__MAIN_TEXT__

Page 1

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

F

4/08 Årgang 27

Erfaringer med tilsyn på asylmottak s. 6 Prosjekt ren barnehagejord i Oslo s. 9 Radon, geologi og aktsomhetskart s. 30

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

Foto: dreamstime.com


Helsebiblioteket Jo, i Helsebiblioteket (www.helsebiblioteket.no) Helsebiblioteket ble etablert 1.1.2006 og formelt åpnet 6. juni 2006. Det er et offentlig nettsted, en elektronisk formidlingskanal rettet mot helsepersonell. Visjonen er å heve kvaliteten på helsetjenestene i Norge gjennom å sikre at alle tjenesteutøvere har god tilgang til oppdatert og kvalitetssikret faglig kunnskap gjennom • Ny forskning • Oppsummert forskning • Nasjonale faglige råd og retningslinjer fra offentlige myndigheter

Av Anders Smith, redaktør for emnebibliotek samfunnsmedisin og folkehelsearbeid, www.helsebiblioteket.no Hva gjør du når du ikke er helt oppdatert? Hva er det som gjelder for tilsyn med kjøletårn eller hva må vi tenke på

tider, gå inn på nettet, f. eks. lete på funksjonshemmede. Der finner vi ca.

• Veiledere og prosedyrer utarbeidet av fagmiljøene

1.170.000 henvisninger. Hvis vi begrenser

• Lover, forskrifter og styringssignal

søket og sier funksjonshemmede uteom-

fra myndighetene og helsetjenes-

råder, får vi ”bare” 12.500 treff. I begge

tens eiere

tilfeller svært mange treff! Hvor seriøse eller relevante er hvert treff, og hvor skal vi begynne?

Helsebiblioteket er redak sjonelt uavhengig. Det driftes i Nasjonalt kunn-

når det gjelder utforming av uteom-

Slik er situasjonen for alle som

skapssenter for helsetjenesten og er

råder for å sikre funksjonshemmedes

arbeider i helsevesenet, og spørsmålet

finansiert av de regionale helseforeta-

interesser? Jo, tradisjonelt har vi lett i

melder seg: Hvor finner jeg pålitelig og

kene og Helsedirektoratet.

hyllene på kontoret, eller vi har spurt

relevant informasjon og kunnskap som

en kollega. Eller vi kan, i disse moderne

grunnlag for god praksis?

Et viktig trekk ved Helsebiblioteket er likhetsprinsippet: lik tilgang til gode helsetjenester forutsetter lik tilgang til god kunnskap for helsepersonell. Et annet trekk er kvalitetssikring: kvalitetsskiring av kunnskap er et viktig bidrag til kvalitetssikring av helsetjenester. Et tredje trekk er økonomi: nasjonale abonnements- og lisensavtaler sparer både tid og penger. Helsebiblioteket kjøper og sikrer tilgang til 2300 tidsskrifter. I tillegg lenkes det til 1700 Open Access-tidsskrifter. De ”fem store” (BMJ, JAMA, The Lancet, New England journal of Medicine og Annals of Internal Medicine) er tilgjengelig for alle i Norge. Man får tilgang til Helsebiblioteket via www.helsebiblioteket.no . Hovedsiden her (se nedenfor) er nettopp revidert.

2


Under ”Tidsskrif ter” kan man nå finne tidsskrifter basert på temaord i nedtrekksmenyen. Det samme gjelder norske retningslinjer. I venstremenyen på hovedsiden er det laget innganger basert på emneord eller fagområde. Emnene som er å finne her, er de som redaksjonen har arbeidet med så langt og hvor vi har relevante ressurser å tilby. Grunnpillarene Ved etableringen hadde Helsebiblioteket to grunnpillarer: • Tidsskrifter og databaser • Emnebibliotek Det er etter hvert etablert 4 emnebi-

Helserådet

bliotek. Emnebibliotek for psykisk helse

Som man vil se, er publikasjonen

kom først, deretter har fulgt i tur og

’Helserådet’ som undertegnede har

• Vegard Høgli, Helse Sør-Øst RHF

orden emnebibliotek for samfunnsme-

vært redaktør for siden oppstart i 1993,

• Øivind Larsen, Institutt for

disin og folkehelse, for forgiftninger

nå integrert i emnebiblioteket slik at

og for legemidler. Emnebibliotekene

man fortsatt kan finne frem til tidligere

har egne redaksjoner og mye innhold.

artikler ved å klikke på Helserådet eller

samfunnsmedisin NTNU

Disse emnene er tilgjengelige både fra

ved bruk av browser (d.v.s. legge inn

• Nils Kolstrup, Institutt for

venstremenyen og en egen emnebiblio-

et søkeord som bl.a. gir oversikt over

samfunnsmedisin, UiT

tekinngang på forsiden. Egne innganger

artikler i ’Helserådet’ som inneholder

• Arve Lie, STAMI

for bibliotekarer, forskere og fengsels-

dette søkeordet).

• Stian Slotterøy Johnsen, Frivillighet

helsetjenesten er tilgjengelig nederst i venstremenyen. I jakten på svar kan man gjøre bruk av ”browse”-teknikk, d.v.s. at man skummer Helsebibliotekets innhold ut fra visse søkekriterier samtidig som man har anledning til å begrense søket. Man

• Henning Mørland, Leger i samfunnsmedisinsk arbeid

allmenn- og samfunnsmedisin UiO • Øystein Hetlevik, Institutt for

Norge Hvem er vi? Redaksjon:

• Kristian Hagestad, Fylkesmennene/ Statens Helsetilsyn

• Redaktør Anders Smith, smi@helsebiblioteket.no • Nettredaktør Ingrid Moen, Rotvik imr@helsebiblioteket.no

kan også søke mer tradisjonelt, som i

Veien videre Oppgavene i tiden fremover består bl. a. i å legge mer stoff inn i emnebiblioteket. Særlig vil vi konsentrere oss om Helse

et leksikon, ved at man går inn på en

Referansegruppe for emnebiblioteket:

i plan og Konsekvensutredninger. På

emneliste og plukker ut ting man finner

• Øystein Solevåg, Forum for miljø

samme måte som i de kliniske fagene,

i en eller flere undergrupper under et valgt emne. Emnebibliotek samfunnsmedisin og folkehelse inneholder for tiden de emnene som vises på skjermbildet nedenfor. Denne siden er også første siden til emnebibliotek samfunnsmedisin og folkehelse.

og helse • Astrid Grydeland Ersvik,

hvor det er lange tradisjoner for å interessere seg for effekten av behandlings-

Landsgruppen for helsesøstre

tiltakene, må også samfunnsmedisinen

• Per Kristian Svendsen, Nasjonalt

og folkehelsearbeidet være interes-

folkehelseinstitutt • Jon Bakkerud, Sosial- og helsedirektoratet • Pål Harald Kippenes, NORSAM/ Nittedal kommune

sert i å måle effekten av tiltak. Med dette menes helseeffekten av andre samfunnssektorers tiltak (f. eks. anleggelse av nytt boligområde, ny industri, veitrasévalg etc.), men også effekten

3


av tiltak som i utgangspunktet er ment

for formidling av kostnad-effektivi-

w w w. h e l s e b i b l i o t e ke t . n o o g s å

å skulle være helsefremmende eller

tets-, kostnad-effekt- og kostnad-nytte

opprettet lenke til bladet. Det er vi

forebyggende. Hva vet vi egentlig om

analyser.

svært glade for å kunne gjøre ettersom mange av artiklene i ’Miljø og helse’

helseeffekten av alle slags kampanjer og politiske vedtak? Er det noe som

Miljø og helse

er meget verdifulle og til god hjelp

virker bedre enn andre ting, og til

I tillegg til de tidsskrif tene som

for alle som arbeider med miljørettet

hvilken pris? Her vil vi søke nærmere

Helsebiblioteket abonnerer på, har vi

helsevern og annet helsefremmende og

kontakt med Kunnskapssenteret som

også lenker til andre tidsskrifter. Etter

forebyggende arbeid i kommunene. Vi

vi jo allerede er en del av. Samtidig må

at Forum for miljø og helse i august

er også meget tilfreds med at Øystein

vi søke nærmere kontakt med andre

valgte å legge ’Miljø og helse’ ut

Solevåg representerer forumet i vårt

samfunnsforskningsmiljøer. Vi bør bidra

på nettet i fulltekst, dog én måned

redaksjonsutvalg.

til at Helsebiblioteket kan bli en kilde

etter utgivelse av papirutgaven, har

Nytt om navn Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får. Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc. Opplysningene vi kan presentere denne gangen er: 99 Silje Salomonsen er nyansatt på

over i fast stilling samme sted fra

behandling innen forurenset grunn.

september. Kullander er utdannet

99 Ingun Østlie sluttet sommeren 2008

i natur-, helse- og miljøvernfag ved

Miljøenheten

i sin stilling som mhv-konsulent i

i Trondheim

Miljørettet helsevern i Vestfold. Som

kommune. Hun

småbarnsmor ønsket hun å jobbe som

Borrebæk

e r p ro sje k t-

lærer i noe redusert stilling.

slut ter som

leder

4

tilgjengelig på intranett og noe saks-

for

99 Monika

Høgskolen i Telemark. 99 R e i d u n

B.

avdelingsleder

Opprydding

Kullander

i Miljøret tet

i forurenset sjøbunn i Trondheim;

begynte som

helsevern

et samarbeidsprosjek t mellom

vikar som mhv-

i Ve s t fold i

Trondheim kommune og Trondheim

ko n s u l e n t i

februar

Havn der det skal utarbeides en

Miljørettet

begynner i

helhetlig tiltaksplan i løpet av 2009.

helsevern

I tillegg jobber hun med å gjøre

Vestfold i juni

aktsomhetskart for forurenset grunn

2008 og gikk

i

og

mars i ny jobb i Tønsberg kommune.


LEDER

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Erik A. Aschjem Redaksjonsgruppe: Randi Haugen Hanne Herrman Svein Kvakland Reidun Ottesen Lise Støver Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO Telefon: 900 99 065 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/Wennbergs Trykkeri AS

Miljø, helse og barn i hjemmet Jeg har i løpet av de siste årene vært

blir det en del knall og fall. Blåmerker

så heldig å bli far til tre flotte barn, en

må man regne med, men det gjelder

gutt som nå er fire og et tvillingpar som

å unngå større skader. Trapper, ovner,

er drøyt året, en av hvert kjønn. Etter

komfyr etc. må sikres på ulikt vis. Og så

å ha levd barnløst i en del år, så er det

gjelder det å redusere mulighetene for

fascinerende å se hvor mye de påvirker

klatring, fjerne eller sikre alt som kan

miljøet og helsen i hjemmet.

velte og rydde unna alt som er skarpt

Det mest åpenbare er den visuelle forandringen i huset. Store mengder leker

og farlig. Det er derfor stålampen vår er bundet fast med tau til et rekkverk.

og alt annet som måtte være innenfor

Inneklimaet påvirkes av ulike odører,

rekkevidde for små, utforskende barne-

som vi vel må kunne kalle forurensning

hender blir på imponerende effektivt vis

selv om de ikke er helseskadelige. Men

spredt utover og kan finnes igjen på de

det lar seg enkelt løse, uten at det alltid

utroligste steder. Men sjelden når man

er like appetittlig. Det samme med grising

leter etter noe. Det meste av skuffer og

med mat og drikke. Smittevernet er det

skap er stort sett låst og avsperret for

derimot til tider verre med, selv med god

at ikke alt innholdet skal lide samme

hygiene. Eldstemann går i barnehage og

skjebne, men så er det ikke alltid man

kommer borti mange bakterier og virus

husker alt i en travel hverdag.

som han ufrivillig drar med seg hjem.

En annet moment er et betydelig

Stort sett går det helt fint, men det var

forhøyet lydnivå, hvorav en del etter

en slitsom uke i høst da alle fem i familien

min vurdering må kunne karakteriseres

etter tur hadde omgangssyke med heftig

som støy. Særlig de lydene som kommer

spying i senger og andre steder. Og da

i de mørke timer og gjør at en hel natts

det omsider var overstått, så begynte

sammenhengende søvn virker å tilhøre

runden med influensa.

dels en fjern fortid og dels en fremtids-

Likevel er det ikke tvil om at småbarn

drøm. Som forelder er man tjener døgnet

er gir et betydelig positivt bidrag til det

rundt, og det er bare å stille opp når

psykososiale miljøet. Bortsett fra en og

behovene melder seg!

annen konflikt barna imellom og enkelte

Ulykkesforebygging er et sentralt

frustrasjoner hos foreldrene, så er det

tema. Ettåringer har en fantastisk utfor-

veldig mye moro og kos. Alle faktorer

skertrang og stor kreativitet. Kombinert

oppsummert så kommer regnskapet sole-

med overdreven tro på egne motoriske

klart ut på plussiden. Men det holder

ferdigheter, få hemninger og svært

med tre…

mangelfulle konsekvensvurderinger, så

Fra innholdet: Etablering av ventemottak i Nannestad kommune - Kartlegging av sosiale miljøfaktorer.................................................................................................... s. 11 Lokale landbruks- og helsemyndigheters samspill i forvaltningen av regelverket for bruk av slam - eksempel på rutiner fra Indre Østfoldkommunene.............s. 14 Skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler.............................................. s. 17 Prosjekt Campingplass 2008 i Sør-Rogaland.................................................s. 24


Erfaringer med tilsyn på asylmottak Av Line Ø. Angeloff, avd.ing. Miljørettet helsevern i Mossedistriktet Miljørettet helsevern i Mossedistriktet har gjort seg noen erfaringer fra tilsyn både på transitt- og ordinære asylmottak i henholdsvis Våler og Vestby kommune. En vertskommune har et spesielt ansvar for å ivareta asylsøkernes helse- og boforhold i den perioden de venter på å få behandlet sin søknad hos myndighetene.

Asylsøkere og utfordringer

teres asylsøkerne i 3 -5 dager på såkalte

punkt mht. kulturbakgrunn, religion

I arbeidet med asylsøkere og flyktninger

adkomsttransitter (Tanum eller Lier).

og helsetilstand, men felles for mange

står kommunen overfor både juridiske,

Deretter overføres de til et midlertidig

er at de befinner seg i en kritisk livsfase

helsefaglige og etiske utfordringer.

opphold på et transittmottak hvor det

og ute av stand til å påvirke sin egen

Den enkelte skal møtes med respekt

gjennomføres helsesjekk og intervju i

livssituasjon mens de venter på å få sin

for egenart og individuelle behov og

regi av Utlendingsdirektoratet. I vårt

søknad behandlet. Mange har også med

tidligst mulig få kartlagt behovet for

distrikt er dette enten Nordbybråten

seg helseproblemer, og sliter med post-

helsehjelp, slik at sykdom og helseskade

eller Kasper mottak i Våler kommune.

traumatisk stress og angst etter vonde

ikke blir til hinder for integrering i det

Etter ca. 3 uker blir asylsøkerne over-

opplevelser i hjemlandet og på flukt.

norske samfunnet. En asylsøker er en

ført til et ordinært mottak, hvorpå

person som uanmeldt og på egen hånd

kommunen er ansvarlig for å yte en

Frivillig botilbud

ber myndighetene om beskyttelse og

rekke tjenester, som bl.a. skole og helse-

UDI er ansvarlig myndighet for alle

anerkjennelse som flyktning. Asylsøker

tilbud. Vestby mottak er for tiden eneste

mottak i Norge. Mottakene er et frivillig

kalles man inntil søknaden er avgjort.

ordinære mottak i Mossedistriktet.

botilbud som drives av kommuner,

Rett etter adkomst til Norge innkvar-

Asylsøkere har svært ulike utgangs-

frivillige organisasjoner eller private selskaper som har tegnet kontrakt med UDI. Det finnes også såkalte ”desentraliserte” tilbud i form av private utleieboliger. Beboere ved mottak får hjelp til det nødvendigste av mat og klær, og har ulike plikter og tilbud. Mottakene holder en nøktern standard og er fortrinnsvis basert på selvhushold. I et ordinært mottak er det vanlig å involvere beboerne mer aktivt i de daglige gjøremål, bl.a. med søppelordninger, kjøkkentjeneste, renhold og ikke minst å delta i det sosiale fellesskapet. I et transittmottak derimot er det stor utskiftning av folk, og oppholdet er kun av kort varighet (ca. 3 uker). Det sier seg selv at muligheten for å få til sosiale tiltak og skape en trygg ramme under slike forhold kan

Foto: Line Ø. Angeloff

6

være vanskelig.


Bomiljø og sanitære forhold

å være årsaken

I henhold til forskrift om miljørettet helse-

til den tragiske

vern skal virksomheten ha et tilfreds-

hendelsen.

stillende inneklima (§10 pkt.a) og sani-

Bakgrunnen for

tæranlegget en helsemessig forsvarlig

kritikken er bl.a.

utforming, kapasitet og standard (§10

at kvinner plas-

pkt.c). Fasilitetene som tilbys er ofte svært

seres på mottak

enkle og i utgangspunktet ikke dimensjo-

sammen

nert for det antall beboere som flytter inn.

enslige menn,

Mange av bygningene (gjerne eldre bygg,

og at de dermed

nedlagte hotell, militæranlegg osv.) bærer

utsettes

preg av slitasje etter ”hard bruk” og er

uønsket atferd og

heller ikke tilrettelagt for funksjonshem-

oppmerksomhet.

mede. Dette gjelder særlig beboelsesrom

Angrepene førte

og dusjanlegg. Overbelastning på bruk

til

av våtrom, manglende ventilasjon og

sikkerhetsrutiner,

fuktskader har vært et tilbakevendende

overvåkingsutstyr

problem. Ledelsen ved asylmottakene er

og høyere gjerder

ofte fortvilet over situasjonen og kan lite

rundt mottaket.

gjøre uten økte bevilgninger fra UDI. Alle

Beredskap, gjen-

mottakene har innleide renholdstjenester

nomføring av risi-

f.eks. 3 dager i uka, mens beboerne har

kokartlegging og

ansvar for renhold i egen boenhet og

samarbeid med lokale politimyndigheter

sosiale samvær med kvinner og barn.

fellesarealer. Enkelte mottak (som Vestby

er derfor viktige forebyggende tiltak,

Kasper mottak har jevnlige møter med

asylmottak) har gode erfaringer med å

likeså å skjerme beboere mot interne

lensmann, naboer og kommunen, og har

trekke beboerne mer aktivt med i organi-

konflikter og for eventuelle angrep

invitert ungdomsskoler og videregående

seringen rundt den daglige driften, som

utenifra. Et av hovedformålene ved

skoler til omvisning som et holdnings-

barnepass, renhold, avfallshåndtering

tilsynet er derfor å undersøke om virk-

skapende tiltak. Alle mottakene, både

og kjøkkentjeneste. Dette byr helt klart

somheten i sin internkontroll har rutiner

Kasper, Nordbybråten og Vestby asyl-

på utfordringer, men stiller også krav til

for at uønskede hendelser unngås og

mottak legger vekt på et variert tilbud for

den enkelte og har vist seg å ha en positiv

aktivt forebygges.

alle grupper. Dette kan f.eks. være ulike

med

for

strengere

Foto: morgueFile

effekt på det sosiale miljøet.

ballaktiviteter, brettspill, treningsrom, Aktivitetstilbud

lekeplass, hobbyrom, verksteder o.l. Man

Trygghet og sikkerhet

Ved tilsynet har vi også lagt vekt på et

tilstreber også å ta hensyn til kulturelle

Trygghetsfølelse er knyttet til fravær av

variert aktivitetstilbud for de ulike beboer-

og religiøse forskjeller og tilrettelegger

vold, kriminalitet og fravær av engstelse

gruppene, spesielt det ordinære mottaket

for egne barne- og kvinnerom, samt

for å bli utsatt for trusler. Både transitt-

hvor man oppholder seg flere år. Tilbudet

bønnerom. Tilsynet har avdekket varier-

og ordinære asylmottak er i dag åpne,

varierer fra mottak til mottak, men vår

ende kvalitet på utelekeplasser til barna.

slik at beboerne kan ferdes som de

erfaring er at de fleste asylmottak (også

Produktkontrollloven regulerer kontroll

ønsker ut og inn. Mottakene er døgn-

transittmottak) har minst én aktivitets-

og bruk av lekeplassutstyr, og det er

bemannede, men vakthold er dessverre

leder med ansvar for opplegg, aktiviteter

eiers ansvar å påse at internkontrollen

ikke alltid en garanti for at uønskede

og beboermedvirkning. Det er vanlig

fungerer også på dette området. Her

og kritiske hendelser skjer. Det viser

at man samarbeider med vertskom-

har vi sett en viss svikt, eller mangel på

bl.a. angrepet på et 20-talls beboere

munen og nærmiljøet for å gi en viss

kunnskap om eiers ansvar. I et tilfelle har

ved Nordbybråten asylmottak tidligere

bredde av tilbud. Et eksempel på dette

vi anmodet om å fjerne lekeplassen, da

i år, hvor mange ble skadet. Tilfeller av

er Nordbybråten som i samarbeid med

det lå altfor nær hovedvei med støy og

vold og overgrep mot kvinner antas

Bygdesentralen i Våler jevnlig arrangerer

fare for trafikkulykker.

7


Helsetilbudet og samarbeidet med

som reiser seg er hva vi skal legge vekt

Koordinering og samarbeid

kommunen

på ved tilsynet, og hvorvidt det er

Periodevis er det stor tilstrømning

Vertskommunen har et spesielt ansvar for

samsvar mellom de kravene UDI setter

av søkere, noe som fører til overfylte

at asylsøkere og flyktninger får nødvendig

for drift av mottakene og kravene i

mottak og behov for kortsiktige og

somatisk og psykisk helsehjelp, og skal

helseforskriften. Vår erfaring er at dette

ofte akutte løsninger. Et eksempel er

etter §1-1 i kommunehelsetjenesteloven

kan være en vanskelig avveining, da

Våler kommune som i sommermånedene

sørge for nødvendig helsehjelp til alle

man standardmessig har lagt seg på et

måtte sette opp midlertidige telt for

som bor eller midlertidig oppholder seg

minstekrav sammenlignet med f.eks.

ca.150 personer for å dekke et akutt

i kommunen. Våler kommune har utar-

andre institusjoner/virksomheter vi fører

behov for sengeplasser. Under slike

beidet en egen veileder som legges til

tilsyn med. Allikevel vil det være intern-

forhold må kommunen ha gode rutiner

grunn for planlegging, organisering og

kontrollsystemet som skal sikre at alle

på plass for å sikre et forsvarlig opphold

drift av helsetjenester rettet mot denne

bestemmelser blir fulgt, både når det

og organisatorisk kunne håndtere en

målgruppen. Tilbudet omfatter bl.a.

gjelder oversikt over regelverk, orga-

akutt situasjon. Økt tilstrømning av

a) fange opp behandlingstrengende

nisering/ansvarsfordeling, driftsrutiner

asylsøkere og flere aktører med økono-

sykdommer/tilstander, b) tuberkuloseun-

for renhold og vedlikehold, brannsik-

miske interesser har ført til at presset

dersøkelse og c) vurdere om kjente helse-

kerhet og sikkerhetsrutiner ved ulykker

og behovet for nye lokaliteter er stort.

messige forhold tilsier spesielle hensyn ved

og kriser, samt psykososiale forhold og

Her er det derfor viktig at den lokale

plassering i mottak. Helsetilsynet fører

helsetilbud. Tilværelsen som asylsøker

bygningsmyndighet og helsemyndighet

tilsyn med helsetjenester til asylsøkere i

eller flyktning kan i seg selv utgjøre

samarbeider mot felles mål for å sikre

den enkelte kommune. Her inngår bl.a.

en helserisiko i form av passivitet,

at mottakene holder en lovmessig og

Forskrift om tuberkulosekontroll, Lov om

manglende nettverk, endrede fami-

forsvarlig standard. Det er UDI som over-

smittsomme sykdommer og Forskrift om

lieroller, trangboddhet og ikke minst

ordnet organ som har hovedansvaret

kommunens helsefremmende og forebyg-

tap av kjente omgivelser og økono-

for at mottakene holder en tilfredsstil-

gende arbeid i helsestasjons- og skole-

misk status. Undersøkelser konkluderer

lende bygningsmessig standard, og at

helsetjenesten. Tilsynet som miljørettet

med at psykiske lidelser hos denne

det fysiske og psykososiale miljøet ikke

helsevern gjennomfører blir et ytterli-

målgruppen i stor grad henger sammen

virker negativt inn på beboernes helse,

gere ”sikkerhetsnett” for å ivareta dette

med opphold i eksil, og faktisk kan ha

og for at bestemmelsene i forskrift om

gjennom internkontrollen. Det legges

større betydning enn påkjenninger før

miljørettet helsevern oppfylles. For å

derfor hovedvekt på internkontroll og

og under flukten. Innenfor de rammer

unngå at helsetjenesten i ettertid må

at helsetjenesten gjennom sitt viktige

som UDI har lagt for sine asylmottak, har

kreve forhold rettet, bør derfor lokale

og systematiske arbeid bidrar til at denne

vi derfor ved tilsynet valgt å legge ekstra

helsemyndigheter så tidlig som mulig

blir etterlevd.

vekt på forholdene for barnefamiliene

være med i rådgivningen og vurderingen

og at disse har så trygge rammer og så

når et nytt asylmottak skal etableres.

Hva skal vi legge vekt på?

tilfredsstillende bo- og aktivitetstilbud

Det kreves ikke godkjenning av

som mulig. Dette omfatter både inne-

Kilder

kommunal helsemyndighet når det

klima, hygiene og renhold, støyfor-

• Utlendingsdirektoratet, UDI

gjelder mottak, men det skal utføres

hold, sikkerhet, mulighet for aktivitet

tilsyn i henhold til Forskrift om miljø-

og hvile m.v. I tillegg er det viktig med

rettet helsevern, og meldeplikten

møteplasser for både menn og kvinner

og traumatisk stress, NKVTS

gjelder før oppstart og ved vesentlige

for å skape et sosialt nettverk. Spesielt

(www.nkvts.no)

utvidelser eller endringer (jfr. §14).

transittmottakene har stor ”turnover”

• Veileder: Helsetjenestetilbud til

Miljørettet helsevern i Mossedistriktet

av folk og mange sikkerhetsmessige og

asylsøkere og flyktninger, Våler

har utarbeidet et eget tilsynsskjema

menneskelige hensyn som skal ivaretas. I

som benyttes under intervjuene og

tillegg til de fysiske boforholdene, er det

befaringen, og danner grunnlaget for

også her en rekke barrierer knyttet til

rapporten som oversendes virksom-

informasjon, språk, kjønnsrollemønster

heten (med kopi til UDI). Spørsmålet

og kulturelle forskjeller som må ivaretas.

8

(www.udi.no) • Nasjonalt kunnskapssenter om vold

kommune 2003 • Forskrift om miljørettet helsevern av 25.04.2003 nr. 486 • Kommunehelsetjenesteloven av 19.11.1982 nr. 66


Prosjekt ren barnehagejord i Oslo Av Hanne Svith og Anne-Kathrin Jakobsen, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Oslo kommune Forholdet til Handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager Oslo kommunes arbeid med prosjekt Ren barnehagejord har ligget i forkant av statens ”Handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager og lekeplasser” (vedtatt 28.11.2006). Prosjektet har sett det som viktig å videreformidle erfaringene fra arbeidet i Oslo til SFT, slik at erfaringene kunne være til nytte i arbeidet med Handlingsplanen. Andre kommuner som skal gjennomføre tilsvarende prosjekter kan på den måten nyttiggjøre seg erfaringene fra Oslo kommune. Prosjektet og SFT har derfor Bakgrunn

Prosjektet var et forsknings- og utvi-

hatt et tett og konstruktivt samar-

Eiendoms- og by fornyelsesetaten

klingsprosjekt og resultatene fra

beid som vi tror har bidratt til gode

(EBY) fikk i 2005 ansvar for å kartlegge

prosjektet kan ha stor overføringsverdi

løsninger for å oppnå målsettingene i

overflatejorden i alle barnehagene

til andre bykommuner.

Handlingsplanen.

tiltak. Prosjektet fikk navnet Prosjekt

Status i arbeidet

Fokus på informasjon

ren barnehagejord og omfattet både

EBY har nå kartlagt overflatejorden i

Prosjekt ren barnehagejord berører

kommunal og private barnehager.

alle barnehager i Oslo. I perioden 2006

mange og har vakt stor interesse, både

Målsettingen med prosjektet var å

til 2008 er forurenset overflatejord

hos berørte parter og i media. Helt i

redusere den samlede miljøgiftbelast-

skiftet ut eller dekket til i barnehager

startfasen av prosjektet var det klart at

ningen hvert enkelt individ utsettes

hvor analyseresultatene viste uønskede

med 700 barnehager, og et betydelig

for i løpet av livet. Kommunen anså

høye verdier av farlig(e) stoff(er). I

antall barn og foreldre, var det viktig

begrensning av forurensingsnivåene i

tillegg er CCA-trykkimpregnerte kant-

å ha fokus på informasjon og kommu-

barnehagejord som et hensiktsmessig

sokker rundt sandbassenger skiftet ut.

nikasjon. En stor utfordring var å få

helsefremmende og forebyggende

Prosjektet er nå helt i sluttfasen, og i

frem budskapet om at tiltakene var

tiltak. I løpet av prosjektet ble det

løpet av våren 2009 vil arbeidet være

av forebyggende og helsefremmende

klart at myndighetene også ønsket at

ferdigstilt.

karakter, og at det ikke var knyttet noen

i Oslo og gjennomføre nødvendige

CCA- trykkimpregnerte kantstokker

Det er gjennomført kartlegging av

akutt helsefare til de tiltakene som ble

rundt sandbassenger skulle fjernes fra

forurensning i overflatejorden i Oslos

gjennomført. Tidlig i prosjektet ble

barnehagene, også i barnehager der

707 barnehager. Undersøkelsene viste

det laget en plan for informasjon til

det ikke ble påvist forurensing i over-

at det var behov for jordtiltak i til

berørte parter knyttet til prosjektets

flatejorden. Dette ble derfor inkludert

sammen 268 av de undersøkte barne-

ulike milepæler. Det ble arbeidet mye

i det pågående prosjektet.

hagene. Det var også behov for tiltak

med informasjonen som har gått ut til

Etaten inngikk ett samarbeid med

i hele ca. 550 barnehager for å skifte

barnehager, foreldre, grunneiere og

Norges geologiske undersøker (NGU)

ut CCA-trykkimpregnert trevirke i

bydeler, og Internett ble en viktig kanal

som utførte alle jordundersøkelsene.

sandbassenger.

for bl.a. å tilgjengeliggjøre resultater av

9


jordundersøkelser. Direkte dialog med

ble det inngått avtale med Veolia Miljø

på papiret virker gode kan vise seg å

berørte har også vist seg helt avgjø-

Gjenvinning AS for sluttbehandling av

være ganske så håpløse i virkeligheten!

rende for en vellykket gjennomføring av

CCA-impregnert trevirke. Oppsummerende betraktninger

prosjektet. Takket være godt samarbeid

For å ha kontroll med at nye masser

med bydeler og ikke minst de 700 barne-

er rene har prosjektet krevd dokumen-

Erfaringen fra Oslo kommune er

hagene som prosjektet har omfattet

tasjon fra entreprenørene på hvor jord-

ikke nødvendigvis overførbare til

har prosjektet latt seg gjennomføre på

massene er hentet fra og at de tilfreds-

mindre kommuner p.g.a. Oslos stør-

en god måte.

stiller SFTs normverdier. Prosjektet har

relse og antall barnehager. Det er

tatt stikkprøver av tilført jord i tiltaks-

viktig med lokale tilpasninger ut fra

Prosjektet har jobbet etter følgende

barnehagene for å forsikre seg om at

bl.a. hvordan kommunen er organi-

kommunikasjonsmål:

jorden tilfredsstiller kravene som ble

sert, tiltakenes omfang og avdekkede

• Berørte parter skal være tilfreds-

satt. Alle stikkprøvene har vist verdier

forurensingsverdier.

stillende informert til riktig tid,

under normverdiene.

Selv om ikke alle erfaringene fra

Ved selve gjennomføringen av tilta-

Oslo kommune er direkte anvendbare

og henvende seg ved spørsmål

kene i den enkelte barnehage har vi sett

for andre kommuner, så vil vi uansett

• Skape forståelse for prosjektet og

at koordineringen mellom barnehagen,

anbefale alle å ha et spesielt fokus på

kommunen og entreprenøren er viktig

kommunikasjonsarbeidet i planleg-

for en vellykket og smertefri gjennom-

gings-, gjennomførings-, og avslut-

føring av de enkelte tiltak. Vi har derfor

ningsfasen. Tett kontakt, samarbeid

brukt mye resurser på denne delen av

og kommunikasjon med berørte parter

Gjennomføring av tiltak

arbeidet. Dette har også stort betyd-

har vi erfart er viktige suksessfaktorer

EBY inngikk tidlig i prosjektet kontrakt

ning for den sikkerheten som er helt

for vellykket gjennomføring.

med Hjellnes COWI AS som har utar-

nødvendig å ha på plass når man skal

Ettersom Oslo kommune lå i forkant

beidet arbeidsbeskrivelser og y tt

inn med til dels store maskiner i barns

av Nasjonal Handlingsplan måtte veien

prosjektet generell konsulentbistand

lekeområde. Når det gjelder de enkelte

bli til mens vi gikk. En stor fordel for de

for tiltak i de enkelte barnehagene. I

arbeidsbeskrivelse av nødvendige tiltak

kommunene som nå skal i gang med

tillegg inngikk kommunen rammeavtale

er det vår erfaring at disse må plan-

tilsvarende arbeid er at SFT har utar-

med 9 entreprenører som skulle gjen-

legges konkret i forhold til hver enkel

beidet ulike veiledere for jordforurens-

nomføre tiltak i barnehagene. Avrop

barnehage. Dette fordi barnehagene i

ning i barnehager (www.sft.no).

på rammeavtalene har skjedd i form

Oslo er veldig forskjellige både i forhold

av minikonkurranser der entreprenører

til størrelse og topografi. Løsninger som

vite hvor de kan søke informasjon

måten det gjennomføres på • Bidra til minst mulig engstelse og motstand hos berørte parter

med rammeavtale har blitt invitert til å inngi tilbud. Hver minikonkurranse har omfattet en oppdragsbeskrivelse for tiltaket som skal gjennomføres, samt krav til fremdrift og ferdigstillelse. EBY

inngikk

avtale

med

Renovasjonsetaten i Oslo om deponering av lettere forurensede masser på Grønmo avfallsanlegg. Vi ser det som en klar fordel at forurensede gravemasser i prosjektet er blitt levert til ett og sammen mottak så fremt grenseverdiene har tillatt dette. På denne måten har vi sikret at massene leveres til rett deponi, og i en kjøreavstand som tilsier at dette er mest miljømessig. I tillegg

10

Ny sandkasse Hammersborg barnehage.

Mer om Prosjekt ren barnehagejord på www.eby.oslo.kommune.no


Etablering av ventemottak i Nannestad kommune - Kartlegging av sosiale miljøfaktorer Av Stein Egil Granli, Helse- og miljøkonsulent i Nannestad kommune Fredag 28. september i 2007 ble noen få av de nærmeste naboene til Fagerli sykehjem i Nannestad varslet om at de over helga ville få et ventemottak for inntil 100 asylsøkere som ny nabo. Beskjeden kom mer eller mindre uten forvarsel og reaksjonene fra lokalbefolkningen uteble ikke. Beskjeden kom også overraskende på Seksjon for kommunelege og miljø siden vi på dette tidspunktet ikke hadde mottatt melding om oppstart av asylmottak, i henhold til bestemmelsene i § 14 i forskrift om miljørettet helsevern. Da planene om asylmottak ble allmenn

et botilbud for personer uten lovlig

og miljø skulle gjennomføre en ”inter-

kjent for allmennheten hadde UDI,

oppholdstillatelse i Norge, d.v.s. asyl-

vjurunde” blant de av innbyggerne i

HERO Norge AS og Oslo kommune over

søkere som har fått endelig avslag på

Holter som er å anse som nære naboer

lengre tid hatt samtaler om drift av

sin asylsøknad og som fortrinnsvis skal

til Fagerli. Beslutningen om å foreta en

asylmottak i Nannestad. Planene var

reise frivillig ut av landet.

slik kartlegging ble fattet med utgangs-

gjort kjent for enkelte politiske utvalg

Det er viktig å merke seg at botil-

og daværende rådmann i form av møter

budet på Fagerli ventemottak er basert

og annen korrespondanse.

punkt i kommunehelsetjenestelovens § 4a, om miljørettet helsevern.

på frivillighet, men underlagt visse

Det ble ansett som relevant for det

Eiendommen Fagerli i Holter har

kontrollordninger. Dette innebærer

videre arbeidet i saken å få oversikt

siden slutten av 50-tallet vært driftet

at beboerne fritt kan bevege seg ut av

over sosiale miljøfaktorer som på en

som sykehjem, psykiatrisk institusjon og

mottaket, mens det er adgangskontroll

negativ måte kunne ha innvirkning på

senest som rehabiliteringsinstitusjon for

mht å komme seg inn. Dette er for å

enkeltpersoner, naboeiendommer eller

rusmisbrukere. Siden Oslo kommune er

unngå at uvedkommende kommer seg

nærmiljøfunksjoner. Intensjonen videre

eier av det tidligere sykehjemmet, har

inn på mottaket.

var at resultatet fra intervjurunden

Nannestad kommune i realiteten ikke

Ventemottaket i Holter er tilrettelagt

skulle inngå som del av en helhetlig

hatt anledning til å komme med innsi-

for maksimalt 100 personer og kan ta

konsekvensutredning i forbindelse med

gelse mot etablering av ventemottak,

imot både kvinner og menn, men det

etablering av ventemottaket.

all den tid Oslo kommune og UDI har

ikke er tilrettelagt for barn eller familier.

Forventningene til intervjurunden

kommet til enighet om en leieavtale.

Dagens driftsavtale gjelder for 4 år med

var å få kartlagt om det var aktuelt

Etter noe tid mottok kommuneover-

opsjon for forlengelse i 2 år. Mottaket

å dekke særskilte behov hos enkelt-

legen en utførlig oppstartsmelding fra

tilbyr en nøktern standard med enkle

personer/husstander eller gjøre andre

HERO Mottak og Kompetanse AS. HERO

fasiliteter.

tiltak i nærmiljøet i forbindelse med

er en privat virksomhet som retter sin

Med bakgrunn i lokalpolitisk press

etableringen av mottaket. Samtidig var

aktivitet mot innvandrere, asylsøkere

og naboenes massive klager, som bl.a.

det viktig å imøtekomme kravet om å

og flyktninger og som drifter en rekke

var basert på dårlig og lite informa-

gi tilstrekkelig og riktig informasjon.

ulike asylmottak rundt om i landet.

sjon fra både UDI, HERO og Nannestad

Det ble ansett som spesielt viktig å gi

Driftsformen ved Fagerli er av typen

kommune, be slut tet daværende

naboene mulighet til å uttale seg fritt

ventemottak. Ventemottak er primært

rådmann at Seksjon for kommunelege

om hvorvidt de anså at etablering av

11


ventemottaket ville føre til endringer i deres hverdag, endret bruk av egen

• Kulturelle forskjeller mellom

bli preget av stadige uroligheter og

beboere av ulik nasjonalitet

utrykninger fra politi og ambulanse.

eiendom og nærområder mv. I tillegg

• Fremmed religion

Erfaringene viser at konflikter ofte

var det nødvendig å sørge for å infor-

• Negativt kvinnesyn

oppstår inne på mottakene, mellom

mere om at de som hadde behov for det

• Ukjent psykisk helsetilstand

beboerne. Ved det tidligere mottaket

kunne få tilbud om profesjonell oppføl-

• Beboernes behov for penger

på Onsrud i Ullensaker var det i tillegg

ging fra kommunens helsepersonell.

konflikter mellom mottakets beboere og

Undertegnede og tidligere helsesjef

Usikkerheten som oppstod blant

omkringliggende naboer, noe som ofte

i Nannestad gjennomførte i tidsrommet

naboene i forbindelse med etablering

var motivert ut fra kulturelle motset-

7. – 12. november 2007 en intervjurunde

ventemottaket viste seg å påføre en stor

ninger og et negativt kvinnesyn.

hos i alt 30 husstander i området rundt

psykisk belastning på enkeltpersoner

At mottaket ligger inneklemt blant

Fagerli. I overkant av 90 mennesker

Særlig den kvinnelige delen av befolk-

spredt boligbebyggelse ble av naboene

kan sies å være nære naboer til Fagerli

ningen i området opplevde situasjonen

oppfattet som en risiko ved at bebo-

ventemottak.

som svært vanskelig. Vi observerte også

erne kunne tenkes å gå inn på privat

Vi besøkte en og en husstand etter

at eldre mennesker var mer avventende

eiendom. Det ble ansett at nærmiljø-

nærmere av tale med de enkelte.

og ikke så ensidig negative til mottaket

kvaliteter mht mosjonering og andre

Intervjuene ble avviklet i form av åpne

som yngre mennesker med små barn

utendørsaktiviteter ville bli kraftig

samtaler hvor naboene fikk mulighet til

eller barn i skolealder.

redusert dersom naboene pga frykt

fortelle om sine inntrykk knyttet til den

Samtalene med naboene synliggjorde

informasjonen de hadde fått, oppfat-

at enkeltmennesker og enkeltfamilier

ninger knyttet til virksomheten og

oppfattet situasjonen som svært stres-

Diagrammet viser en oversikt over

menneskene som skal bo på mottaket,

sende og såpass vanskelig at det utløste

de vanligste tiltakene som ble foreslått

om måten kommunen hadde ivaretatt

sterke følelsesmessige reaksjoner. For

av naboene under intervjurunden, og

naboenes interesser osv. Naboene ble

noen påvirket dette søvn og jobbsitua-

hvor mange som ønsket det enkelte

oppfordret til å komme med innspill til

sjon, og gav i varierende grad nedsatt

tiltak gjennomført.

nærmiljøtiltak som kunne virke konflikt-

trivsel og livskvalitet hos den enkelte.

Det er lagt til en søyle for å markere

dempende, og som eventuelt kunne

Et relativt høyt konfliktnivå ved andre

antall personer som ønsket samtale

føre til større aksept for ventemottaket

asylmottak har ført til at naboene rundt

med profesjonelt helsepersonell. Under

og beboerne.

Fagerli var bekymret for at stedet ville

intervjurunden gav ingen uttrykk for

ikke lenger kunne bruke nærmiljøet i samme utstrekning som tidligere.

Intervjuene med naboene avdekte at holdningene knyttet til etablering av

Forslag til nærmiljøtiltak

ventemottak uten unntak var negative.

16

Naboene hadde en klar oppfatning av

14

at de framtidige beboerne på Fagerli ville representere en rekke usikker-

12

hetsmomenter som ble oppfattet som skapende. Det var på et forholdsvis tidlig tidspunkt kjent at mottaket vil bli bebodd av mennesker som kommer fra urolige og/eller krigsrammede områder i Asia og Afrika. Ukjent sosial og kulturell bakgrunn hos de framtidige bebo-

6

5

4

5

2

0 0

K

id M

eg

he e ls o rs l ne l

if t dr

m do

ld ho

en ei

pe

n

e ik

ge

dl ve

ed tm

v til

k ta on

r le

ap

g

e til

ve el

st m

sk el

ko at

ht m

m do

r li ge

en ei

Fa

en

ng ni

kk

s ly

sy g/

s kt

y

Va

N

an G

e gb

s

eg

ed tm

ys sk

k ta on

Ve

K

e ol

12

7

6

tok opp, var bl.a.:

9

Sk

andre momenter som mange naboer

10

8

k

naboer tok opp under våre besøk. Av

11

lta Ti

erne var et tema som nær sagt samtlige

10

antall

stressende og som potensielt konflikt-

15


et umiddelbart behov for samtale med

”skjermingseffekt” eller om det på

har imøtekommet kravet om skoleskyss

helsepersonell, til tross for at noen

dette tidspunktet var grunnlag for å

helt fram til hjemmet. Før mottaket

få opplevde situasjonen som svært

gjøre tiltak i det hele tatt. Flere naboer

ble etablert var busstoppet plassert

vanskelig. De ville likevel vurdere å ta

har dermed ikke bidratt med konkrete

foran mottakets inngangsparti, noe

imot et slikt tilbud ved behov.

forslag til tiltak.

som foreldrene ikke ville akseptere

Samlebegrepet ”tiltak på egen

Samtidig var flere naboer helt

som en tilfredsstillende løsning etter

eiendom” innbefatter bl.a. montering

bevisste på at de ikke ville framsette

at mottaket ble bebodd av asylsøkere.

av boligalarm, oppføring av gjerder, nye

ønsker om nærmiljøtiltak da de mener

Det har kommet på plass en avtale

låser på dører og vinduer, mer belysning

at problemstillingen blir snudd på hodet

om vegvedlikehold på den private vegen

på egen tomt og bolig mv.

dersom privatpersoner må skjerme seg

inn til mottaket, og det avholdes også

Inntrykket vi sitter igjen med er at

mot beboerne på Fagerli, og samtidig

regelmessige møter mellom kommune

foreslåtte tiltak til en viss grad gjen-

bruke egne midler på å dekke opp for

og naboer for å fange opp eventuelle

speiler usikkerheten som naboene har

ulempene som myndighetene påfører

problemstillinger knyttet opp til driften

gitt uttrykk for. At det ikke kom flere

lokalmiljøet.

av mottaket.

forslag til nærmiljøtiltak kan forklares

I etterkant har kartleggingen ført til

med at mange ikke kunne se helt klart

at det er gjort enkelte tiltak i nærmiljøet

for seg hvilke tiltak som kunne gi reell

for å imøtekomme naboene. Kommunen

Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase i e-bokversjon Fra fhi.no Kunnskapsbasen om miljø og helse er

hovedkapitler:

ment å være et viktig verktøy for å redusere miljøets bidrag til helseproblemer

kapitlene ”Friluftsliv og naturkontakt” og ”Stedskvalitet – kultur-

• Sammenhengen mellom negative

miljø og byggeskikk”.

i befolkningen, og for å ta vare på de

miljøfaktorer og helse

miljøkvaliteter som bidrar positivt til

Her omhandles følgende områder:

Denne andre revisjonen er utarbeidet

helse og livskvalitet. Kunnskapsbasen

Luftforurensning, støy, vannkva-

av Folkehelseinstituttet med bidrag

vil være en støtte for ansatte i offentlig

litet, fremmedstoffer i mat, kjemi-

fra Riksantikvaren og Direktoratet for

forvaltning, kommunehelsetjenesten

kalier, avfall, stråling, samt skader

naturforvaltning. Kapitlene er oppda-

og andre som trenger et vitenskapelig

og ulykker.

tert i løpet av våren 2008. Den trykte

grunnlag for beslutninger og uttalelser om miljø og helse. Kunn skap sba s en er delt i to

• Sammenhengen mellom positive

versjonen forventes ferdig ved årsskiftet

miljøfaktorer og helse

2008/2009, og vil da kunne bestilles fra

De positive miljøfaktorenes

Folkehelseinstituttet.

innvirkning på helse omhandles av

13


Lokale landbruks- og helsemyndigheters samspill i forvaltningen av regelverket for bruk av slam - eksempel på rutiner fra Indre Østfoldkommunene Av Birgitte Henriksen, Miljøingeniør ved Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS Strengt Norsk regelverk

tillegg være hygienisert for å sikre den

Rutinene kan kort oppsummeres som

Tilvirking og bruk av slam er regulert av

mikrobiologiske kvaliteten og hindre

følger:

forskrift om gjødselvarer mv av orga-

spredning av sykdomsfremkallende

• Brukere av slam fyller ut melde-

nisk opphav (Landbruksdepartementet

organismer.

2003). Regelverket forvaltes av både

skjema som sendes/leveres landbrukskontoret i sin kommune

landbruks, helse og miljømyndighetene

Helse- og miljøfaglige vurderinger i

og skal ivareta flere hensyn. I tillegg

kommunene i Indre Østfold

søknaden og gjør vurderinger av

til å forebygge helsemessige, og hygi-

Generelt gjelder at bruker av slam

mengde og slamklasse, spredeareal

eniske ulemper, skal forskriften også

skal melde dette 14 dager i forkant

etc.

forebygge forurensning, fremme gjen-

til kommunen. Kommunen skal i sin

bruk av ressurser, gi bedre forvaltning

saksbehandling forelegge meldingen

av jordsmonnet, ivareta hensynet til

for medisinsk-faglig rådgiver jf.

biologisk mangfold og ivareta matpro-

Kommunehelsetjenesteloven (KHL) §

lene (for lokal lagring og spred-

duksjonen. Norge og de nordiske

3-5. Det er å anse som saksbehandlings-

ning). Befaring skjer ofte i samar-

landene har et strengere regelverk på

feil dersom dette ikke gjøres. I Indre

beid med landbrukskontoret

dette området enn resten av Europa/

Østfold er medisinsk-faglig rådgivning i

• På befaringen vurderes area-

EU-landene, spesielt med tanke på krav

slike saker delegert til Miljørettet helse-

lene i forhold til bekker, drikke-

til innhold av tungmetaller. Norge er

vern i Indre Østfold IKS (MHVIØ). Ifølge

vannsbrønner, naboer, veier, etc.

faktisk det eneste landet som også har

regelverket gjennomføres befaring i

Eventuelle kommentarer til plas-

krav til hygienisk kvalitet og bruksres-

den grad kommunen anser dette som

sering formidles på stedet dersom

triksjoner ut over EUs såkalte slamdi-

nødvendig. Kommunen har anledning

bruker deltar på befaring.

rektiv (som er et minimumsdirektiv).

til å be om ytterligere opplysninger

• MHVIØ behandler meldeskje-

Også i et internasjonalt perspektiv har

med hjemmel i KHL § 4a-6 om opplys-

maet ferdig og gir sin uttalelse/

Norge et svært strengt regelverk for

ningsplikt. For å ivareta kravene i regel-

vurdering.

bruk av avløpsslam. EUs slamdirektiv er

verket, har MHIVØ samarbeidet med

under revidering, spesielt med tanke på

landbrukskontorene i de ti tilhørende

landbrukskontoret som gir siste

hygienekrav for produktkvalitet, men

kommunene om å utarbeide rutiner for

tilbakemelding til bruker.

disse ser ikke ut til å bli strengere enn det

saksbehandling knyttet til bruk av slam.

norske regelverket. Slam som benyttes

MHVIØ har utarbeidet et meldeskjema

Erfaringer fra vår region Indre Østfold,

i landbruket skal være stabilisert for å

som alle de ti kommunene benytter.

tilsier at den helsefaglige vurderingen

redusere luktproblemer. Slammet skal i

14

• Landbrukskontoret behandler

• Meldingen sendes umiddelbart videre til MHVIØ. • MHVIØ foretar befaring på area-

• Meldeskjemaet sendes tilbake til

ved bruk av slam kan være av betyd-


ning for resultatet, spesielt i forhold

i Indre Østfold. Langs Haldenvassdraget

skap om hva slam inneholder og ikke

til plassering av slamhauger ved lokal

blir slam generelt ikke ansett som posi-

inneholder forårsaker gjerne reaksjoner

lagring. Vi opplever det som en fordel

tivt pga av de store mengdene med

i forbindelse med bruk av slam. Overfor

at brukerinteresser og landbruksfaglige

fosfor som tilføres ved slik bruk. Her

publikum er det derfor av betydning at

interesser blir vurdert av ulike instanser,

er det ønske om å bedre vassdrags-

bruk av slam er underlagt et regelverk

men i godt samarbeid. Bruk av slam kan

kvaliteten som er avgjørende for

som fungerer og at de ulike hensyn blir

lett føre til naboklager, for eksempel

forvaltingens holdninger. I flere andre

ivaretatt i praksis.

pga lukt. I vår region har vi også opplevd

kommuner er holdningen mer positiv.

at naboer har framsatt klage på grunn

Gårdbrukernes holdninger varierer også

Brukerens ansvar og kommunens

av mulig forurensning av brønn, samt på

en del, og mens enkelte er skeptiske

rolle

avrenning fra slamhauger etter kraftig

til innhold av tungmetaller, er andre

Brukere av slam er pliktig til å utøve

regnvær. I slike saker er det betryggende

mer positive til bruk av slam generelt.

internkontroll i overensstemmelse med

å kunne fastslå at saksbehandlingen

Mange er spesielt interessert i kalk-

forskrift om miljørettet helsevern av 25.

har vært tilfredsstillende, befaring

virkningen ved bruk av kalkbehandlet

April 2003 nr. 486. Bruker er ansvarlig

er foretatt og de rette instanser har

slam. Både slam og holdninger til bruk

for at bruk og lokal lagring av slam er i

uttalt seg på en ryddig måte. God dialog

av slam har trolig endret seg over tid,

henhold til regelverket. I praksis anses

mellom de ulike forvaltningsleddene,

samtidig som innholdet av tungmetaller

ofte kommunens og MHVIØ sin behand-

samt med brukerne er selvfølgelig også

er redusert og fosforproblematikken

ling av meldingen som en veiledning, og

av stor betydning for å få til smidig

er kommet mer på dagsorden. Sterk

nærmest en ”godkjenning” i forhold til

saksbehandling.

oppgang i gjødselprisen det siste året,

regelverket. Greie rutiner og samarbeid

har også bidratt til økt interesse for

for saksbehandling, befaring og veiled-

Bruk av slam – fysj, eller ressurs?

andre og rimeligere gjødselslag. Andre

ning til bruker fører i praksis også til en

Holdninger til bruk av avløpsslam vari-

folks generelle oppfatning av slam er

god håndhevelse av regelverket for den

erer en del mellom de ulike kommunene

trolig mer negativt. Mangel på kunn-

enkelte bruker.

Bruk Miljø & helse aktivt! For best mulig å kunne oppfylle tids-

en doktorgradsavhandling. Alle dere

skriftets flotte formål (s. 5) er vi avhen-

som jobber med slike spørsmål i det

• Aktuell informasjon

gige av at våre lesere sender inn stoff.

daglige har mye å bidra med til andre,

• Forumsstoff

Med de små ressursene tidsskriftet

samtidig som hver enkelt har mye å

• Presentasjon av fagmiljøer og

drives (Redaksjonen består av entu-

lære av andre. Ikke føl noen begrens-

siaster som gjør dette i tillegg til sin

ning på å skrive eller komme med tips!

jobb.) har vi begrensete muligheter til

I hvert nummer ønsker vi å ha en

å drive aktiv, oppsøkende journalistikk. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag

blanding av blant annet: • Et tema - enten faglig eller

til å øke bredden i stoffet og gjøre

tidsaktuelt - presentert med ulike

tidsskriftet mer spennende. Alt som

vinklinger

prosjekter

personer • Omtale av interessante saker • Reportasjer fra konferanser, seminarer og andre begivenheter • Store og små, positive og negative erfaringer Artikler ønskes tilsendt elektronisk

er relatert til forebyggende miljø- og

• Faglige artikler

enten til Forum for miljø og helse

helsearbeid er interessant, enten det

• Aktuell debatt

fmh@fmh.no eller til redaktøren:

er fra en kommunal hverdag eller fra

• Presentasjon av spennende

easchjem@online.no

15


Årskonferansen 2009 Årets årskonferanse blir på

Quality Hotel Tønsberg 11.-12. mai Sett av dagene nå og gled deg til to fine faglige og sosiale dager! Invitasjon med program kommer i neste Miljø & helse Følg også med på www.fmh.no

16


Skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler Av Birgitte Henriksen, Miljøingeniør ved Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS Mus, maur og annet utøy er ikke spesielt velkomne verken i private hjem eller i barnehager og skoler. Slike besøk skaper gjerne akutt behov for bistand fra en skadedyrbekjemper som kan undersøke og eventuelt utrydde problemet med dertil egnede midler. Men kan vi være sikre på at midlene som brukes ikke blir en helserisiko, og at skadedyrbekjempelse foregår på forsvarlig måte? Nettopp dette var utgangspunktet for en spørreundersøkelse ved barnehager og skoler utført av Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS (MHVIØ). Resultatene gir en viss grunn til bekymring. Noen ganger sitter man kanskje igjen med et annet og større – men mindre synlig problem?

Foto: morgueFile

eller svart jordmaur (populært kalt

ga ofte inntrykk til virksomhetene av

”sukkermaur”) i løpet av de 3 siste årene.

at mauråte ikke innebar helserisiko

Bekjempelse av skadedyr ble ofte utført

for barn. Virksomhetene på sin side,

av skadedyrbekjemper/firmaer. Det ble

forventet at firmaene hadde tilstrek-

avdekket dårlig skjønn ved metodevalg,

kelig gode rutiner og kunnskap til å

for lite fokusering på forebyggende

foreta de rette tiltakene på en sikker

ikke-kjemiske tiltak og manglende

måte. Mange av kommunene hadde

sikring under bekjempelsen. Mange

faste avtaler med skadedyrfirmaer, og

barnehager hadde hatt besøk av svart

en del av disse avtalene innebar faste,

Bakgrunn for undersøkelsen

jordmaur om våren. Svart jordmaur

regelmessige besøk. Faste besøk av firma

MHVIØ avdekket for en tid tilbake

gjør i utgangspunktet liten skade, og

besto ofte i påfyll av gift i åtestasjoner

at kjemisk bekjempelse var foretatt

er ofte bare på snarvisitt innendørs en

og årlig sprøyting mot maur. Resultatene

inne i en barnehage mens små barn

uke eller to inntil bladlusa våkner til live

indikerer at faste avtaler med firma

var til stede. Episoden ble tatt opp

ute (søt honnongdugg fra bladlus er

nok kan medføre økt bruk av kjemisk

med Folkehelseinstituttet og dannet

mat for maur). Likevel ble det benyttet

bekjempelse og at bekjempelsen gjøres

utgangspunkt for gjennomføring av

kjemisk bekjempelse av svart jordmaur

rutinemessig uten at skadedyr nødven-

en spørreundersøkelse ved skoler og

(sprøyting/dusjing) i 46 % av tilfellene.

digvis er tilstede.

barnehager. I undersøkelsen ønsket

Kun ett av disse tilfellene var sikret mot

MHVIØ å se på rutiner og erfaringer med

små barn i form av at sprøyting foregikk

Pesticider og helse

skadedyrbekjempelse i barnehager og

utenom åpningstid. Foreldre ble stort

Det har lenge vært fokus på pesticidbruk

skoler. Undersøkelsen ble gjennomført

sett ikke varslet om skadedyrbekjem-

i landbruket og eventuelle farer for

våren 2008 og spørreskjema ble sendt

pelse i barnehagene.

rester av slike stoffer i mat. Bekymringen

til de 61 barnehagene og 38 barne- og ungdomsskolene i Indre Østfold.

har i mindre grad vært forbundet med Tar rotta på maur, men er ufarlig for

innendørs pesticideksponering, selv

oss?

om informasjon om negative helseef-

Svart jordmaur – en vanlig gjest

Det var en utbredt holdning at de

fekter i forbindelse med dette nå er

Til sammen kom det inn svar fra 39 %

kjemiske midlene ikke ble ansett som

økende. Det fantes per 1.2.2005 467

av barnehagene og 53 % av skolene.

videre farlige. I ett av svarene kom det

produkter og 80 aktive stoffer registrert

Over 70 % av virksomhetene hadde

fram at man ikke anså åtestasjon som

for bruk mot skadedyr i hus, matvarer

hatt besøk av enten mus, rotter og/

kjemisk bekjempelse. Skadedyrfirmaer

o.l. Folkehelseinstituttet opplyser at

17


pyretroider/pyretriner er den gruppen

tusjonsprinsippet). I dette ligger at man

i kontakt med steder med kjemikalier

av pesticider som skadedyrfirmaene

skal benytte det minst helseskadelige

enn voksne mennesker. I tillegg er de

bruker mest. Giftsentralen kan fortelle

effektive middel, men at man også må

generelt dårligere til å bryte ned og

at det registreres ca 100 akutte forgift-

vurdere reell skade og omfang av skade-

skille ut giftstoffer som kroppen deres

ningstilfeller årlig pga insektmidler. Av

dyrproblemet samt muligheten for å

har tatt opp. Kroppen til barn og unge

disse er 70 % barn der de fleste er lette

forebygge problemet uten å benytte

er også i stor utvikling, og slike fysio-

forgiftninger. Effekter av eksponering

kjemiske midler.

logiske utviklingsprosesser er spesielt

for lave doser pesticider over lengre

utsatte for eksponering for giftstoffer.

tid er mindre kjent, men omfanget av

Behov for tilsyn og informasjon

Uheldige helseeffekter ved eksponering

undersøkelser som avdekker negative

Det er utvilsomt skadedyrbekjempers

av kjemikalier kan skje både med en

effekter er økende.

ansvar å sikre barn og formidle infor-

gang (akutt) og etter lengre tid.

I tillegg til rester etter skadedyrbe-

masjon i forbindelse med skadedyrbe-

Erfaringene fra spørreundersø-

kjempelse, kommer pesticider også inn

kjempelse. Personalet i barnehager og

kelsen samsvarer med henvendelser

via impregnering (møbler, tekstiler),

skoler bør likevel ha rutiner som sikrer

Folkehelseinstituttet får, så situasjonen

inventar, mat, og rett og slett at vi drar

at barna ikke blir utsatt for ekspone-

i Indre Østfold er neppe enestående på

det med oss inn utenfra. Vi kan få i oss

ring dersom firmaenes rutiner svikter.

landsbasis. Folkehelseinstituttet ønsker

pesticider både gjennom inhalering, via

Muligheten for å oppdage avvik under

derfor å sette fokus på disse problemene

mat og gjennom huden. Vi er faktisk

vanlige tilsyn med skadedyrfirmaer, er

og har startet utarbeidelsen av retnings-

utsatt for mer eksponering innendørs

ikke alltid like god. Firmaet som framsto

linjer for skadedyrbekjempelse i skoler

enn utendørs fordi vi oppholder oss

med de dårligste rutiner i forbindelse

og barnehager. Folkehelseinstituttet

mye av tida innendørs (80-90 %) i stadig

med bruk av bekjempelsesmidler (sikring

oppfordrer samtidig alle bekjempel-

tettere hus. I tillegg er pesticidmengde

av barn, varsling av foreldre) i denne

sesfirmaer, barnehager og skoler til å

i luft vesentlig høyere innendørs enn

undersøkelsen, hadde nylig hatt revi-

gå igjennom sine rutiner for skadedyr-

utendørs samtidig som støv er en viktig

sjonstilsyn uten at større avvik i rutiner

bekjempelse i disse miljøene og således

kilde til eksponering siden pesticider

ble avdekket. Det er tydelig behov

bidra til å beskytte barn og unge!”

akkumuleres der. Nedbrytning av pesti-

for bedre informasjon om risiko ved

cider innendørs foregår også sakte pga

skadedyr sammenlignet med risiko ved

lite tilgang på sollys og mikroorganismer

pesticidbruk. Her kan det være viktig å

som bryter disse stoffene ned utendørs.

komme på banen med informasjon og forebyggende arbeid direkte til virk-

Forskrift om skadedyrbekjempelse

somhetene, samtidig som skadedyrbe-

Forskrift om skadedyrbekjempelse hører

kjempere/firmaer nok bør gås nøyere

inn under det regelverket som miljø-

etter i sømmene.

rettet helsevern skal føre tilsyn etter.

Resultatene fra undersøkelsen ved

I forskriften finner vi bl.a. hjemmel

barnehager og skoler i Indre Østfold

for å kunne kreve at eier av bygning

er oppsummert i en rapport og kan

iverksetter bekjempelse av skadedyr

lastes ned fra MHVIØs net tsider

dersom dette er et problem i forhold

(www.mhvio.no). Rapporten ble lagt

til helse/smittevern. Minst like viktig

fram for Folkehelseinstituttet i august

er det at forskriften regulerer selve

2008, og er i etterkant kommentert på

bekjempelsen og hensyn til miljø og

følgende måte på deres nettsider:

helse i forbindelse med dette. I følge

”Manglene som ble avdekket i denne

forskriftens § 3-2, er den som skal foreta

undersøkelsen er spesielt alvorlige siden

skadedyrbekjempelse pliktig til å bruke

det er barn og unge som blir eksponert

det middel og den metode som gir minst

for kjemikaliene. Barn har et høyt akti-

skadevirkninger for miljø og helse og

vitetsnivå og er nysgjerrige på nye ting.

som kan føre til ønsket resultat (substi-

De vil derfor kunne komme hyppigere

18

Annonsér i Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet


Det nytter å stå på Av Hanne Herrman, daglig leder Norsk forening mot støy Saken hadde i lengre tid versert i Moss. I saksorienteringen fremgår at klager på støy fra kilder rundt Værlegata og Moss havn skyldtes gamle og sammensatte problemstillinger. Det dreide seg om klager knyttet til ulike støykilder fra Moss havn og tilliggende virksomheter, bl.a. estetisk forurensning fra containeroppstillingen, støy fra Rockwool og støy fra flis-transporten til Peterson. I september i år fattet Fylkesmannen sitt

overhengende fare for helseskade,

Kommuneoverlegen fattet vedtak

endelige vedtak vedrørende støysitua-

jf.kommunehelsetjenesteloven § 4a-10.

om å ikke iverksette stansning av virk-

sjonen i Moss. Her er et lite utdrag som

Norsk forening mot støys sakkyndige

somheter i og rundt Moss havn etter

antyder støyforurensningens omfang

advokat Jan Arhaug bistod de støypla-

kommunehelsetjenesteloven§ 4a-10.

og plagegrad:

gede under klagesaken og anken av

Bakgrunnen for kommune-overlegens

kommunens vedtak. Sentralt i Arhaugs

syn var at det ble vurdert dithen at

• 18.- 19. august: Flistransport med

påklage til Fylkesmannen var at kommu-

helsefaren ikke var stor nok til at stan-

medfølgende, ulidelig støy fra kl

nens vedtak bygget på gal lovanvendelse

sing kunne kreves. Dette synet og

03.10 til 04.45

og skjønn. Bl.a. viste advokat Arhaug

påfølgende vedtak stilte Fylkesmannen

• 19.- 20. august: Lasting, tossing av

til at kommunen ”ikke kan overse at

spørsmål ved fordi man ”ikke kunne se

containere fra kl. 21.00 til 04.00

naboer av havnen nå er syke som følge

at det var foretatt en helsefaglig vurde-

• 20.- 21. august: Flistransport fra

av støyen”. Fordi kommuneoverlegen

ring av saken” i tillegg til at vedtakets

i klageomgangen ikke fant at det var

grunnlag syntes uklart.

02.25 - 04.00 • 22.- 23.august: Flistransport fra 21.35 til kl. 04.00 • 24. august: Hele søndagen ble benyttet til flis- og tømmertransport. Naboene forsøkte å sove i 29

fremkommet nye momenter som skulle

Kommuneoverlegen har i utgangs-

tilsi en endring av vedtaket, ble dette

punktet en vanskelig oppgave fordi ulike

oversendt Fylkesmannen for endelig

og som her motstridende interesser, står

avgjørelse.

mot hverandre: Betydelige samfunns-

Dermed ble sakens anliggende et

interesser som økonomi, næring og

grader i soverom uten å kunne ha

spørsmål om hvorvidt støyen var av

transport er ofte involvert i støysaker, og

vinduet oppe.

et slikt omfang at den var helseska-

det er kommunelegens plikt å vurdere

delig. Dette er et sentralt spørsmål fordi

disse interessene opp mot helsefaren for

helseskade i forbindelse med støyek-

naboene. Denne type ”samkjøring”av

sponering meget vel kan være noe mer

oppgaver er uheldig fordi det åpner

enn hørselskade (nedsatt hørsel eller

for situasjoner der kommuneoverlegen

tinnitus) alene, og at dette ofte ikke

får mer enn én hatt på hodet, og de

Enkelte naboer har nå sett seg tvunget

inngår i den lokale kompetansen når

mektige vinner frem – og det er som

til å flytte pga helsen. Husene får

støyforurensingens konsekvenser skal

regel ikke de støyplagede.

de hverken solgt eller leiet ut. Den

vurderes.

• 25. - 26. august: Naboene ble holdt våkne fra 02.15. • 27.- 28. august: Naboene ble holdt våkne fra 04.00.

I denne saken kunne Fylkesmannen

sykmeldte har fatt tilpasset sine arbeids-

Sakens juridiske grunnlag var lov om

ikke se at vedtaket inneholdt en (hoved)

oppgaver i henhold til sin helsetilstand,

miljørettet helsevern etter kommune-

begrunnelse som viste hvilke hoved-

men videre sykemelding (60%) er

helse-tjenesteloven kap 4a, § 4a -1:

hensyn kommuneoverlegen hadde

aktuelt.

”de faktorer i miljøet som til enhver tid

bygget sin vurdering på, og skriver:

De støyplagedes klage gjaldt Moss

direkte eller indirekte kan ha negativ

”Det første kommunen må kommen-

kommunes vedtak i juli 2008 om ikke

innvirkning på helsen. Disse omfatter

tere og ta stilling til i vedtaket er hvor-

å gripe inn og stanse flistransporten til

blant annet biologiske, kjemiske, fysiske

vidt de støyplagene naboene refererer

Peterson pa grunn av støy som medførte

og sosiale miljøfaktorer ”

til er å anse som helseskadelig støy som

19


omfattes av miljørettet helsevern, jf

oppfatning av klagernes krav om stans-

nøye videre. Vi forutsetter også at

kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a.

ning, vedtakets mangelfulle begrun-

kommunen gjør det som er nødvendig

I vurderingen av helseskade eller fare

nelse, samt mulig brudd på utrednings-

for å sikre beboere og naboer mot det

for helseskade tilsier praksis at det skal

plikten, kunne bety at vedtaket bygget

kommunen etter en helsefaglig vurde-

legges til grunn en objektiv tålegrense,

på galt grunnlag. Fylkesmannen fant

ring oppfatter som helsemessig risiko

og at det er nok å sannsynliggjøre at det

derfor at kommuneoverlegens vedtak

for støy, herunder eventuelt vurderer

er en risiko for at støyen er helseskadelig.

var beheftet med flere feil og mangler

å sette en frist for Peterson til a gjøre

Samtidig som Fylkesmannen holdt

som hver for seg eller samlet ga grunn

noe med støysituasjonen.

døren åpen for at ”Vedtaket likevel

til å regne med at de kunne ha hatt

Saken ble sendt tilbake til Moss

kunne være gyldig dersom det var grunn

betydning for vedtakets innhold, og

kommune for ny saksbehandling med

til å regne med at de feil og mangler

fant dermed at kommunens vedtak

referanse til kommunehelsetjeneste-

som forelå ikke kunne ha virket bestem-

var ugyldig.

loven § 4a-12, jf. forvaltningsloven §

mende på vedtakets innhold med henvis-

Fylkesmannens konklusjon ble

25, jf. § 34 fjerde ledd. Samtidig ble det

ning til prinsippet i forvaltningsloven §

som følger: Fylkesmannen opphever

gjort oppmerksom på at Fylkesmannens

41, var konklusjonen at kommuneoverle-

kommunens vedtak. Vi forutsetter

vedtak ikke kan påklages jf. forvalt-

gens vedtak var beheftet med flere feil

imidlertid at kommunen fø1ger opp

ningsloven § 28 tredje ledd.

og mangler. Fordi kommunens feilaktige

støysituasjonen rundt flistransporten

Nytt frå verdslitteraturen v/Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

Public health emergency preparedness ….eller PHEP som eg har sett det

som frå tid til annan har ein del godt

årsaksgruppene var drukning (40%),

forkorta, handlar om korleis helsesty-

stoff om emnet er Disaster Medicine and

skadar (25%) og hjartesjukdom (11%).

remaktene er i stand til å møte dei

Public Health Preparedness. Det kjem

Om lag halvparten av dei døde var over

problema som venta eller uventa dukkar

ut fire gonger i året og er lett tilgjen-

75 år. Svarte hadde frå 1,7 til 4 gonger

opp når samfunnet blir stilt overfor

geleg på internett for oss her i landet

så høg dødsrate som kvite.

særlege laster. Det kan vere naturka-

gjennom www.helsebiblioteket.no.

Forfattarane konkluderer med at

tastrofar, ekstremvêr, samanbrot i infra-

I desemberutgåva er det tre artiklar som

eit lærestykke av dette er å planleggje

struktur, epidemiske sjukdomsutbrot,

eg kort skal nemne her.

betre for evakuering, pleie og omsorg av

store ulykker eller krigs- og terrorhand-

Den første er ein analytisk gjennom-

personar som ikkje er i stand til å klare

lingar for å nemne eit sentralt utval av

gang av registrerte dødsfall i staten

seg sjølv i vanskelege situasjonar. For oss

truslar. Omgrepet stammar frå USA. Det

Louisiana i samband med orkanen

som berre såg det heile på fjernsyn, er

er lite brukt i Europa og er vanskeleg

Katrina i slutten av august 2005 (1).

det likevel verdt å merke seg at ein god

å omsetje direkte til norsk. Men alt i

Forfattarane gjekk gjennom rapporterte

kommunal beredskapsplan må omtale

alt handlar det mykje om kommunal

dødsfall for ein periode på to månader.

kven som har ansvar for å identifisere

helse- og sosialberedskap.

Dei kunne påvise 971 dødsfall med klår

sårbare personar og sikre dei forsvarleg

samanheng til orkanen. Dei tre største

hjelp når det uventa skjer. I Noreg har

Eit av dei internasjonale tidsskrifta

20


vi ei offentleg helseteneste som også

les teksten ser dei også for seg at alle

Kors, Nasjonalforeningen for folke-

har pleie- og omsorgsoppgåver. Det

som har ansvar for beredskapsprosessar

helsen, Norsk folkehjelp, Rovernes

er nærliggjande å seie at ein av dei

”prøver” data som dei høyrer om frå

beredskapsgruppe osv alt har teke

mest sentrale aktørane i det kommu-

reelle hendingar andre stader på sine

seg av massevis av dei oppgåve som er

nale beredskapsarbeidet er leiaren av

eigne planar og prosessar for å sjå om

tiltenkt MRC i USA. Utfordringa for oss

pleie- og omsorgstenesta.

kapasitet og kompetanse hjå seg sjølv

er å inkludere desse organisasjonane

ville vore tilstrekkeleg til å handtere ei

på ein fornuftig måte i dei offentlege

slik hending.

beredskapsplanane.

Ein annan artikkel handlar om korleis ein kan styrkje kunnskapsgrunnlaget for helsemessig beredskap (2). Det handlar

Den siste artikkelen eg skal nemne, er

ofte om sjeldne hendingar som kvar

behageleg å lese i eit norsk perspektiv.

Litteratur

og ein har liten sjanse for å oppleve,

Den handlar om korleis ein kan bruke

1. Brunkard J, Namulanda G, Ratard

heldigvis. Ein kan derfor ikkje alltid lite

sivile friviljuge for å byggje robuste

R. Hurricane Katrina Deaths,

på eigne erfaringar. Vidare er dei aktu-

beredskapssystem (3). Forfattaren av

Louisiana, 2005. Disaster Med

elle hendingane ofte så ulike at det er

denne teksten legg til grunn at alle

Public health Preparedness

vanskeleg å opparbeide generell kunn-

katastrofar handlar om eit eller fleire

skap med god vitskapleg forankring.

lokalsamfunn. Ho argumenterer difor

Forfattarane av den aktuelle teksten

sterkt for etableringa av lokale medical

strengthen the evidence base

kjem med ei rekkje forslag til korleis ein

reserve corps (MRC). Dette er offentleg

in public health preparedness.

kan utnytte tilgjengeleg kunnskap betre

styrte lokale hjelperessursar. Meir om

Disaster Med Public health

enn vi gjer i dag. Dei legg stor vekt på

desse kan ein lese på internett: www.

Preparedness 2008;2:247-250.

å utvikle metodar som legg vekt på å

medicalreservecorps.gov/HomePage.

3. Middleton G. Civilian volunteers

identifisere sentrale arbeidsprosessar i

For oss i Noreg er det greitt å kunne

building public health resilience.

beredskapsarbeidet, meir enn å utar-

sjekke ut at organisasjonar som Norske

Disaster Med Public health

beide konkrete tiltaksmoment. Slik eg

kvinners sanitetsforening, Norges Røde

Preparedness 2008;2:258-260.

2008;2:215-223. 2. Nelson CD et al. How can we

Støyens virkning på barns helse på kort og lang sikt Av Hanne Herrman, daglig leder Norsk forening mot støy ”Helse er ikke bare fravær av sykdom og svakhet, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære”, det er Helseorganisasjons (WHO) skjerpede definisjon av helse. Denne definisjonen vil få konsekvenser for støyforurensing som ikke er direkte helseskadelig. Støy som oppleves sjenerende vil med utgangspunkt i denne definisjonen være et helseproblem. Det er tvilsomt om dagens barnehager, SFO og grunnskolen tilfredsstiller denne definisjonen på helse. Av mange grunner som berører fysiske, psykiske og sosiale faktorer. Samtidig er det slik at barn tilbringer mye tid i offentlig institusjon; mange av dem mer tid enn voksne. Derfor er det uhyre viktig at barnas totale miljø er godt. I denne artikkelen skal vi ta for oss de siste årenes funn av støyens påvirkning og betydning for barns helse i et kortere og lengre perspektiv. Mange ettåringer tilbringer 40 timer i

barn slåss om oppmerksomhet, hjelp og

Små barns arbeidstid i barnehagen

uken i barnehagen

støtte. Oftte er det få voksne tilgjenge-

er 2,5 timer lenger en gjennomsnittelig

I barnehager og SFO/skoler er støynivået

lige, for de ansatte har et relativt høyt

arbeidsuke på 37, 5 time for voksne.

ofte mer enn sjenerende høyt. Mange

sykefravær.

Samtidig forteller førsteamanuensis

21


i barne- og utviklingspsykologi Turid

av de mest belastende arbeidsmiljøpro-

I dagens samfunn er kunnskap svært

Suzanne Berg Nielsen i et intervju med

blemene i barnehagen. Og når støy er

viktig. Det er derfor grunn til å legge

Aftenposten 17. september i år, at det

et problem for voksne, er det også det

forholdene til rette for barns læring.

er dokumentert at barnehageansatte

for barn. Mange blir overrasket over at

Å gi barn gode lydforhold er en uhyre

har relativt høyt sykefravær, som til dels

barnehager er blant de arbeidsplassene

viktig oppgave:

skyldes belastningslidelser. I de store

som er mest utsatt for helseskadelig

barnehagene er for eksempel støynivået

støy. Dessverre er ikke denne negative

ofte svært høyt. I forhold til de voksne

utviklingen blitt bedre av at regjeringen

har ikke ett- og toåringene den samme

skal nå sitt mål om full barnehagedek-

kapasiteten til å filtrere bort ubehage-

ning: Altfor mange barn stues sammen

lige stimuli. Da må vi kunne spørre om

i store barnehager, som er lagt til rime-

• Utvikling av tiltak - tekniske og

det er til barnets beste at de tilbringer

lige og trafikkerte områder, i tillegg er

pedagogiske, som kan redusere

mer enn en arbeidsuke i et slikt miljø,

helseansvarliges kompetanse for dårlig

problemene.

sier Berg-Nielsen.

fordi man vet for lite om helseskader

Når det gjelder støybelastning er

av støy utover hørselskade.

det i tillegg slik at den er belastende

• Kartlegging av støynivå i norske klasserom. • Formidling av informasjon om støynivåets betydning for elevene.

I 2008 har Statens folkhälsoinstitut i Sverige slått alarm om støynivået i

uavhengig evnen til å filtrere den bort

Støy på SFO og i skolen

svenske skoler. Støyen kan ha store følger

– det viser forskning på sammenheng

Hvordan ser det så ut i skolen og på SFO?

for barn på lang og kort sikt, og under-

mellom støy og redusert søvnkvalitet.

Barn i alderen 6 til 9 år tilbringer jevnt

søkelser viser at støyproblemet i svenske

Kobles dette med Arbeidstilsynets

over mye tid på institusjon (skole og

skoler er stort. Instituttet slår på sine

statistikk fra 2006 over arbeidsrela-

SFO). Slik sett ligner rammene for barns

hjemmesider fast støy fører til mer enn

terte sykdommer som viser at støy er

hverdag i småskolen på barnehagen,

fare for hørselsskader. Barn og ungdom

den hyppigste årsaken til arbeidsrela-

men med den forskjell at antall voksne

som utsettes for støy løper en risiko for

terte sykdommer, og barnehager blant

pr barn er redusert. En undersøkelse

å få svekkede kognitive evner, kronisk

de skadeligste stedene å jobbe med

fra 2001 utført av Transportøkonomisk

heshet, dårlig appetitt, søvnforstyrrelser

tanke på støyplager, er det på høy tid

institutt viser at det meste av læringen

og økt blodtrykk. De er også sterkere

å spørre seg hvordan dette innvirker

foregår gjennom muntlig kommunika-

utsatt for ulykker, tretthet og stress. I

på barna, og gjøre noe med det for

sjon. Støy og dårlige akustiske forhold

tillegg er effekten av støyen kumulativ,

barnas skyld. En undersøkelse to år

kan vanskeliggjøre denne kommuni-

dvs. at den forsterkes jo lengre man er

senere viser at det fortsatt er like ille:

kasjonen og kan derfor ha en negativ

utsatt for støyen, samtidig som barn og

Ett av seks barn i norske barnehager

virkning på barns kognitive prestasjoner

unge som i utgangspunktet presterer

er plaget av øresus som følge av støy.

og utvikling. Det kan ikke utelukkes at

svakt blir enda sterkere rammet.

Samtidig er én av fire ansatte i barne-

lydforholdene i norske klasserom er

Det sier seg selv at barn og unge vil

hagene hørselsskadet av samme årsak.

like dårlige som det en har funnet for

produsere lyd på skolen og i barne-

Det viser tall fra Utdanningsforbundet

klasserom i andre land. I så fall utsettes

hager. Når det imidlertid viser seg at

og Arbeidstilsynet.

mange norske barn for læringssitua-

lydnivået i klasserommet blir målt til

sjoner som hemmer deres prestasjons-

over 70 desibel i en vanlig time, bør

evne og utvikling.

det være på sin plass å gjennomføre

Hørselskader er irreversible hva enten det dreier seg om øresus (tinnitus) eller nedsatt hørsel; det betyr at hørselskader

Kronisk støy kan ha en varig virkning

bygningsmessige tiltak for å dempe den

ikke lar seg hele, i tillegg er øresus ofte

på barn. Slik støy kan føre til dårlig

totale støyeksponeringen i skolen - for

en stor psykisk belastning fordi man

motivasjon, dårligere hukommelse og

å forebygge de alvorlige farene støyen

aldri får det stille rundt seg eller i seg.

dårligere auditiv diskriminering, språk-

innebærer. Det er ingen grunn til å tro

Kort oppsummert innebærer støy-

forståelse, leseferdighet og muligens

at situasjonen er spesielt mye bedre i

forurensning stress, hodepine, øresus,

også dårligere oppmerksomhetsfunk-

Norge. Derfor er tiden overmoden for

læringsvansker og i verste fall nedsatt

sjoner. Alt dette er viktig for læring;

å gjøre noe med det!

hørsel for barn fra de er ganske små,

kronisk støy kan derfor gi dårligere

og på lik linje med voksne. Støy er et

skoleprestasjoner.

22


Presentasjon av miljørettet helsevern i Vestfold

Jørn Svinsholt

Eva Rizi

Margit GyllenhammarWiig

Monika Kullander

Reidun Borrebæk

Miljørettet helsevern i Vestfold er en

niør innen elfag på NTNU, men har også

og går over i annen stilling i Tønsberg

interkommunal avdeling for 12 av 14

studert litt psykologi og holder nå på

kommune.

vestfoldkommuner (Tønsberg, Horten,

med masterstudiet i helsefremmende

Holmestrand, Nøtterøy, Stokke, Re,

arbeid ved Høgskolen i Vestfold.

Avdelingens arbeider med saksbehandling, tilsyn, undersøkelser og

Sande, Svelvik, Andebu, Tjøme, Hof

Jørn har også hatt familieforøkelse,

målinger samt veiledning, informasjon

og Lardal). Avdelingen er organisert

han hadde permisjon tidligere i høst i

og deltakelse i samarbeidsfora innenfor

etter vertskommunemodellen med

forbindelse med at lille Marius ble født.

fagområdet miljørettet helsevern. Fra

Re kommune som vertskommune.

Jørn er utdannet i helse- og miljøfag på

01.01.08 ble oppgaven med å organisere

Re kommune ligger i ”hjertet” av

Høgskolen i Telemark.

klinisk veterinærvakt for kommunene i

Vestfold så kommunehuset på Revetal

Eva Rizi begynte fast i avdelingen

nordre Vestfold lagt til miljørettet helse-

er et godt utgangspunkt for oppdrag

våren 2004, men hadde allerede

vernavdelingen. Dette fordi miljørettet

ute i alle kommunene. Avdelingen

da avdelingen var organisert under

helsevernavdelingen allerede omfatter

arbeider på vegne av og i tett samar-

næringsmiddeltilsynet i Tønsberg,

alle de aktuelle kommunene.

beid med kommunelegene i de

en del oppgaver i avdelingen. Eva er

Avdelingen har de siste årene priori-

forskjellige kommunene. Avdelingen

født og utdannet i Budapest. Hun har

tert arbeidet med å utvikle rutiner og

har ingen formell myndighet, vedtaks-

en høyskole utdanning innen helse-,

kompetanse for i større grad å kunne

myndigheten ligger hos den enkelte

miljø og næringsmiddelfag og har i

bidra til at det helsemessige aspektet

kommunelege.

tillegg tatt miljørettet helsevern ved

ivaretas i samfunnsplanlegging. Jørn,

Det er fem heltidsansatte i avde-

Høyskolestiftelsen på Kjeller. Tidligere i

Eva og Reidun tok i 2007 studiet ”Helse i

lingen. Den sist ankomne er Monika

år har hun tatt et studium i sosial ulikhet

plan”, Margit holder på med studiet nå.

Kullander som fikk fast ansettelse fra

i helse ved Høgskolen i Vestfold.

Vi arbeider også med å utvikle kompe-

i høst. Monika har jobbet som vikar

Reidun Borrebæk er leder og veteran

tanse og verktøy for å få bedre oversikt

i avdelingen tidligere, men har vært

i avdelingen. Hun var den første som

over helsetilstand og levekår i kommu-

hjemme noen måneder i forbindelse

ble ansatt som miljørettet helsevern-

nene våre, og har utarbeidet kommune-

med at hun fikk sin lille Oliver. Monika er

konsulent ved næringsmiddeltilsynet i

helseprofiler for flere av kommunene.

utdannet i natur-, helse- og miljøvernfag

Tønsberg våren 1999, og har vært med

Videre og ikke minst, prioriterer vi barn

ved Høgskolen i Telemark.

på utviklingen av avdelingen siden den

og ungdom gjennom arbeid rettet mot

Margit

gang. Reidun har bakgrunn som helse-

barnehager og skoler.

Gyllenhammar-Wiig begynte i avde-

søster, men har også tatt miljørettet

Vi i avdelingen ønsker alle kollegaer

lingen samtidig våren 2006. Også Margit

helsevernstudiet ved Høyskolestiftelsen

velkommen til Vestfold og Tønsberg i

har vært i permisjon noen måneder

på Kjeller. Lederutdanning tok hun på

forbindelse med forumets årskonferanse

i forbindelse med ankomsten til sin

80-tallet. Etter nesten 10 år i avdelingen

i 2009. Vi håper å få vist dere litt av

Christine. Margit er utdannet sivilinge-

finner hun det nå på tide å takke for seg

Norges eldste by og av skjærgården vår.

Jørn

Svinsholt

og

23


Prosjekt Campingplass 2008 i Sør-Rogaland Av Egil Erga, Brannvesenet Sør-Rogaland, avd. miljørettet helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør-Rogaland, avd. miljørettet helsevern og skjenkekontroll har sommeren 2008 gjennomført Prosjekt campingplass 2008. Det er laget en sluttrapport fra prosjektet som du kan få ved henvendelse miljørettet helsevern v/Grete T. Tjeltveit tlf. 51 50 23 76 eller e-post: Grete.Torjusen.Tjeltveit@brannsr.no

Prosjektet omfatter campingplasser i kommunene Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå,

• 15 avvik skyldes manglende internkontrollsystem • 11 avvik skyldes manglende

er med noen få endringer fulgt. Kommunene ble orienter t om prosjektet med brev til kommunelege/

Klepp, Lund, Randaberg, Rennesøy,

rutiner for å hindre spredning

helsesjef. Campingplassene ble tilskrevet

Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger og

av Legionella via aerosol fra

og orientert om at de ville bli kontaktet

dusjanleggene

på forhånd for å avtale nærmere tids-

Strand. Hensikten med prosjektet var å undersøke internkontrollrutinene og de

• 4 avvik skyldes manglende rutiner

hygieniske og sikkerhetsmessige forhold

for vedlikehold og sikkerhet på

ved campingplasser som omfattes av

lekeplass/utstyr

forskrift om miljørettet helsevern § 14. Vi ville se spesielt på rutinene for

• 1 avvik skyldes manglende godkjenning av drikkevann

å hindre spredning av Legionella fra dusjanlegg. 31 campingplasser har vært med i

virksomheter. Avvikene fordeler seg slik:

For at alle anlegg skulle bli vurdert mest mulig likt, ble det laget et felles rapportskjema. Rapportskjemaet ble

Det ble registrert 28 merknader fordelt

kontrollsystem bør inneholde for å sikre

på 21 virksomheter:

at rutiner som ivaretar krav til de hygieniske og sikkerhetsmessige forhold ved

• 12 merknader skyldes manglende

campingplasser ble ivaretatt. Til slutt i

oppdatering av rutinene i

skjemaet er det en oppsummering av

IK-systemet

antall avvik og merknader. (Avvik er

• 9 merknader skyldes at rutiner ikke er skriftlige

Annonsér i

anlegg.

laget ut fra erfaringer om hva et intern-

prosjektet. Oppsummeringen viser at det ble registrert 31 avvik fordelt på 27

punkt for tilsynsbesøk på det enkelte

brudd på lover/forskrifter/manglende internkontrollrutiner/manglende

• 7 merknader skyldes manglende

oppfølging av rutiner.) (Merknader er

vedlikehold på bygninger og

forbedringspotensial som ikke nødven-

lekeplasser

digvis er brudd på regelverket eller rutiner.)

Gjennomføring av prosjektet

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

Det er 32 campingplasser i medlems-

prosjektet har fått tilsendt rapporten fra

kommunene. En av disse skal avvikles i

sitt anlegg med kopi til kommunelege/

løpet av 2009 og er derfor ikke tatt med

helsesjef i vedkommende kommune.

i oversikten videre. De gjenværende 31

MHV har ikke vedtaksmyndighet, og det

campingplasser var med i prosjektet,

er den enkelte kommunelege/helsesjef

og er nå registrert hos MHV med navn,

som følger opp saken med nødvendige

adresse, kommune og kontaktperson.

vedtak i forhold til de avvik og merk-

Det ble laget en arbeidsplan for gjen-

nader som er påvist.

nomføring av prosjektet. Denne planen

24

Alle campingplasser som var med i


Vil sikre god luftkvalitet alle steder i Norge Av SFT De 12 største bykommunene og industristedene i Norge med dårligst luftkvalitet har gjennomført tiltak som gir bedre luft. SFT følger også opp en rekke andre kommuner for å sikre at innbyggerne får den luftkvaliteten de har krav på. Kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Statens forurensningstilsyn (SFT) ber nå 23 kommuner redegjøre for luftkvaliteten og hvordan de skal nå målene i forurensningsforskriften. - Kommunene er ansvarlig for å sette i verk tiltak som sikrer at innbyggerne får den luftkvaliteten de har krav på, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Krav til lokal luftkvalitet • Nedfelt i forskrift om begrensning av forurensning kapittel 7 om lokal luftkvalitet. • Døgnkonsentrasjonen av svevestøv (PM10 ) skal ikke overskride 50 mikrogram per kubikkmeter luft (µg/ m3) mer enn 35 dager årlig. • Kommunene er forurensningsmyndighet. De skal sørge for at bestemmelsene følges opp. Forurenser er eiere av anlegg hvor det foregår forurensende aktivitet.

Må gjennomføre tiltak Piggdekkbruk, kaldstart, vedfyring og bruk av strøsand er de viktigste årsakene til svevestøv, som igjen bidrar mest til luftforurensning i Norge. Kommunene har myndighet til å pålegge forurenserne å gjennomføre nødvendige tiltak.

Luftkvalitet i norske kommuner: De største bykommunene og industristedene i Norge med dårligst luftkvalitet har gjennomført tiltak som gir bedre luft. Målinger i mindre byer viser at lokale utslippskilder og klimatiske forhold gjør at luftkvaliteten heller ikke her alltid er god nok.

25


- Dersom luftkvaliteten ikke er god

• Sårbare grupper er personer med

nok, må kommunen sammen med de

luftveissykdommer, hjerte- karsyk-

aktuelle forurenserne gjennomføre

dommer, barn, fostre og eldre.

tiltak, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

• For sårbare grupper er det viktig at luftforurensningen reduseres, slik

Helse- og miljøproblemer ved dårlig luftkvalitet • Både korttids- og langtidsekspone-

at de kan delta i samfunnet på lik linje med andre. • Barn er spesielt utsatt siden de ikke

Spørsmål kan rettes til SFT: • avdelingsdirektør Sigurd Tremoen, avdeling for kjemikalier og lokalmiljø telefon 22 57 34 21, e-post sigurd.tremoen@sft.no • seksjonssjef Hans Aasen, seksjon for miljøøkonomi og samferdsel

ring kan forverre allerede eksis-

kan velge sine omgivelser, samt er

telefon: 22 57 34 13, e-post:

terende sykdom, mens langvarig

mer sårbare enn friske voksne når

hans.aasen@sft.no

eksponering også kan bidra til

det gjelder luftforurensninger.

utvikling av sykdom.

Trafikk, bymiljø og helse 20032007 Av forskningsleder Ronny Klæboe, Transportøkonomisk institutt Studier av trafikkens lokale virkninger på miljø, helse og velferd har vært et eget forskningsområde på TØI de siste 25 åra. Overordnete rammer for arbeidet fra midten av 80-tallet var NTNFprogrammet Trafikk og miljø, prosjekter knyttet til ny infrastruktur og trafikkendringer, samt sammenhenger mellom miljøeksponeringer og opplevelse. Fra 1998-2002 fikk instituttet gjennom-

nivåene av ulike miljøbelastninger og

eksos/lukt) som funksjon av PM10, PM2.5

slag hos Samferdsels- og miljømyndig-

virkningene på velferd og helse. Slike

og NO2. Statistiske analyser av betyd-

hetener for en tverrinstitusjonell SIP

virkningskurver (eksponering–respons

ningen av nabolaget for opplevelsen

–Trafikk, helse og velferd. Aktiviteten

sammenhenger) brukes til å fastsette

av støy har muliggjort ny metode for

ble deretter videreført i form av fors-

grenseverdier, kartlegge overskridelser,

kartlegging av lydlandskap jfr. Figur 1.

kningsprogrammet Trafikk, bymiljø og

og beregne hvor mange i Norge som

helse med intern kjernefinansiering og

rammes av de ulike miljøforurensningene.

Utvikling av kartpresentasjoner

Når vi vet eksponeringen kan vi ved

I samarbeid med Statistisk Sentralbyrå

hjelp av virkningskurvene oppsummere

er det utviklet en metodikk Urbmapper.

Forskere på prosjektet

hvor stor andel av ulike helsebelastninger

Verktøyet bruker geografiske spatiale

I perioden har følgende forskere bidratt til

som skyldes miljørelaterte problemer.

rutiner implementert i geografiske

forskningsperiode 2003-2007.

programmet: Marika Kolbenstvedt, Aslak

Bymiljøgruppa har utviklet nasjonale

informasjonssystemer (GIS) for høste

Fyhri, Astrid Amundsen, Rolf Hagman,

virkningskurver for sammenhenger

inn egenskaper ved den enkeltes

Torkel Bjørnskau, Knut Veisten, Kjartan

mellom vegtrafikk og vegtrafikkstøy-

nabolag. I prosjekter for Sosial og

Sælensminde, Arild Skedsmo, Susanne

plage. Sammen med Folkehelseinstituttet

Helsedirektoratet er metodikken brukt

Nordbakke, Ronny Klæboe Arbeidsomfang

er virkningskurver for sammenhenger

til å synliggjøre opphopning av miljøu-

hvert år har vært ca. 2.7 årsverk.

mellom togstøy og togstøyplage utviklet

lemper og fordelingsvirkninger.

på oppdrag fra Jernbaneverket. Virkningskurver

Det er i oppdrag for SFT utviklet

Analyser av tiltak

For myndighetene er det viktig å vite

virkningskurver for opplevelse av luft-

I forbindelse med ny grenseverdiforskrift,

hvilken sammenheng det er mellom

forurensning (plage av støv/skitt og

har vegmyndighetene gjennomført et

26


omfattende oppryddingsarbeid for at

Faglige resultater

Virkningskurver for plage fra

alle boliger langs hovedvegnettet skal ha

Det er fullført en doktorgrad. To er satt

luftforurensning

tilfredsstillende innestøynivåer. Tiltakene

i arbeid. Det er produsert 11 artikler i

Mens det innen støyforskningen har

koster i snitt ca. 200 000 per bolig.

vitenskaplige tidskrift med revieword-

vært lagt stor vekt på opplevelsen av

I et prosjekt for Norges forskningsråd

ning, mens seks er oversendt for fagfel-

støyen og stressreaksjoner, er det gjort

og i samarbeid med Vegdirektoratet er

levurdering/er under review. Fem inter-

svært lite for å kartlegge plagevirknin-

det gjennomført en studie av virkningen

nasjonale og ca. 15 nasjonale rapporter

gene av luftforurensning. I de norske

av fasadeisolasjonstiltakene. To etterun-

er produsert i perioden.

miljøstudiene har imidlertid plage-

dersøkelser er gjennomført for ikke bare

Forskerne har vært svært aktive

virkningene fra støy og luftforurens-

å fastslå de umiddelbare virkningene,

ved ca 70 konferanser og seminarer

ning blitt behandlet på samme måte.

men også om disse holder seg over tid.

i inn og utland. Popularisert formid-

Resultatene viser at for luftforurensning

I et prosjekt for Nordisk ministerråd

ling er gitt i form av en rekke artikler i

i form av støv/skitt og eksos/lukt finner

har vi utredet mulighetene for å få

Samferdsel, Nordic Transport, PLAN, og

vi klare eksponering–respons sammen-

til støyreduksjoner ved bruk av nye

dagspressen (spesielt miljøteknologi).

henger. Mens vi også her finner store

vegdekker og mer støysvake vegdekk.

Et eget særtrykk om bymiljø er utgitt.

individuelle forskjeller, er sammenhengene for befolkningen som helhet klare

Miljøteknologi

og systematiske. Mer forurensning fører

Det satses my på at nye teknologiske

til at flere blir plaget -- jfr Figur 3. Dette

tiltak skal løse de ulike miljøutfordrin-

gjelder også når en kontrollerer for ulike

gene. Gruppa har imidlertid stilt spørsmål

modifiserende faktorer.

med hvor raskt og også hvor ønskelig

Det viser seg at sammenhengene en

en overgang til ”Hydrogensamfunnet”

finner internasjonalt mellom ulike luft-

er, og om alternative strategier kan

forurensningskomponenter og plager fra

være mere anvendelig på mellomlag

luftforurensning ikke avviker vesentlig

sikt (Hybridbilder, biobrennstoff mm). CO2 eller NO2?

Figur 1: Kontekstsensitiv kartpresentasjon av predikerte plagevirkninger fra trafikken -- lydlandskap.

I forbindelse med en klimamotivert

fra sammenhengene som er funnet i Norge. Her må en ha imidlertid ta forbehold for at måten å måle forurensning og responser ikke er helt den samme.

avgiftsøkning på diesel ble det klart at

Virkningskurver

de direkte helsemessige konsekvensene

Karakterisk for virkningskurver som viser

skapen som har betydning for støyplage

av økte partikkelutslipp ikke ble tatt

sammenhengen mellom miljøekspone-

er støysensitivitet. For at en person som

hensyn til. Det er derfor gitt innspill om

ringer og befolkningsreaksjoner, er den

ikke er støysensitiv skal reagere like

økte avgifter på diesel samt en vurde-

store variasjonen i reaksjonene. Dette er

sterkt, må støyen økes med 10 dB. Et

ring av ettermontering av partikkel-

lettest å se ved å fokusere på plagereaksjo-

av de merkelige funnene i internasjonal

filter. I et arbeid for Nordisk Ministerråd

nene ved et gitt forurensningsnivå - eksem-

støyforskning er at støysensitivitet er

problematiseres begrepet ”miljøvenn-

pelvis en støybelastning på 60 dB - jfr. Figur

uavhengig av vegtrafikkstøybelastning.

lige” biler.

2. Ved denne vegtrafikkstøybelastningen

Den viktigste individuelle egen-

er 20% av befolkningen meget plaget,

Strukturmodeller

Verktøy for nyttekostnadsanalyser

samtidig som 13% av respondentene svarer

Mens det er en klar sammenheng

Et verktøy for nyttekostnadsanalyser

at de ikke ”hører” støy. Disse forskjellene

mellom støy og støyplage (jfr Figur 2),

av trafikk og miljøtiltak, Tornado, er

kan skyldes ulikheter i eksponeringssi-

er det ikke like enkelt å knytte vegtra-

utviklet. Det er anvendt i EU-prosjektet

tuasjon, andre eksponeringer, målefeil,

fikkstøy til helseeffekter. Størst interesse

SILVIA om støysvake vegdekke. Nytt

individuell forskjell i støysensitivitet, og

knytter det seg til mulige skadelige

er mulighetene for å angi usikker-

andre forskjeller. Spesielt har vi vist at

effekter på hjerte-karsystemet. Personer

heten som nyttekostnadsbrøker mm

boliger som har samme støybelastning

som er sårbare og lettere får helsepro-

er beheftet med.

på den mest utsatte fasaden kan ha svært

blemer kan imidlertid i større grad være

forskjellig lydlandskap i nærmiljøet.

støysensitive og dermed også plages

27


lettere av støy. For å skille mellom ulike

Visualisering av sosiale gradienter

kan få inntrykk av fra media. Kartene

forklaringsmodeller og konfrontere

Metodikken som ble utviklet for å

er konstruert ved at opplysningene

ulike modeller med data, har vi brukt

beregne og visualisere lydlandskap har

om nabolaget hentes inn ved hjelp av

strukturmodeller som gjør det lettere

vist seg å kunne gi gode oversikter også

GIS-baserte rutiner og deretter glattes

å kartlegge årsakskjedene - jfr. Figur 4.

over hvilke virkninger andre faktorer

ved hjelp av spatiale bufringsrutiner i

kan ha for opplevelsen av bymiljøet.

tre trinn.

Strukturmodeller har også blitt brukt til å studere sammenhengen mellom

I Oslo finner vi innen Ring 1 små

inntekt og støyplage. Ofte ser en på

leiligheter som til dels er trangbodde,

Nyttekostnadsanalyser av tiltak

regresjonsmodeller der inntekt inngår

brukes som gjennomgangsboliger og

Nyttekostnadsanalyser har en klar fordel

som modifiserende variabel. Imidlertid

hvor de som bor der har lav inntekt og

i at de sammenfatter de mest relevante

fanger slike regresjonsmodeller ikke at

liten formue. Det er stor gjennomstrøm-

nytte og kostnadskomponenter ved

folk kan kjøpe seg fri fra støy.

ning i området, og i mange nabolag

tiltak. En ulempe er at usikkerheten

flytter mer enn 40% i løpet av et år.

som anslagene har vært beheftet med,

Figur 2: Virkningskurver for vegtrafikkstøy. Miljøundersøkelser i Oslo og Drammen. N=3957.

Ser vi imidlertid på andre faktorer,

ikke har vært behandlet systematisk. I et

finner vi andre mønstre - jfr Figur 5. Det

arbeid for forskningsråd, den Europeiske

er således en klar vest-øst gradient med

kommisjon og vegmyndighetene er det

hensyn på utdanning. Samtidig viser

imidlertid funnet fram til en metode for

denne type kart over sosiale forskjeller

å få fram usikkerhetene ved de ulike

at relativt mange områder i Oslo har stor

elementene i beregningene og de resul-

andel innvandrere og at disse områdene

terende nytte/kostnadsbrøkene.

ikke er så konsentrert som en kanskje

Figur 3: Virkningskurver for luftforurensning PM10 og grad av plag fra støv og skitt.. Miljøundersøkelser i Oslo og Drammen. N= 4617

Figur 4: Modell for sammenhengen mellom støy, støysensitivitet, støyplager og ulike helseeffekter. Manuskript Fyhri og Klæboe 2008.

28

Figur 5: Nabolag i Oslo med ulik andel av beboere som har lav utdanning. Nabolag er her definert ved at det lages en sirkel på 75 meter rundt hver enkelt bolig. Dataene er fra 2002. Utviklet i samarbeid med SSB.


Radonmåling i Tromsø

vinteren 07/08

Av Mona Yri, Rådgiver, miljørettet helsevern, Tromsø kommune Vinteren 07/08 arrangerte Tromsø kommune radonmålinger for husstandene i kommunen. Målingene ble arrangert i to omganger med to ulike firma. Kommunen hadde dessverre ikke mulighet til å finansiere alle målingene, men husstandene fikk et bra tilbud av firmaene kommunen samarbeidet med. Kampanjen startet ved at det først ble sendt ut en pressemelding. Media er veldig interessert i radon, og det er jo bra for det er med på å spre kunnskap om temaet. Videre fulgte annonsering i lokalavisene, hvor vi fristet med gratis måling til de 50 første som bestilte. Folk lot seg friste! Etter en stund ble det på nytt annonsert i avisene, også denne gangen med gratis måling til de 50 første som bestilte, og litt billigere priser fordi vi byttet til et annet sporfilmfirma. Kommuneoverlegen oppfordret også Eiendomsavdelingen i kommunen til å gjøre radonmåling i barnehager og skoler som manglet dette. De valgte å gjøre målinger i alle barnehager og

gjennom før man går i gang med en

skoler, også de som var målt tidligere.

radonkampanje:

Dette ga oss ny og oppdatert informasjon om radontilstanden i disse byggene. Kampanjen resulterte i at vi fikk ca

• Hvordan man skal man håndtere forespørsler fra publikum om det er gjort målinger på en bestemt

• Firmaets mulighet for oppfølging

adresse.

av målinger over tiltaksgrense

1000 nye målinger i tillegg til de rundt 400

• Firmaets analyseringskapasitet (slik

Vi konkluderer med at det har vært

målingene vi hadde fra kartleggingen som

at en unngår store forsinkelser i

nyttig for kommunen å gjennom-

ble gjort i samarbeid med Strålevernet i

”høysesongen”)

føre en slik kampanje, og at oppslut-

00/01. Vi ønsket å lage et mer detaljert kart

• Hvordan er rapporteringen fra

ningen var god. Det hadde nok blitt

enn det Strålevernet laget i sin rapport. Det

målefirmaet og hvordan skal

flere påmeldte om kommunen kunne

var viktig å ikke være for detaljert slik at

kommunen presentere resultatene

sponset alle målinger. Resultatene fra

enkeltmålinger kunne spores, men likevel

• Opplyse om/be firmaet opplyse om

denne kampanjen bekreftet de funnene

slik at det ble mest mulig ”lokaltilpasset”.

at kommunen får kopi av resultatene

som ble gjort i målingene fra 00/01.

Til slutt kom vi frem til et kart som var delt

• Kan være tidkrevende med oppføl-

Kampanjen ble litt mer ressurskrevende

inn etter kommunens skolekretser og hvor

ging under og etter kampanjen,

enn det vi hadde trodd, mye på grunn

vi plasserte inn kakediagrammer i hver

lurt å alliere seg med servicetorget

av forsinkede målerapporter. Vi synes vi

skolekrets. Verdiene fra kartleggingen i

om man har slikt

har fått god oversikt over områder som

00/01 ble tatt med i dette kartet. Vi har gjort oss noen erfaringer som

• Billigste firma er ikke nødvendigvis det beste

har størst radonforekomst i kommunen. Videre håper vi at sentrale myndig-

vi kan bruke i en eventuell ny kampanje

• Eventuell oppfølging av de som

heter gjeninnfører en støtteordning for

senere. Her er noen av punktene vi

ikke sender inn sporfilmer i tide

radontiltak i eksisterende boliger…….

erfarte det kan være greit å tenke

(det var en del)

29


Radon, geologi og aktsomhetskart Av Bjørn Frengstad og Mark Smethurst, Norges geologiske undersøkelse. Basert på foredrag under årskonferansen til Miljørettet helsevern, Tromsø, 5. mai 2008. gjennomtrengelige løsmasser.

Det er antatt at radon hvert år er årsak

Gammastråling spektrometri påviser

til 300 tilfeller av lungekreft i Norge ved

uranholdig materiale ned til 30-40 cm

De fire kartbladene dekker 10 000

at den radioaktive gassen pustes inn i

dyp på jordoverflaten. Dette er en rela-

km2 fra Hadeland i nord til Skien og

lungene. Norge ligger i verdenstoppen

tivt rimelig, systematisk og rask metode

Fredrikstad i sør. Målestokken er 1:100

når det gjelder høye konsentrasjoner

som gir oversikt over boligområder,

000 og er dermed ikke detaljert nok

av radon i inneluft. Dette skyldes dels

men ikke enkelthus. Metoden gir med

for vurdering av radonfare på enkelt-

geologiske forhold med uranholdige

andre ord en første tilnærming til regio-

tomter. Derimot er kartene velegnet for

bergarter (alunskifer, granitter m.m.),

nale variasjoner og kan identifisere og

kommuneplanleggere når nye bosteds-

dels klimatiske forhold med lange kalde

avgrense høyrisiko-områdene.

områder skal planlegges eller når en skal

vintre og dels kulturelle forhold med

Radon transporteres i grunnen

identifisere eksisterende bebyggelse

”tette” hus som vi oppholder oss mye i.

gjennom sprekker i berget eller, mer

med behov for detaljundersøkelser.

effektivt, gjennom permeable løsmasser.

Alunskifer og granittiske bergarter

Løsmassedekket over berggrunnen må

dominerer områdene med beregnet

derfor tas med i betraktningen. Sand og

høyere aktsomhet, men høye målinger

grus muliggjør transport av radongass

opptrer også i områder med middels

fra større dyp. Dette gir fare for høyere

aktsomhetsgrad!

Radon sender ut α-stråling ved omdanning til en kjede av såkalte radondøtre. Radondøtrene er metaller som fester seg til støvpartikler eller til lungene, og som selv hovedsakelig sender ut α-stråling. Denne strålingen er energirik, men rekkevidden er kort. Derfor er lungevevet spesielt utsatt for strålingen fra radongass eller radondøtre.

radonnivå innomhus selv i områder med

Ak tsomhetskar tene kan lastes

lave urankonsentrasjoner i grunnen.

ned gratis fra w w w.ngu.no eller

Tette leirlag kan ha motsatt effekt

www.stralevernet.no som pdf-filer. Det

og hindrer transport av radongass fra

finnes også en interaktiv kartsørvis på

grunnen.

www.ngu.no/kart/arealis (Velg ’Radon

N o r g e s g e o l o g i s ke u n d e r s ø -

aktsomhet’). Denne er først og fremst

kelse (NGU) har gjort flymålinger av

beregnet på planleggere. All kunnskap

naturlig stråling over det sentrale

og alle data om geologi hos NGU er fritt

Når en setter navn på bergarter, baseres

Østlandsområdet der omkring to

tilgjengelig på www.ngu.no.

det på hovedmineralene eller på

millioner av landets innbyggere bor.

utpreget struktur, for eksempel skifer.

Statens strålevern har målt radon i mer

Innholdet av sporstoffer, så som uran,

enn 55 000 boliger (ca 3% av bolig-

kan variere betydelig innen samme

massen) hvorav drøyt 6300 målinger

bergart, og mineraler på sprekkeflater

er koordinatfestet innenfor området

og i mindre ganger kommer ikke med.

med flymålinger. De to institusjonene

Uraninnholdet er også avhengig av de

har nå i samarbeid laget aktsomhets-

geologiske/geokjemiske forhold i den

kart, det vil si kart som beskriver hvor

tidsperioden bergarten ble dannet. En

forhøyede radonkonsentrasjoner i inne-

granitt et sted er derfor ikke helt det

luft kan opptre. Kartene er basert på

samme som en granitt et annet sted.

fire faktorer; i) eksisterende målinger

Hvordan kan da sannsynligheten for

av radon i inneluft, ii) gammamålinger

radon i inneluft kartlegges før huset

fra lufta av uranrike områder, iii) kart-

er bygd?

legging av bergrunnen med fokus på

Svaret er geofysiske målinger fra

uranholdige bergartstyper og iv) kart-

lufta ved hjelp av fly eller helikopter.

legging av løsmasser med fokus på lett

30

Gammaspektrometrimålinger fra helikopter. Foto: NGU.


Norges geologiske undersøkelse og Statens strålevern har i samarbeid laget aktsomhetskart for radon fordelt på fire kartblad i det sentrale Østlandsområdet.

Aktsomhetskart - radon, kartblad Drammen – Hurum - Oslo

Hva kan så gjøres for å unngå problemet

for eksempel en tykk plastfolie eller

Videre litteratur (som kan lastes ned

med radon i inneluft? Før bygging kan

en asfaltmatte, gjerne i kombinasjon

gratis fra Internett)

en legge en membran under huset,

med aluminiumsfolie. En kan også

• Smethurst MA, Strand T, Finne TE,

Utsnitt ved Røyken av Aktsomhetskart - radon, kartblad Drammen – Hurum – Oslo. Drammensgranitt og alunskifer ved Slemmestad gir høy aktsomhet fra berggrunnskartet (rød farge).. Punktene angir radonmålinger i inneluft, hvorav firkantede punkter angir målinger over tiltaksgrensen. Brunfarger viser relativt høye urankonsentrasjoner målt fra helikopter. Grove prikker viser løsmasser med høy permeabilitet som ofte er assosiert med økt aktsomhetsnivå for radon. Fine prikker viser løsmasser med moderat permeabilitet.

legge et system

Sundal AV. Gammaspektrometriske

av

perforer te

flymålinger og radon. Anvendelse

plastrør i løsmas-

av gammaspektrometriske fly- og

sene under kjel-

helikoptermålinger til identifi-

lergulvet. Dette

sering av radonutsatte områder:

kan senere kobles

analyse basert på målinger på

til et avtrekk til

Østlandet. StrålevernRapport

friluft ved behov.

2006:12. Østerås, Norway: Statens

Det enkleste er

strålevern; 2006. 20 pp.

kanskje å unngå

• Smethurst MA, Sundal AV, Strand

å planlegge bolig-

T, Bingen B. Testing the perfor-

felt i områder hvor

mance of a recent radon hazard

kartlegging har

evaluation in the municipality of

vist høy aktsom-

Gran, eastern Norway. In: Slagstad

hetsgrad. Statens

T, editor. Geology for Society, vol.

strålevern anbe-

11. Geological Survey of Norway

f a l e r m å li n g i

Special Publication; 2008. p.

alle eksisterende

145–54.

boliger.

31


B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon. Mobil: 900 99 065 E-post: annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no eller fmh@fmh.no

Layout: Grafisk senter, Trondheim kommune • Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

Navn/institusjon:

Profile for Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

Miljø og helse nr. 4 - 2008  

Miljø og helse nr. 4 - 2008  

Advertisement