Page 1

release the

Defender

OCTO-CORE 2.0GHz IP69 AND MIL-STD 810G ANDROID 7 FULL HD DISPLAY

• • • •

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 05 | 201 8

T H E L A R G E S T B AT T E R Y I N A N Y S M A R T P H O N E I N T H E W O R L D OUTDOOR FEATURES

TOOLBOX

Waterproof class 7/Dust proof 6 Impervious to dust and microparticles

Operation range from -10˚C to 50˚C

5.5″ FULL HD Display 1920 x 1080 pixels IPS

Corning Gorilla Glass

Works with wet fingers

Amplified loudspeaker

For use with gloves

Near Field Communication

2 meter drop test

Heartbeat monitor Compass Spirit Level Height Measure Pedometer Plumb Bob Protractor Alarm Flashlight Picture Hanger

SENSORS TECHNICAL FEATURES 4G LTE

Android™ 7.0 (Nougat)

External microSD 128G

16MP rear camera with automatic focus and lighting function, 8MP front camera

MT6755 Octa-Core, 28nm, 2.0GHz RAM 4GB ROM 64GB

Bluetooth® 4.0

Fast Charging

6150mAh (non-removable), talk time: 50hours, standby time: 384hours

Wireless Charging

Experience the next generation in fingerprint recognition technology.

2×2 MIMO, Wi-Fi 802.11 a/b/g/n/ac, 2.4G/5G

Push To Talk

Size: 167 x 85.6 x16.7mm Weight: 333g

THALARCTOS INTELLIGENCE SOLUTIONS AS HYDROVEGEN 6 3933 PORSGRUNN Tel: 21 95 91 62 defender@thalarctos.co.uk https://www.thalarctos.co.uk/defense-tech

93226_5_2018_omslag.indd 1

Air pressure Sensor Magnetic field Sensor Three-axis gyro Proximity Sensor Sensor Gravity Sensor Ambient light Barometer Sensor Accelerometer Sensor

TRIDENT JUNCTURE:

ØVELSE GJØR MESTER

Infrared Sensor Geomagnetic Sensor

INFA-RED BLASTER And another world first is an Infa Red blaster! This allows you to connect and control your home from the Defender BEAST and use it as your remote control for your TV, DVD, Smartbox, Air con and so much more.

TIDSAM 1295-05

RETURUKE 8

Kr. 69,-

27.11.2018 12:35


Norske FN-soldater i skuddlinjen. Libanon 1978-1998

NY NETTBUTIKK – BRA UTVALG PP/ CAMILLA BRISÅ NROF har nylig inngått avtale med Aksess&Daylight

medlemmene bestiller varer, sier NROFs Morten

om ny nettbutikk. NROF-medlemmer vil i nettbutikken

Wroldsen.

finne høykvalitetsprodukter med NROF-logo til gode priser.

– Vi har valgt å ha produkter som oppfordrer til uteliv og mosjon i skog og mark, sier Jørgen Berggrav.

– Fordelen med denne løsningen er at vi slipper å kjøpe – Det å være i god form og å være ute, er viktig for inn større mengder logoprodukter som så må lagres.

mange av våre medlemmer og reserveoffiserer bør gå

Nå holdes antallet produkter på lager nede og NROF-

foran som gode eksempler, hevder han.

logoen trykkes på eller graveres på etter hvert som Her er et lite utvalg av det du finner i nettbutikken. Du finner alle produkter og informasjon på www.nrof.no

B

oka tar for seg utvalgte og dramatiske hendelser kronologisk fra og med Norbatt I. Mange veteraner har velvillig stilt opp til intervju og fortalt sin historie rundt hendelser som er belyst i boka. Det blir brukt mange bilder og kart for å beskrive hendelsene. Boka egner seg for veteraner, deres pårørende, venner og for øvrig alle som er interessert i hva som skjedde i Sør-Libanon i den perioden hvor Norge hadde FNsoldater der. Mer enn 22 000 norske soldater tjenestegjorde i Unifil/Norbatt og fortjener den største respekt fra samfunnet. 456 sider med hundrevis av bilder fra tjenesten i Libanon. Boken er skrevet av Frank Magnes som selv er Libanon-veteran.

PROSHELL JAKKE SORT/RØD En høyteknisk skalljakke som tåler det meste. Gå i fjellet, stå på ski, dra til sjøs. Jakken er laget i 3-lags sveiset vindtett, vanntett og 2-veis elastisk stoff med teipede sømmer og vannavvisende hovedglidelås, samt YKK vannavvisende ­glidelåser på samtlige utvendige lommer (3 stk.). 2-veis YKK vannavvisende glidelåser under ermene gir deg mulighet for mekanisk lufting ved høy aktivitet. Avtagbar og justerbar hette, samt snøring i linning. 2 innvendige lommer med ­glidelås/borrelås til mobil/MP3 og kort/lommebok. Finnes også i damemodell.

Klipp her

KRUS FRA STANLEY Stanley one hand ­termokrus levert med NROF-logo lasergravert på kruset. Ikke mer ­søling i bilen! Kruset holder på varmen i fem timer og kulde i åtte ­timer. Rommer 0,35 l.

KR 415,-.

LUE Bomullslue i dobbel singeljersey, med seks flatlocksømmer på toppen.

BIGBAG er en robust bag med stropper for å kunne bæres på ryggen. Det er forsterket og vanntett bunn. 600 D nylon coated. 95 liters bag.

KR 1670,-. KR 549,-.

Adresse:...................................................................................................... Sendes til:

Postnr:................. Postadresse:.................................................................

Ares Forlag A.S

Mobilnr: ...................... E-post:................................................................. Ares forlag AS, Pb: 54, 3139 Skallestad, post@mht.no, www.mht.no

Svarsending 6870

93226_5_2018_omslag.indd 2

KR 475,-.

KR 100,-.

Jeg bestiller:.................................(antall) Norske FN-soldater i skuddlinjen. Libanon 1978-1998 til kr 399,Porto tilkommer. Navn:..........................................................................................................

Annonse Norske FN soldaterV2.indd 1

STRIKKET FLEECEJAKKE Behagelig mellomlagsplagg, sidelommer med glidelås, flatlocksømmer, børstet innside, nuppebehandlet. Finnes også i damemodell.

HODELYKT FRA LEDLENSER Ledlenser hodelykt levert med trykket NROF-logo Veier kun 105 gram.

KR 485,-.

0095 Oslo 13.02.2018 12.53

27.11.2018 12:35


INNHOLD

20

//

NR5

//

Veteraninspektøren inviterer til sam­arbeid med NROF

2018 TRIDENT JUNCTURE:

– Over all forventning

Veteraninspektør og generalmajor Finn Kristian Hannestad ser klare synergieffekter mellom veteran­tjenesten og NROF.

Heimevernet får minst 360 VW Amaroc

28

Det er nå klart at Heimevernet skal få nye feltvogner, og bytter ut Mercedes Geländewagen med VW Amaroc.

06 Reservistordninger i allierte land Reservister – en viktig brikke i strukturen. Nederland er et land med lange og gode tradisjoner for rekruttering.

Forskjellig syn på risiko påvirker sivil beredskap i nord

38

50

NROFs HØYE BESKYTTER:  HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRES­MEDLEMMER: HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET Jørn Buø (H) jorn.buo@gmail.com

93226_5_2018.indd 3

1. visepresident: Viggo Hanssen (S) hanssenviggo@gmail.com 2. visepresident: Christian Berning Pedersen (HV) chrispede@hotmail.com Styremedlemmer: Svein Arne Jensen (HV) Daniel Hagen (HV) Sofie Hildebran t Nilsen (HV) Nils Otto Pleym (HV) Varamedlemmer: Arnfinn ik (L) Hilde Kristin Stensen (HV)

SEKRETARIATET: Besøksadresse: Bygning 60, Akershus Festning Postadresse: PB 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Jørgen Berggrav 22 47 82 41 jorgen.berggrav@sekr-nrof.no Ass. generalsekretær: Ståle Sandholt 22 47 82 49 stale.sandholt@sekr-nrof.no

Informasjonsansvarlig: Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 camilla.brisa@sekr-nrof.no Prosjekt: Morten Wroldsen 22 47 82 48 morten.wroldsen@sekr-nrof.no Administrasjon/medlemsservice: Harald Blikra 22 47 82 40 post@sekr-nrof.no eller harald.blikra@nrof.no

27.11.2018 12:21


Velkommen til årsmøte i NROF avd. Bergen Onsdag 20. februar 2019 kl. 1830 i Kommandantboligen i Gravdal

Årsmøtet er kun for betalende medlemmer i NROF avd. Bergen. DAGSORDEN 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden. 2. Valg av ordstyrer og referent. 3. a) Valg av 2 medlemmer til å underskrive protokoll. b) Årsberetning for 2018. c) Regnskap for 2018, med revisjonsberetning. d) Ammunisjonsregnskap. e) Ansvarsfrihet for styret. f) Eventuelt innmeldte saker. g) Budsjett for 2019. h) Arbeidsplan for 2019. i) Tentativ aktivitetsplan for 2020. j) Valg av: - Styre iht. § 2.2. Leder velges for ett år. Øvrige styre-/varamedlemmer og for to år. - Revisor for ett år. - Valgkomite for ett år. Etter årsmøtet blir det som vanlig servert mat/drikke, og utlodning. Andre saker enn det som er oppført på dagsorden, og som ett eller fle e medlemmer ønsker behandlet på årsmøtet, må være styret i hende minst én uke før årsmøtet.

Ball

Pro Patria

MEDLEMSKONTINGENTEN FOR 2019 ER VEDLAGT PRO PATRIA Vi ber alle mottagerne av Pro Patria om å være oppmerksomme på at medlemskontingenten for 2019 også i år ligger pakket sammen med bladet; adresseetiketten er det samme som kontingentgiroen.

Kontingenten er kr. 550,Er du yngre enn 25 år eller eldre enn 64 år, er kontingenten kr. 350,Befalsskoleelever betaler kr. 100,-

Merk at du finner alle opplysninger du trenger for innbetaling under «min side»

93226_5_2018.indd 4

NROF avd. Nedenes ­arrangerer Ball Pro Patria i Arendal gamle rådhus lørdag 12. januar kl. 18.30 for 40. gang. I år som tidligere ønsker vi å invitere befalskolleger og forsvarsvenner m/følge fra andre deler av landet. Etter festmiddagen hygger vi oss i nydelige omgivelser i Arendal gamle rådhus og åpner dansen med stilig ­polonese til topp musikk. Påmelding innen 20. desember. For mer informasjon og ­påmelding, ta kontakt med ­stabssersjant Trond Hell Pettersen på trond.pettersen@gmail.com eller tlf. 900 68 088.

27.11.2018 12:21


PRO PATRIA Redaktør Roy Thorvaldsen +47 22 47 82 45/+47 968 63 097 E-post: redaktor@nrof.no Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2018: 205,Abonnement: post@sekr-nrof.no UTGIVER Norske Reserveoffise ers Forbund Bygning 60, 2. etg, Akershus Festning Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 E-post: post@sekr-nrof.no Pro Patria utgis fem ganger i året. Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2019: 21/1, 25/3, 22/5, 12/9, 11/11 Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline. ISSN 1892-4794 Forside: Fransk Tiger helikopter og nederlandske landgangsfartøyer over Byneset i Trondheim. Ønsker du å bidra med leserinnlegg i Pro Patria? Da er rammene følgende: Kronikk: 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mellomrom Replikk: 400-750 tegn inkl. mellomrom Legg med, som eget vedlegg, et portrettfoto til kronikkinnlegg.

N VA

E MER K

E

T

S

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk A Tlf: 23 33 92 00 Merkur Grafisk e godkjent som svane­merket bedrift.

Mange gode bekreftelser ■■■ Trident Juncture preger naturlig nok også vårt magasin etter megaøvelsen, som var en ubetinget suksess målt etter hva både våre allierte og Norge ønsket å få ut av den. Det tragiske havariet til KNM Helge Ingstad skjedde da fregatten var på vei hjem til basen i Bergen etter at deltakelsen i øvelsen var avsluttet. Glemt er heller ikke trafikkulykken i Haltdalen i Trøndelag, der en tysk soldat mistet livet. For Norges del var det å få testet et revitalisert totalforsvar og få bekreftet at logistikken fungerer, som kanskje var de aller viktigste øvingsmålene. Om vi er i stand til å ta imot en hel, alliert styrke på den planlagte tiden. Det gjorde vi. Men det ble derimot avdekket svakheter i NATOs styringssystem for styrkeforflytninge , LOGFAS. Og nordmenn flest er enige i at øvelsen gikk bra. Fle e er positive til alliert trening i Norge nå, enn før Trident Juncture, i følge en undersøkelse. Og det er naturligvis gledelig for oss som er opptatt av Norges sikkerhet og robusthet i en krise- eller krigssituasjon, der det blir viktig å ha gode og sterke venner. Den nye veteraninspektøren, Finn Kristian Hannestad, sier i et intervju med Pro Patria at han mener NROF kan spille en viktig rolle som partner for veterantjenesten, og han tror det kan være synergieffekter å hente på et samarbeid mellom de to organisasjonene. Dette blir det virkelig spennende å se hvordan utvikler seg i tiden som kommer! NROFs skyttere har gjort det skarpt i fle e konkurranser siden sommerferien, og på side 24-27 kan du lese alt om den flotte innsatsen til deltakerne våre. Skyting er og blir en sentral aktivitet i NROF og det er gledelig at vi hevder oss internasjonalt. I en spennende historie om etterkrigsmaktkampen i Arbeider­ partiet som omhandler Milorgheltene Jens Christian Hauge og Olaf Helset får vi gjennom nylig avgraderte CIA-dokumenter som ­forfatteren Alf R. Jakobsen har gransket, innsikt i akkurat hvor dyp og bred kritikken mot Hauge var, også blant representanter for allierte land – noe som vil være nytt for de fleste. Professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary tar til orde for bruk av militære for å gjenopprette ro og orden i områder der politiet har mistet kontrollen. Og for å kontrollere grensene. Men hun tror ikke europeiske politikere har evne til nødvendig strategisk tenkning, eller vilje til å sette hardt mot hardt for å gjennomføre nødvendige tiltak. Mer om alt dette inne i bladet. ■■■ Roy Thorvaldsen Redaktør

93226_5_2018.indd 5

27.11.2018 12:21


6

PROPATRIA /5/ 2018

Forsvaret er godt fornøyd med inntransporten av allierte styrker, selv om det er rom for forbedringer. Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret.

TRIDENT JUNCTURE:

- OVER ALL FORVENTNING Til tross for havariet til den norske fregatten KNM Helge Ingstad i Hjelte­ fjorden utenfor Bergen på vei hjem fra øvelsen og trafikkulykken i Haltdalen i Trøndelag der en tysk soldat omkom, ble øvingsmålene for Trident ­Juncture nådd med god margin. Det konkluderer Forsvaret med etter at den største NATO-øvelsen siden den kalde krigen nå er avsluttet. PP/ ROY THORVALDSEN ■■■ I skrivende stund har det vært i alt 14 trafikkulykker og fire arbeidsuhell med personskade i forbindelse med manøveren. I følge NTB viser en meningsmål­ ing som Forsvaret har fått gjennomført underveis i øvelsen at 68

93226_5_2018.indd 6

prosent av de spurte nå er positive til alliert trening i Norge, mot 65 før øvelsen. 64 prosent har et positivt inntrykk av Forsvaret, mot 60 prosent før øvelsen. Mange pustet nok også lettet ut da Russland droppet den varslede

missiltesten utenfor kysten av Norge. Totalforsvaret, med blant andre justissektoren, helsevesenet og politiet har gjennomført fle e realistiske øvelser underveis i Trident Juncture, med bistand fra

27.11.2018 12:21


allerte styrker. På Tynset «veltet» en buss og en stedet ble utsatt for en «terroraksjon». Og Elverum ble utsatt for et «giftangrep». LOGISTIKK-ERFARINGENE VIKTIGE FOR NORGE

Et av de viktigste øvingsmålene for Norge var å teste hvor effektivt Norge kunne ta imot allierte forsterkninger i en krise- eller krigssituasjon. Og det gikk over all forventning, sier oberst Morten Anderssen, sjef for vertslandstøtten under øvelsen: – Vi har vært i stand til å ta imot våre allierte tross utfordringene med en orkan utenfor østkysten av USA som gjorde at amerikanerne måtte kaste om på deployeringsplanene sine. Og til tross for orkanen Knud på europeisk side av Atlanterhavet, sier Anderssen. - Vi var i stand til å ta imot alt utstyr og personell på en «flawless» måte Dette er tilbakemeldingen vi får, og også følelsen vi sitter igjen med selv. – Planverket i forkant fungerte veldig bra, men vi har også lært masse. For eksempel erfaringene vi har gjort med LOGFAS, som er NATOs styringssystem for hvordan nasjonene melder inn styrkene og hvordan alt skal operasjonaliseres på vårt nivå. Og hva har dere lært? Er det noe som ikke har fungert slik det skulle? – Ja. Kompetansen har vært for dårlig. På begge sider. Både hos de som har sendt styrker og oss som har tatt imot. Selv om Norge har ligget et hestehode foran. Men dette regnet vi med. Planverk må prøves for å få det til å fungere optimalt. - Dataene fra nasjonene var gode, men det var likevel mye avvik på de første ankomstene. Det som kom stemte ikke med det som var varslet. Derfor ble det mye improvisasjon i starten. Heldigvis ble dette avdekket veldig tidlig.

93226_5_2018.indd 7

– Det var for eksempel rapportert inn feil volum og også tidspunkt for når skip og fly skulle ankomme. O dette tok mye tid å rydde opp i. Det har gått bedre enn forventet sier du, men nå tok det altså uansett mange uker (opp til to til tre måned­ er i enkelte tilfeller) før de allierte forsterkningene var på plass. Og mange vil si at i forhold til hvor kort tid det vil ta for en overlegen fiend å ta landet vårt i en reell situasjon så blir dette litt som med haren og skilpadden? – Her er det viktig å minne om at dette var en øvelse, der mange av nasjonene som sendte oss forsterkninger også hadde øvingsmål som de trente på underveis, og som gjorde at inntransporten tok tid. I en reell situasjon vil de kunne være her på halve tiden. Uttransporten etter endt øvelse var planlagt å gå enda raskere; to-tre uker. GODT SAMARBEID MED POLITIET OG VEGVESENET

– Et annet poeng jeg gjerne vil ha frem er at samvirket i totalforsvars­ rammen har fungert fantastisk bra. Erfaringene vi har gjort her med

koordineringen med andre etater har vært uvurderlig. For eksempel har vi vekslet mellom å bruke militær og sivil politieskorte. Jeg vil på logistikksiden spesielt fremheve det gode samarbeidet med politiet, utrykningspolitiet og vegvesenet, sier Anderssen. Morten Anderssen er til daglig sjef for logistikkavdelingen ved Forsvar­ ets operative hovedkvarter. Rundt 50 000 soldater fra hele Alliansen har deltatt i Trident Juncture, fordelt på 24 000 fra sjø (inkludert US Marines), 20 000 fra hær og 3.500 fra luft. I tillegg har om lag 1000 logistikkeksperter og 1300 personer som jobber i stabene til mange NATO-kommandoer vært i sving. Og: 10 000 kjøretøy, 250 fl og 65 skip. ■■■

Personell fra ambulansetjenesten, brannvesenet, politiet og hæren jobbet sammen under trident Juncture, for å trene totalforsvaret. Her på Tynset. Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret.

27.11.2018 12:21


8

PROPATRIA /5/ 2018

TRIDENT JUNCTURE I BILDER På de følgende tre sidene er bilder fra den store styrke­ demonstrasjonen 30. oktober, da en alliert styrke «tok tilbake» Byneset i Trondheim fra en okkuperende «fiende», samt fra allierte luft­ forsvarsstyrker som var stasjonert på Ørland hovedfly­ stasjon i forbindelse med øvelsen. PP/ ROY THORVALDSEN Her setter NATO-styrken av sprengladninger for å ødelegge eventuelle miner før landgangsoperasjonen på Byneset under styrkedemonstrasjonen.

Bell Boeing V-22 Osprey, som blant annet brukes av US Marines, kan ta av vertikalt og tilte motorene fremover slik at det kan flys ike langt og fort som et turboprop fl .

93226_5_2018.indd 8

Avdelingsmerket til en amerikansk ­kommando- og kontrollvåpeninstruktør.

27.11.2018 12:21


Fransk Tiger angrepshelikopter over nederlandske landgangsfartøyer på Byneset i Trondheim.

E-8C JSTARS radarfly fra det amerikanske luf forsvaret.

US Marines kommer inn over Byneset i Bell AH-1Z Viper og Bell UH-1Y Venom helikoptere.

NATOs presse- og informasjonsoffiser og journa ister under styrkedemonstrasjonen på Byneset.

NATO hadde med seg mobil flygelederkont oll for øvelsen.

93226_5_2018.indd 9

Norsk Leopard stridsvogn viser seg frem for gjestene og fotografene under styrkedemonstrasjonen.

Observasjonstårnet på en norsk CV90 panservogn.

> 27.11.2018 12:21


10

PROPATRIA /5/ 2018

C130 Hercules transportfl .

Utsikten fra pressetribunen, der fle e enn 200 journalister og fotografer fra inn- og utland dekket øvelsen.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen på pressekonferanse.

To US Marines Sikorsky CH-53E Super Stallion som hver kan ta 14 tonn last.

Britisk Hawk øvelsesfly tar av fra Ørland hovedflystasjo

93226_5_2018.indd 10

Allierte hærstyrker går i land på Byneset og rykker frem mot «fienden».

27.11.2018 12:21


Verdifull trening Blant de utenlandske styrkebidragene under Trident Juncture var en finsk jagerflyskvadron, ledet av oberstløytnant Joukas «Shake» Saku. Og han stortrivdes med å fly sin F-18 Hornet på Trøndelagskysten. PP/ ROY THORVALDSEN Oberstløytnant Joukas «Shake» Saku, sjef for kampflyskvad on 11 i det finske luf forsvaret, likte å fly opp og ned Trøndelagskysten under Trident Juncture.

■■■ – Dessverre får jeg bare anledning til å fly om natten, så jeg ser jo ikke så mye av fjellene og den vakre naturen, ler han. Dagsoppdragene fra Camp Finland på Ørland hovedflystasjon gjø es av skvadronens yngre flyge e. Hva er så det viktigste utbyttet av å være med på en stor øvelse som dette? – Her er vi en liten del av et stort krigsspill med et krevende scenario. Det er utfordrende og gir oss verdifull erfaring. Men like viktig er at dette gir oss anledning til å øve i avdelingen. Så vi har et helt spekter av øvingsmål: Vi trener, øver, etablerer en «benchmark», justerer, og bidrar i et stort krigsspill med opptil 200 fly og styrker fra all forsvarsgrener og mange land. Det lærer oss å opptre disiplinert. Hva har oppgavene vært? - Vi har hatt tre forskjellige typer oppdrag: å beskytte maritime

93226_5_2018.indd 11

styrker, å støtte landoperasjoner, og å delta i kombinerte operasjoner med forskjellige flytyper – so AWACS, tankfly og jetfly. Den siste kategorien er alltid den mest krevende. Nå er jo ikke Finland med i NATO. Føler dere at dere er «utenfor» her på øvelsen? – Nei, absolutt ikke. Det er noen kulturforskjeller ja, men det kommer bare til uttrykk ved kaffebordet. Når vi fly , opererer vi alle etter de samme standardprosedyrene. Og hjemme i Finland øver vi ukentlig med skvadroner fra Norge og Sverige på tvers av landegrensene. Det har vi holdt på med i mange år. Så denne type samøving er ikke noe nytt for oss. Nå har jo Finland alltid hatt et balansert politisk forhold mellom øst og vest; du er ikke redd for å irritere russerne da, ved å være med på denne øvelsen?

– Nei. Finland og Sverige er her som en del av partnerprogrammet til NATO. Alt vi gjør foregår åpent og gjennomsiktig. Dessuten er vi her for å utvikle våre egne, finske kapasiteter. Og vi er nødt til å øve. Føler du på samme måte når russerne øver tett på den finske grensen? – Ja, så lenge de opptrer profesjonelt. De har også rett til å øve, sier Joukas diplomatisk. Kampflyskvad on 11 i det finske luftforsvaret, hjemmehørende i Rovaniemi, Lapland, hadde med seg fem F/A-18 Hornet til Ørlandet, det vil si halve skvadronen. Og da var opptil fi e av flyene aktive i luften mens ett ble holdt i reserve. Med bakkemannskap og støttepersonell talte den finske avd lingen 41 personer. ■■■

27.11.2018 12:21


12

PROPATRIA /5/ 2018

En av de mange som har vært ute på øvelse Trident Juncture for Heimevernet, er sambandsmann og NROF-medlem Christoffer Aarønes. Og her er litt av det han opplevde:

Uten samband – ingen øvelse PP/ CHRISTOFFER AARØNES (TEKST OG FOTO) ■■■ Enheten min drifter alt av samband på kjøretøy og personell. Vi er først inn bak fiendens linjer og sist ut. Dette gjør vi så kommunikasjonen skal flyte fra første soldat som går i «kontakt» og til samtlige har kommet seg trygt tilbake. Først når det er skjedd, kan vi trekke oss ut. Om kommunikasjon skulle bortfalle, vil ledelsen ikke få tilbakemelding om hvordan bildet i front ser ut. Og dette vil vanskeliggjøre jobben for dem om hvilke grep som skal gjøres i front. Det er derfor denne tjenesten er så viktig.  Dessverre er dette en tjeneste som ofte blir glemt. Og heller ikke satt pris på i like stor grad som soldaten som står fremst i et «front mot front-» angrep. Vi er først inn, sist ut! ■■■

Gjentatte ganger fløy en Super Cobra over hodene våre. Da fikk vi det trave t med å merke kjøretøyene slik at vi ikke skulle bli tatt for å være «fiende». A t personell var merket med farget teip, som viste hvilke styrker vi var på lag med. Men dette hadde vi ikke gjort på tak og panser på kjøretøyene våre og fikk det travelt for å sikre oss mot «vennlig ild» (blue on blue).

Å holde alt skjult for både land- og luftstyrker er en viktig del av vår tjeneste. Om du ser nøye etter, så ser du en antennemast. Etter å ha etablert samband og fått forbindelse til de andre enhetene, begynner arbeidet med forskansing. Dette betyr i all hovedsak å skjule vår posisjon. Så vi slipper å få «besøk». Men om noen skulle snuble innom leiren vår har vi gjort klare nærstridstillinger og er klare for å kjempe oss ut av enhver situasjon.

93226_5_2018.indd 12

27.11.2018 12:21


Noen fine dager ute i naturen, mens vi drifter relé. Rele-tjeneste er å være først inn for å skaffe dekning for alles samband. Dette så styrkene kan kommunisere med hverandre og ledelsen i det de ruller inn i operasjonsområdet.

Under forflytning av styrkene ve tet en sju-tonns lastebil fra US Marines rett foran bilen jeg satt i. Norske soldater var raskt på plass og bisto med ledelse og sanitet. Vi så baklysene på lastebilen skli ut mot jordet i mørket foran oss, før vi hørte et stort smell. Lastebilen ble liggende på siden, med all lasten spredt utover jordet. Jeg var tredjemann på stedet og bisto med å få personellet ut av lastebilen. Vi fikk raskt sanitetssoldaten vår på plass for å bistå og sjekke tilstanden til vognfører og vognkommandør.

93226_5_2018.indd 13

27.11.2018 12:21


14

PROPATRIA /5/ 2018

En annen som var med på øvelse Trident Juncture er Daniel Utengen, transportkorporal i Hæren. Og her er noen av inntrykkene han sitter igjen med:

Tenk at jeg skulle få oppleve dette! PP/ DANIEL UTENGEN (TEKST OG FOTO)

■■■ Det var spennende å bli kalt inn til tjeneste, åtte år etter at jeg sluttet som grenader i Forsvaret. Jeg gledet meg! Tenk at jeg skulle få oppleve dette! Kona var ikke fullt så fornøyd... men det er de jo sjelden når gubben drar «i krigen»… TAKKER FOR TILLITEN

Jeg hadde en givende tjeneste under øvelsen, der jeg fungerte som nestlagfører og korporal i Transportkompaniet. Jeg ledet kolonnene fra Verdal og ned til Røros og tilbake igjen. Laget mitt var en «jævla» fin gjeng, godt motiverte, med stå-på vilje og kjempehumør. Ressurs­ sterke, tilpasningsdyktige soldater som fortjener all honnør for vel utført tjeneste. Takket være dem fikk vi gjor jobben på en utmerket måte selv med begrensede midler. En lagfører er ingenting uten laget sitt! Jeg ønsker også å takke for tilliten fra troppssjef og lagfører, som ga meg så mye ansvar. Det som skulle fraktes gikk mest i beltevogner, løsgods og containere. Det var morsomt å kjøre Scania 113 igjen…maskineri som er til å stole på…og fungerer som forutsatt, bare det får litt omsorg og kjærlighet. LANGE DAGER

Det ble lange dager når det var kjøring, men det ble også noen rolige dager mellom slagene.

93226_5_2018.indd 14

Fasilitetene i Rinnleiret var flotte selv om det bare var én dusj på 100 mann, men det var kongebevertning i messa. De som jobbet der gjorde en formidabel jobb med å serve oss nordmenn og amerikanere. GJORDE MEG STOLT

Etter fle e års tjeneste i Forsvaret, som alt fra depotsoldat til grensejeger og fi e år i internasjonale operasjoner (Libanon, Bosnia, Kosovo og Afghanistan) har jeg opplevd mye – men dette kommer jeg til å huske lenge, for dette var gøy! Jeg traff gamle venner og ble kjent med nye. Og det var en ære å få tjenestegjøre for Norge under en så stor øvelse. Det gjorde meg rett og slett stolt! ■■■

Kolonne underveis, anført av transportkorporal Daniel Utengen.

Transportkompaniets tropp 2, lag 2 oppstilt for fotografering. Bakre rekke f.v: Gulliksen, Nilsson, Berget og Karlsen. Midtre rekke: Erikstad, Norum, Langenes, Smette, Hansen og Blomstervik. Foran: Utengen og Sætra.

27.11.2018 12:21


Daniel Utengen liker å kjøre Forsvarets Scania. Her på vei opp Haltdalen.

Avlessing av en beltevogn (BV) i område Røros.

Splitting av flakpakke på Rinnleiret.

«Kjetting!,» sa kapteinen… da blir det kjetting.

Transportkorporal Daniel Utengen poserende stolt foran bilen «sin», en Scania 113.

93226_5_2018.indd 15

To glade og fornøyde rep-soldater klare for avmarsj havna på Fiborgtangen i Skogn.

27.11.2018 12:21


16

PROPATRIA /5/ 2018

Elsker å fly Kaptein «Ralph» i det nederlandske luftforsvaret pleide å fly F-16. Da ledelsen ville flytte ham til en skrivebordsjobb, hoppet han heller til en annen flytype. Ralph elsker nemlig å fly. PP/ ROY THORVALDSEN ■■■ Ralph opplevde det som for de fleste militære flygere er mer eller mindre uunngåelig. Etter et visst antall år får man ikke lenger fortsette å fly, man flyttes i stedet oppover i systemet til en skrivebordsjobb. Nye, yngre piloter overtar den operative tjenesten. Noen avfinner seg med det. Andre blir instruktører slik at de får fortsette å fly, iallfall av og til. Atter andre, som Ralph, hopper over til en annen flytype for å kunne fortsette å gjøre det flygere liker best – å fly! I dag flyr Ralph en KDC-10. Det er et tankfly som er en modifisert utgave av DC10, bygget av firmaet Global Airtanker Service i Oregon,

USA. Det har en kapasitet på 112 tonn drivstoff som standard og 156 tonn drivstoff med ekstra tank montert. KDC-10 er laget for å kunne etterfylle drivstoff på jagerfly i luften, slik at de ikke behøver å returnere til basen for å gjøre dette. Maskinene kan også brukes som lastefly med en kapasitet på inntil 45 tonn. Det kan dessuten brukes til å frakte personell. Mener så Ralph at årene som jagerflyger har gjort ham til en bedre tankflyger enn han ville vært uten denne erfaringen? – Ja, det tror jeg. All erfaring er viktig, og å ha inngående kjennskap til flere enn én side av en sak

er alltid verdifullt. Men ellers er det andre om bord i flyet mitt som kommuniserer med jagerflyg­erne for å manøvrere slangene på plass slik at vi kan overføre drivstoff­et. Jeg får bare beskjed om hvilket område jeg skal holde meg innenfor, sier Ralph. Hvordan synes han så det er å være på Ørlandet for å delta i Trident Juncture? Det er spennende å være med på en så stor øvelse, der så mange brikker skal passe sammen. Og det er vakkert på Ørlandet. Men jammen er det mye vind her, sier Ralph. ■■■

Tankflyet KDC-10, en modifisert utgave av DC 10, bruker sonden som stikker ut bak på flyet til å overføre drivstoff til jagerfly.

Tidligere jagerflyger «Ralph» i det nederlandske luft­ forsvaret byttet flytype for å kunne fortsette å fly.

93226_5_2018.indd 16

27.11.2018 12:21


BOKANMELDELSE:

KRIGSHISTORIEN ™ – OPPGJØR MED MYTENE

Frode Fanebust: Krigshistorien TM – Toralv Fanebust og sannheten Pax Forlag 2009 300 sider innbundet ISBN 9788253032405

PP/JØRGEN BERGGRAV

D

e fleste av oss har vokst opp med et tett forhold til krigshistorien og hva vi kan lære av den. Det er liten tvil om at historien har preget oss i NROF også. Men så er det slik, hevder mange, at krigshistorien skrives av seierherrene. Og da kan man spørre seg om mytene om det uprovoserte overfallet, folkets heroiske motstandskamp og våre trofaste alliertes seier er uten feil og skraper. Var det like svart-hvitt som vi kan få inntrykk av? Forfatteren Marte Michelet har i disse dager lansert sin bok om hjemmefronten og jødeutryddelsen og utfordret noen av våre nasjonale ikoner – ikke uten reaksjoner. En annen forfatter, Frode Fanebust, har tatt for seg den kollektive og konsensusorienterte forståelsen av krigshistorien. Hensikten, sier han, er å gi mening til det gode budet om at når vi aldri må glemme, da må vi sørge for å huske det som er sant. Det er en tung bør å aksle. Det å skulle påta seg å presentere sannhet er ingen enkel oppgave, i alle fall ikke dersom man skal opptre som både etterforsker, aktor og dommer – uten at de «anklagede» har mulighet til å forsvare seg, og dertil i et minefelt av puslespillbiter som ofte synes tatt ut av sin sammenheng. At regjeringen Nygaardsvold får gjennomgå for manglende forsvars-

93226_5_2018.indd 17

bevilgninger og beslutningsvegring, er ingen stor overraskelse. Mangelen på utenrikspolitisk realisme var påtagende, selv om arven fra Bjørnson og Løvland om at den «beste udenrikspolitikk, er ingen udenrigspolitikk at have», ikke var det beste utgangspunktet. Den britiske oppbringelsen av det tyske fangeskipet Altmark, har en sentral plass i historien. Da de norske torpedobåtene unnlot å gå til angrep på jageren HMS Cossack, beredet man i følge Fanebust grunnen for at britene etter hans syn fremprovoserte det tyske angrepet to måneder senere. Så får andre svare på om tyskerne ville latt være å invadere Norge dersom man hadde handlet annerledes. Da angrepet kom, og regjering og storting forlot Oslo under stortingspresident Hambros ledelse, var dette et svik, i følge Fanebust – som mener at de skulle ha blitt værende og holdt kontroll over byen. En regjering er aldri uerstattelig, mener han. Betyr det da at senkningen av Blücher, som gav konge og regjering mulighet til å komme unna, ikke var så viktig – eller var den viktig fordi den var et forsvar av nøytraliteten og dermed i henhold til folkeretten? Et annet sentralt punkt, er hvor lenge Norge var i krig; varte krigen til 8. mai 1945, eller bare til kapitulasjonen 10. juni 1940? Det siste er

riktig, i følge Fanebust, for man kan ikke tape en krig, skylde på at man var dårlig forberedt, og på egen hånd starte krigen på nytt. Dette bringer en rekke tankerekker, blant annet om formaliteter ved det å være i krig, lydighet mot okkupasjonsmakten, og om våre norske krigshelter kjempet Norges eller Storbritannias sak. Hjemmefronten og administrasjonsråd får gjennomgå og særlig får høyesterettsjustituarius Paal Berg og min egen bestefar, biskop Eivind Berggrav, sine pass påskrevet – i sterkt dømmende og harselerende ordelag. Språkbruken svekker troverdigheten. Så er spørsmålet: er dette en bok jeg vil anbefale deg å lese? Tja, jeg er ikke helt sikker. Det er bra å få sin «barnelærdom» prøvet, men da er ikke et ensidig og provoserende innlegg nødvendigvis det beste utgangspunktet. ■■■

27.11.2018 12:21


18

PROPATRIA /5/ 2018

«Hard Power in Hard Times» «Hard Power in Hard Times» eller noe sånt som «hard maktbruk i vanskelige tider». Det er tittelen på Janne Haaland Matlarys siste bok, der hun tar for seg nåtidens hovedutfordringer for fred og sikkerhet, og for de liberale verdiene i den vestlige verden. PP/ ROY THORVALDSEN ■■■ Professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og prof II ved Forsvarets Høgskole (UiO) Janne Haaland Matlary, kjent som en uredd debattant, deler opp dagens trusler mot de liberale, vestlige etterkrigssamfunn i tre kategorier: Migrasjon som megatrend (p.t. Libya- og Tyrkia-­Balkanrutene); terrorisme med arnested i Maghreb (Nord-Vest-Afrika); og provoserende russisk militærmaktbruk og hybride virkemidler. Og hun spør seg om europeiske ledere har evne og vilje til å møte disse utfordringene med «hard makt», det vil si politiet og militæret – noe hun mener er uunngåelig. Og, om de liberale, politiske lederne av vår tid er i stand til å tenke og handle strategisk. Hun tar også for seg valget av Donald Trump som president i USA, samt Brexit og EUs svekkelse. Boken ble påbegynt i 2013 da Matlary hadde et opphold på Oxford-universitetet i England, og skulle handle om europeiske lederes evne til å handle ut fra en strategisk vurdering. Under arbeidet med boken annekterte Russland Krim-halvøya (2014), året etter (2015) kom «massemigrasjonssjokket» som hun kaller det, som også handlet om kontroll av grenser og bruk av makt om nødvendig for å stenge dem, og det ble stadig fle e terrorangrep i Europa. Alt dette kom til å prege boken, og de tre «casene» som hun tar for seg. To av de tre casene i boken er nært knyttet sammen, og vi spurte hvor alvorlig Matlary ser på utfordringene med massemigrasjon og mer eller mindre åpne grenser – slik som i 2015 – og konsekvensene av det, som mer ekstremisme og terrorisme, opp mot andre trusler: MASSEMIGRASJON ET SIKKERHETSPROBLEM

– Det er klart at dette [uregulert migrasjon, red. anm.] er et sikkerhetsproblem, som det ble advart mot – av Paul Collier [forsker ved Oxford University, red. anm.]

93226_5_2018.indd 18

Janne Haaland Matlary har skrevet bok om det hun mener er de mest alvorlige truslene mot de vestlige samfunn og verdiene de er tuftet på. Her fra en presentasjon av boken i samarbeid med Den norske Atlanterhavskomité.

for eksempel. Det er så mange som har kommet seg inn i Europa som vi ikke vet hvem er, spesielt høsten 2015. Bare i Norge er det fle e hundre uten ID som er forsvunnet. Men hovedpoenget er at en stat må ha kontroll på hvem som befinner seg innenfor g ensene sine; spesielt i disse terrortider. Vi spurte Matlary: Når politiet ikke lenger tør å bevege seg inn i enkelte områder, såkalte «no-go-­ soner» som det har vært mye snakk om i Sverige, og som vi har sett tendenser til også i Norge, er det vel

27.11.2018 12:22


bare i ytterste konsekvens militæret myndighetene har igjen av maktmidler; hvor aktuelt tror du det er i Europa å bruke militære styrker for å gjenopprette ro og orden i slike områder? – Jeg tror ikke det er så kontroversielt, egentlig. Militære brukes allerede overalt på kontinentet for å patruljere som virkemiddel mot terrorisme, og her hjemme er jo bistandsinstruksen blitt omskrevet slik at det er mye lettere for politiet å be om bistand fra det militære. Der politiet ikke klarer jobben, må de militære settes inn. Det er problemets art som bestemmer hva man gjør – ingen stater i Europa kan leve med at det er steder hvor politiet ikke tør gå inn. Selve staten er definert av Max eber, den store tyske sosiologen, som aktøren med monopol på legitim voldsmakt. Det betyr at kun staten skal kunne bruke politi- og militærmakt (hard makt). – Men noen av landene sørover i Europa har para­ militærpoliti, det har vi jo ikke her i Norden. Tror du virkelig at man i Sverige for eksempel kommer til å sette inn den regulære hæren i områder som politiet har «gitt opp»..? – Det var vel akkurat det Stefan Løfven sa i valgkamp­en. Ingen stat som er et moderne demokrati kan tillate at deler av dets territorium beherskes av ikke-statlige aktører med parallelle justis-systemer. Da opphører staten å eksistere, eller blir en stat med borgerkrigs­tilstander. Columbia er ett eksempel på det, Ukraina et annet. Også Sverige må ha kontroll på sitt territorium selv om politikerne har berøringsangst for hele problematikken, sier Matlary. – Men når stemningen er så elektrisk og ufattelig samstemt i ”denial of reality” som den er i Sverige, så er det vanskelig å ha en offentlig samtale og drive strategisk tenkning, legger hun til.

ring man skal ha, og da snakker vi om legal innvandring. Problemet i dag i Europa er illegal innvandring. MOTREAKSJON

Tyskland kontrollerte ikke grensene i 2015 fordi det ble presse- og bildemessig umulig å risikere oppslag som «politistat Tyskland». Og Tyskland får i stedet i stand avtalen mellom EU og Tyrkia, der EU betaler Tyrkia for å stanse migrasjonen der. Men dette at Merkel ikke klarte å håndtere bruk av hard makt har ført til at vi nå ser interneringsleire for flyktninger på g ensen i Bayern, og der de færreste kommer til å få asyl, men retur er vanskelig å få til, poengterer forfatteren. Hva kan vi så vente oss fremover? Matlary sier: - Når det gjelder migrasjon er det stor fare for nye «sjokk», for EU og Europa har fremdeles ingen strategi for å kontrollere yttergrensen. Man snakker mye, men reell grensekontroll krever omfattende investeringer og patruljering. Vi er helt avhengige av at Tyrkias president Erdogan og terrororganisasjoner i Libya holder migrasjonen i sjakk. Og terrorismen vil fortsette, og må bekjempes hardere. Den kan destabilisere skjøre demokratier. – Når det gjelder Russland, er det en aktiv og dyktig aktør, som går inn der det er maktvakuum, som bruker militærmakt som politisk virkemiddel, samt cyber-/ hybridkrigføring. – Alle disse tre fenomenene krever bruk av hard makt, av at politi og militære settes inn, fremholder hun. Janne Haaland Matlarys bok Hard Power in Hard Times: Can Europe Act Strategically?, Palgrave ­Macmillan, 2018, UK, er utgitt med støtte fra Forsvarsdepartementet og Forsvarets stabsskole. ■■■

PROBLEMENE KUNNE VÆRT UNNGÅTT

Matlary mener mange av problemene vi ser i dag kunne ha vært unngått, om europeiske ledere hadde vært tøffere i utgangspunktet – med en samkjørt, klar strategi som fundament og proaktive handlinger som støttet denne strategien. Men dette er ting som liberale europeiske politikere ikke liker å drive med, og som de ofte ikke har erfaring med – fordi vi i Europa har hatt denne lange fredsperioden siden slutten av den kalde krigen, sier hun. Med hensyn til innvandring er det jo slik at nesten ingen land i Europa har legal innvandring som policy for tiden, man trenger ikke arbeidskraft. Det er helt opp til den enkelte stat å bestemme om og hvor stor innvand-

93226_5_2018.indd 19

Liberale europeiske politikere og organisasjoner, som EU, evner ikke å tenke strategisk og å følge opp med proaktive handlinger ved hjelp av politi og militære, mener professor i stats­vitenskap, Janne Haaland Matlary.

27.11.2018 12:22


20

PROPATRIA /5/ 2018

VETERANINSPEKTØREN INVITERER TIL SAMARBEID MED NROF:

SER KLARE SYNERGIEFFEKTER

– Dette er en spennende problemstilling. Vi i veterantjenesten jobber jo ikke mot hver enkelt veteran, men tilrettelegger for frivillige organisasjoner slik at de kan gjøre noe aktivt og konkret - og bidrar også med penger til dette. PP/ ROY THORVALDSEN

■■■ Forsvarets nye veteraninspektør, generalmajor Finn Kristian Hannestad snakker med begge hendene når han forklarer utfordringer og promoterer muligheter innen sitt nye ansvarsområde. Han er klar på at samarbeid må til, og mener NROF kan spille en viktig rolle som partner for veterantjenesten. Entusiasmen er til å ta og føle på. Han brenner for dette. – MÅ JOBBE SAMMEN OPP MOT SIVILE ARBEIDSGIVERE

– For eksempel: I forhold til sivile arbeidsgivere («Employer Support»), kan det være mye å hente på et samarbeid. Veteran­ tjenesten kan først og fremst bidra med informasjon. Som å forklare hva en «veteran» er. Hvilken ressurs de representerer. Og hjelpe til med å fortelle veteranenes historie. Gjøre dem kjent. Men det blir for ressurskrevende for oss å skulle snakke med hver enkelt arbeids­ giver. Så hvis NROF kunne hjelpe til med dette, spesielt lokalt, ville det være bra. – Men vi må først møtes og drøfte dette. Da kan vi finne områder der vi kan jobbe sammen, og i fellesskap finne f em til gode løsninger, sier Hannestad.

93226_5_2018.indd 20

PP: Mange opplever at arbeids­ givere ser på deployeringer som ekstra ferie for de eventyrlystne, og noen opplever også å bli «straffet» i karrieren for å ha vært i utenlands­ tjeneste for Forsvaret. Hvordan kan veterantjenesten og NROF jobbe sammen om holdningsskapende arbeid opp mot sivile arbeidsgivere for å bedre forståelsen av hva internasjonale operasjoner egentlig innebærer og hvilken ressurs de som er med på disse operasjonene representerer? – MÅ BLI FLINKERE TIL Å SE PÅ VETERANER SOM RESSURS

– Noe av det viktigste vi gjør er å sørge for at veteranene ikke blir sykeliggjort. Noen sliter og skal ha god oppfølging. Det er åpenbart at dette er noe Forsvaret har forsømt i veldig mange år. Og det er ofte ikke så mye som skal til for at folk klarer å stå på egne ben. Men både Forsvaret og det sivile samfunnet må bli mye flinke e til å dra nytte av den verdifulle kompetansen og erfaringene som alle veteranene og reservistene bringer med seg hjem fra tjenesten. «HEL VED»

PP: Hva vil du fremheve som veteraner og reserveoffise er

bringer med seg av verdi for sivile arbeidsgivere fra tjenesten de har vært ute i? – De har ofte god struktur på eget liv. De er flinke til å forholde seg til avtaler og klokkeslett. De følger prosedyrer og regler. De er vant til å stole på seg selv og jobbe sammen med andre i pressede situasjoner. De kjenner egne styrker og svakheter. De er kort sagt det vi kaller for «hel ved!». Mange arbeidsgivere er ikke bortskjemt med folk som dette... PP: Hvordan jobber dere? – Vi er altså først og fremst en fasilitator, og også en koordinator. Vår jobb er å passe på at veteran­ ene som gruppe får den oppmerksomheten de fortjener, at deres rettigheter blir ivaretatt, og at utfordringer og plager blir tatt på alvor. – «Mellomlandingen» etter en deployering er viktig. Før de reiser hjem, tilbringer vi tid med veteranene på et sted som ligger utenfor operasjonsområdet. Der «debriefer» vi og renser hodet. Ved hjemkomst, er det medaljeseremoni og orientering til familiene med tilbud om hjelp og støtte. Og så samles vi igjen etter et år for å høre hvordan det har gått.

27.11.2018 12:22


Veteraninspektør Finn Kristian Hannestad tror på synergieffekter ved å samarbeide med NROF. OPPMUNTRER TIL LOKALE TILTAK

– Jeg reiser også rundt og snakker med ordførere om hvor viktig det er å opprette kommunale veteran­ planer. Dette kan være en utfordring, for her skal man altså bruke ressurser på å utarbeide planer som

93226_5_2018.indd 21

gjelder veldig få på hvert enkelt sted. Men det er svært viktig for de veteranene det gjelder. GOD VETERANPOLITIKK VIL STYRKE FORSVARSVILJEN – OG EVNEN

Hannestad tror at et godt tilbud til

veteranene også vil gagne staten i form av styrking av forsvarsviljen: – Behandler vi veteranene våre skikkelig så får vi en operativ effekt ved at samfunnet, andre soldater og veteraner ser at de som har gjort en tjeneste for fedrelandet får

>

27.11.2018 12:22


22

PROPATRIA /5/ 2018

oppfølging og anerkjennelse; det fører til en mer positiv innstilling ti forsvaret, og at fle e får lyst til å gjøre en innsats, sier han. FLINK TIL Å LYTTE OG GLAD I MENNESKER

PP: Hva gjør deg til en god veteran­ inspektør? – Jeg tror at jeg er flink til å lytte, jeg er glad i mennesker og har evnen til å se ting i større perspektiv. I jobbene jeg har hatt tidligere har jeg fått innblikk i ulike områder som jeg kan dra nytte av nå. Attachéjobben i USA ga god innsikt i det amerikanske militæret og samfunnet. Som generalinspek-

93226_5_2018.indd 22

tør for Luftforsvaret og som sjef for operasjonsavdelingen ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) sendte jeg mange ut i internasjonale operasjoner. Jeg deltok på minnedager og markeringer og fikk innblikk i enkeltskjebner.

ukjent for oss i Norge. Vi er ikke USA, men det er en del kulturelle forhold med tanke på hvordan veteraner blir behandlet der som vi kan lære og bli inspirert av. ■■■

USA INSPIRERER

– I USA har store fi maer egne programmer på dette området og lyser ut jobber for veteraner. Amerikanske fi maer med underavdelinger i Norge tar kontakt med meg for å spørre om de kan være med og bidra til å opprette en «pool» av veteraner for å gjøre det lettere for disse å få jobb. Slikt er

Veteraninspektør Finn Kristian Hannestad lytter til historiene til seks veteraner som var innom veteransenteret for medaljetildeling. F.v: Vidar Nilsen, Hans Christian Nilsen, Kjetil Brenne (alle UNIFIL), Øistein Olsen, Sven-Arne Hansen og Øyvind Grøttheim (alle SFOR). Hansen har også vært i UNIFIL.

27.11.2018 12:22


Krigsseileren fra innlandet I følge Krigsseileregisteret reiste 268 unge menn fra innlandsfylket Hedmark for å være med å kjempe på sjøen. Haavard Øien var en av disse. Fra Oppland reiste kun 174. PP/ CAMILLA BRISÅ Haavard Øien kom ikke hjem før 23. desember 1945. Det som i utgangspunktet skulle være et hyre på 18 måneder, ble til seks år. Foto: Morten Haugseggen.

Krigsseiler er særlig blitt brukt om norske sjøfolk som seilte ute på

handelsskip under andre verdens-

krig, og til en viss grad sjøfolk under

første verdenskrig. Disse seilte ofte i konvoi med militære og sivile

forsyninger til en av de krigende

partene og var under stadig trussel

■■■ Haavard Øien (98) er siste gjenlevende og en av skogs­ matros­ene fra Rendalen. Han er en selvsagt hedersgjest når avdukingen av minnebautaen over skogsmatrosene skjer i Rendalen i Østerdalen. Oppmøtet er stort. ALTERNATIV TIL SKOGEN

Årsaken til at så mange dro til sjøs fra Østerdalen var hovedsakelig at det var lite arbeid å få i hjemtraktene. Det som var å få var hovedsakelig skogsdrift. Det var hardt arbeid og lite lønn for strevet. Fra Rendalen dro 23 unge gutter i 16-17 årsalderen til sjøs for å ta hyre på båt som et alternativ til det slitsomme arbeidet i skogen. HILSNING FRA NROF

avdukingen av bautaen, var NROF representert med Sofie Hild brandt Nilsen fra forbundsstyret. – I min hilsningstale la jeg vekt på bidraget til krigsseilerne og betydningen av det de gjorde. Samtidig skal vi ikke glemme den mangelfulle oppfølgingen de opplevde da de kom hjem igjen til Norge etter krigen, sier hun. Foruten hedersgjesten Haavard Øien, var fem ordførere tilstede. Tania Michelet, datter til forfatter Jon Michelet (Jon Michelet skrev bokserien «En sjøens helt»), var der sammen med distriktssjef i HV-05, oberstløytnant Tore Ketil Stårvik, sjef marinemuseet i Horten, kommandørkaptein Hans Petter Oset, og påtroppende fylkesmann Knut Storberget. ■■■

om å bli senket av fiendtlige

bombefl , torpedobåter og ubåter. Frem til freden i 1945 mistet ca.

3700 krigsseilere i uteflåten livet og 473 skip gikk tapt. Hjemmeflåtens tap ved krigsforlis var 199 skip og 1133 personer, av disse 441

passasjerer. (Kilde: Wikipedia og Store Norske Leksikon).

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO

Under minnemarkeringen og

93226_5_2018.indd 23

27.11.2018 12:22


24

PROPATRIA /5/ 2018

Bronsemedalje i Nederland PP/ CAMILLA BRISÅ Årlig går The Netherlands International Shooting Competition for Reserves (NISC) av stabelen. NROF sendte i år et tremannslag til Camp Harskamp hvor konkurransen foregikk.

■■■ Det norske laget består av Thomas Øvrum Nesgård (NROF avd. Sør-Trøndelag), Rune Kanstad (NROF avd. Midt-Troms) og Dag Magne Hellemo (NROF avd. Midt-Troms) og er tatt ut etter skyteresultatene i NROFs vårkonkurranser.

Skytebanen i Camp Harskamp har rykte på seg for å kunne gi værmessige utfordringer. Under gjennomføringen av årets konkurranse blir sikten vanskeliggjort av lav høstsol og støvskyer. – Været var utfordrende, men det var jo like dårlig for alle, så da var det bare å gjennomføre, sier Thomas Øvrum Nesgård. Konkurransen består av fi e øvelser og fi e forskjellige våpen (to rifler og to pistoler). Det e ulike våpen, skyteavstander og mål på de fi e standplassene.

Rifleskytingen fo egår ut til 300 meter. NROF-laget skyter jevnt. Hver og en på laget har sin øvelse som går ekstra godt. Spenningen er stor under premieutdelingen. Det er alt i alt 54 lag med 162 deltagere og nivået er høyt. Gleden er derfor stor når NROF-laget blir ropt opp og mottar premien for 3. plass i lagkonkurransen. I tillegg kommer Rune Kanstad på individuell 3. plass med riflen C7. ■■■ NROF gratulerer!

Bronselaget: Fra venstre Dag Magne Hellemo, Thomas Øvrum Nesgård og Rune Kanstad. Foto: W.B.Groeneveld.

93226_5_2018.indd 24

27.11.2018 12:22


Beste utenlandske lag i Poznan «Snajper» er en årlig skarpskytterkonkurranse i Poznan, Polen. NROFs deltagere som får delta i konkurransen tas ut etter skyteresultatene i NROFs vårkonkurranse. I år er det Alf Stensli (avd. Kristiansand), Tor Sangvik (avd. Kristiansand), Lars Tore Ruud (avd. Oslo) og Bernt Noodt (avd. Sør-Trøndelag) som reiser for å forsvare NROFs gode resultater fra tidligere år. PP/ CAMILLA BRISÅ ■■■ I tillegg til 27 polske lag fra politi, grensekontroll, brannvesen, skyteklubber og forsvaret, er det hele 23 internasjonale deltagende lag. De aller fleste av disse er fra ulike reserveoffise ersforbund fra NATO-land. Lagene skal gjennom syv ulike standplasser i løpet av konkurransedagen. Det er ulike våpen, varierende skyteavstand og forskjellige mål på alle syv banene. Deltagerne får

ikke vite delresultatene underveis, så spenningen holdes oppe helt frem til premieutdelingen. – Vi visste at vi hadde et godt lag, med jevnt brukbare resultater. Samtidig var det ingen av oss som utmerket seg spesielt noe sted, sier Bernt Noodt i etterkant. Overraskelsen er derfor stor og stemningen går i taket da det viser seg at NROF vinner lagkonkurransen for utenlandske lag. De norske

deltakerne er også blant «ti på topp» i fle e av deløvelsene. Lars Tore Ruud blir beste norske deltager med en individuell tredjeplass sammenlagt. ■■■ NROF gratulerer!

NROF-mesterskapet i skyting 2018 Nestlederen i arrangøravdelingen tok førsteplassen under NROF-mesterskapet i skyting. 25 startende, fordelt på tre klasser, møttes på Vestlandet hos NROF avd. Haugaland.

Klasse 1 Gull

Tor Olaf Sangvik

NROF avd. Kristiansand

Sølv

Kristian Lund

NROF avd. Rogaland

Bronse

Onar Torbjørnsen

NROF avd. Haugaland

Gull

Odd Johan Bentsen

NROF avd. Haugaland

Sølv

Tor Olaf Sangvik

NROF avd. Kristiansand

Bronse

Ingebrigt Rossehaug

NROF avd. Haugaland

Gull

Knut Åsmund Eikre

Klasse 2

Klasse 4

93226_5_2018.indd 25

NROF avd. Vest-Telemark

100 meter presisjonsskyting fordrer stødige grepsfaktorer. Foto: Ingebrigt Rossehaug.

27.11.2018 12:22


26

PROPATRIA /5/ 2018

IKKE BARE EN KONKURRANSE PP/ CAMILLA BRISÅ

■■■ Kan man snakke om en fullbooket skytekonkurranse? Det er nemlig ikke langt unna når NROF avd. Grenland ønsker velkommen til årets nivå 3-konkurranse i Telemark. Nærmere 60 startende er ventet til den krevende konkurransen. Årets konkurranse består av fi e kombinasjonsøvelser hvor både rifle og pistol skal brukes. Det skytes både over vann og gjennom dreneringsrør. – Det er alltid moro å komme til et så godt gjennomført stevne, og ikke bare konkurrere – men også lære av andre dyktige skyttere! sier Marius Torgersen fra avd. Ringerike.

Øvelsene er varierte og tilstrekkelig vanskelige. Avd. Grenland har gjort godt forarbeid i valget av øvelser. Deltagerne blir utfordret, men krever samtidig ikke for mye forberedelser fra arrangøren. Marius er klar på at det er inspirerende å se så mange motiverte medlemmer som deltar for å videreutvikle seg som skyttere – ikke bare vedlikeholde det de allerede kan. – Det er jo da vi fortsetter å være en ressurs for Forsvaret som reserveoffise , avslutter han. Vinneren av mesterskapet kåres i klasse 2 og NROF gratulerer Thomas Tiller fra NROF avd. Kongsberg med gull. ■■■

Klasse 1 Gull

Torstein Dynna

NROF avd. Ringerike

Sølv

Dag Morten Jahr

NROF avd. Oslo

Bronse

Trond Jacobsen

NROF avd. Grenland

Gull

Thomas Tiller

NROF avd. Kongsberg

Sølv

Stian Knudsen

NROF avd. Grenland

Bronse

Marius Torgersen

NROF avd. Ringerike

Gull

Andreas Lebesby

NROF avd. Søndre Østfold

Sølv

Aksel Gresvig

NROF avd. Oslo

Bronse

Kjetil Bergflød

NROF avd. Oslo

Klasse 2

Klasse 4

93226_5_2018.indd 26

27.11.2018 12:22


Det kan være øvelser hvor det er forflytning med ladd våpen Dette stiller store krav til egenferdighetene hos skytteren, spesielt sikker våpenhåndtering. Foto: Ståle Sandholt.

Nivå 3-skyting er skyting med forflytning og bevegelser og har høy kompleksitet. Foto: Ståle Sandholt.

93226_5_2018.indd 27

27.11.2018 12:22


28

PROPATRIA /5/ 2018

En av de nye feltvognene til HV av merket VW Amaroc.

BYTTER UT GELÄNDEWAGEN:

HEIMEVERNET FÅR MINST 360 VW AMAROC Det er nå klart at Heimevernet skal få nye feltvogner, og bytter ut Mercedes Geländewagen med VW Amaroc. I første omgang er det snakk om 360 biler, men det kan bli flere. Avtalen mellom VW-importøren Harald A. Møller og Forsvarsmateriell har en opsjon på inntil 700 biler og en varighet på 20 år for service og ettermarkedstjenester etter at siste bil er levert. PP/ ROY THORVALDSEN

93226_5_2018.indd 28

27.11.2018 12:22


■■■ Bilene blir ikke bevæpnet eller pansret, men utstyres med våpenstativer og sambandsutstyr. De har hengerfeste, toliters 140 hk TDI-motor og nyttelastkapasitet på 937 kg - og kan kjøres med vanlig førerkort klasse B. Hvert HV-lag som omfattes av avtalen blir utstyrt med to biler som til sammen skal ha kapasitet til å frakte åtte soldater med strids­ utrustning samt lagsmateriell og forsyninger for to døgn.  Avtalen er knyttet opp mot elleve Volkswagen-forhandlere i HVs distrikter i hele Norge. Men det er lagt opp til at Forsvaret skal gjøre mye av vedlikeholdet selv. For de 360 feltvognene skal Forsvaret betale 338 millioner eks. mva. Avtalen er ifølge YrkesBil.no den største enkeltkontrakten som noensinne er inngått mellom importøren og en norsk kunde.

93226_5_2018.indd 29

– VIL ØKE DEN OPERATIVE EVNEN OVER HELE LANDET

– For Heimevernet vil de nye feltvognene bidra til økt operativ evne for innsatsstyrkene i hele landet. Nå er vi ivrige etter å ta fatt på det endelige og viktige designog utviklingsløpet frem mot leveransene. Vi ser frem til et godt samarbeid med Harald A. Møller, og vi har store forventinger til leveransene, sier sjef Forsvarsmateriell landkapasiteter brigader Morten Eggen. Heimevernet har i dag feltvogner fra Mercedes-Benz som har vært i bruk siden 80-tallet. Ifølge statsbudsjettet har bilene passert beregnet levetid. I tillegg er fle e krav til sikkerhet ikke oppfylt. Vognene har hverken veltebøyler eller sikkerhetsseler for passasjerer. Bilene kommer delvis modifisert fra fabrikk før de går til påbygger i Nederland. Det er selskapet Modiforce som er påbygger og det

har samme eierskap som Volks­ wagen-importøren i Nederland. Modiforce har tidligere bygget om mange VW Amaroc for det nederlandske forsvaret. VW har også levert biler til det tyske forsvar samt det tysk-nederlandske korps. De første 152 bilene skal leveres i andre halvår 2019. ■■■ Kilder: Forsvaret, Teknisk Ukeblad og Harald A. Møller.

Håkon Wirak, direktør for Volkswagen Nyttekjøretøy, og sjef for Forsvarsmateriell landkapasiteter, brigader Morten Eggen er begge fornøyd med avtalen.

27.11.2018 12:22


30

PROPATRIA /5/ 2018

Forfatteren Alf R. Jacobsen avdekker i denne saken at motstanden mot forsvarsminister Jens Chr. Hauge i de første årene etter 2. verdenskrig var adskillig mer utbredt enn det som har vært kjent til nå. Dokumentasjonen har han funnet i gamle CIA-arkiver i Washington.

Norge under akutt press fra Sovjetunionen:

MILORG-HELTENES VOLDSOMME KONFLIKT Konflikten mellom Milorg-heltene Jens Chr. Hauge og Olaf Helset under marskrisen i 1948 var langt mer dramatisk enn hittil kjent. Den gikk til kjernen av Arbeiderpartiets akutte problem: skulle Norges fremtid sikres i vest – eller i øst? PP/ ALF R. JACOBSEN

R

egjeringen, Stortinget, pressen og folket tror at Hærens tilstand er langt bedre enn den i virkeligheten er, sa generalløytnant Olaf Helset da han sent mandag 15. desember 1947 ble innkalt til et hemmelig krisemøte med forsvarsminister Jens Chr. Hauge og Einar Gerhardsen i statsministerens private leilighet på Tøyen. – Vår forsvarsberedskap er ytterst bekymringsfull, og det vil bli en katastrofe om vi kommer opp i krigerske forviklinger. Dette vet verken myndighetene eller publikum. Grunnen er i det alt vesentlige Forsvarsdepartementets fremstilling av sakene.

93226_5_2018.indd 30

FORSVARET DÅRLIGERE I 1947 ENN 9. APRIL 1940

Få timer tidligere hadde utenriksministermøtet i London brutt sammen i mistillit. En isfront skilte vestmaktene og Sovjetunionen. Mange fryktet en ny storkrig, og hærsjef Helset var rasende og forlangte Hauges avgang. Grunnen var enkel: Det sto dårligere til med forsvaret av Norge enn det hadde gjort under Nazi-Tysklands overfall våren 1940, og Helset anklaget Hauge for å skjønnmale situasjonen. Han truet med å gå av om bevilgningene ikke ble økt. Det var en grusom salve mot den trettitoårige tidligere Milorg-sjefen,

og den kom ikke fra hvem som helst. Den femtifemårige og høyt dekorerte Helset var en av heltene fra Midtskogen, en av Milorgs stiftere, landskjent idrettsleder og tidligere sjef for politistyrkene i Sverige. I motstandsmiljøet skinte hans stjerne minst like sterkt som Hauges, noe som gjorde konflikten særlig eksplosiv. – Hauge er en dårlig administrator. I det illegale arbeidet lærte jeg meg å sette pris på hans intelligens, arbeidskraft og store evner. Men han har for liten administrativ evne og erfaring. Han hører ikke nok på sine nærmeste rådgivere i

27.11.2018 12:22


Sovjetiske soldater under frigjøringen av Finnmark.

tjenesten, men benytter tilfeldige og uansvarlige personer, noe som skaper usikkerhet i Hæren. Befalet er motløst, og har i vesentlig grad mistet troen på Hærens gjenoppbygging, sa Helset. I de neste fi e timene forsøkte den konfliktsky Gerha dsen å mekle, uten særlig hell. Møtet endte ved 23-tiden uten forbrødring. Helset skyldte på Hauge, og Hauge skyldte på Helset. Det

eneste statsministeren oppnådde var at Helset lovte å la avskjedssøknaden ligge – inntil videre. AKUTT KRISE

Kuppet i Tsjekkoslovakia i slutten av februar 1948 og ryktene om at Stalin ville tilby Norge en vennskapspakt noen dager senere gjorde krisen akutt. Arbeiderpartiregjeringen var klar til å si nei. Stortinget vedtok en hastebevilg-

Forsvarsminister Jens Chr. Hauge og statsminister Einar Gerhardsen på Stortinget. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv.

93226_5_2018.indd 31

ning til Forsvaret på 100 millioner kroner. Men realiteten viste at Helsets kritikk var korrekt: Norge var forsvarsløs om Stalin ga marsj­ ordre til Den røde hær. KRISEPLANEN VAR TRØSTESLØS LESNING

Hauges første kriseplan, som ble lagt fram 18. mars for de amerikanske og britiske militærattachéene, var trøstesløs lesning. Fire Catalina sjøfly skulle overfø es til Skattøra i Tromsø, og tre jagere og en ubåt fra Marinen sendes til Harstad. To infanteribataljoner var på marsj nordover, og ekstramannskaper innkalt for å bemanne kystfortene og sette i stand flyplassene Banak og Bardufoss. Totalt ville Luft­ våpen­et kunne mobilisere om lag 70 Spitfi e-maskiner og fi e Vam­ pire jetfl . – Vi ønsker å gi folket en indikasjon på at vi aktivt tenker på hvordan landet kan forsvares, sa

>

27.11.2018 12:22


32

PROPATRIA /5/ 2018

Alliansen mellom Stalin, Roosevelt og Churchill slo raskt sprekker.

Hauge med freidige ord. – Vi vil vise verden at vi akter å bekjempe alle forsøk på en invasjon. Hvordan en håndfull delvis utrangerte fly og ekrutter skulle stå imot Kremls hardføre røde­ gardister sa han ingenting om, og opposisjonen mottok tiltakene med raseri og vantro. «Utredningen om forsvaret er verre enn jeg hadde trodd,» skrev Venstremannen Gunnar Jahn i dagboken. «Det er fundamentale feil på hvert eneste område, mangler som ikke bare skyldes at de ikke har penger, men også at offise ene er tafatte.»

George C. Marshal, amerikansk offiser og politiker. Utenriksminister 1947-49.

93226_5_2018.indd 32

FULLSTENDIG AVHENGIG AV HJELP

Alle skjønte brått at Norge var fullstendig avhengig av hjelp fra USA og England om landet skulle overleve som selvstendig nasjon – som vi hadde vært det åtte år tidligere. Til alt hell var utenriksminister George C. Marshall i Washington av samme oppfatning. «Informer utenriksminister Lange om at vi fortløpende vurderer spørsmålet om Norges sikkerhet,» het det i et telegram til ambassadør Charles Bay i Oslo allerede 12. mars. «Hvis Sovjetunionen reiser krav mot Norge, er det etter vår oppfatning imperativt at Norge med ubøyelig kraft gjør motstand mot presset. Begivenhetene i Tsjekkoslovakia og andre steder viser at alt annet er hensiktsløst. Sovjetiske krav mot Iran og Tyrkia ble resolutt bekjempet – med suksess og med den amerikanske regjeringens støtte.» Problemet var at Marshall fra ambassaden og etterretningsoffi-

Da Berlin ble avstengt av russerne våren 1948, reddet en vestlig luftbro berlinerne.

serene i Oslo samtidig mottok en rekke meldinger som sådde tvil om klokskapen i å gi hjelp til en AP-regjering, som fortsatt syntes å vakle mellom vest og øst. INTRIGER I E-STABEN

I rapportene var både statsråd Hauge og den militære etterretningssjefen Vilhelm Evang utsatt for mistillit og kritikk. «Militærattachéen tror at forsvarsminister Hauge snart vil bli byttet ut,» rapporterte marineattache William B. Porter allerede i februar 1948. – «Siden major Evang er en av statsrådens protesjeer, kan Hauges fall bety at også etterretningssjefen mister jobben.» Selv var Porter ikke overbevist, men under en middag hadde en av Evangs fremste utfordrere, orlogskaptein Andreas Kielland Rygg, tilsynelatende tilfeldig kommet med et oppsiktsvekkende hint. – Du må studere Stockholmsavisene lørdag. Det kommer en artikkel som du vil være interessert i, sa han.

27.11.2018 12:22


Faksimile fra et av de nå avgraderte CIA-dokumentene tidligere stemplet «Top Secret».

Porter hadde neste dag kastet seg over avisene uten å finne noe a betydning. Forklaringen var enkel: en av Aftonbladets journalister hadde under et besøk i Oslo noen dager tidligere mottatt sensasjonelle opplysninger fra uidentifiserte, me ledende militære offise er: en innflytelsesrik offiser i den nors Forsvarsstaben var avslørt som sovjetisk spion. Vedkommende skulle blant annet ha gitt russerne opplysninger om de norske kystfestningene. Offise en var major Vilhelm Evang, sjefen for den norske etterretningstjenesten. Intrigemakerne som hadde spredt ryktene hadde ikke regnet med Evangs vennskap med Thede Palm og andre offise er i den svenske etterretningstjenesten. Straks ryktene begynte å gå, var kollegene i Stockholm blitt koblet inn. ARTIKKEL BLE STANSET

Aftonbladets redaktør ble overtalt til å stanse artikkelen, og Ritzaus Byrå i

93226_5_2018.indd 33

København sendte ut følg­ende dementi: «Aftonbladet i Stockholm er forventet å publisere en sensasjonell rapport fra Oslo om en omfattende spionaffære i Norge, og at en major i Forsvarsstaben er avslørt som kommunistisk agent. Det norske utenriksministeriet er gitt fullmakt til å erklære at rapporten fullstendig mangler fundament i virkeligheten. Det har ikke forekommet noen spionarrestasjoner i Norge.» Aksjonen var et eksempel på mesterlig kontra-etterretning, men skaden var allerede gjort. Brokker ble plukket opp og publisert i utenlandske aviser, og Norges Kommunistiske Partis avis Friheten skrev: «Rapporten beviser med lysende klarhet hvilke metoder som brukes for å spre krigsfrykt, hysteri og kommunisthat ved hjelp av løgn og oppdiktede historier. En mer direkte provokasjon med sikte på å fremtvinge amerikansk innblanding i nordiske affærer, er det vanskelig å forestille seg.»

Det var skandaløse forhold, og Porter kommenterte: «Artikkelen kan være inspirert av folk i Forsvars­ staben som vil ha Evang fjernet, eller av russiske kilder som ønsker å så mistillit i USA og Storbritannia til den norske militære etterretningstjenesten. Undersøkelser er iverksatt for å identifise e opphavet.» Kilden ble aldri funnet. Men Evang over­ levde, og Rygg ble sendt til Stockholm som marineattaché. HAUGES TILLITSKRISE

For forsvarsminister Jens Chr. Hauge var situasjonen i høyeste grad utrygg. Han hadde bygd sitt renomme og selvbilde på rollen som Milorg-sjef og forsvarsvenn. Om en militær katastrofe inntraff av samme tragiske omfang som i 1940, ville kritikerne få rett. Det høyteknologiske forsvaret han drømte om, var en fremtidsutopi. Hæren, marinen og luftvåpenet var for svake til å motstå et sovjetisk angrep. En allianse med vestmakt­

>

27.11.2018 12:22


34

PROPATRIA /5/ 2018

ene var ikke etablert. Norge ville være alene og fortapt. Men Hauge var en fighter viljesterk, egenrådig og hensynsløs. Å gi etter for intrigemakerne kom ikke på tale. Han innledet i stedet en motoffensiv. Det første utspillet kom allerede i januar 1948 da Hauge erklærte at Norge burde danne «en tredje blokk» sammen med Storbritannia, en blokk som formodentlig skulle stå mellom USA og Sovjetunionen. I den amerikanske ambassaden falt utspillet dødt til bakken: «Verk­ en militærattaché Rasmussen eller jeg synes at Hauges synspunkter skal tas alvorlig,» rapporterte Bay til Washington. «Han har null kompetanse i utenrikspolitikk, og det foreligger ingen grunn til å tro at idéen reflekte er regjeringens syn. Da et medlem av vår stab nevnte den tredje blokk for utenriksråd Andvord, sa han at en slik tanke aldri hadde vært seriøst vurdert, og slett ikke av regjeringen.» Bay la ikke fing ene imellom: «Han [Hauge] er under en betydelig grad av kritikk og angrep fra forskjellige hold, og ekstremt upopulær blant høyere offise er. [Militærattaché, red.anm.] Rasmussen tror ikke han kan overleve i stillingen som forsvarsminister særlig lenge.» Ekspedisjonssjef Rolf Andersen, sjef for UDs politiske avdeling, bekreftet oppfatningen: «Han [Rasmussen, red.anm.] sa rett ut at Hauge har skylden for det norske forsvarets elendige forfatning, og at tiden var kommet for å gjøre noe med det. Slik han formulerte seg, må utsagnet oppfattes som Utenriksdepartementets offisielle syn. DESPERAT SITUASJON

Hauge var uten støtte i Utenriks­ departementet, opposisjonen,

93226_5_2018.indd 34

deler av Arbeiderpartiet og blant utenlandske diplomater og høyere offise er. Han må derfor ha vært i en temmelig desperat situasjon da han noen dager senere innkalte de amerikanske attachéene til et nytt møte. Han hadde lest New York Times, der en kommisjon ledet av seinere NATO-ambassadør ­Thomas Finletter anbefalte etablering av en slagstyrke av langtrekk­ende bombefly med atombomber som skull holde Sovjetunionen i sjakk. «Med direkte referanse til Finletter-rapporten, spurte han om hvilken rolle Norge ville kunne ha i vår fremtidige luftstrategi,» skrev Bay, som fortsatt var skeptisk til Hauges motiver: «Han [Hauge, red. anm.] er gjenstand for misnøye og kritikk og må gjøre virkelig imponerende anstrengelser for å redde jobben og fylle rollen som forsvarsminister.» TRENGT INN I ET HJØRNE

Bay ble av mange regnet som en sosietetsløve, men han så at Hauges utspill representerte en ny trend i norsk sikkerhetspolitikk. Forsvarsministeren var trengt inn i et hjørne og hadde søkt hjelp fra vest – i redsel for en opplagt katastrofe om Sovjetunionen gikk til angrep. APs og Hauges erkjennelse av situasjonens alvor var kommet i siste liten, og alle motiver var ikke like edle. Bay anbefalte i et telegram likevel at Washington behandlet utspillet med seriøs interesse: «Selv om svaret i hovedsak skulle bli negativt, er det etter ambassadens syn viktig å unngå å spre mismot. Den vestlige tendensen i norsk politikk bør oppmuntres, og vi bør vise forståelse for ønsket om å finne ut hvo dan landets forsvarstiltak best kan koordineres med De forente staters

oppfatning av Norges rolle i en krig.»

Milorg-helt og senere hærsjef, generalløytnant Olaf Helset. VILLE TRENE OPP RESERVEOFFISERER

Tenkningen var et nytt uttrykk for vestlig sjenerøsitet, men innerst inne må amerikanerne likevel ha vært fylt av bekymring. Midt under krisen hadde hærsjef Olaf Helset invitert militærattaché Kai E. Rasmussen og en av hans assistent­ er til en fortrolig samtale. «Vi møttes i hans hjem om kvelden 17. mars uten noen formell agenda,» rapporterte Rasmussen til Washington. Planene for bruk av ekstrabevilgningen på 100 million­ er kroner var ikke fastlagt, men en god del av Hærens midler ville gå til utstyr og opptrening av reserveoffise er. «[Helset sier:] I første omgang er 100 politimenn sendt til Tromsø for å forberede mottak av finske flyktninge . Straks masse­ arrestasjoner begynner, vil den store strømmen komme. Vårt problem er å filt ere ut sovjetiske agenter som blir plassert blant flyktningene,» het det i rapporten. Generalen var fortsatt en uforsonlig fiende av Hauge: «Helset uttalte

27.11.2018 12:22


at han følte at forsvarsministeren måtte fjernes, og at han var i stand til å gjøre det,.» skriver Rasmussen. Det samme gjaldt Helsets overordnede, generalløytnant Ole Berg, sjefen for Forsvarsstaben. Han var en førsteklasses administrator, men led av beslutningsvegring og begravde seg ofte i unødvendige detaljer. Rasmussen skriver videre: «Helset mente at posisjonen som øverstkommanderende burde re-etableres og gis til generalene Ruge eller Hansson. Synspunktet samsvarer 100 prosent med vår oppfatning. Berg vil være en utmerk­ et stabssjef. Men i sin nåværende stilling finner vi ham potensielt farli – ikke på grunn av pro-sovjetiske sympatier, men på grunn av sin

Etterretningssjef Vilhelm Evang.

manglende evne til å treffe beslutninger og sin ekstreme frykt for Sovjetunionen.» Etterretningssjef Evang, skulle også fjernes. Rasmussen skriver: «Hvis han virkelig er den største spesialisten på kontraspionasje i Norge, hører han hjemme i politiet. Forsvaret trenger en etterretningsoffise , sa Helset. Evangs evner og pålitelighet har lenge vært et diskusjonstema blant militær­ attachéene i Norge. Selv om vi til

93226_5_2018.indd 35

en viss grad har endret oppfatning, vil det være uklokt å etablere noen form for nær kontakt med Evang så lenge han ikke har våpengrensjefenes tillit.» Alt altså dokumentert og bevart i CIAs arkiver i Washington, noen av dem tidligere stemplet Top Secret men nå avgradert. En opportunist som forsvars­ minister, en handlingslammet byråkrat som forsvarssjef, en mytte-

rist som hærsjef og en mistenkt kommunist som etterretningssjef? Sett fra Det hvite hus og Pentagons side må bildet av det AP-­ styrte Norge ha fremstått som et surrealistisk tablå. Ville det likevel være riktig å bruke gode dollar på å rydde opp og redde folket fra sovjetkommunismen? Var det noen i heksegryten av sjalusi og intriger man kunne stole på? ■■■

Glide ukt østover Norges «glideflukt østover og inn i Stalins ­k velende favntak» blir beskrevet i Alf R. ­Jacobsens nye bok «I Stalins skygge». ■■■ Arbeiderpartiet hadde valgt brobyggerens rolle som utenrikspolitisk hovedlinje og hadde en sterk marxistisk flø , som beundret Sovjetunionen og ønsket tettere kontakt med Stalin og Kreml. Allerede i januar 1946 ble situasjonen beskrevet av USAs ambassadør Lithgow Osborne, som sterkt ivret for en utbygging av de amerikanske hemmelige tjenestene – for å stoppe Norges glideflukt østove . «En fredelig psykologisk og ideologisk erobring av landet kan betraktes som et naturlig sovjet­ isk mål, og noe som under gitte omstendigheter kan lykkes,» skrev ambassadøren, som anbefalte propagandatiltak og spionasje rettet mot Sovjetunion­ en og kommunistpartiene i Norden. «På grunn av Forsvarets nåværende og antatt fremtidige desorganisering, kan en militær erobring utføres av et par

luftbårne divisjoner med støtte av en kommunistisk femtekolonne like lett som tyskerne tok landet i 1940. En indre maktkamp er i utvikling om Norges økonomiske og politiske ideologi. Kampens utfall er det viktigste i landet akkurat nå,» skrev Lithgow. ■■■

USAs ambassadør i etterkrigstidens Norge, Lithgow Osborne, ville at USA skulle stoppe Norges glideflukt østover.

> 27.11.2018 12:22


36

PROPATRIA /5/ 2018

«Hauge overlever alt» Den umiddelbare krigsfaren vinteren 1948 gled over, men i juni ga Stalin skruen en ny omdreining.

Kong Haakon hadde ingen tro på en nordisk forsvars­ union. Og han var redd for at den ville bety at Norge ble nedprioritert av USA.

PP/ ALF R. JAKOBSEN

■■■ Blokaden av Berlin begynte, og bare en massiv luftbro fra Vesten til flyplassene empelhof og Gatow reddet vestberlinerne fra å sulte og fryse i hjel. I mellomtiden hadde svenskene kjørt en spake inn i tannhjulene og lansert en uavhengig skandinavisk blokk under blågul dominans som et alternativ til Vestunionen og NATO. Sverige, Danmark og Norge skulle danne en forsvarsunion løsrevet fra stormaktene, erklære nøytralitet og deretter be om amerikansk og britisk våpenhjelp. «Vi kan ikke hjelpe alle, og vår politikk har vært å hjelpe dem som resolutt vil hjelpe seg selv og andre likesinnede nasjoner,» skrev den sentrale amerikanske embetsmannen John Hickerson i et irritert internt notat til Marshall. «Hvis svenskene er forberedt på å stå opp og bli regnet blant de rettferdige og skutt ned om nødvendig, som nordmennene synes å være, vil vi gjøre alt for å hjelpe landet så langt vår kapasitet rekker. Men hvis svenskene fortsetter maset om nøytralitet, til helsike med dem!» skrev han. KONGENS NEI TIL SVERIGE

Utspillet skapte endeløse problemer for Arbeiderpartiet, som blant de intellektuelle kadrene i og utenfor regjeringen og partiapparatet hadde mange som fortsatt drømte om sosialismens paradis, og så med sympati på Stalin og Sovjetunionen.

93226_5_2018.indd 36

Å ta imot kostelige dollargaver fra USA var en ting; å inngå et forplikt­ ende militært samarbeid noe helt annet. Alternativene var klare, ifølge Marshall: «Hvis man ikke sluttet seg til Atlanterhavspakten, ville man ikke kunne få kjøpe våpen før behovet i de land som hadde sluttet seg til, var tilfredsstilt. Om det da ble noen våpen igjen, måtte det konkurreres på like fot med alle andre land i verden. Ble man med i pakten, ville man få våpen som lend-lease eller på annen måte,» skrev han. Det var fristende utsikter for et land som manglet alt fra 9 mm ammunisjon til sårsalve, og kong Haakon ga underhånden klart uttrykk for hva han mente. Kongen trodde ikke på de skandinaviske forsvarsforhandlingene «Pålitelige kilder har uttrykkelig gjort det klart at kongen ikke har noen som helst tro på at de pågående skandinaviske forsvarsforhandlingene kan ende i suksess,» rapporterte militærattaché Kai Rasmussen til Washington like før jul 1948: «Kongen har sagt at forhandlingene ble anlagt feil fra starten og at de aldri skulle ha vært iverksatt. Kongen frykter at Norge vil tape ansikt overfor Vesten hvis landet fortsetter å kjøpslå sammen med Sverige. Han er ekstremt bekymret over at Norge ikke vil være blant de første som får tilgang til våpen og materiell. Han mener også at Frankrike er i en politisk ustabil posisjon og under-

gravd av femtekolonnister. Hjelp til franskmennene kan være bortkastet og forhindre at små land får tilstrekkelig bistand,» siterte Rasmussen kongen på. MESTERE I TAKTISK MANØVRERING

Dette var sterke ord fra Slottet rett før forhandlingene gikk inn i slutt­ fasen, vinteren 1949. Etter sju måneders tvil og tautrekking viste Youngstorgets apparat likevel sitt mesterskap i taktisk manøvrering. På APs landsmøte i slutten av februar ble opposisjonen satt sjakkmatt. Stemmetallene ble 329–35 i favør av Atlanterhavspakt­ en. Partiets vestorientering ble bekreftet med overveldende flertal – sent, men i tide. Den 4. april 1949 ble snuoperasjonen fullført. Norge ble fullt medlem av NATO med medlemslandene og USA som garantister mot ytterligere press fra Moskva. Helset hadde i mellomtiden sagt opp stillingen som hærsjef, men han feilbedømte APs partidisiplin. Da skandalen ble behandlet i Stortinget 24. juni 1948, falt de borgerliges mistillitsforslag med stemmetallet 76–73. Hele AP-gruppen stemte mot mistillit selv om mange delte Helsets syn. «Hauge overlever alt,» kommenterte Dagbladet tørt. Helset ble frabeordret og parkert på sidelinjen som sjef for Distriktskommando Sørlandet. Ny hærsjef ble general Vilhelm Hansteen, APs støttespiller fra tiden i London. ■■■

27.11.2018 12:22


UNIFORMSBRUK I NROF Forsvarets ulike uniformer bæres av de aller fleste av oss med stolthet og ydmykhet. Stolthet fordi vi representerer landet vårt når vi har den på oss. Ydmykhet fordi vi representer noe mer enn oss selv og således har et stort ansvar man må være seg bevisst. PP/ CAMILLA BRISÅ

NYE BESTEMMELSER

Forsvaret innførte nye uniforms­ bestemmelser i sommer. Målet med dem er å sikre at uniformen, og personen som bærer uniformen, fremstår som representativ og korrekt. Disse bestemmelsene har kommet fordi Forsvaret de siste årene har sett uniformsbruk som ikke er i henhold til bestemmelsene. Det er viktig å huske på at bæring av uniform gir en offisiell status o medfører forpliktelser. Det innføres derfor nå en strammere holdning til bruk av uniform enn tidligere. Det er viktig å vite at dette gjelder alle som ønsker å bruke uniform, også NROF-medlemmer.

Illustrasjonsfoto. HV-soldater driver med skarp styrkebeskyttelse. Foto: Samuel Andersen, Forsvaret.

UNIFORM ELLER SIVILT

NROFs medlemmer er flotte støttespillere for Forsvaret og særlig synlig er det når vi tar på oss uniformen i forbindelse med for eksempel 8. mai. Markeringer på frigjøringsdagen er en «passende anledning» til å bruke uniform. NROFs skytinger og noen idrettsaktiviteter må også anses som passende anledninger. Men, husk at du som medlem må velge; enten brukes uniform eller så brukes sivilt tøy. Unngå å blande sivilt tøy med uniformselementer (og omvendt) – det er dette Forsvaret ikke ønsker å se.

93226_5_2018.indd 37

Det er ikke gitt at alle de aktivitet­er NROFs medlemmer er med på, er en «passende anledning». Et foredrag i regi av lokalavdelingen vil nok ikke hjemle bruk av uniform. VÆR BEVISST PÅ BRUK AV UNIFORM

Det er viktig at det enkelte medlem og lokalavdelingen er seg uniformsbruken bevisst. For at NROF skal fortsette å ha Forsvarets tillit slik at vi kan drive aktivitetene sånn som vi ønsker, er det viktig at

alle enkeltmedlemmer hjelper hverandre og at lokalavdelinger følger opp. Sekretariatet bidrar gjerne hvis det er behov. Sammen vil vi da jobbe for å leve opp til Forsvarets intensjoner om bæring av uniform! ■■■

Gyldig uniformsreglement finner

du på www.nrof.no eller

https://forsvaret.no/fakta/unifor-

mer-medaljer-heraldikk/uniformer

27.11.2018 12:22


38

PROPATRIA /5/ 2018

FORSKJELLIG SYN PÅ RISIKO PÅVIRKER SIVIL BEREDSKAP I NORD Ulike perspektiver på risiko blant organisasjoner som samarbeider på sjøen kan påvirke risikokom­ munikasjonen1 og den sivile beredskapen i nordområdene. PP/ RICHARD UTNE ■■■ Bakgrunnen for problemstillingen var egne observasjoner under stabstjeneste ved Allied Maritime Command Headquarters (MARCOM) NATO Shipping Centre - i forbindelse med overgangen fra Artikkel 5-operasjonen «Active Endeavor» i Middelhavet, til antiterroroperasjonen «Sea Guardian». Innenfor det samme områd­et opererte både NATO, EUs maritime styrke, politioperasjonen TRITON (med det norske skipet Siem Pilot), mange ulike ikke-statlige hjelpeorganisasjoner (NGO), og ulike nasjoners egne maritime styrker. Problemstillingen var kompleks, med en maritim styrkeoppbygging i det østlige Middelhavet, et 1  Risikokommunikasjon er utveksling og deling av risikorelaterte data, informasjon og kunnskap mellom og blant forskjellige grupper, som for eksempel fagpersoner, myndigheter, forbrukere, media og allmenheten (Store Norske Leksikon).

93226_5_2018.indd 38

øk­en­de fokus på migranter i midtre del av Middelhavet og jakt på kriminelle nettverk over hele havområdet. OVERFØRTE PROBLEMSTILLING FRA MIDDELHAVET TIL NORDOMRÅDENE

Observasjonen var at de mange ulike aktørene tilsynelatende hadde ulike tilnærminger til risiko. Jeg flyttet så p oblemstillingen til nordområdene, erklært som Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde – og med fornyet

Richard Utne har studert hvordan ulike perspektiver på risiko kan påvirke sikkerheten til sjøs. Foto: Christian Valverde, French Navy/ Allied Maritime Command.

og forsterket interesse på grunn av NATOs revitalisering av totalforsvarskonseptet. BÅDE MENNESKESKAPTE OG NATURLIGE TRUSLER

Trusler mot sivil beredskap kan være både natur-og menneskeskapte. Eksempler er de økologiske endringer som påvirker klima og natur, eller «hybride trusler» rettet mot energi- og vannforsyning, kommunikasjon og transport - eller påvirkning av sosiale relasjoner og adferd, organisert kriminalitet og terrorisme. Moderne risiko- og sikkerhets­ styring krever i og med det sammensatte bildet en tilnærming på fle e nivåer og med fle e ulike perspektiver enn det som ofte er vanlig i dag. Vitenskapelige modeller for krisekommunikasjon viser at når aktører har forskjellig begrepsforståelse, ja så får det konsekvenser. I tillegg til å studere dokumenter, spurte jeg organisasjoner som skal jobbe sammen om maritim beredskap under Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystem for Forsvaret (BFF) om hvordan de define er risiko. De fi e grunnleggende element­ ene i arbeid med sivil beredskap er risiko- og sårbarhetsanalyser

27.11.2018 12:22


Illustrasjonsfoto: «Klart skip!» Fra broen på fregatten Thor Heyerdahl under øvelse Trident Juncture. Foto: Oda Linnea Brekke Iden/ Forsvaret.

(ROS-analyser), forebyggende tiltak, beredskapsplaner og øvelser. Masteroppgaven tok derfor for seg en ROS-analyse for norsk matsikkerhet fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Av fem ulike scenarier for norsk matsikkerhet i 2017, så DSB på scenariet «militær invasjon av Nord-Norge». ROS-analysen konkluderte med at det i scenariet ikke ville være hendelser med høy risiko for norsk matforsyning. Enkelte av hendelsene i scenariet kunne isolert sett ha alvorlige følger for forutsetningene for norsk matforsyning, for eksempel nasjonal produksjon, men ville ikke gi store konsekvenser for matforsyningen til befolkningen. FORSYNINGER TIL NORGE AVHENGIG AV SKIP

Norge har verdens nest lengste kystlinje etter Canada, og er i likhet med resten av Europa i liten grad

93226_5_2018.indd 39

selvforsynt (under 50%). Norge er derfor avhengig av at forsyninger kommer frem med skip for å opprettholde sivil beredskap. I nasjonale krisesituasjoner vil derfor mekanismer under SBS og BFF tre i kraft for å trygge de maritime forsyningslinjene, for eksempel sikring av kritisk infrastruktur som havner og navigasjonsmidler - for å sikre at forsyningene kommer frem til befolkningen. Dette gjelder også der det ikke er krigshandlinger, da det er her forsyninger må bringes inn. Sikring av kritisk infrastruktur vil bero på en ROS-analyse. Når de enkelte med ansvar for sikring av kritisk infrastruktur har gjort en risikovurdering, vil denne vurdering­ en kommuniseres videre til neste ledd i kjeden, som vil dimensjonere sin beredskap ut fra robustheten til det andre leddet. Dersom DSB har konkludert med at det er liten risiko for norsk matforsyning, har de

dermed også, litt forenklet sagt, kommunisert at fokus kan rettes mot annen kritisk viktig infrastruktur, enn for eksempel skip og havner. MANGLER BÅDE I POLITIET OG FORSVARET

Masteroppgaven avdekket at i de ulike organisasjonene og de mange forskjellige styringsdokumentene og doktrinene som dekker maritimt samarbeid for sivil beredskap, var det ingen som hadde et enhetlig perspektiv på risiko. I mange tilfeller hadde organisasjonene ikke en definisjon på risiko i det hele tatt som for eksempel Politidirektoratet. Dette gjelder også i Forsvarets og Politiets mange doktriner og styringsdokumenter. BESLUTNINGER KAN BLI TATT UT FRA MAGEFØLELSE

Effektene blir at både risikovurderinger, risikokommunikasjon og beslutninger blir påvirket av en

>

27.11.2018 12:22


40

PROPATRIA /5/ 2018

Ulike perspektiver på risiko på sjøen kan føre til misfortåelser og ulykker, påviser artikkelforfatteren i en masteroppgave.

stedet for fra et vitenskapelig perspektiv. Et eksempel er at forutsetningen til ROS-analysen til DSB for norsk matforsyning i militær invasjon av Nord-Norge, er at fungerende internasjonale handelssystemer gjør det mulig å importere mat. rekke faktorer som blant annet fargene som brukes i risikomatriser, at forutsetningene for ROS-analysene kan vise seg å bygge på forut-

setninger som ikke kan benyttes i moderne risiko- og sikkerhetsstyr­ ing, og at beslutninger kan bli tatt på grunnlag av en magefølelse i

KAN HAVNE I TILSTAND AV FORVIRRING OG UORDEN

Konklusjonen er at dersom sikring av kritisk infrastruktur baserer seg

TROR PÅ FUNNENE:

Interessant og fortjenestefullt PP/ KOMMANDØR (P) GEIR GADE, SENIORKONSULENT VED JOINT WARFARE CENTRE. TJENESTEGJORDE TIDLIGERE VED ALLIED MARITIME COMMAND (MARCOM) I NORTHWOOD, UK. ■■■ Det er både interessant og fortjenestefullt at Richard Utne har valgt dette temaet til en masteroppgave. Fra mitt ståsted og basert på min egen erfaring er det absolutt ingen grunn til å tvile på funnene som han rapporterer om i konklusjonen. Når eieren av en krise skal gjøre prioriteringer på tvers av en rekke sektorer er det helt selvfølgelig at de forskjellige sektorene som rapporterer om tilstandene i disse må bruke et felles språk og en felles forståelse av kriteriene for konsekvensene av at uønskede hendelser inntreffer. SANNSYNLIG AT FELLES­ FORSTÅELSE MANGLER

I en norsk totalforsvarssammenheng er det ikke vanskelig å se for seg at at vi ikke har en slik fellesforståelse.

93226_5_2018.indd 40

IKKE BARE ET PROBLEM TIL SJØS

Kommandør (P) Geir Gade, senior­ konsulent ved Joint Warfare Centre.

Dette er imidlertid en av grunnene til at vi nå igjen trener på slike situasjoner. Øvelse Trident Juncture representerer her et verst tenkelig scenario for Norge.

Det er imidlertid vanskelig å se for seg at den maritime sektoren vil representere de største utfordringene i en presset forsyningssituasjon for befolkningen i Nord-Norge. Det er i landsdelen heldigvis mange tilgjengelige havner som kan ta i mot forsyninger. Vi ser mye større utfordringer når det gjelder forsyn­ ingslinjene over land. Dette vil særlig være tilfelle i et militært oppmarsjområde eller i områder hvor kamphandlinger foregår. Det sivil-militære samarbeidet vil være avgjørende for å få frem forsyninger til sivile som befinner seg i et slikt område Under den kalde krigen hadde Forsvaret en rekke spesialister på «movement control» eller bevegelseskontroll. Dette var på den tiden et

27.11.2018 12:22


på risikovurderinger som ikke er gjort i et enhetlig perspektiv mellom de ulike etater som skal samvirke, kan Norge i en fremtidig krisesituasjon risikere å havne i en tilstand av forvirring og uorden. Artikkelen er basert på Richard Utnes masteroppgave om temaet, med tittel «All at Sea2» (UiS/FFI). Oppgaven kan lastes ned gratis fra www.bibsys.no ■■■ 2 «All at Sea» er en utvidelse av den nautiske setningen (at Sea) - «til sjøs», noe som oversatt henspiller på «en tilstand av forvirring og uorden». Begrepet stammer fra seilskutetiden, da nøyaktige navigasjonsmidler ikke var tilgjengelige og ethvert skip som var under horisonten og derfor ikke så land, var i usikker posisjon og i fare for å gå tapt. «I was rather surprised to find that he seemed all at sea, and had no one ready to go with me» -Frederick C. Selous (1893)

kompetanseområde hvor norsk ekspertise også var etterspurt i internasjonale operasjoner. Kompetansen er nok ikke blitt borte, selv om det er lenge siden vi har hatt egne utfordringer på området. BLE ØVET PÅ UNDER TRIDENT JUNCTURE

Selv om scenariet i øvelse Trident Juncture kan synes søkt for mange, er det allikevel ikke utenkelig at vi kan måtte forholde oss til en slik situasjon i fremtiden. Det er derfor grunn til å bejuble et fornyet DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) som legger stor vekt på at dette inngår som et norsk nasjonalt øvingsmål i øvelsen. ■■■

93226_5_2018.indd 41

– Flere interessante poenger PP/ JOHN HAMMERSMARK, BEREDSKAPSDIREKTØR NORGES REDERIFORBUND ■■■ Norges Rederiforbund har en egen beredskapsavdeling som daglig følger de truslene den norsk-kontrollerte flåten kan møte i sine operasjoner over hele verden. Det inkluderer for eksempel truslene fra piratvirksomhet, terrorisme, smugling, cybertrusler, aktivisme, migrasjon, væpnet konflikt og krig Vi fokuserer også på hvordan den norsk-kontrollerte flåten kan benyttes som beredskapsressurs for norske myndigheter i fred, krise og krig, både enkeltstående hendelser og større operasjoner der NORTRASHIP mobiliseres. Moderniseringen av Totalforsvar­ et, øvelse Trident Juncture og en rekke reelle hendelser har bidratt til at den norske flåtens kapasit ter er gjort kjent, koordinert og testet. – DE MED JURIDISK OG ORGANISATORISK ANSVAR MÅ GJØRE SIN DEL AV JOBBEN

For en næring som skipsfarten er det imidlertid krevende å ta høyde for alt som kan skje. Masteroppgaven til Richard Utne peker på fle e interessante poenger. Som en grunnforutsetning tar vi derfor høyde for at de med juridisk og organisatorisk ansvar for sivil beredskap, som blant annet beskrives i NATOs Artikkel 3, gjør sin del av jobben. I dette arbeidet er det grunnleggende viktig å opprettholde bevissthet i de prosessene og vurderingene

John Hammersmark, beredskaps­ direktør Norges Rederiforbund. Foto: Rederiforbundet.

som gjennomføres på alle nivåer av våre virksomheter. VIL TA HENSYN TIL MASTEROPPGAVENS FUNN I PLANVERK

Dersom vi baserer mekanismer som skal fungere i krisesituasjoner på forutsetninger som ikke stemmer, så gir dette uheldige konsekvenser for både sivil beredskap og Totalforsvaret. Vi ser at problemstillingen er en aktuell utfordring, og at Utnes funn må tas i betraktning i våre planverk for å sikre felles situasjonsforståelse med alle aktuelle samarbeidspartnere. I så måte handler dette om en forståelse og avklart enighet om hva vi vet og hva vi ikke vet, altså hvilke forutsetninger som ligger til grunn for vår risikoforståelse. ■■■

27.11.2018 12:22


42

PROPATRIA /5/ 2018

ARMFELDTS HÆRTOG I TRØNDELAG 1718 Krig bærer alltid med seg sterke opplevelser av frykt, rykter og venting; opplevelser som kan ha tøffe virkninger på både sivile og militære. Det er grunn til å tro at Trøndelag var preget av de forberedelser til krig som ­skjedde på begge sider av riksgrensen for akkurat 300 år siden, sommeren og høsten 1718. Krigsvardene, som denne gang ble tent kvelden 11. september, var datidens varslingssystem som skulle alarmere militært. Det skulle også gi sivilbefolkningen trygghet for ikke å bli overrasket av fienden. PP/ SVEIN KARLSEN, LEDER EGGE HISTORIELAG

Norske soldater på Stene skanse, før angrepet 12. september 1718. Illustrasjon: Alf Lannerbäck. Med tillatelse fra JTAK (Jämt-Trønderska föreningen Armfeldts Karoliner).

93226_5_2018.indd 42

27.11.2018 12:22


Svenske soldater «besøker» norske bondegårder i 1718. Illustrasjon: Alf Lannerbäck. Med tillatelse fra JTAK (Jämt-Trønderska föreningen Armfeldts Karoliner).

■■■ Sommeren 1718 ga Karl 12. generalløytnant Armfeldt ordre om å erobre Trondheim. På svensk side reiste Armfeldt en armé på 10 000 mann. Også på norsk side foregikk forberedelser til det ventede angrepet. Om lag 6500 soldater under ledelse av generalmajor Budde skulle forsvare landet mellom Røros og Snåsa. Stene og Skånes skanser, påbegynt henholdsvis i 1613 og 1643, og Kristiansten festning, ferdigstilt i 1684, ble rustet opp. Nærforsvaret

93226_5_2018.indd 43

for Trondheim ble forsterket, og det ble foretatt forhugninger på en rekke steder mellom Røros og Snåsa. Armfeldt hadde ordre om å ta Trondheim i løpet av seks uker. Han starter fra Duved 30. august og krysser riksgrensen 6. september. Stene skanse i Verdal blir første møte. Budde har nå samlet omlag 1100 mann her, og gruppert en front mot øst. Hendelsene på Stene om morgenen 12. september gir et godt bilde av styrkefor-

holdet mellom partene, og av hvordan de to lederne hver for seg analyserer og velger taktikk. NORDMENNENE BLIR OVERRASKET MEN KLARER Å TREKKE SEG TILBAKE

Armfeldt angriper fra et terreng og en retning Budde absolutt ikke er forberedt på. Budde, som nå står i fare for å bli omringet, foretar en vellykket defensiv uttrekning i ly av en raskt etablert front mot angrep­ et. Armfeldt roer ned etter seieren

>

27.11.2018 12:22


44

PROPATRIA /5/ 2018

og velger å ikke forfølge Budde. Budde trekker seg raskt mot Trondheim. Det synes nå klart at det ikke kommer til å bli noen stor konfrontasjon i åpent lende på

93226_5_2018.indd 44

Innherred. Budde skal forsvare Trondheim. Kampene ved Stene ble det eneste regulære slaget under hele felttoget. Svenskene oppgir én

død og to sårede i trefningen. Det har vært antatt at våre mistet ca. 20 mann. Stene skanse blir fra nå av sentral under hele felttoget. Her etableres skansevakt på 500 mann.

27.11.2018 12:22


Armfeldts hovedstyrkes bevegelser i Trøndelag. Kart brukt med tillatelse av forfatter Geir Pollen.

sommeruniformer, seksmannstelt og liten tilførsel av mat og furasje fra nord, blir dette starten på en sivil katastrofe i Nord-Trøndelag. Etter ti dager, og en flomstor Stjørdalselv, snur Armfeldt, og bit for bit tar han seg tilbake nordover til Verdalen. SULT, KULDE OG SYKDOM

skansene og matforrådene som er samlet der er satt fyr på den 10. januar 1719. OVER 660 BÅTER BLE ØDELAGT FOR Å HINDRE SVENSKENE

Under retretten til Trondheim fjerner eller knuser Budde alt han finner av båter langs elvene og sjøen. Han vil absolutt hindre Armfeldt i å kunne bruke Trondheimsfjorden. Krigsskaderapportene synes å vise at over 660 båter blir ødelagt. Budde ødelegger også kverner og fjerner eller brenner høy. Når norske styrker senere brenner ned fjellgårdene over Dovrefjell for å hindre svenskene i å ta seg sørover, viser dette hva våre forsvarere valgte å gjøre, selv om effekten for sivilbefolkningen var åpenbar. TUNGT, KALDT REGN BLIR ET MARERITT FOR ANGRIPERNE

Hit kommer forsyninger, post og kongens kurerer fra Duved, og hit samles etter hvert ca. 1200 syke svensker. Fra Stene returnerer om lag 2000 mann til Sverige, etter at

93226_5_2018.indd 45

På tur mot Trondheim må Armfeldt krysse Langstein. Her skjer et avgjørende sceneskifte den 20. september. Etter en periode med godt tørt vær kommer det nå inn tungt, kaldt regn som varer i mange dager. Langstein blir et mareritt for de svenske troppene. Armfeldt stanser nord for Stjørdalselva. Med soldater i slitte

I seks uker foregår denne bevegelsen nordover. Etter etableringen av den første leiren ved Stjørdal er det sult, kulde og sykdom som er Armfeldts store utfordringer. Dette blir forsterket ved stadige forstyrrelser av norske patruljer. Det er nå Armfeldts folk tømmer store deler av området for alt spiselig: alt som kan slaktes, mel, korn, høy og til slutt innsamling av uhøstet korn på høstblaut åker. Svenske mannskaper tar seg inn i alle slags hus for overnatting, og både gangtøy og sengetøy annekteres. Alt som kan brennes – materialer fra gårdssager, til dels ubebodde småhus og sjøboder – blir til ved. Til og med bordkledning fra bolighus går noen steder på bålet. FÅR ORDRE OM Å TA TRONDHEIM

Det er også nå Armfeldt får en skarp ordre fra sin konge om å komme seg til Trondheim og ta byen. Han starter på turen sørover den 10. november 1718. Armfeldt etterlater nærmere 2000 mann, syke og friske, som skal fortsette å leve av landet. Et land sterkt preget av hva som allerede har skjedd. I følge planen skulle Armfeldts soldater utrustes med proviant for seks uker, altså nok til å komme til Trondheim og ta byen. Supplering skulle skje med forsendelser fra Duved. Om ikke dette ble nok skulle arméen også kjøpe fra befolkningen i

>

27.11.2018 12:22


46

PROPATRIA /5/ 2018

Trøndelag. Etter krigen oppgir noen titalls gårder å ha mottatt noe betaling, men fle e av disse ble også «brannskattet» rett før svenskenes trakk seg tilbake. MILITÆRHISTORISK BRAGD AV ARMFELDT

Ved Trondheim er Armfeldt klar til å angripe byen natt til 25. november, men velger i stedet en om­ gående bevegelse mot Nidelva. Rent militærhistorisk gjennomfører Armfeldts menn en bragd når de etablerer en klargjort flyteb o over elva på få minutter, og krysser elva med sin armé i løpet av fi e timer om morgenen 28. november – til tross for beskytning fra norske enheter. I sin nye posisjon sør for Nidelva har Armfeldt bedre utsikter til å skaffe mat og lignende til sine menn, og til å isolere Budde inne i Trondheim. Men å angripe byen herfra, mot de bemannede skanseverkene, uten tyngre beleirings­ materiell og eksponert for kanoner på krigsskipene og festningen, ble tydeligvis vurdert som for farlig. Det er umiddelbart etter elvekryssingen at svensk forfølgelse av en norsk avdeling dragoner starter, en forfølgelse som ender med at den norske avdelingen brenner ned fjellstuene over Dovrefjell. Det er til dels disse svenske mannskapene som tar seg til Røros og annekterer 3000 kilo ferdig kobber som bringes til Sverige. MISTER 3000 MANN I TILBAKETOGET

Det blir som vi nå vet ikke noe angrep på Trondheim. Armfeldt trekker seg skrittvis sørover, lever av landet rundt Melhus og Støren, og sender patruljer til Meldal, Orkdal og andre bygder. Omsider får Armfeldt sikker beskjed om

93226_5_2018.indd 46

kongens død den 11. desember. Det er nå Armfeldt med om lag 5800 mann velger en mye brukt lei over Tydalsfjella hjem til Sverige. Men etter en forrykende snøstorm mangler om lag 3000 mann. Den svenske katastrofen er et faktum. I Trondheim ligger om lag 5-6000 militære mannskaper, i en by som har ca. 5000 innbyggere i fredstid. Hit har også bemidlede fra bygdene omkring tatt seg inn, og på reden ligger fi e krigsskip som også krever sin forpleining fra byen. Her er soldater «i hvert et hjem», og når smittsomme sykdommer som tyfus og dysenteri blomstrer opp, blir forholdene svært vanskelige. Det anslås at om lag 2000 mennesker dør i byen, kanskje nærmere 1500 av dem militære. BRINGER MED SEG SYKDOM OG DØD

For Trondheim og Trøndelag blir det en krevende tid etter Armfeldt. Syke soldater vender hjem og bringer med seg død. Første kvartal i 1719 er særlig ille. Da dør også mange i omkringliggende bygder hvor svenskene ikke kom. Både Verdal og Stjørdal har en nedgang i befolkningen på over ti prosent i 1719. I februar 1719 settes det ned en kommisjon som har til oppgave å registrere krigsskader på de ulike eiendommene. Denne rapporten oppbevares fremdeles i Trondheim. Selv om historikerne mener at innrapporterte skader og tap kan være i høyeste laget, gir rapporten en unik innsikt i forholdene i 1718-19. Roger Krognes (2008) presenterer et materiale fra krigsskadetaksten, fogderegnskaper, embetsmannsbrev og supplikker (klage­skriv). Interessant er kirkens klager i brev av 4. februar 1719

over tapte inntekter som følge av felttogets ødeleggelser, tap som vil gå ut over «fattige Kirchers og Skoelers betienter». Skadetakstene ble behandlet av sentralmakten, og eiendommene ble inndelt i tre kategorier: Helt ruineret, delvis ruineret, og lettere ruineret. Kompensasjon ble også inndelt i tre, med henholdsvis tre eller to års skattefrihet og ettergivelse av alle skatterestanser, eventuelt bare ettergivelse av alle skatterestanser. STORE KRIGSSKADER

Det er beregnet at disse skatte­ reduksjonene utgjorde om lag syv prosent av de registrerte krigs­ skadene i Stjør- og Verdalen fogderi og nærmere 15 prosent i Inderøy. Det var imidlertid en belastning at ordningen ikke omfattet tiende-­ skatten, og kirken var til dels hard til å kreve inn hva den skulle ha. Samlet sett konstaterer Krognes at det var Skogn- og Verdal prestegjeld som fikk de største skadene, og at den første tiden må ha vært svært hard for folk flest. Tapene var så omfattende at man i 1723 fortsatt kan registrere at Trøndelag ikke har normalisert sin matproduksjon. ■■■

27.11.2018 12:22


FORSVARSPOLITISK SPALTE

INNFØR OBLIGATORISK FØRSTEGANGSTJENESTE AV LEDER FOR FRPS UTENRIKS- OG FORSVARSFRAKSJON, CHRISTIAN TYBRING-GJEDDE

 Alle vi som har vært igjennom førstegangstjeneste vet hvilket stort ansvar og oppdrag Forsvaret har. Vi har lært at Forsvaret beskytt­ er mer enn våre grenser. Det beskytter også de frihetsverdiene vårt land og kultur er tuftet på. Forsvaret er en institusjon som bevisstgjør ungdom og det er på en rekke områder en nasjonal integreringsfaktor. Folk fra hele landet, uten nødvendigvis annet til felles enn plikten til å tjene landet, ble plassert på kaserner og tvunget til å samarbeide og respektere hverandre. Enten du kom fra bygryta i Oslo, en forblåst øy på Vestlandet, eller fra det høye nord fikk man et felles oppdrag. Det oppdraget løste man sammen. Det dannet et fellesskap. Fellesskapet og samholdet som tidligere preget Norge er ikke like synlig i dag. Samfunnstrender og relativ høy innvandring har bidratt til at nasjonalfølelsen, tilhørigheten og lojaliteten til Norge ikke lenger er like åpenbar. Man skal ikke undervurdere betydningen av tvungent samvær mellom etniske nordmenn og norskfødte med annen landbakgrunn. Ikke minst innvandrerjenter vil kunne oppleve

93226_5_2018.indd 47

men min bekymring er at dagens planer ikke sikrer tilstrekkelig antall fotsoldater. Dersom vi ikke foretar et reelt løft på mannskapssiden, vil vi snart ha færre enn 10 000 soldater å mobilisere på kort varsel. Med gjeninnføring av obligatorisk førstegangstjeneste vil all norsk ungdom gjøres fysisk og mentalt forberedt på å forsvare landet med våpen.

Christian Tybring-Gjedde. Foto: Bjørn Inge Bergestuen.

førstegangstjenesten som et integreringsløft. At Ola og Fatima må dele samme rom på kasernen, pusse skoene, re opp sengen og marsjere i takt - og ikke minst få kjeft av den samme sersjanten vil bety mye for fellesskapet, tilhørigheten og på sikt styrke nasjonal­ følelsen og lojaliteten. Det vil også kunne bevisstgjøre ungdom at de frihetsverdiene vi alle setter høyt er tilkjempet og må forsvares.

Almen og obligatorisk førstegangstjeneste er dyrt og det har sine utfordringer. Men summen av fordelene utgjør verdier som ikke kan måles i penger. Felleskap, ­samhold og lojalitet til landet er uvurderlig. Verneplikten er en viktig del av løsningen for å oppnå dette. ■■■

Militært er det også fle e argument­er for at vi bør vurdere å gå tilbake til obligatorisk førstegangstjeneste. Vårt forsvarskonsept er basert på høyteknologi,

27.11.2018 12:22


JULEBREV FRA PRESIDENTEN  NROF medlemmer, forsvars­vener og alle som les Pro Patria; Dei første månadene som president i NROF har definitivt svara ti forventingane. Eg er svært imponert av aktivitetsnivået og engasjementet i mange av lokal­avdelingane, det er inspirerande å besøke dykkar lokalt og kjenne på engasjement og entusiasme for eigen verksemd (les skyting), reservisten si rolle og utviklinga av Forsvaret. Det har vore mange gode diskusjonar, spesielt under sosiale aktivtetar. Det er ein flott plass for både ris og os så vel som frustrasjon og glede – ofte ein god arena framfor kommentarfelta på sosiale medium. Takk så mykje. Det har og vore inspirerande ta del i dei internasjonale aktivitetane, både nordisk, baltisk og CIOR. Her som elles i internasjonalt militær samvirke syner nordmenn at nivået vi har med oss heimanfrå er på høgt nivå, og at me representerer kongeriket på ein framifrå måte. Dei tryggleikspolitiske føresetnad­ ene utviklar seg diverre fortsatt i ei negativ retning på flei e område. Det som er sikkert er at Forsvaret og andre etatar som bidreg til samfunnstryggleik i eit breitt perspektiv, har kompliserte utfordringar som sterkt engasjerer Forbundet sine medlem-

93226_5_2018.indd 48

NROFs president Jørn Buø. Foto: Camilla Briså.

27.11.2018 12:22


mer. Dette framkom tydelig mellom anna på NROF sitt psyopsseminar og militærmaktseminar. Den store NATO-øvinga «Trident Juncture» 2018 har satt forsvaret av Noreg på agendaen og evalueringane i ettertid vil trulig være svært nyttige for å utvikle heile totalforsvaret inkludert reservistar og deira rolle framover. I denne samanheng omfamnar reservist så vel reserveoffiserar som spesialistbefalet i den nye befalsordninga og dei meinige som inngår i styrke­strukturen. I mine møte og samtaler med flei e sentrale aktørar i forsvars­

sektoren merkar eg auka interesse og fokus på reservistar. Difor førebur Forbundet seg på aktive bidrag til neste langtidplan for Forsvaret som etter planen skal leggjast fram for Stortinget våren 2020. Eg meiner det er gode høve for NROF til aktive bidrag med gode og konstruktive forslag i høve til verneplikta si bærekraft og evne til å helde ut i strid over tid. Om det er ynskjeleg kan også god utnytting av verneplikta for mannskap, ny befalsordning og offisera , også om ønskeleg skape rom for ein større struktur.

NROFs forbundsstyre for perioden 2018-20: President

Oberst

Jørn Buø

Hær

Avd. Oslo

1. visepresident

Løytnant

Viggo Hanssen

Sjø

Avd. Mandal

2. visepresident

Fenrik

Christian B. Pedersen

HV

Avd. Haugaland

Styremedlem

Kapt

Svein Arne Jensen

HV

Avd. Helgeland

Styremedlem

Lt

Daniel Hagen

HV

Avd. Lister

Styremedlem

Lt

Sofie Hildebrandt Nilse

Sjø/HV

Avd. Oslo

Styremedlem

Kapt

Nils Otto Pleym

HV

Avd Varanger

1. varamedlem

Maj

Arnfinn ik

Luft

Avd. Oslo

2. varamedlem

Fenr

Hilde Kristin Stensen

HV

Avd. Elverum

93226_5_2018.indd 49

Verneplikta (og -retten) er sjølve grunnsteinen i Forsvaret og forsvars­ viljen. Det vert investera mykje i ho – men avkastinga etter fyrstegongstenesta og befals-/offisersutda ning kan verta vesentlig betre. Dette er og skal NROF være svært tydelige på. Det krev også frå oss at vi som vernepliktige reservistar uansett grad, alder og tenestestilling er positive og proaktive i forhold til å svare ja når Forsvaret beordrar eller ber om våre tenester. «Også vi om det blir krevet……» Jula gjev god tid til ettertanke og refleksjon. For min eigen del ette mange år i ulike deler av verda, er eg meir og meir viss på at Noreg er eit land som det er vel verdt å forsvare. Nordmenn treng ikkje vinne i Lotto, det gjorde me då me vart født med norsk pass eller vegabrev som det vart kalla på islandsk. Me sjåast, høyrast og skrivast på nyåret for å auka relevansen til reservistar og NROF framover og dermed styrka Forsvaret. Til slutt vi eg ynskje deg og dine ei gledeleg jul og eit fredeleg nytt år. Bruk tida godt til å være saman og tilstade med dei du er glad i. Pro Patria ■■■

27.11.2018 12:22


50

PROPATRIA /5/ 2018

Pro Patria setter

søkelyset på

reservistordninger i allierte land.

RESERVISTER – en viktig brikke i strukturen

Nederland er et land med lange og gode tradisjoner for rekruttering av både sivile og tidligere militære til den nasjonale reservistordningen. PP/ CAMILLA HAUGLAND FISCHER, KONSULENT FOR FORSVARSATTACHÉEN I HAAG ■■■ Det nederlandske forsvaret rekrutterer reservister både direkte fra det sivile samfunn og fra personell med tidligere militær erfaring. Nederland praktiserer ikke verneplikt. Det er to hovedtyper reservister som finnes i alle forsvarsg enene: • «Reservist Militaire Taken» (RMT) • «Reservist Specifieke Deskundi heid» (RSD) Forskjellen på disse to er hvilke oppgaver reservistene utfører, ikke hvilket rekrutteringsgrunnlag de kommer fra. RMT utgjør den største gruppen og utfører hovedsakelig militære oppgaver i Nederland, og fungerer som kontaktpunkt med sivile myndigheter ved behov. RSD består av (ofte sivile) spesialist­ er og eksperter, innen felt der kunnskapen er mangelfull innenfor forsvarssektoren. Dette kan f. eks. være innen medisin eller IT, og de brukes hovedsakelig til internasjonale operasjoner. I tillegg har den nederlandske hæren enda en kategori reservister under utvikling;

Reservist Operationele Capaciteit (ROC) ROC består av tidligere soldater som forblir ved sin siste enhet som reservist etter endt tjeneste. Reser­vistene kjenner enheten de har tjenestegjort i svært godt, og kan kalles inn dersom det oppstår midlertidig behov for økt arbeidskraft. Dette er forskjellig fra RMT, som kan bli satt inn i en annen stilling enn den de holdt ved sin eventuelle tidligere militære karriere. De andre forsvarsgrenene undersøker nå muligheten for å introdusere ROC i egne organisasjoner.

EN BUFFER FOR FORSVARET

Per januar 2018 var det 4813 registrerte reservister i det nederlandske forsvaret: 562 i Marinen, 3382 i Hæren, 503 i Flyvåpenet, og 215 i Marechaussée (et slags gendarmeri). Reservistene er en buffer for det nederlandske forsvaret for å håndtere økt, tidsbegrenset behov for personell. Reservistene informeres om tjenesten ved en årlig plan, slik at han/hun kan planlegge året både med arbeidsgiver og familien. De er forpliktet til å utføre et minimum antall arbeidstimer per år, avhengig av tjenestested/rolle, i forbindelse

Reservistene må oppfylle en rekke krav, og gjennomgår grunnleggende militær trening, før de blir godkjent for tjeneste. Foto: Det nederlandske forsvaret.

93226_5_2018.indd 50

27.11.2018 12:22


Nederlandske reservister er et velfungerende bindeledd mellom det sivile samfunnet og forsvaret, og bidrar til å opprettholde bærekraften i den nederlandske forsvars­ organisasjonen. Foto: Det nederlandske forsvaret.

med trening, øvelser, kurs mm. Antall timer og hyppighet varierer etter reservistenes rolle og rang. For en soldat dreier det seg om ca. 200 timer i året. For en sersjantmajor og tilsvarende øker dette til ca. 700 timer pr år. KRAV TIL TJENESTE

Reservistene må oppfylle en rekke krav. Disse inkluderer blant annet nederlandsk statsborgerskap, bakgrunnssjekk, god fysisk og mental helse, skriftlig frivillighets­ erklæring, og andre alders-, utdannings- og erfaringskrav avhengig av avdeling. Hvis reservisten ikke har militær bakgrunn, vil han/hun først få generell militær trening der reservist­ en lærer det grunnleggende, såkalt «basic skills». Reservistene blir testet ved registrering, og deretter årlig. Kontrakten er bindende, og reservistene og Forsvaret har et arbeids­ giver-/arbeidstakerforhold. Reservist­ en og Forsvaret vil på forhånd gjøre en avtale om hyppighet og varighet av eventuell deployering, og reservisten har ansvar for at eventuell sivil arbeidsgiver godkjenner disse betingelsene. Fordi ROC-personellet allerede har svært grundig og relevant militær trening fra før, ligner deres treningskrav mer på kravene som

93226_5_2018.indd 51

Reservistene gjør opp for manglende arbeidskraft i den nederlandske forsvarssektoren, og bidrar med å tilføre det nederlandske forsvaret etterspurt kompetanse. Foto: Det nederlandske forsvaret.

deres fulltidskolleger i Hæren er underlagt. Arbeidsbetingelser og -rettigheter er de samme som for andre reservister. KUN LØNN NÅR RESERVISTEN ER I TJENESTE

Reservistene har samme ansettelsesbetingelser og juridiske status som profesjonelle militære, og er utnevnte militære tjenestemenn. Forsvaret lønner reservistene for perioden de faktisk er i tjeneste, og lønnsnivået avhenger av rang. Sivil arbeidsgiver mottar i utgangspunktet ingen kompensasjon fra forsvaret dersom reservisten skades eller blir ufør i forbindelse med tjeneste, men kan søke Forsvaret om dette. Arbeidsgiver kan i noen tilfeller søke om kompensasjon i forbindelse med forlenget tjeneste eller lengre forberedelsesfaser som krever at reservisten har mye fravær fra sin sivile jobb. Forsvaret betaler også utgifter ved eventuell uførhet dersom reservisten på grunn av eventuelle pådratte skader under tjeneste ikke kan gå tilbake til sin sivile jobb. Hvis nødvendig, vil forsvaret ansette reservisten til han/ hun er i stand til å returnere til sin sivile jobb. Reservistene bygger seg opp en militær pensjon for tiden han/hun er i faktisk tjeneste.

RESERVISTENE ER EN VIKTIG BRIKKE

Reservister har fått en viktig rolle i den nederlandske forsvarsplanleggingen, og er en viktig brikke når forsvarssektoren omstilles til å bli mer tilpasningsdyktig og fleksibel Langtidsplanen åpner opp for å etablere en egen «reservistdesk» eller kontor for å gjøre det enklere å verve seg og få informasjon. Ordningen lar Forsvaret beholde spesialisert kompetanse og erfaring. Og reservistene er en sårt etterspurt arbeidskraft både i fredstid og ved operasjoner. Reservistene gjør det mulig å opprettholde operasjoner over en lengre periode, samtidig som de sikrer bærekraften i det nederlandske forsvaret. HENSYN BÅDE TIL ARBEIDSGIVER OG RESERVISTEN

Den nederlandske modellen bidrar til sosial og demokratisk forankring av Forsvaret i det nederlandske samfunn­ et, og bidrar til diversitet i forsvarssektoren. De ulike modellene og kategoriene tar hensyn til forskjellige behov fra arbeidsgiversiden, og til at deler av personellet har bakgrunn fra det sivile samfunnet, mens andre har solid militær utdanning og tjenesteerfaring. De nederlandske erfaringene burde derfor være av interesse for de som i dag vurderer en fremtidig reservist­ ordning i Norge. ■■■

27.11.2018 12:22


52

PROPATRIA /5/ 2018

Hybride trusler tema på årets militærmaktseminar Årets militærmaktseminar i regi av NROF tok for seg hybride trusler i en norsk kontekst. Nytt av året var «krigsspillet» på helgeseminarets andre dag. PP/ ROY THORVALDSEN

De nær 40 deltakerne på årets militærmaktseminar i regi av NROF fikk blant annet hø e om hybride trusler i en norsk kontekst, og deltok i «mini-krigsspill» med ulike scenarier.

L

ørdag fikk de nær 40 deltake ne en introduksjon til hva «hybride trusler» egentlig er; hva som er nytt i dagens sikkerhetspolitiske klima og hva som er gammelt, i ny forkledning. Hva legger vi så i uttrykket «hybride trusler» og «hybrid krigføring»? En populær definisjon er at det er «e synkronisert og koordinert blanding av ulike typer virkemidler bevisst brukt av én eller fle e aktører i en militær konflikt» Dyktige foredragsholdere blant annet fra Heimevernet, Forsvarets høgskole og Institutt for forsvarsstudier loste deltakerne gjennom dagen. Først ute var Paal Hilde fra Forsvarets høgskole, som tok for seg hybride trusler i en norsk kontekst – med et

93226_5_2018.indd 52

strategisk perspektiv. Vi fikk hø e at reservister er «på full fart tilbake» i og med de hybride truslene; mange har spesialkunnskap fra sivil sektor som kommer godt til nytte på dette området. TRE VENDEPUNKTER ETTER DEN KALDE KRIGEN

Hilde har delt inn tiden siden den kalde krigens slutt i tre perioder, under tittelen «Norge, NATO og europeisk sikkerhet – hybride trusler og NATOs svar.» Den første perioden kaller han «det lange 90-tallet», som startet med Sovjetunionens oppløsning i 1992, fortsatte med krigen i Bosnia Hercegovina (1992-1995) og Kosovokrisen (1998-99) og endte med NATOs første utvidelse østover (1999).

27.11.2018 12:22


Den andre perioden omhandler endringen som kom med 9/11 og terrorangrepene på USA i september 2001, med «krigen mot terror», ISAF, USAs invasjon av Irak, Russlands krig mot Georgia (2008) der georgiske myndigheter mistet kontrollen over opprørsregionene Abkhasia og Sør-Ossetia, NATOs inngripen i Libya (2011) og fremveksten av IS/Daesh. TREDJE VENDEPUNKT RUSSLANDS INNGRIPEN I UKRAINA

Den tredje perioden omhandler Russlands annektering av Krimhalvøya og mer eller mindre skjult støtte til de russiske opprørerne i Øst-Ukraina. Etter dette bestemte NATO seg for å utplassere multinasjonale «snubletrådstyrker» i Øst-Europa. Det er ikke meningen at disse skal kunne stanse en invasjon, men om russerne invaderer vil de raskt komme i konflikt med veldig mange N TO-land. Russland bruker nettroll for å undergrave tilliten til styrkene. NATOs svar på den hybride trusselen fra øst er i stor grad knyttet til samarbeidet med EU. Hybride trusler befinner seg i g enseland mellom militære og sivile ansvarsområder i de fleste av Alliansens medlemsland. P sivil side er det først og fremst politiet dette angår. Norge er godt rustet for denne type samarbeid, mener Hilde. – Vi har en lang tradisjon med totalforsvaret og et

lovverk for militær støtte til det sivile samfunn og motsatt, vi har korte beslutningslinjer og samarbeidsvilje i kriser, sier han. SVALBARD EN AKILLESHÆL

Svalbard peker seg ut som en akilleshæl: - Der er det begrensninger på norsk suverenitet, vi har en russisk bosetting på Spitsbergen og liten støtte for det norske synet på fiskeve nsonen. På dette området er det en god del diskusjon – blant annet om hvor robust Norge er til å møte hybride trusler og hva som kan utløse en konflik med Russland. Deretter fikk vi hø e mer til psyopsekspertene fra Heimevernet, som bidro sterkt under NROFs psyopskurs tidligere i høst, omtalt et annet sted i bladet. Søndag ble brukt til å løse og gjennomgå tre ulike caser, eller «mini-krigsspill». – Dette er nytt av året, og noe som kommer til å bli utviklet videre, sier generalsekretær i NROF Jørgen Berggrav. Hensikten er å demonstrere militærmaktens muligheter og begrensninger, poengterer han. ■■■

TA VARE PÅ DEG SELV UTE Kurset vil omfatte grunnleggende vintertjeneste og vinteroverlevelse, skimarsj, vinterbivuakk, nødbivuakk, sanitet med fokus på kulde og vinter, isredning med mer. Kurset holdes på engelsk og det vil være deltagere fra flere land. Avhengig av forkunnskaper, deles deltagerne inn i grupper. Det vil være en kursavgift på kr. 1000,-. Det er full pensjon og deltagerne tar kun med seg personlig vinterutstyr.

s Vinterkur ars 3. til 10. m

Påmelding sendes til kansli@sverof.se innen 15. januar. Kontakt kursleder Oscar Karlflo ved spørsmål (oscar.karlflo@reservofficerarna. se) eller på tlf. +46 703 83 22 20. Kurset er et samarbeid mellom de nordiske reserveoffisersforbundene og gjennomføres i Sverige. Ånn Kursgård ligger i Jämtland, 13 mil fra Trondheim. NROF-medlemmer får, i henhold til bestemmelsene i NROFs reiseregulativ, refundert reise og opphold som overstiger Kr. 1500,-

93226_5_2018.indd 53

27.11.2018 12:22


54

PROPATRIA /4/ /5/ 2018

L

ED EREN NR 5

FORSVARETS UTHOLDENHET MÅ ØKES

I dette innlegget hadde jeg egentlig tenkt å fokusere på de mulighetene som åpner seg for en mer aktiv bruk av reservister i Forsvaret, og dermed også for NROF. Men, mens dette skrives, er det nyhetene om fregatten KNM Helge Ingstads forlis som preger nyhetene. PP/ JØRGEN BERGGRAV ■■■ Avisene er fulle av informasjon og kommentarer, og de fleste undrer seg over at dette kunne skje. I sosiale media og nettavis­ enes kommentarfelt flo erer etterpåklokskapen, og dessverre

også en god del hets mot personellet på fregatten og de som arbeider med bergingen. Dette er trist lesning, som bare gjør vondt verre. For dette er et alvorlig tap, for Forsvaret og for Norge. Det

KNM Helge Ingstad etter forliset 8. november. Foto: Jakob Østheim/ Forsvaret.

93226_5_2018.indd 54

dreier seg om mange penger, og ikke minst at den operative tilgjengeligheten på fregattens unike kapasiteter blir redusert. Det er bare havarikommisjonen og Sjøforsvarets egen kommisjon som kan klarlegge hva som har skjedd, og først etter det kan noen eventuelt stilles til ansvar. Men, tilbake til det som kan vise seg å være et åpent mulighetsvindu for reservistsaken: FD har besluttet å utarbeide en ny langtidsplan for Forsvarssektoren. Planen skal ta utgangspunkt i at bevilgningene til forsvarssektoren skal økes mot 2 % av brutto nasjonalprodukt. Det er Forsvarets forskningsinstitutt som har fått i oppdrag av FD å se på ulike konseptuelle retninger for videreutviklingen av Forsvaret. For det er liten tvil om at Forsvar­ ets evne til å utgjøre en krigsforebyggende terskel og til å forsvare Norge og allierte mot anslag og angrep, ikke er god nok. Ikke minst

27.11.2018 12:22


skorter det på utholdenhet, ikke bare i krig, men også i krisehånd­ tering. For det er engang slik at en ikke kan «kjøpe» både reaksjons­ evne og utholdenhet for en begrenset sum penger uten å tenke annerledes. Det dreier seg ikke bare om penger, for dersom Forsvaret skulle ansette så mange mennesker som må til for at utholdenheten skal bli akseptabel, ville det ha store konsekvenser for resten av samfunnet. Dette er ett av småstatens dilemmaer. Små­ statens løsning må være å ta samfunnets ressurser i bruk på en fleksibel og skalerbar måte. Regjeringen har sagt det selv, reservister og reservestyrker må brukes i langt større grad enn tidligere. Det koster for mye, sier noen, selv om man kan få fem til syv for

kostnaden av én fast tilsatt. Men, dette dreier seg om operativ evne, og om å sikre «avkastning» av investeringene i kostbart militært materiell. Vi har ganske enkelt ikke råd til å la mangelen på personell begrense bruken av utstyret, hverken militært eller samfunnsøkonomisk. Rett før sommeren overleverte Forsvarssjefen et nytt konsept for bruk av reservister til Forsvars­ departementet. NROF deltok aktivt i utarbeidelsen, og jeg tror at konseptet er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet. Nå gjelder det at dette tas videre, ikke bare for å fylle «hullene» i styrkestruktur­en, men at det utnyttes maksimalt for å øke utholdenheten og kompetansetilfanget. Her må NROF, både sentralt og ute i vår landsdekkende organisasjon, være aktive pådrivere.

For å bidra til dette, har NROF opprettet en arbeidsgruppe som skal gi faglig råd, basert på erfaring­er fra forsvarsplanlegging samt operative og økonomiske vurderinger. Arbeidsgruppen skal beskrive muligheter og utfordring­er ved bruk av reservister og beskrive hvordan en økning i forsvarsbudsjettet kan omsettes til økt beredskap og økt utholdenhet i nasjonale krise- og krigsoperasjoner. Den skal også beskrive hvordan frivillighet kan utnyttes til beste for landets totalforsvar. Det skal også etableres en gruppe som vil være en ressurs som arbeidsgruppene kan trekke på. Her vil også NROFs lokalavdelinger kobles inn. Tiden fremover blir spennende og viktig for NROF. Mulighetenes vindu er åpent! ■■■

NROF AVD. BERGEN - TUR TIL SKOTTLAND I 2019 Fly t/r Bergen - Aberdeen 25. - 29. april Overnatting på Hotel Ibis Aberdeen Centre En militærhistorisk og kulturell reise Påmeldingsfrist og detaljer finner dere på våre nettsider www.nrofbergen.no Hilsen styret - post@nrofbergen.no

93226_5_2018.indd 55

27.11.2018 12:23


56

PROPATRIA /5/ 2018

Nok et vellykket seminar i regi av NROF avd. Oslo Aktuelle geopolitiske utviklingstrekk. Politiske, militære og økonomiske. Det var tema for årets seminar i regi av NROF avd. Oslo, som ble arrangert i samarbeid med Forsvarets høgskole og International Business Forum. PP/ ROY THORVALDSEN

Mange hadde funnet veien til Fanehallen på Akershus festning for å delta på årets NROF Oslo-seminar, arrangert i samarbeid med Forsvarets høgskole og International Business Forum. Hans Henrik Thaulow ledet seminaret med fast hånd.

■■■ Seminaret var det 20. i rekken som ble holdt på Akershus festning. Denne gang med 155 deltakere. Hvor står vi i dag? Hva med den liberale internasjonalismen etter at USA har abdisert? Hvordan er militærmaktens status i noen utvalgte land? Kommer vi til å se videre global økonomisk integrasjon eller fle e konflikter? Det var noen av de sentrale spørsmål som ble forsøkt besvart. De politiske utviklingstrekk ble belyst av Sverre Lodgaard, seniorforsker og tidligere direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. En verden av uforutsig-

93226_5_2018.indd 56

Generalmajor (P) Tom Henry Knutsen holdt et svært interessant foredrag om den moderne militærmakt, og anvendelsen av denne ut fra mulige politiske utviklingstrekk.

27.11.2018 12:23


barhet på bekostning av tillit; USA-Kina: En dominerende dimensjon i en multipolar verden; Rustningskontrollavtaler i oppløsning; Endret sikkerhetspolitisk adferd: Nullsum-tenkning og aksjon - reaksjon versus vinn-vinn. Dette var noen av noen av utviklingstrekkene i vår tid som Lodgaard tok oss gjennom på kjent og stødig vis. MORGENDAGENS KRIGFØRING

Spesielt spennende var det å høre generalmajor (P) Tom Henry Knutsen fortelle om hvordan morgendagens robotiserte krigføring kan komme til å arte seg, og hvordan teknologien endrer den militærstrategiske tenkningen. Noen hovedpunkter: Hybrid krigføring; høyintensitetskrig; terror- og opprørsbekjempelse; nye konsepter og doktriner. Og dessuten stilte han retorisk spørsmålet: «NATOs artikkel 5 - er den like aktuell i fremtiden?» Den nye tenkningen om at små land muligens kan avskrekke store stater som angriper ved å gå etter svakhetene hos motstanderen, ble også berørt. AFRIKA PÅ VANDRING

Fagsjef Herbert Kristoffersen i Finansdepartementet fremsto som en tallenes mester der han i hurtigtogsfart redegjorde for langsiktige makrotrender for befolkningsutvikling og økonomisk tyngde i Europa og USA, i Kina og i Russland. Afrika kommer til å ha den kraftigste befolkningsveksten og de fleste som søker seg ti Vest-Europa, i tiår fremover, men også Asia kommer sterkt tilbake, i følge prognosene. Og videre fikk vi hø e at det står bedre til med den amerikanske økonomien, og at president Donald Trump gjør det bedre enn det mange tror. Det er EU som ligger etter. Og bedre blir det ikke etter Brexit. MANGEL PÅ STRATEGISK DISIPLIN

Det er i år 100 år siden 1. verdenskrig sluttet, og seminarets «bonusforeleser» for anledningen Palle Ydstebø, oberstløytnant og seksjonssjef for landmakt på Krigsskolen, ga oss unik innsikt i hvordan mangel på strategisk disiplin i sluttfasen av 1. verdenskrig kan ha kostet Tyskland seieren. Etter at en tysk våroffensiv på vestfronten i 1918 mislyktes i å tvinge britene ut av krigen, trolig fordi den tyske feltledelsen ikke holdt seg til den vel orkestrerte planen, ble de tyske styrkene drevet tilbake. Motoffensiv­en knuste den tyske hæren, og snart var våpenhvileavtalen undertegnet. Den 11. 11. 1918 kl. 11.00 var den til da blodigste krigen i historien over. ■■■

93226_5_2018.indd 57

Erling Lorentzen fra Kompani Linge var æresgjest under arrangementet.

Best på LUFTGEVÆR i Norge Vi har masse «grønt» utstyr på lager På lager: Magasinlader til AG3 og HK 416 Veteraneid og drevet i samarbeid med veteranorganisasjoner Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer. Rabattkode: NROF1016.

www.sandefjordpaintball.no

27.11.2018 12:23


58

PROPATRIA /4/ /5/ 2018

REKORDSTOR DELTAKELSE PÅ NROFS PSYOPSKURS Hybrid krigføring. Det var tema for årets NROF-kurs i psykologiske operasjoner. Blant foreleserne var noen av landets fremste militære eksperter. Og det lokket tydeligvis. PP/ ROY THORVALDSEN ■■■ Antall deltakere var rekordhøyt på årets kurs: 65 personer (85 påmeldte), mot litt over 20 i fjor. Dagskurset i Fanehallen på Akershus festning var todelt: Først en introduksjon til informasjonsoperasjoner (InfoOps) og psyko­ logiske operasjoner (Psyops). Deretter en presentasjon av russiske informasjonsoperasjoners

fremgangsmåte og metodikk – og rollen slike operasjoner spiller i det som popu­lært kalles «hybrid krig­føring». De to hovedforeleserne har solid bakgrunn fra slike operasjoner i Heimevernet og nyter stor respekt i fagmiljøet. Av hensyn til personlig sikkerhet ønsker de ikke å få sine navn referert i artikkelen.

Psyops har som formål «å påvirke oppfatninger, holdninger og adferd til støtte for overordnede målsetninger». To sentrale begreper når det gjelder psyops: sannferdighet og sannhet. Det første betyr å velge ut hvilken informasjon man bruker for å oppnå et mål, det andre å presentere hele bildet. Og et viktig prin-

Det var rekordstor deltakelse på årets NROF-kurs i psykologiske operasjoner (psyops) med 65 fremmøtte i Fanehallen på Akershus Festning.

93226_5_2018.indd 58

27.11.2018 12:23


sipp er at den som får ut narrativet sitt (inntrykket man ønsker skal feste seg hos mottakeren) først, høres på lengst. Det er med andre ord viktig for legitimiteten, troverdigheten og effekten at man er tidlig på banen i informasjonskrigsområdet. HANDLING MER EFFEKTIVT ENN ORD OG BILDER

Viktig innen psyops – og strategisk kommunikasjon – er også læresetningen at alt kommuniserer: ord, handlinger og symboler. Eller fravær av disse. Med andre ord, om man velger ikke å kommunisere, ja så kommuniserer man også noe. Og handlinger er mer overbevisende enn all verdens ord og bilder. «Ingen kommentar» er en kommentar. Og det er viktig for troverdigheten å gjøre det man sier/ truer med at man skal gjøre. Andre sentrale definisjoner Informasjonsoperasjoner: «Bruk (og misbruk) av informasjon og formid-

93226_5_2018.indd 59

ling av informasjon (kommunikasjon) for å oppnå fordeler over en mot­ stand­er.» Strategisk kommunikasjon: «Koordinert, bevisst og synlig bruk av informasjonsoperasjoner for å fremme en aktørs interesser.» NY INNPAKNING AV GAMLE TEKNIKKER

Hybrid krigføring er ikke noe nytt, det er mer et nytt samlebegrep på gamle teknikker. Heller ikke informasjonskrigføring er noe nytt fenomen, men blir beskrevet av både Sun Tzu, Machivelli og Clausewitz- alle store militære og politiske tenkere. Men informasjonsoperasjonene har endret seg, og således endret forutsetningene for den hybride krigføringen. Både innhenting, bearbeiding og spredning av informasjon er mye enklere, billigere og mer effektiv i vår globaliserte verden enn den var for tidligere aktører. Det betyr at selv en liten

innsats kan ha stor effekt. Og dette blir forsterket av en 24/7 medie­syklus. SIKRE REGIMETS OVERLEVELSE OG STRATEGISKE HANDLEFRIHET

Russlands overordnede interesser i dag er å sikre regimets overlevelse og strategiske handlefrihet, inkludert økonomisk. Det gjør de ved å undergrave vestlige institusjoner som NATO og EU, gjennom å skade tilliten som befolkningen har til slike organisasjoner – og påvirke den vestlige befolkningens politiske holdninger i pro-russisk retning. For eksempel for å få aksept for annekteringen av Krimhalvøya, operasjonene til «de små grønne menn» i Øst-Ukraina, eller støtten til regimet i Syria – og derigjennom unngå straffereaksjoner. ■■■ Den russiske bjørnen kommuniserer både for å skremme og for å påvirke vestlig opinion til å bli mer pro-russisk.

27.11.2018 12:23


60

PROPATRIA /5/ 2018

SJØMAKT I EN USIKKER TID

Refleksjoner etter det 16. sjømaktseminar PP/ JON ERLING TENVIK, DELTAKER PÅ TOLV SJØMAKTSEMINARER

■■■ Hæren har sitt Army Summit, Sjøforsvaret sitt sjømaktseminar. Det er mange likheter mellom disse to seminarene; topp foredragsholdere, internasjonalt perspektiv og en gjennomgang av forsvarsgrenens status og utfordring­er. Men, det er en viktig forskjell; mens Army Summit er arrangert av Hæren som forsvarsgren, riktig nok i samarbeid med Den norske Atlanterhavskomité (DNAK), så er Sjømaktseminaret arrangert av en frivillig organisasjon, Sjømilitære Samfund (SMS) www.sms1835.no Årets seminar fant sted i Bergen, som faktisk er landets største forsvarskommune målt i årsverk. Tidligere har seminaret vært holdt i Øystese og Ulvik i Hardanger. Etter hvert som deltakerantallet har vokst, har seminaret funnet veien til Bergen. Seminaret ble åpnet torsdag 6. september av forsvarsministeren, etterfulgt av NATO-­ admiraler, toppdiplomater, politikere og representanter fra akademia. Fredag 7. september var fokus på operativt samarbeid og operative kapasiteter. Sjef Sjøforsvaret, sjef Luftforsvaret og sjef Hæren holdt hver sine innlegg og det ble tydelig for tilhørerne at dagens forsvar er preget av integrasjon, operativt samvirke og godt sam­ arbeid i det daglige. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, som for øvrig nylig har fått NROFs hederstegn, rundet av denne bolken med en oppfordring til grensjefene om

93226_5_2018.indd 60

ikke å «forelske» seg i den enkelte forsvarsgrens plattformer, men i større grad se hva som er mulig å utrette sammen, gjennom arbeidsdeling og spesialisering. Etter lunsj på fredag var det tid for det som av mange regnes som seminarets høydepunkt, «Nytt fra fronten», hvor yngre sjefer redegjør for sine operasjoner. I år var hovedfokus på de norske korvettene av Skjold-klassen, som blant annet gjennomfører inntil tre patruljer årlig til Øst-Finnmark, og som tilbringer seksti prosent av seilingstiden i Nord-Norge. Disse fartøyene trener jevnlig med kystjegerne, og med avdelinger fra Hæren, Luftforsvaret og Heime­ vernet. I år var det over 400 deltagere på Sjømaktseminaret, med alle forsvarsgrener representert. Likeledes var maritimt og sjømilitært næringsliv til stede. Sjøkrigsskolens kadetter er sentrale i

gjennomføringen av seminaret både i planlegging, introduksjoner og møteledelse. Dette er en del av kadettenes ledertrening. Neste seminar er i september 2020 og man trenger ikke være SMS-medlem for å delta. Var det noe jeg savnet i år? Ja, vi skulle gjerne sett flere gjester eller deltagere fra det politiske miljø og pressen utenfor Bergensregionen. Videre savnet jeg en presentasjon av Heimevernets oppgaver og kapasiteter i kystsonen. Kanskje både HV og bruk av reservister i en sjømilitær kontekst kan komme på agendaen i 2020? ■■■

Norske Skjold-korvetter i solnedgang. Foto: Marius Vågenes Villanger / Forsvaret.

27.11.2018 12:23


VIL DU VÆRE MED OG JOBBE I NIJMEGEN? Det vil også i år være behov for frivillige til å arbeide under Nijmegenmarsjen.

Marsjen starter tirsdag 16. juli og avsluttes fredag 19. juli. Det vil være behov for frivillige til å arbeide innen sanitet, på rasteplassene og i stab i KO. Innen sanitet er det behov for leger, sykepleiere og de som er gode til å plastre og stelle såre føtter. På rasteplassene er det behov for personell som blant annet kan ta tunge løft og gjøre pausene til de marsjerende så hyggelig og enkel som mulig. I KO er det behov for personell som kan ta i et tak og gjerne ha erfaring fra kommandoplasstjeneste. De som blir med og jobber må kunne sette av hele uke 29. For enkelte spesialister vil det kunne være behov for noen ekstra dager i forkant og etterkant, men dette vil avtales spesielt ut fra funksjon og oppgaver.

Alt personell må ha tilstrekkelige engelske språkkunnskaper. Er du interessert? Send oss en e-post på nijmegen@nrof.no.

93226_5_2018.indd 61

27.11.2018 12:23


62

PROPATRIA /5/ 2018

40+75-års markering I oktober 1943 opererte den amerikanske marinen (US Navy) for første og hittil eneste gang så langt nord som utenfor Lofoten. Målet til «Operation Leader» var å senke tyske båter. For femte gang er etterkommere på plass i Norge for å delta i en minnemarkering. PP/ CAMILLA BRISÅ OG INGE BILDØY

■■■ 75 ÅR SIDEN «OPERATION LEADER» Hangarskipet «USS Ranger», som var midlertidig beordret til Scapa Flow på Orknøyene fra juli 1943, hadde både lette bombefly og jagerfly om b d. Skipet fikk i oktobe 1943 tildelt et operasjonsområde i Norskehavet, utenfor Lofoten. Oppdraget var: «Skyt og senk tyske båter». En skvadron med TBF Avenger torpedobombere ble sendt på tokt sørover fra hangarskipet mot Sandnessjøen og skulle så følge kystleden mot Bodø. Både godsbåter og to store transportfartøyer, D/S La Plata og D/S Skramstad, ble senket. Transportfartøyene var norske skip i tysk tjeneste. Mellom Sandnessjøen og Leirfjord ble et av bombeflyene skvadronen, skutt ned av tysk luftvern. To av mannskapet ble drept, mens flyge en berget seg i fallskjerm og ble deretter tatt til fange av tyskerne. MINNESTEIN REIST AV NROF AVD. ALSTAHAUG

Etter 43 år, i 1986, ble flyvraket lokalisert. En t e-bladet propell ble hentet opp fra havet og montert på en stor stein sammen med en minneplate med de omkomne soldatenes navn på. Den ferdige minnesteinen står i Fagervik, ved siden av minnesteinen over falne fra Leirfjord, ca. 30 km fra Sandnessjøen. Siden avdukingen av minnesmerket i 1987, har venneforeningen til «USS Ranger» vært på besøk hele fem ganger. «The Ranger Union» består av etterkommere etter besetningen på hangarskipet, og niesen til en av de omkomne holder minnetale sammen med NROF avd. Alstahaugs medlem Skule Storheil. Det er også denne gangen satt sammen et omfattende program for gjestene fra USA. I nærmere en uke er slektningene i Norge og de får også med seg krigskirke­ gården, Rigel-kirkegården og Petter Dass-museet. Høydepunktet er nok likevel seremonien ved minnesteinen i Fagervik. Både unge og gamle tilhørere er møtt frem, det samme er ordførerne i Leirfjord og Alstahaug kommuner.

93226_5_2018.indd 62

NROF avd. Alstahaug ved Skule Storheil er avdelingens taler ved minnemarkeringen. I tillegg holder Joanie Miller, niese av flyger Reginald Mi ler, minnetale. – Jeg takker Norge for at dere ikke glemmer, sier hun i sin tale. Foto: Kari-Ann Dragland Stangen, Helgelands Blad. LITEN, MEN LIVSKRAFTIG AVDELING

NROF avd. Alstahaug er en av forbundets lokalavdelinger som har tatt et særlig ansvar for å formidle krigshistorie – spesielt lokalt. De har blant annet sørget for å få reist en minnebauta etter admiral Skule Storheil. Det skjedde i 2010. Og de har markert både 60- og 70-års dagen for Rigel-tragedien. Da Kystartilleriet var 100 år, ble det feiret med utstillinger og markeringer. Krigskirkegården på Tjøtta ble renovert og gjenåpnet i 2016 med betydelig involvering fra NROF avd. Alstahaug. Avdelingen er en av NROFs minste, men de har likevel stor aktivitet til å ligge så langt fra Forsvarets installasjoner. Det er ikke uten grunn at avd. Alstahaug ble kåret til «årets avdeling» i 2016. Amerikabesøk og en minneverdig markering i Leirfjord passer godt sammen med høstens feiring av NROF avd. Alstahaugs første 40 år. ■■■

27.11.2018 12:23


Garveri ble krigshistorisk formidlingssenter Aprildagene i 1940 var dramatiske i Ringsaker. Det var store sivile tap, og 15 norske soldater, tre britiske og et ukjent antall tyske soldater falt. Dette er bakteppet for Ringsaker Historielags krigshistoriske formidlingssenter på det tidligere garveriet i Moelv. AV SVEIN BURVALD, NROF AVD DRAMMEN

■■■ Grey Nuts i NROF avd. Drammen hadde på fle e interne avdelingsmøter diskutert å besøke dette senteret på Moelv i Ringsaker. Vi tar kontakt med tidligere forsvarssjef general (p) Harald Sunde, som er en av formidlerne på senteret. Harald Sunde er nå pensjonist og er Krigshistorisk Formidlings­ senters talsmann i styret i Ringsaker Historielag. Formidlingssenteret er særdeles interessant, med bilder, modeller og våpen fra hendelsene i april 1940. Harald Sunde viser seg å være en drivende god foredragsholder, som med ordet i sin makt holdt oss fjetret i hele tre klokketimer. Han begynner foran en veggtavle med navnene på over 20 sivile fra distriktet som ble regelrett henrettet av tyske soldater, sannsynligvis i amfetaminrus. Sunde omtaler hvert av ofrene og deres skjebne. Pervitin var metamfetaminpreparatet som ble brukt. Ofte var det innbakt i sjokolade. Amfetamin gir økt våkenhet, hevet stemningsleie og kritikkløshet. Harald Sunde mener det er viktig å jobbe med holdninger. Det heter ikke «vi» og «dem», men «oss». Man må huske, og være villig til å gjøre en innsats når det gjelder. Han har holdt sitt foredrag og vist frem muséet for omlag 1200 skoleelever fra videregående skoler. Formidlingssenteret tilhører Ringsaker Historielag, og ble åpnet høsten 2015. De får økonomisk støtte fra Forsvaret, det lokale næringslivet og Ringsaker Kommune. Sunde tar gjerne imot fle e NROFavdelinger. ■■■

Moelv jernbanebru ble sprengt av norske soldater 19. april 1940. (Foto: privat samling Knut Nordsveen.)

MG-Bataillon 13 som angrep Lundehøgda 20.-21. april 1940. (Foto: privat samling Frank Magnes.)

93226_5_2018.indd 63

27.11.2018 12:23


64

PROPATRIA /5/ 2018

KRONIKK PP/ JOHN BERG, FORSVARSANALYTIKER

HAR IKKE UTARBEIDET NOEN KLART SYNLIG LINJE OVERFOR FENOMENET:

Leiesoldater – norske erfaringer i Kongo også tidligere I Lubumbashi (den gang Elizabethville) kunne norske FN-soldater kjøre i byen mens leiesoldater på fortauene smilte og vinket – og deretter trakk høyre pekefinger megetsigende over strupen. ■■■ Dette var mens utbryterstaten Katanga eksisterte, med E’ville – som FN-soldatene kalte byen – som «hovedstad». FN holdt flyplassen utenfor E’ville, og diverse enklaver i og like ved byen. Katanga er en meget ressursrik provins, og bak utbryterstaten sto krefter fra den tidligere kolonimakt­ en Belgia, først og fremst fra gruveselskapet Union Miniére. LEIESOLDATENES DRIVKRAFT

Høsten 1962 forberedte FN et oppgjør, og store forsyninger, levert av USA, ble lagret på flyplassen. En dramatisk episode med et norsk helikopter like før jul førte til kamper der utbryterstaten ble bragt til opphør mens «presidenten», Moise Tsjombe, til mange FN-soldaters ergrelse ble tillatt å slippe unna. Hva så med leiesoldatene som skulle skjære strupen over på oss? De fant åpenbart raskt at betaling­ en ikke lenger sto i forhold til risikoen, så de forsvant. Dette er fenomenet leiesoldaters karakter. De er svære og briljerer med tung bevæpning så lenge de er trygt overlegne. Men nå møtte de brigader Prem Chands indiske

93226_5_2018.indd 64

tropper med elitebataljoner fra Rajputhana Rifles og 5th Ghurkas, og en etiopisk brigade og litt av hvert annet – og fant det tilrådeligst å fordufte. REGJERINGEN BØR GÅ KLART UT, MED FORSVARSDEPARTEMENTETS OG JUSTISDEPARTEMENTETS HJELP

Filmen om Tjostolv Moland og ­Joshua French heroiserer vel egentlig ikke de to. Men sånt går over hodene på mottakelige wannabe’er som fester seg ved typene, slik de oppfattes i filmen: hvordan de kler seg, bevæpningen og attitydene – og den ytre handlingen. Action og «sånne greier». Wannabe’er har ikke anlegg for problematisering og for og imot. De opplever en dragning mot eventyr og macho selvrealisering, eller skal vi si selvhevdelse, og det er knapt til å unngå at hodene deres siler ut det som gir kick, og at filmen slik får en fun sjon som Norge godt kunne vært foruten. Denne kronikken tar ingen stilling til Moland og French som personer. Det er imidlertid hevet over tvil at leiesoldater er typer som Forsvaret avviser når de søker seg

inn. De kan ikke brukes som soldater slik vårt Forsvar driver tingene sine. LEIESOLDATENE – ETTERPÅ

Noen av leiesoldatene i Kongo for snart 56 år siden var ikke riktig raske nok. De ble tatt til fange, og inderne plasserte dem i en liten fangeleir ute på flyplassen. Sjefen der var en meget språkmektig sersjant i etterretningstjenesten. Han innførte en grei ordning der fanger og fangevoktere lagde mat og spiste sammen; mens det aldri var tvil om at alt var under full kontroll. Kjente man denne indiske sersjanten godt, kunne man rusle rundt der inne med jaktkniv i beltet og eksempelvis oppleve at en fange i en liten gjeng med tidligere strupekutt-truende spurte: «Kan jeg få se på kniven din?» Det fikk han, og det var bare å snu ryggen til, på kloss hold, mens han studerte den. Kniven ble pent levert tilbake med et litt keitete og brydd «Veldig bra kniv.» Han visste jo at en kule fra en indisk Lee Enfield var sekunder unna; så utfordringen gled spakt over i ingen ting. Gjengen hans, som hadde ventet

27.11.2018 12:23


seg et «nei» til utfordringen, kanskje et litt forskremt «nei» som de kunne fli e sånn passelig tilmålt hånlig av, ble snytt for moroa. Strupekutt-truerne prøvde seg stadig med noen slike utpønskede små, mer eller mindre klønete dueller, og tapte hver gang. Lærte aldri. Bare fortsatte å håpe på en aldri så liten selvbilde-byggende seier. Leiesoldater, ja. Men sånn ser ikke leiesoldater ut for wannabe’er, spesielt ikke etter filmen om Moland og F ench, og den pågående foredragsturnéen. Og dette er selvfølgelig ikke hele historien om fenomenet leiesoldater og beslektede karakterer, samt deres beundrere. Oppsummert inn til beinet kan man vel si at jo mindre kontrollert situasjonen er, desto mer bobler opp av selvhevdelse, aggresjon og impulshandlinger – og mangel på virkelighetssans.

93226_5_2018.indd 65

REGJERINGEN MÅ MEISLE UT EN GODT SYNLIG OG PEDAGOGISK KLARGJØRENDE LINJE

Dette er typer som ikke har noe i Forsvaret og politiet å gjøre. Der vil de ikke bare falle igjennom fordi de aldri vil kunne innordne seg etikk og operative krav; de vil utgjøre risikomomenter gjennom manglende virkelighetssans og selvkontroll. Både Forsvaret og politiet har i dag meget høy status blant ungdom flest. Det må foretas en tindrende klar og konsis grenseoppgang; Forsvar­ et og politiet bæres oppe av helt andre mennesketyper. Typen leiesoldater er ingen verdens ting å samle på.

Stortingsrepresentant og FN-­ veteran Erlend Larsen (H) er godt på sporet av dette i innlegget «Æres den som æres bør» i Aftenposten 4. november. I Klassekamp­ en 5. november mener kjønns­ forsker Wenche Mühleisen i kommentaren «Krigermaskulinitet» at det handler mye om kjønnsroller og rasisme. Det er nok noe i det, men problemstillingene kjønnsroll­ er og rasisme favner langt videre; fra tung kriminalitet via den problematiske delen av fotballsupporterkulturen og hele veien til den isolerte, puslete nett-hateren ved tastaturet. Vi trenger en fokusert debatt. ■■■

DEBATTEN I DAG

Debatten i dag spriker, og det vil gjelde å ta regien, dominere scenen og legge premissene.

Fra filmen om om Tjostolv Moland og Joshua French. Foto: Nordisk Film Distribusjon.

27.11.2018 12:23


Feltcaps SASTA Jaktdress

Combatshirt MK2

“One-size fits all” med borTeknisk uniformsgenser for herre og dame relåsstramming i bakhodet. Laget i en effektiv coolmax SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager SOURCE Norsk kamo ogdrikkesystemer ørkenkamo er i versjon med høy evne til fuktjaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale for på stridsvest eller sekk. erme og skulder rip-stop materiale. Ensfarget i som transport, sommontering puster. 100% bomull med norsk kamo.

NATO-genser SASTA Jaktdress

SASTA Jaktdress Original fornorsk-produseret. herre og dame Laget SASTA i 100% med pennelomme erull, et velrenomert finsk selskapog som lager SOURCE drikkesystemer Jaktdress jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale for herre og damedistinksjonsklaffer på skuldrene. for montering på stridsvest eller som sekk.

SASTA SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager drikkesystemer for herre ogSOURCE dame jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale som puster.

for påselskap stridsvestsom eller lager som sekk. SASTA er et velrenomert finsk sommontering puster. SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

! Ny modell

Vanntette Sealskinz;

Forsvarets fotposer Sealskinz;

Sokker ogsokkker hansker vanntette og hansker med med merinoull merinoull fóring. foring

- vanntett glidelåslukking vanntette sokkker og med - Høyere overhansker vristen merinoull fóring. - Leveres i olivengrønn og sort

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

MILTRAD AS Altaveien 242, 9515 ALTA tlf: 78 43 78 55 WWW.MILTRAD.NO

netting Sealskinz; BRYNJE ull/ e til ankel! - fra hod vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med YNJE ull/netting BRfóring. merinoull - fra hode til ankel!

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

93226_5_2018.indd 66

27.11.2018 12:23


Norske FN-soldater i skuddlinjen. Libanon 1978-1998

NY NETTBUTIKK – BRA UTVALG PP/ CAMILLA BRISÅ NROF har nylig inngått avtale med Aksess&Daylight

medlemmene bestiller varer, sier NROFs Morten

om ny nettbutikk. NROF-medlemmer vil i nettbutikken

Wroldsen.

finne høykvalitetsprodukter med NROF-logo til gode priser.

– Vi har valgt å ha produkter som oppfordrer til uteliv og mosjon i skog og mark, sier Jørgen Berggrav.

– Fordelen med denne løsningen er at vi slipper å kjøpe – Det å være i god form og å være ute, er viktig for inn større mengder logoprodukter som så må lagres.

mange av våre medlemmer og reserveoffiserer bør gå

Nå holdes antallet produkter på lager nede og NROF-

foran som gode eksempler, hevder han.

logoen trykkes på eller graveres på etter hvert som Her er et lite utvalg av det du finner i nettbutikken. Du finner alle produkter og informasjon på www.nrof.no

B

oka tar for seg utvalgte og dramatiske hendelser kronologisk fra og med Norbatt I. Mange veteraner har velvillig stilt opp til intervju og fortalt sin historie rundt hendelser som er belyst i boka. Det blir brukt mange bilder og kart for å beskrive hendelsene. Boka egner seg for veteraner, deres pårørende, venner og for øvrig alle som er interessert i hva som skjedde i Sør-Libanon i den perioden hvor Norge hadde FNsoldater der. Mer enn 22 000 norske soldater tjenestegjorde i Unifil/Norbatt og fortjener den største respekt fra samfunnet. 456 sider med hundrevis av bilder fra tjenesten i Libanon. Boken er skrevet av Frank Magnes som selv er Libanon-veteran.

PROSHELL JAKKE SORT/RØD En høyteknisk skalljakke som tåler det meste. Gå i fjellet, stå på ski, dra til sjøs. Jakken er laget i 3-lags sveiset vindtett, vanntett og 2-veis elastisk stoff med teipede sømmer og vannavvisende hovedglidelås, samt YKK vannavvisende ­glidelåser på samtlige utvendige lommer (3 stk.). 2-veis YKK vannavvisende glidelåser under ermene gir deg mulighet for mekanisk lufting ved høy aktivitet. Avtagbar og justerbar hette, samt snøring i linning. 2 innvendige lommer med ­glidelås/borrelås til mobil/MP3 og kort/lommebok. Finnes også i damemodell.

Klipp her

KRUS FRA STANLEY Stanley one hand ­termokrus levert med NROF-logo lasergravert på kruset. Ikke mer ­søling i bilen! Kruset holder på varmen i fem timer og kulde i åtte ­timer. Rommer 0,35 l.

KR 415,-.

LUE Bomullslue i dobbel singeljersey, med seks flatlocksømmer på toppen.

BIGBAG er en robust bag med stropper for å kunne bæres på ryggen. Det er forsterket og vanntett bunn. 600 D nylon coated. 95 liters bag.

KR 1670,-. KR 549,-.

Adresse:...................................................................................................... Sendes til:

Postnr:................. Postadresse:.................................................................

Ares Forlag A.S

Mobilnr: ...................... E-post:................................................................. Ares forlag AS, Pb: 54, 3139 Skallestad, post@mht.no, www.mht.no

Svarsending 6870

93226_5_2018_omslag.indd 2

KR 475,-.

KR 100,-.

Jeg bestiller:.................................(antall) Norske FN-soldater i skuddlinjen. Libanon 1978-1998 til kr 399,Porto tilkommer. Navn:..........................................................................................................

Annonse Norske FN soldaterV2.indd 1

STRIKKET FLEECEJAKKE Behagelig mellomlagsplagg, sidelommer med glidelås, flatlocksømmer, børstet innside, nuppebehandlet. Finnes også i damemodell.

HODELYKT FRA LEDLENSER Ledlenser hodelykt levert med trykket NROF-logo Veier kun 105 gram.

KR 485,-.

0095 Oslo 13.02.2018 12.53

27.11.2018 12:35


release the

Defender

OCTO-CORE 2.0GHz IP69 AND MIL-STD 810G ANDROID 7 FULL HD DISPLAY

• • • •

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 05 | 201 8

T H E L A R G E S T B AT T E R Y I N A N Y S M A R T P H O N E I N T H E W O R L D OUTDOOR FEATURES

TOOLBOX

Waterproof class 7/Dust proof 6 Impervious to dust and microparticles

Operation range from -10˚C to 50˚C

5.5″ FULL HD Display 1920 x 1080 pixels IPS

Corning Gorilla Glass

Works with wet fingers

Amplified loudspeaker

For use with gloves

Near Field Communication

2 meter drop test

Heartbeat monitor Compass Spirit Level Height Measure Pedometer Plumb Bob Protractor Alarm Flashlight Picture Hanger

SENSORS TECHNICAL FEATURES 4G LTE

Android™ 7.0 (Nougat)

External microSD 128G

16MP rear camera with automatic focus and lighting function, 8MP front camera

MT6755 Octa-Core, 28nm, 2.0GHz RAM 4GB ROM 64GB

Bluetooth® 4.0

Fast Charging

6150mAh (non-removable), talk time: 50hours, standby time: 384hours

Wireless Charging

Experience the next generation in fingerprint recognition technology.

2×2 MIMO, Wi-Fi 802.11 a/b/g/n/ac, 2.4G/5G

Push To Talk

Size: 167 x 85.6 x16.7mm Weight: 333g

THALARCTOS INTELLIGENCE SOLUTIONS AS HYDROVEGEN 6 3933 PORSGRUNN Tel: 21 95 91 62 defender@thalarctos.co.uk https://www.thalarctos.co.uk/defense-tech

93226_5_2018_omslag.indd 1

Air pressure Sensor Magnetic field Sensor Three-axis gyro Proximity Sensor Sensor Gravity Sensor Ambient light Barometer Sensor Accelerometer Sensor

TRIDENT JUNCTURE:

ØVELSE GJØR MESTER

Infrared Sensor Geomagnetic Sensor

INFA-RED BLASTER And another world first is an Infa Red blaster! This allows you to connect and control your home from the Defender BEAST and use it as your remote control for your TV, DVD, Smartbox, Air con and so much more.

TIDSAM 1295-05

RETURUKE 8

Kr. 69,-

27.11.2018 12:35

Profile for Merkur Digitale Magasiner

Propatria 5 - 2018  

Propatria 5 - 2018