Bryggens Venner Årbok 2020

Page 1

ÅRBOK 2020

BRYGGENS VENNER || STIFTELSEN BRYGGEN


INNHOLD Målsetting for Bryggens Venner...................................................... 3 Målsetting for Stiftelsen Bryggen.................................................... 3 Leder Bryggens Venner..................................................................... 4 Leder Stiftelsen Bryggen.................................................................. 5 Sterk nedgang i besøkstallene.......................................................... 6 Bryggen i bilder, før og nå................................................................. 8 Skatter «under jorden»...................................................................... 12 Noen relevante primærkilder til Bryggens status som kulturarv... 14 Bergen då byen fekk ei bylov i 1276................................................. 21 Bergen 950-års jubileet.................................................................... 24 Bryggen leksikon................................................................................ 26 En tørrfisk-krise................................................................................. 27 Minneord Tryggve Fett...................................................................... 29 Minneord Jann Atle Jensen.............................................................. 29 Bryggen tracteursted i nytt lys? Hva primærkildene forteller ..... 31 Går Bergen med ryggen inn i fremtiden?....................................... 39 Norges verdensarv............................................................................. 45 Bevar meg vel! Bryggen eller Hansa Waterland? Hva velger elevene? .......................................................................... 50 Om bybanen - barriere og kulturlag................................................ 52 Medlemsaktiviteter............................................................................ 57 Årsberetning for Bryggens Venner.................................................. 59 Årsregnskap for Bryggens Venner................................................... 62 Årsberetning for Stiftelsen Bryggen............................................... 64 Resultatregnskap for Stiftelsen Bryggen........................................ 66 Virksomhetsmelding Stiftelsen Bryggen......................................... 69

STØTTEANNONSØRER OG STØTTESPILLERE

Amitec, Anders O Grevstad, AS J. Ludwig Mowinckels Rederi, Bergen By Expert, Bergen Guideservice, Bergen Storsenter, Bryggen Husflid AS, Bryggen kunstskole, Bryggeloftet & Stuene restaurant, Bryggen Tracteursted, Friele Gruppen, Steinsenteret, Finnegaarden AS, Fløibanen AS, G. C. Rieber Fondene, Handelsbanken, J. H. Nævdal Bygg AS, Juhls’ Silver Gallery, Campelen, Jægergruppen, Laksevåg elektro, Molvik Grafisk, PWC, Radisson BLU, TING, Urheims Elektrokompani AS, Kjetil Sørensen AS, Teknisk Industrivern, Vestland fylkeskommune, H. Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsen Almennyttige fond .

Årboken er utgitt med støtte fra Bergen kommune og Sparebanken Vest. Bergen kommune har også støttet andre prosjekter for Bryggens Venner.

| Design og trykk: Molvik Grafisk

2

BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE


MÅLSETTING FOR BRYGGENS VENNER I en meningsmåling etter brannen på Bryggen i 1955 mente 66 prosent av de spurte bergenserne at resten av Bryggen burde rives. I årene som fulgte ble heldigvis bevaringstanken etablert, og den 27. november 1962 ble Bryggens Venner stiftet. For å kunne anskaffe og eie bygninger stiftet Bryggens Venner samme dag Stiftelsen Bryggen. Målet for venneforeningen Bryggens Venner er å sikre en verdig bevaring og utvikling av

verdens­­kulturminnet Bryggen i Bergen og å spre informasjon og kunnskap om Bryggen. Bryggens Venner er venner for hele Bryggen. Arbeidet retter seg mot bevaring og formidling av Bryggens historie og å bidra til videreutvikling av Bryggen som en ressurs for Bergen. Bryggens Venner har 1100 medlemmer som både er «vaktbikkjer» for Bryggen og viktige bidrags­ytere i arbeidet med videreutviklingen av Bryggen.

MÅLSETTING FOR STIFTELSEN BRYGGEN Stiftelsens formål er å bevare den del av Bryggen i Bergen som har antikvarisk verdi, nemlig Holmedals­gården, Bellgården, Jakobsfjorden, Svensgården, Enhjørningsgården, Bredsgården, samt den gjenstående del av Bugården, etter retningslinjer som blant annet oppfyller de krav som er satt i Lov om kulturminner av 9. juni 1978. For å tilgodese ovennevnte formål er det en forutsetning at det tilgrensende område begrenset av Vågen, Vetrlidsalmenningen, Øvregaten og Dreggen behandles som buffer­sone. Stiftelsen eier i dag 38 av Bryggens 61 bygninger. For å oppfylle formålet skal Stiftelsen blant annet: - Søke å overta og drive de bygninger som er nevnt ovenfor. - Forsøke å innpasse virksomheter som antas å være naturlige i bygningene.

- Sanere den del av virksomheten som drives i bygningene som ikke er forenlig med Stiftelsens formål. - Utføre nødvendig vedlikehold og restaurering av bygningene. - Skape et allsidig og mest mulig integrert kulturhistorisk miljø under felles ledelse og administrasjon. - Fremme forskning om Bryggen, dens bygge­ skikk, utsmykning, restaureringsmetoder, rutiner etc. - Formidle kunnskap og forskningsresultater. - Delta aktivt i utforming og bruk av tilstøtende interesseområde. Alle antikvariske tiltak skal skje i samarbeid med de antikvariske myndigheter. Overskuddet fra utleie av bygningsmassen skal gå uavkortet til bevaringsarbeidet.

3


ET SPESIELT ÅR MED PANDEMIEN COVID-19 Foreningen Bryggens Venner lever i beste velgående, selv om covid-19-pademien har sterkt begrenset normal aktivitet. PET TER A. VISTED, ST YRELEDER BRYGGENS VENNER

Årsmøtet i juni måtte flyttes til slutten av september. Julemøtet måtte avlyses. Hele verden er bokstavelig talt «snudd på hodet», og vi med, dessverre. Aktiviteten på Bryggen har likevel vært normal – bortsett fra turistene. Bedriftene, kunstnerne, butikkeiere og leietakerne kunne ønsket mer aktivitet innover i svalgangene. Stiftelsen Bryggen har kunnet jobbe tilnærmet normalt med alle restaurerings- og vedlikeholds­ prosjekter. Vi har jobbet med HIA – Heritage Impact Assessment – de nøytrale internasjonale (tyske) konsulentene, som skal gi en vurdering av konsekvenser ved bybane over Bryggen. De har fremlagt sin første rapport mye forsinket, grunnet covid-19 - og den andre utredning om konsekvenser for Bryggen ved bybane i tunnel kom rundt påsketider. De konkluderer ikke, men veier ulike argumenter mot hverandre. Vårt medlem og tidligere styreleder, Janicke Runshaug Foss, holder aktiviteten høyt for vårt vedkommende angående Bybanen, se egen sak. I denne sammenheng var det tragisk at vårt medlem og svært dyktige siv. ing. i geoteknikk Jann Atle Jensen gikk bort så altfor tidlig. Hans bidrag har vært meget verdifullt. Se egen omtale. Stiftelsen Bryggen og Bryggens Venner er nomi­ nert til Europa Nostra Award, en høyt-hengende pris for kulturminner i Europa. I skrivende stund er det ikke fattet noen endelig avgjørelse. Bryggens Venner sitter i Fagrådet for Verdsarv­ stedet Bryggen – ved Styreleder Petter A. Visted. Den viktigste oppgaven har vært å lage en forvaltningsplan for Bryggen. Oppgaven er omfattende samt krevende og har ikke umiddel­ bart vært enkel. Slik plan skal fremlegges for 4

Verdensarvrådet – primært bestående av politikere. Men – kjære medlemmer – vi har mye å se frem til. Så snart det er mulig, vil vi avholde vårt julemøte som vintermøte, hvis forholdene tillater det. «Bli kjent med din Brygge» – denne serien vil fortsette så snart vi kan. Søndag den 6. juni inviterer vi våre medlemmer på tur til «Kjøbmannshuset» i Matre – det stod på Nikolaikirkealmenning inntil ca 1900, da murhusene kom, ble demontert og flyttet. Vi besøker og 1000-års-stedet Gulating. Turen går med båt og det er begrenset med plass. Års- og medlemsmøte vårt blir 22. juni 2021. Møterommet vårt blir flyttet til 2. etasje på Atelier Hetland i Brygge-stredet, og kanskje vi kan få til et treffpunkt for medlemmer og andre en gang i måneden? Vi holder kaffe – du tar med matpakke. Vi har mange planer og idéer, men den aller viktigste oppgaven, i nær fremtid, er verving av nye medlemmer. Her bør alle kunne hjelpe til. Hvis hver enkelt av våre medlemmer klarer å verve et nytt medlem, vil det bety mye for oss. Vi er her for «Å ta vare på verdensarvstedet Bryggen for fremtiden». En forpliktelse alle bør ta del i. Men – uansett – det er våre medlemmer – du – som er vår viktigste drivkraft og ressurs! Det er dere som får oss tıl å bidra og «dra lasset», så vi er avhengige av aktive medlemmer, som stiller på våre møter, sender oss meldinger, kommer med innspill og kommentarer, med mer. Hjelp oss å bli enda bedre og å gi medlemskapet ennå større innhold.


BÆREKRAFT X 2 Det er mangt og meget som har påvirket Bryggen gjennom historien. Branner, byfornying og råte har satt sine fysiske spor. Koronaen kommer til å føye seg inn i rekken av hendelser som setter sitt merke, men det vil være uten de store fysiske sporene. Både det fysiske og det interne liv er uløselig knyttet til et grunnleggende ønske om å sikre Bryggen en bærekraftig fremtid. KIM F. LINGJÆRDE, ST YRELEDER STIFTELSEN BRYGGEN

Da fjorårets årbok gikk i trykken, var korona­ krisen allerede blitt en dominerende faktor i alles hverdag, og preget også i høy grad de som har sitt virke på Bryggen. Ett år senere er vi blitt litt klokere, men vi lever fortsatt med krisen tett innpå oss – om enn med ‘von i hangande snøre’ eller et skinnende lys i enden av tunnelen. Det er i dag nesten uvirkelig å tenke seg en situasjon der passasjene på Bryggen er full­ pakket av mennesker. Tilreisende som skal få et inntrykk av verdensarvstedet. Sommeren 2020 gav utvilsomt et inntrykk av fred og ro for de som kom på besøk, men for mange av de som har sitt levebrød knyttet til et sydende liv på Bryggenv har det vært tøffe forhold. Det har hvilt et stort ansvar på Stiftelsen som utleier å yte sitt bidrag til å dempe de økonomiske konsekvens­ene for de som har strevd mest. Det er viktig for oss å strekke oss langt i å ta vare på bygningene, men uten alle som skaper sitt daglige brød, blir det bare tomme skall. Bærekraften ligger i livet på Bryggen, og det skal mer til enn en pandemi for å forandre på det. I lys av den vedvarende unntakstilstanden er det både gledelig og imponerende at restaureringsog vedlikeholdsarbeidet i regi av Stiftelsen Bryggen har pågått som før. Det er ikke kjent at det er registrert tilfeller av utbrudd av COVID-19 på Bryggen, noe som kan være et tegn på at det har vært arbeidet riktig med smittevernet.

utviklingen av Bryggen og Bryggens plass i en bærekraftig fremtid. Sertifiseringen som miljø­ fyrtårn betyr uendelig mer enn å innføre kildesortering av avfall. Det innebærer en gjennomgripende tilpasning av virksomheten der alle forhold skal sees opp mot hensynet til klima, sosiale forhold og styringsmål. Vi må i den sammenheng også legge til Bryggens grunnleggende trekk som trebebyggelse. Tre som bygningsmateriale har et helt annet karbonfotavtrykk enn betong, og materialer og metoder som anvendes ved bygningsvernet er med og understreker det faktiske miljøfyrtårnet vi har et potensial for å utvikle. Vi må ha ambisjoner om at bærekraftarbeidet vil løfte alle som har et forhold til Bryggen, alt fra de som har sitt arbeid her, forvalter verdensarven eller kommer på besøk. Sertifiseringen som miljøfyrtårn setter bære­kraft på dagsorden i mange sammenhenger, og koronakrisen har sendt oss i tenkeboksen når det gjelder ‘den nye normalen’. Bærekraftig turisme er et tema som allerede er viet mye oppmerksom­ het de senere år, og krisen for­sterker dette fokuset nå. Vi må bruke erfaringene til å bygge en bærekraftig bruk av Bryggen. Ta vare på deg selv – og Bryggen.

I 2020 ble arbeidet med å få Stiftelsen Bryggen sertifisert som miljøfyrtårn gjennomført. Dette representerer et viktig skritt for den videre 5


Sterk nedgang i besøkstallene - etter bakardag kjem knakardag! Bernt-Håvard Øyen

STERK NEDGANG I BESØKSTALLENE ETTER BAKARDAG KJEM KNAKARDAG! I slutten av februar 2020 kom de første rapportene om COVID-19 fra utlandet, en alvorlig epidemi v Direktør, Stiftelsen Bryggen

i anmarsj. Smittetilfellene dukket etter hvert opp også i Norge, og den andre uken av mars ble lande I slutten av februar 2020 kom de første rapportene om COVID-19 fra utlandet, en stengt ned. For besøkstallene på Bryggen har året 2020 vært de laveste siden målingene startet i alvorlig epidemi var i anmarsj. Smittetilfellene dukket etter hvert opp også i Norge, og 2005, totalt har vi registrert i underkant av 387 000 passeringer.

den andre uken av mars ble landet stengt ned. For besøkstallene på Bryggen har året 2020 vært de laveste siden målingene startet i 2005, totalt har vi registrert i underkant av 387 000 passeringer.

Stor vekst i 15 år etterfulgt av dramatisk fall

BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR STIFTELSEN BRYGGEN Fra året 2005 og frem til og med 2019 viser tellingene at det har vært en rimelig jevn økning i besøkstallene. Nivået i antall sommerbesøk og veksten i persontrafikken i disse årene, og særlig i d om midtsommerbesøket av ferierende nord­ til masseturism Stor vekst i 15har år etterfulgt av dramatisk fallStiftelsen siste fem år, til tider vært så stor at har uttrykt bekymring for tilløpene menn samt desember-tallene ikke ble så ille,sine sterke spor Fra året 2005 og frem til og med 2019 viser på Bryggen. Men reiselivet er sårbart, pandemien som har fått virke i 2020 har satt viser statistikken over antall besøk i 2020 en tellingene at det har vært en rimelig jevn økning Tellingene fra året 2020 viser en drastisk nedgang i besøkstallene. Selv om midtsommerbesøket av reduksjon på hele 81 %-poeng sammenlignet i besøkstallene. Nivået i antall sommerbesøk og ferierende nordmenn samt ikke2019. ble såDen ille,sterke viserreduksjonen statistikken over antall besøk i med i besøkstall veksten i persontrafikken i dissedesember-tallene årene, og særlig for 2020 – og slik det ligger an, for første halvår i i besøksta i de siste år, har tilpå tider vært så stor at sammenlignet 2020 enfem reduksjon hele 81%-poeng med 2019. Den sterke reduksjonen 2021, vil kunne få store langsiktige, negative Stiftelsen har uttrykt bekymring for tilløpene til for 2020 - og slik det ligger an, for første halvår i 2021, vil kunne få store langsiktige, negative effekt effekter for flere av virksomhetene på Bryggen. masseturisme på Bryggen. Men reiselivet er for flerepandemien av virksomhetene Bryggen. Omstilling og nytenkning vil være viktige i Omstilling og nytenkning vil være viktigeingredienser ingre­ sårbart, som har fåttpå virke i 2020 har tilpasning til nye spesielt for2020 de aktørenedi­ehar innrettet mot salg til turistene. nservært i tilpasning til nye tider, spesielt for de satt sine sterke spor.tider, Tellingene fra året

viser en drastisk nedgang i besøkstallene. Selv

aktørene har vært innrettet mot salg til turistene.

Bryggen, besøkstall 2005-2020 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Totalt antall besøk

Turister (totalbesøk - egentrafikk)

Cruiseturister Bergen

Figur 1.1.Besøkstall påpå Bryggen, brutto registrert i tre tellere, periodeperiode 2005–2020. Besøkstall registreres som Figur Besøkstall Bryggen, brutto registrert i tre tellere, 2005-2020. Besøkstall registreres som passeringer i passeringer i på passasjene på tre lokasjoner, Jakobsfjorden vest, Bredsgården og Bredsgården øst.Som Somårlig årligegentrafikk regnes passasjene tre lokasjoner, Jakobsfjorden vest, Bredsgården vest vest og Bredsgården øst. egentrafikk regnes besøkstall i januar x 12. Oppgavene for cruiseturister til Bergen er fra Bergen og omegn havnevesen. besøkstall i januar x 12. Oppgavene for cruiseturister til Bergen er fra Bergen og omegn havnevesen.

6


450 000

100 95

91

400 000

90 80

350 000

70

300 000

60

250 000

50 200 000

42 40

150 000

30

100 000

21

50 000 0

15

11

jan

feb

mars

9

7 apr

mai

juni

juli

aug

20

20

19

16

14

10 sept

okt

nov

des

0

Figur2.2.Besøkstall BesøkstallBryggen Bryggeni 2019 i 2019 (blå søyler) samt i 2020 søyler). Y2-aksen og sirklene viser besøkstallet Figur (blå søyler) samt i 2020 (røde(røde søyler). Y2-aksen og sirklene viser besøkstallet i 2020 i % av i 2020Lavpunktet i % av 2019. i april mai9%2020 hhv 7 og 9sammenlignet % av besøkstallet medfor 2019. 2019. var Lavpunktet i april og maivar 2020 hhvog 7 og av besøkstallet medsammenlignet 2019. Til sammen året 2020 ble Til sammen 2020 blefor det2019: målt2386 passeringer, for 2019: 2 013 400 passeringer. det målt 386for 750året passeringer, 013 750 400 passeringer. båter og til internasjonale, nasjonale og lokale Det er i skrivende stund svært usikkert hvordan Det er i skrivende stund svært usikkert hvordan besøkssituasjonen og reiselivet i 2021 vil utvikle seg, føringer for feriereiser. Men mye tyder på at det besøkssituasjonen og reiselivet i 2021 vil utvikle og knyttet til vaksineringsdekning, utstedelse avvil vaksinepass, krav fortsatt sosialopp på nivå ta mange år førom man vil komme seg,bl.a. og bl.a. knyttet til vaksineringsdekning, distansering, muligheter for anløp av cruisebåter og til internasjonale, nasjonale og lokale føringer for med besøkstallene i perioden 2015–2019. utstedelse av vaksinepass, krav om fortsatt sosial feriereiser. Men mye tyder på at det vil ta mange år før man vil komme opp på nivå med distansering, muligheter for anløp av cruise­ besøkstallene i perioden 2015-2019.

Din faghandel på fiskeutstyr Campelen på Bryggen AS | Bredsgården | 5003 Bergen | Tlf 55 32 88 93

7


BRYGGEN FØR OG NÅ RUNAR GRØNLIE OG BERNT-HÅVARD ØYEN, STIFTELSEN BRYGGEN

Fotoet viser bakplassen på Tracteuren i 1977, med en del forfallstegn. Stiftelsen startet på 1980-tallet istandsetting av bygget. Foto: Einar Mørk, Stiftelsen Bryggen, Arkiv SB.

Situasjonen ved Bryggen Tracteursted anno vinter 2021. Foto: Runar Grønlie, SB. 8


Steinbryggen fotografert mot Revelsgården og Solegården. Bygningene ble tegnet av arkitekt Jens Zetlitz Kielland i 1908. Foto: Knud Knudsen, 1909, Marcus-UiB.

Bryggens søndre bygninger og gårder (unntatt Finnegården) ble revet rundt år 1900, og saneringsstrøket «Steinbryggen» ble bygget. Dette er fronten, vinteren 2021. Foto: Runar Grønlie, SB. 9


Jakobsfjorden/Bellgårdens passasje, ca. 1920. Foto: Olai Schumann-Olsen, Marcus, UiB.

Jakobsfjorden/Bellgårdens passasje, fremre deler anno 2021. Foto: Runar Grønlie, SB. 10


SKATTER «UNDER JORDEN» Det var stor glede da HKH Kronprins Haakon 18. januar 2020 – i ekte bergensvær – offisielt kunne erklære den nye faste utstillingen «Under jorden» for åpnet. Etter år og måneder med planlegging, innsamling av midler, riving, bygging og konservering av g jenstander skulle gamle og nye besøkende til Bryggens museum ig jen få et møte med middelalderens liv og hverdag. Et håp om å doble besøkstallene dette året ble det imidlertid ikke noe av. I stedet ventet stengte dører, permitteringer og koronarestriksjoner. AV SIGRID SAMSET MYGL AND, FØRSTEKONSERVATOR I MIDDEL ALDERARKEOLOGI, BYMUSEET I BERGEN

Større og mindre utfordringer til tross – under strengt smittevern var det likevel mulig å besøke museet hele sommeren og innenfor begrensete åpningstider gjennom høsten og vinteren. Det har blitt laget byvandringer, og mandagsfore­ dragene har stort sett gått sin vante gang. De gangene det ikke har vært mulig å samles i auditoriet eller andre steder, har det vært fint at foredragene nå også kan følges digitalt. Og inn­ til hverdagen blir mer museumsvennlig, kan vi i

det følgende se litt nærmere på noen av de mange skattene fra «Under jorden»:

Adam og Eva fra Bergen?

Et slangeaktig dyr med tungen ute av kjeften bukter seg rundt de to som står og sitter tett, tett sammen. En mann og en kvinne, ser det ut til. Treskjæreren har gjort seg riktig flid. Den dramatiske situasjonen virker kjent. Kanskje er det Adam, Eva og slangen. I et sam­ 11


Geret du mus daper blasens So danssen die buren als weren si rasen Fri uf spricht bastor Ich verdans di kap mit en kor Blås i hornet, Geret Slik at bøndene danser vilt Kom igjen, sier presten, Jeg danser bort messeklærne

Adam og Eva-figur (BRM 0076/006199/001)? Ukjent datering. Bryggen. funn der troen er det som fremfor noe forklarer og gir tilværelsen mening vil det være naturlig å gripe til bibelske fortellinger og personer når for­tellerlysten uttrykkes i tre. Ved nærmere under­søkelser skimtes en tredje person bak de to andre. Kan hende er det heller ikke bare en slange, men to. Ideen om en bergensk utgave av Adam og Eva er med andre ord mindre sannsynlig. Men kanskje trenger den ikke avskrives helt?

Til skrekk og advarsel?

Det er ingenting å si på stemningen. Par etter par danser lystig rundt hele den lille krukken. Skjønt, en av festdeltakerne må ha fått i seg litt for mye. Magen velter seg foran den oppgitte danse­partneren. Dansende bønder i tegneserieformat var et mye brukt motiv blant pottemakerne i det belgiske Raeren-området fra 1500-tallet av. Vi kjenner til mer enn 30 varianter. I tillegg kommer krukker med bibelske og politiske motiv – og såkalte «Bartmanns­krukker», med skjeggete ansikt. En vanlig tekst, som det finnes deler av også på vår krukke, lyder: 12

Krukke med dansende bønder (BRM 0845/000001/001). Trolig fra sent 1500-tall/ tidlig 1600-tall. Bryggen. Krukkene var populære med sine under­ holdende fremstillinger av datidens festligheter. Men om de var ment som et artig skråblikk på eller en advarsel mot overdreven drikking, er fortsatt uvisst.

Gull blant gråstein

Bergen er bygd på søppel. På Bryggen avløser det ene laget med rester etter middelalderens hverdagsliv det andre. Brannmasser, rester av bygninger, og hundretusenvis av gjenstander som er mistet eller kastet av fastboende og besøkende. Innimellom keramikkskår og skosåler dukker det uventede opp fra tid til annen. Som denne ringen fra Bryggen – en enkel, men kostbar gull­ring med en blå safir. Ikke noe for mannen i gaten.


gevir – og enkelte av tre. Noen av Bergenskammene er så like kammer funnet i byer i Sverige, Danmark og Tyskland at det kan være samme person som har laget dem. Bildet viser en såkalt enkelkam, dekorert med punktsirkler. Slik kammer var gjerne mer eksklu­sive enn mindre og mer praktisk kammer.

En fransk skjønnhet

Ring med sten (BRM 0110/004000/001). Datering: 1225/30-1248. Bryggen.

En fryd for øyet må det ha vært – forgylt og med blankpolert emalje i klare farger. Selv etter flere hundre år fanger andaktskorset oppmerksom­ heten. Trolig var det også derfor det ble samlet inn og tatt vare på tidlig på 1900-tallet, i en tid da arkeologenes interesse for middelalderens gjenstander var liten.

En nesten helt lik ring funnet noen hundre meter lenger borte tror man ble brukt av en biskop. Kanskje gjelder det også vår ring? I så fall var nok eieren som mistet den godt bemidlet, og hadde til tross for tapet fortsatt til salt i grøten. Ser du nøye etter, finner du kanskje tvillingen i utstillin­gen, også.

En daglig kamp

Hår og skjegg har til alle tider vært brukt til å vise hvem man er – eller vil være. Begge er også yndete tilholdssteder for kravlende småkryp. Ikke så rart, da, at kammen var uunn­værlig i middel­alderen. Det er mange funn av kammer så vel som produksjons­avfall i Bergen. Omreisende hånd­ verkere forsynte både denne og andre nord­ europeiske byer med kammer av bein, horn og

Andaktskors (MA 73). Ukjent datering og funnsted

Kam (BRM 0000/0035552/001). 1170/71-1198. Funnet i bolverkskar på Bryggen.

Kanskje tilhørte kobberkorset en av Bergens mange kirker. Kanskje var det en del av utsmyk­ ningen på et relikvieskrin. Det er mye vi ikke vet. Det er imidlertid liten tvil om hvor det kommer fra. Fra 1100-tallet var Limoges, en by i Sør-Frankrike, kjent for sine vakre og detaljerte emaljearbeider. Disse ble populære i hele Europa. Flere tusen fant veien også til Norge, enten som handelsvarer eller via pilegrimer som fulgte pilegrimsleden til Nord-Spania og Roma. I dag vitner de få som har overlevd tidens tann om det store europeiske kulturfellesskapet Bergen var en del av. 13


NOEN RELEVANTE PRIMÆRKILDER TIL BRYGGENS STATUS SOM KULTURARV Bryggens historiske funksjon og rolle er for tiden aktuell i flere sammenhenger: Etablering av en HIA Historic Impact Assessment etter krav fra UNESCO, utarbeiding av kulturminneplan for Bergen, sluttbehandling av spørsmålet om bybane over Bryggen eller ikke. AV ARNE SKIVENES, TIDLIGERE BYARKIVAR I BERGEN

I vurderingen av Bryggen som kulturminne er det et dominerende fokus på selve bygnings­massen. Og det er ikke så rart, det er dette vi er vant til å se. Men det er ikke bygningene i seg selv som har kvalifisert dette området til verdens­arv. Hadde dette vært et lokalt gårdsanlegg eller boliger, hadde det vært unikt på mange måter, men det hadde ikke kvalifisert til spesiell inter­nasjonal betydning. Det er den virksom­heten som fant sted her som berettiger bygningene til en slik status. Det er Bryggehandelen som knytter fiske i NordNorge til forbruk i Mellom- og Sør-Europa, som knytter korn, tekstiler, salt, vin og andre forbruks­ varer fra Europa, og krydder fra enda lenger unna, til forbruk i Norges kystsamfunn. Det er disse forbindelsene som fører til verdensarv. Den synligste materielle basisen for denne handelen er bygningene som står igjen, og som er World Heritage, selve handelsvirksomheten er borte. Men bygningene er ikke det eneste vi har igjen. Handelsvirksomheten og organiseringen rundt den har etterlatt oss et rikt informasjons­grunn­ lag i det arkivmaterialet den produserte. Disse arkivene er tatt inn i Norges dokumentarv, som er den nasjonale grenen av UNESCOS program Memory of the World, motstykket til World Heritage. Arkivene fra Bryggen forteller oss om hvordan samfunnet der ble organisert, om eiendoms­ forhold og justis, men først og fremst om handelen og hvordan den ble utført. Disse kildene forteller oss mye som ikke umiddelbart kan leses ut av bygningene, men som kan si oss hvorfor bygningene ble lagt slik de ligger og ser ut slik de gjør. Dette er faktorer som har betydning for forvaltningen av Bryggen som verdensarvsted. 14

Det meste av arkiver fra Bryggen er i Bergen byarkiv og Universitetsbiblioteket i Bergen, men det eldste materialet finnes i byarkivene i Lübeck og noen andre nordeuropeiske byer. De bergenske nordlandshandlerarkivene forteller en historie, som er relevant for en vurdering av Bryggen som kulturarv, og den finnes i de detaljerte nedtegnelsene fra transaksjonene mellom bryggekjøpmannen og hans kunder i Nord-Norge. Forretningsenheten på Bryggen ble kalt en stue. Det var som regel flere stuer i en bryggegård. Det var på det meste over 100 slike, og kundene var bundet til å handle med bare én, gjennom sitt gjeldsforhold. Gjennom de viktigste arkivseriene i brygge­ kjøpmennenes arkiver kan vi følge fisken fra Nord-Norge til Bergen, gjennom lossing, sortering og vraking, og på samme måte følge forbruksvarene ut av lagerhusene om bord på jektene for returen hjem. Og vi kan følge arbeidet lokalt, på kaiområdet, på lagrene, på kontoret og i schøtstuene Jeg starter med de to sentrale seriene for handelsvirksomheten. Boken som er vist her kalles en nordfarkladd. Dette er det absolutt mest informative av handelsdokumentene fra Bryggen. Oppslaget leses tvers over begge sidene, som en enhet. På venstre side finnes forbruksvarene kunden kjøpte fra kjøpmannen. På høyre side finnes de fiskeproduktene han sendte eller brakte med seg fra Nord-Norge. Øverst til venstre finner vi alltid inngående gjeld, og nederst til høyre finner vi den utgående (eller nye) gjelden. Nordfarkladdene er en rik kilde til detaljene i


Av denne illustrasjonen ser vi at Ole Christensen Ramberg går inn i transaksjonen med en gjeld på 15 rdl og går ut av den med en ny gjeld på 8 rdl, en betydelig reduksjon. Han har levert 49 våger tørket torsk av god kvalitet (nesten 1000 kg) og også 40 kg av dårligere kvalitet, og dessuten en halv tønne brun tran. Han tar med seg hjem bygg, rug, malt, salt, erter, tobakk, fiskesnører, angler, lerret, rep, kaffe og kandissukker. vareutbyttet mellom nord og sør: hva slags varer det gjaldt, variasjoner i mengde og utvalg over tid, når nye vareslag blir introdusert eller gamle forsvinner osv., osv. Den nye gjelden er det viktigste tallet for kjøp­ mannen, hans “bunnlinje”. Nordfarkladdene er ført i pennen av gesellen, stuens nestkomman­ derende. Men oppgaven med å føre den nye gjelden over i hovedboken, er en viktig oppgave som handelsforvalteren utførte selv. Disse to protokollseriene, nordfarkladder og nord­ faruttrekk er ryggraden i en hver nordlands­ handlers arkiv. De er godt kjent blant historikere og andre forskere. Men det finnes andre kilde­typer, som kan gi mer liv til handels­transaksjonene. En av dem er gesellkladdene, som det ikke finnes mange igjen av. Nordfarkladden ble ført innendørs om kvelden, etter at handelen var avsluttet. Innførslene baserte seg på notater som

Denne hovedboken – eller nordfaruttrekket som det gjerne kalles – viser hvordan forholdet mellom kjøp­ mannen Cordt Neddermann og hans kunde Mads Olsen Myren fra Vesterålen utviklet seg fra 1738 til 1752. Vi kan se hvordan det starter med en beskjeden gjeld på 6 rdl og øker til et nytt nivå omkring 25–30 rdl, som det så svinger rundt. Så, i 1754, blir gjelden slettet. Mads Myren har flyttet over til en annen kjøp­mann som har kjøpt hans gjeld, og dermed kundefor­holdet, eller som det sies: Diese Schuld ist 1754 Am Albrecht Hintzmann bezahlt und gilt dieses nicht mehr. 15


ble gjort underveis, enten på en skrivetavle eller i gesellkladden. Denne kladden ble altså ført samtidig som lossing og lasting pågikk, fisken ble vraket og varene ble halt ut av lagerhusene. Gesellkladden har vært tatt med om bord i jekten, tilbrakt tid utendørs på kaiområdet i mang slags vær, og inn og ut av lagerlokaler og andre arbeidsområder. Og bærer preg av dette. De har et lite imponerende ytre, og de fleste er nok blitt rutinemessig kassert.

Mens nordfarkladden gir oss sluttresultatet, lar gesell­ kladden oss få innsyn i selve prosessen. Noen ganger er jo det som ikke skjer mer interessant enn det som faktisk skjer. Ta stakkars Christian Schnitler Hole, for eksempel. Han ville så gjerne ta med seg hjem noe rødt tøy (kanskje til sin kone) og en rød nattskjorte (muligens til seg selv). Men, som vi ser klart av kladden, begge disse er strøket over. Heller ikke fikk han brennevinet eller kontanter, som han ønsket seg. Og enda økte gjelden, fra 89 rdl til 92. Nedenfor må Jacob Hendricks Sannes avstå både tobakk, sirup og noe lær. Gesellkladden er en av de få kildene som har vært ført på selve arbeidsstedet, enten det har vært om bord, på kaien, i fiskevarelageret eller i lageret for andre varer. Disse lokalene kunne godt ligge langt inne på bryggeområdet. Den minner oss om at handelsaktiviteten har fore­ gått over hele bryggeområdet. Bare noen få av fiskerne i nord hadde anledning til å seile sørover til Bergen selv. De fleste måtte sende fisken sin med en annen manns jekt. Sammen med fisken sendte de en lapp eller et brev til kjøpmannen sin, der de listet opp hvilke fiskeprodukter de sendte, og hva de ønsket seg tilbake. Ofte er det noen situasjonsbeskrivelser også. For noen få kjøpmenn eksisterer denne handelskorrespondansen fremdeles. Materialet 16

kalles hjemsedler. Så vidt jeg vet, har dette materialet ikke vært underkastet noen viten­ skapelig analyse. Noen av dem er regulære brev, andre er enkle notater, mens andre igjen bare er papirlapper med noen ord skrevet med en uøvd hånd. Noen inneholder bare de enkle fakta om sendte og ønskede varer. Andre kommenterer situasjonen, frembringer klager eller ber om mer kreditt.

Her er en typisk kort variant. ”Jeg sender til Bergen med H Meier ny iægt til Georg Voss 84 Vaage Rundfisk Beiærer jen 1 Tynde Rug 2 tynde Koren 1 tynde span salt 2 tynde maldt 1 Tynde Brendevin 12 arke paapir 12 mark lin Petter Johan Christensen ad Hugelen” Den neste er mer spesiell. En grunn er den heller spesielle ortografien, der avstanden ikke er satt mellom ord, men mellom stavelser, slik at det ikke blir enkelt å lese. En annen grunn er kommentarene om livssituasjonen. For å oppsummere: Disse handelsarkivene viser oss for det første gjennom sine hjemsedler hvordan fiskeren vurderte sin fangst, og også hvilke forventninger han hadde til hvor mye han skulle få tilbake. Gesellkladdene viser ofte hvordan disse forventningene ble oppfylt. Nordfarkladdene viser oss i detalj det byttet som faktisk ble gjort: så mye fisk av disse slagene, verdsatt til så mye


bli fullt ut betalt. Gjeldens viktigste verdi for kjøp­ mannen er trolig relasjonen: at den binder fiskeren til ham. Det er riktignok ikke umulig for en fisker å skifte til en annen kjøp­mann, men da vil den nye kjøpmannen måtte kjøpe ham ut, så han vil altså bære med seg gjelden sin inn i et nytt handelsforhold. Slik kan vi få ut opplysnin­ ger til en studie av for­bruks­mønster og livs­ grunnlag for befolkningen i Nord-Norge, som både Bergen og Lübeck skylder så mye.

”til vel ag te Ven og kjøb man Sr Her Georg Voss Sent med Dreye Ers Giægt 6 Vaa ger Run fisk ieg kan Ey be giæ Re no get i gien for det er saa li det Paa min sto Re skyl u den vil sen de Mig En tyn de Korn og 6 mk to bak for min lan ge han del ieg hav de saa dan u lø ke at ieg mi sted min dræng da Vi skul de til fiske og selv var jeg u hel dig Med fi ske Ri Et Be vis mig nu som før De Res store Re god heed frøgt Ey at min skyl Ey bli ver be talt om ieg dør lev og lid vel det ønsker de Res Skyldener af Et got hier te Johannes Gier sen”

penger, videre: disse varene ble tatt ut, verdsatt til så mye penger. Og så til slutt balansen, lagt til tidligere gjeld eller – dersom det var et godt år – til fratrekk. Denne balansen – bunnlinjen for hver enkelt kunde – blir innført i nordfarut­ trekket av handelsforvalteren personlig. Totalen av disse gjeldspostene er målet for stuens verdi. Prisene kan sammenlignes år for år, og også fiskens kvantitet og kvalitet samt forbruks­ varenes varierende sammensetning. Men disse kildene forteller oss mer. Dette gjelds­ forholdet er ingen ensidig relasjon. Ett viktig aspekt er handelsmannens plikt til å forsyne sine kunder med forbruksvarer, selv om de ikke kan betale fullt ut for disse. Kildene viser flere tilfel­ler der transaksjonen kun består av forbruks­varer som bli sendt nordover, ingen fisk er levert pga sykdom, ulykker eller lignende. Det kan til og med hevdes at kjøpmannen trolig ikke forventet å

Så kan dere spørre: Men hva har dette med vurderingen av Bryggen som verdensarvsted å gjøre? Mitt svar er i alt. Det er Bryggens avgjørende betydning for livsgrunnlaget for viktige områder i Europa som er avleiret i disse bygningene. Det er denne funksjonen som gjør dem relevante som verdensarv. Dette er, i korte trekk, et glimt, et lite utvalg, av de bergenske kildene til tørrfiskhandelen på Bryggen. Andre arkivkilder i byarkivet gir videre opp­ lysninger om området, grenser og bygninger. De gir opplysninger om byggesaker, regulerings­ planer, kart, foto, saker vedr. krigs­skade og erstatning for slike, arkiver etter relevante organisasjoner og enkeltpersoner (Koren Wiberg). Jeg skal avslutningsvis se på noen ganske få for å belyse en bestemt problem­stilling. Det vi kaller Bryggen ble i eldre tid kalt Kontoret, og var lenge regnet som en egen del av byen, utenfor ordinær administrasjon. Byen var inn­ delt i 24 roder, men Kontoret var ikke en del av disse, det ble regnet som en egen sone, noe som fremgår av dette rodekartet fra 1840-årene. Vi ser rode 21 til 24 omkring Kontoret, som her er benevnt ‘Handelsstuerne.’ Selv antar jeg at dette målet ikke har vært så viktig, fordi det støter borti en annen standard mht sjøeiendommer. I tilsvarende dokumenter for eiendommer i sjø­kanten er ikke eien­ dommen regnet frem til husveggen, men ‘til marebakken’. En eier så langt ut i sjøen (eller så langt ned i grunnen) som en klarer å nyttiggjøre seg. Om man forskyver kaikanten utover, så eier man dette også.

17


Her er tilsvarende for frontpartiet av Holmedals­ gården. Kaiområdet, som jo er en arbeidssone, regnes som en del av eiendommen, og utstrekning frem til kaikanten kan variere, og er ikke alltid målsatt, men kan midt på 1700-tallet esti­ meres til 15–18 meter etter våre mål.

Vi ser de enkelte gårdene med sine passasjer hele veien fra Øvregaten til sjøen. Øvregaten er tydelig hovedvei, med direkte adkomst til 11 av de 12 passasjene på Bryggen. Med våre briller er det fristende å lese inn et gateløp også i forkant av bygningene. Det vil være delvis misvisende. Ved kaikanten ser vi inntegnet de enkelte stuenes vippebommer for lossing og lasting og vi vet fra gjennomgangen av hjemsedlene at dette var et arbeidsområde for stuene. Vi skjønner også at de trange passasjene var daglige brukte ferdselsårer til alle stuene som lå langs dem. Kommunikasjon sør-nord går via Øvregaten, enten rundt Mariakirken til Festningen og Bradbenken, eller over Nikolaikirkealmenning og Stølen til Skuteviken og ut av byen nordover. Kommunikasjonslinjene på selve Bryggen går øst-vest, ikke nord-sør. Vi snakker om åpne gateløp med tilgang i begge ender og ikke lukkede gårdsrom.

Kartforretningene, eller grundemålingene fra 1700-tallet viser disse kommunikasjonene, og en faktor til: Kaiområdet regnes som en del av bryggegårdens eiendom. Vi kan se dette på flere individuelle kart. Her fra Enhjørningsgården. Selve formatet viser jo her at det dreier seg om et område med usedvanlige dimensjoner, svært langt, det må brettes ut av boken! Øvregaten markert med BBB er vist øverst, kaiområdet og Vågen nederst, AAA. Legg merke til hageområdet øverst, med portal ut mot Øvregaten. 18

Hvordan har vi tatt vare på Kontoret? Det har gått opp og ned. Det var kritisk ved overgangen til 1900tallet, da den sørligste delen ble revet, og også i 1920- og 30-årene da kaifronten ble flyttet utover. Bunnen ble vel nådd sent på 1950-tallet da deler av Bryggen var nedbrent, og sterke krefter tok til orde for å rive resten av ’rottereiret’.

Tilsvarende dokument for Solegården. Men ved brannen i 1955 var allerede mye skade skjedd. La oss avslutningsvis se litt på endringene mot slutten av 1800-tallet, og bruke er annen kildetype, fotografiet.


For å avslutte denne dokumenttypen med et utropstegn, tilbake til Enhjørningsgården: ‘Her er Vaagen.’ En saksopplysning, ja. Men også en erklæring, om noe viktig. For disse eiendommene er den direkte tilknytningen til Vågen av avgjørende viktighet. Man kan spørre seg: Er dette noe vi har greid å ta med oss videre?

Dette kjente prospektet av Johan Joachim Reichborn er en av mange illustrasjoner til borgermester Hildebrand Meyers Bergensbeskrivelse fra 1768. Det regnes for å være en faktabasert gjengivelse av Bergens østside på denne tiden. Men der er mer: Perspektivet fremhever Kontoret som viktig. Tegningens omfang (det er den eneste utbrettstegningen) og plassering som første illustrasjon i boken sier oss at det er med adskillig stolthet Kontoret plasseres, i boken, i geografien og i leserens bevissthet. Leif Riim, som arbeidet mye med byens gamle kart, laget denne tegningen for å illustrere hvordan han tenkte seg livet på Bryggen da virksomheten var på sitt mest typiske. Det er dette bildet jeg har forsøkt å gjenskape for dere på sidene foran her. Ved å vise et lite utvalg av dokumenter som viser spor etter denne virksomheten. Riims tegning er ikke en historisk kilde, men en tolkning på grunnlag av skriftlige kilder og bevarte bygninger og redskaper. Det er min vurdering at han har dekning for sin anskueliggjøring. Det jeg leser ut av både originalkildene og dette bildet er at halvparten av virksomheten på Bryggen foregikk

Grunnlaget for Bryggen ligger her: i alle jektene på Vågen, fylt med tørrfisk. Tidligere et tydelig trekk i bybildet. Ved noen av stevnene kunne en gå tørrskodd fra jekt til jekt tvers over Vågen, sier noen.

Et Knudsen-foto fra 1865. Selv om handelen på denne tiden var på hell, ser vi fremdeles mange jekter og en god del andre båter. Vippebommene med sine skur ligger utover hele Bryggen. Gatestripen er ikke bred, og diverse skygger vitner om en viss aktivitet, uten at det er godt å si hvilken.

Rundt midten av 1880-årene. Mindre aktivitet til vanns (men det kan være sesongavhengig). Trafikk langsetter Bryggen ser ut til å ha tatt over. Skurbebyggelsen er fremdeles intakt. 19


Rundt 10 år senere. Mindre båter langs kaiene, mer trafikk langs Bryggen. Men fremdeles ser vi en mann som triller en tønne ut mot kaikanten. Vi kan se av alle tønnene at virksomheten fremdeles foregår. Men bare et par år etter dette bildet er nesten alle bygningene i forkant av bildet revet og erstattet med de nye som står der i dag. Alle skur og vippebommer er revet, og kaikanten flyttet flere meter ut i Vågen. Trebåtene er erstattet med dampskip i fjordabåttrafikk. utendørs. I jektene, på kaiområdet og i passasjene mellom gårdene. Og for det andre at den opprinnelige aksen øst-vest mot sjøen som var den sentrale, fra slutten av 1800-tallet, er

Når en ser på området i dag, hva er bevart, hva er tapt og hva er nytt? Det som er nytt er at kaikanten er trukket så langt unna bygningene at den intuitive forståelsen av bygningenes opprinnelige funksjon er nesten borte. Dette blir forsterket av dominerende elementer i plassdannelsen mellom sjø og bygninger: ytterst et kaiområde for lystbåttrafikk, deretter en tung trafikkåre og innerst et plasskrevende og tydelig uteserveringsområde. For disse elementene blir bygningsrekken et dekorativt bakteppe, en kulisse. På motsatt side av bygningene er forbindelsen til Øvregaten så godt som brutt på grunn av at gaten ble hevet da sporveien ble anlagt, og en forstøtningsmur sperret for­ bindelsen. Noen av forbindelsesårene mellom sjø og hagene i bakkant er fremdeles åpne, mens andre er avstengt. At lokaler inne i brygge­ området er benyttet til butikker, atelier og verksteder, gjør at det fremdeles er en merkbar ferdsel, og denne delen av bryggeområdet kan fremdeles assosieres med arbeid. Det er kun bygningene som er definert som verdensarv. Tanken om buffersone omkring det sentrale verneområdet kom til etter inn­ skrivingen, er ikke blitt fulgt opp med tillegg av sirkumferens, som f.eks. på Røros. Er det for sent? Jeg tenker ofte at om buffersone var blitt etablert i 1979, kunne mye trolig ha vært annerledes. Forbindelse til Øvregaten ville kanskje vært prioritert, opprinnelig kaifront f.eks. fra 1750-årene, ville vært tydelig markert i grunnen (slik som ved Mathallen). Det ville neppe blitt godtatt å la uteservering få dominere hele området. Det å legge bybane foran brygge­ gårdene ville vært utenkelig.

blitt fortrengt av aksen sør-nord, i front av gårdene, som fra å være en liten gatestump mot Brad­benken og festningen er blitt hovedinn­­ fartsåren for nordgående trafikk til Bergen. Det er en utvikling som kanskje ennå ikke har nådd sitt endepunkt.

20

Mitt spørsmål blir da: Når en blir minnet om det opprinnelige aktivitetsbildet gjennom original­ kilder og Leif Riims tegning, hvordan kan en da si at verdensarvminnet slutter ved husveggen?


BERGEN DÅ BYEN FEKK EI BYLOV I 1276 Frå om lag 1259 til 1280 føreg jekk det eit omfattande og nyskapande lovarbeid på Holmen i Bergen. For i dette tidsrommet vart det laga ikkje mindre enn fire lovbøker som kvar fekk ei levetid på meir enn 350 år. Dei kom til å forma Norge og skapa ein norsk identitet og lovg jevingstradisjon. Lovarbeidet vart leia av kong Magnus VI Håkonsson, som reg jerte 1263-1280. AV JØRN ØYREHAGEN SUNDE, PROFESSOR I RET TSHISTORIE, UIO OG ALF TORE HOMMEDAL, FØRSTEAMANUENSIS,UIB

Han er den einaste norske mellomalderkongen som ikkje førte krig, men brukte i staden tid og ressursar på lovgjeving. Kong Magnus IV vart seinare kalla Lagabøte, den som bøter på lovene, og er den store lovgjevaren i norsk rettshistorie. Med Landslova av 1274, uarbeide Magnus Lagabøte éi av berre fire riksdekkjande lovbøker som vart gjevne i europeisk mellomalder, og éi av to lov­bøker som faktisk vart nytta. Men han gjorde enno meir for å fortena kallenamnet sitt, og i 1276 gav han ei bylov for Bergen, som seinare vart nytta for alle dei norske byane. Ei felles bylov for byane i eit rike var like unikt i europeisk mellomalder som ei riksdekkjande lovbok. På 1270-talet ein gong, mogelegvis i 1277, utarbeide kongen òg Hirdskrå, som ein forenkla kan kalla ei lovbok for det kongelege hoffet og administra­sjonen. Og endeleg, i 1281, eitt år etter at kongen hadde døydd, vart det lagt fram ei lovbok for Island på Alltinget. Lovboka vart seinare kalla Jónsbók etter lagmann Jón Einarsson, som var Bergen og deltok i skrivinga av lovboka (Sunde 2011). Norge hadde i mellomalderen om lag eit dusin byar. Det som karakteriserte ein by, var at det var eit styrings- og handelssentrum. Det vil forenkla seia at det både var ein stad der konge eller kyrkja hadde ein maktbase, og som tiltrekte seg folk som ville handla. Nokre byar var svært små, slik som Vågan, Stavanger og Hamar. Dei var likevel viktige, fordi her vart regional politikk skapt og utøvd, spesialiserte handverkarar heldt meir eller mindre fast til her, handelsvarer kom inn og vart lagra, og mange folk samlast her i handelssesongen. Difor var det òg viktig å ha ei bylov ved sida av Landslova, som var tilpassa byane sine spesielle behov.

Dei viktigaste norske byane i mellomalderen var Nidaros (Trondheim), Bergen, Tønsberg og etter kvart Oslo. Bergen var den største byen. Dette bar byen preg av. Alt når ein sigla inn på Vågen i Bergen på den tida Bylova vart gjeven i 1276, kunne ein sjå at dette var ei by som kunne hevda seg i ein europeisk samanheng. På Holmen, altså dagens Bergenhus, låg det som må seiast å ha vore eit styringssentrum i Norge, med både eit kongeleg og eit kyrkjeleg anlegg. Ytst ute, like nord for kongsgarden med Håkonshallen, trona Kristkyrkja, domkyrkja som også romma Sunnivaskrinet med dei dyrebare relikviane av helgendronninga som Bergen hadde i si varetekt. Kyrkja var både større og låg høgare i landskapet enn Håkons­ hallen, og katedralen må ha dominert heile det fyrste synsinntrykket for den som nådde byen sjøvegen. Kristkyrkja markerte dessutan styringssentrumet ved at ho både var landets kroningskyrkje og den viktigaste kongelege gravkyrkja, der t.d. både kong Sverre og kong Håkon IV Håkonsson kvilte. Det kyrkjelege anlegget nordlegast på Holmen omfatta òg ei anna og mindre Kristkyrkje, i tillegg til prestane ved domkyrkja sine hus i kannikgarden, ein katedralskule for komande prestar, eit domini­ kanarkloster med ei Olavskyrkje og – sist men ikkje minst – Bergen-biskopen sitt palatium – palass – og administrasjonssenter for Bergen bispedøme. På søre del av Holmen, litt nærare Sandbru mot bybusetnaden, låg så kongsgarden med den nybygde Håkonshallen som den mest dominerande bygningen. Men her låg òg andre hallar og bustadsbygningar, og med kongens eiga Apostelkyrkje. Kong Magnus hadde også byggjeaktivitetar på gang. I 1272 høyrer vi for fyrste gongen om kastellet ved sjøen, kjernen i 21


det noverande Rosenkrantztårnet, og i 1275 sette kongen i gang oppføringa av ei ny, gotisk Apostelkyrkje (innvigd 1302) etter at han frå franskekongen hadde motteke ein kostesam relikvie med tornar av Kristi tornekrone. Den nye Apostelkyrkja plasserte kongen i «grasgarði sínum» (kongens grasgard) som er det eldste hageanlegget ein kjenner frå Bergen (Islandske Annaler 1888: 194, Moe 2018: 29-30). Over det heile trona i bakgrunnen Sverresborg, borg­ anlegget som var blitt gjennoppbygd etter bybrannen i 1248. Mest alle bygningane var i stein, og dei kongelege og kyrkjelege anlegga låg der svære og monumentale og synleggjorde maktsenteret, høgt heva over skipa som kom siglande inn på Vågen. På Nordnes-sida av Vågen, vis á vis kongsgarden med Håkonshallen, var eit anna monumentalt anlegg byrja å vekse fram. Bergen-garden til erkebiskopen av Nidaros kom til på desse tider, fyrst som ein ca. 32 m lang steinbygning. Men garden vart snart utvida til eit langstrakt og monumentalt palatium som strekte seg i ca. 62 m. lengde langs Vågen, og med eit eige Klements­­-kapell. Lenger oppe på Nordnes-ryggen trona det alt over 150 år gamle Munkeliv kloster med Mikaelskyrkja, mektig og imponerande slik Sverresborg var det på andre sida av Vågen. Konge og kyrkje utgjorde saman den samla norske statsmakta i mellomalderen, og dei markerte seg tydeleg på kvar si side av Vågen. Bylova av 1276 var opphaveleg ei lov for Bergen, og bylova har difor ei ganske detaljert skildring av korleis byen såg ut. Dette var mogelegvis ein plan for byen som vart laga av Håkon IV Håkonsson etter bybrannen i 1248, ein plan som hadde stått i ei eldre bylov for byen og som difor vart ført vidare i Bylova av 1276. Etter den var det Bryggen-sida som var busett, medan Nordnes-sida var meir eit industri­om­råde der ein handla med store ting som båtar, tømmer og kvernsteinar, og der ein reparerte båtar (BL VI8). Tettbusetnaden på Bryggen-sida byrja i nord ved vegen Sandbru, som skilte styrings­ sentrumet på Holmen frå resten av byen, og busetnaden slutta i sør meir eller mindre med fransiskanarane sitt Olavskloster, som låg på grensa mot takmarka til byen. Takmark var byområde som ikkje var busett, men vart nytta 22

til beiteland og anna som byfolket hadde bruk for. Men i takmarka fann ein også enkelte fritt­ liggjande og viktige bygningsanlegg for byen, som Nonneseter kloster. Mellom tettbusetnaden med ytterpunkta Sandbru i nord og Olavs­ klosteret i sør var bybusetnaden delt i eit rute­ mønster av gater, allmenningar og veiter. Gater skulle vera 12 alen breie, medan allmenningar skulle vera 8 alen og veiter 3 alen breie. I moderne mål vil det seia at vegane i Bergen var om lag 6, 4 og 1 ½ meter breie (BL VI-4). Veitene var fyrst og fremst bare for ferdsle, medan gater og allmenningar fungerte som branngater ved sida av at dei vart nytta til ferdsle. Difor var det heilt avgjerande at dei ikkje vart bygde igjen. Dersom det vart bygd inn på ein veg, vart det halde ein inspeksjon. Var vegbreidda redusert, skulle bygningen trekkjast tilbake eller rivast innan fem dagar. Skjedde ikkje dette, skulle innbyggjarane i byen ta med øks og hogga ned det av bygningen som kom inn på vegen. Det var heller ikkje lov å byggja svalgang inn over vegen, sidan det òg kunne bidra til å spreia ein brann frå ein del av byen til ein annan (BL VI-4). Øvst i byen låg Øvrestretet, om lag der Øvre­ gaten ligg i dag. Gata skilde busetnaden frå den delen av byen der det var verksemd som fordra bruk av eld. Dette var smedar, bakarar og dei som dreiv med badstoveverksemd (BL VI-10). Dei heldt altså til øvst i byen på tomter dei fekk tilvist. Gullsmedar, som òg bruke eld i si verk­ semd, fekk derimot halda til ved Øvregaten, men dei måtte ha jordgolv og ikkje høgt loft på huset (BL V-8). Nedst i byen låg det som ein kunne ha kalla «Nedrestretet», men som ikkje fekk noko slikt namn, fordi det ikkje var ei verkeleg gate, men bryggene som hang saman. Men ein kunne gå langs byen over bryggene slik ein også kunne gjera det langs Øvrestretet. Difor måtte bryggene ha same høgde – køyrde ein med vogn kunne hjula verta øydelagt om det var høgdeforskjellar mellom dei. Skulle ei brygga siga, måtte den fórast på for å oppnå jamn høgde (BL VI-4 og 13). På tvers i byen var det fire allmenningar: Mariaallmenningen, Bua-allmenningen, Breiaallmenningen eller Nikolaikirkeallmenningen, og Auta- eller Veterlidsallmenningen (BL VI-8).


Slik vart byen òg delt i fire område som vart kalla fjerdingar, som rett og slett vil seia fjerde­deler. Allmenningane skilde dei frå kvarandre for å hindra at ein brann spreidde seg frå ein bydel til ein annan. I kvar fjerding hadde ein plikt til å ha to brannhaker som skulle nyttast under brann­ slukking (BL VI-12). Fjerdingane hadde òg ein administrativ funksjon, gjennom at byen i stor grad vart styrt av rådsmenn, 12 frå kvar fjerding. Dei møtte etter Bylova i Marie­gilde­skålen som låg like ved Mariakirken. Mariegildeskålen er no identifisert som ein av dei to bygningsruinane som ligg bak Bryggens Museum, mot Mariakirken. Men på byrjinga av 1300-talet vart det bygd ei ny rådstove, som tilsvarer eit rådhus, ved Nikolaikirkeallmennin­gen. Ruinane av dette Bergen fyrste rådhus ligg framleis bevarte og tilrettelagde under Rosenkrantzgaten 4. Medan gater og allmenningar låg i eit fast, geo­ metrisk mønster, gjekk veitene innan kvar fjerding i mange retningar mellom bygardane. Kvar bygard skulle ha ein brønn eller eit kar med vatn i tilfelle brann. Oppe i tårnet på Nikolai­ kirken, øvst ved allmenningen som framleis ber kyrkjas namn, var det alltid to brannvakter som skulle ringja med ei bestemt kyrkjeklokke om det byrja å brenna. Nattetid gjekk seks vektarar ei fast rute frå Sandbru til fransiskanarane si Olavs­ kyrkje i andre enden av byen, og hadde oppsyn med folk som ikkje heldt seg inne om natta, og ikkje minst branntilløp. Tre av dei gjekk Øvre­ stretet og tre over bryggene, og så stoppa dei og ropa til kvarandre for kvar allmenning bortover (VI-3). Holmen inngjekk ikkje i vektarrutene. Der hadde kongens og kyrkjas eigne menn kontrollen.

kammar, deretter gullsmedar før dei som selde mat ved Breia- eller Nikolaikirkeallmenningen. Deretter kom dei som selde farga tøy og lerret, og pyntesaker, før malarane, salmakarane og skreddarane kom. Etter dei var det brynje-, sverd – og hjelmmakarar på nedre sida av Øvrestretet, og kistemakarar på den øvre sida. Ved eit hjørne av Mariakirken heldt skjoldmakarane til, og mot Sandbru var det igjen mathandlarar. Bylova regulerte i ganske stor detalj og med overraskande stor systematikk byen sin plan og bylivet. Bergen var den største byen i Norge, ved sida av å vera kongen sitt hovudsete på 1200-talet. Kanskje derfor var byen enno meir regulert enn dei andre norske byane, og hadde altså til og med ei nøyaktig fordeling av hand­ verkarar og handelsmenn langs Øvrestretet. Kjelder og litteratur Islandske Annaler, utgjeve av Gustav Storm. Grondahls & Søns Bogtrykkeri 1888. Magnus Lagabøters Bylov (BL), omsett av Knut Robberstad. Cammermeyers Boghandel 1923 A. T. Hommedal 2020: The Royal Edifice at Avaldsnes: A Palatium for the King or a Residence for his Canons? I: Dagfinn Skre (red.) Rulership in 1st to 14th century Scandinavia. Royal graves and sites at Avaldsnes and beyond. de Gruyter 2020. S. 465-516. D. Moe. Byens glemte hager. Bergen – en innfallsport for hagekunsten 1276-1900. Fagbokforlaget 2018 J.Ø. Sunde. «Lovgjeving i kongsgarden i Bergen ca. 1260 til 1281», Fra kongssete til kulturminne. Håkonshallen og Bergenhus-området gjennom 750 år. Fagbokforlaget 2011

Bylova var laga for Bergen, men ho vart også brukt av dei andre byane i Norge. På dei fleste punkt var likevel Bylova lik for alle byane det var tale om. Men nokre få unnatak var det. Til dømes måtte den største byen i riket natur­leg nok ha fleire vektarar som passa gatene nattetid enn dei mindre byane. Eit anna unnatak var at kjøpmenn og handverkarar var nøye plasserte langs Øvrestretet. Sørlegast ved fransiskanarklosteret heldt skomakarane til. Dei arbeidde med skinn som vart behandla i urin, så stanken gjorde at dei måtte bu på bygrensa. Tettare på Auta- eller Veterlidsallmenningen låg dei som dreia i tre og laga tønner. Så kom dei som arbeide med skinnfellar og dei som laga 23


BERGEN 950-ÅRS JUBILEET Jubileumsåret «Bergen 950 år» startet med brask og bram med storslått folke­ fest på Bryggen i regn og blåst 18. januar 2020. Her møtte nærmere 10 000 bergensere opp, og både H.K.H. Kronprinsregent Haakon og statsminister Erna Solberg overvar arrangementet. TRUDE BRUKET, PROSJEKTKOORDINATOR BERGEN 950 ÅR, BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, MANGFOLD OG LIKESTILLING

Fra åpningen på Bryggen. Ordfører Marte Mjøs Persen åpnet jubileumsåret med en flott tale til byens innbyggere, og en rekke bergensartister underholdt fra den store scenen på Bryggen. Åpningen var lagt til samme helg som Bergen Lights, byens splitter nye lysfestival. Under folkefesten på Bryggen brukte de Vågen som «scene» for markere «Havbyen Bergen.» 100 lysende kajakker kom padlende inn Vågen, mens brannbåten Sjøbrands vann­ speil fungerte som lerret for lyskunst. Statsraad Lehmkuhl var lyssatt som storslått kulisse. Bymuseet deltok også med innhold til åpnings­ arrangementet, og H.K.H. Kronprins Haakon gjenåpnet Bryggens museum og utstillingen Under jorden. 24

Koronapandemien satte dessverre store begrensninger for feiringen av året, da det ikke var mulig å samle større folkemengder etter nedstengningen i mars. Likevel har mange prosjekter blitt gjennomført, både i kommunal regi og av eksterne. Høydepunkter som kan nevnes er Jubileumsstien - Bergen på langs, med sine åtte etapper over totalt 55 km, jubileumsbekkalokk, podcast fra Nygårds­ parken og urbant dyrkingsprosjekt i regi av introduksjonssenteret. Byens barn har blitt prioritert med jubileumssangen Vi e’ Bergen! og et fargerikt jubileumsblad om Bergen ble laget for barn på skolens mellomtrinn. Det inneholdt varierte oppslag som byr på forskjel­lige innfalls­


Byvandring med teater. vinkler til historiske hendelser, kulturarv og bergensk egenart. Det ble produsert smittevern­ tilpasset live underholdning utendørs i ulike bomiljø i alle bydeler for å bøte noe på mangelen på muligheter for å samles til arrangement. En rekke ulike aktører har vært involvert i plan­ leggingen og gjennomføringen av jubileums­året, men mange av disse opplevde at korona­pande­ mien satte en stopper for deres prosjekter og ideer. Noen arrangement og prosjekt fikk likevel godt med oppmerksomhet: Forestillingen «Alle tiders Bergen» på Den Nationale Scene ble beskrevet som «en latterfull og lærerik turmarsj gjennom 950 år av Bergens historie.»

havbyen Bergen.

Dokumentar­filmen «Bergen i all beskjedenhet», basert på et skattkammer av arkivfilm, anek­doter, personlige fortellinger og musikk fra et bredt spekter av bergensmusikere, hadde premiere på Bergen kino 25. desember og gikk deretter videre til en rekke kinoer over hele landet. Smitt og Smau kombinerte tradisjonell byvandring med teater, og gjorde byens 950 år lange historie levende. Vandringene ble svært populære, og gruppen måtte sette opp mange ekstrafore­ stillinger gjennom høsten. Prosjektet «Bergen Anno 1320» gir publikum digitale visualiseringer av syv steder som var sentrale i middelalderens Bergen, først ut var Rådstuen. Bergen regionale pilegrimssenter startet prøvedrift, koordinert fra Bryggens museum.

Kronprins Haakon gjenåpner Bryggens Museum. 25


BRYGGENLEKSIKON – NOEN KLIPP GEIR ATLE ERSL AND, PROFESSOR UNIVERSITETET I BERGEN

Junge

De hanseatiske lærlingene ble kalt jungen. De kom til Bergen mens de var tidlig i tenårene og fikk tjeneste på en stue. De begynte vanligvis med kjøkkentjeneste i ildhuset, Stavenjunge, og avanserte til å delta i arbeidet på stuen, Skuten­ junge, med særlig ansvar for stuens føringsbåt. Nykommere skulle gjennomgå en seremoni kalt spill. Dyktige jungen avanserte til gesell.

oss om de førhanseatiske stovene fungerte på samme vis som de hanseatiske staven. De tyske kjøpmennene kalte også stuene for selschop (selskap).

Gesell

Gesell var betegnelsen på en betrodd med­ arbeider på stuen. Han hadde overordnet ansvar for jungen og kunne fungere som forvalterens stedfortreder. Begrepet gesell var trolig i bruk på Det hanseatiske kontoret alt i senmiddelalderen, og ble videreført helt fram til Det norske kontor ble oppløst i 1898. Gesellene hadde som regel begynt som jungen, og gjennomførte en læretid som ble avsluttet med en geselleksamen. Da var de formelt opplært innenfor handelsvirksom­ heten på stuen og kunne senere avansere til forvalter.

Kjøpmann

Kjøpmenn på Bryggen var de som drev handel i stort og med eksport og import. De hanseatiske kjøpmennene kunne enten drive handel på Bryggen, ved å eie en stue, som de selv stod for den daglige driften, eller de kunne bo i en av hansabyene, og la en forvalter ta seg av den daglige driften av stuen. I slike tilfeller ble kjøp­ mannen kalt en prinsipal.

Figur 1 og 2. «Tyskerbryggens Geselle og Drenge» (tekst på fanen til høyre). Fra Figur 1 ca. og2.1880 2.«Tyskerbryggens «Tyskerbryggens Geselle og Drenge» (tekst Selmer, (?). Kilde: UiB, Marcus. Figur 1 og Geselle og Drenge» (tekst på fanen til høyre). Fra Dr

på fanen høyre). Fra UiB, Dramshusen Selmer, ca.til 1880 (?). Kilde: Marcus. Schøtstue. Foto: Marcus Selmer, ca. 1880 (?). Kilde: UiB, Marcus.

Figur 1 og 2. «Tyskerbryggens Geselle og Drenge» (tekst på fanen til høyre). Fra Dr Selmer, ca. 1880 (?). Kilde: UiB, Marcus.

Stue

Det hanseatiske kontoret var en sammenslut­ ning av kjøpmenn som eide firma, såkalte stuer, i Bergen. Opprinnelig brukte hanseatene det nedertyske ordet staven eller stafen. Til stuene hørte arbeids- lager- og boligrom, og det var flere stuer i en bryggegård. Til stuene hørte også faste leverandører av fisk og andre varer, og nordlandsgjeld, for mange stuer også borger­ gjeld og bondegjeld. Staven eller stue er det samme ordet vi finner i kilder fra middelalderen der enkelte bygninger i bryggegårdene ble kalt stofa. Men vi har ingen kilder som kan fortelle

Figur Dramshusen Schøtstue. Foto: K. Knudsen, ca. 1880. Kilde: UiB, Marcus. 1880.3.3.Kilde: UiB, Marcus. Figur Dramshusen Schøtstue. Foto: K. Knudsen, ca. 1880. Kilde: UiB, Marcus.

26

Figur 3. Dramshusen Schøtstue. Foto: K. Knudsen, ca. 1880. Kilde: UiB, Marcus.

Figur 3. Dramshusen Schøtstue. Foto: K. Knudsen, ca.


EN TØRRFISK-KRISE Tørrfiskhandelen over Bryggen og Bergen var i flere hundre år viktig for store deler av Europa. Tidlig på 1300-tallet utgjorde f.eks. tørrfisken mer enn 80 % av importverdien til østengelske havner. Selv i europeiske koloniland ble tørrfisk etter hvert en viktig importvare. Utover mot slutten av 1800-tallet ble Bergens posisjon som tørrfiskhovedstad svekket, men historien og posisjonen som tørrfisk­hovedstad levde og lever videre. Artikkelen tar for seg en tørrfisk-krise på 1950-tallet. RITA BAKKEN L ARSEN, ADMINISTRASJONSKOORDINATOR, STIFTELSEN BRYGGEN

Tørrfisk-produkter til Afrika

Den største importøren av tørrfisk i midten av forrige århundre var Nigeria. I 1955 importerte landet tørrfisk-produkter fra Norge til en verdi av ca. 60 millioner kroner. Omregnet til kroneverdi i 2020 tilsvarer det eksportverdier på 936 millioner kroner. Men på 1950-tallet holdt dette tørrfisk­ markedet på å kollapse som følge av villedende informasjon i nigerianske aviser. I Lofotposten den 3. desember 1955 kunne man lese følgende:

for Norges Råfisklag, advarte mot å ikke ta kampanjen seriøst. Overå mente at et offisielt skriv til avisene ikke ville løse problemet. I stedet foreslo han å invitere noen utvalgte journalister til Norge så de selv kunne se og formidle hvor­dan produksjonen av tørrfisk foregikk. 10. desember 1955 kunne avisen Tidens krav opplyse om at en delegasjon på seks journalister fra Nigeria hadde blitt invitertDaily til Norge. Lagos-avisen Times trykket også et bilde av tørrfisk med hoder. D

til rykter om at tørrfisk var laget av et mystisk vesen med menneskehod direktør for Norges Råfisklag, advarte mot å ikke ta kampanjen seriøst. Journalister på besøk i Norge offisielt skriv til avisene ikke ville løse problemet. I stedet foreslo han å i Delegasjonen påsåseks mann ankom Norgehvordan og journalister til Norge de selv kunne se og formidle produksjo foregikk. desember 1955 kunne avisen Tidens krav opplyse om at e Tromsø10. den 23. mai 1956, kledd i sine tradisjo­ journalister fra Nigeria hadde blitt invitert til Norge.

nelle nigerianske drakter. Draktene, agbada, vakte oppsikt, og delegatene ble naturlig nok Journalister i Norge fornærmetpå dabesøk en avis i Tromsø omtalte draktene for «pyjamaser». I BA kunne man den 6.den juni Delegasjonen på 6 mann ankom Norge og Tromsø 23. mai 1956, k tradisjonelle drakter. hadde Draktene, agbada, vakte oppsikt, og d 1956 lese nigerianske at journalistene ankommet nok fornærmet da en avis i Tromsø omtalte draktene for «pyjamaser». I tørrfiskhovedstaden Bergen, som siste post på 6. juni 1956 lese at journalistene hadde ankommet tørrfiskhovedstaden programmet. post på programmet.

Lagos-avisen Daily Times trykket også et bilde av tørrfisk med hoder. Dette førte etter hvert til rykter om at tørrfisk var laget av et mystisk vesen med menneskehoder. Johannes Overå, direktør

I Bergen fikk de blant annet anledning til å se

I Bergen fikk de blant annet anledning til å se nærmere på analyser av n nærmere på analyser av næringsinnhold. De nigerianske journalistene blir i BA beskrevet som «meget elskverdige og forsikret etter møtet med representanter for norsk fiskerinæring om at d 27 artiklene» ikke var skrevet av pressefolk.


største markeder for tørrfisk, målt i volum. Krisen ble heldigvis avverget.

Fotoet viser Alhadji Mohammed Ade Kasumu på handelsbesøk i Sandviksbodene i Bergen. Han var Nigerias største

tørrfiskimportør På bildet ser vi også FinnAde M. Keyser og Edward Mowinckel. Kilde: Marcus, UIB. Fotoet viseri 1960. Alhadji Mohammed Kasumu påC.handelsbesøk i Sandviksbodene i Berge Han var Nigerias største tørrfiskimportør i 1960. På bildet ser vi også Finn M. Keyser og Edward C. Mowinckel. Kilde: Marcus, UIB. nigerianske journalistene blir i BA beskrevet som «meget elskverdige og sympatiske», og de forsikret etter møtet med representanter for norsk fiskerinæring om at de «bevisst villedende Kilder: artiklene» ikke var skrevet av pressefolk.

Kilder:

Lofotposten 3. desember 1955 Tromsø, fredag 9. desember 1955 Tidens Krav, lørdag 10. desember 1955 Nordlandsposten, torsdag 24. mai 1956 Harstad Tidende, lørdag 26. mai 1956 Bergens Arbeiderblad, onsdag 6. juni 1956 Veiviser til Vestlandets fiskerihistorie: om fiskeriene før og nå

Lofotposten 3. desember 1955 Tørrfiskhandelen 1956 Tromsø, fredagetter 9. desember 1955 Handelen med tørrfisk til Nigeria kom gradvis Tidens Krav, lørdag 10. desember 1955 tilbake til gamle høyder. I dag er blant annet Nordlandsposten, torsdag 24. mai tørrfiskhoder sett på som en delikatesse i 1956 Harstad Tidende, lørdag 26. mai 1956 Nigeria, og landet troner fortsatt blant Norges største markeder for tørrfisk, onsdag målt i volum. Bergens Arbeiderblad, 6. juni 1956 Krisen ble til heldigvis avverget. fiskerihistorie: om fiskeriene før og nå Veiviser Vestlandets

28


Tryggve Fett - til minne

Det var med sorg at vi nyttårsaften mottok budskapet om at Tryggve Fett var gått bort. Med Tryggves bortgang har vi mistet en engasjert fagmann, en hjertevarm bergens­ patriot, Brygge-venn og en kjær kamerat og kollega. Vi står med dyp takknemlighet overfor den ruvende innsatsen Tryggve Fett represen­ terte for Bryggen generelt og for Stiftelsen Bryggen spesielt. Tryggve ble medlem av Stiftelsen Bryggens styre i 1990. Fra samme tid var han et naturlig medlem av Stiftelsens fagutvalg, som han ledet fra 2012. Tryggve Fett var Fortidsminneforeningens representant i Stiftelsen Bryggens styre. Hans bakgrunn og erfaring fra utgravingene på Bryggen og som arkitekt og museums­ mann var viktig for styrearbeidet og Stiftelsens utvikling. Gjennom en hel manns­­alder, der Tryggve tok del i arbeidet, har restaurerings­filosofien på Bryggen gjennomgått endringer. Noen lett synlige i form av istandsetting av fasader, andre mer skjulte for publikum ved utskiftning av funda­menter og valg av byggemåter og materialer. I alle disse spørsmålene var Tryggve en aktiv bidragsyter og engasjert

diskusjonspartner, alltid opptatt av at Bryggens egenart skulle sikres for ettertiden. Det er ikke mulig å minnes Tryggve uten å minnes stemmen og den buldrende, engasjerte røsten. Røsten som bar, røsten som talte og fortalte, røsten som delte kunnskap, anekdoter og erfaring – historie­ fortelleren Tryggve. Men Tryggve var også lavmælt, beskjeden på egne vegne og opptatt av at de rundt ham hadde det bra. Tryggve var mannen som alltid insisterte på at vi aldri avvek fra ‘selve dagen’ når Stiftelsens og Bryggens Venners årsdag skulle feires. 27. november var som en helligdag for Tryggve – og dermed for oss som stod i kretsen omkring ham. I fest og hverdag: Historikeren Tryggve til finger­ spissene. Vi minnes Tryggve i ærbødighet, med glede og i stor takknemlighet. For styret i Stiftelsen Bryggen Kim F. Lingjærde styreleder Bernt-Håvard Øyen direktør

29


Minneord BT Jann Atle Jensen Jann Atle Jensen døde 17. august 2020, 46 år gammel. Hans bortgang kom som et sjokk på oss i Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen. Vi har hatt gleden av samarbeidet med Jann Atle i en rekke prosjekter, et faglig og person­lig forhold som går helt tilbake til midten av 1990-tallet. Få hadde så dyptgående kjennskap til geologien og grunnforholdene i Bergen – spesielt på og rundt Bryggen som ham. Hans tunge kompetanse og grundighet vil bli dypt savnet. Hans innsikt i grunnforholdene gjorde ham til en krumtapp i det store Grunnvanns­ prosjektet som Riksantikvaren fikk initiert på Bryggen i 2012 og som varte frem til 2016. Jann Atle var vennligheten selv, alltid villig til å svare på spørsmål, behjelpelig og saklig. Han hadde en imponerende oversikt over fagfeltet sitt, og han trivdes med gode, faglige diskusjoner. Jann Atle var en ekte Brygge-venn, og livsvarig medlem i Bryggens Venner. Etter kommunevalget i 2015 ble vennskapet utdypet. Et resultat av valget var at Bybane­ traseen til Åsane ble en brikke i et politisk spill. Med verdensarvstedet Bryggen på spill måtte de kulturvernfaglige argumenter forsterkes av tung fagkompetanse, og da knyttet til dokumentasjon på hvor viktig det var med en tunnelløsning både for Bergen og Bryggen. Jann Atle takket umiddelbart ja til å delta på frivillig basis i en arbeidsgruppe med mandat til å lage utredninger som har til hensikt å kartlegge og korrigere mangelfullt utredede konsekvenser av trasévalget gjen­ nom Bergen sentrum. Hans bidrag til de tre utredningene som allerede foreligger, har vært uvurderlig. Uredd sto han opp for det han trodde på og kunne underbygge med solid dokumenta­

30

sjon – selv om det kunne bety å tale Roma midt imot. Slikt står det respekt av. Jann Atle hadde mange baller i luften, var alltid engasjert og sa aldri nei. Han, som vi, følte det var nødvendig med en utredning som skisserer bybaneinnslag i Peter Motzfeldts gate. Arbeidet har pågått helt opp til de siste dager. Vi i Brygge-miljøet er imponert og dypt takk­ nemlig over alt arbeid og grundige utredninger som kom fra Jann Atle Jensens hånd. Vi vil sette vår ære i å følge opp hans arbeid og bidrag. Bergen og Bryggen vil savne en meget dyktig og uredd fagmann. Petter A. Visted, Janicke Runshaug Foss, Kim Fordyce Lingjærde, Bernt-Håvard Øyen.


BRYGGEN TRACTEURSTED I NYTT LYS? HVA PRIMÆRKILDENE FORTELLER Gjennom systematisk arbeid med kildene, bl.a. branntakster, er det mulig å få et rimelig godt bilde av hvordan bygningsmassen på Bryggen har utviklet seg de siste BRYGGEN TRACTEURSTED I NYTT HVA for PRIMÆRKILDENE FORTELLER 260 år. Arkitekt Elin Thorsnes har i LYS? et prosjekt Stiftelsen Bryggen og Bryggens Elin Thorsnes Venner over to år gjennomført et viktig arbeid med primærkildetolkning. Arkitekt Eksempler på hva man kan utlede av kildene er gitt i etterfølgende artikkel. Gjennom arbeid AV E L I N T Hsystematisk O R S N E S • A R KI T E K T med kildene, bl.a. branntakster, er det mulig å få et rimelig godt bilde av hvordan bygningsmassen på Bryggen har utviklet seg de siste 260 år. Arkitekt Elin Thorsnes har i et prosjekt for Stiftelsen Bryggen og Bryggens Venner over to år gjennomført gamlepå protokoller, slurvete gotisk er etInnledning viktig arbeid med primærkildetolkning. Eksempler hva man ofte kanmed utlede av kildene håndskrift, på Statsarkivets og Byarkivets lese­ I Universitetet sin billedsamling, «Marcus», fant gitt i etterfølgende artikkel. saler, eller i digitale utgaver av slike protokoller. jeg tilfeldigvis et foto av Bryggen fra ca 1910, sett Primærkilder innsamlet for Bryggen kan fra baksiden, dvs. fra Øvregaten (Fig. 1). opplistes omtrent slik: Etter litt strev klarte jeg å identifisere bygningene. Innledning • Kartforretninger / målebrev for perioden ca. Pütterstuen er alltid lett å kjenne igjen siden den 1750 til ca. 1950et . Grundige tekster ogfra målsatte «troner» over øvrige bygninger. Da forsto jeg at defant jeg I Universitetet sin billedsamling, «Marcus», tilfeldigvis foto av Bryggen ca nestensett vindusløse skuraktige bygningene i for­ (Fig. 1).grunnriss. Disse har vist seg veldig nyttige. 1910, fra baksiden, dvs. fra Øvregaten • Offentlige branntakstforretninger, hvertigjen tiende grun­litt nenstrev midt på bildetjeg måtte være «Traktøren». Etter klarte å identifisere bygningene. Pütterstuen er alltid lett å kjenne år fra den eldste i 1766/67 til ca. år 1900, Min nysgjerrighet ble vekket. Hva? Hvorfor? Når? siden den «troner» over øvrige bygninger. Da forsto jeg at de nesten vindusløse skuraktige deretter litt mindre systematisk etter at Kunne jeg finne ut når disse forvandlingene bygningene i forgrunnen midt på bildet måtte være «Traktøren».bleMin nysgjerrighetsak. ble brannforsikring en frivillig/privat skjedde, fra skytningsstue (schøtstue) eller felles­ vekket. Hva? Hvorfor? jeg finne disse forvandlingene skjedde, fra • Panteregistre og pantebøker med tinglysinger, stue til pakkhus og tilbakeNår? til enKunne slags fellesstue ogut når skjøtningsstue (schøtstue) eller fellesstue til pakkhus og tilbake slagstilfellesstue digitaliserte, fra til ca.en år 1800 ca. 1940. og traktørsted? • Verditakst for Bryggen fra 1772. traktørsted? • Grunntakst for Bryggen fra 1778. Hva er en primærkilde? • Byggesøknader og regulerings-saker, til dels Primærkildesøk betyr i praksis å fordype seg i

Fig Fig 1.1.Ca 1910 Bryggen sett fra Øvregaten. Traktørsted-bygningene innringet. Kilde: ubb-kk-ncx-0423_md.jpg. Utsnitt. Ca 1910 Bryggen sett fra Øvregaten. Traktørsted-bygningene innringet. Kilde: ubb-kk-ncx-0423_md.jpg. Utsnitt. 31


Slet

Bryggen Tracteursted. Dagens situasjon. Bygninger og uteplass også ferdigattester fra 1830 (krav i ny «Traktøren» bestårmv. i dag av fire bygninger. bygningslov) til ca. 1960–70. Fra 1830 til 1899 (Fig.2).

kun protokollinnførsler uten tegninger. a) Denfra restaurerte Skjøtningsstuen i to • Foto eldre fotosamlinger, digitaliserte. Hovedkilden UiButbygg sin «Marcus», eldste etasjer med eterlite i andrede etasje fra ca. 1865 mot nord og. toaletter mv i første etasje. (4i) • Formannskapssaker med mange vedlegg, i b)trykte En toetasjes bygning som skal inneholde protokoller på Byarkivets lesesal. rester av det opprinnelige Ildhuset. (5g) • Folketellinger • Borgerbøker for Bergen c) En toetasjes bygning omtalt som • Etc. «Stallen». (5h) ut noe om «Traktøren» i disse Kunne jeg finne nå En ferdig innsamletemed og transkriberte d) skutbygning pulttak bakprimær­ kildene? Jeg mener svaret er et ubetinget ja.

For

Slet

Slet

Slet

«Stallen». (uten eget nr. = tilbygg til 5h) Bryggen Tracteursted. Dagens situasjon. e) En uteplass bak Skjøtningsstuen. Bygninger og uteplass

Fig. avsituasjonsplan situasjonsplan dagens Fig. 2. 2. Utsnitt Utsnitt av av av dagens situasjon, med situasjon, med dagensStiftelsen bygningsnumre. dagens bygningsnumre. Bryggen.12.05.1997. «Traktøren» består i dag av fire bygninger. Stiftelsen Bryggen.12.05.1997. (Fig.2). Dagens bygning 4i, skytningsstuen, sto der, i to a) Den restaurerte Skytningsstuen i to etasjer etasjer, et tømret utbygg i andre etasje5g mot Ifølge Byggesøknader på Byarkivet ble istandsetting av med skjøtningsstuen, 4i og Ildhuset, med et lite utbygg i andre etasje mot nord og nord og med seks laftetømrete matboder i omsøkt i 1970 og ferdigstilt i 1972, med noen byggemeldte ombygginger i første etasje i 4i i toaletter mv i første etasje. (4i) underetasjen, en til hver av de den gang seks 1976. Istandsettingen eller restaureringen skjedde etter ganske heftige prinsippdiskusjoner, b) En toetasjes bygning som skal inneholde eierne. Stuen ble branntaksert til en verdi av noen av disse er gjengitt i Fortidsminneforenings årbøker fracourant 1971 og(rc) 1972. rester av det opprinnelige Ildhuset. (5g) 360 riksdaler i 1767. På nordsiden, Bygning 5h, «Stallen», ble omsøkt demontert og gjenoppbygget som tilleggsarealer for til c) En toetasjes bygning omtalt som «Stallen». (5h) under utbygget var det en «Frie Gang» opp «Traktøren» i 1980. Endelig ble godkjentØvregaten i 1982. og på vestsiden en «Aaben Gang». d) En skutbygning med pulttakløsning bak «Stallen». eget nr. =kort tilbygg til 5h)Svensgårdens fellesbygninger Deler av dagens bygning 5g, Ildhuset, fantesat Slik (uten gjenoppsto, fortalt, nesten nøyaktig 150 år etter e) En uteplass bak Skytningsstuen. også, som felleseie, nøkternt beskrevet som «et opprinnelig bruk opphørte. Ildhus» i 1767. Branntaksten var bare 70 rc. Ifølge Byggesøknader på Byarkivet ble istand­ Gjennom kartforretningene får vi vite at det var setting av skytningsstuen, 4i og Ildhuset, 5g et «Ildhus med underliggende brønd», og felles omsøkt i 1970 og ferdigstilt i 1972, med noen pumpe med adkomst fra østsiden (Fig 3). Rundt 2 byggemeldte ombygginger i første etasje i 4i i ildhuset var det på alle sider avstand til 1976. Istandsettingen eller restaureringen nabobygningene, beskrevet som «Fælleds Smit» skjedde etter ganske heftige prinsippdisku­sjoner, og «Øde Grund» mot vest, «Aaben Grund» mot noen av disse er gjengitt i Fortidsminne­ øst, «Fælleds Gang» mot syd, mot Jakobsfjorden forenings årbøker fra 1971 og 1972. og «Fælleds Opgang» mot nord mellom Ild­ Bygning 5h, «Stallen», ble omsøkt demontert og huset og Skytningsstuen. Mot øst var Ildhuset gjenoppbygget som tilleggsarealer for «Traktøren» utkraget 1 alen over den åpne grunnen. Der var i 1980. Endelig løsning ble godkjent i 1982. brønnen plassert. Slik gjenoppsto, kort fortalt, Svensgårdens De seks eierne var alle de fire stueeierne i Svens­ fellesbygninger nesten nøyaktig 150 år etter at gården, samt to av tre stueeiere i Enhjørnings­ opprinnelig bruk opphørte. gården. Enhjørningsgården hadde ikke egen skytningsstue, men et lite, privateid ildhus i Eldre historikk – ca. 1750 til ca. 1830 1767. Bygning 5h, «Stallen», eller rettere sagt Dessverre er det få (ingen) lett tilgjengelige den eldste av flere forgjengere, fantes også, men primærkilder fra perioden 1702 til ca. 1750. som en mye mindre, enkel taske eller skur, først Primærkildehistorikken for Svensgården starter eid av handelsstue 4, senere av stue 2. med kartforretninger fra 1757 og 1764 og den eldste branntaksten fra 1766/67. Da var Bakplassen var i starten trolig felles, beskrevet situasjonen en helt annen. som «Frie fælleds aabne Grund», og ble i kart­ forretningen for stue 4 fra 1776 målt sammen

32

Slet

Slet

For


Jacobsfjorden og «Fælleds Opgang» mot nord mellom Ildhuset og Skjøtningsstuen. Mot øst var Ildhuset utkraget 1 alen over den åpne grunnen. Der var brønnen plassert.

Fig. 3. Utsnitt av kartforretning fra 1764, bestilt av handelsstue 1. «SkiøtningsStuen» med utbygget til venstre.

«Ildhuuset med Underliggende Brund» til høyre. Adkomst til selve stuen var tydeligvis via en bratt utvendig trapp. Her Fig. 3. er også inntegnet en «SpiisBoe» dvs. matboden handelsstue 1,1.plassert under selve fellesrommet. Alt er i Utsnitt av kartforretning fra 1764, bestilt avtilhandelsstue «SkiøtningsStuen» med utbygget tilmålsatt venstre. alen (1 alen =med ca.62 cm). Kilde: Kopi i eget arkiv. «Ildhuuset Underliggende Brund» til høyre. Adkomst til selve stuen var tydeligvis via en bratt utvendig trapp. Her er også inntegnet en «SpiisBoe» dvs. matboden til handelsstue 1, plassert under selve forbunnen at erlægge med øvrige felles passasjer Den store=hagen fellesrommet. Alt er målsattmv. i alen (1 alen ca.62 cm). Kilde: Kopi i eget arkiv. noget andet penge­bidrag opp mot Øvregaten var privateid av handelsstue 4.

end hovedreparasjoner med Brunden, Privetet

eieren av stue 4 mente at hans stue eide alle fellesarealer på nordre side av Svensgården i henhold til et skjøte fra 1563.

bakplassen, beskrevet som «Plattingen». Stue 4 beholdt haven.

og Skarnkisten». Kravene ble frafalti i tinglyst I 1787 Skytningsstuen medi6Svensgården, De seksble eierne var alle debranntaksert fire stueeierne samt to av tre stueeiere erklæring i 1848. fag vinduer og 1 ovn. Enhjørningsgården. Enhjørningsgården hadde ikke egen skjøtningsstue, men et lite, privateid ildhus i 1767. Bygning 5h, «Stallen», eller rettereEtter sagtflere den«hestehandler» eldste av flereinternt forgjengere, fantes Med unntak av at branntakseringen av de felles­ i Svensgården også, men som en mye mindre, enkel taske eller skur, først eid av handelsstue 4, senere av eide bygningene, Skytningssstuen og Ildhuset, på 1830-tallet endte til slutt Skytningstuen under stue 2. ble overført fra fellesstue 5 i Svensgården til handelsstue 1 og Ildhuset under handels­stue 2. Bakplassen i starten trolig felles, Grund»,flere og ble i fellesstue 5 var i Enhjørningsgården, uvisstbeskrevet hvorfor, som Da «Frie haddefælleds stue 2 ogaabne 4 makeskiftet skjedde det trolig for lite stue før ca.4 1830 bygninger slik at stue passasjer 4 overtok dagens bygning . Handelsstue 4 kartforretningen fra 1776 målt sammen med øvrige felles mv. Den store 4b bak selve beholdt eierskapet til tasken var og haven i heleav handelsstue haven opp mot Øvregaten privateid 4. handelsstuen nr 4, dagens 4a, mot at vinduer stue 2 fikk perioden. Bakplassen forble branntaksert trolig felles, selv om 6 fag I 1787 ble Skjøtningsstuen med ogeierskap 1 ovn. tasken (dagens 5h) og

Historikken mellom ca. 1830 og 1901

Årsaken til tidsskillet omkring 1830 er at da «forsvant» både Skytningsstuen med under­ liggende boder og utbygg og Ildhuset fra brann­ takstene som del av Svensgårdens og Enhjørnings­gårdens felleseie. Den tradisjonelle bruken opphørte rett og slett. Dette skjedde ikke bare i Svensgården/Enhjørningsgården, men på hele Bryggen (se etterfølgende avsnitt). Eierne av Enhjørningsgården «solgte seg ut» i 1832 og overlot felleseiendommene til private stueeiere i Svensgården, på noen premisser: Enhjørnsgårdenes eiere skulle ha fri adgang gjennom den øvre port i Svensgården, til Øvre­ gaten og fri adgang til pumpen, «uden at være

3 I branntaksten fra 1837 ble Skytningsstuen beskrevet som en tømret, bordkledd bygning i to etasjer, med 1 bod og 1 pakloft, og i forbindelse med samme et tømret utbygg og 1 ½ fag vinduer. Alle de laftetømrete skilleveggene rundt de seks matbodene og fem av de seks vindus­fagene ble fjernet. Dermed hadde bygningen fått den formen den trolig beholdt helt frem til restaureringen i 1970–72. Eier var stue 1. Brann­takstverdi i 1837: 300 spesidaler (spd). Samme år ble det tidligere Ildhuset taksert som en tømret bygning i 2 etasjer for 400 spd. Eieren var stue 3. Det er verdt å merke seg de store verdiforand­ring­ene. I 1767 var Skytnings­stuen takseret til 360 rc og ildhuset til 70 rc. I 1837 var situasjonen omvendt. Verdien av Skytnings­stuen var sunket til 300 spd og verdien av det da ombygde ild­huset var steget fra 70 rc til 33


400 spd. Eieren av handels­stue 2, Jacob Wesen­ berg, viste seg nokså geskjeftig og kom opp i flere nabokonflikter.

langt mindre enn for Skytningsstuen. Der er heller ingen synlige endringer i takst­ beskrivelsene i perioden 1837–190l.

I 1834 byggemeldte han (en av de første på Bryggen) et skur på Plattingen, opp mot hage­ gjerdet, men fikk avslag for det var mindre enn 60 alen fra Øvregatens bebyggelse. Derfor bygget han skuret på motsatt side og kom i konflikt med eieren av den tidligere Skytnings­ stuen, som hevdet at grunnen var hans. Likevel ble skuret stående (jfr. foto, Fig. 1).

Historikken fra 1902 til ca. 1965–70

I 1836 førte en stueeier-konflikt til en tinglyst erklæring om at et oppført skur kunne få stå så lenge Wesenberg eide stue 2. Kanskje dette var det omstridte skuret på plattingen? Samtidig viser flere kart at det ble bygget et skur delvis inne i haven til samme nabo-stueeier, stue 4, så intet er helt sikkert. Det merkelige er at i 1836 byggemeldte Wesen­ berg, og fikk godkjent, ombygging av det tidligere Ildhuset, som faktisk tilhørte stue 3 i 1836. Bygningen skulle heves til samme høyde som Skytningsstuen og taket snues 90 grader og ny takvinkel ble satt til 45 grader. Dermed fikk dagens bygning 5g sin nåværende form. Verdien økte fra 150 spd i 1817 til 400 spd i 1837. Ildhuset er ikke funnet i branntakstene fra 1827. Året etter ble Wesenberg sin taskebygning (forgjengeren til dagens 5h) beskrevet som en toetasjes bygning av stenderverk med 1 pakkbod og 1 pakkloft og med et skur av stenderverk på østsiden (forgjengeren til dagens pultaks-skut?) og et annet skur i stenderverk på nordsiden. Ett av disse må være det byggemeldte fra 1834. Samlet verdi av bygning 5h med diverse skur i 1837: 200 spd. I 1846 ble både Ildhuset (5g), en toetasjes bygning (5h) og et skur (skutet bak 5h?) og enda et skur (på Plattingen mot 4i?) taksert under handelsstue 2 for til sammen 750 spd. Branntakstene viser få eller ingen endringer mellom 1837 og 1901. I 1901 ble den tidligere Skytningsstuen taksert til kr. 2.200,- (300 spd x 4 = 1200,-) dvs. en solid verdistigning, uten at det fremkommer noen endringer i bygningsbeskrivelsen mellom 1837 og 1901. Ildhuset og tilhørende bygninger og skur (5g og 5h m fl) ble i 1901 taksert til kr. 2.900,- (600 spd x 4= 2.400,-). Verdistigningen var 34

I 1917 ble det tinglyst en erklæring om at den daværende eieren av handelsstue 2, Peter Bødker, måtte fjerne en midlertidig stallbygning når bygningsmyndighetene forlangte det. Jeg har ikke funnet noen byggesøknad for denne stall­ bygningen. Det handlet nok i realiteten om en stallinnredning, ikke en nybygget stall. I den aller siste branntaksten for stue 2 var dagens 5h med tilhørende skut ombygget og taksert under ett, slik: «En dels muret, dels tømret, dels standerverks bordkledt, tegltekket bygning, 10,4m x 6,6m x 6,3m høi. 1 etasje: 1 hestestald med 4 spiltaug og 2 boder, trappe til loftet. Loft: Høyloft. Elektrisk lys.» Dette er nok årsaken til at bygningen fremdeles omtales som «Stallen». Verdiøkningen fra 1901 til 1924 var stor. I den samme taksten fra 1924 ble nabobyg­ ningen, dvs. det tidligere ildhuset, 5g, taksert slik: «Et tømret, bordkledt, tegltækket pakhus, 8,06m x 6,6m x 6,3m høit. 1 etasje: 1 bod, 1 trappe. 2 etasje: 1 pakstue. Elektrisk lys». Den siste branntaksten for den tidligere Skytningsstuen, eiet av handelsstue 1, er fra 1927 og lyder slik: «En tømret, bordkledt, tegltekket bygning, 7,37m x 9,25m x 5,65 m høy, hvori 1 rom og 1 trappe i hver etasje. Felles veg med samme en tømret, bordkledt, tegltekket bod 1,08m x 2,5m x 2,2m høy. Elektrisk lys».

Hva skjedde egentlig med fellesstuer og felleskjøkken på Bryggen?

Noen Skytningsstuer og ildhus ble reddet fordi de ble demontert og flyttet til ny tomt i tide, jfr. dagens Schjøtstue-anlegg som del av Det Hanseatiske museum. Der står Dramshuens skytningsstue og ildhus gjenoppbygget, Bredsgårdens skytningsstue gjenoppbygget og en «kopi» av Bredsgården ildhus samt «kopi» av Svensgårdens skytnings­ stue sammen med Koren Wibergs «rekonstruk­ sjon» av Bellgårdens skytningsstue slik han trodde den sto før brannen i 1702. Men hva med alle de andre? Og hvor mange skytningsstuer og ildhus var det egentlig på Bryggen på det meste?


rnet. en» til gen.

Fig 4.

vil si at 66 kjøpmenn med tilhørende hushold­ ninger kunne hatt tilhold på Bryggen og de ville trengt et sted å lage mat og spise mat og hygge seg sammen i lokaler med lys og varme. Det var imidlertid ikke akkurat slik. Fra arkivene kan man lese at den siste tyske kjøpmannen solgte sin stue til en norsk borger i 1766. Dvs. at alle de 66 kjøpmennene i 1767 var norske, bosatt i Bergen og trolig bodde de aller fleste med sine familier i komfortable hus utenfor Bryggen. Folketellinger fra 1815 og utover på Over: 1800-tallet viser et stadig synkende folketall bosatt Fig 4. Skytningsstuen (4i) og Ildhuset (5g) sett fra Skjøtningsstuen (4i) og Ildhuset (5g) sett fra på Bryggen. Kjøpmannstuens eier med hushold­ Bryggestredet. Før istandsetting. Bryggestredet. Før istandsetting. ning utgjorde den største gruppen. Utenom Kjøpmannstuen bodde det i 1815 kun en handels­ Til høyre: borger og 57 tjenere og daglønnere (geseller og Skjøtningsstuen sett fra bakplassen. Kledning fjernet. Gamle vindusåpninger frilagt. Ildhuset og «stallen» til drenger mv) på hele Bryggen. I 1865 bodde det 10 Begge fotos: Stiftelsen Bryggen. Trolig ca 17 personer i venstre. Merk ekstremt lav høyde i gjennomgangen. personer i Kjøp­mannstuen og bare 1966-1970. de øvrige gårdene. Allerede da Bryggen brente i 1702 var det store flertallet av stue-eiere norske. Det Tyske kontoret med alle sine strenge regler var på vikende front Bryggens skjøtningsstuer og ildhus på midten av 1700-tallet. allerede før 1702. I «Brandanordning for Bergen» av 16. mai 1707 ble det forbud «mot Ild på Søboder, Nøster og andre farlige Steder», men Bryggen ble unntatt. EtterFra brannen 1702 ble Bryggen 1702 tili det norske kontoret ble etablert i gjenoppbygget med 17 gårder. Dertil kom Kjøpmannstuen med tilhørende bygninger og styresett på 1754 var det visstnok intet felles have og stor gårdsplass. Det burde bety 17 skjøtningsstuer og 17og tilstøtende og regler tilhørende Bryggen ingen klare i forhold til Slettet: ¶ felles ildhus. Slik ble det ikke. Fra branntakster mv. kan beboelse, man lese at hadde 66 det hadde vært lysBryggen og varme mv slik da handelsstuer i 1767 og da var allerede flere stuer slått sammen (jfr. Fig. 5). Det vil si at 66 kjøpmennene var tyske. I 1754 ble dette inn­ Slettet: . Se fig. 5 kjøpmenn med tilhørende husholdninger kunne hatt tilhold på Bryggen ogen deny ville trengt et for det nye Slettet: vs skjerpet gjennom «grunnlov» sted å lage mat og spise mat og hygge seg sammen i lokaler med lys og varme. Det var Slettet: med ges norske kontoret ifølge brev fra Oldemand­skabet imidlertid ikke akkurat slik. til Bergen Bystyre v/ Formandskapet i 1884. Fra arkivene kan man lese at den siste tyske kjøpmannen solgte sinog stue til enble norsk i Noen stuer ildhus aldriborger gjenoppbygget Slettet: = 1766. Dvs. at alle de 66 kjøpmennene i 1767 var norske,etter bosatt i Bergen og trolig bodde de bybrannen i 1702. Finnegårdens skytnings­ aller fleste med sine familier i komfortable hus utenfor stue Bryggen. Folketellinger fra 1815 og Slettet: e ble bygget etter 1753, men før 1764. Jvf. nye utover på 1800-tallet viser et stadig synkende folketall bosatt på Bryggen. Kjøpmannstuens regler i 1754. Bell- / Hjortegårdens skytnings­Slettet: stue området Skytningsstuen sett fra bakplassen. Kledning fjernet. eier med husholdning utgjorde den største gruppen. Utenom bodde detøremerket, i forble Kjøpmannstuen en felles ubebygget, men tomt Gamle vindusåpninger frilagt. Ildhuset ogTrolig «Stallen» til Begge fotos: Stiftelsen Bryggen. ca 1815 kunMerk en handelsborger og 57 tjenere og daglønnerehelt (geseller og drenger mv) (på venstre. ekstremt lav høyde i gjennomgangen. til dagens «Midthus» 6-7hele a) ble bygget som 1966-1970. Bryggen. I 1865 boddeBryggen. det 10 personer i Kjøpmannstuen og bare i17 i defem øvrige Begge fotos: Stiftelsen Trolig ca 1966-1970. felleshus enpersoner etasje med laftetømrete boder gårdene. (matboder) omkring år 1804, omtrent som om Slettet: (byen) Allerede da Bryggen brente i 1702 var det store flertallet av stue-eiere norske. Det Tyskeskytnings­stueførste byggetrinn i en to-etasjes Bryggens skytningsstuer og ildhus på midten kontoret med alle sine strenge regler var på vikende front allerede før 1702. bygning, men så kom de aldri videre. I 1767 var

av 1700-tallet.

I «Brandanordning for Bergen» av 16. mai 1707 dten av 1700-tallet. ble det forbud «mot Ild på Søboder, Nøster og 1707 ble det forbud Ildmen på Søboder, andre farlige«mot Steder», Bryggen bleNøster unntatt. unntatt. Etter 1702 Bryggen Etterbrannen brannen i i1702 ble ble Bryggen gjenoppbygget med 17med gårder. Dertil kom Kjøpmannstuen Kjøpmannstuen tilhørende bygninger og med tilhørende bygninger og hage og stor gårdsplass. skjøtningsstuer og 17 tilstøtende og tilhørende Det burde bety 17 skytningsstuer og 17 til­ ster mv. kan man lese at Bryggen 66 ble det støtende og tilhørende felles hadde ildhus. Slik e stuer slåttikke. sammen (jfr. Fig.mv. 5). kan Detman vil silese atat66 Fra branntakster hadde 66 handelsstuer i 1767 og da et var kunne hatt Bryggen tilhold på Bryggen og de ville trengt allerede flere stuer slått sammen (jfr. Fig. 5). Det sammen i lokaler med lys og varme. Det var

e kjøpmannen solgte sin stue til en norsk borger i

det kun ni skytningstuer på hele Bryggen, hvorav seks var i to etasjer med matboder i underetasjen, Slettet: ÅRBOKA som i Svensgården. Det var imidler­tid 15 ildhus, hvorav flere var private, for eks. to ildhus i Formatert: Norm Bugården (jfr Fig. 5). Det ene brente i 1795. Det andre ble bygget omkring 1770 og overlevde 6 brannen i 1955. Det står fremdeles i Bugården. ¶ Alle deSlettet: ni skytnings­ stuene var «koblet» sammen med tilstøtende ildhus, Slettet: . Se fig. 5. men ett var koblet til skorsteinen i nabo­gården. Dette betyr at over Slettet: vs halvparten av gårdene var uten egne Slettet: med geseller og drenger mv 35


Fig 5. Oversiktstegning anno 1767. Her er de 17 gårdene stavet som i branntaksten fra 1767. Basert på bykartet fra 1880, samt primærkildene opplistet foran i denne artikkelen. Ill. ET. 5.3.2021 36


skytningsstuer i 1767. Det var med andre ord en skytningsstue i ca. annenhver gård.

Hva skjedde på 1830-tallet?

I 1830 fikk Bergen sin første bygningslov. Den omfattet også Bryggen. Bryggen ble ikke lenger definert som blandet for­ mål (bolig og næring), men som et rent pakkhusom­råde der bruk av lys og ild var for­budt. Unntaket var de skytningsstuene og ildhusene som allerede var i bruk. I flere Formann­skapsaker på 1870–80-tallet der kjøp­mennene kjempet for å få lov til å installere lys og varme til helårsdrift i nye «tidsmessige kontorer og butikker», redegjøres det i detalj om utviklingen på Bryggen mellom 1702 og 1870. Dette er lærerik lesing. På 1820-30-tallet var det fremdeles store verdier samlet på Bryggen og kjøpmennene var livredde for brann. Derfor protesterte de ikke mot den nye bygningsloven da den ble innført. Trolig var den nye Bygningsloven delskyldig i utviklingen på 1830-tallet. Ikke bare ble skytningsstuen og ildhuset i Svensgården privatisert og endret til «ordinære» pakkhus. Det samme skjedde andre steder på Bryggen. På kort tid ble flere stuer og ildhus enten revet eller bruksendret til pakkhus. Guldskogårdens skytningsstue og ildhus ble for eksempel «nedreven og udslettet» i mars 1832. Samme skjedde omtrent samtidig med skytning­ stuen i Holmedalsgården. Ildhuset i Jakobsfjorden ble revet i 1837 og erstattet av dagens «Stolpehus» (6-7b), som etter 1965 ble flyttet til grensen mot Nikolaikirke­

almenning. Noe senere ble også Bredsgårdens ildhus revet. I et skriv til Formann­skapet fra 1884 står det: «...noen av de gamle skjøtstuer hvis benyttelse endnu ikke er oppgivet...». Hvilke eller hvor mange stuer som var i fortsatt bruk i 1884 sier dessverre skrivet intet om. Med få unntak forsvant ordene «skytningsstue» og «ildhus» fra branntakstene etter 1837 og de privatiserte felleshusene som ikke ble revet ble rett og slett beskrevet som «Bygninger». I Finne­ gården og Dramshusen ble betegnelsene og bruken tilsynelatende beholdt til «the bitter end». Begge ble revet sent på 1890-tallet sammen med ditto på resten av søndre Bryggen. Dramshusens stue og ildhus ble oppmålt i regi av Fortidsminneforeningens nyetablerte filialavdeling i Bergen allerede i 1872. I 1899 fikk Filialavdelingen skytningsstuen og ildhuset i gave fra «Interesseselsabet» og bygningene måtte demonteres i all hast og plasseres i Museets (Naturhistorisk museum) kjeller som en nødløsning i påvente av ny tomt. Det skulle gå noen ti-år før det skjedde. På nordre del av Bryggen sto fortsatt Svens­ gårdens skytningsstue og ildhus i 1890, taksert som pakkhus og i privat eie, før de ble tilbake­ført til «felles-eie» som Traktørsted. Bredsgårdens skytningsstue var fortsatt felles i 1890, men bruken er usikker da ildhuset var revet omkring 1880. Stuen ble ikke taksert som felles i 1901. Gjennom avisartikler kan man lese at i 1917 ville den private eieren gi skytnings­stuen i gave til Bergen kommune på det premisset at kommunen sørget for gjenreising på en egnet

Fig 6. Bryggen Tracteursted i 2021. Sett fra Øvregaten. Foto: ET 10.02.2021. 37


tomt. Avtale ble inngått og stuen ble nesten umiddelbart demontert og lagret på museets loft, der Dramshusens skytningsstue allerede lå i kjelleren. Begge disse skytnings­stuene ble til slutt gjenreist og er i dag del av Schjøtstuemuseet, forvaltet av Det Hanseatiske museum. Engelgårdens skytningsstue ble også taksert i 1890, men forsikret under tre private handel­ stuer, slik var det allerede i 1868. Engelgårdens stue 1b eide ¼, Engelgårdens stue 2 eide ¼ og Søstergårdens stue 1 eide ½. Skjøtstuen hadde 1 værelse, 1 dør og 1 vindu i perioden 1868 - 1890, men det står intet om skorstein eller ovn i de takstene, så bruken er usikker. I 1846 ble samme skytningsstue taksert under de samme private handelsstuene, med fire vinduer og en enetasjes malmovn «hvis Rør er ledet ind i Nabogaardens Skorsteen», altså i Søstergården (jfr. Fig 5). Ti år tidligere, i 1837, hadde faktisk Søstergården og Engelgården også felles Ildhus og fire private partnere i Skytningsstuen som sto i Engel­ gården, to eiere i Engelgården og to eiere i Søster­gården. Takstene sier intet om skjebnen til disse ildhusene. Skytningsstuen i Engel­ gården ble flammenes rov i 1955.

Sluttkommentarer:

Min mening er at bruk av omtalte primærkilder for Bryggen kan gi mange nye opplysninger om

38

de fleste av Bryggens 61 bevarte bygninger, samt de bevarte bygningene i Finnegården og de gjenreiste og gjenskapte bygningene på Schøtstue-museet. Som sanntidsdokumentasjon utført på stedet av offentlige oppnevnte og «edsvorne» embeds­ menn oppfatter jeg disse skriftlige protokollførte kildene som svært pålitelige og gamle fotos lyver ikke. Det største problemet med bruken av disse kildene for Bryggen er faren for å koble kildekunnskapen til feile bygninger. Samtlige kilder beskriver bygningene på Bryggen koblet opp mot gårdene og de angitte handelsstuene (Fig. 5). Kildene viser også at bygningene på Bryggen har vært i kontinuerlig forandring siden gjenopp­byggingen etter brannen i 1702. Bygninger har brent, blitt revet, ombygget og påbygget, tomter ble slått sammen og delt opp, bygninger ble solgt internt mellom stueeierne og bygningsbetegnelsen ble hyppig endret etc. Kildene må derfor sjekkes mot hverandre og følges både fremover og bakover i tid for å sikre rett kunnskap om dagens bygninger. Fremdeles gjenstår mye før alle puslebitene er rett plassert – og noen biter mangler fortsatt. Situasjonsplanen anno 1767, fig 5, må derfor behandles og brukes som et arbeidsredskap, ikke som en endelig fasit.


GÅR BERGEN MED RYGGEN INN I FREMTIDEN? I hvilke andre byer enn Bergen argumenteres det med at tungtrafikk i tette, sårbare og historiske sentrumsstrøk er byutvikling? T E K S T: J A N I C KE R U N S H AU G F O S S, L E D E R AV A R B E I D E T M E D BY B A N E U T R E D N I N G E N E/BY B A N E S A KE N O G S T Y R E M E D L E M I S T I F T E L S E N B R YG G E N

Bryggen brukes fortsatt som et forhandlings­ kort

Det er trist å se at verdensarvstedet Bryggen fortsatt brukes som et forhandlingskort, og det er få som forstår at SV og ikke minst mini­ partiene Venstre og KrF skal kunne diktere Bryggen, Bybanens og Bergens fremtid. Det er et klart flertall i folket og i Bergen bystyre for å legge Bybanen i tunnel bak Bryggen. Er det ikke snart på tide at byrådspartiene Ap og MDG står opp for det de egentlig mener og som de gikk til valg på? Vil Ap og MDG ta ansvaret for at Bybanen fortsatt vil være en verkebyll? Vil de ta ansvar for en årelang anleggsfase som blir spikeren i kisten for mange virksomheter i Bergen sentrum? Gravingen i Olav Kyrresgate, slik vi har sett de siste årene, er bare for­bokstaven.

4-4A

I den planlagte traséen gjennom middelalderbyen Bergen, over Torget, Bryggen og frem til planlagt tunnelinnslag i Sandbrogaten, er det både kompleks arkeologi, gamle og nye rør, kabler samt krevende og sårbar hydrologi. Bare tanken på å anlegge en bybane her burde skremme! Bryggen søkes omgjort til en transportkorridor for en bane som i rushtiden er planlagt å gå over Bryggen hvert annet til tredje minutt hver vei. I dag er det biltrafikk i to retninger, drosjeholde­ plass og holdeplass for 11 busslinjer midt på Bryggen i tillegg til havnefunksjonen. Dette trafikkgrunnlaget har ikke skapt liv og den utvikling vi ønsker på Bryggen. Jeg kan ikke fatte annet enn at det er videreutvikling av Bryggen og frontarealet som er nøkkelen til at Bryggen kan bli et vrimleområde også for bergenserne.

Tor Spongas illustrasjon av kryssløsninger, stopp og innslag for Bybanen i Peter Motzfeldts gate. Dette er en skånsom, miljømessig god og fremtidsrettet løsning som kan frigjøre viktig areal i byens historiske sentrum.

4-4B

39


På møtet med politikerne 15. januar 2020 var det full enighet om at en bybane over Bryggen er beheftet med altfor stor usikkerhet.

Verdensarvstedet Bryggen er fortsatt en brikke i et politisk spill

Også i 2020 har Bryggens Venner, Stiftelsen Bryggen og Fortidsminneforeningen, avd. Hordaland, måttet forsterke kulturvernfaglige argumenter med fagkompetanse for å doku­ men­tere hvor viktig og riktig det er med en tunnelløsning for Bergen og Bryggen. Allerede 15. januar hadde Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen møte med representanter fra SP, Rødt og FNB. Tema var havnivåstigning og grunnforhold på og rundt Bryggen. Det var enighet om at bybane over Bryggen er beheftet med altfor stor usikkerhet, og at regulering av en tunnelløsning fremstår som helt nødvendig. Møtet ble fulgt opp av senere møter der også de andre partiene som går for tunnel, deltok.

som er skissert i utredningene utarbeidet på oppdag fra Bryggens Venner, Stiftelsen Bryggen og Fortidsminneforeningen. Utgangspunktet for påhugg (portal med stoppested) for bybane­ tunnel, er Peter Motzfeldts gate, og tunnelen tilslutter seg foreslått regulert tunneltrasé i området ved Sverresborg. En skisse er langt fra en fullstendig regulering. Spørsmålet er om arbeidet med «skissene» får den nødvendige tillit og legitimitet, og dessuten om de vil foreligge så sent i prosessen, at noen vil hevde at det ikke lenger er tid for å foreta en fullstendig regulering.

Tilleggsutredning 3 «Bybane i tunnel – alternativ med innslag i Peter Motzfeldtsgate»

De to representantforslagene til Høyre og Senter­ partiet/Rødt om samtidig og full regulering av tunnel- og Bryggen-traséen ble dessverre ikke fulgt opp av Rødt i Bystyret 28. mai 2020. Rødt hoppet da av sitt eget forslag og stemte for byråds­partienes (Ap, MDG, Venstre og KrF) forslag om å utarbeide skisser for tunnelløsning og ikke en full regulering.

I september 2020 ble Tilleggsutredning 3 «Bybane i tunnel – alternativ med innslag i Peter Motzfeldtsgate. Skisser og vurderinger» frem­ lagt. Selve skissene/illustrasjonene er utarbeidet av illustratør Tor Sponga i samarbeid med siv. ing. geoteknikk og ingeniørgeologi Jann Atle Jensen og siv.ing. Frode Siljeholm Arnesen, senior rådgiver bergteknikk. Selve utredningen er ført i pennen av Jann Atle Jensen, og faglig kvalitetssikret av Frode Siljeholm Arnesen.

Bergen bystyres bestilling 28. mai 2020, sak 140/20 og 141/20, er mye i samsvar med det

Formålet med skissene har vært å klarlegge om det er mulig å etablere tunnelinnslag og et skinne­

40


kryss i området, uten at dette forringer bybane­ løsningen eller medfører uakseptable konse­ kvenser. Med en tunnelløsning unngår en de fleste problemstillinger og usikkerhets­momenter en vil møte med en trasé over Bryggen. Skissene i Tilleggsutredning 3 er ikke et resultat av modellering og prosjektering, men må betraktes som en mulighetsstudie basert på følgende grunnlag: 1. Foreliggende geologiske og geotekniske data hentet fra Tilleggsutredning 1, samt grunn­ laget for denne tilleggsutredningen 2. Geometriske data for bybanen, hentet fra Bergen kommune, Etat for plan og geodata sitt notat «Bybanen. Introduksjon til prinsipper for utforming og sikkerhet. Til bruk i reguleringsfasen», datert 22.10.2015 3. Geometriske data fra eksisterende bybanestopp ved tunnelåpning på Wergeland 4. Geometriske data fra bybane- og trikkekryss/veksler i Bergen og Oslo og offentlig kartgrunnlag.

Alternative tunnelløsninger kan også være mulig og var også en del av Bergen bystyres bestilling. Tunnelinnslag i Peter Motzfeldtsgate fremstår som en skånsom, miljømessig god, fremtidsrettet og mest sannsynlig samfunnsøkonomisk sett den gunstigste løsningen for Bergen. Tunnelportalen er tenkt tilsvarende den Bergen kommune planlegger for Bybanen ved Sand­ brogaten, under Sverresborg, i Bergens historisk viktigste kjerne. En tunnelportal vil i liten grad berøre Manufaktur­­ huset, utover sikringstiltak i grunnen. Manufaktur­ husets kulturminneverdier er behandlet i Anti­ kvarisk dokumentasjon (BA 2015 – 2/17). Portalen vil gli inn i terrenget som er stigende i dette området, mens banen er svakt synkende og svinger inn mot Marken fra og med portalen. Løsningen kan gjennomføres uten å berøre eksisterende bebyggelse eller andre gater nevne­

Prinsippskisse av bybanekrysset og bybanestoppet i Peter Motzfeldts gate. Redningsareal vest for stoppet kan også fungere som park og lekeareal. Det oransje hjørnet på Sparebanken Vest bygget viser det inntrukne inngangspartiet. Figur 4-1A: Viser prinsippskisse av bybanekrysset i Kaigaten X Peter Motzfeldts gate og bybanestoppet Illustrasjon: Tor Sponga mellom portalen og krysset. Bybanevogn på det nordgående (mot Åsane) stoppet er vist på denne skissen.

Samme illustrasjon uten Bybane på stoppet er vist på Figur 4-1B. Terrenget i Peter Motzfeldts gate er stigende mot nord, se bilde 1A til 1C under, samt Figur 4-2 under. Nederst er tverrsnitt av Bybane inn mot og i portal vist.Se også Figur 4-3 under. Illustrasjon: Tor Sponga.

41

F m p v S b

D


På møtet 2. november 2020 presenterte Sivilingeniør Frode Siljeholm Arnesen, seniorrådgiver bergteknikk, Tilleggsutredning 3. verdig. I Peter Motzfeldtsgate må en gå nenn­ somt frem. Planlegging av arbeidene vil inkludere nøye undersøkelser fra geoteknikere, ingeniørgeologer og arkeologer, og arbeidene kan utføres i etapper. Peter Motzfeldts gate (navngitt i 1886) er en avgrensingsgate mellom kvartalene Marken og Rådhuskvartalet. Ifølge NIKU er det ikke gjort vesentlige funn av fredede kulturlag i denne gaten.

Oppdraget gikk til det tyske konsulent­selskapet Michael Kloos planning and heritage consultancy. En foreløpig rapport ble presentert for media og Verdensarv­rådet primo oktober 2020. Den foreløpige HIA-rapporten peker på at verdens­arven på flere områder vil påvirkes negativt av bybanetraséen, og arbeidene bekrefter Tilleggsutredning 3 (T3)

Løsningen medfører at en frigjør viktig areal, noe det vil være behov for ved videre bybane­ utbygging vest og nord for Rådhuskvartalet.

Foreløpig HIA-rapport – Verdensarven vil påvirkes negativt av en bybane over front­ arealene

Stiftelsen Bryggen/Bryggens Venner har i to brev til UNESCO etterlyst en uavhengig vurdering av konsekvens av bybane for verdens­ kulturminnet, og i et tilsvar fra UNESCO til stats­parten etter verdensarv­komitemøtet i 2018, ble en slik vurdering etterlyst. Bergen kommune utlyste høsten 2019 opp­draget med å utarbeide en HIA-rapport (Heritage Impact Assesment). En HIA (konsekvensutred­ning om verdensarv, KUVA) skal se på hvordan tiltaket kan påvirke de fremragende universelle verdiene og ulike andre tilknyttede kulturminne­verdier. 42

Illustrasjon: Fabian Schnuer Gohde

Bybane i tunnel – alternativ med innslag i Peter Motzfeldts gate. Skisser og vurderinger

September 2020

Illustrasjon: Tor Sponga

Verdensarven påvirkes negativt av bybanetraséen på flere områder.


Salen var fullsatt i henhold til gjeldende koronaregler. En rekke politikere var også til stede. at de negative sidene ved bybane over Bryggen har vært underkommunisert. Rapporten kommer med en rekke råd til kommunen og peker på at det må utarbeides et tunnelalternativ som skal vurderes på samme måte. De negative konse­ kvensene som er påvist i HIA-en samsvarer med det som er pekt på i de fire utredningene som Bryggens Venner, Stiftelsen Bryggen og Fortidsminneforeningen har utarbeidet.

Bybanen er redusert biltrafikk, muligheter for opprustning av området og bedre tilgjengelighet for fotgjengere og syklister. Det er en utvikling så godt som samtlige bergensere ønsker seg. Det er imidlertid vel så gjennomførbart dersom Bybanen går i tunnel. Det muliggjør en full­ verdig sykkelvei, og Bryggen vil kunne være reservevei dersom Fløyfjellstunnelen er stengt.

Ekspertteamet v/Michael Kloos og Katri Lisitzin viser til at Bybanen neppe vil ødelegge utsikten til Bryggen fra motsatt side av Vågen. Den vil imidlertid «forstyrre forståelsen av den historiske strukturen og bevegelsesmønsteret langs hele Vågen». Kloos mener banen vil ha uheldige virkninger ved inngangen fra Bryggen til Torget, på grunn av master og vognlengde. Han er også skeptisk til at den kommer tett inntil Hanseatisk museum. Øvregaten ansees som en viktig del verdensarv­ stedet Bryggens buffersone, og Kloos under­ streker at Øvregaten på ingen måte må få økt belastning som følge av at Bybanen legges over Bryggen. Så langt er ikke de trafikale spørsmål knyttet til Øvregaten på noen måte løst. Det pekes også på at en positiv konsekvens av 43


Oppsummering av skissefasen for Bybanens trasé til Åsane

Primo november 2020 presenterte Bergen kommune Norconsult/Asplan Viaks rapport «Oppsummering av skissefasen» for byggetrinn 5 (BT5) for Bybanens trasé til Åsane». Skissefasen er gjennomført i samarbeid med Bergen kommune og skal danne grunnlag for videre arbeid med reguleringsplan og teknisk forprosjekt. Rapporten peker på en rekke av de utfordringer vi har pekt på tidligere og som tilhengerne av Bybane over Bryggen «selger inn» som nærmest løst. Rapporten viser at det ikke foreligger en god trafikkplan for å gjøre Bryggen fri for biler og busser. Den foreslåtte løsning er å legge hoved­ gaten gjennom Øvregaten. Øvregaten er svært sårbar og ansees som en del av buffersonen til verdensarvstedet. Mariakirken vil bli liggende midt i et veikryss for trafikk til Skoltegrunnskaien og Sandviken. En langt bedre trafikkløsning må være på plass før en går videre i arbeidet. Rekkefølgeprinsippet er viktig for at ikke Bybanen til Åsane skal skape kaos i trafikken og ikke minst skade Øvregaten og Mariakirken.

Rapporten viser også at det å erstatte biler med en bane ikke gir plass til en fullverdig sykkel­ trasé. I sentrum og ut mot Sandviken krysser den skisserte sykkelveien bybaneskinnene flere ganger. Over Torget skal de syklende gå i blandet trafikk med Bybanen, busser og biler, og over Bryggen med Bybanen og busser. Blandet trafikk er en dårlig løsning. Verre blir det når det også skal være plass til gående, og da nærmere 40 000 om dagen i turistsesongen. Og hva når det kommer auto­ nome baner? En fullverdig sykkelvei kan en først anlegge ved å frigjøre Bryggen og legge banen i tunnel.

Ikke la høstens valg også bli et bybanevalg for bergenserne

Tilhengere av bybane over Bryggen viser til at Bybanen over Bryggen er vedtatt. Det er riktig at Bergen bystyres vedtak fra 2014 om bil og bane­ fri Bryggen ble omgjort i 2016 som følge av at det nye byrådssamarbeidet. De siste årene har imidlertid bystyret og byrådet foreslått og endret flere vedtatte bybanetraséer/løsninger. Mange av endringene har ført til en bedre løsning for Bybanen og beboerne i nærmiljøet. Betydningen av det har vært tillagt større vekt enn hvilke kostnadsmessige konsekvenser det har fått for traséen til Åsane. Målet for mange av våre politikere må være å sikre Bybanen til Åsane. Flertallet av bergenserne og politikerne i bystyret ønsker en tunnelløsning. Er bybane over Bryggen blitt en prinsippsak for enkelte av våre politikere? Er det ikke på tide at politikerne står for det de gikk til valg på, åpner for endring og også her lar bergenserne og det politiske flertall blir hørt? Høstens stortingsvalg kan ellers lett bli et bybane­valg for bergenserne. Jeg er så enig med Anne Brit Reigstad og Olav Reikerås i Senterpartiet: «Vi kan ikke lenger la to mindre partier med bare fem representanter i bystyret få dure videre. Da vil vi fortsatt ha en verkebyll for byens befolkning».

Systemkart, overordnet trafikksystem. 44


NORGES VERDENSARV Norges Verdensarv (NVA) er et nettverk for de norske verdensarvstedene. Foreningen ble stiftet på Røros i 2007 og har som formål å ivareta og fremme de norske verdensarvstedene og -områdenes fellesinteresser og bidra til bevaring og utvikling i samsvar med UNESCOs verdensarvkonvensjon og beste praksis. GUDRUN MATHISEN, ST YREMEDLEM, NORGES VERDENSARV

Bryggen og Vågen, tett koblet sammen. Foto: Guri Dahl ©. Norges Verdensarv. NVA skal • skape økt forståelse for det ansvar, de forpliktelser og muligheter som er knyttet til verdensarven • stimulere til faglig utveksling og samarbeid og slik være en erfaringsarena for verdensarv­ spørsmål. De åtte norske stedene er Urnes stavkirke (1979), Bryggen i Bergen (1979), Røros bergstad og Cirkumferensen (1980, utvidet i 2010), Bergkunsten i Alta (1985), Vegaøyan (2004), Struves meridianbue (2005), Vestnorsk fjord­ land­skap – Geirangerfjorden og Nærøy­fjorden (2005) og Rjukan – Notodden industriarv (2015).

Norges Verdensarv har et styre på fem. Rita Johansen fra Vega er styreleder. NVA har en fast ansatt daglig leder. John A. Bryde. Ny daglig leder fra og med 2020 er Liv Astrid Sverdrup, hun holder til i Oslo. Medlemmene består av fylkeskommuner (6), kommuner (19) og institusjoner og organisa­ sjoner (17), samt noen enkeltpersoner. Årsmøtet er NVAs høyeste organ og hvert verdensarvsted har én stemme på årsmøtet. Norges Verdensarv arrangerer Verdensarv­ forum, en årlig konferanse som tar opp faglige, politiske og administrative saker av betydning for verdensarven. Dette er blitt en viktig møte­ 45


plass for alle som er engasjert i verdensarvspørs­ mål – fagfolk, politikere, direktorat og departe­ ment, kommuner og frivillig og ideell sektor. Verdensarvforum blir arrangert i tilknytning til de enkelte verdensarvstedene i Norge. I 2020 skulle forumet vært i Geiranger, men er blitt utsatt til 7.–9. september 2021 på grunn av koronapandemien.

arvkonvensjonen. Formidling er en hovedopp­ gave. Verdensarvsenteret skal etableres og autoriseres i et forpliktende samarbeid med lokale og regionale styresmakter. Senteret skal dokumentere hvordan det vil samarbeide med lokalt og regionalt reiseliv og reisemålsselskap. Departementet ved Miljødirektoratet autoriserer verdensarvsenter hvert 5. år.

NVAs Politisk råd, etablert i 2016, består av lederne for de stedlige verdensarvrådene eller tilsvarende politiker. Under Verdensarvforum avholdes et «Politisk forum» for alle deltakende politikere. Politisk råd har tatt flere saker videre til politisk ledelse i Klima- og miljødeparte­ mentet.

Utvikling og etablering av verdensarvsenter er opp til og må planlegges av det enkelte verdens­ arvstedet. Avklaring av de enkelte aktørenes roller og ansvar er nødvendig for etableringen. Alle stedene er svært forskjellige og har ulik organisering. De må derfor skreddersy sin egen løsning for etablering og drift av et verdensarv­ senter.

Den viktigste inntektskilde til Norges Verdens­ arv har vært offentlig støtte til formidlings­ prosjekter, henholdsvis fra Klima- og miljø­ departementet, Riksantikvaren, Miljødirektoratet og Den norske UNESCO-kommisjonen. I tillegg kommer med­lemskontingentene. Fra og med 2020 mottar NVA 1 million i driftstøtte over stats­budsjettet, post 79. Det er ønskelig at beløpet indeks­reguleres.

PROSJEKTER

Etablering av verdensarvsentre

Norges Verdensarv har vært en pådriver i å få etablert verdensarvsentre. Slike sentre er omtalt og hjemlet i Meld. St.t 35 (2012–2013) Framtid med fotfeste – Kulturminnepolitikken, kap. 4.8.6: «Det er viktig med en arena eller et senter der man kan formidle god informasjon til alle besøkende. Det er også behov for lokale «motorer» i arbeidet med å ta vare på verdens­arven, og som kan bidra til å opp­ fylle konven­sjonens oppfordring om at lokal­sam­ funnet skal spille en rolle i arbeidet med verdens­ arven. En slik arena eller senter vil kunne fungere som et diskusjonstorg eller samlingssted til inspira­ sjon for lokalbefolkningen og samtidig støtte verdens­ arvområdet i arbeidet. Miljøverndepartementet vil oppmuntre til og støtte arbeidet med å etablere sentre for verdensarven ved alle de norske verdensarvområdene.» Verdsarvsenteret skal altså være motor i arbeidet med å forankre verdensarven hos lokal­ befolkningen, i tråd med forpliktelsene i verdens­ 46

Arbeidet med etablering av norske verdensarv­ sentre har pågått i mange år. I 2017 hadde 5 av 8 verdensarvsteder fått sitt verdensarvsenter. Per 2019 hadde Geiranger og Vega fått egne bygg for sine verdensarvsentre.

Verdensarvsenter på Bryggen

Fylkeskommunen, Bergen kommune, Bymuseet og Museum Vest diskuterte i 2016 etableringen av et verdensarvsenter på Bryggen. Museene fikk i Regional kulturplan for Horda­land et særskilt ansvar for formidlingen av verdens­ arven, og de fikk midler av fylkes­kommunen til å utrede hvilken rolle de skulle ha i etableringen av et verdensarvsenter. Utredningen ble ledet av Bymuseet, Museum Vest og Stiftelsen Bryggen. Rapporten tar for seg de overordnete føringene for et verdensarvsenter og peker på realiserbare alternativer for lokalisering. Rapporten ble politisk behandlet i Hordaland fylkeskommune, Utvalg for kultur, idrett og regional utvikling i 22. mars 2017. Vedtak: 1. Utval for kultur, idrett og regional utvikling ser behovet for etablering av eit verdsarvsenter på Bryggen i samsvar med nasjonal politikk, autorisasjon og regional politikk gjennom «Premiss: Kultur. Regional plan for kultur 2015-2025». 2. ( - - - ) meiner at ein må unngå ein situasjon der vernet av dei framståande universelle verdiane knytt til verdsarvstaden Bryggen vert sett i fare på grunn av slitasje frå publikum. Utvalet meiner at ei etablering av eit verdsarvsenter kan


Jakobsfjorden/Bellgårdens passasje mot vest og Vågen. Foto: Guri Dahl ©. Norges Verdensarv.

47


bidra positivt til ein meir berekraftig forvaltning av verdsarven på Bryggen. 3. ( - - - ) tek rapporten om Verdensarvsenter for Bryggen i Bergen til etterretning, og ber om at Museum Vest, Bymuseet i Bergen og Stiftelsen Bryggen utarbeider søknad for hovudprosjekt. 4. ( - - - ) ber om at oversikt over eksisterande formidling av verdsarvstaden Bryggen vert utarbeidd av musea som eit vedlegg til forprosjektrapporten. Eit hovudprosjekt må gå meir inn på korleis dette kan utviklast vidare i samanheng med verdsarvsenter. 5. ( - - - ) støttar forslag om ein driftsmodell som inneber at styringsansvar ligg hos Museum Vest, Bymuseet i Bergen og Stiftelsen Bryggen. 6. Hovudprosjektet må sjå nærare på både den såkalla minimumsmodellen og den ynskte drifts­ modellen. Utval for kultur, idrett og regional utvikling ser det som naturleg at ein og ser på ei mellomløysing mellom desse modellane. Saken var orienteringssak på det konstituerende møtet i Fagrådet høsten 2018. Her var det sterk uenighet om videre saksgang. Byantikvaren påpekte at saken måtte behandles i Fagrådet før den kunne sendes videre til Verdensarvrådet. Det ble enighet om at verdensarvkoordinator skulle undersøke om det ville være rom for informasjon om saken på Verdensarvrådsmøte 1. oktober [2018, ]. Etablering av verdensarv­ senter ville så bli sak på neste møte i Fagrådet. (Kilde: Udatert referat fra Fagrådet, opprettet 8.10.2018 av H. A. Bakke-Alisøy). På samme møte opplyste Riksantikvarens representant om prioriteringen som er gitt av Klima- og miljødepartementet med tanke på autorisasjonsordningen og at Bergen der først vil være aktuell i perioden mellom 2022–2026. Så vidt vites har saken ikke vært presentert for Verdensarvrådet når dette skrives. I påvente av etableringen av et autorisert verdensarvsenter, har som kjent Stiftelsen Bryggen siden 2005 driftet et besøkssenter. Byrådet i Bergen sendte den 11.2.2021 Kultur­ minneplan for Bergen 2019–2023 del 2 og 3, «Identitet med særpreg» på høring. Et av til­ takene i forslag til Handlingsplan er: «Bidra i etablering av Verdensarvsenter for å sikre en mer bærekraftig besøkshåndtering og en synlig formidling av Bryggen, de andre norske verdens­ arvstedene og verdensarvlistens idégrunnlag og 48

oppgave.» Byantikvaren med samarbeidspartnere er ført opp som ansvarlig.

Basisutstilling Verdensarv

Informasjon og formidling av verdensarv­ verdiene er en viktig del av forpliktelsene som følger av verdensarvkonvensjonen (jf. Meld. St. 35 (2012–2013)). Norges Verdensarv har vært prosjektleder for basisutstillingen, som skal være en felles utstilling i alle verdensarvsentre. Prosjektet som startet i 2015 gjøres på bestilling fra Klima- og miljødepartementet. Riksantikvaren overtok som oppdragsgiver og finansiering i 2017. Basisutstillingen skal skape engasjement og forståelse for verdensarvtanken, verdien av verdensarvstedene i verden og formidle om alle de norske verdensarvstedene. Norges Verdensarvs produksjon omfatter konsept­utvikling, interaktiv design, produksjon av filmer, foto, tekst, animasjoner og infografikk. Foruten en produksjon av en utendørs og en innendørs utstilling til hvert verdensarvsenter, skal alt informasjonsmaterialet gjøres tilgjenge­lig i en database for bruk i andre formidlings­former. Det vesentligste av tekst og innholds­materiale ble produsert i 2018 og databasen er nå ferdig. I 2019 besluttet RA å gjennomføre Basis­ utstillingen som en offentlig utlyst konkurranse. Filmproduksjon og fotografering ble konkurranse­utsatt og pågikk i 2019 og 2020. Fotograf Guri Dahl har fotografert alle stedene og Fabelaktiv har filmet alle stedene for bruk i utstillingen. Den tekniske og fysiske produksjonen ble konkurranseutsatt h-2020. Oppdraget er gått til et internasjonalt konsortium bestående av Bright Norway i samarbeid med Gagarin (Island), Kvorning Design (Danmark) og Flexiform (Norge). Basisutstillingen er et prosjekt som krever høy kompetanse i alle ledd. Produksjon av basisutstillingen har vært en lang­ varig prosess. Et opplegg for drift, vedlikehold og løpende oppdateringer må også på plass.

Bokproduksjon

Norges Verdensarv har produsert og utgitt boken «Verdensarven i Norge», med støtte fra Den norske UNESCO-kommisjonen, Klima- og


miljødepartementet og Riksantikvaren. Boken kom ut i 2020 og er til salgs på Bryggen besøks­ senter.

Politisk arbeid, påvirkning på verdensarvpolitikken

Norges Verdensarv med Politisk råd har spilt en aktiv rolle i utviklingen av en ny og helhetlig verdensarvpolitikk, med innspill og hørings­ uttalelser til ny kulturminnemelding og ny kulturminnepolitikk. Utfordringene som blir drøftet på Verdens­arv­ forum har stor betydning for verdensarvpoli­ tikken, både lokalt på de enkelte verdensarv­ stedene og nasjonalt: - Bærekraftig reiseliv, verdiskaping - Lokalt engasjement, lokal forankring av og involvering i verdensarven - Finansiering av fellesgoder - Verdensarvstedenes organisering, eierforhold og finansiering - Rolleforståelse stat, fylke og kommune, tverrsektoriell samhandling - Buffersoner og oppsluttende verdier

- Kommunikasjonsstrategi - Forståelse av Verdensarvkonvensjonen og våre enestående verdier - Behovet for god kapasitet og kompetanse i direktoratene. NVA ønsker at verdensarvstedene blir brukt som fyrtårn for beste praksis, med et eget tverrsektorielt program for vern og utvikling. NVA ønsker å sette fokus på hva beste praksis innebærer, med henvisning til «Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken», vedtatt 15. juni 2020: Mål: De norske verdensarvområdene skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innen naturog kulturminneforvaltning når det gjelder tilstand, forvaltning og formell beskyttelse. Det er fortsatt liten kunnskap og bevissthet om hva verdensarven er for noe, og hva det kreves av en helhetlig og samordnet forvaltning. Politikeropplæring blir blant oppgavene NVA ønsker å sette på dagsorden fremover.

MELD DEG INN I BRYGGENS VENNER!

Bryggen trenger deg! Du kan g jøre en forskjell. For bare 300 kroner i året kan du være med å jobbe for at Bryggen i Bergen skal kunne videreutvikles og fremdeles være byens varemerke. I 1979 ble Bryggen, som det første i Norge, ett av UNESCOs verdenarvsteder. Vi er 1100 medlemmer, som med entusiasme følger opp vårt oppdrag - stimulere til Bryggens bevaring og g jøre bergenserne, unge og gamle, kjente med dens historie og betydning. For å klare det, trenger vi ditt engasjement og din stemme. Vi ønsker at Bryggen skal være i bruk hele året - ikke bare for turister som besøker byen. Bryggen er et levende fundament for handelsbyen Bergen. Du kan melde deg inn på www.bryggensvenner.no, kontakt@bryggensvenner.no eller på telefon 91194444. Vi er også på Facebook som Bryggens Venner. 49


BEVAR MEG VEL! BRYGGEN ELLER HANSA WATERLAND? HVA VELGER ELEVENE? I 2021 er det 42 år siden Bryggen ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Hva skal vi bevare fra vår felles fortid? Det som er viktig for meg, trenger ikke å være viktig for deg. Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene har utviklet et pedagogisk program for elever på 4. trinn. Selv om det heldigvis er et oppdiktet dilemma som elevene må ta stilling til, så er det interessant å se hva de velger; bevaring av Bryggen eller rive deler av Bryggen for å bygge et stort vannland, Hansa Waterland? AV MUSEUMSPEDAGOG HEIDI NORDBY, DET HANSEATISKE MUSEUM OG SCHØTSTUENE

Her ser vi at Johan Christian Dahls maleri Bryggen og Torvet er klar for konservering hos malerikonservator MarieLouise Lorentzen. På oppdrag fra en fiktiv byantikvar blir elevene bedt om å undersøke saken og komme med en anbefaling om Bryggens skjebne. Elevene får mulighet til å ta tydelig valg. Programmet har stram regi, men gir stor plass for undring og refleksjon. Opplegget skal engasjere, men vi tør 50

også å utfordre elevene. Med dette opplegget ønsker museet å legge til rette for at elevene skal gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kultur­arven. Elevene får være med på en vandring på Bryggen.


Under vandringen vil elevene bli bedre kjent med hanseatene. Fortellingene vil være en døråpner til livet som har blitt levd her. Hvordan var det å bli sendt fra et annet land til Bergen og bo sammen med folk du ikke kjenner? Ingen familie, ingen telefon, ingen Netflix og ingen fritidsaktiviteter etter skoletid. Ingen ferier hvor du kan reise sammen med familien til et fint feriested eller reise til familien i det hele tatt. Kaldt, mørkt og strengt. Elevene får fortellinger som berører og engasjerer. Programmet på Bryggen har stor plass for spørsmål, samtale og undring. Elevene får innblikk i at det er sammen­­heng mellom levd liv og bygningene på Bryggen. Husene er ram­ men rundt det sosiale livet. Er denne historien verdt å bevare? Elevene skal velge om de ønsker å bevare Bryggen eller om de vil at Hansa Waterland skal bygges på Bryggen. En flott arkitektpresentasjon vises av en ønskedrøm av et badeland. Det blir nesten som å få Bergen in a nutshell; med Bryggen, Vågen og Fjellsiden i en vannrenne. Dette vil få store konsekvenser for bebyggelsen på Bryggen, siden mange hus må rives. Hva syns elevene om dette? Grupper på 4–5 elever med kompaktkamera skal ta fotografier fra Bryggen av ting/hus som de syns er verdt å ta vare på. Elevene velger deretter ut ett bilde pr. gruppe, et bevaringsbilde. Gruppene henger opp sitt bevaringsbilde på en plakat. Med et hemme­ lig valg får elevene velge om de går for bevaring av Bryggen eller om de ønsker Hansa Waterland velkommen. Valgresultatet blir skrevet opp på plakaten. Alle disse plakatene vil vi stille ut i en bod på Schøtstuene og utstillingen vil være åpen for alle. Elevene får også vite at valget de tar får konse­ kvenser også for generasjoner etter oss. Det er vanskelig å velge, og når et valg jeg skal ta går ut over andre; velger jeg da rett? Hva er verdt å ta vare på? Spørsmålene er ikke nye – men de er stadig aktuelle. I 2022 har Det Hanseatiske Museum 150-års jubileum. Museets stifter, Johan Wilhelm Olsen, fikk spørsmål om han ville rive Finnegården 1A i slutten på 1800 årene i forbindelse med sanerin­­ gen av søndre del av Bryggen. Han nektet siden han da hadde stiftet et museum i bygget og han så verdien av hanseatenes historie på Bryggen. I 1979 kom Bryggen på UNESCOs verdensarvliste

og en av grunnene til det var at Bryggen er minnet om en tapt handelskultur. Hvordan hadde Bryggen sett ut i dag om Olsen hadde sagt ja til riving? I tillegg til problemstillinger rundt bevaring av Bryggen, har vi som Olsen, også sett mer på gjenstander fra tidligere tiders Bryggen. Olsen samlet inn gjenstander, og nå er tiden inne for å konservere museets gjenstandssamling. Blant de første gjenstandene som konserveres er Johan Christian Dahls maleri Bryggen og Torvet fra 1806. Johan Christian Dahl ble født i Bergen 1788 og døde i Dresden 1857. Som 18-åring malte han “Bryggen og Torvet” i 1806. Da hadde han gått tre år i lære hos Müller i Dræggen, og fremdeles hadde han tre år igjen av læretiden. Han hadde en egen evne til å se og oppleve stemninger og former i landskapet og å feste dem på papir og lerret. Hva hadde han tenkt dersom han hadde visst at dette maleriet som han malte i 1806 som fattig lærling, skulle bli beundret av tusen­vis av besøkende på et museum? Sett på som en av perlene i gjenstandssamlingen? Maleriet er en skattkiste for skoleelever og er utgangspunkt for mange fortellinger fra byen. Selv 200 år etter at det er malt, gjenkjenner elevene byen sin. Et prospektmaleri er enkle gjengivelser av hus, bygater eller landskap. Et prospektmaleri er på mange måter forløperen for fotografiet. I begyn­ nelsen på 1800–tallet var prospektet tidens malerkunst i Bergen. Dahl var den første norske maler som vant berømmelse og kulturell status i utlandet. Han ble den respekterte Professor Dahl, medlem av akademiene i Dresden (1820), København (1827), Stockholm (1832), Berlin (1834), samt ridder av Vasaordenen (1839), Dannebrogs­ ordenen (1840) og St. Olavs Orden (1847). Hundrevis av gjenstander i gjenstands­sam­ lingen skal ses over og mange gjenstander må konserveres før de igjen kommer på plass når Det Hanseatiske Museum gjenåpner i 2026 etter en omfattende restaureringsprosess.

51


OM BYBANEN – BARRIERE OG KULTURLAG Bystyret i Bergen har i 2016 og 2018 vedtatt trasé for bybane og hovedsykkelrute fra sentrum til Åsane der det legges opp til at bybanetraséen skal gå i gatene gjennom sentrum og over Bryggens frontarealer. I den foreløpige konsekvensutredning for Verdensarven blir det bl.a. indikert at en bybane lagt på høydenivå 1,91 m (NN2000) tvers over frontarealene på Bryggen ville kunne avdempe stormflo. Videre hevder plan- og bygningsetaten i Bergen kommune at tiltaket vil ha svært liten påvirkning på kulturlagene. I det etterfølgende notat har vi tatt for oss status om grunnforholdene på Bryggens frontareal. Oppfatningen om at bybanen neppe vil påvirke kulturlagene og at den kan være en barriere mot stormflo, mener vi ikke er kunnskapsbasert. BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR, STIFTELSEN BRYGGEN RORY DUNLOP, KONTORLEDER, NIKU DISTRIKTSKONTOR BERGEN

Bakgrunn

I KUVA/HIA presiseres følgende (Kloos 2020, s. 75): - Vibrations could cause negative impacts, but no investigations about the planned Bybanen LightRail Extension during and after construction were shown to the authors of this report. - Risk preparedness for sea water level rise and flooding was considered to be improved but requires more in-depth studies. - Groundwater level changes are a potential risk, but no in-depth studies during and after construction of planned Bybanen Light-Rail daylight extension were presented. Svanes & Mathisen (2020) skriver i en oppsummering om bybane Bergen sentrum – Åsane etter fremlagt KUVA i november 2020: «…Bybanens fundamentering vil ha svært liten, om noen, påvirkning på kulturlag så lenge den går på gjenfylt masse fra 1918-1922 utenfor Bryggen 1…. Det vurderes løsninger for utskifting av masser som kan ha en positiv effekt på grunnvannsnivået...»

Bryggen – der land og sjø møtes

En rekke arkeologiske arbeider, grunnunder­ søkelser og grunnboringer i forbindelse med tiltak, bl.a. fremføring av vann- og avløp, kummer, overvann, el-ledninger, fiber, flytting av vei og jernbanespor, stabilitetsundersøkelser av masser, overvåkning av grunnvanns- og

miljø­­brønner, oppmålingsarbeider samt strati­ grafiske studier, har gitt oss holdepunkter omkring massene på Bryggens frontområde. Undersøkelsene er viktige kilder for bl.a. å forstå vannets bevegelse i strandsonen og setnings­ problematikken. Flere spørsmål knyttet til grunnvannets bevegelse på og rundt Bryggen er nylig behandlet av de Beer (2019), men som KUVA’en påpeker, vannbevegelsene i fronten av Bryggen er svært komplekse og ordentlige dybdeanalyser og synteser mangler. I forhold til de tiltak som planlegges og ikke minst i forhold til forventede endringer i hav­ nivået (Fig. 2), er det bl.a. viktig å analysere luftog vann-gjennomstrømning, infiltrasjon og dreneringsforhold. Store setninger slik vi har sett de siste 60–100 år vil uvegerlig skape vanskelig­ heter for den langsiktige bevaringen av Bryggens bygninger og infrastruktur. Forbrenning av de mektige organiske lagene medfører forvitring og tap av viktige kulturminner og svekker selve fundamentet til de historiske bygningene, noe som er alt annet enn ønskelig. Tiltak på og i buffersonen til Bryggen skal i henhold til verdens­arvkonvensjonen ikke foretas uten at det er gjort en kritisk gjennomgang av effektene med en faglig vurdering på hvorvidt bevarings­ målene lar seg oppfylle. Vi kan ikke se at disse kravene på noen måte er tilfredsstilt.

1 At bybanekontoret og plan- og bygningsetaten legger til grunn at tiltakene skjer på «utsiden av Bryggen», er interessant i mer enn én forstand. Forståelsen står i sterk kontrast til i HIA’en (Kloos 2020) der man understreker at de fremragende universelle verdiene er knyttet til Bryggens strukturer, med koblingen mellom land og sjø.

52


verdensarvkonvensjonen ikke foretas uten at det er gjort en kritisk gjennomgang av effektene med en faglig vurdering på hvorvidt bevaringsmålene lar seg oppfylle. Vi kan ikke se at disse kravene på noen måte er tilfredsstilt.

Figur 1. Arbeider med etablering av kai i Bryggens nordre deler i 1921. Kilde: Anon 2020.

Figur 1. Arbeider med etablering av kai i Bryggens nordre deler i 1921. Kilde: Anon 2020.

Opprinnelig strandlinje Vågen nådde strandlinje ved byens tilblivelse for om lag Opprinnelig

Det er i første rekke utfylling og menneskelig utbygging som opp igjennom tiden har økt landarealet på Vågens østside. De aller fleste er 1000 år siden en god del lengre inn på land enn velår kjent medenden trinnvise historiske utviklingen den gjør i dag,ved menbyens forholdet mellomfor naturlig Vågen nådde tilblivelse om lag 1000 siden god del lengre inn på land enn den gj og utbyggingen som har foregått i Vågen, havog landnivå har i tidens løp ikke endret seg i dag, men forholdet mellom naturlig hav- og landnivå har i tidens løp ikke endret seg der vesentlig, Bryggens bygningsmasse og kai­anlegg gradvis vesentlig, neppe mer enn 20 cm. Null-linjen neppe mer enn 20 cm. Null-linjen eller strandlinjen, dit sjøen nådde ved middelvannstand, lå for ca. har vunnet land mot vest gjennom utfyllinger i eller strandlinjen, dit sjøen nådde ved marbakken, oppsett av steinfylte kar, oppfylling middelvannstand, lå for ca. 1000 år siden av masser og etablering av lag på lag med kryss­ omtrent på dagens kote 3, tilsvarende midt i lagte tømmerflåter (såkalt «bolverk»). Herteig Bryggestredet (Helle 1982). Prognoser over (1985, 1990, 1991) påviste f.eks. at utfyllings­ havnivåendringer de kommende decennier etappene i Vågen mellom år 1170 og 1332 indikerer større endringer som utvilsomt vil utgjorde ca. 70 m. Etter de mange og større påvirke drenering og infrastruktur (Fig. 2). 53


over havnivåendringer de kommende decennier indikerer større endringer som utvilsomt vil påvirke drenering og infrastruktur (Fig. 2).

Figur 2. Sannsynlig havnivåstigning i Bergen frem mot år 2100, forutsatt klimagassutslipp «business as usual». Havnivåstigningene er beregnet å eskalere fra 2035, der man påregner en økning på 5–10 cm per tiår frem mot 2100. Kilde: Kartverket. Figur 2. Sannsynlig havnivåstigning i Bergen fremen mot år 2100, forutsatt klimagassutslipp «business as usual». gunstig for Bryggens langsiktige bevaring. brannene som rammet Bryggen, fore­ gikk det Havnivåstigningene er beregnet å eskalere fra 2035, der man påregner en økning på 5-10 cm per tiår frem mot 2100. Kilde: Forenklet kan man vise til en endring fra en sanering av gjenværende bygnings­deler, utjev­ Kartverket. åpen bolverkskonstruksjon, med steingrøfter og ning av brannrester og refundamenter­ing og veiter helt ned til kaiene, i perioden før 1870, og deretter gjenoppbygging, og til fyllmasser ble det til et «innestengt» kai­område etter den store brukt bl.a. avfallsmateriale akkumulert før havneutvidelsen på 1920-tallet. Utbyggingen brannen. funksjon som stabelhavn Det er Bryggens i første rekke utfylling og menneskelig utbygging som opp igjennom tiden har økt av landarealet murkaien skjedde ihistoriske to trinn. I utviklingen årene 1900–1903 krevde bl.a. at østside. man til kaiene kunne legge til kjent med på Vågens De aller fleste er vel den trinnvise og utbyggingen ble kaien utvidet langs innerste del av Bryggen, prammer, jekter og mindre frakteskip for lossing som har foregått i Vågen, der Bryggens bygningsmasse og kaianlegg gradvis har vunnet land mot vest fra Vetrlidsall­mennin­gen til Nikolaikirkeall­ og opplasting. De store skutene ble tømt og fylt utfyllinger i marbakken, oppsett av steinfylte kar, Med oppfylling og etablering av lag menningen. unntakav avmasser Finnegården ble viagjennom føringsprammer og flakeskuter. Plasseringen lag med krysslagte tømmerflåter «bolverk»). Herteig (1985, 1990, 1991) påviste f.eks. at bryggebebyggelsen innenfor revet og området av på Bryggens frontfasade mot vest har vært (såkalt på omregulert, det ca. såkalte Murbrygge-kvartalet blestørre omtrentlig samme sted isiden gjenoppbyggingen utfyllingsetappene Vågen mellom år 1170 og 1332 utgjorde 70 m. Etter de mange og reist. nye kaien ble bygget ved utjevning av etter 1476-brannen, og der kaiene i mer enn 400 brannene som rammet Bryggen foregikk det enderetter sanering av Den gjenværende bygningsdeler, spunting, bankett og oppsett av tørrmur i granitt år har tatt opp en bredde av 18–21 m, men der brannrester og refundamentering og deretter gjenoppbygging, og til fyllmasser ble det brukt bl.a. i kaifronten, med fyllingsmasser i bakkant lagt ulike høyder i sin tid utgjorde en utfordring for avfallsmateriale akkumulert før brannen. Bryggens funksjon som stabelhavn krevde bl.a. at man til an mot den eldre trekaien. En tilsvarende ferdsel i retning nord-sør. Utover mot siste halv­ kaiene kunne legge til prammer, jekter og mindre frakteskip for lossing og opplasting. store kaiutvidelse ble gjennom­ført langs nordligeDe deler del av 1800-tallet ble kaiene foran Bryggen i skutene ble tømt og fylt via føringsprammer og flakeskuter. Plasseringen av Bryggens frontfasade av Bryggen, i perioden 1921–25. Selv om det ble tiltagende grad dampskipshavn, og med større foretatt noe mudring i forbindelse med fartøy detvært seg etpå behov for modernisering motmeldte vest har omtrentlig samme sted siden gjenoppbyggingen etter 1476-brannen, og der arbeidene, er det liten tvil om at de tilførte av kaiene Bryggens kaianlegg (jfr. Fig. 1., Fossen 1985, i mer enn 400 år har tatt opp en bredde av 18-21 m, men der ulike høyder i sin tid utgjorde en massene av stein, blokk, grus, sand og rivinings­ Haaland 2005). utfordring for ferdsel i retning nord-sør. Utover mot siste halvdel av 1800-tallet ble kaiene foran deler fra 1916-brannen, er lagt over marinarkeo­ Bryggen i tiltagende og med større fartøy meldte seg etmarbakke. behov for logiske kulturminner avsattdet i Vågens Store endringer de sistegrad 150 dampskipshavn, år av Bryggens kaianlegg (jfr. Fig. 1., Fossen 1985, Haaland 2005). Framodernisering slutten av 1860-årene og frem til i dag har Fremføring av vannrør, nye anlegg med lukkede det foregått en rekke tiltak – noen riktignok grad­ overvanns- og kloakkledninger, påfylling av vis, men som likevel sterkt har endret situasjon­ diverse masser og harde dekker med gatestein en på Bryggens frontareal. Og situasjonen, slik lagt i sandputer er alle forhold som har påvirket den har utviklet seg, er antakelig langt fra

54


planlegger man å legge bybanen på høydenivå 1,91 m etter NN2000 (Anon. 2020), og med et fall innover i retning frontfasadene på mellom 1:16 til 1:21. Videre at det etableres et granitthelleområde og trinn inn mot fortau fra bybanens trase og helt frem til fasade.

Figur Plassering bybane i forhold til Bryggens bygninger og kaifront. Kilde: Figur 3. 3. Plassering av av bybane i forhold til Bryggens bygninger og kaifront. Kilde: Anon.Anon. 2020.2020.

dreneringsforholdene i de øvre lagene mot Vågen. Så langt vi kan lese av miljøbrønnene er de øverste 3–4 m fra overflaten sterkt heterogene (ukonsoliderte sedimenter; sand, silt, leire, kulturlag med lavt organisk innhold) og mer vannførende enn de dypere, uforstyrrede, rikt-organiske kulturlagene. Sjøbunnslaget fungerer som et dreneringslag under kulturlagene (Golmen & Stenstrøm 2005; de Beer 2008, 2019). Kornfordelingskurven her er bimodal, både leir-silt (<0,1 mm) samt grovere fraksjoner (>0,5 mm). Sentralt i forhold til massene er det å erkjenne at alle disse lagene er permeable og at de leder sjøvann effektivt, selv om sammen­setningen gir utfordringer for å modellere hydraulisk ledningsevne (de Beer 2019). Sjø­vann har et stort potensialt for å forbrenne/bryte ned organiske materiale. Langs Bryggen og på frontarealene er bybanen planlagt lagt på de nyere fyllmassene fra kai­ utvidelsen fra 1921–25, i hovedtrekk i en bue som følger dagens veitrasé. Etter de siste planer som er fremlagt planlegger man å legge bybanen på høydenivå 1,91 m etter NN2000 (Anon. 2020), og med et fall innover i retning front­ fasadene på mellom 1:16 til 1:21. Videre at det etableres et granitthelleområde og trinn inn mot fortau fra bybanens trase og helt frem til fasade.

Frontområdet og vannføring

Miljøbrønner og spredte arkeologiske undersøkelser i forbindelse med boringer og tiltak viser at frontsonen i en avstand ca. 20 m ut fra fasadene har: - svært tykke arkeologiske lag (opptil 11 m tykkelse).

- liten grad av påvirkning av moderne for­ styrrelser, med unntak av de øvre sjikt, der kabel­gater, vannledninger, kummer etc. er plassert. - høy andel av løse sandholdige masser ned til ca. 5 m dybde. - massene og lagene er sterkt påvirket av salt­ vann, med regelmessig inntrengning av sjøvann i strukturene, hastigheten påvirkes av vanntrykket fra Vågen. - i perioden 1925 og frem til i dag er det for frontområdet antydet setninger på ca. 25 cm, fremst i frontbygningene gjerne 40 cm eller mer. - dypere lag (>4 m) antas å ha bedre bevarings­ vilkår sammenlignet med lagene over. Korn­ fordeling i de dype lagene viser bølgesorterte sedimenter der sandfraksjonen dominerer. - både massene i det «gamle kaiområdet», samt innfyllsmassene øst for granittkaien, er svært permeable og der vanntrykket følger situa­ sjonen med flo og fjære i Vågen. Salinitet i grunnvannet kan leses av i forhold til virknin­ gen av flo-fjære langt innover og under Bryggens bygninger, men i episoder ved mye nedbør tynnes dette ut (Golmen & Stenstrøm 2005; de Beer 2019). Ettersom en bybanefundamentering på pukkpute, slik KU legger opp til, ikke skal trenge dypere ned enn 1 m fra overflaten, og legges på nivå 1,91 m (NN 2000), kan vi vanskelig se at det vil påvirke saltvanns­ inntrengning. Men dette er så langt vi kjenner til et av flere kritiske temaer som aldri har vært ordentlig utredet. 55


Stormflo

Ved stormflo vil flere forhold gjøre seg gjeldende: - inntrengning av vann i overvannskummer, og dreneringsgrøfter (unntak der tilbakeslagsventiler mot utløp i Vågen er koblet på). Vannet følger kabelgater og ulike rørføringer i frontsonen. - oppmagasinering av fersk- og brakkvann i lav­ punkt i frontsonen av Bryggen, tilførsel av over­flatevann fra bakkant.

de Beer, J. 2019. In-situ preservation and management of waterlogged urban archaeological sites. Strategies based on the case Bryggen in Bergen, Norway. Dr. Ing. Thesis. Vrije University, Amsterdam. 255 s. Dunlop, A.R. 2011. Dråpefall og veiter på Bryggen. Arkeologiske spor. NIKU-Oppdragsrapport 207, 11 s. Ersland, G.A. 2011. Byens konstruksjon. Varige spor i byens landskap. Dreyer Forlag. 208 s. Fossen, A.B. 1985. Bergen havn gjennom 900 år. Bd. I. fra båtstø til storhavn 1070-1900. Alma mater forlag. 190 s. Golmen, L. & Stenstrøm, P. 2005. Bryggen i Bergen Vassinntrenging i fundament og bolverk. NIVA-rapport Pros.no 24314. 34 s.

- tilførsel gjennom inntrengning fra lavpunkt over kaikant i nord (Dreggsallmenningen) – og dersom stormflo over kote 180 tilførsel også over kaikanten.

Haaland, A. 2005. Bergen havn gjennom 900 år. Bd. II 1900-1945 - knutepunkthavnen - fra bøyer og skuter til kaier og kraner. Bodoni forlag. 347 s.

Avslutning

Herteig, A. 1990, 1991. The buildings at Bryggen, their topographical and chronological development. The Bryggen Papers, Vol 3. Part 1 and 2. Norwegian University Press, 151 s., 117 s.

Vi ser at de planer som så langt er fremlagt legger opp til å løfte gulvene på frontarealene. Det vil trolig medføre en ytterligere forsterking av den uheldige basseng-strukturen som er skapt inn mot frontbygningene og passasjeinn­gang­ ene. Granitt-gulvet som er presentert i arkitekt­ forslaget «Mot Vågen» er fremmedartet og et dramatisk og i vår oppfatning et brutalt brudd med de historiske gulv som har vært benyttet på Bryggen. Fra de utredninger bybane­kontoret så langt har presentert om funda­menter­ing, plassering av traséen og de tekniske anleggene, mener vi det ikke finnes grunnlag for å hevde at bybanen skal være en fysisk barriere i forhold til stormflo. Anvendte kilder Anon 2020. Norconsult. Asplan Viak. Bryggen. Bane og Byrom. [https://www.miljøløftet.no/globalassets/bybanentil-asane/dokumenter-skissefasen/fagnotat-oppsum­ merings­rapp/v2-bryggen-bane-og-byrom_20200424.pdf ] de Beer, J. 2008. Statusrapport grunnvannsovervåkning og hydrologisk modellering ved Bryggen i Bergen. Rapport 069/2008, NIVA, Trondheim, 41 s.

56

Helle, K. 1982. Kongssete og kjøpstad. Fra opphavet til 1536. Bergen bys historie. Bind 1., Bergen. 998 s.

Herteig, A. 1985. Details from the medieval waterfront. Conference on waterfront archaeology in North European towns. No 2. Bergen. Kloos, M. 2020. PRELIMINARY REPORT – Heritage Impact Assessment of the planned Bybanen Light-Rail Extension on the World Heritage Property Bryggen, Bergen – Michael Kloos planning and heritage Consultancy. [https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/ bymiljo/har-mottatt-forelopig-rapport-om-bybanenspavirkning-pa-bryggens-verdensarvverdier] Rytter, J. & Schonhowd, I. (red.) 2015. Monitoring, mitigation, management. The groundwater project. Safeguarding the world heritage site of Bryggen in Bergen. Riksantikvaren. 213 s. Svanes, M. & Mathisen, S. 2020. Bybanen fra sentrum til Åsane. Orientering om planarbeidet. Notat til Byrådet i Bergen per November 2020. https://miljøløftet.no/ globalassets/bybanen-til-asane/dokumenter-skissefasen/ fagnotat-oppsummeringsrapp/fagnotat-oppsum­merings­ rapport_20201105.pdf Thorsnes, E. 2020. Bryggen og stormflo. Intet nytt under solen? Årboken Stiftelsen Bryggen/Bryggens Venner 2019 (57. årgang), 14-19.


MEDLEMSAKTIVITETER

ÅRSMØTE OG MEDLEMSMØTET 29. SEPTEMER 2020 2020 var et veldig annerledes år for Bryggens Venner. Situasjonen med korona­ viruset førte til at års- og medlemsmøtet måtte flyttes fra juni til 29. september. Alle g jeldende restriksjoner ble fulgt under møtet, og det ble holdt god avstand. Likevel var det mange som møtte opp, både for å delta på årsmøtet, og for å høre det spennende foredraget til Jørn Øyrehagen Sunde. Han fortalte oss om daglig­ livet og handelen i Bergen på 1200 og 1300 tallet. RITA BAKKEN L ARSEN, BRYGGENS VENNER

Fagkomitéens leder, Gerhard Runshaug og styreleder Petter A. Visted. Møtet ble som vanlig avholdt i Kongesalen på Radisson Blu Royal Hotel. Styreleder Petter A. Visted åpnet møtet, og gikk gjennom årsberet­ ning, regnskap og revisjonsberetning for 2019. Det ble godkjent med akklamasjon. Styreleder gjorde også oppmerksom på at medlemskontin­ genten for Bryggens Venner har stått stille i ti år, og den ble økt med 50 kroner i året til 300 kroner pr. år fra og med 2021. Så var det tid for medlemsmøtet, og ordet gikk til Janicke Runshaug Foss. Hun holdt et innlegg om

Tilleggsutredning 3. Geolog Unni Hagen hadde hjulpet med å avslutte rapporten etter Jann Atle Jensens tragiske bortgang. Både Janicke og Unni ble takket med en med en oppmerksomhet etter innlegget. Neste innlegg ble holdt av Bernt-Håvard Øyen, direktør for Stiftelsen Bryggen, som fortalte litt om situasjonen på Bryggen i koronatiden, og hvilke utfordringer Stiftelsen Bryggen har møtt som følge av dette. 57


MEDLEMSAKTIVITETER

Janicke Runshaug Foss, styremedlem Stiftelsen Bryggen.

Styreleder Petter A. Visted og professor i rettshistorie, UiO

Keilon Hiis-Berg presenterte trykket #rævadilter, laget av kunstneren #malc. Bryggens Venners medlemmer fikk anledning til å kjøpe trykk til en god Bryggen-pris.

Byloven viser oss at alt var veldig kontrollert og organisert på denne tiden. Bergen var en stor by med mye handel, og det var blant annet viktig å ta vare på handelsmennene. Hvis de fikk en dårlig vare, så kom de gjerne ikke tilbake igjen. Kvaliteten på varene var derfor et felles anlig­ gende. Også andre ting, som brannsikker­het og oppgaver de som bodde eller oppholdt seg i Bergen måtte utføre, er nøye beskrevet i loven. Vi vet derfor ganske mye om dagliglivet fra den tiden. Antagelig fulgte ikke hele befolkningen loven til punkt og prikke, men Jørn Øyrehagen Sunde mente at den antagelig ble fulgt av de fleste.

Livet i bergen på 1200 og 1300 tallet

Nå var tiden kommet for foredraget. Denne gangen hadde vi vært så heldige å få inn den engasjerende Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo. Han ga oss et innblikk i Byloven av 1276.

Etter foredraget var det tid for deilig fiskesuppe, og loddsalg. I år hadde vi mange ekstra fine premier, og mange kunne gå fornøyde hjem med gevinster.

58


ÅRSBERETNING BRYGGENS VENNER 2020 Bryggen trenger engasjerte mennesker, som ønsker å bevare Verdensarvstedet for fremtiden! Dette trodde vi skulle bli det store året for aktiviteter og medlemsverving. Den gang ei – allerede 12. mars stengte reg jeringen ned samfunnet grunnet Covid-19 pandemien Aktiviteter for medlemmene: Vi har hatt – tradisjonen tro – en medlemstur og tre ordinære medlemsmøter: 1. Medlemstur: Sør-Spania med besøk av spennende verdens arv steder i april måtte avlyses på grunn av pandemien. 2. Årsmøte/medlemsmøte 16. Juni ble utsatt til 29. september og ble avholdt i Kongesalen på Radisson Blu Bryggen. Etter Årsmøtet ble det avholdt medlemsmøte hvor foredraget var: Handel og dagligliv på Bryggen på 12-1300-tallet. Ved prof. dr. juris, UiO, Jørn Øyrehagen Sunde – se egen omtale. 3. Julemøte i Mariakirken ble avlyst og forsøk på nytt møte senere ble dessverre umulig.

Styremøter og andre viktige saker.

Andre medlemsaktiviteter for Bryggens Venners medlemmer har vært sterkt begrenset • Ruinfestivalen 2020: ble avlyst. • «Bli kjent med din Brygge» ble avholdt den 14.januar med tittel «Utvikling av Byplan og bebyggelse på Bryggen – fra ca 1030 til 1962» ved tidligere sjefarkitekt Einar Mørk. Spennende og meget engasjerende for de over 70 fremmøtte. Tracteuren stilte igjen opp – stor takk til dem. • Øvrige møter kunne ikke avholdes.

Arbeidsgruppen av 2009 – AG9 er en liten «gjeng» med dedikerte medlemmer, som hjelper oss ved behov. Særdeles viktig er utsending av Årboken m.m. Vi inviterte medlemmer til å melde seg som frivillige og 16 personer viste interesse og deltok på et innledende møte. Pandemien satt også her en effektiv stopper for videre aktivitet.

Vår avtale med Den Nasjonale Scene hadde i 2020 følgende forestillinger for våre medlemmer: • 5. og 6. februar – Cabaret • 12. februar – Namnet • 24. april – Brand - avlyst • 24. august – De Urolige • 21. og 28. oktober – Alle tiders Bergen • 12. november: onkel Vanja Bymuseet i Bergen: • 21. og 28. oktober – Teatervandring: 950 år på 95 minutter

Det har vært avholdt 6 styremøter i 2020, og digitale og telefoniske samtaler/møter. Styre­leder er med i Fagrådet for verdensarv­stedet Bryggen, sammen med Riksantikvaren, Fylkeskonservator, Byantikvar, direktør for Bymuseene, Stiftelsen Bryggen, Bryggens Private Gårdeiere, reiselivs­ direktøren og sekretær er verdensarvkoordinator Hege Bakke Alisøy. Rådet har hatt noen møter på Teams med hovedvekt på «Forvaltningsplan» og «Handlingsplaner» Bybanen: Det er vår tidligere styreleder Janicke, som leder arbeidet i Bybanegruppen, se egen sak.

Ny hjemmeside. Vår nye hjemmeside fungerer bra, vi håper våre medlemmer er enige. Imidler­tid har betalingsløsningen for medlems­ kontingent og møter ikke fungert helt tilfreds­ stillende. Vi er allerede i arbeid med en forbedring. Bryggens Venner samarbeider med mange, både på Bryggen og utenfor, noe som er til gjensidig glede og nytte. Vi har nevnt Stiftelsen Bryggen, Bryggens Museum, Hanseatisk Museum, Fortidsminneforeningen, men også Den Nasjonale Scene, Bryggen Tracteursted, Mariakirken, Bergenhus Festning, Bergen Kommune, Vestland Fylkeskommune m. fl. 59


Bedriftene på Bryggen. I 2020 har vi bare i begrenset grad samarbeidet med bedriftene og butikkene. Det ble noe aktivitet før jul 2020 og i særdeleshet må nevnes vår kunstnervenn Gunvor Rasmussen, som organiserte «Jul på Bryggen» innenfor fasaden og innover i gårdene. Vi håper dette vil bli gjentatt i 2021 og at frontbutikkene følger opp. Styrerepresentasjoner: Bryggens Venners styreleder Petter A. Visted sitter som styremedlem i Stiftelsen Bryggen, Fortidsminneforeningen avd. Hordaland og Stiftelsen Fjelberg Prestegård, og er vararepresen­ tant for Janicke R. Foss i Bryggens Museum. Tidligere styreleder Janicke R. Foss er fremdeles styremedlem i Stiftelsen Bryggen på vegne av Bryggens Venner – spesielt grunnet hennes store engasje­ment med Bybanen. Regnskap og Budsjett: Som venneforening er vår økonomi rimelig god og for 2020 genererer vi overskudd på kr 55.715,-, mot budsjettert kr 36.000,-. Vår egen­kapital per 31.12.2020 er på kr 1.354.974,-. Budsjettet for 2021 er lagt opp til en nøktern økning i inntektene og kostnadsnivå som i 2020. Dette gir et budsjett­ messig resultat på - kr 59.450,-

Styret i Bryggens Venner

Medlemskontingent: Årsmøtet i Bryggens Venner økte kontingenten til kr 300,- per år, da vi i langt over ti år har holdt fast på kr 250,- per år. Livsvarig med­ lemskap koster nå kr 3.000,-. Kommunikasjon: Vi kommuniserer med medlemmene helst på epost, Facebook, eller vår nettside. Post er krevende og dyrt. Våre medlemsmøter og andre arrangementer er også viktig for god forståelse av vårt arbeid og bidrag for våre medlemmer. «Bli kjent med din Brygge»: Vårt prosjekt fra høsten 2018 og hele 2019 fortsatte i januar 2020, men for resten av året måtte prosjektet avlyses. Så snart smittefor­ holdene tillater, vil vi fortsette dette populære tiltaket. Det er fremdeles utrolige mengder med stoff og informasjon vi kan dele med medlemmer og interesserte. Grasrotandel: Som frivillig organisasjon kan vi få Grasrot­ andel, som er bidrag fra medlemmene når de bruker spill fra Norsk Tipping. I 2020 ga dette oss kr 29.224,- . Slike bidrag ønsker vi flere av og oppfordrer alle til å bruke oss, når de tipper, tar Lotto, kjøper Flax-lodd, eller lignende.

Nina Loy Waage, Geir Atle Ersland, Petter A. Visted, Inger Gjesdahl, Jan H. Sunde, Gunnstein Akselberg, Connie Moberg. 60


Årbok 2020: Koordinator for Årboken 2020 er nestleder i styret Jan H. Sunde, som gjør en kjempejobb og har gjort det i flere år. Stor takk til ham og alle andre bidragsytere. Vi takker: Spesielt våre annonsører gir oss muligheten til å utgi en fyldig og informativ årbok. Videre takker vi Bergen Kommune, og andre Fond og Stiftelser, som bidrar. Dette er vi særdeles takknemlige for og kan forsikre at bidragene kommer til god anvendelse både for Bryggen, medlemmene og Bergen. En stor takk til alle som har bidratt med stoff! Tusen Takk!

Medlemmer: Det viktigste for å «Ta vare på Bryggen for fremtiden» er medlemmer i vår kjære Bryggens Venner. Vi setter stor pris på dem som allerede er medlemmer, men skulle så gjerne sett at flere så det viktige arbeidet vi er engasjert i! Derfor oppfordrer vi alle til å skaffe minst ett nytt medlem i året, så blir vi mange, som kan løfte i fellesskap. Bergen, mars 2021 Styret i Bryggens Venner Petter A. Visted Styreleder

Bryggen Bryggen trenger trenger din din grasrotandel! grasrotandel! HVA HVA ER ER GRASROTANDELEN? GRASROTANDELEN?

Når Når du du spiller spiller Lotto, Lotto, Tipping, Tipping, Joker Joker eller eller andre andre spill spill fra fra Norsk Norsk Tipping, Tipping, kan kan du gi Grasrotandelen til Bryggens Venner. Norsk Tipping vil du gi Grasrotandelen til Bryggens Venner. Norsk Tipping vil da da overføre overføre eller eller din din premie. premie.

HVORDAN HVORDAN GÅR GÅR JEG JEG FRAM? FRAM?

Send Send en en sms sms med med Grasrotandelen Grasrotandelen 987554177 987554177 til til 2020, 2020, eller eller be be om om åå få få Bryggens Venner Bryggens Venner som som din din Grasrotmottaker Grasrotmottaker neste neste gang gang du du er er innom innom din din spillkommisjonær. spillkommisjonær. På På denne denne måten måten hjelper hjelper du du oss oss åå bevare bevare Bryggen Bryggen som som et velholdt og levende kulturområde. et velholdt og levende kulturområde.

Bryggens Bryggens Venner Venner

61


ÅRSREGNSKAP 2020 BRYGGENS VENNER RESULTATRENGSKAP

2019

2020

Budsjett 2021

238 922

222 025

250 000

Inntekter Medlemskontingent Prosjekter Bidrag fra Norsk Tipping Støtte årbok Andre inntekter

114 656

56 170

20 000

27 317

29 224

30 000

116 000

82 000

100 000

23 907

10 226

10 000

520 802

399 645

410 000

Prosjektkostnader

92 510

84 478

50 000

Støtte til prosjekter

124 110

116 318

120 000

Sum inntekter Kostnader

Prosjektkostnader Thetamuseet

20 141

4 351

5 000

Møter

15 237

5 507

5 000

Årbok

58 000

43 700

50 000

Kontorutgifter

193 414

120 692

160 550

Sum Kostnader

503 412

375 046

390 550

Driftsresultat

17 390

24 599

19 450

Renteinntekter

29 251

31 116

40 000

46 641

55 715

59 450

Rentekostnader Året resultat

62


BALANSE

2019

2020

28 346

16 501

Eiendeler Driftsmidler/fordringer Bankinnskudd

630 532

597 702

Kortsiktige finansinvesteringer

819 533

848 254

1 478 411

1 462 457

179 152

107 483

1 252 618

1 299 259

46 641

55 715

1 478 411

1 462 457

Sum Eiendeler Gjeld og egenkapital Kortsiktig g jeld og avsetninger Egenkapital Øremerket egenkapital Årets overskudd/underskudd Sum g jeld og egenkapital

63


ÅRSMELDING FRA STIFTELSEN BRYGGENS STYRE 2020 Stiftelsen Bryggen, Bryggen i Bergen, eier 38 av 61 bygninger innenfor “Verdens­­ kulturminnnet Bryggen”. Hovedformålet med forvaltningen er å ivareta bygnings­ massen og å sikre den kulturhistoriske verdi av Bryggen for fremtiden. Sikkerhetsarbeid, istandsetting og vedlikehold

Stiftelsens Bryggen sitt sikring-, restaurering- og vedlikeholdsarbeid har vært omfattende i 2020, og på mange måte, gav nedstengningen oss en god mulighet til å forsere en del sikrings- og ved­ likeholdsarbeider som ellers ville vært vanske­lig å få gjennomført. Hovedaktiviteten har vært restaureringsarbeidet i Bredsgården 1–2a og 2b, finansiert gjennom “Prosjekt Bryggen». Arbeidene i 1–2a er ferdigstilt og hovedprosjektet i 2b skal etter plan avsluttes til påske 2021, med sluttrapportering innen september. Bygningene er satt nennsomt i stand, der ett mål er å ta vare på mest mulig av originalstrukturer. Jevnlig vedlike­ hold er en sentral del av Stiftelsens arbeid, og i 2020 har det vært utført en rekke arbeider som motvirker forfall; Ettersyn, ulike repara­sjoner, malingsarbeider, utskiftninger etc. I til­legg er det utført arbeider med total fornyelse av alt sprinkler­ anlegg i Søndre Bredsgård, et viktig prosjekt for å oppgradere anlegget til en høy standard.

Informasjon og formidling

Gjennom året 2020 har vi i våre telleapparater registrert i underkant av 380 000 passeringer inn i passasjene på Bryggen. Dette er det laveste antall besøk som er målt etter at tellingene startet i 2005. Et lavt besøkstall er naturlig nok knyttet til de restriksjoner som har vært innført grunnet COVID-19 på reiseaktivitet og turisme. For å bidra i viktig informasjons- og formidlings­ arbeid om Bryggen og Verdensarven, bemanner Stiftelsen et besøkssenter i turistsesongen, mai til september. Det legges ned et stort og viktig arbeid her, med informasjonsarbeid, infomateriell om Bryggen mv. Det var gledelig med godt besøk av bergensere og ellers andre norske turister i sommermånedene 2020. Det er avholdt 6 styremøter i 2020 og der 44 saker har vært til behandling. I Fagutvalg og i Økonomi- og administrasjonsvalget har det vært 64

avholdt flere møter der spørsmål i relasjon til KUVA (konsekvensutredning for verdensarv – bybane), utleierabatter mv. har blitt drøftet. Utvalgene bidrar med viktige faglige funderte råd og innspill til administrasjonen og styre.

Redeg jørelse for regnskapet

Det fremlagte regnskapet omfatter forretnings­ førsel for SBs egen drift og tilhørende prosjekter, aktivitet i Prosjekt Bryggen samt andre prosjekter og aktiviteter SB deltar i. Prosjektene utgjør i det vesentlige arbeid der støtte og bidrag fra det offentlige blir kanalisert gjennom Stiftelsen. SBs ordinære drift og kjernevirksomhet for 2020 viser et overskudd på kr 452 228,-. Dette er et resultat litt sterkere enn i 2019. I vurderingen av årets resultat bør det vektlegges at det har vært en god utnyttelse av kapasiteten til arbeidene i Prosjekt Bryggen, samt at husleieinntektene har vært noe svakere enn for fjoråret. I rollen som utleier har vi søkt å ivareta våre leietakere på en best mulig måte.

Økonomiske utsikter

Styret mener at forutsetninger for videre drift er til stede. Det er forventet en stabilitet vedrørende tilskudd til istandsettings- og sikringsarbeidet og vedlikeholdsarbeidet i 2021. Leieinntektene viste en nedgang i 2020 som vi mener er temporær og som kan knyttes til COVID-19, og den likvidi­ tetsmessige situasjonen er tilfreds­stillende. Styret holdes fortløpende orientert på styre­møtene om den økonomiske utvikling, likviditets­messig status og kontantstrømmene. Styret mottar ikke honorar for sitt arbeid. Den bokførte egen­ kapitalen per 31.12. er på kr 7 000 991,-

Personal og arbeidsmiljø

Stiftelsen Bryggen har i 2020 lønnet 16 årsverk. Hovedtyngden er knyttet til tømrer- og snekker­ håndverk der arbeidsstokken har utgjort 11 års­ verk – 7 av disse har vært direkte engasjert med restaurering av bygningene på Bryggen. Fem årsverk går med til drift- og vedlikeholds­opp­


gaver, bistand og service for våre leietakere, vasking av lokaler samt overvåknings- og brann­ sikkerhetsoppgaver. Halvannet årsverk har gått med til planlegging, prosjektoppfølging og rapportering, mens ca. 2,5 årsverk omfatter administrasjon og ledelse, kontrakts- og utleie­ forhold, økonomi, regnskap, formidling mv. Det har i 2020 ikke vært utleie av arbeidskraft, da behovene har vært store i egne prosjekter/ aktiviteter. Sykefraværet har i 2020 vært på totalt 8,1%. Holder vi langtidssykemeldinger utenfor utgjør sykefraværet 4,5 %. Arbeidsmiljøet ved Stiftelsen Bryggen betegnes som godt. Tiltak for å videre­ føre et godt arbeidsmiljø jobbes det fortløpende med. Stiftelsen Bryggen har gjennom avtale med Salutis, Sandviken, oppfølging av arbeids­miljø­ spørsmål. I tråd med myndighetenes anbefalin­ ger har smittevernmessige foranstaltninger knyttet til korona blitt innført. Bl.a. har de administrativt ansatte benyttet hjemmekontor, i den grad dette har vært praktisk mulig.

Miljø

I desember 2020 ble Stiftelsen Bryggen miljø­ sertifisert gjennom ordningen Miljøfyr­tårn. Stiftelsen bestreber seg på å velge kortreist, lokalt råstoff, og vi forsøker å begrense reise­virksom­ heten vår så langt det er mulig. Istand­settings­ arbeidet på Bryggen bygger på prinsipper om arbeidsmetodikk og materialbruk som i mest mulig grad skal gjenspeile tradisjo­nell bygge­skikk. Det innebærer blant annet bruk av trematerialer som hentes i regionen og som tilvirkes på tradi­ sjonelt vis. Energiøkonomi­seringstiltak blir fort­ løpende vurdert for vår bygningsmasse innenfor

verneforskriftenes rammer. Klimaregnskapet estimerer at Stiftelsen Bryggens karbonfot­avtrykk for 2020 utgjør 27,06 tonn CO2-ekv.

Theta-museet

Theta-museet målbærer historien om motstands­ kampen i Norge under siste verdenskrig. Stiftelsen Bryggen har avtale med Bryggens Venner som tar hånd om den prak­tiske driften av museet. På grunn av COVID-19 var det ikke praktisk mulig å ha omvisninger eller å holde museet oppe for ordinær drift denne sesongen.

Utsiktene fremover

Stiftelsen Bryggens hovedmål er å ta vare på Bryggen. I dette ligger det et stort ansvar for å gjennomføre nødvendig vedlikeholdsarbeid på bygningsmassen, samt å beskytte bygningene og kulturlagene i grunnen mot skader. Det stats­ finansierte programmet for restaurering og istandsetting, Prosjekt Bryggen, er av stor betydning for å ivareta bygningene, men også for å kunne opprettholde et solid fagmiljø innen tradisjonshåndverk innen tømringsfaget, regio­ nalt og nasjonalt. Stiftelsens styre mener at en langsiktig satsning på kompetanse, tradisjons­ håndverk og fagmiljø fremover må sikres, uten avbrudd. Stiftelsen har i 2020 hatt et godt samarbeid med våre kulturvernmyndigheter; Byantikvaren, Fylkeskonservatoren og Riksantikvaren. I tillegg må nevnes et gode relasjoner til Bryggen Private Gårdeierforening, Bryggen Museum, Hanseatisk Museum, Bryggens Venner og Bergen brann­ vesen. Styret vil rette en stor takk til Stiftelsens ansatte for en solid innsats i vårt 58. år.

Bryggen i Bergen, 27.04-2021

Kim Fordyce Lingjærde Styrets leder

Gudrun Mathisen Styremedlem

Janicke Beatrice Runshaug Foss Styremedlem

Petter A. Visted Styremedlem

Helge Tveit Styremedlem

Jan-Thore Urheim Styremedlem

Vigleik Mathisen Styremedlem

Sondre Mikael Andersen Styremedlem

Bente Mathisen Styremedlem

65


RESULTATREGNSKAP FOR 2020 STIFTELSEN BRYGGEN 2020

2019

Avgiftspliktig omsetning og salg av tjenester

1

67 051

437 714

Tilskudd til prosjekter

1

12 581 740

9 656 851

Husleieinntekt

7 007 348

7 452 238

Annen driftsinntekt

877 356

1 034 966

Sum driftsinntekter

20 553 494

18 581 769

Bygningsmateriell Entreprenørkostnad Lønnskostnad

2, 3, 4

-772 195

-1 089 127

-2 578 559

-1 604 994

-10 206 381

-9 801 187

Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler

9

-494 504

-486 232

Annen driftskostnad

6

-5 889 082

-5 134 297

-19 940 721

-18 115 836

523 773

465 933

Annen renteinntekt

369

9 991

Annen finansinntekt

2 415

2 159

Sum finansinntekter

2 784

12 150

Annen rentekostnad

-143 820

-204 040

Annen finanskostnad

491

-269

Sum finanskostnader

-143 329

-203 771

Netto finans

-140 545

-191 621

Ordinært resultat før skattekostnad

452 228

274 312

Ordinært resultat

452 228

274 312

Årsresultat

452 228

274 312

0

200 000

Overføringer til/fra annen egenkapital

452228

74 312

Sum overføringer og disponeringer

452 228

274 312

Sum driftskostnader Driftsresultat

Overføringer Overføringer til/fra fond

66


BALANSE

2020

2019

Eiendeler Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom

9

7 547 217

7 929 382

Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner, ol.

9

494 759

406 255

8 041 973

8 335 637

395 344

358 048

Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Andre fordringer

10

Sum finansielle anleggsmidler

395 344

358 048

8 437 317

8 693 685

Varer

168 619

153 002

Sum varer

168 619

153 002

8 557 315

9 357 097

Sum anleggsmidler Omløpsmidler

Fordringer Kundefordringer

8

Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler

7

198 519

191 209

8 755 834

9 548 305

1 413 501

1 000 044

1 413 501

1 000 044

10 337 9541

10 701 351

18 775 271

19 395 036

67


BALANSE

2020

2019

Grunnkapital

200 000

200 000

Sum innskutt egenkapital

200 000

200 000

4 700 000

4 700 000

Egenkapital og g jeld Innskutt egenkapital

Opptjent egenkapital Eiendomsfond Annen egenkapital

2 100 990

1 648 763

Sum opptjent egenkapital

6 800 990

6 348 763

12

7 000 990

6 348 763

11

3 746 606

5 228 673

3 746 606

5 228 673

4 731 250

5 256 250

Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig g jeld Gjeld til kredittinstitusjoner

10

Sum annen langsiktig g jeld

4 731 250

5 256 250

Sum langsiktig g jeld

8 477 856

10 484 923

1 645 334

768 566

733 424

556 374

Kortsiktig g jeld Leverandørg jeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig g jeld Sum kortsiktig g jeld

917 667

1 036 411

3 296 425

2 361 351

Sum g jeld

11 774 281

12 846 274

Sum egenkapital og g jeld

18 775 271

19 395 036

Bryggen i Bergen, 27.04-2021

68

Kim Fordyce Lingjærde Styrets leder

Gudrun Mathisen Styremedlem

Janicke Beatrice Runshaug Foss Styremedlem

Petter A. Visted Styremedlem

Helge Tveit Styremedlem

Jan-Thore Urheim Styremedlem

Vigleik Mathisen Styremedlem

Sondre Mikael Andersen Styremedlem

Bente Mathisen Styremedlem


STIFTELSEN BRYGGENS VIRKSOMHETSMELDING 2020 Stiftelsen Bryggen er nå inne i sitt 59. år i tjeneste for verdenskulturminnet Bryggen. Oppgavene som skal løses på et stort bygningskompleks og med ca. 70 leietakere, er mange. Året 2020 ble sterkt preget av COVID-nedstengning og lave besøkstall, men samtidig ble det utført mye godt arbeid innen vedlikehold, brannvern og istandsetting. Stor nedgang i besøkstallet – krevende situasjon for mange leietakere

Stiftelsen Bryggen viderefører sin utleiepolitikk, der det er et mål er å sikre en god bredde av aktiviteter og virksomheter på Bryggen innenfor de rammer kulturminnet og økonomien setter. Stiftelsens bærende virksomhetsidé har siden oppstarten i 1962 vært «vern gjennom bruk». For flere av våre leietakere ble næringsgrunn­ laget brått svært mye dårligere i 2020. Som en ansvarlig eier har vi etter beste evne forsøkt å

bidra gjennom fleksible ordninger og lettelser i en vanskelig situasjon. Vi har for 2020, sum over hele året, målt rett i underkant av 380 000 besøkende inn i passasjene på Bryggen. Dette er det laveste antall besøkende siden målingene startet i 2005. Den mangeårige veksten i tilstrømningen ble avløst av en svært brå nedgang. Mye tyder på at det vil ta mange år før vi er tilbake til de besøks­tallene vi hadde i perioden 2010–2019.

Samarbeid om verdensarven

Stiftelsen Bryggen samarbeider godt med de andre private gårdeierne, bl.a. i Bryggen sikker­ hetsråd. Stiftelsen vil også fremheve gode relasjoner med Bergen brannvesen, der det å sikre Bryggen mot branntilløp og ødeleggende branner er jobb nummer én. Riksantikvaren, Vestland fylke og kommunale tjeneste-menn og -kvinner i Bergen kommune hos Byantikvaren, Bymiljøetaten og andre etater bidrar med viktig arbeid for Bryggens bevaring. Dialogen med Hanseatisk Museum, Bryggen Museum, Forsvars­museet og Bryggens Venner er god, og vi jobber videre med små og store samarbeids­ prosjekt. Stiftelsen ser et behov for at brukerne av Bryggen får en mer tydelig stemme inn i de fora der avgjørelser fattes, og har spilt dette inn for Fagrådet.

STIFTELSEN BRYGGENS ISTAND­ SETTINGS- OG SIKRINGSARBEIDER

Hege J. Hauge maler på svalgangen i bygning 2b.

Arbeidene foregår innenfor «Prosjekt Bryggen», der Vestland fylkeskommune v/Fylkeskonser­ vator prioriterer prosjekter, behandler søknader og utfører kontroll på bruken av tilskuddsmidler. Stiftelsen Bryggen som prosjekteier og tiltaks­ haver fremmer søknader på istandsetting og sikring. Prosjekter som har vært i gang i 2020 er: 69


i prosjektet ble gjennomført høsten 2018 og det praktiske istandsettingsarbeidet startet for alvor opp i foråret 2019. Et omfattende istandsettings­ arbeid, særlig med laft og tak-konstruksjonen, bringes nå til endes rundt påsketider 2021. Arbeidet med sluttdokumentasjon gjenstår, og skal være ferdig innen september 2021.

Jakobsfjordens frontbygninger

Bygning 6a (PB 112-1) og 6b (PB 112-2). Forprosjekt og forundersøkelser. Etter en inn­ ledende kartlegging og systematisk gjennom­ gang av de to bygningene Jakobsfjorden 6a og 6b ble det innlevert et forprosjekt til Vestland fylke i juli 2020. Forprosjektet ble ført i pennen av Stiftelsens mangeårige arkitekt Einar Mørk. Forundersøkelsene startet etter ferien og omfattet bl.a. prøvegraving, bygningshistorie, gjennomfotografering, laserskanning og tegninger, tekniske anlegg, rigg, detaljering, særskilte tiltak, dispensasjonssøknader, kalkyler og budsjetter mv. Forundersøkelsene ble sammenstilt av arkitekt Agathe Hoff.

«Stolpehuset»

Jostein Henriksen får heist opp materialer til reparasjon av sperrer i 2b.

Søndre Bredsgårdens sjøstuer. Bygning 1–2a (PB-109.1) og Bygning 2a (PB-109.2) samt Bygning 2b (PB-109.3).

Bygning 2a. Alle tømringsarbeider med istand­ setting av Bredsgården 2a er avsluttet. Et topp­ strøk med kokt, klar linolje ble påført front­ fasaden i april. Arbeidet med sluttrapportering er igangsatt. Bygning 1–2a. I løpet av 2020 har tømrings­ arbeidene blitt gjort ferdig, innredningene er på plass, og lokalene er nå blitt tatt i bruk av Hanse­ atisk museum og Schøtstuene, der butikk­­ lokalene i 1. etasje er museumsresepsjon, mens 2. og 3. etasje er kontorer for de ansatte. Slutt­ rapport for istandsettingen er under arbeid og skal være avsluttet innen september 2021. Bygning 2b. Forprosjektet og forundersøkelsene 70

Stiftelsen Bryggen valgte å gjennomføre et for­ prosjekt/forundersøkelser av «Stolpehuset» høsten 2018, for å klarlegge omfanget og kost­ nader ved en istandsetting. Råteskader på stolper, svak side­stabilitet og utfordringer med et tak som stadig rammes av greiner som faller ned fra over­ hengende parklind er noen hoved­utfordrin­ger. Planlagt oppstart høsten 2020 måtte skyves på da murer ikke hadde anledning til å starte sitt arbeid før i januar 2021. Tømrer­arbeidet vil foregå utover våren og sommeren 2021.

Materialbanken (PB-210)

I et så omfattende istandsettingsprogram som Prosjekt Bryggen er tilgang på egnede bygge­ materialer av tre viktig. En del av de sortimenter som benyttes er bestillingsvare med til dels lang leveringstid. Materialbank med lagringsplass til bolverkstømmer, bjelker, laftetømmer, nedrigget materiell og interiører osv. ligger ved tidligere Garnes garnisonleir i Arna. Materialbanken har i 2020 servet istandsettingsprosjektene i Breds­ gården og andre PB-prosjekter på en god måte.

Felles brannsikring (PB-205)

FG-kontroll og vedlikeholds-rapportene har vist oss at noen strekk i enkelte av gårdene har betydelig behov for fornying, både sprinkler­


Det er trangt på Bryggen. Her leter Pål Gangstøe og Rasmus Nygaard etter føringsvei for elektriske ledninger til Midthuset. stammer, greinrør og sprinklerhoder. Deler av anlegget er snart 60 år. Nytt sprinklerrom ble etablert i Enhjørningsgården. I samarbeid med A.O. Grevstad AS ble det prosjektert og planlagt en total fornying for samtlige bygninger i hele Søndre Bredsgården. Et premiss for utskiftning var at anlegget, i arbeidets gang, kunne holdes mest mulig operativt. Arbeidet med utskiftning startet våren 2020, og en «lockdown» og hjemme­kontor for mange av leietakerne bidro til at utskiftningsarbeidene kunne foregå relativt uproblematisk. I starten av juli hadde arbeidene avansert fra fronten og bakover til bygning 2e. Etter en liten pause ble arbeidene startet opp igjen i ultimo september, og i slutten av november var alle rørstrekk helt østover til bygning 2h skiftet ut. Arbeidet med tegnings­ underlag var ferdig i januar 2021.

Felles drift (PB-501)

Midlene stilles til disposisjon for følgende tre hovedoppgaver: i) Vakthold, innleide tjenester i overvåkning av Bryggen og sikringstjenester ii) Taksjekk og takkontroll av tak, mønepanner, takrenner, sløyser og nedløp iii) Drift av sprinkleranlegg (sprinklerstrøm, alarmer, årskontroll, FG-kontroll)

For vektertjenester med overvåkning og vakt­hold foreligger det en funksjonskontrakt med Avarn. Mot slutten av 2020 oppstod en to måneder lang arbeidskonflikt internt i Avarn, som medførte betydelige ekstrakostnader for Stiftelsen, da åpning/lukking av porter måtte dekkes opp av egen arbeidskraft. Foruten lukking/åpning av porter omfatter tjenestene standard vekterarbeid, bortvisning av uønskede personer, natt-patruljer mv. For drift av sprinkleranlegg inngår postene sprikler-strøm, overvåkning og kontroll/service samt FG-kontroll/ESS-kontroll. Vedlikehold/ service-arbeidene på anlegget blir utført i hen­ hold til vedlikeholdskontrakt med sprinkler­fima A.O. Grevstad AS. ESS/FG-kontroll gjennom­ føres av firma Dokumentert AS. Tak-sjekk ble gjennomført av blikkenslager Bjørø Kobber og Blikk AS i oktober 2020 og i januar 2021, og status ble rapportert til andre gårdeiere og til Vestland fylke primo mars.

UTREDNING- FORSKNINGFORMIDLINGSPROSJEKTER

Historiske branntakster mv.

Arkitekt Elin Thorsnes er engasjert av Stiftelsen Bryggen for å gjennomgå (og dels transkribere) samt oppstille oversikter over bygningsfaglige 71


forhold som kommer frem fra eldre brann­ takster, verditakster, kartforretninger, pante­ bøker og byggemelding som vedkommer Bryggen. En del rapporter er allerede meddelt oppdragsgiver og nye er underveis våren 2021.

Setninger-setningsmålinger

På oppdrag fra Prosjekt Bryggen og Riks­anti­ kvaren har ANKO AS i 2020 gjort nye nivelle­ menter for å måle setninger på Bryggen. Målingene som utføres gir oss nøyaktige tall for x-y-z bevegelser for bygningene. Resultatene gjengis i Rapporter: Bryggen i Bergen. Bevegelses­målinger. Rapp. ANKO AS.

Graving i grunnen-arkeologiske arbeider

I september og oktober 2020 ble det på Bryggen avholdt to øvelser sammen med Bergen brann­ vesen, bl.a. testing av evakuering fra loftetasjen.

I juni ble det anledning til en velferdstur til Viggo-hytten. 72

NIKU v/Rory Dunlop har blitt konsultert ved­ rørende rapportering istandsettingsprosjekter, dette gjelder særlig prøvegraving i Jakobsfjorden 6a og b. I dette inngår bl.a fortolkning av funn, kronologier på kulturlagene etc. Det utarbeides arbeidsrapporter i forbindelse med de ulike prosjektene. For datering av trevirke, saltanalyse og jordprøver, benyttes renommerte fagaktører. Riksantikvaren er forvaltningsmyndighet for tiltak som gjelder fredet bygrunn og behandler bl.a. dispensasjoner.


En fredelig stund – og lite besøk gir anledning til en kopp te i solen. Her er det Per Vigeland, David Matej Goljat og Ziva Jelmikar foran Midthuset.

Forberedelser og første planlegging repr av bolverk under passasjedekke; Inge Børve, Sondre Andersen, Martin Aavik og Nico Schwab. 73


Nico Schwab, Rasmus Nygaard og Sondre Andersen i gang med å legge nytt bolverk på plass.

Thetamuseet

Thetamuseet ligger på loftet i Enhjørnings­ gården og er et rekonstruert rom egnet for å formidle historien om motstands­kamp under siste verdenskrig. Her hadde Theta-gruppen sin base og de sendte i krigens første to år radio­ meldinger til England om okkupasjons­maktens aktivitet. Rommet ble oppdaget ved en razzia i 1942, og flere av de norske ungdom­mene som var involvert i arbeidet ble senere fengslet og torturert. Museet måtte i 2020 på grunn av COVID-19 og smittesituasjonen i hovedsak holde stengt. Bryggens Venner står for den praktiske organisering og drift av museet.

Formidlingsoppgaver, kompetansebygging

Stiftelsen Bryggen har i sommersesongen 2020 driftet besøkssenteret i frontbygningen i 6a og b, og senteret har vært bemannet hverdagene (fra mai til september) med egne guider. Det har vært ca. 20 000 besøkende innom senteret i løpet av 2020. Besøkssenteret selger bøker og informasjonsmateriell, og vi har bl.a. en utstil­ ling med historiske verktøy fra Bryggen. Vi har i 74

år nådd en god del norske besøkende, ikke minst bergensere! Stiftelsen drifter egne websider. I tillegg leverer vi fagstoff og info om våre aktiviteter til www. bryggensvenner.no og www.prosjektbryggen.no. Fagstoff om håndverksfaglige forhold legges ut på bloggen Stiftelsen Bryggen håndverk (https://bryggenhandverk.wordpress.com/). Det leveres fagstoff til årbøker. Stiftelsen Bryggen bruker en god del ressurser på del­ takelse i ulike fora; gir høringsinnspill og kommentarer til planarbeid etc. Stiftelsen Bryggens medarbeidere Victor Tombre og Marius Røbech er deltakere på Fagskolen i Vestlandet sitt program for klassisk bygnings­ håndverk og restaurering.

Opplæringstiltak for barn og skoleungdom på Bryggen

Både arrangementene” Ka skal du bli” og «Ruiner-, hull og andre hemmeligheter» måtte i år avlyses pga. COVID-19.


Vedlikehold

Det er en lang liste over små og store vedlike­ holds­prosjekter som gjennomføres etter våre FDV-programmer (forvaltning, drift og vedlike­ hold). I 2020 kan nevnes følgende aktiviteter som er medfinansiert av kommunalt tilskudd; - Vasking og maling av bygning Ba, Bugården - Vasking, skraping og maling av J-fjorden 6d - Vasking og maling av J-fjorden 6e - Utskifting av plankedekker i Bredsgården, Jakobsfjorden og Holmedalsgården - Utbedringer etter internkontroll av el-anlegg, Bredsgården og Jakobsfjorden - Utbedring og fornying av VA-anlegg, Jakobsfjorden - Spyling og vasking av dekke og passasjer - Fjerning av gammel sementpuss, reparasjoner og oppkalking av vegg til steinkjellere 2g og 2h. - Nedtak, skraping og sandblåsing, glassing og kitting av Bryggens takvinduer (smijern) - Skadedyrbekjempelse - Ettersyn og kontroll på ledelys, alarmer, etc.

Tilskuddet fra Bergen kommune som fordeles via Byantikvaren er av stor viktighet for at Stiftelsens muligheter til å gjennomføre sårt tiltrengte vedlikeholdsarbeider på verdenskultur­ minnet. Stiftelsen Bryggen benytter anledning til å takke Bergen kommune for tildelingen i 2020.

Brannvern- og sikring

Arbeidet koordineres av brannvernleder. Oppgavene er bl.a. å føre ukentlig kontroll med sprinklersentral og å holde kontakten med brannvesenet vedr innsatsplaner. I år ble det avholdt to større brannøvelser der Bergen brannvesen testet sine mannskaper og Bryggen fikk testet sine evakueringsplaner. Stiftelsen arrangerer lokale brann- og evakueringsøvelser for alle som er leietakere på Bryggen, der også andre (eksterne) leietakere på Bryggen får anled­ ning til å delta. Bruk av Brannboken er i 2020 kommet godt i gang, og er også anvendt for å nå leietakerne i forbindelse med smitte­vern­tiltak. Sikkerhetsrådet drøfter forhold rundt brann­ vern­tiltak og sikkerhet på Bryggen som eierne kan koordinere. Brannvernleder og direktør møter for Stiftelsen Bryggen.

Nytt plankedekke legges: Rasmus Nygaard og Martin Aavik i aksjon. 75


HMS-arbeid

Verneombud i 2020 har vært Runar Grønlie. Stiftelsen har avtale med Salutis-senteret i Sandviken, bl.a. om vernerunder, førstehjelp, vaksinasjon og helseoppfølging mv. Det gjennomføres regelmessige vernerunder, der sikkerhetsspørsmål og helse på arbeidsplassen bl.a. blir drøftet. Stiftelsen Bryggen har i 2020 blitt godkjent som Miljøfyrtårnvirksomhet.

Ansatte

(fast personale ved utgangen av 2020): Bernt-Håvard Øyen, direktør Christian Senneseth, forretningsfører Agathe Hoff, arkitekt Hege Johansen Hauge, renholder Sondre M. Andersen, tømrer Jostein Henriksen, tømrer Inge Johan Børve, tømrer Rune Hofslundsengen, snekker Arne Hopland, tømrer Rasmus Nygaard, tømrer/vaktmester Marius T. Røbech, tømrer Pål Gangstøe, tømrer/brannvernleder Tom Gangstøe, tømrer Runar Grønlie, adm./arkiv, leietakere, vedlikehold Martin Aavik, tømrer Victor M. Tombre, tømrer Rita Bakken Larsen, adm./formidling

Stiftelsens styre

Stiftelsens styre ved utgangen av 2020 var: Kim F. Lingjærde, styrets leder Gudrun Mathisen, nestleder Helge Tveit, styremedlem Bente Mathisen, styremedlem Jan Thore Urheim, styremedlem Petter Andreas Visted, styremedlem, Bryggens Venners representant Janicke Runshaug Foss, styremedlem, Bryggens Venners representant Sondre Andersen, styremedlem, ansattes representant Vigleik Mathisen, styremedlem, Fortidsminneforeningens repr.

Fagutvalgets medlemmer

Tryggve M. Fett (leder)1, Gudrun Mathisen, Bente Mathisen, Siri S. Lexau, Jan Lohne Tom Gangstøe, Agathe Hoff (sekr.), Kim F. Lingjærde, Bernt-Håvard Øyen

Økonomi- og administrasjonsutvalgets medlemmer

Kim F. Lingjærde (leder), Jan-Thore Urheim, Helge Tveit, Bernt-Håvard Øyen (sekr.)

Styremøter

Det har i 2020 vært avholdt 6 ordinære styre­ møter. Antall saker til behandling har vært 44.

Revisor

Statsautorisert revisor Astri Vårdal reviderer Stiftelsen Bryggens regnskaper. 1

76

Tryggve M. Fett døde 31.12-20


Det handler om å snu utfordringer til muligheter kpmg.no

MOLVIK GJØR «ALT» I EGET HUS! REKLAME ● TRYKKERI ● ESKEFABRIKK Kreative medarbeidere hjelper din bedrift i å nå sine mål gjennom riktige kommunikasjonsløsninger.

KONTAKT OSS FOR EN «PITCH» – DET KAN LØNNE SEG!

MOLVIK BERGEN: Hardangervegen 74, 5224 Nesttun TLF 55 55 20 20 MOLVIK OSLO: Grev Wedels plass 2, 0151 Oslo TLF 21Vi 66 69 27 foredragsvirksomheten har

www.molvik.no

FredagsAkademiet, kveldskole for barn og voksne, utstillinger, utleie av Arent Meyers Kjeller til selskaper, kurs m.m. 77


ELEKTROENTREPRENØREN

autorisert elinstallatør

I

SENTRUM

Spar opptil 35% på strømregningen Installer varmestyrIng. motta enøk-støtte.

Spesialavtale for Vestbomedlemmer!

SIKKERHETSINSTALLASJONER � Energiøkonomisering � � � Varmegulv

� � � �

Rehab. gamle anlegg Brannvarslingsanlegg

� Internkontroll � � Sikringsskap �

URHEIMS ELEKTROKOMPANI A/S AUT.EL-INSTALLATØR • AUT.TELEINSTALLATØR

Chr. Michelsens gate 9, 5012 Bergen - Tlf. 55 90 44 20, Fax. 55 90 44 21 Avd. Åsane, Liamyrane 6, Tlf. 55 18 66 44 - E-post: kontakt@urheim.no

ELFAG – NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER www.elfag.no - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER

78


STEINSPEKTERET Din fagkjede til hus og hage

www.LAB.no STEINSPEKTERET FOTO: ISTOCKPHOTO.COM

Din fagkjede til hus og hage

Alt til hage- og utemiljø

STEINSPEKTERET Din fagkjede til hus og hage

«Gjennom høy kunnskap og godt samarbeid skaper vi gode og varige løsninger for alle våre kunder» LAB AS er et lokalt og solid selskap med aktive eiere som gjennom mange år har utført utallige store og mindre byggeprosjekter i Bergen og omegn. Med en årlig omsetning på ca. 1.5 milliarder kroner og 300 motiverte og engasjerte medarbeidere, så er vi alltid beredt til å tjene våre mange faste og nye oppdragsgivere.

LAB ENTREPRENØR AS Kanalveien 105B, Mindeparken Postboks 3 Kristianborg, 5822 Bergen Tlf: 55 20 62 00

Kjøp løsmasser i BigBags: Jord, bark, singel, grus, pukk, sand, elvestein m.m

72

www.sandogsingel.no Salhusvegen / Kolskogheiane

79


www.teknisk-industrivern.no

80

Vi kan BRANNvern


81


Universitetet i Bergen ønsker å støtte arbeidet med

«Verdig bevaring av Bryggen for fremtiden»

82


P.O. Box 4070 Sandviken, 5835 Bergen Tel.: 55 21 63 00, Fax: 55 21 63 05, e-mail: mailbox@jlmr.no

83


84


Det handler om å snu utfordringer til muligheter kpmg.no

Vi har foredragsvirksomheten FredagsAkademiet, kveldskole for barn og voksne, utstillinger, utleie av Arent Meyers Kjeller til selskaper, kurs m.m.

Vi er stolte av og takknemlige for å kunne drive på Bryggen www.bryggenkunstskole.no • kontakt@bryggenkunstskole.no • tlf. 915 45 376

69

Vi har foredragsvirksomheten FredagsAkademiet, kveldskole for barn og voksne, utstillinger, utleie av Arent Meyers Kjeller til selskaper, kurs m.m.

79

Vi er stolte av og takknemlige for å kunne drive på Bryggen www.bryggenkunstskole.no • kontakt@bryggenkunstskole.no • tlf. 915 45 376

69

85


86


Anders 0. Grevstad AS leverer og installerer alt innen rørtekniske anlegg og ventilasjon/ klimaanlegg, og har gleden av å bistå Bryggen med vedlikehold, reparasjoner og nyinstallasjon innenfor slokke/sprinkleranlegg. reparasjoner

reparasjoner

Bryggen satser mye på brannsikkerhet og gir oss utfordringer, men i samarbeid med driftsansvarlig, brukere og arkitekter finner vi gode lensninger. Anders 0. Grevstad er en tilgjengelig bedrift og har utover ordinær arbeidstid etablert en vaktordning der våre samarbeidspartnere får hjelp når det er behov for det.

ANDERS 0. GREVSTAD

87


BRYGGENS VENNER Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen Tlf. 911 94 444 – www.bryggensvenner.no

STIFTELSEN BRYGGEN Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen Tlf. 55 55 20 80 – www.stiftelsenbryggen.no