Musikkanlegg og helse – en veileder til arrangører og kommuner Tekst: Finn Martinsen, Helsedirektoratet ”Høy lyd kan være en del av positive kulturopplevelser og dermed fremme trivsel for mange mennesker. Samtidig kan den samme lyden medføre helseplager og søvnforstyrrelser for andre. Ved svært høy lyd er det også risiko for hørselsskader. Helsedirektoratet har mottatt meldinger fra
saker ser ut til å basere seg på ulike
og dokumentasjon tyder på at dette i dag
kommuner, som varsler om støyplager og
helsebaserte tålegrenser og dermed ulik
er en mindre utfordring.
søvnforstyrrelser fra utendørs konserter
belastning på omgivelsene. Det er også
Det ”formelle” grunnlaget for arbeidet
og arrangementer. Håndteringen av disse
rapportert om bekymring knyttet til høye
med denne veilederen ble gitt fra Stortingets
sakene har variert mellom kommunene.
lydnivåer med risiko for hørselsskader,
talerstol i april 2009. Da uttalte statsråden for
Disse forskjellene i håndtering av enkelt-
selv om det som foreligger av målinger
Helse- og omsorgsdepartementet følgende:
4
”Konsertstøy har generelt blitt gjenstand for
siste året arbeidet med å utforme et forslag
ved bruk av musikkanlegg og annen type
ulik håndtering av lokale myndigheter og
til veileder for vurdering av lydnivå for
forsterket lyd. Veilederen kan også legges
har i enkelte kommuner skapt motsetninger.
å forebygge helseskader når musikkan-
til grunn i kommunens arealplanlegging,
På bakgrunn av dette vil Helsedirektoratet
legg brukes. Det ble i juni 2009 etablert
for eksempel i reguleringsbestemmelser.
med det første kontakte representanter
en arbeidsgruppe med representanter
Samarbeid på tvers av etater - i stat og
for konsertarrangører og lokale og regio-
fra Helsedirektoratet, Fylkesmannen
kommune - er en forutsetning for at veile-
nale helsemyndigheter med sikte på å
i Telemark, Folkehelseinstituttet,
deren skal bli et egnet verktøy.
komme fram til felles retningslinjer som
Arbeidstilsynet, Norsk musikkråd, Oslo
arrangørene kan forholde seg til, og som
kommune og Miljøakustikk AS.
Et utkast til veileder har nå vært ute til høring to ganger hos aktuelle fagmiljøer
kommuner og fylkesmenn kan legge til
Veilederen skal bidra til å forebygge og
og myndigheter. I sluttfasen vil arbeids-
grunn for sin vurdering, både av nye og
redusere helseskade og helseplager for
gruppa innhente ytterligere synspunkter
etablerte arrangementer. Disse vil bli basert
omgivelsene som følge av høyt lydnivå
fra svenske og danske myndigheter og
på nasjonale og internasjonale erfaringer,
og forebygge hørselsskader for publikum
deres erfaringer med håndheving av tilsva-
som kan bidra til mer enhetlig og forutsigbar
og ansatte ved aktiviteter som konserter,
rende veiledning/retningslinjer, spesielt
håndheving fra myndighetenes side og
festivaler, treningssentre, diskoteker,
når det gjelder lydnivåer for publikum på
redusere konflikter og støyproblemer for
restauranter og lignende. Veilederen skal
konserter, m.v.
omgivelsene.”
kunne anvendes i kommunenes skjønns-
I forståelse med Helse- og omsorgs-
utøvelse i miljørettet helsevernsaker, og
departementet har Helsedirektoratet det
bidra til ensartet vurdering av lydforholdene
Det tas sikte på at arbeidet med veilederen fullføres våren 2011.”
Behandling av sak vedrørende støy fra utendørs konsertvirksomhet
Wrightegaarden – til glede for mange og til sjenanse for få Tekst: Terje Nygaard
Midt i Langesund sentrum ligger Wrightegaarden, et av landets mest kjente utendørs konsertscener. I sommermånedene juni, juli og august har aktiviteten ved Wrightegaarden vært til glede for et stort publikum fra nær sagt hele landet. Den samme aktiviteten har samtidig vært til stor sjenanse for de nærmeste naboene til utendørsscenen. Klager på konsertvirksomheten kan spores helt tilbake til 1994. Det har vært gjentatte klager til kommunen,
turister og feriegjester i sommerhalvåret
år for år. Det opprinnelige konsertområdet
med gjentatte politiske behandlinger,
for å overleve. Politikerne i Bamble har
har blitt utvidet. Det har blitt satt opp først
og gjentatte klager til Fylkesmannen i
derfor kommet i en skvis mellom nærings-
en stor midlertidig scene, og etter hvert en
Telemark. Til tross for dette synes ikke
interesser og hensynet til de fastboende
stor permanent scene.
forholdene for naboskapet å ha blitt bedret.
naboene. De har prøvet å legge forholdene
I 2006 ble Bamble kommune med i et
Langesund er et lite tettsted på tele-
til rette slik at både Wrightegaarden og
interkommunalt samarbeid om miljørettet
naboene skal få forhold til ”å leve med”.
helsevern (Miljørettet helsevern i Grenland;
markskysten. I vinterhalvåret er aktivitetsnivået meget beskjedent. Handelsstanden
Til tross for gode politiske intensjoner
et samarbeid mellom kommunene Bamble,
i Langesund er avhengige av besøket av
har aktiviteten ved Wrightegaarden vokst
Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og
5
Skien). Miljørettet helsevern i Grenland fikk
berørte naboer, målt 0,5 meter utenfor
65 dBa <70 dBa ”F”
konsertvirksomheten ved Wrightegaarden
fasaden på bolighusene:
Og det var 4 konserter med støynivå <
til behandling som klagesak første gang i
Inntil 10 konserter med høyeste lydnivå
Lekv 65 dBa ”F”
2008. Da ble det fra 7. juni til 23. august
Lekv. 75 dBa ”F”.
2 konserter hadde et støynivå < Lekv
avholdt 44 utendørskonserter (5 i juni, 28
Inntil 6 konserter med høyeste lydnivå
60dBa ”F”
i juli og 11 i august). Med andre ord var
Lekv. 70 dBa ”F”.
det kun 3 kvelder i juli hvor det ikke ble
Inntil 4 konserter med høyeste lydnivå
oppført en sammenhengende bygnings-
avholdt konserter.
Lekv. 65 dBa ”F”.
rekke rundt store deler av konsertområdet
Miljørettet helsevern leide inn
Konserter med lavere støynivå enn
i Wrightehaven. Utbygger hadde som mål
Miljøakustikk AS med Eyolf Osmundsen
Lekv 60 dBa ”F” kan arrangeres i tillegg.
å bygge en skjerm slik at konsertvirk-
for å få en vurdering av støyforholdene
I løpet av 2009 og våren 2010 ble det
somheten skulle kunne fortsette i samme
fra konsertvirksomheten. På bakgrunn av
Wrightegaarden ble videre pålagt å
omfang som tidligere, uten sjenanse for
denne vurderingen ble det fremmet sak til
utarbeide internkontrollsystem med
naboene. Bygningsrekken besto av ny
politisk behandling i kommunestyret.
måleprogram, godkjent av Bamble
scene, nytt servicebygg for konsertvirksom-
kommune, for å dokumentere at vedtatte
heten, samt leiligheter både for utbygger,
støygrenser ble overholdt.
men også for salg. Disse boligene har
Bamble kommunestyre vurderer at
Vedtaket inneholdt også en bestem-
til tross for de gode intensjonene skapt
Wrightegaarden representerer et konsept
melse om at Wrightegaarden og Bamble
problemer i forhold til spørsmålet ”Hvem
som er positivt for Langesund og for
kommune i fellesskap skulle utarbeide
er nå nærmeste nabo”.
markedsføring av kommunen, men at
støysonekart for området.
man erkjenner at konsertvirksomheten
Innen utgangen av 2009 skulle
11.05.09 behandlet kommunestyret i
ved Wrightegaarden sommerstid kan være
Bamble kommune behandle vilkå-
Bamble sak: ”Vilkår for støy fra konsertvirk-
til ulempe for flere beboere.
rene for konsertvirksomheten ved
somheten ved Wrightegaarden, inkludert all
Wrightegaarden gjeldende fra og med
utendørs konsertvirksomhet i Langesund
2010.
sentrum” 17.12.09. I vedtaket heter det
18.12.08 fattet kommunestyret vedtak som blane annet sier at:
Bamble
kommunestyre
gir
Wrightegaarden dispensasjon innenfor følgende retningslinjer:
I tråd med fylkesmannens vedak fra
bl.a.:
Veiledende grenseverdi kveldstid:
I brev av 17.06.09 godkjente administra-
Etter søknad til Rådmannen, kan det
Antall konserter i tidsrommet (kl. 18.00
sjonen i Bamble kommune ”Internkontroll
avholdes inntil 30 utendørs konsertarran-
– 23.00) som fordeles som følgger:
av lydmålinger for Kultur og Levende
gementer i Langesund sentrum i perioden
Inntil 12 konserter med maks lydnivå
Musikk Holding AS Wrightegaarden som
01. juni – 31. august. 25 av arrangemen-
tilsvarende Lekv≤ 75 dBA ”F”
måleprogram for konsertsesongen 2009” .
tene forbeholdes Wrightegaarden.
Inntil 12 konserter med maks lydnivå
Wrightegaarden foretok støymåling
Lydnivået skal ikke overskride Lekv 75
tilsvarende Lekv≤ 70 dBA ”F”
av samtlige 20 konserter i 2009 basert
dBA ”F” (som gjennomsnitt for høyeste 0,5
Inntil 11 konserter med maks lydnivå
på prosedyre fastlagt i Fylkesmannen
timer under konserten).
tilsvarende Lekv≤ 65 dBA ”F”
i Telemark sitt vedtak av 11.05.09.
Alle konserter ved Wrightegaarden skal
Totalt inntil 35 konserter.
Resultatene av målingene viste følgende:
måles, og overskridelser rapporteres til
Det ble arrangert 19 konserter med støy-
Bamble kommune ved Miljørettet helsevern
Vedtaket ble påklaget av naboene
nivå > Lekv 60 dBa ”F” som er innenfor
i Grenland. Etter sesongen utarbeides det
og saken ble nok en gang oversendt
fylkesmannens vedtak.
rapport med resultater fra alle konsertene,
Fylkesmannen i Telemark til endelig avgjø-
Resultatene viste at det i løpet av
relse. Fylkesmannen fattet 11.05.09 vedtak
sesongen ikke var avvik fra fylkesman-
i saken gjeldende for konsertsesongen
nens vedtak.
naboene. Klagen ble nok en gang over-
2009, og sa blant annet:
6
som oversendes Bamble kommune. Også dette vedtaket ble påklaget av
Resultatene sett i forhold til fylkesman-
sendt Fylkesmannen i Telemark til endelig
Wrightegaarden tillates å arrangere inntil
nens vedtak:
vedtak.
20 konserter utendørs i Wrightehaven
Det var 8 konserter med støynivå > Lekv
sommeren 2009. Konsertene fordeler
70 dBa <75 dBa ”F”
medhold, og antallet konserter ved
seg slik på lydnivå i forhold til de mest
Det var 7 konserter med støynivå > Lekv
Wrightegaarden ble fastsatt til 20 i løpet
I sitt vedtak ga fylkesmannen klagerne
Effekt av innførte tiltak mot veistøv i Oslo Tekst: Christine Oppegaard, Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune Oslo bystyre vedtok i 2005 en handlingspakke for bedre luftkvalitet. Flere av de foreslåtte tiltakene rettet seg mot veistøv, herunder støvdemping og miljøfartsgrense. I tillegg har det siden 1999, mer eller mindre sammenhengende, vært piggdekkgebyr i Oslo. Dette har bidratt til at stadig flere bilister velger piggfrie dekk. I vintersesongen 2009/2010 hadde Oslo en piggfriandel på cirka 86 prosent, mot cirka 50 prosent i 1999. I 2007, 2008 og 2009 ble forurensningsforskriftens grenseverdier for PM10 (svevestøv) oppfylt, etter flere år med overskridelser. Foreløpige målinger tyder på at dette også vil være tilfelle i 2010. Det er vanskelig å tallfeste hvor mye hvert enkelt tiltak har bidratt til å redusere veistøvkonsentrasjonene, siden flere av tiltakene har blitt innført samtidig. I tillegg er det mange andre faktorer som spiller inn, som for eksempel meteorologi. Man kan imidlertid med rimelig sikkerhet fastslå at tiltakene mot veistøv samlet sett har hatt god effekt.
Foto: Kristian Skjellum Aas
Miljøfartsgrense, det vil si redusert skiltet hastighet i vinterhalvåret, er kanskje det
Prøveprosjektet Miljøfartsgrense i Oslo
1
tatet er interessant, siden det ikke kjøres
mest omstridte innførte tiltaket. Mange
vinteren 2004/2005 på RV 4, viste at en
med piggdekk i Nederland. Reduksjonen i
bilister irriterer seg over dette tiltaket,
gjennomsnittlig hastighetsreduksjon på
svevestøv kan derfor i større grad relateres
og har liten tro på dets effekt. I Oslo
cirka 10-15 km/t ga en betydelig nedgang
direkte til hastighet.
er det innført miljøfartsgrense mellom
i svevestøvkonsentrasjonene, sammen-
Også laboratoriestudier støtter effekten
Sinsen og Grorud, på Ring 3 fra Ryen
lignet med vinteren før. Blant annet ble
av miljøfartsgrense. Slitasjetesting av asfalt
til Granfosstunnelen, og på E18 mellom
de høyeste timemiddelkonsentrasjonene
i prosjektet Miljøvennlige vegdekker3 viser
Lysaker og Festningstunnelen. På de to
redusert med 25 – 30 prosent.
at svevstøvkonsentrasjonen går ned med
førstnevnte strekningene er hastigheten i
I et forsøk i Nederland ble hastigheten
vinterhalvåret permanent satt ned fra 80 til
satt ned fra 100 til 80 km/t. For sveve-
60 km/t, mens det på sistnevnte strekning
støv ble det beregnet at kildebidraget fra
Miljøfartsgrense har også andre posi-
brukes variabel skilting, det vil si 60 km/t
trafikken ble redusert med cirka. 7 prosent
tive effekter, blant annet mindre støy.
mellom 06.00 og 22.00, og 80 km/t mellom
sammenlignet med året før. Dette resul-
Foreløpige tall peker også i retning av
22.00 og 06.00. Målinger viser at den reelle hastighetsreduksjonen er mellom 4 og 10 km/t på de aktuelle strekningene. Bakgrunnen for innføring av miljøfartsgrense er at både produksjon og oppvirvling av veistøv reduseres ved redusert hastighet.
8
2
1 Hagen, L.O., Larssen, S., og Schaug, J., Mi jøfartsgrense i Oslo - Effekt på luftkvaliteten av redusert hastighet på RV 4, NILU OR 41/2005 2 Dijkema et al., Air quality effects of an urban highway speed limit reduction, Atmospheric Environment 42 (September 2008)
32 – 49 prosent når hastigheten reduseres fra 70 til 50 km/t.
færre trafikkulykker.
3 Dijkema et al., Air quality effects of an urban highway speed limit reduction, Atmospheric Environment 42 (September 2008)
Byluft, veistøv og helse Tekst: Folkehelseinstituttet I media har det i det siste framkommet en del ulike synspunkter rundt helseeffekter av svevestøv dannet ved veidekkeslitasje. Det har blitt reist tvil om det faglige grunnlaget for miljøfartsgrenser og tiltak mot piggdekk. Folkehelseinstituttet har god dokumentasjon for at disse svevestøvpartiklene kan trenge ned i lungene og gi helseskader. Svevestøvet som finnes i norske byer og
har man funnet sammenheng mellom
aktuelt hos dem som har en lungesykdom
tettsteder består av en kompleks blanding
økte nivåer av svevestøv og forverring
som astma eller KOLS, og dem som har
av partikler av ulik størrelse og sammen-
av allerede eksisterende lunge- eller
en hjertekarsykdom. Dette betyr at sveve-
setning. På tørre veier høst, vinter og vår
hjerte-karsykdom etter kort og lang tids
støv utløser helseskader ved langt lavere
vil veislitasjepartikler utgjøre en svært stor
eksponering.
konsentrasjoner hos disse risikogruppene
del av det totale svevestøvet, og bidrar
En sammenstilling av korttidsstudier
da vesentlig til eksponering av dem som
tyder på at både små partikler (hoved-
Hvor lave nivåer det må være for at
ferdes og bor nær trafikkerte veier.
sakelig forbrenningspartikler) og større
man ikke skal få helseeffekter, selv hos
enn hos den friske del av befolkningen.
- De aller minste partiklene består
partikler (hovedsakelig slitasjepartikler)
de sykeste, har man foreløpig ikke god
hovedsakelig av forbrenningspartikler (fine
er forbundet med uønskede helseeffekter.
nok kunnskap om.
partikler) som kommer fra eksos og vedfy-
Når det gjelder kronisk obstruktiv lunge-
ring. I tillegg fører trafikken til veislitasje og
sykdom (KOLS) og astma og innleggelse på
Fakta om lover og regler
knusing av strøsand og dannelse av noe
sykehus for luftveisproblemer, er sammen-
Når det gjelder luftkvalitet, finnes det
større partikler (grove partikler). Disse parti-
hengen sterkere eller minst like sterk for
litt ulike mål og grenser for hva som er
klene er imidlertid også så små at de kan
grove partikler som for finere partikler. Det
akseptabelt.
trenge ned i lungene og føre til forverring
at alle typer partikler utløser helseeffekter,
Grenseverdier:
av sykdom hos personer med lungelidelser.
støttes nå internasjonalt av forskere som
Forurensningsloven inneholder gren-
Derfor er det viktig at myndighetene gjør
arbeider med slike problemstillinger samt
severdier for luftkvalitet. Disse er delvis
flere tiltak for å redusere nivåer av sveve-
av Verdens helseorganisasjon (WHO).
basert på praktiske/økonomiske hensyn
støv, slik at lufta i norske byer blir bra for
I mange eksperimentelle studier i
– ikke bare på helse. Kommunene har
alle, sier avdelingsdirektør Per Schwarze
celler og dyr er det vist at rene mineral-
ansvar for å overholde forskriftene til
og viser til flere internasjonale studier.
partikler og grove støvpartikler gir vel så
Forurensningsloven. I dag overskrides
høye betennelsesreaksjoner som mindre
disse grenseverdiene i enkelte norske
forbrenningspartikler.
byer og tettsteder.
Mye forskning Grove partikler dannet ved piggdekkslitasje
Studier fra Folkehelseinstituttet viser
av veidekke kan utløse helseskader, viser
også dette, men også at det er en betydelig
Luftkvalitetskriteriene som Klima- og
forskningsresultater basert på befolknings-
variasjon mellom ulike steintyper brukt i
forurensningsdirektoratet (Klif) og
studier og eksperimentelle studier. Blant
veidekke. Videre har Folkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttet har utarbeidet, er
andre har en svensk gruppe nylig under-
studert svevestøv samlet inn i Oslo og
bare basert på helse. Disse er lavere enn
søkt dannelsen av svevestøv ved piggdekk-
andre europeiske byer. Resultatene viste
grenseverdiene. Å nå disse nivåene vil
bruk og testet ulike veidekker og bildekk.
at grove bypartikler ga effekter som var
være en stor utfordring i norske byer og
Analyser av størrelsesfordelingen viste
minst like store som for fine partikler.
tettsteder, og ligger fram i tid.
at det ble dannet partikler i en størrelse
Luftkvalitetskriterier:
Nasjonale mål:
som vil kunne trenge dypt ned i lungene
For hvem er det farlig?
Nasjonale mål, fastsatt av norske myndig-
(”Roaddust Conference” i Stockholm,
Mange studier har vist sammenheng
heter, er strengere enn de lovbestemte
oktober 2010).
mellom svevestøvkonsentrasjoner og
grenseverdiene, men ikke så strenge som
forverring og sykdom. Dette er spesielt
luftkvalitetskriteriene.
I flere befolkningsstudier i ulike land,
9
Sakte fart mot bedre forebygging av støy Tekst: Sigurd Solberg, Kilde Akustikk AS Støyforebygging og boligbygging i områder belastet av vegtrafikkstøy Retningslinje T-1442 fra Miljøverndepartementet ble introdusert i 2005, men har ikke fått fullt gjennomslag enda. De viktigste aktørene i prosessen er kommunene, utbyggere og deres rådgivere.
Bergen har angitt støybestemmelser i kommuneplansammenheng, som en av få byer.
Foto: Fritz Hiersche / Istockphoto.com
Fra store mangler til litt bedre
skulle være et kraft-tak for støyforebyg-
Den gode hensikten med T-1442
prosess
gingen i Norge. Retningslinjen tok for seg
En stor del av boligbyggingen i byer og
I flere tiår har det vært et problem at støy-
alle typer støy, hele plan- og prosjekterings-
tettsteder foregår på tomter som er belastet
hensyn kom alt for seint inn i planlegging og
prosessen, ga anbefalte støygrenser og
med støy fra vegtrafikk. Støyretningslinjen
prosjektering av boliger. Støy var ofte ikke
viste prosedyrer og verktøy for å oppnå god
prøver å få disse boligene utformet slik at
tema under planleggingen, og mange nye
støykvalitet. Statens forurensningstilsyn ga
de likevel får lite støy på uteplassene og
boliger fikk støyfulle uteplasser og hadde
ut en stor veileder, TA-2115, som detaljerte
slik at alle beboere får en viss mulighet til
ingen rom mot en stille side. Bare innendørs
og utfylte retningslinjen. Fire år etter at
å leve med åpent vindu. Det store grepet
støynivå ble ivaretatt, men ofte uten tilfreds-
T-1442 ble introdusert går det an å si at
for å oppnå dette, er å gjøre boligene gjen-
stillende ventilasjon. Planretningslinje for
retningslinjen har brakt oss et viktig skritt
nomgående, slik at de kan få en stille side.
behandling av støy i arealplanleggingen,
videre, men at støyforebyggingen fortsatt
Retningslinjen prøver også å gi verktøy
T-1442, Miljøverndepartementet 2005,
har viktige mangler.
som gjør det mulig å ta de nødvendige
10
støyfaglige grepene. Helt konkret setter
og ressurser til å lage kartene før nå i det
neplanbestemmelser eller plansaken har
T-1442 en rekke gode tanker i system:
siste. Flere store kommuner har bekostet
konkrete reguleringsbestemmelser blir
• Sikre at støy blir tidlig tema: -
kartene selv. Kartene er fine verktøy og
vurderingene ganske konkret. Der hvor
støysonekart skal vise hvor støy kan
letter det forebyggende arbeidet både på
kommuneplanbestemmelser mangler,
gi problem. Støysonekartene skal
plan- og byggesaksnivå.
er saken mer åpen, og støysituasjonen
gi signal til alle som kommer med
kan tolkes ganske fritt av den støyfaglige
detaljplaner : Har prosjektet ditt areal
Kommuneplanbestemmelser er det
rådgiver. Noen vil kunne si at alle støyøm-
i støysonen må du sørge for å ha
ytterst få kommuner som har laget. Bergen
fintlige rom må ha stille-side-kvalitet før
støy som plantema.
kommune har angitt hvilke kompromisser
intensjonen i T-1442 er tilfredsstilt, mens
som gjelder i ulike områder i kommunen.
andre vil si det samme dersom bare ett
plangrep: - innføring av
Et krav for alle boliger i støysonen er at
rom har slik kvalitet.
kommuneplanbestemmelser om støy,
de skal være gjennomgående og minst
som med juridisk bindende kraft sier
halvparten av soverommene skal ligge på
Eksempler på gode løsninger finnes
hvilke kompromisser som er tillatt,
stille side. Støy opptil Lden=65 er godkjent
i veiledningsmaterialet til retningslinjen,
hva som må være på plass for å få
på støysiden i hele kommunen. I angitte
men har vist seg å være av begrenset
en plan godkjent og hvilke gamle
fortettingsområder er Lden =70 dB godkjent
nytte. Det finnes eksempel på at den stille
planer (uten skikkelig støyutredning)
på støysiden. I sentrum er støysider med
siden i store prosjekter kan utvikles slik at
som ikke gjelder lenger.
opptil Lden =73 dB godkjent. Drammen
alle støyfølsomme rom blir liggende der.
• Sikre nødvendige
• Sikre gjennomføring av grep og
kommune tillater opp til Lden =65 i sentrum,
For mindre prosjekter, og spesielt hvis det
tiltak: - tidlig støyvurdering, som skal
men har etter krav fra Fylkesmannen ikke
er liten grad av kompromiss om hva som
gi kunnskap om at tomta kanskje
tillatt noen kompromisser utenom sentrum.
er tillatt på støysiden, er det få praktiske
er helt uegnet for boligbygging eller
Der må alle soverom og stuer i nye boliger
eksempler. Løsninger som er gode, både
krever helt spesielle grep. - støyfaglig
ha støynivå lavere enn Lden =55dB utenfor
støyfaglig, arkitektonisk og økonomisk for
dokumentasjon (av at alle forhold
vinduene. I de kommunene som har
nybygging i byer, mangler helt. Forfatteren
i plan og byggesak er i orden), -
konkrete bestemmelser er det mer forut-
har det siste året spurt en rekke planfag-
reguleringsbestemmelser (som
sigbart for utbyggerne og enklere for utre-
lige kolleger rundt i landet om de har sett
binder støykrav og tiltak juridisk),
derne å vurdere prosjektene. I kommuner
en plan for boligbygging i støybelastet
- innsigelse fra fylkesmannen
uten kommuneplanbestemmelser om støy
område med så gode grep at det er verdt
(innsigelse hvis ikke reguleringsplan
er det ofte ganske åpent, og hva som er
å vise fram som eksempel. Ingen har sett
følger intensjonen i T-1442).
tillatt er mye overlatt til utredernes tolkning.
en slik plan.
- Veileder med eksempler på
Konkrete reguleringsbestemmelser
Hvordan ivaretas støyhensyn på
hvordan det i ulike situasjoner kan
om støy finnes i flere saker, og sikrer at
byggesaksnivå?
planlegges for å oppnå stille side og
ønskede støyhensyn blir ivaretatt, både i
Håndteringen kan være ganske åpen.
tilfredsstillende støyforhold.
plan- og byggesak. I mange plansaker er
Forfatteren har vært i kontakt med bygge-
reguleringsbestemmelsene om støy ikke
saksavdelingen i noen kommuner, og det
Status og mangler i 2009
konkrete, men sier bare at støygrensene
som refereres videre er egne inntrykk. Det
Fire år etter at T-1442 ble introdusert, kan
i T-1442 skal tilfredsstilles. I disse tilfel-
er vanlig å ta støy opp i forhåndskonferanse.
situasjonen oppsummeres slik:
lene er hva som er tillatt mye overlatt til
Reguleringsbestemmelser om støy ser ut til å
utredernes tolkning.
bli fulgt opp godt hvis de finnes. Det formelle,
• Vise eksempler på gode løsninger:
Støysonekartene finnes for en del
faglige ansvaret i byggesaken har i flere år
kommuner. Om vi begrenser oss til vegtra-
Støyfaglig utredning i plansak og
vært privatisert, lagt til ansvarlig søker og
fikkstøy har flere av de store kommunene,
byggesak er blitt vanlig. Det kan være én
dennes eventuelle støyfaglige utreder. Det
for eksempel Oslo, Tromsø og Drammen
utredning felles for plan- og byggesak, eller
kan være at kommunen ikke går inn i den
fått kart. Bøygen har vært at det er frivillig
de kan være separate. Dokumentasjonene
støyfaglige utredningen i det hele tatt, bare
for støykildeeierne å lage kartene, og at
kan være ganske forskjellige fra sted til
registrerer at ansvarlig søker har krysset
Statens vegvesen ikke har hatt kapasitet
sted. Der hvor kommunen har kommu-
av for at støyhensyn er ivaretatt. Det kan
11
Toglinjen gjennom Gamlebyen i Oslo er en støykilde for mange boliger.
Foto: Slurv/Flickr.com
også være at kommunen eller den støy-
vekk fra vegen mens bad og kjøkken
mekaniske ventilasjonsløsninger enn
faglige utreder eksplisitt påpeker mangler.
ligger på støysiden. Det er vanskelig
ved lufting gjennom åpent vindu. Den
I noen tilfeller søkes det om dispensasjon
å legge inn flere oppholdsrom uten at
siste løsningen er nok best, men om
fra disse manglene. Slike mangler kan for
noen av disse må ligge på støysiden.
man stiller krav til solbeskyttelse og
eksempel være for høyt støynivå på private
• Fleretasjehus med hele fasaden mot
eventuelt forsert ventilasjon/kjøling der
uteplasser (som i det konkrete prosjektet
vegen skjermet av terrasseskjerm
det er ømfintlige rom på støysiden (slik
har vist seg umulig å skjerme). Ellers vet
(Terrassehus, se figur 4). Løsningen
kommuneplanbestemmelsene i Bergen
en lite om hvor godt støyhensyn faktisk blir
gjør at alle rom kan ligge mot fasade
gjør), behøver ikke forskjellen til åpent-
ivaretatt på byggesaksnivå. Det ser ut til at
med stilleside kvalitet. Løsningen kan
vindu-kvalitet bli stor.
de støyfaglige utrederne har stor frihet. Deres
ikke brukes med vanlige balkonger
skjønn og tolkninger blir svært avgjørende.
fordi refleksjon via taket i etasjen
Hva må gjøres? For å gi støyforebyg-
over vil ødelegge skjermvirkningen.
gingen bedre vilkår er det viktig å få på
Terrassehus blir dype og krever store
plass:
arealer.
• Kommuneplanbestemmelser om støy.
Begrensede utbyggingsmuligheter uten støykompromiss Der de anbefalte støygrensene prakti-
• En-etasjes hus bak skjerm mot vegen.
Bestemmelsene er enda viktigere enn
seres uten kompromisser, må alle soverom
En eventuell 2.etasje vil vanligvis
støysonekartene! Bestemmelsene
og stuer vende mot en fasade med støy
bli uskjermet. Høyere skjermer enn
bør ha praktiske kompromisser for
Lden=55 dB eller lavere. Dette betyr at
2-3 m kan vanskelig aksepteres i
hva som er tillatt i ulike områder.
langs middelstore gater/ veger (ÅDT=2000-
bymessige strøk. Flere etasjer kan
Det er ikke bra nok å stille strenge
4000 kjt/døgn) i bymessige områder
eventuelt brukes der terrenget ligger
støykrav alene, det må være mulig å
(byggeavstand 10-15 m fra senterlinje),
tydelig lavere enn vegen. Der det
bygge økonomisk og estetisk godt i
må bebyggelsen utformes etter en av disse
tillates at noen soverom/stuer ligger
tre løsningene:
mot støysiden, er det mye lettere å lage
• Fleretasjehus med 1-2 roms
praktiske prosjekter. Argumentet mot å
planløsninger for boligbygging i
leiligheter. Her kan stue og soverom
tillate støyømfintlige rom på støysiden
støybelastede områder. Engasjér
ligge på en stille side i gårdsrom eller
er at innemiljøet blir dårligere med
arkitekter og andre fagfolk til å utvikle
12
områdene. • Gode eksempler på praktiske
Deler på plassen Av Ann Kristin Ødegaard Kan økt sambruk av arealer, der biler, fotgjengere, syklister og andre trafikantgrupper vrimler rundt uten hver sin tildelte plass, faktisk virke ulykkesforebyggende? Shared space-prinsippet prøves nå ut i flere europeiske byer. Shared space-prinsippet benyttes stadig
space er et sosialt sambruksareal på de
sjonen, og til at trafikantene tar hensyn til
oftere i forbindelse med utforming av torg,
gåendes premisser. Et mangfoldig og
hverandre. Dermed forhindres sammen-
plasser og gater, både i Norge og inter-
yrende byliv vil også gi bedre premisser
støt. Ved å unngå at fotgjengeren har en
nasjonalt. Disse byområdene danner en
for handelsnæringen i området.
falsk trygghetsfølelse vil økt utrygghet bidra
ramme for bylivet, for fotgjengere, hand-
til økt trygghet.
lende, transport, sosiale aktiviteter, rekrea-
Shared space-prinsippet
sjon osv.
Hovedprinsippet består i at området deles
Diskusjoner og forutsetninger
Høy andel biltrafikk i gatene skaper
uten fysiske skiller som gjerder og fortau,
En viktig forutsetning for at Shared space-
problemer med støy, luftforurensing og
skilt, trafikklys og lignende. Utydelige regler,
prinsippet skal fungere er at bilene redu-
økt fare for ulykker. Slike områder innbyr
mangel på skilting og utflytende arealer vil
serer farten. Erfaring viser at jo lavere
ikke til opphold. Shared space-prinsippet
oppleves som utrygt og bidra til at hvert
biltrafikken er, jo bedre blir kvaliteten på
benyttes i offentlige byrom der man ønsker
enkelt individ forsøker å skaffe seg oversikt
opphold i byrommet. Undersøkelser har
å ta tilbake plassen for fotgjengere fremfor
og orientere seg i området. Øyekontakten
vist at bruken av Shared space kan bidra
bilister. Man kan si at målet med Shared
skal bidra til å få et overblikk over situa-
til mer folkeliv og færre trafikkulykker, men
Skvallertorget i Norrköping, Sverige er ett av de mest kjente eksemplene på Shared space-byrom i Norden. Foto: David Hall / Flickr.com
14
Hele sentrum av den nederlandske byen Drachten er planlagt etter Shared space-prinsipper.
Foto: Fietsberaad/Flickr.com
også økt følelse av utrygghet blant noen
Inger Marie Lid, stipendiat, Høgskolen i
ekskludert fra likeverdig deltagelse.” (Inger
trafikantgrupper.
Oslo har i et debattinnlegg i Aftenposten
Marie Lid, Aftenposten, 02.06.2010)
Planleggingen og utformingen av offent-
stilt spørsmålet ”Er det mulig å tenke seg
Det kan derfor synes som om det er
lige byrom er av stor betydning fordi, som
at et Shared space bygges slik at enkelt-
en fare for at de sterkeste blir prioritert
offentlige steder, skal byrommene være
elementene er utformet i tråd med prin-
(bilisten), og en kan risikere at synshem-
tilgjengelig for allmennheten. Et viktig
sipper for universell utforming, samtidig
mede, eldre og barn ekskluderes fra å
spørsmål er derfor hvordan de offentlige
som byrommet helhetlig sett gir så dårlig
benytte offentlige byrom. Det vil være
gaterommene i byene utformes, slik at
tilgjengelighet at for eksempel synshem-
uheldig dersom slike byrom i praksis blir
byen blir tilgjengelig og trygg også for
mede vil avstå fra å bruke stedet?
områder som ekskluderer enkeltmen-
myke trafikanter og mennesker med ulike funksjonsevner.
Hun argumenterer at dersom utrygghet
nesker, fordi fotgjengere som opplever
fører til at en del mennesker lar være å
for stor utrygghet vil unngå å bruke dem.
Diskusjonen om Shared space-prin-
bruke et sted, blir dette ofte ikke synlig på
Rapporter laget for Statens vegvesen,
sippet dreier seg i stor grad om ivareta-
noen statistikk. Det kan være at ulykkestal-
Vegdirektoratet og Samferdselsetaten
kelsen av mennesker med ulike funksjons-
lene går ned, samtidig som ingen legger
peker også på at eldre og synshem-
nedsettelser. Spesielt utsatt er blinde og
merke til hvem som ikke er til stede i det
mede vil få problemer med å oppleve
svaksynte, men også eldre og barn blir
offentlige rom, hevder hun.
tilstrekkelig trygghet i denne type byrom.
trukket frem som sårbare grupper.
Videre hevder hun at Shared space-
( Samferdselsetaten, mulighetsstudie –
Et eksempel er mulighetsstudiet for
løsninger kan synes å være planlegging for
Shared space i Universitetsgata i Oslo,
det frie, fleksible individ som selv kan bruke
laget på oppdrag av Samferdselsetaten i
blikket til å få et overblikk over situasjonen
Hvordan møte utfordringer for blinde
Oslo kommune. Universitetsgata er en del
og kommunisere med andre. ”En person
og svaksynte
av prosjektet Levende Oslo, hvor universell
som ikke kan bruke blikket til å få overblikk
Organisasjonen Guide Dogs er kritiske til
utforming er et av prosjektets premisser.
og kommunisere med andre, blir dermed
bruk av Shared space-prinsippet. De har
Shared space i Universitetsgata)
15
New Road i Brighton, England. Ombyggingen til Shared space reduserte biltrafikken i gata med 93 prosent. Foto: DeFacto / Wikimedia Commons gjort undersøkelser blant blinde, svaksynte
vist at det er mulig å gjøre tilpasninger
teringspunkter. Også hørselshemmede vil
og andre bevegelseshemmede personer.
gjennom å innføre kontraster, ledelinjer,
kunne oppleve økt utrygghet fordi de ikke
Resultater fra undersøkelsen viser at disse
og markering av sikre krysningspunkt.
hører motoriserte trafikanter. Andre grupper
gruppene i stor grad unngår Shared space-
Det er mange fordeler med å innføre
som eldre og barn kan også ha problemer
områdene. Guide Dogs konkluderer med at
Shared space-prinsipper i byplanleggingen,
med å skaffe seg tilstrekkelig oversikt over
det ikke tas tilstrekkelig hensyn til sikkerhet
ved at løsningen bidrar til å begrense
situasjonen. Det er viktig at Shared space,
for blinde og svaksynte.
bilbruken i byen og bedrer miljøet, som
eller sambruksarealer, i praksis ikke blir en
Som et resultat av disse undersøkel-
igjen bidrar til mer liv i gatene, bedre vilkår
kamp mellom trafikantgruppene, der de
sene har organisasjonen jobbet med å
for næringslivet i området og reduksjon i
myke trafikantene vil komme dårligst ut.
utvikle og utforme en tilnærming som legger
trafikkulykker. Shared space-løsninger kan
til rette for blinde og svaksynte. Firmaet
sannsynligvis fungere for mange trafikanter,
Referanser
Rambøll Nyvig utførte dette oppdraget.
men det er viktig å være oppmerksom på
www.guidedogs.org/uk
I rapporten ”Shared space-safe space”
at løsningen også kan utgjøre en betydelig
www.shared-space.org
anbefales det å introdusere ”safe space” i
utfordring og forverring for noen grupper
Rambøll Nyvig report ”Shared space-safe
Shared space området. Dette er et sikkert
trafikanter. Dette gjelder spesielt for syns-
space”
område, på samme måte som et fortau,
hemmede, som både vil ha problemer med
Samferdselsetaten - mulighetsstudie –
men det utelukker ikke at gjenstående
å kommunisere gjennom blikkontakt, og
Shared space i Universitetsgata
områder ikke kan deles. Erfaringer har
med å orientere seg i et miljø uten orien-
16
sikring og drift av eit kloreringsanlegg vil
Trondheim: Tapir akademisk forlag,
den teknologiske tilnærminga [I] gjerne
2009.
høve godt, medan vi ved utarbeiding av ein
3. Veileder for kommunale risiko- og
6. Risikostyring i staten - håndtering av risiko i mål- og resultatstyringen,
beredskapsplan i kommunen kan ha utbyte
sårbarhetsanalyser. Oslo: Direktoratet
metodedokument. Oslo: Senter for
ved å sjå på risiko i eit vidare perspektiv [II].
for sivilt beredskap, 1994.
statlig økonomistyring, 2005.
4. Veileder i miljørettet helsevern. Litteratur
IS-1104. Oslo: Sosial- og
1. Saracci, R. Epidemiology. A very
helsedirektoratet, 2003.
short introduction. Oxford: Oxford University Press, 2010. 2. Rausand, M & Utne, I.B. Risikoanalyse – teori og metoder.
5. Rettleiar om helse- og sosialberedskap i kommunane.
7. Aven, T. Risikostyring. Oslo: Universitetsforlaget, 2007. 8. Aven, T. & Renn, O. Risk management and governance. Heidelberg: Springer-Verlag, 2010.
IS-1700. Oslo: Helsedirektoratet, 2009.
Den nye Plan- og bygningslovens folkehelsepotensial: Strukturelle plangrep for å motvirke overvekt hos barn Tekst: Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, fakultet for helsevitenskap Plan- og bygningsloven (PBL) er et redskap for å strukturere folkehelsearbeidet på tvers av etater og profesjonsgrenser. Paragraf 3-1 har en tydelig føring i Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven i punkt f); “fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet”. Fra et folkehelseperspektiv kan vi glede oss over at menneskers livskvalitet nå har fått en posisjon i samfunnsplanleggingen på høyde med kulturminner, miljøvern og artsmangfold. Overvekt hos barn og unge
Forståelse av helse
stressfaktorer bedre enn lavere sosiale
Her vil jeg belyse utfordringer og mulig-
Ofte er det vanskelig å skaffe et tilstrek-
grupper som opplever hverdagen som styrt
heter i samfunnsplanleggingen ved å se
kelig faktagrunnlag omkring risikofaktorer
av ytre faktorer. PBL legger stor vekt på
på overvekt hos barn og unge. En slik
for helseplager, sykdommer og ulykker,
medvirkningsprosesser, med særlig vekt
konkretisering kan belyse tilnærmingen og
ofte kombinert med utfordringer ved å
på utsatte grupper. Medvirkning og opple-
mulighetene som ligger i en systematisk
identifisere utsatte individer og grupper. På
velsen av å delta i samfunnsutformingen
tilnærming til én helseutfordring, som helse-
toppen av dette virker en og samme risi-
bidrar til opplevelsen av mestring.
sektoren ikke kan makte på egen hånd.
kofaktor (stressfaktor) ulikt, eksemplifisert
Adam Wildavskys 10/90 regel predikerer
gjennom at støy oppleves mer belastende
Overvekt er enkelt – men samtidig
at helsesektoren alene kan påvirke kun
for lavere sosioøkonomiske grupper enn
vanskelig
10 prosent av de forholdene som påvirker
for høystatusgruppene. Personer som
Overvekt hos barn er på mange måter
folks helse, mens det er andre sektorer og
opplever stor grad av mestring av egen
faglig enkelt. På individnivå er det tilfør-
arenaer som legger de viktigste rammene
hverdag (begripelighet, håndterbarhet
selen av energi gjennom maten som (over
for vår fysiske, psykiske og sosiale helse.
og mening) har overskudd til å håndtere
tid) overgår kroppens energiomsetting (som
18
Våre gener har ikke endret seg de siste generasjonene, slik at mye av fedmebølgen må forklares ut fra strukturelle forhold i samfunnet, skriver Eyvin Bjørnstad i saken. Foto: Inger Anne Hulbækdal / Scanstockphoto.com
påvirkes av fysisk aktivitet). Vi registrerer
det bare 45 prosent av norske skolebarn i
som fremmer og hemmer fysisk aktivitet).
at nesten 15 prosent av 9-åringene er
1.-4. klasse, og 65 prosent av barna i 5.-7.
Helse- og omsorgsdepartementet er klar
overvektige, og alle ser hvem det gjelder.
klasse, som daglig gikk til og fra skole.
på at det må være politisk forankring av
Risikoen for å utvikle fedme er særlig høy
Norske gutter i alderen 11-16 år bruker
mål og strategier for folkehelsearbeidet.
hvis begge foreldrene er overvektige.
40 timer per uke til stillesittende aktiviteter
Kommuneplanens samfunnsdel er viktig.
Helsestasjonen, barnehagen, skolen og
(PC, TV, lekser) etter skoletid. Noe av dette
Folkehelsepolitikken skal forankres i plan-
lekfolk kan altså enkelt identifisere barn
handler om samfunnsplanlegging, og andre
prosessene etter plan- og bygningsloven.
med høy risiko for å utvikle livslang fedme.
forhold er knyttet til oppfølging fra foresatte
Våre gener har ikke endret seg de siste
og kommersielle markedskrefter. Men plan-
Ny folkehelselov
generasjonene, slik at mye av fedmebølgen
leggere og politikere må forholde seg aktivt
Høringsutkastet til ny folkehelselov (oktober
må forklares ut fra strukturelle forhold i
til at det å bo i områder med blandet utnyt-
2010) er tydelig på at helse ikke primært
samfunnet. Helsedirektoratet konkluderer
telse (både boliger og butikker), nærhet
skapes i helsesektoren, men på en rekke
med at “i dag er det en økende bevissthet
til stoppesteder for offentlig transport og
arenaer og livsområder som på ulike måter
om hvordan kommune- og byplanlegging
bolig i tett befolkede områder øker fysisk
har betydning for folks helse. Politiske valg
kan påvirke kroppsvekten til beboerne.
aktivitet i dagliglivet.
og beslutninger som i utgangspunktet ikke
I Norge stilles det etter hvert strengere
PBL hjemler bruk av helsekonsekvens-
adresserer helse, kan derfor ha store helse-
krav til helsehensyn i forbindelse med
utredninger i plansaker. Dette åpner for
messige konsekvenser. Folkehelseloven
samfunnsplanlegging”.
at kommuner kan prioritere at aktuelle
legger nå opp til et tydelig skille mellom
I det videre resonnementet forholder vi
utbyggingssaker skal utredes med tanke på
kurativt arbeid (behandle symptomer) og
oss kun til fysisk aktivitet, og at i 2006 var
følger for barn og unges helse (her faktorer
folkehelsearbeidet (forebyggende og helse-
19
fremmende arbeid), og høringsutkastet
kompetanse til å håndtere det nye ansvars-
Brukermedvirkning er sentralt i PBL, både
legger opp til at lovverket gir kommunene
området knyttet til folkehelsearbeidet.
som et bidrag til å styrke grunnlaget for
et tydelig ansvar. Det blir da kommunesty-
En tilnærming kan være å prioritere ett
planarbeidet, og for å skape legitimitet og
rets ansvar å bygge opp et apparat både
satsingsområde (f.eks. overvekt hos barn
eierforhold til utviklingen av lokalsamfunnet.
administrativt og faglig tilpasset de lokale
og unge), og innarbeide forankring av dette
I tråd med dette kan barna selv bidra med
utfordringene. Folkehelsearbeidet skal
i samfunnsdelen. Oppfølgingen blir da å
valg av måleparametre og registreringer.
forankres i kommuneplanens samfunnsdel,
utarbeide en samlet tverrfaglig strategi,
Kunnskapsgrunnlaget om faktorer som
synliggjøre alle sektorenes helseansvar, og
forankre denne på høyt nivå og ta grep
utløser overvekt er godt, og effektive tiltak
utvikle forpliktende modeller for samarbeid
slik at ledere må rapportere på konkrete
er kjent.
og arbeidsdeling både internt og i forhold til
resultatmål. En slik satsing kan dokumen-
Lovgrunnlaget er på plass og det er lett
andre kommuner, helseforetak og frivillige
teres gjennom systematisk kartlegging av
å identifisere målgruppen. Kommunenes
organisasjoner.
utvalgte parametre, som på sikt bidrar til
utfordring er nå å bygge kompetanse og
å etterprøve teoretiske helsekonsekvens-
kultur for å håndtere nye oppgaver innen
Gjør vanskelige ting håndterbare
utredninger og dokumentere effekten av
folkehelsearbeidet.
Mange kommuner opplever at de mangler
tiltak.
Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015:
Miljørettet helsevern som en del av forebyggende helsetjenester Forum for Miljø og helses høringsuttalelse
Fagfeltet Miljørettet helsevern omfatter alt i omgivelsene som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på folks helse. Dette gir behov for variert og tverrfaglig kompetanse i kommunene. Samtidig er det en kjent sak at de virkemidlene som har størst betydning for folks helse ligger utenfor helsetjenesten. I så måte er det et fornuftig grep å klart definere folkehelse som et ansvar for hele kommunen, og ikke bare for kommunehelsetjenesten. Når man skal ivareta helsemessige hensyn
ene må ikke utelukke det andre.
oppdatering av veiledere (om skoler /
i plansammenheng er det viktig at helse-
Den kartleggingen og evalueringen av
barnehager og bassengbad)
tjenesten kan tilby oppdatert informasjon
miljørettet helsevern som ble gjennomført
om befolkningens helsetilstand. Denne
for noen år siden, viste at det ikke sto så
innen miljørettet helsevern, for
informasjonen har størst betydning og infor-
bra til, spesielt i de mindre kommunene.
eksempel prosessene rundt
masjonsverdi når den beskriver lokalnivået.
FMH foretok i fjor en spørreundersøkelse
godkjenning av skoler og barnehager.
Det gir planleggere og beslutningstakere en
blant medlemmene om hvilke behov/tiltak
I dag varierer dette mye fra kommune
annen forståelse for situasjonen enn bruk
de mente var viktige innen dette feltet. Der
til kommune.
av nasjonal statistikk. Samtidig ser vi at
kom det fram klare ønsker om sterkere
hensynet til personvern gir klare begrens-
statlig involvering innen miljørettet helse-
statliggjøre miljørettet helsevern
ninger i hva kommunene kan samle inn
vern. Dette gjelder blant annet:
på linje med Arbeidstilsynet og
og lagre av skadeopplysninger etc. Dette
- Å definere standarder som
Mattilsynet.
- Standardisering av saksbehandling
- Enkelte har også tatt til orde for å
motsetningsforholdet mellom nytten av
kommunene må forholde seg til (hva
Blant målsetningene med ny folkehelselov
skadestatistikk og hensynet til personvern
er helsemessig ”godt nok”).
er det beskrevet at fylkeskommuner og
er noe man må arbeide videre med. Det
20
- Behov for bedre retningslinjer og
kommuner skal ha nødvendig kapasitet
og kompetanse til å ivareta oppgaver som
(jf. kommunehelsetjenesteloven §§ 1-4 og
må de nødvendigvis få lokal informasjon fra
følger av den nye folkehelseloven og at
4a). Vi sitter ikke med noen total oversikt for
de enkelte kommunene.
kommunene skal oppleve at de får god
landet, men i det året som har gått siden Lov
Vi vil også oppfordre til at det opprettes
veiledning fra fylkeskommunen og stat-
om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsear-
nettverkssamarbeid og diskusjonsfora
lige aktører.
beidet trådte i kraft har vi ikke registrert at fylker
mellom fylkene, kommunene og de stat-
Vi opplever fylkeskommunene som et nytt
har gått aktivt ut i forhold til kommunene og
lige etatene som skal ha oppgaver innen
forvaltningsnivå i folkehelsearbeidet, og at
invitert til gjensidig informasjonsutveksling og
folkehelsearbeidet.
de har fått oppgaver som er likestilt med det
dialog. Dette anser vi som et svært viktig tiltak.
kommunene har innen miljørettet helsevern
Hvis fylkene skal kunne utføre sine oppgaver
Ny folkehelselov Forum for miljø og helse (FMH) har levert høringsuttalelse til forslaget til ny folkehelselov. Her følger en redigert utgave av uttalelsen. Det er bra at folkehelse kommer inn som tema i kommuneplanarbeidet, mener forumet. Hovedtrekkene i lovforslaget:
helseforskjeller. Det fastslås i høringsdoku-
jenesten til kommunen som ansvarlig
- Målsettingen med den nye loven er å
mentet at denne loven blir et viktig verktøy
virksomhet, som skal ha oversikt over
bidra til en samfunnsutvikling som fremmer
for å forebygge mer og reparere mindre.
helsetilstanden i befolkningen og drive
folkehelse og bidrar til å utjevne sosiale
- Ansvaret flyttes fra kommunehelset-
forebyggende tiltak. Tanken er å tyde-
21
liggjøre at de beste virkemidlene for å
å styrke folkehelsearbeidet på kommunalt
retta arbeid. Lokale intervensjoner vil gi
fremme folkehelse ofte ligger til andre
og fylkeskommunalt nivå. Erfaring viser
bedre effekt ved å satse på synergief-
sektorer enn kommunens helsetjeneste, for
at systematisk og langsiktig lokal innsats
fekter ved kombinasjon av individretta og
eksempel NAV, Plan og bygningsetaten og
kan gjøre en forskjell, men det er viktig å
befolkningsbaserte tiltak. En kombinasjon
Utdanningsetaten for å nevne noen. Ved å
påpeke at kommunens og fylkeskommu-
av en høyrisikostrategi og befolknings-
presisere at dette er kommunens ansvar
nens rolle i folkehelsearbeidet er begrenset.
strategier vil kunne gi synergieffekter.
fremfor kommunehelsetjenesten får også
Både nasjonale og globale aktører utgjør
Helsetjenesten har en viktig oppgave,
andre sektorer et tydeligere ansvar.
drivkrefter i samfunnsutviklingen som i
ideelt sett for å gi enkeltindivider med
- Kommunens ansvar for å ha oversikt
stor grad påvirker befolkningens helse.
lav sosial status best mulig helsetjeneste
over viktige påvirkningsfaktorer er konkre-
Strukturelle virkemidler innen for eksempel
for så langt som mulig å kompensere for
tisert. Oversikten skal danne grunnlag for
samferdsel, sysselsetting, handel og utdan-
gruppens dårligere leveutsikter.
utforming av tiltak og skal være med som
ning må styres gjennom nasjonal folke-
grunnlag for kommunens planstrategi.
helseinnsats. Folkehelsearbeidet krever
Kommentarer til enkelte
Dette skal bidra til å gi kommunen en
systematisk, målrettet og tverretatlig
bestemmelser i lovforslaget:
helhetlig oversikt over helsetilstanden og
statlig innsats på alle forvaltningsnivå.
§4 Kommunens ansvar for
påvirkningsfaktorer, som igjen skal danne
Både kommunale, fylkeskommunale og
folkehelsearbeid
grunnlag for systematiske tiltak og priorite-
statlige myndigheter må derfor forpliktes i
Hovedtyngden av tiltak og virkemidler innen
ring av innsatsen i hele kommunen.
større grad enn i dag. Prinsippet ”helse i alt
folkehelse ligger utenfor helsetjenesten. Å
- Kommunen skal deretter fastsette
vi gjør” bør også løftes frem på statlig nivå.
legge ansvaret til kommunen i sin helhet
mål og strategier for folkehelsearbeidet
I forslaget til den omfattende lovregu-
virker derfor logisk. På en annen side er
som er egnet for å møte helseutfordringer
leringen understrekes betydningen av å
det alltid en fare for at det som er alles
i kommunen. Mål og strategier skal foran-
påvirke drivkrefter i samfunnsutviklingen for
ansvar kan føre til at ingen tar ansvar. Det
kres i kommunens planprosesser etter
å bedre folkehelsen. En stor del av virke-
er derfor svært viktig at det i veiledningen
plan- og bygningsloven. Deretter skal
midlene for å påvirke samfunnsutvikling
til lovverket presiseres så konkret som
kommunen iverksette nødvendige tiltak
ligger utenfor kommunenes påvirknings- og
mulig hvordan regelverket skal følges opp.
for å møte lokale utfordringer.
ansvarsområder. Dette bør ikke være til
- Statlige helsemyndigheter og fylkes-
hinder for en folkehelselov, men statens
Medisinskfaglig rådgivning
kommunene får i lovforslaget presisert sitt
rolle i folkehelsearbeidet og samfunnsut-
Departementet anser at det ikke lenger er
ansvar for å bistå kommunene i folkehel-
viklingen bør presiseres tydeligere. Det
behov for en særskilt saksbehandlingsregel
searbeidet. Helsedirektoratet skal bidra til
hjelper fint lite om kommunen satser alt
jamfør kommunehelsetjenesteloven §3-5
utvikling av et kunnskapsbasert folkehel-
på sunt kosthold hvis usunn mat stadig blir
med krav om at ”kommuneoverlegens
searbeid gjennom utvikling av nasjonale
billigere, sammenlignet med frukt og grønt.
tilrådning og begrunnelse alltid skal følge
normer og standarder. Folkehelseinstituttet
FMH anser miljørettet helsevern som
saken når kommunen behandler saker om
får ansvar for beredskapsstøtte, i tillegg til å
en naturlig del av folkehelsearbeidet
være bidragsyter til kunnskap og forskning.
og mener at miljørettet helsevern bør
Denne lovparagrafen har fungert som
være en viktig del av folkehelsearbeidet
en sikringsbestemmelse frem til nå og
Generelle kommentarer til
i kommunen. Dersom miljørettet helsevern
sikret at kommunelegen har kunnet få
lovforslaget
ikke lenger skal være en helsetjeneste vil
frem sine råd uansett hvor vedkommende
Forum for miljø og helse (FMH) oppfatter
det bli svært viktig å sikre at den instans
sitter i organisasjonen, dessverre foreslås
hovedtrekkene i lovforslaget som positivt.
som delegeres myndighet til å føre tilsyn
den nå tatt bort.
Vi mener at det er nødvendig med mer
og pålegge retting besitter tilstrekkelig
målrettet, samordnet, kunnskapsbasert og
helsefaglig kompetanse.
systematisk innsats i folkehelsearbeidet. Det er positivt at folkehelsearbeidet
miljørettet helsevern”.
Helsemyndighetene er i dag ofte ikke naturlig høringspartner i saker som angår miljørettet helsevern. FMH mener det vil
Om forholdet mellom folkehelselov
være uheldig at saker sendes til politisk
løftes frem gjennom en ny lov, som
og helse- og omsorgslov
behandling uten at helsekonsekvenser er
ansvarliggjør alle sektorer i kommunen
Folkehelseloven bør si noe om sammen-
tiltrekkelig belyst. Å gjøre prioriteringer som
og fylkeskommunen. Det er helt klart viktig
heng mellom individretta og befolknings-
kan ha konsekvenser for folks helse bør
22
være en politisk beslutning, ikke en avvei-
Det er imidlertid slik at fattigdom og høye
§ 10 Meldeplikt og godkjenning
ning som foretas av lokal saksbehandler.
boligpriser gjør at bolighygiene fremdeles
Vi mener at det er hensiktsmessig at det i
Å sikre at medisinskfaglig vurdering følger
er et problem. Tettboddhet er et økende
forskrift kan settes frem krav til akkreditert
saken, i det minste der det foreligger
problem i større byer og borettslag ber om
inspeksjonsorgan. Det er i prinspippet et
avvikende råd fra det forvaltningen ellers
råd for å begrense overbefolkning.
viktig tiltak, spesielt i forhold til legionella
konkluderer med, bør videreføres. At politikere velger å anlegge barne-
og kjøletårn. §6 Mål og tiltak
Å sette ut tilsyn med skoler og barne-
hager i områder med høy luftforurensing
Det er bra at folkehelse kommer inn som
hager til et akkreditert inspeksjonsorgan er
for å nå tilstrekkelig høyt antall barneha-
tema i kommuneplaner. Kommunen skal
etter FMHs oppfatning ikke hensiktsmessig.
geplasser, eller bygge skoler med så små
utifra god oversikt over den lokale helse-
Vi kjenner til forslag om at tilsyn med inne-
utearealer at det går på bekostning av
tilstanden tydelig definere hva som er
klima skal tas fra kommunene og legges
elevenes mulighet til fysisk utfoldelse er
kommunens helseutfordringer. Loven
til en statlig myndighet eller et akkreditert
en avgjørelse de står fritt til å ta, men de
understreker at plan og bygningsloven
inspeksjonsorgan. Det er utarbeidet et
bør ta den vel vitende om mulige konse-
skal bli det nye ”folkehelseverktøyet”.
forslag til kriterier for inneklimamålinger
kvenser. Vi mener derfor at den nye loven
Folkehelseplaner som lever sitt eget liv
som er tenkt gjennomført i alle skoler og
må inneholde krav om at helsekonse-
på siden av det ordinære plansystemet
barnehager i landet. Dersom dette forslaget
kvenser skal belyses og følge saken frem
har vist seg å få lite gjennomslag.
får gjennomslag vil det medføre store kost-
til beslutning tas.
Det har erfaringsmessig vært vanskelig å
nader for virksomhetene til gjennomføring
få helsehensyn inn i plansaksbehandling.
av målinger. Erfaring viser at problemet
§5 Oversikt over helsetilstand og
En samordning og en tilknytning til plan-
ikke er mangel på kunnskap, men at dårlig
påvirkningsfaktorer
og bygningsloven vil derfor være positivt.
økonomi eller lav prioritering er årsaken til
Sentrale myndigheter vil få et tydeligere
at avvik ikke blir rettet. Gjennomføring av
ansvar for å skaffe kommunene helsedata,
Kapittel 3 Miljørettet helsevern
en rekke nye målinger vil sannsynligvis ikke
disse skal sammen med lokale data gjøre
Miljørettet helsevern-regelverket fungerer
medføre at flere avvik blir lukket. Dersom
at kommunen kan få en skikkelig oversikt
som et viktig sikkerhetsnett. Det er imid-
et akkreditert inspeksjonsorgan skal føre
over lokale helseutfordringer. Oppgaven
lertid en utfordring at regelverket er lite
tilsyn etter forskriften må det gjelde hele
er i dag tillagt helsetjenesten, men det
kjent, både internt i kommunen og ute i
forskriften. Å ta ut enkeltparagrafer vil
har til nå vært svært vanskelig for kommu-
virksomhetene som er omfattet av regel-
føre til at deler av forskriften prioriteres
nens helsetjeneste å få tilgang til lokal
verket. Videre gjør manglende sentrale
fremfor andre.
statistikk. En del statistikk er gjort tilgjen-
føringer og få tilsyn med kommunene, at
Konsekvensene ved å frata kommunen
gelig på kommunenivå, men det er også
regelverket følges opp i mindre grad enn
en såpass vesentlig og synlig oppgave
behov for tall på bydelsnivå. I store byer
det som er ønskelig.
som tilsyn med skoler og barnehager, vil
og kommuner skjules mange utfordringer i forholdsvis bra gjennomsnittstall. I Oslo blir dette meget tydelig, med en
kunne føre til tap av kompetanse på miljø§8 Kommunens oppgaver og
rettet helsevern i kommunen da det vil bli
delegering av myndighet
vanskelig å argumentere for å opprettholde
sterk sosial gradient fra vest til øst. FMH
Det må sikres at den som blir delegert
stillinger samt skaffe miljørettet helsevern
vil derfor presisere at sentrale myndigheter
myndighet har tilstrekkelig kompetanse
kompetanse til kommunen.
også må forpliktes til å levere tall på bydels-
og er organisert på en slik måte at
Tilsyn bør også ses i sammenheng med
nivå i større byer og kommuner. For å ha
man i størst mulig grad unngår bukk og
andre utfordringer kommunen har. Dersom
tilfredsstillende oversikt over befolkningens
havresekk- problematikken.
livsstilssykdommer er en stor utfordring
helsetilstand vil det i tillegg til opplysninger
§9 Beredskap
kan et tiltak være systematisk tilsyn med
gitt fra sentrale helsemyndigheter, være
Vi mener det er positivt at kommunen vil bli
§11 mat, eventuelt fokus på uteareal for
behov for gjennomføring av regelmessige
pliktige til å ha en helseberedskapsplan, og
å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Dersom
helseundersøkelser.
at denne må samordnes med kommunens
tilsynet settes ut til et akkreditert inspek-
øvrige beredskapsplaner.
sjonsorgan mister man denne muligheten
Vi er enig i at dagens miljøutfordringer i større grad omhandler konsekvenser
for samordning som kan gi synergieffekter.
storsamfunnet får for grupper av individer.
23
Årskonferansen i Forum for miljø og helse Ålesund, mandag 23. og tirsdag 24. mai 2011. Konferansen vil foregå på Radisson Blu hotell Ålesund. Programmet er nå klart, og kan leses i sin helhet på nettsiden www.fmh.no Blant temaene som vil bli presentert under
lige emner som tatovering, luktproblemer
Påmelding til konferansen skjer via nett-
konferansen finner vi barnehager og
og ny folkehelselov.
stedet www.tilgang.no
uteområder (støtdempende underlag, jord-
I forbindelse med konferansen vil det
forurensing) og saker fra Ålesundsregionen
også bli avholdt årsmøte i Forum for miljø
(blant annet forurensing av fjordbunn). I
og helse.
tillegg vil det bli seksjoner om så forskjel-
25
Behov for økt tilsyn med og oversikt over tatoveringsvirksomheter i kommunene Tekst: Helsedirektoratet Med henvisning til bekymringsmeldinger fra bransjen og oppslag i media, finner Helsedirektoratet det nødvendig å oppfordre den instans i kommunen som er tillagt myndighet innen miljørettet helsevern til å skaffe seg oversikt over situasjonen ved tatoveringsvirksomhetene i sin kommune, og påse at disse drives i samsvar med regelverket.
Helsedirektoratet oppfordrer til økt tilsyn med tatoveringsvirksomheter. Illustrasjonsfoto: Memphis CVB / Flickr.com
Forskrift om hygienekrav for frisør-,
frie markedet) av utstyr som benyttes
Stadig flere lar seg pryde med tatove-
hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirk-
i tatoveringen, men dette vil være en
ringer av ulike slag og kvaliteter. Dette
somhet m.v. av 05.06.1998 stiller krav om
oppgave for andre kontrollinstanser på
innebærer også at det i tatoveringsbran-
at tatoveringsvirksomheten skal foregå i
sentralt hold. Når det gjelder bl.a. innhold
sjen dukker opp aktører (tatovører) med
lokaler som oppfyller bestemmelsene i §5,
og sammensetning på produkter som inji-
mangelfulle kunnskaper, både om selve
1. og 2. ledd, og som skal være godkjent av
seres i huden, er Mattilsynet tillagt tilsyns-
yrkesutøvelsen, men også om regelverkets
kommunestyret før de tas i bruk, jf 3. ledd.
myndighet etter forskrift om produksjon,
krav til lokaler, utstyr og renhold med mer.
Det er videre et krav i forskriften at
import og omsetning, mv av tatoverings-
Med henblikk på de mange useriøse
virksomhet som omfattes av denne, skal
produkter og andre produkter til injisering
virksomhetene som har dukket opp i senere
føre internkontroll og etablere et internkon-
i huden i kosmetisk hensikt (FOR 2008-
tid, har NTU uttrykt sin bekymring overfor
trollsystem som skal dokumenteres overfor
11-03-1189). Denne forskriften er hjemlet i
helsemyndighetene. ”NTU er en forening
tilsynsmyndigheten. Det er kommunestyret,
Kosmetikkloven av 21.12.2005. Mattilsynet
for tatovører i Norge, som har til hensikt
eller den som er delegert slik myndighet,
vil kunne gi nødvendig informasjon om krav
å arbeide for bransjens beste, så vel som
som skal føre tilsyn med at forskriften
til produkter, som innhold, merking, m.v.
for kundens trygghet ”. Hjemmeside: http://
overholdes (§8). Dersom vilkårene i §5 ikke
Det kan være aktuelt å etablere samar-
www.norsktattoounion.org/.
overholdes, kan godkjenningen trekkes
beid mellom Mattilsynet og kommunen om
De aller fleste får ingen helseproblemer
tilbake.
tilsynet med tatoveringsvirksomhetene.
av å tatovere seg, men det er viktig å
Direktoratet vil drøfte mulighetene for slikt
være klar over at det fins flere mulige
samarbeid med Mattilsynet.
hudproblemer som kan oppstå. Det er
Det synes også å være behov for bedre kontroll med omsetningen (på det
26
rapportert om allergiske reaksjoner, arrdan-
Det ble også nevnt at enkelte etablerte
Direktoratet forventer at en eventuell
nelse (fortykkede arr, hypertrofiske arr/
studioer holder kurs for å bli tatovør med
markedsføring av tatoveringstilbud skjer i
keloider). Bruk av urent utstyr kan også føre
varighet 2-3 måneder. Det synes å være
samråd med skole- og helsepersonell i den
til infeksjoner og spredning av smittsomme
enkelt å skaffe seg utstyr (tatoveringsap-
aktuelle kommunen. Direktoratet er kjent
sykdommer. Mest vanlig er overfladiske
parat, blekk/tusj, m.v.) via nettet. Av den
med at Norsk Tattoo Union (NTU) har utar-
stafylokokk- eller streptokokkinfeksjoner,
grunn er det noen som ser muligheten
beidet informasjonsmateriell som omtaler
men faren for infeksjon med virus som
til lettjente penger ved å tilby tatovering
ulike sider ved tatovering og hensyn som
Hepatitt B er også til stede. I tillegg kan
utenfor godkjente lokaler og uten offentlig
kunden bør ivareta. Dette materiellet, bl.a.
en dårlig utført tatovering, eller en tatove-
kontroll og tilsyn.
en brosjyre som heter ”Think before you
ring som er anskaffet uten grundig over-
Det er i dag ingen nedre aldersgrense
ink!”, ønsker man å distribuere i ungdoms-
veielse, medføre psykiske problemer for
for å kunne tatovere seg, men det sies
miljøer. Direktoratet kan ikke støtte en
innehaveren.
klart i §7, 2. ledd i ”hygieneforskriften” at
generell distribuering til f. eks. ungdoms-
Det finnes per i dag ingen formelle krav
”utøveren skal forsikre seg om at tjeneste-
skoler, videregående skoler, fritidsklubber,
til utdannelse for dem som vil drive med
mottaker forstår hva tjenesten innebærer”.
lag og foreninger. Markedsføring av tato-
tatovering. NTU opplyser at det per i dag
Det påhviler altså her utøver en informa-
vering overfor ungdom bør heller kunne
ikke finnes noen formell utdannelse som
sjonsplikt som er tilpasset mottakeren, og
skje på steder hvor innholdet i brosjyrene
tatovør, men at de har lærlingordninger
en plikt til å sørge for at kunden forstår hva
kan ledsages av en helsefaglig vurdering,
ved sine studioer. Dette er en lærlingtid
man gjør. Det kan her anføres at alder vil
f. eks. ved en ungdomshelsestasjon.
som går over flere år, og hvor det første
være et av flere vurderingstema i forhold
året kun går på hygienekrav og lignende
til å oppfylle forskriftens krav om at kunden
for tatovøren.
skal forstå hva handlingen innebærer.
Tatovering kan gi sykdomsrisiko. Mest vanlig er overfladiske stafylokokk- eller streptokokkinfeksjoner, men faren for infeksjon med virus som Hepatitt B er også til stede. Illustrasjonsfoto: Benjamin Fritz / Flickr.com
27