__MAIN_TEXT__

Page 1

Miljø& helse FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

2/05 Årgang 24

Livshistorien til en sprek 25-åring s. 3

Legionellautbrudd Skurker og helter s. 14

Kommuneplan som redskap for bedre folkehelse s. 25

F O R U M F O R

MILJØ OG HELSE

-et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

Forum for miljø og helse fyller 25 år!

F


Jubileumskonferanse– Forum for miljø og helse 25 år. Markering med tre flotte dager i Bergen Av Janne Brovold og Ingun Theiste Østlie. Foto: Arild Jensen

Forum for miljø og helse sitt 25-års-jubileum ble markert med en tre-dagers jubileumskonferanse i Bergen 8.– 10. juni 2005. Bergen viste seg fra sin sanne side, med flotte omgivelser og mye vær i disse tre dagene. Forumets gave til alle som holdt innlegg på konferansen viste seg å være svært velvalgt og nyttig. Hva annet er mer betegnende for Bergen enn en paraply? I følge flere av dem fungerte den også utmerket. Ca 90 personer deltok på konferansen, inkludert en rekke foredragsholdere. Programkomiteen hadde lagt opp til et svært variert program som spente over mye, fra overordnede tema som nytt på miljø- og helsefeltet og samarbeid om miljø og helse, til de mer nære og konkrete saker som planlegging, legionella og støy. Vertsbyen selv satte sitt sterke preg på konferansen, både gjennom flere foredragsholdere, posterpresentasjoner og den etter hvert tradisjonelle ekskursjonen. Det vil føre for langt å referere til alle innlegg som ble holdt på konferansen. En rekke av disse vil legges ut på forumets hjemmesider: www.fmh.no. Mange av temaene, og ikke minst noen av frustrasjonssakene som ble luftet fra podiet, var nok velkjente for flere i salen. Særlig mange ble observert nikkende under Marianne Langedals innlegg med eksempler fra Trondheim. Eksemplene fra Bergen, som ble presentert som postere var også svært konkrete og nyttige. Konferansens første kveld ble avrundet med jubileumsmiddag på Fløien. Her ble også Folkehelseprisen delt ut til Eyjolf Osmundsen. En verdig vinner som under nominasjonen ble beskrevet på følgende måte: Han har lenge stått som fagredaktør i Miljø og helse, og ellers bidratt i bladet når det har vært behov for det. Han har også deltatt på flere av våre konferanser. Støyhåndboken må nevnes !! Men det aller viktigste, slik jeg ser det, har vært muligheten til å ringe han å spørre spørsmål innen støy. Jeg tror ikke det er bare jeg som har kunnet tatt en telefon til han for å bli brifet innen alt av støyproblematikk. I tilegg til at han er en veldig hyggelig fyr, så viser han her at han har meget god kontroll på faget sitt. Og spesielt er det imponerende at han klarer å "formatere" akustikken og regelverket til praktisk- miljørettet helsevern arbeid. Det verste er at han klarer det over en kort telefonsamtale!! Etter min mening er han en liten tryllekunstner. Marianne Langedal hadde diktet sang i anledningen, vi ble også underholt med god musikk fra et

2

Interessante posterutstillinger ble flittig besøkt i pause

Eyjolf Osmundsen fikk overrakt Folkehelseprisen 2005 av Marianne Langedal.

Byvandring i naturlig Bergensmiljø. Miljørettet helsevern i Bergen har kompetanse på mange felt. Øystein Søbstad og Ingvar Tveit underholdt med musikk under middagen.

utplukk av helsekonsulentene i Bergen kommune virkelig dyktige musikere. Og selvfølgelig: vi var i Bergen og dermed stemte alle i ”Bergens nasjonalsang”. Stemningen vara upåklagelig.

Prøvesitting av benkene under foredrag i ærverdige Gamle rådhus

Jubileumsmiddagen ble inntatt i flotte omgivelser på Fløyen.

Når en aktivitet er gjentatt to ganger sies det å ha blitt en tradisjon. En ekskursjon med helsebrillene under FMHs årskonferanse på ble i år gjennomført for tredje gang på rad, og har dermed befestet seg som en tradisjon. Dette gir et fint avbrudd fra innendørs forelesninger der tilhørerne blir mer passive. For medlemmene av forumet er selvsagt også viktigheten av fysisk aktivitet et moment å ta med seg. Årets ekskursjon gikk til Gamle rådhus (Dårekisten), der historikken til bygningen, som i tillegg til å være rådhus også var fengsel, ble gjennomgått. Det kan trygt konkluderes med at begrepet miljørettet helsevern både for innsatte og utsatte var særdeles fraværende mens denne


bygningen var i bruk. Videre gikk turen til Lepramuseet St. Jørgen, som i tidligere tider var sykehus for spedalske. Rundturen i de små rommene som de syke bodde i, kjøkken, oppholdsrom, kirke, apotek og museet ellers gjorde inntrykk.

Konferansens siste dag hadde støy og legionella som tema. Legionellatemaet ble mer aktuelt enn programkomiteen sikkert hadde tenkt seg da programmet ble laget, og ble en nyttig oppfriskning av både mikrobiologi og teknologi.

Alt i alt virker det som deltakerne var godt fornøyd med konferansen. Til de som ikke var tilstede: dere oppfordres til å møte ved neste anledning!

Livshistorien til en sprek 25-åring Av Erik Aschjem

Forum for miljø og helse feirer i år 25-års jubileum. I den anledning vil vi her prøve å få frem litt om hvorfor Forumet ble opprettet, hvordan den første tiden artet seg, noen viktige hendelser og noen tanker om fremtiden. Denne artikkelen er en fri gjengivelse av informasjon funnet i de første tidsskriftene, supplert med muntlige innspill fra sentrale personer. Viktigst her er det som kom frem da vi inviterte noen gamle ringrever til et telefonmøte for å mimre litt. De som hadde anledning til å stille var Kjetil Drangsholt, Steinar Haugsten, Svein Arne Hoff og Lars Olsen. Gjenhørsgleden var stor, og det ble en livlig og engasjert prat. Artikkelen må leses i sammenheng med artiklene Mimringer rundt Forumets historie - et intervju med to glemske herrer, Minner fra 6 år i Forumet og Erfaringer fra en aktiv tid i Forumet for å få helheten. Unnfangelsen Det som i dag er Forum for miljø og helse ble opprettet i januar 1980 som Teknisk Hygienisk Forum. Fra det aller første nummeret av tidsskriftet kan vi sitere:

Helsedirektoratet om det videre arbeidet med loven og det foreslåtte utvalget • Være kontaktledd mellom teknisk-hygienisk personell av ulike kategorier innen helsesektoren • Arbeide for å utvikle Teknisk Hygienisk Forum

Med bakgrunn i bl.a. utkast til lov om distriktshelsetjeneste ble det i januar 1980 arrangert et faglig seminar for teknisk hygienisk personell innen helsesektoren. Initiativet ble tatt fordi:

• Forberede nytt seminar

• Det viste seg å være et klart behov for et faglig kon

Svangerskapet Interimstyret som ble opprettet på samlingen i januar 1980 gjorde en god innsats med å få Forumet i gang. Hvor langt svangerskapet var er uklart, for nødvendige formaliteter ble gjort parallellt med faglige aktiviteter. Det som er klart er at Forumets første årsmøte ble holdt i mars 1981. Der ble Forumets vedtekter vedtatt, med følgende formål: • Fremme forståelse for betydningen av teknisk hygieniske spørsmål i det forebyggende helsearbeid • Fremme kunnskap og medvirke til informasjon om teknisk hygieniske spørsmål • Være kontaktorgan overfor sentrale myndigheter

taktorgan innen fagleltet teknisk hygiene • Begrepet helserådstjenester og den teknisk hygie niske virksomheten var svært uklart definert og utredet i lovutkastet • Loven ga få holdepunkter for framtidig utvikling på denne sektoren • Ansvarsforholdet til andre myndigheter, spesielt miljøvemmyndighetene, var uklart formulert i lov utkastet På seminaret ble det: Utarbeidet en uttalelse til lovutkastet med forslag til Sosialdepartementet om å nedsette et utvalg som fikk i oppdrag å utrede framtidige helserådsoppgaver Bedt om at teknisk-hygienisk personell ble representert i dette utvalget Enighet om nødvendigheten av å ha et faglig kontaktorgan og valgt et styre for Teknisk Hygienisk Forum som fikk i hovedoppgave å: • Ivareta kontakten med Sosialdepartementet/

Den glade gjeng var:

Kanskje ikke tidenes mest spennende unnfangelse, men ikke desto mindre viktig.

• Foreslå forsknings- og utredningsprosjekter

De første skrittene Allerede fra starten ble det lagt stor vekt på tverrfaglighet, og opprettelsen av Forumet hadde støtte fra ulike fagmiljøer og offentlige instanser. Kombinert med at Forumet representerte grasrota, fikk Forumet troverdighet og legitimitet. Dette kom godt med når de tidlig begynte med aktiv lobbyvirksomhet mot sentrale politikere.

innen dette fagfeltet

• Arrangere faglige seminarer For å sikre kontinuitet i arbeidet valgte årsmøtet hele interimstyret som første ordinære styre.

- Vi hadde en naiv entusiasme som gjorde at vi ikke kviet oss for å si hva vi mente, forteller Svein Arne. Med en gjeng av entusiaster ble Forumet sett på som et friskt pust og positivt oppfattet. Vi ble invitert til møte med sosialkomitéen. Og jeg

3


En glad dugnadsgjeng fra Forumets tidlige dager. Fra venstre ser vi Arvid Kjeldsen, Sonja Skotheim, Steinar Haugsten, Tore Andersen, Lars Olsen, Asbjørn Berge og Kjetil Drangsholt..(Foto: Ukjent) fikk faktisk lov til å skrive direkte i stortingsmeldingen orn helserådstjenesten, noe som ville vært utenkelig i dag, fortsetter han. Jeg vil påstå at Forumet fikk stor innflytelse i starten. På den tiden var det også et stort behov for veiledningsmateriell, oversikt over aktuelt lovverk etc. Til konferansene våre delte vi derfor ut mapper med slikt. Jeg husker at en gang var bunken så tykk at vi måtte bruke drill for å lage hull, ler Steinar.

Nærmest i kor forteller de fire at starten var preget av mye dugnadsarbeid. For noen var Forumet nesten hele livet. Det var godt miljø og mye moro. Vi syntes av vi jobbet med verdens gøyeste og mest interessante fagfelt. I ettertid kan vi kanskje innrømme at vi hadde litt skylapper, men det bidro i hvert fall til resultater, sier de ettertenksomt. Barneårene I tillegg til å arrangere fagkonferanser og kurs, så styret et eget fagtidsskrift som et viktig tiltak for å nå Forumets mål om kunnskapsspredning og nettverk. Tidsskriftet med samme navn som Forumet ble utgitt første gang i 1982.

ge singen Samlet plan. Et av de mange Samlet plan-prosjekter Forumet var involvert i, var utvikling av faglige veiledere innen miljørettet helsevern. Dette prosjektet fikk spesielt stor betydning for Forumet fordi det ble opprettet en egen prosjektstilling tilknyttet Helsedirektoratet/Helsetilsynet, besatt av Sven Moe Bjørnson. Prosjektstillingen banet veien for at Forumet i starten av 1995 åpnet eget sekretariat med Bjørnson i den ærefulle jobben som sekretariatetsleder. De tre påfølgende årene, med en fagperson i sekretariatet, har utvilsomt vært den perioden Forumet har hatt best service for sine medlemmer. Da Bjørnson sluttet tre år senere, ble det ikke ansatt ny fagperson. I steden samarbeidet Forumet og HMT (se nedenfor) om en ren administrativ stilling. Wenche Karlsen hadde denne stillingen i et års, tid. Den siste ansatte i Forumet ble deretter Ann Solveig Rath-Hanssen, også hun i rundt ett år. Hun begynte høsten 1999, og hennes oppgaver var primært knyttet til verdenskonferansen i juni 2000. Etter dette har det ikke vært økonomi i Forumet til å ha ansatte, men det har vært flere sivilarbeidere i sekretariatet som har vært til god hjelp i den daglige driften.

Jeg tenker med gru på da vi startet og jeg som første redaktør og med lite kunnskap om journalistikk skulle sy sammen de ulike nummerne. Det var moro, men tida har heldigvis gått videre og bladet har overlevd i bedre tilstand, sier Svein Arne, som var redaktør den første tiden. - Tidsskriftet har vært en viktig bærebjelke for Forumet. Jeg har spart på alle årgangene, forteller Steinar, som selv var medredaktør noen år. Etter kun ett nummer det første året, har tidsskriftet i alle senere år kommet ut regelmessig med fire nummer pr. år.

Det aller første nummeret av tidsskriftet så slik ut.

4

Ungdomstiden Ut over på 80- og 90-tallet var det mye aktivitet. Forumet hadde en viktig rolle i utarbei delsen av lovverket orn miljø rettet helsevern og den femåri-

I sekretariatet ser vi her styremedlem Bjørn Gudevold og sekretariatsleder Sven M. Bjørnson. (Foto: Ukjent) I 1992 ble det opprettet en egen Kurs og serviceavdeling i Forumet. Tanken var å styrke Forumets troverdighet sorn ideell organisasjon og samtidig styrke de mer forretningsmessige aktivitetene som kurs, konferanser, prosjekter og konsulenttjenester for å bedre Forumets økonomi. Da sekretariatet ble opprettet i 1995, ble det gjort et enda klarere skille mellom forening og forretning ved at Kurs- og serviceavdelingen ble skilt ut som et eget aksjeselskap kalt Helse- og miljøtjenester (HMT). Forumet var majoritetseier i HMT, sorn skulle drive ren kommersiell virksomhet i tråd med Forumets formål for å bidra til Forumets økonomi. HMT har gjennomført flere kurs, seminarer


L e d e r

Miljø& helse -et tidskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet.Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør: Erik A.Aschjem Redaksjonsgruppe: Janne Brovold Kjetil Furuberg Roy W. Norborg Ingun Th. Østlie Utgiver: Forum for miljø og helse Postboks 9374, Grønland 0135 OSLO Telefon 22 05 08 00 Telefax 22 05 08 01 E-post: fmh@fmh.no

En forvirret helsetjeneste? Det meste av trykket på Legionella episoden i Østfold er nå over. Medias fokus er erstattet med sommermodne agurknyheter slik vi er vant til og for så vidt ønsker. Noen kommunale helsemyndigheter forsøkte, like før ferietiden satte inn for fullt, å skvise befolkningens kollektive Legionella angst. Dette med besluttsomme vedtak ala helseministeren, uten at media fattet ny interesse av den grunn. Tilbake sitter en skadet og forvirret helsetjeneste. Jeg ser for meg de søvnløse nettene som helsetjenesten har fått: ”det var jo ikke kjøletårn, det var jo ikke kjøletårn, det var jo ikke…” Endelig hadde vi noe håndfast, noe vi kunne slå i bordet med, noe vi med sikkerhet kunne forholde oss til. Vi kunne fortelle media hvordan bakteriene formerte seg, hvor de kom fra og hvordan de i neste øyeblikk kunne spres fra kjøletårn. Klare årsakssammenhenger og kjente smitteveier. Det var nesten bedre en asbest! Det var så godt med sånne ting, før i tiden! Pause fra sånne vanskelige ting som inneklima og støy. Da måtte vi argumentere og bruke så mye…ja forklaringer. Ingen ville jo høre om støy allikevel. Vi har jo egen ”støyfridag”, men ingen bryr seg om det uansett. (var inne på tanken om å etablere en ”Legionella fri dag”. Men det var før dette med skrubberanlegg kom) Vi hadde regelverk, godt regelverk og veileder fra folkehelseinstituttet. Der har de jo ordentlig peiling, og har forsket på kjøletårn i en menneskealder. Her vet alle hva de snakker om, så da var det bare å ta fram regelverket og kreve tiltak. Det må gjøres både ditt og datt, for dette er farlig! Veldig farlig! Men så.. kom Scrubberanlegget. Det kom liksom så fort, uten forvarsel, nesten som… en bakterie. Til å begynne med var det ikke noe sjokk, tenkte bare at det var en ny greie som, på lik linje med kjøletårn, kunne kreves rengjort, vasket, renset, testet og i det hele tatt kanskje forbys. Tankene kom mens rusen fortsatt var tilstede. Tankene var egentlig fortsatt på kjøletårnene, eier må vaske og rense og ta prøver for mange milioner- kanskje tre millioner. Men det var noe galt med dette Schrubberanlegget. Visste egentlig ikke hva det var. Men farlig var det sikkert. Scrubber var noe som bare SFT folkene snakket om, og de snakker så rart bestandig så de får holde på med sitt. Akkurat som med inneklima og det derre der. Men Adam var ikke lenge i paradis, som bestefar alltid sa til meg. Ja, hva nå? Nå har også Legionella blitt akkurat som inneklima og støy. Vi må vurdere risiko, sansynlighet, kostnytte og hensynet til folkehelsen, ikke skape angst, ikke overdrive- ingen ting! Neste gang kommer kanskje Legionella utbruddet i WCen hjemme! Man kan jo ikke forby toaletter heller.

Produksjon/trykk: Creato Media AS

Roy W. Norborg

ISBN 0800-4455

FRA INNHOLDET: Erfaringer fra en aktiv tid i Forumet s. 10

Frist for stoff til neste nr: 01. september 2005

Bedre støykartlegging gjennom ny forskrift s. 22

Minner fra 6 år i Forumet s. 12

Ny konsekvensutredningsforskrift som et virkemiddel i folkehelsearbeidet s. 23

Nettverkssamling om nye støyretnings linjer for arealplanlegging s. 16

Kommunene svikter vedlikeholdet av skolebygninger s. 28


Annonseselger ønskes Redaksjonsgruppen i Miljø & helse ønsker å knytte til seg en person som kan fokusere på å selge annonser for bladet.Annonseselgeren vil være fast medlem i redaksjonsgruppen og delta i diskusjoner og idéutveksling om bladets innhold og mulige annonsører. Dersom dette høres interessant ut, så kan du kontakte redaktør Erik Aschjem på e-post easchjem@online.no, telefon 55 59 06 00 eller mobil 995 19 789.

Grønt taper for grått i byene Fra dirnat.no

Det viser en ny undersøkelse gjennomført av Statistisk Sentralbyrå (SSB) på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. Hele 12 % av de grønne arealene i og ved våre største byer og tettsteder er bygd ned i femårsperioden 1999-2004. Dette til tross - hele 80 % av de bosatte i landet sett under ett, har tilgang til ulike typer grøntområder. Tilgangen til grøntområder som nærturterreng og lek- og rekreasjonsarealer er undersøkt for barnehager, boligblokker, skoler, småhus og bosatte. Og trenden er den samme; jo større det befolkningsmessige

6

grunnlaget for tettstedet er jo mindre er befolkningens tilgang til lek- og rekreasjonsarealer. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning, og er et

ledd i statens arbeid med å overvåke utviklingen av befolkningens tilgang til friluftsområder.


og prosjekter, men klarte aldri å gi det økonomiske overskuddet som var tenkt. HMT ble nedlagt ved utgangen av 2003, og aktivteten overtatt av Kurs- og konferanseutvalget i Forumet. Gjennom 80-tallet utviklet Forumet kontakter og samarbeid med søsterorganisasjoner i andre land. Det var derfor naturlig å bli medlem i The International Federation of Environmental Health (IFEH) i 1990. Forumet ble tydeligvis fort anerkjent internasjonalt, for allerede i 1992 ble det bestemt at Norge skulle arrangere IFEHs 6. verdenskonferanse i 2000.

I IFEH er det praksis for at arrangørlandet for verdenskonferansen har verdenspresidenten frem til neste konferanse, det vil si i to år. For Norge var det Lars Olsen som hadde dette prestisjefyIte vervet til han fikk avløsning i San Diego i 2002. Olsen hadde gjennom flere år vært Forumets internasjonale kontakt, så han var godt kjent i det internasjonale miljøet og godt kvalifisert for oppgaven.

Kongressgeneral SveinArne Hoff (Foto: ErikAschjem)

Fremtiden Selv orn noen av ringrevene ikke lenger jobber med spesielt med miljørettet helsevern lenger, er de veldig opptatt av fremtiden for både fagfeltet og Forumet. Forumet må ha en god plattform tilpasset dagens samfunn. Samtidig er det viktig å være i utvikling. En plattform må ikke være statisk, for da stagnerer man. Jeg husker at Forumet jobbet for at staten skulle øremerke midler til stillinger og prosjekter innen miljørettet helsevern sånn at kommunene ikke skulle kunne bruke dem til noe annet. Jeg var selv en varm tilhenger av dette prinsippet, men i ettertid har utviklingen vist at dette var et blindspor, reflekterer Lars.

Verdenspresident Lars Olsen (Foto: ErikAschjem)

Logoen til verdenskonferansen.

stående. En konsekvens av dette var at navneskifte til Forum for miljø og helse ble gjort i 1997. Her var faktisk tidsskriftet i forkant av Forumet, og tok i bruk det nye navnet Miljø & helse allerede året før.

1 telefonmøtet med ringrevene er Kjetil klar på at Forumets styrke har vært og er kompetansen, som en kombinasjon av kunnskap, nettverk og holdninger. Denne kompetansen har blant annet gjort at Forumet har vært et foregangsmiljø på koplingen mellom miljø og helse. Mest konkret og synlig har vært Forumets innsats for å sette inneklima på dagsorden, og da spesielt i skoler og barnehager. Før Forumet tok tak i dette, var det minimal fokus på inneklima her i landet. Et annet felt er radon, som daværende Statens institutt for folkehelse mente ikke var viktig for helsen. Både inneklima og radon hørte for de innvidde naturlig inn under begrepet teknisk hygiene. Men dette begrepet var litt snevert i forhold til andre arbeidsområder innen miljørettet helsevern, i tillegg til at det var vanskelig forståelig for utenfor-

Ja, staten gir kommunene stadig større ansvar og frihet til å løse oppgavene slik de selv mener er best, fortsetter Svein Arne. Trenden er derfor at kommunene blir stadig mer ulike i sin organisering og prioriteringer. Det vil trolig være fornuftig å tenke ut over kommunegrenser og lage større og mer robuste enheter innen miljørettet helsevern. Jeg er enig, og Forumet må basere sin plattform på kompetanse og tverrfaglighet, inkludert leger, mener Kjetil, som selv er lege. De fire avslutter med å si at de blir gjerne med på en strategidebatt orn Forumets neste 25 år, gjerne i form av et større seminar. Med sine erfaringer fra lobbyvirksornhet og sitt nettverk, tilbyr de seg å prøve å få sentrale myndigheter til å bidra med økonomisk og annen støtte. De er imidlertid klare på at dette må skje regi av styret og spiller ballen elegant over dit.

7


Mimringer rundt Forumets historie – et intervju med to glemske herrer Av Evelyne Gildemyn, Trondheim kommune

Det er etter en hektisk dag på jobben med utallige telefoner og pressekonferanse om legionella og kjøletårn jeg treffer disse to herrene som skal fortelle meg mer om Forumets spede begynnelse i 80-årene: Svein Gismervik og Jan Fredrik Kvendbø. Også dagens leder for Forumet, Marianne Langedal, er tilstede. Svein og Jan Fredrik betegner seg selv som glemske, men har likevel mye å fortelle. Og jeg som er grønn i faget, retter meg opp på stolen og spisser ørene…

Jan Fredrik Kvendbø (Foto: Sven M. Bjørnson)

Herrene trives åpenbart med å minnes gamle dager, øynene glitrer og de hopper opp i stolen mens de forteller engasjert. Vi begynner med å bla gjennom de første årgangene av bladet. – Her var det mange tema som også er høyst aktuelle i dag, sier Marianne. Dannelsen av Teknisk Hygienisk Forum I januar 1980 ble det holdt et møte i Oslo Helseråd. Bakgrunnen for det var et utkast til kommunehelsetjenesteloven. I lovutkastet var begrepet helserådstjenester og den teknisk hygieniske virksomheten uklart definert og utredet. Det var et klart behov for et faglig kontaktorgan innen fagfeltet teknisk hygiene. – Det var på dette møtet Teknisk Hygienisk Forum ble dannet, forteller Svein. – Jeg var der… eller var jeg ikke det likevel? I alle fall så husker jeg at jeg var på den første konferansen høsten 1980, ler han.

8

Svein Gismervik (Foto: Sven M. Bjørnson)

På tidsskriftet i 1988 dukker plutselig logoen til THF opp. – Det var ikke veldig stor respons på idékonkurransen som ble utlyst i det første nummeret av tidsskriftet i 1981. Vi skulle delta i utstillingen ”Helse for alle 1989” og ønsket oss logo til da. Derfor tok vi i styret saken i egne hender og satte oss ned og tegnet et forslag, forteller Jan Fredrik, som ble et aktiv forummedlem fra juni 1981. – Det var godt besøk på utstillingen og folk var interessert i både inneklimaog radonproblemer, og vi fikk delt ut mange klistremerker, pins og vesker med den fine logoen på, legger han til. Ny giv for miljørettet helsevern – 80-tallet ble en epoke for ny orientering på vårt arbeidsfelt. Det daværende Sosialdepartementet (i dag Helse- og omsorgsdepartementet) oppnevnte i 1981 et utvalg for å utrede den framtidige helserådstjenesten, det

såkalte Wiik-utvalget. Her var Tore Andersen vår talsmann. Etter at Wiik-utvalget la fram NOU 1984:28 (populært også kalt ’Johannesevangeliet’) ble det fart i Sosialdepartementets arbeid med en odelstingsproposisjon om helserådstjenesten. Her var vi flere fra THF som ga innspill til arbeidet som resulterte i Ot.prp. nr. 40, (1986-879). Lovforslaget ble behandlet av Stortinget i 1987. Det var da tverrpolitisk enighet om at miljørettet helsevern var et viktig ledd i kommunenes forebyggende helsearbeid, forteller Svein, og vi var meget optimistiske etter sosialkomiteens positive merknader i innstillingen til Odelstinget. Samlet plan I 1987 ble omsider det nye kapitlet 4a om miljørettet helsevern tilføyet til kommunehelsetjenesteloven. THF tok initiativ til et utviklingspro-


sjekt overfor Sosialdepartementet og et arbeid ble satt i gang for å følge opp Ot.prp. nr. 40 (1986-87) - med hovedvekt på miljørettet helsevern. Svein var oppnevnt fra THF i prosjektgruppa, mens jeg var oppnevnt fra kommuneforbundet og fungerte som vara for Lars Olsen, forteller Jan Fredrik. Resultatet ble ”Samlet plan for utviklingsprosjekter innen det sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid”. Samlet plan gikk over en femårsperiode og bidro til at fagfeltet miljørettet helsevern ble rustet opp i kommunene. Det var satt av en betydelig pengesum og denne utviklingspakken sørget for at det ble opprettet mange prosjektstillinger innen fagfeltet i kommunene. THF søkte også om midler og fikk gjennomført mange gode prosjekter. Vi fikk også bra kursstøtte. Generelt fikk hele feltet et skikkelig løft fram til samlet planperioden var over i 1994, forteller Svein. Jan Fredrik nikker og gir noen eksempler på prosjekter som ble gjennomført:

fordi det kanskje ikke var tenkt nøye gjennom hvordan de skulle tas vare på, sier Jan Fredrik.

’banksjefer fra utenlandske filialer’ den kvelden, ler Jan Fredrik.

Stor dugnadsånd Jan Fredrik husker godt sitt første møte med gjengen i THF i 1982. – Jeg møtte dem på loftet hos Oslo Helseråd i forbindelse med kursplanlegging og jeg husker at jeg tenkte ”Dævven, for en artig gjeng!” Det var et artig miljø, med mange kreative ingeniører. Det var en formidabel dugnadsånd i Forumet.

Satsningsområder Som nevnt tidligere var inneklima et sentralt satsningsområde. I tillegg var bl.a. drikkevann, radon, ulykkesforebyggende arbeid og støy viktige temaer. – Det var mange dårlige, små vannverk rundt om i kommunene. Det ble satt i gang en omfattende prosess i samarbeid med Folkehelsa for å informere og oppfordre kommunene til å jobbe med drikkvannet sitt, forklarer Svein.

Ja, miljøet var preget av stor dugnadsvilje, bekrefter Svein. – Det var også i tidsånden at vi hadde organisert oss i en flat struktur. Dette førte kanskje til noe rot, forteller Jan Fredrik Spesielt for de som satt igjen med regnskapet! ler Svein. – Men vi fikk litt mer struktur på det etter hvert og fikk flyttet over sekretariatet til Trondheim.

Vi startet opp Inneklimatelefonen, et flerkommunalt prosjekt der et tverrfaglig team svarte på spørsmål fra publikum om inneklima i egen bolig. Et annet eksempel er Meis-prosjektet - et undervisningsopplegg om inneklima i skolen. Generelt var inneklimafeltet et av de mest sentrale satsningsområder. Takket være samlet plan-midlene fikk vi gjort veldig mye, bl.a. ble flere veiledere om inneklima utarbeidet.

Som eksempel på dugnadsånden trekker de fram den nordiske workshopen i 1987 om miljørettet helsevern i kommunene. Bakgrunnen var WHOs dokument ”Helse for alle år 2000” med sine 38 delmål. Synspunktene som kom fram på workshopen om miljødelmålene ble sydd sammen i et felles dokument. – Jeg husker vi satt på Røros turisthytte og jobbet hardt for å få det til. Da dokumentet var ferdig, ble det stor fest, mimrer Jan Fredrik.

Det høres ut som om det var gylne tider da? – Jo, det var det nok. Vi fikk utrettet mye. Jeg synes likevel at midlene kunne ha blitt styrt på en bedre måte og at vi skulle ha fått bedre fotfeste i kommunene. Mange medarbeidere rundt omkring i kommunene ble sittende veldig alene,

Det var mye frivillig innsats i Forumet og hardt arbeid, men det var åpenbart også tid for rampestreker. – Vi var en hel gjeng som spaserte rett inn på julebordet til én av våre større banker. Der var det god mat og drikke! Det ble en hyggelig kveld, men det ble vel etter hvert for mange

På radonfeltet hadde vi i Forumet et godt samarbeid med Helsetilsynet og Strålevernet. I feltet ulykkesforebyggende arbeid ble Skadeforebyggende forum etablert senere. Disse har vi også hatt et godt samarbeid med. Støyforeningen var også en viktig samarbeidspartner. Forum for miljø og helse I 1997 skiftet Forumet navn til Forum for Miljø og Helse (FMH). Hvordan er dugnadsviljen i Forumet i dag? Vi lever i en litt annen tid, men det er klart at vi finner igjen dugnadsånden i dag også. Mange står på, forteller Marianne. – Det er ikke så mange prosjekter som før og feltet har blitt formalisert, slik at dette kanskje legger litt bånd på kreativiteten. Vi rekker ikke slike ’stunts’ som Jan Fredrik og Svein har fortalt oss om. Forumet er i dag delt opp i komitéer og disse gjør en strålende innsats. Dugnad er jo typisk norsk og mange står på for at Forumet når sine målsettinger, avslutter hun.

9


Erfaringer fra en aktiv tid i Forumet Vi har vært så heldige å få noen av de som som har en aktiv fortid i Forumet til å skrive noen ord om hvilken glede og nytte de har hatt og har av det.

Kjetil Drangsholt, Rådgiver, Vest-Agder fylkeskommune Foto: Jan Torkelsen Forum for miljø og helse – noen betraktninger Som samfunnsmedisiner har Forum for miljø og helse vært en arena for kunnskapstilegnelse, nettverksbygging og perspektivutvidelse. Sammenhengen mellom miljøfaktorer, enten disse er i lukkede rom eller fri natur, og helse er etter hvert vel dokumentert. Befolkningen etterspør med rette det faglige beslutningsgrunnlaget for lokalmyndighetenes forvaltningspraksis. Gjennom medlemskap og styreverv i Forum for miljø og helse har jeg økt min kompetanse innen mange felt, ikke minst hvordan utfordringene slår ut globalt. Som medisinsk sjef i Kroatias største flyktningeleir i 19951996 fikk jeg bruk for mye kunnskap tilegnet gjennom FMH og som trainee i EU-kommisjonens folkehelsedirektorat i 2001 fikk jeg et innblikk i hvilke utfordringer et tett befolket Europa står overfor. Som fersk kommuneoverlege var det betryggende å kunne kontakte FMHmedlemmer når dioxinutslippene i Kristiansandsfjorden ble dokumentert og påstått å true helsa til byens befolkning – særlig hvis en daglig spiste 4 kilo lever fra torsk fanget i indre byfjord. Som rådgiver i Vest-Agder fylkeskommune er folkehelse et viktig tema i vårt regionale utviklingsarbeid og erfaringene fra Forum for miljø og helse henger med også her. Lykke til i årene som kommer!

10

Sonja Skotheim,Avdelingsleder miljørettet helsevern, Bergen kommune Jeg har vært medlem av Forumet siden 1988, har sittet i styret i 7 år (fom 1991 og tom 1997), har vært leder i 3 år (1994,95 og 96). Disse årene har vært givende på flere måter. Først og fremst ved det gode nettverket jeg har fått over hele landet, noe som har vært svært nyttig i det daglige arbeidet i forvaltningen. Forumet har bidratt til at nye forskrifter, veiledere etc. er blitt kjent, både ved å arrangere kurs og gi generell informasjon der sentrale myndigheter har sviktet. Med årskonferanser, kurs og ikke minst tidskriftet har Forumet vært, på mange måter, de eneste som har formidlet råd og veiledning og vært en pådriver innen miljørettet helsevern. I tillegg har jeg fått mange internasjonale kontakter og venner fra min tid i styret og arbeidet innen IFEH.

Lars Olsen, Utviklingssjef, Ringerike kommune

Forum for miljø og helse – 25 år og like hel La meg aller først få benytte anledningen til å gratulere Forumet med 25 sterke år i kamp for det gode liv for. En av keynote-speakerne på den aller første internasjonale konferansen jeg var på, i Brighton 1991 sa det slik: ”Environmental health is about creating better lives!” Denne setningen har av en eller annen grunn satt seg fast i bakhodet mitt, og jeg bringer den gjerne videre med min gratulasjon til alle de som gjennom 25 år har bidratt til å holde fanen høyt, fra de aller første visjonære grunnleggerne til det sittende styret som i dag står på i den samme ånd, og med det samme gode formålet. Miljøretta helsevern dreier seg om å skape bedre liv gjennom å gi gode vilkår for helsa til de som lever i dag og ikke minst til de som kommer etter oss. Finnes det en edlere sak å jobbe for? – Stå på videre i de neste 25 årene! Så over til redaktørens spørsmål om mine erfaringer fra arbeidet i FMH (og THF som var det første navnet). Forumet var bare 2 år da jeg kom med. Som ny innenfor fagfeltet, og den eneste i min kommune, skjønte jeg raskt at jeg hadde behov for kolleger å kommunisere med. Etter at jeg var på en forumskonferanse for første gang, høsten 1982, ble jeg frelst. Jeg hadde i mange år helt uvurderlig nytte i jobben av det nettverket jeg etter hvert fikk gjennom møter med kolleger


på konferansene. I tillegg må jeg få framheve tidsskriftet. Alle nummer ble lest fra perm til perm. Etter hvert som jeg kom mer med i ”den innerste kretsen” rundt og i styret lærte jeg vel egentlig bare enda mer. Stå-på-humøret og dugnadsånden, og til tider overmotet (!), som preget styrearbeidet var ualminnelig inspirerende. Jeg lærte fort at det var mulig å hente ut prosjektmidler fra ulike hold bare ideene var gode og timingen riktig. Veldig mye av Forumets arbeid gjennom 80- og 90-tallet dreide seg om prosjekter. Vi ble rimelig proffe på å skaffe statlig støtte til områder hvor sentrale myndigheter hadde dårlig samvittighet fordi de ikke gjorde god nok jobb. Og prosjektene resulterte som regel i nye erfaringer, nytt veiledningsmateriell og annet som var med på å drive fagfeltet framover. Dette blir mye skryt, men det skal det vel være i en sammenheng som denne. Så jeg fortsetter. Vi drev mye lobbyvirksomhet overfor sentrale myndigheter og politikere. Ingen har vel lenger full oversikt over hvor mange ganger Forumet

har deltatt i høringer og hatt både formelle og uformelle kontakter inn i stortingskorridorene. Jeg hadde gleden av å få være med på mye av dette. Jeg lærte at man kommer langt med den rette kombinasjonen av freidighet, åpenhet, ærlighet og faglighet. Politikere er ikke noe annet enn vanlige mennesker. Har du et godt budskap, og er du i posisjon til å snakke med dem, så lytter de mer enn gjerne. Og når man ikke alltid får detresultatet man har håpet på, er det ofte fordi noen andre med mer makt ønsker noe annet. Forumsarbeidet lærte meg å respekter politikere og toppbyråkrater uten å frykte dem. Det har jeg hatt mye nytte av i ettertid. Det aller største prosjektet Forumet har påtatt seg må vel ha vært arrangementet av IFEH World Congress 2000 i Oslo. Dette arbeidet pågikk over svært lang tid. De første ideene kom allerede høsten 1991, med påfølgende søknader, dokumentasjon og behandling i IFEH sitt styre i 1992. Deretter var jobben i gang. Mange mener Oslo-konferansen var en suksess. Jeg kan ikke bedømme det. Men det kan ikke være tvil om at gjennomføring av arrangementet var en stor seier for Forumet og for dugnadsånden. Vi beviste at selv en liten organisasjon kan klare det.

Fra 2000 fikk jeg gleden av å være president i IFEH i de påfølgende to år. Det ble to år med mange gode opplevelser, møter med kolleger og idealister fra hele verden. Men også erfaringer som ikke uten videre var behagelige. Som for eksempel da den amerikanske organisasjonen truet med å melde seg ut fordi styret i IFEH hadde tillatt seg å skrive til president Bush og be han sørge for ratifisering av Kyoto-protokollen. Eller da britene ble sure fordi vi fra Norge foreslo en uttalelse til statsminister Blair om Sellafield. Eller da flere rike medlemsorganisasjoner gikk i baklås fordi vi trumfet gjennom at organisasjoner fra fattige land skulle betale lavere kontingent. Internasjonalt samarbeid er ikke bare en dans på roser. Jeg ble selv rimelig sur da noen på en konferanse i Irland ville at jeg ikke skulle få slippe til på talerstolen fordi Norge driver hvalfangst. That’s life! Jeg velger å avslutte denne epistel som jeg begynte, med en gratulasjon til alle som har bidratt til å bygge opp og holde liv i Forum for miljø og helse. Hemmeligheten bak Forumets suksess er hardt arbeid og mye moro! Mange som jobber mye og godt sammen fordi det er gøy. Fortsett med det i 25 år til!

11


Minner fra 6 år i Forumet Av Sven M. Bjørnson, tidligere redaktør og daglig leder. Jobber i dag som testkoordinator i Forbruker-rapporten

Det var sannelig mye spennende å oppleve på 90-tallet for den som befant seg under Forumets vinger. rende leder av Forumet Tore Andersen. På et guffent møterom på hotell Cecil i Oslo ble jeg raskt avslørt som en faglig og forvaltningsmessig lettvekter. Barmhjertigheten må likevel ha kommet meg til unnsetning, så jobben ble min. En kald novemberdag i 1991 begynte jeg min karriere som Forumets eneste heltidsansatte med arbeidssted Helsedirektoratet og oppdrag å lede arbeidet med å utvikle faglige veiledere for de fleste fagfelt innen miljørettet helsevern.

Mitt første møte med Forumet var en vårdag i 1990 da d’herrer Steinar Haugsten og Bjørn Gudevold, redaktører i tidsskriftet ”Teknisk hygienisk forum”, var på reportasjetur til Helsekontoret i Trondheim kommune. Jeg satt stum og måpende og hørte på mine erfarne kolleger servere de ivrige journalistene velfunderte faglige godbiter som perler på en snor. Det ble kanskje litt surr i notatene når de trønderske ordgyterier skulle ordnes i etterkant, for vi var flere som ble forundret da vi leste i tidsskriftet at avdelingsingeniør Bjørnson uttalte dypsindigheter som ”nå må Fylkeslegen legge opp en ny forvaltningsstrategi” og ”Helsedirektoratet må på banen!. Da skjønte jeg at terskelen kanskje ikke var så høy for å oppnå en smule suksess i Forumet. Jeg deltok på Landskonferansen i Oslo høsten 1990 og ble svært imponert og glad for å treffe likesinnede fra hele landet. Det kan også nevnes at jeg i forbindelse med dette Oslo-besøket traff Randi som jeg nå har vært gift med i 13 år og har to skjønne barn sammen med. Dette førte i sin tur til at jeg neste høst ønsket å flytte til Oslo, og det var da det dukka opp en prosjektlederstilling i Forumet som en gave fra himmelen. Men ved himmelens port er det som kjent en viss adgangskontroll, og i dette tilfellet bestod dette av et intervju med fagsjef i Helsedirektoratet Jon Hilmar Iversen og davæ-

12

I min euforiske lykketilstand over å ha fått jobben, sa jeg også et blankt ja til å bli redaktør av tidsskriftet fra årsskiftet 1991/1992. Jeg hørte over telefonen et lettelsens sukk unnslippe Bjørn Gudevolds lepper da han skjønte at han ville få en lenge etterlengtet avløsning fra ett av sine mange verv. At det meste av Forumets arbeid foregikk gratis på kveldstid skulle jeg ganske raskt oppdage, og redaktørjobben var intet unntak i så måte. Dugnadsånd Mye av arbeidet i Forumet ble utført gratis, men det var også mange velvillige arbeidsgivere som ga medarbeidere fri for å utføre verv i Forumet. Uansett oppdaget jeg fort at den dugnadsånden som fantes var gull verd for som motvekt til en litt grå og trist hverdag i byråkratiet. Slik tror jeg mange som har vært innom Forumet har opplevet det. Selv lært jeg enormt mye av å være redaktør for tidsskriftet. Man måtte stadig være på hugget og få inn artikler hver gang noen hadde skrevet eller gjort noe ekstraordinært. Jeg satt pal og noterte hovedpunkter på konferanser for å få spredd det gode budskap til alle som ikke var til stede.Det var jo ikke alltid lett for en vann- og avløpsingeniør å få en riktig framstilling når for eksempel en celle-forsker fra Folkehelsa foredro om ulike allergeners innvirkning på produksjonen av antistoffer i alveolene. Morsomt eller kjedelig – lest ble det! Ganske ofte måtte de siste sider av bladet fylles

med ganske tråkige skrivelser fra Helsedirektoratet eller lignende, og det kunne være lett å sovne over tastaturet når man en kveldstime skulle skrive inn ”Høringsutkast om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy” med tilhørende tabellariske framstillinger av elendigheten. Jeg var derfor like overrasket hver gang over å høre fra leserne at de var så fornøyd med det siste bladet, og enkelte fortalte at de hadde lest absolutt alt som stod fra side 1 til side 32. Dette var for meg den største motivasjonen til å jobbe i Forumet; det å gjøre en jobb for en yrkesgruppe som ikke akkurat var bortskjemt med oppmerksomhet fra sentrale myndigheter og som følte seg ganske alene med sitt fagfelt ute i kommunene. Etter hvert blestofftilgangen ganske god, ikke minst takket være trofaste bidragsytere som Geir Sverre Braut, Arnt Ole Ree og Lars G. Wessel Johnsen. Stablene med disketter tårnet seg opp i vinduskarmen, og jeg husker at jeg ble lettere forfjamset en gang i 1997 da noen foreslo at innleggene kunne sendes som vedlegg til en mail. Dette syntes jeg hørtes vanskelig ut, så jeg foreslo at han sendte meg en diskett; det fikk være grenser for hi-tech! I sekretariatet- der liker de å prate Da prosjektpengene i Helsetilsynet tok slutt etter hvert som Samlet Plan ebbet ut, fikk jeg mast meg til en heltidsjobb som daglig leder av Forumets sekretariat. Dette åpnet i januar 1995 i lokaler sentralt plassert på Oslo Øst. Samtidig ble firmaet ”THF Helse- og miljøtjenester” startet, og ideen var at undertegnede skulle jobbe inn inntekter gjennom firmaet som skulle dekke deler av kostnadene ved drift av sekretariatet. I ettertid kan man spørre seg om det egentlig var så lurt at én person skulle ha flere hatter; betalt konsulent den ene dagen og idealistisk forkjemper for forebygging den neste dagen. Arbeidet i sekretariatet var uansett svært


givende og morsomt. For å få et slags arbeidsmiljø ut av denne enmanns-stillingen hadde vi leid oss inn hos Opplysningskontoret for energi og miljø (Ofe), og dette var et sjakktrekk. Ofe hadde nemlig ansatt ubegrensede mengder av unge damer i tjue-årene, og jeg tror jeg kan si at miljømessig hadde jeg det som plommen i egget i disse årene. Det å ha en fast person til å ordne praktiske ting tror jeg var en styrke for Forumet. Det var lettere å få organisert møter og konferanser, og det ble også enklere å holde kontakt med andre aktører i inn- og utland når vi hadde en fast adresse. Bladet ble stadig bedre, vi begynte å utgi en egen medlemsbulletin og skrev også artikler og innlegg til andre fagblader og aviser.Et høydepunkt for undertegnede var da vi hadde møte med helseminister Gudmund Hernes. Vi lanserte vår plan om en ”forebyggings-reform” for å redusere helsekøene i framtiden uten at dette fikk det store gjennomslaget. Selv gikk jeg i flere uker etterpå og ventet på at telefonen skulle ringe og jeg skulle bli utnevnt som Hernes’ politiske rådgiver med ansvar for forebygging.Men telefonen forble taus…. En viktig hendelse for bladet var at vi ble medlem av Fagpressen og dermed ble pålagt å følge Redaktørplakaten. Dermed ble det helt klart at bladet skulle ha en uavhengig redaksjonell linje og ikke bare være et talerør for Forum for miljø og helse. Dette tror jeg har bidratt til å styrke bladets troverdighet betydelig.

Ikke noen festbremser Fra første stund i Forumet var det klart at det sosiale liv var høyt prioritert. Forumets menn og kvinner var alltid de siste i seng, og jeg var stadig imponert over å se at møtelederen på dag 2 av en konferanse ofte var identisk med personen som få timer tidligere hadde danset på bordet med slipset i panna. To-tre timers søvn og en dusj gjorde tydeligvis underverker. På styremøtene ble jeg ofte sendt ut for å kjøpe forfriskninger for å få løftet stemningen litt før de siste tunge punktene på agendaen. Det hendte faktisk ofte at en øl eller to fikk fram de litt ville ideene og kreative løsningene. Selv om Forumet kanskje ikke alltid gjorde ting helt etter boka, tror jeg at vi oftere nådde resultater enn våre mer skoleflinke kolleger i sentral helseforvaltning. Av sosiale høydepunkter fra denne tiden vil jeg trekke fram et par nachspiel som etter min mening var av verdensklasse. Det første var på Lifjell der Helsetilsynet samlet seg for å diskutere strategi. Etter kraftig inntak av mat og drikke fikk jeg utpå natten sterke magesmerter, noe jeg har vært tidvis plaget av siden barndommen uten noen gang å få stilt noen diagnose. Det eneste som hjelper er å ligge rett ut, så jeg inntok horisontalen på gulvet utenfor hotellromets toalett. Hjelpen var heldigvis nær, og etter kort tid hadde jeg en assisterende fylkeslege og en bydelsoverlege over meg som var enige om at dette var klassiske ”tarmkrampe”.Etter at jeg nå visste hva jeg

feilte, kviknet jeg raskt til og kunne fortsette festen i flere timer. Siden har jeg vært lite plaget av magesmertene. Den neste höjdaren var under den såkalte ”Bodø-konferansen” der vi fikk bygget opp en slags scene på hotellrommet der rådgiver Tone Torgersen og jeg vekslet på å fortelle vitser med en etter egen mening god respons fra de fremmøtte. Gode minner Jeg sitter stort sett igjen med bare gode minner fra min tid i Forumet. Gjennom tidsskriftet fikk jeg mange gode venner i hele landet, og det samme gjaldt selve Forumet der jeg møtte mange entusiastiske og dyktige styremedlemmer. Særlig vil jeg trekke fram samarbeidet med Bjørn Gudevold og Sonja Skotheim som begge la ned en iherdig innsats for å få Forumet til å fungere og utvikle seg videre i disse årene.At Erik Aschjem dukket opp og var medredaktør den siste tiden frem til jeg sa opp stillingen i 1998, var også svært nyttig og hyggelig. Av de siste utgavene ser det ut til at Erik fortsatt har god dreis på oppgaven og har mange dyktige bidragsytere. Av de siste tiders hendelser med legionellaepidemien i Østfold og arbeidet med røykeforbudet på serveringsssteder, er det lett å se at miljørettet forebyggende arbeid fortsatt er viktig. Jeg ønsker dere derfor lykke til videre med arbeidet!

13


Legionellautbrudd – Skurker og helter Av Marianne Langedal, Leder i Forum for miljø og helse

Utbruddet av legionella i Sarpsborg og Fredrikstad har satt fokus på storsamfunnets ansvar for å forebygge helseskade. Helseminister Ansgar Gabrielsen har signalisert at staten skal overta ansvaret for å påse at kjøletårn drives forsvarlig. I følge ham har kommunene forsømt denne oppgaven i to år. Bakgrunnen for utsagnet var at Fredrikstad og Sarpsborg kommuner, med hjelp av Nasjonalt folkehelseinstitutt og Stavanger kommune, ikke hadde funnet smittekilden 3 dager etter utbruddet. Utsagnet har senere blitt noe moderert, og det er nå usikkert hvem som skal ha tilsynsansvaret. I mellomtiden har Gabrielsen fått vedtatt en midlertidig forskrift som gakort frist for at alle kjøletårn skulle bringes i forsvarlig stand. På rollelista i dette dramaet som handler om folks helse og trygghet står: Offeret: De syke, døde og pårørende Helten: Ansgar Gabrielsen som skal rydde opp Eksperten: Statens folkehelseinstitutt (under tvil, de har jo heller ikke funnet smittekilden) Skurken: Kommunene (i mangel av en ansvarlig for smittekilden) De fleste av medlemmene i Forum for miljø og helse jobber i kommunal eller regional helseforvaltning, med andre ord: Skurkene i denne historien er medlemmer hos oss.

Er vi da en skurkeorganisasjon? Forum for miljø og helse jobber for at både driftspersonell og lokale og statlige helsemyndigheter skal ha nok kunnskap til å drive forsvarlig sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid. Blant annet arrangerte vi sammen med NITO og Helse og miljøtjenester et kurs om legionella i 2002. Dette var ikjølvannet av utbruddet i Stavanger i 2001. Den 10. junii år har vien ny fagdag om legionella. Denne har vært planlagt lenge, og flere statlige helsemyndigheter har blitt forespurt om økonomisk støtte slik at konferanseprisen kunne holdes nede. Vi er takknemlige for et tilskudd på 30 000 fra Sosial- og helsedirektoratet, men det er ikke til å komme forbi at kommunene må finansiere

14

kompetanseoppbygging for egen regning. Det siste tiåret har det drysset ned en rekke nye oppgaver fra statlige til kommunale helsemyndigheter. I prinsippet skal kommunale helsemyndigheter ha oversikt over alle eiendommer og virksomheter i kommunen som kan påvirke helsen. Det er ganske mange, fra kjøletårn til frisørsalonger, fra skolebygg til veitrafikk og industri. (Veiledningsmaterialet i miljørettet helsevern ramser opp aktuelle virksomheter på en tettskrevet A4 side). Departement og Storting har toet sine hender og laget et regelverk som henger bjella på den kommunale tilsynsmyndigheten, uten at det følger penger med oppgavene. Tvert i mot har antall leger, helsesøstre og ingeniører i fagfeltet miljørettet helsevern gått ned etter gjennomføringen av ”Samlet plan for helsefremmende og forebyggende tiltak” på 90-tallet. Vi opplever at forebygging har lav status hos sentrale helsemyndigheter, også blant leger, og at midlene til miljørettet helsevern skrumper inn på statlig nivå. Det ”nye” regelverket forutsetter at bedriftene kontrollerer egen virksomhet, mens kommunene skal kontrollere bedriftenes rutiner og eventuelt ta stikkprøver. Da skulle man kanskje tro at statlige helsemyndigheter satte inn store ressurser på opplæring av bedriftene. Men nei, vi opplever fremdeles at mange bedrifter ikke kjenner til regelverket. Når statlige helsemyndigheter har holdt kurs om nytt regelverk, har det vært myntet på Helsetilsynet hos Fylkesmannen som skal kontrollere at kommunene gjør jobben sin. Da blir det opp til kommunene å lære opp både seg selv og sine lokale bedrifter.

Marianne Langedal. (Foto: Arild Jensen)

Prioritering av hvilke typer virksomheter som skal få besøk er også opp til den enkelte kommune. Som tidligere nevnt mangler mange av disse samfunnsmedisinsk og teknisk kompetanse som skal fremskaffe grunnlaget for slike prioriteringer. Selv om Fredrikstad kommune hadde prioritert kjøletårn i år, var ressursene så knappe at sykemelding og permisjon gjorde at oppgaven ikke ble utført i tide. Norges innbyggere tar det som en selvfølge at de trygt kan bevege seg utendørs, drikke vann fra springen eller leke på lekeplasser. Selv om den reelle helsefaren ved å bevege seg ute i Østfoldregionen har blitt sterkt overdrevet i media, er epidemien en vekker som viser oss at det er bedre å forebygge enn å reparere. Forum for miljø og helse mener at Ansgar Gabrielsen gjerne kan ta over tilsynsansvaret for kjøletårn, dersom det viser seg at et statlig tilsyn er mer effektivt. Hva vil skje ved nye kriser på andre områder? Vil staten ta over ansvaret for tilsyn også her ? Kanskje er det en bedre idé å gi kommunene ressurser til å drive systematisk miljørettet helsevern for å opprettholde og styrke et miljø som ersunt og trygt for alle? Husk at forebyggende arbeid er som husarbeid, du ser det ikke før du slutter å gjøre det. Til alle skurker i dette dramaet: Stå på! Kronikken ble skrevet forAftenposten i etterkant av legionellasaken i Østfold, men den kom dessverre ikke inn. Red.


Legionella og prioritering av miljørettet helsevern Legionellasaken i Østfold har satt fokus på arbeidet med miljørettet helsevern på godt og vondt. Lav politisk prioritering gjennom mange år har ikke akkurat bidratt til å styrke fagfeltet. Kommuneoverlege Øyvind Kjelsvik i Ringerike kommune har i sitt svarbrev til Helstilsynets henvendelse om oversikt over kjøletårn og andre mulig smittekilder for legionella (med en ukes frist!), noen synspunkter som trolig er representative for mange. Utdrag fra brevet siteres derfor her: «Kommunen har ikke noe spesielt overvåkingssystem med legionellasmitte. Regelverk innen MHV er jo generelt og omtaler ikke spesifikke agens. Mulige smittekilder omfattes av ulike regelverk, også utenfor helsetjenesten. MHV har i flere år prioritert tilsyn med skoler og barnehager, og nedprioritert andre områder på grunn av manglende personalressurser. Det er helt klart av vi mangler rutiner og systemer for tilsyn med flere virksomheter og objekter innen miljørettet helsevern. Dette er påpekt gjentatte ganger i budsjettprosesser, uten at det har resultert i økt bemanning.

Personlige refleksjoner rundt kjøletårnkrisen Jeg synes det var forvirrende at Helsetilsynet sentralt og lokalt gikk ut med ulike versjoner av det brevet jeg nå besvarer. Jeg håper det er tilstrekkelig å besvare dette ene. Jeg reagerer på at Helsetilsynet ”legger til grunn at ”liknende innretninger” henspeiler på alle innretninger som kan spre legionellasmitte til et større antall personer.” Dette kan ikke være riktig. Veilederen (og forskriften §14) beskriver en teknisk innretning, ikke et agens. Som ansvarlig for smittevern i kommunen føles det svært ubehaglig og urettferdig når reglene nå endres midt i kampen. Dessuten er det forstemmende at sentrale myndigheter med helseministeren i spissen devaluerer

kommunalt MHV så bastant så tidlig i en krise. Både departement og direktorat og flere til har uttrykt bekymring for den lokale samfunnsmedisin og manglende rekruttering etc, og nedsatt utvalg og skrevet utredninger. Men når en nå får en mulighet til å følge opp konkret: å styrke MHV, gjør man det motsatte. Helseministeren er klinkende klar på at tilsyn med kjøletårn skal ut av kommunen og over på et statlig organ. Det vil sikkert bli tatt vel imot i de fleste kommuner, men det er et hardt slag for kommunal samfunns medisin, smittevern og miljørettet helsevern.»

Øyvind Kjelsvik (Foto: Erik Aschjem)

15


Nettverkssamling om nye støyretningslinjer for arealplanlegging Av Eva Rizi, Mhv–konsulent Re kommune

Siste nettverkssamling for miljørettet helsevernkonsulenter i Telemark og Vestfold ble arrangert av miljørettet helsevern i Re kommune den1 8. april 2005.

• Bruk av Lden • Bruk av statistisk maksimalnivå (L5, LA1) • Anbefalte grenser for stille områder

Planleggingen av samlingen begynte litt ”humpete” siden vi i Re ikke hadde kommet helt over smertene etter den endelige separasjon fra våre kolleger i Mattilsynet, og innflytting til nye kontorlokaler i nye kommunehuset på Re med tilhørende datatrøbbel. Men med litt hjelp av gode kolleger fra Telemark som trådte støttende til, fikk vi sammen til en fin samling.

... og hva som ikke er nytt • Beregningsmetodene er de samme gamle (vi venter på EU) • Ambisjonsnivået er tilnærmet likt tidligere retningslinjer • Retningslinjer er fremdeles retningslinjer • Virkeområde som før • Fylkesmannens rolle er ikke endret

SFT- s nye retningslinje ble valgt som tema for dagen siden dette var nytt, og kunnskapen og forståelsen av dette hadde ikke fått tid til å sette seg. Eyjolf Osmundsen fra Miljøakustikk A/S ble forespurt om å holde innlegg for oss. Han stilte opp og holdt et engasjert – og engasjerende - foredrag om hva som er nytt:

• Alt på ett sted – nå også med veileder • Støysonekart for alle kilder

16

Siden emnet var meget aktuelt for kommunenes planleggere, ble også disse invitert til samlingen. Osmundsen har selv deltatt i utarbeidelsen av retningslinjen og ga en grundig redegjørelse av hva som er nytt i det. Transportøkonomisk Institutt og Miljøakustikk analyserte tidligere regelverk og praktisering av disse, og resultatene ble publisert i rapporten ”Mye skrik og lite ull – dagens støy-regelverk i praksis”. Denne rapporten og behovet for å styrke arbeidet med støyforebygging ga grunnlaget til de nye retningslin-

jene. Målet var å gi et bedre verktøy for utbyggere og kommunale planleggere slik at støyhensyn kan varetas mer enhetlig og helhetlig enn tidligere. I tillegg ble det innført nye EU tilpasset målestørrelser. Det viste seg å være stort behov for informasjon og kunnskap om temaet og mange fikk anledning til å diskutere problemstillinger. Flere av kommunene har ikke erfaring med å sette støyhensyn i full tyngde i planarbeidet. Dette er noe som virkelig krever godt samarbeid mellom de som jobber med miljørettet helsevern og de som jobber med kommunal planlegging. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging finnes på miljøverndepartementets nettsider. Regneark for beregning av Lden ut fra ekvivalentnivåer for dag, kveld og natt (Excel) finnes på SFT`s nettsider (www.sft.no/nyheter/dokumenter/Lden_beregning.xls)


PROTOKOLL FOR ÅRSMØTE 2005 Årsmøtet ble avholdt På Scandic Bergen City hotell 9. juni 2005 kl. 16.30 til 17.30 22 medlemmer var til stede. AGENDA Sak nr. 1.

Sak Valg av møteleder og referent. Forslag: Ingunn Theiste Østlie som møteleder og Anne Sofie Lauritsen som referent.

2.

Årsmelding Marianne Langedal går igjennom årsmeldinga.

3.

Regnskap Marianne Langedal går igjennom regnskapet, som er revisorgodkjent, og redegjør for årsakene til underskuddet.

Vedtak

Forslaget godkjent

Årsmeldingen godkjent

Årsregnskapet godkjent

4.

Budsjett Marianne Langedal går igjennom forslag til budsjett.

Budsjett godkjent

5.

Valg Forslag fra valgkomiteen: Leder: Marianne Langedal (gjenvalg)

Forslaget fra valgkomiteen ble vedtatt ved akklamasjon

Styremedlemmer valgt for to år: Anne Sofie Lauritsen (ikke på valg i 2005) Svein Rønsen (ny) Lene Merete Hovi (tidligere vara) Kjetil Furuberg (tidligere vara) Varamedlemmer valgt for et år: Ann Kristin Ødegård (valgt som fast medlem i 2004) Ingrid Myrtveit (ny) Styret foreslo gjenvalg av valgkomiteen: Sonja Bjørknes Janne Brovold Øystein Solevåg 6.

Forslaget fra valgkomiteen ble vedtatt ved akklamasjon

Årsmøtet takker Ingun Theiste Østlie og Øyvind Kjelsvik for innsatsen

Valgkomiteen ble gjenvalgt

Innkomne saker Det var ikke kommet inn noen nye saker til styret.

Etter årsmøtet ble det avholdt medlemsmøte. Tema: Hvordan kan forumet skaffe mer penger? Hvordan kan forumet bli en mer aktiv aktør i forhold til sentrale myndigheter? De fleste forslagene i forhold til å skaffe mer penger gikk ut på å finne ulike samarbeidspartnere (finansieringspartnere) for kursvirksomhet. Noen forslag som kom opp:

FMH bør på oppfordring fra sine medlemmer få i stand et møte med folkehelseinstituttet og miljøverndepartementet og andre aktuelle parter for å komme til enighet om hvordan man kan gå videre med arbeidet for å styrke beredskapen i kommunen med erfaringer i hva som har hendt med legionellasakene. Forumet for miljø og helse er en viktig arena for spredning av kompetanse og erfaringer på det miljørettede helsevernområdet og kan tilby statlige myndigheter å påta seg en pådriver rolle for eksempel å gjennomføre kurs mot bransjene om legionella.

Undersøke mulighetene for å gjennomføre kurs på høsten i samarbeid med Folkehelseinstituttet, jf. For eksempel arrangementet ”Smitteverndagene”.

Fylkesmennene eventuelt fylkeskommunene kan være interessert i at Forumet arrangerer regionale temakurs for eksempel om støy og eller legionella i deres regi.

Forumet bør send søknad til Sosiel- og helsedirektoratet om muligheten for støtte til gjennomføring av regionale kurs i forbindelse med helsekonsekvensutredninger.

17


Frå verdslitteraturen Av Geir Sverre Braut

FWeekly r v e repidemiological d s l i t t e r a t u r e nrecord – ein ”grå”, men gøyal publikasjon Verdshelseorganisasjonen (WHO) driv ei omfattande forlagsverksemd. Dei gjev ut både einskildståande skrifter som bøker, og regelmessige publikasjonar som tidsskrift. Eit av dei tidsskrifta som har lett for å hamne nedst i bunka av stoff som skal lestast, er bladet Weekly epidemiological record. Det er ei tynn lefse på tynt, byråkratisk grågult papir på 12 sider. Bladet kjem ut ein gong i veka og har parallell tekst på engelsk og fransk. Hovudmålet med dette tidsskriftet er å spreie meldingar som betyr noko for internasjonal epidemiologisk overvaking. Vekta ligg på smittesjukdommar. I eit typisk nummer er det ei oppramsing av rapporteringar av alvorlege utbrot i ulike land i tillegg til ein eller to artiklar med meir allment innhald av interesse for folk som syslar med folkehelsearbeid i eit internasjonalt perspektiv. Mange av artiklane er praktisk retta. Tidsskriftet kostar mykje i papirabonnement, så difor har det vel mista lesarkrinsen som det hadde blant ei rekkje norske distriktslegar for 25 – 30 år sidan. Det er synd, for innhaldet er

blitt meir aktuelt etter kvart som åra har gått. Ei trøyst for fattige kommunar kan då vere at tilgangen til bladet dei seinare åra har vore open gjennom internett (www.who.int/wer). I nr. 21 (27. mai 2005) har dei ein lengre tekst om helseforhold knytt til flyreiser (1). Artikkelen gjev eit basalt, men likevel detaljert oversyn over ulike faktorar som ein reknar med kan påverke helsetilstanden til flyreisande. Her finn du refleksjonar kring basalfysiologiske fenomen som hypoksi og gassutviding ved fallande trykk, kliniske forhold knytte til dehydrering og immobilitet, samt spesifikke luftfartsfenomen som jet lag. Rådgjeving til passasjerar med sjukdom og tiltak for hindring av smitteoverføring om bord blir også omtala. Det meste er kjent stoff, men du så greitt det er å få dette samla på ti halve A4-sider på ein plass! Det er spennande å sjå kor nært sambandet mellom ”miljø” og ”helse” er i den mikroverda som eit fly representerer.

medisinsk fenomen. Det blir definert som disruptive behaviour associated with air travel. Ikkje overraskande knyter dei dette fenomenet til høgt alkoholinntak saman med sterkt auka stressnivå, som ikkje nødvendigvis er prega av flyskrekk! Det vil gå for langt i denne snutten å referere meir frå bladet. Målet er berre å skjerpe interessa for eit blad som lay-outmessig er utdatert, men framleis har eit oppegåande innhald for ”low-tech”-praktikarane innanfor folkehelsearbeid, smittevern og miljøretta helsevern. Parallellteksten på engelsk og fransk gjer også at nokre av oss får ei ørlita dose med repetisjon av fransk tekstoppfatting kvar veke. Ikkje særleg nyttig kanskje, men moro likevel…….. Litteratur WHO. Travel by air: health considerations. Weekly epidemiological record, 2005; 80: 181191. (www.who.int/wer/2005/en/wer8021.pdf)

Nye begrep og ”diagnosar” dukkar støtt opp. Nytt for meg var air rage (”flysinne”?) som

Stavanger får bymiljøprisen 2005 Pressemelding fra Miljøverndepartementet "Friluftsliv i byen" er temaet for Miljøverndepartementets bymiljøpris i år. Stavanger vil få prisen fordi kommunen har et utemiljø som stimulerer til fysisk aktivitet. Kommunen er tettest befolket i Norge, men bystyret holder likevel en vernende hånd over landbruks-, natur- og friluftsområdene. - At det er enkelt og trygt å gå eller sykle, betyr mye for mosjon i dagliglivet. Tilgjengelige og trygge grønne områder i nærmiljøet er viktig. Stavanger har arbeidet kontinuerlig siden 1970-tallet med friluftsliv. Det er forbilledlig hvordan byens gater, parker og plasser er tilrettelagt for friluftsliv i sammenheng med gjenværende naturområder, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide. Juryen har blant annet vist til følgende: • 70 prosent av befolkningen har et friluftstilbud mindre enn 500 meter fra sin bolig. • Kommunen har et sykkelvegnett på 238 km. • Kommunen gir god informasjon, blant annet med kart over sykkelvegnettet. • Blå Promenade er et særlig godt eksempel på urbant friluftsliv. • Det er et godt samarbeid med befolkningen, organisasjoner og næringsliv (eksempelvis i Prosjekt nærmiljøanlegg). Bymiljøprisen gis til en by eller tettsted som er et godt miljø-eksempel. Prisen skal inspirere til miljøtiltak også andre steder i landet. I år ble juryen bedt om å legge vekt på bylandskap og utemiljø som er utformet slik at det stimulerer til fysisk aktivitet. Prisen er i år 100 000 kr. Prisutdeling vil skje i august eller september.

18


Innlegg på jubileumskonferansen:

Planretningslinjene, hva betyr dette for oss i helsetjenesten? Hva gjøres i Oslo ? Av Erling Rimstad, Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune Kommunehelsetjenestens forpliktelser i plansaker Lov om helsetjenesten i kommunenes § 1-4 pålegger helsetjenesten, gjennom råd og uttalelser, å medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt i andre offentlige organers planlegging.

For helsetjenesten betyr ny planretningslinje T-1442: • bedret oversikt over støyregleverk i plansam menheng for ulike støykilder • at synliggjøring av støysoner på kart gjør det let lettere å identifisere mulige støykonflikter i plansammenheng Retningslinje for behandling av støy i arealplan• at tidligere mangler i støyregleverket rettes legging (T-1442) opp, for eksempel med hensyn til støy fra skinne ble fastsatt av Miljøverndepartementet gående trafikk. (Tidligere ble retningslinjer for 26.1.2005, med ikrafttredelse fra samme dato. veitrafikkstøy, rundskriv T-8/79 benyttet i Retningslinjen gjelder utendørs støyforhold mange planer også for skinnegående trafikk, ved planlegging av de viktigste støykildene i men dette krevde presiseringer i regulerings ytre miljø, og arealbruken i støyutsatte områbestemmelser i hver sak). der. Den er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og enheter, og er koordinert med • indirekte at grenseverdier for lydnivå på ute regelverket om lydforhold i bygninger, som er areal og utenfor vinduer fra ”andre utendørs gitt i teknisk forskrift til plan- og bygningslolydkilder” gjøres gjeldende i byggesaker, idet ven. det blir henvist til nedre grenseverdi i gul sone i planretningslinje T-1442 i standarden NS 8175, Retningslinjen er ikke rettslig bindende. Den er • 2. utgave april 2005, som angir kravnivå i teknisk forskrift. veiledende, og skal legges til grunn av kommunene ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Forhold mellom støygrenser i planretningsRetningslinjen kan derfor fravikes, men vesent- linje 1442 og teknisk forskrift lige brudd på den kan gi grunnlag for innsigelse Grenseverdier for lydnivå på uteareal og utentil planen, blant annet fra fylkesmannen som for vinduer fra ”andre utendørs lydkilder” i den statlig fagmyndighet for støy. tekniske forskriften etter plan- og bygningsloKriterier for soneinndeling er gitt i tabell 1 i retningslinjen, som er gjengitt her. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen.

Tabell hentet fra veileder til T-1442 pkt. 2.1.1: Kriterier for soneinndeling

ven anses å være oppfylt når grenseverdiene i klasse C i NS 8175 er oppfylt. I NS 8175 klasse C blir det henvist til nedre grenseverdi i gul sone i planretningslinje T-1442 for bygningstyper med støyfølsomme bruksformål. Med visse forbehold kan en si at planretningslinjens laveste grense for gul sone er ”byggeforskriftskrav” for lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra ”andre utendørs lydkilder”. ”Visse forbehold” gjelder for eksempel

saker der reguleringsbestemmelser for et planområde fastsetter adgang til å avvike retningslinjens grenser, forutsatt at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold.

Foto: Telemarksavisa Spørsmål: Er nytt regelverk så godt at helsetjenesten kan ta ferie ?? Svar: NEI - for helsetjenesten betyr ny planretningslinje T-1442: • (fremdeles) behov for at helsetjenesten pas ser på at retningslinjen gjøres gjeldende i planer for støyende virksomhet. • (fremdeles) behov for at helsetjenesten deltar aktivt i vurdering av områdevise avvik fra støy kravene i T-1442 (gjelder særlig fortettingsområder.) For helsetjenesten betyr ny planretningslinje T1442 også: • svakere beskyttelse mot industristøy enn bestemmelser ihht Retningslinjer for begrens ning av industristøy (TA-506), som hittil er lagt til grunn ved konsesjonsbehandling av indus tribedrifter etter forurensningsloven. • Grenseverdier for industri er i T-1442 satt ved en gjennomsnittlig plagegrad som tilsvarer gjennomsnittlig plagegrad for veitrafikkstøy ved grenseverdier for denne støytypen. (Dette gjelder for øvrig også grenseverdier for andre støytyper som omfattes av T-1442). Eldre, strengere støygrenser må respekteres For konsesjoner/utslippstillatelser i henhold til forurensningsloven der støygrenser fremdeles gjelder ihht TA-506 (som er strengere enn ihht

19


T-1442), bør helsetjenesten påse at de strengeste støygrensene håndheves i forhold til støyfølsomme bruksformål. (Jf. Veileder til T-1442 pkt. 7.4.6). Midlingstid for ekvivalentnivå For industri med intensiv drift i perioder er det behov for å supplere grenseverdi i form av Lden midlet over året med døgnmiddelverdier eller lignende. Se veileder til T-1442 pkt. 7.4.5. Helsetjenesten bør påse at støygrensene tilpasses lokale behov. Forhold mellom industri/næring og områder med støyfølsomme bruksformål. I grenseområder mellom industri/næring og områder der det planlegges støyfølsomme bruksformål er det behov for spesiell årvåkenhet fra helsetjenestens side, for å unngå støyproblemer som ny planretningslinje T-1442 ikke uten videre kan forhindre. Helsetjenesten bør for eksempel gjøre planmyndighetene oppmerksom på støykilder som ikke er vist i form av støysoner, men som vil skape problemer for nye støyfølsomme bruksformål

Illustrasjonsfoto: SFT

”Transformasjonsområder” – fra industri til bolig (klipp fra veileder til T-1442) Et transformasjonsområde (byomformingsområde) er et område utpekt i overordnet arealplan hvor arealbruken skal endres fra industri/havneformål til boliger, institusjoner, forretning, kontor m.v. I slike områder vil ofte ny bebyggelse planlegges i et støyutsatt område – av flere årsaker: • gjenværende støyende virksomhet på områ det er ennå ikke flyttet/avviklet. Støy vil ved vare i en overgangsperiode fram til flytting/avviklinghar skjedd flytting • støyende virksomhet i del av område eller på naboområde er planlagt å bestå (permanent) Hovedregelen er at det skal tas samme hensyn til støy ved planlegging i slike områder som ellers. Boliger og annen støyfølsom arealbruk bør derfor plasseres og utformes slik at retningslinjens anbefalte støygrenser overholdes.

20

Lydkrav – tekniske installasjoner (klipp fra veileder til T-1442) Lydkravene i forhold til tekniske installasjoner i teknisk forskrift /NS 8175 gjelder også i forhold til bygningstekniske installasjoner i industri- og næringsbygg. Ved oppføring av nye boliger må kommunen (med helsetjenesten som pådriver) se til at dette blir ivaretatt i byggesaksbehandlingen. Støy med særlig plagsom karakter Visse typer støy er særlig plagsom i forhold til lydnivå, og krever spesiell oppfølging dersom støykonflikter skal unngås. I grenseverdiene i planretningslinje T-1442 er det til en viss grad tatt hensyn til dette. For industristøy med impulskarakter er det for eksempel strengere grenseverdi enn industristøy som ikke har impulskarakter. Helikopterstøy, som har særlig sjenerende impulskarakter, har i T-1442 samme støygrenser som andre flytyper. Det er ikke gitt maksimalgrenser på dagtid, og flybevegelser med helikopter er så kortvarige at det kan foregå livlig helikoptertrafikk uten at det medfører høye Lden-verdier. Helsetjenesten bør derfor påse at det stilles betingelser som forhindrer at det oppstår støykonflikter i forbindelse med etablering av lokale landingsplasser for helikopter. Støy fra store transformatorer Transformatorstøy har fremtredende lavfrekvente tonekomponenter, som i liten grad dempes gjennom lette vegger og vinduer. Overtoner av nettfrekvensen 50 Hz er spesielt fremtredende ved 100 og 200 Hz. Støyproblemer oppstår ved relativt lave lydnivåer. Retningslinje T-1442 har ikke grenseverdier som gir rimelig god beskyttelse mot støyplager fra store transformatorer. Helsetjenesten bør derfor vie disse støyproblemene spesiell oppmerksomhet, og eventuelt benytte eget regelverk. Eksempel på transformatorstøy utenfor og inne i en leilighet nær transformatorstasjon. Leilighet med Nordan laminat glass (lydisolerende vindu), ingen ventiler.

De målte verdien er korrigert med 5dB p.g.a meget fremtredene tone ved 1/3-oktavene 100Hz og 200 Hz. Eksempel på frekvensspekter av transformatorstøy utenfor en leilighet (måling 5 i tabellen).

Eksempel på frekvensspekter av transformatorstøy inne i leiligheten (måling 2 i tabellen). Nivået av 1/3-oktavbåndet omkring 100 Hz i et hjørne er kun 7 dB lavere enn nivået utenfor).

Hva gjøres i Oslo? • Helse- og velferdsetaten, som har ansvar for byomfattende miljørettet helsevern, gjennom går plansaker bl.a. på grunnlag av opplysninger i miljødatabaser, for eksempel trafikkstøydatabase. • Bydelene, som har lokalt ansvar for miljørettet h helsevern og godt kjennskap til lokale for hold,gjennomgår plansaker med tilknytning til egenbydel. • Plan- og bygningsetaten arbeider aktivt med å innarbeide ny planretningslinje T-1442 ifm sin plansaksbehandling (se eksempler på reguleringsbestemmelser om støyforhold i senere avsnitt). Parallelle bestemmelser om begrensning av støy i bygg- og anleggsvirksomhet i Oslo Oslo kommunes ”Forskrift om begrensning av støy”, som i sin tid ble vedtatt av Oslo helseråd som tillegg til Oslo kommunes helseforskrifter, har særbestemmelser om støy i bygg- og anleggsvirksomhet. Planretningslinje T-1442 inneholder retningslinjer for begrensning av støy i bygg- og anleggsvirksomhet, som til dels er parallelle med bestemmelsene i Oslo-forskriften. Inndeling av døgnet i dag/kveld/natt er forskjellig i T-1442 og Oslo-forskriften I nytt statlig støyregelverk, herunder planretningslinjen T-1442, er tidspunkt for inndeling av døgnet i dag/kveld/natt: 07-19/19-23/23-07.


Denne inndelingen av døgnet er tilpasset folks nåværende søvnvaner, i motsetning til Oslo kommunes støyforskrift, som hadde inndelingen av døgnet i 06-18/18-22/22-06, tilpasset søvnvanene på 1970-tallet. Oslo-forskriften vil derfor bli endret, slik at inndelingen av døgnet tilsvarer inndelingen i statlig støyregelverk. Støy i bygg- og anleggsvirksomhet måles forskjellig i T-1442 og i Oslo-forskriften Grenseverdier for støy i bygg- og anleggsvirksomhet i retningslinje T-1442 er gitt som gjennomsnittsnivåer over deler av døgnet, mens grenseverdier i Oslo-forskriften gjelder gjennomsnittsnivå i mest støyende halvtime. Grenseverdiene for gjennomsnittsnivåer i T1442 er noe lavere enn grensene i Oslo-forskriften, og vil nok være noe strengere for støykilder som er i drift over lengre tidsrom. Retningslinje T-1442 har grenser for innendørs støy fra bygg- og anleggsvirksomhet, mens Oslo-forskriften bare har grenser for utendørs støy. Innendørs støygrenser er særlig påkrevd ifm strukturoverført lyd fra tunnelarbeider, arbeider som berører byggfundamenter og lignende, og der fasadene isolerer dårlig mot utendørs anleggsstøy. Skjerping av grenseverdiene for langvarige arbeider Retningslinje T-1442 har tabell med korreksjoner for anleggsperiodens eller driftsfasens lengde. Dersom flere bygg – og anleggsprosjekter berører samme nabolag samtidig eller like etter hverandre i tid, skal disse behandles som en sammenhengende anleggsperiode, forutsatt at det ikke er lengre opphold i arbeidet enn 1 måned. PBE’s forslag til reguleringsbestemmelser med basis i T-1442 Plan- og bygningsetaten i Oslo har en miljøportal som er tilgjengelig for egne saksbehandlere og eksterne planutviklere som fremmer plansaker. Følgende eksempler er hentet fra en utgave av miljøportalen. Eksempler Eksemplene må ikke brukes ukritisk og de må vurderes i forhold til den aktuelle plansituasjonen. Bestemmelsene kan brukes ved planlegging av ny støyfølsom arealbruk inntil en støykilde og ved planlegging av en ny støykilde inntil støyfølsom arealbruk. Eksemplene på reguleringsbestemmelser er aktuelle for fire typiske plansituasjoner der utendørs støy må regnes å være plantema. Teknisk forskrift og Forskrift etter forurens-

ningsloven skal ivareta innendørs støy. Situasjon I) – Oversiktlig og håndterbar støyproblematikk Dette er en ideell situasjon der støyretningslinjene kan etterleves fullt og helt gjennom reguleringsplanarbeidet, og alle forhold knyttet til innendørs og utendørs støy er tilfredsstilt og avklart i planen. En grundig og detaljert støyfaglig utredning avdekker at støy kan håndteres kurant, f eks ved bruk av byggegrenser og byggelinjer og/eller om de samtidig utredede avbøtende tiltak utføres. Reguleringsbestemmelse – situasjon I): • Støytiltak skal gjennomføres som vist på reguleringsplankartet. I tillegg må reguleringsbestemmelsene beskrive de konkrete tiltak som ikke fremgår av kartet. Dersom det ikke er nødvendig med avbøtende tiltak, behøves heller ingen reguleringsbestemmelse om støy. Situasjon II) - Det er sannsynliggjort at innendørs og utendørs støynivåer kan tilfredsstilles – detaljering av avbøtende tiltak gjenstår Planarbeidet er spesielt omfattende, komplisert, det kreves bebyggelsesplan, det ønskes fleksibilitet i detaljutforming av prosjektet og/eller det er stor usikkerhet om planen anbefales/vedtas. Det kan i slike tilfeller være hensiktsmessig med to nivåer og faser for støyfaglig utredning; en innledende utredning for reguleringsplanfasen som godtgjør at innendørs- og alle utendørsnivåer vil kunne tilfredsstilles, og en mer detaljert støyfaglig utredning etter vedtak og da som del av søknad om rammetillatelse, med f eks avbøtende tiltak innarbeidet og vist i utomhusplan. Reguleringsbestemmelse – situasjon II):

• Utendørs støynivå skal tilfredsstille Miljøverndepartementets til enhver tid gjeldende retningslinjer. Til grunn for avbø tende tiltak skal det foreligge en støyfaglig utredning som skal ligge ved søknad om rammetillatelse.

innendørsnivåer kan tilfredsstilles. Det vil være relevant å vurdere krav til strengere innendørs støykrav enn hva standard klasse C NS 8175 til Teknisk forskrift tilsier (dvs klasse A eller B), spesielt dersom det også forventes dårlig luftkvalitet ved private eller felles uteoppholdsareal eller andre særlige miljøbelastninger. Reguleringsbestemmelse – situasjon III): • Utendørs støynivå skal tilfredsstille Miljøverndepartementets til enhver tid gjel dende retningslinjer, slik at støynivå utenfor rom (…/eller flertall av rom) med støyfølsom bruk (…/varig opphold) tilfredsstiller grense verdiene. Til grunn for avbøtende tiltak skal det foreligge en støyfaglig utredning som skal ligge ved søknad om rammetillatelse. Som nevnt under Grunnleggende prinsipper skal det tilstrebes en stille side, mens tilgang til nærliggende offentlig uteareal med akseptable støyforhold må tas med i den samlede vurderingen av prosjektet. Situasjon IV) - Det er ikke mulig å tilby tilstrekkelige utendørs oppholdsareal som tilfredsstiller kravene i støyretningslinjene Utbygging skal kun forekomme når hensynet til rikspolitiske retningslinjer for samordnet arealog transportpolitikk og/eller kommuneplanen veier tyngre. Utendørs støynivåer skal likevel dokumenteres og det skal sannsynliggjøres at innendørskrav etter Teknisk forskrift og Forskrift etter forurensningsloven kan tilfredsstilles. Det bør også her tilstrebes en stille side og redegjøres for tilbudet av og tilgjengelighet til områdenære uteoppholdsareal, med mer tilfredsstillende støynivåer. Reguleringsbestemmelse – situasjon IV): • Støyreduserende tiltak for utendørs støynivå skal legges til grunn i detaljutforming og prosjektering. Til grunn for avbøtende tiltak skal det foreligge en støyfaglig utredning som skal ligge ved søknad om rammetillatelse.

Bestemmelsen for denne plansituasjonen betinger at det skal/kan oppnås tilfredsstillende støynivå på alle uteoppholdsareal for støyfølsom arealbruk. Dersom dette ikke er tilfelle, se neste situasjon. Situasjon III) - Det er ikke mulig å tilfredsstille støykravene for alle uteoppholdsareal Det må i reguleringsplanen sannsynliggjøres at

21


Innlegg på jubileumskonferansen:

Bedre støykartlegging gjennom ny forskrift Av Tore Kleffelgård, SFT

Miljøverndepartementet vedtok 19. november 2004 nytt kapittel 5 om støy i forskrift om begrensing av forurensning (forurensingsforskriften). De nye reglene trådte i kraft fra 1.1.2005. Forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy består nå av to elementer: • Videreføring av bestemmelser om innendørs støy i tidligere forskrift om grenseverdier for støy • Implementering av EUs rammedirektiv for støy (direktiv 2002/49/EF) i norsk lovgivning Ny struktur For å gjenspeile de ulike elementene i forskriften har kapittel 5 i forurensningsforskriften fått navnet ”Støy - kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet.” Kapitlet er bygd opp i fire deler:

• Avsnitt I: Innledende bestemmelser Dette avsnittet inneholder felles bestemmelser som formål, virkeområde og definisjoner • Avsnitt II: Innendørs støynivå – kartlegging og tiltak. Under avsnitt II videreføres bestemmelsene fra tidligere forskrift om grenseverdier for støy. Det stilles krav til kartlegging, tiltaksutredninger og tiltak i forhold til innendørs støynivå. • Avsnitt III: Strategisk støykartlegging Under avsnitt III er bestemmelsene i EUs rammedirektiv om kartlegging av utendørs støy og utarbeiding av handlingsplaner om støy implementert. En detaljering av disse bestemmelsene er gitt i forskriftens vedlegg. • Avsnitt IV: Avsluttende bestemmelser De avsluttende bestemmelsene har forskjellige regler om saksbehandling, kostnadsdekning og rapporteringsforpliktelser knyttet til avsnitt II og III. Formål Nytt kapittel 5 i forurensningsforskriften har et todelt formål. Første del av formålet er å sikre at minstestandarden for miljøkvalitet, uttrykt gjennom tiltaksgrensen for innendørs støynivå, overholdes for framtiden. Andre del av formålsbestemmelsen angir et videre formål med fokus på forebyggende aspekter. Blant de sentrale ele-

22

mentene er det å kartlegge støy og gi opplysninger til offentligheten om støysituasjonen, samt utarbeide handlingsplaner for å forebygge og redusere støy. Denne delen av formålsparagrafen er i tråd med formålet til EUs rammedirektiv for støy, som er implementert gjennom forskriften. Den har også en kobling til kartleggingsdelen av punkt II om innendørs støynivå. For planlegging av ny virksomhet eller ny støyfølsom bebyggelse kommer strengere miljønormer til anvendelse, uttrykt gjennom Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, med tilhørende standard NS 8175. Videreføring av tiltaksgrense og kartleggingsgrense for innendørs støy Grenseverdiforskriften som trådde i kraft i 1997 har medført at om lag 4000 boliger har fått tiltak for å redusere innendørs støynivå, og det er brukt om lag 950 mill kr, eller i overkant av 200.000 kr pr bolig fram til tiltaksfristen 1.1.2005. Bestemmelsene fra denne forskriften er videreført uten større endringer, og vil framover sikre at støykartlegging gjennomføres også i områder som ikke omfattes av EUs rammedirektiv, samt at ingen boliger kommer over tiltaksgrensen på 42 dB (i gjennomsnitt over døgnet) som følge av trafikkøkning eller andre endringer som medfører økt støybelastning.

utarbeidelse av støykart • At det blir krav til å utarbeide handlingsplaner basert på støykartleggingen, for å håndtere støyproblemer, og påvise hvor situasjonen skal forbedres • At de ansvarlige for kartleggingen skal infor mere og involvere befolkningen Det blir også en harmonisering av metoder og indikatorer slik at man kan sammenligne støysituasjonen i Europa, og etter hvert kunne innføre felles virkemidler for å redusere støybelastningen. Direktivet legger opp til bruk av felles indikatorer, Lden og Lnight. Lden vekter ekvivalentnivået for støy gjennom året for dag, kveld og natt, og det gis en nattstraff på 10 dB og en kveldsstraff på 5 dB. Lden blir benyttet for å vurdere støyplagen gjennomåret. Lnight er et 8 timers nattekvivalent nivå for vurdering av søvnforstyrrelser. Kartlegging av større byområder og samferdselsanlegg EUs rammedirektiv stiller krav til kartlegging av utendørs støy over Lden 55 dB og Lnight 50 dB i byområder og langs større veger, jernbaner og flyplasser.

Ansvarsforholdene og virkeområde fra tidligere forskrift beholdes også, men det er gjort en rekke klargjøringer og presiseringer i forskriftsteksten på punkter som har blitt oppfattet som utydelige.

I trinn 1, som må kartlegges innen juni 2007, gjelder dette: • veger med over 6 millioner kjøretøyer pr år (tilsvarer årsdøgntrafikk (ÅDT) 16 400) • jernbaner med mer enn 60 000 togpassering er pr år • flyplasser med mer enn 50 000 flybevegelser pr år • byområder med mer enn 250 000 innbyggere

Implementering av EUs rammedirektiv for støy Bestemmelsene i EUs rammedirektiv om støy innebærer i hovedsak: • En overvåking av støyproblemet gjennom

I trinn 2, innen juni 2012, skal det i tillegg kartlegges: • veger med mer enn 3 millioner kjøretøyer pr år (tilsvarer ÅDT 8 200)


• jernbaner med mer enn 30 000 togpasseringer • byområder med mer enn 100 000 innbyggere.

gerne får god informasjon og reell mulighet til medvirkning.

Det innebærer at Oslo som første by må kartlegges i 2007, mens Bergen, Trondheim, Stavanger/Sandnes, Fredrikstad/Sarpsborg og de nærmeste omegnskommunene til Oslo må kartlegges innen 2012. I tillegg skal det utenfor byområdene utarbeides støykart for mer enn 500 km veg i trinn 1 og 1300 km i trinn 2, alle de mest trafikkerte jernbanestrekningene i Østlandsområdet og 4 av stamflyplassene. Kartene vil trolig bli gjort tilgjengelig gjennom på internett, slik at innbyggere i de berørte områdene lett kan finne støybelastningen i sitt nærmiljø.

Anleggseierne får hovedansvaret Det vil være anleggseierne som får hovedansvaret for å gjennomføre kartleggingen og informere publikum om resultatene lokalt. Kommunen vil være ansvarlig for å koordinere og ta initiativ til kartlegging, informasjon og handlingsplanarbeid i byområdene, men utgiftene til dette skal fordeles på anleggseierne. Kommunene har samtidig en rolle som anleggseier for kommunal veg. SFT får ansvaret for nasjonal koordinering av data, nasjonal informasjonsportal og rapportering til EU. Forurensningsmyndigheten for forskriften ligger hos fylkesmannens miljøvernavdeling.

Handlingsplaner Som følge av EU-direktivet skal det også utarbeides handlingsplaner for å redusere støy i de kartlagte områdene. Ambisjonsnivået i planene bestemmes lokalt, og planarbeidet skal gjennomføres på en måte som sikrer at innbyg-

Anleggseierne vil ha hovedansvaret for å gjennomføre kartleggingen. Anleggseierne skal også sammen med kommunen utarbeide lokale handlingsplaner for å redusere støyen i de kartlagte områdene.

Veileder Veileder til kapittel 5 om støy i forurensningsforskriften er under utarbeidelse, og vil bli ferdigstilt høsten 2005. Veilederen vil bli lagt ut på SFTs nettsted, som en del av en ny nettbasert veileder for støy, hvor også en omfattende veiledning til planretningslinjen (T-1442) inngår. Evaluering av forskriftens tiltaksgrense Miljøverndepartementet har besluttet at ambisjonsnivået i forskriftens tiltaksgrense om innendørs støy skal evalueres i 2005, og det er nedsatt en interdepartemental gruppe bestående av Helse- og omsorgsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet til dette arbeidet. Det faglige grunnlaget skal fremskaffes av SFT, samferdselsetatene og Sosial- og helsedirektoratet/ Folkehelseinstituttet i fellesskap. Arbeidet skal pågå utover høsten og skal ses i sammenheng med evalueringen av det nasjonale støymålet.

Innlegg på Jubileumskonferansen:

Ny konsekvensutredningsforskrift som et virkemiddel i folkehelsearbeidet Av Arne Marius Fosse, Prosjektleder, Sosial- og helsedirektoratet

For 10-15 år siden var det to parallelle prosesser i kommunene; MIK og Samlet plan. Miljøvern i kommunene (MIK) var at først noen kommuner, siden alle fikk støtte til en miljøvernrådgiver/konsulent/leder over noen år. Fra miljøverndepartementet var det i begynnelsen sagt at en av de oppgavene denne personen skulle gjøre var å lage en miljø- og ressursplan for kommunen. Evalueringen av MIK prosjektet viste at dette, i mange kommuner, ikke var en god ide. Dette fordi en plan må inneholde tiltak, og de fleste tiltak som en slik plan inneholdt var det andre enn miljøvernrådgiveren som måtte gjennomføre, slik som teknisk etat, skole, kultur osv. Disse forholdt seg først og fremst til egne planer og til overordnede planer (kommuneplaner) og budsjetter.

Arne Marius Fosse (Foto:Arild Jensen)

Samlet plan for helsefremmende og forebyggende arbeid i kommuner ble gjennomført ved hjelp av statlige stimuleringsmidler til kommuner i perioden 1989-95. Mange kommuner brukte mye ressurser på å kartlegge ulike risikofaktorer som støy, vannkvalitet, inneklima, osv. Og så ble det laget planer. Samlet plan ble også evaluert med omtrent de samme konklusjonene. Helsesektorens planer og forslag til tiltak var frikoblet fra kommunens ordinære plan- og budsjett prosesser . Da hjalp det lite med for-

nuftige tiltak dersom de som skulle gjennomføre tiltakene ikke hadde noe incitament til gjøre det. Miljøvernsiden har etter hvert blitt bedre på å integrere miljøvern inn i andre kommunale og andre sektorers planer. Et sentralt virkemiddel som er blitt benyttet er krav om konsekvensutredning. Formålet med konsekvensutredninger er å klargjøre virkningene av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal

23


sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres . Dette har siket at sentrale miljø og ressurshensyn blir ivaretatt i større utbygginger innen bl.a. samferdsel, industri og boligområder.

krav om at helsemessige forhold skulle utredes i en konsekvensutredning. I ny KU- forskrift er helse nå klart et tema som skal vurderes. I vedlegg II i forskriften heter det: ”Konsekvensutredningen skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt plan- eller utredningsprogram og i nødvendig utstrekning omfatte:

Hvor har helsesiden vært i denne prosessen? I 2004 ble Norsk institutt for by og regionsforskning (NIBR) bedt av Sosial- og helsedirektoratet å gjøre en vurdering om hvordan helsehensyn ble ivaretatt i konsekvensutredninger. Konklusjonen var at ”Virkninger av helsemessige forhold behandles gjennomgående kursorisk i norske konsekvensutredninger - hvis de i det hele tatt vurderes ”.

d) En beskrivelse av virkningene av planen for bl.a. befolkningens helse og tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, klima, landskap, samisk natur- og kulturgrunnlag, materielle verdier, kulturminner og kulturmiljøer, estetikk, beredskap og ulykkesrisiko og samvirket mellom disse”. (Min utheving)

En grunn til dette var nok at helsesiden ikke har vært på denne banen i det hele tatt: ”Folkehelsesystemet er i sporadisk, men usystematisk inngrep med KU- systemet. Folkehelserepresentanter er av og til på ”KUbanen”, men spiller en passiv og lite konstruktiv rolle - og er sjeldent over midtstreken. Folkehelsesystemets representanter virker lite bevisste om hvordan de kan utøve sin rolle i systemet for å sikre størst mulig innflytelse ”. Her har vi et utviklingspotensial. Men KU regelverket har ikke vært spesielt tilpasset til å ivareta helsemessige forhold. Det var først og fremst utviklet med utgangspunkt i miljøhensyn. Bl.a. var ikke helse et klart utredningstema. Endringer i KU forskriften 1. april 2005 I april 2005 ble KU - forskriften endret. De viktigste endringene sett fra helsesiden er at: 1. Eksplisitt krav om at helse, ulykker og tilgjen gelighet skal vurderes 2. Helse er et selvstendig kriterium for vurdering av vesentlig virkninger (dvs. kan utløse krav om konsekvensutredning) 3. Det er satt krav til konsekvensvurdering av planer (kommuneplanens arealdel og andre planer som regulerer arealbruk) og krav til planprogram Disse endringene samlet gir et mye bedre grunnlag for at helsehensyn blir ivaretatt i utbyggingsprosjekter og i kommunal arealplanlegging. Eksplisitt krav om at helse, ulykker og tilgjengelighet skal vurderes Som nevnt over var det tidligere ikke et klart

24

Med disse nye bestemmelsene er det nå et krav om at helsemessige forhold skal vurderes. Det har vært en svakhet i tidligere utredninger at selv om helsemessige relevante temaer slik som forurensning og støy har blitt utredet er det ikke trukket helsemessige konklusjoner fra dette. For eksempel at det lages støysonekart uten at det kommer frem hvor mange som blir berørt og hvor mange som blir plaget, eller at det utredes hvor stort utslipp det er av VOC uten at det gjøres en risikokarakterisering av utslippet: + Miljøpåvirkning (utslipp etc). + Dose - responsvurdering + Antall eksponerte og hvem eksponert = Risikokarakterisering (Sannsynlighet for skade i aktuelle grupper) . Sosial- og helsedirektoratet skal lage en veileder til hvordan helsemessige forhold skal ivaretas i konsekvensutredninger. Denne planlegges publisert i 2006. Inntil videre kan Veileder i miljørettet helsevern, kapittel 6 om konsekvensvurdering benyttes. Helse er et selvstendig kriterium for vurdering av vesentlig virkninger Det er ikke slik at alle tiltak skal konsekvensvurderes etter KU - forskriften. Det er spesifisert et sett med kriterier over hvilke tiltak som dette gjelder. En del tiltak skal vurderes ut i fra i hvilken grad de antas å medføre vesentlige virkninger. Helse har nå med de siste endringene blitt et slikt kriterium for å vurdere vesentlige virkninger, jf. § 4, h: ”kan få konsekvenser for befolkningens helse som følge av vesentlige endringer i befolkningssammensetning, boligmarked, boligbehov eller behov for tjenestetilbud,”

Om denne bestemmelsen er det to viktige ting å merke seg. For det første innebærer dette at en må tenke helse helt fra første vurdering, dvs. i selve vurderingen om det skal gjennomføres konsekvensutredning eller ikke. Helse blir dermed et såkalt screenings kriterium og med dette en klar premiss i konsekvensutredningen. Jeg tror ikke at det er mange konsekvensutredninger som blir utløst kun med utgangspunkt i helse. Men at helse nå er et screeningskriterium er med på å øke bevisstheten om betydningen av helse i større utbygninger. Et annet poeng med denne bestemmelsen er det helsebegrepet som legges til grunn. I den nye bestemmelsen ligger det en erkjennelse av at det ikke bare er fysiske, kjemiske og biologiske faktorer påvirker helsen, men at sosiale og sosioøkonomiske faktorer har meget stor betydning. Det er en klar sammenheng mellom helsen i en befolkning og grad av sosiale nettverk, økonomisk sikkerhet, jobbmulighet og tilgang på grunnleggende tjenester som skole, pleie- og omsorg og helsetjenester. Videre vet vi at det er en klar sammenheng mellom sosioøkonomiske forskjeller og helseforskjeller i en befolkning . Vesentlige endringer i befolkningssammensetning, boligmarked, boligbehov eller tjenestetilbud vil kunne ha stor helseeffekt ved at de skaper endringer i sosioøkonomiske forskjeller. Konsekvensvurdering av overordende planer Tidligere var konsekvensutredning kun knyttet til enkeltutbygginger slik som anleggelse av nye veianlegg, boligområder, industri etc. Dette førte til at større strategiske vurderinger om hele eller deler av kommunen ikke ble vurdert i en konsekvensutredning. Ny KU forkrift innebærer også krav om at kommuneplanens arealdel, kommunedelplan og reguleringsplaner der det angis områder for utbyggingsformål skal konsekvensvurderes. Dette innebærer at KU nå er integrert i kommunal arealplanlegging på en helt annen måte enn tidligere. Konsekvensutredninger av hele kommuneplaner og ikke bare enkeltutbygginger gir bl.a. et bedre grunnlag for å vurdere vesentlige endringer i befolkningssammensetning, boligmarked, boligbehov eller tjenestetilbud med betydning for helsen. Videre er det et krav om at det tidlig i planprosessen skal lages et forslag til planprogram. Forslag til planprogram for overordnete planer skal avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet. Programmet skal


også beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert og antatte problemstillinger som vil bli belyst, herunder utredninger (KU) som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Planprogrammet skal, etter en høringsrunde, så vedtas å planmyndigheten og være styrende for hele planprosessen. Etter hvert som kommunene nå skal rullere sine kommuneplaner vil det nå måtte lages planprogrammer. Her må helse med. Dersom en er våken, åpner det seg en stor mulighet til å kunne spille inn for eksempel at helse, eller helserelaterte temaer slik som at økt fysisk aktivitet skal være et formål med planarbeidet. Videre er det har en må sikre seg at det står at helsemessige forhold skal vurderes/konsekvensvurderes. Dersom helse ikke er med i planprogrammet er det meget vanskelig å skvise det inn senere i planprosessen, så her gjelder det å følge med. Hvordan kan folkehelserepresentanter komme på banen For å kunne bidra på en god måte er det en fordel om helsetjenesten har en god oversikt over miljø og helseforhold i kommunene, jf. kommunehelsetjenestelovens § 1-4. Gode lokale data er ofte mer virkningsfulle enn nasjonale data. På bakgrunn av en slik oversikt bør en vurdere hel-

semål som er tilpasset kommunens situasjon og kommunal planlegging. Eksempel på helsemål kan være økt fysisk aktivitet blant barn og unge, redusert antall ulykker osv. Mål knyttet til dette kan utmerket godt legges inn som målsettinger knyttet til kommunens arealplanlegging. Uansett hva en gjør, er det viktig å vurdere medvirkning, dvs. at de som blir berørt får mulighet til å komme med innspill om hva som er viktig for dem. Etterspør medvirkning i planprosessen. Tidlig bør en finne ut av når kommunen starter arbeidet med planprogrammet og passe på at man er med innledningsvis. Det er her en spiller inn mål, som nevnt over, samt at en påser at det spesifiseres i planprogrammet at foreslåtte planalternativer skal vurderes i forhold til helseeffekt. Dette danner grunnlaget for at helsemessige forhold blir vurdert senere i planprosessen. Det er også viktig at man følger med senere i prosessen og kontrollerer at helse fortsatt er med, for eksempel når utkast til planprogram senders på høring og når selve planen/delplanene sendes på høring. Dersom helsehensyn ikke er bra nok ivaretatt kan en da henvise til KU forskriften, og ev. til planprogrammet dersom helse var bra ivaretatt der.

1

Fosse, Elisabeth (1997), Forebyggende helsearbeid som sektorovergripende samarbeid : en kvalitativ iverksettingsstudie av samlet plan for utviklingsprosjekter innen det sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid. Hemil senteret, Bergen. 2 Se formålbestemmelsen i KU forskriften: www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf20050401-0276.html 3 Arvid Strand et. al. (2004), Helsespørsmål og konsekvensutredninger, NIBR. www.nibr.no/content/download/2813/11860/file/ 2005-115.pdf 4 Ibid. 5 For risikokarakterisering se Miljø og helse – en forskningsbasert kunnskapsbase (2003), Folkehelseinstituttet. www.fhi.no/dav/CAD879FBA2.pdf 6 www.shdir.no/assets/6351/Veileder_miljo.pdf 7 Se Gradientutfordringen, Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot ulikheter i helse (2005), Sosial og helsedirektoratet. www.shdir.no/assets/15133/gradientutfordringen WEB3.pd

Lykke til i arbeidet med folkehelse i kommunale planer.

Innlegg på Jubileumskonferansen:

Kommuneplan som redskap for bedre folkehelse Av Mary Alice Økland, Byrådsavdeling for finans, kultur og næring, Bergen kommune

Først og fremst så vil jeg takke for invitasjonen! Da jeg ble spurt om å holde dette foredraget var jeg først litt usikker. Og jeg tror jeg må presisere at dette er en utfordring, for det er ikke sånn at vi arbeider med kommuneplanen ene og alene ut i fra et helseperspektiv, men det er en viktig side ved den. Det er og mange andre hensyn som skal innarbeides og tas med i en kommuneplanprosess. Bergen kommune har innført parlamentarisk

styringsform og har 5 byrådsavdelinger hvorav den ene, byrådsavdeling for helse og omsorg har et hovedansvar på helseområdet. I tillegg fordeler kommunen gjennom sine mange virksomheter byrder og goder til befolkningen, byrder som kan bidra til helsereduksjon og goder som kan bedre helsen for den enkelte og for hele bybefolkningen. Derfor er det mange sider ved kommunens omfattende virksomheter som lett kan knyttes til helsespørsmålet. Derfor kunne jeg si ja til dette oppdraget….

Først, hva er en kommuneplan? Formelt har kommunen planleggingsplikt etter Plan- og bygningsloven der det heter: ”Kommunen skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Den langsiktige del omfatter mål og utvikling i kommunen, retningslinjer for sektorens planlegging og en arealdel for forvaltning av arealer og andre ressurser.”

25


Vi kan si at gjennom kommuneplanen kommuniserer kommunen ut sine mål og visjoner for en langsiktig utvikling. Arealdelen er knyttet opp mot lovverk, mens samfunnsdelen/perspektivdelen ikke er det i samme grad. Forskrift om helsevern gir støtte til at perspektivdelen er viktig, og det heter: ”Kommunen skal arbeide for å fremme folkehelse og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, blant annet ved å ivareta hensynet til helse og trivsel i planlegging etter plan- og bygningsloven.” Hva er kommuneplanens rolle? Kommuneplanen er overordnet og skal virke samordnende og disiplinerende i forhold til års budsjett, økonomiplan og fagplaner i de ulike sektorene.(For eksempel innenfor barnevern, Skolebehovsplaner, planer innenfor psykiatri og rusfeltet, idrett o.s.v) Altså binde sammen og dele, men sikre helhet og sammenheng. Bergen kommune har drevet frem dette planarbeidet som et svar på Bergensscenarier 2020. Dette er en planprosess som er initiert av Bergen Næringsråd og som mange store aktører stiller seg bak. Hordaland fylkeskommune, Universitetet i Bergen, Bergen kommune og en rekke store bedrifter og selskaper. www.bergenscenarier.no Veldig forenklet kan vi si at Bergenscenarier 2020 har utviklet to hovedscenarier 2+2 er 3, og 2+2 er 5+. 3 representerer det lukkete og ikke innovative samfunn preget at mennesker som tenker utelukkende på egeninteressen. ”What`s in it for me? 5+ er det helt motsatte,- der solidaritet, kreativitet, og toleranse for et mangfold er det fremtredende. Det gode, sunne og inkluderende samfunn. Innenfor disse rammene og denne tenkningen er det vi har utviklet Forslag til planprogram for Visjon 2020 Kommuneplanens strategidel 20062020. (Vi er tidlig i fasen og kan derfor ikke presentere sikre tiltak. Planens tiltak skal være et resultat av en demokratisk prosess, og planprogrammet skal til behandling i bystyret utover høsten med invitasjon til bred deltakelse fra befolkningen gjennom organisasjoner og de folkevalgte.) En administrativ arbeidsgruppe bestående av

26

representanter fra Byrådsavdeling for byutvikling /areal, Byrådsavdeling for Helse og omsorg v/ Kommunelegen, Byrådsleders avdeling, Byrådsavdeling for oppvekst, og representanter fra byrådsavdeling for Finans, kultur og næring skal sikre koblingen til øvrige styringsdokumenter så som års-budsjett/økonomiplan/fagplaner, og nye pågående planprosesser, Strategisk Næringsplan og arealplanarbeidet der miljømål skal være integrert i planen. I planprogramarbeidet har vi adoptert Bergenscenarier 2020 sine utviklingsområder:

• Oppvekst, aldersgruppen 0-28 år (Barn/ung dom og helse, Barnehager, grunnskolen, sko lehelsetjeneste) Forebyggende strategier • Gründere og aktive eiere (Strategisk nærings plan) • Forskning og utvikling (Utvikle spisskompe tanse og forskning på tema innenfor livsstils sykdommer/helse) • Det hav, kyst og energi industrielle miljø (Strategisk næringsplan) • Opplevelsesby – Bergen (Helsefremmende og trivselsfremmende) • Velferd og funksjons-Bergen (Helse og omsorg, kontroll, tilsyn, fysisk infrastruktur, transport og miljømål) Kommunens tjenester er ”tyngst” på omådene oppvekst, og velferd og funksjons-Bergen. Kommunens rolle varierer mellom å være tjenesteproduserende, tilretteleggende og initierende. Byrådsavdeling for byutvikling har ansvar for kommuneplanens arealdel og skal sikre en langsiktig og fremtidsrettet byutvikling. Herunder bygge opp under effektive og miljøvennlige transportsystemer og bestemme gode fritidsog rekreasjonsområder for befolkningen. I arbeidet med arealplanen blir miljøplanens overordnete strategier innarbeidet. I arealplanen vurderes også helsehensynet og det arbeides spesielt på området universell utforming der målet er å bidra til at alle kan bruke bygninger og omgivelser på så like vilkår som mulig. Byrådsavdeling for helse og omsorg er kommunens spydspiss i arbeidet på helseområdet. Kommunens forpliktelser er nedfelt i lover (Kommunehelsetjenestelov, Sosialtjenestelov, Pasientrettighetslov) og forskrifter til disse lovene, og gjennom de vedtak som de lokale

styrende organ fatter. Kommunen kan drive forskjellige tjenester i egen regi eller inngå avtaler med private aktører og ideelle organisasjoner. Uansett vil det være kommunen som er overordnet ansvarlige overfor den enkelte tjenestemottaker og som skal se til at tjenestene som blir gitt er faglig forsvarlig. Kommunen har gjennom sin planlegging også et ansvar for at tjenestene er rett dimensjonert i forhold til behovet. I Bergen kan dette oppsummeres slik: Byråd og Byrådsavdeling har med aktuell organisering et flerdelt ansvar: • Planansvar som skal ivareta hvilke oppgaver skal løses; hvilke utfor dringer er der; hva trengs av tjenester; hvilken dimensjonering; se langt inn i fremtiden og bruke kjente data (f. eks. demografi, sykelig het, personelltilgang (kvantitet og kompetanse); • Fag - og kvalitetsutvikling, kvalitetsoppfølging (tilsyn); tilsyn med alle virksomheter som driver helse - og sosialtjeneste etter avtale med Bergen kommune. • Overordnet driftsansvar for kommunale virk somheter I tillegg skal kommunen ved byrådsavdelingen ivareta de krav som er nedfelt i Kommunehelsetjenesteloven, særlig § 1-4 (Planlegging) og i kap. 4 a (Miljørettet helsevern); Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. Helsetjenesten skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for helsetjenestens arbeid. I disse dager har Bergen blitt godkjent som ”Safe community” og en formalisering av dette skjer 13.juni i Grieghallen. Arbeidet er konsentrert rundt 5 satsingsområder:

• Trygge lokalsamfunn • Skade- og ulykkesforebyggende arbeid overfor barn og unge • Skade – og ulykkesforebyggende arbeid over for eldre • Trafikksikring • Dokumentasjon og evaluering Hvilke utfordringer står vi overfor i et langsiktig perspektiv?


vi vet har Bergen kommune et stort underskudd. Dette er imidlertid forventet dekket inn i løpet av 2008. Klarer kommunen dette ligger det noe handlefrihet til å satse ressurser på nye, positive og fremtidsrettede tiltak for ”By og innbygger”.

Befolkningsutvikling Dette gjelder for landet som helhet, og i Bergen er det samme utvikling: I år 2012 står vi overfor en sterk økning av antall pensjonister og i 2022 vil der bli en kraftig økning i antall mennesker over 80 år. Kommunens økonomi Bergen kommune disponerer nærmere 10 milliarder kr. hvert år gjennom sine budsjetter. Som

Hvordan bidra til at flere får god helse? Tiltak som kan bidra til god helse vil ha stor betydning. Det blir viktig å investere i barn og unges helsevaner og stimulere til fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Helsespørsmålet er derfor tatt opp flere steder i planprogrammet og vil være en naturlig del av den videre diskusjonen/prosessen.

Men der er også slik at en lang rekke undersøkelser, både nasjonale og internasjonale, viser en klar sammenheng mellom helsetilstand og sosial posisjon. Jo bedre posisjonert vi er mht. yrke, inntekt eller utdanning, jo mindre dødelighet, sykdom, selvrapporterte helseproblemer og konsekvenser av sykdom. Det samme mønsteret gjenfinnes for de fleste faktorene som anses å påvirke forekomst av sykdom og død. (Altså et fordelingsspørsmål) En avsluttende kommentar vil være knyttet til at skole og utdanningssektoren også har store utfordringer med tanke på å ruste opp alle elevene slik at de kan gå inn i et ”friskt” voksen-liv. Altså er helseutfordringer i vid forstand ikke en utfordring bare for helsepersonell, men for store deler av den kommunale virksomheten, og for mange institusjoner og aktører utenfor kommunen. Takk for oppmerksomheten!

Miljøkostnader ved luftforurensning Fra sft.no

Miljøkostnadene ved luftforurensning er høyeste for utslipp av partikler. Det viser SFTs kartlegging av samfunnsøkonomiske kostnader av miljø- og helseskader fra utslipp av partikler og en rekke forurensende gasser. SFTs tall viser at marginalkostnadene er høyeste for utslipp av partikler. For eksempel medfører eksosutslipp av partikler fra biler i Oslo en årlig skade på 1600-5500 kroner per kilo.

SFTs tall viser videre at de marginale miljøkostnadene av partikler er langt høyere i storbyer som Oslo, Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim, enn i mindre tettsteder.

Reduserte helsekader Dette betyr at dersom Oslo reduserer sine partikkelutslipp med 10 prosent, vil samfunnet kunne spare 50-120 millioner kroner hvert år i reduserte helseskader. Høyere kostnader i byer

NOx og SO2: Mindre forskjell by og land Marginalkostnadene knyttet til utslipp av forurensninger som kan transporteres over større avstander, slik som NOx og SO2, er noe mer likt fordelt mellom ”by og land”. Men også marginalkostnadene for disse utslippene er høyest i de største byene.

Miljøkostnadene knyttet til klimagasser som CO2, er derimot helt uavhengig av hvor utslippene finner sted. Brukes i nytte-kostnadsanalyser SFTs forlag til marginale miljøkostnader av luftforurensninger er primært utarbeidet for å kunne brukes i nytte-kostnadsanalyser av tiltak og virkemidler mot luftforurensning.

Miljøkostnader ved luftforurensning • SFT legger nå fram forslag til marginale miljøkostnader ved luftforurensning basert resultater fra LEVE-prosjekt (luftforurensninger, effekter og verdier). • Tallene er gitt i såkalte marginale kostnader, det vil si kroner per kilo utslipp av de enkelte komponentene. • Prosjektet har tatt for seg utslipp av partikler (PM10), nitrogenoksider (NOx), svoveldioksider (SO2), ammoniakk (NH3), flyktige organiske forbindelser (VOC) og de seks klimagassene karbondioksid (CO2), metan(CH4), lystgass(N2O), svovelheksaflourid (SF6)hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkar boner (PFK).

27


Kommunene svikter vedlikeholdet av skolebygninger Fra riksrevisjonen.no

Mange grunnskolebygninger har en bygningsmessig tilstand som ikke er tilfredsstillende. En rekke av disse skolene bryter lover og forskrifter som gjelder det fysiske skolemiljøet. En sentral årsak til dette er at kommunene ikke i tilstrekkelig grad foretar løpende og forebyggende vedlikehold av sine skolebygninger. Statens oppfølging på området er mangelfull.

Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes ansvar for skolebygninger, Dokument nr. 3:13 (2004-2005) ble overlevert Stortinget 15. juni 2005. Målet med undersøkelsen har vært å belyse hvordan kommunene ivaretar sitt forvaltningsansvar for skolebygninger, og hvordan staten følger opp sitt ansvar. Undersøkelsen omfatter informasjon om kommunal eiendomsforvaltning av skolebygninger fra en fjerdedel av kommunene. Disse kommunene har oppgitt tilstanden og vedlikeholdsnivået til skoler bygd før 1985. Dette omfatter 20 prosent av grunnskolene i Norge. Kommunenes bygningsmasse, hvorav 40 prosent er skolebygninger, utgjør store økonomiske verdier for kommunene. Kommuneloven legger til grunn at disse verdiene utnyttes på en effektiv måte. Kommunene skal også sikre at skolebygningene tilfredsstiller kravene til det fysiske skolemiljøet. Her er opplæringsloven sentral.

28

Brudd på lover og forskrifter 58 prosent av skolene i undersøkelsen har en bygningsmessig tilstand som ikke er tilfredsstillende. Ved en rekke av disse skolene er det brudd på lover og forskrifter som gjelder det fysiske skolemiljøet. Dette er forhold som går igjen i de fleste kommunene i undersøkelsen. Vedlikeholdet av skolebygninger ligger langt under både et faglig anbefalt nivå, og det kommunene selv mener må til for å vedlikeholde skolebygningene på en god og forsvarlig måte. Om lag to tredjedeler av kommunene i undersøkelsen oppgir at de har et dokumentert vedlikeholdsetterslep. En vanlig måte for kommunene å ta igjen forsømt vedlikehold er å gjennomføre vesentlige rehabiliteringer. Denne formen for eiendomsforvaltning er lite kostnadseffektiv. Det er svakheter i kommunenes styringssystemer når det gjelder forvaltning av skolebygninger. Om lag en fjerdedel av kommunene har ikke foretatt en tilstandskartlegging av sine skole-

bygninger siden 2001. Dette øker risikoen for at skolebygningene ikke tilfredsstiller lovkravene til det fysiske skolemiljøet, og for at bygningene ikke forvaltes på en målrettet og kostnadseffektiv måte. Kommunal- og regionaldepartementet har i liten grad tilgang til systematisk informasjon om kommunal eiendomsforvaltning. Dette er sentralt for at departementet skal ha et grunnlag for å kunne ivareta sitt nasjonale og overordnede ansvar for kostnadseffektiv, kommunal eiendomsforvaltning. Kommunal- og regionaldepartementets svar Kommunal- og regionaldepartementet viser i sitt svar til kommuneproposisjonen for 2006 hvor de redegjør for hvordan eiendomsforvaltningsutvalgets utredning kan følges opp. Departementet er enig med Riksrevisjonen om at KOmmune-STat-RApporteringen (KOSTRA) gir lite informasjon om kommunal eiendomsforvaltning.


Lydvandringer på Stillhetens dag Av Siri Meyer, Norsk forening mot støy

En liten bokfinks vårglade sang i Slottsparken druknet i lyden fra ulende sirener, støyete gravemaskiner og trafikkstøy fra Oslos gater. På Stillhetens dag, 20. april, tok vegleder Nils Faarlund lydhøre mennesker med på vandring blant hovedstadens mange støykilder. Dagen ble også markert med lydvandringer flere andre steder i landet. Det er Friluftslivets År i år, og den internasjonale støyfrie dagen er omdøpt til Stillhetens dag. Dagen er ett av mange hovedtiltak i friluftslivsåret. Under mottoet «å være tilstede underveis» viste Faarlund veien til byens og parkens ulike lydbilder. Og lyder det var det nok av i Oslos paradegate, Karl Johan, som ble rustet opp til det store hundreårsmarkeringen for unionsoppløsningen. «Akuttmottak» Med på lydvandringen var blant andre statssekretær i Øyvind Håbrekke i Miljøvern-departementet. Med den mest spilte låta fra gatemusikantene, «Sound of silence» friskt i minne, åpnet han tidligere på dagen et «akuttmottak mot støy og stress» på Egertorget i Oslo, i regi av 07-06-05 – tid for forandring, Den Norske Turistforening, Norsk forening mot støy og Friluftslivets fellesorganisasjon. På mottaket kunne travle hverdagsmennesker søke ro og stillhet gjennom et lydspill med musikk. Mange forbipasserende benyttet seg også av Hørselshemmedes landsforbund sin hørselstest.

Vi må kunne akseptere noe støy midt i byen, men vi tar svært alvorlig at mer enn en halv million nordmenn er plaget av støy i sine boliger, sa Håbrekke, som understreket behovet for stillhet og ro for å kunne leve et godt liv. Om kvelden var et fullsatt Parkteater på Grünerløkka rammen rundt gode samtaler og kulturinnslag om verdien av stillhet. Samtalepartnere var eventyreren Stein P. Åsheim, grunnlegger av og rektor ved Norges Høgfjellsskole, Nils Faarlund, kapellan i Grønland menighet, Sunniva Gylver og filmregissør Sjur Paulsen. Lydvandringer landet rundt Verdien av stillhet og støyfrie omgivelser ble også fremhevet flere andre steder i landet på Stillhetens dag, blant annet på Lillehammer og Røros, i Kristiansand og Trondheim. I Trondheim samlet FNF Sør-Trøndelag blant andre en ornitolog, akustiker, arkitekt og biskopen til sunnhetsbringende lydvandring gjennom byens gater. På Røros var det lydvandring gjennom bergstaden i regi av Røros hørselsslag.

FNF Oppland, inviterte morgenfriske fylkespolitikere og fylkesadministrasjonen til lydvandring i skogen på jakt etter orrhaner i leik ved soloppgang. Vegledere var Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oppland, Naturvernforbundet i Oppland og Lillehammer og Omland Turistforening. Det hele ble avsluttet med frokost og kaffe rundt et knitrende bål. FNF i Agder og Norsk forening mot støy samarbeidet om lydvandring i Kristiansand. I Nittedal benyttet byggfaglinjen ved Bjertnes videregående skole anledningen til lydvandring fra lokal, støyete byggeplass og inn i markas mange hyggelige naturlyder. I Bodø markerte Nordland FNF Stillhetens dag med lysbildeforedraget »Med robåt på NordSvalbard». Foredragsholder Knut Kjerpeseth fortalte også om opplevelsen av lydene i naturen i et totalt øde og storslått naturlandskap. Forum for miljø og helse har vært med i nettverket, siden den internasjonale, støyfrie dagen ble arrangert for første gang i 2000.

Vegleder Nils Faarlund tok med statssekretær Øyvind Håbrekke og andre lydhøre mennesker på vandring blant Oslos mange lydbilder på Stillhetens dag. (Foto: Siri Meyer).

29


Brosjyre om blågrønnalger i badevann og drikkevann Av Inger Anne Kvernrød, Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en informasjonsbrosjyre om blågrønnalger (cyanobakterier), som er sendt til alle landets apotek, samt fylkesmenn og kommuner. Brosjyren er også lagt ut på instituttets hjemmeside www.fhi.no/badevann. Brosjyren gir enkel informasjon om hva blågrønnalger er, hvordan de ser ut og hvor farlige de er. I sommerhalvåret blir en rekke norske vannkilder synlig grønne, og dette kan skyldes oppblomstring av blågrønnalger. Slike oppblomstringer kan produsere toksiner og lukt- og smaksstoffer. Dette vil kunne ha konsekvenser for bruken av vannet til drikkevann, bading og andre friluftsaktiviteter. Problemet er mest utbredt i Sør-Norge, men også i Lofoten er det registrert oppblomstring av blågrønnalger. Blågrønnalger er egentlig en gruppe bakterier som heter cyanobakterier, og det finnes blant annet både blågrønne, grønne, gulgrønne og rødbrune arter. De cyanobakterier som vanligvis opptrer i norske innsjøer er Anabaena, Planktothrix og Microcystis. De forskjellige

cyanobakteriene produserer en rekke toksiner med ulik giftighetsgrad, og toksinene er i visse konsentrasjoner giftige både for mennesker og dyr. Mest alvorlig er forekomst av enten hepatotoksiner (ødelegger leveren) eller nevrotoksiner (blokkerer nerveimpulser). Vann som inneholder høye konsentrasjoner av toksinproduserende cyanobakterier, kan være skadelig ved svelging, inhalering og direkte kontakt med ører, øyne, munn, svelg og hud. Symptomer på at man kan ha blitt eksponert for cyanobakterier og deres toksiner, kan være hudirritasjon, blemmer, sår hals, oppkast, diaré, sterke magesmerter, feber, astma, svimmelhet og muskelkramper. I Norge er det ikke

kjent at mennesker har blitt alvorlig forgiftet av vann med toksinproduserende cyanobakterier, men husdyr har dødd etter å ha drukket slikt vann. Enkelte oppblomstringer av cyanobakterier i norske innsjøer har medført betydelig medieoppmerksomhet, noe som igjen har ledet til stor usikkerhet hos brukerne av vannressursene. Vi har i slike sammenhenger registrert at det er et klart behov for lett tilgjengelig og enkel informasjon til publikum, og har derfor laget denne brosjyren.

ANNONSÉR I

Miljø& helse STILLINGSANNONSER SALG AV PRODUKTER, TJENESTER MM. KUNNGJØRINGER

SEND E-POST TIL FMH@FMH.NO FOR ANNONSER I TIDSSKRIFTET

30


PRESENTASJON AV FAGMILJØER Miljørettet helsevern i Tromsø kommune er organisert under enheten Forebyggende helsetjenester. Vi har to helsekonsulent stillinger i miljørettet helsevern, Mona Yri i 100% stilling og Merethe Fjeld i 50 % stilling, men stillingen har vært utvidet til 100% i ett år. ”Fagmiljøet” består av enhetsleder, helsekonsulentene og kommuneoverlegen som dekker kommunens 62 000 innbyggere.

Endringene i tobakksskadeloven gjorde det nødvendig å prioritere dette høyt. Det gjenstår fortsatt noen utfordringer i forhold til tilsyn med ulike utendørs tilpasninger til tobakksskadeloven.

Mona Yri

Merethe Fjeld Miljørettet helsevern har tidligere vært en lite prioritert oppgave i Tromsø kommune, og systematisering av arbeidsfeltet har vært en viktig oppgave siden 2003. Vi har også jobbet en del med å få på plass eget IK-system.

En prioritert oppgave har vært å få til samarbeid med planmyndigheten, samt komme med uttalelser til regulerings- og bebyggelsesplaner. Vi har spesielt jobbet for å få fokus på støy i slike planer. Dette har tatt en del tid siden det ikke har vært tradisjon å inkludere miljørettet helsevern i planarbeidet, men dette er nå på bedringens vei. Vi jobber også mye med godkjenning av nye barnehager, spesielt gjelder dette familiebarnehager som det er etablert mange av i det siste, men også en del private og kommunale barnehager.

Da svevestøvkonsentrasjonen til tider har vært høy i Tromsø, har det naturligvis blitt en del jobbing med dette. Sammen med Statens vegvesen, kommunens miljørådgiver og kommunens bydrift har vi vært med på å utarbeide tiltaksutredning mot svevestøv. Radon er et område vi har fokusert på, både overfor planmyndighetene men også ut mot kommunens befolkning. Siden mye av arbeidet har gått med til å bygge opp området miljørettet helsevern og gjøre det kjent i kommunen, har det foreløpig ikke blitt tid til så mange tilsyn. Vi håper på å kunne prioritere dette høyere i tiden fremover.

31


B -BLAD

Returadresse: Postboks 9374, Grønland 0135 OSLO

FMH-kontoret er midlertidig ubetjent. For kontakt ring Marianne Langedal 72 54 25 70 E-post: fmh@fmh.no • Hjemmeside: www.fmh.no Besøksadresse: Lakkegata 3, 0187 OSLO

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. • Tidsskriftet kommer ut med 4 nummer i året • Institusjonelt medlemskap i Forumet koster kr 950 pr. år • Personlig medlemskap i Forumet koster kr 300 pr. år Abonnement på tidsskriftet inngår i medlemskapet i tillegg til redusert avgift på Forumets konferanser.

Jeg / vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse: Navn / institusjon: Navn: Adresse:

Slippen sendes: Forum for miljø og helse Postboks 9374, Grønland 0135 OSLO

www.creato.no

Postnr. / sted

Profile for Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

Miljø og helse nr. 5 - 2005  

Miljø og helse nr. 5 - 2005  

Advertisement