Page 1

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

Les hele kampanjen på www.næringslivnorge.no

Vekst i Innlandet

NTNU i Gjøvik

Har kompetansen Norge trenger Nye Veier åpner nye 18 kilometer trafikksikker hovedvei

Vi bygger sammen Innlandet

Høyskolen for yrkesfag En sømløs vei fra yrkesfag i videregående til høyere utdanning.

www.nyeveier.no


2 | Les mer på næringslivnorge.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET LEDER

I DENNE UTGAVEN

09

Bedriftene er viktige for skolene og utdanningstilbudet i hele Innlandet, for kulturlivet, for barnehagene og for helseog omsorgssektoren.

Nye muligheter i bredbåndsbransjen Eidsiva Bredbånd på Lillehammer satser på innovasjon, teknisk kompetanse og ny teknologi.

Ny vekst i Innlandet

H

FOTO : N H O

12

Endelig ble vi Innlandet. Et nytt fylke startet med blanke ark og store ambisjoner, men vi fikk et tøffere første år enn noen kunne forstille seg. Nå er det viktigere enn noen gang å stå sammen, ha felles mål og finne muligheter til å skape vekst i Innlandet.

Produserer insekter som skal bli fôr I Ringebu har Kine Ariela og Endre Egseth startet prøveproduksjon av insekter som skal bli til både fôr og menneskemat.

Jon Kristiansen Direktør i NHO Innlandet

25

Har satt dype spor

Omdanner matavfall til biogass Mjøsanlegget Biogass tar imot matavfall og biprodukter, og omdanner det til biogass, våtgjødsel og kompost.

Prosjektleder: Kristoffer Gjølmesli (kristoffer.gjolmesli @mediaplanet.com) Adm.dir.: Sebastian Keta Produksjonsleder: Emma Wirenhed Forretningsutvikler: Andrea Lindberg Designer: Ingvild Heia Distribusjon: Finansavisen, juni 2020 Trykkeri: Amedia Mediaplanet kontaktinformasjon: E-post: redaksjonen@mediaplanet. com Forsidebilde: Per-Erik Beck Bjørnback

facebook.com/MediaplanetNorge @Mediaplanet_no Resirkuler gjerne avisen

edmark og Oppland hadde en omfattende prosess med ulike synspunkter og gode diskusjoner før det nye Innlandet ble en realitet. De to gamle fylkene har mange sammenfallende utfordringer til det nye Innlandet, men har en rekke muligheter. Det nye fylket var knapt etablert før koronakrisen stengte ned store deler av næringslivet. Hverdagen har blitt forandret og næringslivets rammer er snudd på hodet. Alle har kjent krisen på kroppen eller kjenner noen som har blitt berørt. Hele Norge stiller opp i en felles dugnadsinnsats for å begrense skadene. Mange i næringslivet er del av en større verdikjede, og er berørt av koronasituasjonen. Tilgang på råvarer og leveranser fra leverandører, logistikk, eksportmuligheter og valutakurser er noen få eksempler i en ny hverdag.

Tekst Jon Kristiansen

Det er svært gledelig at flere bedrifter etter hvert melder tilbake at det lysner, men mange bedrifter er fortsatt preget av strenge restriksjoner og en lang periode med mindre inntekter. I Innlandet har en rekke reiselivsbedrifter fått store utfordringer. Svært mange bedrifter som lever av produkter eller tjenester har fått begrensninger som har satt dype spor. De mange små og mellomstore bedriftene i Norge står for nær halve verdiskapingen i Norge - nær 700 milliarder kroner. Mange vil klare seg, men vi vil dessverre se livsverk gå tapt og at mange mister jobben. For oss alle handler situasjonen vi er i om to ting: Å ta vare på helsa og våre nærmeste i familien. Sikre at flest mulig har en jobb og gå til når pandemien etter hvert er over og hverdagen kommer tilbake til en normaltilstand. Myndighetene, helsevesenet og de folkevalgte har lagt ned en formidabel innsats for å holde hjulene i gang. Krisepakker har vært redningen for mange.

Nå er tiden er inne for å ta hverdagen tilbake, for at hele Innlandet samles om felles mål og at vi selv setter dagsorden. Mer enn noen gang tidligere trenger vi en felles agenda. Næringsliv er sammensatt og det er stor avhengighet mellom mange bedrifter. Dette kan gi en dominoeffekt. Mange bedrifter leverer til andre bedrifter og er del av samme verdikjede. Når ett ledd i kjeden blir borte, kan ringvirkningene blir store og ramme mange. Nettopp fordi alt henger sammen med alt.

På tide å ta hverdagen tilbake Bedriftene er viktige i mange store og små lokalsamfunn. Når bedrifter går konkurs, har det store negative konsekvenser for lokalsamfunnet og for Innlandet. Både enkeltmennesker og familier. Og det påvirker både den nasjonale og lokale økonomien og svekker fellesskapets muligheter til å bidra. Bedriftene er viktige for skolene og utdanningstilbudet i hele Innlandet, for kulturlivet, for barnehagene og for helseog omsorgssektoren. Bedriftene er også en utrolig viktig del av hverdagen for mange. Jobben er stedet for kolleger og venner, det er faste rutiner og faglige. Og bedriftene skaper inntekter i butikker og lokale leverandører. Faller en bedrift fra, blir vi alle litt fattigere. Derfor er kampen for bedriftene og kampen for arbeidsplasser også en kamp for gode lokalsamfunn og om muligheter i framtiden. Nå er tiden er inne for å ta hverdagen tilbake, for at hele Innlandet samles om felles mål og at vi selv setter dagsorden. Mer enn noen gang tidligere trenger vi en felles agenda.

ANNONSE


Les mer på næringslivnorge.no | 3

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

STATISTIKK

Forventningsindikator og delindikatorer for bedrifter på Østlandet

Behov for omstilling, svar i prosent.

FOTO : P R I VAT

Tina og Ulf ved Slobrua Gjestegård ser fremover, selv om de har måttet slå en strek over de største planene for 2020.

Tida med koronavirus har satt et sterkt preg på deler av norsk næringsliv, og det er ikke overraskende at forventningene har sunket siden forrige undersøkelse i fjerde kvartal 2019.

Forventningsundersøkelse blant bedrifter:

Ser større behov for omstilling, men få frykter konkurs Ved Slobrua Gjestegård gikk de nye veger da Norge stengte ned og avbestillingene skjøt i været. Tekst Ingvild Bjørklund Wangen

Denne artikkelen er produsert i samarbeid med SpareBank 1 Østlandet

inntektskilder i løpet av de neste tolv månedene. Dette går fram av en forventningsundersøkelse som Kantar gjorde for SpareBank 1 Østlandet blant et representativt utvalg bedrifter på Østlandet i månedsskiftet april-mai. - I tillegg svarer hele 80 prosent av bedriftene at de tror behovet for omstilling blir større i løpet av de neste tolv månedene. Til sammenligning var andelen 45 prosent ved forrige undersøkelse i fjerde kvartal 2019. Det er bedrifter innen varehandel og privat tjenesteyting som i størst grad mener det vil være behov for omstilling, sier Hans Olav Wedvik, konserndirektør for bedriftsmarked i SpareBank 1 Østlandet.

Nye forretningsmodeller

Størst forventninger til etterspørsel

Likt med to av ti bedrifter på Østlandet har de endret forretningsmodell eller funnet nye inntektskilder som følge av koronaviruset. Andelen er høyest blant bedrifter innen varehandel, reiseliv og privat tjenesteyting. Samtidig oppgir tre av ti bedrifter at de har planer om å endre forretningsmodell eller finne nye

Forventningsindikatoren blant bedrifter på Østlandet sank fra fjerde kvartal 2019 til andre kvartal 2020. Bedriftene har størst og fortsatt positive forventninger til etterspørsel og antall årsverk, mens forventningene til omsetning, lønnsomhet og investeringer er lavere og pessimistiske.

FOTO : S PA R EBA N K 1 Ø ST L A N D E T

F

or oss satt det langt inne å stenge dørene. Vi ville ikke la krisa ta oss, sier hotellsjef Tina Barkbu ved Slobrua Gjestegård på Skarnes. Bedriften måtte permittere over 80 prosent av staben og redusere driften da koronakrisa kom. Omsetningen falt med hele 44 prosent sammenlignet med fjoråret. Men de har holdt hjulene i gang og valgt å tenke nytt. - Det var veldig rolig i starten, men det tok seg opp da vi begynte med takeaway. Tilbudet er blitt veldig godt tatt imot. Noen kommer tilbake og kjøper med seg middag både to og tre ganger i uka. Det setter vi utrolig stor pris på, sier Tina Barkbu og daglig leder Ulf Inge Vien.

Forventningene varierer noe mellom bransjer. Lavest forventninger har reiseliv, industri og privat tjenesteyting. Høyest forventninger har primærnæringene og varehandel, men også her er det overvekt av pessimister. - Tida med koronavirus har satt et sterkt preg på deler av norsk næringsliv, og det er ikke overraskende at forventningene har sunket siden forrige undersøkelse i fjerde kvartal 2019. Mange bedrifter har hatt tilnærmet full stopp i inntekter, mens kostnadene har fortsatt som før. Selv om myndighetene har satt inn flere krisetiltak for næringslivet, er det ikke rart at flere er usikre på framtida, sier Wedvik.

Frykter ikke konkurs

Hans Olav Wedvik Konserndirektør for bedriftsmarked i SpareBank 1 Østlandet

Les mer på sb1ostlandet.no/ nyheter

Men det er også lyspunkter å spore. Kun fem prosent av bedriftene sier de frykter konkurs i løpet av de neste tolv månedene. Konkursfrykten er høyest i industrien og reiselivsbransjen. Tina og Ulf ved Slobrua Gjestegård ser imidlertid fremover, selv om de har måttet slå en strek over de største planene for 2020. - Her skulle vi arrangere konserter og ha store sammenkomster og møter. Alle planene må gjennomgås nøye hver for seg, og noe blir nok vanskelig å gjennomføre i praksis selv om antallet mennesker som kan samles på ett sted øker. Men vi har skapt et nytt marked med takeaway og har holdt åpent i perioden med koronavirus. Vi har levert hverdag til folket nå, og så kan vi levere fest senere når tida er inne for det, sier Tina Barkbu. - Vi vil bruke resten av året til å rigge oss for neste år. 1. januar 2021 starter vi på ny frisk, legger Ulf Inge Vien til.


4 | Les mer på næringslivnorge.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

INSPIRASJON

FOTO : L I N DA BA K K E

FOTO : J EN S H AU G EN , A N T I

Kommunen er en av landets største landbrukskommuner. Et rikt jordsmonn sørger for at kvaliteten på råvarene er i verdenseliten.

Stange kommune: Norges grønne lunge Med nærhet til hovedstaden, Mjøsa, skog og mark, er Stange kommune et attraktivt sted å bo og leve. Kommunen har fokus på bærekraftighet og naturforvaltning i kombinasjon med matkultur og historisk stolthet. Kommunen er i vekst og legger til rette for at enda flere velger å flytte hit. Tekst Cathrine Naglestad

Denne artikkelen er produsert i samarbeid med Stange Kommune

mot E6 og jernbane. De siste årene har Stange hatt en høy tilflytting, og kommunen tilbyr trygge oppvekstsvilkår og gode områder for rekreasjon. Nye attraktive boligområder er under utvikling fra nord til sør i kommunen.

FOTO : P R I VAT

I

en tid hvor urbanisering er et av samfunnets tydeligste trekk, er beliggenheten til Stange kommune veldig sentral – en grønn lunge i et urbaniserende område. Med utbygging av veier og jernbane mellom Oslo og Innlandet, har Stange blitt et sentrum for trafikk mellom Hamar og Oslo. Her kan pendlere komme seg inn til Oslo på litt over en time og inn til Hamar på ti minutter. Videre utbygging av jernbanen vil redusere reisetiden og øke antall togavganger ytterligere. - I Stange kan du bo landlig og jobbe sentralt, forteller næringssjef Erik Habberstad. – I kommunen er det flere attraktive områder for næringsetablering med god plass til å utvikle bedrifter. Kommunen har ledige næringstomter, og i tillegg utvikles det nye næringstomter knyttet

Rik matkultur Kommunen er en av landets største landbrukskommuner. Et rikt jordsmonn sørger for at kvaliteten på råvarene er i verdenseliten. Det er tett mellom gårdene som selger egenprodusert mat. - Nærheten til råstoff som en finner i Stange er svært bra for produsenter. Dette i kombinasjon med nærhet til god infrastruktur gjør det attraktivt å drive innenfor bioøkonomi i kommunen, fortsetter Habberstad. Til høsten får Stange kommune

Erik Habberstad Næringssjef i Stange kommune

Kommunen har ledige næringstomter, og i tillegg utvikles det nye næringstomter knyttet mot E6 og jernbane. montert verdens største spire/sædcelle i høypolert stål på 11,5 meter, laget av den lokale kunstneren Linda Bakke. Den fremhever både den fruktbare jordsmonnet og bedrifter som arbeider med genteknologi i verdensklasse og som har tilhold i Stange.


ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Les mer på næringslivnorge.no | 5

INSPIRASJON FOTO : A R B EI D ER B E V EG ELS EN S FO L K EH Ø G S KO L E

Visste du at LO driver en tradisjonsrik, rød og grønn folkehøgskole ved Mjøsa? Arbeiderbevegelsens folkehøgskole er den eneste folkehøgskolen eid av norsk fagbevegelse.

Det blir også tid til en liten forelskelse, et sensommerbad i Mjøsa, en skitur i de hedmarkske skoger eller sene brettspillkvelder i peisestua.

Tekst Redaksjonen

P

å vår folkehøgskole kan du som er interessert i solidaritet, klima og miljø, samfunn og urettferdighet, media og pressens påvirkning og formidling som treffer og rører, finne fellesskap med engasjerte lærere og likesinnede elever. Vi er en skole med stolte tradisjoner, men vi beveger oss også fremover. Blant annet har skolen egen klimafestival og vi arrangerte i år, sammen med Norsk Folkehjelp og LO, digital 1. mai-festival som strakk seg over fem dager.

1. Linjefag med mening Du kan velge interessante linjefag med dyktige og engasjerte lærere som gir deg nyttig og spennende fagkompetanse, uten lange pensumlister og eksamener. Hos oss lærer vi sammen – hands-on. Vi blander praktisk arbeid og prosjekter med teoretisk undervisning.

2. Rød, grønn og feministisk Arbeiderbevegelsens folkehøgskole identifiserer seg som rød, feministisk og grønn. Vi står i en stolt tradisjon, og er

opptatt av å gi elevene våre en innføring i den stolte historien til norsk fagbevegelse, kvinnebevegelse, og miljøog klimabevegelse. Gjennom fellesfag, lørdagsseminar og valgfag gir vi deg som elev en god plattform for voksenlivet generelt og som kompetent medlem av samfunnet.

3. Vi gjør noe Hos oss lærer vi - men vi gjør også. På folkehøgskolen kan du være med og gjøre en forskjell. Vi har store fellesarrangement på skolen og inviterer inn eksterne, vi lager kampanjer og driver med aktivisme. Vi har også et internasjonalt solidaritetsprosjekt i løpet av året som elevene bidrar til.

5. Moelv i verden Å gå på folkehøgskole føles ofte som å bo i en boble. Men hos oss så sprekker vi hull på bobla ofte og inviterer verden inn. Både politiske og idealistiske organisasjoner får taletid hos oss og bidrar til at vi løfter blikket. Det å forstå det samfunnet vi lever i, og kunne ha en mening om det, er en viktig del av å bli voksen. Hos oss får du innblikk i mange av verdens små og store spørsmål. Og selvfølgelig blir det spennende klasse- og skoleturer! Men ta det med ro – det blir også tid til en liten forelskelse, et sensommerbad i Mjøsa, en skitur i de hedmarkske skoger eller sene brettspillkvelder i peisestua.

arbfhs.no

FAKTA

4. Du er en del av fellesskapet Hos oss bygger vi fellesskap. Vi er opptatt av at hver elev skal bli sett og hørt. Gjennom dialog, medbestemmelse og elevinvolvering lærer vi å ta hensyn til andre, og teste egne meninger. Vi lærer best av hverandre. Derfor har vi et fokus på elevdemokrati og følelse av mestring.

Skolen ble startet i 1939, av fagforeningsledere og politikere i Hedmark. I dag eies de 100 prosent av Landsorganisasjonen i Norge, LO. Les mer på:

Arbeiderbevegelsens folkehøgskole er en frilynt folkehøgskole i Ringsaker på Innlandet. Skolen eies av Landsorganisasjonen og ble stiftet i 1939. Den tilbyr i dag linjefag som grafisk design, fred og internasjonal konfliktløsning, miljø- og klimaverksted, IT-webutvikling, fotografi og sosial medieproduksjon.

Denne artikkelen er produsert i samarbeid med Arbeiderbevegelsens folkehøgskole

Å klare seg alene er enklere sammen, enten du graver deg ned på lesesalen eller stormer av gårde til deltidsjobben etter hver forelesning. Lo Innlandet samordner fagbevegelsens innsats i regionen. Vi driver et betydelig arbeid rettet mot unge arbeidstakere og sudenter i Innlandet. Vi beøsker videregående skoler og organiserer lærlingpatrulen og sommerpatruljen.

Innlandet


6 | Les mer på næringslivnorge.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

Denne artikkelen er produsert i samarbeid med Lillehammerregionen

Cyberforsvarets operasjonssenter, også kjent som CDOC/Cyber Defence Operation Center på Jørstadmoen.

FOTO : A N E T T E AS K / FO R SVA R E T

Lillehammer har et solid IKT-miljø som vokser Fra 2013 til 2019 økte antall ansatte som arbeider med IKT på Lillehammer med hele 46 prosent. IKT-næringen er veletablert og har gjort Lillehammer til et attraktivt sted å flytte til hvis du vil jobbe i denne næringen. Tekst Tom Backe


DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

Les mer på næringslivnorge.no | 7

I

KT-næringen i Lillehammerregionen er betydelig, og har nå mer enn 1.200 ansatte. Halvparten i privat sektor, sier Eirik Haagensen som er næringssjef i Lillehammerregionen. Miljøet er stort, og her finner vi alt fra store bedrifter med mer enn hundre ansatte, til virksomheter der det bare jobber noen få. – I tillegg har jo Cyberforsvaret lagt hovedkvarteret sitt hit. Så vi har et fagmiljø som representerer ekstremt mye kunnskap, fortsetter Haagensen.

Et viktig kompetansemiljø for Norge

Et godt og utviklende miljø Ikomm er en betydelig IT-bedrift på Lillehammer. Selskapet ble stiftet i 2003 da kommunene Øyer, Gausdal og Lillehammer gikk sammen og dannet et

Gir folk en sjans Mange av de som jobber hos Ikomm har kommet inn og fått prøve seg uten nødvendigvis å søke. De har isteden fått vise hva de kan. Gjennom et prosjekt som har fått navnet Ikomm Academy har bedriften satt dette i system: – Gjennom et samarbeid med NAV fikk vi tak i en del personer som av ulike grunner har gått litt under radaren og kanskje ikke søker på den typen jobber som vi har. NAV saumfarte sin portefølje og fant frem til 15 personer som vi screenet. 15 ble etter hvert til fem som vi trodde på og som vi kurset i cirka ni måneder med godt resultat. Fordelen er at disse personene blir gitt en sjans, samtidig som vi får IT-utviklere

som hele bransjen har behov for. Ikomm har alltid vært veldig flinke til å gi folk en sjans, og det gjør vi med slike prosjekter som dette, tilføyer Owren.

IKT-miljøene samarbeider Lillehammer IT er et nettverk bestående av IT-bedrifter i Lillehammer og omegn. – Samarbeidet gjør at vi blir mer bevisste på hverandres eksistens. Vi har for eksempel leid inn et lite IT-firma som er spesialister på et spesielt fagfelt. De ble vi oppmerksomme på takket være Lillehammer IT. Et annet eksempel er karrieredagene på NTNU. Tidligere sto vi alene der på en liten stand, men gjennom dette samarbeidet går vi isteden sammen med flere andre og presenterer hele Lillehammer-miljøet på en gang. Da står vi sterkere, sier Owren. Lillehammer har mange gode bokvaliteter, og med en infrastruktur som forbedres kontinuerlig blir reisetiden til Oslo, Gardermoen og til de andre mjøsbyene stadig kortere. – Så det er mange grunner til å flytte hit. Lillehammer er dessuten liten nok til at vi kjenner alle aktørene samtidig som kompetansemiljøet er stort nok til at bedriftene kan vokse. Her er det forholdsvis lett å sette nye bedrifter i kontakt med eksisterende aktører. IKT-miljøet er veletablert med mange spennende bedrifter, så om du ikke skulle trives det første stedet, så har du mange alternativer her, avslutter næringssjef Haagensen.

Knut Helge Granhagen Kommunikasjonssjef i Cyberforsvaret FOTO : I KO M M

Cyberforsvarets virksomhet og operative erfaring er med på å styrke IKT-sektoren i Innlandet. Forsvarets tilstedeværelse gir også en rekke synergier mellom forsvarsvirksomheten og samfunnet rundt. – Kompetansemiljøet hos oss er stort og det vi driver med er viktig for hele landet. Vi er nok også litt særegne i forsvarssammenheng, siden nesten halvparten av de som jobber hos oss er sivile. Deler av det vi driver med er hemmelig og veldig militærspesifikt, men allikevel er vi imøtekommende for tettere dialog med de andre i IKT-miljøet når vi har mulighet til det, tilføyer Granhagen.

interkommunalt selskap som skulle bidra til bedre og mer effektive IT-tjenester. I dag har Ikomm over 200 millioner i omsetning og nesten 100 ansatte. – Ikomm er en solid bedrift som ønsker å ta vare på sine ansatte. Derfor bruker vi mye ressurser på tiltak som gjør at vi som jobber her kan utvikle oss, sier Henning Owren, kommunikasjonssjef i Ikomm. – Det er mye mer enn lønn som er viktig i dagens arbeidsliv. Vi klarer ikke å konkurrere med de aller største på lønn, men er veldig opptatt av det sosiale og at folk skal trives hos oss. Derfor er alt det andre vi tilbyr, som arbeidsmiljø og mulighetene til videre- og etterutdanning, viktig og gjør at veldig mange velger å bli hos oss lenge, tilføyer han.

Robin Heby og Eirik Ulimoen Bue i Ikomm

FOTO : CY B ER FO R SVA R E T

IKT-miljøet er veletablert med mange spennende bedrifter, så om du ikke skulle trives det første stedet, så har du mange alternativer her.

FOTO : H EN N I N G OW R EN

Cyberforsvarets ledelse ligger på Jørstadmoen utenfor Lillehammer. På Jørstadmoen ligger også Cyberforsvarets våpenskole, med ansvar for kompetanse og utvikling; CIS-regimentet, med ansvar for understøttelse av Forsvarets operasjoner; og Cybersikkerhetssenteret som beskytter Forsvaret mot digitale trusler. Cyberingeniørskolen, som også ligger på Lillehammer, er en bachelorutdanning som leverer personell til Cyberforsvarets egen virksomhet og til andre deler av Forsvaret. På dette studiet tar de opp 40 studenter i året til utdanningen som går over tre år. – Cyberingeniørskolen leverer sambandspersonell til Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, i tillegg til Cyberforsvaret. Noen av studentene får også jobber i etterretningstjenesten. – Våpenskolen, som også ligger på Jørstadmoen, ivaretar fagansvaret innenfor Cyberforsvarets fagmyndighetsområde. De utvikler konsepter for hvordan Forsvaret kan bruke IKT i virksomheten, for eksempel hvordan brigade Nord-Norge kan understøttes når de er i felt og trenger et velfungerende samband, forklarer kommunikasjonssjef i Cyberforsvaret, Knut Helge Granhagen.

Henning Owren Kommunikasjonssjef i Ikomm


8 | Les mer på næringslivnorge.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

Dette er Innlandet fylkeskommune 1. januar 2020 ble Hedmark og Oppland slått sammen til Innlandet fylkeskommune. Det er det eneste fylket i Norge uten en kystlinje, og består av totalt 46 kommuner. Det nye fylket grenser til Trøndelag, Viken, Møre og Romsdal, Vestland og Sverige.

Randsfjordferja er Innlandets eneste ferjesamband, og går mellom Tangen og Horn.

Innlandet har et innbyggertall på 371 385 innbyggere (per 1. januar 2020)

Glomma, Norges lengste elv, renner gjennom skogområdene øst i Innlandet.

Norges høyeste fjell Galdhøpiggen (2469 m.o.h) ligger i Innlandet.

Ringsaker er største kommune med 34 768 innbyggere (per 1. januar 2020)

Nasjonalparkene Jotunheimen, Rondane, Dovre, Langsua, Dovrefjell-Sunndalsfjella, Reinheimen, Breheimen, Fulufjellet, Gutulia, Femundsmarka og Forollhogna ligger helt eller delvis i Innlandet.

Mjøsa er med sine 365 km2 Norges største innsjø. Storparten ligger i Innlandet, mens resten av innsjøen ligger i Akershus.

30 000

Innlandet har et samlet areal på 52 590 km2 og er dermed større enn Danmark.

Det er 11 byer i Innlandet. Grafen viser innbyggere i de fire største byene (innbyggertallene er fra 1. januar 2019 - SSB)

Elverum 15 117

Lillehammer 20 580

Gjøvik 20 589

Innlandet har stor variasjon i topografien, fra relativt flate jordbruksområder til høye fjell og dype daler.

Hamar 27 947

Innlandet er Norges største hyttefylke med 85 384 fritidsboliger (per februar 2020)

© 2020 MEDIAPLANET / ILLUSTRASJONER: GETTY IMAGES / DESIGN: INGVILD HEIA / KILDE: WWW.INNLANDETFYLKE.NO


DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

Les mer på næringslivnorge.no | 9

INSPIRASJON (F.v.) Arne Johnny Forsberg, leder for vekst og innovasjon i Eidsiva Bredbånd, og Even Skoglund, systemutvikler i Eidsiva Bredbånd.

FOTO : EI D S I VA B R ED BÅ N D

Nye muligheter i bredbåndsbransjen Tekst Cecilie Gregersen

Eidsiva Bredbånd satser på innovasjon, teknisk kompetanse og ny teknologi.

om infrastruktur, sammenstilling av data, presentasjon av data og å koble ting sammen. Vi har teknisk kompetanse og utviklere internt i selskapet, noe jeg ser på som en stor styrke. Samtidig skal vi ikke gjøre alt alene, og er rigget for å være gode på partnerskap med både lokale og nasjonale aktører, forklarer han.

n viktig forutsetning for at folk skal kunne bo og arbeide i Innlandet er tilgang til optimale bredbåndstjenester. Eidsiva Bredbånd på Lillehammer tar samfunnsoppdraget på alvor, og arbeider hver eneste dag for å gi stadig flere tilgang til fiberbredbånd i by og bygd. I takt med utbyggingen av fiberinfrastruktur satser selskapet også stort på utviklingen av nye produkter og tjenester. Strategien mot 2025 er å ta en ledende posisjon på digitale verdikjeder, og drive forretningsutvikling og innovasjon innenfor Tingenes Internett.

Utforsker nye områder

E

Mer enn bare fiberutbygging

Eidsiva Bredbånd leverer bredbånd via egen infrastruktur til privat- og bedriftsmarkedet på Østlandet. eidsiva.net

Arne Johnny Forsberg har arbeidet i Eidsiva Bredbånd siden 2007, og kan fortelle om et selskap i rask utvikling, der mye har skjedd på få år. - De første årene var vi nærmest en liten gründerbedrift der alle jobbet nesten døgnet rundt. Etter hvert har ting blitt mer profesjonalisert, og nå er vi nesten 150 ansatte og har over 60.000 kunder. I begynnelsen var fokuset på å løse samfunnsnyttige problemer og sørge for god fiberdekning. Nå er vi i en posisjon der vi kan løse kundenes praktiske problemer i hverdagen og dekke flere behov, sier Forsberg. Forsberg er leder for vekst og innovasjon i Eidsiva Bredbånd, og har ansvar for prosjekter knyttet til bruk av ny teknologi og Tingenes Internett. - Tingenes Internett handler i stor grad

Kollega Even Skoglund har også flere år bak seg i Eidsiva Bredbånd, og trekker frem arbeidsgiveren som en bedrift med rom for å prøve og feile. - Jeg startet i Eidsiva Bredbånd i 2011 som systemutvikler. Selv om jeg jeg fremdeles jobber som utvikler har jeg vært innom utrolig mye forskjellig og deltatt i utallige prosjekter. Det har vært en voldsom utvikling i fagfeltet. Mange av prosjektene innebærer utvikling av nye løsninger basert på ny teknologi, noe som viser at Eidsiva Bredbånd er villige til å gjøre nye ting og utforske nye områder, sier Skoglund. Han legger til at Eidsiva Bredbånd har satset mye på utvikling internt. - Systemene vi bruker er skreddersydd for våre behov, og vi har et stort og godt utviklingsmiljø med egne utviklere. Her er det gode muligheter for å få faglige utfordringer, sier Skoglund.

Trivsel og fleksibilitet Både ledere og ansatte i Eidsiva Bredbånd legger vekt på at alle skal trives og ha det bra på jobben, og selskapet praktiserer kulturbevisst ledelse. - Et godt sosialt miljø er viktig. I tillegg gis hver enkelt medarbeider stor fleksibilitet. Du skal kunne jobbe med hvem du vil, når du vil og hvor du vil, sier Skoglund. Da Norge stengte ned 12. mars på grunn av koronaviruset, kunne Eidsiva Bredbånd opprettholde normal drift takket være fokus på fleksibilitet og gode systemer.

Vi tenker minst tre-fem år fram i tid hver eneste dag, og har en eksisterende infrastruktur vi kan bygge videre på. - Når samfunnet stengte, var vi fortsatt operative. Alle, inkludert kundeservice, satt på hjemmekontor. Vi opplevde aldri nedetid, og det sier litt om vårt fokus på systemer. De siste årene har vi også fått på plass nye støttesystemer og digitale verktøy som gjør oss mer effektive i hverdagen. Det foregår kontinuerlig effektivisering og forbedring i Eidsiva Bredbånd, og vi gjør små hverdagsforbedringer hver eneste dag, sier Forsberg.

Rigget for framtiden Eidsiva Bredbånd er en framtidsrettet bedrift som vektlegger kontinuerlige prosesser, digitalisering, automatisering og forenkling. - Vi henger ikke igjen i gammel moro. Vi tenker minst tre-fem år fram i tid hver eneste dag, og har en eksisterende infrastruktur vi kan bygge videre på. Måten vi er rigget på i dag gir oss mulighet til å bygge nye løsninger og produkter for fremtiden. Dette kan vi gjøre i egne team med egne utviklere, sier Forsberg. Bredbånd knytter mennesker, utvikling og næringsliv sammen, og Eidsiva Bredbånd vil fortsette å jobbe for full fiberdekning til alle i Innlandet. Samtidig går selskapet en spennende fremtid i møte, der teknisk kompetanse, innovasjon og moderne teknologi sitter i førersetet.

Denne artikkelen er produsert i samarbeid med Eidsiva Bredbånd


10 | Les mer på næringslivnorge.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

NYHETER

Nye Veier åpner nye 18 km trafikksikker hovedvei:

Ny E6 vil redde liv Per Harry Stensli er avdelingsleder beredskap i Hedmarken brannvesen. Sammen med kollegene på Hamar brannstasjon er det blitt mange utrykninger til alvorlige ulykker på E6 langs Mjøsa gjennom årene. – Ny E6 vil redde liv, ingen tvil om det, sier Stensli og kollegene på Hamar brannstasjon. Tekst Nye Veier

FOTO : N Y E V EI ER

S

tensli trekker også frem at responstiden med ny E6 går betydelig ned. - Når regulære ulykker, brann og andre hendelser inntreffer, så teller hvert sekund. Nå får vi betydelig tidsbesparelse i utrykningstid, sier beredskapsleder Stensli.

Fra venstre: Per Harry Stensli (leder beredskap), Thore Sandvoll (formann), Morten Fjeld (konstabel), Roar Skaug (brannmester) og Christopher Trampe-Kindt (brannkonstabel)

Bygget på rekordtid

FOTO : N Y E V EI ER

8. oktober 2019 åpnet daværende samferdselsminister Jon Georg Dale de tolv første kilometerne med ny, trafikksikker firefelts motorvei av Nye Veiers E6-prosjekt i Innlandet. Strekningen Kolomoen – Kåterud ble ferdigstilt i imponerende tempo; strekningen fra Kolomoen til Kåterud rett sør for Hamar ble utbygd til motorvei i løpet av to år. 1. juli var det duket for enda en delåpning, da den 18 kilometer lange strekningen fra Kåterud til Brumunddal åpnet offisielt. Allerede to uker før åpning satte Nye Veier trafikk på strekningen. - For oss i Nye Veier er det svært viktig å kunne gi brukerne og trafikantene ny vei så fort som mulig, og derfor setter vi alltid trafikk på ferdig vei når det passer entreprenørdriften optimalt. Vi venter Øyvind Moshagen ikke til en veiåpning Utbyggingsdirektør med å skilte 110 km/t og sette på trafikken, sier utbyggingsdirektør Øyvind Moshagen. Allerede i desember er tolv kilometer fra Brumunddal frem til Moelv ferdigstilt. Da er utbyggingen på til sammen 43 kilometer med ny, trafikksikker, firefelts motorvei med fartsgrense 110 km/t komplett.

FOTO : N Y E V EI ER

nyeveier.no

FOTO : N Y E V EI ER

Nye Veier ble opprettet av Stortinget i 2016 med mål om å etablere en slank, effektiv og spesialisert byggherreorganisasjon. Les mer på:

Fra venstre: Lars Ånberg (områdeleder), Terje Eidhammer (ambulansearbeider/sykepleier), Geir Kolås (ambulansearbeider), Silje Brandal Berget (ambulansearbeider) og Kristin Larsen (ambulanselærling).


ANNONSE

Les mer på næringslivnorge.no | 11

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

INNSIKT

Bidrar til vekst og utvikling i Innlandet

For ambulansetjenesten ser vi store positive synergier av ny hovedvei. I tillegg til at vi forventer betydelig reduksjon av alvorlige ulykker, så erfarer vi at veien gir betydelig reduksjon i utrykningstid.

Nye Veier bygger tilsammen 86 kilometer firefelts, trafikksikker motorvei fra Kolomoen til Øyer. Hensikten med prosjektet er å sørge for økt trafikksikkerhet, bedre trafikkavvikling og stimulere til vekst og utvikling i Innlandet. Veiprosjektet knytter sammen innlandskommunene i Mjøsområdet med nesten 200.000 innbyggere. Tekst Tom Backe - Nye E6 har flyttet Hamar på kartet, sier ordfører i Hamar, Einar Busterud, og fortsetter; - Med firefelts vei reiser vi trafikksikkert til Oslo på drøye timen, og når Gardermoen på tre kvarter. Sammen med dobbeltspor jernbane gjør det at Hamar og regionen blir en del av Stor-Oslo. Dette er det forskerne kaller regionforstørring, og den kommer vi til å få glede av både i form av nye innbyggere og økt næringsvekst.

- Det er aldri før i Norge vært finansiert og bygget et firefelts motorveiprosjekt så raskt som vi gjør på E6 Kolomoen-Moelv. Vi bygger 43 kilometer motorvei med fartsgrense 110 km/t, elleve toplanskryss og hele 25 kilometer med andre fylkesveier, gang- og sykkelveier, og ny firefelts riksvei 25 inn mot Hamar på 41 måneder. Nye Veier er stolt over å ha løst dette gigaprosjektet med en kontraktsverdi nær ti milliarder kroner så raskt for samfunnet, forteller utbyggingsdirektør Øyvind Moshagen.

Bygger elegant og funksjonelt Ordfører synes også at veisystemet er spektakulært. Han trekker frem det nye Åkerkrysset som eksempel. - Det nye veikrysset på Åker knytter E6 sammen med Riksveg 25 til Elverum og Sverige. Krysset er det mest trafikkerte mellom Gardermoen og Trondheim og vi diskuterte på jobben om vi skal kalle det ingeniørkunst eller bare kunst. Det har vært veldig komplisert å bygge, med mange veier inn og ut. Resultatet er likevel både elegant og funksjonelt, og som syklist er jeg spesielt glad for løsningen som er laget for gående og syklende. Dette kommer til å gi flere gående og syklende og færre biler fra nærområdet rundt Hamar.

Responstid som ambulansehelikopter Lars Ånberg er regionleder for ambulansetjenesten Midt-Hedmark tilhørende Sykehuset Innlandet HF med base på Hamar. - For ambulansetjenesten ser vi store positive synergier av ny hovedvei. I tillegg til at vi forventer betydelig reduksjon av alvorlige ulykker, så erfarer vi at veien gir betydelig reduksjon i utrykningstid. Vi når mye lenger på kortere tid. I tillegg gir en vei av slik kvalitet en høyere komfort, slik at vi kan jobbe effektivt med pasient selv i høye hastigheter. Veien er også viktig i henhold vår egen sikkerhet når vi må kjøre fort. Med den nye veien er det realistisk med transport til akuttmottaket Ullevål på under 60 minutter. Da går det raskere med ambulanse langs veien enn om helikopteret må rekvireres fra Ullevål og opp hit, illustrerer Lars Ånberg.

Drivkraft i utviklingen Ordfører i nabokommunen Ringsaker, Anita Ihle Steen, ser store ringvirkninger av ny, trafikksikker vei og transportåre. - Ny firefelts E6 åpner opp Innlandet på en helt ny måte, og er en drivkraft i nærings- og samfunnsutviklingen. Sammen med utbyggingen av tospors jernbane, er dette den klart viktigste vekstimpulsen for Ringsaker og Innlandet. Vi ser daglig effekter både i form av næringsetableringer og økt bosetting. Reiseavstandene til Oslo og Gardermoen kortes kraftig ned, og vi får en helt annen posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Reisetid og transportkostnader betyr mye for næringslivet, og vi får nå resultater av at vi har posisjonert oss med attraktive næringsarealer nært E6. E6-utbyggingen styrker det felles bo- og arbeidsmarkedet i Mjøsområdet, og gjør det attraktivt å bosette seg her og etablere arbeidsplasser her, sier ordfører Anita Ihle Steen.

FAKTA Fremdrift: • Delåpning Kolomoen – Kåterud (12 km) 8. oktober 2019 • Delåpning Kåterud – Brumunddal (18 km) 1. juli 2020 • Åpning av hele strekningen (totalt 43 km) frem til Moelv i desember 2020 Om Kolomoen - Moelv:

FOTO K R I ST I N A K R O GVO L D, R I N G S A K ER KO M M U N E

Det er aldri før i Norge vært finansiert og realisert et firefelts motorveiprosjekt så raskt som man gjør nå på E6 Kolomoen-Moelv.

Totalt 43 km ny, trafikksikker vei Bygges som firefelts motorvei Fartsgrense 110 km/t 13.000–18.000 kjøretøy pr. døgn (ÅDT), mest mellom Hamar og Brumunddal 11 toplankryss 14 bruer på selve motorveien 17 overgangsbruer 33 kulverter 80 konstruksjoner 1 tunnel 1000 meter med ny firefelts riksvei over Midtstranda • 20 km med lokalvei • 10 km gang/sykkelvei

FOTO : H A M A R KO M M U N E

• • • • • • • • • • • •

Denne artikkelen er produsert i samarbeid med Nye Veier Einar Busterud Ordfører i Hamar

Anita Ihle Steen Ordfører i Ringsaker


12 | Les mer på næringslivnorge.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

Denne artikkelen er produsert i samarbeid med NCE Heidner Biocluster

FAKTA Dette er Klosser Innovasjon • •

• • •

FOTO : S I R I S S P R O D U KS J O N , M O N TAS J EN AS

Nå har ekteparet kommet så langt at de har stiftet selskapet Montasjen og lagd et testproduksjonslokale med 18 oppdrettskasser for å avle frem sirisser.

Produserer insekter som skal bli fôr og menneskemat I Ringebu har ekteparet Kine Ariela og Endre Egseth startet prøveproduksjon av insekter. Til å hjelpe seg har de fått bistand fra Klosser Innovasjon og NCE Heidner Biocluster. Tekst Tom Backe

NCE Heidner Biocluster er Norges næringsklynge for grønn bioøkonomi og bærekraftig matproduksjon. heidner.no

Sterkere sammen I midten av april ble gründerne i Ringebu kontaktet av Klosser Innovasjon som er en pådriver for utvikling av ny industri basert på Innlandets ressurser. Klosser fasiliterer også NCE Heidner Biocluster, som er Norges ledende næringsklynge innen grønn bioøkonomi og bærekraftig matproduksjon. – De fattet interesse for det vi drev med siden de allerede har prosjekter og erfaring med andre som også driver med insekter i denne næringsklyngen. Vi tror veldig på samarbeid og derfor ble vi med, forteller Endre. Aktørene som driver med insekter i Norge er små, og de er få. Derfor er erfaringsutveksling gull verdt, og NCE Heidner Biocluster har åpnet dører for Montasjen slik at de har fått et nettverk

FOTO : S I R I S S P R O D U KS J O N , M O N TAS J EN AS

D

et hele startet under studietiden min ved NTNU, forteller Kine Ariela. – I forbindelse med forskningsdagene i Trondheim fikk vi smake på fem forskjellige insekttyper. De tre første var vonde, men én av dem var virkelig så god at jeg kunne tenke meg å spise den typen insekt til fredagskosen, fortsetter hun. Kine Ariela og Endre oppholder seg så ofte de kan på familiegården hvor Kine Ariela er odelsjente, og i januar for tre år siden bestilte de sine første sirisser. Formålet var å teste ut hva sirissene spiste og hvordan de best kunne avles frem i større skala. Nå har ekteparet kommet så langt at de har stiftet selskapet Montasjen og lagd et testproduksjonslokale med 18 oppdrettskasser for å avle frem sirisser.

Kine Ariela og Endre Egseth Gründere av Montasjen

Klosser Innovasjon jobber med rådgivning rettet mot alle typer vekstbedrifter. De arbeider for å fremme kunnskapsbasert næringsutvikling i hele Hedmark, og bistår næringslivet med innovasjonsprosjekter, forretningsutvikling og forskningsprosjekter. Klosser Innovasjon skal være en pådriver for utvikling av ny industri basert på Innlandets naturressurser. Klosser Innovasjon har spisskompetanse innen bioøkonomi, industri, logistikk, digitalisering og forretningsutvikling. Klosser Innovasjon har også et bredt nettverk inn mot FoU-institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Disse benyttes aktivt i arbeidet som retter seg mot næringslivet i Innlandet.

Vi har ambisjoner om å produsere insekter som kan brukes til menneskemat og insekter som kan brukes til fôr. Aller helst ønsker vi å bidra til at produksjonen av insekter som blir til fôr i Norge kan få et så stort volum at insektbransjen kan forsyne mye av fôrbehovet i fiskeoppdrettsnæringen. der de kan samarbeide og dele erfaringer om det grønne skiftet. Klosser Innovasjon har dessuten hjulpet dem å finne både lokale og nasjonale støtteordninger som de kan søke på. – Det har gitt resultater, for vi har nettopp fått 150.000 kroner fra Innovasjon Norge. Penger som skal gå til markedsavklaring. Et slikt bidrag kommer godt med til å drive prosjektet vårt videre, understreker de.

Bærekraftig fôrproduksjon NCE Heidner Bioclusters formål er å styrke medlemmenes konkurransekraft, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. I tillegg skal de være et utstillingsvindu for bærekraftige løsninger knyttet til bærekraftig matproduksjon, blant annet basert på innovasjon og ny muliggjørende teknologi. Samarbeidet består av mange små aktører, men også store og tunge som Nortura, Nibio, Tine, Miljøfôr Norge, NHO Reiseliv og Hoff for å nevne noen. Bredden av aktører og tyngden de representerer gjør dette nettverket ekstra verdifullt for Montasjen å bli en del av: – Vi har ambisjoner om å produsere insekter som kan brukes til menneskemat og insekter som kan brukes til fôr. Aller helst ønsker vi å bidra til at produksjonen av insekter som blir til fôr i Norge kan få et så stort volum at insektbransjen kan forsyne mye av fôrbehovet i fiskeoppdrettsnæringen. Da slipper de å importere så mye soya, noe som vil bidra til å gjøre store deler av sjømatindustrien mye mer bærekraftig enn den er i dag. Veien frem er ganske lang, det vil medføre mye innovasjon og blant annet utvikling av automatiserte produksjonslinjer, men vi er på rett vei og tror vi vil dra nytte av å samarbeide, smiler gründerne optimistisk.



14 | Les mer på næringslivnorge.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

INSPIRASJON

Studiet er praksisnært ved at det er tilpasset de med fagbrev og yrkeserfaring, og at fagene tar utgangspunkt i bygge- og anleggslederens hverdagsutfordringer.

FOTO : H Ø YS KO L EN FO R Y R K ES FAG

Høyskolen for yrkesfag AS – den praksisnære høyskolen Tekst Redaksjonen

En sømløs vei fra yrkesfag i videregående til høyere utdanning som bachelor og master.

V

il du bli en bedre leder i byggebransjen? En bachelor i byggeplassledelse betyr muligheter for betydelig mer ansvar og nye utfordringer. Egen erfaring sammen med denne utdanningen betyr at du kan gå direkte inn i en lederrolle etter ferdig utdanning. Høyskolen for yrkesfag, tilbyr Norges eneste bachelor i byggeplassledelse. Studiet tilbys både som heltids- og deltidsstudium, og har en studieplan som også åpner for at de som har fullført toårig teknisk fagskole får godkjent inntil 90 studiepoeng av bacheloren på totalt 180 studiepoeng. Opptakskriteriet er enten at du har fylt 25 år og har minst fem års yrkeserfaring eller at du har bestått videregående utdanning.

Tror det vil styrke rekrutteringen Studiet er praksisnært ved at det er

tilpasset de med fagbrev og yrkeserfaring, og at fagene tar utgangspunkt i bygge- og anleggslederens hverdagsutfordringer. I tillegg inngår det en praksisperiode i studiet. Deltidsstudiet kan kombineres med jobb. En av grunnene til at eierne etablerte høyskolen, er at byggenæringen etterspør mer praktiske og erfaringsbaserte utdanninger som i større grad enn i dag kan kombinere det teoretiske med en praktisk tilnærming til jobben. En annen grunn er at eierne tror det vil styrke rekrutteringen til yrkesfagutdanningen i de videregående skolene når det etableres en tilnærmet sømløs vei fra videregående skole, gjennom fagskole og inn i en høyskoleutdanning.

Erfaringsbasert Ledelse med fokus på situasjonen for mellomledere er sentralt i studiet i byggeplassledelse, og vil også bli sentralt i de nye studiene som høyskolen jobber med å få godkjent. De første studentene i byggeplassledelse har fått erfare at undervisningen ledes av lærere med egen praktisk erfaring. I tillegg blir det lagt stor vekt på å dra veksler på studentenes egen erfaring. Slik blir undervisningen mer relevant og i større grad enn hos andre utdanningsinstitusjoner tilpasset studentenes egne behov.

En bachelor i byggeplassledelse betyr muligheter for betydelig mer ansvar og nye utfordringer.

Sjekk mer informasjon om studiet Bachelor i byggeplassledelse på hfy.no

Høyskolen for yrkesfag AS eies av fylkeskommunene Viken, Vestfold og Telemark og Innlandet. Selskapet er opprettet for å tilby arbeidslivet etterspurt kompetanse blant annet i byggeplassledelse. Dette er et studium som ikke tilbys ved noen andre utdanningsinstitusjoner i Norge.

KONTAKT Fortsatt ledig plasser frem til skolestart! Rektor Inge Myklebust er alltid tilgjengelig for en uforpliktende samtale: Telefon: 908 94 270 E-post: inge.myklebust@hfy.no

Denne artikkelen er produsert i samarbeid med Høyskolen for yrkesfag


Innlandets solide infrastrukturentreprenør og Norges mest reale arbeidsplass. LAJE er et gammelt uttrykk fra Innlandet som vi har tolket til:

www.laje.no

www.facebook.com/laje.as


16 | Les mer på næringslivnorge.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

NYHETER Ett av Swecos prosjekter er signalbygget Mjøstårnet - verdens høyeste trebygning.

FOTO : SW EC O

Vekst i Innlandet selv etter koronakrisen? Tekst Marte Frimand

V

i prøver hele tiden å tenke nytt og endre oss i takt med markedet. Vi må tørre å være med på veksten og endringen. Vi må hele tiden utfordre oss selv og prøve ut nye ting for å komme videre. Vi skal være det ledende, rådgivende ingeniørselskapet i Innlandet, sier Stian Skarpnord, regionleder i Sweco. Ett av Swecos prosjekter er signalbygget Mjøstårnet - verdens høyeste trebygning. - Sånne ting ønsker vi å gjøre mer av i fremtiden. Det setter Innlandet på kartet, sier Skarpnord, men legger til at de ikke bare higer etter store, revolusjonerende prosjekter. - Vi skal også hjelpe de som trenger å bygge mindre prosjekter, som tilbygg og støttemurer, sier han.

Tilrettelagt for barnefamilier Og med den veksten som er i Innlandet i dag, kan det bli mange prosjekter fremover. Nytt sykehus i Innlandet vil føre til ytterligere vekst. - Sykehuset vil få over 3.000 ansatte, og de trenger et sted å bo. Der skal vi være og hjelpe til med å prosjektere og bygge, både infrastruktur og nybygg, sier Skarpnord. - Vi ser at mange har studert i Oslo, og senere etablert seg der med barn. Men så, når barna skal begynne på skolen, er det

mange som velger å flytte ut av hovedstaden og bosette seg i Innlandet, sier regionlederen videre, og passer samtidig på å rose kommunene for å legge til rette for barnefamilier. - Vi er helt avhengige av at kommunene ser verdien av og tilrettelegger for vekst. Og de er veldig gode til å legge til rette for barnefamilier, spesielt i Ringsaker, sier han.

E6, Intercity og høyskole Gullåren E6 gjennom Innlandet er alfa og omega for vekst i området. Sweco er med og prosjekterer byggingen av E6, strekningen Arnkvern-Moelv, sammen med Veidekke. Intercity tospors toglinje er også et av Swecos infrastrukturprosjekter. - Det kollektive tilbudet er viktig. I dag er det lett å komme seg til Oslo og Gardermoen. Det tar ikke lengre tid å ta toget fra Hamar til Oslo enn det tar å komme seg til og fra jobb og hjem i Oslo med bil, sier Skarpnord, og trekker også frem høyskolen på Gjøvik som et viktig moment for vekst. - Studentene er viktige for oss. Vi er helt avhengige av dem for å skape vekst, sier han.

Koronakrisen Det har vært en krevende, men lærerik periode for alle i en slik situasjon vi har vært og fortsatt er i. Nå må alle store aktører i bygg og anlegg som Nye Veier, SVV, BaneNor, kommuner og fylker vise at de skal holde hjulene i gang. Skal Innlandet fortsette veksten, så er vi totalt avhengige av at disse store og viktige aktørene realiserer og fremskynder prosjekter i disse vanskelige tider. Det ser faktisk bra ut og de bidrar, men det er kortsiktig og vi håper det hullet koronakrisen har skapt ikke blir noe større og det kan repareres. Men det vil ta tid. Vi er optimister og vil bidra til at vi kommer videre og opp på normalt nivå så fort som mulig.

FAKTA •

• • •

• •

Sweco er Europas største rådgivende ingeniørselskap med 17.000 ingeniører, landskapsarkitekter og byplanleggere. Den årlige omsetningen ligger på 1,7 milliarder euro. Sweco Norge har 1.600 ansatte fordelt på 24 kontorer. Hovedkontoret ligger i Oslo. I Innlandet har Sweco 96 ansatte, og kontorer på Hamar, Lillehammer og Gjøvik. Sweco planlegger og former fremtidens byer og samfunn ved å tilby tjenester av høy kvalitet innen ingeniør-, miljø- og arkitekturfag. Resultatet er bærekraftige bygg, effektiv infrastruktur og tilgang til strøm og rent vann. All virksomhet i Sweco hviler på prinsipper for god forretningsskikk. Det å ha klare etiske retningslinjer er helt avgjørende for Swecos evne til å utføre oppdragene. Alle rådgivere skal bruke sitt «etiske kompass» i jobben. God forretningsskikk handler om hvordan vi driver virksomheten vår, hvordan vi opptrer overfor hverandre, hvordan vi forvalter organisasjonens ressurser og hvordan vi forholder oss til omgivelsene våre. Åpenhet og ansvar er viktige forutsetninger for at Sweco skal fortsette å lykkes som et lokalt selskap som har vokst raskere enn mange andre. Sweco Innlandet har rekrutteringsbehov! Skal vi være med på veksten i Innlandet har vi behov for å rekruttere flere dyktige rådgivende ingeniører.

FOTO : SW EC O

Innlandet vokser og er i endring. Arbeidsplassene øker, infrastrukturen utvides og folk ønsker å bosette seg i Innlandet. Skal man være med på endringen, er det viktig å henge med.

Stian Skarpnord Regionleder, Sweco

Denne artikkelen er produsert i samarbeid med Sweco


SØK NÅ!

Permittert? Skaff deg økt kompetanse! Fagskolen Innlandet arrangerer kurs og videreutdanning for deg som er permittert. Kursene er støttet både av bedrifter og myndigheter. SEKS SPENNENDE KURS DU KAN TA: Alle permitterte (med fag-/svennebrev eller minst 5 års relevant praksis) kan søke på disse kursene som arrangeres i sommer og høst: • • • • • •

Grunnleggende om industri 4.0 IT-sikkerhet Programmering/koding Prosjektledelse/endring Lean Industriøkonomi

Hvert av kursene tilsvarer en arbeidsmengde på fem studiepoeng. Utdanningsmodulene gjennomføres på digitale flater i henhold til føringene gitt av nasjonale smittevernmyndigheter. De første kursene har oppstart i sommer, og fortsetter høsten 2020. Det legges opp til to digitale samlinger per uke fra kl. 14.00 - 19.00. Du finner søknadsskjema og informasjon på våre nettsider. Søknadsskjemaet kan sendes med digipost til: fagskolen.innlandet#VUJ0. Søknaden kan også sendes med post til: Fagskolen Innlandet, Teknologivegen 12, 2815 Gjøvik

INTERESSERT? Ta kontakt med Roy Jakobsen, avdelingsleder for Industriell teknologi på Fagskolen Innlandet: Telefon 911 17 260 eller e-post roy.jakobsen@fagskolen-innlandet.no Sjekk våre nettsider:

fagskolen-innlandet.no


18 | Les mer på næringslivnorge.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

INNSIKT

FAKTA

Dette ser KPMG etter når de rekrutterer nye medarbeidere: • • • • • •

Forretningsforståelse Kunnskap om teknologi og data analytics Gode analytiske evner Prosessforståelse Gode kommunikasjonsevner, både muntlig og skriftlig Reflektert over egen karriere

KPMG er en arbeidsgiver som er opptatt av: • • • • •

FOTO : K P M G

– Innlandet er et fint sted å etablere kompetansebedrifter. Vi har stabil arbeidskraft, og et attraktivt bo- og oppvekstmiljø, forteller Thore Kleppen (t.v.).

Innlandet har et fantastisk spennende næringsliv Å flytte til Innlandet kan by på nye karriereveier i spennende bedrifter i et attraktivt område hvor det er trygt og godt å bo. Innlandet har nemlig langt mer å by på enn mange er klar over. Tekst Tom Backe

Denne artikkelen er produsert i samarbeid med KPMG

effekt av utdanningsmiljøet på høgskolen, sier partner i KPMG, Thore Kleppen. Innlandet har også kommet langt innen genforskning. Norsvin er for eksempel en betydelig global aktør, og blant de største i verden innen genforskning på gris. – Vi har med andre ord en fin miks av tradisjonelle næringer og høyteknologiske, fremtidsrettede og spennende virksomheter, fortsetter han.

Mangler kompetanse I det alt vesentligste ser fremtiden til Innlandet lys ut. Den største utfordringen er tilgang på kompetanse. – Mange av de næringslivslederne som jeg snakker med trekker frem at bedriftene deres kunne ha vokst mer dersom de hadde hatt bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Dette gjelder diverse nøkkelstillinger innen teknologi- og digitaliseringsfeltet, men også mer tradisjonelle stillinger. For eksempel mangler vi prosjektledere i bygg- og anleggssektoren, sier Kleppen.

FOTO : K P M G

G

enerelt kjennetegnes næringslivet i Innlandet av at veksten har vært stabil og uten store svingninger helt siden finanskrisen. Samtidig har arbeidsmarkedet vært positivt med liten ledighet. Innlandet er nok mest kjent for tradisjonelle næringer som handel, skog- og jordbruk. Ikke så rart, siden et av de største landbruksområdene i landet ligger i Hedmark, og Moelven kanskje er mest kjent for treforedlingsindustrien sin. Men det finnes også mye annen viktig virksomhet her. – På Raufoss finner vi blant annet noen av verdens fremste bedrifter innen bilindustri. De ligger veldig langt fremme når det kommer til kompetanse om bruk av materialer som metaller og kompositt. På Gjøvik har vi et spennende teknisk fagmiljø i tilknytning til NTNU. De leder an i utviklingen innen norsk cyberteknologi, og har blant annet en kobling mot Cyberforsvaret som er lokalisert på Lillehammer. Av nyere næringer er det også riktig å trekke frem VR- og spillmiljøet på Hamar, som er en spinn-off-

Å gi nyansatte støtte og coache dem i et utviklingsløp Å ha et sterkt fagmiljø Bærekraft og det ytre miljø Det sosiale miljøet internt Kjønnsbalanse og kulturelt mangfold

– Vi har behov for å gjøre Innlandet mer synlig, og vise at dette er en god region både å bo og jobbe i. Det er mange som sperrer øynene opp når vi forteller om hvilke bedrifter og hvilke prosjekter vi arbeider med når vi presenterer det for dem som ikke er herfra. De fleste blir veldig overrasket over hvor mye spennende som egentlig skjer her. Dette må vi bli flinkere til å formidle hvis vi skal tiltrekke oss arbeidskraft som har den kompetansen vi ønsker og trenger, understreker han. – Vi i KPMG er bestandig ute etter folk med en offensiv holdning som ønsker seg spennende kunder og et godt arbeidsmiljø som legger vekt på personlig utvikling. Siste året har vi fått ansatt flotte profiler med lang erfaring fra andre virksomheter. De kommer til oss fordi vi er i vekst, er oppdatert på teknologi, og fordi vi setter pris på spisskompetansen og erfaring.

Mer utdanning Spillmiljøet på Hamar er et godt eksempel på hvordan det kan springe nye næringer ut fra et undervisningsmiljø. Når studenter fra Tromsø, Kristiansand, Gjøvik og Oslo studerer sammen på Hamar, og blir enige om å gå sammen om å starte butikk etter endte studier, så blir de værende på Hamar og etablerer virksomheten sin der siden det var på Hamar de traff hverandre. – Det hadde vært bra for Innlandet hvis vi hadde utdannet mer av den arbeidskraften vi trenger selv. For å få til dette bør det satses på et innlandsuniversitet med utdanning på høyt nivå. Da blir sjansen større for at de som studerer her også vil bosette seg og arbeide her når de er ferdig utdannet. Vi går nok glipp av en del muligheter rett og slett fordi spisskompetansen heller møtes i andre byer, og det hemmer vekstmulighetene våre.

Legg sommerferien til Innlandet Thore Kleppen Partner i KPMG

Kleppen hører sjelden om at tilgang til areal er noen stor utfordring, enten det gjelder tomter til bolig, eller eiendom til næring. Det er vel snarere heller slik at det finnes tilgjengelige næringsarealer og tomter hvor man ønsker nyetableringer og tilflyttere velkommen. – Innlandet er et fint sted å etablere kompetansebedrifter. Vi har stabil arbeidskraft og et attraktivt bo- og oppvekstmiljø. Folk må komme hit og se selv. Hvorfor ikke legge de to første feriedagene til Innlandet i sommer, besøke Mjøsbyene eller ta en tur med Skibladner? Det er på tide at folk får øynene opp for hvor bra det er her, smiler Kleppen.


DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

Les mer på næringslivnorge.no | 19

NYHETER (F.v.) Bård Bringsrud Svensen, innovasjonsleder for bærekraft i Orkla, og Sveinung Jørgensen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet.

FOTO : R U T H S Ø YS E T J EN S EN

Har hastverk med å bli bærekraftige Tekst Erlend Moe

D

et er snart tre år siden verden fikk se bildene av en strandet hval på Sotra med magen full av plast. Plastsøppel ble et stort tema. Orkla Home & Personal Care, selskapet som står bak kjente merkevarer som Zalo, Solidox og Lano, innså at de hadde en utfordring med engangsplasten. Det ble starten på et samarbeid mellom Sveinung Jørgensen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, og Bård Bringsrud Svensen, innovasjonsleder for bærekraft i Orkla.

Testet ville ideer Sveinung Jørgensen hadde gjennom flere år jobbet med å utvikle forretningsmodeller for bærekraftige bedrifter, sammen med forskerkollega Lars Jacob Tynes Pedersen fra Norges Handelshøyskole. De satte i gang med eksperimenter for å utvikle og teste nye ideer for Orkla. Målet var å utvikle bærekraftige alternativer til engangsplasten. De observerte

folk i deres eget vaskerom, de etablerte fokusgrupper og gjorde ulike tester. Var forbrukerne interessert i påfylltjenester for håndsåpe? Ble bærekraftig såpe oppfattet som feminint? – Vi har spilt ideer fram og tilbake. Orkla våget å utfordre hvordan ting gjøres i dag, sier Jørgensen. Mange av ideene ble forkastet underveis, noen har de tatt med seg videre. Nå nærmer de seg fasen hvor ideene kan testes på kundene. Orkla tar steg for steg. Ett steg er produktserien Klar, med mindre kjemikalier og flasker av resirkulert plast. – På kort sikt er økt bruk av resirkulerte materialer helt avgjørende for en mer bærekraftig produksjon. Men vi vil også redusere plastbruken totalt sett, og det er veldig spennende å utforske andre løsninger, sier Bringsrud Svensen.

– Gå inn i et mørkt rom Forskningsprosjektet SustainX er et samarbeid mellom Høgskolen i Innlandet og Norges Handelshøyskole, og har fått støtte fra Forskningsrådet for å bidra til grønn omstilling og bærekraftig innovasjon i norsk næringsliv. – Vår erfaring er at mange ledere opplever det som vanskelig å omskape den generelle kunnskapen om det å drive bærekraftig til en forretningsmodell for dem, sier Jørgensen. Forskergruppa fra HINN og NHH skal «krype inn i hodene» til kunder og de som styrer bedriftene. I tillegg til Orkla skal de jobbe med selskapene WasteIQ og Umoe Restaurants, som driver Burger King. For sistnevnte handler det blant annet om alternativer til rødt kjøtt og mindre matsvinn. Jørgensen mener bedrifter må tørre

å eksperimentere, eller «gå inn i et mørkt rom for å finne lysbryteren», som han sier. – Det må til en stor omstilling for mange bedrifter. I forskernes modell må bedriftene først forstå hvor de står i dag og identifisere behovet for endring. Deretter må de begynne å teste mulige løsninger. Først etter denne grundige prosessen kan den nye forretningsmodellen iverksettes.

Økende interesse Jørgensen og Pedersen har jobbet med bærekraft i næringslivet i over 15 år. De merker en voldsomt økende interesse blant bedriftene. – Bedriftene opplever selv at de har hastverk med å gjøre fundamentale endringer. De er mye mer utålmodige enn for kort tid siden, sier Jørgensen. Bedriftene er bekymret for omdømmet, de er redd for å havne bakpå i forhold til konkurrentene og de ser at bærekraft betyr mye for å holde på ansatte og investorer. – Vi som økonomer er interesserte i å finne nettopp stedet der bærekraft og lønnsomhet møtes. Det er enorme profittmuligheter i å tenke bærekraft og sirkulærøkonomi, sier forskeren ved Høgskolen i Innlandet. Orkla på sin side ser fram til å kunne bruke resultatene av forskningsarbeidet de er del av i utviklingen av produktene. – Jeg både håper og tror at vi vil se lanseringen av mange nye innovative løsninger til dagens engangsbruk i tida framover, spørsmålet er hvor fort det vil skje. Jeg tror vi i framtida vil se at påfylling av hverdagsprodukter skjer i hjemmet, sier Svensen.

FOTO : H Ø G S KO L EN I I N N L A N D E T

Mange bedrifter vil bli grønnere. Hvordan kan de bli det? Kommer framtidas kunder til å ta med tomme beholdere som de fyller opp med håndsåpe i butikken? Eller kanskje de får fylt dem opp hjemme?

Erlend Moe Forskningsformidler ved Høgskolen i Innlandet

Denne artikkelen er produsert i samarbeid med Høgskolen i Innlandet


20 | Les mer på næringslivnorge.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

Denne artikkelen er produsert i samarbeid med NTNU i Gjøvik

FOTO : K EN N E T H K A LS N ES

Har kompetansen Norge trenger NTNU i Gjøvik bygger kompetanse som har høy samfunnsrelevans og har et meget godt utgangspunkt for å levere kunnskap og arbeidskraft. Tekst Tom Backe


DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

Les mer på næringslivnorge.no | 21

E

n rapport som ble lagt frem av det nasjonale Kompetansebehovsutvalget (KBU) tidligere i år viser at Norge og Innlandet trenger arbeidskraft innen helse og omsorg, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og i byggebransjen. – Utviklingsplanen for tverrfaglig satsning frem mot 2025, som NTNU i Gjøvik lanserte i fjor, er et godt svar på KBU-rapporten, sier Jørn Wroldsen, viserektor ved NTNU i Gjøvik. Utviklingsplanen sier hvor NTNU skal satse mest, hvorfor og på hvilken måte. De tre utviklingsområdene i planen er informasjons- og cybersikkerhet, bærekraftige produkter og vareproduksjon, og morgendagens helse- og omsorgstjenester.

Den pågående digitaliseringen i samfunnet medfører en økende digital avhengighet og sårbarhet. Dette gjør at sikkerheten rundt digitaliseringen blir stadig viktigere. Allerede i dag er det sterk etterspørsel etter tjenester og arbeidskraft innen dette fagfeltet. – NTNU i Gjøvik har hatt informasjonsog cybersikkerhet som et strategisk satsingsområde siden 2001. NTNU har i form av forsknings- og utdanningsporteføljen til Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi, det offentlig private samarbeidet Center for Cyber and Information Security og innovasjonsplattformen Norwegian Cyber Range, tatt rollen som en sentral leverandør av kompetanse til samfunnet, fortsetter Wroldsen. NTNU i Gjøvik vil fortsette å understøtte denne satsingen både i form av utvikling av et fremragende forsknings- og utdanningsmiljø, og fokus på anvendelse av informasjons- og cybersikkerhet i andre tematiske områder. De vil også bidra til å videreutvikle NTNU til å bli et internasjonalt ledende universitet innen fagområdet.

Bærekraftige produkter og vareproduksjon I byggebransjen er det også stort behov for kompetanse og arbeidskraft. I tillegg er det stort behov for endringer i hvordan vi produserer varer og tjenester. NTNU i Gjøvik satser på bærekraft, vareproduksjon, digitalisering av vareproduksjonsprosesser, bygg og byggeprosesser, tremekanisk industri og biobaserte produkter. – Med vår virksomhet bidrar vi aktivt inn i et grønt skifte og er med på å skape

fremtidens industriproduksjon. I årene fremover kan omstillingskompetansen i fagmiljøene våre også bidra i læringsprosesser mellom offentlig og privat sektor, forklarer Wroldsen.

Morgendagens helse- og omsorgstjenester – Helse- og omsorgstjenestene er det tredje feltet som trekkes fram i KBUrapporten. Ved å satse på tjenesteforskning, pasientsikkerhet og helsefremming bidrar NTNU i Gjøvik aktivt til innovasjon og tjenesteutvikling i helse- og omsorgstjenesten, og til helsefremming i lokalsamfunn. Dette gjør vi i tett samarbeid med regionens offensive og nysgjerrige helsevesen, sier han. Det er behov for nye tverrfaglige løsninger i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, i spesialisthelsetjenesten, i samhandlingen mellom nivåene og i måtene helse- og omsorgstjenestene organiseres og ledes på. Det nye sykehuset i Innlandet er en attraktiv partner for alle fagområdene på NTNU i Gjøvik.

Simulering som metode Noe annet som pekes på i rapporten fra KBU er at arbeidslivspraksis er en for liten del av høyere utdanning. Ved mange av utdanningene ved NTNU står simulering sterkt. Det gjør at studentene får god praktisk trening før de skal ut i praksis og ut i arbeidslivet. – For eksempel har vi landets første test- og øvingsarena for cyber- og informasjonssikkerhet på tvers av samfunnets sektorer. Denne arenaen har fått navnet «Norwegian Cyber Range». Vi har også MANULAB, som er vårt nasjonale senter for forskning på vareproduksjon. Dessuten har vi et av Nordens fremste simuleringsmiljøer med relevans for

helsetjenesten i Senter for simulering og pasientsikkerhet, understreker Wroldsen.

Kandidat fra NTNU skiller seg ut NOKUT sin årlige Studentundersøkelsene viser at studentene som har obligatorisk praksis som del av sitt studieprogram er svært fornøyde og NTNUs Kandidatundersøkelse viser at ni av ti av studentene som har hatt obligatorisk faglig praksis mener praksisen er nyttig eller svært nyttig. – På grunn av vår unike sammensetting skiller en kandidat fra NTNU seg fra andre kandidater. De kan samhandling, og de har verktøy og metoder til å møte fremtidens behov. Studentene våre på Gjøvik skal møte et faglig utfordrende og samtidig godt og inkluderende læringsmiljø. Vi vet at attraktiviteten til studier og et studiested ikke bare kommer an på det faglige nivået, men også på trivsel og samarbeid. Derfor skal vi vektlegge det gode samarbeidet vi har i regionen enda mer i kampen om de beste studentene, og gjøre Gjøvik og Innlandet til et enda mer attraktivt studiested. Det er mange som snakker om at Innlandet mangler et universitet, og det stemmer jo ikke. Innlandet har et veldig sterkt universitet i NTNU på Gjøvik, avslutter Wroldsen.

FAKTA NTNU i Gjøvik • • •

4000 studenter 440 ansatte 40 nasjoner

Tilbyr utdanninger på års-, bachelor-, masterog PhD-nivå innen Design, Helse, Informatikk, Teknologi og Økonomi og ledelse.

FOTO : T H O R N I ELS EN / N T N U

Informasjons- og cybersikkerhet

FOTO : N T N U

Ved mange av utdanningene ved NTNU står simulering sterkt. Det gjør at studentene får god praktisk trening før de skal ut i praksis og ut i arbeidslivet.

Jørn Wroldsen Viserektor ved NTNU i Gjøvik


22 | Les mer på næringslivnorge.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

INSPIRASJON De som får plass på e-sportlinjen på Bjerkely folkehøgskole kan se frem til et år med egenutvikling, inkluderende felleskap, og ikke minst – mye tid til spilling. Men det er ikke kun skjermtid som står på timeplanen.

FOTO : A N N E- M A R I T H O L M S E T H

– Her kan jeg dyrke lidenskapen min På Bjerkely Folkehøgskole i Innlandet kan elever vie et helt år til å bli en av de beste i sitt favorittspill.

Denne artikkelen er produsert i samarbeid med Bjerkely folkehøgskole

Tar vare på kroppen – Vi har gym før lunsj tre dager i uken. Likt som i annen idrett, jobb, og resten av livet, er det viktig å ta vare på kroppen hvis man skal bli god i e-sport. Etter lunsj er det allikevel satt av god tid til å sette seg ned med sitt valgte spill, og utvikle seg på det man trenger å øve på.

Aspiring pro Robin kaller seg selv en «Aspiring Pro» – med et ønske om å bli profesjonell e-sportutøver - og året på Bjerkely gir han anledning til å fokusere helt og holdent på drømmen. – Her kan jeg dyrke lidenskapen min, sier eleven, som skryter av oppfølgingen han får fra både skolen og lærerne. – Også er det veldig kjekt med det sosiale som skjer utenom skolen. Vi samler oss ofte for å gjøre noe gøy sammen, som for eksempel filmkvelder. Det er også mange som trener sammen utenom gymtimene. Året på Bjerkely kan som sagt gi et løft

Man kan se at selvtilliten blomstrer hos mange, og at de finner trygghet i det sosiale her. for aspirerende dataspillere, men elevene tar også med seg verdifull erfaring til andre deler av livet, mener læreren Gjermund. – Noe av det viktigste i de fleste jobbsammenhenger er å kunne samhandle med andre mennesker, og det får elevene mye trening og erfaring med. I tillegg lærer elevene å jobbe rettet og strukturert mot et mål.

Gjermund Fladby Lærer ved e-sportlinjen på Bjerkely Folkehøgskole

FOTO : A N N E- M A R I T H O L M S E T H

H

er på skolen skiller vi mellom vanlig gaming og e-sport. Hvis du søker plass må det være med et ønske om å konkurrere og bli flink i et kompetitiv spill – slik som Counter Strike, League of Legends, Overwatch og lignende, sier Gjermund Fladby, lærer ved e-sportlinjen på Bjerkely Folkehøgskole. Elever står fritt til å velge spillet de selv ønsker, men læreren oppfordrer til valg av en populær tittel, så elevene har mulighet til å danne lag, diskutere, og samarbeide om å bli bedre i sitt spill. De som får plass på linjen kan se frem til et år med egenutvikling, inkluderende felleskap, og ikke minst – mye tid til spilling. Men det er ikke kun skjermtid som står på timeplanen, forklarer Gjermund.

Spilleøktene handler om å jobbe målrettet mot å bli bedre, forklarer læreren. Ofte handler dette om å se og erkjenne sine egne feil, og å jobbe med disse. Øktene kan være å trene på egne ferdigheter, jobbe i lag, studere taktikker og strategi, og mye mer. For å bli best i e-sport er det allikevel viktig å dra seg selv bort fra skjermen av og til, mener Gjermund, og på Bjerkely er det flust av muligheter til andre aktiviteter med resten av elevene. Neste år går det skoleturer til både Tallin og Budapest, og linjen for e-sport har en årlig klassetur til Dreamhack i Sverige - hvor elever kan konkurrere blant verdenstoppen i flere spill. Robin Norekvål fra Voss er elev på e-sport i år, og han kom på tredjeplass i spillet Overwatch sammen med laget sitt. – En annen i klassen fikk andreplass i Rocket League, forteller eleven.

FOTO : A N N E- M A R I T H O L M S E T H

Tekst Morten Risberg

Blomstrende selvtillit - Ser du en utvikling av elevene i løpet av året? – Helt klart! Man kan se at selvtilliten blomstrer hos mange, og at de finner trygghet i det sosiale her. Det er veldig fint å se utenifra. Mange kommer også i bedre form, da det er mye fokus på fysisk aktivitet, kosthold og gode søvnvaner. Utenom e-sport har Bjerkely flere interessante linjer å tilby. Disse er; Cosplay, Foto, Kreativ Livslære, Spillutvikling, og Tegneserie og Manga.

Robin Norekvål E-sportelev


CARBON GEN 8

Bruk rabattkoden FINANSAVISEN for å få 10% på din neste Lenovo bestilling* www.lenovo.com/no/no/x1carbon


24 | Les mer på næringslivnorge.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

Næringsliv og utdanning i Innlandet fylkeskommune Næringslivet på Innlandet er variert og spennende. Noen av områdets viktigste sektorer er skogbruk, turisme, vareproduksjon, IKT og spillteknologi, landbruk og bioøkonomi. I tillegg til et variert næringsliv, byr området på et stort utvalg av utdanningsmuligheter. Nedenfor får du litt mer innsikt i næringslivet og utdanningsmulighetene i fylket.

Hamar har Norges største miljø for spillteknologi med utspring i Høgskolen Innlandet. NTNU i Gjøvik har en av landets beste utdannelser innen IT-sikkerhet. Både Hamar og Gjøvik huser bedrifter som er ledende i landet innen VR-teknologi.

Innlandet har et av Norges største kompetansemiljøer innen vareproduksjon med hovedsete på Raufoss.

Helt i sør, i og omkring Kongsvinger, finner du en sterk industriregion med 80 industribedrifter i 7 kommuner. Noen av dem er store på det internasjonale markedet, som Mapei med fabrikk og FoU-senter i Nord-Odal.

20% 40%

Landbruk er en sentral næring i Innlandet og står for 20 prosent av landets totale jordbruksproduksjon.

Innlandet kan skilte med flere av Norges sterkeste merkevarer innen reiseliv:

Trysil

Domkirkeodden

Sjusjøen

Skeikampen

Hunderfossen

Prøysenhuset

Hafjell

Maihaugen

Innlandet er Norges største skogsfylke med 40 prosent av avvirkningen fra de norske skogene.

Utdanning Utdanningsmulighetene i regionen spenner bredt. Ønsker du et år på folkehøgskole, kan du velge mellom alt fra reiseliv og ekstremsport til fantasty og teater. Ellers finner du høyere utdanning på både bachelor-, master- og ph.d.-nivå, og noen skoler tilbyr også etter- og videreutdanning.

25 videregående skoler i fylkeskommunal regi, samt seks private.

12 folkehøgskoler (eksempelvis Ringebu folkehøgskole og Toten folkehøgskole)

Høyere utdanning: NTNU i Gjøvik, Fagskolen Innlandet, Høgskolen i Innlandet

© 2020 MEDIAPLANET / ILLUSTRASJONER: GETTY IMAGES / DESIGN: INGVILD HEIA / KILDE: WWW.INNLANDETFYLKE.NO, WWW.NHO.NO


DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

Les mer på næringslivnorge.no | 25

NYHETER Anlegget tar imot matavfall fra husholdninger og biprodukter fra dagligvareforretninger, restauranter, hoteller, storhusholdning og industri, og omdanner det til biogass, våtgjødsel og kompost.

FOTO : M J Ø S A N L EG G E T B I O G AS S

En kompetansearbeidsplass som er viktig for klimaet Tekst Tom Backe

jøsanlegget Biogass holder til på Roverudmyra Miljøpark i Lillehammer. Anlegget tar imot matavfall fra husholdninger og biprodukter fra dagligvareforretninger, restauranter, hoteller, storhusholdning og industri, og omdanner det til biogass, våtgjødsel og kompost. Selskapet eies av 18 kommuner og matavfallet samles inn fra de 250.000 innbyggerne som bor i disse kommunene. I tillegg prosesserer også anlegget innsatsfaktorer fra de fleste store renovasjonsselskapene som Østlandet Gjenvinning, Norsk Gjenvinning, Glør Partner og Ragn Sells. – På toppen av dette tar vi også imot avfall fra Ålesundsregionen, Søre Sunnmøre, Volda og Ørsta, så totalt kjører vi cirka 30.000 tonn med matavfall og biprodukter gjennom anlegget vårt hvert år, sier Tom Werven, daglig leder på Mjøsanlegget Biogass.

består i hovedsak av metan. Noe av gassen brukes til anleggets energisentral der det produseres damp til kokingen av matavfallet. Resten, omkring 90 prosent, blir solgt videre til GLØR som har fått utviklet et anlegg som renser gassen så den kan brukes som drivstoff. Biogassen selges deretter som drivstoff via AGA. Den årlige produksjonen av biogass tilsvarer rundt 2,7 millioner liter diesel. En drivstoffmengde som er nok til å holde 125 busser på veien hvert år. Biogass er klimanøytral fordi den allerede finnes i kretsløpet. Dermed tilføres ikke atmosfæren mer CO2 ved bruk enn ved naturlig nedbrytning, og for hver liter diesel man bytter ut med biogass, reduseres utslippet av CO2 med 2,7 kilo. Bruk av biogass er langt bedre for helsa enn fossilt drivstoff siden den ikke gir utslipp av sot- og støvpartikler og har mye mindre utslipp av nitrogenoksider. Biler som kjører på biogass støyer dessuten mindre enn for eksempel dieselbiler. I dag kjører rundt 40 av eierkommunenes renovasjonsbiler på denne biogassen, i tillegg til mange busser. – Virksomheten vår er bra for klimaet og derfor veldig fremtidsrettet, men vi etterlyser sterkere krav om bruken av biogass. For eksempel syns vi at fylkeskommunen bør stille krav om at busstransporten skal foregå med busser som går på biogass i anbudsprosessene sine. For når de legger ut bussruta på anbud bør de samtidig stille krav om at busselskapene må bruke biogass som er produsert lokalt, påpeker Werven.

Klimavennlig drivstoff

Gjødsel og grønne tak

Under omdanning av matavfallet til biogjødsel, dannes det en gass. Denne gassen

En av restfraksjonene fra biogassproduksjonen egner seg svært godt som

M Denne artikkelen er produsert i samarbeid med Mjøsanlegget Biogass

våtgjødsel siden alle næringsstoffene blir bevart gjennom hele prosessen. I forhold til kunstgjødsel er våtgjødselen langt mer miljøvennlig, fordi det må brukes fosfor som utvinnes av fosfatstein fra gruver i Marokko og andre steder i verden for å lage kunstgjødsel. Fosfor er en ressurs som ikke er fornybar og etter hvert vil tømmes. I biogjødselen fra Lillehammer derimot trengs det ingen tilsetninger, den inneholder både fosfor, nitrogen og kalium. – Mesteparten av gjødselen går til lokale bønder, men vi lager også næringsrik hagejord som vi selger, samt biotak. Produksjonen av biotak tilsvarer et sted mellom 15–20.000 kvadratmeter hyttetak i året, forklarer Werven.

Moderne prosessanlegg Biogassanlegget er et avansert prosessanlegg med mye teknologi, hvor det kreves mye kompetanse. På Mjøsanlegget Biogass ønsker de nå å knytte til seg lærlinger: – Det kan være lærlinger i gjenvinningsfaget, innen mekanikk eller elektrofaget, for virksomheten vår dekker en rekke kompetanseområder, og vi har mye å lære bort, sier Werven.

Planlegger vekst Mjøsanlegget Biogass har akkurat sendt søknad til fylkeskommunen om å utvide anlegget slik at det kan ta imot ytterligere 15.000 tonn i året. – Da kan vi også begynne å ta imot husdyrgjødsel, for der ligger det store uutnyttede ressurser. I det hele tatt jobber vi i en spennende bransje med mye utviklingspotensial, avslutter Werven.

FOTO : M J Ø S A N L EG G E T B I O G AS S

Du har kanskje sett at noen busser kjører på biogass? Men visste du at biogassen kan være laget av bananskallet, kaffegruten og den råtne salaten du kastet i går?

Tom Werven Daglig leder på Mjøsanlegget Biogass.

Mjøsanlegget Biogass er et behandlingsanlegg på Lillehammer som gjør matavfall om til våtgjødsel, kompost og biogass. mjosanlegget.no


Få ting gjort.

Hold samfunnet i gang.

Bruk tiden på noe positivt.

Kontakt din lokale rørlegger.

Det er en utfordrende periode for alle, men det betyr mye at Monica Mæland, vår justis- og beredskapsminister, oppfordrer folk til å holde hjulene i gang og bruke lokale håndverkere. Det håper vi du også vil gjøre. I en vanlig situasjon har Rørkjøps 420 rørleggerbedrifter ventelister på arbeid som skal utføres, men da større prosjekter som inkluderer mange mennesker i stor grad har blitt utsatt, åpner det seg mulighet for å få utført andre type oppdrag. Kanskje du er på hytta og har behov for å få utført rørleggerarbeid der? Eller kanskje du har utfordring med vannlekkasje, defekt varmtvannstank eller tett avløp hjemme? Bruk tiden nå på noe positivt, få ting gjort! Det vil bidra til å holde samfunnet i gang, redusere antall permitteringer og holde liv i lokale bedrifter.


Villeroy & Boch

Vikingbad

Macro

Duravit

Laufen

Armaturjonsson

Westerbergs

Nibe

Hansgrohe

Våre rørleggere sikrer rent vann i hele Norge! Vi har også fagekspertisen som sikrer topp kvalitet på:

BAD I KJØKKEN

KRANER OG SERVANTER

I VASKEROM I VARME I ENERGI

Har du behov for rørlegger? rorlegger@rorkjop.no eller ring 66 77 53 53 (8-16 mandag – fredag) For inspirasjon, følg oss på

rorkjop.no


28 | Les mer på næringslivnorge.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

NYHETER Den 14. januar 2021 er Lillehammer arena, og her møtes representanter fra hele Innlandet, fra næringsliv og politikk til akademia og forvaltning.

FOTO : F R ED ER I K F EI L ER

Tiårets viktigste konferanse Tekst Svein Håvar Korshavn, prosjektleder i Agenda Innlandet

V

i vil samle hele Innlandet om felles mål. Vi vil løfte frem mulighetene og vise hva vi kan. Og vi vil formidle fakta og forutsetninger som skal skape ny vekst i Innlandet. Dette er i korte trekk Agenda Innlandet.

Suksess på første forsøk

Denne artikkelen er produsert i samarbeid med Agenda Innlandet

Den 14. januar 2020 markerte Agenda Innlandet-konferansen på Hamar startskuddet for Innlandet. Vi hadde en fantastisk stemning og gode innlegg og innledere fra hele fylket. Gjennom en tettpakket dag hørte vi statsministeren, fylkesordføreren og fylkesmannen, NHO-sjefen og LO-lederen i spissen for en rekke gode innlegg. Den 14. januar 2021 er Lillehammer arena, og her møtes representanter fra hele Innlandet, fra næringsliv og politikk

til akademia og forvaltning. Til Lillehammer vil statsminister Erna Solberg, NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid og LO-sjef Hans Christian Gabrielsen stille opp til nytt toppmøte i Innlandet, og det vil bli en rekke spennende og viktige innlegg.

Samarbeidet er avgjørende Det norske samarbeidet i arbeidslivet er unikt i internasjonal sammenheng. Agenda Innlandet er basert på et unikt samarbeid mellom fire viktige parter i utviklingen av Innlandet. NHO, LO, Innlandet fylkeskommune og Sparebank1 Østlandet er alle viktige aktører i utviklingen av Innlandet, og har samlet seg for å realisere en felles ambisjon om å løfte frem mulighetene og skape vekst i Innlandet. Samarbeidet som skjer i bedriftene hver dag er noe av det aller viktigste vi har. Med digitalisering, polarisering og stor usikkerhet er samarbeid om gode lokale løsninger viktig. Det gir grunnlag for nødvendig omstilling og skaper verdier og arbeidsplasser.

Innspill og forventninger enda viktigere Sett i lys av koronakrisen må vi gjøre alt vi kan for å få fram innspillene for å få lokalt næringsliv på rett kjøl, for å redde bedrifter og skape nye arbeidsplasser. Det er viktig at vi er tydelige og at sentrale politikere blir bevisste på hvor skoen trykker. Møteplasser mellom politikere

Samarbeidet som skjer i bedriftene hver dag er noe av det viktigste vi har. og næringsliv viktig. Det er nødvendig å utveksle felles erfaringer og dele kunnskap.

FOTO : P R I VAT

Agenda Innlandet er Innlandets viktigste møteplass. 14. januar 2021 vil Lillehammer være vertskap for tiårets viktigste konferanse for Innlandet. Etter nedstengning og koronakrise skal vi ta hverdagen tilbake og få hjulene i gang.

Svein Håvar Korshavn Prosjektleder i Agenda Innlandet

Flere på venteliste Vi vil selvsagt legge myndighetenes retningslinjer og smittevern til grunn når vi planlegger Agenda Innlandet-konferansen i 2021. Det er derfor i dag ikke fastsatt hvor mange deltakere det vil være plass til. På Hamar hadde vi imidlertid venteliste og flere som ikke fikk delta. Vi forventer derfor fullt hus også på Lillehammer. Vi oppfordrer derfor til å melde seg på tidlig. Vi vil åpne for påmelding til Agenda Innlandet-konferansen tidlig i september. Vi kan allerede nå garantere et høyaktuelt program med solide innledere. Med et helt spesielt 2020 som bakteppe er det ingen tvil om at Agenda Innlandet 2021 vil bli tiårets viktigste konferanse og Innlandet står øverst på vår felles agenda. Vel møtt til Lillehammer 14. januar!

Agenda Innlandet -konferansen er Innlandets viktigste møteplass for næringsliv, politikk, forvaltning, forskning og utdanning. agendainnlandet.no


Rein luft fra fjellheimen

Interfil er Norges ledende ventilasjonsfilter produsent med fabrikk i Skjåk. Vi har fokus på topp produktkvalitet, fleksibilitet, produktsertifiseringer og generelt høy kundetilfredshet. Med det fantastiske bakteppe vi har, med rene naturressurser og landets reneste luft, påstår vi at vi vet hvordan ren luft skal være.

Adresse: Industrivegen 80, 2690 Skjåk Telefon: (47) 902 70 077 | E-post: post@interfil.no

www.interfil.no


30 | Les mer på næringslivnorge.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

NYHETER

FOTO : EBA

Dersom lærlingene er flinke til å tilpasse seg arbeidslivets spilleregler og består fag-/svenneprøven, så er sjansen stor for at de får fast jobb hos dem.

Bindeleddet mellom byggherren og entreprenøren En god dialog og en god forståelse mellom kunden og entreprenøren er viktig for gode løsninger og et godt resultat. Deling av kunnskap og informasjon vil gi en bedre forståelse for entreprenørenes hverdag. Tekst Marte Frimand

Denne artikkelen er produsert i samarbeid med EBA

EBA Innlandets medlemmer er alt fra små og mellomstore bedrifter til de helt store entreprenørselskapene. Blant medlemsbedriftene finner vi blant annet lokalentreprenørene Ecosør på Hamar, Syljuåsen på Gjøvik, Martin M. Bakken på Elverum, og Hagen og Godager på Stange. Av de større bedriftene finner vi Betonmast og Veidekke. Gjermundshaug forteller at de i fjor hadde en samling der de inviterte både innkjøpere og entreprenører til dialog. - Det tror jeg mange syntes var nyttig. Vi delte kunnskap og informasjon, og prøvde å få til en forståelse for entreprenørenes hverdag. Blant annet rundt

Hjelper til med lærlingene En annen viktig arena for EBA Innlandet, er lærlingene. Byggopp er EBAs opplæringskontor for bygg- og anleggsteknikk. Deres rolle er å være en støttende og rådgivende partner i arbeidet med lærlinger. - Vi har blant annet et ansvar for at medlemsbedriftene gir den opplæringen lærlingen har krav på. Vi ordner med alt det formelle rundt læreforholdet, slik at bedriften kan konsentrere seg om opplæringen, sier Tor-Åge Brekkvassmo, leder for Byggopp Innlandet. Det betyr blant annet at Byggopp tar seg av kontakten med myndighetene, tegner lærekontrakt og melder lærlingen opp til fag-/svenneprøven.

Kvalitetssikrer opplæringen - Vi holder også kurs for både lærlingen og fagansvarlige ute i bedriftene, og vi deltar på halvårssamtalene med lærlingene. En viktig måte å kvalitetssikre opplæringen på for både oss som

Ole Gjermundshaug Styreleder i EBAI

FOTO : EBA I N N L A N D E T

Vil tidligere inn i prosessen

viktigheten av at entreprenøren bidrar i en tidlig fase. Vi entreprenører sitter ofte med god kompetanse og har lyst til å bidra tidligere i prosessen, forteller Gjermundshaug.

FOTO : P R I VAT

V

i jobber kontinuerlig med å få en god dialog mellom kunden og entreprenøren. Vi prøver å påvirke premissene og kontraktsformene, og ønsker en balansert risiko rundt kontrakter og utføring, sier Ole Gjermundshaug, styreleder i Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg Innlandet (EBAI). Han legger til at EBA Innlandet har en god dialog med både kommunene og med fylkeskommunen, samt med Statens vegvesen og Bane NOR.

opplæringskontor, lærling og lærebedrift, er dokumentasjonsverktøyet lærlingen loggfører opplæringen sin i, forteller Brekkvassmo. Dersom det oppstår utfordringer i læreforholdet, skal Byggopp være en god diskusjonspartner for både lærlingen og bedriften, og hjelpe til med å løse problemene.

Stor sjanse for jobb - Profilering av Byggopp og våre medlemsbedrifter ser vi også som en svært viktig oppgave. Vi ønsker å markedsføre våre medlemsbedrifter som de attraktive lærebedriftene de er. Da må vi være synlige i lokalmiljøet, besøke skolene som vi rekrutterer lærlingene fra, delta på messer og bygge gode relasjoner til alle våre samarbeidspartnere, sier Byggopp-lederen. - Det er viktig at vi også er tidlig ute med å markedsføre lærlingordningen og bedriftene våre til elever før de skal velge videregående skole. Vi markedsfører yrkesfag for alle de mulighetene det gir, sier Brekkvassmo, og legger til at dersom lærlingene er flinke til å tilpasse seg arbeidslivets spilleregler og består fag-/ svenneprøven, så er sjansen stor for at de får fast jobb hos dem.

FAKTA

Tor-Åge Brekkvassmo Leder for Byggopp Innlandet

• Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) er en bransjeforening for entreprenører. • 250 medlemsbedrifter med til sammen 25.000 ansatte er tilsluttet EBA. Det gjør EBA til den største bransjeforeningen i BNL. • EBA har ni lokalavdelinger i hele landet, blant annet i Innlandet. • Byggopp er EBAs opplæringskontor for bygg- og anleggsteknikk.


mtid

IKEA Handelspark Nord

IKEA Handelspark:

– Demografisk sett er dette Innlandets Schmidt kjøkken, Kvik, Volmax og HANDELSNÆRINGENS mest optimale sted for plasskrevende Burger King, som forøvrig åpner om FRAMTID I INNLANDET handel, sier Øystein Holtet. Han er admi- bare et par måneder. IKEA Handelspark er et handelsområde nistrerende direktør i Olrudgruppen AS – Allerede i august kan du nyte en saftig som gir flere bedrifter mulighet til å ha en som står bak IKEA Handelspark i Nydal, Whopper i Furnes, så det er bare å glede markedsposisjon i Innlandet. rett nord for Hamar. Her bygger, leier de seg, sier Holtet fornøyd. Bedriftene som – Handelsparken bidrar til å styrke nærut og selger tomter. allerede ligger i handelsparken generer ca. ingsutviklingen og bekrefter at regionen er – For store bedrifter som ønsker å etablere 2,6 millioner årlige kundebesøk, og har en sentrum i Innlandet, sier Holtet. Han ser at seg er dette en gyllen mulighet, poengterer årsomsetning på mer enn 3,5 milliarder kro- flere og flere søker mot Hamarregionen, Holtet. Området ligger på den mest sentra- ner. Det er allerede en del ulike næringer på fordi det er der det er sterkest vekst og le tomta i hele regionen, slik at det er enkelt området, men Oldrudgruppen ønsker seg mest handel. – Handelsnæringen er i endring, noe for alle å komme seg dit på kortest mulig tid. både nye og enda flere av samme type som som betyr at vi må forvente at mye av den allerede er etablert der fra før. Det er også en Lokasjonen er på begge sider av E6 med god IKEA Handelspark er Innlandets metropol når plasskrevende handelen vil være regionalt. spesiell næring de kunne tenke seg mer av. adkomst og synlighetdet fra den nye fire-felts kommer til utvikling av regional handel. Det medfører at flere større butikker kommotorveien. Hele det nye tomteområdet – For å skape enda større variasjon er vi IKEA Handelspark er Innlandets metropol når dethar kommer utvikling av regional handel. 15 solide handelskonsepter alleredetiletablert dekker et areal på 120.000 kvadrat- spesielt interessert i å få inn byggevarefor- mer til å havne hos oss. Vi har for eksempel seghar i området, i år kommer det tre til. og i år kommer det tre til. 15 solide handelskonsepter alleredeog etablert seg i området, meter, og har et mål om utbygging av næ- retninger, forteller Holtet, og poengterer allerede flyttet bilforretninger og annen ringsbygg for plasskrevende varehandel samtidig at dette ikke er et område for bilrelatert virksomhet fra Hamar sentrum og opp til vårt område, forteller Holtet. på 90.000 kvadratmeter. detaljhandel. – Det er regulert for plasskrevende, pro- Derfor mener han slike etableringer beHØY AKTIVITET fesjonsrettet og engroshandel, i tillegg til krefter at plasseringen er optimal, både for nye og eksisterende bedrifter. – I løpet av ti år har 15 solide handelskon- lager og kontor. 42 – Vi er godt fornøyd med vår beliggensepter etablert seg i området, og i år komI løpet av de siste ti årene er det opprettmer det tre til, forteller Holtet, som er foret ca. 800 arbeidsplasser i forbindelse med het, og er sikre på at dette kommer til å Schmidt kjøkken, Kvik, Volmax og – Demografisk sett er dette Innlandets HANDELSNÆRINGENS nøyd med antallet nyetableringer. Noen handelsparken, og Holtet forventer at dette bli framtiden for plasskrevende handel i mest optimale sted for plasskrevende Burger King, som forøvrig åpner om FRAMTID I INNLANDET av aktørene er blant annet Møbelringen, tallet etter hvert vil stige til godt over 1000. Innlandet.

Handelsnæringens framtid Handelsnæringens framtid i Hamarregionen i Hamarregionen IKEA Handelspark:

IKEA Handelspark er Innlandets metropol nårHandelspark Nord IKEA det kommer til utvikling av regional handel. 15 solide handelskonsepter har allerede etablert seg i området, og i år kommer det tre til.

handel, sier Øystein Holtet. Han er administrerende direktør i Olrudgruppen AS som står bak IKEA Handelspark i Nydal, rett nord for Hamar. Her bygger, leier de ut og selger tomter. – For store bedrifter som ønsker å etablere seg er dette en gyllen mulighet, poengterer Holtet. Området ligger på den mest sentrale tomta i hele regionen, slik at det er enkelt for alle å komme seg dit på kortest mulig tid. Lokasjonen er på begge sider av E6 med god adkomst og synlighet fra den nye fire-felts motorveien. Hele det nye tomteområdet dekker et areal på 120.000 kvadratmeter, og har et mål om utbygging av næringsbygg for plasskrevende varehandel på 90.000 kvadratmeter. HØY AKTIVITET

– I løpet av ti år har 15 solide handelskonsepter etablert seg i området, og i år kommer det tre til, forteller Holtet, som er fornøyd med antallet nyetableringer. Noen av aktørene er blant annet Møbelringen,

bare et par måneder.

– Allerede i august kan du nyte en saftig Whopper i Furnes, så det er bare å glede seg, sier Holtet fornøyd. Bedriftene som allerede ligger i handelsparken generer ca. 2,6 millioner årlige kundebesøk, og har en årsomsetning på mer enn 3,5 milliarder kroner. Det er allerede en del ulike næringer på området, men Oldrudgruppen ønsker seg både nye og enda flere av samme type som allerede er etablert der fra før. Det er også en spesiell næring de kunne tenke seg mer av. – For å skape enda større variasjon er vi spesielt interessert i å få inn byggevareforretninger, forteller Holtet, og poengterer samtidig at dette ikke er et område for detaljhandel. – Det er regulert for plasskrevende, profesjonsrettet og engroshandel, i tillegg til lager og kontor. I løpet av de siste ti årene er det opprettet ca. 800 arbeidsplasser i forbindelse med handelsparken, og Holtet forventer at dette tallet etter hvert vil stige til godt over 1000.

IKEA Handelspark er et handelsområde som gir flere bedrifter mulighet til å ha en markedsposisjon i Innlandet. – Handelsparken bidrar til å styrke næringsutviklingen og bekrefter at regionen er sentrum i Innlandet, sier Holtet. Han ser at flere og flere søker mot Hamarregionen, fordi det er der det er sterkest vekst og mest handel. – Handelsnæringen er i endring, noe som betyr at vi må forvente at mye av den plasskrevende handelen vil være regionalt. Det medfører at flere større butikker kommer til å havne hos oss. Vi har for eksempel allerede flyttet bilforretninger og annen bilrelatert virksomhet fra Hamar sentrum og opp til vårt område, forteller Holtet. Derfor mener han slike etableringer bekrefter at plasseringen er optimal, både for nye og eksisterende bedrifter. – Vi er godt fornøyd med vår beliggenhet, og er sikre på at dette kommer til å bli framtiden for plasskrevende handel i Innlandet.

– Demografisk se mest optimale s handel, sier Øyste nistrerende direkt som står bak IKEA rett nord for Ham ut og selger tomte – For store bedrif seg er dette en gyl Holtet. Området lig le tomta i hele regio for alle å komme se Lokasjonen er på be adkomst og synligh motorveien. Hele d dekker et area meter, og har et m ringsbygg for pla på 90.000 kvadratm HØY AKTIVITET

– I løpet av ti år ha septer etablert seg mer det tre til, fort nøyd med antalle av aktørene er bla

43

43


32 | Les mer på næringslivnorge.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

Styring er en evig balansegang mellom for mye og for lite. Det blir litt som å kjøre bil.

FOTO : U N S P L AS H

Hvordan styre en digitaliseringsprosess?

Denne artikkelen er produsert i samarbeid med A-2 Norge

Digitalisering kan skje på svært mange måter i forskjellige typer virksomheter. Derfor finnes det åpenbart ikke noen enkel fremgangsmåte som passer alle tilfeller. Generalisering av suksesshistorier vil derfor ofte være mer villedende enn nyttig, hvis man ikke er krystallklar på forutsetningene.

D

igitalisering innebærer imidlertid en investering for virksomheten og bør behandles som alle andre investeringer. Det betyr at det må være mulig å beregne, eller i hvert fall sannsynliggjøre, at man kan få mer tilbake enn hva det hele koster. Det kan være svært vanskelig eller umulig å beregne alle effektene av digitalisering, men det må i hvert fall

klargjøres hvilke effekter man mener kan oppnås og sannsynliggjøre at verdien av disse er større enn de nødvendige investeringene. Små investeringer med lav risiko krever selvsagt ikke samme grad av begrunnelse som store investeringer med høy risiko.

Lønnsom digitalisering Hvis det er sannsynliggjort at digitaliseringen vil være lønnsom, bør den gjennomføres med lavest mulig kostnad og risiko. For å redusere gjennomføringsrisikoen vil det ofte være fornuftig å prøve ut en del kritiske forhold først og legge til rette for nødvendig læring underveis. Dette vil også kunne fremme innovasjon som vil sikre de positive effektene av digitaliseringen. Det må derfor være aksept for å prøve og feile noe, spesielt på nye og kritiske områder. Men det er dumt å bruke mye ressurser på å prøve ut noe andre har gjort tidligere, og det er lurt å lære av andres erfaringer, samt å tenke seg litt om på forhånd, slik at man unngår de mest åpenbare feilene. Samtidig må man erkjenne at en organisasjon ofte også må lære av egne erfaringer og gå gjennom noen stadier i en modningsprosess.

Må tilpasses forholdene Styring er en evig balansegang mellom

Det vil ofte være fornuftig å prøve ut en del kritiske forhold først og legge til rette for nødvendig læring underveis. for mye og for lite. Det blir litt som å kjøre bil. Det gjelder å holde seg innenfor både venstre og høyre del av kjørebanen, og farten må være tilpasset vær, føre, trafikk samt veiens utforming og tilstand. Det finnes derfor ikke noen helt enkle og entydige kjøreregler, bortsett fra å tilpasse farten og kjøringen etter forholdene. Styring av investeringer i digitalisering og bruk av virkemidler må også tilpasses forholdene, noe som virker ganske selvsagt, men som ofte forsvinner i iveren etter å oppnå resultater hurtig og følger med i tiden.

FOTO : L I N E S LOT N ÆS

Tekst Sigurd Skjæveland

Sigurd Skjæveland Daglig leder i A-2 Norge

Sigurd Skjæveland etablerte A-2 Norge i 2003, og er i dag partner og daglig leder. Før Sigurd etablerte A-2 jobbet han i Accenture i 19 år, hvorav de siste ti årene som partner. Han har en omfattende erfaring fra en lang rekke store og kompliserte digitaliseringsprosesser.


Hamar Næringspark Nord ligger ved HIAS/Sirkula miljøpark, Ragn-Sells og Veidekke Industrier. Eiendommen er sentralt plassert i Innlandet med nær forbindelse med E6. Innlandets største område for næringseiendom.

315 000

950

Nytt næringsareal på 315 000 kvadratmeter sentralt plassert i Innlandet

Avstand fra ny 4-felts E6 er 950 meter

UTBYGGER Dobloug Entreprenør AS Engomsvingen 7, Trehørningen 2323 Ingeberg www.doblougentreprenor.no

Kontaktperson Joar Grini Telefon 900 25 870 e-post joar@hamarnn.no


34 | Les mer på næringslivnorge.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

NYHETER

FOTO : SW I X

SWIX har over lengre tid arbeidet for å utvikle alternative, fluorfrie skismøringsprodukter som skal gi like god glid. Det har gitt gode resultater.

God glid for miljøets beste Etter iherdig innovasjonsarbeid over flere år har SWIX klart å utvikle fluorfrie smøreprodukter som presterer på elitenivå. Tekst Tom Backe

F

or å få best mulig glid har det vært vanlig å blande fluor inn i skismøringen. Problemet er imidlertid at noen av fluorforbindelsene som har blitt brukt i skismøring er skadelig for miljøet og mennesker. I 2018 kom EU med et direktiv som gjør det forbudt å selge produkter som inneholder såkalt c-8 kjemi. Reglene trer i kraft i juli 2020. I november 2019 kom også det internasjonale skiforbundet (FIS) med et fluorforbud. Forbudet betyr at all bruk av fluorholdige produkter ikke er lov fra og med kommende skisesong (2020/2021) i FIS sine konkurranser. Det innebærer alt fra verdenscup til langløp som Birkebeinerrennet og kretsrenn i Norge. Men betyr dette slutten på raske ski og godt feste? På ingen måte.

Helt fluorfritt

Denne artikkelen er produsert i samarbeid med SWIX

SWIX har over lengre tid arbeidet for å utvikle alternative, fluorfrie skismøringsprodukter som skal gi like god glid. Det har gitt gode resultater: – Fra 2015 til i dag har antallet produkter som inneholder fluor gått ned fra rundt 40 prosent til 20 prosent. Imidlertid er målet vårt at vi utelukkende skal ha helt fluorfrie produkter inneværende sesong. Til vinteren

lanserer vi en helt ny linje med fluorfrie smøreprodukter som vil være tilgjengelig for salg i butikkene, sier Åge Skinstad, direktør for produktutvikling av hardvare i Brav, og som blant annet har ansvar for merkevaren SWIX.

Et grundig utviklingsarbeid Fluor er et konkurranseprodukt som først og fremst utøvere på det høyeste nivået har hatt nytte av i jakten på marginer. – For to år siden hadde vi utviklet de første produktene som var tilpasset det nye regelverket fra EU. Siden den gang har vi kun forsket på fluorfrie alternativer, sier Christian Gløgård, sjef for forskning og produktutvikling i SWIX. For å oppnå målsetningen om å skape best mulig glid i en fluorfri verden vil SWIX nå i større grad begynne å levere en totalpakke til kundene sine. Det betyr at de i tillegg til de rene smøreproduktene også vil levere enda mer og bedre kunnskap om hvordan produktene påføres. – Fluorproduktene var nærmest som en alt-i-ett problemløser for å skape god glid. Uten fluor trenger vi flere virkemidler å spille på for å oppnå like gode resultater. Det dreier seg om alt fra hvordan skiene skal slipes til applikasjonsmetoder og etterbehandling slik at

Eventyret om SWIX startet med en uheldig svenske på dårlige ski. Les mer på: swixsport.com/no

sluttresultatet blir best mulig, fortsetter Gløgård. Norges Forskningsråd støtter et prosjekt som skal redusere fluorbruken. Prosjektet heter «Nano-to-glide» og her er blant annet Madshus, SWIX, Sintef og NTNU deltakende aktører. I prosjektet arbeider de med hele verdikjeden og ser på alle faktorer som er viktig for den totale skiopplevelsen. – Vi trenger ulik kompetanse for å lykkes. Noen har kjemisk kompetanse, mens andre er eksperter på snø og friksjon. Med tilgang på den beste kompetansen vi har i Norge bygger vi opp mye verdifull kunnskap som vi deler. Parallelt driver vi en kontinuerlig produktutvikling av våre egne produkter, tilføyer han.

Bedre glid uten fluor Åge Skinstad forklarer at det også har vært viktig å ta hensyn til holdningene i skimiljøet: – Mange mente at fluor var et kvalitetsstempel som nærmest var en garanti for god glid. Men nå har vi utviklet produkter som faktisk er bedre enn de gamle produktene. Dette handler om en helhetlig forståelse for hvordan forarbeidet skal gjøres, hvordan produktene skal legges og hvordan det skal etterbehandles, sier han. – Vi støtter de ulike fluorforbudene som har kommet fra FIS og Norges Skiforbund, og vi har vært en aktiv samarbeidspartner som blant annet har jobbet sammen med Folkehelseinstituttet og utarbeidet smørevettregler. Det er naturlig for oss å støtte dette arbeidet, for vi ønsker at langrennssporten både skal være miljøvennlig og bærekraftig. Det bidrar denne innovasjonsutviklingen til, avslutter han.


Hunderfossen - Foto: Joakim Mangen

Eventyret ditt starter her Lillehammer og Gudbrandsdalen

Topp 5 opplevelser i Lillehammer & Gudbrandsdalen 1. Lillehammer Olympiske Bob og Akebane Fart og spenning

4. Maihaugen Lær om tradisjon og levemåte:

I Olympiaparken, finner du den eneste bob- og akebanen i Skandinavia. Er du klar for en skikkelig utfordring, enten du er barn eller voksen. Barn fra 10 år, som har med en forelder, kan være med og kjøre. Moro for hele familien! På vinteren kan du velge mellom bobraft, taxibob og skeleton og på sommeren kan du oppleve en fartsfylt tur med hjulbob.

På Maihaugen er det spennende aktiviteter, vakre omgivelser og gode opplevelser for hele familien. Maihaugen er det største friluftsmuseet i Norge og har mer enn 200 bygninger fra 1200-tallet og fram mot i dag. I det idylliske friluftsmuseet er det fint å rusle rundt og få inntrykk av hvordan vi levde før i tiden. Museet er åpent hele året.

2. Hunderfossen Eventyrpark Ta barna med på eventyr

5. Rafting i Sjoa Norges beste raftingelv

Hunderfossen Eventyrpark i Lillehammer er en av Norges mest populære turistattraksjoner. Her er mer enn 60 attraksjoner og severdigheter. Familieparken har innlandets største utvalg av aktiviteter og opplevelser for barnefamilier, med hovedfokus på familier med barn fra 1-13 år. Opplev også Hunderfossen Vinterpark med spektakulær underholdning, iskatedral og Skandinavias sydligste snøhotell.

Sjoa er kjent som Norges og en av verdens beste raftingelver. Her kan du oppleve spenning med Go Rafting Sjoa og Sjoa Raftingsenter på elva i fantastiske omgivelser. Du kan velge turer på ulike nivåer, tilpasset ønske og erfaring. Prøv også juving, elvebrett, rappellering, klatring og mange andre spennende aktiviteter.

3. Hafjell Fart og Adrenalin sommer og vinter Vil du prøve deg på downhill er Hafjell Bike Park ledende i Norge på heisbasert sykling. Her finner du løyper tilpasset alt fra nybegynnere til drevne syklister. Hafjell har også fantastiske muligheter for sykling på Øyerfjellet. På vinteren er Hafjell blant Norges mest snøsikre skidestinasjoner. Her finner du et stort utvalg av løyper uansett ferdighetsnivå.

Maihaugen - © Visit Lillehammer

Hjulbob - © Lillehammer Olympiapark

Dette er kun et lite utvalg av opplevelser fra regionen:

Kort vei til nye Eventyr www. lillehammer.com

Hafjell Bike Park - © Alpinco

Rafting Sjoa - © Go Rafting


36 | Les mer på næringslivnorge.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

INSPIRASJON Or aut officata nullenis vella sam natia in consequam sunti ad maximolut atem res quam fuga. Rum nus dolestem am, iliquat emquam que reius, quidusae quae. Quid que odita eosanimaio. Nemque

FOTO : SY K EH U S E T I N N L A N D E T

Et innovasjonscase for utvikling av framtidens helse- og omsorgstjenester Tekst Ingeborg Hartz

Morgendagens helsepersonell har det samme hjertet for pasientene, men tenker annerledes og jobber smartere.

H

elsetjenester er i endring for å sikre bærekraft og kvalitet inn i fremtiden. Behovet for ny kompetanse, nye arbeidsformer og økt samhandling preger utviklingen. Et teknologisk skifte venter helse- og omsorgssektoren, der innføring av digitale pasientjournaler, mobile arbeidsflater, e-konsultasjoner og muligheter til å følge opp pasienter i hjemmet vil endre sykehusenes kompetansebehov. Den medisinske og teknologiske utviklingen gjør det mulig å tilby tjenester nærmere pasientens hjem, uten at pasienten må innlegges på sykehus. Mer komplekse tilstander vil kreve mer spesialisert kompetanse, større fagmiljøer og tverrfaglig samarbeid.

Et innovasjonscase Sykehuset Innlandet utvikler nå en ny sykehusstruktur som skal legge til rette

for disse utviklingstrekkene. Et nytt Mjøssykehus med et samlet tilbud innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være det faglige knutepunktet. Samhandling med kommunehelsetjenesten og utvikling av desentraliserte og prehospitale tjenester skal knytte Innlandet sammen i et nettverk av tjenester. På mange måter er hele helsetjenstesystemet i Innlandet et innovasjonscase for utvikling av framtidens helse- og omsorgstjenester. Vi trenger forsknings- og innovasjonsprosjekter som bidrar til utvikling, og ser nødvendigheten av å være utadvendte, søke samarbeid med kommuner, næringsliv og akademia for å få dette til. Vi er blant annet med i folkehelseklyngen HelseINN, som skaper møteplasser og mobiliserer til samarbeid mellom sykehus, kommuner, bedrifter, frivillige aktører og akademia om utvikling av smartere helsetjenester. Dette er en viktig samspillsarena for oss. Spesialist- og kommunehelsetjenesten kjenner behovet, og bedriftene sitter i mange tilfeller på løsningene som kan bidra til et smartere, bedre og mer likeverdig tilbud til pasientene. Vi er også med i næringsklyngen VRINN, som utvikler fremtidens læringsløsninger ved bruk av «omsluttende teknologier», som VR, AR og spillifisering. I dag bruker vi for eksempel VR innen simulering av akutte og krevende situasjoner i psykisk helsevern, der helsepersonell og studenter øver på individuelle

ferdigheter og samhandling. Vi bruker også VR i terapeutisk behandling innenfor alderspsykiatri, og utforsker stadig nye områder der vi kan ta i bruk VR-teknologi, blant annet innen opplæring av ansatte i å gi elektrosjokk (ECT)-behandling.

Store muligheter ved samarbeid Det er store muligheter ved å samarbeide med flere ulike aktører. Ikke minst drar vi stor nytte av å kunne løfte våre uløste problemstillinger inn som «case» i forsknings- og innovasjonsprosjekter med spisskompetanse på andre områder enn helse, men som likevel er sentrale når smartere helsetjenester skal utvikles; som innen teknologi og kunstig intelligens, informasjonssikkerhet, tjenestedesign, logistikk, optimalisering og flyt i arbeidsprosesser. Flere forsknings- og innovasjonsprosjekter skal bidra til utviklingen. Ett eksempel er prosjektet «Digital samhandling i pasientforløp». Her tester og utvikler vi digital næroppfølging av pasienter (digital poliklinikk). I tillegg prøves hands-free, stemmestyrt videokommunikasjonsutstyr ut i de prehospitale tjenestene for å kunne veilede og støtte ambulansepersonell på avstand i det store Innlandet. Vi forventer at slikt utstyr skal kunne gi mulighet for raskere og riktigere diagnostisering og behandling, riktigere valg av transportmåte og rute, og ikke minst mindre unødvendig transport av pasienter til sykehus.

Sykehuset Innlandet er ett av elleve helseforetak som inngår i det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst. Virksomheten omfatter spesialisthelsetjenester innenfor somatikk og psykisk helsevern. sykehusetinnlandet.no

Denne artikkelen er produsert i samarbeid med Sykehuset Innlandet


Attraktivt å bo i Innlandet JOMFRU BAKKES VEI 1-4

KUN ILLUSTRASJONSBILDER

Liakollen, et populært boligområdet, men nærhet til både skole og barnehage med flotte turmuligheter. Flotte kjedede eneboliger over to etasjer, her kommer man inn i en romslig entre med skyvedørsgarderobe, det ligger også to soverom her nede, det største med egen walk-in garderobe med skyvedører. Videre inn i boligen er det god plass for en liten tv-krok, badet er på hele 10,2 m2, det er også en bod på 6 m2. Når man går videre opp trappen kommer man opp i en lys fin stue med åpen mot kjøkken. Her oppe er det også et sove rom og et bad. Utenfor stue ligger en flott stor terrasse på hele 38 m2 med flott utsikt over Kongsvinger.

BOGERÅSEN Beliggenhet: Med sin landlige, men likevel sentrale beliggenhet er Bogeråsen et flott sted å være for både voksne og barn. Flotte omgivelser i et sentralt område. Vi er opptatt av å skape et trygt og sosialt miljø i våre boligfelt. Bogeråsen er et trivelig område bestående av både leiligheter, rekkehus og eneboliger, noe som skaper et godt og mangfoldig miljø. Som beboer her vil du bli en del av et fellesskap med mennesker i alle aldre, i et område som har mye å by på for store og små. Den landlige beliggenheten gjør at Bogeråsen er et fredelig nabolag med lite biltrafikk. NATUREN SOM NABO Bogeråsen er et svært familievennlig område med gang- og sykkelstier, oppkjørte løypenett på vinterstid og turstier hele året. Skogen ligger like i nærheten, noe som legger til rette for flotte naturopplevelser for store og små. Boligfeltet ligger sørvestvendt til i et solrikt og skrånende terreng. Du kan nyte utsikten

Les mer på www.blockwatne.no

over Glomma og skogkledde åser rett utenfor ditt eget vindu. Her bor du nært byen, samtidig som det er flotte turmuligheter like i nærheten. Bogeråsen har derfor det som skal til for at du skal kunne leve et aktivt og godt liv. ALT DU TRENGER I HVERDAGEN Som beboer på Bogeråsen har du også kort vei til alt du trenger i hverdagen. Det er både barnehage, skole, fritidsaktiviteter og dagligvarekjede like i nærheten, i tillegg til at det er korte avstander til både naturen og bylivet. Det er rundt fire kilometer fra Bogeråsen til Kongsvinger sentrum, og det er gangavstand til nærmeste bussholdeplass. Du har derfor gode muligheter til å oppleve det beste av både by og natur når du bor i dette området. På Bogeråsen bygger vi tre flotte bygg med 4 leiligheter i hvert bygg – store 4-roms leiligheter.


du at Innlandet er Visste du Visste at Innlandet er krydret med nasjonale museer? krydret med nasjonale museer? Visste du atbyr Innlandet Anno – Museene i Hedmark på både tradisjonelle oger unike museer, spredt over halve Innlandet – fra de dypeste skoger til Anno – Museene i Hedmark byr på både tradisjonelle og unike urbane strøk, hvor verdensstjerner har blitt født. Edvard Munchs krydret nasjonale museer? museer, spredt over halve Innlandet – framed de dypeste skoger til første skrik ble gjort i Løten, mens Kirsten Flagstads stemmeprakt urbane strøk, hvor verdensstjerner har blitt født. Edvard Munchs først utfoldet seg i Strandstuen, midt i Hamar sentrum. første skrik ble gjort i Løten, Kirsten iFlagstads Annomens – Museene Hedmarkstemmeprakt byr på både tradisjonelle og unike først utfoldet seg i Strandstuen, midt i Hamar sentrum. spredt halve Innlandet – fra de– dypeste skoger til Fra museer, sør til nord kan duover oppleve våre mange museer flere strøk, hvorsom verdensstjerner blitt født. Edvard Munchs medurbane nasjonalt ansvar, Kvinnemuseet, har Norsk skogmuseum, Fra sør til nord kan du oppleve våre mange museer – flere første skrik ble Løten, mens Kirsten Flagstads stemmeprakt Glomdalsmuseet oggjort Norski utvandrermuseum. Men alle forteller med nasjonalt ansvar, som Kvinnemuseet, Norsk skogmuseum, først historier. utfoldet seg i Strandstuen, midt i Hamar sentrum. de unike Glomdalsmuseet og Norsk utvandrermuseum. Men alle forteller de unike historier. Fra sør til nord kan du oppleve våre mange museer – flere

med nasjonalttilansvar, Kvinnemuseet, Norsk skogmuseum, Velkommen oss isom sommer!

Glomdalsmuseet og Norsk utvandrermuseum. Men alle forteller

Velkommen tilwww.annomuseum.no oss i sommer! de unike historier. www.annomuseum.no

Velkommen til oss i sommer! www.annomuseum.no


Bjørneparken:

Spennende opplevelser, magiske møter – og en viktig nyhet i 2020! Kom til Bjørneparken og opplev våre 2 nye Amurleoparder! Bjørneparken engasjerer seg for bevaring av disse truede dyrene, og nå kan du se Igor & Zino i våre fantastiske omgivelser i Flå. I tillegg får du se bjørnene mates, møte ulvene på ulvefjellet, se gaupa leke og treffe på mange av de andre dyrene våre på Setra. Vi har god plass og gode rutiner. Velkommen! Les mer og kjøp billetter på Bjørneparken.no


Trenger din virksomhet å bygge felles kompetanse for å lykkes med digital transformasjon? A-2s konsulenter har bistått i noen av de mest spennende digitaliseringsprosjektene i Norge, og vet at kompetanse er en suksessfaktor. Digital transformasjon handler om mer enn teknologi, og er egentlig virksomhetsutvikling muliggjort ved bruk av teknologi. Stadig flere organisasjoner erfarer at digitalisering berører alle medarbeidere. For å lykkes trenger man felles kunnskap og eierskap. Ny kompetanse utvikles både på organisasjonsnivå og hos den enkelte medarbeider. Digital kompetanse handler om å forstå hvordan nye teknologimuligheter påvirker arbeidsoppgaver, samhandling og kontinuerlig læring. Relevans, engasjement og involvering er alltid sentralt i våre kompetansetiltak.

Kompetansetiltak digitalisering Våre kompetansetiltak for å lykkes med digitalisering bygger på anerkjent fagteori og god praksis. De kan omfatte ulike elementer - digital modenhetsanalyse, tiltak for ledere og ulikemedarbeidergrupper. Tiltaket utformes og gjennomføres alltid i tett samarbeid med den aktuelle organisasjonen. Det er ofte første steget i et langsiktig arbeid for å bygge en digital kultur og felles kompetanse.

Vil du vite mer? www.a-2.no/digitalt RÅDGIVNING | PROSJEKTGJENNOMFØRING | IT-ANSKAFFELSER | KVALITETSSIKRING | ENDRINGSLEDELSE WWW.A-2.NO


Millions discover their favorite reads on issuu every month.

Give your content the digital home it deserves. Get it to any device in seconds.