Page 1

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

F Foto: Ingvil Grytli

1-15 Årgang 34

Folkehelse Lek og aktivitet i barnehagen Side 6-11 Helsefremmende skoler Side 3-6 Miljørettet helsevern i fremtiden Side 12-23

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse


LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas Redaksjonsgruppe: Svein Kvakland Randi Helland Stråtveit Rune Skatt Line Aasli Moen Per Hallstein Fauske Ann Kristin Ødegaard Per-Erik Arnø Frank Beck Utgiver: Forum for miljø og helse Randi Helland Stråtveit Jærveien 107 4318 Sandnes Telefon: 51 50 23 79 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Birkeland trykkeri AS

Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet.

Vidt perspektiv på folkehelse og miljørettet helsevern Denne gangen har vi lagt oss i selen for å få et vidt perspektiv på sammenhengen mellom folkehelse og miljørettet helsevern, og å belyse dette fra mange ulike ståsteder. Fra barnehagen, via skolen, til arbeidsplassen og bomiljøet. Vi har til og med en artikkel med et lingvistisk perspektiv på hva som er ”helsefremmende”. Håpet mitt er at dette er lesestoff som er spennende for alle, selv om det ikke akkurat treffer kjerneområdet i alles arbeid. Nye perspektiver og innfallsvinkler kan få oss, og andre, til å se nye løsninger, innfallsvinkler og resultater. Det er det mest positive med et blad: det har mange sider. Mange sider har også programmet for årets årskonferanse i regi av Forum for helse

og miljø. Hamar er vertsby, og det er lagt opp til både varierte foredrag, spennende ekskursjoner og hyggelig sosialt samvær. Vi skal ikke, som Alf Prøysen sang, dit ”med slakt”. Vi skal dit med ønske om å møte kolleger, finne nye perspektiver og samtalepartnere og lære masse. Årskonferansen pleier alltid å være et høydepunkt, og jeg oppfordrer flest mulig til å få den med seg. Programmet finner du i midten av dette bladet, i et hendig ”napp-ut”-format. Debatten om hvordan miljørettet helsevern skal se ut i fremtiden, går fortsatt i Miljø & helse. Vi ønsker gjerne flere innspill i denne debatten, og oppfordrer alle som har innspill til å sende disse til meg, på e-post: kristian.s.aas@gmail.com.

Fra innholdet: Lek og aktivitet i barnehagen..........................................................................side 6 Miljørettet helsevern og forkehelse i fremtiden..............................................side 12 Program for årskonferansen..........................................................................side 15 Ordenes helsefremmende - eller fremmede? - makt.....................................side 20 Kommunal planlegging og bymiljø................................................................side 23 Tilsynskampanjer i Oslo................................................................................side 28

2


Helsefremmende skoler i Østfold Å arbeide med elevenes helse med utgangspunkt i definisjonen; «God helse er overskudd til å takle hverdagens utfordringer», er en av tilnærmingene Østfold fylkeskommune har valgt for å bidra til at flere elever fullfører og består videregående opplæring, med bedre resultat. Tekst: Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune og Birgitte Nordahl Husebye, Høyskolen i Østfold Prosjekt Helsefremmende skoler ble gjen-

og temaer, som blant annet

nomført i fire videregående skoler i Østfold

fysisk aktivitet, sunne kanti-

i 2010-2013. Fra skoleåret 2013-14 er

ner, psykisk helsearbeid og

arbeidet videreført som ordinært arbeid i

bevisstgjøring av elevenes

skolene, og fire nye skoler har startet opp

ansvar for egne valg.

prosessen med sertifisering som helse-

Prosjektet har jobbet

fremmende skole. Ni av 11 videregående

med å utvikle gode model-

skoler i fylket deltar nå i nettverk for hel-

ler for kunnskapsbasert

sefremmende skoler.

forebyggende og helsefremmende arbeid

Gjennom prosjektet har det vært arbei-

Årsaksforklaringene bak en elevs bort-

i videregående skole. Sentralt i prosjektet

det med å forankre det helsefremmende

valg/frafall er mange, og ikke mulig å spore

har vært at helsefremmende tiltak ikke skal

arbeidet i skolenes styringsdokumenter,

tilbake til ett konkret tiltak. Derfor ble det

oppleves som en tilleggsoppgave, eller

inn i ordinære arbeidsmåter og i plando-

i prosjektet satt fokus på flere resultatmål

som noe som stjeler tid fra annet arbeid.

kumenter i fylkeskommunen.

Plakaten som gis til skoler som er sertifisert som helsefremmende skoler.

De viktigste resultatene av prosjektarbeidet Kriterier og sertifisering Det viktigste resultatet i prosjektet var et sett med kriterier for hva Østfold fylkeskommune forstår med en helsefremmende skole. «Med helsefremmende skoler forstår Østfold fylkeskommune skoler som styrker elevenes og personalets fysiske og psykiske helse, gjennom å ha fokus på skolemiljøet, undervisningstilbudet og undervisningssituasjonen, samt å ha systematisk forankring av det helsefremmende arbeidet.» Totalt 13 kriterier er identifisert, og skoler som kan dokumentere at de oppfyller minst 70 prosent av disse blir sertifisert som helsefremmende skoler. Formålet med kriteriene er at de skal være en konkret og enkelt kommuniserbar beskrivelse av hva som ligger i begrepet «helsefremmende skoler». Kriteriene skal benyttes for å sikre synliggjøring, forankring og ansvarliggjøring, og i arbeidet med å

3


kvalifisere skolen som en helsefremmende

helsefremmende skole, og eventuelt få

har lagt til rette for kompetanseheving

skole.

resertifisering etter tre år.

for kantinepersonell som ikke har formal-

Kriteriene bygger på lover, forskrifter og

kompetanse innenfor matfag. Gjennom

nasjonale og regionale føringer og plan-

Kantiner

prosjektet har det vært satt fokus på kan-

verk. Lover og forskrifter er ikke «gjentatt»

I 2009 vedtok Østfold fylkeskommune

tinemiljø og mat- og drikketilbud, samt på

i kriteriene, ettersom det er en selvfølge

egne retningslinjer for skolekantiner, så

gratis skolefrukt, som Østfold fylkeskom-

at man oppfyller disse for å kunne bli en

allerede før prosjektstart var kantinene inne

mune er alene om å tilby. Det er opprettet

helsefremmende skole. Kriteriene signa-

i en god utvikling av sitt tilbud. Prosjektet

kantineutvalg på skolene. I kantineutvalget

liserer hvordan fylkeskommunen ønsker at lover og føringer skal forstås. Det er laget en veileder til kriteriene, som viser forankring i lovverk og føringer, og utdyper hva som menes med de enkelte kriteriene. Det pågår et arbeid med å utvikle nasjonale kriterier for helsefremmende barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Når de nasjonale kriteriene eventuelt blir en realitet, vil det være aktuelt for Østfold fylkeskommune å tilpasse våre kriterier til de nasjonale. Kriteriene er nært knyttet opp mot forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, både gjennom formålet og gjennom innholdet. Særlig har prosjektet hatt fokus på paragrafene 10 (aktivitet og hvile), 11 (måltid) og 12 (psykososiale forhold). Kriteriene fungerer som en operasjonalisering av enkelte paragrafer i forskriften, gjennom at de gir innhold til hvordan skoleeier ønsker at skolen skal forholde seg. Paragraf 11; «Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner» henger tett sammen med kriterium 10; «Skolens kantine er åpen før første time og legger til rette for at elever kan spise frokost der. Kantina følger retningslinjene for kantiner i videregående skoler i Østfold» De fire videregående skolene som i tre år jobbet i prosjektet «Helsefremmende skoler» viste gjennom prosjektarbeidet at de var kvalifisert til å bli en helsefremmende skole, og mottok sine diplomer ved prosjektslutt. Etter sertifisering kommer jobben med å vise at man kan være en

4


møtes representanter for elevrådet, kantina og skolens ledelse, og man har her en arena for utvikling og samarbeid omkring «skolens hjerte». Elevene har overveiende svært positive opplevelser av miljøet i kantina si, de bruker kantina som sosial møteplass, og de handler sunne lunsjalternativer i kantina. Svært få av elevene handler mat og drikke i skoletida utenfor skolens område. Kantinelederne oppgir at alle ansatte kjenner retningslinjene for kantiner i videregående skoler i Østfold, og at de har rutiner for å jobbe med dem. Kantinetilbudet og miljøet som tilbys elevene opplever kantinelederne som gjennomgående godt. En undersøkelse om skolefruktordningen viste at 18 prosent av elevene benyttet den hver dag, og gjerne flere ganger daglig,

Fra ”Young Mentor” på Borg. Foto: Elsie Brenne

42 prosent av elevene benyttet skolefruktordningen noen ganger per uke, mens 22

for at elevene velger å delta i kroppsøving

ber mot de samme kompetansemålene og

prosent av elevene sa at de sjelden eller

på skolen og bli mer fysisk aktive på fritiden.

læringsmålene. Det som skiller variantene

aldri benyttet skolefruktordningen.

Skolene gjennomførte interessedelt

fra hverandre er innholdet og aktivitetene

kroppsøving og en time ekstra fysisk akti-

elevene vil møte i undervisningen. Det er

Bevegelsesglede

vitet i uka for yrkesfagelever. To skoler

elevens interesse for fysisk aktivitet som

I samarbeid med Høgskolen i Østfold

tilbød interessedelt kroppsøving, og to

skal være avgjørende for valget.

utviklet Østfold fylkeskommune pro-

skoler tilbød en time ekstra fysisk aktivitet

sjektet Østfoldmodellen for mer fysisk

i yrkesfaget.

Mer fysisk aktivitet for yrkesfagelever tar utgangspunkt i de kompetansemål som

aktivitet; Bevegelsesglede. Ideen bak

Interessedelt kroppsøving går ut på å

omhandler helse, miljø og sikkerhet i pro-

Bevegelsesglede var at om elevene får

la elevene få velge mellom to varianter av

gramfaget på yrkesfaglig studieprogram.

gode opplevelser med kroppsøvingsfaget

kroppsøvingsfaget; fysisk aktivitetsorientert

For å jobbe mot dette kompetansemålet

og fysisk aktivitet tror vi det er større sjanse

eller idrettsorientert. Begge variantene job-

la lærerne opp til ulike fysiske aktiviteter i

Bevegelsesglede er en viktig målsetning. Foto: Elsie Brenne

stedet for teoritimer. Eksempler på aktiviteter er ballspill, spinning og styrketrening. Resultater fra Bevegelsesglede er oppløftende; strykprosenten i kroppsøving ble halvert, og deltakelsen i kroppsøving og i fysisk aktivitets-timen ble økt signifikant, sammenlignet med kontrollklasser. Intervjuer med elever som ikke deltok i kroppsøving i ungdomsskolen, men som har begynt å delta i videregående skole forteller at interessedelt kroppsøving er et fag som «treffer» elevene godt. De opplever at læringsmiljøet blir godt og faget blir mer meningsfylt. Elevene får mer lyst til å delta, dermed deltar de også mer,

5


læringsutbyttet øker, og elevene opplever fremgang i faget. På bakgrunn av de erfaringer som er gjort gjennom bevegelsesglede og ønsket om å få mer kunnskap om hvordan kroppsøvingsfaget og fysisk aktivitet påvirker ungdommens utvikling. har Norges Idrettshøgskole i samarbeid med Universitetet i Agder og Høgskolen i Østfold nå startet opp et stort forskningsstudie (REPAC) hvor 3500 ungdommer fra de

Lek og aktivitet i

­- viktig for folkehelsen, men hvo Lek og aktivitet i natur bidrar til læring, utvikling og helse for barnehagebarn, og kan bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Barnehagen har en rolle i å formidle opplevelser og erfaringer med friluftsliv og tur i natur. Men for at det skal bli en del av barnehagehverdagen, trengs målrettet innsats fra flere aktører.

tre fylkene Oslo, Agder og Østfold deltar. Gjennom dette studiet håper vi å få ytterligere kunnskap om hvordan faget kan

Tekst og foto: Ingvil Grytli, folkehelsekoordinator i Molde kommune

inspirere til bevegelsesglede og en fysisk

Det er konklusjonen i en kvalitativ mas-

avstressing, sjelefred, naturopplevelse,

aktiv livsstil.

tergradstudie i folkehelsevitenskap. 21

familiebånd, mosjon, sosial stimulering (6).

ansatte i 11 barnehager i Midt-Norge ble

Studier har konkludert med at barn som

Psykisk helse

intervjuet i fokusgrupper. Informantene

blir tatt med på friluftsliv, har større sjanse

Gjennom prosjektet har vi utviklet og vedtatt

kom fra barnehager både med og uten et

til å drive friluftsliv som voksen enn de som

«Strategi for psykisk helsearbeid i videregå-

spesielt friluftsfokus, og både pedagoger

ikke er blitt tatt med (7,8).

ende skole i Østfold». Denne er førende

og fagarbeidere ble intervjuet.

for skolene, ved at skolene skal følge opp

Forfatters erfaringer etter å ha vært i kontakt med flere barnehager i ulike

strategien gjennom egne planer med kon-

Bakgrunn

kommuner var at det var stor forskjell på

krete tiltak for arbeidet med psykisk helse,

I Norge går 90 prosent av barn fra 1-5

hvordan bruk av fri natur inngikk som en

rus- og kriminalitetsforebygging, basert

år i barnehage, og mange av disse er i

del av barnehagens hverdag, og dermed

på de overordnede tiltakene. I skoleåret

barnehagen flere av døgnets våkne timer

stor ulikhet i barnehagebarns opplevelser

2014-2015 er ni av elleve videregående

enn de er sammen med foreldrene (1).

og erfaringer med friluftsliv.

skoler i fylket i gang med å lage sin egen

Barnehagens innhold og kvalitet vil derfor

De ansatte i barnehagen er barneha-

handlingsplan for psykisk helsearbeid på

ha stor betydning for barnas opplevelser og

gens viktigste ressurs, og det er de som

skolen.

erfaringer i tidlig oppvekstår. Dette gjelder

kjenner barnehagehverdagen best. På

også opplevelser og erfaringer med lek og

den bakgrunn var det derfor interessant å

aktivitet i fri natur.

få mer kunnskap om barnehageansattes

Fysisk inaktivitet og de problemene som følger med er av de største folkehelseutfor-

meninger og opplevelser rundt bruk av natur i barnehagen.

dringene i verden (2). Helsedirektoratets kampanje, «Dine 30», poengterer den

Studiens hensikt –

store helsegevinsten som ligger i å være

forskningsspørsmål

fysisk aktiv (3).

En ønsket gjennom studien å få vite mer

Friluftsliv og tur i natur er den formen for

om hvilke holdninger, verdier og meninger

fysisk aktivitet de fleste voksne bedriver,

ansatte i barnehagen har om aktivitet og

og ønsker å gjøre mer av (4). Friluftsliv

lek i fri natur som en del av barnehagens

oppfattes som et velferdsgode, er viktig

hverdag, hvilken rolle de mener barneha-

for livskvalitet, «det gode liv» og god helse

gen bør ha for å legge til rette for lek i fri

i de nordiske land (5). I en studie der det

natur, og hvilke faktorer som stimulerer

ble spurt om hva turgåing og friluftsliv

til, evt hindrer slik aktivitet i barnehagen.

innebar, var svarene: stillhet, fred og ro,

6


fri natur

ordan få det inn i en travel barnehagehverdag?

Litt skummelt, men spennende over elva. Metode

Resultat og diskusjon

I denne kvalitative studien ble det gjen-

Fri natur en god arena for læring og

hadde en positiv påvirkning på motorikk,

nomført 6 fokusgruppeintervju med 21

utvikling for barnehagebarn

styrke og fysisk form. I tillegg opplevde de

ansatte. Det var egne gruppeintervju med

Informantene opplevde at bruk av natur

flere positive virkninger på det psykososiale

pedagoger og med ansatte uten pedago-

Fysisk og psykososial utvikling

miljø barna imellom, og mellom voksne og

gisk utdannelse. Det ble også skilt mellom

Hvordan lek og aktivitet virker inn på barna

barn, med mindre konflikter og mer lek og

barnehager med og uten et spesielt frilufts-

var et av temaene for fokusgruppene.

samarbeid barn i mellom, på tvers av alder,

fokus. Intervjuene ble tatt opp på opptak-

Gjennom analysen ble kategoriene «fysisk

kjønn, etnisitet, språk og ferdigheter. Lek

senhet og transkribert. Innholdsanalyse

og psykososial utvikling», og «læring»

og aktivitet i natur ga gode muligheter for at

etter Graneheim og Lundman ble brukt til å

identifisert.

barna kunne avgjøre selv hva de ønsket å

analysere de transkriberte intervjuene (9).

gjøre, og for medbestemmelse. Naturen var

7


også en god arena for mestring og prøving

matikk og språk og begrep. De opplevde

som pedagogisk arena vil være opptatt

av egne grenser. Gode naturopplevelser

at naturen bidro til at barna ble nysgjerrige

av læring og læringsmiljø. Barnehagens

og glede over å være i naturen ble også

og ville finne ut av ting. Ute i naturen fikk

samfunnsmandat er blant annet å « fremme

poengtert. En informant sa det slik:

de prøve krefter og evner, gjerne i samar-

læring og danning som grunnlag for allsidig

”de opplever så mye, altså det kan

beid. Flere framhevet at naturen stimulerte

utvikling» (11) Bruk av natur i barnehagen

være en maur som kryper oppover foten,

til fantasilek, at barna ble mer kreative

kan se ut til å være nettopp en arena for

eller det kan være en edderkopp, eller det

når de ikke hadde mange lekeapparat å

læring og danning, og dermed for fysisk

kan være at vi kommer og ser at elva er

forholde seg til.

og psykososial utvikling og helse.

kjempestor en dag, altså sånne naturopp-

En informant uttrykte seg slik:

levelser, de griper ungene akkurat som det

”hvis vi greier å se det som en arena for

Barnehagen som formidler av

griper voksne… det er viktig å gi dem det

læring og utvikling, ikke bare på kropp,

friluftsliv og gode opplevelser

grunnlaget når de er helt små – å få glede

men på begrep og på natur og på språk

Informantene mente barnehagen hadde

seg over naturen”

og…hele, alle fagområdene faktisk… det

en rolle i å formidle friluftsliv til barna som

er kjempemye læring ute”

en del av sitt samfunnsoppdrag. Kultur og

Læring

WHO understreker at helsen blir påvir-

tradisjon var begreper som ble trukket fram

Barnehagen er en pedagogisk arena, og

ket av de omgivelser og det miljø folk

som en begrunnelse for det. Barnehagens

informantene opplevde naturen som en

lever i. Helse – og folkehelse - kan derfor

kunne også bidra til at barn som ellers ikke

god arena for læring, ikke bare om natur-

ikke ses adskilt fra, men må integreres i

fikk opplevelser med å være ute i natur fikk

relaterte tema, men også fag som mate-

andre mål i samfunnet (10). Barnehagen

slike opplevelser. ”barn som kanskje aldri er ute etter at

Gode naturopplevelser.

barnehagen (er slutt)…men da har de i hvert fall vært i barnehagen, de har fått et tilbud, og de har fått muligheter som gjør at de klarer å måle seg med norske barn, eller for å bruke det uttrykket da.. at de blir gitt like muligheter til utvikling” At barnehagens ansatte var viktige rollemodeller for barna innen friluftsliv ble poengtert. Også at de gjennom å formidle det positive ved bruk av natur kunne påvirke foreldre som vanligvis ikke tok med barna på tur i natur til å begynne med det. En av de største folkehelseutfordringene i Norge er den store ulikheten det er mellom de som har god helse og de med mindre god helse. Helsetilstand følger en sosial gradient, der de med høyest utdanning og inntekt lever lengre og har bedre helse enn de med kortere utdannelse og lavere inntekt. Denne gradienten finner en også i barnepopulasjonen (12). I sentrale dokument er barnehagen sett på som en viktig aktør for å utjevne sosiale helseforskjeller (13). Bruk av natur ser ut til å være et virkemiddel for dette samfunnsoppdraget.

8


Faktorer som påvirker hvordan barnehagen bruker fri natur. I stor grad var det de samme forholdene som virket stimulerende og hindrende for å ta i bruk natur i barnehagen. Resultatene ble gruppert i kategoriene interne forhold, eksterne forhold og sentrale føringer. Interne forhold Bemanning, muligheter for vikar ved sykdom og tilgang til kjente vikarer var faktorer som hadde betydning for hvordan bruk av natur inngikk i barnehagehverdagen. Bemanningen hadde størst betydning for barnehager uten fri natur på egen tomt. Organisering av barnehagedagen, med tanke på når møter og pauser ble avviklet, men også hvordan de organiserte barnegruppene, hadde også betydning. Holdningen de ansatte hadde til tur og friluftsliv ble trukket fram som en viktig faktor, både fra gruppene som hadde spesielt fokus på friluftsliv og de som ikke hadde et slikt spesielt fokus. Informantene opplevde at kolleger som var negative til å være i natur kunne være en hindrende faktor, mens det motsatte var tilfelle med kolleger som var positive. For de barnehagene som hadde et spesielt friluftsfokus, opplevdes ikke holdning blant ansatte som noen hindring, da ansatte i disse barnehagene ble forespeilet at friluftsliv

Høyest i treet!

var en viktig del av barnehagehverdagen allerede før de ble ansatt. Sikkerhet var en faktor som virket inn,

av natur nevnt som en hindrende faktor

Eksterne forhold

av noen av informantene.

Av eksterne forhold, som ikke direkte

spesielt ble trafikksikkerhet oppfattet som et

Foreldre var en faktor som kunne virke

knyttet seg til barnehagens indre liv, var

hinder, og særlig for de barnehagene som

begge veier, både som en stimulerende

barnehagens beliggenhet nevnt som en

måtte krysse en trafikkert vei for å komme

faktor, men også begrensende. Spesielt

viktig faktor. Fri natur på barnehagens eget

til et friluftsområde. De barnehagene som

i barnehager med friluftsfokus var ofte

område ble oppfattet som en kvalitet i seg

hadde fri natur på sitt område, eller lå tett

forventninger fra foreldre at barnehagen

selv. Det samme gjaldt lokalisering tett ved

ved et naturområde, opplevde ikke disse

skulle ut på tur daglig. Det motsatte kunne

et naturområde, uten å måtte krysse en

hindringene på samme måte. Krav om

være tilfelle i barnehager uten et slikt fokus,

trafikkert vei. Denne oppfatningen gjaldt

livredningskurs ved bruk av strandområder

informanter opplevde at enkelte foreldre

for ansatte fra både barnehager med et

og vannkanter ble også nevnt som en mulig

var skeptiske til at barna skulle være ute

spesielt friluftsfokus og barnehager uten

hindring i å benytte slike naturområder.

i dårlig vær og kulde, og at disse barna

et slikt fokus.

Ellers ble ikke krav til sikkerhet ved bruk

kunne mangle passende turklær og fottøy.

En informant sa det slik:

9


Venner koser seg i naturen. ”Jeg tenker beliggenheten vår jeg da…

Flere mente tilgang til fri natur både i og

hagene som hadde et spesielt friluftsfokus

vi trenger ikke å krysse en eneste vei, så

utenfor barnehagens område burde vært

ikke hadde de samme hindringene som

kommer vi oss veldig lett opp i skogen…

mer fokusert ved bygging av barnehager,

ordinære barnehager. Holdninger til bruk

de vanlige turmålene våre ligger bare rett

og at det var uheldig og uforståelig at

av natur, både fra ansatte og foreldre,

utenfor barnehagen, pluss at vi har en

naturområder ble utjevnet og erstattet med

var ingen hindring, da de på forhånd var

kjempeflott utelekeplass med elv og store

lekeplasser med lekeapparat.

innforstått med, og positive til, at dette var

hauger…”

”det er i hvert fall viktig å tenke på at

en naturlig del av barnehagehverdagen.

.. når en skal bygge nye barnehager, at

Lokalisering var heller ingen hindring, da

Sentrale føringer

en setter krav til… at i stedet for å ha tre

disse barnehagene ofte hadde fri natur

Informantene etterlyste et sterkere fokus

dissestativ(huskestativ), så dropp det dis-

på egne områder, eller var plassert nær

fra sentrale myndigheter på muligheten

sestativet og la det treet stå da, eller la den

opptil naturområder. Sykdom og endring

som bruk av fri natur i barnehagen har.

bekken renne gjennom barnehagen…”

i barnehagegruppas alder var faktorer

Barnehagens betydning og mulighet i det

Pålegg av mye skolerelatert læring i

som gjorde at de kanskje måtte legge om

samfunnet den er en del av, med lange

form av ferdige program som var knyttet til

planene for hvor de skulle på tur, men alter-

dager i barnehagen, begge foreldre i

stillesittende aktivitet, mente de kunne gå

nativet var også gjerne friluftsaktiviteter.

arbeid, mange barn fra andre kulturer og et

på bekostning av friluftsliv. Informantene

Disse barnehagene brukte naturen i stor

stillesittende samfunn med inaktivitet som

framholdt at det var like mye læring ute i

grad som læringsarena, og la det meste

en risikofaktor, ble poengtert. Detaljstyring

naturen, og ønsket et sterkere fokus fra

av skolebasert læring til naturområder.

og regulering av tid brukt til lek og aktivitet i

sentralt hold på naturen som læringsarena,

For barnehager uten spesielt friluftsfo-

natur var likevel ikke ønsket. Informantene

i stedet for å sitte med «kort og plakater».

kus kunne det se ut til at en «opphopning»

mente barnehagene selv var de beste til

Hindringer og stimuleringsfaktorer var

av hindringer lett kunne før til at bruk av fri

ikke likt fordelt. Det så ut til at de barne-

natur ble prioritert vekk. Hvis barnehagen

å regulere det.

10


ikke hadde eget naturområde, og lå slik

nødvendig, både ledelse og andre ansatte

1970-2004., Trondheim, NTNU,

til at de var avhengig av å gå langt, eller

i den enkelte barnehage, barnehageeiere

(Doktoravhandlinger ved NTNU ;

krysse en trafikkert vei, ville sykefravær

og sentrale myndigheter.

2008:289)

med bruk av ukjente vikarer kunne være

Studien antyder at det er behov for en

9. Graneheim, U.H., Lundman B. (2004).

faktoren som gjorde at det ble vanskelig å

tydeligere holdning fra myndighetenes side,

Qualitative content analysis in nursing

få komme seg ut i naturen. Hvis holdnin-

både når det gjelder planlegging og plas-

research: concepts, procedures and

gene til friluftsliv blant ansatte, og kanskje

sering av nye barnehager, og prioritering

measures to achieve trustworthiness,

også enkelte foreldre, i tillegg var negative,

og bruk av friluftsliv og natur til læring, lek

Nurse education today vol 24, pp-112

kunne «opphopningen» av hindringer bli så

og aktivitet i barnehagen.

stor at slik aktivitet ikke ble prioritert som en del av barnehagehverdagen.

10. World Health Organization (1986) Ottawa Charter for Health Promotion.

Referanser

First International Conference on

Slik kan en tenke seg at påvirkningsfak-

1. Statistisk sentalbyrå. http://www.ssb.

Health Promotion, Ottawa, 17-21

torene mellom barnehager i en og samme

no/utdanning/statistikker/barnehager/

November. Copenhagen: WHO

kommune kan være så forskjellig at prak-

aar-endelige (2013)(nedlastet

Regional Office for Europe, http://

11.07.2014)

www.who.int/hpr/NPH/docs/ottawa

sisen med friluftsliv og bruk av natur i hverdagen blir svært ulik fra barnehage til barnehage. Konklusjon Ansatte i barnehager erfarer at lek og

2. World Health Organization (2010). Global recommendations on physical

charter hp.pdf 11. Kunnskapsdepartementet (2006),

activity for health. ISBN 978 92 4 159

Rammeplan for barnehagens

997 9

innhold og oppgaver http://www.

3. Helsedirektoratet. http://

regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/

aktivitet i natur bidrar til fysisk og psyko-

helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-

lover_regler/forskrifter/2011/forskrift-

sosial utvikling for barna i barnehagen,

aktivitet/dine30/Sider/default.aspx

om-rammeplan-for-barnehagens-i.

samtidig oppleves fri natur som en god læringsarena. På bakgrunn av et samfunn

(nedlastet 11.07.2014) 4. Brevik, G. et al. (2011). Fysisk

html?id=631906 12. Dahl, E., Bergsli H. og van der

i endring, ses barnehagens rolle som viktig

aktivitet; omfang, tilrettelgging og

Wel,K.A. (2014). Sosial ulikhet i

for å formidle friluftsliv og gode naturopp-

sosial ulikhet. Rapport, Norges

helse: En norsk kunnskapsoversikt.

levelser, både på grunn av betydningen

idrettshøgskole, Høgskolen i

Sammendragsrapport. Oslo, www.

det kan ha for en helhetlig utvikling, men

Telemark, Høgskolen i Finnmark,

hioa.no

også med tanke på at positive opplevelser

Universitetet for miljø og biovitenskap

med friluftsliv som barn har betydning for

og Nasjonalt råd for fysisk aktivitet.

forhold til friluftsliv som voksen. Å få tid

5. Miljøverndepartementet og Nordisk

og rom til bruk av natur i en travel barne-

ministerråd (2009). Naturopplevelse,

hagehverdag avhenger imidlertid av en

friluftsliv og vår psykiske helse.

rekke interne og eksterne forhold, i tillegg

Report No.: TemaNord 2009:545

til at myndighetenes forventninger til bar-

6. Vistad, I.V., Krange, O., og Odden,

13. Helse- og omsorgsdepartementet (2010). St.meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

Om forfatteren

nehagen som virksomhet også vil kunne

A. (2010). Friluftsliv og livskvalitet

Ingvil Grytli, Master of public health ved

virke inn. Disse påvirkningsfaktorene kan

– en syntese av forskningsresultat.

Nordic School of Public health. Er utdannet

medføre en svært ulik praksis barnehager

Landskap i endring Sluttrapport

fysioterapeut, og har lang erfaring i jobb

Forskningsrådet: kapittel 7:69-71

med barn og unge fra 0-18 år. Har de siste

7. Janz, K.F., Burns, T.L.og Levy ,S.M.

årene jobbet som folkehelsekoordinator

i mellom, når det gjelder lek og aktivitet i natur i hverdagen. Sett i et folkehelseperspektiv, kan bruk

(2005). Tracking of activity and

i Molde kommune. Avsluttet mastergrad

av natur i barnehagen bidra til en helhet-

sedentary behaviors in childhood: the

i folkehelsevitenskap (MPH) ved NHV

lig utvikling og helse, og også bidra til å

Iowa Bone Development Study. Am j

september 2013.

redusere sosiale helseforskjeller. For at

Prev Med,vol 29:pp. 171-178.

det skal bli en naturlig del av hverdagen

8. Odden, A, (2008 ) Hva skjer med

i barnehager generelt, vil et systematisk

norsk friluftsliv? En studie av

og målrettet arbeid fra flere aktører være

utviklingstrekk i norsk friluftsliv

11


Miljørettet helsevern i fremtiden

Miljørettet helsevern og folkehelse i fremtiden Både miljørettet helsevern (MHV) og folkehelsekoordinatorer (FK) er relativt nye fagfelt i kommune-Norge. Noen kommuner har kanskje hatt dette på plass lenge, mens andre fortsatt mangler slike stillinger. Tekst: Ingunn Håverstad, Miljøretta helsevern Hallingdal Da begge deler handler om forebyggende

å legge FK til en avdeling, begrenses stil-

ha innvirkning på helsen til folk, alt fra

arbeid og folkehelse, kan det nok for mange

lingens spillerom og det viktige tverrfaglige/

stråling, støy, forurensninger, inneklima,

være litt vanskelig å skille hva som ligger

sektorielle arbeidet kan svekkes. For best

trafikksikkerhet, skadedyr, hygiene og lukt,

til MHV og hva som er FKs rolle. Etter å

mulig påvirkningsmulighet inn mot hele

bare for å nevne noe. Dette skal MHV også

ha hatt en delt stilling mellom MHV og FK

kommunen, er nok en plassering direkte

ha oversikt over, samt ved tilsyn og vedtak

begynner brikkene å falle litt mer på plass.

under rådmann det beste.

forebygge at har negativ innvirkning på

En FK bør også ha oversikt over hva

helsen. MHV blir slik jeg ser det en viktig

Folkehelsekoordinator:

som skjer ellers i landet innen gode

del av kommunenes befolkningsrettede,

En FK skal i hovedsak bistå kommunene i

folkehelse­tiltak. En bør oppdatere seg på

forebyggende folkehelsearbeid. MHV burde

arbeidet med å oppfylle Folkehelselovens

forskning, slik at en kan «heie på» og initi-

sikkert også jobbe med å styrke faktorer

kapittel 2. Kommunens oppgaver er i kort-

ere de gode, forskningsbaserte tiltakene

som har positiv innvirkning på folks helse,

het å fremme folkehelse, ha oversikt over

som har vist effekt på folkehelsen. En FK

men det har jeg per i dag dessverre ikke

helsetilstanden, sette mål og strategier

er IKKE den som nødvendigvis skal sette i

sett at det blir mye tid til. Her kan kanskje

samt iverksette nødvendige tiltak. Det er

gang og lede tiltak i kommunen, men skal

en FK overta noe av arbeidet, i alle fall det

en stor oppgave å samle oversikt over

støtte og bakke opp det arbeidet som skjer

kommunen har ansvar for?

kommunens folkehelsetilstand, og hva

rundt om i de andre avdelingene. Og ikke

I tillegg til oversikts- og tilsynsarbeidet

som foregår av folkehelsearbeid i de ulike

minst samordne og koordinere dersom en

skal MHV også jobbe planmessig forebyg-

delene av kommunen. Arbeidet med kom-

ser at det jobbes parallellt på ulike felt. En

gende. Tverrfaglig kontakt og samarbeid,

munenes oversiktsdokument for folkehelse

FK skal etter min oppfatning lede kom-

samt innspill til kommunenes ulike planer,

og innspill i videre planarbeid blir her en

munen på rett vei i sitt folkehelsearbeid.

bør absolutt være en del av MHV sine

viktig oppgave for en FK. Folkehelsearbeid

oppgaver. Mange steder er MHV organi-

er et svært vidt felt, og kan dekke alt fra

Miljørettet helsevern

sert som en interkommunal løsning. Dette

godt drikkevann, trygge veier og gode

Oppgavene for en stilling innen MHV er

har mange fordeler i tilsynsarbeidet, da

skoler og barnehager til aktive idrettslag

ganske godt definert gjennom kapittel 3 i

problemet med «bukken til havresekken»

og gode turveier. God tverrfaglig/sektoriell

Folkehelseloven. En stor del av arbeids­

i tilsyn med kommunale virksomheter blir

kontakt og godt samarbeid er derfor viktig

tiden går med til å ha oversikt over, og føre

mindre. Men når det kommer til tverrfaglig

for en FK. Flere kommuner har dannet egne

tilsyn med, de faktorer/forhold/virksom-

kontakt og kommunalt planarbeid blir ofte

tverrfaglige folkehelsegrupper eller andre

heter og lignende som kan ha innvirkning

utfordringene større. Det kan bli en nesten

tverrfaglige fora, og dette er gode arenaer

på befolkningens helse. Av erfaring går

umulig oppgave å ha like god kontakt og

for en FK. En FK-stilling bør etter min

det mye tid til skoler og barnehager, med

oversikt i alle kommunene. Her tror jeg god

mening ikke legges inn i for eksempel en

tilsyn og godkjenning etter Forskrift om

kontakt med kommunenes FK kan være til

helseavdeling, slik den ofte gjør. Ansvaret

MHV i barnehager og skoler. Men som

stor hjelp. Tverrfaglige fora der både FK

innen folkehelse tilhører HELE kommunen,

for folkehelse er også MHV et vidt begrep.

og MHV er tilstede kan nok være svært

og det bør en FK-stilling også gjøre. Ved

Det er mange faktorer i miljøet som kan

12


Ansvaret for folkehelsearbeidet ligger hos hele kommunen, og omfatter også turveier, skriver artikkelforfatteren. Foto: Anne Katrine Lycke, Stavanger kommune

nyttig for bedre oversikt og samarbeid i

ninger med mere). FK på sin side bør

folkehelsearbeidet.

informere MHV om kommunale planer

Som sagt tror jeg MHV og FK kan ha

eller saker som kunne trengt et helse/

stor nytte av et tett samarbeid. Dette vil

miljø-innspill, interessante tiltak i skole

særlig gjelde utveksling av den oversikten

eller barnehage (eksempelvis økt fysisk

en sitter med, samt en samordning av

aktivitet eller psykososialt miljø) eller andre

innspill til kommunenes planer. MHV bør

miljøtiltak som påvirker befolkningens helse

Om forfatteren:

informere FK om sine tilsynsprosjekter,

(opprusting av turstier, aktivitetsparker, nye

Ingunn Håverstad er utdannet ingeniør i

godkjenningsstatus for skoler og barne-

badeplasser og så videre). Særlig der MHV

bioteknologi, med videreutdanning i folke-

hager, samt oversikt over særlige helse/

er et interkommunalt samarbeid mellom

helse. Har jobbet ved Miljøretta helsevern

miljø-utfordringer MHV ser den enkelte

flere kommuner tror jeg kommunenes FK

Hallingdal siden 2008, og har siste par år

kommune kan ha (som utfordringer med

kan være svært nyttige kontaktpersoner

også hatt en liten stilling ved siden av som

støy, radon/stråling, sikkerhet, forurens-

og samarbeidspartnere.

folkehelsekoordinator i Gol kommune.

13


Miljørettet helsevern i fremtiden

Miljørettet helsevern i folkehelsearbeidet i Bærum kommune Miljørettet helsevern reguleres i dag gjennom et eget kapittel i den nye folkehelseloven (FHL). I merknadene til loven fremgår at miljørettet helsevern er et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet og en del av kommunens helhetlige folkehelseansvar. Av folkehelsekoordinator Merete Husby Larsen og spesialingeniør Rune Skatt Miljørettet helsevern ble tidligere regulert

ordnede mål og strategier for folkehelsear-

av Kommunehelsetjenesteloven. Med sam-

beidet i sitt planarbeid, er fysisk, biologisk,

handlingsreformen ble miljørettet helsevern

kjemisk og sosialt miljø ett av seks hoved-

sammen med folkehelsearbeidet flyttet

tema i dette arbeidet.

ut i en egen lov, og ansvaret ble løftet fra

Miljørettet helsevern skal etter

helsetjenesten til kommunen som sådan

folkehelseloven:

– «helse i alt vi gjør».

• Bidra til kommunens miljø- og helseo-

Når folkehelseloven pålegger kommu-

• Bidra til helsekonsekvensutredninger, FHL § 11. • Bidra til at fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale miljøforhold med betydning for helsen blir ivaretatt i kommunal planlegging, FHL § 6. • Foreta et risikobasert tilsyn med virk-

vervåkning (oversikt over miljøforhold

somheter, herunder godkjenninger,

nene å ha oversikt over helsetilstand og

i kommunen og helsekonsekvenser

vurdering av meldinger med videre,

påvirkningsfaktorer, identifisere de lokale

av disse), FHL § 5.

FHL § 5.

folkehelseutfordringene og fastsette over-

• Foreta løpende saksbehandling av klagesaker (støy, luftforurensning, mv) «kommunens forurensningsmyndighet» FHL §§ 13-17. • Gi råd og veiledning til kommunens innbyggere om miljøforhold, FHL § 4 3.ledd. • Bidra til kommunens beredskapsarbeid, FHL § 28. Organiseringen av folkehelsearbeidet i Bærum kommune Bærum kommune har 100 prosents stilling som folkehelsekoordinator som rapporterer direkte til rådmannen. Kommuneoverlegen er organisert i staben til Kommunalsjef Helse og sosial, mens assisterende kommuneoverleger og miljørettet helsevern er

Kontroll av badevannskvalitet er en av oppgavene som miljørettet helsevern i Bærum har gitt innspill til. Foto: Foto: Hanne Feyling, Visit Sørlandet

organisert i avdeling Samfunnshelse, i et eget folkehelsekontor. Fortsetter side 19

14


Konferanse om miljø og helse på Hamar 7. – 8. mai 2015

Årskonferanse 2015 Forum for miljø og helse I samarbeid med Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar- regionen Scandic Hamar


Program torsdag 7. mai

09.30 - 10.30 Registrering med kaffe og noe å bite i 10.30 - 10.45 Velkommen. Ordfører i Hamar kommune 10.45 - 11.00 Presentasjon av Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen ved leder Hege Raastad Basmo 11.00 - 11.15 Kartlegging av organiseringen av miljørettet helsevern i Norge ved Line Aasli Moen, Forum for miljø og helse 11.15 - 12.00 Informasjon fra Helsedirektoratet, kursserien ang skolekartleggingen m.v. ved Finn Martinsen, seniorrådgiver Helsedirektoratet 12.00 - 13.00 Lunsj Tema: Tilsyn 13.00 - 13.45 Tilsynsveileder for miljørettet helsevern, ved Finn Martinsen, Helsedirektoratet 13.45 – 14.15 Miljørettet helseverns tilsyn i norske asylmottak ved Line Angeloff, avd.ing., miljørettet helsevern i Mossedistriktet 14.15 - 14.30 Pause 14.30 - 14.45 «Lykken er en hjemmel» ved Hege Raastad Basmo, kommuneoverlege 14.45 – 15.45 Landsdekkende tilsynskampanjer, informasjon fra styret i Forum for miljø og helse Erfaringer fra tilsyn med bassengbad, Hamar og Oslo kommune 15.45 – 16.15 Pause 16.15 – 18.15 Parallelle sesjoner, befaringer  Ankerskogen svømmeanlegg  Omvisning i Hamar Kulturhus  Byvandring Deltakerne krysser av ved påmeldingen hvilken befaring de ønsker å delta på 19.30

Middag på Hai Streetfood (3. etg på nye CC Stadion).

Program fredag 8. mai 08.30 - 09.30 Årsmøte i Forum for miljø og helse Tema: Folkehelse 09.30 - 10.00 Oversikt over folkehelsen i kommunen, miljørettet helsevern som bidragsyter, ved Astrid Rutherford, kommuneoverlege Rakkestad kommune 10.00 – 10.30 Nærmiljøkvaliteter i folkehelsearbeidet, erfaringer fra pilotprosjekt ved Asle Moltumyr, seniorrådgiver Helsedirektoratet 10.30 - 10.45 Pause og utsjekking 10.45 - 11.30 Praktiske erfaring med miljørettet helsevern i folkehelsearbeid 10.45 – 11.05: Helse- og miljøtilsyn Salten IKS ved Katalin Nagy, daglig leder 11.05 – 11:25: Oppegård kommune ved Malin Heiberg, rådgiver miljørettet helsevern 11.30 - 12.30 Lunsj 12.30 - 13.30 «Inspirasjon i miljørettet folkehelsearbeid» ved Tom Åge Myhren, Livsgnister og Nasjonalt oppmuntringstilsyn http://www.livsgnistrer.no/ 13.15 - 13.30 Avslutning Med forbehold om endringer i programmet.


Praktisk informasjon: Sted: Scandic Hamar Tidspunkt: 7.-8. mai 2015 Påmelding til konferansen skjer elektronisk innen 6. mars og du finner den på http://www.tilgang.no under ”arrangementer”. Påmeldingen er bindende. Alle som melder seg på vil få tilsendt giro til oppgitt fakturaadresse. Alle må selv bestille hotellrom – se under overnatting lenger ned. Godkjenning: Kurset er søkt godkjent av Den norske legeforening som valgfrie kurs innenfor spesialitetene samfunnsmedisin og allmennmedisin (ca 11 timer) Priser for konferansen:     

Full deltakelse medlem (inkl møtepakker hotell, befaring og middag) Full deltakelse inkl. personlig medlemskap ut 2015 Full deltakelse ikke medlem Deltakelse en dag, medlem torsdag/fredag Deltakelse en dag, ikke medlem torsdag/fredag

3200,3200,3500,1800,2000,-

Middag: Oppmøte utenfor hotellet for felles gange (5 min) til Hai Streetfood på CC Stadion. Parallelle sesjoner: Deltakerne krysser av ved påmeldingen hvilken befaring de ønsker å delta på. Ankerskogen svømmehall: Ankerskogen svømmehall ble bygget i 1981. Etter omfattende rehabilitering ble nye Ankerskogen svømmehall åpnet januar 2014. Ankerskogen har gått fra å være en ren svømmehall til å bli et komplett tilbud innen helse, velvære og trening. Svømme-/badedelen består av 50- meters basseng, 25 meters basseng med hev-/senkbar bunn, 2 stk. terapibasseng, velværeavdeling med skogsjøbassenget, aromabad, utvendig badestamp og iskulp, og familieavdeling med 2 aktivitetsbasseng og boblebad. Totalt vannvolum er på 45.000 m3, og anlegget består av 6 renseanlegg. Vi går fra hotellet opp til Ankerskogen svømmehall (ca. 30 min gange)*. Her får vi en omvisning i hele anlegget, inkl. kjelleren hvor den tekniske delen med renseanleggene befinner seg. For de som ønsker å lese mer, se http://www.ankerskogen.no/category5559.html

Omvisning i Hamar kulturhus: Hamar kulturhus i Hamar sentrum ble åpnet mars 2014. Det nye kulturhuset er et meget komplekst bygg med mange spennende løsninger og et spesielt arkitektonisk uttrykk, med blant annet skråstilte kasser og hengende dekker. Vi går fra hotellet bort til kulturhuset (ca. 10 min gange)*. Her vil vi få en full omvisningsrunde med kulturhusets faste guider. I tillegg får vi med oss prosjektsjef Ole Jonny Eriksen som bl. annet vil fortelle om byggeprosessen – utfordringer med blant annet fokus på å ta hensyn til naboer og andre interessenter. For de som ønsker å lese mer, se http://www.hamar.kommune.no/category5230.html


Byvandring: Hamar by er i stor utvikling og har de senere årene stått overfor flere store byggeprosjekter, som blant annet nytt kulturhus, torgopprusting, nye strandgata, stupeanlegg, CC Stadion, nye ankerskogen osv. Videre utvikles det nye boligområder og det satses på vekst i sentrum. Nærheten til Mjøsa verdsettes høyt, og det stabile innlandsklimaet gir fire tydelige årstider. Per Steinar Sjølaas vil ta oss med på en ”rundreise” gjennom byen med fokus på sentrumsutvikling og folkehelse. ”Rundreisen” starter og avsluttes fra hotellet. * De som ønsker transport må gi beskjed om dette ved påmeldingen.

Overnatting

Overnatting: Scandic Hamar Pris pr. døgn for enkeltrom med frokost er kr. 990,- 6. – 8. mai. Bestilling av overnatting ordnes av den enkelte deltaker. Forum for miljø og helse har inngått en avtale med konferansehotellet. Etter 9. mars kan det ikke garanteres ledige hotellrom til avtalt pris. Bestilling av overnatting: Bookingkode: BHAM060515. Bestilles på epost: meeting.hamar@scandichotels.com eller telefon: 21 61 40 00 og taste tallet som er for resepsjon.

Kontaktinformasjon om konferansen

Arrangør av konferansen er Forum for miljø og helse (FMH), www.fmh.no Leder Forum for miljø og helse: Randi Helland Stråtveit: 51 50 23 79 / 482 16 274, randi.helland.stratveit@rogbr.no Medarrangør: Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen. Kontaktperson: Nina Søndmør: 951 81 904 / 625 63 000 / Nina.Sondmor@hamar.kommune.no

Påmeldingsfrist er 6. mars 2015


Miljørettet helsevern i fremtiden

Langsiktig oversiktsarbeid

aktivitet hos tenåringer og Innbyggere

Bærum kommune har tatt inn folkehelse

over 70 år

og levekår i sitt arbeid med gjeldende kommuneplan, og folkehelse har vært

• fortsette å implementere kultur som

lagsdokument og utfordringsdokument.

virkemiddel i den daglige driften av

Grunnlagsdokumentet tok opp tema som

våre institusjoner

«nærmiljø- og lokalsenterutvikling» og

• gjennom inkludering og deltagelse

«levekår og ulikheter i helse». Etter inn-

styrke arbeidet for å begrense psy-

ledende politiske verksteder ble det satt i

kiske helseplager • medvirke til å skaffe boliger til

og nærmiljøkvaliteter, som også var tema

vanskeligstilte personer som ikke

som ble nærmere drøftet i planprogrammet.

selv kan ivareta sine interesser på

Under temaet Nærmiljøkvaliteter ble viktige

boligmarkedet

tema i det miljørettede folkehelsearbeidet

• redusere støyproblemer

belyst: • Nærhet og tilgang til grøntarealer og stille områder

Løpende oversiktsarbeid

vårt folkehelsearbeid

tema i planstrategi, planprogram, grunn-

gang to delprosjekter om levekårsforskjeller

Artikkelforfatterne Merete Husby Larsen og Rune Skatt.

• ha en betydelig satsing på kultur i

Konklusjon Miljørettet helsevern er en del av folke-

• Godt utbygd og trygt transportnett

helsearbeidet. Fysisk, biologisk, kjemisk

• Aktivitets- og rekreasjonstilbud

og sosialt miljø er ett av seks hovedtema

Kommuneoverlege og folkehelsekoordi-

og gode sosiale møteplasser i

i dette arbeidet, og det bør i kommunene

nator er koblet på miljørettet helseverns

nærmiljøet

etableres dialog og møteplasser som sikrer

arbeid gjennom fagmøter annenhver uke. Folkehelsekoordinatoren holdes orientert om det miljørettede folkehelsearbeidet. Miljørettet helsevern bidrar inn i det over-

• Trygt og positivt oppvekstmiljø med gode aktivitetstilbud • Sikkerhet mot helseskadelige miljøfaktorer

ordnede, tverrsektorielle folkehelsearbeidet i diskusjon om aktuelle saker og i det

at miljørettet helsevern blir koblet på det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. I Bærum kommune har vi god erfaring med tett og godt samarbeid. Miljørettet helsevern tar i stor grad ansvaret for det

I arbeidet med Kommuneplanens

helhetlige folkehelsearbeidet, med oversikt,

samfunnsdel har Bærum kommune hatt

mål og strategier, tiltak og evaluering innen-

Bærum kommune har valgt å dokumen-

en god prosess med å identifisere lokale

for sitt område. Folkehelsekoordinator

tere og orientere om sitt løpende oversikts-

folkehelseutfordringer, og med det som

holdes orientert, og det samarbeides tett

arbeid gjennom en årlig orienteringssak

utgangspunkt fastsatt overordnede mål

om å se dette arbeidet inn i det helhetlige

til politisk behandling i forbindelse med at

og strategier for folkehelsearbeidet. Dette

bildet. Gjennom sitt tilsynsarbeid ut mot

Folkehelseinstituttets folkehelseprofiler

er vedtatt i Kommuneplanen 2013-2030,

barnehager, skoler og andre deler av kom-

legges fram i januar. Miljørettet helsevern

Samfunnsdelen med arealstrategi:

mune sitter miljørettet helsevern også med

løpende oversiktsarbeidet.

har bidratt med skriftlige innspill knyttet til blant annet status mht. godkjenning og tilsyn med skoler og barnehager, praksis

Vi vil legge til rette for gode levekår for alle. Vi skal:

viktig kunnskap om kommunen. Både miljørettet helsevern og folkehelse er arbeidsområder i kommunen som

og utfordringer knyttet til støy og luftforu-

• hvert 4. år dokumentere en

arbeider på tvers av etablerte sektorer og

rensning, radon, badevannskvalitet og

positiv utvikling på utvalgte

fagområder, og i samarbeid kan vi bidra

drikkevann.

folkehelseindikatorer

til å gjøre kommunen bedre til å se helhet

• legge til rette for fysisk aktivitet for alle, og særlig stimulere til fysisk

og sammenheng i det helsefremmende og forebyggende arbeidet.

19


Miljørettet helsevern i fremtiden

Forskjell på det forebyggende og det helsefremmende? Ord har makt, men ord kan også tape makt. Innen det forebyggende og helsefremmende er språkbruken til tider vanskelig. Dersom helsevesenets ord skal nå frem til folk flest er det kanskje på tide å rydde litt i begrepene. Tekst: Frank Beck, master i folkehelse, miljøhygieniker i Arendal kommune ”Opprinnelig var språket et middel til forstå-

Men hvordan skal man uttrykke seg?

kunne drømme om - under overskriften

else, senere har det blitt et middel til misfor-

Språkvask er kanskje et glemt kapittel i

helse! Disse mediene har bare overtatt

ståelse” hevdet dansken Storm P for noen

helsens og hygienens historie.

språket fra det klassiske ugjennomtrenge-

tiår siden. Mange av hans morsomheter

lige, og for de aller fleste helt uforståelige

bør tas alvorlig. Innen det helsefremmende

Opprinnelsen til «helse»

(og til dels forhatte, og katolsk fremmede)

fagfeltet ser vi til dels forvirrende og nesten

La oss innledningsvis se nøyere på et

latinske språk. Eksempelvis når begrep

uleselige begreper. Og mens ordene stadig

enkelt ord som ”helse”. Etymologer, språk-

som ”profylakse” brukes for å beskrive

blir lengre, risikerer vi at folk flest forstår

forskere som studerer ordenes opprin-

begrensning av smitte. I dag finner vi også

stadig mindre.

nelse, har mye interessant å bidra med

liknende uttrykk brukt av media for å gi et

her. Innledningsvis og kort og greit kan

skinn av seriøsitet og forskning.

Et lingvistisk perspektiv

man si at ordet kommer av å hilse, og ha

Tilbake til semantikken, altså slik folk

Lingvister som eksempelvis Noam

”hell” og lykke ved seg. (3) Dette er en

flest forstår språket. Trolig forstår folk ordet

Chomsky har gått litt dypere inn i denne

germansk grunnform. Grunnformen heter

forebyggende som noe mer konkret. Som

problemstillingen og har hevdet at vi men-

”haila” (som det norske ordet helhet). Ordet

å bygge en demning mens vannet stiger.

nesker har et internt og et eksternt språk. I

er videre beslektet med det kirkeslaviske

Eller bygge demning før vannet stiger.

dagliglivet betyr dette vanligvis at når ord

ordet ”Celu”(med betydningen sunn) som

Hvem vil vinne? Vannet eller demningen

blir vanskelige (eksternt) gir vi dem vår

trolig kommer av gresk ”koilu” som betyr

– sykdommen eller medisinen?

egen betydning (internt). Innen semantik-

vakkert. (4). Og skal man virkelig grave

ken, som er en egen gren av lingvistikken,

seg ned i etymologien kan man gå til det

Sunnhet

handler dette om fonologisk form. (1) Med

Proto Indo - europeiske språket Litauisk,

Danskene har for øvrig det vakre

andre ord hvordan vi hører ordene.

som pussig nok har ordet ”sunus” for sønn.

ordet sunnhet i sitt formelle ordforråd.

Et nærliggende eksempel er begrepet

(5) Det litauiske språk regnes for øvrig av

Etymologisk betyr sunnhet det samme som

”helsefremmende”. Som kjent er betyd-

språkforskere som en ”levende dinosaur”

virksom og rørlig. Danskene bruker også

ningen ”noe som fremmer helse”. Men,

og er antakeligvis i hovedsak eldre og

ordet ”rask” der vi bruker frisk. ”Rask” er

man behøver hverken være dyslektiker

nærmere sanskrit enn for eksempel gam-

et urnordisk begrep for dyktig, modig og

eller funksjonell analfabet for å tolke

melgresk og keltisk.

fullvoksen. (6)

dette (internt) som ”(helse) fremmende”

Det helsefremmende begrepet på

– altså ubestemt flertallsform av frem-

Ikke bare sykdom

engelsk: Health promotion - har noe ener-

med. Fremmed har eksempelvis disse

Dessverre er det nok mange i dag som

gisk over seg. Noe i likhet med begrepet

synonymene: Eksotisk, ukjent, hjemløs

forbinder ordet helse med sykdom.

”Empowerment” - forklart som ”en prosess

og uinnvidd. (2). Man forstår raskt at folk

Vi kan nok ikke gi all skyld til aviser blog-

som gjør folk i stand til å øke sin kontroll

som vanligvis ikke leser slike ord kan bli

ger og ukeblader som til stadighet frarøver

over egen helsetilstand og til å forbedre

forvirret.

oss nattesøvnen med opplysninger om

egen helse”(7). Det helsefremmende har

nye sykdommer - og lidelser vi knapt nok

med andre ord noe demokratisk, mer

20


ansvarliggjørende, og noe mindre institu-

mer motstandskraft - og bedre evne til å

Kilder:

sjonaliserende ved seg.

mestre. Det er naturligvis ikke skarpe skil-

(1) http://munin.uit.no/bitstream/

Og da er vi muligens tilbake til start.

lelinjer mellom det forebyggende og det

handle/10037/3365/book.

Hvordan formidle til folket at det er deres

helsefremmende. Å sykle er eksempelvis

pdf?sequence=1 (side 60)

egne valg, deres egen livsstil og holdninger

både forebyggende for hjerte- og karsyk-

det i hovedsak handler om? Og hvordan

dommer, og sykling fremmer helsen i form

(Kunnskapsforlagets blå ordbøker)

kan vi formidle dette uten å bruke ord som

av økt lungekapasitet, bedre muskulatur og

Aschehoug 1984 (side 75)

”helserelaterte friskhetsindikatorer”, ”syk-

forhåpentligvis også frihetsfølelse og glede.

(2) Norsk synonymordbok

(3) Etymologisk ordbok over det Norske

kelbystrategier”, ”folkehelseindikatorer”,

På engelsk finnes også begrepet ”self-

”frisklivssentraler» og liknende. Dette er

efficacy” Her har vi et godt ord på norsk

forvirrende ord. Det norske ordet som ofte

– ”mestringstro”. Mestringstro er et sen-

Opprinnelig utgitt 1903-06 (side 283)

benyttes for ”Empowerment” er myndig-

tralt begrep innen folkehelsevitenskap,

(4) Norsk etymologisk ordbok. Caprona.

gjøring. Dette er neppe heller noe godt

og handler om motivasjon, tankemønstre,

Kagge forlag (2013) (side 1383)

dekkende ord.

kognitive prosesser, handlingsvalg og eget

(5) History of the Lithuanian language.

syn på kontroll over egen fremtid og hver-

Mokslo ir encoklopediju leidybos

Forebygging og helsefremming

dag. Foreløpig er dette ordet dessverre

institutas. Vilnius (1998). (side 183)

Noe av forskjellen mellom det forebyg-

lite i bruk.

gende og det helsefremmende ligger med

Kan det tenkes at vi har behov for en ny

andre ord i at forebygging handler om

formidlingsform og noen bedre begreper?

strategier for å unngå sykdom, mens det

og det Danske språk. Falk og Torp. Ringstrøm (1992)

(6) Danske ords historie. Politikens etymologiske ordbog (2000) (side 606 og 518) (7) Ottawa-chartret (1986) http://

helsefremmende for en stor del dreier

www.forebygging.no/Ordbok/A-E/

seg om hva som kan gjøre helsen bedre,

Empowerment/

Miljørettet helsevern – behov for navneendring? Denne artikkelen skal forsøke å bringe klarhet i noen forhold knyttet til det velkjente temaet eller begrepet Miljørettet helsevern. Kanskje bør begrepet endre navn? Tekst: Anders Smith, seniorrådgiver/lege, Helsedirektoratet Folkehelseloven starter sin omtale av mil-

er miljørettet helsevern ferdig definert, risi-

Tradisjoner fra 1860

jørettet helsevern ved å beskrive virkeom-

kerer man å sitte igjen med inntrykket av at

Folkehelselovens omtale av hva miljørettet

råde og forskrifter slik (§8): «Miljørettet

miljørettet helsevern er noe i retning av det

helsevern omfatter har lange tradisjoner

helsevern omfatter de faktorer i miljøet

å være et slags sunnhetspoliti. Paragrafene

i Norge, helt tilbake til Sundhedsloven av

som til enhver tid direkte eller indirekte kan

i dette kapittelet dreier seg jo om slike ting

1860 og Kommunehelsetjenesteloven av

ha innvirkning på helsen. Disse omfatter

som meldeplikt og godkjenning, krav om

1982 og det tillegget som sistnevnte fikk

blant annet biologiske, kjemiske, fysiske

konsekvensutredning, opplysningsplikt,

med virkning fra 1988 i form av kapittel

og sosiale miljøfaktorer».

granskning, retting, tvangsmulkt, stansing,

4a. Det er blitt fortalt at den tyske kansler

overtredelsesgebyr og straff.

Otto von Bismarck på 1870-tallet fremholdt

Denne paragrafen er innledningen til Folkehelselovens kapittel 3. Hvis man bare

den norske helselovgivningen som et godt

leser dette kapittelet og tenker at dermed

eksempel på moderne og effektiv kontroll

21


Miljørettet helsevern i fremtiden med helseforholdene, men han glemte

har ansvaret i tillegg til det ansvaret som

Problemet er altså at det bare er punkt

nok de andre aspektene ved loven. For

andre virksomheter og eiendommer selv

2 ovenfor som av mange oppfattes som

det var ikke slik ment at Sundhedsloven

har når det gjelder planlegging, bygging,

miljørettet helsevern, altså den kommunale

bare skulle være loven om et sunn-

tilrettelegging og drift.

tilsynsrollen.

hetspoliti, enda mindre i 1982 da vi fikk Kommunehelsetjenesteloven.

Alt var egentlig på plass når det gjaldt synet på hva miljørettet helsevern omfattet

Miljørettet folkehelsearbeid

I Kommunehelsetjenesteloven var det

og hva det er, da vi fikk Folkehelseloven

Men kommunen (og alle andre) har oppga-

nemlig helt fra begynnelsen av tatt med en

med virkning fra 1.1.2012. Det ble da også

ver og ansvar langt ut over dette. Kanskje

paragraf (§ 1-2) som lød slik: «Kommunen

sagt i Helse- og omsorgsdepartementet at

skulle vi derfor slutte å bruke uttrykket

skal ved sin helsetjeneste fremme folke-

man flyttet miljørettet helsevern over på rot,

miljørettet helsevern og heller konsen-

helse og trivsel og gode sosiale og miljø-

det vil si fra Kommunehelsetjenesteloven

trere oss om både det pro-aktive og det

messige forhold, og søke å forebygge og

til Folkehelseloven, uten særlige endringer.

reaktive som ligger i begrepet og kalle alt

behandle sykdom, skade eller lyte. Den

sammen for miljørettet folkehelsearbeid?

skal spre opplysning om og øke interessen

En forpliktelse

Da vil vi med større tyngde minne om at

for hva den enkelte selv og almenheten

Allikevel kan det være nødvendig å fortelle

dette arbeidet også innebærer oppga-

kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og

andre og kanskje også minne seg selv, av

ver og ansvar når det gjelder arbeid med

sunnhet og folkehelsen».

og til, om hva miljørettet helsevern egentlig

fremskaffelse av god helsestatistikk (=

Og i neste paragraf (§1-3) ble det slått

er, altså hva det innebærer, og ikke bare

gode beslutningsgrunnlag), arbeid med

fast at kommunens helsetjeneste skulle

omtale passivt hva det omfatter. Da mener

mål og planlegging samt iverksettelse av

omfatte en lang rekke oppgaver hvorav

jeg vi kan si det slik:

nødvendige tiltak for å møte kommunens

første punkt lød slik: «Fremme helse og forebyggelse av sykdom, skade eller lyte.

Miljørettet helsevern er en oppgave/ forpliktelse.

folkehelseutfordringer. Og med det har vi også tatt livet av oppfatningen at dette

Tiltak med dette for øye organiseres som

For hvem?

arbeidet er et helsearbeid. Miljørettet fol-

a. miljørettet helsevern …»

1. For private og offentlige virksomheter

kehelsearbeid er en oppgave, et ansvar for

og eiendommer (inkludert kommunale)

«alle». «Det er bruk for alle» var tittelen på

Pro-aktive tiltak

hvis forhold direkte eller indirekte kan ha

en NOU fra 1998. Alle må medvirke. Alle

Så vi kan slå fast at hverken Folkehelse­

innvirkning på helsen. Det betyr at virk-

må tenke «helse i alt vi gjør», ikke bare

loven eller noen andre av dens «forgjen-

somhetene og eiendommene skal føre

de som kommer fra helseprofesjonene.

gere» har hatt det syn at miljørettet hel-

tilsyn med egen virksomhet = internkon-

severn bare har dreid seg om kontroll

troll. Men ikke nok med det: Forskriftens

Forebygging og helsefremming

og reaktive tiltak, men at det også har

§4 sier også at «Kommunen skal arbeide

Denne artikkelen bringer også tanken over

betydd medvirkning til bedre sunnhetsfor-

for å fremme folkehelse…». Videre skal

på forskjellen mellom forebyggende arbeid

hold på forskjellige måter, det vi kan kalle

kommunen (forskriftens §5) ha oversikt

og helsefremmende arbeid. Forebyggende

pro-aktive tiltak. Vi ble også minnet om

over positive og negative faktorer i miljøet

arbeid består i stor grad i å fjerne eller

dette da vi (omsider) fikk den landsdek-

som kan innvirke på befolkningens helse

redusere faktorer som truer helsen, for

kende forskriften om miljørettet helsevern

i kommunen».

eksempel støy, luftforurensning og bakte-

i 2003. Den omtaler i §2 virkeområdet for

2. For kommunen som skal føre tilsyn

rier. Slik sett er betegnelsen «vern» på sin

miljørettet helsevern og slår fast at «for-

med disse virksomhetene eller eiendom-

plass. Denne delen av folkehelsearbeidet

skriften gjelder for private og offentlige

mene. Det er denne delen av miljørettet

skal altså verne oss mot det som truer

virksomheter og eiendommer hvis forhold

helsevern som av mange oppfattes å være

oss. Helsefremmende faktorer, derimot,

direkte eller indirekte kan ha innvirkning på

miljørettet helsevern.

skal bidra til å øke de faktorer som styrker

helsen». Det er nesten så man kan lese

3. For Fylkesmannen som skal føre

helsen: glede, trivsel, mening, innhold,

at det snart kommer en ny lov, for i flere

tilsyn med kommunens miljørettede hel-

selvrespekt, anerkjennelse, inkludering.

av de påfølgende paragrafene slås det

severn («tilsyn med tilsynet»).

Problemet med det helsefremmende er

fast at det er kommunen som sådan som

22

at faktorene er så uspesifikke og så lite


konkrete for de som eventuelt skal iverksette tiltak. For kommunen består tiltakene kanskje mest i å «legge forholdene til rette» for trivsel, glede og slikt, men selv det kan synes ganske diffust.

Kommuneplanlegging for sunnere byer Har dagens byplanlegging et formål, eller preges den mest av gammel vane?

Som en konklusjon vil jeg si: Miljørettet helsevern bør erstattes av begrepet

Tekst: Frank Beck, miljøhygieniker i Arendal kommune og master folkehelse

Miljørettet folkehelsearbeid. Kommuneplanlegging er en sentral del av

Plan- og bygningsloven

En oppgave for alle

den kommunale forvaltning. Et spørsmål

Den nye Plan- og bygningsloven har

Miljørettet folkehelsearbeid er ingen helse-

det er fristende å stille er om planleggingen

blant annet som formål å fremme bærekraf-

tjeneste. Det er en oppgave og et ansvar

har et formål, eller om det planlegges av

tig utvikling til beste for den enkelte, sam-

for «alle». I en kommune er det riktig at det

gammel vane? For hva skal en si om et

funnet og fremtidige generasjoner. Videre i

er kommunens ledelse som er ansvarlig for

samfunn som grovt sett preges av over-

§ 3-1 første ledd bokstav ”f” kan man blant

oppgaver og tiltak, og at det er rådmannen

vekt, bilkjøring og ensomhet, samtidig som

annet også lese: «fremme befolkningens

som er «folkehelsehøvdingen».

kommuneplanleggingen drives frem av

helse og motvirke sosiale helseforskjeller».

Bruken av ordet «tiltak» tar i større

gammelt tankegods som har mye av sitt

Med dette kan vi si at planleggingen har

grad hensyn til betydningen av helsefrem-

opphav i reaksjonen på de forpestede stor-

fått et mål som går videre enn det å skaffe

mende virksomhet sammenlignet med

byene i Europa under industrialiseringen

folk tak over hodene og binde bolig, jobb,

ordet «vern».

på 1800-tallet. Resultatet ser vi i dag i form

butikk og skole sammen med veier. Men

Helsefremmende tiltak er mer pro-aktivt

av byer med tomme butikker i sentrum,

hva er det som fremmer helse og motvirker

enn «helsevern» som ofte består i å iverk-

endeløse bilbaserte kjøpesenterområder

sosiale helseforskjeller?

sette tiltak av reaktiv natur for å verne folk

og boligområder hvor det skjer heller lite.

mot trusler fra faktorer i omgivelsene.

Er det slik vi skal ha det?

Fra media opplyses det stadig om at folk blir fetere, mange rammes av sykdommer

Kirken Saint Pierre i Firminy i Frankrike er tegnet av modernistarkitekt Le Corbusier, og ble først ferdigstilt i 2006, 41 år etter hans død. (Foto: Wikimedia Commons)

23


Brasilia er bygd for bilen, ikke for fotgjengere. (Foto: Mercado Viagens/Flickr.com) knyttes til livsstil, mange er ensomme, folk

med sykkel har en lavere økonomisk ter-

Grekeren Hippodamus fra Miletus reg-

stresser, og mange melder om tidsklemme

skel, sammenliknet med å kjøre/kjøpe bil.

nes av mange som den første byplanlegger.

og behov for mindfulness og helsestudio.

En undersøkelse i ”American Journal of

Det var han som innførte de rettvinklede

Fra forskningen vet vi at daglig fysisk

Public Health” (James et.al 2012), viste at

byplaner, kvadraturene, for rundt 2500 år

aktivitet reduserer faren for overvekt, diabe-

kvinner som lever i tettbygde boligområder

siden. De rettvinklede byer har spredt seg

tes 2, muskelsvinn og enkelte kreftformer.

har et høyere nivå av fysisk aktivitet og

stort sett over hele verden. (bilde 1) De

30 minutter med rask gange vil gi betyde-

lavere BMI sammenliknet med dem som

rettvinklede byene skiller seg fra de gamle

lig helsegevinst, bedre livskvalitet og økt

bor i spredt bygde områder. Nærområdet

selvgrodde byene med sitt kronglete smale

funksjons-dyktighet også i eldre år. Kun

påvirker oss.

gatenett. Det kan dessverre se ut til at

halvparten av den voksne befolkning har

Forskere har videre pekt på at ensom-

den klassiske byen for tiden er umoderne

et slikt aktivitetsnivå. For barn og unge

het er en ny folkesykdom i den vestlige

og uønsket. Til fordel for den moderne

anbefales en times fysisk aktivitet pr dag.

verden. Thorsen (2005) har funnet tall

utflytende byen, med sine satellitter av

(St.meld. nr. 16. 2002-2003). Det er mulig

som viser at 32 prosent av befolkningen

kjøpesentre og boligområder, og timevis

å planlegge byer og tettsteder slik at folk

mellom 40 og 79 år sier at de ”ofte – eller

med rushtrafikk.

velger ben og sykkel fremfor bil. De folke-

av og til opplever ensomhet” og måten

Siden Hippodamus har tradisjonen med

helsemessige gevinster vil da ledsages

man planlegger og bygger boligområder

å planlegge byer blitt videreført i mange

av mindre utslipp, mindre fossilt forbruk,

på har stor innvirkning på sosiale relasjoner

retninger. Et av de mer selsomme eksem-

mindre støy, og færre trafikkulykker. I til-

(Dannenberg et.al. 2003).

plene er hovedstaden i Brasil – som ble

legg er dette med på å utjevne sosiale helseforskjeller da transport til bens og

24

Så - hva er planleggingens bidrag?

planlagt og bygd på 1950- og 1960-tallet nærmest som et funksjonalistisk eksperi-


ment. Brasilia er planmessig formet som et

seg enorme firkantede bomaskiner, sky-

fly. Og til og med dedikert for biler og jetfly.

skrapere, glassfasader og muligens også

Ifølge planleggeren Lucio Costa var byen

drømmen om ”megacities”. Kuriøst nok

det fremste eksempelet på modernismens

sammenfaller denne ideen i tid med Fredric

prinsipper (Kostof 2006) – (vel og merke

Taylors ideer om ”scientific management”.

den tidens modernitet). Brasilia har en

Et godt bilde av denne blandingen kan

høy grad av orden, funksjonsblanding og

sees i den dystopiske filmen ”Metropolis”

funksjonalistisk arkitektur. Ulempen er dog

av Fritz Lang fra 1927.

at byen nærmest er umulig å ferdes i til fots.

Hva lærte vi så av de selvoppnevnte

Hva skjedde egentlig mellom Hippodamus

modernister? Hippodamus ville ha vin-

og Costa?

kelrette byer, Ebenezer Howard ønsket

Ebenezer Howard.

Et viktig trekk var at byene vokste seg

å flytte folk bort fra smitten og samtidig

store. Og dermed fulgte hygieniske plager

skape en viss orden. Le Corbusier så for

som eksempelvis kloakk i drikkevannet

seg arkitektoniske giganter. Costa dro det

som fremkalte kolera. Videre medførte de

ut til det ekstreme med sin formalisme og

industrielle revolusjoner også fabrikker hvor

inndeling av funksjoner. Og hva har vi

miljøer, sosiale eksistenser, og ikke minst

det veltet ut giftig røyk. ”Smog” er et utrykk

endt opp med? For – ser vi på den første

tillit. Og tillit skapes der folk møtes, altså før

for den ekle blandingen av luftforurensing

modernist, forstår vi at noen ideer – slik

byplanleggere begynte å lage lange linjer

og den ufyselige engelske tåken.

som de firkantede byer – er levedyktige i

Hvor ligger det helsefremmende? Og

Det var med dette bakteppet at huma-

flere tusen år. Spørsmålet er da om men-

hva skal vi med et samfunn dersom vi ikke

nisten Sir Ebenezer Howard på slutten

nesker kan leve med alle disse levedyktige

klarer å leve i det?

av attenhundretallet utviklet teoriene om

ideene?

”hagebyer” – eller ”garden cities of tomor-

Summen av dette er kanskje drama-

row”. Ideen gikk kort sagt ut på å lage

tisk. Drabantbyer og triste boligfelt er

Dannenberg, AL., Jackson, RJ,.

satellittbyer på utsiden av bysentra. I disse

muligens en arv fra Ebenezer Howard

Frumkin, H., Schieber, RA., Pratt, M.,

satellittene skulle arbeidere bo med sine

sin sunnhetstanke. Godt hjulpet av Le

Kochtitzky, C., & Tilson. HH. (2003). “The

familier, mens de kunne fortsette å jobbe

Corbusier sin forestilling om de perfekte

impact of community design and land –use

i fabrikken i byen. Jernbaner skulle knytte

samfunnsmaskineri.

choices on public

det hele sammen. (bilde 2)

I så fall har vi mistet noe viktig. Det

Kilder:

health”, American Journal of Public

Ironisk nok ble hagebyene ofte såpass

handler nemlig om sammenheng. Viktige

vellykkede at kull- og stålarbeidere i liten

bidragsytere innen folkehelsevitenskap

grad hadde penger til å bosette seg der. I

som eksempelvis Wictor Frankl og Aron

stedet ble det den mer pengesterke, stadig

Antonovsky fremholder sammenheng og

James, P., Jaime, E., Hart., & Laden, F.,

økende middelklassen som flyttet inn.

mening som viktige ingredienser i et men-

(2012). “Urban Sprawl, Physical Activity, and Body

Health. Vol 9 pp: 1500-1508 Gehl, J. (1996) 4. opplag (side 77)”Livet mellom husene” Arkitektens forlag

Utviklingen gikk fra de kompakte mid-

neskes liv. Et sentralt spørsmål er da om

delalderbyene med sine tette strukturer,

sammenheng og mening kan kombineres

Mass Index: Nurses Health Study and

smale gater og tette bånd (mellom butikker,

med en times bilkjøring hver dag, tidspress

Nurses’ Health Study II”, American Journal

skoler, boliger, handelshus, håndverkere

og stadig økende forventninger.

of Public

og så videre). Så går utviklingen til de plan-

Kan vi forvente at saksbehandlere i byg-

lagte byene med sine spesialiserte områder

gesaksavdelingen kan sin historielekse, og

Kostof, S (2006) 2. opplag (side 102)

for handel, bolig og arbeid som et uttrykk

at byplanleggere kan befri seg fra ønsker

”The city shaped – urban patterns and mea-

for den funksjonalistiske byplanlegging

og forventninger fra investorer og utbyg-

ning through history. Thames & Hudson.

(Gehl 1996). Dette skjedde mange steder,

gere når alle er påvirket av en ide om

og var nok også et grunnleggende motiv

det perfekte samfunnsmaskineri? For det

for 1920-tallets modernistiske arkitekter

perfekte samfunnsmaskineriet eksisterer

Thorsen, K., (2005). ”Flere ensomme?

som eksempelvis Le Corbusier. Han var

antakeligvis kun på et hundre år gammelt

Om ensomhet I den senmoderne tid”

en sann modernist for sin tid, han så for

tegnebrett. I dag trenger vi robuste nær-

Aldring og livsløp vol. 3, pp 2-6

Health, vol. 103,pp: 369 -375

Stortingsmelding nr.16. Resept for et sunnere Norge (2002-2003).

25


Nytt frå verdslitteraturen

ved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

Kor finn vi løysingane for verdshelsa? Folkehelse (public health) er etter kvart eit velkjent ord. Verdshelse (bokmål: verdenshelse) er vel ikkje så mykje brukt på norsk enno, men i engelsk byrjar omgrepet global health å finne sitt innhald. På mange måtar er global health folkehelse i det store rommet, altså helsetilstanden vurdert på kartet med den aller minste målestokken – kartet over heile kloden. Jocalyn Clark presenterte i slutten av september 2014 ein analyse av forholdet mellom global helse og yting av helsetenester (1). Ho peikar på at diskusjonane om global helse er i ferd med å bli øydelagde av eit einsidig fokus på bruk av medisinsk teknologi for å takle utfordringane. I argumentasjonen viser ho til korleis dette skjer når det gjeld mental helse, ikkje-smittsame sjukdommar (NCD) og allmenn tilgang til helsetenester. Når det gjeld mental helse meiner ho at eit einsidig biologisk syn på årsakene til psykisk sjukdom kamuflerer ulikska-

Illustrasjon: Daneel Arantho/Flickr.-com

par, manglande rettferd og fattigdom bakgrunnsfaktorar. For ikkje-smittsame sjukdommar viser ho til at agendaen i

at føresetnadene for god helse ligg i god

Litteratur:

aukande grad blir prega av behovet for

helseteneste åleine.

1. Clark J. Do the solutions for global

lækjemiddelbasert behandling. Og når

Denne medikaliseringa byggjer opp

det gjeld tilgangen til helsetenester blir

under kortsiktig tenking der dei gode løysin-

2014;349:g5457 doi: 10.1136/bmj.

debatten forkludra av at ein blandar saman

gane meir er å finne i langsiktige strategiar.

g5457

helse og helseteneste, slik at folk flest trur

26

health lie in healthcare? BMJ


Utvikling av nytt tilsynsverktøy I samarbeid med Norkart AS inviterte Forum for miljø og helse miljørettet helsevernere til tilsynsdag i forbindelse med KOMTEK-dagene i Trondheim 10.-12.november. Av: Rune Skatt, Forum for miljø og helse KOMTEK er Norkarts totalkonsept for tjenesteproduksjon og forvaltning innen teknisk sektor. Forumet dekket konferanseavgiften og 25 deltakere møtte opp for å høre status for Norkart sitt arbeid med utvikling av nytt tilsynsverktøy innen miljørettet helsevern, status for Helsedirektoratets nye tilsynsveileder, samt planlegging og gjennomføring av tilsynskampanjer innen miljørettet helsevern. Tilsynsverktøyet som utvikles er en ny modul i dette totalkonseptet og det vil være en stor fordel om kommunene allerede er KOMTEK-kunder, noe over 300 kommuner allerede er i dag. Denne utbredelsen er også noe av grunnen til at Forum for miljø

kontakt med Norkart eller Forum for miljø

Felles tilsynskampanjer

og helse ser at dette vil kunne være et

og helse for mer informasjon.

Helene Brandshaug fra Helseetaten i Oslo

aktuelt alternativ til mye av det miljørettet

kommune fortalte om hvordan de har plan-

helsevern benytter i dag til registrering

Ny tilsynsveileder

lagt og gjennomført flere tilsynskampanjer

av tilsynsobjekter og oppfølging av tilsyn.

Helsedirektoratet presenterte bakgrunnen

innen miljørettet helsevern i samarbeid

Norkart har fått med seg noen pilotkom-

for og status for arbeidet med ny tilsyns-

med bydeler og omkringliggende kom-

muner som har bidratt til utviklingen av

veileder. Direktoratet har tatt mål av seg

muner. Målet er å fremstå enhetlig, gjøre

tilsynsverktøyet, som i utgangspunktet

å utvikle en god veileder som tar for seg

det enklere og mindre ressurskrevende

bygger på et tilsvarende system utviklet

hele gangen i tilsynsarbeidet og vil stan-

å prioritere og gjennomføre tilsyn. Større

for Brannvesenet etter § 13 i brann- og

dardisere tilsynspraksis. Språket skal være

tilsyn blir lagt merke til og gir positive ring-

eksplosjonsloven. Dette er Miljørettet hel-

enkelt og presist. Veilederen vil også ha

virkninger i bransjer og virksomheter.

severn i Hallingdal, Miljørettet helsevern

relevante og gode eksempler og skal være

Forum for miljø og helse håper på

i Sør-Rogaland, Bergen og Bærum kom-

tilpasset ulike tilsynsnivåer. Arbeidet startet

sikt å medvirke til at dette kan bre om

muner. Geir Tore Aamdal fra MHV Sør-

opp i 2014 og to kommuner (Bærum og

seg slik at tilsyn innen Miljørettet helse-

Rogaland ga et innblikk i det arbeidet som

Arendal) og et IKS (MHV Sør-Rogaland)

vern kan sammenlignes med de tilsyns-

er gjort sett fra pilotkommunenes ståsted.

er med i en referansegruppe. Veilederen

kampanjene som gjennomføres i statlig

Forum for miljø og helse har gjort det mulig

skal nå på en intern kvalitetskontroll i direk-

regi av Arbeidstilsynet, Mattilsynet og

for miljørettet helsevernere ansatt i ulike

toratet før det eventuelt blir arrangert et

Fylkesmannen. For å få til dette er vi avhen-

kommuner å samarbeide på den sosiale

høringsseminar. Den skal så på en ekstern

gig av at så mange kommuner som mulig

plattformen www.yammer.com. Informasjon

høring og målet er å presentere den som

blir med på de koordinerte tilsynskampanjer

om arbeidet til pilotkommunene er dermed

nettutgave før sommeren 2015.

som det eventuelt blir invitert til. Forum for

lett tilgjengelig for fagmiljøet. Norkart tar

miljø og helse har som mål å gjennomføre

sikte på at tilsynsverktøyet skal være hyl-

det første «nasjonale» tilsynet innen mil-

levare innen utgangen av februar 2015. Ta

jørettet helsevern høsten 2016.

27


Tilsynskampanjer etter miljørettet helsevernregelverk i Oslo kommune Miljørettet helsevernoppgavene i Oslo er fordelt på Bymiljøetaten, Helseetaten og 15 bydeler. Bydelsdirektørene er delegert ansvar for Folkehelselovens kapittel 3A. Tekst: Helene Brandshaug, Helseetaten, Oslo kommune Det er i bydelene det meste av myndig-

Tema for tilsynskampanjene baserer seg

tert og oppfordret til å delta i kampanjen.

hetsutøvelsen etter miljørettet helsevern-

på en felles risikovurdering og avklares

Bydelene plukker ut tilsynsobjekter, utfører

regelverket foregår. Bymiljøetaten har

ett år i forveien.

og følger opp tilsyn. Til slutt utarbeider

overvåkingsoppgaver og personer med

Systemrevisjon er den metoden som

fagkompetanse innenfor støy, luft, grunn-

benyttes under tilsyn. Bydelene blir invi-

forurensing og radon som bistår miljørettet

Den første kampanjen rettet seg mot skadedyrfirmaer. (Illustrasjonsfoto: Walter Wehus/Flickr.com)

helsevern. Helseetaten innehar en faglig støttefunksjon og samordner miljørettet helsevern i Oslo kommune. Helseetaten er delegert ansvar for byomfattende miljørettet helsevern. Det er et stort og sterkt fagmiljø i Oslo og et miljørettet helsevern-nettverk som består av bydeler, Helseetaten og Bymiljøetaten. Miljørettet helsevern-nettverket er en viktig arena for kunnskapsoverføring og for intern samordning. Tilsynskampanjer Oslo kommune startet med tilsynskampanjer høsten 2013. Den første kampanjen rettet seg mot skadedyrfirmaer. Deretter gjennomførte vi en tilsynskampanje med sikkerhet og fysisk utfoldelse i barnehager. En tilsynskampanje med sanitæranlegg på skoler er i sluttfasen, og vi er i gang med å planlegge en tilsynskampanje med sikkerhet og hygieniske forhold i bassengbad. Til nå har omtrent halvparten av bydelene deltatt i hver kampanje. Det er Helseetaten som organiserer og utarbeider et opplegg sammen med en arbeidsgruppe bestående av bydeler.

28

Helseetaten en samlerapport som sammenfatter funn.


Rapportene og tilsynsmateriellet legges

tive ringvirkninger. Gjennom kampanjene

der) er lettere å planlegge, og det tas høyde

ut på Helseetatens og Forum for miljø og

fremstår miljørettet helsevern i Oslo som

for at det kan oppstå uforutsette forhold

helses nettsider, slik at også andre kom-

enhetlige og vi legger til rette for sam-

som gjør at man må skyve på planlagte

muner har mulighet til å benytte opplegget.

arbeid og hospitering mellom bydelene.

tilsyn. Samarbeid mellom kommuner

Kampanjene bidrar til at man lettere kan

Bassengbad-kampanjen som planlegges

Hva vi ønsker at tilsynsobjektene skal

identifisere risikoområder som en del av

vinteren 2015 organiseres av Oslo kom-

oppleve etter tilsyn

kommunens lovpålagte helseovervåking

mune, og flere akershuskommuner plan-

Det er 15 bydeler som fører tilsyn etter

etter folkehelseloven.

legger å delta: Bærum, Oppgård, Frogn,

miljørettet helsevernregelverket. Vi ønsker

Enebakk og Nesodden. Det er opprettet en

at alle våre tilsynsobjekter opplever at det

Erfaringer

egen Yammer-gruppe for tilsynskampanjen

stilles like krav uavhengig av bydelstil-

Tilsynskampanjene blir lagt merke til av

der informasjonsutveksling, faglig diskusjo-

hørighet og at tilsynene er enhetlige og

bransjer og internt i kommunen.

ner knyttet til tilsynskampanjen kommer til

systematiske.

Det er helt nødvendig med opplæring

å foregå. Miljørettet helsevern nettverket

Tilsynsobjektene skal oppleve at tilsy-

og øvelse for å være trygg i tilsynsrollen.

i Oslo og Akershus (MIAO) planlegger

nene er godt forankret og godt forberedte,

Er man trygg i rollen, vil tilsynene bli bedre

i disse dager en felles tilsynskampanje

og at tilsynet kartlegger situasjonen og

og terskelen for å føre tilsyn blir lavere.

høsten 2015, og det vil i vårt neste felles

bidrar til forbedring i virksomheten.

Kampanjene legger opp til hospitering

møte bli diskutert arbeidsform, tema og

og samarbeid mellom bydeler og vi har

gjennomføring. Nettverkene opplever at

Hva vi ønsker å oppnå med våre

arrangert fire kursdager i praktisk tilsyns-

fordelene med felles tilsynskampanjer er

tilsynskampanjer

metodikk og planlegger en kursdag til før

stor, og synes det er spennende å prøve

Hensikten med tilsynskampanjene har

sommeren.

ut denne arbeidsformen i større skala.

vært å gjøre det mindre ressurskrevende

For å få flest bydeler til å delta i kam-

og enklere for bydelene å prioritere tilsyn,

panjene, legges det vekt på avgrensede

og med det få gjennomført flere tilsyn i

tematilsyn, som det er mulig å gjennomføre

Oslo kommune. Vi ønsker slagkraftige

i løpet av to til tre timer. Tilsynskampanjer

tilsyn som blir lagt merke til og gir posi-

som varer over lengre perioder (3-4 måne-

Bruk Miljø & helse aktivt! For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål

avhandling. Alle dere som jobber med slike spørsmål i det

(side 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff.

daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver

Med de små ressursene som tidsskriftet rår over, er vi prisgitt

enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning

frivillige bidrag. Redaksjonen drives av entusiaster som gjør

på å skrive eller komme med tips!

dette i tillegg til sin egentlige jobb. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet

Artikler ønskes tilsendt elektronisk, enten til Forum for miljø

og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til

og helse på fmh@fmh.no, eller til redaktør Kristian Skjellum

forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten

Aas på kristian.s.aas@gmail.com.

det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgrads-

29


Miljørettet helsevern – en del av folkehelsearbeidet i Oppegård kommune Oppegård kommune har lang tradisjon for å sette folkehelse- og miljøspørsmål på dagsorden. Målet om bærekraftig utvikling er godt forankret politisk og i kommunens planog styringsdokumenter. I koordineringen av folkehelsearbeidet er samarbeidet mellom folkehelsekoordinator, kommuneoverlege og rådgiver i miljørettet helsevern (MHV) viktig. Tekst: Malin Heiberg, rådgiver i miljørettet helsevern Dianne Steenberg, kommuneoverlege Heidi Tomten, folkehelsekoordinator Arild Øien, konstituert leder for samfunnsutvikling, tidligere rådgiver i miljørettet helsevern Kommuneplanen 2011-2022 har som

lig del av hverdagen – fra planlegging til

er folkehelsekoordinatoren som ivaretar

hovedmål at kommunen skal ha en bære-

tjenesteyting.

deltagelsen i partnerskapet.

kvalitet og livsgrunnlag i dag og i fremtiden.

Oppegårds interesse og engasjement

Organisering og plassering

Ett av de gjennomgående fokusområdene

for folkehelse

Oppegård kommune har en folkehel-

i kommuneplanen er «folkehelse, miljø og

For å utveksle erfaring og kunnskap med

sekoordinator, en MHV-rådgiver og en

samfunn». Kunnskap om miljø, helsetil-

andre kommuner innen folkehelse og miljø

kommuneoverlege, alle i fulle stillinger i

stand i befolkningen og påvirkningsfaktorer

har Oppegård prioritert å delta i to folke-

rådmannens stab. MHV-rådgiveren og

skal inngå ved utvikling av tjenester, drift

helse- og miljønettverk:

kommuneoverlegen tilhører Seksjon for

kraftig samfunnsutvikling som sikrer livs-

av virksomheter og utarbeidelse av planer. For å tydeliggjøre at utviklingen av

Sunne kommuner, WHOs norske nettverk.

organisasjon og ledelse, mens folkehelsekoordinator arbeider under Seksjon for

lokalsamfunnet påvirker folkehelsen og

Oppegård har vært med i nettverket

samfunnsutvikling. Disse seksjonene er

miljøet på en positiv måte, har Oppegård

fra oppstarten i 1994, og per i dag er

samlokalisert, og dette legger godt til rette

valgt å vektlegge følgende fokusområder:

Oppegårds ordfører styreleder i nettverket.

for samarbeid om temaene folkehelse og

• Livsstil som bidrar til god helse

Sunne kommuner er blant annet medarran-

miljørettet helsevern i hverdagen.

• Levende lokaldemokrati og

gør av den årlige Folkehelsekonferansen,

samfunnsliv

der også ordføreren er med i programko-

Samarbeid mellom

• Gode bo- og nærmiljøer

miteen. Nettverket har tidligere utarbeidet

folkehelsekoordinator og MHV-

• Trygghet og tilhørighet

flere helseprofiler (2000 og 2007). Fra

rådgiver

• Ta vare på jorda

administrasjonen er det folkehelsekoor-

Samarbeidet mellom folkehelsekoordinator

Folkehelse er på denne måten en vik-

dinatoren som ivaretar kommunens del-

og miljørettet helsevern følger først og

tig del av kommuneplanen, og det lages

tagelse i nettverket, men MHV-rådgiveren

fremst av årshjulet for kommunens plan-

dermed ingen separat folkehelseplan i

holdes orientert og bidrar/deltar ved behov.

og styringsdokumenter. Utfordringer på

Oppegård. Folkehelsearbeidet angår alle

Mer informasjon finnes på www.sunnekom-

folkehelseområdet, innenfor fokusområdet

som jobber i kommunen, og dette skal

muner.no.

«Folkehelse, miljø og samfunn», drøftes

gjennomsyre plandokumentene fra kom-

på bakgrunn av oppdatert statistikk, erfa-

muneplan, via årlig handlingsprogram og

Regionalt partnerskap for folkehelse i

ringer og tilgjengelig kunnskap. Miljørettet

budsjett til de ulike virksomhetsplanene.

Akershus.

helsevern bidrar med viktig lokalkunnskap

Folkehelsearbeid blir dermed en natur-

Partnerskapet inkluderer Akershus fylkes-

om miljøutfordringer.

kommune og alle kommunene i fylket. Det

30


Til venstre: Dianne Steenberg, øverst til høyre Malin Heiberg og nederst til høyre Heidi Tomten.

Nye utfordringer og tiltak skal vur-

folkehelseloven, eksempelvis oversiktsar-

deres og prioriteres i forbindelse med

beidet, er naturlige samarbeidsoppgaver. I

årlige handlingsprogram og budsjet-

tillegg er det hensiktsmessig å samarbeide

ter. Handlingsprogrammet legger igjen

om innspill til plansaker, der det ofte er

føringer for virksomhetsplanen i den

korte frister og lurt å være enige om hvilke

enkelte virksomhet. Aktiviteter og resul-

innspill som skal prioriteres.

Annonsér i

tater skal innrapporteres i forbindelse med tertialrapportering og årsberetning.

Kriterier for et godt folkehelsearbeid

Kommuneoverlege, folkehelsekoordinator

I Oppegård mener vi følgende tre punkter er

og MHV-rådgiver samarbeider om felles

viktige kriterier for et godt folkehelsearbeid:

innspill til disse prosessene. Arbeidet skal

1. Forankring og organisering

tilføre kunnskap og være med å danne et

2. Fokus på sosiale miljøfaktorer og

godt grunnlag for kommunens prioriteringer

sosial ulikhet – Oppegård har satt

på folkehelseområdet.

dette på dagsordenen

Sammenfallende interesser og ansvar gjør det naturlig for folkehelsekoordinatoren, MHV-rådgiveren og kommuneover-

3. Deltagelse i nettverket Sunne kommuner

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

legen å samarbeide om ulike oppgaver. Ofte inkluderer dette samarbeidet også SLT-koordinatoren og Barne- og ungdomskonsulenten. Oppgavene som følger av

31


B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse c/o Randi Helland Stråtveit Brannvesenet Sør-Rogaland IKS Jærveien 107 4318 SANDNES

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@fmh.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon. Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi). E-post: fmh@fmh.no

Layout: Kristian Skjellum Aas • Trykk: Birkeland trykkeri AS • opplag: 350 • mars 2013

Navn/institusjon:

Miljø og helse. Nr. 1 - 2015  
Miljø og helse. Nr. 1 - 2015  
Advertisement