__MAIN_TEXT__

Page 1

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

2/10 Årgang 29

TEMA:

Giftig lekeplassgummi Side 6

Ny folkehelselov Side 17

Installert støy Side 26

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

F


LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas Mobil: 995 01 720 E-post: kristian.s.aas@gmail.com Redaksjonsgruppe: Ann Kristin Ødegaard Svein Kvakland Eva Rizi Lise Støver Reidun Ottesen Ole Anton Engen Hanne Herrman Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO Telefon: 900 99 065 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: http://fmihe.blogspot.com Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/ Fagtrykk Trondheim AS

I årevis har grunnen på norske barnehager og lekeplasser vært undersøkt, med tanke på miljøgifter. Mye er funnet, og mye er ryddet opp i. Minner fra tidligere tiders bruk av blybensin, giftige impregneringsmidler og annet grums ble funnet midt i den sanda og jorda våre barn spiser når de leker. For barn spiser jord og sand. Uansett om du ser det eller ikke. Derfor er det ekstra bekymringsfullt når ledende personligheter fra tidligere kartlegging og opprydding, som Lise Støver og Rolf Tore Ottesen i Trondheim, advarer mot en ny potensiell giftkilde. Gummimattene som har blitt brukt som underlag de siste årene produseres ofte av resirkulerte bildekk, og kan ha et høyt innhold av HA-oljer, PAH-forbindelser, sink og krom, og et moderat innhold av fenoler og ftalater. Dette er stoffer vi ikke ønsker på en lekeplass. Trondheim kommune skal nå, sammen med Norges geologiske undersøkelse og med støtte fra KLIF, kartlegge miljøgifter i slike underlag, samt utlekking til jorda i nærområdet. Dette er et prisverdig initiativ, og vil bidra til å kartlegge om vi ikke bare erstatter ett giftproblem med et annet. Det føyer seg i så fall inn i en lang sammenheng, fra insektmidler via flammehemmere til plastmyknere. Etter en tids bruk finner man ut at erstatningsstoffene ikke er så giftfrie som man ønsket å tro. Vinteren er på vei, og med den kommer innføringen av miljøfartsgrenser på hovedvegene i og rundt Oslo. For hvert enkelt fartsskilt står underskiltet ”Miljøfartsgrense”, og irriterer alle bilister som ønsker å tråkke på gasspedalen. Hvorfor skal en slik fartsgrense markeres spesielt? Jeg har aldri sett 30-soner markert med ”skolefartsgrense”, ”boligområde-fartsgrense” eller ”barnehagefartsgrense”. 50-soner markeres aldri ”tettstedsfartsgrense”, ”støyreduksjonsfartsgrense” eller ”sikkerhetsfartsgrense”. Hva gjør hensynet til miljø og luft så spesielt at det påkrever en slik spesialmerking, hvis eneste funksjon er å gjøre bilister irriterte på alt som heter ”miljø”? Statistikken tyder på at flere dør årlig av luftforurensning forårsaket av biltrafikk, enn av trafikkulykker. En lavere fartsgrense som fører til mindre støvutslipp er dermed et direktevirkende helse- og sikkerhetstiltak. Hvorfor skal dette markeres særlig i forhold til andre fartsgrenser, som ofte har samme hensikt: Å redde liv? En annen språkmessig finurlighet er ”miljøpakkene” som innføres i flere byer, som i realiteten er en bomring som skal finansiere transporttiltak. Signalet til bilister blir det samme: Miljø er noe som gjør at du må kjøre saktere og betale masse penger. For å komme fremover med miljøtankegang må vi ha alle med. Også bilister. Derfor bør vi tenke over språkbruken når ordet ”miljø” stemples på tiltak. Kristian S. Aas Redaktør

Fra innholdet: Framtidens byer��������������������������������������������������������������������������������������������������������s.4 Miljøgifter i fallunderlag�����������������������������������������������������������������������������������������s.6 Reis smartere - lev bedre������������������������������������������������������������������������������������������s.8 Inneklima i barnehager og skoler������������������������������������������������������������������������� s.14 Ny folkehelselov������������������������������������������������������������������������������������������������������ s.17

2

Snøsmelting med rensing�������������������������������������������������������������������������������������� s.22


Nytt om navn Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får. Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc.

Opplysningene vi kan presentere denne gangen er: •

Suzana Akilah er fra 13. oktober

konsulentfirmaene Block Watne og

har opp gjennom årene bl.a. bygget

tilsatt i full stilling som avdelings-

Gröner før hun begynte i Teknisk

opp en betydelig støykompe-

ingeniør ved Miljørettet helsevern

etat i Moss. Fra 1991 fikk hun fast

tanse. Hun sitter nå i styret i Norsk

i Mossedistriktet. Hun etterfølger

stilling innen Miljørettet helsevern,

forening mot Støy. Hun har også

Torhild Wessel-Holst som går av

fått gjennomført ordninger med

etter lang fartstid i kommunen.

innsamling av risikoavfall (utenfor

Suzana har hatt tilsvarende stilling

sykehus) i Mosseregionen.

ved Miljørettet helsevern i Frogn, •

Nesodden og Enebakk (interkom-

Andrea Zuur er ny helse- og miljø-

munalt). Hun har bodd i Norge i

konsulent i kontor for miljørettet

17 år, er utdannet veterinær fra

helsevern i Frogn kommune.

Bosnia, og har siden drevet veteri•

nærpraksis og vært laboratorieleder

Tone Høysæter har byttet beite

ved KNT laboratoriet i Frogn før hun

i Oslo kommune, fra helse- og

begynte som helse- og miljøkonsu-

ve lf e r d s e t a te n til va n n - o g

lent innen miljørettet helsevern.

avløpsetaten. •

Torhild Wessel Holst gikk 1. oktober

Henning Gøthesen har sluttet som

av som pensjonist etter 23 år som

som har vært en interkommunal

helse- og miljøkonsulent i bydel

ingeniør i Moss kommune. Hun er

ordning siden 2000. Torhild har

Søndre Nordstrand, Oslo, og tilrådt

utdannet bygningsingeniør fra Tune

jobbet med de fleste typer saker

ny stilling ved fylkesmannen i

i Sarpsborg, og har bl.a. jobbet i

innenfor miljørettet helsevern, og

Østfold.

Annonsér i Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

3


FRAMTIDENS BYER – KAN MODIGE BYER VISE VEI I KLIMAARBEIDET? Av Hans-Einar Lundli, hovedkontakt i Trondheim kommune for arbeidet med Framtidens byer

Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og å gjøre byene bedre å bo i. Kan de største byområdene i Norge vise vei i arbeidet med å realisere lavutslippssamfunnet? Programmet Framtidens byer ble

Hovedmålet for utviklingsarbeidet

avgrensningen til de største byene,

igangsatt i 2008 og er ett av flere tiltak

med Framtidens byer er å redusere

økonomiske incentiver og program-

i oppfølgingen av ”Klimaforliket” på

de samlede klimagassutslippene fra

mets varighet (2008-2014). Gjennom

Stortinget. De 13 byene som deltar

vegtransport, stasjonær energibruk,

de faglige nettverkene som er etablert

i p ro gramm e t e r O slo, Bæ rum ,

forbruk og avfall i byområdene og

lærer byene av hverandres tiltak og det

Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad,

samtidig utvikle strategier for å

igangsettes fellesprosjekter mellom

Po r s grunn , S kie n , K ri s tian s an d ,

møte framtidige klimaendringer

flere byer. Byene og staten har blitt

Sandnes,

(klimatilpasning).

enige om en katalog med prosjekter

S t a v a n g e r,

Bergen,

Trondheim og Tromsø. Programmet

som samarbeidet spesielt skal ha fokus

ledes av Miljøverndepartementet og

Fellesprosjekter

på. Programmet bidrar med noe friske

andre deltakende depar tementer

Trondheim kommune betrakter

midler til byene både i form av et årlig

er Olje- og energidepartementet,

Framtidens byer som et viktig program

støttebeløp til hver by samt en sentral

Samferdselsdepar tementet og

på grunn av dets fokusområde,

pott som byene kan søke om støtte fra.

Kommunal- og regionaldepartementet. Trekker med kommunene Programmet bygger på en forståelse om at kommunenivået, og særlig de største byene, har virkemidler og vilje til å utvikle og gjennomføre gode energiog klimatiltak. Historisk har kommunenivået imidlertid fått lite fokus i nasjonal klimapolitikk. Utslippskvoter, teknologiutvikling og økonomiske virkemidler har dominert klimadebatten.

4


klimaendringer og ekstremvær (klimatilpasning). Brøset-prosjektet flagger også forbruks- og livsstilstema høyt. Hvordan kan vi gjennom den fysiske utformingen av området gjøre det enkelt for den framtidige beboer på Brøset å leve miljø- og klimavennlig? Å planlegge for en miljø- og klimavennlig livsstil er vanskelig. Noen vil hevde umulig. Men er det egentlig det? Eller skyldes det bare at ingen har turt å prøve? Skal bidra til varige endringer Utviklingen av Brøset skal være et pilotprosjekt som skal vise veg inn i framtiden. Brøset-prosjektet skal med andre ord ikke bare bli et pilotprosjekt, men bidra til varige endringer i kommunens ordinære prosesser. Programmet Framtidens byer vil bidra til at flere byer vil igangsette helhetlige pilotprosjekter på områdenivå. Noen byer er allerede i gang. Kan så de største byene i Norge vise vei i arbeidet med å realisere lavutslippssamfunnet? De mange små og store beslutningene som fattes i en kommune har avgjørende betydning for om lavutslippssamfunnet lar seg Selv om programmet ikke legger opp

mellom statsråd Erik Solheim og ordfører

realisere. Flere av de største byene har

til noen konkurranse mellom byene

Rita Ottervik om Brøset som et pilot-

både vilje og kapasitet til å iverksette

om å være best, er det ingen tvil om at

prosjekt på områdenivå i programmet

nye grep på energi- og klimaområdet.

programmet Framtidens byer bidrar til

Framtidens byer. På Brøset skal alle deler

Gjennom konkrete og modige tiltak kan

at byene utfordrer hverandre! Hvis en

av Framtidens byer-programmet reali-

byene påvirke nasjonal virkemiddelbruk.

by har gjort noe spennende og betyd-

seres (”et Framtidens byer i miniatyr”).

Programmet Framtidens byer, med sitt

ningsfullt, så kan ikke vår by være noe

Utslippene av klimagasser skal reduseres

årlige politiske toppmøte mellom ordfø-

dårligere? Programmet bidrar også til

med 60-90 prosent sammenlignet med

rere/byrådsledere og statsråder, skal

økt samhandling på energi- og klimaom-

fortidens byutviklingsprosjekter.

nettopp også ha en slik funksjon – å

rådet innad i den enkelte bykommune.

bidra til politikkutvikling på alle nivåer. Energi- og klimaprosjek ter på

Klimanøytral trønderbydel

områdenivå har tradisjonelt hatt mest

For mer informasjon om programmet

Trondheim kommune sitt viktigste

fokus på energieffektive bygg og gode

Framtidens byer, se:

prosjekt i Framtidens byer er arbeidet

løsninger for miljøvennlig transport.

www.framtidensbyer.no

med å utvikle det 350 dekar store Brøset-

Dette blir også viktig i Brøset-prosjektet.

området til en framtidig ”klimanøytral”

I tillegg legges det stor vekt på å gjøre

bydel. Det ble i juni 2010 inngått avtale

området robust i forhold til framtidige

5


Finnes det miljøgifter i fallunderlag i barnehager, skoler og på lekeplasser? Lise Støver, Trondheim kommune og Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse I den nasjonale handlingsplanen for kartlegging og opprydding av jordforurensning i barnehager og på lekeplasser brukes mangfoldige millioner på fjerning av forurenset jord og CCA-trykkimpregnert trevirke rundt sandbasseng. Mens vi fjerner én forurensningskilde i barns lekemiljø, setter vi inn en ny som kanskje er verre? Støtdempende gummimatter har de siste årene blitt hyppig brukt som fallunderlag på lekeplasser og i barnehager og skoler. I motsetning til støtsand virker mattene støtdempende også om vinteren. Mange støtdempende matter består av granulater fra resirkulerte bildekk. De fleste europeiske land har etablert returordninger for utslitte bildekk. Sementindustrien benytter returdekk som energikilde, mens andre dekk blir brukt til å produsere gummigranulater. Granulatene blir benyttet som råstoff i nye produkter, blant annet støtdempende matter til bruk i barnehager og på lekeplasser. Et annet velkjent produkt av gummigranulater er kunstgressbaner. I 2008 samlet ”Norsk dekkretur” inn cirka 50 000 tonn brukte bildekk, hvorav 460 tonn ble brukt i fendere, lekeapparater med mere [1]. Bruken av matter med gjenbruksgummi er sannsynligvis betydelig større siden flere forhandlere importerer matter basert på utenlandske resirkulerte dekk [2], [3], [4]. Gamle bildekk inneholder 63 ulike kjemiske stoffer. Gummi (naturlig og syntetisk) utgjør 40 prosent av innholdet. Andre viktige bestandd eler er c arb on black , hø yaro matiske oljer ( HA- oljer) , fenoler,

6

Gummigranulater fra resirkulerte bildekk kan inneholde store mengder miljøgifter. Nå brukes også slik gummi i fallunderlag på lekeplasser. (Foto: Lise Støver)


ftalater, polyklorerte bifenyler (PCB),

utført kjemiske analyser av 1 prøve

tene viser at bruk av gummigranulat fra

svovel, sink, krom og andre metaller.

av støtdempende matter i Norge, og

oppmalte bildekk medfører en betydelig

HA-oljene inneholder store mengder

5 prøver av gummigranulat fra kunst-

belastning på innemiljøet [8].

PAH-forbindelser (polysykliske aroma-

gressbaner [5]. Analysene indikerer at

tiske hydrokarboner) hvorav mange

begge typer produkter lagd av resir-

På bakgrunn av undersøkelsene

av disse er kreftfremkallende. HA-olje

kulerte bildekk har et høyt innhold av

beskrevet over anbefalte Klima- og

blir brukt som mykgjører i dekkene.

HA-oljer, PAH-forbindelser, sink, krom,

forurensningsdirektoratet (Klif) i 2006

Oljen oppløses i gummiblandingen, men

og et moderat innhold av fenoler og

at en slutter å bruke oppmalte bildekk

er ikke kjemisk bundet til gummien.

ftalater. Gummigranulat av ny gummi,

i kunstgressbaner, ut fra målet om å

Oljen spres derfor lett ut i naturen ved

EPDM, har et mye lavere innhold av

redusere utslipp av helse- og miljøs-

dekkslitasje. Miljøverndepartementet

miljøfarlige stoffer.

kadelige stoffer [9]. Ingen har vurdert

har fastsatt forbud mot bildekk med PAH-forbindelser fra 1. januar 2010.

konsekvensene av den omfattende Flere av giftene i resirkulerte gummi-

bruken av tilsvarende gummigranulater

granulater damper til luft mens andre

i støtdempende matter i barns lekemiljø.

Det er stor variasjon i gummigranu-

lekker til underliggende jord og videre

laters kjemiske sammensetning selv fra

til nærmeste vassdrag. NIVA har konklu-

I den nasjonale handlingsplanen

samme produsent, noe som sannsyn-

dert med at det lekker sink, fenoler

for kartlegging og opprydding av

ligvis skyldes forskjeller i de råvarer

og PAH-forbindelser fra granulater på

jordforurensning i barnehager og på

som blir benyttet. Gummigranulat

kunstgressbaner [6]. Slitasje ved bruk

lekeplasser brukes mangfoldige milli-

kan være av flere hovedtyper: resir-

fører til at andelen finpartikler øker.

oner på fjerning av forurenset jord og

kulert gummi (oppmalte bildekk),

Spredningen av giftstoffer via partikler

CCA-trykkimpregnert trevirke rundt

termoplast elstomer og EPDM (etylen-

har ikke vært vurdert, men alle som har

sandbasseng. Mens vi fjerner én foru-

propylen-dien-monomer)-gummi. Når

en fotballspiller i familien vil ha en stor

rensningskilde i barns lekemiljø, setter

det gjelder resirkulert gummigranulat

andel gummigranulat i støvsugerposen

vi inn en ny som kanskje er verre?

kan denne forekomme i ulike kvali-

hjemme.

teter: Grovkornet eller finkornet med forskjellig kjemisk sammensetning og ulike tilsettingsstoffer.

Trondheim kommune har sommeren Folkehelseinstituttet har gjennom-

2010 gått ut med en foreløpig anbefa-

ført helserisikovurderinger for fotball-

ling om å ikke benytte produkter av

spillere og konkludert med at ut i fra

resirkulerte bildekk i barns lekemiljø

Gummigranulater laget av gamle

dagens kunnskap om helseeffekter

inntil vi har vurdert produktenes innhold

dekk produseres i flere land. Granulatene

og eksponering knyttet til bruk av

av miljøgifter og deres utlekkingspo-

inneholder de samme miljøgiftene som

innendørs kunstgressbaner ser de ikke

tensial bedre. Med økonomisk støtte

var i de innsamlede dekkene. Denne

nødvendigheten av at man bytter ut

fra Klif skal Trondheim kommune og

formen for ukritisk gjenvinning fører

resirkulerte gummigranulater nå [7]. På

Norges geologiske undersøkelse nå

til en utilsiktet resirkulering av miljø-

grunn av manglende kunnskap når det

gjennomføre en utvidet undersøkelse

gifter. Gummigranulatene benyttes

gjelder mulig induksjon av lateksallergi

av miljøgifter i fallunderlag og under-

blant annet som råstoff i kunstgress-

anbefaler instituttet likevel at det ved

liggende jord. Ny vurdering av miljø

baner samt støtdempende matter som

senere påfyll/skifte av gummigranulat

og helserisiko ved gjenbruk av gamle

legges ut i stort omfang i barnehager

ikke benyttes resirkulert materiale.

bildekk som fallunderlag i barns leke-

og på lekeplasser. Undersøkelser av et

Radiumhospitalet konkluderer i samme

miljø kan utføres i etterkant av den nye

begrenset antall støtdempende matter

undersøkelse med at de eksponerings-

undersøkelsen.

i Norge viser at mattene inneholder en

mengder som er beregnet for benzen

uønsket mengde miljøgifter i tildels

og PAH-forbindelser ikke represen-

høye konsentrasjoner, særlig i relasjon

terer noen kreftrisiko for brukerne av

Referanser

til bruken i barns lekemiljø.

kunstgressbaner. NILU gjennomførte en

[1] Ragnsells.no, 2010. Lastet ned fra

undersøkelse i tre innendørs kunstgress-

http://www.ragnsells.no/defaultnobox.

baner, og konkluderer med at resulta-

aspx?pageId=56 den 14.06.2010.

Etter det vi kjenner til er det kun

7


[ 2 ] Erg of l o o r s . d k , 2 010 . L a s te t

[5] Plesser, T. og Lund, O.J., 2004.

Kunstgressbaner – vurdering av helse-

ned fra http: / /w w w.ergofloor.dk /

Potensielle helse og miljøeffekter

risiko for fotballspillere. Notat, 30 sider.

?gclid=CMH66vSs_KECFZIs3god13P9Fg

tilknyttet kunstgressystemer – slutt-

[8] Dye, C., Bjerke, A., Schmidbauer, N.

den 14.06.2010.

rapport. Byggforsk, Oppdragsrapport

og Manø, S., 2006. Måling av luftforu-

O-10820, 15 sider

rensning i innendørs kunstgresshaller.

[3] Playtop.com, 2010. Lastet ned fra

NILU-rapport 03/2006, 41 sider.

http://www.playtop.com/global/page.

[6] Källqvist, T., 2005. Miljørisikovurdering

asp?node=344 den 14.06.2010.

av kunstgressystemer. NIVA-rapport

[9] Klif.no, 2010. Lastet ned fra http://

5111-2005, 19 sider.

www.klif.no/no/Aktuelt/Nyheter/2006/

[4] CHP.no 2010. Lastet ned fra http://

Januar-2006/Kunstgressbaner-og-

www.chp.no /pages /view/33594 den

[ 7 ] N a sjo nal t folke h el s ein s ti -

15.06.2010.

tut t og Radiumhospitalet, 20 0 6.

resirkulerte-bildekk/ den 18.06.2010.

Arkitekturtriennalen 2010 og Mobilitetsuken i Oslo: “Transport og helse: Reis smartere – lev bedre” Tekst: Ann Kristin Ødegaard

Odense kan vise oss veien til sykkelhimmelen, mener professor Sigmund Andersen. Sykkelparkeringen ved inngangen til Syddansk Universitet levner ingen tvil om hvordan studenter i byen transporterer seg. (Foto: Jacob Christensen/Flickr.com)

8


Verden står overfor omfattende demografiske endringer. Mange byer vokser i ekstremt høyt tempo. Over 50 prosent av verdens befolkning bor i by. At stadig flere ønsker å bo og jobbe i byer medfører byspredning, økt trafikkbelastning og forurensning. Framtidsrettede og miljøvennlige løsninger er derfor påkrevet. Arkitekturtriennalen

of Economics gjorde sterkt inntrykk:

om. Tilrettelegging for trivsel, sosiale

På konferansen "Arkitekturtriennalen

Verdens byer produserer 75 prosent

møteplasser og trygghet på en slik måte

2010 MAN MADE TOMORROW" stod

av de globale CO2-utslippene. Over

at innbyggerne kan bevege seg ved

bærekraftig byutvikling på agendaen,

en tredel av byboerne bor i slum.

hjelp av kollektiv transport, til fots eller

med hovedfokus på infrastruktur, fortet-

Kompakte byer med god dekning av

på sykkel uten å være redde for å bli

ting og mobilitet. Salen på Folketeateret

miljøvennlig offentlig transport er

overfalt eller påkjørt er helt vesentlig.

var fullsatt med arkitekter, planleg-

viktige grep for bærekraftig byutvikling.

gere, politikere, ingeniører, urbanister

Utslippsreduksjon, ren luft og jord er

Reis smartere, lev bedre

og andre interesserte i arkitektur- og

viktig, men bærekraftig byutvikling

Seminaret “Transport og helse; Reis

byutvikling.

handler like mye om sosiale forhold

smartere – lev bedre” ble arrangert av

Deltakerne ble servert interessante

og bekjempelsen av ulikheter mellom

Oslo kommune v/Samferdselsetaten

foredrag om bylivet flere steder i

fattig og rik.

og Grønn hverdag. Vibeke Nenseth fra Transportøkonomisk institutt slo

verden. Både vellykkede eksempler og prosjekter der byplanleggere med

Trygge byer skapes ved å ta vare

fast at når velferdsnivået øker, øker

gode intensjoner likevel mislykkes ble

på livet på gateplan, han refererer til

andelen som bruker bil. Transport er

presentert.

byteoretikeren Jane Jacobs bok “The

den sektoren som viser minst forbedring

Death and Life of Great American

med tanke på klimautslipp. 95 prosent

Utjevning viktig for bærekraft

Cities”. Høye gjerder, låste porter og

av transporten er i dag karbonbasert.

Foredraget til Richard Burdett, som er

shoppingsentre med sikkerhetsvakter

Hvilken transport vi velger til daglig

arkitekt og professor ved London School

gjør ikke byen tryggere, snarere tvert

har ikke bare betydning for miljøet,

Nær sagt alle gater i Odense har dedikerte sykkelfelt. Byen har det lengste sykkelveinett per innbygger i verden. (Foto: Jacob Christensen/Flickr.com)

9


Forskjellen kunne knapt ha vært større på adkomsten fra toget (venstre) eller parkeringsplassen (høyre) enn på kjøpesenteret Val d'Europe i Marne-la-Vallée utenfor Paris. Det er tydelig hvilken transportform som er prioritert. (Foto: Ann Kristin Ødegaard) men også for vår helse. Sigmund

pc opptil 30 timer i uka. Inaktivitet kan

vesentlig for å forebygge ulike

Andersen, professor ved Seksjon

få alvorlige følger. WHOs rapport om

livsstilssykdommer og for å forebygge

for idrettsmedisinske fag på Norges

emnet fra 2002 fremhever at ”fysisk

for tidlig død. Det viktige spørsmålet

Idrettshøgskole viste oss resultater fra

inaktivitet er i ferd med å bli fremti-

er hvordan kan vi øke aktivitetsnivået?

undersøkelser som viser at nordmenn

dens store helseproblem”. I oversikt

Det er helt nødvendig å prioritere

er mindre fysisk aktive enn vi selv tror.

over viktige årsaker til tidlig død (WHO

hverdagsaktiviteter. Tilrettelegging for

2008) er høyt blodtrykk på første plass,

gang og sykkel på arbeids- og skolevei er

Inaktivitet kan være dødelig

tobakksbruk på annen plass, deretter

svært viktig, mener Sigmund Andersen.

Nordmenn er mindre aktive enn tidli-

kommer nedsatt sukkerstoffskifte og

Det viser seg at 40 prosent av landets

gere, spesielt bekymringsfullt er det

fysisk inaktivitet som de viktigste årsa-

6-åringer blir kjørt til skolen, selv om de

at barn ser ut til å være mindre aktive.

kene til tidlig død.

har mindre enn 1 kilometers skolevei.

Undersøkelser viser at barn sitter foran

Økt fysisk aktivitet er dermed helt

Foreldre oppgir at de kjører barna fordi skoleveien ikke er trygg. Avhengige av bil Norge ligger etter på tilrettelegging for sykkel sammenliknet med våre naboland, spesielt Danmark. Odense kan vise oss veien til sykkelhimmelen. Byen har gjort mye for å øke andelen syklende, samtidig som de har redusert antall sykkelulykker. Bytter vi ut bilen med sykkel kan vi både redusere luf tforurensning og få bukt med overvekten. Ko n s e k v e n s e n e av b il b r u k ka n sammenliknes med konsekvensene av røyking. Sigmund Andersen viser til WHOs deklarasjon på tobakk: Tobakk er dyrt, vanedannende, helseskadelig

Dette er vrimle- og lekearealet på boligkomplekset Le Camenbert i Paris. Knapt et sted som inviterer til vrimmel og lek. (Foto: Ann Kristin Ødegaard)

10

og forurensende. Denne beskrivelsen passer også på biler.


Prioritér myke trafikanter

tene, redusere bilbruk i bysentrum, øke

Forhåpentligvis har begge konferan-

Det er gjennomført spenstige tiltak for å

bensinpriser, veiprising, innføring av

sene bidratt til at deltakerne i ettertid

redusere bruk av tobakk. Røykelov, pris-

maksimalhastighet i tettbebygde strøk.

kan reflektere over sin rolle både som

økning, skremselsopplysning, reklame-

Et tverrsektorielt samarbeid må til, både

enkeltmennesker og fagpersoner.

forbud. Det har vist seg at tiltakene har

sentralt, regionalt og lokalt for å øke

vært svært effektive. Sigmund Andersen

fysisk aktivitetsnivået. Det må være lett

anbefaler å prioritere de myke trafikan-

å være fysisk aktiv!

Røyking på utesteder Et eksempel fra Stavanger: Hall Toll Av Ellen B. Klausen, Miljørettet helsevern Stavanger kommune Bakgrunn for saken: Helsesjefen v/avdeling miljørettet helsevern foretok befaring av flere utesteder i desember 2007. Bakgrunn for befaringene var brev datert 06.08.2007 fra helsesjefen om ”Røykfrie serveringssteder – uteservering og røyking” som var sendt til alle serveringsstedene i Stavanger. Uteområdet på Hall Toll:

Hall Toll er svært vær- og vindutsatt og

være mye røyk samlet på et område før

Hall Toll har et stort område til uteser-

at tilbygg og markiser var godkjent av

forholdet rammes av loven. Det vises

vering med plass til 200 personer. Rundt

byggesaksavdelingen, byplanavdelingen

til rundskriv I-15/2003, hvor det sies

nesten hele uteområdet er det satt

og byantikvaren.

at ”serveringssteder skal være totalt

opp en cirka 2 meter høy gjennom-

røykfrie”.

siktig vegg/skjerm. Den øverste delen

Helsesjefens begrunnelse:

av veggen/skjermen har små hull, cirka

Ifølge Lov om vern mot tobakkskader,

Hva som er lokaler er omtalt i Ot.prp.

10 centimeter i diameter. Over uteser-

nå § 12, første ledd skal lufta i lokaler

nr. 27 (1987–88) side 25 første spalte. Der

veringen er det mulig å trekke flere

hvor allmennheten har adgang være

står det følgende: «Bestemmelsen skal

markiser. Markisene er ikke heldek-

røykfri. I § 12 annet ledd heter det at

gjelde for «lokaler». Dette innbefatter

kende, det er en åpning på flere meter

røyking ikke kan tillates i serverings-

alle innendørs rom i hus, bygninger,

mellom markise 1 og 2, og en åpning

steder. Når det angis i loven at røyking

haller, telt og hytter.»

på mellom 30-40 centimeter mellom

ikke skal tillates på serveringssteder,

2 og 3. I tillegg er det åpning mellom

legger helsesjefen i Stavanger til grunn

Et innebygget uteområde hvor

vegg /skjerm og markise på cirka 30

at det skal tolkes strengt. Dette er i tråd

det røykes vil anses som et ”lokale”

centimeter når markisene er helt ute.

med uttalelser Fylkesmannen i Rogaland

i tobakksskadelovens forstand, og

Det er montert varmelamper under

har kommet med i forbindelse med tidli-

røyking er ikke tillatt på slike steder.

markisene.

gere klagesaksbehandling av røyking

Både ansatte og gjester utsettes i tilfelle

på serveringssteder. I lokaler skal lufta

for passiv røyking. På bakgrunn av dette

være ”røykfri”. Det skal følgelig ikke

må det foretas en konkret vurdering i

Under befaringen ble det opplyst at

11


det enkelte tilfellet om det er snakk

slik karakter at området ikke får en

tilsvarende utendørs områder. Selv om

om lokaler, i lovens forstand, eller ikke.

utlufting tilsvarende utendørs områder,

markisene ikke er heldekkende, og man

Det går imidlertid en grense mellom

vil dette være et argument for at det

vil få en viss luftutskifting, vil vegger og

uteservering med overbygg, le-vegger

er snakk om et lokale i lovens forstand.

markisen stoppe røyken, slik at man får

og lignende, og det som kan defineres

en oppsamling av tobakksrøyk i området

som et lokale etter tobakksskade-

Helsesjefen kan ikke se at utearealet

under markisen. Utluftingen er dermed

loven § 12. Formålet med reglene er å

til Hall Toll som er dekket med markise

ikke god nok i forhold til lovens krav. På

beskytte mot passiv røyking. Dersom

og hvor det tillates røyking, tilfredsstiller

nettsidene til Hall Toll oppgis for øvrig at

overbygningen eller lignende er av en

kravene til røykfrihet eller utlufting

gjestene sitter godt skjermet for vinden

Utestedene og uteserveringene ligger tett i Stavanger. Saken mot utestedet Hall Toll kan føre til endringer for utendørs røykesoner på utesteder i Norge. (Foto: EmpiricallyGrounded/Flickr.com)

12


på uteserveringen. Helsesjefen anser

• Uteserveringen må ikke være så

klagen til Fylkesmannen i Rogaland for

at dette er et lokale etter tobakkskade-

avskjermet at den blir "inne".

videre behandling. Fylkesmannen stad-

lovens forstand, og området fungerer

festet kommunens vedtak. Saken ble

som Hall Tolls røykerom. Etter § 12 i

Dette vil vanligvis medføre at:

anket av saksøker til Helse- og omsorgs-

tobakkskadeloven tillates ikke røyking

• alle vegger som ikke er en del

departementet og var oppe i Stavanger

i serveringssteder og det er ikke tillatt å

av selve bygningskroppen må

Tingrett 27.11.09. Regjeringsadvokaten

ha røykerom på serveringssteder. Dette

ikke overstige sittende skulder-

overtok saken for kommunen. Staten

innebærer dermed et brudd på lov om

høyde (det vil si cirka 110 centi-

fikk nå medhold, og saken ble igjen

vern mot tobakksskader § 12.

meter). Dette gjelder bare dersom

anket av saksøker.

uteserveringen har markiser eller Under befaringen ble det opplyst

annet takliknende overbygg.

at området er godkjent blant annet av

Gulating Lagmannsrett behandlet saken 07.09.10. Det ble foretatt en

byggesakssjefen etter plan- og bygnings-

• markiser og annet overbygg

befaring av utestedet. Seniorrådgiver

loven. Helsesjefen har opplyst at dette

skal normalt ikke være lavere

i Arbeidstilsynet i Oslo og helsesjefen i

ikke har betydning for vurderingen

enn normal takhøyde (cirka 220

Stavanger var innkalt som vitner.

etter tobakkskadeloven. Formålet med

centimeter)

reglene er å beskytte mot passiv røyking,

Arbeidstilsynets representant har

og da må det aktuelle stedet vurderes

Disse retningslinjene er vedtatt i

lang erfaring med liknende saker, hvor

ut fra den faktiske utformingen og

fagrådet for avdeling miljørettet helse-

ansatte blir utsatt for passiv røyking, og

lovverket som gjelder her.

vern som dekker 17 (av 18) kommuner i

kunne forklare hvordan sigarettrøyken

Sør-Rogaland. Retningslinjene er også

fortynnes og oppløser seg. Staten v/

politisk behandlet i kommunalstyret for

regjeringsadvokaten fikk på ny tt

levekår i Stavanger kommune.

medhold i saken og saksbehandlingen

For å kunne akseptere røyking på et område må det defineres som et uteområde. Før et område kan defineres som et uteområde må følgende være oppfylt:

i kommunen ble i Lagmannsretten fremSaksgangen videre:

hevet som god.

Hall Toll ble pålagt å utføre tiltak på sitt område for å sikre at alle serve-

Saken er nå anket videre til Høyesterett.

ringslokaler skulle bli røykfrie, jf. Lov • Å p n i n g e r og

mellom

eventuelt

lévegger

om vern mot tobakkskader. Det skulle

tak /markiser

dokumenteres skriftlig at lovens krav

skal ikke kunne tet te s igjen.

var oppfylt. Vedtaket ble påklaget

Det må ikke sive røyk fra uteserve-

til kommunalstyret for levekår som

ringen inn i lokalene.

opprettholdt vedtaket og oversendte

Annonsér i Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

13


HØRINGSUTTALELSE – VURDERINGSKRITERIER FOR INNEKLIMARELATERTE FAKTORER Av Kristin Tørum, styremedlem i Forum for miljø og helse og helsekonsulent i Alta kommune Forum for miljø og helse har i brev av 24.09.10 sendt en høringsuttalelse til Mycoteam. Her følger en forkortet versjon av høringsbrevet. 1. Generelt:

en standard for å undersøke om barne-

CO2- konsentrasjon og radon (i tråd

Generelt har vi informert om miljø-

hager og skoler tilfredsstiller forskrift

med Strålevernets nye anbefalinger).

rettet helsevern, hva det omfatter, og

om miljørettet helsevern i barnehager

Muggsopp, svevestøv og deponert støv

at miljørettet helsevern fører tilsyn med

og skoler § 19 må det presiseres hvilke

på overflater bør først vurderes dersom

skoler og barnehager med grunnlag

målinger som er minstekrav ved for

det er indikasjon på et problem.

i Forskrift om miljørettet helsevern i

eksempel nybygg og hvilke som skal

barnehager og skoler. Vi har henvist

inngå i virksomhetens internkontroll-

3. Omtale av ulike kriterier:

til at inneklima omfattes av aktuell

rutiner. Videre må det fremgå hvem

Inneklima i skoler og barnehager har

forskrift, men forskriften stiller også

som har ansvar for å få gjennomført

også sammenheng med andre faktorer,

en rekke andre krav. Det finnes per nå

målingene og det må henvises til gjel-

som bruk av virksomheten, renhold,

ingen standardiserte skjema og rutiner

dende miljørettet helsevern regelverk

vedlikehold, utforming og innredning

som skal brukes ved tilsyn. Hver enkelt

og veiledere.

samt andre innemiljøfaktorer. Det blir

kommune utfører derfor arbeidet ”på

viktig å se dette i sammenheng.

sin måte” i tråd med gjeldende veile-

2. Valg av inneklimakriterier

dere. I miljørettet helsevern-regelverket

De foreslåtte vurderingskriterier for

Temperatur:

stilles funksjonskrav. Det er en utfor-

inneklimarelaterte faktorer tar for seg

18 grader er lavt om vinteren. Vi mener

dring at veilederen på enkelte områder

følgende parametre:

at en temperatur mellom 19-22 grader

er lite konkret på hvilket nivå man skal

Temperatur, relativ fuktighet, CO2-

er ideell på skoler, barnehager og i

legge lista for å anse funksjonskravet

konsentrasjonen, radonkonsentrasjonen,

boliger. Avvik fra dette kan aksepteres i

som ivaretatt. Vurderingskriterier for

muggsoppsporer i luft, svevestøv i luft,

kortere perioder. Forslaget deres legger

inneklimarelaterte faktorer kan være

deponert støv på overflater

opp til at for eksempel 26 grader er

med å konkretisere funksjonskravet.

fortsatt innenfor normalverdi og ikke

Standardisering av inneklimakartleg-

I kriterielista gis det ingen informa-

ging er positiv og kan bidra til at disse

sjon på hvordan de ulike kriterier skal

blir mer enhetlige og sammenlignbare.

brukes. Hvilke skal gjøres rutinemessig

Radon:

som en del av virksomhetens internkon-

Det vil være viktig at det som står under

troll, og hvilke skal gjøres dersom det

dette kapittelet er i henhold til anbe-

er indikasjon på ett problem?

falinger fra Statens Strålevern. Radon

For private boliger, har miljørettet helsevern kun en rådgivningsrolle. I forskrift om miljørettet helsevern,

betyr avvik.

er sentralt blant annet fordi det fore-

merknader til § 2 (virkeområde) gis det

Vi vil foreslå at følgende kriterier vil

ligger forslag til endring av strålevern-

informasjon om at ”forskriften stopper

være viktig for internkontrollsystem til

forskriften, der det innføres tallfestede

ved dørterskelen til boliger”.

en virksomhet, hvor dokumentasjon/

grenseverdier for radon i skoler og

vurdering bør gjennomføres hvert 3.

barnehager. Det bør også understrekes

eller 5. år: Temperatur, relativ fuktighet,

at radonmålinger må være langvarige

Dersom kriterielista skal benyttes som

14


Det utarbeides nå kriterier for inneklima i barnehager og skoler. (Ill.foto: Alf Magne Andreassen/Bærum kommune/Flickr.com) (mer enn åtte uker), uavhengig av måle-

Svevestøv i luft:

metode. Jfr Strålevernets anbefalinger

I 2. avsnitt må det må også nevnes at

• For tilsynspersonell, som miljø-

Folkehelseinstituttet også har satt en

rettet helsevern, er det svært

Karbondioksid, CO2:

anbefalt norm for PM2,5 på 20 μg /

viktig at det finnes standardiserte

Her kunne vi sett for oss en mye mer

m3 (24 timers midlingstid) Jfr rapport

målinger som skal benyttes, og at

detaljert beskrivelse av praktisk måleme-

2009:2 Miljø og helse.

det er enhetlige metoder for ulike

tode. Dersom det er kun korte perioder

inneklimafaktorer. Vi er derimot

det er avvik, så kan virksomheten gjøre

4. Om kriteriene og målingene

usikker på hvordan man ser for seg

organisasjonsmessige endringer (ute/

• Ved de fleste parametrene legges

at aktuell kriterieliste skal brukes.

inne, lengde på timer, friminutt). Dette

det opp til 3- dagers målinger.

blir viktig å ta med i forhold til hva som

Det blir viktig at målingene gir

må utføres i etterkant.

et resultat som er representativ

drevne forventninger til målinger.

og som kan danne grunnlag for

(Vi har et problem, kom og mål).

forslag til utbedringstiltak.

Før målinger utføres må man ha

Muggsoppsporer i luft: For å kartlegge muggsopp i boliger, skoler, barnehager – er det som blir

• Erfaringsmessig har folk over-

klarlagt hva resultatet skal ses • Enkelte av målingene kan kun

omtalt kun den eneste metoden som

gjennomføres ved bruk av et

kan brukes? Dersom det finnes andre

spesielt apparat. Dette vil kunne

metoder, er det viktig at dette frem-

medføre at det er få som kan

kommer i en slik liste.

utføre målingen i landet.

i forhold til og hvordan videre oppfølging skal skje.

15


I kap 3 gis det følgende informa-

• Målingene kan bli kostbare, både i tid

• Skal kriterielista gjelde for hele

sjon: ”Ved undersøkelser av inneklima

og penger. Vil dette medføre at man

Norge, og har alle fylker og regioner

bør målinger foretas av kvalifisert

bruker store ressurser på målinger,

tilgang til kompetanse som kreves

personell med en god bygningsteknisk

og lite på utbedring?

for gjennomføring av denne type

innsikt samtidig som de har fått en god

• Noen av målemetodene krever

opplæring i ulike typer prøvetakning”.

spesifikke måleinstrument. Dette

Problemet er gjerne at målinger/

a v g r e n s e r hv e m s o m fa k t i s k

prøvetakinger of te utføres av

ka n g je n n o mfø re m ålin g e n e.

personer som ikke har bygningsteknisk

målinger? • Er alle målingene like aktuelle i boliger, skoler og barnehager? 5. Oppsummering/konklusjon:

innsikt. Det te gjelder særlig

• Vi ønsker å få tydeligere frem

Det er prisverdig at Mycoteam tar initiativ

undersøkelser i boliger. Det er også

a t m e d ko n s e k v e n s e r m e n e s

til å utarbeide slike vurderingskriterier.

et problem at ved bes tilling av

h e l s e m e s s i g e k o n s e k v e n s e r.

Det kan bidra til at praksis for målinger

målingene mangler oppdragsgivers ”bestillingskompetanse”, at man ikke

og bruk av metoder blir mer ensartet • Hvilken status skal kriterielista ha?

helt vet hva man ønsker å måle, hvorfor og hva man vil bruke resultatene til.

rundt omkring i landet, noe som vi som arbeider innen miljørettet helsevern

• Når skal kriterielista brukes?

anser som svært ønskelig.

Dette blir det viktig å belyse nærmere.

»» Dokumentasjon for alle skoler,

Aktuelle momenter å vurdere videre:

»» Dokumentasjon for nye bygg?

av hvordan denne kriterielista er tenkt

»» Dokumentasjon for gamle bygg?

brukt og hvem som kan gjennomføre

»» Brukes ved klager?

målingene Det må foretas en avklaring

»» Brukes for å tilfredsstille krav

av fordeling av oppgaver og ansvar når

barnehager og boliger i Norge?

• Gjennomføring av målinger, hvem gjør det? Når skal det gjøres? Hvem skal betale for målinger?

i ulike forskrifter? »» Hvem skal sjekke inneklima i boliger?

Vi savner imidlertid en beskrivelse

det gjelder utførelse av målinger, og ikke minst oppfølging av negative funn.

Bruk Miljø & helse aktivt! For best mulig å kunne oppfylle tids-

en doktorgradsavhandling. Alle dere

skriftets flotte formål (s. 5) er vi avhen-

som jobber med slike spørsmål i det

• Aktuell informasjon

gige av at våre lesere sender inn stoff.

daglige har mye å bidra med til andre,

• Forumsstoff

Med de små ressursene tidsskriftet

samtidig som hver enkelt har mye å lære

• Presentasjon av fagmiljøer og

drives (Redaksjonen består av entu-

av andre. Ikke føl noen begrensning på

siaster som gjør dette i tillegg til sin

å skrive eller komme med tips!

jobb.) har vi begrensete muligheter til å drive aktiv, oppsøkende journalistikk.

prosjekter

personer • Omtale av interessante saker • Reportasjer fra konferanser, semi-

I hvert nummer ønsker vi å ha en blanding av blant annet:

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag

• Et tema - enten faglig eller tids-

til å øke bredden i stoffet og gjøre

aktuelt - presentert med ulike

tidsskriftet mer spennende. Alt som

vinklinger

narer og andre begivenheter • Store og små, positive og negative erfaringer Artikler ønskes tilsendt elektronisk

er relatert til forebyggende miljø- og

• Faglige artikler

til Forum for miljø og helse

helsearbeid er interessant, enten det

• Aktuell debatt

fmh@fmh.no

er fra en kommunal hverdag eller fra

• Presentasjon av spennende

16


Helse i alt vi gjør - forslag til ny folkehelselov Arne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth, Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet sendte i oktober 2010 på høring forslag til ny folkehelselov og ny kommunal helse- og omsorgslov. De to lovforslagene fremmes som en del av regjeringens oppfølging av samhandlingsreformen. Ny folkehelselov vil ha som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. De to nye lovene vil erstatte kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Kapittel 4a om miljørettet helsevern blir flyttet nærmest «på rot» over i folkehelseloven. Høringsfristen er i januar 2011. Hvorfor ny folkehelselov?

spektivet, forebygging og tidlig interven-

ansvaret for folkehelse ligger på helse-

Det har lenge vært arbeidet med å

sjon. Det blir da kommunestyrets ansvar

tjenesten alene.

erstatte dagens kommunehelsetje-

å bygge opp et apparat både administra-

nestelov og sosialtjenestelov med en

tivt og faglig tilpasset de lokale utfor-

En stor svakhet ved kommune-helse-

felles lov. I 2004 kom Bernt-utvalget

dringer. I en slik plan vil alle sektorenes

tjenesteloven er at folkehelsearbeid er

med sin utredning NOU 2004:18 som

helseansvar bli synliggjort sammen med

definert som ansvaret til kommunen ved

foreslo en ny lov om sosial- og helsetje-

samarbeid og arbeidsdeling som trengs

sin helsetjeneneste. Det betyr i praksis at

nester i kommunene. Folkehelsearbeid/-

i forhold til andre kommuner, helsefor-

folkehelsetiltak ofte blir avgrenset til de

perspektivet ble i liten grad berørt og

etak og frivillige organisasjoner.”

virkemidlene helsetjenesten sitter med,

vektlagt i utredningen.

til tross for at tiltakene for å fremme Lovforslaget fra Bernt-utvalget

folkehelse først og fremst hører hjemme

Da regjeringen la frem Stortings-

ivaretok i liten grad folkehelseperspek-

i andre sektorer. Forholdet til andre

melding nr. 47 (2008-2009) ble det

tivet. Ifølge utvalgets leder professor

sektorer er avgrenset til at helsetje-

lagt vekt på behovet for økt satsing på

Jan Fridtjof Bernt hadde ikke folkehel-

nesten hadde ansvar for å ”medvirke”,

primærhelsetjenesten og på forebyg-

sebestemmelsene i kommunehelset-

mens andre sektorer ikke har noe ansvar

ging, herunder folkehelsearbeid som

jenesteloven noen juridisk funksjon

for å la seg medvirke. Skal kommunen

skulle gjenspeiles i regelverket. Det ble

(1). Bernt har kanskje delvis rett i sin

som helhet ivareta folkehelse må dette

besluttet å utarbeide to nye lover; en

analyse, men departementet vurderte at

arbeidet være godt forankret både poli-

lov rettet mot de kommunale helse- og

løsningen ikke var å utelate bestemmel-

tisk og administrativt og i kommunens

omsorgstjenester og en lov rettet mot

sene, men heller utforme bestemmelser

ordinære plan- og styringssystemer.

det tverrsektorielle folkehelsearbeidet.

i ny lov på en måte som vil fungere bedre etter hensikten, det vil si at alle

I tillegg til at ansvaret for folkehelse

Den nye folkehelseloven vil bli et viktig

sektorer faktisk i større grad må ivareta

er plassert noe snevert i kommunehel-

verktøy for å kunne nå samhandlingsre-

folkehelse. Det er dette som ligger i

setjenesteloven, er også bestemmelsen

formens intensjon om å forebygge mer

begrepet «Health in All Policies», eller

om oversikt over helseutfordringene

og reparere mindre. Stortinget vektla

«helse i alt vi gjør» som vi har valgt å

vagt formulert. Videre blir kommunene

dette i sin behandling av samhandlings-

bruke på norsk. Uansett synliggjorde

sittende alene med denne oppgaven,

meldingen i Innstilling 212 S (2009-2010):

Bernt-utvalget noen grunnleggende

uten støtte fra for eksempel sentrale

”Komiteen vil peke på at kommunen

utfordringer. Folkehelsearbeid har

helsemyndigheter som har oversikt på

gjennom lovverket må gis et tydelig

lett for å havne i skyggen av kurative

nasjonalt nivå, for eksempel gjennom

ansvar som gjenspeiler folkehelseper-

helsetjenester, og det er lite effektivt at

helseregistre.

17


Kommunehelsetjenesteloven kom i

Lovens kapittel 3 om miljørettet helse-

som kommunen må ta stilling til.

1982 og ble utformet for å ivareta dati-

vern retter seg i tillegg mot private og

F y l ke s ko m m u n e n e s k a l h j e l p e

dens helseutfordringer. I dag står vi over

offentlige virksomheter og eiendommer

kommunene til å vurdere denne

nye og endrede utfordringer knyttet

når forhold ved disse direkte eller indi-

informasjonen dersom det er behov

til blant annet sosiale helseforskjeller,

rekte kan ha innvirkning på helsen.

for det ved analyser mv. I tillegg må

økende livsstilsrelatert sykdomsutvik-

kommunen bringe inn sin egen kunnskap,

ling med flere kronisk syke, endringer i

Kort oppsummert innebærer

for eksempel fra skolehelsetjenesten

befolkningssammensetning og så videre.

lovforslaget at:

eller andre oversikter kommunen har

Utfordringene med sosiale helsefor-

• Ansvaret for folkehelse legges til

eller må ha, og på bakgrunn av dette

skjeller er for eksempel ikke berørt i

kommunen som sådan. I dag ligger

tydelig definere hva som er kommunens

kommunehelsetjenesteloven.

ansvaret i kommunen ved sin helse-

helseutfordringer.

tjeneste (med unntak av miljørettet Forslaget til ny folkehelselov må

helsevern som ligger til kommune-

Kommunene skal på samme måte som

sees i lys av disse utfordringene.

styret). Dette betyr at kommunen skal

i dag ha oversikt over faktorer i miljøet

Departementet følger også opp flere

bruke alle sine sektorer for å fremme

som kan påvirke helsen, for eksempel

andre tiltak gjennom lovforslaget. Det

folkehelse, ikke bare helsesektoren.

ha en oversikt over kjøletårn og luft-

gjelder svakheter ved beredskapsbe-

skrubbere i kommunen. En drøfting/

stemmelsene, manglende sammenheng

• Kommunen skal fastsette mål og

analyse av utfordringene skal inngå i

mellom de ulike forvaltningsnivåene,

strategier for folkehelsearbeidet

kommunens planstrategi som danner

manglende forpliktelse for statens

egnet for å møte kommunens egne

rammen for kommunens planarbeid. Det

til å støtte kommunene, mv. som er

helseutfordringer. Mål og strate-

følger av plan- og bygningsloven at lokal

nærmere omtalt i høringsnotatet. Vi

gier skal forankres i planproses-

planstrategi skal vedtas av kommune-

anbefaler også å se på Helsedirektoratet

sene etter plan- og bygningsloven.

styret innen det første året det er trådt

sin utviklingstrekkrapport for 2010 som omhandler folkehelse (publisert 8. oktober 2010).

sammen. Med bakgrunn i oversikten og • Kommunens ansvar for å ha oversikt

planstrategien skal kommunen fastsette

over helsetilstand og påvirkningsfak-

en folkehelsepolitikk (mål og strategier

torer blir konkretisert slik at de får

for folkehelse) og utforme og iverksette

Hovedinnhold i lovforslaget

et tydelig bilde over hva som er de

nødvendige tiltak for å møte helse-

Med forslaget til ny folkehelselov

lokale helseutfordringer. Oversikten

utfordringene. Folkehelsepolitikken

etableres et nytt fundament for å

skal blant annet danne grunnlag

skal forankres i kommuneplanene etter

styrke folkehelsearbeidet i politikk- og

for lokal planstrategi. Tilsvarende

plan- og bygningsloven.

samfunnsutvikling. Lovforslaget legger

gjelder for fylkeskommunen når

til rette for at kommunene skal jobbe

det gjelder regional planstrategi.

mer systematisk og langsiktig med

Hva vil ny folkehelselov har å si for miljørettet helsevern?

folkehelse for å kunne møte fremtidens

• Statlige helsemyndigheter og fylkes-

I utgangspunktet vil ny folkehelselov

helseutfordringer. Det legges også et

kommunene skal gjøre tilgjengelig

ikke medføre større endringer for

grunnlag for bedre samordning mellom

opplysninger og understøtte kommu-

miljørettet helsevern i snever forstand.

kommuner, fylkeskommuner og statlige

nene slik at de får gode oversikter .

Kapittel 4a med forskrifter blir nærmest

myndigheter i folkehelsearbeidet.

flyttet som den er fra kommunehel• K o m m u n e n e

skal

iverk-

setjenesteloven til den nye folkehelse-

Lov forslaget ret ter seg mot

set te nødvendige tiltak for

lovens kapittel 3. En kartlegging som

kommuner o g f ylke skommuner s

å m ø t e l o k a l e u t f o r d r i n g e r.

Helsedirektoratet gjorde i 2009 viste

oppgaver i folkehelsearbeidet. Det gis

at kommunene generelt er fornøyde

også bestemmelser om fylkesmannen,

Litt enkelt sagt er loven tenkt å virke

med virkemiddelbestemmelsene i

Helsedirektoratet og Nasjonalt folke-

på den måten at kommunen får data om

kommunehelsetjenesteloven.

helseinstitutts understøttelse av det

helseforhold og påvirkningsfaktorer om

Det har som kjent vært en del disku-

lokale og regionale folkehelsearbeidet.

sin kommune fra Folkehelseinstituttet

sjoner om at kommunalt tilsyn med

18


kommunale virksomheter kan føre til

Både forslaget til ny folkehelselov

for å hindre helseskader på grunn av

”bukk og havresekk”-situasjoner, det

og ny kommunal helse- og omsorgslov

luftforurensning i Bergen, det vil si

vil si at det kan være utfordrende å

viderefører krav til å ha kommune-

mulighet til å innføre kjøreforbud /

være tilstrekkelig faglig uavhengig i

lege/samfunnsmedisinsk kompetanse.

datokjøring. Siden forskriften var

tilsynet slik at godkjenning og tilsyn

Innen miljørettet helsevern videreføres

hjemlet i kommunehelsetjenesteloven

kan skje på feil grunnlag eller ikke har

kommunelegens hastevedtakskompe-

var det ikke noe effektivt sanksjons-

riktig prioritering.

tanse. Kravet i dagens kommunehel-

middel ved brudd på kjøreforbudet, da

setjenestelov om at kommunelegens

virkemiddelet i kommunehelsetjeneste-

I lovforslaget er det ikke fore-

tilråding og begrunnelse alltid skal

loven er rettingsvedtak til den enkelte

slått å overføre ansvaret for tilsyn

følge saken når kommunen behandler

bilist etterfulgt av eventuelt vedtak om

med kommunale virksomheter som

saker om miljørettet helsevern, smitt-

tvangsmulkt. Vi vil vel kalle dette svært

skoler og barnehager til for eksempel

somme sykdommer og helsemessig

lite praktisk med mindre bergensere er

fylkesmannen. Det er fortsatt aktuelt

beredskap forslås tatt ut. Det følger

usedvanlig lovlydige. I lovforslaget har

å vurdere dette i fremtiden, men nå

av forvaltningsloven at saker skal være

vi ikke tatt høyde for det.

i forbindelse med folkehelseloven er

tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes.

det ikke er foreslått større endringer i

Dersom helsemessige hensyn ikke er

Når det gjelder beredskap om

miljørettet helsevern, heller ikke hvem

tilstrekkelig vurdert, vil dette være

miljørettet helsevern foreslås det at

som skal ha ansvar for hva. Det er en

saksbehandlingsfeil som kan føre til

Folkehelseinstituttet skal få et klarere

løpende vurdering om det er behov for

ugyldige vedtak.

ansvar for å bistå kommuner ved miljø-

endre virkemidlene for å sikre at barn

hendelser som har helsekonsekvenser.

har et forsvarlig arbeidsmiljø. Dette har

Departementet foreslår også at det

Dette kan dreie seg om kartlegging av

også politisk oppmerksomhet nasjonalt.

i forskrifter om miljørettet helsevern

årsaker, risikovurderinger, risikohånd-

skal kunne fastsettes bestemmelser om

tering mv, og er en parallell til det

Fordi det er krevende for kommu-

overtredelsesgebyr. Et ferskt eksempel

ansvaret Folkehelseinstituttet har innen

nene å ivareta rollen som skole- og

på hvor det kunne ha vært hensikts-

smittevern. Videre kan det fastsettes i

barnehageeier og som tilsynsmyndighet

messig med mulighet å ilegge gebyr

forskrift at kommunene får plikt til å

samtidig, er det i ny folkehelselov fore-

var da departementet sist vinter fast-

melde fra ved bestemte hendelser av

slått et særskilt krav til at kommunene

satte midlertidig forskrift om tiltak

et visst omfang.

må dokumentere at de har en god styring med denne tjenesten, jf. forslag til § 31 andre ledd : ”Kommunens ansvar for å føre tilsyn med virksomheter og eiendommer i henhold til § 8 skal dokumenteres særskilt”. Hva som ligger i plikten til å dokumentere at kommunene har god styring med denne tjenesten er nærmere omtalt i høringsnotatet kapittel 14 om miljørettet helsevern og kapittel 19 om internkontroll og tilsyn. I praksis er dette en videreføring av dagens krav til internkontroll, se IK-12/98 fra Statens helsetilsyn, men at dette nå blir tydeliggjort i loven. Fylkesmannen/ Helsetilsynet kan da be om en særskilt dokumentasjon på dette.

Bergen ligger i ei gryte, og er plaget med inversjon. Luftforurensningen hoper seg opp, og gir helseskadelige konsentrasjoner deler av vinteren. I fjor vinter ble det innført kjørerestriksjoner for å bedre luftkvaliteten, men uten sanksjonsmuligheter. Den nye folkehelseloven vil kunne gi mulighet for å ilegge overtredelsesgebyr i forskrifter om miljørettet helsevern. (Foto: Svein Otto Jacobsen/Istockphoto.com)

19


Miljørettet folkehelsearbeid

på livsstil innen folkehelsearbeid er

kommunen som helhet får en klarere

Selv om det er få endringer knyttet

viktig og nødvendig, men livsstilper-

rolle i å ivareta helsehensyn vil også

til kapittel om miljørettet helsevern,

spektivet og miljøperspektivet er to helt

vurderinger og innspill om miljømes-

er lovforslaget tenkt å innebære

integrerte deler av folkehelsearbeidet

sige forhold med betydning for helsen

bedre muligheter for en aktiv rolle

og det er vanskelig å sette noe klart

bli mer etterspurt og bedre forankret i

for det som i dag er § 1-4 oppgaver.

skille, blant annet fordi livsstil også er

kommunens planlegging. Vi tror også

Miljørettet helsevern er en helt sentral

påvirket av miljøforhold.

det er viktig at forslaget til kapittel om

del av kommunens folkehelsearbeid.

miljørettet helsevern blir sett på som et

Opprinnelig var folkehelsearbeid og

Miljørettet helsevern-tjenesten i

sentralt virkemiddel kommunen har i sitt

miljørettet helsevern tilnærmet syno-

kommunene bruker også i dag mye

generelle folkehelsearbeid, jf. forslag

nymt i helserådstjenesten, men tiden har

tid på å uttale seg om planer og andre

til kapittel 2. Loven må sees på som en

nok i praksis snevret inn forståelsen av

forslag i andre sektorer for å sikre

helhet. Selv om kommunehelsetjenes-

miljørettet helsevern. Delvis er det også

et best mulig miljø for innbyggerne.

teloven kapittel 4a nå blir flyttet ut av

bygget opp andre strukturer gjennom

Denne oppgaven er i dag forankret i

en helsetjenestelov, tror vi miljørettet

blant annet folkehelsepartnerskapene,

kommunehelsetjenesteloven § 1-4 og

helsevern-bestemmelsene får en bedre

med andre tradisjoner og tilnærminger

forskrift om miljørettet helsevern § 5,

plassering og større relevans i ny lov om

til folkehelsearbeidet, blant annet med

og disse blir som nevnt konkretisert i

tverrsektorielt folkehelsearbeid.

større fokus på livsstil. Økt vektlegging

kapittel 2 i forslaget til ny lov. Ved at

Nytt frå verdslitteraturen v/Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

Alkohol og folkehelse – eit evigvarande tema med mykje god, men upopulær kunnskap Ei av dei store utfordringane både for

forhold er også ofte til hinder for å

nalt nivå og ved drøftingar i kommu-

praktikarar og forskarar som arbeider

prøve ut teoriar og hypotesar gjennom

nestyret om innhaldet i dei lokale

med folkehelse er å forstå samspelet

eksperiment. Difor blir ein gjerne nøydd

alkoholpolitiske handlingsplanane etter

mellom eit mangfald av mogelege

til å klare seg med ulike former for

§ 1-7d i alkoholloven, blir det gjerne

årsaker og tilhøyrande verknader. Denne

observasjonsstudiar.

høg temperatur når ein snakkar om

multikausaliteten gjer at utforminga av

verknadene av ulike tiltak. Verknadene

gode forskingsprosjekt ofte blir vanske-

Studiar av førebyggjande tiltak mot

av prisendringar, talet på utsalsstader

legare i førebyggjande medisin enn til

alkoholrelaterte helseskadar er eit emne

og opningstider er gode døme på emne

dømes når ein ønskjer å prøve ut eit

der dei metodiske utfordringane er tyde-

som skapar stort engasjement.

lækjemiddel. Både etiske og praktiske

lege. Både i politiske ordskifte på nasjo-

20


Den andre er ein systematisk gjennomgang av 12 relevante databasar for å finne studiar som har sett på sambandet mellom avgifter og prisar og alkoholrelatert sjukdom og død (3). Ut frå ei samanstilling av funna i 50 studiar hevdar dei at påverknad av prisen på alkoholhaldige drikkevarer har signifikant effekt på alkoholrelaterte sjukdommar og skadar. I eit intervju i British Medical Journal seier førsteforfattaren A. Wagenaar at sidan alkoholavgiftene i USA stort sett er definerte som fast pris per volum, og mange av satsane er sette så langt tilbake som i 1960- og 1970-åra, så vil berre det å justere desse for inflasjonen som har vore føre til at ein sparar tusenvis av liv og milliardar av dollar (4). Litteratur: 1. Berke EM et al. Alcohol retail density and demographic predictors of health disparities: a geographic Her i landet har Statens institutt for

”høna” og kva som er ”egget”. Men

analysis. Am J Publ Health

rusmiddelforsking (www.sirus.no), som

konklusjonen på deira observasjonar

2010;100:1967-1971.

for øvrig feirar 50-års-jubileum i år,

er klår: Høgare tettleik av utsalsstader

publisert mykje om slike samanhengar.

for alkohol syner samband med høgare

2. Wagenaar AC, Maldonado-Molina

Likevel er dette kunnskap som vi tyde-

grad av fattigdom, lågare utdannings-

MM, Wagenaar BH. Effects of alcohol

legvis dels vegrar oss for å bruke, dels

nivå og dessutan med visse etniske

tax increases on alcohol-related

trur er noko som vi er særleg opptekne

karakteristika. Forfattarane meiner

disease mortality in Alaska: time-

av her i Noreg og Norden. Men slik er

at sjølv om dei ikkje påviser eit årsaks-

series analyses from 1976 to 2004. Am

det ikkje. Berre i løpet av det siste året

samband, så er dette kunnskap som

J Publ health 2009;99:1464-1470.

har tidsskriftet American Journal of

bør bringast inn i lokale debattar om

Public Health publisert gode artiklar om

folkehelsetiltak.

alkohol og folkehelse som i det vesent-

3. Wagenaar AC, Tobler AL, Komro KA. Am J Publ Health

lege har den same bodskapen som

To andre tekstar ser på sambandet

norske styremakter har lagt til grunn

mellom avgifts- og prispolitikken og

for den rådande alkoholpolitikken.

førekomst av sjukdom og død. Den eine

4. Tanne JH. Raising price of alcohol

er ein studie om avgiftsauke på alkohol

works better than prevention

Ein ar tikkel drøf tar sambandet

i Alaska over ein periode på nær 30-år

programmes, US review says. BMJ

mellom tettleiken av utsalsstader for

(2). Dei konkluderer med at ein auke

2010;341:c5373.

alkohol og demografiske forhold som

i alkoholavgiftene umiddelbart fører

kan knytast til ulikskapar i helse (1).

til varig reduksjon i alkoholrelatert

(Du kan finne alle desse på internett

Sjølvsagt er det store utfordringar

sjukdom og død.

gjennom www.helsebiblioteket.no)

2010;100:2270-2278.

her til å fastleggje sikkert kva som er

21


Informasjon om NCCs snøsmelteanlegg Terje Myrhaug, NCC Bakgrunn: Når snøen legger seg er det bare et tidsspørsmål før den må samles opp fra gater/veier/plasser og kjøres til deponi. Tidligere var det mulig å tømme i sjøen. Dette tillates ikke i Oslo, hvilket betyr at all innsamlet snø/is må transporteres til områder som er preparert og godkjent for slik deponering.

I Oslo er det kun Oslo kommune

overføres derfor, i kontraktsutlysnin-

med til dels lange transportavstander og

( Samferd selset aten ) som har et

gene fra Statens vegvesen for drift og

uoversiktlige negative miljøforstyrrelser.

anordnet deponi for mot tak av

vedlikehold, til den enkelte tilbyder og

Med den vel dokumenterte viten vi har i

innsamlet snø/is. Statens vegvesen har

utførende entreprenører vel vitende om

dag om snø/is som lastes opp fra sentrale

ingen egne snødeponier. Det finnes

at det ikke finnes godkjente deponier.

gater og plasser i bysentrum, er det ikke

ingen godkjente private deponier i

Dette fører naturlig nok til uoversikt-

lengre tillatt å tippe dette i sjøen selv

Stor-Oslo. Deponeringsproblematikken

lige, uheldige og ulovlige deponeringer

om forurensningen kan være moderat.

Dumping av skitten snø i sjøen tillates ikke lenger i Oslo, på grunn av fare for forurensning. (Foto: NCC)

22


Eventuelle deponiområder må være

av rundt om i de store byene i Europa,

• Utslippsvannet skal være så rent

utført slik at de er sikret mot utilsiktet

USA, Canada og Russland. Konklusjonen

at det tilfredsstiller de krav som

avrenning av forurenset smeltevann,

her var at disse gav en absolutt uaksep-

stilles

og slik at de forurensede massene kan

tabel atmosfærisk CO2-forurensning.

renses og nyttes for gjenbruk mens

I tillegg aksepterte ikke det offentlige å

de resterende masser transporteres

få smeltevannet direkte inn i sitt avløps-

benyttes skal holdes på et meget

til godkjent mottak. Siden det i dag

system. Disse smelteanleggene har et lite

lavt nivå

utføres mye veisalting blir utfordrin-

vannmagasin for smelteprosessen, og

gene for slike deponisteder å betjene

det må derfor høy temperatur til for å

saltproblematikken som kommer med

ha en tilstrekkelig kapasitet. Dette fører

så vel temperert industrielt

smeltevannet. Saltene gir uønsket akku-

til et ytterligere problem med konden-

spillvann, temperert avløpsvann

mulering i grunnen og forurenser grunn-

sering i nærområdene med uakseptabel

som sjøvann (min 4grader C)

vannet om ikke særlige tiltak iverksettes

ising på tilstøtende veier.

for å hindre dette.

NCC vurderte derfor en prosess uten bruk av olje/gass for smelteprosessen.

I tillegg kommer det visuelle bildet

Dette måtte bli i fritt tilgjengelige

fra slike deponier. De er ikke noe pent

eksisterende lavenergikilder så som

syn når nedsmeltingen er i gang og alt

sjøvann, industrielt spillvann eller

søppelet eksponeres. Dette medfører at

avløpsvann og i slike mengder at

det må foretas jevnlig innsamling av slikt

entalpien (energien) er tilstrekkelig til

løsavfall som ellers vil kunne blåse rundt

at en smelteprosess kan gjennomføres

om og forurense omgivelsene. Det er

Resultatet av disse beregningene viste

registrert en sterkt økende opposisjon

at dersom vi klarte å ta ut ca 26MW

mot slike deponier som uheldigvis vil

av lavenergikilden kan vi smelte ned

belaste mange boligområder.

500m3 snø/is pr time døgnet rundt.

• Nødvendig energi som må

• Anlegget må kunne benytte

• Anlegget må kunne startes opp på kort varsel • Anlegget må kunne stoppes på kort tid • Anlegget skal ikke avgi uakseptabel støy • Prosessanlegget lukkes med dobbelt duktelt • De totale kostnadene pr. m3

Nytenkning

Nødvendige krav til et smelteanlegg

smeltet snø/is må være lavest

Med dette som bakgrunn startet NCC

Konklusjonen ble at det måtte lages

mulig

planleggingen av et smelteanlegg som

et stasjonært eventuelt flytende

fjerner de uheldige sidene som depo-

anlegg som klarte å innfri følgende

nering av snø/is representerer. Målet

krav:

er å ta bort behovet for store landbaserte deponier med tung maskinpark,

miljøregnskap som klart viser de fordeler og eventuelle ulemper

• Det må kunne ta imot all

få kortere transportlengder, redusere

forurenset snø/is tilkjørt fra

antall lastebiler for transport, kødan-

byens sentrale områder

nelse, langt mindre CO2-utslipp, reduserte kostnadene for tiltakshaver, gjøre

• Det må lages et samlet

et slikt anlegg ville medføre • Anlegget må kunne plasseres sentralt for å gi kortest

• Den innsamlede snø/is må kunne

mulig transportavstand

bymiljøet bedre og dermed minske irri-

smeltes uten bruk av fossile

fra den innsamlede snøens

tasjonen for befolkningen.

brennstoffer

tyngdepunkter og til minst mulig sjenanse for den øvrige trafikk

NCC har vurderte løsninger med

• Anlegget skal fjerne olje, plast,

mobile og stasjonære smelteanlegg

papir, grus, stein og annet fra

hvor smelteprosessen er drevet med

utslippsvannet

diesel/gass. Mobile anlegg er det flere

• Et flytende anlegg krever ingen landarealer, men må ha et kaiområde med

23


fortøyningsmuligheter og

NCCs løsning

Nedknusing av snø/isklumper

som tillater oppstilling av og

Med bakgrunn i overstående har vi

Snø / is le de s nå til roterende

kontinuerlig til/fra-kjøring med

prosjektert et flytende snø/smeltean-

maskiner som knuser større is og

lastebiler

legg som skal ha en kapasitet på 500m3

hardpakkede snøklumper og som

pr time ved bruk av sjøvann. Dette er

frigjør mindre obstruksjoner som

• Et flytende anlegg bør ha tilgang

en betonglekter som har en lengde

kan ligge i snø /isklumper. Det

til landstrøm for drift av utstyr

på 50 meter og bredde på 25 meter.

nedknuste materiale føres så videre

ombord

Den vil ha en dybde på cirka 3 meter.

med vannstrømmen til en ny knuser

Tilkjørte snø/is-lass registreres på kai

for ytterligere å redusere is og

før inntømming.

snøpartikler.

Verifikasjon/Analyser Det er til nå lagt ned et stort arbeid i

Prosessanlegget kan kort beskrives slik:

NCC for å verifisere prosessvalget, og

Blanding av snø/is og sjøvann Nå er dette en grov slush som

det er foretatt mange fysiske forsøk

Sortering

føres frem til en granulator for

med de valgte prosesser. Det er i tillegg

Snøen tippes fra kaifront og ned på

ytterligere å reduserer størrelsen

utført en mengde analyser på så vel

en oppsvingbar rist på lekteren. Her

på is-iskornene. Hensikten med

smeltet deponivann fra eksisterende

blir alle større obstruksjoner så som

dette er å øke overflaten slik at

deponier på Åsland, Hasle og Huseby

kantstein, sykler, handlevogner,

partiklene omsluttes av sjøvann

som sjøvann. Alle analysearbeidene er

skilt, småtrær, paller og annet rask

på så stor overflate som mulig og

utført av akkreditert laboratorium. Vi

sortert ut vha en hydraulisk kran

dermed rask smelting selv med lav

har også kontinuerlig måling på sjøvann-

som legger skrotet i en container

temperatur

stemperaturen i Oslo havn hvor tempe-

på dekk for senere deponering.

raturen logges hver time for å verifisere

Sjøvannet blandes kontinuerlig

at eksisterende magasintemperatur i

Kare t tilfø re s her nø d vendig

og intenst med de resterende små

indre havnebasseng er tilstrekkelig for

mengde sjøvann (ca 4gr C eller

granulatene slik at de til slutt løses

å kunne foreta en smelteprosess kun

høyere) og som driver prosessen

helt opp. Sand og grus vil fortlø-

ved bruk av sjøvann.

videre.

pende bunnfelle i bassenget.

Annonsér i Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

24


Slik ser NCC for seg at snøsmelteanlegget skal bli. (Illustrasjon: NCC)

Renseprosess

for reduksjon av tungmetaller.

deponiene, bortkjøring av sedimenter

Når all snøen /isen er i vannfase

Det rensede vannet føres nå ut til

med mer. Det te er sammens tilt

sjøresipienten.

mot NCC`s løsning med de samme

ledes smeltevannet sammen med sjøvannet gjennom et

kriteriene med tillegg av produksjon

mekanisk renseanlegg. Her blir

Miljøregnskap

først de grove flytepartiklene så

Det er utfør t et omfat tende

som plast og pappbiter, isopor,

miljøregnskap som dokumenterer

taustumper, trebiter med mer

prosessens gunstige påvirkning på

sortert ut. Dernest tas eventuelle

omgivelsene i forhold til dagens

frie oljer opp i adsorbentenheter

deponiløsning. Regnskapet har tatt for

før vannet føres videre gjennom

seg alle sider ved dagens deponiløsning

roterende mikrofilter for uttak

med transportavstander, veiforhold,

av alle partikkler under 60my. Til

køkjøring, olje/drivstofforbruk, tid,

slutt foretas filtrering i sandfilter

maskininnsats og utstyr benyttet i

av lekter inklusive utstyr.

25


Støy fra tekniske installasjoner Av Ole Anton Engen

De store støykilder, som vei og bane, får ofte størst oppmerksomhet i nasjonale mål og planarbeid. Dette er ikke uten grunn. Disse står for brorparten av støybelastningen og berører flest mennesker, men klageinngangen til lokal helsetjeneste gir et litt mer nyansert bilde. I en by som Oslo har vi også en betydelig klageinngang fra andre og mindre støykilder.

Veldig ofte klages det på støy fra

lovverk avgjør også hvilken instans

innebærer egentlig gjeldende regu-

tekniske installasjoner. Dette kan

som er den ret te til å behandle

lering? Et eksempel fra Oslo er at et

være varmepumper, ventilasjonsan-

klagen. Som ved andre støyklager

lokale regulert til kinodrift ble brukt

legg, brennere i sentralvarmeanlegg,

finnes det også her gråsoner, og det

til lydsetting av film. Er lydsetting av

heiser, pumper i varmeveksler, trans-

kan være vanskelig å vurdere hvilket

film kinodrift? Dette er uansett en

formatorer og andre typer installa-

lovverk som er gjeldende.

vurdering planmyndigheten må ta.

støy kontinuerlig, enten året rundt

PBL når tiltaket skal byggemeldes

Hva gir negativ helseeffekt?

eller i lengre perioder. Støyen fra

Plan- og bygningsloven regulerer

Kommunehelsetjenesteloven blir i

tekniske installasjoner har også ofte

alle tiltak som er byggemeldings-

utgangspunktet brukt der annet

rentonekarakter, noe som gjerne

plik tige. Teknisk for skrif t ( TEK )

lovverk ikke regulerer forholdet. For

oppfat te s som mer sjenerende.

gir funk sjonskrav og for lydfor-

tekniske installasjoner gjelder dette

Denne støyen kan både forringe

hold henviser teknisk forskrift sin

tiltak som ikke er byggemeldingsplik-

kvaliteten på avslapning og rekrea-

veileder til NS8175 klasse C. Hvis

tige, eller forhold av eldre karakter.

sjon, samt føre til søvnforstyrrelser.

klagen kommer inn før byggesak

Kommunehelsetjenesteloven gir rom

I denne artikkelen skal jeg belyse

er avsluttet og ferdigstillingsattest

for å gi pålegg hvis man vurderer at

noen av de prinsippene vi følger i

er gitt kan planmyndighet holde

et forhold, direkte eller indirekte,

Oslo kommune ved behandling av

tilbake ferdigstillingsat testen til

kan ha en negativ effekt på helsen

klager på støy fra tekniske installa-

forholdet er utbedret. Dette forut-

(§4a-8). Så hvor mye støy kan man

sjoner. Dette er ikke en fullstendig

satt at krav stil i NS8175 klasse C ikke

tolerere før man anser at støyen

beskrivelse av saksgangen, men mer

er oppfylt. Planmyndigheten kan

har en negativ helseeffekt? Dette

en gjennomgang av prinsippene vi

også trekke ferdigstillingsattesten

er et vanskelig spørsmål ettersom

følger og hvilke grenseverdier vi

hvis det i ettertid viser seg at kravene

oppfattelse av lyd og følsomhet for

benytter.

ikke var tilfredstilt da attesten ble

støy er høyst subjektiv. Det vanlige

gitt. I enkelte saker kan det også

er å bruke grenser fra en annen stan-

Flere lovverk aktuelle

være aktuelt at planmyndigheten

dard, retningslinje eller veileder. For

Det er flere lovverk som kan regulere

tar saken hvis bruksformålet ikke er

tekniske installasjoner vil det oftest

støy fra tekniske installasjoner. De

i tråd med gjeldende regulering, for

være naturlig å hente grenseverdier

mest aktuelle er plan- og bygnings-

eksempel at en bygning regulert til

fra NS8175. Man vil da operere med

loven og kommunehelsetjeneste-

bolig blir brukt til næringsformål.

de samme krav som settes av plan-

loven. Første steg i saksbehandlingen

Dette høres i utgangspunktet ut som

myndigheten i byggesaker. Det er

er da å finne ut hvilket lovverk som

kurante saker, men her dukker det

viktig å merke seg at selv om kravene

er gjeldende. Hva som er gjeldende

av og til opp gråsonetilfeller. Hva

gitt i NS8175 klasse C er tilfredsstilt

sjoner. Mange av disse kildene avgir

26


vil cirka 20 prosent av befolkningen

i et byggefelt og klagen er fra

befaring og dokumentere faktisk

fremdeles oppleve støyen som sjene-

nærmeste nabo. For å forsikre seg om

støynivå. I Oslo er vi i den heldige

rende. Grensene er satt ut i fra en

denne klagen skal behandles etter

situasjonen at vi har målekompe-

forholdsmessig betraktning.

kommunehelsetjenesteloven må man

tanse, så vi kan gjennomføre befa-

sjekke om tiltaket er byggemeldt

ring og lydmåling for å dokumen-

Hvem kan man rette pålegg til?

eller byggemeldingsplik tig. I

tere støyforhold selv. Dette er også

En viktig forskjell mellom kommune-

saker der tiltaket er byggemeldt,

tilfelle i en del andre kommuner og

helsetjene s teloven og plan - og

eller skulle vær t byggemeldt, er

interkommunale foretak, men ikke

bygningsloven er hvem man kan

planmyndigheten rett instans for

alle. Hvis man ikke besitter denne

rette pålegg til. Planmyndigheten

saksbehandling. Her var monteringen

kompetansen er det mulig å pålegge

kan rette pålegg mot utbygger, mens

i k ke b y g g e m e l d i n g s p l i k t i g o g

kildeeier å dokumentere lydforhold.

kommunehelsetjenesten kan rette

f a l l e r s å l e d e s i k ke i n n u n d e r

Som b e skrevet over inneholder

pålegg mot kildeeier, eller den som

p lan - o g byg nin g s love n . D e t te

ikke kommunehelsetjenesteloven

er ansvarlig for forholdet.

gir rom for saksbehandling etter

konkrete krav til lydforhold. Her er

La oss se på et tenkt tilfelle. Klagen

kommunehelsetjenesteloven.

det mest naturlig å sette de samme

gjelder s tøy fra en luf t til luf t-

krav som om tiltaket var byggemel-

varmepumpe montert på ytterveggen

Støynivå må dokumenteres

dingspliktig. Vi setter da grensene

av en enebolig. Eneboligen ligger

N e s te s te g b lir å g je n n o mfø re

lik, som beskrevet tidligere, gren-

En lasterampe og et ventilasjonssystem er plassert rett ved balkongen til beboere ved en omsorgsbolig. Støy fra tekniske installasjoner plager mange i Oslo, skriver Ole Anton Engen. (Foto: Svein Kvakland)

27


sene i NS8175 klasse C. Hvis støynivå

saker løses fort, andre kan trekke

også vanlig at disse klagene omfatter

på utendørs oppholdsareal og /eller

voldsomt ut i tid. Spesielt gjelder

menneskelig aktivitet som stemme-

innendørs støynivå i oppholdsrom

dette når støyreduserende tiltak er

bruk. Denne type støy er det ingen

overstiger disse, regner vi klagen som

vanskelige å gjennomføre teknisk

praksis for å regulere etter kommu-

berettiget. Hvis klagen ikke regnes

og /eller økonomisk. Som saksbe-

nehelsetjenesteloven i Oslo. Vi anser

som berettiget avsluttes saken. Her

handler i kommunehelsetjenesten

denne type støy som et ordenspro-

har klager mulighet til å påklage

er tålmodighet en dyd.

blem, og en sak for politiet.

man anser klagen som berettiget

Pump down the volume

Tålmodighet viktig

rettes en anmodning til kildeeier om

I O slo har vi e n p rak si s d e r vi

Kort oppsummert setter vi i helse-

retting, samt at man varsler mulig

også vurderer forsterket lyd etter

tjenesten i Oslo samme krav til støy

vedtak om pålegg. I dette tilfellet

de samme kriterier som støy fra

fra tekniske installasjoner som man

vil det nok være naturlig at eier

tekniske installasjoner. Vi har en

gjør i TEK gjennom NS8175 klasse

av varmepumpen tar anmodningen

betydelig klageinngang på forhold

C . På et tidlig tidspunk t er det

til et terretning. Kilden kan let t

der naboer av utesteder, restau-

viktig å klargjøre hvilket lov verk

skjermes og krav satt til lydtrykknivå

ranter og konsertsteder sjeneres av

klagen skal behandles etter. Hvis

kan oppnås, men det er ikke alltid

forsterket musikk eller andre aktivi-

klagen kan behandles etter annet

slike enkle saker løser seg allerede

teter. Forsterket musikk har ofte et

lovverk må klagen sendes videre til

på dette tidspunktet.

sterkt innslag av lavfrekvente pulser

rett instans, som oftest planmyn-

(bassdunk). Lavfrekvent lyd har den

digheten. For saksbehandlingen er

Kan ende i runddans

egenskapen at den lettere trenger

det viktig å kunne dokumentere

Dersom ikke forholdet blir rettet gis

igjennom fa s ad ene. D e t te gjø r

de f y siske forholdene gjennom

det pålegg om retting og varsel om

ofte at det lavfrekvente innholdet

støymålinger. Det er disse målin-

tvangsmulkt. Pålegget må inneholde

i støyen er dimensjonerende innen-

gene som danner grunnlaget for å

en rimelig frist for gjennomføring

dørs. I områder der man har stor

kunne fatte et vedtak eller avslutte

av retting. Rettevedtaket kan også

utendørs aktivitet på nattestid med

saken. Man må også være nøye med

påklages til fylkesmannen. Når kilde-

mye veitrafikk og stemmebruk fra

å følge offentlighetsloven og ikke ta

eier anser forholdet for rettet, eller

utestedenes gjester vil man kunne

noen snarveier i saksbehandlingen.

tidsfristen for utbedring har gått ut,

benytte seg av dette. Utendørs vil

Dette gjelder å sende ut anmodning

følger ny befaring og dokumentasjon

det ofte være måleteknisk umulig å

om retting med varsel om mulig

av støynivå. Tilfredstilles kravene satt

måle den forsterkede musikken på

vedtak før vedtak fattes, opplyse om

i vedtaket avsluttes saken - igjen med

grunn av bakgrunnsstøyen. Inne er

klagerett m.m. Det er ergerlig å få

mulighet for å påklage avgjørelsen

mye av den mer høyfrekvente støyen,

underkjent et påklaget vedtak hos

til fylkesmannen. Er ikke forholdene

som for eksempel stemmer, fjernet

fylkesmannen på grunn av saksbe-

i henhold til kravet vurderer man

av fasaden. Det som dominerer

handlingsfeil. Sist, men ikke minst,

tvangsmulkt og ny tt rettevedtak

lydbildet blir da det lavfrekvente

må man ha tålmodighet. Selv om

med ny frist for retting. Og slik kan

innholdet i musikken. Med måleut-

mange saker trekker ut i tid vil de

man holde på. En enkel sak kan

styr som grafisk viser tidsforløpet

i alle fall ikke løse seg hvis man gir

trekke ut med befaringer, oppføl-

til lydtrykknivået kan man også se

opp. Man får hente inspirasjon fra

gende støymålinger, saksbehand-

de periodisk lavfrekvente pulsene.

de man faktisk greier å hjelpe. Det er

ling hos fylkesmannen, inndriving

Da gjennomføres måling innendørs

tross alt derfor vi gjør denne jobben.

av tvangsmulkt eller rett og slett

og grenser gitt i NS8175 klasse C

at støykilden skifter eier. Enkelte

benyttes i saksbehandlingen. Det er

avgjørelsen til fylkesmannen. Hvis

28


Presentasjon av Miljørettet helsevern i Mossedistriktet Tekst: Torhild Wessel-Holst

Miljørettet helsevern i Moss har 2 avdelingsingeniørstillinger. Moss er vertskommune for et interkommunalt samarbeid med Rygge, Råde, Våler og Vestby. Distriktet har en befolkning på cirka 65 000 mennesker.

ble omgjor t til avdelingsingeniør

Miljørettet helsevern i Moss fikk

med vekt på teknisk kompetanse.

gjennomført ordninger med innsam-

I 20 0 0 ble miljøret tet helsevern

ling av smittefarlig avfall allerede i

la g t til d e t inte rko m mu nal e

1995. Dette skjedde i nært samarbeid

Næringsmiddeltilsynet

i

med MOVAR. Moss kommune ble også

Mossedistrik tet og Miljøret tet

tidlig med i Vansjø-samarbeidet, og

helsevern fikk økt bemanningen til

dette satte fart når miljørettet helse-

1½ stilling. I 2004 ble det kommunale

vern ble overført til det interkommu-

Ansatte:

NMT omgjort til et statlig Mattilsyn

nale næringsmiddeltilsynet i år 2000.

Torhild Wessel-Holst,

og 1 ½ stilling ble ført tilbake til

Algeoppblomstringen gav oss innblikk

avdelingsingeniør, 64 år.

Moss kommune. Løsningen ble en

i hvor vanskelig det er når forskjellige

samarbeidsavtale som resulterte i 2

forvaltningsnivåer og næringsinte-

hele stillinger slik det er i dag.

resser skal styre bruk av vassdrag og

Arbeidssted: Moss Rådhus Administreres under: Kommunalavdeling helse og sosial.

Line Angeloff, avdelingsingeniør, 40 år.

forebygge ”naturkatastrofer”. Alle Arbeidsoppgaver

så at siktedybden i Vansjø ble mindre

Moss har vær t og er for tsat t

og mindre for hvert år og i løpet av

en

store

14 år var det kun få centimeter i den

Torhild, som er bygningsingeniør,

industriby

med

p ro d u k s j o n s e n h e t e r i s e n t r u m .

vestre delen. I dag overvåkes Vansjø

tiltrådte stillingen i 1992 etter noen

Saker som var knyttet til industrien,

kontinuerlig og badeforbud har vært

år som byggesaksbehandler i samme

tungtrafikk og Moss havn var, og

innført med unntak i 2009 og 2010.

kommune. Hun har lang erfaring som

er, dominerende. Med møteplikt i

For øvrig har vi deltatt i en rekke

”helsediplomat”.

teknisk hovedutvalg frem til 1999

prosjekter som helse i plan, universell

Line ble ansatt i 2006 etter stilling som

fikk man fort erfare at helsehensyn

ut forming, gif tundersøkelser og

folkehelsekoordinator i Fredrikstad

ikke alltid ble vektlagt i den grad som

ko s t h o l d s rå d f o r M o s s e s u n d e t ,

kommune.

helsetjenesten ønsket.

luftundersøkelser, støykartlegging, radon i skoler og barnehager og

Historikk

Rygge, Råde, Våler og Vestby er i

mat og fysisk aktivitet i barnehager

Da kommunehelsetjenesteloven kom

hovedsak landbrukskommuner, men

med mer. Vi deltar i plangrupper

med kap.4a – Miljørettet helsevern

er i ferd med å endre karakter til mer

og uttaler oss til kommuneplaner

i 1984, ble mange av oppgavene til

blandet næringsliv. Spesielt har ny sivil

og reguleringsplaner i alle de 5

det tidligere helserådet videreført.

flyplass satt sitt preg på arbeidsdagen

kommunene. I tillegg utsteder Moss

Stillingen som helserådsinspektør

for kommuneoverlegen i Rygge.

kommune hygienesertifikater på skip.

29


Felles for alle kommunene er

v i d e re g å e n d e s ko l e r m e d cir ka

kjøletårnene. Bekymringsmeldinger

klagesaker som i dag blir betegnet

10 0 0 elever. Hver t år utarbeides

fra transitt- og asylmottak, samt

som privatrettslige forhold eller som

en tilsynsplan i samråd med

et økende ambisjonsnivå om full

egentlig hører hjemme i konfliktrådet.

kommunelegene og helsesøstrene

barnehagedekning har generelt

Klagesaker går ofte på bekostning av

i kommunene. På tilsynsrunden i

bidratt til noe mer tilsynsaktivitet.

tilsynsoppgavene. I rene nabokon-

år har vi fått kartlagt psykososiale

flikter henviser vi til konfliktrådet

forhold, måltider og fysisk aktivitet

Forvaltning

med informasjon om at det er full

på skolene i Moss. Alle skoler og

Det var Forskrif t om miljøret tet

adgang til å klage på kommunele-

barnehager har dessuten gjennomført

helsevern i barnehager og skoler

gens avgjørelse eller enkeltvedtak til

radonmålinger og fått påminnelse om

som var grunnlaget for det

Fylkesmannen.

legionellakontroll i dusjanleggene. Vi

i n t e r ko m m u n a l e s a m a r b e i d e t .

har foretatt en uanmeldt tilsynsrunde

Rygge, Råde, Våler og Vestby hadde

Tilsynsaktivitet

på alle solarier, hvor det også har vært

ko m m u n e l e g e r u t e n m u l i g h e t

Handlingsplanen for 2010 viser at vi

gjort målinger av strålestyrken som

for å iverk set te tils ynsak tivitet.

har totalt 110 skoler og barnehager

et nytt prøveprosjekt. Internkontroll

Tilsynsvirksomheten måtte tilpasses

i vår t distrikt. Her inngår også 5

er også gjennomgåt t for de fire

kommunenes økonomi, og dermed

Forvaltningen av Vansjø ved Moss har gitt store utfordringer. (Foto: Kristian S. Aas)

30


Artikkelforfatter Torhild Wessel-Holst har nylig sluttet ved miljørettet helsevern i Moss. Her takkes hun av etter lang tjeneste. Fra venstre: Line Ø. Angeloff (avdelingsingeniør), Knut Michelsen (kommuneoverlege i Moss), Torhild Wessel-Holst (nå pensjonist), Rune Davidsen (kommuneoverlege i Våler og Råde) og Grete Vidar (kommuneoverlege i Rygge). var samarbeidsav talen et faktum.

blir godkjent elektronisk av den

Avslutning

Barrierer som 5 arkiv, 5 postmottak,

kommuneoverlegen som ”har saken”.

Arbeidet med miljørettet helsevern

5 kommuneoverleger med vedtaksrett

Modellen har mange fordeler, ikke

vil hele tiden være i endring. Den

og 5 kommuneadministrasjoner var

mins t kjennskap til kommunens

er faringen vi nå sit ter inne med

ingen enkel sak å få til å fungere. Her

organisering og til annet lovverk.

tilsier at mer deltagelse i planarbeid

var det mye prøving og feiling. Mange

Erfaringen viser at en tilsynsplan for

vil komme i mye større grad enn det

av disse utfordringene er fortsatt ikke

landkommunen Våler er komplett

er nå.

løst, men Moss kommune har i dag

ubrukelig for bykommunen Moss. Når

Vi har utarbeidet kvalitets-

felles arkiv for alle fem kommunene.

det gjelder forholdet til annet lovverk

sikringssystemer som må justeres, dels

Samarbeidsmodellen som opprinnelig

(§3 i Forskrift om miljørettet helsevern)

på grunn nye lover og forskrifter,

var ment å være en hjelp til å utføre

opplever vi at oppvekstetatene er

dels på grunn av omorganisering i

til s y n s op p gave r, ble til fullfø r t

flinke til å opplyse om sitt lovverk. Det

kommunene, og ikke minst på grunn

saksbehandling i ver tskommunen

samme gjelder både forurensnings-,

av gode og dårlige erfaringer vi gjør.

Moss. Enkeltvedtak eller avgjørelser

plan- og bygningsmyndigheten.

som kan påklages til Fylkesmannen

31


B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse c/o Svein Kvakland Molde kommune Rådhusplassen 1 6413 Molde

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- per år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- per år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- per år)

Navn/personreferanse:

Postadresse:

Postnummer:

Sted:

E-post:

Fakturamottaker:

Fakturaadresse

Innmelding sendes på e-post til: fmh@fmh.no Ta kontakt med Svein Kvakland ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon. Telefon 71 11 12 45 eller 411 44 230. e-post: svein.kvakland@molde.kommune.no eller fmh@fmh.no

te100 • Layout: Grafisk senter, Trondheim kommune • Trykk: Fagtrykk Trondheim AS

Navn/institusjon:

Profile for Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

Miljø og helse nr. 2 - 2010  

Miljø og helse nr. 2 - 2010  

Advertisement