Miljø og helse nr. 2 - 2007 by Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

2/07 Årgang 26

Råd om kokevarsel ved forurensning av drikkevann s. 2 Geomedisin - Om helse og naturmiljø s. 12 Hvilken betydning har luftforurensning for helsen? s. 23

- et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

Råd om kokevarsel ved forurensning av drikkevann med E. coli eller intestinale enterokokker Av Jens Erik Pettersen, Eyvind Andersen og Truls Krogh, alle Folkehelseinstituttet

Kokevarsel skal ikke gis på bakgrunn av funn av koliforme bakterier, kimtall eller Clostridium perfringens alene. Det er bare E. coli og intestinale enterokokker som er sikre indikatorer på at vannet er påvirket av avføring fra dyr eller mennesker, og funn av slike bakterier gjør at umiddelbare tiltak må vurderes. Kokevarsel er ett slikt mulig tiltak, i tillegg til de tiltak som vannverket gjennomfører for å rette opp vannkvaliteten. Et kokevarsel er normalt et hast-

til slutt ender i enten kokevarsel eller

etiltak når drikkevannet er bakte-

at vannet friskmeldes. De vurderingene

rielt forurenset. I det følgende har vi

som den ansvarlige må gjøre på disse

brukt to flytskjemaer for å illustrere

trinnene, er ofte komplekse, og flere

hvilke vurderinger man bør gjøre når

av boksene i flytskjemaet inneholder

enten råvannet (figur 1) eller vannet i

derfor numre som viser til den følgende

ledningsnettet (figur 2) er forurenset.

teksten, hvor disse vurderingene gis en

Flytskjemaene består av flere trinn, som

fyldigere omtale.

Hvis vann får fosskoke, drepes eventuelle smittestoffer i vannet (Foto: Eyvind Andersen).

Hvilke vurderinger gjør man når råvannet er bakterielt forurenset? 1. Unormalt høye verdier i en råvannsprøve Alle vannverk skal ha minimum to hygieniske barrierer, og ved godkjenningen av vannverket kan tilsynsmyndigheten akseptere at godt sikrede overflatevannkilder utgjør én slik barriere. Les mer om hygieniske barrierer i Vannforsyningens ABC www. fhi.no/vannabc. Råvannsprøver viser hvordan vannkvaliteten i en vannkilde varierer. Dersom verdiene for E.

Figur 1: Flytskjemaet illustrerer vurderinger som bør gjøres når vannverkets råvann inneholder unormalt høye verdier av E. coli eller intestinale enterokokker (Figur: Eyvind Andersen, Karin Melsom og Truls Krogh).

coli eller intestinale enterokokker er unormalt høye, eller disse bakteriene

bør iverksettes. Et ukontrollert utslipp fra

å avvente situasjonen til man med en

forekommer oftere enn sporadisk, er

et avløpsanlegg vil som regel være mer

kontrollprøve har fått bekreftet at

barrieren brutt. Da må tiltak som utvidet

alvorlig enn dårlig vannkvalitet som skyldes

problemene er reelle. En slik kontroll-

kildesikring, styrket vannbehandling

flom i et relativt jomfruelig nedbørfelt. Det

prøve må tas umiddelbart, og det er

eller kokevarsel vurderes. Dersom det er

bør straks vurderes om vannbehandlingen

derfor viktig at vannverket har avtalt

innbygd minimum to hygieniske barri-

er tilstrekkelig, se punkt 4.

med sitt analyselaboratorium at slike

erer i vannbehandlingen, trenger man

analyser kan utføres alle dager i uka.

ikke legge like mye vekt på variasjoner

3. Bekreftes funn av ny analyse?

Dersom verdiene er svært høye, samtidig

i råvannskvalitet.

Dersom årsaken ikke kan påvises, er det

med at man er trygg på at vannprøvene

mulig at de forhøyete verdiene skyldes

er representative og korrekt håndtert, er

2. Er årsaken kjent?

feil håndtering av vannprøven eller

det ingen grunn til å vente på en bekref-

Årsaken til dårlig vannkvalitet er viktig

tilfeldigheter knyttet til en enkelt vann-

telse av resultatet før man vurderer om

for risikovurderingen og hvilke tiltak som

prøve. Det kan derfor være fornuftig

tiltak bør iverksettes umiddelbart.

4. Er vannbehandlingen tilstrekkelig?

av om vannverkets hygieniske barrierer

nenter. Spesielt sårbare abonnenter

Når man har fastslått at problemene

er gode nok.

som næringsmiddelindustri, sykehus,

med E. coli eller intestinale entero-

aldershjem etc. må varsles direkte, og

kokker er reelle, må man vurdere om

5. Kok vannet

vannverket må derfor ha oversikt over

vannbehandlingsanlegget er tilstrek-

Vann til drikke og matlaging bør foss-

slike abonnenter.

kelig dimensjonert og består av de

koke, gjerne et par minutter, for å bli

rette behandlingstrinn til å takle den

trygt. Det kan gis påbud om koking

6. Oppfølgende prøver

aktuelle vannkvaliteten. Hvis svaret

av vannet til virksomheter som driver

Et kokevarsel/-påbud bør ikke oppheves

er nei, må man gi kokevarsel/-påbud.

frambud av næringsmidler, mens til

før man har minst to påfølgende prøver

Alternativet kan være at man fokuserer

private husholdninger kan det gis anbe-

av råvannet som viser at forurensnings-

på bedring av driften, for eksempel

faling/varsel. Det er viktig å få informert

situasjonen er over, da en enkelt prøve

ved at man øker klordoseringen eller

alle abonnentene så raskt som mulig,

kan vise et tilfeldig gunstig resultat.

kobler inn reservekloranlegg der man

for eksempel ved bruk av lokalradio/

Forurensninger i ledningsnettet vil

normalt bare bruker UV-desinfeksjon.

tv, telefon, oppslag, dør-til-dør-aksjon

kunne være der i lang tid etter at tilfør-

Det at en barriere har sviktet, bør også

eller lokalavis, og man må passe på at

selen er stanset og spyling igangsatt, så

føre til at man tar en ny gjennomgang

man også når eventuelle hytteabon-

et kokepåbud kan bli langvarig.

Hvilke vurderinger gjør man når behandlet vann eller nettvann er bakterielt forurenset? 1. Funn etter vannbehandling E. coli eller intestinale enterokokker skal ikke påvises i behandlet vann eller nettvann, siden disse regnes som sikre indikatorer på at vannet er påvirket av avføring fra mennesker eller dyr. Da vannet i ledningsnettet når forbrukeren uten videre vannbehandling, må situasjonen vurderes umiddelbart (se pkt 2). Feil i prøvetaking og analyse er også her en mulighet, men det må umiddelbart foretas en vurdering av om noen deler

Figur 2: Flytskjemaet illustrerer vurderinger som bør gjøres dersom man påviser E. coli eller intestinale enterokokker i vannprøver av behandlet vann ut fra behandlingsanlegget eller ute på distribusjonsnettet (Figur: Eyvind Andersen, Karin Melsom og Truls Krogh).

av forsyningssystemet har sviktet. 3. Bekreftes funn av ny analyse?

4. Kok vannet i hele eller deler av

2. Har vannbehandlingen sviktet eller

Dersom man ikke kjenner noen mulig

forsyningsområdet

er vannkvaliteten ellers unormal?

årsak, er det mulig at de forhøyete

Vann til drikke og matlaging bør foss-

Det kan være at behandlingsanlegget

verdiene skyldes feil håndtering av vann-

koke, gjerne et par minutter, for å bli

ikke fungerer som det skal, på grunn

prøven eller tilfeldigheter knyttet til en

trygt. Det kan gis påbud om koking

av teknisk svikt, eller fordi det ikke er

enkelt vannprøve. Det kan derfor være

av vannet til virksomheter som driver

dimensjonert for den aktuelle vann-

fornuftig å avvente situasjonen til man

frambud av næringsmidler, mens til

kvaliteten. Dersom man ikke får rettet

med en kontrollprøve har fått bekreftet at

private husholdninger kan det gis anbe-

problemet umiddelbart, skal man gi

problemene er reelle. En slik kontrollprøve

faling/varsel. Det er viktig å få informert

abonnentene kokevarsel når vannet

må tas umiddelbart, og det er viktig at

alle abonnentene så raskt som mulig,

er forurenset. Kokevarsel bør også gis

vannverket har avtalt med sitt analysela-

for eksempel ved bruk av lokalradio/

når man kjenner til en unormal foru-

boratorium at slike analyser kan utføres

tv, telefon, oppslag, dør-til-dør-aksjon

rensning av råvannet, samtidig som

alle dager i uka. Men dersom verdiene er

eller lokalavis, og man må passe på at

vannprøver viser at denne passerer

høye, bør man varsle umiddelbart uten å

man også når eventuelle hytteabon-

behandlingsanlegget.

vente på en bekreftelse av resultatet.

nenter. Spesielt sårbare abonnenter

som næringsmiddelindustri, sykehus,

5. Oppfølgende prøver

lang tid etter at tilførselen er stanset og

aldershjem etc. må varsles direkte, og

Et kokevarsel/-påbud bør ikke oppheves

spyling igangsatt, og perioden varselet/

vannverket må derfor ha oversikt over

før man har minst to påfølgende prøver

påbudet skal gjelde, må bli like lang. Et

slike abonnenter. Et kokevarsel/-påbud

som viser at forurensningssituasjonen

kokepåbud er ofte et resultat av svik-

kan avgrenses til deler av forsyningsom-

er over, da en enkelt prøve kan vise et

tende hygieniske barrierer, og man bør

rådet dersom man vet at det kun er disse

tilfeldig gunstig resultat. For behandlet

derfor følge opp kokepåbudet med å ta

områdene som er berørt av problemene,

vann og nettvann kreves to påfølgende

en ny gjennomgang av om de hygieniske

for eksempel ved innsug av forurens-

prøver uten innhold av E. coli eller intes-

barrierene fortsatt er tilstrekkelige.

ninger i ledningsnettet i forbindelse med

tinale enterokokker. Forurensninger

ledningsbrudd eller branntapping.

i ledningsnettet vil kunne være der i

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet

LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Erik A. Aschjem Redaksjonsgruppe: Henning Gøhtesen Randi Haugen Marianne Langedal Ingrid Myrtveit Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien 22 0958 OSLO Telefon: 900 99 065 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/Trykkpartner

Miljø, helse og geomedisin Innen miljørettet helsevern dreier det meste seg om menneskeskapte miljøforhold som kan ha (stort sett negative) konsekvenser for helsen på en eller annen måte i en eller annen grad. Klassiske eksempler er støy, ulykker, inneklima og forurensning til luft, vann og grunn. Mye av arbeidet går ut på å identifisere og kartlegge disse forholdene og fremme tiltak for utbedring. I dette nummeret har vi en interessant artikkel om fagområdet geomedisin. Der er fokuset på hvordan det naturlige miljø influerer på helsen vår på godt og vondt. Selv om vi i vår sivilisasjon distanserer oss en del fra naturen i vår væremåte, så er vi en del av den. Og for å eksistere er vi helt avhengig av inntak av vitaminer, mineraler og en rekke andre næringsstoffer fra naturen. Faktisk har vi også i oss en stor cocktail av bakterier som er helt nødvendig for at kroppen skal fungere. Intuitivt tenker vel de fleste av oss at det som er naturlig det er bra for oss. Men en sånn klar sammenheng er det selvsagt ikke. Alt er avhengig av dose. Det som er sunt i små mengder er ofte skadelig i store mengder. Ta det naturlige sollyset for eksempel. Det er grunnlaget for alt liv på jorden, og vi føler oss sunne og friske når vi er i solen en stund. Men alle har vel opplevd å bli solbrent, og hudkreft av overdreven soling er ingen spøk. Det er heller ikke alle de skumle bakteriene som finnes og som vi av og til også får i oss. Både miljørettet helsevern og geomedisin handler altså om miljøets påvirkning på helsen, men med litt ulikt fokus. Det bør ikke være noen motsetninger eller tette vegger mellom disse fagområdene. Det er viktig å tenke helhetlig og huske på noe Gro sa: Alt henger sammen med alt. Ta det med dere i en travel hverdag hvor det noen ganger kanskje kan være lett å grave seg ned i snevre problemstillinger i enkeltsaker. Til slutt vil jeg nevne at vi i redaksjonen begynner å komme à jour igjen etter noen tunge temanumre som har krevd store deler av våre knappe ressurser. Neste nummer kommer derfor ganske snart.

Fra innholdet: Nordic Case Studies on Good Practices in Environmental Health..................s. 6 Sosiale skilnader i helse – blir dei større når ein snakkar om dei?.................s. 7 Drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse.....................................................s. 8 Høytrykkspyler mulig smittekilde til legionellatilfelle.................................s. 19 Mangelfulle sikkerhetsrutiner ved kommunale lekeplasser........................s. 26

Mattilsynets nasjonale tilsynskampanje på drikkevann:

Fant mange feil hos vannverkene Fra mattilsynet.no

- Det er ikke tilfredsstillende at

verk under kampanjen. Vannverkene

Vannverkseierne er ansvarlig for

Mattilsynet avdekket 943 avvik hos 202

ble valgt ut basert på en risikovurde-

helsemessig trygt drikkevann

vannverk. Det er videre bekymringsfullt

ring. Disse anleggene forsyner cirka

Gjennom kampanjen har Mattilsynet tyde-

at det er så vidt mange forskriftsbrudd

2,8 millioner forbrukere. Tilsynet ble

liggjort at det er vannverkseierne som har

hos vannverk som har godkjenning, sier

gjennomført i form av forhåndsmeldte

ansvaret for å skaffe abonnentene helse-

Anders Prestegarden i Mattilsynet. De

revisjoner ute på anleggene.

messig trygt vann i tilstrekkelig mengde og

fleste forskriftsbruddene var imidlertid

med tilfredsstillende leveringssikkerhet.

ikke så alvorlig at det forelå helserisiko

54 prosent mangler godkjenning

ved konsum av drikkevannet.

Data fra Mattilsynets drikkevannsre-

nisasjonene som representerer vann-

Resultatvurderingen viste derfor

gister viser at det fortsatt er 54 prosent

verkseierne kjent med resultatene som

at flertallet av vannverkene leverte

av drikkevannsanleggene som mangler

framgår av kampanjens sluttrapport.

vann av tilfredsstillende kvalitet til

godkjenning.

Samtidig er det pekt på viktige forbe-

forbrukerne.

- Mattilsynet fordrer at alle drikkevanns-

Mattilsynet har gjort bransjeorga-

dringsområder for vannverkene.

Feilene omfat tet blant annet

forsyninger som er i drift skal ha godkjen-

Mattilsynet har under denne kampanjen

mangelfull hygienisk sikring og

ning. Vannverkseierne må ta sitt ansvar

benyttet tilsynsmetoder og tilsynsverktøy

mangler ved internkontrollsystemet

og sørge for at drikkevannsforsyningene

som har bidratt til å gjøre Mattilsynet

og beredskapsplaner. Flere vannverk

oppfyller regelverkets minimumskrav.

mer enhetlig. Alle distriktskontorer i

hadde ikke godkjenning. Flest feil ble

Forbrukerne har krav på trygt og godt

Mattilsynet deltok i kampanjen.

avdekket hos de mindre og mellomstore

drikkevann, sier Anders Prestegarden,

Mattilsynet gjennomførte tilsyns-

vannverkene.

regiondirektør på Mattilsynets region-

kampanjen i perioden oktober 2006

kontor i Hedmark og Oppland.

til mars 2007.

Mattilsynet sjekket i alt 357 vann-

Nordic Case Studies on Good Practices in Environmental Health Nordic working group on environmental health In 2005 a Work Group was established

of Senior Officials for Social and Health

between Denmark, Finland, Norway and

Affairs. The Work Group decided to

Sweden with the intention to exchange

develop a catalogue of case studies on

information related to the development

good practices in environmental health.

of national action plans to follow up

These case studies should be seen as

the Children’s Environment and Health

examples where there has been recent

Action Plan for Europe (CEHAPE),

activity related to children’s environ-

adopted at the Fourth Ministerial

mental health in the Nordic countries.

Conference on Environment and Health

Hopefully, the cases may give inspira-

in Budapest 2004. This Work Group has been supported with funding for 2005-2006 from the Nordic Council of Ministers’ Committee

tion to additional activities aiming at

lastes ned som pdf på http://norden.org/

providing the best possible environment

pub/sk/showpub.asp?pubnr=2007:711.

and health for children.

Der kan den også bestilles gratis i trykket

Rapporten er på engelsk. Den kan

versjon.

Nytt frå verdslitteraturen Av Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

Sosiale skilnader i helse – blir dei større når ein snakkar om dei? Over heile Europa snakkar ein for tida

fysisk sett enn det dei gjorde for eit tiår

for å handtere denne risikoen. Det er

om sosiale skilnader i helse. Her i landet

sidan! Dei har inga sikker forklåring på

kanskje ein bodskap som også miljø-

har helsestyremaktene nyleg lagt fram

dette, men peikar på at det ikkje kan

retta helsevern kan tenkje på? Andre

grundig dokumentasjon om dette(1, 2).

utelukkast at den stadige fokuseringa i

har skrive om dette med eit snevrare

Ikkje minst i Storbritannia har dette vore

media på ”eldrebølgja” kan påverke folk

utgangspunkt, t.d. i ein artikkel frå

kjent og drøfta gjennom mange tiår. Men

si eigen oppleving av elendet ved å bli

2004 om å presentere risiko knytt til

dei påviste skilnadene medfører ikkje berre

eldre! Vidare peikar dei på at kjønn er

røntgenundersøkingar (5).

politiske utfordringar. Det er også knytt ei

den mest vesentlege skiljande faktoren,

rekkje faglege, metodiske utfordringar til

slik at kvinner si sjølvrapporterte helse i

tolkinga av slike data. I mai 2007 blei det

alle aldrar er dårlegare enn for menn.

publisert eit par artiklar i British Medical

Desse tekstane gir oss eit godt grunnlag

Journal som synleggjer dette.

til å reflektere over risikoinformasjon.

I eit prosjekt har dei studert utvik-

Først og fremst ser vi at ”objektiv”,

linga av sjølvrapportert helse i forhold til

forskingsbasert risikoinformasjon alltid

aukande alder (3). Forskarane har følgt

blir tolka i forhold til ein meir eller mindre

ei stor gruppe personar gjennom nær 20

kompleks, og til dels subjektiv kontekst.

år. Resultata viser kort sagt at dei sosiale

Den konteksten det her er snakk om kan

skilnadene i sjølvrapportert helsetilstand

i dette tilfellet vere allmenne oppfat-

aukar med aukande alder. Det syner seg

ningar om aldring. Folk flest vil fortolke

også at personar med lågare ”arbeids-

sin eigen situasjon i forhold til det dei

status” eldest fortare enn personar med

tenkjer er den allmenne oppfatninga. Har

høgare ”arbeidsstatus” når det gjeld

ein eit bilete av at det er ille å bli gammal,

fysisk helse. Eit noko overraskande funn

tenderer ein til å fortolke si eiga helse i

kan kanskje vere at når det gjeld mental

same retning.

helse, ser den jamt over ut til å bli betre

Dernest kan det vere eit poeng å

med alderen! Men også her er det sosiale

tenkje at det er viktig å ha ei oppfatning

skilnader ved at betringa er mindre hjå

om kva ein vil bruke risikoinformasjonen

dei med lågare ”arbeidsstatus” enn dei

til når ein presenterer den. Dersom ein

med høgare ”arbeidsstatus”.

ikkje har eit mål eller ei meining med å

I ein leiarartikkel i same tidsskriftet

presentere slik informasjon, bør ein vel

er det gitt ytterlegare kommentarar til

helst tenkje seg om det er verdt å gjere

denne undersøkinga (4). Forfattarane

det. Men det fører lett til at ein blir

av denne artikkelen peikar på at dei ved

skulda for å halde tilbake informasjon.

å sjå nærare på dei data som er lagde

Då blir den offensive strategien at ein

fram finn at folk no for tida opplever

ikkje skal presentere risikoinformasjon

eit større fall i opplevd helsetilstand

utan at ein samtid har tankar om tiltak

Litteratur 1. Sund ER, Krogstad S. Sosiale ulikheter i helse – en kunnskapsoversikt. IS-1304. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 2005. (www.shdir.no/vp/ multimedia/archive/00006/IS1304_6242a.pdf) 2. Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007). Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, 2007. 3. Chandola T et al. Social inqeualities in self reported health in early old age: followup of prospective cohort study. BMJ 2007; 334:990-93. 4. Lawlor DA, Sterne JAC. Socioeconomic inequalities in health. BMJ 2007; 334: 963-64. 5. Picano E. Informed consent and communication of risk from radiological and nuclear medicine examinations: how to escape from a communication inferno. BMJ 2004; 329: 840-51.

Drikkevannforsyning i spredt bebyggelse Av Eyvind Andersen, Folkehelseinstituttet I spredtbygde områder er det mange som har ansvar for egen vannforsyning, enten alene eller sammen med naboer. Drikkevannsforskriftens krav til sikker forsyning av nok vann med god kvalitet gjelder også for slike småanlegg, men det stilles ikke krav om godkjenning. Denne artikkelen inneholder Folkehelseinstituttets råd for slik vannforsyning. Hvor kan man søke hjelp?

som leverer slikt utstyr kan normalt gi

sikrer vanninntaket mot forurensning.

Ved planlegging og drift av et lite vann-

råd og veiledning på området, men man

I valg mellom flere overflatevannkilder

forsyningsanlegg bør man søke assistanse

bør i tillegg søke råd om løsninger hos

er et en dyp innsjø å foretrekke framfor

fra ulike hold, spesielt i forbindelse med

offentlige organer som ikke har noen

et grunt tjern, mens en elv eller bekk

valg av vannkilde og vannbehandling. Når

økonomiske interesser i spørsmålet.

normalt er de dårligste alternativene.

man ber om hjelp må man være bevisst på hvilke behov man har, slik at man kan stille

Vannkvalitet: Det lokale Mattilsynet

de rette spørsmålene. For små vannforsy-

kan gi råd om vannkvalitet,

ningsanlegg er det spesielt viktig å velge

mens ulike laboratorier utfører

kilder som har stabil god vannkvalitet, og

vannanalyser. Vannanalyser koster

utstyr som krever lite vedlikehold og som

penger, men er nødvendige for å

er enkelt å drive. Før man foretar valg

sjekke at vannkilden har god kvalitet.

av løsninger, er det alltid fornuftig å ta kontakt med noen som kjenner til eller

Vannbehov

driver tilsvarende anlegg. Under nevnes

Måling eller skjønnsmessig vurdering av

noen aktuelle kontakter:

vannkildens kapasitet må gjøres i perioder med lav vannføring. Vannbehovet

Generell veiledning: Teknisk etat i

avhenger blant annet av antall personer

kommunen, det lokale Mattilsynet,

som forsynes. Normalt bør man regne

driftsassistanser for vannforsyning i

med at en husholdning trenger 200 liter

fylket og kommunens medisinskfaglige

vann per person og døgn. Variasjonene

rådgiver er normalt steder man kan

i forbruk er store gjennom døgnet,

søke råd. Det finnes konsulentfirmaer

mellom døgn og gjennom året. Der vann-

som har god kunnskap om

kildens kapasitet er for liten til å dekke

Overflatevannkilder har ofte surt vann

drikkevannsforsyning, men disse er

toppene i forbruket, kan dette avhjelpes

og vannet har mange steder gulbrun

ofte dyre å bruke for et lite vannverk.

ved å bygge et utjevningsmagasin.

farge som skyldes humus (organisk

Selv i relativt jomfruelige områder kan bekkevann være forurenset av smittestoffer fra små og store pattedyr (Foto: Bjørn Løfsgaard)

stoff). Grunnvann varierer i kvalitet Brønnboring: Brønnboringsfirmaer

Generelt om vannkilder og vannkvalitet

avhengig av grunnforholdene på stedet,

gir råd om plassering og utforming

Man bør prøve å finne en kilde med god

og det må derfor undersøkes om hardt

av brønner og om pumper etc.

naturlig vannkvalitet som er lite utsatt for

vann, mangel på oksygen eller høyt

Norges geologiske undersøkelse

forurensninger. En grunnvannskilde med

innhold av radon eller fluor kan skape

(NGU) har også mye informasjon

god vannkvalitet, spesielt i løsmasser, er

helse- eller bruksmessige problemer.

om grunnvannsressurser, se: www.

normalt å foretrekke, da det er lettere

Bruk av regnvann kan være aktuelt der

grunnvann.no

å beskytte en slik kilde enn en overfla-

man mangler andre alternativer. Sisternen

tevannkilde. Henter man vann fra et

(oppsamlingstanken) bør romme nok

Tekniske løsninger, inkludert

oppkomme, bør man anlegge en brønn

vann til å tåle en tørkeperiode. Vann

vannbehandlingsutstyr: VVS-firmaer

i kildeutspringet på en slik måte at man

som renner på tak forurenses av fugle-

skitt, blader og annet. Trær som står nær

vil holde seg i de øverste vannlagene og

opphold i grunnen vil kunne fungere som

taket bør fjernes, og pigger, tråder eller

renne videre nedover i vassdraget. Elver

en hygienisk barriere, da vannet filtreres

andre tiltak kan hindre fugler i å sette

og bekker er vanskeligere å beskytte da

og mikrober dør mens grunnvannet

seg på tak og piper. Vannkvaliteten kan

eventuelle forurensninger innblandes i

strømmer. Har vannet stabil kvalitet og

også forringes av stoffer fra takmate-

hele vanntverrsnittet.

temperatur gjennom året, uavhengig av

rialet, og vann fra salt- eller kreosotim-

Grunnvann strømmer normalt fra

pregnerte materialer må ikke anvendes.

områder der grunnvannet står høyt til

årstider og nedbørsforhold, er det tegn

Vannkvaliteten kan bedres noe ved bruk

områder hvor det står lavere, og det er

av slamavskiller, filtrering eller oppsam-

ikke alltid grunnvannsstanden følger

Hygieniske sikringstiltak

lingsinnretninger som sørger for at det

formene på landskapet som vi observerer

Både for overflatevannkilder og grunn-

første vannet som renner av taket etter

på overflaten. Spesielt for grunnvanns-

vannskilder bør man vurdere om frem-

regnværsperioder går til avløp.

brønner i fjell kan det være vanskelig

tidige endringer i arealbruk kan påvirke

å avgjøre hvor vannet strømmer fra,

vannkilden i negativ retning, og man bør

Hvor sikker er vannkilden?

da vannet følger sprekksoner i fjellet.

prøve å forhindre slike tiltak ved å legge

Når man skal vurdere sikkerheten til en

Normalt gir likevel landskapsformene

restriksjoner på arealbruken. Undersøkelser

overflatevannkilde, må man se på mulige

et godt bilde på hvordan grunnvannet

viser at de fleste private brønner er dårlig

kilder til forurensning både rundt selve

strømmer, og da spesielt når man vurderer

sikret mot forurensning. Med enkle tiltak

kilden og lengre oppe i vassdraget. I en

grunnvann i løsmasser. Man bør i størst

kan man forhindre at forurenset vann

innsjø vil dybden på vanninntaket kunne

mulig grad unngå å ha vesentlige foru-

renner inn i brønnen og at smådyr faller

medføre en viss beskyttelse, da mye av

rensningskilder som avløpsanlegg, jord-

i brønnen. Figur 1 viser en tegning av

de forurensningene som tilføres vannet

bruksarealer osv. i tilsigsområdet. Vannets

hvordan en brønn i løsmasser bør sikres.

på at vannet har lang oppholdstid.

Figur 1: Sikringstiltak for gravet brønn i løsmasser (Illustrasjon: Eyvind Andersen)

Det er viktig å forsikre seg om at skjøtene

forurensning vil renne forbi når det

Er fluoridinnholdet i drikkevannet over

mellom kumringene er tette og at det

ikke er vannforbruk, mens partikler

0,5 mg/l bør man ikke bruke fluortann-

ikke er noen hull i sidene på kumrin-

vil bunnfelles i kammeret. Enda bedre

krem, og er det over 1,5 mg/l vil mange

gene, slik at vannet i brønnen strømmer

sikring kan oppnås ved å legge inntaket

barn få hvite tannflekker (fluoridose),

inn fra de grove massene i bunnen.

i en brønn som ligger ved siden av

og ved enda større konsentrasjoner vil

Slike kumringer er normalt 1-2 meter i

overflatevannkilden.

man kunne få skade på skjelettet.

opp over bakkenivå. Overflaten langs

Vannanalyser

Hardhet: Hardt vann skyldes hoved-

brønnkanten bør helle bort fra brønnen,

Vannkvaliteten til enhver drikkevanns-

sakelig innholdet av kalsium (Ca) og

slik at overflatevann dreneres vekk. Rundt

kilde bør undersøkes for å finne ut om

magnesium (Mg), og slikt vann har

brønnen bør det legges tette masser

bruk av vannet medfører helserisiko eller

man noen få steder i Norge der berg-

for å hindre vann i å renne ned langs

bruksmessige problemer. Slik undersø-

grunnen er kalkrik. Høy hardhet (over

yttersiden av kumringene. På figuren

kelse bør skje både ved planlegging av

25 mg/l) reduserer effekten av vaske-

er dette gjort med et tett leirlag som er

nye anlegg og som kontroll av anlegg

midler og gir utfelling av kjelstein på

overdekket med membran for å hindre

i drift. Her omtales de viktigste para-

varmeelementer.

uttørking og påfølgende oppsprekking.

metrene som eiere av små vannverk bør

Oppå membranen er massene justert slik

være oppmerksomme på, mens man i

Surhetsgrad (pH-verdi): pH-verdien skal

at vann lett renner bort fra brønnen.

Vannforsyningens ABC (www.fhi.no/

ligge mellom 6,5 og 9,5. Høyere eller

Brønnen må aldri legges i et lavpunkt i

vannabc) finner detaljert informasjon

lavere verdier øker korrosjon i rørma-

terrenget, men heller på en liten topp.

om vannkvalitet i kapittel B.

teriale og armatur. pH kan økes ved å

diameter, og øverste kumring bør stikke

Over brønnen bør det legges et tett,

la vannet passere et filter av kalksteins-

låsbart lokk, gjerne av plast, da trelokk

Lukt og smak: Vann skal ikke ha ubeha-

grus, men korrosjon kan også forhindres

vil morkne, og sementlokk kan sprekke.

gelig lukt eller smak. Lukt og smak kan

ved å velge rørmaterialer og armatur i

Overgangen mellom pumperør og brønn

være tegn på mange typer forurens-

korrosjonsbestandig materiale.

må være tett. Hvis brønnen har lufterør,

ning, hvorav noen kan være helsemessig

bør dette sikres mot forurensning og

betenkelige.

smådyr, for eksempel ved at det har

CO2: Grunnvann inneholder noen steder mye fritt CO2, og vannet blir da særlig

svanehalsform med tett, finmasket, rust-

Utseende: Vann skal være klart og uten

korrosivt. Helst bør innholdet være

fritt gitter foran åpningen. Hvis brønnen

farge. Blir innholdet av partikler i vannet

under 5 mg/l. Lufting av vannet vil drive

ligger i en skråning, bør det lages en

for høyt og fargen for fremtredende, vil

ut mye av den frie CO2-en.

grøft på oversiden som leder overflate-

dette ofte skape problemer ved desin-

avrenning bort. Brønnen bør skiltes, og

feksjon av vannet.

området rundt bør gjerdes inn hvis det går husdyr i nærheten.

Natrium: I kystnære strøk der man har brønner som ligger under tidligere tiders

E. coli: Denne parameteren brukes for å

havnivå, kan det være mye salt i vannet,

Sikring av vanninntak for overfla-

undersøke om vannkilden er forurenset

og da hovedsakelig av natriumklorid. For

tevannkilder er også viktig. Inntak i

av avføring fra mennesker og/eller dyr.

høyt inntak av natrium gir økt risiko for

vann bør legges dypt, helst dypere enn

Funn av E. coli tyder på at det er snakk

hjerte-karsykdommer. Høyt saltinnhold i

10 meter for å dra nytte av den foru-

om relativt fersk forurensning, og smit-

vannet bidrar dessuten til økt korrosjon.

rensningsbeskyttelsen som tempera-

terisikoen for sykdom vurderes da som

Grenseverdien er 200 mg/l.

tursprangsjiktet gir, men sugepunktet

vesentlig.

bør heves noe fra bunnen. Hvis vann-

Nitrat/nitritt: I grunne brønner med

kilden er en elv eller bekk bør man ha

Fluorid: Innholdet av fluorid i brønner,

jordbruk i tilsigsområdet kan innholdet

et overbygget inntakskammer ved siden

og da spesielt dype borebrønner, kan

av nitrat og nitritt bli for høyt på grunn

av elva for å sikre inntaksanordningen

være høyt. I små mengder forebygger

av gjødsling og kloakk. Dette medfører

mot flomskader og isgang. Kammeret

fluorid hull i tennene, mens større

risiko for sykdom, spesielt hos småbarn.

kan bygges med en liten åpning ut

mengder kan skade tenner og bein-

Grenseverdiene er henholdsvis 10 og

mot det rennende vannet, og gjør at

bygning, og da spesielt hos småbarn.

0,05 mg/l.

Plantevernmidler : Brønner i jord-

mer om UV-desinfeksjon i Miljø&helse

Med jevne mellomrom bør man ha

bruksområder kan være forurenset av

nummer 3 i 2006 og på w w w.fhi.

tilsyn med brønner, hvor man renser

plantevernmidler.

no/drikkevann.

opp om nødvendig. Hvis brønnen har

Vedlikehold av tekniske anlegg

blitt forurenset, for eksempel hvis

Jern/mangan: Hvis grunnvann eller

bør følge en plan som er satt opp

et pattedyr har druknet i brønnen,

bunnvann i overflatevannkilder blir

etter leverandørens råd, og ofte er

kan brønnen desinfiseres med klor.

oksygenfattig, kan man få løst ut store

det ny ttig å ha de ulike tiltakene

Tanker og sisterner bør rengjøres og

mengder jern og mangan. I seg selv er

på et skjema. Vedlikeholdsplanen

desinfiseres en gang årlig, og dersom

ikke disse stoffene helsemessig betenke-

bør være klar når utstyret leveres,

drikkevann samles fra tak, må siler og

lige, men de kan redusere effekten av

og inneholde informasjon om over-

takrenner også renses.

påfølgende desinfeksjon. Bruksmessig

haling, oljeskif t osv. Et tersyn av

skaper de store problemer, da de kan

vannkilde og inntaksløsninger bør

føre til misfarging av klesvask, grumsete

gjøres hver vår når snøen har gått

og farget vann, samt dårlig lukt og

og hver høst før frosten kommer.

Artikkelen er basert på kapittel G1 i Vannforsyningens ABC (www.fhi. no/vannabc).

smak. Grenseverdiene er henholdsvis 0,2 og 0,05 mg/l. Radon: Radon er en radioaktiv gass som kan avgis til luft innendørs, og medfører økt risiko for kreft. Dersom radonkonsentrasjonen i vannet overskrider 500 Bequerel/l bør det gjennomføres tiltak. Lufting fjerner radon fra vann. UV-transmisjon: Anvender man UVdesinfeksjon, bør man sjekke hvor mye UV-lys som passerer gjennom vannet (UV-transmisjon) den tiden på året hvor vannet er mest uklart, for å sikre at vannet er så klart at UV-anlegget kan fungere tilfredsstillende. Tekniske anlegg og drift Ledninger må legges frostfritt. Pumpen må velges i forhold til de behov man har når det gjelder kapasitet, pumpeplassering, avstand og høydeforskjell fra hus til vannkilde og eventuelt vanndybde i borehullet. Pris, driftssikkerhet, levetid og vedlikehold er viktige faktorer å ta hensyn til. I små anlegg bør man ikke pumpe vannet rett ut på ledningsnettet, men lede det via en trykktank eller et høydebasseng, da dette øker pumpens levetid og gir mer stabilt trykk i anlegget. Når det gjelder desinfeksjon, er UV normalt den enkleste løsningen. Les

Alt drikkevann skal i utgangspunktet desinfiseres, men drikkevannsforskriften åpner for unntak fra dette kravet når det gjelder vann fra godt beskyttede grunnvannskilder (Foto: Jens Erik Pettersen)

Geomedisin – om helse og naturmiljø Av Bjørn Bølviken (Norges geologiske undersøkelse), Eva Holmsen, Helle M. Meltzer (Folkehelseinstituttet), Harald Siem (Sosial- og helsedirektoratet) og Jan O. Aaseth (Sykehuset innlandet, Kongsvinger). Kontaktperson: Bjørn Bølviken, bjorn.bolviken@ngu.no, telefon 61 16 47 09 / 901 11 761

Epidemiologi, Helse, Miljø, Natur, Sykdom Sammendrag

kan bidra til å avdekke ukjente korre-

påvist årsakssammenhenger mellom

Geomedisin, også kalt medisinsk geologi,

lasjoner mellom endemiske sykdommer

fluor og tannråte og mellom radon og

kan defineres som vitenskapen om

og naturmiljø, og derved gi grunnlag

lungekreft (6) (7).

hvordan det naturlige miljø influerer

for nye etiologiske hypoteser.

I den siste halvpart av 1900-tallet

på menneskers og dyrs helse. I denne

har professor Jul Låg (†) ved Norges

artikkelen behandles bare menneskers

Innledning

landrukshøgskole vært den tonean-

helse, idet veterinærmedisin holdes

Fagområdet geomedisin, også kalt

givende forsker innenfor geomedisin

utenfor. Naturmiljøet, som er grunn-

medisinsk geologi, kan defineres som

i Norge (8). I 1978 tok Låg initiativet til

laget for vår eksistens, kan stedvis være

vitenskapen om hvordan det naturlige

dannelse av Komité for Geomedisinsk

mangelfullt eller direkte skadelig for

miljø influerer på mennesker og dyrs

Informasjon og Forskning under Det

helsen. Forekomsten av fluor er et kjent

helse . Spesielt kjemiske, men også

Norske Videnskaps-Akademi (DNVA).

eksempel. I Norge har særlig lavt innhold

fysiske faktorer som klima og stråling er

Komitéen har arrangert en rekke åpne

av dette sporstoffet forårsaket utbre-

inkludert i definisjonen. Forurensning og

nasjonale og internasjonale geomedi-

delse av karies. Andre steder i verden, så

andre menneske-skapte forhold holdes i

sinske symposier(9) .

som i visse deler av Afrika og Asia, har

prinsippet utenfor, men overlapping kan

Denne artikkel begrenses til human-

derimot forhøyede naturlige konsen-

forekomme. Internasjonalt er fagområdet

medisin. Den gir en oversikt over fagom-

trasjoner av fluor resultert i forekomst

omfattet med stor interesse, noe som

rådet belyst ved utvalgte eksempler på

av dental fluorose, i ekstreme tilfeller

for eksempel markeres ved dannelsen

noen etablerte årsaksforhold og enkelte

også av invalidiserende skjelettdefor-

av The International Medical Geology

mer hypotetiske sammenhenger mellom

masjoner. I likhet med fluor kan mange

Association (IMGA) (2).

naturmiljø og human helse. Det legges

andre grunnstoffer være både skadelige

I Norge stammer trolig den første omtale

særlig vekt på norske arbeider, slik

og nyttige alt etter hvilken konsentra-

av geomedisinske observasjoner fra

mange av disse disse er sammenfattet

sjon de forekommer i. Til disse hører

geologen J.H.L. Vogt, som i 1888 beskrev

i 16 symposiereferater (såkalte ”grønne

sporstoffer som arsen, jod, radon(?)

at forekomst av osteomalacia hos husdyr

bøker”) utgitt av DNVA. Disse bøkene

og selen. Solstråling har på tilsvarende

hadde sammenheng med underskudd

er det synlige resultat av akademiets

måte både helsebringende og skadelige

på fosfor i beitegras . Innen veteri-

virksomhet innen geomedisin.

virkninger. Disse forhold illustrerer at

nærmedisin er det i vårt land senere

Fagområdet geomedisin fortjener å bli

naturmiljøet influerer på vår helse ikke

funnet flere tilsvarende korrelasjoner

bedre kjent blant norske leger. Forfatterne

bare gjennom ønsket eller uønsket oralt

både for mangel på og overskudd av

tror at økologiske analyser ved leting

inntak av naturprodukter, men også

grunnstoffer, se for eksempel .

etter samvariasjoner mellom miljødata og

gjennom atmosfærisk påvirkning og mer

Innen humanmedisin fant J. Nicolaysen

epidemiske data kan bidra til å avdekke

kompliserte mekanismer. Økologiske

på 1920-tallet at det var lavt innhold av

ukjente korrelasjoner mellom sykdommer

analyser ved leting etter samvariasjoner

jod i matvarer og drikkevann fra områder

og naturmiljø, og derved gi grunnlag for

mellom miljødata og epidemiske data

med endemisk struma . Senere er det

å fremme nye etiologiske hypoteser.

Naturmiljøet kan påvirke menneskenes

Oralt inntak

innebær at naturmiljøet kan påvirke vår

helse på flere måter, hvorav noen av de

Særtrekk i det geokjemiske miljø

helse via inntak av drikkevann og mat.

viktigste oppsummeres nedenfor.

avspeiles i de lokale vannforekomster og

Mulighetene for dette er størst der

i det stedegne plante- og dyreliv. Dette

menneskene lever under enkle forhold

(1)

(3)

(4)

(5)

Naturmiljø og helse

i nær tilknytting til naturen. Slik er det

gjennomsnittlig ca. 35 liter luft per

andre sykdommer er også foreslått, se

fremdeles i mange U-land, og tidligere

minutt. Dette medfører at vi påvirkes

Tabell 1 og side 17.

var det mer vanlig også i vårt land.

av meget store mengder ulike gasser,

I vår tid med velutviklet varehandel

væsker og faste stoffer i løpet av et liv.

Komplekse påvirkningsmuligheter

er det stort sett bare drikkevann og

Bestanddeler i luft kan opptas direkte

Naturmiljøet kan påvirke menneskenes

visse egenproduserte vegetabiler som

gjennom hud- og lungeepitel eller ved

helse over flere ledd. Et eksempel fra

blir konsumert innenfor eller nær sine

at innåndet støv og annet finfordelt

dyrelivet illustrerer dette. En farlig

kildeområder med mulighet til å påvirke

materiale blir avsatt i åndedrettsorga-

parasitt på rein, hjernemarken Elaphost

lokale epidemiske forhold.

nene, og deretter transportert oppover

ronghyis rangifera, har en fuktighet- og

Enkelte vegetabilske produkter kan

med flimmerhårene for tilslutt å havne i

kalsiumkrevende snegl som mellom-

medføre et visst inntak av jordpartikler.

fordøyelseskanalen (19). En del av luftens

vert (27). Sneglens krav til livsbetingelser

Geophagia (jordspising) er for øvrig et

bestanddeler vil være antropogene,

gjør derfor at forekomst av hjerne-

kjent fenomen i mange land og kan være

men visse fraksjoner er naturlige og

mark på rein avhenger av faktorer som

problematisk hos visse aldersgrupper av

avspeiler regionale og lokale geokje-

klima og innhold av kalsium i jord. To

barn også i Norge, for eksempel dersom

miske forhold, slik disse er reflektert i

tilsvarende eksempler på flerleddede

jorda i barnehager inneholder skadelige

jordsmonn, vegetasjon og vann

. Av

assosiasjoner mellom sykdommer og

substanser

særlig interesse er de store variasjoner i

miljø hos mennesker er forekomst av

Endringer i konsummønsteret eller tilsats

innholdet av havsalter med avstand fra

malaria og – også på våre breddegrader

av enkelte substanser til næringsmidler

kysten (21)(22). Her er virkningen av ulik

– pollenallergi. Innholdet av pollen i

kan over tid ha medført endringer i

tilgang på jod kanskje den mest kjente

luften avhenger av mange miljøfaktorer,

sykdommers utbredelse, slik tilfellet

– dog ikke nødvendigvis den viktigste

herunder klima og den lokale og regio-

er med struma. I løpet av evolusjonens

– i helsesammenheng.

nale plantesosiologi, som i sin tur også

(10)(11)(12)(13)

(20)

meget lange tidsrom kan utilstrekke-

reguleres av forhold som jordsmonnets

lige tilpassninger til markerte forand-

Stråling

naturlige kjemiske sammensetning.

ringer i levevilkårene (for eksempel

Det er velkjent at solstråler påvirker vår

Fra klinisk medisin finnes det mange

jordbruksrevolusjonen) ha ført til nye

helse på godt og vondt. Blant de mange

eksempler på at naturlig forekommende

sykdomsbilder(14).

positive effekter er dannelse av vitamin

kjemiske forbindelser kan virke antago-

I vår tid er Norge nærmest 100 % selv-

D i huden, mens forekomst av hudkreft

nistisk mot sykdomsagenser. Et velkjent

berget med animalske næringsmidler

antagelig er den mest kjente nega-

eksempel er innhold av penicillin i visse

(Fig 1)

tive

. Ultraviolett stråling kan også

naturlige sopparter. Synergisme mellom

antagelig er lite påvirket av geokje-

føre til reaktivering av latent liggende

skadelige agenser er også kjent. Således

mien i områdene der disse matvarene

virus og påfølgende oppblussing av en

gir samtidig eksponering for radon,

produseres. Det ene er at når dyra fores

sykdom som herpes simplex

asbest og tobakksrøyk større risiko for

inne, blir fôret nøye kontrollert og om

Naturlig ioniserende stråling kan

lungekreft enn det summen av disse

nødvendig justert. Bare i beitesesongen

påvirke helsen i varierende grad

faktorer gjør enkeltvis (25).

kan for eksempel innholdet av ønskelige

etter hvor menneskene bor, arbeider

I den senere tid er det fremmet hypo-

sporelementer i melk bli for lavt

eller oppholder seg i sin fritid, siden

teser om at ernæringsstatus kan

Det andre er at varehandelen i vår tid

innholdet av radioaktive elementer

påvirke skadevirkningene av virus hos

medfører sentraliserte enheter for bear-

i undergrunn, vann og luft varierer

mennesker. I dyreforsøk er det vist at

beiding, pakking og distribusjon av kjøtt

både lokalt og regionalt. I Norge er

oksidativt stress, indusert ved lavt selen-

og meieriprodukter, slik at forbrukernes

radon med datterprodukter av særlig

inntak eller høye jernlagre, kan føre til

tilgang på disse produkter blir av mang-

interesse, fordi inneluften i vårt klima

mutasjoner i cocksaskie- og influensa-

foldig opprinnelse.

kan være anriket på dette gassformige

virus, med økt virulens som resultat.

grunnstoffet. Årsakssammenhenger

Dersom tilsvarende stress hos mennesker

Atmosfærisk påvirkning

mellom radoninnhold i luft og fore-

har lignende effekter, kan dette også

Luften vi lever i, inneholder partikler

komst av lungekreft er fastslått

hos oss forsterke den patogene virk-

og vannoppløste salter. Vi puster inn

og hypoteser om assosiasjoner med

ning av bestemte virus. Slik erkjennelse

(15)

, men to forhold gjør at vi

(16)(17)(18)

(23)

(24)

(25)(26)

kan få stor betydning for vår forståelse

at dose-responskurven for en skadelig

innhold i luft, altså omvendt av det som

av smittsomme sykdommer og deres

agens ikke er lineær ved lave doser. For

er normalt (29). Med andre ord, hormese

utbredelse (28).

eksempel er det vist at ved lave radon-

kan komplisere samvariasjonen mellom

Av interesse er også fenomenet

konsentrasjoner kan forekomsten av

epidemiske og geokjemiske data.

hormese. Dette begrepet innebærer

lungekreft øke med avtagende radon-

Noen eksempler på sammenhenger mellom sykdommer og naturmiljø Mer enn tre millioner av de årlige døds-

Tidligere ble overveiende overflatevann

Selen

fall blant verdens mennesker skyldes

brukt til konsum i disse områdene. Dette

På 1980-tallet kom det en rekke rapporter

vannbårne sykdommer, se Tabell 2 De

vannet var i mange tilfeller infisert med

fra Kina om Keshan sykdommen, en

dominerende agenser er bakterier, virus

sykdomsfremkallende mikroorganismer,

endemisk kardiomyopati, som rammet

og insekter

. Men også uorganiske

noe som etter hvert har ført til at bakte-

særlig barn og unge kvinner. Økologiske

miljøfaktorer kan spille en rolle. Tre

riefattig grunnvann mer og mer er blitt

analyser viste at sykdommen forekom

eksempler på skadelige virkninger av for

tatt i bruk. Men dette har forårsaket et

i en ekstremt selenfattig region med

lite eller for mye av noen naturlig fore-

nytt problem: Når grunnvannstanden

seleninntak mindre enn 20 µg/dag, noe

kommende sporelementer er beskrevet

senkes ved utpumping, gjøres lag med

som er bare tredjeparten av det som

nedenfor.

arsenholdige mineraler i løsmassene

anses ønskelig.

(30)

tilgjengelig for oksygen. Opprinnelig

Sykdommen er kjennetegnet av multi-

Fluor

bestandige mineraler begynner da å

fokale nekroser og bindevevsinnvekst i

Fluor er et nødvendig grunnstoff for

forvitre, og det dannes vannløselige

hjertemuskulaturen. Etter hvert utvikles

mennesker, men ikke desto mindre

arsenforbindelser. Drikkevannet kan

en dilatert kardiomyopati med alvorlig

skadelig når det inntas i for store

dermed få et innhold opp til 2000 μgAs/

hjertesvikt. Det har vist seg at interven-

mengder. I verdensmålestokk er for mye

l (34) . Dette er meget høyt sammenlignet

sjon med selentilskudd til befolkningen

fluor i drikkevann et større problem enn

med en øvre toleransegrense på 10 μg/l

kan forhindre at nye tilfeller oppstår,

det underskudd som fører til tannråte

i USA og WHOs grenseverdi på 15 μgAs

men slik behandling kan ikke rever-

i flere land, deriblant Norge. Dental

/ kg kropsvekt, som tilsvarer 1050μg

sere hjertesvikten når den allerede er

fluorose har lenge vært kjent i mange

/uke for en person på 70 kg. (35) . Det

inntrådt. Det blir antatt at selenunder-

regioner i Afrika og Asia. Milde former

høye arseninnholdet har forårsaket en

skudd er en viktig årsaksfaktor, men at

for denne lidelse er observert også hos

rekke helseproblemer som keratose og

et virus også medvirker.

oss .

kreft i hud og andre organer. Det har

Et annet syndrom i disse selenfattige

I varmt klima med stort vannkonsum

vært hevdet at innenfor 500.000 km2

områdene er Kashin-Beck sykdommen.

regnes drikkevann å være kilde for ca.

av Ganges, Meghna og Bramaputras

Dette er en endemisk osteoartrose,

75% av fluorinntaket

. Med et fluo-

elvesletter står 450 millioner mennesker

men knoklenes metafyseskiver angripes

rinnhold på mer enn ca. 4 mg/l kan

i fare for å måtte drikke sterkt arsen-

også med veksthemming som resultat.

drikkevannet da forårsake alvorlige,

holdig vann. I de mest utsatte områdene

Foru ten s elenunder s ku d d an s e s

invalidiserende skjelettskader

, se også

fryktes at så mange som 1 av 10 dødsfall

her mykotoksiner å spille en rolle i

Tabell 1. Forskere på Sri Lanka under-

i de kommende år vil kunne skyldes

etiologien.

streker at vestlig U-hjelps boringer etter

kreftformer initiert av høyt arseninn-

En rekke andre degenerative sykdoms-

grunnvann bør innbefatte etablering av

hold i drikkevannet

, se også Tabell

tilstander og enkelte kreftformer har

enkle rensemetoder for å fjerne fluor-

2. Forskerne påpeker at vestlig U-hjelp

vært sett i sammenheng med lavt selen-

innholdet i vannet

bidrar til problemene ved å bore etter

inntak, men disse forhold er ikke så

(6)

(31)

(32)

(33)

(36)

grunnvann til bruk i husholdninger og

klart dokumentert som de kinesiske

Arsen

i planteproduksjon. Det hevdes at store

syndromer (37). Det foreligger imidlertid

Høyt innhold av det giftige grunnstoffet

menneskelige lidelser antagelig kunne

en intervensjonsstudie som indikerer

arsen i drikkevann er påvist mange

unngås og penger spares ved å bruke

at selentilskudd kan beskytte mot

steder i verden. Verst er forholdene i

renset overflatevann i stedet for grunn-

utvikling av visse kreftformer, blant

Vest Bengal i India og i Bangladesh.

vann i disse områdene.

annet i prostata, tykktarm og lunger

. Det er her nødvendig med oppføl-

til at kunstgjødselen blir tilsatt selen. I

totale forbruk av matkorn er nå ca 80%,

gingsstudier før det kan trekkes sikre

Norge har det gjennomsnittlige inntaket

og det gjennomsnittlige nivå av selen

konklusjoner.

av selen tidligere vært høyere enn i

i blod i vårt land har sunket fra ca. 125

I Norden er innholdet av selen i jords-

våre naboland, fordi vi tradisjonelt har

til knapt 100 µg/l. Dette tilsvarer et

monnet gjennomgående lavt. Dermed

importert mesteparten av matkornet

fall i inntaket fra ca. 70 til 50 µg/dag

er det fare for at de lokalt produserte

fra selenrike områder. I de senere år er

(39)

næringsmidler også blir fattige på

vi i stadig blitt mer selvforsynte (Fig.1).

lave seleninntak har helsemessige

selen. I Finland har dette forhold ført

Andelen av norske kornprodukter i det

konsekvenser.

(38)

. Det er imidlertid uklart om disse

Leting etter geomedisinske assosiasjoner Økologisk analyse innebærer i denne

– for eksempel mønstrene for Al og

og data for atmosfærisk nedfall av

sammenheng en undersøkelse av den

Mg – er tydelig påvirket av lang- og

havsalter.

statistiske samvariasjon mellom gitte

korttransportert forurensning, men de

Et sirkulært vindu ble definert for n

epidemiologiske og korresponderende

fleste elementfordelinger kan tolkes

(i dette tilfelle 21) naboaggregater, og

geokjemiske eller andre typer miljødata.

som effekter av naturforholdene. For

korrelasjonskoeffisienten (Spearman

Analysen utføres for representative

eksempel er hovedtrekk i fordelingen

rank) mellom sykdomsrate og miljøpa-

verdier fra et antall kommuner eller

av elementer som Cl og Br tydeligvis

rameter ble beregnet for dette vinduet.

andre geografiske enhetsområder.

en effekt av nedfall av naturlige

Den oppnådde verdi ble plottet på

Dette er en interessant metode for å

havsalter.

kartet som et symbol i vinduets midt-

komme på sporet etter årsaken(e) til

Det ble ikke funnet sikre samvaria-

punkt. Deretter ble et nytt sirkulært

endemiske sykdommer med ufullstendig

sjoner mellom de epidemiologiske og

vindu definert for n andre naboaggre-

kjent etiologi. I mange tilfeller kan alle-

de geokjemiske data. Dette behøver

gater. Korrelasjons-koeffisienten for

rede eksisterende registreringer brukes

ikke nødvendigvis å bety at slike korre-

dette vinduet ble beregnet og plottet

i slike analyser. En usystematisk, tilfeldig

lasjoner ikke finnes i Norge. Det kan

på samme måte som for første vindus-

samvariasjon mellom sydomsdata og en

tenkes at effektene er for små til å bli

posisjon. Denne prosedyre ble gjentatt

forklaringsvariabel kan tilsi at bestemte

avdekket i et materiale av denne stør-

for alle mulige posisjoner av vinduet.

årsakshypoteser svekkes, mens en påvis-

relse med de metoder som ble brukt.

Fig 3. Signifikansen av de oppnådde

ning av signifikante korrelasjoner kan

korrelasjonskoeffisienter ble testet ved

gi nye innfallsvinkler og inspirere til

Assosiasjoner mellom multippel

å sammenligne med resultater av tilsva-

oppfølgende undersøkelser. Nedenfor

sklerose (MS) og miljøparametre i

rende analyser for 1000 ulike sett med

refereres to økologiske analyser fra

Norge

permuterte data.

Norge, se også Tabell 1.

Det er enighet blant forskerne om at

Det ble funnet at i Sør-Norge øker

tre faktorer, nemlig arv, virus og miljø

forekomsten av MS med innholdet av

Drikkevann i Norge

spiller en rolle i MS-etiologien

. I Sør-

radon i boligluft, mens den minker med

T. P. Flaten samlet i 1991 inn represen-

Norge viser forekomsten av MS relativt

nedfall av havsalter (Figurene 4 og 5).

tative vannprøver fra 374 norske vann-

lave rater langs kysten og høye rater

Korrelasjonen med radon kan bidra

verk som forsyner mer enn 70 % av

i innlandet

(Fig.2). Dette kan tyde

til å underbygge en tidligere foreslått

befolkningen i sitt distrikt. Prøvene ble

på at en eller flere miljøfaktorer er av

hypotese (45), mens funnet for havsalter

analysert på 27 grunnstoffer og i tillegg

betydning (43).

er nytt.

på parametere som farvetall og elektrisk

Den geografiske fordeling av MS ble

I Norge er det senere funnet at MS er

ledningsevne. Analyseresultatene ble

sammenlignet med utvalgte miljødata

mer prevalent blant røkere enn blant

korrelert med insidens 1975-84 av 15

ved hjelp av løpende korrelasjon

ikke røkere

grupper av kreft, og dødelighet av 16

Denne metoden beregner korrelasjonen

oppnådde resultater bør følges opp

andre sykdommer (40).

mellom parvise måledata, i dette tilfelle

med fortsatte undersøkelser. Foruten å

Det ble registrer t systematiske

rater av MS i 73 rurale kommuneaggra-

se om det kan være synergisme mellom

geografiske fordelinger i sammenset-

gater (populasjon 10.000+) mot korre-

røyking og andre parametre, vil det

ningen av drikkevannet. Noen av disse

sponerende data for radon i inneluft

være av interesse med case controll-

(42)

(41)

(44)

(46)

. Dette indikerer at de

studier for å undersøke

heng, men effekter av for

helse er grunnleggende for

analyser ved sammenstilling

nærmere resultatene av de

små eller for store doser av

å vurdere helsevirkningene

av epidemiske data og tilsva-

økologiske studier som er

agenser som sporelementer,

av forurensning og andre

rende data for mulige forkla-

beskrevet ovenfor.

solstråling eller ioniserende

menneskelige inngrep.

ringsvariabler er da en aktuell

stråling kan også være av

Dersom årsaken til en

arbeidsmåte. Erfaringer fra

Konklusjon

betydning. Sannsynligvis er

endemisk sykdom er lite

mange land tyder på at slik

Mange assosiasjoner er

evolusjonsmessige tilpas-

kjent, kan opplysninger om

bruk av geomedisinske data

kjent mellom naturmiljøet

ninger før og etter jord-

dens geografiske utbredelse

kan bidra med verdifulle

og utbredelse av endemiske

bruksrevolusjonen viktige

være et godt utgangspunkt

forsknings-resultater, ved

sykdommer. Parasitter er

(14)

. Kunnskap om naturfor-

i den videre epidemiolo-

at det vil være muligheter

viktige i denne sammen-

holdenes betydning for vår

giske forskning. Økologiske

for å finne nye interessante assosiasjoner. Samvariasjoner påvist ved økologiske analyser av denne type gir ikke uten videre grunnlag for å fastslå s y kd o m s k å r s a ke r, m e n påviste korrelasjoner kan likevel brukes til å fremme etiologiske hypoteser, som vil kunne testes nærmere ved case control og andre typer studier.

Fig. 1 Selvforsyningsgrad og dekningsgrad for næringsmidler i Norge 2003 (13).

Fig. 2 Forekomst av multippel sklerose i Norge. Størrelsen på punktene symboliserer rater for summen av dødelighet og uførhet i rurale kommuneaggregater, beregnet etter verdier publisert av Knut Westlund (42).

Fig. 3 Illustrasjon av metode for beregning av løpende korrelasjon for rater av en sykdom versus måledata for en forklaringsparameter. Korrelasjonen beregnes for hver mulig sirkelposisjon på kartet, her 73 posisjoner hver med n lik 25. (44).

Fig. 4 Løpende Spearman Rank korrelasjon for rater av multippel sklerose versus innholdet av radon i boligluft (44). Antall observasjonspunkter n for hver sirkelposisjon (se Fig. 3) er i dette tilfelle 21.

Fig. 5 Løpede Spearman Rank korrelasjon for rater av multippel sklerose versus atmosfærisk årlig nedfall av magnesium med nedbør (44). Antall observasjonspunkter n for hver sirkelposisjon (se Fig 3) er i dette tilfelle 21.

Tabell 1 Noen påviste geografiske samvariasjoner mellom endemiske sykdommer hos mennesker og naturlig forekomst av kjemiske elementer. Sykdom

Elementer

Kausal

Litteratur

Struma

I–

(5)

Tannråte

F–

(5) (6)

Fluorose

F+

(6) (24) (33)

Lungekreft

Rn+

(7) (23) (24)

Keshan sykdom

Se–

(34)(36)(37)

Kashin-Beck sykd.

Se–, I–

(34)(36)(37)

Arsenforgiftning

As+

(30)(31)(32)

Leukemi

Rn+

(25)

Nesesvelgkreft

Th+, U+, Mg–

(25)

Multippel sklerose

Rn+, Mg–

(44)

+: For mye, overskudd –: For lite, underskudd Tabell 2 Antall personer (millioner per år) døde, syke eller i risikogruppe på grunn av vannbårne sykdommer i verden og noen land. Etter WHO 2004 (18). Område

Døde

Diaré

Verden

1,8

Malaria

---”---

1,2

Bilharzia

---”---

>0.01

160

Innvollsorm

---”---

0,09

133

Trachoma

---”---

146

Hepatitt A

---”---

1,5

Arsenforgiftning

Bangladesh

1,5

Fluorose, dental

Kina

Fluorose, skjelett

Kina

1,6

Litteratur 1 Låg J. Survey of geomedical problems , including some examples from investigations carried out in Norway. I: Låg J, red. Geomedical aspects in present and future research. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi, 1978: 11-19. 2 Sellinus O,et al. Essentials of medical geology. London, Elsevier, 2004; 812 s. 3 Låg J. Osteomalacia causally related to low phosphorous concentrations: an important geomedical discovery in Norway 100 years ago. Soil Science 1989; 48: 284-285. 4 Øvernes G. Frøslie A. Geographical distribution of iodine and selenium deficiency in animals. I: Låg J, red. Chemical climatology and geomedical problems. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi, 1992: 33-39. 5 Nicolaysen J. Struma og strumabehandling i Sandsvær. Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Årbok 1927, 28-29..

Syke

I risikogruppe

500 30

6 Bårdsen, A. A study of fluoride in groundwater and dental fluorosis. Doktoravhandling. Bergen: Universitetet i Bergen, 1999. 7 Strand T. Radon og helserisiko. Miljø & Helse 2005: 24 (3-4):28-31. 8 Bergseth H. Jul Lågs skriftlige arbeider 1942-1984. Jord og Myr 1985: 9; 275-285. 9 Det Norske Videnskaps-Akademi www. DNVA.no 20. april 2006 10 Mills CF. Geochemical aspects of the aetiology of trace element related diseases. I: Appleton JD, Fuge R. McCall CJH. red. Environmental geochemistry and health. Geological Society Special Publication. 1996: 113: 1-5. 11 Thornton I.. Environmental geochemistry and health in the United Kingdom. I: Låg J. red. Geomedical research in relation to geochemical registrations. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi, 1984: 125-136.

12 Jartun M, Ottesen RT, Steinnes E. Urban soil pollution and the playfields of small children. J. Phys IV France 2003; 107: 671-674. 13 Mielke HW, Berry KJ, Mielke PW et al. Multiple metal accumulation as a factor in learning achievement within various New Orleans elementary school communities. Environ. Res. 2005; 97: 67-75. 14 Mysterud, I. Mennesket og moderne evolusjonsteori. Oslo: Gyldendal, 2003 15 Sosial- og helsedirektoratet. Utviklingen av norsk kosthold 2005. Matforsyningsstatistikk og Forbruksundersøkelser. IS-1218. Oslo, 2005. 16 Dahl L, Opsahl JA, Meltzer HM et al. Iodine concentration in Norwegian milk and dairy products. Br J Nutr 2003; 90: 679-85. 17 Kommisrud E, Østeras O, Vatn T. Blood selenium associated with health and fertility in Norwegian dairy herds. Acta Vet Scand 2005; 46: 229-40. 18 Beck MA, Handy J, Levander OA. Host nutritional status: the neglected virulence actor. Trends Microbiol 2004; 12: 417-23. 19 Mineralogical Magazine. Special Issue. Environmental Mineralogy. Environmental Geochemistry and Health. Oct. 2005. 20 Pacyna JM. Contribution to the atmosphere from natural sources. I: Låg J, red. Chemical climatology and geomedical problems, Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi, 1992: 91-105 21 Bølviken, B. Influence of chemical climate on regional geochemical distribution patterns. I: Låg, J. red. Chemical climatology and geomedical problems. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi, 1992: 73-82. 22 Flaten TP, Bølviken B. Geographical associations between drinking water chemistry and the mortality and morbidity of cancer and some other diseases in Norway. Sci Tot Envir 1991; 102: 75-100. 23 Moan J. D-vitaminets fantastiske historie – fra urtiden og frem til 2006. Radioforedrag P2-Akademiet 23. februar 2006. Under trykking , Transit 2006. 24 Oakley C, Epstein JB, Sherlock CH. Reactivation of oral herpes simplex virus. Oral Surgery, Oral Medicine and Oral Pathology 1997; 84: 272-278. 25 Health effects of exposure to low levels of ionizing radiation. Committee on Biological Effects of Ionizing Radiations, Washington D.C: . 1990; National Research Council. National Academy Press, 421 p. 26 Darby S, Hill D, Auinen A, et al. Radon in homes and risk of lung cancer: collaborative analysis of individual data from 13 European case-control studies. BMJ 2005: 330 27 Nordkvist M. Some reindeer diseases from a geomedical point of view. I: Låg J. red. Geomedical research in relation

to geochemical registrations. Oslo; 1984; Det Norske Videnskaps-Akademi og Universitetsforlaget, 147-151. 28 Beck MA, Levander OA, Handy J. Selenium deficiency and viral infection. J Nutr 2003; 133: 1463S-1467S 29 Pettersen, E.O. Low-dose hypersensitivity and adaptive responses to radiation. I: Bølviken, B. red. Natural ionizing radiation and health. Oslo: Det Norske VidenskapsAkademi, 2002: 92-102 30 Water Sanitation and Hygiene links to health, World Health Organization March 2004. 31 Formon, S.J. Ekstrand, J.. Fluoride intake. I: Fejerskov O, Ekstrand J. Burt BA. red. Fluoride in dentistry, København: Munksgaard, 1996: 40-52. 32 Jinan, T. red. The atlas of endemic diseases and their environments in the People’s Republic of China. 1985; Beijing; Science Press. 33 Dissanyake CB. Water quality and dental health in the dry zone of Sri Lanka. I: Appleton JD, Fuge R, McCall GJH, red. Enviromental geochemistry and health. London; The Geological Society, Special Publication 113, 1996; 131-140

34 Kashem, A.M., Singh, B.R. & Huq, S.M.I.. Arsenic in drinking waters – a calamity to human health in Bangladesh. I: Låg, J. red. Geomedical problems in developing countries. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi, 2000: 125-135. 35 Pinsker, L. M. Health hazards. Arsenic. I: Adams, S.S. red. Geosciences & Human Health. Geotimes. 2001 (46 No. 11): 32-33 36 Chakraborti, D., Sengupta, M.K., Rahman, M.M et al. Groundwater arsenic contamination and its health effects in the Ganga-MeghnaBramaputra plain. J. Environ. Monit. . 2004: 6: 74N-83N. 37 Aaseth J. Selenium - tissue levels and humen health. I: Låg J. red. Chemical data as a basis of geomedical investigation. Oslo: Det Norske Videnskaps-Akademi og Universitetsforlaget, 1996: 33-40. 38 Clark LC, Combs Jr GF, Turnbull BW et al. Effects for selenium supplementation for cancer prevention in patients with carcinoma of the skin. JAMA 1996; 276: 1057-63. 39 Ellingsen D et al. Blood selenium in smokers and non-smokers in Southern Norway. J Trace Elem Exp Med 2001; 14: 333-334.

40 Flaten TP, Bølviken B. Geographical associations between drinking water chemistry and the mortality and morbidity of cancer and some other diseases in Norway. Sci Tot Envir 1991; 102: 75-100. 41 Martyn C. The epidemiology of multiple sclerosis. I: Matthews WB, Compton A, Allen IV,. red. Mc. Alpine’s Multiple Sclerosis. 1991: Edinburgh: 2-40. 42 Westlund, K. Recent statistical data on multiple sclerosis and some other diseases in Norway. Nordic Council of Arctic Medical Research, 1982; 32: 19-29 43 Franklin GM, Nelson L. Environmental risk factors in multiple sclerosis. Neurology 2004; 61: 1032-1034. 44 Bølviken B, Celius EG, Nilsen R, et al. Radon: a possible risk factor in multiple sclerosis. Neuroepidemiology 2003; 22: 87-94. 45 Lauer K:. Environmental associations with the risk of multiple sclerosis: the contribution of ecological studies. Acta Neurol. Scand. Suppl; 1995; 161: 77-88. 46 Riise T, Nortvedt MW, Ascherio, A.k Smoking as a risk factor for multiple sclerosis. Neurology 2003; 61: 1122-1124

Nytt om navn Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får. Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc. Opplysningene vi kan presentere denne gangen er:

 Olav Noraker overtok stillingen som konsulent for miljørettet helsevern i Sørum, Fet og Aurskog-Høland fra 1. mars.  Stein Egil Granli begynte i Nannestad og Gjerdrum 1. mars. Han har tidligere vært konsulent for miljørettet helsevern i Sørum kommune.

fra Helse- og velferdsetaten i Oslo

foreløpig ikke tilsatt.

kommune til Statens forurensnings-

 Kari Kilskar har forlatt miljørettet

tilsyn (SFT) 1. september. Hun har

helsevern-feltet og startet i august

stilling som seniorrådgiver i lokalmil-

som seksjonsleder på kommunaltek-

jøavdelingen hvor hun skal jobbe med

nisk kontor i Bodø kommune.

lokal luftkvalitet og støy i forhold til

 Helene Holt Palerud som jobber med

samferdselssektoren.

Miljørettet helsevern for Elverum -

 Elin H. Eckholdt ved Gjøvikregionen

Engerdal - Stor-Elvdal - Trysil - Åmot

Helse- og miljøtilsyn IKS går ut i

kommune i juli etter å ha arbeidet

gikk ut i fødselspermisjon i august.

fødselspermisjon i november 2007.

med miljørettet helsevern og miljø-

 Ingrid Myrtveit skiftet jobb og gikk

 Janne Brovold sluttet i Ringsaker

vern i 6 1/2 år i kommunen. Ny er

Vikariatet er utlyst.

Høytrykkspyler mulig smittekilde til legionellatilfelle Av Olav Brunborg, Kommuneoverlege i Gjøvik / Gjøvikregionen helse og miljøtilsyn. Publisert på fhi.no. En mann som ble smittet med legionellabakterien kan ha blitt smittet ved bruk av en høytrykkspyler. En tidligere frisk mann med røyking

spyleren initialt vært brukt til spyling

tilfellet i Norge av legionellasmitte fra

som eneste risikofaktorer for legio-

ned på bildekk med kort avstand til

høytrykkspyler. Det har vært kontakt

nellasykdom, ble innlagt på sykehus

disse, og for øvrig brukt i mange timer

med Folkehelseinstituttet for om mulig å

i april med pneumoni. Urinprøve ga

til diverse rengjøring. Vanlig lagrings-

finne konklusive bevis gjennom gentek-

utslag på Legionella antigen. Tilfellet

plass for spyleren var i garasje/kjeller i

nologi som enten gir entydig match

ble meldt nominativt fra laboratoriet til

sokkeletasje på boligen. Tre vannprøver

mellom kilden og pasienten eller mellom

meg som smittevernlege i kommunen og

ble tatt fra spyleren, fra såpedispen-

kilden og kjente gentyper som i andre

til Folkehelseinstituttet. Etter kontakt

seren, første stråle uten påslått motor

tilfeller har forårsaket alvorlig legionel-

med behandlende leger ved sykehuset

og deretter stråle med påslått motor.

lasykdom. Penselprøver tatt i ettertid

fikk jeg tilgang på ”legionellaanam-

Svar på prøvene viste at prøven fra

fra høytrykkspylerens pumperom og

nesen” i pasientjournalen. Det ble også

sprut uten påslått motor hadde et

munnstykke har ikke vist oppvekst av

samarbeidet med smittevernlegen i

kimtall ved 220C vesentlig over øvre

legionella, men rikelig oppvekst av

Bærum som var varslet på grunn av at

målegrense på 30 000 pr.ml, og ble

pseudomonas.

pasienten hadde arbeidssted der. Videre

anslått til å kunne være rundt 450 000

kartlegging av pasientens aktiviteter

bakterier pr. ml. Kimtall ved 370C i

Anbefalinger

og oppholdssteder i tiden før sykdoms-

denne prøven var 4 500 og tilsvarende

Høytrykkspylere er svært utbredt og

debut ble gjort via pasientens samboer.

prøver med motoren på, var 1 500 og

det er liten grunn til å tro at det er en

Potensielle smittekilder ble vurdert.

under 10. Det ble ingen vekst av legio-

vanlig årsak til legionellasmitte. Likevel

Kjøletårn ble klarert ut uten nærmere

nella i dyrkning fra vannprøven med

kan det være grunn til å gi anbefa-

inspeksjoner. Forretninger med befukt-

høyt kimtall.

linger som kan redusere en evt. risiko

ningsanlegg og bilvaskehaller hadde

for overføring av legionellabakterier

ikke vært besøkt. Dusjanlegg i idretts-

Foreløpig konklusjon

ved bruk av høytrykkspylere. Det antas

hall og hybel i annen kommune, samt

Det er påvist at pasienten var alvorlig syk

at det er den første utsprøytingen som

dusj i boligen hjemme sto igjen som

av legionellanbakterien. Kartlegging av

medfører løsning av biofilm og spred-

potensielle kilder for det en antok måtte

vanlige smittekilder har dels utelukket

ning av bakterier med aerosoler. Etter

være et sporadisk enkelttilfelle av legi-

og dels gjort slike lite sannsynlige.

denne første utspylingen er det grunn

onellasykdom. Kildene ble nærmere

Teknisk innretning (høytrykkspyler) som

til å tro at både biofilmen og smitte-

undersøkt, initialt med hybelen som

under visse forutsetninger vil kunne gi

risikoen i stor grad vil være fjernet.

hovedmistenkt på grunn av mindre

vekstbetingelser for legionella og som

Dette vil bety at en vil kunne redusere

hyppig bruk (og hovedsakelig brukt

ved bruk, danner aerosoler, har vært

en eventuell risiko for legionellasmitte,

kun av pasienten). Dels ved vurdering

brukt på sannsynlig smittetidspunkt.

dersom en ved første gangs bruk av

av renhold, kimtallsprøver og PCR-

Forutsetningene som skal til for legio-

høytrykkspyler etter lagring, en kort

metode ble mistanken til dusjene bety-

nellavekst har også vært tilstede. Så

stund bruker smal stråle og retter denne

delig redusert. Ved ytterligere leting

langt taler mye for at høytrykkspyleren

vekk fra seg selv og andre som måtte

etter potensielle smittekilder kom det

kan være smittekilde i dette tilfellet.

befinne seg i nærheten. Et slikt tiltak

fram at pasienten hjemme hadde brukt

(Vekst i vannprøve fra høytrykkspyleren

vil være enkelt å gjennomføre som et

privat høytrykkspyler. Tidspunkt for

i ettertid vil ikke nødvendigvis kunne

foreløpig føre-var tiltak, inntil mer

første gangs bruk etter vinterlagring

forventes.)

kunnskap foreligger. I tillegg bør man

var innenfor 10 dager før sykdoms-

Dette er i så fall ifølge Folkehelse-

debut. Denne dagen hadde høytrykk-

instituttet det første rapporterte

ikke lagre høytrykkspyleren i for varmt lokale under vinteren.

Kurs: Helsehensyn i planprogram og konsekvensutredning etter planog bygningsloven Vil du at våre omgivelser skal fremme helse og trivsel og forebygge helseskader? Forum for miljø og helse arrangerer kurs om helsehensyn i fysisk planlegging med vekt på planprogram og konsekvensutredning i samarbeid med Sosial og helsedirektoratet. Første kurs ble arrangert i oktober 2007 og flere k.urs vil bli arrangert neste år. Læringsmål Deltagerne skal få en oversikt over

kommunale planprosesser. Deltagerne

og hvordan de kan prioriteres og

den kommunale planprosessen og

skal dessuten få en oversikt over hva

fremstilles for bruk i arealplaner med

vite når og hvordan de kan delta i

som kan være viktige helsehensyn

konsekvensutredning.

Tema • Planprosess og planhierarki

• Bruk av skjønn

• Helseperspektiv på planprogrammet

• Verktøy for brukermedvirkning og framstilling

• Helse i konsekvensutredninger

• Oppfølging av planer

• Framskaffing og vurdering av dokumentasjon Undervisning

Målgruppe

Forelesere

Undervisningen vil veksle mellom fore-

Kommuneleger, miljørettet helsevern

• Anders Smith, Sosial- og

lesning, og gruppearbeid. Det blir

personell, barnas representant, plan-

lagt vekt på at deltagerne skal løse

leggere og andre interesserte.

praktiske oppgaver som bygger på Faglig ansvarlige

blir knyttet til en befaring. Kurset

• Plan: Anne Sofie Lauritsen,

Impact Assessment”, tilpasset norsk

• Asle Moltumyr, Sosial- og helsedirektoratet

reelle utfordringer. Flere oppgaver bygger på engelske kurs om ”Health

helsedirektoratet

arealplanlegger Sande kommune • Medisin: Svein Rønsen,

regelverk og norske problemstillinger.

kommuneoverlege Fredrikstad

Kurset vil utdype Sosial- og helsedi-

kommune

• Svein Rønsen, Fredrikstad kommune • Finn Martinsen, Sosial- og helsedirektoratet • I tillegg vil relevante personer presentere eksempler og erfaringer

rektoratets veileder om helsehensyn

med bruk av forskjellige verktøy

i arealplanlegging.

f.eks brukermedvirkning og GIS. Praktisk info: Kurset går over to dager og koster inntil kr 2000,-

Program og påmeldingsskjema kan lastes ned fra www.fmh.no. Påmeldingsskjema sendes fmh@nito.no. Ved spørsmål, kontakt fmh@fmh.no / 900 99 065

NB! det er plass til max 30 personer.

Luftforurensningssituasjonen i Oslo i 2006 Av Susanne Lützenkirchen, Oslo kommune

God luftkvalitet er en grunnleggende betingelse for menneskers helse og velferd (WHO 2006). Det har vist seg at økte nivåer av luftforurensning har sammenheng med mange uønskede helseeffekter. Dette gjelder også for nivåene som forekommer i Norge og Oslo (Folkehelseinstituttet). Oslolufta overvåkes derfor gjennom målinger og beregninger som gjennomføres av Oslo kommune i samarbeid med Statens vegvesen. Informasjon om måleverdier og forventet utvikling i luftkvaliteten både på kort og lang sikt gjøres tilgjengelig for befolkningen (www.luftkvalitet.info/oslo). Luftkvaliteten i Oslo har blitt betydelig

Svevestøv (PM10 )

Målinger de siste ti årene viser at det har

bedre i løpet de siste 50 årene. Imidlertid

Hovedkildene til svevestøvforurens-

blitt målt overskridelser av grenseverdien

har det de siste 5-10 årene ikke vært

ningen i Oslo er veistøv, vedfyring og

for døgnmiddel på flere av gatestasjo-

noen entydig utvikling, særlig når det

dieseleksos. Ser man forurensningsbe-

nene, men ikke på noen av bakgrunns-

gjelder NO2. Siden 1950-tallet har også

lastningen gjennom et helt år samlet,

stasjonene. Konsentrasjonsnivået av PM10

hovedkildene til luftforurensningen

er veitrafikken den helt dominerende

har blitt noe redusert siden midt på 90-

endret seg, fra store stasjonære indus-

kilden. I områdene langs hovedveiene

tallet. Dette har trolig hatt sammenheng

triutslipp til utslipp fra mobile kilder

er det veitrafikken som bidrar mest

med reduksjonen i piggdekkandelen.

(hovedsakelig veitrafikk). På grunn av

(50-70 %) til overskridelser av grense-

De siste 5-6 år har det imidlertid ikke

dette er stoffene som dominerer foru-

verdien for døgnmiddel. I kalde peri-

vært noe klar trend. Flest overskridelser

rensningsbildet også forandret. Nå er

oder kan vedfyring bidra med opp til

er det langs hovedveinettet i nordøstre

det svevestøv (PM10 og PM2,5) og nitro-

50 % til overskridelser av grenseverdien

og østre deler av byen (Alnabru, Løren

gendioksid (NO2) som er de viktigste

for døgnmiddel av PM10 i sentrums-

og Manglerud).

forurensningskomponentene i Oslo.

områdene (Oslo kommune og Statens vegvesen, 2004).

I 2006 var det kun stasjonen på Alnabru som hadde flere overskridelser

Figur 1. Antall overskridelser av grenseverdien for PM10 i 2001-2006 på utvalgte veinære stasjoner . Den røde streken viser antall tillatte overskridelser av grenseverdien for 2005.

av grenseverdien for PM10 enn tillatt. Det er trolig to hovedgrunner til at Alnabru har hatt disse overskridelsene. For det første har det ikke blitt støvdempet like mye på Alnabru som langs de statlige veiene og for det andre bidrar trolig eksos fra biler og tungtransport mer til forurensningen i Alnabru-området enn ellers i byen. På Rv4 har støvdemping i kombinasjon med redusert hastighet til 60 km/t bidratt til den positive utviklingen i perioden 2004-2006.

Kilde: Statens vegvesen og Samferdselsetaten

Nitrogendioksid (NO2) Veitrafikk er den helt dominerende, lokale utslippskilden til nitrogendioksid (mer enn 90 %). Langtransportert

Stasjonene måler hele året siden: Alnabru - 2001; Manglerud - 2002; RV4 Aker - 2004. Måledata fra alle stasjoner i Oslo finnes på Helse- og velferdsetatens nettsider.

tilførsel av bakkenært ozon (O3) er den andre vesentlige faktoren for NO2-

dannelsen. Tilførselen av O3 har de

reduksjoner i årsmiddelkonsentrasjonen

Alnabru-området (figur 5). Årsaken til at

siste årene økt og det har medført en

(Oslo kommune og Statens vegvesen,

Alnabru-området får så mange flere høye

økende oksidasjon av NO til NO2. Det

2004).

konsentrasjoner enn de andre stasjonene,

betyr at det lokale utslippet av NOx må

De høyeste konsentrasjonene og de

er trolig lokale meteorologiske forhold i

reduseres betydelig (trolig med mer

fleste overskridelsene av grensever-

kombinasjon med høy trafikkbelastning

enn 50 %) før man oppnår vesentlige

dien for NO2 -timemiddel kan ventes i

med en stor andel av tunge kjøretøy.

Figur 2. Antall overskridelser av grenseverdien for NO2 i 2001-2006 ved utvalgte veinære stasjoner . Den røde streken viser antall tillatte overskridelser av grenseverdien for 2010.

Kilde: Statens vegvesen og Samferdselsetaten Andre områder som kan være utsatt for høye timemiddelverdier av nitrogendioksid er sentrumsnære østre deler av byen fra Alnabru til Bjørvika og områder langs de riksveiene. I disse områder har det enkelte år blitt målt overskridelser av grenseverdien.

Figur 3. Årsmiddel for NO2 i 2001-2006 for utvalgt veinære stasjoner , i µg/m3. Den røde streken viser grenseverdien for 2010.

Kilde: Statens vegvesen og Samferdselsetaten Stasjonene måler hele året siden: Alnabru, Kirkeveien - 2001; Manglerud - 2002. Måledata fra alle stasjoner i Oslo finnes på Helseog velferdsetatens nettsider. Stasjonene måler hele året siden: Alnabru, Kirkeveien - 2001; Manglerud - 2002. Måledata fra alle stasjoner i Oslo finnes på Helseog velferdsetatens nettsider.

Selv om utslippene av NOx har blitt redu-

viktig faktor, trafikkvekst og at lokale

utslipp fra biler kan være større enn

sert siden begynnelsen av 1990-tallet,

værforhold (inversjon) medfører høye

typegodkjenning (og dermed utslipps-

har konsentrasjonene av NO2 ikke blitt

NO2-konsentrasjoner. Sistnevnte gjelder

beregninger) tilsier. Det har også i de

vesentlig endret. Ut fra målingene kan

spesielt i perioder med høyest forurens-

siste årene vært en sterk økning i antall

det heller se ut som om NO2-konsen-

ning og bidrar dermed i hovedsak til

dieselbiler, som slipper ut mer NOx /NO2

trasjonene (kort- og langtidsmidler)

maksimalkonsentrasjoner og antall over-

enn bensinbiler. Dessuten tyder interna-

øker eller holder seg stabilt i hele byen

skridelser av timemiddel, men er ikke

sjonale studier på at selv om utslippene

(figur 5 og 6) og at de ikke avtar slik

like avgjørende på årsbasis. I tillegg er

av NOx er redusert, kan det være mer

beregninger viser. Grunner til dette

det noen usikkerheter knyttet til utslipp

utslipp av direkte NO2

er trolig bl.a. at ozontilførselen er en

av NOx og NO2. Det viser seg at reelle

Tiltak for å bedre Oslolufta

Handlingspakke for 2010 inne-

− Mobilitetsplanlegging

Oslo kommune ved Friluftsetaten er

holder en videreføring og økt effekt

delegert myndighet etter foruren-

av de fleste 2005-tiltakene. I tillegg

transportplanlegging

singsloven til å håndheve

inkluderer det mer langsiktige tiltak

− Bedre rensing av luften i

luf tk valitet s for skrif ten i O slo.

som er rettet mot NO2-forurensning.

Handlingspakke for bedre luftkvalitet i

Tiltakene er:

Oslo ble vedtatt i 2005, i sammenheng − Piggdekkgebyr

for Oslo-regionen. Gjennomføring av

− Økt rengjøring og fukting av

tiltakene skjer i et samarbeid mellom

− Hastighetsreduksjon

først og fremst Statens vegvesen.

− Reduksjon av utslipp av partikler

Den kortsiktige handlingspakken

fra vedfyring − Øke antall målestasjoner for

sere PM10 –konsentrasjonene. Disse

luftkvalitet − Utslippsreduksjoner fra tyngre

satt i Oslo og resultater fra målingene i 2006, samt evalueringer av enkelte

kjøretøy − Øke andelen miljøvennlige

tiltak, tyder på at tiltakene har hatt en god effekt.

− Redusere antall problempunkter − Lokal handlingsplan for bedre luftkvalitet i hver enkelt bydel

veibanen

kommunen og statlige myndigheter,

tiltak er i stor grad allerede er iverk-

tunneler − Reduksjon av utslipp fra skip

med Klima- og energihandlingspakken

for 2005 er spesifikt rettet mot å redu-

− Samordnet areal og

kjøretøy − Bedre kjørevaner

Referanser − Folkehelseinstituttet: http://www.fhi.no − Oslo kommune, Statens vegvesen region øst, 2004. Luftkvalitet i Oslo. Tiltaksutredning med forslag til handlingspakker. − WHO (2006): WHO Air Quality Guidelines for particulate matter, ozone, nitrogen dioxide and sulphur dioxide. Global update 2005. Summary of risk assessment.

Hvilken betydning har luftforurensning for helsen? Av Susanne Lützenkirchen, Oslo kommune

Dårlig luftkvalitet i de største byene i Norge reduserer helsen og velferden til svært mange mennesker (Statens helsetilsyn, 1999, SFT, 2000). Spesielt er dette et problem i en by som Oslo. Tidligere beregninger utført av SSB og SFT indikerer at omfanget av helseskader på grunn av forringet lokal luftkvalitet kan være betydelig også for nivåer som forekommer i Oslo. Hvem berøres?

ningen som dominerer i Oslo. Også fostre,

enkelte yrkesgrupper som er spesielt utsatt

Eldre og personer med hjerte-karsykdom,

barn og unge er en sårbar gruppe. Disse

for forurensning som sjåfører og andre

diabetes, astma og andre lungesykdommer

følsomme grupper utgjør om lag en

som har sin arbeidsplass langs trafikkerte

er særlig følsomme for den luftforurens-

tredjedel av befolkningen. I tillegg er det

veger, i garasjeanlegg eller i annet miljø

med mye forurensning.

Helseeffekter

syke og eldre (Næss et al. 2006).

Befolkningen utsettes for luftforurens-

Helseskader forårsakes av både kort-

Varsling av lokal luftkvalitet er

ninger ved bosted, ved arbeidsplass/skole/

tidseksponering (timer til noen få døgn)

knyttet til korttidseksponering og det

barnehage og ved opphold på fortau

for høye verdier og langtidsekspone-

er utarbeidet en oversikt over helsevirk-

og i andre uteområder. I tillegg påvirker

ring (måneder og år) for både høye

ninger ved ulike konsentrasjonsnivåer

luftforurensning også inneluft. Mange

og lavere nivåer. Det er blant annet

(tabell 1). Syke personer bør ta hensyn

er mest utsatt for luftforurensning ved

klar sammenheng mellom partikkel-

til de helsemessige anbefalingene som

reiser langs veiene. For å begrense ekspo-

forurensning og luftveissymptomer.

er gitt i forbindelse med varsling av lokal

neringen er det spesielt viktig å begrense

Videre tyder resultater fra forsøk på at

luftkvalitet og kan i samråd med lege

fysisk aktivitet i områder med høy luft-

eksponering for svevestøv eller nitro-

også øke medisineringen ved høy foru-

forurensning. Når man er i fysisk aktivitet

gendioksid kan forsterke allergiske

rensning. Dessuten bør gravide, barn og

puster man sterkere og det medfører at

reaksjoner samt bidra til utvikling av

eldre som er særlig følsomme for luft-

kroppen tar opp mer luftforurensning og

ny allergi (Folkehelseinstituttet). En ny

forurensninger unngå lengre opphold i

forurensningen vil kunne fraktes dypere

norsk studie med data fra Oslo viser at

områder med høy luftforurensning.

ned i luftveiene.

luftforurensningen også kan være en medvirkende årsak til død hos alvorlig

Barn og helseeffekter Barn er definert som en følsom

Tabell 1. Helsevirkning knyttet til de nasjonale varslingsklassene for lokal luftforurensning

gruppe for luftforurensninger i og med at de har lunger som er under utvikling som dermed er mer påvirket av luftforurensninger. Det

Betegnelse

Helsevirkning

Lite forurenset

Ingen helserisiko.

finnes også studier som tyder på at langtidseksponering til luftforu-

Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere ved Noe forurenset

rensning kan føre til utvikling av

delse med økt fysisk aktivitet.

astma/allergi og at barn som har vært utsatt for luftforurensning over tid kan få nedsatt lungefunk-

opphold i noe forurensede områder, spesielt i forbin-

Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og Mye forurenset

luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder.

sjon. Dessuten er barn i stor aktivitet når de leker ute, noe som gir

Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luft-

økt luftopptak og dermed høyere

veislidelser bør ikke oppholde seg utendørs i svært foru-

opptak av luftforurensninger. Det er derfor av helsemessige hensyn

Svært forurenset

rensede områder. Små barn bør unngå lengre opphold utendørs i svært forurensede områder. Forbigående

viktig at barn ikke oppholder seg i

slimhinneirritasjon og ubehag kan forekomme hos

områder med høy luftforurensning

friske personer.

over lengre tid.

Referanser − Folkehelseinstituttet: http://www.fhi.no − Folkehelseinstitutt (2003): Miljøog helse – en forskningsbasert kunnskapsbase. − Næss, Øyvind, Per Nafstad, Geir Aamodt, Bjørgulf Claussen and Pål Rosland (2006):Relation between

Kilde: Statens helsetilsyn, 1999

concentration of air pollution and cause specific mortality. Four-year exposures to NO2 and particulate matter pollutants in 470 neighbourhoods in Oslo, Norway. American Journal of Epidemiology, 165; 435-443. − SFT (2000): Helseeffekter og samfunnsøkonomiske kostnader av

luftforurensning. Luftforurensninger – effekter og verdier (LEVE). − Statens helsetilsyn (1999): Bedre byluft. Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert strakstiltaksnivåer, varslingsgrenser og terminologi. IK2674. Statens helsetilsyn, Oslo. − Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no

Ny retningslinje for vurdering av luftkvalitet i arealplanlegging på vei Allerede på 70 tallet ble det etablert retningslinjer for behandling av støy i areaplanleggingen. Imidlertid finnes det ikke tilsvarende statlige retningslinjer eller veiledningsmateriale for hvordan luftkvaliteten bør håndteres i arealplansammenheng. En arbeidsgruppe konkluderte før jul med at det er behov for å utarbeide en planretningslinje for luftkvalitet. Miljøverndepartementet har nå bedt Statens forurensningstilsyn (SFT) starte arbeidet med å utarbeide en slik retningslinje. Representanter fra Oslo kommune, Trondheim kommune, Norsk Folkehelseinstitutt, Statens forurensningstilsyn og Statens vegvesen.

I flere større byer og tettsteder som

er ømfintlige for luftforurensing. Det

Oslo, Trondheim, Lillehammer, Grenland,

kan ofte være konflikt mellom en utbyg-

sentral komponent å vurdere

Tromsø og Mo i Rana kan lokale luft-

gers ønske om arealbruk i et område og

i plansammenheng, fordi

forurensinger i perioder gi betydelige

helsemyndighetenes anbefalinger for

helseeffektene er store. Andre

helseog trivselsproblemer. I Oslo viser

å ivareta mennesker helse og trivsel.

komponenter som NO2 og PM2,5

beregninger for 2005 at ca. 230 000

Luftkvalitet oppfattes som et problema-

vil også bli vurdert.

mennesker (ca 46 prosent av befolk-

tisk tema da det er få avbøtende tiltak

ningen) bor i områder som utsettes for

som kan iverksettes. Uten en bevisst

beregning av luftkvalitet vil

overskridelser av det nasjonale målet

planlegging av arealbruken kan dette

sannsynligvis være større enn ved

for svevestøv for 2010 . Den viktigste

medføre sjenanse og helseeffekter for

eksempelvis støykartlegging, dette

kildene til disse overskridelsene er

befolkningen i disse områdene.

må håndteres i en retningslinje.

veitrafikk, selv om vedfyring også er viktig i flere områder.

Planretningslinjer for luftkvalitet

• Svevestøv (PM10) er en

• Usikkerhetsmarginene ved

• Det kan være vanskeligere å

kan medføre økt fokus på luftkvalitet

håndtere luftkvalitet enn støy

Fram mot 2025 forventes en stor

i utbyggingssaker, gi klarere retnings-

i arealplansammenheng, fordi

trafikkvekst, spesielt langs hovedveier

linjer og forutsigbarhet knyttet til

tiltakene sannsynligvis er mer

i en del byområder. De tekniske tiltakene

hvilke områder som egner seg for ulike

begrenset.

som vi pr i dag kjenner til, vil ikke alene

typer utbygging og gjøre det enklere

kunne holde luftkvaliteten på et aksep-

å stille krav om tiltak i plansaker. På

hvilke nivåer som er helsemessig

tabelt nivå ved å oppveie virkningene

denne bakgrunnen setter SFT nå i gang

forsvarlige for ulik arealbruk, men

av denne veksten. Framskrivninger for

med å etablere planretningslinjer for

det må også tas hensyn til hva som

svevestøv som er gjort for 2015 viser at

luftkvalitet.

er realistiske konsentrasjonsnivåer

• Sonenivåene må velges ut fra

det med eksisterende tiltak fortsatt vil

Det er flere utfordringer knyttet til

å benytte i norsk sammenheng.

være betydelige overskridelser av det

dette arbeidet. Noen sentrale momenter

• Det må utvikles en retningslinje

nasjonale målet for 2010.

som vurderes videre er:

Dette betyr at det i lang tid fram-

som gir klare føringer for kommuner og utbyggere, men som

over vil være luftforurensingsnivåer

• Det kan være aktuelt å benytte

i norske byer og tettsteder som gjør

noe av den samme metodikk

den er uhensiktsmessige å benytte

utsatte arealer lite egnet til formål som

på luft som det er gjort for

i den kommunale planleggingen.

støy, der soner med ulike Det er beregnet i henhold til følgende nasjonale målsetning: Døgnmiddelkonsentrasjonen av PM10 skal innen 2010 ikke overskride 50 µg/m3 mer enn 7 dager pr. år Beregninger gjennomført av NILU på oppdrag av SFT.

konsentrasjonsnivåer angir

allikevel ikke blir så komplisert at

• Et høringsutkast er ventet å foreligge i begynnelsen av 2008.

særskilte retningslinjer for arealbruken. • Fremstilling av luftforurensning på kart ansees som hensiktsmessig.

Mangelfulle sikkerhetsrutiner ved kommunale lekeplasser Fra www.dsb.no

Landets kommuner eier et stort antall lekeplasser, barnehager og skoler med tilhørende lekeplassutstyr. Som eier er det kommunen som har ansvaret for at sikkerhet er ivaretatt og at utstyret vedlikeholdes. DSBs tilsyn tyder på at flere kommuner har mangelfulle rutiner og lite kunnskap om sine plikter på dette området.

Foto: Randi Haugen Direktoratet for samfunnssikkerhet

Til tross for at lekeplassforskriften

og beredskap (DSB) gjennomførte i

og internkontrollforskriften trådte i

− I mange kommuner kan det tyde

2006 tilsyn med lekeplassutstyr i fire

kraft for ca 10 år siden, ser det ut til at

på at sertifiserte kontrollører

kommuner. I inneværende år skal fire nye

ansvaret som påligger eier av lekeplass-

utfører en godkjenning av

kommuner kontrolleres. Det er kommu-

utstyret ikke er godt nok kjent. DSB har

lekeplassutstyret. Sertifiseringen

nenes systemer for risikovurderinger,

som målsetting at systemrevisjonene

av lekeplassutstyret er en frivillig

vedlikeholdsrutiner og avvikshåndtering

skal bidra til økt fokus på eiers ansvar i

ordning og dette er ikke å betrakte

som kontrolleres (systemrevisjon).

forhold til sikkerhet ved lekeplassutstyr

som en godkjenningsordning i

samt økt kunnskap vedrørende innkjøp,

følge lov eller forskrift.

- Vi opplever at mange kommuner ikke er bevisst om hvilket ansvar som

kontroll og vedlikehold av utstyret.

påligger dem som eier av lekeplassut-

varierende grad fulgt.

− Kommunene må satse tydeligere på å etablere og etterleve gode

styr. Derfor etterlyser vi økt satsing på

Hovedfunn under tilsynene av kommu-

rutiner for internkontroll. Den

sikkerhet ved lekeplassutstyr i kommu-

nene kan så langt oppsummeres slik:

enkelte kommune har plikt til å

nene, sier avdelingsleder Gunnar Wold i DSB.

gjennomføre internkontroll med − Kommunenes rutiner for å

lekeplassutstyr som den eier.

Kommunene har ansvar for at utstyret

iverksette tiltak for å avdekke,

de eier vedlikeholdes og at sikkerheten

rette opp og forebygge farlige

av å jobbe kontinuerlig med

er ivaretatt slik at skader unngås. Den

forhold ved lekeplassutstyret er

sikkerhetsmessige områder knyttet

enkelte kommune har plikt til å gjen-

mangelfull. Kommunens egne

til lekeplassutstyr. Herunder

nomføre internkontroll med lekeplass-

rutiner for utbedring av avvik/

betydningen av systematisk HMS-

utstyr som den eier.

feil på lekeplassutstyret blir i

arbeid i kommunen.

− Tilsynene har avdekket viktigheten

Radonseminar i regi av Statens Strålevern Av Randi Haugen

Den 15. februar inviterte Statens Strålevern til radonseminar hvor radon ble belyst fra ulike vinkler. Seminaret ble avholdt i Ingeniørenes hus i Oslo. Først var det åpning med Ole Harbitz fra Statens Strålevern og videre status for radonarbeidet ved Terje Strand fra Statens Strålevern. I følge WHO er radon den viktigste årsak

hold, derunder radon. Planlegging i

(9 % av boligmassen) har et radonnivå

til utvikling av lungekreft etter aktiv

radonholdige områder må skje etter

som overstiger tiltaksnivå.

røyking. Nye risikoanslag tyder på at

føre-var-prinsippet. Kommunen skal

Vanligste tiltak mot radon er

radon i boliger er medvirkende årsak til

ikke bestemme eller godkjenne hvilke

innvendig punktavsug /radonbrønn,

ca. 14 % av alle nye lungekrefttilfeller i

praktiske sikringstiltak som må gjen-

balansert ventilasjonsanlegg og tetting

Norge. Risikoen er størst for røykere.

nomføres. Kommunen kan kreve å få

av sprekker og utettheter i konstruk-

Norge har noen av de høyeste radon-

fremlagt nødvendig dokumentasjon for

sjonen. Det anbefales å forsøke rime-

konsentrasjonene i verden, pga. kombi-

å forsikre seg om at radonforholdene er

lige tiltak først, da det nødvendigvis

nasjon av geologiske forhold, klima og

tiltrekkelig vurdert og utredet.

ikke er slik at høy radonkonsentrasjon

boligstruktur. Det er anslått at 170 000

Målinger med sporfilm over tid

krever dyre tiltak. Resultat mht. effekt

boliger i Norge har et radonnivå over

(minimum 2 måneder i vinterhalvåret)

og kostnad er avhengig av erfaring og

200 Bq/m . Frem til nå er under 10 000

når bygget er ferdig er det eneste sikre

kompetanse hos de som prosjekterer/

av disse boligene identifisert ved at det

dokumentasjon på at radonforholdene

utfører tiltak.

er foretatt radonmåling i inneluft. Det

er tilfredsstillende. Temaveiledning

Anbefalinger fra Strålevernet er ny

er gjennomført utbedringstiltak i færre

Radon (Byggeregler) finnes på www.

tilskuddsordning med bedre veiledning,

enn 3000 boliger.

be.no.

radonkartlegging i flere kommuner,

utarbeiding av bedre tekniske beskriAktsomhetskart

Evaluering av tiltak mot radon under

velser og kostnadseffektive tiltak og

(Mark Smethurst, NGU)

Nasjonal kreftplan 1999-2003

radonmålinger ved eierskifte m.v.

NGU har i samarbeid med Statens stålevern laget radonkart for det sentrale

(Katrine Ånestad, Statens Strålevern)

Stråleverns hjemmesider som gir svært

østlandsområdet. Kartene er basert

I forbindelse med nasjonal kreftplan

utfyllende opplysninger om radon og

på målinger av naturlig bakgrunns-

1999-2003 ble det avsatt midler til tiltak

spørsmål knyttet til dette: www.stra-

stråling og måleresultater fra boliger.

mot radon i boliger, som hovedsakelig

levernet.no

Resultatene, sett i sammenheng med

omfattet tilskudd til tekniske utbe-

kunnskaper om løsmasser og berggrunn

dringer, men også kartlegging, infor-

Se bl.a.:

har resultert i et aktsomhetshetskart

masjonsrettede tiltak og kompetanse-

• Tiltak mot radon i privatboliger

for 10 000 km fra Hadeland/Romerike i

oppbyggende tiltak for byggebransje

– oppsummering av nasjonal

nord til Fredrikstad/Skien i sør. Kartene

og kommuner.

kreftplan 1999-2003,

Det henvises videre til Statens

kan brukes som grunnlag for vurdering

Det ble gjennomført tiltak i 116 boen-

av radonrisiko ved arealplanlegging. Se

heter i forbindelse med ordningen, og

Strålevernrapport 2006:7

www.ngu.no.

gjennomsnittelig reduksjon i radonkon-

kommuner – StrålevernRapport

sentrasjon var på 62 %. Det ble utført

2001:6

• Kartlegging av radon i 114

Regelverk, ansvarsforhold

kartlegging i 158 kommuner (måling i

(Sigurd Holsbrekken, Statens bygningstekniske etat)

totalt 37 200 boliger). I flere kommuner

målinger og mottiltak

har mer enn halvparten av boligmassen

Strålevernhefte 9, April 2004

Sikkerhet mot naturfarer i byggepro-

et radonnivå som overstiger tiltaks-

sessen er bl.a. i varetatt i PBL § 68 som

nivå på 200 Bq/m3. Det er ut fra dette

omhandler byggegrunn og miljøfor-

anslått at ca. 170 000 boliger i Norge

• Radon i inneluft – Helserisiko,

Nytt om tiltak mot radon

Erfaringer/synspunkter fra

forebygge radon i nye hus. Forebygging

(Anna Næss Rolstad, SINTEF Byggforsk)

Fredrikstad kommunes arbeid med

ble gjort ved av det i høyrisikoområder

radon

ble lagt radonsperre samt lagt til rette

(Steinar Haugsten)

for radonbrønn. I øvrige områder ble

SINTEF Byggforsk Jf. faktablad fra

Fredrikstad kommune ligger i et område

rørgjennomføringer tettet etter støping

Byggforskserien.

med uranholdig granitt med forhøyede

og det ble lagt til rette for radonbrønn.

• Tiltak mot radon i eksiterende

radonnivåer. Det er til nå utført målinger

Det ble videre sagt noe om rutiner for

bygninger (701.706) sending 1,

i ca. 4000 av totalt ca. 20 000 boliger i

sakshåndtering og utbedringer hvis det

2006 – om tiltak for å redusere

kommunen, og ca. 35 % av målingene

måles for høye verdier etter innflytting

radon i eksiterende bygninger,

ligger over 200 Bq/m . Det er mange som

i boligene. (Hvem betaler/ utfører hva

samt metoder for å måle og

ikke gjør tiltak selv ved høye verdier og

og hvilke tiltaksnivåer benyttes.)

undersøke bygninger.

det er behov for lokale spesialister innen

byggebransjen og sentral økonomisk

Radon ved kjøp og salg av bolig

støtte til tiltak.

– innspill fra bransje organisasjonen

og beskrivelser av tiltak for å

Erfaringer/synspunkter fra Røyken

(Øyvind Stokke, Eiendomsakademiet)

redusere faren for innendørs

kommunes arbeid med radon

Det anbefales av opplysninger om

radonkonsentrasjoner som er

(Jan Erik Lindø)

radon inngår i teknisk dokumentasjon

høyere enn Strålevernets anbefalte

I Røyken er det foretatt radonmålinger

(tilsvarende boligsalgsrapporten) ved

tiltaksnivå på 200 Bq/m .

i 215 boliger (ca 3 % av boligmassen)

boligkjøp men fagmyndighetene innen

og det er påvist radonkonsentrasjon

strålevern må øve innflytelse for å få til

Ved nybygg anbefales radonbrønn

høyere enn 200 Bq/m i 1 av 3 boliger.

dette. Det er ønske om at informasjon

som enkelt forebyggende tiltak. Denne

Det er bl.a. avholdt folkemøte med

om radon gjøres lettere tilgjengelig i

vil kunne kobles til vifte ved behov.

bl.a. Statens Strålevern, firma m.m. og

kommunen og evt. offentlige register

Radonsperre kan også benyttes, men

det informeres aktivt om radon ved

(GAB).

dårlig dokumentasjon på effekt av slike.

byggesaksbehandling og det er tatt inn

(Kan bli utettheter i skjøter/ overganger

i planbestemmelsene for kommunen.

• Sikring mot radon ved nybygging, Byggedetaljer 2 (520.706) – 2006. – om vurdering av radonfare

m.m.) Pr. i dag er 6 typer radonsperrer

Tilslutt var det kort oppsummering med Terje Strand fra Statens

og en radonbrønn teknisk godkjent. Se

Erfaringer/ synspunkter sett fra en

Strålevern

www.sintef.no/byggforsk.

utbygger/entreprenør

Anbefalt tiltaksnivå fra Statens Strålvern

(Odd Magne Solheim, Block Watne)

er 200 Bq/m3, mens i revidert veiled-

Det ble redegjort for erfaringer gjort

ning for teknisk forskrift er 400 Bq/m3

ifm. radonsikring i nye boliger i område

satt som grenseverdi for når tiltak må

med risiko for radon. I dette utbyg-

iverksettes. Det kan ikke vedtas lokale

gingsprosjektet ble det gjort tiltak for å

bestemmelser for grenseverdier.

Forum for miljø og helse har fått nye nettsider Forum for miljø og helse har i løpet av forsommeren gjennomgått og oppdatert hjemmesidene sine, se: www.fmh.no. Det er Rune Skatt fra Bærum kommune som har gjort den tekniske jobben med å lage sidene og han vil også hjelpe oss å holde sidene oppdatert! En stor takk til Rune for det! Nyheter og informasjon om kurs og konferanser i regi av forumet vil fortløpende bli lagt ut på sidene. Det samme gjelder andre aktuelle nyheter og lenker. Innspill og kommentarer til sidene kan sendes på e-post til: fmh@fmh.no

Veileder om ”Helse i plan” i Vestfold Fra www.fylkesmannen.no/vestfold

- Vi håper den nye veilederen bidrar til

pilotkommunene Larvik og Re fra tidlig

Kontaktperson: Anne Slåtten, tlf 33

at hensynet til folks helse i større grad

i prosessen. - Det er helt sentralt at man

37 24 08.

blir ivaretatt i kommunenes utbyg-

ikke organiserer seg regionalt uten å ta

gingsprosjekter, sier Anne Slåtten hos

hensyn til hva kommunene trenger av

Fylkesmannen. Helsehensyn handler blant

dialog og veiledning, sier Moltumyr.

annet om å se på folks mulighet til å

- Oppgaven fremover blir å bidra til

bevege seg til fots, få til mer sammen-

at vestfoldkommunene tar veilederen

hengende gang- og sykkelstier, og etable-

i bruk i sine planprosesser, sier Anne

ring av flere sosiale møteplasser.

Slåtten hos Fylkesmannen. Til høsten

Veilederen er et samarbeid mellom

arrangerer Fylkesmannen i Vestfold og

Fylkesmannen i Vestfold, Vestfold fylkes-

Vestfold fylkeskommune kurs i bruk av

kommune, Høgskolen i Vestfold, Larvik

veilederen.

kommune og Re kommune. Sosial- og helsedirektoratet har fulgt

Veilederen er også elektronisk tilgjengelig på:

arbeidet med helse i plan i Vestfold tett, og seniorrådgiver Asle Moltumyr

www.fylkesmannen.no/vestfold

sier at fylket har lykkes godt i dette

http://folkehelse.vfk.no

arbeidet, fordi Fylkesmannen og fylkes-

www.vlg.no

kommunen har samarbeidet og involvert

FMH har fått nytt sekretariat – du har fått nytt medlemsnummer Fra 01.01.07 overtok NITO flere av FMHs sekretariatsfunksjoner. Fra nå av må du sende alle henvendelser angående medlemskap som for eksempel adresseendring, innmelding og utmelding til NITO. NITO vil også ta seg av påmelding til kurs. Lill Krogh Mørkhagen og Bodil Andren tar seg av henvendelsene, og sørger for riktig fakturering. For å benytte NITOs datasystem for medlemskap og fakturering vil alle få nytt medlemsnummer. Det finner du som vanlig på etiketten/konvolutten til Miljø & helse. Viste du at nesten 2/3 av FMHs medlemmer ikke har meldt inn e-postadresse til FMH? Er du eller din arbeidsplass en av dem, går du glipp av en del informasjon og gjør kontakten med Lill Krogh Mørkhagen og Bodil Anmedlemmene mer tungvindt og kostbar for FMH. Benytt sjansen dren utgjør FMH sitt sekretariat på og meld fra om e-postadressen til fmh@nito.no! vegne av NITO. Ny kontaktinfo for medlemskap og kurs: fmh@nito.no For kontakt med styret bruk fmh@fmh.no som før

Veiledere for undersøkelse av jord i barnehager Fra sft.no

Norges geologiske undersøkelse (NGU)

kelser av jordforurensning i eksisterende

Veileder om tilleggsvurderinger

har på oppdrag fra SFT utarbeidet veile-

barnehager og lekeplasser og en annen

En veileder som beskriver tilleggsvurde-

dere for undersøkelser av jordforurens-

veileder for undersøkelser av jordforu-

ringer som bør gjøres på de involverte

ning i barnehager og på lekeplasser.

rensning i nye barnehager.

industristedene, er også snart klar. Den

Veilederne er rettet mot konsulen-

I tillegg er det utarbeidet en mal

tene som skal gjennomføre slike under-

for rapportering fra undersøkelsene

søkelser, og er også ment å være til hjelp

av jordforurensning i barnehager og

Spørsmål kan rettes til SFT:

for de involverte kommunene.

på lekeplasser. Den trekker opp hvilke

Sjefingeniør Erik Høygaard, seksjon for

typer opprydningstiltak som vil være

kjemikalievurdering, telefon: 22 57 34

aktuelle i barnehagene.

82, e-post: erik.hoygaard@sft.no

To veiledere og én mal for rapportering

vil bli publisert på sft.no.

Det er laget en veileder for undersøForurenset jord i barnehager og på lekeplasser

• Miljøverndepartementet la i 2006 fram en handlingsplan for opprydding av miljøgifter i barns utemiljø. • Planen omfatter kartlegging i barnehager i de ti største byene og i fem store industriområder innen utgangen av 2008.

• I de barnehagene der det er nødvendig med opprydningstiltak, skal opprydning være gjennomført innen sommeren 2010.

• SFT skal sørge for gjennomføringen av handlingsplanen i samarbeid med berørte parter. • Forurensningsnivåene i barnehagene utgjør ingen akutt forgiftningsfare. Det er summen av mange slike påvirkninger over mange år, som vi ønsker å redusere effektene av.

Bruk Miljø & helse aktivt! For best mulig å kunne oppfylle

jobber med slike spørsmål i det daglige

• Aktuell informasjon

tidsskriftets flotte formål (s. 5) er vi

har mye å bidra med til andre, samtidig

• Forumsstoff

avhengige av at våre lesere sender

som hver enkelt har mye å lære av

• Presentasjon av fagmiljøer og

inn stoff. Med de små ressursene tids-

andre. Ikke føl noen begrensning på

skriftet drives (Redaksjonen består av

å skrive eller komme med tips!

entusiaster som gjør dette i tillegg til

• Omtale av interessante saker • Reportasjer fra konferanser,

sin jobb.) har vi begrensete mulig-

I hvert nummer ønsker vi å ha en

heter til å drive aktiv, oppsøkende

blanding av blant annet:

journalistikk. Vi ønsker at også du gir ditt bidrag

personer

seminarer og andre begivenheter • Store og små, positive og negative erfaringer

• Et tema - enten faglig eller

til å øke bredden i stoffet og gjøre

tidsaktuelt - presentert med ulike

Artikler ønskes tilsendt elektronisk

tidsskriftet mer spennende. Alt som

vinklinger

enten til Forum for miljø og helse

er relatert til forebyggende miljø- og

• Faglige artikler

fmh@fmh.no eller til redaktøren:

helsearbeid er interessant, enten det er

• Aktuell debatt

easchjem@online.no

fra en kommunal hverdag eller fra en

• Presentasjon av spennende

doktorgradsavhandling. Alle dere som

prosjekter

Presentasjon av fagmiljøer MIA – Miljørettet helsevern i Akershus Nettverket av miljørettet helsevern i

ønskelig å invitere eksterne foredrags-

gjerne oppfordrer andre til å benytte.

Akershus har eksistert siden våren 1991.

holdere på møtene. Møtene holdes

Foruten sakspresentasjoner, tema-

Den gang var det daværende ass. fylkes-

nå primært i møtelokaler i Sosial- og

diskusjoner, regelverkspresentasjoner,

lege Eva Holmsen som tok initiativ til å

helsedirektoratet.

høringer, faglige meningsutvekslinger

avholde faste diskusjons- og temamøter

Programkomitè-arbeidet går på

og sosiale treff har MIA også samarbeidet

med ”ingeniørene” i kommunehelsetje-

omgang i nettverket. For 2007 er det

om ulike kurs og seminarer - herunder

nestene. Tanken var å etablere et regel-

Rune Skatt og Halvard Lamark i Bærum

internkontroll, kvalitetssystemer, revi-

messig faglig samarbeid med og mellom

kommune som er i programkomitèen.

sjonsmetodikk, tilsyn m.v. Det faglige

det teknisk hygieniske miljøet etter samme

MIA-nettverket har også etablert

samarbeidet og mulighetene for menings-

modell som fylkeslegen gjennomførte

en egen nettside. Denne er av prak-

utvekslinger i ulike sakskomplekser er

med kommuneleger og helsesøstere. Etter

tiske hensyn lagt inn under sidene til

svært nyttig og inspirerende (ikke minst

hvert har Miljørettet helsevern i Akershus

Miljørettet helsevern i Bærum (www.

for nye kollegaer) og kan helt klart være

oppstått og har selv tatt over ansvaret for

baerum.kommune.no/mia). Her er det

en form for kvalitetssikring i en for mange

organiseringen av møtene.

etablert et diskusjonsforum som vi også

”ensom” faglig hverdag.

I starten var kommunene Bærum, A sker, Sked smo (+ Rælingen ) og Ullensaker representert på møtene. I dag er også kommunene Oppegård, N ann e s t a d ( + Gje rd ru m ) , S ø ru m (+Fet, Aurskog-Høland), Ski og Frogn (+Nesodden, Ås og Enebakk) med, slik at nettverket til sammen består av 14 personer. I tillegg inviterer MIAnettverket representanter fra Oslo og Gjøvik-regionen (Gjøvik, Toten og Land kommuner) til møtene. Andre nettverk er også hjertelig velkommen til å invitere seg selv på MIA-møtene. MIA har som mål å arrangere 4 samarbeidsmøter i året. Temaene på møtene er å presentere saker for hverandre, diskutere ulike tema og regelverk og utveksle erfaringer. Det er også

Fra venstre: Egil Mossige (Bærum), Hans Petter Buvik (Skedsmo), Morten Vegelbo (Frogn), Stein Egil Granli (Nannestad), Rune Skatt (Bærum), Sonja Aamodt (Frogn), Olbjørn Lotten (Asker), Elin Eckholdt (Gjøvik), Suzana Akilah (Frogn), Dianne Steenberg (Oppegård), Halvard Lamark (Bærum) og Olav Noraker (Sørum)

B-blad

Returadresse: Forum for miljø og helse c/o Miljøenheten Trondheim kommune 7004 Trondheim Telefon: 72 54 25 70 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helseog miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. • Tidsskriftet kommer ut med 4 nummer i året • Institusjonelt medlemskap i Forumet koster kr 950 pr. år • Personlig medlemskap i Forumet koster kr 300 pr. år Abonnement på tidsskriftet inngår i medlemskapet i tillegg til redusert avgift på Forumets konferanser. Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse: Navn/institusjon: Navn: Adresse: Postnr./sted Slippen sendes: Forum for miljø og helse • c/o Miljøenheten • Trondheim kommune • 7004 Trondheim

Foto forside: Arvid Børretzen • Layout: Grafisk senter, Trondheim kommune • Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

Bli medlem av Forum for miljø og helse