__MAIN_TEXT__

Page 5

over det hele, tørker litt og tapes på plate. Blyantstreker som er påført før preparering kan flyte utover når man preparerer. Deretter bygger jeg bildet lag på lag. Det varierer om jeg begynner med forgrunn eller bakgrunn, sterke eller svake farger. Jeg har i det siste jobbet med bilder som 90 % har veldig vannrike partier, nærmest uberørt av pensel og 10 % med detaljerte ting. Da har jeg grunnreglene i akvarell å forholde meg til, nemlig at det ikke lar seg gjøre å male detaljer på et vått område. Man må vente! Og så det at man i store våte flater kan få vakre effekter man bare får til i akvarell. Jeg liker best akvareller som er kommet til raskt, med få strøk. Men jeg driver også med mer detaljerte saker innimellom. Kanskje for å se om jeg kan? HVA ØNSKER DU Å FORMIDLE I BILDENE DINE? Jeg velger ofte tema som har beveget meg. Ofte er det motiv som i sin ”elendighet” for meg virker vakre. Det er mye gamle hus og interiør Blackbird, Morten W. Gjul, akvarell, 2006

HVILKET FORHOLD HA DU TIL UTSTYR OG MATERIELL. HVA BRUKER DU? Jeg har etter hvert fått et fast verktøyskrin med pensler og en fast palett. Har et relativt avslappet forhold til utstyr, men jeg er avhengig av minst én brei pensel (over 5 cm) og papir som holder mål. For min måte å male på, egner det seg ikke med papir under 300 gram. Akvarell er vanskelig nok, om en ikke skal ha papir som jobber i mot en. Favorittpapiret er Arches 300g. Det tåler mye og er til å stole på. Jeg bruker en del tape i bildene til maskering, og da er jeg avhengig av at papiret ikke rives med tapen. Jeg bruker bare tubefarger fra Winsor&Newton. Det er fordi jeg kjenner dem best. Og tubefarger egner seg best for min måte å male på. Med tubefarger er det lettere å blande seg en kopp farge til helling enn med fargetabletter. Og så er jeg avhengig av vannskålen min. En stor plastkopp. Bare overtro, men viktig for meg. HVORDAN UNDERVISER DU? Jeg bruker å inngå en slags forventnings-kontrakt med deltakerne i starten av kurset. Dette er en fin måte å kartlegge deltagernes forventninger til meg og til seg selv på. Det er også en slags avklaring om hva de kan forvente at jeg kan hjelpe med. Jeg ønsker jo at deltakerne skal male bedre som seg selv, ikke som meg, eller noen andre. Ellers bruker jeg å vise fram ansiktet og arbeider til kunstnere som jeg ofte referer til under kurset. Det er frustrerende som deltaker å til stadighet høre det blir referert til noen/noe de ikke kjenner til. Jeg legger ganske mye vekt på å se på akvarellkunst. Prøver å vise alle mulige sjangere innenfor akvarell. Dette for å vise bredden og mulighetene. Selv om jeg er moderne akvarellist selv, så liker jeg jo å se klassisk akvarell, og jeg ønsker at begge sjangere skal utvikle seg parallelt. Jeg legger vekt på deltakernes temperament og uttrykksform, og har ofte en temperaments-analyse i starten av kurset. Alle får samme oppgave: f.eks mal et bilde med himmel, sjø og et stykke land. Resultatene henges opp og gås igjennom. Ikke for å finne feil, men fakta. Noen griper automatisk etter coboltblå til himmelen, mens andre velger grått. Noen bruker mye tid på detaljer mens noen gjør det med tre strøk. Noen ønsker å frigjøre seg fra sin egen teknikk, mens andre ønsker hjelp til å komme videre innenfor det uttrykket de har. Denne analysen er viktig for meg, for å kunne være til hjelp.

langs kyst-Norge. De framstår ofte som vakre rent grafisk, samtidig som de befinner seg i et dramatisk landskap og lys. De har også en historie i seg. Det overrasket meg faktisk at serien med forlatte hus fra Island vakte så mye begeistring blant folk. De er jo veldig grå og litt trist i tematikken. Det gleder meg når JEG VELGER OFTE MOTIV SOM I SIN ”ELENDIGHET” FOR MEG VIRKER VAKRE andre ser det vakre og stemningsfulle i Samtidig er felles gjennomgang av bilder noe man lærer mye av. disse bildene. Skal heller ikke legge skjul på at det er litt distriktspoliNår nye tema introduseres, bruker jeg ofte å demonstrere først, for tikk i det. Jeg kaller meg ”ruralist”, og mener landsbygda er et blivende sted. Mange av bildene kan i den sammenhengen være en kom- så å gi en oppgave til deltakerne. Og så varierer jeg mellom felles og individuell veiledning i forhold til oppgaven. Ofte dukker det opp mentar til at det går i gal retning. Jeg prøver å formidle spenningen spennende problemstillinger underveis som vi tar felles gjennomgang på. som ligger mellom det vakre og det stygge, det solide og det skjøre, Jeg bruker mye projektor når jeg underviser, og deltakerne får se det alvorlige og det komiske på landsbygda. Av og til på en komisk måte, men uten å ironisere. Ser med begeistring at elementer fra norsk mange ulike presentasjoner av tema som skal gjennomgås på storskjerm. Det bruker jeg å gjøre i et siderom, så man kan bygdekultur slår an på områder som mote, interiør og design. Koser senke skuldrene og slippe å se sitt halvferdige maleri ligge på meg når modeller fra motemerket Moods of Norway går catwalken i pulten og skrike. Det er det mange som setter pris på. Paris med en traktor eller et stabbur på skjorta. På ukeskurs legger jeg vekt på at deltakerne får Jeg har også bilder som er kommet til gjennom laborasjoner. De er Toril absorbert en del kunst. Mest akvareller selvsagt:-) mer abstrakte og er mest teknisk interessante. Kojan

82

KUNST FOR ALLE NR. 3 2007

Profile for Morten Gjul

Intervju  

Intervju med meg i Kunst for alle, nr. 3 2007

Intervju  

Intervju med meg i Kunst for alle, nr. 3 2007

Profile for mgjul
Advertisement