a product message image
{' '} {' '}
Limited time offer
SAVE % on your upgrade

Page 1

ANNONSEANNONSE DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Les hele kampanjen på altomdinhelse.no

FOLKEHELSEN Fokus: Våre barn og unge

Aktiv med astma forvent mer Snakk med barna om overgrep Allerede i fireårsalderen skal man begynne å snakke med barn om kropp og seksualitet. S. 4 Lær deg Koronavettreglene Selv om de færreste av oss er smittet av koronaviruset Covid-19, er vi alle rammet på en eller annen måte. s.6 Kreft og korona Kreftforeningen har styrket rådgivningstjenesten kraftig for å gi svar til alle som nå har spørsmål om korona og kreft. S. 8


2

Les mer på altomdinhelse.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

I DENNE UTGAVEN

LEDER

06

Hvordan snakke med barn om følelser?

Spiseforstyrrelser Hvilke holdninger du kommuniserer påvirker barn og unges oppfatnings av hva som er riktig og galt i henhold til egen kropp.

Hvert femte skolebarn har eller har hatt astma Astma er en av de vanligste kroniske sykdommene i Norge. Forekomsten har økt de siste tiårene.

18

Voksne for barn er opptatte av livsmestring, spesielt hos barn og unge. Grunnlaget for livsmestring er følelsene. Men hvorfor er følelser så viktig?

Å

FOTO : B O M AT H I S EN

10

Signe Horn Generalsekretær i Voksne for Barn

lære barn om følelser kan høres banalt ut. Men det mange ikke vet er at noe så enkelt, kan være en del av løsningen på mange av de utfordringene samfunnet vårt står overfor i dag: Psykiske lidelser koster samfunnet vårt 50 prosent mer enn all kreftsykdom. 50 prosent mer enn all hjertesykdom, står for 40 prosent av sykefraværet og 40 prosent av uføretrygdkostnadene. Psykiske plager og lidelser er også det viktigste helseproblemet blant barn og unge i Norge i dag. Vi kan ikke unngå at mennesker havner i vanskelige situasjoner i løpet av livet, men vi kan lære dem hvordan de kan takle dem på en god måte. At voksne snakker med barn om følelser og forklarer hva som skjer i kroppen og i hodet når man blir sint, lei seg, glad eller redd gir barna sosiale ferdigheter.

Her er noen tips: Vær nysgjerrig på hva som skjer inni barnet. Kanskje er hun egentlig lei seg, selv om hun er veldig sint utenpå. Situasjonen som utløste følelsen kan ofte hjelpe deg til å forstå hva barnet egentlig føler. Har barnet ditt mistet en leke hun er glad i, er sannsynligheten stor for at hun er lei seg, selv om hun viser sinne.

Prosjektleder: Mats Henriksen og Sarah Casu (mats.henriksen@mediaplanet.com sarah.casu@mediaplanet.com) Adm.dir.: Sebastian Keta Produksjonsleder og designer: Emma Wirenhed Distribusjon: Dagbladet, Mars 2020 Trykkeri: Amedia Trykk og Distribusjon AS Mediaplanet kontaktinformasjon: Tel: 90 75 35 28 E-post: redaksjonen@mediaplanet.com Forsidebilde: Getty Images

2. Sett ord på følelsene

facebook.com/MediaplanetNorge @Mediaplanet_no

Resirkuler gjerne avisen

Tekst: Signe Horn

fort gjort for oss voksne å svare at det ikke stemmer. Men vi må allikevel prøve å ha forståelse for hva barnet føler, ikke hva vi skulle ønske at det følte.

At voksne snakker med barn om følelser og forklarer hva som skjer i kroppen og i hodet når man blir sint, lei seg, glad eller redd gir barna sosiale ferdigheter. 3. Møt behovet bak følelsen

1. Se barnets følelser

Har du radon i boligen din? Radon i inneluft – en helserisiko du kan gjøre noe med.

@MediaplanetNO

ANNONSE

Når du har lagt merke til følelsen, er det viktig å sette ord på den. Ikke fortell barnet hva det føler, men foreslå hva du tror det kan være. Om situasjonen tilsier at barnet er lei seg selv om han uttrykker sinne, kan du si noe som «Det ser ut som om du ble lei deg da broren din sa at du ikke fikk være med.». Svarer han at han er sint, kan du forklare at det ofte kjennes sånn ut når man er lei seg, og dere kan snakke litt mer om hvordan de ulike følelsene kjennes ut. Det er viktig å hjelpe barnet til å forstå hvorfor de har den følelsen de har, og at det er helt greit. Om barnet forteller at ingen vil leke med henne, er det

Når barnet har fått forståelse og aksept for hva det føler, er neste steg å møte behovet bak følelsen. På den måten lærer vi barnet å forstå at følelsene våre forteller noe om hva vi har behov for. Når man føler at ingen liker deg, og at du ikke har noen venner, er gjerne behovet å føle seg likt av de andre. Det er ikke det samme som å løse problemet, men å gi følelsen det den trenger. Når følelsen er akseptert, og behovet er møtt, kan fort andre følelser som sinne dukke opp. Når det skjer går du bare tilbake til punkt 2.

4. Problemløsing Det er vanlig å reagere på andres følelser med å ville fikse problemet, men det er viktig å ikke hoppe for fort frem til denne delen. Forsikre deg om at følelsene er tilstrekkelig håndtert før du begynner med problemløsning. Når barn får følelsene sine forstått, trenger de ofte ikke hjelp til å løse selve problemet, så det kan være nyttig å la barnet ta styringen selv. Vær allikevel klar til å hjelpe, dersom barnet har behov for det.

LES FOR BARNA!

Kjent fra filmen på NRK! Det skumle monsteret NYHET for de aller minste!

Gruffalo og Lille Gruffalo 2 klassikere i boks. Et kupp!

Midt i blinken fra Gruffalo-paret: ZOG og de flygende legene

0–3 år 179,–

3–6 år 349,–

3–6 år 229,–

Kjærlighet er bedre enn ingen kjærlighet NY høytlesningsperle! 6–9 år 199,–

Les mer! www.omnipax.no

BESTILL PÅ NETT I BOKHANDELEN ELLER PÅ OMNIPAX.NO


UngePårørende.no – for alle som har noen de bryr seg om

Når en av de rundt oss har det vanskelig, blir syke, skadet, ruser seg, kommer i fengsel, eller dør, blir vi pårørende. Når vi er pårørende kan det bli vanskelig å få til alt vi fikk til tidligere. Vi kan ha mange spørsmål og bekymringer som vi ikke synes det er så enkelt å snakke om. På våre nettsider kan du lese mer om dette og spørsmål fra andre barn, se film, og du kan skrive eller ringe til oss.

Gå inn på UngePårørende.no for å finne ut mer!


4

Les mer på altomdinhelse.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

FOTO : L EN E M O EN V I K

Snakk med barna om overgrep Hvor gammel bør barna være når man begynner å snakke om overgrep? Skal man virkelig være helt ærlig? Tenk om de blir redde? En del voksne syns det er vanskelig å snakke med barn om overgrep. Men det går som regel veldig fint, bare man kommer i gang.

– Det er vi voksne som kompliserer ting når vi skal snakke med barna om kropp, grenser og overgrep, sier Silje Vold, spesialrådgiver i Redd Barna.

Tekst: Marte Frimand

V

i erfarer at barn ikke synes det er vanskelig å snakke om. Det er vi voksne som kompliserer ting når vi skal snakke med barna om kropp, grenser og overgrep, sier Silje Vold, spesialrådgiver i Redd Barna. Bufdir gir råd om at man begynner å snakke med barn om kropp og seksualitet fra de er rundt fire år gamle. – Det er et godt utgangspunkt. Man må se an hvor modent barnet er og hvor det ligger språkmessig. Men å snakke med barna og vise dem at de bestemmer over sin egen kropp, kan man begynne med fra de er enda yngre, sier Vold.

Vær ærlig Vold anbefaler at man begynner å snakke om hvordan barn skal være mot hverandre. At man ikke skal slå og at det er hyggelig med en klem men at man selv bestemmer om man vil ha

L L IERLIEL L R E E IS IS T T eELe ATRAT SMS SAMA kEoRkl Iol R G G NAGTNIG o/sAoT/s ole NGIRNI G.nSM.n /sk VIRSVISarNnaINarna .no R DEDE dVbIdSb na UNUN rDeEdrRed bar d UN red

eller gi en klem. Så kan man snakke om overgrep som en forlengelse av dette. – Man kan også ta utgangspunkt i at barn ofte har en naturlig nysgjerrighet på egen og andres kropp. Man kan snakke om at barn har lov til å se på og ta på sin egen tiss, men at voksne eller ungdommer aldri skal kose på tissen til barn, sier Vold, og råder voksne til å snakke sant, men uten å gå i detaljer. – Man kan snakke om overgrep som man snakker om andre farlige ting, som trafikksikkerhet eller brann. Da er vi ærlige, men vi går ikke i detaljer, sier Vold.

Mange vet ikke at det er ulovlig Men er det egentlig så viktig å snakke med barna om disse tingene når de er så små? Kan man ikke vente til de blir litt eldre? – Nei, mener Vold. – Jeg skulle ønske barn slapp å lære om dette, men vi vet at åpenhet og kunnskap er viktig for både å

– Barn og unge kan utsette andre for krenkelser hvis de ikke vet at det er feil. Det er for sent å snakke om samtykke i russetiden. De må vite om det lenge før, sier rådgiveren.

Man kan snakke om overgrep som man snakker om andre farlige ting, som trafikksikkerhet eller brann.

Vanskelig å oppdage

forebygge og avdekke. Forskning viser at det i gjennomsnitt tar 17 år før man forteller om seksuelle overgrep. Mange barn forteller ikke fordi de ikke vet at det er ulovlig, eller de tror de selv har gjort noe galt. Mange er også flaue og skammer seg. Andre igjen er redde og vet ikke hvor de kan få hjelp, sier Vold. Det er også viktig å snakke med barna om kropp og grenser gjentatte ganger, på ulike måter etter som barna blir eldre.

Det kan være vanskelig å oppdage hvilke barn som har blitt eller som blir utsatt for overgrep. – Generelle tegn på at et barn ikke har det bra, bør man alltid ta på alvor, sier Vold, og legger til at barn som har opplevd vanskelige ting, kan oppleves vanskelig for voksne å forholde seg til. – Da er det ekstra viktig at vi møter dem med varme og omsorg, og er nysgjerrige på hvordan de har det, sier hun.

På Redd Barnas nettside, reddbarna.no/jegerher, finner man filmer og gode råd om hvordan man kan snakke med barn om overgrep.

KUNNSKAP KUNNSKAP GIR GIR TRYGGHET TRYGGHET KUNNSKAP GIR TRYGGHET ––Hvordan Hvordansnakke snakkemed medbarn barnom omkropp, kropp, grenser, grenser,vold voldogogovergrep? overgrep?

– Hvordan snakke med barn om kropp, grenser, vold og overgrep? Ta sjansen! Ta sjansen! (1.–7. TRINN) (1.–7. TRINN) Materiellbehov: Materiellbehov: Klassens skattkiste Klassens s. 30 skattkiste eller en boks s. 30med ellerlokk, en boks lapper med lokk, lapper Tidsbruk: 15–30 Tidsbruk: min 15–30 min Mål: Elevene skal Mål:våge Elevene å gjøre skalrare vågeting å gjøre sammen rare ting og kanskje sammen dumme og kanskje dumme seg litt ut. seg litt ut.

Ta sjansen!

GJENNOMFØRING GJENNOMFØRING

(1.–7. TRINN) 1. Hver elev får1.utdelt Hver to elev lapper får utdelt der de toskal lapper skrive derforslag de skaltilskrive noe rart forslag og til noe rart og Materiellbehov: skattkiste s. 30tid eller boks medløpe lokk, lapper morsomt klassen morsomt kan gjøre klassen sammen kanKlassens på gjøre kort sammen tid (forpå eksempel kort løpe (forenrundt eksempel rundt 15–30 min skolen, alle stårskolen, påTidsbruk: ett,alle tre står eller på fireett, bein, trelager eller dyrelyder fire bein, lager i friminuttet, dyrelyder i friminuttet, plystre en kjentplystre sang, hoppe en kjent tau, sang, synge hoppe sangtau, for synge andre sang eleverfore.l.). andre Elevene elever e.l.). Elevene Mål: skal våge ådegjøre rare ting kanskje kan også skrivekan ned også noeElevene skrive bra dened kan noe gjøre brasammen kan (være gjøre sammen snille,sammen tegne, (være og snille, tegne, dumme littandre, ut. til plukke blomsterplukke tilseg noen blomster skrive noennede andre, gode skrive utsagn nede til gode hverandre). utsagn til hverandre). GJENNOMFØRING 2. Lappene legges 2. Lappene i boksen. legges i boksen. 1. Hver elev får utdelt to lapper der de skal skrive forslag til noe rart og 3. Nå kan elevene 3. Nå velge kan om elevene klassen velge skalom trekke klassen lapper skal og trekke gjøre aktiviteter gjøre aktiviteter morsomt klassen kan gjøre sammen pålapper kort tidog(for eksempel løpe rundt hele klassen sammen hele klassen eller i sammen grupper eller i grupper eller fem. på Bestem fire eller ilager forkant fem.dyrelyder Bestem i forkant skolen, alle står på på fire ett, tre eller fire bein, i friminuttet, hvor lang tid dere hvorskal lang sette tid dere av kjent tilskal å utføre settehoppe aktivitetene. av til åtau, utføre aktivitetene. plystre en sang, synge sang for andre elever e.l.). Elevene kan også skrive ned noe bra de kan gjøre sammen (være snille, tegne, plukke blomster til noen andre, skrive nede gode utsagn til hverandre). Tips til dialogTips til dialog Lappene legges • Var det skummelt • Var2. eller det skummelt mest morsomt elleri boksen. mest å gjøre morsomt disse tingene å gjøresammen? disse tingene sammen? • Hvordan kjentes • Hvordan det å gjøre kjentes noedet sammen å gjøre som noedere sammen ikke vanligvis som dereville ikkegjort? vanligvis ville gjort? 3. Nå kan velge klassen skalsammen? trekke og gjøre aktiviteter • Hvor viktig er • det Hvor forviktig klassemiljøet er elevene det foratklassemiljøet dere om leker ogattuller dere leker oglapper tuller sammen? sammen ellerHva iskolehverdagen grupper på fireskolehverdagen eller fem. Bestem i forkant Føler du at du trives Føler du ihele klassen? atklassen du trives Hva kunne i klassen? gjort kunne gjort enklere enklere hvor lang tid dere skal sette av til å utføre aktivitetene. for deg? for deg?

VEILEDNINGSHEFTE VEILEDNINGSHEFTE MED MED UNDERVISNINGSOPPLEGG UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR FOR BARN PÅ BARN 1. -PÅ 4. TRINN 1. - 4. TRINN VEILEDNINGSHEFTE MED UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR BARN PÅ 1. - 4. TRINN

TENKTENK FØR DU FØRDELER DU DELER Tips til dialog

• Var det skummelt eller mest morsomt å gjøre disse tingene sammen? • Hvordan kjentes det å gjøre noe sammen som dere ikke vanligvis ville gjort? • Hvor viktig er det for klassemiljøet at dere leker og tuller sammen? Føler du at du trives i klassen? Hva kunne gjort skolehverdagen enklere for deg?

Om ansvar, Om ansvar, grensergrenser og respekt og respekt på nettet på nettet og i sosiale og i sosiale mediermedier TIPS!

TENK FØR DU DELER

TIPS!

Metodehefte Metodehefte om nettvettom fornettvett lærere på for5.–7. lærere trinn på 5.–7. trinn

Om ansvar, grenser og respekt på nettet og i sosiale medier TIPS!

Metodehefte om nettvett for lærere på 5.–7. trinn

VOKSNE VOKSNE SKALSKAL ALDRI ALDRI SLÅ!SLÅ! VOKSNE SKAL ALDRI SLÅ!

Veiledningshefte Veiledningshefte med undervisningsopplegg, med undervisningsopplegg, 1.-4. trinn 1.-4. trinn

Veiledningshefte med undervisningsopplegg, 1.-4. trinn

MOT MOT MOT

Veiledningshefte Veiledningshefte med undervisningsopplegg, med undervisningsopplegg, 5.-7. trinn 5.-7. trinn

Veiledningshefte med undervisningsopplegg, 5.-7. trinn

Redd ReddBarna Barnahar hargratis gratisfilmer filmerog ogundervisningsundervisningsRedd Barna gratis filmer ogog undervisningsmateriell materiell for foråhar åsnakke snakke med med barn barn og unge ungeom om materiell for å snakke med barn og unge om kropp, kropp,grenser, grenser,vold voldog ogovergrep. overgrep. kropp, grenser, vold og overgrep. Bestill Bestillgratis gratismateriell materiellpåpåreddbarna.no/skole reddbarna.no/skole Bestill gratis materiell på reddbarna.no/skole


SI IFRA!

Blir du utsatt for vold eller overgrep? Eller ruser de voksne seg? Ring oss på 116 111. Vi kan hjelpe deg. Ring også hvis du tror at noen har det sånn. www.116111.no


6

Les mer på altomdinhelse.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

SPISEFORSTYRRELSER

ANNONSE

Lær deg Koronavettreglene! Tekst: Røde Kors

VÆR EN MOTVEKT Tekst: Cathrine Nitter og Nina Hvidsten, ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser Det er lett å bli motløs ovenfor massemedia og sosiale mediers påvirkning, og mange føler på en maktesløshet i forhold til hvordan barn og unge blir påvirket av usunne og uoppnåelige kroppsidealer. Men gjennom å være bevisst vår egen påvirkningskraft som voksne rollemodeller, kan vi skape gode forutsetninger for barn og unge når de skal møte dette presset. Nære voksne kan spille en formativ rolle med tanke på kropp og utvikling av kroppsbilde. Tanker, holdninger og adferd en er vokst opp med knyttet til kropp og mat, vil påvirke barnets fremtidige tanker og holdninger knyttet til disse temaene. Voksne rollemodeller kan påvirke både direkte og indirekte. Direkte gjennom å kommentere barnets vekt, utseende og matinntak, eller indirekte gjennom måten en selv opptrer når det gjelder kropp, mat og vekt.

Negativt kroppssnakk Nedsettende kommentarer om egen eller andres vekt, kropp og fasong – betegnes som negativt kroppssnakk. Fenomenet har blitt en vanlig del av dagligtalen vår, og kommentarer knyttet til egen kropp sitter ofte løst. Undersøkelser gjort av matvareprodusenten Mills viser at hele en av tre foreldre snakker negativt om mat og kropp mens barna hører på.

Du kan være en motvekt

Selv om de færreste av oss er smittet av koronaviruset Covid-19, er vi alle rammet på en eller annen måte.Mange er usikre eller bekymret over hva man skal gjøre og hvordan man skal oppføre seg. Det har vært mye fokus på smittevern, og hvordan man skal forholde seg til smitteoverføring, men det er også viktig å ivareta egen og andres psykiske helse

FØLG MYNDIGHETENES RÅD TIL ENHVER TID Husk at rådene kan endres på kort varsel. Bruk bare sikre kilder for informasjon om viruset og sykdommen, sjekk helsenorge.no. VÅR OPPFØRSEL KAN REDDE LIV Ta ansvar for å unngå smittespredning. Vær nøye med håndhygiene og hold minst en meters avstand fra andre mennesker. Respekter reglene for karantene. AKSEPTER EGNE OG ANDRES FØLELSER Vi reagerer forskjellig i stressede situasjoner. Det er normalt å føle seg trist, lei, forvirret, bekymret eller sint under en krise. IKKE BRUK ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER FOR Å TAKLE EN STRESSET SITUASJON Håndter følelsene dine på en sunn måte. HOLD KONTAKT MED VENNER OG FAMILIE ...på telefon, epost eller sosiale medier, hvis du ikke kan være i kontakt med dem fysisk. VIS OMSORG ...og ta spesielt kontakt med noen du tror kan oppleve ensomhet. Ikke gå på besøk til noen som er i karantene eller isolasjon. VIRUSET KAN RAMME ALLE Du må ikke bidra til at frykt for viruset fører til stigmatisering av enkeltmennesker eller grupper. TA VARE PÅ DEG SELV Spis sunt, vær i aktivitet og få nok søvn også om du jobber hjemme eller er i karantene. Gi deg tid til å koble av med film, bøker eller annet. Ikke bruk all tid på å følge med på sykdomsnyheter. IKKE SETT DEG SELV ELLER ANDRE I EN SITUASJON HVOR DERE TRENGER HJELP fra helse- eller beredskapsressurser utenfor eget hjem. Ikke dra på hytta eller annen reise. Det kan spre smitte og overbelaste lokal beredskap og helsetilbud.

Hvilke holdninger du kommuniserer, både direkte og indirekte, påvirker barn og unges oppfatning av hva som er riktig og ikke i forhold til egen kropp. Og ikke minst påvirker du i hvilken grad egenverdi knyttes opp til kroppens utseende. ■ Vær bevisst hvordan du kommuniserer om dine egne, andres eller ditt barns matvaner, kropp eller vekt. ■ Fokuserer på matens funksjon og betydning – heller enn hva som er sunt og usunt. ■ Snakk om hva kroppen kan gjøre og hva som er bra med den – fremfor hvordan den ser ut. ■ Snakk om andre ting enn kropp. Sett fokus på indre verdier og egenskaper.

Kor Arti’ i digital nettutgave. Populære sanger med komp.

www.korarti.no


Rusproblemer kan ramme hvem som helst Har du et problem? Er du pårørende til en som har et problem?

Familieklubbene i Norge

Familieklubbene i Norge har tilbud til mennesker som sliter med eget eller andres misbruk av alkohol eller andre rusmidler Du kan komme alene eller sammen med familien, enten du er pårørende eller den som har problemet Høres dette ut som noe for deg/dere? For å komme i kontakt med oss; send en mail til postmaster@familieklubb.no eller ring 41687171 Et rusproblem er ikke et individuelt problem, det er et familieproblem! Les mer om oss på vår hjemmeside:

familieklubb.no

Nordic open online Academy En bedre skole for kalender og lommebok

Gode tilbud

Reiselivsskolen

Forfatterskolen

Lederskolen

Helseskolen

Kunstskolen

Videregående

Populære kurs

Velg mellom 100 nettkurs og start i dag! Lær når du vil, hvor du vil, i et sosialt nettverk med dyktige lærere og personlig oppfølging. Nettskolen som følger din timeplan www.NooA.no

|

post@NooA.no

Eksempler på NooAs nettkurs og nettstudier

Byggdrifter (vaktmester)

Helsefagarbeider

Barne- og ungdomsarbeider

Gratis tegnekurs

Skrivekurs for barn og ungdom

Nettkurs i norsk A2, B1 og B2

Videregående skole studiekompetanse


8

Les mer på altomdinhelse.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

NYHETER

Kreftsykepleieren Else Støring sitter nå på hjemmekontor for å svare på spørsmål fra kreftpasienter og pårørende.

FOTO : P R I VAT

Kreftforeningen: Klar til å gi svar Tekst: Kreftforeningen

Kreftforeningen har styrket rådgivningstjenesten kraftig, for å gi svar til alle som nå har spørsmål om korona og kreft. – Så ikke nøl med å kontakte oss, oppfordrer Else Støring.

P

asienter og pårørende er i en dobbel krise. De forholder seg allerede til en sykdom som for mange er livstruende, og så kommer det enda en trussel som i verste fall kan ta livet av folk. Klart de er redde! Men vi er vant til å snakke med mennesker krise, og jeg opplever at de lar seg berolige av svarene våre, at vi virkelig gjør en forskjell nå, sier den meget erfarne kreftsykepleieren. Mange tar nå kontakt med Kreftforeningen med spørsmål om korona og kreft. Flere er bekymret for at behandlingen eller kontrollen de var innkalt til, avlyses eller utsettes. – Det oppleves som tøft og skaper mye redsel. Mange sitter og googler og finner useriøs informasjon som gjør dem enda mer bekymret. Vi forsikrer dem om at utsettelsene er innenfor det medisinsk forsvarlige. At en tremånederskontroll må vente en måned eller to, utgjør ingen risiko. Hvis de heller ikke da har fått en ny avtale, må de ringe legen og mase. I mellomtiden er det lurere å gå en tur og tenke på noe annet, sier Støring.

Hjemmekontor Som alle Kreftforeningens rådgivere, blant dem spesialsykepleiere, sosionomer og jurister, jobber Støring nå hjemmefra. Det ville hun gjort uansett; hun er i karantene etter en avbrutt ferie

på Kanariøyene. Alle henvendelser på telefon, mail og chat, besvares derfor fra stuebordet i leiligheten på Fornebu. Det går helt fint, forsikrer hun. I hvert fall etter at naboen skjønte at dette ikke var den optimale tiden for et støyende oppussingsprosjekt.

Mange sitter og googler og finner useriøs informasjon som gjør dem enda mer bekymret. Det spørsmålet de aller fleste som kontakter rådgiverne vil ha svar på, er om de selv eller deres nærmeste befinner seg i risikosonen. – For kreftpasienter er jo det generelle svaret «ja», og det ligger mye informasjon ute på våre nettsider. Men vi behandler samtidig alle individuelt, kartlegger situasjonen de er i, og er i tett kontakt med helsemyndighetene og kreftleger for å være trygge på at vi er ordentlig samkjørte. – Til rørleggeren som var ferdigbehandlet for tre år siden, ikke har hatt noen problemer siden og er i full jobb, sa jeg for eksempel at han ikke er i risikosonen. Hun som sitter med mannen sin som nettopp er stamcelletransplantert og lurer på om hun bør gå på jobb, anbefalte jeg derimot å kontakte legen. Det vi alltid kan gjøre, er å gi pasienter og pårørende noen råd om hva de bør spørre legen om, sier Støring. Selv om det er unntakstilstand, har Støring opplevd travlere dager enn dette. – Som da Kreftregisteret ikke hadde innhentet informert samtykke til å beholde celleprøver, og derfor måtte sende ut brev til 34 000 kvinner. Da snakket jeg med 130 personer før jeg mistet oversikten. Men vi kom oss gjennom da, og det kommer vi til å gjøre nå også. Jeg håper virkelig at flest mulig tar kontakt med oss.

Ingen skal møte kreft alene. Kreftpasienter og pårørende kan bli ekstra bekymret over utbruddet av koronaviruset. Vi i Kreftforeningen er her for deg, enten du er kreftpasient, pårørende eller har mistet noen. Ta kontakt med oss hvis du har spørsmål eller behov for å snakke med noen. Vi følger situasjonen tett, og er i løpende kontakt med norske helsemyndigheter. Åpent alle hverdager fra 09.00-15.45 Du når oss på: Telefon: 21 49 49 21 Chat: www.kreftforeningen.no E-post: radgivning@kreftforeningen.no Vi snakker norsk og engelsk, tjenesten er gratis, og du kan velge å være anonym. Snakk med oss i Kreftforeningen


Annonse

Underernæring ved kreft:

Tidlig behandling av underernæring ved kreft øker sjansen for overlevelse! ANNONSØRINNHOLD Det er mange årsaker til vektnedgang ved kreft: • Tumoren i seg selv kan føre til økt forbrenning samtidig som appetitten blir lav. • Opptaket av næringsstoffer kan bli lavt. • Bivirkninger av behandlingen kan føre til at det blir vanskelig å få i seg mat, enten på grunn av kvalme, sår i munnen, eller svelgevansker. • Smaks- og konsistensendringer kan føre til at mat man tidligere foretrakk ikke smaker godt lenger, eller konsistensen føles ikke som før.

Allerede på 80-tallet visste vi at det var en sammenheng mellom vektnedgang og overlevelse ved behandling for kreft. Vi visste lite om grenseverdier for vekttap, og om overvektige var bedre rustet til å tåle en vektnedgang. Vi vet nå at alt vekttap er svært uheldig uavhengig av utgangpunkt. På tross av dette er oppmerksomheten rundt sykdomsrelatert underernæring ved kreft liten og pasienter henvises ofte for sent til medisinsk ernæringsbehandling. Alle disse faktorene fører til vektnedgang. Nyere studier viser at det er mulig å bevare vekten med medisinsk ernæringsbehandling også ved kreft. Dette forutsetter imidlertid at tiltak igangsettes allerede når diagnosen settes samt et høyt fokus på ernæring fra behandlende helsepersonell. I henhold til Helsedirektoratet skal helsepersonell utføre systematisk risiko-

vurdering på alle pasienter. Personer i ernæringsmessig risiko skal få en individuell ernæringsplan. Første steg er tilpasset, protein- og næringstett kost med mellommåltider. Dersom ikke dette er tilstrekkelig anbefales bruk av medisinsk ernæring i form av næringsdrikker, sondemat eller, i noen tilfeller, intravenøs ernæring. Nå kan fastleger forskrive næringsdrikker på blå resept. Mye taler for at mange leger burde bli mer bevisst i bruken av denne muligheten, og gjøre ernæring til et naturlig tema under konsultasjonen med den kreftsyke, fordi tidlig behandling av underernæring ved kreft øker sjansen for overlevelse.


10

Les mer på altomdinhelse.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

FOTO : G E T T Y I M AG ES

Aktiv med astma forvent mer Astma er en de vanligste kroniske sykdommer i Norge. Forekomsten har økt de siste tiårene. Hvert femte skolebarn har eller har hatt astma. Tekst: Frode Jahren,Generalsekretær i LHL – Landsfo reningen for hjerte- og lungesyke

Hvor ble det av astmaskolene? Ved astma er riktig diagnose og individuelt tilpasset medisin grunnmuren i behandlingen. I dag har vi effektive medisiner som er lette å ta og med langt færre bivirkninger enn tidligere. Det er et mange ulike inhalasjonspreparater på markedet. Medisinene kan tas som spray, pulverinhalasjon eller med forstøver. Legen som foreskriver medisinen har ansvar for å sikre at det gis opplæring i riktig medisinteknikk. Demonstrasjon og veiledning i riktig teknikk, at medisinen tas riktig og til riktig tid, også i gode perioder uten symptomer, er avgjørende for å ha kontroll over sykdommen. For noen år tilbake fikk barn og voksne med astma tilbud om astmaskole. Det innebar undervisning av sykepleier om astma, medisiner, fysisk aktivitet og gode leve-med råd. Dette ga økt sykdomsforståelse, god etterlevelse og bedre astmakontroll. I dag etterlyser mange foreldre og voksne astmaoppæring lokalt. Veiledning i bruk av inhalator i apotek er vel og bra, men ikke nok. Oppsøk helsepersonell og pasientorganisasjoner for råd og tips for en bedre hverdag og et bedre liv. Husk - medisinene er ikke tatt før de er kommet ned i lungene.

Helhet i behandlingen Medisiner alene er ikke nok. I behandling av astma og allergi snakker man nå i større grad om “adherence” eller etterlevelse og “troskap” til de råd som gis. Det omfatter ikke bare at legemidlet tas som foreskrevet men også hvilke andre faktorer som påvirker helsetilstanden. God astmabehandling omfatter ikke bare å ta medisiner riktig men også å ta hensyn til hva som forverrer astma og hva som kan gjøre hverdagen lettere. Å unngå utløsende faktorer er minst like viktig. Unngå det du ikke tåler. Er du allergisk overfor katt hjelper det ikke å behandle astmaen om katten fortsatt bor i samme hus. Luftforurensning og irritanter som parfyme og os fra fyring og stearinlys, kulde og rått vær, tobakksrøyk og infeksjoner er alle faktorer som kan forverre astma. Vær fysisk aktiv – god form og kondisjon er bra for lungekapasiteten, og øker både toleransen og livskvaliteten. Husk god oppvarming og vurder om du trenger ekstra medisiner før aktivitet.

Lev med Luftkvaliteten i Norge har blitt bedre de siste 20 årene. Lokal luftforurensning er likevel en utfordring flere steder, spesielt i storbyene. Luften i mange byer er blitt bedre ved at biltrafikken i bykjernene er redusert. Det er bra for oss alle, og ekstra bra for de med astma, allergi og andre overfølsomhetssykdommer. Ikke minst våre barn. Men luftforurensning handler ikke bare om det som kommer ut av et eksosrør fra bil eller busser. Ifølge miljødirektoratet dør mer enn 1 000 i Norge grunnet svevestøv hvert år. Det må også gjennomføres gode tiltak for å redusere forurensende vedfyring Biler med piggdekk danner langt mer svevestøv enn biler uten piggdekk. Det kan bli spesielt høye nivåer av veistøv i tørre perioder om vinteren og våren hvor

God astmabehandling omfatter ikke bare å ta medisiner riktig men også å ta hensyn til hva som forverrer astma og hva som kan gjøre hverdagen lettere. Å unngå utløsende faktorer er minst like viktig. støvet virvles opp. Det må derfor også innføres gode rutiner for feiing av gater for å unngå opphoping og oppvirvling av svevestøv. Skip i havn produserer luftforurensning. For å redusere utslipp fra skip som ligger til kai bør det bygges ut infrastruktur for landstrøm. Lokalt er et av de viktigste tiltakene å bygge ut et godt kollektivtilbud, gang og sykkelveier godt adskilt fra sterkt trafikkerte veier, som alternativ for bilkjøring i trange bygater, der det bor mange mennesker. Ikke minst barn, som er spesielt utsatt for luftforurensning. Lufta er for alle, ikke minst for barn og sårbare mennesker. Derfor bør den være minst mulig forurenset.

Vil du lese mer om astma og hvordan du lever best med sykdomen? Besøk: www.lhl.no/lungesykdommer/astma/

FOTO : L H L

M

ed astma skal man kunne ha en like aktiv hverdag som alle andre. En god hverdag med astma er absolutt mulig. Forvent at behandlingen har effekt, ikke godta at du må stå over daglige gjøremål og fysisk aktivitet, må ta ekstra medisiner daglig og sover dårlig fordi du er tung i pusten. Be om ny vurdering av medisineringen og få en behandlingsplan av legen som viser hvilke medisiner du skal ta når og hvordan du selv kan trappe opp og ned avhengig av aktiviteter, infeksjoner og om du har blitt utsatt for utløsende faktorer.

Frode Jahren Generalsekretær i LHL – Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke) er en medlemsbasert, ideell og helhetlig helseorganisasjon med nærmere 54 000 medlemmer. Kombinasjonen av 250 lokallag, klinikker og sykehus gir LHL en unik mulighet til å følge opp pasienter og pårørende før, under og etter behandling. Gjennom forskning, politisk påvirkning, folkeopplysning, profesjonell behandling og tett oppfølging har LHL siden 1943 bidratt til å gi folk et bedre liv.


RENT NÅR DET GJELDER. En dampvasker varmer opp rent vann til damp og spyler dette på underlaget. Dampen løser effektivt opp smuss og fett og etterlater seg en ren overflate uten bruk av kjemikalier. Vår produktbredde strekker seg fra profesjonelt bruk i næringsmiddelindustri og helsevesen til et bredt sortiment for privat bruk. Les mer på karcher.no

GRUNDIG RENT UTEN KJEMIKALIER

FJERNER 99.999%* BAKTERIER UTEN BRUK AV KJEMIKALIER

FJERNER 99,99% BAKTERIER**

SERTIFISERT DESINFEKSJON

**Når man rengjør grundig med en Kärcher dampvasker vil 99,99 % av alle vanlige bakterier man finner på vanlige gulvflater i hjemmet fjernes.

**Når man rengjør grundig med en Kärcher dampvasker vil 99,99 % av alle vanlige bakterier man finner på vanlige gulvflater i hjemmet fjernes.

*Ifølge prEN 16615, PVC gulv, maskin: SG 4/4 (gulvmunnstykke med lameller,

30 cm / sek, maks damptrykk, min VapoHydro) *Ifølge prEN 16615, PVC gulv, bakterietest: Enterococcus hirae ATCC 10541). maskin: SG 4/4 (gulvmunnstykke med lameller, 30 cm / sek, maks damptrykk, min VapoHydro) bakterietest: Enterococcus hirae ATCC 10541).


12

Les mer på altomdinhelse.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

FOTO : G E T T Y I M AG ES

Koronaviruset: Risikoutsatte grupper bør følges tett opp

ANNONSE

Tekst: Helle Stordrange Grøttum, Generalsekretær,LHL Astma og allergi

LHL mener at personer som defineres som risikopasienter grunnet underliggende sykdom bør prioriteres når de kontakter helsetjenesten med mistanke om symptomer på koronainfeksjon, slik at de kommer hurtigst mulig under behandling. Det vil kunne redusere risiko for alvorlig og fatalt sykdomsforløp. Overhold karantenen Covid-19 eller koronavirus lammer landet, ja nesten hele verden. Vi oppfordres alle til å vaske hender, hoste og nyse riktig og holde oss mest mulig for oss selv. Dette er gode råd som bidrar til å bremse spredning av viruset. Er du smittet eller i karantene er det viktig at du overholder karantenebestemmelsene. Ta kontakt med fastlege eller legevakt om du blir alvorlig syk, spesielt om du får pustebesvær.

Gode råd fra LHL I tillegg til å følge helsemyndighetenes råd om smitteforebygging har LHL gitt sine medlemmer disse rådene:

■ Sørg for god grunnmedisinering – det er nå ekstra viktig å ta faste medisiner som du skal. ■ lle med lungesykdommene astma og kols bør ha en behandlingsplan fra sin lege. Her skal det beskrives hvordan medisineringen skal trappes opp ved luftveisinfeksjon. Det skal fremgå om dosen skal økes i styrke og/eller antall, er det tilleggsmedisiner som skal tas og så videre? ■ Sørg for å nok medisiner til to ukers karantene. ■ Alle i riskokogruppene bør vaksineres mot influensa hvert år. ■ Alle med lungesykdom anbefales å la seg vaksinere mot lungebetennelse hvert tiende år. ■ Oppsøk helsevesenet ved forverring av grunnsykdom, spesielt om du får lungesymptomer. ■ Oppgi at du er i risikogruppen om du kontakter helsetjenesten. ■ Oppretthold en sunn livsførsel med sunt kosthold og tilpasset fysisk aktivitet. Vis hensyn, vær solidarisk og bidra til å bremse smitte.

FOTO : EI R I K H A R STA D

I LHL Astma og allergi får vi svært mange henvendelser fra personer med lungesykdom. Å stadig få høre at du er mer utsatt for smitte og risikerer mer alvorlige symptomer enn andre er en tilleggsbelastning til uroen for å bli smittet. Konkrete råd til de med underliggende sykdom etterlyses.

Helle Grøttum Generalsekretær LHL Astma og Allergi

LHL mener at personer som defineres som risikopasienter grunnet underliggende sykdom bør prioriteres når de kontakter helsetjenesten med mistanke om symptomer på koronainfeksjon, slik at de kommer hurtigst mulig under behandling.

Har du spørsmål om korona kan du ringe Frivillighetens koronalinje 23 12 00 80 eller koronatelefonen til Helsedirektoratets informasjonstelefon 815 55 015

Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

Novo Nordisk Norway AS · Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo www.novonordisk.no · Telefon: +47 22 18 50 51

NO20CD00035

DIABETES TYPE 2 OG HJERTE- OG KARSYKDOM


DET DIGITALE SKILLET 750.000 har alvorlige lesevansker og kan ikke tilegne seg viktig informasjon fra offentlige WEB sider om koronapandemien.

K

oronapandemien har vist at offentlig informasjon er vital for befolkningen. Nyhetsbildet endres fra time til time. Vi oppforderes til å lese informasjon få nettsidene til Folkehelseinstituttet, Helse Norge og Regjeringen. I tillegg har kommunene detaljinformasjon om situasjonen i din kommune, hvordan du skal forholde deg om du blir smittet, testmuligheter osv. Dette er livsviktig informasjon. Da er det et paradoks at opp mot 750.000 ikke har mulighet å tilegne seg denne informasjon fordi de ikke klarer å lese en nettside. Dette er personer der mange er i risikogrup-

pen og trenger informasjon mest. Nær 30 % av befolkningen anslås å være lesesvake. Det er personer med dysleksi og andre kognitive funksjonshemninger, afasi etter hjerneslag, tåkesyn og andre øyerelatete lidelser. Mange eldre er i denne gruppen. – Alt skal jo digitaliseres, men en stor del av befolkningen mangler forutsetninger for å kunne lese ’det digitale’, påpeker Stein Stølen, markedssjef hos VoiceASP AS. – Forskning viser at lesing av digital informasjon stiller andre kognitive krav enn lesing av tekst på papir. Sikrer man ikke innbyggerne mu-

ligheten til å tilegne seg digital informasjon, risikerer man et digitalt klasseskille. Når ansvaret for digital tilgjengelighet skyves over på brukerne, risikerer man at lesesvake ikke klarer å benytte tjenesten og dermed mister muligheten for å delta i det digitale samfunnet. Dette er et demokratisk problem. Hva er så løsningen ? - Disse personene klarer ikke å sette sammen bokstaver til ord og ord til mening og faller utenom det digitale informasjonssamfunnet. Det som skal til er en enkel måte å få lest opp nettsiden, helst ved bare et intuitivt ’les-opp’ ikon på artikke-

len. De fleste leser med øynene, her er det en gruppe som må lese med ørene. Teknologien finnes i dag, og det er også påbudt for offentlige institusjoner ved norsk lov å ha denne type funksjonalitet. Absolutt alle skal ha tilgang til offentlig informasjon, brudd på dette er diskriminering. Hva er status ? - Mange kommuner har slike tjenester på plass. De som henger etter er store aktører som NAV, FHI, Helse Norge og regjeringen.no avslutter Stølen. I disse koronatider er det spesielt viktig å få slike tjenster på plass.

www.voiceasp.no info@voiceasp.no


14

Les mer på altomdinhelse.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

Hva er svevestøv? Svevestøv består av små, luftbårne partikler som kan stamme fra forbrennings-prosesser eler mekanisk slitasje. De viktigste kildene til disse partiklene er veitrafikk og vedfyring, men også lang-transportert forurensning. En rekke globale befolkningsundersøkelser viser at både korttids-og langtidseksponering for svevestøv er assosiert med sykelighet og dødelighet av hjertekar-og luftveislidelser. FOTO : G E T T Y I M AG ES


ANNONSE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Vil du lese flere artikler om folkehelse?

Les mer på altomdinhelse.no 15

Besøk oss på www.altomdinhelse.no!


16

Les mer på altomdinhelse.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

Denne artikkel er lagd i samarbeid med TT-teknikk

Viktig med jevnlig rensing av ventilasjon Både for å ta vare på folkehelsen hos beboerne, og for å forhindre en kostbar utbedring, er det viktig med jevnlig vedlikeholdsrens av ventilasjonssystemer.

P H OTO : N A M E S U R N A M E

A

vdelingsleder Power Clean, Øystein Overaae i TT-teknikk – en totalleverandør av sanering og vedlikehold av ventilasjonsanlegg – svarer på noen spørsmål om vedlikeholdsrens: – Hva er dine beste tips til beboere og styrer i borettslag og sameier, for å avdekke behov for rens av ventilasjon? – Kontakt fagpersoner når dere mener at ventilasjonsanlegget ikke fungerer som det skal. Det kan være at dere opplever dårligere luftkvalitet, som gjør at dere blir tunge i hodet, oftere syke eller sover dårlig. Det kan være mugg og fukt på vinduskarmer, vinduer eller på badet. Eller det kan være at dere sliter med å få deres egen matlukt bort fra boligen eller lukter mat fra andre boliger, sier Overaae. Vi anbefaler derfor styrene i borettslag og sameier å legge rens inn i vedlikeholdsplanen.

Tekst: Marius Morstøl Jenssen

Kontroller hvert femte år

FOTO : EI R I K H A R STA D

– Hvor ofte bør vedlikeholdsrens utføres på ventilasjonsanlegg? – Vi anbefaler kontroller, eller eventuelt vedlikeholdsrens, hvert femte år for å opprettholde et velfungerende ventilasjonsanlegg. Dårlig vedlikehold av ventilasjonsanlegg vil få negative konsekvenser for beboerne med dårligere inneklima og utsettelser kan forsterke problemene, sier Overaae.

Slik foregår rensingen – Hvordan utfører dere rensingen? – Vedlikeholdsrens av ventilasjonsanlegg gjennomføres med roterende børster og undertrykk. Børstene føres gjennom kanalene og løsner støvet som suges ut. Til slutt kontrolleres anlegget og aggregatet vedlikeholdes. De aller fleste boligene vil bli klare på under én time, sier Overaae.

Godt inneklima og mye rimeligere Jevnlig vedlikeholdsrens av ventilasjonsanlegg i eneboliger eller borettslag og sameier betyr ofte at store rehabiliteringsprosjekter kan utsettes med mange år. Vedlikeholdsrens gir som regel like bra resultater for inneklimaet, som det et helt nytt anlegg vil gjøre. Men vedlikeholdsrens utføres mye raskere, og er mye billigere, enn det vil være å sette opp ett helt nytt anlegg.

Øystein Overaae Avdelingsleder Power Clean i TT-teknikk

Før og etter rengjøring av ventilasjonssystem i et borettslag.


Anse jobben VEDLIKEHOLDSRENS? som gjort VEDLIKEHOLDSRENS? Vedlikeholdsrens av hele det innvendige avløpssystemet utføres for å eliminere problemer med tette og trege avløp og dermed sikre funksjonsevnen til rørene. Kontakt oss for en gratis befaring Anse jobben som gjort

eller for å høre hvordan vi kan hjelpe deg. Vedlikeholdsrens av hele det innvendige avløpssystemet utføres for å eliminere problemer med tette og trege avløp og dermed sikre funksjonsevnen til rørene. Kontakt oss for en gratis befaring eller for å høre hvordan vi kan hjelpe deg.

www.tt-teknikk.no / Tlf: 02490 www.tt-teknikk.no / Tlf: 02490

Vil du lese flere artikler om folkehelse?

Besøk oss på www.altomdinhelse.no!


18

Les mer på altomdinhelse.no RADON

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

ANNONSE

Radon er en radioaktiv gass som dannes naturlig i grunnen. Gjennom utettheter i konstruksjonen kan radon trenge inn hus og andre bygninger.

FOTO : G E T T Y I M AG ES

Radon i inneluft – en helserisiko du kan gjøre noe med Tekst: Bård Olsen, seniorrådgiver, Avdeling atomsikkerhet og miljø, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Radon i innelufta gir en økt risiko for å utvikle lungekreft senere i livet. Da er det fint at radon er et problem du kan gjøre noe med.

R

adon er en radioaktiv gass som dannes naturlig i grunnen. Gjennom utettheter i konstruksjonen kan radon trenge inn hus og andre bygninger. Husholdningsvann fra borebrønn kan også være en kilde til radon i inneluft. Når vannet brukes i for eksempel dusj og vaskemaskin frigjøres radon og øker konsentrasjonen i inneluften.

Økt risiko for lungekreft Risikoen for å få lungekreft fra radon øker jo høyere nivået er og jo lengre tid du bor ved høye nivåer. Det er først når du oppholder deg i forhøyde radonnivåer over flere år at risikoøkningen blir av betydning. For de som røyker eller har røykt gir radon en ekstra tilleggsbelastning. En forsterkende og samvirkende effekt gjør nemlig at røykere får 25 ganger høyere risiko fra radon enn en som aldri har røykt. For en som aldri har

Radontiltak som reduserer nivået

røykt er imidlertid radon den viktigste risikofaktoren for lungekreft.

Norge utsatt Vi er blant landene i verden med størst radonutfordringer. Geologien er en forklaring på de høye radonnivåene, men også vårt kalde klima med oppvarming om vinteren og lite lufting. Norske forskere har beregnet at radon medvirker til rundt 370 tilfeller av lungekreft hvert år her i landet. Selv om noen områder i landet er mer utsatt enn andre, kan du finne boliger med for høye radonnivåer nesten hvor som helst. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler at alle bør måle radon i boligen sin. Dette er den eneste måten å avsløre om man har for mye radon eller ikke. Et unntak er i boligblokker fra tredje etasje over bakken og oppover. Mange ser på radonkartet og tror feilaktig at de bor i et trygt område. Sannheten er at et radonkart kun sier noe om hvor utsatt et større område er og aldri noe om et enkelthus. Det er det bare en måling som kan.

Enkelt å måle radon Å måle radon er enkelt. Du bestiller utstyr og gjennomfører målingen selv. Både sporfilm og elektroniske måleapparater kan brukes, fremgangsmåten for målingen er uansett den samme. Radon skal måles om vinteren, over en periode på minst to måneder. En kortere måleperiode enn dette vil gi for usikre måleresultater. Det er viktig fordi

Radonnivået bør være så lavt som praktisk mulig og alltid med en årsmiddelverdi under den øvre grensen på 200 Bq/m3. I mange tilfeller kan nivået reduseres med opptil 90-95 prosent.

radonkonsentrasjonen innendørs kan endre seg. Vær og temperatur påvirker konsentrasjonen. Om vinteren er også radonnivået innendørs høyest og mest stabilt. Måleresultatet omregnes til en årsmiddelverdi. Endringer i grunnen, i byggets konstruksjon og i bruken av boligen kan gjøre at radonnivået endrer seg etter noen år. Derfor bør radon måles jevnlig. Hvert femte år er et greit utgangspunkt. Har det tidligere vært høye radonnivåer, bør det måles oftere. I boliger hvor radonnivået er stabilt og lavt kan man måle sjeldnere. I boliger som leies ut er utleier pålagt å dokumentere at radonnivået er lavt. Selv om det er utleiers ansvar, er det smart av leietakere å be om å få se en målerapport før de leier.

Er radonnivået for høyt finnes det effektive tiltak. DSA anbefaler tiltak for å redusere radon dersom nivået er over 100 Bq/m3 (becquerel per kubikkmeter). Radonnivået bør være så lavt som praktisk mulig og alltid med en årsmiddelverdi under den øvre grensen på 200 Bq/m3. I mange tilfeller kan nivået reduseres med opptil 90-95 prosent. Hvilke tiltak som er mest effektive varierer fra tilfelle til tilfelle. Derfor er det ofte fornuftig å kontakte en fagperson til å vurdere hva som bør gjøres. Er radonnivået bare litt over grensene, kan det å tette sprekker mot grunnen og åpne og rense friskluftsventiler ha effekt. Slike enkle tiltak kan du ofte gjøre selv. Radonsug/-brønn er et mer omfattende tiltak, men til gjengjeld ofte effektivt. En slik løsning innebærer å trekke luft fra grunnen under huset ved hjelp av en vifte og et rørsystem. Installasjon av et mekanisk ventilasjonsanlegg kan også ha effekt, særlig dersom ventilasjonen i huset i utgangspunktet er dårlig. Kostnadene for tiltak varierer, typisk fra noen hundrelapper i egnet tettemasse i de enklere tilfellene til noen titusen kroner i de mer omfattende.

Radon i inneluft øker risikoen for lungekreft. Les mer på: www.dsa.no


Etter stor suksess i Europa er NIU endelig for salg i Norge!

Elscooter

Pris fra kr NIU er en verdensledende leverandør av smarte, urbane, elektriske 2-hjuls kjøretøy.

16.900,-

Overlegen kjøreopplevelse med elektriskdrevne motorsykler! Pris fra kr.109.990,-

Finn din forhandler:

Alle priser er veil. utsalgspris for 2020. Lokal frakt og leveringsomkostninger kan tilkomme.

Profile for mediaplanetno

Folkehelsen  

En kampanje om Folkehelse, med fokus på Våre barn og unge, produsert av Mediaplanet. Kampanjen ble gitt ut som bilag med Dagbladet 21. mars...

Folkehelsen  

En kampanje om Folkehelse, med fokus på Våre barn og unge, produsert av Mediaplanet. Kampanjen ble gitt ut som bilag med Dagbladet 21. mars...

Advertisement