Page 1

MASSIV

OM ORGIENE I TANGER SIDER MOTESPESIAL

GRATIS

LIVSSTILSMAGASIN! NUMMER 4. SEP. 2009

+

SETTER MAROKKO PÅ HODET

ARI BEHN 38

NORGES STØRSTE

TORE VIK KASTER KLÆRNE FRODE SAUGESTAD FRA BIN LADIN TIL HARVARD ANDERS BUCHARDT KJEDER SEG I 250 KM/T ASLAK NORE EGOET OG INNVANDRINGEN

TEPPEKONGEN MAKTABI BANKET MED BALLTRE


En hotellperle i Oslo åpner 8. oktober 2009 I gangavstand fra Oslo S kommer stilfulle Hotel Folketeateret med 160 rom. Vi byr på kveldsmat til alle våre gjester. Velkommen!

For booking ring 22 00 57 00 www.choice.no

å p Byr Clarion Collection Hotel Folketeateret ❘ Storgaten 21-23 ❘ NO-0184 OSLO ❘ cc.folketeateret@choice.no ❘ choice.no


Choice In-house 2009

Dr ø

m

m

vn ø s e

Mykt og od g

t

Wi ne room

e t s

være å d

nt im t

Et go dt

D

el ika to gi

w o W

FOLKETEATERET, OSLO


Ansvarlig utgiver Emerio Media AS Sjefredaktør Magnus S. Rønningen magnus@massiv.no AD Fredrik Øhlander fredrikoh@emeriomedia.com Markedssjef Kristian Løvdal kristian@massiv.no Økonomiansvarlig Fredrik Singstad fredrik@massiv.no Portalsjef massiv.no Øyvind Heggernes oyvind@massiv.no Salgssjef Glenn Robinson glenn@massiv.no Annonseansvarlig Maja Vuleta maja@massiv.no Kontakt post@massiv.no Sentralbord: 22 72 22 88 Emerio Media AS Maridalsveien 87 0461 Oslo MASSIV tar ikke ansvar for materiell, tekster eller bilder som ikke er bestilt. Kopiering av artikler eller bilder uten skriftlig godkjennelse er forbudt. Opplag: 40 000 Distribusjon: Over 1000 distribusjonspunkt med vekt på Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Vi byr oss også frem på alle hotellrom i Choice-kjeden. Neste utgave: 1. november Annonsefrist: 5. oktober Cover: Aylar Lie Foto: Tove Sivertsen Styling: Line Lislerud Hår og make-up: Miriam Sturim DUGG/PUDDER/ YOUNGBLOOD Kjole fra: Yigal Azrouel Voga, 6995,-

HOLD DEG OPPDATERT PÅ WWW.MASSIV.NO

8 / WWW.MASSIV.NO

BIDRAGSYTERE Fotograf Sigve Aspelund om å forevige norske designere - Jeg var backstage på Oslo Fashion Week og fikk to minutter med designerne kort tid før visningene. Det var stress og nerver i høyspenn på vidt forskjellige locations rundt om i byen. TSH på kongressenteret, Jarebrink i en liten loftsleilighet på Bislet, Moods i en sjokoladefabrikk og Mardou&Dean i lokalene til Koma i Hegdehaugsveien.

Fotograf Sebastian Ludvigsen om å forevige Mahmoud Maktabi - Butikken til Maktabi-familien er av absolutte favoritter blant byens interiørbutikker, så det var med glede jeg entret teppeavdelingen for fotoopptak. At sikringen røk i blitzanlegget mitt og at en ny var helt umulig å oppdrive i Oslo sentrum, var en stor strek i regningen. Heldigvis hadde Mahmoud en engels tålmodighet og ventet den drøye timen det tok å få teknikken opp å stå igjen.

Fotograf Tove Sivertsen om å forevige Aylar Lie i Marokko - Å fotografere Aylar var en prøvelse. Første location hadde en helt ubeskrivelig urinstank. Neste location stinket hundebæsj. Og redaktør Magnus ville gjerne ha byen Tanger som backdropp, noe som viste seg å være vanskelig. Vi kjørte byen rundt, og plutselig holdt solen på å gå ned! Så vi måtte tilbake til urinstanken, for den location visste vi funket. Så ble det fest, gitt!

Motejournalist Nathalie Helgerud om å intervjue norske designere - Drit gøy! Jeg drakk rosevin med Nina Jarebrink, fant verdens fineste jakke hos Tina Steffenak Hermansen, spiste bursdagskake og flørtet vilt med Moods-gutta, mens Ingrid og Patrick fra Mardou & Dean inspirerte meg til å leie Star Warsfilmer etter intervjuet. Alle designerne var lidenskapelig opptatt av det de drev med - de er som uovervinnelige superhelter. Det gir meg inspirasjon og mot til å stå på for mine egne drømmer.

Journalist Jonas “Apollo” Forsang Moksnes om å intervjue Tore Vik - Tore Vik var en glede fra A til Å, og har det største smilet jeg tror jeg har sett i mitt liv. For å illustrere hvilke muskler han til enhver tid pratet om, prøvde han ofte å vise på kroppen min hvor disse musklene satt. Dette hadde han dog litt problemer med, jeg har nemlig såpass små muskler at de er vanskelig å finne. Selv for profesjonelle. Men Tore Vik gjorde ikke et stort nummer ut av dette, han kalte meg for eksempel ikke "pæra". For Tore Vik er ikke sånn.

Sminke- og hårstylist Miriam Sturim om å style moteseriene - Det var artig å gjøre håret til Sindre. Han var skikkelig sporty, og sprang uredd inn og ut av iskalde laguner og havet hele dagen. Åh, Sindre er nok den beste guttemodellen man kan havne på tur med, for en gentleman! Barske Ingrid var definisjonen på jenter med bein i nesa, hun lot seg ikke skremme av innpåslitne karer eller spinnville hester. Dessuten har hun verdens søteste dialekt, og et vesen som matcher.

Fotograf Isabel Watson om å forevige Ari Behn - Media i Norge har virkelig vært harde med ham, mens de som kjenner Ari beundrer ham. Jeg forsøkte å forevige hvilken uvanlig kreativ person han er. Shooten foregikk i et fantastisk hus i Asker hvor Magnus og Ari hang ut i to timer og drakk champagne og skravlet foran en fresende peis, mens resten av oss gjorde klart til fotografering. Godt over 10 personer var involvert i produksjonen og da Ari gikk for dagen, var han umiddelbart savnet.

Redaktør Magnus S. Rønningen om å intervju Aylar Lie og Ari Behn - Jeg har kjent Aylar siden hun ramlet inn i rampelyset, og da er det deilig å se at hun på mange måter har blitt en ny person. Tryggere, mer fokusert og med en nyvunnet selvinnsikt. Ari Behn møtte jeg første gang i Vågå da jeg var 18 år. Han skulle skrive et leserinnlegg som ville opprøre Litteratur-Norge, så skulle han gi ut en novellesamling som ville segmentere hans posisjon. Og slik ble det. Det liker jeg.


INNHOLD / MASSIV NR.4

10

BEHIND-THE-SCENES I MAROKKO Inspirert av Vanity Fair fløy vi modeller, stylister, fotograf, assistenter og intervjuobjekt til Tanger i Marokko. I løpet av åtte hektiske dager skjøt vi hovedstammen i en utgave viet landet nord i Afrika.

16

AYLAR - ALT KAN REPARERES Kidnapping, dopmisbruk og dårlige venner. Det har vært en tøff oppvekst i rampelyset fra Aylar, men de siste årenes snuoperasjon har gjort livet verdt å leve igjen.

24

MAHMOUD MAKTABI - TEPPEKONGEN LØFTER PÅ DYNA Lille Marius sin stebestefar er også konge - teppekonge fra Libanon med arr i panna og mye på hjertet.

28

FRODE SAUGESTAD - EN MANN - TUSEN TALENTER Glem Jo Nesbø - Norges største multitalent er Frode Saugestad. Vingen fra Bodø/ Glimt lukter på professorstilling på Harvard.

32

MOTE - HOLD YOUR HORSES Hest er best når New York-baserte Ingrid Auestad tar kontroll i den marokkanske ødemarken.

40

MOTE - THE MOROCCAN TRAVELLER Vi dro den norske toppmodellen Sindre Skoglund til Tanger for døgn fylt av svømming i grotter og hav.

54

ANDERS BUCHARDT - ET FARTSSVIN FRA SKOGEN Etter en oppvekst blant nazister på Brummunddal og et mageplask på børsen har Anders gjort det meste rett - både på bilbanen og anleggsplassen.

58

TORE VIK - HODE, SKULDER, TRICEPS OG BICEPS Alle norske kjendiser har en ting til felles - treningstimene med Tore Vik. Vi ristet ut av han noen gratistips.

64

TSH - DRØMMER OM MADONNA OG SARAH JESSICA PARKER Før slavet Tina for et tekstilfirma i Paris, nå slaver hun for seg selv - med langt større suksess.

66

MOODS OF NORWAY - NORSK HUMØR PÅ INTERNASJONALT NIVÅ Peder og Simen har sprettet champagnekorker fra Stryn til Sunset Boulevard, selvfølgelig er de Hollywoods nye yndlinger.

68

MARDOU&DEAN - ET PAR I JEANS Ingrid og Patrik gjør suksess med trange jeans og store ambisjoner.

70

NINA JAREBRINK - EN SVENSKE SOM ER BIG IN NORWAY Norgesvenner er historisk sett fra USA, men Nina Jarebrink har fulgt i Carolas fotspor med norsk karriere.

72

ASLAK NORE - SER INN I SPÅKULA Globaliseringen har inntatt Norge. Og det skal bli verre før det blir bedre. Aslak Nore har gått dypt inn i innvandringsproblematikken og etterlyser åpne politikerøyne.

76

ARI BEHN - ET FORBLØFFENDE ÆRLIG, DYPT INTERESSANT INTERVJU Vi dro Ari ut av Lommedalen og inn i et hus i Heggedal for å pumpe han for Marokko-historier, det gikk over all forventning.

90

Yoga Fire - Norges beste band Fylla med Slash, video med Jenny Skavlan, salto gjennom glassbordet til Espen "Shampo" Knudsen og fyllekjøring i golfbil. Det har vært nok en måned i Yoga Fire sitt liv.

10 / WWW.MASSIV.NO


BEHIND-THE-SCENES

I

nspirert av sin bror-i-ånden-publikasjon Vanity Fair bestemte MASSIV seg for å vie en utgave til et land, mer bestemt en by. Egentlig mest en løsluppen stemning. En stemning som har tiltrukket kreative folk i århundrer. Allerede på 1600-tallet skrev engelske Samuel Pepys at byen var et sted for “banning, drikking og horing”. I Tanger dunket Rolling Stones rundt i LSD-rus. The Beatles var ute av kontroll. Forfatterne kom i horder - Oscar Wilde, Jack Kerouac, Truman Capote, Tennessee Williams, Paul Bowles og vår egen Ari Behn. Dum redaktør Selv ankom vi i puljer til Malaga i Spania, hvorfra vi tok taxi til Tarifa og deretter hurtigferjen over sundet til Tanger. Redaktøren hadde vært smart nok til å booke inn et utelukkende kvinnelig team av stylister, fotografer og hjelpere. Alle som har reist litt i arabiske land vet at akkurat det ikke nødvendigvis er noe sjakktrekk. Og nei, det var det heller ikke denne gangen. 60 sintkåte mannlige tilskuere når det skal tas bikinibilder kan være en utfordring, men som alle andre utfordringer tok jentetroppen også den på strak arm. MASSIV hadde leid et gjestehus, Dar Jameel, hvor det ble konsumert adskillige flasker med lokal rødvin. Bra varer. Det var også gjestehuset som på mange måter var klisjeen av Marokko - for bak en mørk dør i en mørk gang i et mørkt smug skjulte det seg en åpenbaring av marokkansk design, service og avslappet atmosfære.

BEHIND-THE-SCENES

MAROKKO

Det var blandingen av sex og narkotika som først dro kjendisene til Tanger, MASSIV satte kursen etter. TEKST: REDAKSJONEN FOTO: CHANEL BANOZA

2

3 12 / WWW.MASSIV.NO

1

Kong vannski Men hvor var vi? Jo, etter noen tiår med forfall var Tanger på full fart tilbake på jetsettkartet. Kong Mohammed VI ville bruke den 3600 år gamle byen som første steg i det han håpet skulle bli en afrikansk oppvåkning og hadde investert enorme summer i byen. Sammen med sitt entourage sto kongen på vannski i havet og holdt kjendisfester i slottet sitt i åssiden over byen. Alt var fint og dandy. Så kom finanskrisen, og som Lars Sponheim gikk byen på trynet. Men som gjengen fra MASSIV snart skulle erfare, kan ingen ta fra Tanger strendene som ligger ti minutter fra sentrum i begge retninger. Du kan bade i Middelhavet om morgenen og i Atlanterhavet etter lunsj. Legg til at Tanger ligger kun 14 kilometers fra Spania og verken er spesielt marokkansk, europeisk eller afrikansk, den er bare noe for seg selv. Men gjør hjemmeleksen din: "La, shukran", betyr beklager, og er det du sier til ivrige turguider som oppsøker deg. Og passende lesestoff på flyturen ned er Behnvenn Paul Bowles sin klassiker “The Sheltering Sky” eller Aris egen "Bakgård". Mer om Tanger-vennen Ari lenger bak i denne utgaven.

1: ZOOLANDER: Ingrid Auestad poserer for superfotograf Tove Sivertsen. 2: TILSKUERE: Et fotball-lag av nabolagsgutter fulgte ivrig med på cover-shooten sammen med Aylars kjæreste Ozan. 3: MEDBRAKT: En koffert full av Isklar-flasker, holdt tørsten på avstand i sommerheten. 4: ALLE TIL PUMPENE: Redaktør Rønningen debuterer som foto-assistent.


WWW.MASSIV.NO / 13


BEHIND-THE-SCENES 1

1: PAUSE: Modell-Sindre, stylist-Line, stylistMiriam og fotograf-Tove henger i lobbyen på gjestehuset mellom slagene. 2: HERKULES: Verdens minste mann bærer verdens minste esel rett ved grotten sagnet sier tilhørte kjempen Herkules, utenfor Tanger. 3: HEIT: Sindre fukter håret. 4: SLITEN: En lang dag med grottesvømming og strand-løping er over. 5: BAYWATCH: Sindre finner sin indre David Hasselhoff.

2

3 4

5

14 / WWW.MASSIV.NO


WWW.MASSIV.NO / 15


BEHIND-THE-SCENES 2 1

3

4

5

TANGER Havneby nord i i Marokko med 669 685 innbyggere i 2004. Byen har blant annet skipsverft og hermetikkindustri og turisme. Byen har fergeforbindelse med Spania og Gibraltar. Den gamle bydelen har bebyggelse fra middelalderen. Byen utgjorde i årene 1923—1956 en internasjonal sone ifølge Tanger-traktaten mellom Frankrike, Storbritannia og Spania. Tanger var et kjent smuglersentrum i årene etter 2. verdenskrig. I september 2009 fikk byen for alvor sitt gjennombrudd da magasinet MASSIV viet nesten en hel utgave til Tanger.

16 / WWW.MASSIV.NO

1: FERDIG FOR DAGEN: Aylar har hengt i turnapparat og posert blant avføring og urinstank. 2: BRA DUO: Far og sønn kamel tester asfalten. 3: MODELLER: Ingrid og Sindre tester stripa i Tanger på en fridag. 4: PENT: Sindre og Chanel i idylliske omgivelser. 5: GOD KOMBO: Palmer og gamle ruiner, på mange måter Tanger i et nøtteskall sånn utseendemessig.


Møt den nye Mac-familien. Kom inn og prøvekjør de mest avanserte og mest oppnåelige Mac-ene noensinne. Nå har du den perfekte anledning til å prøve det nye utvalget av Mac-er hos Eplehuset. Enten du vil være kreativ med bilder, musikk og lmer, eller trenger å få jobben gjort med Microsoft Ofce, vil du elske hvordan en Mac gjør alt sammen enkelt. Og med priser fra kun kr 8 990,- er en Mac nå mer oppnåelig enn noensinne.

Eplehuset – dine lokale Apple-eksperter. Bergen: Markeveien 6 | bergen@eplehuset.no Bodø: Jakhelln Brygge, Torvgt. 2 | bodo@eplehuset.no Oslo: Storgata 23 D | oslo@eplehuset.no

Oslo: Steen & Strøm Magasin | oslo.magasin@eplehuset.no Sandvika: Sandvika Storsenter | sandvika@eplehuset.no Stavanger: Breigata 9 | stavanger@eplehuset.no

Trondheim: Thomas Angells gt. 15 | trondheim@eplehuset.no Trondheim: Bassengbakken 1 | trondheim@eplehuset.no Ålesund: Keiser Wilhelms gt. 34 | alesund@eplehuset.no Se www.eplehuset.no for alle våre utsalgssteder

WWW.MASSIV.NO / 17

TM og © 2009 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen, MacBook, 15-tommers MacBook Pro, MacBook Air, iMac og Mac mini er varemerker for Apple Inc., registrert i USA og andre land. Andre produkt- og firmanavn nevnt her kan være varemerker tilhørende sine respektive selskaper. Microsoft Office selges separat.


AYLAR

Gjenoppstandelsen

Aylar er død, lenge leve Aylar! Det måtte litt kjærlighet, ett år på skolebenken og noen offentlige tabber til, men nå er den nye Aylar her. Vi fløy henne til Tanger i Marokko for en alvorsprat. TEKST: MAGNUS S. RØNNINGEN FOTO: TOVE SIVERTSEN STYLIST: LINE LISLERUD HÅR OG MAKE-UP: MIRIAM STURIM/DUGG/PUDDER/YOUNGBLOOD

18 / WWW.MASSIV.NO


Lilla kjole - Leila Hafzi, 8000,WWW.MASSIV.NO / 19


AYLAR

”Hver gang jeg møter nye mennesker blir jeg påminnet fortiden, den henger over meg som en mørk sky.”

U

ff, jeg er så lite klar for dette intervjuet - det har vært høyt tempo i dag. Jeg er kjempestresset og har tusen ting jeg må rekke å gjøre før jeg tar fatt på ferien. Jeg reiser til Istanbul i morgen, og deretter til Mallorca for å skyte min femte video for Basshunter. Jeg blir borte i over en måned. All work and no play makes Aylar a dull girl. Hehe… - I forrige nummer av MASSIV uttalte Morten Harket at han på innspillingen av filmen "Barnevandreren" hadde lekt med deg mens Alexander Rybak hadde sett på. - Hm, hva mente han med det? - Det må jo du vite? - Haha! Nei, det gjør jeg absolutt ikke! I filmen er vi er en sigøynerfamilie, der Morten er faren, mens jeg er stemoren til Rybak. Vi medvirker i noen scener sammen, og det er den eneste leken jeg har vært med på. - Snakket dere mye sammen mellom innspillingene? - Selvfølgelig gjorde vi det. - Hva snakket du med Morten Harket om? Åh! Jeg har hukommelse som en gullfisk. Jeg husker ikke hva vi snakket om, men det var sikkert noe gøy. Det var mye venting mellom opptakene, og det var alltid like hyggelig å prate ham. - Hva mente han med at dere lekte foran Rybak, da? - Morten er mystisk. Det er ikke alltid like lett å forstå hva han mener. Kanskje du heller skulle ta det med ham? - Apropos Rybak, han spiller sønnen din - og så var han forelsket i deg samtidig. Kleint opplegg? - Nå er du litt vel fantasifull. Hva skal jeg si? Rybak har nok aldri vært forelsket i meg, men det stemmer at han har sagt mye pent om meg i pressen. - Han uttalte at han ikke prøvde seg fordi du hadde kjæreste? - Hehe, ja, han sa visst det. Tror uansett ikke han var forelsket i meg. - Synes du han er attraktiv? - Jeg husker Her og Nå spurte meg om det der. Da var jeg dum og svarte at han er en veldig pen gutt med et stort talent, og at jeg ble smigret av alt det fine han hadde uttalt om meg. Det ble et forsideoppslag. Men det tar jeg på min kappe. Det var uklokt av meg å fore pressen med en uttalelse de lett kunne forvrenge. - Så egentlig er du ikke interessert i Alexander? - Så klart ikke, men jeg står for det jeg har sagt; jeg synes han er en talentfull og pen gutt. - Det har vært mye omtale av ditt comeback på

20 / WWW.MASSIV.NO

skolebenken. Er du ferdig utlært nå? - Pøh. Den som føler seg ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig. Hehe. Jeg har lang vei igjen. Jeg ønsker å gå for høyere studier, men har ennå ikke bestemt meg for hva jeg vil bli. Derfor vil jeg bruke det kommende året til å ta alle realfagene i tillegg til de resterende studiekompetansefagene. - Hva skal du med realfag? - Jeg skal bli rakettforsker vel! Jeg skal ta fordypning i fysikk, kjemi, biologi og matte. Hei, hvorfor lager du grimaser? Du skjønner vel at med realfag så får du realfagspoeng – og noen studier som for eksempel astrofysikk, medisin og odontologi krever fysikk og kjemi for å komme inn. Med realfagspoeng får jeg både økt antall studiepoeng, og jeg kan holde døren på gløtt for å bli astrofysiker. - Men skal ikke du bli popstjerne? - Jo, det også! - Du har et plateselskap du jobber med? - Hehe, ingen kommentar! - Men du er i forhandlinger?

”Når det roer seg blir jeg nesten litt stresset, jeg føler at verden går videre uten meg.” - Har fremdeles ingen kommentar. - Kom igjen. Den første musikkvideoen din med Basshunter var den mest sette videoen på Youtube i 2008, sett av over 60 millioner på Youtube alene. Du og de engelskmennene har noe lurt på gang, det vet jeg. Legg fakta på bordet! - Den som venter får se. - Men noen betaler sangpedagog for deg? - Ja. - Hvor paranoid er du? - Jeg har vært ganske paranoid. De første årene i rampelyset var veldig vanskelige, men nå som jeg skjermer privatlivet mitt og fokuserer på andre ting enn å skape overskrifter, så er paranoiaen på et minimum. Men noe henger igjen, så jeg er nok ikke helt friskmeldt. - Går du til psykolog? - Nei. Men jeg er åpen om at jeg gikk til behandling hos psykolog etter at jeg kom hjem fra USA i 2002. - Ja vel? - Som treåring kom jeg til Norge fra Iran som politisk flyktning. Jeg bodde på en rekke forskjellige asylmottak, jeg “mistet” begge foreldrene mine og bodde

på ulike barnehjem for senere å få meg en norsk fosterfamilie. Senere hadde jeg et ufrivillig opphold på to år i Iran, som så ble avløst av et USA-opphold som førte med seg en voldtekt, rusproblemer og de mye omtalte voksenfilmene. Da sier det seg kanskje seg selv at jeg hadde litt på hjertet jeg trengte å få pratet om. Det er nå syv år siden, og det føles som om det tilhører et annet liv. Men det jeg var gjennom på den korte tiden endret livet mitt for alltid og la på mange måter grunnlaget for at jeg senere ble kjent som Aylar her hjemme. - Du gikk på avrusing? - Nei, jeg var ikke avhengig av rus, men brukte en del rusmidler da jeg var i USA for å flykte fra virkeligheten. Da jeg kom hjem til Norge den høsten trengte jeg profesjonell oppfølging. Men dette vil jeg helst ikke gå i detaljer på. Jeg trodde på en måte at jeg hadde det bra, men sannheten er vel at jeg egentlig følte at jeg ikke hadde noe å leve for lenger og derfor ikke brydde meg om meg selv. - Har du lagt fortiden bak deg? - Det ønsker jeg mer enn noe annet, men det vil aldri skje. Fortiden min møter jeg hver eneste dag. Hver gang jeg møter nye mennesker blir jeg påminnet fortiden, den henger over meg som en mørk sky. Det eneste jeg kan gjøre er å lære meg og leve med den. Derfor har jeg blitt mye mer bevisst på de valgene jeg tar. Nå er det jeg som styrer showet, fremtiden er i mine hender. Det er en av grunnene til at jeg har valgt å ta en utdannelse. Det er også viktig for meg å vise at jeg kan noe annet enn å se pen ut og provosere allmennheten gjennom lite gjennom-tenkte PR-stunts, slik jeg gjorde før. Jeg drømmer om at jeg en dag kan slippe og hele tiden bli påminnet glamourkarrieren og de andre, verre, hendelsene jeg har opplevd. Jeg blir møtt med fordommer enda, og det vil jeg sikkert alltid bli, men med utdannelsen har jeg i det minste bevist ovenfor meg selv at jeg er mer enn bare en “tidligere glamourmodell”. - Det virker som det funker, for jeg ser du blir avbildet med Mille-Marie Treschow og sveitseren Stein Erik Hagen? - Hva mener du? - Det er jo stadig bilder av dere i hyggelig passiar i Se og Hør. Det er ikke mye fordommer å spore på de bildene. - De er foreldrene til en god venn av meg. De fleste oppegående mennesker er veldig hyggelige og snille med meg. De har kanskje lettere for å forstå at ikke alle har hatt det like lett. Noen møter ekstra mye motgang og kommer skeivt ut, og fortjener en ny sjanse. Heldigvis opplever jeg at mange ser at jeg vil noe annet med livet mitt fremover, noe jeg har jobbet bevisst mot de siste årene. Uansett setter jeg veldig


Rød kjole - Leila Hafzi, 6000,WWW.MASSIV.NO / 21


AYLAR

Turkis kjole - Leila Hafzi, 8000,Armb책nd - Sophia Kokosalaki, Voga, 2995,22 / WWW.MASSIV.NO


”Noen vil kanskje reagere på det jeg sier nå, men jeg tror nesten hvem som helst som hadde gått gjennom det jeg har vært gjennom kunne ha endt opp med å ta de elendige valgene jeg tok.”

stor pris på å føle meg inkludert slik jeg gjorde under åpningen av Farris Bad. - Jeg glemte å spørre hvordan det har gått på skolen. Få karakterene! - Hehe. Nei, har vi ikke pratet nok om skole? - Men stemmer det at du hadde alt riktig på den skriftlige naturfag eksamen? - Tja. På den skriftlige hadde jeg svart feil på ett spørsmål, men dette spørsmålet ble senere annullert fordi det var utenfor vårt skolepensum etter kunnskapsløftet. - Og du fikk seks i muntlig samfunnsfag? - Ja. - Fem i historie? - Hehe, ja. - Flink jente! - Takk, takk. - Hva skjer på kjærestefronten? - Mye bra, men det tilhører privatlivet. - Hvordan er det å være Aylar på gata, da? - Da jeg var mye omtalt i media var det vanskelig. Det ble fort for mye av det gode. Nå som jeg har holdt lavere profil får jeg også være mer i fred. Jeg merker selvsagt at folk kjenner meg igjen, også i utlandet faktisk, etter suksessen med musikk-videoene. Men det er ikke ute av kontroll slik det var før, med autografskriving og mobilbilder. Det er egentlig veldig deilig at det har roet seg ned, spesielt det å måtte bli avbildet sammen med helt ukjente personer var jeg lite fan av. - Men ville du taklet ikke å være kjent? - Det er fordeler og ulemper med å være kjent. Jeg tror jeg har blitt litt avhengig av godene ved det å være kjent, og jeg tror man lett kan bli litt avhengig av å være i fokus når man får så mye oppmerksomhet. Når det roer seg blir jeg nesten litt stresset, jeg føler at verden går videre uten meg. Det har jeg følt litt de siste to årene. Men bare litt. Samtidig er det livet jeg lever nå den beste investeringen jeg kan gjøre. Det er dette som er viktig for meg og min framtid. Jeg prøver å balansere det noe, for jeg vil fortsatt beholde godene. - Flyet ditt fikk en humle i motoren og måtte snu på vei til Malaga tidligere i sommer? - Vi skulle ned til Marokko og skyte disse bildene med MASSIV. Da klarte en humle å forstyrre den ene fartsmåleren på flyet, og det endte opp med at vi måtte snu. Jeg fikk knapt med meg hendelsen fordi jeg sov hele turen. Likevel klarte tabloidpressen å skape dramatikk og overskrifter ut av hendelsen. - Finansmannen Idar Vollvik og advokat John Christian Elden var også på flyet? - Ja, det var de. De satt på første klasse mens jeg satt bakerst i flyet på økonomiklasse betalt av dere. Hvorfor hadde jeg ikke førsteklassebillett? Hæ?! Hehe. - Haha. Finanskrise, vet du. Hvordan er det å være deg i dag? - Det høres kanskje litt klisjé ut, men jeg har det bedre en noen gang. Det er digg å være halvveis til 50 og føle at livet er meningsfullt. Jeg vet hva jeg vil og jeg vet hvem jeg er. Det tok faktisk litt tid for meg å komme hit, men bedre sent enn aldri! - Sant nok. - Det er gøy å studere. Vel, ikke alt er like gøy, men

WWW.MASSIV.NO / 23


AYLAR

Turkis kjole - Atmosf채r, 5000,24 / WWW.MASSIV.NO


-Hva skjedde egentlig med Robbie Williams? - Åh! Må vi rippe opp i dette igjen? Ok. Nå forteller jeg storyen for siste gang. det meste er spennende og lærerikt. Jeg hadde veldig godt av å komme meg på skolebenken! Jeg føler jeg har vokst og lært utrolig mye på kort tid. Nå skal jeg ta fordypning i mattematikk, kjemi, fysikk og biologi. Endelig kan jeg følge med på nyhetene uten å sitte igjen som et spørsmålstegn. Enda viktigere, nå interesserer jeg meg faktisk for nyheter og verden rundt meg. - Hva lever du av nå da, det finnes vel mer lukrative yrker enn studenttilværelsen? - Jeg jobber litt ved siden av studiene også, som frontfigur for klesmerket Christian Audigier i Norge. Jeg fikk tilbudet fra dem samtidig som jeg begynte å studere. De har vært veldig kule med meg. Og da er det lett å være kul tilbake. Gjennom jobben har jeg fått meg bil, lønn og en fet garderobe, så jeg kan ikke klage. - Når du ser tilbake, hva er du flauest over?

”Jeg har hatt en tragisk barndom og generelt et tragisk liv, men i dag føler jeg meg lykkelig,” - Det er fire ting jeg skulle vært foruten, som jeg angrer enormt på. Voksenfilmene, det vil si oppholdet i USA som var et sant helvete. Noen vil kanskje reagere på det jeg sier nå, men jeg tror nesten hvem som helst som hadde gått gjennom det jeg har vært gjennom kunne ha endt opp med å ta de elendige valgene jeg tok. Det er lett å stå utenfor å komme med kritikk, men når man selv ikke kan unne seg den luksusen å vurdere sin situasjon utenfra, så er det lett å ta feil valg med katastrofale følger. Jeg velger heller å fokusere på at jeg faktisk i dag føler at jeg har landet på bena. Det er jeg stolt av. - Bra. - Av ting som har skjedd siden jeg "slo gjennom" som Aylar, så skulle jeg gjerne ha spart meg for storyen om Robbie Williams, bildene jeg tok i Karl Johan til en flau katalog som heldigvis aldri ble noe av, og da jeg og Helene Rask satt som dum og dummere hos Fredrik Skavlan på "Først og Sist". Disse fire tingene skammer jeg meg spesielt over! - Hva skjedde egentlig med Robbie? - Åh! Må vi rippe opp i dette igjen? Nå forteller jeg storyen for siste gang. Altså, Lene Alexandra klinte med han på en nattklubb etter at han hadde hatt konsert her i Oslo. Så fikk vi nøkkel til rommet til gutta i bandet, ikke hans eget rom altså. Men vi gikk

aldri inn på rommet, vi bare skrøt på oss en natt med Robbie for å få oppmerksomhet. Noe vi fikk i bøtter og spann. Det morsomme her er at etter musikkvideosuksessen jeg har hatt i England, har engelske journalister forsøkt å få meg til å fortelle storyen og stå for den, selv om de vet den ikke stemmer. Jeg må presisere at det er fem lange og lærerike år siden nå, så jeg håper vi snart blir tilgitt. Jeg gikk over lik for å få oppmerksomhet den gangen. Vi ble også lovet en stor sum penger av den engelske tabloidavisen The Sun for ”kiss & tell”-storyen vår, men det fikk vi aldri. Det var Se og Hør som solgte bildene og intervjuet av oss til den engelske pressen den gangen, så kanskje det var de som endte opp med pengene. Vi satt igjen med skammen. ”Carma goes around”, som det heter. Hehe. - Skam og en viss kjendisstatus i England. Nå blir det ny Basshunter video? - Jepp, den femte videoen jeg gjør for dem. Men Basshunters sjette. Jeg var med i de fire første videoene, og de fikk enorm oppmerksomhet. Den femte videoen fikk verken den tidligere regissøren Alex Herron eller jeg tilbud om å ta del i, og da gikk det som det gikk. - Den gikk ikke så bra med andre ord? - Nope! Derfor ble Alex Herron og Aylar hyret inn igjen til denne sjette Basshuntervidoen. Får krysse fingrene for at denne videoen gjør det godt slik at vi får bevist Alex/Aylar-faktoren. Hehe. - Det står ikke på selvtilliten? - Haha. Nei, kanskje ikke på akkurat den greia der. - Hvor er du om 10 år. Har du barn? - Ja. Jeg ønsker meg en stor familie. Det hadde vært stas med to gutter og to jenter, men det er nok mer realistisk at jeg ender opp med to unger. Jeg er ganske alene i Norge vet du. Jeg har vært så heldig som vokste opp hos gode fosterforeldre som jeg ser på som mine foreldre, og en fosterbror og tante, pluss et vennepar som også ser på som min familie. Uten disse hadde jeg vært veldig ensom. Jeg har ikke kontakt med min biologiske mor og hennes familie, og min biologiske far bor i Iran, og da sier det seg selv at det ikke er lett å holde tett kontakt. - Er du lykkelig? - Ja, det er jeg. Jeg har hatt en tragisk barndom og generelt et tragisk liv, men i dag føler jeg meg lykkelig, og med utdannelsen på plass tror jeg også at jeg sikrer meg en slags evig lykke. Hvis jeg sammenligner meg selv med andre så er det lite jeg har å klage over i dag. Jeg har det trygt og stabilt. Jeg har noe og noen å våkne opp til hver morgen. Jeg ambisjoner og mål jeg vil nå. Det funker for meg. Det er mer meningsfullt å leve nå enn det har vært

noen gang før. - Har du noen gang tenkt at livet ikke er verdt å leve? - Ja, jeg hadde mine første selvmordstanker da jeg var rundt 13 år og hatt det utallige ganger helt til voksen alder. Nå har jeg mer ro i sjelen. Jeg begynte å leve for tre år siden, før det hadde jeg nok med å overleve. - Hender det du klyper deg i armen og tenker hvordan endte jeg opp her? Som hele Norges Aylar? - Jeg er jo litt undrende av meg, så jeg tenker ofte på hvordan livet mitt hadde vært i dag hvis de biologiske foreldrene mine ikke hadde tatt meg med til Norge da jeg var tre år gammel. Da hadde jeg nok fremdeles vært Sharareh Dianati, og mest sannsynlig bodd i Tehran sammen med resten av min biologiske familie. Hadde jeg bodd der og vokst opp med familien min, ville jeg nok vært gift og allerede hatt unger. Min skjebne ville meg annerledes. Ofte tenker jeg også på hvorfor jeg lot meg overtale av min biologiske mor i USA til å reise over å besøke henne sommeren 2002, rett etter at jeg hadde rømt fra to års tvangsopphold i Iran. Da var jeg jo overlykkelig over å ha kommet til Norge, jeg skulle ta lappen den sommeren, og begynne på videregående den høsten. Dumme meg satt meg isteden på flyet til min mor i USA og første steg mot tilværelsen som Aylar ble tatt. - Flyktet du fra Iran? - Ja. Jeg var der jo i to år mot min vilje. Lang historie kort så dro jeg på sommerferie til Iran i en alder av 16 år, og ble værende der i to år mot min vilje. Det var et rent helvete. Jeg kunne ikke språket og jeg kjente ingen i familien. Familien min var livredd for at jeg skulle rømme, så de isolerte meg. Det var veldig tøft, men i dag har jeg forsonet meg med at det de gjorde, gjorde de av kjærlighet. Da jeg var i Iran tenkte jeg ofte på hvordan livet mitt ville bli om jeg ikke greide å komme meg vekk derfra. Ofte vurderte jeg å rømme nordover via det Kaspiske hav eller over den tyrkiske fjellgrensen. Kanskje hadde jeg blitt arrestert eller skutt. Hm, nå merker jeg at tankene vandrer. - Folk som har vært gjennom mye søker ofte mot det utrygge fordi det er det de er mest trygge på, er det slik med deg også? - Det var sånn før. Jeg var vant til et liv fullt av problemer, og avløste det ene problemet med et annet. Slik er det heldigvis ikke i dag. Nå tar jeg egne valg. Bevisste valg. Å søke mot det trygge skremmer meg ikke lenger. Kanskje jeg kan friskmeldes nå? På alle måter.

WWW.MASSIV.NO / 25


MAHMOUD MAKTABI

GUDFAREN

Håndtrykket til Che Guevara, handelen med Rolling Stones, skilsmissene og julingen med balltre. Det er noen ting teppehandler og kongehus-affilerte Mahmoud Maktabi ikke glemmer. Og Gud glemmer ikke Mahmoud. TEKST: MAGNUS S. RØNNINGEN FOTO: SEBASTIAN LUDVIGSEN/TINAGENT

26 / WWW.MASSIV.NO


- Hvor mange ganger har du vært gift? - Jeg har vært gift fem ganger. - Jeg trodde det var seks? - Ah, det er seks ganger. Du har rett. -MAKTABI

J

eg er Mahmoud. Folk må si hva de mener om meg, jeg kan ikke si hva jeg mener om meg selv. Spør ti personer, og de gir deg ti forskjellige svar. - Hva gjør du om dagen? - Jeg hjelper min datter Celine, for hun har fått hele businessen. Hun har hatt den før, men nå har hun snart fått all kunnskapen hun trenger. Det er det beste for meg, for jeg skal reise snart. Jeg reiser så mye nå. Jeg kommer og går hele tiden. Jeg er i Libanon og Egypt hele tiden. - Hva gjør du der? - Jeg prøver å kose meg så mye jeg kan. Livet er så kort. Jeg er på den siste togstasjonen nå. - Hvordan koser du deg? - Med venner. På stranden. Jeg soler meg. Jeg kjører båt. Jeg spiser godt. - Hvor mange ganger har du egentlig vært gift? - Jeg har vært gift fem ganger. - Jeg trodde det var seks? - Ah, det er seks ganger. Du har rett. - Og du skilte deg med en dame fordi hun hadde vært i lommeboken din? - Ja. En gang. Ja. Hun franske. - Hva skjedde? - Hun er fransk. En meget kjent gullsmed, hun driver sin egen forretning. Hun fant et telefonnummer i min lommebok. Det var datteren til min venn, men hun trodde det var min venninne. Hun sa hun hadde funnet lappen på gulvet, men jeg visste det var løgn. Jeg spurte om hun hadde vært i lommeboken min, hun nektet. Hun løy. Da flyttet jeg ut. Jeg dro til Cannes. Jeg trengte ferie. Jeg så henne igjen året etter, men da var vi skilt. - Har du blod på hendene? - Nei. Jeg har aldri vært interessert i å ha det. Jeg har levd med krig før jeg kom til Norge. Det var borgerkrigen i Libanon i 1958. Jeg var 18 år og deltok av mange årsaker.

”De slo meg med et balltre. De slo meg så tennene gikk gjennom tungen. Jeg kunne ikke snakke på en stund.”

MAHMOUD MAKTABI (68) Norges mest profilerte teppehandler. Opprinnelig fra Beirut i Libanon. Kom til Norge med fem dollar i hånden og bygde på få år et både omstridt og anerkjent teppeimperium. Ble stefar til kronprinsesse Mette-Marits sønn Marius da datteren Celine Maktabi Borg giftet seg med Marius sin far, Morten Borg i 2004. Har vært mye i media i forbindelse med leilighetssalg, teppesalg og sin kontakt med det norske kongehuset.

- Drepte du noen? - Det er ikke min jobb. - Hva betyr det? - Det er ikke jobben min å drepe folk. - I en krig er det vel det? - Det beste er å leve, og ikke dø. I krig er det bedre å være feig og unnslippe tusen ganger enn å være helt én gang og bli skutt. - Så du drepte ingen. - Nei, jeg er ikke interessert i å drepe noen. - Fortell om arret i pannen. - Jeg slåss. - Ble du ikke torturert? - Jo, det er riktig. Jeg ble tatt av motstanderen under borgerkrigen. De ville ha meg til å prate om noe jeg ikke hadde peiling på. Jeg fikk pent juling. Meget pent. De slo meg med et balltre. De slo meg så tennene gikk gjennom tungen. Jeg kunne ikke snakke på en stund. Jeg var heldig. Det kunne gått mye verre. - Tenker du på det fortsatt?

WWW.MASSIV.NO / 27


MAHMOUD MAKTABI

”Jeg sa til Rolling Stones "motherfucker, I don´t pay to come and see you". Det likte de.”

28 / WWW.MASSIV.NO


- Hvert tiende år er det en spesiell tid. Da lærer man fra tidligere opplevelser. Den tortureringen gjenlever jeg noen ganger. Og jeg takker Gud for at jeg kom meg til Norge. Jeg var heldig og traff en norsk sjømann i Beirut, han fortalte om Skandinavia. Så dro jeg hit til Oslo og landet med fem dollar i lommen. To år senere hadde jeg egen teppebutikk… Jeg kommer fra en meget god og kjent familie. Vi er teppehandlere, kjent over hele verden. - Hvor mange Maktabi-butikker finnes det i verden? - Det er over 195 butikker nå. - Hvem er Hassan Maktabi? - Han er gudfaren for hele Maktabifamilien. Vi er en stamme. Han er lederen og bestemmer alt. Han er gjeteren og vi er lammene som følger ham. - Du gjør som han sier? - Ja, men nå er han død. - Hvem er den nye sjefen? - Den nye sjefen er Hadji Ali Maktabi, sønnen til min onkel. Han er cirka 76 år gammel. - Hvordan styrer han deg? - Vi kjøper varer sammen, han henter inn alle teppene til Beirut eller Sveit og vi andre kjøper fra han. - Hvem er Iwan Maktabi? - Det er sønnen av min onkel. Det er bare syv år siden han tok over en butikk i Beirut og SaudiArabia. - Hva er Ali Akbar Maktabis private museum? - Det er museet til faren min. Han var leder før. Før Hassan. - Kan du bli sjef? - Hvis jeg flytter til Beirut, ja. - Vil du flytte? - Nei, jeg vil komme og gå. - Hvem er Amer Maktabi? - Det er sønnen til søskenbarnet mitt. Han er også i Beirut og Teheran. - Hvem er Nivine Maktabi? - Datteren til datteren til søsteren min. Hun har utstillinger over hele verden. Hun er mer kunstner. - Hvorfor husker Gud deg? - Fordi han sendt meg til dette nydelige landet. Det er ingen problemer her. - Kommer du til himmelen? - Jeg trenger ikke. Jeg er i himmelen nå. - Er du så lykkelig? - Ja. - Hva gjør deg mest lykkelig? - Fred. At ting er rolig. - Snakker du med kong Harald? - Nei, jeg bare ser ham på TV-en. - Det var mye oppstyr i libanesiske aviser, da datteren din giftet seg med faren til Mette Marits sønn Marius? - Du kan ikke stoppe folk fra å snakke. - Men får du mer respekt der nede på grunn av din kontakt med det norske kongehuset? - Folk respekterer hva du gjør for dem og hva de gjør for deg. Jeg tror på én ting, at ingen er bedre mennesker enn andre. Vi er født på samme måte og forlater verden på samme måte. Enten hører man pene ting om seg selv eller så hører man stygge ting om seg selv. Jeg har fått beskjed om å skrive en bok

om meg selv. Når jeg er i Alexandria i Egypt hender det at folk kommer fra hele verden for å treffe meg, jeg har truffet mange riktig flotte mennesker. - Hva vil de med deg? - De vil bli kjent med meg. Nå sist var det to meget kjente egyptiske skuespillere, Mahmoud Abdul Aziz og Mahmoud Hamida, som kom bort til meg på badestranden og fortalte at de hadde kommet for å treffe meg. De ble seks-syv dager i byen for å bli kjent med meg. - Hvor kjent er du i Egypt? - Jeg reiste en gang med den egyptiske ambassadøren i Kuwait fra Beirut til Kairo, og han ble sjokkert. I Kairo var det folk som kom fra politikammeret og hentet meg på trappen til flyet og skysset oss gjennom flyplassen. Jeg trengte ikke en gang å være innom passkontrollen. Spør de norske politimennene som har vært med meg på ferie til Sharm El-Sheikh, de kan fortelle deg mer. - Hva skjedde? - Spør dem om det. Jeg trenger ikke politi. Vi hadde norsk politi, åtte egyptiske politi og politiet på Hyatt Regency. Vi bruker ikke et håndkle på badestranden. Vi bruker syv-åtte håndklær hver. Vi har 15 til 20 solsenger og spiser og drikker og koser oss. - Synes Marius det er stas? - Alle synes det er stas. - Hvordan er det når du er på besøk i Kairo?

”Jeg ble med henne til Marrakech og møtte hennes far. Han reddet senere kong Hassan av Marokko fra et attentat. Han kunne blitt min svigerfar.” - De beste stedene er Mondek, Pacha, Blue Nile og Buddha Bar. Jeg bor på Inter Continental hotel. - Har du fremdeles noe urealiserte drømmer? - Min drøm i dag er kun min helse. - Har du noe forhold til Marokko? - Ikke så mye. Jeg traff en jente i Malaga i 1973. Jeg var på Marbella Club hvor vi festet med Maria Calas, Onassis, Marlon Brando, Gina Lolobrigada og annen høy amerikansk og europeisk sosietet. Der traff jeg en marokkansk jente. Jeg ble med henne til Marrakech og møtte hennes far. Han reddet senere kong Hassan av Marokko fra et attentat. Han kunne blitt min svigerfar. - Men kjærligheten tok slutt før det skjedde? - Ja. Hun brukte mye dop. Det gikk ikke. - Fortell om de norske narkohaiene du ga til politiet på 70- og 80-tallet. - Det var den gangen jeg var tøff. I dag hadde jeg aldri turt. Jeg arbeidet med politiet helt åpent, og jeg tok ikke et øre betalt. Det ble stjålet 13 malerier, jeg hentet dem i Frankrike med Interpol. Tyveriet av Skrik blir ingenting sammenlignet med dette ranet. Ett av maleriene var av Rembrandt. Jeg er ikke interessert i å få penger for sånt.

- Hvorfor visste du det? - Den tidligere bankdirektøren i Bergen Bank i Bygdøy Alle var involvert i ranet og ville selge meg maleriene, men jeg gikk til politiet. - Hvorfor kontaktet han deg? - Jeg deponerte penger fra butikken i banken hver dag, så han visste at jeg hadde mye penger. Han var også involvert da jeg kjøpte et armbånd som hadde tilhørt Greta Garbo for 120.000 kroner og byttet det mot en leilighet i Thomas Heftyes gate med en eiendomsmegler. Det var i 1981. Olav Hestenes var ranernes advokat. - Hva skjedde med maleriene? - Jeg tipset politiet og ble med dem til Frankrike for å møte selgerne. Mens selgerne møtte meg, la Interpol beslag på maleriene på ranernes hotellrom. - Fortell om møtet med Che Guevara. - Det var i Kairo. Jeg kaller han bare Ernesto. Han var en lovely guy. Det var i 1968. Han skulle ha med seg kubanske soldater til Afrika for å sloss mot belgierne i Kongo. Men så hadde han blitt oppdaget og var i Egypt en stund før han dro til Bolivia for å slåss der. Der ble han dessverre drept. Han er en legende. Jeg har det bildet av oss to et sted. Bare av å trykke hånden hans fikk jeg troen på ham og frihetskampen hans. Det er noen sekunder jeg aldri glemmer. - Fortell om Rolling Stones. - De var her. I butikken. En god gjeng. De kjøpte fem tepper. Jeg lærte noe av dem jeg aldri har hørt før. De flyr med seg ting fra hjemmene sine og får de satt opp på suitene, slik at de føler seg hjemme overalt. I tillegg shopper de masse over hele verden, og så åpner de ingenting før de kommer hjem. Det er ordentlig julekveld. Jeg ble invitert på VIP av dem. Jeg betalte ikke for konserten. Jeg sa til dem "motherfucker, I don´t pay to come and see you". Det likte de. Du møter forskjellige folk i livet. Noen vil du diskutere med og møte igjen, andre vil du bare glemme. Rolling Stones var en god gjeng. - Har du møtt din venn Odd Nerdrum i det siste? - Nei, det er lenge siden jeg har sett ham nå. Han er også et geni. Måten han går, kler seg, snakker. Før traff jeg ham ofte. Han var hjemme hos meg på Aker Brygge, han likte seg der. Han er en herlig fyr. Han har sin egen oppfatning av folk. Hehe. Kunstnere er veldig følsomme. Så mye følelser. Det er noe annet enn om man snakker med en professor eller danser eller maler. Mennesker er så forskjellige, man skulle tro noen var forskjellige dyr. Du lager pengene, men pengene lager ikke deg. Men det er Guds gave å bruke penger. - Hæ? Ok. Har du Guds gave? - Ja. Gud har gitt meg tillatelse til å bruke penger. Men alle har ikke fått den gaven, de menneskene kalles gjerrige. - Er det sant at du ikke kan lese eller skrive? - Hvorfor skulle jeg kunne det. Jeg trenger det ikke. Hadde jeg studert på skolen hadde jeg antakeligvis vært en annen i dag. Gud har gitt meg teppene og jeg tar godt vare på den gaven. Jeg har ikke penger i banken. Mine penger har jeg under føttene mine, teppene mine.

WWW.MASSIV.NO / 29


FRODE SAUGESTAD

Selvrealiseringen Saugestad

Fotballspiller på Bodø/Glimt. Pønkvokalist. Markedssjef i Diesel.Vektløfter. Respektert kunstner. Ekspert på Åge Aleksandersen og Knut Hamsun og marokkansk litteratur. Gallerist. Forlagssjefen til Osama Bin Laden. Forfatter. Jobb på Harvard. Og nå, nå skal Frode Saugestad bli Erling Kagge. TEKST: MAGNUS S. RØNNINGEN FOTO: SEBASTIAN LUDVIGSEN/TINAGENT

30 / WWW.MASSIV.NO


J

eg var 19 år og hadde sommerjobb på en Dieselbutikk i Oslo. Jeg jobbet sinnsykt hardt, kom først og gikk sist, brettet bukser åtte timer om dagen. Sjefen likte meg, han så på meg som kronprinsen. Han skjønte at jeg forsto hele ideologien og kommunikasjonen bak merket. At jeg skjønte hva Diesel sto for. Så var hovedsjefen for hele Diesel i Norge innom og Norgessjefen introduserte meg. Han ville at jeg skulle dra til Italia og se hvordan alt fungerte. Hovedsjefen syntes det var en god idé. Han ba meg ta med passet og komme til frokost dagen etter. - Gledelig! - På alle måter. Vi spiste frokost, så tok vi privatflyet hans til Wien hvor han og Johan Lindeberg gikk av. Men jeg skulle videre og satt plutselig 20 år gammel i et privatfly på vei til Venezia. Der ble jeg hentet på rullebanen av en bil og kjørt rett til hovedkontoret. Jeg fikk leilighet og egen bil. Så jobbet jeg i alle avdelingene der, det var litt som en avansert trainee-stilling. Etter seks måneder dro jeg hjem og ble markedssjef for Diesel. Det var akkurat i den perioden Diesel tok av. Jeg gjorde en god jobb. Skaffet sykt mye medieomtale. Hadde skreddersydd velourjakke, afroparykk, boafjær og hvitbleket hår. Jeg var kanskje ikke den kuleste i Oslo, men det føltes slik. Jeg ble til og med tilbudt min egen kveld på Barock, Frodig Fredag, skulle det hete. - Så ble du lei? - Da ble jeg kunstner. - Og så akademiker. Hvor lenge har du vært det nå? - Jeg begynte å studere i 2001, det er lenge for meg. - Og nå jobber du på Harvard? - Ja. - Og blir bedt om å søke professorstillinger. - Ja. Er det spennende nok sier jeg kanskje ja. Men jeg er jo bortskjemt, det er uaktuelt å spille i andredivisjon, om du skjønner. - Dette må vi snakke mer om. Men først, hva blir det neste? - Revolusjonær. Eller oppdagelsesreisende. Det hadde vært kult. Jeg vil bli kjent med Erling Kagge. Jeg har en god idé, skjønner du. - Fortell. - Vi tar det senere. - Du, det biblioteket på Harvard, er det like altomfattende som de skal ha det til? Har de Ari Behn? - Jada, både Trist som Faen og Bakgård, og jeg tro jammen de har en fransk utgave av den også. Og alt av min favoritt Olav Duun, stort sett bare førsteutgaver. Jeg fant én bok de ikke hadde. En nylig utgitt bok på spansk. Da ble de flaue og ba om unnskyldning. En uke senere fikk jeg en e-post om at jeg kunne komme å hente boken. - Men tilbake til saken. Du var talentfull ving på Bodø/Glimt og ble skadet, flyttet til Oslo hvor du jobbet på en Dieselbutikk og endte opp som markedssjef 20 år gammel midt under 90-tall ets jeanskrig med Levi´s. Du ble lei av det og ble kunstner og gallerist sammen med Bjarne Melgaard. Underveis ble du også Norges fremste vektløfter i din klasse, du veide 60 kilo og

løftet 120 kilo i benken. Du ga ut pønkskive med Thomas Seltzer. Så bestemte du deg for å bli smart, tok doktorgrad på fire år, skrev en bok og ga ut noen bøker på eget forlag, deriblant Osama Bin Ladens samlede verker. Og nå underviser du ved Harvard og vurderer å ta en professorstilling. Puh! - Haha. - Hva var egentlig kunstopplegget? - Etter Dieseljobben, jobbet jeg lenge med Bjarne og fikk plutselig helt absurde tilbud om å undervise på Royal College of Art. Alle synes alt jeg gjorde var så jævlig interessant, men jeg synes de var noen nek fordi jeg visste jeg var helt middelmådig. Der kan man se hvor små og usikre de andre kunstnerne er. Fordi jeg jobbet med Bjarne, trodde de jeg var god. - Hvor god kunstner var du, da? - På en skala fra 13 til 47, kanskje 30. Middels elendig. - Er det bedre eller dårligere enn en vanlig norsk kunster? - Bedre, men det er jo ikke slik jeg måler meg selv. - Hva var forespørselen fra Royal College of Art? - Jeg ble spurt om å undervise. Men jeg synes de var noen idioter, så jeg gadd ikke. Jeg hadde holdt et lite foredrag for en som var professor for utdanningen og 15 av studentene hans. Bare 30-40 minutter om tanken bak galleriet, hvordan vi drev det og hvordan vi tilnærmet oss kunsten. De ble helt blåst av banen. De ville ha meg med til å forelese. Men jeg gadd ikke, de hadde ikke skjønt var jeg sa. Dessuten var jeg cocky og arrogant. - Fortell om galleriet. - Norsk Anarkistisk Fraksjon het det, det var meg og Bjarne Melgaard. Han hadde masse kontakter i utlandet, og jeg skaffet en del penger og styrte den daglige driften. - Så han var Vebjørn Sand og du var Aune Sand? - Haha. Han er en mye bedre kunstner enn Vebjørn og jeg vet ikke om jeg var en bedre promotør enn Aune. Vi var de første som stilte ut Unni Askeland og Sverre Koren Bjertnæs. Vi hadde samarbeid med noen kuratorer fra Documenta, verdens kanskje mest prestisjefylte utstilling. De hadde utstilling hos oss. Åpningsutstillingen var med Fabrice Hybert, som akkurat hadde vunnet gulløven i Venezia. Men folk i Norge skjønte det ikke. Hybert hadde noen husker med en gummidildo på setet, det er varemerket hans. Og han hadde lagd en spesialhuske med det norske flagget. Både Museet for Samtidskunstmuseet og Astrup Fernley Museet fikk tilbud om å kjøpe den for bare 20.000 kroner, men de takket nei. Året etter kjøpte Astrup Fernley Museet en langt kjedeligere og mer standard huske og betalte sikkert 10 ganger så mye. Vi delte ut julegaver til norsk kunstliv, men de skjønte det ikke. Det galleriet var det viktigste som har skjedd i norsk kulturliv siden andre verdenskrig. Muligens før også, men den delen kjenner jeg ikke så godt til. Hehe. - Hva skjedde? - En nyttårsaften da galleriet var spekket med kunst for 8-9 millioner gikk en rakett gjennom ruta og alt brant ned. Vi hadde ikke forsikring. Men kunstnere

var kule, ingen krevde penger for det. Da tok jeg tok hintet og semesterregistrerte meg på Blindern, mens Bjarne flyttet til utlandet. Jeg tok en cand mag på ett år. - Hva er vanlig tid? - Normert tid er vel i underkant av fire år. Jeg fikk 2,54 i snitt. Så tok jeg master på et år og doktorgraden på 19 måneder. Det var ganske morsomt, særlig siden jeg gikk ut av videregående med 3,67 i snitt. Noen vil nok kalle meg en broiler. Men det eneste som ligger bak er hardt arbeid. Som Malcolm Gladwell skriver i The Outliers, så man må klokke 10.000 timer for å bli i verdensklasse i noe. Jeg er det. På bakgrunn av doktorgraden ga jeg ut en bok som het "Individuation and the Shaping of Personal Identity, A Comparative Study of the Modern Novel" som vakte oppmerksomheten til Harvard. - Du kjenner også Snåsamannen? - Det var da jeg gikk på gymnaset, og begge hendene mine var fulle av eksem. Det vil si byller med verk inni. Jeg hadde vært hos alskens eksperter, hudleger av alle slag, men ingenting hjalp. Jeg fikk til og med leksefri fra gymnaset fordi begge hendene mine var fulle av bandasjer og jeg ikke kunne skrive. Så var det at jeg var hos besteforeldrene mine en sommer og bestemoren min sa, "æ trur vi fer te Snåsa ein tur". - Naturligvis. - Da vi kom inn var det første han sa "du ska bi dokter du". ”Tja”, svarte jeg og måtte innrømme at jeg hadde tenkt på å bli fysioterapeut om ikke fotballproff. "Ka e de som feile dæ, da?" Jeg viste frem hendene mine og sa at jeg antakeligvis var allergisk mot parfyme, såpe og sjampo. Så kom han med de enorme hendene sine som nesten var like varme som en kokeplate. Han tok litt på hendene mine og ba meg lukke og åpne hendene mine. Plutselig begynte jeg å svette i hendene. "Gjørra sånn i biln på vei heim og vask dæ med tjæresåpe, så skal det nok gå bra" - Haha. Fantastisk! - Bilturen hjem var en knapp halvtime og enten du tror det eller ikke så var hendene mine fine da vi kom hjem. Jeg kunne nesten se at eksemet skrumpet inn og forsvant, og siden har jeg vært frisk. Snåsamannen hadde helbredet meg. - Snåsa er sjef. - Men det sprøeste var for halvannet år siden. Det var 17. mai og besteforeldrene var på Snåsa for å spise formiddagsmat, og der satt jammen han Joralf sammen med kona. Og det var da at bestemor fikk en aha-opplevelse. Plutselig husket hun hva snåsakallen hadde sagt nesten 20 år tidligere: "Du ska bi dokter du". - Sykt. Og jeg hadde jo faktisk blitt doctor, ikke doktor som medisinsk lege, men litteraturdoctor og det var jo ikke noe dårligere. Det som var helt utrolig var jo at det var det første Småsakallen hadde sagt den gangen for nesten 20 år siden. Mannen er helt unik. - Du har kastet deg inn i Hamsundebatten de siste månedene. - Han er den absolutt viktigste norske forfatteren. Han er ikke min favoritt, men den viktigste norske forfatteren likefullt. Viktigere enn Ibsen. Tidligere Nottingham Forest manager Brian Cloughs uttalte

WWW.MASSIV.NO / 31


”Jeg har fått drapstrusler fra både høyre- og venstresiden, men ingen royaltykrav fra Bin Laden.”

”Plutselig satt jeg 20 år gammel i et privatfly på vei til Venezia. Der ble jeg hentet på rullebanen av en bil og kjørt rett til Diesels hovedkontor.”

”Jeg kunne nesten se at eksemet skrumpet inn og forsvant, og siden har jeg vært frisk. Snåsamannen hadde helbredet meg.”

Frode Saugestad (35) Forsker på eliteuniversitetet Harvard i Boston. Født og oppvokst i Overhalla utenfor Namsos. Tidligere ving på Bodø/Glimt, tidligere markedssjef i Diesel Norge, tidligere profilert kunstner, tidligere gallerist for galleriet NAF (Norsk Anarkistisk Fraksjon), tidligere vektløfter, tidligere vokalist i pønkbandet Oslo Motherfuckers med blant annet Thomas Seltzer på bass. Han jobbet flere år tett med kunstneren Bjarne Melgaard, og er anerkjent som ekspert på trønderrock, marokkanske litteratur og Hamsun. Tok mastergrad og doktorgrad ved University of London, startet forlaget L.S.P (Lekhal Saugestad Publishing) og gav blant annet ut en uautorisert bok med Osama Bin Ladens samlede taler og brev.

32 / WWW.MASSIV.NO


om seg selv "jeg er ikke blant de topp tre beste i verden, jeg er nok blant de topp én", det samme kunne Hamsun sagt. Hamsun er der. Han var og er utrolig viktig for romanen som sjanger. Han var en pioneer, og banebrytende for skapningen av den moderne romanens uttrykkform. - Og han ga sin Nobels Litteraturpris til den tyske propagandaministeren Joseph Goebbels? - Ja, det er sykt. Goebbels skrev i dagboken at han leste Hamsun hver kveld før han la seg. Han mente at det ikke fantes noen bedre måte å avslutte dagen på. Jeg har skrevet en kronikk i Dagbladet i morgen hvor jeg slakter alle norske Hamsunforskere fordi de er så provinsielle i sin forståelse av hans forfatterskap. For dem handler det om Hamsun som ideologi eller teori. De leser en litteraturteori og bruker det på Hamsun. Det er uinteressant pjatt. - Si det litt enklere. - De er besatt av litteraturteori eller det å lese alle mulige typer ideologier inn i Hamsun. At han var fascist, nazist, hadde forferdelig kvinnesyn, var naturromantiker og så videre. Det blir uinteressant når det kun er den type lesing og tolking av Hamsun som kommer fra Norge. Hvem gidder å lese nok en dekonstruksjon, eller psykoanalyse av Hamsun? Og hvem gidder å skrive det? - Du savner ikke Diesel? - Nei, ett år etter at jeg hadde sluttet ble jeg hentet inn for å forsvare en ny reklamekampanje de hadde kjørt under sultkatastrofen i Nord-Korea med bilder av magre koreanere og teksten "Ikke tenk på mat, kjøp Dieselbukse". Jeg knuste Jon Michelet direkte på NRK. Da fikk jeg denne. - Rolexen? - Jepp, og nå er den verdt 60-70.000 kroner, det var en bra deal det der. - Hva er det egentlig du gjør på Harvard? - Akkurat nå forbereder jeg et kurs som jeg skal undervise våren 2010 om den moderne romanen som starter med Knut Hamsun og følger utviklingen frem til i dag. I tillegg arbeider jeg med et prosjekt om Marokko, fordi da jeg var ferdig med doktorgraden var jeg usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg bestemte meg for at det kunne være interessant å gå tilbake til mine røtter. Faren min er marokkansk. Og det finnes knapt forskning på marokkansk litteratur. Harvard er det eneste universitet i verden utenfor Marokko som spesialiserer seg på Marokko, så jeg tenkte at det kunne være en genial måte å lære meg mer om nettopp Marokko. Det tok meg tre måneder å skrive søknaden, det krevde mye research. - Og så? - Harvard var helt henrykte og ville ha meg inn som forsker på moderne arabisk litteratur. - Leser og skriver du arabisk? - Jeg greier meg fint med en liten krykke av en ordbok. Jeg er ikke flytende, det blir jo litt vanskelig når de for eksempel har 300 ord for hest. De satt jo i ørkenen omgitt av hester, kameler og sand og ble poeter. De satt og lagde ord. - Du skal gi ut en bok om Marokko også? - Den handler om nasjonalisme og identitet i den marokkanske romanen etter frigjøringen fra Frankrike. - Det høres ut som en kioskvelter.

- Hehe! Nei, ikke akkurat. Det er veldig smalt. Det er ingenting som er publisert internasjonalt om dette emnet. Men mitt spesialfelt er egentlig den moderne romanen. Det er derfor jeg har engasjert meg i debatten rundt Hamsun de siste månedene. - Lær oss noe om Marokko, da. - Da jeg var tenåring, vokste opp på bygda med seks naboer. Jeg flyttet til Bodø da jeg var ni år gammel. De sa "wow, vi har fått en neger i klassen". Jeg skjemte meg litt over det. Jeg så for meg marokkanere som knivstikkende kjeltringer, men det er en veldig rik og gammel kultur. Verdens eldste universitet ligger i Marokko. Landet har også en utrolig fascinerende historie og matkultur. Og så er det et sinnsykt bra sted å surfe. - Du ga ut en bok om Bin Laden? - Ja. Det kom vel egentlig fra en fascinasjon og et ønske om å forstå Osama Bin Laden og den moderne terrorismen bedre. Jeg følte det var et unyansert bilde av mannen i norsk media spesielt og verden generelt. Derfor gav jeg ut hans samlede verker på norsk. - Vet han at du har gitt ut boka? - Det tviler jeg på. - Har du fått noen reaksjoner fra hans folk? - Jeg har fått drapstrusler fra både høyre- og venstresiden, men ingen royaltykrav fra Bin Laden. - Hvor mye har den solgt? - Fryktelig lite, kanskje 400 eksemplar. - Hvor er boka gitt ut? - Kun i Norge. Men det var ikke alle bokhandlere som ville ta den inn. Tronsmo nektet å kjøpe boka. Men så fikk han fyren sparken, så nå selger de boka. - Er du uetisk? - Nei, nei. Hvis man skal forstå naturen til tilhengerne av Bin Laden og har et ønske om å forstå hvorfor han har så mange tilhengere, må man kjenne til hva han sier. Samtidig hadde mange taler ikke vært tilgjengelig før. Det er mer uetisk ikke å gi ut denne boken, når jeg først hadde muligheten. Kunnskap er makt. - Hvordan fikk du tak i talene hans? - Noen fikk jeg tak i på jiddaist sider på nettet, og noe gjennom et forlag i England. En anerkjent amerikansk professor har skrevet innledningen. - Hva driver deg? - Jeg har alltid jaktet på utfordringer, for når jeg mestrer noe mister jeg interessen. - Hva er greia med deg og trønderrocken? - Den ligger hjertet mitt nært. Jeg tenker sånn: Det var trønderne som formet dette landet. Olav Tryggvason. Hellige Olav. Alltid har det vært trønderne som har utviklet og drevet Norge framover historisk sett. Ikke minst musikalt, de siste 40 årene er det utvilsomt trønderrocken som har stått for alle de viktigste paradigmeskiftene i norsk kulturliv. - Hvorfor finnes det t-skjorter hvor det står "Æ e’n Åge"? - På grunn av den derre opptredenen min på Thomas Seltzer sitt program Trygdekontoret. Jeg hadde en utlegning om Åge og trønderrocken hvor jeg endte opp med en Åge-parykk og den uttalelsen. Jeg har en drøm om å komme på scenen etter Åge og synge første verset av "Levva Livet", så kommer han inn og vi synger resten av låten sammen. Jeg drømmer om

det flere ganger i uka. - Var virkelig Levva livet like viktig i det popkulturelle landskapet i Norge som Michael Jacksons Thriller? - Ja, hvis man ser på hva Thriller betydde internasjonalt, så var Levva Livet like viktig for norsk musikkliv. Hvis Bob Dylan skal bli nominert til Nobels litteraturpris, bør jammen Åge det også. Han er Nasjonalskalden. - Har du noen tekstlinjer og begrunne det med? - Låten 4 pils og en pizza beskriver på en genial måte kjerneverdiene i Norge: Lovt dæ tur te' Bahamas, ny fin bil en Chevrolet, vi har samme gamle Mazda'n, i oppgang nummer tre. Fire pils og en pizza flaske vin i ny og ne' lite biff og dyr champagne, men ka gjør no det? Vi skoll ha kjøp oss villa, men det vart itjnå tå det. Male leilighet om natta for to hadd no blitt tre I fjor dro vi ned te Larvik, var en herlig ferie det. Begge ungan brun, og'n pappa brun og god han med. - Du fikk en mail av Åge etter programmet? - Ja, Det var helt rått. "Jeg så deg på TV", skrev han. Og sendte meg en ny tekst han hadde skrevet. Nok en veldig bra og gripende tekst. - Han uttalte til Dagens Næringsliv om programmet og deg at "Jeg ble fascinert. Jeg må innrømme det. En skarping, han Saugestad" - Det var helt rått. Fy faen, da ble jeg glad! Jeg fikk en SMS av en kompis om at Åge hadde sagt det der i DN. Jeg var på Gyldendalfest og stod sammen med Harald Eia, da kom en NRK-dame bort og sa det var det morsomste hun hadde sett. Men Harald mente selvfølgelig at hans program var det morsomste. Personlig var høydepunktet i det programmet da Eidsvåg resignerte og innrømte at Åge er gudfaren. Og det mener jeg, hadde jeg vunnet 10 millioner kroner, skulle jeg leid Royal Albert Hall og satt opp konsert med Åge. - Har du og Åge kontakt? - Ikke så mye kontakt, dessverre. Jeg skulle gjerne hatt mer. - Spilte du Didjeridoo? - Haha. Ja. I tiden før Dieseljobben. Jeg hadde jo tenkt at jeg skulle flytte til Australia og bli sinnsykt god til å spille didjeridoo. Jeg hadde hanekam og ring i nesa. Senere hadde jeg en periode med langt skjegg hvor jeg så ut som en blanding av Fidel Castro og Bin Laden. Jeg er vel søkende, må man kunne si. Jeg brukte to tusen kroner i 1994 på en didjeridoo, det var ramme alvor og det var mye penger den gangen. - Du må jo være selve personifiseringen av en selvrealiseringstripp. - Ja, og den er langt fra ferdig merker jeg. Har du nummeret til Kagge?

WWW.MASSIV.NO / 33


MOTE

Hold your horses FOTO: TOVE SIVERTSEN STYLIST: LINE LISLERUD HÅR OG MAKE-UP: MIRIAM STURIM/DUGG/PUDDER/YOUNGBLOOD MODELL: INGRID/HEARTBREAK

Blå kjole fra Diesel Black label - Voga, 5499,Blå silkekjorte 2nd hand, skjerf fra Jaliero Santi - Ma, 1900,34 / WWW.MASSIV.NO


WWW.MASSIV.NO / 35


Slitt singlet 2nd hand. Bukser - Mardou & Dean, 1500,Hatt fra Marokko 36 / WWW.MASSIV.NO


Kjole med paljetter - Andersen&Lauth, Carpe Diem, 3200,Skjerf - 2nd hand. Jeans - We Are Replay, 800,-

Slitt singlet 2nd hand. Bukser - Mardou & Dean, 1500,Hatt fra Marokko WWW.MASSIV.NO / 37


Rutete skjorte - Our Legacy, 1299,Gr책 kjole - Fornarina, 1699,Boots - Sendra, Carpe Diem, 2999,-

38 / WWW.MASSIV.NO


Kjole med paljetter - Andersen&Lauth, Carpe Diem, 3200,Skjerf - 2nd hand. Jeans - We Are Replay, 800,-

WWW.MASSIV.NO / 39


Skjerf - Zara, 249,Pels 2nd hand. Olashorts - Bik Bok, 199,Belte stylistens eget. 40 / WWW.MASSIV.NO


WWW.MASSIV.NO / 41


THE

MOROCCAN TRAVELLER

FOTO: TOVE SIVERTSEN STYLIST: LINE LISLERUD HÅR OG MAKE-UP: MIRIAM STURIM/DUGG/PUDDER/YOUNGBLOOD MODELL: SINDRE/HEARTBREAK

42 / WWW.MASSIV.NO


WWW.MASSIV.NO / 43


Stripete skjorte - Acne, 900,Grønne bukser - Gant, 1500,Espadrillos - H&M, 98,44 / WWW.MASSIV.NO


Rutete skjorte - Gant, 900,Hatt og bag fra Marokko

Strikket cardigan - Our Legacy, 800,Jeans - Acne, 1500,Hatt fra Marokko WWW.MASSIV.NO / 45


46 / WWW.MASSIV.NO


Rutete pastell farget skjorte - Acne, 895,Bukser - Acne, 1500,WWW.MASSIV.NO / 47


Kongebl책 badeshorts -These Glory Days, 499,48 / WWW.MASSIV.NO


WWW.MASSIV.NO / 49


Rød speedo - Lacoste, 320,50 / WWW.MASSIV.NO


Rød speedo - Lacoste, 320,WWW.MASSIV.NO / 51


52 / WWW.MASSIV.NO


Orange pike - Lacoste, kr 885,Beige shorts - Franklin & Marshall, Paragon, 599,Bag fra Marokko. WWW.MASSIV.NO / 53


Mørkeblå genser - Acne, 1600,Shorts - Franklin & Marshall, 599,Sko - Converse, Paragon, 499,54 / WWW.MASSIV.NO


WWW.MASSIV.NO / 55


ANDERS BUCHARDT

Big in germany

Bråk med nazister i Brumunddal, autografskriving i Tyskland og kontorfelleskap med Petter Stordalen på Frogner. Selvfølgelig synes hotellmagnat Anders Buchardt det er kjedelig å kjøre 250 kilometer i timen. TEKST: MAGNUS S. RØNNINGEN FOTO: CHARLOTTE SPETALEN

A

ksjeinvesteringene i studietiden gikk ganske bra helt til Noka Securities gikk konkurs, da tapte jeg alle pengene mine. - Da ringte du vel bare Arthur og ba om mer? - Nei, jeg trengte jo ikke det. Jeg hadde jobbet et år i militæret, på befalsskolen, og der tjente jeg ganske fint. Det var de pengene jeg brukte på aksjer, og det gikk jo kjempebra, helt til det ikke gikk kjempebra lenger. Men jeg trengte ikke de pengene, jeg hadde studielån og brukte egentlig ikke en krone på noe. Men det er litt tungt å tenke på at han som kjørte Noka på dunken er naboen min i dag. - Har dere et godt forhold? - Jeg har ikke hilst på han. - Det er fortsatt et sårt punkt? - Ja. Det er det. Det var noen hundre tusen, og det var vanvittige mye penger den gang. Men tiden leger alle sår og etter en stund som konsulent skjønte jeg at det var eiendom jeg brente for. Det var der interessen og engasjementet mitt var. - Eiendom? Hvordan kan det være spennende? - For det første er det noe veldig synlig. Man kan både ta på og se på eiendommer. Hvis du i tillegg er så heldig at du kan starte på blanke ark og bygge noe fra bunnen av, da er det virkelig morsomt. - Når du er i New York - ser du på skyskrapere og ikke fotomodeller? - Jeg ser kanskje rundt meg med litt andre øyne. Jeg ser heller på bygg og fasader og detaljer enn folk. - Enn damer? - Da ser jeg heller på biler. - Uffda. - Det er fordi kona skal lese dette, det er ingen fare for meg altså. - Kona, ja, dere var high school sweethearts? - Ikke egentlig. Vi møttes på slutten av studietiden i Bergen. Etter det trengte jeg ikke se på damer, jeg kunne bare følge med på bil. Men jeg tror vi begge er fornøyd med at møttes såpass seint og hadde rast litt fra oss. - Begge hadde erfaring, men ingen hadde rukket å bli korrumpert, liksom? - Haha. Nettopp. - Vi var innom bil, hva var din første? - En Mitsubishi Space Runner GLi. Jeg var veldig fornøyd. Og 18 år. Jeg slet ut håndbrekket på den bilen. Det må man regne med når man vokser opp i Brumunddal og helst vil kjøre mer sidelengs enn framover. - Brumunddal er litt belastet. Var du nazist? - Haha. Selvfølgelig ikke, men det var en ordentlig splittelse i bygda. Det var harde kamper mellom oss på den ene siden og nazistene på den andre, og det er fortsatt noen av de jevnaldrende som ikke

56 / WWW.MASSIV.NO

hilser på meg. - Fikk du bank? - Nei, men det var nok mer tilfeldigheter. - Ga du bank? - Nei. - Haha. Vi fortsetter med karrieren din. - Etter konsulentjobben holdt jeg på med litt kjøp og salg av leiligheter med en kompis. Jeg hadde en klar drøm og ambisjon om å ha mitt eget og drive for meg selv. Men for å drive med eiendom må du ha kapital, og det hadde jeg ikke. Da må du lære deg å skaffe det, så da begynte jeg i bank. For det å kunne finansiere er en avgjørende nøkkel til å lykkes med eiendom. - Kunne ikke faren din lære deg det, da? - Jeg har lært masse av han, og vi har alltid hatt kontakt daglig. Men det var en veldig viktig greie for meg, patetisk viktig må jeg innrømme, å få til noe selv. Dessuten er det noe eget med å skjønne hvordan banker tenker, hva som er avgjørende for

meg. Jeg la ned vanvittig mye arbeid og tid der de neste tre årene. 2006, 2007, 2008. Der har vi nå kommet et godt stykke på vei med å lage en ny, flott, skidestinasjon. Vi har investert 250 millioner der. - De åtte millionene vokste raskt! - Nei, nei. Vi startet med 50.000 hver. Far og jeg, og Hallvard Flatland. Et sånn prosjekt tar nesten en generasjon. De første årene gikk med til regulering, planlegging og prosjektering. Så solgt vi 60 tomter første vinteren og da var vi i gang. Nye tomtefelt og leilighetsprosjekter har fulgt på hele tiden har vi puttet pengene tilbake i selskapet. Det blir ikke noen penger å hygge seg med, men det er som sagt moro å bygge. På to og et halvt år har vi solgt og overlevert 115 tomter og 60 leiligheter, og dette er bare starten. - På et tidspunkt ble faren din syk og du ble for alvor kastet ut på dypt vann. - I 2005 ble fadern syk, da skulle vi akkurat begynne å bygge hotell i Stockholm. Clarion Sign, Choice sitt

- Så akkurat som eks-stemor Wenche Myhre er du "big in Germany"? - Haha. Fin sammenligning. Det kom faktisk over 230.000 tilskuere for å se årets løp. deres avgjørelser. Det var en meget god skole, for bankkundene mine var jo i den bransjen jeg selv ville inn i. Det var tre morsomme år i bank. - Virkelig? - Ja, det var dritkult, jeg drev med det jeg synes var aller mest spennende. Men etter hvert ble jeg frustrert, og det kom til et punkt hvor jeg følte jeg måtte ta steget. Jeg sluttet i 2004 og satte i gang for meg selv. Så kom jeg over et prosjekt på Høybråten. Det ble min første store satsing. 27 leiligheter. Jeg hadde en million selv og fikk lånt opp 30 millioner. Når jeg ser tilbake er jeg veldig fornøyd med at jeg fikk såpass av banken. - Risikerte du å tape 30 millioner personlig? - Nei, en ting jeg har lært av faren min, det er å aldri sette privaten på spill. Da er det bedre å la være. - Hvordan gikk det? - Det gikk bra. Det gjaldt å vente med å selge mest mulig slik at man fikk med seg oppgangen, men på slutten fikk markedet en liten knekk. Likevel endte jeg åtte millioner i pluss og det var jeg veldig fornøyd med. - Tja, det er jo penger det og. - Ja, og da hadde jeg lagt et bra grunnlag. Etter det begynte jeg for fullt å jobbe på Gaustatoppen. Et prosjekt fadern hadde initiert, men han hadde andre og bedre ting å holde på med, så han overlot det til

ANDERS BUCHARDT (35) En av Norges mest lovende unge forretningsmenn. Sønn av eiendomsutvikler og hotellmagnat Arthur Buchardt. Sammen eier de AB Invest AS som gikk over 100 millioner kroner i pluss i 2008, hovedsaklig på utleie av hoteller til Choice. Gift med Ann Cathrin som han har to sønner sammen med. Jobber tett med faren og Petter Stordalen i selskapet PASAB AS. Ivrig bilkjører, vant i år 24 timers løpet på Nürburgring foran over 230.000 tyske tilskuere. Tidligere alpinist og modell hos Heartbreak, med vekslende hell.


WWW.MASSIV.NO / 57


ANDERS BUCHARDT

TAKK TIL KOMA/KAARE LUND AS FOR LÅN AV SKJORTER FRA WHYRED.

- Hvordan er det å jobbe med Hallvard Flatland, da? - Det er behagelig. Hallvard gjør som han får beskjed om. - ANDERS BUCHARDT

58 / WWW.MASSIV.NO


”Fadern og Petter Stordalen liker å snakke om milliarder her og milliarder der, jeg liker bedre å ta det litt lungt. ”

største hotell. Jeg tok over stafettpinnen og prøvde å holde tak i det prosjektet som best jeg kunne i den første fasen. Jeg og far har ingen ansatte, ingen organisasjon. Far har ikke en gang kontor. Men nå har i hvert fall jeg fått meg egen pult, Petter ga meg husrom. - Har ikke du, fadern og Petter Stordalen startet et svært selskap sammen? - Vi og Petter har samarbeidet i mange år, alle hoteller vi har bygd er drevet av Choice, og vi hadde flørtet med tanken om tettere samarbeid en stund. I fjor ble vi enige om at alle nye hoteller som skal bygges skal vi gjøre sammen. I regi av PASAB AS. - PASAB. Hmm. Petter Anker Stordalen er "PAS" og du og far deler på "AB"? - Jepp. - Jeg leste dere har fem milliarder i prosjekter på gang? - Fadern og Petter liker å snakke om milliarder her og milliarder der, jeg liker bedre å ta det litt lungt. Det vi konkret har på trappene er cirka to milliarder i prosjekter. Men vi har ting på blokka for ytterligere tre milliarder, det stemmer. - Det er langt fra 27 leiligheter og Noka-konkurs. Må du klype deg i armen når du tenker på summene du styrer med? - Nei, egentlig ikke. Man venner seg til. Man kan ikke tenke på sånne ting, jeg tenker på utforming, hvordan hotellet skal fungere, hva slags image det skal ha, hvilke kunder vi skal nå, hvordan interiøret skal være. - Hvordan er det å sitte på kontor med Stordalen. Det må ha vært en brå overgang fra bankjobben? - Jeg har vendt meg til det. Det er ikke alltid like effektivt når han er til stede, men desto mer underholdende og inspirerende. Og som et resultat, mye kontorarbeid på natterstid. Haha. Petter er inspirerende og befriende, han er ikke…han har full tillit og blander seg ikke borti i det hele tatt. Det er…det er…ehhh…det er bare engasjerende rett og slett! - Hvordan er det å jobbe med Hallvard Flatland, da? - Det er behagelig. Hallvard gjør som han får beskjed om. - Maser han på at du skal få bart? - Nei, da hadde han kommet til kort. - Hva med Røkke? - Hva skal jeg si om det? Jeg er supergira om dagen med tanke på å sette i gang hotellprosjektet på Oppdal som vi gjør fifty-fifty med han. Nå er spaden stukket i jorden, det ikke er noen vei tilbake og vi skal skape et produkt og en identitet og forme et stort bygg. Det pirrer i magen. - Det er det beste? - Ja! Man har et kontiunerlig sug i magen i noen måneder til det meste av ting er landet og på plass, og så kjenner du suget komme tilbake når det begy-

nner å nærme seg ferdigstillelse og du ser alt du har forestilt deg bli virkelighet. Det er et ordentlig kick! - Men hvordan er det å jobbe med Røkke? - Vi jobber jo ikke sammen direkte. Men han er en utrolig trivelig kar. Det blir spennende å utvikle og eie et prosjekt sammen. - Tror du han er forbanna? - Hvis han har god grunn til det, så blir han sikkert det. I likhet med meg. - Du virker da så avbalansert. - Det skjer en sjelden gang. - Når var du Røkke-forbanna sist? - Det var for halvannen uke siden da jeg oppdaget at arkitekten hadde plassert to takavløp på det nye hotellet på Gardermoen totalt feil. Da ble jeg forbanna. Skikkelig forbanna. - Men du, faren din. Det er jo helt fantastisk at en av landets fremste forretningsmenn greier seg med kun mobiltelefon og faksmaskinen på tilfeldige hotell. - Ja, det er det. Men mail er jo noe herk. Det er få ting som gjør meg mer deprimert enn å åpne mailboksen og se mailene renne inn. - Hva er ambisjonene dine? - Det er å ha det bra med de rundt meg, og meg selv. Og å få drive med det jeg liker aller best, skape bygg som fungerer til formålet og er varige. Ting jeg kan se på ti år senere og fortsatt være fornøyd med. Og å få kjørt litt bilrace. - Ingen ambisjoner om å bygge verdens feteste hotell? - Jeg er ikke der. Men jeg skal ikke legge skjul på at det å ha det største, flotteste hotellet i Stockholm, Clarion Hotel Sign, det gir meg glede. Jeg må alltid innom der når jeg er i Stockholm. Jeg skal dit på onsdag - og det ser jeg fram til. - Penger og sånt, hva betyr det for deg? - Jeg er jo en ganske enkel sjel. - Er du det? - Ja, jeg er det. Jeg har ikke noen store materielle drømmer. - Rent bortsett fra den Audi Q7´en som du la ut til salg for 1,1 millioner etter tre måneders bruk? - Bil er min store last her i livet, der unner jeg meg litt. Nå kjører jeg BMW X6, utover det er jeg fornøyd med å bo greit og spise greit. - Det er mer skapertrangen som driver deg? - Så lenge det ikke er noe sug inni meg etter å bli størst, rikest eller veldig synlig, tror jeg heller ikke det ville gjort meg lykkelig å strebe etter det. - Du må egentlig være ganske lykkelig du, da? - Ja. Men det er ikke dermed sagt at man til enhver tid er tilfreds. Man har en trang etter å komme videre og få til mer. Stadig erobre nytt land i form av prosjekter. - Og for hvert år eier du og fadern stadig flere og stadig mer gjeldfrie hoteller. Når fadern klok-

ker inn i pensjonist-tilværelsen vil du råde over enorme verdier og være en enda større og enda mektigere Buchardt enn det han er. - Tja, men han er han og jeg er jeg. Det er veldig mange områder det skal mye til å overgå han på. - Som hva da? - Han er enormt overbevisende og viljesterk og han har et vinnende sjarmerende vesen som stort sett får til det han vil. - Hva er ditt favoritthotell? - Det blir Comfort Hotel Runway på Gardermoen, det er ferdig i januar 2010 med 303 rom. Det er mitt hjertebarn. - Ikke mer enn Høybråten, vel? - Nei, det har du nok rett i. - Hva er din favorittklokke? - Panerai. De har holdt designen stort sett uendret siden 40-50-tallet, den er ikke så veldig eksponert. - Den reflekterer deg litt, føler du? - Ja. Men ikke alderen, da. - Favorittbil, da? - Det er så enkelt som Porsche 911, men det finnes fantastisk mange kule biler. - Du kjører billøp? - Ja, vi kjører på bane, rundt og rundt. Såkalte langdistranseløp som varer i fra fire til tjuefire timer. - Hva slags biler? - Porsche, Audi, Lamborgini, BMW, men jeg kjører en BMW 3-serie. - Hva er gjennomsnittsfarten? - Gjennom 24 timer med sjåfør-, dekk-, og drivstoffskifte hver andre time, blir gjennomsnittfarten inkludert pit-stop rundt 160 kilometer i timen. Vi kjører alle løpene på Nürburgring, det er verdens heftigste racerbane. - Hvor fort kjører dere på strekkene? - 250 kilometer i timen, men det er ikke det som gir kicket, det er det g-kreftene ved oppbremsing og raske svinger som gjør. - Er dere sponset? - Vi har holdt på i tre år og er sponset nok til å få dekket utgiftene, så da kan jeg gjøre det med god samvittighet - Mens ozonlaget griner. - Nei, jeg tror ikke det. Vi kjører faktisk på diesel for å redusere utslippene mest mulig. - Hva slags konkurranse er det egentlig? - Vi kjører det tyske mesterskapet. Vi vant vår klasse i 24 timers løpet i år, og i Tyskland er det stort. - Så akkurat som eks-stemor Wenche Myhre er du "big in Germany"? - Haha. Fin sammenligning. Det kom faktisk over 230.000 tilskuere for å se årets løp. - Og du vant? - Ja, vår klasse - Er det groupies og fullt trøkk? - Nja, det er mest autografer.

WWW.MASSIV.NO / 59


60 / WWW.MASSIV.NO

Tren for all del begge deler, bĂĽde biceps og triceps. Og igjen er det viktig med bĂĽde kosthold og restitusjon nĂĽr du skal bygge muskler. Spis karbonadedeig, havregryn, pasta, rugbrød og riktige fettprodukter som avocado og nøtter. Ă˜velser for triceps: Dips, smale push-ups og kick-back. For biceps: biceps-curl med vridning og hammer-curl med vridning.

1824?B>6CA824?B)

I utgangspunktet bestür skuldrene av fire deler: Toppen av skulderen, utsiden av skulderen, baksiden av skulderen og forsiden av skulderen. For ü dekke alle disse delene og fü skuldrene like godt trent overalt, anbefaler jeg følgende øvelser: dra-til-hake, front hev, skulderpress og omvendt flyes.

Alle gutters favoritt. Mange gutter fokuserer kun pĂĽ ĂĽ trene en bestemt muskelgruppe, og glemmer derfor at det er viktig ĂĽ trene kroppen jevnt. Det er flere grunner til at dette er viktig. Rent kosmetisk merkes det pĂĽ kroppens symmetri. Hvis man kun trener brystet ser du rett og slett veldig rar ut etter hvert, uten at det ser ut til ĂĽ stoppe mange gutter fra ĂĽ gĂĽ i den fella. Det skadeforebyggende aspektet ved ĂĽ trene kroppen jevnt er ogsĂĽ viktig. Dessuten er det viktig ĂĽ la kroppen restitueres, spesielt nĂĽr du skal trene opp muskulaturen. Muskelmassen bygges i restitusjonen (hvilefaser), men dette er veldig fĂĽ klar over. Fordel derfor fokuset pĂĽ de forskjellige muskelgruppene utover treningsdagene dine. Tren for eksempel brystet maks to ganger i uka, og hold deg til tre brystøvelser per økt. Ă˜velsene mĂĽ gjerne varieres. Gode øvelser for bryst er benkpress, flyes og forskjellige varianter av armhevninger.

Vil du miste de ekstra kiloene som har lagt seg rundt magen mĂĽ du gjøre dette gjennom kondisjonstrening; ikke gjennom mageøvelser. Ă… fĂĽ en fin mage handler stort sett om en harmoni mellom kondisjonstrening og kosthold, hvor kosthold utgjør 70 %. Spis 5-6 mĂĽltider hver dag. Dette er vanskelig ĂĽ fĂĽ til i praksis, men ekstremt viktig. Og skal du gĂĽ ned i vekt mĂĽ du roe ned bĂĽde karbohydratinntaket og mengden mat. Men, og dette er et viktig men, ikke kutt karbohydrater helt. Da mister du enormt med energi. Nordmenn har det med ĂĽ følge en sĂĽkalt “superdiettâ€? som skal gi umiddelbare resultater, men disse har en tendens til ĂĽ gjøre deg bĂĽde slapp og grinete. Dessuten er de svĂŚrt vanskelige ĂĽ følge over en lengre periode. Legg derfor heller opp til et jevnt og sunt kosthold som du kan leve med pĂĽ lang sikt. I hvert mĂĽltid bør du derfor fĂĽ i deg litt proteiner, litt fiber og litt riktig type fett, samtidig som du begrenser karbohydratinntaket, uten ĂĽ kutte det ut helt. I tillegg kan du gjøre noen gode mageøvelser som sit-ups, planken og crunch.

<064)

B:D;3A4)

1AHBC)

TORE VIK


Den spretne stjerten til Pia Tjelta. Den fine kulen pü bicepsen til Trond Espen Seim. Magen til 48 ür gamle Dorthe Skappel som i en byggteknisk nødsituasjon kan brukes som vater. Vi kledde av Norges mest profilerte trener, Tore Vik, pü jakt etter svar.

C>A4E8:"&

Norges mest profilerte trener. Eksen til Arve Juritzen. Utdannet hündballtrener, styrketreningsintruktør og personlig trener. Tore Viks klientliste er som ü bla gjennom ukens Se og Hør. Tilknyttet treningssenteret Oxigeno pü Grßnerløkka hvor han, foruten ü forme kjendiser, har timer i spinning, aerobic og toning.

TEKST: JONAS "APOLLO" FORSANG FOTO: SEBASTIAN LUDVIGSEN/TINAGENT

WWW.MASSIV.NO / 61


62 / WWW.MASSIV.NO

Der gutter har komplekser for bryst, har jenter komplekser for indre lür. Og de indre lürene fungerer pü mange müter som magen. For ü miste overflødige kilo mü du kondisjonstrene. Det hjelper ikke bare ü gjøre lürøvelser. Og vil du gü ned i vekt er anbefalingen egentlig svÌrt enkel: trening 4-6 ganger i uka. Powerwalk, rolig sykling over tid og svømming. Nür det er sagt behøver du ikke alltid ü gü til et treningsstudio for ü trene: ta sykkelen til jobbe, gü trappene istedenfor ü ta heisen, gü turer og ta en joggetur. Og husk at 60-70 % av det ü gü ned i vekt handler om kosthold, og de tre desidert verste tingene du kan fü i deg er alkohol, feil fett og salt.

8=3A4;oA)

Vi har det jo med ĂĽ sitte store deler av dagen foran dataen og TV-en, sĂĽ ryggen er svĂŚrt, svĂŚrt viktig ĂĽ trene, bĂĽde for form og holdning. Spesielt er de indre ryggmusklene viktig for ikke ĂĽ fĂĽ den litt luta â&#x20AC;&#x153;Mette-Maritâ&#x20AC;?-holdningen. En god øvelse for ĂĽ bearbeide disse musklene er omvendte flyes. For ĂĽ fĂĽ brede ryggmuskler kan du gjøre øvelser som chins, nedtrekk/opptrekk og sittende roing.

AH66)

Det er rett og slett litt kjedelig ü trene korsryggen, men det betyr ikke at det ikke er viktig. For tiden er det heldigvis pü moten med en del treningsformer som fokuserer pü core-øvelser. Disse er viktige for büde korsrygg og indre magemuskler. Eksempler pü dette er pilates og yoga.

:>ABAH66)

TORE VIK


WWW.MASSIV.NO / 63

Det er svÌrt mange menn som glemmer ü trene beina, de trener kun overkroppen. Igjen er vi inne pü dette med symmetri: Vil du ha en fin kropp mü hele kroppen trenes. Leggene dine skal symmetrisk sett vÌre like store i volum som armene dine. For forsiden av lür er øvelser som knebøy, utfall og benpress fine. Markløft og sittende/ liggende lürcurl gjør susen for bakre lür. Og for all del, ikke glem ü trene leggene.

148=)

Rumpa henger sammen med lür. Men for spesifikt ü trene rumpemusklene kan øvelser som knebøy og utfall anbefales.

AD<?4)


REPORTASJE /

64 / WWW.MASSIV.NO


Norsk mote er også svensk

To glade gutter med fargerike klær, et kjærestepar med designerjeans, en hardtarbeidende frøken med kjendiskunder og en svenske som underlig nok satser på karriere i Norge. MASSIV møtte fire forskjellige historier fra Mote-Norge akkurat i det de stresset som verst under Oslo Fashion Week.

WWW.MASSIV.NO / 65


TSH

66 / WWW.MASSIV.NO


TSH

Tina hadde aldri vært der hun er i dag uten knallhard jobbing, søsteren og Andy Warhol. Om to år finner man klærne hennes i de største byene i Europa, og muligens på Sarah Jessica Parker og Madonna. TEKST: NATHALIE HELGERUD FOTO: SIGVE ASPELUND FOTOASSISTENT: CHRISTIAN AAS

Hvem: Tina Steffenakk Hermansen (35). Hvor: www.tsh.no - Hva følte du da dette bildet ble tatt? - Dette er rett før visningen under Oslo Fashion Week, jeg var stresset og stolt. - Fortell om den siste kolleksjonen. - Jeg har blitt mer kommers i forhold til tidligere. Laget en del t-skjorter og singletter, og kjoler som passer til mange anledninger. Ikke bare veldig spesielle ting som kun passer til store fester og gallatilstelninger. Kolleksjonen er veldig fargerik, med en del neonfarger. - Hva inspirerte deg? - Farger, maling og grafitti. Jeg har vært veldig opptatt av print, popart og hiphop. Andy Warhol. Sent 80-tall og tidlig 90-tall. - Hvem er TSH? - Det er meg, det! Romantisk, feminin, glamorøs og sexy. Jeg lager klær for de som vil ha noe gøy og spesielt, selvbevisste kvinner som har sin egen stil og personlighet. - Hvordan kom du deg dit du er i dag? - Knallhard jobbing og lite søvn. Lite privatliv. Jeg jobber dag og natt. Uten Kate, søsteren min, hadde jeg aldri kommet dit jeg er i dag. Familien min har hjulpet meg masse. Uten dem hadde TSH aldri eksistert. - Hva var gjennombruddet ditt? - Jeg startet på Esmod i Norge og tok andre året i Paris. Det var da jeg virkelig fant ut at det var dette jeg ville. Jeg solgte til et par butikker i Paris. Så ble jeg headhuntet til Maliha Kent, et tekstilfirma som holder til i Paris, men det var slavearbeid og jeg holdt ikke ut. Samtidig skjedde det mye hjemme. Jeg fløy mye frem og tilbake og det hendte at jeg satt og sydde brudekjoler på flyet på vei fra Paris til Oslo. Jeg har hatt mye å gjøre helt siden jeg viste den første kolleksjonen på Oslo Fashion Week i 2004. Så fikk jeg coveret på Henne med Carmen i min kjole og siden har det bare ballet på seg. - Hva syns du om den norske moteuken i år? - Helt ærlig så fikk jeg med meg veldig lite. Jeg hadde nok med mitt eget merke, da vi hadde fullt opp. Vi hadde en kjempefin stand på OFF, men det var veldig lite besøkende generelt, så vi kunne solgt like mye ved å gjøre vår greie her på eget showroom. - Hvilke kjendiskunder har du? - Jeg nevner aldri navn, kundene mine er konfidensielle fordi jeg har et flott forhold til dem. De kan prate for seg selv om de vil. Jeg synes det er viktig å ha et godt forhold til sitt klientell og derfor skryter jeg ikke til pressen om hvem jeg har som kunder. - Men er ikke det Elin Tvedt som prøver klær i

prøverommet ditt der borte? - Ingen kommentar. - Hvem jobber du med? - Søsteren min Kate er manager. Hun styrer produksjon, salg og veldig mange andre ting. Hien, teknisk sjef er den desidert dyktigste til å sy her i landet. Jeg har syv jenter som hjelper meg, som lager alt av prototyper og målsøm til kunder. - Hvor ser du deg selv om to år? - Da håper jeg vi har hatt en stor visning, både i København og Paris. Vi hadde faktisk en visning i London i slutten av juni. Det var et veldedig arrangement hvor pengene gikk til en organisasjon som heter Pratham som hjelper til med utdanning av barn i India. De klarte å få inn 1 million GBP denne kvelden. Om to år selger jeg også klærne mine i de fleste store byer i Europa.

”Idet showet skulle til å begynne ser jeg en ledig plass på første rad ved siden av Sonia Rykiel, så jeg smetter bort, hilser og setter meg ned.” - Hvor kan man få tak I TSH? - Jeg selger til 30 butikker i Norge, to i Sverige og en i Danmark. Vi har dessuten en flaggskipsbutikk på Frogner i Oslo, og man kan kjøpe fra nettsiden www.tsh.no. Jeg fikk vite i går at jeg har fått et pressebyrå i Stockholm og Paris. - Er det en drømmeperson du kunne tenkt deg å kle opp? - Sarah Jessica Parker i den nye Sex in the Cityfilmen. Madonna kunne jeg gjerne kledd opp, hun er et ikon. - Hvem er Norges best og verst kledde? - Skal man tørre å svare på det da? Har vi egentlig noen som er best kledd? Jeg syns generelt at folk er for lite glamorøse i Norge, men det er vel slik man ikke skal si. Wenche Foss, Ellen Arnstad og AquaLene er veldig flinke. Marianne Aulie kunne vel oftest godt trengt litt hjelp… - Du har tidligere brukt pels i dine kolleksjoner, hva tenker du om debatten rundt pels? - Jeg elsker pels og hvordan kvaliteten hever et antrekk, og synes det er veldig gøy å jobbe med. Jeg bruker kun skinn og pels som er fra godkjente leverandører.

- Det var en demonstrasjon utenfor visningen din under Oslo Fashion Week? - Ja, det var visst det. - Kan du leve av det du jobber med? - Ja. - Et plagg man bare må ha i høst? - Skinnbukser. Halve er nappa og halve er semska. Den kan brukes hele denne høsten, føler jeg. Og i mange år framover. - Det føler nok Christian Ringnes også. - Da får du høre med han. - Siste kjøp? - Kate, hva var mitt siste kjøp? Jeg har aldri tid til å gå i butikker lenger, jeg. Eller vent, jeg kjøpte inn 14 par sko til visningen i forrige uke, det må da gjelde. - Hva ser du på som den største trenden i høst? - Skinn er veldig stort, både bukser, kjoler, jakker og vester. - Har du noen moteikon? - Jeg syns Madonna opp gjennom tidene har vært stor, men jeg syns hun har blitt veldig kommers og ikke er så trendsettende som hun pleide. Brigitte Bardot var utrolig flott. - Hva og hvem blir du inspirert av? - Egentlig alt mulig rundt omkring, naturen og kunst. Jeg digger Takashi Murakami. Jeg så utstillingen hans i Paris, skikkelig oppløftende og utrolig kul. Ellers så drømmer jeg mye og kommer opp med ideer når jeg sover. - Største fashion moment? - Jeg ble invitert til YSL sin visning i Paris, det var siste visning med Tom Ford for YSL. Jeg fikk en superfin, personlig innbydelse i posten og greier. Idet showet skulle til å begynne ser jeg en ledig plass på første rad ved siden av Sonia Rykiel, så jeg smetter bort, hilser og setter meg ned. Fantastisk visning. Det var stort! - Hvilken internasjonal designer liker du best? - Jeg er veldig glad i Frida Giannini som designer for Gucci. Det er en fantastisk gjennomført stil og tankegang. Jeg elsker hvordan Gucci lever og ånder det glamorøse 70-tallet. - I hvilke land selger du klærne dine? - Sverige, Danmark og Norge. - Har du noen gang vurdert å gi opp? - Nei, ikke gi opp, men man blir frustrert innimellom. For det er virkelig arbeid døgnet rundt. Produksjon er ikke alltid like morsomt å holde på med. Og innsalg og det å få klærne ut i butikk er mer jobb enn man skulle trodd. Men jeg er veldig glad for at jeg har kommet så langt som jeg har gjort – og nei, jeg kommer ikke til å gi opp.

WWW.MASSIV.NO / 67


MOODS OF NORWAY

”Hver lørdag har vi champagne og vafler i butikken i Los Angeles.” - MOODS OF NORWAY

68 / WWW.MASSIV.NO


MOODS OF NORWAY

Kjendisfans, traktorfetish, rosa fiskebøter, bøttevis med champagne og omsetningsrekord hvert år. Livet er fortsatt knallhardt for Norgespatriotene Simen og Peder. TEKST: NATHALIE HELGERUD FOTO: SIGVE ASPELUND FOTOASSISTENT: HENRIK BECK KÆMPE

Hvem: Simen Staalnacke (32) og Peder Børresen (31). Hvor: www.moodsofnorway.com - Hva tenkte dere da bildet ble tatt? Backstage er jo alltid travle greier, men veldig moro. Da bildet ble tatt sto vi midt oppe i stylingen til Tommy Løeland. Det er fett å se tanker og ideer bli til virkelighet rett før visningen. - Fortell om den siste kolleksjonen. - Temaet er cocktail farming, altså back to basic, der Moods startet. Kolleksjon er by og land, hand i hand. Traktorer og bonderomantikk blandet med glamour. Det er mye blomsterfarger. Vi har en jordbrukskalender inni foret på jakkene, som forteller når du skal dyrke hva. Notene til første verset av "Old MacDonald Had a Farm" har vi på noen av t-skjortene. Vi hadde et barnekor som sang den sangen på visningen under Oslo Fashion Week. Har man mulighet til å gjøre det litt morsomt, så gjør man det! - Hva inspirerte dere til å lage kolleksjonen? Grunnideen til Moods of Norway er å gjøre det norske mer glamourøst og vise kontrasten mellom Norge og Los Angeles, for eksempel. Kolleksjonen har fått supergod mottagelse, beste kolleksjon så langt. Butikkene syns den er veldig bra. Vi skal til Las Vegas og Los Angeles for å vise kolleksjonen der neste uke, så ”so far so good”. - Hvem er Moods of Norway, hva står dere for? - Trygge, gode norske verdier blandet med en dæsj av verden og omvendt. Vi kommer fra lille Norge, men lekeplassen vår er den store verden, det blir alltid morsomme og interessante møter. Vi prøver aldri å være de kuleste, men koselige og greie. Det var noen fra Louis Vuitton i England som så visningen vår, og de kom bort til oss og sa ”fader, det er jo 3000 personer og alle har det kjempegøy!“ Vi vil at alle skal trives, og ha det gøy og sånn. - Hva skjer med traktor-fetishen? - 100-årsjubileet til traktoren var i fjor, og da hadde vi hyllest til traktoren, for vi digger norske historier. Norge er et underdogland, vi kommer fra et lite land og prøver ikke å være større enn det vi er. Vi tar med oss en liten bit Norge ut i verden. Hver lørdag har vi champagne og vafler i butikken i Los Angeles. Prøverommene er små norske hytter med gress på taket. - Og målet? - Vi vil bli et internasjonalt livsstilsmerke. - Når blir dere det? Hvem vet? Det går jo veldig bra om dagen, men det å bli virkelig store er en nesten umulig oppgave. Vi har det utrolig moro der vi er nå, så det er ingen som har hastverk med å vokse.

- Hva tror dere er bakgrunnen for suksessen deres? - Vi lager klær som folk liker og klær som er bra, den biten må alltid ligge i bunnen. For å lykkes, om man er Moods eller Gucci, så handler det om å være god på business. Man må ha et konsept og noe å komme med. Grunnideen vår er jo egentlig ikke kommersiell, det er mer en nisje, ta vaffeloppskriften som eksempel. Vi prøver ikke å etterligne noen, men å gjøre vår egen greie. Vi liker å tro at det er derfor vi lykkes. - Er dere aldri deppa? Niks fiks. - Hva er dere mest stolt av om dagen? - Vi er med på de aller største messene i verden, alle som synes er der. Det har blitt skrevet avhandling om oss på Harvard, og et bilde av oss i den store, rosa sengen til Anna Nicole Smith er på trykk i en bok Canon ga ut i over 70 land. Det ble faktisk auksjonert bort i London. Og så kommer Gwen Stefani i klærne våre – det er moro å være oss om dagen. - Hvor ofte drikker dere egentlig champagne? - Ohh. Under beltestedet den der. Haha. Det går i perioder. Under Oslo Fashion Week blir det mye, men hvis du ikke sier det til noen kan vi røpe at vi har noen rehab-perioder hvor vi ikke drikker i det hele tatt. Men det blir mye champagne, vi liker en god fest. Vi liker også god hvitvin og Fernet. - Og rosa fiskebåter? - Det òg. Vi fant plutselig ut at vi ville til Quarten en sommer, så vi fant en gammel fiskebåt, fikk låst opp malingssjappa i Stryn og hadde en ferdig malt rosa fiskebåt i løpet av 2 timer. Det er sånn vi er, vi liker å ha det gøy! - Hvor mye penger bruker dere på fest på et år? - Hehe, det tror jeg er konfidensielt. Visningen under Oslo Fashion Week kostet jo 1,1 millioner kroner alene. Og det er to av dem i året. - Går dere aldri i annet enn Moods of Norwayklær? - Nei. Det gjør vi faktisk ikke. Nå har vi til og med kommet med sko. Skiklær måtte vi kjøpe før, men nå har vi inngått et samarbeid med Helly Hansen, så nå kan vi snart gå med skiklær fra Moods også. Vi er så heldige at vi kan lage det vi vil gå med. Er det noe vi savner så lager vi det. Vi har ikke hatt noen store savn i klesverden, men det var godt å få egne sko. Det er morsomt å ha sine egne ting. Vi kom akkurat med slips. Løp og kjøp! - Hvordan skaper dere neste sesongs klær? - Man setter seg ned og ser hvilke tanker man har, og så finner vi et felles tema. Vi er opptatt av hvordan motebildet forandrer seg, men på en norsk måte. Det blir en spesiell greie. Vi må balansere blant trendene,

hva vi vil formidle, hva som er Moods-identiteten og hva vi vil formidle. Resultatet blir en ny sesong Moods of Norway. - Er dere hoveddesignerne eller bare hjernen bak? - Vi er designerne. Før var det vi som solgte til butikkene, pakket i pappesker og alt, men nå er vi blitt et eget Moods-kollektiv på rundt 30 stykker. - Hvordan har klart å bli så store i USA? - Vi har fått supergode tilbakemeldinger fordi det er veldig uamerikansk det vi driver med. Alt handler om penger i USA, men vi tenker ikke penger, og vil at alle skal kose seg og ha det gøy. Folk kommer på festene våre i USA for å ha det gøy og ikke for å få flere kontakter. Det er en uvant vibe for dem. Selvfølgelig synes de det er morsomt med traktor og vafler, mens coctaildressene appellerer til deres indre kjendis. Amerikanere er folk som vil skille seg ut, og de digger å gå med klærne våre. - Namedropp noen kjendiskunder! - Gwen Stefani, Kellan Lutz fra Twilight, Tommy Lee, Tabu fra Black Eyed Peas, Pharell, Chris Klein, Estella Warren fra Planet of the Apes. Perez Hilton lanserte den nye bloggen sin på cocoperez.com med Moods-dress. Han var host for den første festen vi hadde i USA. Dave Navaro. Vi bladde gjennom et internasjonalt motemagasin her om dagen, tror det var ELLE, da så vi en kul dress på mannen til Lisa Marie Presley. Og da jeg så litt nærmere etter så jeg en traktor, da skjønte jeg det var vår dress. Det er kult at folk plutselig dukker opp i Moods. a-ha har Moods-dresser på coveret av siste plata. Og Magne Furuholmen hadde det på bildene i forrige MASSIV. - Er det noen drømmenordmenn dere kunne tenkt dere å lage en kolleksjon rundt, eller hatt på catwalken? - Vi har gjort Thor Heyerdahl, men det kunne vært moro med Munch. Tatt tak i kunstverden. Men vi liker også å ta de som ikke er så kjente, presentere de ukjente. Vi går ikke så mye på enkeltpersoner, men på ulike miljøer, særtrekk, tidsepoker og særtrekk ved Norge. - For eller i mot pels? - Vi trenger ikke å bruke pels, det finnes så mye bra fuskepels der ute. - Hvem har laget den mye omtalte vaffeloppskriften deres, den som er på klærne? - Det er mormoren til Simen. Vi måtte skrive den om flere ganger før hun ble fornøyd med den. Vi trodde ikke det var så farlig og bare rabla ned noe, men da ble mormor sinna og ba oss om å endre på den. Hehe. Nå skal vi til LA og servere Hollywood mormors traktorvafler akkompagnert av en skvett champagne!

WWW.MASSIV.NO / 69


MARDOU&DEAN

”Mardou & Dean er vår baby. Foreløpig er dette et jeansmerke, men vi er under utvikling til noe større.” - MARDOU&DEAN

70 / WWW.MASSIV.NO


MARDOU&DEAN

Inspirert av gærne forfattere og skoene til Orlando Bloom skal Ingrid og Patrik innta 30 land, mannen i gata og New York. TEKST: NATHALIE HELGERUD FOTO: SIGVE ASPELUND FOTOASSISTENT: CHRISTIAN AAS

Hvem: Ingrid Bredholt (26) og svenske Patrik Rosenfors (32). Hvor: www.mardouanddean.com - Hva tenkte du når bildet ble tatt? - Det var like før vi skulle holde en fotosutstilling med blant annet jeanskampanjebildene våre i tillegg til å lansere nye jeanskolleksjonen på Koma i Oslo for presse og motefolk. Vi snakker fem minutter før dørene gikk opp. Vi var veldig stresset. Selv om man har jobbet i ukevis med noe så føler man alltid at alt blir gjort i siste liten. - Fortell om Mardou&Dean. - Mardou&Dean er vår baby. Foreløpig er dette et jeansmerke, men vi er under utvikling til noe større. Navnet er inspirert av romanfigurer i Jack Kerouacs bøker, som symboliserer mental og fysisk frihet og kreativitet, i tilligg til å signalisere at vi lager klær for både gutter og jenter. - Er det et rent norsk merke? - På en måte. Vi er i Norge nå, men knytter merket til globale ting som by og byliv. Vi vil ikke være en del av en trend, og lar oss ikke inspirere så mye av tidsepoker som har vært, men mer av detaljer vi liker og tanken på fremtiden. Vi er keen på å være en ny epoke i oss selv. - Ydmykt. - En ny bevegelse, da. Hehe. - Når startet dere opp? - Ideen utviklet seg i 2006 og vi startet den første produksjonen på 100 par jeans våren 2007. Steen & Strøm var de første som kjøpte inn jeansene. Da hadde vi én modell til herre og én til. I dag har vi 10-12 modeller for gutter og det samme for jenter i et titalls vasker. Vi har blitt større, og nå, med agenturet Kaare Lund i ryggen, begynner det for alvor å komme vind i seilene. - Hvorfor ville dere lage et eget klesmerke? - Jeg (Ingrid, red.anm.) har vært overbevist om at jeg ville skape noe siden jeg var liten, og har alltid hatt lyst til å starte noe som var mitt eget. Sammen bestemte vi oss for å lage den perfekte jeansen. Jeans er kommerst, og vi håper å kunne utvikle oss både kreativt og kommersielt etter hvert. - Fortell om stilen til merket. - Vi produserer alt i Italia og vi synes det er spennende å jobbe med kvalitet og snitt. Generelt står silhuetten veldig sentralt når vi lager klær. Vi liker det smalt og skarpt, er ikke så glad i fluffy. Klærne våres kan vel oppfattes som adrogyne, selv om vi absolutt ikke er et unisex brand. - Hvordan skal dere erobre verden?

- Vi har butikker i New York, Roma, Helsinki og Seoul, men vi er på alle måter i startgropa. Vi hadde ikke nok startkapital til å gjøre mye ut av oss i starten, og har jobbet hardt med å lage gode produkter. Både Barney's og Intermix i New York har meldt sin interesse, det er gøy. - Hvordan jobber dere sammen? - Ingrid hadde lenge hatt lyst til å lage sitt eget merke og har gått på både fashion- og industridesignskoler, og jeg ville bygge et varemerke. Vi har begge et nært forhold til jeans, så vi er et bra team. - Hva er spesielt med jeansene deres? - De sitter perfekt, uansett! Prøv de så skjønner du hva vi mener. All denimen vi bruker er fra Italia og Japan. Mange av disse jeansstoffene inneholder en spesiell form for polyesterfiber som ikke gir knær og rumpe og sånn i jeansene. - Lager dere bare jeans? - Nei, men det er kun jeans som er ute i butikk nå. Vi kommer til å presentere en hel kolleksjon til våren. Skinnjakker, kjoler og skjorter. Man kan begynne å se deler av kolleksjonene i pressen allerede nå. - Hvor får man kjøpt jeansene? - Retro-butikkene i Bergen og Trondheim, Come As You Are, Steen & Strøm Mann, Insomnia og Komabutikkene i Oslo. - Hvor er dere om to år? - Vi bor i New York, forhåpentligvis med egen butikk, og selges i 30 land. - Hvordan skal dere beseire Norge? - Vi har hatt en god dialog med pressen. Nå er det opp til oss å følge opp og levere. Vi ser at bloggere har blitt viktigere i forhold til å nå ut til moteinteresserte, det er en fordel for oss små merker. Vi har ikke råd til å brenne av en halv million på en reklamekampanje, vi må gjøre bra og interessante ting slik at klærne våre får omtale. - Hva er deres stolteste øyeblikk så langt? - Hver gang vi ser folk på gaten som faktisk har prøvd alt fra Lee og Levi's til Replay og Acne og så bestemt seg for å kjøpe jeans fra oss. - Hva er den hotteste trenden i høst? - Vi tror veldig på at den mørke, slicke jeansen er på vei tilbake. Klær som har futuristisk preg. Generelt er vel folk veldig interesserte i håndlagede ting og one-of-a-kind. Konsumentene har blitt mer bevisste på hvor produktene kommer fra og hvem som lager dem. Blandingen av nytt og gammelt funker alltid. - Siste kjøp? - Patrik: Feivue. En type kinesiske joggesko som jeg så 500 munker bruke under en demonstrasjon i Kina. De er egentlig lagd for den kinesiske

kampsport-formen Wushu, og så – kremt - Har Orlando Bloom et par. - Haha! - Ingrid: Ståltråd på Jernia til et plagg jeg holder på å lage. - Hva inspirerer dere? - Mye forskjellig. Det er litt tricky, det spørsmålet der. Romvesener kanskje? Star Wars. Vi ser mye film, er filmnerder strengt tatt. Vi ser noe også utvikler vi det videre. Det kan være så mye. - Har dere noen kjendiskunder? - Brandy hadde på seg Mardou&Dean under konserten på Rockefeller. Byrdie Bell bruker de også, hun er et stilikon for mange. Vi har mange besøkende fra USA på hjemmesiden. Men personlig ville jeg ikke kjøpt noe jeg ser kjendisene med, så det er ikke så viktig for oss. - Orlando Blooms skomote derimot? - Rettelse, vi ser ikke så mye på hva norske kjendiser har på seg! - Haha. - Jeg tror heller ikke vår kundegruppe ser så veldig på hva norske kjendiser har på seg. Vi jobber heller litt innenfra, og blir likt av folk som har passion for fashion. - Er det ingen norsk kjendis dere ville blitt stolte av å se i deres design? - Hm…prinsen. Haakon Magnus. - Hvem er deres muse? - Romanfigurene Mardou og Dean. Mardou var i virkeligheten en svart jazz chick og Dean var klingærn livsnyter. Der har vi to spirituelle inspirasjonskilder. - Hvem drømmer dere om å se i deres jeans? - Kate Moss. Det er absolutt hun som har størst merkeverdi. Når det gjelder gutter så er det ikke så mange som får omtalt hva slags jeans de bruker, kanskje gutta i Arctic Monkeys, Jared Leto eller Jack White i White Stripes. Det hadde vært fett. - Men er det ingen dere selv, personlig, hadde blitt glade for å se i jeansene? - Mannen i gaten. - Vintage eller nytt? - Det må bli en blanding, vi går selv mye med vintage, men vi vil jo skape noe nytt. Mye av det nye er veldig kjedelig og kommersielt - om det ikke er one-of-akind eller couture, da. Så det som er mest spennende i dag og samtidig tilgjengelig for de fleste er utvilsomt vintage. - For eller mot pels? - Vi er ikke vegitarianere, men slakt bare for pelsens skyld vil vi aldri kunne stå for.

WWW.MASSIV.NO / 71


NINA JAREBRINK

”Ingenting kommer av seg selv i denne bransjen. Det er veldig mye hard jobbing. Skal du lykkes, må du virkelig kjempe for det og vise at du finnes der ute.” - NINA JAREBRINK

72 / WWW.MASSIV.NO


NINA JAREBRINK

Så har vi sett det også: En svenske som ikke jobber i bar! TEKST: NATHALIE HELGERUD FOTO: SIGVE ASPELUND FOTOASSISTENT: HENRIK BECK KÆMPE

Hvem: Nina Maria Elise Jarebrink (29). Hvor: www.jarebrink.com - Hva koster klærne? - Klærne er over middelklasse i pris. Skoene ligger på ca 3000. Kjolene fra 1600-3600 kroner, men basic-kolleksjonen min som t-skjorter og lignende ligger fra 400-700. - Hva følte du når bildet ble tatt? - Jeg var veldig stresset, det er like før pressen kommer hjem til meg for å se kolleksjonen, men akkurat da bildet ble tatt følte jeg at alt falt på plass. Dette er meg og det føles riktig for meg å invitere hjem til meg selv. Jeg elsker å ha mine venner hjem på middag og cocktails. - Hva kreves for og lykkes som norsk designer? - Regner du meg som norsk? Du må våge å satse, og komme deg ut der. Det finnes mange, og det er viktig å synes for å kunne hevde seg. - Hvor kan man få tak i Nina Jarebrink i Norge? - I Norge finnes jeg på Koma og kjøpesenteret Eger i Oslo, Anne Brich Haus på Bestum, Headon, Rubbersole, Marianna Sandviken, Retro i Trondheim og Mas i Tromsø. Man kan også kjøpe Nina Jarebrink på www.jarebrink.com - Er det en drømmeperson du kunne tenkt deg å kle opp? - Det må være Lauren Bacall. Hun var gift med Humphrey Bogart. Hun lever fremdeles og har en legendarisk stil! - Hvem er Norges best og verst kledde? - Verst kledde, nei det tør jeg ikke si. Men de best kledde må være de som bruker Nina Jarebrink, blant annet Charlotte Thorstvedt og Mariann Thomassen. - Er du for eller i mot pels? - Jeg er ikke i mot pels, men bruker ikke pels i kolleksjonene mine. Det kan bli litt for overdrevet, for min stil, men jeg er ikke motstander av å bruke dyr til skinn. - Er penger og fame en motivasjon i det hele tatt? - Jeg begynte som designer fordi jeg hadde lyst og fordi det var noe jeg brant for, men etter hvert trenger man en økonomisk plan for å kunne hevde seg. Selvfølgelig ønsker man anerkjennelse! - Er du en partysvenske? - Å huffamei. Det kommer helt an på, for jeg vet at det er negativt betonet. Jeg elsker å ha det gøy med mine norske venner, gjerne hjemme hos meg, Jeg er ofte vertinne, men foretrekker intime middager og fester hjemme hos noen jeg kjenner godt, så jeg er nok ingen partysvenske.

- Synes du partysvensker bør ”go home”? - Nei, det syns jeg ikke! Jeg elsker Sverige, men jeg har mine svenske landsmenn og venner her. Kjæresten min er norsk (Siggy i Surferosa) og det er her jeg føler meg hjemme. - Hvordan møtte du Siggy? - Han er litt mer rocka enn meg, da, men det er min store kjærlighet, Mariann (Thomassen) fikset blind date med oss. - Føler det rart å være svensk og ”big in Norway”? - Nei, det føles bra å være basert i Norge. Jeg har en veldig stor vennekrets her. - Fortell om kolleksjonen. - Min sommerkolleksjon for 2009 er inspirert av det tidlige 80-tallet, og TV-serien Dynastiet. Jeg har latt meg inspirere og gjort min egen greie ut av det. Det er ikke retro, men min egen stil. Stripene er veldig Nina Jarebrink, og er alltid med i sommerkolleksjonene mine. - Hvem er Nina Jarebrink?

”Nina Jarebrink-kvinnen er sterk, feminin og trenger ikke å kle av seg for å være sexy.” - Nina Jarebrink-kvinnen er sterk, feminin og trenger ikke å kle av seg for å være sexy. En moderne kvinne som vet hva hun vil og som ikke føler seg undertrykt. Nina Jarebrink er også en sammensetning av det maskuline og feminine. Derfor kan mange av herreklærne jeg produserer også brukes av damer. Nina Jarebrink er ”every day glamour”. Det er klær som får deg til å føle deg ekstra fin i hverdagen, så vel som på fest. - Har du en favorittdesigner? - YSL. Det er elegant og veldig sexy, uten at det trenger å være avkledd. Akkurat slik jeg ser Nina Jarebrink-merket mitt. - Hvem går med Nina Jarebrink? - Sterke kvinner som Samsaya, Mariann Thomassen og Charlotte Thorstvedt. - Hva er den beste motebloggen? - Jeg har faktisk lest din blogg en del, og svenske Mia Skopning og Elin Kling, som bruker klærne mine. - Har du et moteikon? - Jeg har flere! Dynastiet har inspirert meg masse og da spesielt en av hovedrollene i Dynastiet, Alexis, med hennes elegante stil og flotte hatter. Og så må det bli Melanie Grifitth i Working Girl og den franske

skuespilleren Catherine Deneuve. - Har du en muse? - Venninnene mine. Bl.a. de som gikk modeller for meg i dag. Anja Stang (nygift stylist), Linda Wickmann (make-up artist og stylist i Pudder) og Jeanette Hoff (stylist i HENNE). - Vintage eller nytt? - Heller bra vintagekvalitet enn billig nytt med dårlig materiale og passform. Men for meg er det kvaliteten som er viktig og ikke om det er nytt eller vintage. - Et plagg du bare må ha i høst? - De høye piratstøvlene fra kolleksjonen min. Det er veldig in med høye støvler i høst, har jeg lest. Jeg visste ikke det når jeg gjorde det, jeg er mer opptatt av min egen stil og hva jeg liker. Ikke hva som er trendy. - Siste kjøp? - Jeg tror det var mine superhøye Michael Kors sko, de får jeg alltid masse komplimenter for. - Største fashion moment? - Hmmm… Det var veldig kult da jeg var i Paris, og FashionTV gjorde en reportasje om meg. Og så har det vært et museum som har hatt en utstilling om meg. Stars of Tomorrow valgte ut meg på Galleri Lafayette… - Er det glamorøst å være designer i Norge? - Ingenting kommer av seg selv i denne bransjen. Det er veldig mye hard jobbing. Skal du lykkes, må du virkelig kjempe for det og vise at du finnes der ute. - Hva syns om den norske moteuka? - Jeg syns ikke den er dårlig, men jeg føler samtidig at jeg kan klare meg på egenhånd! - Hva er den største tendensen denne sesongen? - Jeg er ikke så veldig opptatt av tendenser og trender. Jeg gjør bare mitt, men ofte passer det til sesongen. - Hvordan skal man kle seg høsten 2009? - Jeg er veldig glad i sort, og å bryte sort med sterke farger som blått, grønt og lilla for å få mer liv. Også liker jeg store accessoirer, som et par kule sko eller et stort halsbånd. - Hvordan kom du deg dit du er i dag? Jeg tror det er fordi jeg ikke går for trender, men for det jeg liker. Ellers hadde jeg ikke vært der jeg er i dag hvis ikke det hadde vært for de rundt meg. Jeg ser ikke ned på mennesker og er alltid åpenhjertig og behandler folk for det de er. Vær aldri redd for å stikke deg ut. Du må våge å spørre, det verste du kan få er et nei.

WWW.MASSIV.NO / 73


ASLAK NORE

Ekstremisten

Aslak Nore har vært i USA og sett Norges framtid: Et mer ekstremt samfunn, med grovere vold og større forskjeller mellom folk. Selv veksler den bokatuelle forfatteren som vanlig mellom den totale selvforakt og grenseløs stormannsgalskap. TEKST: MAGNUS S. RØNNINGEN FOTO: ISABEL WATSON FOTOASSISTENT: MARIAN JADE

Aslak Nore (31) Forfatter og samfunnsdebattør, søndagsspaltist, i VG og forlagsredaktør i Gyldendal. Har blant annet vært geværsoldat i Telemark bataljon i Bosnia, hjelpearbeider i Guatemala, journalist i Klassekampen og hatt Fulbright-stipend i USA. Debuterte med boken Gud er norsk: Soldatene fra fredsnasjonen i 2007, der han fulgte norske soldater på Balkan, i Midtøsten og Afghanistan. Bor i Oslo og Brooklyn, New York.

74 / WWW.MASSIV.NO


J

eg kjenner mange høyt utdannende innvandrere som klager over at de ikke får brukt kreftene, ambisjonene og ressursene på en god måte her i landet. I stedet blir de gjort til passive ofre. På mange måter er det lettere å være en khat-tyggende sosialklient i Norge. Da kan du surre rundt på den norske velferds-statens regning. - Fortell om den nye boken din, Ekstremistan. - Premisset er enkelt: Innvandring, globalisering andre utviklingstrekk gjør Norge til et mer ekstremt samfunn. Det verste blir verre og det beste blir bedre. Forskere blir flinkere, idrettsutøvere raskere, politikere smartere. Kriminaliteten blir grovere, fundamentalistene vil bli flere og tilliten mellom folk blir mindre. Femtitalls-Norge – der folk gjorde dugnad i borettslaget og lot døren stå ulåst kommer aldri igjen. Og istedenfor å drømme oss tilbake, må vi lære oss å svømme i den nye virkeligheten. - Hvorfor har du skrevet boka? - Jeg har et ønske om et velfungerende og flerkulturelt Norge. Jeg er nordmann, norsk til beinet, det har jeg blitt mer bevisst på av å bo i New York noen år. I bunnen har jeg en optimistisk visjon, og dette er mitt beskjedne forsøk på å hjelpe Norge til å bli det samfunnet vi har potensial til å bli. Da må vi også våge å diskutere utfordringene og problemene. - Noen mener du vigler opp til rasisme. - Ja. Og jeg er sterkt uenig. Skal vi rasismen til livs, må vi ta fatt på de utfordrende og vanskelige tingene også. Skyver vi de under teppet, vil rasismen vokse. Jeg kan leve med de beskyldningene da jeg ikke kjenner meg igjen i det hele tatt, verken i

Områder med ressurssvake, med fattige mennesker og mennesker med innvandrerbakgrunn. Det er beklagelig, men jeg tror det er uunngåelig. Jeg tror man kan lese litt ut av hvor vi er på vei, ved å titte på kriminalitetsstatistikken for New York. Det ble det i 2007 begått 496 drap, men bare 14 av dem skjedde på Manhattan sør for Harlem. Samme mønster avtegner seg for annen grov kriminalitet. Det betyr at det er masse kriminalitet i New York, men at sentrumsområdene er langt tryggere. I Oslo skjer fortsatt halvparten av ranene i sentrum, men det er fordi vi ennå ikke har fått det klare skillet mellom lovlydig borger og gangster her ennå, men det vil komme snart. - Skriver du for å provosere eller for å gjøre verden bedre? - Helt klart for å gjøre verden bedre. Men hvis provokasjon kan inngå som et virkemiddel er jeg ikke fremmed for det. - Har det alltid vært slik? - Jeg hadde ikke en like klar politiske profil eller agenda da jeg skrev mine første saker. De var mer et forsøk på å tolke samtiden. Synes ikke det er noe galt i det. At jeg har skrevet eller deltatt i noen bagatellmessige debatter tidlig i karrieren for å bygge opp en erfaring og kunnskap jeg drar veksler på nå, er jeg bare stolt av. Men når jeg tenker på de to bøkene jeg har skrevet – om soldater og om den flerkulturelle byen – så ser man at de begge tar utgangspunkt i viktige, formative opplevelser i livet mitt. Her er det en forbindelse mellom å stå med gevær på Balkan og bli ranet av byvankere i Oslo. Jeg har lært meg å lytte til magen og hjertet, for dette er temaer som har

”Skillet mellom lovlydige borgere og gangstere vil bli større. Akkurat som i TV-serien "The Wire" vil det nok bli slik at politiet i større grad lukker øynene for kriminalitet i gettoen, men slår hardere ned på tilfeldig kriminalitet mot vanlige borgere.” min personlige historie eller hva jeg skriver. Jeg har bodd de siste fem årene i en svart bydel, jeg kjenner masse folk med annen kulturell bakgrunn. Men å nekte for at det finnes en æreskultur blant mange muslimer, at innvandrere er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken eller at innvandrerforeldre ikke stiller på dugnad, er nettopp å spille ballen over på innvandringsmotstandernes banehalvdel. For det er problemer forbundet med innvandring, og de må håndteres for at vi skal kunne finne en løsning. Jeg er jo en amerikaner by heart på den måten. De er ikke redde for å snakke om det. De snakker masse om at i 2042 vil hvite komme i mindretall i USA. La oss gjøre som dem å se det som en enorm mulighet. Og som alle andre muligheter er det også utfordringer ved den. - Hvordan blir Fremtids-Oslo? - Da må vi tilbake til tesen om Ekstremistan med større forskjeller. Jeg er overbevist om at byen vil dele seg etter etniske skillelinjer i større grad enn i dag. Vi vil få en underklasse av innvandrere og etnisk norske trygdemottakere, samtidig som vi ser konturene av en middelklasse med innvandrerbakgrunn. Og vi vil få en større gruppe av innvandrere som gjør det bra og bemerker seg i det norske samfunnet. - Mahmoud Maktabi? - Maktabi er en legende. Men tilbake til saken, skillet mellom lovlydige borgere og gangstere vil bli større. Akkurat som i TVserien "The Wire" vil det nok bli slik at politiet i større grad lukker øynene for kriminalitet i gettoen, men slår hardere ned på tilfeldig kriminalitet mot vanlige borgere. På et tidspunkt finner ikke lovlydige borgere seg i den økende utryggheten i Oslo sentrum lenger. Vi vil få områder utenfor storbyen som er mer ghetto-aktige, hvor storparten av kriminaliteten vil foregå.

betydd mye for meg og som jeg tolker i voksen alder. Du kan si at det er mitt prosjekt. - Har din motivasjon endret seg underveis? - Nei, ikke egentlig, jeg skrev om det flerkulturelle samfunnet for mange år siden også, men det forsvant i støyen fra andre ting. Men det er nok en modnings-prosess. Du må skille mellom de tidlige tingene jeg gjorde og mine to bøker, for det er de som essensen av mitt skriveprosjekt. Dessverre har få av folkene som tyner meg lest dette. I stedet danner man seg et bilde fra småartikler i avisene. - Skjønner du at folk blir provosert av deg? - Jeg skjønner jo det. Men man kan ikke slutte å skrive av den grunn. De som ikke blir provosert av meg, er den underlige blandingen av samfunnseliten og vanlige folk. Da står man igjen med den nevrotiske intellektuelle middelklassen, som lar seg provosere. De folka som har sett opp til fatter’n i 30 år, og så kommer hans sønn som er oppvokst i kultureliten og påberoper seg et slags slektskap med arbeider-klassen ved for eksempel å dyrke soldatmyten og ta folkelige standpunkter i innvandringsdebatten. Jeg skjønner dem rent sosiologisk, men jeg må likevel gi dem et råd. - Javel? - Jeg vil være i offentligheten de neste 40 årene, så de kan gjøre blodtrykket sitt en tjeneste og ikke hisse seg riktig så mye opp. - Hvem er faren din? - Han heter Kjartan Fløgstad, og han skriver bøker. - Bra bøker? - Det vil jeg absolutt si. Jeg er veldig imponert over den kraften som fortsatt ligger i hans prosjekt. Han er 65 år og leverer

WWW.MASSIV.NO / 75


ASLAK NORE bøker som på en måte vil noe, han vil oppnå ting og forandre noe i en alder de fleste av hans kollegaer bare har blitt til pjuskete pensjonister eller fallerte selskapstalere. Det beundrer jeg veldig, selv om vi har mange ulike synspunkter på ting. Han er en kilde til inspirasjon. - Apropos opphav, skulle ikke du egentlig vært født jøde? - Det er liten tvil om det. - Hvordan tror du at du blir oppfattet? - Pfff. Det er ikke noe enkelt svar på det. Vi har vel vært litt inne på det. Men jeg tror at istedenfor å svare direkte på det, så vil jeg si at hvis man gjør noe lenge nok og konsekvent nok er det slik man vil bli oppfattet på sikt. Da kan man leve med litt slarv her og der. - Hvor sint blir du av kritikken? - Jeg ble nok sintere før. Men jeg blir litt sint der og da.

men. Er det ikke sånn vi er alle er? - Er du mot innvandring? - Nei. Jeg er for. Jeg tror et multikulturelt samfunn er en ekstrem berikelse. Alle samfunn jeg vil leve i er multikulturelle. Men, og dette er jo hele mitt prosjekt, et multikulturelt samfunn stiller krav til at man erkjenner utfordringene og problemene. Det er ikke lenger et spørsmål om å være for eller mot innvandring, innvandringen er her, nå må vi lære oss å leve med det. Vi kan faktisk ikke forholde oss til slike spørsmålsstillinger lenger. For den nye generasjonen er det flerkulturelle samfunnet like selvsagt som Internett og trekantsex. - Er dette en bok kun for spesielt interesserte? - Nei, det håper jeg ikke. Da er i så fall Malcolm Gladwells The Tipping Point også det, der den troner på toppen av New York Times sin bestselgerliste for ente år på rad. Forlagsredaktøren min fortalte meg at ombrekkeren av boka hadde bedt dem sende ham

”For den nye generasjonen er det flerkulturelle samfunnet like selvsagt som Internett og trekantsex.” - Knuser du ting? - Ikke over kritiske artikler. Det har i hvert fall ikke skjedd. Når man har levert et par grundige bøker man er stolt av, kan man leve med noen billige angrep. Det er deilig å levere grundige bøker som det ligger årelang research bak. Derfor bryr jeg meg ikke om overfladisk kritikk. - Kritikken blir mer som bensin på bålet Aslak Nore? - Helt klart. Hva var det rapperen Biggie sa? "This album is dedicated to all the teachers that told me I´d never amount to nothing." Og det er klart, jeg prøver å bruke kritikken konstruktivt, som en konstruktiv aggresjon. Men jeg føler det har lagt seg litt nå. Kritikken, altså. Norsk offentlighet er såpass fair at hvis man gjør noe bra, så går du i pluss fra kritikerne. Det var i hvert fall slik jeg opplevde at vinden forandret seg etter den første boka – fra baktaling til respekt. - Hvor mye research ligger bak boka? - Det er mye. Litteraturlisten er lang som et vondt år. Jeg har sikkert lest opp mot hundre bøker om temaet, gjort masse intervjuer, lest forskningsrapporter og dratt rundt i Norge og USA for å se ting ved selvsyn. Utover det har jeg har hatt faglig interesse for temaet i ti år. Skal man gjøre gode bøker, må man gjøre god research. - Det var en kommentator som kommenterte at du plutselig hadde blitt innvandringsekspert. - Ja. Og det stemmer; jeg har blitt en innvandringsekspert. Spørsmålet er jo heller hvordan disse kommentatorene kan sitte og synse om alt mulig etter å ha lest seg opp en dag eller to på jobben. Jeg har brukt flere år av livet mitt. Ekstremistan er en gjennomdokumentert bok om temaet, og jeg har lagt ned flere årsverk i jobben. Og i all ydmykhet, et årsverk for meg tilsvarer en god del årsverk på Institutt for samsfunnsforskning. Skal folk ta meg på noe, må de ta meg på fakta. Og da sier jeg lykke til. - Hvor stort selvbilde har du? - Det veksler mellom den totale selvforakt og ekstrem stormannsgalskap, det er litt avhengig av dagsfor-

76 / WWW.MASSIV.NO

et eksemplar. "Interessante greier", mente han. Det gjorde meg veldig glad. Jeg mener boka er lettlest og lærerik. Jeg bruker gode historier og kombinerer dette med catchy forskning og politikk. - Hvorfor er USA så bra? - USA er komplisert, men man får en slags følelse av at man på et merkelig vis er ønsket velkommen. Man får sin sjanse. Samtidig er USA kynisk og hardt. Det som har gjort det eksperimentet så stort og vellykket i 300 år, må man bare beundre, og det mener jeg er den grunnleggende optimismen amerikanere har som enkeltmennesker og samfunn. - Hva med Norge? - Norge har mange av de samme mulighetene. Vi skiller oss i ganske stor grad fra landene i Europa. Vi har lite adel og lite tung historisk arv. Og en slags anarkistisk individualisme som nok minner veldig om den amerikanske. Jeg mener Norge som land er i en kjempeposisjon for framtiden. Vi har masse penger og en høyt utdannet befolkning. Men det er også en del ting som gjør det vanskelig for oss. Jeg er ikke for å avskaffe velferdsstaten, den er kanskje det viktigste som har skjedd i nyere norsk historie, men samtidig har vi kommet til et punkt hvor vi må våge å si at noen av velferdsordningene må tilpasses den moderne tid. Det å knytte rettigheter opp mot plikter for eksempel. - Har du flyttet hjem til Norge nå? - Jeg vurderer det. Jeg bruker denne høsten på å tenke om. I sommer tok jeg meg selv, gående rundt i New York, i å savne Norge mye mer. Det tar jeg et tegn på et eller annet. Dessuten, og dette må med, det er nesten umulig å få politisk makt som utlending i USA. Hehe. - Vil du ha makt? - Ja, jeg er ikke fremmed for det. Hvis du har skrevet en politisk bok om det kanskje viktigste temaet i fremtidens Norge, så mener jeg man har et moralsk ansvar til å omforme det til politikk. Hvordan vet jeg ikke. Så ja, da søker man jo makt. - Har du blitt kontaktet av noen politikere?

- Ja. det har jeg, de sirkler over meg som åtselsfugler, hehe. Og det tar jeg som en stor ære og samtidig en stor utfordring. Jeg har vært og er en fri mann politisk, men jeg ser helt klart en mulighet til å nærme meg den praktiske politikken for å påvirke samfunnet i den retningen jeg mener er best. - Når disse debattene starter, prioriterer du å sitte inne og skrive gratis kronikker framfor å jage damer og øl på en fredagskveld? - Nå skriver jeg kun godt betalte kronikker, da. Men jeg en slags maschoistisk glede av å jobbe hardt, men slackernordmennene sitter i parken og drikker øl. Skal man komme noen vei må man ofre en del slike ting. Til gjengjeld blir drinkene dyrere og damene finere når man en gang kommer seg ut. - Har du noen norske idol? - Jeg er veldig fan av de gamle sosialdemokratene som Haakon Lie, Hauge eller for den saks skyld Einar Førde. Dessuten har jeg alltid likt John-Arne Riise. Jeg liker folk med hans innstilling. - Hva slags dame skal du ha? - Jeg skal ha en med hjernen til Susan Sontag, kroppen til Raquel Welsh og hjertet til Mor Theresa. Det er klassikeren, selv om Welsh kanskje begynner å dra på årene, hehe. Jeg skal helt klart ha en kul og smart dame, det er ekstremt viktig. Så får vi se. Jeg ser på damer på en litt annen måte om dagen, jeg ser etter en man kan slå seg ned med på sikt. - Hva provoserer deg? - Jeg blir veldig provosert av radikal islam og en del dobbeltmoral i forhold til kvinners rettigheter i Midtøsten. Samtidig lar jeg meg provosere noe helt ekstremt av den dårlige servicen overalt i Oslo. Ta de sure trønder-indie-hipsterne på Grünerløkka, som tror det er kult å gi dårlig service og som synes FRP-ere er så trangsynte, uten å skjønne at de selv er vel så provinsielle selv. FRP-erne er stort sett åpne og hyggelige folk, selv om du er uenig med dem. - Hva gjør deg glad? - Det er helt åpenbart at det gjør meg glad når jeg føler at jeg betyr noe for folk. Hvis jeg gjør andre glade. Så enkelt og komplisert som det. Når jeg oppnår noe, for eksempel å bli ferdig med en bok, jeg blir mer lettet. Glede føler man bare i møte med andre mennesker. - Hva skjer i hodet ditt når du går nedover en gate, inn på en fest. Analyserer du hele tiden? - Først og fremst ser jeg aldri folk som går forbi meg på gaten fordi jeg går og dagdrømmer. Det er en av de største gledene jeg har i hverdagen det å gå rundt og dagdrømme. Det handler ikke om å analysere eller noe annet. Jeg er bare i min egen verden. Når man lever i et annet land og savner hjemlandet, er noen av de fineste stundene å drømme seg hjem og se ting på det indre teater. Men det er klart at jeg går mye og analyserer verden rundt meg, men det er noe jeg prøver å gjøre i mindre grad. - Jeg hører du er fan av Aleksander Rybak? - Ja, selv om jeg ikke bryr meg om musikken hans, liker jeg det han representerer. Han er en innvandrertype jeg tror det vil komme mange flere av, og som jeg ønsker velkomne på alle måter. Han er oppvokset i en tradisjon der disiplin, kunnskap og talent blir verdsatt høyt. Så ja takk til Østeuropeisk arbeidsinnvandring til Norge. De vil gjøre Norge bedre.


”De som ikke blir provosert av meg, er samfunnseliten og vanlige folk. Da står man igjen med den nevrotiske intellektuelle middelklassen, som lar seg provosere. ” WWW.MASSIV.NO / 77


ARI BEHN

EN REISE TIL

ARIS INDRE

Orgier, heksedoktorer og medisinmenn. 24 år gammel satte Ari Behn seg på fergen over Gibraltarstredet til Tanger og et eventyr av dop og alkohol, krumme kniver og mørke netter. Stadig må han tilbake til landet han ikke forventer å slippe levende fra. TEKST: MAGNUS S. RØNNINGEN FOTO: ISABEL WATSON STYLING: CHRISTINA LEDANG MAKE-UP: MIRIAM STURIM/DUGG/PUDDER/YOUNGBLOOD FOTOASSISTENT: MARIAN JADE

H

vorfor takket du nei til å kjøpe Kagge sin gullinvestering, et fotografi av kunstneren Richard Prince og samtidig en gevinst på over 20 millioner kroner? - Det spør jeg meg selv om hver dag. Kagge…jeg liker jo Erling Kagge…han er en sammensatt kompis. Han ringte meg på kvelden i 2004 og spurte om jeg ville kjøpe et bilde av Richard Prince. Han hadde nemlig fått tilbud om kjøpe to stykker. Vi hadde snakket en del om Prince tidligere og det var snakk om 350.000 kroner. Jeg tenkte at det må jeg bare gjøre. Men uten å skylde på noen andre, så…vel…jeg nølte. Noen andre endte med å kjøpe det maleriet. - Og Kagge solgte sitt eksemplar for over 22 millioner kroner i fjor? - Ja. - Surt? - Der er så surt at jeg orker ikke å treffe Erling lenger. Hver gang jeg ser ansiktet hans tenker jeg

78 / WWW.MASSIV.NO

på det. Og det er kanskje litt dumt, for han er som sagt en kul kar. - Har du møtt kongen av Marokko? - Vi møttes i bryllupet til Willem-Alexander av Holland i 2003. Jeg fortalte at jeg hadde en stor drøm om å kjøpe meg et hus i Marokko. At jeg hadde vært der to ganger i året i en seks års periode. Tanger er det stedet jeg kjenner best, så jeg drømmer om et hus i åsen med utsikt over Gibraltar. Byen er et jævlig klaustrofobisk høl, en sjørøverby med generasjoner av svindlere. Det er pedraster og perverterte miljøer. - Tilbake til kongen. - Jo, jeg møtte han igjen to år senere, i bryllupet til Felipe av Spania. Han gikk gjennom hele selskapet, over hele gulvet, mellom alle folkene - og rett bort til meg. Så spurte han - hvorfor har du ikke kjøpt deg huset i Marokko, spurte han. Så det tar jeg som en ordre. Neste gang vi møtes, må jeg ha det der

i boks. - Da blir du jo prins av Marokko og! - Hadde jeg kjøpt det huset, hadde jeg vært sultanen av Marokko. En av sukene i Marrakech hadde vært fint. Det kunne jeg også tenkt meg. Et lite palass i smugene. - Hva skyldes den årelange fascinasjonen for Marokko? - Det begynte da jeg leste Kerouac, Ginsberg og Burroughs, de var alle forfattere som dro til Tanger for å møte beat-forfatterlegenden Paul Bowles. Jeg leste meg opp på Nord-afrika og Tanger. Jeg måtte dra dit. Første gang var i 1996. da var jeg 24 år gammel. Jeg dro alene. Tok fergen over fra Algeciras til Tanger. På båten møtte jeg en New Zealandsk og en britisk dame med hatter og noen obskure titler. De inviterte meg på party i Tanger samme kveld. Jeg kom rett inn i miljøet til den kolonistiske 50-talls overklassen.


Beige safariskjorte - Ann Demeulemester, VOGA, 8695,Bl책 waistcoat - Acne, 1500,Beige organiske jeans - Rick Owens, Secret Society, 2600.Marokkansk sjal - Secret Society, 500,Montblanc Timewalker klokke - Protid-Paleet, 31950,WWW.MASSIV.NO / 79


ARI BEHN

- Stopp en halv. Dette vil jeg vite mer om. Hva er en seksuell overlevelsesstrategi?

Hvit skjorte - Ann Demeulemester, VOGA, 2395,Beige safaribukser - Ann Demeulemester, VOGA, 4995,Str책 hatt - VOGA, 595,Skinnveske - Fifth Avenue Shoe Repair, Kaare Lund/Koma, 12399,Montblanc Timewalker klokke - Protid-Paleet, 31950,80 / WWW.MASSIV.NO


- Hæ? - Det er briter, franskmenn og amerikanere som skummer fløten og lover gull og grønne skoger, fri passasje til Europa og kredittkort til unge marokkanske gutter. Mot sex. - Fikk du tilbud om kredittkort? - Nei, bare fri tilgang på kif og gin. - Ikke sex? - Sex var også en mulighet. - Og hva er kif? - Det er marihuana, kan man si. - Kan man si? - Det er en marokkansk variant av marihuana. - Så beruset på marihuana og gin hadde du sex i Marokko? - Det er en knallsterk blanding. En debut, de visste ikke hva tonic var for noe der nede. Da går det fort rundt for en guttunge fra Moss. Det blir ikke altfor mye sex da. - Blandingen drepte lemmet? - Utvilsomt. - Hvordan hadde du det i Tanger? - Det var mitt første møte med den klaustrofobiske, labyrintiske følelsen. Her slipper jeg faen meg ikke ut fra i live, tenkte jeg. Det var 1001 natt med krumme kniver og mørke hetter, man ser bare skygger. Det stekes mat på trekull. De griller i små avlukker langs de trange gatene. Det er vanvittig estetisk og forførende med fasadene og husene, men samtidig skremmende, for man kjenner ikke terrenget i det hele tatt. Man er i en labyrint det er umulig å finne veien ut av alene. Fra gammelt av har marokkanerne vært å regne for eksperter på forgiftning, de lokker deg i en felle og gir deg gift i alle varianter og med ulike utganger. Gjerne døden, hvis det passer dem. Det er en lokal spesialitet. De har en form for voodoo som kalles djinn, den utføres av heksedoktorer og obskure medisinmenn som fremdeles opererer på landsbygda. Det er en type trolldomskunst som i utgangspunktet er negativ, men for meg er den også positiv. Den er nært knyttet sammen med den oralske fortellertradisjonen i Marokko, som oftest igangsatt ved bruk av kif. Muhammed Mrabet, elskeren til Paul Bowles som flere ganger truet ham med kniv, røykte kif før han begynte å fortelle. Fortellingene ble samlet og utgitt i bokform av Bowles. Disse leste jeg. Det ga meg en voldsom fascinasjon å være tilstede der selv, på et sted og blant folk jeg bare hadde lest om. Jeg skjønte at hit måtte jeg komme tilbake. Tanger er siden blitt en by jeg stadig har oppsøkt, hver gang med følelsen av ikke å slippe levende ut igjen. - Dette minner veldig om boken din Bakgård. - Jeg skriver til dels selvbiografisk. Men tar også med ting jeg har hørt og sett. Det er klart, min litterære metode er åpenbart oppsøkende. - Jeg leste et minneord du skrev om Paul Bowles hvor du skriver om at du holder hånden hans på sengekanten. Hadde dere en greie? - Nei. Jeg har ikke hatt sex i Marokko. - Men du og Bowles ble kompiser? - Hvor kompis kan man bli med en mann i slutten av 80-åra? Men han var ydmyk på tross av berømmelsen, varm og vennlig. - Hvordan ble du kjent med Bowles?

- Det var et klassisk refreng. For alle som reiste til Tanger ville treffe han. Alle guidene maste om at de kunne ta deg til Mr. Paul. Jeg hadde vært på en fest med den britiske konsulen og en korrespondent fra The Guardian, Jonathan Dawson, og booket meg en guide for å treffe han dagen etter. Guiden tok meg til en liten funkis bygård i den nyere delen av Tanger. Der bodde Paul Bowles i en liten leilighet i en bygård. Han hadde en som het Abdullahed som var hans lakei. En høy, sterk fyr som passet på Paul. Man skrev en lapp og leverte til han, så tok han den til Paul. - Hva sto det på lappen? - At jeg var forfatter fra Norge. At jeg hadde lest The Sheltering Sky og novellene hans, at jeg beundret han og hadde lyst til å treffe han. Jeg var en ordentlig stalker. Jeg skrev fanpost. - Slo det an? - Døra gikk opp. Jeg fikk innvilget fem minutter. Paul var sliten etter en kreftoperasjon. Den eneste grunnen til at han slapp meg inn var fordi han lurte på om jeg var i slekt med Aphra Behn, den første kvinnelige forfatteren i engelsk litteratur. Og kanskje den første klare romanforfatteren i engelsk litteratur. - Var dere i slekt? - Det blir sagt at vi er det, Behn-familien har samme utspring i Holland og Tyskland. Hun skrev sin første bok i 1688, og var visst elskerinnen til den engelske kongen. - Haha! Dere er jo som to dråper vann! - Det er kanskje litt pinlig slik ting senere har utviklet seg på privaten for meg. Haha. - Du hevder jo også å være gjenfødt. - Det kan vi gå inn på etterhvert. - Var du Aphra Behn i et tidligere liv? - Haha. Jeg kjenner igjen mange ting, ting jeg ikke har sett tidligere. Om det skyldes at arvematerialet som ligger nedfelt i kroppen fungerer som hardware i en datamaskin, er jo en mulighet. Det er gjentatte opplevelser jeg har. - Men? - Men? Jeg har en sikker opplevelse av at jeg har levd før og at det er et liv etter døden. - Ah. Digg! - Jeg er ikke i tvil i et sekund. Det jeg sympatiserer med hos Jesus er kjærlighetsbudkapet og som er unikt, dette med nåden og tilgivelsen. Men jeg definerer meg ikke innenfor noen spesifikk religion. - Hvordan var de fem minuttene med Bowles? - Det var en fin samtale. Vi snakket om Aphra Behn. Han spurte om jeg vil komme på den amerikanske skolen i Tanger, for han hadde skrevet musikk til et stykke av Joe McPhillips den tredje. McPhillips den tredje var en tobakksarving fra Alabama, og rektor på den amerikanske skolen. En helt vanvittig fyr. Han hadde de drøyeste orgiene med alt mulig som kunne krype og gå. Han drakk som en jævel, men var katolikk og ba om bot og bedring og strakk seg en gang iblant til tre dagers asketisk tilværelse i sølibat før han røyk på en smell igjen. Han døde for tre år siden, datt dritings ned en trapp og knakk nakken. Jeg møtte han sammen med Bowles. Han inviterte oss hjem. Til en vanvittig flott villa. Det beskriver jeg forøvrig i "Bakgård". Han kom ned i stua i slåbrokk. Han brølte til meg "are you gay or straight?"

- Hva svarte du? - "Eh, straight", svarte jeg. Som en pliktoppfyllende skolegutt. "Fine enough, I just wanna make sure so I don´t have to bother", sa McPhillips. - Var du i nærheten av noen av de orgiene hans? - Ikke de verste, haha. Men jeg har brukt mange av historiene jeg har hørt. - Du er på en måte en litterær nyjournalist? - På en måte. Men det er ikke noe nytt, forfattere har alltid brukt livet sitt som råmateriale for tekster. Det er ikke noen ny trend, selv om det dokumentariske får stadig mer outrerte former i litteraturen, ikke minst inspirert av reality-TV. Jeg har benyttet meg av reisen som form. - Men skal man dømme etter temaet for din nye bok "Vivian Seving etc." har du ikke fått reist så mye i det siste. - Nei, jeg har blitt trebarnsfar og reiser ikke like mye på egenhånd. Men den nye boka er godt researchet. Den handler om identitetsshopping i celebritetskulturen. Hovedpersonen er en vanlig jente som gifter seg med en prins. Hun legger blant annet ut på en avgjørende reise til Midtøsten, et område jeg selv har besøkt flere ganger. - Har Mette-Marit lest boka? - Nei. Jeg representerer ingen. Jeg er gift med Märtha, men som forfatter representerer jeg ikke noen andre enn meg selv. Vi er en tilnærmet vanlig familie som alle andre, men samtidig i en såpass utsatt posisjon at vi ikke kan forholde oss til alt som skrives om oss. Det har vi alle til felles. Men vi snakker minst mulig om sånne ting. Alle er godt vant til at det er mye meninger. - Det har jeg lurt på. Hvordan er det at alle skal ha en mening om deg og dere? - Du er fra Otta i Gudbrandsdalen, der er det mye meninger. I storbyer forsvinner man mer. Men når man blir kjent, en såkalt offentlig person, så blir det plutselig som å bo på bygda igjen. Skal man bry seg om alle de folka? Jeg skriver om dette i den nye boka, om bloggere og kommentatorer. Alle har sin opplevelse av virkeligheten, men ingen av de er helt korrekt. Slik oppstår forskyvninger, overdrivelser og sladder. - Det må være slitsomt. - I perioder blir jeg sliten. Da er det greit å komme seg på jakt. Snikjakt på hjort i måneskinn er det fineste jeg gjør. Jeg jakter alene. Hjorten kommer ut på glennene i måneskinnet, leter etter mat. Jeg hadde en svært fin episode sist. På åtti meters hold skjøt jeg en spissbukk. Vi på østlandet mener vestlendingene er gærne fordi de jakter i måneskinn, men det er en gammel og flott tradisjon som er fullt lovlig. - Når vi først er på fritid. Hva er favrottvinen din? - Min villeste og beste vinopplevelse er en Chateau Latour fra 1945. Jorda var feit og god det året, for å si det sånn. Det er visst en av de beste årgangene noensinne. Det er den mest utrolige smaksopplevelsen jeg har hatt. Da skjønte jeg hvorfor folk investerer så mye penger i slike opplevelser. - Hvor skjedde dette? - Det vil jeg ha for meg selv. - Drikker du vin til under 500 kroner?

WWW.MASSIV.NO / 81


ARI BEHN - Aldri. Kun på fotoshoot for MASSIV. - Hva er det egentlig vi drikker? - Guy Charlemagne champagne. Den er halvtørr og solid, koster under 300 kroner. Denne kan man drikke mye av, uten å bli lei. Vi åpner en til! - Skal bli. - Takk. Mmm. Den er blitt min favoritt, og faktisk noe jeg foretrekker framfor Dom Perignon til tusen spenn. Der betaler du mest for merkevaren. Av rødvin foretrekker jeg alltid en god Bordeaux eller en Super-Toscanaer. Av hvitvin helst sancerre eller italiensk Gajavin. Favoritten av Bordeux-vin er utsvilsom Saint Estephe, det er den villeste Bordeaux-vinen som gror på den såkalte gærne siden av elven. Den er rebellen blant Bordeaux-vinene. - Du har funnet en svirebror av en vin, jo! - Ja, den passer meg best. En bastardvin fra den gærne sida av etablissementet. Den har blitt litt sett ned på, men det gjør den også langt mer interessant. Og du, jeg løy isted. Jeg har hatt sex i Marokko. - Mhmm. - Men det var ikke med Paul Bowles. - Sikker? - Det finnes et kompromitterende bilde som ble tatt av hans biograf Virginia Spencer Carr. Hun publiserte i 2005 biografien "Paul Bowles´ Life", men uten å ta det med.

tilhøre en gruppe eller å finne tilhørighet. Jeg kastet selvsagt store stein i et bitte lite glasshus da jeg debuterte som forfatter 26 år gammel, maste om at det ikke fantes yngre forfattere som begikk fadermord og slike ting. Folk hata meg etter dette og åpenbart med rette. Men jeg har tross alt hatt forfattervenner hele veien, takk og lov. Jonny Halberg ble tidlig en god venn. Kyrre Andreassen mer sporadisk, men viktig i perioder. Poeten Bertrand Besigye og jeg dannet Den nye vinen sammen med fotograf Per Heimly og komponisten Jono el Grande. Med tida har jeg fått flere gode venner blant yngre kollegaer. Johan Harstad og Aslak Nore. Av de eldre er Ole Robert Sunde og Jan Kjærstad forfattere jeg stadig snakker med. Jeg har mye kontakt med gamle skribentbuddies som Vidar Kvalshaug og Sverre Gunnar Haga. De siste årene er jeg også blitt kjent med den svenske forfatteren og musikeren Carl-Johan Valgren, en suveren våpendrager og frende. Det hender jeg tropper opp på forlagsfester og sier hei til en og annen poet. Cathrine Grøndahl, Nils Christian Moe-Repstad og Steinar Opstad. Pedro CarmonaAlvarez er en poet jeg gjerne blir mer kjent med. Mest av alt er jeg sjukt mye alene. Altfor mye, faktisk. Jeg kommer til å dø uten selskap av noen, men uten å være ensom og bitter. Det er som om jeg aldri virkelig klarer å forbinde meg med noen. - Men… - Ja, på tross av mine åpenbare sosiale egenskaper. - Er ingen norsk forfatter under 40 år viktig?

”Jeg kommer alltid foran i køen, får tilsendt alle slags meningsløse invitasjoner og tilbud, blir påspandert drinker fra ukjente i alle aldre og kjønn. Jeg er en ape som folk tror de kjenner. Men apen kjenner ingen.” - Jaha. - Det viser meg og Paul i senga. Hun ville ta bilder hele tiden mens hun besøkte ham. Jeg hoppet like godt opp i senga. Paul holdt godt rundt meg. Jeg kjente at det var liv i den gamle karen. Det er et morsomt bilde. Han var en veldig flott mann som jeg ble svært glad i. Jeg besøkte ham hver eneste formiddag når jeg oppholdt meg i Tanger. Vi feiret den siste bursdagen hans sammen før han døde året etter. - Det må da ha føltes litt fantastisk, for en upublisert norsk forfatterspire? - Stas, ja. Det var det. Han kjente Tennesse Williams som jeg er veldig opptatt av. Gertrude Stein og Francis Bacon, et av det 20. århundres mest fascinerende maler. - Så fett! - Paul fungerte som en farsskikkelse, på sett og vis. Jeg tror nok at selv om jeg har et godt forhold til min biologiske far som voksen, så har jeg alltid vært på jakt etter farsfigurer etter å vokst opp som skilsmissebarn. - Har du drept noen? - Nei, men det var nært en kveld. Jeg kjørte i sentrum av Oslo en gang i 2005 og plutselig kommer en tettvokst kvinneskikkelse ut i veien mellom to biler. Det er bare så vidt jeg ser henne og hadde jeg vært en dårligere sjåfør hadde hun vært steindød. Jeg hogg inn bremsen. Men først da oppdaget jeg hvem hun var. Nina Karin Monsen, hun hadde på dette tidspunktet slengt med leppa om meg og familien min i lange tider. Da tenkte jeg faen, hadde jeg visst det var henne skulle jeg jaggu ha bremset to sekunder senere. Den sjansen får jeg ikke igjen. - Er du fortsatt i krig med alle forfattere av din generasjon? - Jeg er kanskje mest av alt i krig med meg sjøl, klarer aldri å

82 / WWW.MASSIV.NO

- Jo. Thomas Seltzer, Knut Schreiner og Hank von Helvete. - Haha. Hva med deg selv? - Tekstene mine er forhåpentligvis viktige på lang sikt, selv om jeg for øyeblikket tviler på at jeg har levert noe av verdi. Som person lager jeg mye oppstyr når jeg kommer til et arrangement eller uttaler meg i mediene. Det er helt sikkert fortjent, folk later stadig til å bli provosert av alt jeg gjør. Men det er ene og alene tekstene mine som avgjør om Ari Behn er viktig eller ikke. - Hvordan er det å være kjent ved fornavn. Folk kan bare si Ari, akkurat som Madonna og Prince. - Jeg kommer alltid foran i køen, får tilsendt alle slags meningsløse invitasjoner og tilbud, blir påspandert drinker fra ukjente i alle aldre og kjønn. Jeg er en ape som folk tror de kjenner. Men apen kjenner ingen. - Hører du fortsatt hjemme i Las Vegas? Skulle ikke du flytte dit? - En dag kommer jeg til å bosette meg i Las Vegas. Jeg har hørt gamlehjemmene der borte er sjukt bra, med gambling natta lang og free drinks til frokost. Sannheten er at jeg ikke hører hjemme sted. Jeg kunne ønske det var koketteri, men det er sant. - Blir man voksen? - Jeg ble voksen da mora mi gikk fra faren min. Da var jeg ti. Siden har jeg blitt stadig yngre. - Hva gjorde du i Ghana? Hvor lenge var du der? - Jeg bodde i Ghana fra høsten 1993 til sommeren året etter. Det er et av de fineste årene i livet mitt. Jeg var høy i to år etterpå, ladet og elektrifisert på afrikansk optimisme og seksuelle overlevelsesstrategier som fikk jeg meg til å lyse i mørket. Haha. - Stopp en halv. Dette vil jeg vite mer om. Hva er en seksuell overlevelsesstrategi? Vær konkret! - I Ghana stikker du en banan i jorda og dagen etter er den blitt


Takk til familien Brændmo for lån av bengalsk katt

Hvit skjorte - Ann Demeulemester, VOGA, 2395,Beige safaribukser - Ann Demeulemester, VOGA, 4995,Strå hatt - VOGA, 595,Skinnveske - Fifth Avenue Shoe Repair, Kaare Lund/Koma, 12399,Montblanc Timewalker klokke - Protid-Paleet, 31950,WWW.MASSIV.NO / 83


ARI BEHN Lyseblå bomulls genser - Filippa K, 800,Blå olaskjorte - Replay, Kaare Lund/Koma, 1299,Bomullsbukser - Filippa K, 1000,Skinnbelte - Replay, Kaare Lund/Koma, 399,Sjal - stylistens eget Klokke - Cartier, Aris egen

”Det går ikke en dag uten at jeg ser meg minst hundre ganger over skulderen. Jeg er ikke redd for å dø. Jeg er kun redd for ikke å få med meg hvem det er som nærmer seg på skuddhold.” 84 / WWW.MASSIV.NO


til et svært tre med tonnevis av frukt. Skjønner du? Det gjør noe med deg, vet du. Det er bare å stikke bananen i jorda! Haha. - Blir det noen flere slike reiser på deg, tror du? - Helt sikkert. Jeg mistrives med å oppholde meg lenge på et sted av gangen. Før eller siden blir jeg sparket ut hjemmefra. Det er antakeligvis langt verre for de som oppholder seg sammen med meg å ha meg gående hjemme. Jeg planlegger en snarlig reise til Afghanistan, Midtøsten eller Kongo. Vi får se hva det blir til i nærmeste framtid. - Elsker du virkelig mennesker? Alle? Se og Hør-redaktør Harald Haave også? - Det er ikke sant at jeg elsker mennesker. - Det er du som har uttalt det, ikke meg. - Det var i så fall ikke sant. Jeg er som kjent latterlig flink til å snakke med folk, kommer i prat med hvem som helst og får så godt som alle til å åpne seg opp og fortelle hva det skal være. Jeg er god til å lytte og tror at jeg også er god til å gi råd, analysere og virke oppmuntrende på folk. Problemet er at jeg aldri virkelig åpner opp selv, til tross for at jeg later som også her. Jeg elsker aller minst meg sjøl, det er kanskje en av grunnene til at jeg virkelig aldri klarer å bli kvitt jaget og rastløsheten. Når det gjelder Harald Haave, har han ringt meg et par ganger og sier han ønsker å ta en prat. Jeg vet ikke hva han vil, antar at han vil be om godt vær. Det er greit nok, jeg kan snakke med alle. Også Haave, selv om jeg tviler på at vi kommer fram til noe konkret. Jeg mener ingenting bestemt om redaktøren i Se og Hør. Jeg forakter pressens hang til lettvintheter og at økonomiske motiver styrer redaksjonelle prioriteringer. Jeg skriver om dette i den nye boka mi. Det har sterke overtoner av terapi, naturligvis. - Hvordan taklet du og prinsessen forsiden hvor Se og Hør skrev "Hvorfor gjør du dette, Ari?" - Kona tok det forbausende pent. Hun er vant til pressen på det verste og lar seg ikke påvirke av noe som helst. - Hva skjedde egentlig i den perioden der, etter slagsmålet med Grimstad - du var jo ute på byen hele tiden? - Jeg var ikke mer ute enn andre, men likevel får det forside-konsekvenser. Jeg skulle ønske at jeg kunne si jeg har lært av disse overskriftene, men sannheten er at jeg blir like forundret hver gang over hva folk kan få seg til å si på vegne av andre. Jeg er nødt til å leve mitt eget liv. Jeg kan ikke forholde meg til hva andre måtte mene etter å ha sett utsnitt av et redigert bilde trykket på forsida av landets mestselgende søppelmagasin. - Noe som leder oss til Aune Sand. Som gikk løs på deg inne på Barbeint. Hva skjedde og hvorfor? - Jeg aner ikke hvem Aune Sand er. Er han klesdesigner for Rosenborg? - Hahahaha! Men nå trener dere rolig side om side på Artesia? - Hvis du mener den barbeinte vikingen som trener i lang underbukse og er bror til kuntsmaler og brobygger Vebjørn, er det en godlynt og fjern person som ikke gjør en katt fortred. - I den perioden, da alle tenkte at nå får han

gi seg. Holde seg inne. Isteden sprang du på byen med Per Heimly kveld etter kveld. Er du trassig? - Jeg er patologisk trassig, opprørsk til det infantile. Det gir meg stadig trøbbel og gjør at jeg ofte havner i kompromitterende situasjoner, idiotiske krangler og at jeg er så godt som umulig å leve sammen med. Jeg har hatt uttallige dueller med Gud og hvermann, lærer aldri av mine feil og kommer før eller siden til å bli drept i et bakholdsangrep. Om det er komisk? Selvsagt er det patetisk å bli drept på grunn av en latterlig og meningsløs feide som ingen bryr seg om. Jeg får skylde på faren min. Han lar seg hisse opp like lett. - Hva med hun svenske dama som Se og Hør hang seg opp i, hva var storyen der? - Malin er nygift med Klas, begge venner av Jerry Månsson og meg. Jeg synes det er synd at dette flotte og lykkelige paret opplever å bli skrevet om i en sånn sammenheng. Men de tok det veldig fint, takk og lov.

”Jeg har en indre kjerne som jeg stoler hundre prosent på, samtidig som jeg har en såkalt ring nr. 2 bestående av fine folk som jeg overhodet ikke stoler på.” - Hvordan jobber du? Hva driver deg? Matauk? - Jeg skriver hver dag, stort sett og bestandig når jeg er i prosess. Det handler ikke om matauk. I så fall hadde jeg jobbet som trader sammen med en briljant aksjespekulant-venn av meg. Jeg har levd av å skrive siden jeg debuterte 26 år gammel med Trist som faen. Det er jeg stolt av. - Har fortsatt Renberg en big brain og du en big dick? - Tore Renberg kom som en vittig og opplagt musketer i vinter og støttet meg ut av det blå da jeg havnet i enda en offentlig debatt, denne gang med den humørløse idioten Erlend Loe. Renberg og jeg er blitt venner de siste årene, tro det eller ei. Han er en svært raus person som innehar internasjonal flaire og er larger-than-life i Stavanger og Norge. Det mangler bare at vi inngår partnerskap etter dette. - Livsmotto? - Du skal dø med en håndfull venner og en skokk fiender. - Hvem var den 80 år gamle mannen som var ditt forbilde da du var 16 år gammel. Solgte moped og dro til Paris. Billig hotell, han leste litteratur for deg. Grillet lopper på leggen din. - Han het Arne Krohn Nilsen, var litterær mentor og foreleser. Han var venn av sjakkspilleren og motstandsmannen Oleg Krohn under krigen, lærte meg alt jeg vet om litteratur- og kulturhistorie. Uten ham hadde jeg kanskje ikke blitt forfatter, det er ikke

godt å si. Vi bodde sammen utenfor Paris i tohundreårsjubileet for den franske revolusjon, i 1989. Der ble vi angrepet av lopper og jeg svidde av to hundre lopper hver eneste kveld med lighteren mens Arne leste Voltaire, Stendhal, Balzac og Rimbaud høyt foran peisen. Jeg savner ham hver eneste dag. - Leste du Melnæs-boka om Se og Hør, hvor du også var en gjenganger? - Ja. Det var en grei gjennomgang av hva jeg hele tiden har hevdet er tilfellet. Etter denne boka er det flere som tror meg. - Førte det til en oppvask i din egen vennegjeng? - Nei. Oppvasken hadde jeg tatt lenge før dette. Jeg har en indre kjerne som jeg stoler hundre prosent på, samtidig som jeg har en såkalt ring nr to bestående av fine folk som jeg overhodet ikke stoler på. - Har du sett mobilbildene av forloveren din Kåre Conradi? - Ja. Vi er alle enige om at det minst må være snakk om en 70-prosenter. Kåre har ingenting å skamme seg over, for å si det sånn. - Hva mener du med 70-prosenter? - Hva er det vi sier på båtspråket? Frisk bris. - Er Sonja fortsatt tøff med deg når det trengs? - Uten svigermor hadde jeg vært sjanseløs. Hun er en av de personene jeg setter høyest og beundrer mest. Hun sier det bestandig som det er, legger ingenting imellom. Hun er kunnskapsrik, har en gjennomført og uovertruffen stil, er svært morsom og levende sosialt. Det er ingen hemmelighet at jeg elsker henne. - Maud Angelica. Lyst til å knuse en stein eller skyte en bjørn. Fikk brev fra dyrevenner? Tenker du idioter? - Det går nesten ikke en dag uten at jeg tenker idioter om folk som sender brev, skriver blogger og kommenterer på nettet. I vinter ringte jeg opp en leserbrev-skribent i Dagbladet. Jeg åpnet med å si det var meg han snakket med og at han nå var på lufta. Det tok ikke mer enn et lite minutt før han slengte på røret, forskremt og uten å våge si noe som helst av kompromitterende verdi. Ynkelige og patetiske svin! De melder hva som helst uten å våge stå for det når jeg konfronterer dem direkte. Denne siste samtalen har virket terapautisk i etterkant. Jeg vet nå at så godt som hver eneste meningsdanner er en feig, ynkelig stakkar med et miserabelt og ynkverdig liv. - Har du noen nålevende idoler? - Michel Houellebecq, Bret Easton Ellis og norske Thure Erik Lund er forfattere jeg forholder meg til som en logrende hund. Skuespilleren Sean Penn er en annen. Den norske maleren Bjarne Melgaard er også et forbilde. Har alltid vært svak for hans hang til å legge seg ut med gjengsementaliteten. - Hvor tiltrukket er du av glitter og glamour, fame og forgjengelighet? - Jeg forakter det alt sammen. - Det tror jeg ikke et sekund på. - Det er sant. Det er også denne delen av livet mitt jeg forakter mest av alt. - Har du stunder hvor du tviler på eget talent? - Fram til jeg var tredve år gammel led jeg av uhelbredelig selvtillit og tro på egne ferdigheter. Siden

WWW.MASSIV.NO / 85


ARI BEHN

Skjorte Replay fra Kaare Lund/Koma 1199,Moerke blaa dressjakke Filippa K 2500,Moerkeblaa dress bukse Filippa K 1200,Azrouel army sjal fra VOGA 2795,Skinn sko Whyred fra Kaare Lund/Koma 3199,Montblanc Timewalker klokke - Protid-Paleet, 31950,86 / WWW.MASSIV.NO


”I ettertid skulle jeg ha fortalt presse og menigmann hvordan det egentig opplevdes som middelklassegutt å bli kastet til løvene på grunn av en prosaisk forelskelse i en deilig jente fra Asker.”

har jeg blitt ett av mange targets for middelmådighet og surmaget kritikk. Googler du hvor mange angrep jeg opplever daglig, skjønner du hva jeg snakker om. Men det gjør meg enda mer sikker på at jeg har noe å melde, vettu. De neste ti årene er de mest avgjørende i livet mitt. Det er fra nå av jeg skal levere. - Bygger du bevisst myter rundt deg selv? At du våkner av deg selv klokken 6 hver morgen, at du visste at du skulle bli forfatter tre år gammel. Slike ting. - Jeg skriver best om morgenen, det har jeg alltid gjort. Etter at jeg fikk barn har jeg måttet gjøre et avbrekk mellom 07 og 09 på morgenen, men det går greit. Jeg arbeider bare hardere fram til lunsj og jeg kan ta dagens første drink rundt klokka halvto. - Seriøst. Drikker du fra klokken 13.30? - Det hender stadig oftere, dessverre. Det er en stygg uvane jeg har lagt meg til. - What´s your poison? - Gin og juice. Det gjør det naturligvis til en enda verre uvane. - Hvis du er i Oslo Sentrum og blir sliten, henger det at du stikker innom slottet og tar deg en blund på sofaen? - Kona har leilighet på Slottet. Det hender at vi sover over der etter en runde på byen, ja. - Var det i yngre år en ambisjon å bli kjent? - Det kan jeg huske, fremdeles. Forundringen over at foreldrene mine ikke var å regne med i offentligheten. Det skjønte jeg ingenting av, den åpenbare mangelen på ambisjon hos foreldrene mine om å påvirke samfunnet eller å bidra i den offentlige diskurs. Men jeg har aldri vært opptatt av å bli kjent som noe annet enn forfatter, dikter og skribent. I så fall hadde jeg blitt skuespiller, stylist eller TV-programleder, det gir jo langt bedre uttelling. Nei, jeg misliker intens kjendiseriet som institusjon. - Hvordan er livet? - Jeg har tre fortryllende døtre, det hjelper i stor grad på humøret. Men generelt er jeg kronisk deprimert og det blir stadig verre, ser det ut til. - Er du lykkelig? - Nei. Kona og jentene mine er de fineste i verden, men som ektemann er jeg vanskelig å ha med å gjøre. Dessverre. Jeg er forferdelig dårlig på praktiske ting og det irriterer vettet av alle. Også meg selv. - Får du lyst til å gjemme deg i blant? Blir du paranoid? Jeg er født paranoid. Blant livvaktene våre er jeg kjent for å være den mest påpasselige. Det går ikke en dag uten at jeg ser meg minst hundre ganger over skulderen. Jeg er ikke redd for å dø. Jeg er kun redd for ikke å få med meg hvem det er som nærmer seg på skuddhold. - Er du ensom? - Ja. Mer og mer, ser det ut til. Ukjente folk blir nervøse når de møter meg, tror de vet alt om personen Ari Behn og det gjør det vanskelig for begge parter å møtes. Men igjen, jeg liker å være ensom. Det gir meg en stor grad av uforpliktende frihet. - Hvor mange har du pult og hvor mye dop har du tatt? - Jeg er evig takknemlig for at jeg har rukket å ta for meg av meg av det meste, for å si det sånn. Jeg vet hva jeg på ingen måte går glipp av, og det hjelper mer enn godt nok for en gift trebarnsfar. - Det har vært noen tabloide høydepunkt i livet ditt, hva tenker du om de nå? Hansken som ble kastet. Den nye vinen. Lysfontenen? - Jeg angrer ikke på noe som helst. Jeg tenker nok at jeg burde ha gitt mer av meg selv når det gjaldt bryllupsboken, der holdt jeg uforholdsmessig mye igjen som førstereisgutt fra Moss. Det hender at også Ari Behn blir blyg, vettu. I ettertid skulle jeg ha fortalt presse og menigmann hvordan det egentig opplevdes som middelklassegutt å bli kastet til løvene på grunn av en prosaisk forelskelse i en deilig jente fra Asker. - Fortell! - Jeg burde sagt at jeg ikke var noen søndags-skolegutt, at jeg hadde vært ute en vinternatt. Det ville ha gjort det enklere i begynnelsen. Folk liker ikke feiende selvtillit og talegaver. - Skjønner du at folk reagerer på deg og din oppførsel? Folk har bestandig reagert på meg og den såkalte oppførselen min. Det begynte i barnehagen i Plymouth, England da jeg sa at barnehagetanta var fin på håret.

WWW.MASSIV.NO / 87


ARI BEHN

”Eldstejenta fant tikronen i tannglasset og kommenterte sjokkert at tannfeen ikke var noen ordentlig tannfe siden moffa lå i glasset.” - Fantastisk! Hvordan tror du at du blir oppfattet? - Overlegen og proppfull av selvtillit. Det er hver gang like forunderlig. - Hvorfor er det forunderlig? - Jeg opplever meg ikke som overlegen eller proppfull av selvtillit. Jeg forsøker kun å være oppriktig, men det oppleves kanskje som blærete og ufyselig. - Har du hatt 40-års krise eller er den på vei? - Jeg har små kriser hver eneste dag. Før eller siden tar det livet av meg. Jeg kan gå i taket for den minste bagatell, har et nervøst sammenbrudd minst en gang om dagen. - Hvor mye skjønner barna? Har de begynt å bla i bøkene dine? Er de stolte eller flaue? - Jentene mine har etterhvert innsett at familien avbildes i mediene. De har selvsagt fått med seg at bestefar er portrettert på tikronen. Så langt påvirker det dem ikke det minste, bortsett fra at de med stolthet presiserer at faren deres er forfatter og ikke prins. - Det vil jeg høre om! Hvordan reagerte de første gang de så bestefar på en tikrone? - Eldstejenta fant tikronen i tannglasset og kommenterte sjokkert at tannfeen ikke var noen ordentlig tannfe siden moffa lå i glasset. Haha. - Er det noe du frykter/har angst for? - Nei. Jeg er verdens mest ynkelige hypokonder, men det er kun spill for galleriet. Når det virkelig gjelder er jeg tøffere enn toget og finnes ikke redd for noe som helst, faktisk. Det eneste jeg frykter er at jeg ikke skal klare å fullføre prosjektet jeg har begynt på sammen med kona, nemlig å oppdra tre vidunderlige døtre til å bli selvstendige, kloke individer med kritisk empati og en virkelighetsforståelse som tar dem langt forbi Akersgata, for å si det forsiktig. - Blir du hardhudet av kritikken? - Jeg ble født hardhudet og lar meg ikke påvirke av kritikk eller annen nedrig oppførsel, snarere tvert imot. All kritikk gjør meg sterk. Jeg føler meg langt sterkere idag enn jeg gjorde som eplekjekk og pompøs 26-åring. - Hva er ditt forhold til Morgan Kane - Dårlig. Jeg er en slu indianer, vettu. - På Retriever har Erik Bye 5780 treff. Du har 7360. - Jeg vet at Erik Bye leste bøkene mine. Jeg verdsetter ham som en av etterkrigstidens største nordmenn. - Vet utenlandske kongelige om forfatterskapet, har noen lest bøkene? - Bøkene mine er oversatt til tysk, fransk og andre europeiske språk som dansk, svensk, ungarsk og russisk. Det er klart jeg møter folk internasjonalt som kjenner til hva jeg skriver. - Men de europeiske kongelige konkret. Prinsesse Madeleine av Sverige for eksempel? - De svenske kongebarna er alle suverent hyggelig selskap, smarte og kvikke.

88 / WWW.MASSIV.NO

- Tror du på engler? - Ja. Jeg er gift med en av dem. - Fortell om de første tiden med Märtha, den forbudte kjærligheten og flukten til Timbuktu. - Jeg ønsker ikke å bli privat. Märtha og jeg har vært så sinnsykt heldige å få tre jenter i løpet av syv års ekteskap. Det forteller mer enn tusen ord, tross alt. Jeg dro til Timbuktu like etter at vi møttes for å bevise for meg selv og verden at det ikke var et tilfeldig slumpetreff, møtet med prinsessen og meg. Så langt er det mye som tyder på at jeg hadde rett. - Har du hatt et seksuelt forhold til en gutt? - Nei, det kan jeg ikke skryte på meg. Homoseksualitet er et tema som har dukket opp en rekke ganger i forfatterskapet mitt og som interesserer meg både som et subversivt prosjekt å skrive om og som en markør i den sosiologiske samtidskildringen. - Hva var det som drev deg til gjentatte besøk blant overklassen og homofile forfattere i Marokko? - Nysgjerrighet, utferdstrang og eskapisme. Jeg har aldri vært redd for å eksperimentere med identitet, miljøer og livsstil.

”Det er ingen tvil om at Tjostolv har tatt etter habitten min når det gjelder barbering, uten at jeg synes han fortjener dødsstraff av den grunn.” - Fortell om et typisk opphold der. Hvordan det gikk for seg. - Tidenes drøyeste gin-drinker er åpningen på ethvert party i Tanger. Siden blir det verre. Det er ingen av festdeltakerne som ender upåvirket, for å si det sånn. Orgier. Tragedier. Litterære verker av internasjonal kvalitet. Det later til å være regelen mer enn unntaket. - Hvem var filmregissøren fra Hollywood som satt ved Bowles føtter? - Det blir mellom oss. Han var naken og alt annet enn sober. - Hva er ditt forhold til Saugestad? - Frode eller Vibeke? Jeg har vært naken sammen med begge to, om enn i ulike settinger og situasjoner. Førstnevnte i en famøs karakoe-sekvens på lanseringen til tidsskriftet Hotel seint på nittiallet, i et dodgy og overgitt Oslo by night. Artisten og oversetteren Vibeke Saugestad og jeg var samboere i tre år i Moss. - Haha! Hva sang du og Frode nakne? Finnes det bilder?

- Vi sang 80-tallshiten til Bros. When Will I Be Famous. Bildene er brent for lenge siden. Haha. - Hva er ditt forhold til Maktabi? - Vi er gjensidig interessert. Vi drikker te og reiser rett som det er til Egypt på et av hans mange magiske tepper. Jeg liker arabere som ikke legger bånd på seg selv. - Fortell om kongelivet. Hvor mange bryllup? Hvor dekadent? Er det interessante folk? Hvor mye representasjon er det i løpet av et år? Stas? - Kona mi er svært godt likt i Europa og hos den utvidede, kongelige familien. Jeg henger på som hennes ektemann og opplever stadig å finne fram til kunnskapsrike og interessante mennesker. - Og du, er du Tjostolv Molands ukjente bror? - Jeg har i flere uker tenkt at jeg bør avlegge Kongo et besøk under den pågående rettsaken mot Tjostolv Moland og Joshua French. Det er ingen tvil om at Tjostolv har tatt etter habitten min når det gjelder barbering, uten at jeg synes han fortjener dødsstraff av den grunn. Gutta har utvilsomt vært eventyrlystne i større grad enn de fleste og har derfor havnet i et rettsdrama som åpenbart overgår Di Caprio og Hollywood når det gjelder overdrivelser og fiksjon. Jeg håper virkelig at det kommer til en løsning der nordmennene blir utlevert til Norge, alt annet ville vært tragisk i en rettsfarse uten sidestykke. - Hva tror du om Kongo-saken? - Jeg kan ikke ta stilling til skyldsspørsmålet gjennom mediene, men kjenner åpenbart en stor grad av sympati for Tjostolv Moland og Joshua French. Jeg er imot dødsstraff uansett skyld og ønsker at de får en så god rettsprosess som overhodet mulig i ankesaken som nå venter dem i Kinshasa. - Og hva faen sier kongen om den? Han er jo dratt inn der selv. - Det får du spørre kongen om. - Er det noe dere har diskutert i familien? Følger kongen saken? - Ingen kommentar. - Og du, kjeder du deg, Ari? - Det verste jeg vet er å måtte svare ingen kommentar. Det har blitt mye av det de siste ni årene. Det kjeder meg kanskje mest av alt. - Har du mer faen på lager - Jeg har knapt begynt. Spør meg om ti år, da har jeg antakeligvis greid å sette fyr på en hel del. - Vent å se. Har jeg noen gang vært full av store ord? - En oppsummering av livet så langt. Har det levert som forventet? - Har du blitt alt du skulle blitt? Og hva er planen for neste halvdel? - Jeg har så langt gjort noen spredte forsøk på revolt, ugang og faenskap. Jeg har levert en og annen litterær tekst av diskutabel kvalitet. Jeg har giftet meg og fått tre døtre. Jeg er fremdeles i startgropa. Det er fra nå av det virkelig gjelder. For noen måneder siden fikk jeg antatt et skuespill av Rogaland Teater. Jeg arbeider allerede på en ny dramatisk tekst. Det er fortsettelsen for mitt vedkommende, det er herfra og fram til et mørkt hull i Afrika at det store slaget avgjøres. Jeg er født nihilist. Jeg kan ikke tro det slutter med et gjesp i Norge.


”Jeg har så langt gjort noen spredte forsøk på revolt, ugang og faenskap. Jeg har levert en og annen litterær tekst av diskutabel kvalitet.”

WWW.MASSIV.NO / 89


YOGA FIRE

YOGA FIRE

DAGBOKA TIL Yoga Fire

kjære dagbok. denne måneden knuste manageren kneet, mens vi rullet i fjæresteinene med jenny skavlan. FOTO: VIDAR FURNES /www.vidarfurnes.net, FINGERN OG APOLLO

Hver måned oppsummrer det norske fremadstormende rockebandet Yoga Fire sitt liv for MASSIV. Medlemmene er tidligere kjent fra hip-hop-prosjektene Klovner i Kamp og Apollo. Deres debutsingle “De Eneste I Verden” ble sluppet i mai 2008. Andresingelen “Slepp Johnny Fri” ble sluppet 18.mai med en kjendisspekket video anført av Aksel Hennie som drahjelp, mens tredjesingelen “Superkul Med Kniv” nylig ble lansert med musikkvideo med Jenny Skavlan i en av hovedrollene. 28.september får man kjøpt albumet "Fuck You Eller Penga Tilbake" alle steder musikk selges, og den hysteriske bandbiografien "Fuck You Eller Penga Tilbake" er allerede til salgs i alle norske bokhandlere. Løp og kjøp!

blogg.massiv.no/yogafire

Bot for å stagedive på Roskilde eller ei, dette har vært århundrets sommer Vi har spilt på Quart-, Hove- og Roskildefestivalen. Noe som i seg selv er sykt nok. I tillegg har vi vært på nachspiel med pytonslanger i Kristiansand og blitt lurt med på en svært skittent sex-orgie i Drammen. I Kragerø ble Dansken, med en sabel i hånda, hockeytakla bakfra og kasta ut blandt publikum av en svært beruset fan. Vi har spilt inn musikkvideo i Kalvåg med Jenny Skavlan, vi har fløyet helikopter, vi har hjulpet en fan med å fri til dama si og vi har knust 13 stueorgeler, smadra 2 synther, kræsja en golfbil, ødelagt 1 gitar-forsterker, røket et leddbånd og pådratt oss totalt 17 sting i et forsøk på å lappe oss sammen igjen. Dette blir rett og slett en vanskelig sommer å toppe. Heldigvis har det nå blitt høst, og fruktene fra 3 års blodslit skal endelig høstes. Den nye singelen vår “Superkul Med Kniv” med tidenes video (se den på MASSIV.no) er ute og plata slippes 28.september. Om ikke det var nok kommer likesågodt boka om Yoga Fire, “Fuck you, eller penga tilbake!”, ut samme måned, så vi har mer enn nok å holde de skitne pølsefingrene våre i. Til da: kos dere gløgg i hjæl med et lite utvalg av blogginnleggene våre, og husk at vi elsker dere for dem dere er, alle som føkkings en. Og du, vi ble jaggu nominert til MTV Europe Music Awards i Berlin for beste norske artist. Verden er syk. Men ingen av oss kommer til å stoppe deg fra å stemme på oss på http://ema.mtv.no/stem - av den grunn. Sees i Berlin! Vi elsker dere alle som en! Yoga Fire

Manager Johnny Trebein skulle tøffe seg på fest hjemme hos hockeylegenden Espen "Shampo" Knudsen. Det fungerte dårlig. Etter å ha dratt en salto fra sofaen hans og landa med kneet først i glassbordet var kvelden ettertrykkelig punktert. 17 sting senere var han like blid, og det positive med hele opplevelsen er at han er sykemeldt i 6 uker, noe som strengt tatt er det beste for alle parter.

Alis og Slash møter Dansken: På Quart ble vi invitert på Slash sitt private strandparty. Vi takka selvfølgelig ja, og alle hadde en heidundrandes kveld. Med et lite unntak av Apollo da selvfølgelig, som ble kasta ut etter å ha bøffa kona til Slash sin Cristal Champagne til over 2000 kroner flaska. En ærlig bommert prøvde vi å si til han, men ingen kødder visstnok med champagnen til kona til Slash.

92 / WWW.MASSIV.NO

Fortsetter neste side ¾


Premiere på Saab 2010 modeller hos Thrane Steen Skøyen. Kom innom for å se eller prøvekjøre!

Thrane-Steen Skøyen har vært bilforhandler siden 1919, og har lang erfaring med god kundebehandling og topp service. Hos oss treffer du dyktige medarbeidere, et profesjonelt bilverksted og et bredt utvalg av anbefalte bilpleieprodukter. Dekk, felger, barneseter, setetrekk, takbokser, tilhengerfeste, handsfree, bilstereo og mye mer.Thrane-Steen Skøyen skaffer deg det du trenger til bilen din. Avbildet bil er en Saab 9-3 XWD Sport Combi 2010 modell. saab.no

Drammensveien 161, Skøyen

e-mail: skoyen@thranesteen.no

Telefon 22 13 44 00


YOGA FIRE

Etter en beinhard nattgolf-runde i Kragerø bestemte Kim seg for å kjøre de 9 passasjerende han hadde ombord i golfbilen sin rett inn i en parkert stasjonsvogn. Da eierene av bilen forlangte å få en promillekontroll av Kim, var manager Trebeins tørre kommentar "Du behøver vel ikke en promillekontroll for å skjønne at vi er drita?", noe eierene måtte si seg enig i. Og med hoderystende naboer observerende, stilte Kim opp på dette nydelige bildet.

Månedens fan: Fru Dansken og Fru Finger´n med Danmarks største Yoga-fan. 1

2

4

3

5

1: På setTET til "SUperkul med kniv": Jenny har fått seg en torsk. 2: Apen må dø; Apen i sin egen begravelse. 3: Nok en dag på jobben: Rock er livet. 4: Campingvogn møter campingvogn: Fra 60 meter ble en campingvogn sluppet på en annen. 5: Nok en dag på stranda: Yoga, campingvogner og norges fineste strand.

94 / WWW.MASSIV.NO


Copenhagen by Night

WWW.SAND-EUROPE.COM CUSTOMER SERVICE 22 00 16 20


Fastpris 249,- per mnd!* s 600 ringeminutter s 300 SMS s 0,- i startpris

Bestill p책

chess.no eller ring 06060

*Etter 600 ringeminutter: kr 0,69 per min, startpris kr 0,69. Etter 300 SMS: 0,39 per melding. Data makspris kr 20,- per dag, MMS kr 1,69 per melding. Gjelder ikke utland og spesialnumre. Alle priser er inkludert mva.


4=74;05C4=?o=>18;8B

B45;4A418;34A?o

FFF<0BB8E=> =>18;8B This charming bar/restaurant is as elegant as it gets. Nobilis boasts both an intimate formal dining room and an atmospheric bar area. The excellent restaurant is ideal for a cozy dinner, or a formal one. An outdoor patio allows you to take full advantage of the endless Norwegian summer nights. DJs Mondays and week-ends.

Tlf: 22 69 24 99


Tlf: 41491000 www.gcevent.no


Register at Winnit.com today, and use the coupon-code MASSIV, and youâ&#x20AC;&#x2122;ll receive a $10 bonus in your account.

www.winnit.com - The worlds most exciting reverse auction


MASSIV 04, 2009  

MASSIV høst 2009