Mer nærskipsfart og mindre landtransport har vært et politisk mål over mange tiår, men måloppnåelsen har vært heller mager. Den sittende regjeringen har «mer miljøvennlig og mer konkurransedyktig nærskipsfart» som en målsetting både sin maritime strategi, «Stø kurs», og i «Nasjonal transportplan 2010-2019». Utenom 1990-tallet har sjøtransporten likevel jevnt over tapt terreng til landtransporten.
For å bedre nærskipsfartens inntjeningspotensial og markedsandeler må trolig ny infrastruktur og offentlig stimuli på plass. Relevante infrastrukturinvesteringer innbefatter større utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler ved havneanlegg og tilretteleggelse for videre transportsystemer til lands. Figuren nedenfor illustrerer at driftsmarginen for innenriks sjøfart har ligget betydelig under marginene for norsk næringsliv samlet og maritim næring sett under ett.
Driftsmarginen for norsk næringsliv under ett, maritim næring og innenriks sjøfart i perioden Driftsmargin (EBITDA) for norsk næringsliv under ett, maritim 2000-2010 næring og innenriks sjøfart i perioden 2000–2010
Kilde: Menon (2012)
Kilde: Menon (2012)
20 % 18 % 16 % 14 % 12 %
6%
Sjøtransport
18000
Veitransport
16000
(Milliarder kroner)
2004
2005
2006
2007
driftsmargin innenriks sjøfart driftsmargin maritim driftsmargin hele norsk næringsliv
14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000
19
65 19 70 19 75 19 80 19 85 19 90 19 95 19 98 19 99 20 00 20 01 20 02 20 03 20 04 20 05 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10
0
En bransje med lave marginer Nærskipsfarten preges av lav og varierende lønnsomhet, på grunn av lave volumer, lave frekvenser, eldre fartøy, sterk konkurranse og stadig mer fragmenterte verdikjeder. Spesielt innenriks sjøfart har hatt lave marginer, men også marginene på nærskipsfarten til andre land har vært begrensede. Lave driftsmarginer og begrenset inntjeningspotensialet hos
46
0%
(Milliarder kroner)
Endring i omsetning fra foregående år
4% 2%
20000
Endring i omsetning fra foregående år
2008
2009
2010
© big_tau - Fotolia
Utvikling i antall tonnkilometer for norsk sjøtransport og veitransport fra 1965 til 2010 Kilde: SSB (2012)
Nordsjøen
Verdiskaping (mrd. kroner)
Kilde: SSB (2012)
Nordsjøen
8%
Næringens andel av norsk næringsliv
Utvikling i antall tonnkilometer for norsk sjøtransport og veitransport fra 1965 til 2010
Maritim verdiskaping og næringens andel av norsk næringsliv 2004–2011 (Antall ansatte)
10 %
Maritim verdiskaping og næringens andel av norsk næringsliv 2004–2011 (Antall ansatte)
Verdiskaping (mrd. kroner)
Transportbehovet har gjennom de siste tiårene økt i takt med den sterke veksten i norsk økonomi. Til tross for at skiftende regjeringer over lenger tid har hatt målsettinger om overgang til mer miljøvennlig sjøtransport til sjøs, har landtransporten kapret stadig nye markedsandeler fra sjøtransporten. Nærskipsfarten står overfor en rekke nye miljøteknologier, men for strenge krav å resultere i en ønsket vridning mot landtransporten. Lav lønnsomhet og manglende infrastruktur utgjør og har utgjort de største utfordringene for nærskipsfarten.
shortsea-aktørene bidrar til rederiene i mindre grad er finansielt i stand til å foreta investeringer i mer effektive fartøyer.
Næringens andel av norsk næringsliv
Nærskipsfart
Nærskipsfartens miljøparadoks Sjøtransport har betydelig lavere utslipp per tonnkilometer enn landtransporten. Videre har man over lang tid ønsket å avlaste veinettet med tanke på fremkommelighet, kapasitet og sikkerhet. Dette har vært bakgrunnen for at det har vært bred enighet om satsningen på nærskipsfarten. Samtidig skjer det mye på utviklingssiden for nye miljøteknologier. Utviklingen omfatter optimalisering av brenselceller, motorer og skipsdesign, overgang til elektriske løsninger og mer miljøvennlige drivstoff som gass og destillater, samt renseteknologier for drivstoffet, ballastvann, gråvann og skroget. Noen teknologier egner særlig godt for korte strekninger, som for elektriske løsninger, hvor ladningen står sentralt. Andre teknologier har en regional forankring, fordi de er rettet mot forurensing
som er regional av karakter, deriblant utslipp av nitrogenoksider, svoveloksider og svevestøv. Både internasjonale regler i regi av IMO og nasjonale regler stimulerer til utvikling og implementering nye miljøteknologier både for nærskipsfarten og flåten mer generelt. Det er imidlertid ikke gitt at strenge miljøkrav gir reduserte utslipp for transport på kort sikt. Årsaken er at nærskipsfarten i større grad enn deepsea-shipping møter konkurranse fra landtransporten. Man risikerer dermed at for strenge krav til nærskipsfarten, kan gi økte utslipp ved at transporten flyttes over til land, stikk i strid med kravenes hensikt. Det er derfor viktig å se regelverket for nærskipsfart i sammenheng det samlede regelverket for transportsektoren.
Den offentlige støtten lever ikke opp til visjonen Nærskipsfarten står overfor en rekke særegne skatte- og avgiftsordninger. I «Nasjonal transportplan 2010-2019» ble avgiftssystemet revidert med formål at enklere system og avgiftslettelser skulle stimulere til mer nærskipsfart. Akselererende kostnader ved blant annet lossystemet har imidlertid bidratt til at tiltakene har vært mindre merkbare for næringen. Mars 2012 oppnevnte Regjeringen derfor et utvalg for å utrede lostjenesten.
47