Page 1


Portefølje


merete valseth

Bachelor i mediedesign, Høgskolen i Gjøvik 2009–2012 Central Saint Martins College of Art & Design, høsten 2011 Trykk: Mariendal as Papir: Munken Lynx, 150 g Innbinding: Bjørns Bokbinderi Porteføljen er satt i Adelle


Innhold 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10

Bokomslag [Herfra blir du bare eldre av Johan Harstad] side 6

Visuell identitet [Scandinavian Design Alliance] side 12

Vitenskapelig tidsskrift [Uniped] side 28

Alfabetbok [ABC] side 50

Skriftdesign [Valmer] side 72

CD-cover [We Are Scientists – Barbara] side 84

Plakat [Umulig?] side 90

Veifinningssystem [Sykehuset Innlandet avd. Gjøvik] side 96 Avis [Adresseavisen] side 112

Bokserie [Johan Falkberget] side 128


01


Bokomslag [Herfra blir du bare eldre av Johan Harstad] Høgskolen i Gjøvik ∙ Våren 2010 ∙ Individuell oppgave ∙ Veileder: Jesper Egemar

utdrag fra brief Konseptutvikling, design, tilrettelegging og presentasjon av smussomslag til bok i romanformat. Du står fritt til å velge en skjønnlitterær bok (roman, novellesam­ ling, krim, poesi) for voksne. Gjør deg kjent med innholdet. Du kan velge å bruke illustrasjon (som du lager eller finner) eller løse omslaget med bare typografi. Men løsningen må ha sjangertilhørighet, dvs. befinne seg innenfor en estetikk som det er naturlig å forvente av utgivelsen.

løsning Herfra blir du bare eldre er en prosasamling skrevet av Johan Harstad. Prosa­ tekst­ene kretser rundt ulike menneskers liv og forsøk på å oppnå redning. Overog underlengdene i bokas tittel henger sammen i én vertikal linje, og represente­ rer en slags tidslinje for menneskene som skildres i boka. I en av tekstene finner en gutt på 7 år en død fugl i hagen – og dette er guttens første møte med døden. Faren sier da til gutten: «Herfra blir du bare eldre», som også er bokas tittel. Dette er bakgrunnen for mitt valg av illustrasjon.


8

portef酶lje 路 Merete Valseth


spesifikasjon Typografi: Aaargh og Corbel Format: 455 × 211 × 18 mm Papir: Munken Lynx 100 g Illustrasjon: Hentet fra internett Fargepalett:

01: bokomslag

9


10

portef酶lje 路 Merete Valseth


Herfra blir du bare eldre er en bok om resignasjon, og om utprøvning av måter å være på. Om dem som vet at polarisen smelter, dem som aldri våger å si at de vil bli reddet, dem som vet at de en dag skal bli glemt.

Et gammelt polaroidfoto. En videotape inneholdende drapet på John F. Kennedy. En hoste fra etasjen over. Gjennom korte, språklig virtuose tekster forteller Johan Harstad om mennesker som har mistet evnen til å kommunisere, som er i ferd med å forsvinne for seg selv og verden rundt dem, men som intenst ønsker å bli funnet, forevist «et enestående hjernefotografi av øyeblikket hvor verden er god».

«Hva jeg vil? Jeg vil finnes, jeg vil bli funnet, hentet innerst inne i dette rommet, nå som jeg er så liten at jeg nesten ikke synes, nå når jeg endelig har falt sammen til drivved, når jeg ligger rolig på gulvet, livredd, når jeg ikke lenger finnes».

Johan Harstad Herfra blir du bare eldre

smussomslag

Hele smussomslaget med klaffer gjengitt i 85 % størrelse.

01: bokomslag

11

prosa

Herfra blir du bare eldre

Johan Harstad

johan harstad (f. 1979 i Stavanger) er debutant. Han har tidligere publisert tekster i Gyldendals debutantantologi postboks 6860.


02


Visuell identitet [Scandinavian Design Alliance] Høgskolen i Gjøvik ∙ Våren 2011 ∙ Individuell oppgave ∙ Veiledere: Vera Pahle og Rachel K. B. Troye

utdrag fra brief Utvikle en visuell identitet for Scandinavian Design Alliance i tråd med egen designstrategi (visjon, verdier, målgruppe). Implementere den visuelle identiteten på definerte touchpoints; bl.a. postale trykksaker, visittkort, mappe og web.

løsning Scandinavian Design Alliance er en organisasjon som skal forene designorgani­ sasjoner i Skandinavia, for å bli mer synlig og slå kraftigere i politisk og interna­ sjonal sammenheng. Foreløpig består sda av Norske Industridesignere, Grafill, Sveriges Designer, Svenske Tecknare og Danske Designere. Basert på research, visjon, verdier og analyse av konkurrenter har jeg utviklet en visuell identitet for Scandinavian Design Alliance. Logoen er typografisk og brukes i to variasjoner; i en mørkebrun bakgrunnsform som plasseres over bilder, og sammen med fire bildeutsnitt. Navnetrekket er satt i en høy og smal skrift – et grep som er tatt igjen på bildeformatene. Hele identiteten baserer seg på å vise fram skandinavisk design, og tanken er at skandinavisk design skal tale for seg selv. Jeg har valgt å bruke høye, smale bilder og utsnitt av design og produkter, hvor man får fram de organiske formene skandinavisk design som blant annet kjennetegner skandinavisk design. Bildene kan selvfølgelig byttes ut etterhvert som organisasjonen bygger seg opp, og når formspråket er godt etablert og gjen­ kjennbart blant målgruppene. En sterk logoform i kombinasjon med gode bilder og en frodig fargepallett, gir en annerledes og slagkraftig løsning som skiller seg fra sine konkurrenter.

visjon for scandinavian design alliance «Scandinavian Design Alliance skal bidra til at Skandinavia blir et globalt tyngde­ punkt for utvikling av design, stimulere til kompetanseløft og profesjonalisering – og være et talerør for skandinavisk design i og utenfor vår region»

verdier for scandinavian design alliance Stødig Som organisasjon er vi dyktige og pålitelige, og vi kan det vi jobber med. Alle våre underorganisasjoner er gjennom sda en samlet, sterk og enhetlig stemme. Dette gjør oss vanskelig å velte. Vi har ett felles mål – at skandinavisk design skal bli satt på verdenskartet. Ved å jobbe fokusert og målbevisst skal vi nå målene vi har satt oss, og utvikle oss videre. Livlig Vi brenner for design, og jobber i et fargerikt og mangfoldig miljø. Vi tror på viktigheten av å dyrke og ta vare på dette miljøet. En morsom hverdag med godt humør og positive holdninger gir oss motivasjon og glød til å stå på videre.


14

portef酶lje 路 Merete Valseth


logovarianter Navnetrekk i bakgrunns­ form og i kombinasjon med bildeutsnitt.

x

scandinavian design alliance

x

scandinavian design alliance

1.5 x

x

x

x

x x

x

scandinavian design alliance logofont Kenyan Coffee

støttefont itc Officina Sans Book itc Officina Sans Bold

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 1234567890.,:;–?!()/&+%@*^ ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 1234567890.,:;–?!()/&+%@*^ ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 1234567890.,:;–?!()/&+%@*^

tilleggselement En reversert skråstrek som brukes foran stilling f.eks. på visittkort, og for å skille kontaktinformasjon.

\

fargepalett cmyk: 51, 78, 68, 76

cmyk: 6, 90, 32, 8

cmyk: 5, 13, 18, 3

cmyk: 1, 67, 8, 1

cmyk: 7, 34, 86, 11

cmyk: 70, 5, 12, 5

cmyk: 21, 56, 57, 44

cmyk: 47, 9, 7, 6

02: visuell identitet

15


visittkort Frem- og bakside. Gjengitt i 100 % størrelse.

scandinavian design alliance Steinar Valade-Amland \ director E-mail: steinar.amland@sda.com Mobile: +47 416 61 284 \ Office: +47 72 41 34 36 Scandinavian Design Alliance, Briskebyveien 27B, 0259 Oslo www.sda.com

16

portefølje · Merete Valseth


02: visuell identitet

17


scandinavian design alliance Norsk Kulturråd Postboks 8052 Dep 0031 Oslo

\ Our ref. Amland \ Your ref. NK11/240

June 6th 2011 Application for financial support Darling is the association for Media Studies at Gjøvik University College. This autumn, the organization was in danger of being closed down because the focus on recruitment was not taken seriously enough in the past year. But some enthusiasts took hold and held a recruitment and information meeting for all interested parties. After intensive work we presented a new board October 10th 2010 and a group of “active members”, and Darling was registered in the voluntary register. We all agree that we want to do as much as possible out of the Darling, and that we should be an active bar association and become more visible in the academic life. We think Darling is a measure that will benefit all media students at the GUC to good, and it should therefore be in the school’s interest to support Darling. We have been forced to build up the Darling from scratch, but we see as an exciting challenge. We have received much positive response from students so far and look forward to getting started properly in the new year. In order to implement our projects, we need a little financial support. The grant will primarily be used for implementation of the Media Day 2011. The event depends greatly on the economic side, for there are many things to be covered. We need to cover travel and subsistence allowances for those presenters who need it, any fees for lectures, gifts and flowers, and food and drink throughout the day. What are the speakers we invite will depend on your budget. Previously, we had both Norwegian and international voices in design, technology and production, and this year we want a solid program. That is why we are now looking for support from the school. A more detailed description we will be able to give when the budget is set at the beginning of January. After the estimated calculation, we have so far, the implementation of the Media Day come on almost 25 000 NOK.

Sincerely

Steinar Valade-Amland \ director Scandinavian Design Alliance, Briskebyveien 27B, 0259 Oslo Phone office: +47 72 41 34 36 \ www.sda.com Org.nr: 996 118 622

brevark Gjengitt i 100 % størrelse.

18

portefølje · Merete Valseth


scandinavian design alliance Norsk Kulturråd Postboks 8052 Dep 0031 Oslo

Scandinavian Design Alliance, Briskebyveien 27B, 0259 Oslo

konvolutt Gjengitt i 100 % størrelse.

02: visuell identitet

19


20

portef酶lje 路 Merete Valseth


konvolutt Gjengitt i 100% størrelse

02: visuell identitet

21


mappe Øverst: Fremsiden. Nederst: Logo og kontaktinformasjon plassert helt nederst på baksiden.

22

portefølje · Merete Valseth


mappe Innside med bilder på venstresiden og lomme med plass til visittkort på. Gjengitt i 85 % størrelse.

02: visuell identitet

23


24

portef酶lje 路 Merete Valseth


nettside Under menyen er det plassert en lightbox som rullerer pĂĽ fire ulike bilder. Nedenfor ligger det utvalgte og aktuelle saker.

scandinavian design alliance home

Search

\ about \ news \ events \ journal \ academy \ inspiration \ scandinavian design

You are here: Home

EXPO

June 15th, 19.00 Litteraturhuset Oslo

Click to buy tickets

FEATURED design for all as a strategy

awards for design excellence

Inclusive Design is a business strategy and an approach to design often referred to as Design for All. It aims to design mainstream products, services and environments that are accessible.

designing computers for uganda

Every year The Norwegian Design Council acknowledges the very best of innovative solutions, developed by companies and designers, through the annual Award for Design Excellence.

innovative shelves

By using design methodology that uses research and prototype testing, Design without Borders (located in Denmark) contribute to tailor computers to the Ugandan youth. profile : lisa aisato

interview with ingvar kamprad

Ansvarlig redaktør: Steinar Valade-Amland Sist oppdatert: 31.05.2012

Scandinavian Design Alliance, Briskebyveien 27B, 0259 Oslo E-mail: post@sda.com \ Phone office: +47 72 41 34 36

scandinavian design alliance home

Search

\ about \ news \ events \ journal \ academy \ inspiration \ scandinavian design

You are here: Home

EXPO

June 15th, 19.00 Litteraturhuset Oslo

Click to buy tickets

FEATURED design for all as a strategy

Inclusive Design is a business strategy and an approach to design often referred to as Design for All. It aims to design mainstream products, services and environments that are accessible. innovative shelves

Ansvarlig redaktør: Steinar Valade-Amland Sist oppdatert: 31.05.2012

awards for design excellence

Every year The Norwegian Design Council acknowledges the very best of innovative solutions, developed by companies and designers, through the annual Award for Design Excellence. interview with ingvar kamprad

designing computers for uganda

By using design methodology that uses research and prototype testing, Design without Borders (located in Denmark) contribute to tailor computers to the Ugandan youth. profile : lisa aisato

Scandinavian Design Alliance, Briskebyveien 27B, 0259 Oslo E-mail: post@sda.com \ Phone office: +47 72 41 34 36

02: visuell identitet

25


program Frem- og bakside på program til foredrag og prisutdeling for arrange­ mentet expo. Her blir også et grid-system for bildene introdusert. Gjengitt i 100 % størrelse.

scandinavian design alliance Program 08.00–09.00

Registration

09.00–09.20

Opening speech by Steinar Valade-Amland, director of Scandinavian Design Alliance

09.20–10.30

Ingvar Kamprad, IKEA Founder The greatest mistakes of my life

10.30–10.45

Coffee break

10.45–11.30

Scandinavian Surface, textile design company located i Bergen, Norway Balancing harmony and dynamic vigour creating great living rooms

EXPO

June 15th 2011 Litteraturhuset, 19.00 Oslo

scandinavian design alliance

scandinavian design alliance Ticket for

EXPO

EXPO

June 15th 2011 Litteraturhuset, 19.00 Oslo

June 15th 2011 Litteraturhuset, 19.00 Oslo

Merete Valseth \

26

portefølje · Merete Valseth

student

Lunch

12.30–13.30

Ole Høstbo, Dansk Møbelkunst Gallery The life and designs of Arne Jacobsen

13.30–13.45

Coffee break

13.45–14.30

Heydays, Oslo-based design studio Professional dialogue with the customer

billett For- og bakside på billett for arrangementet expo. Billetten skal legges i en plastlomme og festes i et nøkkelbånd. Gjengitt i 100 % størrelse.

11.30–12.30

Program, award ceremony and after party 2300 NOK

14.30–15.00

Presentation of the Design without Borders project by Synne R. Christiansen

15.00–15.15

Coffee break

15.15–18.00

Award ceremony

19.00–01.00

After party Welcome drink, mingeling, admiration and inspiration


goodiebag En pose med gratis designgodbiter til deltagerne p책 arrangementet expo.

02: visuell identitet

27


03


Vitenskapelig tidsskrift [Uniped] Høgskolen i Gjøvik ∙ Høsten 2010 ∙ Delvis gruppeoppgave i samarbeid med Ane Reinert ∙ Veileder: Ole Lund

utdrag fra brief Uniped – tidsskrift for universiets- og høgskolepedagogikk Det skal utvikles et design der den grafiske formen signaliserer at det aktuelle tidsskriftet er et veletablert og anerkjent akademisk fagtidsskrift. Det skal følge internasjonale sjangerkonvensjoner som gjelder for denne type tidsskrifter. Designet skal være tidsriktig, ha et tiltalende formspråk samt ha høy grad av praktisk funksjonalitet og brukervennlighet. Designet skal tilfredsstille behovene til leserne som til forfatterne. Det skal lages et seriedesign som differensier på en effektiv måte fra nummer til nummer og årgang til årgang. Harvard-systemet skal brukes som bibliografisk system i det nye designet. Detaljtypografien skal være i henhold til nasjonale rettskrivningsregler.

løsning Uniped er et tidsskrift for Universitets- og høgskolepedagogikk og ble utgitt første gang i 1978. Det kommer ut fire nummer i hver årgang. Innmat – gruppearbeid I et tidsskrift er god navigering og leselighet veldig viktig. De ulike tittelnivå­ ene må differensieres og være tydelig, punktstørrelse og linjeavstand må være optimal og linjelengden kan ikke være for lang. Sidetall og levende kolumnetittel hjelper leseren med navigering – det skal aldri være tvil om hva og hvor man leser i tidsskriftet. Designet må være tiltalende og samtidig utstråle troverdighet. Omslag – individuelt arbeid Designet må differensiere nummer fra nummer og årgang fra årgang. I min løs­ ning har hver årgang en mørk basisfarge – numrene blir lysere og befinner seg innenfor samme fargeklang. Omslagene har alle et svart/hvitt bilde i bakgrunnen som illustrerer nummerets tema. Logo, nummer, innholdsliste og rygg er plassert på hver sine helfargede felt. Til høyre for logoen, på et vertikalt og gjennomsiktig felt, er det informasjon om nummer, årgang og årstall for det aktuelle nummeret. Under nummerets tall er det også et gjennomsiktig felt – her informeres det hvil­ ket tema nummeret har. Innholdslista er på baksiden av omslaget, noe som gjør det enkelt å få oversikt over innholdet uten å måtte åpne utgaven.


30

portef酶lje 路 Merete Valseth


spesifikasjon Typografi: Sabon og Scala Sans Format: 160 × 230 × 5 mm Papir innmat: Munken Lynx 100 g Papir omslag: Munken Pure 250 g Bilder: Hentet fra internett Fargepalett:

03: vitenskapelig tidsskrift

31


32

portef酶lje 路 Merete Valseth


03: vitenskapelig tidsskrift

33


omslag

Gjengitt i 100 % størrelse.

34

portefølje · Merete Valseth

tone dyrdal solbrekke Den normative dimensjonen i høyere utdanning

bjarne øvrelid Yrkesmoral som styringsteknikk eller samfunnskritikk?

11

20

atle skaftun Litteraturens nytteverdi Anmeldt av Gaute Helvoll

Mottatte bøker

45

57

Utgitt av Universitets- og høgskolerådet

vidar gynnild God uten juks – etiske valg i utdanning og forskning Anmeldt av Klaus Jøran Tollan

37

Bokomtale

anne karin rudjord unneland Er det mer praksis som trengs i lærerutdanningen?

Artikkel

yngve nordkvelle Kultur for kvalitet – fortsatt på vent?

Leder

6

3

01 :: 33 :: 2010

tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk

uniped

pensum

01

01 :: 33 :: 2010

Uniped :: 01 :: 33 :: 2010


kolofon

Gjengitt i 100 % størrelse.

03: vitenskapelig tidsskrift

35

issn 1500-4538

Trykk Lundblad Media as, Tromsø Opplag: 9000

Grafisk design og layout ragnhild gram

Adresse Avdeling for humanoria, idrett og samfunnsvitenskap, Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer

Henvendelser om abonnement og enkelteksemplar Konsulent siri-hilde rusten :: siri.rusten@hil.no Telefon: 61 28 82 60

Kontaktperson i uhr kjærstin åstveit :: kjerstin.astveit@sv.uit.no

Redaksjonskomité Seksjonsleder hans erik lefdal (leder) :: hans-erik.lefdal@umb.no Professor olga dysthe :: olga.dysthe@uih.uib.no Professor vidar gynnild :: vidar.gynnild@plu.ntnu.no Professor helge strømsø :: h.i.stromso@ped.uio.no Førsteamanuensis marit allern :: marit.allern@sv.uit.no Dosent roar c. pettersen :: roar.pettersen@hiof.no

Redaksjonsmedlem Rådgiver sigrun dancke skaare :: sigrun.skaare@hil.no

Redaktør Professor yngve nordkvelle :: yngve.nordkvelle@hil.no

Tidsskriftet finansieres av universitetene og statlige og vitenskapelige høgskoler gjennom Universitets- og høgskolerådet.

Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. Tidsskriftet inneholder en avdeling for fagvurderte (refereed) artikler av kompetente forskere utenfor redaksjonen. Det vil bli opplyst i tidsskriftet hvorvidt artiklene er fagvurdert.

Utgitt første gang 1978

Årgang 33 :: Nummer 1 :: 2010

Uniped


oppslag

Nedrykningsside for ny artikkel. Her finnes sammendrag, nøkkelord og informasjon om forfatteren. Gjengitt i 100 % størrelse.

36

portefølje · Merete Valseth

Abstinensen fra en styringsform bygget på hjelmer og rundskriv og direktiv til en bevilgning og selvforvaltning har resultert i en dobbeltstyring. Resultatrapportering og nitidig finansiell styring løper parallelt med detaljert instruering. En nestor i norsk høyere utdanning, tidligere rektor ved Høgskolen – og nå Universitetet i Agder, Ernst Håkon Jahr, sa i et foredrag en gang at departementets virke i forhold til spørsmål om dette, minnet mer om nissen i norske sagn enn om moderne ledelsesfilosofi.

2

yngve.nordkvelle@hil.no

Yngve Troye Nordkvelle (f.1955) er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer. Hans interessefelt er fjernundervisning, internasjonal pedagogikk, medier i undervisning og høyere utdanning. Nordkvelle er redaktør i Uniped.

Uniped :: årg. 33 :: nr. 2 :: 2010 :: s. 2–5

Vi har hatt noe som har liknet en aktuell debatt om strukturen i høyere utdanning igjen denne forsommeren og med flere tema. Den ene debatten handler om «Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon» og den andre handler om «handlingsrom» og penger. «sak» er et spørsmål, slik jeg ser det, om å håndtere en kompleksitetsutvikling som etter Kunnskapsdepartementets oppfatning er i ferd med å gå over stag. Gjennom sak håper man at sektoren løser kompleksitetsfloken selv. Samarbeidet tar tak i en gammel forestilling om hvordan krefter kan samles og anvendes mer rasjonelt. Mer samsnakking på banen, flere pasninger og posisjonering for å spille hverandre gode er identisk med oppskriften som brakte europeisk toppfotball til Norge. Der Stjernøutvalget så behov for håndfaste og tydelige ledelsesgrep, svarer kd med en ledelsesliberalisme som Mjøsutvalget introduserte, og

Sammendrag

Kvalitet • Struktur • Handlingsrom

Nøkkelord

leder: yngve troye nordkvelle

Kultur for kvalitet – fortsatt på vent?

3

nestlederen fører videre fra sin statsrådsposisjon. Da Hernes introduserte tanken om knutepunktfunksjoner, rant tanken mer eller mindre ut i sanden. Denne gangen knyttes filosofien til regional samordning primært, og rettet mot regionale funksjonsplaner. Når det attpåtil følger penger med, vil alle være med på leken. Formodentlig er det denne siden av saken som får noen til å mene dette er en genistrek. Strukturendringer kan gjennomføres relativt raskt, og de kjedelige avgjørelser tas lokalt, uten at smerten kjennes sentralt. Det er lenger siden Stjernøutvalget meldte sin oppfatning om hvor skoen trykker i høyere utdanning, og ministeren har lyttet lenge og vel til høringer om problembeskrivelsen deres passer. «Handlingsromsutvalget» fikk i oppdrag å utvikle de resonnementer sektoren selv mener beskriver stoda. Utvalgets oppgave var å søke løsninger på spørsmålet om hvordan det kan ha seg at sektoren på en gang både har fått stor vekst, men likevel har så lite å rutte med. De tiltakene som ble ønsket skulle også være kostnadsfrie. Lederen av utvalget, Marianne Harg, uttalte at hun ble ganske sjokkert over hvordan kd praktiserte sin nye selvforvaltende praksis overfor sektoren, kun ved å studere et tildelingsbrev. På annet hold i kd har man studert hvordan den samme styringslogikk har slått ut for grunnskolen. Styring gjennom testing, prøver, systemkontroll osv resulterte i begrepet: «Tidstyver». Nå skal grunnskolen befris og få mer tid til å drive sin kjernevirksomhet: Undervisning. Mon tro om det ikke er samme fenomen som i bunn og grunn beskrives her. Abstinensen fra en styringsform bygget på hjelmer, rundskriv og direktiv til bevilgning og selvforvaltning har resultert i en dobbeltstyring. Resultatrapportering og nitidig finansiell styring løper parallelt med detaljert instruering. En nestor i norsk høyere utdanning, tidligere rektor ved Høgskolen – og nå Universitetet i Agder, Ernst Håkon Jahr, sa i et foredrag en gang at departementets virke i forhold til spørsmål om dette, minnet mer om nissen i norske sagn enn om moderne ledelsesfilosofi. Nissen følger med på lasset, og styrer med sin utholdende vilje og «hånd». «Handlingsrom for kvalitet», heter Harg-utvalgets rapport. Her berettes om en sektor som har vært ekspansiv og fylt av vilje til å fornye høyere utdanning, men som den øverste ledelse er bekymret for skal løpe løpsk. Som mange har

Kultur for kvalitet – fortsatt på vent?


oppslag

Oppslag som viser fortsettelse av artikkel og formatering av et lengre sitat, samt en referanse. Gjengitt i 100 % størrelse.

03: vitenskapelig tidsskrift

37

4

Arbeidsgruppen vil kommentere formuleringen i mandatet vedrørende studiekvalitet med at det er viktig å øke kvaliteten i utdanningene, men at det mange steder dessverre kan være slik at utfordringen nå snarere kan bli å sikre at den ikke blir svekket som følge av den forventede veksten i studieplasser. (s. 51)

pekt på er denne utviklingen resultat av en ønsket utvikling. Markedstilpasning og posisjonering har vært sektorens strategier for å nå mål. Så hevdes det likevel at sektorens amatører i sum ikke opptrer slik at man får mest mulig vitenskaplige eller studentproduktive ytelser ut av hver krone. Det bør ikke overraske noen at verken markedsstyringen, eller forvaltningsregime kan lede sektoren til fullkommenhet. «Departementsnissen» er et utfordrende heuristisk konsept i denne sammenheng. Vi har definitivt med «New Public Management» å gjøre, men uten at «Old Public Management» har sluppet taket. Stensaker og Skule (2010) kaller dette «Parallelle styringslogikker», og de beklager dypt at Harg-utvalget ikke har gått dypere inn i de problemene sektoren har med sin relative selvforvaltning. Lederen for utvalget mener at høyere utdanning har mer å vinne på å gjennomføre endringer truffet på bakgrunn av overveide valg. Analysen av denne utdanningen som et resultat av organisasjonsmessige forhold, av kultur og ledelse er få her til lands. sak-prosjektet tegner også til å være et slikt prosjekt som anskueliggjør den «doble styringslogikk». Mens sektoren mener seg dramatisk underfinansiert deler kd ut 50 millioner kroner som skal – kanskje – en gang kunne resultere i noen rasjonaliseringstiltak, noen sammenslåinger og forenklinger. I mellomtiden ligger andre prosjekter fra Stjernøutredningens utvalg av fornuftige ting å arbeide med uforløst. Tilpasning har vært sektorens strategier for å nå mål. Tanken om sentre for fremragende utdanning virker det som kd vil vente med ytterligere en stund. Her hadde man utsett lærerutdanningen til å være prøvesten. Men ingen av nokuts programevalueringer av sykepleiefag, ingeniørfag eller lærerutdanninger syntes å være slik at man kan peke på fyrtårn som kan en slik rolle naturlig. Evalueringen av Kvalitetsreformen var et lite løft som økte sektorens selvrefleksjon. Harg-utvalget hevder at:

yngve troye nordkvelle

Stensaker, Bjørn og Sveinung Skule (2010) Har handlingsrom – trenger takhøyde. Forskningspolitikk nr. 1, s. 12

Referanser

5

Dette er en indikasjon på at fokus på struktur er utilstrekkelig. I sektoren er det altfor lite fokus på kvalitet i undervisningen. Til tross for at nokut har påført sektoren et stort byråkratisk apparat for å måle programkvalitet, er det et stort arbeid som gjenstår for å fylle institusjonene med kultur for kvalitet. I organisasjonsfaget heter det at «Culture eats strategy for breakfast». Jeg frykter at sak-arbeidet heller utsetter arbeidet med kvalitet. Strukturtilpasninger er ofte av det gode, men i denne sammenhengen leder det heller til tversoverspill og pasninger i støtte, heller enn gjennombruddshissighet og målfokus på fremming av studiekvalitet. I dette nummeret beskrive Vidar Gynnild hvordan kriterier for vurdering i fagområdet forstås og anvendes på masterstudiet. Artikkelens tittel er usedvanlig megetsigende: «Servert på sølvfat». Få studenter ser sin egen rolle i arbeidet med å lage studiekvalitet. Høyere utdanning er i stor grad påvirket av synet på utdanning som en vare som selges til kunder. Kundens framferd i supermarkedet er referansen, når studenttilfredshet og serviceerklæringer er det studieadministrasjonen er opptatt av, ene og alene. Jon Haakstad gir leserne en innføring i hva det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, basert på det europeiske rammeverket betyr. Haakstads utsiktspunkt er nokut og her vises til tilsvarende prosesser i andre land med kvalitetssikringsorganer i land som var litt tidlig ute med nasjonale kvalifikasjonsrammeverk. Jon Haakstad anbefaler en mer «diskursiv» og sammenhengsøkende måte å arbeide med læringsutbytte på enn målende. Berland fokuserer på at nordmenn har språklige fortrinn når det gjelder behandlingen av det latinske språk, som spiller en viktig rolle i noen forskersamfunn – som i biologiske fag. Berland gir en analyse av tilstanden og framholder at de engelsktalende forskerne kan klandres for å praktisere «pidgin Latin», mens kontinental uttale gir det beste utgangspunkt for korrekt uttale.

Kultur for kvalitet – fortsatt på vent?


oppslag

Oppslag som viser tittelnivå a, b og c. Gjengitt i 100 % størrelse.

38

portefølje · Merete Valseth

I Rammeplan av 1992 utvides lærerutdanningen til fire år, men dette får liten betydning for praksisopplæringen som fra da omfatter 16–18 uker. Det pålegges faglærer, pedagogikklærere og øvingslærere sterkere enn før, å samarbeide om det praktisk pedagogiske programmet til studentene. I Rammeplan av 2003 vektlegges hele skolen som praksisarena, og bredde og progresjon i praksiserfaringer.

6

anne.unneland@nla.no

Anne Karin Unneland er høgskolelektor og praksisleder ved NLA lærerhøgskolen.

Uniped :: årg. 33 :: nr. 2 :: 2010 :: s. 6–15

Det er ikke nytt og overraskende at allmennlærerutdanningen veies og finnes for lett. Evalueringer har med jevne mellomrom sagt det samme i over hundre år. Omfanget har økt, obligatoriske fag og organisering av praksis har stadig vært på flyttefot, men forholdet mellom teori og praksis har tydeligvis ikke blitt styrket. Artikkelen drøfter ulike forhold ved allmennlærerutdanningen sett i lys av praksisopplæringens oppgave og muligheter. Jeg vil også peke på noen tiltak som Norsk Lærerakademi prøver ut, for å fremme koblingen mellom høgskole og praksisskoler i lærerutdanningen. I fortellingen «Hvor meget jord trenger et menneske» skildret forfatteren Leo Tolstoj (1955) bonden Pachom. Han ønsket framfor alt å eie sin egen jord. En dag fikk han tilbud om at han skulle få så mye jord som han kunne grense opp i løpet av en dag. Han skrittet ut fra soloppgang til solnedgang, og hver gang han vurderte å vende tilbake til utgangspunktet, valgte han likevel å få med seg nok en åker. Når allmennlæ-

Sammendrag

Praksis • Lærerutdanning • Øvingsskoler • Rammeplan

Nøkkelord

artikkel: anne karin unneland

Trengs det mer praksis i lærerutdanningen?

7

Lærerutdanning og praksisfelt Ved opprettelsen av det første offentlige lærerseminar i 1826 og utover 1800-tallet, hadde seminarets egne lærere ansvaret for det vi kaller praksis. Mot slutten av 1800-tallet ble øvingsskolene herrer i eget hus og overtok ansvaret for kandidatenes øvelser. I sin avhandling Praktisk lærerutdanning. Gløtt frå øvingsopplæringa i lærarskolen (1935) gjør Åsmund L. Strømnes rede for hvordan forholdet mellom utdanningsinstitusjon og skole i vekslende grad har vært

Hvordan har det vært før?

rerutdanningen (heretter lærerutdanning) og forholdet mellom teori og praksis, fag og praksis, profesjon og utdanning drøftes, kan det oppleves som om man er like grådig som bonden Pachom. Mer praksis, mer faglig innsikt, mer profesjonskunnskap, mer innsats, mer forskning. Kanskje er det klokere og mer relevant å spørre seg om hvor mye vi egentlig kan forvente av en utdanning, og om vi har fått en lærerutdanning som i for stor grad skritter opp (over)flate og derfor i for liten grad utvikler dybde og innhold. Evalueringen av lærerutdanning fra året 2006 (nokut), peker på at i et moderne profesjonsbegrep må yrkesutdanning sees som en innføring til yrket, og at mye av opplæring og lærersosialisering må skje i yrket i form av etterutdanning, veiledning og videreutdanning. Allerede i 1959 påpekte skolehistorikeren Helge Dahl i sin avhandling om norsk lærerutdanning: «Aldri har noen vært «ferdig lærer» når han stod med sitt vitnemål i hånden, og aldri vil det bli slik heller» (Dahl 1959:378). Dahl trekker også fram et annet sentralt aspekt. «Heller ikke er det hovedsaken å gi de som skal bli lærere, mest mulig av kunnskaper og ferdigheter» (Dahl 1959:378). nokut-evalueringen anbefaler å innføre en femårig lærerutdanning. Det skrittet bær vi kanskje vente med. Heller kan vi arbeide med å avgrense og utdype innholdet i vår profesjonsutdanning og analysere hva det innebærer å se utdanningen som innføring til yrket. Et viktig mål for lærerutdanningen blir å la studentene erfare hvordan man kan lære av sin egen yrkeserfaring på en systematisk måte. Dette berører praksisopplæringen i stor grad.

Trengs det mer praksis i lærerutdanningen?


03: vitenskapelig tidsskrift

39

8

preget av spenninger. Fra starten av var det seminarene som var ansvarlige for kvaliteten på undervisningsøvingen. Den praktiske øvingen ble koplet til det teoretiske studiet ved at seminarlærerne overtok klasserommet og demonstrerte undervisning, og de veiledet studentene i fagene før disse øvet seg med egen undervisning. Mestersvenn tenkning preget oppfatningen og utformingen av praksisopplæringen, men hvem var nå egentlig mester i klasserommet. Det viste seg etter hvert at «allmugeskolelærarens interesse av å hevde sin praktisk-faglege kompetanse kolliderte med den høgt utdanna seminarlærarens overtyding om at det var han som burde vise seminaristane korleis undervisning burde vere når den svarte til faglege og teoretiske ideal» (Strømnes 1999:9). Utover 1800-tallet stod det mange slag om norsk lærerutdanning, og i stor grad handlet det om forholdet mellom teori og praksis. I 1894 behandlet Stortinget et forslag om å skille teoriopplæringen fra øvingsopplæringen (Strømnes 1999). Etter hvert ser vi at allmueskolelærerne vinner fram, og såkalte øvingsskoler får overlatt det meste av ansvaret for praksisopplæringen. Da ordningen med praksis ble gjennomgått i 1913 ved det som da ble kalt lærerskolene, ses det fortsatt ikke «organisk forbindelse mellom den teoretiske og praktiske undervisning. Øvingsskolene var ikke tjenelige for sitt formål» (Dahl 1959:270). Utdanningsfeltet vil ha mer innflytelse, og det etterlyses ordninger med statsøvingsskoler. Loven fra 1938 anbefaler statlige øvingsskoler, og fastslår at dersom øvingsskolen er en vanlig skole skal «lærerskulen ha hovudavgjerda um korleis skulen og opplæringa skal skipast» (I: Strømnes 1999:19) og det skal understrekes at «samarbeidet mellom lærarskulen og øvingsskulen hans (må) i alle måtar vere intimt, og skifteverknaden mellom dei to skulane så levande som råd er» (Strømnes 1999:21). Så sent som i 1973 blir det lovfestet åremålstilsetting av øvingslærere, og på nytt anbefales statlige øvingslokaler for å sikre god praksisopplæring. Samme år ble lærerskolen til pedagogisk høgskole, og utdanningen ble tre-årig. Et år ble satt av til pedagogisk teori og praksis, og det skulle være en felles karakter i faget. Felles karakter, praksishefte og samlet semesterplan skulle fremme integrering mellom fag, pedagogikk, øvingsskole og student. Fram til i dag ser vi hyppige skifter av rammeplaner som i varierende grad får betydning

anne karin rudjord unneland

9

Mellom teori og praksis Overlærer Erling Kristvik ved Tromsø lærarskole hadde et interessant innspill som det til sist ble votert over i Stortinget. Han «bad om å få bruke 6–8 timar i veka til å vere til stades og følgje undervisninga i ein 1.klasse i øvingsskolen, mot at lærerinna i klassen brukte 1–2 timar i veka til samråding med han og til å følgje hans pedagogikkundervisning.» (Strømnes 1999:15). Han hevdet at det må mer til enn en statsøvingsskole for å knytte sammen pedagogisk praksis. Forslaget fikk ikke gjennomslag. Historisk sett står øvingsundervisningen i en mestersvenn tradisjon. Den mer kvalifiserte viser god undervisning, mens novisen øver seg på å utføre handlinger på et stadig høyere vanskelighetsnivå. Kristvik introduserer nye perspektiver og åpner for en bedre forståelse av pedagogiske handlinger. Den praktiske opplæringen må være mer enn innlæring av ferdigheter, gjentagelse og øvelse. Deltagelse og øvelse i et praksisfellesskap må utdypes og kvalifiseres gjennom teoretisk kunnskap og refleksjon. Den gode sammenbindingen mellom teorifelt og praksisfelt har vært lærerutdanningens store dilemma, hevder Strømnes (1999). Vi utnytter i liten grad hverandres kompetanse. «Faglærarane og pedagogikklærarane har møteplass i didaktikken, men møtest ikkje. Øvingslærarane, pedagogikk- og faglærarane skulle ha felles møteplass i klasseroma, ein arena to av partane ikkje finn vegen til utan vidare» (Strømnes 1999:43). En hovedutfor-

for praksisopplæringen. Når allmennlærerutdanningen og forholdet mellom teori og praksis, fag og praksis, profesjon og utdanning drøftes, kan det oppleves som om man er like grådig som bonden Pachom. I Rammeplan av 1992 utvides lærerutdanningen til fire år, men dette får liten betydning for praksisopplæringen som fra da omfatter 16–18 uker. Det pålegges faglærer, pedagogikklærere og øvingslærere sterkere enn før, å samarbeide om det praktisk pedagogiske programmet til studentene. I Rammeplan av 2003 vektlegges hele skolen som praksisarena, og bredde og progresjon i praksiserfaringer. Praksis utvides til 20 uker. I avtaleverket har praksisskoleavtaler overtatt for åremålstilsetting av øvingslærere. Pedagogisk praksis og teori er byttet ut med pedagogikk og praksis med atskilte karakterer.

Trengs det mer praksis i lærerutdanningen?


oppslag

Oppslag som viser litteraturliste. Gjengitt i 100 % størrelse.

40

portefølje · Merete Valseth

10

Når lærerutdanningen skal styrke utdanningens innhold vil det være sentralt å utvikle studentenes evne til å lære av og i sin egen praksis (nokut 2006). Studentene må får redskaper til systematisk endringsarbeid og forhåpentligvis utvikle en mer analytisk tilnærming til eget lærerarbeid (Haug 2006) gjennom erfaring med forskningsarbeid knyttet til praksis. At studentene lærer og overtar læreratferd av sine mestre bade på høgskolen er opplagt, men ikke tilstrekkelig. Aksjonsforskning er en forandringsorientert og praksisnær metode som ikke bare handler om å produsere ny viten, men som i hovedsak fokuserer på å sette i gang nye handlinger (Bayer m.fl 2004). nla lh gjennomførte i 2006/2007 et pilotprosjekt: En studentstyrt aksjonsforskning. Rapporten (Rangnes 2007) foreslo en implementering av aksjonsforskning, og inneværende studieår gjennomfører alle andreårsstudenter en aksjonsforskning i den fjerde praksisperioden. Rapporten referer følgende studentutsagn: «Veldig lærerikt. Har også gjort meg mer engasjert i utdanningen samt at jeg har fått en større forståelse av hvordan det er å være lærer» (Rangnes 2007:6). Vi håper over tid at samarbeidet vil fremme en felles forståelse av aksjonsforskning som egnet metode til å videreutvikle lærernes kunnskap og kompetanse, og også bidra til at øvingslærere selv tar i bruk aksjonsforskning. Ordninger på nla lh med flere felles seminarer, praksiskafeer og aksjonsforskning er utviklingsprosjekt som forsøker å skape bakrom hvor profesjonsnære temaer kan drøftes med både praktiske og teoretiske ambisjoner. Ved at øvingslærere, høgskolens lærere og studentene møtes til faglig refleksjoner med utgangspunkt i studentenes erfaringer, observasjoner og forskning, prøver vi å styrke arbeidet med å anvende teoretisk innsikt og kunnskap og utvikle analytiske ferdigheter.

Aksjonsforskning i praksis

dring i lærerutdanningen er i følge Strømnes at det mangler forpliktende systemtiltak som sikrer den nødvendige samhandling i utdanningen.

anne karin rudjord unneland

Schön, Dieter (1983/2001). Den refl ekterende praktiker: hvordan profesjonelle tænker når de arbejder. Århus: Klimt

11

Rasmussen, Jørgen (2007). Viden om uddannelse. København: Hans Reitzels Forlag.

Rasmussen, Jørgen (2007). Trepartssamtalen – et forsøgs- og udviklingsarbejde. Århus: Forlaget puc , cvu Midt-Vest

Rangnes, Thor Even (2007). Sluttrapport fra prosjektet studentstyrt aksjonsforskning. Bergen: Norsk Lærerakademi Lærerhøgskolen

Nerland, Magne (2006). Vilkår i reflektert praksis i utdanningsinstitusjoner. I Nordisk Pedagogikk 2006 Nr. 1

Kvernbekk, Tor (2005). Pedagogisk teoridannelse. Insidere, teoriformer og praksis. Bergen: Fagbokforlaget

Kvernbekk, Knut (2001). Erfaring, praksis og teori. I Kvernbekk, Tor (red.) Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Oslo: Gyldendal Akademisk

Kvalbein, Ivar (2005). Lærerutdannere, didaktikk og profesjonsorientering. I Jens Sjöberg & Siv Elin Hansen (red) Framtidens lärare. Om lärerutbildningens samhälleliga, didaktiska och kompetensmässiga villkor i Norden. Rapporter fra Pedagogiska fakulteten nr. 17. Åbo Akademi

Kvalbein, Ivar (1998). Lærerutdanningskultur og kunnskapsutvikling. Pedagogisk forskningsinstitutt. Universitetet i Oslo

Haug, Peter (2006). Kvalitet i lærerutdanningen. I Lærerkvalifisering og godt lærerarbeid. Bedre skole 2006

Hargreaves, Andrew (1996). Lærerarbeid og skolekultur. Oslo: Ad Notam Gyldendal

Dahl, Hans (1959). Norsk lærerutdanning fra 1814 til i dag. Oslo: Universitetsforlaget

Bayer, Martin (2004). Lærerens Læring. cvu København og Nordsjællands Forlag. www.personalweb.dk@aktionsforskning

Litteratur

Trengs det mer praksis i lærerutdanningen?


oppslag

Oppslag som viser bokomtale. Gjengitt i 100 % størrelse.

03: vitenskapelig tidsskrift

41

12

Forfatter: Vidar Gynnild Tittel: God uten juks – etiske valg i utdanning Forlag: Fagbokforlaget Utgave: 1. utg. Utgitt: 11.03.2008 Pris: 206,– Sider: 179 Språk: Bokmål Innbinding: Paperback ISBN: 9788245006094

Uniped :: årg. 33 :: nr. 2 :: 2010 :: s. 16–19

Medieoppslag om jusk i akademia her dessverre blitt en vårlig gjenganger i norske medier – uhederlighet har tilsynelatende blitt et langt større problem enn tidligere innen høyere utdanning. Media fremstiller gjerne dette på sin vanlige tabloide måte som et nytt fenomen, og forklarer problemet som en kombinasjon av teknologiske endringer og studenter/ansatte som kutter svinger for framgang og suksess. Med boka God uten juks: Etiske valg i utdanning og forskning av Vidar Gynnild har vi fått en norsk bok som på bredere basis tar for seg sakskomplekset med juks og uetisk atferd i akademia. Gynnilds bok handler om akademisk integritet, og gjennom bokas sju kapitler presenterer og diskuterer forfatteren ulike perspektiver knyttet til etiske problemstillinger innfor akademia. Hovedvekten av boka, seks av sju kapitler, har fokus på akademisk integritet knyttet til undervisning. I det siste kapitlet diskuteres spesifikke integritetsmessige utfordringer i forhold til forskning. I første kapittel tar forfatteren grepet som er bokas styrke. Ved å koble Kvalitetsreformen og akademisk integritet klarer Gynnild på en utmerket måte å sette utfordringene med juks og uredelighet inn i en aktuell og kjent sammenheng. På en lettfattelig måte blir leseren introdusert for bokas tema, og

bibliotekleder, høgskolen i gjøvik

bokomtale: klaus jøran tollan

«God uten juks – Etiske valg i utdanning og forskning» av Vidar Gynnild

13

ved å diskutere dette sammen med rammene for undervisning og forskning legge Gynnild grunnlaget for en oversiktlig framstilling og diskusjon. Juks er uheldig av flere grunner og skjer på ulike måter, og kan graderes langs en skala fra rene arbeidsuhell til overlagte handlinger. I det andre kapitlet stilles og besvares spørsmålet om hvorfor juks bør tas på alvor. Forfatteren mener at forholdet mellom utviklingen av en etisk bevissthet og karakterutvikling er forsømt i høyere utdanning, og at det bør få større oppmerksomhet. I dette kapitlet redegjør også forfatteren kort for lovgrunnlaget for behandling av juksesaker. I det fjerde kapitlet diskuteres i hovedsak to ulike, men ikke gjensidig utelukkede strategier for å fremme en sterkere bevissthet om riktig bruk av kilder. Den første strategien er å bruke teknologien, som i stor grad får skylden for problemene, i kampen mot juks. Teknologien er altså å anse som både problem og løsning. Her berører forfatteren et poeng som han kanskje burde ha utviklet ytterligere, nemlig at det før informasjonsteknologiens inntreden var bortimot umulig å sjekke autensiteten til tekster. Den andre strategien er å forplikte studentene til riktig bruk av kilder gjennom opplæring og bruk av egenerklæringer. På denne måten gjøres studentene kjent med hva som er juks og hvilke konsekvenser oppdaget juks vil ha. Gjennom praktiske eksempler og en god diskusjon gjør forfatteren i det femte kapitlet rede for hvordan utforming av arbeidskrav, arbeidsbetingelser og evalueringsformer kan underbygge og fremme riktig atferd i akademisk arbeid. Forfatteren peker på hvordan faglærere ved å ta hensyn til, og å vurdere rammene for studentenes arbeid, kan iverksette flere ulike tiltak som alle må peke i samme retning. Undervisning og opplæring i kildebruk og sitatteknikk er slik forfatteren ser det nødvendige, men ikke tilstrekklige tiltak for å unngå juks – de må suppleres med flere andre lignende tiltak. Bokas sjette kapittel er på mange måter en oppsummering av de foregående kapitlene. Sentralt i dette kapitlet står sammenhengen mellom studenters, ansattes og institusjonens verdigrunnlag og behovet for en helhetlig kompetanse «uttrykt som kunnskaper, holdninger og ferdigheter» (Gynnild 2008). Her diskuteres blant annet hvordan faglige standarder og praksiser på forskjellig vis utfordres og presses

«God uten juks – Etiske valg i utdanning og forskning» av Vidar Gynnild


oppslag

Oppslag som viser ny bokomtale. Gjengitt i 100 % størrelse.

42

portefølje · Merete Valseth

av styringsmekanismer. Forfatteren mener at dette forholdet mellom utviklingen av en etisk bevissthet og karakterutvikling er forsømt i høyere utdanning, og at det bør få større oppmerksomhet. De aktuelle eksemplene forfatteren bruker illustrerer betydningen og behovet av fri tilgang til data, og at etterprøving av resultater vil bli et stadig viktigere kontrolltiltak for ulike akademiske miljøer.

14

Forfatter: Atle Skaftun Tittel: Litteraturens nytteverdi Forlag: Fagbokforlaget Utgave: 1. utg. Utgitt: 09.12.2009 Pris: 349,– Sider: 251 Språk: Bokmål Innbinding: Paperback ISBN: 9788245005615

Boken inviterer læreren og andre lesere til dialog om tekster og litteraturformidling. Arbeidet med litteratur er viktig for å fremme den enkeltes leselyst og leseglede, men har også mer nøkterne og viktige funksjoner i skolens samlede målsetting, innrettet mot samfunnsdeltagelse. Å kunne lese og forstå teksters helhetlige betydnings- og verdistrukturer er en kompetanse som har stor overføringsverdi i forhold til den generelle myndiggjøring (empowerment) av elevene som skolen sikter mot. Evnen til å forholde seg til representert virkelighet i ulike sjangere og modaliteter kan oppøves systematisk i arbeidet med litteratur. Boken tar spørsmål om tekstutvalg i spenningsfeltet mellom tradisjonsformidling og aktualisering opp til diskusjon. Videre diskuteres skjønnlitteraturens og litteraturfagets plass og betydning i det literacy-feltet som de nye læreplanene forholder seg til, samt arbeidsmåter og metoder knyttet til det konkrete tekstarbeidet og til formidlingsarbeidet. Atle Skaftun er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Han har skrevet bøker og artikler om litteratur og lesing. Skjønnlitteraturens plass i skolen er under press i det nye norskfaget. Internasjonale sammenlikninger

bibliotekleder, høgskolen i lillehammer

bokomtale: gaute heivoll

«Litteraturens nytteverdi» av Atle Skaftun

gaute helvoll

15

av skoleprestasjoner og nye læreplaner favoriserer virkelighetsrelevans og nytte for livet utenfor skolen. Denne boken diskuterer noen sentrale begreper i dette nye skolepolitiske og pedagogiske klimaet og presenterer en måte å arbeide med skjønnlitteratur på som kan være et svar på disse utfordringene for litteraturfaget. Med litteraturliste og personregister. Hva kan pedagogikken bidra med i arbeidet med klienter og pasienter? Helse- og sosialarbeidere møter daglig mennesker som har fått endret sin livssituasjon og som trenger hjelp til å orientere seg på nytt. Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere tar utgangspunkt i slike situasjoner. Det handler om å gå inn i et samarbeid med den hjelpsøkende pasienten eller klienten for å finne ut hva den enkelte trenger. Behovene er mangfoldige, men i store trekk dreier det seg om informasjon, opplæring, trening og veiledning. For at den hjelpsøkende skal få fullt utbytte av helse- og sosialarbeiderens oppfølging, er det viktig at hjelperen har forståelse og kunnskap til å gi riktig hjelp. Forfatteren drøfter pedagogikk, menneskesyn og verdier, og sosialisering som grunnlag fordet pedagogiske møtet. Videre behandles ulike temaer som kunnskap, læring, undervisning, veiledning og vurdering. Boka dekker det pedagogiske fagområdet for de helse- og sosialfaglige utdanningene.

«Litteraturens nytteverdi» av Atle Skaftun


oppslag

Oppslag som viser oppsett for mottatte bøker. Gjengitt i 100 % størrelse.

03: vitenskapelig tidsskrift

43

Forfatter: Eva Maagerø Tittel: De mangfoldige realfagstekstene Forlag: Fagbokforlaget Utgave: 1. utg. Utgitt: 30.03.2010 Pris: 288,– Sider: 218 Språk: Bokmål Innbinding: Paperback ISBN: 9788245008685

Forfatter: Maila Inkeri Olsen Skaare Tittel: Resiliens i skolen Forlag: Fagbokforlaget Utgave: 1. utg. Utgitt: 19.05.2010 Pris: 298,– Sider: 220 Språk: Bokmål Innbinding: Paperback ISBN: 9788245007350

16

Forfatter: Erik Brøntveit og Knut Duesund Tittel: Visjon og valg Forlag: Fagbokforlaget Utgave: 3. utg. Utgitt: 02.08.2010 Pris: 468,– Sider: 329 Språk: Bokmål Innbinding: Paperback ISBN: 9788245009798

Forfatter: Dordy Wilson Tittel: Spesialundervisning i grunnskolen Forlag: Fagbokforlaget Utgave: 1. utg. Utgitt: 22.06.2010 Pris: 249,– Sider: 166 Språk: Bokmål Innbinding: Paperback ISBN: 9788245008715

Mottatte bøker

Forfatter: Unn Stålsett Tittel: Veiledning i tilpasset opplæring Forlag: Fagbokforlaget Utgave: 1. utg. Utgitt: 07.07.2010 Pris: 349,– Sider: 315 Språk: Bokmål Innbinding: Paperback ISBN: 9788245007107

Forfatter: Henning Fjørtoft Tittel: Effektiv planlegging og vurdering Forlag: Fagbokforlaget Utgave: 1. utg. Utgitt: 10.03.2009 Pris: 320,– Sider: 185 Språk: Bokmål Innbinding: Paperback ISBN: 9788245007978


02 02 :: 33 :: 2010

samarbeid

yngve nordkvelle Kultur for kvalitet – fortsatt på vent?

Uniped :: 02 :: 33 :: 2010

Leder 3

Artikkel 6

anne karin rudjord unneland Er det mer praksis som trengs i lærerutdanningen?

11

tone dyrdal solbrekke Den normative dimensjonen i høyere utdanning

20

bjarne øvrelid Yrkesmoral som styringsteknikk eller samfunnskritikk?

Bokomtale vidar gynnild God uten juks – etiske valg i utdanning og forskning Anmeldt av Klaus Jøran Tollan

45

atle skaftun Litteraturens nytteverdi Anmeldt av Gaute Helvoll

57

Mottatte bøker

uniped

tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk

02 :: 33 :: 2010

37

Utgitt av Universitets- og høgskolerådet

03 veivalg

03 :: 33 :: 2010

yngve nordkvelle Kultur for kvalitet – fortsatt på vent?

Uniped :: 03 :: 33 :: 2010

Leder 3

Artikkel 6

anne karin rudjord unneland Er det mer praksis som trengs i lærerutdanningen?

11

tone dyrdal solbrekke Den normative dimensjonen i høyere utdanning

20

bjarne øvrelid Yrkesmoral som styringsteknikk eller samfunnskritikk?

Bokomtale vidar gynnild God uten juks – etiske valg i utdanning og forskning Anmeldt av Klaus Jøran Tollan

45

atle skaftun Litteraturens nytteverdi Anmeldt av Gaute Helvoll

57

Mottatte bøker

tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk

Utgitt av Universitets- og høgskolerådet

omslag Resten av omslagene i årgang 33. Gjengitt i 75 % størrelse.

44

portefølje · Merete Valseth

uniped

03 :: 33 :: 2010

37


04 04 :: 33 :: 2010

forskning

yngve nordkvelle Kultur for kvalitet – fortsatt på vent?

Uniped :: 04 :: 33 :: 2010

Leder 3

Artikkel 6

anne karin rudjord unneland Er det mer praksis som trengs i lærerutdanningen?

11

tone dyrdal solbrekke Den normative dimensjonen i høyere utdanning

20

bjarne øvrelid Yrkesmoral som styringsteknikk eller samfunnskritikk?

Bokomtale vidar gynnild God uten juks – etiske valg i utdanning og forskning Anmeldt av Klaus Jøran Tollan

45

atle skaftun Litteraturens nytteverdi Anmeldt av Gaute Helvoll

57

Mottatte bøker

uniped

tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk

04 :: 33 :: 2010

37

Utgitt av Universitets- og høgskolerådet

03: vitenskapelig tidsskrift

45


01 01 :: 34 :: 2011

master

yngve nordkvelle Kultur for kvalitet – fortsatt på vent?

Uniped :: 01 :: 34 :: 2011

Leder 3

Artikkel 6

anne karin rudjord unneland Er det mer praksis som trengs i lærerutdanningen?

11

tone dyrdal solbrekke Den normative dimensjonen i høyere utdanning

20

bjarne øvrelid Yrkesmoral som styringsteknikk eller samfunnskritikk?

Bokomtale vidar gynnild God uten juks – etiske valg i utdanning og forskning Anmeldt av Klaus Jøran Tollan

45

atle skaftun Litteraturens nytteverdi Anmeldt av Gaute Helvoll

57

Mottatte bøker

uniped

tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk

01 :: 34 :: 2011

37

Utgitt av Universitets- og høgskolerådet

02 utfordre

02 :: 34 :: 2011

yngve nordkvelle Kultur for kvalitet – fortsatt på vent?

Uniped :: 02 :: 34 :: 2011

Leder 3

Artikkel 6

anne karin rudjord unneland Er det mer praksis som trengs i lærerutdanningen?

11

tone dyrdal solbrekke Den normative dimensjonen i høyere utdanning

20

bjarne øvrelid Yrkesmoral som styringsteknikk eller samfunnskritikk?

Bokomtale vidar gynnild God uten juks – etiske valg i utdanning og forskning Anmeldt av Klaus Jøran Tollan

45

atle skaftun Litteraturens nytteverdi Anmeldt av Gaute Helvoll

57

Mottatte bøker

tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk

Utgitt av Universitets- og høgskolerådet

omslag Omslagene i årgang 34. Gjengitt i 75 % størrelse.

46

portefølje · Merete Valseth

uniped

02 :: 34 :: 2011

37


03 03 :: 34 :: 2011

studenter

yngve nordkvelle Kultur for kvalitet – fortsatt på vent?

Uniped :: 03 :: 34 :: 2011

Leder 3

Artikkel 6

anne karin rudjord unneland Er det mer praksis som trengs i lærerutdanningen?

11

tone dyrdal solbrekke Den normative dimensjonen i høyere utdanning

20

bjarne øvrelid Yrkesmoral som styringsteknikk eller samfunnskritikk?

Bokomtale vidar gynnild God uten juks – etiske valg i utdanning og forskning Anmeldt av Klaus Jøran Tollan

45

atle skaftun Litteraturens nytteverdi Anmeldt av Gaute Helvoll

57

Mottatte bøker

uniped

tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk

03 :: 34 :: 2011

37

Utgitt av Universitets- og høgskolerådet

04 fokus

04 :: 34 :: 2011

yngve nordkvelle Kultur for kvalitet – fortsatt på vent?

Uniped :: 04 :: 34 :: 2011

Leder 3

Artikkel 6

anne karin rudjord unneland Er det mer praksis som trengs i lærerutdanningen?

11

tone dyrdal solbrekke Den normative dimensjonen i høyere utdanning

20

bjarne øvrelid Yrkesmoral som styringsteknikk eller samfunnskritikk?

Bokomtale vidar gynnild God uten juks – etiske valg i utdanning og forskning Anmeldt av Klaus Jøran Tollan

45

atle skaftun Litteraturens nytteverdi Anmeldt av Gaute Helvoll

57

Mottatte bøker

uniped

tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk

04 :: 34 :: 2011

37

Utgitt av Universitets- og høgskolerådet

03: vitenskapelig tidsskrift

47


omslag og rygg Over: Ryggene til to årganger. Under: Fire nummer i to forskjellige årganger.

48

portefølje · Merete Valseth


omslag og rygg

Over: Innholdsliste på baksiden. Høyre: Ryggene til fire årganger.

Uniped :: 04 :: 36 :: 2013 Uniped :: 03 :: 36 :: 2013 Uniped :: 02 :: 36 :: 2013 Uniped :: 01 :: 36 :: 2013 Uniped :: 04 :: 35 :: 2012 Uniped :: 03 :: 35 :: 2012 Uniped :: 02 :: 35 :: 2012 Uniped :: 01 :: 35 :: 2012 Uniped :: 04 :: 34 :: 2011 Uniped :: 03 :: 34 :: 2011 Uniped :: 02 :: 34 :: 2011 Uniped :: 01 :: 34 :: 2011 Uniped :: 04 :: 33 :: 2010 Uniped :: 03 :: 33 :: 2010 Uniped :: 02 :: 33 :: 2010 Uniped :: 01 :: 33 :: 2010

49

03: vitenskapelig tidsskrift


04


Alfabetbok [ABC] Central Saint Martins College of Art & Design ∙ Høsten 2011 ∙ Individuell oppgave ∙ Veileder: Phil Baines

Utdrag fra brief “Produce a 32 pp self-cover book where 26 of the pages feature an abstracted version of each letter of the alphabet.” · Format: 222 × 181 mm, either landscape or portrait · Every other spread have to be colour and black/white · Max. two blank pages · Both cover and inside must be the same material · Explore letterforms and how far you can push them Løsning Mitt konsept for alfabetboka er at bokstavene er tegnet som ting som ser ut som den bokstaven. Hver bokstav er håndtegnet i 1 : 1 størrelse, skannet inn og digitali­ sert. Jeg ønsket å beholde det håndtegnede utseendet til bokstavene, og ville unn­ gå jevne og fine linjer. Linjene er derfor redigert og gjort grovere. I Norge har vi 29 bokstaver i alfabetet, så selv om det ikke var en del av oppgaven, tok jeg med æ, ø og å også. Omslaget skal ikke være for åpenbart, og det kan være litt vanskelig å se ideen for dette. Men etter man har sett i gjennom boka og vet hva konseptet er, vil man se bokstavene på omslaget også. For å bygge opp under det håndtegnede skisseblokkpreget, er boka trykket på et gulaktig papir med litt tekstur.


52

portef酶lje 路 Merete Valseth


spesifikasjon Format: 222 × 181 mm Typografi: Minion Pro Papir: Fabriano Accademia 200 g Illustrasjoner: Tegnet selv Fargepalett:

04: alfabetbok

53


54

portef酶lje 路 Merete Valseth


04: alfabetbok

55


56

portefølje · Merete Valseth

merete valseth

by

central saint martins college of art & design october 2011

omslag

Gjengitt i 85 % størrelse.


oppslag Her følger oppslagene gjengitt i 85 % størrelse.

04: alfabetbok

57


58

portef酶lje 路 Merete Valseth


04: alfabetbok

59


60

portef酶lje 路 Merete Valseth


04: alfabetbok

61


62

portef酶lje 路 Merete Valseth


04: alfabetbok

63


64

portef酶lje 路 Merete Valseth


04: alfabetbok

65


66

portef酶lje 路 Merete Valseth


04: alfabetbok

67


68

portef酶lje 路 Merete Valseth


04: alfabetbok

69


70

portef酶lje 路 Merete Valseth


04: alfabetbok

71


05


Skriftdesign [Valmer] Høgskolen i Gjøvik ∙ Våren 2012 ∙ Individuell oppgave ∙ Veileder: Veronika Burian

utdrag fra brief Du skal designe en skrift til bruk i mengdetekst. Du skal først skisse på papir og definere x-høyde, versalhøyde og over- og underlengder. Start med bokstaven a, n, o, p, h, o, og tegn deretter bokstavene i ordet «videospan». Scan skissene og ta utgangspunkt i disse for å produsere hele alfabetet digitalt i FontLab Studio.

løsning Valmer ble utviklet i løpet av et intensivt kurs i skriftdesign med Veronika Burian fra Type Together våren 2012. Kurset gikk over en uke, og hensikten var å få grunnleggende og teoretiske kunnskaper om teknikker og praksis i skriftdesign. Med selvstendig videreutvikling ble resultatet Valmer – en klassisk antikvaskrift med utgangspunkt i kalligrafi, der de myke linjene er kontrastert med et spisst og kantete særpreg. Skriften har en skrå akse og moderat strekkontrast. Fine buer og raffinerte detaljer gjør denne skriften delikat og allsidig, men Valmer er først og fremst utviklet for bruk i mengdetekst i bøker. Jeg har også satt sammen en skriftprøve som presenterer fonten.


74

portef酶lje 路 Merete Valseth


spesifikasjon Verktøy: FontLab Studio

skriftprøve Format: 160 × 210 mm Papir: Munken Lynx 120 g Fargepalett:

05: skriftdesign

75


A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å versaler

76

portefølje · Merete Valseth


a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å minuskler

05: skriftdesign

77


0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 renessansetall

fi fl fj ff � ffi ffl ffj � � ligaturer

é ò ö ô ñ ç å ï aksenter

78

portefølje · Merete Valseth

ê


. , : ; ? ! ( ) [] { } / \ & - – — _ ^ … * # % < > | @© § $ £ € «» ‹› “” ‘’ ‚ „ ' + − × ÷ = ~ øvrige tegn

05: skriftdesign

79


80

14 pkt/17 pkt

Kong Harald ser på meg. Jeg forsøker å forestille meg hans største øyeblikk i en seilbåt. 15 år etter triumfen og nederlaget i Kiel sommeren 1972 kom han tilbake og vant. Da han kom hjem fra den tyske seilerhovedstaden etter München-OL, var

12 pkt/14,5 pkt

Kong Harald ser på meg. Jeg forsøker å forestille meg hans største øyeblikk i en seilbåt. 15 år etter triumfen og nederlaget i Kiel sommeren 1972 kom han tilbake og vant. Da han kom hjem fra den tyske seilerhovedstaden etter München-OL, var han demoralisert og lei alt som hadde med seiling å gjøre. Bare lukten av seilbåt bød ham imot.

10 pkt/13 pkt

Kong Harald ser på meg. Jeg forsøker å forestille meg hans største øyeblikk i en seilbåt. 15 år etter triumfen og nederlaget i Kiel sommeren 1972 kom han tilbake og vant. Da han kom hjem fra den tyske seilerhovedstaden etter München-OL, var han demoralisert og lei alt som hadde med seiling å gjøre. Bare lukten av seilbåt bød ham imot. Men i en alder av 50 år kom endelig belønningen – da han ventet det

9 pkt/11 pkt

Kong Harald ser på meg. Jeg forsøker å forestille meg hans største øyeblikk i en seilbåt. 15 år etter triumfen og nederlaget i Kiel sommeren 1972 kom han tilbake og vant. Da han kom hjem fra den tyske seilerhovedstaden etter München-OL, var han demoralisert og lei alt som hadde med seiling å gjøre. Bare lukten av seilbåt bød ham imot. Men i en alder av 50 år kom endelig belønningen – da han ventet det som minst.

8 pkt/10 pkt

Kong Harald ser på meg. Jeg forsøker å forestille meg hans største øyeblikk i en seilbåt. 15 år etter triumfen og nederlaget i Kiel sommeren 1972 kom han tilbake og vant. Da han kom hjem fra den tyske seilerhovedstaden etter München-OL, var han demoralisert og lei alt som hadde med seiling å gjøre. Bare lukten av seilbåt bød ham imot. Men i en alder av 50 år kom endelig belønningen – da han ventet det som minst.

portefølje · Merete Valseth


Idrettskongen 10 pkt/13 pkt

Kong Harald ser på meg. Jeg forsøker å forestille meg hans største øyeblikk i en seilbåt. 15 år etter triumfen og nederlaget i Kiel sommeren 1972 kom han tilbake og vant. Da han kom hjem fra den tyske seilerhovedstaden etter München-OL, var han demoralisert og lei alt som hadde med seiling å gjøre. Bare lukten av seilbåt bød ham imot. Men i en alder av 50 år kom endelig belønningen – da han ikke hadde noen forventninger, og ventet det som minst.   Året var 1987 og kong Harald og hans mannskap om bord på Fram X ble verdensmestere i havseiling. Noen ganger er idretten rettferdig. Næringslivet hadde for lengst skjønt at en norskbygd båt med kronprinsen som skipper ville være en god måte å markedsføre Norge på. Dermed startet jobben med å sponsorfinansiere en ny norsk båt til kronprins Harald i forbindelse med hans 50-årsdag i 1987. Under dette lå drømmen om å stille i VM for entonnere i Kiel den samme sommeren, omtrent på dagen 15 år etter nedturen i OL.   – Vi dro til Mallorca for å lære, det var nærmest som en treningsleir. Så selv om vi fikk sisteplassen, var det veldig verdifullt for oss. Vi skjønte at dette kunne bli skikkelig gøy når vi begynte å øve skikkelig, forteller kongen.   Kronprins Harald vendte tilbake til den tyske seilerhovedstaden i god tid før mesterskapet startet. Det må ha vært en spesiell følelse å vende tilbake til den nordtyske havnebyen der kronprinsen hadde opplevd både sin største seier og sitt mest forsmedelige nederlag.   – Vi reiste til Kiel tre uker før VM startet. Vi måtte legge sammen alle erfaringer så langt, trene sammen, vi måtte lære hvordan dette fungerte, vi hadde ikke engang seilt båten skikkelig inn. Alle testet alle, og vi var selvfølgelig spente under treningene i VM-farvannet, sier kong Harald. Fram X var majestetisk under treningene før VM. Båten var et eventyr å seile, lett på roret og rask i sjøen.   Men ute i Kielerfjorden var det ikke bare kronprins Harald og Fram X som trente. Der var alle deltakerne i full gang med de siste viktige treningene før det hele braket løs.   – Da de virkelige treningene kom i gang, begynte vi å seile mot alle entonnerne som trente til VM og krysset av en for hver dag vi seilte raskere enn dem. Da var det kort tid igjen til VM, sier kong Harald.

05: skriftdesign

81


detaljer

n

82

portef酶lje 路 Merete Valseth


Vår sære zulu fra badeøya spilte jo whist & quickstep i min taxi

quickstep SÆR GOLFER MED LITE IQ VANT

hamburgerfontsiv Høvdingens kone brøt §26 i lovens lange arm

XYLOFON

Jeg begynte å fortære en sandwich med 100% skinke på vei til quizen

spørsmålsrunde?

mozarella 05: skriftdesign

APENE I DYREHAGEN SPISTE SVARTE BANANER I BURET

83


06


CD-cover [We Are Scientists – Barbara] Høgskolen i Gjøvik ∙ Våren 2012 ∙ Individuell oppgave ∙ Veileder: Jesper Egemar

utdrag fra brief Konseptutvikling, design, tilrettelegging og presentasjon av cd-emballasje av typen 6-panels Digipak, samt design av cd-platen.

løsning We Are Scientists lager musikk i sjangeren indierock. Barbara er deres fjerde album, og inneholder låter med tempo og gode gitarriff. I løsningen har jeg spilt på mine assosiasjoner til bandnavnet, albumets tittel og noen av sangtekstene. Jeg tolker at noen av tekstene handler om jenta Barbara. Vi får aldri helt vite hvem hun er, men det er tydelig at hun betyr noe for tekstforfatteren. Basert på mine egne tanker rundt albumet har jeg tatt bilder av folk som sitter med ryggen til – iført en hvit frakk og briller på bakhodet. Jenta oppe til venstre er Barbara. Hun er den eneste som sitter med ansiktet vendt mot kamera, men har på de samme brillene som de andre. Hun er helt uttrykksløs, noe som skal holde på mystikken rundt henne. Bandnavn og albumtittel er plassert på et blått klistremerke. Bildene er i svart/hvitt for å få fram det enkle og monotone uttrykket jeg var ute etter. Mitt konsept er historien om Barbara – en historie som starter på fremsiden, fortsetter på panelene, og videre til baksiden. På panelene har jeg valgt å bruke forskjellige portretter av Barbara; bakfra med brillene på bakhodet (som de andre på forsiden), forfra og uttrykksløs (samme som på forsiden), og til slutt smilende og glad. Sistnevnte er et blått monotone-bilde som bryter kontinui­ teten i uttrykket. På baksiden er de samme brillene som brukes på alle bildene avbildet, men her med et knust brilleglass. Dette skal si noe om skjebnen til Barbara, og få folk til å spørre seg selv «hva skjedde egentlig med Barbara?». Svaret vil være opp til målgruppas egen tolkning.


86

portef酶lje 路 Merete Valseth


spesifikasjon Typografi: din Format: 6-panels Digipak Papir: Highland Offset 250â&#x20AC;&#x2030;g Foto: Mine egne Fargepalett:

06: cd-cover

87


88

portef酶lje 路 Merete Valseth


06: cd-cover

89


1/RULES DON’T STOP 2/I DON’T BITE 3/NICE GUYS 4/JACK & GINGER 5/PITTSBURGH 6/AMBITION 7/BREAK IT UP 8/FOREIGN KICKS 9/YOU SHOULD LEARN 10/CENTRAL AC

e we ar ists scient a barbar

MS

R01

COR CD / P & © 2 0 1 0 M A S T E R S WA N R E

cd-platen cd-platen gjengitt i 100 % størrelse.

90

portefølje · Merete Valseth

DIN

GS


MSR01CD P & © 2010 MASTERSWAN RECORDINGS

1/RULES DON’T STOP 2/I DON’T BITE 3/NICE GUYS 4/JACK & GINGER 5/PITTSBURGH 6/AMBITION 7/BREAK IT UP 8/FOREIGN KICKS 9/YOU SHOULD LEARN 10/CENTRAL AC

we are scientists barbara

cd-cover

Oppsettet for 6-panels Digipak gjengitt i 85 % størrelse.

06: cd-cover

91

e we ar ists scient a barbar


07


Plakat [Umulig?] Høgskolen i Gjøvik ∙ Våren 2012 ∙ Individuell oppgave ∙ Veileder: Jesper Egemar

utdrag fra brief Velg fritt grafisk uttrykk/sjanger og skap en slående logo/plakat/illustrasjon eller en kombinasjon av disse. Ha i tankene at løsningen skal skape stoppeffekt.

løsning Jeg har laget en plakat der en elefant balanserer på snabelen sin oppå ordet «umulig?». En liten rosa elefant er i gang med å dytte spørsmålstegnet over ende. Elefanten består kun av bokstaver, og er fylt med en tekst om at ingen­ ting er umulig og at man ikke må gi opp. I de mørke partiene er mange boksta­ ver plassert over hverandre for å skape skyggeeffekt. Plakaten har ingen spesifikk målgruppe, men kommer med et budskap om at man ikke skal gi opp før man har prøvd. Hvordan kan man vite at noe er umulig før man har gjort et forsøk? Den største hindringen for å få gjort det man vil, er en selv. Plakaten skal derfor motivere folk til å tro på seg selv, og ta utfordringer som kommer på veien. En elefant som balanserer på snabelen sin strider mot tyngdekraftens lover. Dette bryter med vår logikk om hvordan verden og naturen fungerer. Når vi ser noe vi i teorien vet ikke er mulig, og som er fundamentalt feil, vil hver celle i kroppen vår si ifra om at noe ikke er som det skal. For å skape stoppeffekten som oppgaven tilsier, er det akkurat denne reaksjonen jeg er ute etter. Den rosa elefanten er med på å lage en horisont slik at den store elefanten blir tydeliggjort, samtidig som den forsterker konseptet. Den går fram som et eksempel og gjør opprør mot verdens normer og regler. På tross av sin størrelse dytter den lille elefanten spørsmålstegnet over ende med stor selvsikkerhet, som om det ikke en gang er spørsmål om at det skulle være umulig. Plakaten fungerer i to dimensjoner. Når man går tett på plakaten ser man bare masse bokstaver, og man klarer kanskje å lese noen ord. Om man ikke klarer å lese hele teksten sammenhengende, vil man likevel kunne dra ut noen få ord og på den måten få tak i essensen i teksten, og få et inntrykk av hva den handler om. På avstand vil elefanten komme til syne – man vil ta koblingen, og forstå helheten og samspillet ved konseptet.


94

portef酶lje 路 Merete Valseth


teksten Uff, nei jeg klarer ikke, tør ikke prøve. Vil heller gå her, gi blaffen og sløve. Hva hvis du ser å få tingen gjort? Hva tror du vil skje? Noe herlig og stort? Ikke rot deg bort. Se at du klarte det som var umulig. Kan du gjøre det igjen? Ja, ganske så trolig. Tro det. Hvorfor er du så redd for en liten forandring? Velger du heller å klandre andre for det som du selv er hindringen til fordi du er vanskelig og ikke vil. Ta deg sammen og vis at du duger. Ikke gå der og heng og vær en som suger. Ikke bare bli sur og bitter. Det er mellom øra at hindringen sitter. Ikke vær redd, hva er det som er skummet? Vis at du er sterk og selvsikker. Tro at du er god se hva du får til. Ingenting er umulig, ikke la deg rikke. Stå på og prøv ditt aller beste, gi deg ikke.

spesifikasjon Format: 70 × 100 cm Typografi: Mrs. Eaves og din Tekst: Hentet fra internett, men endret og tilpasset av meg. Fargepalett:

07: plakat

95


96

portef酶lje 路 Merete Valseth


plakat Gjengitt i 30â&#x20AC;&#x2030;% størrelse.

07: plakat

97


08


Veifinningssystem [Sykehuset Innlandet avd. Gjøvik] Høgskolen i Gjøvik ∙ Våren 2012 ∙ Gruppeoppgave i samarbeid med Gro Helen Dybdalen, Oda Opheim Vinge og Katrine Øvstegård Veileder: Eivind Arnstein Johansen

utdrag fra brief Med utgangspunkt i en analyse av dagens situasjon, design et helhetlig innendørs og utendørs veifinnings- og skiltsystem for Sykehuset Innlandet adv. Gjøvik. Det skal produseres en designmanual med inndelings- og navngivningsstrategi for anlegget, terminologi, virkemidler som skilt, skjermer osv. og nøyaktige spe­ sifikasjoner for typer, størrelse, materiale og oppheng, bruk av farger, typografi, ikonografi og andre virkemidler.

løsning Vår løsning tar hensyn til både mennesker som er friske, i vanskelige situasjo­ ner og med ulike handikapp. Systemet vårt har et skarpt uttrykk med tanke på font og harde kanter i det visuelle, men skaper likevel et snilt og imøtekom­ mende uttrykk med innbydende farger, satt sammen med gråtoner som duser dem ned. For å tilpasse oss målgruppen, har vi valgt en lett leselig font. Fonten vi derfor endte opp med er en monolineær, ren og enkel font med stor x-høyde og har et dempet særpreg. Fargene vi har benyttet er valgt med hensyn til svaksynte, da vi har valgt farger som har høy kontrast og som er lett å skille fra hverandre. På selve skiltene har vi valgt en mørk farge som skaper stor kontrast mot de hvite veggene på sykehuset. Vi har brukt hvit skrift i bold for at det skal være god lesekontrast med tanke på skriften mot skiltet. Vi har vektlagt hovedinngangen som et knutepunkt i veifinningssystemet, og fra hovedknutepunktet skal man kunne finne frem til alle avdelinger på sykehuset, med unntak av legevakt/akuttmottak. Fra hovedinngang skal det være tilrettelagt med bekreftelser på hvor man skal, hele veien fra startpunkt, til man har nådd frem til målet. Siden sykehuset har en del sensitive områder der de ikke vil ha mye gjennom­ fart, har vi laget en spesiell skilttype som henges opp utenfor slike avdelinger, for eksempel barneavdeling eller operasjonsavdeling. Dette skiltet ber brukeren vise hensyn, og gir en instruksjon til hva man bør gjøre før man går inn på avdelingen.


100

portef酶lje 路 Merete Valseth


font Corpid Office Bold. Corpid har stor x-høyde og åpne former, noe som gir god lesbarhet.

endring av g Versal g mangler tverrstrek, og dette er ikke optimalt for leselighet på skilt. Vi har derfor valgt å endre g.

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå .,:;–?!()/&+%@*^

G

farger Pantone Solid Coated og svart. C (simulert)

 C

 C

 C

 C

90%

50%

30%

13%

5%

 C

piktogrammer Piktogrammene tar utgangspunkt i et allerede gjennom­ arbeidet system, men er tilpasset vår løsning. De er i ut­ gangspunktet veldig runde i kantene, men siden vårt design har skarpe kanter, er dette noe vi har innført i piktogram­ mene også.

!

materialvalg

verdier

Vi har valgt at skiltløsningen vår skal produseres i alumi­ nium med plastkjerne, kalt Aluwell. Dette er et materiale som er lett i vekt og billig å produsere. Skiltene skal ha en matt folie for å redusere eventuelle refleksjoner som ødelegger leseligheten.

Tydelig Profesjonelt Imøtekommende Effektivt

modulsystem

I dag opererer sykehuset med «plan». I muntlig tale er det derimot mer vanlig å bruke ordet etasje, og derfor valgte vi å bruke det sistnevnte.

De største skiltene er oppdelt i moduler som vil gjøre det enkelt å bytte ut disse ved eventuelle endringer. Dette er både en praktisk og økonomisk løsning for sykehuset.

hovedinngang Vi har fått opplyst at hovedinngangen muligens kommer til å bli flyttet til den andre siden av bygget i fremtiden. I våre øyne er dette mer praktisk enn dagens løsning, og vi har derfor tatt en beslutning om å ha dette som utgangspunkt i vår løsning.

annet

Et annet valg vi har tatt er å endre etasje 0 (null) til underetasje (u), og fjernet kjelleretasjen fra kartene våre. Årsaken til dette er at tallet null ikke er godt nok innarbeidet i norsk kultur, og at kjelleren ikke har noen betydning for besøkende og pasienter.

Våre argumenter for å flytte hovedinngangen: ∙ Inngangspartiet ser mer ut som en hovedinngang ∙ Man kommer rett inn i største heishall og lettest videre til resten av bygget ∙ Det er et mer naturlig knutepunkt i sykehuset 08: veifinningssystem

101


102

portef酶lje 路 Merete Valseth


08: veifinningssystem

103


1600 mm

6

ps

rep

G rre Ky

gate

te ga

4

t Skat

ums

3

ig Ludv

2050 mm

5

e

at

sg

d

er

n

a oh

Sv

p ru

J

Du står her

      

Hovedinngang / Servicetorg Akuttmottak / Legevakt Apotek Barnepoliklinikk Bildediagnostikk Blodbank Diabetes poliklinikk DPS poliklinikk

utendørs skilt Vi har to store uteskilt plassert på hvert sitt nedre hjørne av sykehuset. En prikk og et for­ klarende «Du står her» viser hvor man befinner seg i forhold til sykehuset. Kartet på skiltene roteres etter skiltets plassering. Listen over avdelinger og innganger er alfabetisk, bortsett fra hovedinngang/servicetorg, som står først. Akuttmottak/legevakt skiller seg ut uansett, fordi den er merket med rødt.

104

portefølje · Merete Valseth

       

Fødeavdeling Gastrolab Geriatrisk poliklinikk Gynekologisk poliklinikk Hjerte poliklinikk Hørselssentral Kirurgisk poliklinikk Kreftenheten

     

Medisinsk poliklinikk Nevrologisk poliklinikk Røntgen / Radiologisk Stråleterapienheten Tannlege og kjevekirurgi Øre-nese-hals poliklinikk


6 utendørs kart Utekartet viser sykehuset og inngangene man kan benytte seg av, samt parkering og veiene rundt. Tall indikerer inngangene og pilene tyde­ liggjør dem. Inngang 1 (hoved­inngang) er større enn de andre fordi den er viktigst og skal derfor skille seg ut. Akuttmottak og legevakt er mer­ ket med rødt, siden den er en viktig inngang i nødsituasjoner.

4

te

pps ga

Ludvig Skattums gate

re Kyrre G

5

3

an

Joh

ate

sg

up

dr ver

S

Du står her

utendørs skilt I reelle omgivelser.

08: veifinningssystem

105


1270 mm

innendørs kart Innekartet viser de ulike fløyene, sirkula­ sjonsruter, piktogrammer og utgangene i den aktuelle etasjen. Hver fløy har sin egen farge, og vi bruker dette aktivt som et ekstra hjelpemiddel i vår løsning. Heishallen er uthevet med en mørkere farge fordi den er et veldig viktig knute­ punkt for de som skal komme seg rundt på sykehuset.

E A

D

C

D C E D B

1190 mm

A

B

D D

Du står her

innendørs skilt 1 (heishall) Dette skiltet setter fokus på den etasjen man befinner seg i. Den aktuelle etasjen står øverst og er fremhevet i hvitt, mens de andre etasjene er duset ned i gråtoner. Boksene som viser de ulike fløyene blir gjentatt i listen over avdelinger for å skape sammen­ heng og gjøre det enkelt og effektivt å finne frem. Skiltet skal plasseres i heishallen i alle etasjer sammen med inneskilt 2. Kartet på skiltene roteres etter skiltets plassering.

D

U A E E B E B E

E

Diabetes poliklinikk Undergang til Fløy F Hørselssentralen Lærings- og mestringssenter Utgang 2 Utgang 3 Øre-nese-hals poliklinikk

D D D D D D D A D D

B

Bildediagnostikk Blodbank Gastrolab Gynekologisk poliklinikk Hjerte poliklinikk Kirurgisk poliklinikk Medisinsk poliklinikk Medisinsk sengepost Tannlege og kjevekirurgi Utgang 4

A C B D

E

Kirurgisk sengepost Kreftenheten Pasienthotell Røntgen/radiologisk avd.

Auditorium Dagenheten Fødeavdeling Geriatrisk poliklinikk Intensiven Kafeteria (benytt heis i C-fløy) Nevrologisk poliklinikk Operasjonsavdeling

E B D A B D A E

D

B A

E

C B D

Kirurgisk sengepost Kreftenheten Pasienthotell Røntgen/radiologisk avd.

A E

D

1400 mm

D

D D

B

D D D C

D A

B

D A

D

Bildediagnostikk Blodbank Gastrolab Gynekologisk poliklinikk Hjerte poliklinikk Kirurgisk poliklinikk Medisinsk poliklinikk Medisinsk sengepost Tannlege og kjevekirurgi Utgang 4

E

D

D D

B

C E D C

A D

Du står her

D A

E

B

Akuttmottaket Apotek Barnepoliklinikk Gynekologisk sengepost Kiosk Psykiatrisk sengepost Servicetorg Hovedinngang Øre-nese-hals sengepost

E

innendørs skilt 2 (heishall) Dette skiltet viser oversikt over alle eta­ sjene, og kart over disse. Den etasjen man befinner seg i er uthevet i hvitt, mens de andre etasjene er duset ned i gråtoner. Skiltet skal plasseres i heishallen i alle etasjer sammen med inneskilt 1. Kartet på skiltene roteres etter skiltets plassering.

106

portefølje · Merete Valseth

D

U

A

B

E E B

C

F

E B

E A E

E B

B

C

C

C

D

A

C

A

A

D

B

 D

900 mm

Akuttmottaket Apotek Barnepoliklinikk Gynekologisk sengepost Kiosk Psykiatrisk sengepost Servicetorg Hovedinngang Øre-nese-hals sengepost

Diabetes poliklinikk Undergang til Fløy F Hørselssentralen Lærings- og mestringssenter Utgang 2 Utgang 3 Øre-nese-hals poliklinikk

Auditorium Dagenheten Fødeavdeling Geriatrisk poliklinikk Intensiven Kafeteria (benytt heis i C-fløy) Nevrologisk poliklinikk Operasjonsavdeling


diverse innendørs oversiktsskilt Øverst: Skiltene presentert på forrige side plassert i heishallen. Midten: Dette skiltet er det samme som innendørs skilt 2, men plasseres på veg­ gen ved trappa i stedet for i heishallen. Kartet er rotert etter skiltets plassering. Venstre: Oversikt over alle etasjer tilpas­ set spesielt for heisen. 08: veifinningssystem

107


110 mm

220 mm

retningsskilt for tak

108

portefølje · Merete Valseth

Lærings- og mestringssenter

110 mm

Toaletter

888 mm

760 mm

Det viktigste med et retningsskilt er at det har god kontrast og leselighet. Vi bruker hvit tekst på mørk bakgrunn (90 % svart). Fargen som brukes under retnings­ pilene viser alltid til destinasjonsfløyens farge. Dersom ordet er for langt flyttes det over på to linjer, og skiltet utvides.


87 mm

270 mm

retningsskilt for vegg og fløyskilt På grunn av plasshensyn må et veggskilt være mindre enn takskiltene. Veggskiltene er heller ikke beregnet til å sees på like stor av­ stand som takskiltene, derfor behøver heller ikke leseavstanden være like stor på disse.

525 mm

Fløy C

1263 mm

1800 mm

Medisinsk sengepost

767 mm

Fløyskiltene viderefører uttrykket vi har på retningsskiltene, og plasseres ved de fløyinnganger som ikke er en inngang til en avdeling.

08: veifinningssystem

109


diverse innendørs skilt Høyre: Retningsskilt tak. Under: Fløyskilt som indikerer hvilken fløy man har kommet til, retningsskilt for vegg og romskilt for toalett.

110

portefølje · Merete Valseth


1800 mm

avdelingsskilt

D

Operasjonsavdeling

270 mm

Avdelingsnavnene står alltid sammen med en fløy-bokstav, slik at du vet hvor du befinner deg i bygget.

900 mm

stedsskilt

Kafeteria

110 mm

Stedsskilt har alltid et piktogram som forsterker navnet.

Servicetorg 300 mm

192 mm

Lise Lerkestrand

59,5 mm

overlege

300 mm

Sengepost

70 mm

rom 

romskilt Romskilt for toalett skal plas­ seres på dør. Romskilt med navn skal plasseres ved siden av dør.

Medisinsk poliklinikk Sengepost

2100 mm

Blodbank

1500 mm

plassering Hvor høyt skiltene plasseres over bakken. 08: veifinningssystem

111


537 mm

hensynsskilt Dette skiltet benyttes utenfor sensitive avdelinger, der man ikke ønsker unødig trafikk.

62 mm

!

Vis hensyn Du er nå på vei inn på operasjonsavdelingen. Om du har et ærend her, vennligst ring på eller ta kontakt med personalet.

62 mm

133 mm

gulvmerking For å støtte opp under resten av skiltløsningen har vi valgt å ta med gulvmerking. Hver farge leder til en bestemt fløy. Stripene brytes regel­ messig opp med piler for å vise hvilken retning man skal gå.

A B

C E

D

112

portefølje · Merete Valseth


hovedinngang Inngangsskiltet skal være utskåret i rustfritt stål. Ett-tallet skal være en støpt skulptur i betong, som er overflatebehandlet med sandblå­ sing og våtlakk.

busstopp Retningsskilt på busstoppet utenfor sykehuset.

08: veifinningssystem

113


09


Avis [Adresseavisen] Høgskolen i Gjøvik ∙ Våren 2012 ∙ Individuell oppgave ∙ Veileder: Aud Gloppen

utdrag fra brief Redesign en fritt valgt avis. Disse elementene skal formgis: ∙ Logo ∙ Forside ∙ Side 2–3 (som vanligvis inneholder leder, kommentarer etc.) ∙ Nyhetsoppslag med hovedsak og flere undersaker ∙ Oppslag med et eller flere av følgende temaer: 1) Kultur 2) Featurestoff 3) Sport

løsning Adresseavisen er en regionsavis for Midt-Norge som dekker hele Trøndelag, samt Nordmøre og Nord-Østerdal. Adresseavisen er Norges eldste dagsavis, utgitt første gang 3. juli 1767. Avis er et stort og komplekst prosjekt med mange små detaljer der typografiske og designmessige grep, samt avstander må være konsistent. Jeg ville lage en avis som er ryddig og troverdig, man samtidig moderne og nytenkende. Det er vanskelig å gjøre endringer på en så klassisk og tradisjonsbundet logo som Adresseavisens. Men jeg har gått for et mer ekspressivt uttrykk med versa­ ler i en grotesk skrift. Jeg har også valgt å gjøre om navnet fra Adresseavisen til Adresseavisa, som er mer vanlig å si på folkemunne. Avisen er inndelt i tre ulike deler – nyheter, kultur og sport – som hver har fått sin egen farge.


116

portef酶lje 路 Merete Valseth


spesifikasjon Typografi: Whitman, Unit Slab og Poynter Agate Format: Tabloid, 280 × 400 mm Papir: Cyclus Offset 90 g Fargepalett:

09: avis

117


118

portef酶lje 路 Merete Valseth

09: avis


09: avis

119


neste side Her følger forsiden og oppslagene i mitt avisprosjekt gjengitt i 95 % størrelse.

120

portefølje · Merete Valseth


Ocean Space Race Storstilt ingeniørfiske 12 Britannia solgt for 370 millioner

ADRESSEAVISA torsdag 22. mars 2012 9 Opptur for Granåsen

En bedrøvelig historie

32

leder

«Behov for ny boligpolitikk»

Norges eldste dagsavis • Grunnlagt 1767 • Uke 10 • Nr. 60 • 246. årgang • Løssalg kr. 25

11 Emil Hegle Svendsen

Gullet kom med humøret

14 Bredbånd-konflikt

Krangler om millioner

17 Trening av politihunder

Etterforsker hundeoverfall

20 Pizzeria lagt i ruiner

Voldsom brann på Hitra

Utland 22

TROR IKKE LENGER PÅ VÅPENHVILE

Foto: AP Photo

SYRIA

kronikk Fra media kan man få inntrykk av at det er teknologene alene som kan

kultur

Trengte skyss

13

Godfoten på basstromma

INNRØMMER OVERGREP

Da politipatruljen punkterte et par kilometer fra åstedet i Buvika ba Stig Leistad betjentene fra Orkdal hive seg over i hans bil. – Da jeg kom frem til politipatruljen ble de litt paffe da jeg tilbød dem skyss, kan Leistad fortelle.

Nytt billettsystem for bussene i Trondheim 6

Streamingsystemet er ikke laget for jazz 32

Finanskrisen: Frykter at Portugal er neste 24

Steffen Iversen blir gjerne trener i Rosenborg 48

Foto: Ole Martin Wolden

Foto: Ida Hvattum

sikre framtidas levebrød. Kronikken argumenterer for at samfunnsvitere kan bidra med kompetanse av betydning for entreprenørskap og næringsutvikling. 7

34

8 Nils Arne Eggen blir denne helga å se på dansetreffet Go`foten på Hell, der han børster støv av sin karriere som trommeslager.

09: avis

121


2

Nyheter kontakt nyhetsredaksjonen Tips vårt døgnåpne sentralbord

telefon 07200

e-post

nyhet@adressa.no

ADRESSEAVISEN midt-norges frie stemme sjefredaktør

mms/sms

Kodeord TIPS til 07200

Arne Blix a.blix@adressa.no

samfunnsredaktør

nyhetsredaktør

Stein Arne Sæther s.saeter@adressa.no

Kirsti Husby k.husby@adressa.no

Kommentar

Leder

Intensjonen bak forslaget om en egen statsråd er god, i den forstand at Ap nå ser behovet for bedre samordning, enklere og bedre styring. Ansvaret er i dag delt mellom Kommunal- og Miljøverndepartementet, altså mellom Senterpartiet og SV. Det betyr konflikt mellom distrikt og miljø, med det resultat at det som kan kalles regjeringens boligpolitikk handler om de vanskeligstilte. Den aktive politikken er smal. De unge uten rike foreldre er taperne. Med boligpolitikk menes først og fremst offentlige myndigheters tiltak for å gjøre boligforholdene bedre ved å stille til rådighet lån og tilskudd til oppføring og utbedring av boliger, til forbedring av bomiljøet og til å holde nede boutgiftene for husholdninger med liten betalingsevne. Målet for boligpolitikken er å skaffe alle innbyggerne et høvelig boligtilbud innen rammen av et boutgiftsnivå som de boligsøkende kan makte. I Norge har man etter hvert fått et fast mønster for arbeids- og ansvarsfordelingen i boligsektoren mellom stat, kommune og private. Statens primære oppgave er å gi hensiktsmessige lovregler på området og sørge for det finansielle grunnlag for boligreising på akseptable vilkår. Derfor er det ikke en ny statsråd, men en ny politikk vi trenger. Det har ikke redusert mangelen på nye boliger i pressområder som Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo. Tvert imot har det gitt for få nybygg og økt press på eksisterende boligmasse, og dermed sterk prisstigning. Det er blitt vanskeligere å bygge nytt. Bygningsbransjen mener også at alle de nye kravene har gjort nybygg betydelig dyrere. •

Arne Blix

a.blix@adressa.no

sjefredaktør

Været i dag

portefølje · Merete Valseth

Rolf Dyrnes Svendsen r.dyrnes@adressa.no

trykk

adm. direktør

Tove Nedreberg t.nedreberg@adressa.no

Polaris Trykk, Trondheim

Org.nr 992 664 568 Sentralbord: 07200 www.adressa.no

I journalistikken snur vi alle steiner. Så intervjuer vi anonymt alt det litt ekle som kravler og kryr under dem. Siri Wahl-Olsen politisk redaktør s.olsen@adressa.no

En svært pålitelig kilde som står ledelsen ekstremt nær, røper at Lysbakken håper partiet kommer over sperregrensen og at det blir fint vær på valgdagen. En slu art

Viskerne trives i det fuktige mørket under de store steinene, men tar seg alltid tid til en fortrolig prat med pressen hvis de merker at steinen ikke lenger ligger like trygt. Viskerne har ingen egennavn, men grupperes i underarter som «en pålitelig kilde», «en kilde som står ministeren nær» eller «en godt informert kilde». Artsbestemmelsen er utelukkende positiv. De upålitelige, de perifere og de svakt informerte blir også intervjuet, men på trykk framstår de alltid som betrodde medlemmer av offerets innerste krets. Torsdag snakket noen av dem med Ole Mathismoen og Thomas Boe Hornburg i Aftenposten. Underarten denne gang var «flere sentrale SV-kilder», som blant de virvelløse dyrene regnes som de minst modige. «Nå trengs det nye koster», sa én av dem. «Lysbakken tar sjanser når han satser på at et så ungt og uerfarent lag skal gjenreise SV», sa en annen. «Flere kilder i partiet» sa til avisen at de var overrasket over at Lysbakken «sparker den erfarne statsråden Solheim ut av Regjeringen». Dramaet ble avsluttet med følgende kraftsalve: «For Lysbakken har det, ifølge

Aftenpostens kilder, vært avgjørende å få også Holmås-fløyen med på laget». Nå skal ikke Aftenposten tro at de er alene om å ha slike kanaler inn til SVs aller innerste. Mine egne kilder i partiet forteller, etter å ha avkrevd det sedvanlige «kors på halsen, kniv i hjertet» som vi pleier å besegle slike pakter med, at SV håper på et godt valg neste år. En svært pålitelig kilde som står ledelsen ekstremt nær, røper at Lysbakken håper partiet kommer over sperregrensen og at det blir fint vær på valgdagen.

nøkkelord » Politisk journalistikk » Anonyme kilder » Vær Varsom-plakaten » Pressens Faglige Utvalg » Aftenposten » Anonyme anklager » Audun Lysbakken, SV » Dagfinn Høybråten, KrF

«Skillet mellom journalistikk og rent bygdeslarv er utvisket.» Journalistikk vs. bygdeslarv

For halvannet år siden trykket Aftenposten en artikkel som utløste Dagfinn Høybråtens avgang som leder i Kristelig Folkeparti. Han bedyret at avgangen var planlagt, men den kom uansett to døgn etter at Aftenposten lot 16 anonyme medlemmer av partiet foreta et grundig karakterdrap. Det viste seg at det kristeligste av partiene var et terrorvelde, der «ingen våger å snakke høyt» om at Høybråten var autoritær og kontrollerende. Aftenpostens kilder ville gjerne styre landet, men hadde ikke mannsmot nok til å si fra åpent at de ble hundset med. Den gang skrev jeg at Aftenposten utvisket skillet mellom journalistikk og rent bygdeslarv, fordi de anonyme påstandene stort sett var karakteristikker og oppfatninger, ikke etterprøvbare fakta. Jeg la til: «For journalistikkens

Langtidsvarsel for Midt-Norge

Dagens varsel for Trøndelag, Møre og Romsdal Skyet til halvskyet. Regnbyger, nedbør i form av snø over ca. 500 meter. Langs kysten sørvestlig liten storm, i løpet av formiddagen overgang til nordvestlig opp i sterk kuling, og til kvelden sørvestlig liten kuling. Litt lavere temperaturer og snøgrense i løpet av dagen.

digital redaktør

DE POLITISKE VISKERNE

Behov for ny boligpolitikk

I Norge betyr boligen mer for den enkeltes velferd, økonomi og status enn i kanskje noe annet land. Men vi har ikke fått til en helhetlig politikk på området etter at boligmarkedet ble fristilt på 1980-tallet. Det er delt ansvar mellom departementer, og mellom stat og kommune. Det er privat, offentlig og samvirke – og mye går sørgelig tregt når noe nytt skal på plass.

122

ADRESSEAVISEN

torsdag 22. mars 2012

Kristiansund Fredag

Surnadal

Oppdal

13

6

Lørdag

5

10

4

5

1

7

Søndag

4

7

2

5

-2

7

Mandag

3

3

2

1

-2

2

-3

5

3

Røros

6

5

0

Trondheim

Ørland

2

5

1

8

4

6

-2

9

3

6

1

2

1

3

6

7

Levanger

Namsos

14

5

5

11

4

7

3

6

4

10

2

7

2

6

2

1

1

1

1

7

5

6


ADRESSEAVISEN nyheter 2 Kommentar 4 Aktuelt 16 Trondheim

Nyheter

torsdag 22. mars 2012 kultur 22 Utland 30 Økonomi 62 Været

33 Kultur 36 Intervjuet 38 Reise

» » »

sport 40 Tegneserier 42 Meninger 44 Fripenn

56 Rett fra nett 59 Folk 62 Sudoku

45 Sport 52 Radio/TV 54 Spør Adressa

Dovrebanen fortsatt stengt Åpner tidligst i mai Knivran i Trondheim Ranet mobiltelefon Bjørnejakt ga resultat Skutt i Midtre Gauldal

våger å snakke høyt» om at Høybråten var autoritær og kontrollerende. Den konsekvente bruken av viskere åpner for spekulasjoner om hvor sterk misnøyen med Lysbakken er. Kanskje er Aftenpostens kilder to halvfulle varamenn til SVs fylkeslag i Nord-Trøndelag og Stein Ørnhøi, men det kan vi ikke vite.

kilde som står ledelsen ekstremt nær. Det viste seg at sjefredaktør Hilde Haugsgjerd var helt enig – i prinsippet. Men hun omgikk det andre kravet: At informasjonen skal være etterprøvbar, slik at den angrepne kan forsvare seg. Haugsgjerds begrunnelse for det anonyme masseangrepet på Høybråten. Forsvar er mulig for den som blir beskyldt for å være tyv, men er ikke like lett for den som blir anklaget for å være tyrann.

Reglene må følges

Akkurat denne våren, og akkurat her og nå i forhold til Audun Lysbakken, er det vanskelig å påstå at det ikke er så farlig med alle disse reglene. Hadde vi visst hvem de var, ville kanskje analysene vært enda mindre interessante. Torsdag snakket noen av dem med Ole Mathismoen og Thomas Boe Hornburg i Aftenposten. Underarten denne gang var «flere sentrale SV-kilder», som blant de virvelløse dyrene regnes som de minst modige. «Lysbakken tar sjanser når han satser på at et så ungt og uerfarent lag skal gjenreise SV», sa en annen. «Veldig mange kilder i Sosialistisk Venstreparti» sa til avisen at de var overrasket. Nå skal ikke Aftenposten tro at de er alene om å ha slike kanaler inn til SVs aller innerste. En svært pålitelig kilde som står ledelsen ekstremt nær, røper at Lysbakken håper at partiet kommer over sperregrensen denne våren og at det blir kjempefint vær på valgdagen, og dagene som kommer. Etter å ha konkurrert med Justervesenet i å kreve pinlig nøyaktighet i mål og vekt, virker det litt nonsjalant av pressen å behandle journalistikkens eget normsett som om de var skjenkebestemmelser på en russekro. •

Mer erfaring

skyld bør vi ikke akseptere at Stortingets presselosje utvikler en egen form for presseetikk. Også i politikkens førstedivisjon bør nok hovedregelen i Vær Varsom-plakaten følges». Det viste seg at sjefredaktør Hilde Haugsgjerd var helt enig – i prinsippet. Noen dager senere skrev hun at Aftenposten med åpne øyne hadde brutt hovedregelen om at kilden for informasjon skal identifiseres, «med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson». Haugsgjerd bedyret at «denne bestemmelsen praktiseres strengt i Aftenpostens politiske journalistikk fordi det politiske liv er fylt av konflikter». Noe annet kunne hun jo ikke hevde, hun er tross alt leder av fagets egen konstitusjons- og kontrollkomité, Pressens faglige utvalg.

Anklager bør kunne forsvares

Haugsgjerds begrunnelse for det anonyme masseangrepet på Høybråten, var at det ikke dreide seg om en perifer konflikt, «men om omfattende og alvorlig kritikk mot lederen for et tidligere regjeringsparti som er i dyp krise». Med slike formuleringer nærmet hun seg det vanligste forsvaret for å bruke anonyme kilder: Behovet for å få fram vesentlig informasjon som ikke lar seg frambringe gjennom åpne kilder. En svært pålitelig

Været i Trondheim, time for time de neste fem dager skyet

klart

temperatur

Foreløpig har ingen av viskerne i SV anklaget Audun Lysbakken for å «høvle folk ned», slik Høybråten ble. Påstandene i torsdagens artikkel er alle så banale at enhver med avsluttet SFO kunne sagt det samme: «En SV-er peker på at Holmås, i kontrast til Solheim, har lite internasjonal erfaring og mangler Solheims nettverk verden rundt». Måtte virkelig Aftenposten få pekt ut for seg anonymt at den som ikke har erfaring har mindre erfaring enn den som har erfaring? Hilde Haugsgjerd forsikret at hovedregelen om åpne kilder blir håndhevet strengt. Men denne artikkelens eneste publisistiske verdi er fraværet av navn. For halvannet år siden trykket Aftenposten en artikkel som utløste Dagfinn Høybråtens avgang som leder i Kristelig Folkeparti. Han bedyret at avgangen var planlagt, men den kom uansett to døgn etter at Aftenposten lot 16 anonyme medlemmer av partiet foreta et grundig karakterdrap. Det viste seg at det kristeligste av partiene var et terrorvelde, der «ingen

(Og før habilitetspolitiet tar meg: Jeg har også vært leder der, jeg kjenner Hilde Haugsgjerd ganske godt, jeg liker henne og vi er ansatt i samme konsern, men vi var ikke i hverandres femtiårsdager. Sånn, kan vi nå komme tilbake til saken.)

nedbør

Vindstyrke: 5 lett bris 7 laber bris 10 frisk bris 12 liten kuling 15 stiv kuling 20 sterk kuling 22 liten storm 25 full storm 30 sterk storm 33 orkan

°C 20 15 10 5 0 -5

Fredag 23. mars

02 6

08 6

14 6

8

Lørdag 24. mars

20 10

10

02 9

08 8

12

14 12

20 12

12

Søndag 25. mars

02 12

08 10

9

14 9

Mandag 26. mars

20 8

6

3

02 5

08 4

3

14 2

2

20 2

mm 15 12 9 6 3 0 20

Tirsdag 27. mars

02 2

2

08 2

14 3

3

2

09: avis

123


4

Nyheter

torsdag 22. mars 2012 bil havnet på taket

unødige alarmer

KROPPANBRUA En kvinne ble fraktet til St. Olavs Hospital med lettere skader etter at bilen hun kjørte havnet på taket på E6 ved Kroppanbrua. Ambulanse og redningsbil kom raskt til stedet. Ingen andre kom til skade. Det var tett snøvær og svært glatt da ulykken skjedde.

TRØNDELAG Halvparten av utrykningene som Trøndelag brann- og redningstjeneste utfører hvert år er unødige. I 2011 rykket de ut på 3267 hendelser totalt, og av disse var 1593 unødige. Aldri tidligere har brannvesenet skrevet ut bøter for så mye til sammen.

ADRESSEAVISEN

172 000 mennesker har flyktet fra sine hjem etter sammenstøt mellom hæren og opprørere i nordlige Mali siden midten av januar, ifølge FN. Om lag halvparten av flyktningene er internt fordrevne.

Etter 15 år i SV melder Trine Fissum seg ut i protest. Landstyrets ja til tidlig ultralyd er et svik mot personer som henne selv, føler hun.

– trine fissum

FORLATER SV I PROTEST Terje Eidsvåg nyhetsjournalist t.eidsvaag@adressa.no

Etter 15 år i SV melder Trine Fissum seg ut i protest. Landstyrets ja til tidlig ultralyd er et svik mot personer som henne selv, føler hun. – Ultralyd-vedtaket legger til rette for et sorteringssamfunn. Det tar jeg veldig sterk avstand fra, sier Fissum, som har sittet ikke mindre enn ti år for SV i Trondheim bystyre. Selv har Fissum brukt rullestol siden 1997 på grunn av en medfødt nevrologisk sykdom. Dømmer andres liv

Hun sier hun ikke vet om hun med sin sykdom kunne vært «offer» for en slik ultralyd-praksis, men at hun kjenner flere titalls som ville vært omfattet. – Jeg er klar over at man kan bli undersøkt med ultralyd på et tidlig stadium i svangerskapet på private klinikker i dag. Men det gir feil signal å opprette et tilbud i offentlig regi. Da legges det ikke bare til rette for sortering, men også et press på kvinnene. Samfunnets fokus bør heller være å gjøre hverdagen bedre for hver enkelt. Dette er

124

portefølje · Merete Valseth

veldig viktig. Landsstyremedlem og kvinnepolitisk talsperson Marthe Hammer mener det ikke er noen grunn til å sende saken til landsmøtebehandling ettersom den var oppe til behandling på fjorårets landsmøte og det der ble vedtatt at saken skulle sendes videre til nettopp landsstyret for videre behandling. Teknologien tar ikke parti

– Det at jeg har en funksjonsnedsettelse har gjort at jeg har møtt mange andre med funksjonsnedsettelser, og erfart hvordan samfunnet ser på mennesker med funksjonsnedsettelser. Det er først og fremst det samfunnet jeg ser for meg som skremmer meg. Når man legger til rette for å designe barn har samfunnet blitt innhentet av den teknologiske utviklingen. Det er først og fremst det samfunnet jeg ser for meg som skremmer meg. Teknologien tar ikke parti. Det er samfunnets ansvar å forvalte den på en hensiktsmessig måte. – Du bruker ordet svik. Er du lei deg? – Jeg vil heller si at jeg er skuffet over vedtaket, og føler at SV ikke har forstått konsekvensen av det. Selv om sentralstyret i SV denne uken sa ja til

dette er saken » MANDAG FATTET et samlet sentralstyre i Sosialistisk Venstreparti et vedtak der de går inn for at det offentlige skal tilby ultralyd i tolvte uke for alle gravide.

» DETTE HAR LENGE vært et stridstema innad i regjeringen. Selv om sentralstyret i SV denne uken sa ja til tidlig ultralyd, er striden ennå ikke over.

» NÅ BER FLERE partiveteraner og sentrale medlemmer landsstyret om å avvise sentralstyrets ja.

» EN REKKE partiveteraner og sentrale SV-medlemmer har i et brev til landsstyret ber om en utsettelse og mener at saken må diskuteres på landsmøtet. » BREVET ER UNDERTEGNET av i underkant av 30 personer som har eller har hatt verv i Sosialistisk Venstreparti.

» – HER ER DET snakk om store prinsipielle spørsmål som hører hjemme på et landsmøte, sier partiveteranen Kjellbjørg Lunde.

» LANDSTYRETS JA TIL tidlig ultralyd er et svik mot personer som henne selv, sier Trine Fissum (bildet) som nå melder seg ut.

» TRINE FISSUM er meget skuffet over det nye vedtaket, og kaller det et svik. Hun mener at vedtaket legger til rette for et sorteringssamfunn.

tidlig ultralyd, er striden ennå ikke over. Nå ber flere partiveteraner og sentrale medlemmer landsstyret om å avvise sentralstyrets ja. – Når SV jobber for at mine genetiske egenskaper ikke skal være en del av samfunnet i framtiden, føler jeg at det blir et svik, sier Fissum. Stridstema

Dette har lenge vært et stridstema innad i regjeringen. Men selv om sentralstyret sa ja og landsstyret i SV sannsynligvis vil følge vedtaket under sitt møte denne helgen, skriver Dagsavisen at en rekke partiveteraner og sentrale SV-medlemmer i et brev til landsstyret ber om en utsettelse og mener at saken må diskuteres på landsmøtet. Mandag fattet et samlet sentralstyre i SV et vedtak der de går inn for at det offentlige skal tilby ultralyd i tolvte uke for alle gravide. Brevet er undertegnet av i underkant av 30 personer som har eller har hatt verv i partiet. I tillegg til Lunde omfatter dette blant annet tidligere miljøvernminister Helen Bjørnøy, Oslo-politikerne Ivar Johansen og Marianne Borgen, samt de tidligere stortingsrepresentantene Torild Skard og May Hansen. •

Foto: Rune Petter Ness

«Vedtaket legger til rette for sorteringssamfunn.»


ADRESSEAVISEN

Nyheter

torsdag 22. mars 2012

noroff til trondheim

ny hundeforskrift

røyk fra bolig

TRONDHEIM Den private utdanningsinstitusjonen Noroff etablerer seg i Trondheim. Gry E. Pedersen blir rektor for skolen, som tar imot sine første studenter i august i år. – I Trondheim er det i første rekke kreative fag vi satser på. Med tanke på at Trondheim har et stort kreativt miljø, blant annet innenfor musikk, er dette fag vi har stor tro på, sier daglig leder i Noroff, Ari Mathisen.

MALVIK Malvik kommune har fått hundeeierne til å se rødt ved å foreslå et tak på tre hunder per husstand, i tillegg til utvidet båndtvang. Unntaket er dersom man har over to mål tomt, minimum 1,5 meter høye gjerder og en ordning som hindrer sjenerende ekskrementlukt fra eiendommen. Blant alle restriksjonene, er det forslaget om tak på antall hunder som får folk til å reagere.

VERDAL Røykutviklingen har trolig startet i forbindelse med at huseierne har fyrt opp i peisen i den eldre eneboligen. Brannvesenet åpnet bakveggen i en peis, og fikk avverget brann i Sjøbygdveien, sier operasjonsleder Morten Evensen.

5

BÅT BLE BERGET FRA HAVSNØD En fritidsbåt gikk ned utenfor Lysøysund. Tre personer ble berget opp av sjøen. Tre personer ble heiset opp fra sjøen av et Sea King redningshelikopter og fløyet til St. Olavs Hospital etter at en fritidsbåt gikk ned utenfor Bjugn i ettermiddag. De tre personene lå i vannet i opp mot 30 minutter før de ble plukket opp av helikopteret. Vi gjør klar dykkere som drar ut sammen med luftambulansen. To av dem som havnet i vannet er i god form etter ulykken. Den tredje personen, en eldre mann, var noe redusert. St. Olavs Hospital opplyser i en pressemelding at mannen var nedkjølt da han ankom sykehuset. Han blir behandlet med oppvarming og overføres til et kortvarig opphold på intensivavdelingen. – Han ble lagt på båre, og hadde alle vitale funksjoner i gang. Han pustet selv, men var tydelig redusert, sier redningsleder Andreas Bull ved Hovedsentralen på Sola (HRS). Bull sier de tre personene trolig lå i vannet mellom 20 og 30 minutter. Brannvesenet mottok melding fra AMK cirka klokken 14.15. – Vi har fått melding fra AMK om en båt som er i ferd med å gå ned utenfor Ørland. Vi gjør klar dykkere som drar ut sammen med luftambulansen, sier brannmester

RYKKET UT Dykkere gikk ombord i et helikopter for å rykke ut. Foto: Erling Skjervold

Roger Gjersvold ved 110-sentralen til Adresseavisen. Fem minutter senere skrev politiets operasjonssentral følgende på Twitter: «Det er en 23 fots fritidsbåt med motorvansker som tar inn vann nordvest for Lysøysund. Tre personer er ombord. Hovedredningssentralen sender helikopter og redningsskøyte.» – Det er

bare bauen står opp av sjøen. Tre personer ligger i sjøen ved en liten holme som heter Oddtaren, cirka fem kilomter ut i havet fra Lysøysund, sier redningsleder Andreas Bull. HRS ble varslet av politiet i Sør-Trøndelag. I tillegg til brannvesenet, Sea King og luftambulansen, er også en redningsskøyte og et overvåkningsfly fra

Luftforsvaret med i redningsaksjonen. – Mannskapet ombord i helikopteret fikk bekreftet at det kun var tre personer ombord, og det har fløyet til St. Olavs Hospital, forteller Bull. • Kristoffer Furberg k.furberg@adressa.no

Helseministeren vil forby anabole steroider I dag er det forbudt å innføre, produsere og selge disse preparatene, mens bruk er tillatt. Nå blir det også forbudt å kjøpe, oppbevare og bruke dem. – Vi gjør dette fordi dop er skadelig. Det er 2–3 prosent av norske ungdommer som bruker slike stoffer, og vi vil sende et sterkt signal om at dette er farlig, sier Strøm-Erichsen til Adresseavisen. – Problemene rundt dopingkriminalitet opptar også meg sterkt. På dette stadiet er det viktig at vi ikke utelukker et forbud blant mulige tiltak. Jeg tror også vi må ha mer fokus på holdningsskapende og forebyggende arbeid, fortsetter helseministeren. Leder av Antidoping Norge, Anders Solheim, er godt fornøyd med at forbudet kommer. – Storsamfunnet sier med dette at dopingatferd er uakseptabelt, sier han. Alle preparater som står på legemiddelverkets dopingliste, skal nå forbys.

Lovforslaget skal snart på høring, før det fremmes som en proposisjon for Stortinget. – Mennesker som bruker anabole steroider påfører både seg selv og andre mennesker skader. Bivirkningene av dopingbruk fører med seg vold og psykiske problemer som skaper problemer for samfunnet, sier fylkespolitiker Karianne Tung. – Det at vi ikke har et lovverk gjør at folk ikke tror det er farlig å bruke anabole steroider. Det gjør det vanskeligere for dem som er ute i skolene og skal snakke med ungdommene om doping, avslutter Tung. Hun er klar på at et eventuelt forbud må følges opp med økte ressurser til politiet. Allerede mandag begynner dette arbeidet, gjennom møter med flere stortingspolitikere. • Marit Ytterstad Nygård m.nygard@adressa.no

09: avis

125


6

Annonse

torsdag 22. mars 2012

ADRESSEAVISEN

VIL DENNE MANNEN GJERNE SNAKKE MED DEG Motstandsmannen Gunnar «Kjakan» Sønsteby er blitt 93 år gammel. Han er en av dem som kan fortelle hvordan det var å bli fratatt friheten da tyskerne invaderte Norge i 1940. Og hvordan det var å få den tilbake 8. mai for 66 år siden. Når en har levd uten frihet i mange år, er det stort når den endelig kommer tilbake. Men hva om den ikke hadde kommet tilbake? Krigens utfall var ingen selvfølge. Krigen ble vunnet fordi millioner av mennesker sto opp og kjempet mot urett i fem lange år. Og i kampen for fred og frihet ofret mange alt. Historiene om alle de som har gjort en innsats for fred og frihet bør og skal ha ubegrenset holdbarhet. 8. mai markerer ikke bare frigjøringsdagen, men også vår nasjonale veterandag. Da hedrer vi

alle som har tjenestegjort for Norge, i eller utenfor landets grenser, helt frem til i dag. Fred og frihet vinnes ikke bare i krig, det er noe som må bevares kontinuerlig ved at nasjoner deltar i fredsoperasjoner så vel som i andre konfliktområder hvor verdensfreden trues. Veterandagen er derfor en merkedag for veteraner som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Siden 1947 har Norge bidratt i mer enn 40 internasjonale fredsoperasjoner, og mer enn 120 000 kvinner og menn har deltatt. Søndag 8. mai markeres veterandagen med arrangementer flere steder i landet, blant annet på Akershus Festning. Veteranene har gjort en stor innsats for landet vårt, nå er det vår tur til å vise at vi ikke tar dem for gitt. Les mer om veteranarrangementene på forsvaret.no

For alt vi har. Og alt vi er.

126

portefølje · Merete Valseth


KULTUR torsdag 22. mars 2012

intervjuet

«God morgen, Dolmen!»

Musikk • Film • Litteratur • Teater • Kunst • Spill • Mat • Reise • Uteliv

Musikk 22

Foto: AP Photo

INDIEKOLLEKTIV GJESTER FAMILIEN

Musikk 34

Jakten på Savio Magni Moksnes Gjelsvik var fascinert av den samiske kunstneren John Savios liv. En biltur på 6500 km nordover i landet sommeren 2010, førte henne på sporet av ham.

Ny filminnspilling

Film 37

Susanne Sundfør

Foto: Mattis Sandblad

Kunst 36

ALPENES ELITEDIVISJON

anmeldelse

I mai starter opptakene på den nye, norske spillefilmen «Jag etter vind». Og Åfjord kommune blir igjen åsted for filminnspillingen. Brede Hovland og Rune Langlo samarbeider igjen.

Kontakt kulturredaksjonen e-post

Musikk 34

Reise 38

Susanne Sundfør går konsekvent sine egne veier, velger aldri enkle løsninger og legger lista svært høyt. Hun leverer nok et sterkt album.

kultur@adressa.no • telefon 07200 • kulturredaktør Stian Wallum • postadresse Adresseavisen AS, Industriveien 13, 7003 Trondheim

09: avis

127


34

Kultur

torsdag 22. mars 2012 lokalt

globalt

Anne Synnøve Simensen, cand. philol. ved NTNU kom torsdag ut med en bok om Nobels fredspris. I boka «Kvinnen bak fredsprisen – Historien om Bertha von Suttner og Alfred Nobel» får vi vite mer om hvordan Bertha var hoveddrivkraften i dialogen mot fredsprisen, forteller forlaget i en pressemelding. Bildet viser Bertha von Suttner fra 1906.

Den amerikanske artisten Rufus Wainwright var fra seg av sorg da hans mor, Kate McGarrigle, tapte kampen mot kreft i 2010. Men bare et år senere ble homofile Wainwright og partneren foreldre til en liten jente. – Jeg våknet opp og hadde denne vakre datteren som hjalp meg gjennom mors død. Det er det største som noen gang har skjedd meg. Hun er nydelig, sier han til The Sun.

ADRESSEAVISEN

cd sterkt og mangfoldig

SUSANNE SUNDFØR The Silicon Veil

Borer enda dypere Det er så mye å bejuble med Susanne Sundfør. Hun går konsekvent sine egne veier, velger aldri de enkle løsninger og legger lista svært høyt. En forutsetning for å satse så ambisiøst som Sundfør er at hun har et talent som matcher ambisjonene, og at hun har samarbeidspartnere som utfyller henne. Hun har begge deler, og på «The Silicone Veil»

fortsetter hun og produsent Lars Horntveth der de slapp på «The Brothel». Og stemmen hennes er fortsatt tilnærmet guddommelig. Dette er et enda mer radikalt skritt videre, et atmosfære- og klangunivers skapt på elektronikk med organisk kontrast i Sundførs piano og strykere fra Trondheimsolistene. Det er også et enda mer lukket univers enn på forgjengeren, en må lete enda lenger etter de melodiske perlene som preget hennes første album. Jeg er en av dem som savner dem, som mener at Sundførs fascinerende ferd mot sitt helt egne musikalske univers ikke hadde tapt seg på at hun hadde åpnet seg mot publikum og tilført musikken energi og umiddelbarhet. En forutsetning for å satse så ambisiøst som Sundfør er at hun har et talent som matcher ambisjonene, og at hun har samarbeidspartnere som utfyller henne. Mangelen på utadvendt energi er en svakhet i Sundførs kunstneriske propsjekt som kan være et irritasjonsmoment. I lange sekvenser på også dette albumet henfører Sundførs eteriske flukt inn i et mystisk, melankolsk univers. Og stemmen hennes er fortsatt tilnærmet guddommelig. Sterke låter i et mangfoldig arrangement av strykere,

piano og synths kombinert med Sundførs guddommelige stemme redder verket fra et trivielt utfall. Mangelen på utadvendt energi er en svakhet i Sundførs absolutt kunstneriske propsjekt. Singelen «White Foxes» – den aller mest klokkeklare kandidaten til årets norske låt, i følge enkelte – er av den typen som virkelig kan få det til å gå iskaldt nedover ryggen på selv de mest avstumpede i blant oss. Påfølgende «Rome» følger i samme spor, et hult ekko fra dypt inne i den regntunge, sølete skogen, der det absolutt sleper seg over Lars Horntvedts etter hvert veldig karakteristiske knitrebeats. • o.hoel@adressa.no

128

portefølje · Merete Valseth

Musikk

HOBBYPROSJEKTET SOM TOK AV Sven Egil Omdal kulturjournalist s.omdal@adressa.no

To år er gått siden vi først snakket med ham. Da var han ikke helt var sikker på hva Team Me skulle bli, men håpet at de kunne få gitt ut ei plate. Det begynte som et enmannsprosjekt som ble plukket ut til P3s Urørtfinale i 2010. Brått måtte Marius Drogsås Hagen samle sammen et band og til slutt sto et kreativt indiekollektiv på fem mann og en jente klart. Siden starten har bandet hatt flere låter listet på P3, varmet opp for The Wombats rundt om i Europa og spilt på flere festivaler i Norge. – Dette har gått ekstremt fort. Jeg har alltid hatt store ambisjoner, men jeg så ikke for meg at Team Me skulle ta meg verden rundt. At det først ble et band, så et turnerende band, det tar litt tid å venne seg til. Først og fremst skulle det bare være gøy, sier Hagen.

Lovprist i inn- og utland

I august 2011 gjestet Team Me Trondheim og Pstereofestivalen. Den gangen med kun en EP og en singel i bagasjen. Likevel imponerte de både publikum og Adressas anmelder som blant annet skrev «At et band fra Elverum som ennå ikke har albumdebutert får trampeklapp midtveis i en utekonsert i Trondheim, hvor de fleste har betalt for å se noen andre, viser at hypen virker, men viktigst av alt at bandet innfrir.» Sist høst ga Elverums-bandet ut debutalbumet «To The Treetops». En debut andre band bare kan drømme lenge om. Både Aftenposten, Musikknyheter.no, Dagsavisen, Adressa og seks andre norske medier ga albumet toppkarakter sammen med lovord som «årets beste innen norsk rock, helt enkelt» og «er verden rettferdig, så vil To The Treetops stå igjen som en klassiker innen norske utgivelser». I tillegg mottok de Spellemannprisen i kategorien «Beste popgruppe» for albumet. Det er ikke bare i Norge Team

fakta » Bandet består av Marius Drogsås Hagen, Bjarne Alexander Ryen Berg, Simen Sandbæk Skari, Uno Møller Christiansen, Simen Schikulski, Elida Inman Tjørve.

» Team Me ble dannet i Elverum, men driver nå fra Oslo.

» Ga ut debutalbumet «To The Treetops» høsten 2011. » Vant Spellemannprisen 2011 i klassen popgruppe.

» Skal spille på en rekke festivaler i sommer, både i Norge og i utlandet.

» Team Me har fått strålende kritikker og toppscore fra en rekke store, anerkjente utenlandske musikkmagasiner.

» Ble plukket ut til P3s Urørtfinale i 2010. » Spilte på Pstereofestivalen i august i fjor.


ADRESSEAVISEN

Kultur

torsdag 22. mars 2012

kort fortalt

vel talt

Tre Små Kineseres klassikere blir nå gjenstand for et stort korprosjekt som skal på turné neste helg. Ca. 160 sangere, med Hanne Bæverfjord som musikalsk leder, har øvd inn sanger hele fra bandets katalog – og disse vil framføres alene og sammen med Tre Små Kinesere. Stodhallen, Rennebuhallen og Byscenen er blant de som får besøk av det sterkt utvidete bandet neste helg.

«Hvis jeg vinner, skal jeg bruke pengene til silicon.»

35

Paradise Hotel-deltaker Iselin Michelsen har planene klare for realityserien på TV3.

1 2

1 DEBUTALBUM Team Me ga ut debutalbumet «To The Treetops» høsten 2011. 2 NY PÅ TANGENTER Ina Elida Inman Tjørve. Foto: Pia Eriksen. 3 GODT LIVEBAND Team Me har forrykende konserter, her fra by:larm. Foto: Rashid Akrim. 3

Foto: teamme.no

T

I kveld spiller Team Me på Familien i Trondheim. – Vi gleder oss til å vise så mange hva Team Me er blitt.

Me har høstet listeplasser og god kritikk. Også i Tyskland, Sveits, Østerrike, Storbritannia og USA har bandet blitt spillelistet på flere radiostasjoner. August 2011 gjestet Team Me Trondheim og scenen på Pstereofestivalen. Den gangen med kun en EP og en singel i bagasjen. Likevel imponerte de både publikum og Adressas anmelder som blant annet skrev «At et band fra Elverum som ennå ikke har albumdebutert får trampeklapp midtveis i en utekonsert i Trondheim, hvor de fleste har betalt for å se noen andre, viser at hypen virker, men viktigst av alt at bandet innfrir.» Hobbyband

En debut andre band bare kan drømme lenge om. Det britiske musikkmagasinet NME uttalte blant annet «Expect big things from Oslo’s Team Me», Sunday Times mente at «This fabulous sextet from Norway make Magic Numbers-like magic» også Q Magazine, Storbritannias største musikkmagasin, skrøt sekstetten

høyt opp i skyene. Marius Drogsås Hagen startet Team Me som et hobbyprosjekt, etter ti år som bassist i tungrockgruppa Jaqueline fra Elverum. Han hadde begynt å skrive sanger selv, som ikke passet inn i Jaqueline. På forsommeren i forfjor ga

«Det er ikke bare i Norge Team Me har høstet listeplasser og god kritikk.» Team Me ut singelen «Weathervanes And Chemicals», og Hagen fortalte i intervjuet vårt at han hadde samlet noen venner for å framføre musikken for folk. Siden er Team Me rett og slett blitt et av Norges største band. – Dette har gått ekstremt fort. Jeg har alltid hatt store ambisjoner, men jeg så ikke for meg at Team Me skulle ta meg verden rundt. At det først ble et band, så et turnerende band, et band som gir ut plater, det tar litt tid å venne seg til. Først og fremst skulle det bare være gøy.

Nytt medlem fra Levanger

I år fikk den populære indiegruppa nok en stor nominasjon. Denne gangen til Statoilstipendet på én million kroner. På grunn av uenigheter innad i bandet hvorvidt de ønsket å motta penger fra Statoil, trakk til slutt medvokalist Synne Øverland Knutsen seg fra hele samarbeidet. I februar sto Team Me på scenen under Bylarm med Ina Elida Inman Tjørve fra Levanger. Sist høst slapp Elverums-bandet debutalbumet. I tillegg mottok de Spellemannprisen i kategorien «Beste popgruppe» for albumet. – Vi hadde pratet om det på forhånd, så det ble ikke noe drama. Vi spilte fortsatt sammen den kvelden nyheten ble kjent. Det skal litt til å være enige om alt, og da må flertallet bestemme. Nå er vi seks stykker som har det samme ambisjonsnivået videre. – Er bandet som heter «Team ME» et demokrati også nå? Marius Drogsås Hagen drar litt på det. – Nei, hadde jeg satt meg på bakbeina i en sak. Men med bandet på tur, med ban-

det som skal ta avgjørelser, så er vi det nå. Bandet består av folk som dediserer livet sitt til å gjøre dette 100 prosent. I august 2011 gjestet Team Me Trondheim og Pstereofestivalen. To år er gått siden vi først snakket med ham. Da var han ikke helt var sikker på hva Team Me skulle bli, men håpet at de kunne få gitt ut ei plate. Likevel imponerte de både publikum og Adressas anmelder som blant annet skrev «At et band fra Elverum som ennå ikke har albumdebutert får trampeklapp midtveis i en utekonsert i Trondheim, hvor de fleste har betalt for å se noen andre, viser at hypen virker, men viktigst av alt at bandet innfrir.» Ny på tangenter er Ina Elida Inman Tjørve, som gjorde sin andre opptreden med Team Me for flere tusen mennesker på By:larm. – Det var ganske sprøtt. Det var sykt mye å lære på to uker, og det krevde beinhard øving. Men det var gøy også, synes hun. Nå gleder Elida seg til nye utfordringer og flere opptredener med Team Me. •

09: avis

129


10


Bokserie [Johan Falkberget] Høgskolen i Gjøvik ∙ Våren 2012 ∙ Individuell oppgave ∙ Veileder: Aud Gloppen

utdrag fra brief Formgi tre bøker fra den klassiske litteraturen. Serien kan gjerne være påkostet utstyrsmessig. Velg selv format og papir til omslaget.

løsning Jeg har valgt å lage en forfatterskapsserie med tre bøker skrevet av Johan Falkberget. Titlene jeg har valgt meg ut er Den fjerde nattevakt, Eli Sjursdotter og An-Magritt. Johan Falkberget er en forfatter fra Røros, som skrev om gruvedrif­ ten og fjellfolket i Bergstaden på 1600-tallet. Han jobbet selv i gruvene fra han var liten gutt. Alle bøkene i serien har dystre konflikter og en eller annen form for mørke i handlingen. Dette mørket er abstrahert ved at det er brukt mye svart i løsnin­ gen. Boka skal trekkes i svart sjirting på baksiden, rundt ryggen og litt utover framsiden. Den skal ha svart for- og baksats og svart toppsnitt. Det svarte renner ned over bokas tittel på framsiden, og tilsvarende på båndet på baksiden. Jeg har tegnet illustrasjoner selv og malt bakgrunner med akvarellfarger. Disse plasseres på bokpermen. Illustrasjonene har motiv fra Røros-området, der hand­ lingen i bøkene finner sted. Illustrasjonene er små og detaljrike. Handlingene foregår delvis på vinteren, og for å få fram den bitende vinterkulden som Røros er kjent for, brukte jeg isblå og lilla farge på akvarellbakgrunnene. Jeg ønsket et klassisk uttrykk på bokserien, både når det gjelder illustrasjoner og typografi. Skriftvalget havnet derfor på en klassisk antikvaskrift. Jeg har plas­ sert en hvit strek under navnet til forfatteren som er i slektskap med illustra­ sjonene. På baksiden er det et vertikalt bånd med en tekst om handlingen i boka og informasjon om forfatteren. Ryggen skal ha preg med hvit og grå folie.


132

portef酶lje 路 Merete Valseth


spesifikasjon Typografi: Adobe Garamond Format: ∙ Skirting: 186 × 215 mm, inkl. rygg 202 mm ∙ Perm: 114 × 215 mm ∙ Bånd: 70 × 360 mm Papir: Munken Pure 150 g Illustrasjoner: Mine egne Fargepalett:

Sjirting: Van Heek Textiles – Brillianta 4000

10: bokserie

133


134

portef酶lje 路 Merete Valseth


10: bokserie

135


Den fjerde nattevakt

johan falkberget

johan falkberget

den fjerde nattevakt Permen gjengitt i 100â&#x20AC;&#x2030;% størrelse.

136

portefølje ¡ Merete Valseth

Den fjerde nattevakt


Eli Sjursdotter

johan falkberget

johan falkberget

Eli Sjursdotter

eli sjursdotter Permen gjengitt i 100â&#x20AC;&#x2030;% størrelse.

10: bokserie

137


An-Magritt

johan falkberget

johan falkberget

an-magritt Permen gjengitt i 100 % størrelse.

138

portefølje · Merete Valseth

An-Magritt


bånd Vertikalt bånd til alle tre bøkene gjengitt i 100 % størrelse.

den fjerde nattevakt

eli sjursdotter

an-magritt

Vi befinner oss på Røros i de harde nødsårene og begynnelsen på 1800-tallet. Her skildres kreftene i menneskesinnet, allmenngyldig og tidløst. Den vakre Gunhild Finne, bergmannen David Finnes hustru, og den begavede, dypt religiøse presten Benjamin Sigismund settes på prøve gjennom sitt lidenskapelige og tragiske kjærlighetsforhold.

Sommeren etter Armfelts dødstog over Tydalsfjellene, kommer en ung svensk soldat til Rugelsjøsetra der Eli Sjursdotter hører til. For hans skyld trosser Eli sin far og flykter hjemmefra. Men Sjur krever hevn, og deres kjærlighet blir stilt opp mot en mørk bakgrunn av ufred og hat og fjellviddas isende skjønnhet og ensomhet.

An-Magritt vokser opp i en norsk bergstad på 1600-tallet, og er ennå et barn når hun må stå alene i kampen for tilværelsen. Hun står alene blant menn, og må kjempe den sammen harde kampen som dem. Gjennom den bitende vinterkulden kjører de malm fra gruvene til smelteovnene. Men An-Magritt har ingen hest. Hun kjører med okse.

johan falkberget

johan falkberget

johan falkberget

(1879–1967) kom fra Rugeldalen ved Røros, og arbeidet i gruvene fra han var guttunge og fram til han fikk antatt sin første roman «Svarte Fjelde», som kom ut i 1907. Her tar han opp de temaene som siden skulle oppta ham sterkt som kunstner og forfatter, nemlig gruvearbeidernes og fjellfolkets liv.

(1879–1967) kom fra Rugeldalen ved Røros, og arbeidet i gruvene fra han var guttunge og fram til han fikk antatt sin første roman «Svarte Fjelde», som kom ut i 1907. Her tar han opp de temaene som siden skulle oppta ham sterkt som kunstner og forfatter, nemlig gruvearbeidernes og fjellfolkets liv.

(1879–1967) kom fra Rugeldalen ved Røros, og arbeidet i gruvene fra han var guttunge og fram til han fikk antatt sin første roman «Svarte Fjelde», som kom ut i 1907. Her tar han opp de temaene som siden skulle oppta ham sterkt som kunstner og forfatter, nemlig gruvearbeidernes og fjellfolkets liv.

ISBN 978-82-489-0992-7

ISBN 978-82-489-0992-7

ISBN 978-82-489-0992-7

10: bokserie

139


illustrasjoner På dette oppslaget ser du illustrasjonene jeg har tegnet, samt en av bakgrunnene de er plassert på. Jeg har brukt tusjpenn og akvarellfarger for å lage disse.

140

portefølje · Merete Valseth


10: bokserie

141


illustrasjoner Det svarte som renner ned over bøkenes titler er malt med akvarellfarger.

142

portefølje ¡ Merete Valseth


Merete Valseth – Portfolio  

My portfolio from BA Media Design, Gjøvik University College, Norway

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you