Miljø og helse nr. 4 - 2007 by Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

4/07 Årgang 26

Dronninger i turn og konger på fotballbanen s. 7 Hvordan sikre attraktive og store nok utearealer rundt skoler og barnehager s. 12 Hvorfor satse på fysisk aktivitet s. 15

Tema: - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

Foto: Raa barnehage, Orion avdeling

Fysisk aktivitet

Tema: Fysisk aktivitet

Digitale barnetråkk – oppdatert kunnskap fra et ungt ekspertpanel Av Hanne Marie Sønstegaard. Prosjektleder Norsk Form Planlegger vi stedene våre for en god og aktiv barndom? Blir berørte parter tatt med på råd når kommuneplaner lages, og områder utvikles? Ikke i stor nok grad. Nå foreligger det et digitalt verktøy som sikrer barn og unges medvirkning og som bidrar til vesentlig informasjon for tilrettelegging og planlegging av gode oppvekstmiljøer. Muligheten for å være i fysisk aktivitet er helt avgjørende for barns helse. Mange peker i dag på at manglende aktivitet er årsak til foruroligende vektøkning blant barn og unge. Her må man jobbe forebyggende på flere fronter. Et av tiltakene bør bli å sikre selvaktiviserende hverdagsomgivelser for barn og unge. Med det menes trygge skoleveier som sikrer ferdsel til fots eller på sykkel, gode og stimulerende uteområder for lek og aktivitet i skole og bomiljøer og tilgang til grøntarealer og nærmiljøanlegg. En

nyere

un d e r s ø kel s e

fra

Transportøkonomisk institutt viser at

omfattende grep må tas for å regulere

lek og annen aktivitet i en variert og

trafikk legger store restriksjoner på

bilisme med tanke på de yngste. I dette

sammenhengende grønnstruktur med

barns aktiviteter. Hovedproblemet

arbeidet er det blant annet nødvendig

gode forbindelser til omkringliggende

i mange byer og tettsteder er ikke

å kartlegge opplevd situasjon blant de

naturområder”2

nødvendigvis mangel på lekbare arealer,

som kjenner trailerdragsuget best på

men trafikkbarrierene mellom dem,

kroppen.

Dette er en satsning det er lett å ønske velkommen, ikke minst hvis

skolen og boligene. Trafikken begrenser

Det er nylig lagt fram en nasjonal

det med gode intensjoner og fokus

barns aksjonsradius betraktelig, og

strategi for barn og unges miljø og

på økt kunnskap også følger friske

helse. Regjeringen vil med dette løfte

kroner og endret praksis i et opphetet

frem og synliggjøre de miljø og helse-

boligmarked.

Foto: Bård Isdahl 1

Barns fysiske bomiljø, aktivitet og daglige reiser. Transportøkonomisk institutt 2006

utfordringene som betyr mest for barn

Norge har ratifisert FNs barnekon-

og unge. Man skal ta i bruk et såkalt

vensjon som gir barn rett til å si sin

Barnebarometer for å styrke kunnskaps-

mening og bli hørt i saker som har

grunnlaget om barns helse og miljø

konsekvenser for dem. Arealsaker vil

gjennom å samle og presentere relevant

ofte berøre barn interesser. Vi har

statistikk jevnlig. Målet er at det ved

Rikspolitiske retningslinjer som skal

boliger, barnehager og skoler skal være

sikre barn og unges interesser i saker

”god tilgang til trygge og inkluderende

som behandles etter Plan- og bygnings-

møteplasser, et godt og tilgjengelig kultur og fritidstilbud, trygg ferdsel,

Barnas framtid. Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse 2007-2016

Tema: Fysisk aktivitet loven. I enhver kommune skal det være

deres stemme omsettes til et voksent

oppnevnt en talsperson som skal påse

språk, nemlig kart. Barnetråkk doku-

at barn og unges interesser ivaretas.

menterer barns arealbruk og gir kunn-

Men en evaluering av ordningen viser

skap om områder som har bruksverdi for

at saksområdet er stort og komplekst

barn. Begrepet stammer fra miljøplan-

og at man mangler dokumentasjon der

leggingen, der man lenge har kartlagt

man skal argumentere. 3

ville dyrs atferd og markert oppholds-

Der kravet om fortetting er stort, blir hensynet til barn og unges arealbehov

plasser, tråkk, dyretråkk. Hvorfor ikke lage kart som viser barnas tråkk? 4

Foto: Bård Isdahl

ofte satt til side. Dette gjelder både

Statens kartverk og Norsk Form har

skal hver enkelt elev markere skoleveien

områder som er avsatt til fellesareal

nå utarbeidet en web-basert metode

og beskrive strekningen som trygg eller

og friområde, men også der man vil

hvor barn og ungdom selv regis-

utrygg. Deretter skal elevene markere

omdisponere uregulert areal, eller såkalt

trerer hvordan de bruker uteområ-

hvilke områder de bruker sommer og

restareal. Det vil si de ”grå” arealene,

dene sine. Registreringene er såkalte

vinter og hva de gjør der. De bes også

områder man tror ikke har verdi. Men

GIS-registreringer (Geografisk informa-

markere om det er områder de unngår,

også grå arealer kan være viktige og

sjonssystem). Den informasjonen barna

og hvorfor de gjør det. Tilslutt skal de

uformelle lekeområder og møteplasser

gir i kartet, er direkte kompatibel for

tegne inn plasser i nærmiljøet som de

for barn og unge. (En krattskog kan

innlemming i ulike kommunale kart-

ønsker å forandre og komme med forlag

ha større verdi enn en lekeplass med

løsninger. Barnetråkk-registeringene

til forbedring eller fornyelse.

EØS-godkjente lekeapparater. Er områ-

blir på denne måten et temakart på lik

Informasjonen blir i kartet vist som

dene opplevde lekeområder, kan man

linje med kart for trafikk, støy, biologisk

punkter, symboler, linjer og flater med

etter plan- og bygningsloven faktisk

mangfold og kulturminner.

ulik fargesetting og med underliggende

kreve erstatningsarealer på vegne av

Det har vært viktig å gjøre metoden

informasjon for hver markering. Mer

barn og unge, men da må det for det

så enkel og forståelig som mulig for

informasjon om opplegget er å finne

første kunne dokumenteres at områ-

barna, samtidig som informasjonen

på Norsk Forms hjemmesider. 5

dene er i bruk.

må være sikker og detaljert nok for

Som et bidrag i den samfunnsmes-

planleggere.

Flere kommuner tar nå verktøyet i bruk, og sikrer dermed medvirkning og

sige oppvåkningen overfor de yngstes

Registreringene er først og fremst

engasjement fra en gruppe som føler de

behov, bør kommunene jobbe med en

et redskap for god planlegging, men

nå blir tatt på alvor. Barn bryr seg om

metode for aktiv medvirkning, Digitale

også et praktisk verktøy for bruk i

omgivelsene sine. De er svært oppegå-

Barnetråkk-kartlegginger. Det er lett å

skolen. Barnetråkkregisteringer styrker

ende informanter for dem som vil høre

gå glipp av viktig førstehåndsinformasjon

den digitale kompetansen og kan

på og ta dem på alvor. Det er likevel

fra ekspertbrukere av uterom, hvis vi ikke

brukes i skolens samfunnsfagarbeid

viktig å poengtere for elevene at dette

spør dem. For vet vi egentlig hvor barn

som lokalmiljøkunnskap, geografi,

er medvirkning og ledd i en demokratisk

og unge oppholder seg? Sitter vi inne

kartkunnskap, medbestemmelse og

prosess. Det betyr at barnas ønsker om

med detaljkunnskaper? Vet vi hvor de

demokrati. I utgangspunktet forslås å

forandring ikke nødvendigvis blir imøte-

gode snarveiene er, hvor det er supert å

bruke barn på 5. og 9. trinn for å sikre

kommet på alle punkter, men at de med

ta med seg skateboardet eller populært

bred aldersrepresentasjon i barne- og

dette får en stemme i planprosessen og at

å ake når den første snøen faller? Brukes

ungdomsgruppen.

politikerne ikke kan si ”vi visste ikke bedre”

ballbingene vi satte opp i fjor? Hva er det

I nettløsningen søker skolene opp

da de tettet igjen alle mellomrommene i

barn savner i skolegården sin, og hvilke

sin skolekrets i riktig målestokk. Når

byen eller lot verdens fineste balløkke bli

trafikkområder er de unngår?

området er definert og vist som flyfoto,

borettslaget Fremtiden terrasse.

Digitalt barnetråkk er et konkret verktøy for medvirkning fra barn, hvor 3 Barnerepresentantane i kommunanen – status for ordninga. Møreforskning 2005

4 Barnetråkkbegrepet ble tatt i bruk av Eva Almhjell i Vestfold Fylkeskommune hvor de har jobbet etter modellen i en rekke prosjekter. Les bla mer på http:// www.vfk.no/doc/regional_utvikling/ busmi/BUSMI/busmi.html

5 www.norskform.no

Tema: Fysisk aktivitet

Barnetråkk i Stange Av Sturla Skancke, arealplanlegger i Stange kommune Som første kommune i landet har Stange tatt i bruk digitalt barnetråkk i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for Ottestad tettsted. Innenfor planområdet bor det ca 6500 personer, og det er 3 kommunale skoler, en ungdomsskole og 2 barneskoler samt Steinerskolen Hedmark.

Samarbeidet med beboere og

eller i grupper og laget notater på et

og har som mål at alle skoleelever,

næringsliv er viktig for å få et så godt

papirkart, gjennomføres registreringene

som ikke har skoleskyssordning, skal

beslutningsgrunnlag som mulig og

på PC og da med to voksne til stede

gå eller sykle til og fra skolen og

barnetråkk ble da naturlig som en

som kan hjelpe når det trengs og det

da er det viktig å legge til rette for

metode til å få en gruppe i tale som

trengs.

at alle føler seg trygge i trafikken.

ellers ikke har så lett for å komme til

Vi er ikke ferdige med alle registre-

Uorganisert lek og fysisk aktivitet

orde i en voksen verden som areal-

ringene og har ikke ”tolket” dataene

er viktig for alle aldre, og derfor er

planleggingen ofte er.

ennå, men så langt kan vi si at regis-

utbygging av nærmiljøanlegg priori-

Alle gode forsetter til tross med

treringene gir oss på godt og vondt

tert i Kommunedelplan for idrett og

vedtekter om lekeplasser og at gang/

barn og unges oppfatninger av sine

fysisk aktivitet.

sykkelveger planlegges så godt vi

nærmeste omgivelser og de yngste

Andre avdelinger i kommuneadmi-

kan, det er ikke barn og unges egne

ærlig s t , men samtidig bekref ter

nistrasjonen vil få signaler om dårlig

stemmer som blir hørt i planprosesser.

registreringene at mye som er gjort

vedlikeholdte lekeplasser, ballplasser

Gjennom barnetråkk kan barn og unge

tidligere har vært riktig. For oss som

og at det er steder hvor enkle tiltak

gi oss gode innspill og i det minste

planlegger er barnetråkk viktig av

kan gjøre skolevegen tryggere og

være en liten påminnelse om at alle

flere grunner. De gir oss opplysninger

hyggeligere. Tiltak som kan være alt

skal få sin stemme hørt i en demokra-

om barns bruk og opplevelse av sine

fra å klippe hekker til å sette opp

tisk prosess. Barn er eksperter på å

omgivelser og det er viktige data

mer gatelys helt til det mer person-

være barn og vet hvordan de bruker

for å kunne legge enda bedre til

lige plan hvor ”skumle” personer kan

og vil bruke sine nære uteområder.

rette for en framtidig arealbruk som

gjøre det å gå til skolen vanskelig for

Barnetråkk kan også være en måte å

tar tilstrekkelig hensyn til forskjel-

enkelte.

lære hvordan kommunen planlegger

lige aldersgruppers behov. Fysisk

Når dataene skal tolkes er det viktig å

og drifter sine anlegg av forskjellige

aktivitet kan og bør stimuleres for

ha med seg i tankene at enkelte foreldre

slag og ikke minst hvordan demokra-

store og små ved blant annet gode

nok har vært med på og gitt sine klare

tiske prosesser fungerer og hvordan

løsninger for et sammenhengende

føringer om hva som skal menes. Vi

den enkelte kan påvirke. For skolene

gang /sykkelvegnett.

erfarte også at klassens indre liv kan

sin del håper vi at dette kan være noe

Barnetråkk registrerer hvilken veg

være med på å bestemme hva som er

som kan integreres i undervisningen

som barna går eller sykler til skolen,

”riktig”, både samlet og gutter/jenter

som en del i mange fag.

og markerer punkt og overganger

hver for seg.

Vi har gjennomført barnetråkk på 3

undervegis som de vil endre eller

Helt til slutt – vi har det helt topp når

barneskoler og en ungdomsskole hittil

synes er farlige – og unger er ærlige.

vi er på skolene med barnetråkk. Bare

i år. I forkant av registreringene har vi

På denne måten kan vi bruke Barnetråkk

positive lærere og blide elever.

presentert programmet for lærere og

i Trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen

elever, hvorfor og hvordan barnetråkk

for å prioritere tiltak.

skal gjennomføres. Etter at elevene har

Stange er en F YSAK- kommune

arbeidet med stoffet på skolen alene

( FYSAK= fokus på f ysisk aktivitet)

LEDER

Tema: Fysisk aktivitet - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Fysisk aktivitet gir bedre helse Temaet som vi tar for oss i Miljø &

bør doble dette til minst 60 minutter

helse denne gangen, fysisk aktivitet,

daglig. Ekstra gledelig er det at der er

er kanskje mer individrettet og mindre

de som er minst aktive som har størst

miljørettet enn det vi vanligvis foku-

helsegevinst ved å øke aktiviteten.

serer på i dette tidsskriftet. Eller?

Individet bør altså oppmuntres til

De siste årene har befolkningens

fysisk aktivitet. Studier har vist at egen-

gjennomsnittsvekt økt jevnt og trutt.

skaper ved bo- og nærmiljøet er tett

Fedme og overvekt blir stadig mer

koblet til sannsynligheten for å være

utbredt. Parallelt ser man en økning i

fysisk aktiv og til sannsynligheten for

forekomsten av hjerte-/karsykdommer,

å lide av overvekt eller fedme. Det vil

høyt blodtrykk, flere kreftformer,

derfor være miljørettet helsevern å

muskel/skjelettlidelser, diabetes mm.

drive aktiv påvirkning i planprosesser

Det er vitenskaplig dokumentert at

for å legge til rette for fysisk aktivitet.

Ansvarlig redaktør: Erik A. Aschjem

dette henger sammen. Mye tyder på

Et godt eksempel på hvordan det kan

at vektutviklingen skyldes strukturelle

gjøres finner vi i Stange kommune. Der

endringer i hverdagen vår, som gjør det

har de tatt i bruk ”digitalt barnetråkk” i

Redaksjonsgruppe: Randi Haugen Hanne Herrman Ingrid Myrtveit Reidun Ottesen Lise Støver Ann Kristin Ødegaard

betydelig enklere å være fysisk inaktiv.

forbindelse med utarbeidelse av kommu-

Vi har mindre fysisk krevende jobber enn

nedelplan for et tettsted. Metoden gir

før, vi har all verdens hjelpemidler for å

verdifull informasjon om hvordan barna

lette de fleste fysiske gjøremål og ikke

bruker og ønsker å bruke omgivelsene

minst så har vi TV og internett som frister

sine, og dermed kan arealene tilrette-

oss til å tilbringe mye tid i sofaen.

legges for barnas aktiviteter.

For befolkningen som helhet er det

I bladet du holder i hånden kan

klare helsegevinster ved økt og regel-

du lese mer om dette og andre spen-

messig fysisk aktivitet. Den enkelte vil i

nende eksempler på hvordan man kan

tillegg trolig oppleve økt overskudd og

legge til rette for helsefremmende

bedre humør. Og det er egentlig ikke

fysisk aktivitet. Du vil også se at skillet

så mye som skal til. Voksne og eldre

mellom individrettet og miljørettet

vil ha god effekt av minst 30 minutter

helsevern ikke er så klart som man

Telefon: 900 99 065 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no

daglig fysisk aktivitet. Barn og unge

kanskje kan tro.

Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/Trykkpartner

Digitale barnetråkk...........................................................................................s. 2

Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO

Fra innholdet: Bedre helse på 1-2-30....................................................................................... s.15 Fysisk aktivitet og sosial ulikhet i helse.........................................................s. 21 Videregående skoler og skoleplasser - et urbant dilemma..........................s. 24 Alle skal på skolen, hvorfor ikke gå...............................................................s. 27 Har plan og bygningsloven (plb) noe å si for barns helse og fysiske aktivitet................................................................................................s. 54

Tema: Fysisk aktivitet

Barnetråkk i Hamar Av Marian Skutlaberg, barnerepresentant i Hamar

grønt eller rødt ble så nummerert og registrert i et skjema, med informasjon om hva man bruker området til eller hva som oppleves som farlig. Alle kartene ble deretter samlet til et kart pr. skole,

I forbindelse med arbeid med en over-

Prosjektleder for Veg- og trafikkplanen

ordnet Veg- og trafikkplan gjennom-

samt Barnerepresentanten (iht. Plan- og

Hensikten med denne metoden er å

førte Hamar kommune vinteren 2005/06

bygningslovens §9-1) var hovedansvarlig

få fram hvor barna beveger seg, hvilke

barnetråkkregistrering ved alle barne-

for planlegging og gjennomføring. Det

områder de leker i, hvilke snarveier de

skoler. Metoden barnetråkk er utviklet

ble avsatt 1-2 skoletimer pr. skole.

bruker og hvilke punkter eller strek-

og til slutt tegnet digitalt.

av Vestfold fylkeskommune, og Hamar

Barna begynte med å tegne en ring

ninger som er trafikkfarlige. Det er ikke

hentet informasjon om metode og gjen-

rundt skolen sin og huset sitt. Deretter

alltid de voksne vet best på vegne av

nomføring hos Nøtterøy kommune. Det

viste de med grønn fargelegging hvor de

barna, og dette er en god metode for

første man gjorde var å informere om

leker og oppholder seg om sommeren,

å få direkte medvirkning.

planene i rektormøte, og å gjøre avtale

med blå farge hvor de leker og oppholder

I ettertid er det utviklet gode digitale

med den enkelte skole. Hver skole ble

seg om vinteren og med skravur av begge

verktøyer som kan brukes til barnetråkk-

oppfordret til å samle alle sine elever på

farger de områder som brukes året rundt.

registrering, og som gjør at barna selv kan

4.-6. trinn og dele dem inn i grupper på

Videre markerte de med røde kryss eller

sitte ved en PC og registrere hvor de leker

8-10 etter bosted. Hver gruppe fikk utdelt

streker hvilke punkter eller strekninger

og oppholder seg. Dette kan gjøres på

et stort kart, tusjer, registreringsskjema

de oppfattet som trafikkfarlige og til slutt

nettsiden http://barnetrakk.statkart.no.

og en skriftlig veileder. En voksenperson

med blå streker hvilke veger og stier de

For kommuner er dette gratis og bruke,

deltok på hver gruppe, enten en lærer eller

bruker i fritiden og til og fra skolen.

en annen representant fra kommunen.

Alle punkter markert med blått,

og hver skolekrets kan få eget brukernavn og passord for å kunne logge seg på.

Aksjon skoleveg i Akershus fylke Av Jon Øyvind Johannesen, Vegvesenet og styring av de konkrete prosjektene.

•

Korte gang- og sykkelveger/fortau

Statens vegvesen administrerer og

•

Mindre kryssutbedringer

”Aksjon skoleveg” er en ordning der

samordner tilskuddsøknadene, skriver

•

Snuplasser/“rundeller“

fylkeskommunen gir tilskudd til tiltak

saksfremlegget for fylkeskommunen,

•

Gjerder/trafikksperrer

på fylkesveier og kommunale veier for å

følger opp kommunene i gjennomfø-

•

Frisiktutbedringer

bedre trafikksikkerheten i lokalmiljøet.

ringsfasen, godkjenner ferdig prosjekter

•

Veglys

og utbetaler tilskuddsbeløpene.

•

Andre ts-tiltak

De største enkeltbeløpene går til gang- og sykkelveier og fortau. Andre

”Aksjon skoleveg” skal være et splei-

tiltak er busslommer, opphøyd gangfelt,

selag mellom fylkeskommunen og kommu-

Det er primært ønskelig å prioritere

fartshumper, utbedring av kryss, belys-

nene, med en kommunal egenandel på

trafikksaneringer og fysiske fartsdem-

ning, trafikkøy, skilting og kampanjer

minst 20 prosent. I tillegg til det fylkes-

pende tiltak i boligområder, og steder

for bilbelte, sykkelhjelm og refleks.

kommunale tilskuddet legger kommu-

hvor mange barn må krysse kjørebanen.

nene derfor ned en betydelig innsats i

I den grad det er praktisk mulig vil også

form av planlegging og investeringer.

tiltak som spesielt retter seg mot de

Det er kommunene som søker om penger fra ”Aksjon skoleveg”. Det kommer inn et stort antall søknader

minste skolebarna prioriteres.

hvert år. Interessen fra kommunene viser

Følgende konkrete tiltak er mest

at det er et stort behov for slike tiltak

aktuelle:

kommune 10,7 mill til ordningen.

langs fylkes- og kommuneveiene.

•

Humper/opphøyde gangfelt

Søknadsfrist for kommunene til å sende

Kommunene må stå for fremskaf-

•

Trafikksaneringer

inn søknader til Statens vegvesen er

fing av godkjente planer, grunnerverv

•

Trafikkøyer ved gangfelt

normalt 1. desember.

I 2007 bevilget Akershus fylkes-

Tema: Fysisk aktivitet

Dronninger i turn og konger på fotballbanen

Nærmiljøanlegg, barn og fysisk aktivitet i skolegården Av forsker, sivilarkitekt, cand. polit. Lene Schmidt, NIBR Nærmiljøanlegg i skolen gir barn flere muligheter til å være fysisk aktive, og når barn er i aktivitet blir det mindre knuffing. Utbyggingen bør skje ut fra en helhetlig planlegging av skolegården. Vi etterlyser tiltak som sikrer et mangfold av steder og aktivitetstilbud i skolegården, ikke minst steder og anlegg som appellerer til jenter. Ball er bra, men mer jungel takk! Nærmiljøanlegg skal stimulere barn og

eller sterke interesseorganisasjoner som

enhetsskolen, og at alle barn skal ha like

unge til egenorganisert fysisk aktivitet.

kan finansiere jungelen eller hundreme-

muligheter. Det bør også gjelde mulig-

Støtte til nærmiljøanlegg gis fra spillemid-

terskogen. Vi ser derfor et behov for økte

heten for å være fysisk aktiv i skole-

lene, og det er Kultur- og kirkedeparte-

ressurser til en helhetlig planlegging og

gården. Kvalitetsutvalget har foreslått

mentet, som har forvaltningsansvaret for

gjennomføring av tiltak i skolegården.

at alle barn skal ha minst en times fysisk

ordningen. Barna tilbringer en større del

Skolene gjør så godt de kan innen for

aktivitet hver dag. Dette bør også føre

av dagen i skole og SFO enn tidligere. Det

de rammene de har. Vi har foreslått at

til at man stiller krav til skolegårdens

er en generell bekymring for at barn og

skolene burde kunne få et tilskudd til

fysiske miljø, slik kroppsøvingslærerne

unge er for lite fysisk aktive. Det bygges

planlegging av skolegården. Husbanken

har påpekt i sin uttalelse fra seminaret i

derfor et økende antall nærmiljøanlegg i

administrerer ordningen med rentefrie

Lillehammer. Regjeringen har vedtatt et

tilknytning til skolen, og tilskudd til etable-

lån til tiltak i skolen. En større del av disse

program mot mobbing. Vi vil anbefale

ring av anlegg er derfor en viktig ressurs i

midlene bør prioriteres til oppgradering

at man undersøker nærmere hvorvidt

oppgraderingen av skolegården. Formålet

av skolegården.

forholdene i skolegården kan ha noe å

med studien var å få bedre kunnskap om

Det er et tankekors at det finnes

hvordan anleggene brukes i skole/SFO

generelle normer for rev og høns i bur,

I den fremtidige satsningen på

og gi innspill til den videre satsingen på

men ikke for hvor mange barn som

nærmiljøanlegg bør disse etableres ut

skolegården generelt og nærmiljøanleg-

kan være i en skolegård. Plassmangel

fra en helhetlig plan for skolegården.

gene spesielt. Anleggene må imidlertid

er et generelt problem i mange skoler,

Anleggene bør være mest mulig funk-

studeres i relasjon til skolegården som

og vi har sett at plassmangel og for

sjonsåpne og inkluderende slik at de

helhet. Vi har først og fremst studert bruk

få tilbud har uheldige konsekvenser

appellerer til barn på tvers av alder,

av skolegården og nærmiljøanlegg i frimi-

for barns muligheter for å være fysisk

kjønn og ferdighetsnivå. En god skole-

nuttene. Hva betyr tilgang til nærmiljøan-

aktive og for det sosiale miljøet. Dette

gård bør inneholde et mangfold av

legg, hvordan brukes de og i hvilken grad

bekreftes også av undersøkelser fore-

steder og anlegg: områder for ball-

får barn realisert sine prosjekter?

tatt av SEF (Statens råd for ernæring

spill, områder med natur og variert

og fysisk aktivitet. Rådet er senere

terreng for skileik, hyttebygging, lek

Ball er bra, men mer jungel, takk!

omorganisert). Det bør derfor sikres

og fri aktivitet og områder for turn og

Nærmiljøanlegg i skolen har gitt barna

et minimumsnivå både med hensyn til

jungellek. Ball er bra, men mer jungel,

flere aktivitetsmuligheter sammenlignet

arealer og utstyr i skolegården. Vi har

takk! Tidligere studier har vist at det

med skolegården slik den så ut for noen få

sett at der det er vilje, er det mulig å

satses relativt ensidig på nærmiljøan-

tiår siden. Tilskudd til bygging av nærmil-

få til forbedringer selv midt i storbyen.

legg for ballspill, og departementet har

jøanlegg i skolen er derfor en viktig ressurs

Sosial- og helsedirektoratet har nylig

derfor etterlyst et større mangfold av

for oppgradering av skolegården. Ball er

lagt frem et forslag om å stille konkrete

typer anlegg. Nordland fylkeskommune

bra! Men utbygging av nærmiljøanlegg

kvalitetskrav til skolens utearealer, og

har i en rapport vist at nærmiljøanlegg

må ikke bli en sovepute for kommunene.

vi ser det som viktig at dette arbeidet

brukes mest av gutter. Det er derfor et

Kommunale budsjetter er trange, og det

følges opp av aktuelle myndigheter.

spesielt behov for å løfte frem steder og

er et problem at det verken er ressurser

Norsk skole er basert på prinsippet om

anlegg som appellerer til jenter. Dette

si for problemer med mobbing.

Tema: Fysisk aktivitet Barnas handlingsrom blir begrenset både av det fysiske og det organisatoriske handlingsrom. Det er rett og slett ikke plass til å la barna utfolde seg. Aktivitetsmønsteret begrenses, det blir flere passive barn og barns egne forestillinger om hva man kan gjøre i en skolegård blir begrenset. Utsagn som: ”Det er ikke plass til de som bare vil løpe” eller ”Det er alltid et mareritt når den første snøen kommer” og ”Snøen kan ikke brukes til noe”, illustrerer hvordan barn blir hindret i å være fysisk aktive. Andre studier har vist at trengsel i

Jungellek, Skudeneshavn skole Jungellek utfordrer både store og små.

skolegården er et generelt problem som hindrer fysisk aktivitet. Og plassmangelen er ikke bare et storbyfenomen.

er i tråd med anbefalinger i St.meld nr. 39 ”Oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge” der det påpekes betydningen av at både gutters og jenters behov blir ivaretatt. Skolegården – et fuglefjell Møtet med skolegården var for oss forskere overveldende og spennende. Miljøet er tett, med mange barn på til dels liten plass. Møtet med skolegården ga umiddelbart assosiasjoner til et fuglefjell: et yrende liv, men også kamp om reviret. Sammenlignet med skolegården slik den så ut for et par generasjoner siden har barna i de skolene vi studerte flere muligheter til å være fysisk aktive. Likevel er det store forskjeller skolene imellom. Trengselens logikk – 9 m2 eller 80m2 pr elev Selv om vi ikke har valgt noe ”worst case”, er mulighetene for fysisk aktivitet svært ulike. Noen skolegårder har 9m2 pr elev, andre har 80m2 pr elev, noen skolegårder er dominert av asfaltflater, andre har mer natur og variert terreng. Der det er trangt om plassen, får det konsekvenser for pedagogikk og skolens syn på fysisk aktivitet. Det blir flere regler for hvem som kan være hvor og hva de kan gjøre der.

Skolegården –trengselens logikk Registrering av hvordan barna fordeler seg på Vinderen skole i Oslo. De tre ballbanene tar en stor del av plassen i skolegården, men relativt sett få barn får glede av plassen. Det er flest gutter på fotballbanen. De fleste barn er klumpet sammen midt i skolegården. Skolegården er liten og preget av store asfaltflater, og barna har bare ca. 12m2 pr elev å boltre seg på.

Tema: Fysisk aktivitet var best i forsvar. Sosialiseringen som mer passive har slått igjennom på tross av at jenter ofte er like store og sterke som guttene i den alderen. Der det var få tilbud til jentene, hadde både barn og voksne utviklet forestillinger om at jenter helst vil stå og prate. En undersøkelse fra Nordland fylkeskommune viste at ingen anlegg ble brukt mest av jenter og stilte spørsmålstegn ved hvorvidt nærmiljøanlegg blir planlagt av menn for gutter. Flere jenter ønsket heller å spille håndball og basketball

Snøen – til glede eller frustrasjon? Plass nok og variert terreng er en forutsetning for å få glede av snøen. Akebakker med ulik vanskelighetsgrad utfordrer både gutter og jenter, store og små. Her var det et yrende liv. I skolegårder der det var trangt om plassen fikk barna ikke glede av snøen, og det skapte stor frustrasjon. Dette burde være unødvendig i vinterlandet Norge. Skøyen skole, Oslo

enn fotball, men fikk ikke gjennomslag for det. Vi har ikke registrert noen skoler som har løftet frem jentenes behov ved for eksempel å gi dem egne tider og baner der de kan spille ball. Lidén har hevdet at skolegården er en

Utsagn som: ”Jeg liker best å være et

fotballen har stor betydning i kulturen

sterkt kjønnsdelt arena. Det er et tankekors

sted der jeg ikke blir løpt ned” og ”…i en

generelt og i media spesielt. Mange barn

at jenter i mange tilfeller ikke har inntatt

så liten skolegård vil man kanskje finne på

drev med andre ballspill på fritiden, for

skolegården som sin arena med samme

ting, ja plage andre er en grei fritidssyssel”,

eksempel innebandy, og noen klaget på

rett som guttene. Men vi har sett at der

illustrerer hvordan trengselen kan lede

at det aldri er innebandy på TV.

det er et større mangfold av muligheter, er

til unødig frustrasjon og knuffing. Vi har

Tidligere forskning har vist at det

registrert flere tilfeller av knuffing der det

satses relativt snevert på nærmiljøanlegg

er trangt om plassen og få tilbud enn der

for ballspill. Vi har sett at der det finnes

det er mange tilbud. Vi har ikke studert

alternativer, er fotballen ikke så populær

mobbing som fenomen spesielt, men knuf-

og mindre dominerende. Det er altså

fing kan sies å romme et konfliktpotensial

bare der det er trangt om plassen og få

selv om det også kan ses som uttrykk

alternativer at fotballen blir enerådende.

for lekeslossing. Olweus har påpekt at

Den danske forskeren Jørn Møller har

mobbing kan skyldes kjedsomhet, og at

beskrevet rundt 100 ulike typer ball- og

mye mobbing skjer i skolegården. Likevel

kasteleker. Vi registrerte knapt en halv

har det vært lite fokus på hva skolegården

snes ulike balleker, og de ble i mange

som fysisk miljø kan ha å si for problemer

tilfeller fortrengt av fotballen.

jentene både synlige og fysisk aktive.

med mobbing. Vi ser et behov for mer forskning på dette feltet.

Guttene inntar skolegården Konsekvensen av at fotballen dominerer

Fotball dominerer

er at guttene fyller rommet, og gutter som

Vi har sett at ball er populært, og fått

ikke liker fotball og de fleste jentene passivi-

bekreftet tidligere forskning som viser

seres. Noen jenter regnet ikke fotballbanen

at fotball dominerer aktivitetsbildet.

som del av skolegården: ”Der kan vi ikke

Det er positivt at gutter får ut kreftene

gå”, som de sa. Observasjoner viste at der

sine på en konstruktiv måte ved å spille

jenter var med på fotballbanen sammen

fotball. Det er et lagspill som samtidig

med guttene, hadde de liten kontakt med

gir plass til eneren, det å score mål. Det

ballen. De skygget unna når ballen kom,

er mange ballbaner i skolegården, og

og de scoret ikke mål. De mente selv de

Dronninger i turn, Skudeneshavn skole, Karmøy Der det er få tilbud til jenter blir jentene passiviserterte, og det har det lett for å utvikle seg forestillinger om at jenter bare vil stå og prate. Men jenter liker å være fysisk aktive, og så prater de samtidig. For jenter er det like viktig å være sammen som å gjøre noe sammen. Turnanlegget er bygget slik at de kan prate og samtidig vise hverandre nye kunststykker. Anlegget er planlagt sammen med Asbjørn Flemmen.

Tema: Fysisk aktivitet Mangfoldets muligheter

jungelen. Av de anlegg vi studerte var det

nikasjon med oss, og hvordan vi har det

Det høyeste aktivitetsnivået fant vi der

jungelleken som hadde størst brukspoten-

”som fisken i vannet” når vi får realisert

det var god plass og et mangfold av ulike

sial. Ballbinger skal kunne brukes til ulike

våre prosjekter uten å støte på hindringer

steder og anlegg, spesielt områder for

aktiviteter. Vi har sett at en flate med to

i omgivelsene. Vi har tatt utgangspunkt

turn og jungellek og områder med natur

mål signaliserer ballspill, og at barna tolker

i at det foregår et komplekst samspill

og variert terreng for ulike vinteraktivi-

banen som en fotballbane, uansett om

mellom mennesker og omgivelser. Innen

teter. I slike situasjoner inntok jentene

det er en hockeybane, en håndball- eller

den funksjonalistiske planleggertradi-

rommet og var fysisk aktive. Vi har sett at

fotballbane. Vi fikk ikke studert bruk av

sjonen studerer man menneskers bruk av

for jenter er det fysiske og det sosiale nært

ballbinger fordi en planlagt ballbinge ble

omgivelsene, og hva det fysiske miljøet

knyttet sammen. Det å være sammen er

forsinket. Ut fra det mønsteret vi har sett

betyr for bruken. Med et slikt perspektiv

like viktig som det å gjøre noe sammen.

antar vi at den vil bli tolket som fotball-

står man i fare for å overse meningsdi-

Plass nok og et større mangfold av mulig-

bane. Spillet vil trolig være tett fordi banen

mensjonen. Vi har derfor sett det som

heter i det fysiske miljøet resulterte også i

er liten og skudd i vantene går i retur.

interessant å supplere denne tradisjonen

at skolene hadde et åpent syn på barn og

Vi har sett at jentene skygger unna når

med et konstruktivistisk perspektiv. Innen

fysisk aktivitet i tråd med idrettsforskeren

spillet blir for tett eller tøft. Vi har derfor

nyere samfunnsgeografi ser en i større

Gunnar Breivik: Barn skal få utfolde seg

stilt spørsmålstegn ved hvorvidt en omfat-

grad steder som sosialt konstruert. Med et

fritt og selv vurdere farer og risiko. Et

tende satsing på ballbinger igjen vil være

slikt perspektiv står man imidlertid i fare

større fysisk handlingsrom bidro til et

et anlegg som appellerer mest til gutter

for å overse betydningen av de materielle

større organisatorisk handlingsrom.

og fotball, og dermed ha et mer begrenset

forhold. Det fysiske miljøet kan gi ulike

Utsagn som: ”Kan alltid finne et sted å

brukspotensial. Dette vil i tilfelle være i

muligheter og hindringer for bruken, men

være”, og ”mange muligheter”, illustrerer

strid med intensjonene om å få til et større

bruk og betydning kan også konstituere et

at alle kan finne noe å holde på med, noe

mangfold og flere anlegg som appellerer

sted uavhengig av hva det var tenkt som

som kan bidra til økt trivsel. Det kan være

til jenter. Man kan selvsagt legge til rette

eller planlagt for. Geografen Relph har

lettere å unngå vanskelige situasjoner

med egne spilletider for jenter og andre

tatt utgangspunkt i at steder kan analy-

eller dem man ikke er på god fot med.

ballspill, men vi har, som nevnt, ikke regis-

seres ut fra de fysiske forhold slik man kan

trert noen skoler som har prioritert slike

vise det på et postkort, funksjoner og den

Funksjonsåpne steder og anlegg

tiltak på tross av at skolene er klar over

måten mennesker bruker stedet på og

For å utnytte ressursene best mulig bør

at jentene blir tilsidesatt. Tangen har stilt

den mening mennesker tillegger stedet.

man utvikle steder og anlegg med størst

spørsmålet hvorvidt ballbingen er for de

Forfatteren Lars Saabye Christensen har

mulig brukspotensial. Vi har karakteri-

få og gode? Vi ser i alle fall et behov for

beskrevet det nære forholdet mellom

sert slike steder som funksjonsåpne og

å studere ballbingen nærmere før man

mennesker og steder slik: ”Et sted er ikke

inkluderende, dvs steder som gir rom for

evt. setter i gang omfattende utbygging

et sted før et menneske har vært der, og

egenorganisert lek, og som kan inkludere

av slike anlegg.

et menneske er ikke et menneske før det har et sted”1.

barn på tvers av alder, kjønn og ferdighets-

Tilgang til natur gir steder med stort

nivå. Det kan foregå flere ulike aktiviteter

tolkningsrom for mange ulike prosjekter.

For å studere samspillet mellom barn

samtidig og det er et større tolkningsrom

Natur ser ut til å være spesielt viktig for

og mellom barn og omgivelser valgte vi

for fantasi-, rolle- og konstruksjonslek enn

mindre barn som steder der man kan

en kvalitativ tilnærming der observasjoner,

i monofunksjonelle steder og anlegg. For

trekke seg tilbake. Tilgang til åpne arealer

befaringer sammen med barna, intervju

eksempel var de klatrevegger vi studerte

med variert terreng får stor betydning for

og bruk av stiler og arbeidsbok var viktige

lite brukt. Vi har tolket det slik at en klatre-

å få i stand ulike vinteraktiviteter. Dette

verktøy. Vi har intervjuet barn i 6. klasse og

vegg har begrensete bruksmuligheter:

er spesielt viktig for jenter og større barn,

de eldste barn i SFO. Vi har ansett kvalitativ

Man kan klatre opp og ned igjen. Større

de gruppene som i størst grad står i fare

metode som best egnet for studier av

klatrestativer og områder for jungellek

for å bli fysisk passive.

samspillet mellom barn og mellom barn og omgivelser. Vi har valgt en sammenlig-

har et større brukspotensial, fordi flere barn kan holde på samtidig, man kan

”Som fisken i vannet”

klatre, henge og slenge, og barna lekte

Sosiologen Dag Østerberg beskriver

”haren” og andre rolleleker der, spesielt i

hvordan det materielle inngår i kommu-

nende casestudie av fire skoler med ulike 1 Lars Saabye Christensen (2002): Halvbroren, Oslo. Cappelen

Tema: Fysisk aktivitet regler for støtte osv. bestemmer skolegårdens innhold og hva barn kan gjøre der. Den tyske sosiologen Jürgen Habermas har hevdet at det skjer en økende kolonisering av livsverden fra systemverden fordi det foregår en økt byråkratisering, kommersialisering og rettsliggjøring av flere og flere livsområder. Man kan hevde at idrettsorganisasjonene bare gjør jobben sin og sørger for å etablere nærmiljøanlegg for idrettsaktiviteter. Og de gjør en bra jobb. Spørsmålet er hvem som har ressurser til og kan kjempe for tilgang til natur, jungellek og andre tilbud som

Fordeling av gutter og jenter i skolegården. Skudeneshavn skole En registrering av hvordan barna fordeler seg i skolegården i Skudeneshavn skole bekrefter at ”Gutter er konger på fotballbanen, jenter er dronninger i turnstativet” som Thobias (6. klasse) forklarte. Jungelleken er det nærmiljøanlegget som har størst brukspotensial. Kartet viser at det er både gutter og jenter der. En tilsvarende kartlegging av barn etter klassetrinn viste at det også var en blanding av større og mindre barn der. Det er de største guttene som er på fotballbanen. De mindre barna er i større grad ute i ”bushen”. Barna er spredt ut over et stort område med mange ulike aktivitetstilbud. Det er store områder med variert natur, og barna har ca. 80m2 pr elev å boltre seg på.

sammen med anlegg for idrettsaktiviteter kan gi det nødvendige mangfoldet? Sett fra barns perspektiv går det en rød tråd gjennom tidligere forskning at ball er populært, men at barn også ønsker spenning, det uforutsigbare, natur og litt rufsete steder der de kan gjøre hva de vil i stedet for hva andre (voksne) har planlagt at de skal gjøre. Det mest

typer nærmiljøanlegg og ulike forhold for

arenaer der barn helt konkret kan forme

vellykkede nærmiljøanlegget i vår studie,

fysisk aktivitet i skolegården.

stedet for sitt prosjekt. Det er derfor

områder for turn og jungellek, ble tatt ut

tilgang til natur er så populært, spesielt

av ordningen sommeren 2003. Vi ser det

Får barn realisert sine prosjekter?

blant de mindre barn. Bruk og betydning

som beklagelig at det mest funksjonsåpne

Det er åpenbart at forholdene i det fysiske

definerer stedet: Kongler er bomber og

anlegget i vår studie, det anlegg som

miljøet får konsekvenser for hva barn kan

granater, pinner er farlige lasersverd det

i størst grad inkluderer barn på tvers

gjøre og ikke gjøre i en skolegård, og at

ene øyeblikket og byggemateriale til en

av kjønn, alder og ferdighetsnivå, ble

det påvirker barns forestillinger om hva

hytte det neste øyeblikket.

tatt ut av ordningen. Dette er senere

man kan gjøre. Vi har også sett at funk-

er tatt inn i ordningen igjen. Turn er en

sjonsåpne steder og anlegg har et større

Systemverden på kollisjonskurs med

gammel idrettsgren, og resultatet ble at

tolkningsrom for ulike prosjekter enn

livsverden?

man kastet barnet ut med badevannet.

funksjonsbestemte steder og anlegg.

Ballbaner er, som nevnt, et av de mest

Husbanken forvalter en tilskuddsord-

Barna er imidlertid mer opptatt av hva

vanlige nærmiljøanlegg, og vi har sett at

ning: ”Rentekompensasjon for skolean-

de gjør i skolegården enn hvordan den ser

ball, spesielt fotball, har fått en domine-

legg” som også kan brukes for å finansiere

ut. For barn er skolegården først og fremst

rende posisjon i skolegårder der det er få

oppgradering av skolegården. Skolene bør

det man gjør der. Ut fra et konstruktivis-

andre tilbud. Dersom man ikke får til en

tilføres egne ressurser til å gjennomføre

tisk perspektiv blir det forståelig hvordan

helhetlig satsing på skolegården med et

en helhetlig planlegging av skolegården.

bruk og sosial praksis kan definere et sted.

bredt spekter av tilbud kan man spørre

Bare på den måten kan man sikre en oppar-

Det viser seg for eksempel at fotball som

om det skjer en standardisering eller en

beiding ut fra egne behov og vurdere evt.

prosjekt konstituerer et sted som fotball-

”idrettifisering” av skolegården, der ball-

forslag og tilbud fra idrettsorganisasjoner

bane uavhengig av hva det var tenkt som.

baner og standardiserte klatrestativ blir

og utstyrsfabrikanter kritisk. Vi vil argu-

Barn sparker fotball overalt og på all

eneste tilbud. Dette kan ses som uttrykk

mentere for et mangfold av tilbud: ball er

slags føre, uavhengig av evt. hindringer

for en massestedsidentitetsdannelse, der

bra, men mer jungel takk!

i det fysiske miljøet. Tilgang til natur gir

systemverden representert ved markedet,

Tema: Fysisk aktivitet

Hvordan sikre attraktive og store nok utearealer rundt skoler og barnehager Av Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén, Institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø og biovitenskap Om betydningen av skolens utearealer

kaller NIBR disse skolegårdene.

første plass av det som fremmet barns

Barn og unge er i økende grad institu-

Det er nok av dokumentasjon som viser

bevegelsesaktivitet var antall lekemulig-

sjonalisert, og en større andel av deres

hvor viktig fysisk aktivitet i barneårene er

heter ute i skolegården. På de neste plas-

tid tilbringes i barnehager og på skoler.

for helse i voksenlivet. Helsemyndighetene

sene kom foreldrenes verdier og normer

Utearealene tilknyttet disse institusjonene

anbefaler i dag derfor at barn og unge

knyttet til aktivitet og deretter barnets

inngår m.a.o. i arbeidsmiljøet til barn og

bør være fysisk aktive xx minutter pr. dag.

egne sosiale evner knyttet til leken.

unge både i skolefritiden og som pedago-

Skolens utearealer som helsefremmende

gisk arena. I tettere bysamfunn blir slike

arena er av særlig stor betydning fordi

Om arealkrav; hvorfor, hvilke,

områder også ofte brukt som nærmiljø-

man der når absolutt alle barn og unge.

hvordan?

anlegg og grendepark for nabolaget. En

En dansk studie har også understreket

Stadig nye reformer i skolesystemet

rapport utarbeidet av daværende Statens

skolens utemiljø som særlig viktig. På

har ført til økt behov for lokaler med

ernærings- og aktivitetsråd (SEF) og utgitt av Sosial- og Helsedirektoratet i 2003 viser

Sosial – og Helsedirektoratet Rapport IS-1130 2003

at skolens utearealer ikke på langt nær

”Skolens utearealer. Om behovet for arealnormer og virkemidler”

tilfredsstiller de behovene elevene har for å kunne være fysisk aktive. Rundt 50 % av

Hva mener vi med skolens

Skoleanlegget (1) består av:

skolene som deltok i den landsomfattende

utearealer?

•

Bruttoarealet; alt areal innenfor selve skoletomta.

undersøkelsen av skolemåltidet og fysisk •

aktivitet i grunnskolen også gjennomført

Nettoarealet eller tilgjengelig

av SEF, rapporterte om hindringer for

bruksareal; bruttoarealet

fysisk aktivitet ute, og tallet er høyere

med fratrekk av bygninger og

for ungdomstrinnet. For små arealer, lite

trafikkareal/parkering. •

variert terreng, mangel på vegetasjon

pr. elev og inngå som en del av

og ikke minst manglende tilrettelegging oppgis som de viktigste årsakene.

Bruksarealet bør være 50 m2

Skolens utearealer omfatter ikke bare

NIBRs kvalitative studie av skolegårder

selve skoleanlegget (1), men som

fra 2004 underbygger og anskueliggjør

figuren viser også skolevegen, det

resultatene i den landsomfattende spør-

nære bruksområde (2) og ekskursjons-

reundersøkelsen. Det høyeste aktivitets-

områdene (3).

skoleanlegget. •

Arealet bør være mest mulig samlet

Rapporten anbefaler at minstekravet

nivået fant de der det var god plass og

Kommunen må sørge for at aktuelle

bør sikres innenfor skoleanlegget for

et mangfold av ulike steder og anlegg.

offentlig tilgjengelige arealer i skolens

nye skoler. Eksisterende skoler med små

Spesielt viktige var områder for turn

nærmiljø sikres gjennom arealplanleg-

arealer må tilfredsstille minstekravene

og jungellek og områder med variert

gingen, ved oppkjøp av arealer, ved

innenfor 200 m fra skolebygningen slik

terreng og vegetasjon der en også kunne

leieavtaler og lignende. Kommunen må

at områdene kan brukes i friminuttene.

drive med vinteraktiviteter. I følge NIBRs

først og fremst sørge for at slike arealer i

Minstekravet er modifisert for skoler

studie dominerer fotballen, og aller mest

oversiktsplanleggingen primært avsettes

med mange elever, og for små skoler

på uteområder som er små. Resultatet er

som friområder eller friluftsområder

med få elever anbefales et minste

at guttene fyller rommet, mens jentene

etter plan- og bygningsloven.

samlet areal på 5 daa.

passiviseres. ”Det kjønnede rommet”

Tema: Fysisk aktivitet nedbygging av utearealene som resultat.

Oppfatningen både fra forrige og

Faktaboks 2 gir litt informasjon om

Den overordnete arealplanleggingen

nåværende utdanningsminister synes

kommunens skolebehovsplan som viser

synes heller ikke i tilstrekkelig grad

å være at kommunene selv i stor nok

hvordan en kan arbeide med skolens

å sikre de arealene skolene bruker i

grad tar hensyn til elevenes behov for

utearealer på et overordnet plannivå.

sin daglige virksomhet på en god nok

gode utearealer. Det er derfor viktig

Faktaboks 3 presenterer Kvernhuset

måte. Rapporten fra Sosial- og helsedi-

at alle som er opptatt av folkehelse

ungdomsskole i Fredrikstad. Dette er

rektoratet anbefaler derfor at det bør

engasjerer seg i dette spørsmålet lokalt.

et eksempel på hvordan en kan arbeide

etableres noen minstekrav til arealstør-

Anbefalingene i rapporten fra Sosial-

med selve skoletomta der det er nedlagt

relse og at en i tillegg må legge langt

og helsedirektoratet bør kunne gi et

mye arbeid for å bevare tomtas natur-

større vekt på utforming og innhold

godt grunnlag for å drøfte lokale krav.

kvaliteter samt innpasse gode aktivi-

enn i dag. Hovedbudskapet i rapporten

Rapporten gir en oversikt over hvordan

tetsarenaer for elevene.

er at det bør etableres noen statlige

en del norske kommuner arbeider med

minstekrav til skolens utearealer der

temaet; fra null engasjement via sjekk-

Elevenes arealbehov må kartlegges

hovedprinsippet er at det avsettes

lister for den enkelte byggesaken til krav

Det er viktig at elevens egne synspunkter

minst 50 m2 med uteareal pr elev. Dette

fastlagt i kommuneplanbestemmelser

på utearealene dokumenteres og blir

kravet foreslås modifisert avhengig av

og retningslinjer. Noen kommuner

tatt på alvor i arealplanleggingen. Norsk

om skolen er liten eventuelt stor, om

har også egne kommunedelplaner for

Form har utviklet et eget digitalt verktøy

den er ny eller om den ligger i en inne-

utviklingen av skolefeltet. Kristiansand

basert på opplegget som i en årrekke

klemt og eksisterende bysituasjon. Se

kommune er en foregangskommune på

har vært i bruk i Vestfold. Faktaboks

Faktaboks 1.

dette feltet, og kommunen har arbeidet

4 gir litt mer informasjon om dette

Så langt har det vært vanskelig å

i mange år med skolens utearealer samt

opplegget.

få gehør for nasjonale minstekrav.

å sikre barns rettigheter i planleggingen.

Kvernhuset Ungdomsskole. Fredrikstad kommune

I følge landskapsarkitekten hadde kommunen utformet et ambisiøst mål

velsesfaktoren og tomtas verdi som læremiddel.”

for prosjektet, og for utomhusarealet

Fakta om anlegget:

lød det slik:

Store nok arealer sammen med naturbevaring og innpassing av

”Skoletomta skal bli et aktivt og variert

aktivitetsfremmende tiltak gjør at

bruksareal i undervisning og fritid. Den

Kvernberget Ungdomsskole byr på et

skal utvikles og pleies etter bærekraftige

attraktivt utemiljø både for rekrea-

prinsipper. Den skal også være et lære-

sjon, sosial samhandling, pedagogiske

middel i seg selv og ikke bare et sted hvor

formål og fysiske aktivitet.

undervisning foregår.”

Av spesiell tilrettelegging for fysisk aktivitet kan nevnes:

Naturkvalitetene er et stort fortrinn

•

Asfaltert idrettsflate formgitt

for Kvernberget ungdomsskole, og

etter terrenget skal kunne

Arkitek t : PIR II Arkitek tkontor.

naturen er bevart tett innpå huskrop-

islegges

Trondheim

pene takket være den måten bebyg-

•

Tradisjonell grusbane

Landskapsarkitekt: Per André Hansen

gelsen er lokalisert på tomta og varsom

•

Spilleflatter kombinert med

Landskapsarkitekter AS. Fredrikstad

terrengtilpasning. Det er lagt vekt på

renseanlegget den ene

Byggeår: 2002

å ivareta og videreutvikle naturkvali-

ballbinge for sandvolleyball, den

Bruttorareal: 6.865 m pluss trenings-

tetene i utomhusplanen. I følge land-

andre en tradisjonell binge med

hall på 1.913 m2

skapsarkitekten var målet at

”Det biologiske mangfoldet etter utbygging skulle være større enn før

kunstgras •

Joggeløype rundt hele tomta kommer

utbygging - a.h.t. naturen selv, opple-

Tema: Fysisk aktivitet Skolebehovsplanen for Kristiansand 2001 – 2004 vedtatt i 2001 Eks. Karuss skole

Fra aktivitetsdag i skolegården ”Gøy i skolegården med ´Røris´ ”

K ris tian s and kommune utarbeidet i sin tid en egen skolebehovsplan der uteområdene ble viet særlig oppmerksomhet. Planen tar for seg både skoletomta og viktige bruksarealer for

I tråd med målene i skolebehovsplanen er Karuss skole lokalisert i tilknytning til en av de overordnete grønne korridorene. Det er lagt stor vekt på aktivitetsfremmende tiltak samt å bevare terreng og vegetasjon

skolen i nærmiljøet.

Mer om Karuss skole i rapporten ”SKOLEN SOM NÆRMILJØANLEGG” fra 2004 Sluttrapport fra Norsk Forms prosjekt for Husbanken Kine Halvorsen Thorén http://www.umb.no/ilp/ publikasjoner/skolen.pdf

Barnetråkk. Norsk Form

”Norsk Form har i samarbeid med Statens kartverk utviklet en forenklet metode for å registrere hvor barn og unge ferdes. Metoden heter Digitalt barnetråkk, og er nå tilgjengelig for alle norske kommuner. Barn og unge kan ved hjelp av en nettløsning tegne inn skoleveien, markere hvor de oppholder seg, hvilke plasser de unngår og hvilke fysiske forandringer i nærmiljøet som står øverst på ønskelista. Etterpå legges informasjonen fra barn på 6. og 9. trinn inn i et samlet digitalt kart og skal tas i bruk i den kommunale planleggingen. Ved å dokumentere egen arealbruk på denne måten, gis barn og unge en stemme i planprosessen og kan medvirke i beslutninger som berører dem. Registreringene gir planleggere og lokalpolitikere oppdatert og reell informasjon fra eksperter på uteromsbruk.”

I følge planen bør tomt til nye skoler være på minimum 25 daa. I samarbeid med parkvesenet legges det vekt på at skolegården skal utvikles til møteplass for hele bydelen. Det er en fordel om anlegget grenser til et friområde. P å s ko l e t o m t a e r kommunen opptatt av at mest mulig av tomten og den naturlige vegetasjonen beholdes. Utearealet skal brukes aktivt i læringsarbeidet. Fø r s t o g fre m s t må

mest mulig av tomten og den naturlige vegetasjonen beholdes. Læringsarbeidet skal være preget av at uteområdet brukes aktivt. Kommunen har stilt midler til rådighet slik at skolene kan planlegge og opparbeide utearealene sine. Skolene i Kristiansand bruker i dag store deler av nærmiljøet som læringsarena. Disse bruksområdene er blitt registret Skolenes bruksområder ble registrert på midten av 90-tallet. Det er nå foretatt en ny registrering. På bakgrunn av denne registreringen vil det bli laget digitale informasjonskart til bruk i arbeid med arealplanlegging og lignende.

Mer å lese Gode eksempler fra Danmark: Attwell, K. og Schytte, B. 2006 ” Folkeskolens udeanlæg Otte eksempler” SBi 2006:15 Statens Byggeforskningsinstitut 2006 http://www.sbi.dk/arkitektur/undervisningsbyggeri/ folkeskolens-udeanleg-otte-eksempler Oversikt over litteratur, forskning og flere eksempler: Schytte, B., & Attwell, K. (2002). ”Litteraturguide om skolens udearealer” Hørsholm: Statens Byggeforskningsinstitut. http://www.sbi.dk/arkitektur/undervisningsbyggeri/ litteraturguide-til-skolens-udearealer

Tema: Fysisk aktivitet

Bedre helse på 1-2-30 For å gjøre de nasjonale anbefalingene

anledningen, for eksempel å ta seg en

om fysisk aktivitet bedre kjent er det

rask gåtur i løpet av dagen. En økning

laget en egen kommunikasjonsstra-

i aktivitetsnivået utover en halvtimes

tegi. Hovedbudskapet i 1-2-30 er minst

moderat fysisk aktivitet gir ytterligere

30 minutter daglig fysisk aktivitet for

helsegevinst. Det er aldri for sent å

voksne og eldre. For barn er det minst

starte med fysisk aktivitet.

60 minutter om dagen som gjelder. En undersøkelse Norstat utførte for Sosial- og helsedirektoratet i fjor viste at 21 prosent av landets innbyggere har kjennskap til anbefalingene. Andelen økte fra 11 % året før, men det er ennå en jobb å gjøre. Ønsker du mer innfor om 1-2-30 eller å melde deg som aktivist og få tilsendt nyhetsbrev? Klikk deg inn på www.1-2-30.no og bli oppdatert. Hvor aktive er nordmenn? I samme undersøkelse rapporterte 49 prosent av innbyggerne at de har gått minst 10 minutter seks eller sju dager sist uke. Hvis man er bevisst på hvor lite det er som skal til for å få overskudd og helsegevinst, ville mange flere benyttet

Hvorfor satse på fysisk aktivitet?

Utdrag fra handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 Av Vigdis Rønning, Helse- og omsorgsdepartementet og Ann Kristin Ødegaard Fysisk inaktivitet fører til overvekt og sykdom, dette er i ferd med å bli et stort helseproblem. Undersøkelser viser at det norske folk ikke trener mindre enn tidligere. Likevel har det totale aktivitetsnivå sunket, mye tyder på at årsaken til dette er redusert hverdagsaktivitet. Et aktivitetsfremmende samfunn krever at mange krefter virker sammen i alle sektorer og på alle forvaltningsnivåer. Dette forutsetter et samspill mellom mange aktører, og ikke minst forutsetter det at innbyggerne selv deltar aktivt. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 tar blant annet for seg hvordan vi skal få inn fysisk aktivitet i planlegging, hvordan bli mer fysisk aktive i hverdagen og tilrettelegging for aktive nærmiljø.

Tema: Fysisk aktivitet viser at norske barn står i en særstilling

gir tilgang til statistikk om

når det gjelder kontakt med naturen.

demografi og helsetilstand, og

Både barn og foreldre er positivt opptatt

kunnskap om forhold som har

av turgåing og uteliv i barnehagen.

innvirkning på helsetilstanden

Lovgivning og bestemmelser er revi-

Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Det anbefales 30 minutter daglig med moderat til høy intensitet. Moderat intensitet tilsvarer rask gange. Figuren viser at de som er minst aktive har størst helsegevinst ved å øke aktiviteten.

•

gir oversikt over hvordan

dert etter at handlingsplanen ble lagt

innbyggerne opplever

fram – og det legges klare føringer for

egen helse, omgivelsene og

de fysiske omgivelsene og muligheter

kommunens tilrettelegging

for lek og fysisk utfoldelse.

•

avklarer hvilke helsemessige konsekvenser ulike beslutninger

Helsehensyn i planlegging Utformingen av det fysiske miljøet og

vil ha •

formidler denne kunnskapen i

særlig nærmiljøet legger premisser

plan- og beslutningsprosesser

for den enkeltes aktivitetmuligheter.

slik at helsehensyn generelt, og

Dette må ivaretas i samfunns- areal-

tilrettelegging for fysisk aktivitet

Det er i hverdagen de store utfordrin-

planleggingen og betyr at muligheter

generelt blir ivaretatt

gene ligger med hensyn til å øke akti-

for fysisk aktivitet skal vurderes i forbin-

vitetsnivået i

delse med

befolkningen. For barn og unge er det – i tillegg til nærmiljøet – særlig på

mensetning, helsetilstand og funksjons•

tre arenaer det kan legges rammer for fysisk aktivitet: barnehage, skole og

•

skolefritidsordning (SFO). Som et hjelpemiddel for ansatte i barnehager og skoler skal fysisk aktivitet

•

innarbeides i veileder til ” forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.” når denne revideres. Revisjon av veilederen vil også sees i sammen-

lokal og regional areal- og

evne, sammen med dekningsgrad og

transportplanlegging.

tilgang på lekearealer og turmuligheter

lokalisering og utforming

i nærmiljøet, vil bidra til å belyse hvilke

av boligområder, skoler og

hensyn en plan eller et tiltak må ivareta.

barnehager

Samtidig er kunnskap om det aktuelle

planlegging og bearbeiding av

områdets kvaliteter og bruksmuligheter

nye og eksisterende anlegg og

av stor betydning.

områder til aktivitetsformål •

sikring av natur- og

Planleggingsmetoder og –verktøy

rekreasjonsområder

Utvikling av konsekvensutredninger og

heng med videreutvikling av veilederen til opplæringsloven §9a.

Statistikk om befolkningens alderssam-

kommunehelseprofiler er viktige verktøy Prinsippet om universell utforming er

for å få inn kunnskap om fysisk aktivitet

Utfordringene vi står ovenfor i dag

sentralt i arbeidet med å sikre omgi-

i plan- og beslutningsprosesser.

krever at samfunnet og våre fysiske

velser som fremmer fysisk aktivitet.

omgivelser planlegges og tilrettelegges

Strategien for universell utforming i

Helseprofil

på en måte som innbyr til et aktivt liv, og

arealplanlegging og boligutforming

Kommunehelseprofiler er systematisert

som gjør det tryggere, mer attraktivt og

med relevans for fysisk aktivitet skal

og tilrettelagt ledelses- og styrings-

lystbetont å velge en aktiv livsstil for alle

implementeres i form av samarbeid

informasjon. En helseprofil er basert

grupper i befolkningen. Det er påvist at

mellom flere departementer. Det skal

på opplysninger om helse og sykdom

kvaliteter i det fysiske miljøet påvirker

også utarbeides og spres gode eksem-

sammen med bakgrunnsvariabler og

graden av fysisk aktivitet i ulike befolk-

pler på universell utforming av byrom,

faktorer som har betydning for befolk-

ningsgrupper. En enkel måte å være

gater og arealer for fysisk aktivitet.

ningens helse. Bruk av helseprofiler vil

fysisk aktiv på er å legge aktiviteten

God planlegging bygger på et godt

styrke kunnskapsgrunnlaget og kan

inn i daglige rutiner, som for eksempel

grunnlagsmateriale og en grundig plan-

dermed være med på å sette folkehelse-

å gå eller sykle til og fra skole, jobb og

prosess. For å belyse og ivareta folkehel-

spørsmål på dagsorden på en menings-

andre daglige gjøremål.

sehensyn handler dette om å benytte

full måte, og gjennom dette bidra til at

metoder, verktøy og prosesser som:

folkehelse kan bli gjenstand for politisk

Rammeplan for barnehagen legger stor vekt på fysisk aktivitet. Undersøkelser

og folkelig debatt i kommunene.

Tema: Fysisk aktivitet Mye om folk og helse i norske kommuner: www.shdir.no/kommunehelseprofiler (red. tilføyelse)

•

Konsekvensutredning Konsekvensutredninger som lenge har

planer” er en veileder for barnerepre-

og i nærmiljøet.

sentanter i kommunen og kan lastes

Kartlegge prosesser og arenaer

ned fra www.regjeringen.no under

som er viktige for medvirkning

Miljøverndepartementet.

og samarbeid. •

blitt benyttet ved planlegging innenfor energi- og transportsektoren, vil bli utvi-

helse i kommuneorganisasjonen

Kartlegge gode nærmiljøer og friluftsområder og tilgang på disse.

•

Kartlegge muligheter

klet som et allsidig og sektorovergripende

og hindringer for god

verktøy for å sikre at helse legges på vekt-

tilgjengelighet til friluftsområder

skålen når flere samfunnshensyn balanseres. Mulige konsekvenser for fysisk akti-

og gode nærmiljøer. •

Kartlegge ferdselsårer for gående

vitet, lek, friluftsliv, og naturkontakt vil

og syklende mellom arbeid,

først og fremst være knyttet til endringer

hjem,skoler, barnehager, fritids-

i arealbruk og miljøfaktorer som kan ha innvirkning på områdets kvaliteter. En

og tjenestetilbud i nærmiljøet. •

Kartlegge og drøfte potensielle

konsekvensutredning gir ikke løsningen,

konfliktsituasjoner, risikofaktorer

men vil bidra til et bedre opplyst beslut-

og suksessfaktorer.

ningsgrunnlag. I KU-forskriften etter plan-

•

og bygningsloven som trådte i kraft 1.

Hvordan ta vare på det som fungerer?

Figuren viser hvor stor aksjonsradius personer I ulike aldersgrupper har. (Figuren er basert på tall fra ”planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder”, direktoratet for naturforvaltning 6-1994).

april 2005, er det krav om å utrede mulige

•

Hvordan utbedre og forbedre?

konsekvenser for helse og muligheter

•

Etablere rutiner som sikrer at fysisk

Et nærmiljø som fremmer fysisk

for fysisk aktivitet. En veileder om helse

aktivitet blir diskutert og vurdert

aktivitet

i konsekvensutredninger er på trappene

ved rullering av kommuneplan, ved

Nærmiljøet omfatter boligområder, parker,

og det er utviklet kurs i helsekonsekvens-

utarbeidelse av reguleringsplaner

plasser, veger, gater, lekeplasser, natur- og

utredninger. (red. tilføyelse)

og i behandling av byggesaker.

friluftsområder og kulturlandskap, og det

Bruk av sjekklister for

inkluderer institusjoner som barnehager

mellom Miljøverndepartementet, Helse-

arealplanlegging, metoder for

og skoler. Et nærmiljø med bolignære

og omsorgsdepartementet og Sosial-

medvirkning og rutiner for

grøntområder og lekeplasser er viktig for

og helsedirektoratet. Prosjektet har en

samarbeid mellom ulike aktører,

at både barn, ungdom, voksne og eldre skal

todelt målsetting: utprøving og planfor-

og bruk av verktøy for å vurdere

kunne utfolde seg trygt. Samtidig utgjør

ankring av folkehelsetiltak i ordinære

konsekvenser av ulike tiltak.

slike områder viktige sosiale møteplasser

Helse i Plan er et samarbeidsprosjekt

•

i nærmiljøet. Alle grupper i befolkningen

kommunale plan- og styringsdokumenter samt bidra til kompetanseoppbygging på

Barn og ungdoms deltakelse i lokale

må gis mulighet til å være fysisk aktive

plan- og prosess innen helsesektoren.

planprosesser

uavhengig av alder og funksjonsevne,

Rapporten som dekker aktivitetspe-

Barn og ungdoms rett til å si sin mening

sosioøkonomisk status, etnisk bakgrunn

rioden for Helse i plan prosjektet fra

og bli hørt følger av FNs barnekonven-

eller kulturelle forhold.

april 2006- april 2007 kan lastes ned fra

sjon, artikkel 12. I Norge ble det allerede i

Naturområder må kunne nås uten at det

Shdir sine nettsider www.shdir.no

1989 vedtatt ”Rikspolitiske retningslinjer

er nødvendig å forsere fysiske barrierer.

for å styrke barn og unges interesser

Barn eldre og mennesker med nedsatt funk-

Sjekkliste for å innarbeide vilkår for

i planleggingen”. Retningslinjene er

sjonsevne er spesielt avhengig av nærhet

fysisk aktivitet i planleggingen

hjemlet i plan- og bygningsloven og

og god tilgjengelighet til naturområder.

•

Samle data og kunnskap om

omfatter bl.a. Krav om at kommunen skal

innbyggerne og deres forhold til

organisere planprosessen slik at barn og

Sammenhengende grønnstruktur og

friluftsliv og fysisk aktivitet

ungdom gis muligheten til å delta.

nærhet til natur

•

Kartlegge viktige aktører og kompetanse om fysisk aktivitet og

” Barn og arealplanlegging – med

Tilgjengelighet til natur og rekreasjons-

vekt på regulerings- og bebyggelses-

områder betyr mye for folks utøvelse

Tema: Fysisk aktivitet av fysisk aktivitet og friluftsliv. Kort

utvikler barna motoriske ferdigheter, de

avstand og god tilgjengelighet til natur

får erfaring i å mestre utfordringer i det

Det er påvist at kvaliteter i det fysiske

og rekreasjonsområder har stor betyd-

fysiske miljøet og de lærer å passe seg

miljøet, både inne og ute, påvirker grad

ning for graden av fysisk aktivitet og

for det som kan være farlig.

og omfang av spontan lek og fysisk utfol-

friluftsliv. Nærhet til naturområder

skoledagen og på fritiden.

delse. Dette er også blant de faktorer

har også betydning for barnehagen

Aktivitetsfremmende skoler

som påvirker innholdet og kvaliteten i

og skolen som leke- og læringsarena og

Skoleanlegget er arbeidsplassen for

kroppsøvingstilbudet.

for muligheten til å ta i bruk naturen og

lærere, elever og andre ansatte på

nærmiljøet i undervisningen.

skolen på dagtid, og

Gode utearealer kan være med på å redusere omfanget av vold, mobbing og uro blant elevene og stimulere til trivsel, motivasjon og læring. Studier av skolegårder i Sverige viser at det i skolegårder med innslag av natur foregår flere leker og benyttes flere ulike arealer enn i skolegårder med mindre natur. Undersøkelser viser også at innslaget av natur og størrelsen på arealene, kombinert med få elever, er faktorer som kan gi et mangfold av aktiviteter. Det skal derfor arbeides for at det ved planlegging og utforming av nye barnehager og skoler legges vekt på kvaliteter i det fysiske miljøet både ute og inne som fremmer lek og fysisk utfoldelse

Foto Ann Kristin Ødegaard

for barna og for nærmiljøet. Utdanningsdirektoratet driver rådgiv-

Tilgang til naturområder og hensyn

Det er i tillegg et anlegg som lag,

til viktigheten av grøntarealer for

foreninger og lokalbefolkning kan

skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.

barns lek og utfoldelse vil være viktige

benytte utenom skoletid. Skoleanlegget

no Denne tjenesten er primært rettet

premisser for utbyggingspolitikken og

må derfor legges til rette både for orga-

mot beslutningstakere i kommunene.

ved utforming av transportsystemene,

nisert læringsarbeid og for egenorga-

Tjenesten har et eget område for

jf. Bymiljømeldingen og ”Rikspolitiske

niserte aktiviteter i pauser i løpet av

uteanlegg.

ningstjenesten for skoleanlegg, www.

retningslinjer for å styrke barns og unges interesser i planleggingen”. Barnehagens utearealer Barnehagens fysiske omgivelser må ha kvaliteter som stimulerer motorisk utvikling gjennom lek og fysisk utfoldelse, og samtidig er trygge for barn i ulike aldersgrupper. Uteområdene må derfor være egnet, både i utforming og størrelse, for variert lek og utfoldelse under trygge forhold. Utearealet i barnehagen bør ideelt sett være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Gjennom utfordrende lek og variert fysisk aktivitet

Foto: Svein Magne Fredriksen, Miljøverndepartementet

Tema: Fysisk aktivitet

Forum for fysisk aktivitet Seminar i Alta 4.-6. september 2007 Av Kristin Tørum, helsekonsulent Alta kommune I vakre omgivelser på Ongajoksetra, ei ombygd fjellstue som har beliggenhet i Mathisdalen i Alta, var det i september duket for en konferanse om og med fysisk aktivitet. Seminaret hadde en bred spennvidde. Vi ble presentert en rekke interessante foredrag, som jeg her vil gi en belysning av. Det bemerkes at innholdet i denne artikkelen er på bakgrunn av egne notater og utdelt materiale. Nordkapp – fysisk aktivitet på 71

”sunne arbeidsplasser” er et kompetan-

av idrettens Norges sprekeste ambas-

grader nord i mangfoldig natur og

seutviklingsprogram for virksomheter

sadører, som skal være med på å tilret-

kultur

som ønsker å fokusere på de ansattes

telegge for et bedre mosjonstilbud for

Som ett ledd i prosjektet FYSAK har

livsstil og helse, gjennom å tilrette-

ungdom og/eller voksne i eget idrettslag

Nordkapp kommune klart å skape akti-

legge for aktivitet/tiltak i forbindelse

og nærmiljø. 4H Nord-Trøndelag og

vitetsmuligheter for alle. Inkludering og

med arbeid. Programmet inneholder 4

Norske Kvinners Sanitetsforening Nord-

tilrettelegging er gode nøkkelbegreper.

samlinger som er felles for alle delta-

Trøndelag har egne Norges sprekeste

Hver sommer arrangeres Aktiv sommer

kende virksomheter. Samlingene har

ambassadører.

i Nordkapp, som er en aktivitetsuke for

form som foredrag, gruppeoppgaver

barn fra og med 4. til 10. årstrinn. Etter

og refleksjon.

hver sommer lages det en film av og

Ambassadørene har ansvar for å gjennomføre to fyrtårnsaktiviteter årlig og skal rapportere dette til

med ungdom, som viser mangfoldet

Barn og fiske

Idrettsregistreringen. Fylket har godt

av aktiviteter, glade barn, mat i det fri,

Alta jeger og fiskeforbund ga en infor-

samarbeid med Trønderavisa. Det er

bading uansett vær. Her har kommunen

masjon om det arbeidet de driver. På

også utarbeidet en egen nettside for

absolutt lyktes med noe som slår an!

landsbasis er det delt ut utstyr til skolene

registrering av aktivitet. Se her for mer

(fiskestenger, isbor, pilkestikker), men

info: www.norges-sprekeste.no.

Bra mat for bedre helse (SHdir)

mange skoler tar ikke utstyret i bruk.

Sosial- og helsedirektoratet kunne blant

Her finnes det absolutt muligheter.

annet fortelle om boka ”kokebok for

Hvordan få til livsstilsendring hos utsatte barn og familier?

alle”, som deles ut til alle 9. klasser i

Friluftsliv og helse i regi av 4H

Aktivitetsskolen i Hammerfest

landet. Det er også muligheter å få

4H Norge har en rekke aktiviteter innen

Aktivitetsskolen i Hammerfest er et

kjøpt boka. Kosthold er viktig for

friluftsliv – se her: www.4h.no

forprosjekt til et forskningsprosjekt,

helsa, de har derfor igangsatt kursle-

Fysisk aktivitet er viktig for mennesket

derkurs for å holde kostholdskurs for

– godt bomiljø, tid til å være aktiv, det må

helsepersonell.

være lett å komme seg ut, grønt skolemiljø, uteskole, allsidig fritidsmiljø.

Helsefremmende arbeidsplasser,

ledet av Ane Kokkevoll, overlege ved barneavdelingen Helse Finnmark. Forprosjektet er et felles initiativ fra helsestasjon og barneavdeling etter å ha samarbeidet i enkeltsaker. Hovedmålet

eksempel fra ”sunne arbeidsplasser-

Frivillighetens bidrag til Norges

er å utvikle og gjennomføre et nytt

programmet”

sprekeste fylke

behandlingstilbud til ett utvalg av barn

I Vest- Agder Fylkeskommune har de

I Nord- Trøndelag fylke har de satt

fra Hammerfest kommune og deres

utviklet programmet ”sunne arbeids-

seg som mål å bli Norges sprekeste

familier henvist til barneavdelingen pga

plasser”. Målet er å bidra til å utvikle

fylke innen utgangen av 2010. Nord-

fedme. Tilbudet skulle bestå av tverr-

sunne arbeidsplasser med en klar helse-

Trøndelag idrettskrets samarbeider med

faglig, praktisk og teoretisk veiledning

strategi, slik at arbeidsplassen blir en

andre for å nå dette målet. Som ett ledd

av barna og deres familier med vekt

arena for helse og friskvern. Programmet

i arbeidet har de utnevnt 60 utvalgte

på fysisk aktivitet og sunt kosthold.

Tema: Fysisk aktivitet Prosjektet har hatt ett års varighet.

ungene og familiene som er på med

Oppsummering

Vi ble git t en orientering om

tiltak ala aktivitetsskolen må ha ett

Storparten av konferansens deltakere

prosjektet, hvordan de la det opp, arbeid

apparat som er ansvarlig for oppfølging

besto av folkehelsekoordinatorer hos

med selve aktivitetsskolen. For mange

når de aktuelle familiene er hjemme i

Fylkesmannen og Fylkeskommunen,

av oss er friluftsliv enkelt og lett, men

egen kommune.

men også enkelte kommuner var repre-

det er ikke det. Vi må sammenligne

I det videre arbeidet er det tatt

sentert. Konferansen viser at det er en

det med hva vi synes er vanskelig, f.eks

kontakt med alle kommuner i Finnmark,

hel del rekke tiltak som utføres rundt

noe så ”enkelt” som å bruke tanntråd

det er også vært avholdt møte med alle

omkring i landet, med fokus på fysisk

daglig.

helsesøstrene i Finnmark som hilser

aktivitet og helse. Vi er mange som

Prosjektet har gitt mange erfaringer.

prosjektet velkommen og vil være med.

jobber for befolkningens helse, og det

Noe av det viktigste er at det er helt

Det gis informasjon om at det vurderes å

finnes mange gode eksempler på mulig-

nødvendig med samarbeid på flere

ha en prevalens undersøkelse i Finmark

heter og tiltak som kan iverksettes.

plan (kommunens ledelse, helsesta-

– finne ut hvor stort omfanget av fedme

sjon, fysioterapi, skole, idrett etc.). De

er i barnebefolkningen.

Helsegevinster ved fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er et vidt begrep som

•

omfatter for eksempel lek, friluftsliv,

Redusere risikoen for flere typer kreft

idrett, mosjon, trening, trim, kroppsø-

•

Minske risikoen for diabetes type 2

ving og fysisk arbeid. Alle aktiviteter

•

Bedre lungefunksjonen

hvor du beveger deg i hverdagen og

•

Få større overskudd og mer trivsel

bruker kroppen er fysisk aktivitet.

•

Forbedre evnen å mestre stress

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for

•

Styrke immunforsvaret

normal vekst og utvikling og har en fore-

•

Øke arbeidskapasiteten

byggende effekt mot en rekke sykdommer.

•

Bedre blodsirkulasjonen

Helsefremmende fysisk aktivitet gir også

•

Redusere aldringsprosessen

økt overskudd, virker positivt på humøret,

•

Bedre funksjonsnivået

og er en fin mulighet til sosialt samvær.

•

Bedre søvnkvalitet

Daglig fysisk aktivitet er viktig for

•

Bedre mage- og tarmfunksjonen

barn, unge, voksne og eldre. Personer

•

Minske risikoen for å utvikle

som er fysisk aktive lever i gjennomsnitt lenger enn personer som er lite fysisk

benskjørhet •

aktive. Det finnes god vitenskapelig

Bedre kroppsbalansen om minske risikoen for fall

dokumentasjon for at jevnlig fysisk akti-

•

Redusere risikoen for ryggbesvær

vitet gir en rekke helseeffekter. Hvis du

•

Bedre leddfunksjon og

er regelmessig fysisk aktiv vil du: •

Sterkt redusere risikoen for å

bevegelighet

Personer som i utgangspunktet har et

•

Styrke muskulaturen

lavt fysisk aktivitetsnivå, vil få store

•

Forebygge fedme og bedre

helsegevinster i form av redusert

utvikle en form for hjerte- og

grunnlaget for å opprettholde

sykdomsrisiko, bedret livskvalitet og

karsykdom

riktig kroppsvekt

økt funksjonsdyktighet hvis de bli regelmessig fysisk aktive slik at de oppfyller anbefalingene.

Tema: Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet og sosial ulikhet i helse Av Ann Kristin Ødegaard. Sammendrag av artikkelen Kan lokalbaserte strategier bidra til å redusere sosiale helseforskjeller? Fra Norsk Epidemiologi 2007 nr. 17, s 49-57. The Black Report fra 1980 (Department of Health and Social Security Storbritannia) viste at grupper lavest på den sosiale rangstigen hadde dårligst helse, men også at en konsistent gradient kunne observeres, med gradvis bedre helse for hver gruppe jo høyere opp på den sosiale stigen denne befant seg. En rekke teorier har vært fremsatt for hvordan et slikt mønster kan oppstå: materielle og neomaterielle forklaringer, helseatferd, psykososiale forhold og seleksjon. I senere tid har livsløpsperspektivet, som innbefatter påvirkning av sosiale forhold gjennom tid og rom, bidratt til å forklare hvordan kroniske sykdommer utvikles og den sosiale gradient i helse oppstår. WHO og EU erkjenner strukturelle fakto-

forut for prosjektet, fra basisundersø-

rers betydning for helse og nødvendig-

kelsen i 2000, samt teorigrunnlaget og

En rekke teorier og modeller er utvi-

heten av en endret internasjonal og

hovedstrategiene for, og effektene av,

klet for å forklare forskjeller i helse-

nasjonal fordelingspolitikk for å redu-

den tre-årige intervensjonen.

ralatert atferd mellom grupper og

karsykdommer og diabetes.

sere unødvendige og urettferdige sosiale

Gjennom dialog med lokalpolitikerne

forutsetninger for endring i risikoad-

helseforskjeller(WHO Commision on Social

i bydel Romsås startet samarbeidet om

ferd. Enkeltfaktorer fra flere av disse

Determinants, EU, EURohealth-network:

en systematisk satsning på helsefrem-

teoriene synes spesielt sentrale for å

Closing the gap). Men kunnskapen om

mende og forebyggende arbeid ut fra

fremme fysisk aktivitet. Sosialkognitive

hvilke politiske strategier og interven-

kommunehelsetjenesteloven. (§1-4),

teorier legger vekt på samspillet mellom

sjoner som er mest effektive, er begrenset.

som pålegger helsetjenesten å ha over-

faktorer på individnivå og de nærmeste

Dog er det grunn til å anta at effektene vil

sikt over helsetilstanden i kommunen

sosiale omgivelsene som bestemmende

bli størst jo mer målrettet og tverrsekto-

og faktorer som påvirker denne, og

for helseadferd. Mestringsforventninger,

rielt integrert de nasjonale politiske stra-

forutsetter at helsehensyn skal tas med

dvs individets tro på at det vil klare å

tegiene er, og jo klarere en handlingsplan

i planlegging i alle sektorer. Fysisk akti-

utføre en bestemt adferd, anses særlig

blir utformet og monitorert.

vitet ble valgt som hovedstrategi for

relevant, og stimuleres av mestringsopp-

å redusere forekomsten av hjerte- og

levelser og modellæring. Dette omtales

MoRo på Romsås Bydel Romsås fikk mye negativ medieoppmerksomhet i 1990-årene for

100 %

dårlige levekår og helse. Analyser av

90 %

utviklingen i risikofaktorer for hjerte- og

80 %

karsykdom i bydelene i Oslo gjennom

70 %

1980- og 1990-årene viste at fysisk inak-

60 %

tivitet og kroppsmasseindeks økte mer

50 %

i østlige enn vestlige bydeler. Mosjon

40 %

på Romsås (MoRo-prosjektet) er en

30 %

befolkningsrettet intervensjonsstudie i bydel Romsås, med en valgt bydel med tilsvarende befolkningssammensetning (Furuset) som kontroll. Artikkelen ” Kan lokalbaserte strategier bidra til å redu-

>3 timer 1-2 timer <1 time Ingen

20 % 10 % 0 %

2000

2003

Intervensjon

2000 Kontroll

2003 P=0.008

sere sosiale helseforskjeller?” presenterer hovedfunn fra en mortalitetsstudie

Endring i fysisk aktivitet fra 2000 til 2003, intervensjonsbydel versus kontrollbydel.

Tema: Fysisk aktivitet i et selvstendig doktogradsarbeid av

ble observert hos dem med høy og

De vesentligse suksessfaktorer synes

Catherine Lorentzen.

lav utdanning, og hos norske og hos

å være at intervensjonen ble utviklet

ikke-vestlige innvandrere har blitt lagt

på et bredt teorigrunnlag hvor aktiv

Effekt av intervensjonen

merke til internasjonalt (www.health-

involvering av befolkningen også inngår.

Andel fysisk inaktive ble redusert med

inequalities.org). Gunstige effekter ble

Dette kan ha bidratt til at kontekstuelle

22% (relativ reduksjon) i intervensjons-

også funnet for andre risikofaktorer

faktorer som sosial kapital, kollektive

bydelen, mens endringen var ubety-

somsystolisk blotrykk, glukose, lipider

mestringsforventninger og opplevelse

delig i kontrollbydelen (p=0,008) henv.

og andel dagligrøykere.

av sammenheng også er blitt styrket.

figur. Andelen som gikk opp i vekt ble

Den samlede effekt av disse endringer

var redusert med 50% i intervensjons-

Suksessfaktorer

antas å kunne ha potensial til å påvirke

bydelen. Den gunstige utviklingen i

Deltakernes evaluering av prosjektet

fremtidig sykdomsforekomst.

vekt var uavhengig av utdannings-

og dets betydning var også svært

Hele artikkelen finnes på: www.ub.ntnu.

nivå og etnisitet, men større for menn

positiv, og medieomtalen av Romsås er

no/journals/norepid/2007-1/2007(1)%20

enn kvinner. Det at like store effekter

vesentlig mer balansert nå enn tidligere.

08-Jenum.pdf

Treet Av Anita Nygaard Malmo, Barnerepresentant i plan og byggsaker, Ba-By-Le Vi hadde et stort tre i hagen der jeg vokste opp. Det var et veldig spesielt tre med tykk stamme og masse forgreininger. Vi elsket det treet, min venninne og jeg. Hver dag lekte vi der. Vi brukte å kalle det for ”reir” – vi hadde vært vårt reir i treet jeg i ”første” og hun i ”andre etasje” – Jeg var litt redd for å komme for høyt. Vi lekte vi var fugler, indianere, superjenter og masse forskjellige rolleleker der vi fikk utløp for den frodige fantasien vi hadde. Vi var på ”te-besøk” hos hverandre og sendte hemmelige koder når potensielle fiender var i sikte. Vi hadde koder og hemmelig språk- kjempeviktig når vi var på detektiv oppdrag! Mang en middag måtte fortæres i treet, men til vår store sorg fikk vi aldri sove der. Når jeg lukker øynene kan jeg ennå kjenne lukten av løvtre, lyden av rasling og følelse av lykke.

I leken ble vi ganske tøff av å klatre

små å leke fritt i sitt nærmiljø enn å

arena at grunnlaget til den allsidige

og balansere. Det var en lykkelig

stresse av gårde til organiserte akti-

kroppsbeherskelsen ofte blir lagt.

tid der treet kunne gi trøst til små

viteter med foreldre som sjåfører og

Viktigheten av tilgjengelige uteom-

bekymringer, med sin trygge rotfaste

tribuneslitere. Jeg er av den oppfat-

råder der barna bor må bli forstått

energi.

ning at man ikke trenger å sette den

slik at man først automatisk tenker

Det var vel mange grunner til at dette

organiserte idretten opp mot leken i

på hvor de gode uteområdene er eller

treet ble så viktig. For det første så var

nærområdet, men samtidig må ikke

kan bli når nye byggeprosjekt skal

det tilgjengelig, det var nært boligen,

organiseringen av barn gå helt på

planlegges.

men likevel såpass skjermet at de voksne

bekostning av den frie lek i nærom-

Alle vet at barn har behov for å

ikke kunne overvåke oss til enhver tid.

rådet. Det er nettopp denne leken

røre på seg. Barn under 12 år er i

Faktorer vi aldri reflekterte over i vår

som er en av de viktigste faktorene

den såkalte sansemotoriske alderen.

intense lek.

for barns motoriske utvikling. Det er

Sansing påvirker veksten av nervesys-

i nærmiljøet og på den ”naturlige”

temet og dermed hele mennesket.

Forskere mener det er bedre for de

Tema: Fysisk aktivitet Barn må få oppleve flest mulige og

trillende stille nedover kinnet. I lang

linjer for hvordan loven skal tolkes og

varierte sanseopplevelser. De må få

tid ble alle trær vurdert som en erstat-

håndheves til beste for barn. Der står

lov å føle glede, nærhet, spenning,

ning – vi fant aldri det. Treet kunne

det også at kommunen skal lage egne

angst og sorg.

ikke erstattes, det var akkurat det

retningslinjer i tillegg.

Så skjedde det; En helt vanlig dag

treet som ga oss de gode følelsene

Ved å sette barn på dagsorden på alle

etter skolen. Planene var klare: etter

av trygghet og gjenkjennelse; det var

områder innen den offentlige forvalt-

leksene skulle vi møtes i treet. Vi var 7

ubetinget kjærlighet! Hadde vi bare

ning vil det bidra til at plassen en bor

år og gikk i første klasse. Denne dagen

visst og forstått så kunne vi tatt opp

på kan bli en enda bedre plass å vokse

skulle det være ”styremøte” i treet og

kampen, beskyttet treet vårt, men

opp og trives i for alle generasjoner,

mange viktige avgjørelser skulle fattes.

hvem så hensikten med å rådføre

for om barna har det bra så har også

Vi skulle vurdere hvorvidt det var plass

seg med og informere barna om slike

de voksne det bra.

til en ”bolig” til i treet. En ”hjemløs”

bagateller ?

Barn har leken i seg og leker der de

venninne trengte et sted å ”bo”. Vi

Om de voksne hadde forstått viktig-

er. Det være seg i fine naturområder,

hadde utvidet vennskapet til en til og

heten av treet tror jeg kanskje det

på en parkeringsplass, et kjøpesenter,

ville skape plass til henne.

hadde vært mulig å la det få stå da

en takterrasse, en bratt bakke, snø

Første reaksjon var vantro- det var

huset skulle bygges ut – eller kanskje

depotet i et vegkryss eller en søppel-

selvsagt ikke sant, vi måtte se feil. Noe

ikke. Kanskje om det var blitt tatt

dynge. De blir preget av de omgivel-

forferdelig var skjedd: Sjokkert og i

hensyn til på planleggingsstadiet, ja

sene de befinner seg på men har også

opprør følte vi en stor hjelpesløshet

da er jeg helt sikker på at det kunne

en evne til å la den tristeste bakgård

vokse i oss. Treet lå i tre deler på bakken,

fått stått til glede for oss og fremtidige

bli et kjært sted som i deres øyne er

skadet og ventende på at vi skulle ta

generasjoner. Det at vi ikke hadde fått

vakkert.

farvel.

mulighet til å kjempe for treet bidro

Barna ser muligheter, men det

Man kan vel si at vi måttet ha

til følelsen av at vi hadde sviktet det

er opp til samfunnsplanleggere og

en god og trygg oppvekst som tok

ytterlige. For oss var treet i høyeste

utbyggere å legge til rette for utfor-

denne lille hendelsen så alvorlig og

grad levende og det var i våre øyne

drende og kreativ lek i trygge omgi-

det hadde vi nok på forskjellige måter,

begått et drap.

velser. De beste tomtene å bygge på

men man glemmer ofte at barn er små

Mange har slike minner, om et fristed.

er ofte de beste uteområdene og jo

mennesker med følelser og relevante

Det være seg under en busk mellom

mindre boliger som bygges dess større

meninger. Som voksen kan vi nikke

store steiner, en hule, en hytte, en

er behovet for store uteområder av

og tilsynelatende lytte til barna våre,

grop, en løkke eller bare et sted. Disse

god kvalitet. Når vi kommer dit at

men lar dem sjelden få reell innfly-

stedene skulle egentlig vært merket

vi i planleggingen først spør: hvor

telse over egen hverdag. Klart vi må

og gitt vernestatus for den følelsen

er de beste uteområdene for lek og

ta voksne hensyn og tenke på barnas

de kan frembringe hos enkelte. De er

rekreasjon – ja da er langt på veg min

beste. Barn kan ikke sette dagsorden

nemlig truet!

rolle blitt overflødig og det får på sikt være målet!

og bestemme, men de må i større grad

Nå er det selvsagt ikke realis-

bli lyttet til. De har ikke alle ordene

tisk og kanskje ikke ønskelig heller.

Hvordan gikk det så med sorgen

og argumentene så lyttingen krever

Tiden er dessuten annerledes nå. I

over treet? Jo den gikk over som

muligens mer innsats enn lytting til

alle fall på papiret – og det er jo en

sorger gjør. Livet gikk videre med

voksne. Dette har vi tid til og alle

begynnelse!

nye gleder og sorger. Kjærligheten

som har gjort det har opplevd å få

Barna skal nemlig informeres og ha

til trær er imidler tid noe jeg har

nye innspill og skjønner at man ofte

innflytelse i slike saker. De skal også være

tat t med meg videre. Og få ting

kan tenke litt annerledes. Barna sitter

en høringsinstans og ha innflytelse når

er for meg så vakkert som et stort

nemlig på mye viktig informasjon.

nye byggeprosjekt skal planlegges og

løvtre og en kraftig furu med mange

realiseres, når det skjer forandringer

forgreininger.

Vi gikk en sorgfull tid i møte. Jeg kan ennå se min venninne som drar

der de bor.

den øverste delen av treet etter seg

Det står i alle fall i plan og bygnings-

langs vegen på tur hjem med tårene

loven som er fulgt opp av egne retnings-

Tema: Fysisk aktivitet

Videregående skoler og manglende ”skoleplasser” – et urbant dilemma Av Sonja Skotheim, avd.leder for miljørettet helsevern, Helsevernetaten i Bergen kommune Forskrift om miljørettet helsevern i barne-

mulig å etablere utearealer – ”skole-

Spørsmålet er hvordan manglende

hager og skoler mv. regulerer hvordan

plasser” – i samsvar med forskriftens

eller svært små utearealer skal påvirke

miljøet til barn og ungdom bør og skal

veileder. Søknadene om nye private vide-

godkjenning av skolene etter Forskrift

være, slik at miljøet fremmer helse, trivsel,

regående skoler gjelder sentrumsnære

om miljørettet helsevern i barnehager

gode sosiale og miljømessige forhold samt

lokaliseringer, der gaten og eventuelt en

og skoler mv.?

forebygger sykdom og skade.

liten bakgård er det nærmest tilgjenge-

Hvordan bruker dagens videre-

Formålene er mange og brede, og

lige oppholdsareal for elevene. I noen

gående elever sin skoleplass og sine

står i delvis konflikt med hverandre. I

tilfeller er det kort vei til åpne, bilfrie

friminutt?

den senere tid har det kommet flere

fellesarealer eller grøntområder, men det

Helsevernetaten gjorde høsten 2005

søknader om å få godkjent videregående

er likevel en stor forskjell i forhold til hva

en liten feltstudie på 6 ulike videregå-

skoler i sentrum av Bergen. Det søkes

som tradisjonelt har blitt tilbudt elever på

ende skoler, der vi observerte elevene i et

om ominnredning av forretningslokaler

alle alderstrinn, ved egne, nære, bilfrie

kort og et langt friminutt, samt vurderte

til undervisningsformål, der det ikke er

skoleplasser, reservert for elevene.

hvordan skoleplassen ble benyttet.

Skole

Antall Kort friminutt

elever Fana Gymnas 450 13 elever gikk til elever porten for å røyke 21 elever sto i døren Øvrige elever inne Slåtthaug 500 Svært få elever ute Videregående Skole

Os gymnas

246

Fyllingsdalen 600 videregående skole

Åsane 324 Videregående skole

75% var inne. 51 var like utenfor dør. 3 stk forvant ut av syne.

Bergen 400 Katedralskole

40 av disse var det 4 som kastet på en ball

Langt friminutt

Skoleplassen

Andre observasjoner

40 elever gikk på Lite eller ingen bruk av Rektor: Skoleplassen i bruk nærbutikken skoleplassen særlig om våren. Skoleplassen brukes til styrte uteaktiviteter Elvene brukte skoleplassen som transportvei til nærbutikk, kantine eller røykeområde (40-50) 50 elever gikk på Ødelagt basketstativ som Rektor: Skoleplassen i bruk nærbutikken. selvfølgelig ikke var i bruk særlig om våren og ellers når vi var der. Ellers består i fint vær. utearealet av et parklig- Skoleplassen brukes også nende område som ikke til styrte uteaktiviteter var i bruk mens vi var der. 100 elever gikk på Fotballbane som ikke var i Rektor: Skoleplassen i bruk bruk mens vi var der. særlig om våren og ellers nærbutikken. 15 elever i Skolegård som ble brukt i fint vær. skolegården. for å trekke frisk luft av Skoleplassen brukes også noen og til røyking for til styrte uteaktiviteter andre. 60/65% var inne. 5 % Skoleplass 1 Parkeringsplass i avstand under 50 m. for biler og motorsykler 25/30 % forvant ut Skoleplass 2 hadde ballbane av syne. – var og parkeringsplass. Ingen elever utførte fysisk aktivitet. 131 e l e v e r g i k k Nedre skoleplass med Mange elever gikk til mellom bygningene, kastanjetreet ble ikke kantinene i midttimen 111 elever gikk ut fra brukt. De som var ute var (55 minutter). Mange elver skolens område på den øvre skoleplassen oppholdt seg også inne i som også var brukt til noen klasserommet! få parkeringsplasser

Tema: Fysisk aktivitet -- Sykdom og skade. En beskyttet

skoler. Det ser likevel ut til at det er av

skolegård er en svært sikker

liten betydning om eleven har tilgang

arena mht. trafikkulykker. Det

til en tradisjonell skolegård eller ikke.

er nok likevel på barnehage- og

For å oppnå fysisk aktivitet i skolesam-

grunnskolenivå at denne faktoren

menheng er det trolig nødvendig med

er viktig. Bevegelsesmønsteret til

organisert gymnastikk, eller tilsvarende

elevene tilsier at det ikke er stor

aktiviteter (eks. Bunkeflo).

ulykkesforebyggende gevinst i å tilby elevene egen skolegård. -- Trivsel. Trivsel er et meget

Derimot ser det ut til at skolegården har en viss betydning som arena for møtested og sosial kontakt, og at det

subjektivt begrep. For noen

er gunstig med noen arealer reservert

videregående elever kan muligens

for elever, slik at sosiale relasjoner kan

en stor, egen skolegård gi trivsel.

etableres.

Våre observasjoner tyder likevel

Skoleplass har trolig liten betydning

på at elevene heller velger å

når det gjelder å forebygge sykdom og

sitte inne, se på data, eller gå

skade. Elevene i videregående skole har

utenfor ”på gata”. En indikator

stor selvstendighet og erfaring med å

på det samme kan kanskje være

bevege og oppholde seg i ordinære

Hva ønsker vi å oppnå med utearealene

at elevsøkningen er størst til

trafikkmiljøer.

på en videregående skole?

sentrumsskoler med bygater og

-- Fysisk aktivitet og lek. Erfaringene

urban livsførsel, selv om dette kan

at elever som har valg mellom skoleplass

skyldes mange faktorer.

og den alminnelige byarena, gjerne

fra våre observasjoner av videregående skoler tilsier at gode,

-- Sosiale forhold: Vi observerte

lett tilgjengelige skoleplasser i

at kantinen var hovedarena for

nesten ingen grad øker den fysiske

sosiale og miljømessige relasjoner.

Trivsel er så mange ting. Det ser ut til

foretrekker det siste. Inneklimakvaliteten vil kunne påvirkes negativt ved at elevene ikke går ut i

aktiviteten. Det kan likevel være

friminuttene. Dette kan i noen grad

verdifullt på aktivitetsdager, der

kompenseres ved å installere bedre luft-

skolens nærarena blir brukt til

rensing, for eksempel elektrostatfilter i

felles arrangementer.

tillegg til balansert ventilasjon.

-- Sosiale og miljømessige forhold. Vi kunne observere at skoleplassen

Konklusjon

var arena for noen sosiale og

Den helsemessige betydningen av en

miljømessige relasjoner. Men det

egen, klassisk skolegård på videregå-

er usikkert om dette ikke like

ende skoler er så vidt liten at dette ikke

gjerne kunne etableres i offentlige

bør tillegges vesentlig vekt i forhold til

fellesområder, for eksempel i en

hovedspørsmålet om videregående skoler

bilfri lunge i sentrum av byen.

i sentrum kan godkjennes eller ikke.

Det var likevel en viss arena for

Det har trolig større betydning å legge

gruppeetablering og møtested.

til rette for sosiale arenaer, gymnastikk

-- Estetiske omgivelser. En skole

og annen organisert fysisk aktivitet.

er en institusjon med særtrekk

For at den videregående skole skal

og identitet. En skole med vakre

kunne godkjennes etter Forskrift om

omgivelser som er skolens egne

miljørettet helsevern i barnehager

arealer framstår som en helhet som

Oppsummering

og skoler mv., bør det likevel sikres

i større grad vil innby til tilhørighet

For lite fysisk aktivitet er en av de mest

at elevene har lett tilgang til mindre

enn et ombygget næringsbygg

negative trekk ved dagens livsførsel.

områder som treffplasser for ulike

uten egne områder.

Dette avspeiles også på videregående

grupper og kategorier.

Tema: Fysisk aktivitet

FYSAK- prosjekt i Alta kommune Av Kristin Tørum, helsekonsulent Alta kommune Alta kommune er med i et prosjekt som heter FYSAK Finnmark (2003-2007). Hovedmålet med prosjektet er å bidra til å øke det fysiske aktivitetsnivået blant befolkningen gjennom en tilrettelegging av helsefremmende aktivitetstilbud for alle befolkningsgrupper. Det har vært nedsatt en tverrsektoriell arbeidsgruppe med representanter fra kultursektoren (koordinator og sektorleder), oppvekstsektoren, helse- og sosialsektoren (helsekonsulent og fysioterapeut) og Alta idrettsråd. To av tiltakene vi har jobbet en del med er Byløyperennet og Toppturer.

Byløyperennet

og foreninger som har det praktiske

Veien videre

FYSAK- Alta har valgt Byløyperennet

ansvaret for merking og vedlikehold

Selv om den 3- årige perioden med FYSAK-

som sitt hovedprosjekt. Byløyperennet

av turstien. Toppene er tilgjengelig for

prosjektet snart er ved veis ende, så vil

ble arrangert første gang i 2005 og

besøk i barmarkssesongen.

FYSAK- arbeidet videreføres i kommunen.

er et årlig arrangement som pågår

Løypene er merket med blå maling

Alta kommune har også nylig blitt med i

på vinteren (3-4 uker i februar/mars).

på trær og steiner. På starten av løypa

det tre- årige prosjektet partnerskap for

Byløyperennet går fra Tverrelvdalen

står det en informasjonsplakat. På hver

folkehelse, som er initiert av Finnmark

til Øvre Alta og følger Byløypa samt

topp ligger det en bok som man kan

Fylkeskommune. I den forbindelse har Alta

eksisterende lysløyper. Det er satt ut

skrive inn navn og adresse/tlf. Etter

kommune ansatt folkehelsekoordinator i

6 poster langs traseen, ved klipp på

sesongslutt vil Alta kommune trekke

30 % stilling. Temaområdene her, er:

minst 4 poster gis det premie. Det er

premier blant de som har gått. Jo flere

99 Fysisk aktivitet og friluftsliv

gratis å være med og Byløyperennet

turer, jo flere ”lodd” i trekningen. Vi

99 røyk- og rusforebygging

finansieres ved et samarbeid mellom

håper at denne tilretteleggingen av

99 matkultur

alle sektorene i kommunen. Fra 2006

toppturer i Alta kan være en inspirasjon

99 kultur

er premien et krus med motiv av ulike

for lokalbefolkningen og tilreisende for

99 fysisk planlegging som helsefrem-

utendørs kunstverk

å komme seg ut i vår vakre natur.

mende tiltak

i Alta. Et motiv fra hvert år slik at folk kan samle en serie. Deltakelse: 2005: 880 deltakere 2006: 1376 deltakere 2007: 1727 deltakere Toppturer I 2006 ble det igangsatt tiltak med toppturer i Alta. I 2006 hadde vi to topper med, mens i 2007 har vi utvidet til 4 topper. Toppturene er et samarbeid med lokale lag og foreninger. Alta kommune har det overordnede ansvaret ved å gå løypene med GPS, legge ut informasjon på kommunens hjemmeside og kontakte media, mens det er lokale lag

Utsikten fra toppen Borras, som Nerskogen IL har hatt ansvaret for.

Tema: Fysisk aktivitet

Alle skal på skolen, hvorfor ikke gå? Det er omsorg å la barna gå eller sykle til skolen. Sett i gang med gåbuss! Av Astrid Bjerke, miljørådgiver i Grønn Hverdag En av utfordringene vi har i dag, er at alt for mange velger å kjøre barna sine til skolen. Det er mange grunner til det, dårlig tid om morgenen, farlig skolevei, foreldrene synes veien er lang, de skal kjøre barn i barnehagen eller kjører forbi likevel, de har lyst til å være snille, osv. Vi vil ta vare på barna våre og være omsorgsfulle. Men er det omsorgsfullt å fungere som transportbyrå? Passivitet fører til dårlig helse

Småkjøring er et miljøproblem

barna skal ta følge og sette opp gåbusser

Fysioterapeuter og helsesøstre slår

Veitrafikken står for 22% av CO2 utslip-

med stoppesteder og rutetider. Barnas

alarm. Barnas vekt øker og de får

pene i Norge og 30% av bilturene våre

ben er motoren og er veien farlig eller

sykdommer som før ikke fantes hos

er på under 3 km. Hver liter bensin gir

barna små, kan foreldrene bytte på å

barn. Diabetes 2 ble før kalt gammel-

et utslipp på 2,3kg CO2. Biler bruker

være ”sjåfør”. Med samarbeid, blir det

mannsdiabetes, nå finner vi den blant

også mest drivstoff før de er ordentlig

ikke så ofte.

skolebarn. Fysioterapeuter må behandle

varme. Å begrense de korte bilturene, vil

Selv om ikke alle foreldre har

muskel- og skjelettplager på barn som

ha betydning for CO2 utslippene. Barna

mulighet til å være med på en følgeord-

de før bare fant hos voksne med stil-

hører om klimaproblemene. Ved å legge

ning, er det viktig å ta med alle barna i

lesittende jobber.

vekt på at det er viktig å begrense bilkjø-

gåbusser. Det er bra for samholdet og

I barndommen legger vi grunnlaget

ringen for å spare miljøet, gir vi barna

gir færre biler på skoleveien. Barn lærer

for en god helse resten av livet. En viktig

en mulighet til å føle at de bidrar ved å

å ferdes i trafikken gjennom å være med

faktor er å være i bevegelse. Barn må

gå eller sykle. Dette danner grunnlag for

gåbussen. Trenger barna skolebuss, kan

bevege seg minst 60 minutter hver dag

gode klimavaner. Færre biler ved skolene

bussen stoppe et stykke fra skolen. Da

og helst mye mer. I dag sitter en 11åring

vil gi mindre lokal luftforurensing, noe

får barna vært ute i frisk luft, gått litt

gjennomsnittlig 10 timer hver eneste

som er viktig for barn med astma- og

og stiller opplagte til 1. time. Foreldre

dag. Etter skoletid møtes ungene hos

allergiplager.

som bor langt fra skolen og må kjøre

hverandre, spiller eller ser på TV. Se ut: balløkker og lekeplasser er tomme.

På mange skoleveier står kjøring av

barnet sitt, kan også slippe av barnet et

skoleelever for en stor del av trafikken.

stykke fra skolen, så den siste delen av

Dette er en ond sirkel. Lite bevegelse

Og det er et paradoks at skolegården

veien foregår på bena. Skoler rappor-

fører til dårligere form som igjen fører

flere steder er det aller mest trafikkfar-

terer at barna er opplagte, det mer ro

til mindre bevegelse, osv. Ungene må

lige stedet. Der blandes myke og harde

i klassene og et bedre læringsmiljø når

ut igjen, gå, løpe, hoppe og sykle. De

trafikanter, det er ofte trangt og stres-

barna går til skolen.

må være i bevegelse og det enkleste er

sede foreldre med dårlig tid. Det er et

Vi må snu trenden og skape en positiv

kanskje å begynne med skoleveien? Til

trafikksikkerhetstiltak å la barna gå.

spiral. Vi vil ha mer aktivitet som gir

skolen skal alle. Og skoleveien er en viktig

Færre biler gir bedre sikkerhet.

overskudd og lyst til mer bevegelse,

arena for hygge og uformell læring. De

som gir bedre helse, mindre bilkjøring

fleste av oss som er voksne i dag, måtte

Gåbuss er grupper som går sammen

og flere som går, osv. Skoleveien er

gå til skolen. Og det et er nok flere enn

På de skolene som legger vekt på at

en god begynnelse! Les mer på www.

meg som har gode minner fra skoleveien.

barna skal gå til skolen, blir færre elever

gronnhverdag.no.

Der forelsket vi oss, betrodde oss, fant

kjørt. Satsingen kan både vær trafikksik-

skatter, lekte og løste problemer. Det

kerhetstiltak, registrering av barn som

er ikke moro når skoleveien er baksetet

sykler eller går og/eller at foreldrene

i bilen til mor eller far. Å gå skoleveien

avtaler følgegrupper. Vi kaller dette

skaper derimot samhold og kan bidra til

Gåbuss. Det innebærer å organisere å

omsorg og mindre mobbing.

gå til skolen. Det handler om å avtale at

Tema: Fysisk aktivitet

Gå til skolen - Gåbuss Helse, glede og læring i hvert skritt. Barn er små apekatter de gjør det vi gjør – ikke det vi sier. Fysisk aktivitet er viktig for læring og viktig for en god helse.

Av Astrid Bjerke, Grønn hverdag Skrevet etter inspirasjon på alle barn i bevegelse konferansen i Fredrikstad 5.-7. mars 2007 Foredrag av Roald Bahr, professor i idrettsmedisin; Per Gärdsell, dosent i ortopedi og en av prosjektlederne bak Bunkefloprosjektet og Britt-Louise Theglander, lærer og lege. Se ut, det er ikke mange unger ute og leker lenger! Lekeplasser og balløkker er tomme. Hvor er alle ungene? Jo de gjør som mor og far, de sitter også foran TV `n eller PC`n. Vi voksne kjører dem til skolen, til aktiviteter og til venner. Vi ønsker å være snille, beskytte dem og passe på dem, men gjør vi det? Hvordan blir helsa og formen deres når de blir voksne? Hva med den sosiale læringen? Sykdommer som følge av passive barn.

å være i god form lyst til å bevege seg mer.

barn. Er skoleveien farlig, må barna

Det aller viktigste for å unngå livss-

Og så får vi en positiv spiral i stedet.

følges på beina. For å lære trafikk, må

tilssykdommer, er å være fysisk aktiv.

de være i den. Ungene må gå eller sykle.

Dette er viktigere enn kosthold, vekt

Læring og aktivitet.

Hvis ungene aldri har gått på veien, er

og røyking. Vi legger grunnlaget for

Vi lærer lettere når vi er aktive. Unger som

det ikke sånn at de plutselig kan det.

å beholde helsen som voksen i barn-

starter dagen med å gå er mer opplagte

Trafikkmestring er læring. Det er å gå

dommen. Ikke bare bygger vi opp en

og lærer lettere enn de som kommer rett

og gå og gå. I begynnelsen sammen med

sunn og aktiv kropp, vi lager oss også

hjemmefra i bil uten å ha beveget seg før

voksne, etter hvert kan de gå alene.

vaner som vi bringer inn i voksenlivet.

de setter seg på pulten. Dette henger

Vi ser allerede i dag livsstilssyk-

sammen med hvordan hjerne vår er bygget

Kjøring og miljøet

dommer hos barn helt ned i småsko-

opp Når vi beveger oss, sender den forlen-

Bilkjøring er et miljøproblem. Det spiller

lealderen. Diabetes 2 som før ble kalt

gede ryggmarg signaler til den ytterste

faktisk en rolle om du velger å bruke bilen

alders diabetes, har skiftet navn fordi vi

delen av hjernen hvor læring foregår. Når

eller ikke. Bilkjøring rundt skolen gir også

også finner det hos barn. Disse sykdom-

vi er passive sendes det færre signaler og

lokal luftforurensing og svevestøv. Dette

mene kommer hovedsaklig av at ungene

vi blir trøtte, uopplagte og mindre motta-

gjør situasjonen enda verre for alle som

beveger seg for lite. Beinstrukturen

gelige for læring. Dette er grunnen til at

sliter med astma og allergi. En kald bil er

bygges opp til ungdommen er ferdig

det også er viktig å ta pauser og bevege

også mer forurensende enn en varm.

med puberteten. For å få et kraftig

seg med jevne mellomrom for alle med

sjelelett er vi avhengige av å røre på oss.

stillesittende arbeid.

Mange kvinne sliter med beinskjørhet i

Å gå til skolen må inn fra første klasse Vi må gi barna gode vaner med en gang.

dag. Når småjentene er passive kan dette

Trafikksikkerhet og trafikkopplæring

Og resultatet blir at ungene vil gå. De

føre til mer beinskjørhet i framtiden.

Mange av oss kjører ungene fordi det er

opplever det som hyggelig og moro. Når

Foreldrene må ta ansvaret for at

så trafikkfarlig rundt skolen. Selvfølgelig

ungene går til skolen, blir de sprekere, da

ungene et mer i bevegelse. Vi må snu

er det viktig at skoleveien er trygg,

blir det lettere å gå til venner også. Og så

trenden. Ungene må røre seg mer. De

men de fleste skolene ligger ikke ved

kan dere jo kanskje gå til på trening. Og

må gå når de kan, de må sendes ut på

hovedveien. Veldig mange steder er det

når formen blir bedre er det mer moro

lekeplassen og stille – sitte – tiden må

foreldrenes kjøring som skaper de mest

med fysisk lek og kanskje får vi glad barne-

begrenses. Botemidlet mot innaktivitet er

trafikkfarlige situasjonene. Jo flere som

latter på lekeplassen igjen. Forhåpentligvis

mer hverdagsaktivitet, ikke nødvendig vis

kjøre barna sine jo farligere blir det.

vil barna påvirke de voksne til å gå mer.

mer organisert trening. For ungene gir det

Løsningen er ikke at flere kjører sitt

Og så får vi en friskere, sprekere og lettere

Tema: Fysisk aktivitet er at de voksne bytter på å være sjåfør

som helst sporer til mer aktivitet.

og barna selv er motoren. Første bud er

Husk at litt er bedre enn ikke noe. Kjører

å snakke sammen. Det er sikkert mange

mange med skolebuss, er det en ide å la

som tenker som dere, at ungene bør gå,

bussen stoppe et stykke fra skolen, da får

men at det ikke er noe moro å sende dem

ungen gått litt. Bli enige om at dere kan

alene. Ta dette opp med Foreldreutvalget

sette av ungene et stykke fra skolen.

(FAU), med skolen og snakk om det på

Se på området rundt skolen. Er det

foreldermøter. Kartlegg hvor barna bor

farlige kryss, kan dere sette opp vakt.

og snakk om hvem som kan ta følge med

Må det gjøre trafikksikringstiltak gå

hvem. Bestem når barna skal gå og hvor

sammen med skolen om å melde inn

de skal vente på hverandre. Er skoleveien

prioriteringer til kommunen. Skaff dere

farlig eller barna små, trenger de følge.

oversikt over kommunes planer, det står i

Avtal hvem som følger når. Husk også på

den kommunale trafikksikkerhetsplanen.

at om noen foreldre ikke har mulighet

Har kommunen søkt aksjon skolevei-

til å være med å følge, er det viktig at

midler? Hva er mulig å få til? Samarbeid

de barna før følge gå bussen likevel. Det

med politiet, foreta trafikkregistreing/

befolkning som har lyst til å bevege seg.

skaper samhold blant ungene og det blir

telling. Snakk med trygg trafikk.

For det er det kroppen vår er laget for - å

færre biler ved skolen. Det er ikke noe i

bevege seg!

veien for å ta følge på tvers av trinn. Det er lurt å lage konkurranse. Registrer

Å sette gå til skolen i system - Gåbuss

på skolen hvem som går. Skolen kan lage

Det enkleste er å begynne med å gå

en intern konkurranse og kåre den klassen

til skolen. Alle skal på skolen og det er

som er best til å gå. Er kommunen med

bare noen få som er fysisk avhengige

kan kommunen kåre beste skole eller

av transport.

beste klasse på hver skole. Premier dem

Her er Gåbuss en løsning. Denne

som vinner. Det aller beste er en aktiv

bussen er nesten som andre busser. Den

premie. Det kan være en tur i svømme-

har rutetider og holdeplasser. Forskjellen

hallen, en aktivitetsdag eller et eller annet

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

Tema: Fysisk aktivitet

Gåbuss i Fredrikstad Av Camilla S. Eidsvold, Prosjektleder Fredrikstad kommune Å ferdes i trafikken med en voksen skaper trygghet og erfaring, opplevelser og modenhet. Dette er årsaken til at vi i Fredrikstad kommune, og mange andre kommuner i Norge i dag har prosjekter som Gåbuss. Skoler ligger som regel i kjernen av områder vi bor og mange barn bor i gangavstand fra skolen. Norge har satt nasjonale grenser for hvor lang skolevei barn kan ha, før de skal ha skoleskyss; 2 km for 1-2 klasse og 4 km for de større. I utgangspunktet kan langt flere barn gå til skolen enn de som gjør det i dag. Vi voksne husker ofte disse gåturene til og fra skolen. De aller fleste av oss med lykkelige minner om fugleliv, butikkvinduer og naturen som skiftet. Vi husker

Gåbuss er som en buss med holdeplasser,

praten, ensomheten, dager hvor turen

hvor de voksne er sjåfører og bena til

kjentes lang og dager hvor de kjentes

de voksne og barna er hjulene. Hvis en

korte. For mange barn i dag er denne

tar som eksempel fem hustander kan

form for fysisk aktivitet og opplevelser

de voksne velge en dag hver, hvor de

et ukjent fenomen. Alt for mange barn

følger gruppen med barn trygt til skolen.

Det store spørsmålet er om vi lykkes?

opplever skoleveien i en bil, en bil som

De voksne vil denne dagen komme litt

Holdningsskapende arbeid er langsiktig

nok er behagelig, men som tar fra dem

senere på jobb, men vil de andre dagene

arbeid. Det tar tid å endre menneskers

viktige utfordringer og øyeblikk.

komme tidligere fordi en ikke trenger

vaner, men vi har i løpet av de siste

å kjøre innom skolen på veien.

to årene begynt å snu vanen med å

Den økende kjøringen til skolene de siste årene har alvorlige baksider.

Den andre delen av prosjektet er for

kjøre. Det er færre barn som blir kjørt

Barns fysiske aktivitet er i dag så dårlig

4-10 klasse. Disse barna oppfordres til å

på skolen i Fredrikstad kommune i 2007

at den er en nasjonal og internasjonal

gå eller sykle til skolene. I de fleste klas-

enn det var i 2005. Det gleder oss veldig,

utfordring. Å gå til skolen ville vært et

serom i Fredrikstad kommune henger

både barna og de voksne.

skritt i riktig retning for å gjøre noe

det Gåbussplakater hvor barna krysser

En oppfordring til alle oss som er

med dette. Å ferdes i trafikken med

av hvordan de har kommet til skolen.

foreldre: ”GI BARNA SKOLEVEIEN

en voksen skaper trygghet og erfa-

Den beste skolen blir permiert med

TILBAKE”

ring, opplevelser og modenhet. Dette er

fin plakat og en aktivitetsdag for hele

Det vil alltid være foreldre/foresatte

årsaken til at vi i Fredrikstad kommune,

skolen. Dette er en meget populær

og barn som ikke får til en slik ordning,

og mange andre kommuner i Norge i

premie.

men for de aller fleste er det mulig bare

dag har prosjekter som Gåbuss.

Da gode resultater fra dette prosjektet

en samarbeider og snakker sammen. Vår

I Fredrikstad er dette et todelt

vil være positivt for en lang rekke

tids store utfordring er tidsklemmen,

prosjekt. For 1.-3. klasse er det en

faktorer er det et samarbeid mellom

men den er ikke en god nok grunn til

oppfordring til å tenke alternativer til

Grønn Hverdag, Folkehelseprogrammet,

å øke trafikkulykkene, hindre barn i å

å kjøre barn til skolen. For eksempel som

Statens Vegvesen og i år også Trygg

få dekket sitt behov for bevegelse og

en følgeordning med barn og voksne.

Trafikk.

opplevelser, eller økt forurensning.

Tema: Fysisk aktivitet

Hvordan få folk i bevegelse Av Karen Christensen, Informasjonssjef ved Norges idrettshøgskole Enkle tiltak som trim- og gågrupper, merket folkesti og plakat med oppfordring om å ta trapp istedenfor heis, fikk folk til å bevege seg mer på Romsås. Den økende forekomsten av kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, har lenge blitt satt i sammenheng med endringer i livsstil, inkludert redusert mengde fysisk aktivitet. Å skape endringer i større befolkningsgrupper antas å være en viktig nøkkel for å bedre folkehelsen. Dessverre finnes det lite kunnskap om gode metoder for å påvirke større befolkningsgrupper til mer fysisk aktivitet. Doktorgradsarbeidet til stipendiat Catherine Lorentzen ved Norges Idrettshøgskole, er basert på prosjektet ”Mosjon på Romsås”. Her var det et hovedmål å teste ut fysisk aktivitetsfremmende metoder og strategier i en større befolkningsgruppe. Hva påvirker endring av helseatferd?

komsten av livsstilsykdommer. Studien

Du blir hva du tror du er

Litteraturen antyder at slike metoder

bestod av en rekke tiltak som hadde

Funnene tydet på at tiltakspakken lyktes

o g s tra te gi e r b ø r u t v ik l e s m e d

som mål å påvirke ulike avgjørende

i å øke befolkningens motivasjon for

utgangspunkt i teorier og modeller for

psykososiale faktorer som spiller inn

å være fysisk aktiv og dens faktiske

endring i helseatferd. Slike modeller

i forhold til fysisk aktivitet. Tiltakene

fysiske aktivitetsnivå. Spesifikke tiltak

fremhever blant annet betydningen av

skulle i neste omgang føre til at folk

som trim- og gågrupper, merking av

å påvirke ulike psykososiale forhold,

ble mer fysisk aktive. En viktig utfor-

Folkesti og plakat med oppfordring om

for å øke sjansen for å fremme moti-

dring for å bedre folkehelsen, er å

å ta trapp istedenfor heis bidro sterkt

vasjon for og faktisk fysisk aktivitet. I

motivere og tilrettelegge for økt fysisk

til dette.

hvilken grad man opplever å få støtte

aktivitet.

for å være f ysisk aktiv fra familie

Videre har slike endringer funnet sted delvis som et resultat av gunstige

og venner, ser ut til å ha betydning

God effekt av lavterskeltilbud

endringer i folks identifisering som

for om man faktisk er aktiv. Våre

Resultatene viste at beboere på Romsås

fysisk aktive individer, i folks opplevelse

holdninger til fysisk aktivitet og våre

økte sin fysiske aktivitet mer enn

av å ha kontroll over og mulighet til å

opplevelse av å ha tilgang til fysiske

beboere i kontrollbydelen Furuset.

være fysisk aktiv, og i folks opplevde

aktivitetsarenaer, ser også ut til å

Resultatene viste også at endring i

støtte fra familie og venner i forhold

være av betydning. Folk befinner

fysiske aktivitetsstadier i intervensjons-

til å være aktive. Funnene har økt

seg i ulike stadier i forhold til hvor

gruppen skjedde via forsterket iden-

kunnskapen om effektive metoder

motivert de er for å starte med eller

titet som fysisk aktiv, økt sosial støtte

og strategier for økt fysisk aktivitet

fortsette med fysisk aktivitet, og tiltak

og økt opplevd kontroll som følge av

i befolkningsgrupper med lav sosio-

bør tilpasses slik at de treffer folks

intervensjonstiltakene.

økonomisk status.

motivasjonsberedskap.

Lavterskeltiltak så som trim- og

Catherine Lorentzen forsvarte sin

gågrupper, merket folkesti og plakat

doktoravhandling Psychosocial medi-

Mosjon på Romsås

med oppfordring om å ta trapp iste-

ators of stages of change in physical

”Mosjon på Romsås” var et treårig

denfor heis, var spesielt virkningsfulle

activity. Cross-sectional and prospec-

intervensjonsprosjekt. Hovedmålet var

med hensyn på forflytning fram i akti-

tive studies based on the “Romsås

å fremme fysisk aktivitet i den voksne

vitetsstadier. Interaksjonsanalyser viste

in Motion” community intervention

del av befolkningen i bydel Romsås i

ellers at slik forflytning var upåvirket av

fredag 7. desember 2007, for ved Norges

Oslo, en bydel med sterk representasjon

alder, kjønn, etnisk bakgrunn, utdan-

idrettshøgskole, Seksjon for coaching og

av multi-etnisitet og lav sosioøkonomisk

ningsnivå og BMI.

psykologi. Veileder har vært Professor

status. Hensikten var å redusere fore-

Yngvar Ommundsen.

Tema: Fysisk aktivitet

Høringsuttalelser til plansaker angående rekreasjon og nærmiljø Av Dag Yttri, Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune I følge forskrift om miljørettet helsevern skal kommunen arbeide for å fremme folkehelse og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, blant annet ved å ivareta hensynet til helse og trivsel i planlegging etter plan- og bygningsloven. Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune

nert 1. mai kl 15:001. Utearealet bør ha

avgir høringsuttalelser til alle plansaker

variert opparbeiding med vegetasjon.

stige i et helseperspektiv2. Eksempel 2 Barnehagens uteareal

i kommunen. På grunn av den store saksmengden, medfører dette at mye

Barns behov for bolignære lekeareal

Forskrift om miljørettet helsevern i

ressurser benyttes til nettopp å avgi

Med bakgrunn i anbefalingene over

barnehager og skoler m.v. gir føringer

høringsuttalelser. Hvordan uttalelsene

mener vi at planforslaget gir uteopp-

for uteområdenes størrelse og kvali-

blir benyttet og om de har en reell

holdsareal av svært knapp størrelse.

teter3. Uteoppholdsarealet tilknyttet

effekt, har helsetjenesten liten kontroll

Utoppholdsarealet vil trolig også ha

den foreslåtte barnehagen er vesentlig

på og ingen mulighet til å følge opp.

relativt dårlig kvalitet grunnet liten

mindre enn anbefalingene i forskriften.

Man har derfor jevnlig stilt spørsmåls-

soleksponering. Konsekvensene av dette

Dette kan ikke anbefales ut fra hensynet

tegn internt om dette er riktig ressurs-

vil være boliger med redusert bokvalitet,

til barnas trivsel og utvikling.

bruk, men man har alltid havnet ned på

særlig for barnefamilier som i større

Helse- og velferdsetaten anbefaler at

at det er viktig at helsetjenesten fortsatt

grad enn andre grupper er avhengig av

barnehager opparbeides med uteom-

kommer på sine uttalelser.

de bolignære utearealene i sin daglige

råder som gir mulighet for ulike typer

lek og rekreasjon.

lek. Uteområdet bør utformes slik at det

Det følger her noen eksempler på tidligere uttalelser i en del typiske saker

Det er flere plasser i planforslaget

gir rom for lek som stimulerer ulike sider

i et byområde som Oslo. Kanskje kan

pekt på at boligene ikke er tiltenkt

av barnet, så som motorikk, sansene og

andre kommuner finne noen momenter

barnefamilier og at enkelte av boli-

samhandling mellom barn og mellom

her som man kan benytte i sin egen

gene er tiltenkt grupper med spesielle

barn og voksne. Uteområder med natur-

plansaksbehandling.

bobehov. Vi mener likevel det er sann-

preg er særlig positivt da det ofte gir

synlig at det vil bo barn i noen av boli-

rom for mer kreative leker, gir barna

Eksempel 1 Boområde i by

gene i kortere eller lengre tid. Tilgang

bedre motorisk utvikling. Det har også

For sentrumsnær bebyggelse anbefaler

til gode lekemuligheter utendørs kan

vist seg at lek i naturpregede områder

Helse- og velferdsetaten generelt at det

ha stor betydning for barns trivsel og

kan bidra til å redusere konflikter

bør opparbeides minimum 15 m² utea-

utvikling. Boliger med små eller dårlige

real av god kvalitet pr bolig, eventuelt

uteoppholdsareal er derfor også ugun-

15 % av boligdelens T - BRA. Minimum 70 % av dette bør ligge på bakken. Alle boliger bør dog ha tilgang til et uteoppholdsareal på terrenget på minimum 200 m². Balkonger teller ikke som en del av utearealet. Utearealet bør ha god romlighet og soleksponering. Som retningsgivende anbefaler at minimum 50 % av utearealet bør være solekspo-

1 Bygger på: Thòren, Anne-Karine Halvorsen; Guttu, Jon og Pløger, John 1997; Utearealer i boligområder. Bruk og betydning. En kunnskapsoversikt. NOBR 1997: 113 og Schmidt, Lene og Anne-Karine Halvorsen Thorèn 2001; Bebyggelsestyper og bokvalitet i by. En studie av storgårdskvartalet. NIBR, prosjektrapport 2001:9 og Miljøverndepartementets veileder ”Grad av utnytting” (1997, Veileder til Teknisk forskrifter til Plan- og bygningsloven kapittel III) slår fast at overdekte terrasser ikke er en del av utearealet.

2 Bjørklid, P 1982; Childrens outdoor environment. A study of childrens`outdoor activites in two housing estates from perspective of environmental and developmental spychology. Lieber forlag, Lund Nordenström, Maria 1994; Vårt behov av grönska. Nogra aktuella miljøpsykologiska forskningsresultat. Byggforskningsrådet R14: 1994, Stockholm White, Randy& Stoecklin, Vicki 2005; Children`s outdoor play & learning environments: returning to nature. White Hutcinson Leisure & learning groupe Kansas City USA 3 Departementene 2005; Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 – 2009. Sammen for fysisk aktivitet.

Tema: Fysisk aktivitet mellom barna 4. Uteområdene bør inne-

stilles fullverdig erstatning til disposisjon.

Dette er også slått fast i Handlingsplan

holde elementer som for eksempel trær

I hvilken grad planområdet er i bruk til lek

for fysisk aktivitet 2005 – 2009 der blant

(gjerne trær som egner seg for klat-

eller egnet til lek er i dette tilfellet noe

annet nærmiljøets betydning for barn er

ring), busker og villnis, vann, et sted

usikkert. Forslagsstiller har ingen fullgode

vektlagt. Stortingsmelding nr 16 (2002

å skli, et sted å huske og slenge seg,

holdepunkter for å hevde at området er

– 2004) ”Resept for et sunnere Norge,

et sted å hvile, ildsted, gras, sand og

uegnet til lek selv om det fremstår som

Folkehelsepolitikken” omtaler også de

jord. Barnehagenes uteoppholdsareal er

noe utilgjengelig. Spørsmålet om plikten

negative konsekvensene av nærmiljø

utsatt for meget høy slitasje. Utforming,

til å yte fullverdig erstatning ved omdis-

med få muligheter for barn til å skape

innhold og materialvalg bør også gjøres

ponering er derfor ikke avklart.

sitt eget lekemiljø. Det heter videre at

med dette i tankene. Vi anbefaler videre

Etter Helse og velferdsetatens syn bør

folkehelsen må være et hovedhensyn

at uteområdet til barnehager utformes

dette spørsmålet avklares ved å innehente

ved all areal- og samfunnsplanleg-

slik at det er tilgjengelig for flest mulig,

opplysninger fra barn i ulik aldre som

ging. Helse- og velferdsetaten mener

også for barn med nedsatt funksjons-

bor i nærheten av planområdet. Dette

med bakgrunn i dette at et stort antall

evne, se veilederen ”Lekeplassen for

kan eksempelvis gjøres i samarbeid med

boliger med mangelfulle eller fravæ-

alle” fra Deltasenteret.

skolene. Faren for at barn og unges inter-

rende uteoppholdsareal på terrenget

esser blir oversett ved omdisponeringer

vil få negative konsekvenser for barn

Eksempel 3 Omdisponering av

er generelt relativt stor. Barneombudet

og unge så vel trivselsmessig som helse-

friområder

har tidligere hatt saker der det fra utbyg-

messig. Vi vil derfor stille spørsmål ved

Rikspolitiske retningslinjer for barn og

gers side har blitt hevdet at et område

om planforslaget er forenlig med folke-

unges rettigheter i planleggingen slår fast

ikke har vært i bruk til lek, mens barn og

helsepolitikken slik den fremkommer i

at det ved omdisponering av friarealer som

unge har hevdet at de bruker arealet.

St. meld nr 16 og i Handlingsplan for

er i bruk til lek eller egnet til lek skal det

Erfaringsmessig er det derfor viktig å

fysisk aktivitet.

4 Wells, Nacy M; 2000; At Home with nature, Effect`s of “Greenness” on Children`s Cogitive Functioning. Environment and Behavior, 35 (3) , side 311 - 330 Taylor A, F; Kuo, F, E & Sullivan, W, C; 2002; Views of nature ans self – disipline: Evidence from inner city children. Environment and Behavior , 32 (6), side 775 – 795 Grahn ,P; Mortenson,F; Lindblad, B; Nilsson, P & Ekman, A; 1991; Ute på dagis. Stad & land nr 93/1991, Sveriges landbruksuniversitet, Alnarp. Fjørtoft, Ingun2001; The natural environment as a plyground for children.: the inpact of outdoor play activites in pre – primary school children. Early childhood educational journal 29 (2), side 111 – 117 Plye, Robert 2002; Eden in a vacant lot: special places, species and kids in community of life. I : Children and nature: psychological, sociocultural and evolutionary investigations. Kahn, P,H & Kellert, S,R (redaktører). Cnbridge: MIT Press Crain, William 2001; Now nature helps children develop . Montessori Life, sommer 2001 Moore, R; Wong, H 1997; Natural learning: rediscovering nature`s way of teaching. Bearkely, CA: MIG communications 5 Deltasenteret 1999; Lekeplassen for alle. Om hvordan tilrettelegge barnehagens uteområder også for barn med funksjonshemninger.

trekke barn og unge inn i planleggingen ved omdisponering av friområder.

Småbarnsfamilier er særlig avhengig av uteoppholdsareal nær boligen da dette er viktige lekeområder for de

Eksempel 4 Betydningen av gode

minste. Barn har, særlig i en bysitua-

uteoppholdsareal (innspill til

sjon, begrenset aksjonsradius, og er

kommunedelplan)

derfor avhengig av lekeområder i umid-

Forskning har vist at tilgang til gode

delbar nærhet til boligen. Helse- og

og varierte uteområder generelt har stor

velferdsetaten mener at balkonger

betydning for barns utvikling og trivsel .

og terrasser har forholdsvis liten verdi

som lekeområde for barn. Terrasser 6 Kylin, Maria 2004; Från koja til plan. Om barnperspektivet på utemiljön i planeringssammanhang. Sveriges landbruksuniversietet, Alnarp, Agria 472 Doctoral thesis Schmidt, L ;2004; Skolegården, jungel eller luftegård. En studie av nærmiljøanlegg, barn og fysisk aktivitet i skolegården Fjørtoft, Ingun 1995; Fysisk miljø og sansemotorisk stimulering: forskningsog utviklingsarbeid med barn i naturen . Kroppsøving 45 1995, side 2 – 4 Bjørklid P; 1982; Children`s outdoor environment. A study of children`s ouitdoor activities in two housing estates from perspective of environmental and developmental psychology. Liber förlag, Lund Olsson, Titti (red) 1998; Mäniskans nature. Det grönas bebydelse för vårt välbefinande. Byggforskningsrådet, Stockholm

er ikke tilgjengelig på samme måte som uteoppholdsareal på terrenget og balkonger er for små til å utgjøre noe reelt lekeområde. Mange av de lekene som barn foretrekker kan vanligvis ikke utøves på terrasser. Eksempler på slike aktiviteter er ballspill, klatring og lek med sand. Rikspolitiske retningslinjer Ifølge Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen punkt 5 b skal det finnes arealer i nærmiljøet hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget leke-

Tema: Fysisk aktivitet miljø. Dette forutsetter blant annet at

sentrumsnære boligene mener vi det

Ved opprustning og oppgradering bør

arealene er store nok og egnet for lek,

er rimelig å senke kravet til uteopp-

det gjennomføres tiltak for å sikre god

at de gir mulighet for ulike typer lek

holdsareal til 15 % av BRA der 70 % bør

tilgjengelighet og brukbarhet for alle

på ulike årstider og at de kan brukes

ligge på terrenget. Strøksgater, knute-

grupper. Nødvendige endringer for

av ulike aldersgrupper med mulighet

punkter og andre liknede områder bør

å tilrettelegge for bevegelseshem-

for samhandling mellom barn, unge og

ha tilsvarende bestemmelser. Vi mener

mede eller andre med nedsatt funk-

voksne. Fraværende eller mangelfulle

videre at alle boliger bør ha tilgang til

sjonsevne bør gjennomføres der dette

private uteoppholdsareal bør derfor

et uteoppholdsareal på terrenget som

er forenelig med vernehensyn. I et

etter Helse- og velferdsetatens syn

er minimum 200 m². Generelt mener

bevaringsverdig miljø kan det være

bare tillates i den grad nærmiljøet byr

vi at uteoppholdsarealet bør ha god

konflikt mellom vern og tilretteleg-

på andre umiddelbart tilgjengelige

soleksponering viss det skal ha reel

ging. I slike tilfeller er det spesielt

uteområder som fullt ut kan erstattet

bruksverdi. Vi anbefaler derfor som

viktig å finne løsninger som tar hensyn

de private uteoppholdsarealene. Dette

retningsgivende at 50 % av uteopp-

til både tilrettelegging og vern av

kan være fellesområder eller offent-

holdsarealet på terrenget bør være

bygningsmiljøet.

lige områder som lekeplasser eller

soleksponert 1. mai kl 15:00. Vi anbe-

grøntområder og særlig attraktive

faler at et slikt krav til utearealenes

Parkering

miljøgater.

soleksponering tas med i planens

Parkering på terrenget opptar store

bestemmelser.

arealer. Dette er arealer som spesielt i

Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i plan-

I tillegg til private uteoppholdsareal

områder der det er knapt med offent-

leggingen, punkt 4, stiller en rekke krav

mener Helse- og velferdsetaten at alle

lige og private uteoppholdsareal, vil

til organisering av planprosessen slik

boliger bør ha lett tilgang til offent-

ha stort potensial for rekreasjon, lek

at synspunkter som gjelder barn som

lige områder som egner seg for lek.

og bedring av nærmiljøet. Helse- og

berørt part kommer frem, og at ulike

De mindre barna lærer som regel av

velferdsetaten foreslår derfor at kravet

grupper av barn og unge selv gis anled-

de litt eldre barna, og det bør derfor

til parkering differensieres ut fra ulike

ning til å delta. I begrunnelsen for punkt

finnes felles lekeområder i nærmiljøet .

områder sine kvaliteter og karakter.

4 står det videre at konsekvenser for

Vi anbefaler at alle bør ha tilgang til

Der uteoppholdsarealet knyttet til

barn og unge skal vurderes i den enkelte

felles lekeområde på minimum 5 da

boliger er under 15 % av BRA bør økt

sak. Helse- og velferdsetaten etterlyser

(eller 2 X 2,5 da) maksimum 250 m fra

uteoppholdsareal, eller andre tiltak

en slik vurdering av konsekvenser av

boligen. Boligbygging i områder som

som kan bedre tilgangen til utendørs

planforslaget for barn og unge.

ikke tilfredsstiller dette bør etter vårt

rekreasjon, prioriteres på bekostning

syn begrenses til et minimum.

av parkering. Kravet til parkering

Anbefalte størrelser og kvaliteter for

bør derfor reduseres i slike områder.

boligens uteoppholdsareal Universell utforming

Redusert krav til parkering gir økt

kvaliteter må etter Helse- og velferds-

Regjeringens handlingsplan for økt

muligheter til å opparbeide miljøgater

etatens syn vurderes for hvert enkelt

tilgjengelighet for personer med nedsatt

eller andre tiltak som kan ha verdi

prosjekt. Hva som er tilstrekklig uteopp-

funksjonsevne har som et hovedprinsipp

for rekreasjon og nærmiljø. Kravet til

holdsareal avhenger av en rekke forhold

at tiltak for universell utforming skal

parkering bør også reduseres i områder

så som tilgangen til offentlige rekrea-

gjennomføres på alle samfunnsområder,

som har relativt knapt med offentlige

sjonsområder, uterommets orientering,

også i arealplanleggingen.

parker og rekreasjonsområder.

Uteoppholdsarealets størrelse og

soleksponering, romlighet, uterom-

Helse- og velferdsetaten foreslår at

mets opparbeiding og flere andre mer

prinsippene for universell utforming

Eksempel 5 Boområde med

eller mindre ikke målbare kvaliteter. Vi

skal leggs til grunn ved all nybygg av

barnehage

anbefaler i utgangspunktet at uteopp-

bygninger, gater og byromsstrukturer.

Så vidt Helse- og velferdsetaten kan vurdere utgjør barnehagens utendørs

holdsarealet bør utgjøre minimum 25 % av boligdelens BRA og at 70 % av arealet bør ligge på terrenget. For sentrum sområdene og de

7 Thòren, Anne-Karine Halvorsen; Guttu, Jon og Pløger, John 1997; Utearealer i boligområder. Bruk og betydning. En kunnskapsoversikt. NIBR 1997: 113

lekeareal om lag 50 % av det som er anbefalt i veiledningen til Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og

Tema: Fysisk aktivitet skoler8. Det går frem av planinitiativet at problemet med

sosiale liv9. Reduserte muligheter til utendørs lek betyr derfor

små utendørs lekeareal vil søkes løst ved å benytte andre

i praksis at barn kan risikerer å ikke få utnyttet sitt potensial

uteområder i nærområdet. Helse- og velferdsetaten mener

og sine evner fult ut. Helse må forstås ikke bare som fravær

det er positivt at barnehagen vil benytte nærområdene som

av sykdom og lyte, men som fullstendig velbefinnende både

parker og lignede til lek og aktiviteter. Vi mener imidlertid

fysisk, sosialt og mentalt. Reduserte lekemuligheter for barn

at nærområdet må sees som et supplement til eget lekeareal

utendørs må derfor betraktes som et helseproblem.

og ikke primært som en erstatning for det. I en bysituasjon vil et lekeareal som ikke ligger i umiddelbar tilknytting til barnehagen trolig ha begrensinger når det gjelder bruk og daglig tilgjengelighet. Vårt syn er derfor at et knapt lekeareal, slik tilfellet er i denne saken, trolig vil ha negative konsekvenser for barnas leke- og aktivitetsmuligheter. Utendørs lek er en vesentlig komponent i barns utvikling. Forskning innen flere fagområder har i en årrekke vist at utendørs lek, spesielt på varierte eller naturpregede områder er positivt for barns motoriske utvikling, kreative evner og 8 Sosial- og helsedirektoretat 1995; Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 1. desember 1995 . Veiledning til forskriften IK 2619, Statens Helsetilsyn

9 Schmidt, L ;2004; Skolegården, jungel eller luftegård. En studie av nærmiljøanlegg, barn og fysisk aktivitet i skolegården White, Randy& Stoecklin, Vicki 2005; Children`s outdoor play & learning environments: returning to nature. . White Hutcinson Leisure & learning groupe Kansas City USA Kylin, Maria 2004; Från koja til plan. Om barnperspektivet på utemiljön i planeringssammanhang. Sveriges landbruksuniversietet, Alnarp, Agria 472Doctoral thesis White, Randy 2005; Benefits for Children of Play in Nature. White Hutcinson Leisure & learning groupe Kansas City USA Sobel, David 2002; Children`s special places:exploring the role of forts, dens and bush houses in middle childhood. Detroit, MI: Wayne Sate University Press Wilson, Ruth a 1997; The wonders of nature – honoring children`s way of knowing. Early childhood news, 6 (19) Midjo, T & Wigen K (1997); Barn, fysisk aktivitet og fysiske omgivelser. Senter for barneforskning, Trondheim.

Helse og tilgjengelighet i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven Høringsutkast 7.11.2006. Sosial- og helsedirektoratet. Utfordringer knyttet til inaktivitet og

dagen for de fleste mennesker og kan

helse

både direkte og indirekte være en viktig

byspredning, som igjen bidrar til

Årsaken til vektøkning i befolkningen

helsedeterminant, noe som skyldes blant

økt bilavhengighet og dårligere

de siste årene er en ubalanse mellom

annet følgende forhold:

forhold for både aktiv transport

energiinntak og energiforbruk. Mye

•

Bilbruken øker, også på svært

og annen fysisk aktivitet i

tyder på at vektutviklingen skyldes

korte reiser, noe som medfører

nærmiljøet.

strukturelle endringer i hverdagen vår,

stadig mindre aktiv transport

som gjør det betydelig enklere å være

•

Økt bilbruk bidrar til

Aktiv transport vurderes av

Hva er aktiv transport?

mange å ikke være attraktive

Aktiv transport kan defineres som fysisk

transportformer på grunn av

aktivitet gjennom transport og ikke

dårlig tilrettelegging og opplevd

utelukkende som en form for rekrea-

utrygghet i trafikken

sjon. Aktiv transport omfatter i praksis

Andelen inaktive og overvektige

først og fremst gange og sykling som

selvstendig risikofaktor for tidlig død

synes å ha økt proporsjonalt med

transportformer til/fra et reisemål, men

generelt, og for utvikling av hjerte-/

økt bilavhengighet

kan også omfatte andre former for fysisk

fysisk inaktiv. Det er omfattende dokumentasjon på at regelmessig fysisk aktivitet har gunstig effekt på en rekke helsevariable. Fysisk inaktivitet har vist seg å være en

karsykdommer, høyt blodtrykk, flere

•

Økt vegtrafikk har stor

aktivitet på hele eller deler av reisen.

kreftformer, fedme, muskel/skjelettli-

innvirkning på både miljø,

Bruk av kollektivtransport innebærer

delser og diabetes (type 2) spesielt (mer

levekår og helse, og opphopning

eksempelvis ofte aktiv transport i reise-

om dette finnes på www.fhi.no).

av miljø- og levekårsbelastninger

kjedens ender.

Transport er en viktig del av hver-

•

bidrar til økte ulikheter i helse

Tema: Fysisk aktivitet Hvordan kan arealplanlegging

Lett tilgjengelige parker,

ferdigheter til å ferdes trygt i trafikken,

fremme fysisk aktivitet?

butikker, tjenester, fritidstilbud

blir mer kjent i nabolaget, og opplever

Planlegging og utforming av våre omgi-

og skoler, spesielt for eldre

sterkere tilhørighet til både skole og

velser legger viktige premisser for den

mennesker og de som ikke

nærmiljø. Fysisk aktivitet i tilknytning

enkeltes muligheter til å leve et fysisk

disponerer egen bil

til skolen bidrar til bedre læringsmiljø

Veger og gater med trær, benker

og mindre mobbing.

aktivt liv. Dette gjelder særlig mulig-

•

hetene for rekreasjon i nærmiljøet og mulighetene til å velge aktiv transport

og gode vilkår for aktiv transport •

på korte hverdagsreiser. Økt kunnskap og større bevissthet om betydningen av hvordan areal- og

hverdagsreiser medfører i praksis to

skolegårder, til allmenn bruk

viktige fordeler. For det første vil nega-

også utover skoletid

tive miljø- og helseeffekter knyttet til

Estetiske forhold, blant annet

biltrafikk reduseres (luftforurensing,

transportplanlegging kan ha innvirkning

opplevelsen av gatelandskap,

støy, stress osv), og for det andre vil

på befolkningens mulighet til å være

nærmiljøet og parker

de positive helseeffektene knyttet til

Liten trafikkbelastning

fysisk aktivitet øke.

fysisk aktive og dermed bidra til bedre

•

Valg av aktiv transport på korte

Variert og god utforming av

•

helse, er nødvendig når slike planer skal utarbeides.

Sykling og gange er tilgjengelige En større europeisk studie viser blant

transportformer for store deler av

For at gang-/sykkelveger skal være

annet at økt omfang av grønnstruk-

befolkningen uavhengig av inntekt,

attraktive å bruke og dermed oppleves

turer og mindre omfang av søppel,

alder og bosted. WHO anslår for

som et alternativ til bil, vil vedlikehold

tagging o.l i nærmiljøet har stor betyd-

eksempel at i Danmark er 96 % av

og utforming ha stor betydning. Det

ning for aktivitetsnivå og helsetilstand.

befolkningen i stand til å gå og over

har betydning at de er tilstrekkelig

Blant de som bor i nærmiljøer med

75 % i stand til å sykle. Rask gange en

brede, vedlikeholdte, attraktive, belyste

sterke grønnstrukturer er sannsyn-

halvtimes tid daglig er videre myndig-

og tilkoblet andre nettverk og kvali-

ligheten for å være fysisk aktiv mer

hetenes anbefaling for å opprettholde

teter som god kollektivtransport og

enn tre ganger så høy, og sannsyn-

god helse.

parker.

ligheten for overvekt og fedme er ca

Omfanget av fysisk aktivitet påvirkes

40 % lavere. Studien avdekker altså

Referanser og linker

av befolkningens opplevelse av felles-

at objektivt målte egenskaper ved

www.thepep.org

skap, trygghet og reelle medvirk-

bo- og nærmiljøet er tett koblet til

www.activelivingreserach.org

ning i utbygging og utvikling av

sannsynligheten for å være fysisk aktiv

www.ipenproject.org

lokalsamfunnet.

og til sannsynligheten for å lide av

www.euro.who.int/hepa/

overvekt eller fedme.

projects/20050615_5

Variert og mangfoldig bebyggelse og arealbruk fremmer interaksjon og

Arbeidet med å utvikle mer helse-

allsidig bruk, og mer inkluderende

og aktivitetsfremmende planlegging

www.toi.no

byrom og fellesarealer kan ha posi-

tilhører imidlertid ikke bare areal- og

www.vegvesen.no/miljo/sykkel

tive effekter med tanke på behovet

transportplanleggere, men alle som

www.fhi.se

for integrasjon mellom ulike deler

jobber med byforming, byggetillatelser,

www.vichealth.vic.gov.au

av befolkninger. Kollektivtransport

grøntområder, design av nye boligom-

www.1-2-30.no

muliggjør eksempelvis interaksjon

råder, byrom osv.

Nasjonal handlingsplan for fysisk akti-

mellom større deler av befolkningen

www.sykkelby.no

vitet 2005-2009 (www.publikasjoner.

uavhengig av deres private transport-/

Hvordan kan aktiv transport bidra til

dep.no)

mobilitetsressurser.

å fremme folkehelse?

Fysisk aktivitet og helse. SHdir-rapport

Aktiv transport i barndommen bidrar

02/2000

kan fremme fysisk aktivitet:

til å utvikle helsefremmende vaner

Fysisk aktivitet i skolehverdagen. SHdir-

•

God tilgang til åpne plasser med

som videreføres i vok sen alder.

rapport 2/2004

god kvalitet og tilgjengelighet

Undersøkelser viser at barn som går

for ulike brukergrupper, spesielt

til skolen er mer fysisk aktive også

de som bor i by

ellers i hverdagen. De utvikler bedre

Studier viser at følgende faktorer

Tema: Fysisk aktivitet

”Lea seg” prosjektet i Vestre Toten Av Kristin Brevik, Helsesjef i Vestre Toten kommune og koordinator ”Lea seg” Vestre Toten kommune har deltatt i

Fylkesmannen i Oppland. Dette forplikter

”Fysak Oppland” (kalles ”Lea seg” i VTk)

kommunen til å bruke minimum 50

informasjon og har gjennomført spør-

siden september -03. Fysak-modellen

% stillingsressurs til arbeidet, samt at

reundersøkelser for å kartlegge hvor

har til hensikt å bygge opp modeller

det kreves at det jobbes tverrsektorielt

aktive barna er i løpet av dagen utenom

for systematisk bruk av tilpasset fysisk

og at det er et samarbeid med lag og

skoletid.

aktivitet i det helsefremmende og fore-

foreninger.

byggende arbeidet i kommunen.

Noen av skolene har avsatt tid til

Vestre Toten er også en av pilotkom-

daglig fysisk aktivitet ved å timeplan-

Bakgrunnen for igangsetting av

munene i prosjektet ”Helse i plan”. I den

feste dette. En av ungdomsskolene har

prosjektet var den økende inaktiviteten

pågående revidering av kommuneplanen

for eksempel tatt 5 minutter fra hver

i befolkningen og betydningen dette

blir dette lagt til grunn. Forskriften

skoletime for å samle til en ½ t fysisk

har for helsen vår. Det finnes dokumen-

i ”Plan og bygningsloven” (april-05)

aktivitet i forkant av matpausen.

tasjon for at regelmessig fysisk akti-

når det gjelder konsekvensutredning

På de fleste av skolene er de siste

vitet kan redusere risikoen for hjerte-

ble vedtatt etter at gjeldende kommu-

årene gjort en del forbedringer når det

karsykdommer, muskel-skjellett lidelser,

neplan ble vedtatt. I den pågående

gjelder utemiljø og mulighet til aktivitet.

diabetes type 2 (sukkersyke), enkelte

revidering blir derfor denne forskriften

Rapporten fra Sosial- og helsedirekto-

typer kreft, beinbrudd, overvekt mm.

tatt hensyn til.

ratet: ”Skolens utearealer” (IS-1130 ) gir

Fysisk aktivitet blir også benyttet som

I det helsefremmende og forebyg-

en del tips når det gjelder planlegging

en del av behandlingen for mennesker

gende arbeid er det ofte nødvendig med

av uteområder. Noen skoler har fått

med psykiske lidelser.

både organisatoriske og strukturelle

spillemidler og sammen med dugnads-

tiltak for å oppnå resultater.

innsats er det blitt mulig å gjøre en

Stortingsmelding nr 16: ”Resept for et sunnere liv” (2002-2003) omhandler

Skoler og barnehager er en arena

folkehelsepolitikken og strategier for

hvor barn og unge tilbringer store deler

det helsefremmende og forebyggende

av sin dag og det er derfor viktig å

I VTk har vi siste året tatt i bruk

arbeidet de neste ti årene. I denne

legge til rette for en aktiv dag i skoler

en ny barneskole, Reinsvoll skole

meldingen blir regelmessig fysisk akti-

og barnehager. På disse arenaene har

(oktober –06) og en ny barnehage,

vitet påpekt som en viktig faktor for

barn og ungdom mulighet til deltagelse

Eina barnehage (august –07). I begge

å forebygge livstilssykdommer. Som

uavhengig av foreldrenes sosioøkono-

disse prosjektene er det lagt stor

en oppfølging av denne stortingsmel-

miske status, dvs hvilket yrke, utdan-

vekt uteområdene og begge steder

dingen kom ”Handlingsplan for fysisk

ning og inntekt foreldrene har. (jfr.

er utformingen slik at det gir god

aktivitet 2005-2009” som ble utgitt av

Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007):

mulighet til fysisk utfoldelse. Både

8 departementer. Dette viser at skal en

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale

skolen og barnehagen har en flott

lykkes i arbeidet må til en innsats på

helseforskjeller”). Barnehager og skoler

beliggenhet i kupert terreng nær skog

tvers av fag, sektorer og forvaltnings-

er en arena hvor ”sosial ulikhet i helse”

og friluftsområder som også muliggjør

nivåer, og det må jobbes systematisk

kan forebygges fordi alle har mulighet

enda flere ulike aktiviteter. Det er

over flere år.

til å delta og ikke er avhenging av forel-

viktig at det legges godt til rette for

drenes vilje eller evne til å bidra.

uorganisert aktivitet i skolegården og

Fra 2003 har det skjedd mye positivt

del forbedringer selv med begrenset egenkapital.

når det gjelder folkehelsearbeidet både

Gjennom ”Lea seg” prosjektet har vi

i barnehagen og det er derfor behov

i Oppland fylke som helhet og i VTk og

har vi jobbet med holdningsskapende

for mange forskjellige innretninger.

våren 2006 inngikk kommunen partner-

tiltak ved å påvirke til økt aktivitet.

Uteområdene bør planlegges slik at

skap med Oppland Fylkeskommune og

Vi har deltatt på foreldremøter med

det innbyr til balansering (kanter og

Tema: Fysisk aktivitet steiner i lave høyder), klatring (edder-

Det er derfor viktig i all planlegging av

at vi som kommune er med og bistår

koppnett og klatrehus), aking (sommer

bygging av nye barnehager og skoler

i form av en del administrasjon og

og vinterstid), hopping/hinking, spar-

at det tas hensyn til mulighetene som

tilrettelegging.

king og kasting av ball (ulike ball

ligger i nærmiljøet rundt i forhold til

løkker), mulighet for å gå på ski og

fysisk utfoldelse.

De siste tre årene har vi organisert en del rusleturer i kommunen og nærmeste

skøyter vinterstid. På Reinsvoll skole

Av andre tiltak som har betydning

omegn. Det har vært varierende oppslut-

har de tatt hensyn til disse behovene

for barn og unges aktivitetsnivå, vil

ning på disse turene, men på noen av

og har fått et flott uteområde. Sklien

jeg nevne to tiltak som vi jobber med.

turene har det vært svært god delta-

er lagt inn i terrenget og dette gjør

Det ene er utarbeidelse av sommertur-

kelse. Spesielt siste året har vi forsøkt

at sikkerheten også ivaretas på en

kart over et større friluftsområde som

å legge til rette med korte turer som

god måte

ligger i VTk og to nabokommuner (kalt

passer for barnefamilier og andre som

Vardalsåsen). Kartet skal være ferdig

ikke er i så god fysisk form fra før.

Vestre Toten kommune er sammen med Gjøvik pilotkommuner i prosjektet

neste sommer. I

”Universell Utforming”. I Eina barne-

tillegg til at det

hage er derfor prinsippet om universell

utarbeides kart,

utforming også tatt med. Dette gjør at

blir stiene skiltet

alle brukere uavhengig av funksjonsnivå

og merket. Mange,

skal kunne benytte seg av de fasilitetene

deriblant barnefa-

som er i barnehagen.

milier har etterlyst

VTk er i ferd med å revidere trafikksik-

et slik kart. De

kerhetsplanen sin og ”Trygg skolevei” er

synes det er utrykt

et viktig tema der. Planen er å få innspill

å ferdes på åsen

til veier/kryss som oppleves som farlige

når de ikke vet

og å få dette inn i en prioritert hand-

hvordan de skal

lingsplan med tanke på utbedringer.

finne fram. I dette

På en av barneskolene har vi i høst

prosjektet har vi

tatt initiativ for å få flere til å gå til/fra

etablert et samar-

skolen. Svært mange elever blir kjørt

beid med Åsløypas

til/fra skolen av foreldrene selv om

venner som er en

skoleveien er under 1 km. Foreldrene

interesseorgani-

begrunner dette med dårlig tid og

sasjon hovedsa-

farlig skolevei. De er ofte ikke klar over

kelig bestående

at jo flere som blir kjørt, jo farligere

av spreke pensjo-

blir faktisk skoleveien. Vi har derfor

nister og Gjøvik

forsøkt å legge til rette for at flere

og Toten turlag.

går sammen i følge med en voksen, en

såkalt ”Gåbuss”. Ideen har vi hentet

utgjør en formi-

Fredrikstad kommune har jobbet med

dabel dugnads-

dette i noen år og vi har fått ideer fra

innsats. Ved hjelp

dem. Det er ennå for tidlig å si noe

av spillemidler og

om resultatet av dette arbeidet, men

dugnadsinnsatsen

en kartlegging mht til dette vil være

er det mulig å

interessant.

få g jo r t d e t te

I likhet med svært mange andre

frivillige

arbeidet

med

skoler og barnehager i Oppland, har

minimale kommu-

de en beliggenhet som gjør det mulig

nale midler. Det er

å benytte friluftsområder i nærheten.

imidlertid viktig

Fra uteområdet på Reinsvoll skole.

Miljørettet helsevern (MHV) i Tromsø Miljørettet helsevern (MHV) i Tromsø består i dag av to saksbehandlere i full stilling + kommuneoverlegen. Saksbehandlerne er organisert under enheten Forebyggende helsetjenester som har det ”administrative ansvaret” for MHV men som ikke utgjør noe fagmiljø. Saksbehandlerne er Karina Dølerud og Jenny Thorkildsen. Jenny er i vikariat for Mona Yri som har svangerskapspermisjon. Kommuneoverlegen er organisert under rådmannens fag- og utviklingsenhet og er vår fagansvarlige. Trond Brattland er Tromsø kommunes nye og engasjerte kommuneoverlege. I en by med 65 000 innbyggere og sterk

kommunen. Grunnen til denne prio-

vekst i boliger, barnehager, industri,

riteringen er den omfattende utbyg-

barnehagen tas i bruk av barna.

turisme osv opplever vi at 2 personer på

gingen av nye barnehager i forbindelse

Etter denne befaringen sendes

miljørettet helsevern kan være i minste

med regjeringens løfte om full barne-

det en midlertidig avviksrapport

laget.

hagedekning. Tromsø kommune har

over forhold som må rettes snarest

Miljørettet helsevern er lokalisert i

nå ”full” barnehage-dekning. Dette

og før barna tar bygget i bruk av

det nye rådhuset midt i sentrum. Dette

inkluderer en del midlertidige barne-

barna.

er et svært gunstig utgangspunkt med

hager. Vi har i over 2 år prioritert en

tanke på samarbeid med andre kommu-

”fullstendig” godkjenningsprosess av de

søknadsskjema om godkjenning

nale, offentlige og private innstanser. Et

15 nye barnehagene, i tillegg til tilsyn

etter forskriften fra enhetsleder

eksempel på dette er vår aktive delta-

med de ”gamle” offentlige og private.

og dette er blant annet grunnlager

gelse i Miljøforum. Dette forumet er et

Arbeidet begynner nå å gå noe lettere,

for;

bredt sammensatt utvalg med repre-

etter at entreprenører, enhetsledere og

1. Befaring nr. 2. På denne

sentanter fra følgende enheter: plan

prosjektledere har blitt bedre kjent med

befaringen gjennomgår vi

og næring, renovasjonen, Byutvikling,

kommuneoverlegen sine krav og har lagt

virksomhetens IK-system og

kultur og idrett, miljørettet helsevern,

kravene inn i sine rutiner, utarbeidelse

ser at ”gamle” avvik fra forrige

eiendom /park og vei, vann og avløp,

av konkurransegrunnlag, IK-systemer

befaring er rettet, ser etter at

bydrift, HMS og hovedverneombud.

osv.

uteområdet er sikkert, sjekker

Miljøforum skal gjennom månedlige

• 1. gangs befaring rett før

• Miljørettet helsevern mottar

at f.eks. renholdsrutinene

møter bidra aktivt til flerfaglig og tver-

Godkjenningsprosessen til nye barne-

er tilfredsstillende osv. Etter

retatlig samordning av miljøarbeidet i

hager består av:

endt befaring sendes det ut ny

kommunen.

• Formøter/prosjekteringsmøter/

avviksrapport og brev med ny

Hovedsatsningen de siste årene har vært å godkjenne barnehagene i

kvalitetssikringsmøter med

frist for retting, samt varsel om

byggherre, utbygger og arkitekt.

pålegg.

Jenny Thorkildsen, Trond Brattland og Karina Dølerud. 2. Dersom ikke avvikene

helsevern i barnehager og skoler m.v.

beid før kommuneoverlegen kommer

rettes innen fristen eller

På bakgrunn av tilsendt søknadsskjema

med uttaleleser. Dette skal blant annet

tilbakemelding gis, vil

ble skolene godkjent, men på vilkår. I alt

gjøres gjennom kursing i ArcGIS. Kurset

kommuneoverlegen pålegge

har vi 53 skoler som nå er under oppføl-

skal gi innsikt i og grunnleggende kunn-

retting av avvik samt gi varsel

ging av disse vilkårene og skal føres

skaper om digitale geodata.

om mulig tvangsmulkt. Det er

tilsyn med i 2008. Fremover satser vi på

Tromsø ønsker en bedre kartlegging

uheldig at kommunen må gi

å effektivisere godkjenningsprosessen,

av radon i tillegg til at kunnskapen og

pålegg til kommunen, men vi

sette barns arbeidsmiljø på dagsorden,

oppmerksomheten på feltet bør bli

anser dette som vår oppgave i

samt sikre at forholdene i skolen er

bedre. Miljørettet helsevern vil i høst

henhold til regelverket vi jobber

helsemessig tilfredsstillende.

gjennomføre en annonsekampanje

etter.

Miljørettet helsevern arbeider nå

som oppfordrer alle private husstander

3. Barnehagene godkjennes

med å opprette et tettere samarbeid

til å gjennomføre en sporfilmmåling

foreløpig ikke før alle

med arbeidsmedisinsk avdeling på

i løpet av vinteren 07/08. MHV vil ta

forskriftskrav er oppfylt

Universitetssykehuset. Miljørettet helse-

inn kopier av måleresultatene og på

vern ønsker å styrke sin kompetanse når

denne måten få en bedre oversikt

Miljørettet helsevern har opprettet et

det gjelder å utføre gode, indikerende

over ”risiko” områder. Alle skoler og

samarbeid med både Arbeidstilsynet og

innklimamålinger og på denne måten

barnehager i kommunen vil få tilbud

Rådmannens ”barnehagefaglige” rådgi-

kunne føre et bedre tilsyn med skoler og

om forhåndbetalte sporfilmmålinger i

vere for å få større gjennomslagskraft

barnehager og få ”mer kjøtt på beina”

forbindelse med miljøfyrtårn sertifise-

vedrørende våre synspunkter på blant

når vi evt. må gå videre med pålegg om

ring og godkjenning etter forskrift om

annet bygningstekniske løsninger i forhold

retting av forhold osv.

miljørettet helsevern i barnehager og

til å sikre et godt inneklima på lang sikt.

Tromsø kommune er en by i sterk

skoler. Det er Tromsø kommune eiendom

Når det gjelder skolene i Tromsø

vekst. Miljørettet helsevern ønsker å

kommune ble samtlige skoler godkjent

sikre ”helse i plan” på en best mulig

Ellers gleder vi oss til Årskonferansen

på vilkår i år 2000. Skolene fikk tilsendt

måte. I forhold til reguleringsplaner

i mai 2008. Vi ser frem til å være med

søknadsskjema om godkjenning i

og kommuneplaner ønsker miljørettet

på å organisere konferansen og vise

henhold til forskrift om miljørettet

helsevern å kunne gjøre et grundig forar-

frem byen vår!

som betaler for målingene.

Tema: Fysisk aktivitet

På taket, i gården, i parken Fra www.norskform.no Rapporten ”På taket, i gården, i parken”

vedtekter ble stort sett utformet for

gende strøket. Boligblokkenes normal-

presenterer anbefalinger til et nytt

mindre tette forhold enn dagens stor-

bredde har økt med rundt 50 % siste tretti

repertoar av kvalitetskriterier for bybo-

bysentra. Det er på tide med en revi-

år. Utformingen av mange boligprosjekter

ligers uterom.

sjon. Til grunn for rapporten ligger en

kjennetegnes av manglende samspill

I storbysentrene står nå uteom-

beskrivelse av hvordan folk flest bor

mellom uterom og bygningsmasse, der

rådene under et fortettingspress.

i byen, en undersøkelse av et utvalg

uterommet blir tildelt en birolle av mer

Gårdsrommene har en tendens til å

nye boliganlegg i Oslo indre by samt

pragmatiske grunner enn under funksjo-

bli dypere, smalere, mer skyggefulle -

tilgjengelig forskningsmateriale.

nalismen: Felles uterom betraktes ikke

en utvikling som truer med å forverre

nødvendigvis som noen vesentlig del av

forholdene for beboerne og i første

Problemstillinger

den varen som skal selges, dermed blir det

rekke barna.

Etter at norske byplanleggere gjenopp-

et resultat av øvrige overveielser om plan-

Trange og dårlige uterom kan ekspo-

daget bylivet for et par tiår siden, har

løsninger, lys inn i boligene, utsikt, internt

nere barn for helseproblemer som fedme

også det urbane uterommet fått en

kommunikasjonssystem osv. framfor å

og dårlig utviklet motorikk. Det er på sin

renessanse ved at det blir tillagt verdi som

tilhøre de premissgivende forholdene.

plass å stille følgende spørsmål:

en egen størrelse. Dette bryter med den

Gårdsrommenes arealer og øvrige

dominerende oppfatningen fra funksjo-

kvaliteter er under press. Hvor langt

nalismen, der uterommet blir betraktet

ned er det forsvarlig å presse arealet?

å presse arealet for å tilfredsstille

og behandlet som et mellomrom, en

Kan det reduserte arealet kompen-

bunnlinjen i utbyggernes

rest mellom bygningene.

seres eller suppleres på takterrasser

• Hvor langt ned er det forsvarlig

budsjetter?

Samtidig dyrker dagens toneangivende

eller i parker, torg og andre offentlige

planleggere og urbanister idealet om den

uterom? Denne utviklingen truer med

eller suppleres på takterrasser eller

tette byen: Bygningsmessig fortetting

å forverre forholdene for beboerne, i

i parker, skolegårder og andre

begrenser energi- og ressursbruk ved at

første rekke barna. På den andre siden

offentlig tilgjengelige uterom?

transportlinjene blir kortere og bebyg-

må det formuleres andre kvalitetskrav

• Er trafikken fremdeles en barriere

gelsen mer kompakt, byen blir mer urban

til omgivelsene i den tette byen enn i

ved at offentlige rom fylles med deltakere

suburbane områder.

• Kan redusert areal kompenseres

for barna? • Hvordan er forholdene for

og forbrukere, og i de samme rommene

Når konkrete boligprosjekter skal

øker tryggheten mot vold. Dessuten er

innpasses i byveven, viser det seg også

tett by og tett økonomi to sider av samme

at fagmiljøets kvalitetsoppfatninger

Den offentlige og mediale oppmerk-

sak. Fortettingstankegangen peker i

spriker (Isdahl 2004). Avstanden vokser

somheten er i dag rettet mot de raske

samme retning som økonomien i bygge-

mellom idealer om urbane uterom og

og kortsiktige endringene, mens byut-

bransjen: Tilflytting og økonomisk press

en praksis som presser kvalitetene.

vikling først og fremst handler om lang-

på storbyene fører til høy etterspørsel

somme og langsiktige forvandlinger.

etter boliger.

bevegelseshemmede?

Gjeldende normer, forskrifter og vedtekter ble stort sett utformet for

Planleggere og utbyggere har som

Høy etterspørsel gir rom for et høyt

mindre tette forhold enn dagens stor-

oppgave å utvikle løsninger som holder

prisnivå, som drar byggekostnadene opp,

bysentra. Vi trenger et eget sett av kvali-

mål over flere generasjoner. Vi bygger

hvilket igjen påvirker utbyggernes krav

tetskriterier for byboligers uterom.

også for våre barnebarn og barnebarns

til avkastning på tomt og andre investe-

Denne undersøkelsen er et av flere

barn. Rapportens perspektiv er langsiktig

ringer. Utnyttelsesgrad og byggehøyder

forsøk på nyorientering i overgangen

ved at anbefalingene vektlegger struk-

presses oppover. I sentrumsområder blir

fra suburbant baserte kvalitetsoppfat-

turerende trekk ved bebyggelsen.

aldri nye boligprosjekters tetthet fastsatt

ninger og planleggingsnormer til en

lavere enn tettheten i det omkringlig-

praksis tilpasset dagens faktiske byliv.

Gjeldende normer, forskrifter og

Tema: Fysisk aktivitet Men undersøkelsen går vel å merke

trapperom og heiser bør ligge mot

Aktuelle studier, forskningsprosjekter

ikke systematisk inn på å nedfelle kvali-

gårdsrommet, ikke mot gateside.

og planarbeid som behandler

tetskriteriene i normer, vedtekter eller lovverk. I undersøkelsens diskuteres det fram

-- I gårdsrom som anlegges på

uteromskvaliteter

terrasser, bør en minimumsandel av terrassedekket (anslagsvis

Trondheim kommune:

et repertoar av kvalitetskriterier for

30 %) legges lavt nok til at det

-- ”Normer for uteareal og parkering.

byboligers uterom i form av anbefalinger.

gir tilstrekkelige jorddybder til

En sammenliknende undersøkelse

Perspektivet er langsiktig i den forstand

beplantning av store busker og

av regelverk og praksis i 7 norske

at anbefalingene vektlegger strukture-

trær.

byer.” Februar 2006.

rende trekk ved bebyggelsen:

-- I en del sentrumsområder må kvartalsveggen skjerme mot

-- ”Uterom i Trondheim.” Erfaringsrapport. November 2004.

UTEROM I TETT BY

trafikkstøy og hærverk, stenge

-- Som ledd i utvidelse og

små barn ute fra trafikken osv.

med retningslinjer til nye

nyetablering av trafikkfrie enklaver

Men kommer man fram til at det

kommuneplansbestemmelser.”

foreslås utbygging av flere

er nødvendig å stenge fullstendig

Under arbeid.

sentraliserte parkeringsanlegg enn

med bygningsmasse og tette

i dag. En konsekvens av dette ville

åpninger på alle kanter, vil

Oslo kommune:

bli at nye boliganlegg bygges uten

området trolig være uegnet for

-- ”Bokvalitet i tett by”. Plan- og

egen parkeringskjeller. -- Det foreslås et nytt todelt

boligutbygging. -- For å unngå ubehagelig støy

-- ”Krav til uterom. Veileder

bygningsetaten. Under arbeid. -- Pilotprosjekt for grønne tak i byen.

beregningsgrunnlag for arealkrav

internt i boliganlegget bør

Eiendoms- og byfornyelsesetaten.

til uterom. Den første kategorien

eksperter på akustikk trekkes inn

Under arbeid.

kan lokaliseres i gårdsrom,

på et tidlig stadium i utformingen

på felles takterrasser og/eller

av bygningsmasse og uterom.

på tilgjengelige nærarealer.

-- ”Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2005-2020” og ”Kommunedelplan

Den andre knyttes entydig til

Øvrige anbefalinger gjelder møble-

for torg og møteplasser.” Plan- og

bakkeplan. Summen av disse utgjør

ring og detaljering av uterommene.

bygningsetaten. Begge under

det totale minimumskravet.

Eksempler:

arbeid.

-- I gårdsrommet skal det være direkte solinnfall kl. 15.00 ved

Husbanken:

jevndøgn på en viss minimumsandel

fungerer dårlig sosialt. De trenger

av totalarealet (30–50 %).

romlig og funksjonell underdeling

i omformingsområder.

i mindre rom gjennom aktiv bruk

Eksempelsamling fra Bergen,

av nivåforskjeller, gjerder, vegger,

Trondheim, Stavanger. Region

-- Premissene for bevegelseshemmedes tilgang til boliganleggets viktigste deler legges i bygningenes struktur

pergolaer, hekker osv. -- Den tradisjonelle lekeplassen

-- Bruk av normer for utearealer

Vest. Under arbeid. -- ”Fortett med vett”.

gjennom sikring av minst én

bør redefineres. Anlegg for barn

Kartlegging og vurdering

trinnfri forbindelse fra gatenivå til

bør få bruksmessige og estetiske

av utvalgte boligprosjekters

inngangssone og videre mellom alle

kvaliteter som også appellerer til

planleggingsprosesser. NIBR,

boliganleggets ulike hovednivåer.

andre aldersgrupper og inviterer til

utredningsoppdrag for Region

Uterom som ligger på flere plan,

møter over aldersgrensene.

Midt-Norge. Under arbeid.

forbindes via ramper eller heis. -- Gårdsrommet bør hovedsakelig

-- Store, udifferensierte gårdsrom

-- I alle nye boliganlegg bør det

-- Ulike samarbeidsformer mellom

legges opp til fordrøyning av

offentlige og private aktører.

ligge på inngangsplan, dvs. at

overvann fra terrasser på tak og i

NIBR, utredningsoppdrag for

bebygd areal i sokkeletasjen

gårdsrom gjennom grøntanlegg

Strategikontoret. Under arbeid.

begrenses til gårdsrommets

samt overvannsbassenger som en

randsone. Hovedinnganger til

del av uteanlegget.

Tema: Fysisk aktivitet

Uterom i tett by - beboernes kvalitetskrav Fra www.norskform.no Helse

oppfattes attraktive og kunne nås på

i arealer for gang- og kjøretrafikk

I 2004 la Verdens helseorganisasjon,

enkel måte” (Hansen 2007a).

(Halvorsen Thorén m.fl. 1997, Guttu

avdeling Europa, fram en oppsum-

Trafikkbarrierer, knappe og dårlig

og Martens 1998). Hanne Wilhjelm

mering av det som til nå er aner-

utformete uterom hemmer, i verste

er inne på at den spesialiserte leke-

kjent i det vitenskapelige miljøet om

fall hindrer, beboernes fysiske aktivitet.

plassen er en reminisens fra tiden da

forholdet mellom helse og boforhold.

Dette går særlig ut over barn. Fedme og

den hjemmeværende mor var omsorgs-

Rapporten anbefaler at boligspørsmål

svakheter ved den motoriske utviklingen

person på dagen. Hun refererer også

må bli en viktig del av forebyggende

øker i dag epidemisk.

påstanden om at utstyrsprodusentenes

helsearbeid. Dårlige boforhold øker

”Skal man stimulere til fysisk akti-

markedsføring og produksjon bidrar

andelene med astma, allergier, og

vitet, må man se på miljøet. (...) Etter

sterkt til opprettholdelsen av egne

andre lungesykdommer. Det er koblet

matinntak og trening regnes bomil-

lekeplasser.

til ulykker og skader, til sosiale og

jøet som den viktigste faktoren for

mentale effekter inkludert depre-

vektutvikling.” uttaler legen Francine

Gjeldende normer og veiledninger angir

sjoner, isolasjon, ner vøsitet eller

R. Kaufman ved Children’s Hospital

minimumsarealer for barn ved at lekea-

aggresjon. WHO legger til grunn en

i Los Angeles som har gjor t flere

realene inngår i allmenne uterom og/

vid definisjon av helse. Det dreier seg

studier av hvordan miljøet påvirker

eller ved at lekearealer er skilt ut og

ikke bare om fravær av sykdom, men

folks helse. Hun mener politikere og

definert som egen funksjon:

om å være i en tilstand av fullstendig

byplanleggere ofte overser viktige

f ysisk, mental og sosialt velbefin-

detaljer som kan ha stor betydning

• Gjeldende PBLs § 69 pkt 1 angir at

nende. Helse forstått i en slik vid

for folks muligheter til å bevege seg,

det i nødvendig utstrekning skal

mening tar opp i seg det som ellers

slik at de kan unngå å bli overvektige:

”sikres areal for tilfredsstillende

beskrives som trivsel og velvære.

”Folk må sikres adgang til friområder.

oppholdssted i det fri for

I Osloundersøkelsen (Rognerud og

Sykkelstier må gjøres tilgjengelige,

beboerne, herunder lekeplass for

Stensvold 1998) vises det til ”forskning

og det må bygges fortau som gjør

barn”, mens veiledningen angir

om eldre som viser en klar sammen-

det mulig å gå langs veiene. Trygge

et minimumsareal pr. bolig til

heng mellom opphold utendørs og

nabolag er også viktige for å stimu-

lekeplasser.

f ysisk og psykisk helse. Beboere i

lere til aktivitet og for å unngå at

bydeler med mye grønt, er friskere

barn og unge er mye innendørs” (VG

grønnstruktur i byer og tettsteder”

enn andre. Barn som leker i natur-

31.07.2006). Slik snakker en ameri-

opererer med arealer der barn

pregede omgivelser hvor det finnes

kaner, men norske storbyer utvikler

er én av flere brukergrupper,

store trær og steinblokker, er friskere,

seg i samme retning.

men nevner også et minimum

leker mer variert, får bedre moto-

• Veiledningsheftet ”Planlegging av

lekeplassareal pr. bolig (Halvorsen

rikk og kan konsentrere seg bedre

Nærmere om kvaliteter for barn i

sammenlignet med barn som leker

skolealder

i tradisjonelle lekeapparatmiljø. Det

Flere undersøkelser av boligområder

”Gode boligområder” angir privat

sies også at barn og voksne som bor

med forskjellig tetthet og bebyg-

og/eller felles uteareal, event.

tett i bygårder/blokker har større

gelsestype påviser at arealer spesielt

takterrasse, for barn 0-3 år, felles

behov for fellesarealer enn de som bor

avsatt til lek blir lite brukt, verken

lekeplass maks 50 m fra boligen for

i småhus med egen hage. For å oppnå

av barn eller voksne. Dette gjelder

barn under 6 år og maks 150 m fra

positive effekter må uteområdene

også plener. I stedet leker barna ofte

boligen for barn over 6 år.

Thorén og Nyhuus 1994). • Husbankens veiledningshefte

Tema: Fysisk aktivitet • Veiledning til RPR angir for barn

utendørs lekemiljøer der de ikke

Så der skal være en masse små

i aldersgruppen 1-7 år 100 m2 for

kan unnlate å bevege seg, dvs.

”rum” i skolens udeområder,

hver 30. bolig maks. 50-100 m fra

gode gjemmesteder, busker,

gemmesteder hvor mindre

bolig, og for aldersgruppen over

klatremuligheter og ballbaner

grupper af børn kan lege, og

7 år min 1.5 daa pr 150 boliger

”med bander”.

hvor man kan være alene. Man

i en avstand av maks. 150 m fra boligene.

• Mange områder på lekeplassen

kan også udnytte de halvtage,

eller i skolegården bør være

som ofte findes i skolegårde,

funksjonsåpne. De skal altså

og sætte gamle brætspil, et

Barn betrakter hele byen som et

kunne brukes til mange

bordtennisbord eller et spil dart

potensielt landskap for lek. For barna

slags leker og av mange

op under halvtaget i stedet for

er det ikke vesentlig hvem som eier

aldersgrupper. ”Måske er

bænke, som blot indbyder til at

området de leker på, dvs. hvor de

der nogle sten i jorden i et

man sætter sig ned” (Schytte

usynlige (økonomiske, forvaltnings-

mønster, måske ligger der nogle

2006).

messige) grensene går. Barn forholder

stammer på jorden, som man

seg til fysiske egenskaper og grenser,

kan klatre på, måske kan man

Fantasilek, symbollek:

eventuelt også sosiale (”Hvem bor og

selv bygge noget i et område af

• En svensk, sammenlignende

bestemmer her? ”). Leken er umid-

skolegården” (Schytte 2006).

delbar, den finner sin form under-

studie av to barnehager viste at den barnehagen som hadde mest

veis. Selv om de fysiske rammene er

Samhandling, rollelek:

varierte utearealer også hadde

konstante, vil barna stadig kunne

• Det skal sikres gode lekemuligheter

størst innslag av fantasileker og

gi dem et nytt innhold - men ikke

for begge kjønn, for de leker

færrest konflikter. Barna ordnet

uavhengig av utforming. En huske

forskjellig.

i større grad opp i konfliktene

har færre tolkningsmuligheter enn

• Dessuten skal det sikres

selv. Disse barna var dessuten

et klatretre. Og lekens regler (sisten,

muligheter for ulike aldre

mindre rastløse, mer lydvare

ballspill, butikk, mor og far osv.) kan

(Schytte 2006). Normer som

og mer hensynsfulle mot

tøyes og videreutvikles på stedet.

går ut på at de minste barna

hverandre. Dette beror trolig på

Derfor er det umulig å definere ende-

skal leke på arealer maksimum

at barnehagen med minst varierte

lige, instrumentelle og kvantifisérbare

50 meter fra boligen og de

utearealer hadde lite rom for

funksjonskrav for barns lek, slik som

eldre barna lenger unna, fører

rolige aktiviteter med muligheter

f.eks. for matlaging på et kjøkken

ofte til at de mest bolignære

for å trekke seg tilbake for barna,

eller kjøremønster for biler. Samtidig

utearealene utformes på en måte

enkeltvis eller i grupper (Grahn

spiller omgivelsene en avgjørende

som er lite attraktiv for de litt

et.al 1997, referert i Halvorsen

rolle. Bevegelse, samhandling og

større barna. Dermed finner også

Thorén et. al 1997).

fantasilek kan danne stikkord for en

de minste barna dem uattraktive.

diskusjon om omgivelsenes størrelser

Små barn liker å se på de større

for relativt uforstyrrete nisjer,

og utforming:

barna. Det er gjennom å se på

der de små kan leke stille leker

de som er eldre at barn ”arver”

og de større kan sitte og hygge

Bevegelse:

kunnskap om ulike leker (Björklid

seg, spille spill osv. Det finnes en

• Kultursosiolog Benny Schytte,

1982, referert i Halvorsen Thorén

rekke skoler som har valgt vekk

som har studert skolegårders

et. al 1997). (En annen sak er

eller supplert de tradisjonelle

utforming, sier at barn som

selvsagt mobbing og konflikter

lekeredskapene med lekemiljøer

fungerer godt motorisk, har

mellom aldersgruppene, men her

som i høyere grad understøtter

lettere for å konsentrere seg i

vil nok ikke fysisk segregering

de forskjellige typer lek og

timene. En fjerdedel av danske

innenfor et lite område hjelpe

understøtter fantasien. Attwell

skolebarn klager over smerter

stort.)

og Schytte nevner Blenstrup

i ryggen. De sitter for mye. Derfor er det viktig å lage

• Mange barn har et stort behov

• ”Børn leger i grupper på to til seks personer, sjældent flere.

skoles mytologiske landskap med grønne rom, fantasifulle

Tema: Fysisk aktivitet bygninger, jordformer, figurer

produktutvikling av høy og gjennom-

osv. Det er unikt og kan

Innpassing av plasskrevende funk-

prøvd kvalitet, et både – og istedenfor

ikke etterlignes, men viser

sjoner på små arealer er en konstant

et enten – eller. Når lekeplassen med de

hva man kan oppnå ved å

utfordring i den tette byen. All møble-

vanlige lekeapparatene likevel stadig

følge en idé fullt ut. Større

ring må komprimeres og kombineres

reproduseres, synes forklaringen å

jordformasjoner gir mulighet

for sambruk. Men er det slik at disse

være manglende forståelse i fagmil-

for fysisk aktivitet i å løpe og

kvalitetene (variasjon, flerfunksjona-

jøet paret med utbyggernes ønske

klatre. Det er utfordrende

litet osv.) krever spesielt mye plass?

om å spare penger på slutten av en

og morsomt på alle årstider

En annen svensk, sammenlignende

byggesak.

med og uten muldvarpganger,

studie, denne gang av skolegårder,

Derimot virker ikke krav til univer-

sveve- og rutsjebaner (Attwell

skilte mellom ”gode” og ”dårlige”

sell utforming av et lekeanlegg full-

og Schytte 2006). Framfor rene

skolegårder ved at barna i de første

stendig forenlige med krav til ekspan-

lekeredskaper anbefaler de hele

drev med flere forskjellige aktiviteter

sive utfoldelsesmuligheter for barn

lekemiljøer som stimulerer fantasi

enn de andre. Men de ”gode” hadde

med vanlig førlighet. De to settene

og trang til å undersøke, skape,

langt færre aktiviteter som krevde

av krav må avveies mot hverandre i

bygge, gjemme seg og oppleve

funksjonsbestemt arealutforming og

hvert tilfelle. Men universell utfor-

med alle sanser sammen med

utstyr. I de ”gode” ble det dessuten

ming av omgivelsene bør være mulig

andre barn eller alene.

registrert færre aktiviteter som krevde

helt inn til de mer akrobatiske delene

• For voksne mennesker i et

store arealer, dessuten flere aktiviteter

av anlegget.

forholdsvis trangt gårdsrom vil et

som krevde mange men mindre arealer,

Det voksendefinerte funksjons-

lekelandskap som gir assosiasjoner

gjerne med harde overflater. Mange

skillet mellom lekeplass og omgi-

til slott, tårn, skip osv. by på en

barn kunne dermed bruke et mang-

velser stemmer dårlig overens med

mer inspirerende opplevelse enn

fold av nisjer framfor at noen få barn

barns opplevelse og bruk av uterom-

sandkassen med den vanlige

okkuperte noen store arealer, f.eks.

mene. For det første bør hele den

instrumentsamlingen – husken,

med ballspill. (Lindholms 1995, referert

delen av uterommet som barn har

sklien og vippedyret.

i Halvorsen Thorén et al. 1997). Men

adgang til, betraktes og behandles

forskeren fant ikke noen signifikant

som deres potensielle lekeområde.

Lekemiljøet bør være

forskjell mellom totalstørrelsen av

For det andre bør den tradisjonelle

• variert, ved at det har partier

arealet på de gode og dårlige skolegår-

lekeplassen redefineres. Anlegg for

der barn blir stimulert til å

dene. Vi har her åpenbart et eksempel

barn kan også ha bruksmessige og

bevege seg (gode gjemmesteder,

på at god planlegging kan gi en viss

estetiske kvaliteter som appellerer til

spennende klatremuligheter

arealeffektivitet.

andre aldersgrupper og inviterer til

osv.) sammen med nisjer

Litt forenklet kan man si at jo flere

møter over aldersgrensene.

og gjemmesteder for rolige

funksjonsmuligheter som kombineres,

Prinsippene som fremdeles legges

aktiviteter med muligheter for

jo flere muligheter finnes det for

til grunn for lekeutstyr i de fleste nye

å trekke seg tilbake i mindre

komprimering av arealet. Hauger,

boliganlegg, er modne for revisjon:

grupper,

landskap, oppbygde strukturer, even-

Monofunksjonelle lekeapparater som

tuelt i flere plan, kan bidra til ytter-

huske, vippedyr o.l. kan med fordel

funksjonsåpent, samtidig

ligere reduksjon av grunnarealet.

erstattes av mer skulpturelle anlegg.

som det pirrer barnas fantasi

Med andre ord kan ekstra investering

Hvis disse utformes flerfunksjonelt, gir

(frittstående sklie i støtsandkasse

i terrengbehandling og fast utstyr

de muligheter for komprimering av

er en monofunksjonell

kompensere for redusert areal på

arealet. Det bør også være mulig å bygge

innretning, mens et klatre- og

bakkeplan.

inn endringsmuligheter i utstyret (f.eks.

• flerfunksjonelt eller

lekehus med innebygd sklie

Sikkerhet framheves gjerne som

utforming med bevegelige deler?). Her

er flerfunksjonelt og en ren

et universelt argument mot nyskap-

ligger en utfordring for landskapsarki-

sandkasse må karakteriseres som

ninger av det ovennevnte slaget. Men

tekter, designere, billedkunstnere og

funksjonsåpen).

svaret på kravet om sikkerhet er og blir

produsenter.

Nytt om navn Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får. Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc.

i konsulentselskapet Norconsult fra januar 2008, avdeling miljø, vann og sikkerhet. Han jobber med HMS, risiko/sårbarhet mht. arbeidsmiljø, forurensing, miljø og helse. Han er dessuten i siste fase av masterutdanning i helsefremmende arbeid ved Høyskolen i Vestfold. 99 Halvard Lamark har sluttet ved folkehelsekontoret i Bærum kommune

Opplysningene vi kan presentere

herunder utarbeidelsen av en ny

og begynte i

denne gangen er:

energi- og klimahandlingsplan.

Utdannings-etaten

99 Hans-Einar Lundli

Han er utdannet cand.polit. i

i Oslo kommune 01.02.08. 99 Morten Vegelbo har sluttet ved

(36) har vært ansatt

statsvitenskap fra NTNU med

som rådgiver i

spesialisering i klimapolitikk, samt

Kontor for Miljørettet helsevern

Miljøenheten i

cand.mag. i kjemi fra Universitetet

for Ås, Nesodden, Enebakk og

Trondheim kommune

i Tromsø. Lundli har tidligere

Frogn og har begynt å jobbe hos

siden høsten 2006 – og

arbeidet med energi- og klima-

Jernbaneverket.

har nylig blitt en del av faggruppa

spørsmål ved henholdsvis Enova,

99 Torhild Teito Compaore skal jobbe

for Miljørettet helsevern og

NTNU, Vestlandsforskning og SFT.

som Helse og miljøkonsulent ved

forurensning. Lundli arbeider med

99 Roy W. Norborg har sluttet

Kontor for Miljørettet helsevern

overordnet energi- og klimaplan-

som yrkeshygieniker i Rubicon

for Ås, Nesodden, Enebakk og

legging i Trondheim kommune,

bedriftshelsetjeneste og begynt

Frogn i et år. Hun startet 01.03.08.

Bruk Miljø & helse aktivt! For best mulig å kunne oppfylle tids-

doktorgradsavhandling. Alle dere som

skriftets flotte formål (s. 5) er vi avhen-

jobber med slike spørsmål i det daglige

• Aktuell informasjon

gige av at våre lesere sender inn stoff.

har mye å bidra med til andre, samtidig

• Forumsstoff

Med de små ressursene tidsskriftet

som hver enkelt har mye å lære av

• Presentasjon av fagmiljøer og

drives (Redaksjonen består av entusi-

andre. Ikke føl noen begrensning på

aster som gjør dette i tillegg til sin jobb.)

å skrive eller komme med tips!

har vi begrensete muligheter til å drive aktiv, oppsøkende journalistikk. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag

I hvert nummer ønsker vi å ha en blanding av blant annet: • Et tema - enten faglig eller

til å øke bredden i stoffet og gjøre

tidsaktuelt - presentert med ulike

tidsskriftet mer spennende. Alt som

vinklinger

prosjekter

personer • Omtale av interessante saker • Reportasjer fra konferanser, seminarer og andre begivenheter • Store og små, positive og negative erfaringer Artikler ønskes tilsendt elektronisk

er relatert til forebyggende miljø- og

• Faglige artikler

enten til Forum for miljø og helse

helsearbeid er interessant, enten det er

• Aktuell debatt

fmh@fmh.no eller til redaktøren:

fra en kommunal hverdag eller fra en

• Presentasjon av spennende

easchjem@online.no

Tema: Fysisk aktivitet

Tilrettelegging for sykling gir økt fysisk aktivitet Av Hege Herheim Tassel, seniorarkitekt i Utbyggingsavdelingen, Statens vegvesen Vegdirektoratet Fysisk inaktivitet er et økende helseproblem. For å gjøre det mer attraktivt og lystbetont å velge en aktiv livsstil må samfunnet og våre fysiske omgivelser planlegges og tilrettelegges på en måte som innbyr til aktivitet. For voksne vil en halv times aktivitet med moderat intensitet være tilstrekkelig til å gi betydelig helsegevinst. Det enkleste er å la fysisk aktivitet være en naturlig del av hverdagen, for eksempel ved å sykle til og fra skole, jobb og fritidsaktiviteter. En studie av helse og reisemønster

strategi. Statens vegvesen skal legges

Sverige har 12% og Danmark 17%. Noe

blant 15.000 personer i København (The

til rette for økt sykling ved å:

av forskjellen kan skyldes klima og topo-

Copenhagen City Heart Study) viser

-- styrke innsatsen for utbygging av

grafi, men det viktigste er at våre nabo-

at helsegevinsten ved å sykle en halv

gang- og sykkelveger samt andre

land er tilrettelagt for sykling i langt

time hver dag langt overgår tapet ved

tiltak for å legge til rette for

større grad, særlig i byer og tettsteder.

ulykker. Beregninger viser at gevinsten

gående og syklende

i form av bedre helse er hele 16 ganger

-- tilpasse trafikkreglene for å gjøre

større enn tapet ved ulykker, og at en

sykling tryggere og mer attraktivt

Sykling kan bidra til økt fysisk aktivitet i befolkningen

syklist kan forlenge sin gjennomsnittlige

-- være pådriver og spre kunnskap

Ved å endre reisevaner fra passiv bilkjø-

levetid med seks år, inkludert tap av

om sykling og sykkeltiltak til

ring til aktive transportformer som

levetid på grunn av ulykker. Det er viktig

kommuner, fylkeskommuner,

gange og sykling, vil den enkelte øke

å påpeke at kostnadene ved å vinne et

kollektivtrafikknæringen,

sitt fysiske aktivitetsnivå. Potensialet

leveår ved helsefremmende arbeid er

arbeidsgivere, reiselivsnæringen

for overgang fra bil til sykkel er størst

mye mindre enn hva det koster å vinne

og andre.

på korte reiser. I dag er nesten halv-

et leveår ved behandling - eller ved

parten av alle reiser kortere enn 5 km,

forebygging av ulykker i vegsektoren.

Hovedmålet er at det skal bli tryggere

og halvparten av disse utføres med bil.

Generelt gir folkehelsetiltak enorme

og mer attraktivt å sykle ved å:

Selv halvparten av alle reiser under 1 km

gevinster av små investeringer.

-- øke trafikksikkerheten

utføres med bil! Det er med andre ord

-- øke andelen sykkeltrafikk i

mulig med en betydelig reduksjon av

Økt sykling gir positive miljøeffekter En annen positiv effekt av økt sykkelandel er reduksjon av luftforurens-

sykkelbyer med 50 % -- sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre 8 % av alle reiser

ning og støy, som igjen har en positiv

korte bilturer i byer og tettsteder, der sykkel er et godt alternativ. Målgruppen for sykkelsatsingen er derfor hverdagssyklister og reiser mellom 1 og 5 km

helseeffekt. Overgang fra bil til sykkel

De nasjonale målene om økt sykke-

kan også gi et viktig bidrag til å redu-

landel krever virkemidler også utenfor

sere utslipp av klimagasser. 30% av all

Statens vegvesens ansvarsområde.

Størst effekt i byer og tettsteder

bilkjøring i Norge er turer på under tre

Oppfølging av sykkelstrategien inngår

Potensialet for økt sykling er størst i

kilometer. Lar alle bilen stå på disse

derfor i regjeringens handlingsplan for

byer og tettsteder, hvor om lag 80%

turene sparer vi atmosfæren for CO2

fysisk aktivitet.

av befolkningen bor. Statens vegvesen

tilsvarene 1/3 Mongstad-gasskraftverk (kilde: grønnhverdag).

regnes som mest aktuelle å sykle.

samarbeider med kommunene om Sykkeltrafikkens omfang

å utvikle planer for hovednett for

Reisevaneundersøkelsen for 2005 (kilde:

sykkeltrafikken for drøyt halvparten av

Nasjonal sykkelstrategi

TØI rapport 844/2006) viser at sykling

landets 100 byer og tettsteder med over

I Nasjonal Transportplan 2006-2015 har

utgjør 5 % av alle reiser for personer

5000 innbyggere i løpet av perioden

regjeringen satt fokus på sykling som

over 13 år. Den nasjonale sykkelandelen

2006-2009. I dag er det 21 byer og tett-

transportform gjennom nasjonal sykkel-

ligger godt under våre naboland, der

steder som har vedtatte planer.

Tema: Fysisk aktivitet Tilrettelegging for økt fysisk aktivitet

der Stavanger, Trondheim og Kristiansand

helhetlig innsats for å oppnå økt sykling. En

i planarbeidet

har mye sykling. Disse tre byene har i

rapport fra Nederland har sammenliknet

Areal- og transportplanlegging i norske

mange år utarbeidet planer for økt sykling,

sykling i byer i Nederland, Tyskland, Belgia

byer og tettsteder har blant annet som

og investert i bedre infrastruktur. Oslo og

og Danmark. Her er det beskrevet hvilke

mål å bidra til en konsentrert byutvik-

Bergen ligger til sammenligning langt

faktorer som har hatt størst betydning

ling, der transportbehovet både mini-

etter, både når det gjelder planer, konkret

for høy andel sykling. Den viktigste forut-

maliseres og legges til rette for redusert

utbygging og sykkelandel.

setningen er forskjell i reisetid mellom bil

bilbruk. Målene framgår blant annet i

og sykkel, nivå på parkeringsavgifter for

Rikspolitiske retningslinjer for samordnet

Bedre infrastruktur er ikke

bil, kollektivandel, utbyggingsmønster

areal- og transportplanlegging samt

tilstrekkelig alene

(tetthet), topografi, klima og befolknings-

i Stortingsmelding nr 23 (2001-2002)

Erfaringer har vist at tilrettelegging for

sammensetning (alder, religion, sivilstatus

Bedre miljø i byer og tettsteder. Areal-

økt sykling ikke er tilstrekkelig, dersom det

og arbeidsforhold). (Kilde: Continuous and

og transportplanlegging etter disse

samtidig legges like godt eller enda bedre

integral: The cycling policies of Groningen

prinsippene vil bidra til økt sykling, ved

til rette for øvrige transportmidler. Den

and other European cycling cities. 2006).

at konkurranseforholdet mellom bil og

enkelte velger til enhver tid det transport-

sykkel endres i sykkelens favør. I tillegg

middel som er best egnet for den aktuelle

Sykkelbynettverk som

til dette må det kunne tilbys en god

reise. Valget bestemmes også av økonomi

kunnskapsformidler

infrastruktur og et sammenhengende

og tilgang til bil, kollektivtransport eller

Statens vegvesen har etablert et nettverk

nett for sykkeltransport.

sykkel. Når det samtidig er et mål å øke

(www.sykkelby.no) for å formidle kunnskap

En undersøkelse i seks byer i EU viser

andelen kollektivreiser og gange, betyr

om sykling og tiltak som fremmer sykling.

tydelig sammenheng mellom omfang

det at det er konkurranseforholdet til

Medlemskap er gratis og nettverket tilbyr

av infrastruktur og omfang av sykling,

bilkjøring som må endres i sykkelens favør.

kurs, studieturer og nyhetsbrev. Høsten

hvor godt utbygget infrastruktur fører til

Virkemidler som redusert vegkapasitet,

2007 avholdes kurs for planlegging av

høy sykkelandel (Kilde: Urban Transport

en restriktiv parkeringspolitikk i byene,

sammenhengende nett for sykkeltransport

Benchmarking Initiative Year Three, Annex

vegprising, rushtidsprising og parkerings-

i Ålesund, Tromsø og Sandnes.

A3 Cycling Working Group Report, July

avgifter må også tas i bruk. Erfaringer fra

2006). Vi ser den samme tendensen i Norge

andre land i Europa bekrefter det kreves en

Prosentvis fordeling på RVU 1992 transportmidler (%) Sykkel Gange Kollektiv Bil MC/annet

RVU 2001

RVU 2005

4 22 9 64 1

5 20 8 66 1

7 20 8 64 1

Transportmiddelfordeling . Kilde: Turer til fots og på sykkel, TØI-rapport 858/2006, samt RVU 1992, 2001 og 2005 Sykkelandel av antall reiser 1998 2005

Drammen

Kristiansand

Stavanger

Bergen

Trondheim

3,9

7,1

6,4

2,7

8,5

Oslo

6 4

Sykkelandel av antall reiser i de 6 største byene. Kilde: RVU 2005 København

Sykkelandel (%) Sykkelveg (km)

25 375

Prag

Glasgow

1 60

1 120

Malmø

19 400

Aalborg

16 400

Oxford

10 55

Sammenhengen mellom infrastruktur og sykling. Godt utbygget infrastruktur fører til høy sykkelandel. Unntaket er Oxford, men der er det trange gater, lav fart og restriktive tiltak for biltrafikken. Kilde: Urban Transport Benchmarking Initiative Year Three, Annex A3 Cycling Working Group Report, July 2006

Tema: Fysisk aktivitet

Sykkelen – et kinderegg Av Olav Rokseth, redaktør av På Sykkel, Syklistenes Landsforening Å sykle gir både individet og samfunnet så mange fordeler at det nesten er merkelig at ikke enda flere gjør det. Å sykle er nemlig ikke bare et kinderegg med tre goder, men et i strutsestørrelse. Sykler du til jobben eller lærestedet eller butikken får du følgende goder: • Du får frisk luft og blir opplagt

Forebyggende helsearbeid

ambisiøst, som for eksempel å sykle to

(og får dermed mer ut av

Heldigvis finnes det bedriftsledere som

ganger i uka. Motiver deg ved å regne

arbeidsdagen)

tar sykkelen på alvor. Administrerende

ut hva du sparer i tid og penger ved å

• Du får mosjon (alle de gevinstene

direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst

sykle. Tenk på hjertet ditt, og musklene,

det gir skal jeg komme tilbake til)

RHF sier i et intervju med På Sykkel at

immunforsvaret, skjelettet, lungene,

• Du kan få fine opplevelser

hun gjerne vil at de 69 000 ansatte som

magen og tarmene, nervene, leddene,

(morgenlyset, høstløvet i en park,

hun har ansvaret for i Helse Sør-Øst skal

blodet, kroppsvekten og sexlivet – ja,

å beskue stressede og trøtte

sykle mer.

alt dette er det påvist at fysisk aktivitet

bilisttryner) • Du sparer penger (faktisk ganske

- Det er veldig viktig for meg som

har en gunstig innvirkning på.

arbeidsleder å stimulere til fysisk akti-

mye, opp til 30.000 kr pr. år)

vitet, og jeg vil jakte på enda flere

Funksjonelt utstyr

• Du sparer miljøet (og også din

teknikker som kan inngå i det fore-

Kjøp deg en god og lett sykkel som

byggende helsearbeidet. For mange

inspirerer til å brukes. Bruk klær som er

egen samvittighet) • Du sparer samfunnet for store

er det krevende å finne tid til trening.

egnet for årstiden. Nå om høsten bør

helsekostnader (for hver person

Men de aller fleste rekker å trene eller

du for eksempel investere i et par gode

som begynner å sykle til jobben,

mosjonere på vei til eller fra jobb. Derfor

sykkelhansker og gjerne ha vindtett og

sparer samfunnet 30.000 kr, i følge

er jeg for eksempel veldig positiv til

vanntett bukse og jakke. Ørevarmere og

Transportøkonomisk institutt).

Sykle-til-jobben aksjonen, og vil gjerne

en tynn lue til å ha under hjelmen holder

fronte denne kampanjen.

hodet varmt. For å beskytte skoene

• Du vil faktisk også ofte spare ti. (med sykkel kommer du deg fra

- Det er mange måter bedrifter

dør til dør forbi bilkøene og via

kan stimulere til økt sykkelbruk, for

snarveier, og hvis sykkelturen

eksempel ved å la deler av tiden det

erstatter annen mosjon, blir

tar å sykle til jobben være plusstid,

Sykle trygt

tidsgevinsten enda større).

kilometergodtgjørelse for sykling i eller

Veiforholdene kan du ikke gjøre noe

til tjeneste, bedre parkeringsforholdene

med, men din egen atferd er du herre

OK, hvis gevinsten ved å sykle er så

for sykkel, ha fasiliteter for skift og dusj

over. Vær vennlig mot dine medtrafi-

stor, hvorfor er det da ikke enda flere

og subsidiere sykkelkjøp.

kanter. Gi et lite klemt med sykkelbjellen

mot vannsprut, kan det være lurt med skoovertrekk.

som gjør det? Noen hindre (manglende

- Dette er innspill som jeg tar med

når du skal passere gående og andre

sykkelveier og sykkelfelt, dårlige trafikk-

meg. Jeg vil sette helse, miljø og

syklister. Gå over gangfelt når det er

regler, manglende vedlikehold) må det

sikkerhet på dagsorden på en helt annen

mye trafikk. Strekk ut armen når du

jobbes politisk med. Generalsekretær

måte enn før, sier hun til På Sykkel.

skal svinge. Vær påpasselig ved forbi-

Trond Berget i Syklistenes Landsforening

kjøringer, spesielt når du passerer bilen

mener også at det er enkelt å velge

Komme i gang

på høyre side. Søk øyekontakt med dine

bilen når for eksempel parkeringsplass

Noen hindre er det bare du selv som

medtrafikanter så oppnår du lettere

ved jobben betales av arbeidsgiver uten

kan gjøre noe med. Hvis du ikke sykler

respekt. Sett deg inn i trafikkreglene

at det beskattes og med gunstig kjøre-

til vanlig, kan det oppleves som et ork

og følg dem. Bruk hjelm, men husk at

godtgjørelse ved tjenestereiser.

å komme i gang. Noen kjappe tips:

det du har inne i hodet er viktigere enn

Sett deg et første mål som ikke er for

det du har utenpå.

Tema: Fysisk aktivitet Enkel glede John F. Kennedy sa det slik: ”Ingen ting kan sammenligne seg med den enkle gleden som en sykkeltur gir.” Eller med den danske dikteren Benny Andersen sine ord (lett omskrevet): ”Livet er ikke det værste man har, og om lidt er sykkelen klar.” For tips og informasjon om utstyr, hvordan sykle trygt, turforslag, trening og helsegevinster ved sykling, se: www.syklistene.no www.arbeidsreiser.no www.sykletiljobben.no

Bygging av tilfredsstillende veinett for syklende og gående i norske byer og tettsteder vil kunne spare kloden for 300.000 tonn CO2 i året og helsebudsjettet for millioner av kroner, i følge Syklistenes Landsforening. Foto: Geir Otto Johansen

Følgevennordningen i Akershus Av Inger-Lise Myren, Statens vegvesen

Vi fikk mange søknader de to første

skole. Geografisk kan også skolen være slik

årene. Så ble det bestemt å innføre

at det ikke er nødvendig med følgevenn

Følgevennordningen i Akershus ble

en deling mellom fylkeskommunen og

eller at barna må bli kjørt.

vedtatt av Fylkeskommunen i 1996. Det

kommunene på 50% hver. Bevilgningen

Uansett, så syne vi ordningen er

var da bestemt at 6-åringene skulle starte i

fra fylkeskommunen ble da på 2 mill, og

utrolig bra. For oss var det trafikk som

1.klasse. Akershus fylkeskommune bevilget

dersom kommunene spyttet i egenan-

var sentralt - at barna lærte trafikksi-

3 mill kr som ble øremerket til tiltak der

delen på 50%, ville følgevennordningen

tuasjoner ved å være ute i trafikken

voksne skulle følge to eller flere 1.klas-

være på 4 mill.

med en voksen. Senere har både miljø

singer til/fra hjem-skole, deler av skole-

Nå - 10 år fra følgevennordningen ble

og helse-aspektet kommet inn. Mindre

veien eller som kryssvakter over farlige

innført, er det kun 28% av skolene som

biltrafikk og farlige situasjoner på veg

vei-overganger. Tiltak kunne også være

har ordningen. De skolene som har vært

og rundt skolen og mindre utslipp av

følge på bussholdeplass, på bussen eller

med fra starten av, er fortsatt med og

CO2. Helsemessig at barna beveger seg

ved ankomst skolen. Dette kunne følge-

der er det en selvfølge å fortsette med

og har den sosiale effekten sammen

vennen bli betalt for å gjøre ved at det ble

ordningen. Tilbakemeldingene her er at

med den helsemessige.

søkt om midler. Tanken var at disse barna

både barn, foreldre og lærere er trygge

På den fysiske siden er det gjort en

var så små og hadde ikke den nødvendige

på at barna kommer sikkert til/fra skolen.

god del tiltak i Akershus. Det er bygget

forutsetning til å ferdes i trafikken. Det vi

Lærerne sier også at de barna som går,

holdeplasser for av-på-stigning, rundeller,

da forutså var at disse kom til å bli kjørt til

er mer opplagte og lærevillige.

gangstier og sykkelstier. Likeledes humper

skolen som igjen ville forårsake kaos rundt

Årsaken til at ikke flere skoler er med i

og innskrenkninger i veibanen. I tillegg

skolen.- også som en fare for de andre

ordningen kan være flere. Når vi i Statens

er fartsgrensen satt ned til 40 km/t rundt

skolebarna som gikk eller syklet.

vegvesen og Trygg Trafikk satte ordningen

de fleste skolene. Det er hugget ned trær

Tanken vår var også at etter hvert ville

i gang og markedsførte følgevenn, fikk

og busker for fri sikt.

ordningen være så bra at den dag vi ikke

vi det ikke forankret opp i ledelsen i

Skolene selv har gjort en del så som

fikk midler fra fylkeskommunen, så ville

kommunene. Det andre er at skolene er

å separere gående og syklende, sluse

det være en selvfølge med følgevenn-

organisert på en annen måte enn da vi

barna inn fra flere kanter til skolen slik

ordning og at dette ville komme inn i

startet opp. Nå har hver skole ansvar for

at slipper å krysse veier, Lærerne har sagt

den kommunale trafikksikkerhetsplanen

sitt budsjett, og ofte er det trangt å få

fra seg sine parkeringsplasser for å lage

i kommunene.

egenandelen på 50% til på den enkelte

bussholdeplass for småbarna.

Tema: Fysisk aktivitet

Usikker skolevei?

Hva kjennetegner en utrygg skolevei, og hva kan gjøres for å bedre den? Fra Trygg trafikk (www.tryggtrafikk.no) Det er vanskelig å komme med allmenne sannheter om hva som kjennetegner den trygge skoleveien, men vi skal si noe om hva det kan være nyttig å se etter når man skal vurdere om en skolevei er sikker” eller ikke. -- Start med en befaring av aktuelle ruter til skolen, gjerne sammen med andre foreldre eller lærere.

Husk at det ikke alltid er den korteste

prioriterer ønskede tiltak og står sammen

veien som er den tryggeste.

om å øve påtrykk for disse. Skolemiljøet bør

I Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998

-- Er det mye trafikk på skoleveien?

– 2007 ble det utarbeidet veiledende

-- Hva er fartsgrensen? Blir den

sjekklister som antyder hvilke forhold

overholdt?

også stå samlet bak holdningsskapende arbeid og trafikkopplæring.

som kan godtas på veier der 6-åringer

Strakstiltak

-- Finnes det fortau eller gang- og

skal gå til skolen. Sjekklistene forutsetter

Det er mulig at sikkerheten på en vei kan

sykkelvei eller må barna gå i

at den faktiske farten ikke er høyere enn

bedres betraktelig ved hjelp av strakstiltak

kjørebanen?

fartsgrensene tilsier. Dette er i korte

som ikke krever omfattende planlegging.

trekk hva man bør forholde seg til:

Kan snøryddig, beskjæring av trær eller

-- Hvordan er forholdene der barna må krysse veien? Er det gangfelt, gangbro, trafikklys – og brukes disse? -- Er det forhold ved veien som kan gjøre det fristende for barna å

busker gi bedre sikt for barna og gjøre Når barna skal gå langs veien anbefales følgende: -- Gang- og sykkelvei når

barna mer synlige for andre trafikanter? Enkelte kommuner har satt i gang følgevennordninger der foreldrene eller

krysse andre steder enn der det

fartsgrensen er 60 km/t eller

andre voksne følger barna til skolen. Det

er tryggest, for eksempel ved en

høyere

kan også være aktuelt med ”voksen skole-

lekeplass eller en kiosk? -- Er det faktorer som ikke innebærer

-- Fortau når fartsgrensen er 40 eller

patrulje” spesielle steder på veien.

50 km/t

spesiell risiko for voksne eller

Mulige reguleringer og fysiske tiltak

eldre barn, men som kan være

Dersom barna må krysse veien anbefales

farlige for de yngste barna? (for

følgende:

fotgjengere lettere ser hverandre,

eksempel busker, parkerte biler,

-- Over- eller undergang når

for eksempel ved hjelp av

brøytekanter eller andre ting som

fartsgrensen er 60 km/t eller

hindrer sikten.)

høyere

-- Må barna ta hensyn til flere ting samtidig, for eksempel trafikk fra flere retninger eller lyskryss der både gående og kjørende har

-- Gangfelt med signalanlegg når fartsgrensen er 50 km/t -- Opphøyd gangfelt når fartsgrensen er 40 km/t

grønt lys samtidig? -- Er det flere kjørefelt i samme retning?

-- Bedre muligheten til at bilister og

veibelysning. -- Redusere kjørehastigheten på steder der fotgjengere og motorisert trafikk må bruke samme areal eller kommer i kontakt med hverandre på en eller annen måte. -- Styre hvordan felles areal kan deles,

Hva kan gjøres med en utrygg skolevei? Skolens rådsorganer

for eksempel ved hjelp av trafikklys. -- Redusere antall momenter

Hvis man ønsker fysiske forbedringer på

trafikantene må ta stilling til av

Veien bør være slik at det er vanskelig for

skoleveien eller mener at barna trenger

gangen. En trafikkøy vil for eksempel

barna å bevege seg brått ut i kjørebanen.

tilsyn og hjelp på veien, er det lurt å ta opp

gjøre at barna må ta stilling til trafikk

Hvis befaringen viser at veien ikke kan

saken gjennom FAU og skolens samarbeids-

fra en retning av gangen.

vurderes som trygg er det kanskje mulig

utvalg. Når det gjelder de fysiske forhol-

å finne alternative veier som er sikrere?

dene, er det viktig at skolens rådsorganer

-- Skille fotgjengere og syklister fra biltrafikk.

Velkommen til Miljørettet helsevern konferansen 2008

Forum for miljø og helse inviterer til årskonferanse i Tromsø 5. og 6.mai Tema vil blant annet bli: • Legionellaforebygging • Radon • Gjennomgang av miljørettet helsevern; status og oppfølging Programmet legges ut på www.fmh.no

Forum for miljø og helse C/O Bydel Grorud, Ammerudveien 22, 0958 Oslo Tlf. 90099065 E-post. fmh@fmh.no Organisasjonsnummer NO 971272465

Innkalling til årsmøte i Forum for miljø og helse 5. mai 2008 kl 16.30 Radisson SAS Hotel, Tromsø Årsmøtet blir avholdt i forbindelse med årsskonferansen 2008

Saksliste • Årsmelding 2007 • Regnskap 2007 • Budsjett 2008 • Innkomne saker Frist for å melde inn saker til årsmøtet er 15. april

Tema: Fysisk aktivitet

Har plan og bygningsloven(plb) noe å si for barns helse og fysiske aktivitet? Av Anita Nygaard Malmo, Barnerepresentant i plan og byggsaker,Ba-By-Le, Tromsø kommune Når vi kjøper vår første bolig, det være seg en liten hybelleilighet eller et større hus så er vi primært opptatt over det som er under tak i begynnelsen. Vi tar kanskje for gitt at ”alt det andre” er på plass. Det skal vi vel også strengt tatt kunne gjøre. Dessverre er det mange som blir skuffet. Det var ingen plass å møte naboene, slippe ut ungene, spille ball eller bare nyte sola. Ungene finner alltid ut av det og mange

vareta barns oppvekstvilkår og rettig-

har fine steder på parkeringsplasser,

heter. Det må også passes på at rekke-

utenfor kjøpesenter, i søppelhus og

følgebestemmelsene (hva som gjøres

annet tilgjengelige plasser. Barn tilpasser

i hvilken rekkefølge før bolig kan tas i

seg de miljøene som er og bruker områ-

bruk) blir forankret i bestemmelsene.

dene. De blir glad i sine nærområder

Barn oppholder seg primært i barne-

uansett. De lærer seg å takle farlige

hage, på skole og på fritidsaktiviteter i

ting som trafikk, skumle steder med

større grad enn i hjemmet. Dette gjør

”skumle” mennesker, farlig avfall, falle-

også planlegging av barnehage og skole-

ferdige bygninger etc. som best de kan

bygging særlig viktig. Det må passes på at

Arbeidsgruppa ”Grønn barneby” i Tromsø.

ut i fra de forutsetninger de har.

krav til minimumsareal blir oppfylt og en

ofte jaget vekk fra gatetun dersom de

Barns oppvekstmiljø er viktig på flere

må vokte seg vel for å gi dispensasjoner

har en ball eller et scateboard. De kan jo

områder. De fysiske forutsetningene der

til mindre areal med begrunnelse av god

treffe bilene eller de støyer for mye…

barn oppholder seg i dagliglivet er en

kvalitet. For hva er kvalitet for barn? Er

Det bygges barnehager, skoler og

faktor som er med på å prege barnets

det ikke nettopp å få plass og boltre seg

idrettshaller som det har vært gjort tidli-

utvikling. Det gjelder blant annet mulig-

på og selv utforme uten voksnes krav til

gere. Noe har imidlertid forandret seg. I

hetene til fri lek, motorisk utfordring,

”møblering” og estetikk. Er det ikke det

større byer og på tettsteder opplever man

fantasi, tilegning av kunnskap, rekrea-

å kunne utfolde seg i trygge omgivelser

fortetting og mindre tilgjengelig areal.

sjon og trygghet. Det er viktig at vi vet

som kan gi spenning og opplevelser? Barn

Mangel på areal presser prisene opp og

hva vi vil tilby våre barn tidlig i planpro-

trenger trær, trygge veier, friområder i

utnyttelsen blir viktig for eierne.

sessene slik at det kan legges til rette

nærmiljøet, balløkke i nærheten og en

Uterom blir nesten for luksus å regne

for de målene som er satt.

plass og møte likesinnede på. Nå blir de

siden en ikke får inntekter på disse områ-

Alle ønsker sunne, friske, selvstendige barn som kan ta egne avgjørelser og vurdere farer selv. Hvilke forutsetninger vil vi tilby for å oppnå dette? Vil vi for eksempel at barna skal kunne gå til skolen, at de skal kunne trene i nærområdet, slappe av og møte andre barn til fri lek nært hjemmet? I planleggingen bør det være slik at de gode uterom planlegges først. Deretter kan man plassere boliger og bygg. Det må konsekvensutredes hvor mange boliger et område kan tåle med hensyn til å i

Fra samling for barnerepresentanter i storbyer. 19-20 september i Tromsø.

Tema: Fysisk aktivitet For at barn så skal få gode muligheter til å utvikle hele seg særlig med tanke på motorisk utvikling, rekreasjon og mestring er det viktig at det legges sterke føringer og at en følger veldig godt med på planleggingsstadiet av boliger, barnehager, skoler og vegen mellom disse. Det er viktig at det i planleggingen tas hensyn til hvordan barn på egen hånd kan komme seg trygt mellom skole-hjem

Skolefjøset Borgtun skole. En byskole i Tromsø.

og fritidsaktiviteter. Det må primært

Tromsø får utnevnelsen ”grønn barneby” 2. juni 2006.

være slik at barn skal kunne gå eller sykle

og planlegging av nye prosjekter. Det er

til oppholdsstedet. Når barn må ta skole-

dessverre ikke like lett å sette seg inn i

buss begrunnet i farlig veg og trafikk er

alle plandokumenter så det er et ønske

vi på feil spor ved å tilby og oppfordre

at det skal bli et krav om gode tegninger,

barn til en mindre fysisk tilværelse.

bedre kart, foto og ortofoto (flyfoto).

Alle kommuner skal i følge PLB ha en

God planlegging legger premissene

dene. PLB setter krav til at det skal tas

representant som ser til at det blir tatt

for god oppvekst med samvær, motorisk

hensyn til barn i planleggingsprosessen

hensyn til barns behov i planleggingen.

utfoldelse, utfordring og mestring, som

på alle nivå og at et minimum av arealet

Dette er bra, men: Det er dessverre et

gir god fysisk og psykisk helse samt at

skal være tilgjengelig uteareal. I tillegg

stort men. De som har dette vervet, har

det er kriminalforebyggende.

skal det vises til eller etableres større

det på toppen av en annen jobb. Vervet

I Tromsø kommune er det, i den nye

lekeplasser i rimelig nærhet.

blir på toppen av andre oppgaver og

kommuneplanen, lagt spesielt vekt på

Det er vel ingen overraskelse at kreativi-

barnerepresentantene har ofte ikke tid

at det skal legges til rette for gode

teten fra utbyggere er stor når det gjelder

til annet enn overflatebehandling av de

oppvekstvilkår for barn. Kommunen

plassering av uteareal og utnyttelsen av

”viktigste” sakene. Det å sette seg inn i

har fått utmerkelsen ”grønn barneby”,

disse. Lekeplass på tak, lek på små restare-

planer og det planfaglige tar lang tid og

som også er omtalt i dette overord-

aler og vanskelig tilgjengelighet til større

det er ofte lange prosesser med mange

nede dokument. Her er det krav om

lekeplasser blir en konsekvens av dette.

aktører. Ideelt sett skulle barnerepre-

bla.a medbestemmelse, ren luft, gode

Ofte kan en høre argumenter som at ”det

sentantene jobbe for å gjøre seg selv

oppvekstvilkår og fysisk utfoldelse.

skal ikke bo barn her” eller at leilighetene

overflødige, men dessverre er det ikke

er så små at det er ikke nødvendig verken

den veien utviklingen går overalt.

med uterom eller balkonger.

Det er således politisk og administrativt forankret i kommunens overordnede

Elevråd, lærere, FAU, borettslag,

dokument at det skal tas særlig hensyn til

Det er imidlertid opplagt for de

bydelsråd, idrettslag og foreninger blir

barns behov for trygg utfoldelse i oppvek-

fleste at jo mindre boenhetene er dess

viktige støttespillere for å være med på

sten. Dette er et viktig steg i retningen å

større uteareal vil det være behov for

å gi merknader og innspill til oppstart

ta vare på barn i planprosessene.

Fra markeringen av verdens miljøverndag der Tromsø var vertsby 5. juni 2007.

Fra barnas kommunestyremøte april 2007.

alle mennesker i alle aldre. Det må tas for gitt at det skulle kunne bo barn i alle typer boliger som etableres. Det er ingen som vet hvordan boligsituasjonen er om to, ti eller tretti år. Boliger er dyre og det er ikke alltid man har råd å flytte ved familieforøkelser og endringer i familiesituasjonen. Det kan være at foreldre kun har råd til å kjøpe små boenheter ved samlivsbrudd. Barna er med på lasset, overalt!

B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse  Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år)  Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år)  Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

E-post:

Utdanningsinst.:

Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.no Skjemaet kan lastes ned på www.fmh.no Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon. Mobil: 900 99 065 E-post: annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no eller fmh@fmh.no

Layout: Grafisk senter, Trondheim kommune • Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

Navn/institusjon: