__MAIN_TEXT__

Page 1

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

F

2/09 Årgang 28

Globale klimagevinster vs. lokale helse- og miljøulemper s. 2 Vest Tank-ulykken – en kommuneleges opplevelser s. 11 Forumets årlige konferanse i Tønsberg s. 31

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

Foto: Dreamstime.com


Oslo kommunes nye kretsløpsbaserte avfallssystem – Prosjekt EGE 2010:

Globale klimagevinster vs. lokale helse- og miljøulemper Av Henning Gøhtesen, Spesialkonsulent Miljørettet helsevern, Bydel Søndre Nordstrand, Oslo kommune

Illustrasjon av ny ovnslinje på Klemetsrud forbrenningsanlegg

I Oslo kommune har bystyret vedtatt å innføre et kretsløpsbasert avfallsystem innen 1. desember 2011. Dette innebærer at matavfall fra byens befolkning skal utsorteres, gjenvinnes og gi miljøvennlig biogassdrivstoff til 235 busser årlig og biogjødsel til lokalt jordbruk. Videre skal plastemballasje materialgjenvinnes og kapasiteten for å energigjenvinne restavfall utvides. I tillegg vurderer man å bygge et biobrenselanlegg som skal produsere fornybar energi fra treflis og annet rent biobrensel. Ett av to eksisterende forbrennings-

klimagassen CO2 og redusere lokal

nytt biogassanlegg samt utvide forbren-

anlegg som Energigjenvinningsetaten

luftforurensning fra små oljefyrkjeler.

ningskapasiteten med en ny tredje

(EGE) i Oslo kommune i dag driver, er

Videre har Hafslund Fjernvarme startet

ovnslinje på Klemetsrud i Bydel Søndre

plassert på Klemetsrud i Bydel Søndre

arbeidet med å knytte sammen de to

Nordstrand. Bydelen er høringsinstans i

Nordstrand. Det er her man planlegger

fjernvarmesystemene i Oslo. I løpet av

denne type plansaker, og vi får derfor

de største utvidelsen i forbindelse disse

sommeren 2009 vil dette arbeidet være

oversendt planer til uttalelse. Arbeidet

tiltakene. Prosjektet kalles EGE 2010,

ferdigstilt, og da vil Oslo ha ett stort

med utvidelsen av forbrenningskapa-

og man er av den oppfatning at den

fjernvarmenett som blir forsynt med

siteten startet for en del år tilbake,

planlagte utbyggingen vil gi en mer

fornybar energi fra ulike steder i byen.

og den ble konsekvensutredet etter

effektiv og miljøvennlig avfallsbehand-

gammel KU-forskrift. De øvrige delene

ling med positive miljøeffekter både

Planprosessen

globalt og lokalt. Prosjektet vil øke mate-

I forbindelse med prosjektet har man

rialgjenvinningen av Oslo-innbyggernes

startet planprosessen i forhold til å

Det er liten tvil om at tiltakene vil bidra

avfall, redusere Oslos totale utslipp av

etablere nytt optisk utsorteringsanlegg,

til reduksjon av CO2 utslipp og lokal luft-

2

av prosjektet er ikke konsekvensutredet.


forurensning i Oslo, og således vil være

For bydelen har det virket som om

uavhengig gruppe konsulenter. Videre

et bra miljøprosjekt. Likevel har bydelen

tidsaspektet samt økonomiske hensyn

har SINTEF i Trondheim, på oppdrag

vært klar på at dette er et prosjekt

har veid tyngre enn å tilrettelegge for

fra EGE, gjennomført en dialogprosess

hvor det er viktig at man også vurderer

gode løsninger som skaper minst mulig

med naboer hvor de har kunnet komme

eventuelle lokale helse- og miljøkon-

sjenanse eller ulempe for bomiljøet. Vi

med sine innspill og bekymringer rundt

sekvenser. Allerede i dag gir dagens

har ment at ulike alternative plasseringer

Klemetsrudanlegget og de fremtidige

anlegg store ulemper for omgivelsene

må vurderes samt at viktige planhensyn

utvidelsene.

i form av bl.a. lukt og støy. Derfor har

må avklares gjennom ny reguleringsplan

vi ment at når man nå planlegger en

med tilhørende planprogram og KU. På

Rapporten er nå ferdig og skal opp til

investering på over 2 milliarder kr i nye

denne måten vil man få fram et bedre

politisk behandling i bystyret. I rapporten

anlegg, så bør man også se tiltaket i

fakta- og vurderingsgrunnlag for å velge

konkluderes det med at anleggene alle-

et helhetlig perspektiv før man reali-

best mulig løsninger, noe som også er

rede i dag er en belastning i nærmiljøet.

serer et anlegg nær store boligområder

hovedintensjonen i planlovgivningen.

Det er spesielt episoder med lukt og støy

med flere tusen mennesker. Gjeldende

som påvirker nærmiljøet. Lukt er den

reguleringsplan for området er fra

Nærmiljøutredning

faktoren som vil ha størst konsekvens på

1981 og har kommunalteknisk anlegg

Etter stort press fra bydelen over lengre

nærmiljøet også etter utbyggingen av

(avfallsbehandlingsanlegg/‑ fjernvar-

tid, bestemte Oslo kommune til slutt at

ny forbrenningslinje og nytt sorterings-

mesentral) som reguleringsformål.

man skal gjennomføre en såkalt nærmil-

anlegg. Etablering av ny ovnslinje vil

Reguleringsbestemmelsene i planen

jøutredning for å belyse hvilke konse-

innebære at anleggets visuelle inntrykk

er lite omfattende og går i hovedsak

kvenser dette anlegget vil kunne få for

vil øke. Videre vil det være større risiko

på byggegrenser og volumer. Plan- og

omgivelsene. Ordet nærmiljøutredning

for luktsjenanse i nærmiljøet dersom

bygningsetaten i Oslo kommune har

er nok brukt for å omgå KU-begrepet

et nytt biogassanlegg etableres, og

konkludert med at de planlagte byggetil-

i planlovgivningen, med dets krav til

risikoen for uønskede hendelser med

takene som skal til for å etablere biogass

innhold og prosess. Selv om bydelen hele

luktsjenanse i innkjøringsfasen av

og sorteringsanlegg, ligger innenfor

tiden har ment at dette er et KU-pliktig

anlegget vil være vesentlig. Dersom

reguleringsplanen for Klemetsrud. Det

tiltak, og at det er dette vi primært

hendelser med lukt oppstår vil en større

kreves derfor ingen planendring, og

ønsker, så ser vi det som positivt at

andel av befolkningen i nærmiljøet

dermed utløses det heller ikke krav til

man til slutt har gitt delvis etter for

kunne oppleve sjenerende lukt enn

ny konsekvensutredning, bortsett fra

presset, og gjennomført en utredning

i dagens situasjon. Rapporten peker

at det må søkes om dispensasjon for

av forholdene.

også på at Miljøstyrelsen i Danmark

overskridelse av regulert grense for

anbefaler en misteavstand fra biogassDe nærmiljøfaktorene som EGE har

anlegg til boligområder på 500m. På

vurdert relevante og som er analy-

Klemetsrudanlegget er avstanden

Dette er etter bydelens oppfatning en

sert i nærmiljøutredningen, er lukt,

fra dagens forbrenningsanlegg til

feil vurdering sett opp mot gjeldene

helseskader, støy, trafikk og estetikk,

nærmeste bolig ca. 160m. Innenfor en

planlovverk med spesifikk henvisning

(naturmiljø, landskap og friluftsliv).

radius på 500m ligger 400 – 450 boliger

til Forskrift om konsekvensutredning.

Nærmiljøutredningen har hatt spesiell

samt en del skoler og institusjoner, bl.a.

Vår vurdering har vært at tiltakshaver

fokus på luktulemper, og det er bl.a.

skole med plass til 1500 elever. Det er

”gjemmer” seg bak gjeldene regulerings-

gjennomført et fagseminar (Design

derfor en betydelig befolkningsmengde

plan for området som knapt inneholder

Review) knyttet til lukt der alle gjen-

i nærområdet som kan bil berørt av

reguleringsbestemmelser. Utvidelse av

nomførte delutredninger og foreslåtte

utbyggingen. Den dialogprosessen som

forbrenningsanlegget til å omfatte

designløsninger er gjennomgått og

har vært gjennomført med naboer indi-

biogassreaktorer der det produseres

kommentert av rådgivere fra Norge,

kerer også at usikkerhet og bekymring

metangass og biogjødsel med industrielt

Sverige og Danmark med spesiell kompe-

knyttet til å bo så nær et stort indus-

omfang, går etter vår vurdering langt

tanse på lukt. Det er også gjennom-

trianlegg, er en vel så stor belastning

utover gjeldene plan.

ført en 3. parts verifikasjon av lukt-

som de målbare belastningene, (lukt,

og luftbehandlingsløsninger av en

utslipp, støy, trafikk og estetisk uttrykk).

bebyggelse mot øst.

3


EGEs vurdering basert på nærmiljøut-

denne nærmiljøutredningen alvorlig.

synlig fører til at deler av det planlagte

redningen er at biogassanlegget anbe-

Den belyser betydelige konsekvenser

anlegget må etableres andre steder.

fales lokalisert på et annet mer egnet

som er viktige å få på bordet i forkant

areal enn Klemetsrud. Dette på grunn

av beslutningsprosesser i plansaker av

Som nevnt innledningsvis planlegger i

av risiko for at hendelser med lukt kan

denne typen. Selv om beslutningen tas

tillegg Hafslund fjernvarme et biobren-

berøre store befolkningskonsentrasjoner

sentralt i bystyret, så foreligger det nå

selsanlegg i samme område som skal

i nærmiljøet. Etter EGEs vurdering kan

faglige anbefalinger og tungtveiende

forsyne fjernvarmenettet med bioenergi.

risiko for disse hendelsene ikke elimi-

grunner for ikke å legge biogassanlegget

Anlegget vil kunne produsere 500 milli-

neres da arealknapphet på Klemetsrud

til Klemetsrud. Sånn sett har bydelens

oner kWh fornybar varme pr år i tillegg

gjør det vanskelig å etablere optimale

arbeid over tid med å påpeke viktig-

til 140 millioner kWh fornybar elektrisitet

løsninger for utforming av anlegg og

heten og nødvendigheten av grundige

som blir levert inn på elnettet i Oslo.

logistikk. Man arbeider derfor nå med

vurdering av konsekvensene nyttet.

Dersom denne planen realiseres blir det

utredning av alternativ lokalisering av

Selv om vi ikke har fått gjennomslag for

et enormt anlegg hvor det er behov for

biogassanlegget.

utarbeidelse av ny reguleringsplan med

store og tunge bygningskonstruksjoner.

tilhørende KU, så har tiltakshaver gjort

Tiltaket krever reguleringsendring og KU,

Konklusjon

en utredning som tar for seg mange av

og bydelen har akkurat mottatt plani-

Bydel Søndre Nordstrand er svært

momentene og temaene som ville vært

nitiativet. Også denne saken vil få tett

fornøyd med at EGE har tatt arbeidet med

relevante i en KU, og som nå mest sann-

oppfølging fra bydelen i tiden fremover.

Klemetsrud forbrenningsanlegg

4


LEDER

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Erik A. Aschjem Redaksjonsgruppe: Randi Haugen Hanne Herrman Svein Kvakland Reidun Ottesen Lise Støver Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO Telefon: 900 99 065 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/Fagtrykk Trondheim AS

Vest Tank-ulykken – en lokal, nasjonal og global sak Det har nå gått langt over to år siden den voldsomme eksplosjonen i Sløvåg i den lille kommunen Gulen i Sogn og Fjordane. Saken ble omtalt på lederplass i Miljø & helse også i nr. 3/07, da med forsiktig støtte til kommunelegen og mild kritikk av sentrale myndigheters mangelfulle involvering. I dette nummeret tar vi saken opp igjen. Og denne gangen er det på sin plass å forsterke støtten til kommunelegen og til dels kritikken av sentrale myndigheter. Vi har vært så heldige å få kommunelegen i Gulen til å skrive en artikkel om sin opplevelse av ulykken og det som hendte i dagene, ukene og månedene etterpå. Hans opplevelser er selvsagt subjektive og får stå for hans regning. Men det er liten tvil om at det har vært uklare ansvarsforhold og mangelfull koordinering hos de aktuelle sentrale myndighetene, som Statens forurensningstilsyn, Folkehelseinstituttet, Kystverket, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap m.fl. I ettertid har det kommet fram mange graverende opplysninger om aktiviteten som førte til eksplosjonen. To norske medier har vært aktive med å finne ut av hendelsen og det som har skjedd i forkant. NRK Brennpunkt hadde et eget program om saken i juni 2008 og har fulgt det opp siden. Og Bergens Tidende har engasjert seg med mange artikler over tid. I tillegg til at saken har avdekket mangler i den sentrale forvaltningen, så har den også vist at distriktsNorge ikke er så viktig politisk.

Det tok over ett år før miljøvernministeren fant det bryet verdt å dra til Gulen, og det skjedde etter Brennpunkt-programmet. Prinsippet i Norge er at ansvaret for håndtering av ulykker og kriser er plassert lokalt, og så skal man derfra søke den hjelp som er nødvendig. Det er et godt prinsipp så lenge det er innenfor hva som er overkommelig. Men det er helt urimelig at en liten kommune med en enslig kommunelege skal håndtere en hendelse som dette uten at nasjonal kompetanse og ressurser bidrar på eget initiativ. Saken viser også at Norge er et lite land i verden. Eksplosjonen var ikke et rent ulykkestilfelle som følge av uheldige omstendigheter som det er vanskelig å forutse. Bakteppet for hendelsen er kyniske forretningsfolk som i stor grad driver på feil side av etiske og juridiske grenser i en globalisert verden. De samme stoffene som ble levert til Gulen, ble av det samme selskapet i august 2006 dumpet på en åpen fylling i Elfenbenskysten. Der døde minst 14 mennesker og flere hundre ble skadet. I sommer ble det inngått forlik som omfattet tusenvis av berørte mennesker, men uten at selskapet vedgikk skyld. Det hører med til historien at avfallet som havnet i Gulen i forkant ble forsøkt levert i flere andre land, som nektet å ta det imot. Økokrim har tiltalt ledelsen i Vest Tank. Rettssaken starter i Nordhordaland Tingrett 2. november. Det skal bli interessant å følge fortsettelsen.

Fra innholdet: Badevannskvalitet - Erfaring med bruk av EUs badevannsdirektiv���������������������s. 8 Har kjøkkenkvern en plass i kommunenes håndtering av våtorganisk avfall?�s. 19 Nyttig og grundig oppdatering om strålevern���������������������������������������������������s. 25 Globale klimagevinster vs. lokale helse- og miljøulemper�����������������������������������s. 2 5


Barnehager og smittevern – nye faglige råd Av Øistein Løvoll, Karin Rønning og Hans Blystad, Folkehelseinstituttet. Fra www.fhi.no. Folkehelseinstituttet har utarbeidet nye faglige råd om smittevern i barnehager. Rådene tar for seg de fleste sider av smittevern i barnehager. Rådene er også i noen grad relevante for de laveste trinn i barneskolen. I 1996 ga Folkehelsa i en MSIS-rapport

• kontakt med dyr

vil forhindre unødvendige eksklusjoner

råd om syke barn og barnehage. Det

• anbefalinger når syke barn bør

fra barnehagen og legebesøk.

ble samtidig, og i samarbeid med

holdes hjemme fra barnehagen Håndhygiene og bruk av

Helsetilsynet, utarbeidet en plakat til bruk i barnehager. Her ble det først

Rådene kan lastes ned på Folkehelse-

desinfeksjonsmidler

og fremst gitt råd om når barn bør

instituttets nettsider (www.fhi.no).

Barn og ansatte i barnehagen bør gjennomføre håndhygiene før de spiser

holdes hjemme fra barnehage av smittevernhensyn. Etter hvert har flere av

Vi omtaler her – som eksempler fra de

og lager mat og etter toalettbesøk.

rådene blitt endret. Endringene er blitt

nye faglige rådene - to temaer som det

Ansatte gjennomfører i tillegg håndhy-

omtalt i MSIS-rapporter, i nyere utgaver

har vært stor diskusjon og usikkerhet

giene etter bleieskift og stell, og etter

av Smittevernhåndboka samt i sykdom-

om i kommunene.

tørking av snørr og andre sekreter. Er hendene synlig skitne gjennomføres

somtaler på Folkehelseinstituttets nettsider. Vi har lenge signalisert at vi ville

Øyekatarr

håndhygiene ved å vaske hendene med

komme med ny samlet oppdatering

Smittevernråd vedrørende øyekatarr

flytende såpe og rennende lunkent

av rådene. Det har kommet mange

(konjunktivitt) har vært omdiskutert.

vann. Barna tørker seg deretter med

ønsker om dette fra helsetjenesten.

Rådene er blitt endret en del siden

engangs papirhåndklær eller de bruker

Endelig er nå en ny samlet oversikt klar.

1996. Folkehelseinstituttet har erfart

egent håndkle som de ikke deler med

I tillegg til oppdaterte råd om når barn

at tidligere råd er blitt strengt fortolket

andre. Er hendene ikke synlig skitne,

bør holdes hjemme fra barnehagen av

av barnehagene. Dette har medført

kan barn og ansatte gjennomføre hånd-

smittevernhensyn, har vi også valgt å

unødvendig høy grad av eksklusjon fra

hygiene ved å bruke et alkoholbasert

ta med flere andre aspekter av smit-

barnehage, unødvendige legebesøk

hånddesinfeksjonsmiddel i stedet for

tevern i barnehager. De faglige rådene

og foreldrefravær fra jobb. Selv svært

håndvask. Alkoholbasert hånddesinfek-

om barn og barnehager vil være eget

milde tegn på øyekatarr har medført

sjonsmiddel kan også brukes i tillegg til

temakapittel i den reviderte Smittevern-

eksklusjon. I våre endrede råd legger

håndvask etter gjennomført håndvask

håndbok for kommunehelsetjenesten.

vi oss på linje med rådene i Nasjonale

med såpe og vann og etter at hendene

Anbefalingene om når syke barn bør

faglige retningslinjer for antibiotikabruk

er tørket.

holdes hjemme fra barnehagen har vært

i primærhelsetjenesten (2008). Ved mild

til høring i aktuelle fagmiljøer. Emner

til moderat øyekatarr er det ikke smit-

Hånddesinfeksjonsmidler er vanlig salgs-

som dekkes i publikasjonen er:

tevernmessig grunnlag for eksklusjon

vare. Det er opp til den enkelte barne-

fra barnehagen. Ved kraftig øyekatarr

hage å avgjøre hvilke håndhygieneru-

• aktuelt lovverk

med rikelig pussdannelse anbefales at

tiner som skal innføres. Ved innføring av

• smittevernlegens rolle

barnet holdes hjemme inntil pussdan-

alkoholbaserte hånddesinfeksjonsmidler

• generell hygiene

nelsen har avtatt, eller til behandling

som rutine for barna bør foreldre infor-

• mathygiene

har vært igangsatt. Det blir fortsatt i

meres. En studie fra Sverige publisert i

• håndhygiene og bruk av

stor grad skjønn som vil måtte legges til

2008 viste at bruk av hånddesinfeksjon

grunn, men vi håper endringen bedre

med etanol i tillegg til håndvask med

desinfeksjonsmidler

6


Forum for miljø og helse søker ny redaktør for tidsskriftet

Miljø & helse er et fagtidsskrift for miljø, helse og samfunn. Tidsskriftet blir gitt ut 4 ganger i året. Forum for miljø og helse er medlem av Fagpressen og Fagpressens retningslinjer for forholdet mellom redaktør og utgiver legges til grunn for avtalen med ny redaktør. Vi søker en person som har lyst på en ny utfordring. Det er ingen krav til journalistfaglig erfaring eller kompetanse. Det er imidlertid viktig å ha god kunnskap om miljørettet helsevernfeltet. Vi kan tilby en spennende stilling som gir et bredt faglig kontaktnett og god oversikt over hva som skjer innen miljørettet helsevern. Stillingen tilsvarer anslagsvis ca. 10% av full stilling, med varierende arbeidsmengde gjennom året. Stillingen kan med fordel kombineres med en faglig stilling innen miljørettet helsevern. Utarbeidelse av hvert nummer skjer i nært samarbeid med en redaksjonsgruppe bestående av engasjerte fagfolk. Avtroppende redaktør og redaksjonsgruppen vil bistå med nødvendig opplæring. Redaktøren får en godtgjøring per utgitte nummer av Miljø & helse. Har du lyst til å vite mer? Kontakt Erik Aschjem, tlf. 55 62 38 42 / 479 36 601 eller Ann Kristin Ødegaard, tlf. 23 42 18 30 / 900 99 065 Informasjon om FMH og Miljø & helse finnes på: www.fmh.no En enkel søknad kan sendes på epost fmh@fmh.no. Frist 31. oktober 2009

såpe og vann minsket sykefraværet blant

Bruk av de faglige rådene

i 1996. Rådene er imidlertid nå blitt

barna med 12 %. Det er ikke påvist

Rådene er primært utarbeidet for helse-

så omfangsrike og til dels kompliserte

resistensutvikling mot alkoholer hos

personell som skal gi råd om smitte-

at vi ikke finner det praktisk å lage ny

mikrober som følge av bruk av sprit til

vernspørsmål relatert til barnehager.

plakat. Vi vil oppfordre landets kommu-

desinfeksjon. Det er heller ingen fare

Vi håper de vil bli nyttige for alle som

neoverleger til å legge til rette for at

for at spriten skal absorberes gjennom

har ansvar for å gi råd til foreldre når

helsepersonell og barnehager blir godt

hud eller inhaleres og gi rus ved hånd-

deres barn er syke, og for dem som

kjent med anbefalingene og at de blir

desinfeksjon. Alkoholbaserte hånd­

har ansvar for å gi smittevernråd til

fulgt opp på en god og hensiktsmessig

desinfeksjonsmidler må oppbevares

barnehager. Mange ønsker nok en ny

måte.

forsvarlig.

oversiktlig plakat lik den som ble laget

7


Badevannskvalitet

- Erfaring med bruk av EUs badevannsdirektiv Av Tone Høysæter, Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune Klassifisering Den hygieniske badevannskvaliteten

vår oppfatning, en tydeligere indikasjon

at bading tidvis må frarådes på disse,

på vannets kvalitet.

er hovedsakelig overløp av kloakk i

overvåkes ved 38 av Oslos friluftsbad.

Klassifisering av badeplassene etter

forbindelse med intense nedbørsepi-

Oppdaterte målinger av innholdet av

EUs badevannsdirektivs grenser viser

soder. Badeplassene klassifisert som

tarmbakterier publiseres ukentlig på

at vannkvaliteten på Oslos badeplasser

”dårlig”, følges opp med ukentlige vann-

Oslo kommunes internettsider gjennom

stort sett er veldig god: 28 av de 38 bade-

prøver, og det samme vurderes for de

sommer se songen. O ver våkingen

plassene klassifiseres som ”utmerket”,

som klassifiseres som ”tilstrekkelig” og

skjer gjennom et samarbeid mellom

5 som ”god”, 1 som ”tilstrekkelig” og 4

”god”. Badeplassene klassifisert som

Friluftsetaten, Vann- og avløpsetaten,

som ”dårlig”. Årsaken til at 4 av bade-

”utmerket” overvåkes månedlig.

bydelene og Helse- og velferdsetaten.

plassene klasssifiseres som dårlig, og

Ved gjentakende dårlig vannkvalitet, vurderes det å fraråde bading. I 2007 ble det i tillegg til den ordinære overvåkingen, foretatt parallelle analyser av den ene hygieniske indikatoren i de norske normene, TKB, og de hygieniske indikatorene i EU-direktivet, E. coli og Intestinale enterokokker. Dette ble gjort for å sammenligne kategoriseringer etter norske normer1 og EUs badevannsdirektiv2 med tanke på å benytte EUs kategorier. Disse analysene viste meget god korrelasjon (0,975) mellom TKB og E.coli, og for 2008 klassifisert Oslo kommune badeplassene etter EUs klasser, men basert på TKB-analyser. For å forenkle fremstillingen har vi valgt å klassifisere badeplassene som ikke oppnår ”tilstrekkelig” kvalitet i henhold til EU-direktivet som ”dårlig”. Bruk av EU-direktivets kategorier gir færre klassifiseringer i klassen ”God” og flere i klassen ”Utmerket” og ”Dårlig”. Dermed gir EU-direktivets klasser etter 1 Folkehelseinstituttet, 1994. FRILUFTSBAD - BADEVANN: Vedlegg til Rundskriv IK-21/94. Gjeldende fra 1. juli 1994. 2 DIRECTIVE 2006/7/EC OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND THE COUNCIL of 15 February 2006 concerning the management of bathing water quality and repealing Directive 76/160/EEC.

8

Klassifisering Oslofjorden (basert på 2005-08) Badeplass Sollerudstranda Hydrostranda Paradisbukta Huk (ved restaurant) Solstranda, Huk Hovedøya Gressholmen Rambergøya Langøyene Skinnerbukta, Malmøya Solvik, Malmøya Ulvøya Katten Nordstrand bad Fiskvollbukta Hvervenbukta Ormsund

Norske normer Dårlig Dårlig Utmerket Utmerket God God God Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket God God God Utmerket

EU Dårlig Dårlig Utmerket God Utmerket* God Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket God Tilstrekkelig Utmerket*

Klassifisering ferskvann (basert på 2005-08) Badeplass Bogstadvannet Sognsvann Kapteinsputten Trollvann Årvolldammen Vesletjern, Rødtvet Steinbruvann Badedammen, Grorud Svarttjern, Romsås Lutvann Ulsrudvann Nøklevann Skraperudtjern Stensrudtjern Grinidammen Strømsdammen Grønvollterskelen, Akerselva Brekkedammen, Akerselva Stilla, Akerselva Svensenga, Akerselva Nydalsdammen, Akerselva * Færre prøvesesonger enn 4.

Norske normer Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket God God Utmerket God Dårlig Utmerket Utmerket God Utmerket God God Utmerket Utmerket God God God Dårlig

EU Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket* Utmerket Utmerket Utmerket Dårlig Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket Utmerket* Utmerket Utmerket Utmerket God God Dårlig


Vest Tank ulykka 24. mai 2007 – aktivitet og vurderingar gjort av Fylkesmannen og Helsetilsynet i Sogn og Fjordane Av fylkeslege Petter Øgar, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Dette notatet skildrar Fylkesmannen og Helsetilsynet i Sogn og Fjordane sine aktivitetar og vurderingar i samband med og i etterkant av ulykka ved Vest Tank i Sløvåg 24.05.07. Tankeksplosjonen – mange oppgåver,

Fylkesmannen sine roller og ansvar

der Folkehelseinstituttet er det

mange med ansvar

Det synest føremålstenleg å dele

viktigaste.

Tankeksplosjonen ved Vest Tank sitt

hendinga inn i to fasar; den akutte

• Fylkesmannen er klageinstans

anlegg i Sløvåg 24.05.07 utløyste ei

ulykka og fasen etterpå der dei miljø-

i vedtak fatta etter kap. 4a i

rekke oppgåver som skal ivaretakast

relaterte helseproblema var domine-

kommunehelsetenestelova. Det

av ulike offentlege instansar:

rande. Fylkesmannen hadde direkte

medfører at fylkesmannen ikkje

kontakt med politiet under akuttfasen.

kan gi konkrete råd med omsyn til

• Akutt ulykkeshandtering: Redde liv

Fylkesmannen hadde ikkje her noko rolle

kva vedtak som bør fattast – utan

og helse, brannsløkking, hindre/ta

utover å syte for ei gjensidig orientering

at fylkesmannen vert ugild som

hand om akutt forureining, infor-

i forhold til politiet.

klageinstans.

masjonsformidling.

• Miljøvernavdelinga har oppgåver

Instansar med ansvar: politi, brann-

Dersom omfanget av ulykka hadde

som grip inn på området for miljø-

vesen, helsetenesta, kommunen,

vorte større, kunne det vere aktuelt

retta helsevern, men her er det ei

Kystverket, Statens foruren-

for Fylkesmannen å bistå med å sikre

arbeidsdeling med SFT. Den aktu-

singstilsyn (SFT), Mattilsynet,

tilstrekkeleg med ressursar til krise-

elle verksemda (Vest Tank) er defi-

Direktoratet for samfunnssikkerhet

handteringa. Ulykkesstaden ligg

og beredskap (DSB).

og forholdsvis nær tre kommunar i

• Etterforsking for å finne årsak

nert som SFT sitt ansvarsområde. • Fylkesmannen har ei samord-

Hordaland, som kunne vere leveran-

ningsrolle i høve andre offentlege

til ulykka og om nokon ikkje har

dørar av ressursar, samstundes som dei

myndigheiter. Denne samordnings-

etterlevd lovverket.

var sårbare for akutt forureining.

rolla vert utøvd av fylkesmannen

Instansar med ansvar: politi, SFT, kommunen. • Oppfølging av personar som har

sjølv eller assisterande fylkesmann I fasen etter den akutte ulykka har fylkesmannen fleire og ulike roller:

mynde til å kalle inn partane til eit møte, men den inneber ikkje

vore utsett for alvorleg stress og som kan stå i fare for å utvikle

og er den einaste rolla som gir

• Rådgjeving og rettleiing innafor

mynde til å instruere andre. • Helsetilsynet i fylket har eit tilsyns-

seinreaksjonar.

sine kompetanseområde.

Instansar med ansvar: helsetenesta

I dette tilfelle var rådgjeving

ansvar i forhold til om kommunen

– kommunen.

innafor miljøretta helsevern og

oppfyller pliktene sine innafor det

krisehandtering mest relevant.

miljøretta helsevernet, slik dei går

sjonen.

Innafor miljøretta helsevern vil

fram av kapittel 4a i kommune-

Instansar med ansvar: SFT,

dette seie rettleiing i tolking

helsetenestelova med tilhøyrande

Mattilsynet.

av lovverket og faglege råd.

forskrift.

• Overvaking av forureiningssitua-

• Overvaking av miljøet med tanke

Fylkesmannen sin fagkompetanse

på negative helseeffektar.

i miljøretta helsevernspørsmål

Fylkesmannen sine aktivitetar

Instansar med ansvar: kommunen,

er avgrensa, så vi vil ofte måtte

N o k re dagar e t te r uly k ka var t

Mattilsynet

vise til andre, relevante fagorgan

Fylke smannen, gjennom me dia ,

9


gjort kjent med at fleire menneske i

eit brev til kommunen der vi bad om

Det vart drøfta om fylkesmannen burde

Sløvågområdet hadde fått helseplager

å få tilbakemelding frå kommunen på

gjere bruk av samordningsrolla si, men

som vart relatert til utslepp etter eksplo-

e-post innan 06.07 om kven som tok

kommunen ønskte å handtere dette

sjonen på Vest Tank. I ettermiddags-

i vare den medisinsk-faglege rådgje-

sjølve, og vi avventa utviklinga.

sendinga 07.06 blei det i NRK Sogn og

vinga i kommunelegen sitt fråvær. Vi

Fjordane gjennom representant for SFT

bad og om ei kort og konsis oriente-

I ettertid meiner vi val av rolleprofil

og kommunelegen i Gulen skapt eit

ring om kva Folkehelseinstituttet og

var rett, men vi burde truleg vore meir

inntrykk av at ingen tok ansvar for å

kommunen har vorte einige om i høve

pågåande med å yte prosesshjelp til

utgreie og handtere situasjonen vidare

vurdering av prøver, eventuelt behov

kommunen utover det dei sjølv bad

i eit miljøretta helsevernperspektiv.

for supplerande prøver og eventuelle

om, mellom anna ved at vi hadde reist

tiltak i høve innbyggjarane, herunder

ut på besøk til kommunen på eit tidleg

Fylkesmannen kontakta Folkehelse-

framdriftsplanen dykkar i høve dette.

stadium. Dersom det då hadde vorte

instituttet om morgonen 08.06 med

Helsetilsynet i Sogn og Fjordane hadde

avdekka behov for samordning frå

førespurnad om dei kunne gje faglege

i tida etter dette regelbunden kontakt

fylkesmannen si side, og kommunen

råd, og kven som eventuelt var rette

med kommunen gjennom e-post og

ynskte det, ville vi nok ha kalla inn til

person å kontakte. Umiddelbart etterpå

telefon for å sikre at der var tilfredstill-

møte med alle aktuelle partar på eit

ringte vi ordføraren i Gulen og gjorde

ande framdrift i arbeidet.

tidlegare tidspunkt.

ansvar og kommunen sine verkemiddel

Av seinare kontaktar kan nemnast tele-

Samla vurdering

etter kapittel 4a i kommunehelsete-

fonmøte mellom fylkesmann Oddvar

Fleire faktorar avgjer i kva grad ein

nestelova og forskrift om miljøretta

Flæte og ordføraren 11.07, orienterings-

lukkast med å løyse oppgåvene ved

helsevern. Ho fekk og namn på person

brev frå kommunen 12.07 og deltaking

ei slik hending på ein tilfredsstillande

ved Folkehelseinstituttet kommunen

på folkemøte 23.07.

måte, mellom anna:

tilvising til andre faginstansar. Det vart

Vurdering av eigen innsats

• Kunnskap og semje om ansvars- og

vidare gjort greie for kva Fylkesmannen

Fylkesmannen måtte vurdere kva

kunne bidra med.

rolleprofil vi skulle velje og korleis vi

henne merksam på kommunen sitt

kunne kontakte for å få faglege råd, evt

skulle løyse oppgåva innafor denne

oppgåvedelinga mellom dei ulike involverte instansane • Førebuing: kunnskap, orga-

Fylkesmannen hadde seinare ei rekke

profilen. I utgangspunktet satsa vi på

nisering, sikring av tilgang på

kontaktar med kommunen, mest

råd og rettleiing. Vi var og villige til å

ressursar, øving.

gjennom Audgunn Løklingholm i

gje konkrete råd sjølv om det ville gjere

rådmannen sin stab. 20.06 bad vi om

oss ugilde som klageinstans i eventu-

mellom anna sikrar føremålstenleg

eit snarleg notat om situasjonen noko

elle seinare klagesaker. Det problemet

samhandling, koordinering og

vi fekk 22.06.

kunne løysast ved å nytte ein setjefyl-

informasjonsutveksling mellom dei

kesmann. Vi hadde jamn kontakt med I e-post 26.06 vart det igjen gjort greie

kommunen, men let det vere opp til

for kva fylkesmannen kunne bidra med,

kommunen å bestemme kor mykje hjelp

og kommunen vart beden om å ta stil-

dei ville ha.

• Fungerande kriseleiing som

ulike instansane • Faktisk tilgang på ressursar og kompetanse Ut ifrå den kunnskapen Fylkesmannen

ling til kva hjelp dei ønskte. Tilsyn var ikkje eit naturleg verkemiddel

i Sogn og Fjordane har i dag, er den

Fylkesmannen var vidare med på møte

i starten, men vi såg føre oss at det ville

opplagt største svikten ved handteringa

med ulike offentlege instansar i Gulen

vere aktuelt på eit seinare tidspunkt.

av Vest Tank ulykka at ingen tok eit

04.07.

Vi måtte likevel gå inn som helsetilsyn

koordinerande leiaransvar i oppfølginga

då vi fekk informasjon om at kommu-

etter den akutte ulykka. Kommunen er

05.07 vart Helsetilsynet i Sogn og

nelegen skulle på ferie utan at det var

etter vårt syn den naturlege instansen

Fjordane kjent med at kommunelegen

ein medisinsk fagleg erstattar på plass.

til å ta eit slikt ansvar, men det føreset

hadde teke ferie. Vi skreiv same dag

Dette løyste seg greitt.

at kommunen har tilstrekkeleg generell

10


krisehandteringsevne og har tilgang til anna nødvendig spesialkompetanse den aktuelle krisa/hendinga krev. I denne saka har det svikta både når det gjeld å koordinere innsatsen,

Vest Tank-ulykken – en kommuneleges opplevelser Av Tommy Norman, kommunelege i Gulen kommune

dele informasjon og å bruke dei ulike instansane sin kompetanse til å stille relevante spørsmål. Ut ifrå dei opplysningane som kom fram på møtet hos DSB 05.09.07, låg det allereie frå dag ein føre opplysningar som gjorde at Folkehelseinstituttet kunne ha sagt kva helseplagar som måtte forventast dersom dei hadde vorte spurt og hatt tilgang på opplysningane. Den andre hovudkonklusjonen etter Vest Tank ulykka er at styresmaktene bør sjå nærare på korleis det står til med det miljøretta helsevernet i landet, ikkje minst i alle dei små kommunane. Det er grunn til å frykte at stoda på dette området er lite tilfredsstillande. Vidare planlagt aktivitet frå fylkesmannen si side Fylkesmannen har allereie ein strategi for sitt vidare arbeid med å styrke beredskapsevna til kommunane generelt og innanfor helse- og sosialsektoren spesielt. Denne vil vi følgje opp, og strategien er ikkje endra som følgje av Vest Tank ulykka. Fylkesmannen vil vidare i løpet av hausten 2007 kartlegge korleis situasjonen er for det miljøretta helsevernet i kommunane i fylket gjennom ei spørjegransking, og Helsetilsynet i Sogn og Fjordane vil gjennomføre eit tilsyn med det miljøretta helsevernet i Gulen.

Kort summert så eksploderte to tanker i Vest Tanks avsvovlingsanlegg 24. mai 2007. Til stor lykke gikk det ikke menneskeliv. Fire måneder før var også 22 menneskeliv i livsfare da to bensintanker var nær ved å gå i lufta på grunn av en rekke lovbrudd. Jeg fikk beskjed om at tankene innholdt

13 dager etterpå ringte det flere mødre

konsentrert NaOH og HCL. De to skal

til meg og var oppriktig bekymret. De

forøvrig ikke blandes (IMDG Koden

og barna kastet opp og opplevde hode-

gir Warning pga tr ykkøkning og

pine, kvalme, øyne, hals etc. Folkehelsa

deretter reaksjon). Jeg ringte så gift-

sa at vi måtte kvitte oss med foruren-

sentralen som fortalte at dette kunne

singa snarest (Et meget dårlig råd). Det

gi sår hals, irriterte øyne og hoste.

ble avtalt et møte dagen etter mhp.

Folkehelseinstituttet bekreftet dette

å dekke til tankgården pga. lukt og

og beroliget med at plagene ville være

seinere fjerning. Her var Vest Tank og

over i løpet av to uker.

Johny Birkeland Transport meget samarbeidsvillige. Tonnevis av jernsulfat og

Jeg undersøkte og tok opp anamnese av

bark ble kastet over og noen biler tok

alle de som jobbet rundt anlegget ca 1-2

vekk massene. Det ble lovet at alt skulle

timer etter eksplosjonen Jeg har jo sett

være vekke i løpet av 14 dager.

mange slike eksplosjoner på TV i både Norge og utland, og kan ikke huske at

Vanskelig prøvetaking

jeg har lest om noen helsefare med røyk.

Dagen etter fikk NRK nyss i saken og livet

Jeg fant i det vesentlige sjokkskader

til en gammel Helserådsordfører ble tøft.

hos de ansatte. Puls på over 100 en til

Vest Tank beroliget meg med at de skulle

to timer etterpå, mye nervøs latter osv.

ta alle tenkelige prøver fra masser og lufta, hvilket de også gjorde. Hundrevis

Mannskap og befolkning syke

av prøver ble tatt, men svarene kom

Båten Karen Knutsen lå ved kaia ca

veldig tregt. Viktige prøver ble ødelagt.

100 meter fra eksplosjonen. Kapteinen

Over 99 % av prøvene var normale eller

ringte meg opp seks dager etterpå og

knapt målbare. Befolkningen opplevde

ønsket seg et legebesøk. Den Filippinske

stadig flere symptomer og ingen trodde

representanten sa at flere av mann-

at det bare var vaskevann på tankene

skapet var blitt syke. De slet med hode-

slik Erstad (Karl Jan Erstad, rådgiver for

pine, søvnløshet, såre halser og hoste.

Vest Tank. Red.anm.) hevdet (gjorde

I tillegg var flere blitt engstelige. Det

det også på radioen 17.06.09 og i avisa

ringte da en klokke om at her var det

19.06.09.)

stoffer som hadde passert blod/hjernebarrieren og at det var en fare for

Jeg må si at mitt første møte med alle

akkumulering.

departementene hadde jeg sett fram

11


til. Masse kunnskap, så nå skulle jeg få

åndenød og utrolig trett). Her snakker

• Utslett

hjelp. Alle fortalte hva de kunne og at de

jeg om tøffe trauste karer som måtte

• Tappet for energi

ikke hadde noen myndighet til å hjelpe

avbryte arbeidet for å gå heim å legge

• Energi som forandrer seg fra dag

Gulen. Vi kunne ikke selv ta prøver for

seg. Fortvilete foreldre. Hadde jeg

mange millioner uten å vite om hva vi

visst om alle symptomene som kom,

• Neseblødning

skulle lete etter. Ikke en eneste telefon

ville frykten langt på vei lagt seg.

• Smerter i brystet

fra departementer med et godt råd eller

Oppbakkingen besto heller av 95 %

• Tung i pusten

hjelp. Naboen til Vest Tank ringte og sa

med kritikk.

• Hudutslett

Lokale undersøkelser av symptomer

Av de med symptomer hadde 80 % det

Etter tre uker skjønte jeg at hvis alle de

fortsatt! Vi kjenner til akkumulering.

Jeg tok da selv prøver på fenoler og

plager som var meddelt meg (via- via)

Så midt under den første spørreun-

dioksider. Erstads prøver viste 0,00 et

stemte, så hadde jeg et problem. Tok

dersøkelse opplevde Therese at mange

eller annet mht. fenoler. Mine viste 0,3

så en spørreundersøkelse til alle som

mistet smaken. Man drakk Cognac uten

hos Hans og 0,5 (som er grenseverdi,

bodde rundt Sløvåg for å få litt mer

å kjenne aromaen. Nytt Helly Hansen

som også er for høy i følge eksperter) 6

fakta enn alle ryktene. Dette ble uført av

regntøy, som hang utendørs mange

kilometer unna. Da var tvilen bekreftet.

Soneleder i hjemmesykepleien Therese

kilometer unna, var avfarget, gult ble

Er dette manipulering? Er dette kjelt-

Asheim (telefon og personlig oppmøte)

helt hvitt.

ringer? Skal slike menn virkelig få etter-

ca fem uker etter eksplosjonen. Vi spurte

forske seg selv? SFT!

da om:

til dag

at drikkevannet smakte gummi og luktet diesel. Det gjør det fortsatt 17.06.09.

Nasjonale undersøkelser av helseeffekter

Hva ble så funnet i og rundt anlegget?

• Irritasjon i øyne

Miljøvernministeren sa så i møte med

Phenoler + PAH + Merkaptaner + Bensen

• Irritasjon i hals

Formannskap og departementer at

+ Flyktige Aromater + TPH + Kreosoler

• Hodepine

Norge hadde nok penger til å undersøke

+ Xylener + Kvikksølv + Zink + Arsen +

• Søvnvansker

saken. Helsedirektør Bjørn Inge Larsen

Bisulfidforbindelser. Kadmium er ikke

• Ilt/ubehag i halsen

fulgte opp med at alt skulle gjøres.

målt og H2S gikk i vasken.

• Generelt uvel

Om jeg ville til Karolinska / England /

• Hoste

Danmark for å etterprøve ting så var

Dårlig faglig støtte

• Redusert smaksopplevelse

det helt greit. Jeg spurte da om støtte

Da dukket den ”beroligende” nyheten

• Kvalme

via NIVA / Ammehjelpen om prøver

opp om båten Probo Koala. Flere døde

• Oppkast (De fleste var veldig tyde-

fra ammende barn mht. akkumulering

og syke på Elfenbenskysten. Her viste

lige på at oppkast og kvalme var to

av gifter. Dette stilte Helsedirektøren

Der Speigel fram en konfidensiell faks

forskjellige ting.)

seg positiv til. Søknaden ble så sendt

fra Kapteinen, som visste at det var

• Uvel

Helsetilsynet og videresendt Helse Vest

kjemisk avfall ombord. Søster skipet

• Sykemeldt

/ Yrkesmedisinsk Institutt. Jeg har i så

Probo Emu hadde vært og losset hos

• Røyker

henseende ikke hørt noe, men vet at

Vest Tank.

• Og anna

hvis dette skal gå av Instituttets budsjett

Hvert eneste nytt symptom som dukket

Resultatet var verre enn fryktet. Ca 67

opp ble for meg et problem og jeg ble

% av besvarelsene hadde symptomer.

Yrkesmedisinsk Institutt i Bergen som

ikke beroliget av Folkehelsa som da

Det viste seg at sekken anna var nær 40

startet masseundersøkelsen av Sløvågs

svarte at det kunne de forklare, men

%, og det ble da naturlig med et nytt

arbeidere / beboere / kontrollgruppe

bare i etterkant. Jeg kuttet samarbeidet.

spørreskjema over ett år seinere. Da

etter ønske fra Helsetilsynet og kontroll-

skulle luktplagene være over og folk

grupper har et budsjett på 22 millioner.

Tull å fortelle om nye 20 symptomer

friske? Jeg la til noen ekstra spørsmål

Det er i ekstraordinær Stortingsprop.

for å få høre det er som ventet, (nese-

pga erfaring etter de samme spørsmål

bevilget 2,5 millioner. Håper at de

blødning, hudutslett, mistet smaken,

som ble stilt et år i forveien:

får fortsette? På grunn av seinskader

så blir det nei.

12


som kreft etc. bør slike undersøkelser

Merkaptaner og akkumulering

samme bransje finner for mye kadmium.

fortsette i 15 år. I alle fall knyttes opp

200 ppm med Merkaptaner gir bryst-

Vi fant ikke noe. Med så mye sink og

mot Kreftregisteret / Dødsregisteret

smerter, 20 ppm i 10 dager gir det

klor burde det blitt sink-klorid?

(med dødsårsak) etc Fenoler kan gi

samme. Så kjent lukta i over 1 år gir?

elefanthud etter 5 år og kreft etter 7

Det var vel 60 til 80 tonn merkaptaner

Å ta prøver flere uker og måneder

år. Fenoler har uheldige effekter på

på tankene. Konsentrasjonen var 1000

etterpå var ikke optimalt. Her burde

reproduksjonen.

ganger høyere enn datablad og konse-

SFT, Kystverket og DSB vært på banen

sjonsvilkår. Trolig var merkaptankon-

straks. De skulle selv tatt prøver. Tilgang

Når man le ser år srappor ter fra

sentrasjonen som Coker Gasoline lasset

til adekvate prøverør skal finnes i Norge

Oljedirektoratet / Petroleumstilsynet,

i Houston ca 8000 ppm. Seniorrådgiver

og være tilgjengelig i løpet av timer.

så er langtidseffekter hudplager, kreft,

Ingvil Smines i Olje og Gass invasjon

åndedrett (fibrose) og uheldige effekter

Norge skriver i 3 utgave av Olje og Gass

Akutte plager: Sjokk, irriterte øyne,

på reproduksjonen. Redusert ereksjon

februar 2008 at utslippene av miljøfar-

irritert halser, ilt i brystet, hoste og

kan være et tidlig tegn. Det er påfal-

lige kjemikalier er redusert med 97 %.

hodepine.

lende mange oljearbeidere som bestiller

Det som var på Vest Tank kom mye fra

Viagra. Fire til fem studier (med kort

utlandet.

observasjonstid) viser at oljearbeidere,

Løsemiddelaffeksjoner: Vi snakker om løsemiddelskader hvis man utsettes for

og da spesielt innen tank, får en over-

Må si at jeg er bekymret for brannfolka.

merkaptaner i mer enn 24 timer. Dette

hyppighet av akutt myelogen leukemi.

Flere timer med heftig eksponering uten

kan gi hodepine, kvalme, sår hals, uopp-

Her burde de første 1500 oljearbei-

maske. Brannfolk med over 30 års erfa-

lagt, brekninger, redusert smak og føle

derne vært fulgt mht. uførhet og døds-

ring hadde aldri vært med på noe slikt.

seg tappet for energi.

årsak i følge advokat Ambjørndalen.

Klær inkl. støvlene luktet like ille etter

Gjerne sammenlignet med tidligere

mange vaskinger og ble tilslutt kastet.

Sensibilisering: Gjenkjenning som ved

klassekammerater.

Ved vaskeriet i Masfjorden fikk de

allergi. Får man kontakt med til dels

ansatte symptomer og Arbeidstilsynet

små konsentrasjoner av disse løsemid-

Venezuelaoljen har mye mer svovel enn

karakteriserte arbeidstøyet som risikoav-

lene / gasser / irritanter / gifter vil krop-

den norske. Les gjerne Oljemarerittet i

fall. Hellandsjø fikk rett. Han bestilte en

pens kjemiske sanseapparat kunne gi

Dagbladet. Studier viser at løsemidler /

rapport fra Memo og den skulle vi brukt.

åndenød, slimdannelse, snue, hodepine,

kvikksølvforbindelser (når man gjorde

Dekket til alt og kraftige kullfiltre inntil

tretthet og irriterte øyne.

rent en tank fra Ekkofisk bestående av

vi kunne fjernet alt samtidig. Vi fjernet

9 celler, fant man 90 kg kvikksølv bare

litt etter litt med stadig bevegelse og

NB Mange vil ikke ha noe problem med

i en celle). I tillegg har Kadmium og

omrøring, hvilket tilsetter oksygen til

lukta. De venner seg faktisk til den,

høy konsentrasjon av H2S og fenoler

massene. Dette setter da i gang termiske

mens andre blir syke ved relativt svake

uheldige effekter på reproduksjonen.

og kjemiske reaksjoner. Slikt sprer foru-

konsentrasjoner og lider man fra før av

Husk at hvis oljen er i fast form så må den

rensning og kan i visse tilfeller produsere

astma / lunge / hjertesykdommer så vil

steames for å få den opp og hva man da

aerosoler som er meget lungegiftige.

plagene forsterkes.

har fått i seg i dampform kan man bare

Slike emisjoner fra området inkl utstyr

spekulere i. Om man drikker kvikksølv vil

som er i bruk, kan mangedobles hvis

Langtidseffekter: Lengre eksponering

den trolig komme ut naturlig (anbefales

man bruker vakumsuging. Det var seks

av løsemidler/miljøgifter kan gi redusert

ikke). Det er i gass / dampform den er

uker med sol. Merkaptaner / Tiolalkohol

hukommelse, redusert konsentrasjon,

farlig. Så når regjeringen bevilger en

trenger 25 grader til emisjon.

diffuse muskelsmerter, hudutslett, en

milliard til å heve ubåten ved Fedje,

tretthet som ikke går vekk og i verste

så synes det meg underlig at ofrene

Stoffer og effekter

for norgeshistorien største giftutslipp

Når jeg ser hvilke konsentrasjoner H2S

(Oddekalv) står i fare for miste 85 % av

det var om bord i en tank fra Ekkofisk,

Kvelegasser: Dette er gasser som

et allerede nøkternt budsjett.

så blir det vanskelig å forstå at et avsvov-

reagerer på vannet i slimhinner og

lingsanlegg ikke finner noe. Andre i

danner da irriterende / etsende forbin-

fall kreft.

13


delser som forårsaker de toksiske effekter. Avhengig av hvor tørr gassen er

• Hva er løsemidler og hva betegnes nå som miljøgifter?

Så til slutt Jeg er ingen toxikolog eller kjemiker. Ting

og hvor lett den reagerer på fuktighet,

• Er det mulig å ekstrahere ut svovel

som her er skrevet kan følgelig inneholde

vil en få en irritasjon i henholdsvis øvre

fra mange skip, for så ikke å kunne

feil. Saken er for stor for en kommune-

eller nedre deler av luftveiene.

måle det?

lege. Jeg ble systematisk feilinformert.

• 70% av de involverte hadde plager.

Vest Tank drev med ting de ikke hadde

Etsende stoffer: Den etsende effekten

Folkehelseinstituttet kalte det

konsesjon på. Med unntak av noen privat

på slimhinner er størst ved lutforgift-

stress (leses hypokondere).

telefoner så har det ikke vært mye hjelp

ninger. Ved syreforgiftninger vil prote-

• Tidligere oljearbeidere har nå tatt

å få. Sist jeg så på kontoen Miljørettet

iner denatureres og delvis beskytte

ut sak mot Philips. Sikkert bare

Helsevern (utstyr etc.) var den på 1000

mot dypere etsninger. Toksisiteten er

stress?

kroner og det kommer du ingen vei med.

mer avhengig av konsentrasjonen enn

• Giardia-ofre (kjenner noen). Også

mengden. Fenoler gir i tillegg syste-

bare stress?

Dioksid prøvene kostet 10 000 kroner

miske effekter. Konsentrert kaustisk

• Acrylnitritt?

stykket. Vi snakker her om mange milli-

soda NaOH kan gi arrvev og strikturer.

• Ammoniak som forråtner gir

oner. La det være helt 100 % klart at

Stygge halser, spesielt ved drikking.

metangass. • H2S tar testosteron. Visse utsatte

Petroleumsdestillater: Består vanligvis

sliter med høye skilsmissetall.

av alifatiske hydrokarboner (og litt

• H2S går i lungene. Alle prøver

aromatiske). Kan gi lokale effekter i

ødelagt i Danmark!

her må Norge ha et akutteam, klar til straks utrykning. Ta prøver og informere publikum, og da saklig. Rådet fra Folkehelseinstituttet om at vi

lungene .De interfererer med surfactant

• H2S dannes når sulfider reagerer

ikke trengte å bruke masker skulle jeg

slik at alveoleveggen blir instabil og

med syrer og ved forråtnelse.

aldri ha fulgt. Arbeidere som ryddet

delvis faller sammen. I tillegg foreligger

Blandet med oksygen er den

selve tankgården fikk beskjed om å

en irritasjon (alveolitt) som trolig kan

eksplosiv.

bruke maske. I ettertid hadde de bare

forklare tendensen til bronkospasme og intra-alveolar, ødemer, eksudasjon og blødninger. Petroleumsprodukter er svært lipidløslige og har stor affinitet

• HCl blir brukt til å rengjøre rustfrie tanker. • Svovelsyre fordamper og blir knallgass (80% av stålet ble svart).

halvparten så mange plager – tross sterk eksponering, som de andre som bodde inntil syv km unna. Jeg håper at Yrkesmedisinsk Institutt får fortsette med sine viktige helseundersøkelser,

til CNS, hvor de har en deprimerende

og da mener jeg i en eller annen form

effekt. Emblem forsnakket seg på TV

i minst 15 år framover. Dette fordi lang-

Kjemi og betraktninger

Trond Emblem (Styreleder for Vest Tank.

tidseffekter kommer etter mange år.

Kjemi er komplisert, og det er mye

Red.anm.) fortalte om fenoler + lut +

Helsetilsynet vil avslutte dette om syv

usikkerhet:

syre + fenoler og svovelsyre. Saltsyre

år. Håper også at NIVA får midler slik

løser opp rust og kan angripe metall.

at ammende kan følges mhp. even-

Da dannes hydrogengass og om det

tuell akkumulering (Dette har jeg søkt

av all rusta inne i tanken fra BT.

også er tilgang til oksygen, får du knall-

om). Folkehelsa bør tilby Støvlunge

• Går fenoler sammen med syre?

gass. Kvikksølvdamp kan gi kroniske

(rtg) undersøkelse av alle impliserte,

• Plumbo eller klorin sammen med

forgiftninger og etseskader. I hele tatt

for eksempel hvert tredje år i mange

vil gasser som slippes ut under høyt trykk

år framover. Jeg håper at SFT har tatt

• Kan tiolalkoholer ta opp kvikksølv?

i lukkete rom kunne gi en eksplosjon.

alle adekvate prøver av de tankene som

• Hvorfor blir det målt fenoler i

Bhopal ulykken lærte oss det.

fortsatt har innhold fra begge bedrif-

• Går fenoler sammen med jern? Bilde

fenoler smeller.

grenseverdier (som er satt for

tene i området (Dette har jeg bedt om Jeg er ikke sikker på at en sprengstof-

skriftlig). Skjer dette på nytt, et sted i

• Har noen andre målt kadmium?

fekspert hadde klart å sprenge av et

verden, så vil en ”smørbrødliste” med

• Er det greit med for mye PCB spes i

tungt svært tak fra tanken og fått det

for eksempel symptomer og senskader

til å fly 300 meter ut i havet.

være til stor hjelp for noen.

høyt) 6 km unna?

myra rundt? Skal den finnes i olje?

14


Tiltalt etter Vest Tank Fra bt.no, 17.06.09 Trond Emblem, Jostein Berland og Karl Jan Erstad er tiltalt for miljøkriminalitet etter eksplosjonen ved Vest Tank. Etterforskningen har avdekket at det skjedde en nesten-eksplosjon fem måneder før det til slutt skjedde. Nestenulykken skjedde som en følge av rensingen av coker-bensin, lavkvalitets-bensin som Vest Tank mottok fra oljehandelsselskapet Trafigura. Tiltalt for miljøkriminalitet Økokrim har tatt ut tiltalen mot de tre: Trond Emblem var styreleder for det tidligere Vest Tank. Jostein Berland var daglig leder.

Magne Kristiansen.

av rettsvesenet. Har de gjort noe galt,

Også Karl Jan Erstad, som var leid

bør de absolutt straffes, og straffes

inn som rådgiver av Vest Tank, nekter

ordentlig. Man skal ikke kunne driver

straffskyld.

forretning på denne måten, og slippe

- Jeg er overrasket over at jeg som innleid rådgiver er tiltalt i denne saken.

unna, hvis det er gjort noe galt, sier ordfører Trude Brosvik til NTB.

Karl Jan Erstad var innleid som

Min rolle har vært å gi faglige råd til

Eksplosjonen førte til akutt utslipp

kjemisk konsulent. Han var personen

bedriften, men jeg har ikke hatt noen

av sot og stoffer som hydrokarboner,

som utarbeidet prosessen for å behandle

myndighet til å ta beslutninger. Dermed

svoveldioksid og sulfider i form av omfat-

det giftige svovelavfallet. Det var denne

mener jeg det er urimelig å ta ut tiltale

tende røyk fra brannen. I Økokrims

prosessen som førte til eksplosjonen i

mot meg for forhold som ligger utenfor

begrunnelse for tiltalen legges det blant

mai 2007.

min rolle og myndighet, sier Erstad.

annet vekt på følgene av eksplosjonen:

Den alvorligste tiltalen gjelder tidli-

Han påpeker at beslutningen om å

«Utslippet medførte blant annet

gere styreleder Trond Emblem, og

tømme tanken for avfall etter rensing

kraftige betennelsesreaksjoner på

omfatter både miljøkriminalitet, økono-

av coker gasoline allerede var tatt, og

slimhinner, kvalme og hodepine for

misk utroskap og forsikringsbedrageri.

at han i en intern prosjektgruppe ga råd

personer som oppholdt seg i nærheten

om hvordan det burde gjøres.

av bedriften. I tillegg har, fra eksplo-

Advokat John Christian Elden er forsvarer for den daglige lederen i

- Vi mente, etter å ha gjort tester,

sjonen og frem til i dag, et tohundre-

at metoden som ble brukt var trygg. I

talls personer i Gulen og Masfjorden

- Min klient er tiltalt for noen mindre

ettertid er det jo lett å se at det var feil,

kommuner i ulik grad hatt helseplager

alvorlige forhold, men han finner tiltalen

men på tross av kritikken i etterkant ser

som følge av utslippet,» skriver Økokrim

uriktig og nekter skyld. Tiltalen bygger

jeg fortsatt på dette som et hendelig

i en pressemelding.

på feil faktum og vil bli belyst i retten

uhell, sier han.

selskapet, Jostein Berland.

fra denne side, sier Elden til bt.no.

Erstad mener tiltalebeslutningens troverdighet svekkes av flere faktiske

Erkjenner ikke straffskyld Trond Emblem erkjenner ikke straffskyld for noen av punktene i tiltalen. - Han reagerer selvfølgelig på at det

feil.

Forsikringssvindel Emblem er også tiltalt for forsikringssvindel: To tanker ble kjøpt inn for 3,7

- I tiltalepunktet mot meg beskrives

millioner kroner av hans eget selskap -

blant annet skadefølger for flere

noe som ga Vest Tank en ekstrakostnad.

personer på industriområdet som har

Etter eksplosjonen prøvde han å

er tatt ut tiltale mot ham for dette.

opptrådt mot Vest Tanks klare instruk-

få utbetalt forsikringspenger for mer

Spesielt reagerer han på punktene som

sjoner om sikkerhetsforanstaltninger

dobbelt så mye som tankene hadde

dreier seg om forsikringssaken. Vi mener

for å unngå skader etter eksplosjonen,

kostet, ifølge tiltalen.

dette bygger på et uriktig faktum, som

sier Erstad.

det med enkle midler går an å dokumentere er feil. Så når det gjelder den delen av tiltalen ser vi for så vidt frem til en rettssak, slik at dette kan belyses på en riktig måte, sier forsvarer Per

Økokrim skriver også at de ansvarlige ved tankanlegget, Emblem og Berland,

Gulen-ordfører gleder seg Ordføreren i Gulen er glad for at saken skal opp for retten. - Det er viktig at saken blir fulgt opp

satte liv og helse i fare. Tanker som ikke var godkjent ble brukt til å både oppbevare og behandle bensinprodukter. I tillegg er selskapet Alexela Sløvåg

15


AS, som overtok Vest Tank AS i august

dette forelegget, og vil gå dypere inn

noe som kanskje ville blitt det offent-

2007, ilagt en bot på 2 millioner kroner

i begrunnelsen for det før vi tar noen

liges ansvar hvis ikke Alexela hadde

for brudd på forurensningsloven,

avgjørelse, sier administrerende direktør

gått inn på den avtalen. I tillegg føler

arbeidsmiljøloven og brann- og eksplo-

Håkon Ivarson i Alexela Sløvåg.

vi at vi har spilt med åpne kort overfor

sjonsvernloven. Dette gjelder handlinger begått før eksplosjonen i mai 2007, ifølge NTB. Selskapet har ikke avgjort om forelegget vil bli vedtatt. - Vi tar til etterretning at vi har fått

Han mener uansett forelegget på to millioner kroner er for stort. - For det første er ikke dette forhold som vi har forårsaket. For det andre har

Økokrim, og bidratt med så mange opplysninger om det vi har funnet at vi føler det burde ha vært vektlagt i formildende retning, sier Ivarson.

Alexela påtatt seg formidable kostnader med å rydde opp etter det som skjedde,

Lanserer strategi mot radon Pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet Regjeringen legger i dag fram en

Norge er spesielt utsatt.

Den nasjonale strategien inneholder

nasjonal strategi for å redusere radon-

– Men radonproblemet kan løses på en

også punkter om arbeid med radon

eksponeringen i Norge. – Nest etter

kostnadseffektiv måte, mener Pedersen.

i arealplanleggingen, ved oppføring

aktiv røyking er radon den viktigste

av nye bygninger og i eksisterende

årsaken til utvikling av lungekreft, sier

Radon forekommer i alle slags bygninger

boliger. Videre ser en på blant annet

statssekretær Ellen Birgitte Pedersen i

og lokaler, og en effektiv forebygging

barnehager og skoler og arbeidslokaler,

Helse- og omsorgsdepartementet.

mot radonrisiko innebærer derfor at

samt lokalsamfunn med særlig alvorlige

radon reduseres på flere fronter og av

radonproblemer.

Målet med den nasjonale strategien er at

ulike aktører.

radonnivåene i alle typer bygninger og

Det tas sikte på at Statens strålevern skal

lokaler skal ligge under gitte grensever-

Klare målsetninger

opprette en koordineringsgruppe som

dier, samtidig som radoneksponeringen

Strategien er et redskap for styring og

skal følge opp strategien. Gruppen vil ha

i Norge reduseres så mye som praktisk

koordinering av det radonforebyggende

deltakere fra sektorer med virkemidler

mulig.

arbeidet i flere sektorer. Det er fastsatt

på radonområdet, og vil gjennom strate-

et todelt mål:

giperioden kunne løfte frem og foreslå

Strategien skal gjennomføres i femårsperioden 2009-2014. Kan løses

radonforebyggende tiltak. For det første er det et mål at alle bygninger skal komme under gitte gren-

Strategien baserer seg på en rapport

severdier for radon.

fra en arbeidsgruppe ledet av Helse-

– Det er beregnet at radon i Norge er

og omsorgsdepartementet, med delta-

medvirkende årsak til cirka 300 lunge-

For det andre er det et mål å senke radon-

kere fra Miljøverndepar tementet,

kreftdødsfall i året. Sammen med Sverige

konsentrasjonene så mye som praktisk

Arbeidstilsynet, Statens bygningstekniske

og Finland, er Norge blant de landene

mulig, altså også under grenseverdien,

etat, Husbanken, Nasjonalt folkehel-

i verden med høyest gjennomsnittlig

der nivåene med enkle grep kan bli

seinstitutt, Helsedirektoratet og Oslo

konsentrasjonen av radon i inneluft, sier

langt lavere. Begrunnelsen for dette er

kommune. Statens strålevern fungerte

statssekretær Ellen Birgitte Pedersen.

at all reduksjon av radoneksponering

som sekretariat i arbeidsgruppen.

gir helsegevinst, også på nivåer under

Arbeidsgruppens rapport vil danne

grenseverdiene.

grunnlag for oppfølging av den nasjo-

Hun understreker at geologiske forhold og det kjølige norske klimaet gjør at

16

nale strategien.


Nytt om navn Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får. Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc. Opplysningene vi kan presentere denne gangen er:

 Marianne Langedal har blitt miljøsjef i Trondheim kommune

sammen i saker som gjelder miljøog miljørettet helsevern og håper

fra

at ”storby”-samlingene i FMH-

02.06.09.

regi vil fortsette og få et konkret

kommune

Hun har

innhold. (Foto: Laila Andresen)

fra 4. mai

tidligere

 Bente Rød-Karlsen sluttet i januar

2009. Hun

jobbet med

i sin 20% stilling i miljørettet

jobber med

miljørettet

helsevern i Sandefjord kommune

miljørettet

helsevern

for å begynne i full stilling i

 Nina Søndmør er ansatt i Hamar

helsevern

Arbeidstilsynet.

for Hamar,

forurensning og avfall i

Løten

enheten som hun nå skal lede.

1. juni i miljørettet helsevern

og Stange kommune. Nina er

Marianne sier at det er godt

i Sandefjord kommune for å

utdannet næringsmiddelteknolog

å ha med seg erfaringen som

begynne i miljørettet helsevern i

fra Trondheim og har tidligere

leder i FMH, når hun nå skal

Vestfold, Re kommune.

jobbet ved Tine, og siste året hos

ta fatt på lederoppgaver i

Nycomed. Nina tok over stillingen

arbeidssituasjonen. Marianne er

stilling i miljørettet helsevern i

etter Egil Johansen.

opptatt av at byene jobber bedre

Sandefjord kommune fra august.

 Mona Fredriksen Tranvåg sluttet

 Gerd Solli ble overført til en 100%

Nytt nettsted: pandemi.no Av Svein Kvakland I forbindelse med vårens influensaepidemi er det opprettet et nytt nettsted: www.pandemi.no www.pandemi.no er helsemyndighetenes nettsted om pandemisk influensa i Norge. Sidene oppdateres av Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet På nettstedet vil helsemyndighetene gi løpende informasjon til befolkningen og helsetjenesten om influensa A (H1N1) (svineinfluensa). Her finner du råd om hva du kan gjøre for å redusere smittefare og hva du bør gjøre dersom du tror du kan være smittet. I tillegg finnes reiseråd og informasjon om hvordan man kan stelle syke hjemme. Pandemi.no gir også nyttig informasjon for å lage beredskapsplaner.

17


Nytt styre i FMH På årsmøtet under årskonferansen i mai ble følgende styre valgt: Ann Kristin Ødegaard, helsekonsulent i Bydel Grorud Oslo kommune

Svein Kvakland, hygieneingeniør Molde kommune

Kristin Tørum, helsekonsulent i Alta kommune,

Eva Rizi, MHV konsulent, Miljørettet helsevern i Vestfold

Karina Dølerud, helse og miljøkonsulent i Tromsø kommune,

Ole Anton Engen, fagansvarlig støy i Helse- og velferdsetaten Oslo kommune

Astrid Rutherford, leder/smittevernoverlege, miljørettet helsevern i Indre Østfold

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

Åpen gård og besøksgårder Av Svein Kvakland Skal du arrangere ”Åpen gård”, eller drive ”Besøksgård” bør du ta kontakt med Mattilsynets distriktskontor for råd og veiledning. Det finnes noen formelle krav knyttet til framvisning av dyr og servering av mat og drikke. Dette er kunnskap som også vil være nyttig for en del naturbarnehager og andre. Mens Mattilsynet har fokus på de

minner også om hvor viktig det er å

ninger til Folkehelseinstituttet råd til

formelle kravene som skal overholdes

vaske hendene etter kontakt med dyr.

publikum gårdsbesøk og smittevern og

ved framvisning av dyr og ved servering

Mye av denne informasjonen er

Veterinærinstituttet råd om dyrevel-

av mat og drikke, gir Veterinærinstutittet

samlet på Mattilsynets hjemmesider:

ferd og tiltak mot overføring av smitte

råd om dyrevern og tiltak mot overfø-

www.mattilsynet.no. Se under tema Dyr

mellom dyr og mennesker.

ring av smitte mellom dyr og mennesker.

og Åpen gård og besøksgård.

Folkehelseinstituttet presenterer råd

I tillegg til direkte lenker til aktuelt

til publikum som skal besøke dyra og

regelverk finnes det også henvis-

18

Kontakt mellom mennesker og dyr kan være til gjensidig glede. Foto: Fra www.vetinst.no


Har kjøkkenkvern en plass i kommunenes håndtering av våtorganisk avfall? Av Knut Bakkejord, Stabsenhet for byutvikling i Trondheim kommune Håndtering av matavfall via kommunale avløpsnett kan være en god løsning hvis alt ligger til rette for det. Det er viktigst at det er etablert gode avløpssystemer og renseanlegg som er i stand til å ivareta både hensynet til resipient og bevarelsen av ressurser i matavfallet. I slike tilfeller kan kommunene godkjenne bruk av kjøkkenkverner. I Trondheim kommune er håndte-

(bl.a. forbrenning med energiutnyttelse

Hvordan avfallet skal samles opp og

ring av matavfall i avløpsnettet en

og anaerobe utråtningsanlegg med

transporteres er også svært viktig for

dårlig løsning. Hovedsakelig skyldes

biogassproduksjon) er det mulig å ta

det samlede resultat. Hvis matavfallet

det tilstanden for avløpsnettet og de

ut betydelige mengder energi.

skal behandles i egne anlegg, må det

muligheter som eksisterer gjennom to

Når det bygges behandlingsanlegg

samles inn via avfallsbeholdere og egne

renseanlegg som ligger et stykke fra

for våtorganisk avfall er det viktig å se

innsamlingskjøretøy. Hvis matavfallet

hverandre. For å kunne utnytte ressur-

på helheten. Mens alle kommuner har

skal behandles sammen med kloakkslam

sene godt nok i matavfallet er det ikke

matavfall og noe kloakkslam er det ikke

kan det samles inn gjennom kloakk-

heldig at anleggene bare har meka-

så mange kommuner som har indus-

nettet. Da trengs det en avfallskvern på

niske og mekanisk-kjemiske rensetrinn.

trielt avfall. I kommuner uten nærings-

kjøkkenet. Såkalt kjøkkenkvern er ikke

Dagens løsning med forbrenning av

middelindustri kan det være aktuelt

en behandlingsmåte for våtorganisk

matavfall og utnyttelse av energien i

å sambehandle matavfall og kloakk-

avfall, men kan sees på som en måte å

et fjernvarmesystem er en god løsning.

slam, evt også gjødsel. I kommuner med

samle opp og å klargjøre matavfall fra

Hvis matavfallet skal sorteres ut bør det

næringsmiddelindustri er det viktig å

husholdninger for transport gjennom

være med tanke på å produsere biogass

se på muligheten for å behandle avfall

kloakknettet til et renseanlegg for

til drivstoff. Dette er kun aktuelt hvis

fra næringslivet (f.eks. slakteriavfall)

kloakk eller samlet avløpsvann.

det er mulig å få til et nytt anlegg hvor

sammen med matavfall.

det også inngår industrielt avfall.

Kommunale avløpsnett er bygd

Når man vurderer hvilke fraksjoner

ut over lang tid. Store byer har ofte

som kan behandles sammen må det tas

svært gamle avløpsledninger og felles-

hensyn til både hva slags type og hvor

system, dvs system hvor kloakk renner

Mange kommuner vurderer hva

mye avfall som er tilgjengelig. Videre

sammen med overvann. Disse systemene

som er riktig å gjøre med våtorganisk

om det fins et marked for aktuelle slutt-

er dimensjonert for å ta avløpsvann,

avfall. Våtorganisk avfall er en samle-

produkter og om anlegg er økonomisk

samt en del av overvannet. Ved store

betegnelse for en rekke typer avfall,

realiserbare. I den senere tid er det

regnskyll har ikke dette systemet nok

bl.a. matavfall fra husholdninger,

også blitt vanlig å sette opp miljø- og

kapasitet til å transportere alt vannet

storhusholdninger og dagligvare-

klimaregnskap for de alternative valg.

fram til renseanlegget, og det er utslipp-

handel, industrielt avfall, kloakkslam

Det er strenge krav til utnyttelse av

spunkter til bekker og elver underveis.

og gjødsel. Våtorganisk avfall inne-

biorest fra kloakkslam. Hvis man blander

Dette er ikke et godt utgangspunkt for

holder store mengder næringsstoffer

inn matavfallet vil de strenge kravene

transport av kvernet matavfall. Mindre

som kan utnyttes som jordtilskudd eller

gjelde alt materialet. Dette kan føre

byer og distriktskommuner kan ha både

gjødsel. Hvis det våtorganiske avfallet

til betydelige problemer med å finne

nyere og bedre avløpssystem som er

behandles i egnede behandlingsanlegg

avsetning for restprodukter.

egnet for en slik transport.

Bakgrunn

19


Renseanlegg for kommunalt avløps-

fraksjon som egner seg som jordtilskudd.

til kloakkslamanlegget med

vann er som regel bygd og dimensjonert

Biogass brukes lokalt begge steder. På

renovasjonskjøretøy.

for en forventet mengde kloakk og over-

det ene anlegget benyttes overskudds-

vann. Renseteknologi er tilpasset avløps-

gass i en varmesentral tilknyttet byens

Hva bestemmer hvilken

vannets beskaffenhet og resipienten som

fjernvarmenett, mens man ved det

behandlingsmåte som er riktig i de

avløpsvannet renner ut i. Kommuner som

andre anlegget leverer overskuddsgass

enkelte kommuner?

har utslipp til Oslofjorden og til innlands-

til brannøvelser.

Hva som er best er avhengig av en

resipienter har strenge krav til rensing og

Isolert sett er det funnet gode

bruker gjerne både kjemiske og biolo-

løsninger for restprodukter fra de

giske rensetrinn. Kommuner som har

to renseanleggene basert på at den

• Mengder og typer avfall

utslipp til gode fjord- og kystresipienter

primære hensikt har vært å rense kloakk.

• Kapasitet og muligheter for å

fra Rogaland og nordover nøyer seg

Det meste av det våtorganiske

med mekaniske eller mekanisk-kjemiske

avfallet fra husholdninger i Trondheim

• Ressursutnyttelse, herunder ener-

rensetrinn. Dette har stor betydning for

kommune er matavfall som i dag følger

giproduksjon og ivaretakelse av

hvor mye partikulært materiale som kan

restavfallet inn i en forbrenningsovn ved

håndteres i renseprosess og hvor mye

Heimdal Varmesentral. Varmen utnyttes

• Miljøforhold

av matavfallsressursen som er mulig å

i et godt utbygd fjernvarmesystem.

• Hygiene, helseforhold

ta vare på. Mens biologiske rensetrinn

Plukkanalyser av avfall fra hushold-

• Økonomi, bedrifts- og

kan ta vare på ca. 90 % av det organiske

ninger utført høsten 2007 viser at det

materialet vil et mekanisk rensetrinn

årlig oppstår ca. 12 000 tonn våtorga-

• Anleggslokalisering, nærmiljø

kun ivareta ca. 30 % av slikt materiale.

nisk avfall.

• Aktuelle transportveier

rekke forhold:

benytte eksisterende anlegg

næringsstoffer

samfunnsøkonomi

Det organiske materialet som blir igjen

Bystyret i Trondheim behandlet i

i et mekanisk rensetrinn er i tillegg

november 2007 en ny avfallsplan for

Når kan kommunene satse på

grovt partikulært og lite tilgjengelig

kommende 10 år. I et av punktene i

kjøkkenkvern?

for biogassproduksjon.

vedtaket blir Rådmannen bedt om å

Kjøkkenkvern er kun aktuelt dersom

utrede utsortering av matavfall mtp

det er mulig å håndtere matavfallet

produksjon av biogass til drivstoff.

gjennom avløpssystemet og hvis man

På grunn av at mange kommuner har mangelfulle avløpssystemer og ikke egnede renseanlegg er det tatt inn i forurensningsforskriften et generelt

I Trondheim kommune er det 3 aktuelle måter å håndtere matavfall på:

forbud mot bruk av kjøkkenkverner. Den enkelte kommune kan imidlertid dispensere fra denne bestemmelsen.

klarer å ivareta ressursene i matavfallet på en tilfredsstillende måte. Ideelt sett bør valg av håndterings-

1. Forbrenning med energiutnyttelse, dvs. dagens måte. 2. Biologisk behandling med tanke på

måte gjøres før man bygger avløpsnett og renseanlegg Det bør være en forutsetning at man

produksjon av biogass og jordrest.

har biologiske rensetrinn, evt. må det

Matavfall behandles alene eller

ikke ligge til rette for annen og bedre

renseanlegg for avløpsvann. Avløpsvann

sammen med annet industrielt

utnyttelse av ressursene i matavfallet.

består av kloakk og overvann fra felles-

våtorganisk avfall (for eksempel

Hva skjer i Trondheim? I Trondheim kommune er det bygd to

systemer. I kommunen er det fortsatt

slakteriavfall).

Bruk av matavfallskverner i kombinasjon med fellessystemer for avløpsvann

ca. 50 % fellessystem. Renseanleggene

3. Biologisk behandling med tanke

ligger på hver sin side av byen og det

på produksjon av biogass og

er ca. 7 km mellom anleggene. På det

jordrest. Matavfall blandes med

ene anlegget er det utbygd meka-

kloakkslam og behandles ved

nisk-kjemisk rensing, mens det andre

etablerte anlegg for håndte-

anlegget så langt har kun mekanisk

ring av kloakkslam. Matavfallet

nett må være økonomisk fordelaktig i

rensing. Kloakkslam fra anleggene

kan enten males opp med

forhold til alternativer.

behandles i hvert sitt utråtningsanlegg

kjøkkenkvern og sendes via

og det produseres biogass og en rest-

avløpsnettet eller transporteres

20

med overløp til sårbare resipienter må unngås. Det bør være god avsetning for restprodukter i området. Håndtering av matavfall via avløps-


Kan eller bør Trondheim kommune satse på kjøkkenkvern? Dagens avløpssystem må omlegges til

Det er ugunstig for utnyttelse av

er imidlertid grunn til å være bekymret

biogass at avløpsvann renses i to anlegg

for markedet hvis det produseres for

med stor avstand i mellom.

mye av biorest som inneholder kloakkslam. Biorest kun fra matavfall eller fra

separatsystem (betyr oppgraving av for

matavfall blandet med slakteriavfall vil

eksempel hele Midtbyen, Møllenberg,

Undersøkelser viser at både forbren-

Ila, Singsaker, Bakklandet m.m.). Det sier

ning av matavfall med energiutnyttelse

seg selv at dette vil bli svært kostbart

til fjernvarme og biologisk behandling

Håndtering av matavfall gjennom

og vil ta lang tid.

med utnyttelse av biogass til drivstoff

avløpssystemet vil medføre betydelige

Renseanleggene må utvides og bør

er gode løsninger mhp klima og miljø

investeringer og dette vil verken være

utvides til å omfatte biologiske rense-

for øvrig. Det er ikke noe som tilsier

bedriftsøkonomisk eller samfunnsøko-

trinn. Dette vil medføre ytterligere

at håndtering av matavfall gjennom

nomisk fordelaktig.

kostnader, bl.a. fordi alt må bygges

avløpssystemet skal komme ut med et

i fjell. Uten biologisk rensetrinn vil

bedre klima- og miljøregnskap.

omtrent 50 % av det organiske materialet gå tapt.

trolig ha et bredere marked.

Biorest fra kloakkslam omsettes både i landbruket og til ulike grøntformål. Det

Ny folkehelselov Av seniorrådgiver Vigdis Rønning, Helse- og omsorgsdepartementet Regjeringen la fredag 24. april 2009 fram

befolkningens helse og som kan bidra

for det brede og sektorovergripende

for Stortinget Ot.prp. nr. 73 (2008-2009)

til en mer rettferdig fordeling av helse,

folkehelsearbeidet regionalt og lokalt

Om lov om fylkeskommuners oppgaver i

blir underlagt politisk styring og på den

med vekt på å understøtte arbeidet

folkehelsearbeidet. Denne nye loven slår

måten være gjenstand for vurderinger i

i kommunene. Denne funksjonen

fast at fylkeskommunene har en rolle og

lys av ulike lokale utfordringer og behov.

utføres i dag på frivillig basis gjennom

et ansvar i det brede folkehelsearbeidet.

Slik samfunnsrettet innsats vil være et

de etablerte partnerskap for folkehelse.

Det tas sikte på at loven skal tre i kraft

nyttig supplement til samhandlingsre-

1. januar 2010 ved gjennomføringen av

formen i helsetjenesten.

forvaltningsreformen.

For at fylkeskommunene på en god og kunnskapsbasert måte skal ivareta disse

Ny folkehelselov

oppgavene, vil det være et krav om å ha

Det brede folkehelsearbeidet krever

Den nye loven slår fast at fylkeskom-

nødvendig oversikt over helsetilstand og

tverrsektorielle løsninger for å skape

munene har en rolle og et ansvar i det

påvirkningsfaktorer med betydning for

gode oppvekst- og levekår, og for å

brede folkehelsearbeidet:

folkehelsearbeidet i fylket og i fylkets

utvikle et samfunn som legger til rette for

kommuner.

sunne levevaner og fremmer fellesskap,

Fylkeskommunene får et ansvar for å

Det økonomiske opplegget er varslet

deltakelse og trygghet for den enkelte.

fremme folkehelse i egen virksomhet

i ko m m u n e p ro p o s i sjo n e n 2 010 .

I tillegg til bedre samhandling og fore-

– som tjenesteyter(den offentlige tann-

Regjeringen vil i forslaget til budsjett

byggende innsats i helsetjenesten – som

helsetjenesten og videregående opplæ-

2010 vil komme nærmere tilbake til

i hovedsak er rettet mot enkeltindivider

ring), i forvaltning og planlegging, og i

konkret beløp som vil bli innlemmet i

og grupper, kreves det innsats på befol-

regional utvikling.

fylkeskommunenes rammetilskudd – og som skal kompensere for oppgaver som

kningsnivå rettet mot bl.a. samfunnsforhold og miljøfaktorer.

Fylkeskommunene får et lovpålagt ansvar

Loven vil sikre at hensyn som påvirker

for en pådriver- og samordningsfunksjon

følger av loven.

21


Fylkeskommunene framstår som en mer

skap i gjennomføringen. Vi minner også

dringene framover. Sammenlignet med

kraftfull aktør – også for folkehelsen.

om betydningen av fylkeskommunenes

de fleste andre land har vi som bor i

Ved forvaltningsreformen er fylkeskom-

veilederansvar etter plan- og bygnings-

Norge gode muligheter til å leve et godt

munene gitt en viktigere rolle og flere

loven overfor kommunene i deres stadig

liv – og vi lever lenger enn de fleste. Vi

virkemidler som regional utviklingsaktør

viktigere rolle som samfunnsutvikler.

står likevel overfor betydelige utfor-

og som planmyndighet, samtidig får

dringer på folkehelseområdet. Det er

fylkeskommunene flere oppgaver – på

Felles utfordringer og mål

store forskjeller i helse mellom kjønn,

områder som betyr mye for folkehelsen.

Vi har tro på at et lovfestet ansvar for

sosiale lag, etniske grupper og i ulike

fylkeskommunene vil styrke arbeidet

deler av landet. Sykdommer knyttet til

I den forsterkede rollen som regional

for folkehelsen – og gi muligheter for

levevaner øker og utgjør en stadig større

utviklingsaktør, forventer vi at fylkes-

nødvendig forutsigbarhet og langsik-

del av sykdomsbildet. Det er faktisk

kommunene tar grep og lederskap om

tighet i arbeidet.

slik at den epidemiologiske utviklingen

folkehelsearbeidet i fylket i samarbeid

sammen med den demografiske utvik-

med kommunene og andre relevante

Vi har forventninger til at dette skal

lingen kan utgjøre en reell trussel for

aktører i fylket – som regionale stats-

bringe arbeidet videre – nettopp fordi

samfunnets økonomiske bæreevne.

etater, næringslivet, høgskole- og kunn-

oppgavene er av en slik art at de er

skapsmiljøer og frivillige organisasjoner,

egnet for politisk skjønn og må ha basis i

Nasjonale mål for folkehelsepolitikken

mv. Her vil regional planstrategi være

regionale og lokale muligheter og behov,

er flere leveår med god helse i befolk-

et nytt og viktig verktøy for forankring

- og ikke minst fordi de er avhengige av

ningen som helhet og reduserte helse-

og prioriteringer, og den vil gi grunnlag

både folkelig og folkevalgt engasjement.

forskjeller. Dette er vårt felles mål og

for forpliktende samarbeid eller partner-

Og dette er nødvendig for å møte utfor-

dette målet ligger fast.

Bruk Miljø & helse aktivt! For best mulig å kunne oppfylle

en doktorgradsavhandling. Alle dere

• Aktuell informasjon

tidsskriftets flotte formål (s. 5) er vi

som jobber med slike spørsmål i det

• Forumsstoff

avhengige av at våre lesere sender

daglige har mye å bidra med til andre,

• Presentasjon av fagmiljøer og

inn stoff. Med de små ressursene tids-

samtidig som hver enkelt har mye å lære

skriftet drives (Redaksjonen består av

av andre. Ikke føl noen begrensning på

• Omtale av interessante saker

entusiaster som gjør dette i tillegg til

å skrive eller komme med tips!

• Reportasjer fra konferanser,

sin jobb.) har vi begrensete mulig-

personer

seminarer og andre begivenheter

heter til å drive aktiv, oppsøkende

I hvert nummer ønsker vi å ha en

journalistikk.

blanding av blant annet:

• Store og små, positive og negative erfaringer

• Et tema - enten faglig eller tidsVi ønsker at også du gir ditt bidrag

aktuelt - presentert med ulike

Artikler ønskes tilsendt elektronisk

til å øke bredden i stoffet og gjøre

vinklinger

enten til Forum for miljø og helse

tidsskriftet mer spennende. Alt som

• Faglige artikler

fmh@fmh.no eller til redaktøren:

er relatert til forebyggende miljø- og

• Aktuell debatt

easchjem@online.no.

helsearbeid er interessant, enten det

• Presentasjon av spennende

er fra en kommunal hverdag eller fra

22

prosjekter


Inneklimatelefonen

- en kommunal rådgivningstjeneste - over til ”Inneklimachat”? Fra inneklima.com, Norges astma- og allergiforbund Oversikt

av henvendelsene og observasjoner ved

Ved befaringene ble det gjennomført

I 1990-årene ble det gjennomført et

befaringene samt evalueringsskjema.

samtaler med foreldre, registrering

prosjekt som gikk under dette navnet.

Kommunens team utarbeidet brosjyrer

av boligens miljøfaktorer (bygg- og

Det var et samarbeidsprosjekt der

som informerte om tjenesten. Brosjyrene

boligkarakteristika, ventilasjon, miljø-

kommunale helseetater holdt en åpen

ble lagt ut på helsestasjoner, legesentre

forhold ute og inne) og gitt enkle råd.

telefon for publikum med rådgivning

og sykehus, noen også til barnehager

Dette prosjektet er beskrevet i Aas,

i spørsmål om inneklima og helse.

og skoler. Informasjon ble også gitt

K, Andersen, T, Becher, R et al (1995):

Målsetningen var:

gjennom radio og TV og de lokale aviser.

Barns innemiljø. En undersøkelse av

• å forebygge inneklimarelaterte

norske boliger. Tidsskr Nor Lægeforen

helseproblemer (populært kalt

Det ble registrert 492 henvendelser i

inneklimasykdommer)

prosjektperioden, men mange henven-

• å vinne faglige erfaringer

delser ble ikke registrert fordi spørsmå-

Over 50 % av henvendelsene kom

• å prøve ut en modell for nye

lene var meget enkle eller hørte inn

fra foreldre til barn og unge som har

arbeidsformer i helsefremmende

under andre etater (barnehage, skole

vært til medisinsk utredning mest på

og sykdomsforebyggende arbeid i

mm). Dette er beskrevet i detalj i en

grunn av allergier, astma eller annen

alle kommuner.

egen rapport og veileder utgitt i 2995

overfølsomhet. Den ny tte ef fekt

av Teknisk Hygienisk Forum (nå: Forum

som publikum opplevde varierte fra

for miljø og helse).

kommune til kommune med 65 – 90

Praktisk gjennomføring Inneklimatelefonen opprettet egen

115: 2048-5.

% som mente tjenesten var nyttig. Ca

gratis telefonlinje. I hver kommune

Hjemmebefaringene ble utført i samar-

45 % opplyste at de var blitt bedre av

samarbeidet lege, helsesøster og inge-

beid med Voksentoppen i et såkalt

sin sykdom etter å ha fulgt rådene de

niør i betjening av telefonen til faste

HILS-prosjekt (Helse og Innemiljø,

fikk gjennom Inneklimatelefonen. Det

tider 2-3 timer pr uke. Særlig i startfasen

Landsomfattende Samarbeid) med

fremgikk at en del råd ikke ble fulgt av

var det viktig at teamet var samlet i tele-

måling av viktige inneklimaparametre

økonomiske grunner.

fontiden. Der spørsmålet burde besvares

kombinert med Kvalifisert Skjønn

av en annen fagperson enn den som

Metoden (KSM) for boliger.

var til stede, ble det forelagt denne

Kommunenes erfaringer Spørsmålene til Inneklimatelefonen

som så kontaktet innringeren. Dette

Det ble utarbeidet felles protokoll,

varierte fra helt enkle problemer

kommunale teamet gjennomførte også

metodebok, spørreskjema og regis-

knyttet til for eksempel dyrehold til

hjemmebesøk ved behov når problemet

treringsskjemaer og gjennomført kurs

mer kompliserte ventilasjonstekniske

ikke kunne avklares i telefonsamtalen.

i forbindelse med dette prosjektet.

forhold. Variasjonene av spørsmålene

Skjemaene var godkjent av Datatilsynet.

understreket nødvendigheten av fler-

Alle som deltok i dette gjennomgikk på

Registrerte data ble statistisk behandlet

faglig samarbeid. Telefonsamtalene

forhånd et omfattende kurs over 2-3

av Folkehelsetilsynet.

var tidkrevende. Erfaringene viste

døgn ledet av Voksentoppen. Dette ga

at det var viktig å bruke god tid på

teamene et faglig likt utgangspunkt før

Resultatene er samlet i en fyldig rapport

innringerne. Innringerne hadde dels

oppstart av telefontjenesten. Det ble

og en kortere utdragsrapport utgitt av

kompliserte helsemessige og bygnings-

utarbeidet felles skjema for registrering

Teknisk Hygienisk Forum.

tekniske forhold som skulle gjennomgås

23


og kommuneteamet på sin side skulle

seres gjennom adekvat kursdeltakelse.

fører et innsendt spørsmål til fortsatt

formidle kunnskap og konkrete råd

Det kan sannsynligvis arrangeres av

kommunikasjon gjennom e-post der

tilpasset den aktuelle situasjon.

Norsk Forum for Bedre Innemiljø for

innsenderen blir spurt om mer spesifikk

Barn (NFBIB). Eventuelt kan en person

informasjon. Noen innsendere forteller

Blant de vanligste innemiljøproblemer

oppnevnes som kontaktperson for å

gjerne avslutningsvis hvilke tiltak som

var dårlig eller feilaktig bruk av ventila-

motta, registrere og eventuelt formidle

er gjennomført og hvordan de har

sjon, fuktproblemer, røyking inne og

alle henvendelser.

opplevd dette. Mange uttrykker stor

dårlig tilrettelegging for godt renhold

takknemlighet.

(høy ”loddenfaktor”). De fleste av disse

Med den informasjonsutviklingen som

problemene lot seg utbedre uten store

vi har sett, er det lettere nå enn før. Den

Slik kan det gå en del e-post frem og

praktiske eller økonomiske vansker.

som besvarer henvendelsene, kan ha

tilbake såpass mange ganger at det

Publikum hadde generelt manglende

rask tilgang til kunnskap og praktiske

nærmer seg en chatteform.

kunnskap om forhold som påvirker inne-

råd om inneklima og helse på nettet,

klimaet i boligen. Virksomheten har i

egen harddisk, CD eller skriftlig (Hus

Denne nettsidens svartjeneste er på

høy grad bidratt til økt kompetanse i

og Helse 2009) m.v.

landsbasis og av og til over grensene til

de kommuner som deltok. Erfaringene

våre naboland. Lokalkunnskap er imid-

var så gode at prinsippet og arbeids-

Det bør holdes jevnlige fellesmøter hvor

lertid nyttig og kan være nødvendig i

måten burde utvides og videreføres,

henvendelser blir drøftet. Aller helst

slike sammenhenger. Derfor burde slik

men dette har ikke skjedd - bortsett fra

bør det disponeres ressurser til et antall

tjeneste opprettes i kommunene, og

i Inneklimatelefonen i Trondheim. Nå

hjemmebefaringer. Det er ofte lærerikt.

gjerne i samarbeid mellom nabokom-

vises fornyet interesse for dette.

muner. Det kan med fordel etableres Fra telefon til internett

som et chatteforum der det er praktisk

Hvordan etablere en tilsvarende

I vår tid med avanserte datatekniske

mulig. Registrering av antall henven-

tjeneste?

hjelpemidler og mange som er vant med

delser, type problemstillinger og

Erfaringene understreket nødvendig-

e-post, kan en åpen rådgivningstelefon

løsningsforslag er ønskelig, og det er

heten av å sette sammen en tverr-

utmerket godt erstattes av e-post.

også tiltak for å evaluere tjenesten.

faglig inneklimagruppe, fortrinnsvis med bygningskyndig ingeniør eller

Spørsmål/svartjenesten til denne nett-

tilsvarende fagperson, helsesøster og

siden har langt på vei svart til en slags

lege. Inneklimagruppen må kvalifi-

”inneklimachat”. I ganske mange tilfeller

Annonsér i Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

24


Nytt frå verdslitteraturen ved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn/ Høgskolen Stord/Haugesund

Nyttig og grundig oppdatering om strålevern Statens strålevern har saman med ei rekkje

Forfattarane har makta å balansere dei

oss skal unngå å plukke på gjenstandar og

andre europeiske instansar gitt ut ei bok

strålehygieniske og dei psykososiale vurde-

småbitar dersom det er den minste grunn til å

om å ta hand om personar som har blitt

ringane på ein fin måte. Trass i at boka

tru at det kan handle om strålande materiale.

eksponerte for ioniserande stråling som

er skriven for eit internasjonalt publikum

følgje av vondsinna handlingar (1). Boka er

er det ikkje vanskeleg å sjå relevansen for

Boka inneheld ei lang referanseliste med

styggeleg tjukk; over 500 sider på solid papir.

norske forhold. Men det er kanskje ikkje så

relevante tilvisingar. Om det skulle vere noko

Teksten er skriven på veldig lett tilgjengeleg

underleg når seks av dei medverkande er

eg saknar, måtte det vere litt om korleis

engelsk, utforminga er delikat og stoffet blir

kvinner frå Noreg.

forfattarane har jobba for å finne fram til

presentert frå ein praktisk synsvinkel. Boka

dei aktuelle referansane og den kunnskapen

treng ikkje lesast frå start til slutt. Teksten er

Kapittel K handlar om folkehelseperspek-

som dei har lagt til grunn for dei konkrete

ryddig sett opp og lett å finne fram i. Trass

tivet. Ein sentral bodskap er at dette er

tiltaka. Når dei skal omvende meg til å tru på

i omfanget, bør difor alle med interesse for

utruleg sjeldne hendingar. Difor bør det

dekontaminering i felt, kunne eg ønske meg

skadar frå ioniserande stråling gjere seg kjent

på lokalt nivå ikkje lagast eigne planar for

litt om korleis dei fann fram til kunnskapen

med dette dokumentet. Boka er i tillegg til

dette, men dei allmenne beredskapsplanane

om dette. Men dette er ein bagatell, så

den trykte versjonen lett tilgjengeleg for

må vere slik utforma at dei kan vere til hjelp

oppmodinga er: Dei av dykk som har motteke

nedlasting frå internett (2). Du må der logge

også ved hendingar med ioniserande strå-

boka i trykt versjon – bruk noko tid på å gå

deg inn med namn og adresse.

ling. Både i dette kapitlet og i andre delar

gjennom relevante delar. Dei av dykk som

av boka blir det peika på at ved eventuelle

ikkje har fått henne – gå til internett og

Sjølv om utgangspunktet for boka er terror-

samtidige hendingar med kjemisk og biolo-

last ned pdf-fila. Den aktuelle nettadressa

handlingar, er det meste av stoffet rele-

giske materiale, bør handteringa av desse

har også anna nyttig stoff, til dømes eit

vant også for andre uønskte hendingar med

ha prioritet. Det er ei viktig påminning,

hjelpemiddel for å vurdere stråledose etter

strålande materiale. For meg blei møtet med

fordi hendingar med ”usynleg” stråling lett

inhalering av ioniserande stoff (3).

denne boka ein grundig repetisjon av ei

framkallar meir frykt enn hendingar med

rekkje forhold knytte til helseverknader av

biologisk og kjemisk materiale, både hjå

Litteratur

ioniserande stråling. Det slo meg at det no

innsatspersonell og blant publikum.

Rojas-Palma C , Liland A , Jerstad AN,

er heile 23 år sidan eg sist var nøydd til å få

Etherington G, Pérez MdR, Rahola T, Smith

meg ei slik oppdatering (Tsjernobyl-smellen

Kapittel G handlar om dekontaminering

K (Eds.) TMT Handbook. Triage, monito-

i 1986). Behovet for oppdatering var såleis

under feltforhold. Teksten er meir positiv

ring and treatment of people exposed to

eigentleg påtrengjande. Eg reknar med at

til dette enn det eg sjølv nok har vore dei

ionising radiation following a malevolent

andre har det same behovet.

seinare åra. Så her var det greitt å få eit

act. Oslo: Norwegian Radiation Protection

korrektiv. Elles er det ei rekkje konkrete tips

Authority, 2009.

For dei av oss som ser slike problemstillingar

om masse rart. Det er ei rekkje ”sjekklister”

www.tmthandbook.org

i lys av miljøretta helsevern, er det veldig

om saker og ting ein bør hugse på. Noko

Menetrier F et al. Dose assessment of inhaled

tilfredsstillande å sjå at teksten gjennomgå-

verkar kanskje litt sjølvsagt, men det er nok

radionuclides in emergency situations.

ande har eit samfunnsmedisinsk perspektiv.

viktig å bli minna om at dei nysgjerrige av

Didcot: Health Protection Agency, 2007.

25


Støyfri dag 2009 Av Hanne Herrman, Norsk forening mot støy I april arrangerte Statens forurensningstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning (Dirnat.) konferansen Stillhet – en verdi å ta vare på. Norsk forening mot støy valgte å la markeringen av Støyfri dag falle sammen med tidspunktet for konferansen. Under konferansen ble foreningens to priser utdelt til vinnere som - om enn på ulikt vis - anskueliggjør hvor viktig innsatsen for å redusere støyen er. 22. april i SFTs lokaler i Oslo startet konferansen med premiere på foreningens audiovisuelle dokumentar LYDSPOR – om lydens og stillhetens vilkår i natur og byrom

• Lydspor er en audiovisuell

byer og tettsteder være gode

dokumentar om lydens og still-

steder å bo og vokse opp i, må

hetens vilkår i natur og byrom

natur, dyr og mennesker møtes og

• Dokumentarens formål er å

omgåes med respekt og omtanke.

bidra til å øke kunnskapen om

Kjærlighetens realpolitiske innhold

de negative konsekvensene av

er praksis; veien til naturforståelse

støyforurensning av natur- og

er innlevelse i og respekt for vår

byområder.

med-verden.

• Frithjof Nansen sa at kjær-

• Ønske om visning:

lighet er realpolitikk; skal

Ring 22 42 03 00, eller send e-post

naturen vi lever i og av, skal

til post@stoyforeningen.no

Konferansens målsetning var nok en

at vi har folk med oss arbeidet for å

et produkt Norge kan selge og hvis

gang å tydeliggjøre verdien av tilgang

verne om gode lydmiljøer både i natur

salgbarhet beror på at etterspørselen

på stille områder, og at dette er en verdi

og byrom fordi dette er svært viktig

langt overgår tilbudet på verdensbasis.

som ikke har gått av moten, men som

for folk flest.

Videre ble stillhet knyttet til kartleg-

tvert imot lever i beste velgående. Dét

ging av stillhet og støy, og belyst med

viser den siste undersøkelsen som er

Både i Norge og utlandet er oppmerk-

konkrete eksempler. Fra Sverige fikk

foretatt i regi av Direktoratet for natur-

somheten knyttet til verdien av fravær

deltagerne høre om opprettelsen av

forvaltning, om nordmenns forhold til

av støy og tilgang på ro og fred tilta-

”Tysta områden” langs Bohuslän-kysten,

og begrunnelse for å oppsøke natur,

gende. Det skyldes at ro og fred, og

der man har tatt utgangspunkt i folks

friluft og uteliv: Tilgangen på ro, stillhet,

gode lydmiljøer er helsefremmende

ønsker.

fred er det bærende behov. Dermed

kvaliteter for fysisk og psykisk helse

opprettholdes funnet fra den forrige

hos mennesker og hos dyr.

undersøkelsen på 90-tallet, at over 95%

De to siste innleggene tok for seg by og stillhet; det første med utgangspunkt i

av oss aktivt søker fred, ro og stillhet.

Konferansen belyste stillhet ut fra

Oslos handlingsplan mot støy og kart-

Dette er i og for seg ikke overraskende;

mange innfallsvinkler: Som idé, som

legging og valg av stille områder i Oslo

det vesentlige er at undersøkelsen viser

utrydningstruet kvalitet i Norge, som

kommune, det andre ut fra et behov

26


om å samordne innsats og virkemidler

er ment både som en oppmuntring

tilbake den delegasjonen til kommu-

i arbeidet med å tilrettelegge for frem-

til fortsatt innsats og som en oppfor-

neoverlegen om pålegg og krav etter

tidens byer.

dring til å realisere ønsker om vekst på

kommunehelsetjenesteloven.

Årets støypriser – juryens

måter som er forenlige med hensynet til

Gjennom lengre tid har det vært

begrunnelse

folkehelse og en bærekraftig utvikling.

konflikt mellom enkelte utesteder i Kvadraturen i Kristiansand og innbyg-

Bærekraftsbegrepets mor i miljøsammenheng, Gro Harlem Brundtland

Årets Støydemper tildeles Simen

gere som har klaget på lydnivå fra

(FN-rapporten Sustainable develop-

Bjørgen – ordfører i Lom kommune.

musikk og at det ble spilt musikk sent

ment, 1987) var den første vinner av

Bakgrunnen er at Lom kommune har

nattestid. Innbyggernes klager ble tatt

Snegleprisen. Det var i 1993. Det gikk

ført en streng og restriktiv politikk når

til følge av kommuneoverlegen og flere

tretten år før den igjen ble utdelt,

det gjelder motorferdsel i utmark. I

utesteder ble pålagt begrensninger

nå sammen med en hederspris: Årets

disse dager arbeides det i regjeringen

på lydnivå.

Støydemper. Siden har prisene vært

med en ny lov om motorferdsel i

delt ut årlig.

utmark, og støyforeningen mener det

Formannskap og bystyre har i ettertid

er viktig å markere at begrensninger av

bestemt seg for å overprøve det som

Hva enten man bor på landet eller i

motorferdsel er viktig, og at det også

er kommuneoverlegens faglige vurde-

byer, er behovet for rekreasjon og ro

kan kombineres med verdiskaping og

ring av lydnivået i denne delen av

likt. Tilgangen på dette kan derimot

utvikling av en kommune.

Kristiansand, og har også vedtatt at de ilagte pålegg skal utsettes, eller at

være høyst ulik. Norsk forening mot støy arbeider ut fra en målsetning om

Lom kommune har vært del av et forsøk

utestedene skal få dispensasjon fra

at stillhet og fravær av støy er viktig

med å samordne motorferdsel med

dette.

for alle. Derfor er foreningens enga-

arealplanen, og har gjennom dette

sjement lokalt, nasjonalt og interna-

vedtatt en egen kommunedelplan for

Støyforeningen mener at konflikter

sjonalt, og derfor er årets prisvinnere

motorferdsel i utmark. Denne legger

mellom innbyggere og utesteder er

viktige. Årets Støydemper velges på

opp en mer restriktiv politikk enn andre

en vanskelig avgjørelse for politikere.

bakgrunn av sin innsats for å prioritere

kommuner, og stillhet og ro i fjellet er

Imidlertid er det slik at det finnes

og ta vare på den gode lyden, freden

en viktig del av markedsføringen av

retningslinjer om hvilke tider på døgnet

og tilgangen på ro. Årets Snegle velges

kommunen som turistmål.

det bør være stille, og for lydnivå ved boliger. Vi vet at støy nattestid redu-

på bakgrunn av de motsatte kriterier: altså hva man ikke har gjort for å sikre

Støyforeningen mener flere kommuner

serer søvnkvalitet og at dette har både

folk tilgang på ro og stillhet.

bør benytte mulighetene som finnes

fysiske og psykiske helsekonsekvenser

til å begrense motorferdselen og sette

for de utsatte.

Å redusere støy dreier seg om verdi-

stillhet og ro i naturen som et mål for

valg, og om politiske valg der man

hvordan motorferdselen reguleres.

Støyforeningen finner at opphevelsen

står mellom et ”enten eller”, og ikke

Gjennom sitt arbeid er Lom kommune

av kommuneoverlegens delegerte full-

Ole Brums ”både og”. Kampen for

en foregangskommune. Ordføreren har

makt er en overprøving av de faglige

arbeidsplasser, ønsket om å tiltrekke

gjort en innsats ved å skape forståelse

vurderinger som må ligge til grunn i

seg flere turister og øke næringsak-

for og oppslutning om den restrik-

boligområder. Gjennom sitt vedtak

tiviteten ligger ofte til grunn for at

tive politikken, slik at den er forankra

overser Kristiansand kommune bebo-

støyen øker, og for at de fastboende

i innbyggere, lokalt næringsliv og

ernes rett til nattero.

i fellesskapets interesse ikke når frem

politikere.

med sine krav om reduserte støynivåer. Fortsatt er det et stykke vei igjen å

Snegleprisen tildeles Formannskapet

gå til støybekjempelse er like selvføl-

i Kristiansand kommune

gelig som annet miljøforebyggende og

Bakgrunnen for tildelingen er at

bærekraftig arbeid. Foreningens priser

formannskapet og bystyre har trukket

27


Dimensjonering og vurdering av inneklimaparametere Av José Santos Delgado, Standard Norge Nå er det kommet en standard på norsk

ring og drift av bygninger inkludert

Disse kategoriene gjelder hovedsakelig

som beskriver dimensjonering og vurde-

tekniske systemer. Inneklimaet har stor

følgende bygningstyper: eneboliger,

ring av inneklimaparametere. NS-EN

innflytelse på helse, produktivitet og

leilighetsbygninger, kontorer, under-

15251 Inneklimaparametere for dimen-

komfort for bygningens brukere. Nye

visningsbygninger, sykehus, hoteller

sjonering og vurdering av bygningers

undersøkelser viser at kostnadene som

og restauranter, idrettsanlegg og

energiytelse inkludert inneluftkvalitet,

et dårlig inneklima påfører arbeidsgi-

bygninger for engros- eller detalj-

termisk miljø, belysning og akustikk er

veren, bygningens eier og samfunnet,

handel, men ikke industribygninger.

en metodestandard for å fastsette krav

totalt sett ofte er betydelig høyere

Kategoriene og bygningstypene er kun

til inneklimaparametere.

enn bygningens energikostnader. Det

ment som eksempler, og det er ingen

har også vist seg at god kvalitet på

ting i veien for å bruke standarden til

Denne felles europeiske standarden

inneklimaet kan forbedre den samlede

å finne verdier for andre kategorier og

er utarbeidet etter et mandat fra

effektiviteten hva angår arbeid og

bygningstyper.

Europakommisjonen og Det europeiske

læring og redusere sykefravær. Prosentvis fornøyde personer er ekvi-

frihandelsforbund (EFTA) og utfyller grunnleggende krav i EU-direktiv

Energiattest

valent med 100 % fratrukket prosent-

2002/91/EF om bygningers energiy-

En energiattest bør være relatert til

delen misfornøyde personer. De fore-

telse (bygningsenergidirektivet). Den

inneklimaet i bygget. Det er derfor

slåtte kategoriene i standarden tar

inngår i en rekke standarder som har

nødvendig å spesifisere inneklimakri-

utgangspunkt i hvor stor prosentdel

som mål å harmonisere metodene for

terier for prosjektering, energibereg-

misfornøyde brukere som aksepteres.

beregning av bygningers energiytelse

ninger, ytelse og drift av bygninger.

Grensene for de fire kategoriene som er

i Europa.

Inneklimaparametere knyttet til det

valgt for eksemplene, er vist i tabellen

termiske miljøet, atmosfæriske miljø,

på side 29.

Denne standarden både forsyner andre

belysning og det akustiske miljøet er

standarder med inndata og bruker

behandlet i standarden. Standarden tar

På samme måte som ved å ta utgangs-

utdata fra andre standarder. Den angir

for seg det termiske miljøet, baserer

punkt i forventet prosentdel fornøyde

inneklimaparametere som påvirker

seg på NS-EN ISO 7730 som beskriver

brukere kan man utarbeide krav til inne-

bygningers energiytelse og inneklima,

hvordan man bestemmer PMV-PPD-

luftkvalitet og luftmengder.

og beskriver hvordan disse parame-

indeksen (forventet middelvurdering

trene skal fastsettes for dimensjonering

- forventet prosentdel av misfornøyde)

Parametere for energiberegning

av bygningers tekniske systemer og

og betingelser for termisk komfort.

Denne standarden angir hvordan dimensjoneringskriterier kan fastsettes og

beregning av bygningers energiytelse. Diagrammet nedenfor viser en oversikt

Kategorisering for inneklima

brukes for dimensjonering av systemer.

over samvirket med andre standarder

NS -EN 15251 viser eksempler på

Den definerer hvordan hovedparame-

relatert til bygningsenergidirektivet.

fire kategorier av termisk miljø og

trene skal fastsettes og defineres til bruk

luftkvalitet:

ved energiberegning for bygninger og

God økonomi i godt inneklima

• Høyt

langsiktig evaluering av inneklimaet.

Bygningers energibruk avhenger i stor

• Normalt

Standarden definerer også parame-

grad av kriteriene som brukes for å sette

• Akseptabelt

tere som skal brukes ved overvåkning

krav til inneklima (temperatur, ventila-

• Verdier utenfor kriteriene for de

og fremvisning av inneklimaet slik det

sjon og belysning), og av dimensjone-

28

tre ovenstående

anbefales i bygningsenergidirektivet.


Eksempel på fire kategorier av termisk miljø og luftkvalitet Kategori Forklaring

PPD* termisk (%)

PPD* luftkvalitet (%)

I

Høyt forventningsnivå. Anbefalt i rom der svært sensitive og sårbare personer <6 med spesielle behov oppholder seg, f.eks. mennesker som har nedsatt funksjonsevne, er syke, spedbarn eller gamle.

15

II

Normalt forventningsnivå. Bør brukes i nye og rehabiliterte bygninger.

< 10

20

III

Akseptabelt, moderat forventningsnivå. Kan brukes i eksisterende bygninger.

< 15

30

IV

Verdier utenfor kriteriene for kategoriene ovenfor. Denne kategorien bør bare godtas i en begrenset tid av året.

> 15

> 30

*PPD – forventet prosentdel misfornøyde Standarden gjelder hovedsakelig

bolig- og yrkesbygg, der kriteriene for inneklima i hovedsak settes av person-

belastningen og materialer, og der produksjonen eller prosessene ikke har noen avgjørende betydning for innekli-

Grunnlag for kriterier for inneluft-

nesektoren har startet et arbeid med å

kvalitet og luftmengder – Tillegg B

utvikle en veiledning til NS-EN 15251.

Eksempel på hvordan lavt og svært

Målet er å få denne ferdig til slutten

lavt forurensende bygninger skal

av desember 2009.

defineres – Tillegg C •

Anbefalte kriterier for belysning

Veiledningen vil omfatte hvordan NS-EN

– Tillegg D

15251 kan og bør brukes

Støykriterier for innendørs systemer i

kriterier for lokal termiske komfort

enkelte rom og bygninger – Tillegg E

emner som var med i et forslag til en

Langsiktig evaluering av gene-

Norsk Standard (prNS 3563 Ventilasjon

nivået på disse. Det er opp til nasjonale

relle forhold for termisk komfort

i bygninger – Dimensjoneringsmetoder

lover og forskrifter eller individuelle

– Tillegg F

for inneklima) som ikke er inkludert i

Anbefalte kriterier for akseptable

NS-EN 15251.

maet. Den angir hvordan forskjellige kategorier av kriterier for inneklimaet kan brukes, men stiller ikke krav til at bestemte kriterier skal brukes eller

prosjektspesifikasjoner.

avvik – Tillegg G Standarden spesifiserer parametere

for design, ferdigstillelse og kontinuerlig driftskontroll av bygninger og er et nyttig verktøy for å dimensjonere

Metoder for subjektiv evaluering

Prosjektet med oversettelse av NS-EN

– Tillegg H

15251 til norsk og utarbeidelse av

Eksempler på klassifisering og serti-

veiledningen er delvis finansiert av

fisering av inneklima – Tillegg I

Husbanken.

inneklimaet. Veiledning til standarden under Informative tillegg

arbeid

Standarden inneholder en del tillegg

En bredt sammensatt komité med

som går på:

medlemmer fra bygningsmyndigheter,

Anbefalte kriterier for termiske

Arbeidstilsynet, forskningsmiljøer, rådgi-

miljø – Tillegg A

verfirma, boligprodusenter og kommu-

Annonsér i Stillingsannonser, salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

29


Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg – revidert utgave Fra helsedirektoratet.no Helsedirektoratet har nylig revidert denne veilederen som første gang ble utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2006. Henvendelser fra kommunale myndigheter og naboer til nærmiljøanlegg, spesielt ballbinger, har avdekket behov for presiseringer av en del punkter i veilederen. Veilederen inneholder nå blant annet

• gi veiledning om støyvurderinger

en standardisert metode for måling og

• gjennom å gi anbefalte støynivåer,

beregning av støy som burde bidra til

bidra til en mer samordnet og

en mer enhetlig vurdering og behand-

enhetlig behandling av nærmiljø-

ling av slike anlegg i landets kommuner.

anlegg i fylker og kommuner

Veilederen har som formål å sikre at støy som miljøfaktor blir tilstrekkelig utredet og vurdert når nye anlegg blir planlagt og utformet, slik at støyplager og konflikter unngås. Innholdet i veilederen er å anse som anbefalinger og råd og skal • bidra med kunnskap om støy og støyplager

Annonsér i Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

30

Veilederen retter seg mot produsenter av nærmiljøanlegg, utbyggere (skoler, vel-foreninger og idrettslag, m.v.) saksbehandlere i kommunene (idrettsetat, helseetat, plan- og bygningsetat) fylkeskommunene samt landets fylkesmenn.


Forumets årlige konferanse i Tønsberg 11. - 12. mai 2009 Av Randi Haugen. Foto: Arild Jensen.

Konferansen ble avholdt på Quality Tønsberg Hotell, like ved brygga i Tønsberg. Den første dagen startet med registrering av de litt over hundre deltakerne. Først var det åpning av konferansen ved fungerende ordfører i Tønsberg kommune, Petter Berg, som også viste en film fra Tønsberg, og deretter velkommen ved forumets leder Ann Kristin Ødegård.

Dag 1

samhandlingsreformen og forebyg-

sert tema hvor Statens strålevern gir råd

Det første faglige innsalget mandag

gende helsetjenester, ny folkehelselov,

og veiledning. Norge opererer med lik

morgen var ved Finn Martinsen fra

ny strategi for skadeforebygging og ny

grenseverdi som de fleste europeiske

Helsedirektoratet som redegjorde for

strategi for å redusere radonekspone-

land.

konklusjoner og forslag til tiltak etter

ring i Norge. Åpning i kommunehelset-

Helsedirektoratets gjennomgang av

jenesteloven for 3. parts inspeksjons-

Så var det pause med muligheter

miljørettet helsevernfeltet i 2008.

ordning for miljørettet helsevern ble

for soft-is og pop corn før støy ble

også nevnt.

tema. Kommuneoverlegen i Tønsberg kommune, Frank Thrana, redegjorde

Etter en kort pause var det informasjon om nyheter og aktuelle saker innen

Etter en times pause med god lunsj var

for håndtering av klagesak pga støy-

miljørettet helsevern og samfunnsme-

temaet el-overfølsomhet. Først kort om

konflikt mellom naboer og utesteder

disin ved Arne Marius Fosse fra Helse-

praktisk tilnærming ved Finn Martinsen

på Brygga i Tønsberg.

og omsorgsdepartementet. Saker som

fra Helsedirektoratet og så utfordringer

ble nevnt var oppfølging av miljø-

og anbefalinger ved Lars Klæboe fra

Deretter hadde Tone Høysæter fra

rettet helsevern og samfunnsmedisin,

Statens Strålevern. Dette er et kompli-

Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune

31


et innlegg om erfaringer ved bruk av

på tirsdagen program. Første innlegg

Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn

EU’s badevannsdirektiv ved vurdering

hadde støy som tema og Rune Skatt fra

IKS la fram forslag til lokale retningslinjer

av badevannskvaliteten i Oslo.

Folkehelsekontoret i Bærum kommune

for friluftsbarnehager i Gjøvikregionen,

redegjorde for erfaringer i forbindelse

og ut fordringer ved etablering,

Som avlutning på dagen etter en kort

med etablering av ballbinger i Bærum

godkjenning og tilsyn ved denne type

pause holdt Svein Rønsen, assisterende

før Sonja Skotheim fra Helsevernetaten

barnehager.

fylkeslege hos Fylkesmannen i Østfold et

i Bergen kommune fortalte om konflikt

interessant foredrag om risikokommu-

ved etablering av asylmottak i rød

Jens Kristian Jebsen fra Utdannings-

nikasjon og utfordringer og erfaringer

flystøysone.

direktoratet snakket så om dobbelt-

innen dette hvor legionellautbruddet i

regulering av elevers arbeidsmiljø,

Fredrikstad for noen år siden ble brukt

Det ble en kort pause før neste tema

dvs. opplæringsloven kapittel 9a sett

som eksempel.

som av konfliktmegling og megling

i forhold til Forskrift om miljørettet

som metode i sivile konflikter ved Svein

helsevern i barnehager og skoler m.v.

Forum for miljø og helse avholdt så

Roppestad fra Konfliktrådet i Vestfold.

årsmøte med valg av nytt styre.

Anders Smith fra Helsedirektoratet

Avslutning

fulgte opp temaet ved å snakke om

Det var så tid for å avslutte konferansen

Festmiddag

”Helsediplomati” og helsemyndighe-

og dele ut en liten oppmerksomhet til

Klokken 19 var det felles avgang fra

tenes erfaringer og bruk av diplomati

avtroppende styremedlemmer og Rune

hotellet med Tønsbergguidene. Guiden

i konflikter.

Skatt som gjør en veldig god innsats med

viste vei og ga litt lokalhistorisk input

forumets nettsider. Det ble også gitt en

på vei opp til Villa Møllehagen hvor det

Deretter var det på tide med litt påfyll

oppmerksomhet til Eva Rizi som lokal

ble servert festmiddag. Under middagen

i magen fra en fristende lunsjbuffet

representant fra miljørettet helsevern

underholdt Tønsberg-guidene med et

før vi tok fatt på siste hovedtema

i Vestfold, har gjort en stor innsats for

historisk tilbakeblikk hvor konferanse-

som var som skoler og barnehager.

å få i stand konferansen.

deltakerne ble kjent med noen av perso-

Hovedverneombud i Oslo-skolen, Knut

nene som har betydd mye for utvikling

Myhrer, åpnet sekvensen ved å snakke

I følge evalueringen var deltakerne enige

av byen, som anses som Norges eldste.

om elevers og ansattes arbeidsmiljø og

om at det hadde vært et par fine dager

Med gangavstand til hotellet hadde folk

fysiske utfordringer ved skolebygg i Oslo.

i Tønsberg med faglig og sosialt påfyll.

mulighet til å fortsette festen så lenge

Temaet ble fulgt opp av Steinar Jarlsbo

Noen tema og foredrag kunne hatt en

de ønsket. Det er alltid hyggelig å treffe

fra Undervisningsbygg i Oslo kommune

annen vinkling slik at flertallet hadde

gamle og nye kollegaer!

som snakket om kravspesifikasjon, krav

fått bedre utbytte, og det finnes alltid

og forventinger til nye skolebygg.

rom for forbedringer, men i det store

Dag 2

og hele kan vi se tilbake på en godt

Etter en god natts søvn og vel assor-

Etter en pause skif tet temaet til

tert frokost var det på tide å ta fatt

barnehager og Randi Haugen fra

32

gjennomført konferanse.


5 på konferanse i Tønsberg På slutten av konferansen i Tønsberg spurte vi noen blide deltakere om hva de synes var bra med konferansen, og fikk følgende tilbakemeldinger: 1. Aud Støland

Det er viktigst å treffe kollegaer. Jeg synes Avd. ing., miljø-

Svein Rønsens foredrag om risikokommu-

hygienisk avde-

nikasjon var veldig bra! Ellers bra gjennom-

ling på Notod-

føring og fint sted!

den hvor hun har jobbet ca.

4. Arve Bang Bydelsoverlege/

et år.

kommuneoverlege i HelseverBra å møte kollegaer som jobber med det

netaten i Ber-

samme fagfeltet.

gen siden 2000.

2. Jenny Thorkildsen Grue, Åsnes og Våler kommune

Det er artig å få innspill i hvordan andre

hvor hun har

løser sine problemer. Synes innlegget til

jobbet siden

Svein Roppestad fra Konfliktrådet i Vestfold

2007.

var interessant. 5. Elin H. Eckholdt Avd. ing. ved

Det sosiale og møte andre helse- og miljø-

Gjøvikregionen

konsulenter er bra med konferansen. Jeg

Helse- og miljø-

har hatt et godt faglig utbytte og kommer

tilsyn IKS siden

tilbake på jobb med mange gode ideer. For

2004.

øvrig fint å komme tilbake tilhjemstedet Tønsberg! 3. Bjørn Stårvik

Nyttig å høre hvordan saker blir håndJobber hos Fyl-

tert i praksis andre steder, for eksempel

kesmannen i

støysaker. Ellers nyttig og bra innlegg om

Hedmark. Har

El-overfølsomhet fra Lars Klæboe ved Statens

jobbet på kom-

Stålevern. Og hyggelig å treffe kollegaer.

mune-/ fylkesnivå med miljø og helse i 27 år.

33


34


35


B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- per år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- per år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- per år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon. Mobil: 900 99 065 E-post: annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no eller fmh@fmh.no

Layout: Grafisk senter, Trondheim kommune • Trykk: Fagtrykk Trondheim AS

Navn/institusjon:

Profile for Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

Miljø og helse nr. 2 - 2009  

Miljø og helse nr. 2 - 2009  

Advertisement