__MAIN_TEXT__

Page 1

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

2-11 Årgang 30

Lukt og helse s. 5-9 Barnehagemat s. 10-11 Tilsyn med SFO s .15 Kan huset gi helse? s. 18-19

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

F


LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian S. Aas

Verdens byggproblem Store problemer med miljø og helse kan

en helsefare. Det er et enormt tankekors

spores tilbake til våre bygg. Inneklima,

for oss i den rike delen av verden, som

oppvarming, materialbruk, ventilasjon,

med den største selvfølge skrur på rene

trekk, matlaging, muggsopp, miljøgifter,

el- og gassovner når vi skal lage mat.

radon, legionella... De potensielle proble-

Shantiram Ghimire heter en nepalesisk

mene er mange. Vi oppholder oss det

Nettverkssamarbeid Miljørettet helsevern Støydag 5.9.2011 Tekst: Rune Skatt, Bærum kommune Miljørettet helsevern-nettverket i Akershus (www.baerum.kommune.no/mia) samles fire ganger i året for å utveksle erfaringer. Sommerhalvåret er høysesong for støysaker. Det var en ønske fra mange i nettverket med litt støyfaglig påfyll. Vi søkte samarbeid med Oslo-nettverket og Mjøsnettverket og arrangerte støydag i Oslo 5. september.

ovnsaktivist som besøkte Norge i vår. Nå

Tema for støydagen var støy og helse, støy

hadde det beste regelverket for å følge opp

ikke er regulert og som skal reguleres. Det

meste av tiden innendørs, og store deler

er han på utveksling i det vestafrikanske

i arealplanlegging, bygge- og anleggsstøy

klagesaker, men at en eller annen form for

kom frem at støyretningslinjen T-1442 er

av tekniske byggforskrifter, arbeidsmiljø-

landet Togo, finansiert av Fredskorpset.

og orienterende lydmålinger. Gunn-Marit

reguleringsbestemmelse om bygge- og

til revisjon i Klif. Forhåpentligvis blir den

regulering og HMS-arbeid tar nettopp for

Han har bygd tusenvis av rentbrennende

Aasvang fra Folkehelseinstituttet fortalte

anleggsstøy likevel var viktig.

oversendt Miljøverndepartementet i løpet

seg de potensielle risikofaktorene ved

matlagingsovner i Nepal, og ønsker nå å

om nytt om helsevirkninger av støy, hva vi Riktig arealbruk nøkkelen

av høsten.

spre sitt ovnskonsept til andre deler av

vet om virkninger av bygge- og anleggs-

Men i dette nummeret av Miljø og

den fattige verden. Ghimire har utdannet

støy, samt vurderingskriterier ved klager

Marit Lillesveen fra Fylkesmannen i Oslo

Prognoser viktig

helse kommer en tankevekkende artikkel

nær 1000 ovnsbyggere i Nepal, og skal

på støy.

og Akershus ga et innblikk i fylkesmannens

Sigurd Solberg i Kilde Akustikk (Sweco fra

fra Jan Vilhelm Bakke, som er en av de i

nå fortsette å utdanne flere til å bygge

byggene vi oppholder oss i.

rolle i støy i arealplanlegging. Hun benyttet

5.9.11) ledet bolken siste del av støydagen

Norge som kan mye om disse problemene.

rentbrennende ovner i leire i Togo. I tillegg

Støy i arealplanlegging

anledningen til å si noe om at fylkesmannen

som omhandlet bygge- og anleggsstøy

Her trekker han internasjonale linjer,

til at ovnene er mer rentbrennende, er

Linda Nethus og Roar Askeland fra

jobber med en ny policy på flere områder,

og orienterende lydmålinger. Solberg har

linjer som går helt til utviklingsland, der

også energieffektiviteten svært mye bedre

Reguleringsavdelingen i Bærum kommune

blant annet støy. Fylkesmannen mener

ført revisjonen av kap. 4 om bygge- og

forholdene mildt sagt er verre enn i Norge.

enn i tradisjonelle bål eller ovner.

ga et innblikk i tema støy i arealplanleg-

at ved riktig arealbruk kan støy fore-

anleggstøy i T-1442 i pennen og fortalte

Redaksjonsgruppe: Svein Kvakland Randi Helland Stråtveit Line Angeloff Line Aasli Moen Ann Kristin Ødegaard

Årlig dør mer enn en million mennesker

Noen ganger er det nødvendig å se

ging sett fra et planleggingsståsted: Hvor

bygges. Dette er særlig viktig i arbeidet

om de viktigste forslagene til forenklinger.

av avgasser fra dårlige, ineffektive

hvilke utfordringer som eksisterer innen

i planprosessene må Miljørettet helse-

med kommuneplanens arealdel. De følger

De viktigste momentene er prognoser og

varme- og matlagingsovner. 1,9 millioner

miljø og helse i andre deler av verden.

vern være på banen, og hvilke roller skal

opp forskrifter, mål og retningslinjer, og vil

kommunikasjonen med naboer. Bygge- og

mennesker dør av urent drikkevann.

Ikke for at vi skal lene oss tilbake og tenke

Miljørettet helsevern innta? Miljørettet

forsøke å fokusere mer enn tidligere på

anleggsstøy kan beregnes på forhånd. Still

Basisfunksjonene i ethvert norsk kjøkken

at det er så godt i Norge at vi ikke behøver

helsevern er viktige tidlig i forbindelse

å ha en veiledende rolle overfor kommu-

krav om støyprognoser i reguleringsbe-

er smitte- og luftveisinfiserende dødsfeller

å gjøre noe, Bakkes artikkel understreker

med en avklaring av om et prosjekt lar seg

nene. Det er sendt et såkalt forventnings-

stemmelser der dette er hensiktsmessig

Utgiver: Forum for miljø og helse Svein Kvakland Molde kommune Rådhusplassen 1 6413 MOLDE

i mange land.

også flere områder ting bør bli bedre på

gjennomføre. Så kan det være behov for

brev til kommunene i Oslo og Akershus

og sørg for at den foreligger så tidlig som

Renere ovner til matlaging har de

her til lands. Men vi skal vite at vi har et

bistand for å definere behovet for utred-

når det gjelder kommunal planlegging.

mulig. Prognosene er utgangspunktet for

senere årene blitt et satsingsområde

ansvar for å bidra til at flere kommer bort

ninger og krav til dokumentasjon. I siste

Fylkesmannen har bl.a. forventninger til

mulige avbøtende tiltak i anleggsfasen og

i internasjonal bistand. USAs

fra helse- og miljøskadelig adferd som

fase kan det være behov for at Miljørettet

at støy forebygges på et tidlig stadium i

kan tas inn i kontrakter mellom byggherre,

utenriksminister Hillary Clinton fronter

i dag oppfattes som nødvendig. Godt,

helsevern vurderer det endelige forslaget

arealsaker.

entreprenør og underentreprenører. En

for tiden et prosjekt i FN-regi om

systematisk arbeid med miljø og helse gir

og de utredninger som er foretatt. Når det

Telefon: 411 44 230 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no

rentbrennende ovner for matlaging.

folk bedre liv. I Norge, Europa og verden.

gjaldt bygge- og anleggsstøy ble det uttrykt

Boligcase

behov for lydmålinger under anleggsfasen.

Global Initiative for Clean Cookstoves

Det må vi huske midt i alle forordninger,

skepsis til å ha konkrete grenseverdier for

Arild Øien fra Oppegård kommune presen-

Anleggsstøy har et større potensiale til å

mener at nær 3 milliarder mennesker må

forskrifter, tilsyn, møter og diskusjoner.

bygge- og anleggsstøy i reguleringsbe-

terte et boligbyggings-case fra Kolbotn

forstyrre enn veitrafikkstøy. Kommunikasjon

stemmelser. Det ble diskutert om det er

sentrum og det ble en god diskusjon

med naboene og det at naboene føler at

planmyndigheten eller helsemyndigheten

omkring reguleringsbestemmelser om

de blir tatt på alvor er sentralt. Ved god

som i en driftsperiode er mest hensikts-

Fra innholdet:

støy, støysoner og støyutredninger. Det

varsling og ved å gi naboer en viss grad

messig instans å følge opp brudd/klager.

er helt sentralt at kommunene utarbeider

av kontroll øker deres toleranse for støy.

Lukt: Sjenanse eller helseskadelig?................................................................ s. 5-9

I diskusjonen var det flere som mente at

kommuneplanbestemmelser for støy. Disse

Nasjonalt inneklimaprosjekt......................................................................... s. 12-13

det som regel var helsemyndigheten som

vil være førende både for områder som

Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/Fagtrykk Trondheim AS

basere sin matlaging på ovner som utgjør

støyprognose vil gjøre at det er mindre

Miljø og transportplaner.....................................................................................s. 14 Utelukker ikke giftdumping................................................................................s. 17 2

3


Ridesenterstøy

den praktiske håndhevingen av anleggs-

støy. Han besvarte selv spørsmålet med et

Ståle Grøthe fra bydel Bjerke ga et innblikk

støy i dagperioden ofte er begrenset. Oslo

ja, men at vi samtidig måtte være forsiktige

i anleggsstøy-caset Årvoll ridesenter. En

kommune gjør dette med hjemmel i støy-

og klar over hvor vi måler og hva det er vi

2-årig utbygging med store støyutfordringer

forskriften. Spørsmålet ble stilt om det

måler. Orienterende målinger skal være

og en nabobebyggelse som tidlig var imot

ikke bare var Oslo hvor dette var mulig. Er

et grunnlag for eventuelt å gå videre med

hele prosjektet. Reguleringsplanen inne-

Lukt, sjenanse eller helseskade? Tekst: Karina Ødegård, www.lukt.no Skrevet etter et innlegg på Forum for miljø og helses årskonferanse i Ålesund 2011

det mulig for andre kommuner å benytte

mer kostnadskrevende målinger som skal

holdt føringer for bygge- og anleggsstøy.

hjemmelen i §9a om støy i forskrift om

holde i en rettsak.

I tillegg har helsemyndigheten vært inne

miljørettet helsevern? For å si noe om hva

Med cirka 50 deltakere er det tydelig

for å friske opp luften i et toalettrom. Lukten

og gitt forhåndsgodkjenning på vilkår etter

som er helsemessig ulempe eller over-

at støy er et arbeidsområde som mange

av utedo kan i lave doser, for enkelte, gi

støyforskriften for Oslo by. Her kom man

skrider helsemessig forsvarlig nivå, kan

hadde behov for påfyll på. En stor takk

assosiasjoner til varme deilige somre på

blant annet inn i problematikken rundt

Oslo kommunes støyforskrift eller støyret-

til alle som bidro til en vellykket støydag.

hytta ved sjøen, mens for andre gir den

dette med om det er planmyndigheten

ningslinjen benyttes som retningsgivende.

Presentasjoner og case er tilgjengelig på

kun assosiasjoner til det lukten egentlig

www.baerum.kommune.no/stoydag

stammer fra. Råtne egg er ubehagelig for

eller helsemyndigheten som skal følge opp saken.

Behov for påfyll

alle mennesker, og dette skyldes nok at

Det kan ofte være en fordel i større

Før siste bolk på programmet, orienterende

denne lukten varsler at «dette er uspiselig»,

utbyggingssaker å kunne gi en forhånds-

lydmålinger, stilte Sigurd Solberg spørsmål

og evolusjonsmessig kan en tenke seg at

godkjenning av støyende arbeider selv om

om miljørettet helsevern fortsatt skal måle

vi som art lærte oss dette lenge før vi ble mennesker og at sammenhengen mellom råtten og syk derved er nedarvet. Dette er her en påstand og uansett ikke et viktig poeng. Det er likevel ikke utenkelig at det å være omgitt av det som oppleves som dårlige lukter gir oss dårlige assosiasjoner, og også assosiasjoner til dårlig mat, råtten

Dårlige lukter setter en stemning, og en dårlig stemning kan over tid påvirke helsen vår. (Foto: Brian Fitzgerald/ Flickr.com)

Støy i arealplanlegging er et vitkig tema for Bærum kommune, som har flere store veier gjennom kommunen. (Foto: Alexander Ottesen/Flickr.com)

4

Sammenlignet med mange dyr har

avgir lukter kan pålegges krav i forhold til

mennesker en svært redusert luktesans,

utslipp av lukt.

mat, ekskrementer og andre ting som vi ville blitt syke av om vi forsøkte å spise det.

og når vi beveger oss rundt i verden er

Luktesansen er, på lik linje med vår

det i hovedsak ved å bruke syn, hørsel

smaksans, en kjemisk sans. Der vi gjennom

og vår evne til å føle relativ temperatur

smaksansen sanser kvaliteter i vårt spytt-

og trykk mot huden. Luktesansen vår

sekret, som for eksempel salt, søtt, surt

er likevel en svært viktig støttesans.

eller bittert, som oftest frigjort gjennom mat

For eksempel er luktesansen en svært

og drikke, sanser vi gjennom luktesansen

viktig del av vår opplevelse av mat, da

kvaliteter ved molekyler i luften. Disse

aromaen som frigjøres når vi tygger maten

kvalitetene er gjerne knyttet til assosia-

i munnen sanses gjennom vår luktesans.

sjoner, og når vi karakteriserer lukt, er det

Luktesansen kan sette en sinnsstemning

gjerne gjennom sammenligninger. Vi kan

Luktesansen vår er i hovedsak knyttet til

ved at den gir oss glede gjennom gode

for eksempel sammenligne en lukt med

en samling spesialiserte celler øverst i

lukter. Mange setter for eksempel stor

assosiasjoner til peppermynte, vannmelon,

nesehulen. Luktende gassmolekyler som

pris på lukten av nykvernet, ferskbrent

sitron, granbar, utedo eller råttent egg.

passerer over disse utløser et nervesignal

kaffe, eller lukten av nystekte boller. Men

Disse assosiasjonene har ofte en emosjo-

som går rett inn i de primitive deler av vår

også dårlige lukter setter en stemning, og

nell komponent. For eksempel vil mange

hjerne. Vi vil derfor ofte kunne oppleve

en dårlig stemning kan over tid påvirke

oppleve vannmelon som en god lukt. Av

at en lukt kan utløse en assosiasjon eller

helsen vår. Lukt kan derfor også være å

samme grunn er det blitt altfor vanlig å

følelse før vi har bevisst registrert at vi har

anse som forurensning, og en bedrift som

bruke lukten av sitron, gran eller blomster

sanset en spesifikk lukt. Rent kommuni-

Lukten av råttent egg er en av luktene som oppfattes ubehagelig av alle mennesker. (Foto: valerie Everett/ Flickr.com)

5


kasjonsmessig kan dette være uheldig,

avstand mellom eksponert individ og kilden,

kombinasjonseffekter og lave konsentra-

lukt såvidt kan fornemmes av 50 prosent

svak, 3=tydelig, 4=sterk, 5=veldig sterk,

individer som eksponeres for lukten endrer

da vi kan tendere til å kommunisere en

samt topografi. Rent generelt vil den være

sjoner, og kjemiske eller fysiske målinger

av en populasjon - eller mer sannsynlig;

6=ekstremt sterk.)

sine aktiviteter eller planer. En luktepisode

I Norge har vi til nå ikke hatt entydige

av kort varighet kan være forstyrrende,

dårlig lukt på en avvisende, aggressiv eller

størst i retning av dominerende vindretning,

er svært dyrt og knapt mulig. Den forstyr-

en gruppe mennesker som antas å repre-

konfronterende måte.

spesielt når det er stabilt vær med lite vind.

rende effekten av luktforbindelser er videre

sentere eller kan korreleres til en popula-

krav til lukt og i krav til bedrifter er det enten

men likevel ikke av lang nok varighet til at

I Norge ser vi også at lukt fra bakkenære

påvirket av subjektive faktorer og den

sjon. Jo mer en lukt må fortynnes, desto

ikke satt noen krav, det er satt krav til at lukt

aktiviteter eller planer endres. Det er rimelig

kilder ved lite vind følger terrenget, slik

enkeltes følsomhet. Dette medfører at

høyere er luktkonsentrasjonen. I Europa er

«ikke skal være til sjenanse», eller det er

å anta at en rekke korte luktepisoder som

Faktorer som påvirker effekten av lukt Det er mange faktorer som påvirker en lukts

vann renner i en bekk. Når det stilles krav

andre tilnærminger benyttes for lukt enn

denne målingen standardisert (EN 13725)

satt et krav basert på danske retningslinjer.

dekker et visst antall timer ikke vil ha den

innflytelse. Disse er ikke uavhengige av

til lukt fra en industribedrift, stilles dette

for andre luftforurensninger.

og det stilles i denne standarden krav til

Kravet er da gjerne at luktimmisjonen,

samme effekten som det samme antall

hverandre, men kan likevel sammenfattes i

kravet i økende grad i forhold til frekvens.

Det er gjennomført mye forskning for å

oppfølging og utvelgelse av luktpanelister

altså eksponeringen, ikke skal overstige

timer med samme lukt kontinuerlig. Eller

ordet FIVOL (frekvens, intensitet, varighet,

For eksempel kan kravet bestå i at en gitt

danne en basis for å kvantifisere luktstyrke,

og hvordan utstyret som brukes i målingen

5 OUE/m , angitt som maksimal månedlig

en lukt med høy intensitet opplevd over

luktkonsentrasjon ikke skal overskrides i

deriblant utvikling av teknikker for måling av

skal være utformet. N-butanol brukes som

99 prosents timefraktil av maksimal

en kort periode vil ikke ha den samme

99 prosent av et definert tidsrom.

lukt, kjent som olfaktometri. Gjennom dette

referanseforbindelse og 123 µg/m3 med

minuttmiddel. Altså en kombinasjon av

effekten som samme lukt i lav intensitet

arbeidet er det generelt anerkjent at lukt

n-butanol (terskelverdi) tilsvarer 1 euro-

frekvens og nivå. Det er sannsynlig at

over en lang periode. Sammenhengen

først bør måles objektivt og reproduserbart

peisk luktenhet (OUE/m ). En lukt på 500

denne ordlyden vil forenkles i kommende

her er likevel ikke fullt ut forstått og den

retningslinjer fra Klima og forurensnings-

må nok også forstås i sammenheng med

direktoratet (Klif).

frekvens og intensitet. Varighet er derfor

opplevelse og lokalisering). Frekvens Frekvensen er et mål på hvor ofte et individ

Intensitet

3

3

eksponeres for en lukt, for eksempel i sitt

Responsen et individ får til en lukt er

før det effektivt kan reguleres gjennom

OUE/m3 må fortynnes 500 ganger for å

bomiljø. Ofte vil en lukt oppleves som mer

direkte relatert til opplevd intensitet. Den

kvantitative størrelser. Den vanligste tilnær-

nå terskelverdi på 1 OUE/m3. En annen

sjenerende med økende eksponeringsfre-

opplevde intensiteten er en sanset størrelse

mingen er ved å bestemme hvor mye en

metodikk som benyttes er bruk av intensi-

kvens. Denne er avhengig av egenskaper

og påvirkes av blandingen av luktende

lukt må fortynnes før den er på luktterskel-

tetskalaer. Intensiteten til en lukt sammen-

Varighet

lukt, annet enn som samlet antall timer

nivå. Terskelnivået er det nivået der en

lignes med en serie referanseintensiteter,

Varigheten til en lukt refererer til hvor lenge

med lukt over en gitt periode.

som består av forskjellige konsentrasjoner

en lukt oppleves. Den kan oppleves i korte

av en referanseforbindelse. Et alternativ

støt med lange eller korte mellomrom, eller

Opplevelse

kan være at lukten rangeres i en kategori.

oppleves som tilstedeværende over lengre

Opplevelsen av eller «hissigheten» til en

(For eksempel 0=ikke kjennbar, 1=veldig

perioder. Lengre varighet kan medføre at

lukt, kalles gjerne for hedonisk tone og er

ved luktkilden, meteorologiske forhold,

stoffer. Dette er komplekst, med mange

Produksjon av sulfatcellulose er grunnen til den mest kjente norske industriluktforurensningen, Mosselukta. Enda utslippene er redusert fra 531 mg/Nm3 i 1984 til 1,6 mg/ Nm3 sulfat i 2003, kan lukta fortsatt kjennes ved ugunstige værforhold. (Foto: Kim Marius Flakstad/Flickr.com)

6

normalt ikke hensyntatt ved regulering av

På søppelfyllinger er lukten av søppel akseptert. Likevel vil lukten anses som uønsket nær boligområder og friluftsområder. (Foto: D’Arcy Norman/Flickr.com)

7


en subjektiv gradering av hvor god eller

Effekt på helse

dårlig humør, og det er videre vist at dårlig

symptomer. Så lukt kan så absolutt være til

vond en lukt oppleves. Det er enkelt å

Det er åpenbart mange faktorer som

humør har en effekt på immunsystemet.

sjenanse. Å si kategorisk at luktubehag gir

tenke seg at lukter som oppleves som

påvirker hvordan vi opplever en lukt, og

«SLAP»-teorien er også kjent som

vonde også oppleves som mer forstyr-

helseskade kan likevel være å trekke det

mange som lever nær ubehagelige lukt-

«kondisjonerings»-teorien. Etter en viss

noe langt. Det kan derfor være på sin plass

rende enn lukter som oppleves som gode.

kilder opparbeider svært negative assosia-

eksponering blir kroppen kondisjonert til

å avslutte med WHO’s definisjon på helse:

De fleste metoder for å kvantifisere en

sjoner til lukten og at dette påvirker trivselen

å respondere til et visst stimuli gjennom

Helse er «en tilstand av komplett fysisk,

lukts hedoniske tone innebærer bruk av

er det vanskelig å sette spørsmålstegn ved.

symptomer. Det antas at denne kondisjo-

psykisk og sosialt velvære og ikke bare

en form for numerisk skala. Mye brukt er

En svensk review-undersøkelse, publi-

neringen har sin bakgrunn i den sterke

fravær av sykdom eller lyte».

en 21-punkters skala, der +10 er svært

sert i 2004, så nærmere på hvordan lukt

bindingen mellom lukter og hukommelse.

god, 0 er nøytral og −10 er svært vond.

fra dyreproduksjon påvirker velbefin-

Hvis en person gjentakende ganger tapper

Referanser

Det er verdt å merke seg at denne skale-

nende og helse. Det ble påvist en større

deg på skulderen med fingeren for så å

Innholdet i denne artikkelen er blant annet

ringen er svært individuell og basert på

frekvens av respiratoriske og stressrela-

gi deg en real klask i ansiktet når du snur

basert på følgende kilder:

den enkeltes følelser, overbevisninger,

terte symptomer i nærheten av anlegg

deg, vil du med sannsynlighet utvikle en

• Aatamila, M., Verkasalo, P. K.,

minner, livserfaring og følsomhet. Nyttig

med dyreproduksjon. Dette kan muligens

kondisjonert respons når noen tapper deg

Korhonen, M. J., Suominen, A.

tilleggsinformasjon til hedonisk tone for å

forklares med luktubehag, men støv og/

på skulderen. Responsen kan bestå i angst,

L., Hirvonen, M., Viluksela, M. K.,

beskrive opplevelsen er hva den enkelte

eller avgasser fra produksjonen alene eller

som senere kan utvikle seg til søvnløshet,

& Nevalainen, A. (2011). Odour

assosierer med lukten, det vil si luktens

i synergi med lukt kan også være årsak.

urolig mage, hodepine og lignende forår-

annoyance and physical symptoms

karakter. Typiske assosieringer kan være

Enkelte kjemiske forbindelser, slik som

de ble blant annet spurt om luktekspone-

saket av frykten for når noen vil tappe deg

among residents living near waste

ord som «søppel», «søtt», «surt», «råtne

hydrogensulfid og ammoniakk kan være

ring og symptomer gjennom de siste 12

på skulderen igjen og kanskje gi deg en

treatment centres. Environmental

egg», «bæsj» etc. En slik karakterisering

medvirkende til symptomene utover at de

måneder. Symptomer ble analysert i forhold

klask i ansiktet.

Research, 111(1), 164-170.

kan være nyttig for å finne kilden til en lukt.

lukter. Andre stoffer, som kan ha symp-

til avstand til anleggene og i forhold til

«SPIN»-teorien er kjent som «elektro-

tomer tilsvarende de som var rapportert,

opplevd lukteksponering. De som rappor-

kjemisk respons»-teori. Denne teorien

M. (1999). The gray line between

Lokalitet

var også funnet i små konsentrasjoner i

terte at de følte seg plaget av lukt, rappor-

er relatert til nervesignalenes baner eller

odour nuisance and health effects.

Lokaliteten der en lukt kan kjennes er

flere av undersøkelsene.

terte også om flere symptomer, deriblant

forskjellige nevrotransmitteres respons. En

Proceedings of Air and Waste

Lukt kan påvirke både trivsel og helse. (Foto: Sira Hanchana/Flickr.com)

• McGinley, M. A., & McGinley, C.

også en viktig faktor i forhold til hvorvidt en

I en tysk undersøkelse publisert i 2009

kortpustethet, øyeirritasjon, heshet/tørr

forsker har valgt å kalle denne elektrokje-

Management Association 92nd

lukt vil få uønskede effekter. Et sted med

ble rundt 2500 mennesker som bodde i ett

munn, tannpine, uvanlig trøtthet, feber,

miske responsen for «olfaktorisk demens».

Annual Meeting and Exhibition St.

bakgrunnslukter vil kanskje være mindre

av seks områder med lukt fra industri (ca.

hodepine og muskulære smerter. Det

Det olfaktoriske systemet sender signaler

Louis, Mo: 20-24 June 1999.

sårbare for nye luktkilder. Det er uansett

1500) eller ett av elleve områder med lukt

var likevel ingen klar sammenheng med

til hjernen hvor de prosesseres og deretter

• Nicell, J. A. (2009). Assessment

generelt en høyere toleranse for lukter på

fra dyrehold (ca. 1000) intervjuet. Hensikten

avstand til anleggene, noe som også kan

sendes ut igjen i kroppen. Disse signa-

and regulation of odour impacts.

et industriområde enn i et boligområde.

var å undersøke sammenhengen mellom

skyldes at anleggene tross likheter også

lene kan bli «feil»-sendt. For eksempel

Atmospheric Environment, 43(1),

Lukt av søppel på en fyllplass er akseptert.

hedonisk tone og luktstyrke (opplevd

er forskjellige. Studien viser at det er en

vil feilsendte signaler til hypothalamus og

Lukt fra gjødsel i et landbruksområde og

intensitet) i forhold til rapportering av

klarere sammenheng mellom opplevd

hypofysen påvirke det endokrine systemet

lukt fra råtten tang langs kysten anses

symptomer. Det ble funnet at symptomer

luktubehag og symptomer enn mellom

og derved påvirke hormonbalansen. Vi

influence on well-being and health

som normalt eller noe det ikke kan klages

er sterkt påvirket av hedonisk tone, det

faktisk lukteksponering og symptomer.

kan forestille oss at disse effektene kan

with specific focus on animal

på. Lukt fra aktiviteter som avløpsrensing,

vil si hvor vond lukten oppleves. Det ble

Det er flere teorier på hvordan luktu-

påvirke immunforsvaret til å gi en respons,

production emissions. Ann Agric

kompostering, avfallsbehandling og indus-

ikke påvist en tilsvarende sammenheng

behag kan gi helseeffekter. Tre av disse

som leder til symptomer. Disse feilsendte

Environ Med, 11, 163-173.

triell produksjon vil derimot anses som

med intensitet. Det ble videre funnet at

vil kort belyses her, og kan for enkelhets

signalene setter kroppens fysiologi i en

uønskede i bo- og friluftsområder og kan

symptomrapportering i all hovedsak var

skyld kalles «SAP», «SLAP» og «SPIN».

spiral av forvirring.

påvirke menneskers adferd i disse områ-

korrelert med luktubehag.

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

196-206. • Nimmermark, S. (2004). Odour

• Sucker, K., Both, R., & Winneke, G. (2009). Review of adverse health

«SAP»-teorien er også kjent som

Disse tre teoriene har mange likheter.

dene. For eksempel kan de oppleve det

Nylig ble det publisert en finsk under-

«totalbyrde»-teorien. På et gitt tidspunkt vil

Det kan også være at de overlapper

Water Science and Technology,

som om de ikke kan sove med åpent vindu

søkelse der graden av ubehag og fysiske

summen av fysisk og kjemisk eksponering

hverandre og på hver sin måte spiller en

59(7), 1281-1289.

om natten, eller at det ikke er mulig å grille

symptomer blant beboere nær anlegg

samt psykologisk stress krysse en grense,

rolle i hvordan lukt kan gi helseeffekter.

eller nyte den deilige ettermiddagsolen. En

for avfallsbehandling ble undersøkt.

og individets energi «tappes ut» gjennom

Mekanismene for hvordan dette skjer er

lukts lokalisering i forhold til arealbruk er

Utgangspunktet var områder rundt totalt

disse forskjellige stressutfordringene. Dette

nok ikke helt ut forstått, men det synes

således en viktig faktor i forhold til hvordan

fem store anlegg for kompostering. I over-

igjen medfører en respons i immunsys-

klart at luktubehag, altså opplevelsen av å

lukten tåles.

kant av 1100 personer innenfor 5 km fra

temet, som igjen kan gi forskjellige symp-

bli plaget av lukt, har en negativ effekt på

anleggene ble intervjuet over telefon, og

tomer. Det er vist at vonde lukter kan gi

vår helse og det kan vise seg som fysiske

8

Annonsér i

effects of odours in field studies.

9


Kontroll med matservering i barnehager og skolefritidsordninger. Tekst: Marte Berg Wahlgren Mattilsynet, Distriktskontoret for Hammerfest har i perioden august 2010 til april 2011 hatt et tilsynsprosjekt rettet mot barnehager og skolefritidsordninger. I denne artikkelen kan du lese om hvilke punkter som ble vektlagt ved inspeksjonene, og hvilke erfaringer og oppdagelser Mattilsynet gjorde. Mattilsynet fører tilsyn med virksomheter

for å sikre lik behandling av virksom-

Personlig hygiene og håndvask

som serverer mat for å kontrollere at de

hetene, samt et målrettet og effektivt

Mange barnehager og skolefritidsord-

ivaretar mattryggheten gjennom sine

tilsyn. Følgende punkter ble vurdert til

ninger fikk pålegg om å installere berø-

system. En viktig del av arbeidet er også å

å være de mest kritiske i barnehager og

ringsfritt armatur ved håndvaskpunktet

veilede og kommunisere med virksomheter

skolefritidsordninger:

på kjøkkenet. Dette for å redusere faren

som barnehager og skolefritidsordninger.

for forurensning fra hendene til maten. Sårbare grupper

God håndhygiene er et av de mest effek-

Mål med prosjektet

Mattilsynet ønsket å sjekke om de ansatte

tive tiltak for å hindre smittespredning

Målet med prosjektet var å få et helhetlig

hadde god kompetanse angående matal-

og dermed forebygge sykdomsutbrudd

bilde av tilstanden i distriktets barnehager

lergi og matintoleranse. Herunder evne

forårsaket av mat.

og skolefritidsordninger i tillegg til å se til

til å vurdere hvilke produkter som inne-

Det ble også stilt krav til gode rutiner

temperaturene og kjenner til temperatur-

virksomheten for å se hvor man burde rette

forutsetning for å servere trygg mat. Dette

at virksomhetene har god kontroll med

holder allergener og hvordan man produ-

angående sykdom hos personalet. Det

kravene ved oppbevaring og produksjon

fokus for å sikre at maten som serveres

hvis internkontrollsystemet utøves.

maten som serveres til barn.

serer mat uten fare for kryssforurensning.

er viktig at de ansatte har kunnskap om

av mat.

er trygg.

Barn er ekstra sårbare i forhold til

Resultatene viste at de hadde gode rutiner

smittefaren når de selv er eller har vært

Mange av virksomhetene hadde dårlig

matforgiftning på grunn av at de ikke

for å vurdere produkter, ingredienser og

syke. Mange virksomheter manglet rutine

kontroll med temperaturstyring. Kunnskap

Opplæring

tidsordningene skal være trygg å spise.

tåler væsketap like godt som voksne. Et

produksjon av mat til barn med matallergi

for personlig hygiene.

om riktige temperaturer ved nedkjøling og

Virksomhetene må sikre at de ansatte får

Mattilsynet fikk mange gode tilbakemel-

eksempel på smitte som kan være farlig

og matintoleranse. Det virker som om

oppvarming av mat var også mangelfull.

tilstrekkelig opplæring i hygiene og matt-

dinger fra de ansatte i virksomhetene i

er bakterien E. coli. Det er en bakterie

virksomhetene har et godt samarbeid med

Temperaturer

rygghet. De fleste virksomhetene hadde

etterkant av prosjektet. Tilbakemeldingene

som normalt finnes i tarmen hos dyr og

foreldre og helsepersonell.

Hvilken temperatur maten holder er viktig

Internkontroll og fareanalyse og

for dårlige skriftlige rutiner når det gjelder

gikk ut på at prosjektet hadde vært lærerikt

både ved produksjon og lagring av mat. Mat

kritiske styringspunker basert på

opplæring av ansatte i denne sammen-

for dem og at fokus nå var rettet mer mot mattrygghet.

mennesker. Bakteriene er vanligvis ufarlige,

Matsikkerheten i barnehage og SFO er ikke alltid ivaretatt. Bildet er tatt på det som likevel må være en av de sikrere tilstelningene, Fiskesprell arrangert av Fiskeri- og kystdepartementet på Benterud barnehage i Lørenskog. (Foto: Fiskeri- og kystdepartementet)

Prosjektet har satt fokus på at maten som serveres i barnehagene og skolefri-

men noen varianter kan feste seg i tarmen

Generell hygiene på kjøkkenet

i kjøleskap skal holdes ved +4grader eller

HACCP- prinsippene.

hengen. Det er viktig at de har rutine for hva

hos mennesker og danne giftstoff. På den

Det stilles krav til at virksomhetene har

kaldere, og mat i fryseboks skal holdes ved

Virksomhetene som serverer varm mat

en ansatt må kunne for å sikre helsemessig

måten kan de føre til en alvorlig tarminfek-

rutiner som sikrer tilfredsstillende hygiene

-18 grader eller kaldere. God temperatur-

må ha internkontroll (IK-mat). Mattilsynet

trygg mat, og at fokus under opplæring

Sluttrapporten til prosjektet er tilgjengelig

sjon. I noen tilfeller kan det også oppstå en

på områder hvor det produseres mat.

styring er viktig for å hindre oppformering

avdekket mange mangler ved internkon-

rettes mer mot hygiene og mat selv om ikke

på www.mattilsynet.no med tittelen For

alvorlig følgesykdom (hemolytisk uremisk

Slurv med renhold på kjøkkenet er en av

av bakterier.

trollsystemene som skal sikre at virk-

matlaging er den ansattes hovedoppgave.

dårlig kontroll med matservering i barne-

syndrom, HUS) med påfølgende nyresvikt.

de vanligste årsakene til matforgiftning,

Maten må varmes opp til over 60 grader

somhetene overholder krav satt i lover

Barn er spesielt utsatt for sykdom. Ved

sammen med utilstrekkelig oppvarming

for å stoppe vekst av bakterier, og det er

og forskrifter, og bidra til at maten som

Ikke god nok kontroll

god kunnskap om hygiene og trygg mat

eller for sen nedkjøling av mat og lagring

også viktig at maten ikke står lenge til

serveres er helsemessig trygg.

Prosjektet viste at barnehagene og skolefri-

Aktuelt regelverk finnes på www.lovdata.no:

vil barnehagene og skolefritidsordningene

av mat ved for høy kjøletemperatur. De

nedkjøling i romtemperatur før den settes

Det var et fåtall av virksomhetene som

tidsordningene ikke hadde god nok kontroll

• Matloven

kunne unngå at barn blir smittet hos dem.

fleste virksomhetene hadde god kontroll

i kjøleskap.

hadde utført fareanalyse og kritiske

med maten de serverte til barn. Alle avvik

• Næringsmiddelhygieneforskriften

Virksomhetene må ha kontroll på tempe-

styringspunkter basert på HACCP- prinsip-

er nå lukket, og virksomhetene har en god

• Forskrift om internkontroll for å

raturene ved at de ansatte registrerer

pene. En slik analyse er et viktig verktøy for

Inspektørene utførte tilsyn ut fra en sjekkliste med utvalgte kontrollpunkter

10

med hygienen på kjøkkenet.

hager og skolefritidsordninger.

oppfylle næringsmiddellovgivningen

11


Arbeidstilsynets nasjonale prosjekt på inneklima

til prosjektet er partene i arbeidslivet

• Rutine for periodisk renhold

representert.

• Rutine for melding og oppfølging av avvik

Tema som vil bli tatt opp ved

• Rutine for sanering av fukt

tilsynene:

• Godkjente skoler etter forskrift om

Inneklima i offentlige bygg

til pålegg om å forbedre systemene for

arbeidsbelastninger forårsaket av dårlig

Kommune(Skoleeier)

Det nasjonale prosjektet ”Inneklima i

HMS med hensyn til inneklima og FDV i

inneklima. Effektmålet er veldig likt for de to

• Overordnet vedlikeholdsstrategi og

offentlige bygg” er en videreføring av det

skolebygningene. Det vil si,- det var kun

prosjektene ”Med skolen som arbeidsplass”

nasjonale prosjektet ”Med skolen som

en tredel av kommunene som hadde gode

og ”Inneklima i offentlige bygg”.

arbeidsplass” (undervisningsprosjektet)

systemer for å sikre et godt inneklima. De

Hovedfokus vil fortsatt være på system-

som var rettet mot offentlige og private

resterende to tredeler av kommunene fikk

nivå i kommunene med Rådmannen som

grunnskoler samt videregående skoler, i

pålegg om forbedringer av sitt systematiske

ansvarlig, men i tillegg skal det føres tilsyn

perioden 2008-2011. Vi vil fortsette med

HMS- og FDV-arbeid. Det er uakseptabelt

i enkeltskoler for å undersøke om det er

tilsyn på skoler i 2011, mens det vil bli

at så mye som to tredeler av skoleeierne

samsvar mellom de sentrale systemene

vurdert tilsyn i andre offentlige bygg i 2012.

som ble besøkt i 2010 fortsatt mangler gode

og funn lokalt. Gode systemer og rutiner

Undervisningsprosjektet hadde fokus på

systemer. Arbeidstilsynet vil derfor følge

i kommunen vil ha betydning for all den

inneklima som en del av prosjektet, mens

opp kommunale skoler i 2011 gjennom

kommunale bygningsmassen. Et godt inne-

hovedfokus var på organisatorisk og psyko-

prosjektet NP1152 ”Inneklima i offentlige

klima vil være forebyggende i forhold til

sosialt arbeidsmiljø. I 2009 og 2010 ble

bygg”.

helseplager og sykefravær både for lærere

temaet vedrørende inneklima kun rettet mot skoleeiers systemer.

og elever. Mer systematisk jobbing

Arbeidstilsynet vil vurdere offentlige

kartlegginger • Rutine for gjennomføring av

ventilasjonsanlegg • Kartlegginger av inneklima (vernerunde/ målinger etc.) • Risikovurdering / oppfølging

Miljørettet helsevern i barnehager og

• Renhold

skoler mv.

• Meldte avvik

• Tilknyting og bruk av BHT

vedlikeholdsplan for skolene • Rutine for gjennomføring av

• Dokumentert vedlikehold

• Tidligere rapporter fra MHV/BHT • Godkjent skole etter forskrift om

Den enkelte skole • Kjennskap til vedlikeholdsplanen for skolen (medvirket?)

Miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv? • Bruk av BHT

risikovurderinger

Tilsyn med 55 kommuner i år Arbeidstilsynet planlegger i år å føre tilsyn med 55 kommuner. Det gjelder kommuner (skoleiere) som ikke hadde tilsyn i 2009 og 2010. Arbeidstilsynet vil følge opp arbeidsgivers ansvar til helse, miljø og sikkerhet foruten forvaltning, drift og vedlikehold.

Effektmålet for ”Inneklima i offentlige bygg”

syke- og pleieinstitusjoner/helseforetak

Hvorfor inneklimaprosjekt?

er at innen utløpet av prosjektperioden

som nye mulige tilsynsobjekter for 2012.

Dårlig inneklima kan være årsak både til

skal alle besøkte virksomheter og eiere

Arbeidstilsynet vil samarbeide med

utvikling og forverring av astma, allergi

bygninger være satt i bedre stand til å jobbe

Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet

Fortsatt er det minst 40 prosent av skolene

inntil halvt år til kommunene slik at de har

- Rådmannens vurdering av om vedli-

i dette prosjektet. I referansegruppen

som ikke oppfyller kravene i «Forskrift

muligheter for gjennomføre forbedrings-

kehold på planlagt nivå er tilstrekkelig for

indikerer at opp mot halvparten av skolene

om miljørettet helsevern i barnehager

tiltak. Hvis ikke fristene overholdes, vil det

å oppnå og opprettholde tilfredsstillende

ikke oppfyller de anbefalte normer til inne-

og skoler» og opplæringsloven. Forfall

bli varslet vedtak om tvangsmulkt.

inneklima i skolene.

luftkvalitet som er gitt av norske myndig-

på grunn av sviktende forvaltning, drift

Under tilsynet ber Arbeidstilsynet

- Om resultat av tilstandskartlegging og

heter basert på nasjonale risikovurde-

og vedlikehold av bygningsmassen og

kommunen redegjøre for følgende forhold:

prioritering av vedlikehold og rehabilite-

ringer. Skolene og øvrig kommunal/

mangelfull systematikk for kartlegging

- System for kartlegging, risikovurdering

ring har vært lagt frem for politiske utvalg/

offentlig bygningsmasse lider i stor grad

og kvalitetssikring av inneklima er de

og oppfølging av inneklima og forhold som

kommunestyre eller annet styrende organ.

av mangel på systematikk i oppfølging

viktigste årsakene til dårlig innemiljø, mener

innvirker på inneklima i kommunens skoler

- Tilknytning og bruk av godkjent

av forvaltning, drift, vedlikehold (FDV)

Arbeidstilsynet.

(fordeling av roller og ansvar mellom skole

og annen overfølsomhet. Undersøkelser

systematisk for å forebygge helseskadelige

Resultatene fra Arbeidstilsynet

og oppfølging av inneklima.

og kommunen)

bedriftshelsetjeneste (BHT). - Godkjenning etter forskrift om

Etter Arbeidstilsynets postale tilsyn

kampanjer på inneklima viser at nærmere

- Kommunens overordnede vedlike-

med tema inneklima i 2009 ble det gitt

to tredeler av 150 skoler fikk pålegg om

holdsstrategi med tilhørende vedlikeholds-

169 pålegg til 111 kommuner. Over halv-

utbedringer. Arbeidstilsynet vil nå finne ut

plan som skal følges opp gjennom de

parten av kommunene fikk pålegg om å

om det fortsatt er skoler med inneklima som

enkelte skolenes vedlikeholdsplaner.

forbedre sine systemer for helse, miljø og

gir plager og helseproblemer blant barn og

- Tidfestet plan for mer omfattende reha-

sikkerhet (HMS) med hensyn til inneklima

voksne. Kommunene vil også få spørsmål

biliteringer med konkrete tiltak og grunn-

Arbeidstilsynet ønsker at både miljø-

og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)

om planer for vedlikehold og hvordan de

laget for prioritering mellom de skolene

rettet helsevern og bedriftshelsetjenesten

i skolebygninger. 1 2010 ble det gjen-

arbeider med helse, miljø og sikkerhet.

som kommunen har ansvar for.

er med på tilsynene. Re i Vestfold har

nomført fysiske tilsyn ved 50 kommuner med fokus på skoleeieres systemer for HMS og FDV. 33 av disse tilsynene førte

12

To tredeler av de kontrollerte skoleeierne manglet i 2010 gode systemer. Tilsynene fortsetter. (Illustrasjonsfoto: Kathy Cassidy/Flickr.com)

Ved lovbrudd vil Arbeidstilsynet gi

- Midlertidige tiltak som må iverksettes

pålegg om utbedring eller dokumentasjon

der det er konstatert/kartlagt belastninger

på innførte rutiner. Det vil bli gitt frister på

på grunn av utilfredsstillende inneklima.

Miljørettet helsevern for barnehager og skoler mv. Kommunen skal fremlegge relevant dokumentasjon.

erfaring med å delta på tilsyn.

13


Helse og transport – helse i strategiske

Miljøkonsekvensutredninger for transportplaner Tekst: Nicole Lambert og Øystein Solevåg På oppdrag fra Helsedirektoratet har Bergfald miljørådgivere utgitt en rapport med ovennevnte tittel. Forfatterne er Nicole Lambert og Øystein Solevåg. her gjengis rapportens forord.

Tilsyn med skolefritidsordninger Tekst: Randi Helland Stråtveit Kommuneoverlegen har ført tilsyn med samtlige skolefritidsordninger i Sola kommune. Dette er en rapport som viser resultatene fra tilsynene.

Bakgrunn

Resultater

Det er 11 skolefritidsordninger i Sola

Antall virksomheter

11

kommune, derav tre kommunale og åtte

Antall virksomheter uten avvik

2

private. Virksomhetene er enten en del

Antall virksomheter med avvik

9

av en skoles organisasjon, en egen virk-

Antall avvik totalt

32

somhet i skolens lokaler, eller en egen

Avvik i IK-systemet

7

virksomhet i egne lokaler. Samtlige virk-

Bygningstekniske avvik

6

somheter er knyttet til en skole når det

Sikkerhetsmessige avvik

5

gjelder fordeling av elever.

Herav: - manglende skåldesperre

3

- varme panelovner

13

Det ble sett på som viktig å føre tilsyn Det er globalt akseptert at veitrafikk utgjør

Lovgrunnlag

med skolefritidsordningen av flere grunner.

Avvik ift inneklima/renhold

4

en reell helsemessig trussel for befolk-

LOV 1982-11-19 nr 66: Lov om helsetje-

Flere drives så adskilt fra skolens virk-

Avvik ift legionellarutiner

2

ningen og at det er flere potensielt meget

nesten i kommunene

somhet at et tilsyn ved skolen ikke fanger

alvorlige konsekvenser forbundet med

FOR 1995-12-01 nr 928: Forskrift om

opp forhold ved skole-fritids¬ordningen.

Avvikene gjaldt manglende oversikt-

disse. Målet med rapporten er å sikre at

miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Barna tilbringer flere timer flere dager i uken

lighet, manglende rutiner eller rutiner

helseaspektet blir tilstrekkelig ivaretatt

m.v.

her. I tillegg er oppholdet på skolefritidsord-

i fremtidige beslutningsprosesser. Man bruker strategiske konsekvensutredninger

På Danmarksplass i Bergen ligger mange boliger svært nær hovedvegen, med stor trafikk. Luftforurensningen er ofte helseskadelig høy. (Foto: Bård Aase/Flickr.com)

(KU) for å utrede hvilke problemer og mulig-

Skoler og barnehager hører inn under Forskrift om miljørettet helsevern i skoler

ningen ganske forskjellig fra skoledagen når det gjelder innholdet.

som ikke var gjort skriftlige. • Tre av virksomhetene hadde større eller mindre bygningstekniske avvik.

og barnehager. Skolefritidsordninger hører

Miljørettet helsevern startet på oppdrag

del av dette og dermed er det også viktig å

lovmessige grunnlaget, og se på de

kun inn under denne forskriften ”i den

av kommuneoverlegen med tilsyn av

masse og lekestativer. Dette gjaldt

få implementert det i transportpolitikkens

praktiske sidene ved integreringen.

utstrekning de drives som en integrert del

skolefritids-ordningene i Sola i november

blant annet fuktskadede materialer,

av skolevirksomheten”, jf merknader til § 2.

2009. Det ble ført tilsyn med samtlige

som må skiftes ut for å unngå en

I brev fra helsedirektoratet av

virksomheter. Tilsynene har hatt fokus

forurensning av inneluften.

10.03.2009 til Oslo kommune, bydel

på hvordan virksomhetens internkontroll-

Søndre Nordstrand, kommenteres det

system (IK-system) ivaretar barnas fysiske

på sikkerhet.

at det ikke stilles vilkår om en nærmere

og psykososiale miljø, og det ble gjort en

Avvikene gjaldt først og fremst

• Del tre fokuserer på hvordan man går

bestemt organisatorisk eller annen tilknyt-

befaring i lokalene.

manglende skåldesperre og

verktøy for fagpersoner som skal utføre

frem for best mulig å kunne vurdere

ning mellom skolen og SFO lokalt for at

For hvert tilsyn ble det utformet en

strategiske miljøutredninger i forbindelse

helsepåvirkningen i en slik utredning.

SFO skal omfattes av forskriften. Det vekt-

rapport som ble sendt til daglig leder, som

peratur. Men det var også avvik

legges at innholdet i tilbud om faglige og

er ansvarlig etter regelverket. Daglig leder

knyttet til klem- og fallrisiko. Avvikene

til bruk underveis i helsekonse-

sosiale aktiviteter ligger nært opp til skolens

har igjen ansvar for å føre saken overfor

var knyttet til bygningsmassen eller

portplaner og programmer overfor blant

kvensutredningen. Den går detaljert

og øvrige skolefritidsordningers opplegg

bygningseier, renholdsvirksomhet etc. Ved

annet planarbeidere og beslutningstakere

gjennom alle berørte delområder,

og tilbud.

forekomst av avvik ble det fattet vedtak

tive vil være om hele denne prosessen

hos sentrale myndigheter ønsker vi også å

stiller nyttige spørsmål og refererer til

kjøres som et samarbeid mellom helse-,

tilrettelegge for at det tas hensyn til disse

relevante metoder.

samferdsel – og miljøsektorene.

i fremtidige beslutningsprosesser som

heter som kan komme som et resultat av politisk planlegging og / eller tiltak innad i sektorer. KU er en fremtidsrettet prosess

overordnede mål. For at det skal være

som får frem både kort-og langtidseffekter

gjennomførbart må helseaspektet være en

konkrete helsekonsekvenser fra

av et tiltak. Ofte skjer dette ved hjelp av en

del av den politiske beslutningsprosessen

veitrafikk. Disse vil ha sentral

miljøkonsekvensutredning (MKU).

fra starten. Denne rapporten har som mål

betydning i fremtidige strategiske

Helseaspektet kan på en bedre måte

å fremheve de største effektene veitrafikk

konsekvensutredninger.

bli ivaretatt om det integreres i prosessen

har på helse. Rapporten er ment som et

på et tidlig tidspunkt, gjerne gjennom en helsekonsekvensutredning (HKU). Det vil også være hensiktsmessig å inkludere en

med vei-og transportplanlegging. Ved å

helsekonsekvensutredning i den overord-

synliggjøre helsekonsekvensene av trans-

nede strategiske konsekvensutredningen med tanke på ressursbruk. Det mest effek-

omhandler veitrafikk. Regjeringens overordnede mål for

• I del to fokuserer vi på fem

• Del fire er satt opp som en sjekkliste

Alle de 11 skolefritidsordningene i Sola kommune har et slikt innhold at de omfattes

Avvikene skyldtes slitt bygnings-

• Seks av virksomhetene hadde avvik

panelovner med høy overflatetem-

uteområdet. • For to av de tre virksomhetene med

hvor virksomheten ble pålagt å utbedre

avvik knyttet til inneklima og renhold,

avvikene innen en tidsfrist.

dreide det seg om manglende matter

av forskriften. Da denne avklaringen først

i inngangspartiene. Det tredje avviket

Rapporten har i tillegg syv vedlegg hvor

kom etter at det ved flere SFO var gjennom-

Vurdering

var et rom som ikke var egnet til

man går dypere inn på de temaene

ført tilsyn etter forskrift om miljørettet helse-

• Seks av virksomhetene hadde

oppholdsrom på grunn av ventilasjon

transportpolitikken er:

Rapporten er delt i 4 deler:

rapporten berører. Rapporten er elektronisk

vern, er også avvikene hjemlet i denne og

mangler i internkontrollsystemet.

Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og

• Første del er en teoretisk del hvor vi

og manglende dagslys.

tilgjengelig på www.helsebiblioteket.no,

ikke i forskrift om miljørettet helsevern i

Et fullstendig og jevnlig revidert

miljøvennlig transportsystem som dekker

ønsker å informere leseren om hva

velg emnebibliotek samfunnsmedisin og

barnehager og skoler. Når tilbakemelding

IK-system er avgjørende for å sikre

å hindre oppvekst av legionellabak-

samfunnets behov for transport og fremmer

en strategisk konsekvensutredning

folkehelse, velg emne Miljørettet helsevern.

om lukkede avvik er mottatt, vil virksomhe-

at regelverkets krav etterfølges, og

terier, og en virksomhet måtte gjøre

regional utvikling (Nasjonal transportplan

er og hvordan helse kan integreres i

Den vil etter hvert også bli lagt ut på

tene bli godkjent etter sistnevnte forskrift.

at dermed barnas fysiske og psyko-

rutinene for dette skriftlig.

2010-2019). Helse og trivsel er en sentral

en slik. Vi vil gå nærmere inn på det

14

www.helsedirektoratet.no

• En virksomhet måtte gjøre tiltak for

sosiale miljø er tilfredsstillende.

15


Oppsummering

De fleste virksomhetene har tilfredstil-

Alle virksomhetene har etablert et intern-

lende lokaler og arealer, men enkelte bygg

kontrollsystem, selv om det for enkelte

og arealer trenger vedlikehold, og ett rom

virksomheter må gjøres tiltak for å gjøre

tas ut av bruk som lekerom.

fått en godkjenning når avvikene er blitt lukket. Kommuneoverlegen har sett det som nyttig å ha en gjennomgang av skolefri-

det fullstendig og oversiktlig. Det er dermed

Virksomhetene hvor det ikke ble påvist

tidsordningene, både for å få en oversikt,

etablert systemer som sikrer at forskriftens

avvik er blitt godkjent etter forskriften.

for å lukke eventuelle avvik, og for å ha

krav om elevenes fysiske og psykososiale

Virksomhetene med avvik har fortløpende

en god dialog og informasjonsutveksling

miljø er ivaretatt.

med virksomhetene.

Giftmysteriet i Ålesund:

Kan ikke utelukke giftdumping Tekst: Kristian S. Aas Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) finner ikke kilden til forurensningen i Åsefjorden ved Ålesund. De utelukker ikke at giften kan ha blitt dumpet der. I tilfelle er dette en av Norges verste miljøkriminalsaker.

- Kan dere utelukke at utslippene har blitt fraktet til Åsefjorden på annen måte, for eksempel med båt, og dumpet der? - Vel, vi har undersøkt industrien på land, og vi tror ikke kilden ligger der. Sammensetningen av PBDE-stoffer tyder også på at det kommer fra flere ulike kilder. Men at det kan være dumpet fra båt er en av flere mulige teorier, sier Nordbø. Har ikke diskutert fjerning Før man har funnet kilden til utslippene, vet man ikke om tilførselen av ny forurens-

Verdens høyeste forekomst av den

ning til fjordbunnen har stanset. Dermed

bromerte flammehemmere HBCDD i

vil det ikke være noe poeng å rydde opp i

naturen. På toppen av dette ”en av de

den gamle forurensningen. I tillegg følges

største, om ikke den største” forurens-

prinsippet om at forurenseren skal betale

ningen i Europa med flammehemmer-

en eventuell opprydding.

Flammehemmere ved Ålesund

- Forurensningen er spredt utover hele

om i 2005. Åsefjorden, den innerste delen

fjorden, og vi finner ikke kilden, noe som

• I 2004 ble det funnet høye verdier

av Borgundfjorden innenfor Ålesund, var

kan gi stadig kontaminering. Derfor har vi

av flammehemmerne HBCDD

stinn av giftige, akkumulerende, tungt

ikke diskutert å fjerne noe. Kanskje denne

og PBDE i fjordbunnen ved

nedbrytbare og hormonhermende flam-

forurensningen er noe vi bare må leve

Spjelkavik utenfor Ålesund.

mehemmere. Kostholdsråd ble innført,

med, sier seksjonssjef Kolbjørn Megård

• Nye undersøkelser i 2008 viste

og kilden til HBCDD-forurensningen ble

ved fylkesmannens miljøvernavdeling i

enda høyere verdier, og giftvirk-

lett funnet: Bedriften Brødrene Sunde i

Møre og Romsdal.

ninger for livet i havet på 29 av 41

Spjelkavik. Siden da har Klif forsøkt å spore

- Å fjerne sjøbunnen i store områder

kilden til utslippene av flammehemmeren

har ikke vært diskutert. Det vil bli fryktelig

PBDE, uten hell.

dyrt, sier Megård.

Kan ikke utelukke dumping

kelser på søppelfyllingen i Sula kommune,

- Vi har forsøkt å kildespore PBDE-

men at det er urealistisk å tro at dette kan

utslippene, og å finne et sannsynlig område

være hovedkilden til utslippene.

på land som utslippene kan stamme fra. Men forurensningen er fordelt utover hele

16

Fakta

gruppen PBDE. Det meldte Miljøjournalen

Han forteller at man nå gjør undersø-

Gamle lekeapparater er et problem i mange skolefritidsordninger. (Illustrasjonsfoto: Peter Merholz/Flickr.com)

Brødrene Sunde i Spjelkavik er kilden til deler av flammehemmer-forurensningen i fjorden utenfor. Men Klif står helt uten spor i jakten på andre syndere, og utelukker ikke at giften kan ha blitt dumpet i fjorden. (Foto: Kristian S. Aas)

- Hele saken er bekymringsfull og underlig, sier Megård.

målepunkter. • Kilden for HBCDD er funnet. Men 7 års detektivarbeid fra Klif har ikke klart å avdekke mysteriet rundt PBDE-forurensningen. • HBCDD er giftig for vannlevende organismer, bioakkumulerende og er mistenkt for å redusere forplantningsevnen. • PBDE-stoffet deka-BDE, som det

fjorden, og inneholder forskjellige varianter

Ålesund kommune skal nå i gang med

av flammehemmerne. Vi har hatt tilsyn på

en miljøsanering av havneområdene

er mest av i fjorden, er forbudt

bedrifter og industrilokaliteter som kan ha

rundt byen. John Vegard Øien i Ålesund

i de fleste sammenhenger i

vært kilde, og har lagt ned mye arbeid. Men

kommune forteller imidlertid at bromerte

Norge siden 2008. Stoffet kan gi

vi har ikke funnet noen kilde, sier Bård

flammehemmere er skilt ut i et eget

skade på nervesystemet, samt

Nordbø, overingeniør i Klifs vannseksjon.

prosjekt, og ikke omfattes av kommunens

brytes ned til enda farligere

oppryddingsplaner.

PBDE-forbindelser.

17


Helse i den grønne økonomien:

Riktige valg i bygg- og boligsektoren kan fremme både helse og miljø Tekst: Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis på Energi- og prosessteknikk, NTNU

vil gi store helsegevinster. Hvis vi glemmer

også er risikofaktorer for allergi

helse, kan vi overse det som er best for

og astma.

samfunnet i et helhetsperspektiv.

-- Der uteluften ikke er sterkt foru-

Rapporten har et globalt perspektiv,

renset, kan naturlig ventilasjon

men har stor relevans også for Norge.

redusere forurensning inne fra

Også norske myndigheter overser helse-

interiør, materialer, varmekilder

aspektene. Dette kunne vært unngått dersom bygnings, energi- og miljømyn-

og radon. • Energieffektive ovner for biomasse

dighetene hadde etterlevd regjeringens

og gass kan forebygge en stor andel

utredningsinstruks3 som krever at også

av kronisk obstruktiv lungesykdom

konsekvenser for befolkningens helse skal

(KOLS) i fattige land. Over en million

utredes ved offentlige reformer, regelend-

årlige dødsfall av KOLS skyldes røyk

Riktig valg av tiltak mot

å redusere klimautslippene. Men boliger

nye og uforutsette problemer hvis det ikke

ringer og andre tiltak. Dessverre har ingen

inne fra oppvarming og matlaging,

klimaendringer kan også fremme

og bygd miljø har også stor betydning for

tas enkle grep for å unngå det. På våre

grepet inn mot regelbruddene, heller ikke

mest blant ikke-røykende fattige

helse!

helse uten at det er systematisk behandlet

breddegrader er det for eksempel viktig at

helsemyndighetene.

kvinner i U-land. Røyk fra kullfyring

WHO1 har utredet helseeffekter av klimatil-

av IPCC. Både helse- og klima-effektene

bedre tetting og isolasjon følges av tiltak

takene som er fremmet av FNs klimapanel

forsterkes i takt med den eksplosive globale

som sikrer tilstrekkelig ventilasjon og at

for byggsektoren2. Det er i bygningssek-

urbaniseringen. Ikke alle klimatiltak har

toren vi finner de beste mulighetene for raske, lønnsomme og effektive tiltak for

dreper 36 000 mennesker årlig av

Kloakken går rett gjennom gatene i den enorme Mathare-slummen ved Nairobi, Kenya. (Foto: Sustainable Sanitation)

Helsegevinster av tiltak som også

lungekreft, mest blant kvinner.

Vinn-vinn strategier for helse og

vi unngår byggfukt og annen innendørs

kan redusere klimabelastningene

• Renere boligenergi kan forebygge

like god effekt på helse. Noen kan være

forurensning. Hovedbudskapet fra WHO

• Hjertesykdom og slag, skader, astma

en million dødsfall av lungebeten-

svært positive, mens andre kan føre til

er at riktig sammensetning av tiltak også

og annen luftveissykdom kan redu-

nelse årlig hos barn under fem år.

kostnadseffektive strategier for ener-

seres ved tiltak som

Halvparten av global barnedøde-

gitiltak i boliger. Spesielt i lavinntekts-

lighet i 2004 skyldtes røyk inne fra

grupper er helsegevinster av bedre

biomasse og kullkomfyrer.

boligforhold store og umiddelbare.

-- Reduserer eksponering for sterk varme og kulde -- Reduserer mugg og fukt

• Å erstatte helseskadelige stoffer som

bærekraft • Helse kan være en pådriver for

Bedre isolasjon og oppvarming

-- Gir bedre ventilasjon

asbest, blymaling, arsenimpregnerte

reduserer for eksempel sykdom av

-- Gir sikrere og mer energieffektiv

materialer og produkter som avgir

kulde og fuktighet. Økonomisk kan

formaldehyd med andre materialer

helsegevinstene bli langt større enn

kan gi store helsegevinster globalt.

energigevinsten. Helse kan dermed

boliger også gir økt trivsel og

Arbeidere i bygg og anlegg er særlig

styrke argumenter for energitiltak.

bedre psykisk helse

utsatt.

Det krever mer tverrfaglig samarbeid

oppvarming ◦◦ Undersøkelser viser at bedre

• Smittsomme sykdommer, dyr-, insekt-

• Bedre arealbruk og planlegging

mellom ulike aktører fra byggebran-

og vannbårne som diaré, luftbårne

av urbant bygd miljø kan gi posi-

sjen og virkemiddelapparatet til

som noen virussykdommer og

tive synergier, forebygge skade og

helse- og trygdevesenet.

tuberkulose, kan forebygges ved god

fremme helse. Å samle boliger rundt

ventilasjon, å begrense angrep av

grøntområder, gi fotgjengere og

ventilasjon reduserer eksponering

skadedyr (som forsegling av sprekker

sykler egne veier og bygge ut ren

for ekstreme temperaturer, skadelig

og vinduer) og å planlegge og å sikre

og raske transitt- og offentlig trans-

påvirkning av luftveiene, hyppighet av

god tilgang til rent drikkevann og

port kan fremme god luftkvalitet,

smittsomme sykdommer og ekspo-

sanitære forhold..

fysisk aktivitet, redusere risiko for

nering for fukt, mugg og skadedyr.

trafikkulykker, hindre urbane ”varm

Termisk komfort er også forbundet

er god ventilasjon avgjørende

øy”-effekter (”heat island effects”)

med bedre mental helse.

for helse

og dermed forebygge behov for

-- I tette og energieffektive bygg

-- Utilstrekkelig ventilasjon øker

• Bedre isolasjon, oppvarming og

• Mer energieffektiv oppvarming og

enda mer energikrevende kjøling.

matlaging ved bruk av biomasse og

risiko for luftbåren smitte,

Strategier for ”smart vekst” er ekstra

biogass i utviklingsland kan redusere

fuktighet og opphopning av

viktig i raskt voksende byer og særlig

skadelig forurensning i inneluft, gir

innendørs forurensing som

i utviklingsland.

bedre varmekomfort, mindre astma,

Gjennom et prosjekt med Fredskorpset og Naturvernforbundet spres nå slike ovner fra Nepal til Vest-Afrika.

18

19


luftveissykdom og hyppighet av

bør kombineres med tilgang til sikkert

risiko for skader, øyesykdommer og

brannskader. Også i Norge er bedre

drikkevann, sanitære forhold og miljø-

innendørs forurensning i fattige land.

og mer energieffektive ildsteder bra

vennlig transport.

Økt tilgang til solcelledrevne hushold-

både for innemiljø, uteluft og helse. • Klimavennlig byggdesign med mer effektiv aktiv og passiv ventilasjon for

• Mange lavinntektsbyer utvikler kostnadseffektive klimastrategier for boliger som vi bør lære av og

ningsapparater (for eksempel kjøleskap, telefoner, datamaskiner) gir bedre helse og mindre klimautslipp.

kjøling kan redusere varmestress.

utvikle videre. Eksempler er enkel

Tilstrekkelig energieffektiv ventila-

vannbasert passiv kjøling av boliger

siering kan fremme investeringer

sjon reduserer risiko for luftbåren

fra brønner til grunn. Varmt vann fra

i sunnere og mer energieffektive

smitte og eksponering for innendørs

soloppvarming gir bedre hygiene.

boliger og samtidig redusere energik-

luftforurensning.

Byggdesign for god naturlig venti-

ostnader og ”energi fattigdom”.

• Trygt drikkevann og bedre sanitære

lasjon reduserer varmestress og

Gode erfaringer med radonprosjekt i Vestfold Tekst: Mona F. Tranvåg

• Bedre byggeforskrifter og boligfinan-

Miljørettet helsevern i Vestfold startet å tilby befolkningen i Vestfold radonmålinger oktober 2010. Tilbudet gjaldt også kommunale bygg, skoler og barnehager. Prosjektet har vært vellykket.

• Bedre internasjonale og nasjonale

Så mange som 1134 eiendommer hadde

forhold kan redde liv og redusere

sykelighet av tuberkulose og andre

finansieringsordninger trengs for å

radonmålinger. Av disse hadde mer enn

klimabelastningen av avløps-

infeksjoner.

finansiere helsefremmende klimatiltak

halvparten, det vil si 653 eiendommer, et

i boliger, spesielt blant fattige.

eller flere rom over tiltaksgrensa på 100

vann, ødeleggelse av vannkilder

• Aktiv kjøling er forbundet med en viss

Bq/m³. Dette tilsier at det er høyaktuelt å

og -ressurser. I 2008 manglet 880

helserisiko, selv om det også kan

millioner mennesker tilgang til rent

være den eneste måten for raskt å

Alle som engasjerer seg og arbeider på

foreta radonmålinger i Vestfold. Deler av

drikkevann og vann, 2,6 milliarder

redusere varmebelastningen. Store

disse sektorene bør lese rapporten og

Vestfold ligger på områder som gir risiko for

var uten tilgang til hensiktsmessige

kjøleinstallasjoner kan øke risiko for

gjøre en innsats for å fremme de samme

høye radonnivåer (jamfør aktsomhetskart).

sanitære forhold og 1,1 milliarder lot

infeksjoner og smittespredning ved

perspektivene også i Norge!

avføringen ligge i det fri. Dårlig drik-

sviktende vedlikehold og utilstrekkelig

kevann, sanitære forhold og hygiene

ventilasjon.

var årsak til 1,9 millioner dødsfall i

• Aktiv kjøling kan øke ulikheter i helse

Etter en samlet vurdering, viderefører vi vårt tilbud om radonmålinger også for

Litteratur 1. (WHO 2011. Health in the green

målesesongen 2011/2012. Det er Radonlab som er vår samarbeids-

Bildet er fra oppstart av radonprosjektet høst 2010 og viser Monika B. Kullander, daværende avdelingsleder Margit Gyllenhammar-Wiig og Mona F. Tranvåg. Bildet er tatt av Tønsbergs Blad.

ved å øke støynivå og varmeutvik-

economy: health co-benefits of

partner i radonprosjektet. Firmaet ble valgt

ling i byområder og skade andres

climate change mitigation – housing

ut etter en anbudsrunde. Vi fikk en svært

Mer rettferdig fordeling av helse

helse, særlig de som ikke har råd

sector: http://www.who.int/hia/green_

gunstig pris, sammenlignet med ordinær

denne eller la ut vårt forslag til informasjon.

gjøre eventuelle nødvendige tiltak. Dette

• Om lag 40 prosent av den urbane

til slike installasjoner. De har større

economy/en/index.html)

markedspris. Firmaet tar i mot bestillinger

Vi sendte også brev ut til eiendomsavde-

kan være spesielt viktig for kommuner som

2. Levine M, Urge-Vorsatz D.

elektronisk, via en egen bestillingslink

lingene i forhold til måling i kommunale

kanskje har mange kommunale boliger.

2004.

veksten er i slumområder. Enkle tiltak

energiforbruk enn passive eller andre

som isolerte tak, lavenergi/solkraft

former for naturlig ventilasjon og øker

Residential and commercial build-

for Vestfold og de avgir en rapport etter

bygg, og til legekontorene. I tillegg satte

belysning og oppvarming av vann

de langsiktige klimaendringene.

ings In: Metz, B et al. eds. Climate

målesesongens slutt. Elektronisk bestilling

vi inn annonser i lokalavisene til våre 12

Kartfesting

• Å bytte parafinlamper med solcel-

Change 2007: Mitigation of Climate

sparer oss for mye arbeid.

samarbeidskommuner. (Sandefjord og

Det er også en målsetning at radondataene

Larvik er ikke med i samarbeidet).

skal kartfestes for den enkelte kommune.

kan bedre helse og redusere sykdom av hetebølger og ekstremvær. Dette

ledrevne LED-lykter kan redusere

Change. Contribution of Working

Selv om informasjonen fra oss i utgangs-

Kartfestingen skal være slik at ikke befolk-

For at flest mulig skulle få glede av tilbudet,

punktet har vært lik i alle kommuner, så har

ningen skal kunne gjenkjenne enkeltboliger.

har vi jobbet en god del med informasjon.

vi fått en skjev oppslutning i kommunene.

Dette arbeidet er påbegynt.

Vi la vekt på å synliggjøre prosjektet i

Enkelte kommuner har svært få målinger. Vi

Cambridge and New York, 2007.

media, reportasjer i aviser, lokal-TV og i

kjenner ikke til årsaken til det. Det er mulig

Viktige momenter

http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-

kommunenes lokale informasjonsaviser.

vi må tenke ut nye informasjonsstrategier.

Det er viktig å ha klare avtaler i forhold

report/ar4/wg3/ar4-wg3-chapter6.pdf

I tillegg til at vi sendte ut pressemelding,

Group III to the Fourth Assessment

Informasjon

Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Cambridge University Press,

så tok vi også direkte kontakt med flere

Utleieboliger

dataene, og hvem som skal ha tilgang til

Fastsatt ved kongelig resolusjon 18.

medier, og vi fikk forholdsvis god respons

Informasjonen denne målesesongen er

dem. Det viser seg at firmaer som utfører

februar 2000 og revidert ved kongelig

på det.

forholdsvis lik fjorårets informasjon, bortsett

radonreduserende tiltak er svært interes-

Videre laget vi en enkel brosjyre og

fra at vi har tatt inn et punkt om utleiebo-

sert i dataene og vil markedsføre sine

regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/Lover-

en plakat som vi delte ut til kommunenes

liger. Dette fordi det innføres bindende

tjenester overfor de som har hatt målere-

og-regler/reglement/2005/utrednings-

serviceavdelinger. Miljørettet helsevern

grenseverdier for utleieboliger, som må

sultater over tiltaksgrensa.

instruksen.html?id=10

la radoninformasjon ut på hjemmesiden

overholdes innen 01.01.14. Det vil si at

og mange av kommunene linket opp til

alle som leier ut boliger må måle radon og

3. Regjeringens utredningsinstruks.

resolusjon 24. juni 2005. http://www.

Engasjerte ovnsbyggere i Nepal. Over en million dødsfall årlig på verdensbasis skyldes forurensende ovner som gir dårlig innemiljø.

20

til hvem som har eiendomsrett til radon-

Miljørettet helseverns hjemmeside: http://www.mhvivestfold.no

21


Veileder for bedre luftkvalitet Tekst: KLIF

Den nye veiledningen om gjennomføring av tiltak for bedre lokal luftkvalitet er laget

Det er for dårlig luftkvalitet i mange norske byer og tettsteder. En ny veileder hjelper kommuner og de som eier veiene med tiltak for bedre luftkvalitet. – I den nye veilederen anbefaler vi hvordan

Dessverre overskrides grensene i Norge alt for ofte, især i de store byene.

av Klif i samarbeid med Statens vegvesen

– Mange sårbare grupper opplever

Vegdirektoratet, Nasjonalt folkehelseinsti-

dager som er så ille at de ikke kan gå

tutt og Helsedirektoratet.

ut. Vi er glad for å veilede kommunene til gjøre jobben sin bedre, slik at folk får den

Dårlig luftkvalitet gir helseskader

luftkvaliteten de har krav på., sier direktør

• Forskriften om lokal luftkvalitet setter

Ellen Hambro i Klif.

grenseverdier for svevestøv og NO2.

Vi forventer nå at både kommuner og de

Forbrenningsanlegg for rene brensler < 1 MW regnes som lovlige Tekst: KLIF 1. Vedovner i privatboliger o.l regnes

forurensingslovens § 8 når de drives med

drevet miljø-messig forsvarlig, er det ikke

ikke som forbrenningsanlegg

vanlig forbrenningsteknologi og på riktig

lenger lovlig. Da trer forurensningslovens §

Forskriften er felles for hele EU.

som eier veiene – kommuner, fylkeskom-

Vi presiserer at informasjonen nedenfor

måte. Anleggene er ”hylle-vare”. De er små,

7 inn og Fylkes-mannen kan pålegge tiltak

• I byene bidrar lokal luftforurens-

muner og Statens vegvesen – legger seg

gjelder forbrenningsanlegg og ikke

har lave utslipp og anlegg med samme

etter § 7 annet ledd (bedre oksygenkon-

type brensel er relativt like.

troll og styring av anlegget med mer) og i

kommunene og anleggseierne kan gjen-

ning til negative helsevirkninger i

i selen og lager gode strategier for hva

vedovner eller oljeovner i privatboliger.

nomføre tiltak for å få bedre luftkvalitet.

befolkningen.

som skal gjøres i de enkelte kommune

Slike vedovner og oljeovner er lovlige etter

for å sikre at grenseverdiene overholdes

forurensingslovens § 8 første ledd, men

3. Fylkesmannen er myndighet og

Hva som gjør at anlegget ikke lenger er

spesielle tilfeller undersøkelser etter § 51.

Dette er en praktisk kokebok om hvilke

• Det er dokumentert at både ekspone-

krav som gjelder, hvem som har plikt til å

ring over kort og lang tid medfører økt

regnes ikke som forbrenningsanlegg. De er

kan gripe inn som følge av klager

lovlig vil være et skjønnspørsmål. Det kan

risiko for helseskade.

Nettbasert veileder

underlagt forurensnings-forskriftens kapittel

I delegeringsvedtak 22. desember 2000

være dårlig styring av temperatur og luft/

Veilederen om tiltak for bedre lokal luft-

7 om lokal luftkvalitet der kommunen er

er Fylkesmannen delegert myndighet for

oksygentilførsel og uventet mye støv. Det

gjøre hva og hvilke verktøy de kan sette inn for å redusere luftforurensningen på kort og lang sikt, sier direktør Ellen Hambro, i

Den felles grenseverdien for luftkvalitet for

kvalitet er nettbasert. Den oppdateres

myndighet. Det er ingen endring når det

forurens-ning fra forbrenningsanlegg for

vil som hovedregel være som følge av

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

hele EU og EØS skal beskytte folks helse.

etter hvert som regelverket endres og

gjelder hva som gjelder for vedovner og

rene brensler < 50 MW. Det er ingen nedre

klager at Fylkesmannen skal følge opp

verktøykassa utvides.

oljeovner med mer i privatboliger.

grense for delegeringen, og Fylkesmannen

slike små anlegg.

er derfor myndighet overfor forbrennings2. Forbrenningsanlegg for rene brensler < 1 MW regnes som lovlige

anlegg < 1 MW. Fylkesmannen skal ikke gripe inn på

4. Forholdet til Plan og bygningsloven og kommunen

Bruk Miljø & helse aktivt!

Aktuelle steder med forbrenningsanlegg for

forhånd overfor et forbrenningsanlegg

Fylkesmannen kan etter Plan- og bygnings-

rene brensler < 1 MW er varmesentraler i

som skal settes i drift og som er definert

lovens § 5-4 første ledd komme med

borettslag, sykehus, idrettshaller, lagerbygg

som lovlig og etter all sannsynlighet vil

innsigelser til Kommuneplanens arealdel

og lignende. Forurensning fra slike anlegg

være miljømessig forsvarlig. Oppfølging

dersom dette er av vesentlig betydning for

For best mulig å kunne oppfylle tidsskrif-

dere som jobber med slike spørsmål i det

• Aktuell informasjon

< 1 MW regnes som ”vanlig forurens-

som følge av naboprotester før anlegget

Fylkesmannens saks-område. Dette kan

tets flotte formål (s. 2) er vi avhengige

daglige har mye å bidra med til andre,

• Forumsstoff

ning” som omfattes av forurensingslovens

er i drift, vil kun være i form av å forklare

for eksempel gjelde dersom spredningsbe-

av at våre lesere sender inn stoff. Med

samtidig som hver enkelt har mye å lære

• Presentasjon av fagmiljøer og

§ 8 første ledd nr. 2) boliger, fritidshus,

naboene at Fylkesmannen vil kreve tiltak

regninger ikke er utført og Fylkesmannen

de små ressursene tidsskriftet drives

av andre. Ikke føl noen begrensning på

kontorer, forretnings- og forsamlingslokaler,

dersom anlegget ikke drives innenfor det

mener spredningsberegninger er vesentlig

skoler, hoteller og lagerbygg.

som anses som lovlig.

i en konkret sak. Fylkesmannen skal ikke

(Redaksjonen består av entusiaster

å skrive eller komme med tips!

som gjør dette i tillegg til sin jobb.) har

I hvert nummer ønsker vi å ha en

vi begrensete muligheter til å drive aktiv,

blanding av blant annet:

oppsøkende journalistikk. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet og gjøre tidsskriftet

• Et tema - enten faglig eller tidsaktuelt - presentert med ulike

personer • Omtale av interessante saker • Reportasjer fra konferanser, seminarer og andre begivenheter • Store og små, positive og negative erfaringer

vinklinger

Tilsvarende regnes forurensning fra

Fylkesmannen kan dra på tilsyn,

på forhånd kreve tiltak med hjemmel foru-

et forbrenningsanlegg < 1 MW for rene

fortrinnsvis som følge av klager fra naboer.

rensningsloven (for eksempel sprednings-

brensler i industribedrifter som lovlig

Ved tilsyn /oppfølging av anlegg < 1 MW,

beregninger) for anlegg < 1 MW.

forurensning etter forurensningslovens

kan Fylkesmannen ta gebyrer i medhold

Der det er hensiktsmessig kan også

§ 8 tredje ledd ”Forurensninger som

av forurensings-forskriftens § 39-7 jf §

kommunen enten i plan/regulering eller

mer spennende. Alt som er relatert til fore-

• Faglige artikler

Artikler ønskes tilsendt elektronisk

ikke medfører nevneverdige skader eller

39-1 for kontroll med overholdelse av krav

med hjemmel i kommunehelsetjeneste-

byggende miljø- og helsearbeid er interes-

• Aktuell debatt

enten til Forum for miljø og helse

ulemper”.

i internkontrollforskriften, dersom virksom-

loven, jf forskrift om miljørettet helsevern,

• Presentasjon av spennende

fmh@fmh.no eller til redaktøren:

heten sysselsetter arbeidstakere, jf intern-

gripe inn og kreve tiltak der det er behov

kontrollforskriften § 2.

for det for forbrenningsanlegg som vise

sant, enten det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgradsavhandling. Alle

22

prosjekter

kristian.s.aas@gmail.com

Forurensing fra anlegg < 1 MW reguleres ikke av kapittel 27 og det er ingen spesifikke utslippskrav eller andre krav til

Dersom anlegget som følge av tilsyn

slike anlegg, De regnes som lovlige etter

eller på annen måte viser seg ikke å bli

seg ikke å drive lovlig.

23


Presentasjon av avdeling for

Miljørettet helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør-Rogaland IKS

Fakta om avdelingen:

tilsyn i barnehager og skoler, revisjoner i

Radonmålinger med målebrikke er gjen-

Avdelingen har 11 årsverk. Avdelingsleder,

barnehager og skoler, inneklimamålinger,

nomført i alle barnehagene i Sandnes.

seksjonsleder for skjenkekontrollen og

saksbehandling i enkeltsaker og høringsut-

Avdelingen kjøpte en radonlogger for å

ni rådgivere for miljørettet helsevern.

talelser til planer.

måle verdiene per time over noen døgn.

Skjenkekontrollen har cirka 15 kontrol-

Dette er til dels tidkrevende oppgaver.

Ventilasjonsanleggene viser seg å være

lører ansatt på timebasis.

Råd og veiledning gis ofte innen elek-

effektive for å få ned radonnivåene til

De ansatte i miljørettet helsevern er

tromagnetisk stråling, da innbyggene tar

akseptable nivå på dagtid når ungene

rådgivere og saksbehandlere for kommu-

kontakt fordi de er bekymret for stråling

oppholder seg i barnehage og skole.

neoverlegene. Vedtaksmyndighet og

fra basestasjoner, trådløse nettverk og

Radonloggeren viser også når ventila-

Tekst: Randi Helland Stråtveit

tilsynsansvar ligger fortsatt i den enkelte

mobiltelefoner. Avdelingen får også mange

sjonsanlegget bør starte opp i forhold til

kommune. Miljørettet helsevern har et

henvendelser angående støy fra trafikk,

tidsspunktet barna kommer.

Miljørettet helsevern og skjenkekontroll er en avdeling i Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. Avdelingsleder er med i ledergruppen til brannsjefen. Brannvesenet har ni eierkommuner. Miljørettet helsevern har 17 medlemskommuner i Sør-Rogaland.

fagråd som består av fem kommuneo-

havner, festivaler, utesteder, naboer og så

Røyking på utesteder har hatt mye

verleger/helsesjef som representerer alle

videre (særlig i de største kommunene).

fokus. Særlig i forbindelse med saken

medlemskommunene, brannsjefen, en

Spørsmål angående dyrehold og skadedyr

som gikk til Høyesterett angående uteser-

ansattes representant og avdelingsleder.

er også vanlig. Grenseverdiene for radon

veringsarealet til Hall Toll i Stavanger.

Avdelingen er satt sammen av rådgi-

er redusert og innbyggerne ønsker råd

Avdelingen jobber for at alle kommunene

vere med tverrfaglig utdannelse og variert

og veiledning angående forebygging og

skal ha mest mulig lik vurdering av hva

erfaring. Alle har utdannelse enten på

eventuelle tiltak.

som er et lokale og hva som er ”utluftning

bachelor- eller masternivå innen områder

Stavanger kommune er med i ”Forum for

som natur, miljø og helse, zoologi, bioinge-

Bedre Byluft”, og overvåker luftkvaliteten

Tilsyn med solariene og måling av strå-

niørfag, ernæringsbiologi, sykepleie eller

i sentrale bystrøk. Dette skjer i samar-

lingen fra lampene i solsengene er gjen-

samfunnssikkerhet. De ansatte har også

beid med Statens Vegvesen. Avdelingen

nomført i flere av medlemskommunene.

bred kompetanse på tilsynsmetoder og

har ansvar for daglig observasjon av

Vi fikk låne et måleinstrument fra Statens

saksbehandling.

luftkvaliteten, ukentlig kvalitetssikring og

strålevern i fire uker.

Medlemskommunene blir fakturert etter

månedlige oversendelser av luftdata til

Etterklang og støy er målt i flere barne-

antall innbyggere og rådgiverne blir fordelt

KLIF (Klima- og forurensningsdirektoratet)

hager. Over halvparten hadde rom med

ut fra dette forholdstallet. Kommunene

og NILU (Norsk Institutt for Luftforskning).

for høy etterklang og flere hadde for sterk

har faste kontaktpersoner for at de skal få

Rapport blir skrevet og lagt fram for politi-

støy fra tekniske installasjoner.

best mulig lokal kunnskap om den enkelte

kerne i Stavanger.

24

Avdelingen har fokus på tilsyn i svøm-

kommune og for å bli kjent med det lokale

Avdelingen innhenter pristilbud på

nettverket. Dette medfører også at kommu-

analysene av badevannsprøvene og tilbyr

nene vet hvem de skal forholde seg til

å registrere resultatene for medlemskom-

Ship sanitation sertifikat (rottesertifikat)

i avdelingen. Kompetansen blir delt på

munene. I 2011 var 15 kommuner med i

utstedes til skip som går i utenriksfart. De

tvers i avdelingen ved internt samarbeid

denne overvåking av badevannskvaliteten.

siste årene har vi utstedt cirka 150 sertifikat

MHV la ut tilbudsinnbydelse på ”Doffin”

i året og rådgiverne har ansvar en uke hver

og fagmøter.

Bak fra venstre: Rådgiverne Geir Tore Aamdal, Ellen Klausen, Inger Gjedrem, Marte Aanestad, Tone Sondresen. Foran fra venstre: Margrethe Harneshaug Nese, Karen M. Eckhoff, avdelingsleder Randi Helland Stråtveit og seksjonsleder for skjenkekontrollen Sverre Skårland. Ikke til stede: Rådgiverne Janne Julseth Østbø og Grete Torjusen Tjeltveit (permisjon) og Christin Nylund Bergan (vikar).

tilsvarende utendørs områder”.

mehaller dette året, og er godt i gang i de fleste kommunene.

Avdelingen har utarbeidet risikovurde-

for kjøp av målebrikker til radonmålinger

ringer av tilsynsobjekter og har satt opp en

for innbyggere i medlemskommunene i

Saksframlegg og rapporter blir lagt fram

tilsynsfrekvens som er vedtatt i fagrådet.

2010. Etter dette ble det ble inngått avtale

for politikere i de enkelte kommunene

på dagtid, etter en oppsatt turnus.

med Radonassistanse AS om pris på

angående saker som folkehelse, badevann,

Aktiviteter:

målebrikker til private husstander i alle

SFO, målinger og rapporter av støy og

De fleste aktivitetene i avdelingen har hatt

medlemskommunene hvor avdelingen får

etterklang i barnehager, utslippstillatelse

en økning de siste årene. De som har hatt

måleresultatene.

til støy og støv, luftkvalitet og støy fra

størst økning er godkjenning av skoler,

arrangementer.

25


Nytt om navn Bruk Miljø & helse aktivt! For best mulig å kunne oppfylle tidsskrif-

dere som jobber med slike spørsmål i det

• Aktuell informasjon

tets flotte formål (s. 2) er vi avhengige

daglige har mye å bidra med til andre,

• Forumsstoff

av at våre lesere sender inn stoff. Med

samtidig som hver enkelt har mye å lære

• Presentasjon av fagmiljøer og

de små ressursene tidsskriftet drives

av andre. Ikke føl noen begrensning på

(Redaksjonen består av entusiaster

å skrive eller komme med tips!

som gjør dette i tillegg til sin jobb.) har vi begrensete muligheter til å drive aktiv, oppsøkende journalistikk. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgradsavhandling. Alle

I hvert nummer ønsker vi å ha en blanding av blant annet: • Et tema - enten faglig eller tidsaktuelt - presentert med ulike

personer • Omtale av interessante saker • Reportasjer fra konferanser, seminarer og andre begivenheter

Her er alle samlet på intern samling på Bolærne nå i august. Fra venstre ser vi Eva Rizi, Jørn Svinsholt, Monika Kullander, Beathe Lassen, Kirsti Grimsland og Mona Tranvåg.

• Store og små, positive og negative erfaringer

Nytt fra Miljørettet helsevern i

ved høyskolen i Oslo. I tillegg går hun på

Vestfold.

masterstudiet Helsefremmende arbeid ved

• Faglige artikler

Artikler ønskes tilsendt elektronisk

Miljørettet helsevern i Vestfold er et inter-

Høyskolen i Vestfold.

• Aktuell debatt

enten til Forum for miljø og helse

kommunalt samarbeid med 12 kommuner.

• Presentasjon av spennende

fmh@fmh.no eller til redaktøren:

Avdelingen består av fem miljørettet

kristian.s.aas@gmail.com

helsevernkonsulenter. Vi er lokalisert i

vinklinger

prosjekter

Annonsér i

Re kommune på Revetal. Det har sommeren 2011 skjedd noen

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

endringer i forhold til personalsituasjonen. Jørn Svinsholt er ansatt i stillingen som leder av avdelingen etter Margit Gyllenhammar-Wiig som sluttet for å begynne i ny jobb i Norconsult AS. Jørn har jobbet ved avdelingen i 5 år. Kirsti Grimsland er ansatt i fast stilling som miljørettet helsevernkonsulent fra 1.9.2011. Hun har tidligere jobbet i Næringsmiddeltilsynet og laboratorie-

Årskonferansen 2012 Forum for miljø og helses årskonferanse for 2012 vil holdes 7. og 8. mai på Fornebu i Bærum. For program, påmelding og mer informasjon, følg med på www.fmh.no!

26

virksomheten der. Sist har hun jobbet i bedriftshelsetjeneste som yrkeshygieniker, samt et vikariat ved Miljørettet helsevern i

Kristin Kaasa skal fungere som vikar for

Sandefjord kommune

Reidun Ottosen i miljørettet helsevern i

Monika Berg Kullander går ut i fødsels-

Fredrikstad det kommende året. Kristin er

permisjon fra 1.11.2011. I hennes vikariat

26 år og har master i biologi fra universitetet

er Beathe Lassen ansatt i 80 % stilling

i Bergen. Hun skal arbeide med oppgaver

fra 19.9.2011. Hun er utdannet tanntek-

som skoler/barnehager, legionella, støy,

niker, men arbeider i dag deltid som lærer

radon, bassengbad og solarie.

27


B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse c/o Svein Kvakland Molde kommune Rådhusplassen 1 6413 MOLDE

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Svein Kvakland ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon. Mobil: 411 44 230 E-post: svein.kvakland@molde.kommune.no eller fmh@fmh.no

3005 • Layout: Grafisk senter, Tk • Trykk: Fagtrykk Trondheim AS • opplag: 350 • januar 2012

Navn/institusjon:

Profile for Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

Miljø og helse nr. 2 - 2011  

Miljø og helse nr. 2 - 2011  

Advertisement