Page 1

+8.6%

SOLUTIONS FOR ANY MISSION SEA GIRAFFE 3D RADAR & IFF VIDEO SITUATIONAL AWARENESS SYSTEM W-AIS HELICOPTER CONTROL AND INTEGRATION UNMANNED AERIAL VEHICLES

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 4 | 201 6

FIRE CONTROL SYSTEM COMMS-ESM

TACTICALL ICS

RADAR-ESM

CBRN

NAVAL LASER WARNING SYSTEM

MEDICAL CARE SYSTEM

SHIP CONTROL SYSTEM

UNDERWATER SYSTEMS

SLIK BLIR NORGES NYE FORSVAR

INTERPRESS 1295-04

04

SAAB TECHNOLOGIES NORWAY AS

WWW.SAAB.NO

RETURUKE 50

Kr. 69,-


KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

www.kongsberg.com


INNHOLD

//NR

4

//

2016

Patruljeløpet Høytorp Fort til Trøgstad Fort. Det er strekningen som skal tilbakelegges under årets patruljeløp.

F-35 for hele Norges forsvar

06

58

Neste år kommer Forsvarets nye kampfly til Norge. Pro Patria har intervjuet major Morten Hanche (39). Han er den første norske piloten som er utdannet på F-35.

Folkefest i Nijmegen

«Slaget» vil stå til havs i nord Ikke legg ned Andøya og kystkorvett­skvadronen. Dette er noen av reaksjonene på Regjeringens nye langtidsplan for forsvarssektoren fra en av Arbeiderpartiets forsvarspolitikere, Bjarne Eikefjord, som også er leder av Nordområdegruppa i Internasjonalt Forum i Oslo Arbeiderparti.

14

160 km i stekende solskinn og kraftige regnbyger på asfalt og brostein i løpet av fire dager.

42

NROFs HØYE BESKYTTER:  HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRES­MEDLEMMER: HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET: President: Terje Surdal (H) terjesurdal@yahoo.no

1. visepresident: Viggo Hanssen (S) hanssenviggo@gmail.com 2. visepresident: Sven-Åge Myrvang (HV) svenmyrv@online.no Styremedlemmer: Svein Arne Jensen (HV) Sturla Valderaune (HV) Christian Berning Pedersen (HV) Varamedlemmer: Hege Nordset (HV) Arnfinn Vik (L)

SEKRETARIATET: Besøksadresse: Bygning 60, Akershus Festning Postadresse: PB 1550, Sentrum 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Jørgen Berggrav 22 47 82 41 jorgen.berggrav@nrof.no Ass. generalsekretær: Ståle Sandholt 22 47 82 49 stale.sandholt@nrof.no

Informasjonsansvarlig: Camilla Gamborg Briså 22 47 82 47 camilla.brisa@nrof.no Prosjekt: Arne Bjerkeseth 22 47 82 48 arne.bjerkeseth@nrof.no Paul U. Markussen 22 47 82 43 paul.markussen@nrof.no Administrasjon/medlemsservice: Harald Blikra 22 47 82 40 post@nrof.no eller harald.blikra@nrof.no


Bergans of Norway har vært med på å sette standarden for verdens mest avanserte tur- og forsvarsutrustning siden 1908.

FOREVER PIONEERS bergans.no


PRO PATRIA Redaktør Sigbjørn Larsen Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2016 : 205,Abonnement: post@nrof.no UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Bygning 60, 2. etg, Akershus Festning Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 E-post: post@nrof.no Annonseansvarlig: Karin Smedsrud +47 982 05 416 E-post: karin@2punkt.no Pro Patria utgis fem ganger i året. Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2016: 21. januar, 23. mars, 1. juni, 14. september og 11. november Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline. GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00 ISSN 1892-4794 Forside: Foto: Stian Roen, Forsvaret. Fotos i bladet er hentet fra Forsvarets mediearkiv, så fremt intet annet er markert.

ØMERKE ILJ T M 0672

2041

er

kur

kA

S

M

G r a fi s

Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

I enkeltes virkelighetsforståelse kan en få innrykk av at kamerat Putin nærmest kan rusle uhindret inn over Storskog med børsa på ryggen uten at noen vil stoppe ham. Et russisk angrep i Baltikum vurderes som sannsynlig og nært forestående, og Norge vil kunne bli dratt inn i en krig gjennom vårt medlemskap i NATO som det er tvilsomt om USA vil komme oss fullt ut til unnsetning i. Mangelfull tilstedeværelse i Fra et besøk ved Kongsvinger Festning. Finnmark og nordområdene fører til at landet nærmest ligger som fritt vilt for mulige angripere. Legene i landsdelen selger allerede viktige havområdene i nord blir dermed taushetsbelagte opplysninger fra pasient­ styrket. Norge planlegger også å kjøpe nye journalene om norske offiserer til russisk ubåter og det settes av betydelige midler til etterretning hevdes det på TV2 nyhetene modernisering og oppgradering av land­ anført av våpendragere for et grunnsyn der stridskreftene blant annet ved oppgradering frykten for krigen i morgen rykker oss stadig av stridsvogner og nytt antiluftskyts. Brigaden nærmere. På Erna Solbergs vakt svekkes i nord opprettholdes og grensevakt og forsvarsevnen får man inntrykk av. Fortifikasjo­ etterretning styrkes. Dermed bedres kontroll ner fylles igjen med betong og Frøylinjen og overvåkning av grensen og kampen mot oppgis, sukker folk som er gamle nok til å huske dem. Spikeren i kista er nedleggingen av internasjonal terror styrkes. Den observante leser vil ha merket seg at Andenes og kystkommandoen og strippingen det er et stykke vei mellom de ulike virkelig­ av HV. Og for øvrig så mener de at Olavsvern hetsoppfatningene av den faktiske situasjonen aldri burde vært nedlagt. som Norge befinner seg i både sikkerhetspoli­ I den nye langtidsplanen for Forsvaret så tisk og forsvarsmessig. Vi tror at det er legges kursen for Norges forsvar i tiden som fornuftig at vi er tydelige på hvilken oppfat­ kommer. Kampkraften styrkes betydelig blant ning som vi mener bør legges til grunn i de annet med innfasingen av Norges nye kampfly aktuelle vurderingene i det videre arbeidet for F-35. For første gang får Norge en kampkraft et best mulig forsvar av vårt land. som kan sette Russlands flaggskip i nordflåten Støvler på bakken, Forsvarets tilstedevæ­ «Peter den store» ut av spill. Forsvarsminister relse, synlighet og menneskelige vurderinger, Ine Eriksen Søreide har tidligere påpekt at det vil til enhver tid være viktige faktorer både er pussig at de kapabiliteter som F-35 forsvarsmessig, og ikke minst av betydning for representerer fra enkelte hold nærmest holdes å forankre forsvarsvilje og forsvarsengasjement utenfor det kriseregnskapet som enkelte i landet vårt. Etter vår oppfatning så bør vi presenterer for Forsvaret. F-35 kritiseres for å koste mer enn det smaker og således uten at vi imidlertid også ta inn over oss at det har skjedd en sterk teknologisk utvikling, som ikke minst får tilstrekkelig forsvarsmessig merverdi igjen for investeringen. I denne utgaven av Pro Patria alliansepartnerne i NATO nyter godt av og gir alliansen et teknologisk overtak. har vi blant annet sett nærmere på hvilke Samtidig som vi erkjenner at Russlands fordeler Norges nye kampfly tilfører forsvaret intervensjon av Krim førte til en endret av Norge, og snakket med en av pilotene som sikkerhetspolitisk situasjon av varig karakter, så faktisk flyr flyet. tror vi i likhet med Aps erfarne forsvarspolitiker Økonomien i Forsvaret har mange fra flere og leder av nordområdegruppa; Bjarne hold med rette satt kritisk søkelys på, men Eikefjord, at et russisk angrep i morgen eller et man kan enkelte ganger få inntrykk av at russisk ønske om å besette Finnmark ikke er et viljen til å prioritere landets forsvarsevne sannsynlig scenario. - Bare en syk person, og nærmest er politisk fraværende. Sannheten da bare i søvne, kunne forestille seg at er at gjennom langtidsplanen så anbefaler Russland skulle ville angripe NATO, sa Putin regjeringen en historisk styrking av for­ selv i et intervju med den italienske avisa svarsbudsjettet. Forsvarsrammen skal frem Corriere della Sera, foran sitt besøk i Vatikanet i mot 2020 løftes til et nivå som ligger om lag 2015. En opphausing av Forsvarsdebatten 7,2 milliarder kroner over dagens nivå og basert på skremselspropaganda fremfor som over de neste 20 årene skal dekke et realiteter tror vi kan føre til en avsporing av merbehov på om lag 165 milliarder kroner. debatten snarere enn til å bidra til å styrke Langt på vei så har dermed Forsvarssjefen Forsvaret. fått gjennomslag for sin argumentasjon om at Forsvaret er underfinansiert i forhold til det Forsvaret som politikerne faktisk har bestilt. Det fremgår ellers av langtidsplanen at Sigbjørn Larsen seilingstiden skal økes. Tilstedeværelsen i de Redaktør


F-35 FOR HELE NORGES FORSVAR


8 PROPATRIA /4/ 2016

I Phoenix, Arizona utdannes i disse dager det fjerde kullet med norske ­flyvere på F-35. Neste år kommer Forsvarets nye kampfly til Norge. Pro Patria har intervjuet major Morten Hanche (39). Han er den første norske piloten som er utdannet på F-35. PP/SIGBJØRN LARSEN

D

e nye kampflyene er ikke bare Luftforsvaret sitt våpensys­ tem. De er Forsvaret sin våpenplattform, sier Hanche. F-35 kan på en bedre måte sikre forsvaret av Norge, enn vi kan i dag med

F-16. Med flere og bedre sensorer kan flyet detektere og ta ut mål mye lenger unna og i all slags vær. Spesi­ elt det siste gjør det mulig med mer effektiv ildstøtte til egne bakkestyr­ ker. Flyet er raskt og manøvrerbart

også med våpenlast om bord. I tillegg er det forutsigbart og enkelt å fly, sier Hanche. Dette er tydelig også når vi øver «nærkamp» i lufta. Han er den første norske kampfly­ piloten som er utdannet på F-35.


Neste år kommer de første nye kampflyene til Norge. – Vi gleder oss til å teste flyene i norske omgivelser og norske værforhold. Søsterflyene (F-35B og F-35C) har allerede over lang tid operert fra hangarskip. Det må jo kalles kystnære strøk. I tillegg utvikler vi bremseskjerm til våre F-35A. Derfor tror vi det skal gå bra å operere kamp­flyene i Norge, sier Hanche. Noe av det første og viktigste vi skal gjøre når flyene kommer hjem, er å lære oss hvordan vi best integrerer kampflyene med resten

av Forsvaret. Vi må øve godt sammen og operere godt sammen, sier Hanche. DRØMTE OM Å FLY F-35

Det var drømmen å få fly F-35 for både meg selv og alle mine flyger­kollegaer, tror jeg. Hvorfor det nettopp ble meg som ble førstemann tror jeg var litt tilfeldig, litt flaks og litt det at jeg var gripbar, sier Hanche. Utdanningen ved Luke Air Force Base har vært gjennom­ profesjonell. Dyktige instruktører, gode fasiliteter og en atmosfære med giv og arbeidsinnsats – flotte forhold rundt oss på alle måter. Fra Ørlandet er jeg vant til et skvadronsbygg fra 1954. Her er alt nytt. Det er rett og slett stas. Klimaet er også godt. Det er blå himmel stort sett hver dag. Det er praktisk når vi skal trene på å fly, smiler Hanche.

«DET ER OPP TIL DEN NORSKE REGJERING­EN Å BESTEMME HVORDAN NORGE EVENTUELT BIDRAR TIL INTER­NASJONALE OPERASJONER.» MORTEN HANCHE

VANSKELIG Å OPPDAGE

F-35 har blitt kritisert for å være tregt og lite manøvrerbart. Jeg har erfart at det er lett å ende opp i supersonisk hastighet, uten at det var meningen. Jeg synes det sier mye om hvor god ytelse maskinen har. Det har vært spennende å prøve den nye flymaskin­

Pilot Morten Hanche er den første nordmannen som flyr kampflyet F-35. Her sammen med generalmajor Morten Klever. Foto: Stian Roen, Forsvaret.

en og erfare hvordan den svarte til våre erfaringer fra simuleringer og studier av spesifikasjonene - det gjør den virkelig. Flymaskinen serverer meg som flyger et ferdig bearbeidet situasjons­ bilde. Derfor kan vi konsentrere oss om taktiske beslutninger, og ikke anstrenge oss for å få flyet til å gjøre det vi vil. Fordi flyene er enklere å operere kan vi ta bedre taktiske beslutninger. I tillegg tror jeg at vi tidligere får «taktisk valuta» ut av våre nyutdanne­ de flygere. Flyene gir mer ytelse, større våpenlast, har bedre sensorer og er vanskeligere å oppdage. Det gir oss store fordeler, sier Hanche. Det er opp til den norske regjering­ en å bestemme hvordan Norge eventuelt bidrar til internasjonale operasjoner. Våre F-16 har tidligere bidratt internasjonalt. Med det i tankene, er det ikke utenkelig at også F-35 i fremtiden kan bli brukt. MÅ HA KONTROLL I LUFTEN

– Jeg synes Erna Solberg sa det klart da hun ble spurt om betydningen av Norges nye kampfly. Uten luftkontroll blir det vanskelig å utrette noe på sjøen og bakken. F-35 blir på en helt annen måte en tilrettelegger og støtte for andre enheter i Forsvaret. F-35 tilhører hele Norges forsvar, og vil fylle tomrom som eksisterer i dag. For eksempel vil F-35 ha en nøkkel­ rolle i våpensystemet NSM/JSM. Fordi F-35 er vanskelig å oppdage og har gode sensorer, tror jeg kampflyet ofte vil være plattformen som lokaliserer, identifiserer og følger et overflate- eller bakkemål. Måldata kan gis til fregatter og kystkorvetter, eller kanskje en landbasert plattform. Så kan disse engasjere målet mens F-35 spiller rollen som «quarterback», og gir oppdaterte måldata samt har muligheten til å engasjere med egne våpen. ■■■


LTP

10 PROPATRIA /4/ 2016REGJERINGENS

FORSLAG TIL NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARET

SLIK BLIR NORGES NYE FORSVAR


Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide besøker soldatene ute i felt under Cold Response 2016.

Regjeringen prioriterer kampfly, ubåter, luftvern, overvåkning og etterretning. Det går fram av den nye langtidsplanen for forsvarssektoren som Regjeringen har lagt fram, og som nå skal behandles av Stortinget. – Norges forsvarsevne må styrkes, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. PP/SIGBJØRN LARSEN

– Vi forsterker den påbegynte kursendringen og foreslår en historisk satsing på Forsvaret. Vi skal fornye og forsterke vår forsvars­evne, sier statsminister Erna Solberg. – Regjeringen legger med denne langtidsplanen grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av Forsvaret med reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Forsvaret er i dag ikke tilpasset de utfordringene vi står overfor og forsvarsevnen må styrkes. Vi må velge mellom å beholde dagens forsvarsstruktur eller å øke vår forsvarsevne. Vårt svar er at det er tvingende nødven­ dig å øke vår forsvarsevne i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. FORSVARSBUDSJETTET ØKES

«NORGE MÅ SØRGE FOR TILSTREKK­ELIG INFRASTRUKTUR OG VERTSLANDS­ STØTTE.»

Det anbefales en historisk styrking av forsvarsbudsjettet. Forsvarsram­ men skal frem mot 2020 løftes til et nivå som ligger om lag 7,2 milliard­ er kroner over dagens nivå og som over de neste 20 årene skal dekke et merbehov på om lag 165 milliarder kroner. – I tillegg vil Regjeringen fortsette arbeidet med

forbedring og effektivisering i forsvarssektoren, sier Eriksen Søreide. NORGE ER NATO I NORD

Norge må og skal ha et solid forsvar godt forankret i NATO-­ alliansen og i samarbeidet med våre allierte, heter det. Norge er NATO i nord – derfor styrker vi også ytterligere vår innsats nettopp der, sier forsvarsministeren. Uten­ landske avdelinger skal i størst mulig grad øve og trene med våre avdelinger der disse er, for å oppnå best mulig effekt. Norge må sørge for tilstrekk­elig infrastruktur og vertslandsstøtte. PRIORITERER ØKT TILGJENGELIGHET OG UTHOLDENHET

Regjeringen foreslår å prioritere kampfly, ubåter, maritime patruljefly og luftvern. Regjeringen vil også videreføre satsingen på overvåking og etterretning. OPPRETTHOLDER BRIGADEN I NORD

Hæren skal bidra med relevante kapasiteter i fellesoperasjoner, nasjonalt og internasjonalt, i tett

>


LTP

REGJERINGENS FORSLAG TIL NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARET

integrasjon med allierte. Brigade Nord er kjernen i den mobile landmilitære strukturen, fremgår det av langtidsplanen. Regjeringen foreslår å styrke Grensevakten med et jegerkompani. Regjeringen vil starte en landmakstudie for å sikre en mest mulig relevant innretning av landmakten hvor slagkraft, mobilitet, reaksjonsevne, våpen­rekkevidde og -presisjon er viktige faktorer. FREGATTENE SKAL SEILE

Sjøforsvarets fartøyer får mer vedlikehold, og det anskaffes tilstrekkelige reservedeler og beredskapsbeholdninger. Det prioriteres å gradvis øke aktiviteten med fregattene og andre fartøy­s­ typer i perioden frem mot 2020. Antall fregattbesetninger økes til fem, slik at fire fregatter skal kunne opereres samtidig. – I den videre utviklingen av Sjøforsvarets kapasiteter står anskaf­ felse av nye ubåter sentralt. Ubåter bidrar til å sikre Norges maritime interesser og er avgjørende for å kunne sikre egne maritime grenser samt NATOs maritime flanke i nord, sier forsvarsministeren. Kystjegerkommandoen legges ned, men bordingskapasiteten videreføres. Summen av tiltakene i Sjøforsvaret gir økt antall seilings­ døgn, økt evne til tilstede­værelse i prioriterte områder samt styrket evne til beredskap. NH90-fregatt­ helikoptre fases inn og utgjør en viktig og integrert del av fregatte­ nes totale kapasitet. OPPRETTHOLDER 52 KAMPFLY

For Luftforsvaret legger regjering­ en opp til forbedret luftromsover­ våking, økt kampkraft og bedre beskyttelse. Luftforsvaret skal kraft­ samles rundt godt beskyttede baser med stor operativ stridsverdi

for egne og allierte styrker, og med geografisk spredning som muliggjør operasjoner i alle deler av landet. Regjeringen vil anskaffe 52 F-35 kampfly. Behovsanalysen som lå til grunn for Stortingets vedtak om kampflyanskaffelsen i 2012 er bekreftet gjennom oppdaterte antallsanalyser, og helheten i den anbefalte forsvarsstrukturen under­ bygger også behovet for 52 F-35 kampfly. Vedtaket fra 2012 om å beslutte anskaffelse av de siste seks flyene ligger fast. Andøya legges ned når nye maritime overvåkings­ fly innfases på Evenes i perioden 2020-2023. HEIMEVERNET REDUSERES

Regjeringen anbefaler å redusere Heimevernets områdestruktur til 35.000 mannskaper, som er nær­ mere dagens reelle oppfyllings­ grad. Innsatsstyrken videre­føres med 3000 mannskaper. Distrikts­ stabene i Troms og Finnmark styrkes ved at de tilføres ekstra personell. Sjøheimevernet avvikles innen 2020. LEGGER NED 11 BASER, MEN SORTLAND BESTÅR

Langtidsplanen foreslår å legge ned 11 større og mindre anlegg og medfører en avhending av over 470 000 kvadratmeter bygningsmasse. De basene som legges ned er Kjevik, Karljohansvern, Kjeller, Hovemoen, Setnes­moen, Grunden, Nærøysund, Trondenes, Harstad syd, Åsegården og Andøya. Vi merker oss at Sortland, som det var snakk om å nedlegge tidligere, er beholdt.Tiltakene for å konsolidere basestrukturen og effektivisere støttestrukturen er en av forutset­ ningene for den økonomiske balansen i forsvarsstrukturen. ■■■

KOMMENTAR Hovedlinjene i forsvarssjefens

fagmilitære råd (FMR) er fulgt opp i regjeringens forslag til ny langtids-

plan (LTP) (Prop 151 S). I regjeringens forlag til LTP er Luftforsvaret en bærebjelke i Forsvaret. Dersom

proposisjonen vedtas til høsten, følges opp økonomisk, og vi i

forsvarssektoren klarer å realisere

det særdeles ambisiøse innsparingspotensialet som er skissert, så vil vedtaket bidra vesentlig til økt

kampkraft og langsiktig bærekraft. LTP prioriterer det påkrevde antall F-35 og de kapasiteter som under-

støtter bruken av det nye kampflyet som system. Herunder satsing på

moderne kontroll- og varslingssensorer, modernisering og anskaffelse av områdeluftvern, forbedret evne til kommando og kontroll, samt

forsterket overvåkingskapasitet blant annet gjennom fullverdig

erstatning av MPA. Summen av dette vil også gi overflatestyrkene til sjøl

og på land økt evne til å manøvrere, og dermed gi disse styrkene en økt mulighet til å utgjøre en forskjell.

Generalinspektøren for Luftforsvaret Per Egil Rygg

Per Egil Rygg


KOMMENTAR

KOMMENTAR

KOMMENTAR

Det er oppmuntrende å se at

Langtidsplanen, slik den foreligger i

Hæren ser frem til den politiske

ne, men for meg er det viktigste at

Sjøforsvaret. Det legges opp til en

og vil bidra inn der det måtte

regjeringen ønsker å øke budsjetteden strukturen som endelig vedtas blir finansiert fullt ut.

En utredning av landmakten kan

medføre unødvendige forsinkelser

dag, er et godt dokument for

videreføring av bredden i strukturen og planen vil sette oss i stand til å bemanne krigsskipene med mer robuste besetninger.

for viktige prosjekter. Jeg tenker at

Den vil også sikre vår evne til å få

net må heller fortsette den positive

og anskaffelse av tilstrekkelig med

vi ikke har noe tid å miste. Heimeverutviklingen som vi nå ser, der

materiell tilføres og logistikken kommer på plass.

I påvente av politisk vedtak før

gjennomført nødvendig vedlikehold

behandlingen av LTP-en i Stortinget, trenges. Landmakten er imidlertid

ikke ferdig utredet, noe som svekker balansen i langtidsplanen. Landmakt­ en ble godt utredet både av FFI i

2012 og i forkant av FMR i 2015, og

vi mener det førte til et godt råd fra Forsvarssjefen.

reservedeler og annet krigsmateriell.

Hæren har vært tydelig i sitt syn

sjøforsvar enn det vi har hatt i

de grunnleggende forutsetningene

I sum vil dette gi et mer operativt foregående periode.

gjennom hele prosessen, og så lenge ikke endrer seg, ser vi i utgangs­ punkt­et ikke behovet for en ny

desember skal Heimevernet fokusere

Generalinspektøren

produsere operative HV-områder og

Lars Saunes

En fornyet mekanisert brigade er

Lars Saunes

kontroll over norske landområder,

på å løse oppdrag. Vi fortsetter å innsatsstyrker som kan beskytte befolkningen over hele landet. Generalinspektøren for Heimevernet

Tor Rune Raabye

Tor Rune Raabye

for Sjøforsvaret

landmaktsstudie.

fremdeles det som gir best defensiv og gir myndigheter nødvendig

handlingsrom og fleksibilitet ovenfor

trusler gjennom hele konfliktspekteret. Generalinspektøren for Hæren Odin Johannessen

Odin Johannessen


LTP

REGJERINGENS FORSLAG TIL NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARET

God strategisk analyse. For lite penger. Utfordringene for Norge vil komme til havs i nordområdene. Med F-35 får Norge for første gang et luftforsvar som kan sette russernes flaggskip i Nordflåten; «Peter Den Store,» ut av spill. Ikke legg ned Andøya og kystkorvettskvadronen. Dette er noen av reaksjonene på Regjeringens nye langtidsplan for forsvarssektoren fra en av Arbeiderpartiets forsvarspolitikere, Bjarne Eikefjord, som også er leder av Nordområdegruppa i Internasjonalt Forum i Oslo Arbeiderparti. PP/SIGBJØRN LARSEN

Bjarne Eikefjord, leder av Nordområdegruppa i Internasjonalt Forum i Oslo Arbeiderparti.

«SLAGET» VIL STÅ


- Jeg er misfornøyd med at Regjer­ ingen ikke stiller nødvendige midler til rådighet slik at Forsvaret kan utvikle seg på den måten som politikerne har bestilt det. For Forsvaret må det føles som å gnage på et bein som allerede er gnagd i to. Jeg er imidlertid fornøyd med den nye langtidsplanen når det gjelder den strategiske analysen som ligger til grunn for planen. Det

er den mest realistiske analysen jeg har sett på mange år. INGEN TRO PÅ «KRIG I MORGEN.»

Jeg har ingen tro på «krig i mor­ gen» slik man kan få inntrykk av det fra kampanjer som aldrimer.no. Jeg tror også at russernes angrepshis­ sighet er betydelig overdrevet. Hva skulle være den strategiske motiva­ sjonen for Russland til å angripe og

besette viddene i Finnmark? Det er ikke, og har neppe noen gang vært, en eneste strategisk grunn for Russland til å tilegne seg Finnmark militært, slik den norske militære doktrinen la til grunn i flere tiår. Tiltak som byggingen av Lyngen­ linjen 50 år etter at Maginotlinjen hadde gått av moten mener jeg derfor var fånyttes, noe historien også viste. Det vil således være helt

TIL HAVS I NORD Foto: Torbjørn Kjosvold


LTP

16 PROPATRIA /4/ 2016REGJERINGENS

«JEG TROR JEG AT MODERNE TEKNOLOGI TIL SJØS OG I LUFTEN I DET OMRÅDET NORGE HAR ANSVARET FOR I NORD, KAN BETY MER ENN STØVLER PÅ BAKKEN I FINNMARK.» BJARNE EIKEFJORD

FORSLAG TIL NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARET

feil strategi å dimensjonere et forsvar i nord for å møte en hypote­ tisk russisk invasjon med rullende tanks valsende over Finnmarksvid­ da. Det betyr ikke at vi ikke skal være operativt til stede med hæravdelinger også i nord, men jeg er tilfreds med at LTP har fokus på helt andre scenarier og operasjons­ områder som jeg mener ligger mye nærmere virkeligheten. Vi må huske på at Russland er like gode på strategisk analyse som oss i vesten. Et angrep på Finnmark ville umid­ delbart utløse NATOs Artikkel 5, og det vet russerne meget godt.

Vi må heller ikke glemme kampen om havressursene. I dagens situa­ sjon ville Norge neppe ha fått delelinjavtalen med Russland i Barentshavet. Norges svake punkt er Svalbard-sonen, hvor det bare er ett eneste land som støtter Norges syn, og det er Norge selv. Her kan det komme konfliktsituasjoner som ikke nødvendigvis og automatisk dekkes av NATOs Artikkel 5. Norge må derfor ha havgående marinefar­ tøyer som er i stand til å «vise flagget» og dermed gjøre det klart hvor grensene for Norges interes­ ser går.

UTFORDRINGEN LIGGER I NORDOMRÅDENE

TEKNOLOGI AVGJØRENDE

Jeg tror imidlertid at utfordringene for Norge fremover vil ligge til havs i nordområdene og rundt Svalbard­ sonen. – Deres økte satsning på nordområdene motiveres ut fra strategiske og ressurspolitiske hensyn. Tidligere måtte russiske ubåter til Grønland for å true mål i USA. I dag kan de, takket være ny teknologi, nå ethvert mål i vesten ved å ligge i ro i basene sine i Severomorsk og Arkhangelsk. Barentshavet og nordområdene er dermed viktig militærstrategisk for Russland. Vi så et uttrykk for hvordan russerne ser på nordområ­ dene med plantingen av det russiske flagget på havbunnen under Nordpolen i 2007. Norge blir liggende som en kile mellom storpolitiske interesser. Vår strate­ giske betydning på nordflanken vil derfor bare øke. Det scenarioet vi frykter mest, er en øvelsesaktivitet som meldes så tett og som foregår så ofte at den i praksis sperrer av store områder i internasjonalt farvann mer eller mindre perma­ nent.

Jeg tror at moderne teknologi til sjøs og i luften i det området Norge har ansvaret for i nord, kan bety mer enn støvler på bakken i Finnmark. Vi må alltid ha med oss at Norge ikke kan dimensjonere et forsvar for å kunne vinne en krig med Russland i nord. Det vi må gjøre, er å ha et forsvar som hever terskelen for militære tiltak såpass høyt at det blir uakseptabelt tapspotensiale for den annen part å foreta seg noe. En slik strategi er godt beskrevet i boka «Om Krigen» som Carl von Clausewitz skrev for to århundre siden, og den er fortsatt pensum ved militærakade­ miet Frunze i Moskva. Det har vært sterkt underkommu­ nisert og nærmest forsvunnet i kampflydebatten, at Norge gjen­ nom innfasing av våpensystemet F-35, får tilgang på militære kapasiteter vi aldri tidligere har hatt i Nordområdene. Kampflyenes sensorer er i stand til å detektere det meste av det som måtte bevege seg på sjøen og i lufta, og samtidig kunne levere adekvate våpen som på kort tid kan desimere


betydelige deler av Russlands overflatefartøyer innenfor hele Norges ansvarsområde i Barentsha­ vet. Det samme gjelder ubåter, som er marinens svar på «STEALTH» kapasiteter. Til sammen vil disse to våpensystemene alene, bare ved at de finnes, legge sterke begrensnin­ ger på hva en russisk flåtesjef kan foreta seg mot norske interesser i en konfliktsituasjon, uten å risikere betydelige egne tap. Jeg vil minne om at luftkontroll har vært aksiomet de siste 76 år for å kunne lykkes med enhver militær operasjon på bakken eller sjøen, og det forundrer meg at velkvalifiserte forsvarsdebattanter i Norge nå later til å se helt bort fra denne militær­ strategiske læresetningen. Her mener jeg langtidsplanen på en forbilledlig måte følger opp det som i militærstrategien omtales som å begrense motpartens operasjonsfrihet. Jeg er derfor meget fornøyd med at Regjeringen satser videre på F-35 systemet, foreslår å anskaffe F8 Poseidon overvåkningsfly, og at vi får på plass nye ubåter innen utgangen av neste tiår. Dette er meget viktige militære kapasiteter å ha tilgang på om vi ønsker å opprettholde vår kontroll med havområdene som inngår i Norges økonomiske soner i nord. Etter min mening finnes det ingen alternativer til å ha en overlegen teknologisk kapasitet, alt annet vil være katastrofe for norsk militær innsats. ANGREP I BALTIKUM LITE SANNSYNLIG

Det er en del som peker på Øst-Ukraina og Krim for å oppvise en russisk trussel mot de baltiske land. Her er det en meget viktig forskjell: De baltiske land er NA­

TO-medlemmer, og dekkes av Artikkel 5, hvilket ikke var tilfelle for Ukraina. Etter revolusjonen og krav om å kaste ut russerne fra flåteba­ sen Sevastopol, var det etter min mening bare et tidsspørsmål før Russland ville gå inn i Ukraina for å sikre den strategisk viktige basen til Svartehavsflåten på Krim. Hvor viktig modernisering og teknologi er i dagens militærmakt så vi et godt eksempel på i Ukraina. Selv om styrkeforholdet var tilnærmet likt, lå russerne 20 år foran militæret i Ukraina teknologisk. HYBRID «KRIGFØRING»

Selv om russerne gjerne hadde sett mer russiskvennlige regimer i Baltikum så tror jeg ikke på noen invasjon her. Da tror jeg andre tiltak som destabilisering og hybrid krigføring er et langt mer sannsynli­ ge scenarioer. Selv om NATO ikke demmet opp for russerne i Ukraina ville et eventuelt russisk angrep i Baltikum umiddelbart utløse Artikkel 5. Jeg tror imidlertid russerne sliter med å skaffe penger til forsvaret og at de heller ikke har klart å modernisere seg i samme takt som oss. De har for eksempel ikke lenger noe hangarskip i operativ tjeneste. BASE FOR F-35 I SØR?

Noen kritiske merknader til Lang­ tidsplanen er det alltid mulig å fremkomme med. Jeg tror det er feil å ta vekk kystkorvettskvadro­ nen. De har stor rekkevidde, kan komme hurtig i posisjon, er svært moderne og deployerer tunge våpen. Å legge ned Andøya vil være feil. Basen har stor betydning for overvåkning av havområdene i nord. Jeg tror også at vi trenger en base for F-35 i sør. Et fly med

terrorister som forlater dansk luftrom over Jylland har like lang flytid til Oslo som F-35 har fra Ørlandet. Vi må være forberedt på terroranslag i Norge, da fortrinnsvis mot hovedstaden som i dag ikke har noe reelt luftvern. Som hoved­ kommentar mener jeg likevel at Langtidsplanen er godt tilpasset for å møte sikkerhetspolitiske utfordrin­ ger de par neste tiårene. Det viktigste er nå at politikerne de kommende årene følger opp med bevilgninger som bringer planen opp fra papiret og over til operativ status. ■■■

JEG HAR INGEN TRO PÅ «KRIG I MORGEN» SLIK MAN KAN FÅ INNTRYKK AV DET FRA KAMPANJER SOM ALDRIMER.NO. JEG TROR OGSÅ AT RUSSER­ NES ANGREPSHISSIGHET ER BETYDELIG OVER­ DREVET. HVA SKULLE VÆRE DEN STRATEGISKE MOTIVASJONEN FOR RUSSLAND TIL Å ANGRIPE OG BESETTE VIDDENE I FINNMARK? BJARNE EIKEFJORD


L

ED EREN NR 4

Generalsekretær Jørgen Berggrav og president Terje Surdal på vei til høring på Stortinget. Foto: Camilla Briså, NROF.

En spennende høst!

I skrivende stund er NROFs lokaler i Skippergata klar til flytting. Den siste tiden har vi sortert, ryddet, pakket og kastet, gamle blader, kopier av kopier av skriv og eposter (!) og «kjekt-å-ha-ting» har forsvunnet i store søppel­ sekker og blitt kjørt bort. PP/JØRGEN BERGGRAV

N

år man har en slik flyttesjau, er det mye som dukker opp og det er artig å gå gjennom gamle papirer. Det første som slår meg, er hvor mye bra arbeid det har vært gjort i Forbundet gjennom tidene. Det har vært arrangert en imponerende rekke

kurs, alt fra idrett, feltøvelser, forsvars­ kunnskap og familiekurs, for å nevne noe. Det har vært idrettsaktivitet og skyting, og det har vært utredet og tenkt kloke tanker om bruken av reservistene, om forholdet til arbeids­ giverne, og om Forsvarets utvikling.

Forsvarets utvikling er jo noe som opptar alle forsvarsvenner i disse dager. Etter en vår med heftig forsvarsdebatt, la Regjeringen frem sitt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret den 17. juni. De militære vurderingene i Langtidsplanen


baserer seg i stor grad på Forsvars­ sjefens faglige råd. Det er særlig to forhold som er avgjørende i planen. Det første er åpenheten om Forsvar­ ets utfordringer. Dette er svært viktig for videre utvikling. Det andre er at forsvarssektorens særegne kostnads­ utvikling for første gang er politisk erkjent. Dette er helt avgjør­ende for å unngå det som har vært forsvarssek­ torens svøpe siden den kalde krigen, nemlig at det bestilles en større forsvarsstruktur enn det er vilje til å betale for. I forhold til det som mange hadde forventet, legger langtidsplanen opp til en betydelig økonomisk styrking av Forsvaret. Men fortsatt er det mindre penger enn det Forsvarssjefen ba om og fortsatt er det langt igjen til de 2 % av bruttonasjonalprodukt som Norge har forpliktet seg til i NATO. Så er det naturligvis slik, at det er summen av samfunnets oppgaver og hvordan de prioriteres, som avgjør hvor mye penger det blir på hver enkelt sektor. For oss som er opptatt av Forsvaret, er det ikke vanskelig å se at det behøves mer penger og jeg tror det ville vært en fordel om planen hadde beskrevet hva slags forsvar vi kunne ha fått for 2 % av BNP. Når det er sagt, så er det Stortinget som gjennom de årlige budsjettene bestemmer hvor mye penger Forsvar­ et skal få. Den forsvarsstrukturen som skal vedtas i høst, skal vare i mange, mange år. Dersom man legger «lista høyere» enn man klarer å følge opp gjennom alle disse årene, gjør man Forsvaret en bjørnetjeneste. Da har man (igjen) bestilt noe man ikke klarer å betale, med forvitring og dårlig beredskap og manglende utholden­ het som resultat. Det er ellers spesielt gledelig å se at langtidsplanen har tatt opp bruken av reservister, på en helt annen måte enn på mange år. Dette er noe vi i NROF

har jobbet for og jeg er helt overbe­ vist om at en riktig bruk av reservister vil bidra til bedre utholdenhet og beredskap og at det kan frigjøre midler som kan gi økte operative leveranser også i det daglige. Og når vi snakker med folk i Forsvaret, er det tydelig at det nå jobbes godt med å omsette dette i praksis. For oss i NROF gir dette muligheter! Men, selv om langtidsplanen har vært en viktig sak i sommer, har det vært mange andre saker også og sentralt jobber vi videre med oppfølg­ ingssaker fra Landsmøtet. Planen er å

«SOM MANGE VET, FIKK NROF EN FORESPØRSEL FRA FORSVARET OM VI KUNNE PÅTA OSS DET ADMINISTRATIVE ANSVARET FOR DE NORSKE MILITÆRE DELTAKERNE.» gå gjennom sakene i Forbundsstyret, og så komme ut med en revidert «Håndbok for NROF» rundt årsskiftet. Ett prosjekt fortjener imidlertid spesiell omtale, nemlig Nijmegen­ marsjen. Som mange vet, fikk NROF en forespørsel fra Forsvaret om vi kunne påta oss det administrative ansvaret for de norske militære deltakerne. Forbundsstyret mente at dette var en god måte å bidra til å avlaste Heimevernet, og også en fin måte å markere Forbundet på. Det var ikke uten en viss «kribling i magen» at vi påtok oss oppgaven, for vi visste at mye planlegging og mye

arbeid fra mange mennesker måtte til. Assisterende generalsekretær Ståle Sandholt ble utpekt som prosjekt­ leder og mange frivillige meldte seg til tjeneste. For alle oss som deltok, ble det en opplevelse vi aldri glem­ mer. Firedagersmarsjen i Nijmegen er en folkefest av dimensjoner, og de 5500 militære som var innkvartert i teltleiren i Heumensoord, fikk smake litt på gamle dagers leirliv, kamerat­ skap og moro. For oss i staben, ble det lange dager, preget av å yte best mulig service til deltakerne og bidra til at flest mulig kunne gjennomføre. Jeg er imponert over innsatsen, kunnskapen og stå-på-viljen hos de frivillige. Jeg tror det gjorde noe med oss også, og det ble teambygging av beste merke! Takk til alle, til lege, sykepleiere, fysioterapeuter og medics som sørget for at føttene holdt og at kroppen fungerte i varmen, til rasteplassfolket som tok i mot slitne marsjerende og sørget for mat og vann, til de som var i «KO» og sørget for logistikk, sikker­ het og at «alle tannhjulene virket som de skulle». Jeg er imponert over innsatsen! Tilbakemeldingene fra deltakerne viser også at «oppdraget ble løst på en meget god måte og at vi klarte å ta vare på våre kvinner og menn!». Høsten er en travel tid i NROF, med feltidrett, skyting og lokalt forenings­ liv. Tilbudene til medlemmene er mange, og jeg håper at flest mulig finner noe som passer for seg. For min egen del vil jeg bruke mye kraft på å promotere og ikke minst å bidra til å konkretisere reservens rolle i det nye Forsvaret. Spennende blir det også samarbeidet med det «nye» Forbundsstyret, og å kunne ønske velkommen i nye lokaler, omtrent når du får Pro Patria i posten. I mellom­ tiden ønsker jeg dere alle en fin høst. ■■■


LTP

20 PROPATRIA /4/ 2016REGJERINGENS

FORSLAG TIL NY LANGTIDSPLAN FOR FORSVARET

FORSVARET VIL ØKE BRUKEN AV RESERVISTER Forsvaret vil i større grad bruke reservister og deres sivile kompetanse. Det går fram av den nye langtidsplanen for Forsvaret. – Gledelig og ønskelig også fra vår side, sier general­ sekretær i NROF, Jørgen Berggrav. PP/SIGBJØRN LARSEN

F

orsvaret bør i større grad enn i dag kunne trekke på personellets sivile kompetanse og villighet til å bruke denne i Forsvaret, heter det blant annet i den nye langtidsplanen for Forsvaret. Reservister med relevant kompetanse bør i større grad også benyttes for å dekke tidsavgrensede behov i Forsvaret, går det fram av langtidsplanen. RIKTIG FOKUS

– LTP legger opp til å øke bruken av reservister for å sikre utholdenhet og komplettere styrkene. Det tror vi er riktig fokus, sier generalsekretær i NROF Jørgen Berggrav. Reservistene var viktige som en nasjonal styrkeopp­ bygging under hele den kalde krigen. Reserven var i hovedsak knyttet til Hæren, Kystartilleriet og HV. Men også i Sjøforsvaret var det et betyde­

lig andel av reservister for eksempel som mineryddere. Mange ferger hadde minedekk, trålere var tiltenkt rollen som hjelpekryssere og sanitets­ skip. Oppbyggingen av Forsvaret skjedde i en nasjonal overlevelse­ skamp. BERLINMURENS FALL.

– Jeg var i Berlin da muren falt, forteller Berggrav. Det var den 9.11.1989. Trabantene kom rullende over. Nasjonene gikk over i fredsmo­ dus. Hvor går Russland preget tanke­ ne etter Sovjetunionens sammenbrudd 11. september 2001. Norge tok skrittet til å bli et mer ekspedisjonært forsvar eller startet på veien mot det Forsvaret vi ser i dag som er et profesjonelt innsatsforsvar. Som blant annet er lettere deployerbart til bruk i interna­ sjonale operasjoner. SE MULIGHETENE FOR Å NÅ FORSVARETS MÅL

- Når det drar seg til så kommer gjerne spørsmålet fort om å fylle på med reservister for å bedre utholden­ het og dybde i strukturene. Vi mener at reservister også kan utgjøre et verdifullt bidrag til Forsvaret også i fredstid. I dag syns man i svært liten grad å se hvilke muligheter det ligger i en økt bruk av reservister til å ivareta Forsvarets oppgaver i det daglige. Der er det et godt stykke igjen å gå. Et land som ligger i en trygg sikker­ hetspolitisk situasjon som for eksem­ pel Nederland, har en langt mer aktiv

bruk av reservistene også i fredstid. Amerikanerne gjør seg også god bruk av reservister. Reservister har allerede gjennomgått en militær grunnutdan­ ning. En menig, spesialist (OR) eller befal er således raskere utdannet og rimeligere for Forsvaret til bruk i ulike operasjoner også i fredstid fordi de ikke er fast ansatt i Forsvaret. Det virker på meg som om man i Norge ikke fullt ut har sett potensialet her. Vi tror at reservister er en viktig del av løsningen for å nå målene om intern­ effektvisering. I LTP legges det opp til at Forsvaret selv skal gjennomføre en interneffektivisering til en verdi av 40 MRD i planperioden. Det er umulig å komme dit hvis man ikke bruker reservister på samme måte som de fleste andre land i alliansen, sier Berggrav. RESERVEN OG DEN OPERATIVE EVNEN

Forsvarets styrkestruktur er ikke fullt oppsatt i det daglige. Avdelinger og enheter i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, samt fellesavdelinger, er i varierende grad avhengige av ferdig utdannet og øvet vernepliktig reserve­ personell i tilfelle styrkeoppbygging for å løse spesielt de mest krevende av Forsvarets oppdrag. Også høyt prioriterte avdelinger som Telemark bataljon og spesialstyrkene, Luftfor­ svarets og Sjøforsvarets baser er i varierende grad avhengig av et slikt reservetillegg for å kunne nå full operativ evne. Til dels vil reserven fylle


Christian B. Pedersen i mål. NROFs forbundsstyre er tilnærmet beslutningsdyktige og holder kanskje her et uoffisielt forbundsstyremøte – på Charlemagne. Fv.: President (og sanitetssjef) Terje Surdal, styremedlem Christian B. Pedersen og generalsekretær Jørgen Berggrav. Foto: Camilla Briså, NROF.

>


LTP

22 PROPATRIA /4/ 2016

stillinger som i det daglige ikke er bemannet, til dels må reserven kunne erstatte vernepliktige i førstegangs­tjeneste der disse enda ikke er kommet til et nivå i utdan­ ningen der de kan benyttes for løsning av alle oppdrag, heter det i langtidsplanen. ÅPENHET OG POLITISKE ERKJENNELSE

– Etter NROFs syn er den nye langtidsplanen for Forsvaret et solid arbeid som tar innover seg Norges endrede sikkerhetspolitiske situasjon og gir gode råd om hvordan Forsvaret bør utvikles for å møte disse utfordringene, sier Berggrav. Det er spesielt to forhold jeg vil fremheve. Det første er åpenheten om Forsvarets utfordrin­ ger. Dette er svært viktig for den videre utvikling. Det andre er at forsvarssektorens særegne kost­ nadsutvikling for første gang er politisk erkjent. RIMELIG KOMPETANSEBRØNN

I forhold til tidligere langtidsplaner, beskriver «Kampkraft og bære­ kraft» avhengigheten og bruken av reservepersonell på en mer utfyl­ lende måte. - NROF ser dette som meget positivt, og som utgangs­ punkt for en videre utvikling av reservistkonseptet til Forsvarets beste, sier Berggrav. NROF mener det er avgjørende å forstå at reservestyrker og reservister, ikke er et tillegg som koster ekstra, men tvert i mot er en svært rimelig kompetansebrønn som frigjør midler til økte operative leveranser og kan øke stridsutholdenheten. Det er derfor viktig at bruken av reservister ikke kun reserveres til bruk ved hjemmel i vernepliktslo­ ven/forsvarsloven, men at det også satses på en frivillig styrkebrønn av

motivert personell, både menige, spesialister og offiserer. FOR LAVT ANSLAG

En tilpasset bruk av slikt personell, som i utgangspunktet bare koster penger når den brukes, kan øke Forsvarets utholdenhet og evne til å løse oppgaver med annet kompe­ tansebehov enn komplette oppset­ ningsplanen (KOP), er dimensjonert for. NROF har derfor vanskelig for å forstå at langtidsplanens anslag om at det kun er behov for 100 reservis­ ter har rot i virkeligheten og mener at behovet er langt større. Her kan Forsvarets sanitets behov alene for ca. 2000 personer, slik sjefen for FSAN anslo reservistbehovet på NROFs landsmøte i 2016 være et eksempel. I tillegg finnes det flere andre fagområder hvor en riktig bruk av reservister kan være et særdeles kosteffektivt bidrag. VIKTIG MED BEDRE KOMPETANSEOVERSIKT

Forsvaret vil i fremtiden ha et økende, men krevende forutsigbart kompetansebehov. Behovet vil variere med oppdragets art og omfang og ambisjonen ved deltakel­ sen. Alt tyder på at presset på økonomi og strenge personellram­ mer vil medføre at Forsvaret bare vil kunne ha en begrenset del av denne kompetansen i sin faste struktur. – En bedre oversikt over reservistenes militære og sivile kompetanse også i en næringlivsramme i forhold til Forsvarets behov for vedlikehold og logistikk med mer, vil være avgjøren­ de for å øke operative leveranser innenfor knappe økonomiske rammer, sier Berggrav. RESERVISTER STYRKER FORSVARSVILJEN

I tillegg til økonomiske og kompe­

tansemessige betraktninger, mener Norske Reserveoffiserers Forbund at det er viktig å se den synergien en reservist kan skape ved å informere og forankre forsvarsviljen i befolknin­ gen, over hele landet, sier Berggrav Dette er svært viktig i en tid hvor det blir vanskelig for mange å identifise­ re seg med et stadig tallmessig mindre og militærmaktfokusert forsvar. NROF VIL BIDRA TIL Å UTVIKLE RESERVISTDIMENSJONEN TIL BESTE FOR FORSVARET

NROF har gjennom omfattende erfaringsutveksling med norske, allierte og partnerlandsreservister, opparbeidet meget god innsikt i reservistspørsmål, både sett fra et myndighetsperspektiv og sett med reservistenes øyne. Det siste er ikke minst viktig om man skal klare å etablere ordninger som kan fungere i praksis. - NROF ønsker derfor å bidra aktivt inn forsvarsledelsens videre arbeid i å utvikle reservist­ dimensjonen, sier Berggrav. REGJERINGEN VIL FREMME ØKT BRUK AV RESERVISTER

Reservistene i Forsvaret kan frem­ over utgjøre en personellmessig forsterkning av Forsvarets avdelinger og enheter i fredstid, såvel som i beredskapssituasjoner og operasjon­ er, fremgår det av langtidsplanen. Et slikt konsept har et potensiale for både å kutte kostbare avtaler, og frigjøre årsverk der kompetanse­ behovet kan dekkes av reservister. Anvendelsen av reservister må baseres på en grundig vurdering av kompetansekravene i den enkelte stilling og Forsvarets behov. Regje­ ringen vil komme tilbake med et forslag til lovgrunnlag for reservister, heter det i langtidsplanen. ■■■


militær:historie

Ny serie med militærhistoriske artikler i Pro Patria Den fremtidige utviklingen av Forsvaret er i tiden som aldri før, og blant annet av denne grunn ønsker NROF å fokusere på militærhistorisk erfaringslæring i fem korte artikler fremover. PP/TOR EGIL WALTER Krigføring er først og fremst en strid mellom menneskers viljer, og logikken i militær virksomhet har derfor en ikke ubetydelig likhet over hele tidsspennet som mennes­ kene har operert i mer eller mindre organiserte samfunn. Selv om begrepet «krigens prinsipper» er omstridt, er det utvilsomt mye erfaring som kan anvendes uavhengig av teknologisk utviklingsnivå og i hvilken tidsepoke striden utkjempes. Dette kan beteg­ nes som stridens «sunne fornuft». De mest sentrale av disse prinsip­ pene vi ønsker å fokusere på, er enkelhet, kraftsamling, stridsmoral, offensiv opptreden og samordning. Det som først og fremst har forandret seg, er tid- og romfaktor­ ene, dvs hvor raskt man kan komme

til skudd, og hvor langt og presist man kan påvirke motstand­eren. I tillegg har krigskunsten blitt fler­ dimensjonal og altomfattende, dvs opptrer i land-, sjø-, luft-, rom-, cyber- og ikke minst det kognitive domenet. Dette gjør at man skal være forsiktig med å videreføre gamle måter å løse problemene på, (å suboptimalisere gamle systemer og materiell) men være åpen for nye løsninger for å løse de mer tidsuavhengige utfordringene. For å hjelpe oss med å trekke relevante erfaringer fra historien, (og ikke henge oss opp i irrelevante detaljene,) har vi engasjert den svenske øverstelöjtnant i reserven fil.mag. Marco Smedberg. Han har de beste forutsetninger for dette, og har blant mye annet også

skrevet en militærhistorisk bokserie på -90 tallet med beskrivelse av «lessons learned» innen land- sjøog luftmakt sett i lys av de tidligere nevnte tidsuavhengige prinsippene. (Den første av disse, «Om stridens grunder» beskriver landdomenet). Hans tjenestebakgrunn er offiser i panserttrupperna og generalstaben og han er «fellow» i Kungliga krigsvetenskapsakademien, samt har bakgrunn som redaktør i tidsskriftet Militär Historia frem til 2014. I dette nummeret presenteres prinsippet enkelhet basert på erfaringer fra kampene mellom sovjetiske og finske styrkker ved Suomussalmi senhøsten 1939. ■■■ God lesning!


24 PROPATRIA /4/ 2016

militær:historie

Marco Smedberg, militærhistorisk forfatter. Denne artikkelen bygger på forfatterens bok: Om stridens grunder (Stockholm 1994), s. 202–205. Ytterligere lesning: Finska Vinterkriget 1939–1940 av William Trotter (Stockholm 2009, ursprungligen utgiven i USA 1991), kapitel 13, «Suomussalmi: en militär klassiker» och Striderna i Suomussalmi av H. Siilasvou (Stockholm 1940)

KRIGENS PRINSIPPER:

antikavriat.net

Enkelhet Vinterkrigen begynte 30. november 1939 da Sovjetunionen angrep Finland. En fremrykking i vestlig retning hadde til hensikt å dele Finland på midten og erobre Uleåborg. For å løse oppdraget, satte russerne inn to divisjoner. 163. divisjon utgjorde den første angrepsgruppen og rykket frem langs den nordlige veien mot Suomussalmi, et trafikknutepunkt om lag 40 kilometer fra den finsk-russiske grensen. PP/MARCO SMEDBERG, OVERSATT TIL NORSK AV NROF

D

Kart over slaget ved Suomussalmi. 7. desember 1939 - 8. januar 1940 / Foto: Wikipedia

et svake finske grensefor­ svaret ble presset bakover og den 7. desember hadde den sovjetiske divisjonen nådd frem til Suomussalmi. Fire dager senere innledet en deployert finsk brigade et motangrep fra sør. Brigaden tok seg over den søndre veien mellom grensen og Suomussalmi og grensen, Raaten-veien, og angrep Suomussalmi fra sør-øst. Samtidig oppdaget finske rekognoseringsfly at den neste sovjetiske angreps­ gruppen, 44. gardedivisjon, rykket over grensen og avanserte lang­ somt langs Raaten-veien i retning Suomussalmi. Denne trusselen fikk marskalk Mannerheim til å revurde­ re situasjonen og sende en elitestyr­


Suomussalmi 1939.12.01 Arkivbilde: SA-kuva

ke, nemlig 27. jegerregiment under kommando av oberst Hjalmar Sillasvou. Dette regimentet dannet sammen med andre enheter den nye finske 9. divisjon som fikk i oppdrag å slå de to sovjetiske divisjonene. Dette var en krevende oppgave for de tallmessig underlegne finnene, som på det meste hadde 11.000 mann mot 50.000 sovjetere. Men, de russiske avdelingene hadde også en vanskelig oppgave. Avstanden fra utlastingsområdet til den finske grensen var drøyt 30 mil og det var svært kaldt. Mange avdelinger mistet ti prosent av soldatene som følge av forfrysning allerede før kampene startet, og

den finske etterretningen snappet opp sovjetiske rapporter om dette. De russiske angrepskolonnene ble trengt sammen på veiene. Det var vanskelig å kjøre ut fra veien og fordi det ikke fantes parallelle veier, var russerne avhengig av at flanke­ beskyttelsen ble utført av soldater til fots. Dette forsinket fremrykkin­ gen dramatisk! Etter hvert som de finske angrepene ble mer intense, ble russerne trengt enda mer sammen og fremrykkingen gikk enda saktere for så å stoppe helt opp. Finnene hadde lite tyngre våpen, men var vant med det tøffe vinterklimaet og var godt kjent i terrenget. Mange av de finske soldatene var skogsarbeidere i det

sivile og var også gode skiløpere. Da finnene avskar veiene, ble fienden samlet i lommer, såkalte «motti», hvor de ble isolert og bekjempet, blant annet av godt maskerte finske skarpskyttere. Feltkjøkken var høyt prioriterte mål, og da de ble satt ut av drift, ble situasjonen for de frosne sovjetiske soldatene forverret ytterligere. De finske angrepene var nøye planlagt og tok sikte på å isolere de russiske avdelingene fra hverandre. Så snart en del av veien var avskåret, ble det ført frem forsterkninger for å øke avsperringen til ca. 400 meter. Dette området ble så forsvart. På denne måten ble den 44. gardedivi­ sjonen stoppet på Raaten-veien.

>


26 PROPATRIA /4/ 2016

militær:historie

Finnene besluttet da å forsøke å slå ut den nordlige 163. divisjonen ved Suomussalmi. For de tallmessig underlegne finske styrkene, var det helt avgjørende at de sovjetiske gruppene ikke klart å slå seg sammen. I julen 1939 forsøkte de omringe­ de sovjetiske avdelingene ved Suomussalmi flere ganger å gå til motangrep for å bryte ut, men dette lyktes ikke. For å ta tilbake Suomussalmi kraftsamlet finnene styrkene sine mot Hulkoniemi, Hulko-odden, vest for Suomussalmi. Angrepsstyrken ble utgjort av tre finske bataljoner og alt man kunne skaffe av artilleri, i alt åtte kanoner. En av bataljonssjefene var godt kjent i området, og fikk derfor i oppdrag å lede angrepet. Samtidig ble det satt inn en jegerbataljon og en lett avdeling fra nord for å binde og splitte det russiske forsvaret. Hovedangrepet ble innledet om morgenen den 27. desember. Angrepsplanen var på mange måter enkel. Valget av angrepsmål bygget på god kjennskap til terren­ get og til fiendens disposisjoner. Angrepsretningen var riktignok ingen overraskelse for russerne, men avstanden over innsjøen til Suomussalmi var kort og angreps­ aksene vel kjent fra tidligere kam­

per. Den dype snøen og den strenge kulden med mer enn 35 kuldegrader samt tidspress la heller ikke opp til mer avanserte manøvre. Stridsledelsen ble holdt enkel med angrepsområder og en bataljon i hvert område. Til å begynne med kjempet de sovjetiske styrkene godt, men neste dag brøt det sovjetiske forsvaret sammen. Soldatene var utmattet av mangel på mat og sterk kulde, og flyktet i panikk nordover, over islagte innsjøer, og om lag 5.000 sovjetere mistet livet. Finske fly slapp splintbomber mot de flykten­ de soldatene og gjorde situasjone­ ne enda verre. Nord for Suomussal­ mi forsvarte et russisk regiment et veikryss, men finnene brøt igjen­ nom og 30. desember var hele 163. divisjon slått. Etter rask reorganisering, begynte de finske styrkene å angripe de pas­ sive russiske avdelingene langs Raateveien, bare én mil unna. De finske soldatene var slitne, men seieren fra Suomussalmi gjorde at stridsmoralen var på topp. Dessut­ en kunne finnene utnytte erobrede sovjetiske våpen og svenske forsterkninger, blant annet svenske panservernkanoner fra Bofors. Finnene angrep de isolerte russiske enhetene langs veien og etter to

døgn var også 44. gardedivisjon nedkjempet. De finske soldatene hadde mulighet til å hente seg inn mellom angrepene. Varm mat ble sendt til avdelingene på sleder og soldatene kunne sove bak fronten i telt som ble holdt oppvarmet. Etter slaget lå 27.000 stivfrosne russiske lik igjen på slagmarken. I tillegg tok finnene 2.100 fanger. På og langs veiene stod det 43 istykkerskutte stridsvog­ ner og 270 andre kjøretøy. Finnene erobret også en mengde gevær, maskingevær, bombekastere, artille­ ri og ammunisjon. Finnene kunne også ta i bruk et ulik, men velkom­ men blanding av lastebiler, pansre­ de kjøretøy og noen stridsvogner. Det var en stor finsk seier! Sjefen for 163. divisjon ble aldri funnet. Sannsynligvis tok han av distinksjonene sine og forsøkte å unnslippe i skogene, men døde anonymt som så mange andre. Sjefen for 44. divisjon flyktet i en stridsvogn og lyktes i å ta seg over grensen til Russland. Der ble han umiddelbart arrestert av sikkerhets­ tjenesten. Etter en summarisk rettsak ble han skutt som følge av dommen, - «tap av 55 feltkjøkken til fienden». ■■■


Veteranenes NAV-kontakt er i gang I henhold til tiltak 13 i Oppfølgingsplan « I tjeneste for Norge» vil NAV gjennomføre et prøveprosjekt med en desentralisert «veterankontakt». PP/CAMILLA BRISÅ Funksjonen som veterankontakt ved NAV Arbeidsrådgivning Oslo og Akershus, skal fungere som et supplement til dagens landsdek­ kende kompetansemiljø på NAV Elverum. Det legges vekt på at ordningen skal være enkel for brukerne, og lett tilgjengelig. Veteraner kan ta kontakt med sitt lokale NAV-kontor eller ta direkte kontakt, for så få en samtale med veterankontakten så raskt som mulig. Veterankontakten er mobil innenfor de fylker, Oslo og Akershus som omfatter prosjektet, og gir også råd og veiledning til lokale NAV-kontor. Anne-Margrethe Krogseth startet som veterankontakt hos NAV Oslo i februar 2016. NAV Oslo er vertskap for stillingen, veterankontakten er lokalisert ved NAV Arbeidsrådgiv­ ning. Veterankontaktens virkeområ­ de begrenses foreløpig til Oslo og Akershus. Det er mål at veterankontakten, i tillegg til å bistå enkeltbrukere, kan bidra til økt kompetanse i de fylker som omfatter prosjektet i en forsøksperiode på 2-3 år. Anne-Margrethe er utdannet sosionom, er i avslutningen på en master i risikoanalyse og sikkerhets­ ledelse og har blant annet videreut­ dannelse innenfor mestrings- og motivasjonspsykologi. Hun har jobbet i nærmere seks år som rådgiver ved NAV Tønsberg der hun var kompetanseperson for veteraner. Anne-Margrethe har også arbeidet som sosialkurator ved

KNM Harald Haarfagre og har vært daglig leder og sosionom ved Sjømannskirken på Tenerife. Hun har vært aktiv i veteranarbeid i mange år, sittet i styret til veteranor­ ganisasjonen SIOPS og vært mentor ved Hjemmesonen, et nettverk for pårørende til veteraner og ansatte i Forsvaret. – Gjennom mitt arbeid har jeg sett viktigheten av å se muligheter gjennom mestring og motivasjon for veteraner og hvordan man kan omskrive deres erfaring og annen kompetanse til sivilsamfunnet der det er nødvendig for å komme ut i aktivitet eller ordinært arbeid, uttrykker Anne-Margrethe Krogseth. – Det er også viktig at arbeidsret­ tet bistand er differensiert og tilpasset den enkelte veteran sine ressurser og behov, utformet i samarbeid med veteranen. Samti­ dig som det er viktig at samarbeid med andre tjenesteytere legger til rette for et helhetlig og koordinert tilbud til veteraner med et sammen­ satt behov, poengterer Anne-Mar­ grethe. – Det er viktig å se muligheter i sivilsamfunnet, både innenfor NAV, helsevesen, arbeidsliv og utdan­ ning, sier hun. Veterankontakten kan gi råd til veiledere ved NAV-kontorene om hvordan saker som gjelder vetera­ ner som har tjenestegjort i utlandet bør håndteres av NAV. Målet er å ivareta veteraner på en god måte. Mange har sammensatte behov og trenger bistand fra flere instanser

Medaljeparade for det norske styrke­ bidraget TFF NORTAD i Mali. Soldater og offiserer som har deltatt i Theatre Enabling Force Norwegian Tactical Airlift Detachment (TEF NORTAD) får Forsvarets operasjonsmedlaje Mali under en medaljeparade på Gardermoen militæe flystasjon. Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen snakker med soldatene under seremonien. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.

samtidig. Flere kan også ha krav på spesielle ytelser og oppfølging fra NAV. Noen av arbeidsoppgavene blir å supplere NAV-kontorene i Oslo og Akershus sin kompetanse om veteraner og å bistå veteraner når det gjelder NAVs tjenester og ytelser. En annen viktig oppgave vil være å informere, veilede og samhandle med veteranorganisasjoner, spesia­ listhelsetjenesten, kommunene, Forsvaret og andre samarbeidspar­ ter i Oslo og Akershus. På denne måten kan veteranene kjenne seg godt ivaretatt og muligens få en raskere saksbehandlingstid. ■■■


28 PROPATRIA /4/ 2016

VÅRE KRIGSMINNER:

Slagskipet som ble kirketårn 12. november 1944: 32 Avro Lancaster bombefly fra RAF 617 og 9. skvadron, utrustet med Barnes Wallis’ tallboy-bomber, tok av fra Lossiemouth i Skottland kl 2 om natten. Etter å ha fløyet gjennom svensk luftrom for å unngå å bli oppdaget bøyde de av og fløy ut Balsfjorden mot Tromsø. PP/SIGBJØRN LARSEN «Tirpitz» og søsterskipet «Bismarck» var de største slagskipene i den tyske krigsmarinen under andre verdenskrig. Skipet var oppkalt etter den tyske marineminister og storadmiral Alfred Freiherr von «Tirpitz». «Tirpitz» ble bygd ferdig etter «Bismarck», og ble brukt mye på samme måte, i jakten på allierte handelsfartøy i Nord-Atlanteren, i konvoier blant annet på vei til Murmansk. Som et resultat av de britiske kommandoraidene på norskekys­ ten, som for eksempel Måløyraidet,

Foto: Tirpitz /NTB scanpix.

ble Hitler overbevist om at et alliert angrep ville komme i Norge, så «Tirpitz» ble sendt til norskekysten og fjordene der, som en del av «Festung Norwegen.» «Tirpitz» og den tyske ishavsflåt­ en hadde base i Kåfjord ved Alta fra våren 1943. Ved nyttår 19431944 var «Tirpitz» ikke kampklar. Skipet hadde måttet tåle flere angrep, men uten at skipet var påført avgjørende trefninger. Nå hadde Churchill bestemt seg for å sette skipet ut av spill en gang for alle. «Tirpitz» var på vei sørover.

Minnestøtte over de russiske krigsfangene som ble gravlagt på Storfjord kirkegård.


Den 15. oktober gikk «Tirpitz» for egen maskin 200 nautiske mil til Tromsø. Skipet var skadet etter flere angrep. 16. oktober ble «Tirpitz» slept det siste stykket til Håkøya ved Tromsø. Om bord befant det seg 1723 tyske marinesoldater og befal. Kl. 0945 om morgenen slapp flyene sin dødelige last. Angrepet kom fullstendig overraskende. 916 av mannskapet om bord omkom. 807 ble berget i land. Av dem som overlevde, ble 87 reddet ved at redningsmannskapene skar seg inn gjennom skutesiden. «Tirpitz» ble senket ved Håkøya utenfor Tromsø den 12. november 1944. Etter krigen betalte Høvding Skipsopphugging 120 000 kroner for vraket av «Tirpitz». Opphuggingen av vraket tok over ti år og fortsatt ligger rester igjen ved Håkøya. Sogneprest Karl Johan Bjørge ledet an i trappene oppover i kirketårnet. Like under det mektige fjellet Oter­ tind i Hatteng kommune utenfor Tromsø ligger den vakre Storfjord kirke. Snart så jeg de solide krysstake­ ne og platene som holdt tårnet på plass. De er gråblå av farge. – Her ser du platene fra skroget til «Tirpitz», sier Bjørge. Vi kan med selvsyn se stålpla­ tene som holder kirketårnet på plass. Ikke en rustflekk. Tysk kvalitet, tenker jeg. Samtidig slo det meg at det er underlig at det fryktede slagskipet «Tirpitz», en av Nazi-Tysklands verste krigsmaskiner, et flytende slagskip i død og fordervelse, har blitt til noe så fredelig som et kirketårn. Herrens veier er uransakelige heter det. Kirketårnet med stål fra «Tirpitz» er ikke de eneste krigsminnene her. Ute på kirkegården står det en bauta til minne om alle de russiske krigsfange­ ne som var gravlagt her. «Blodveien», kalles veien som russerne ble tvunget til å bygge nærmest som slavearbeid under tysk fangenskap. Mange kom aldri herfra i live, og ble gravlagt i

Kirketårnet i Storfjord kirke inneholder deler fra slagskipet «Tirpitz». Sogneprest Karl Johan Bjørge viser frem delene fra «Tirpiz» i kirketårnet.

massegraver. Etter krigen ble de lagt i en felles grav på kirkegården. En bauta ble reist over de russiske krigsfangene. I 1952 ble alle gravd opp og transportert til den russiske krigskirkegården på Tjøtta i Nord­ land.

«Tirpitz» Museum er et krigs­ museum som ligger i Kåfjord (Alta) og omhandler slagskipet «Tirpitz». Museet har en av verdens største samlinger av Tirpitz-fotos, samt en omfattende samling av gjenstander fra «Tirpitz». ■■■


30 PROPATRIA /4/ 2016

Stinn brakke på Colosseum Kino Da NROF inviterte til forhåndsvisning av «Kongens Nei» var interessen stor. Billettene forsvant raskt og medlemmer fra fjern og nær tok turen til Oslo og kino en lørdag ettermiddag. Med 143 sitteplasser var salen var full og publikum fulle av forventning. Tidligere forsvarssjef, Sverre Diesen, holdt en kort innledning som du kan lese her i Pro Patria.

9. april 1940 – Kongens nei - til ettertanke

Vi lever i en tid med fornyet interesse for begivenhetene under Annen verdenskrig, ikke minst takket være Alf R Jacobsens bøker om de dramatiske døgnene som fulgte etter det tyske angrepet 9. april. PP/SVERRE DIESEN, COLOSSEUM KINO

Når det fortsatt er mulig å skape interesse for disse hendelsene, 76 år etter at de fant sted, skyldes det først og fremst at dette er en drivende spennende historie, verdig en Frederick Forsythe eller en Tom Clancy – bare med den forskjell at dette er fact og ikke fiction. Derfor bør vi heller ikke la oss rive med i den grad at vi forsømmer anlednin­ gen til å tenke over hvilke konse­ kvenser disse begivenhetene fikk for oss som nasjon, og hva vi kan lære av det. Felttoget i 1940 rommer eksem­ pler på hele det spekteret av reaksjoner man må forvente i en lite og uforberedt nasjons møte med krigens realiteter – fra svik og forræderi via fortvilelse og motløs­

het til karakterfasthet og heroisme, slik vi snart skal se. Da er det fristende å huske heroismen og feste seg ved det som ble gjort riktig, og heller fortrenge det som gikk galt – særlig når vi som en liten nasjon kan trøste oss med at det jo tross alt var verdens sterkeste krigsmakt vi ble stilt overfor. Det er likevel de som i slike sammenhen­ ger dveler ved det som gikk galt, og ser hva de kan lære av det, som har størst sjanse for å unngå å komme i samme situasjon en gang til. Derfor er det påkrevet at vi bruker historien også til å reflektere – ikke bare over de feilene vi ikke bør gjenta, men også over de svakhetene ved vårt eget samfunn og vår egen styreform som vi er

nødt til å leve med også i fortsettel­ sen. Det er jo et paradoks at det var de demokratiske og parlamentaris­ ke institusjonene som sviktet da de ble satt på prøve, mens det var Kongens personlige eksempel og sånn sett de siste rester av den personlige kongemakt som besto prøven. Det er en påminnelse om at intet politisk system – heller ikke demokratiet – kan gi noen garanti som er sterkere eller bedre enn de menneskene vi velger til å stå i spissen for det. Det har selvsagt vært vanlig i mye av etterkrigstiden å legge skylden for det som skjedde i 1940 på politikerne, og det er ganske riktig mye som kan legges dem til last, både i årene før krigen og da krigen


kom. Det er heller ingen tvil om at mange av de personene som bekledde nøkkelstillinger i regjerin­ gen og på Stortinget da krisen rammet i liten grad var skikket for å møte de kravene krigen stilte til dem. Det er som stortingspresident Carl Joachim Hambro sa i sin kommentar til undersøkelseskommi­ sjonens konklusjon etter krigen at «de gjorde så godt de kunne – det er deres unnskyldning, men det er også deres dom». Det ville likevel være galt – ikke minst i en forsamling som dette – å lukke øynene for at mye sviktet også på den militære siden. Det må vi erkjenne, uansett hvor mye av svikten vi tilskriver det usleste utstyr og den mest bedrøvelige opplæ­

«DET ER JO ET PARADOKS AT DET VAR DE DEMOKRATISKE OG PARLAMENTARISKE INSTITUSJONENE SOM SVIKTET DA DE BLE SATT PÅ PRØVE (....) » ring. Det mangler ikke eksempler på initiativløshet, defeatisme og den rene udugelighet, heller ikke i situasjoner der utfallet kunne blitt et

annet dersom det bare hadde vært utvist et minimum av det svenskene kaller framåtanda, som man uansett andre forhold må kunne forlange av både befal og mannskaper, dersom det overhodet skal ha noen hensikt å holde seg med et forsvar. Dette er ikke tid og sted for mer dyptpløyen­ de militære analyser, men la meg likevel minne om en lærdom som skiller seg ut som en militærhistorisk jernlov ved denne som ved en rekke andre historiske anledninger. Det er betydningen av en offensiv innstilling i usikre og uoversiktlige situasjoner, fordi sannsynligheten er stor for at situasjonen synes like usikker for motstanderen som for en selv. Den som da tar initiativet har ikke bare den beste muligheten til å

>


32 PROPATRIA /4/ 2016

påvirke den videre utviklingen, men skaffer seg også et moralsk og psykologisk overtak. At stillingen synes håpløs er snarere en grunn til å ta enda større sjanser, nettopp fordi vi har tilsvarende lite å tape. Det å slåss offensivt og aggressivt med det man har den dagen det gjelder er derfor den beste mulig­ heten vi har, slik vi skal få se det demonstrert under trefningen på Midtskogen av kaptein Rognes ved etablering av veisperringen eller gardist Brenna bak mitraljøsen på Midtskogen gård. På tross av Kongens nei, og på tross av alt slit, all innsatsvilje og all heroisme i månedene som fulgte, ikke minst under felttoget i Nord-Norge, bør vi huske at vi

tapte krigen i Norge i 1940. Norge ble okkupert gjennom fem lange år fordi vi tapte i en konkurranse hvor det, som det heter, ikke deles ut sølvmedaljer. Det bør vi huske og bruke for det det er verdt. Den tyske minister Bräuer bløffet så visst ikke da han på Elverum fremholdt hva som ville bli konsekvensen av fortsatt motstand. Det meste av det skjedde faktisk, vi fikk tusener av døde og enorme materielle ødeleg­ gelser som satte oss mange tiår tilbake i økonomisk fremgang. Men – ved likevel å gjøre motstand, berget vi både vår selvrespekt og vår internasjonale anseelse. Norge brøt opp fra en pasifistisk nøytrali­ tetstradisjon og ble en krigførende nasjon og en alliert nasjon, og dette

kom til å prege den politikergenera­ sjonen som tok over etter krigen. Kongens nei på Elverum kan derfor også sies å ha vært det første skritt på den veien som gjennom fem års krig og en usikker etterkrigsperiode førte oss inn i den vestlige forsvars­ alliansen som har sikret landets fred og fremskritt siden, og hvor vi fortsatt befinner oss. Det sier litt om hvor store betydning det kan ha for folk og nasjoners skjebne at enkelt­ personer tar de riktige avgjørelser i de avgjørende øyeblikk. Det kan det kanskje også være verdt å tenke over når dere nå synker tilbake i Colosseums komfortable seter for å la dere underholde noen ettermid­ dagstimer. God fornøyelse – og god ettertanke. ■■■

BLI MED PÅ ÅRETS MILITÆRMAKTSEMINAR 20.-21. november i lokalene til Forsvarets stabskole Påmelding til post@nrof.no

• Hva gjør Norge for å møte nye sikkerhetspolitiske utfordringer i Europa? • Hva er Forsvarets rolle og hvilke utfordringer står Forsvarets overfor i lys i av den nye langtidsplanen?


Vi har flyttet! NROF har flyttet til lokaler inne på Akershus Festning. Du finner oss i Bygning 60, 2. etasje.

Termos fra PRIMUS

250,-

Termokopp fra LifeVenture

250,-

Velkommen! Postadressen er som tidligere: Postboks 1550, Sentrum 0015 Oslo Vi har også samme tlf nr. 22 47 82 40. Bygning 60 finner du midt mellom Forsvarsmuseet og Fanehallen.

NROFs sitteunderlag

45,-

Ønsker du å bestille varer? Send en e-post til post@nrof.no og skriv hva du ønsker å kjøpe, navnet ditt, postadressen og medlemsnummeret ditt. Du bestiller ved å innbetale ønsket vare og antall til

kto nr: 1503.58.51302


I

I kongens hage Gunnar «Påsan» Foldvik trodde først den kongelige invitasjonen var valgkamp-materiell. Heldigvis sjekket han konvolutten nøyere. PP/CAMILLA BRISÅ

anledning Kongeparets 25-årsjubileum inviterte S ­ lottet blant annet representanter for de organisasjonene hvor Kongen har beskytterskap. Denne sensommertorsdagen i september hadde Gunnar «Påsan» Foldvik og Oddvar Fjeld tatt turen inn fra Stavern og Holmestrand for å gå på hagefest. Invitasjonen kom overraskende på dem begge.

Gunnar og Oddvar er virkelig noen av NROFs «grand old men». I en alder på henholdsvis 87 og 83 år, er de en del av nøkkelpersonellet i NROF avd. Vestfold når britiske reservister hvert år skal lære å gå på ski på

– Vi skjønte ingen­ ting da invitasjonen kom i posten, forteller de to eldre herrene. – Først trodde jeg det var valgkamp-materiell som kom i posten og tenkte at det var jo litt tidlig, sier Gunnar. - Det var kona som ba meg se en ekstra gang på konvolutten som var kommet, sier Oddvar.

Gunnar «Påsan» Foldvik og Oddvar Fjeld klare for hagefest med kongeparet. Foto: Camilla Briså, NROF


PROPATRIA /4/ 2016 35 g til «Påsan» (t.v.) og Oddvar har tatt turen fra Stavern og Holmestrand til Oslo for fest. Foto: Camilla Briså, NROF

ldin Påme s: Vidne ller på in b e Ro o n ibf. idnes@ 90 innen .v in b 7 o r 0 39 r. tlf. 90 embe 2. nov

NROF AVD. OSLO INVITERER TIL FOREDRAGSKVELD PÅ FORSVARETS STABSSKOLE

Rjukan. Pro Patria har tidligere skrevet om gutta som er viktige bidragsytere på Rjukan hvert år. På Slottsplassen er det fullt av festkledde gjester som skal inn til Dronningparken. Oddvar og Gunnar har fått skyss helt frem til Kong Karl Johan-statuen. Invitasjonene er klare sammen med ID-kort. - Vi har tjent under tre konger, så nå må vi se hvordan «guttungen» Harald ter seg, ler de godt da de går inn til selskapet. Når hagefesten er ferdig og gutta kommer ut på Slottsplassen, er det to fornøyde og slitne festdeltagere. – «Guttungen» Harald tedde seg bra han, er de begge enige om. - Dessverre fikk vi ikke hilst på ham, men vi så ham jo hele tiden. Deilig mat og drikke var det også. I det de er klare for togturen tilbake til Vestfold oppsummerer de dagen og inntryk­ kene:

- Det har vært en god dag!

I samarbeid med International Business Forum og Forsvarets stabsskole, inviteres det til «Fengselskirken» på Akershus Festning mandag 7. november kl. 1600. KVELDENS HOVEDTEMA ER: KINA

Kina har siden kulturrevolusjonen hatt en økonomisk og teknologisk utvikling uten sidestykke i verdenshistorien. Men hva er Kinas politiske, militære og kulturelle ambisjoner? Møtet vil med innlegg og diskusjon ta for seg geopolitiske, økonomiske, og sikkerhetspolitiske utviklingstrekk med utgangspunkt i Kina.

AV FOREDRAGSHOLDERE KAN NEVNES:

Otto Malmgren, fagdirektør i Utenriksdepartementet Øystein Tunsjø, professor hos IFS Herbert Kristoffersen, fagsjef i Finansdepartementet Tom Preststulen, managing partner i Elkem AS og stasjonert i Singapore Som en avslutning på den faglige delen, vil Bernt H. Lund holde et foredrag om sine erfaringer som politisk fange under den andre verdenskrig og de livsavgjørende valg han da måtte ta i forhold til konfrontasjon eller samarbeid. Møt også August Rathke, fra Kompani Linge, som er verte i Lingeklubben etter middagen. Møtet er gratis. Middagen har en kuvertpris på kr. 700,-. Det er opp til den enkelte om man vil delta på middagen. Antrekk jakke/slips. Legitimasjon må forevises.


36 PROPATRIA /4/ 2016

OBERST (P) JON ROGSTAD Leder i NROF avd. Oslo 2016 – dd

Generalsekretær i NROF 2001-2011

Sjef for Krigsskolen 1993-1996

Forsvars-veteran ble en av gutta igjen Han har 52 år bak seg i Forsvaret. Jon Rogstad fra Bærum hedret på en spesiell måte av soldater i Heimevernet. PP/JONNY KARLSEN, PRESSE- OG INFORMASJONSOFFISER I HEIMEVERNET

I

år arrangeres Landsskytterstevnet ved Råvatn skytebane i Øvre Målselv i perioden 29. juli til 5. august. Heimevernet (HV) er en viktig samarbeidspartner når det i år kommer nesten 4.000 skyttere til det lille tettstedet Øverbygd i Målselv kommune. Totalt regner man med at mellom 10.000 og 12.000 mennesker vil ta turen innom arrangementet.

år er han for første gang med på Landsskytterstevnet som frivillig funksjonær, sammen med rundt 130 soldater fra Heimevernet. - Jeg har ikke sluppet taket fra Forsvaret ennå. Det er en opplevel­ se å komme hit til Nord-Norge igjen, ta på seg uniformen, være med i miljøet og få litt møkk i mellom neglene igjen, smiler Rogstad.

VETERAN

BLE «FORFREMMET»

Også rundt 30 personer fra Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF) er med som frivillige funksjonærer under stevnet. Deriblant tidligere generalsekretær oberst Jon Rog­ stad. Han har en lang karriere bak seg i Forsvaret. Rogstad startet på befals­ skolen for 52 år siden og har i ettertid blant annet vært sjef for Krigsskolen. Etter han pensjonerte seg har han engasjert seg i NROF og satt ti år som generalsekretær. I

Under Landsskytterstevnet har han blant annet jobbet med stand­ plasstjeneste på skytebanene. Selv om han er i uniform med oberst grad, er han blitt tatt godt imot at soldatene i HV-16. - Jeg så på soldatene med en gang jeg kom at de følte at her kommer det et nytt problem å stri med. Men etter hvert som de oppfattet at jeg gjorde samme jobben som dem, så ble jeg aksep­ tert og fikk en slags form for

forfremmelse ved at de til slutt ga meg HV-16-merket som jeg kunne feste på uniformen. Jeg syntes det var kjempefint, sier en tydelig stolt Rogstad. Han roser soldatene fra Heime­ vernet, som han syntes gjorde en god jobb. - Det var lange dager på stand­ plass. Men de er entusiastiske og har ment at tjenesten har vært meget meningsfylt. Og dermed har soldatene vært utrolig utholdende med å stå på de postene de er tildelt. Disse Troms-væringene er veldig trauste. De gjorde jobben på en utmerket måte. Så jeg er impo­ nert hvordan dette har fungert. Rogstad får ros tilbake fra oberst Ole Kristian Karlsen, som er sjef for HV-16. - Han er kunnskapsrik, engasjert og veldig godt likt av gutta. Rog­ stad har vært en ressursperson for oss og utrolig artig å ha han med her, sier Karlsen. ■■■


FAKTA Heimevernet er inndelt i 11 landsdekkende HV-distrikter. Distriktene har det territorielle ansvaret på vegne av Forsvaret og disponerer innsatsstyrker og HV-områder, samt tilrettelegger for og samarbeider med andre enheter i Forsvaret og allierte styrker. - HV utgjør i underkant 70 prosent av Forsvarets styrkestruktur, og tildeles rundt 3 prosent av Forsvarsbudsjettet hvert år. HV er en nasjonal beredskaps- og innsats­ tyrke med 45.000 soldater fordelt på: - 11 territorielle distriktsstaber - 15 mobile innsatsstyrker med land og sjøkapasiteter - 252 lokale HV-områder i hele landet med land- og sjøkapasiteter - HV-16 holder til i Bjerkvik garnison i Narvik kommune, og består av 3700 soldater. Distriktssjef for HV-16 er oberst Ole Kristian Karlsen.

FORFREMMET: Oberst Ole Rogstad ble så godt likt av soldatene i Heimevernet at de valgte å «forfremme» han med å gi han skuldermerket til HV-16. På bildet fra venstre: Runo Berglund, oberst Jon Rogstad, Edwin Laberg og Gaute Jenssen. Foto: Jostein Hestdal/Forsvaret


38 PROPATRIA /4/ 2016

Kappløpet om territorier Det å forsøke å forklare krigen i Syria og Irak i en liten artikkel er en umulighet. Mye forandres bare i løpet av uker, men samtidig er mye det samme. Krigen er et knutepunkt av interesser mellom stormakter, regionale makter, folkeslag, lokale stammer, religion og økonomi for å nevne noe. Alle aktørene har alle sine egne mål, og hvem som har felles interesser eller motstridene interesser skifter etter hvert som krigen går sin gang. Aktørene på bakken er derfor pragmatiske, og allianser dannes og oppløses etter hvem som er den sterkeste i øyeblikket, eller hvem som kan tilby mest. PP/THOMAS SLENSVIK, HOVEDLÆRER I STRATEGI OG DOKTRINE VED FORSVARETS STABSKOLE

F

or å forklare noe av situasjon­en vil denne artikkelen fokuser­e på tre store slag som ennå ikke er avgjort. ISIS har gått på nederlag etter nederlag, og noe av det som skjer nå er kappløpet med å erobre territorier for å sikre seg en maktbase for fremtiden, enten det blir forhandlinger eller videre kamper. Hvem som står igjen som seierherrene av disse slagene, og til hvilken pris, kan gi oss en pekepinn på hvem som blir de dominerende aktørene på slag­marken i neste runde. SLAGET OM MOSUL

Den irakiske offensiven mot Mosul har blitt kalt den største Irakiske militæroperasjonen siden invasjon­en av Kuwait i 1990. De rykker sakte fremover mot ISIS-kontrollerte Mosul. Det er ikke mer enn litt over ett år siden tusenvis av irakiske soldater kastet fra seg våpnene og la på sprang bare de hørte rykter om ISIS. Selv om den Irakiske hæren har vært tallmessig over­legen og har langt bedre utstyr, så har ISIS gjentatte ganger drevet dem på flukt. Derfor rykker de nå forsiktig frem.

Overlegene i antall, overlegene i utstyr, og nå også godt støttet av militærrådgivere og flystøtte, er det kun et tidsspørsmål når Mosul faller. Men det vil ikke nødvendigvis gå fort. I tillegg til den forsiktige irakiske fremrykkingen, så er Mosul en millionby som ikke er vennlig innstilt til regjeringsstyrkene. Man risikerer å måtte kjempe fra hus til hus, etasje for etasje. ISIS vil nok forsøke å dekke seg bak sivile. En brutal frem­ gangsmåte vil kunne skape nye spenninger. Det vil igjen kunne medføre at ISIS forsterkes, eller at nye motstandsgrupper mot de irakiske styrker, oppstår. Det handler derfor ikke bare om å vinne slaget om Mosul, men også å sikre en slags fred. Med kurdere i nord, en skjør regjering i syd og millioner av sunnier og forskjel­ lige stammer som føler seg undertrykt i midten er det enklere sagt enn gjort. At Mosul blir gjenerobret er det liten tvil om. Hvor mye det vil koste, og hvordan Irak vil se ut etterpå er mer usikkert. SLAGET OM ALEPPO

Slaget om Aleppo er allerede i gang og situasjonen er uavklart. Først omringet de syriske styrkene de opp­ rørskontrollerte områdene inne i selve byen Aleppo.


IS på vikende front

Gjenerobret fra IS etter 2014 IS-kontrollert

Territoriet kontrollert av den såkalte islamske staten (IS) er redusert med Kurdisk en firedel siden de erklærte et kalifat i Syria og Irak i 2014. Gruppen har kontrollert 2 tapt 22 500 km , blitt tvunget ut av 56 mindre steder og har mistet kontrollen over 12 byer og tettsteder. Hasakah Kobani Tal TYRKIA Arbil Hovedbase for USAIncirlik (NATOflybase) Flere A-10 og F-15 jagerfly og ett AC-130 Spectre nærstøttefly fra det Saudi-Arabiske flyvåpen

Frigjort januar 2015

Manbij

MIDDELHAVET ISRAEL

juni 2015

Mosul

august 2015

aug. 2016

ledede Operation Inherent Resolve. Apache angrepshelikoptre og overvåkingsfly Qayyarah (flybase) Hovebase for frigjøringen av Mosul

Aleppo

SYRIA

KYPROS LIB. Akrotiri (flybase) 10 Tornado GR4og 6 Typhoon FGR4-kampfly

Abyad

Kirkuk

Raqqa

Sinjar

nov. 2015

Deir al-Zor Palmyra

mars 2016

Damaskus

Hmeymim: Russisk flybase med over 50 fly, bl.a. Sukhoi SU-24S, Su-25s, og Su-34s. Basen har også T-90 stridsvogner, BTR-82 pansrede personellkjøretøyer, Mi-24 angrepshelikoptre og Mi-8 støttehelikoptre

Teheran

IRAN

Baiji

nov. 2014

Tikrit

mars 2015

Qaim

Bagdad

Ar Rutbah mai 2016

JORDAN

KASPIHAVET

Falluja juni 2016 Ramadi desember 2015 Hit april 2016

Al Asad Base for amerikanske spesialstyrker

IRAK

Hamedan (flybase) Russiske bombefly har benyttet basen, men det er nå avsluttet Persiabukta Hangarskipet USS Dwight D. Eisenhower med F/A-18F Super Hornet multirolle jagerfly

SAUDI-ARABIA PERSIABUKTA

160 km

KILDER: IHS Conflict Monitor/Jane’s, Navy Times/Air Force Times/The Daily Signal/NTB

GRAPHIC NEWS

Territoriet kontrollert av den såkalte islamske staten (IS) er redusert med en firedel siden de erklærte et kalifat i Syria og Irak i 2014. Gruppen har tapt 22 500 km2, blitt tvunget ut av 56 mindre steder og har mistet kontrollen over 12 byer og tettsteder.

Dette medførte at omtrent 300 000 sivile ble avskåret fra forsyninger av mat og medisiner. Samtidig bombes sivil infrastruktur i filler i et forsøk på å tvinge opprører­ ne i kne. I juli var det 42 bombeangrep mot sykehus og klinikker i Syria, de fleste i Aleppo-regionen. Opprører­ ne som er preget av en rekke forskjellige agendaer, hadde før dette vært like opptatt av å krige med hverandre som de var av å krige mot regjeringsstyrke­ ne. Faren for at Aleppo kunne falle medførte at de samlet seg. Den sterke parten i denne alliansen ble Al-Sham. Det er det nye navnet på Al-Nusra etter at de offisielt skilte lag med den mer berømte Al-Qaida. Disse styrkene, godt hjulpet av selvmordsbombere i kjøretøy lastet fulle av sprengstoff klarte å kjempe seg igjennom noen av regjeringsstyrkenes sterkest befestet

områder og for å åpne en ny forsyningsakse inn til opprørene i Aleppo. Denne nye, smale veien kutter også tvers over den veien den regjeringskontrollerte delen av Aleppo fikk sine forsyninger, samtidig som den er for utsatt til å frakte inn forsyninger til opprører­ ne. Ved å kutte hverandres muligheter for å få forsynin­ ger, uten å tilstrekk­elig sikre nye veier inn, er altså begge sider delvis avskåret. Det vil si 1,8 millioner mennesker som ikke lenger får nok forsyninger. Dette har derfor potensiale for å bli en av de største humani­ tære katastrofene i nyere tid. Begge sider i konflikten tror at de kan oppnå en seier militært og det er derfor liten sannsynlighet for en umiddelbar våpenhvile. Regjeringsstyrkene håper på at iranske forsterkninger kombinert med total luftoverlegenhet skal bekjempe

>


40 PROPATRIA /4/ 2016

«ISIS ER I FERD MED Å BLI MARGINALISERT, MEN NÅR RAQQA FALLER, OG TIL HVEM, ER MER USIKKERT.»

opprørerne, mens opprørerne er oppildnet av de seierne de har oppnådd gjennom å opptre samlet. Det er et åpent spørsmål om noen av partene er sterke nok til å få en endelig avgjørelse på slaget om Aleppo. Seierherren vil dominere store deler av Nord-Syria. For opprørsgruppene i området kan det være et spørsmål om overlevelse, for Assad er det slaget avgjørende for om han skal miste kontrollen over hele Nord-Syria. OFFENSIVEN MOT RAQQA

Egentlig er det også bare et tidsspørsmål om når Raqqa, hovedstaden til ISIS faller. ISIS selv har begynt å innse dette, og har uttalt at selv om det skjer så vil kampen fortsette. Det vil i praksis si at de sannsynligvis vil gå fra å være en organisasjon som forsøkte å skape et land, til å etablere seg som et terrornettverk på linje med Al-­Qaida. I hvilken grad de lykkes med en slik omstilling gjenstår å se. Når Raqqa faller og til hvem, er derimot et åpent spørsmål. En av utfordringene er at det egentlig ikke er noen av grupperingene som kjemper på bakken som har ISIS i Syria som et hovedmål. Regjeringsstyrkene fokuserer på kampen om Aleppo, samt at det er en rekke lommer av opprørere mange steder i landet som de ennå ikke har nedkjempet. Selv i forstedene til Damaskus foregår det daglig kamper. Assad og hans allierte har derfor aldri konsentrert seg om ISIS. Den opplagte kandidaten til å kunne innta Raqqa, er de som kalles SDF, Syrian Democratic Forces. Dette er en allianse basert på kurdiske styrker, selv om de etter hvert har fått tilslutning fra flere andre grupperinger. Kurderne er de eneste som effektivt har kjempet mot ISIS over lengre tid. Utfordringen med kurderne er at de heller ikke er veldig interesserte i Raqqa, deres drøm er nemlig å opprette en kurdisk stat. Dette medførte at i stedet for å gå mot Raqqa fortsatte de vestover langs grensen til Tyrkia og krysset Eufrat. Da var begeret fullt for Tyrkia. Tyrkiskstøttede opprørs­

grupper krysset grensen fra Tyrkia, og med støtte fra tyrkiske stridsvogner, artilleri og fly, tok de raskt om­ rådene langs den tyrkiske grensen. Tyrkia krever at SDF trekker seg tilbake. Med sterkt amerikansk press, som støtter både Tyrkia og SDF, så ser det ut til at hoved­ tyngden av SDF etterkommer dette kravet, om enn motvillig. De tyrkiskstøttede opprørene er ikke sterke nok til å ta Raqqa uten betydelig tyrkisk støtte, og det er tvilsomt om Tyrkia vil gå så langt inn i Syria. Det er derfor ikke veldig sannsynlig at de tyrkiskstøttede styrkene går mot Raqqa. Dermed gjenstår egentlig bare SDF. Det som er spørsmålet er hva som må gis av løfter for at de skal være villige til å ta den kampen. SÅ, HVA VIL SKJE?

Forenklet så kan man si at ISIS er drevet på defensiven og vil sannsynligvis opphøre som en stat. Hvor raskt og hvor store kostnader det vil medføre er derimot vanskelig å si. Mosul vil falle. Hva det vil si for de millioner av sunnier og stammer som ikke er tilhengere av den sjiadominerte regjeringen er vanskelig å spå. Det er ingen historikk for minnelige løsninger mellom parter der en nettopp vunnet, men kanskje har man sett at en mer pragmatisk løsning vil ha større sjans til å gi en varig stabilitet enn en seierherres diktat. Slaget om Aleppo balanserer på en knivsegg. Vinneren vil i hvert fall for en periode få kontroll med store, og viktige deler av Nord-Syria. ISIS er i ferd med å bli marginalisert, men når Raqqa faller, og til hvem, er mer usikkert. I Syria er det bare vesten som har ISIS som sitt viktigste mål, og de har ingen større styrker på bakken. Håpet er at når disse større slagene er avgjort så er alle så krigstrette at det er vilje til å innlede forhandlin­ ger. Med så mange internasjonale, regionale og lokale interesser og hat etter mange år med krig, skal det imidlertid et lite mirakel til om alle skal bli fornøyde med løsningen. Det kan igjen skape grobunn for nye allianser, opprør og kamp. Men det er lov å håpe. ■■■


Tenker du at framtiden ligger på Jørstadmoen og Lillehammerregionen ? Liker du tanken på å bo i en trivelig by tilrettelagt for en aktiv fritid? Da er dette noe for deg!

Lillehammer

Sagbakken

Prisant. fra kr 4 790 000

Byggingen av Lillehammer Panorama III er igang. Prosjektet består av 8 tomannsboliger med svært flott og vidstrakt utsikt utover byen, Mjøsa og omkringliggende områder. Gangavtand ca 20 min ned til sentrum. Svært funksjonelle og gode løsninger med takterraser og 3 eller 4 soverom. Boligene oppføres i meget god kvalitet og det er hentet materialer fra lokale leverandører/bedrifter i Mjøsområdet. Dette blir svært familievennlige boliger og et hyggelig tun med bl a lekeplass. Perfekt område er det også for den sporty familien med Birkebeiner skistadion like i nærheten, kort vei ut i marka og Nordseter i meget gunstig avstand.

Kontakt Bente Holen Bergseng Hege Johnsen Telefon 996 31 858/902 16 951 Visning Etter avtale med megler.

Prisant. Omkostn.

fra kr 4 790 000 + omk. ca. 2,5%

BRA/P-rom Ant. sov. Byggeår Tomt Boligtype Mer info

ca.127 / 133m² 3 og 4 2016/2017 5236 m² Tomannsboliger eiendomsmegler1.no


42 PROPATRIA /4/ 2016

FOLKEFEST I NIJMEGEN – Hvis dette hadde vært så enkelt, hadde ikke tilfredsstillelsen vært så stor. Uttalelsen kommer fra Sindre Nystrøm som nettopp har gjennomført sin andre Nijmegenmarsj. 160 km i stekende solskinn og kraftige regnbyger på asfalt og brostein i løpet av fire dager. Nå er han i mål og står i et ­skyggefullt telt på den siste rasteplassen/målgang «Charlemagne». Et par danske røde pølser er fortært og ekstra drikke har han fått i seg. PP/CAMILLA BRISÅ

– Vi kan trene mye hjemme i forkant, men varmen og fuktighet­ en som er her i Nijmegen kan vi ikke trene på, sier Sindre som har fått to-års medaljen festet til brystet. Han er fornøyd med gjennomføringen og er klar for ny marsj i 2017. Innsatsstyrke Grebe, tilhørende HV05, har gjennomført med 15 startende og 15 som har fullført. – Nå føles det veldig bra, sier Jan Børge Graven i Grebe etter å ha fått i seg pølser og en øl. Avdelingslederen i I-styrke Grebe,

ANTALL STARTENDE MARSJERENDE: 390 ANTALL BRUTT: 17 ANTALL FULLFØRT: 373 DET VAR TOTALT 18 NORSKE AVDELINGER, I TILLEGG TIL INDIVIDUELLE DELTAGERE, OG ELLEVE SYKKELORDONNANSER.

Ståle Størdal, er fornøyd og sliten: – Nå er jeg egentlig helt tom. Jeg får sikkert gledesfølelsen litt senere, sier han. Nå gjenstår kun det siste parade­ strekket på ca. fem km inn til sentrum av Nijmegen. I og med at Nijmegenmarsjen feirer 100 år er det lagt opp til en skikkelig feiring. Tribuner er satt opp langs hele «Via Gladiola». Det gir de marsjerende en ekstra dytt å bli heiet frem av tusenvis av tilskuere de siste kilometerne. ■■■


Deltagerne fra MAKONI-marsjen ankom Nijmegen og Heumensoord Leir søndag ettermiddag. Hele seks norske offiserer hadde da gått 650 km fra København. Nå ventet én hviledag og så var det ny marsjering i Nijmegen. Foto: Camilla Briså, NROF

Medicer og sykepleiere trener på å teipe føtter. Deler av det nederlandske sanitetselementet er også med. Instruktøren her er den ene norske fysioterapeuten. Foto: Camilla Briså, NROF.

FAKTA: NROF og Nijmegenmarsjen NROF fikk på slutten av 2015 fore-

spørsel fra HV-staben om forbundet kunne ta ansvar for hele det norske

militære støtteapparatet. Det ville si

Ambulerende fysioterapeut Kine hjelper til der det er behov. Foto: Sturla M. Kolding.

alle forberedelser, påmelding­er,

oppsett av støtteapparat, drifting av KO, sanitet under marsjen og samar-

beid med de nederlandske arrangørene. NROF tok oppdraget og for

forbundet har dette vært en flott

anledning til å støtte HV og Forsvaret

Det er viktig med drikke i pausene. Foto: Sturla M. Kolding.

på.

>


Med vondt skal vondt fordrives. Fysioterapeut Tom hjelper en deltager på rasten. Pasient Hunt sa etterpå at «etter to minutters behandling var muskulatur i rygg 100% resten av marsjen». Foto: Sturla M. Kolding.

Sykkelordonnansen til avdelingen «TF TMBN HRS med Veteraner», Tom Aareskjold, har hentet vannforsyninger til avdelingen sin. Væske er viktig når temperaturen kommer godt over 30 grader. Foto: Foto: Ministerie van Defensie, Nederland.

Køsystem på feltsykehuset. Alle de store nasjonene har sanitetstilbud til sine gående. Foto: Ministerie van Defensie, Nederland.

Sjekk av egne føtter er viktig. Foto: Camilla Briså, NROF.

SANITET I KULISSENE Søndag 17. juli ankom et topp motivert sanitetsbidrag Camp Heumensoord. På forhånd var vi inndelt inn i fire medicteam bestående av én sykepleier og to medics, og en lege i rotasjon. PP/BENTE LYNGFOSS OG TERJE SÆTHER Etter et infomøte med sjef sanitet, Terje Surdal, fikk vi undervisning i taping av føtter og tømming av blemmer av de som var med i fjor. Legen delte ut tips, råd og instrukser, og resten av kvelden ble brukt til å sette opp sykestua, pakke sanitets­ sekker, diskutere erfaringer fra i fjor

og finstudere planene for rotasjon i løypene. Ett medicteam var alltid i leir for å betjene sykestua. De tre teamene som skulle ut til rasteplassene ble kjørt ut kvelden før for å sove ute, og på den måten unngå alle trafikale utfordringer. På rasteplassene fikk vi

litt tid til forbrødring med personell fra andre land, og vi fikk organisert oss i god tid før førstemann passerte rasteplassen. Og ja, han kom ikke alltid innom, men slik er det når man har god trening! På rasteplassene var det som regel god tid til kaffe og frokost på morge­


NROF avd. Bergen går den siste biten av Vierdaagse – langs Via Gladiola er det fullt av publikum. Foto: Ministerie van Defensie, Nederland.

Allmøte for alle norske deltagere ble holdt i spisesalen. Stabsjef Ståle Sandholt innleder. Alle marsjerende, ordonnanser og stab var tilstede. Foto: Camilla Briså, NROF.

nen før «rushet» kom. Og du verden, for et rush! Det ble ofte et par intense timer med taping, blæretømming og utdeling av smertestillende. Men det beste, og mest slående, var alt det gode humøret og den ufravikelige stå-på-viljen hos de marsjerende. Sanitetsfaglig ble det full repetisjon av hvor viktig god fotpleie og nok drikke er. Ikke minst er sanitetsarbei­ det under Nijmegenmarsjen én uke med hardt og skarpt arbeid. Det er ingen fiktive vannblemmer, kunstige gnagsår eller «late-som»-infusjon. Alt er reelt. Således er det en særlig viktig uke for sanitetspersonellet å være med på. ■■■

Sykkelordonnansene er viktige bidrag inn i avdelingen, også når det gjelder massasje! Foto: Camilla Briså, NROF.

>


46 PROPATRIA /4/ 2016

Mål! Foto: Camilla Briså, NROF. På rasteplass 3 finner vi disse to gutta. Til venstre formann i NROF avd. Bergen, Torgils Tjoflaatt, og til høyre formann i NROF avd. Fossumstrøget, Sven-Åge Myrvang. Ønske om bananer, sjokolade, nøtter eller melon? Disse bistod alle svenske, danske og norske deltagere. Foto: Camilla Briså, NROF. Generalsekretær Jørgen Berggrav (som er norsk delegasjonsleder) slår av en prat med en av de norske MAKONI-deltagerne utenfor den canadiske krigskirkegården tredje marsjdag. Foto: Camilla Briså, NROF.

I OG MED AT NIJMEGENMARSJEN FEIRER 100 ÅR ER DET LAGT OPP TIL EN SKIKKELIG FEIRING.

Sykepleier Bente hjelper til når det er behov. Foto: Sturla M. Kolding.

Blemmene er tatt, ny teip er satt på og talkum for å holde bena så tørre som mulig i støvlene er drysset på. Foto: Camilla Briså, NROF.


Det fellesnordiske rasteplasspersonellet briefes på rasteplass 3 før dagen starter. Foto: Sturla M. Kolding.

Saniteten som skal ut på rasteplassene drar ut allerede kvelden før. Da er de klare til å ta i mot de gående helt fra tidlig morgen når rasteplassene åpner. Foto: Camilla Briså, NROF.

Avdelingsleder for Innsatsstyrke Derby deler ut medaljene. Stor glede! Foto: Camilla Briså, NROF. Sverige, Danmark og Norge har i mange år samarbeidet om markering og kransenedleggelse på den canadiske krigskirkegården. MAKONI-deltagerne stiller som æresavdeling. Foto: Camilla Briså, NROF.

Lykkescener i mål! Geir Almendingen syns det er greit å være ferdig med 160 km. Foto: Camilla Briså, NROF.


48 PROPATRIA /4/ 2016

KontrĂŠadmiral Jan Sommerfelt-Pettersen og president Terje Surdal.

Stor spenning nĂĽr poengene telles opp etter skytingen.


Landevakueringskompaniet (LANDEVAK) ved Forsvaret sanitet viste Forsvarets MARCHON-drill for deltagerne.

Verdifull møteplass

– Sanitetsdagen har blitt en tradisjon! Det sa sjefen for Forsvarets sanitet kontréadmiral Jan Sommerfelt-Pettersen da han åpnet historiens 2. sanitetsdag i samarbeid med NROF på Sessvollmoen. PP/SIGBJØRN LARSEN – Sanitetsdagen har blitt en verdifull møteplass sa president i NROF Terje Surdal. Dette er en utmerket aktivitet for NROFs støtte til Forsvaret, ved at vi på denne måten, sammen med FSAN, kan legge til rette for arenaer med fag-og spesialistkompetanse, som kan bidra til å bringe relevante fagmiljøer sammen, sa Surdal. For NROF er dette også en klar oppfølging av vedtatt strategi fra Landsmøtet. For det er først og fremst gjennom våre aktiviteter at forbundets merverdi skapes, poengterte Surdal. INGEN OPERASJONER UTEN RESERVISTER

– Med sin vektlegging av reservister er Forsvarets sanitet en viktig samarbeidspartner for oss, sa Surdal. NROF arbeider aktivt med å være en pådriver for et nytt reservistkonsept i Forsvaret. Saniteten er en av de

områdene som trenger reservister. Jeg vet ikke om en eneste internasjonal operasjon som Forsvaret har deltatt i som vi ikke har hatt bruk for reservister, sa Surdal. TRENGER 2000 RESERVISTER

– Vi trenger 2000 reservister, sa Sommerfelt-Pettersen. Jeg håper å se dere igjen neste år! Gjennom Sanitets­ dagen fikk deltagerne en oversikt over Forsvarets historiske utvikling i Norge frem til i dag formidlet av en av forfatterne bak bokutgivelsen Balansegang, Magnus Håkenstad. Det var også orienteringer fra de pågående flyktningeoperasjonene i Middelhavet og praktiske øvelser i sanitetsarbeid. Et av høydepunktene for mange på Sanitetsdagen var skytebanetrening­en med påfølgende grilling og sosialt samvær. Tradisjon­ en er etablert! ■■■


50 PROPATRIA /4/ 2016

TYRKIA:

Hvorfor mislyktes kuppforsøket? I boken Coup d’État: A Practical Handbook, skrevet under statskuppenes storhetstid på 60-tallet, analyserer Edward Luttwak hva som må til for at et kuppforsøk skal lykkes. I Luttwaks øyne er statskupp en kunst som kan sammenlignes med judo: en kamp hvor motstanderens krefter brukes mot den selv, i dette tilfellet staten. PP/JOAKIM PARSLOW | FØRSTEAMANUENSIS I MIDTØSTEN-STUDIER VED INSTITUTT FOR KULTURSTUDIER OG ORIENTALSKE SPRÅK, UNIVERSITETET I OSLO

D

et er fortsatt veldig mye vi ikke vet om det overraskende kuppforsøket som en fraksjon av det tyrkiske militæret iverksatte kvelden den 15. juli i år. I motsetning til militærkuppene i 1960, 1971 og 1980 kollapset konspira­ sjonen før den hadde ­kommet ordentlig i gang og lederne hadde tatt steget inn i rampelyset. Unntaks­ tilstanden som ble erklært noen dager senere gjelder fremdeles, og myndighet­ene har benyttet seg av utvidede fullmakter til å suspendere, sparke, og arrestere tusenvis som mistenk­es for å stå i ledtog med det religiøse nettverket de hevder står bak forsøket. Ettersom denne utrenskningen trenger dypt inn i både rettssystemet og media er det fortsatt vanskelig, snart to måneder etter hendelsene, å vite akkurat hvem som stod bak og hvorfor de feilet. Luttwak har likevel forsøkt seg på en analyse. I en

artikkel1 for Foreign Policy allerede dagen etter kupp­ forsøket skrev han at soldatene overså de to første reglene han skrev om i boken sin. For det første sørget de ikke for at de delene av statens styrker som ikke var med på kupplanene, var ute av spill. Politiet, som de siste årene har blitt både utvidet og militarisert, forble lojalt overfor regjeringen. De fikk hjelp fra størstedelen av militæret, som stod fritt til å yte motstand ettersom flere generaler samt sjefen for generalstaben nektet å være med på kuppet. For det andre klarte de ikke uskadeliggjøre statsover­ hodet, president Recep Tayyip Erdogan, som kom seg unna og holdt en tale via CNN Türk hvor han ba folket om å ta til gatene. Tusenvis fulgte oppfordringen og strøm­ met ut i den livlige fredagstrafikken. Resultatet var, til tross for soldatenes brutale respons, at forvirrede vernepliktige ble banket opp av ubevæpnede sivile og arrestert av politiet. Luttwak har rett i at disse to taktiske feilgrepene bidro til at vinden snudde mot kuppmakerne i løpet av de få timene forsøket varte. Man kan ikke bruke statens eget 1 http://foreignpolicy.com/2016/07/16/why-turkeys-coup-detat-failed-erdogan/


mehmetcan / Shutterstock.com

sikkerhetsapparat til å ta kontroll over staten hvis det apparatet nekter å lystre. Samtidig avhenger begge faktorene av bakenforliggende forhold som ikke så lett passer inn i Luttwaks analyse. I 1980 påpekte Richard Clutterbuck i en anmeldelse2 av Luttwaks bok at han overså medienes rolle. At Tyrkias kuppsoldater til tross for iherdige forsøk ikke klarte å forhindre at kontrabeskjeder ble kringkastet var utvil­ somt en viktig årsak til at tyrkere både innenfor og utenfor militæret nektet å lystre putsjistenes ordre om å holde seg hjemme. Det gjør det også nærliggende å spørre om det i det hele tatt er mulig å kontrollere media i en tid hvor tilgangen på TV, radio og internett er langt mer utbredt enn det var under den kalde krigen. Men mobiliseringen av motstand til kuppet peker også på en dypere årsak. I følge sjefen for den tyrkiske generalstaben Hulusi Akar ble han i løpet av natten tatt til fange og tilbudt å opptre som kuppmakernes leder. Ikke bare avslo han tilbudet; han spurte om kuppmak­ erne hadde gått fra vettet. 2 International Affairs, vol. 56, nr. 1 (januar 1980), s. 125-126.

Akars respons sier mye om hvilke endringer Tyrkia har gjennomgått siden militæret sist tvang en demokratisk valgt regjering til å gå av i 1997. Det tyrkiske militæret har avsatt regjeringer fire ganger tidligere, og forsøkte også i 2007 å true det nåværende regjeringspartiet til å trekke sin kandidat til presidentvalget. Da som i som­ mer mislyktes forsøket, ikke først og fremst på grunn av taktiske feilsteg, men fordi vanlige tyrkere var lei av at militæret blandet seg inn i demokratiske prosesser. I 2007, da Erdoğan utlyste nyvalg for å løse krisen, svarte de med å gi partiet hans enda flere plasser i parlamentet. I år svarte de med å stille seg foran stridsvogner. Utover de åpenbare taktiske feiltrinnene som gjorde at kuppforsøket den 15. juli mislyktes at det skjedde da gatene allerede var fulle av folk, at kuppmakerne ikke anholdt presidenten eller kontrollerte mediene, osv. må vi derfor legge til den viktigste årsaken: At de aller fleste tyrkere, innenfor og utenfor staten, enten de hører til presidentens mest lojale sympatisører eller bitreste fiender, ikke ville ha et enda et militærkupp. Og godt er det. ■■■


52 PROPATRIA /4/ 2016

Akuttmedisin opptar reservesanitetsoffiserer CIOMR (Confederation Interalliee des Officers Medicaux de Reserve) er samlingen av NATOs reservesanitetsoffiserer. Undertegnede var representant for NROF og Norge ved sommerkonferansen i 2016. PP/JOHAN STORM MUNCH

JOHAN STORM MUNCH

Johan Storm Munch. Foto: Sigbjørn Larsen • NROF-medlem siden 1985

• Oblt/lege ved FVPS og overlege og leder av Traumeutvalget

Sykehuset Innlandet – Lillehammer • Befalskolen for Hærens Sanitet

- USK -83/84, Forsvarets Stabskole II -05/06

• Tidligere overlege i kirurgi FSAN,

Sjefslege i Hæren, Stabslege FOH, Force Medical Officer/Nordic

Battle Group og avdelingslege Fregattvåpenet

• Tjenestegjort i UNIFIL -93, KFOR-99, ISAF -05 og -06,

ATALANTA -09 og Ocean Shield -13 • Sivilt spesialist i generell kirurgi

og gastroenterologisk (mage-tarm) kirurgi

• Flere misjoner internasjonalt for Røde Kors i krigs- og katastrofe områder

N

orge har generelt et godt rykte innen både CIOR (Conferation de Interalliee des Officers de Reserve – NATOs reserveoffiserer) og CIOMR. Organi­ sasjonene har felles kongress, men CIOMR har primært sitt eget medisinskfaglige program. Her får man oppdaterte presentasjoner og det er mye utveksling av erfaring mellom landene. Etter å ha vært på en rekke internasjonale fagmøter tidligere var dette et av de mest givende i forhold til faglige innspill og oppdateringer. Fokuset var på akuttmedisin og traumatologi denne gang, og holdt høyt nivå. SOMMERKONGRESS I MADRID

Den 69. sommerkongressen i CIOMR foregikk i Madrid i august i år. Den var delt inn i en praktisk workshop første dag og deretter selve kongressen. Noen felles­ seanser med CIOR var det også. Første dag var det workshoper. Først med to økter der to tyske tannleger gjennomførte praktisk trening, etter en time med teori, i tannlegeferdigheter for allmenn­ leger på misjoner. Jeg fikk prøvd praktisk tannekstraksjon med


tenger, sette lokal- og lednings­ anestesi rundt tennene, fiksere kjeven med ståltråd og strikk, samt bruk av tannlegeborr for å trekke røtter og fastsatte proteser. Det var særdeles imponerende, og noe jeg helt klart gjerne skulle kunnet mer om før deployeringene jeg hadde med KNM Fridtjof Nansen til Aden-bukten. Annen del av workshopen var opplæring i kvalitetssikringsverktøy­ et Safemedicate fra tre briter som hadde utviklet verktøyet og solgte det. Det er et datasystem for å unngå feilmedisinering. Feilmedisi­

«FEILMEDISINERING BLE ANSETT OG SKYLD­ ES ENTEN MANGLENDE MEDISINSK FORSTÅELSE, FEILKALKULERING ELLER TEKNISK SVIKT. SYSTEMET LA OPP TIL KVALITETSSIKRING PÅ DISSE TRE OMRÅDENE.»

nering ble ansett og skyldes enten manglende medisinsk forståelse, feilkalkulering eller teknisk svikt. Systemet la opp til kvalitetssikring på disse tre områdene. VERTSLANDETS SANITETSSYSTEM

Den andre dagen startet med en presentasjon av det spanske sanitetssystemet. Her er det mye ressurser med to større militærsyke­ hus i Madrid og Zaragosa og seks noe mindre klinikker, blant annet i Ferrol. De hadde blant annet egne institutt for farmakologi, veterinær­ medisin, transfusjon, forebyggende

Operasjon ombord på KNM Fridtjof Nansen under operasjon Ocean Shield -13. Foto: Privat

>


54 PROPATRIA /4/ 2016

medisin og toxicologi. De hadde en sanitetsbrigade (BRISAN) med 4 Role 2E og 1 Role 3. «Juan Carlos I» er fartøyet de setter opp større sanitetsenheter i, blant annet planer for installering av CT. Spania hadde videre 3500 mann i intops nå, de hadde mistet 170 mann internasjo­ nalt. De så utfordringer i forhold til høyere mobilitet av ROLE 1, at luftherredømme ikke lenger kunne forutsettes og nye doktriner måtte vurderes. De hadde utfordringer i forhold til Ebola og isolerings­evne, men så ut til å ha gode planer og hadde taklet en del tilfeller uten videre spredning. NYE KONFLIKTER GIR NYE MEDISINSKE KONSEPTER

Generalmajor Robert Kasulke, amerikansk karkirurg, sjef for CIOMR og tidligere sjef US Army Reserve Medical Command, holdt en oppdatert presentasjon om prinsipper ved militær traumatologi og hvordan de siste konflikter har forandret konsepter og hvilken lærdom som var gjort. De var svært fornøyd med innføringen av tourni­ quet. De hadde ikke registrert noen utfordringer med feil bruk (ikke stramt nok, eller på legg/underarm). Han gikk videre gjennom utviklin­ gen rundt blodprodukter med fokus på fullblod, og minst mulig klare intravenøse væsker. Han beskrev flight paramedic-programmet og utdanningen av combat medics og hvordan datainnsamlingen har gitt store fordeler og forbedringer. 98% av de som kom inn i live til et feltsykehus i Afghanistan overlevde. Britene viste videre at de hadde testet ut dialyse i Afghanistan på feltsykehuset i Camp Bastion. Dette for å forebygge nyresvikten som gir dødsfall grunnet sjokk, acidose, hyperkalemi og koagulopati.

«BUDSKAPET VAR AT RESERVISTENE ØNSKET ACTION OG GJØRE EN FORSKJELL OG VÆRE MED I RISIKOOMRÅDENE.»

Konklusjonen var at de hadde vist at det var mulig, selv om pasienten døde to uker etterpå. Om man burde ha det som rutine/tilbud var noe man måtte kartlegge og vurdere nøye. US AIR FORCE MED EGNE RESERVISTAVDELINGER

Oberst Trinh, US Air Force var leder for en sanitetsavdeling bestående av 160 reservister, inkludert ham selv. Han viste hvordan de trente og hvordan de fikk dette til å fungere uten noen fast ansatte i Air Force. Budskapet var at reservistene ønsket action og gjøre en forskjell og være med i risikoområdene. De ønsket ikke hoteller med aircondition og sightse­ eing-misjoner. ERFARINGSLÆRING

Oblt Mark Thibert, Canada, er plastikkirurg og hadde tjenestegjort i Afghanistan. Han gikk igjennom prinsippene for plastikkirurgi. Han utfordret det vanlige konseptet om å være sikker på å fjerne nok dødt vev. Han mente fokuset på temporær kavitet var for sterkt, og man fjernet mye vev som ville klart seg langs skuddkanalen. Hans hovedbudskap var behold så mye som mulig, men fjern dødt vev. Var man i tvil, lot man det ligge og heller reviderte senere, enn å fjerne for å unngå nekrose.

Untitled-2 1

Oberst Henny, Nederland, gikk gjennom historisk utvikling innen traumatologien, og la vekt på dårlig overføring av kunnskap fra tidligere konflikter. Oberst Deluca, Belgia, viste hvordan de etter siste terror­ aksjoner hadde begynt å holde kurs for det sivile prehospitale miljøet blant annet i applikasjon av tourni­ quet. Vi fikk interessante presenta­ sjoner om hvordan man hadde taklet masseskade med berg-og-dal-bane i England, og hvordan man slet med å få soldater til ikke å modifisere per­ sonlig beskyttelsesutstyr (vest, hjelm, briller). Lt Thoring, Danmark, viste piratskader fra Adenbukta, og hvordan de gjorde om konsepter i forhold til dette. Videre viste retts­ medisiner Peter Knudsen, Danmark, hvordan de praktiserte militær rettsmedisin. Den ble delegert til ansvarlig lege og MP på stedet. Han hadde kurs for leger som skulle ut, og for MP. Han tok også MPene med på obduksjon, så de skulle ha sett en død person før de evnt hadde ansvar for situasjonen. CIOMR var en svært givende kongress, med bredt faglig innhold og både praktiske workshop og interessante presentasjoner. Spesielt trekkes fram praktisk kurs i tannlege­ ferdigheter. Norge er i ferd med å bygge opp igjen reservistkompetan­ se og tilgjengelighet og kan hente mye impulser fra andre nasjoner. ■■■

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO

04.09.12 09:52


Hedret med sverd Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF) avd. Kristiansand har overrakt det attraktive Snartemo-sverdet som bestemannspremie ved gradueringsseremonien under sommeravslutningen ved Luftforsvarets Skolesenter på Kjevik (LSK). Kampen om å få utmerkelsen var hard og tett blant avgangselevene. PP/NROF AVD. KRISTIANSAND Det ble utdelt premier til beste elev innen forskjellige militære disipliner, mens NROF delte ut premien til eleven som fikk best hovedkarakter i skikkethet som militær leder. Fagene består av: ledelse, militær idrett og trening, stridsmiljø og overlevelse, samt militært profesjonsfag. Av de 76 avgangselevene var det korporal Runar Lundøy fra Alversund som mottok Snartemosverdet fra NROF avd. Kristiansand. Runar Lundøy er den første fra Bergensområdet som mottar dette. Han tar med seg sverdet til Ørland der han nå skal tjenestegjøre. Snartemosverdet som er et ringsverd fra folkevandringstiden tidlig på 500-tallet har en meget interessant historie. Det ble overrakt av kaptein (R) Jan Larsen fra NROF. Slike sverd ble gitt av en konge eller en krigsherre til samfunnets beste ledere eller krigere og symboliserte troskap og lojalitet til giveren. – Det er jo nesten ikke for­ svarsavdelinger igjen på Sørlandet, så tanken er å gi en utmerkelse til de som velger å ta en militær lederutdanning. Sverdet skal være til inspirasjon, noe som er verd en ekstra innsats. Snartemosverdet er fra vår landsdel, dette og symbolikk­ en med troskap, lojalitet og at slike sverd var et europeisk høvdingmerke som var forbeholdt kongens elitekrigere, gjorde at vi valgte å gi

en kopi til beste befalselev, forteller lederen i NROF avd. Kristiansand, Rolf-Wiggo Lystad. SNARTEMOSVERDET

Snartemosverdet ble funnet i bygda Snartemo i Vest-Agder i 1933 og er en del av Snarte­ mofunnene. Hele funnet inkluderer blant annet et komplett våpensett, et sølvbeslått glassbeger, bronse­ kjele og en gullring, en skålvekt av bronse, tre vektlodd av bly, sjeldne mønstrede tekstiler og bjørneklør, og sverdet. Dette har vevd bandolær prydet med hakekors og funnet vekker internasjonal oppsikt i samtiden og er omtalt som «det vakreste folkevandringstids gravfunn der til denne dag er gravet frem av norsk jord». Allerede i september 1939 ble Snartemosverdet gjemt i et hvelv under hvelvet i spare­ banken på Fagernes, da en antok at dette ville være et sikkert sted om det skulle bli krig. Lite visste man den gang at noen av de hardeste kamper mellom tyske og norske styrker skulle foregå i Valdres. I løpet av krigen gjorde den Tyske okkupasjonsmakt tre fram­ støt for å få tak i sverdet, uten å lykkes. ■■■

Kaptein (R) jan Larsen fra NROF overakte «Snartemo-sverdet til Korporal Runar Lundøy fra Alversund som beste elev ved Luftforsvarets skolesenter ved Kjevik.


56 PROPATRIA /4/ 2016

PÅ FALLREPET På Norske Reserve­ offiserers Forbunds landsmøte i Bergen, var det duket for vaktskifte i Forbundets ledelse, for etter to år som president i Confederation of Interallied Reserve Officers (CIOR) som representerer godt over en million reserveoffiserer, og fire år som president for vårt eget forbund, fant kommandør (R) Jon Erling Tenvik at tiden var moden for å overlate roret til nye krefter. PP/JØRGEN BERGGRAV, GENERALSEKRETÆR

U

nder Jon Erlings ledelse har Forbundet hatt en flott utvikling og reservistene er blitt satt på kartet i tydeligere grad enn før. Forbundet har videreutviklet seg til å bli enda bedre tilpasset det Forsvaret vi har og gjennom en god dialog med forsvarsledelsen merker vi at NROF blir lyttet til. Og det er viktig, for en mer målrettet bruk av reservister er en av de beste måtene å utnytte knappe ressurser på. Med sin bakgrunn som yrkesoffiser og profilert næringslivsleder gjennom mange år, var Jon Erling Tenvik en


«JON ERLING TENVIK KOM MED ERFARING FRA LEDER I FRIVILLIGE FORSVARS­ ORGANISASJONER GJENNOM MANGE ÅR OG HADDE GOD FORSTÅELSE AV FRIVILLIG FORSVARSVIRKSOMHET SOM ILDSJELENE FRA «ET LITE STYKKE NORGE» BRENNER FOR!»

Jon Erling Tenvik har gått fra borde. Fotografert på KNM Alta. Foto: Camilla Briså.

naturlig presidentkandidat for fire år siden. Offiseren Jon Erling Tenvik hadde inngående kunnskap om Forsvaret, «på godt og vondt», og hadde nå tidligere kolleger i viktige posisjoner. Næringslivslederen Jon Erling Tenvik hadde økonomieksper­ tise og viktig styreerfaring, mens shippingmannen Jon Erling Tenvik brukte sin maritime erfaring fra Sjøforsvaret til å se handelsflåtens utfordringer fra flere sider. Reservisten Jon Erling Tenvik kunne bruke denne kompetansen til Forsvarets beste og ble en viktig brikke i Forsvarets operative virksomhet gjennom deltakelse i Sjøforsvarets kontroll og rådgivning til den sivile skipsfarten gjennom øvelser og operasjoner i en årrekke. Headhunteren Jon Erling Tenvik hadde lang erfaring i å finne kvaliteter hos andre og organisasjonsmannen Jon Erling Tenvik kom med erfaring fra leder i frivillige forsvarsorganisasjoner gjennom mange år og hadde god forståelse av frivillig forsvarsvirksom­ het som ildsjelene fra «et lite stykke Norge» brenner for! For NROF var Jon Erlings evne til å kombinere disse egenskapene og bruke dem sammen med sitt strate­ giske blikk for å navigere NROF-­ skuta gjennom «båer og skjær» av uvurderlig betydning. Gjennom sin evne til å fokusere på løsninger fremfor problemer og hans evne til å tale reservistenes sak, i Norge og internasjonalt, har kommandør (R) Jon Erling Tenvik i stor grad satt spor etter seg i norsk og internasjo­ nalt reservistmiljø. ■■■


58 PROPATRIA /4/ 2016

PATRULJELØPET 2016

–VIL NOEN VÆRE MED PÅ PATRULJELØP I DAG? Det var spørsmålene soldatene i Askim HV-område fikk fra områdesjefen fredag formiddag. PP/CAMILLA BRISÅ Området er inne til trening og fire soldater melder seg til områdesjef Ståle Frøshaug. – Ja, vi vil være med! Men hva er det egentlig vi har sagt ja til nå, ler Renate Fernås. RESULTATLISTEN 2016 1. 4Papa 2. Trønderbataljonen II 3. NROF avd. Rogaland 4. Derby Emeritus 5. Trønderbataljonen I 6. Gunnerside Jeger 7. NROF avd. Sør-Trøndelag 8. Wettkampfkader Rheinland-Pfalz 9. Bravo Badboyz 10. Askim HV-område 11. US Army 12. Grey Nuts

Soldatene får fri fra den ordinære øvelsen og blir med på konkurransen. De har ikke hatt samme mulighet til forberedelser som resten av deltagerne, men pakker sekken med det de tror de kommer til å få behov for under konkurransen. Ute på den ene sanitets­ posten er det noe vente­ tid for å komme videre. I morgensolen sørger deltagerne fra HV-01 å få i seg mat og drikke. – Oppgavene på postene har vært relevan­ te så langt, sier lagfører Håvard Andresen. – Kanskje avdekker vi også noen huller i kunn­ skapene våre. Ikke minst er dette fin trening å få med seg mellom øvelsene

våre, er hele laget enige om. HØYTORP FORT TIL TRØGSTAD FORT

Det er strekningen som skal tilbakelegges under årets patruljeløp. Ca 21 km og 21 poster. Starten går lørdag morgen kl. 0430 og lagene sendes ut med ti minutters mellom­ rom. De første postene går inne på området til Høytorp Fort før lagene sendes av gårde i retning Trøgstad Fort. US Army-laget kom reisende fra sydøst-Tysk­ land hvor de er stasjonert. – Det var en veldig ålreit konkurranse å være med på, sier Jeffrey Morgan. Laget har akkurat kommet til post 21, som er siste

post og plassert på Trøgstad Fort, og venter på transporten tilbake til Høytorp. – Vi er mest vant til å løpe raskt, ha enkle poster og at tiden teller mest. Her var det poster hvor vi måtte bruke hodet og ikke behøvde å løpe gjennom hele konkurransen. Det var veldig bra, forteller lagfører Gilbert Vasquez. På spørsmål om hva det viktigste med deltagelsen i konkurransen har vært, svaret laget unisont lattermilde at det var å slå laget fra Tyskland. Krigsskolelaget 4Papa vant årets patruljeløp og vi gratulerer så mye Birger Kristoffersen, Eirik Lien, Erik Solheim og Patrik ­Czajkowski. ■■■


1

2

3

4

5

1 Etter velkomsten og saluttskyting på

Høytorp Fort, er det klart for kveldsmat servert fra god gammelt feltkjøkken. 2 Ulike ammunisjonstyper skal defineres

og det skal svares på hvorvidt de er brukt av NATO-styrker eller ei. 3 Funksjonærene er svært viktige under

6

patruljeløpet. Her er Lars Westerby og Jørn Ståle Faber på en runde i skogen for å sjekke postene som er satt ut.

7

4 Leder i NROF avd. Fossumstrøget,

Sven-Åge Myrvang, er ansvarlig for årets patruljeløp. Han ønsker alle velkommen og blir etterfulgt av tre smell fra kanontårnet på Høytorp Fort. 5 Deltagerne og stab/funksjonærer

8

9

stiller opp for å markere åpningen av konkurransen. 6 Bravo

Badboyz planlegger skyting­en. Det gjelder å treffe de riktige målene. 7 Det er god

8 Laget Gunnerside

9 US Army-laget er

Jeger i grålysningen og fartsetappen. Den var på 1,2 km og gikk kun på tid.

akkurat ferdig med to sanitetsposter og er på vei til neste CP.

stemning når man får hjelp fra en av de tyske deltag­ erne til å lære AG’en å kjenne.

>


60 PROPATRIA /4/ 2016

10

12

15

10 Derby Emeri-

13

14

tus er på CP14 hvor NROFs generalsekretær er klar med kunnskapstesten. 30 spørsmål på fem minutter.

17

11 Laget fra Askim

HV-området kom på en flott 10. plass. Laget bestod av fv: Renate Fernås, Christian Bratli, Håvard Andresen og Jarle Andre Kristiansen 12 NROF avd. Rogaland har lagt opp taktikken og

forsøker å hente flest poeng. Poengene er et resultat av både tid brukt og treff i skivene.

16


11

13 Laget fra Tyskland,

Wettkampfkader Rheinland-Pfalz, skal transportere en såret person ca 300 meter. Det var mange ulike transportmetoder/bærestillinger som ble brukt. 14 Vinnerlaget 4Papa representert

ved Patrik Czajkowski og Erik Solheim under premieutdelingen. 15 Taktisk forsering av Skrikerud-

tjernet. Lagfører i Derby Emeritus sikres av kollegene under overfarten. 16 På alle chechpointene/postene

får du vite korrekt kartreferanse på hvor du faktisk er og hvor du skal videre.

«CA 21 KM OG 21 POSTER. STARTEN GÅR LØRDAG MORGEN KL. 0430 OG LAGENE SENDES UT MED TI MINUTTERS MELLOMROM. DE FØRSTE POSTENE GÅR INNE PÅ OMRÅDET TIL HØYTORP FORT FØR LAGENE SENDES AV GÅRDE I RETNING TRØGSTAD FORT.» 18

17 Behandling av skader på

stedet. Laget Gunnerside Jeger kontroller­er at de har husket alt. Har de fått med alle sjekkpunktene? 18 US Army rekognoserer på

toppen av Trøgstad Fort.


62 PROPATRIA /4/ 2016

KJEKT Å HA

ARC’TERYX NUCLEI SL

NIKON DL 24-500 Turbilder er gøy – enten det handler om et vakkert naturbilde eller å dokumentere noe artig som skjer. Men du sliter med mobiltelefonen og de fleste kompaktkameraene hvis det du skal fotografere er langt unna. 9500,Nikon DL 24-500 har opp til 500 mm brennvidde i et skarpt objektiv, noe som tar deg mye nærmere motivet. Lynraske 1/16000 sekund som raskeste lukkerhastighet gir mulighet til å skyte knivskarpe bilder av ting i rask bevegelse, mens hele 12800 som høyeste ISO lar deg ta skarpe bilder i svakt lys. Bildebrikken er på 20,8 mp, og kameraet filmer også i høyoppløst video. Og du kan selvsagt overføre bildene via Wi-fi direkte til telefonen eller nettbrettet for rask publisering på Instagram. www.nikon.no

Er du blant dem som elsker lette isolasjons­ jakker? Som har oppdaget at de passer like bra til seilturen som til sene kveldsturer med hunden og til kjølige sommerkvelder foran teltet i fjellheimen? Nuclei SL er en superlett, teknisk isolasjonsjakke som også tåler noe fuktighet. Coreloft™ 60 g/m² isolasjonsmateriale hjelper deg å holde varmen mens et tynt, DWR-belagt Arato™ 10 nylonskall gir beskyttelse i lett regn. Kan pakkes ned til en liten ball, tar minimalt med plass i sekken. Vekt kun 255 gram i str L, finnes som dame- og herremodell. Forhandles av mange norske sportsbutikker. www.arcteryx.com

1799,-

FINN MOBILHOLDER Liker du å ha GPSen synlig på telefonen mens du sykler? Eller kanskje du bruker Strava eller Endomondo for å registrere øktene i treningsdagboken på mobilen? Finn Mobilholder lar deg enkelt feste smarttelefonen til sykkelstyret. Designet er enkelt, og kombinert med egenskapene til det klebrige silikonmaterialet så beskyttes telefonen godt. www.aktiv.as

149,-

STARBOARD SUP ASTRO TOURING 14’ DELUXE Astro Touring er et oppblåsbart padlebrett som passer perfekt for norske forhold. Det har en lang vannlinje, noe som gjør at du glir langt på hvert padletak. Brettet har i tillegg karbonskinner der du kan feste ulikt utstyr til brettet. Kommer med alt du trenger for aktive sommerdager; bæresekk med hjul, toveis pumpe, lappesaker, finne og justerbar 3-delt åre. www.sup.no

15990,-


64 PROPATRIA /4/ 2016

LESERINNLEGG

Upresist fra GIH

I

et debattinnlegg i PP . 3, under overskriften «Generalen som glemte soldatene», gir Generalinspektøren for Hæren en kommentar til undertegnedes syn på Hærens og Forsvarets videre utvikling. Den er hverken presis i sin gjengivelse av mine synspunkter eller fullstendig i sin analyse av Hærens utfordringer. Innledningsvis siterer han meg på at «de norske soldatene vil kaste sine billige våpen fra seg og gå hjem – med god grunn». En slik beskrivelse av norske soldater kjenner han seg ikke igjen i. Det gjør han rett i, for så vidt som han siterer meg helt ute av kontekst. Dette sitatet er hentet fra et tilsvar til flaggkommandør Jacob Børresen i Aftenpos­ ten, og refererer seg til hans beskrivelse av et konsept med et stort antall enkelt utstyrte hæravdelinger spredt over hele det utsatte område i Finnmark. I en eventuell konflikt er deres oppgave å ta opp en meget ujevn strid med en moderne utstyrt angriper, der en heroisk men håpløs kamp – med de tap den innebærer – skal skape sympati for Norge hos våre allierte og utløse artikkel 5. Bortsett fra at en slik tanke er både grunnleggende uetisk og dertil forsvarspolitisk umulig å vedstå seg, er den fullstendig urealistisk med tanke på de avdelingene som eventuelt skulle gjennomføre slike operasjoner. Soldater som ikke bare opplever at de brukes som ren kanonføde, men også vet at dette langt på vei er selve konseptets hensikt, vil selvsagt ikke la seg bruke på en slik måte. Det er disse soldatene jeg henviser til, når jeg sier at de vil kaste sine billige våpen og gå hjem. Men det har ingenting med soldatene i dagens hær å gjøre, som GIH godt vet. Dette er derfor sitatfusk. Hans beskrivelse av det alternativet til mekaniserte hærstyr­ ker som jeg har gått inn for er heller ikke presist, for så vidt som han underslår at de «lette og presumptivt rimelige enhetene» som det er tale om skal føre en grunnleggende annen form for strid enn dagens hæravdelinger. Det er de mulighetene teknologien etter hvert gir for å bekjempe også punktmål med avstandsleverte presisjonsvåpen som er dette konseptets grunnidé, noe GIH forbigår i taushet. Dermed oppmuntres leseren til å gjøre den feilslutning at

AV TIDL FORSVARSSJEF, GENERAL (P) SVERRE DIESEN disse enhetene skal utsette seg for samme type stridsmiljø som pansrede avdelinger, bare uten panserbeskyttelsen. Det ville åpenbart være meningsløst, men det er altså ikke meningen. At et slikt konsept skulle innebære å oppgi deler av landet uten kamp, og at dette er folkerettslig problematisk, faller på sin egen urimelighet. Folkeretten pålegger for det første ikke noe land å forsvare seg i det hele tatt. Ei heller tar den stilling til hvordan en stat innretter balansen mellom de ulike deler av sitt forsvar. Dette har med andre ord ingenting med folkerett å gjøre. Dernest har hverken jeg eller andre argumentert for å gi opp deler av landet uten kamp. GIH insinuerer i realiteten at det må settes inn hærstyrker for at vi skal kunne si at landet forsvares. Hvor kommer en slik tanke fra? Spørsmålet er om kampen skal baseres på et antall hæravdelinger som uansett vil være håpløst lite i forhold til utstrekningen på det utsatte området, eller på avstandslevert ild som kan forlegges hurtig over store avstander. GIH målbærer med andre ord et syn der det er våpenplattformene som er det avgjøren­ de for om landet forsvares eller ei – ikke ildvirkningen i den andre enden. Videre mener han at Hæren må ha kampavdelinger i Finnmark som angriperen må ta hensyn til for å få territoriell kontroll. Som påpekt er det imidlertid hinsides våre muligheter å forsvare noe mer enn en brøkdel av Finnmark med det vi vil kunne sette opp av hær­ avdelinger, uansett hvordan vi prioriterer innenfor de økonomiske rammene. Argumentet er følgelig uten verdi, selv om vi godtar forutsetningen om at angriperen skulle ønske territoriell kontroll. Men konsekvensen av at vi ikke lenger står overfor en tradisjonell invasjonstrussel er jo nettopp at han ikke nødvendigvis er avhengig permanent kontroll over deler av norsk landterritorium. Den massive invasjonstrusselen fra den kalde krigen er i dagens forsvarsplanlegging erstattet av scenarier der han anven­ der mer begrenset militærmakt for å legge press på norske myndigheter, og tvinge dem til å endre sin politikk i samsvar med hans interesser eller bøye seg for konkrete politiske krav.


I den grad angriperen da velger å besette avgrensede deler av norsk landområde, for eksempel i Finnmark, har han hverken behov for eller ønske om å søke stridskontakt med norske hæravdelinger der de måtte befinne seg – snarere tvert imot. Skal vi lykkes med å skape den krigssitu­ asjonen som skal utløse artikkel 5, er det vi som må søke stridskontakt med ham. Angrepets hensikt – å påvirke norsk politisk adferd – binder ham heller ikke til å angripe eller besette noe spesielt punkt eller område. Der kan han velge relativt fritt blant steder med en viss politisk, militær, økonomisk eller psykologisk betydning. For hver time og hvert døgn som går uten at vi lykkes med å engasjere ham der han velger å komme, vanskeliggjøres dermed den norske regjerings stilling med hensyn til å synliggjøre at vi faktisk gjør motstand – hvilket selvsagt er akkurat det han ønsker. Uansett hvor i Finnmark en fremskutt hæravdeling da befinner seg, betyr det sannsynligvis en forflytning på flere hundre km langs et fåtall meget forutsigbare fremryk­ ningsakser, i et åpent landskap der forflytningen er meget sårbar for fly- og missilangrep. Siste avsnitt i GIHs innlegg er preget av en måte å argu­ mentere på som er blitt meget vanlig fra de miljøene som kjemper for å bevare dagens hærbrigade. Den unnlater konsekvent å forholde seg til problemets fysiske og økonomiske begrensninger, til fordel for relativt luftige alminneligheter om politiske og militære forhold. «Et forsvar som ikke utkjemper en krig i Norge, men som forebygger krig, er en strategisk seier», sier GIH. Ja, at forebygging av krig er hele poenget med Forsvaret er det neppe noen uenighet om. Men Forsvarets evne til å forebygge en krig ligger som kjent i en troverdig evne til å utkjempe den hvis den faktisk kommer. Utsagnet bringer oss derfor ikke nærmere svaret på hvilken sammensetning av Forsvaret som maksimerer denne evnen, og som er det diskusjonen dreier seg om. GIHs reelle problem er å produsere en hærstyrke som innenfor en varslingstid på noen timer eller høyst døgn skal kunne engasjere angriperen hvor som helst innenfor et meget stort område i nord. Forutsetter vi at disse avde­ lingene skal være kvalitativt noenlunde jevnbyrdige med angriperens, blir antallet forsvinnende lite i forhold til det arealet som skal dekkes. Tar han derimot utgangspunkt i det utsatte områdets utstrekning og prioriterer mange avdelinger for å kunne dekke flest mulig potensielle angrepsmål, blir hver avdeling fullstendig underlegen en moderne utrustet og veltrent motstander. Dette er proble­ mets harde realiteter, gitt at vi ikke kan sause sammen spørsmålet om forsvarsbudsjettets størrelse med spørsmå­

let om hva som er en rasjonell bruk av det budsjettet vi faktisk har. Enda har ingen av forkjemperne for den delvis mekaniser­ te, delvis stående brigaden gitt noen troverdig forklaring på hvordan dette problemet kan overvinnes. Enten argumenterer de for løsninger som implisitt forutsetter helt andre forsvarsbudsjetter, de bevilger seg urealistiske varslingstider eller de faller tilbake på høystemte refleksjo­ ner av typen «veivalg er ofte verdivalg», eller «vi setter mennesket i sentrum». Men hva betyr egentlig det? Hvilke verdier er det snakk om her? Og på hvilken måte er et slikt utsagn nyttig når vi skal veie effekten av ubåter eller kampfly mot behovet for feltartilleri eller fregatter? Kan fysiske begrensninger overvinnes ved å sette mennesket i sentrum? Selv en filosofisk tilnærmelse til forsvarsproble­ mene må som et minimum sette oss på sporet av en eller annen nyttig innsikt, hvis den skal ha noe for seg. Og noen erstatning for nøkterne vurderinger innenfor trianglet tid, rom og styrker til rådighet er den ikke under noen omsten­ dighet. ■■■

Best på LUFTGEVÆR i Norge Vi har masse «grønt» utstyr på lager På lager: Magasinlader til AG3 og HK 416 Veteraneid og drevet i samarbeid med veteranorganisasjoner Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer. Rabattkode: NROF1016.

www.sandefjordpaintball.no


Korpfjell SASTA Jaktdress

Heggelia

Kartmappe. Unikt analogt Kartmappe. Tar vare på NATO-genser for herre og dame SASTA Jaktdress feltkontor vannfast allsom informasjon som er SASTA er etmed velrenomert finsk selskap lager Original norsk-produseret. for herre og dame SOURCE drikkesystemer notisbok nød-vendige nødvendig for å ta de rette jaktklær i og støysvakt, vann- og vindtettmateriale Laget SASTA i 100%erull, med pennelomme et velrenomert finsk selskapog som lager for montering på stridsvest eller som sekk. SOURCE drikkesystemer skrivesaker avgjørelsene ute i felt eller som puster. for alle forhold. jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale distinksjonsklaffer på skuldrene. Passer i lårlomma på på arbeidsstedet! for montering på stridsvest eller som sekk. puster. SASTA er et velrenomert finsk som selskap som lager feltbuksa.

SASTA Jaktdress

SASTA Jaktdress for herre og dame drikkesystemer for herre ogSOURCE dame jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for påselskap stridsvestsom eller lager som sekk. SASTA er et velrenomert finsk sommontering puster. SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

! Ny modell

Sealskinz;

Forsvarets fotposer Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

- vanntett glidelåslukking vanntette sokkker og med - Høyere overhansker vristen merinoull fóring. - Leveres med innleggsåle

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

netting Sealskinz; BRYNJE ull/ e til ankel! - fra hod vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med YNJE ull/netting BRfóring. merinoull - fra hode til ankel!

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

MILTRAD AS Altaveien 242, 9515 ALTA tlf: 78 43 78 55 WWW.MILTRAD.NO


KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

www.kongsberg.com


+8.6%

SOLUTIONS FOR ANY MISSION SEA GIRAFFE 3D RADAR & IFF VIDEO SITUATIONAL AWARENESS SYSTEM W-AIS HELICOPTER CONTROL AND INTEGRATION UNMANNED AERIAL VEHICLES

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 4 | 201 6

FIRE CONTROL SYSTEM COMMS-ESM

TACTICALL ICS

RADAR-ESM

CBRN

NAVAL LASER WARNING SYSTEM

MEDICAL CARE SYSTEM

SHIP CONTROL SYSTEM

UNDERWATER SYSTEMS

SLIK BLIR NORGES NYE FORSVAR

INTERPRESS 1295-04

04

SAAB TECHNOLOGIES NORWAY AS

WWW.SAAB.NO

RETURUKE 50

Kr. 69,-

Profile for Merkur Digitale Magasiner

Pro Patria nr. 4 - 2016  

Pro Patria nr. 4 - 2016