Page 1

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 05 | 2019

VÅT SANITETSFAGDAG I BERGEN


FØLG NROF PÅ INSTAGRAM @norskereserveoffiserersforbund

Her legger vi ut bilder og videoer fra aktiviteter. Sørg for å følge oss du også! Følg oss også på www.nrof.no og

104391 instaannonse.indd 1

/NROFreserve

20.11.2019 08:29


NROFs I N N H O L DNETTBUTIKK // N R 5 // 2 0 1 9 Viktige bidragsytere

CRAFT SKALLJAKKE

Tre-lags skalljakke til allsidig bruk. Detmed tyske forsvaret – Bundeswehr Det er tapede sømmer, innerlommer – har endret seg vesentlig siden muren forseglet glidelås og frontlommer. Vannavstøtende glidelås foran og falt på for tretti år siden. Og reservister spiller en viktig rolle. sidelommer. WP 7000/MVP 7000. Finnes i dame- og herremodell.

34

ZUMWALT-JAGERNE:

KR 1845,-

USAs «usynlige» men kostbare krigsskip-flopp

46

KRUS FRA STANLEY

Stanley one hand termokrus levert med NROF-logo lasergravert på kruset. Ikke mer søling i bilen! Kruset holder på varmen i fem timer og kulde i åtte timer. Rommer 0,35 l.

– Reservister i hele oppgavespekteret

Praktisk toalettmappe med et hovedrom og et rom på siden. Leveres med NROF-logo.

KR 105,-

ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle KR 549,Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET President: Jørn Buø (H) jorn.buo@gmail.com

1. visepresident: Viggo Hanssen (S) hanssenviggo@gmail.com 2. visepresident: Christian Berning Pedersen (HV) chrispede@hotmail.com Styremedlemmer: Svein Arne Jensen (HV) Daniel Hagen (HV) Sofie Hildebrandt Nilsen (HV) Nils Otto Pleym (HV) Varamedlemmer: Arnfinn Vik (L) Hilde Kristin Stensen (HV)

415,-. Tren som duKR kjemper, kjemp som du trener

Ledlenser hodelykt levert med trykket NROF-logo Veier kun 105 gram. KR 485,-

BIGBAG er en robust bag med stropper for å kunne bæres på ryggen. DetHØYE er forsterket NROFs BESKYTTER:  og vanntett bunn. HM Kong V 600 D nylon coated. 95 Harald liters bag. KONGELIGE ÆRES­MEDLEMMER: HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon

10

– Det vi har gjort her i dag er det for lite av i det sivile. Husk at robusthet HODELYKT FRA LEDLENSER er ferskvare.

PRAKTISK TOALETTMAPPE

14

Forholdet mellom Norge og Russland er komplisert. Historisk tilbakeblikk.

26

SUPERLETT OSPREYSEKK

Kun 90 gram og 18 liter. Perfekt dagstursekk som ikke tar plass i SEKRETARIATET: Informasjonsansvarlig: bagasjenCamilla på ferieturer. Stappes bort i Besøksadresse: Gamborg Briså Bygning 60, Akershus Festning 47 82 46 sin egen 22 bæreveske og blir på Postadresse: størrelse camilla.brisa@sekr-nrof.no med et eple. PB 1550 Sentrum Prosjekt: 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Erik Gustavson 22 47 82 41 erik.gustavson@sekr-nrof.no Ass. generalsekretær: Ståle Sandholt 22 47 82 49 stale.sandholt@sekr-nrof.no

Morten Wroldsen 22 47 82 48 morten.wroldsen@sekr-nrof.no Administrasjon/medlemsservice: Harald Blikra 22 47 82 40 KR 250,post@sekr-nrof.no eller harald.blikra@nrof.no


Høstens nyheter 2019 Forhåndsbestill nå - høstens mest spennende historiebøker

Rapport fra Auschwitz.

er en beskrivelse av opplevelsene til den polske motstandsmannen, kavalerioffiser Witold Pilecki (1901-1948). Han lot seg frivillig bli tatt til fange for å smugle ut rapporter, danne en indre motstandsbevegelse og hjelpe medfanger. Førpris: 349,300 sider

Lyngenlinjen. Hitlers siste skanse i Norge.

Les den dramatiske historien til Lyngenlinjen, den nordligste forsvarslinjen til Norge og om hvordan den ble bygget av tyskerne etter harde kamper i Nord. Pris: 399,220 sider

Vidkun Quisling. Fra fedrelandselsker til landssviker.

En unik biografi basert på ukjente bilder av Quisling, fra hans oppvekst og fram til henrettelsen på Akershus i oktober 1945. Pris: 399,220 sider.

Jeg bestiller følgende bøker. Rapport fra Auschwitz kun kr: 349,-..................................................(antall) Lyngenlinjen. kr 399,-...........................................................................(antall) Vidkun Quisling kr. 399,-:....................................................................(antall) Porto tilkommer. Bøkene sendes ut med en gang de kommer til lager.

Navn:.......................................................................................................... Adresse:...................................................................................................... Postnr:................. Postadresse:................................................................. Mobilnr: ...................... E-post:................................................................. Ares forlag AS, Pb: 54, 3139 Skallestad, Tlf: 92 02 13 12,post@mht.no

Sendes til:

Ares Forlag A.S Svarsending 6870 0095 Oslo


PRO PATRIA Redaktør Roy Thorvaldsen +47 22 47 82 45/+47 968 63 097 E-post: redaktor@nrof.no Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2020: 205,Abonnement: post@sekr-nrof.no UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Bygning 60, 2. etg, Akershus festning Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Erik Gustavson Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 E-post: post@sekr-nrof.no Pro Patria utgis fem ganger i året. Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2020: 21/1, 25/3, 22/5, 12/9, 11/11 Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline. ISSN 1892-4794 Forside: Sanitetsfagdag på Haakonsvern. Foto: Camilla Briså Ønsker du å bidra med leserinnlegg i Pro Patria? Da er rammene følgende: Kronikk: 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mellomrom Replikk: 400-750 tegn inkl. mellomrom Legg med, som eget vedlegg, et portrettfoto til kronikkinnlegg.

N VA

E MER K

E

T

S

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00

Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

Kald krig, varmt vennskap ■■■ Vi har et tettpakket blad denne gang, med mye lesestoff for advents- og juletiden. I anledning frigjøringsmarkeringen ser vi på motsetning­ene i Norges forhold til Russland. Nordmenn og russere har alltid levd som gode naboer i nord. Og, uansett hva de militære og politiske beveggrunnene var, Russland frigjorde vår nordligste landsdel fra nazistene uten å okkupere landområdet. Samtidig er Russland en stormakt som igjen ruster opp militært i våre nærområder, til bekymring både her hjemme og i NATO. Videre ser vi på konsekvensen for reservistene av Forsvarssjefens fagmilitære råd. Forsvarssjefen er tydelig på behovet for å øke reaksjonsevne, utholden­het, volum og bredde i hele styrkestrukturen. Og da må bemanningen øke betydelig, både blant offiserer, befal og vernepliktige. NROF ønsker å bidra ved å skape forståelse for at reservisten er en ressurs som kan bidra til den nødvendige styrkingen av Forsvaret. Forsker ved Forsvarets høgskole Anders Romarheim tar i en kronikk for seg utfordringene med for mye sektortenkning og lite horisontal samordning i norsk krisehåndtering. Noe Romarheim mener fører til fragmentering og et hinder for en effektiv kriserespons. Han etterlyser større fleksibilitet – og kanskje en sikkerhetsrådgiver på Statsministerens kontor. Sanitetsfagdagen i Bergen var virkelig et flott arrangement, med svært realistiske øvelser og verdifull trening. Kursledere og instruktører hadde lagt ned mye arbeid i forberedelser, og vi tror nok at alle deltakere hadde et godt utbytte av helgen. Bravo til alle involverte! Se bildereportasje på side 26-30. I vår serie om reservistsystemer i allierte land setter vi denne gang søkelyset på Tyskland, som har et betydelig antall reservister over hele oppgave­ spekt­eret. Det tyske forsvaret – Bundeswehr – har endret seg vesentlig siden Muren falt for tretti år siden, og det har reservistkonseptet også. Årsaken er delvis at oppgavene som skal løses er blitt flere, og delvis en erkjennelse av at strukturene er blitt for små til å løse oppgavene effektivt. For å klare å oppnå den nødvendige økningen i antall og kompetanse, tyr man vil reservister som aldri før. Reservistene rekrutteres i hovedsak fra personell med tidligere tjeneste­ erfaring. Nytt av året er at det er mulig å bli reservist uten å ha gjennomført normal tjeneste i Bundeswehr. Sivilistene gis tre ukers grunnutdanning før de trer inn i styrken som reservister. Noe å tenke på i utviklingen av reservistkonseptet også her til lands? Vi går uansett et spennende år i møte. Sees på andre siden av nyttår! ■■■

Roy Thorvaldsen, redaktør


6

PROPATRIA /5/ 2019

75 år siden frigjøringen av Øst-Finnmark Det var i høst 75 år siden Den røde armé frigjorde Øst-Finnmark under Den andre verdenskrigen – et halvt år før okkupasjonen var over i resten av landet, og etter noen av de hardeste kampene som har funnet sted på norsk jord. På de neste sidene er en kavalkade fra markeringen. PP/ ROY THORVALDSEN

Hans Majestet Kong Harald, statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov deltok alle under 75-årsmarkeringen for frigjøringen av Øst-Finnmark i Kirkenes fredag 25. oktober. Regjeringens minnemedalje ble tildelt norske og russiske veteraner for deres innsats under Den andre verdenskrigen. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix.


Sjef Nordflåten, viseadmiral Aleksandr Moisejev og Sjef Forsvarets operative hovedkvarter, generalløytnant Rune Jakobsen ved frigjøringsmonumentet i Kirkenes. Foto: Forsvaret.

Hans Majestet Kong Harald og soldater fra Grensevakten under torgseremonien som ble holdt under 75-års markeringen for frigjøringen av Øst-Finnmark. Foto: Forsvaret.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov legger ned krans til minne om falne soldater fra Den røde armé. Foto: Forsvaret.

>


8

PROPATRIA /5/ 2019

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og grensekommissær, oberst Roger Jakobsen. Foto: Forsvaret.

Norske og russiske offiserer og veteraner samlet ved frigjørings­ monumentet i Kirkenes under 75-års markeringen for frigjøringen av Øst-Finnmark. Foto: Forsvaret.

Ordfører i Sør-Varanger kommune Rune Rafaelsen og Sjef Grense­ vakten, oberstløytnant Jan Marius Nilsen, under 75-års markeringen for frigjøringen av Øst-Finnmark. Foto: Forsvaret.


■■■ Frigjøringen var et resultat av

at de sovjetiske styrkene forfulgte tyske alpejegere på retrett fra sovjetisk territorium. Retretten kom da tyskerne ga opp etter tre års stillingskrig ved Litsa-elven mellom Kirkenes og Murmansk. De tyske styrkene trakk seg tilbake fra Nord-Finland, Russland, og Nord-Norge helt ned til Lyngen. Tilbaketrekningen omfattet cirka 200 000 mann, flere tusen krigs­ fanger, 20 000 kjøretøy og 60 000 hester. Så mange som 8263 tyske soldater ble drept i kampene, mens sovjeterne mistet 6084 mann.

Da tyskerne trakk seg tilbake satte de Finnmark i brann. I Kirkenes sto bare 28 av 1000 hus igjen. Ved Rørbua gjemte flere tusen mennesker seg i en gruve for å skjule seg for nazistene. Klokka 02:15 natt til 25. oktober 1944 tok fire sovjetiske soldater seg inn i gruvegangene, og sa: «Dere er fri. Dere kan heise det norske flagget.» Frigjøringen av vår nordligste landsdel ble markert i Kirkenes med prominente gjester fra Norge og Russland den 25. oktober i år. H.M. Kongen, statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og Russlands

utenriksminister Sergej Lavrov deltok alle under 75-årsmarkeringen. – I dag hedrer vi alle de som bidro til frigjøringen. Vi viser vår takknemlighet overfor de ofre sovjetiske soldater, sjøfolk og flygere la ned for vår frihet, sa statsminister Erna Solberg. Regjeringens minnemedalje ble tildelt norske og russiske veteraner for deres innsats under Den andre verdenskrigen. ■■■

KT TA G N NIN KO VIS TA R FO

Jobber du i nærheten av Elverum? Trysilhus bygger nye leiligheter i prosjektet Slåttmyrskogen på Elverum som er ypperlig for deg som holder til på Terningmoen eller Rena leir. Du kan velge mellom 3- og 5-roms leiligheter fra 71-130 kvadratmeter. Priser fra kr. 2.368.000,Praktiske planløsninger Mulighet for Husbanklån Innflytningsklare leiligheter uten behov for vedlikehold i nær fremtid Ta kontakt for mer informasjon: Christian Melsom Andresen Tlf.: 976 30 691 E-post: christianma@trysilhus.no

Les mer på www.trysilhus.no


10

PROPATRIA /5/ 2019

Et tilbakeblikk på utviklingen i forholdet mellom Norge og Russland:

Kald krig og varmt vennskap

Nordmenn og russere har alltid levd som gode naboer i nord. Samtidig har forholdet mellom de to statene variert. Handel og kulturutveksling over grensen skaper kontakt og forståelse. Russland ser på seg selv som en stormakt, og det er militærmakt og atomvåpen som er det viktigste elementet i dette. Derfor blir mistenksomheten stor når det gjelder militære forhold i nærområdene. PP/ JØRGEN BERGGRAV ■■■ For beslutningstakerne i norsk

og russisk utenrikspolitikk, er det ikke lokale forhold som er avgjør­ ende. Russisk politikk formes i Moskva på bakgrunn av landets globale strategiske interesser, og da blir områdene i nord, hvor det viktigste militærkomplekset finnes, av avgjørende betydning. Små­ staten Norges sikkerhetspolitikk formes i Oslo, og forholdet til Russland følger oftest svingningene mellom Washington og Moskva. Derfor kan lokale og sentrale vurderinger noen ganger være i motfase. Områdene på begge sider av det som i dag er den norsk-russiske grensen, var i mange år et fellesområde for de norske kongene og de russiske fyrstene. Russiske oppkrevere «beitet» så langt sør som til dagens Troms, mens norske oppkrevere krevde inn skatt så langt øst som østkysten av Kola-­ halvøya. De dansk-norske ambisjonene på Kola ble etterhvert av symbolsk karakter, for det var viktigere for danskekongen å få

En litt yngre utgave av artikkelforfatteren med den russiske kystvaktsjefen i 2004, på norsk side av demningen som disponeres av Russland. Foto: privat.


Kald krig, varmt vennskap. Illustrasjon: Odd Klaudiussen/iTromsø.

russisk politisk støtte mot et stadig mer ambisiøst Sverige. «VANLIGE MENNESKER» OG POMORHANDEL

Forholdet i nord ble preget av forholdet mellom «vanlige mennesker». Russiske handelsfolk fra området rundt Kvitsjøen seilte vestover for å bytte korn mot fisk. Da pomorhandelen ble legalisert i 1789, bidro dette til at Tromsø, Vardø og Hammerfest ble etablert, og til at Finnmark fremstod som mer attraktivt for folk sørfra. I 1826 ble det inngått en avtale om grensen mellom Norge og Russland. Norge fikk området på vestsiden av Pasvikelva, og Russland det østlige. Dette var problemfritt til man kom til Skoltefoss. Der hadde nemlig russerne bygget et kapell til ære for helgenene Boris og Gleb. Dette kapellet var også skolte­ samenes viktigste gudshus. Kapellet måtte forbli russisk, og det var viktig at det skulle ligge på russisk jord. Som kompensasjon fikk

Norge området mellom nedre del av Pasvikelven og Grense Jakobselv. Ryktene skal for øvrig ha det til at denne generøse kompensasjonen kom til fordi den russiske grenserepresentanten ble ekstra «forfrisket» på norsk brennevin... I andre halvdel av 1800-tallet var det nød i Norge. For folk i Finnmark fantes det også nye mulighet­ er i østerled. Fangst og fiske i Barentshavet var rikt, og skattetrykket i tsarens Russland var lavere enn i Norge. Russiske myndigheter ønsket dessuten å øke antall fastboende på Kola for å sikre sine rettigheter i området og innvilget privilegier til de som ville slå seg ned der. NORSK KOLONI PÅ DEN SOVJETISKE FISKERHALVØYA

På Fiskerhalvøya fant norske nybyggere en ny hjemplass i landsbyen Tsypnavolok. I den norske «kolonien» var det kirke og norsk språk, men barna ble ofte sendt til Vardø eller Vadsø for å få litt ekstra skolegang.

Kolonien på Fiskerhalvøya var et livskraftig samfunn frem til årene før den Andre Verdenskrigen, da Sovjetunionen ville tømme områd­ et for «ikke-nasjonale» elementer. Da Norge ville løsrive seg fra Sverige i 1905, var signalene fra den russiske tsaren at man ville anerkjenne norsk selvstendighet og territoriell integritet. Etter den russiske revolusjonen i 1917 og fredsavtalene etter den Første Verdenskrig, endret forholdet mellom Russland og Norge seg. Finland hadde fått tildelt de russiske områdene langs grensen mot Norge i bytte mot områder i Karelen. I mellomkrigstiden ble nok den unge finske staten sett som en mer krevende «konkurrent» enn Russland. Omveltningene i Russland hadde likevel konsekvenser for forholdet til Norge. Det sovjetiske styringssystemet tillot ikke spontan kontakt over grensen. Pomorhandelen stoppet opp og utlendinger mistet retten til fangst og fiske innenfor tolv nautiske mil fra kysten. Dette

>


12

PROPATRIA /5/ 2019

fikk store konsekvenser for norsk selfangst i Kvitsjøen. SVALBARD – EN KIME TIL KONFLIKT

Både Norge og Russland hadde drevet fangst på Svalbard. Som en anerkjennelse for Norges «velvillige opptreden» under den første verdenskrigen, støttet vestmaktene at Norge skulle få overhøyhet over øygruppen. Sovjetunionens myndigheter var ikke anerkjent av vestmaktene og var derfor ikke deltaker i forhandlingene. Men, i 1924 anerkjente Sovjetunionen Norges suverenitet, og i 1925 ble Svalbard innlemmet i kongeriket, mens russerne fortsatt fikk tilgang til de viktige kullforekomstene. PARTISANER I FINNMARK UNDER SOVJETISK KONTROLL

Sommeren 1941 brøt Tyskland ikke-angrepsavtalen med Sovjet­ unionen. I Finnmark ble det opp­rettet motstandsgrupper som ble viktige brikker i kampene mot Tyskland. Men, i motsetning til den øvrige hjemmefronten, som ble ledet fra den norske regjeringen i London, var partisanene i Finnmark under sovjetisk kontroll.

Kampene på Østfronten ble harde, med store tap på begge sider. I nord rykket tyskerne over grensen. Målet var å hindre at forsyningene som ble sendt med konvoier til Murmansk, skulle kunne sendes videre med jernbanen. Etter tre års stillingskrig førte våpenhvileavtalen mellom Finland og Sovjetunionen høsten 1944 til at Tyskland måtte trekke sine styrker ut av Finland og dermed også svekke nordfronten. Sovjeterne gikk til offensiv med mål om å sikre eget territorium, og rykket inn i Finnmark 18. oktober. Den 25. oktober kontrollerte sovjeterne Kirkenes, og den 28. oktober nådde de Tana. SOVJETISKE KRAV DREV NORGE MOT NATO

Mens sovjetiske tropper stod i Finnmark, ble utenriksminister Trygve Lie innkalt til et møte med den sovjetiske utenriksminister, Molotov. Her ble det fremmet et krav om at Norge og Sovjetunionen skulle styre Svalbard i fellesskap, mens Bjørnøya skulle avstås til Sovjetunionen. Nordmennene var ikke avvisende til tanken, trolig for å unngå hardere

Kola-nordmenn ved den sovjetiske grensen mot Finland i 1927. Foto: Vardø museum.

krav på andre områder. Men da Stortinget behandlet saken etter krigen, ble videre forhandlinger avvist. Molotovs krav hadde trolig bidratt til økt norsk skepsis til Sovjetunionen og et nærmere forhold til det som skulle bli NATO. Forholdet mellom landene kjølnet og oppbyggingen av militær infrastruktur på Kolahalvøya, utviklingen av en betydelig angrepskapasitet og ubåtbaserte kjernevåpen, økte den strategiske «tomteverdien» på begge sier av grensen. Handel og kulturelt samkvem var meget begrenset, men under statsminister Gerhardsens besøk til Moskva i 1955, ble planer om felles utbygging av kraftverk i Pasvik diskutert. Fra slutten av 50-tallet ble det bygget to norske, tre russiske og to finske kraftverk i vassdraget. Kraftverkene ble bygget av norske entreprenører. Ved Boris Gleb ble deler av kraftverket liggende på norsk grunn! Det ble bygget flere typisk norske hus, skole, butikk og samfunnshus i området. På 60-tallet ble området gjort visumfritt, og nordmenn vandret over grensen for å kjøpe billig brennevin

Russiske pomorer ombord på et skip. Bildet er tatt en gang før 1917. Foto: Yakov Leuzinger.


og sigaretter. Ordningen opphørte imidlertid etter ca. to måneder, på grunn av fyll og norsk redsel for at skjenkestedet skulle bli brukt til å rekruttere agenter for Sovjet. Men «norskehusene» står der, og artikkelforfatteren har selv hatt gleden av å benytte et WC fra Porsgrund Porselen i forbindelse med møter med den russiske kystvakten! PERESTROJKA GA NYE MULIGHETER

Med Perestrojka og Sovjetunionens sammenbrudd, åpnet det seg helt nye muligheter for samkvem mellom folkene i nord. Også utenrikspolitisk var dette en viktig periode. Det ble etablert samarbeidsprosjekter innen idrett og kultur og fra 1993 gav Barentsrådet nye rammer for samarbeid og normalisering. Samme år ble Barentsskirennet arrangert for første gang, en utrolig folkefest gjennom tre land og tre tidssoner, tilrettelagt av grensevakter fra Finland, Norge og Russland. På militær side økte også kontakten. Det ble gitt norsk støtte til å sikre atomavfall og til å finne sivile jobber til ansatte i det russiske forsvaret som

måtte slutte etter nedbemanninger. Også personell fra Forsvaret deltok i tillitsskapende arbeid.

Kirkenes for å kjøpe varer som ellers ikke er tilgjengelige i Russland!

DELELINJE I BARENTSHAVET

Russland er sitt eget sted, sier Peter Normann Waage i sin bok om russisk historie, kultur og psyke. Russland likner andre land, men er ikke lik dem. For undertegnede har Russland alltid vært fascinerende, helt siden jeg som fersk løytnant på undervannsbåt hadde nærkontakt med Sovjetmarinen i Barentshavet. Som forsvarsbyråkrat har jeg fått være med på norsk-russiske samtaler og forhandlinger, og som militær leder i Nord-Norge har jeg fått delta i kulturarrangementer og besøk over grensen. Den norsk-russiske grensen er ikke bare grensen mellom to land, men også mellom ulike kulturer, ulike verdisyn, ulikt livsperspektiv og ulik levestandard. Kanskje er grensen den grensen i verden hvor disse forskjellene er størst. Men, til tross for dette er den norsk-russiske grensen sammen med den finsk-russiske, de fredeligste delene av Russlands yttergrenser.

Dette arbeidet gav særlig avkastning da Norge og Russland i 2010 ble enige om et kompromiss for delingen av norsk og russisk sektor i Barentshavet. Selv om ingen av landene fikk det de mente de hadde rett på, er det liten tvil om at delelinjen er et betydelig bidrag til norsk sikkerhet, fordi den fjerner gråsoner som kan gi opphav til friksjon og konflikt. I denne tiden økte trafikken over grensen, nesten eksplosivt. I 2012 ble det innført grenseboerbevis for mennesker som bor nærmere grensen enn 30 km. og 9 000 mennesker fra norsk side og ca. 45 000 fra russisk side kan krysse grensen uten visum. Fra 2 200 grensepasseringer over Storskog i 1988, steg antallet grensepasseringer til 300 000 i 2014. Etter at vestmaktene innførte sanksjoner mot Russland i kjølvannet av annekteringen av Krim i 2014, sank antallet grensepasseringer. Men, ironisk nok, fikk russerne et insitament til å dra på «Harry-tur» til

PERSONLIGE ERFARINGER

■■■

En form for moderne pomorhandel: Kirkenes en vinterdag i 2014. De russiske torgdamene selger alt fra krystallglass til strikkavotter og pelsluer. Foto: Jan Harald Tomassen.


14

PROPATRIA /5/ 2019

RESERVISTER I HELE OPPGAVESPEKTERET NROF er glad for at Forsvarssjefen i sitt fagmilitære råd så tydelig har lagt de sikkerhetspolitiske behov til grunn for sine vurderinger og sitt råd. Rådet er tydelig på at Forsvarets primære oppgave er å forsvare landet, og at det forsvaret vi har er for lite for denne oppgaven, ikke minst hvis Forsvaret i tillegg skal bidra i andre sammenhenger. PP/ ERIK GUSTAVSON, GENERALSEKRETÆR

Heimevernets innsatsstyrker Ida og Lyra sikrer Alta flyplass før Telemark bataljon transporteres til Lakselv. Foto: Frederik Ringnes/ Forsvaret.


■■■ Dette er en innretning NROF støtter, og vi vil i

tiden fremover jobbe aktivt for å gi innspill innenfor det som er vårt kjerneområde – reservister. KREVENDE OPPBEMANNING

Forsvarssjefen er i sitt fagmilitære råd tydelig på behovet for blant annet å øke reaksjonsevnen, utholdenheten og volumet og bredden i hele styrkestrukturen. Dette skal blant annet gjøres gjennom en betydelig styrking av bemanningen, både blant offiserer, befal og vernepliktige.

«RESERVISTEN ER EN RESSURS SOM KAN BIDRA TIL EN NØDVENDIG STYRKING AV FORSVARET» En så betydelig oppbemanning av Forsvaret som forsvarssjefen foreslår er krevende, og det er behov for å være kreativ og benytte alle virkemidler for å få dette til. NROF ønsker i tiden fremover å delta i dette arbeidet gjennom å skape forståelse for at reservisten er en ressurs som kan bidra til en nødvendig styrking av Forsvaret. RESERVISTEN SOM VIRKEMIDDEL

Et av virkemidlene kan være en mer aktiv bruk av personell som er tjenestepliktig, men som ikke er stadig tjenestegjørende i Forsvaret – reservisten. Reservisten har en verdifull militær og sivil kompetanse som bør kunne utgjøre en viktig ressurs for styrking av Forsvaret, ut over å være erstatningsmannskap. Dette personellet kan være et bidrag til økt reaksjonsevne, og til å øke utholdenheten. Gjennom å finne riktig balanse mellom fast ansatte og reservister i strukturen, vil man kunne øke handlingsrommet og bidra til å sikre tilstrekkelig bemanning av Forsvarets avdelinger og «plattformer». Reservisten kan både være et kapasitetssupplement for å løse utholdenhetsutfordringen, og et kompetansesupplement for å fylle opp kompetanse som ikke finnes/trengs i Forsvaret til daglig. Reservister bør kunne inngå i strukturen og bidra til å levere kapasiteter over hele det militære oppgave­ spekter i nasjonale og internasjonale operasjoner. ØKT REAKSJONSEVNE I HELE STYRKESTRUKTUREN

Reservister forbindes i mange sammenhenger med personell som har lang reaksjonstid og som trenger trening/øving før de kan inngå i strukturen. Jeg mener at man gjennom en mer kreativ tenkning også kan

Personell fra Vertslandsstøttebataljonen i Forsvarets logistikkorganisasjon frakter en M1 Abrams stridsvogn tilhørende US Marines, under NATO-øvelsenTrident Juncture 18 i Norge. Foto: Ole-Sverre Haugli/ Forsvaret.

oppnå ønsket reaksjonsevne gjennom bruk av reservister. Balansen mellom reservister og fast ansatte vil kunne variere fra avdeling til avdeling avhengig av klartid og rolle. En viktig forutsetning for økt reaksjonsevne er at Forsvarets avdelinger har et bevisst og aktivt forhold til styrkestrukturen, både når det gjelder oppfyllingsgrad og når det gjelder kompetanse.

«HVS INNSATSSTYRKER ER ET EKSEMPEL PÅ AT DETTE ER GJENNOMFØRBART» Gjennom en aktiv forvaltning av styrkestrukturen vil det være mulig å oppnå ønsket reaksjonsevne på mange av Forsvarets avdelinger ved større bruk av reservister. En slik aktiv forvaltning inkluderer bruk av beredskapskontrakter, tilpasset ståtid, tilpasset øving/ trening og et tilpasset system for innkalling. Heimevernets (HV) innsatsstyrker er et eksempel på at dette er gjennomførbart. STRATEGISKE PARTNERE

Forsvarets bruk av strategiske partnere kan være et godt eksempel på hvordan Forsvaret kan spare kostnader i det daglige, men likevel levere når det trengs. Grieg, Kongsberg Gruppen, WilNor og Bertel

>


16

PROPATRIA /5/ 2019

O. Steen er alle organisasjoner som leverer tjenester til Forsvaret i det daglige, og hvor hele eller deler av organisasjonen kan inngå i styrkestrukturen ved krise og krig. Dette personellet vil dermed være reservister, men er ikke til hinder for nødvendig reaksjonsevne. ØKT UTHOLDENHET I HELE STYRKESTRUKTUREN

For å kunne stå på beredskap og drive operasjoner over tid er Forsvarets avdelinger avhengige av både større bemanning og reserver. Reservisten kan både inngå som en del av den økte bemanningen og som erstatningsmannskap. Personellet i reserven må være trent og øvd på en måte som gjør at de kan være tilgjengelige som erstatningsmannskaper i tråd med den enkelte avdelings oppdrag og reaksjonstid. I tillegg til erstatningsmannskaper til operative avdelinger, kan det være mulig å benytte reservister for å ivareta oppgaver i Forsvarets struktur som svekkes ved langvarige kriser/pågående operasjoner. Dette kan for eksempel være innen utdanningsspekteret, for å opprettholde aktiviteten. Reservister kan også bidra til å fylle Norges forpliktelser i internasjonale stillinger, uten at dette fører til kompetansegap/ personellutfordringer hjemme.

Videre må en sivil arbeidsgiver bevisstgjøres på hva det vil si å ha en reservist ansatt. Ja, de vil tidvis være inne til trening og øving, men de vil i retur ta med (ofte) ubenyttet og nyervervet kunnskap til bedriften. Forsvaret må gå foran og være drivkraften i dette arbeidet. Kun på den måten vil det bli skapt en forståelse for hvilken ressurs reservisten utgjør, og ikke minst hvilken kompetanse disse vil bringe tilbake til det sivile arbeidsmarkedet. NROFs innspill til Forsvarsdepartementet og LTP-­ prosessen kan leses i sin helhet på www.nrof.no. ■■■

NCAGS (Naval Co-operation and Guidance for Shipping) øver på samspill mellom sivile og militære interesser i forbindelse med øvelse Trident Juncture. Foto: Egil Ingebrigtsen/ Forsvaret.

KONTRAKTER OG GODTGJØRELSE

En forutsetning for økt bruk av reservister i Forsvaret er at enkelte rammefaktorer må endres og/eller videreutvikles. Dette kan omfatte endringer som gjør det mulig å trene/øve reserven i tråd med Forsvarets behov. Eksempler kan være at det utarbeides et kontraktsregime for å kunne ha tilstrekkelig reaksjonsevne, at det må være en form for kompensasjon i forbindelse med øvelse/trening som er tilpasset dagens situasjon, og at man kanskje endrer vernepliktig alder for å kunne benytte personellet lengre. DET VIKTIGE TREPARTSSAMARBEIDET

En reservist er en person som til daglig ikke arbeider i Forsvaret. De som tjenestegjør i HV er det beste eksempelet på dagens reservister. HV-soldater (og andre reservister) er inne til tjeneste når Forsvaret har behov for det. Det er derfor viktig at Forsvaret videreutvikler sitt arbeid med forvaltningen av denne gruppen. Samarbeidet mellom Forsvaret, den sivile arbeids­ giver og reservisten må etableres på en god måte. Det må skapes en forståelse hos Forsvaret om at reservist­ en har behov for forutsigbarhet og trenger tid til å planlegge fravær fra både hjem og arbeid.

Soldat fra HV-01 og politi på samvirketrening under øvelse Oslofjord. Foto: Tore Ellingsen/ Forsvaret.

Innsatsstyrke Grebe har skytebanetjeneste på Terningmoen skytefelt. Foto: Jesper Vigander Edwin/ Forsvaret.


Åpent dialogmøte om LTP Forsvarsdepartementet (FD) vil ha en åpen prosess når den kommende langtidsplanen for Forsvaret (LTP) skal behandles. I midten av november inviterte de derfor til et dialogmøte i FDs lokaler i Glacisgata. PP/ CAMILLA BRISÅ

■■■ Hele 22 organisasjoner, fylkeskommuner og

kommuner har meldt seg på og får fem minutter hver. De kommer med sine innspill fra talerstolen til forsvarsministeren som sitter på første rad. Alle som mener noe om utviklingen i forsvarssektoren har hatt mulighet til å sende skriftlige innspill til FD i tillegg. – Vi kommer til å ta innspillene fra dere på alvor og dette er et innspillsmøte, poengterer han i innledningen sin. – Vi sitter klare og noterer!

Alle innkomne innspill fra fagmiljø­er, organisasjoner, kommun­er og andre interessenter til den nye langtidsplanen, finner du på Forsvarsdepartementets sider www.fd.dep.no. ■■■

SE MULIGHETENE

– Nå har det vært nok av utredninger om reservister, både av Forsvar­et, Forsvarsdepartementet og av oss. Vi har virkemidlene og nå må det implementeres et reservistkonsept. Det gjelder å finne en god balanse mellom bruk av reservister og fast ansatte, slår NROF-president Jørn Buø fast fra talerstolen. Han vektlegger også viktigheten av å se mulighet­ ene og ikke bare begrensningene.

President Jørn Buø på talerstolen i Forsvarsdepartementet. Foto: Camilla Briså.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (nr to f.h.) noterte flittig fra sitt sete på første rad. Foto: Forsvarsdepartementet.


18

PROPATRIA /5/ 2019

Verv en venn

NROF er en interesseorganisasjon som setter reservisten i sentrum gjennom ulike aktiviteter for medlemmene. For å kunne opprettholde et bredt og interessant aktivitetstilbud er vi avhengig av flere aktive og engasjerte medlemmer.

NROF-medlemmer er de beste ambassadørene vi har for å rekruttere nye medlemmer til NROF. Vi ønsker derfor å motivere deg til å verve en venn, en kollega eller et familiemedlem. Som takk for hjelpen tilbyr vi flotte vervepremier! 1 person: NROF-caps, sort med brodert logo i grått 3 personer: NROFs termokrus fra Lifeventure med lasergravert logo 5 personer: BigBag på 95 liter. En robust bag med stropper for å kunne bæres på ryggen, vanntett bunn 10 personer: Superlett dunjakke med diskret NROF-logo

Verv én person

Verv to personer

Verv fem personer

Verv ti personer

REGLER FOR VENNEVERVING: ■ Du som verver må ha gyldig og betalt medlemskap. Den som verves kan ikke ha vært medlem i NROF i løpet av de to siste år. Vennen som verves må tilfredsstille NROFs medlemskriterier og må selv fylle ut søknadsskjemaet. Vervingen registreres på medlemssøkerens søknadsskjema og dette må derfor oppgis. Det nye medlemmet må betale kontingent før vervepremier sendes ut. Gi oss beskjed om hva du ønsker som vervepremie (husk størrelse for klesplagg).


FORSVARSPOLITISK SPALTE

FORSVARETS TILSTEDEVÆRELSE I NORD MÅ STYRKES AV TOINE C. SANNES, SENTRALSTYREMEDLEM I MILJØPARTIET DE GRØNNE OG NESTLEDER I MDG NORDLAND

 Miljøpartiet De Grønne ønsker seg et forsvar som tar inn over seg de nye utfordringene som kommer som følge av klimaendringene. Klimaendringene er her, konsekvensene er allerede merkbare og skaper utfordringer for lokal samfunnssikkerhet og beredskap. En undersøkelse gjort for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap viser at fire av ti ikke tilfredsstiller myndighetenes forventinger om å kunne klare seg på egenhånd i tre døgn, grunnet manglende mat, vann og alternativ varmekilde. Dette må få konsekvenser for prioriteringene til Forsvaret. Vi ønsker større tilstedeværelse der folk er, og vil prioritere Heimevernet og også Hæren med flere soldater. Førstegangstjenesten bør gi grunnleggende opplæring og trening i praktiske ferdigheter som vil være nødvendige for å håndtere konsekvenser av klimaendringene.

Sentralstyremedlem Toine C. Sannes i Miljøpartiet De Grønne. Foto: MDG.

Vi i Miljøpartiet De Grønne er bekymret over en stadig nedbygging av kystforsvaret, signaler om at Nord-Norge ikke kan forsvares til alliert hjelp kommer, og flytting av helikoptre ut av Nord-Norge. Gjennom vår politikk ønsker vi å styrke tilstedeværelsen i de viktige nordområdene.

Miljøpartiet De Grønne stemte på Stortinget for å beholde Andøya Flystasjon som base for de maritime patruljeflyene P-8A Poseidon. Vi står fast ved at prosessen rundt denne saken ikke har vært tilfredsstillende, og vil forsvare vårt syn om saken tas til Stortinget på nytt. Miljøpartiet De Grønne vil endre Grunnloven slik at norsk deltakelse i krigsoperasjoner i utlandet må godkjennes av Stortinget. Vi vil opprettholde norsk medlemskap i NATO, men aktivt arbeide for at forsvarsalliansen skal holde seg innenfor kjerneoppdraget om forsvar av medlemsland. Det betyr at vi vil prioritere fredelig konfliktløsning, forebygging av konflikt og forsvar av medlemmenes territorium fremfor såkalte «out-of-area»-operasjoner. Vi ser også med bekymring på økt tilstedeværelse av amerikanske styrker på norsk jord, utenom øvelser. 


KRONIKK PP/ ANDERS ROMARHEIM, LEDER, SENTER FOR INTERNASJONAL SIKKERHET, INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER (IFS), FORSVARETS HØGSKOLE

SEKTORSTYRE:

– en villet fragmentering ■■■ Sammen er vi sterke, heter det.

Sektorovergripende kriser er blant det som utfordrer sikkerhets-Norge mest. Da utgjør ansvarsprinsippet og sektorstyre en hindring for effektiv kriserespons. Det virkelige arnestedet til Norges unormalt sterke ministerstyre ligger i samhandlingen mellom storting og regjering, og i forvaltningsskikker som har vokst fram. Spissformulert kan vi si at Norge har en villet fragmentering. Norge har et stramt sektorstyre fordi politikerne våre vil ha det sånn.

Men alle kan ikke kunne alt. God problemløsning fordrer at man spiller sitt team gode og utnytter deres kompetanse og ressurser. Spesialisering etter spisskompetanse er et gode, all den tid noen ivaretar helheten. Men hvem gjør egentlig det på sikkerhetsfeltet i Norge? Sektortenkning og ansvarsprinsippet leder til en fragmentering av det offentlige Norge og utgjør et av de største overordnede problemene i norsk offentlig forvaltning. Sektorstyre har flere positive sider, i tillegg til de negative. Det er unektelig slik at en regjering og departementfellesskapet må foreta en intern arbeidsfordeling. Uten dette ville arbeidsmengden bli uoverkommelig. De med best forutsetninger for å håndtere et saksfelt skal selvfølgelig som hovedregel tilskrives det feltet. STRAM VERTIKAL STYRING

Kritikken i denne kronikken rettes altså ikke mot sektorstyre som sådan. Det handler mer om rigiditeten i hvordan det utøves i Norge: altså implementeringen av

Kronikkforfatter Anders Romarheim er leder for Senter for internasjonal sikkerhet ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

sektorstyre og det såkalte ansvarsprinsippet, med dets stramme vertikale styringslinjer. I Norge har vi fire prinsipper for krisehåndtering. Men ansvarsprinsippet er i praksis overordnet de tre andre: likhet-, nærhet- og samhandlingsprinsippet. Den som har ansvar til vanlig, beholder dette ansvaret også når kriser oppstår. Dette faller norsk kriserespons tilbake på i tilfeller der det er vrient å avgjøre hvem som eier krisen.

INGEN LOVFESTET ORGANISERING

Mange tror det er en lovfestet organisering av norske regjeringskollegiers innretning fordi det snakkes så mye om konstitusjonelt ansvar. Men det er det ikke, som professor dr. juris Eivind Smith redegjør for i artikkelen ‘Ministerstyre – Et hinder for samordning’. Suksessive regjeringer antar og viderefører den norske statsskikken med sterkt fokus på den enkelte statsråds konstitusjonelle ansvar. Det er minst tre grunner til at så skjer. Vi har allerede kort nevnt de historiske grunner man finner i parlamentarisk sedvane, samt de


Her møter utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget den mektige sikkerhetsrådgiveren til den britiske statsministeren Boris Johnson, Sir James Sedwill, under et besøk i London. På bildet er også Norges ambassadør Mona Juul. Foto: Stortinget.

fornuftige grunner fundert i behovet for en arbeidsfordeling og delegering etter kompetanse. I tillegg inntrer noen praktiske grunner for statsministeren selv og hennes eget kontor. Ettersom så og si alle saksfelt tilligger et departement, er det alltid en statsråd å skylde på i vanskelige saker. Det utgjør en praktisk buffer. STATSRÅDEN – EN PRAKTISK BUFFER

«Stortinget kjenner bare statsråden», sier man gjerne. Og en konstitusjonelt ansvarlig statsråd må dermed ta Stortingets korrekser både på vegne av regjeringen hun representerer (oppover), og embetsverket hun styrer (nedover). Å skylde på statsministeren når en statsråd får tung kritikk kan være jevngodt med å be om avskjed i nåde neste fredag i statsråd. Norske ministres implisitte stillingsbeskrivelse er aktivt å gripe og ta ansvar for sitt tildelte saksfelt. Hvis du ikke lykkes med det, finner regjeringssjefen en annen statsråd, simpelthen. Det offentlige Norge, både politikere og forvaltning, kan altså få akutt migreneanfall, og bli indisponert, dersom en sak ikke kan sorteres sirlig under én statsråds portefølje og konstitusjonelle ansvar. Det er i den forbindelse

også avgjørende å forstå hvilken rolle embetsverkene i departement tillegges. Departementene er i ytterste konsekvens utvidede sekretariater for sin respektive politiske ledelse, og dermed ikke for noen andre. Embetsverket utgjør en dedikert eksklusiv ressurs som skal bistå sin – og bare sin – politiske ledelse med de saker de har ansvar for. Det er deres oppdrag og plikt. Det er noen andres jobb å avverge at andre statsråder treffer dårlige beslutninger og havner i trøbbel. Helt bokstavelig. Ansatte i andre departementer utgjør disses politiske ledelses utvidede sekretariat. JOBBER FOR EGEN STATSRÅDS SUKSESS

I dette systemet er det lite rasjonelt for en byråkrat å bruke særlig tid og ressurser for å få et annet byråkratis ledelse til å skinne. Arbeid på tvers av sektorer for et felles gode kan være fint, og et supplement til denne arbeidshverdagen og hovedoppgaven. Men det blir sjelden noe mer. Dette problemet har DIFI [Direktoratet for forvaltning og IKT, red.anm.] mesterlig formulert i konklusjonen av sin kritiske utredning av tverrpolitisk samarbeid i offentlig sektor med tittel: Mot alle odds, veier til samordning i norsk forvaltning.

«EN STRENG FORSTÅELSE OG TOLKNING AV MINISTERANSVARET KAN BIDRA TIL Å FORSTERKE SEKTORTANKEGANGEN OG SVEKKE MOTIVASJONEN FOR OPPGAVELØSNING PÅ TVERS» «En streng forståelse og tolkning av ministeransvaret kan bidra til å forsterke sektortankegangen og svekke motivasjonen for oppgaveløsning på tvers. Forvaltningen er grunnleggende organisert med sterke sektordepartementer og relativt svake samordningsdepartementer og forvaltningen fremstår som oppsplittet. [...] Det stilles få krav om å søke tverrsektorielle løsninger, og systemet gir også liten motivasjon for dette. Vektlegging av rollen som sekretariat for politisk ledelse medfører en sterk lojalitet til egen statsråd. Samarbeid med andre departementer om oppgaver på tvers blir lett nedprioritert fordi gevinsten kan være usikker og uansett må deles med andre statsråder.» FUNGERER GREIT PÅ LAVERE NIVÅER

Mot alle odds fungerer også Norges krisehåndtering relativt bra i de fleste tilfeller. En hovedårsak til dette er profesjonaliteten og dedikasjonen

>


KRONIKK til det kompetente personellet som bekler nøkkelroller i norsk krisehåndtering. Mang en distriktssjef i Heimevernet og Sivilforsvaret har et utmerket forhold til fylkesmannen og politimesteren i sin teig. Og samhandlingen mellom landets skarpeste operative miljøer, slik som Beredskapstroppen og Forsvarets spesialstyrker fungerer helt utmerket. KAN IKKE VÆRE PERSONAVHENGIG

Det er på toppnivå i sentralforvaltningen samhandlingen oftest skorter. Videre må systemet fungere fordi det er et veldesignet system, ikke fordi de som opererer i systemet kommer godt overens. Et system fungerer naturligvis ikke optimalt hvis det er de menneskelige relasjonene mellom systemets ulike bestanddeler som gir systemets ønskede effekter. Et slikt system er imperfekt, og optimalisering må nødvendigvis etterstrebes. Mellommenneskelig interaksjon er et stort gode i å løse store kriser. Men det er bare en hyggelig bonus. Hva skjer hvis mange av menneskene i nøkkelroller skiftes ut samtidig? Eller hvis ulike etater i fremtiden havner i revirkamp over knappe ressurser til beredskap og sikkerhet? Ledere kan komme og gå, men systemet må bestå. HVORDAN LØSE DETTE?

Om vi erkjenner at det er toppnivået som har størst koordineringsutfordringer, så er det også der det er mest nærliggende å finne løsninger på fragmenteringstendensene i norsk forvaltning. Mange piler peker da mot Statsministerens kontor (SMK). Dette inkluderer Ekspertgruppen for Forsvaret, ledet av Rolf Tamnes, som etterspør

et mer robust krisehåndteringselement ved SMK. De konkluderer med at i en alvorlig nasjonal krise er det avgjørende at «statsministeren selv må fremstå som en sterk og tydelig leder. Dagens organisering gir ikke rom for dette, annet enn som improvisasjon.»

«STATSMINISTEREN SELV MÅ FREMSTÅ SOM EN STERK OG TYDELIG LEDER. DAGENS ORGANISERING GIR IKKE ROM FOR DETTE, ANNET ENN SOM IMPROVISASJON» En tidligere statsminister som var tidlig ute med å se sektorstyringens uheldige innvirkning på sikkerhetsfeltet, er Kåre Willoch. Under hans ledelse foreslo Sårbarhetsutvalget å opprette et sikkerhetsdepartement. Så har aldri skjedd. Men tidligere i år utvidet statsminister Erna Solberg sitt regjeringskollegium med Ingvil Smines Tybring-Gjedde som samfunnssikkerhetsminister. Så det er liten tvil om at regjeringen Solberg ser samordningsproblemet – og søker å løse det. Et beredskapselement ble lovet i Høyres valgprogram for valget i 2013. Men resultatene uteblir. ANNENFIOLIN?

Spørsmålet blir om tiltaket treffer rett. Statsråd Tybring-Gjedde spiller på et vis annenfiolin i et lånt departement hos justisministeren. Til sammenligning har det aldri vært tvil om hvem som har vært sjefen i Victoria terrasse. Det har alltid vært utenriksministeren, aldri bistands- eller EU-ministeren. Dog har landets samfunnssikkerhetsminister Justis- og beredskapsdepartementets slagkraftige samfunnssikkerhetsavdeling som sitt dedikerte embetsverk.

Dette øker sannsynligheten for å utøve effektiv koordinering betraktelig, selv om det er meget krevende for ett departement å koordinere de andre. Historisk sett er det liten adgang til å mene at Justisdepartementet har lyktes godt med sikkerhetskoordinering i sivil sektor. Forrige fremstøt fra regjeringen Solberg var å utnevne en statssekretær ved SMK med ansvar for sikkerhetskoordinering. Problemet var at det ikke fantes noe sekretariat eller fagressurser å lene seg på for henne. Til alt overmål motarbeidet embetsverket ved SMK løsningen. De vil helst ikke ha noe fagansvar for noe saksfelt. Satsingen var dermed dømt til å mislykkes, selv om den var riktig plassert med tanke på faktisk å koordinere departementene fra oven. Ringer statsministerens eget sendebud tar det offentlige Norge telefonen, som regel. NASJONAL SIKKERHETSRÅDGIVER EN MULIG LØSNING

Jeg har lenge ment, og mener fortsatt, at vi burde gjøre som Storbritannia gjorde for snart ti år siden, og utnevne politisk en nasjonal sikkerhetsrådgiver ved SMK. Sektorstyret forankret i ministerstyre med markante skiller mellom de ulike statsrådenes konstitusjonelle ansvarsområder overfor Stortinget er en åpenbar hemmende begrensning for å forbedre sikkerhetsarbeidet i Norge. Dette fordi et høyere politisk nivå må til for å dunke hodene sammen på departementsnivå. Bare toppnoden i Norges sentralforvaltning, SMK, besitter den nødvendige politiske autoritet til å dra rundt det tungrodde, men profesjonaliserte og dedikerte, beistet vi kaller sikkerhets-Norge. ■■■


Psyops-kurs i kjent stil NROFs kurs i psykologiske operasjoner har funnet formen. Årets kurs tok blant annet for seg hard russisk statlig psyops og den noe «mykere» kinesiske varianten. PP/ ROY THORVALDSEN ■■■ Vi er blitt vant til å vente oss mye av psyops-kurset til NROF. Og ble ikke skuffet denne gang heller. Mye virket riktignok kjent fra i fjor, og foredragsholderne var de samme, men det var også nye elementer. Kurslederne i auditoriet på Forsvarsmuseet begynte med å definere et par sentrale begreper. Informasjonsoperasjoner – inkl. psyops: Bruk og misbruk av informasjon og formidling av informasjon for å oppnå fordeler overfor en motstander. Samspill mellom informasjon, persepsjon og handlinger. INTET NYTT UNDER SOLEN

Informasjonsoperasjoner er ikke noe nytt fenomen. Allerede for 2500 år siden snakket den kinesiske generalen, strategen og militærfilosofen Sun Tzu (545 470 f.Kr.) om verdien av å underlegge seg fienden uten kamp. Men mange rammefaktorer har endret seg. ENDREDE RAMMEFAKTORER

Den pågående revolusjonen innen informasjonsteknologi, for eksempel – med blant annet mobiltelefoner, bærbare PCer, stadig kraftigere prosessorer og sosiale medier, oversetterprogrammer og all verdens «apper». Dertil kommer infrastrukturen, som GSM-nett, fiberkabler, og eie- og leieavtaler for båndbredde etc. Som alt, hver for seg og i kombinasjon, gir uante muligheter. – Men all denne avhengigheten av teknologi gjør oss overraskende

sårbare for angrep, sier foredragsholderen, som også er en aktiv informasjonsoperasjons-aktør i Heimevernet, og derfor foretrekker å være anonym. Globaliseringen som blant annet er et resultat av grensesprengende informasjonsteknologi gjør at selv små angrep kan ha stor effekt, forsterket av en 24/7 mediesyklus og åpen tilgjengelighet på internett. RUSSLAND: SPLITT OG HERSK

– Russland er i dag en aggressiv hybrid påvirkningsaktør – der hovedhensikten med landets informasjonsoperasjoner trolig er å sikre egen regimeoverlevelse og strategisk handlefrihet. Metoden er å forsøke å undergrave Vestens tillit til sterke institusjoner som NATO og EU, sier kurslederen. – Dette gjøres gjennom handlinger, konvensjonelle medier, sosiale medier, diplomatisk og politisk kommunikasjon og hemmelige tjenester. Det er synergien av sam­kjøring av disse virkemidle-

ne med andre aktive tiltak som kan være utslagsgivende. KINA: FREMME ØKONOMISK OG SAMFUNNSMESSIG UTVIKLING

– Kinesiske informasjonsoperasjoner har også regimeoverlevelse som mål. Myndighetene har selv sagt at Kina ikke kan overleve uten kommunistpartiet. Og da er propagandaen viktig. Men virkemidlene er «mykere». – For eksempel får aviser som The Telegraph i London opptil £ 750 000 (ca. 8,8 millioner kroner) årlig for å trykke annonselignende innstikk/­ «content marketing» i avisene med budskap diktert av kinesiske myndigheter. Og de økonomiske bidragene påvirker den redaksjonelle linjen. Undersøkelser viser at disse avisene har færre Kina-kritiske artikler. – Kina bruker i det hele tatt sine økonomiske muskler for å få andre aktører til å bli tilbakeholdne. – Kina har også mange operasjoner i sosiale medier, men mindre sofistikerte enn Russlands. 80 prosent av dem er ‹cheerleaders». Det er lite argumentasjon, sier kurslederen. ■■■


24

PROPATRIA /5/ 2019

L

ED EREN NR 5

Erik Gustavson, generalsekretær i NROF.

KJÆRE LESERE AV PRO PATRIA!

Siden sist har jeg hatt gleden av å være til stede på flere NROF-aktiviteter. Barmarkskurset på Haugalandet var en fin opplevelse med dedikerte kursledere, som fremsto som gode ambassadører for NROF, og interesserte deltakere. Videre har jeg deltatt på kontaktmøter mellom HV og NROF på Kongsberg og Mosjøen. ■■■ Dette er nyttige møter for å få

til et konstruktivt samarbeid mellom Forsvaret og NROF lokalt, samt at det gir meg anledning til å møte ledere for avdelingene. Jeg vil gjøre det jeg kan fra sentralt hold for å få disse møtene opp å gå igjen ved alle HV-distrikter. Møtene prioriteres høyt, og jeg selv, eller andre fra sekretariatet, vil vektlegge deltakelse også på fremtidige møter. Jeg har også hatt gleden av å være til stede på sanitetsfagdag i Bergen. Dette var en meget positiv opplevelse med interesserte og motiverte deltakere. Stor takk til SANSJØ og NROFs sanitetsutvalg for tilrettelegging og gjennomføring. Etter at Forsvarssjefen la frem sitt fagmilitære råd, har vi i sekretariatet startet arbeidet med å skape forståelse for hvilken rolle reservisten kan spille i fremtidens forsvar.

Dette har jeg skrevet om annet sted i dette nummer.

derigjennom forhåpentligvis flere medlemmer.

Parallelt med arbeidet med å skape forståelse for muligheten i å utnytte reservisten i større grad, er det behov for at vi alle sammen, lokalt og sentralt, jobber aktivt for å øke rekrutteringen til NROF. Vi må ikke ta det for gitt at et økt antall reservister nødvendigvis øker antallet NROF-medlemmer. Som et ledd i dette arbeidet har sekretariatet gjennomført møter med langt de fleste sjefene i Forsvarets ledelse (DIF-sjefene). Her har vi benyttet anledningen til å presentere NROF, diskutert potensialet i reservisten hos den enkelte, samt sett på mulige samarbeidsområder. Dette har vært meget nyttige møter som danner et godt grunnlag for å gå videre med samarbeid om aktiviteter for å øke deltakerantallet, samt mulighet for informasjon til ansatte i Forsvaret om NROF, og

Da medlemskapet er forankret i avdelingene er det viktig at også dere lokalt engasjerer dere i rekruttering. Både sentralt og lokalt må vi evaluere aktivitetene våre. Dekker de behovet og fenger de medlemsmassen? Videre er det viktig at NROF fortsetter tilpassingen av medlemsmassen mot Forsvarets struktur, slik at vi ikke utelukker personell som inngår i Forsvarets «reservistbegrep». For å stimulere rekrutteringen lokalt, har vi igjen satt fokus på verving. Håper ordningen med vervepremier faller i smak og at dere bidrar aktivt til å øke medlemsmassen. Mine første måneder som general­ sekretær har vært spennende og jeg gleder meg til fortsettelsen. Ønsker dere alle en god jul og et godt nytt år! ■■■


Årsmøte NROF avd. Bergen

Onsdag 12. februar 2020 kl. 1800 Bergenhus Festningsmuseum - Koengen Årsmøtet er kun for betalende medlemmer i NROF avd. Bergen DAGSORDEN 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden. 2. Valg av ordstyrer og referent. 3. a) Valg av 2 medlemmer til å underskrive protokoll. b) Årsberetning for 2019. c) Regnskap for 2019, med revisjonsberetning. d) Ammunisjonsregnskap. e) Eventuelt innmeldte saker. f) Budsjett for 2020.

g) Arbeidsplan for 2020. h) Tentativ aktivitetsplan for 2021. i) Valg av: - Styre iht. § 2.2. Formann velges for ett år. Øvrige medlemmer for to år. - Revisor for ett år. - Valgkomite for ett år. - Valg av 2 delegater til landsmøte.

Andre saker enn det som er oppført på dagsorden, og som ett eller flere medlemmer ønsker behandlet på Årsmøtet, må være styret i hende minst en uke før årsmøtet. Før den formelle delen starter kl. 1830, blir det en 30 min. kort omvisning på museet. Etter årsmøtet blir det som vanlig servert mat/drikke, samt utlodning. Årsmøtet finner sted på Bergenhus Festningsmuseum. Åpent for gratis parkering.

NROF AVD. BERGEN – tur til Normandie og Paris

Bli med på en historisk tur 24. – 28. april Turen er åpen for ALLE NROFs medlemmer. Vi skal til Paris, Rouen og Normandie. Fellesopplegg og en god del tid på egenhånd, for dem som ønsker det. Detaljer finner du på NROF avd. Bergens sider på www.nrof.no. Hilsen styret – bergen@nrof.no

Best på LUFTGEVÆR i Norge Vi har masse «grønt» utstyr på lager På lager: Magasinlader til AG3 og HK 416 Veteraneid og drevet i samarbeid med veteranorganisasjoner Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer. Rabattkode: NROF1016.

www.sandefjordpaintball.no


26

PROPATRIA /5/ 2019

Tren som du kjemper, kjemp som du trener Meldingen er klar fra instruktøren og uttrykket er noe de aller fleste soldater har et forhold til. Derfor er det praktisk trening deltagerne på NROFs sanitetsfagdag skal gjennom – med det samme utstyret som de ville brukt om bord på et fartøy. Haakonsvern Orlogstasjon utenfor Bergen er stedet for dagen. PP/ TEKST OG FOTO: CAMILLA BRISÅ

Det skal klatres opp den fiktive skipssiden. Det går greit. Høyden er åtte meter. Etterpå skal det hoppes ned igjen. – Husk nå å ha en vertikalt grep med hendene på taustigen når dere klatrer opp, ikke horisontalt. Tenk at det er kaos og mange mennesker som klatrer. Du unngår å bli tråkket på hendene med et vertikalt grep, forklarer instruktøren.


Armene legges i kryss på brystet, blikket rett frem og så hoppe. Svøm deretter bort til redningsflåten, er det de får beskjed om av instruktør Mikail Gursoy.

>


28

PROPATRIA /5/ 2019

– Jeg har ikke satt intravenøst på åtte måneder, men det gikk bra, sier en av de oransjekledde deltagerne. ■■■ FÅ KONTROLL PÅ DE STORE BLØDNINGENE

Saniteten i Sjøforsvaret stiller med store ressurser. Dagen starter inne i klasserommet med informasjon om saniteten i Sjøforsvaret; det blir fortalt om fortid, nåtid og fremtid. -Helsepersonell er viktig i styrke­ strukturen, men det er ikke behov for alle til daglig. Alle kan ikke være fast ansatt. Hva skulle de gjøre? De kan jo ikke gå rundt og dele ut hostesaft til alle. Her kan NROF bidra, sier Erik Gustavson til gruppen av tilhørere. Etter klasseromsundervisningen deles deltagerne i to grupper og for den ene er havaritreneren første stopp.

En av deltagerne stiller villig opp som markør. Han får sine oppgaver og spiller rollen godt gjennom hele oppgaven. – Tourniquet, ropes det. Fredrik Hordnes Haugen er utdannet sykepleier og er nå alvorlig skadet. Han har fått store skader i armen og lysken og det blør kraftig. Rundt ham holder fem leger, sykepleiere og medicer på. Deltagerne på sanitetsfagdagen har så vidt fått hilst på hverandre og de har aldri arbeidet sammen før. Da er det ikke rart at det blir litt mange kokker og til dels liten ledelse i starten. – Ledelse og samhandling er viktig. Men gruppen er ikke sam-

kjørt, så det er ikke så rart at det blir litt tull i starten, kommenterer markøren Fredrik etterpå. Den skadde pasienten skal fraktes ned en bratt stige fra «helikopterdekket», som hører med til havaritreneren på Haakonsvern. Deretter skal de inn i det fiktive fartøyet; opp to leidere og ned to leidere. Fredrik blir byttet ut med dukken «Fredrik» slik at man ikke får et uønsket øvelsesmoment med skadd markør på transportetappene. Vel fremme i «fartøyet» kommer Fredrik tilbake som skadet. Han blir behandlet etter alle kunstens regler og får over seg varmeteppe og ulltepper. Det blir også satt reell intravenøs på ham.


– Jeg har ikke satt veneflon på åtte måneder, men det gikk bra, sier Viljar Hesenget Larsen. Under debrifen og tilbakemeldingen etterpå, er det god stemning. Alle er våte og kalde, men blide. – Husk å utpeke en leder for gruppa når dere starter. Men, dere jobbet bra sammen, avslutter instruktør Pål Margetts. VIRKELIGHETSNÆRE ØVELSER

På engelsk er uttrykket «train as you fight» noe soldater lærer og har et forhold til. Det betyr at du skal kunne trene og øve realistisk og

sikkert på ferdigheter som kreves i militære situasjoner. Instruktørene er derfor klare på at det er viktig å trene med det utstyret man har på Forsvarets fartøyer. Det betyr også at man må trene på å hente folk opp fra havet og da må det være reell vekt på «mennesket» man skal hente opp fra bunnen. – Bruk minst mulig krefter for å komme deg ned til bunnen. Når du har kommet ned, sender du dukken opp mot overflaten mens du står i bunn. Så sparker du i fra bunnen og svømmer opp med

dukken i front. Da bruker du minst mulig krefter, instruerer kapteinløytnant Eyvind Kartveit ved bassengkanten. Kartveit er fagleder Trening og Øving på Sjøforsvarets idretts- og treningssenter. Dukken veier det samme som et voksent menneske og er både tung og svært uhåndterlig. Det blir mange forsøk på å få dukken opp og på land og gutta begynner å bli slitne. Etter mange forsøk får Jakob Karlsen endelig dukken opp. Fornøyd setter han i gang med hjerte- og lungeredning.

Hensikten med havaritreneren er å trene realistisk. Derfor er lyd, bevegelse og vann en del av effektene som brukes. Vannet fosser plutselig ut på dørken. Skuddsalver høres og helikopteret er på vei. Alle er med ett våte - også pasienten. Nå gjelder det å evakuere.

>


30

PROPATRIA /5/ 2019

I svømme- og livredningshallen på Haakonsvern er det to svømmebasseng. I det ene er det bygget en skipsside for virkelighetsnære øvelser. Hvordan er det å klatre opp en åtte meter høy skipsside, for så å hoppe uti igjen? Overlevelsesdrakter, som er de samme som Forsvaret har på alle sine fartøy, tas på. Det blir en liten testrunde i det ene bassenget for å kjenne på drakten og hvordan den fungerer. Hvordan blir det så å hoppe fra en skipsside? Kanskje i storm og uvær eller det som verre er. Tankene går raskt til besetningen på KNM Helge Ingstad. VERTIKALT GREP

Armene legges i kryss på brystet, blikket rett frem og så hoppe. Høyden nå er knappe tre meter. Det svømmes bort til redningsflåten. Deretter er det å svømme bort til skipssiden og klatre opp. Det går greit – helt til alle skal hoppe ned i bassenget igjen. Det er åtte meter ned. Noen hopper greit, noen bruker litt lengre tid og noen går trappene ned i stedet.

Det er viktig å trene med det utstyret man er oppsatt med. Overlevelsesdraktene testes ut før oppgavene starter.

– Vi tar en gjennomkjøring til, sier instruktør Eyvind Kartveit. – Husk nå at hendene skal holde i de vertikale stroppene i nettet når dere klatrer opp, ikke horisontalt. Tenk at det er kaos og mange mennesker som klatrer. Du unngår å bli tråkket på hendene med et vertikalt grep, forklarer han. TI MINUTTER TIL AMBULANSEN KOMMER

Den 80 kilo tunge dukken som er reddet opp fra bunnen av bassenget flere ganger, er nå byttet ut med den velkjente Anne-dukken. Nytt for de fleste deltagerne er det lille måleapparatet som er festet til dukken. Det viser om du må blåse saktere/ fortere eller ha saktere/hurtigere kompresjoner. – Det er ti minutter til ambulansen kommer, roper instruktørene. Det gjelder å huske riktig antall kompresjoner og innblåsinger: 30:2. Det tar på å kjøre det tempoet som kreves. Det rulleres på å blåse og å foreta kompresjoner. – Det vi har gjort her i dag er det for lite av i det sivile. Husk at robusthet er ferskvare og ta vare på mestringen fra i dag, avslutter Kartveit.

FORSVARETS STØRSTE FARTØY

Fra havaritreneren og bassenget er rett om bord på KNM Maud. Deltagerne får en god omvisning på Forsvarets største fartøy. Logistikk- og forsyningsfartøyet skal bli operativt i løpet av neste år. Ikke unaturlig er omvisningen i fartøyets sykehusavdeling det mest interessante for vår gruppe. Vi får blant annet se akuttmottaket, apoteket, operasjonsstuen, tannlegekontoret, overvåkningen og trykk-kammeret. Her øves det og alt skal være gjenkjennbart fra sivile sykehus. Noen utfordringer har det vært med at man er på sjøen. Blir det litt røff sjø, er erfaringen at operasjonslysene må stripses fast slik at de ikke lever sitt eget liv og kan skade det medisinske personellet eller pasientene. PERISKOPHYTTA

– Det er greit at det gjør litt vondt, sier Stig Opdøhl. Han er til daglig lege i Sandefjord, har jobbet for NROF i Nijmegen og vært instruktør på «Vintermarsjen» til NROF avd. Vestfold. – Alle smakte nok litt på «nær drukning»-følelsen da dukkene


skulle hentes opp fra bunnen på bassenget, nikker han. Oppsummeringen av sanitetsfag­ dagen skjer på Periskophytta sammen med ledelsen i Sjøforsvarets sanitet. Periskophytta ligger på en liten øy rett utenfor Haakonsvern. Hele hytta er historie og er bygget opp av originale deler fra andre fartøyer, blant annet er deler av innredningen fra gamle, norske undervannsbåter. – Det er flott å være her og få en oppdatering på fagfeltet, sier Mathias Vik Vestly. Ved siden av jobben som paramedic i Bergen, er han sanitetstroppssjef i I-styrke Derby i Oslo. – Det praktiske var best, mener legen fra Sandefjord. Lovordene sitter løst og alt fra å svømme rundt i overlevelsesdrakt i bassenget, sette veneflon på markøren, til å se hvordan syke­ stuene på KNM Maud var blitt løst, ble satt pris på. – Det var utrolig kult å få være her ute og avslutte dagen på Periskop­ hytta, sier sykepleier og I-styrkesoldat i Archery, Karl-Erik Ellingsæther. – Vi håper med denne dagen at dere blir litt interessert i Forsvaret igjen, sier leder i NROFs sanitetsutvalg, Johan Storm Munch. ■■■

Hjerte-/lungeredning. Husk 30:2! Tempoet justeres og tilpasses ved hjelp av et lite apparat som er koblet til Anne-dukken. Det viser om du må blåse saktere/fortere eller ha saktere/hurtigere kompresjoner.

Alle er våte og kalde, men blide. Det er god stemning under debrifen etterpå.

Alle har fått på seg korrekt utstyr og er klar for øvelse. Instruktør Pål Margetts gir de siste innspillene.


32

PROPATRIA /5/ 2019

NROF møter grensjefene PP/ CAMILLA BRISÅ

■■■ NROF har i høst invitert

Forsvarets grensjefer til en prat. Tanken er å informere om hva NROF er (og IKKE er), samt bidra til å skape forståelse for hvilken rolle reservisten kan spille i Forsvaret i tiden fremover. Videre har vi diskutert med den enkelte hva slags rolle reservister kan spille i deres organisasjon. En viktig del av møtene har vært å fokusere på hvordan vi kan videreutvikle samarbeidet oss imellom.

Det har vært interessante møter med alle vi hittil har møtt – noen sjefer gjenstår i skrivende stund. Videre utover vinteren og våren legges det opp til oppfølgingsmøter med stabene hos den enkelte, og vi vil forhåpentlig se resultatet av noen av diskusjonene vi har hatt i disse møtene etter hvert. NROF har også hatt muligheten til å være til stede på FSJs spesialistråd (som består av sjefssersjantene/sjefsmesterne til Forsvarets

ledelse) for å presentere NROF. Dette er en viktig målgruppe for å skape forståelse for reservistenes rolle og hva NROF kan tilby. Gjennom dialog med spesialistrådet vil vi kunne få nyttige innspill til utviklingen av NROF og NROFs aktiviteter. Følg med! ■■■

Det var et hyggelig og konstruktivt møte NROF hadde med sjef HV mandag 20. oktober. Fra venstre Morten Wroldsen, Ståle Sandholt, Erik Gustavson, brigader Elisabeth Gifstad Michelsen og major Annike Ågedal. Foto: Camilla Briså


BOKANMELDELSE:

Hærføreren Otto Ruge av Tom Kristiansen Aschehoug - 2019 432 sider innbundet PP/ ARNE O. HAGTVEDT

Forfatteren makter å ivareta tidsånden ■■■ Tom Kristiansens bok er et

imponerende verk! Forfatteren har lagt ned et drabelig arbeid i en grundig og svært godt dokumentert beskrivelse på overordnet nivå av hendelsene under det tyske angrep­ et på Norge. Boken favner generalens liv fra vuggen til graven. Med et vell av informasjon om familie, venner, kolleger og historisk bakgrunn beskrives mennesker og begivenheter som hver for seg og i sammenheng fikk avgjørende følger for Norge. Det er ikke lett å gi personkarakteristikker av kjente mennesker uten å tråkke noen på tærne. Ruge selv var svært forsiktig med slikt. Tom Kristiansen omtaler både hoved­ personen og andre på en måte jeg tror Ruge selv ville ha godkjent. Her blir ingen «hyllet» eller «slaktet» som det ofte sies i vår tabloide tid. Derimot får forfatteren frem det nødvendige, samtidig som tidsånden fra tidligere tider ivaretas. Det er ingen liten prestasjon. Boken er delt i tre. Del I (krigsutbruddet i april 1940 og frem til juni 1940) gir en grundig innføring i alle de viktigste faktorene, inkludert hvordan felttoget artet seg og ble oppfattet

av tyskerne. Ruge så motstands­ kampen i 1940 ikke bare som en militær, men en nasjonal og politisk anstrengelse. Den ble grunnlaget for Norges fortsatte eksistens som selvstendig og krigførende part i konflikten. Landet kapitulerte ikke, men fortsatte kampen fra England, som deltaker i alliansen mot Tyskland. Ruge var tidlig overbevist om at Tyskland ville tape denne krigen. Han snakket også med Kong Haakon om dette i juni 1940. Og kongen skrev blant annet i sitt første telegram til Ruge i 1945: « – Deres forutsigelse gikk i oppfyllelse». Forholdet mellom generalene Ruge og Fleischer har vært mye diskutert etter krigen. Enkelte har ment at de to nærmest var fiender. Slik var det jo ikke. De hadde kjent hverandre i mange år og visste hva den andre sto for. Disse forholdene blir godt beskrevet i boken. Del II beskriver Ruges liv som frivillig krigsfange, først på Grini og deretter i Tyskland. Igjen har forfatteren fått frem en mengde interessante detaljer som ikke har vært tilgjengelige tidligere. Del II har også et kapittel kalt «Ruges metode», med egne avsnitt om «Mellom landmakter og

sjømakter» samt «Det nye Forsvaret». Disse sidene er viktige for forståelsen av hvordan Ruge vurderte Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske situasjon i mellomkrigstiden og frem til 1940. Mange av disse tankene er forresten like aktuelle i dag. Del III «No Country for Old Men» gir oss mye, hittil ukjent informasjon, om general Ruges liv og virke i tiden rett etter andre verdenskrig. Han ble jo, mot sin egentlige vilje, utnevnt til forsvarssjef igjen. Ruge følte vel at han hadde gjort det han skulle og burde, men av lojalitet og ansvarsfølelse tok han på seg oppgaven som forsvarssjef i fred for en kort periode. Boken finner sin naturlige avslutning med general Ruges død og begrav­ elsen i august 1961. Og min avslutning her er ganske enkelt: Les denne boken! ■■■

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO


34

PROPATRIA /5/ 2019

Pro Patria setter søkelyset på

reservistordninger i allierte land.

RESERVISTER FOR ALLE TYPER OPPDRAG Det tyske forsvaret – Bundeswehr – har endret seg vesentlig siden muren falt for tretti år siden – og reservistkonseptet også. I de siste årene har bruken av reservister fått stadig større oppmerksomhet, og er nå viktige bidragsytere til alle typer oppgaver Bundeswehr har. PP/ BRIGADER BJØRN GAUTE HERLYNG, FORSVARSATTACHÉ BERLIN 2015-2019 MED ANSVAR FOR BL.A. TYSKLAND

■■■ Bundeswehr er på en oppadgående kurs for første gang på lenge. Blant annet øker både budsjetter og antall soldater, etter at det har gått nedover siden den tyske gjenforeningen i 1990. Årsaken er delvis at oppgavene som skal løses er blitt flere, og delvis en erkjennelse av at strukturene er blitt for små til å løse oppgavene effektivt. Bundeswehr har derfor fått betydelige budsjettøkninger de siste årene, rundt åtte prosent hvert år fra 2016. Mye av økningen går til mer og nyere materiell, og drift av dette, men en vesentlig del går til personell som både er blitt flere og bedre kvalifisert. Til tross for økningen i antall soldater og sivilt ansatte er det også et økende behov for reservister, og det tar Bundeswehr konsekvensen av.

var fokusert på å etablere de stående styrkene, og å fylle disse med soldater. Det var likevel i realiteten reservister som gjorde opprettelsen av Bundeswehr mulig.

«DET VAR I REALITETEN RESERVISTER SOM GJORDE OPPRETTELSEN AV BUNDESWEHR MULIG»

ARVEN

Siden Forbundsrepublikken Tyskland (BRD) – Vest-Tyskland – etter påtrykk fra og med velsignelse av Vestmakt­ ene opprettet Bundeswehr i 1955, har reservistkonseptet til Bundeswehr variert mellom ytterligheter. I oppstarten ble faren for en hurtig utløst og hurtig avsluttet krig vurdert som så overhengende at alt arbeid

«Reserven – forsterkning for Tyskland. Reservetjeneste i Bundeswehr». Forsiden på informasjonsfolderen om reservistsystemet i Tyskland Foto: Bundeswehr.

Det sier mye at av 14 900 offiserer i 1959 hadde så mange som 12 360 tidligere tjenestegjort i Reichswehr eller Wehrmacht, i tillegg til 300 som kom fra Waffen-SS. Naturlig nok økte andelen jo høyere opp i gradene man kom. Det er ingen overdrivelse å si at etableringen av det moderne Bundeswehr ikke hadde vært mulig uten bruk av reservister. Det samme var i stor grad tilfellet i Nationale Volksarmee (NVA) – forsvaret i Den tyske demokratiske republikk (DDR) – Øst-Tyskland.  Utover seksti- og syttiårene vokste Bundeswehr til en stående styrke på 459 000 soldater og 170 000 sivilt ansatte, «kanskje verdens beste armé» i følge historikeren John Lewis Gaddis.1 1 John Lewis Gaddis, «The Cold War – a New History», Penguin Books, London, 2005.


Forsvarsminister Ursula von der Leyen og Bayerns statsminister Markus Söder inspiserer det nyopprettede Landesregiment Bayern 20. mai 2019. Foto: BMVg.

På østtysk side vokste NVA til 170 000. Både Bundeswehr og NVA utnyttet i stor grad mobiliserbare reserver i tillegg til de stående styrkene, og hadde omfattende konsepter for utnyttelse av reservene. I 1990 hadde Bundeswehr en struktur med 1,3 millioner soldater, hvorav 850 000 var mobiliserbare reserver. I tillegg var det en vernepliktsreserve på rundt en million mann. INTERNASJONALE OPERASJONER

Etter gjenforeningen medførte stadige reduksjoner og økt fokus på innsats utenfor Tyskland at det ble lagt lite vekt på reserver. I forbindelse med opphevelse av loven om verneplikt og en endret innretning på hele Bundeswehr mot internasjonale operasjoner ble det i 2012 utarbeidet et nytt konsept for bruk av reserver.2 Dette la stor vekt på utnyttelse av reservenes spesielle fortrinn på mange områder, men var basert på frivillighet – unntatt for en større krise, der verneplikten igjen ville kunne aktiveres.

2 Søkeord: Bundeswehr, «Konzeption der Reserve».

Fra 2014 har oppmerksomheten igjen blitt rettet mot innsats innenfor alliert territorium. Det innebærer blant annet større fokus på økt volum, samtidig som kompetansekravene er økende. På mange måter er økningen i antall enklest, mens utnyttelsen av reservistenes fortrinn fortsatt er sterkt ønsket. Konseptet fra 2012 ligger fremdeles til grunn, men gjennom nye føringer utgitt i 2017 og en kommende strategi for videreutvikling som ble presentert 18. oktober i år3,er det blitt lagt mer vekt på en større reserve. Det etterfølgende er basert på dagens lov- og regelverk for reservister, mens den nye strategien omtales til slutt. RESERVISTEN KAN BRUKES TIL ALT

Reservene i Bundeswehr skal legge til rette for styrkeoppbygging, bedre beredskap og økt utholdenhet i hele bredden av Bundeswehrs oppgaver, særlig når det gjelder forsvar av eget og alliert territorium. I tillegg skal reserven fremme koblingen 3 Søkeord: Bundeswehr, «Strategie der Reserve».

mellom det sivile samfunn og Bundeswehr. To særegenheter ved reservene danner grunnlaget for at de kan bidra med alt dette: For det første at kommer de i tillegg til den daglige bemanningen i staber og avdelinger og øker dermed kapasiteten direkte. For det andre bidrar de med spesiell kompetanse basert på erfaringer utenfor Bundeswehr. Reservistene rekrutteres i hovedsak fra personell med tidligere tjenesteerfaring. Men nytt av året er at det er mulig å bli reservist uten å ha gjennomført normal tjeneste i Bundeswehr. REKRUTTERING AV SIVILISTER

Disse nye reservistene gis tre ukers grunnutdanning før de trer inn i styrken som reservister. Dette gir en rask økning, men begrenser bruken til stillinger basert på aktuell sivil kompetanse og enklere militære oppgaver som for eksempel vakt og sikring. Det forventes derfor ikke at disse vil utgjøre noen stor andel av totalen. I Bundeswehr brukes reservister på alle organisasjonsområder4 og 4 Bundeswehr er inndelt i en militær og en sivil


36

PROPATRIA /5/ 2019

på så godt som alle typer tjenesteområder og gradsnivåer. En viktig rolle er å utfylle organisasjonen som enkeltpersoner ved behov. Det er reservister som er alt fra menige soldater som fyller opp avdelinger under øvelser og operasjoner – til generaler som bidrar som veiledere under stabsøvelser og kurs på den tyske stabsskolen eller i øvingsledelsen under fellesoperative øvelser. Andre eksempler som viser spennet i reservistenes bidrag: «geværmann nummer 1» i infanteri­kompani under bataljonskurs og øvelser, fungerende sjef for protokollavdeling i forsvarsdepartementet under ledelsens fravær, SIMIS-offiser (sivil-militært samarbeid) i internasjonal innsats i Afghanistan, mekaniker på jagerfly i forbindelse med NATO Air Policing i Baltikum, operatør i informasjonsoperasjonsavdeling under øvelse Trident Juncture 2018. Det er også reservister som inngår i reserveenheter. Dette kan være i ordinære avdelinger i de forskjellige organisasjonsområdene, som for eksempel et reservekompani i en logistikkbataljon. I tillegg utgjør reservister alle de territorielle enhetene. Alle disse ikke-aktive enhetene har en aktiv fadderavdeling som har et ansvar for å støtte med planlegging og oppsetting. I praksis er det ofte et svært tett forhold mellom avdeling og reserveenhet, særlig der reserveenheten inngår direkte i avdelingen i stedet for å utgjøre en egen avdeling. del. Den militære delen består av seks organisasjonsområder, hvorav de tre første også er forsvarsgrener: das Heer, die Marine, die Luftwaffe, der Zentrale Sanitätsdienst, die Streitkräftebasis (SKB) og das Kommando Cyber- und Informationsraum (hæren, marinen, luftforsvaret, sanitetstjensten, fellestjenester, og kommando for cyber- og informasjonsdomenet).

SAMMENLIGNBART MED HEIMEVERNET

På mange måter er den territorielle delen av Bundeswehr sammenlignbar med Heimevernet i Norge. De territorielle enhetene krever kanskje likevel en forklaring. Hvert forbundsland har en territoriell kommando, som regel ledet av en brigader eller tilsvarende. Denne kommandoen er oppsatt til daglig, men økes med et antall reservister ved behov. Kommandoene får underlagt alle typer avdelinger fra organisasjonsområdene når det trengs. I tillegg har de et knippe territorielle kompanier. Disse kompanienes oppgave er i grovt å være bindeledd mellom det sivile samfunn og Bundeswehr, og med enheter fra andre deler av Bundeswehr når de underlegges de territorielle kommandoene, samt å gjennomføre militære kontrolloperasjoner og vakt- og sikringsoppdrag. Antallet territorielle enheter økes, og dette medfører endringer i strukturene. I mai 2019 ble det første territorielle regimentet opprettet i Bayern som et prøveprosjekt over to år. Opprettelsen reduserer kontrollspennet til den territoriale kommandoen i Bayern. Det forventes at flere lignende avdelinger vil følge i tiden som kommer. TJENESTEFORHOLD

Den enkelte reservist brukes i stor grad etter avtale mellom avdelingen og reservisten og brukes svært fleksibelt, særlig der det er snakk om tjeneste for enkeltpersoner. Når det gjelder øvelser og operative innsatser med avdelinger, er selvfølgelig tiden i langt større grad gitt. En reservist kan ha ingen eller flere tjenesteperioder i løpet av et

år og disse kan vare fra én dag til mange måneder. I 2017 tjenestegjorde 16 500 reservister med en gjennomsnittlig tjenesteperiode på 66 dager. Dette utgjorde omtrent 3000 årsverk, eller 1,6 prosent av Bundeswehrs totale militære styrke. Den enkelte soldat kan være reservist fram til fylte 65 år. Når det gjelder lønn, er målsettingen at reservistene skal få betalt i henhold til den jobben de gjør i Bundeswehr, men ikke dårligere enn de er betalt sivilt. Det er satt øvre grenser for hvor mye de kan motta. For eksempel er maksimal lønn for en kaptein omtrent 2 500 kroner per dag, eller 75 000 kroner i måneden, noe som er en god lønn for sammenlignbare jobber i Tyskland. I praksis rammer den øvre grensen bare personer som tjener meget godt sivilt. BROBYGGERE MED STILLINGSVERN

Mange av reservistene har en sivil jobb. For noen av dem er den sivile jobben avgjørende for at de er ønsket som reservister. I tillegg er det en stor fordel både for den enkelte og for Bundeswehr om det de driver med oppfattes som positivt hos den enkelte arbeidsgiver og i samfunnet for øvrig. Som nevnt er en av reservistenes hovedoppgaver å bygge broer mellom Bundeswehr og det sivile samfunn – som alle tyske soldater er en del av som statsborgere i uniform. Det legges derfor stor vekt på at arbeidsgiverne ikke skal lide overlast fordi deres ansatte er reservister. Reservistene har rett til å tjenestegjøre, og er beskyttet av stillingsvern. På den annen side hjelpes arbeidsgiverne ved at Bundeswehr overtar lønnsutgiftene og kompen-


serer for alle utgifter til lovpålagte ytelser tilsvarende arbeidsgiveravgift, forsikringer og lignende. Det legges også stor vekt på at tjenesten der det er mulig skal kunne gi merverdi for bedriftene, enten ved at den gir erfaringer som kan være direkte eller indirekte relevante, eller ved at reservistene får relevant utdanning og sertifikater. I sum gjør dette at holdningen til reservistsystemet hos arbeidsgiverne per i dag i all hovedsak er positiv.

og basert på frivillighet. Men strategien levner ingen tvil om at reservistene både utgjør og vil fortsette å utgjøre en vesentlig del av kapasiteten til Bundeswehr. ■■■

Nytt av året, tiltredende reservister uten tidligere erfaring fra Bundeswehr gjennomgår en kort grunnutdanning for å kunne bli reservister. Utdannelsen er intensiv og fokuserer på grunnleggende soldatferdigheter som sanitet, våpen- og felttjeneste. Foto: Schmid/ Bundesewehr/LKdoKw..

VEIEN VIDERE

Innholdet i den nye strategien for reservistsystemet tyder på at det legges ytterligere vekt på å øke volum og kompetanse i den hensikt å kunne utnytte reservistene enda bedre i forsvar av eget og alliert territorium. Økt volum og økt utholdenhet er to nøkkelord. Viktige elementer er hurtig rekruttering av personell som forlater aktiv tjeneste, økt treningsaktivitet, forbedret utrusting og opprettelse av rene mobiliseringsavdelinger. Et av kjernetiltakene er at alle som fratrer Bundeswehr automatisk vil gå inn i tjenestestilling i reserven og stå der i minst seks år. Dette vil gi en årlig tilførsel av nye reservister på rundt 15 000 personer og en basis for reserven på minst 90 000 soldater. Det presiseres i tillegg at alle menn i tjenestedyktig alder kan kalles inn til tjeneste ved behov (noe som også er tilfellet i dag). I praksis gjeninnføres dermed i større grad verneplikten, men fortsatt uten at den brukes som grunnlag for innkalling eller for å gjennomføre tjeneste med alle. Inntreden vil fortsatt være begrenset til Bundeswehrs behov

Reservister tilhørende avdeling PzGrenBtl 908 under øvelse Heideschwert i august 2019. Foto: Ronny Sattel/Bundeswehr..


38

PROPATRIA /5/ 2019

TRETTI ÅR ETTER MURENS FALL:

Balkanisering av Europa Gjenforeningen av øst og vest i Europa ses på som EUs største bragd av mange. Men 30 år etter Berlinmurens fall opplever vi en «balkanisering» av Europa, sier Sylo Taraku i Tankesmien Agenda. PP/ ROY THORVALDSEN

■■■ «Balkanisering» vil si oppdeling av et større område i små stater som gjerne er fiendtlig innstilt til hverandre. Uttrykket oppstod omkring første verdenskrig da tyske sosialister brukte det om russisk press mot statene på Balkan. På 1990-tallet, da Jugoslavia ble delt opp etter etniske, språklige, kulturelle og religiøse linjer, gjenoppsto begrepet. At vi ser denne fragmenteringen i Europa i 2019, med støtte til mer autoritære og nasjonalistiske regimer som «stenger grensene» og styrer med en hardere hånd, var utgangspunktet for et av foredragene på Atlanterhavs­ komiteens «kurs i internasjonal politikk» nå i høst. GLEDESRUS DA JERNTEPPET FALT

Gledesrusen over jernteppets fall var enormt stor blant de fleste lag i den europeiske befolkningen. Og Øst- og Vest-Tyskland ble gjenforent i rekordfart. Den kalde krigen handlet mest om Sovjetunionen og USA. Derfor var det forholdsvis enkelt for EU, som ikke hadde vært en part, å spille en konstruktiv aktør når den var over – med oppløsningen av Sovjetunionen og Berlinmurens fall tidlig på 1990-tallet. Tendensen i tiden var at man tenkte at ett, forent Europa var et uomtvistelig gode. Hvordan kunne dette forandre seg så mye til dagens situasjon?


Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Angela Merkel blir av mange populister sett pĂĽ som fiender fordi de er tilhengere av globalisering og er innvandringsliberale. Foto: Roy Thorvaldsen.

>


40

PROPATRIA /5/ 2019

Det finnes noen fellestrekk for hva populistene i forskjellige land ønsker å oppnå, sier Sylo Taraku i Tankesmien Agenda. Foto: Roy Thorvaldsen.

DEMOKRATIKRISE I VESTEN

– Vi har slik jeg ser det tre hovedutfordringer: Den liberale verdensorden er svekket. Demokratiet er på revers i verden. Og demokratiet er under press også i Vesten. – Mange føler seg ikke lenger representert av sine politiske ledere. De har tapt tilliten til elitene, fordi de føler at elitene ikke er lojale mot dem, sier Sylo Taraku. – Da er det etter hvert flere som ønsker seg en sterk leder. En som kan skjære gjennom når ting går tregt, eller det later til ikke å være noe styring på et område. Det blir en motkraft mot markedsliberalisme1. POPULISME OG POLARISERING

– Det vi ser da er fremvekst av populisme2 og en sterkere polarisering i samfunnet. – Den økte støtten til populistiske partier kan forklares ut fra sosioøkonomiske forhold, at det er «globaliseringstaperne» som støtter populistiske partier, sier Tarku. Altså individer eller grupper som ikke har tjent noe på åpnere grenser og mer internasjonal integrasjon. – Populismebevegelsen kan også forklares ut fra kulturelle forhold, med fremmedgjøring, nostalgi og tap av status. – I Øst-Tyskland ble for eksempel mange utnyttet som arbeidskraft i fabrikkene. Etter gjenforeningen ble mange fabrikker stengt, fordi de ikke var lønnsomme eller fordi de ikke produserte noe som det var bruk for. Og at ingen lenger hadde bruk for en var for mange verre enn å bli utnyttet. For ble man utnyttet så betød det at man iallfall hadde en verdi. 1 En politisk ideologi som kombinerer markedsøkonomi med personlig frihet og menneskerettigheter. 2 Populisme (fra latin populus, «folk») er en «ideologi, strategi eller kommunikasjonsform» som beskriver et motsetningsforhold mellom eliter og folket. Populister uttrykker mistillit til det eksisterende politiske system eller den politiske eliten, og lovpriser den sunne fornuften til «folk flest».

Innvandring til Europa er det enkelttemaet som splitter befolkninger mest, sier Sylo Taraku i Tankesmien Agenda. Foto: Roy Thorvaldsen.

Hva er det så populistene vil? MAKTEN TILBAKE TIL FOLKET

– Populistene vil ha mer makt til folket. Mer direkte demokrati. De vil ha mer kontroll over økonomien, over statlige grenser, og over kulturelle grenser, sier Tarku. Og uenighet om innvandring er det som splitter mest. Men her har populistene fått noe gjennomslag. Det er litt større konsensus i dag for at man må ha kontroll med innvandringen. Hvem er det så populistene er i konflikt med? I KONFLIKT MED AKADEMIA OG MSM

– Med akademia. Og med «mainstream media3». De søker støtte i Kirken. Og de er glade i å bruke sosiale medier. Sylo Tarku mener populistene er en fare for demokratiet, fordi autoritære regimer kan utvikle seg til fascister og kommunister. Men han tror ikke at de selv ønsker noen revolusjon, ettersom de er for folkestyre. – Og støtten til EU er igjen oppadgående, mener Tarku. – Tendensen nå er at det er bedre å endre EU innenfra enn å gjøre slutt på EU, sier han. Fra salen ble det spurt om populismen i USA og Europa har samme årsak. – Det er fellestrekk. Som at mange føler seg neglisjert. Og motstand mot innvandring og påfølgende demografiske endringer. Man vil ha stoltheten tilbake. Mange drives av moralske og kulturelle interesser. Og ser på seg selv som forsvarere av nasjonal identitet. ■■■ 3 Brukes om de etablerte medier, eller «hovedstrømsmedier» – som viderebringer rådende tanker, politisk oppfatning og påvirkning.


SOM PERLER PÅ EN SNOR:

NROF samlet Forsvarets sjefer Fokus for NROFs militærmaktseminar var i år Forsvarssjefens fagmilitære råd, som nylig ble overlevert Regjeringen. Innleder var brigader Øyvind Kvalvik som har ledet arbeidet med rådet. Og sjefene for forsvarsgrenene redegjorde i tur og orden for hva de forskjellige ambisjonsalternativene betyr for deres ansvarsområder. PP/ ROY THORVALDSEN

■■■ Rundt 70 deltakere strømmet til til bygning 10 på Forsvarets høgskole denne tidlige lørdagsmorgenen i november. Deriblant elleve representanter fra Kadettenes Fellesorganisasjon (KAFO) – et partipolitisk uavhengig organ for kadetter ved de tre Krigsskolene

og Cyberingeniørskolen (CIS). NROFs generalsekretær Erik Gustavson ønsket velkommen og understreket viktigheten av at organisasjonen kan delta i forsvarsdebatten. – I alt vi gjør har vi som mål å øke forsvarsviljen og interessen for

Hærsjef Eirik Kristoffersen. I bakgrunnen holder Sjef Sjøforsvaret på med sin orientering. Foto: Roy Thorvaldsen.

Forsvaret, være gode ambassadører, spre kunnskap og forståelse. Og hensikten med dette seminaret er det samme, understreket han. NROF VAR FØRST

– Det aller første innspillet vi fikk til utarbeidelsen av FMR var NROFs reservisturedning. Og det skjedde dagen etter at vi fikk oppdraget! sa Øyvind Kvalvik til fornøyd humring fra salen. – Forsvarssjefen fikk oppdraget 5. april, og det har vært et halvt år med intenst arbeid, sa Kvalvik. Regjeringen har nå rådet til vurdering og tar sikte på å legge et forslag til ny langtidsplan (LTP) for Forsvaret frem for Stortinget i kommende vårsesjon – med en avgjørelse før sommeren, og iverksettelse fra neste høst. Regjeringen ba om Forsvarssjefens råd til en ny plan som følge av en forverret sikkerhetspolitisk situasjon regionalt og internasjonalt. Forsvarssjefens konklusjon er at både reaksjonsevne og volum må økes.

>


42

PROPATRIA /5/ 2019

Forsvarssjefen har utarbeidet fire alternativer til fremtidens forsvar, med forskjellig ambisjonsnivå. Alternativene bygger på hverandre. Det høyeste ambisjonsnivået, «alternativ A» er det Forsvarssjefen anbefaler. Med dette vil Norge få et forsvar som er sterkt nok til å beskytte landet i en ustabil og urolig tid – og stort nok til å bidra til NATOs kollektive forsvar, mener Forsvarssjefen. Alle forsvarsgrener får i det mest ambisiøse alternativet flere kampenheter for å styrke militært nærvær og utholdenhet i sikkerhetspolitiske krisesituasjoner. Med det får Forsvaret nok kampkraft til å motstå tvangsdiplomati og til å avskrekke en potensiell motstander fra å bruke makt på norsk jord og i våre havområder. Alternativet svarer på kapabilitetsmålene NATO har satt for Norge, og gir en struktur som kan løse mange av alliansens utfordringer i nord, noe som igjen kan berolige stormaktene og bidra til å bevare stabiliteten, heter det. Russland har allerede kommet langt i gjennomføringen av sin inneværende tiårs-plan for opprusting av militæret. Og Norge ligger i et av de fem høyest prioriterte områdene for NATO, sa Kvalvik. ENGASJERT FORSAMLING

Spørsmålene fra salen viste at det var en engasjert forsamling. For eksempel: At tankfly forutsettes leid inn ved behov, vil det fungere i krig? Med relativt få baser planlagt, vil det ikke være for lett å sette det norske forsvaret ut av spill? Og: Hvilken rolle ser Forsvarssjefen for seg at reservistene kan spille? Til det siste svarte Kvalvik at de avdelingene som må ha høyest reaksjonsevne antakelig vil ha noe

færre reservister enn andre avdelinger. Som kampbataljoner, og sjø- og luftfartøy. Men at det ellers er raust med muligheter i tiden fremover. Forbundsleder Torbjørn Bongo, i Norges offisers- og spesialitstforbund (NOF) lurte på om samfunnsikkerhet er vurdert inn i FMR, noe Kvalvik bekreftet. Bongo sa også at han var imponert over rekken av foredragsholdere på NROF-seminaret. En lærer ville vite hva slags sivil utdanning ungdom bør sates på. Svaret han fikk var at Forsvaret trenger «alt» i den forestående revitaliseringen, inkludert samfunnsvitere. Tidligere generalsekretær i NROF, Jon Rogstad, understreket hvor viktig det er å ha oversikt over hvilken kompetanse reservistene har. Forsvaret sier dette er viktig, men det blir ikke fulgt opp i praksis, sa han.

Og alder skal ikke være noen hindring. – Pensjonerte senioroffiserer med et helt liv i Forsvaret bak seg kan for eksempel ta seg av alle allierte engasjementer, sier han. – Vi trenger voksne folk, erfarne folk med kompetanse. Men det er noen brikker som ikke er på plass ennå: – Hæren er altfor, altfor liten. Og hærreserven vet ikke hva de skal gjøre i tilfelle mobilisering, og har ikke utstyr. Sånn kan vi ikke ha det! Kristoffersen, som tok over sjefsstolen i august, har tidligere vært sjef Heimevernet, nestkommanderende for Forsvarets spesialstyrker og sjef for Forsvarets spesialkommando. Og er tydeligvis en handlingens mann. Nå vil han starte oppbyggingen av Brigade Sør uten å vente på politiske vedtak.

IMPONERENDE PRESENTASJONSREKKE

– Det er mye som kan gjøres, vi har nok utstyr liggende på lager til at jeg kunne ha utrustet en bataljon med reservister før jul! sa han. (For dette fikk han ikke overraskende spontan applaus fra salen.) Og trengs det flere reservister er ikke Kristoffersen fremmed for å kurse opp og utstyre sivilister, slik enkelte andre land gjør – blant annet Tyskland, som du kan lese om et annet sted i denne utgaven av Pro Patria. – Et tre-ukers kurs med litt lange dager bør være nok, mener han. Og sivile i kritiske stillinger i samfunnet skal holdes utenfor mobiliserings disponeringer. De skal fortsette å gjøre det de gjør.

Sjefene i Forsvaret forklarte deretter hva de ulike alternativer vil bety for deres ansvarsområder. Det var en imponerende presentasjonsrekke. Først ut var sjef Hæren, generalmajor Eirik Kristoffersen. Deretter fulgte sjef Sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas ­Stensønes, Sjef Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland og sjef Heimevernet, generalmajor Elisabeth Gifstad Michelsen. «BM: ALDER INGEN HINDRING»

Mest bet vi oss merke i det sjef Hæren, Eirik Kristoffersen, sa – antakelig fordi han snakket så varmt om reservistenes betydning for raskt å få en Brigade Sør raskt opp å stå. – Da er vi avhengige av å bruke reservister i alle funksjoner, fra tropper og bataljoner til Forsvarsstaben.

– KUNNE UTRUSTET EN BATALJON RESERVISTER FØR JUL

KINA OG RUSSLAND PÅ OFFENSIVEN

Sjef Sjøforsvaret, Nils Andreas Stensønes, var i sine betraktninger


rundt Sjøforsvarets utfordringer blant annet inne på hvordan Kina og andre stormakter misbruker havretten, og hvordan Russland øver på bastionforsvaret så langt sør som England – noe som betyr at de kan avskjære kritisk transport til Norge. SIKRE MOTTAK AV FORSYNINGER OG STYRKE UBÅTVÅPENET

– 90 prosent av transporten til Norge går sjøveien, og 70 prosent av landtransporten går på E39 langs kysten, sa han. Derfor er det å sikre mottak av forsyninger det viktigste akkurat nå, sa han. Og deretter å bedre ubåtvåpenet. Vi må ha et forsvar som er sterkt nok til at kostnaden blir så høy at en potensiell angriper lar være, mener Stensønes. Og han sier at forsvaret av Norge kan begynne et helt annet sted. – Vi må begynne ute, som med antipiratoperasjonene vi deltar i, mot dem som utfordrer havretten om fri ferdsel. Og USA er ikke så gode på å unngå ubåtangrep tett på kysten, eller på minerydding, som det vi er. Vi må sikre at allierte styrker kan komme oss til unnsetning når vi trenger det. – Av samme grunn deltar vi alltid med en stor andel av NATOs stående marinestyrker, sa han. Å få mest mulig ut av «skrogene» som marinen har, er en prioritet, som kompensasjon for tapet av KNM Helge Ingstad.

Tiltrekker ungdommen: Elleve kadetter fra KAFO fulgte deler av NROFs Militærmaktseminar. Bak fra venstre: Thomas Nomme, Jørgen Bø Kallestad, Nicolai Myrbakk, Siri Aamodt, Aumgaran Ratneswaran, Jon Håkon Olsen. Foran fra venstre: Dorte Storihle Ødegård, Silje Dalhaug, Julie Birkeland, Tova Maalen. Foto: Roy Thorvaldsen.

– Vi får like mange seilingsdøgn ut av de andre fregattene ved å doble besetningene. Og her trenger vi reservister, sier han. Det gjelder også for bemanningen av operasjonssenteret. Og heller ikke for Stensønes er reservisters ofte noe høyere alder en showstopper, hvis de har kompetanse som sjøforsvaret trenger: – Det er ikke noe problem for oss å ha folk på 55 år om bord, sier han.

Reservistbaserte eskortekapabiliteter og bruk av reservister som supplement til kystjegerkommandoen er andre eksempler han trekker frem. – Det finnes mange dyktige sjøfolk i Norge som burde kunne brukes. Men det viktigste er å holde på dem som allerede er i Forsvaret, understreket han. ■■■

NROFs Militærmaktseminar samlet i år rundt 70 engasjerte deltakere i lokalene til Forsvarets høgskole. Foto: Roy Thorvaldsen.


44

PROPATRIA /5/ 2019

JULEBREV FRA PRESIDENTEN  Kjære lesarar av Pro Patria! Det er ei fantastisk tid å være president i eit så vitalt og spennande forbund som NROF. Nok ein gong takk for tilliten, og for privilegiet det er å ha dette unike tillitsvervet. Sidan sommaren har det hendt utruleg mykje spennande som påverkar forbundet. Det viktigaste er at Forsvarssjefen (FSJ) har lagt fram eit ambisiøst, vel formulera og godt underbygd fagmilitært råd til Regjeringa. Me skal støtte tilrådinga til FSJ. Samtidig skal NROF jobbe for å skape forståing for mogligheitene som ligg i ein god balanse mellom stadig tenestegjerande og reservistar, for å bidra til at både avkastning på investering, reaksjonsevne og evne til å operere over tid blir god. Vi har også bytta generalsekretær. Det skjedde 1. september. Forbundsstyret er svært nøgd med korleis Erik på ein framifrå måte utviklar alt det gode Jørgen bidrog til å bygge opp rundt eit forbund som Forsvaret, medlemmane og samfunnet kan lite på, med tillit og relevans. Dette er moro og skal bli enda morosamare framover. Gled dykk!

Det er mykje spennande som skjer i forbundet, med høgt aktivitetsnivå innanfor fleire områder. Eg høyrer mykje positivt når eg reiser rundt i landet, både frå medlemmer, Forsvaret og andre. Det er bra! Saman med det eg ser med eigne augo og høyrer frå andre styremedlemmer og sekretariatet, er situasjonen svært positiv og oppmuntrande for framtida til NROF. NROF vil framover jobbe opp mot Forsvaret og argumentere for at me utnytter den reserven me allereie har for å bygge opp Forsvaret så snøgt som mulig. Dette vil bidra til å bygge opp eit Forsvar i tråd med Forsvarssjefen sitt ambisjonsnivå for både evne til å reagere snøggare og å halde ut. For å sitere president John F Kennedy. «Don’t ask what your country can do for you, but what you can do for your country». På den andre sida er det viktig at ramane frå både Forsvaret og samfunnet i forhold til vilkår og anna er etablert. Då vert òg reservisten gripbar i fred, krise, jamvel som i krig når ein kan nytte lovgjevinga. Dette må adresserast i neste

langtidsplan. Kontraktregimet er eit viktig element her. Skal NROF være relevante for både Forsvaret og framtida sine reservistar må me på landsmøtet til neste år tenke godt gjennom kven som er framtida sine medlemmer i det flotte forbundet vårt. Skal vi halda fram med å berre ha offiserar og befal som medlemmar, eller skal vi òg gje tilbod til soldatane, som jo er den største gruppa i reserven? Samtidig skal me sjølvsagt ha gode tilbod til den eksisterande medlemsmassen og vera ein plass der offiserar og befalet fortsatt kjenner at dei høyrer til. NROF skal være eit aktivt og pågåande talerøyr mot sivile arbeidsgjevarar, enten han/ho er i privat eller offentleg sektor. Det er viktig å bygge aksept, forståing og støtte for at «twice the Citizen» ikkje berre har ein stor verdi for den einskilde reservist og Forsvaret, men at det også gjeld for organisasjonen eller bedrifta reservisten har sin sivile jobb i. Dei erfaringane og kompetansen ein tileignar seg i militær teneste, bygger det enkelte individ på


Foto: Camilla Briså.

beste landa i verda å bu i. Me nyt godt av fridom, eit liberalt samfunn, stor grad av likskap og fred. Dette har ikkje kome eller kan oppretthaldast utan innsats, ressursbruk og kostnader. Me må faktisk jobbe for dette kvar einaste dag.

mange områder: praktisk, intellektuelt, mellommenneskeleg og ut i frå eit verdiperspektiv. Mange arbeidsgjevarar betaler dyrt for ulike «eventaktivitetar» som ein får som ein integrert del av militær teneste. Min eigen arbeidsgjevar KONGSBERGGRUPPEN er naturleg nok positiv til Forsvaret. Ikkje desto mindre er mange av kollegaene min aktive i Heimevernet, og fleire og fleire i det høgre gradsnivået har motteke disponeringskort til

teneste i hovudkvarter og avdelingar utanfor Heimevernet. NROF har som ambisjon å nå fram med ein bodskap til dei sivile arbeidsgjevarane både i privat og offentleg sektor. Når me nå går inn ein ny advent-, jul- og nyttårsperiode er det også tid til litt refleksjon. Me er privilegerte her i Noreg, generasjonane før oss og me sjølve har arbeida målbevisst, fornuftig og hardt for at landet vårt har vorte eit av dei

I vårt gjennomdigitalsera, globaliserte forbruksamfunn kan det være verdt å bruke den velsigna tida i desember til å dele nokre tankar om dette med familie og vener. Det er viktig å vedlikehalde og bygge forsvarsvilje kvar dag. No i desember kan me saman gi dette eit løft ved å spreie eit konstruktiv bodskap som ringar i vatnet. Til sommaren skal våre folkevalde ta stilling til den vidare utviklinga av vår aller viktigaste forsikring – det nasjonale Forsvaret. Eg ser fram til ei roleg og gjevande julefeiring med familie og vener før eg starter ei heil NROF veke 5. januar. Eg er så heldig at eg byrjer 2020 som elev frå NROF på Forsvarets høgskule sitt informasjonskurs. Ein verkeleg kickstart! Fredeleg jol og eit velsigna godt nytt år til dykk alle! ■■■


46

PROPATRIA /5/ 2019

ZUMWALT-JAGERNE:

USAs «usynlige», men kostbare krigsskip-flopp Krigsskip blir som regel bygget for å brukes til bestemte oppgaver. Men den høyteknologiske Zumwalt-klassen med rå stealth-egenskaper har vært «på jakt etter oppdrag». Særlig siden anskaffelse av den ekstremt kostbare ammunisjonen som trengs til hovedvåpensystemet om bord er kansellert. PP/ ROY THORVALDSEN

De nye destroyerne er bredere under vannlinjen enn over, noe som reduserer radartverrsnittet på det 190 meter lange skipet til det samme som på en liten fiskebåt. Her er USS Zumwalt på vei til hjemmehavnen i San Diego. Foto: PS Navy/ Petty Officer 3rd Class Emiline L.M. Senn.


■■■ Zumwalt (DDG 1000) er en klasse jagere utviklet for den amerikanske marinen. Skipene ble designet som multi-operasjons skip med fokus på angrep mot land. Opprinnelig skulle det bygges 32 skip. Dette ble senere nedjustert til 24, så sju og til slutt ble det bare tre. De to første, USS Zumwalt og USS Monsoor, er levert. Det siste, USS Lyndon B. Johnson, er under bygging og skal overleveres i 2022. Det har kostet mange milliarder dollar å utvikle Zumwalt-teknologien. Utviklingen har pågått i flere tiår. Etter den kalde krigen, på 1990-tallet, manglet USA en jager som kunne sikre herredømmet i maritime operasjoner for fremtiden. Dermed ble ideen født om superskipet, som blant annet skulle kunne angripe mål inne på land billigere enn Tomahawk-missiler skutt ut fra for eksempel hangarskip. DESIGNET FOR FREMTIDENS VÅPENSYSTEMER

På 2000-tallet fortsatte utviklingen av skipet som det var meningen skulle få all tenkelig nestegenera-

Konsepttegning av Zumwalt-jager.

sjons teknologi integrert. Marinen lovet kongressen en større destroyer enn den daværende Arleigh-Burkes klassen, og som skulle kunne klare seg med et mannskap på 95 i stedet for 300 personer takket være automatisering – og med tilstrekkelig plass og kapasitet til å kunne benytte nyutviklede, futuristiske stråle- og laservåpen. De nye krigsskipene skulle bli mer usynlige for radar enn noe annet som tidligere var laget, og skulle kunne fyre av sekstommers våpen med en rekkevidde på 185 km i rask rekkefølge, for vedvarende beskytning av landmål.

ne holdes skjult av deksler til like før missilene skal skytes ut. NOK STRØM FOR 51.000 AMERIKANSKE HJEM

Skipets induksjonsmotorer fra Rolls Royce utvikler til sammen imponerende 58 megawatt med elektrisitet ved cruise-fart, nok til å forsyne hele det 18 000 tonn tunge skipet med strøm. Det er tilstrekkelig til å forsyne 51 000 amerikanske hjem med strøm. De elektrisk drevne motorene med avkjølt eksos

Jager (engelsk: destroyer – «ødelegger») er et hurtiggående krigsskip av middels

RADARSIGNATUR SOM LITEN FISKEBÅT

De nye destroyerne er bredere under vannlinjen enn over, noe som reduserer radartverrsnittet på det 190 meter lange skipet til til det samme som på en liten fiskebåt. Dette er lengre enn slagskipet USS «Arizona» som ble senket ved Pearl Harbour, men bare halvparten av vekten, ifølge en sammenlikning fra CNN. De to kanonløpe-

størrelse (1 000–6 000 tonn, 35–40 knops fart), bevæpnet med torpedoer, antiubåtvåpen og eventuelt missiler. Zumwalt-klassen er oppkalt etter den amerikanske admiralen Elmo R Zumwalt Junior. Kilder: The National Interest, Popular Mechanics, Store Norske Leksikon, Wikipedia.

>


48

PROPATRIA /5/ 2019

reduserer også den infrarøde og akustiske signaturen. SKIPET KAN OPERERES FRA HVOR SOM HELST

Skipets nettverksstyringssystem gjør det mulig å operere alle funksjoner fra ethvert av kontrollpanelene rundt omkring på skipet. En Zumwalt har åtti Mark 57 vertikale avfyringsceller for missiler fordelt på baug- og akterenden av skipet. Disse kan blant annet skyte ut Tomahawk krysserraketter, ASROC anti-ubåtraketter, og hele batterier av «Evolved Sea Sparrow» mellomdistanse luftforsvarsmissiler. INGEN SENTRALE VÅPENDEPOTER

Det er ingen sentrale våpendepoter om bord, for å redusere faren for en katastrofal eksplosjon som setter fartøyet ut av spill. Den romslige landingsplattformen og hangaren om bord kan ta opptil tre MQ-8B helikopterdroner, eller to MH-60R helikoptre, som kan bære Hellfire anti-stridsvogn missiler, eller torpedoer. Destroyerne har også dobbel båndbredde sonarer for ubåtjakt. Det nye superskipet har likevel langt mindre torpedokapasitet enn forgjengeren den skulle erstatte, Arleigh-Burkes -destroyerne fra 1980-tallet.

Mannskapet på 150 fra marinen, pluss et 28 personers stort luft­ forsvarsmannskap, er mer enn 50% større enn det som opprinnelig var lovet, men fortsatt bare halvparten av det som kreves for en ­Arleigh-Burkes destroyer. BEHOVET ENDRET SEG

Innen 2008 var ikke USA lenger så opptatt av å kunne bombardere militært svakere land. I stedet ble man opptatt av utfordringen som Kinas hurtig ekspanderende overflate- og ubåtflåte, og spredningen av dødbringende, ballistiske anti-skip og kryssermissiler. Enda verre var det at Zumwalts avanserte våpensystem langtfra virket slik det skulle. Med bare to tredeler av den annonserte rekkevidden. Og de rakettdrevne granatene koster 7,3 millioner kroner hver ($800 000). Nesten like mye som kryssermissilene, som er mer presise og hardtslående. VÅPEN UTEN AMMUNISJON

Marinen kansellerte snart innkjøp av den svært kostbare ammunisjonen, noe som etterlot Zumwalt-jagerne med to store våpen de ikke kan bruke. Hver av de tre destroyerne koster 41 milliarder kroner å bygge ($4,5 billioner), i tillegg til utviklingskostna-

Skjermdump av Laser Våpen System LaWS demonstrasjon om bord på et av den amerikanske marinens skip. Foto: US Navy.

dene på 91 milliarder kroner ($10 billioner). BYGGET FOR UFERDIG TEKNOLOGI

Litt som med det stadig dyrere F-35 jagerflyet som Norge er i innkjøpsfasen av, skyldtes prisgaloppen på Zumwalt-prosjektet marinens ambisjon om å integrere ny teknologi som fortsatt var under utvikling. En granskningsrapport viser at bare fem av tolv nøkkelteknologier om bord på Zumwalt var «modne». Skipene ble også levert uten våpen montert. Den første av plattformene, som ble levert i 2012, er ikke klar til deployering før i 2021. Og da er mye av den dyre teknologien byttet ut med rimeligere systemer som gjør skipet langt mindre kapabelt enn det som var tanken. Den amerikanske marinen skal nå videreutvikle forgjengeren, Arleigh Burke-klassen, i stedet for å bygge flere skip av Zumwalt-klassen. Det er mange som nå kaller Zumwalt-jageren for en flopp. En veldig dyr flopp. FÅR NYTT BRUKSOMRÅDE

Skipene blir nå omdefinert til å bli «snikmordere på sjøen» («assassins of the sea») ved å slå til mot fiendtlige skip mens det selv holder seg skjult. I tillegg til nye missiltyper planlegger marinen å utstyre Zumwalt-jagerne med de kraftigste laservåpnene som noen gang er benyttet til sjøs. Selv om disse ikke er kraftige nok til å senke skip som Kinas «Type 055 styrt missil-krysser», kan en 150-kilowatts laser brukes til å uskadeliggjøre små angrepsbåter, ubemannede fly (UAVs) og lavtflygende («sea skimming») anti-skip missiler. Så kan det vel hende at de hypermoderne fiaskojagerne kommer til nytte likevel. ■■■


«Eagle has landed» NATOs første luftovervåkingsdrone (AGS) har landet i Italia, der den skal være stasjonert. Det lille ubemannede og fjernstyrte flyet er ett av fem slike som Alliansen har kjøpt til bruk i sine operasjoner. PP/ ROY THORVALDSEN

■■■ Selve dronen er produsert i USA, men er et samarbeidsprosjekt der 15 NATO-land har bidratt til utviklingen av teknologien, deriblant Norge. – Jeg ønsker ankomsten av det første Alliance Ground Surveillance luftfartøy velkommen til Sigonella. Dette viser at NATO-landene mener alvor med å modernisere Alliansen og investere i høyteknologiske kapabiliteter for å ivareta vår felles sikkerhet, sier generalsekretær Jens Stoltenberg. AGS-dronen tok av fra Palmdale luftforsvarsbase i California den 20. november og landet på italiensk jord helt etter planen, 22 timer senere. Dronene skal eies kollektivt og være tilgjengelig for bruk blant alle NATO-landene, og blir en viktig kapabi-

litet for NATO-ledede operasjoner. Alle Alliansens medlemsland vil ha adgang til overvåkingsdataene som samles inn. Dronen er basert på det amerikanske luftforsvarets 40 Global Hawk, bygget av Northrop Grumman, men er spesialtilpasset NATOs behov. Både dronen som er levert, og de fire andre som fortsatt er i USA er nå gjenstand for omfattende flyvende tester, og skal også gjennom et omfattende verifiseringsprogram for å sikre at alt fungerer etter hensikten. Droneprogrammet skal nå innledende driftsevne (Initial Operating Capability/IOC) i løpet av første halvår 2020. ■■■

NATOs første overvåkingsdrone, en spesialtilpasset versjon av USAs Global Hawk som har fått typebetegnelse RQ-4D, har landet i Europa – ved Sigonella luftforsvarsbase i Italia. Foto: HFw Christian Timmig – HQ AIRCOM, Ramstein.


50

PROPATRIA /5/ 2019

NUPIS MILITÆRMAKTSEMINAR:

Hva vil vi med Forsvaret? Som NROF hadde Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sitt Militærmakt­seminar nå i november. Også dette hadde høstens store «snakkis» i forsvars- og sikkerhetspolitiske kretser som utgangspunkt: Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR). PP/ ROY THORVALDSEN ■■■ –Trusselbildet er endret. Vår nabo i øst har vist økt vilje og evne til å bruke militærmakt. I tillegg endrer ny teknologi og militære systemer situasjonen. Og så er det en pågående diskusjon om byrdefordeling – og om NATO-alliansens styrke og vilje, sa NUPI-direktør Ulf Sverdrup. «Den militærstrategiske situasjonen i våre nærområder er betydelig forverret siden 2014,» heter det i FMR. Og videre: «For å sikre norske interesser må vi ha et sterkt og troverdig forsvar, samtidig som vi jobber for å styrke NATOs rolle og posisjon i nærområdene.» – Tradisjonelt har vi som politikere tenkt at når vi har vedtatt en langtidsplan (siste LTP er fra 2016) så har vi det Forsvaret vi trenger. Og da har vi også tatt stilling til risiko. Men på noen områder har utviklingen gått raskere og vært mer alvorlig enn det vi forutsatte, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) i sin pedagogiske gjennomgang av dagens trusselbilde. ØKT UFORUTSIGBARHET

– Vi ser at verdensordenen vi har levd i siden Andre verdenskrig utfordres på stadig flere områder. Det innebærer økt rivalisering mellom USA, Kina og Russland og øker risikoen for at andre land kommer under krysspress. Og det bidrar igjen til økt uforutsigbarhet for mange. - Norge er et lite land og vi risikerer at vi får mindre sikkerhet når stormakter tar seg til rette, sa han. OMFATTENDE RUSSISK MODERNISERING

– Russland har i det siste tiåret gjennomført en omfattende modernisering av sine styrker. Langtrekkende presisjonsvå-

pen som kan nå alle hjørner av Europa er operative. Og det russiske militære har forbedret evnen til å flytte store mengder personell og materiell på kort tid, over lange avstander. – De har også moderne og mer stillegående ubåter, og militær aktivitet tett opp til andre lands grenser, uten forhåndsvarsel. Det gjør oss usikre på hva intensjonen er. Russland har demonstrert vilje til å bruke militær makt og hybride virkemidler for å nå politiske mål. KINA MED ARKTISKE AMBISJONER

– Vi må også ta hensyn til Kina. Det viktigste geopolitiske skiftet i vår tid er maktforskyvningen fra vest mot øst. USA er fremdeles verdens største militære og økonomiske makt, men ledelsen skrumper. Og motsetningene med Kina er betydelig skjerpet. Kina har utarbeidet en arktisk strategi, definerer seg som en «nær-Arktisk stat». Og samarbeider med Russland i nord. – Vi har også fått et mer krevende politisk landskap i USA og Europa. Transatlantisk sikkerhet og samhold settes på prøve. Europa må ta større ansvar for sikkerhet og stabilitet i eget nabolag. NY TEKNOLOGI

– Veldig mye av den teknologiske utviklingen skjer i sivil og privat sektor, i ledende internasjonale teknologiselskaper. Og en del kommer til anvendelse i statlige og militære organisasjoner, og utviklingen av nye våpensystemer. Spørsmålet er hva vi må gjøre for å holde tritt med utviklingen, sa forsvarsministeren.


Fra forsvarsminister Frank Bakke-Jensens pedagogiske gjennomgang av dagens trusselbilde under NUPIs militærmaktseminar på Litteraturhuset. Foto: Roy Thorvaldsen.

Skal utholdenheten opp må Forsvaret bruke reservister, hevdet hovedlærer i sjømakt ved Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen. Foto: Roy Thorvaldsen.

Leder for FMR-utredningen, brigader Øyvind Kvalvik, kom deretter med sitt «roadshow» der han redegjorde for de nå velkjente fire alternativene – der forsvarssjefen altså anbefaler det mest ambisiøse og kostbare.

glad for dette med «aktiv reserve». Jeg synes vi burde hatt en lønnet reserve, som en del andre land har innført, sa Ulriksen. Deretter fulgte en fagdebatt som tok for seg «Planlegging mellom politikk og våpensystemer». To av innfallsvinklene her var «Landmakten mellom atomkrig og små grønne menn» og «Sjø og land, hand i hand?» Og det ble spurt om vi «…planlegger oss i hjel». Dagen ble avsluttet med en frisk paneldebatt etter kjente linjer mellom forsvarspolitikerne på Stortinget.

– BESTE FAGMILITÆRE RÅDET JEG HAR SETT

Hovedlærer i sjømakt ved Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen, mente dette er den beste fagmilitære utredningen han har sett: – Fordi den er såpass ærlig om problemene. Den snakker sant om personellsituasjonen i Forsvaret, og tar opp veldig mange av problemene som Forsvaret har slitt med lenge - men som er blitt kostet under teppet. LITE FLEKSIBEL TENKNING OM RUSSLAND

Så kom kritikken: Utredningen har lite fokus på kysten, og en noe stereotyp tenkning om et statisk, russisk operasjons- og reaksjonsmønster. Ulriksen vil også ha økt beredskap: – Russland er svakere militært enn Vesten, og vil dermed antakelig velge å slå til først i en eventuell krig, med de fordeler det medfører. Og da blir fartøy som ligger til kai eller står parkert på flystripa slått ut først, poengterer han. – Hvis vi skal investere i dyrt materiell må vi også ha høy beredskap på det - hvis ikke har det ingen verdi, sa han. Og advarte samtidig om ikke bare å fokusere på Russland. For ingen ruster for eksempel mer opp til sjøs enn Kina. RESERVISTER GIR UTHOLDENHET

– En annen ting vi ikke har er utholdenhet. Og skal vi øke den, er vi avhengige av å bruke reservister. Jeg er veldig

TILLØP TIL MUNNHUGGERI

Det var tilløp til munnhuggeri mellom Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt og Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde, men Arbeiderpartiet fant tonen med Høyre – bortsett fra at førstnevnte beskyldte sistnevnte, representert ved Hårek Elvenes, for tidligere løftebrudd. Det ble notert flittig i avtalebøker etter nye invitter til samarbeid. – Vi pleier ikke å være så uenige uten publikum, sa Huitfeldt henvendt til sin FrP-kollega – til latter fra salen. Tybring-Gjedde ville også ha med den demografiske endringen i Europa på listen over forhold som påvirker sikkerheten og stabiliteten i verdensdelen. – Det er ikke sikkert at viljen til å stå opp for egne land er like sterk om noen år, med mange ulike etnisiteter, religioner og kulturer innenfor grensene, sa han. Han pekte også på den nåværende utviklingen i NATOs medlemsland Tyrkia som en kjempeutfordring for Alliansen. ■■■


52

PROPATRIA /5/ 2019

Kan jeg spise denne? Det ble noen fine dager i starten av oktober på Vestlandet og området ­Tittelsnes Fort ikke langt fra Haugesund. Deltagerne sanket mat, var med på slakting, kokte snegler og krabber og sov ute i egenlaget bopel. PP/ JOSTEIN LYGRE, NROF AVD. HAUGALAND OG CAMILLA BRISÅ

■■■ Målet med kurset er å gi grunnleggende kunnskaper om å bruke naturen og omgivelsene langs kysten. Deltagerne skal overnatte og klare seg i en situasjon der eget utstyr er lite og enkelt. Det tar tid å sanke mat og å lage et sted å overnatte. Kurset er derfor lagt opp slik at man ikke skal behøve å gå over lange avstander eller slite ekstra fysisk. -Det enkleste var å lage bivuakk, men det var vanskelig å huske navnene og hvilke planter som er spiselige, sier HV-ungdom Valen. De første dagene blir viet til førstehjelp, bålfyring, vannrensing, matsanking i skog og fjære, fangst og feller, slakting og hvordan sette opp tilfredsstillende bivuakk. Instruktør Geir Sindre Ringdal forteller om både løvetann og brennesle. Begge kan fint spises og hos løvetannen kan blomsten, bladene og røttene spises. SIKKERHET ER VIKTIG

Før kursdeltagerne slippes ut i skogen og fjæra, må alle gjennom noen timer med kirurg, og NROF'er, Herman Luhr. Skulle uhellet være ute, må man kunne ta vare på seg selv og makkeren sin. Trår du over og ødelegger ankelen din, må du vite hvordan du bandasjerer best mulig. Skulle du være

uheldig med noe skarpt og kanskje må sy, er det greit å ha forsøkt dette i forkant. Alle får utlevert grisehud og sysaker (fra operasjonsstuen). Svor fra grisen er veldig lik menneskehud og er derfor lurt å trene på. Kirurgen anbefaler båtsmannsknop og enkeltsting når man skal sy i felt. HA ALLTID MED NØDBOKS

– Sørg for å ha en tett plastboks à la matboksstørrelse som nødboks, forklarer kursleder Odd Johan Bentsen. Han forteller at boksen bør fylles med for eksempel et sagkjede, tennstål, fiskeutstyr, fem-meterssnøre, medisinske sysaker og generell førstehjelp, lommelykt for lys og signaler og kanskje et par drops for sukkerpåfyll og oppmuntring. – Jeg vil definitivt klare meg mye bedre ute i naturen nå, sier HVU Valen. På spørsmål om hva han ville trekke frem som viktige læringspunkter etter helgen, peker han på det å kunne lage nødbivuakk, fyre opp bål og å finne mat i fjæra. – Jeg ble med på kurset for å lære mer om overlevelse i naturen og nå kan jeg være ute på en tryggere måte enn før, sier Valen. ■■■

1. For å holde kaloriinntaket på et visst nivå, er det en havregrynspakke til hver. I tillegg har de fleskebiten fra sanitetsleksjonen. Resten av næringen må komme fra ting man sanker selv og litt lammekjøtt. Foto: Tor Brynjelsen. 2. Tor Emil Torgersen fyrer opp bål. Ingen fyrstikker, kun det han finner i naturen. Foto: Jostein Lygre. 3. Sigurd Valen sørger for at det blir godt å ligge til natten. Det må bare litt jobb til. –Dette var det enkleste jeg lærte i dag, sier han. Foto: Jostein Lygre. 4. Slakting av lam i felt ble gjennomført. Avlivning og slakting ble forskriftsmessig gjort av NROFs Geir Birger Haug. Han har utdanning på slakt av vilt og er både storviltjeger og jegerprøveinstruktør. Lammet ble avlivet i henhold til Dyrevernloven og Forskrift om avlivning av dyr. Alle deltagere fikk kjøtt som skulle holde utover i kursdagene. Foto: Jostein Lygre. 5. Instruktør Geir Sindre Ringdal tar gjengen med på matsanking. Hva med blader og røtter fra løvetannen? Løvetannbladene kan fint spises rå, røttene er bitre og bør kokes først. Brennesle er det nok av og her kan også hele planten brukes. Foto: Tor Brynjelsen. 6. En viktig del av kurset er hvordan skaffe seg rent vann og nok næring. Her er et eksempel på et improvisert vannrensingsfilter laget av det som en kan finne i naturen og tar bort det grøvste av skitt og urenheter. I bunnen er det hvitmose, så en i midten en blanding av kull og torvjord og på toppen småstein. Foto: Tor Brynjelsen.


1

2

3

4

6

5


54

PROPATRIA /5/ 2019

BLODIG NABOKONFLIKT FOR 80 ÅR SIDEN:

Hva kan Vinterkrigen lære oss i dag? Den finske vinterkrigen varte bare i fire måneder fra 30. november 1939 til 13. mars 1940, men krevde flere enn 150 000 ofre. Bakgrunnen for konflikten var at Sovjetunionen gjorde krav på landområder som Finland ikke ville gi fra seg. PP/ NILS ELLEFSEN, NROF AVD. OSLO OG CAMILLA BRISÅ

Nils Ellefsen, NROF avd Oslo; Ole Myhra, NROF avd. Drammen; Jørn Buø, president i NROF; Torgeir Evjen, NROF avd. Stjørdal; Tor Øyvind Pettersen, NROF avd. Øvre Romerike og Eirik Halstadtrø, NROF avd. Stjørdal.


For å delta på seminaret i Finland, stilte vi krav til at deltagerne har en plass i dagens styrkestruktur. Det var svært mange som meldte sin interesse og det var en utfordrende utvelgelse. De som ble plukket ut har alle stillinger i styrkestrukturen: lagførere, sjefssersjant­ er, områdesjefer og troppssjefer i HV. I tillegg var NROFs president med på turen. Deltagerne fløy til Helsingfors og deretter var det en togtur på over seks timer nordøstover. Alle ble innkvartert hos brigaden i Kajana på 12-14-mannsrom. Briter, dansker og svensker deltok også på seminaret.

Kommunen Suomussalmi ligger litt over fire mil fra grensen til det nåværende Russland. Det er 20 mil fra Oulo (Uleåborg). Finland risikerte å bli delt i to og blant annet miste en viktig jernbanelinje til Sverige. Skjermdump fra Google Maps. ■■■ Finnene tilbød andre landom-

råder i stedet for dem de ikke ville gi fra seg, men dette aksepterte ikke Sovjetunionen – som deretter angrep Finland med store styrker. DELE FINLAND I TO

Suomussalmi er en finsk kommune som grenser til Russland i øst. I 1939 var de angripende sovjetiske styrkenes plan å trenge inn i Finland via Suomussalmi, for så å fortsette tvers gjennom landet til Oulo (Uleåborg), som ligger ved Østersjøen. Finland ville da bli delt i to. Om de sovjetiske styrkene hadde lyktes med dette, ville finnene måttet slåss på to fronter. I tillegg ville en viktig jernbanelinje til Sverige bli avskåret. Den 30. november 1939 startet operasjonen. Det var den sovjetiske 163. divisjon som angrep. Sovjeterne var overlegne både i antall og med tanke på utstyr. Til å begynne med hadde finnene kun én batal-

jon disponibel. Denne var ikke mekanisert, og var tallmessig og utstyrsmessig svært underlegen sammenlignet med angriperens styrker. Suomussalmi ble tatt av sovjeterne 8. desember. Da hadde forsvarerne brent det meste som okkupantene kunne ha nytte av. Med andre ord benyttet de «den brente jords taktikk». Vinteren 1939-1940 var svært kald. Det var et stort hinder for de mekaniserte, sovjetiske angriperne. Stridsvogner og kjøretøy fungerte ikke, mye fordi smøreolje og lignende frøs. Mange av soldatene var fra Ukraina og ikke vant med denne type klima, og de hadde ingen erfaring med vinterkrig. MÅ KUNNE BEHERSKE FORHOLDENE

De finske forsvarerne var dyktige skiløpere. De kjente terrenget og behersket forholdene – til tross for

mangel på mat og utstyr forøvrig. Forsvarerne opptrådte i små enheter. De sovjetiske styrkene visste aldri når, eller hvor, et angrep ville komme. Finnene kom ut fra skogen som «spøkelser». Angriperne ble påført store tap både av menneskeliv og utstyr. Dette, i kombinasjon med den psykologiske effekten av «spøkelseskrigen», bidro til at angripernes moral ble kraftig svekket. De sovjetiske styrkene fra øst rykket fremover langs Raatteentieveien. Dette er en veistrekning som går fra Suomussalmi og vestover i retning Oulo (Uleåborg). Veien er omgitt av store skogsområder der det var enkelt å skjule seg. For sovjeterne var veien av avgjørende betydning for å få frem forsyninger og materiell. Men de ble konstant angrepet av små finske enheter som kom seg raskt frem på ski. Forsyningslinjen ble avskåret og angrepet stoppet opp.

>


56

PROPATRIA /5/ 2019

Den 7. januar 1940 var slaget om Suomussalmi over. Hvor mange som ble drept her er vanskelig å fastslå eksakt, men på finsk side anslås tapene til 750. På sovjetrussisk side falt så mange som 20 000. I tillegg tok finnene et krigsbytte på 106 maskingevær, 190 maskinpistoler, 71 artillerienheter, 29 anti-tank kanoner, 43 stridsvogner, ti armerte kjøretøyer, 260 lastebiler og 1170 hester. Angriperne kom ikke lenger enn til Suomussalmi. Dette ble en stor seier og triumf for de finske forsvarerne. HISTORIE ELLER NYTTIG LÆRDOM

Er dette bare historie eller kan man lære noe av Vinterkrigen? Tor Øyvind Pettersen fra NROF avd Øvre Romerike mener klart at lærdommen er der. – Jeg fikk mest utbytte av å se hvordan finnene utnyttet den lokale topografien og hvordan de med stor mobilitet og gode etterforsyningsrutiner, kontrollerte og virket i et større geografisk område, sier han. Pettersen legger også vekt på at mindre grupper (lag) enklere og hurtigere kunne løse uforutsette utfordringer med god effekt, uten å bli detaljstyrt fra høyeste hold. Dette var nok en av grunnene til at finnene lyktes i 1939/1940, mener han.

LIKHETER MED HVORDAN HV OPERERER

– Jeg mener nok at styrken til den finske avdelingen var lokale soldater og svært god kjennskap til lokale forhold, ikke minst at de var vant til værforholdene i området, sier Ole Myhra fra NROF avd. Drammen. Myhra mener det er viktig å være løsningsorientert selv om avdelingen mangler kritisk materiell. – Man bruker det man har og fokuserer på å løse oppdraget i stedet for å fokusere på mangler og hva man ikke har. Dette er viktig kunnskap vi kan ta med oss videre, sier han. NROFs president, Jørn Buø, mener at finnene på en tydelig og klok måte har klart å bringe erfaring­ ene fra Vinterkrigen generelt, og kampene ved Suomussaalmi og Raatteentieveien spesielt, inn i en moderne kontekst. – Den seneste finske landdoktrin­ en har elementer av, og erfaringer fra Vinterkrigen i seg for å utnytte fordeler knyttet til både terreng, mobilitet, beskyttelse og ildkraft – kombinert med myndighet på lavt nivå og hurtige beslutningsprosesser, fremhever han. ■■■

Minnesmerket over Vinterkrigen er reist til ære for veteranene fra krigen og alle andre som var involvert eller berørt. Et av krigens blodigste slag fant sted ikke langt unna der minnesmerket er plassert. Minnesmerket «strekker sine beskyttende vinger» over et rolig område bestående av steiner. 105 messingbjeller er festet på minnesmerket, én for hver dag krigen varte. Teksten på minnesmerket er «Although man dies – his memory lives on». Foto: KuvaSuomi/Matti Kolho/Suomussalmen kunta.

BEKJEMPET EN STØRRE FIENDE MED GERILJATAKTIKK

– Rent faglig syns jeg det var interessant å se finnenes bruk av geriljataktikk for å bekjempe en vesentlig større og mektigere fiende, sier Eirik Halstadtrø fra NROF avd. Stjørdal. – Dette trente vi jo på i HV før, og jeg tenker at vi med fordel kan ta dette opp igjen, mener han.

Ødelagte sovjetiske stridsvogner har blitt stående som symbol på kampene her vinteren 1939-40. Foto: Nils Ellefsen.


Godt vennskap på tvers av landegrenser «Høyest opp i nord, der landet sør seg svinger……» PP/ NILS OTTO PLEYM, LEDER I NROF AVD. VARANGER ■■■ Slik er deler av teksten i sangen

om Sør-Varanger. Denne delen av Norge har en svært mangfoldig historie og har fremdeles relevans når det gjelder strategisk plassering. Høyest opp i nord og lengst øst, svinger landet seg sørover, i det som mest er kjent som Pasvikdalen. Pasvikelva har vært og er en naturlig skillelinje og grense her oppe i nordøst. Nærområdet på andre siden av Pasvikelva har vært gjenstand for flere konflikter. Området har vært finsk, russisk og okkupert av Nazi-Tyskland under siste verdenskrig. Sør-Varanger har i så måte vært vitne til krigshandlinger mellom Finland og Sovjetunionen samt følt verdenskrigen, der Nazi-Tyskland og Sovjet kjempet her oppe, på kroppen. SAMARBEID I FLERE TIÅR

Gjennom mange år har det norsk-­ finske samarbeidet på reservistsiden vokst frem. NROF avd. Varanger har i mer enn 30 år deltatt og representert NROF ved blant annet den finske selvstendighetsdagen og Nord­kalotttreffene. Vennskapet som har vokst fram, forsøker nå nye generasjoner å ivareta og videreutvikle og vi har et svært godt samarbeid med våre kollegaer på finsk side. FLERE SAMMENSLUTNINGER ENN I NORGE

I Finland finnes det flere reservist­ sammenslutninger, og det er spesielt tre av dem som vi har kontakt med. Finnene har i likhet med oss et reserveoffisersforbund. I tillegg har

Hele den finske delegasjonen ved skafferhullet med Russland som bakgrunn.

man en reservistorganisasjon som ivaretar en bredde som ligner mer på det NROF vi har i dag. Den tredje sammenslutningen er det de kaller «Lapplands reservistdistrikt» som er en paraply for begge forbundene i den nordlige delen av Finland. Tidligere i vår mottok NROF avd. Varanger en henvendelse fra våre gode finske venner; de ønsket å besøke vår teig. Dette resulterte i at 29 finske reservister besøkte oss en søndag i august. Alle de tre finske organisasjonene var representert. Besøket varte kun én dag og vi besluttet å gjennomføre en historisk vandring ved Grenselandmuseet og en grense­ befaring. NROF avd. Varanger er så heldig at vår nestleder, Ulf G. ­Mathisen, også er grenseinspektør. KAN TA PÅ GRENSEN

Finnene ankom Grenselandmuseet en søndag i august. Ulf og undertegnede gjennomførte en historisk og krigshistorisk vandring gjennom museet. Den ble gjennomført på norsk og oversatt direkte til finsk, for de som ikke var så stive i «skandinaviska». Vandringen ble svært godt mottatt og finnene virket veldig

fornøyde med museet, våre for­ telling­er og omvisning. Videre gikk ferden mot den norsk-russiske grense og Storskog. På vei til Storskog tok vi først en tur til «Skafferhullet» der man nesten kan ta på grensen. Ved Storskog fikk man se den offisielle og eneste lovlige adkomsten til Russland fra Norge. Grensekommisariatet har et eget konferansehus ved Storskog og her ble våre finske venner invitert inn og fikk en opplevelse av hvordan offisielle møter mellom Norge og Russland blir gjennomført. GJENVISITT

Alt i alt var våre finske venner svært fornøyd med dagen og takket oss for at vi hadde tatt oss tid og anledning til å være sammen med dem. Som avslutning ble vi igjen invitert til «Selvstendighetsdagen». Vi har også startet planlegging av et nytt besøk fra Finland. Dette besøket vil bli nedskalert til å omfatte åtte til tolv personer og ha en profil for å utdype vårt naboskap. Forslaget ble meget godt mottatt av finnene. Det er hyggelig å avslutte besøket med «på gjensyn» til våre finske venner. ■■■


58

PROPATRIA /5/ 2019

VIKTIGE KONTAKTUTVALGSMØTER PP/ CAMILLA BRISÅ ■■■ Kontaktutvalgsmøtene

mellom Heimevernets distrikter og NROFs avdelinger er viktige. Her møtes partene jevnlig og diskuterer saker av felles interesse. Ikke minst forteller våre avdelinger hva de kan bidra med. Generalsekretær Erik Gustavson har, i skrivende stund, vært på sine første kontaktutvalgsmøter med henholdsvis HV-14 på Drevjamoen og HV-03 på Heistadmoen. – Det er god dialog i samarbeidets ånd og jeg har stor tro på konkrete aktiviteter lokalt og regionalt. Det viser også tankene avd. Drammen har, sier GS Erik Gustavson. NROF avd. Drammen hører med under «HV-03-sfæren». Lederen i

avdelingen, Nils Kristian Hedemark, vedgår at det er utfordrende å drive en avdeling på frivillig basis. – Vi ser at det er en utfordring å balansere medlemmers ønske om aktiviteter med forbruk av medlemmers engasjement og frivillig innsats. Vi vil ha, men kun i begrenset grad bidra til å få det til. Avd. Drammen tror og mener at alle NROFs avdelinger vil stå sterkere hvis de samarbeider mer på tvers. Det kan særlig være lokalt, men også regionalt. Mer samhandling oss mellom altså, sier han. – Dette vil gi oss styrke til å arrangere gode fellesarrangementer som kanskje også HV-03 vil se nytte og interesse av å delta på, avslutter han.

Ragnar Sør Olsen, leder i NROF avd. Telemark, kan ikke være mer enig. – Startskuddet for tettere sam­ virke, både med HV-03 og lokalt mellom NROF-avdelingene, var helt klart i kontaktutvalgsmøtet hos HV-03, slår han fast. ■■■ Fra venstre på bildet, og med klokken, sitter fung. stabssjef HV-03 Tom Furuheim, Nils Kr. Hedemark (avd. Drammen), Ragnar Sør Olsen (avd. Telemark), Rune Poortman (avd. Kongsberg), Tor Espen Borgersen (avd. Ringerike), Truls B. Lang (avd. Kongsberg), Erik Gustavson, Olav Aalandslid (avd. Vest-Telemark) og sjef HV-03 Morten Sundal. Foto: HV-03.


NROF innfører elektronisk medlemskort i 2020 ■■■ Forbundet har sammen med leverandøren av medlemsregisteret iverksatt arbeid med å få på plass elektronisk medlemskort. Etter planen skal medlemskortet være klart til bruk fra 1. januar 2020. Vi vil legge ut detaljert informasjon og brukerveiledning på www. nrof.no når alt er klart og medlemskortet kan tas i bruk. Kortet vil du da kunne laste ned fra «min side» til mobiltelefon, nettbrett eller PC. Medlemskortet vil hente de siste oppdaterte opplysningene fra medlemsregisteret i det øyeblikket du laster det ned. Du kan også laste ned medlemskortet som en pdf.-fil. Denne kan skrives ut, ­klippes til og legges i lommeboken. Kortet vil også bli utstyrt med QR-kode for at man i fremtiden enklere skal kunne knytte medlemmene til aktivitetene. Det er i første rekke med tanke på forenklet registrering og godkjenning av skyttere, mens de er på skytebanen, at dette legges inn. KONTINGENTEN SENDES MED E-POST

Husk betalingsfristen 15. februar 2020! ENDRINGER I KONTINGENTEN

Innføring av Ordning for Militært Tilsatte (OMT) og nytt utdanningssystem i Forsvaret har medført at befalselevene nå er ansatt i Forsvaret og at kadettene på krigsskolene er blitt studenter og ikke lenger ansatte i Forsvaret. For å tilpasse oss den nye hver­dagen har NROF forespurt alle våre avdelinger om endring av kontingent for befal og kadetter på krigsskolene, basert på at disse har fått endret status/godtgjøring. Avdelingene sluttet opp om forslag­et og Forbundsstyret besluttet å innføre endringene fra 1. januar 2020 i påvente av landsmøtets endelige beslutning. Endringen vil medføre at kadetter vil få et kontingentkrav på kr 100,- pr år med virkning fra 1. januar 2020. Videre vil befals­elever betale normal medlemskontingent, på lik linje med øvrige medlemmer, fra samme tidspunkt. ■■■

Vi vil ikke lenger sende ut kontingent­fakturaen med Pro Patria slik vi har gjort de siste årene. Denne vil nå bli sendt ut på den e-post-adressen vi har registrert på deg i begynnelsen av desember. Hvis du ikke har mottatt e-post fra oss med kontingenten i løpet av desember, ber vi deg sjekke om e-postadressen din er korrekt. Gjør dette på «min side» eller kontakt NROFs sekretariat. NROFs nye medlemskort blir kraftig modernisert og vil inneholde mye informasjon i den digitale versjonen. Dette er et av de første utkastene til nytt medlemskort. Det endelige designet er ennå ikke klart.


60

PROPATRIA /5/ 2019

Snart kan Forsvaret ta bilen din – via Altinn PP/ ROY THORVALDSEN

■■■ Et system for å mobilisere sivile

transportmidler er tilbake – etter 25 år i dvale. Gjeninnføringen ble gjort kjent under høstens totalforsvarsøvelse på Østlandet, melder NRK. Fra neste år kan Forsvaret rekvirere blant annet bilen, båten eller traktor­ en din via Altinn. Dette er en del av digitaliseringen i Forsvaret, som gjør at de kan skaffe seg sivile ressurser på få dager hvis en situasjon skulle oppstå. Bakgrunnen er at Forsvaret ikke skal måtte bruke penger på materiell som kan bli nødvendig ved en krigssituasjon, når det allerede finnes i samfunnet. Det at dette systemet nå blir digitalt, skal føre til at Forsvaret enklere og raskere kan sikre seg det de trenger. AVHENGIG AV SIVILT MATERIELL

Nå er ikke Forsvarets rett til å rekvirere sivile transportmidler noe

nytt. Mange vil huske denne ­ordningen fra Den kalde krigen. For 25 år siden hadde hver eneste buss, traktor, terrengbil, helikopter og fiskeskøyte sitt eget krigstjenestekort. Men før kunne en slik rekvisisjon ta lang tid og informasjon gikk ut på papir. Det samme lovverket, rekvisisjonsloven, som lå bak da, ligger også bak den digitale versjonen. Nå skal imidlertid digitale registre over materiell med norske eiere brukes, og meldingen sendes via Altinn. Nils Helle, nestkommanderende i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), sier til NRK at det er mange fordeler med det nye, digitale rekvireringssystemet. – Særlig øker det den operative evnen. Vi vil aldri, hvis vi setter hele Forsvaret på krigsfot, kunne ha nok materiell. Så det er svært viktig for oss å kunne skjøte på med sivil kapasitet, sier han.

REGJERINGEN BESTEMMER

Prosjektleder for Forsvarets rekvisisjonssystem, Rune Furuvik, sier at systemet primært er for bruk i krise og krigstid. Og det er regjeringen som bestemmer når rekvisisjonene eventuelt skal aktiveres. Systemet er allerede rullet ut i både Heimevernet og FLO. I 2020 inkluderes Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret i ordningen. Rekvisisjonene gjelder i prinsippet ikke bare for biler. Helle sier at Forsvaret også kan rekvirere et sivilt helikopter. Dersom Forsvaret ikke har nok personell til å fly, kan sivilt personell bli brukt. Dette må i så fall vurderes grundig opp mot folkeretten, understreker Helle. – Dette er et system for krigstid der vi kan ha behov for å få økt vår evne til å løse oppdrag, sier Furuvik. – Når varselet går ut mot eieren, er det en plikt for eieren å stille med ressursen så raskt det er praktisk mulig, understreker Furuvik. ■■■

Snart kan Forsvaret rekvirere bilen din for å løse militære oppdrag. Her fra totalforsvarsøvelsen på Østlandet i høst, der det var et stort fokus på samarbeid mellom Forsvaret og sivile beredskapsaktører. Foto: John-André Samuelsen/NRK.


KROKSKOGEN PÅ LANGS En fin søndag i august inviterte NROF avd. Ringerike til tur på Krokskogen. Målet var å se de tre gjenværende cellene/hyttene som Milorg brukte under krigen. PP/ CAMILLA BRISÅ ■■■ Guide og kjentmann er Ola Ø. Hoel, styremedlem i avdelingen. Turen starter ved Nestunnelen på E16 og følger en gammel setersti opp og innover. Det er svært ulendt terreng og mange høydemetre skal klatres. Det blir en tur på om lag en mil og Krokskogen forseres på langs. – Det er tre gjenværende hytter etter Milorg her på Krokskogen, forteller Ola Ø. Hoel. I 1944 får Milorg beskjed om å komme seg til skogs og bli der. «Baklia» er den første hytta våre medlemmer kommer frem til. De ser den ikke før det er snaue 20 meter frem til hytteveggen; den ligger på en hylle i bergveggen ganske så utilgjengelig. – Denne er helt original og her er ingenting gjort. Det skyldes nok at det er en tømmerhytte og at den da tåler tiden bedre enn de andre, forklarer Hoel.

her har også grunneieren gjort en god jobb med restaurering. Alle tre cellene fikk nytt tak etter krigen og det er grunnen til at hyttene er i så god stand. – Ingen av disse cellene ble oppdaget av tyskerne og alle tre tilhører i dag Hjemmefrontmuseet, forteller Ola. Går man Krokskogen på langs, er det naturlig å komme ut ved Sundvollen. Gruppen var fornøyd med dagen og heder går til fireåringen som gikk tilnærmet hele turen uten hjelp. – Det er viktig å få vist frem hyttene og fortelle hva som skjedde her under krigen, fastslår Ola.

Avd. Ringerike tar derfor gjerne i mot andre NROF-avdelinger som har lyst på en flott, krevende, men svært interessant tur på Krokskogen. ■■■

Gamle forordninger henger fremdeles oppe på veggen. Foto: NROF avd. Ringerike

FULGTE INVASJONSFRONTENS BEVEGELSER

Gruppen går videre mot «HQ». Her har grunneieren gjort en god jobb og tatt vare på hytta. Inne ligger det fremdeles en del originale ting fra krigen, blant annet et kart der bevegelsene på okkupasjonen av Tyskland er tegnet inn. Sannsynligvis satt hjemmefronten og lyttet på radio og plottet informasjonen på kartet. Den siste hytta er «Rolighet». Den var et skikkelig vrak etter krigen og

En liten pust i bakken etter kraftig oppstigning utenfor en av hyttene. Foto: NROF avd. Ringerike


62

PROPATRIA /5/ 2019

HØSTSEMINAR I AVD. OSLO:

SØKELYS PÅ EUROPAS FREMTID Det var ikke et udelt positivt bilde som ble tegnet av Europas fremtid på NROF avd. Oslos høstseminar. Russland ypper seg militært, økonomien i eurosonen henger etter USA og Kina, og dårlig integrering av migranter øker presset på velferdsstaten. Lyspunktet er igjen at Norge på grunn av oljeformuen er bedre rustet enn andre. PP/ ROY THORVALDSEN

■■■ Europa – hva nå? Var tittelen på åpningsforedra-

get, der direktøren ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Ulf Sverdrup tok for seg følgende hovedproblemstillinger: Veien videre for europeisk integrasjon; Europa og det transatlantiske; Norges tilknytning og posisjonering. Sverdrup poengterte at europeisk integrasjon er noe mer enn EU. Det er en dyp og langsiktig samfunnstransformasjon innen områder som kultur, teknologi, marked og politikk. Og integrasjonen er generelt et gode, mente han. Men nevnte ikke et dypere militært samarbeid, som jo også er aktuelt. De ulike aspektene av denne integrasjonen er for eksempel gjensidige avhengigheter, kontakter og nettverk, organisering, verdier og identiteter. Og – selv om dette ikke bare handler om EU – har unionen gjort integrasjonen lettere, hevdet Sverdrup. Han pekte på fordeling av kompetanse og myndighet, med kontroll av yttergrensene og håndtering av migranter – og ansvar for nærområder og sikkerhet, deriblant forholdet mellom EU og NATO, som én av nøkkeldimensjonene i det europeiske ordskiftet. Sverdrup tror at Storbritannia til slutt forlater EU. Og det får konsekvenser for hele det europeiske fellesskapet, mener Sverdrup. Brexit fører til endret oppslutning om unionen, og gir «ny forankring og læring». Det vil også virke som en katalysator for en ny dagsorden i EU, mener han.

TRANSATLANTISK SAMARBEID I ENDRING

Kjernen i det transatlantiske samarbeidet er felles verdier og behovet for sikkerhet og forsikring, fremholder Sverdrup. Men USA endrer sitt syn på Europa. Stormakten er krigstrett. Mentaliteten er «not my neighbourhood». Dessuten gjør nye trusselvurderinger at Kina tiltrekker seg oppmerksomheten. Ny demografi der asiater og latinamerikanere utgjør en økende del av befolkningen, gjør også at Europa får en lavere prioritering, mener han. Dertil kommer at den sittende presidenten vel kan sies å ha en annen «ideologi» enn sine forgjengere i Det hvite hus. EUROPAS OPPVÅKNING

Hvordan forholder så europeiske ledere seg til dette? Jo, ved å forsøke å holde USA inne, med bedre byrdefordeling og partnerskap, ved å øke forsvarsbudsjettene og ved å ta ansvar for operasjoner som sørger for fred, stabilitet og utvikling i nærområdene – for eksempel i Nord-Afrika. Men «Plan B» er å bygge en sterkere europeisk strategisk kultur og en «autonom» kapasitet, herunder den industrielle basen som trengs for å kunne produsere egne militære plattformer og våpen. Det er her stor bevegelse i politikken på noen sentrale områder: Det er uro rundt det transatlantiske samarbeidet under Trump; det er usikkerhet rundt autoritære


En dyster tid. Norge står sammen med resten av den vestlige verden overfor store forsvars- og sikkerhetsut­ fordringer, konstaterte Odd-Harald Hagen, Sjef for Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i FD, under sitt foredrag. Foto: Roy Thorvaldsen.

regimer i nærområdene; og det er uenighet om hva Europas politikk skal være overfor Kina og land i Afrika. Det er også ulike syn på veien videre, og hvordan man skal begrunne og legitimere dette. Skal man åpne opp for bilateralt samarbeid med USA slik Trump foretrekker? Skal man styrke NATO-EU samarbeidet? Skal man lansere europeiske initiativer – innenfor EU eller mellom europeiske grupper av medlemmer og ikke-medlemmer? NORGE MÅ FORHOLDE SEG TIL ET MER KOMPLEKST EUROPA

Det er dette Europa Norge må forholde seg til, i en tid med økt spenning i internasjonal politikk, økt frustrasjon rundt internasjonalt samarbeid, og nye utfordringer innen sikkerhet, klima, digitalisering og den 4. industrielle revolusjon, migrasjon og aldring, og konkurranseevne og innovasjon. HVORDAN STYRKE FORSVARET?

Nye utfordringer og sikkerhetspolitiske dilemmaer var temaet for kveldens andre hovedforedrag. Sjef for Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet, generalmajor Odd-Harald Hagen, tok utgangspunkt i Forsvarssjefens Fagmilitære råd (FMR) og FFIs rapport fra januar i år med tittel: Hvordan styrke Forsvaret av Norge.

Han redegjorde deretter for hovedpunktene i de to dokumentene, og hvilke utfordringer og alternative svar på disse som er mest aktuelle. – Den nye langtidsplanen som Regjeringen har varslet må ta inn over seg en utvikling preget av tydeligere alvor, økende usikkerhet og større sårbarhet. Teknologien utvikler seg stadig raskere, og avansert teknologi blir stadig billigere og mer tilgjengelig. Vi opplever i stadig større grad et bredt spekter av sammensatte trusler fra både statlige og ikke-statlige aktører. De tradisjonelle skillene mellom fred, krise og krig blir mer uklare. – I statsbudsjettet varslet Regjeringen at vi går trangere tider i møte. Vi trenger en åpen forsvarsdebatt for å skape forståelse i befolkningen for hvorfor det er behov for et sterkt forsvar, hvorfor det er behov for å bruke midler på et sterkt forsvar, og risikoen ved å la være, sa Hagen blant annet. Alle de fem alternativene i FMR satser på et høyteknologisk forsvar og styrker Forsvarets evne innenfor cyber, elektronisk krigføring og i det ytre rom. Bedre reaksjonsevne og operativ tilgjengelighet på Forsvarets avdelinger er vektlagt i alle alternativer, mens evne og kapasitet til mottak av allierte er ivaretatt i ulik grad. Interoperabilitet og evne til samvirke med allierte og sivile partnere ligger som grunnprinsipp for alle alternativene. Alternativene gir dermed ulike, men reelle, politiske ambisjonsvalg for forsvaret av Norge.


64

PROPATRIA /5/ 2019

EU-INITIATIVER FOR TETTERE FORSVARSSAMARBEID

Hagen tok også for seg EUs initiativer for et tettere forsvarssamarbeid. Forsvarsdepartementet jobber for tiden med å utrede norsk deltakelse i Det europeiske forsvarsfondet, også kalt EDF. Et annet nytt tiltak er permanent strukturert samarbeid, også kalt PESCO. Målet med PESCO er å utvikle felles europeiske kapabiliteter, med prosjekter som understøtter og komplementerer det landene gjør nasjonalt og i NATO-rammen. TALLMESTEREN TILBAKE

Tredjemann ut var fagsjef i Finansdepartementet, tallmesteren Herbert Kristoffersen – som bidro med sin imponerende oversikt over alskens statistikker. Hans utgangspunkt var om Europa nå sakker akterut økonomisk – noe han selv langt på vei bekreftet i sitt foredrag. ØST-EUROPA TAR INNPÅ, MEN FARTEN AVTAR

Brutto nasjonalprodukt har gått ned i eurosonen i forhold til et USA på offensiven, og enda mer øker forskjellen til Kina. Men Europa er ikke ensartet. Øst-Europa fortsetter å ta innpå gjennomsnittet i eurosonen. De østeuropeiske landene har vært gjennom en sterk opphenting siden 1990. I Polen er for eksempel inntekten per innbygger økt med 150%. – Land i øst har en god, markedsbasert økonomisk vekst, med vekt på investeringer i utdanning og infrastruktur, sa Kristoffersen. – Spørsmålet nå er om gjeninnhentingen vil fortsette. Anslagene fremover er redusert, men de ligger likevel klart over Vest-Europas, sa han. Ikke alle eurolandene har hentet seg inn like raskt etter finanskrisen for ti år siden. Men det ser ut til at det endelig er i ferd med å gå seg til. Europa scorer fortsatt bra på helse, makrostabilitet og utdanning. Dårligere står det til med evnen til vekst og verdiskapning. Flere land i Europa har lavere konkurranseevne enn inntektsnivået skulle tilsi. Inntekt per innbygger i USA er 33 prosent høyere enn i eurosonen. – USA og til dels Kina har stor evne til å frembringe nye og suksessfulle selskaper, mens Europa har påfallende få store og globale næringslivsaktører, sa Kristoffersen. KINA OG INDIA ØKER, USA HOLDER STAND

Kina og India utgjorde om lag halvparten av verdensøkonomien frem til den industrielle revolusjonen. De

siste tiårene har Europa tapt andeler. Og denne trenden ventes å fortsette. Kina og India får økende vekt, mens USA ventes å holde stand. Og for britene lurer Brexit-spøkelset fremdeles i kulissene. Dette kaster usikkerhetens skygger over Europa. Storbritannia står for åtte prosent av EUs bruttobudsjett, og er en enda større netto bidragsyter til fellesskapet. Oppsummert sier Kristoffersen: «EU FINNER LØSNINGER – SELV OM DET TAR TID»

På den positive siden – EU-borgerne har fremdeles stor tillit til EU som institusjon. Den unge delen av befolkningen er godt utdannet og relativt mobile. Utdanningssystemer og velferdsordninger er godt utbygd. Og EU klarer å finne løsninger, selv om de tar tid, tror han. MANGEL PÅ OPTIMISME

På den negative siden – felles valuta gir fare for nye ubalanser. Energikostnadene er høye og avhengigheten av energiimport stor. Bedrifter møter nasjonale barrierer tross felles marked, og innovasjonen står tilbake. Det er lav investeringsvekst og mangel på optimisme. Og evnen og viljen til å integrere de mange migrantene som EU slipper inn er svak, med høye kostnader og konflikter som konsekvens. Afrika har nå ca. 2,5 ganger så mange innbyggere som i dagens EU. I 2060 anslår man at forholdstallet har økt til 6. POPULÆRT ÅRLIG ARRANGEMENT

Det åpenbart svært så populære årlige arrangementet i Fanehallen på Akershus festning er et samarbeid mellom NROF avd. Oslo og Forsvarsts høgskole. Spesielt innbudte gjester var August Rathke og Erling Lorentzen, begge fra Kompani Linge. Rathke fortalte om sine krigsopplevelser. Jacob Strandheim fra «Shetlandsgjengen» som også invitert, var forhindret fra å delta. Etter foredragene var det festmiddag på Artilleriloftet. Det var også mulig å besøke «Lingeloftet» der veteranene blant de norske kommandosoldatene fra Andre verdenskrig pleide å møtes, og som nå er gjenåpnet takket være innsats fra dagens spesialsoldater. ■■■


-Solid instruktørkurs

NROFs skyteinstruktørkurs gjennomføres normalt en gang i året og med ti deltakere. Plassene fordeles etter geografi og behov i avdelingene. PP/ STÅLE SANDHOLT

Ball Elevene instruerer hverandre. Foto: Rune Poortman

Konkurranseinstinktet kommer raskt når klokka settes i gang. Foto: Rune Poortman

■■■ Instruktørene er nøkkelen til å

tid som tilbringes på selve skyte­ banen. Men vel så viktig er det å gi deltagerne opplæring om skytterorganisasjonen, skytereglementet, sikkerhet og våpenbehandling. Etikk er en sentral del av kurset og med påfølgende gode diskusjoner. For forbundet er det viktig å fremstå som en solid støttespiller for Forsvarets personell. – Vi må på kurs, sier kursleder Geir Birger Haug. – Det er viktig å høyne kompetansen i avdelingene slik at vi kan tilby gode aktiviteter med høy kvalitet for det enkelte medlem, fremholder han. – NROFs konsept for utdanning av skyttere og skyteinstruktørkurset er det mest solide jeg har opplevd. Konseptet er helt unikt og har meget høy kvalitet, sier kurselev Marius. ■■■

utdanne skyttere til forbundets høyeste skytternivå, nivå 3. Det forutsettes av elevene at de etter endt og godkjent kurs stiller frivillig som instruktører i egen avdeling og naboavdelinger. – Selv om behovet hos avdelingene overstiger det antallet deltakere vi har plass til, er det viktig å ikke ha flere elever enn at kvaliteten opprettholdes og den enkelte elev får individuell oppfølging, mener generalsekretær Erik Gustavson. Årets kurs gikk i Steinsjøen skytefelt fra 7. til 10. november. Lett snødrev satte ingen stopper for det gode humøret blant kurs­ elevene, som viste solide kunnskaper, og sikker og god våpenhåndtering. Når man er deltager på et skytekurs er det naturlig nok mye

Pro Patria NROF Avd. Nedenes arrangerer Ball Pro Patria i flotte Arendal gamle rådhus lørdag den 11. januar 2020 kl. 1830. Dette vil bli det 41. ballet i rekken. I år som tidligere ønsker vi å invitere befalskolleger og forsvars­ venner m/følge fra alle deler av landet. Etter festmiddagen hygger vi oss i nydelige omgi­ velser i Arendal gamle rådhus og vi åpner dansen med stilig polonese til topp musikk. Påmelding innen 20. desember. For mer informasjon og ­påmelding, ta kontakt med ­stabssersjant Trond Hell Pettersen på trond.pettersen@gmail.com eller tlf. 900 68 088.


Feltcaps SASTA Jaktdress

Combatshirt MK2

“One-size fits all” med borTeknisk uniformsgenser for herre og dame relåsstramming i bakhodet. Laget i en effektiv coolmax SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager SOURCE Norsk kamo ogdrikkesystemer ørkenkamo er i versjon med høy evne til fuktjaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale for på stridsvest eller sekk. erme og skulder rip-stop materiale. Ensfarget i som transport, sommontering puster. 100% bomull med norsk kamo.

NATO-genser SASTA Jaktdress

SASTA Jaktdress Original fornorsk-produseret. herre og dame Laget SASTA i 100% med pennelomme erull, et velrenomert finsk selskapog som lager SOURCE drikkesystemer Jaktdress jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale for herre og damedistinksjonsklaffer på skuldrene. for montering på stridsvest eller som sekk.

SASTA SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager drikkesystemer for herre ogSOURCE dame jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for montering påselskap stridsvest eller som sekk. NROF PÅsom INSTAGRAM SASTAFØLG er et velrenomert finsk lager som puster. SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt,@norskereserveoffiserersforbund vann- og vindtettmateriale som puster.

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

! Ny modell

Vanntette Sealskinz;

Forsvarets fotposer Sealskinz;

Sokker ogsokkker hansker vanntette og hansker med med merinoull merinoull fóring. foring

- vanntett glidelåslukking vanntette sokkker og med - Høyere overhansker vristen merinoull fóring. - Leveres i olivengrønn og sort

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

MILTRAD AS Altaveien 242, 9515 ALTA tlf: 78 43 78 55 WWW.MILTRAD.NO

netting Sealskinz; BRYNJE ull/ e til ankel! - fra hod vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med YNJE ull/netting BRfóring. merinoull - fra hode til ankel!

Her legger vi ut bilder og videoer fra aktiviteter. Sørg for å følge oss du også! Følg oss også på www.nrof.no g ull/nettinog

BRYNJE - fra hode til ankel!

104391 instaannonse.indd 1

/NROFreserve

20.11.2019 08:29


NROFs NETTBUTIKK CRAFT SKALLJAKKE Tre-lags skalljakke til allsidig bruk. Det er tapede sømmer, innerlommer med forseglet glidelås og frontlommer. Vannavstøtende glidelås foran og på sidelommer. WP 7000/MVP 7000. Finnes i dame- og herremodell. KR 1845,-

KRUS FRA STANLEY Stanley one hand termokrus levert med NROF-logo lasergravert på kruset. Ikke mer søling i bilen! Kruset holder på varmen i fem timer og kulde i åtte timer. Rommer 0,35 l.

PRAKTISK TOALETTMAPPE Praktisk toalettmappe med et hovedrom og et rom på siden. Leveres med NROF-logo.

KR 105,-

BIGBAG er en robust bag med stropper for å kunne bæres på ryggen. Det er forsterket og vanntett bunn. 600 D nylon coated. 95 liters bag.

KR 549,-

KR 415,-.

HODELYKT FRA LEDLENSER Ledlenser hodelykt levert med trykket NROF-logo Veier kun 105 gram. KR 485,-

SUPERLETT OSPREYSEKK Kun 90 gram og 18 liter. Perfekt dagstursekk som ikke tar plass i bagasjen på ferieturer. Stappes bort i sin egen bæreveske og blir på størrelse med et eple.

KR 250,-


Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

VETERANKALENDER

2020

Veterankalender 2020 1940 - 1945 JUBILEUMSUTGAVE Frigjørings & Jubileumsutgaven er dedikert alle dem som kjempet for Norges frihet Veterankalenderen utgis hvert år som en honnør og støtte til de ca. 100 000 veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner rundt om i verden og til dagens aktivt tjenestegjørende.

Overskuddet av salget går til veteraner og deres pårørende som trenger hjelp i Norge. Veterankalenderen er laget av veteraner og stadig tjenestegjørende i alle ledd og utgis av «Veteraner hjelper Veteraner»

I salg nå kr 250,- (eks. frakt) Bestill her:

www.veterankalender.no

Profile for Merkur Digitale Magasiner

Pro Patria 5-19  

Pro Patria 5-19