Issuu on Google+

Mitt

s ykeh us

1

10 책r med trygghet forskning nytenkning

www.sshf.no


2

stopp flyet! Det gje Sekunder før flyet til Gran Canaria skal ta av får Trygve Bjerkås slag. Turen fortsetter i ambulanse og med blålys til sykehus. – Stopp flyet, roper kona Jorunn når hun ser mannen synke sammen i setet. Flyet avbryter takeoff fra Kristiansand lufthavn Kjevik. Så roper hun ut igjen: Finnes det en lege om bord? Det gjør det. Legen styrter fram, ser hva som er i ferd med å skje og forstår alvoret i situasjonen. Han ringer 113 umiddelbart. – Nå tar vi over, sier ambulansefolkene som henter Bjerkås på flystripa. Ambulansetjenesten ved Sørlandet sykehus består av 300 skolerte medarbeidere som hver dag bidrar til at liv og helse reddes.

Sørlandet Sykehus

En av dem er Jack Rosseland (50) fra Arendal. Inspirert av en bestefar og en onkel som jobbet i ambulansetjeneste, kom han inn i yrket som 23-åring. I dag har han tilleggsutdannelse i ambulansefaget og er en av helseforetakets mest erfarne medarbeidere. – Noen ganger henter vi kritisk syke eller skadede pasienter. Da teller hvert sekund og livreddende førstehjelp er avgjørende. Andre ganger transporterer vi pasienter mellom sykehus og hjem, uten at det haster. Bjerkås følte seg i fin form og gledet

seg til en velfortjent ferie med kona da de gikk om bord i flyet. Da flyet 15 minutter forsinket begynte å takse ut på rullebanen, forsvant plutselig taleevnen. – Det skjedde i løpet av noen sekunder. Midt i en setning ble talen min grøtete og følelsen i venstre side forsvant. Jeg hadde ingen smerter og ble ikke redd. Men det var en underlig opplevelse, minnes han. Tiden og marginene var på hans side. – Det gikk knapt 45 minutter fra jeg satt i flyet til jeg var framme på sykehuset. Ambulanseturen husker jeg ingenting av, men jeg har skjønt at alt gikk på skinner, sier Bjerkås. Sykehus på hjul Ambulansen er sykehusets forlengede arm. Behandlingen av pasienten begynner umiddelbart og fortsetter i ambulansene.


3

lder livet Om bord er det medisinske apparater for livreddende og stabiliserende behandling. Ambulansene er utstyrt med avansert kommunikasjonsutstyr som gjør det mulig å konferere med legene på sykehuset om pasientens tilstand og behandling. – Når sekundene teller, gjelder det å jobbe raskt, samtidig som vi roer ned pasient og pårørende. Målet er å være underveis til sykehuset med en akuttpasient senest 10 minutter etter at vi ankommer stedet, sier Rosseland.

Skaper trygghet Ambulansearbeidere har utdannelse og erfaring som gjør at de møter pasientene med trygghet og ro. Rosseland hilser gjerne på pasienten med et fast håndtrykk. – Et håndtrykk kan si mer enn ord. Det er en høflig gest når man møter mennesker,

og en måte å sjekke pasientens tilstand på. Er håndflaten klam og kjølig eller tørr og varm, er håndtrykket fast eller slapt? Det er viktig for meg å vite, sier han. Ingen arbeidsdager er like for Rosseland og hans kolleger. De må være forberedt på alt fra rutinemessige transportoppdrag til blålysutrykninger der det står om livet. Da kommer erfaring godt med. – Vi ser mye tragisk, men de gode opplevelsene er også mange: Et barn som har vært under vann og vekkes til live, en slagpasient som kommer raskt til sykehus, eller rett og slett den gode samtalen med et menneske som trenger noen å snakke med, sier Rosseland. Ring 113 – Medisinsk nødsentral Sørlandet! Slik blir du mottatt når du ringer

Ofte teller sekundene når Jack Rosseland (t.v) og Jens Rosenvold er ute på oppdrag for Ambulansetjenesten ved Sørlandet sykehus.

nødhjelpstelefon 113. Stemmen tilhører en person som er drillet i å få fram akkurat den informasjonen som trengs for å få gitt riktig assistanse. Navn, telefon, adresse, hva er problemet, er pasienten ved bevissthet? – I løpet av sekunder vurderer vi hastegraden og om vi skal instruere innringer i livreddende førstehjelp. Mens samtalen pågår varsler operatør både lege og ambulanse. Underveis får ambulansepersonell opplysninger fra samtalen med innringer. Når situasjonen krever det, får innringer beskjed om ikke å legge på før ambulansen er framme, sier leder for AMK-sentralen, Ole Kristian Skomedal. – Ofte starter livreddende behandling mens ambulansen er på vei. Pårørende eller publikum er ofte de største heltene, sier Skomedal. ►

www.sshf.no


4

– Det skjedde i løpet av noen sekunder. Midt i en setning ble talen min grøtete og følelsen i venstre side forsvant. Trygve Bjerkås

Trygt og raskt fram Ambulansetjenesten betjener i dag tre sykehus og 32 kommuner i Agder og deler av Telemark, fra Flekkefjord i vest til Nissedal i øst. Med 21 ambulansestasjoner jevnt fordelt i regionen, skal det normalt aldri ta mer enn 30 minutter fra du ringer AMK på 113 til ambulansen er framme. Luftambulansen inngår i tjenesten, og ofte brukes både ambulanse og helikopter for å få pasienten trygt fram til nærmeste sykehus. Alt koordineres fra ambulansetjenestens hovedkvarter, AMK-sentralen i Lillesand. Her har avdelingsleder Helge Abrahamsen og leder AMK-sentralen Ole Kristian Skomedal full kontroll. Det tar i gjennomsnitt mellom 10 og 25 minutter å få hjelp, uansett hvor du bor i regionens 32 kommuner, sier Abrahamsen og Skomedal. Sammenslåingen av ambulansetjenesten i 2004 til en felles avdeling har ifølge Abrahamsen og Skomedal gitt publikum et bedre og mer enhetlig tilbud. – Tjenesten er profesjonalisert i alle ledd, fra mottaket av nødmeldinger til pasient er framme ved sykehus. 97 prosent av våre medarbeidere har fagbrevet i ambulansefag. Vi har dessuten fått bedre samhandlingsrutiner mellom ambulanse, legevaktsleger og sykehus og til politi- og redningsetat. Alt bidrar til en bedre tjeneste, sier de. Blodpropp ”Tror du flyet venter på oss?”, var det første Bjerkås sa til kona da han kom til seg selv i sykesengen. Det var en blodpropp som hadde stoppet blodsirkulasjonen til deler av hjernen hos Bjerkås. På slagenheten ved Sørlandet

Sørlandet Sykehus

Trygve Bjerkås fra Kristiansand fikk slag, og det stod om livet. Takket være rask behandling er han i dag helt frisk og tilbake i jobb på UiA.

sykehus Kristiansand fikk Bjerkås trombolysebehandling for å løse opp blodproppen. Han skjønte først senere hvor nær døden han hadde vært. Takket være rask behandling ble skadene i hodet midlertidige, og Bjerkås fikk mulighet til å trene seg opp og komme tilbake i jobb. Han var tilbake i forelesningssalen på Universitetet i Agder (UiA) fire måneder etter den dramatiske hendelsen. En av suksessfaktorene var konas raske reaksjon da hun så symptomene. Ferieturen til Bjerkås og kona gikk fløyten, i stedet fikk han livet i gave. Han takker kona, hjelperne i flyet og ambulanse- og sykehuspersonellet for at de gjorde det de skulle da sekundene telte som mest. Litt flaks kommer også godt med. – Flyet var litt forsinket. Jeg hadde stang inn hele veien, sier juslektoren. tekst:: Eirik Vigsnes Foto:: Kjell Inge Søreide

FAKTA Ambulansetjenesten • Betjener 280.000 innbyggere i Agder og Telemark-kommunene Nissedal og Fyresdal • Tar årlig imot 40.000 nødmeldinger på 113 • Har 30 ambulanser fordelt på 21 ambulansestasjoner • Luftambulanse med legetjeneste i døgnberedskap • Utfører årlig 30.000 oppdrag • Tilbakelegger over to millioner kilometer årlig • Har 300 ansatte • Koordinerer all pasienttransport mellom sykehus og sykehus-hjem • Er lærebedrift i ambulansefaget, med rundt 20 lærlinger • Arrangerer kurs i utrykningskjøring


5

Ole Kristian Skomedal (t.v) og Helge Abrahamsen ved AMK-sentralen sørger for at de som ringer 113 raskt får den hjelpen de trenger.

Førstehjelp avgjørende når hjertet svikter

Sekundene teller for slagpasienter

Hjerteinfarkt er en av de hyppigste årsakene til utrykning. Overlege Jarle Jortveit på hjerteseksjonen ved Sørlandet sykehus Arendal sier førstehjelp fra øyenvitner eller pårørende før ambulansen når fram ofte er avgjørende for at pasienten overlever. Her er hans råd:

– Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsak i Norge og hovedårsak til funksjonshemming hos voksne. Slagpasienter kan få mindre skader eller bli helt friske igjen dersom de kommer raskt til sykehus og får riktig behandling med blodproppoppløsende medikamenter. Ofte kommer pasientene inn for sent fordi man feiltolker symptomene, eller velger å se det an litt, sier Arnstein Tveiten. Han er overlege ved Sørlandet sykehus Kristiansand og leder for Slagforum Agder. Her er hans råd:

Sjekk symptomene: – Et hjerteinfarkt kan gi flere symptomer og symptomene kan oppleves forskjellig hos ulike mennesker. Eldre, kvinner og personer med sukkersyke kan ofte ha beskjedne symptomer. Ved følgende symptomer ringer du umiddelbart 113: • Klemmende sterke smerter rett bak brystbenet med varighet over flere minutter • Smerter som stråler fra brystet og ut i venstre arm eller opp i underkjeven • Brystsmerter, kvalme og brekninger • Plutselig og vedvarende tungpust

Start førstehjelp: – Hos pasienter med hjertestans reduseres sjansen for å overleve med 10 prosent for hvert minutt som går før livreddende behandling kommer i gang. • Dersom pasienten ikke puster, start munn-til-munnmetoden og brystkompresjoner fram til ambulansen kommer • Sjekk om det finnes en hjertestarter i nærheten. Denne bør i så fall hentes og tas i bruk så raskt som mulig

Sjekk symptomene: • Tap av kraft i arm eller bein på én side • Ansiktet blir skjevt • Problemer med taleevnen, utydelig, finner ikke ord • Tap av sidesyn

Start førstehjelp: – Ring 113 umiddelbart, dersom noen av disse tegnene har kommet plutselig. Ikke se det an, ikke dra til fastlege eller legevakt, men ring 113, også om symptomene svekkes og pasienten er i bedring. Ikke unnlat å ringe fordi du ikke vil være til bry. Det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite. På 113 får du kyndig veiledning i hva du gjør fram til ambulansen kommer. Avhengig av situasjonen kan det være: • Påse at pasienten puster • Ved bevisstløshet sjekk luftveier og legg pasienten i stabilt sideleie

www.sshf.no


6

Sykehusledelsen (f.v.): Oddvar Sæther (klinikksjef psykisk helse, rus- og avhengighetsbehandling), Per W. Torgersen (driftsdirektør), Per Qvarnstrøm (økonomidirektør), Jan-Roger Olsen (administrerende direktør), Geir Bøhler (klinikksjef kirurgi), Per Engstrand (fagdirektør), Nina Føreland (organisasjonsdirektør), Nina Hope Iversen (klinikksjef medisin) og Gun-Elise Gustafsson (klinikksjef medisinsk service).

Det aller viktigste Historien om Trygve Bjerkås er dramatisk. På sidene foran beskrives en rekke omstendigheter som førte til et lykkelig utfall for ham etter at han ble rammet av hjerneslag. Av og til haster det. Når alvorlig sykdom eller ulykke rammer brått og uventet, er hjelpen aldri langt unna. Visste du at alle innbyggere i Agder kan nås av sykehusets helsepersonell innen 30 minutter?

Historien om Trygve Bjerkås viser det som alltid vil være viktig for ansatte ved Sørlandet sykehus: Profesjonalitet i alle ledd. Dessuten forteller historien om det betydningsfulle initiativet pårørende eller andre personer omkring tar: Ved symptomer på alvorlig sykdom kan det være avgjørende at de handler raskt. Som oftest handler det ikke om minutter. For noen krever sykdommen mestring over tid. Andre må vente på utredning og diagnostikk.

Blod kan ikke kjøpes.

Det må gis!

Vil du redde liv? Meld deg som blodgivere:

www.GiBlod.no

ndet Sykehus

Ventelistene for behandling kan oppleves for lang. Dette er utfordringer vi hele tiden arbeider for å løse. Men de som trenger behandling først, skal få det først. Det er 10 år siden Aust-Agder sentralsjukehus, Vest-Agder sentralsykehus og Lister sykehus ble slått sammen til Sørlandet sykehus. Omtrent på samme tid startet forskningsavdelingen opp, og Lærings- og mestringssenteret ble etablert. Siden samlingen av sykehusene i 2003 er fagmiljøene styrket, spisset og ytterligere spesialisert. I dag har sykehuset bredde og kompetanse nok til at over 90 prosent av befolkningen på Sørlandet kan få god behandling her. God kvalitet er det aller viktigste i alt vi gjør. I dette magasinet ønsker vi å vise hva dette betyr i praksis for deg som bruker sykehuset. Ansatte gjør sitt ytterste for at behandling og pleie skal bli best mulig. Det er vi stolte av! Med hilsen Ledelsen ved Sørlandet sykehus

Utgiver: Sørlandet sykehus HF, postboks 416, 4604 Kristiansand • Ansvarlig redaktør: Adm. dir. Jan-Roger Olsen Produksjon: Mediepartner AS • Opplag: 6.000 • Trykk: Møklegaard Print Shop AS • Redaksjon Sørlandet sykehus: Rune Nesdal Jonassen, Irene Svozilik, Anette Strømsbo Gjørv, Gunder Christophersen, Johanne Tunaal-Larsen. Redaksjonen avsluttet oktober 2013 Henvendelser til magasinet: postmottak@sshf.no


7

Fem satsingsområder: • Kvalitet og pasientsikkerhet • Kultur for helhet • Samhandling for høyere kvalitet og effektivitet • Rusbehandling • Kreftbehandling

Visste du at .. hver innbygger i Agder benytter sykehuset i gjennomsnitt 1,6 ganger i året?

.. blodgivere i Agder ga ca 4000

liter

blod i 2012? ..renholderne

vasker ca 40 millioner m² pr år? .. laboratoriene

analyserer 5,3

millioner prøver hvert år? .. nærmere 4000

barn fødes ved Sørlandet sykehus hvert år?

.. sykehuset leverer avfall tilsvarende tre kilo per pasientbehandling?

..ca 75.000 senger blir rengjort og redd opp hvert år?

.. sykehuset koster hver enkelt innbygger i Agder 58 kroner hver dag? .. sykehuset hvert år betaler over 89 millioner kroner i taxi-regninger for pasienter til og fra behandling? .. sykehuset forvalter et areal

tilsvarende 2000

eneboliger?

.. sykehuset bruker

7,5 millioner

kroner i porto hvert år?

Sørlandet sykehus er for alle som bor i Agder Sørlandet sykehus er en av landsdelens største arbeidsplasser, med om lag 5.200 årsverk. Hovedenhetene ligger i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. Sykehusets budsjett (2013) er på 5,7 milliarder kroner. Sykehuset har et så bredt behandlingstilbud at over 90 prosent av alle som trenger behandling i Agder kan få det her. Om lag åtte prosent av pasientene på Sørlandet må reise til Oslo eller andre universitetssykehus.

Medisinsk Klinikk

Arendal Kr.sand Fl.fjord

Barnesenter

KLINIKK FOR PSYKISK HELSE, RUSOG AVHENGIGHETSBEHANDLING

BarnsBeste

Fysioterapi, ergoterapi og sosionom

Distriktspsykiatriske sentre (DPS)* Poliklinikk for psykosomatikk og traumer

Medisinsk avdeling Nevrologisk avdeling

Psykiatrisk avdeling

Revmatologisk avdeling

Rus- og avhengighetsbehandling (ARA)**

Senter for kreftbehandling

*DPS: Kristiansand (Solvang og Strømme), Lister (Kvinesdal, Farsund, Flekkefjord) og Aust-Agder (Bjorbekk/Tvedestrand/Grimstad) + akuttambulante team. **ARA: Også Byglandsfjord

Voksenhabilitering Arendal Kr.sand Fl.fjord

MEDISINSK SERVICEKLINIKK

Anestesiavdeling

Immunologi

Gynekologi/obstetrikk

Transfusjonsmedisin

Kirurgisk avdeling

Medisinsk biokjemi

Kirurgisk sengeavdeling

Medisinsk mikrobiologi

Kvinneklinikk

Patologi

Operasjonsavdeling

Radiologi

Ortopedisk avdeling Prehospitale tjenester Øre,-nese,-halsavdeling Øyeavdeling

Arendal Kr.sand Fl.fjord

Abup

Fysikalsk medisin og rehabilitering

KIRURGISK KLINIKK

I 2012 ble det gjort i alt 430.650 pasientbehandlinger. 50.862 av disse var innleggelser. Sørlandet sykehus forsker mest i landet foruten universitetssykehusene. Årlig avlegger opp mot ti forskere sin doktorgrad innenfor ulike fagfelt. Sørlandet sykehus har til sammen ca. 900 senger. 30 ambulanser er spredd i de to agderfylkene. Sykehuset er organisert i fire klinikker. Oversikten under viser hvor de ulike avdelingene holder til.

Arendal Kr.sand Fl.fjord

Annet: Driftsenheten Fagavdelingen Organisasjonsavdelingen Økonomiavdelingen www.sshf.no


8

Multidisiplinært team:

forener krefter mot Ved Sørlandet sykehus jobber kirurger, medisinere, kreftspesialister og radiologer i team for å gi pasienter best mulig kreftbehandling. Dette er en ny arbeidsform som gir svært gode resultater.

Sørlandet Sykehus

I et lite møterom er det multidisiplinære teamet (MDT) for kreft i fordøyelsessystemet på Sørlandet sykehus samlet. På store skjermer vises røntgenbilder av en pasient. Overlege ved kirurgisk avdeling, Merete Akselsen, gir utfyllende kommentarer og 11 andre leger vurderer og kommenterer bildene. – Hvordan ligger svulsten? Skal vi stråle nå? Eller skal vi operere direkte? I MDT er kreftspesialister, medisinere, kirurger og radiologer samlet. Flere er overleger, andre leger i spesialisering og

turnuskandidater. – Når vi jobber sammen på denne måten, sparer vi tid og ressurser for pasienten og for sykehuset, og behandlingen blir bedre. Det er dokumentert gjennom forskning her ved sykehuset, sier Christian Kersten, overlege ved Senter for kreftbehandling. Nå brukes MDT på nesten alle kreft-

former. Egne team kan lungekreft, andre brystkreft, andre igjen prostataeller blærekreft. Kersten sammenligner de multidisiplinære teamene med fotballag.


9

Fra venstre: Radiolog Elin Sandsmark, turnuslege ved medisinsk avdeling Ingvild Vedå, assistentlege ved kirurgisk avdeling Linn Nymo, overlege ved medisinsk avdeling Asbjørn Stallemo, overlege ved kirurgisk avdeling Merete Akselsen, assistentlege ved Senter for kreftbehandling Sara Gunnestad. Bak fra venstre: Konstituert overlege ved medisinsk avdeling Audun Hasund, overlege ved kirurgisk avdeling Ralf Differt, overlege ved Senter for kreftbehandling Christian Kersten, assistentlege ved Senter for kreftbehandling Linn Kruse, overlege ved medisinsk avdeling Jon Matre, og avdelingsleder ved Senter for kreftbehandling Svein Mjåland.

som fordrer åpenhet, samarbeidsvilje, god organisering og disiplin. – Skal vi stråle eller skal vi operere? Det er en hyppig problemstilling. Vi er ofte uenige i utgangspunktet. Men ingen er sjef for teamet, samarbeidet fungerer og vi respekterer hverandres kunnskap. Gjennom vurderingene blir vi enige, til beste for pasienten, sier Kersten og Akselsen. Det har ikke alltid vært like enkelt å få dette til. I starten ble MDT-møtene møtt med en god del skepsis.

kreft – Ulike deltakere kan ulike deler av spillet. Her er forsvar, midtbane og angrep. Vi har forskjellig faglig ståsted til kreftsykdommen. Spiller vi sammen, er det større sjanse for å vinne, sier Kersten. – Ingen kan alt, sammen kan vi mye, sier Akselsen. – Forklaringen på våre gode resultater tror vi ligger i dyktige fagfolk og god organisering. Kreftbehandling involverer en rekke fagdisipliner. Dette gjelder både i utrednings og i selve behandlingsfasen. Et tett og systematisk samarbeid mellom

disse disiplinene regnes i dag som en forutsetning for å oppnå suksess. Ved å etablere MDT kvalitetssikrer vi alle beslutningsprosesser knyttet til den enkelte pasients behandling. I tillegg er arbeidsformen effektiv, og gir pasientene økt trygghet. Møtene er dessuten en arena for utdanning av nye legespesialister, sier Svein Mjåland, avdelingsleder ved Senter for kreftbehandling. Ulike faggrupper – ulike meninger? MDT kan være en krevende arbeidsform

Tett samarbeid – Tradisjonelt tilhører overlegene en yrkesgruppe som har hatt stor grad av selvstendighet. Nå samarbeides det tettere på tvers av avdelingene, avgjørelser fattes i fellesskap og man risikerer at egne synspunkter og vurderinger både utfordres og overprøves av andre. Nyere kreftbehandling er sammensatt og komplisert. For lege og pasient betyr det mye at behandlingsvalgene har en god faglig forankring. I norsk sammenheng ligger vi langt fremme på dette området, og jeg er ikke i tvil om at MDT er en del av forklaringen på våre gode resultater, sier Mjåland og vender tilbake til teamet. – Ok, da er vi enig om å stråle først, konkluderer Akselsen. Radiolog Elin Sandsmark viser røntgenbilder av en annen pasient. En ny lege trer fram og beskriver sin pasient nærmere. Det multidisiplinære teamet gjør en samlet vurdering, pasient for pasient.

Tekst:: Kjetil Anthonsen og Arne M. Larsen Foto:: Kjell Inge Søreide www.sshf.no


10

Sørlandet sykehus skal være best på

kreftbehandling Sørlandet sykehus har en ambisjon om å være det beste sykehuset på kreftbehandling utenom universitetssykehusene i hele Helse Sør-Øst. Det er ingen luftspeiling, men et høyst realistisk mål. Et skritt mot målet tas i 2014 når nye strålemaskiner tas i bruk. Bak kraftige vegger i betong og stål står de nye superteknologiske maskinene som kan rette høyenergiske røntgenstråler mot kreftsvulstene. 50 millioner kroner har de to strålemaskinene kostet, som hver kan behandle mellom 25 og 30 pasienter daglig. – De nye maskinene er mer driftssikre, har bedre presisjon og kan utføre mer kompliserte behandlinger enn de gamle maskinene, sier Svein Mjåland, avdelingsleder ved Senter for kreftbehandling (SFK). Strålene kan styres med en presisjon på én til to millimeter, og selve apparatet kan vendes helt rundt slik at svulsten stråles fra ulike retninger. – Strålene skal drepe kreftcellene. Ved å stråle med stor nøyaktighet fra mange vinkler samles stråledosen i svulsten, mens så mye som mulig av det friske vevet rundt svulsten spares, sier Mjåland. Det investeres kontinuerlig i utstyr for å forbedre diagnostikk. I tillegg til strålemaskinen kommer også en ny CT-maskin som tar digitalt bearbeidede røntgenbilder, samt et apparat for behandling av hudkreft og nye MR-maskiner. Ambisiøs målsetning – Sykehusledelsen har formulert en svært ambisiøs målsetting. Dette er både

Sørlandet Sykehus

modig og på mange måter banebrytende. Gjennom tydelige kriterier som overlevelse, komplikasjoner, symptomlindring og pasienttilfredshet skal vi ikke bare dokumentere vår egen kvalitet, men også sammenlikne oss med andre sykehus. Dette betyr at vi må utvikle og ta i bruk nye systemer for rapportering av kvalitet. Dernest må vi lære oss å tolke og kommunisere resultatene. Og, ikke minst: Vi må ha vilje, evne og ressurser til å forbedre oss på de områdene hvor vi avdekker at vi ikke er dyktige nok, sier Mjåland. Allerede i dag skårer Sørlandet sykehus godt på flere områder. Ifølge en nasjonal undersøkelse blant kreftpasienter i 2011 er sykehuset i toppsjiktet med hensyn til pasienttilfredshet. Gastrokirurgisk seksjon i Kristiansand har vist særdeles lave komplikasjonsrater i forbindelse med operasjoner for tykktarmkreft, mens overlevelsestall fra Kreftregisteret viser at Sørlandet sykehus på noen områder ligger langt over gjennomsnittet. Eget kreftsenter En av mange mulige forklaringer til de gode resultatene ved Sørlandet sykehus er etableringen av SFK i Kristiansand i 2001. Da var det en betydelig underkapasitet på strålebehandling i Norge.

Med SFK kom det tilbud om strålebehandling i kort avstand fra pasientenes bosted og med korte ventetider. I løpet av få år brakte dette Sørlandet fra nasjonalt bunn- til nasjonalt toppnivå i bruk av stråleterapi. Det utviklet seg et sterkt kreftmedisinsk og smertelindrende fagmiljø. Det har gitt flere positive effekter: Etablering av multidisiplinære team, aktiv deltakelse av kreftspesialister ved kreftpoliklinikkene i Arendal og Flekkefjord samt opprettelse av lindrende team ved sykehusene her. I tillegg engasjerer Kreftsenteret seg stadig mer i nasjonal og internasjonal kreftforskning.

Vi skal kun drive kreftbehandling på områder hvor vi har nødvendige forutsetninger for å oppnå gode resultater. Svein Mjåland

Med sine 65 årsverk er SFK i dag den største kreftavdelingen i Helse Sør-Øst utenfor Oslo. Hvert år mottar avdelingen ca. 1200 nye kreftpasienter. Rundt 800 kommer til stråleterapi og rundt 400 til medikamentell behandling, i hovedsak cellegift. Strålebehandlingen skjer i nært samarbeid med Oslo universitetssykehus. – SFK er bare en av flere viktige aktører innen kreftbehandling ved Sørlandet


11

De nye maskinene kan utføre mer kompliserte behandlinger enn de gamle maskinene, sier Svein Mjåland, avdelingsleder ved Senter for kreftbehandling (SFK).

sykehus. Pasientene opereres i kirurgisk klinikk. Patologer, radiologer og indremedisinere deltar i utredning og diagnostikk. Det gis cellegiftbehandling både ved medisinske avdelinger, nevrologisk avdeling, kvinneklinikkene og ved Barnesenteret. I sum fører dette til at Sørlandet sykehus har en egendekning på 90-95 prosent. Sjeldne kreftformer behandles i regi av Oslo universitetssykehus. Dette er etter min vurdering hensiktsmessig og sikrer pasientene god behandling uavhengig av diagnose. Sørlandet sykehus skal kun drive kreftbehandling på områder hvor vi har nødvendige forutsetninger for å oppnå gode resultater, sier Mjåland. – Kreftsenteret startet for 12 år siden, hvordan ser du for deg situasjonen om nye 12 år? – Bærebjelkene i framtidens kreftbehandling tror jeg fortsatt vil bestå av kirurgi, stråling og forskjellige typer

medikamentell behandling. De største endringene vil nok komme innen sistnevnte gruppe hvor tradisjonell cellegift i økende grad erstattes med nye medisiner som rammer kreftcellene mer målrettet uten å skade kroppens friske celler. Forskjellige former for immunterapi, blant annet vaksiner, vil sannsynligvis bli langt mer vanlig. Vi skaffer oss stadig bedre kunnskap om kreftsvulstenes iboende biologi slik at vi kan skreddersy behandlingsoppleggene for den enkelte pasient. Dette vil gi bedre resultater og mindre bivirkninger. Jeg tror Sørlandet sykehus velger å spille på lag med utviklingen. Dette betyr at vi fortsatt må investere i kompetanse, utstyr og personellmessige ressurser innen alle de gruppene som deltar i utredning, behandling og oppfølging av kreftpasienter, sier Mjåland.

FAKTA • Kreftforekomsten på Agder har historisk sett vært høy. • I perioden 2006 til 2010 ble det i gjennomsnitt registrert 681 nye krefttilfeller i Aust-Agder og 965 i Vest-Agder per år. • Prostata-, bryst-, lunge-, tykktarm-, endetarm- og hudkreft er vanligst og utgjør 60 prosent av alle nye tilfeller. • På Agder registreres årlig 5-10 nye tilfeller av kreft hos barn. • Det store flertallet av kreftpasienter på Agder får et komplett behandlingstilbud innen kirurgi, kjemoterapi (cellegift) og stråleterapi i relativt kort avstand fra hjemstedet.

tekst:: Kjetil Anthonsen og Arne M. Larsen Foto:: Kjell Inge Søreide

www.sshf.no


12

Lindrende behandling i kjente omgivelser I Flekkefjord-regionen velger flere kreftpasienter å dø hjemme enn de fleste andre steder i landet.

– Det skyldes ikke manglende sykehustilbud, men at mange pasienter ønsker å ta farvel i kjente omgivelser. Vårt solide lindrende team gjør det mulig, takket være tett samarbeid med pårørende, fastlege, kommunale helsetjenester – og med en sterk, faglig forankring i Sørlandet sykehus Kristiansand. I en nasjonal pasienttilfredshetsundersøkelse ble lindrende enhet ved Flekkefjord sykehus best i landet. Det er vi stolte av, sier Annette Solinski, leder av medisinsk avdeling ved Flekkefjord sykehus. En av hovedoppgavene i lindrende behandling er å redusere smerter, gi pasienter trygghet og bidra til at dagene blir bedre for de kreftsyke og deres pårørende. Nærhet til de nærmeste er viktig, derfor er det lindrende enheter i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord. – Ja, kort avstand er viktig. Men kvalitet er like viktig. Derfor har våre 15 medarbeidere i lindrende enhet svært høy kompetanse. Legene er spesialister, alle sykepleierne har spesial- eller tilleggsutdannelse. Og så har vi besøk av kreftlege (onkolog) fra Senter for kreftbehandling i Kristiansand annenhver uke. Legen sørger for oppdatering og kursing, det gir oss god faglig trygghet, diskusjonsmuligheter og en følelse av å være del av et stort og kompetent fagmiljø. Lindrende enhet i Flekkefjord har tre

Sørlandet Sykehus

I Flekkefjord-regionen vil de fleste kreftpasientene behandles hjemme, men sykehuset har også tre senger ved lindrende enhet.

senger og gjennomgående omtrent dobbelt så mange pasienter. – Det betyr ikke to i hver seng, men at vårt team i stor grad behandler pasienten hjemme. En del kreftpasienter fra vestre Vest-Agder får diagnose og innledende behandling i Kristiansand, og fortsetter behandlingen i Flekkefjord. Andre starter og fullfører behandlingen i Flekkefjord, etter tverrfaglig diskusjon med sykehuset i Kristiansand og Oslo universitetssykehus. De fleste pasienter ønsker å være blant sine kjære i kjente omgivelser, samtidig som de kan føle seg trygge på å bli godt ivaretatt. Vi har nesten alltid overbelegg, men vi klarer likevel å ta imot alle fordi vi er en liten og fleksibel organisasjon, sier Solinski. Hun er ikke i tvil om at de små, lokale

lindrende enheter har fremtiden foran seg, og har aldri følt seg truet av sentralisering. – Vi har over år bygget opp solid kompetanse, i et tett samarbeid med fagmiljøene i Kristiansand. Vi utreder også kreftpasienter hos oss, i samarbeid med Kristiansand – eksempelvis med ukentlige videokonferanser med multidisiplinære diskusjoner. Vi har altså et godt og viktig tilbud på hjemmebane for alle som trenger oppfølging av igangsatt behandling. Det er veldig, veldig langt fra Flekkefjord til Kristiansand for pasienter og pårørende som er rammet av alvorlig og ofte langvarig sykdom, sier Annette Solinski. tekst:: Kjetil Anthonsen Foto:: Kjell Inge Søreide


13

Kjetil Fossheim fra Midt-Agder Friluftsråd og nevrologspesialist, overlege og ekspert på flåttbårne sykdommer Randi Eikeland lar seg ikke skremme av flåtten.

FAKTA

Frisk etter flåttinfeksjon Riktig behandling gjorde en åtte år gammel gutt helt frisk etter en alvorlig flåttinfeksjon. – Sønnen vår er nå mer aktiv enn noen gang. En liten flått-tass skal ikke skremme oss fra å bruke naturen som rekreasjonsområde. Men vi er nok blitt flinkere til å sjekke barna for flått etter en tur. Vi vasker ungene ekstra godt med såpe og vann etter at vi har vært ute og da titter vi samtidig etter flått, sier Kjetil Fossheim, som til daglig jobber i Midt-Agder Friluftsråd. Det var høsten 2012 sønnen begynte å føle seg uvanlig trøtt, hadde kraftig hodepine og gikk ned i vekt. – Han hadde ingen ytre tegn på flåttinfeksjon, verken bitt eller rød ring i huden. Vi fryktet etter hvert at det var hjernehinnebetennelse, og slo alarm. Han ble innlagt, og på sykehuset ble flåttinfeksjonen nevroborreliose påvist. Han ble raskt frisk av antibiotikabehandling, sier Fossheim. Årlig får 200 nordmenn borreliainfeksjon. – Det er liten sannsynlighet for å bli syk av flåttbitt. Det skal i snitt 200 flåttbitt til for at en blir syk, og hos 90 prosent av

disse gir det kun utslag i en mild lokalinfeksjon, sier overlege og nevrologspesialist ved Sørlandet sykehus, Randi Eikeland. Hun er en av tre kandidater ved sykehuset som har tatt doktorgrad i flåttbårne sykdommer. Den svært gode kompetansen ved sykehuset har gjort at myndighetene har definert sykehuset som det mest kompetente miljøet i Norge på flått. Det er bakgrunnen for at det nasjonale kompetansesenteret er etablert her. Senteret skal bidra til mer sikkerhet om diagnostisering og behandling av flåttinfeksjoner, som stadig er heftig diskutert. – Kompetansesenteret skal jobbe videre for å få mer kunnskap om flåttsykdommer. I tillegg til forskning vil vi også drive med undervisning og informasjon overfor helsepersonell i hele landet, sier Eikeland. tekst:: Anne S.T Johnsen Foto:: Eirik Vigsnes

• Den vanligste sykdommen som overføres med skogflått i Norge er Lyme borreliose. Sykdomssymptomer kan være leddsmerter, trøtthet, utslett og nedsatt allmenntilstand. Mer alvorlige komplikasjoner er hjernehinnebetennelse, ansiktslammelser og betennelser i hjertet. • Virussykdommen skogflåttencefalitt (TBE) forekommer sjelden i Norge. Det er registrert en økning de siste årene, de fleste på Sørlandet. • Forskere ved Sørlandet sykehus er ledende på arbeidet med å diagnostisere flåttbårne sykdommer. Det nasjonale referanselaboratoriet for diagnostikk av borreliose ligger her. • Det kan være vanskelig å stille diagnosen fordi mange symptomer kan forveksles med andre sykdommer. Å forske på diagnostikk er derfor viktig. Målet er å gi flere pasienter riktig diagnose og dermed også riktigere behandling.

Flått er et blodsugende edderkoppdyr. www.sshf.no


I framtiden skal pasienter enklere 14 finne ut hvilket sykehus som er flinkest på ulike operasjoner.

Hvor gode er sykehu Dersom du skal opereres for betente mandler, prolaps eller et dårlig kne, kan det være greit å vite hvilket sykehus som er flinkest på slike operasjoner. I dag har pasienter begrensede muligheter til å finne ut hvor god kvalitet sykehusene har på ulike fagfelt. Registrene over behandlingsresultater er ikke systematisert og gjort tilgjengelig for publikum. Dette vil fagdirektør Per Engstrand og ledelsen ved Sørlandet sykehus gjøre noe med. For at sykehusene skal forbedre seg, trenger de å sammenligne seg med andre sykehus i inn- og utland. Derfor er Sørlandet sykehus med i et pilotprosjekt sammen med Sykehuset i Østfold og Oslo universitetssykehus som skal prøve ut et databasert system for rapportering og evaluering av behandlingsresultater. Ved å benytte dagens felles kodesystem, får man fram tall som gjør det enkelt å

Sørlandet Sykehus

sammenligne flere sykehus. Det såkalte Dr. Foster-systemet er et verktøy for effektiv innsamling og systematisering av store mengder data fra sykehus. Statistikken forteller om pasientsikkerhet og hvor tilfredse pasienter er med behandlingen. – Fordelen med Dr. Foster-systemet er at det samler inn og analyser statistikk vi allerede har. Det krever ikke mye merarbeid, og vi får sammenlignbare tall med sykehus i inn- og utland, sier Engstrand. Mer åpenhet Nå jobber Sørlandet sykehus med å etablere lokale registre og rapporter som sikrer pasientene innsyn i hvordan de ulike

avdelingene presterer. Engstrand sier sykehuset ønsker å bli sett i kortene. – Vi vil spille på lag med pasientene og tror større åpenhet er viktig for å yte bedre service og løfte kvalitetsnivået, sier Engstrand. I 2014 blir de første kvalitetsregistre tilgjengelig i publikumsvennlig format på sykehusforetakets nettsider. Pasienter som trenger å få utført en operasjon, kan dermed lese seg opp på hvor god Sørlandet sykehus er på området, før de velger sykehus. Tanken er å oppdatere målingene en til to ganger årlig. – Idéen er at andre sykehus åpner tilsvarende kvalitetsregistre, slik at pasientene kan sammenligne. For 10 år siden hadde dette vært utenkelig. Nå er det i ferd med å bli en realitet, sier Engstrand. Økt trygghet Det finnes i dag enkelte offentlige statistikker som gir en pekepinn om kvaliteten


15

sene til å operere? ved norske sykehus. Men helsevesenet har tradisjonelt ikke vært i fremste rekke når det gjelder åpenhet om egen virksomhet. Statistikk om operasjoner, feilbehandling, avvik og komplikasjoner har blitt brukt til intern kvalitetsforbedring, men har i liten grad kommet brukerne for øre. Begrunnelsene har vært mange; dels frykt for å skremme unødig, dels å verne pasienter og ansatte. De siste fire-fem årene har holdningene til åpenhet og innsyn i helsevesenet endret seg. Pasientrettigheter er styrket, og det legges ut mer informasjon enn før. I mai 2013 begynte Sørlandet sykehus å offentliggjøre rapporter om hendelser som førte til eller kunne ha ført til alvorlig personskade hos pasient. Høyere kvalitet Kvalitetsmåling og rapportering krever

tid og ressurser. Prioritering av tiltak er derfor påkrevd. Sykehuset vil fokusere på områder som betyr mest for pasienttrygghet og tilfredshet. Engstrand tror mer åpenhet bidrar til at kvaliteten styrkes. Ansatte blir ekstra motivert til å forbedre seg på området hvor det skåres lavt. Han sier at pasienter vil oppleve åpenheten som tillitsvekkende og trygghetsskapende. – Vi informerer i dag om avvikene som rapporteres, men får ikke fortalt om alle de vellykkede behandlingene.

Sørlandet sykehus:

• Publiserer i dag alle rapporterte avvik/ uønskede hendelser på sine nettsider • Rapporterer overlevelsestall for alle innlagte til Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten

Ved å publisere samlede oversikter får vi fram et mer nyansert bilde av forholdene ved sykehuset. Vi får ikke bare synliggjort feil, men også hva vi er flinke på, sier Engstrand og legger til: – Selv om feilbehandling skjer, har det aldri vært tryggere å bli innlagt på et norsk sykehus enn i dag. tekst:: Eirik Vigsnes Foto:: Kjell Inge Søreide

FAKTA • Rapporterer forekomst av pasientskader i pasientsikkerhetskampanjen Global Trigger Tool (GTT) • Vil systematisere og presentere flere registre over behandlingsresultater og kvalitet på sshf.no www.sshf.no


16

Sykehusstriden ikke et sørlandsk fenomen Siden helsereformen ble innført og sykehusene på Sørlandet fikk felles ledelse i 2003, har sykehusdebatten vært preget av stridigheter. Det er ikke spesielt for denne landsdelen. Demonstrasjoner, folkemøter, underskriftskampanjer, pengeinnsamlinger, appeller, leserinnlegg, parti-utmeldelser og aksjonsgrupper. Høsten 2010 gikk flere tusen mennesker i fakkeltog i Arendal i protest mot ledelsens forslag om å legge ned den nevrologiske vaktordningen i Arendal og å samle mer av spesialistkompetansen i Kristiansand. «Er vest-egder mer verd enn aust-egder?» stod det på en av plakatene i toget. Den som tror at sykehusstriden vår kanskje har noe med kranglevorne sørlendinger, tradisjonelle motsetninger og en omstridt fylkesgrense å gjøre, tar feil. Det har vi Dag O. Torjesens ord på. Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og har i flere år forsket på helsevesenets organisering. Nå er han fagansvarlig for et masterstudium i helseledelse ved Institutt for statsvitenskap og ledelse. – Sykehusstridigheter er et nasjonalt fenomen, de finnes over alt, kanskje

Sørlandet Sykehus

aller mest på Vestlandet, og de har dype røtter. I Sogn og Fjordane har sykehusforkjemperne kranglet i 70-80 år! Et sykehus er noe langt mer enn et sted der syke mennesker får legehjelp. Det er en institusjonell byggekloss, på linje med politistasjon, postkontor og kanskje jernbanestasjon – et symbol som er med på å gi et sted bystatus, stolthet og prestisje, sier Torjesen. Stridighetene ellers i landet er så omfattende at lokale bevegelser har etablert et nasjonalt nettverk. «Folkebevegelsen for lokalsykehusene» arrangerer møter og konferanser, skaffer fakta om sykehusog helsepolitikk og har egen blogg som arena for sin omfattende aktivitet. Når folk flest kjemper for sitt sykehus, handler det ofte om følelser, trygghet og nærhet, ikke alltid om optimal medisinsk behandling. Nedlegging eller reduksjon av akuttbehandling, barne- og fødeavdelinger utløser mest engasjement og

flest aksjoner. – Disse funksjonene har sterk symbolsk tilknytning til liv og død. Barnefødsel er en følelsesladet og potensielt dramatisk hendelse. Nærhet til familie og pårørende anses som viktig for både mor og barn. Norges populasjon er ikke stort mer enn en europeisk storby, men til tross for at befolkningen er spredt i et langstrakt land, har 95 prosent av innbyggerne mindre enn en times vei til nærmeste sykehus, sier Torjesen. Det demper ikke motsetningene mellom de to sørlandsbyene, som ligger 45 minutter fra hverandre. Legene er faglig uenige, standpunktene kan avhenge av arbeidssted. Medisin er ikke alltid en så eksakt vitenskap som man skulle tro: I forbindelse med planer om reduksjon av slagberedskap i Arendal var fagansatte sterkt imot. Deres kolleger i Kristiansand inntok motsatt standpunkt til hva som var medisinsk forsvarlig. Skatteinntekter, arbeidsplasser, kommunal vekst og prestisje er andre elementer som hører med i bildet. – Da staten overtok ansvaret i 2003, hadde vi fem sykehus på Sørlandet. De i Farsund og Mandal forsvant raskt. At det bare skapte begrenset oppstandelse, tror


Foto: Gunnar Hall Skavoll

Mange tusen gikk i oktober 2010 i fakkeltog for å redde barneavdelingen ved Sørlandet sykehus Arendal.

jeg i hovedsak skyldtes den korte avstanden til sykehuset i Kristiansand. – Hvorfor er det ikke like harde stridigheter mellom Kristiansand og Flekkefjord som mellom Kristiansand og Arendal? – Jeg tror det er to hovedforklaringer. Avstanden til Kristiansand er såpass stor at det i seg selv berettiger en egen enhet. I tillegg kommer at ledelsen, ved å importere kompetanse fra Tyskland, Nederland og andre utland, har klart å skape et ekstremt veldrevet og godt sykehus. – Det arbeides med planer om nytt sykehus på Sørlandet i 2030, tør vi håpe på en helsemessig våpenhvile? – Ja, av flere ulike grunner. For det første har vi en rivende utvikling både medisinsk og teknisk. På lang sikt blir behovet for store sykehus mindre. Antall sykehussenger er dramatisk redusert de siste 20 årene, og utviklingen fortsetter. Mye av behandlingen vil skje hjemme, på lokalmedisinske poliklinikker eller poliklinisk. Lange innleggelser på sykehus blir en sjelden foreteelse. Jeg håper på ett universitetssykehus på Sørlandet, gjerne sammen med Telemark. Og for min del kan det gjerne lokaliseres i Arendal. Integrasjonen fortsetter, Agderbyen er i ferd med å materialisere seg, med ett arbeidsmarked,

Forsker Dag O. Torjesen ved UiA.

effektiv kommunikasjon og felles regional identitet. I tillegg til universitetssykehuset ser han for seg lokalmedisinske sentre med høykompetente spesialister i fem regioner; Setesdal, Lister, Lindesnes, Knutepunkt Sør og østre Aust-Agder som kan støttes opp av høykompetente spesialister i mobile team fra ett sykehus i Agder. tekst:: Kjetil Anthonsen Foto:: Kjell Inge Søreide

17

– En nødvendig kamp Helt siden sykehusreformen ble innført i 2003 har Tove Skyttemyr fra Arendal stått på barrikadene for sykehustilbudet i hjembyen. Hun er overbevist om at kampen har gitt resultater. – Uten det folkelige engasjementet og sykehusaksjonene hadde vi ikke hatt det tilbudet vi har i dag. Økonomene i sykehusregionen vil ha sentralisering av sykehusfunksjoner for å spare penger, mens befolkningen verdsetter nærhet og tilgjengelighet, sier Skyttemyr. Hun snakker av erfaring. Som mor til en kronisk syk datter med kraftig epilepsi har hun tilbrakt tusenvis av timer på sykehus både lokalt og sentralt. I flere år måtte hun og datteren til Oslo for å få nødvendig behandling. I dag leverer sykehuset i Arendal tjenesten. Skyttemyr mener det er takket være kampen for barneavdelingen og innsamlingsaksjon til nytt utstyr. – Jeg opplever at sykehusledelsens regnestykker om sparte kostnader ved sentralisering ikke tar med hva det koster i kroner og hvilken belastning det er for pasienter og pårørende å tilbringe dager og uker borte fra hjem og jobb, sier Skyttemyr. Hun mener det er verd å kjempe for et best mulig lokalsykehus. Hun tror lokalbefolkningens engasjement bidrar til en bredere debatt og til beslutninger som er til innbyggernes beste. – Familier med kronisk syke har en tøff hverdag. Verdien av å ha et tilbud om oppfølgende behandling lokalt kan ikke måles bare i penger. Det handler også om trygghet og verdighet, sier Skyttemyr.

tekst:: Eirik Vigsnes www.sshf.no


18

Det er viktig danne seg et bredt bilde av hvem pasienten er, sier nevropsykolog Stephane Vildalen ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Sørlandet sykehus og erfaringskonsulent i A-larm Jan Ivar Ekberg .

– Også ruspasienter Det er lettere å gi pasienter riktig diagnose og behandling når fysiske, psykiske og sosiale årsaker til rusproblemene er avdekket. – Det er mange ulike årsaker til et rusmisbruk, sier Jan Ivar Ekberg (38). Han fikk livet snudd på hodet da han som tenåring begynte med medisiner mot panikkangst. Stadig sterkere medisiner ble til illegale medikamenter og narkotiske stoffer. I dag jobber han som erfaringskonsulent i A-larm, en landsdekkende organisasjon for brukere og pårørende innen rusfeltet. Han representerer brukere i ulike råd ved Sørlandet sykehus, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) og i kommunehelsetjenesten i Kristiansand. – For at rusavhengige skal få god hjelp er

Sørlandet Sykehus

det viktig at hjelpen er individuelt tilpasset. Vi må bli sett på som hele mennesker. Men det er ikke alltid lett for en rusmisbruker å gi et oppriktig bilde av eget liv. Et ønske om behandling er ikke alltid et ønske om å bli rusfri, kanskje heller et behov for å komme seg vekk og skifte miljø, sier Ekberg. Ruspasienter har ofte blitt svingdørpasienter mellom ulike avdelinger ved sykehusene. En gang er de på avrusning på ARA, en annen gang til psykiatrisk behandling i en sykehusavdeling eller ved et av de distriktspsykiatriske sentrene (DPS). Så er de innom fastlegen eller

kommunehelsetjenesten. – Innen rusomsorgen har vi hatt en tendens til å definere en pasient som enten syk eller frisk. Vi ser nå at det er mer hensiktsmessig å plassere pasienten på en akse mellom syk og frisk, og så finne tilpasset behandling og rehabilitering, sier Tobbi Kvaale, fungerende leder ved ARA.

Kartlegger hjernefunksjoner Oppmerksomhet, konsentrasjon, språkfunksjoner, hukommelse, evne til abstrakt tenkning og problemløsning er blant hjernefunksjonene som er viktige for hvordan vi opplever, forstår og handler i ulike situasjoner og i forhold til andre mennesker. En nevropsykologisk utredning kartlegger slike hjernefunksjoner og om de har endret seg gjennom livet. – Det er viktig å undersøke pasientens


19

ruspasienter er hele mennesker livshistorie. Ofte henter vi inn medisinsk informasjon helt fra svangerskap, fødsel og tidlige barneår fordi en rekke utviklingsskader skjer tidlig, sier nevropsykolog Stephane Vildalen ved ARA. Opplysninger fra skoleårene, fra fastlege og fra pårørende er viktige for å danne et helhetlig bilde av pasienten, og innhentes etter samtykke. I tillegg gjøres det også en grundig somatisk undersøkelse.

Se hele sykdomsbildet – For å forstå og behandle en ruspasient riktig, må vi se hele sykdomsbildet. Noen plager har man fra før man begynte å ruse seg, og andre kommer på grunn av et liv i rus, sier Vildalen. Det kan være medfødte tilstander som gir pasienten vansker med regulering av følelser og søvn. Noen preges av forhold

fra tidlig barndom som omsorgssvikt eller overgrep. Noen har lærevansker og andre lider av alvorlig depresjoner, bipolaritet eller psykoser. Noen har ADHD, Tourettes og andre syndromer. Atter andre kan ha fysiske skader etter slag mot hode eller ernæringssvikt etter mange år i rus. I tillegg gjøres ulike psykologiske tester og systematiske observasjoner. Samlet gir dette en tverrfaglig dokumentasjon av pasientens historikk og tilstand. Dette danner bakgrunn for forslag til tiltak.

Akseptere seg selv Den nevropsykologiske utredningen legges fram og forklares for pasienten, og pasienten får mulighet til å se seg selv litt utenfra. – For å forbli rusfri må en lære seg å akseptere den man er – med sine gode sider og sine mindre gode sider, sier Ekberg.

Ved å gjøre en større kartlegging kan man finne årsaker til at livet er blitt slik det er blitt. Målet er å gi pasienten en riktig diagnose og en behandling som gir resultater. – Akkurat slik har jeg det, men jeg har ikke klart å sette ord på det, og fortelle det. Dette er respons vi ofte får fra pasienter etter utredningen, sier Vildalen. – Vi må ikke glemme pasientens eget ansvar for sitt rusproblem, men mange blir hjulpet av å forstå hvorfor de ruser seg, og gjennom det finne områder der de kan lykkes i livet, sier Vildalen. – Jeg måtte bygge en ny identitet. Jeg måtte lære meg å tolke følelsene mine og bli kjent med meg selv på nytt, sier Ekberg. tekst:: Arne M. Larsen Foto:: Kjell Inge Søreide

www.sshf.no


20

FAKTA ARA har fire fokusområder i sin forskning: 1. Om bruk og virkning av medisin i rusbehandlingen. 2. Psykososial behandling. 3. Barns oppvekst i rusfamilier. 4. Kombinasjonen av ruslidelse og psykiatrisk lidelse med spesielt fokus på tvangsinnlagte.

jevnlig i to år etter utskrivning for å se hvordan det gikk, sier Kristensen. Klinikken har nå tall, statistikk og forskningsmateriale gjennom mange år om behandlingsmetoden. – Vi vet nå at metoden virker. Og vi fikk enda bedre resultater etter at vi la inn et sterkere familiefokus samt bruk av erfaringsterapeuter som selv har vært rusmisbrukere.

Øistein Kristensens credo for rusforskning: Uten forskning – ingen fagutvikling. Uten forskning og fagutvikling – ingen bedring i pasientbehandlingen.

Forskning gir bedre behandling – Det har vært forsket lite på rusbehandling, og feltet er preget av store kunnskapshull. De prøver vi å tette, sier seniorforsker Øistein Kristensen ved Avdeling for rusog avhengighetsbehandling (ARA) ved Sørlandet sykehus. – Vi forsker for å finne ut mer om hvordan behandlingen virker, deretter justerer vi behandlingen etter forskningsresultatene. Det er tett dialog mellom behandlere og forskere, sier Kristensen. Gjennom mange år har Kristensen vært forskningsleder ved ARA og en foregangsmann og inspirator for forskning på rusbehandling og omsorg på Sørlandet og i resten av landet. Våren 2013 ble han slått til Ridder 1. klasse av St. Olavs orden

Sørlandet Sykehus

for sitt arbeid. – Som lege og psykiater i førti år har jeg alltid ønsket å vite hvordan behandlingen virker, og om vi kan gjøre den bedre. Jeg er glad i mennesker, det er min drivkraft, sier Kristensen.

Forskningsmessig U-land Systematisk forskning på rusbehandling begynte på daværende Vest-Agderklinikken i 1986. Klinikken startet med rusbehandling etter 12-trinnsmetoden; en behandlingsform utviklet i USA. – Vi bestemte oss for å følge pasientene i behandling over tid og undersøke dem

Entusiasme på avdelingen Forskerne på ARA holder til på Kongsgård i Kristiansand. Her er to doktorgradsstipendiater, fem masterstudenter, undervisningsleder, forskningsleder, post-doc-forsker og sekretær. Seniorforsker Kristensen er pensjonist, men jobber fremdeles på timebasis. ARA samarbeider også med forskere på universiteter i inn- og utland. Kristensen sier pasienter har god nytte av forskningen. – Vi utvikler våre tilbud og gjør behandlingen bedre, basert på det vi finner i vår følgeforskning, sier Kristensen og bruker tilbakefallsstatistikk som eksempel: – Det var en allmenn oppfatning at mange falt tilbake til rus etter behandling, at vi stadig så gamle kjente komme tilbake. Forskningen viser imidlertid at det bare er en mindre gruppe som får tilbakefall. Slike resultater gjør også at våre ansatte ser at det nytter, sier Kristensen. Pasientnær Forskningen ved ARA regnes blant de fremste i Norge. – Vi driver klinisk pasientnær forskning. Det er kort vei mellom oss forskere og behandlingsmiljøet her på ARA og det har stor nytteverdi for behandlingen. Jo bedre metoder, jo bedre for pasienten, sier Kristensen. tekst:: Arne M. Larsen Foto:: Kjell Inge Søreide


21

Treningsrutinene er hellige for Parkinson-rammede Grete Olsen fra Arendal.

Trener for

livet Grete Olsen fra Arendal har stålkontroll på treningsrutinene. De betyr alt for den Parkinson-rammede 66-åringen. – Bøy fram og strekk ut. Sånn ja, befaler fysioterapeuten. Det er treningsdag for Parkinsongruppen på Barbu Fysikalske Institutt – en dag Grete Olsen aldri skulker. – Uten regelmessig trening hadde jeg ikke hatt noe liv i dag. Trening gjør meg ikke frisk, men gir meg styrke til å leve et godt liv med sykdommen, sier Olsen. Trebarnsmoren fikk allerede som 51-åring diagnosen Parkinsons sykdom. Da hadde hun vært uforklarlig syk i flere år. Beskjeden kom som et sjokk og en lettelse. – Jeg var så dårlig at det ble en stor utfordring å låse opp ei dør eller å skrive navnet mitt. Det var derfor godt å få vite hva jeg feilte, minnes Olsen.

Nytt liv Diagnosen og den påfølgende behandlingen på Sørlandet sykehus Arendal var starten på et nytt liv. Gjennom sykehusets lærings- og mestringskurs fikk hun troen på at det går an å leve et godt liv med Parkinson. Sammen med andre pasienter og pårørende lærte hun om medisinering,

trening og gode levevaner. – Medisinen jeg fikk gjorde meg friskere og treningen gjorde meg sterkere til å stå imot sykdommen. Jeg kunne gå på jobb og leve et tilnærmet normalt liv, sier Olsen. I fjor pensjonerte hun seg som 65-åring. Det ble for tøft å klare både jobb og treningsprogram. Nå har hun fullt fokus på treningen. Hun sykler daglig 11 kilometer mellom hjem og Arendal sentrum hvor hun er med i ei vevgruppe. To ganger ukentlig er hun på styrke- og bevegelighetstrening. I tillegg driver hun egentrening hjemme i stua.

Stahet Treningen har gjort det mulig for Olsen å leve et aktivt liv sammen med sin mann. De drar på sykkelferier til Sverige og Mallorca og på vandretur til Madeira. Hun har skjønt at det nytter å kjempe. – Ofte føles det tungt å tvinge seg på trening når man egentlig har lyst til å sitte i sofaen. Men det gjelder å presse seg. Det gjelder å yte og ikke syte, sier Olsen, som i dag er fast foredragsholder

FAKTA Lærings- og mestringssenteret (LMS): • Utvikler læringstilbud til personer med kroniske sykdommer i samarbeid med brukere og helsepersonell • Arrangerer ulike lærings- og mestringskurs for pasienter og pårørende • Bidrar til å styrke kompetanse i veiledning og helsepedagogikk for helsepersonell • Koordinerer samarbeidet mellom spesialisthelsetjeneste, kommune og brukerorganisasjoner • Bidro til å etablere brukerkontor ved alle tre sykehus der pasienter og pårørende kan få praktisk hjelp fra erfarne likemenn Regional enhet for læring og mestring ligger ved Sørlandet sykehus. Enheten utvikler blant annet e-læring for pasienter og pårørende. Se www.mestringforalle.no

på lærings- og mestringskursene i regi av Sørlandet sykehus. Her forteller hun medpasienter om hvordan hun har lært seg å leve med Parkinson. – Jeg vil gjerne bidra til å gi mennesker med Parkinson håp, sier hun. tekst og foto:: Eirik Vigsnes www.sshf.no


22

Utdanner egne spesialister Leger som ønsker å bli spesialister kan i mange tilfeller utdanne seg ved Sørlandet sykehus. Her lærer de av sykehusets overleger, og mange søker siden jobb her.

I dag kan mange leger gjennomføre sin fullstendige spesialistutdanning ved sykehuset, uten å måtte reise til universitetssykehusene. Nevrologer, lungeleger og revmatologer er noen av legespesialistene Sørlandet sykehus kan utdanne. – Vi gjør stort sett det samme som overlegene, men vi har ikke den samme erfaringen. Vi jobber selvstendig og spør når det er behov, sier Arild Kjetså, i det han tilpasser en protese for pasient Øyvind Lindberg Knutsen. Kjetså er én av fire leger ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering (AFR) som skal bli spesialist. – Ved å utdanne egne spesialister sørger vi for vår egen rekruttering. De fleste av dagens overleger her ved AFR har vært leger i spesialisering på denne avdelingen. Men vi tar også imot impulser utenfra, sier Reinhild Lange. Hun er overlege ved AFR og medlem av utdanningsutvalget for Leger i spesialisering (LIS) ved Sørlandet sykehus. Ved AFR kan leger følge det femårige studieløpet Lege i spesialisering. Etter endt utdannelse blir legen spesialist, en kompetanse og tittel som kan brukes på et hvilket som helst sykehus. Mange velger å bli på Sørlandet. Å kunne tilby komplette spesialistutdannelser ved Sørlandet sykehus er derfor viktig for rekrutteringen av nye overleger hit. – Vi er en sammensveiset gjeng som samarbeider godt, sier Kjetså. Under studieforløpet ved AFR skal kandidatene blant annet ha to timers undervisning i uka, i tillegg til lesetid og samtaler med veileder og kolleger. Samtlige leger på avdelingen er involvert i undervisningen. Dette er med andre ord en kompetanseavdeling der ansatte ikke bare skal vedlikeholde kunnskap fra i går, men holde seg oppdatert på ny forskning

Sørlandet Sykehus

og gjerne bidra med ny kunnskap selv. – Utdannelsen av egne spesialister gjør at vi alle holder oss skjerpet og faglig oppdatert, sier Lange. For pasientene er dette et gode. Hele sju avdelinger eller fagområder i Sørlandet sykehus har høyeste utdanningsstatus, såkalt gruppe 1-status, med fullstendige spesialiseringsløp. For å få en slik status stilles det strenge krav til det faglige nivået: Det skal være bredde, tverrfaglig samarbeid, sengeposter, forskning og et visst antall overleger. – Vi sender årlige rapporter til Legeforeningen, og de blir nøye vurdert, sier Lange. Det er Helsedirektoratet som endelig avgjør hvem som får videreført sin gruppe 1-status. tekst:: Atle Christiansen Foto:: Kjell Inge Søreide

Ved Avdelingen for fysikalsk medisin og rehabilitering tilbys femårig spesialistutdannelse.

FAKTA • Sju avdelinger/fagområder ved Sørlandet sykehus er godkjent med gruppe 1-status og kan tilby en fullstendig spesialistutdannelse. Dette gjelder Revmatologisk avdeling, Nevrologisk avdeling, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, generell indremedisin, fordøyelsessykdommer Arendal, lungesykdommer Kristiansand og Kirurgisk avdeling Kristiansand. • En lege som følger spesialistutdanningen er midlertidig ansatt under spesialiseringen, og kan ansettes som overlege etterpå dersom det er en ledig overlegestilling ved avdelingen. • Utdanning er en av sykehusets fire hovedoppgaver. Årlig er 650 studenter i praksis, der de fleste skal bli sykepleiere. Studentene tar bachelor, etterutdanning og videreutdanning eller mastergrad. Elever fra videregående skole trinn 3 og lærlinger får også praksis ved Sørlandet sykehus. • Sørlandet sykehus skal nå utrede muligheten for å bli et universitetssykehus. Dette vil i så fall blant annet kunne innebære medisinstudier ved sykehuset, i samarbeid med et universitet.


23

Reinhild Lange og Arild KjetsĂĽ hjelper Ă˜yvind Lindberg Knutsen med tilpasninger for at han skal kunne bruke protese. www.sshf.no


24

Telefon: 03738 postmottak@sshf.no www.sshf.no

Helsefilm.no er utviklet av Sørlandet sykehus. Se film om helse når du vil på mobil eller PC!

www.sshf.no


Sørlandet sykehus