Page 1


Musikkanlegg og helse – en veileder til arrangører og kommuner Tekst: Finn Martinsen, Helsedirektoratet ”Høy lyd kan være en del av positive kulturopplevelser og dermed fremme trivsel for mange mennesker. Samtidig kan den samme lyden medføre helseplager og søvnforstyrrelser for andre. Ved svært høy lyd er det også risiko for hørselsskader. Helsedirektoratet har mottatt meldinger fra

saker ser ut til å basere seg på ulike

og dokumentasjon tyder på at dette i dag

kommuner, som varsler om støyplager og

helsebaserte tålegrenser og dermed ulik

er en mindre utfordring.

søvnforstyrrelser fra utendørs konserter

belastning på omgivelsene. Det er også

Det ”formelle” grunnlaget for arbeidet

og arrangementer. Håndteringen av disse

rapportert om bekymring knyttet til høye

med denne veilederen ble gitt fra Stortingets

sakene har variert mellom kommunene.

lydnivåer med risiko for hørselsskader,

talerstol i april 2009. Da uttalte statsråden for

Disse forskjellene i håndtering av enkelt-

selv om det som foreligger av målinger

Helse- og omsorgsdepartementet følgende:

4


”Konsertstøy har generelt blitt gjenstand for

siste året arbeidet med å utforme et forslag

ved bruk av musikkanlegg og annen type

ulik håndtering av lokale myndigheter og

til veileder for vurdering av lydnivå for

forsterket lyd. Veilederen kan også legges

har i enkelte kommuner skapt motsetninger.

å forebygge helseskader når musikkan-

til grunn i kommunens arealplanlegging,

På bakgrunn av dette vil Helsedirektoratet

legg brukes. Det ble i juni 2009 etablert

for eksempel i reguleringsbestemmelser.

med det første kontakte representanter

en arbeidsgruppe med representanter

Samarbeid på tvers av etater - i stat og

for konsertarrangører og lokale og regio-

fra Helsedirektoratet, Fylkesmannen

kommune - er en forutsetning for at veile-

nale helsemyndigheter med sikte på å

i Telemark, Folkehelseinstituttet,

deren skal bli et egnet verktøy.

komme fram til felles retningslinjer som

Arbeidstilsynet, Norsk musikkråd, Oslo

arrangørene kan forholde seg til, og som

kommune og Miljøakustikk AS.

Et utkast til veileder har nå vært ute til høring to ganger hos aktuelle fagmiljøer

kommuner og fylkesmenn kan legge til

Veilederen skal bidra til å forebygge og

og myndigheter. I sluttfasen vil arbeids-

grunn for sin vurdering, både av nye og

redusere helseskade og helseplager for

gruppa innhente ytterligere synspunkter

etablerte arrangementer. Disse vil bli basert

omgivelsene som følge av høyt lydnivå

fra svenske og danske myndigheter og

på nasjonale og internasjonale erfaringer,

og forebygge hørselsskader for publikum

deres erfaringer med håndheving av tilsva-

som kan bidra til mer enhetlig og forutsigbar

og ansatte ved aktiviteter som konserter,

rende veiledning/retningslinjer, spesielt

håndheving fra myndighetenes side og

festivaler, treningssentre, diskoteker,

når det gjelder lydnivåer for publikum på

redusere konflikter og støyproblemer for

restauranter og lignende. Veilederen skal

konserter, m.v.

omgivelsene.”

kunne anvendes i kommunenes skjønns-

I forståelse med Helse- og omsorgs-

utøvelse i miljørettet helsevernsaker, og

departementet har Helsedirektoratet det

bidra til ensartet vurdering av lydforholdene

Det tas sikte på at arbeidet med veilederen fullføres våren 2011.”

Behandling av sak vedrørende støy fra utendørs konsertvirksomhet

Wrightegaarden – til glede for mange og til sjenanse for få Tekst: Terje Nygaard

Midt i Langesund sentrum ligger Wrightegaarden, et av landets mest kjente utendørs konsertscener. I sommermånedene juni, juli og august har aktiviteten ved Wrightegaarden vært til glede for et stort publikum fra nær sagt hele landet. Den samme aktiviteten har samtidig vært til stor sjenanse for de nærmeste naboene til utendørsscenen. Klager på konsertvirksomheten kan spores helt tilbake til 1994. Det har vært gjentatte klager til kommunen,

turister og feriegjester i sommerhalvåret

år for år. Det opprinnelige konsertområdet

med gjentatte politiske behandlinger,

for å overleve. Politikerne i Bamble har

har blitt utvidet. Det har blitt satt opp først

og gjentatte klager til Fylkesmannen i

derfor kommet i en skvis mellom nærings-

en stor midlertidig scene, og etter hvert en

Telemark. Til tross for dette synes ikke

interesser og hensynet til de fastboende

stor permanent scene.

forholdene for naboskapet å ha blitt bedret.

naboene. De har prøvet å legge forholdene

I 2006 ble Bamble kommune med i et

Langesund er et lite tettsted på tele-

til rette slik at både Wrightegaarden og

interkommunalt samarbeid om miljørettet

naboene skal få forhold til ”å leve med”.

helsevern (Miljørettet helsevern i Grenland;

markskysten. I vinterhalvåret er aktivitetsnivået meget beskjedent. Handelsstanden

Til tross for gode politiske intensjoner

et samarbeid mellom kommunene Bamble,

i Langesund er avhengige av besøket av

har aktiviteten ved Wrightegaarden vokst

Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og

5


Skien). Miljørettet helsevern i Grenland fikk

berørte naboer, målt 0,5 meter utenfor

65 dBa <70 dBa ”F”

konsertvirksomheten ved Wrightegaarden

fasaden på bolighusene:

Og det var 4 konserter med støynivå <

til behandling som klagesak første gang i

Inntil 10 konserter med høyeste lydnivå

Lekv 65 dBa ”F”

2008. Da ble det fra 7. juni til 23. august

Lekv. 75 dBa ”F”.

2 konserter hadde et støynivå < Lekv

avholdt 44 utendørskonserter (5 i juni, 28

Inntil 6 konserter med høyeste lydnivå

60dBa ”F”

i juli og 11 i august). Med andre ord var

Lekv. 70 dBa ”F”.

det kun 3 kvelder i juli hvor det ikke ble

Inntil 4 konserter med høyeste lydnivå

oppført en sammenhengende bygnings-

avholdt konserter.

Lekv. 65 dBa ”F”.

rekke rundt store deler av konsertområdet

Miljørettet helsevern leide inn

Konserter med lavere støynivå enn

i Wrightehaven. Utbygger hadde som mål

Miljøakustikk AS med Eyolf Osmundsen

Lekv 60 dBa ”F” kan arrangeres i tillegg.

å bygge en skjerm slik at konsertvirk-

for å få en vurdering av støyforholdene

I løpet av 2009 og våren 2010 ble det

somheten skulle kunne fortsette i samme

fra konsertvirksomheten. På bakgrunn av

Wrightegaarden ble videre pålagt å

omfang som tidligere, uten sjenanse for

denne vurderingen ble det fremmet sak til

utarbeide internkontrollsystem med

naboene. Bygningsrekken besto av ny

politisk behandling i kommunestyret.

måleprogram, godkjent av Bamble

scene, nytt servicebygg for konsertvirksom-

kommune, for å dokumentere at vedtatte

heten, samt leiligheter både for utbygger,

støygrenser ble overholdt.

men også for salg. Disse boligene har

Bamble kommunestyre vurderer at

Vedtaket inneholdt også en bestem-

til tross for de gode intensjonene skapt

Wrightegaarden representerer et konsept

melse om at Wrightegaarden og Bamble

problemer i forhold til spørsmålet ”Hvem

som er positivt for Langesund og for

kommune i fellesskap skulle utarbeide

er nå nærmeste nabo”.

markedsføring av kommunen, men at

støysonekart for området.

man erkjenner at konsertvirksomheten

Innen utgangen av 2009 skulle

11.05.09 behandlet kommunestyret i

ved Wrightegaarden sommerstid kan være

Bamble kommune behandle vilkå-

Bamble sak: ”Vilkår for støy fra konsertvirk-

til ulempe for flere beboere.

rene for konsertvirksomheten ved

somheten ved Wrightegaarden, inkludert all

Wrightegaarden gjeldende fra og med

utendørs konsertvirksomhet i Langesund

2010.

sentrum” 17.12.09. I vedtaket heter det

18.12.08 fattet kommunestyret vedtak som blane annet sier at:

Bamble

kommunestyre

gir

Wrightegaarden dispensasjon innenfor følgende retningslinjer:

I tråd med fylkesmannens vedak fra

bl.a.:

Veiledende grenseverdi kveldstid:

I brev av 17.06.09 godkjente administra-

Etter søknad til Rådmannen, kan det

Antall konserter i tidsrommet (kl. 18.00

sjonen i Bamble kommune ”Internkontroll

avholdes inntil 30 utendørs konsertarran-

– 23.00) som fordeles som følgger:

av lydmålinger for Kultur og Levende

gementer i Langesund sentrum i perioden

Inntil 12 konserter med maks lydnivå

Musikk Holding AS Wrightegaarden som

01. juni – 31. august. 25 av arrangemen-

tilsvarende Lekv≤ 75 dBA ”F”

måleprogram for konsertsesongen 2009” .

tene forbeholdes Wrightegaarden.

Inntil 12 konserter med maks lydnivå

Wrightegaarden foretok støymåling

Lydnivået skal ikke overskride Lekv 75

tilsvarende Lekv≤ 70 dBA ”F”

av samtlige 20 konserter i 2009 basert

dBA ”F” (som gjennomsnitt for høyeste 0,5

Inntil 11 konserter med maks lydnivå

på prosedyre fastlagt i Fylkesmannen

timer under konserten).

tilsvarende Lekv≤ 65 dBA ”F”

i Telemark sitt vedtak av 11.05.09.

Alle konserter ved Wrightegaarden skal

Totalt inntil 35 konserter.

Resultatene av målingene viste følgende:

måles, og overskridelser rapporteres til

Det ble arrangert 19 konserter med støy-

Bamble kommune ved Miljørettet helsevern

Vedtaket ble påklaget av naboene

nivå > Lekv 60 dBa ”F” som er innenfor

i Grenland. Etter sesongen utarbeides det

og saken ble nok en gang oversendt

fylkesmannens vedtak.

rapport med resultater fra alle konsertene,

Fylkesmannen i Telemark til endelig avgjø-

Resultatene viste at det i løpet av

relse. Fylkesmannen fattet 11.05.09 vedtak

sesongen ikke var avvik fra fylkesman-

i saken gjeldende for konsertsesongen

nens vedtak.

naboene. Klagen ble nok en gang over-

2009, og sa blant annet:

6

som oversendes Bamble kommune. Også dette vedtaket ble påklaget av

Resultatene sett i forhold til fylkesman-

sendt Fylkesmannen i Telemark til endelig

Wrightegaarden tillates å arrangere inntil

nens vedtak:

vedtak.

20 konserter utendørs i Wrightehaven

Det var 8 konserter med støynivå > Lekv

sommeren 2009. Konsertene fordeler

70 dBa <75 dBa ”F”

medhold, og antallet konserter ved

seg slik på lydnivå i forhold til de mest

Det var 7 konserter med støynivå > Lekv

Wrightegaarden ble fastsatt til 20 i løpet

I sitt vedtak ga fylkesmannen klagerne


Effekt av innførte tiltak mot veistøv i Oslo Tekst: Christine Oppegaard, Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune Oslo bystyre vedtok i 2005 en handlingspakke for bedre luftkvalitet. Flere av de foreslåtte tiltakene rettet seg mot veistøv, herunder støvdemping og miljøfartsgrense. I tillegg har det siden 1999, mer eller mindre sammenhengende, vært piggdekkgebyr i Oslo. Dette har bidratt til at stadig flere bilister velger piggfrie dekk. I vintersesongen 2009/2010 hadde Oslo en piggfriandel på cirka 86 prosent, mot cirka 50 prosent i 1999. I 2007, 2008 og 2009 ble forurensningsforskriftens grenseverdier for PM10 (svevestøv) oppfylt, etter flere år med overskridelser. Foreløpige målinger tyder på at dette også vil være tilfelle i 2010. Det er vanskelig å tallfeste hvor mye hvert enkelt tiltak har bidratt til å redusere veistøvkonsentrasjonene, siden flere av tiltakene har blitt innført samtidig. I tillegg er det mange andre faktorer som spiller inn, som for eksempel meteorologi. Man kan imidlertid med rimelig sikkerhet fastslå at tiltakene mot veistøv samlet sett har hatt god effekt.

Foto: Kristian Skjellum Aas

Miljøfartsgrense, det vil si redusert skiltet hastighet i vinterhalvåret, er kanskje det

Prøveprosjektet Miljøfartsgrense i Oslo

1

tatet er interessant, siden det ikke kjøres

mest omstridte innførte tiltaket. Mange

vinteren 2004/2005 på RV 4, viste at en

med piggdekk i Nederland. Reduksjonen i

bilister irriterer seg over dette tiltaket,

gjennomsnittlig hastighetsreduksjon på

svevestøv kan derfor i større grad relateres

og har liten tro på dets effekt. I Oslo

cirka 10-15 km/t ga en betydelig nedgang

direkte til hastighet.

er det innført miljøfartsgrense mellom

i svevestøvkonsentrasjonene, sammen-

Også laboratoriestudier støtter effekten

Sinsen og Grorud, på Ring 3 fra Ryen

lignet med vinteren før. Blant annet ble

av miljøfartsgrense. Slitasjetesting av asfalt

til Granfosstunnelen, og på E18 mellom

de høyeste timemiddelkonsentrasjonene

i prosjektet Miljøvennlige vegdekker3 viser

Lysaker og Festningstunnelen. På de to

redusert med 25 – 30 prosent.

at svevstøvkonsentrasjonen går ned med

førstnevnte strekningene er hastigheten i

I et forsøk i Nederland ble hastigheten

vinterhalvåret permanent satt ned fra 80 til

satt ned fra 100 til 80 km/t. For sveve-

60 km/t, mens det på sistnevnte strekning

støv ble det beregnet at kildebidraget fra

Miljøfartsgrense har også andre posi-

brukes variabel skilting, det vil si 60 km/t

trafikken ble redusert med cirka. 7 prosent

tive effekter, blant annet mindre støy.

mellom 06.00 og 22.00, og 80 km/t mellom

sammenlignet med året før. Dette resul-

Foreløpige tall peker også i retning av

22.00 og 06.00. Målinger viser at den reelle hastighetsreduksjonen er mellom 4 og 10 km/t på de aktuelle strekningene. Bakgrunnen for innføring av miljøfartsgrense er at både produksjon og oppvirvling av veistøv reduseres ved redusert hastighet.

8

2

1 Hagen, L.O., Larssen, S., og Schaug, J., Mi jøfartsgrense i Oslo - Effekt på luftkvaliteten av redusert hastighet på RV 4, NILU OR 41/2005 2 Dijkema et al., Air quality effects of an urban highway speed limit reduction, Atmospheric Environment 42 (September 2008)

32 – 49 prosent når hastigheten reduseres fra 70 til 50 km/t.

færre trafikkulykker.

3 Dijkema et al., Air quality effects of an urban highway speed limit reduction, Atmospheric Environment 42 (September 2008)


Byluft, veistøv og helse Tekst: Folkehelseinstituttet I media har det i det siste framkommet en del ulike synspunkter rundt helseeffekter av svevestøv dannet ved veidekkeslitasje. Det har blitt reist tvil om det faglige grunnlaget for miljøfartsgrenser og tiltak mot piggdekk. Folkehelseinstituttet har god dokumentasjon for at disse svevestøvpartiklene kan trenge ned i lungene og gi helseskader. Svevestøvet som finnes i norske byer og

har man funnet sammenheng mellom

aktuelt hos dem som har en lungesykdom

tettsteder består av en kompleks blanding

økte nivåer av svevestøv og forverring

som astma eller KOLS, og dem som har

av partikler av ulik størrelse og sammen-

av allerede eksisterende lunge- eller

en hjertekarsykdom. Dette betyr at sveve-

setning. På tørre veier høst, vinter og vår

hjerte-karsykdom etter kort og lang tids

støv utløser helseskader ved langt lavere

vil veislitasjepartikler utgjøre en svært stor

eksponering.

konsentrasjoner hos disse risikogruppene

del av det totale svevestøvet, og bidrar

En sammenstilling av korttidsstudier

da vesentlig til eksponering av dem som

tyder på at både små partikler (hoved-

Hvor lave nivåer det må være for at

ferdes og bor nær trafikkerte veier.

sakelig forbrenningspartikler) og større

man ikke skal få helseeffekter, selv hos

enn hos den friske del av befolkningen.

- De aller minste partiklene består

partikler (hovedsakelig slitasjepartikler)

de sykeste, har man foreløpig ikke god

hovedsakelig av forbrenningspartikler (fine

er forbundet med uønskede helseeffekter.

nok kunnskap om.

partikler) som kommer fra eksos og vedfy-

Når det gjelder kronisk obstruktiv lunge-

ring. I tillegg fører trafikken til veislitasje og

sykdom (KOLS) og astma og innleggelse på

Fakta om lover og regler

knusing av strøsand og dannelse av noe

sykehus for luftveisproblemer, er sammen-

Når det gjelder luftkvalitet, finnes det

større partikler (grove partikler). Disse parti-

hengen sterkere eller minst like sterk for

litt ulike mål og grenser for hva som er

klene er imidlertid også så små at de kan

grove partikler som for finere partikler. Det

akseptabelt.

trenge ned i lungene og føre til forverring

at alle typer partikler utløser helseeffekter,

Grenseverdier:

av sykdom hos personer med lungelidelser.

støttes nå internasjonalt av forskere som

Forurensningsloven inneholder gren-

Derfor er det viktig at myndighetene gjør

arbeider med slike problemstillinger samt

severdier for luftkvalitet. Disse er delvis

flere tiltak for å redusere nivåer av sveve-

av Verdens helseorganisasjon (WHO).

basert på praktiske/økonomiske hensyn

støv, slik at lufta i norske byer blir bra for

I mange eksperimentelle studier i

– ikke bare på helse. Kommunene har

alle, sier avdelingsdirektør Per Schwarze

celler og dyr er det vist at rene mineral-

ansvar for å overholde forskriftene til

og viser til flere internasjonale studier.

partikler og grove støvpartikler gir vel så

Forurensningsloven. I dag overskrides

høye betennelsesreaksjoner som mindre

disse grenseverdiene i enkelte norske

forbrenningspartikler.

byer og tettsteder.

Mye forskning Grove partikler dannet ved piggdekkslitasje

Studier fra Folkehelseinstituttet viser

av veidekke kan utløse helseskader, viser

også dette, men også at det er en betydelig

Luftkvalitetskriteriene som Klima- og

forskningsresultater basert på befolknings-

variasjon mellom ulike steintyper brukt i

forurensningsdirektoratet (Klif) og

studier og eksperimentelle studier. Blant

veidekke. Videre har Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet har utarbeidet, er

andre har en svensk gruppe nylig under-

studert svevestøv samlet inn i Oslo og

bare basert på helse. Disse er lavere enn

søkt dannelsen av svevestøv ved piggdekk-

andre europeiske byer. Resultatene viste

grenseverdiene. Å nå disse nivåene vil

bruk og testet ulike veidekker og bildekk.

at grove bypartikler ga effekter som var

være en stor utfordring i norske byer og

Analyser av størrelsesfordelingen viste

minst like store som for fine partikler.

tettsteder, og ligger fram i tid.

at det ble dannet partikler i en størrelse

Luftkvalitetskriterier:

Nasjonale mål:

som vil kunne trenge dypt ned i lungene

For hvem er det farlig?

Nasjonale mål, fastsatt av norske myndig-

(”Roaddust Conference” i Stockholm,

Mange studier har vist sammenheng

heter, er strengere enn de lovbestemte

oktober 2010).

mellom svevestøvkonsentrasjoner og

grenseverdiene, men ikke så strenge som

forverring og sykdom. Dette er spesielt

luftkvalitetskriteriene.

I flere befolkningsstudier i ulike land,

9


Sakte fart mot bedre forebygging av støy Tekst: Sigurd Solberg, Kilde Akustikk AS Støyforebygging og boligbygging i områder belastet av vegtrafikkstøy Retningslinje T-1442 fra Miljøverndepartementet ble introdusert i 2005, men har ikke fått fullt gjennomslag enda. De viktigste aktørene i prosessen er kommunene, utbyggere og deres rådgivere.

Bergen har angitt støybestemmelser i kommuneplansammenheng, som en av få byer.

Foto: Fritz Hiersche / Istockphoto.com

Fra store mangler til litt bedre

skulle være et kraft-tak for støyforebyg-

Den gode hensikten med T-1442

prosess

gingen i Norge. Retningslinjen tok for seg

En stor del av boligbyggingen i byer og

I flere tiår har det vært et problem at støy-

alle typer støy, hele plan- og prosjekterings-

tettsteder foregår på tomter som er belastet

hensyn kom alt for seint inn i planlegging og

prosessen, ga anbefalte støygrenser og

med støy fra vegtrafikk. Støyretningslinjen

prosjektering av boliger. Støy var ofte ikke

viste prosedyrer og verktøy for å oppnå god

prøver å få disse boligene utformet slik at

tema under planleggingen, og mange nye

støykvalitet. Statens forurensningstilsyn ga

de likevel får lite støy på uteplassene og

boliger fikk støyfulle uteplasser og hadde

ut en stor veileder, TA-2115, som detaljerte

slik at alle beboere får en viss mulighet til

ingen rom mot en stille side. Bare innendørs

og utfylte retningslinjen. Fire år etter at

å leve med åpent vindu. Det store grepet

støynivå ble ivaretatt, men ofte uten tilfreds-

T-1442 ble introdusert går det an å si at

for å oppnå dette, er å gjøre boligene gjen-

stillende ventilasjon. Planretningslinje for

retningslinjen har brakt oss et viktig skritt

nomgående, slik at de kan få en stille side.

behandling av støy i arealplanleggingen,

videre, men at støyforebyggingen fortsatt

Retningslinjen prøver også å gi verktøy

T-1442, Miljøverndepartementet 2005,

har viktige mangler.

som gjør det mulig å ta de nødvendige

10


støyfaglige grepene. Helt konkret setter

og ressurser til å lage kartene før nå i det

neplanbestemmelser eller plansaken har

T-1442 en rekke gode tanker i system:

siste. Flere store kommuner har bekostet

konkrete reguleringsbestemmelser blir

• Sikre at støy blir tidlig tema: -

kartene selv. Kartene er fine verktøy og

vurderingene ganske konkret. Der hvor

støysonekart skal vise hvor støy kan

letter det forebyggende arbeidet både på

kommuneplanbestemmelser mangler,

gi problem. Støysonekartene skal

plan- og byggesaksnivå.

er saken mer åpen, og støysituasjonen

gi signal til alle som kommer med

kan tolkes ganske fritt av den støyfaglige

detaljplaner : Har prosjektet ditt areal

Kommuneplanbestemmelser er det

rådgiver. Noen vil kunne si at alle støyøm-

i støysonen må du sørge for å ha

ytterst få kommuner som har laget. Bergen

fintlige rom må ha stille-side-kvalitet før

støy som plantema.

kommune har angitt hvilke kompromisser

intensjonen i T-1442 er tilfredsstilt, mens

som gjelder i ulike områder i kommunen.

andre vil si det samme dersom bare ett

plangrep: - innføring av

Et krav for alle boliger i støysonen er at

rom har slik kvalitet.

kommuneplanbestemmelser om støy,

de skal være gjennomgående og minst

som med juridisk bindende kraft sier

halvparten av soverommene skal ligge på

Eksempler på gode løsninger finnes

hvilke kompromisser som er tillatt,

stille side. Støy opptil Lden=65 er godkjent

i veiledningsmaterialet til retningslinjen,

hva som må være på plass for å få

på støysiden i hele kommunen. I angitte

men har vist seg å være av begrenset

en plan godkjent og hvilke gamle

fortettingsområder er Lden =70 dB godkjent

nytte. Det finnes eksempel på at den stille

planer (uten skikkelig støyutredning)

på støysiden. I sentrum er støysider med

siden i store prosjekter kan utvikles slik at

som ikke gjelder lenger.

opptil Lden =73 dB godkjent. Drammen

alle støyfølsomme rom blir liggende der.

• Sikre nødvendige

• Sikre gjennomføring av grep og

kommune tillater opp til Lden =65 i sentrum,

For mindre prosjekter, og spesielt hvis det

tiltak: - tidlig støyvurdering, som skal

men har etter krav fra Fylkesmannen ikke

er liten grad av kompromiss om hva som

gi kunnskap om at tomta kanskje

tillatt noen kompromisser utenom sentrum.

er tillatt på støysiden, er det få praktiske

er helt uegnet for boligbygging eller

Der må alle soverom og stuer i nye boliger

eksempler. Løsninger som er gode, både

krever helt spesielle grep. - støyfaglig

ha støynivå lavere enn Lden =55dB utenfor

støyfaglig, arkitektonisk og økonomisk for

dokumentasjon (av at alle forhold

vinduene. I de kommunene som har

nybygging i byer, mangler helt. Forfatteren

i plan og byggesak er i orden), -

konkrete bestemmelser er det mer forut-

har det siste året spurt en rekke planfag-

reguleringsbestemmelser (som

sigbart for utbyggerne og enklere for utre-

lige kolleger rundt i landet om de har sett

binder støykrav og tiltak juridisk),

derne å vurdere prosjektene. I kommuner

en plan for boligbygging i støybelastet

- innsigelse fra fylkesmannen

uten kommuneplanbestemmelser om støy

område med så gode grep at det er verdt

(innsigelse hvis ikke reguleringsplan

er det ofte ganske åpent, og hva som er

å vise fram som eksempel. Ingen har sett

følger intensjonen i T-1442).

tillatt er mye overlatt til utredernes tolkning.

en slik plan.

- Veileder med eksempler på

Konkrete reguleringsbestemmelser

Hvordan ivaretas støyhensyn på

hvordan det i ulike situasjoner kan

om støy finnes i flere saker, og sikrer at

byggesaksnivå?

planlegges for å oppnå stille side og

ønskede støyhensyn blir ivaretatt, både i

Håndteringen kan være ganske åpen.

tilfredsstillende støyforhold.

plan- og byggesak. I mange plansaker er

Forfatteren har vært i kontakt med bygge-

reguleringsbestemmelsene om støy ikke

saksavdelingen i noen kommuner, og det

Status og mangler i 2009

konkrete, men sier bare at støygrensene

som refereres videre er egne inntrykk. Det

Fire år etter at T-1442 ble introdusert, kan

i T-1442 skal tilfredsstilles. I disse tilfel-

er vanlig å ta støy opp i forhåndskonferanse.

situasjonen oppsummeres slik:

lene er hva som er tillatt mye overlatt til

Reguleringsbestemmelser om støy ser ut til å

utredernes tolkning.

bli fulgt opp godt hvis de finnes. Det formelle,

• Vise eksempler på gode løsninger:

Støysonekartene finnes for en del

faglige ansvaret i byggesaken har i flere år

kommuner. Om vi begrenser oss til vegtra-

Støyfaglig utredning i plansak og

vært privatisert, lagt til ansvarlig søker og

fikkstøy har flere av de store kommunene,

byggesak er blitt vanlig. Det kan være én

dennes eventuelle støyfaglige utreder. Det

for eksempel Oslo, Tromsø og Drammen

utredning felles for plan- og byggesak, eller

kan være at kommunen ikke går inn i den

fått kart. Bøygen har vært at det er frivillig

de kan være separate. Dokumentasjonene

støyfaglige utredningen i det hele tatt, bare

for støykildeeierne å lage kartene, og at

kan være ganske forskjellige fra sted til

registrerer at ansvarlig søker har krysset

Statens vegvesen ikke har hatt kapasitet

sted. Der hvor kommunen har kommu-

av for at støyhensyn er ivaretatt. Det kan

11


Toglinjen gjennom Gamlebyen i Oslo er en støykilde for mange boliger.

Foto: Slurv/Flickr.com

også være at kommunen eller den støy-

vekk fra vegen mens bad og kjøkken

mekaniske ventilasjonsløsninger enn

faglige utreder eksplisitt påpeker mangler.

ligger på støysiden. Det er vanskelig

ved lufting gjennom åpent vindu. Den

I noen tilfeller søkes det om dispensasjon

å legge inn flere oppholdsrom uten at

siste løsningen er nok best, men om

fra disse manglene. Slike mangler kan for

noen av disse må ligge på støysiden.

man stiller krav til solbeskyttelse og

eksempel være for høyt støynivå på private

• Fleretasjehus med hele fasaden mot

eventuelt forsert ventilasjon/kjøling der

uteplasser (som i det konkrete prosjektet

vegen skjermet av terrasseskjerm

det er ømfintlige rom på støysiden (slik

har vist seg umulig å skjerme). Ellers vet

(Terrassehus, se figur 4). Løsningen

kommuneplanbestemmelsene i Bergen

en lite om hvor godt støyhensyn faktisk blir

gjør at alle rom kan ligge mot fasade

gjør), behøver ikke forskjellen til åpent-

ivaretatt på byggesaksnivå. Det ser ut til at

med stilleside kvalitet. Løsningen kan

vindu-kvalitet bli stor.

de støyfaglige utrederne har stor frihet. Deres

ikke brukes med vanlige balkonger

skjønn og tolkninger blir svært avgjørende.

fordi refleksjon via taket i etasjen

Hva må gjøres? For å gi støyforebyg-

over vil ødelegge skjermvirkningen.

gingen bedre vilkår er det viktig å få på

Terrassehus blir dype og krever store

plass:

arealer.

• Kommuneplanbestemmelser om støy.

Begrensede utbyggingsmuligheter uten støykompromiss Der de anbefalte støygrensene prakti-

• En-etasjes hus bak skjerm mot vegen.

Bestemmelsene er enda viktigere enn

seres uten kompromisser, må alle soverom

En eventuell 2.etasje vil vanligvis

støysonekartene! Bestemmelsene

og stuer vende mot en fasade med støy

bli uskjermet. Høyere skjermer enn

bør ha praktiske kompromisser for

Lden=55 dB eller lavere. Dette betyr at

2-3 m kan vanskelig aksepteres i

hva som er tillatt i ulike områder.

langs middelstore gater/ veger (ÅDT=2000-

bymessige strøk. Flere etasjer kan

Det er ikke bra nok å stille strenge

4000 kjt/døgn) i bymessige områder

eventuelt brukes der terrenget ligger

støykrav alene, det må være mulig å

(byggeavstand 10-15 m fra senterlinje),

tydelig lavere enn vegen. Der det

bygge økonomisk og estetisk godt i

må bebyggelsen utformes etter en av disse

tillates at noen soverom/stuer ligger

tre løsningene:

mot støysiden, er det mye lettere å lage

• Fleretasjehus med 1-2 roms

praktiske prosjekter. Argumentet mot å

planløsninger for boligbygging i

leiligheter. Her kan stue og soverom

tillate støyømfintlige rom på støysiden

støybelastede områder. Engasjér

ligge på en stille side i gårdsrom eller

er at innemiljøet blir dårligere med

arkitekter og andre fagfolk til å utvikle

12

områdene. • Gode eksempler på praktiske


Deler på plassen Av Ann Kristin Ødegaard Kan økt sambruk av arealer, der biler, fotgjengere, syklister og andre trafikantgrupper vrimler rundt uten hver sin tildelte plass, faktisk virke ulykkesforebyggende? Shared space-prinsippet prøves nå ut i flere europeiske byer. Shared space-prinsippet benyttes stadig

space er et sosialt sambruksareal på de

sjonen, og til at trafikantene tar hensyn til

oftere i forbindelse med utforming av torg,

gåendes premisser. Et mangfoldig og

hverandre. Dermed forhindres sammen-

plasser og gater, både i Norge og inter-

yrende byliv vil også gi bedre premisser

støt. Ved å unngå at fotgjengeren har en

nasjonalt. Disse byområdene danner en

for handelsnæringen i området.

falsk trygghetsfølelse vil økt utrygghet bidra

ramme for bylivet, for fotgjengere, hand-

til økt trygghet.

lende, transport, sosiale aktiviteter, rekrea-

Shared space-prinsippet

sjon osv.

Hovedprinsippet består i at området deles

Diskusjoner og forutsetninger

Høy andel biltrafikk i gatene skaper

uten fysiske skiller som gjerder og fortau,

En viktig forutsetning for at Shared space-

problemer med støy, luftforurensing og

skilt, trafikklys og lignende. Utydelige regler,

prinsippet skal fungere er at bilene redu-

økt fare for ulykker. Slike områder innbyr

mangel på skilting og utflytende arealer vil

serer farten. Erfaring viser at jo lavere

ikke til opphold. Shared space-prinsippet

oppleves som utrygt og bidra til at hvert

biltrafikken er, jo bedre blir kvaliteten på

benyttes i offentlige byrom der man ønsker

enkelt individ forsøker å skaffe seg oversikt

opphold i byrommet. Undersøkelser har

å ta tilbake plassen for fotgjengere fremfor

og orientere seg i området. Øyekontakten

vist at bruken av Shared space kan bidra

bilister. Man kan si at målet med Shared

skal bidra til å få et overblikk over situa-

til mer folkeliv og færre trafikkulykker, men

Skvallertorget i Norrköping, Sverige er ett av de mest kjente eksemplene på Shared space-byrom i Norden. Foto: David Hall / Flickr.com

14


Hele sentrum av den nederlandske byen Drachten er planlagt etter Shared space-prinsipper.

Foto: Fietsberaad/Flickr.com

også økt følelse av utrygghet blant noen

Inger Marie Lid, stipendiat, Høgskolen i

ekskludert fra likeverdig deltagelse.” (Inger

trafikantgrupper.

Oslo har i et debattinnlegg i Aftenposten

Marie Lid, Aftenposten, 02.06.2010)

Planleggingen og utformingen av offent-

stilt spørsmålet ”Er det mulig å tenke seg

Det kan derfor synes som om det er

lige byrom er av stor betydning fordi, som

at et Shared space bygges slik at enkelt-

en fare for at de sterkeste blir prioritert

offentlige steder, skal byrommene være

elementene er utformet i tråd med prin-

(bilisten), og en kan risikere at synshem-

tilgjengelig for allmennheten. Et viktig

sipper for universell utforming, samtidig

mede, eldre og barn ekskluderes fra å

spørsmål er derfor hvordan de offentlige

som byrommet helhetlig sett gir så dårlig

benytte offentlige byrom. Det vil være

gaterommene i byene utformes, slik at

tilgjengelighet at for eksempel synshem-

uheldig dersom slike byrom i praksis blir

byen blir tilgjengelig og trygg også for

mede vil avstå fra å bruke stedet?

områder som ekskluderer enkeltmen-

myke trafikanter og mennesker med ulike funksjonsevner.

Hun argumenterer at dersom utrygghet

nesker, fordi fotgjengere som opplever

fører til at en del mennesker lar være å

for stor utrygghet vil unngå å bruke dem.

Diskusjonen om Shared space-prin-

bruke et sted, blir dette ofte ikke synlig på

Rapporter laget for Statens vegvesen,

sippet dreier seg i stor grad om ivareta-

noen statistikk. Det kan være at ulykkestal-

Vegdirektoratet og Samferdselsetaten

kelsen av mennesker med ulike funksjons-

lene går ned, samtidig som ingen legger

peker også på at eldre og synshem-

nedsettelser. Spesielt utsatt er blinde og

merke til hvem som ikke er til stede i det

mede vil få problemer med å oppleve

svaksynte, men også eldre og barn blir

offentlige rom, hevder hun.

tilstrekkelig trygghet i denne type byrom.

trukket frem som sårbare grupper.

Videre hevder hun at Shared space-

( Samferdselsetaten, mulighetsstudie –

Et eksempel er mulighetsstudiet for

løsninger kan synes å være planlegging for

Shared space i Universitetsgata i Oslo,

det frie, fleksible individ som selv kan bruke

laget på oppdrag av Samferdselsetaten i

blikket til å få et overblikk over situasjonen

Hvordan møte utfordringer for blinde

Oslo kommune. Universitetsgata er en del

og kommunisere med andre. ”En person

og svaksynte

av prosjektet Levende Oslo, hvor universell

som ikke kan bruke blikket til å få overblikk

Organisasjonen Guide Dogs er kritiske til

utforming er et av prosjektets premisser.

og kommunisere med andre, blir dermed

bruk av Shared space-prinsippet. De har

Shared space i Universitetsgata)

15


New Road i Brighton, England. Ombyggingen til Shared space reduserte biltrafikken i gata med 93 prosent. Foto: DeFacto / Wikimedia Commons gjort undersøkelser blant blinde, svaksynte

vist at det er mulig å gjøre tilpasninger

teringspunkter. Også hørselshemmede vil

og andre bevegelseshemmede personer.

gjennom å innføre kontraster, ledelinjer,

kunne oppleve økt utrygghet fordi de ikke

Resultater fra undersøkelsen viser at disse

og markering av sikre krysningspunkt.

hører motoriserte trafikanter. Andre grupper

gruppene i stor grad unngår Shared space-

Det er mange fordeler med å innføre

som eldre og barn kan også ha problemer

områdene. Guide Dogs konkluderer med at

Shared space-prinsipper i byplanleggingen,

med å skaffe seg tilstrekkelig oversikt over

det ikke tas tilstrekkelig hensyn til sikkerhet

ved at løsningen bidrar til å begrense

situasjonen. Det er viktig at Shared space,

for blinde og svaksynte.

bilbruken i byen og bedrer miljøet, som

eller sambruksarealer, i praksis ikke blir en

Som et resultat av disse undersøkel-

igjen bidrar til mer liv i gatene, bedre vilkår

kamp mellom trafikantgruppene, der de

sene har organisasjonen jobbet med å

for næringslivet i området og reduksjon i

myke trafikantene vil komme dårligst ut.

utvikle og utforme en tilnærming som legger

trafikkulykker. Shared space-løsninger kan

til rette for blinde og svaksynte. Firmaet

sannsynligvis fungere for mange trafikanter,

Referanser

Rambøll Nyvig utførte dette oppdraget.

men det er viktig å være oppmerksom på

www.guidedogs.org/uk

I rapporten ”Shared space-safe space”

at løsningen også kan utgjøre en betydelig

www.shared-space.org

anbefales det å introdusere ”safe space” i

utfordring og forverring for noen grupper

Rambøll Nyvig report ”Shared space-safe

Shared space området. Dette er et sikkert

trafikanter. Dette gjelder spesielt for syns-

space”

område, på samme måte som et fortau,

hemmede, som både vil ha problemer med

Samferdselsetaten - mulighetsstudie –

men det utelukker ikke at gjenstående

å kommunisere gjennom blikkontakt, og

Shared space i Universitetsgata

områder ikke kan deles. Erfaringer har

med å orientere seg i et miljø uten orien-

16


sikring og drift av eit kloreringsanlegg vil

Trondheim: Tapir akademisk forlag,

den teknologiske tilnærminga [I] gjerne

2009.

høve godt, medan vi ved utarbeiding av ein

3. Veileder for kommunale risiko- og

6. Risikostyring i staten - håndtering av risiko i mål- og resultatstyringen,

beredskapsplan i kommunen kan ha utbyte

sårbarhetsanalyser. Oslo: Direktoratet

metodedokument. Oslo: Senter for

ved å sjå på risiko i eit vidare perspektiv [II].

for sivilt beredskap, 1994.

statlig økonomistyring, 2005.

4. Veileder i miljørettet helsevern. Litteratur

IS-1104. Oslo: Sosial- og

1. Saracci, R. Epidemiology. A very

helsedirektoratet, 2003.

short introduction. Oxford: Oxford University Press, 2010. 2. Rausand, M & Utne, I.B. Risikoanalyse – teori og metoder.

5. Rettleiar om helse- og sosialberedskap i kommunane.

7. Aven, T. Risikostyring. Oslo: Universitetsforlaget, 2007. 8. Aven, T. & Renn, O. Risk management and governance. Heidelberg: Springer-Verlag, 2010.

IS-1700. Oslo: Helsedirektoratet, 2009.

Den nye Plan- og bygningslovens folkehelsepotensial: Strukturelle plangrep for å motvirke overvekt hos barn Tekst: Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, fakultet for helsevitenskap Plan- og bygningsloven (PBL) er et redskap for å strukturere folkehelsearbeidet på tvers av etater og profesjonsgrenser. Paragraf 3-1 har en tydelig føring i Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven i punkt f); “fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet”. Fra et folkehelseperspektiv kan vi glede oss over at menneskers livskvalitet nå har fått en posisjon i samfunnsplanleggingen på høyde med kulturminner, miljøvern og artsmangfold. Overvekt hos barn og unge

Forståelse av helse

stressfaktorer bedre enn lavere sosiale

Her vil jeg belyse utfordringer og mulig-

Ofte er det vanskelig å skaffe et tilstrek-

grupper som opplever hverdagen som styrt

heter i samfunnsplanleggingen ved å se

kelig faktagrunnlag omkring risikofaktorer

av ytre faktorer. PBL legger stor vekt på

på overvekt hos barn og unge. En slik

for helseplager, sykdommer og ulykker,

medvirkningsprosesser, med særlig vekt

konkretisering kan belyse tilnærmingen og

ofte kombinert med utfordringer ved å

på utsatte grupper. Medvirkning og opple-

mulighetene som ligger i en systematisk

identifisere utsatte individer og grupper. På

velsen av å delta i samfunnsutformingen

tilnærming til én helseutfordring, som helse-

toppen av dette virker en og samme risi-

bidrar til opplevelsen av mestring.

sektoren ikke kan makte på egen hånd.

kofaktor (stressfaktor) ulikt, eksemplifisert

Adam Wildavskys 10/90 regel predikerer

gjennom at støy oppleves mer belastende

Overvekt er enkelt – men samtidig

at helsesektoren alene kan påvirke kun

for lavere sosioøkonomiske grupper enn

vanskelig

10 prosent av de forholdene som påvirker

for høystatusgruppene. Personer som

Overvekt hos barn er på mange måter

folks helse, mens det er andre sektorer og

opplever stor grad av mestring av egen

faglig enkelt. På individnivå er det tilfør-

arenaer som legger de viktigste rammene

hverdag (begripelighet, håndterbarhet

selen av energi gjennom maten som (over

for vår fysiske, psykiske og sosiale helse.

og mening) har overskudd til å håndtere

tid) overgår kroppens energiomsetting (som

18


Våre gener har ikke endret seg de siste generasjonene, slik at mye av fedmebølgen må forklares ut fra strukturelle forhold i samfunnet, skriver Eyvin Bjørnstad i saken. Foto: Inger Anne Hulbækdal / Scanstockphoto.com

påvirkes av fysisk aktivitet). Vi registrerer

det bare 45 prosent av norske skolebarn i

som fremmer og hemmer fysisk aktivitet).

at nesten 15 prosent av 9-åringene er

1.-4. klasse, og 65 prosent av barna i 5.-7.

Helse- og omsorgsdepartementet er klar

overvektige, og alle ser hvem det gjelder.

klasse, som daglig gikk til og fra skole.

på at det må være politisk forankring av

Risikoen for å utvikle fedme er særlig høy

Norske gutter i alderen 11-16 år bruker

mål og strategier for folkehelsearbeidet.

hvis begge foreldrene er overvektige.

40 timer per uke til stillesittende aktiviteter

Kommuneplanens samfunnsdel er viktig.

Helsestasjonen, barnehagen, skolen og

(PC, TV, lekser) etter skoletid. Noe av dette

Folkehelsepolitikken skal forankres i plan-

lekfolk kan altså enkelt identifisere barn

handler om samfunnsplanlegging, og andre

prosessene etter plan- og bygningsloven.

med høy risiko for å utvikle livslang fedme.

forhold er knyttet til oppfølging fra foresatte

Våre gener har ikke endret seg de siste

og kommersielle markedskrefter. Men plan-

Ny folkehelselov

generasjonene, slik at mye av fedmebølgen

leggere og politikere må forholde seg aktivt

Høringsutkastet til ny folkehelselov (oktober

må forklares ut fra strukturelle forhold i

til at det å bo i områder med blandet utnyt-

2010) er tydelig på at helse ikke primært

samfunnet. Helsedirektoratet konkluderer

telse (både boliger og butikker), nærhet

skapes i helsesektoren, men på en rekke

med at “i dag er det en økende bevissthet

til stoppesteder for offentlig transport og

arenaer og livsområder som på ulike måter

om hvordan kommune- og byplanlegging

bolig i tett befolkede områder øker fysisk

har betydning for folks helse. Politiske valg

kan påvirke kroppsvekten til beboerne.

aktivitet i dagliglivet.

og beslutninger som i utgangspunktet ikke

I Norge stilles det etter hvert strengere

PBL hjemler bruk av helsekonsekvens-

adresserer helse, kan derfor ha store helse-

krav til helsehensyn i forbindelse med

utredninger i plansaker. Dette åpner for

messige konsekvenser. Folkehelseloven

samfunnsplanlegging”.

at kommuner kan prioritere at aktuelle

legger nå opp til et tydelig skille mellom

I det videre resonnementet forholder vi

utbyggingssaker skal utredes med tanke på

kurativt arbeid (behandle symptomer) og

oss kun til fysisk aktivitet, og at i 2006 var

følger for barn og unges helse (her faktorer

folkehelsearbeidet (forebyggende og helse-

19


fremmende arbeid), og høringsutkastet

kompetanse til å håndtere det nye ansvars-

Brukermedvirkning er sentralt i PBL, både

legger opp til at lovverket gir kommunene

området knyttet til folkehelsearbeidet.

som et bidrag til å styrke grunnlaget for

et tydelig ansvar. Det blir da kommunesty-

En tilnærming kan være å prioritere ett

planarbeidet, og for å skape legitimitet og

rets ansvar å bygge opp et apparat både

satsingsområde (f.eks. overvekt hos barn

eierforhold til utviklingen av lokalsamfunnet.

administrativt og faglig tilpasset de lokale

og unge), og innarbeide forankring av dette

I tråd med dette kan barna selv bidra med

utfordringene. Folkehelsearbeidet skal

i samfunnsdelen. Oppfølgingen blir da å

valg av måleparametre og registreringer.

forankres i kommuneplanens samfunnsdel,

utarbeide en samlet tverrfaglig strategi,

Kunnskapsgrunnlaget om faktorer som

synliggjøre alle sektorenes helseansvar, og

forankre denne på høyt nivå og ta grep

utløser overvekt er godt, og effektive tiltak

utvikle forpliktende modeller for samarbeid

slik at ledere må rapportere på konkrete

er kjent.

og arbeidsdeling både internt og i forhold til

resultatmål. En slik satsing kan dokumen-

Lovgrunnlaget er på plass og det er lett

andre kommuner, helseforetak og frivillige

teres gjennom systematisk kartlegging av

å identifisere målgruppen. Kommunenes

organisasjoner.

utvalgte parametre, som på sikt bidrar til

utfordring er nå å bygge kompetanse og

å etterprøve teoretiske helsekonsekvens-

kultur for å håndtere nye oppgaver innen

Gjør vanskelige ting håndterbare

utredninger og dokumentere effekten av

folkehelsearbeidet.

Mange kommuner opplever at de mangler

tiltak.

Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015:

Miljørettet helsevern som en del av forebyggende helsetjenester Forum for Miljø og helses høringsuttalelse

Fagfeltet Miljørettet helsevern omfatter alt i omgivelsene som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på folks helse. Dette gir behov for variert og tverrfaglig kompetanse i kommunene. Samtidig er det en kjent sak at de virkemidlene som har størst betydning for folks helse ligger utenfor helsetjenesten. I så måte er det et fornuftig grep å klart definere folkehelse som et ansvar for hele kommunen, og ikke bare for kommunehelsetjenesten. Når man skal ivareta helsemessige hensyn

ene må ikke utelukke det andre.

oppdatering av veiledere (om skoler /

i plansammenheng er det viktig at helse-

Den kartleggingen og evalueringen av

barnehager og bassengbad)

tjenesten kan tilby oppdatert informasjon

miljørettet helsevern som ble gjennomført

om befolkningens helsetilstand. Denne

for noen år siden, viste at det ikke sto så

innen miljørettet helsevern, for

informasjonen har størst betydning og infor-

bra til, spesielt i de mindre kommunene.

eksempel prosessene rundt

masjonsverdi når den beskriver lokalnivået.

FMH foretok i fjor en spørreundersøkelse

godkjenning av skoler og barnehager.

Det gir planleggere og beslutningstakere en

blant medlemmene om hvilke behov/tiltak

I dag varierer dette mye fra kommune

annen forståelse for situasjonen enn bruk

de mente var viktige innen dette feltet. Der

til kommune.

av nasjonal statistikk. Samtidig ser vi at

kom det fram klare ønsker om sterkere

hensynet til personvern gir klare begrens-

statlig involvering innen miljørettet helse-

statliggjøre miljørettet helsevern

ninger i hva kommunene kan samle inn

vern. Dette gjelder blant annet:

på linje med Arbeidstilsynet og

og lagre av skadeopplysninger etc. Dette

- Å definere standarder som

Mattilsynet.

- Standardisering av saksbehandling

- Enkelte har også tatt til orde for å

motsetningsforholdet mellom nytten av

kommunene må forholde seg til (hva

Blant målsetningene med ny folkehelselov

skadestatistikk og hensynet til personvern

er helsemessig ”godt nok”).

er det beskrevet at fylkeskommuner og

er noe man må arbeide videre med. Det

20

- Behov for bedre retningslinjer og

kommuner skal ha nødvendig kapasitet


og kompetanse til å ivareta oppgaver som

(jf. kommunehelsetjenesteloven §§ 1-4 og

må de nødvendigvis få lokal informasjon fra

følger av den nye folkehelseloven og at

4a). Vi sitter ikke med noen total oversikt for

de enkelte kommunene.

kommunene skal oppleve at de får god

landet, men i det året som har gått siden Lov

Vi vil også oppfordre til at det opprettes

veiledning fra fylkeskommunen og stat-

om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsear-

nettverkssamarbeid og diskusjonsfora

lige aktører.

beidet trådte i kraft har vi ikke registrert at fylker

mellom fylkene, kommunene og de stat-

Vi opplever fylkeskommunene som et nytt

har gått aktivt ut i forhold til kommunene og

lige etatene som skal ha oppgaver innen

forvaltningsnivå i folkehelsearbeidet, og at

invitert til gjensidig informasjonsutveksling og

folkehelsearbeidet.

de har fått oppgaver som er likestilt med det

dialog. Dette anser vi som et svært viktig tiltak.

kommunene har innen miljørettet helsevern

Hvis fylkene skal kunne utføre sine oppgaver

Ny folkehelselov Forum for miljø og helse (FMH) har levert høringsuttalelse til forslaget til ny folkehelselov. Her følger en redigert utgave av uttalelsen. Det er bra at folkehelse kommer inn som tema i kommuneplanarbeidet, mener forumet. Hovedtrekkene i lovforslaget:

helseforskjeller. Det fastslås i høringsdoku-

jenesten til kommunen som ansvarlig

- Målsettingen med den nye loven er å

mentet at denne loven blir et viktig verktøy

virksomhet, som skal ha oversikt over

bidra til en samfunnsutvikling som fremmer

for å forebygge mer og reparere mindre.

helsetilstanden i befolkningen og drive

folkehelse og bidrar til å utjevne sosiale

- Ansvaret flyttes fra kommunehelset-

forebyggende tiltak. Tanken er å tyde-

21


liggjøre at de beste virkemidlene for å

å styrke folkehelsearbeidet på kommunalt

retta arbeid. Lokale intervensjoner vil gi

fremme folkehelse ofte ligger til andre

og fylkeskommunalt nivå. Erfaring viser

bedre effekt ved å satse på synergief-

sektorer enn kommunens helsetjeneste, for

at systematisk og langsiktig lokal innsats

fekter ved kombinasjon av individretta og

eksempel NAV, Plan og bygningsetaten og

kan gjøre en forskjell, men det er viktig å

befolkningsbaserte tiltak. En kombinasjon

Utdanningsetaten for å nevne noen. Ved å

påpeke at kommunens og fylkeskommu-

av en høyrisikostrategi og befolknings-

presisere at dette er kommunens ansvar

nens rolle i folkehelsearbeidet er begrenset.

strategier vil kunne gi synergieffekter.

fremfor kommunehelsetjenesten får også

Både nasjonale og globale aktører utgjør

Helsetjenesten har en viktig oppgave,

andre sektorer et tydeligere ansvar.

drivkrefter i samfunnsutviklingen som i

ideelt sett for å gi enkeltindivider med

- Kommunens ansvar for å ha oversikt

stor grad påvirker befolkningens helse.

lav sosial status best mulig helsetjeneste

over viktige påvirkningsfaktorer er konkre-

Strukturelle virkemidler innen for eksempel

for så langt som mulig å kompensere for

tisert. Oversikten skal danne grunnlag for

samferdsel, sysselsetting, handel og utdan-

gruppens dårligere leveutsikter.

utforming av tiltak og skal være med som

ning må styres gjennom nasjonal folke-

grunnlag for kommunens planstrategi.

helseinnsats. Folkehelsearbeidet krever

Kommentarer til enkelte

Dette skal bidra til å gi kommunen en

systematisk, målrettet og tverretatlig

bestemmelser i lovforslaget:

helhetlig oversikt over helsetilstanden og

statlig innsats på alle forvaltningsnivå.

§4 Kommunens ansvar for

påvirkningsfaktorer, som igjen skal danne

Både kommunale, fylkeskommunale og

folkehelsearbeid

grunnlag for systematiske tiltak og priorite-

statlige myndigheter må derfor forpliktes i

Hovedtyngden av tiltak og virkemidler innen

ring av innsatsen i hele kommunen.

større grad enn i dag. Prinsippet ”helse i alt

folkehelse ligger utenfor helsetjenesten. Å

- Kommunen skal deretter fastsette

vi gjør” bør også løftes frem på statlig nivå.

legge ansvaret til kommunen i sin helhet

mål og strategier for folkehelsearbeidet

I forslaget til den omfattende lovregu-

virker derfor logisk. På en annen side er

som er egnet for å møte helseutfordringer

leringen understrekes betydningen av å

det alltid en fare for at det som er alles

i kommunen. Mål og strategier skal foran-

påvirke drivkrefter i samfunnsutviklingen for

ansvar kan føre til at ingen tar ansvar. Det

kres i kommunens planprosesser etter

å bedre folkehelsen. En stor del av virke-

er derfor svært viktig at det i veiledningen

plan- og bygningsloven. Deretter skal

midlene for å påvirke samfunnsutvikling

til lovverket presiseres så konkret som

kommunen iverksette nødvendige tiltak

ligger utenfor kommunenes påvirknings- og

mulig hvordan regelverket skal følges opp.

for å møte lokale utfordringer.

ansvarsområder. Dette bør ikke være til

- Statlige helsemyndigheter og fylkes-

hinder for en folkehelselov, men statens

Medisinskfaglig rådgivning

kommunene får i lovforslaget presisert sitt

rolle i folkehelsearbeidet og samfunnsut-

Departementet anser at det ikke lenger er

ansvar for å bistå kommunene i folkehel-

viklingen bør presiseres tydeligere. Det

behov for en særskilt saksbehandlingsregel

searbeidet. Helsedirektoratet skal bidra til

hjelper fint lite om kommunen satser alt

jamfør kommunehelsetjenesteloven §3-5

utvikling av et kunnskapsbasert folkehel-

på sunt kosthold hvis usunn mat stadig blir

med krav om at ”kommuneoverlegens

searbeid gjennom utvikling av nasjonale

billigere, sammenlignet med frukt og grønt.

tilrådning og begrunnelse alltid skal følge

normer og standarder. Folkehelseinstituttet

FMH anser miljørettet helsevern som

saken når kommunen behandler saker om

får ansvar for beredskapsstøtte, i tillegg til å

en naturlig del av folkehelsearbeidet

være bidragsyter til kunnskap og forskning.

og mener at miljørettet helsevern bør

Denne lovparagrafen har fungert som

være en viktig del av folkehelsearbeidet

en sikringsbestemmelse frem til nå og

Generelle kommentarer til

i kommunen. Dersom miljørettet helsevern

sikret at kommunelegen har kunnet få

lovforslaget

ikke lenger skal være en helsetjeneste vil

frem sine råd uansett hvor vedkommende

Forum for miljø og helse (FMH) oppfatter

det bli svært viktig å sikre at den instans

sitter i organisasjonen, dessverre foreslås

hovedtrekkene i lovforslaget som positivt.

som delegeres myndighet til å føre tilsyn

den nå tatt bort.

Vi mener at det er nødvendig med mer

og pålegge retting besitter tilstrekkelig

målrettet, samordnet, kunnskapsbasert og

helsefaglig kompetanse.

systematisk innsats i folkehelsearbeidet. Det er positivt at folkehelsearbeidet

miljørettet helsevern”.

Helsemyndighetene er i dag ofte ikke naturlig høringspartner i saker som angår miljørettet helsevern. FMH mener det vil

Om forholdet mellom folkehelselov

være uheldig at saker sendes til politisk

løftes frem gjennom en ny lov, som

og helse- og omsorgslov

behandling uten at helsekonsekvenser er

ansvarliggjør alle sektorer i kommunen

Folkehelseloven bør si noe om sammen-

tiltrekkelig belyst. Å gjøre prioriteringer som

og fylkeskommunen. Det er helt klart viktig

heng mellom individretta og befolknings-

kan ha konsekvenser for folks helse bør

22


være en politisk beslutning, ikke en avvei-

Det er imidlertid slik at fattigdom og høye

§ 10 Meldeplikt og godkjenning

ning som foretas av lokal saksbehandler.

boligpriser gjør at bolighygiene fremdeles

Vi mener at det er hensiktsmessig at det i

Å sikre at medisinskfaglig vurdering følger

er et problem. Tettboddhet er et økende

forskrift kan settes frem krav til akkreditert

saken, i det minste der det foreligger

problem i større byer og borettslag ber om

inspeksjonsorgan. Det er i prinspippet et

avvikende råd fra det forvaltningen ellers

råd for å begrense overbefolkning.

viktig tiltak, spesielt i forhold til legionella

konkluderer med, bør videreføres. At politikere velger å anlegge barne-

og kjøletårn. §6 Mål og tiltak

Å sette ut tilsyn med skoler og barne-

hager i områder med høy luftforurensing

Det er bra at folkehelse kommer inn som

hager til et akkreditert inspeksjonsorgan er

for å nå tilstrekkelig høyt antall barneha-

tema i kommuneplaner. Kommunen skal

etter FMHs oppfatning ikke hensiktsmessig.

geplasser, eller bygge skoler med så små

utifra god oversikt over den lokale helse-

Vi kjenner til forslag om at tilsyn med inne-

utearealer at det går på bekostning av

tilstanden tydelig definere hva som er

klima skal tas fra kommunene og legges

elevenes mulighet til fysisk utfoldelse er

kommunens helseutfordringer. Loven

til en statlig myndighet eller et akkreditert

en avgjørelse de står fritt til å ta, men de

understreker at plan og bygningsloven

inspeksjonsorgan. Det er utarbeidet et

bør ta den vel vitende om mulige konse-

skal bli det nye ”folkehelseverktøyet”.

forslag til kriterier for inneklimamålinger

kvenser. Vi mener derfor at den nye loven

Folkehelseplaner som lever sitt eget liv

som er tenkt gjennomført i alle skoler og

må inneholde krav om at helsekonse-

på siden av det ordinære plansystemet

barnehager i landet. Dersom dette forslaget

kvenser skal belyses og følge saken frem

har vist seg å få lite gjennomslag.

får gjennomslag vil det medføre store kost-

til beslutning tas.

Det har erfaringsmessig vært vanskelig å

nader for virksomhetene til gjennomføring

få helsehensyn inn i plansaksbehandling.

av målinger. Erfaring viser at problemet

§5 Oversikt over helsetilstand og

En samordning og en tilknytning til plan-

ikke er mangel på kunnskap, men at dårlig

påvirkningsfaktorer

og bygningsloven vil derfor være positivt.

økonomi eller lav prioritering er årsaken til

Sentrale myndigheter vil få et tydeligere

at avvik ikke blir rettet. Gjennomføring av

ansvar for å skaffe kommunene helsedata,

Kapittel 3 Miljørettet helsevern

en rekke nye målinger vil sannsynligvis ikke

disse skal sammen med lokale data gjøre

Miljørettet helsevern-regelverket fungerer

medføre at flere avvik blir lukket. Dersom

at kommunen kan få en skikkelig oversikt

som et viktig sikkerhetsnett. Det er imid-

et akkreditert inspeksjonsorgan skal føre

over lokale helseutfordringer. Oppgaven

lertid en utfordring at regelverket er lite

tilsyn etter forskriften må det gjelde hele

er i dag tillagt helsetjenesten, men det

kjent, både internt i kommunen og ute i

forskriften. Å ta ut enkeltparagrafer vil

har til nå vært svært vanskelig for kommu-

virksomhetene som er omfattet av regel-

føre til at deler av forskriften prioriteres

nens helsetjeneste å få tilgang til lokal

verket. Videre gjør manglende sentrale

fremfor andre.

statistikk. En del statistikk er gjort tilgjen-

føringer og få tilsyn med kommunene, at

Konsekvensene ved å frata kommunen

gelig på kommunenivå, men det er også

regelverket følges opp i mindre grad enn

en såpass vesentlig og synlig oppgave

behov for tall på bydelsnivå. I store byer

det som er ønskelig.

som tilsyn med skoler og barnehager, vil

og kommuner skjules mange utfordringer i forholdsvis bra gjennomsnittstall. I Oslo blir dette meget tydelig, med en

kunne føre til tap av kompetanse på miljø§8 Kommunens oppgaver og

rettet helsevern i kommunen da det vil bli

delegering av myndighet

vanskelig å argumentere for å opprettholde

sterk sosial gradient fra vest til øst. FMH

Det må sikres at den som blir delegert

stillinger samt skaffe miljørettet helsevern

vil derfor presisere at sentrale myndigheter

myndighet har tilstrekkelig kompetanse

kompetanse til kommunen.

også må forpliktes til å levere tall på bydels-

og er organisert på en slik måte at

Tilsyn bør også ses i sammenheng med

nivå i større byer og kommuner. For å ha

man i størst mulig grad unngår bukk og

andre utfordringer kommunen har. Dersom

tilfredsstillende oversikt over befolkningens

havresekk- problematikken.

livsstilssykdommer er en stor utfordring

helsetilstand vil det i tillegg til opplysninger

§9 Beredskap

kan et tiltak være systematisk tilsyn med

gitt fra sentrale helsemyndigheter, være

Vi mener det er positivt at kommunen vil bli

§11 mat, eventuelt fokus på uteareal for

behov for gjennomføring av regelmessige

pliktige til å ha en helseberedskapsplan, og

å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Dersom

helseundersøkelser.

at denne må samordnes med kommunens

tilsynet settes ut til et akkreditert inspek-

øvrige beredskapsplaner.

sjonsorgan mister man denne muligheten

Vi er enig i at dagens miljøutfordringer i større grad omhandler konsekvenser

for samordning som kan gi synergieffekter.

storsamfunnet får for grupper av individer.

23


Årskonferansen i Forum for miljø og helse Ålesund, mandag 23. og tirsdag 24. mai 2011. Konferansen vil foregå på Radisson Blu hotell Ålesund. Programmet er nå klart, og kan leses i sin helhet på nettsiden www.fmh.no Blant temaene som vil bli presentert under

lige emner som tatovering, luktproblemer

Påmelding til konferansen skjer via nett-

konferansen finner vi barnehager og

og ny folkehelselov.

stedet www.tilgang.no

uteområder (støtdempende underlag, jord-

I forbindelse med konferansen vil det

forurensing) og saker fra Ålesundsregionen

også bli avholdt årsmøte i Forum for miljø

(blant annet forurensing av fjordbunn). I

og helse.

tillegg vil det bli seksjoner om så forskjel-

25


Behov for økt tilsyn med og oversikt over tatoveringsvirksomheter i kommunene Tekst: Helsedirektoratet Med henvisning til bekymringsmeldinger fra bransjen og oppslag i media, finner Helsedirektoratet det nødvendig å oppfordre den instans i kommunen som er tillagt myndighet innen miljørettet helsevern til å skaffe seg oversikt over situasjonen ved tatoveringsvirksomhetene i sin kommune, og påse at disse drives i samsvar med regelverket.

Helsedirektoratet oppfordrer til økt tilsyn med tatoveringsvirksomheter. Illustrasjonsfoto: Memphis CVB / Flickr.com

Forskrift om hygienekrav for frisør-,

frie markedet) av utstyr som benyttes

Stadig flere lar seg pryde med tatove-

hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirk-

i tatoveringen, men dette vil være en

ringer av ulike slag og kvaliteter. Dette

somhet m.v. av 05.06.1998 stiller krav om

oppgave for andre kontrollinstanser på

innebærer også at det i tatoveringsbran-

at tatoveringsvirksomheten skal foregå i

sentralt hold. Når det gjelder bl.a. innhold

sjen dukker opp aktører (tatovører) med

lokaler som oppfyller bestemmelsene i §5,

og sammensetning på produkter som inji-

mangelfulle kunnskaper, både om selve

1. og 2. ledd, og som skal være godkjent av

seres i huden, er Mattilsynet tillagt tilsyns-

yrkesutøvelsen, men også om regelverkets

kommunestyret før de tas i bruk, jf 3. ledd.

myndighet etter forskrift om produksjon,

krav til lokaler, utstyr og renhold med mer.

Det er videre et krav i forskriften at

import og omsetning, mv av tatoverings-

Med henblikk på de mange useriøse

virksomhet som omfattes av denne, skal

produkter og andre produkter til injisering

virksomhetene som har dukket opp i senere

føre internkontroll og etablere et internkon-

i huden i kosmetisk hensikt (FOR 2008-

tid, har NTU uttrykt sin bekymring overfor

trollsystem som skal dokumenteres overfor

11-03-1189). Denne forskriften er hjemlet i

helsemyndighetene. ”NTU er en forening

tilsynsmyndigheten. Det er kommunestyret,

Kosmetikkloven av 21.12.2005. Mattilsynet

for tatovører i Norge, som har til hensikt

eller den som er delegert slik myndighet,

vil kunne gi nødvendig informasjon om krav

å arbeide for bransjens beste, så vel som

som skal føre tilsyn med at forskriften

til produkter, som innhold, merking, m.v.

for kundens trygghet ”. Hjemmeside: http://

overholdes (§8). Dersom vilkårene i §5 ikke

Det kan være aktuelt å etablere samar-

www.norsktattoounion.org/.

overholdes, kan godkjenningen trekkes

beid mellom Mattilsynet og kommunen om

De aller fleste får ingen helseproblemer

tilbake.

tilsynet med tatoveringsvirksomhetene.

av å tatovere seg, men det er viktig å

Direktoratet vil drøfte mulighetene for slikt

være klar over at det fins flere mulige

samarbeid med Mattilsynet.

hudproblemer som kan oppstå. Det er

Det synes også å være behov for bedre kontroll med omsetningen (på det

26


rapportert om allergiske reaksjoner, arrdan-

Det ble også nevnt at enkelte etablerte

Direktoratet forventer at en eventuell

nelse (fortykkede arr, hypertrofiske arr/

studioer holder kurs for å bli tatovør med

markedsføring av tatoveringstilbud skjer i

keloider). Bruk av urent utstyr kan også føre

varighet 2-3 måneder. Det synes å være

samråd med skole- og helsepersonell i den

til infeksjoner og spredning av smittsomme

enkelt å skaffe seg utstyr (tatoveringsap-

aktuelle kommunen. Direktoratet er kjent

sykdommer. Mest vanlig er overfladiske

parat, blekk/tusj, m.v.) via nettet. Av den

med at Norsk Tattoo Union (NTU) har utar-

stafylokokk- eller streptokokkinfeksjoner,

grunn er det noen som ser muligheten

beidet informasjonsmateriell som omtaler

men faren for infeksjon med virus som

til lettjente penger ved å tilby tatovering

ulike sider ved tatovering og hensyn som

Hepatitt B er også til stede. I tillegg kan

utenfor godkjente lokaler og uten offentlig

kunden bør ivareta. Dette materiellet, bl.a.

en dårlig utført tatovering, eller en tatove-

kontroll og tilsyn.

en brosjyre som heter ”Think before you

ring som er anskaffet uten grundig over-

Det er i dag ingen nedre aldersgrense

ink!”, ønsker man å distribuere i ungdoms-

veielse, medføre psykiske problemer for

for å kunne tatovere seg, men det sies

miljøer. Direktoratet kan ikke støtte en

innehaveren.

klart i §7, 2. ledd i ”hygieneforskriften” at

generell distribuering til f. eks. ungdoms-

Det finnes per i dag ingen formelle krav

”utøveren skal forsikre seg om at tjeneste-

skoler, videregående skoler, fritidsklubber,

til utdannelse for dem som vil drive med

mottaker forstår hva tjenesten innebærer”.

lag og foreninger. Markedsføring av tato-

tatovering. NTU opplyser at det per i dag

Det påhviler altså her utøver en informa-

vering overfor ungdom bør heller kunne

ikke finnes noen formell utdannelse som

sjonsplikt som er tilpasset mottakeren, og

skje på steder hvor innholdet i brosjyrene

tatovør, men at de har lærlingordninger

en plikt til å sørge for at kunden forstår hva

kan ledsages av en helsefaglig vurdering,

ved sine studioer. Dette er en lærlingtid

man gjør. Det kan her anføres at alder vil

f. eks. ved en ungdomshelsestasjon.

som går over flere år, og hvor det første

være et av flere vurderingstema i forhold

året kun går på hygienekrav og lignende

til å oppfylle forskriftens krav om at kunden

for tatovøren.

skal forstå hva handlingen innebærer.

Tatovering kan gi sykdomsrisiko. Mest vanlig er overfladiske stafylokokk- eller streptokokkinfeksjoner, men faren for infeksjon med virus som Hepatitt B er også til stede. Illustrasjonsfoto: Benjamin Fritz / Flickr.com

27


Miljø og helse nr. 3/4 - 2010  
Miljø og helse nr. 3/4 - 2010  
Advertisement