Page 30

30 PROPATRIA /4/ 2016

Stinn brakke på Colosseum Kino Da NROF inviterte til forhåndsvisning av «Kongens Nei» var interessen stor. Billettene forsvant raskt og medlemmer fra fjern og nær tok turen til Oslo og kino en lørdag ettermiddag. Med 143 sitteplasser var salen var full og publikum fulle av forventning. Tidligere forsvarssjef, Sverre Diesen, holdt en kort innledning som du kan lese her i Pro Patria.

9. april 1940 – Kongens nei - til ettertanke

Vi lever i en tid med fornyet interesse for begivenhetene under Annen verdenskrig, ikke minst takket være Alf R Jacobsens bøker om de dramatiske døgnene som fulgte etter det tyske angrepet 9. april. PP/SVERRE DIESEN, COLOSSEUM KINO

Når det fortsatt er mulig å skape interesse for disse hendelsene, 76 år etter at de fant sted, skyldes det først og fremst at dette er en drivende spennende historie, verdig en Frederick Forsythe eller en Tom Clancy – bare med den forskjell at dette er fact og ikke fiction. Derfor bør vi heller ikke la oss rive med i den grad at vi forsømmer anlednin­ gen til å tenke over hvilke konse­ kvenser disse begivenhetene fikk for oss som nasjon, og hva vi kan lære av det. Felttoget i 1940 rommer eksem­ pler på hele det spekteret av reaksjoner man må forvente i en lite og uforberedt nasjons møte med krigens realiteter – fra svik og forræderi via fortvilelse og motløs­

het til karakterfasthet og heroisme, slik vi snart skal se. Da er det fristende å huske heroismen og feste seg ved det som ble gjort riktig, og heller fortrenge det som gikk galt – særlig når vi som en liten nasjon kan trøste oss med at det jo tross alt var verdens sterkeste krigsmakt vi ble stilt overfor. Det er likevel de som i slike sammenhen­ ger dveler ved det som gikk galt, og ser hva de kan lære av det, som har størst sjanse for å unngå å komme i samme situasjon en gang til. Derfor er det påkrevet at vi bruker historien også til å reflektere – ikke bare over de feilene vi ikke bør gjenta, men også over de svakhetene ved vårt eget samfunn og vår egen styreform som vi er

nødt til å leve med også i fortsettel­ sen. Det er jo et paradoks at det var de demokratiske og parlamentaris­ ke institusjonene som sviktet da de ble satt på prøve, mens det var Kongens personlige eksempel og sånn sett de siste rester av den personlige kongemakt som besto prøven. Det er en påminnelse om at intet politisk system – heller ikke demokratiet – kan gi noen garanti som er sterkere eller bedre enn de menneskene vi velger til å stå i spissen for det. Det har selvsagt vært vanlig i mye av etterkrigstiden å legge skylden for det som skjedde i 1940 på politikerne, og det er ganske riktig mye som kan legges dem til last, både i årene før krigen og da krigen

Profile for Merkur Digitale Magasiner

Pro Patria nr. 4 - 2016  

Pro Patria nr. 4 - 2016