. Politiet

for barnehagebarn. I slike tilfeller kan hel-

fôre kattene også ha påtatt seg et ansvar

tar også imot ”savnet meldinger” fra eiere

semyndigheten gripe inn.

for disse. De må da også ta ansvaret for

av hunder og større dyr. Tilsvarende ord-

å eventuelt avvikle katteholdet dersom

ning finnes de fleste steder ikke for katter

Ansvar for forvillede katter spesielt

dette blir uhåndterlig. Dersom kattefôreren

og mindre dyr.

Person eller organisasjon som ved egen

ikke er i stand til dette, bør Mattilsynet

beslutning eller handling gir en katt uten

vurdere de dyrevernmessige aspekter

Dyr som kan medføre helsemessig

kjent eier omsorg og dermed skaper et

og helsetjenesten vurdere forhold mht

ulempe.

avhengighetsforhold for katten, gjør seg

helse og miljø. Dersom dette er ivaretatt

Lovgrunnlag: KHL §4a-1, 4a-8(retting),

selv ansvarlig for katten. Velger noen å

og dyreholdet først og fremst er ”en pro-

Forskrift om miljørettet helsevern §1

fôre katter direkte, må de være klar over

vokasjon” for naboene, så må naboene

Helsetjenesten skal sikre befolknin-

at konsekvensen av at de gjør kattene

enten akseptere dette, eller ta saken til

gen mot faktorer i miljøet, blant annet

avhengig av dem, er at de også juridisk

politiet dersom kattene er en belastning

biologiske, kjemiske, fysiske, og sosiale

påtar seg omsorgsansvaret.

mht generell ro og orden.

miljøfaktorer som kan ha negativ innvirk-

Det er viktig at mennesker ikke legger

ning på helsen. Forholdet må være over

til rette for at katter kan yngle uhemmet

Tilfeldig enkeltkatt på avveier

en viss tålegrense og av en viss alvorlig-

uten at noen tar ansvar for dem, herunder

– uskadd

het dersom det kan anses å være i strid

at de fjerner matrester/søppel som kan gi

Spørsmål om dyr hvor eier ikke er kjent og

med forskriften. Forhold som ikke går

næring til smågnagere eller kattene selv. Vi

som ikke må avlives av dyrevernmessige

utover dagliglivets alminnelige risiko vil

oppfordrer de som mater forvillede katter

grunner henvises til politiet. De har samme

ikke omfattes av helselovgivningen. Ifølge

om ta på seg ansvaret for dem

rutine for katter som for hunder og andre

Folkehelseinstituttet er det lite sannsynlig at

ved også å sterilisere/kastrere de. Er

dyr på avveie. Dyrene blir tatt i forvaring

katter kan medføre sykdom i befolkningen.

det mulig å finne nye eiere til slike katter

og det blir satt inn annonse i avisa om at

Alminnelig kattehold samt mange katter i

er det flott.

katt er funnet. Blir den ikke hentet innen

et område vil ikke medføre reaksjoner fra

en dato, vil den bli avlivet.

13


Katt fra dødsbo

Uønskede/ fremmede katter på

Katten er en del av boet, og ansvaret påhvi-

eiendommer og bedrifter

ler eventuelle arvinger. Den generelle hjel-

Det er bedriftene selv som er ansvarlig for

peplikten etter dyrevelferdsloven gjelder.

å beskytte sin virksomhet. Virksomhetene

Kostnader ved behandling, omplassering

må eventuelt fysisk stenge av for at kat-

eller avliving dekkes av midler i boet.

tene ikke skal komme inn på områder der

Annonsér i

de er uønsket. Man må finne ut om det er Katt som oppleves som farlig

mangelfulle søppelrutiner i området som

Katter som oppleves som problematiske

eventuelt gjør at kattene kan livnære seg

fordi de slåss og skader andre katter eller

og yngle. Mattilsynet kan pålegge bedrifter

mennesker håndteres som ”farlige dyr”.

som serverer mat en bedre søppelhånd-

Her ligger det et hjemmelsgrunnlag både i

tering hvis den ikke er bra nok.

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer

straffelovens § 354, nr. 3 og 4 (når det finnes en eier) og i viltlovens § 14a (når man

Katter som dør i trafikken

ikke har definert eier). Ansvarlig myndighet

I henhold til vegtrafikkloven er den som

for disse vurderinger er henholdsvis politiet

kjører på et dyr pliktig å sjekke ut at dyret

og lokale viltmyndigheter.

ikke lider.

Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

En person eller organisasjon som ved egen beslutning eller handling gir en katt uten kjent eier omsorg og dermed skaper et avhengighetsforhold for katten, gjør seg selv ansvarlig for katten. Da er det å håpe at de kan tilby noe bedre husrom enn dette. (Foto: Maury McCown/Flickr.com)

14


Ny folkehelselov: Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer:

Nytt luftslott? Sterkere helse? Bedre samfunn? Tekst: Pål Kippenes, Seniorrådgiver/lege Samhandlingsreformen og ny folkehel-

er en viktig forutsetning for gode og mål-

overhodet kan ha ”direkte eller indirekte

selov bebuder ny og betydelig satsing på

rettede tiltak. Det bør være lett å forstå at

innvirkning på helsen”, og vil grovt sett

helsefremmende og forebyggende arbeid.

oversikt over situasjonen og hva som er

kunne samles innenfor temaene levekår,

I særlig grad blir kommunene utfordret til

viktige utfordringer lokalt er nødvendig for

miljø og levevaner.

å styrke folkehelsen for å redusere pres-

å kunne skreddersy planer og aktiviteter.

Ser vi nærmere på lovens §5 (og §21 for

set på behandlingsapparatet. Dette skal i

Lovbestemmelser om oversikt lå allerede

fylkeskommunens tilsvarende oppgaver) er

økende grad skje gjennom forsterkning av

i kommunehelsetjenesteloven fra 1982:

det nevnt ulike kategorier og kilder for hva

de positive og å redusere kjente negative

§1-4:Kommunens helsetjeneste skal til

man skal ha oversikt over. De er samlet

påvirkningsfaktorene for helsa: de såkalte

enhver tid ha oversikt over helsetilstanden

omkring tre bokstaver: ”Oversiktens ABC”.

helsedeterminantene. Å sette fokus på

i kommunen og de faktorer som kan virke

a) Staten skal bidra med opplysninger,

påvirkningsfaktorer for god helse er ikke

inn på denne. Uttrykket ”til enhver tid”

hovedsaklig fra sentrale registre

noe nytt påfunn. Sunnhetsloven av 1860

er fjernet og erstattet med ”nødvendig”,

som SSB, Kreftregisteret, Norsk

sier at man må ”have sin Opmerksomhed

dessuten har den nye lovbestemmelsen

pasientregister, NAV osv. Nasjonalt

Henvendt paa Stedets Sundhetsforhold,

spesifisert ”positive og negative faktorer”

folkehelseinstitutt har fått i oppdrag å

og hva derpaa kan have Indflydelse...” En

som kan virke inn på helsen.

gjøre tilgjengelig et sett av relevante

hel serie med senere offentlige dokumenter

Hva som menes med helsetilstanden

data og korte tekster, dvs. en kom-

understreker viktigheten av forebygging,

er kanskje relativt greit å tenke seg. Det

muneprofil spesifikt for alle landets

og at det vil lønne seg i lengden. Fra 2012

dreier seg om forekomst av sykdom, skader

kommuner. Denne vil bli utsendt i

og framover vil vi erfare om ny satsing vil

eller funksjonsnedsettelser. Det handler

form av en enkel trykksak omkring

gi nye resultater.

også om individuelle risikofaktorer som

årsskiftet. Omtrent samtidig vil

Ny folkehelselov trådte i kraft 1. januar

høyt blodtrykk eller overvekt. Men hva

Folkehelseinstituttet åpne en nettba-

2012. Den legger opp til en ny og systema-

er ”påvirkningsfaktorer”? Slik vi forstår

sert statistikkbank fra en rekke kilder,

tisk tilnærming til hvordan befolkningens

begrepet ser det ut til å ligne opplistingen

og med muligheter for å kunne lage

helse bør tas vare på. Loven peker på

i kommunehelsetjenestelovens kap. 4a om

hele samfunnet både som aktør og arena

miljørettet helsevern: de faktorer i miljøet

for godt helsearbeid: ”helse i alt vi gjør”.

som til enhver tid direkte eller indirekte kan

omsorgstjeneste forventes å sitte

Videre viser den til behovet for å redusere

ha innvirkning på helsen. Disse omfatter

inne med mye kunnskap både om

ulikhetene i helse som vi ser i økende grad

blant annet biologiske, kjemiske, fysiske

kommunen og om lokale påvirknings-

tross gjennomsnittlig god helse i Norge.

og sosiale miljøfaktorer. Denne listen er

faktorer. Dette er kunnskap som i stor

Loven bygger på en sterk visjon og tro

videreført i folkehelselovens kap.3. Jeg

grad er erfaringsbasert på bakgrunn

på at bred lokal forankring og tilpasning

må innrømme at jeg ofte har undret meg

av kontakt med enkeltpersoner og

av tiltak til det lokale utfordringsbildet skal

på hvorfor det står ”blant annet”. Hvilke

deres nærmeste, men også gjen-

gi resultater.

miljøfaktorer ligger egentlig utenfor de

nom innsikt i boforhold, sosiale og

Fra 1860 eller endog før den tid og fram

kategoriene som er ramset opp? Er det

økonomiske levekår, nærmiljø m.m.

til i dag har det vært en erkjennelse av at

den åndelige dimensjon? De faktorene

Om kommunen i tillegg ønsker å

kunnskap om ”stedets Sundhedsforhold”

som er nevnt i kapittel 4a omfatter alt som

foreta egen datainnhenting eller gjen-

egne oversikter, diagrammer etc. b) Kommunens egen helse- og

15


nomføre spesielle undersøkelser er

sosial integrering, næringsstruktur,

torer for resultatoppnåelse. Utfordringen

det selvsagt fullt mulig, men vil ikke

alkoholservering, skoler, barnehager

blir å finne fram til rasjonelle og realistiske

bli forventet. Der kommunens arbeid

og sosiale nettverk. Det finnes selv-

teknikker for å oppnå det som er hensikten

med miljørettet helsevern er organi-

sagt flere. Kommunene (og tilsva-

med loven: hva er egentlig kommunens

sert som en del av helsetjenesten vil

rende i hver fylkeskommune) må selv

viktigste utfordringer på folkehelseom-

det være naturlig å trekke på både

til dels utvikle og utforme sin måte å

rådet? Og neste utfordring er om mulig

erfaringer og ulike saker fra den sek-

utføre dette arbeidet på, og hvilket

ennå viktigere: Hvordan komme videre fra

toren. En utvidet kartlegging av for-

omfang det skal ha. Det er forskjell

oversikt via planarbeid til konkrete, målret-

skjellige miljøfaktorer, jf. ”gamle” kap.

på en liten landsens kommune med

tede og kunnskapsbaserte tiltak. Det siste

4a vil likevel høre naturlig hjemme

noen hundre innbyggere og store

vil kreve god og konstruktiv dialog med

under bokstav c, se nedenfor. Også

byer med bydeler store som egne

politiske beslutningstakere.

andre kommunale individrettede

bysamfunn.

tjenester som barnevern, barneha-

Oversikt, både over helsen og påvirkningsfaktorene skal etter folkehelselo-

gesektor, skole, kultursektoren m.fl.

En felles metodikk for å identifisere, inn-

ven legges til grunn for fylkeskommunal

vil kunne bidra med viktig kunnskap.

hente og til sist analysere informasjon

og kommunal planstrategi og deretter for

Det er viktig å understreke at det her

om kommunens (og fylkeskommunens)

konkrete tiltak som kan bedre og utjevne

ikke er informasjon om enkeltindivider

helsetilstand og påvirkningsfaktorer er

folkehelsen. Bedre helse, redusert syk-

eller personlige risikoforhold som

under utvikling, og vil trolig være det i

domsforekomst og færre skadde er selv-

skal avdekkes eller kartlegges, kun

lang tid framover. Mange vil kunne føle

sagt viktige mål både for mennesker og for

om forhold i kommunen som kan ha

seg overveldet av det omfang og kom-

samfunnsøkonomien. Likevel, å tenke at

påvirkning på helsen.

pleksitet som kan oppfattes og tolkes ut

målet med det hele ”bare” er å redusere

c) Dette punktet dreier seg om kunn-

fra loven. Noen vil på den annen side

sykdomsbelastningen slik den kommer til

skap om faktorer og utviklingstrekk

undre seg over nødvendigheten av dette

syne gjennom utgifter til sykehusdrift og

i miljø og lokalsamfunn som kan ha

arbeidet; vi vet jo fra før hva som må til: økt

behandlingsapparat mener jeg er å se

innvirkning på befolkningens helse.

fysisk aktivitet, sunnere kosthold, redusert

bare en del av hensikten. Hvis vi også kan

Jeg minner om oppramsingen fra den

tobakksforbruk, kontrollert alkoholkonsum

se at folkehelselovens mål og hensikt er

gamle §4a-1. For at denne kartleg-

og utvikling av gode sosiale relasjoner og

sammenfallende med viktige samfunnsmål

gingen ikke skal fortone seg som en

nettverk vil jo føre til bedre helse for alle!

som trivsel, samfunnsdeltagelse og sosial

endeløs og altoppslukende prosess

Undertegnede hører til dem som mener at

og miljømessig bærekraft vil det være bra

må det til en viss strukturering og

lokalt engasjement og medvirkning, både

for et godt og konstruktivt tverrsektorielt

utvikling av ”spesialverktøy”. Noen

i selve kartleggingsprosessen, i utforming

arbeid framover. Jeg tror og håper vi er

eksempler er nevnt i merknader til

av planer og i selve utførelsen av tiltak på

ved starten av en ny byggeprosess: ikke

lovteksten: bomiljøer, flyttemønster,

folkehelseområdet er viktige suksessfak-

luftslott, men et bedre samfunn.

Nytt om navn Monica Kvaal Bergland er tilsatt som råd-

Arbeidsoppgavene som rådgiver omfat-

giver i miljørettet helsevern, Tromsø kom-

ter alt på feltet miljørettet helsevern, bidra

mune. Først i ett vikariat fra mars 2011,

til å sikre at alle som bor eller oppholder

før hun 01.01.2012 gikk over i fast stilling.

seg i Tromsø kommune har et godt og

Monica er utdannet førskolelærer, med

helsefremmende miljø å vokse og leve i.

videreutdanning i `ledelse og utvikling` og `psykisk helse`. Hun har 11 års erfaring som SFO-leder og fagleder i barnehage.

16


Samhandlingsreformen: Helseforskjellene vil kunne øke Tekst: Trude M. Arnesen og Johan L. Torper, Bydelsoverleger Vi må ikke ta fra dem som har minst. Samhandlingsreformen kommer raskt. I hvert fall de økonomiske virkemidlene. Et av målene med de nye helselovene er å redusere sosiale helseforskjeller.

Medfinansiering

Sykehusinnleggelse

år kortere enn i Vestre Aker. Har Sagene

Vi er bekymret for at kommunal medfinan-

Begrunnelsen for å bruke alder som forde-

derfor mindre behov for sykehustjenester?

siering av sykehusinnleggelser vil fungere

lingskriterium er at de største helseutgiftene

stikk i strid med dette målet. Med alder som

erfaringsmessig kommer de siste årene

Alarmerende forskjeller

eneste kriterium for tildeling av statlige res-

av livet. Spesielt er det store kostnader

I mangel av tall på liggedøgn på medi-

surser, straffes de kommunene som har

det aller siste året man lever. Men betyr

sinsk avdeling per bydel, bruker vi tall på

lavest forventet levealder. Det fører til en

det at man på bakgrunn av befolkningens

utskrevne pasienter fra somatiske sykehus

paradoksal fordeling, hvor de kommunene

alderssammensetning kan forutsi utgifter

per bydel. Dette antar vi gir en brukbar

som trenger forebyggende tiltak mest, vil

til sykehusinnleggelser? Er det slik at de

pekepinn på forholdet mellom bydelene.

få minst ressurser til å gjennomføre dem.

kommunene der befolkningen lever kortest

Vestre Aker hadde i fjor 6612 utskrivelser

har minst behov for sykehusinnleggelser?

fra somatisk sykehus. Sagene hadde nes-

Forebygge

Eller kan det være slik at færre eldre er et

ten nøyaktig det samme antall utskrivelser:

Til nå har det vært staten som har betalt

uttrykk for dårligere helse i befolkningen,

6417 og ville derfor hatt omtrent samme

hele regningen for sykehusopphold. For

som dermed har like stort eller større behov

utgift. Det er imidlertid stor forskjell på hva

kommunene har innbyggernes sykehus-

for sykehusbehandling?

de ville fått overført fra staten for å dekke

opphold vært gratis. Fra nyttår skal pasien-

For å illustrere dette har vi sett på noen

disse utgiftene. Sagene ville som kommune

tens hjemkommune betale helseforetaket

bydeler i Oslo som i størrelse tilsvarer mel-

mottatt 21,6 millioner, mens Vestre Aker

20 prosent av utgiftene for innleggelser ved

lomstore norske kommuner med innbygger-

ville mottatt 36,4 millioner. Gitt at utgift per

medisinsk avdeling. Hensikten med dette

tall mellom 27 600 og 50 000. Eksemplene

innleggelse er noenlunde lik, er forskjellen

er å stimulere kommunene til å jobbe mer

er brukt for å belyse prinsippene, og ikke

alarmerende.

aktivt for å forebygge sykdom for å slippe

for å si noe om hvordan Oslo kommune

utgiftene til sykehusinnleggelser.

vil fordele kompensasjonen mellom byde-

Ulike levekår

lene. Tallene er hentet fra statistisk årbok

Hva hvis vi sammenligner to bydeler med

for Oslo.

ganske lik forventet levealder, men med

Staten skal overføre penger til kommunene for å kompensere for denne nye

svært forskjellig levekårsprofil? Bydel

utgiften. Det skjer slik at det er en fast

Forventet levealder

Frogner har nesten dobbelt så mange

kompensasjon for hver aldersgruppe.

Bydelene Vestre Aker og Sagene har svært

innbyggere som bydel Bjerke. Likevel

Kommunene får 311 kroner årlig pr. inn-

forskjellig forventet levealder og levekår.

hadde de to bydelene omtrent like mange

bygger i aldersgruppen fra 0 til 17 år, jevnt

I Vestre Aker er forventet levealder ved

utskrevne pasienter fra somatiske syke-

økende til 4688 årlig pr. innbygger i alders-

fødsel for menn 80,1 år, mens den er 68,4

hus i fjor; henholdsvis 8033 og 7584.

gruppen over 90 år. Det vil si at jo flere eldre

år i Sagene. For kvinner i Vestre Aker

Innleggelsesraten er altså nesten dobbelt

innbyggere en kommune har, jo mer penger

er forventet levealder 83 og tilsvarende

så høy i bydel Bjerke. Bydel Bjerke ville

får den overført fra staten for å dekke sin

i Sagene 77,8. Befolkningen i Sagene

imidlertid, hvis den var en kommune, bare

kostnad ved sykehusinnleggelser.

bydel lever altså i gjennomsnitt nesten ti

mottatt 22,2 millioner kroner fra staten for

17


å dekke utgiften ved disse innleggelsene,

se bort fra dem. Mot dette vil vi hevde at

Det er uheldig at de økonomiske

mens Frogner ville mottatt hele 63 millioner.

det ikke ser slik ut når man ser på forde-

virkemidlene presses gjennom i et

Hvis dette hadde vært kommuner og

lingen mellom bydelene i Oslo. Dessuten

helt annet tempo enn de andre vir-

innleggelser på medisinsk avdeling etter

mener vi at man må være ekstra kritisk til

kemidlene i samhandlingsreformen.

1.1.2012, ville den ene kommunen fått

en omfordeling hvor det blir tatt fra dem

Samhandlingsstrukturen burde fått tid til

nesten tre ganger så mye av staten for å

som har minst og gitt til dem som har mest.

å vokse frem, næret av helsepersonells

dekke utgiftene per innleggelse. Og den

fokus på pasienter og pasientforløp. I stedet

kommunen som fikk mest, er den som fra

Stimulere til utjevning

kan det bli frykten for store underskudd som

før er best stilt. Den friskeste befolkningen

Vi vet at helsevesenet ikke alene kan

presser frem endringene. Ved å forsere

ville fått et betydelig større ”overskudd” til

forhindre sosial ulikhet i helse. Forhold

de økonomiske virkemidlene, og ikke de

å drive helsefremmende og forebyggende

som inntekt, utdannelse og tilknytning til

andre, risikerer man å miste fokus på pasi-

arbeid.

arbeidslivet betyr mer. Likevel tror vi, i tråd

entene. Det er ineffektivt i et helsevesen

med samhandlingsreformens intensjon, at

som har pasientene som mål.

Sosialt betinget

det er mye å tjene på forebygging og økt

Eksemplene ovenfor illustrerer på hver

pleie og omsorgstilbud i kommunehelset-

Gode intensjoner

sin måte hvordan alder som eneste for-

jenesten. For å stimulere til utjevning av

Det er fremdeles noe tid igjen. Den bør

delingskriterium kan bidra til å øke sosialt

sosialt betingede helseforskjeller bør man

vi bruke til å finne gode økonomiske for-

betingede helseforskjeller. I forarbeidene

sikre størst ressurser til de befolkningene

delingsnøkler i samhandlingsreformen

til samhandlingsreformen ble det hevdet at

som er mest utsatt.

slik at man unngår å motarbeide de gode

disse forskjellene var så små at man kan

intensjonene som ligger bak reformen.

Kommunene skal nå betale 20 prosent av utgiftene for innleggelser på medisinsk avdeling. Refusjonsordningen fra staten for disse utgiftene samsvarer ikke med behovet, skriver artikkelforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Peter Fiskerstrand/Flickr.com)

18


Forum for miljø og helse, Tlf til leder: 71 11 12 45 / 916 52 700 E-post: fmh@fmh.no Internett: www.fmh.no Organisasjonsnummer: NO 971272465

Konferanse om Miljø og helse på Fornebu (Bærum kommune) 7.-8. mai 2012

(Foto: Helin og Siitonen. Med tillatelse fra Bærum kommune)

Forum for miljø og helse inviterer, i samarbeid med Bærum kommune, til årskonferanse på Quality Hotell Expo, Fornebu


Forum for miljø og helse, Tlf til leder: 71 11 12 45 / 916 52 700 E-post: fmh@fmh.no Internett: www.fmh.no Organisasjonsnummer: NO 971272465

Miljø- og helsedagene 2012 Årskonferanse i Bærum, 7.-8. mai

Program 7. mai 09.00-10.00 10.00-10.30 • •

Registrering og ”mingling” med kaffe og matbit Åpning av konferansen Velkommen til konferanse v/ordfører Lisbeth Hammer Krog i Bærum kommune Forum for miljø og helse presenterer prosjekter og styremedlemmer

Del 1. Ny folkehelselov / nytt på helse- og miljøfeltet 10.30 – 11.15 Helse- og omsorgsdepartementet - Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet med ny lov. Nærmere om arbeidet med oversikter over helsetilstand og påvirkningsfaktorer samt folkehelseforskriften 11.15 – 12.00 Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank – nye verktøy i oversiktsarbeidet. Folkehelseinstituttet v/ Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl 12.00 – 13.00 Lunsj 13.00 – 13.30 Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med miljørettet helsevern i kommunene? Evt. presentasjon av nye veiledere 13.30 – 14.00 Ny lov, nye muligheter! Fokus på hvordan kommunene kan følge opp den nye folkehelseloven, erfaringer fra Oppegård kommune v/ Arild Øien Pause 15 min Del 2. Bærum kommune og planlegging av nytt samfunn på Fornebu 14.15 – 15.15 Utviklingen av Fornebu-området etter nedleggelsen av flyplassen, v /Hans Kr. Lingsom, fung Rådmann i Bærum kommune 15.15 - 15.30 Fruktpause 15.30-17.15 Rundtur med innlagte stopp ved interessante steder på Fornebulandet; ”Stig om bord i Thomas-toget og bli bedre kjent med dette flotte området som nå begynner å ta form og som blir på størrelse med Lillehammer by når det er ferdig” 17.30 – 18.15 Årsmøte i Forum for miljø og helse 19.30 -

Felles festmiddag på Café Odonata i Flytårnet


Forum for miljø og helse, Tlf til leder: 71 11 12 45 / 916 52 700 E-post: fmh@fmh.no Internett: www.fmh.no Organisasjonsnummer: NO 971272465

Program 8. mai Del 3. Skoler og barnehager 08.30 – 09.00 Nytt forslag til målestrategi for radon i skoler og barnehager. Statens Strålevern v/ Anne Liv Rudjord 09.00 – 09.15 Miljørettet helsevern i Sør-Rogaland sin erfaring med måling av radon i skoler og barnehager. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS v/ rådgiver Geir Tore Aamdal 09.15 – 09.45 Diskusjon, innspill om radonstrategien Pause 15 min 10.00 – 10.30 Godkjenning av skoler og barnehager. Ny veileder? Nye maler? Status etter workshop i februar, informasjon om videre prosess ved Helsedirektoratet (Finn Martinsen) og FMH (Anne Sofie Lauritzen) 10.30 – 11.30 Idedugnad / gruppearbeid 11.30 – 12.30 Lunsj 12.30 – 13.15 Gjennomgang og diskusjon av gruppearbeidet Pause 15 min Del 4. Støy 13.30 – 14.00 Revidering – retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Klima og forurensningsdirektoratet v/ seniorrådgiver Svein Klausen 14.00 - 14.40 Praktisk bruk av orienterende støymålinger. Brekke & Strand Akustikk AS ved siv.ing. akustikk Ole Anton Engen Pause 5 min 14.45 – 15.15 Erfaringer med å kjøpe støyutsatt bolig i Oslo v/ Inger Spangen 15.15 - 15.30 Avslutning og evaluering av konferansen v/Forum for miljø og helse 15.30

Slutt, vel hjem!

Med forbehold om endringer i programmet.


Forum for miljø og helse, Tlf til leder: 71 11 12 45 / 916 52 700 E-post: fmh@fmh.no Internett: www.fmh.no Organisasjonsnummer: NO 971272465

Praktisk informasjon: Sted: Quality Hotell Expo, Fornebu, http://qualityhotelexpo.no For dere som ankommer med fly, kan man ta tog til Lysaker stasjon. Det er ca 15-20 minutters gange fra stasjonen til hotellet, det går også buss. Tidspunkt: 7. og 8. mai 2012 Påmelding skjer elektronisk innen 30. mars 2012 og du finner den på http://www.tilgang.no under ”arrangementer”. Påmeldingen er bindende. Alle som melder seg på vil få tilsendt giro til oppgitt fakturaadresse. Godkjenning: Seminaret er søkt godkjent av Den norske legeforening som kompetansegivende for spesialgodkjenning i samfunnsmedisin og allmennmedisin Priser for konferansen: • • • • •

Full deltakelse medlem Full deltakelse inkl. personlig medlemskap ut 2012 Full deltakelse ikke medlem Deltakelse en dag, medlem mandag/tirsdag Deltakelse en dag, ikke medlem mandag/tirsdag

3200,3200,3500,1800,2000,-

Felles festmiddag på mandag er inkludert i konferanseavgiften for de som deltar begge dager. Det vil bli servert velkomstdrikke, tapas og dessert. Drikke til maten må dekkes av den enkelte. De som har allergier eller av andre grunner ikke kan spise den valgte menyen bes om å opplyse dette ved påmeldingen.

Overnatting Overnatting: Bestilling av overnatting ordnes av den enkelte deltaker. Forum for miljø og helse har inngått en avtale med konferansehotellet, det er reservert 100 rom ved hotellet. I tillegg er det holdt av 30 rom ved nabohotellet Radisson Quality Hotell Expo, Fornebu Pris pr. døgn for enkeltrom med frokost er kr. 1030,- (for Radisson er prisen kr. 1415,-) Bestilling av overnatting: Tlf: 67 11 70 00, e-post: booking.expo@choice.no Oppgi dato og referanse ”Forum for miljø og helse, referanse 00190”

Kontaktinformasjon om konferansen Arrangør av konferansen er Forum for Miljø og helse (FMH), www.fmh.no Leder av Forum for miljø og helse: Svein Kvakland, Tlf: 71 11 12 45 / 916 52 700, e- post; svein.kvakland@molde.kommune.no


Tankar om ny folkehelselov Tekst: Øystein Lappegard Kommuneoverlege i Ål Eg har vore kommuneoverlege i Ål kommune i 23 år. På den måten er eg ein gamal mann. Noko som kjenneteiknar gamle menn ar at dei møter nye tankar med at «dette har vi tenkt før». Og når det gjeld lov om folkehelse, så kjenner eg det nok slik. Innhaldet er det same som eg har streva med i arbeidet mitt som samfunnsmedisinar sidan slutten av 80-talet. Likevel er eg meir enn nokon gong optimistisk på at

Hallingdalskommunane har i 10 år hatt samarbeid om ei felles teknisk-hygienisk stilling ved det interkommunale Hallingdal Miljøretta Helsevern. (Foto: Le Grand Portage/ Flickr.com)

no, no kan ein endeleg lukkast med å få fokus på folkehelsa. Og grunnen er nok

hadde vore fullt så redd for å støyte den

erfaring er nok diverre at førebygging er

fyrst og fremst breidda i engasjementet

kommunale sjølvråderetten.

dømt til å tape kampen om kronene. Eg

rundt folkehelsearbeidet i dag.

har vore av dei som meiner at ei statleg Tydelegare samanheng?

opptrappingsplan for folkehelsearbeidet vil

Helsevernsentral

I Ål kommune utarbeidde vi den fyrste

vera den beste måten å sikre gjennomslag

Men som sagt, vi har tenkt det før. Ål kom-

helse- og miljøvernplanen i 1994, der vi

for folkehelsa ute i kommunane.

mune hadde i «Samla plan»-innsatsen

prøvde å sjå miljøretta helsevern og mil-

først på -90-talet eit prosjekt som vi kalla

jøvern i samanheng. Til ein viss grad er

Viktige grep

«helsevernsentral», ein lokal base for føre-

dette ivareteke i den nye lova ved å løfte

Ein lovpålagt tiltaksplan skal etter den

byggjande og helsefremjande arbeid. Vår

det miljøretta helsevern tydelegare inn i

nye folkehelselova byggje på ein oversikt

konklusjon for 17 år sidan var:

det sektorovergripande, førebyggjande

over helsetilstanden i befolkninga og fak-

- Kommunane treng ein pådrivarrolle

arbeidet. Men eg kunne nok ha ønska at

torar som verkar inn på denne. Unnskyld

for å gje det førebyggjande arbeidet

denne samanhengen mellom miljøretta

meg, men dette er nye ord på den gamle

prioritet.

helsevern og miljøvern hadde vorte tyde-

«kommunediagnosen», slik kommunelege

- Denne pådrivarrolla må

legare vektlagt. I vår kommune har vi hatt

Boonstra i Askvoll prøvde ut for 21 år

ansvarsplasserast hjå ein person.

god nytte av å sjå desse to fagfelta som

sidan. Det er svært viktig at dette no vert

- Pådrivar- og samordningsfunksjonane

to sider av same sak, fagfelt som ivaretek

lovpålagt og det lovar godt med dei signal

dei mjuke verdiane i samfunnet.

Folkehelseinstituttet gjev om sentral støtte

må plasserast sentralt i kommuneorganisasjonen.

til kommunane sitt arbeid med å kartlegge

I sin funksjon må den vera

Dømt til å tape kampen

utfordringane. Det som også er positivt er

sektorovergripande.

Vi utarbeidde i Ål kommune den fyrste til-

at dette arbeidet i den nye lova vert sett

Dette er moment som nettopp ligg som

taksplanen for helsefremjande og førebyg-

inn i ramma for kommuneplanen sin sam-

viktige føringar bak den nye folkehelselova,

gjande arbeid i 1997. 14 år seinare ser vi

funnsdel. Her ser vi også at erfaringane

med framlegg om ein folkehelsekoordinator

at dei fleste av dei tiltaka som den gongen

frå «Helse i plan» vert innarbeidd i det nye

plassert tverrsektorielt og så nær rådman-

vart foreslått, er blitt gjennomførte. Men

lovverket. Ål kommune fekk ikkje vera med

nen som mogeleg. Rett nok står det ikkje

undervegs har vi nok helst hatt ei kjensle

i dette siste prosjektet, men har i mange

akkurat slik i lovteksten, men forarbeida

av at det førebyggjande arbeidet som regel

år hatt gode erfaringar med å drøfte alle

er tydelege i sine tilrådingar. Eg kunne

tapte for meir presserande oppgåver når

planar i eit tverrfagleg sakshandsamarfo-

nok ha ønska at lovteksten hadde gjeve

det kom til pengar og budsjett. Så får vi

rum, - der mellom anna helsesida har kome

tydelegare krav til kommunane og ikkje

sjå om det å lovpåleggja tiltaksplanane

med sine innspel tidleg i planprosessen.

er nok til at desse vert gjennomførte. Mi

Helse har også vore tungt inne i kommu-

19


neplanarbeidet. I den nye lova ligg den

håp om nye stillingar for teknisk-hygienisk

kommuneoverlegar i arbeidet vidare. Skal

same tverrsektorielle tenkinga til grunn

personell tape for stillingar som folkehel-

vi få dette til, må vi ha tydelegare statlege

for at kommunelegen no ikkje berre er

sekoordinatorar. Eg skulle så gjerne hatt

krav overfor kommunane. Befolkninga i

medisinskfagleg rådgjevar for kommunen

ei sterkare statleg tilråding på dette feltet,

Noreg fortener betre enn å vera avhengig

si helseteneste, men for heile kommunen.

til dømes som ei norm for forventa kom-

av spesialinteresserte rådmenn og eldsje-

Dette er eit viktig grep i det nye lovverket.

munal innsats.

ler. Alle kommunane må ta ansvaret ikkje

Samarbeid er gull

Treng samfunnsmedisinsk

Miljøretta helsevern er i det nye lovverket

kompetanse

sett inn i ei folkehelseramme. Dette er klokt

I pessimistiske stunder var det nok mange

Godt arbeidsverktøy

og nødvendig. Men om det er nok til å gje

av oss gamle kommunelegar som var

Som sagt, vi har tenkt det før. Men sett i

dette fagfeltet eit tydeleg løft, tvilar eg på.

redde for at vi skulle bli radert ut i det nye

eit langt perspektiv så er det ikkje tvil om

Hallingdalskommunane har i 10 år hatt

lovverket. Slik gjekk det heldigvis ikkje,

at det går i rett lei. Eg er verkeleg meir

samarbeid om ei felles teknisk-hygienisk

og kommuneoverlegane har i tillegg til

optimistisk enn på lenge. Det går berre så

stilling ved det interkommunale Hallingdal

sine gamle saksområde fått tildelt sam-

sakte, så sakte. Eg trur at den nye folke-

Miljøretta Helsevern. Dette tiltaket har

handlingsreformen som sitt nye, store

helselova vil vera eit godt arbeidsverktøy

vore gull verdt. Ein har fått ei profesjo-

arbeidsfelt. Sjølv om mange kommunar i

for folkehelsa. Men mi erfaring etter snart

nell sakshandsaming innan fagfeltet, godt

kjølvatnet av samhandlingsreformen har

ein mannsalder som kommuneoverlege,

feltarbeid og felles haldningar på tvers

styrka kommuneoverlegestillingane, står

tilseier at fullgodt vert det ikkje før det

av kommunane. Eg skulle ønske at fleire

dei fleste kommunar med minimalt med

kjem statlege pålegg, normer og opptrap-

kommunar såg nytten i å satse på det

samfunnsmedisinsk kompetanse. Igjen

pingsmidlar som sikrar at folkehelsa får

miljøretta helsevernet. Men eg ser diverre

så skulle eg ønske klare normer frå depar-

prioritet framfor presserande budsjettmes-

ingen ting i samband med det nye lovverket

tementet. Vi treng både folkehelsekoor-

sige krav om reparerande tiltak.

som gjev håp om ei slik satsing. Truleg vil

dinatorar, teknisk-hygienisk personell og

berre for å drifte, men også for å forme dei framtidige lokalsamfunna.

Gjennomføring av samhandlingsreformen i Oppland Av: Line Aasli Moen Godt over 400 deltakere møtte opp til

Kommunal planstrategi er det første kon-

oppvekstmiljø, eldre omsorg, folkehelse

konferanse på Lillehammer 14. november

taktpunktet mellom plandelen i plan- og

med mer. Arbeidet med planstrategi er med

for å få en introduksjon til nye helselover

bygningsloven og folkehelseloven. Det er

andre ord en fin arena for tverrsektorielle

og en smakebit på hvordan samhandlings-

flere paragrafer i plan- og bygningsloven

løsninger.

reformen skal fungere i praksis.

som omhandler folkehelse, blant annet §§

Her er det naturlig at planbehovet drøf-

Arrangøren stilte med bidragsytere

5 og 6, der kommunene skal ha oversikt

tes; hvilke planer som skal videreføres,

fra Fylkesmannen i Oppland, Oppland

over helsetilstand og påvirkningsfaktorer,

hvilke som skal fases ut og hvilke nye

Fylkeskommune, Helsedirektoratet og

og der oversikten skal inngå som grunnlag

planer det er behov for. Planstrategi er også

KS for Hedmark og Oppland, samt gode

for arbeidet med kommunenes planstrategi.

en viktig arena for avklaring av interkom-

kommuneeksempler.

Moltumyr la vekt på at planstrategi ikke

munalt samarbeid.

er en plan, men en arena for drøfting av

Strategien skal følge valgperiodene,

Planstrategi

utviklingstrekk. I strategien skal kommunen

der ny planstrategi skal være klar innen

Asle Moltumyr fra Helsedirektoratet presen-

drøfte egne helseutfordringer, i tillegg til

ett år etter at nytt kommunestyre er på

terte hvilke virkemidler som kan benyttes

andre utfordringer som demografisk utvik-

plass. Det betyr at kommunene skal ha sin

i forbindelse med kommunal planstrategi.

ling, næringsutvikling, miljøutfordringer,

planstrategi klar til oktober 2012.

20


Nytt frå verdslitteraturen ved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund IARC, hadde klassifisert eksponering for radiofrekvente elektriske felt som mogeleg kreftframkallande for menneske (3). Nyleg utfordra Konklusjonane frå den skandinavisk-sveitsiske studien blei nyleg utfordra i ein publikasjon frå desember 2011 av fire svenske

Mykje er ukjent om korleis radiofrekvente elektromagnetiske felt verkar på barnehjerner som er i utvikling. Då er det tryggare å la dei små leike med fjernkontrollen til tv-en og late som om den er ein mobiltelefon. (Foto: Amy Sloan/ Flickr.com)

Forskarane er usamd om dette kan gje hjernesvulst. (Foto: Calotype46/Flickr.com)

forskarar (Søderqvist, Carlberg, Mild og Hardell) (4). Dei leikar seg med resultata

poenga at ut frå eit klassisk, frekventistisk

frå CEFALO og viser mellom anna korleis

syn på risiko, så har den første forskar-

konklusjonane kunne blitt annleis dersom

gruppa godt grunnlag for konklusjonane

det samla talet på inkluderte personar

sine. Men ut frå eit utvida syn på risiko,

hadde vore større, men samstundes slik at

der ein legg stor vekt på uvisse, så er den

forholdet mellom bruk av mobiltelefon og

andre forskargruppa på trygg grunn.

Bruk av mobiltelefon og

sjukdomsutvikling hadde vore likt. Dei tolkar

Og for alle praktikarar er dette slett

hjernesvulstar – enno ein gong

uvissa i CEFALO på ein annan måte enn

ikkje lett å handtere. Konklusjonen må

I 2011 blei det publisert ei omfattande

det forskarane bak denne studien sjølve

vel vere at det enno er mykje å forske på,

undersøking av sambandet mellom utvik-

gjer. Og med det utgangspunktet hevdar

ikkje berre når det gjeld epidemiologiske

ling av hjernesvulstar og bruk av mobiltele-

dei at there are nevertheless indications

data, men også når det gjeld eventuelle

fon hjå unge personar mellom 7 og 19 år (1,

of increased risk in CEFALO (4). Desse

biologiske verknader av radiofrekvente

2). Undersøkinga, med nemninga CEFALO,

forskarane peikar vidare på at mykje enno

elektromagnetiske felt. Slike felt har fram

blei utført i Sverige, Noreg, Danmark og

er uklårt når det gjeld forståinga av kor-

til no i all hovudsak vore knytte til oppvar-

Sveits. Forskarane tok utgangspunkt i

leis radiofrekvente elektromagnetiske felt

mingseffekt på vev, og såleis lite sannsyn-

alle dei som hadde fått påvist visse typar

eventuelt skal kunne vere årsak til utvikling

leg vore i stand til å utløyse kreftutvikling i

hjernesvulst i åra 2004-2008. Så langt

av kreftsvulstar.

cellene. Men det er for ingen gitt å hevde

mogeleg hadde dei samtalar med desse om korleis dei hadde brukt mobiltelefon.

Vitskapsteoretisk er dette spennande.

at ikkje andre verknadsmekanismar også

Den eine forskargjengen seier at førelig-

kan tenkjast! Ikkje minst er mykje ukjent

Denne undersøkinga konkluderte med

gjande data talar i mot eit årsakssamband,

om korleis slike felt verkar på barnehjerner

at fråveret av eit samband mellom ekspo-

medan den andre forskargjengen hevdar

som er i utvikling.

nering (omfang av mobiltelefonbruk) og

at ikkje minst uvissa knytt til mogelege

respons (utvikling og lokalisering av svulst)

årsaksmekanismar tilseier at føreliggjande

Litteratur

er eit argument mot at det er eit årsaks-

data like gjerne kan vere uttrykk for eit

1. http://jnci.oxfordjournals.org/content/

samband her. Rett nok peikar forfattarane

årsakssamband!

av studien på at det er mykje uvisse knytt

early/2011/07/27/jnci.djr244.abstract 2. http://ki.se/ki/jsp/polopoly.jsp?d=130&

til forholdet enno. Ikkje minst skuldast dette

Risikoanalysar

at det er relativt få personar som får dei

Om nokon vil tenkje meir på dette, kan

aktuelle krefttypane.

det kanskje vere aktuelt å sjå tilbake på

pr/2011/pdfs/pr208_E.pdf

Desse resultata kom ikkje lenge etter

artikkelen i denne spalta om risikoanalysar

4. http://www.ehjournal.net/

at det internasjonale kreftforskingsbyrået,

i nummer ¾-2010. Der er nettopp eit av

a=125250&l=en&newsdep=130] 3. http://www.iarc.fr/en/media-centre/

content/10/1/106/abstract’

21


Spredning av miljøskadelige stoffer fra kunstgressbaner Ottesen1 , R.T., Aakre2, E. K, Blomli2, J.Y., Børseth2, B., Christensen2, R. M., Elgåen2, C., Hansen2, A.F., Henriksen2, S., Henriksen2, F. F.,Holteberg2, N., Håvik2, S., Karlsen2, S. S., Kongsvik2, M. K., Klungvik2, E., Larsen2, R., Noreng2, M. S., Næss2, I.l S., Oliver2, E. J., Sandstad2, V., ’Salomonsen3, S., Støver4, L., Særsland2, A. L., Tveit2, M. 1 Norges geologiske undersøkelse, 2 Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, 3 Miljøenheten Trondheim kommune, 4 Rambøll

Sammendrag

22

innholder høye konsentrasjoner av sink,

84 000 tonn med gummigranulater er

kadmium, oljer ( C12–C35) og PAH-

lagt ut på norske kunstgressbaner. For å

forbindelser. Fenoler ble påvist i tre kummer

undersøke spredning av miljøskadelige

og lynol i en kum. Det er en stor spredning

stoffer i granulatene er det tatt prøver av

av disse miljøskadelige kjemiske stoffene

og utført kjemiske analyser på prøver av

fra kunstgressbaner både via overvanns-

sandfangsmasser og fra overvannskummer

systemet og direkte fra banen til omlig-

rundt fire kunstgressbaner i Trondheim.

gende jord. Hver 11-er bane må hvert år

Gummigranulater ble påvist i alle kum-

etterfylles med 2 til 3 tonn gummigranulater

mene rundt banene. Sandfangsmassene

fra resirkulerte bildekk.


Gummigranulater i kunstgressbaner

1994). Gummi (naturlig og syntetisk) utgjør

overvannssystemet rundt kunstgressbaner.

Hvert år blir det samlet inn rundt 5 mil-

40 prosent av innholdet. Høyaromatiske

Miljøenheten i Trondheim kommune (TK)

lioner bildekk i Norge. Returgraden på

oljer er et restprodukt fra oljeraffinering,

dekket analysekostnadene knyttet prosjek-

dekk ligger på rundt 100 prosent. Norske

som tilsettes som mykgjører i dekkene, og

tet. Denne rapporten presenterer resultater

dekk har hittil blitt brukt som energikilde i

utgjør ca 15–20 % av dekkgummi. Oljen

for kjemiske analyser av sandfangsmasser

sementindustrien, sprengningsmatter og

inneholder blant annet PAH-forbindelser og

fra kummer rundt kunstgressbaner.

fendere, samt eksportert som toppdekke

alkylfenoler. Oljen løses opp i gummiblan-

på avfallsfyllinger i Finland. I andre land

dingen, men er ikke kjemisk bundet til gum-

Prøvetaking

blir det produsert gummigranulater av de

mien. Andre viktige bestanddeler i bildekk

Det ble samlet inn 19 prøver av sand-

innsamlede dekkene. Det produseres

er carbon black, svovel, sink, krom og andre

fangsmasser og en jordprøve rundt fire

ikke gummigranulater av kasserte dekk

metaller (Kemikalieinspektionen, 2003;

kunstgressbaner i Trondheim (tabell 1).

i Norge i dag, men vi importerer store

Statens vegvesen, 2004). Både EU og

De fire utvalgte banene var: Otilienborg,

mengder gummigranulater som brukes

Miljøverndepartementet har fastsatt forbud

Eberg, Ranheim og Leangen. Materialet

blant annet på kunstgressbaner. Til hver

mot bildekk med PAH-forbindelser fra 2010,

i kummene bestod for det meste av gum-

11-er bane går det med cirka 100 tonn

så framtidens bildekk vil inneholde mindre

migranulater. På Eberg hadde noen av

gummigranulat (Norges Fotballforbund,

PAH enn dagens dekk. Sinkforbindelser

kummene et filter like under kumlokket. I

2011). Ottesen og medarbeider (2011)

benyttes som aktivatorer ved vulkanise-

disse kummene var det nesten ikke funnet

har estimert at det er lagt ut 84 000 tonn

ring (Statens vegvesen, 2007). Bildekk

gummigranulater i sandfangskummen. Ved

gummigranulat på norske kunstgressbaner.

inneholder 1,5 til 2 vektprosent sink.

Leangen kunstgressbane ble det samlet

Dette representerer en betydelig kilde for

Sinkforbindelsene som benyttes er ofte

inn to bakgrunnsprøver fra et område opp-

miljøskadelig kjemiske forbindelser. Hvert

forurenset med kadmium. Lastebildekk

strøms for banen.

år må det etterfylles med 2 til 3 tonn gum-

inneholder mer sink enn personbildekk

migranulater på hver 11-er bane.

(Statens vegvesen, 2007). Dekkgummi

Kjemisk analyse

Klif anbefalte allerede i 2006 at en slutter

inneholder også vannløselige tilleggsstoffer

Etter en tilbudsforespørsel, ble ALS valgt

å bruke oppmalte bildekk i kunstgressba-

som ikke er kartlagt i denne undersøkelsen.

til å utføre de kjemiske analysene med

ner, ut fra målet om å redusere utslipp av

I gummiproduksjonen benyttes ofte sterke

bestemmelse av metaller og organiske mil-

helse- og miljøskadelige stoffer (Klif, 2006).

løsningsmidler eksempelvis trikloretylen

jøgifter (høyaromatiske oljer, fenoler, BTEX,

Anbefalingen er ikke fulgt opp. Norsk insti-

og isopropyl-fenyl-fenylendiamin (IPPD).

PAH-forbindelser og PCB-forbindelser).

tutt for vannforskning (NIVA) konkluderte

I faget Kj3071 Anvendt geokjemi

Bestemmelsene ble utført med GC-MS og

i 2005 med at det lekker sink, fenoler og

på NTNU inngår i liten praktisk pro-

ICP-AES. Noen av prøvene var så små at

PAH-forbindelser fra granulater laget av

s j e k t o p p g a v e . H ø s t e n 2 0 11 v a r

ikke alle parametrene kunne bestemmes

resirkulerte bildekk på kunstgressbaner

oppgaven å undersøke om det foregår

(Tabell 2).

(Källqvist (2005).

spredning av miljøskadelige stoffer via

Alle fotballforeldre kjenner igjen gummigranulatene som følger med hjem etter trening og kamp. Folkehelseinstituttet har gjennomført en helserisikovurdering ved bruk av gummigranulater på innendørs kunstgressbaner, og konkluderer med at bruk av hallene ikke medfører en økt helserisiko for større barn og voksne. De tar forbehold om mulige lateks-allergier. Kjemisk sammensetning av gamle bildekk Gamle bildekk inneholder over 60 ulike kjemiske stoffer (Kemikalieinspektionen,

23


Tabell 1: Prøvetaking av sandfangskummer nær kunstgressbaner Prøvenummer

Lokalitet

Paramtrene som ble bestemt i prøvene

1

På kunstgressbanen

Metaller, PCB, PAH, Oljer, fenoler

2

Utenfor banen

PCB, PAH, oljer

3

Utenfor banen

PCB, PAH, oljer

4

Kanten av banen

Metaller, PCB, PAH, BTEX, oljer, fenoler

5

Kanten av banen

Metaller, PCB, PAH, BTEX, oljer, fenoler

6

Kanten av banen

Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler

7

Kanten av banen

Metaller,PCB, PAH, oljer, fenoler

8

Kanten av banen

Metaller, PCB. PAH, oljer, fenoler

9

Treningsbanen

Metaller, PCB, PAH, Oljer, fenoler

10

Treningsbanen

Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler

11

Treningsbanen

Metaller, PCB, PAH, BTEX, oljr, fenoler

12

Hovedbanen

Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler

13

Hovedbanen

Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler

14

Hovedbanen

Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler

15

Hovedbanen

Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler

16

Jordprøve utenfor hovedbanen

Metaller, PCB, PAH, BTEX, oljer, fenoler

17

Hovedbanen

Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler

18

Hovedbanen

Metaller, PCB, PAH, oljer, fenoler

19

Utenfor

Metaller, PCB, PAH, BTEX, oljer, fenoler

20

Utenfor

Metaller, PCB, PAH, BTEX, oljer, fenoler

Otilienborg

Eberg

Ranheim

Leangen

Resultater

påvist i en kum. Jordprøven fra Ranheim

med sink, PAH-forbindelser og oljer til sand-

Analyseresultater er presentert i tabell 2.

viser omfattende spredning til omkringlig-

fangskummene. I prøve 15 på hovedbanen

Gummigranulatene inneholder betydelige

gende jord fra kunstgressbanen.

ble det påvist p-kresol (fenol). Prøve 14

mengder tunge hydrokarboner (> C12–

Otilienborg: Relativt høye konsentra-

innholdt lynol (>C10-C12). En jordprøve

C35), opptil 6770 mg/kg. Sinkinnholdet

sjoner av sink, PAH-forbindelser og oljer

som ble samlet inn utenfor hovedbanen

i granulatene er høyt, opptil 18100 mg/

ble påvist i sandfangsmassene. I kum-

inneholdt betydelige konsentrasjoner av

kg. De fremtredende PAH-forbindelsene

mene i boligområdet utenfor banen var

sink, PAH-forbindelser og oljer. Ingen av

i gummihellene er fenantren og pyren.

PAH-konsentrasjonen betydelig lavere,

prøvene inneholdt PCB eller BTEX.

Fenoler ble påvist i tre prøver. Lynol ble

mens innholdet av olje var høyt. Dette

Leangen: Sandfangsmassene på

indikerer lekkasje av høy-aromatiske oljer

Leangen kunstgressbane inneholdt sink

fra granulatene.

og PAH-forbindelser. Oljekonsentrasjonene

Eberg: Sandfangsmassene fra banen

var noe lavere enn i de øvrige undersøkte

på Eberg inneholdt betydelige mengder

banene. En av bakgrunnsprøvene som ble

sink, PAH-forbindelser og oljer. I kum 4 ble

samlet inn oppstrøms for Leangen banene

det påvist p-kresol (fenol). Kum med filter

inneholdt relativt høye konsentrasjoner av

(prøve 7) hadde lavt innhold av miljøskade-

sink og olje. Den andre bakgrunnsprøven

lige stoff i sandfangsmassene. En betydelig

20 meter unna, innholdt spor av sink, olje,

mengde gummigranulater lå oppå filteret.

og p-kresol (fenol). Kadmium ble påvist i

Ranheim: Treningsbanen og hovedba-

alle prøvene rundt kunstgressbanene, men

nen på Ranheim sprer gummigranulater

24

ikke i de to bakgrunnsprøvene.


Tabell 2: Analyseresultater for sink, kadmium, PAHsum16, benso(a)pyren, oljer >C12-C35, fenol og BTEX fra ALS-laboratories Prøve ID

Lokalitet

Sink

Kadmium

PAHsum 16

BaP

Olje>C12–C35

p-Kresol

1

Otilienborg

13000

1,2

46,30

1,4

1450

i.a.

2

Otilienborg

i.a.

2,85

0,067

2900

i.a.

3

Otilienborg

i.a.

0,88

< 0,05

1300

i.a.

4

Eberg

18100

2,3

41,00

1,8

2940

5

Eberg

13700

1,4

6,62

0,3

1870

<LOD

6

Eberg

18100

2,1

52,50

2,1

6770

i.a.

7

Eberg

121

<0,10

< LOD

<0,05

< 70

i.a.

8

Eberg

9940

1,4

34,10

1,5

6080

i.a.

9

Ranheim-Trening

4640

0,46

32,20

1,1

< 100

i.a.

10

Ranheim-Trening

16800

1,2

71,60

0,37

9700

i.a.

11

Ranheim-Trening

92

< 0,10

1,73

0,068

268

<LOD

12

Ranheim-Hoved

13400

1,3

40,60

1,3

112

i.a.

13

Ranheim-Hoved

11200

0,87

27,30

0,93

1380

i.a.

14

Ranheim-Hoved

10800

0,82

4,29

0,095

1280

15

Ranheim-Hoved

9520

0,68

29,60

0,83

3640

16

Ranheim-Jord

21700

1,6

40,50

1,2

6420

<LOD

17

Leangen-Hoved

13300

1,5

20,70

1,2

190

i.a.

18

Leangen-Hoved

14000

1,3

22,40

1,1

1270

i.a.

19

Leangen-Utenfor

1160

< 0,10

8,63

0,36

1810

<LOD

20

Leangen-Utenfor

89

< 0,1

< LOD

<0,05

222

0,95

BTEX

<LOD

i.a. 1

i.a.

0,27

<LOD

Diskusjon

er lagt ut 84 000 tonn gummigranulater med

og sink. Nivåene for disse stoffene lig-

Allerede i 2006 anbefalte Klima- og foru-

miljøskadelige kjemiske stoffer. Utlekking

ger i tilstandsklasse 5 (svært dårlig) iht.

rensningsdirektoratet at det ikke skal benyt-

av miljøgifter fra kunstgressbaner medfører

Klifs helsebaserte tilstandsklasser for jord

tes gummigranulater laget av kasserte dekk

en miljørisiko lokalt.

(TA-2553/2009). Konsentrasjon av PAH-

når nye kunstgressbaner etableres. Denne

Sandfangsmassene fra kummene

forbindelser i prøvene klassifiserer dem i

oppfordringen er ikke fulgt opp av Norges

rundt de undersøkte kunstgressbanene i

klasse 3 (moderat). Fenoler og kadmium

Fotballforbund. Dette har ført at det i Norge

Trondheim er særlig forurenset med oljer

klassifiseres massene i klasse 2 (god).

Tabell 3: Tilstandsklasser for forurenset grunn for relevante stoffer (TA-2553/2009). Konsentrasjonene er angitt i mg/kg TS. Nivåer påvist i undersøkelsen er markert som fete typer for de respektive parametrene. Tilstandsklasse/Stoff

1 Meget god

2 God

3 Moderat

4 Dårlig

5 Svært dårlig

Kadmium

< 1,5

1,5–10

10–15

15–30

30–1000

Sink

< 200

200–500

500–1 000

1 000–5 000

5 000–25 000

ΣPAH16

<2

2–8

8–50

50–150

150–2 500

Benzo(a)pyren

< 0,1

0,1–0,5

0,5–5

5–15

15–100

Alifater > C12-C35

< 100

100–300

300–600

600–2 000

2 000–20 000

Fenol

< 0,1

0,1–4

4–40

40–400

400–25 000

Denne undersøkelsen dokumenter spred-

at gummigranulatene spres fra kunstgress-

En kunstgressbane har en levetid på

ning av miljøgifter via overvannssystemet

banene og til overvannssystemet. De flest

normalt 8–12 år. I løpet av disse årene

(Figur 4). Prøvene samlet inn i sandfangs-

kummene inneholdt kun gummigranulater.

må det etterfylles med 2 til 3 tonn gum-

kummene rundt kunstgressbanene, viser

migranulater per år. Når banedekket er

25


utslitt og blir avfall, krever Klif at granu-

• Overvannskummene rundt kunst-

latene må leveres til forbrenning. Noen

gressbanene er fulle av gummigra-

forbrenningsanlegg har nektet å ta imot

nulater. Risikoen for videre spredning

kunstgress. Den beste avfallshåndtering er

via overvannsnettet er stor.

sannsynligvis forbrenning med høy tempe-

• For å hindre slik spredning må kum-

ratur i sementovn. Kunstgressmatter kan

mene tømmes relativt hyppig.

ikke leveres som restavfall; det er forbudt

• På arealene rundt banene hvor

• Det ble ikke påvist PCB og BTEX i prøvene. • En jordprøve tatt utenfor banene var markert forurenset med de samme kjemiske forbindelsene som opptrer i gummigranulatene. • Høyaromatiske oljer, PAH-

å deponere dekk i enhver form. Ulovlig

snøen blir deponert i forbindelse med

forbindelser, sink og fenol har med

deponering av utslitte kunstgressmatter

snørydding, finner man det store

stor sannsynlighet sin kilde i de

har imidlertid forekommet.

mengder gummigranulater.

resirkulerte bildekkene. Denne type

• De undersøkte gummigranulatene Konklusjoner

inneholder høyaromatiske oljer (>

Det er gjennomført en relativt omfattende

nC16-nC35

undersøkelse av miljøgifter i gummigranulater fra fire kunstgressbaner i Trondheim.

• ∑16 PAH, sink og fenol (3 av 18 prøver).

materialgjenvinning fører til resirkulering av miljøgifter. • Det bør etableres klare regler for hvordan utslitte kunstgressbaner skal håndteres som avfall.

Hovedkonklusjonene er:

Referanser Ergofloors.dk, 2010. Lastet ned fra http://www.ergofloor.dk/?gclid=CMH66vSs_KECFZIs3god13P9Fg den 14.06.2010. Kemikalieinspektionen, 1994: Nya Hjulspor. Kemikalieinspektionen, 2003: HA-oljor i bildäck. KemI Rapport 3/03 Klif.no, 2010. Lastet ned fra http://www.klif.no/no/Aktuelt/Nyheter/2006/Januar-2006/Kunstgressbaner-og-resirkulerte-bildekk/ Källqvist, T., 2005. Miljørisikovurdering av kunstgressystemer. NIVA-rapport 5111-2005, 19 sider. Nasjonalt folkehelseinstitutt og Radiumhospitalet, 2006. Kunstgressbaner – vurdering av helserisiko for fotballspillere. Notat, 30 sider. Norges Fotballforbund (NFF), 2011. Lastet ned fra http://www.fotball.no/Documents/PDF/2010/NFF/%c3%85rsrapport2009.pdf den 31.01.2011. Plesser, T. og Lund, O.J., 2004. Potensielle helse og miljøeffekter tilknyttet kunstgressystemer – sluttrapport. Byggforsk, Oppdragsrapport O-10820, 15 sider Ragnsells.no, 2010. Lastet ned fra http://www.ragnsells.no/defaultnobox.aspx?pageId=56 den 14.06.2010. Statens Vegvesen, 2004: Gjenbruk av bildekk i vegbygging – Tekniske og miljøtekniske vurderinger. Prosjektrapport nr 5. Statens Vegvesen, 2007: Miljøpåvirkning fra gjenbruksmaterialer i veg – oppkuttede bildekk. Prosjektrapport nr. 14c.

26


Giftsjokk på brannøvingsfelt: - Største giftskandale siden PCB Tekst: Kristian Skjellum Aas, kristian.s.aas@gmail.com I 50 år har miljøgiften PFOS blitt spylt rett ut i naturen ved norske brannøvingsfelt. Beboere ved flyplassene i Bergen og Kirkenes får nå tilkjørt vann etter at Avinor har påvist avrenning av PFOS til drikkevann. Nå vil Avinor sikre alle sine brannøvingsfelt mot avrenning innen 2015. Store mengder gift er lagret i grunnen,

stoff som det mistenkes kan brytes ned til

eller har rent ut i fjorder, elver og bekker,

PFOS i naturen. Mens PFOS ble forbudt i

og kan ha blitt tatt opp i fisk, planter, dyr og

2007, er fluortelomerer fortsatt lovlig.

mennesker. Ved alle Avinors 45 flyplasser

- Selv der vi har brukt brannskum med

i Norge må miljøgiften PFOS fjernes eller

fluortelomerer, er det PFOS vi finner i

sikres, etter at brannskum som inneholder

grunnen, sier Øvstedal.

giften har vært i bruk i snart 50 år. PFOS

- Vi har nå byttet ut alt brannskum med

er et stoff som har gode egenskaper når

PFOS eller fluortelomerer, og benytter

det gjelder å slukke oljebranner. Dessverre

et nyere produkt kalt Moussol, som ikke

er stoffet også giftig, det akkumuleres i

inneholder noen fluorforbindelser, forteller

næringskjeden og det brytes ikke ned i

Øvstedal.

naturen. Dette er en gift som aldri forsvinner, men forblir i naturen.

- Alt må ryddes opp De foreløpige resultatene fra Avinors

Jarl Øvstedal i Avinor leder etatens miljøprosjekt, og får ansvaret for en av norgeshistoriens største miljøgiftsaneringer. (Foto: Kristian S. Aas)

- Har rent videre ut i naturen

PFOS-målinger ble presentert på et semi-

- Avinor har tidligere vært dårlige på risikoa-

nar hos Miljøringen, nettverket for foruren-

nalyser av vår virksomhet ved brannøvings-

set grunn, i november. Naturvernforbundets

ner man større mengder PFOS enn PCB

feltene på lufthavnene. Fra 2008 til 2010

miljøgiftkonsulent Per Erik Schulze var til

i flere dyr lands norskekysten, blant annet

gjennomførte vi en slik analyse på samtlige

stede på møtet, og kunne fortelle om kol-

i sjøfugl på Helgeland.

lufthavner, og fant PFOS-forurensning

lektivt hakeslipp når Avinor presenterte

ved alle. Konsentrasjonene varierer, men

sine resultater.

Strenge grenseverdier i fiskevann

skummet har vært i bruk i mange år på

- Dette er sannsynligvis den største

Konsentrasjonene av PFOS øker jo høy-

alle lufthavnene. Der konsentrasjonene er

miljøgiftskandalen siden vi oppdaget PCB.

ere i næringskjeden du kommer. Derfor

lave, har stoffet sannsynligvis rent videre

Her er det snakk om store mengder av et

foreslås det nå EU-grenseverdier for PFOS

ut i naturen, forteller prosjektleder Jarl

giftig stoff som ikke brytes ned, som er spylt

som er mellom 200 og 600 ganger lavere

Øvstedal i Avinor.

rett ut i naturen. Stoffet finnes nå igjen i

for fiskevann enn for drikkevann. Avinor

Øvstedal har ikke oversikt over hvor mye

dyr og mennesker over hele verden. Det

vil følge opp sine undersøkelser med å

PFOS som totalt sett har vært sluppet ut

er giftig, kan skade folk og dyrs evne til å

kartlegge akkumuleringen i blant annet

fra brannøvingsfelt ved norske flyplasser.

få barn, er kreftfremkallende og forsvinner

fisk og blåskjell i områdene som har vært

aldri. PFOS er et virkelig skummelt stoff.

utsatt for PFOS-avrenning.

Sluttet med PFOS-skum

All bruk må stanses, og alle steder som

- I noen områder med avrenning har

Han understreker at Avinor alltid har brukt

er forurenset med PFOS må ryddes eller

vi tatt prøver, og funnet PFOS. I enkelte

produkter som har vært godkjent av Klima-

sikres, sier Schulze.

resipienter som har fått avrenning fra

og forurensningsdirektoratet (KLIF). I 2003

Til sammenligning anslo KLIF i 2004 at

brannøvingsfeltene vil det være fisk, men

erstattet de PFOS-brannskum med skum

opprydding av PCB i norske fjorder ville

vi vet ikke om noe omfattende mat- eller

som inneholder fluortelomerer, et beslektet

koste rundt 50 milliarder kroner. I dag fin-

næringsfiske, sier Øvstedal.

27


Store mengder PFOS har lekket ut fra brannøvelser på norske flyplasser. Ifølge Naturvernforbundet er dette en av de største miljøgiftskandalene noensinne. (Foto: Roy Larsen/Brannmannen.no) 82 tonn rett i Nordsjøen

all produksjon av PFOS og relaterte for-

miljø en liste over brannøvingsfelt som

Avinor er ikke den eneste aktøren i Norge

bindelser allerede fem år tidligere.

har tillatelse fra Fylkesmannen. Her er

som har brukt brannskum med PFOS. I

Det er også andre brannøvingsfelt i

det 16 brannøvingsfelt som ikke ligger i

2005 avslørte Natur & miljø at hele 82 tonn

Norge som kan være PFOS-forurenset. I

tilknytning til en flyplass, men KLIF under-

PFOS hadde blitt spylt ut i Nordsjøen etter

2009 publiserte KLIF en rapport som viste

streker at listen er langt fra fullstendig.

brannøvinger på norske plattformer. Da

betydelig forurensning både ved flysta-

PFOS-forurensning fra brannskum kan

framholdt Statoil at de ikke hadde kjent til

sjonen på Rygge, ved fabrikken til brann-

altså være et stort problem på langt flere

bekymringene rundt stoffet, selv om den

skumprodusenten Solberg Scandinavian

lokaliteter enn bare ved flyplassene.

originale produsenten 3M hadde stanset

i Radøy og ved Mongstad oljeraffineri i Lindås. KLIF har i tillegg sendt Natur &

PFOS-forurensning ved

Fakta: PFOS

Grenseverdier for PFOS

brannøvingsfelt

* Fluororganisk, overflateaktivt kjemisk

* Foreslåtte grenseverdier i EU:

* PFOS-forurensning ved alle Avinors

fremstilt stoff. Første gang fremstilt i

- Drikkevann: Observasjonsgrense

45 flyplasser i Norge.

1949.

100 ng/l, grenseverdi 300 ng/l (UBA,

* Advarsel mot å drikke vann ved

* Bruksområder: Brannskum, impreg-

Tyskland, 2008)

flyplassene i Bergen (30 husstander,

nering, rengjøringsmidler, voks,

- Vann der matfisk lever: 0,65 ng/l for

Kvitura/Grimstad) og Kirkenes (2

poleringskremer, maling, metalloverfal-

ferskvann, 0,53 ng/l for saltvann (RIVM,

husstander).

tebehandling, tepper, hydraulikkolje i

Nederland, 2010)

* Stammer fra brannskum som brukes

luftfarten, halvledere.

Siden stoffet akkumuleres i næringskje-

til å slukke oljebranner, såkalt AFFF.

* Stoffet er giftig, akkumuleres i

den, er grensene svært mye strengere

Avinor var tidligere pålagt å ha brannø-

næringskjeden og brytes ikke ned i

for vann der matfisk lever, enn for

vingsfelt ved alle flyplasser, og miljøgif-

naturen.

drikkevann.

ten stammer fra brannøvinger.

* Forbudt i brennskum, tekstiler og

* Observerte mengder: Kvitura v/

* Forurensningen er avdekket av

impregneringsmidler i Norge i 2007.

Bergen lufthavn Flesland: 115 ng/l,

Avinors eget miljøprosjekt. Foreløpige

Strengt regulert, men ikke forbudt, i EU.

Kirkenes v/Høybuktmoen lufthavn 213

resultater presentert på møte hos

* Observert i pattedyr og fugler i

ng/l (begge i drikkevann).

Miljøringen i november. En delrap-

Arktis. Spres med hav- og luftstrøm-

port med resultater fra målinger ved

mer. Enkelte steder finner man nå

cirka 25 flyplasser offentliggjøres 1.

mer PFOS enn alle andre miljø-

desember.

gifter til sammen (bl.a i sjøfugl på Helgelandskysten)

28


Radonmåling i skoler og barnehager Tekst: Statens strålevern Denne artikkelen beskriver Statens stråleverns anbefalinger for hvordan radon kan måles i skoler og barnehager. Bakgrunnen er strålevernforskriftens krav til radon.

Hvordan måle radon?

målefirma/-laboratorium, som også ana-

holdsrom. Tekniske rom og lagerrom er

Radonkonsentrasjonen i en bygning

lyserer målebrikkene og rapporterer resul-

eksempler på ikke-oppholdsrom.

varierer over tid, og en radonmåling må

tatet. Målingene og vurderingene i trinn

- I alle etasjer som ikke har kontakt med

fange opp denne naturlige variasjonen.

2 krever derimot riktig kompetanse og

bakken, skal minst 10 %, og alltid minst ett

Grenseverdiene for radon viser til årsmid-

egnet måleutstyr. Dersom virksomheten

av oppholdsrommene, i hver etasje måles.

delverdien, altså gjennomsnittlig radonkon-

ikke selv har riktig kompetanse og egnet

Rommene som måles kan med fordel vel-

sentrasjon over et år. Årsmiddelverdien kan

måleutstyr, anbefaler Strålevernet å hente

ges ut fra en vurdering av hvilke rom som

beregnes fra en langtidsmåling, gjennom-

inn profesjonell bistand til målingene og

mest sannsynlig er utsatt for radontilførsel

ført over minst to måneder i vinterhalvåret.

vurderingene i trinn 2.

fra grunnen, altså gjerne rom som er nær

I en bygning med styrt ventilasjonsanlegg vil dette påvirke radonkonsentrasjonen. Om

trapper, heissjakter, ventilasjonskanaler Måleprosedyre

eller lignende.

konsentrasjonen typisk være lavere enn

Trinn 1

måling per 200 m2 gulvareal jevnt fordelt.

om natten når anlegget er avslått eller

Formålet med trinn 1 er å avdekke even-

Rom som er delt med skillevegger som ikke

går redusert. For å kunne ta hensyn til

tuelle radonproblemer og få en oversikt

går opp til tak, kan regnes som ett rom.

både den naturlige og den ventilasjons-

over omfanget av problemet.

dagen når ventilasjonen er på vil radon-

- I store rom skal det være minst en

- Målebrikkene bør plasseres på egnede

påvirkede radonvariasjonen, anbefaler

- Målingene skal utføres med en måle-

steder i rommet, hvor de kan ligge mest

Strålevernet at radon i bygg med styrt

metode som gir gjennomsnittlig radon-

mulig i fred. I rommet bør målebrikkene

ventilasjon måles i opptil to trinn. I trinn

konsentrasjon for hele måleperioden.

plasseres minst 25 cm fra hjørner, minst

1 gjennomføres en langtidsmåling for å

Sporfilmmetoden er en velegnet måle-

50 cm fra tak og gulv og minst 1,5 meter

fastsette årsmiddelverdien og avdekke

metode til trinn 1.

fra dører, vinduer, lufteventiler, radiatorer,

eventuelle radonproblemer. I trinn 2 gjen-

- Målingene skal foregå over en periode

varmeovner eller andre sterke varmekilder.

nomføres en korttidsmåling som viser hvor-

på minst to måneder i vinterhalvåret, det

- Målebrikkene må ikke flyttes på under

dan ventilasjonsanlegget påvirker radon-

vil si mellom midten av oktober til midten

konsentrasjonen. Målingene i trinn 2 kan

av april.

måleperioden. - Målingene i trinn 1 skal oppsummeres

aldri gi en årsmiddelverdi alene, men må

- Under måleperioden skal bygningen

i en rapport, der alle målte verdier samt

alltid vurderes opp mot målingene utført i

brukes som normalt. Ventilasjonsanlegg

beregnede årsmiddelverdier fremgår (se

trinn 1. I bygg uten døgnstyrt ventilasjon,

skal driftes som vanlig.

siste side om beregning av årsmiddelverdi).

er trinn 2-målinger unødvendige.

- Alle bygninger med oppholdsrom som er i bruk, skal måles.

Hvem kan utføre radonmålinger?

Vurdering av målingene fra trinn 1

- Alle oppholdsrom hvor gulv og/eller en

- Dersom alle målingene har årsmiddel-

Målingene og vurderingene i trinn 1 er

eller flere vegger har kontakt med bakken,

verdier under 100 Bq/m3 (tiltaksgrensen),

relativt enkle og stiller ingen krav til spe-

skal måles. Med oppholdsrom menes rom

er det ikke behov for ytterligere målinger

siell kompetanse utover å ha satt seg

som besøkes mer enn tilfeldig. Klasserom

eller tiltak.

inn i disse anbefalingene. Målebrikker,

og kontorer er klare eksempler på opp-

som sporfilmer, bestilles enkelt fra et

- Dersom årsmiddelverdien overstiger 100 Bq/m³ for en eller flere målinger må

29


man enten gjøre permanente tiltak for

målebrikkene i trinn 1. Er dette umulig,

Beregne årsmiddelverdi

å redusere radonnivået, eller måle om

velger man et annet egnet sted.

Måleresultatene i trinn 1 omregnes til års-

byggets ventilasjonssystem reduserer

- I utgangspunktet bør alle rom som i

radonkonsentrasjonen nok gjennom en

trinn 1 oversteg 100 Bq/m3 måles. Dersom

trinn 2-måling.

dette gjelder svært mange rom, er det til-

middel-verdier ved at den målte verdien multipliseres med en faktor 0,75.

I trinn 1-målingene måles den gjen-

strekkelig å måle i et representativt utvalg

Målerapport

nomsnittlige radonkonsentrasjonen over

rom, deriblant det/de rommene med høy-

Av dokumentasjonshensyn må det alltid

hele døgnet i måleperioden, inklusive

este radonnivåer. Det må uansett gjøres

utarbeides en målerapport. Dette skal

netter og helger. Målingene fanger ikke

målinger i hver separate bygning, og i

gjøres for både trinn 1 og for et eventuelt

opp i hvilken grad et styrt ventilasjons-

bygninger som har flere ventilasjonsanlegg,

trinn 2. Målerapport for de siste målingene

anlegg påvirker radonkonsentrasjonen

bør det gjøres målinger i rom tilhørende

som er gjennomført, skal alltid oppbeva-

og vil kunne gi høyere radonverdier enn

hvert enkelt anlegg.

res og kunne vises frem for eksempel

det de reelle radonverdiene er på dagtid når ventilasjonsanlegget er på. Det kan

- Målingene bør foregå over minst tre døgn, en uke er å foretrekke.

da være hensiktsmessig å finne ut om

- Målingene fra trinn 2 skal sammen med

ventilasjonsanlegget sørger for forsvarlige

de vurderingene som gjøres, oppsummeres

radonnivåer på dagtid. Dette kan avdekkes

i en rapport.

gjennom de oppfølgende trinn 2-målingene. I skoler og barnehager uten styrte ven-

ved tilsyn. I målerapporten skal følgende opplysninger foreligge: - Dato: Dato rapporten ble ferdigstilt. - Oppdragsgiver: Oppdragsgivers navn, samt navn og adresse på skolen eller barnehagen som er målt.

Vurdering av målingene fra trinn 2

- Utførende virksomhet: Navn og

tilasjonsanlegg eller der ventilasjonsan-

I trinn 2 måles det hvor effektivt ventila-

adresse til virksomheten, kommunen,

legget er i lik drift hele døgnet, er trinn

sjonsanlegget reduserer radonkonsentra-

laboratorium og/eller lignende som har

2-målinger unødvendige.

sjonen. Siden målingene er korttidsmålin-

utført målingene.

ger kan ikke resultatene fra trinn 2 alene

- Ansvarlig for måleutstyr: Navn og kon-

Trinn 2: Oppfølgende måling

benyttes til å beregne en årsmiddelverdi

taktinformasjon på den eller de personer

Formålet i trinn 2 er å finne ut i hvordan

og sammenligne med grenseverdiene.

som plasserte ut måleutstyret.

det styrte ventilasjonsanlegget påvirker

Målingene i trinn 2 må alltid sees i sam-

- Hvilke rom som er målt og plassering

radonkonsentrasjonen.

menheng med måleresultatene fra trinn 1

av måleutstyr: Gjerne med skisser og/

- Målingene bør utføres med elek-

for å vurderes opp mot grenseverdiene.

eller bilder.

troniske instrumenter som måler radon-

Ved å se på årsmiddelverdiene fra trinn

- Ventilasjonssystem: Type ventilasjons-

konsentrasjonen kontinuerlig og lagrer

1-målingene sammen med tilhørende målte

system i bygningene og tidsstyringen i

dataene. Instrumentet må kunne avdekke

radonreduksjoner i trinn 2-målingene, vil

måleperioden.

hvordan radonkonsentrasjonen påvirkes

man kunne vurdere om ventilasjonsanleg-

av ventilasjonen gjennom døgnet og tall-

get slik det er, reduserer radonnivået til et

feste radonkonsentrasjonen på dagtid og

forsvarlig nivå.

nattetid.

- Måleperiode: Fra dato til dato for trinn 1, både dato og klokkeslett for trinn 2. - Anvendt målemetode og målein-

Radoninnstrømning i et bygg varierer.

strumenter: Referanse og beskrivelse

- Målingene bør fortrinnsvis utføres i

En målt lav radonkonsentrasjon på dag-

av målemetode og måleutstyr, inkludert

vinterhalvåret. Trinn 2 kan også gjøres

tid i trinn 2 kan derfor også skyldes liten

usikkerheter.

om sommeren, men det må da vurderes

radoninnstrømning i denne perioden. Hvis

- Resultater av radonmålinger: For trinn

å gjenta målingene til vinteren.

gjennomsnittlig radonkonsentrasjon for

1 skal målt radonkonsentrasjon i måleperio-

- Under måleperioden skal bygningen

målingene i trinn 2 er betydelig lavere

den, beregnet årsmiddelverdi og usikkerhet

brukes som normalt. Eventuelle ventila-

enn i trinn 1, bør man være forsiktig med

(for to standardavvik) oppgis for hvert målte

sjonssystemer skal driftes som vanlig.

å konkludere at ventilasjonssystemet alene

rom. Det skal komme tydelig frem hvilke

er i stand til å holde radonnivået lavt nok i

rom som i årsmiddelverdi overstiger 100

bygningens brukstid.

Bq/m³ og 200 Bq/m3. De målte rommene

- Målingene bør gjennomføres i de rommene der man i trinn 1 påviste for mye radon. Måleinstrumentene bør helst

skal være identifiserbare. Målingene i trinn

plasseres på de samme stedene som

2 skal også oppgis i rapporten.

30


- Vurderinger: De vurderinger som gjøres av måleresultatet, både i trinn 1 og i

ventilasjonsanlegget, kan det vurderes å

analyseres av et akkreditert laboratorium.

bare gjøre nye trinn 2-målinger.

Laboratoriet bør som et minimum kontrol-

trinn 2, skal beskrives i rapporten. - Øvrig informasjon: Rapporten bør

lere sine analyser mot andre laboratorier, Informasjon til brukere av bygningen

for eksempel gjennom deltagelse i inter-

inkludere annen informasjon eller obser-

Brukere av bygningene (barn/foresatte,

nasjonale sammenligningstester.

vasjoner relevante for målingene.

ansatte, renholdspersonalet og eventuelle

Det finnes flere typer elektroniske instru-

andre som benytter lokalene) bør informe-

menter som kan benyttes til målinger i trinn

Mål radon regelmessig og etter tiltak

res om at man måler radon. Informasjon er

2. Instrumentene må kunne lagre data

Strålevernet anbefaler at radon måles

viktig slik at målebrikker og instrumenter

om endringer i radonkonsentrasjonene

regelmessig, cirka hvert femte år og alltid

får ligge i fred. De bør i tillegg informeres

over tid (for eksempel hver time) på et

etter ombygginger eller ved endringer som

om måleresultater med forklaringer under

format som er mulig å analysere i etterkant.

kan påvirke radonnivået.

hvert måletrinn og om prosessen videre.

Elektroniske instrumenter bør kontrolleres

Etter at eventuelle tiltak er gjennomført,

og kalibreres regelmessig.

skal det gjøres målinger som dokumenterer

Sporfilm og måleinstrumenter

at tilfredsstillende radonnivåer er opp-

Til målingene i trinn 1 anser Strålevernet

måleutstyr enn det som er beskrevet kan

nådd. Det anbefales å gjenta trinn 1 for å

det som hensiktsmessig å bruke sporfilm.

benyttes til målinger i både trinn 1 og trinn

dokumentere dette. For ventilasjonstiltak

Sporfilmer er relativt rimelige, og metoden

2, men det er da opp til den som måler å

som for eksempel endret tidsstyring av

egner seg til slike omfattende radonmå-

påse at målingene er gode nok. Metode

linger. Det er en fordel om sporfilmene

og utstyr bør da beskrives i målerapporten.

Også andre målemetoder og annet

Østensjøstua barnehage i Oslo er blant barnehagene som gjør jevnlige radonmålinger, for å sikre luftkvaliteten for de små. (Merk: Redaktøren er styremedlem i Østensjøstua barnehage) Foto: Kristian S. Aas

31


Arbeidsgiver har ansvar for helsefarlige bygg Tekst: Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis i miljømedisin, Institutt for energi og prosessteknikk, NTNU Fuktskader i bygninger kan gi helseskader for brukerne. Arbeidstilsynet har nå et eget prosjekt med spesielt fokus på kommunale bygninger, spesielt skoler.

Arbeidstilsynet skal utføre over 500 inneklimatilsyn i offentlige bygg, spesielt skoler. Her et illustrasjonsfoto av Marienlyst skole i Oslo. (Foto: Harald Groven) Om lag en tredel av arbeidsstyrken, noe

Godt inneklima er også sunn

av bygg. Å holde bygget rent og tørt er

som tilsvarer 700-800 000 arbeidstakere,

økonomi

eneste sikre metode for å unngå proble-

angir ifølge Statistisk sentralbyrås under-

Alle vet at godt vedlikehold er sunn

mer. Arbeidsgiveren har ansvaret for at

søkelser (SSB) at de flere timer daglig

økonomi, men like viktig er det at godt

ingen pådrar seg helseskader som følge

opplever trekk, tørr luft, dårlig ventilasjon

vedlikehold legger grunnlaget for et sunt

av arbeidet.

eller andre forhold som gjør inneklimaet

inneklima for arbeidstagere og andre som

For å forebygge fuktskader er det nød-

dårlig. Skoler og sykehus har dårligst

bruker byggene. I 2012 skal Arbeidstilsynet

vendig at arbeidsgiveren i samarbeid med

inneklima, de har også mye yrkesrelatert

gjennomføre over 500 inneklimatilsyn i

representanter for de ansatte vurderer

astma. Dårlig vedlikehold og fuktskader

offentlige bygg .

hvilken risiko for helseskade som forelig-

er en viktig årsak til dette.

De som oppholder seg i bygninger med

ger. På grunnlag av dette skal arbeidsgiver

Målet med Arbeidstilsynets arbeid er å

fuktskader har økt risiko for å pådra seg

sette i verk tiltak for å sikre et forsvarlig

bidra til at kommunene og skolene arbeider

luftveisinfeksjoner, snue og astma. Slike

arbeidsmiljø. Kommunen er som arbeidsgi-

systematisk for et bedre inneklima og for

forhold gir også hyppigere og sterkere

ver ansvarlig for at deres faglige rådgivere

å forebygge helseskadelige arbeidsbe-

plager med nedsatt konsentrasjonsevne,

har den kompetansen som er nødvendig

lastninger som følge av dårlig inneklima.

unormal trøtthet og hodepine. Dette fører

for å kunne kartlegge, vurdere risiko og

igjen til dårlig produktivitet, sykdom, syke-

å utarbeide en handlingsplan med nød-

fravær og unødig tidlig kondemnering

vendige tiltak.

32


Kommunehelsetjenesten har ansvar

Arbeidstilsynet har som mål å samar-

Arbeidstilsynet skal prinsipielt ikke være

beide med virksomhetene slik at det vi

Fakta:

”konsulent” for de virksomhetene vi fører

avdekker i våre tilsyn kan sikres en rask

- Opphold i fuktige eller mugne byg-

tilsyn med. Kommunen skal selv legge fram

og kompetent oppfølging. Derfor inviterer

ninger gir økt risiko for luftveissympto-

tilstrekkelig faglig begrunnet dokumenta-

Arbeidstilsynet skoleeierne til et sluttmøte

mer, luftveisinfeksjoner og forverring

sjon som kan forsikre Arbeidstilsynet om at

etter at tilsynene i den enkelte kommune er

av astma.

tiltakene kan gi forsvarlige arbeidsforhold

gjennomført for å informere om de forhold

- Også de som ikke har slik sykdom

for de ansatte.

Arbeidstilsynet avdekker ved inneklimatil-

på forhånd har økt risiko for å få allergisk

Det er opp til kommunen å vurdere

synene. Da kan kommunen umiddelbart

snue og astma.

om de har tilstrekkelig kompetanse innen

gjennomføre kartlegging og risikovurdering

fagfeltet eller om de bør knytte til seg

før de setter i verk tiltak.

- Utbedring av fukt kan redusere sykdom og plager.

eksterne for å få råd om hvordan de skal

Etter et tilsyn vil Arbeidstilsynet gjøre en

- Det er ikke identifisert spesielle

løse slike saker. Skolene er pålagt å ha

samlet vurdering basert på de tilgjenge-

mikroorganismer som årsak til disse hel-

godkjent bedriftshelsetjeneste. I skolene

lige opplysningene om helseeffekter og

seeffektene med relativt sjeldne unntak

er det kommunehelsetjenesten som har

tilstanden i de lokalene som er kontrol-

av spesifikke allergier som for eksempel

ansvaret for barnas helse.

lert. For å få gjennomført de pålegg som

allergi mot husstøvmidd. Årsaksforhold

Arbeidstilsynet eventuelt finner å ville gi den

og mekanismer er ukjent.

Flere giftstoffer

enkelte skoleeier, etter gjennomførte tilsyn

Når det er oppstått større fuktskader,

vil Arbeidstilsynet ta i bruk de virkemidlene

skal alle porøse organiske materialer

etaten har tilgjengelig..

- Å holde bygget rent og tørt er eneste sikre metode for å unngå problemer. - Måling av mugg i luftprøver kan

som er skadet fjernes og erstattes med

Alle ansatte har ansvar for å si i fra

ikke brukes som et kriterium for ”frisk-

nye. Forskning har vist at når uttørking

når vedlikeholdet svikter og dersom det

melding” av bygninger med fuktskader.

av bygningen settes i verk, skjer det ofte

oppstår sykdom som kan skyldes arbeid

Målinger av mugg i luft kan bare utføres

en forverring av lukt, plager og negative

i dårlig vedlikeholdte bygninger.

og tolkes av høyt kvalifisert personell

helseeffekter. En mulig årsak til dette kan

Men det er likevel skoleeierne, van-

og kan ikke brukes til å konkludere at

være at mikroorganismer som tørkes ut

ligvis kommunene, som har det uomtvis-

et lokale er risikofritt. Derimot kan det i

danner sporer, giftstoffer og ulike irriterende

telige ansvar for å sikre at ansatte ikke

gitte tilfeller bidra til å øke eller svekke

illeluktende stoffer.

blir utsatt for helseskadelig eksponering

mistanke om forekomst av fuktskade

i arbeidslokalene.

dersom man skulle være usikker på det.

Det er mye som kan skjule seg bak veggplater. De som oppholder seg i bygninger med fuktskader har økt risiko for å pådra seg luftveisinfeksjoner, snue og astma, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Angela Schmeidel Randall/Flickr.com)

33


Fagtur til Krakow Tekst: Randi Helland Stråtveit Når fagmiljøene innen miljørettet helsevern i Sør-Rogaland og i Salten ønsker å samles for å utveksle kunnskap, hvor er det da best å møtes? I Krakow.

presenterte kommuneoverlegen i Klepp resultatene fra levekårsundersøkelsen som er gjort i kommunen. Det ble også brukt mye tid på å diskutere problemstillinger fra tilsyn i skoler og barnehager, samt erfaringer fra tilsyn på asylmottak. Vi delte også erfaringer med å arbeide med helse i plan, og så at innen dette området var det mye vi kunne diskutert videre.

og aktiviteter, saksbehandler klager og problemstillinger, og kommer med inn-

15 helseprogrammer

spill til planarbeidet i kommunen. De har

Vi besøkte også helse- og miljøvernavdelin-

fokus på blant annet støy, forurensning og

gene i Krakow kommune. Helseavdelingen

grønnstruktur. Byen er spesielt plaget med

vedtar programmer for arbeidet for tre år

forurensning, i en slik grad at det er et eget

19.-22. oktober møttes 10 ansatte fra avde-

av gangen. De har til sammen 15 program-

program for skoleutflukter for å få barna

ling miljørettet helsevern og skjenkekontroll

mer, med en overvekt av individrettede

bort fra forurensningen. Samtidig arbeides

i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, 2 repre-

behandlingsprogrammer. Samtidig har de

det mye med å forbedre levekårene i byen,

sentanter fra fagrådet for avdelingen, samt

også opplegg for forebygging og informa-

blant annet med et omfattende gang- og

3 ansatte fra Helse- og Miljøtilsyn Salten

sjon til befolkningen. Blant annet er det

sykkelveinett og en sammenhengende

IKS i Krakow for en fagsamling. For det

organisert helsetjeneste på skolene. Valg

grønnstruktur.

første var det langt rimeligere å arrangere

av satsningsområder arbeides fram av

en slik samling i Polen enn i Sandnes

en bredt sammensatt konsulentgruppe.

Mye å lære

eller Bodø. For det andre er Krakow et

Arbeidet med programmene finansieres

Vi opplevde det som svært nyttig med en

spennende reisemål med mange interes-

over det kommunale budsjettet.

slik fagsamling. Det å møte andre som

sante problemstillinger innen miljørettet helsevern.

jobber med de samme fagområdene har Finansieres gjennom fond

stor betydning for å øke kompetansen. Da

Miljøvernavdelingens arbeid blir i stor

er det mulig å dele erfaringer med hvordan

Utvekslet erfaringer

grad finansiert gjennom et miljøfond, hvor

saker kan løses, gode ideer, og innspill til

Det faglige programmet for fagsamlingen

forurensende virksomheter betaler inn en

ulike problemstillinger. Det å reise bort fra

var tredelt. En del var intern planlegging,

avgift. Avdelingen gir tillatelser til aktører

den vanlige arbeidssituasjonen gjør at en

en del var erfaringsutveksling mellom avde-

kan legge til side de presserende gjøre-

lingene, og en del var møte med Krakow

målene. I stedet kan man tenke på hvilke

kommune.

arbeidsoppgaver man burde arbeidet med,

Avdelingene i Salten og Sør-Rogaland

og hvordan. Ved å møte andre fagmiljøer

er begge organisert i interkommunale sel-

både nasjonalt og internasjonalt gjør at man

skaper, med et bredt spekter av kommuner

må tenke gjennom hvorfor vi har fokus på

og problemstillinger. I erfaringsutvekslin-

det vi har, og hvorfor de har fokus på det

gen brukte vi tid på å presentere begge

de har. Vi opplevde at vi hadde mye å lære

avdelingene og deres organisering. Videre

av hverandre, og planlegger å møtes igjen.

34


Miljørettet helsevern i Bærum kommune Tekst: Rune Skatt, Bærum kommune Avdeling

Miljørettet

helsevern

(MHV) i Bærum er organisert under Folkehelsekontoret, som også omfatter Smittevern og reisevaksinasjon, bevillingssaker og assisterende kommuneoverleger. Avdelingen består av fire ingeniører med ulike bakgrunner, noe som både er en styrke og gjør hverdagen morsommere: • Grete Marie Husø, senioringeniør med bl.a. bakgrunn fra tilsynsvirksomhet i Klif. • Lisbeth Sloth, avdelingsingeniør med bl.a. bakgrunn som bioingeniør og kvalitetsleder ved Ullevål sykehus. • Truls Reinskou, avdelingsin-

prioriteres er bl.a. barn og elevers arbeids-

Evig utfordring med skoler

geniør med kjemibakgrunn fra

miljø i skoler og barnehager, deltakelse i

Arbeidet med å minne om forskrift om

laboratoriearbeid.

kommunale plan- og byggesaksprosesser

miljørettet helsevern i barnehager og sko-

og tilsyn etter tilsynsplan. Vi har klart å øke

ler synes å være evigvarende. Etter alle

tilsynsaktiviteten og dette har vist oss hvor

disse årene er det opplæringsloven ”som

• Rune Skatt, spesialingeniør, med lang fartstid i Bærum kommune.

viktig det er å være ute i virksomhetene. Vi

gjelder” ute i skolene og som alle kjenner.

Bærum kommune er en stor kommune

ser at tilsyn ofte fører til forbedringer, og

Det er utfordrende å få til gode ordninger

med 115 000 innbyggere. I de nærmeste

dessuten er det lærerikt for oss.

for godkjenning av nye virksomheter og

årene vil Fornebu ta form og bli på stør-

En stor del av våre oppgaver er støyre-

rehabiliteringer av eksisterende. Vi har

relse med Lillehammer by. Kommunen

laterte. Vi har det siste året prioritert bygge-

de siste par årene foretatt en statusgjen-

har to store gjennomfartsårer (E16 og

og anleggsstøy. Vi forsøker å få laget

nomgang av kommunens skoler og alle

E18), som skaper utfordringer i forhold

gode reguleringsbestemmelser om dette

familiebarnehagene etter forskriften. Nå

til støy og luftkvalitet. Det er 53 skoler og

i samarbeid med planavdelingen. Målet er

står de øvrige virksomhetene for tur. Dette

134 barnehager i kommunen. MHV møter

å få tiltakshavere og entreprenører til tid-

er kanskje noe vi kommer til å gjøre cirka

utfordringer på nær sagt alle fagområder

lig å ta støyhensyn i planer og kontrakter.

hvert 10. år. Sammen med HMS-enheten

innen miljørettet helsevern, kanskje med

Derfor inviterer vi også utbyggere på store

og Eiendomsavdelingen i kommunen har

campingplasser som et hederlig unntak.

prosjekter, som vi vet vil medføre mye støy,

vi utarbeidet en kravspesifikasjon for gjen-

til informasjonsmøte så tidlig som mulig. I

nomføring av innemiljøkartlegging i skoler.

Mye støy

store utbyggingssaker, som vil pågå over

Eiendomsavdelingen har som mål å gjen-

Kommunen har veldig mange ressurssterke

lang tid og medføre mye støy, ber vi nå om

nomføre et visst antall kartlegginger årlig

innbyggere. Sammen med det brede spek-

at det lages støyprognoser og planer for

med bakgrunn i denne.

teret av arbeidsområder og oppgaver gjør

kommunikasjon med naboskapet. Dette

dette Bærum kommune til en spennende

har så langt hatt god effekt.

I 2012 skal Bærum kommune være vertskap for årskonferansen til Forum for

arbeidsplass. Mengden arbeidsoppgaver

miljø og helse. Det gleder vi oss til og

krever en streng prioritering og i januar

ønsker alle sammen velkommen til noen

legges planene for året. Gjengangere som

flotte dager på Fornebu 7.-8. mai.

35


Returadresse: Forum for miljø og helse c/o Svein Kvakland Molde kommune Rådhusplassen 1 6413 MOLDE

B-blad

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Svein Kvakland ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon. Mobil: 411 44 230 E-post: svein.kvakland@molde.kommune.no eller fmh@fmh.no

3005 • Layout: Grafisk senter, Tk • Trykk: Fagtrykk Trondheim AS • opplag: 350 • april 2012

Navn/institusjon:

Profile for Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

Miljø og helse nr.1 2012  

Miljø og helse nr.1 2012  

Advertisement