Page 1

Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 03 | 201 9

NROF løfter Folk og Forsvar er en partipolitisk nøytral paraplyorganisasjon, opprettet av Stortinget i 1951 for å drive folkeopplysning om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Blant våre over 60 medlemsorganisasjoner er vi glade for å finne Norske Reserveoffiserers Forbund - NROF!

bakgrunnsartiklene i vårt halvårige magasin eller slå opp ord og uttrykk i vårt sikkerhetspolitiske leksikon.

Alle våre aktiviteter og publikasjoner er kostnadsfrie for våre medlemmer (med unntak av egenandel på studieturer).

Lyst på besøk i lokalavdelingen fra Folk og Forsvar? Vi tilbyr foredrag om aktuelle forsvars- og sikkerhetspolitiske tema, eller rollespill om fred og konflikt.

Vil du vite mer om den forsvars- og sikkerhetspolitiske utviklingen i verden? Les deg opp på aktuelle konflikter på våre nettsider, abonner på det månedlige nyhetsbrevet for å få siste nytt, fordyp deg i

blikket

Du kan også melde din interesse for en av våre spennende studieturer, eller delta på et av våre mange dagsseminar rundt om i landet.

VÅRE SEMINARER HØSTEN 2019: · · · · ·

Sandefjord 26. september Hotel Atlantic Oslo 8. oktober Forsvarsmuseets aula Bergen 15. oktober Bergenhus Lillehammer 22. oktober Hamar 23. oktober First Hotel Victoria

· · · ·

Røros 24. oktober Røros VGS Trondheim 25. oktober Scandic Solsiden Mo i Rana 13. november Kinoteateret Bodø 14. november Thon Hotel Nordlys

Velkommen!

TIDSAM 1295-03

Besøk våre nettsider www.folkogforsvar.no eller ta kontakt på post@folkogforsvar eller telefon 22 98 83 60.

RETURUKE 42

99585_3_2019_omslag.indd 1

Kr. 69,-

12.06.2019 12:33


Høstens nyheter 2019 Forhåndsbestill nå - høstens mest spennende historiebøker

HØSTENS KURS OG SAMLINGER

Høsten er kurstid! Notér deg nå de aktuelle datoene for kursene du kunne tenke deg å delta på.

Ønsker du å delta på ett eller flere av kursene, meld deg på til post@sekr-nrof.no

OVERLEVELSE BARMARK OVERLEVELSE BARMARK

Rapport fra Auschwitz.

er en beskrivelse av opplevelsene til den polske motstandsmannen, kavalerioffiser Witold Pilecki (1901-1948). Han lot seg frivillig bli tatt til fange for å smugle ut rapporter, danne en indre motstandsbevegelse og hjelpe medfanger. Førpris: 349,300 sider

Lyngenlinjen. Hitlers siste skanse i Norge.

Les den dramatiske historien til Lyngenlinjen, den nordligste forsvarslinjen til Norge og om hvordan den ble bygget av tyskerne etter harde kamper i Nord. Pris: 399,220 sider

Vidkun Quisling. Fra fedrelandselsker til landssviker.

En unik biografi basert på ukjente bilder av Quisling, fra hans oppvekst og fram til henrettelsen på Akershus i oktober 1945. Pris: 399,220 sider.

Jeg bestiller følgende bøker. Rapport fra Auschwitz kun kr: 349,-..................................................(antall) Lyngenlinjen. kr 399,-...........................................................................(antall) Vidkun Quisling kr. 399,-:....................................................................(antall) Porto tilkommer. Bøkene sendes ut med en gang de kommer til lager.

Ares forlag AS, Pb: 54, 3139 Skallestad, Tlf: 92 02 13 12,post@mht.no

99585_3_2019_omslag.indd Annonse NROF.indd 1 2

PSYOPSKURS

Lørdag 26. oktober Lær mer om ulike typer propaganda som brukes, medieoperasjoner og få innsikt i ulike psykologiske operasjoner. Programmet er under utarbeidelse. Kurset holdes på Akershus festning, nærmere sted vil komme.Du kan melde deg på allerede nå til post@sekr-nrof.no Kurset er ugradert og vi stiller ingen krav til sikkerhetsklarering.

MILITÆRMAKTSEMINAR

Lørdag 16. og søndag 17. november (foreløpig dato) Årets program er under planlegging, men sett av dagene allerede nå! Vi informerer om navn på foredragsholdere så snart de er klare. Kurset holdes på Akershus festning, nærmere sted vil komme. Du kan melde deg på allerede nå til post@sekr-nrof.no Følg med på www.nrof.no for mer informasjon og oppdateringer.

Adresse:......................................................................................................

Mobilnr: ...................... E-post:.................................................................

PSYOPSKURS

MILITÆRMAKTSEMINAR

Navn:..........................................................................................................

Postnr:................. Postadresse:.................................................................

Onsdag 2. til søndag 6. oktober NROFs overlevelseskurs går av stabelen på Vestlandet og Tittelsnes Fort. Dette er et grunnleggende kurs i overlevelse på Vestlandet med alt dette har å bety av vær og natur. Deltagerne vil få innføring i nødbivuakk, mat og vann i skog og fjære, gjøre opp ild og varme, fangstmetoder og bruk av naturen. Meld deg på til post@sekr-nrof.no

Sendes til:

Ares Forlag A.S Svarsending 6870 0095 Oslo 03.06.2019 15:45

12.06.2019 12:33


INNHOLD

//

NR3

//

NY GENERALSEKRETÆR I NROF:

Fra Forsvaret til reservistene Generalløytnant Erik Gustavson er ansatt som ny generalsekretær i NROF. Gustavson er i dag sjef for Forsvarsstaben.

2019 – Svekket europeisk sikkerhet uten INF-avtalen

50

Kø for å se på KNM Maud:

Marinens største skip presentert for folket

10

Da Molde var Norges «hovedstad»

32

22 Visjon 2030: NROF løfter blikket

06

NROFs HØYE BESKYTTER:  HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRES­MEDLEMMER: HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET President: Jørn Buø (H) jorn.buo@gmail.com

99585_3_2019.indd 3

1. visepresident: Viggo Hanssen (S) hanssenviggo@gmail.com 2. visepresident: Christian Berning Pedersen (HV) chrispede@hotmail.com Styremedlemmer: Svein Arne Jensen (HV) Daniel Hagen (HV) Sofie Hildebran t Nilsen (HV) Nils Otto Pleym (HV) Varamedlemmer: Arnfinn ik (L) Hilde Kristin Stensen (HV)

SEKRETARIATET: Besøksadresse: Bygning 60, Akershus Festning Postadresse: PB 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Jørgen Berggrav 22 47 82 41 jorgen.berggrav@sekr-nrof.no Ass. generalsekretær: Ståle Sandholt 22 47 82 49 stale.sandholt@sekr-nrof.no

Informasjonsansvarlig: Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 camilla.brisa@sekr-nrof.no Prosjekt: Morten Wroldsen 22 47 82 48 morten.wroldsen@sekr-nrof.no Administrasjon/medlemsservice: Harald Blikra 22 47 82 40 post@sekr-nrof.no eller harald.blikra@nrof.no

12.06.2019 12:24


NROFs NETTBUTIKK NROFS GRILLFORKLE NROFs egendesignet grillforkle i norsk kamo. Det er plass for navnestripe og distinksjoner. Lomme og norsk flagg. Kr 250,-

CRAFT RUSH ZIP TIGHTS Zip tights er lett og stretchy tights med sideglidelås på bunnen av bena for enkel påkledning. Tightsene er laget av elastiske og funksjonelle stoffer, og gir effektiv fukt­transport og stor ­bevegelses­KR 350,frihet.

KR 250,-

KRUS FRA STANLEY Stanley one hand ­termokrus levert med NROF-logo lasergravert på kruset. Ikke mer ­søling i bilen! Kruset holder på varmen i fem timer og kulde i åtte ­timer. Rommer 0,35 l.

CRAFT RUSH SHORTS Shortsen er en 5-tommers lettvektsshorts laget av et vevet, funksjonelt stoff som gir effektiv fukttransport. Leveres med NROF-reflekslogo på høyre lår. Finnes i både dame- og herremodell. Kr 275,-

KR 275,-

BIGBAG er en robust bag med stropper for å kunne bæres på ryggen. Det er forsterket og vanntett bunn. 600 D nylon coated. 95 liters bag.

KR 549,-

99585_3_2019.indd 4

KR 415,-.

HODELYKT FRA LEDLENSER Ledlenser hodelykt levert med trykket NROF-logo Veier kun 105 gram. KR 485,-

CRAFT RUSH SS T-SKJORTE Funksjonell kortmerket t-skjorte i et lett, materiale med god fukt­ transport og ­kjøleeffekt. Meshpanel i armhulene gir ­ekstra ventilasjon.Leveres med NROF logo på brystet.

KR 342,-

12.06.2019 12:24


PRO PATRIA Redaktør Roy Thorvaldsen +47 22 47 82 45/+47 968 63 097 E-post: redaktor@nrof.no Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2019: 205,Abonnement: post@sekr-nrof.no UTGIVER Norske Reserveoffise ers Forbund Bygning 60, 2. etg, Akershus festning Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 E-post: post@sekr-nrof.no Pro Patria utgis fem ganger i året. Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2019: 21/1, 25/3, 22/5, 12/9, 11/11 Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline. ISSN 1892-4794 Forside: Prekestolen Ønsker du å bidra med leserinnlegg i Pro Patria? Da er rammene følgende: Kronikk: 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mellomrom Replikk: 400-750 tegn inkl. mellomrom Legg med, som eget vedlegg, et portrettfoto til kronikkinnlegg.

N VA

E MER K

E

T

S

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk A Tlf: 23 33 92 00

Merkur Grafisk e godkjent som svane­merket bedrift.

NROF ser fremover ■■■ NROF har begynt en prosess med å tilpasse seg Forsvarets nye styrkestruktur med økt bruk av reservister. Det går for eksempel på å samordne reservistbegrepet med det som Forsvaret bruker, og å fokusere på den type reservister som Forsvaret trenger i fremtiden: aktive reservister i vernepliktig alder. – For at NROF fortsatt skal være en relevant og troverdig organisasjon, er det viktig at flest mulig a de som Forsvaret define er som aktive reservister, også er medlemmer i NROF, sier president Jørn Buø. Samtidig som man også fortsatt skal være en organisasjon for seniorene som ønsker å holde kontakten med militære miljøer og dyrke kameratskapet og aktiviteter rundt dette. Med gruppearbeidene som ble gjennomført på den nylige formannskonferansen i Stavern ønsket man å få organisasjonen med i tenkingen rundt hva slags forbund NROF skal være i fremtiden. Dette er en delikat prosess som krever omtanke og modige, men kalkulerte skritt. En formannskonferanse er ikke et besluttende organ i NROF, men det var tydelig at deltakerne mente det er viktig at Forbundsstyret vurderer medlems­ kriteriene i forhold til det nye reservistsystemet, og at vurderingene blir lagt frem for landsmøtet neste sommer. Stemningen i salen var klar på at NROF må legge vekt på å være en ressurs for Forsvaret og å bygge forsvarsvilje i befolkningen. – Nå blir det viktig for Forbundsstyret å bruke innspillene fra formannskonferansen til å lage en overordnet beskrivelse av hvordan NROF bør se ut i 2030, understreker generalsekretær Jørgen Berggrav. Vi har fyldig dekning av debatten på formannskonferansen på de neste sidene. Berggrav er nå på oppløpssiden i sin periode som generalsekretær i NROF, og reflekte er over dette inne i bladet. Ny generalsekretær er tilsatt, og en overlevering som sikrer kontinuitet i en viktig tid for forbundet er en prioritet. Den nytilsatte generalsekretæren som tiltrer 1. september kommer fra stillingen som sjef for Forsvarsstaben. Det borger godt for et fortsatt nært og effektivt samspill mellom Forsvaret og NROF.

Roy Thorvaldsen, redaktør

99585_3_2019.indd 5

12.06.2019 12:24


6

PROPATRIA /2/ 2019

VISJON 2030:

NROF løfter blikket

Det nye reservistkonseptet og hva det kan innebære for NROF av muligheter – og utfordringer, var et av hovedtemaene på formannskonferansen i Stavern. PP/ ROY THORVALDSEN

Fra gruppediskusjonen under NROFs formannskonferanse i Stavern i mai. Foto: Camilla Briså.

99585_3_2019.indd 6

12.06.2019 12:24


■■■ I en årrekke har et av hovedmålene for NROF vært å fremsnakke bruken av reservister for å øke utholdenheten i Forsvaret og bidra til en bedre utnyttelse av de store investeringene som gjøres i forsvarsmateriell og utdanning. Nå er «tidevannet i ferd med å snu», og Forsvarets ledelse legger igjen opp til bruk av en aktiv reserve.

NYE MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Først ute i diskusjonen var president Jørn Buø, som reflektert over at NROF har gått fra å være en organisasjon som i hovedsak hadde medlemmer som var en del av Forsvarets styrkestruktur, til at de fleste medlemmene ikke er det. – For at NROF fortsatt skal være en relevant og troverdig organisasjon, er det viktig at flest mulig a de som Forsvaret define er som aktive reservister, også er medlemmer i NROF, sa presidenten. – Vi må sette oss et langsiktig mål og en visjon et stykke frem i tid. Bare på den måten kan vi komme dit vi vil, og bare på den måten kan vi opprettholde attraktive aktiviteter for alle som er medlemmer, sa Buø. FORMANNSKONFERANSEN BLE RÅDSPURT

Og det var nettopp det som var tema for gruppearbeidet dagen etter. Generalsekretær Jørgen Berggrav innledet og viste at selv om vi «nesten» har klart å opprettholde medlemstallet de siste årene, så er det likevel en reduksjon hvert år. – Hvis vi holder roret midtskips og styrer rett frem, er det en fare for at vi vil fremstå som et ganske lite forbund, når medlemmene som har bakgrunn fra de store befalsskolekullene «går ut på dato» – og medlemmene hovedsakelig vil være eldre herrer og noen aktive skyttere, sa generalsekretæren. Den nye reserviststrukturen vil være annerledes enn den vi hadde under den kalde krigen. Den nye militære ordningen legger opp til at om lag 20 prosent av personellet vil være offise er (OF), mens de øvrige 80 prosent vil være «other

99585_3_2019.indd 7

ranks (OR)», dvs. befal, spesialister og mannskaper. HVEM SKAL FÅ VÆRE MEDLEMMER I «NYE» NROF?

Noe av det NROF må ta stilling til, er derfor hvem som skal være fullverdige medlemmer: Skal forbundet holde på dagens kriterier eller skal man legge Forsvarets definisjon av eservister til grunn og tillate alle innen den kategorien å være medlemmer, slik at de har mulighet til å vedlikeholde sin kompetanse? Bør sivile fortsatt kun være støttemedlemmer, eller bør NROF kunne tilby kursing og kvalifise e særlige kategorier til å bli fullverdige medlemmer? En formannskonferanse er ikke et besluttende organ i NROF, men det var tydelig at deltakerne mente det er viktig at forbundsstyret (FS) vurderer medlemskriteriene i forhold til det nye reservistsystemet, og at vurderingene blir lagt frem for landsmøtet neste sommer. Dette kan innebære endringer, men organisasjonen må lære seg å leve med en annen medlemsmasse enn i dag, ble det sagt fra salen. Kanskje det til og med bør vurderes et navnebytte som indikerer at Forbundet åpnes for alle reservister, foreslo en av gruppene. REKRUTTERING BLIR VIKTIG

For å få fle e medlemmer som er disponert i Forsvarets styrkestruktur, er det viktig at rekrutteringen blir mer målrettet, var det enighet om. Da må man ha kontakt med Heimevernet og den store gruppen potensielle medlemmer som finnes de . Andre militære avdelinger må også kontaktes slik at NROF kan «bli solgt inn» til potensielle medlemmer, allerede før de dimitteres og blir reservister.

>

12.06.2019 12:25


8

PROPATRIA /3/ 2019

Fra gruppediskusjonen under NROFs formannskonferanse i Stavern i mai. Foto: Camilla Briså.

Da blir det viktig at de som skal rekruttere, virkelig har en god forståelse av fremtidens forsvar og av NROFs muligheter som reservistorganisasjon, i tillegg til de aktivitetene som avdelingene driver i dag, ble det sagt. ALLE MÅ IVARETAS

At man dreier i retning av yngre og styrkedisponerte reservister, må imidlertid ikke bety at man glemmer de som er medlemmer i dag, mente fle e av gruppene. Derfor bør det arrangeres aktiviteter som er myntet på den eldre garde, og hvor konkurranseelementet er nedtonet. Og, selv om skyting og feltøvelser er viktig for mange, så er det viktig å lytte til medlemmene og finne ut hva de selv ønske . Derfor bør det gjennomføres en ny spørreundersøkelse blant medlemmene, ble det foreslått.

99585_3_2019.indd 8

BYGGE FORSVARSVILJE

Forsvarsvilje må bygges på samme måte som forsvarsevne, foreslo en av gruppene, som mente at man må ta tak i det som bygger forsvarsvilje og la det være en rettesnor for aktiviteten i avdelingene. Her er hele medlemsmassen, unge så vel som gamle, viktige ambassadører.

styrkedisponert i strukturen, blir det viktig at dette også reflekte es i ledelsen i lokalavdelingene. Selv om mange unge er i «tidsklemma», blir det viktig å få dem med. En lokal ledelse som representerer medlemsprofilen i Forbundet blir viktig nå det skal tas nye veivalg, understreket deltakerne på formannskonferansen.

KONTAKTMØTENE VIKTIGERE

VISJON 2030

I en tid hvor NROF i større grad skal kunne respondere på Forsvarets ønsker og ivareta reservistenes interesser, bli kontaktutvalgsmøtene mellom NROF-avdelingene og Forsvaret viktigere enn før. I dag fungerer det veldig bra noen steder, mens det andre steder er en vei å gå, mente noen. LOKAL LEDELSE

Med en medlemsmasse som i større grad består av folk som er

Noen endelig visjon ble ikke «land­ et» i Stavern, men stemningen i salen var klar på at NROF må legge vekt på å være en ressurs for Forsvaret og bygge forsvarsvilje i befolkningen. OG HVA SÅ?

Pro Patria spurte generalsekretær Jørgen Berggrav hvordan den videre prosessen blir. – Jeg er glad for at formannskonferansen skisserte et NROF som vil

12.06.2019 12:25


Gruppearbeidene presenteres for alle i salen. Leder i NROF avd. Kristiansand, Ole Morten Meland, legger frem tanker og forslag fra sin gruppe. Foto: Camilla Briså.

tilpasse seg den nye reservistvirkeligheten i Forsvaret. Nå blir det viktig for Forbundsstyret å bruke innspillene fra formannskonferansen til å lage en overordnet beskrivelse av hvordan NROF bør se ut i 2030, og på den bakgrunn legge frem forslag til strategi for landsmøtet for hvordan FS tenker seg å manøvrere den neste toårs­ perioden, sier han. – Men, verden vil ikke slutte å forandre seg selv om NROF har laget en visjon og en strategi, sier GS Berggrav. – Vi må være i stand til å justere målbildet og tilpasse kursen underveis. For, som den kloke Charles Darwin uttrykte det, det er de best tilpassede som overlever i kampen for tilværelsen. Og det gjelder nok for organisasjoner som Norske Reserveoffise ers Forbund også. ■■■

NROF avd. Telemark: Årets avdeling 2018 Avdelingen har i lengre tid hatt en noe beskjeden aktivitet og ikke vært spesielt synlig på NROF-kartet. Men! I 2018 har avdelingen tatt store grep om sin aktivitet. Den er nå en veldrevet avdeling med gode aktiviteter, med god økonomistyring og med meget ryddig dokumentasjon. Aktivitetene består av skyting, foredrag, krigshistoriske aktiviteter og minnemarkeringer. Vi gratulerer NROF avd. Telemark som årets avdeling 2018!

Fra skyting med rifle under f emrykking, og forfly ting til ny stilling, på Nedre Blæsa skytefelt.

99585_3_2019.indd 9

12.06.2019 12:25


10

PROPATRIA /3/ 2019

KØ FOR Å SE PÅ KNM MAUD:

MARINENS STØRSTE SKIP PRESENTERT FOR FOLKET

99585_3_2019.indd 10

12.06.2019 12:25


Sjøforsvarets nyeste og største skip noensinne, KNM Maud, har vært ute på sin sjarmøretappe – med åpent skip for publikum i Bergen og Oslo. Og det var lange køer av mennesker som ville ta forsynings- og støttefartøyet i nærmere øyesyn. PP/ ROY THORVALDSEN ■■■ – Et viktig steg mot økt operativ tilgjengelighet. Det sa kontreadmiral Nils Andreas Stensønes, sjef Sjøforsvaret, da KNM Maud ble døpt og vist frem til befolkningen på Festningskaien i Bergen. Anniken Huitfeldt (AP), leder i Utenriks- og forsvarskomitéen på Stortinget, er gudmor. Overtakelsen av skipet er et lyspunkt for Sjøforsvaret i en krevende tid etter havariet av KNM Helge Ingstad. DET STØRSTE SKIPET

KNM Maud blir det største skipet til Sjøforsvaret og har tatt navnet etter dronning Maud av Norge. Med sin gode lastekapasitet vil fartøyet holde egne og allierte styrker etterforsynt til sjøs med nødvendig drivstoff, proviant, ammunisjon, reservedeler, verkstedkapasiteter og sanitet. – KNM Maud og hennes kapasiteter er en ettertraktet ressurs både her hjemme og i NATO, sier Stensønes. I Stortingets reviderte statsbudsjett ble det kjent at det er satt av penger til besetning nummer to på KNM Maud. Denne skal etter planen være operativ i løpet av 2021 – ett år etter at første besetning skal være klar, og skipet operativt. Sjøforsvarets nye stolthet KNM Maud på sjarmøretappe, med åpent skip og fullt flaggst ekk i Bergen og Oslo. Her på Revierkaia i hovedstaden. Foto: Roy Thorvaldsen.

99585_3_2019.indd 11

TIL SJØS ÅRET RUNDT OM NØDVENDIG

Med to besetninger vil KNM Maud kunne støtte egne og alliert styrker gjennom nesten hele året – 330 seilingsdøgn. På den måten

>

12.06.2019 12:25


12

PROPATRIA /3/ 2019

Det var lange køer av folk som ville ta Sjøforsvarets nye stolthet i nærmere øyesyn i Bergen og (her) i Oslo. Foto: Roy Thorvaldsen.

Fra et av de tre enorme lasterommene om bord på KNM Maud. Foto: Roy Thorvaldsen.

KNM Maud Lengde: 183 meter

Bredde: 25,9 meter Dypgang: 8,9 meter Vekt: 28 615 tonn Maks fart: 18 knop Hovedmotorer: 2 x 7500 kW (Wärtsilä) Fremdrift: Dieselhybrid Besetning: 60 Køyekapasitet: 207 Nærforsvar: 4 x Sea Protector – fjernstyrt våpenstasjon produsert av Kongsberg Defence Systems som til sammen gir 360 grader dekning. Bygget av: Daewoo Industries, Sør-Korea: 2015-2018 Kontraktsverdi 2013: 1,32 milliarder kroner. Kostet til slutt: 2,2 milliarder kroner. Overtakelse: 18. november 2018 Oppkalt etter: Dronning Maud, Norges første dronning i nyerere tid (1905 – 1938)

KNM Maud. 3D-illustrasjon: Forsvaret.

99585_3_2019.indd 12

12.06.2019 12:25


ord på

Det imponerende drivstoffsystemet på KNM Maud. I tillegg til skipets egne drivstofftanker rommer lastetankene (cargotankene) ni millioner liter. Foto: Roy Thorvaldsen.

Sykehuset om bord er utstyrt akkurat som et sykehus på land, og har plass til 48 sengeliggende pasienter. Fartøyet har blant annet egen operasjonssal, traumerom, overvåkning, CT-skanner og trykkammer. Foto: Roy Thorvaldsen.

behøver ikke de operative enhetene å gå til kai, men kan holde seg ute til havs. Lørdag 25. mai inviterte Sjøforsvaret til åpent skip ved Revierkaien i Oslo, der Pro Patria fikk spesialo visning. Og førsteinntrykket er at skipet mildt sagt ser imponerende ut. Dagen før var inviterte gjester på mottakelse om bord. JOMFRUTUR OVER STILLEHAVET

Jomfruturen til KNM Maud gikk fra verftet i Sør-Korea til San Diego i USA tvers over Stillehavet. Seilasen i januar og februar i år tok fi e uker. I San Diego ventet første oppdrag: å frakte paller med materiell, ammunisjon og reservedeler til avdelinger i Hæren og Luftforsvarets nye F-35 kampfl . Som skipssjef for et multirolle logistikkfartøy er dette noe kommandørkaptein Torvald Dahll nok kommer til å bli vant til, men at oppdraget skulle melde seg allerede før fartøyet var kommet hjem, syntes han var artig, sier han til forsvaret.no PLASS TIL 60 KJØRETØY ELLER STRIDSBÅTER

Dekket har plass til over 60 containere, kjøretøy eller stridsbåter, og

99585_3_2019.indd 13

det har tre enorme lasterom under dekk der det for eksempel er kapasitet til å lagre over 200 tonn ammunisjon og 30 tonn proviant. Kranene på dekk kan hver løfte opptil 35 tonn. Fullastet vil fartøyet veie nesten 30 000 tonn, over fem ganger så mye som en Nansen-klassefregatt. De ytre målene er omtrent det dobbelte av fregattenes. Skroget har hulrom som kan fylles med vann slik at en eventuell brann for eksempel i lasterommet ikke skal spre seg til resten av skipet. Med sine 750 kvadratmetre er selve helikopterdekket på fartøyet av de største som finnes på allierte krigsskip. I hangaren er det plass til to NH-90 helikoptre. FULLT UTSTYRT SYKEHUS

Sykehuset om bord er utstyrt akkurat som et sykehus på land, og har plass til 48 sengeliggende pasienter. Fartøyet har blant annet egen operasjonssal, traumerom, overvåkning, CT-skanner og trykkammer. TRE GANGER RUNDT JORDEN

I tillegg til egne drivstofftanker har «Maud» lastetanker som totalt rommer over ni millioner liter

>

12.06.2019 12:25


14

PROPATRIA /3/ 2019

drivstoff. Sammen med fartøyets egne forbrukstanker ville dette være nok til å kunne seile tre ganger rundt jorden, bare ved å etterfylle forbrukstanken med drivstoff fra lastetankene. Men drivstoffet i lastetankene er først og fremst beregnet til andre skip som det har i oppdrag å støtte. ETTERFYLLING AV DRIVSTOFF I FART

For første gang vil Sjøforsvaret kunne tilby RAS-kapasitet (Replenish-­ ­ment at Sea – etterforsyn­ing av drivstoff på sjøen) til de fleste marinefartøyer. – Ved hjelp av RAS kan vi fylle fregatter, korvetter, mineryddere, ubåter eller amerikanske kryssere – i fart om det så skal være, forklarer skipssjefen. Ved hjelp av en luke i helikopterdekket kan «Maud» tilby helikopterdrivstoff til et helikopter selv om det av ulike årsaker er forhindret fra å lande.

– Det gjøres enkelt ved å feste en drivstoff-slange til helikopterets vinsj, som heiser slangen opp til helikopteret, forklarer Dahll. FRA NORGE TIL HAWAII PÅ ÉN TANK

Skipets egne drivstofftanker er nok til å seile 10 000 nautiske mil, for eksempel fra Norge via Panamakanalen til Hawaii midt i Stillehavet. KNM Maud kan også fungere som kommandofartøy for sjømilitære operasjoner, delta i nettverksbasert forsvar, og støtte det sivile samfunnet i krisesituasjoner, humanitære operasjoner og søk- og redningsoperasjoner. Til egenbeskyttelse har skipet fi e av Kongsbergs fjernstyrte våpenstasjoner Sea Protector, som til sammen gir 360 graders dekning. TO ÅR FORSINKET

Da skipet la ut på sin jomfruseilas var det to år forsinket. Den endeli-

ge prislappen ble på 2,2 milliarder kroner. Kontraktssummen var opprinnelig på 1,2 milliarder kroner. Forsinkelsen skyldes delvis at det sør-koreanske verftet Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME) en stund sto i fare for å gå konkurs. ■■■ Kilder: Forsvaret, Skipsrevyen, Sysla, Wikipedia.

Trykkammeret om bord på KNM Maud. Rommet det står i ble bygget rundt kammeret. Foto: Roy Thorvaldsen.

Fra broa på KNM Maud, Sjøforsvarets største skip noensinne. Foto: Roy Thorvaldsen.

99585_3_2019.indd 14

12.06.2019 12:25


FORSVARSPOLITISK SPALTE

EIT FORSVAR AV OG FOR FOLKET AV LIV SIGNE NAVARSETE, STORTINGSREPRESENTANT FOR SENTERPARTIET  OG MEDLEM AV STORTINGETS UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITE

 Senterpartiet ynskjer eit forsvar av og for folket. Eit forsvar som er rusta til å løyse sine oppgåver på ein god måte. Det vil i praksis seie at Forsvaret må bli større enn det er i dag. Vi treng flei e norske soldatar, ikkje færre.  Eit relevant forsvar av landet må vera tufta på heilskap. Å ha reint vatn, tilgong på mat, straum og legemidlar er óg viktige moment for eit truverdig forsvar. Difor er totalforsvaret så viktig for Senterpartiet, og me har levert forslag på å setje ned ein totalforsvarskommisjon.  I tillegg er det viktig å følgje med på utviklinga i samfunnet. Dagens utvikling tilseier at Cyberforsvaret må prioriterast ytterlegare i åra framover. Senterpartiet brukar mykje tid på å reise rundt til Forsvaret og snakke med dei som har skoa på. I vår har partiet starta ein forsvarsturné, der vi har vore på Bardufoss, Jørstadmoen, Rena og Rygge. Vi skal til Andøya, Bodø og Bergen. Ivar Aasen sa at «ein finn ikkje nok før ein kjem dit det er», det gjeld også i forsvarspolitikken. Det er ved å lytte til dei fagmilitære at ein får grunnlag til å fatte dei rette avgjerdene.

99585_3_2019.indd 15

Finnmark, men det er eit tankekors når denne oppbygginga skjer på kostnad av brigadestrukturen. Senterpartiet vil utgreie oppretting av ein brigade til, og ynskjer at materiell som stridsvogner og særskilde hærhelikopter må prioriterast. Dette er også noko vi må gjere for å nå NATO sitt styrkekrav. 

Liv Signe Navarsete er stortingsrepresentant for Senterpartiet og medlem av Stortingets utanriks- og forsvars­ komite. Foto: Senterpartiet.

I tillegg vil vi auke antal soldatar i Heimevernet til 50 000 og re­ etablere Sjøheimevernet, for å sikre at Heimevernet kan vere over alt alltid. Å bruke reservistar vil kunne vera ein nøkkel i oppbygginga av ei sterkare landmakt. Å nytte eksisterande kompetanse er viktig og riktig.

I statsbudsjettet for 2019 prioriterte Senterpartiet forsvar høgast av alle partia på Stortinget. Vi ynskte 1300 millionar meir til Forsvaret enn det som låg i regjeringa sitt forslag, med 1 milliard meir til Hæren og 300 millionar til Heimevernet. 

Noreg er no på full fart inn i drøfting­ ane om ein ny langtidsplan. Senterpartiet vil kjempe knallhardt for å styrke Forsvaret slik at det kan vere eit truverdig førstelinjeforsvar, basert på våre plikter og vårt medlemskap i NATO. 

Gjennom samtalar kjem det klårt fram at Heimevernet og Hæren må styrkast, i tillegg til at vår maritime slagkraft må sikrast gjennom, mellom anna, å behalde Skjoldklassen. Det er positivt at vi har fått auka nærvære i

Me vil, i ei stadig meir utrygg verd, sikre eit forsvar som er rusta til å møte alle dei utfordringar Noreg kan stå ovanfor i tida som kjem. ■■■

12.06.2019 12:25


16

PROPATRIA /3/ 2019

L

ED EREN NR 3

Jørgen Berggrav er avtroppende generalsekretær i NROF.

PÅ OPPLØPSSIDEN!

■■■ Kjære NROF-venner, den 1. september overlater jeg roret til generalløytnant Erik Gustavson, som kommer fra stillingen som sjef for Forsvarsstaben – og nestkommanderende i Forsvaret. Det lover godt for NROF og det vi står for. Men for meg er tiden kommet for å reflekte e over de siste nesten åtte årene som generalsekretær i NROF. Det blir på en måte en del av ryddeprosessen før jeg fokuserer på familie, hus, båt og hytte, og et og annet konsulentoppdrag. Det har vært interessante og lærerike år med mange fasetter. Våte netter i felt, litt på skytebanen, tidlige morgener i Nijmegen, strategi- og policyarbeid, budsjett og søknader om støtte, besøk til avdelingene – og Slottet! Jeg tror ikke det er så veldig mange andre jobber som spenner så vidt og hvor man kan bruke hele seg. Som generalsekretær (GS) er man sjef for sekretariatet, men ikke for Forbundet. Den rollen er det Landsmøtet og Forbundsstyret (FS) som har. Men GS har ansvaret for den daglige ledelsen, og for å gi Forbundsstyret helhetlige råd i det som ofte kan være kompliserte saker. Det er noe som GS ikke gjør alene, men i et godt teamarbeid i sekretariatet. Men, i spørsmålet om generalsekretæren skal være general eller sekretær, er svaret: Begge deler! Og dette er noe som fordrer et tett og tillitsfullt forhold mellom GS og FS. I så måte har jeg vært privilegert, og skylder styremedlemmer og presidenter en stor takk. Da jeg søkte stillingen, hadde jeg tre hovedmål. Det første var å bidra til å sette reservistene på kartet, det vil si å «hjelpe» politiske og militære beslutningstakere med å forstå at en bedre utnyttelse av reservens kompetanse er vinn-vinn for Forsvaret, og for NROF. Det andre målet var at reserveoffise ene, som jo ofte er sentrale samfunnsaktører, skulle ha best mulig

99585_3_2019.indd 16

forståelse for Forsvarets virksomhet og utfordringer, slik at Forsvaret kunne få reell drahjelp basert på kunnskap. Det tredje målet var kompetansevedlikehold for reservistene, både for å dekke et reelt forsvarsbehov, men også som en katalysator for engasjement i forsvarssaken.

«ENTUSIASME OG IDEALISME ER STERKE DRIVKREFTER. FOR ET FORBUND SOM NROF, SOM ER HELT AVHENGIG AV MYNDIGHET­ENES «VELSIGNELSE» FOR Å DRIVE DEN AKTIVITETEN SOM MEDLEMMENE ØNSKER, ER DET AVGJØRENDE AT VI OPPFATTES SOM TROVERDIGE OG AT VI HAR TILLIT. » Da jeg begynte i jobben, hadde jeg erfaring fra lederstillinger i NATO, Forsvaret og Forsvarsdepartementet i ryggsekken. Særlig var minnene fra tiden på Reitan med tett kontakt med heimevernsfolk og forsvarsvenner en motivasjon. Møtet med forsvarsentusiastene i NROF skuffet ikke, og ute i avdelingene ble det mange møter og gode samtaler. Det har vært mange med stor innsikt og med tydelige meninger! Debatt er bra, men det er viktig at debatten bygger på kunnskap om det som er utfordringene til Forsvaret av i dag, og at en stor del av rammebetingelsene er endret, i takt med forsvarsstruktur, teknologi, personellordninger og utdanningssystemer. Å spre slik kunnskap har vært viktig for meg i disse årene. Når jeg blar gjennom bidragene mine i Pro Patria fra disse årene, så er troverdighet og tillit et gjennom-

12.06.2019 12:25


gangstema. Hva skal NROF profile e seg på, og hvordan skal vi uttrykke det? Hvor god innsikt har vi i de komplekse vurderingene som ligger bak beslutninger om hvordan Forsvaret skal se ut? Kort sagt, hvor er balansen mellom politisk korrekthet og det som mange medlemmer mener i ulike saker? Entusiasme og idealisme er sterke drivkrefter. For et forbund som NROF, som er helt avhengig av myndighetenes «velsignelse» for å drive den aktiviteten som medlemmene ønsker, er det avgjørende at vi oppfattes som troverdige og at vi har tillit. Og noen ganger setter dette noen høyre- og venstrebegrensninger for den retningen som entusiasmen bør kanaliseres i. Dette er kanskje den mest utfordrende lederoppgaven i NROF, og en oppgave for ledere på alle nivåer, selv om det kan være ubehagelig. For min egen del kan jeg ikke underslå at det har vært noen saker som har vært ekstra krevende, og som

Best på LUFTGEVÆR i Norge Vi har masse «grønt» utstyr på lager På lager: Magasinlader til AG3 og HK 416 Veteraneid og drevet i samarbeid med veteranorganisasjoner Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer. Rabattkode: NROF1016.

www.sandefjordpaintball.no

99585_3_2019.indd 17

har preget arbeidet i sekretariatet og i Forbundsstyret. Jeg er glad for at vi har klart å finne gode løsninger på disse sakene, og at vi som et lærende forbund har bygget erfaringene inn i vedtekter og håndbok. Om det har vært krevende tider, så har det også vært høydepunkter. At NROF fikk positiv omtale fr Stortingets talerstol i forbindelse med ny våpenlov, er noe jeg vil huske med stolthet, og ikke minst at vi nå bruker av oppspart kapital til å kjøpe våpen til avdelingene! At vi nå lyttes til og inviteres inn for å bidra i videreutviklingen av reservistordningen, er et annet høydepunkt. At vi leverer administrasjon, ledelse og støtte til alle norske militære deltakere i Nijmegen er et synlig bevis på at frivillige kan avlaste Forsvaret.

«OM DET HAR VÆRT KREVENDE TIDER, SÅ HAR DET OGSÅ VÆRT HØYDEPUNKTER. AT NROF FIKK POSITIV OMTALE FRA STORTINGETS TALERSTOL I FORBINDELSE MED NY VÅPENLOV, ER NOE JEG VIL HUSKE MED STOLTHET.» Og fle e oppgaver kan skimtes i horisonten. Målet må være å finne p osjekter som kan kombineres med medlemsaktivitet og frivillighet, slik at det blir vinn-vinn for både Forsvaret og NROF. For eksempel, hvis vi påtar oss å bidra til kompetansevedlikehold for støttepersonell i styrkestrukturen eller for Forsvarets strategiske samarbeidspartnere, yter vi støtte til Forsvaret, samtidig som vi bygger opp under vår egen «licence to operate» – og samarbeidsavtalen med Forsvaret som hele Forbundet nyter godt av. Dette blir veldig spennende, og jeg må tilstå at det ikke blir lett å slippe taket. Men med ildsjeler og gode avdelinger over det ganske land, og et oppegående Forbundsstyre støttet av et profesjonelt sekretariat med hardtarbeidende og kompetente medarbeidere, er jeg sikker på at NROF har de beste forutsetninger for å kunne leve opp til sin formålsparagraf også i fremtiden. ■■■

12.06.2019 12:25


18

PROPATRIA /3/ 2019

FREMDELES STERKE BÅND MELLOM SKOTTLAND OG NORGE Selv 74 år etter andre verdenskrig, er vennskapsbåndene sterke mellom skotter og nordmenn. Utenlandsturen til NROF avd. Bergen ble raskt fullbooket i vinter; nærmere 30 deltagere var med til Skottland i april, og både Aberdeen, Aviemore og flere museer ble besøkt. PP/ CAMILLA BRISÅ

■■■ Aviemore er en liten by i the Highlands, det skotske høylandet, og ligger inne i Cairngorms National Park, nærmere tre timers kjøring fra Aberdeen. I Aviemore trente Kompani Linge og planla sabotasjeaksjoner under krigen. Tungtvannsaksjonen på Rjukan ble blant annet til her. På engelsk het Kompani Linge «Norwegian Independent Company Number 1». I 1973 reiste lokalbefolkningen i byen et minnesmerke (en minnestein) over de norske som hadde trent i området under krigen, og de som falt som følge av krigshandlingene. Kong Olav var selv tilstede under avdukingen. Det norske flagget vaier her hele å et. Et lokalt tidsvitne på 92 år fortalte de besøkende fra NROF om trening­ en den gang. Han hadde møtt de norske soldatene både under og etter krigen og kjente fle e av dem godt. I følge ham var de norske styrkene godt likt, og de kom godt overens med lokalbefolkningen, tross litt ulovlig jakt på dyr og fugl. Det hjelper godt å ha en lokal guide på en slik tur. – Vi hadde en byvandring i Aberdeen og fikk blant annet besøk

99585_3_2019.indd 18

Minnesteinen over de som trente i Aviemore og over de som falt under krigen. Foto: NROF avd. Bergen.

12.06.2019 12:25


det maritime museet. Ekskursjoner med buss hadde vi også. Glenfarclas destilleri ble besøkt og vi ble mektig imponert over hvordan whisky blir laget og hvilke verdier som lå i tønnene. Da ble vi fortalt at totalverdien på tønnene med innhold var på en milliard norske kroner, ble vi målløse, forteller Jarle Kandal, leder i avd. Bergen. – På The Gordon Highlanders Museum ble vi vist den stolte historien til regimentet som har gjort tjeneste i fle e hundre år over hele verden. I skotsk og britisk historie er dette regimentet av de virkelig store, sier Kandal.

99585_3_2019.indd 19

Det blir ny tur i april 2020, men foreløpig er ikke reisemålet bestemt. – Det er alltid mulig for NROF-ere i andre avdelinger å hive seg med på våre turer, avslutter lederen i avd. Bergen. – Men man må være rask, for reisene er populære og plassene fylles raskt opp. ■■■

TUNGTVANNSAKSJONEN PÅ RJUKAN BLE BLANT ANNET TIL HER. PÅ ENGELSK HET KOMPANI LINGE «NORWEGIAN INDEPENDENT COMPANY NUMBER 1».

Turen til Skottland ble raskt fylt opp med deltagere. Her er alle samlet foran minnesmerket over Kompani Linge. Foto: NROF avd. Bergen.

12.06.2019 12:25


20

PROPATRIA /3/ 2019

PRESIDENTENS SUMARBREV

Kjære reservistar og andre forsvarsvener! PP/ JØRN BUØ, PRESIDENT I NROF

 Det seinaste året har vore utruleg spanande for framtida til Forsvaret, reservistane si rolle og dermed Forbundet vårt som fyller 125 år i 2021. Det skal feirast, og planane er allereie på teiknebrettet. Eg er av den meining at det er mange år sidan viktige aktørar og premissleverandører i sektoren har hatt så betydeleg offentlig positiv omtale av reservistar. Det er godt nytt! Takk til kvar og ein av dykk som bidreg til å fremja at fornuftig bruk av reservistar kan gi eit betre forsvar spesielt med tanke på evne til å halde ut med høgd beredskap over tid og betre avkastning på investeringane i både personell og materiell. Det er to hovudgrunner til denne utviklinga etter mi oppfatning: For det fyrste er det den aukande urovekkande utviklinga i tryggleikbileta både globalt og i våre nære område. Statsråden, så vel som Forsvarssjefen og Sjefen for Etterretningstenesta, har teikna eit forverra bilete av dette i flei e omgangar no i 2019. Den andre grunnen kan me i NROF slå oss sjølv på brystet over. Det arbeidet og den innsatsen som over mange år har vore lagt ned frå Forbundet si side for å skape forståing for og fremja at klok bruk av reservistar kan utgjøre ein skilnad på gull- eller sølvmedalje (som er nederlag i denne samanheng) om

99585_3_2019.indd 20

nokon ønsker å teste ut vilja vår til å beskytte alt me er og alt me har. Takk til alle dei som har bidrege her. Når desse to grunnane nå ser ut til å falle saman kan vi kanskje få ei såkalla «ketchupflaske» e fekt. Tuten har vore tett i mange år, men no har me klemt så myke og hardt at heile lokket spratt av… I starten på arbeidet med den nye langtidsplanen i departementet og forsvarsleiinga synes det allereie som ein inngangsverdi at det vil bli lagt vekt på reservistane si betydelige rolle framover. Det politiske bilete med tanke på prioritet til Forsvaret er ikkje glasklårt, men det er god von om at regjeringa vil forsette å satse på Forsvaret med ein ambisjon mot to prosent-målet. NROF må no ikkje kvila på dei laurbæra me ennå ikkje har, men arbeide aktivt for at den nye langtidsplanen verkelig har tatt god høgde for det reservistane kan bidra med for å betre evna vår til å forsvare oss vesentleg. På formannskonferansen i Stavern no i mai hadde vi avspark for arbeidet med Forbundet sin «Visjon 2030». Dette for å førebu at Landsmøtet 2020 kan ta dei vegvala som er nødvendige for at NROF skal være en relevant samarbeidspartnar og ressurs, samt at forbundet skal opplevast som en viktig arena for dagens og framtidas reservistar. Eg vil også nytte høvet til å takke alle

deltakarane her for svært gode diskusjonar og innspel – det tydlige engasjementet lovar godt for framtida! I NROF-leiinga er vi optimistiske med tanke på den neste langtidsplanen sitt innehald. Det inneber at vi no også må arbeide meir aktivt med tanke på korleis vi ser på oss sjølve, og dei framtidige potensielle reservistane i samfunnet av alle grader og kategoriar. Som det stend i vår nasjonalsong «Ogsaa vi naar det blir krevet». Vi må være budde på alle saman å arbeida aktivt for å motivere potensielle reservistar til teneste i Forsvaret og medlemsskap i det flotte Forbundet vårt. Det er difor all grunn til anta at også resten av 2019 blir spanande for dei som er opptatt av Forsvaret og nasjonen si evne til å forsvare seg. I september byrjar vår nye generalsekretær, generalløytnant Erik Gustavson. Eg, saman med resten av leiinga av forbundet, er svært nøgde og forventningsfulle over å få Erik med på laget. Det har vore ein svært god prosess med mange gode og kvalifiserte kandidata , der den me i Forbundsstyret vurdera som best, takka ja til utfordringa. Reaksjonane etter at dette vart kjend har også vore svært gledelege både internt og eksternt. Slik eg vurderer totaleffekten av denne

12.06.2019 12:25


Jørn Buø er president i NROF. Foto: Camilla Briså.

prosessen, bekreftar det at NROF er ein viktig og anerkjend aktør i den norske forsvarssektoren. Når vår gode Jørgen forlét generalsekretærstolen etter åtte svært avgjerande år for NROF, skal han sjølvsagt takkas av på høveleg vis etter kvart. Fram til då vil han i vanleg stil gje full gass til han overlét roret til Erik. Eg vil likevel allereie no gje utrykk for at det har vore utroleg spennande, lærerikt og ikkje minst moro å arbeide så tett saman med ein svært kompetent og humørfylt energibunt som

99585_3_2019.indd 21

Jørgen Berggrav – og eg er svært takksam for dette. Mi siste presidentgjerning i NROF før ferien er å delta på jubileum hjå NROF avd. Nordmøre i Kristiansund midt i juni. Det gler eg meg til. Besøk til lokale avdelingar er noko av det beste ved å vere president i NROF. I avslutning på årets sumarhelsing tek eg med eit sitat frå min morfar kaptein (R) Olav O. Nomeland Sr. då ha overtok Evjemoen frå okkupantane i mai 1945: «Byggja vårt land, og stå vakt om det i komande tider så bødlar og

ransmenn aldri meir kan komme innanfor landets grenser, og at det norske flagget kan blaf e fritt over landet vårt» Då er det berre å ønske alle ein fredeleg og avslappa sumar der du får gjort det du lengtar etter heile vinteren. Eg vil også ynskje dei som skal til Nijmegen lukke til anten dei marsjerer eller er funksjonærar. Pro Patria, god sumar!

12.06.2019 12:25


22

PROPATRIA /3/ 2019

– SVEKKET EUROPEISK SIKKERHET UTEN INF-AVTALEN At USA og siden også Russland har trukket seg fra nedrustningsavtalen om mellomdistanse-atomvåpen, INF-avtalen, øker spenningen mellom de to landene. Det vil også kunne bidra til å svekke europeisk sikkerhet ved at samholdet i NATO svekkes. Og også Norges forhold til Russland som nabo kan bli skadelidende. PP/ JACOB BØRRESEN, FLAGGKOMMANDØR (P), FORSVARSDEBATTANT

■■■ INF-avtalen [Intermediate-range Nuclear Force, red. anm.] ble inngått mellom USA og Sovjetunionen i 1987, ved henholdsvis presidentene Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov. I avtalen forpliktet partene seg til å fjerne alle bakkebaserte krysser- og ballistiske missiler med kjernevåpen, med rekkevidde på mellom 500 og 5 500 kilometer, og utskytingsrampene for slike våpen, fra Europa. HJØRNESTEIN I EUROPEISK SIKKERHET BORTE

INF-avtalen har vært regnet som en av hjørnesteinene i europeisk sikkerhet, fordi den har bidratt til strategisk stabilitet – til å redusere risikoen for utilsiktet krig som følge av misforståelser eller feilberegning. Avtalen omfatter for øvrig kun landbaserte våpen, ikke sjø­ baserte og luftleverte. Men den var den eneste rustningskontrollavtalen som bidro til å fjerne en hel kategori atomvåpen fra Europa. I 2018 erklærte Washington at de anså at Moskva hadde brutt INF-avtalen, ved at de over fle e år hadde testet, og fra 2017 også hadde utplassert, kryssermissilsystemet SSC-8, som amerikanerne hevder har en rekkevidde på over 500 kilometer. Russland avviste anklagene fra USA og avviste at USA ville få lov til å inspisere SSC-8 missilene, fordi de mente at de ikke har en rekkevidde som gjør at de faller inn under bestemmelsene i INF-avtalen. GJENSIDIGE BESKYLDNINGER

Russland hevdet dessuten på sin side at Mk-41-affutasjene [rakettutskytingsrampene, red.anm.] for ballistiske

99585_3_2019.indd 22

Missilet som utløste krisen; Novator 9m729 (som av NATO kalles SSC-8), utviklet som erstatning for 9k720 Iskander. Russland hevder at den nye raketten bare er blitt testet med en rekkevidde på 400 km og derfor ikke bryter med INF. Men i følge NATO kan rakettene utstyrt med atomstridshoder utslette europeiske byer på tre minutters varsel. De skal også være lette å skjule. Foto: mil.ru.

missiler som USA har utplassert i Romania, og som også skal utplasseres i Polen som ledd i amerikanernes missilforsvar, utgjør et brudd på INF-avtalen, noe USA på det sterkeste avviste. Fredag 2. februar 2019 erklærte Washington at USA ensidig trekker seg fra INF-avtalen, fordi landet anser at Moskva har brutt avtalebetingelsene. Lørdag 3. februar erklærte Moskva at Russland gjør det samme, samtidig som de avviste at de hadde brutt avtalen. Konsekven-

12.06.2019 12:25


sen av at partene har sagt opp INF-avtalen er at de nå ikke lenger er forpliktet av avtalens restriksjoner, men fritt kan utplassere missiler på bakken. FARE FOR NYTT KJERNEFYSISK VÅPENKAPPLØP

At USA og Russland nå trekker seg fra INF-avtalen er først og fremst et uttrykk for at spenningen mellom dem har økt, og den kan øke ytterligere. For Norge er konsekvensen at forholdet til vårt naboland Russland blir skadelidende. Det er også fare for at bortfallet av INF-avtalen vil kunne føre til nytt kjernefysisk våpenkappløp i Europa. Det vil i så fall bidra til å svekke europeisk, og dermed også norsk, sikkerhet. At USA trekker seg fra INF-avtalen vil også kunne bidra til å svekke europeisk sikkerhet ved at samholdet i NATO svekkes. Alliansen er riktig nok ikke part i avtalen, men så sent som på NATO-toppmøtet i Brussel i juli i fjor erklærte NATOs regjeringssjefer at de ønsket at INF-avtalen ble opprettholdt, og forpliktet seg til å gå i inngrep med Russland for å få det til. DÅRLIGERE FORHOLD MELLOM USA OG LANDETS ALLIERTE

På dette tidspunkt hadde USA erklært at dersom de trakk seg fra avtalen ville det først skje etter konsultasjoner i NATO og i samforstand med de allierte. Da Washington likevel ensidig trakk seg fra avtalen, uten på forhånd å ha konsultert sine allierte i NATO, var det et nytt tilbakeslag i det allerede anstrengte forholdet mellom Trump-administrasjonen og landets allierte i Europa, selv om NATO i ettertid formelt sluttet seg til USAs beslutning. Nå var ikke alle NATO-landene enige da det gjaldt hvilke konsekvenser Russlands angivelige brudd på INF-avtalen eventuelt burde få, og enkelte NATO-land

Mikhail Gorbatsjov og Ronald Reagan undertegner INF-avtalen under en seremoni i Det Hvite Hus den 8. desember 1987. Blant våpnene som ble bestemt destruert ved avtalen, var RT-21M (NATO-betegnelse SS-20) og de amerikanske missilene BGM-109 Tomahawk og Pershing II. Foto: The Ronald Reagan Library.

satte også spørsmålstegn ved holdbarheten i USAs påstand om at Russland hadde brutt avtalen. SPLID OGSÅ MELLOM NATO-LAND

Land som Tyskland og Frankrike er tilhengere av å styrke NATOs forsvar på måter som avskrekker, men ikke truer Russland. De ønsker å opprettholde dialogen med Moskva, og er ikke interessert i noe våpenkappløp. Andre land, som Storbritannia og Polen, anser at det eneste språket Russland forstår er makt, og har liten tillit til at dialog med Moskva vil føre til noe. At forskjellige NATO-land har divergerende synspunkter når det gjelder INF-avtalen er nok et uttrykk for latente meningsforskjeller i NATO etter den kalde krigen. Det er en konsekvens av bortfallet av den felles eksistensielle trusselen fra Sovjetunionen, av doblingen av antall medlemsland i alliansen fra 15 til 29, og av forskjellene i interesser og trusselvurderinger mellom landene i øst og vest og nord og sør i alliansen – og er slik sett ikke noe nytt. KAN SVEKKE NATOS RELEVANS, HANDLEKRAFT OG TROVERDIGHET

Det omstridte missilet under oppskyting i forbindelse med storøvelsen Zapad i 2017. Foto: mil.ru.

99585_3_2019.indd 23

Men USAs egenrådighet i spørsmålet om INF-avtalen kan bidra til unødig å forsterke disse meningsforskjellene, og dermed også til å svekke NATOs relevans, handlekraft og troverdighet for Europas sikkerhet. USAs alenegang kan også få konsekvenser for Alliansens troverdighet i forhold til ikkespredningsavtalen, som den er forpliktet på. Da FN vedtok resolusjonen som forbyr atomvåpen, lyktes det USA å samle alle sine allierte i NATO bak et

>

12.06.2019 12:25


24

PROPATRIA /3/ 2019

felles standpunkt om å avvise traktaten og heller arbeide for gradvis kjernefysisk nedrustning, innenfor rammen av ikkespredningsavtalen. Med USAs ensidige oppsigelse av atomavtalen med Iran, med ensidig oppsigelse av INF-avtalen, og at Washington med det har skapt tvil om det vil være mulig å videreføre START-avtalen, kan samholdet mellom NATOs atommakter og landene uten atomvåpen fort komme til å slå sprekker. Det ville i så fall glede de her i landet som arbeider for at Norge skal slutte seg til forbudet mot atomvåpen. Ved å trekke seg fra avtalen har USA gitt avkall på det traktatfestede grunnlaget som ga det rett til å forlange at Russland avsto fra å utplassere mellomdistansevåpen. USA GA FRA SEG PRESSMIDDEL

Dermed kan ikke Washington lenger legge press på Moskva for ikke å utplassere slike våpen i Europa, på annen måte enn ved selv å utplassere slike våpen, slik det skjedde i forbindelse med dobbeltvedtaket i 1979 da USA utplasserte mellomdistansevåpen i Europa – og med det framtvang INF-avtalen – eller ved å «ruste Russland i senk» slik det skjedde på 1980-tallet, og som førte til slutten på den kalde krigen. Det er ikke sikkert at et slikt rustningskappløp vil være befordrende for europeisk sikkerhet. Eller, sagt på en annen måte: Det er nokså sikkert at et nytt kjernefysisk rustningskappløp ikke vil bidra til å styrke sikkerhet og stabilitet verken i Europa eller i verden for øvrig. Et særlig poeng ved at INF-avtalen forsvinner, er at landene i Europa nå kan bli truet med missiler med kjerneladning av kort og mellomlang rekkevidde, og som derfor ikke kan nå USA. Og de europeiske NATO-landene har heller ikke skaffet seg defensive eller offensive våpensystemer som gjør at de i overskuelig framtid vil kunne forsvare seg mot russiske kort- og mellomdistansevåpen. USA OG EUROPA IKKE LENGER I SAMME BÅT

Dette kan bidra til å svekke den amerikanske sikkerhetsgarantien til Europa, i den forstand at Russland kan true Europa med atomvåpen uten samtidig å true USA. USA og Europa vil ikke lenger være «i samme båt». Det var denne problemstillingen som var noe av kjernen ved dobbeltvedtaket i 1979. Ingen europeiske NATO-land har for øvrig så langt tilbudt seg å være vertsland for utplassering av amerikanske mellomdistansevåpen. NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, har dessuten uttalt offentlig at ingen NATO-land har noen planer om å utplassere nye kjernefysiske våpen i

99585_3_2019.indd 24

Europa. Nå kan jo det skyldes at NATO-landene ikke trenger å gjøre det. De kan fullt og helt basere seg på sjøbaserte våpen, i motsetning til Russland som i større grad er avhengig av landbaserte våpen for å kunne true landene i Vest- og Sentral-Europa – i alle fall så lenge USA og de andre NATO-landene er så overlegne til sjøs og i lufta at de kan hindre den russiske Nordfl tens fartøyer og russiske bombefly i å komme på skuddhold. ØSTEUROPEISKE LAND KAN BIDRA TIL ØKT SPENNING

Men om land som Polen og Ungarn skulle invitere USA til å utplassere kryssermissiler med dobbelt evne (missiler som kan utstyres med kjernefysisk eller konvensjonelt krigshode) på sine territorier, kan det bidra til ytterligere å øke spenningen mellom Russland og NATO og til ytterligere å svekke samholdet i NATO. At partene nå trekker seg fra INF-avtalen reiser også spørsmål om framtida for rustningskontroll. Det kan bidra til å true videreføringen av andre rustningskontrollavtaler, slike som START, og gjøre framforhandling av nye avtaler vanskeligere. I forhold til europeisk sikkerhet er dette dårlig nytt. Nedrustningsavtaler utgjør rammeverk og arenaer hvor stater som står mot hverandre kan diskutere ting i fred og ro. At slike rom for samtaler nå blir borte gjør verden og Europa til et litt mindre sikkert sted, og er noe alle parter taper på. STØRST KONSEKVENSER FOR SMÅ STATER SOM NORGE

Den svekkelsen av internasjonale institusjoner, som bortfallet av INF-avtalen er et eksempel på, vil bidra til å øke usikkerheten for alle, men får særlig konsekvenser for små stater som Norge. Småstater er helt avhengig av internasjonalt bindende avtaler for sin sikkerhets skyld, mens stormaktene i større grad har makt og styrke til å ivareta sin sikkerhet gjennom maktkamp uten bindende spilleregler. ØKER RISIKOEN FOR BRUK AV ATOMVÅPEN

USAs ensidige oppsigelse av INF-avtalen var en dårlig ide, som ikke vil bidra til å øke sikkerhet og stabilitet i Europa, eller i verden for øvrig. Den førte selvfølgelig øyeblikkelig til at Russland svarte med samme mynt, og kan være innledningen til ny kjernefysisk kapprusting mellom stormaktene. Det vil bidra til å gi atomvåpen en større plass i NATOs atomstrategi enn de allerede har, og til å øke risikoen for bruk av atomvåpen. ■■■

12.06.2019 12:25


VETERANENE FÅR EGET HUS I OSLO Veteranene får nå omsider sitt eget hus i Oslo. I Mosseveien 223, midt mellom Nordstrand og Ljan, ligger Oslos nye samlingssted for alle veteraner. Og NROF avd. Oslo er med på prosjektet. PP/ ROY THORVALDSEN ■■■ – Byrådsavdeling for næring og eierskap engasjerte seg svært positivt for å kunne finne et høvelig sted, og også byrådet var velvillige og positive, sier nylig avgått leder i NROF avd. Oslo, Jon Rogstad. Det har vært en rekke befaringer rundt i Oslo på mulige adresser og eiendommer for å finne noe passende, forteller han. Initiativet kom opprinnelig fra Ørjan Johansen i NVIO avd. Oslo, i 2017. Det er et vakkert gammelt sveitserhus helt nede ved vannkanten langs Oslofjordens østside som er stilt til disposisjon av Oslo kommune. Kommunen sørger også for driften, i et spleiselag med Forsvaret. Alle veteranorganisasjonene støtter tiltaket, og Telemark bataljon skal koordinere driften. Bare på Østlandet bor fle e enn 20 000 mennesker som er veteraner fra internasjonale operasjoner, og i hele Norge så mange som 100 000. Oslo har landets største konsentrasjon av veteraner. Men frem til nå har ikke veteranene hatt noen felles møteplass i hovedstadsområdet. – FOR ALLE VETERANFORENINGENE

– Dette vil være et hus som alle veteranforeningene kan bruke, og vil være et viktig bidrag til de som har tjenestegjort. Veteranene har deltatt i konflikter som Ko ea, Libanon, Balkan og Afghanistan. Og selv om de har forskjellige

99585_3_2019.indd 25

Østlandsområdets veteraner har fått sitt eget samlingssted i en flo t sveitservilla ved Mosseveien. Foto: Oslo kommune.

erfaringer er det fellesnevnere som gjør at det er viktig å møtes, dele erfaringer og lære hvordan andre har håndtert det de har opplevd, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. – Vi har mange veteraner bosatt i byen vår og et veteranhus har vært etterspurt i lang tid. Dette blir et viktig samlingssted for veteraner og deres familier fra Oslo og hele Østlandet. Jeg er veldig glad vi har funnet et så fint sted og fått på plass denn avtalen, sier byrådsleder Raymond Johansen i en pressemelding. Det er romslige lokaler i huset, store uteområder og tilgang til Oslofjorden. Et veteranhus er ikke viktig bare for de som har vært ute i skarpe oppdrag, men også for familiene deres. Her kan alle treffes i en ufor­mell ramme, hygge seg og dele erfaringer.

Så mange som seks prosent av personellet som har deltatt i internasjonale operasjoner kan utvikle stressrelaterte lidelser ganske lang tid etter tjenesten. Et sted der veteraner kan møtes og støtte hverandre vil kunne ha en forebyggende effekt, mener initiativtakerne. ERFARINGSOVERFØRING

– Våre veteraner har unik kompetanse og erfaring som er verdt å ta vare på – og som kan videreformidles til de som nå kommer hjem fra internasjonale operasjoner. Det har vært en lang prosess å få på plass veteranhuset, men godt samarbeid mellom veteranenes organisasjoner, kommunen og Forsvaret som gjør at dette nå kommer på plass, sier Bakke-Jensen. ■■■

12.06.2019 12:25


26

PROPATRIA /3/ 2019

– VIKTIG Å STÅ SAMMEN Seks veteranorganisasjoner underskrev torsdag 4. april et felles brev til regjeringen. Hovedbudskapet er at veteranpolitikken fortsatt må være forankret på regjeringsnivå. PP/ CAMILLA BRISÅ, ROY THORVALDSEN

■■■ – Dette understreker med all tydelighet viktigheten av den veteranpolitikken som veteranorganisasjonene er sammen om, og det er veldig gledelig å se at vi så lett kunne bli enige. Det sier generalsekretær i veteranforbundet SIOPS, Øystein Wemberg. – Det er viktig at veteranorganisasjonene står sammen, samstemmer

generalsekretær i NROF, Jørgen Berggrav. Perioden for regjeringens handlingsplan for veteraner avsluttes nå i 2019. Men veteranarbeidet er noe som aldri blir ferdig. Det er derfor av største viktighet at regjeringen fortsetter, og ikke flytter ansva et ned til kommunalt- og fylkeskommunalt

nivå, fremhever de seks organisasjonene i brevet. Her er utdrag fra brevet: «Det er regjering og Storting som beslutter at norske kvinner og menn skal sendes ut i skarpe konfliktområder for å rygge vår og andres sikkerhet. Og, konsekvenser av krig er at noen vil få fysiske eller psykiske skader – all historie viser det.

F.v.: Gisle Bruknapp (på vegne av Veteranalliansen), Thor Lysenstøen (NVIO), Jørgen Berggrav (NROF), Øystein Wemberg (SIOPS) og Caroline Aune (Hjemmesonen). Kenneth Lysell fra Veteran møter Veteran var ikke til stede. Foto: Marie Gjerde Rolandsen, SIOPS.

99585_3_2019.indd 26

12.06.2019 12:25


Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier at de rettslige sidene ved foreldelses­innsigelser må vurderes nærmere, og at departementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal gå igjennom og vurdere erstatnings- og kompenasjonsordningene for veteraner. Foto: Torbjørn Kjosvold/ Forsvaret.

I svært mange saker er det lite eller ingen objektiv dokumentasjon på traumatiske hendelser, eller symptomer på psykiske plager, sier juridisk direktør i Statens pensjonskasse, Rune H. Kristoffersen. (Foto: SPK.)

For veteraner som har gått en lang prosess med å erkjenne at man har noen utfordringer er det å få erstatningssaken sin avvist som «et slag i trynet», og dagens praksis er et brudd med intensjonen med ordningen, sier Gisle Bruknapp i Veteranforbundet SIOPS til VG. Foto: SIOPS

Selv om seleksjon, utdanning, trening, prosedyrer, oppfølging moderne utstyr, teknologi og forskning bidrar til å redusere antallet, så så blir tallet aldri null. Derfor må regjeringen fortsatt ha det overordnede ansvaret for oppfølging av veteranene. Det er veldig positivt at stadig fle e kommuner utvikler sin egen kommunale veteranplan, eller at de gjør det i samarbeid med nabokommuner. Det er også viktig at fylkesmenn, ordførere og kommune­ administrasjoner engasjerer seg og samarbeider om utviklingen av disse planene. Men, det følger ikke noen konkrete ressurser med til veteranplanen, og det blir fort et spørsmål om tverrprioritering opp mot alle andre kommunale behov. Vi vet fremdeles for lite om veteraner på fle e områder. De sivile forskningsmiljøene har knapt forsket på veteraner, og det er behov for mer kompetanse og kunnskap om utfordringene veteraner kan få i etterkant av sin tjeneste.

VI VET FREMDELES FOR LITE OM VETERANER PÅ FLERE OMRÅDER. DE SIVILE FORSKNINGSMILJØENE HAR KNAPT FORSKET PÅ VETERANER, OG DET ER BEHOV FOR MER KOMPETANSE OG KUNNSKAP OM UTFORDRINGENE VETERANER KAN FÅ I ETTERKANT AV SIN TJENESTE.

mener de har med å bli trodd om senskader fra tjenesten i internasjonale operasjoner: Flere veteraner som sliter psykisk etter å ha deltatt i internasjonale operasjoner får erstatningsavslag på grunn av foreldelse, noe som ikke var tilfellet før, ifølge Veteranforbundet SIOPS. Forsvarsministeren lover en gjennomgang av ordningen, skriver VG 24. mai. SIOPS har meldt sin bekymring til Forsvarsdepartementet, blant annet i et brev fra 2018 – der organisasjonen viser til eksempler på muntlige og skriftlige forsikringer om at foreldelse ikke skal bli brukt som grunn for avslag, der andre vilkår for å få erstatning er oppfylt.

99585_3_2019.indd 27

Vi vet for eksempel ikke nok om hvor mange veteraner som går på NAV, hvor mange veteraner som ikke er i arbeid som en konsekvens av sin INTOPS [Internasjonale operasjoner, red. anm.] tjeneste eller konkret hvor mange som sliter psykisk som følge av INTOPS. (…) Vi kjenner ikke svarene, og det uroer oss. Medieoppslag i det siste omtaler utfordringene som veteraner

RØDT KREVDE SVAR FRA ­FORSVARSMINISTEREN

Saken fikk den 9. mai Rød -leder Bjørnar Moxnes til å spørre Frank Bakke-Jensen (H) om forsikringene gitt til SIOPS nå er ugyldige?

>

12.06.2019 12:25


28

PROPATRIA /3/ 2019

Forsvarsministeren svarte at da ordningen ble innført i 2010, ble det bestemt at erstatningskrav kunne fremmes uten hensyn til foreldelse for en periode på inntil tre år. Etter denne treårsperioden, fra 2013, gjelder vanlige regler om foreldelse. Men Bakke-Jensen legger til at de rettslige sidene ved foreldelses­ innsigelser må vurderes nærmere, og at departementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal gå igjennom og vurdere erstatningsog kompenasjonsordningene for veteraner. – Mer enn 40 år etter at Norge sendte sine første soldater ut i internasjonale operasjoner, sliter veteraner med å bli trodd når de varsler om psykisk skade som følge av tjenesten. Det sier advokat Else-Marie Merckoll til fagmagasinet Juristen, som utgis av Norges Juristforbund. AVVISNINGENE ER BLITT EN TREND

– Staten avslår søknader om erstatning selv om sakkyndige-­ rapporter fastslår at det er årsakssammenheng mellom deres psykiske belastningsskader og deltakelsen i internasjonale operasjoner. Avvisningene av rapportene ser ut til å ha blitt en trend, sier hun. Tvist om årsakssammenheng oppstår særlig i saker med psykiske belastningsskader. – Vi ser nå en trend hvor altfor mange veteraner som klart kvalifiserer til erstatning, får avslag. Dette skjer typisk etter at Statens Pensjonskasse (SPK) setter til side sakkyndige-erklæringer hvor det er konkludert med årsakssammenheng, sier Merckoll. Merckoll sier at mange veteraner med slike skader har hatt et

99585_3_2019.indd 28

ønske om å klare seg selv etter endt utenlandsoppdrag, og at de står i jobb i fle e år etter at de kommer hjem. – Når de så ikke klarer å jobbe mer, og må erkjenne at årsaken ligger i opplevelsene fra traumatiske krigssituasjoner ute, går de tilbake til den som ga dem oppdraget og søker om erstatning. Da blir ofte årene som har gått, brukt mot dem, sier hun. Advokaten sier veteranene er stolte av det de har vært med på, men at mange kjenner bitterhet når Statens pensjonskasse (SPK) avslår deres søknad om erstatning – og bestrider at psykiske belastningsskader kommer som følge av tjenesten de gjorde som soldater. STATENS PENSJONSKASSE ØNSKER KLAGEADGANG

I en epost til Juristen skriver juridisk direktør i Statens pensjonskasse, Rune H. Kristoffersen, at SPK er positive til at soldater som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner etter 2010 også skal få sine krav behandlet av et uavhengig klageorgan: «Det er et viktig rettssikkerhetsprinsipp at de har samme mulighet til å klage på våre vedtak. Denne endringen vil, etter vår vurdering, bidra til at veteranenes rettigheter blir ytterligere styrket».

naturlig nok vekten av erklæringene. Dette er i tråd med bevisvurderingen i alminnelig erstatningsrett. DEPARTEMENTENES VIDERE OPPFØLGING

Veteranorganisasjonene ber om at Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet danner kjernen i regjeringens videreføring av veteranpolitikken. Slik det er i dag har hele syv departementer delansvar for veteranpolitikken. De seks organisasjonene som står bak brevet er Norske Reserve­­ offiserers Forbund (NROF), Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO), Veteranforbund­ et SIOPS (Skadde i Internasjonale Operasjoner), Veteran møter Veteran, Hjemme­sonen og Veteranalliansen. ■■■

SPESIALISTERKLÆRINGER HAR SJELDEN DOKUMENTASJON

Om SPKs håndtering av sakkyndigerklæringer sier Kristoffersen: – I svært mange saker er det lite eller ingen objektiv dokumentasjon på traumatiske hendelser, eller symptomer på psykiske plager. Da må den sakkyndige i overveiende grad bygge på hva søkeren selv forteller. Det svekker

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO

12.06.2019 12:25


SOLDATER MED SENSKADER:

Sykehuset Østfold tilbyr gruppeterapi De kjemper på vegne av Norge, og noen kommer hjem med store senskader. Mellom ti og tolv prosent av norske soldater som har deltatt i internasjonale oppdrag, sliter med senskader. Nå får de et spesialtilpasset behandlingstilbud. PP/ ROY THORVALDSEN

Sykehuset Østfold får mye positiv tilbakemelding for gruppeterapien de tilbyr ved Distriktspsykiatrisk senter i Moss.

■■■ – I stedet for å sitte én til én (veteran og terapeut), bringer vi dem sammen i en gruppe og kan gi dem noe helt annet, sier psykolog Mari de Flon Hetland ved Sykehuset Østfold, Distriktspsykiatrisk senter (DPS). I tillegg til individuell traumebehandling med lys, har sykehuset altså spesialisert seg på gruppe­ terapi for soldater. Som det eneste sykehuset i landet. – Blikket de gir hverandre kan si alt: «Jeg vet hva du har vært med på». «Jeg vet hva du står i.» Der ligger det en kilde til å oppleve mindre skam, og å føle seg mer

99585_3_2019.indd 29

normal, som jeg som terapeut alene ikke man matche, sier Hetland. Et riktig hjelpeapparat er for mange helt avgjørende for å bearbeide traumene om det de har vært med på, og komme seg videre i livet. – Jeg vet hvor viktig det å ha en god relasjon til behandleren er, og det får de til på sykehuset i Moss. Det sier Freddy Bolle, selv er både veteran og pårørende. Broren, spesialsoldat Trond André Bolle, ble drept av en veibombe i Afghanistan i 2010. En annen av brødrene, som også er veteran fra inter-

Freddy Bolle, selv både veteran og pårørende, har hørt mye bra om gruppeterapibehandlingen i Moss, i regi av Sykehuset Østfold. Foto: Skjermdump fra NRK Dagsrevyen

nasjonale operasjoner, sliter i dag med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). – Jeg kjenner fle e som har gått til behandling i Moss, og de skryter veldig av det de får hjelp til der, sier Bolle. Saken ble først publisert av NRK Østfold og sendt på Dagsrevyen den 27. mai. ■■■

12.06.2019 12:25


30

PROPATRIA /3/ 2019

– HØRES TROVERDIG UT Veteran Frank Andersen liker det han hører om det nye tilbudet i Moss, og sier han gjerne benytter seg av det. Livet til Frank ble aldri det samme etter hjemkomst fra Libanon og Somalia på 1990-tallet. PP/ ROY THORVALDSEN ■■■ – Jeg var hos legen senest i dag. Jeg sliter fremdeles med angst og har mareritt og søvnproblemer. Det er vanskelig for meg å være på steder med mange mennesker og jeg reiser aldri kollektivt. Det blir for «trangt», sier Frank. – Jeg har en frykt for å føle meg fanget. Jeg kunne for eksempel aldri gått om bord i en båt eller lagt ut på en lang fly eise, som til USA. Trøgstadmannen klarte ikke å gå tilbake til sitt normale liv i Norge etter de to periodene i internasjonale operasjoner (INTOPS) i rask rekkefølge. Tjenesten endret ham for livet. FALT UT AV ARBEIDSLIVET

– Jeg var vekter før jeg reiste ut, men klarte ikke lenger stresset med å følge klokken og holde tidsplaner da jeg kom tilbake til det sivile liv. Jeg tok meg også i å «scanne» og analysere alt og alle rundt meg. – Jeg gjorde som mange andre, holdt foredrag om det jeg hadde vært med på. Det var terapi. Men etter hvert datt jeg ut av yrkeslivet. – Det var vanskelig å få til en meningsfull samtale med noen. Det eneste folk spurte om var: «Har du skutt noen, eller?» Det virket som om det var det eneste de var

99585_3_2019.indd 30

opptatt av. En stund jobbet jeg som avløser, og det var fint, for dyr dømmer deg ikke. Hva var det du opplevde som satte slike spor? – For eksempel: Vi kjørte bil gjennom Mogadishu mens det haglet stein mot bilen. Og vi visste ikke om det var noen som kunne komme til å skyte. Det var mye våpen i omløp. Jeg var også med i en bil som kjørte på en medsoldat. – I Libanon var jeg vitne til at IDF [Israeli Defence Forces, red. anm.] halte en familiefar ut av et hus, og opplevde fortvilelsen til kona som sto igjen og ikke visste om eller når hun skulle få se sin mann igjen. – Problemet mitt er at jeg ikke glemmer. Alt sitter lagret som på en harddisk i hodet. Minnene gjør meg fysisk uvel, kvalm; jeg blir asosial og trekker meg inn i meg selv. Jeg skulle mange ganger ønske at jeg bare kunne glemme alt. Men jeg klarer det ikke. TETT MELLOM OPPDRAGENE, INGEN OPPFØLGING

Frank var et år i Libanon i 19921993, og rundt fi e måneder i Somalia - før styrken ble trukket ut. Det var bare noen måneder mellom de to tjenestene – og ikke noen

samling og bearbeiding av det Frank og medsoldatene hadde vært med på etterpå, slik det er for de som reiser ut i dag. – Da var det å levere utstyr, gå ut av porten på Onsrud leir, og det var det, sier han. - Det var ikke noe tilbud, og ingen informasjon. – Siden kom SIOPS (Veteranforbundet SIOPS – Skadde i Internasjonale Operasjoner), og også Forsvaret har siden 2000-tallet tatt skjeen i en annen hånd – blitt mye flinke e. En stund var det snakk om å legge ned Forsvarets veteransenter ved Bæreia. Det ble det ikke noe av. I stedet har senteret blitt pusset opp og alt er blitt veldig bra. Det tilbys ingen behandling ved veteransenteret, kun rekreasjon og aktiviteter. Plagene til Frank begynte for alvor fem-seks år etter endt tjeneste, og i dag – snart 20 år etter – er 56-åringen ufør. – DET BESTE VED BÆREIA, PLUSS BEHANDLING

Hva er det du liker best ved det du har hørt om tilbudet i Moss? – Det å kunne komme til et sted der du møter andre veteraner du kan snakke med, og som ikke dømmer deg. På Forsvarets

12.06.2019 12:25


Traumene fra INTOPS-tjenesten gjør at Frank nå liker seg best i åpne landskap og at han unngår folkemengder og trange rom. Fly og båter holder han seg langt unna. Foto: Privat.

veteran­senter på Bæreia gjør man det og det er veldig bra. Nå har de på en måte overført ­Bæreia-konseptet til DPS i Moss, og der du i tillegg får behandling. Det får du jo ikke på Bæreia. Kunne du tenke deg å benytte deg av tilbudet selv? – Ja, det kunne være forsøket verdt for å forbedre hverdagen litt iallfall. Selv om jeg er blitt ufør er jeg ikke den som graver meg ned og tenker at her skal jeg bli resten av livet.

99585_3_2019.indd 31

Frank støtter utspillet til de seks veteranorganisasjonene, om at Regjeringen fortsatt må ha ansvar­et for veteranpolitikken. – REGJERINGEN MÅ FORTSETTE Å HA ANSVARET

– Det er Storting og regjering som sender oss ut på oppdrag, da er det også de som skal ivareta de som er ute og gi dem anerkjennelse og respekt når de kommer hjem. Og pushe på for gode behandlingstilbud.

– Jeg har nå søkt om behandling hos kommunens psykiatriske team. Men de har null kunnskap om hva vi som veteraner har vært ute på. Legene der er heller ikke oppdatert. – Og skal du til psykiater eller psykolog er det lang ventetid. – Det eneste reelle behandlingstilbudet i dag er derfor Modum Bad, sier Frank. Og nå altså Sykehuset i Østfold, Distriktspsykiatrisk senter Moss. Et tilbud som Frank håper får grobunn. Og at det blir fle e av. ■■■

12.06.2019 12:25


32

PROPATRIA /3/ 2019

HISTORIE

MED HOVED­ KVARTER I MOLDE I løpet av aprildagene 1940 ble Molde et sentrum for både den militære og sivile ledelsen av landet vårt. Man kan gjerne hevde at byen var Norges reelle hovedstad i noen dramatiske krigsuker. PP/ PER ARNT HARNES, FORFATTER OG LOKALHISTORIKER ■■■ Det koordinerte tyske angrepet langs norskekysten, operasjon Weserübung, innebar at sentrale sivile og militære knutepunkter ble besatt. Innseilingen i Romsdalsfjorden til Molde og Åndalsnes var imidlertid ikke omfattet av de tyske invasjonsstyrkene. ROMSDALSFJORD SJØFORVARSAVSNITT

Den norske marineledelsen prioriterte derfor opprettelsen av Romsdalsfjord sjøforsvarsavsnitt som fikk hovedkvarter ved hotell Alexandra like ved Storkaia i Molde. Skipssjefen på torpedobåten «Trygg», løytnant Frantz Münster, og kaptein Ernst Ullring fra jageren «Sleipner», var de første marineoffise ene som ankom Molde 10. og 11. april da det nye sjøforsvarsavsnittet ble etablert. Om kvelden 12. april ankom en gruppe offise er ledet av kommandør Birger Lund Gottwaldt med tog til Åndalsnes, før de fortsatte videre med jageren «Sleipner» til Molde. Gottwaldt var beordret av kommanderende admiral Henry Diesen til å

99585_3_2019.indd 32

Kommandør Birger Lund Gottwaldt var sjef for Romsdalsfjord sjøforsvarsavsnitt fra 13. april til 2. mai 1940. Foto: Marinemuseet.

Kontreadmiral Henry Diesen var leder for sjøforsvaret fra 1938 til 1941. Sjøforsvarets Overkommando etablerte hovedkvarter i Molde fra 21. april 1940. Foto: Marinemuseet.

lede Romsdalsfjord sjøforsvarsavsnitt som var operativt fram til 2. mai 1940. Da reiste kommandør Gottwaldt og fle e andre marineoffi-

serer med lokale fiskeskøyter nordover til Tromsø, der Sjøforsvarets Overkommando (SOK) ble opprettet 10. mai 1940.

12.06.2019 12:25


BRITISK MARINEKOMMANDO I MOLDE

Det kjente bildet av kong Haakon og kronprins Olav ved bjørketrær utenfor Glomstua 28. april 1940. Foto: Per Bratland.

Slik så det ut i Storgata i Molde om ettermiddagen 29. april 1940. Foto: Romsdalsmuseet.

99585_3_2019.indd 33

Etter avgjørelsen om å sende britiske tropper til Åndalsnes og Molde, ble det 18. april opprettet en britisk marinekommando ledet av kommandørkaptein Michael Denny ved hotell Romsdalsheimen i Molde. Kort etter flyttet også ledelsen ved Romsdal fjord sjøforsvarsavsnitt sitt hovedkvarter over til hotell Romsdalsheimen for å samarbeide nært med de britiske offise ene. Kommandørkaptein Denny har i sine rapporter omtalt samarbeidet med de norske offise ene og lokale myndighetene i Molde som positivt og godt. I dagene etter 19. april ankom omkring 6500 britiske soldater i fle e puljer med britiske kryssere og jagere. De fleste skipene gikk di ekte til Åndalsnes, men noen fartøy satte soldatene i land i Molde. Møre Fylkes Rutebåtar (MFR) ledet av direktør Samuel Stenmarck var en viktig samarbeidspartner under landsettingen av militært personell og utstyr. Minst 15 av selskapets rutebåter var involvert i en raskt og trygg iland­ føring fra krigsskipene. Det britiske felttoget i Norge må betegnes som en militær fiasko, ettersom de dårlig utstyrte britiske soldatene ikke maktet å stoppe den tyske framrykkingen. Likevel kan det trekkes fram at de sårbare fasene ved landsetting og evakuering av personell og utstyr fungerte tilfredsstillende. Den overlegne tyske flystyrken forsøkte stadig å ramme troppetransportene, men bare den britiske krysseren «Curacoa» ble skadet. Den 24. april utenfor Veblungsnes ble «Curacao» truffet av en bombe ved fremre kanontårn. Åtte av mannskapet ble drept. Men skipet kunne returnere til Scapa Flow for egen maskin.

>

12.06.2019 12:25


34

PROPATRIA /3/ 2019

Statsrådsmøtene ble avholdt ved hotell Knausen som lå øst for Molde sentrum. De fleste egjeringsmedlemmene bodde også på hotellet fra 23. til 29. april 1940. Foto: Romsdalsmuseet.

Krysseren «Glasgow» ankom Storkaia i Molde kl. 22.10 om kvelden 29. april 1940. Skipet forlot Molde tre timer senere med kongefølget og regjeringsmedlemmene om bord. Foto: Gudbrandsdal Krigsminnesamling, Kvam.

En armert britisk tråler ligger delvis senket ved Gjermundnes i slutten av april 1940. Foto lånt av David Vikås.

99585_3_2019.indd 34

I tillegg til bombeflyene, frykte britene bruken av tyske ubåter i Romsdalsfjordområdet. Kommandør Denny disponerte i alt ni armerte britiske trålere til bevoktningen av innseilingen til Molde og Åndalsnes. Fartøyene var utstyrt med en kanon i baugen og antiluftskyts på akterdekket, i tillegg til at det var plassert dypvannsbomber rundt hekken, mot ubåter. Heldigvis ble det ikke meldt om tyske ubåtangrep, men senere ble seks av disse trålerne senket eller uskadeliggjort etter flyang ep, og 16 britiske marinesoldater ble drept. SJØFORSVARETS OVERKOMMANDO (SOK) TIL MOLDE

SOK, ledet av kontreadmiral Henry Diesen, hadde en periode tilhold ved Øyer i Gudbrandsdalen. Men 21. april ankom marineledelsen til hotell Nobel i Molde. I den hensikt at britiske ledere skulle være orientert om flyttingen, ble de sendt melding om det nye hovedkvarteret over svensk radio. To dager etter ankomsten til Molde valgte SOK å flytte konto et fra hotell Nobel til en privat bolig i Adjunkt Dørums gate 2, ettersom man fryktet at tyskerne hadde fått kjennskap til meldingen over svensk radio. Senere skulle det vise seg at hotell Nobel var en av de få bygningene som stod igjen i sentrum av Molde etter bombingen av byen. De tyske bombetoktene ble stadig mer intense over Molde fra 25. april, og tre dager senere ble huset i Adjunkt Dørums gate 2 sterkt skadet av et bombenedslag. SOK flyttet d hovedkvarteret litt vestover til Margareta Dahls gate 12. Men etter kort tid ble dette tilholdsstedet truet av branner i området. For å unngå de kaotiske tilstandene i Molde i slutten av april, valgte marineledelsen å reise til nabokommunen Fræna der de etablerte SOK

12.06.2019 12:25


Generalmajor Otto Ruge ble utnevnt til kommanderende general 11. april 1940. Foto: Forsvarsmuseet.

Den britiske kommandørkaptein Michael Denny besøkte Molde også fle e ganger etter 1945. Foto lånt av Oddvar Naas.

ved to gardsbruk på Rødset i noen dager. Det fortelles av bygdefolk i Fræna at marineledelsen opptrådte svært anonymt og forsiktig i lokalmiljøet. Kjøretøy ble godt kamuflert o vinduer ble blendet. Også uniforms­ jakkene ble tatt av når offise ene skulle et nødvendig ærend over tunet til utedoen.

utarbeidet vaktinstrukser. Mannskapene disponerte også skytterlagets Krag-gevær. Alle vaktmannskapene skulle bære et godt synlig armbind i fargene til det norske flagget

MOLDEVAKTA OG LAND­FORSVARET RUNDT MOLDE

Etter krigsutbruddet 9. april oppstod det fle e steder lokale, sivile vaktgrupper som ble brukt til vakthold og kontrollposter ved trafik -knutepunkter, havner og kommunesentra. Det var frykt for at nazivennlige spioner eller sabotører ønsket å hjelpe okkupasjonsmakten. I Molde ble det 10. april opprettet en sivil vaktstyrke, «Moldevakta», som etter hvert bestod av 30-40 mann ledet av politimester Lægereid og sakfører Wiborg. Moldevakta ble administrert fra det gamle rådhuset i Øvre veg der vaktstyrken ble inndelt i lag som fik ansvar for hver sine områder i byen. Det ble satt opp vaktlister og

99585_3_2019.indd 35

«BYEN ER FULL AV BEVÆPNEDE SIVILE»

Da den britiske kommandør Denny ankom Molde 18. april, fikk ha kjennskap til denne uvanlige vaktstyrken. Han skrev senere i en rapport at «byen er full av bevæpnede sivile», og det var Denny som tok initiativ til at geværene ble inndratt. Den samme ordren kom også fra Hærens Overkommando (HOK), med instruks om at sivile mannskaper ikke skulle bære våpen. Moldevakta var i funksjon fram til begynnelsen av mai 1940. Særlig etableringen av en effektiv dampsirene på taket av Bolsøy Meieri ble viktig for varslingen av flyang ep i Moldeområdet. Et militært landforsvar rundt Molde ble opprettet samtidig som SOK ankom byen 21. april. Tre offise er, ledet av kaptein i kystartille-

Fra Storkaia i Molde 13. april 1940. I forgrunnen står Alf Høstmark fra Moldevakta, og i bakgrunnen ligger torpedobåten «Trygg» der mannskapet har bemannet luftvernskytset. Foto: Marinemuseet.

riet John Peter Øgland, etablerte sitt hovedkvarter på Moldegård litt øst for sentrum av byen. Militære vaktposter ble plassert sentrale steder i byen, og kaptein Øgland disponerte også en liten utrykningsstyrke som var stasjonert på Moldegård. Til sammen utgjorde landforsvaret omkring 40 soldater, hoved­sakelig fra marinen. Oberst Carl Martin G. Mork overtok ledelsen av landforsvarsstyrken på Moldegård fra 28. april. En gruppe på 60-70 kystartillerister hadde tatt seg den lange vegen fra Bergen og Voss til Molde i ukene etter 9. april. Gruppen var ledet av løytnant Einar Leikanger. Den 30. april ankom soldatene til Molde der de meldte seg for landforsvarsledelsen på Moldegård. På denne tiden opererte de tyske bombeflyene me stor intensitet over Molde. Som den eneste av militært personell ble fenrik i kystartilleriet Sigmund Næss drept av bombesplinter i Molde 1. mai, mens i alt syv sivile mistet livet i Molde under bombingen av byen.

>

12.06.2019 12:25


36

PROPATRIA /3/ 2019

KONGEFØLGET OG REGJERINGEN ETABLERER SEG I MOLDE

Den 22. april 1940 befant både kongen, kronprinsen, regjeringen og mange embetsmenn seg i et pensjonat på Stuguflåten vest fo Lesja. Under statsrådsmøtene denne dagen var opprettelsen av det statseide rederiet Nortraship for den norske handelsflåten en sæ deles viktig sak som ble vedtatt. Med over 1000 handelsskip og 30 000 sjøfolk utgjorde Nortraship et betydelig norsk bidrag på alliert side under krigen. Utpå ettermiddagen 22. april kjørte kongefølget med tre biler nedover Romsdalen, forbi Åndalsnes og stoppet ved fergestedet Åfarnes. Der lå rutebåten «Romsdal» som fraktet kongefølget til Molde. I tre-tiden på natta 23. april var det bare fylkesmann Utheim og en havnebetjent som tok imot kongen og kronprinsen på Storkaia. Etter en dag i fylkesmannsboligen flyttet kongen og k onprinsen inn i skogvokter Preuthuns bolig på Glomstua. Det var her journalist Per Bratland tok de kjente kongebildene 28. april ved bjørketrærne utenfor boligen. Regjeringsmedlemmene ankom også Molde utpå dagen 23. april i biler som ble fraktet med «Bilfergen» fra Åfarnes til Sølsnes, før bilene tok seg rundt Osen til Kleive og videre til Molde på gjørmete grusveger i vårløsning. Ved hotell Knausen ble det avholdt statsrådsmøter både 26. og 29. april. En av statsrådsakene i Molde handlet om situasjonen for Norges Bank. Det ble vedtatt å opprette en avdeling av Norges Bank i London med Arnold Ræstad som ny leder. På samme tid befant store deler av den norske gullbeholdningen seg i Molde. Under statsrådsmøtet 29. april måtte regjeringen konstatere at

99585_3_2019.indd 36

britene hadde gitt opp det militære felttoget i Sør-Norge. Samtidig hadde britene tilbudt kongefølget og regjeringen transport med et britisk marinefartøy ut fra Molde. Krysseren «Glasgow» forlot Storkaia med kurs nordover mot Tromsø klokka 01.15 natt til 30. april. Denne dagen ble store deler av Molde sentrum satt i brann av tyske bombefl . HÆRENS OVERKOMMANDO (HOK) TIL FURSET VED BATNFJORDEN

Generalmajor Otto Ruge ble utnevnt til kommanderende general den 11. april, og samme dag ble hovedkvarteret for HOK etablert ved Øyer i Gudbrandsdalen. Etter hvert som de tyske troppene trengte nordover Gudbrandsdalen, måtte de norske avdelingene trekke seg tilbake og HOK ble flyttet til Dovre og videre til Lesja. Det siste hovedkvarteret for HOK opprettet generalmajor Ruge 30. april på Furset ved Batnfjorden, ca 30 km nordøst for Molde. På dette tidspunktet var Ruge informert om den britiske tilbaketrekningen, og han hadde fått melding om kongefølgets og regjeringens reise til Nord-Norge med krysseren «Glasgow». Ruge arbeidet med å skaffe transport nordover for offise ene ved HOK, samtidig som han måtte konstatere at kapitulasjonen for de norske styrkene i Sør-Norge nærmet seg. Sjef for 2. divisjon, generalmajor Jacob Hvinden Haug, befant seg samtidig på gården Nerland i Vistdalen med en gruppe offise er og soldater, etter retretten nedover Romsdalen. Gjennom den britiske marinekommandoen i Molde fikk generalmajor Ruge og offise er ved HOK tilbud om transport ut fra Molde med troppetransportskipet «Ulster

Prince» om kvelden 30. april sammen med offise ene fra SOK. Da Ruge møtte ved Storkaia fikk han vite av kommandørkaptein Denny at skipet først gikk til Scapa Flow på Orknøyene med britiske soldater. Ettersom generalmajor Ruge nektet å forlate Norge, gikk han ikke om bord i «Ulster Prince» denne kvelden, men fle e av offise ene fra SOK valgte å følge troppetransportskipet. Kommandørkaptein Denny sørget for at den britiske jageren «Diana» hentet generalmajor Ruge og andre offise er fra HOK ved Storkaia i Molde om kvelden 1. mai. Jageren gikk direkte til Tromsø der Ruge kunne etablere et nytt hovedkvarter for HOK fra 3. mai. Noen dager senere ankom også admiral Diesen Tromsø med jageren «Echo» fra Scapa Flow, og etablerte SOK i Tromsø. KAPITULASJONEN I SØR-NORGE

Kapitulasjonen for de norske styrkene i Sør-Norge ble bemyndiget til generalmajor Jacob Hvinden Haug i Vistdalen. Etter å ha oppnådd kontakt med den tyske øverstkommanderende i Trøndelag, ble det avtalt at utsendinger skulle møtes ved Rindal Hotell natt til 3. mai. Fra norsk side møtte oberst Schiøtz, oberstløytnant Beichmann og etterretningsoffiser Sø ensen. Kapitulasjonen i Sør-Norge ble inngått i Rindal tidlig på morgen 3. mai, og deretter returnerte de norske offise ene til Vistdalen. På grunn av kommunikasjonsproblemer foregikk det likevel enkelte trefninger i Sør-Norge også etter 3. mai, som f.eks. ved Hegra Festning – som overga seg 5. mai. ■■■

12.06.2019 12:25


BOKANMELDELSE:

HVIT ARMADA – Forlag: Gyldendal Norsk Forlag – 2019 Thriller

ØRJAN NORDHUS KARLSSON

Kirkenes faller!

Hvit armada er skrevet av Ørjan Nordhus Karlsson. Foto: Gyldendal

«Hvit armada» tar utgangspunkt i et av de mest skremmende scenarioene den norske etterretningen og det norske Forsvaret ser for seg: En russisk intervensjon av de østlige delene av Finnmark. En usannsynlig tanke, vil nok noen hevde, men Karlssons fiksjon er ikke det. PP/ GEIR TANGEN, KRIMFORFATTER  Når Forsvarssjefen advarer om Norges svekkede forsvarsevne i nord, så er ikke det bare tomme ord for å skaffe økte bevilgninger. Det er fordi det finnes en eell mulighet for at noe slikt som dette kan skje. Derfor føles ikke Nordhus Karlssons ferske actionthriller som noen eventyr-roman. Den føles skremmende nær og virkelig. I boken sendes et fi esifret antall russiske flyktninger uten varsel ove norskegrensen ved Storskog på grunn av en radioaktiv lekkasje i et gruveanlegg. Norge mangler et apparat til å ta imot så mange flyktninge , og må stasjonere dem under ganske kummerlige forhold. Raskt oppstår det en rekke framprovoserte situasjoner i Kirkenes som får stor internasjonal pressedekning, der nordmenn og norske myndigheter ser ut til å være svært fiendtlig innstilt ti flyktningene. Falske og fabrikkert russiske nyheter sprer seg og går viralt på sosiale medier og diverse nyhetskanaler. Kirkenes blir isolert fra resten av verden gjennom russernes jamming av mobilnett, bredbånd, kommunikasjon og GPS-signaler. Utplasserte femtekolonister fra russisk etterretning tar kontroll over byens politistasjon for å «beskytte» russiske

99585_3_2019.indd 37

innbyggere og flyktninge , og det norske Forsvaret tvinges til å agere. Midt oppi det hele står Karlssons velkjente Alpha-gruppe som han tidligere har skrevet fi e bøker om, for å beskytte våre interesser – og samtidig forhindre en væpnet konflikt Det hele føles så troverdig at en sitter ytterst utpå stolen og leser. Nervepirrende og intenst spennende skrevet med korte kapitler og kjappe skifter mellom hektisk diplomati, enkeltmenneskers kamp, væpnede aksjoner og etterretningsarbeid. Det viser seg tidlig at Russland har en lignende agenda her som den de hadde på Krim og i Øst-Ukraina. Det store spørsmålet er hva Norge gjør når ett av NATO-landene holdes som «gissel» av Russland i et storpolitisk spill, og dette landet truer med å legge ned veto for å utløse artikkel 5 for å beskytte Norges grenser? Dette er enkelt og greit det mest spennende, og skremmende, jeg har lest på mange år. Vi som kjenner norsk spenningslitteratur vet at ingen skildrer krig, actionscener og væpnede situasjoner mer realistisk og intenst enn Ørjan Nordhus Karlsson. Det har han bevist gang på gang. Ikke bare

gjennom nevnte Alpha-serie, men også gjennom sine krimbøker og sin science fictio -serie. Hans forrige bok «Soldathjerte» (2018), som skildret de intense dagene under frigjøringen av Narvik i 1940, understreket dette enda tydeligere, og i «Hvit armada» er han tidvis glitrende i disse skildringene. Det føles ekte. Det føles nært. Det føles virkelig. Hans nakne og effektive penn gjør at tempoet er skyhøyt gjennom hele romanen, men samtidig gir han plass til at karakterene får blomstre. De trer ut av skyggene en ofte ser i slike romaner, og blir til virkelige mennesker. Det er ikke bare godt gjort. Det er skrivekunst på sitt beste. Etter mitt skjønn har Ørjan Nordhus Karlsson med «Hvit armada» skrevet den beste norske actionthrilleren det siste tiåret, og jeg tror jeg har lest dem alle. God lesning. ■■■ Ørjan Nordhus Karlsson er NROF-medlem, har utdannelse fra Forsvaret og arbeider i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (DSB).

12.06.2019 12:25


38

PROPATRIA /3/ 2019

LANDET RUNDT PP/CAMILLA BRISÅ, NROF

NROF AVD. LOFOTEN Avdelingen og Vestvågøy kommune har i fle e år samarbeidet godt om å markere frigjørings- og veteran­ dagen. En fullsatt kommunestyresal med veteraner fik overvære utdeling av medaljer til åtte veteraner. – Det passet særdeles godt at formannskapet i dag vedtok veteranplan for Vestvågøy/Lofoten, sa ordfører Remi Solberg. NROF-medlem Kjell Lång sees til venstre for ordfører Solberg. Foto: Robert Solberg.

99585_3_2019.indd 38

12.06.2019 12:25


NROF AVD. SUNNHORDLAND Ordfører Gaute Straume Epland holdt årets 8. mai-tale utenfor Stord kyrkje ved minnesteinen. Leirvik Mannskor og Røde Kors bidro også til å markere dagen.

NROF AVD. VESTOPPLAND Leder i NROF avd. Vestoppland, Tom Gjestvang, holder tale ved krigsminnesmerket i Minneparken på Gjøvik.

> 99585_3_2019.indd 39

12.06.2019 12:25


40

PROPATRIA /3/ 2019

AVD. LISTER Nordberg Fort på Lista var samlingsstedet 8. mai. Med rundt 200 frem­ møtte var det tilnærmet fullt hus. Avdelingens leder, Daniel Hagen, holdt tale for dagen og han ble etterfulgt av forfatter Magne Haugland. Haugland har blant annet skrevet bøker om sovjetiske krigsfanger i Norge og om motstandsaksjoner gjennomført av Kompani Linge på Sørlandet. Foto: NROF avd. Lister.

AVD. NEDENES I et skreddersydd historisk opplegg for 10. klassinger i Grimstad kommune, har NROF avd. Nedenes, sammen med Grimstad Sjømannsforening og Forsvarsforeningen i Grimstad, elevene i sin hule hånd. I anledning 8. mai ble det 27. mars fortalt om både lokal, nasjonal og internasjonal historie. – Dette var noe elevene satte stor pris på, sier Christian Christiansen, leder i avd. Nedenes. Fra venstre Nicolay Svendsen (Grimstad Sjømannsforening), Steinar Simonsen (NROF avd. Nedenes) og Hans Jakob Kløvstad (Forsvarsforeningen).

NROF AVD. BERGEN På Solheim Æreskirkegård var avd. Bergen på plass med æresvakter under minnemarkeringen. Foto: Svein Holm.

99585_3_2019.indd 40

12.06.2019 12:25


AVD. TELEMARK

NROF AVD. DRAMMEN

Etter minnemarkering i Porsgrunn, med blant annet over 100 ungdommer til stede, var det medaljeutdeling i Skien rådhus. NROF avd. Telemark delte ut medaljene på vegne av Forsvaret. Skiens ordfører, Hedda Foss Five, står i midten. Helt til venstre står stabssersjant i HV, Jon Atle Johnsen, og leder i NROF avd. Telemark, Ragnar Sør Olsen.

Feiringen av frigjørings- og veterandagen i Drammen er et samarbeid mellom Drammen kommune, NROF avd. Drammen, NVIO Drammen og omegn, Drammen Ungdomsråd, Drammen Forsvarsforening og Drammen Sjømannsforening. I år ble seremonien avholdt ved «De falnes bauta» på Bragernes kirkegård. Bekransning ble utført av varaordfører Yousuf Gilani og leder i NROF avd. Drammen

PÅ HJUL MED VETERANER Grunnet kalde mai-dager og snøvarsel på selveste 8. mai, ble det start fra Årnes i år og ikke fra veteransenteret på Bæreia. Det var et litt lavere deltagerantall enn tidligere år – 44 syklister gjennomførte. – I 2020 satser vi på over 60 deltagere, sier Arne Ørum i SIOPS.

> 99585_3_2019.indd 41

12.06.2019 12:25


42

PROPATRIA /3/ 2019

NROF AVD. OSLO På Vår Frelsers Gravlund ble det lagt ned krans på gravene til general Carl Gustav Fleischer og oberst Birger Eriksen. Ragnar Dahl, fra Oscarsborgs Festnings Venner, holdt minnetalen ved oberst Eriksens grav. Foto: NROF avd. Oslo.

NROF AVD. GUDBRANDSDAL Avd. Gudbrandsdal dekker et stort dalføre – også på 8. mai. I løpet av dagen ble det gjennomført hele fem markeringer. Ved bautasteinen i Ringebu ble minnetalen holdt av formann Rune Wilhelmsen. Fra venstre Tor Kviterud, Rune Wilhelmsen og Stein Erik Aaseth. Foto: NROF avd. Gudbrandsdal.

NROF AVD. VEST-TELEMARK I Liosvingen i Tokke kommune var det harde trefninger mellom norske og tyske styrker 3. mai 1940. 8. mai var det kransenedleggelse på minnesteinen. Fra venstre Einar Versto, Erik Bastiansen, Olav Aalandslid og Reidar Listog.

99585_3_2019.indd 42

12.06.2019 12:25


NROF AVD. BERGEN INVITERER TIL WEEKENDSAMLING 27. – 29. SEPTEMBER 2019 - MED INNLAGT SENIORDAG!

Fremmøte fredag 28. fra kl. 1800, da blir det kamerataften med lapskaus og baråpning. Lørdag blir det seniordag med en uhøytidelig konkurranse: Skyting, håndgranatkasting, avstandsbedømmelse og måloppdagelse. Søndag er det foredrag og en omvisning i nærområdet. Weekendsamlingen avsluttes søndag innen kl. 1400. Forlegning og forpleining i Ulven leir. Antrekk er militært, evt. sivil bekledning som egner seg for konkurranse ute. Til festmiddag pent antrekk. Ta IKKE med egne våpen/ammunisjon.

Egenandel på kr. 600,- betales ved påmelding til Vipps 557 168 eller bank 3625.88.42906. Påmelding innen 1. september til bergen@nrof.no Kontaktperson Jarle Kandal tlf. 92 20 30 40 Ved påmelding oppgi: Navn, alder, lokalavdeling, mobilnummer, e-post adresse og forventet ankomst Ulven Leir.

HEDERSLØPET 14. SEPTEMBER Start og mål er Akershus festning • Åpent for alle • Start kl. 1300 • 5 eller 10 km løp eller marsj • Kr 250,- i påmeldingsavgift • «After run»-party på Akershus festning • Deltakermedalje og premiering • Godkjent kvalitetsløp Les mer på Hedersløpet på Facebook. Påmelding via EQtiming Løpet arrangeres av NVIO avd. Oslo i samarbeid med NROF, Norges Lotteforbund, SIOPS og Veteran møter Veteran

99585_3_2019.indd 43

12.06.2019 12:26


44

PROPATRIA /3/ 2019

P1+ «HOLM»:

Programleder Kaja Figenschou i programmet «Holm» på P1+

NROF LÆRER NRKS LYTTERE Å FOREBYGGE GNAGSÅR Informasjonsansvarlig Camilla Briså i NROF ble forleden invitert til å fortelle programmet «Holm»s lyttere på kanalen P1+ hva man kan gjøre for å unngå ømme tær og gnagsår. Konteksten var 17. mai, 17. mai-tog og nye sko, men tipsene kommer til nytte uansett når og hvor man går! PP/ ROY THORVALDSEN ■■■ Foranledningen var at Briså er blant de mange NROFere som har gått den tradisjonsrike Nijmegen-marsjen i Nederland. Fire mil hver dag i fi e dager skal tilbakelegges. Og da er det viktig å sko seg vel! Spørsmålet er hvordan føttene føles etter en slik tur, er programleder Kaja Figenschous første… – De er ganske mørbanket og ganske slitne. Og generelt så er hele kroppen sliten. Så 17. mai er bare barnematen? - Ja det er nesten det. Hvis du skal hjelpe oss som får problemer med føttene hvert eneste år, hva kan vi gjøre for å forberede oss til en dag med mye gåing? – Da ville jeg aller først stelt føttene. Sørget for at neglene er korte. For det er veldig lett å få gnagsår hvis neglene er litt lange og går inn i [tåen ved siden av]…slipe hud…ta fotbad. Ha velstelte føtter. Jeg ville nesten tro det lønner seg å ha litt hard hud jeg? Tja…ofte kan den sprekke da, så jeg ville tatt fotbad og filt bort litt og klippet negle .

99585_3_2019.indd 44

Er det noe man bør gjøre mange dager på forhånd, eller holder det å gjøre det [dagen før]? Kanskje noen dager i forkant, slik at foten får satt seg litt igjen. Men som forberedelse er kanskje dette det viktigste, om du ikke rekker å gå inn skoene dine. Skomakerens nødråd er å putte hele skoen i grønnsåpevann og så la den tørke – er det noe du som går så lange marsjer har prøvd noen gang? – Ja, det har jeg. Jeg har fuktet marsjstøvlene mine godt og prøvd å gå dem inn på den måten. Men her må alle egentlig finne sin måte å gjø e det på. Det er ikke noe klart fasitsvar. Men hvordan var dét, å gå med våte marsjstøvler..?? – Våte marsjstøvler med ullsokker oppi…og så var det bare å ut og gå trening…og så var det helt greit. Og de ble bedre? – Ja da, det blir de etter hvert. Men når du skal ut og gå 17. mai, har du gjort noen av disse forberedelsene?

12.06.2019 12:26


– Ja det har jeg. Jeg har forsøkt å gå inn bunad­ skoene mine først, og kanskje gå med dem litt på kjøkkengulvet først…kanskje en liten tur til butikken, hvis du tør det…og kjenne hvor de gnager. Er det på lilletåen, er det på hælen… For da kan du kanskje tape litt på forhånd, hvis du ikke rekker å gå skoene inn. Og så hadde jeg alltid hatt med plaster i lommen. Og da er det sportstape man skal bruke? – Det må også hver enkelt prøve seg litt frem på, men for meg fungerer sportstape veldig godt. Hva slags sokker og strømper er ideelt? – Jeg ville brukt nylonstrømper, for de er såpass glatte at de glir i skoen og du unngår at huden gnisser mot hælkappen. Men igjen, der må alle finne ut hva som passer for deres føtter. Noen bruker kanskje tynnere ullstrømper. Mine føtter liker ikke bomullsokker, for de gir meg gnagsår. Men for andre kan dét fungere.

Å holde de såre bena høyt er viktig, mer på grunn av trykksmertene som man får ved å gå, enn på grunn av gnagsårene. Foto fra Nijmegen 2016: Camilla Briså.

Det er noen som har med seg andre sko i vesken, kan man gjøre det når man skal ut og gå en slik marsj også? – I en marsj som den i Nederland kan vi ikke det, for da går vi i uniform med militære marsjstøvler. Da kan vi ikke bytte. Hva slags marsj er egentlig Nijmegenmarsjen? – Det er en turmarsj, som går i Nederland den tredje uken i juli hvert år. Det er cirka 80 000 deltakere. Norge har omtrent 400 som går militært. Da går man altså ca. 16 mil, litt over fi e mil hver dag. Vi går fi e ulike sløyfer med samme start og samme mål.

Nijmegen 2017 – dag 3. Sykepleier Stine Gåsland hjelper en av deltakerne med gnagsår, på tredje rasteplass. Foto: Camilla Briså.

Det er mange marsjer, er dette den råeste du har gått? – Ja, desidert. Jeg har gått noen andre i Norge også, men denne slår ingen. Du har gått marsjen i militærstøvler. Men hvordan ville det vært å gå den i bunadsko tror du? – Det tror jeg ikke hadde vært noe særlig. Det hadde vært veldig slitsomt. Og da gjenstår vel bare å ønske god tur til de norske deltakerne i Nijmegen, med eller uten gnagsår! ■■■ Tømming av vannblemme. Nijmegen 2017 – dag 2. Foto: Camilla Briså.

99585_3_2019.indd 45

12.06.2019 12:26


46

PROPATRIA /2/ /3/ 2019

HISTORIE

KAMPEN OM BEREDSKAPSLOVENE:

VILLE TA LIVET AV NORSKE FEMTEKOLONNISTER Fem år etter at annen verdenskrig var slutt, ville justisminister Oscar Christian Gundersen (Ap) innføre unntakstilstand i Norge dersom en ny krig truet. Dødsdømte skulle skytes i løpet av 24 timer. Stortinget plukket bort de mest dramatiske forslagene. Kampen om beredskapslovene var både hard og heftig. PP/ TERJE VALESTRAND, JOURNALIST OG FORFATTER

Ap-regjeringen under Einar Gerhardsens ledelse ønsket i 1950 å få vedtatt en lov som åpnet for å kunne internere på ubestemt tid potensielle femte­ kolonnister dersom landet var i krig eller i fare. Her Grini fangeleir i Bærum, som ble brukt av tyskerne under krigen, og av norske myndigheter til landssvikfanger frem til 1951. Foto: Fanny Wikborg/Oslo Museum.

99585_3_2019.indd 46

12.06.2019 12:26


■■■ Den tidligere radikale juristen fra Trondheim ønsket at lovene ikke bare skulle gjelde i krig, men også om myndighetene mente landet var i fare. Både streik, lockout og boikott kunne være nok til å true nasjonen, hevdet han. Det omfattende lovverket statsråd Gundersen la frem på regjeringens vegne 25. august 1950, ville gjort Norge til en politistat om det var blitt iverksatt. Hensikten var å unngå en ny 9. april, slik vi opplevde i 1940. «Hadde vi hatt denne loven da, kunne vi arrestert Quisling og Hagelin den 5. eller 6. april. Og hvem ville da protestert?» spurte høyesterettsdommer Reidar Skau.

Men denne gangen var det ikke NS-folk eller potensielle nazister som skulle stoppes. Selv om det aldri ble nevnt, var det utvilsomt kommunistene man hadde i tankene, både i regjering, storting og i embetsverket som utarbeidet beredskapslovene.

Oscar Christian Gundersen (1908–1991) satt i mange av AP-regjeringene mellom 1945 og 1965. Han var både justisminister og handelsminister. I perioder utenfor regjeringen var han dommer i Høyesterett og ambassadør i Moskva. Gundersen var født i Oslo, men startet sin yrkeskarrière som jurist i Trondheim. Han ledet også den lokale avdelingen av «Mot Dag», en politisk gruppe av intellektuelle og arbeidere som tok sikte på å utgjøre en revolusjonær elite, etter mønster av de sovjetiske bolsjeviker. Gruppen ble oppløst i 1936, og medlemmene gikk inn i Arbeiderpartiet. Foto: Wikipedia/Schrøder.

Fortsatt norsk lov:

Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold (Bered­skapsloven) er fortsatt en del av lov­verket i Norge. Den ble sist endret i 2015. Kilde: lovdata.no

99585_3_2019.indd 47

Helsedirektør Karl Evang var sterkt imot lovforslaget, og sa i en debatt: «Det har vært en rask endring de siste fem årene. De som var våre venner, er blitt våre fiende , og de som var våre fiende , er blitt våre allierte.» DØDSDOM OG SENSUR

Det var særlig to av Gundersens lovforslag som skapte sterke reaksjoner: dødsdom og pressesensur. Regjeringen ville opprette en egen forræderidomstol, som skulle dømme til døden, eller frikjenne, potensielle landssvikere. Og det skulle skje fort. Rettssakene kunne vare maksimalt i 48 timer, og en dødsdom måtte fullbyrdes innen 24 timer. Hensikten med hastverket var ifølge justisministeren: «Landsforræderske elementer må fratas fristelsen til å spekulere i at fienden vil være herre i landet før en dødsdom kan eksekveres.» Den planlagte forræderidomstolen skulle ha fem embetsdommere, og ingen legmenn. «Det vil være for stor belastning for sivile å sitte i en slik domstol», mente Gundersen. Dødsdommer skulle dessuten være enstemmige, og uten ankemuligheter. Forslagene om sensur gikk både på å kontrollere aviser og tidsskrifter før de kom ut, og å stoppe helt enkelte publikasjoner som myndighetene mente undergravde den norske forsvarsviljen og evnen. FRYKTEN FOR FEMTEKOLONNISTER

Både i den politiske teksten og i debatten som fulgte, gikk frykten for femtekolonner igjen. Uttrykket skriver seg fra den spanske borgerkrigen fra 1936 til 1939, der opprørslederen Francisco Franco (1892–1975) hevdet han hadde en

>

12.06.2019 12:26


48

PROPATRIA /2/ /3/ 2019

femte kolonne inne i Madrid da han angrep byen. Dette var sympatisører med fascistene som ville falle den folkevalgte republikanske regjeringen i ryggen. I Norge i 1950 fikk kommunist ne tildelt rollen som «femtekolonnister». Frykten var et angrep fra Sovjetunionen, og at NKPere ville gå i fiendens tjeneste. Det var ikk bare et direkte angrep som bekymret regjeringen til Einar Gerhardsen. Det var også frykt for at uro og konflikt et annet sted Europa ville medføre aksjoner her hjemme, som igjen kunne utløse et angrep. I Odelstingsproposisjon 78 het det: «Det vil være uforsvarlig å se bort fra en ny krig, også fare for

aktivitet innenlands i Norge som følge av uro ute. Regjeringen må under slike forhold ha vidtgående myndigheter.»

England, vår næreste allierte, hadde internerte personer under krigen, ble det hevdet.

INTERNERINGSLEIRE

Debatten om beredskapslovene gikk heftig utover høsten 1950. NRK kjørte en egen radiodebatt som skulle bli legendarisk. Torsdag 12. oktober, i beste sendetid, sendte de «Ordskifte om beredskapslovene», et program som senere ble utgitt på trykk i et eget hefte. Her møtte åtte kjente og beleste menn, fi e for og fi e mot de nye lovene. På ja-siden satt blant andre forfatter og nasjonalpoet Arnulf Øverland. Under krigen hadde han sittet både på Grini og i Sachsenhausen for sin motstand mot nazismen og alt dens vesen. Nå

Det ble vist til Elverumsfullmakten fra 9. april 1940, da Stortinget ga regjeringen vide fullmakter til å styre landet så lenge krigen varte. Fem år etter at krigen var slutt, ville regjeringen at Stortinget skulle fatte vedtak som mer konkret avgjorde hvordan den skulle møte en ny dramatisk situasjon for landet. De potensielle femtekolonnistene skulle arresteres og settes i interneringsleire, slik japanere i USA ble etter angrepet på Pearl Harbor i desember 1941. Også

DET STORE ORDSKIFTET

Lovforslaget om adgang til å skyte femtekolonnister før fien tlige handlinger blir begått, kunne hindret Vidkun Quisling i å forråde sitt land, mente forslagsstilleren. Her er Quisling fotografert kort tid før henrettelsen 24. oktober 1945. Foto: Ukjent.

99585_3_2019.indd 48

12.06.2019 12:26


forsvarte han lovforslaget om sensur: «Det er udemokratisk, men nødvendig for å beholde den absolutte frihet. Vi vet det er mennesker her i landet som vil falle oss i ryggen om det skulle komme til krig. Vi må regne med at femtekolonnister vil tre i kraft under et fiendtlig ang ep på Norge», sa nasjonalskalden. Helsedirektør Evang var på nei-siden. Han sa blant annet: «Vi må fastholde det prinsipp at det er ingen forbrytelse å ha et bestemt politisk, religiøst eller økonomisk syn. Mange av de (10 000) som har undertegnet protester, er gode navn fra motstandsbevegelsen under krigen.»

Advokat Harald Sund var mest oppgitt over at deltagere i streik, lockout eller boikott blir beskyldt for å svekke Norges forsvarsevne og kan dømmes fra tre års fengsel til dødsstraff. – Dette kan oppfattes som ensidig mot landets arbeiderklasse. Sund advarte også mot å gi politiet «Gestapo-stempel» ved å tilføre etaten militær myndighet i en krisesituasjon.

«DET HAR VÆRT EN RASK ENDRING DE SISTE FEM ÅRENE. DE SOM VAR VÅRE VENNER, ER BLITT VÅRE FIENDER, OG DE SOM VAR VÅRE FIENDER, ER BLITT VÅRE ALLIERTE.» HELSEDIREKTØR KARL EVANG.

MODERERT I STORTINGET

I Stortinget var det justiskomiteen som behandlet de tre proposisjonene fra statsråd Gundersen. Saksordfører var Arbeiderpartiets Nils Hønsvald fra Østfold. Han kom 14. september rett fra stillingen som forsyningsminister i regjeringen for å sluse igjennom lovforslagene han selv hadde vært med på å fremme i statsråd. Åtte av de ti medlemmene i komiteen var for beredskapslovene, men i en mer moderat form enn regjeringens forslag. To mann var klart imot, Halvor Bunkholt (Bondepartiet, senere SP) fra Telemark og Einar Magnus Stavang (AP) fra Sogn og Fjordane. Lensmann Bunkholt fra Sauherad mente vi hadde et godt nok lovverk som det var, og at Overvåkingssentralen fikk ta seg a potensielle femtekolonnister.

99585_3_2019.indd 49

Mens sorenskriver Stavang fra Florø var mer opptatt av Grunnloven og dens prinsipp om at ingen skal dømmes uten lov og dom. AVVISTE DØDSDOM, INTERNERING OG SENSUR

Loven hadde til slutt 22 paragrafer. Den første lød, mye likt Elverumsfullmakten: «Er Stortinget på grunn av krig avskåret fra å utøve sin virksomhet, tillegger det Kongen (altså regjeringen) å gjøre alle de vedtak som er påkrevd for å ivareta rikets interesser under krigen og forberede overgang til fredelige forhold.» Forslagene om dødsdom gjennom en egen forræderidomstol, internering av potensielle landssvikere og adgangen til sensur var ikke med i loven som ble vedtatt. Men Stortinget avviste ikke at slike drastiske tiltak kunne være nødvendig; det måtte enhver regjering være forberedt på. «Lov om særlege rådgjerder under krig, krigsfare og liknande forhold» passerte odelsting og lagting før jul 1950, og trådte umiddelbart i kraft. ■■■ KILDER: Odelstingsproposisjonene 78, 79 og 80 fra 1950. Innstilling odelstingsproposisjon XV 1950. NRK: «Ordskifte om beredskapslovene», 12. oktober 1950. Torstein Eckhoff: De norske beredskapslover og debatten omkring dem. Svensk Juristtidning 1951 Artikkelen har tidligere stått på trykk i Aftenposten Historie, og er gjengitt med magasinets og forfatterens tillatelse. Valestrand var journalist i Bergens Tidende fra 1978 til 2016, de siste 30 årene som politisk journalist med Stortinget som arbeidsplass.
Han har skrevet et stort antall historiske artikler.

12.06.2019 12:26


50

PROPATRIA /3/ 2019

NY GENERALSEKRETÆR I NROF:

FRA FORSVARET TIL RESERVISTENE Generalløytnant Erik Gustavson er ansatt som ny generalsekretær i NROF. Gustavson er i dag sjef for Forsvarsstaben. PP/ ROY THORVALDSEN OG CAMILLA BRISÅ

NROFs nytilsatte generalsekretær Erik Gustavson i felt. Foto: Henrik Røyne, Forsvaret.

99585_3_2019.indd 50

12.06.2019 12:26


■■■ Da nyheten om at Gustavson blir ny general­ sekretær ble meddelt under middagen på formannskonferansen i Stavern i mai, svarte forsamlingen med en begeistret og langvarig applaus. Gustavson var selv tilstede på middagen og hadde holdt foredrag tidligere på dagen. Gustavson har vært sjef for Forsvarsstaben i nesten fem og et halvt år. Som sjef for Forsvarsstaben er han også stedfortredende forsvarssjef. NROF får derfor en generalsekretær med betydelig tyngde og innflytelse som kan bygge videre på det solide grunnlaget nåværende generalsekretær Jørgen Berggrav har lagt. – VIL SE PÅ HVORDAN RESERVISTEN KAN BRUKES BEDRE

– Jeg ser frem til å bidra til å videreutvikle NROF i den spennende tiden vi har foran oss, og se hvordan vi kan «fange» reservisten inn i fremtidens forsvar. I dag ser vi at personellet i Forsvaret på enkelte områder strekkes langt. Det vil derfor være naturlig for meg i stillingen som generalsekretær å se på hvordan reservisten kan brukes på en bedre måte, sier Gustavson. Han sier at han at vil ha stor interesse av å bidra til å videreutvikle reservistordningen til det beste både for den enkelte reservist og for Forsvaret. Gustavson sier han er vant til å jobbe i krysningsfelt­ et mellom sterke selvstendige sjefer, politiske føringer og arbeidstakerorganisasjoner. I tillegg har han vært engasjert som trener og leder i idrett i mange år. NROF-PRESIDENT BUØ FØRNØYD

NROFs president Jørn Buø er svært fornøyd med at Erik Gustavson takket ja til jobben som generalsekretær i forbundet. – Erik har bred erfaring, stor strategisk innsikt og et unikt nettverk i forsvarssektoren. Vi er derfor veldig glade for at han har takket ja til stillingen som general­ sekretær i NROF. Han vil få det viktige arbeidet med å føre NROF frem mot 2030 i en spennende og utfordrende tid, med ny langtidsplan og økende interesse for reservistenes potensiale i styrkingen av Forsvaret, sier Buø. BERGGRAV TAKKER AV ETTER NÆR ÅTTE ÅR

Gustavson tar over stillingen etter Jørgen Berggrav, som slutter i sin andre åremålsperiode etter nær åtte år i NROF. Den nye generalsekretæren er opprinnelig luftvernartillerist, bor på Jessheim med sin kone og har to voksne barn.

99585_3_2019.indd 51

Sjef for Forsvarsstaben, generalløytnant Erik Gustavson er ansatt som ny generalsekretær i NROF. Gustavson begynner i jobben 1. september. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret. MILITÆR BAKGRUNN

Gustavson er utdannet luftvernartillerist fra Luftforsvar­ ets befalsskole, Luftkrigsskolen 1980-83, Forsvarets stabsskole og Forsvarets høgskole. Han har tjenestegjort ved Nes batteri i Nikebataljon­ en og har vært troppssjef, batterisjef og bataljonssjef ved Ørland hovedflystasjon og Ba dufoss flystasjon. Han har tjeneste fra L-70 kanonluftvern, Norwegian Adapted Hawk (NOAH) og Norwegian Advanced Surface to Air Missile System (NASAMS). Han har også tjenestegjort ved Luftkrigsskolen, Forsvarets stabsskole og Forsvarets overkommando. Han ble utnevnt til oberst i mai 2002 og tilsatt som sjef for Forsvarets luftvern utdannings- og kompetansesenter. Han ble utnevnt til brigader i august 2003 og tilsatt som luftkommando- og kontrollinspektør, transformasjonsinspektør fra 1. august 2004, stabssjef i Luftforsvarsstaben 2005-09 og norsk seniorrepresentant ved U.S. CENTCOM 2009-10. Han ble utnevnt til generalmajor og tiltrådte som sjef for Operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben i august 2010. I januar 2014 ble han utnevnt til generalløyt­ nant og tiltrådte stillingen som sjef for Forsvarsstab­e n og stedfortredende forsvarssjef. Gustavson overtar som generalsekretær i NROF den 1. september. ■■■

12.06.2019 12:26


52

PROPATRIA /3/ 2019

NROFs vårkonkurranser i skyting NROFs vårkonkurranser i skyting ble i år gjennomført på fire ulike steder i landet. Først ut var avd. Lister på Sørlandet lørdag 30. mars. Deretter fulgte konkurransene på Østlandet, hos avd. Ringerike, og i Nord-Norge, hos avd. Midt-Troms, lørdag 27. april. I Midt-Norge stod avdelingene Innherred og Stjørdal for avviklingen av konkurransen lørdag 4. mai. Vi takker arrangører og deltagere for godt gjennomførte konkurranser!

MIDT-NORGE KLASSE 1

1. plass 2. plass 3. plass

Magnus Amdam Geir Sverre Gjendem Knut Grongstad

NROF avd. Sør-Trøndelag NROF avd. Stjørdal NROF avd. Stjørdal

Geir Sverre Gjendem Holger Hallset Bernt Noodt

NROF avd. Stjørdal NROF avd. Sør-Trøndelag NROF avd. Sør-Trøndelag

Gunnar Bremset

NROF avd. Stjørdal

Asle Joachim Tomstad Magnus Amdam Svenn-Håkon Pedersen

NROF avd. Sør-Trøndelag NROF avd. Sør-Trøndelag NROF avd. Stjørdal

Øyvind Penne Tor Olaf Sangvik Alf Stensli

NROF avd. Lister NROF avd. Kristiansand NROF avd. Kristiansand

Bjarne Skollevoll Kjetil Selvik Øyvind Penne

NROF avd. Lister NROF avd. Rogaland NROF avd. Lister

Knut Åsmund Ekre

NROF avd. Vest-Telemark

KLASSE 2

1. plass 2. plass 3. plass KLASSE 3

1. plass KLASSE 4

1. plass 2. plass 3. plass SØRLANDET Klasse 1

1. plass 2. plass 3. plass Klasse 2

1. plass 2. plass 3. plass Klasse 4

1. plass

99585_3_2019.indd 52

12.06.2019 12:26


Konkurransen på Østlandet ble gjennomført hos NROF avd. Ringerike. Her er deltagerne klare på standplass. ØSTLANDET

Kristian Brage Sætre, fra avd. Narvik, tok 1. plassen i klasse 4. Her sammen med Rolf Hansen, også avd. Narvik, som tok 3. plass i klasse 1 og 2. plass i klasse 2.

Klasse 1

1. plass 2. plass 3. plass

Ivar Rinde Simon Ileby Nils Erik Hilmen

NROF avd. Lister NROF avd. Søndre Østfold NROF avd. Valdres

Bjørn-Einar Oscarsen Endre Andersen Hans Arne Mariåsen

NROF avd. Vestfold NROF avd. Mandal NROF avd. Øvre Romerike

Simon Ileby Kim Karlsen Kjersti Sortdal

NROF avd. Søndre Østfold NROF avd. Vestfold NROF avd. Ringerike

Kåre Gulliksen Kai Lennart Johnsrud

NROF avd. Oslo NROF avd. Glåmdal

Kjetil Jørgensen Petter Paulsen Rolf Hansen

NROF avd. Lofoten NROF avd. Narvik NROF avd. Narvik

Kjetil Jørgensen Rolf Hansen Rune Kanstad

NROF avd. Lofoten NROF avd. Narvik NROF avd. Midt-Troms

Geir Bjerregård Sturla Valderaune Stein Aarbogh

NROF avd. Midt-Troms NROF avd. Narvik NROF avd. Midt-Troms

Kristian Brage Sætre Stein Hugo Berntsen Torbjørn Sollie

NROF avd. Narvik NROF avd. Midt-Troms NROF avd. Tromsø

Klasse 2

1. plass 2. plass 3. plass Klasse 3

1. plass 2. plass 3. plass Klasse 4

1. plass 2. plass NORD-NORGE Klasse 1

1. plass 2. plass 3. plass Klasse 2

1. plass 2. plass 3. plass Klasse 3

1. plass 2. plass 3. plass Klasse 4

1. plass 2. plass 3. plass

99585_3_2019.indd 53

12.06.2019 12:26


54

PROPATRIA /2/ 2019

BLI MED PÅ EN UTFORDRING UTENOM DET VANLIGE Årets konkurranse går på Haugalandet, helgen 27. til 29. september. Oppmøte og forlegning blir på Haraldshaugen Camping, fredag 27. september innen kl. 1800. Konkurransen har fokus på kjente treningselementer fra grunnleggende militære ferdigheter. Hver patrulje består av fi e personer, der lagfører må være befal. Konkurransen foregår som et langt patruljeoppdrag, i dagslys og natte­ mørke. Løpet har innlagte poster som for eksempel kunnskap om Forsvarets organisasjon og oppdrag, forsvarskunnskap (herunder NATO), sanitet, samband, skyting, hinderbaner, krisehåndtering og ikke minst generelt lederskap og soldatkunnskaper. Lagene må være selvforsynte under hele oppdraget. Konkurransen starter med ordregiving til lagførerne fredag kveld og avsluttes innen lørdag kveld. Lørdag kveld blir det sosialt samvær og grillaften. Premieutdeling og hjemreise kl. 1000 søndag 29. september. Reglement og detaljer finnes på: https://www.nrof.no/aktivitetskalender/nrofs-patruljelop-2019/ Påmelding og spørsmål rettes til post@sekr-nrof.no. Det er en startkontingent på kr. 1000,- pr. patrulje.

99585_3_2019.indd 54

12.06.2019 12:26


SØRLANDSPOKALEN 2019 PP/ OLE MORTEN MELAND, LEDER I NROF AVD. KRISTIANSAND

■■■ Lørdag 3. mai var det igjen duket for Sørlandspokalen. Konkurransen/pokalen har dype forsvarsrøtter og ble innstiftet, etter det man vet, på midten av 1970-tallet. Etter dette har mange avdelinger fått navnet sitt gravert på vandrepokalen. Skytingen har gjennom årene vært en viktig bærebjelke for avdelingene. Det viktigste er kanskje ikke å vinne, men å møtes til en sosial konkurranse og være sammen med tjenestegjørende og reservister spiller en stor rolle. Denne tradisjonen ble også videreført på Evjemoen i år. Konkurransen ble gjennomført på fi e baner, og omfattet konkurranse med pistol, maskinpistol og rifle HV-08 deltok med mannskaper som

var ansvarlige for MP5-banen, mens NROF-avdelingene sørget for rifle pistol og hurtigrifle. Nytt av å et var også hurtigfeltskyting med pistol noe som ble godt mottatt. Deltakere som ønsket overnatting ble innlosjert i militær kaserne på Evjemoen hvor det ble servert smørefrokost og kveldsmat under kyndig ledelse av lottene fra Stavanger lotteforening. På lørdagskvelden ble det arrangert kamerataften med mat og hygge. Vinnere ble kåret individuelt og lagsvis. Komiteen takker deltakerne som bidro til at også årets arrangement ble en positiv opplevelse! ■■■

LAGSKYTING

1. plass 2. plass 3. plass

NROF avd. Lister NROF avd. Kristiansand NROF avd. Nedenes

KLASSE 1 og 2

1. plass 2. plass 3. plass

Lars Tore Ruud Bjarne Skollevoll Kjetil Selvik

NROF avd. Oslo NROF avd. Lister NROF avd. Rogaland

Jan Christian Strandene Stian Nøkland

NROF avd. Nedenes NROF avd. Lister

KLASSE 4

1. plass 2. plass

FELTHURTIG – RIFLE

1. plass 2. plass 3. plass

Christoffer Helberg Daniel Hagen Odd Johan Bentsen

NROF avd. Mandal NROF avd. Lister NROF avd. Haugaland

FELTHURTIG – PISTOL

1. plass 2. plass 3. plass

99585_3_2019.indd 55

Eirik Bergheim Stian Nøkland Endre S. Andersen

NROF avd. Kristiansand NROF avd. Lister NROF avd. Mandal

12.06.2019 12:26


56

PROPATRIA /2/ 2019

KINAS NESTE MÅL ER INTERNETTS UNDERSJØISKE KABLER Bekymret over Huaweis 5G mobiltelefonnettverk? Bare vent til selskapet blir med i kampen om nittifem prosent av all data og teletrafikk. På havets bunn. PP/ JAMES STAVRIDIS, NATOS TIDLIGERE MILITÆRE ØVERSTKOMMANDERENDE FOR OPERASJONER (SACEUR)

kablene som transporterer nær sagt all informasjonen på internett. For å forstå helheten i Kinas «store spill» til sjøs, må man se ned på havbunnen. NITTIFEM PROSENT AV INTERNETT GÅR GJENNOM KABLER

Artikkelforfatter, den pensjonerte admiralen James Stavridis er NATOs tidligere øverstkommanderende for operasjoner. Han stoler ikke på Kina og landets telecomselskap Huawei. Foto: SHAPE.

■■■ Når Vesten vurderer trusselen som Kinas militære ambisjoner til sjøs utgjør, er det en tendens til å rette oppmerksomheten mot Sør-Kinahavet. Dette er forståelig: Kontroll over dette havområdet ville gi Kina en gevinst på store mengder olje og naturgass, og potensielt kvelertak på førti prosent av verdens shipping. Men dette er bare det mest åpenbare uttrykket for Kinas maritime strategi. Et annet nøkkelelement, et som er mye vanskeligere å oppdage, er Beijings økende innflytelse på konstruksjon og reparasjon av de undersjøiske

99585_3_2019.indd 56

Mens folk har en tendens til å tenke på satellitter og sendetårn for mobiltelefon som hjertet i internett, er den mest vitale delen av systemet de 380 undersjøiske kablene som frakter mer enn nittifem prosent av all data- og talekommunikasjon mellom kontinentene. De ble hovedsakelig konstruert av USA og landets allierte, for å være sikker på – iallfall fra et vestlig perspektiv – at de ble «rent» installert, uten innebygget mulighet for spionasje. USAs internettgiganter inkludert Google, Facebook og Amazon leier eller kjøper store strekninger med kabler fra de hovedsakelig private sammenslutningene av telecom-operatører som bygde dem. KINESERNE LEVERER OG VEDLIKEHOLDER STADIG FLERE AV KABLENE

Men nå har det kinesiske konglomeratet Huawei Technologies, det ledende fi maet som jobber for å tilby 5G telefonnettverk globalt,

gått til sjøs. I avdelingen for marine nettverk konstruerer eller forbedrer selskapet nær 100 undersjøiske kabler verden rundt. I fjor ferdigstilte de en kabel med et strekk på 6400 kilometer fra Brasil til Kamerun. (Kabelen eies delvis av China Unicom, en statskontrollert telecom-operatør.) Forretningsrivaler hevder at kinesiske firmaer kan underby konkurrentene fordi de er subsidiert av myndighetene i Bejing. Samtidig som eksperter med rette er bekymret over innebygde «bakdører» for spionasje i Huaweis 5G-teknologi [trådløs kommunikasjon mellom land-­ baserte stasjoner, red. anm.], er vestlige etterretningsfolk imot selskapets engasjement i undervannsversjonen, som gir mye mer valuta for pengene fordi så mye data går gjennom så få kabler. LOVPÅLAGT Å DELE NETTVERKSDATA MED KINESISKE MYNDIGHETER

Naturligvis benekter Huawei all manipulering av kablene de produserer, selv om USA og andre nasjoner viser til at selskapet er forpliktet etter kinesisk lov til å overlevere nettverksdata til regjeringen i landet. USA beordret i fjor begrensninger på føderale kontorers bruk av

12.06.2019 12:26


Høyteknologiske, moderne kinesiske ubåter har trolig like store muligheter for å avlytte undervanns internettkabler som russiske og amerikanske. Foto: The National Interest/USA.

Huaweis 5G utstyr; Huawei svarte med å gå til søksmål ved en føderal domstol. USAS MYNDIGHETER KJEMPER I MOTBAKKE

Amerikanske myndigheter i Washington presser allierte til å følge sitt eksempel – USAs ambassadør i Tyskland advarte om at å tillate kinesiske selskaper innpass i det tyske 5G-prosjektet, ville bety redusert sikkerhetssamarbeid med amerikanerne – men dette er en kamp i motbakke. De fleste nasjoner og selskaper mener at bedre mobiltelefontjenester er verdt sikkerhetsrisikoen.

99585_3_2019.indd 57

En liknende dynamikk utspiller seg under vann. Hvordan kan USA ta opp sikkerheten rundt undersjøiske kabler? Det er ingen måte å

stoppe Huawei i å produsere dem på, eller å hindre private eiere i å modernisere dem, kun basert på spekulasjoner. TRENGER HÅNDFASTE BEVIS

Huaweis sjefjurist Song Liuping ber om fortgang i saksbehandlingen rundt selskapets søksmål mot USA for å stanse sanksjoner som ledelsen i Huawei hevder er grunnløse. Foto: Huawei.

Amerikanske myndigheter må heller bruke sine cyber- og etterretningskapasiteter til å samle håndfaste bevis om «bakdører» og andre sikkerhetsrisikoer. Dette blir utfordrende – de kinesiske fi maene er teknologisk sofistikerte og viklet inn i en virtuell politistat. Og «bakdører» er ikke det eneste problemet: Medierapporter indikerer at amerikanske (og russiske) ubåter er i stand til å

>

12.06.2019 12:26


58

PROPATRIA /3/ 2019

Undersjøiske kabler står for mer enn nittifem prosent av all tele- og datatrafikk me lom kontinentene. Det kinesiske selskapet Huaweis interesse i å levere og vedlikeholde slike kabler bygger kanskje ikke bare på ønsket om å tjene penger, mener artikkelforfatteren. Illustrasjon: TeleGeography

«tappe» kablene utenfra. Amerikanske myndigheter holder slik informasjon tett til brystet. Og de tusen eller så bakkebaserte iland­ føringsstasjonene vil også være spionasjemål. Med en gang Washington har ordentlig bevis på risiko som de kan dele med allierte, kan de få sikkerheten til Huaweis undervannskabeloperasjoner på den internasjonale dagsorden med samme styrke som de har gjort med 5G-bekymringene. VIL OVERBEVISE EUROPEERNE

Disse bevisene ville være ryggraden i en sterk strategisk kommunikasjonsinnsats for å overtale vennlige regjeringer og vestlige selskaper om at det å jobbe med kineserne ikke vil lønne seg i det lange løp. Til en viss grad skjer dette allerede – i fjor forbød Australia Huawei å ha noe å gjøre med en

99585_3_2019.indd 58

kabel som selskapet subsidierer, og som vil knytte Huawei til Solomon-øyene. – USA KAN VISE TEKNOLOGISKE MUSKLER

USA kunne også vise sine teknologiske muskler. Mulighetene spenner fra å utvikle mindre kostbare alternativer i samarbeid med privat sektor, som kan gi kineserne priskonkurranse; utvikling av muligheter for å teste og beskytte informasjonen i kablene som Huawei måtte legge; og å jobbe med å forbedre fra-ende-tilannen kryptering av all internettbasert kommunikasjon, noe som ville gjøre kompromittering av sikkerheten rundt kablene mye vanskeligere. – UNDERVANNSKABLER DEL AV KRITISK INFRASTRUKTUR

Den amerikanske admiralen Jamie Foggo, en ubåtoffise , fortalte meg: «Undervannskabler er del av vår

kritiske infrastruktur og essensiell for verdensøkonomien. USA må beskytte integriteten og sikkerheten til dem like selvsagt som vi besørger internasjonal frihet på de sju hav». Så mens vi absolutt må ta i betraktning de utfordringer som Kina utgjør på overflaten i Sø -Kinahavet, må vi også se ned gjennom de mørke vannmassene til havets bunn. ■■■

James Stavridis er en pensjonert amerikansk admiral og æresdekanus ved Fletcher School of Law and Diplomacy ved Tufts-universitetet i Massachusetts. Artikkelen ble først publisert av bloomberg.com, og er oversatt fra engelsk av Pro Patria.

12.06.2019 12:26


ETTERBETALINGER PÅ NESTEN EN MILLION

ÅTTI PROSENT VINNER FREM MED SINE PENSJONSKRAV Pro Patria skrev i 2016 om tidligere forsvarsansatt og NROF-medlem Per Nævdal, som bistår pensjonerte offiserer som kan ha krav på pensjon fra Statens pensjonskasse (SPK). Av de 100 personene som han har hjulpet til nå, har han vunnet frem med åtti prosent av sakene. PP/ CAMILLA BRISÅ

■■■ – Foruten å øke pensjonene til de som fortsatt lever, har SPK etterbetalt fra 20 000 til 900 000 kroner til pensjonister eller deres etterlatte, forteller Per Nævdal. – Dommen i Lagmannsretten i 2015 var viktig, og den ble bedre kjent da Pro Patria skrev om den, utdyper han. Nævdal mottok et brev fra Forsvarets personelldirektør Tom Simonsen i mars 2017, hvor det ble fastslått at hverken Forsvaret eller SPK har personell, tid eller økonomi til å prioritere det manuelle letearbeidet som kreves for å finn de tidligere ansatte som kan ha krav på pensjon.

med SPK på telefon 02775. Husk å finne f em det du måtte ha av dokumentasjon på ansettelsesforholdet fra den gang. Du kan også henvende deg til Per Nævdal på tlf.: 66 80 97 02/920 29 276 som vil gi deg råd om hva du bør gjøre. ■■■

TIDKREVENDE Å LETE I ARKIVENE

De gamle arkivene er ikke digitalisert og/eller sentralisert. Mange av disse er også makulert. Nævdal har likevel fortsatt gravearbeidet, og han har funnet spesielt to grupper befal som ikke har fått sin rettmessige pensjon. – Den ene gjelder offise er som ble uteksaminert ved Krigsskolen på 1950-tallet. Det viser seg at Forsvaret og SPK nærmest konsekvent har uteglemt disse når det gjelder deres pensjonsopptjening i perioden mellom avsluttet befalsskole og til og med to års krigsskole. De fleste, kanskje alle, ble først innmeldt da de påbegynte si plikttjeneste etter endt krigsskoleutdannelse, sier Nævdal. Den andre store gruppen som utmerker seg, er personer som ble uteksaminert fra Hærens yrkesskole for våpenteknisk befal. – Disse hadde som regel tre års plikttjeneste, men oppnådde likevel ikke pensjonsopptjening under de gamle reglene, avslutter pensjonisten. RING SPK

Hvis du mener at du kan ha pensjon til gode fra Forsvaret/Statens pensjonskasse kan du ta kontakt

99585_3_2019.indd 59

Faksimile av brevet fra Forsvarsstaben til Per Nævdal om pensjonssakene.

12.06.2019 12:26


60

PROPATRIA /2/ 2019

NROF-MEDLEM POPULÆR FOREDRAGSHOLDER I POLEN I 2009 reiste Tore Grong i NROF avd. Namdalen for første gang til Torun i Polen med en gruppe elever han var faglærer for på skolen. I årene som fulgte ble det mange flere turer, og vennskap som åpnet dører for namdalingen. PP/ROY THORVALDSEN

Dette bildet er fra Tore Grongs foredrag for to år siden. Alle Grongs foredrag blir oversatt av Karolina Anna Palczewska, som har bachelor i krigshistorie. Vi ser museets logo i bakgrunnen og norsk flagg og NROF-fane på bo det. Foto: Privat.

■■■ Tore Grong møtte etter hvert både visepresidenten i byen, Zbigniew Rasielewski, og lederen for krigsmuseet i Torun Piotr Olecki. De engasjerte den fortellerglade nordmannen som militær foredragsholder. Torun ligger nord-vest i den sentrale delen av landet, ved elva Vistula ca. 200 km sør for Gdansk i polsk Pommern. Byen er en av de eldste i landet, og hadde sin viktigste periode i Hansa-tiden. Den regnes om en av Europas vakreste. Men den har også en mørk side.

99585_3_2019.indd 60

OTTO RUGE

Under annen verdenskrig hadde nazistene krigsfangeleir i Torun, der general Otto Ruge også satt i en periode mot slutten av krigen: Stalag XXA Fort XI. – Jeg ble  bedt om å snakke litt om norsk krigshistorie, og fra en sped begynnelse bredte dette om seg slik at jeg nå de tre siste årene har holdt foredrag både for museets medlemmer, soldater, offise er og veteraner. Jeg har blant annet truffet to menn på 98 og 99 år som overlevde krigsfangeskapet, sier Grong.

F.v: Toruns visepresident Zbigniew Rasielewski (i sivil), leder for krigsmuseet i byen Piotr Olecki, og Tore Grong fra NROF avd. Namdalen. Foto: Privat. INTERESSE FOR NORSK KRIGSHISTORIE

– Jeg har snakket om tungtvannsaksjonen, gutta på skauen og nå sist, i mars i år, om kampene i Narvik i april-mai 1940 - der polakkene deltok med ca. 5000 mann under general Zygmunt Bohusz Szyszko. Foredragsprosjektet har Tore Grong finansiert av egen lomme Han har likevel funnet det naturlig å bruke NROF-logo både i foredragene og som bordflag under presentasjonene. ■■■

12.06.2019 12:26


Fra venstre veteraninspektør generalmajor Finn Kr. Hannestad, Arne Heimdal og flaggmester (P) Tore Rosseid. Foto: Forsvarets veterantjeneste.

INTOPSMEDALJEN TILDELT ARNE HEIMDAL PP/ BJØRN CODLING, NROF AVD. DRAMMEN

■■■ Under en seremoni 14. mai hos Forsvarets veterantjeneste på Akershus festning, mottok tidligere formann i NROF (i dag heter vervet president. red. anm.) oberstløytnant Arne Heimdal, Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner. Arne Heimdal tjenestegjorde i DANOR bataljon XII 1962 som NK i COY 4. Han var stasjonert i

99585_3_2019.indd 61

hovedkvarteret på Hill 88 utenfor Rafah. Tjenesten ved forsyningsavdelingen gav muligheten til å reise rundt i Gazaområdet. Det var en fredelig tid hvor det var lett å komme i kontakt med lokalbefolkningen. På veiene var det vanlig å se beduiner med sine kameler, alle var gjestfrie og hilste og smilte. Det var også gode muligheter til å leie bil og reise rundt, blant annet

til Kairo, Alexandria og El Alamein. I El Alamein var det store krigskirkegårder fra 2. verdenskrig som ble besøkt. En tur opp i fjellene var også ettertraktet, der var det svalt og fin utsikt over et vidstrakt land. Arne Heimdal beskriver det hele som «et fantastisk opphold». Arne Heimdal er innehaver av St. Olavs Orden og er æresmedlem i NROF. ■■■

12.06.2019 12:26


62

PROPATRIA /2/ /3/ 2019

HISTORIE

SABOTØRSTEVNE OG SENIORDAG I NROF AVD. TELEMARK NROF avd. Telemark inviterte forleden til «Sabotørstevne» på Mofjellstulen ved Skien. Dette var også seniordag for spreke medlemmer som fremdeles orker å gå i bratt og ulendt terreng. PP/ROY THORVALDSEN ■■■ Fra programmet nevner vi skyting med 9 mm pistol, andre feltmessige aktiviteter og foredrag om trefningen på Mofjellstulen i begynnelsen av mai i 1945. Ikke langt fra skytebanen avdelingen bruker, rundt 550 moh, ligger krigsskueplassen fra 2. verdenskrig som ikke mange kjenner til. SISTE TREFNINGEN I NORGE FØR KRIGEN VAR SLUTT

Mofjellstulen var en skogsstue som var base for en av Milorg-gruppene, nærmere bestemt D17. De tok blant annet i mot store allierte våpenslipp her, på Ormemyr 300 meter retning nord-øst for stua – og 5. mai 1945 skjedde den siste trefningen i landet mellom tyske styrker og norske motstandsfolk nettopp på Mofjellstulen. – I april holdt vi foredrag om denne lite kjente historien fra krigen for fi e lokale ungdomsskoleklasser, og dette ble så godt mottatt blant ungdommen at vi har bestemt oss for å følge opp med fle e skoleklasser, sier leder for avdelingen, Ragnar Sør Olsen. Med på foredragene, som gjennomføres i samarbeid med HV-03, er Trym Staal Eggen – sønnen til en av de som ledet Milorg-operasjonene på Mofjellstulen: Kjell Staal Eggen. – Selv kjente jeg en av gutta som skjøt seg fri der den dagen, Harald Aas, og sammen holder Trym og jeg foredrag om trefningen som skjedde bare tre dager før frigjøringen 8. mai 1945, sier Olsen. – Historien fra Mofjellstulen er bakgrunnen for ­Sabotørstevnet som vi arrangerer hvert år, på nærmeste lørdag til 5. mai. Vi gjenforteller historien og skyter som om det var den gang, sier avdelingslederen. Den spennende historien om dramaet på Milorg­ basen Mofjellstulen, kan du lese på de følgende tre sidene. ■■■

99585_3_2019.indd 62

På historisk grunn: Medlemmer fra NROF avd. Telemark lytter til historien om Milorg på Mofjellstulen. Foto: Privat.

Fra foredraget for elever ved Gjerpen ungdomsskole. Foto: Privat.

12.06.2019 12:26


HISTORIE

OM TREFNINGEN PÅ MOFJELLSTULEN 5. MAI 1945 Brølet fra Harald Aas utenfor vekker straks opp Birger Tufte Eriksen fra konsentrasjonen om nyhetene inne i hytta. «De kommer, de kommer – tyskerne, for fanden!» Birger Tufte Eriksens ivrige og hissige stemme lyder som et sverdslag gjennom den tunge morgenluften i den lille tømmerkoia. PP/ TRYM STAAL EGGEN OG RAGNAR SØR OLSEN, LEDER NROF AVD. TELEMARK

Fem viktige personer en skjebnesvanger mai-morgen i 1945. F.v: Øystein «Fredrik» Hansen, Birger Eriksen, Ole Jørgen Halvorsen, Rolf Marker og Harald Werner Aas.

■■■ De tre andre må i samme sekund bekrefte Birgers utsagn med spente blikk gjennom den trange vindusruten, og klarer i full fart å telle åtte stålhjelmer i hurtig bevegelse mot bakketoppen. Linge-karen Øystein Hansen alias «Fredrik» tar straks kommandoen: «Det er tyske SS! Jeg foreslår at enhver forsøker å klare seg så godt han kan. Kanskje en av oss kommer igjennom. Hvis enig så prøver jeg først. Enig?» Om «Fredrik» egentlig venter på de andre koiemedlemmenes bifall er høyst usikkert. Her gjaldt det å ta initiativet før tyskerne, og det måtte skje raskt. Tidligere har nok de fi e også diskutert hvilke alternativer en har om noe slikt skulle oppstå. «Fredrik» har tidligere vært gjennom to lignende tilfeller bare

99585_3_2019.indd 63

denne våren, slik at han neppe blir særlig skremt når denne situasjonen oppstår. Ikke mer enn naturlig er det dermed at lederen for gruppa nærmest føler de andres tillit i det han griper tak i den nærmeste sten-gun’en, lader våpenet og slår opp døra med et brak. Han slenger sten-gun’en ut av døra og feier løs en salve med en hånd mot tyskerne. Med livet som innsats kaster han seg deretter med et kjempesprang ut i den isende morgenkalde mai-uvissheten… TYSKERNE KASTET SEG NED PÅ BAKKEN

I ettertid har det av enkelte blitt hevdet at tyskerne fikk omringe hytta. Dette blir imidlertid avvist av Harald Werner Aas, som bivånet det hele utenfra. Han var sendt opp av

tyskerne med ytterligere tre nordmenn, for å hjelpe til med transporten. Han mener bestemt at tyskerne kastet seg ned på bakken umiddelbart, mange helt uten dekning av trær eller steiner. «Fredrik» lander med magen først i sølehullet foran den bratte steintrappa til hytta.Tyskerne sender straks av gårde kanonader fra våpnene sine i retning av der «Fredrik» ligger klistret til bakken, og skuddene hviner over ham. I ti sekunder stanser deretter ildgivningen, fordi alle tyskerne må bytte magasiner. TØMMER MAGASINENE

I sin plutselige iver etter å få has på «Fredrik», har de glemt alle regler om kun korte salver for å spre ildgivningen. Dette blir redningen hans, og han kommer seg på bena

>

12.06.2019 12:26


64

PROPATRIA /2/ /3/ 2019

og sender av gårde en lengre salve mot tyskerne som desperat kaster seg unna, mens han baklengs løpende prøver å finne dekning oppe på vollen bak hytta. Sekunder senere er «Fredrik» ikke lenger synlig for tyskerne blant trærne nord for hytta. Den siste avskjeden han gir tyskerne er å kaste en Mills håndgranat over hytta i den retningen han tror de befinner seg. KOMMER SEG UNNA

«Fredrik» legger deretter straks på sprang i retning Ormemyr uten å vente på de andre. Her må alle klare seg som best de kan på egenhånd. Birger Eriksen hopper i neste ildstans ut av hytta, lander heldigvis på bena og forsvinner omgående i dekning bak hytta. To mann er likevel fortsatt fanget inne i det som nå er blitt et livsfarlig gjemmested. De vet at det vil bli vanskeligere å unnslippe tyskerne om de venter for lenge. SPRAYER KULER MOT OVERRASKEDE TYSKERE

Tyskerne sender et innbitt kuleregn fra nye magasiner, som splintrer opp ytterdøren karene gjemmer seg bak. Ole Jørgen Halvorsen sparker desperat ut døra – ingen tid å miste nå… Mens han ligger på magen, stikker han frem maskinpistolen i dørkarmen og sprayer hurtig ut fem magasiner fra Stengun’en mot tyskerne. Samtidig står Rolf Marker oppreist med et bein på hver side av Ole Jørgen, og tømmer sine magasiner mot tyskerne også han. Denne voldsomme ildkraften kommer nok meget overraskende på tyskerne, som sikkert tror at det befinner seg en halv t opp inne i hytta. En av SS-soldatene, som ikke var rask nok til å komme seg ned på bakken, faller i denne skuddvekslin-

99585_3_2019.indd 64

Noen av ammunisjonsrestene som har ligget skjult siden 5. mai 1945, funnet i torv innenfor den gamle grunnmuren til hytta. Foto: Privat

gen – og de andre tyskerne blir dermed opptatt med å flytte ha samt å finne bed e dekning. INGEN AV SKUDDENE TREFFER

Dette utnytter de to nordmennene, og Rolf kommer seg i le av hytta. Bare Ole Jørgen er igjen, men da han stuper ut av hytta havner han på magen midt i samme sølepytten som «Fredrik» og mister begge gummistøvlene. Tyskerne skyter igjen som rasende, men som ved et mirakel stryker alle skuddene over hodet på Ole Jørgen. Han besvarer ilden og kommer seg i le bak hytta han også. Alle kom seg ut av hytta i live, men det vet foreløpig ikke de to som først kom seg av gårde. BEORDRER STANS I ILDGIVNINGEN

Tyskerne blir liggende i dekning ennå en god stund, mens de fortsetter å spy ut kuler som flise opp den nye hytta innvendig både gjennom vinduet og døra. Først en lang stund etter at ilden som så hissig besvarte dem en periode er opphørt, brøler den ledende tyske offise en stans i ildgivningen.

Ikke en lyd er å høre fra setra nå – etter noe som virker som minst fem minutter med et inferno av maskingeværlyd og skrik. Så ufattelig stille det blir. TYSKERNE OMRINGER HYTTA

Men stillheten varer ikke lenge. Tyskerne omringer hytta for å dekke mulige fluktrute . Et lite lag av tyskerne blir sendt frem under dekning fra de andre. De hiver inn hver sin håndgranat og kommer seg i ly akkurat tidsnok til dekning for smellene. Eventuelle etternølere skulle dermed effektivt være tatt av dage. FANT UT AT ALLE HADDE FLYKTET

Laget blir straks etter beordret inn i hytta, men det tar ikke lang tid før de megetsigende bekrefter det de må ha fryktet. De slår oppgitt ut med armene og roper mot de andre: «Keiner!!» (ingen). Offise en er rasende, og beordrer umiddelbart at tyskerne skal sette fyr på stulen. Dette fører til enorme smell, siden hytta er full av bortgjemt ammunisjon som Milorg-karene hadde lagret.

12.06.2019 12:26


NROF avd. Telemarks leder Ragnar Sør Olsen på jakt etter krigs­ historie under utgraving på Mofjellstulen. Foto: Privat.

Harald, som umiddelbart kastet seg ned uten noen form for beskyttelse etter varselbrølet sitt til de inne i hytta, har hele tiden ligget langflat og liv edd på bakken i delvis ly, mens kuler fra begge parter hveser om ørene på ham. Tyskerne tror nok at han er blitt skutt umiddelbart av Milorg-mennene fra hytta, ettersom han ligger som død under hele skuddvekslingen. Dette er trolig årsaken til at tyskerne ikke skjøt etter ham. En tysker kommer bort til der hvor han ligger, stikker en maskinpistol i ham og konstaterer at han fortsatt lever. REDD FOR TYSK HEVN

Nå etter at skuddvekslingen er slutt, våger han likevel ikke å puste lettet ut: Hva om de skulle finne på å ta hevn mot ham og d tre andre gislene? Represalier var noe tyskerne hadde blitt viden kjent for i landet, helt siden Telavåg-tragedien. Men tyskerne virker bare å være oppriktig skuffet over resultatet, og Harald og tre mann til må

99585_3_2019.indd 65

Rester av container fra flyd oppene ved Mofjellstulen under andre verdenskrig. Foto: Privat.

bære den store, døde tyskeren tilbake til bilveien. FORFULGTE IKKE NORDMENNENE

De får laget en kjelke av ski, staver og fallskjermer til å transportere den døde på. Videre forfølgelse av de flyktende no dmennene er det aldri snakk om. De skjønner at det blir som å lete etter den berømte nåla i høystakken. Nordmennene har jo kjentmannsfordelen på sin side. På veien ned spør en av SS-soldatene om ikke Harald er jeger. «Jo!», svarer han. «Pleier du ikke å fjerne innvollene til elgen før du tar den med hjem?» «Jo», svarer Harald for andre gang. «Det kunne spart oss for mye strev, om vi kunne gjort det samme med denne karen!» Harald har riktignok ikke så mye til overs for tyskerne, men han vet da å vise respekt for de døde. Noe denne karen åpenbart ikke gjør, og det liker Harald meget dårlig. Omsider kommer de frem til stedet hvor lastebilen venter på tyskerne. Her blir det problemer fordi båren er for lang. Tyskerne

diskuterer hva de skal gjøre med saken. Harald begynner å fikle med buksa si, later som om han må på do, og går noen meter unna. OGSÅ HARALD AAS FLYKTER

Tyskerne ser ikke ut til å legge merke til ham, og han sniker seg noen meter til av gårde. Deretter ser han sitt snitt til å rømme, og tar beina på nakken. Tyskerne reiser utrolig nok straks av sted uten å forfølge Harald eller ta med seg noen av de andre gislene på Mo. Han drar hjemom umiddelbart, for å forsikre seg om at alt står bra til der. Deretter setter han igjen til skogs – helt opp til Bestul i Luksefjell. Her ber han om en sove­ pose og niste hos sine foreldre, mens han venter bak uthuset. Deretter gjemmer han seg på skogen de siste tre dagene til frigjøringen er et faktum. Fortellingen om hendelsen er hentet fra Milorg-mannen Kjell Staal Eggen, som var ansvarlig for sabotasje-aksjoner i det aktuelle området. Han var stadig på Mofjellstulen, også så sent som dagen før angrepet. ■■■

12.06.2019 12:26


Feltcaps SASTA Jaktdress

Combatshirt MK2

“One-size fits all” med borTeknisk uniformsgenser for herre og dame relåsstramming i bakhodet. Laget i en effektiv coolmax SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager SOURCE Norsk kamo ogdrikkesystemer ørkenkamo er i versjon med høy evne til fuktjaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale for på stridsvest eller sekk. erme og skulder rip-stop materiale. Ensfarget i som transport, sommontering puster. 100% bomull med norsk kamo.

NATO-genser SASTA Jaktdress

SASTA Jaktdress Original fornorsk-produseret. herre og dame Laget SASTA i 100% med pennelomme erull, et velrenomert finsk selskapog som lager SOURCE drikkesystemer Jaktdress jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale for herre og damedistinksjonsklaffer på skuldrene. for montering på stridsvest eller som sekk.

SASTA SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager drikkesystemer for herre ogSOURCE dame jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale som puster.

for påselskap stridsvestsom eller lager som sekk. SASTA er et velrenomert finsk sommontering puster. SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

! Ny modell

Vanntette Sealskinz;

Forsvarets fotposer Sealskinz;

Sokker ogsokkker hansker vanntette og hansker med med merinoull merinoull fóring. foring

- vanntett glidelåslukking vanntette sokkker og med - Høyere overhansker vristen merinoull fóring. - Leveres i olivengrønn og sort

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

MILTRAD AS Altaveien 242, 9515 ALTA tlf: 78 43 78 55 WWW.MILTRAD.NO

netting Sealskinz; BRYNJE ull/ e til ankel! - fra hod vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med YNJE ull/netting BRfóring. merinoull - fra hode til ankel!

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

99585_3_2019.indd 66

12.06.2019 12:26


Høstens nyheter 2019 Forhåndsbestill nå - høstens mest spennende historiebøker

HØSTENS KURS OG SAMLINGER

Høsten er kurstid! Notér deg nå de aktuelle datoene for kursene du kunne tenke deg å delta på.

Ønsker du å delta på ett eller flere av kursene, meld deg på til post@sekr-nrof.no

OVERLEVELSE BARMARK OVERLEVELSE BARMARK

Rapport fra Auschwitz.

er en beskrivelse av opplevelsene til den polske motstandsmannen, kavalerioffiser Witold Pilecki (1901-1948). Han lot seg frivillig bli tatt til fange for å smugle ut rapporter, danne en indre motstandsbevegelse og hjelpe medfanger. Førpris: 349,300 sider

Lyngenlinjen. Hitlers siste skanse i Norge.

Les den dramatiske historien til Lyngenlinjen, den nordligste forsvarslinjen til Norge og om hvordan den ble bygget av tyskerne etter harde kamper i Nord. Pris: 399,220 sider

Vidkun Quisling. Fra fedrelandselsker til landssviker.

En unik biografi basert på ukjente bilder av Quisling, fra hans oppvekst og fram til henrettelsen på Akershus i oktober 1945. Pris: 399,220 sider.

Jeg bestiller følgende bøker. Rapport fra Auschwitz kun kr: 349,-..................................................(antall) Lyngenlinjen. kr 399,-...........................................................................(antall) Vidkun Quisling kr. 399,-:....................................................................(antall) Porto tilkommer. Bøkene sendes ut med en gang de kommer til lager.

Ares forlag AS, Pb: 54, 3139 Skallestad, Tlf: 92 02 13 12,post@mht.no

99585_3_2019_omslag.indd Annonse NROF.indd 1 2

PSYOPSKURS

Lørdag 26. oktober Lær mer om ulike typer propaganda som brukes, medieoperasjoner og få innsikt i ulike psykologiske operasjoner. Programmet er under utarbeidelse. Kurset holdes på Akershus festning, nærmere sted vil komme.Du kan melde deg på allerede nå til post@sekr-nrof.no Kurset er ugradert og vi stiller ingen krav til sikkerhetsklarering.

MILITÆRMAKTSEMINAR

Lørdag 16. og søndag 17. november (foreløpig dato) Årets program er under planlegging, men sett av dagene allerede nå! Vi informerer om navn på foredragsholdere så snart de er klare. Kurset holdes på Akershus festning, nærmere sted vil komme. Du kan melde deg på allerede nå til post@sekr-nrof.no Følg med på www.nrof.no for mer informasjon og oppdateringer.

Adresse:......................................................................................................

Mobilnr: ...................... E-post:.................................................................

PSYOPSKURS

MILITÆRMAKTSEMINAR

Navn:..........................................................................................................

Postnr:................. Postadresse:.................................................................

Onsdag 2. til søndag 6. oktober NROFs overlevelseskurs går av stabelen på Vestlandet og Tittelsnes Fort. Dette er et grunnleggende kurs i overlevelse på Vestlandet med alt dette har å bety av vær og natur. Deltagerne vil få innføring i nødbivuakk, mat og vann i skog og fjære, gjøre opp ild og varme, fangstmetoder og bruk av naturen. Meld deg på til post@sekr-nrof.no

Sendes til:

Ares Forlag A.S Svarsending 6870 0095 Oslo 03.06.2019 15:45

12.06.2019 12:33


Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 03 | 201 9

NROF løfter Folk og Forsvar er en partipolitisk nøytral paraplyorganisasjon, opprettet av Stortinget i 1951 for å drive folkeopplysning om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Blant våre over 60 medlemsorganisasjoner er vi glade for å finne Norske Reserveoffiserers Forbund - NROF!

bakgrunnsartiklene i vårt halvårige magasin eller slå opp ord og uttrykk i vårt sikkerhetspolitiske leksikon.

Alle våre aktiviteter og publikasjoner er kostnadsfrie for våre medlemmer (med unntak av egenandel på studieturer).

Lyst på besøk i lokalavdelingen fra Folk og Forsvar? Vi tilbyr foredrag om aktuelle forsvars- og sikkerhetspolitiske tema, eller rollespill om fred og konflikt.

Vil du vite mer om den forsvars- og sikkerhetspolitiske utviklingen i verden? Les deg opp på aktuelle konflikter på våre nettsider, abonner på det månedlige nyhetsbrevet for å få siste nytt, fordyp deg i

blikket

Du kan også melde din interesse for en av våre spennende studieturer, eller delta på et av våre mange dagsseminar rundt om i landet.

VÅRE SEMINARER HØSTEN 2019: · · · · ·

Sandefjord 26. september Hotel Atlantic Oslo 8. oktober Forsvarsmuseets aula Bergen 15. oktober Bergenhus Lillehammer 22. oktober Hamar 23. oktober First Hotel Victoria

· · · ·

Røros 24. oktober Røros VGS Trondheim 25. oktober Scandic Solsiden Mo i Rana 13. november Kinoteateret Bodø 14. november Thon Hotel Nordlys

Velkommen!

TIDSAM 1295-03

Besøk våre nettsider www.folkogforsvar.no eller ta kontakt på post@folkogforsvar eller telefon 22 98 83 60.

RETURUKE 42

99585_3_2019_omslag.indd 1

Kr. 69,-

12.06.2019 12:33

Profile for Merkur Digitale Magasiner

Pro Patria 3-19  

Pro Patria 3-19