Page 1

Miljø& helse FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

Tema: Tobakksskadeloven

4/04 Årgang 23

Over all forventning s. 8

Hvordan skal Røykeloven evalueres? s. 8

Røykeloven fem måneder etter s. 12

F O R U M F O R

MILJØ OG HELSE

-et tidsskrift fra Forum for miljø og helse

F


Eksempler på utendørs tilpasninger til Tobakksskadeloven på serveringssteder i Bergen:

Tema: Tobakksskadeloven

Bergen kommune sin erfaring med den nye Tobakksskadeloven Av Henning Gøhtesen, Helsevernetaten, Bergen kommune

Bergen kommune opprettet 1. april 2004 Helsevernetaten bestående av miljørettet helsevern, samfunnsmedisin og smittevern. Det er denne etaten som bl.a. er satt til å føre tilsyn med Tobakkskadeloven i Bergen kommune, og det er delegert myndighet til og med vedtak om retting, mens Byrådet har siste avgjørelse i forhold til eventuelle tvangsmulkter. FORBEREDELSER FØR 1. JUNI 2004 I perioden før den nye loven trådte i kraft prøvde vi å tilegne oss mest mulig kunnskap rundt lovendringen, og vi deltok bl.a. på den nasjonale tobakkskonferansen i Oslo 19 april. Vi gjorde

også en del vurderinger og undersøkeleser for å se på hvor det kunne oppstå problemer, og vi vurderte det til at de største utfordringene ville komme i forhold til uteservering. Vi mente at det ville være fornuftig å trekke opp noen

Forvalterne av Tobakksskadeloven i Helsevernetaten i Bergen, fra venstre: Arild Jensen, Olav Solheim, Sonja M. Skotheim, Elin Borgen og Henning Gøhtesen.

2


Tema: Tobakksskadeloven retningslinjer, slik at det ble forutsigbarhet for bransjen på hva som kan regnes for å være uteservering og ikke minst for å oppnå konkurranselikhet samt for vår egen del i forhold til å tilstrebe lik saksbehandling. Retningslinjene er som følger: • Hele vegger er ikke tillatt, kun tak. • Dersom man har tekniske innretning er som markiser o.l, skal disse ha en sperre montert slik at de ikke kan ”kjøres” nedover og danne vegg der taket slutter. • Serveringssteder som har uteservering skal ha dørene inn til lokalet lukket slik at røyk ikke siver inn. • Det skal være åpent på minst tre veggflater fra bordhøyde og opp til tak, dvs normal takhøyde.

Vi vektla at virksomheten hadde en tilfredsstillende internkontroll, at man hadde merket toltalforbudet, at det ikke ble røkt i lokalene og at eventuelt uteserveringssted samsvarte med retningslinjene for uteservering.Vi gjennomførte totalt 105 tilsyn i Bergen fra 1.-4. juni, og resultatene totalt sett var bra.

behovet for å bruke mye ressurser på tilsyn utover høsten 2004, men vi har gjennomført inspeksjoner på bakgrunn av eventuelle klager, noe det har vært veldig lite av. Vi har riktignok diskutert om vi skal foreta en ny tilsynsrunde nå før jul, for å se om vinteren med kaldt og dårlig vær har bidratt til flere avvik.

Tilsynet viste at alle serveringsstedene overholdt totalforbudet om røyking inne i lokalene.Videre ble det avdekket at 50 av serveringsstedene manglet tilfredsstillende merking ved inngangen til lokalene, mens 6 av virksomhetene hadde manglende internkontroll i forhold til rutiner for overholdelse av loven. 13 av serveringsstedene hadde ikke oppfulgt kriteriene for uteserveringssted.

Selv om vi ikke har foretatt inspeksjoner kvelds- og nattetid i høst, så har det vært en del arbeid i forhold til forespørsel om oppretting av ”røykerom”/tv-stuer på hoteller samt ulike type løsninger i forbindelse med røykerom i eller i nærheten av restauranter. Bransjen har også bygget flere uteserveringssteder i tilknytning til restaurantene, og vi har derfor bidratt med en del veiledning i forhold til dette. Videre har vi fått en del forespørsler angående røyking i selskapslokaler samt bingolokaler.

Retningslinjene ble trukket opp for å sikre at eventuell overbygning eller liknende er av en slik karakter at området får utlufting tilsvarende utendørs områder samt for å oppnå lovens formål om vern mot passiv røyking.

Selv om det var en del av virksomhetene som ved første inspeksjon ikke hadde fått på plass merkingen, så ble dette enten rettet umiddelbart eller så har vi stort sett fått tilbakemelding om at dette er nå er tilfredsstillende rettet.

Disse retningslinjene ble diskutert med bransjen på flere fellesmøter vi hadde hvor også Arbeidstilsynet deltok. Vi har også lagt de frem for våre medisinsk faglige rådgivere på Helsevernetaten, Fylkeslegen i Hordaland samt Sosial- og helsedirektoratet.Tilbakemeldingene var at dette hørtes fornuftig ut, og at de var helt i tråd med det som var ment i loven.

Videre var det for de fleste av serveringsstedene som ikke oppfulgte kriteriene for utservering kun små avvik som ble rettet på stedet, slik at det bare var totalt fire uteserveringssteder som måtte gjøre bygningsmessige tiltak. Disse fire bar tydelig preg av å være et lokale, da de hadde hele vegger, overbygde tak og varmeovner. Vi har i forbindelse med saksbehandling/tilsyn ved disse uteserveringsstedene hatt et nyttig samarbeid med Arbeidstilsynet.

I forbindelse med forberedelsene før 1. juni hadde vi også en rekke møter med Arbeidstilsynet der vi utvekslet meninger og vurderinger i forhold til den nye loven for å prøve å samkjøre en felles tilsynstrategi og oppfatning av lovverket. Vi har også deltatt på 3 bransjetreff der det ble lagt opp med dialog med servering/ hotell bransjen. GJENNOMFØRING AV TILSYN FRA 1-4. JUNI Vi er totalt 5 personer på Helsevernetaten som har vært ute på tilsyn de første dagene etter at loven trådte i kraft. Vi valgte å dele oss i grupper med to personer på hver, og gjennomførte uanmeldte inspeksjoner både dag-, kvelds- og nattetid. Alle serveringsstedene ble ved befaring utlevert et infoskriv fra Helsevernetaten vedrørende lovendringen samt informasjonsskriv fra Sosial- og helsedirektoratet.

I Bergen har innføringen av den nye Tobakkskadeloven fått stor presseomtale, og dette har bidratt til at både bransjen selv og publikum har blitt gjort oppmerksom på endringen i lovverket fra 1. juni. Dette har derfor vært en positiv faktor som har satt mye fokus på den nye loven. Bergen kommune har 6 omegnskommuner som kjøper miljørettet helsevern tjenester av Bergen kommune, og det har i løpet av august måned blitt gjennomført tilsyn i 4 av disse kommunene. Resultatene fra disse inspeksjonene har også stort sett vært bra. HELSEVERNETATEN SITT ARBEID HØSTEN 2004 Vi har på bakgrunn av de gode resultatene ved første tilsynsrunde ikke sett

3

OPPSUMMERING/KONKLUSJON Helsevernetaten har beregnet sitt ressursbruk til 24 dagsverk i forbindelse med innføringen av den nye tobakkskadeloven. Vi har mottatt positive henvendelser fra publikum som opplever byens utesteder mer attraktive etter røykeforbudet. Med unntak av noen få ”brune” restauranter er det gitt uttrykk for at omsetningen på serveringsstedene har økt etter 1.juni. Vi er derfor av den oppfatning at gjennomføringen av den nye tobakkskadeloven har gått forbausende bra i Bergen. Publikum er blitt sikret tilgang til røykfrie serveringssteder samtidig med at bransjen er blitt gitt like konkurransevilkår. Enkelte røykere opplever likevel endringen som en redusert frihet og hygge med restaurantbesøket. Og denne siden kan bli mer merkbar utover vinteren. Helsevernetaten har tilstrebet å bidra til en introduksjon av den nye Tobakksskadeloven på en måte som ivaretar lovens formål, samtidig som bransjen gis konkurranselikhet, samt rom og mulighet for å gjennomføre nødvendige endringer uten for store ulemper.


Tema: Tobakksskadeloven

Røykfrie serveringssteder – kort om endringene i tobakksskadeloven § 6 Fra tobakk.no

Lovendringen i tobakksskadeloven som trådte i kraft fra 1. juni 2004, innebærer at landets serveringssteder fra dette tidspunktet skal være røykfrie. Endringen gjelder lovens § 6 om vern mot passiv røyking, og innebærer også opphevelse av forskrift 15. desember 1995 nr. 990 om røyking på restauranter og andre serveringssteder, internkontroll m.v. (restaurantforskriften).

BAKGRUNN FOR LOVENDRINGEN Hovedbegrunnelsen bak lovendringen er et bedret arbeidsmiljø for ansatte i serveringsbransjen. De har i de femten årene som har gått siden røykeloven ble innført i 1988 ikke hatt det samme vernet mot passiv røyking på arbeidsplassen som andre arbeidstakere. Restaurantforskriften har vært svært vanskelig å etterleve. Dette har bl.a. sammenheng med at den forutsatte at i ett og samme lokale skulle halvparten av lokalet være røykfritt. HVA INNEBÆRER RØYKEFORBUDET? Lovendringen gjelder for steder som serverer mat eller drikke og som samtidig er et arbeidslokale eller et lokale hvor allmennheten har adgang. På slike steder er det ikke tillatt å røyke. Loven åpner heller ikke for å opprette ubetjente røykerom for gjestene. Uteservering er

imidlertid ikke omfattet av regelverket. Det går likevel en grense mellom uteservering med overbygg, lé-vegger osv, og det som må defineres som et lokale etter loven. Formålet med reglene er å beskytte mot passiv røyking. Dersom overbygningen eller lignende er av en slik karakter at området ikke får en utlufting tilsvarende utendørs områder, vil dette være et argument for at loven gjelder. Konkrete saker vil fremdeles måtte avgjøres av den lokale tilsynsmyndighet; kommunen i forhold til publikum og Arbeidstilsynet i forhold til de ansatte. I de nye lovendringene er det fortsatt krav til at serveringsstedet skal føre internkontroll. I internkontrollrutinene skal det være opplysninger om hvor det skal plasseres skilt om at røyking er forbudt, og en beskrivelse av hva som skal gjøres dersom det oppdages at noen gjester bryter røykeforbudet.

4

Det er fortsatt eier eller den som disponerer lokalene som har ansvar for at bestemmelsene blir overholdt. Tilsynsmyndighetene har sanksjonsmulighetene etter kommunehelsetjenesteloven og arbeidsmiljøloven som virkemidler ved overtredelse av tobakksskadeloven § 6. Dette innebærer at de blant annet kan pålegge retting og fastsette tvangsmulkt ved manglende retting. Sanksjonene retter seg mot eier eller den som disponerer lokalene, siden de har ansvaret for at reglene overholdes. Ved brudd på tobakksskadelovens bestemmelser generelt, kan det ilegges bøter, jf.Tobakksskadeloven § 10. Dette er heller ikke en ny sanksjon og medfører derfor ingen endring fra tidligere. I motsetning til de øvrige sanksjonsmulighetene, håndheves denne straffebestemmelsen av politiet og påtalemyndighetene.


L e d e r

Miljø& helse -et tidskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet.Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør: Erik A.Aschjem Redaksjonsgruppe: Sonja Bjørknes Janne Brovold Kjetil Furuberg Roy W. Norborg Ingun Th. Østlie Utgiver: Forum for miljø og helse Postboks 9374, Grønland 0135 OSLO Telefon 22 05 08 00 Telefax 22 05 08 01 E-post: fmh@fmh.no

Nu går alt så meget bedre Miljø & helse tar i dette nummeret for seg erfaringer etter innføringen av røykfrie serveringssteder. Vi har innhentet kommentarer fra direktoratet, ulike kommuner og organisasjoner. Noen konklusjon er det for tidlig å gi. Først må vinteren sette sitt preg på landet og kloke hoder fordøye statistikker. Imidlertid ser man noen generelle trekk som det er verdt å påpeke. Kontroll fra kommunene utføres i stor grad sammen med skjenkekontrollen. Dette er en hensiktsmessig og effektiv måte å få gjennomført kontrollene på. Samarbeid med Arbeidstilsyn varierer fra oversendelse av kontrollrapporter til å gå felles tilsyn. Uteservering er kommet for å bli også på hustrige høstkvelder. Ensartet håndtering av krav til utforming og plassering er en utfordring for tilsynsmyndighetene. Det finnes mange kreative sjeler i bransjen. Støy fra musikkanlegg og et økt antall personer som befinner seg utendørs ved serveringsstedene, gir flere klager fra berørte naboer. Kommunene må også ta med dette i betraktning når de tillater uteservering. Utfra de innsendte artiklene fremgår det at røyking på serveringssteder forekommer i svært liten grad. Brudd på loven begrenser seg til manglende merking. I den senere tid har røykeklubber igjen kommet i fokus. Elverum kommune redegjør for sin håndtering av en slik sak. Tostrupkjelleren i Oslo har også kommet i søkelyset i en liknende sak. Innføringen av røykfrie serveringssteder har gått knirkefritt. Det er ingen større skjær i sjøen som skulle tilsi at dette ikke fortsetter. Men det forutsetter innsats fra tilsynsmyndighetene for å føre en ensartet forvaltning i forhold til uteservering, hindre konkurransevridning ved å gjennomføre tilstrekkelig tilsyn og håndtere såkalte røykeklubber. Responsen fra ansatte i bransjen og publikum har vært meget god. Ansatte rapporter om bedre arbeidsmiljø og en lettere hverdag på jobben. Også de som røyker er glad for å kunne gå hjem fra byen uten å måtte stinke gammel røyk. Til slutt må vi ønske velkommen ut i høstmørket alle de som har så alvorlige luftveisproblemer at røyken tidligere stengte døra til utestedene.

Kjetil Furuberg

Produksjon/trykk: Creato Media AS ISBN 0800-4455

FRA INNHOLDET: Vedtak om å følge vedtak? s. 22 Begrenset adgang til dispensasjon s. 6

Frist for stoff til neste nr: 10. februar 2005

Vi spør – Sosial- og helsedirektoratet svarer s. 7

5

Epidemiologi, registrering og forebygging av ulykker s. 25 Urbanisering og helse s. 31


Tema: Tobakksskadeloven

Begrenset adgang til dispensasjon Fra tobakk.no Den siste tiden har det vært mange spørsmål knyttet til adgangen til å gi dispensasjon fra røykeforbudet på serveringssteder. Dette er regulert i Tobakksskadeloven § 6 tiende ledd som lyder: "Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra regler gitt i eller i medhold av paragrafen og sette vilkår for eventuell dispensasjon. På arbeidsplasser med arbeidsmiljøutvalg skal uttalelse fra utvalget legges ved søknaden. På arbeidsplasser uten arbeidsmiljøutvalg skal uttalelse fra verneombud legges ved."

der allmennheten har adgang eller arbeidslokaler. Forarbeidene til lovendringen om røykfrie serveringssteder presiserer at regelen bare gir adgang til dispensasjon i særlige tilfeller der det vil virke sterkt urimelig å følge hovedregelen. Dette innebærer at dispensasjonsadgangen er en sikkerhetsventil som ikke kan brukes til å undergrave hovedregelen ved å gi generelle dispensasjoner til noen serveringssteder. Et viktig hensyn er at lovendringen skal gi like konkurransevilkår for næringen, slik at spesielle dispensasjoner kun skal innvilges unntaksvis.

Det er tilsynsmyndighetene (kommunen og arbeidstilsynet) som kan gi dispensasjon fra forbudet. Bestemmelsen om mulighet for å gi dispensasjon har vært en del av § 6 siden 1988. Dispensasjon gjelder ikke bare for serveringssteder, men også generelt i forhold til lokaler

Seniorinspektør Frode Vatne i Direktoratet for Arbeidstilsynet uttaler: – I utgangspunktet skal det overhodet ikke gis dispensasjon fra røykeforbudet innendørs i restauranter. Kun i helt spesielle tilfeller kan dispensasjon gis, fare for arbeidsplasser er ikke et godt nok argument.

!

– Som en hovedregel skal det ikke gis dispensasjon, sier avdelingsdirektør Kari Huseby i Sosial- og helsedirektoratet. – Det kan ikke gis generelle dispensasjoner siden dette vil undergrave lovens intensjon. – Det er også viktig å huske på at hovedformålet med loven er å gi alle rett til et forsvarlig arbeidsmiljø. Hensynet til de ansatte må derfor veie tungt, sier Huseby. Forarbeidene til lovendringen presiserer at dette hensynet er mer tungtveiende enn eventuelle negative økonomiske konsekvenser for næringen. Det er foreløpig for tidlig å si noe om hvilke økonomiske konsekvenser dette vil få for bransjen. Erfaringer fra blant annet New York gir ikke grunn til å forvente en økonomisk nedgang for bransjen sett under ett.

Enda flere er positive til røykfrie serveringssteder Pressemelding fra Sosial- og helsedirektoratet

En ny undersøkelse, gjennomført av Norsk Statistikk for Sosial- og helsedirektoratet, viser at enda flere er positive eller nøytrale til innføringen av røykeforbud på serveringssteder nå enn før innføringen av røykeforbudet på serveringssteder 1. juni. 79 prosent er positive eller nøytrale til røykfrie serveringssteder, en økning fra 71 prosent i tilsvarende undersøkelse i mars i år. Undersøkelsen er gjennomført i uke 43, og tyder på at de aller fleste går ut akkurat like mye som før innføringen av røykeforbud på serveringssteder.79 % sier røykeloven ikke har påvirket deres utelivsvaner. 13% oppgir at de går ut sjeldnere, 8% sier de går ut oftere.

Undersøkelsen viser at det er et klart misforhold mellom det folk sier de selv gjør, og det de tror om befolkningen generelt. På spørsmål om hva de tror generelt om folks utelivsvaner, sier nemlig hele 49 % at de tror færre går ut, mens 11 % sier de tror flere går ut. - Undersøkelsen tyder på at folk faktisk går ut omtrent like mye som før, sier avdelingsdirektør Kari Huseby i Sosialog helsedirektoratet. Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde 27. oktober statistikk for antall åpnede konkurser i 3. kvartal 2004, og nye tall fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU) for 3 kvartal 2004. Disse tallene peker i samme retning som undersøkelsen Norsk

6

Statistikk har gjort for Sosial- og helsedirektoratet. SSB-statistikken viser at situasjonen for hotell- og restaurantbransjen med hensyn til sysselsetting og antall åpnede konkurser er stabil. Konkursstatistikken viser at det ble åpnet 110 konkurser i hotell- og restaurantvirksomhet i 3. kvartal i år, mot 105 i samme kvartal i fjor (se tabell 3 www.ssb.no/konkurs/tab-2004-10-2703.html). Arbeidskraftundersøkelsen viser at sysselsettingen i hotell- og restaurantnæringen økte fra 2. kvartal til 3. kvartal 2004, og at den i årets 3. kvartal er like høy som i 3. kvartal 2003 (se tabell 8 www.ssb.no/aku/tab-2004-1027-08.html). Du finner tallmaterialet for Norsk Statistikk-undersøkelsen til høyre.


Tema: Tobakksskadeloven

Vi spør – Sosial- og helsedirektoratet svarer Av Sonja Bjørknes

Vi stilte jurist Vera Visli i Sosial- og helsedirektoratet noen spørsmål vedr. Røykeloven, der forventningene om kommunenes evne til tolking muligens kan være noe høye. Visli noterte og ville ringe tilbake, men pga. sykdom fikk vi svar fra en av direktoratets rådgivere, Øystein Tveite:

1. I hvilken grad må man forvente at kravet om å unngå konkurransevridning skal overholdes/forvaltes av kommunen? Som regel er jo myndigheten delegert til kommunelegen, som først og fremst har tradisjon for ål la helsemessige aspekter styre når hun skal avgjøre alvorlighetsgrad og ev. fortgang i saken ?

-

Dette er et spørsmål av politisk art, og det vil være opp til den enkelte kommune i hvilken grad en vil vektlegge konkurransevridningsaspektet.

2. Kan hoteller ha felles røykerom etter § 6, 2. ledd? De er jo som regel også serveringssteder?

-

Ja, så fremt røykerommet ikke ligger i tilknytning til serveringsstedet (restaurant, bar osv). Selv om hotellet er å anse som serveringssted, fungerer det også som hjemmet til de som bor der så lenge de oppholder seg der, og derfor er det lov å ha felles røykerom. Men kan et slikt røykerom benyttes ved avholding av f.eks julebord på hotell (der det jo først og fremst er hotellet i kraft av serveringssted man benytter seg av)

-

Ja. Det er opp til hotellet å avgjøre om alle hotellets gjester, også de som ikke overnatter, har adgang til røykerommet eller ikke.

3. Selskapslokaler (grendehus, idrettslagshus osv), generelt ved utleie: Dersom en leier et slikt lokale til privat fest der en bestiller mat fra cateringfirma (altså ingen som jobber i forb. med servering), kan en da under arrangementet røyke i hele lokalet som om det var i et privat hjem, eller vil dette komme i konflikt med idrettslagets senere bruk av rommet som røykfritt (fordi det kan henge igjen røykelukt der)?

-

Rom som allmennheten har adgang til ellers, skal være røykfrie alltid. Man kan altså ikke røyke der èn dag og kalle rommet røykfritt den neste. Men dersom lokalene (la oss si et klubbhus for det lokale idrettslaget) har opprettet et eget røykerom i forbindelse med sin daglige bruk (jf. §6, 2. ledd), kan festens deltakere benytte seg av dette?

-

Så lenge det serveres/spises og drikkes er det å anse som et serveringssted - og da kan et evt røykerom ikke benyttes

4. Når det gjelder private klubber, hva skal en bruke som rettesnor vedr. a) krav om at allmennheten ikke har adgang, og b) antall medlemmer

-

I et av forarbeidene til Røykeloven står det at å opprette private klubber ikke skal kunne være en måte å omgås røykeloven på. Likevel skal en holde utenom virksomhet som skjer i hjemmet til folk, og liknende privat virksomhet. Det skal være av svært privat karakter, og de fleste skal være utelukket fra virksomheten.

7


Tema: Tobakksskadeloven

Hvordan

Over all forventning Røyke Av Karl Erik Lund, Statens institutt for rusmiddelforskning

Av Sosial- og helsedirektoratet

Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) har hatt et overordnet informasjonsansvar i forbindelse med lovendringen om røykfrie serveringssteder. Samtlige serveringssteder og alle de kommunale tilsynene har mottatt to informasjonspakker med informasjon om bakgrunnen for loven, og hva den vil innebære i praksis. Gjennom en større massemediekampanje har direktoratet forsøkt å øke forståelsen for de ansatte i bransjen. Budskapet i kampanjen var at ”Alle har rett til en røykfri arbeidsplass”. - Det var dette som var hovedargumentet for lovendringen, sier avdelingsdirektør Kari Huseby i Shdir. – Det var derfor naturlig å fokusere på dette i informasjonsarbeidet. Hun mener informasjonsarbeidet var avgjørende for at det har gått såpass greit. – Folk i bransjen var særlig bekymret for hvordan dette skulle løses i praksis. De var også bekymret for om dette kom til å slå negativt ut for inntjeningen. Heldigvis kunne vi vise til gode erfaringer fra New York og en del andre steder som hadde gjennomført liknende lovendringer tidligere. Og det har gått overraskende greit. Det har vært svært få rapporter om åpenbare lovbrudd. Bransjen har i liten grad rapportert om problemer med å håndheve loven. – Serveringsbransjen har håndtert denne overgangen på en utrolig profesjonell måte, sier Huseby. – Og folk flest oppfører seg veldig ordentlig. Fra 1. juni klokka 00.00 gikk folk ut for å røyke, som om det var den naturligste ting i verden. Vi tror folk opplever at dette er en rimelig lov som beskytter de ansatte.

En ny undersøkelse viser at oppslutningen om loven øker.I oktober var det 79 prosent som var positive eller nøytrale til røykfrie serveringssteder. Det tilsvarende tallet i mars var 71. Hele 80 prosent oppgir at de går ut like mye som før. 13 prosent går ut mindre og 8 prosent går ut mer. Tall fra Arbeidsmarkedsetaten viser små endringer i sysselsettingen. Det ser med andre ord ut som om økonomien i bransjen er stabil. - Vi vet at enkelte steder går noe dårligere enn før 1. juni.Vi vet også at andre opplever økende omsetning. Erfaringene fra blant annet New York tyder på at dette sannsynligvis vil stabilisere seg etter en viss tid. Der har sysselsettingen og omsetningen stabilisert seg på et like høyt eller høyere nivå enn før lovendringen.

Avdelingsdirektør Kari Huseby i Shdir

8

I. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Fra skattemyndighetene vil det bli innhentet data over omsetning på serveringsstedene før og etter lovendringen. Videre vil sysselsettingsstatistikken og data fra konkursregisteret bli fulgt nøye. Utover disse objektive målene for Røykelovens økonomiske virkninger, vil det bli innhentet subjektive rapporteringer om endret besøksfrekvens både fra publikum og fra de ansatte i serveringsbransjen. Målinger som SIRUS analyserte før lovendringen indikerte at publikum ikke trodde Røykeloven ville komme til å affisere deres pub-, bar- og restaurantvaner i særlig grad. En ny undersøkelse fem måneder etter Røykeloven viser at publikum i stor grad har fulgt sine intensjoner. II. HÅNDHEVINGSPROBLEMER OG ETTERLEVELSE Undersøkelser før lovendringen viste at både publikum og ansatte i serveringsbransjen hadde sterke intensjoner om å innrette seg etter loven. Seks måneder før lovendringen trodde likevel flere enn halvparten i befolkningen at de ansatte ville komme til å få problemer med håndhevingen. Målinger foretatt umiddelbart før lovendringen kom, viste imidlertid at stadig færre trodde håndhevingen ville bli et problem.Kommende undersøkelser vil vise hvor store problemene med håndhevingen faktisk ble. Før lovendringen ble iverksatt rapporterte ca 5% av røykerne at de ville komme til å fortsette å røyke inne og trosse lovens intensjon. Halvparten av utestedene opplyste at spesielle ordninger ville bli iverksatt for å legge til rette for røyking ute.


Tema: Tobakksskadeloven

skal

loven evalueres? Innføringen av røykfrie serveringssteder i Norge blir observert med stor interesse i utlandet. Norge har et kaldere klima og flere røykere enn for eksempel California som innførte tiltaket i 1998, og utgangsbetingelsene er derfor vanskeligere. De gode erfaringene fra bl.a. California, Florida, Connecticut og Delaware kan ikke uten videre overføres til oss. Ønske om en egen effektevaluering ble dessuten uttrykt av flere representanter under Stortingsbehandlingen av Røykeloven.To uavhengige forskningsinstitusjoner – Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen - samarbeider nå for å evaluere seks forhold omkring Røykeloven.

III. EKSPONERING FOR PASSIV RØYKING Før og etter 1. juni har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) kartlagt lungefunksjon, eksponering for passiv røyking og nikotin-metabolitter i urin hos ca. 80 ansatte på til sammen 15 utesteder. Undersøkelsene er gjennomført på serveringssteder hvor den passive eksponeringen for tobakksrøyk antas å være størst.Her samles også inn luftprøver som måles for partikkelinnhold og nikotin. I tillegg vil HEMIL følge et utvalg på 1 500 ansatte gjennom ett år. Disse vil på tre tidspunkt bli bedt om å gi opplysninger vedrørende bl.a. luftkvalitet, symptomer på eksponering for passiv røyking og jobb-trivsel. IV. NEGATIVE OG POSITIVE BI-EFFEKTER Utover eventuelle håndhevingsproblemer og omsetningssvikt kan Røykeloven også få andre negative bi-effekter. Evalueringen tar sikte på å registrere eventuelle problemer med opphopninger av røykere ute på fortauet, naboklager, bråk og avfallsproblemer. I tillegg skal det undersøkes om barer og puber har

blitt en ny omsetningsarena for salg av snus. Frykt for arbeidsledighet blant de ansatte og oppfatninger om forringet inne-atmosfære er andre forhold som vil bli undersøkt i store intervjuundersøkelser. Evalueringen legges dessuten opp slik at en får kartlagt trivselsendringer blant røykere og ikkerøykere. Forhold omkring renhold på serveringsstedet og lukt i arbeidsantrekk skal også undersøkes. V. ENDRINGER I TOBAKKSBRUK Tobakksatferd blant publikum og ansatte vil kartlegges i for- og etterkant av loven. Andel røykere, intensjoner om å slutte, faktiske slutteforsøk, vellykkede slutteforsøk, røykeintensitet og eventuell overgang til bruk av snus vil være i fokus for evalueringen. Det blir foretatt egne undersøkelser blant ungdom for eventuelt å avdekke om Røykeloven har ført til mindre eksperiment-røyking. VI. HOLDNINGER Det gjøres fortløpende målinger om holdninger til Røykeloven, til passiv røyking og til tiltak for å begrense tobakksskader. Mediekampanjen som informerte publikum om den forestående Røykeloven

9

har vært gjenstand for en omfattende evaluering,og funnene er allerede trykket i en egen SIRUS-rapport.

Resultatene fra den omfattende evalueringen vil i hovedsak bli publisert som vitenskapelige artikler i nasjonale og internasjonale fagtidsskrifter. I tillegg vil utvalgte deler av resultatene fortløpende offentliggjøres i en rapportserie der ambisjonen er å presentere funnene på en raskere og mer tilgjenglig form. Sosialog helsedirektoratet planlegger dessuten et seminar om effektene av Røykeloven i juni 2005 hvor mange av hovedresultatene vil bli lagt fram. For spørsmål om evalueringen – kontakt forsker Karl Erik Lund ved SIRUS (kel@sirus.no) eller professor Leif Edvard Aarø (leif.aaro@psych.uib.no) ved HEMIL.

Forsker Karl Erik Lund


Tema: Tobakksskadeloven

Tilsyn med tobakkskadelov Av Geir Tore Aamdal, avdelingsleder miljørettet helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør-Rogaland IKS

Miljørettet helsevern og skjenkekontrollen er organisert sammen i en egen avdeling i Brannvesenet SørRogaland IKS. Dette har gjort det enkelt å samkjøre tilsyn med røykebestemmelsene og skjenkekontrollene. Denne ordningen har vi hatt i flere år. Kontroller utføres i de 11 kommunene vi utfører skjenkekontroll for: Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hå, Klepp, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Stavanger, Strand og Time. Skjenkekontrollørene fyller ut et rapportskjema, og dette sendes til medisinsk-faglig ansvarlig i den aktuelle kommunen, som avgjør hvordan eventuelle avvik skal behandles. Skjemaene inneholder to punkter: 1) Røykes det i lokalet, og i så fall, hvordan reagerer virksomheten på dette? 2) Er det skiltet at røyking er forbudt?

Like etter at røykeforbudet ble innført satte vi i gang en intensiv informasjonsog kontrollrunde i samarbeid med Arbeidstilsynet. Samarbeidet gikk ut på at vi møttes for å bli enige om synet på regelverket, og så fordelte vi kommunene mellom oss. Det viste seg at røykeforbudet var innført på så å si alle serveringsstedene. Til og med på de ”bruneste” pubene står nå folk utenfor og røyker. De fleste virksomhetene er positive til endringen, og ser muligheter for innsparing på vedlikehold og renhold. Andre mener at røykeforbudet har virket negativt inn på besøkstallene. Skjenkekontrollen har ført jevnlig tilsyn med virksomhetene utover sommeren og høsten.Vi har nå rapporter fra til sam-

Røyk ute – eller er røyk ute? Av Miljøhygieniker Frank Beck,Arendal kommune

Etter hvert som kuldegradene brer seg over landet vil vi nok se mange kreative løsninger på utelivsbransjens utfordring. Hvordan skaffe sine gjester lune steder for det som mange mener er en nødvendig ingrediens ved nytelse av et glass…. I Arendal har vi allerede sett tendenser i form av ”partytelt”, campingvogner og glasshus. Ikke alt er like vakkert, og langt fra alt er lov. Hvor går grensene for hva som er inne og ute? Når man lager en uteplass ved et utested slik at det både blir vegger og tak kan man knapt kalle det ute. Erfaringsmessig vil bransjen gjøre mye for å finne fikse løsninger. Etter hvert kan man se for seg riktig så ”lune” plasser.Veggene blir høyere, takene får små ”gardiner” hengende ned langs kantene, små gjennomsiktige plastvinduer dukker opp på rekkverkene og så videre. Resultatet vil bli at ”Røkeloven” også vil gjelde på uteplassen. Dette lukter det konflikter, riktig lange diskusjoner og masse papirarbeid av.

I Arendal kommune har vi forsøkt å løse dette ved å innlede en dialog med den lokale hotell- og restaurantforeningen. Vårt budskap var: - Helseavdelingen i kommunen vil ikke akseptere lukkede løsninger - Konstruksjoner skal byggemeldes til teknisk etat - Det skal ikke sive røyk fra uteplass og inn i lokalene - Uteserveringen skal ha en utlufting tilsvarende det man har i utendørsområder

10

Foreningen og dens medlemmer satte pris på utspillet, ikke minst fordi de mente det vil skape forutsigbarhet og rettferdighet stedene imellom. Ikke uventet ble det bedt om noen kjøreregler. Erfaringsmessig er det to forhold som er vesentlige i en slik situasjon. Det ene er å la bransjen selv komme med forslag, det andre er enkle og begripelige regler. Forslaget fra bransjen selv var å si at minst en tredjedel av veggarealet skal


Tema: Tobakksskadeloven

vens §6 i midt-Rogaland men 225 kontroller, og det har bare vært avvik i forhold til røyking ved 7 av disse. De fleste av disse avvikene gjelder forhold som er i ”gråsonen”, det vil si røyketelt, røyk som siver inn fra uteservering etc.Vi har konstatert manglende skilting ved en rekke virksomheter, men det ble valgt å ikke saksbehandle dette videre, så lenge inneområdet faktisk holdes røykfritt. Flere steder har vi til og med fått opplyst at: ”Det er så selvsagt at vi har det røykfritt hos oss at vi ikke ser noen grunn til å skilte om det.”

om regelverket og resultatene. Til å begynne med mottok vi en rekke henvendelser som gikk på ulike løsninger for røykerom. Det mest kreative var nok et spørsmål om folk kunne røyke i busser som skulle plasseres for dette formål utenfor utestedene, ellers var det mange forslag til løsninger som røyketelt, overbygg og så videre. Utover høsten kom fokuset mer over på resultatene, og det var gledelig å kunne meddele hvor fint det hadde gått med å innføre røykeforbudet.

Det var mye oppmerksomhet i media før og etter at endringen fant sted. Etter en så bred mediedekning må være svært få som ikke har fått med seg at det nå er røykeforbud på serveringssteder.Vi opplevde media som ryddige og saklige, og de var stort sett en god hjelp i å fortelle

Nå som det er røykfritt i alle serveringssteder, ser vi at det kun er få arbeidsplasser igjen der røyk i lokalene er et problem. Det dreier seg om hotellrom og private hjem der det ytes hjemmehjelp.

Det ser altså ut til at innføringen av røykfrihet på serveringssteder har gått knirkefritt i våre 14 medlemskommuner. Folk er blitt vant til at de må ut for å ta seg en blås, selv nå som det er ekte vestlandsk høstvær.

Ingen tilpasning

Betydelig tilpasning

Moderat tilpasning

Gassbrennere vil vi nok se mer av

være åpent. Undertegnedes kommentar var at denne tredjedelen skulle fordeles likt over veggarealet slik at man ikke får ”tette” sider. (De fleste slike steder har bakvegg mot lokalet, slik at det i praksis blir 3 vegger det er snakk om). I tillegg skal ikke veggene nå over sittende skulderhøyde.

Når det gjelder bingovirksomheter, er ikke disse berørt av lovendringen så lenge det ikke foregår servering. I praksis har virksomhetene fått valget mellom ”kaffe eller røyk”. Det vil si, dersom de serverer kaffe, skal det være røykfritt. Alle bingoer drevet av idrettslag i vårt område har nå innført røykfrihet, og arrangerer røykepauser mellom rundene. De kommersielle virksomhetene har derimot kuttet ut all servering, og har avdelt et eget røykerom.

Da denne løsningen senere ble diskutert i helseavdelingen ble vi enige om å kjøre dette som en prøve i ett år. Forhåpentligvis vil det heller ikke bli noe mer diskusjon om dette temaet. Slike saker har både praktiske, estetiske og ikke minst helsemessige sider. I tillegg dreier det seg om å kaste seg ut i en dialog, også der fasitsvaret slettes ikke foreligger. Dersom noen skulle ha andre forslag og løsninger vil vi sette pris på å få beskjed.

11


Tema: Tobakksskadeloven

Røykeloven fem måneder etter Av Eli Ljunggren, Forbundsleder i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet (HRAF)

Etter fem måneder med totalforbud mot røyking på alle serveringssteder i Norge, kan vi daglig lese artikler om konsekvensene av loven i dagspressen fra det ganske land. Det skal først være sagt fra HRAFs side at vi synes det er for tidlig å evaluere konsekvensene av røykeloven. Slike store omstillinger tar tid, det har også vist seg andre steder hvor totalforbud er innført, blant annet i USA.

Det er grunn til å minne om at fra HRAFs side var kravet om røykfrie serveringssteder utelukkende ut ifra arbeidsmiljømessig hensyn. HRAF ba statsråd Høybråten gi oss ett eneste argument for hvorfor hotell- og restaurantarbeidere skulle være de eneste arbeidstakerne i Norge som ikke hadde krav på et røykfritt arbeidsmiljø. En rekke ansatte i bransjen blir syke, og flere dør hvert år som følge av passiv røyking. Hadde ikke HRAF fremmet dette kravet, som ble enstemmig vedtatt på vårt landsmøte i 1999, hadde vi ganske enkelt ikke gjort jobben vår. HRAF har hele tiden hatt fokus på at røyking må forbys der det serveres mat og drikke.Vi har ikke hatt sterke meninger om egne røykerom, det har vi fremdeles ikke! Pressen rapporterer om forestående konkurser, permitteringer og oppsigelser. Jeg finner grunn til å spørre;Ville mange av disse stedene hatt livets rett selv med røykeloven? Jeg tror svaret er nei. HRAF har gjennom en årrekke påpekt at restaurantbransjen i Norge er sterkt overetablert og at konsekvensene av at

hvem som helst kan åpne hva som helst er mange og alvorlige. Arbeidstakere rammes hardt ved konkurser og nedlegging, og de seriøse arbeidsgiverne sliter i konkurransen.Antallet konkurser i bransjen har dessverre vært høy gjennom mange år. Det vil imidlertid alltid være slik at noen rammes mer enn andre, ikke minst ved en slik omfattende lovendring som totalforbudet mot røyking jo er. HRAF beklager at mange brune kafeer sliter og har mistet stamkunder. Min oppfordring til disse bedriftene er at det er viktig å gi dette nok tid. Husk ramaskriket da flyene ble røykfrie! Jeg tror gjestene kommer tilbake igjen, og jeg tror også det er svært viktig som vi har sagt hele tiden, det er viktig å snakke folk ut, ikke hjem. Det viser seg allerede at de stedene som har sett på sitt eget konsept på nytt og gjort endringer er de som går seirende ut. Flere melder til og med om økt omsetning. I HRAF har vi til nå ikke fått inn oppsigelser eller permitteringer på vårt bord, men vi har derimot fått uendelig mange positive telefoner og henvendelser fra glade medlemmer og gjester.

12

Medlemmene forteller at de har fått en helt annen arbeidsdag, har mer overskudd, og enkelte er også kvitt kroniske helseplager. Mange gjester, både røykere, ikke-røykere og allergikere/ astmatikere er svært positive til å kunne nyte mat og drikke i røykfrie lokaler, og å slippe å vaske alle klær etter en tur på byen. Nå ser vi andre land kommer etter, Sverige fra 1. juni neste år, Danmark er på vei, og Finland vil vurdere et totalforbud mot røyking. Dette vil komme over hele verden, da er det en fordel å ha vært tidlig ute. HRAF tok et riktig standpunkt – det står vi ved!

Miljø & helse inviterte også Reisebedriftenes Landsforening til å komme med sitt syn på endringene i Tobakksskadeloven, men de svarte ikke. Red.


Tema: Tobakksskadeloven

Mindre røyk og mindre arbeid i Trondheim Av Marianne Langedal,Trondheim Kommune

I Trondheim har vi hovedsakelig gode erfaringer med endringene i tobakkskadeloven sier Jan Fredrik Kvendbø, sjefingeniør i Trondheim kommune. Jan Fredrik hadde tidligere hendene fulle med å veilede serveringssteder om innredning og ventilasjon, for å vise at det gikk an å overholde den gamle røykeloven også. ( Halvparten av lokalet skulle være røykfritt). ”Vi ønsket å gi færrest mulig dispensasjoner og gikk derfor tungt inn i rådgiverrollen.Vi høster heldigvis litt av fruktene av dette arbeidet nå, siden vi er godt kjent i bransjen og har et etablert samarbeid med Arbeidstilsynet”. I Trondheim er myndigheten etter tobakksskadeloven § 6, 2. og 3. ledd delegert til miljødirektøren som er enhetsleder for Miljø- og landbruksenheten. (les for øvrig en presentasjon av enheten et annet sted i dette nummeret). Vi har hatt et godt samarbeid med juridisk kontor som driver sjenkekontrollen. Skjenkekontrollørene fører tilsyn etter tobakkskadeloven på serveringssteder med alkoholservering. ”Jeg har stor tillit til kontrollørene” sier Jan Fredrik. ”Dette er proffe folk. De møter opp uanmeldt og gir seg etter hvert til kjenne. Vi har lagt til to punkter om røykekontroll på den sjekklista de allerede har for sjenkekontroll: ” • Har virksomheten markert med tydelig skilt at røyking er forbudt, tobakkskadeloven §6 2. og 3.ledd? • Overholdes røykeforbudet , tobakkskadeloven §6 2. og 3.ledd? Det er til nå gjennomført kontroll på 42 sjenkesteder. Det er sjelden at selve røykeforbudet brytes, men merkingen burde vært bedre på ca halvparten av stedene. Der kontrollørene beskriver brudd på røykeforbudet, sender Miljø og land-

bruksenheten et brev til virksomheten om ansvar og plikter i forhold til tobakkskadeloven, samt varsel om pålegg og frist for tilbakemelding om at forholdene er rettet.Virksomhetene vil bli fulgt opp med inspeksjon. Det første pålegget vil bli sendt ut i neste uke, til en virksomhet som har signalisert at den ønsker et pålegg for å få klagerett. Trondheim kommune har ikke hatt noen tilsyn på serveringssteder uten sjenking. Miljø- og landbruksenheten har jevnlige møter med Arbeidstilsynet og vil få rapporter fra denne etaten dersom det oppdages at røykeforbudet ikke overholdes. Kommunen har foreløpig ikke hatt kapasitet til å være med på Arbeidstilsynets tilsynsrunder. Trondheim ser også på muligheten for lage et rundskriv til bransjen i samarbeid med Arbeidstilsynet. Rundskrivet skal handle om erfaringene så langt og ikke minst informasjon om krav til merking. ”Vi har kun hatt to klager fra publikum om røyking på utesteder. Dette gjelder bingolokaler” opplyser Jan Fredrik. Disse sakene er til behandling. Det samme

13

gjelder en dispensasjonssøknad fra et ”brunt serveringssted”. Vi har for øvrig fått spørsmål fra ett serveringssted om muligheten for å ha et lukket røykerom uten servering og ansatte i tilknytning til restaurant og bar. Siden røykerommet er et tilbud til serveringstedets gjester, har vi svart at dette må ses som en del av restaurantvirksomheten og at røykeforbudet gjelder. ”Alt i alt har vi positive erfaringer med den nye røykeloven. Den gir oss mindre røyk og mindre arbeid enn den forrige versjonen” avslutter Jan Fredrik Kvendbø.

Jan Fredrik Kvendbø.


PRESENTASJON AV FAGMILJØER MILJØ- OG LANDBRUKSENHETEN I TRONDHEIM KOMMUNE Helt siden 1992 har miljørettet helsevern og annen miljøekspertise vært samlet i én enhet i Trondheim. Det er stor grad av overlapping mellom miljørettet helsevern og annen miljøforvaltning, så dette har etter vår mening effektivisert miljøog helseforvaltningen i kommunen. I fjor ble også Landbrukskontoret slått sammen med den daværende Miljøavdelingen. Enheten har dermed fått en stor faglig bredde.

Miljø- og landbruksenheten ledes av miljødirektøren og har 29 fast ansatte og 4 prosjektmedarbeidere. Organisatorisk er vi underlagt kommunaldirektør for Kultur og miljø, mens vi geografisk sett sitter sammen med andre enheter innenfor Byutviklingsområdet i et høyt bygg utenfor sentrum. Dette gir oss god kontakt inn mot plansektoren. Samtidig prøver vi å styrke kontakten med annen helseforvaltning i kommunen. Til våren vil kommunen samlokalisere en stor del av sine tjenester i sentrum

14

og vil de ansatte bli plassert i åpne landskap. Dette ser vi frem til med stor spenning. Spesielt med tanke på hvilke synergieffekter dette vil føre til, da forholdene er lagt bedre til rette for kunnskapsdeling, men også i forhold til arbeidsmiljø. Siden 1. juli i år er enheten organisert i faggrupper: • Biologisk mangfold, naturforvaltning og friluftsliv • Landbruksforvaltning • Miljørettet helsevern og forurensning


• Nettverksgruppa • Stab Gruppene skal ikke arbeide som isolerte seksjoner, derimot er vi opptatt av å opprettholde et godt fungerende tverrfaglig samarbeid innad i enheten. Også med eksterne samarbeidspartnere som det kommunale laboratoriet (Næringsmiddelkontrollen), den kommunale helseforvaltningen, forskningsmiljøene og statlige etater. Dessuten har vi stadig nytte av å diskutere saker med andre kommuner. Enhetens visjon er at vi skal legge til rette for en bærekraftig utvikling med god helse i et trygt miljø.Vi skal fungere som en pådriver i arbeidet for å utvikle Trondheim som miljøby og legge premisser for bl.a. energi- og klimapolitikk, lokal forurensningspolitikk og arealpolitikk. I tillegg har vi ansvar for en rekke lovfestede saksbehandlings- og tilsynsoppgaver, bl.a. innenfor miljørettet helsevern. For å holde oversikten over miljøet og den lokale helsetilstanden, er overvåkning og dokumentasjon en viktig rolle. Trondheim er en storby i vekst, noe som fører til en del utfordringer på miljø- og helsesida. Bystyret har vedtatt at byen skal bygges innover, ikke utover. Denne fortettingsstrategien vil bl.a. føre til

redusert transportarbeid og forhindre at markagrensa (populært kalt ’den røde streken’) blir ’spist på’. Samtidig fører fortetting til flere problemer når det gjelder forurensning og støy. Når gamle industritomter blir bebygd, dukker forurenset grunn-problematikken opp. Og flere støyklager blir det av at boliger og serveringssteder ligger tett mot hverandre. Noen arbeidsoppgaver som hovedsakelig ligger til Miljørettet helsevern og forurensningsgruppa er: • Tilsyn i skoler og barnehager: godkjenning etter forskriften om miljørettet helsevern i skoler og barnehager • Lokal luftkvalitet: ansvar knyttet til forurensningsforskriftens kapittel om luft (målinger, beregninger, varsling, tiltak mm.) • Støy: jobber med alle typer støyproblematikk, både plan- og klagesaker • Drikkevann: tiltak for å beskytte nedslagsfeltet til drikkevannskilden • Utarbeidelse av plan for risikobasert tilsyn: for å oppfylle krav i miljørettet helsevern-forskriften • Tilsyn i friluftsbad om sommeren • Forurenset grunn: det er utarbeidet et aktsomhetskart som viser hvor det er mistanke om grunnforurensning • Forsøplingssaker: deponier, villdumping i landbruk-, natur- og friluftslivsområder

• Uttalelser om miljø og helse i arealplaner Dessuten ser vi et potensiale for å tilrettelegge for fysisk aktivitet når miljørettet helsevern og friluftsliv ligger i samme enhet. Ellers jobber enheten med å miljøsertifisere bedrifter som Miljøfyrtårn. Også skoler og barnehager har sitt eget sertifiseringssystem, Grønt Flagg, som inngår i Grønn barneby-prosjektet. Trondheim søker medlemskap i Trygge lokalsamfunn og arrangerer i den sammenheng en internasjonal konferanse om ulykkesregistrering i 2005. Vi synes at informasjonsarbeid er svært viktig, alt fra direkte kontakt med publikum til mer systematisk informasjon i form av rapporter, faktaark, nettsider, osv. Ta gjerne en titt på Miljøstatus, et nettbasert oppslagsverk om miljøet i Trondheim: www.miljostatus.no/trondheim. Eller enhetens hjemmeside: www.trondheim.kommune.no/miljolandbruk.

Nytt om navn Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får. Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc.

Opplysningene vi kan presentere denne gangen er:  

Marius Fosse er engasjert av Sosial- og helsedirektoratet som prosjektleder for et kompetansemiljø om helsekonsekvensutredninger. Fosse har permisjon fra Helsetilsynet. Tone Torgersen er engasjert av Sosial- og helsedirektoratet for å arbeide med direktoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse.Torgersen har permisjon fra Helsetilsynet.

15


Tema: Tobakksskadeloven

Erfaringer med røyke Av Kristin Tørum, helsekonsulent Alta kommune Alta har bystatus, har et areal på 3845 m2 og et innbyggertall på drøye 17000.

sjekke om de er klar for den nye røykeloven. Tilbakemeldingene her var stort sett positive.

I Alta kommune har kommuneoverlege delegert myndighet til arbeid etter Tobakksskadeloven. Siden høsten 2003 har kommunen hatt en konstituert kommuneoverlege som har kontortid en dag pr. uke. I tillegg har kommunen hatt helsekonsulent i 100 %- stilling siden 2000. Helsekonsulent utfører det praktiske arbeidet innen miljørettet helsevern. Både helsekonsulent og kommuneoverlege er nå plassert i stab til helse- og sosialsjefen.

Informasjon om lovendringen ble lagt ut på kommunens hjemmesider. I tillegg er det sendt ut et informasjonsbrev og informasjonsmateriell (klistremerker om røyking forbudt) til alle forsamlingshus, grendelag, bingolokaler etc i kommunen. Serveringssteder mottok ikke en egen informasjon fra oss, da Sosial- og helsedirektoratet sendte ut en informasjonspakke til serveringsstedene i landet.

Rett før innføringen av den nye røykeloven ble det foretatt en telefonrunde til utvalgte serveringssteder i sentrum av Alta, for å

Ved innføring av den nye røykeloven hadde Arbeidstilsynet 12. distrikt en storaksjon rettet mot serveringslokaler i Tromsø, Harstad, Finnsnes, Alta og Vadsø.

Representanter fra kommunehelsetjenesten i Tromsø, Harstad og Alta deltok i aksjonen. Tilsynet ble utført på dagtid den 11. juni. Totalt ble det ført tilsyn med 61 serveringslokaler, hvorav 17 enheter i Alta. Alta kommune har mottatt alle rapporter etter dette tilsynet. Ved tilsynet ble det fylt ut en tilsynsrapport som virksomheten fikk på selve tilsynet. Kontrollpunktene ved tilsynet var: • om det røykes i lokalene og om det kan observeres andre tegn til røyking eller innbyding til dette • om lokalene er skiltet med røykeforbud • om arbeidsgiver kan dokumentere at det er utarbeidet rutiner/tiltak for å sikre at det ikke blir røykt i lokalene

Prosjekt ”røykfrie bedrifter i Alta kommune” Av Kristin Tørum, helsekonsulent Alta kommune

Alta kommune har i tiden 2001 – 2004 planlagt og gjennomført et prosjekt kalt ”røykfrie bedrifter i Alta kommune”. Denne artikkelen gir en beskrivelse av prosjektet. BAKGRUNN Som en del av en nasjonal satsing hvor det settes fokus på kosthold, mosjon og røykfrihet, hadde Fylkeslegen i Finnmark (nå: helseavdelingen hos Fylkesmannen) i juni 2001 følgende oppfordring til kommunene i fylket: ”Invitasjon til å være pilotkommune for forebyggende og helsefremmende arbeid. Fylkeslegen i Finnmark sender med dette invitasjon til samtlige kommuner der vi oppfordrer kommunene til å melde om det er interesse for å være med å gi akkurat deres kommune et løft når det gjelder det forebyggende og helsefremmende arbeidet. …” Områdene det rettes en særlig fokus mot er røyk, kosthold og mosjon.

Alta kommune ble en av deltakende kommuner i fylket. Fokus i Alta kommune har vært røyk. PLANLEGGING- FORARBEID En planleggingsgruppe, bestående av helseog sosialsjef, avdelingsleder forebyggende avdeling, helsekonsulent og oppvekstsjef i Alta kommune samt forebyggingsrådgiver ved Fylkeslegen har jobbet med prosjektet. Vi startet forholdsvis bredt med mange gode ideer for fokusområde og planlagt gjennomføring. Det ble bestemt at RØYKFRIHET skulle være i fokus, med følgende satsningsområder: 1. skole (elever- lærere- foreldre) 2. offentlige og private virksomheter/ bedrifter (ansatte på en arbeidsplass) utfordrer bedrifter/virksomheter å delta i en konkurranse; ”kan din bedrift erklæres røykfri” 3. arenaer hvor røyking tillates- oppfølging av aktuelt lovverk

16

Det ble laget mål og delmål for de enkelte satsningsområdene. Vi bestemte videre at hovedfokuset ble rettet mot delprosjektet ”kan din bedrift erklæres røykfri”. Prosjektbeskrivelse ble utarbeidet. Pilotkommuneprosjektet ble også løftet opp til politisk hold, som en orienteringssak til hovedutvalg for helse og sosial. DELPROSJEKT, KONKURRANSE- KAN DIN BEDRIFT ERKLÆRES RØYKFRI? For at et prosjekt skal være enkelt å gjennomføre, så kreves det grundig planlegging som omfatter alle mulige faser. Her har vi erfart at ”ting tar tid”. Gjennomføringen av prosjektet har blitt utsatt flere ganger, men fra januar- april 2004 deltok 8 bedrifter i Alta kommune i en konkurranse med følgende mål: • bedriften/virksomheten skal jobbe for at flest mulig av de ansatte er røykfri • bedriften/virksomheten skal tilrettelegge for at ingen utsettes for passiv røyking • bedriften/virksomheten skal bli røykfri


Tema: Tobakksskadeloven

eloven i Alta Erfaringer etter utført tilsyn er at alle besøkte virksomheter var røykfrie, mens det var noe mangelfullt med merking og internkontroll. Videre oppfølging av røykeloven i form av egne tilsyn har pr. dato ikke blitt utført. Vi ser absolutt behovet for å få til et mer utstrakt samarbeid med Arbeidstilsynet og andre myndigheter. Kommunen har avtale med ett firma som foretar salgs- og skjenkekontroll av alkoholholdig drikke i Alta kommune. Dette firmaet vil også foreta kontroll med at røykeloven overholdes på skjenkesteder. Praksis gjennomføring mht bruk av sjekklister og videre oppfølging er enda i startfasen.

Vi valgte å la prosjektet være en konkurranse,da vi anså at dette ville kunne skape blest om prosjektet, samt at det var premiering som gulrot. Premiene vi satte var følgende: • Beste bedrift vinner gavekort på kr. 10.000,• Årskort ved treningsstudio trekkes ut blant de personene i deltakerbedriftene som klarer å slutte å røyke. Prosjektet ble støttet økonomisk fra både Fylkesmannen i Finnmark og Sosial- og helsedirektoratet. I konkurransen kunne alle virksomheter delta, private som offentlige, små som store. Eneste krav vi satte var at alle som ville delta skulle fylle inn et ”påmeldingsskjema med kartlegging”. Dette var så igjen vårt grunnlag til å vurdere om virksomhetene kunne delta eller ikke. Alle deltakende bedrifter mottok et informasjonsskriv fra oss samt permen ”bedriftspakke for røykfrihet”, fra Sosial- og helsedirektoratet. Informasjonsskrivet henviste til en rekke andre hjelpemidler, som internettsider, røyketelefonen, røykesluttkurs samt at vi kunne besøke bedriften. Så var det opp til bedriftene selv hvordan de ville jobbe. Eneste krav fra oss var at bedriften/virksomheten selv hadde et selvstendig ansvar for å komme frem til tiltak for å nå målet med en røykfri arbeidsplass.

Innføringen av den nye røykeloven har vekt reaksjoner fra serveringssteder og media. Det sies at det er lite folk ved utestedene, og det synes som at det er lett å skylde på røykeloven når omsetningen faller. Vi har ikke mottatt noen dispensasjonssøknader fra røykeloven, men det generelle inntrykket er at det er flere røykere å se ved inngangene, enkelte serveringssteder har også fått innvilget uteservering hele året. Det skal bli interessant å se hvordan dette med røyking utendørs blir når snøen og kulda setter inn. Vi regner med det vil komme søknader om oppsett av permanente løsninger for uteservering. Vil her anta at både tilsynsmyndigheter og plan- og bygningsmyndigheter i kommunene bør har

De deltakende virksomhetene hadde svært ulikt utgangspunkt. Fellestrekket var at alle bedriftene hadde røykere blant de ansatte. Ut over dette var det stor variasjon i bedriftene/virksomhetene: alt fra totalt røykeforbud inne/ute, røyking utendørs, røyking innendørs etter arbeidstid, røyking innendørs i arbeidstida, passive røykere i virksomheten, tilrettelagt for røyking blant besøkende etc. Det var også stor forskjell i bedriftens størrelse/antall ansatte, samt i tiltak som allerede var iverksatt. Uavhengig av bedriftenes utgangspunkt ved oppstart av konkurransen, så hadde alle bedrifter like stor sjanse til å vinne konkurransen.Alle bedriftene skulle gis en helhetlig vurdering, hvor man så på det som var iverksatt i bedriften i løpet av konkurransens varighet. Dette ville så være grunnlaget for å kåre en vinner. Vi var i telefonkontakt med alle bedriftene i løpet av konkurransen.Ved avslutning av konkurransen måtte alle bedrifter sende inn et skjema; ”kartleggingsskjema for innrapportering”. I denne fasen mistet vi en av deltakerne, så det var kun 7 bedrifter som var med til siste slutt. En jury bestående av Alta kommune v/ leder i hovedutvalg for helse og sosial, helse- og sosialsjef, avdelingsleder forebyggende avdeling samt Fylkesmannen i Finnmark v/ forebyggingsrådgiver fikk utdelt en sluttrapport og skulle komme frem til den vanskelige avgjørelsen å kåre vinnere.

17

klare retningslinjer for hva som kan tillates og ikke tillates. I Alta hadde vi dessuten en litt spesiell sak i sommer, ved en lavo (Boazo Sami Siida). I forbindelse med en sak angående skjenkebevilling, så ble søknaden avslått pga lavoen ble definert som utendørs. Når derimot røykeloven tredde i kraft, så kunne ikke røyking i lavoen tillates pga en lavo ble definert som inneområde. Dette er et praktisk eksempel som viser hvor viktig det er at ulike myndigheter samarbeider.

Juryen benyttet eliminasjonsmetoden. De ulike bedriftene ble vurdert opp mot hverandre og sammenlignet i hvilken grad de hadde hatt forbedringer. Juryen endte ganske raskt opp med tre bedrifter som skilte seg ut. Å skulle vurdere disse tre bedriftene opp mot hverandre var om mulig vanskeligere, men juryen endte opp med å vurdere en bedrift som vinner av konkurransen, samt at det ble delt ut to andrepremier, pålydende gavekort a kr. 5000,-. Grunnen til at juryen gjorde det på denne måten var at økonomien i prosjektet gjorde det mulig. De resterende bedriftene hadde også gjort en så flott innsats at de ble belønnet med en blomsterbukett. Oppsummeringen etter prosjektets slutt viser at utgangspunktet på totalt 132 arbeidstakere og 57 røykere, så har 40 personer redusert røykingen og 19 personer har sluttet å røyke. Alle personene som sluttet å røyke mottok en gerberanål, samt at en person også vant et gavekort på et treningsstudio via loddtrekning. Flere bedrifter har spurt om denne konkurransen også vil pågå til neste år. Det er flotte signal å få etter endt prosjekt, men tiden vil vise om det er aktuelt.


Tema: Tobakksskadeloven

Innføring av ny tobakksskadelov i Bærum kommune Av Halvard Lamark,Avdelingsingeniør, Bærum kommune

Miljørettet helsevern i Bærum er organisert under Folkehelsekontoret i kommunen, og har blant annet delegert myndighet etter tobakksskadeloven §6. I den forbindelse ønsker vi å dele noen av våre erfaringer rundt innføringen av ny tobakksskadelov med leserne av dette temanummeret.

Lovendringen i tobakksskadelovens §6 som trådde i kraft 1 juni d.å., innebærer som kjent at landets serveringssteder fra dette tidspunkt skal være røykfrie slik det i en årrekke har vært alle andre steder hvor allmennheten har adgang, herunder også arbeidslokaler. Loven åpner heller ikke for å opprette ubetjente røykerom for gjestene på serveringssteder, slik det er mulighet for i andre type lokaler eller transportmidler som har flere lokaler med samme formål. Uteserveringen er i utgangspunktet ikke omfatte av regelverket, men er ikke helt uproblematisk med tanke på ulike former for over-/innebygging og hvorvidt røyk fra uteserveringen kan sive inn i serveringslokalet. Videre har det fra tid til annet vært lansert ulike former for ”smutthull” i regelverket som har komplisert saksbehandlingen i kommunen. Det samme gjelder åpningen i loven for å søke om dispensasjon fra røykelovens bestemmelser. Videre setter det delte tilsynsansvaret mellom kommunene og Arbeidstilsynet strenge krav til samarbeid og koordinering. Med andre ord er arbeidet med oppfølgingen av tobakksskadelovens §6 både utfordrende og ikke helt ukomplisert. Tidlig i vår sendte Helse- og sosialdirektoratet ut informasjonsmateriell til samtlige kommuner og en rekke av landets serveringssteder, med opplysninger om lovendringen og røyking-forbudt skilt som virksomheten kunne benytte. Flere serveringssteder i Bærum gav oss imidlertid tilbakemeldinger om at de ikke hadde mottatt denne type informasjons-

materiell, og miljørettet helsevern i Bærum kommune valgte derfor i slutten av mai å sende ut et eget informasjonsbrev om røykeloven til kommunens serveringssteder. Her har vi opplyst om lovendringene og hvor de kan henvende seg dersom de har spørsmål vedrørende tobakksskadelovens bestemmelser. Bevillingskontoret i kommunen hjalp oss med oppdaterte adresselister. Etter initiativ fra kommuneoverlegen utarbeidet vi også et lignende informasjonsbrev til samtlige institusjoner og eldresentre i kommunen. Flere av institusjonene og eldresentrene hadde ytret ønske om denne type informasjon siden dette er steder som har serveringslokaler. Begge disse informasjonsbrevene kan fås på e-post ved henvendelse til oss. Ved årsskiftet mottok alle kommuner en pressemelding fra det som den gang het Helsedepartementet, vedrørende endringene i tobakksskadeloven. I dette brevet fremhevet departementet viktigheten av at kommunene og Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn i tiden rett etter ikrafttredelse. I tillegg ble tilsynsmyndighetene oppfordret til å samarbeide tett. Bærum kommune tok derfor i mai initiativ til et samarbeidsmøte med Arbeidstilsynet og tilsynsmyndighetene i Akershuskommunene. På møtet la vi opp til gjensidig informasjonsutveksling vedrørende samarbeid, tilsyn, bruk av virkemidler, dispensasjoner, håndtering av media, rådgivningsansvar osv. Poenget med møtet var også å få avklart hvordan vi skal forholde oss til lovendringen, og utveksle kontaktpersoner. Møtet har i

18

ettertid ført til et tett og godt samarbeid med arbeidstilsynet og de andre kommunene i fylket vedrørende tobakksskadeloven. For å få et mest mulig effektivt tilsyn med serveringsstedene i Bærum kommune, ble det etablert et samarbeid med skjenkekontrollørene i kommunen. De er ute på de fleste serveringssteder 3-4 ganger i året, og gjennom et samarbeid med dem ville vi derfor få en god oversikt over situasjonen vedrørende innføring av ny tobakksskadelov. I tillegg gav det oss muligheten til følge oppfordringen fra departementet om å intensivere tilsynet i tiden rett etter ikrafttredelse. Vi utarbeidet derfor et kontrollskjema med 10 spørsmål til skjenkekontrollørene som de har med seg ut. Dette skjema får vi inn igjen, og det gir oss en flott pekepinn på om det er noen steder vi ved miljørettet helsevern bør gjennomføre et utvidet tilsyn med. Til nå har skjenkekontrollørene gjennomført 78 kontroller på serveringssteder i kommunen, og etter en gjennomgang av rapportene ser vi at ca halvparten av stedene har mangelfull skilting. Dette vil vi etter hvert ta tak i. Kontrollskjemaet som vi har utarbeidet kan fås på e-post ved henvendelse til oss. Vårt inntrykk er at overholdelse av røykeloven går greit, men vi har fått tilbakemelding fra noen utesteder (spesielt ”brune” puber) som har en merkbar nedgang i omsetningen. Det har imidlertid oppstått et nytt problem som følge av røykeforbudet, nemlig økt støy og bråk


Tema: Tobakksskadeloven utenfor skjenkestedene på kveld/natters tid. Dette som følge av at alle nå må ut å røyke,og at det dermed oppstår konflikter med de som står i kø og skal inn. I tillegg tar mange med seg ølen ut når de skal røyke. Kommunen har derfor opplevd en økning på klager fra naboer. Et annet problem er muligheten for å søke om dispensasjon fra tobakksskadelovens bestemmelser. I Bærum kommune har vi mottatt 2 søknader om dispensasjon (en pub og et bingolokale), og vi har avslått begge. Problemet er imidlertid at det ikke er lik saksbehandling i alle kommuner på dette området. Vi får derfor stadig meldinger om at andre kommuner har gitt dispensasjoner til noe som vi har avslått. Dette frustrerer serveringsstedene som ønsker lik behandling, og det forstår vi godt. Slik vi forstår loven og forarbeidene til loven, så er det i utgangspunktet ikke gitt noen åpning eller grunner som skulle tilsi at vanlige serveringssteder skal kunne få innvilget dispensasjon fra tobakksskadelovens bestemmelser. Jeg må imidlertid berømme helseog omsorgsdepartementet for god hjelp i denne type spørsmål. Dersom noen skulle ønske kopi av våre to avslag vedrørende dispensasjon fra tobakksskadeloven, så er det bare å ta kontakt. Til slutt vil vi bare si noen få ord om tobakksskadeloven og dens syn på uteservering. Når en tar seg en tur rundt på serveringsstedene, så vil en fort oppdage at det finnes mange former for utforming av en uteservering. I veilederen til forskriften er det nevnt noen om graden av inne-/overbygging slik at uteservering kan bli å definere som en del av uteområdet. Her er det opp til kommunene å bruke skjønn. Dette har vi valgt å ikke være så strenge på i Bærum, siden vi mener at det viktigste er at røyk utenfra ikke siver inn i det resterende serveringslokalet. Vi har ikke laget noen definisjoner på hva vi tillater og ikke tillater, men heller valgt å bruke skjønnet i hvert enkelt tilfelle. Men vi kommer til å være ekstra oppmerksomme på denne problematikken nå som vi går mot høst og vinter. Skulle noen av dere ønske ytterligere informasjon vedrørende innføringen av ny tobakksskadelov i Bærum kommune, så er dere hjertelig velkomment til å ta kontakt med miljørettet helsevern i Bærum, tlf: 67 50 39 88, e-post: halvard.lamark@baerum.kommune.no.

Velkommen til Jubileumskonferansen i Bergen 8-10 juni 2005 Sonja Skotheim, helsevernetaten i Bergen

Det overordnede tema for konferansen er ”Hvordan stat og kommune sammen kan gjøre miljørettet helsevern bedre.” Forbered gjerne spørsmål. Jubileumskonferansen vil vare tre dager til ende. Den tredje dagen blir en fordypningsdag i tema støy og legionella. Posterutstilling Vi satser på posterutstilling i år også, men for at dette skal blir bra trenger vi hjelp fra dere. Posterutstillingen kan for eksempel være tips til løsninger på enkeltsaker eller nytt fra forskningsfronten. Bidragsytere får redusert pris. Program kommer i neste nummer.

Sett av dagene nå! Hilsen FMH og Helsevernetaten i Bergen

19


Tema: Tobakksskadeloven

Elverum kommunes vurdering av røykerom på restaurant Alexis Av Ottar Evensen, Kommunalrådgiver/jurist

I slutten mai 2004 ble Elverum kommune gjennom avisoppslag og direkte forespørsler fra pressen gjort kjent med at restaurant Alexis planla å etablere et røykerom i nær tilknytning til sine restaurantlokaler. Lokalavisene ville ha øyeblikkelig svar på hva kommunen ville gjøre med dette. Kommunen valgte å ta en befaring og et møte med restauratøren, Rune Rindalsholt. Det viste seg å foreligge planer om å dele av en del av de tidligere restaurantlokalene og innrede røykerom. De tekniske løsninger var bestemt og de første antydninger til byggearbeid var i gang. Det forelå også løse tanker om etablering av en røykeklubb.

Endringene i tobakksskadeloven, som førte til et totalforbud mot røyking i serveringssteder, skulle tre i kraft noen dager senere. Saken var også interessant for kommunen fordi formannskapet i midten av juni skulle behandle søknadene om fornyelse av de faste bevillinger for salg og skjenking av alkohol for de neste 4 år. Arbeidet med å tolke den nye røykeloven og skille mellom lovlig og ulovlig røyking skulle vise seg å bli en spennende erfaring. Den nye loven er relativt knapp i sin form og åpner for en del tolkingstvil. Det fantes ingen tidligere praksis, og departementets saksbehandlere var lite villige til å gi råd i en konkret enkeltsak.Fylkesmannen toet sine hender. Kommunen var overlatt til seg sjøl og sitt eget skjønn. Hovedspørsmålet var sjølsagt om det var mulig å ta i bruk lokalet som røykelokale uten å komme i konflikt med tokakksskadeloven. De tekniske løsninger, med dobbelt dør, en kraftig vifte og sterkt undertrykk syntes å være på plass, slik at det ikke burde sive røykelukt ut i restaurantlokalene. Men hva som ellers måtte til, i første rekke av formaliteter rundt etablering av en privat røykeklubb, ga verken lov eller rundskriv noe entydig svar på. Et annet spørsmål som ble hengende i

lufta var om arbeidsfordelingen mellom kommunen og arbeidstilsynet tilsa at kommunen ved sin røykekontroll kun skulle vurdere restaurantgjestenes ve og vel og overlate vurderingen av de ansattes situasjon til arbeidstilsynet, eller om den skulle vurdere saken i sin fulle bredde. Et tredje spørsmål gjaldt sanksjonsreglene, hvor det vises bl. a. til kommunehelsetjenestelovens tungt håndterlige regler om granskning, tvangsmulkt og klage, men ikke til reglene om retting eller stansing. Planene om organisering av en røykeklubb var vage. Kommunen innledet i brev til Alexis av 1. juni 2004 med at røykel. § 6 fokuserer på lokaler hvor allmennheten har adgang og lokaler der det foregår servering av mat og/eller drikke.Videre ble det pekt på følgende: 1. Den løsning som er foreslått ville rent teknisk kunne føre til at det ikke ble tobakksrøyk eller røyklukt i resten av lokalene. Det ble pekt på at dette var en sjølsagt forutsetning, men at også andre kriterier måtte være oppfylt. 2. Loven åpner ikke for å opprette ubetjente røykerom for restaurantgjester. 3. Et sentralt kriterium er hvilke ordninger som skulle gjelde for adgang til lokalene. Om lokalet kunne anses som privat klubblokale måtte avgjøres etter en konkret vurdering. Dersom

20

allmennheten ville få adgang på visse vilkår, for eksempel med krav om medlemskap, ville stedet likevel normalt være omfattet av totalforbudet. 4. Det måtte kunne legges en viss vekt på at det her var snakk om arealer som tidligere hadde vært en del av de arealer som var omfattet av skjenke bevillingen, at de ble liggende i direkte tilknytning til lokalene for øvrig med store glassvinduer og direkte innsyn, og at initiativet kom fra restauranten. 5. Alkoholholdig drikke som er skjenket på et serveringssted skal nytes i serveringsstedets lokaler. Hvis man ønsket å skille ut en del av restaurantlokalene som egne klubblokaler, ville de ikke lenger kunne anses som en del av serveringsstedet. Dette ville innebære at det ikke kunne nytes alkohol der som var innkjøpt i de tilstøtende restaurantlokaler. Konklusjonen var at det ikke ville være forenlig med røykelovens bestemmelser å ta i bruk lokalet som planlagt. Hvis dette likevel skjedde, ville saken måtte presenteres for politisk behandling med tanke på iverksetting av eventuelle sanksjonstiltak og eventuelt tas opp med overordnet myndighet. Politiet ville også måtte varsles. Etter dette avholdt Rindalsholt og undertegnede to møter, det første sammen med rådmannen og Erik Nord, rikssynser


Tema: Tobakksskadeloven og en landskjent motstander av røykeloven, med bl. a. boka ”Kruttrøyk & fredspipe” på samvittigheten. I det andre møtet ba Rindalsholt om råd om hvordan en røykeklubb skulle organiseres for å være ”lovlig.” Disse rådene hadde han tatt hensyn til, da han åpnet lokalet for en nystiftet røykeklubb høsten 2004. Klubben er organisert med forhåndsinnmelding, statutter, kontingent, medlemskort og alle elementer som skal til for å bli oppfattet som en reell klubb. Det hører også med til historien at Securitas ved kontroll har fastslått at ventilasjonsanlegget fungerer etter forutsetningene, og at det, i hvert fall ikke hittil, er konstatert at det siger røykeluft ut i restaurantlokalene. Kommunen har etter dette ikke funnet grunnlag for å påstå at det er handlet i strid med røykeloven. Kommunen har også anført at ”det ingen er tvil om lovgiverens intensjoner med loven, som den bør være innstilt på å følge opp. Det er bebudet av tilhengere av fri røyking at de vil gå sammen og prøve den nye røykeloven i rettsapparatet, dersom en kommune etter deres mening håndhever loven for strengt. Det kan være smutthull i loven om den blir prøvd for retten. Dette bør ikke skremme den enkelte kommune fra å bidra til at røykeloven blir håndhevet i samsvar med de signaler vi har fått fra departementet. Skulle det vise seg at rettsapparatet kan avdekke slike smutthull, kan det i neste omgang bli vedtatt lovendringer som tetter disse, slik at loven kan virke etter sin hensikt. HVA SÅ MED SKJENKING? Da Elverum formannskap i møte 16. juni 2004 behandlet søknadene om fornyelse av de faste salgs- og skjenkebevillinger i kommunen, ble det i saksframlegget bl. a. anført: ”Etter alkoholl. § 1-7 a skal kommunen gjøre en individuell skjønnsutøvelse ved tildeling av skjenkebevilling. Håndheving av røykeloven er i utgangspunktet ikke tema i en sak om skjenkebevillinger. Det er likevel et unntak, og det gjelder hvilke lokaler som skal inngå i skjenkebevillingen. Arealer som påstås å ikke tilhøre restaurantlokalene i forhold til røykeloven må kunne sies heller ikke å tilhøre restaurantlokalene i forhold til alkoholloven. Dette kan i utgangspunktet synes opplagt, ikke minst når man ser det i relasjon

til arbeidsmiljøloven. Hvordan skal vaktholdet ivaretas, hvem skal rydde og vaske? Sjøl om det kanskje ikke får noen stor sjølstendig betydning, foreslår vi at det legges inn et forbehold om at skjenkebevillingene ikke omfatter arealer som benyttes som røykelokaler. Dermed har vi eliminert mulighetene for at restaurantgjestene kan ta med seg alkoholholdige drikkevarer inn i en røykeklubb. Dette vil igjen medføre at de langt mer håndfaste sanksjonsreglene i alkoholloven kan anvendes, dersom røykere tar med seg alkoholholdige drikkevarer inn i ”klubblokalene.” Myndighetene har fastslått at skjenking av alkohol skal håndheves forskriftsmessig, bl. ved å stille strenge krav til bevillingshaver og de som skal forestå skjenking, og ved også å kreve bestått kunnskapsprøve fra de sistnevnte. Etter forskrift til alkoholloven skal skjenket alkohol skal nytes i skjenkelokalene. Det må også påses at gjestene ikke nyter medbrakt alkoholholdig drikk. Sitter flere personer sammen og en eller flere av dem er åpenbart beruset, må det ikke serveres alkoholholdig drikk til noen av dem før den eller de berusede er fjernet. Det må påses at personer som ikke fyller alderskravene i § 1-5 ikke drikker alkohol som skjenkes andre gjester. Blir det uro, må betjeningen rydde opp. Uten adgang til lokalet vil det være vanskelig å håndheve slike bestemmelser. I et eget punkt i formannskapets vedtak ble det enstemmig vedtatt at ”For samtlige bevillinger gjelder at lokaler som skilles ut fysisk for å brukes som røykelokaler ikke omfattes av bevillingen. Det vises til alkoholl. § 1-7a, jfr. tobakksskadel. § 6 og relevante bestemmelser i arbeidsmiljøloven.” Dette punkt i vedtaket er påklaget av Alexis til fylkesmannen i Hedmark. Klagen er ikke i skrivende stund endelig avgjort. Når Aftenposten og VG skriver om ”Mulig smutthull i røykeloven,” synes det mer naturlig å stille spørsmålet: Er det et smutthull? Er det ikke mer et spørsmål om hvor langt tobakksskadeloven går og om lovgiveren vil være fornøyd med den praksis som etablerer seg rundt en lov som nok på enkelte punkter kunne ha vært klarere formulert?

21

Kandidater til Folkehelseprisen 2005 Forum for miljø og helse søker etter kandidater til Folkehelseprisen. Prisen blir gitt for fortjenestefullt arbeid innen helserelatert miljøarbeid: - for idéer og resultater som i miljøhygienisk sammenheng har positiv betydning for folkehelsen - for styrking av tverrfaglighet og teamarbeid innenfor og utenfor helsevesenet

VET DU OM NOEN SOM HAR GJORT EN SPESIELL INNSATS? Forslag til kandidater mottas med takk og kan sendes til Forum for miljø og helse, på e-post: fmh@fmh.no, eller i posten: Postboks 9374 Grønland, 0135 Oslo og merk konvolutten ”Folkehelseprisen 2005”. Send med en begrunnelse for forslaget og gi opplysninger om hvordan vi kommer i kontakt med deg som forslagsstiller. Frist for nominering er 15. januar 2005. Prisen vil bli delt ut på Forum for miljø og helses jubileumskonferanse 2005.


JUSHJØRNET Fast spaltist er jurist Ragnhild Spigseth i Helsedepartementet

VEDTAK OM Å FØLGE VEDTAK(?) Ved tidligere Næringsmiddeltilsynet Haugaland ble det for noen år siden diskutert hvorvidt det var juridisk korrekt å kalle det et vedtak når en under revisjon fant avvik som måtte lukkes.Avvik er jo brudd på forskrift, og forskrifter er vel juridisk å betrakte som vedtak. Altså fatter en vedtak om å følge vedtak (forskrift). Tradisjonelt har en fattet vedtak (enkeltvedtak) der en ikke har forskrifter eller der forskriften ikke er detaljert nok (f.eks ved begrensninger vedr. dyrehold i boligfelt). Der forskrift har satt klare krav, og en har funnet brudd på disse, har man gjort virksomheten oppmerksom på funnet, og gitt frist til å rette dette, samtidig med at en varslet vedtak vedr. bruk av sanksjoner som ville settes i verk ved overtredelse av fristen. Etter at metodikken med revisjonsbasert tilsyn kom inn i bildet, har det ”sneket” seg inn en prosedyre som går på å fatte vedtak om å lukke eventuelle avvik. Det vil i praksis si at f.eks. et bassengbad som ikke tar de nødvendige klormålingene som forskriften setter krav til, får et vedtak mot seg om at (også) de, oftest innen en frist(!) må følge det forskriften sier. Er det ikke smør på flesk å gjøre vedtak om retting der det allerede i forskrifts/ ev. lovs form er vedtatt hvordan en virksomhet skal forholde seg i den aktuelle problemstillingen? Vi mener at om man i det hele tatt skal fatte et vedtak her, så må det være et vedtak om å gi dispensasjon fra forskriften i perioden fram til fristen en setter for å lukke avviket. Samtidig bør en varsle om vedtak vedr. å ta i bruk virkemidler dersom fristen ikke overholdes.

SVAR Først vil jeg gjerne takke for forespørselen om å skrive denne jusspalten fra redaksjonen for Miljø og helse, og for anledningen til å formidle noen juridiske betraktninger omkring miljørettet helsevern-temaer gjennom bladet. Spørsmålet som stilles ovenfor forstår jeg som et spørsmål om hva et enkeltvedtak er, og om forholdet mellom enkeltvedtak og forskrift. En forskrift er etter forvaltningsloven § 2 første ledd c ”et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer”. Forskrifter er generelle rettsregler og av en annen karakter enn enkeltvedtak, som er avgjørelser i konkrete saker og som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer. Når man i dagligtalen benytter ordet vedtak er det i betydningen enkeltvedtak. En som driver en virksomhet har plikt til å holde seg informert om regler og krav som gjelder generelt i samfunnet og spesielt for sin virksomhetstype. Virksomheter og eiendommer har etter forskrift om miljørettet helsevern § 7 (og implisitt etter kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a) en plikt til å drive på en helsemessig tilfredsstillende måte. Det skal de gjøre på eget initiativ, og den ansvarlige har i tillegg plikt til å sørge for at det innføres og utøves internkontroll for å påse at kravene i forskrift om miljørettet helsevern (eller de spesielle forskriftene) etterleves. Dersom det allikevel forekommer brudd på de generelle reglene i lov eller forskrift har kommunen myndighet til å gripe inn med sanksjoner. De aktuelle primære sanksjonene innen miljørettet helsevern er retting

22

etter khl § 4a-8 og stansing etter § 4a-10. Et rettevedtak er en irettesettelse og en ”smekk på fingrene”. Det at kommunen etter § 4a-8 annet ledd skal sette en frist for når rettingen skal være utført, betyr ikke at forholdet er lovlig fram til den gitte fristen, heller ikke at fristen skal være noen sovepute for virksomheten. Fristen skal sikre en praktisk gjennomføring av rettevedtaket. Dersom det er fare for at den ansvarlige vil ignorere et rettevedtak, eller forhold ikke blir rettet innen den gitte fristen, har kommunen myndighet etter khl § 4a-9 til å ilegge tvangsmulkt. Det kan vi kalle en sekundær sanksjon som forutsetter at det allerede foreligger et rettevedtak. Overtredelse av bestemmelser og pålegg gitt i medhold av khl kapittel 4a er også straffesanksjonert, jf. § 4a-11. Hvordan kommunen kommer bort i saken, om det er gjennom tilsyn, gjennom avisoppslag eller en konkret henvendelse fra publikum, har juridisk sett ingen betydning. Kommunen er offentlig myndighet og må ha hjemmel for å ”gripe inn i borgernes private rettssfære”, jf. legalitetsprinsippet. De sanksjonene kommunen har, finner man i khl kapittel 4a. At man følger en revisjonsmetode som definerer noe som avvik er greit, men dersom revisjonen resulterer i at virksomheten skal rette et forhold, må man passe på at man formulerer et rettevedtak og viser til hjemmelen i khl § 4a-8. Kommunehelsetjenesteloven erstattet i 1988 bestemmelsene om miljørettet helsevern i sundhetsloven fra 1860. Sundhetsloven bygget på en systematikk der man skulle ha helseforskrifter som skulle dekke det meste. Dersom for-


Opprydding i forurenset grunn Pressemelding fra SFT skriftene ikke ble fulgt kunne helserådet gi pålegg om retting. De gamle helseforskriftene var veldig detaljerte. Det er vanskelig å forutse alle forhold, spesielt i et samfunn som utvikler seg og møter nye utfordringer. Det utviklet seg derfor etter hvert en praksis om at det også kunne gis pålegg om retting direkte med hjemmel i sunnhetsloven. Slik er det også etter kommunehelsetjenesteloven. Pålegg om retting kan etter § 4a-8 gis hvis det er forhold som ”direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen, eller det er i strid med bestemmelser gitt i medhold av dette kapittel.” Det er rettslig sett ingen forskjell på et rettevedtak gitt direkte med hjemmel i loven § 4a-8 og der det foreligger brudd på krav i forskrift. Det eneste er at man i det siste tilfellet må passe på å vise til hele hjemmelsrekken, d.v.s. vise til den aktuelle bestemmelsen som er brutt (for eksempel § 9a i forskrift om miljørettet helsevern), deretter vise til kommunens tilsyns- og vedtakskompetanse i forskriften § 6, og deretter til selve rettebestemmelsen i khl § 4a-8.

Kommunene er fra 1. juli 2004 forurensningsmyndighet for de nye reglene for opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Regelverket skal sørge for at bygging og graving i forurenset grunn ikke medfører forurensning og at det blir ryddet opp slik at eiendommen kan brukes til det planlagte formålet.

Miljøverndepartementet vedtok tidligere i år at forskrift om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider skulle tre i kraft 1. juli 2004. Forskriften vil imidlertid fra denne datoen i stedet bli tatt inn som kapittel 2 i forurensningsforskriften: Opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider (omtales som bygge- og gravekapitlet) KOMMUNEN FORURENSNINGSMYNDIGHET FOR BYGGEOG GRAVEKAPITLET Kommunen er nå forurensningsmyndighet på dette området. Saksbehandlingen skal samordnes med annen myndighetsutøvelse etter plan- og bygningsloven i de sakene der det er relevant. TILTAKSHAVERS ANSVAR Bygge- og gravekapitlet gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen er forurenset. Dette gjelder i bygge- og gravesaker, der tiltakshaver for eksempel kan være en grunneier eller utbygger. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før grunnarbeider kan settes i gang. Tiltakshaver må påregne å innhente miljøfaglig kompetanse når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. For

23

mange gunneiere som planlegger byggeog gravevirksomhet, vil dette være nytt. FORSKJELLIG FORURENSNING SFT understreker at det beroende på tidligere bruk av områder, vil være store forskjeller med henhold til forurensning. Særlig områder der det tidligere har vært forurensende industrivirksomhet, eller hvor det er deponier eller utfylt, er sannsynligheten størst for å finne gammel forurensning. Likevel er det slik at i byer må en ofte regne med at det er forurensning i grunnen på grunn av stor ombruk både av arealer og jordmasser. INFORMASJON TIL TILTAKSHAVER Til hjelp i slike saker har SFT egne nettsider om bygge- og gravearbeider, blant annet med et informasjonsark til tiltakshaver, kommentarer og veiledningsmateriale til bygge- og gravekapitelet og annet materiale av interesse. Spørsmål kan rettes til: - Sjefingeniør Harald Solberg, seksjon for vann og grunnforurensning, telefon: 22 57 35 60, e-post: harald.solberg@sft.no - Fagrådgiver Torstein Finnesand, seksjon for vann- og grunnforurensning, telefon: 22 57 36 59, e-post: torstein.finnesand@sft.no


Frå verdslitteraturen Av Geir Sverre Braut

International Health Regulations – ryggsøyla i det internasjonale folkehelsearbeidet Dei første vekene i november 2004 sette representantar frå 192 land seg stemne i Génève for å forhandle fram eit utkast til nye internasjonale helsereglar. Det er meininga at utkastet skal leggjast fram for endeleg vedtak på den internasjonale helseforsamlinga i mai 2005. Dersom dette arbeidet fører fram, vil vi då få fjerde utgåva av eit etter kvart velkjent regelsett; faktisk dei einaste globale, bindande normene knytte til førebygging av sjukdom (1). Det gjeldande regelsettet, som sist blei justert i 1983,stammar eigentleg frå 1969, så soga om internasjonalt samarbeid på dette området er ikkje påfallande lang. Rett nok bygde arbeidet den gongen på eit meir sparsamt sett av internasjonale hygienereglar frå 1951. Fram til då hadde det ikkje vore bindande, multilaterale reglar om førebygging av smittsame sjukdommar ved transport over landegrensene. Reglane som vi har hatt fram til no har hatt som føremål å sikre maksimal tryggleik mot internasjonal spreiing av sjukdom gjennom minimale hindringar på transport og handel (2). Reglane har lagt vekt på etablering av rutinar for å oppdage og førebyggje overføring av smittsam sjukdom ved hamner og flyplassar, bruk av standardiserte dokument t.d. for å stadfeste vaksinasjonar og andre førebyggjande tiltak og dessutan sikre rapportering til Verdshelseorganisasjonen av visse spesifikke sjukdommar. Dette siste gjeld kolera, pest og gulfeber. I vår tid blir dette for snaut. Nye sjukdommar dukkar opp. SARS-utbrota i 2003 minna oss på det. Dessutan er det ikkje berre mikrobiologiske truslar det kan handle om. Kjemiske og radiologiske truslar er også aktuelle. Dei eksisterande reglane gir lite rettleiing for gjennomføring av tiltak i slike tilfelle. Verdshelseorganisasjonen har sett det som vesentleg at ein også for andre truslar enn kolera, pest og gulfeber har eit internasjonalt, bindande regelverk å støtte

seg til, både for å sikre effektiv førebygging og for at nasjonale tiltak ikkje skal bli for omfattande eller urimeleg proteksjonistiske. Revisjonsarbeidet som no er i gang er omfattande. Ikkje berre handlar det om å utvide gjeldande reglar. Det handlar minst like mykje om å endre på tenkemåten som ligg til grunn for reglane. Mellom anna legg ein opptil å introdusere eit nytt begrep: public health emergency of international concern, som skal omfatte slike situasjonar som kan løyse ut internasjonale tiltak. Dette er nærare omtala i utkastet (3). Når det gjeld tiltak skisserer reglane krav til nasjonale system for overvaking av folkehelsetilstanden og for nasjonale tiltak ved mistanke om mogeleg ”public health emergency of international concern”. Regelutkastet legg også vekt på at den umiddelbare meldinga til Verdshelseorganisasjonen skal kunne gjerast unnateke offentleggjering for å sikre at så mistenkte utbrot verkeleg blir rapporterte. Dei skal då offentleggjerast når det er stadfesta at det er grunn til internasjonale tiltak.

Utan tvil er det slik at det føreliggjande utkastet legg eit godt grunnlag for internasjonalt samarbeid om vern mot folkehelsetruslar som kan spreiast gjennom transport. Likevel er det andre tiltak som må kome i tillegg for å få effektive tiltakskjeder totalt sett. Ein leiarartikkel i The Lancet peikar såleis på behovet for at nye reglar må følgjast opp av etablering av truverdige system for å handtere folkehelsespørsmål i kvart einskild land (4). Dette vil ikkje berre krevje samarbeid om regelverk, men også samarbeid om tiltaksgjennomføring og ikkje minst finansiell støtte. Kjelder: 1. International Health Regulations (1969): third annotated edition. Geneva: World Health Organization, 1983. 2. International travel and health. Geneva: World Health Organization, 2003. 3. Review and approval of proposed amendments to the International Health Regulations: draft revision. www.who.int/gb/ghs/pdf/A_IHR_IGWG_3-en.pdf (10.11.2004) 4. Public-health preparedness requires more than surveillance. Lancet 2004; 364:1639-40.

Annonseselger ønskes Redaksjonsgruppen i Miljø & helse ønsker å knytte til seg en person som kan fokusere på å selge annonser for bladet. Annonseselgeren vil være fast medlem i redaksjonsgruppen og delta i diskusjoner og idéutveksling om bladets innhold og mulige annonsører. Dersom dette høres interessant ut, så kan du kontakte redaktør Erik Aschjem på e-post easchjem@online.no, telefon 55 34 30 04 eller mobil 995 19 789.

24


Epidemiologi, registrering og forebygging av ulykkesskader Sammendrag av doktorgradsavhandling av Johan Lund, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo, 2004

Hver dag behandles ca. 1300 mennesker av leger i Norge for en ulykkesskade. 4-5 dør, 80 får varig men og 3-4 blir uførepensjonert. Denne oversikten er basert på data fra forskjellige helseregistre og undersøkelser. I tillegg til personlig lidelse og sorg, koster disse skadene mange milliarder kroner årlig i helsetjeneste, tapt arbeidsfortjeneste og forsikringsutbetalinger. I 1990 ble det beregnet at disse kostnadene var 24 milliarder kroner. Nyere tall er ikke kjent, men beløpet er betydelig høyere i dag.

Årlig medfører dette at rundt en halv million mennesker må til legebehandling for en ulykkesskade. De fleste av disse ulykkene skjer hjemme og i hagen, hele 33%. De domineres av fallulykker blant eldre og barn som skader seg på ulikt vis. Sportsulykker utgjør 18% av alle ulykkene, mens 12% av skadene skjer i arbeidslivet. Ulykker på gate med blant annet fall på glattisen står for 10% av skadene, mens 9% er trafikkulykker. 6% av ulykkene skjer i forbindelse med utdannelse. De største gruppene i annetgruppen på 12% er ulykker i natur, sjø, vann, i barnehage og på lekeplass og i sykehjem/aldershjem. Vi vet lite om ulykkesskader som gir varig men. For første gang i Norge vises at ulykkesraten for alvorlige ulykkesskader i aldersgruppen 15-64 år stiger med 1% årlig. Mens dødsraten synker med 3%, stiger uførepensjonsraten med 4%. Det kan se ut som om akuttmedisinen redder flere fra å dø, mens antall uføre øker. Ulykker skjer overalt der mennesker ferdes og til alle døgnets tider. Daglig

omgås vi mange farer eller situasjoner med potensiale til å utløse ulykker. Dette kan være et glatt fortau, en "farlig" maskin, en lav dørkarm, bilkjøring på glatt og svingete vei osv. Farene er stort kjent ”normale” og mestres som en del av det daglige livet (se figur). Mestringsevnen er imidlertid forskjellig. Personer med lav mestringsevne (barn og eldre) vil utsettes for flere ulykker enn de med høy mestringsevne. For å unngå ulykker, kan omgivelsene endres til å bli mindre "farlige", eller man kan "endre" menneskene (informere, trene, utdanne), slik at de blir mer i stand til å mestre farene, bli mer oppmerksomme på farene, eller at de satser mer på å endre sine omgivelser slik at de blir tryggere. Å mestre farer er imidlertid en viktig del av menneskets selvfølelse. Ikke alle farer skal fjernes. Barnet trenger utfordringer, eventyr og risikotaking i sin utvikling. Det er viktig å finne balansen mellom utfoldelse og beskyttelse. Faller barnet fra et høyt klatrestativ skal det falle mykt. Når man frivillig utsetter seg for

25

store farer, som fallskjermhopping og andre risikosporter, vil risikotakerne kunne bli belønnet med glede og lykke i sin selvutfoldelse. Baksiden av denne medaljen er imidlertid skade, død, tragedie. Denne tvetydigheten er en utfordring når skadeforebyggende strategier skal planlegges og utføres. Når mennesket mister kontroll over situasjonen eller oppdager faren for sent, utløses ulykken. Det er en ufrivillig, ikke planlagt og plutselig hendelse, karakterisert av en plutselig kraft eller påvirkning som medfører skade på person dersom kroppens toleranseterskel overskrides. Tilgjengelighet og bruk av sikkerhetsutstyr vil kunne påvirke skadegraden. Ulykke er uavhengig av menneskets vilje, dvs. vold, slagsmål og selvmord betegnes ikke som ulykke. Konsekvensene av skadene varierer fra død til bagatellskader. De måles i antall liggedøgn på sykehuset, invaliditetsgrad, attføringsperiode, sykmeldingsperiode, kostnader til legebehandling, erstatningsutbetalinger, reparasjonskostnader,


kostnader til beredskap og redningsaksjoner osv. Datakilder for å finne frem til slike konsekvenser er dødsårsaksregisteret, helseregistre, registre i privat forsikring og i Rikstrygdeverket (offentlig forsikring). Et skaderegistreringssystem i helsevesenet er et verktøy for å få kunnskap om skadenes epidemiologi, dvs. forekomst av skader i forhold til tid, sted og person, og medvirkende faktorer til skader i befolkningen. I Oslo ble det utviklet et to-trinns skaderegister. I første trinn ble 49 113 personer registrert i løpet av ett år med et minimums data sett. De ble behandlet av 17 allmennleger i en bydel, på Oslo legevakt, i fire sykehus og registrert på dødsmeldinger (trinn 1 i øverste skraverte boks i figur). I neste trinn ble to dybdestudier av totalt 273 alvorlige arbeidsulykker utført. Detaljerte intervjuer med den skadede ble gjennomført samt studier på ulykkesstedet (trinn 2 i øverste skraverte boks). Resultatene fra dette to-trinns skaderegisteret var gode data til overvåking og at årsaksfaktorer til ulykker og skader ble identifisert. For at første trinn skal bli vellykket må periodiske kvalitetskontroller gjennomføres. Dessuten må registreringspersonellet informeres om hvor og hvordan registreringen kan forbedres, og hvordan data bidrar i det skadeforebyggende arbeidet. Informasjon fra et slikt register vil være et grunnlag for å utforme og gjennomføre forebyggende tiltak.

sterkere når budskapet ble repetert, var mer skreddersydd til situasjonen, eller gitt som råd ansikt til ansikt. Enda bedre effekt kom i grupper hvor kommunikasjonen gikk begge veier. Bruk av belønning (adferdsendrende tiltak) ga ofte positiv effekt. Strukturendrende tiltak som lov og håndhevelse, miljø- og produktendringer ga sterke positive effekter. Den sterkeste effekten kom i intervensjoner som brukte holdningsendrende, atferdsendrende og stukturendrende tiltak samtidig. Nesten alle lokalsamfunnsbaserte intervensjoner (ofte med kombinasjoner av tiltakstyper) viste positiv effekt. Det er en utfordring å identifisere kulturelle dimensjoner som har en innflytelse på sikkerhetsatferd. Å forandre slike aspekter av kulturen kan, i alle fall på lang sikt, vise seg å være blant de mest effektive ulykkesforebyggende tiltak. I en studie ble undersøkt om innlært sikkerhets- og beredskapsatferd etter omfattende sikkerhetsprogram på arbeidsplassen blir overført til andre arenaer. 872 arbeidere fra høy-risiko bedrifter ble sammenliknet med 2 249 arbeidere fra lav-risiko bedrifter. Det viste seg at de omfattende sikkerhetsprogram ikke ga noen særlig effekt på

I avhandlingen presenteres en ulykkesforebyggende modell (to nederste skraverte boksene). Den viser sammenhengen mellom tre tiltakstyper og to risikofaktorer: atferd og fysiske/ organisatoriske omgivelser, og to prosessfaktorer: holdninger/oppfatninger og sosiale normer/ (sikkerhets)kultur. Effekten av 249 ulykkesforebyggende intervensjoner fra hele verden på atferdsendring og skadereduksjon blir gjengitt. Intervensjoner som bare brukte holdningsendrende tiltak, som for eksempel brosjyrer, massemediakampanjer og lignende fikk svært liten effekt, unntatt når målgruppen hadde en meget høy motivasjon, for eksempel nybakte mødre som fikk informasjon om sikkerhetsstol for babyer til bruk i bil. Effektene ble

26

sikkerhetsatferd hjemme og på fritiden. Arbeiderne fra høy- og lav-risiko bedriftene hadde stort sett samme sikkerhetsatferd (holde fartsgrenser, bruke sykkelhjelm osv.). Sikkerhetsprogrammene ga imidlertid en bedre beredskapsatferd hjemme og på fritiden. Arbeidere fra høy-risiko bedrifter hadde for eksempel flere røykvarslere og brannslukningsapparater enn arbeidere fra lav-risiko bedrifter. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON - Ulykker er et stort helseproblem og koster vårt samfunn store summer i behandling og produksjonstap. Antall alvorlige ulykker ser ut til å stige. - Det er ikke enkelt å finne forekomst av de alvorlige ulykkene. Vi trenger å utvikle valide og reliable indikatorer for å kunne følge utviklingen over tid. - Et to-trinns skaderegister kan gi valide data til overvåking av ulykkesmønstre og trender, og kan identifisere medvirkende faktorer til at ulykker og skader skjer. - Det nytter å forebygge ulykker. Strukturendrende tiltak og en kombinasjon av tiltak (orkestrering) er de mest effektive tiltakene.


Viktige begreper innen ulykkesanalyse og forebygging, og en modell over forholdene mellom dem s. 20 i Lund J. Epidemiology, Registration and Prevention of Accidental Injuries [dissertation]. Oslo: Universitet i Oslo, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin. 2004.

Skaderegister/overvåkingssystem: datainnsamling og analyse

Trinn 1: overvåking

Trinn 2: årsaksfaktorer

Skade Kroppens toleranseterskel overskrides Tilgjengelighet og bruk av sikkerhetsutstyr kan påvirke utfallet av ulykken

Ingen skade Kroppens toleranseterskel overskrides ikke

Ulykke Kontroll mistes eller fare observeres for sent

Søker og mestrer et relativt høyt farenivå: muligheter realiseres, glede, lykke

Individ

Fare Forskjellig utfall når man eksponeres for fare

Faktorer som påvirker fareeksponering og utfall

Samfunn

Fysiske og organisatoriske omgivelser

Atferd

Sosiale normer (sikkerhets) kultur

Holdninger og oppfatninger

Atferdsendrende tiltak

Mestrer “normale” eller påførte farer: livet går som vanlig: rutiner og stress, gleder og sorger

Holdningsendrende tiltak

Strukturendrende tiltak

Skadeovervåkingssystem: forebyggende tiltak

27


Bodø-seminar 2 om styrking av det lokale folkehelsearbeidet Av Sonja Bjørknes og Kjetil Furuberg

I forrige nr. av Miljø & helse presenterte vi forhåndomtale av Bodø-seminar nr. 2, der det gikk fram at innholdet ville dreie seg om ulike måter å organisere interkommunale ordninger innen miljørettet helsevern etter at de kommunale næringsmiddeltilsynene ble en del av Staten. Seminaret hadde ca 50 deltakere, og vi fikk presentert en del ulike former for organisering representert ved Salten-regionen, Sør-Rogaland, Indre Østfold samt Bergen. Disse ulike organiseringene er/vil etter hvert bli presentert i bladet under spalten: ”Presentasjon av fagmiljøer”, og gis derfor en kun en kort omtale her. Rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, Ragnhild Spigseth holdt imidlertid et klargjørende innlegg vedrørende delegering av myndighet til interkommunale organer innen miljørettet helsevern/smittevern.

DELEGERING AV MYNDIGHET TIL INTERKOMMUNALT ORGAN HVILKE MULIGHETER OG BEGRENSNINGER GIR DETTE KOMMUNENE? Som kjent fikk vi en endring både i Kommunehelsetjenesteloven og Smittevernloven den 14. juni 2004, der kommunene gis hjemmel til å delegere sin myndighet til interkommunale organer innen miljørettet helsevern og

smittevern. Lovendringen innebærer at kommunestyret kan delegere kommunelegens vedtakskompetanse til en lege i et interkommunalt organ. Endringen legger til rette for at kommunene skal kunne etablere solide fagmiljøer, og åpner for et alternativ for de kommuner som ser seg tjent med slik løsning. Det er ingen forventning eller føring fra sentrale

Generelt om delegering er det verdt å merke seg: • Et organ tildeler den rettslige kompetanse organet selv har til et annet organ. • Det delegerende organ beholder ansvaret for saksområdet og for hvordan kompetansen benyttes. • Det delegerende organ kan gi både generelle og individuelle instrukser om hvordan kompetansen kan benyttes. • Det delegerende organ kan av eget tiltak ta opp til overprøving de vedtak som treffes av det nye organet. – Opprettholde, endre eller oppheve vedtak i forbindelse med en klage (fvl § 33) – Oppheve og omgjøre vedtak uten klage (§ 35, 1. og 2. ledd) – Endre til ugunst for klager (§ 35, 3. ledd)

28

helsemyndigheter om å organisere seg interkommunalt. De ulike måtene å organiser arbeidsoppgavene på, alt etter i hvilken grad man delegerer myndighet, blir da: • Kommunalt organ saksforbereder, kommunestyret fatter vedtak • Kommunalt organ saksforbereder, kommunalt organ fatter vedtak • Interkommunalt organ saksforbereder, kommunestyret fatter vedtak • Interkommunalt organ saksforbereder, kommunalt organ fatter vedtak • Interkommunalt organ saksforbereder, interkommunalt organ fatter vedtak Der det interkommunale organet forbereder saker for kommunale beslutningsorganer, kan alle samarbeidsformer kan velges. Der det interkommunale organet får delegert myndighet til å fatte vedtak, kan man ha:


• Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27 • Interkommunalt selskap etter IKSloven • Kan også delegere myndighet til en annen kommune, men må da selv stadfeste vedtaket før det blir gyldig Spigseth poengterte at kommunene må være tydelige på hvilke oppgaver de vil delegere. Gjennom delegeringsreglement, rutiner og samarbeidsavtaler må en sikre at det interkommunale organet prioriterer samarbeid med andre sektorer i kommunen og råd til kommunens overordnede styring. I tillegg må en legge til rette for at andre sektorer i kommunen skal etterspørre informasjon og råd om helsemessige forhold, jf. St. meld. nr. 16 (2002-2003) og forskrift om miljørettet helsevern /veileder i miljørettet helsevern Vedrørende klage refereres her følgende: • Fylkesmannen er klageinstans både innen miljørettet helsevern og smittevern, jf. khl § 4a-12 og smittevernloven § 8-3. • Vedtak fattet av interkommunale organer påklages direkte til Fylkesmannen. • Kommuner som ønsker å få seg forelagt klagesaker kan som delegerende organ bestemme det generelt (i delegeringsvedtak) eller i enkeltsaker. Kommunestyret kan endre/oppheve vedtak innenfor rammene av forvaltningsloven §§ 33 og 35 Den enkelte kommune må finne den organisering kommunen er best tjent med. Det er ingen forventning eller føring fra sentrale helsemyndigheter om å organisere seg interkommunalt. Intensjonen er å gjøre det mulig for kommuner å etablere gode fagmiljøer. HELSE SOM TEMA I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Dagfinn Rivelsrud fra miljøverndepartementet innledet etter lunsj. Han tok for seg de ulike epokene i miljøvernarbeidet i kommunene frem til i dag. På 80-tallet og frem til 97 var det fokus på kompetanse-

oppbygging i kommunene. I 1997 ble disse midlene overført rammetilskuddet og kunne dermed fritt disponeres av kommunene. Flere kommuner har i dag ikke tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innen miljøforvaltningen. Spesielt gjelder dette kommuner med innbyggertall under 3000. Områdene Sogn og Fjordane og de tre nordligste fylkene utpeker seg i så måte. Dette er imidlertid kommuner med store utmarksarealer og dermed store arealutfordringer. Nye oppgaver er i den senere tid blitt desentralisert. Videre oppfølging av oppgavemeldingen (St. meld. 19 2001-2002) vil gi enda flere oppgaver til kommunene, bla. er det forsøk med desentralisert forvaltning av verneområder og på kulturminneområdet.

Videre gis kommunene utvidet myndighet i KU arbeidet. Helsemyndighetene i kommunen må da i større grad på banen. Rivelsrud så kommunen i tre roller; myndighetsutøvende, tjenesteproduserende og lokal samfunnsutvikler. Det er spesielt innenfor rollen som lokal samfunnsutvikler hvor det er handlingsrom for kommunene. Dette kan og bør skje i samarbeid med helsemyndigheter. Avslutningsvis ble det varslet om en ny stortingsmelding til våren som ser på hvordan man skal få oppmerksomhet for langsiktige tiltak i en hverdag som preges av ”sak til sak” behandling. Det ble henvist til følgende nettsteder; www.folkevalgte.no, www.miljolovverket.no, www.idebanken.no, www.foregangskommuner.no.

I april vil det komme utkast til ny forskrift om konsekvensutredninger (KU) etter PBL. Her tydeliggjøres helse som tema i KU, og hensynet til befolkningens helse er et nytt oppfangingskriterium.

Anders Smith gjennomgikk ulike utredninger omkring samfunnsmedisinens rolle. Disse er nå på høring. Det vises til Helserådet, rapport for samfunnsmedisinsk kontaktnett på www.gruk.no/-

De aktuelle endringene i lovverket som åpner for delegering av myndighet til interkommunalt organ: Kommunehelsetjenesteloven § 4a-3 § 4a-3 første og annet ledd: Myndighet og gjøremål innen miljørettet helsevern som i denne lov er lagt til kommunestyret, kan med unntak av den myndighet som er nevnt i § 4a-11 tredje ledd, delegeres etter reglene i kommuneloven, til et interkommunalt organ eller til en annen kommune. Når kommunen har delegert myndighet til en annen kommune, skal vedtak fattet av denne stadfestes av kommunen der saken har sin opprinnelse. Kommunestyrets myndighet eller myndighet delegert etter første ledd kan utøves av kommunelegen, dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at styrets oppgaver etter denne lov skal kunne utføres. Når kommunestyret har lagt oppgavene innen miljørettet helsevern etter denne lov til et interkommunalt organ, kan myndighet etter denne bestemmelse utøves av en eller flere leger ansatt i dette organet.

Smittevernloven § 7-1 og § 7-2 § 7–1 nytt sjette ledd: Kommunens myndighet etter denne lov kan delegeres etter reglene i kommuneloven, til et interkommunalt organ eller til en annen kommune. Når kommunen har delegert myndighet til en annen kommune, skal vedtak fattet av denne stadfestes av kommunen der saken har sin opprinnelse.

§ 7–2 nytt fjerde ledd: Når kommunen har lagt smittevernoppgavene tilet interkommunalt organ, jf. § 7–1 sjette ledd, kan kommunestyret delegere kommunelegens myndighet etter denne lov til en eller flere leger ansatt i dette organet.

29


helserådet hvor rapportene er behandlet. PRESENTASJON AV ORGANISERINGSMODELLER Helse- og miljøtilsyn, Salten IKS dekker 11 kommuner, 75000 innbyggere, har stor variasjon i kommunestørrelse, stort geografisk område (3 timer fra Bodø til Steigen) og spennvidde i næringsgrunnlaget. Kjøper merkantile tjenester fra Salten Forvaltning IKS.Tilskudd utfra innbyggertall. Fire ansatte. Mrhv, samfunnsmedisin, temaer innen forurensning og tilsyn med næringsavfall er oppgaver som løses. Men det er stor variasjon i benyttelse/etterspørsel fra de ulike kommunene. Utfordringer fremover består i å bli integrert i kommunene, skape sterkt og stabilt fagmiljø, bli en naturlig samarbeidspartner for andre regionale aktører innen folkehelsearbeidet. Fra 01.09.04 er det ansatt lege i selskapet. Hvilke oppgaver som skal løses felles var ikke avklart på forhånd, men skulle avklares av legen i samarbeid med kommunene etter tilsetning. Imidlertid hadde de ulike kommunene ikke altid klart for seg hva de ønsket å overlate til interkommunalt samarbeid. Oppgavene lå ikke å ventet.Videre var det skepsis til at de beste oppgavene blir ”plukket”. Finansieringen av legestillingen skal skje ved at kommunene kjøper tjenesten fra sak til sak. Erfaringer så langt tyder på at dette burde vært avklart på forhånd, ikke fra sak til sak. BERGEN KOMMUNE, HELSEVERNETATEN Ingvar Tveit fortalte at Bergen har omorganisert og delt inn helsevernetaten i tre etater, mrhv, smittevernkontor og samfunnsmedisin. Hovedoppgaver er planlegging, informasjon og rådgivning, forvaltning og driftsansvar (fastlegeordning, kommunalt tilsatte leger, turnuskandidater, reisemedisinsk kontor og tuberkulose forskriften) og i tillegg interkommunalt mrhv. Interkommunalt mrhv er tjeneste omkringliggende kommunene kjøper etter avtale. Det er ingen delegasjon av myndighet over kommune-

grensene. Omegnskommuner er tilfreds med løsningen og har ikke ønske om å utvide ordningen. Tveit ønsket avslutningsvis å fokusere på følgende forhold: stadig økende inaktivitet og fedme, han savnet et sentralt ”drive” i interkommunaliseringsarbeidet og oppfordret alle til å synliggjøre sine tjenester også innad i kommunen. BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS, AVD. MILJØRETTET HELSEVERN OG SKJENKEKONTROLL Dekker 14 kommuner med 270 000 innbyggere. Har 5,5 årsverk innen mrhv og 0,7 innen administrering av skjenkekontroll. Brannsjef er administrasjon sjef. Faglig ansvar er tillagt fagrådet som består av 5 representanter, blant annet leder av helsetjenesten i Stavanger og i Sandnes. For Stavanger kommune behandles hoveddelen av saksmengden innenfor mrhv. I resterende kommuner velger kommunelegen ut de saker som skal behandles. Det er ikke delegert fullmakt til selskapet innen mrhv. Følgende forhold var viktig ved valg av brannvesenet som organisatorisk enhet; mrhv for lite IKS i seg selv, selvstendig (bukken og havresekken), samme geografiske område, samarbeid innen noen typer tilsyn og mindre administrasjon. Erfaringer til nå er gode med denne organiseringen. Det vil nok imidlertid ta noe tid å få kommunisert ut og skape forståelse for at man kommer til helseetaten når man ringer brannvesenet. HELSEKONSEKVENSUTREDNINGER – FRAMTIDAS MHV-VERKTØY? Hans Ånstad fra Sosial- og helsedirektoratet redegjorde for arbeidet med helsekonsekvensutredninger (HKU). Konsekvensutredninger (KU) er ikke noe nytt verktøy, og det har vært utført mange med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl) hvor helse har vært inkludert. Videre hjemler kommunehelsetjenesteloven og utredningsinstruksen KU for helse. Det nye er at regjering og Storting har sluttet seg til å utvikle HKU til et verktøy (se kap. 8.4 og boks

30

8.6 i St. meld. 16). Helse som kriterium skal i større grad innarbeides i pbl og helse er inkludert i ny forskrift om KU som skal på høring. Prosjektet har en tidsramme på 3 år fra 01.01.05. Prosjektet er inndelt i 8 ulike delprosjekt, deriblant veileder for HKU, veileder for HKU med hjemmel i utredningsinstruksen, opprettelse av sentral kompetanseenhet, etablere kompetansenettverk og plan for informasjon (hvor kommunene kan hente kunnskap). Økonomi vil bli en viktig premiss og det skal gjennomføres verdsettingsstudier som skal legge grunnlag for håndtering av økonomi i HKU.


EUPHA konferansen i Oslo 7.-9. oktober 2004

Urbanisering og helse Av Ann Kristin Ødegård, Oslo kommune

halvert vektøkning hos befolkningen på Romsås sammenliknet med kontrollbydelen Furuset.Tidligere Bydel Romsås (nå Bydel Grorud) har gjennomført et prosjekt hvor systematiske tiltak for å fremme fysisk aktivitet ble iverksatt med sikte på å redusere forekomst av overvekt, diabetes samt hjerte- og karsykdommer.

Den internasjonale folkehelsekonferansen ble i år arrangert i Oslo. Her er et lite utdrag fra konferansen. Konferansen ble innledet av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen og tidligere leder av WHO Gro Harlem Brundtland. Gabrielsen presenterte beregninger som viser at 83 % av Europas befolkning vil bo i by innen 2025, noe som blant annet innebærer økt kulturelt mangfold og større sosiale ulikheter. Gro Harlem Brundtland tok for seg de globale helseutfordringene og fokuserte på ressursfordeling og samarbeid om bedre og mer effektive tiltak på tvers av landegrensene. Videre beskrev hun helseutfordringer i forhold til fysisk inaktivitet, alkohol, tobakk og økt sukkerinntak. Hun nevnte at overvekt i dag også er et problem i utviklingsland. Avslutningsvis understreket hun betydningen av overvåkning og kunnskapsbygging i utviklingsland for å forebygge globale helsetrusler. Ernæring, fysisk aktivitet og helse var tema som ble viet stor oppmerksomhet. Disse tema ble belyst på flere nivåer, fra det overordnede som implementering av WHOs globale strategier, oppfølging i Europa og nasjonalt, til eksempler på tiltak og intervensjoner i lokalsamfunn. Flere forskere pekte på det fysiske miljøet som en viktig faktor for å fremme fysisk aktivitet, på en annen side kan uheldig

byplanlegging bidra til økt inaktivitet. Det ble fokusert på hverdagsaktiviteter og transportsystemets innvirkning på graden av fysisk aktivitet. Ikke overraskende viste undersøkelser at mennesker som bor i et bysentrum i større grad utfører sine daglige gjøremål til fots, enn de som bor i en bilbasert drabantby.Tverrfaglig samarbeid mellom arkitekter, planleggere, ingeniører og samfunnsmedisinere ble fremhevet som avgjørende for å utvikle bymiljø som kan bidra til å fremme fysisk aktivitet. Det fysiske miljøet er ikke avgjørende alene, det viser seg at faktorer som sosial støtte er viktig, spesielt dersom det ikke finnes gangveier. På den annen side kan kriminalitet hindre at folk benytter seg av tilrettelagte gangveier. Resultatene fra MoRo-prosjektet på Romsås viste at ulike systematiske tiltak førte til en økning av fysisk aktive og en

31

Programmet på denne tverrfaglige folkehelsekonferansen var stort og favnet vidt, samtidig fikk vi presentert konkrete og detaljerte resultater fra forskningsprosjekter. Denne konferanse ga meg en stor dose inspirasjon som jeg tar med meg tilbake i mitt daglige arbeid. MER INFORMASJON OM ERNÆRING, FYSISK AKTIVITET OG HELSE PÅ: www.EUPHA.org www.ngls.org www.drjamessallis.sdsv.edu www.bgr.oslo.kommune.no hovedsiden: under aktuelt: Trimgrupper under publikasjoner: MoRo rapport NORSK LEDER Lederen av EUPHA i Norge, Gunnar Tellnes, overtar formannsvervet i den europeiske organisasjonen. Tellnes er professor og seksjonsleder ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, og har vært visepresident i EUPHA i to år.


B -BLAD

Returadresse: Postboks 9374, Grønland 0135 OSLO

Forumets servicelinje:

22 05 08 00

Fax: 22 05 08 01 E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: www.fmh.no Besøksadresse: Lakkegata 3, 0187 OSLO

Bli medlem av Forum for miljø og helse Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet. • Tidsskriftet kommer ut med 4 nummer i året • Meldingsbladet Miljø- og helsebulletin kommer ut etter behov, 3-4 ganger pr. år • Institusjonelt medlemskap i Forumet koster kr 800 pr. år • Personlig medlemskap i Forumet koster kr 250 pr. år Abonnement på tidsskriftet og meldingsbladet inngår i medlemskapet i tillegg til redusert avgift på Forumets konferanser.

Jeg / vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse: Navn / institusjon: Navn: Adresse:

Slippen sendes: Forum for miljø og helse Postboks 9374, Grønland 0135 OSLO

www.creato.no

Postnr. / sted

Miljø og helse nr. 4 - 2004  
Miljø og helse nr. 4 - 2004  
Advertisement