Page 26

26 PROPATRIA /4/ 2016

militær:historie

Finnene besluttet da å forsøke å slå ut den nordlige 163. divisjonen ved Suomussalmi. For de tallmessig underlegne finske styrkene, var det helt avgjørende at de sovjetiske gruppene ikke klart å slå seg sammen. I julen 1939 forsøkte de omringe­ de sovjetiske avdelingene ved Suomussalmi flere ganger å gå til motangrep for å bryte ut, men dette lyktes ikke. For å ta tilbake Suomussalmi kraftsamlet finnene styrkene sine mot Hulkoniemi, Hulko-odden, vest for Suomussalmi. Angrepsstyrken ble utgjort av tre finske bataljoner og alt man kunne skaffe av artilleri, i alt åtte kanoner. En av bataljonssjefene var godt kjent i området, og fikk derfor i oppdrag å lede angrepet. Samtidig ble det satt inn en jegerbataljon og en lett avdeling fra nord for å binde og splitte det russiske forsvaret. Hovedangrepet ble innledet om morgenen den 27. desember. Angrepsplanen var på mange måter enkel. Valget av angrepsmål bygget på god kjennskap til terren­ get og til fiendens disposisjoner. Angrepsretningen var riktignok ingen overraskelse for russerne, men avstanden over innsjøen til Suomussalmi var kort og angreps­ aksene vel kjent fra tidligere kam­

per. Den dype snøen og den strenge kulden med mer enn 35 kuldegrader samt tidspress la heller ikke opp til mer avanserte manøvre. Stridsledelsen ble holdt enkel med angrepsområder og en bataljon i hvert område. Til å begynne med kjempet de sovjetiske styrkene godt, men neste dag brøt det sovjetiske forsvaret sammen. Soldatene var utmattet av mangel på mat og sterk kulde, og flyktet i panikk nordover, over islagte innsjøer, og om lag 5.000 sovjetere mistet livet. Finske fly slapp splintbomber mot de flykten­ de soldatene og gjorde situasjone­ ne enda verre. Nord for Suomussal­ mi forsvarte et russisk regiment et veikryss, men finnene brøt igjen­ nom og 30. desember var hele 163. divisjon slått. Etter rask reorganisering, begynte de finske styrkene å angripe de pas­ sive russiske avdelingene langs Raateveien, bare én mil unna. De finske soldatene var slitne, men seieren fra Suomussalmi gjorde at stridsmoralen var på topp. Dessut­ en kunne finnene utnytte erobrede sovjetiske våpen og svenske forsterkninger, blant annet svenske panservernkanoner fra Bofors. Finnene angrep de isolerte russiske enhetene langs veien og etter to

døgn var også 44. gardedivisjon nedkjempet. De finske soldatene hadde mulighet til å hente seg inn mellom angrepene. Varm mat ble sendt til avdelingene på sleder og soldatene kunne sove bak fronten i telt som ble holdt oppvarmet. Etter slaget lå 27.000 stivfrosne russiske lik igjen på slagmarken. I tillegg tok finnene 2.100 fanger. På og langs veiene stod det 43 istykkerskutte stridsvog­ ner og 270 andre kjøretøy. Finnene erobret også en mengde gevær, maskingevær, bombekastere, artille­ ri og ammunisjon. Finnene kunne også ta i bruk et ulik, men velkom­ men blanding av lastebiler, pansre­ de kjøretøy og noen stridsvogner. Det var en stor finsk seier! Sjefen for 163. divisjon ble aldri funnet. Sannsynligvis tok han av distinksjonene sine og forsøkte å unnslippe i skogene, men døde anonymt som så mange andre. Sjefen for 44. divisjon flyktet i en stridsvogn og lyktes i å ta seg over grensen til Russland. Der ble han umiddelbart arrestert av sikkerhets­ tjenesten. Etter en summarisk rettsak ble han skutt som følge av dommen, - «tap av 55 feltkjøkken til fienden». ■■■

Profile for Merkur Digitale Magasiner

Pro Patria nr. 4 - 2016  

Pro Patria nr. 4 - 2016