FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN
F
4/08 Årgang 27
Erfaringer med tilsyn på asylmottak s. 6 Prosjekt ren barnehagejord i Oslo s. 9 Radon, geologi og aktsomhetskart s. 30
- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse
Foto: dreamstime.com
Helsebiblioteket Jo, i Helsebiblioteket (www.helsebiblioteket.no) Helsebiblioteket ble etablert 1.1.2006 og formelt åpnet 6. juni 2006. Det er et offentlig nettsted, en elektronisk formidlingskanal rettet mot helsepersonell. Visjonen er å heve kvaliteten på helsetjenestene i Norge gjennom å sikre at alle tjenesteutøvere har god tilgang til oppdatert og kvalitetssikret faglig kunnskap gjennom • Ny forskning • Oppsummert forskning • Nasjonale faglige råd og retningslinjer fra offentlige myndigheter
Av Anders Smith, redaktør for emnebibliotek samfunnsmedisin og folkehelsearbeid, www.helsebiblioteket.no Hva gjør du når du ikke er helt oppdatert? Hva er det som gjelder for tilsyn med kjøletårn eller hva må vi tenke på
tider, gå inn på nettet, f. eks. lete på funksjonshemmede. Der finner vi ca.
• Veiledere og prosedyrer utarbeidet av fagmiljøene
1.170.000 henvisninger. Hvis vi begrenser
• Lover, forskrifter og styringssignal
søket og sier funksjonshemmede uteom-
fra myndighetene og helsetjenes-
råder, får vi ”bare” 12.500 treff. I begge
tens eiere
tilfeller svært mange treff! Hvor seriøse eller relevante er hvert treff, og hvor skal vi begynne?
Helsebiblioteket er redak sjonelt uavhengig. Det driftes i Nasjonalt kunn-
når det gjelder utforming av uteom-
Slik er situasjonen for alle som
skapssenter for helsetjenesten og er
råder for å sikre funksjonshemmedes
arbeider i helsevesenet, og spørsmålet
finansiert av de regionale helseforeta-
interesser? Jo, tradisjonelt har vi lett i
melder seg: Hvor finner jeg pålitelig og
kene og Helsedirektoratet.
hyllene på kontoret, eller vi har spurt
relevant informasjon og kunnskap som
en kollega. Eller vi kan, i disse moderne
grunnlag for god praksis?
Et viktig trekk ved Helsebiblioteket er likhetsprinsippet: lik tilgang til gode helsetjenester forutsetter lik tilgang til god kunnskap for helsepersonell. Et annet trekk er kvalitetssikring: kvalitetsskiring av kunnskap er et viktig bidrag til kvalitetssikring av helsetjenester. Et tredje trekk er økonomi: nasjonale abonnements- og lisensavtaler sparer både tid og penger. Helsebiblioteket kjøper og sikrer tilgang til 2300 tidsskrifter. I tillegg lenkes det til 1700 Open Access-tidsskrifter. De ”fem store” (BMJ, JAMA, The Lancet, New England journal of Medicine og Annals of Internal Medicine) er tilgjengelig for alle i Norge. Man får tilgang til Helsebiblioteket via www.helsebiblioteket.no . Hovedsiden her (se nedenfor) er nettopp revidert.
2
Under ”Tidsskrif ter” kan man nå finne tidsskrifter basert på temaord i nedtrekksmenyen. Det samme gjelder norske retningslinjer. I venstremenyen på hovedsiden er det laget innganger basert på emneord eller fagområde. Emnene som er å finne her, er de som redaksjonen har arbeidet med så langt og hvor vi har relevante ressurser å tilby. Grunnpillarene Ved etableringen hadde Helsebiblioteket to grunnpillarer: • Tidsskrifter og databaser • Emnebibliotek Det er etter hvert etablert 4 emnebi-
Helserådet
bliotek. Emnebibliotek for psykisk helse
Som man vil se, er publikasjonen
kom først, deretter har fulgt i tur og
’Helserådet’ som undertegnede har
• Vegard Høgli, Helse Sør-Øst RHF
orden emnebibliotek for samfunnsme-
vært redaktør for siden oppstart i 1993,
• Øivind Larsen, Institutt for
disin og folkehelse, for forgiftninger
nå integrert i emnebiblioteket slik at
og for legemidler. Emnebibliotekene
man fortsatt kan finne frem til tidligere
har egne redaksjoner og mye innhold.
artikler ved å klikke på Helserådet eller
samfunnsmedisin NTNU
Disse emnene er tilgjengelige både fra
ved bruk av browser (d.v.s. legge inn
• Nils Kolstrup, Institutt for
venstremenyen og en egen emnebiblio-
et søkeord som bl.a. gir oversikt over
samfunnsmedisin, UiT
tekinngang på forsiden. Egne innganger
artikler i ’Helserådet’ som inneholder
• Arve Lie, STAMI
for bibliotekarer, forskere og fengsels-
dette søkeordet).
• Stian Slotterøy Johnsen, Frivillighet
helsetjenesten er tilgjengelig nederst i venstremenyen. I jakten på svar kan man gjøre bruk av ”browse”-teknikk, d.v.s. at man skummer Helsebibliotekets innhold ut fra visse søkekriterier samtidig som man har anledning til å begrense søket. Man
• Henning Mørland, Leger i samfunnsmedisinsk arbeid
allmenn- og samfunnsmedisin UiO • Øystein Hetlevik, Institutt for
Norge Hvem er vi? Redaksjon:
• Kristian Hagestad, Fylkesmennene/ Statens Helsetilsyn
• Redaktør Anders Smith, smi@helsebiblioteket.no • Nettredaktør Ingrid Moen, Rotvik imr@helsebiblioteket.no
kan også søke mer tradisjonelt, som i
Veien videre Oppgavene i tiden fremover består bl. a. i å legge mer stoff inn i emnebiblioteket. Særlig vil vi konsentrere oss om Helse
et leksikon, ved at man går inn på en
Referansegruppe for emnebiblioteket:
i plan og Konsekvensutredninger. På
emneliste og plukker ut ting man finner
• Øystein Solevåg, Forum for miljø
samme måte som i de kliniske fagene,
i en eller flere undergrupper under et valgt emne. Emnebibliotek samfunnsmedisin og folkehelse inneholder for tiden de emnene som vises på skjermbildet nedenfor. Denne siden er også første siden til emnebibliotek samfunnsmedisin og folkehelse.
og helse • Astrid Grydeland Ersvik,
hvor det er lange tradisjoner for å interessere seg for effekten av behandlings-
Landsgruppen for helsesøstre
tiltakene, må også samfunnsmedisinen
• Per Kristian Svendsen, Nasjonalt
og folkehelsearbeidet være interes-
folkehelseinstitutt • Jon Bakkerud, Sosial- og helsedirektoratet • Pål Harald Kippenes, NORSAM/ Nittedal kommune
sert i å måle effekten av tiltak. Med dette menes helseeffekten av andre samfunnssektorers tiltak (f. eks. anleggelse av nytt boligområde, ny industri, veitrasévalg etc.), men også effekten
3
av tiltak som i utgangspunktet er ment
for formidling av kostnad-effektivi-
w w w. h e l s e b i b l i o t e ke t . n o o g s å
å skulle være helsefremmende eller
tets-, kostnad-effekt- og kostnad-nytte
opprettet lenke til bladet. Det er vi
forebyggende. Hva vet vi egentlig om
analyser.
svært glade for å kunne gjøre ettersom mange av artiklene i ’Miljø og helse’
helseeffekten av alle slags kampanjer og politiske vedtak? Er det noe som
Miljø og helse
er meget verdifulle og til god hjelp
virker bedre enn andre ting, og til
I tillegg til de tidsskrif tene som
for alle som arbeider med miljørettet
hvilken pris? Her vil vi søke nærmere
Helsebiblioteket abonnerer på, har vi
helsevern og annet helsefremmende og
kontakt med Kunnskapssenteret som
også lenker til andre tidsskrifter. Etter
forebyggende arbeid i kommunene. Vi
vi jo allerede er en del av. Samtidig må
at Forum for miljø og helse i august
er også meget tilfreds med at Øystein
vi søke nærmere kontakt med andre
valgte å legge ’Miljø og helse’ ut
Solevåg representerer forumet i vårt
samfunnsforskningsmiljøer. Vi bør bidra
på nettet i fulltekst, dog én måned
redaksjonsutvalg.
til at Helsebiblioteket kan bli en kilde
etter utgivelse av papirutgaven, har
Nytt om navn Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får. Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc. Opplysningene vi kan presentere denne gangen er: 99 Silje Salomonsen er nyansatt på
over i fast stilling samme sted fra
behandling innen forurenset grunn.
september. Kullander er utdannet
99 Ingun Østlie sluttet sommeren 2008
i natur-, helse- og miljøvernfag ved
Miljøenheten
i sin stilling som mhv-konsulent i
i Trondheim
Miljørettet helsevern i Vestfold. Som
kommune. Hun
småbarnsmor ønsket hun å jobbe som
Borrebæk
e r p ro sje k t-
lærer i noe redusert stilling.
slut ter som
leder
4
tilgjengelig på intranett og noe saks-
for
99 Monika
Høgskolen i Telemark. 99 R e i d u n
B.
avdelingsleder
Opprydding
Kullander
i Miljøret tet
i forurenset sjøbunn i Trondheim;
begynte som
helsevern
et samarbeidsprosjek t mellom
vikar som mhv-
i Ve s t fold i
Trondheim kommune og Trondheim
ko n s u l e n t i
februar
Havn der det skal utarbeides en
Miljørettet
begynner i
helhetlig tiltaksplan i løpet av 2009.
helsevern
I tillegg jobber hun med å gjøre
Vestfold i juni
aktsomhetskart for forurenset grunn
2008 og gikk
i
og
mars i ny jobb i Tønsberg kommune.
LEDER
- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Erik A. Aschjem Redaksjonsgruppe: Randi Haugen Hanne Herrman Svein Kvakland Reidun Ottesen Lise Støver Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO Telefon: 900 99 065 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/Wennbergs Trykkeri AS
Miljø, helse og barn i hjemmet Jeg har i løpet av de siste årene vært
blir det en del knall og fall. Blåmerker
så heldig å bli far til tre flotte barn, en
må man regne med, men det gjelder
gutt som nå er fire og et tvillingpar som
å unngå større skader. Trapper, ovner,
er drøyt året, en av hvert kjønn. Etter
komfyr etc. må sikres på ulikt vis. Og så
å ha levd barnløst i en del år, så er det
gjelder det å redusere mulighetene for
fascinerende å se hvor mye de påvirker
klatring, fjerne eller sikre alt som kan
miljøet og helsen i hjemmet.
velte og rydde unna alt som er skarpt
Det mest åpenbare er den visuelle forandringen i huset. Store mengder leker
og farlig. Det er derfor stålampen vår er bundet fast med tau til et rekkverk.
og alt annet som måtte være innenfor
Inneklimaet påvirkes av ulike odører,
rekkevidde for små, utforskende barne-
som vi vel må kunne kalle forurensning
hender blir på imponerende effektivt vis
selv om de ikke er helseskadelige. Men
spredt utover og kan finnes igjen på de
det lar seg enkelt løse, uten at det alltid
utroligste steder. Men sjelden når man
er like appetittlig. Det samme med grising
leter etter noe. Det meste av skuffer og
med mat og drikke. Smittevernet er det
skap er stort sett låst og avsperret for
derimot til tider verre med, selv med god
at ikke alt innholdet skal lide samme
hygiene. Eldstemann går i barnehage og
skjebne, men så er det ikke alltid man
kommer borti mange bakterier og virus
husker alt i en travel hverdag.
som han ufrivillig drar med seg hjem.
En annet moment er et betydelig
Stort sett går det helt fint, men det var
forhøyet lydnivå, hvorav en del etter
en slitsom uke i høst da alle fem i familien
min vurdering må kunne karakteriseres
etter tur hadde omgangssyke med heftig
som støy. Særlig de lydene som kommer
spying i senger og andre steder. Og da
i de mørke timer og gjør at en hel natts
det omsider var overstått, så begynte
sammenhengende søvn virker å tilhøre
runden med influensa.
dels en fjern fortid og dels en fremtids-
Likevel er det ikke tvil om at småbarn
drøm. Som forelder er man tjener døgnet
er gir et betydelig positivt bidrag til det
rundt, og det er bare å stille opp når
psykososiale miljøet. Bortsett fra en og
behovene melder seg!
annen konflikt barna imellom og enkelte
Ulykkesforebygging er et sentralt
frustrasjoner hos foreldrene, så er det
tema. Ettåringer har en fantastisk utfor-
veldig mye moro og kos. Alle faktorer
skertrang og stor kreativitet. Kombinert
oppsummert så kommer regnskapet sole-
med overdreven tro på egne motoriske
klart ut på plussiden. Men det holder
ferdigheter, få hemninger og svært
med tre…
mangelfulle konsekvensvurderinger, så
Fra innholdet: Etablering av ventemottak i Nannestad kommune - Kartlegging av sosiale miljøfaktorer.................................................................................................... s. 11 Lokale landbruks- og helsemyndigheters samspill i forvaltningen av regelverket for bruk av slam - eksempel på rutiner fra Indre Østfoldkommunene.............s. 14 Skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler.............................................. s. 17 Prosjekt Campingplass 2008 i Sør-Rogaland.................................................s. 24
Erfaringer med tilsyn på asylmottak Av Line Ø. Angeloff, avd.ing. Miljørettet helsevern i Mossedistriktet Miljørettet helsevern i Mossedistriktet har gjort seg noen erfaringer fra tilsyn både på transitt- og ordinære asylmottak i henholdsvis Våler og Vestby kommune. En vertskommune har et spesielt ansvar for å ivareta asylsøkernes helse- og boforhold i den perioden de venter på å få behandlet sin søknad hos myndighetene.
Asylsøkere og utfordringer
teres asylsøkerne i 3 -5 dager på såkalte
punkt mht. kulturbakgrunn, religion
I arbeidet med asylsøkere og flyktninger
adkomsttransitter (Tanum eller Lier).
og helsetilstand, men felles for mange
står kommunen overfor både juridiske,
Deretter overføres de til et midlertidig
er at de befinner seg i en kritisk livsfase
helsefaglige og etiske utfordringer.
opphold på et transittmottak hvor det
og ute av stand til å påvirke sin egen
Den enkelte skal møtes med respekt
gjennomføres helsesjekk og intervju i
livssituasjon mens de venter på å få sin
for egenart og individuelle behov og
regi av Utlendingsdirektoratet. I vårt
søknad behandlet. Mange har også med
tidligst mulig få kartlagt behovet for
distrikt er dette enten Nordbybråten
seg helseproblemer, og sliter med post-
helsehjelp, slik at sykdom og helseskade
eller Kasper mottak i Våler kommune.
traumatisk stress og angst etter vonde
ikke blir til hinder for integrering i det
Etter ca. 3 uker blir asylsøkerne over-
opplevelser i hjemlandet og på flukt.
norske samfunnet. En asylsøker er en
ført til et ordinært mottak, hvorpå
person som uanmeldt og på egen hånd
kommunen er ansvarlig for å yte en
Frivillig botilbud
ber myndighetene om beskyttelse og
rekke tjenester, som bl.a. skole og helse-
UDI er ansvarlig myndighet for alle
anerkjennelse som flyktning. Asylsøker
tilbud. Vestby mottak er for tiden eneste
mottak i Norge. Mottakene er et frivillig
kalles man inntil søknaden er avgjort.
ordinære mottak i Mossedistriktet.
botilbud som drives av kommuner,
Rett etter adkomst til Norge innkvar-
Asylsøkere har svært ulike utgangs-
frivillige organisasjoner eller private selskaper som har tegnet kontrakt med UDI. Det finnes også såkalte ”desentraliserte” tilbud i form av private utleieboliger. Beboere ved mottak får hjelp til det nødvendigste av mat og klær, og har ulike plikter og tilbud. Mottakene holder en nøktern standard og er fortrinnsvis basert på selvhushold. I et ordinært mottak er det vanlig å involvere beboerne mer aktivt i de daglige gjøremål, bl.a. med søppelordninger, kjøkkentjeneste, renhold og ikke minst å delta i det sosiale fellesskapet. I et transittmottak derimot er det stor utskiftning av folk, og oppholdet er kun av kort varighet (ca. 3 uker). Det sier seg selv at muligheten for å få til sosiale tiltak og skape en trygg ramme under slike forhold kan
Foto: Line Ø. Angeloff
6
være vanskelig.
Bomiljø og sanitære forhold
å være årsaken
I henhold til forskrift om miljørettet helse-
til den tragiske
vern skal virksomheten ha et tilfreds-
hendelsen.
stillende inneklima (§10 pkt.a) og sani-
Bakgrunnen for
tæranlegget en helsemessig forsvarlig
kritikken er bl.a.
utforming, kapasitet og standard (§10
at kvinner plas-
pkt.c). Fasilitetene som tilbys er ofte svært
seres på mottak
enkle og i utgangspunktet ikke dimensjo-
sammen
nert for det antall beboere som flytter inn.
enslige menn,
Mange av bygningene (gjerne eldre bygg,
og at de dermed
nedlagte hotell, militæranlegg osv.) bærer
utsettes
preg av slitasje etter ”hard bruk” og er
uønsket atferd og
heller ikke tilrettelagt for funksjonshem-
oppmerksomhet.
mede. Dette gjelder særlig beboelsesrom
Angrepene førte
og dusjanlegg. Overbelastning på bruk
til
av våtrom, manglende ventilasjon og
sikkerhetsrutiner,
fuktskader har vært et tilbakevendende
overvåkingsutstyr
problem. Ledelsen ved asylmottakene er
og høyere gjerder
ofte fortvilet over situasjonen og kan lite
rundt mottaket.
gjøre uten økte bevilgninger fra UDI. Alle
Beredskap, gjen-
mottakene har innleide renholdstjenester
nomføring av risi-
f.eks. 3 dager i uka, mens beboerne har
kokartlegging og
ansvar for renhold i egen boenhet og
samarbeid med lokale politimyndigheter
sosiale samvær med kvinner og barn.
fellesarealer. Enkelte mottak (som Vestby
er derfor viktige forebyggende tiltak,
Kasper mottak har jevnlige møter med
asylmottak) har gode erfaringer med å
likeså å skjerme beboere mot interne
lensmann, naboer og kommunen, og har
trekke beboerne mer aktivt med i organi-
konflikter og for eventuelle angrep
invitert ungdomsskoler og videregående
seringen rundt den daglige driften, som
utenifra. Et av hovedformålene ved
skoler til omvisning som et holdnings-
barnepass, renhold, avfallshåndtering
tilsynet er derfor å undersøke om virk-
skapende tiltak. Alle mottakene, både
og kjøkkentjeneste. Dette byr helt klart
somheten i sin internkontroll har rutiner
Kasper, Nordbybråten og Vestby asyl-
på utfordringer, men stiller også krav til
for at uønskede hendelser unngås og
mottak legger vekt på et variert tilbud for
den enkelte og har vist seg å ha en positiv
aktivt forebygges.
alle grupper. Dette kan f.eks. være ulike
med
for
strengere
Foto: morgueFile
effekt på det sosiale miljøet.
ballaktiviteter, brettspill, treningsrom, Aktivitetstilbud
lekeplass, hobbyrom, verksteder o.l. Man
Trygghet og sikkerhet
Ved tilsynet har vi også lagt vekt på et
tilstreber også å ta hensyn til kulturelle
Trygghetsfølelse er knyttet til fravær av
variert aktivitetstilbud for de ulike beboer-
og religiøse forskjeller og tilrettelegger
vold, kriminalitet og fravær av engstelse
gruppene, spesielt det ordinære mottaket
for egne barne- og kvinnerom, samt
for å bli utsatt for trusler. Både transitt-
hvor man oppholder seg flere år. Tilbudet
bønnerom. Tilsynet har avdekket varier-
og ordinære asylmottak er i dag åpne,
varierer fra mottak til mottak, men vår
ende kvalitet på utelekeplasser til barna.
slik at beboerne kan ferdes som de
erfaring er at de fleste asylmottak (også
Produktkontrollloven regulerer kontroll
ønsker ut og inn. Mottakene er døgn-
transittmottak) har minst én aktivitets-
og bruk av lekeplassutstyr, og det er
bemannede, men vakthold er dessverre
leder med ansvar for opplegg, aktiviteter
eiers ansvar å påse at internkontrollen
ikke alltid en garanti for at uønskede
og beboermedvirkning. Det er vanlig
fungerer også på dette området. Her
og kritiske hendelser skjer. Det viser
at man samarbeider med vertskom-
har vi sett en viss svikt, eller mangel på
bl.a. angrepet på et 20-talls beboere
munen og nærmiljøet for å gi en viss
kunnskap om eiers ansvar. I et tilfelle har
ved Nordbybråten asylmottak tidligere
bredde av tilbud. Et eksempel på dette
vi anmodet om å fjerne lekeplassen, da
i år, hvor mange ble skadet. Tilfeller av
er Nordbybråten som i samarbeid med
det lå altfor nær hovedvei med støy og
vold og overgrep mot kvinner antas
Bygdesentralen i Våler jevnlig arrangerer
fare for trafikkulykker.
7
Helsetilbudet og samarbeidet med
som reiser seg er hva vi skal legge vekt
Koordinering og samarbeid
kommunen
på ved tilsynet, og hvorvidt det er
Periodevis er det stor tilstrømning
Vertskommunen har et spesielt ansvar for
samsvar mellom de kravene UDI setter
av søkere, noe som fører til overfylte
at asylsøkere og flyktninger får nødvendig
for drift av mottakene og kravene i
mottak og behov for kortsiktige og
somatisk og psykisk helsehjelp, og skal
helseforskriften. Vår erfaring er at dette
ofte akutte løsninger. Et eksempel er
etter §1-1 i kommunehelsetjenesteloven
kan være en vanskelig avveining, da
Våler kommune som i sommermånedene
sørge for nødvendig helsehjelp til alle
man standardmessig har lagt seg på et
måtte sette opp midlertidige telt for
som bor eller midlertidig oppholder seg
minstekrav sammenlignet med f.eks.
ca.150 personer for å dekke et akutt
i kommunen. Våler kommune har utar-
andre institusjoner/virksomheter vi fører
behov for sengeplasser. Under slike
beidet en egen veileder som legges til
tilsyn med. Allikevel vil det være intern-
forhold må kommunen ha gode rutiner
grunn for planlegging, organisering og
kontrollsystemet som skal sikre at alle
på plass for å sikre et forsvarlig opphold
drift av helsetjenester rettet mot denne
bestemmelser blir fulgt, både når det
og organisatorisk kunne håndtere en
målgruppen. Tilbudet omfatter bl.a.
gjelder oversikt over regelverk, orga-
akutt situasjon. Økt tilstrømning av
a) fange opp behandlingstrengende
nisering/ansvarsfordeling, driftsrutiner
asylsøkere og flere aktører med økono-
sykdommer/tilstander, b) tuberkuloseun-
for renhold og vedlikehold, brannsik-
miske interesser har ført til at presset
dersøkelse og c) vurdere om kjente helse-
kerhet og sikkerhetsrutiner ved ulykker
og behovet for nye lokaliteter er stort.
messige forhold tilsier spesielle hensyn ved
og kriser, samt psykososiale forhold og
Her er det derfor viktig at den lokale
plassering i mottak. Helsetilsynet fører
helsetilbud. Tilværelsen som asylsøker
bygningsmyndighet og helsemyndighet
tilsyn med helsetjenester til asylsøkere i
eller flyktning kan i seg selv utgjøre
samarbeider mot felles mål for å sikre
den enkelte kommune. Her inngår bl.a.
en helserisiko i form av passivitet,
at mottakene holder en lovmessig og
Forskrift om tuberkulosekontroll, Lov om
manglende nettverk, endrede fami-
forsvarlig standard. Det er UDI som over-
smittsomme sykdommer og Forskrift om
lieroller, trangboddhet og ikke minst
ordnet organ som har hovedansvaret
kommunens helsefremmende og forebyg-
tap av kjente omgivelser og økono-
for at mottakene holder en tilfredsstil-
gende arbeid i helsestasjons- og skole-
misk status. Undersøkelser konkluderer
lende bygningsmessig standard, og at
helsetjenesten. Tilsynet som miljørettet
med at psykiske lidelser hos denne
det fysiske og psykososiale miljøet ikke
helsevern gjennomfører blir et ytterli-
målgruppen i stor grad henger sammen
virker negativt inn på beboernes helse,
gere ”sikkerhetsnett” for å ivareta dette
med opphold i eksil, og faktisk kan ha
og for at bestemmelsene i forskrift om
gjennom internkontrollen. Det legges
større betydning enn påkjenninger før
miljørettet helsevern oppfylles. For å
derfor hovedvekt på internkontroll og
og under flukten. Innenfor de rammer
unngå at helsetjenesten i ettertid må
at helsetjenesten gjennom sitt viktige
som UDI har lagt for sine asylmottak, har
kreve forhold rettet, bør derfor lokale
og systematiske arbeid bidrar til at denne
vi derfor ved tilsynet valgt å legge ekstra
helsemyndigheter så tidlig som mulig
blir etterlevd.
vekt på forholdene for barnefamiliene
være med i rådgivningen og vurderingen
og at disse har så trygge rammer og så
når et nytt asylmottak skal etableres.
Hva skal vi legge vekt på?
tilfredsstillende bo- og aktivitetstilbud
Det kreves ikke godkjenning av
som mulig. Dette omfatter både inne-
Kilder
kommunal helsemyndighet når det
klima, hygiene og renhold, støyfor-
• Utlendingsdirektoratet, UDI
gjelder mottak, men det skal utføres
hold, sikkerhet, mulighet for aktivitet
tilsyn i henhold til Forskrift om miljø-
og hvile m.v. I tillegg er det viktig med
rettet helsevern, og meldeplikten
møteplasser for både menn og kvinner
og traumatisk stress, NKVTS
gjelder før oppstart og ved vesentlige
for å skape et sosialt nettverk. Spesielt
(www.nkvts.no)
utvidelser eller endringer (jfr. §14).
transittmottakene har stor ”turnover”
• Veileder: Helsetjenestetilbud til
Miljørettet helsevern i Mossedistriktet
av folk og mange sikkerhetsmessige og
asylsøkere og flyktninger, Våler
har utarbeidet et eget tilsynsskjema
menneskelige hensyn som skal ivaretas. I
som benyttes under intervjuene og
tillegg til de fysiske boforholdene, er det
befaringen, og danner grunnlaget for
også her en rekke barrierer knyttet til
rapporten som oversendes virksom-
informasjon, språk, kjønnsrollemønster
heten (med kopi til UDI). Spørsmålet
og kulturelle forskjeller som må ivaretas.
8
(www.udi.no) • Nasjonalt kunnskapssenter om vold
kommune 2003 • Forskrift om miljørettet helsevern av 25.04.2003 nr. 486 • Kommunehelsetjenesteloven av 19.11.1982 nr. 66
Prosjekt ren barnehagejord i Oslo Av Hanne Svith og Anne-Kathrin Jakobsen, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Oslo kommune Forholdet til Handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager Oslo kommunes arbeid med prosjekt Ren barnehagejord har ligget i forkant av statens ”Handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager og lekeplasser” (vedtatt 28.11.2006). Prosjektet har sett det som viktig å videreformidle erfaringene fra arbeidet i Oslo til SFT, slik at erfaringene kunne være til nytte i arbeidet med Handlingsplanen. Andre kommuner som skal gjennomføre tilsvarende prosjekter kan på den måten nyttiggjøre seg erfaringene fra Oslo kommune. Prosjektet og SFT har derfor Bakgrunn
Prosjektet var et forsknings- og utvi-
hatt et tett og konstruktivt samar-
Eiendoms- og by fornyelsesetaten
klingsprosjekt og resultatene fra
beid som vi tror har bidratt til gode
(EBY) fikk i 2005 ansvar for å kartlegge
prosjektet kan ha stor overføringsverdi
løsninger for å oppnå målsettingene i
overflatejorden i alle barnehagene
til andre bykommuner.
Handlingsplanen.
tiltak. Prosjektet fikk navnet Prosjekt
Status i arbeidet
Fokus på informasjon
ren barnehagejord og omfattet både
EBY har nå kartlagt overflatejorden i
Prosjekt ren barnehagejord berører
kommunal og private barnehager.
alle barnehager i Oslo. I perioden 2006
mange og har vakt stor interesse, både
Målsettingen med prosjektet var å
til 2008 er forurenset overflatejord
hos berørte parter og i media. Helt i
redusere den samlede miljøgiftbelast-
skiftet ut eller dekket til i barnehager
startfasen av prosjektet var det klart at
ningen hvert enkelt individ utsettes
hvor analyseresultatene viste uønskede
med 700 barnehager, og et betydelig
for i løpet av livet. Kommunen anså
høye verdier av farlig(e) stoff(er). I
antall barn og foreldre, var det viktig
begrensning av forurensingsnivåene i
tillegg er CCA-trykkimpregnerte kant-
å ha fokus på informasjon og kommu-
barnehagejord som et hensiktsmessig
sokker rundt sandbassenger skiftet ut.
nikasjon. En stor utfordring var å få
helsefremmende og forebyggende
Prosjektet er nå helt i sluttfasen, og i
frem budskapet om at tiltakene var
tiltak. I løpet av prosjektet ble det
løpet av våren 2009 vil arbeidet være
av forebyggende og helsefremmende
klart at myndighetene også ønsket at
ferdigstilt.
karakter, og at det ikke var knyttet noen
i Oslo og gjennomføre nødvendige
CCA- trykkimpregnerte kantstokker
Det er gjennomført kartlegging av
akutt helsefare til de tiltakene som ble
rundt sandbassenger skulle fjernes fra
forurensning i overflatejorden i Oslos
gjennomført. Tidlig i prosjektet ble
barnehagene, også i barnehager der
707 barnehager. Undersøkelsene viste
det laget en plan for informasjon til
det ikke ble påvist forurensing i over-
at det var behov for jordtiltak i til
berørte parter knyttet til prosjektets
flatejorden. Dette ble derfor inkludert
sammen 268 av de undersøkte barne-
ulike milepæler. Det ble arbeidet mye
i det pågående prosjektet.
hagene. Det var også behov for tiltak
med informasjonen som har gått ut til
Etaten inngikk ett samarbeid med
i hele ca. 550 barnehager for å skifte
barnehager, foreldre, grunneiere og
Norges geologiske undersøker (NGU)
ut CCA-trykkimpregnert trevirke i
bydeler, og Internett ble en viktig kanal
som utførte alle jordundersøkelsene.
sandbassenger.
for bl.a. å tilgjengeliggjøre resultater av
9
jordundersøkelser. Direkte dialog med
ble det inngått avtale med Veolia Miljø
på papiret virker gode kan vise seg å
berørte har også vist seg helt avgjø-
Gjenvinning AS for sluttbehandling av
være ganske så håpløse i virkeligheten!
rende for en vellykket gjennomføring av
CCA-impregnert trevirke. Oppsummerende betraktninger
prosjektet. Takket være godt samarbeid
For å ha kontroll med at nye masser
med bydeler og ikke minst de 700 barne-
er rene har prosjektet krevd dokumen-
Erfaringen fra Oslo kommune er
hagene som prosjektet har omfattet
tasjon fra entreprenørene på hvor jord-
ikke nødvendigvis overførbare til
har prosjektet latt seg gjennomføre på
massene er hentet fra og at de tilfreds-
mindre kommuner p.g.a. Oslos stør-
en god måte.
stiller SFTs normverdier. Prosjektet har
relse og antall barnehager. Det er
tatt stikkprøver av tilført jord i tiltaks-
viktig med lokale tilpasninger ut fra
Prosjektet har jobbet etter følgende
barnehagene for å forsikre seg om at
bl.a. hvordan kommunen er organi-
kommunikasjonsmål:
jorden tilfredsstiller kravene som ble
sert, tiltakenes omfang og avdekkede
• Berørte parter skal være tilfreds-
satt. Alle stikkprøvene har vist verdier
forurensingsverdier.
stillende informert til riktig tid,
under normverdiene.
Selv om ikke alle erfaringene fra
Ved selve gjennomføringen av tilta-
Oslo kommune er direkte anvendbare
og henvende seg ved spørsmål
kene i den enkelte barnehage har vi sett
for andre kommuner, så vil vi uansett
• Skape forståelse for prosjektet og
at koordineringen mellom barnehagen,
anbefale alle å ha et spesielt fokus på
kommunen og entreprenøren er viktig
kommunikasjonsarbeidet i planleg-
for en vellykket og smertefri gjennom-
gings-, gjennomførings-, og avslut-
føring av de enkelte tiltak. Vi har derfor
ningsfasen. Tett kontakt, samarbeid
brukt mye resurser på denne delen av
og kommunikasjon med berørte parter
Gjennomføring av tiltak
arbeidet. Dette har også stort betyd-
har vi erfart er viktige suksessfaktorer
EBY inngikk tidlig i prosjektet kontrakt
ning for den sikkerheten som er helt
for vellykket gjennomføring.
med Hjellnes COWI AS som har utar-
nødvendig å ha på plass når man skal
Ettersom Oslo kommune lå i forkant
beidet arbeidsbeskrivelser og y tt
inn med til dels store maskiner i barns
av Nasjonal Handlingsplan måtte veien
prosjektet generell konsulentbistand
lekeområde. Når det gjelder de enkelte
bli til mens vi gikk. En stor fordel for de
for tiltak i de enkelte barnehagene. I
arbeidsbeskrivelse av nødvendige tiltak
kommunene som nå skal i gang med
tillegg inngikk kommunen rammeavtale
er det vår erfaring at disse må plan-
tilsvarende arbeid er at SFT har utar-
med 9 entreprenører som skulle gjen-
legges konkret i forhold til hver enkel
beidet ulike veiledere for jordforurens-
nomføre tiltak i barnehagene. Avrop
barnehage. Dette fordi barnehagene i
ning i barnehager (www.sft.no).
på rammeavtalene har skjedd i form
Oslo er veldig forskjellige både i forhold
av minikonkurranser der entreprenører
til størrelse og topografi. Løsninger som
vite hvor de kan søke informasjon
måten det gjennomføres på • Bidra til minst mulig engstelse og motstand hos berørte parter
med rammeavtale har blitt invitert til å inngi tilbud. Hver minikonkurranse har omfattet en oppdragsbeskrivelse for tiltaket som skal gjennomføres, samt krav til fremdrift og ferdigstillelse. EBY
inngikk
avtale
med
Renovasjonsetaten i Oslo om deponering av lettere forurensede masser på Grønmo avfallsanlegg. Vi ser det som en klar fordel at forurensede gravemasser i prosjektet er blitt levert til ett og sammen mottak så fremt grenseverdiene har tillatt dette. På denne måten har vi sikret at massene leveres til rett deponi, og i en kjøreavstand som tilsier at dette er mest miljømessig. I tillegg
10
Ny sandkasse Hammersborg barnehage.
Mer om Prosjekt ren barnehagejord på www.eby.oslo.kommune.no
Etablering av ventemottak i Nannestad kommune - Kartlegging av sosiale miljøfaktorer Av Stein Egil Granli, Helse- og miljøkonsulent i Nannestad kommune Fredag 28. september i 2007 ble noen få av de nærmeste naboene til Fagerli sykehjem i Nannestad varslet om at de over helga ville få et ventemottak for inntil 100 asylsøkere som ny nabo. Beskjeden kom mer eller mindre uten forvarsel og reaksjonene fra lokalbefolkningen uteble ikke. Beskjeden kom også overraskende på Seksjon for kommunelege og miljø siden vi på dette tidspunktet ikke hadde mottatt melding om oppstart av asylmottak, i henhold til bestemmelsene i § 14 i forskrift om miljørettet helsevern. Da planene om asylmottak ble allmenn
et botilbud for personer uten lovlig
og miljø skulle gjennomføre en ”inter-
kjent for allmennheten hadde UDI,
oppholdstillatelse i Norge, d.v.s. asyl-
vjurunde” blant de av innbyggerne i
HERO Norge AS og Oslo kommune over
søkere som har fått endelig avslag på
Holter som er å anse som nære naboer
lengre tid hatt samtaler om drift av
sin asylsøknad og som fortrinnsvis skal
til Fagerli. Beslutningen om å foreta en
asylmottak i Nannestad. Planene var
reise frivillig ut av landet.
slik kartlegging ble fattet med utgangs-
gjort kjent for enkelte politiske utvalg
Det er viktig å merke seg at botil-
og daværende rådmann i form av møter
budet på Fagerli ventemottak er basert
og annen korrespondanse.
punkt i kommunehelsetjenestelovens § 4a, om miljørettet helsevern.
på frivillighet, men underlagt visse
Det ble ansett som relevant for det
Eiendommen Fagerli i Holter har
kontrollordninger. Dette innebærer
videre arbeidet i saken å få oversikt
siden slutten av 50-tallet vært driftet
at beboerne fritt kan bevege seg ut av
over sosiale miljøfaktorer som på en
som sykehjem, psykiatrisk institusjon og
mottaket, mens det er adgangskontroll
negativ måte kunne ha innvirkning på
senest som rehabiliteringsinstitusjon for
mht å komme seg inn. Dette er for å
enkeltpersoner, naboeiendommer eller
rusmisbrukere. Siden Oslo kommune er
unngå at uvedkommende kommer seg
nærmiljøfunksjoner. Intensjonen videre
eier av det tidligere sykehjemmet, har
inn på mottaket.
var at resultatet fra intervjurunden
Nannestad kommune i realiteten ikke
Ventemottaket i Holter er tilrettelagt
skulle inngå som del av en helhetlig
hatt anledning til å komme med innsi-
for maksimalt 100 personer og kan ta
konsekvensutredning i forbindelse med
gelse mot etablering av ventemottak,
imot både kvinner og menn, men det
etablering av ventemottaket.
all den tid Oslo kommune og UDI har
ikke er tilrettelagt for barn eller familier.
Forventningene til intervjurunden
kommet til enighet om en leieavtale.
Dagens driftsavtale gjelder for 4 år med
var å få kartlagt om det var aktuelt
Etter noe tid mottok kommuneover-
opsjon for forlengelse i 2 år. Mottaket
å dekke særskilte behov hos enkelt-
legen en utførlig oppstartsmelding fra
tilbyr en nøktern standard med enkle
personer/husstander eller gjøre andre
HERO Mottak og Kompetanse AS. HERO
fasiliteter.
tiltak i nærmiljøet i forbindelse med
er en privat virksomhet som retter sin
Med bakgrunn i lokalpolitisk press
etableringen av mottaket. Samtidig var
aktivitet mot innvandrere, asylsøkere
og naboenes massive klager, som bl.a.
det viktig å imøtekomme kravet om å
og flyktninger og som drifter en rekke
var basert på dårlig og lite informa-
gi tilstrekkelig og riktig informasjon.
ulike asylmottak rundt om i landet.
sjon fra både UDI, HERO og Nannestad
Det ble ansett som spesielt viktig å gi
Driftsformen ved Fagerli er av typen
kommune, be slut tet daværende
naboene mulighet til å uttale seg fritt
ventemottak. Ventemottak er primært
rådmann at Seksjon for kommunelege
om hvorvidt de anså at etablering av
11
ventemottaket ville føre til endringer i deres hverdag, endret bruk av egen
• Kulturelle forskjeller mellom
bli preget av stadige uroligheter og
beboere av ulik nasjonalitet
utrykninger fra politi og ambulanse.
eiendom og nærområder mv. I tillegg
• Fremmed religion
Erfaringene viser at konflikter ofte
var det nødvendig å sørge for å infor-
• Negativt kvinnesyn
oppstår inne på mottakene, mellom
mere om at de som hadde behov for det
• Ukjent psykisk helsetilstand
beboerne. Ved det tidligere mottaket
kunne få tilbud om profesjonell oppføl-
• Beboernes behov for penger
på Onsrud i Ullensaker var det i tillegg
ging fra kommunens helsepersonell.
konflikter mellom mottakets beboere og
Undertegnede og tidligere helsesjef
Usikkerheten som oppstod blant
omkringliggende naboer, noe som ofte
i Nannestad gjennomførte i tidsrommet
naboene i forbindelse med etablering
var motivert ut fra kulturelle motset-
7. – 12. november 2007 en intervjurunde
ventemottaket viste seg å påføre en stor
ninger og et negativt kvinnesyn.
hos i alt 30 husstander i området rundt
psykisk belastning på enkeltpersoner
At mottaket ligger inneklemt blant
Fagerli. I overkant av 90 mennesker
Særlig den kvinnelige delen av befolk-
spredt boligbebyggelse ble av naboene
kan sies å være nære naboer til Fagerli
ningen i området opplevde situasjonen
oppfattet som en risiko ved at bebo-
ventemottak.
som svært vanskelig. Vi observerte også
erne kunne tenkes å gå inn på privat
Vi besøkte en og en husstand etter
at eldre mennesker var mer avventende
eiendom. Det ble ansett at nærmiljø-
nærmere av tale med de enkelte.
og ikke så ensidig negative til mottaket
kvaliteter mht mosjonering og andre
Intervjuene ble avviklet i form av åpne
som yngre mennesker med små barn
utendørsaktiviteter ville bli kraftig
samtaler hvor naboene fikk mulighet til
eller barn i skolealder.
redusert dersom naboene pga frykt
fortelle om sine inntrykk knyttet til den
Samtalene med naboene synliggjorde
informasjonen de hadde fått, oppfat-
at enkeltmennesker og enkeltfamilier
ninger knyttet til virksomheten og
oppfattet situasjonen som svært stres-
Diagrammet viser en oversikt over
menneskene som skal bo på mottaket,
sende og såpass vanskelig at det utløste
de vanligste tiltakene som ble foreslått
om måten kommunen hadde ivaretatt
sterke følelsesmessige reaksjoner. For
av naboene under intervjurunden, og
naboenes interesser osv. Naboene ble
noen påvirket dette søvn og jobbsitua-
hvor mange som ønsket det enkelte
oppfordret til å komme med innspill til
sjon, og gav i varierende grad nedsatt
tiltak gjennomført.
nærmiljøtiltak som kunne virke konflikt-
trivsel og livskvalitet hos den enkelte.
Det er lagt til en søyle for å markere
dempende, og som eventuelt kunne
Et relativt høyt konfliktnivå ved andre
antall personer som ønsket samtale
føre til større aksept for ventemottaket
asylmottak har ført til at naboene rundt
med profesjonelt helsepersonell. Under
og beboerne.
Fagerli var bekymret for at stedet ville
intervjurunden gav ingen uttrykk for
ikke lenger kunne bruke nærmiljøet i samme utstrekning som tidligere.
Intervjuene med naboene avdekte at holdningene knyttet til etablering av
Forslag til nærmiljøtiltak
ventemottak uten unntak var negative.
16
Naboene hadde en klar oppfatning av
14
at de framtidige beboerne på Fagerli ville representere en rekke usikker-
12
hetsmomenter som ble oppfattet som skapende. Det var på et forholdsvis tidlig tidspunkt kjent at mottaket vil bli bebodd av mennesker som kommer fra urolige og/eller krigsrammede områder i Asia og Afrika. Ukjent sosial og kulturell bakgrunn hos de framtidige bebo-
6
5
4
5
2
0 0
K
id M
eg
he e ls o rs l ne l
if t dr
m do
ld ho
en ei
pe
n
e ik
ge
dl ve
ed tm
v til
k ta on
r le
ap
g
e til
ve el
st m
sk el
ko at
ht m
m do
r li ge
en ei
Fa
en
ng ni
kk
s ly
sy g/
s kt
y
Va
N
an G
e gb
s
eg
ed tm
ys sk
k ta on
Ve
K
e ol
12
7
6
på
tok opp, var bl.a.:
9
Sk
andre momenter som mange naboer
10
8
k
naboer tok opp under våre besøk. Av
11
lta Ti
erne var et tema som nær sagt samtlige
10
antall
stressende og som potensielt konflikt-
15
et umiddelbart behov for samtale med
”skjermingseffekt” eller om det på
har imøtekommet kravet om skoleskyss
helsepersonell, til tross for at noen
dette tidspunktet var grunnlag for å
helt fram til hjemmet. Før mottaket
få opplevde situasjonen som svært
gjøre tiltak i det hele tatt. Flere naboer
ble etablert var busstoppet plassert
vanskelig. De ville likevel vurdere å ta
har dermed ikke bidratt med konkrete
foran mottakets inngangsparti, noe
imot et slikt tilbud ved behov.
forslag til tiltak.
som foreldrene ikke ville akseptere
Samlebegrepet ”tiltak på egen
Samtidig var flere naboer helt
som en tilfredsstillende løsning etter
eiendom” innbefatter bl.a. montering
bevisste på at de ikke ville framsette
at mottaket ble bebodd av asylsøkere.
av boligalarm, oppføring av gjerder, nye
ønsker om nærmiljøtiltak da de mener
Det har kommet på plass en avtale
låser på dører og vinduer, mer belysning
at problemstillingen blir snudd på hodet
om vegvedlikehold på den private vegen
på egen tomt og bolig mv.
dersom privatpersoner må skjerme seg
inn til mottaket, og det avholdes også
Inntrykket vi sitter igjen med er at
mot beboerne på Fagerli, og samtidig
regelmessige møter mellom kommune
foreslåtte tiltak til en viss grad gjen-
bruke egne midler på å dekke opp for
og naboer for å fange opp eventuelle
speiler usikkerheten som naboene har
ulempene som myndighetene påfører
problemstillinger knyttet opp til driften
gitt uttrykk for. At det ikke kom flere
lokalmiljøet.
av mottaket.
forslag til nærmiljøtiltak kan forklares
I etterkant har kartleggingen ført til
med at mange ikke kunne se helt klart
at det er gjort enkelte tiltak i nærmiljøet
for seg hvilke tiltak som kunne gi reell
for å imøtekomme naboene. Kommunen
Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase i e-bokversjon Fra fhi.no Kunnskapsbasen om miljø og helse er
hovedkapitler:
ment å være et viktig verktøy for å redusere miljøets bidrag til helseproblemer
kapitlene ”Friluftsliv og naturkontakt” og ”Stedskvalitet – kultur-
• Sammenhengen mellom negative
miljø og byggeskikk”.
i befolkningen, og for å ta vare på de
miljøfaktorer og helse
miljøkvaliteter som bidrar positivt til
Her omhandles følgende områder:
Denne andre revisjonen er utarbeidet
helse og livskvalitet. Kunnskapsbasen
Luftforurensning, støy, vannkva-
av Folkehelseinstituttet med bidrag
vil være en støtte for ansatte i offentlig
litet, fremmedstoffer i mat, kjemi-
fra Riksantikvaren og Direktoratet for
forvaltning, kommunehelsetjenesten
kalier, avfall, stråling, samt skader
naturforvaltning. Kapitlene er oppda-
og andre som trenger et vitenskapelig
og ulykker.
tert i løpet av våren 2008. Den trykte
grunnlag for beslutninger og uttalelser om miljø og helse. Kunn skap sba s en er delt i to
• Sammenhengen mellom positive
versjonen forventes ferdig ved årsskiftet
miljøfaktorer og helse
2008/2009, og vil da kunne bestilles fra
De positive miljøfaktorenes
Folkehelseinstituttet.
innvirkning på helse omhandles av
13
Lokale landbruks- og helsemyndigheters samspill i forvaltningen av regelverket for bruk av slam - eksempel på rutiner fra Indre Østfoldkommunene Av Birgitte Henriksen, Miljøingeniør ved Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS Strengt Norsk regelverk
tillegg være hygienisert for å sikre den
Rutinene kan kort oppsummeres som
Tilvirking og bruk av slam er regulert av
mikrobiologiske kvaliteten og hindre
følger:
forskrift om gjødselvarer mv av orga-
spredning av sykdomsfremkallende
• Brukere av slam fyller ut melde-
nisk opphav (Landbruksdepartementet
organismer.
2003). Regelverket forvaltes av både
skjema som sendes/leveres landbrukskontoret i sin kommune
landbruks, helse og miljømyndighetene
Helse- og miljøfaglige vurderinger i
og skal ivareta flere hensyn. I tillegg
kommunene i Indre Østfold
søknaden og gjør vurderinger av
til å forebygge helsemessige, og hygi-
Generelt gjelder at bruker av slam
mengde og slamklasse, spredeareal
eniske ulemper, skal forskriften også
skal melde dette 14 dager i forkant
etc.
forebygge forurensning, fremme gjen-
til kommunen. Kommunen skal i sin
bruk av ressurser, gi bedre forvaltning
saksbehandling forelegge meldingen
av jordsmonnet, ivareta hensynet til
for medisinsk-faglig rådgiver jf.
biologisk mangfold og ivareta matpro-
Kommunehelsetjenesteloven (KHL) §
lene (for lokal lagring og spred-
duksjonen. Norge og de nordiske
3-5. Det er å anse som saksbehandlings-
ning). Befaring skjer ofte i samar-
landene har et strengere regelverk på
feil dersom dette ikke gjøres. I Indre
beid med landbrukskontoret
dette området enn resten av Europa/
Østfold er medisinsk-faglig rådgivning i
• På befaringen vurderes area-
EU-landene, spesielt med tanke på krav
slike saker delegert til Miljørettet helse-
lene i forhold til bekker, drikke-
til innhold av tungmetaller. Norge er
vern i Indre Østfold IKS (MHVIØ). Ifølge
vannsbrønner, naboer, veier, etc.
faktisk det eneste landet som også har
regelverket gjennomføres befaring i
Eventuelle kommentarer til plas-
krav til hygienisk kvalitet og bruksres-
den grad kommunen anser dette som
sering formidles på stedet dersom
triksjoner ut over EUs såkalte slamdi-
nødvendig. Kommunen har anledning
bruker deltar på befaring.
rektiv (som er et minimumsdirektiv).
til å be om ytterligere opplysninger
• MHVIØ behandler meldeskje-
Også i et internasjonalt perspektiv har
med hjemmel i KHL § 4a-6 om opplys-
maet ferdig og gir sin uttalelse/
Norge et svært strengt regelverk for
ningsplikt. For å ivareta kravene i regel-
vurdering.
bruk av avløpsslam. EUs slamdirektiv er
verket, har MHIVØ samarbeidet med
under revidering, spesielt med tanke på
landbrukskontorene i de ti tilhørende
landbrukskontoret som gir siste
hygienekrav for produktkvalitet, men
kommunene om å utarbeide rutiner for
tilbakemelding til bruker.
disse ser ikke ut til å bli strengere enn det
saksbehandling knyttet til bruk av slam.
norske regelverket. Slam som benyttes
MHVIØ har utarbeidet et meldeskjema
Erfaringer fra vår region Indre Østfold,
i landbruket skal være stabilisert for å
som alle de ti kommunene benytter.
tilsier at den helsefaglige vurderingen
redusere luktproblemer. Slammet skal i
14
• Landbrukskontoret behandler
• Meldingen sendes umiddelbart videre til MHVIØ. • MHVIØ foretar befaring på area-
• Meldeskjemaet sendes tilbake til
ved bruk av slam kan være av betyd-
ning for resultatet, spesielt i forhold
i Indre Østfold. Langs Haldenvassdraget
skap om hva slam inneholder og ikke
til plassering av slamhauger ved lokal
blir slam generelt ikke ansett som posi-
inneholder forårsaker gjerne reaksjoner
lagring. Vi opplever det som en fordel
tivt pga av de store mengdene med
i forbindelse med bruk av slam. Overfor
at brukerinteresser og landbruksfaglige
fosfor som tilføres ved slik bruk. Her
publikum er det derfor av betydning at
interesser blir vurdert av ulike instanser,
er det ønske om å bedre vassdrags-
bruk av slam er underlagt et regelverk
men i godt samarbeid. Bruk av slam kan
kvaliteten som er avgjørende for
som fungerer og at de ulike hensyn blir
lett føre til naboklager, for eksempel
forvaltingens holdninger. I flere andre
ivaretatt i praksis.
pga lukt. I vår region har vi også opplevd
kommuner er holdningen mer positiv.
at naboer har framsatt klage på grunn
Gårdbrukernes holdninger varierer også
Brukerens ansvar og kommunens
av mulig forurensning av brønn, samt på
en del, og mens enkelte er skeptiske
rolle
avrenning fra slamhauger etter kraftig
til innhold av tungmetaller, er andre
Brukere av slam er pliktig til å utøve
regnvær. I slike saker er det betryggende
mer positive til bruk av slam generelt.
internkontroll i overensstemmelse med
å kunne fastslå at saksbehandlingen
Mange er spesielt interessert i kalk-
forskrift om miljørettet helsevern av 25.
har vært tilfredsstillende, befaring
virkningen ved bruk av kalkbehandlet
April 2003 nr. 486. Bruker er ansvarlig
er foretatt og de rette instanser har
slam. Både slam og holdninger til bruk
for at bruk og lokal lagring av slam er i
uttalt seg på en ryddig måte. God dialog
av slam har trolig endret seg over tid,
henhold til regelverket. I praksis anses
mellom de ulike forvaltningsleddene,
samtidig som innholdet av tungmetaller
ofte kommunens og MHVIØ sin behand-
samt med brukerne er selvfølgelig også
er redusert og fosforproblematikken
ling av meldingen som en veiledning, og
av stor betydning for å få til smidig
er kommet mer på dagsorden. Sterk
nærmest en ”godkjenning” i forhold til
saksbehandling.
oppgang i gjødselprisen det siste året,
regelverket. Greie rutiner og samarbeid
har også bidratt til økt interesse for
for saksbehandling, befaring og veiled-
Bruk av slam – fysj, eller ressurs?
andre og rimeligere gjødselslag. Andre
ning til bruker fører i praksis også til en
Holdninger til bruk av avløpsslam vari-
folks generelle oppfatning av slam er
god håndhevelse av regelverket for den
erer en del mellom de ulike kommunene
trolig mer negativt. Mangel på kunn-
enkelte bruker.
Bruk Miljø & helse aktivt! For best mulig å kunne oppfylle tids-
en doktorgradsavhandling. Alle dere
skriftets flotte formål (s. 5) er vi avhen-
som jobber med slike spørsmål i det
• Aktuell informasjon
gige av at våre lesere sender inn stoff.
daglige har mye å bidra med til andre,
• Forumsstoff
Med de små ressursene tidsskriftet
samtidig som hver enkelt har mye å
• Presentasjon av fagmiljøer og
drives (Redaksjonen består av entu-
lære av andre. Ikke føl noen begrens-
siaster som gjør dette i tillegg til sin
ning på å skrive eller komme med tips!
jobb.) har vi begrensete muligheter til
I hvert nummer ønsker vi å ha en
å drive aktiv, oppsøkende journalistikk. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag
blanding av blant annet: • Et tema - enten faglig eller
til å øke bredden i stoffet og gjøre
tidsaktuelt - presentert med ulike
tidsskriftet mer spennende. Alt som
vinklinger
prosjekter
personer • Omtale av interessante saker • Reportasjer fra konferanser, seminarer og andre begivenheter • Store og små, positive og negative erfaringer Artikler ønskes tilsendt elektronisk
er relatert til forebyggende miljø- og
• Faglige artikler
enten til Forum for miljø og helse
helsearbeid er interessant, enten det
• Aktuell debatt
fmh@fmh.no eller til redaktøren:
er fra en kommunal hverdag eller fra
• Presentasjon av spennende
easchjem@online.no
15
Årskonferansen 2009 Årets årskonferanse blir på
Quality Hotel Tønsberg 11.-12. mai Sett av dagene nå og gled deg til to fine faglige og sosiale dager! Invitasjon med program kommer i neste Miljø & helse Følg også med på www.fmh.no
16
Skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler Av Birgitte Henriksen, Miljøingeniør ved Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS Mus, maur og annet utøy er ikke spesielt velkomne verken i private hjem eller i barnehager og skoler. Slike besøk skaper gjerne akutt behov for bistand fra en skadedyrbekjemper som kan undersøke og eventuelt utrydde problemet med dertil egnede midler. Men kan vi være sikre på at midlene som brukes ikke blir en helserisiko, og at skadedyrbekjempelse foregår på forsvarlig måte? Nettopp dette var utgangspunktet for en spørreundersøkelse ved barnehager og skoler utført av Miljørettet helsevern i Indre Østfold IKS (MHVIØ). Resultatene gir en viss grunn til bekymring. Noen ganger sitter man kanskje igjen med et annet og større – men mindre synlig problem?
Foto: morgueFile
eller svart jordmaur (populært kalt
ga ofte inntrykk til virksomhetene av
”sukkermaur”) i løpet av de 3 siste årene.
at mauråte ikke innebar helserisiko
Bekjempelse av skadedyr ble ofte utført
for barn. Virksomhetene på sin side,
av skadedyrbekjemper/firmaer. Det ble
forventet at firmaene hadde tilstrek-
avdekket dårlig skjønn ved metodevalg,
kelig gode rutiner og kunnskap til å
for lite fokusering på forebyggende
foreta de rette tiltakene på en sikker
ikke-kjemiske tiltak og manglende
måte. Mange av kommunene hadde
sikring under bekjempelsen. Mange
faste avtaler med skadedyrfirmaer, og
barnehager hadde hatt besøk av svart
en del av disse avtalene innebar faste,
Bakgrunn for undersøkelsen
jordmaur om våren. Svart jordmaur
regelmessige besøk. Faste besøk av firma
MHVIØ avdekket for en tid tilbake
gjør i utgangspunktet liten skade, og
besto ofte i påfyll av gift i åtestasjoner
at kjemisk bekjempelse var foretatt
er ofte bare på snarvisitt innendørs en
og årlig sprøyting mot maur. Resultatene
inne i en barnehage mens små barn
uke eller to inntil bladlusa våkner til live
indikerer at faste avtaler med firma
var til stede. Episoden ble tatt opp
ute (søt honnongdugg fra bladlus er
nok kan medføre økt bruk av kjemisk
med Folkehelseinstituttet og dannet
mat for maur). Likevel ble det benyttet
bekjempelse og at bekjempelsen gjøres
utgangspunkt for gjennomføring av
kjemisk bekjempelse av svart jordmaur
rutinemessig uten at skadedyr nødven-
en spørreundersøkelse ved skoler og
(sprøyting/dusjing) i 46 % av tilfellene.
digvis er tilstede.
barnehager. I undersøkelsen ønsket
Kun ett av disse tilfellene var sikret mot
MHVIØ å se på rutiner og erfaringer med
små barn i form av at sprøyting foregikk
Pesticider og helse
skadedyrbekjempelse i barnehager og
utenom åpningstid. Foreldre ble stort
Det har lenge vært fokus på pesticidbruk
skoler. Undersøkelsen ble gjennomført
sett ikke varslet om skadedyrbekjem-
i landbruket og eventuelle farer for
våren 2008 og spørreskjema ble sendt
pelse i barnehagene.
rester av slike stoffer i mat. Bekymringen
til de 61 barnehagene og 38 barne- og ungdomsskolene i Indre Østfold.
har i mindre grad vært forbundet med Tar rotta på maur, men er ufarlig for
innendørs pesticideksponering, selv
oss?
om informasjon om negative helseef-
Svart jordmaur – en vanlig gjest
Det var en utbredt holdning at de
fekter i forbindelse med dette nå er
Til sammen kom det inn svar fra 39 %
kjemiske midlene ikke ble ansett som
økende. Det fantes per 1.2.2005 467
av barnehagene og 53 % av skolene.
videre farlige. I ett av svarene kom det
produkter og 80 aktive stoffer registrert
Over 70 % av virksomhetene hadde
fram at man ikke anså åtestasjon som
for bruk mot skadedyr i hus, matvarer
hatt besøk av enten mus, rotter og/
kjemisk bekjempelse. Skadedyrfirmaer
o.l. Folkehelseinstituttet opplyser at
17
pyretroider/pyretriner er den gruppen
tusjonsprinsippet). I dette ligger at man
i kontakt med steder med kjemikalier
av pesticider som skadedyrfirmaene
skal benytte det minst helseskadelige
enn voksne mennesker. I tillegg er de
bruker mest. Giftsentralen kan fortelle
effektive middel, men at man også må
generelt dårligere til å bryte ned og
at det registreres ca 100 akutte forgift-
vurdere reell skade og omfang av skade-
skille ut giftstoffer som kroppen deres
ningstilfeller årlig pga insektmidler. Av
dyrproblemet samt muligheten for å
har tatt opp. Kroppen til barn og unge
disse er 70 % barn der de fleste er lette
forebygge problemet uten å benytte
er også i stor utvikling, og slike fysio-
forgiftninger. Effekter av eksponering
kjemiske midler.
logiske utviklingsprosesser er spesielt
for lave doser pesticider over lengre
utsatte for eksponering for giftstoffer.
tid er mindre kjent, men omfanget av
Behov for tilsyn og informasjon
Uheldige helseeffekter ved eksponering
undersøkelser som avdekker negative
Det er utvilsomt skadedyrbekjempers
av kjemikalier kan skje både med en
effekter er økende.
ansvar å sikre barn og formidle infor-
gang (akutt) og etter lengre tid.
I tillegg til rester etter skadedyrbe-
masjon i forbindelse med skadedyrbe-
Erfaringene fra spørreundersø-
kjempelse, kommer pesticider også inn
kjempelse. Personalet i barnehager og
kelsen samsvarer med henvendelser
via impregnering (møbler, tekstiler),
skoler bør likevel ha rutiner som sikrer
Folkehelseinstituttet får, så situasjonen
inventar, mat, og rett og slett at vi drar
at barna ikke blir utsatt for ekspone-
i Indre Østfold er neppe enestående på
det med oss inn utenfra. Vi kan få i oss
ring dersom firmaenes rutiner svikter.
landsbasis. Folkehelseinstituttet ønsker
pesticider både gjennom inhalering, via
Muligheten for å oppdage avvik under
derfor å sette fokus på disse problemene
mat og gjennom huden. Vi er faktisk
vanlige tilsyn med skadedyrfirmaer, er
og har startet utarbeidelsen av retnings-
utsatt for mer eksponering innendørs
ikke alltid like god. Firmaet som framsto
linjer for skadedyrbekjempelse i skoler
enn utendørs fordi vi oppholder oss
med de dårligste rutiner i forbindelse
og barnehager. Folkehelseinstituttet
mye av tida innendørs (80-90 %) i stadig
med bruk av bekjempelsesmidler (sikring
oppfordrer samtidig alle bekjempel-
tettere hus. I tillegg er pesticidmengde
av barn, varsling av foreldre) i denne
sesfirmaer, barnehager og skoler til å
i luft vesentlig høyere innendørs enn
undersøkelsen, hadde nylig hatt revi-
gå igjennom sine rutiner for skadedyr-
utendørs samtidig som støv er en viktig
sjonstilsyn uten at større avvik i rutiner
bekjempelse i disse miljøene og således
kilde til eksponering siden pesticider
ble avdekket. Det er tydelig behov
bidra til å beskytte barn og unge!”
akkumuleres der. Nedbrytning av pesti-
for bedre informasjon om risiko ved
cider innendørs foregår også sakte pga
skadedyr sammenlignet med risiko ved
lite tilgang på sollys og mikroorganismer
pesticidbruk. Her kan det være viktig å
som bryter disse stoffene ned utendørs.
komme på banen med informasjon og forebyggende arbeid direkte til virk-
Forskrift om skadedyrbekjempelse
somhetene, samtidig som skadedyrbe-
Forskrift om skadedyrbekjempelse hører
kjempere/firmaer nok bør gås nøyere
inn under det regelverket som miljø-
etter i sømmene.
rettet helsevern skal føre tilsyn etter.
Resultatene fra undersøkelsen ved
I forskriften finner vi bl.a. hjemmel
barnehager og skoler i Indre Østfold
for å kunne kreve at eier av bygning
er oppsummert i en rapport og kan
iverksetter bekjempelse av skadedyr
lastes ned fra MHVIØs net tsider
dersom dette er et problem i forhold
(www.mhvio.no). Rapporten ble lagt
til helse/smittevern. Minst like viktig
fram for Folkehelseinstituttet i august
er det at forskriften regulerer selve
2008, og er i etterkant kommentert på
bekjempelsen og hensyn til miljø og
følgende måte på deres nettsider:
helse i forbindelse med dette. I følge
”Manglene som ble avdekket i denne
forskriftens § 3-2, er den som skal foreta
undersøkelsen er spesielt alvorlige siden
skadedyrbekjempelse pliktig til å bruke
det er barn og unge som blir eksponert
det middel og den metode som gir minst
for kjemikaliene. Barn har et høyt akti-
skadevirkninger for miljø og helse og
vitetsnivå og er nysgjerrige på nye ting.
som kan føre til ønsket resultat (substi-
De vil derfor kunne komme hyppigere
18
Annonsér i Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet
Det nytter å stå på Av Hanne Herrman, daglig leder Norsk forening mot støy Saken hadde i lengre tid versert i Moss. I saksorienteringen fremgår at klager på støy fra kilder rundt Værlegata og Moss havn skyldtes gamle og sammensatte problemstillinger. Det dreide seg om klager knyttet til ulike støykilder fra Moss havn og tilliggende virksomheter, bl.a. estetisk forurensning fra containeroppstillingen, støy fra Rockwool og støy fra flis-transporten til Peterson. I september i år fattet Fylkesmannen sitt
overhengende fare for helseskade,
Kommuneoverlegen fattet vedtak
endelige vedtak vedrørende støysitua-
jf.kommunehelsetjenesteloven § 4a-10.
om å ikke iverksette stansning av virk-
sjonen i Moss. Her er et lite utdrag som
Norsk forening mot støys sakkyndige
somheter i og rundt Moss havn etter
antyder støyforurensningens omfang
advokat Jan Arhaug bistod de støypla-
kommunehelsetjenesteloven§ 4a-10.
og plagegrad:
gede under klagesaken og anken av
Bakgrunnen for kommune-overlegens
kommunens vedtak. Sentralt i Arhaugs
syn var at det ble vurdert dithen at
• 18.- 19. august: Flistransport med
påklage til Fylkesmannen var at kommu-
helsefaren ikke var stor nok til at stan-
medfølgende, ulidelig støy fra kl
nens vedtak bygget på gal lovanvendelse
sing kunne kreves. Dette synet og
03.10 til 04.45
og skjønn. Bl.a. viste advokat Arhaug
påfølgende vedtak stilte Fylkesmannen
• 19.- 20. august: Lasting, tossing av
til at kommunen ”ikke kan overse at
spørsmål ved fordi man ”ikke kunne se
containere fra kl. 21.00 til 04.00
naboer av havnen nå er syke som følge
at det var foretatt en helsefaglig vurde-
• 20.- 21. august: Flistransport fra
av støyen”. Fordi kommuneoverlegen
ring av saken” i tillegg til at vedtakets
i klageomgangen ikke fant at det var
grunnlag syntes uklart.
02.25 - 04.00 • 22.- 23.august: Flistransport fra 21.35 til kl. 04.00 • 24. august: Hele søndagen ble benyttet til flis- og tømmertransport. Naboene forsøkte å sove i 29
fremkommet nye momenter som skulle
Kommuneoverlegen har i utgangs-
tilsi en endring av vedtaket, ble dette
punktet en vanskelig oppgave fordi ulike
oversendt Fylkesmannen for endelig
og som her motstridende interesser, står
avgjørelse.
mot hverandre: Betydelige samfunns-
Dermed ble sakens anliggende et
interesser som økonomi, næring og
grader i soverom uten å kunne ha
spørsmål om hvorvidt støyen var av
transport er ofte involvert i støysaker, og
vinduet oppe.
et slikt omfang at den var helseska-
det er kommunelegens plikt å vurdere
delig. Dette er et sentralt spørsmål fordi
disse interessene opp mot helsefaren for
helseskade i forbindelse med støyek-
naboene. Denne type ”samkjøring”av
sponering meget vel kan være noe mer
oppgaver er uheldig fordi det åpner
enn hørselskade (nedsatt hørsel eller
for situasjoner der kommuneoverlegen
tinnitus) alene, og at dette ofte ikke
får mer enn én hatt på hodet, og de
Enkelte naboer har nå sett seg tvunget
inngår i den lokale kompetansen når
mektige vinner frem – og det er som
til å flytte pga helsen. Husene får
støyforurensingens konsekvenser skal
regel ikke de støyplagede.
de hverken solgt eller leiet ut. Den
vurderes.
• 25. - 26. august: Naboene ble holdt våkne fra 02.15. • 27.- 28. august: Naboene ble holdt våkne fra 04.00.
I denne saken kunne Fylkesmannen
sykmeldte har fatt tilpasset sine arbeids-
Sakens juridiske grunnlag var lov om
ikke se at vedtaket inneholdt en (hoved)
oppgaver i henhold til sin helsetilstand,
miljørettet helsevern etter kommune-
begrunnelse som viste hvilke hoved-
men videre sykemelding (60%) er
helse-tjenesteloven kap 4a, § 4a -1:
hensyn kommuneoverlegen hadde
aktuelt.
”de faktorer i miljøet som til enhver tid
bygget sin vurdering på, og skriver:
De støyplagedes klage gjaldt Moss
direkte eller indirekte kan ha negativ
”Det første kommunen må kommen-
kommunes vedtak i juli 2008 om ikke
innvirkning på helsen. Disse omfatter
tere og ta stilling til i vedtaket er hvor-
å gripe inn og stanse flistransporten til
blant annet biologiske, kjemiske, fysiske
vidt de støyplagene naboene refererer
Peterson pa grunn av støy som medførte
og sosiale miljøfaktorer ”
til er å anse som helseskadelig støy som
19
omfattes av miljørettet helsevern, jf
oppfatning av klagernes krav om stans-
nøye videre. Vi forutsetter også at
kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a.
ning, vedtakets mangelfulle begrun-
kommunen gjør det som er nødvendig
I vurderingen av helseskade eller fare
nelse, samt mulig brudd på utrednings-
for å sikre beboere og naboer mot det
for helseskade tilsier praksis at det skal
plikten, kunne bety at vedtaket bygget
kommunen etter en helsefaglig vurde-
legges til grunn en objektiv tålegrense,
på galt grunnlag. Fylkesmannen fant
ring oppfatter som helsemessig risiko
og at det er nok å sannsynliggjøre at det
derfor at kommuneoverlegens vedtak
for støy, herunder eventuelt vurderer
er en risiko for at støyen er helseskadelig.
var beheftet med flere feil og mangler
å sette en frist for Peterson til a gjøre
Samtidig som Fylkesmannen holdt
som hver for seg eller samlet ga grunn
noe med støysituasjonen.
døren åpen for at ”Vedtaket likevel
til å regne med at de kunne ha hatt
Saken ble sendt tilbake til Moss
kunne være gyldig dersom det var grunn
betydning for vedtakets innhold, og
kommune for ny saksbehandling med
til å regne med at de feil og mangler
fant dermed at kommunens vedtak
referanse til kommunehelsetjeneste-
som forelå ikke kunne ha virket bestem-
var ugyldig.
loven § 4a-12, jf. forvaltningsloven §
mende på vedtakets innhold med henvis-
Fylkesmannens konklusjon ble
25, jf. § 34 fjerde ledd. Samtidig ble det
ning til prinsippet i forvaltningsloven §
som følger: Fylkesmannen opphever
gjort oppmerksom på at Fylkesmannens
41, var konklusjonen at kommuneoverle-
kommunens vedtak. Vi forutsetter
vedtak ikke kan påklages jf. forvalt-
gens vedtak var beheftet med flere feil
imidlertid at kommunen fø1ger opp
ningsloven § 28 tredje ledd.
og mangler. Fordi kommunens feilaktige
støysituasjonen rundt flistransporten
Nytt frå verdslitteraturen v/Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund
Public health emergency preparedness ….eller PHEP som eg har sett det
som frå tid til annan har ein del godt
årsaksgruppene var drukning (40%),
forkorta, handlar om korleis helsesty-
stoff om emnet er Disaster Medicine and
skadar (25%) og hjartesjukdom (11%).
remaktene er i stand til å møte dei
Public Health Preparedness. Det kjem
Om lag halvparten av dei døde var over
problema som venta eller uventa dukkar
ut fire gonger i året og er lett tilgjen-
75 år. Svarte hadde frå 1,7 til 4 gonger
opp når samfunnet blir stilt overfor
geleg på internett for oss her i landet
så høg dødsrate som kvite.
særlege laster. Det kan vere naturka-
gjennom www.helsebiblioteket.no.
Forfattarane konkluderer med at
tastrofar, ekstremvêr, samanbrot i infra-
I desemberutgåva er det tre artiklar som
eit lærestykke av dette er å planleggje
struktur, epidemiske sjukdomsutbrot,
eg kort skal nemne her.
betre for evakuering, pleie og omsorg av
store ulykker eller krigs- og terrorhand-
Den første er ein analytisk gjennom-
personar som ikkje er i stand til å klare
lingar for å nemne eit sentralt utval av
gang av registrerte dødsfall i staten
seg sjølv i vanskelege situasjonar. For oss
truslar. Omgrepet stammar frå USA. Det
Louisiana i samband med orkanen
som berre såg det heile på fjernsyn, er
er lite brukt i Europa og er vanskeleg
Katrina i slutten av august 2005 (1).
det likevel verdt å merke seg at ein god
å omsetje direkte til norsk. Men alt i
Forfattarane gjekk gjennom rapporterte
kommunal beredskapsplan må omtale
alt handlar det mykje om kommunal
dødsfall for ein periode på to månader.
kven som har ansvar for å identifisere
helse- og sosialberedskap.
Dei kunne påvise 971 dødsfall med klår
sårbare personar og sikre dei forsvarleg
samanheng til orkanen. Dei tre største
hjelp når det uventa skjer. I Noreg har
Eit av dei internasjonale tidsskrifta
20
vi ei offentleg helseteneste som også
les teksten ser dei også for seg at alle
Kors, Nasjonalforeningen for folke-
har pleie- og omsorgsoppgåver. Det
som har ansvar for beredskapsprosessar
helsen, Norsk folkehjelp, Rovernes
er nærliggjande å seie at ein av dei
”prøver” data som dei høyrer om frå
beredskapsgruppe osv alt har teke
mest sentrale aktørane i det kommu-
reelle hendingar andre stader på sine
seg av massevis av dei oppgåve som er
nale beredskapsarbeidet er leiaren av
eigne planar og prosessar for å sjå om
tiltenkt MRC i USA. Utfordringa for oss
pleie- og omsorgstenesta.
kapasitet og kompetanse hjå seg sjølv
er å inkludere desse organisasjonane
ville vore tilstrekkeleg til å handtere ei
på ein fornuftig måte i dei offentlege
slik hending.
beredskapsplanane.
Ein annan artikkel handlar om korleis ein kan styrkje kunnskapsgrunnlaget for helsemessig beredskap (2). Det handlar
Den siste artikkelen eg skal nemne, er
ofte om sjeldne hendingar som kvar
behageleg å lese i eit norsk perspektiv.
Litteratur
og ein har liten sjanse for å oppleve,
Den handlar om korleis ein kan bruke
1. Brunkard J, Namulanda G, Ratard
heldigvis. Ein kan derfor ikkje alltid lite
sivile friviljuge for å byggje robuste
R. Hurricane Katrina Deaths,
på eigne erfaringar. Vidare er dei aktu-
beredskapssystem (3). Forfattaren av
Louisiana, 2005. Disaster Med
elle hendingane ofte så ulike at det er
denne teksten legg til grunn at alle
Public health Preparedness
vanskeleg å opparbeide generell kunn-
katastrofar handlar om eit eller fleire
skap med god vitskapleg forankring.
lokalsamfunn. Ho argumenterer difor
Forfattarane av den aktuelle teksten
sterkt for etableringa av lokale medical
strengthen the evidence base
kjem med ei rekkje forslag til korleis ein
reserve corps (MRC). Dette er offentleg
in public health preparedness.
kan utnytte tilgjengeleg kunnskap betre
styrte lokale hjelperessursar. Meir om
Disaster Med Public health
enn vi gjer i dag. Dei legg stor vekt på
desse kan ein lese på internett: www.
Preparedness 2008;2:247-250.
å utvikle metodar som legg vekt på å
medicalreservecorps.gov/HomePage.
3. Middleton G. Civilian volunteers
identifisere sentrale arbeidsprosessar i
For oss i Noreg er det greitt å kunne
building public health resilience.
beredskapsarbeidet, meir enn å utar-
sjekke ut at organisasjonar som Norske
Disaster Med Public health
beide konkrete tiltaksmoment. Slik eg
kvinners sanitetsforening, Norges Røde
Preparedness 2008;2:258-260.
2008;2:215-223. 2. Nelson CD et al. How can we
Støyens virkning på barns helse på kort og lang sikt Av Hanne Herrman, daglig leder Norsk forening mot støy ”Helse er ikke bare fravær av sykdom og svakhet, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære”, det er Helseorganisasjons (WHO) skjerpede definisjon av helse. Denne definisjonen vil få konsekvenser for støyforurensing som ikke er direkte helseskadelig. Støy som oppleves sjenerende vil med utgangspunkt i denne definisjonen være et helseproblem. Det er tvilsomt om dagens barnehager, SFO og grunnskolen tilfredsstiller denne definisjonen på helse. Av mange grunner som berører fysiske, psykiske og sosiale faktorer. Samtidig er det slik at barn tilbringer mye tid i offentlig institusjon; mange av dem mer tid enn voksne. Derfor er det uhyre viktig at barnas totale miljø er godt. I denne artikkelen skal vi ta for oss de siste årenes funn av støyens påvirkning og betydning for barns helse i et kortere og lengre perspektiv. Mange ettåringer tilbringer 40 timer i
barn slåss om oppmerksomhet, hjelp og
Små barns arbeidstid i barnehagen
uken i barnehagen
støtte. Oftte er det få voksne tilgjenge-
er 2,5 timer lenger en gjennomsnittelig
I barnehager og SFO/skoler er støynivået
lige, for de ansatte har et relativt høyt
arbeidsuke på 37, 5 time for voksne.
ofte mer enn sjenerende høyt. Mange
sykefravær.
Samtidig forteller førsteamanuensis
21
i barne- og utviklingspsykologi Turid
av de mest belastende arbeidsmiljøpro-
I dagens samfunn er kunnskap svært
Suzanne Berg Nielsen i et intervju med
blemene i barnehagen. Og når støy er
viktig. Det er derfor grunn til å legge
Aftenposten 17. september i år, at det
et problem for voksne, er det også det
forholdene til rette for barns læring.
er dokumentert at barnehageansatte
for barn. Mange blir overrasket over at
Å gi barn gode lydforhold er en uhyre
har relativt høyt sykefravær, som til dels
barnehager er blant de arbeidsplassene
viktig oppgave:
skyldes belastningslidelser. I de store
som er mest utsatt for helseskadelig
barnehagene er for eksempel støynivået
støy. Dessverre er ikke denne negative
ofte svært høyt. I forhold til de voksne
utviklingen blitt bedre av at regjeringen
har ikke ett- og toåringene den samme
skal nå sitt mål om full barnehagedek-
kapasiteten til å filtrere bort ubehage-
ning: Altfor mange barn stues sammen
lige stimuli. Da må vi kunne spørre om
i store barnehager, som er lagt til rime-
• Utvikling av tiltak - tekniske og
det er til barnets beste at de tilbringer
lige og trafikkerte områder, i tillegg er
pedagogiske, som kan redusere
mer enn en arbeidsuke i et slikt miljø,
helseansvarliges kompetanse for dårlig
problemene.
sier Berg-Nielsen.
fordi man vet for lite om helseskader
Når det gjelder støybelastning er
av støy utover hørselskade.
det i tillegg slik at den er belastende
• Kartlegging av støynivå i norske klasserom. • Formidling av informasjon om støynivåets betydning for elevene.
I 2008 har Statens folkhälsoinstitut i Sverige slått alarm om støynivået i
uavhengig evnen til å filtrere den bort
Støy på SFO og i skolen
svenske skoler. Støyen kan ha store følger
– det viser forskning på sammenheng
Hvordan ser det så ut i skolen og på SFO?
for barn på lang og kort sikt, og under-
mellom støy og redusert søvnkvalitet.
Barn i alderen 6 til 9 år tilbringer jevnt
søkelser viser at støyproblemet i svenske
Kobles dette med Arbeidstilsynets
over mye tid på institusjon (skole og
skoler er stort. Instituttet slår på sine
statistikk fra 2006 over arbeidsrela-
SFO). Slik sett ligner rammene for barns
hjemmesider fast støy fører til mer enn
terte sykdommer som viser at støy er
hverdag i småskolen på barnehagen,
fare for hørselsskader. Barn og ungdom
den hyppigste årsaken til arbeidsrela-
men med den forskjell at antall voksne
som utsettes for støy løper en risiko for
terte sykdommer, og barnehager blant
pr barn er redusert. En undersøkelse
å få svekkede kognitive evner, kronisk
de skadeligste stedene å jobbe med
fra 2001 utført av Transportøkonomisk
heshet, dårlig appetitt, søvnforstyrrelser
tanke på støyplager, er det på høy tid
institutt viser at det meste av læringen
og økt blodtrykk. De er også sterkere
å spørre seg hvordan dette innvirker
foregår gjennom muntlig kommunika-
utsatt for ulykker, tretthet og stress. I
på barna, og gjøre noe med det for
sjon. Støy og dårlige akustiske forhold
tillegg er effekten av støyen kumulativ,
barnas skyld. En undersøkelse to år
kan vanskeliggjøre denne kommuni-
dvs. at den forsterkes jo lengre man er
senere viser at det fortsatt er like ille:
kasjonen og kan derfor ha en negativ
utsatt for støyen, samtidig som barn og
Ett av seks barn i norske barnehager
virkning på barns kognitive prestasjoner
unge som i utgangspunktet presterer
er plaget av øresus som følge av støy.
og utvikling. Det kan ikke utelukkes at
svakt blir enda sterkere rammet.
Samtidig er én av fire ansatte i barne-
lydforholdene i norske klasserom er
Det sier seg selv at barn og unge vil
hagene hørselsskadet av samme årsak.
like dårlige som det en har funnet for
produsere lyd på skolen og i barne-
Det viser tall fra Utdanningsforbundet
klasserom i andre land. I så fall utsettes
hager. Når det imidlertid viser seg at
og Arbeidstilsynet.
mange norske barn for læringssitua-
lydnivået i klasserommet blir målt til
sjoner som hemmer deres prestasjons-
over 70 desibel i en vanlig time, bør
evne og utvikling.
det være på sin plass å gjennomføre
Hørselskader er irreversible hva enten det dreier seg om øresus (tinnitus) eller nedsatt hørsel; det betyr at hørselskader
Kronisk støy kan ha en varig virkning
bygningsmessige tiltak for å dempe den
ikke lar seg hele, i tillegg er øresus ofte
på barn. Slik støy kan føre til dårlig
totale støyeksponeringen i skolen - for
en stor psykisk belastning fordi man
motivasjon, dårligere hukommelse og
å forebygge de alvorlige farene støyen
aldri får det stille rundt seg eller i seg.
dårligere auditiv diskriminering, språk-
innebærer. Det er ingen grunn til å tro
Kort oppsummert innebærer støy-
forståelse, leseferdighet og muligens
at situasjonen er spesielt mye bedre i
forurensning stress, hodepine, øresus,
også dårligere oppmerksomhetsfunk-
Norge. Derfor er tiden overmoden for
læringsvansker og i verste fall nedsatt
sjoner. Alt dette er viktig for læring;
å gjøre noe med det!
hørsel for barn fra de er ganske små,
kronisk støy kan derfor gi dårligere
og på lik linje med voksne. Støy er et
skoleprestasjoner.
22
Presentasjon av miljørettet helsevern i Vestfold
Jørn Svinsholt
Eva Rizi
Margit GyllenhammarWiig
Monika Kullander
Reidun Borrebæk
Miljørettet helsevern i Vestfold er en
niør innen elfag på NTNU, men har også
og går over i annen stilling i Tønsberg
interkommunal avdeling for 12 av 14
studert litt psykologi og holder nå på
kommune.
vestfoldkommuner (Tønsberg, Horten,
med masterstudiet i helsefremmende
Holmestrand, Nøtterøy, Stokke, Re,
arbeid ved Høgskolen i Vestfold.
Avdelingens arbeider med saksbehandling, tilsyn, undersøkelser og
Sande, Svelvik, Andebu, Tjøme, Hof
Jørn har også hatt familieforøkelse,
målinger samt veiledning, informasjon
og Lardal). Avdelingen er organisert
han hadde permisjon tidligere i høst i
og deltakelse i samarbeidsfora innenfor
etter vertskommunemodellen med
forbindelse med at lille Marius ble født.
fagområdet miljørettet helsevern. Fra
Re kommune som vertskommune.
Jørn er utdannet i helse- og miljøfag på
01.01.08 ble oppgaven med å organisere
Re kommune ligger i ”hjertet” av
Høgskolen i Telemark.
klinisk veterinærvakt for kommunene i
Vestfold så kommunehuset på Revetal
Eva Rizi begynte fast i avdelingen
nordre Vestfold lagt til miljørettet helse-
er et godt utgangspunkt for oppdrag
våren 2004, men hadde allerede
vernavdelingen. Dette fordi miljørettet
ute i alle kommunene. Avdelingen
da avdelingen var organisert under
helsevernavdelingen allerede omfatter
arbeider på vegne av og i tett samar-
næringsmiddeltilsynet i Tønsberg,
alle de aktuelle kommunene.
beid med kommunelegene i de
en del oppgaver i avdelingen. Eva er
Avdelingen har de siste årene priori-
forskjellige kommunene. Avdelingen
født og utdannet i Budapest. Hun har
tert arbeidet med å utvikle rutiner og
har ingen formell myndighet, vedtaks-
en høyskole utdanning innen helse-,
kompetanse for i større grad å kunne
myndigheten ligger hos den enkelte
miljø og næringsmiddelfag og har i
bidra til at det helsemessige aspektet
kommunelege.
tillegg tatt miljørettet helsevern ved
ivaretas i samfunnsplanlegging. Jørn,
Det er fem heltidsansatte i avde-
Høyskolestiftelsen på Kjeller. Tidligere i
Eva og Reidun tok i 2007 studiet ”Helse i
lingen. Den sist ankomne er Monika
år har hun tatt et studium i sosial ulikhet
plan”, Margit holder på med studiet nå.
Kullander som fikk fast ansettelse fra
i helse ved Høgskolen i Vestfold.
Vi arbeider også med å utvikle kompe-
i høst. Monika har jobbet som vikar
Reidun Borrebæk er leder og veteran
tanse og verktøy for å få bedre oversikt
i avdelingen tidligere, men har vært
i avdelingen. Hun var den første som
over helsetilstand og levekår i kommu-
hjemme noen måneder i forbindelse
ble ansatt som miljørettet helsevern-
nene våre, og har utarbeidet kommune-
med at hun fikk sin lille Oliver. Monika er
konsulent ved næringsmiddeltilsynet i
helseprofiler for flere av kommunene.
utdannet i natur-, helse- og miljøvernfag
Tønsberg våren 1999, og har vært med
Videre og ikke minst, prioriterer vi barn
ved Høgskolen i Telemark.
på utviklingen av avdelingen siden den
og ungdom gjennom arbeid rettet mot
Margit
gang. Reidun har bakgrunn som helse-
barnehager og skoler.
Gyllenhammar-Wiig begynte i avde-
søster, men har også tatt miljørettet
Vi i avdelingen ønsker alle kollegaer
lingen samtidig våren 2006. Også Margit
helsevernstudiet ved Høyskolestiftelsen
velkommen til Vestfold og Tønsberg i
har vært i permisjon noen måneder
på Kjeller. Lederutdanning tok hun på
forbindelse med forumets årskonferanse
i forbindelse med ankomsten til sin
80-tallet. Etter nesten 10 år i avdelingen
i 2009. Vi håper å få vist dere litt av
Christine. Margit er utdannet sivilinge-
finner hun det nå på tide å takke for seg
Norges eldste by og av skjærgården vår.
Jørn
Svinsholt
og
23
Prosjekt Campingplass 2008 i Sør-Rogaland Av Egil Erga, Brannvesenet Sør-Rogaland, avd. miljørettet helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør-Rogaland, avd. miljørettet helsevern og skjenkekontroll har sommeren 2008 gjennomført Prosjekt campingplass 2008. Det er laget en sluttrapport fra prosjektet som du kan få ved henvendelse miljørettet helsevern v/Grete T. Tjeltveit tlf. 51 50 23 76 eller e-post: Grete.Torjusen.Tjeltveit@brannsr.no
Prosjektet omfatter campingplasser i kommunene Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå,
• 15 avvik skyldes manglende internkontrollsystem • 11 avvik skyldes manglende
er med noen få endringer fulgt. Kommunene ble orienter t om prosjektet med brev til kommunelege/
Klepp, Lund, Randaberg, Rennesøy,
rutiner for å hindre spredning
helsesjef. Campingplassene ble tilskrevet
Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger og
av Legionella via aerosol fra
og orientert om at de ville bli kontaktet
dusjanleggene
på forhånd for å avtale nærmere tids-
Strand. Hensikten med prosjektet var å undersøke internkontrollrutinene og de
• 4 avvik skyldes manglende rutiner
hygieniske og sikkerhetsmessige forhold
for vedlikehold og sikkerhet på
ved campingplasser som omfattes av
lekeplass/utstyr
forskrift om miljørettet helsevern § 14. Vi ville se spesielt på rutinene for
• 1 avvik skyldes manglende godkjenning av drikkevann
å hindre spredning av Legionella fra dusjanlegg. 31 campingplasser har vært med i
virksomheter. Avvikene fordeler seg slik:
For at alle anlegg skulle bli vurdert mest mulig likt, ble det laget et felles rapportskjema. Rapportskjemaet ble
Det ble registrert 28 merknader fordelt
kontrollsystem bør inneholde for å sikre
på 21 virksomheter:
at rutiner som ivaretar krav til de hygieniske og sikkerhetsmessige forhold ved
• 12 merknader skyldes manglende
campingplasser ble ivaretatt. Til slutt i
oppdatering av rutinene i
skjemaet er det en oppsummering av
IK-systemet
antall avvik og merknader. (Avvik er
• 9 merknader skyldes at rutiner ikke er skriftlige
Annonsér i
anlegg.
laget ut fra erfaringer om hva et intern-
prosjektet. Oppsummeringen viser at det ble registrert 31 avvik fordelt på 27
punkt for tilsynsbesøk på det enkelte
brudd på lover/forskrifter/manglende internkontrollrutiner/manglende
• 7 merknader skyldes manglende
oppfølging av rutiner.) (Merknader er
vedlikehold på bygninger og
forbedringspotensial som ikke nødven-
lekeplasser
digvis er brudd på regelverket eller rutiner.)
Gjennomføring av prosjektet
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet
Det er 32 campingplasser i medlems-
prosjektet har fått tilsendt rapporten fra
kommunene. En av disse skal avvikles i
sitt anlegg med kopi til kommunelege/
løpet av 2009 og er derfor ikke tatt med
helsesjef i vedkommende kommune.
i oversikten videre. De gjenværende 31
MHV har ikke vedtaksmyndighet, og det
campingplasser var med i prosjektet,
er den enkelte kommunelege/helsesjef
og er nå registrert hos MHV med navn,
som følger opp saken med nødvendige
adresse, kommune og kontaktperson.
vedtak i forhold til de avvik og merk-
Det ble laget en arbeidsplan for gjen-
nader som er påvist.
nomføring av prosjektet. Denne planen
24
Alle campingplasser som var med i
Vil sikre god luftkvalitet alle steder i Norge Av SFT De 12 største bykommunene og industristedene i Norge med dårligst luftkvalitet har gjennomført tiltak som gir bedre luft. SFT følger også opp en rekke andre kommuner for å sikre at innbyggerne får den luftkvaliteten de har krav på. Kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Statens forurensningstilsyn (SFT) ber nå 23 kommuner redegjøre for luftkvaliteten og hvordan de skal nå målene i forurensningsforskriften. - Kommunene er ansvarlig for å sette i verk tiltak som sikrer at innbyggerne får den luftkvaliteten de har krav på, sier SFT-direktør Ellen Hambro.
Krav til lokal luftkvalitet • Nedfelt i forskrift om begrensning av forurensning kapittel 7 om lokal luftkvalitet. • Døgnkonsentrasjonen av svevestøv (PM10 ) skal ikke overskride 50 mikrogram per kubikkmeter luft (µg/ m3) mer enn 35 dager årlig. • Kommunene er forurensningsmyndighet. De skal sørge for at bestemmelsene følges opp. Forurenser er eiere av anlegg hvor det foregår forurensende aktivitet.
Må gjennomføre tiltak Piggdekkbruk, kaldstart, vedfyring og bruk av strøsand er de viktigste årsakene til svevestøv, som igjen bidrar mest til luftforurensning i Norge. Kommunene har myndighet til å pålegge forurenserne å gjennomføre nødvendige tiltak.
Luftkvalitet i norske kommuner: De største bykommunene og industristedene i Norge med dårligst luftkvalitet har gjennomført tiltak som gir bedre luft. Målinger i mindre byer viser at lokale utslippskilder og klimatiske forhold gjør at luftkvaliteten heller ikke her alltid er god nok.
25
- Dersom luftkvaliteten ikke er god
• Sårbare grupper er personer med
nok, må kommunen sammen med de
luftveissykdommer, hjerte- karsyk-
aktuelle forurenserne gjennomføre
dommer, barn, fostre og eldre.
tiltak, sier SFT-direktør Ellen Hambro.
• For sårbare grupper er det viktig at luftforurensningen reduseres, slik
Helse- og miljøproblemer ved dårlig luftkvalitet • Både korttids- og langtidsekspone-
at de kan delta i samfunnet på lik linje med andre. • Barn er spesielt utsatt siden de ikke
Spørsmål kan rettes til SFT: • avdelingsdirektør Sigurd Tremoen, avdeling for kjemikalier og lokalmiljø telefon 22 57 34 21, e-post sigurd.tremoen@sft.no • seksjonssjef Hans Aasen, seksjon for miljøøkonomi og samferdsel
ring kan forverre allerede eksis-
kan velge sine omgivelser, samt er
telefon: 22 57 34 13, e-post:
terende sykdom, mens langvarig
mer sårbare enn friske voksne når
hans.aasen@sft.no
eksponering også kan bidra til
det gjelder luftforurensninger.
utvikling av sykdom.
Trafikk, bymiljø og helse 20032007 Av forskningsleder Ronny Klæboe, Transportøkonomisk institutt Studier av trafikkens lokale virkninger på miljø, helse og velferd har vært et eget forskningsområde på TØI de siste 25 åra. Overordnete rammer for arbeidet fra midten av 80-tallet var NTNFprogrammet Trafikk og miljø, prosjekter knyttet til ny infrastruktur og trafikkendringer, samt sammenhenger mellom miljøeksponeringer og opplevelse. Fra 1998-2002 fikk instituttet gjennom-
nivåene av ulike miljøbelastninger og
eksos/lukt) som funksjon av PM10, PM2.5
slag hos Samferdsels- og miljømyndig-
virkningene på velferd og helse. Slike
og NO2. Statistiske analyser av betyd-
hetener for en tverrinstitusjonell SIP
virkningskurver (eksponering–respons
ningen av nabolaget for opplevelsen
–Trafikk, helse og velferd. Aktiviteten
sammenhenger) brukes til å fastsette
av støy har muliggjort ny metode for
ble deretter videreført i form av fors-
grenseverdier, kartlegge overskridelser,
kartlegging av lydlandskap jfr. Figur 1.
kningsprogrammet Trafikk, bymiljø og
og beregne hvor mange i Norge som
helse med intern kjernefinansiering og
rammes av de ulike miljøforurensningene.
Utvikling av kartpresentasjoner
Når vi vet eksponeringen kan vi ved
I samarbeid med Statistisk Sentralbyrå
hjelp av virkningskurvene oppsummere
er det utviklet en metodikk Urbmapper.
Forskere på prosjektet
hvor stor andel av ulike helsebelastninger
Verktøyet bruker geografiske spatiale
I perioden har følgende forskere bidratt til
som skyldes miljørelaterte problemer.
rutiner implementert i geografiske
forskningsperiode 2003-2007.
programmet: Marika Kolbenstvedt, Aslak
Bymiljøgruppa har utviklet nasjonale
informasjonssystemer (GIS) for høste
Fyhri, Astrid Amundsen, Rolf Hagman,
virkningskurver for sammenhenger
inn egenskaper ved den enkeltes
Torkel Bjørnskau, Knut Veisten, Kjartan
mellom vegtrafikk og vegtrafikkstøy-
nabolag. I prosjekter for Sosial og
Sælensminde, Arild Skedsmo, Susanne
plage. Sammen med Folkehelseinstituttet
Helsedirektoratet er metodikken brukt
Nordbakke, Ronny Klæboe Arbeidsomfang
er virkningskurver for sammenhenger
til å synliggjøre opphopning av miljøu-
hvert år har vært ca. 2.7 årsverk.
mellom togstøy og togstøyplage utviklet
lemper og fordelingsvirkninger.
på oppdrag fra Jernbaneverket. Virkningskurver
Det er i oppdrag for SFT utviklet
Analyser av tiltak
For myndighetene er det viktig å vite
virkningskurver for opplevelse av luft-
I forbindelse med ny grenseverdiforskrift,
hvilken sammenheng det er mellom
forurensning (plage av støv/skitt og
har vegmyndighetene gjennomført et
26
omfattende oppryddingsarbeid for at
Faglige resultater
Virkningskurver for plage fra
alle boliger langs hovedvegnettet skal ha
Det er fullført en doktorgrad. To er satt
luftforurensning
tilfredsstillende innestøynivåer. Tiltakene
i arbeid. Det er produsert 11 artikler i
Mens det innen støyforskningen har
koster i snitt ca. 200 000 per bolig.
vitenskaplige tidskrift med revieword-
vært lagt stor vekt på opplevelsen av
I et prosjekt for Norges forskningsråd
ning, mens seks er oversendt for fagfel-
støyen og stressreaksjoner, er det gjort
og i samarbeid med Vegdirektoratet er
levurdering/er under review. Fem inter-
svært lite for å kartlegge plagevirknin-
det gjennomført en studie av virkningen
nasjonale og ca. 15 nasjonale rapporter
gene av luftforurensning. I de norske
av fasadeisolasjonstiltakene. To etterun-
er produsert i perioden.
miljøstudiene har imidlertid plage-
dersøkelser er gjennomført for ikke bare
Forskerne har vært svært aktive
virkningene fra støy og luftforurens-
å fastslå de umiddelbare virkningene,
ved ca 70 konferanser og seminarer
ning blitt behandlet på samme måte.
men også om disse holder seg over tid.
i inn og utland. Popularisert formid-
Resultatene viser at for luftforurensning
I et prosjekt for Nordisk ministerråd
ling er gitt i form av en rekke artikler i
i form av støv/skitt og eksos/lukt finner
har vi utredet mulighetene for å få
Samferdsel, Nordic Transport, PLAN, og
vi klare eksponering–respons sammen-
til støyreduksjoner ved bruk av nye
dagspressen (spesielt miljøteknologi).
henger. Mens vi også her finner store
vegdekker og mer støysvake vegdekk.
Et eget særtrykk om bymiljø er utgitt.
individuelle forskjeller, er sammenhengene for befolkningen som helhet klare
Miljøteknologi
og systematiske. Mer forurensning fører
Det satses my på at nye teknologiske
til at flere blir plaget -- jfr Figur 3. Dette
tiltak skal løse de ulike miljøutfordrin-
gjelder også når en kontrollerer for ulike
gene. Gruppa har imidlertid stilt spørsmål
modifiserende faktorer.
med hvor raskt og også hvor ønskelig
Det viser seg at sammenhengene en
en overgang til ”Hydrogensamfunnet”
finner internasjonalt mellom ulike luft-
er, og om alternative strategier kan
forurensningskomponenter og plager fra
være mere anvendelig på mellomlag
luftforurensning ikke avviker vesentlig
sikt (Hybridbilder, biobrennstoff mm). CO2 eller NO2?
Figur 1: Kontekstsensitiv kartpresentasjon av predikerte plagevirkninger fra trafikken -- lydlandskap.
I forbindelse med en klimamotivert
fra sammenhengene som er funnet i Norge. Her må en ha imidlertid ta forbehold for at måten å måle forurensning og responser ikke er helt den samme.
avgiftsøkning på diesel ble det klart at
Virkningskurver
de direkte helsemessige konsekvensene
Karakterisk for virkningskurver som viser
skapen som har betydning for støyplage
av økte partikkelutslipp ikke ble tatt
sammenhengen mellom miljøekspone-
er støysensitivitet. For at en person som
hensyn til. Det er derfor gitt innspill om
ringer og befolkningsreaksjoner, er den
ikke er støysensitiv skal reagere like
økte avgifter på diesel samt en vurde-
store variasjonen i reaksjonene. Dette er
sterkt, må støyen økes med 10 dB. Et
ring av ettermontering av partikkel-
lettest å se ved å fokusere på plagereaksjo-
av de merkelige funnene i internasjonal
filter. I et arbeid for Nordisk Ministerråd
nene ved et gitt forurensningsnivå - eksem-
støyforskning er at støysensitivitet er
problematiseres begrepet ”miljøvenn-
pelvis en støybelastning på 60 dB - jfr. Figur
uavhengig av vegtrafikkstøybelastning.
lige” biler.
2. Ved denne vegtrafikkstøybelastningen
Den viktigste individuelle egen-
er 20% av befolkningen meget plaget,
Strukturmodeller
Verktøy for nyttekostnadsanalyser
samtidig som 13% av respondentene svarer
Mens det er en klar sammenheng
Et verktøy for nyttekostnadsanalyser
at de ikke ”hører” støy. Disse forskjellene
mellom støy og støyplage (jfr Figur 2),
av trafikk og miljøtiltak, Tornado, er
kan skyldes ulikheter i eksponeringssi-
er det ikke like enkelt å knytte vegtra-
utviklet. Det er anvendt i EU-prosjektet
tuasjon, andre eksponeringer, målefeil,
fikkstøy til helseeffekter. Størst interesse
SILVIA om støysvake vegdekke. Nytt
individuell forskjell i støysensitivitet, og
knytter det seg til mulige skadelige
er mulighetene for å angi usikker-
andre forskjeller. Spesielt har vi vist at
effekter på hjerte-karsystemet. Personer
heten som nyttekostnadsbrøker mm
boliger som har samme støybelastning
som er sårbare og lettere får helsepro-
er beheftet med.
på den mest utsatte fasaden kan ha svært
blemer kan imidlertid i større grad være
forskjellig lydlandskap i nærmiljøet.
støysensitive og dermed også plages
27
lettere av støy. For å skille mellom ulike
Visualisering av sosiale gradienter
kan få inntrykk av fra media. Kartene
forklaringsmodeller og konfrontere
Metodikken som ble utviklet for å
er konstruert ved at opplysningene
ulike modeller med data, har vi brukt
beregne og visualisere lydlandskap har
om nabolaget hentes inn ved hjelp av
strukturmodeller som gjør det lettere
vist seg å kunne gi gode oversikter også
GIS-baserte rutiner og deretter glattes
å kartlegge årsakskjedene - jfr. Figur 4.
over hvilke virkninger andre faktorer
ved hjelp av spatiale bufringsrutiner i
kan ha for opplevelsen av bymiljøet.
tre trinn.
Strukturmodeller har også blitt brukt til å studere sammenhengen mellom
I Oslo finner vi innen Ring 1 små
inntekt og støyplage. Ofte ser en på
leiligheter som til dels er trangbodde,
Nyttekostnadsanalyser av tiltak
regresjonsmodeller der inntekt inngår
brukes som gjennomgangsboliger og
Nyttekostnadsanalyser har en klar fordel
som modifiserende variabel. Imidlertid
hvor de som bor der har lav inntekt og
i at de sammenfatter de mest relevante
fanger slike regresjonsmodeller ikke at
liten formue. Det er stor gjennomstrøm-
nytte og kostnadskomponenter ved
folk kan kjøpe seg fri fra støy.
ning i området, og i mange nabolag
tiltak. En ulempe er at usikkerheten
flytter mer enn 40% i løpet av et år.
som anslagene har vært beheftet med,
Figur 2: Virkningskurver for vegtrafikkstøy. Miljøundersøkelser i Oslo og Drammen. N=3957.
Ser vi imidlertid på andre faktorer,
ikke har vært behandlet systematisk. I et
finner vi andre mønstre - jfr Figur 5. Det
arbeid for forskningsråd, den Europeiske
er således en klar vest-øst gradient med
kommisjon og vegmyndighetene er det
hensyn på utdanning. Samtidig viser
imidlertid funnet fram til en metode for
denne type kart over sosiale forskjeller
å få fram usikkerhetene ved de ulike
at relativt mange områder i Oslo har stor
elementene i beregningene og de resul-
andel innvandrere og at disse områdene
terende nytte/kostnadsbrøkene.
ikke er så konsentrert som en kanskje
Figur 3: Virkningskurver for luftforurensning PM10 og grad av plag fra støv og skitt.. Miljøundersøkelser i Oslo og Drammen. N= 4617
Figur 4: Modell for sammenhengen mellom støy, støysensitivitet, støyplager og ulike helseeffekter. Manuskript Fyhri og Klæboe 2008.
28
Figur 5: Nabolag i Oslo med ulik andel av beboere som har lav utdanning. Nabolag er her definert ved at det lages en sirkel på 75 meter rundt hver enkelt bolig. Dataene er fra 2002. Utviklet i samarbeid med SSB.
Radonmåling i Tromsø
vinteren 07/08
Av Mona Yri, Rådgiver, miljørettet helsevern, Tromsø kommune Vinteren 07/08 arrangerte Tromsø kommune radonmålinger for husstandene i kommunen. Målingene ble arrangert i to omganger med to ulike firma. Kommunen hadde dessverre ikke mulighet til å finansiere alle målingene, men husstandene fikk et bra tilbud av firmaene kommunen samarbeidet med. Kampanjen startet ved at det først ble sendt ut en pressemelding. Media er veldig interessert i radon, og det er jo bra for det er med på å spre kunnskap om temaet. Videre fulgte annonsering i lokalavisene, hvor vi fristet med gratis måling til de 50 første som bestilte. Folk lot seg friste! Etter en stund ble det på nytt annonsert i avisene, også denne gangen med gratis måling til de 50 første som bestilte, og litt billigere priser fordi vi byttet til et annet sporfilmfirma. Kommuneoverlegen oppfordret også Eiendomsavdelingen i kommunen til å gjøre radonmåling i barnehager og skoler som manglet dette. De valgte å gjøre målinger i alle barnehager og
gjennom før man går i gang med en
skoler, også de som var målt tidligere.
radonkampanje:
Dette ga oss ny og oppdatert informasjon om radontilstanden i disse byggene. Kampanjen resulterte i at vi fikk ca
• Hvordan man skal man håndtere forespørsler fra publikum om det er gjort målinger på en bestemt
• Firmaets mulighet for oppfølging
adresse.
av målinger over tiltaksgrense
1000 nye målinger i tillegg til de rundt 400
• Firmaets analyseringskapasitet (slik
Vi konkluderer med at det har vært
målingene vi hadde fra kartleggingen som
at en unngår store forsinkelser i
nyttig for kommunen å gjennom-
ble gjort i samarbeid med Strålevernet i
”høysesongen”)
føre en slik kampanje, og at oppslut-
00/01. Vi ønsket å lage et mer detaljert kart
• Hvordan er rapporteringen fra
ningen var god. Det hadde nok blitt
enn det Strålevernet laget i sin rapport. Det
målefirmaet og hvordan skal
flere påmeldte om kommunen kunne
var viktig å ikke være for detaljert slik at
kommunen presentere resultatene
sponset alle målinger. Resultatene fra
enkeltmålinger kunne spores, men likevel
• Opplyse om/be firmaet opplyse om
denne kampanjen bekreftet de funnene
slik at det ble mest mulig ”lokaltilpasset”.
at kommunen får kopi av resultatene
som ble gjort i målingene fra 00/01.
Til slutt kom vi frem til et kart som var delt
• Kan være tidkrevende med oppføl-
Kampanjen ble litt mer ressurskrevende
inn etter kommunens skolekretser og hvor
ging under og etter kampanjen,
enn det vi hadde trodd, mye på grunn
vi plasserte inn kakediagrammer i hver
lurt å alliere seg med servicetorget
av forsinkede målerapporter. Vi synes vi
skolekrets. Verdiene fra kartleggingen i
om man har slikt
har fått god oversikt over områder som
00/01 ble tatt med i dette kartet. Vi har gjort oss noen erfaringer som
• Billigste firma er ikke nødvendigvis det beste
har størst radonforekomst i kommunen. Videre håper vi at sentrale myndig-
vi kan bruke i en eventuell ny kampanje
• Eventuell oppfølging av de som
heter gjeninnfører en støtteordning for
senere. Her er noen av punktene vi
ikke sender inn sporfilmer i tide
radontiltak i eksisterende boliger…….
erfarte det kan være greit å tenke
(det var en del)
29
Radon, geologi og aktsomhetskart Av Bjørn Frengstad og Mark Smethurst, Norges geologiske undersøkelse. Basert på foredrag under årskonferansen til Miljørettet helsevern, Tromsø, 5. mai 2008. gjennomtrengelige løsmasser.
Det er antatt at radon hvert år er årsak
Gammastråling spektrometri påviser
til 300 tilfeller av lungekreft i Norge ved
uranholdig materiale ned til 30-40 cm
De fire kartbladene dekker 10 000
at den radioaktive gassen pustes inn i
dyp på jordoverflaten. Dette er en rela-
km2 fra Hadeland i nord til Skien og
lungene. Norge ligger i verdenstoppen
tivt rimelig, systematisk og rask metode
Fredrikstad i sør. Målestokken er 1:100
når det gjelder høye konsentrasjoner
som gir oversikt over boligområder,
000 og er dermed ikke detaljert nok
av radon i inneluft. Dette skyldes dels
men ikke enkelthus. Metoden gir med
for vurdering av radonfare på enkelt-
geologiske forhold med uranholdige
andre ord en første tilnærming til regio-
tomter. Derimot er kartene velegnet for
bergarter (alunskifer, granitter m.m.),
nale variasjoner og kan identifisere og
kommuneplanleggere når nye bosteds-
dels klimatiske forhold med lange kalde
avgrense høyrisiko-områdene.
områder skal planlegges eller når en skal
vintre og dels kulturelle forhold med
Radon transporteres i grunnen
identifisere eksisterende bebyggelse
”tette” hus som vi oppholder oss mye i.
gjennom sprekker i berget eller, mer
med behov for detaljundersøkelser.
effektivt, gjennom permeable løsmasser.
Alunskifer og granittiske bergarter
Løsmassedekket over berggrunnen må
dominerer områdene med beregnet
derfor tas med i betraktningen. Sand og
høyere aktsomhet, men høye målinger
grus muliggjør transport av radongass
opptrer også i områder med middels
fra større dyp. Dette gir fare for høyere
aktsomhetsgrad!
Radon sender ut α-stråling ved omdanning til en kjede av såkalte radondøtre. Radondøtrene er metaller som fester seg til støvpartikler eller til lungene, og som selv hovedsakelig sender ut α-stråling. Denne strålingen er energirik, men rekkevidden er kort. Derfor er lungevevet spesielt utsatt for strålingen fra radongass eller radondøtre.
radonnivå innomhus selv i områder med
Ak tsomhetskar tene kan lastes
lave urankonsentrasjoner i grunnen.
ned gratis fra w w w.ngu.no eller
Tette leirlag kan ha motsatt effekt
www.stralevernet.no som pdf-filer. Det
og hindrer transport av radongass fra
finnes også en interaktiv kartsørvis på
grunnen.
www.ngu.no/kart/arealis (Velg ’Radon
N o r g e s g e o l o g i s ke u n d e r s ø -
aktsomhet’). Denne er først og fremst
kelse (NGU) har gjort flymålinger av
beregnet på planleggere. All kunnskap
naturlig stråling over det sentrale
og alle data om geologi hos NGU er fritt
Når en setter navn på bergarter, baseres
Østlandsområdet der omkring to
tilgjengelig på www.ngu.no.
det på hovedmineralene eller på
millioner av landets innbyggere bor.
utpreget struktur, for eksempel skifer.
Statens strålevern har målt radon i mer
Innholdet av sporstoffer, så som uran,
enn 55 000 boliger (ca 3% av bolig-
kan variere betydelig innen samme
massen) hvorav drøyt 6300 målinger
bergart, og mineraler på sprekkeflater
er koordinatfestet innenfor området
og i mindre ganger kommer ikke med.
med flymålinger. De to institusjonene
Uraninnholdet er også avhengig av de
har nå i samarbeid laget aktsomhets-
geologiske/geokjemiske forhold i den
kart, det vil si kart som beskriver hvor
tidsperioden bergarten ble dannet. En
forhøyede radonkonsentrasjoner i inne-
granitt et sted er derfor ikke helt det
luft kan opptre. Kartene er basert på
samme som en granitt et annet sted.
fire faktorer; i) eksisterende målinger
Hvordan kan da sannsynligheten for
av radon i inneluft, ii) gammamålinger
radon i inneluft kartlegges før huset
fra lufta av uranrike områder, iii) kart-
er bygd?
legging av bergrunnen med fokus på
Svaret er geofysiske målinger fra
uranholdige bergartstyper og iv) kart-
lufta ved hjelp av fly eller helikopter.
legging av løsmasser med fokus på lett
30
Gammaspektrometrimålinger fra helikopter. Foto: NGU.
Norges geologiske undersøkelse og Statens strålevern har i samarbeid laget aktsomhetskart for radon fordelt på fire kartblad i det sentrale Østlandsområdet.
Aktsomhetskart - radon, kartblad Drammen – Hurum - Oslo
Hva kan så gjøres for å unngå problemet
for eksempel en tykk plastfolie eller
Videre litteratur (som kan lastes ned
med radon i inneluft? Før bygging kan
en asfaltmatte, gjerne i kombinasjon
gratis fra Internett)
en legge en membran under huset,
med aluminiumsfolie. En kan også
• Smethurst MA, Strand T, Finne TE,
Utsnitt ved Røyken av Aktsomhetskart - radon, kartblad Drammen – Hurum – Oslo. Drammensgranitt og alunskifer ved Slemmestad gir høy aktsomhet fra berggrunnskartet (rød farge).. Punktene angir radonmålinger i inneluft, hvorav firkantede punkter angir målinger over tiltaksgrensen. Brunfarger viser relativt høye urankonsentrasjoner målt fra helikopter. Grove prikker viser løsmasser med høy permeabilitet som ofte er assosiert med økt aktsomhetsnivå for radon. Fine prikker viser løsmasser med moderat permeabilitet.
legge et system
Sundal AV. Gammaspektrometriske
av
perforer te
flymålinger og radon. Anvendelse
plastrør i løsmas-
av gammaspektrometriske fly- og
sene under kjel-
helikoptermålinger til identifi-
lergulvet. Dette
sering av radonutsatte områder:
kan senere kobles
analyse basert på målinger på
til et avtrekk til
Østlandet. StrålevernRapport
friluft ved behov.
2006:12. Østerås, Norway: Statens
Det enkleste er
strålevern; 2006. 20 pp.
kanskje å unngå
• Smethurst MA, Sundal AV, Strand
å planlegge bolig-
T, Bingen B. Testing the perfor-
felt i områder hvor
mance of a recent radon hazard
kartlegging har
evaluation in the municipality of
vist høy aktsom-
Gran, eastern Norway. In: Slagstad
hetsgrad. Statens
T, editor. Geology for Society, vol.
strålevern anbe-
11. Geological Survey of Norway
f a l e r m å li n g i
Special Publication; 2008. p.
alle eksisterende
145–54.
boliger.
31
B-blad
Returadresse: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO
Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)
Navn:
Adresse:
Postnr.:
Sted:
Tlf:
E-post:
Utdanningsinst.:
Ferdig utdannet (år):
Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon. Mobil: 900 99 065 E-post: annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no eller fmh@fmh.no
Layout: Grafisk senter, Trondheim kommune • Trykk: Wennbergs Trykkeri AS
Navn/institusjon: