Page 1

Marnardal kommune Møteinnkalling

Utvalg:

Levekårsutvalg

Møtested:

Bjelland skole

Dato:

29.11.2010

Tidspunkt: 09:00

Dersom noen er forhindret fra å møte, eller trenger vararepresentant i enkeltsaker, må servicekontoret snarest mulig få melding om dette på tlf. 38 28 90 00. Vararepresentant blir innkalt etter avtale med representanten.

Marnardal, 17.11.10

Inger Grete Haraldstad utvalgsleder


SAKSLISTE Saksnr

Innhold

PS 31/10

Godkjenning av protokoll fra forrige møte RS 13/10 Protokoll fra møte i levekårsutvalget 25.10.10

PS 32/10

Referatsaker RS 14/10 Protokoll kulturkomiteen 151110 RS 15/10Interkommunal ruskartlegging 2009-2010 RS 16/10 Ruskonsulent ansatt i NAV

PS 33/10

Godkjenning av skoleruta for 2011/2012

PS 34/10

Lyst til å lære. Tilstandsrapport for grunnskolene i Marnardal.

PS 35/10

Økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011

U. off


PS 31/10 Godkjenning av protokoll fra forrige møte


Marnardal kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt:

Levekårsutvalg Øst, Rådhuset 25.10.2010 09:00 – 11:30

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Inger Grete Haraldstad Leder Solveig Ramsland Nestleder Ole Sigurd Fidjestøl Medlem Jane Vigemyr Johnsen Medlem Bjørn Magne Ramsland Medlem

Representerer S A S H A

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Sigmund Usland MEDL Terje Arild Valborgland MEDL

Representerer F KRF

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for

Representerer

Merknader Ordfører Helge Sandåker deltok i møtet

Fra administrasjonen møtte: Navn Gunhild Vatne Rune Bruskeland Kjell Rune Olsen Wenke Nome

Stilling Møtesekretær Kommunalsjef oppvekst og kultur Kommunalsjef helse og omsorg Økonomisjef (deltok i sak 28)

SAKSLISTE Saksnr

Innhold

PS 27/10

Godkjenning av protokoll fra forrige møte RS 12/10 Protokoll fra møte i levekårsutvalget 20.09.10

PS 28/10

2. tertialrapport 2010

U. off


PS 29/10

Godkjenning av utvidelsen ved Laudal barnehage

PS 30/10

Anmodning om mottak av flyktninger i 2011

PS 27/10 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Levekårsutvalg - 25.10.2010

Vedtak: Protokoll fra levekårutvalgets møte 20.09.10 ble enstemmig godkjent.

RS 12/10 Protokoll fra møte i levekårsutvalget 20.09.10 PS 28/10 2. tertialrapport 2010 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar 2. Tertialrapport 2010 til orientering 2. Kommunestyret godkjenner nytt låneopptak på 10 mill. kr til investeringsprosjekter vedtatt tidligere budsjettår. Lånet nedbetales over en periode på 20 år. Økte renter og avdrag innarbeides i økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011. Forutsatt finansiering fra ubundet kapitalfond må endres som følge av manglende midler i aktuelt fond. Alternativ finansiering vil være Agder Energifondet. 3. Kommunestyret vedtar følgende justeringer av driftsbudsjettet for 2010 i samsvar med vurderingene i tertialrapporten: a. Lønns- og pensjonsreserven nedjusteres med 2,1 mill. kr til inndekning av reduserte utbytteinntekter AE drift. b. Pensjonsreserven reduseres med ytterligere 0,3 mill. kr til finansiering av egenkapitalinnskudd Kommunal Landspensjonskasse. c. Momskompensasjon fra investeringer disponeres til finansiering av investeringsprosjekter. Forventet merinntekt på 2,3 mill. kr innarbeides i driftsbudsjettet med tilsvarende overføring til investeringsbudsjettet for 2010. d. Revisjonsutgifter justeres opp med 0,1 mill. kr for 2010. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond ”Forvaltningsrevisjon Ungdomsskolen”. 4. Kommunestyret vedtar justeringer av investeringsbudsjettet for 2010 i samsvar med rådmannens anbefalinger i tertialrapporten:


a. Prosjektene ”Brannsikring Høgtun”, ”Mjåland omlegging vei” samt vann- og avløpsprosjektene tas ut av investeringsbudsjettet med tilhørende finansiering for 2010, da disse ikke vil komme i gang inneværende år. Prosjekt Mjåland, omlegging vei er et driftsprosjekt og må derfor tas ut av investeringsbudsjett og regnskap. b. Prosjektene ”Idrettsplass Øyslebø”, ”Omsorgsboliger Bjelland”, ”Aktivitetshuset” og ”Helsesenter” innarbeides i investeringsbudsjettet for 2010 med samlet 13,8 mill. kr. Rammen er inklusive mer- og mindreforbruk ift opprinnelig bevilget ramme. Prosjektene finansieres med 10 mill. kr i innlån, overføring fra driften (momskompensasjon) 2,8 mill. kr og 1 mill. kr fra ubundet investeringsfond. c. Merinntekter investeringsregnskap (Utbytte AE, salg av helsesenter, spillemidler ungdomsskolen) på 5,146 mill. kr avsettes ubundet kapitalfond. d. Merinntekter tomtesalg, 0,205 mill. kr avsettes tomtesalgsfondet. e. Egenkapitaltilskudd Kommunal Landspensjonskasse innarbeides med 0,3 mill. kr i investeringsbudsjettet. Utgiften dekkes ved tilsvarende overføring fra drift og redusert pensjonsreserve. f. Utvidelse/ombygging av Laudal barnehage innarbeides i investeringsbudsjettet med 0,5 mill. kr. Bevilgningen dekkes inn ved momskompensasjon fra investeringen på 0,1 mill. kr samt bruk av disposisjonsfond ”Overskudd oppvekst 2009” med inntil 0,4 mill. kr. 5. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å selge gammelt bibliotekbygg på Øyslebø. Dette for å frigjøre kapital og andre driftsrelaterte ressurser knyttet til bygget. Salgsinntekten avsettes ubundet kapitalfond.

Saksprotokoll i Levekårsutvalg - 25.10.2010

Innstilling: Levekårutvalget vedtok enstemmig: Levekårutvalget tar for sin del 2. tertialrapport 2010 til etterretning.

PS 29/10 Godkjenning av utvidelsen ved Laudal barnehage Rådmannens forslag til vedtak: De nye barnehagelokalene i Laudal barnehage godkjennes for barn fra 0-5 år. Lokalene godkjennes for 10 plasser for barn over 3 år. Tas det inn barn under 3 år, må antall barn reduseres i henhold til arealnorm for denne aldersgruppen.


Saksprotokoll i Levekårsutvalg - 25.10.2010 Godkjenning fra kommunelegen ble lagt fram i møte. Vedtak: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.

PS 30/10 Anmodning om mottak av flyktninger i 2011 Rådmannens forslag til vedtak: Marnardal kommune tilbyr å bosette 5 personer i 2011, men må ta forbehold om at leilighet/bolig må kunne tilbys før bosetting.

Saksprotokoll i Levekårsutvalg - 25.10.2010

Innstilling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.


PS 32/10 Referatsaker


Marnardal kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt:

Kulturkomiteen Møterom Øst, Rådhuset 15.11.2010 18:30 - 20:30

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Torgeir Hagestad Leder Janne Wigemyr Medlem Ole Sigurd Fidjestøl Medlem Åshild Vatne Drange Medlem Anne Lena Foss Medlem

Representerer

Merknader Kulturrådgiver orienterte om pågående saker i kulturfeltet, blant annet spillemidler, ny organisering av kulturfeltet, opprettelsen av kulturforum og arbeid med Høgtun.

Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling John Erik Kristensen Rådgiver kultur og informasjon

SAKSLISTE Saksnr

Innhold

PS 6/10

Utsmykningskomite Marnar ungdomsskole

PS 7/10

Valg av Nome-skulptur til kulturpris

U. off

PS 6/10 Utsmykningskomite Marnar ungdomsskole Rådmannens forslag til vedtak: Det nedsettes en utsmykningskomité for skole- og kulturbygget på Øyslebø. Fra kulturkomiteen velges:


Saksprotokoll i Kulturkomiteen - 15.11.2010 Vedtak: Janne Wigemyr velges fra kulturkomiteen til utsmykningskomiteen for skole- og kulturbygget på Øyslebø.

PS 7/10 Valg av Nome-skulptur til kulturpris Rådmannens forslag til vedtak: Kulturkomiteen oppnevner følgende til en kunstkomite som skal velge ut en skulptur til å bli kommunens nye kulturpris: ……………….

Saksprotokoll i Kulturkomiteen - 15.11.2010 Vedtak: Kulturkomiteen velger selv ut kunstverk til kulturpris i sitt neste møte.


Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune

Interkommunal ruskartlegging 2009-2010 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: • 10. klasse • Ungdommer født i 1991 og 1992 En interkommunal foreldreundersøkelse gjennomført blant : • Foreldre til 5. klasse • Foreldre til 10. klasse Vertskommune: Åseral Gjennomført av: Anne Synnøve Haugland

Åseral

Audnedal

Hægebostad

Marnardal

Sirdal


HOVEDFUNN............................................................................................................. 5 Ungdomsundersøkelsen ................................................................................................................................5 Foreldreundersøkelsen ..................................................................................................................................7

INNLEDNING ............................................................................................................. 8 Formål..........................................................................................................................................................8 Fremgangsmåte og mulige feilkilder .............................................................................................................8

UNGDOMSUNDERSØKELSEN 2009-2010 ............................................................ 10 10. KLASSE ............................................................................................................. 10 Utvalg og representativitet............................................................................................................................10 Framtidstro og fritidsaktiviteter...................................................................................................................10 Fritidsaktiviteter .........................................................................................................................................11 Medlem av kor, klubb, idrettslag eller lignende.......................................................................................11 Savner elevene fritidsaktiviteter på hjemstedet sitt? ................................................................................11 Sammenheng mellom fritidsaktivitet og alkoholvalg/røyking.......................................................................12 Røyk og snus..................................................................................................................................................15 Kjønn og røyk ............................................................................................................................................17 Debutalder for røyking blant 10. klasse...................................................................................................17 Kjønn og snus.............................................................................................................................................17 Lov av foreldre til å røyke og bruke snus? ...................................................................................................18 Hva sier foreldrene til 10. klasse om det?................................................................................................19 Kobling mellom røyking og alkoholbruk.....................................................................................................20 Alkohol ..........................................................................................................................................................20 Ulik bruk av alkohol i de 5 kommunene ......................................................................................................21 Kjønn og alkohol ........................................................................................................................................23 Debutalder for alkohol for 10. klassinger.....................................................................................................24 Hvor drakk elevene alkohol første gang?.....................................................................................................24 Hyppighet drikker alkohol ..........................................................................................................................24 Type alkohol ..............................................................................................................................................25 Antall alkoholenheter ved hver drikkeanledning..........................................................................................26 Drukket HB? ..............................................................................................................................................26 Føler seg vanligvis beruset etter å ha drukket alkohol?.................................................................................27 Hvem elevene drikker sammen med? ..........................................................................................................27 Vet foreldrene at de drikker alkohol? ..........................................................................................................28 Er foreldrene enige? ...............................................................................................................................28 Lov av foresatte å drikke alkohol?...............................................................................................................28 Hva sier foreldrene til 10. klasse om regler for barnas alkoholbruk? ........................................................29 Hvor mange av 10. klassingene drikker alkohol av de som får lov og ikke? .............................................29 Hvordan 10. klassingene får tak i alkohol....................................................................................................31 Årsaker til hvorfor 10. klassingene bruker alkohol.......................................................................................31 Opplevd drikkepress? .................................................................................................................................32 Skadevirkninger for foster ved bruk av rusmidler under graviditet ...............................................................33 Andre rusmidler............................................................................................................................................34 Kobling mellom alkoholvane og bruk av andre rusmidler ............................................................................34 Synes elevene at de har lært nok på skolen om rusmidler?..........................................................................35 Foreldrenes bruk av alkohol .........................................................................................................................36 Ifølge 10. klasse og foreldrene selv .............................................................................................................36 Elevenes alkoholvaner knyttet mot foreldres alkoholvalg.............................................................................37

2


UNGDOMMER FØDT I 1991 OG 1992 .................................................................... 39 Utvalg og representativitet............................................................................................................................39 Framtidstro og fritidsaktiviteter...................................................................................................................39 Sammenheng mellom fritidsaktivitet og alkoholvane...................................................................................40 Røyk og snus..................................................................................................................................................41 Alkohol ..........................................................................................................................................................43 Andre rusmidler............................................................................................................................................44

FORELDREUNDERSØKELSEN 2009 - 2010 ......................................................... 46 Foreldre til 5. og 10. klasse skoleåret 2009 og 2010 ......................................................................................46 Utvalg og representativitet............................................................................................................................46 Foreldre til 5. klasse ...............................................................................................................................47 Foreldre til 10. klasse .............................................................................................................................48 Felles fritidsinteresser og ”være-hjemme-til-tid” .........................................................................................48 Røyk og snus..................................................................................................................................................50 Røyk ..........................................................................................................................................................50 Snus ...........................................................................................................................................................50 Regler i hjemmet i forhold til røyk og snus..................................................................................................51 Alkohol ..........................................................................................................................................................51 Hyppighet foreldrene drikker alkohol..........................................................................................................51 Kjønn og alkohol ...................................................................................................................................52 Forskjell mellom 5. klasses og 10. klasses foreldre ift. alkoholvaner?......................................................52 Antall ”drinker” ved hver drikkeanledning ..................................................................................................53 Syn på eget alkoholbruk koblet til drikkehyppighet .....................................................................................53 Regler for barnas alkoholbruk.....................................................................................................................53 Skadevirkninger for foster ved bruk av rusmidler under graviditet ...............................................................54 Spørsmål om ungdoms debutalder for alkohol .............................................................................................55 Holdninger blant foreldrene .........................................................................................................................56 Om deres barn hadde kjørt i alkoholpåvirket tilstand ...................................................................................56 Om barnas venner drikker alkohol...............................................................................................................56 Enig/uenig i følgende påstander ..................................................................................................................57 I min hjemkommune drikkes det for mye alkohol ...................................................................................57 Dersom det ikke sjenerer noen, er det helt opp til meg selv hvor meget alkohol jeg drikker og hvor eller når jeg gjør det.............................................................................................................................................57 Hvis det er lett å få tak i alkohol vil forbruket øke...................................................................................58 Vin skal bare selges på vinmonopolet .....................................................................................................59 Brennevin skal bare selges på vinmonopolet ...........................................................................................59 I min hjemkommune er det lett å få tak i alkohol.....................................................................................60 Regler og forbud har liten betydning, folk drikker like mye uansett.........................................................61 All bruk av medikamenter må være strengt kontrollert ............................................................................61 Alle typer narkotika må fortsatt forbys....................................................................................................62 I min hjemkommune er misbruk av narkotika et betydelig problem.........................................................63 Cannabis (hasj og marihuana) er ikke mer skadelig enn alkohol ..............................................................63 I min hjemkommune er ungdommens bruk av alkohol et større problem enn voksnes bruk......................64 Folk har lett for å ty til piller når de har problemer av noe slag ................................................................65 Alkoholbruk fører til mer skadevirkninger i Norge enn narkotika............................................................65 Ungdom kan få smake litt alkohol hjemme ved spesielle anledninger eller høytider.................................66

3


AVSLUTNING; TILTAK ETTER RUSUNDERSØKELSEN...................................... 67 VEDLEGG ................................................................................................................ 68 Vedlegg 1: Spørreskjema ungdom ................................................................................................................68 Vedlegg 2: Spørreskjema foreldre ................................................................................................................74 Vedlegg 3: Returskjema................................................................................................................................80 Vedlegg 4: Skriv til foreldre etter undersøkelsen .........................................................................................81

4


Hovedfunn Ungdomsundersøkelsen 10. klasse • 129 av 135 elever, dvs. 96 % av elevene har svart på undersøkelsen. • 97 % av elevene har tro på at de vil få en jobb de vil trives med. • 76 % av elevene er med på en form for organisert fritidsaktivitet, 36 % av elevene savner en form for fritidsaktivitet på hjemstedet. o Elevene i Hægebostad og Marnardal er mest fornøyd med fritidstilbudet i kommunen. o Færrest elever i Audnedal (53 %) deltar i organiserte fritidsaktiviteter, og flest her savner fritidsaktiviteter; hele 53 %. o Aktiviteter ungdommene savner er blant annet turn og kjørebane/motorsportaktivitet, som nevnes i 4 av 5 kommuner, og dans etterlyses i 3 kommuner. o Mindre bruk av alkohol og røyk blant de som deltar i organiserte fritidsaktiviteter • 5 % av elevene røyker daglig, 9 % røyker av og til. 2 % har sluttet. 84 % har aldri røykt. Det er tilnærmet likt som i Mandal og Kristiansand. • 6 % bruker snus daglig og 6 % bruker snus av og til. 85 % av elevene har aldri brukt snus o Hægebostad er ”røyk- og snusfri”, mens Åseral har flest andel røykere og Marnardal flest andel elever som bruker snus. o 2 av 3 som røyker, bruker også snus. o Debutalder for røyking er 12,3 år for elever på 10. trinn. o Flere jenter enn gutter røyker og bruker snus. • Alle som røyker, har også drukket alkohol. • Flere enn 1 av 5 elever vet ikke om de får lov til å røyke, bruke snus eller drikke alkohol av sine foreldre. Flere av dem som får lov og ikke vet om de får lov, røyker og bruker alkohol enn de som vet de ikke får lov. • 60 % av 10. klassingene har ikke drukket alkohol. 14 % har drukket alkohol en gang og 26 % har drukket alkohol flere ganger. Nesten likt som i Mandal, men færre enn i Kristiansand. o I Hægebostad har kun 1 elev drukket alkohol. Hægebostad og Audnedal har felles ungdomsskole. Av audnedølene i samme klasse oppgir 47 % at de har drukket alkohol. o I Åseral har 34 % drukket alkohol. Økning i bruk av alkohol fra 10. klasse i fjor. o I Marnardal har 52 % drukket alkohol. o I Sirdal har 58 % drukket alkohol. • Flere jenter enn gutter drikker alkohol. • Debutalder for alkohol er 13,8 år for elevene i 10. klasse som har drukket alkohol. • 6 % av alle elevene i 10. klasse drikker alkohol en gang i uka eller oftere. • 37 % av elevene som har drukket alkohol, har drukket hjemmebrent. De fleste av dem som har drukket HB bor i Marnardal og Åseral. • De som ikke har drukket alkohol, røyker heller ikke. • 1 av 4 oppgir at det aldri har blitt snakket om alkohol i hjemmet, og de vet ikke om de får lov av foreldre å drikke alkohol. 12 % av deres foreldre oppgir at de ikke har snakket om alkohol med dem. 5


o Minst bruk av alkohol blant elevene som vet de ikke får lov av foreldrene å drikke alkohol. Flere foreldre drikker alkohol enn elevene vet om. o 43 % av elevene vet at foreldrene drikker noe alkohol. o 65 % av foreldrene til 10. klasse oppgir selv at har drukket alkohol siste året. o Størst sprik mellom hva elevene tror og foreldrene oppgir av foreldrenes drikkevaner i Åseral; 43 % av elevene tror foreldrene drikker alkohol, mens 83 % av foreldrene selv svarer de har drukket alkohol siste året. o Av elevene i Hægebostad tror 12 % at foreldrene drikker alkohol, 16 % av dem oppgir selv at de drikker. o Minst alkoholbruk blant elever der foreldrene ikke bruker alkohol. 124 elever av 129 har ikke prøvd andre rusmidler, dvs 96 %. 5 elever har prøvd andre rusmidler. o Alle de elevene som har prøvd andre rusmidler, har også drukket alkohol.

Ungdommer født i 1991 og 1992 • 80 av 223 ungdommer svarte på undersøkelsen, dvs svarprosent på 36. o Flere jenter enn gutter har svart på undersøkelsen. • 60 % av ungdommene deltar i organisert fritidsaktivitet, 28 % savner fritidsaktiviteter • Flest ungdommer som ikke deltar i organisert aktivitet, har drukket alkohol • 29 % røyker daglig eller av og til • 18 % bruker snus daglig eller av og til • 38 % har ikke drukket alkohol, 8 % har drukket alkohol en gang og 55 % flere ganger. o Flere jenter enn gutter drikker alkohol o Flere ungdommer oppgir at de drakk alkohol første gang på eksamensfest/utefest. • 93 % har ikke prøvd andre rusmidler, 4 ungdommer hadde prøvd cannabis.

6


Foreldreundersøkelsen • • •

• •

• •

260 av 502 foreldre svarte på undersøkelsen, dvs svarprosent på 52. o 150 kvinner og 110 menn o Høyest svarprosent i Hægebostad med 59 % De fleste foreldrene følger opp og kjører sine barn til fritidsaktiviteter. 16 % av foreldrene røyker daglig, 8 % av og til. 50 % har aldri røykt og 27 % har sluttet. o Flest røyker i Åseral, 30 % røyker daglig eller av og til. o I Marnardal er det færrest andel foreldre som røyker; 18 % røyker daglig eller av og til. o Flest i Marnardal og Sirdal har sluttet å røyke, hele 35 %. 99 % av foreldrene tillater ikke at ungene deres røyker eller bruker snus. o Ifølge elevene selv i 10. klasse, var det 5 % av elevene som fikk lov av foreldre å røyke/snuse, og 22 % visste ikke om de fikk lov til å røyke eller ikke. 63 % av foreldrene har drukket alkohol siste året, mens 37 % ikke har drukket alkohol siste året. o Foreldre i Marnardal og Sirdal kommune drikker mest alkohol. 80 % av dem drikker alkohol. o I Åseral drikker 75 % av foreldrene alkohol, og i Audnedal 58 %. o Færrest foreldre i Hægebostad kommune har drukket alkohol siste året; 18 % 96 % av foreldrene som drikker alkohol mener de har et ”sunt normalt” forhold til alkohol. 4 foreldre tenker av og til at de skulle drukket mindre. 95 % av foreldrene mener at barna ikke skal bruke alkohol overhodet eller før de er 18 år. Noen få foreldre (totalt 10 foreldre) mener at barna deres bør få lov å drikke alkohol når de fyller 16 år eller at det kommer an på hvordan barna oppfører seg når de drikker alkohol. 80 % av foreldrene i Hægebostad og Åseral synes det drikkes for mye alkohol i kommunen. o 82 % av foreldrene i Hægebostad oppgav at de ikke har drukket alkohol siste året. 18 % oppgav at de hadde drukket alkohol sjeldnere enn 1 gang i måneden siste året. 96 % av 10. klassingene i Hægebostad oppgav at de ikke drikker alkohol. o I Åseral hadde 75 % av foreldrene og 34 % av 10. klassingene drukket alkohol.

7


Innledning Audnedal, Hægebostad, Marnardal, Sirdal og Åseral kommune etablerte et interkommunalt rusforum høsten 2008. Dette rusforumet søkte om midler fra Fylkesmannen og fikk 100.000 kroner til prosjektet. Hver kommune bidro også med en egenkapital, og prosjektet ”Interkommunal ruskartlegging” ble satt i gang i august 2009. Anne Synnøve Haugland ble ansatt i prosjektstilling i 40 % stilling i 9 måneder for å gjennomføre undersøkelsen. Bakgrunn for rusundersøkelsen var blant annet at kommunene ønsket generelt mer ressurser til rusarbeid og til forebygging av rusproblemer. De ønsket derfor å få en oversikt over barn og unges oppvekstvilkår i kommunene. Ut fra resultater av kartleggingen mente kommunene at de vil få mer grunnlag for å sette i gang tiltak for å bedre barn og unges oppvekstvilkår, og forebygge problemer og skadevirkninger knyttet til rus. Det er videre ønskelig å gjennomføre denne rusundersøkelsen årlig eller annet hvert år for å følge utviklingen over tid.

Formål Formålet med dette prosjektet var å gjennomføre en ungdomsundersøkelse blant 10. klassinger og ungdommer født i 1991 og 1992, og en foreldreundersøkelse blant foreldre til 5. klasse og 10. klasse. Ungdomsundersøkelsen skulle dreie seg om barn og unges oppvekstvilkår, fritidsvaner og forhold til rusmidler. Foreldreundersøkelsen gikk ut på en kartlegging av foreldres holdninger til alkohol og andre rusmidler og deres rusvaner. Deretter ville vi se disse i sammenheng med hverandre og sammenligne resultatene i kommunene med hverandre. Vi ønsket å se om det kom frem særskilte utfordringer i en eller flere kommuner. Bakteppe for prosjektet var ønske om mer fokus og ressurser på arbeid med rus og forebygging, og kompetanseheving på området.

Fremgangsmåte og mulige feilkilder Metoden som er brukt i kartleggingen, er kvantitativ metode. Det er brukt spørreskjema, et til ungdommene og et til foreldrene. Det ble totalt sendt/gitt ut 861 spørreskjema. Spørreskjemaet til ungdommene har tatt utgangspunkt i spørreskjemaet som Kristiansand kommune har brukt i sin ungdomsundersøkelse. Dette har vi fått tillatelse til av Kjell Th. Adolfsen og Anne Wivestad ved Sosiale og forebyggende tjenester (Sofot), Kristiansand kommune. Noe har blitt endret for å tilpasses lokale forhold. Mye er likt, og dette gir et sammenligningsgrunnlag både med Kristiansand kommune, og Mandal kommune som også har gjennomført ungdomsundersøkelse med tilnærmet likt spørreskjema. Vi har valgt å kutte flere variabler i spørreskjemaene for å ivareta anonymitet pga relativt små forhold. Variabler som er kuttet er bl.a. foreldres alder, foreldres samlivsstatus, foreldres utdanningsnivå, etnisk bakgrunn og hvem eleven bor med av foreldre. Ungdomsundersøkelsen blant 10. klassingene ble gjennomført av prosjektleder og den som var rusansvarlig i hver enkelt kommune på hver av ungdomsskolene i uke 47 i november 2009. Elevene fikk forklart formål med undersøkelsen, hvordan den skulle gjennomføres og at det var frivillig å delta. Elevenes anonymitet ble fremhevet, og de ble samtidig oppfordret til å be sine foreldre svare på foreldreundersøkelsen. Vi hadde samlet inn en del premier, og skulle

8


trekke blant alle som deltok i undersøkelsen. Elevene la ferdig utfylt spørreskjema i en lukket konvolutt i en pose med alle besvarelsene, og prosjektleder tok med skjemaene til oppbevaring i låst skap. Skolen har ikke hatt innsyn i spørreskjemaene. Spørreskjema for foreldre ble utarbeidet for prosjektet. Noen av spørsmålene er hentet fra en undersøkelse gjort i Egersund kommune i 2007 som ble gjennomført av Rogaland A-senter. Vi har også her valgt å unnlate spørsmål om enkelte variabler som alder, utdanningsnivå, om de har sønn eller datter, samlivsstatus, etnisk bakgrunn, yrke osv. Hver forelder og ungdommene født i 1991 og 1992 fikk i uke 47 i november 2009 tilsendt i posten spørreskjema sammen med et infoskriv om undersøkelsen og et ark der navnet skulle skrives. Det ble sendt med 2 ferdig frankerte konvolutter til hver der spørreskjema skulle sendes i den ene, og navn på deltaker i den andre. Vi trengte navnet på deltaker for at de skulle kunne bli med i trekningen om premier. Det ble understreket at deres spørreskjema ikke kunne kobles til deres navn. Det ble oppgitt en svarfrist som viste seg å bli i korteste laget, da spørreskjemaene brukte litt lenger tid enn beregnet i posten. Det kom flere henvendelser om det var mulig å levere etter svarfrist. Det var mulig, for kommunen hadde en åpen svarsendingsavtale med posten, og alle skjema kom direkte til prosjektleder og ble ikke åpnet andre steder. På styringsgruppemøte 10. desember, ble det besluttet å kjøre en ny runde med undersøkelsen blant foreldre på grunn av en lav svarprosent (ca 46 %). Vi sendte ut nye spørreskjema og nytt infoark der vi beklaget kort svarfrist og ønsket at flest mulig som ikke hadde svart, ville ta seg tid til å svare. Elever i 10. klassene tok med hjem nye spørreskjema og konvolutter til sine foreldre med ny oppfordring om å svare, mens elever i 5. klasse tok med nytt infoskriv til foreldrene. De kunne kontakte prosjektleder for å få tilsendt nye spørreskjema og konvolutter hvis de hadde kastet det første de fikk. Det kom inn ca 30 spørreskjemaer til, og det endte da med en svarprosent på ca 52 blant foreldrene. Ungdomsundersøkelsen blant ungdom født i 1991 og 1992 endte med lav oppslutning; en svarprosent på 36. Representativiteten til både foreldrene og denne aldersgruppen var ønsket sterkere enn det endelige resultat. Rapporten må leses med denne lave svarprosenten som bakteppe. Samtlige 469 besvarelser ble lagt inn i Excel, og viderebehandlet i Pivotprogrammet. En stor takk til Kjell Th. Adolfsen ved Sofot i Kristiansand kommune for en innføring i hvordan legge inn besvarelsene i Excel og Pivotbehandling. Resultater i prosent er avrundet til tall uten desimaler, og kan derfor forekomme at det totalt i en tabell kan bli over eller under 100 %.

Mulige feilkilder Det er mulig at elever og foreldre ikke oppgir helt ærlige svar, det kan være de opplever tema som tabu, eller under- eller overrapporterer av andre årsaker. Det kan og være noen ikke føler seg helt trygge i forhold til anonymitet. Det kan også være en mulighet for underrapportering i forhold til hvor mye elever og foreldre drikker ved hver drikkeanledning, da mange nå kanskje kjøper halvlitersbokser med øl der flasker på 0,33 liter var vanlig tidligere.

9


Ungdomsundersøkelsen 2009-2010 Audnedal, Hægebostad, Marnardal, Sirdal og Åseral har til sammen ca 8100 innbyggere. Ungdomsundersøkelsen ble gjennomført blant alle 10. klassene og alle ungdommer født i 1991 og 1992 i ovennevnte kommuner. Rapportens første del tar for seg resultater fra 10. klassene.

10. klasse Utvalg og representativitet 129 av 135 elever i 10. klassene deltok i rusundersøkelsen, dvs en svarprosent på 96, som må sies å være meget bra, og dermed være representativt. Det vil, som nevnt over, bli sammenlignet med undersøkelse i Mandal og Kristiansand. I Kristiansand var det en svarprosent på 85,2 i undersøkelsen i skoleåret 2007 – 2008. I Mandal var svarprosenten på 62,4 i rusundersøkelsen for skoleåret 2009-2010 for 10. klasse. I Mandal er undersøkelsen gjennomført digitalt.

Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Jenter Gutter Totalt 8 9 17 10 15 25 15 25 40 11 13 24 12 11 23 56 73 129

Åseral; 23

Hægebostad; 25 Sirdal; 24

Marnardal; 40

Det er flere gutter enn jenter i 10. klassene i skoleåret 2009/2010. Marnardal har flest elever i 10. klasse.

Framtidstro og fritidsaktiviteter ”Tror du at du vil få en jobb du vil trives med?” Svar: Antall Ja 124 97 % av elevene ser optimistisk på fremtiden med tanke på å få en jobb de Nei 4 vil trives i. 4 elever tror ikke de vil få en jobb de vil trives med. 1 elev Totalt 128 svarte ikke på spørsmålet.

N:128

10


140 124 120

100

80

60

40

20 4 0

Ja

Nei

Fritidsaktiviteter Medlem av kor, klubb, idrettslag eller lignende Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Antall Andel Antall Andel Ja Ja Nei Nei 9 53 % 8 47 % 21 84 % 4 16 % 35 88 % 5 12 % 15 63 % 9 37 % 18 78 % 5 22 % 98

76 %

31

76 % av elevene er med på en form for organisert aktivitet. Tilsvarende tall i Mandal for 10. klasse var 71,4 % og i Kristiansand 72,7 %.

24 %

N:129 I Marnardal er hele 88 % og Hægebostad 84 % av elevene med i en eller flere organiserte fritidsaktiviteter, mens i Audnedal er bare 53 % det. Det er også flest 10. klassinger i Audnedal som savner fritidsaktiviteter på hjemstedet. Av fritidsaktiviteter 10. klasse driver med, deltar 44 % av 10. klassingene i en form for lagidrett. 30 % av elevene spiller et musikkinstrument. 29 % deltar i en form for kristent foreningsliv, flest i Hægebostad og Åseral. Dyr og friluftsliv er også populært å drive med på fritiden.

Savner elevene fritidsaktiviteter på hjemstedet sitt? Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal

Antall Ja 9 6 11

Andel Antall Andel Ja Nei Nei 53 % 8 47 % 24 % 19 76 % 28 % 29 72 %

11


Sirdal Åseral

11 10

46 % 43 %

13 13

54 % 57 %

Totalt

47

36 %

82

64 %

36 % av elevene savner en eller flere fritidsaktiviteter på hjemstedet.

N: 129 Elevene i Audnedal kommune er minst fornøyd med fritidstilbudet, 53 % savner noen fritidsaktiviteter. Bare 53 % av elevene i Audnedal deltok i organisert fritidsaktivitet. Elevene i Hægebostad og Marnardal er mest fornøyd med fritidstilbudet i kommunen. Hhv. 24% og 28 % av elevene savner fritidsaktiviteter i de kommunene. Hva savner elevene av fritidsaktiviteter? Elevene oppgir følgende aktiviteter som de savner på hjemstedet sitt (mange hadde ikke nevnt noe om hva de savnet):

Audnedal Hægebostad

Marnardal

Sirdal

Åseral

Turn Dans Skatepark Svømming Ridning Volleyball Basket

Turn Kjørebane Lysløype Laudal Fotball Kickboksing Kampsport Volleyball

Turn Ballett Bowling ATV-bane/ motorsport Motorcross Svømmelag Svømmehall Skøyting Treningsstudio Sykling Fotball for jenter Volleyball

Turn Dans Kjørebane Ridekurs Fotball Ballbinge

Dans Crossbane Treningsstudio Håndball for gutter

Turn og kjørebane/motorsport går igjen i 4 av 5 kommuner, dans i 3 kommuner.

Sammenheng mellom fritidsaktivitet og alkoholvalg/røyking Organiserte fritidsaktiviteter for ungdom regnes ofte som forebyggende i forhold til bruk av rusmidler. Vi vil se på sammenhengen mellom organiserte fritidsaktiviteter og bruk av alkohol.

Medlem av kor, klubb, idrettslag eller lignende og alkoholvane

12


Har drukket alkohol en gang; 13 %

Har drukket alkohol flere ganger; 22 % Ikke drukket alkohol; 65 %

Av de som er med i en organisert fritidsaktivitet som kor, klubb, idrettslag eller lignende, har 35 % av 10. klassingene drukket alkohol. Ikke medlem av kor, klubb, idrettslag eller lignende og alkoholvaner

Har drukket alkohol en gang; 16 %

Ikke drukket alkohol; 45 % Har drukket alkohol flere ganger; 39 %

Av de som ikke er med i en form for organisert fritidsaktivitet har 55 % drukket alkohol. Sammenlignet med Mandal s책 har 28 % av de som er med i en organisert aktivitet i Mandal, drukket alkohol, mens 50 % av dem som ikke er med p책 noen organisert aktivitet har drukket alkohol. I Kristiansand (2007/2008) hadde 54 % av elevene som var med i en organisert aktivitet, drukket alkohol, mens 63 % av elevene som ikke var medlem av kor, klubb eller lignende, hadde drukket alkohol.

13


Vi ser altså at det er mer bruk av alkohol blant de som ikke er medlem av kor, klubb, idrettslag eller lignende. Samme trend i småkommunene som i Mandal og Kristiansand.

Enkelte fritidsaktiviteter og alkoholvane: Fritidsaktivitet: Lagspill som håndball, fotball ol. Spiller musikkinstrument Kristent foreningsliv Dyr Friluftsliv

Drukket en gang 15 % 12 % 6% 21 % 14 %

Drukket flere ganger 30 % 18 % 8% 18 % 25 %

Ikke drukket 56 % 71 % 86 % 61 % 61 %

Antall svar 54 34 37 38 28

Av de som driver med lagspill som håndball, fotball, basket og annet, er det 44 % som har drukket alkohol. 10. klassingene som deltar i kristent foreningsliv på fritiden, drikker minst alkohol, 14 % av dem har drukket alkohol. Av hensyn til undersøkelsens anonymitet, har vi ikke tatt med kobling til flere aktiviteter, da færre av elevene driver med disse.

Medlem av kor, klubb, idrettslag eller lignende og røykevane

Røyker daglig Har sluttet 3 % Røyker av og til 2% 7%

Røyker ikke 88 %

Ikke medlem av kor, klubb, idrettslag eller lignende og røyking

14


Røyker daglig 10 %

Røyker av og til 16 %

Røyker ikke 74 %

Vi ser at 10 % av elevene som deltar i organisert aktivitet røyker daglig eller av og til, mens 26 % av de som ikke er det, røyker. I Kristiansand (2007/2008) røyker 13 % av dem som er organiserte, mens 24 % av de uorganiserte røyker. Vi ser altså at færre av dem som deltar i organisert aktivitet, bruker alkohol og røyker. Det å være med i organiserte aktiviteter kan for noen være forebyggende ift. tidlig alkoholdebut og røyking.

Røyk og snus Har sluttet; 2 % I Røyker daglig; 5 % I Røyker av og til; 9 %

Røyker ikke; 84 %

5 % av alle elevene røyker daglig, og 9 % røyker av og til. 2 % har sluttet. 84 % av alle 10. klassingene har aldri røykt. I Mandal oppgir 5 % av elevene at de røyker daglig og 10 % røyker av og til. 2 % har sluttet. I Kristiansand røyker også 5 % daglig, 11 % røyker av og til, 4 % har sluttet og 80 % røyker ikke. 15


Antall elever som røyker: Kommune: Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Andel elever som røyker:

Av Daglig og til 2 1 1 4 6

5 3 2 12

Aldri 15 25 33 19 17 109

Har sluttet

1 1 2

Totalt 17 25 40 24 23 129

Daglig 0% 0% 3% 4% 17 % 5%

Av og til Aldri 12 % 88 % 0 % 100 % 13 % 83 % 13 % 79 % 9% 74 % 9% 84 %

Har sluttet 0% 0% 3% 4% 0% 2%

N:129 I Hægebostad er det ingen elever som røyker eller bruker snus, mens i Åseral røyker 17 % daglig og 9 % av og til. Flest antall elever røyker daglig i Åseral. Det ble gjennomført en rusundersøkelse på ungdomsskolen i Åseral høsten 2008, blant alle klassetrinn. I fjor oppgav 2 elever i 9. klasse og 2 elever i 10. klasse at de hadde røykt 1-3 ganger, men ikke røykte daglig. Vi ser at flere røyker i årets 10. klasse enn i fjor, og 4 av de 6 som røyker i årets undersøkelse har begynt å røyke etter undersøkelsen høsten 2008 (forutsatt at ungdommene har svart ærlig på undersøkelsen).

Antall elever som bruker snus: Kommune: Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Daglig 1 4 3 8

Av og til

5 2 1 8

Aldri 16 25 31 21 17 110

Har sluttet

1 1

Totalt 17 25 40 24 21 127

Ikke svart

2

N:127 Andel elever som bruker snus: Kommune: Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Daglig 6% 0% 10 % 0% 13 % 6%

Av og til 0% 0% 13 % 8% 4% 6%

Aldri 94 % 100 % 77 % 88 % 74 % 85 %

Har sluttet 0% 0% 0% 4% 0% 1%

Ikke svart

9% 2%

N:127 85 % av elevene har aldri brukt snus. 6 % av elevene bruker snus daglig og 6 % av og til. I Kristiansand brukte 8 % snus daglig og 12 % av og til. Noen færre bruker snus i Mandal; hhv. 2 % brukte snus daglig og 8 % av og til.

16


I Marnardal er det flest som bruker snus; 23 % bruker snus av og til eller daglig, mens 16 % av marnardølene røyker. I Hægebostad er det ingen som bruker snus, og i Audnedal er det 1 som bruker snus.

Kobling mellom røyking og snusbruk: Røyker: Røyker daglig Røyker av og til Røyker ikke Har sluttet Totalt

Snuser daglig 2 4 1 1 8

Snuser av og til 1 3 4 8

Aldri brukt snus 3 4 102 1 110

Totalt 6 11 107 2 126

N:126 Av de 16 elevene som bruker snus daglig eller av og til, røyker 10 av dem daglig eller av og til, og 1 av de har sluttet å røyke. 5 av dem har ikke røykt. Altså 2/3 av dem som bruker snus, røyker i tillegg. Eller også 2 av 3 som røyker, bruker også snus.

Kjønn og røyk Kjønn Jente

Gutt

Hyppighet Daglig Av og til Røyker ikke Har sluttet Daglig Av og til Røyker ikke

Totalt Røyker 9% 18 % 9% 79 % 4% 1% 10 % 11 % 89 %

Flere jenter enn gutter røyker daglig. 18 % av jentene røyker daglig eller av og til, mens 11 % av guttene røyker. I Kristiansand var det like stor andel jenter og gutter som røykte, dvs 16 %.

Debutalder for røyking blant 10. klasse Debutalder for røyking er 12,3 år for elever som røyker på 10. trinn.

Kjønn og snus Kjønn Jente

Gutt

Hyppighet Daglig Av og til Bruker ikke snus Har sluttet Daglig Av og til Bruker ikke snus

Totalt Bruker snus 6% 11 % 17 % 81 % 2% 7% 3% 10 % 90 %

Flere jenter enn gutter bruker snus. 17 % av jentene bruker snus, mens 10 % av guttene gjør det. I Kristiansand og Mandal er det flest gutter som bruker snus.

17


Lov av foreldre til å røyke og bruke snus? Lov av foreldre til å røyke eller snuse? Ja Nei Vet ikke

Antall elever 6 91 28

Andel elever 5% 73 % 22 %

22 % av elevene oppgir at de ikke vet om de får lov til å røyke eller snuse. 6 elever, eller 5 % svarte at de får lov til å røyke og/eller bruke snus av foreldrene. 73 % får ikke lov. 4 elever har ikke svart på spørsmålet.

N:125 Lov å røyke/snuse av foreldre og røykevane

Har sluttet; 17 %

Røyker ikke; 17 %

Røyker daglig; 50 %

Røyker av og til; 17 %

Av de 6 elevene som får lov å røyke, røyker 3 eller 50 % av dem daglig, 1 av dem av og til, 1 av dem har sluttet og 1 røyker ikke. Altså 5 av 6 som får lov å røyke, røyker eller har røkt.

Vet ikke om de får lov å røyke/snuse og røykevane

Har sluttet; 4 % Røyker daglig; 4 % Røyker av og til; 18 %

Røyker ikke; 75 %

Av dem som ikke vet om de får lov til å røyke eller snuse, røyker 22 % av og til eller daglig. 75 % av dem røyker ikke.

18


Ikke lov å røyke/snuse av foreldre og røykevane

Røyker daglig; 2 % Røyker av og til; 7 %

Røyker ikke; 91 %

Størst andel av dem som vet de ikke får lov å røyke, røyker ikke. Hele 91 % røyker ikke i denne gruppen. Hva sier foreldrene til 10. klasse om det? Får din sønn/datter lov av deg å røyke og snuse? Ja Ja, når de blir 16 år Ja, når de blir 18 år Nei

Antall 2 1 11 117

N:131 128 av 131 foreldre til10. klasse gir ikke sin sønn/datter tillatelse til å røyke eller snuse. 2 foreldre oppgir selv at deres sønn/datter i 10. klasse får lov å røyke og snuse. 1 forelder gir sin sønn/datter lov å røyke og snuse når de fyller 16 år. Røyker din sønn/datter? Får din sønn/datter lov av deg å røyke og snuse? Ja Ja, når de blir 16 år Ja, når de blir 18 år Nei Totalt

Ja, daglig

Han/hun har sluttet

1 1 1

1

Nei 2 1 10 116 129

Totalt 2 1 11 117 131

I følge foreldrene selv, røyker ikke de 2 elevene som får lov. Av de 131 foreldrene til 10. klasse som deltok i undersøkelsen, er det bare 1 forelder som vet at sønnen/datteren røyker, og 1 oppgir at sønnen/datteren har sluttet å røyke.

19


Bruker din sønn/datter snus? Får din sønn/datter lov Han/hun av deg å røyke og Av og har snuse? til sluttet Nei Totalt Ja 1 1 2 Ja, når de blir 16 år 1 1 Ja, når de blir 18 år 11 11 Nei 2 115 117 Totalt 2 1 128 131

1 av dem som får lov å snuse, har brukt snus men har sluttet, ifølge foreldrene.

Kobling mellom røyking og alkoholbruk Har du drukket alkohol noen gang? Ja, en gang Flere ganger Nei, ikke drukket alkohol Totalt

Røyker daglig

Røyker av Røyker Har og til ikke sluttet Totalt 1 2 14 1 5 10 18 1

6

12

77 109

2

18 34 77 129

(NB: Du må ha drukket så mye som èn alkoholenhet ved en drikkeanledning for å svare ja på at du har drukket alkohol. En alkoholenhet er = en liten pils, en rusbrus, et glass vin eller en liten drink)

Vi ser at alle de som røyker, har drukket alkohol en eller flere ganger. De som ikke har drukket alkohol, røyker heller ikke.

Alkohol Definisjon på alkoholenhet, brukt i undersøkelsen er som følger: ”Du må ha drukket så mye som èn alkoholenhet ved en drikkeanledning for å svare ja på at du har drukket alkohol. En alkoholenhet er = en liten pils, en rusbrus, et glass vin eller en liten drink.” De følgende tabellene bygger på tiendeklassingenes egne svar. Drukket alkohol (minst en alkoholenhet) Ja, en gang Ja, flere ganger Nei, ikke drukket alkohol N: 129

Antall svar 18 34 77

Andel av elevene 14 % 26 % 60 %

Vi ser at 60 % av elevene oppgir at de ikke har drukket alkohol, mens 14 % har drukket alkohol en gang og 26 % flere ganger.

20


Drukket alkohol, andel av elevene i undersøkelsen:

Ja, men bare en gang 14 %

Nei, har ikke drukket alkohol 60 %

Ja, flere ganger 26 %

De fem kommunene skiller seg ikke mye fra Mandals 10. klassinger i forhold til alkoholbruk. I Mandal oppgav 31 % at de hadde drukket alkohol flere ganger og 9 % en gang, mens også her oppgav 60 % at de ikke har drukket alkohol. I Kristiansand er det flere som drikker alkohol. 42 % har drukket alkohol flere ganger, 15 % en gang, mens 43 % ikke har drukket alkohol. Landsgjennomsnitt for 15-16 åringer som har drukket alkohol er 64 % (Sirus undersøkelse 2007). Vi skal så se på forskjellene i kommunene ang. alkoholbruk.

Ulik bruk av alkohol i de 5 kommunene Andel av elevene: Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Drukket alkohol en gang 18 % 15 % 33 % 4% 14 %

Drukket alkohol flere ganger 29 % 4% 38 % 25 % 30 % 26 %

Ikke drukket alkohol 53 % 96 % 48 % 42 % 65 % 60 %

Drukket alkohol flere ganger 5 1 15 6 7 34

Ikke drukket alkohol 9 24 19 10 15 77

Antall elever: Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Drukket alkohol en gang 3 6 8 1 18

Totalt 17 25 40 24 23 129

21


I Hægebostad oppgir kun 1 elev eller 4 % å ha drukket alkohol, 96 % oppgir å ikke ha drukket alkohol. Hægebostad og Audnedal har felles ungdomsskole på Byremo. Av audnedølene i samme klasse oppgir 47 % at de har drukket minst en alkoholenhet en eller flere ganger. I Sirdal oppgir 58 % at de har drukket alkohol. I Marnardal har 52 % og i Åseral 34 % drukket alkohol en eller flere ganger. Som nevnt over ble det gjennomført en rusundersøkelse for 8.-10. klasse skoleåret 2008-2009 i Åseral. Da oppgav 7 elever at de hadde smakt alkohol og 5 elever at de hadde drukket alkohol flere ganger. Av disse 5 gikk 1 av dem i 8. klasse, 2 i 9. klasse og 2 elever i 10. klasse. Skoleåret 2009-2010 er det 8 elever som har drukket alkohol. Det ble ikke spesifisert hvilket klassetrinn de 7 elevene som hadde smakt alkohol, og i spørreskjema var det heller ikke brukt samme definisjon i forhold til en alkoholenhet som er brukt i årets undersøkelse. Derfor kan spørsmålene om alkohol ikke sammenlignes direkte, men vi likevel at flere oppgir i år at de har drukket alkohol flere ganger, derfor er det en økning i hyppighet elevene i 10. klasse i Åseral har drukket alkohol. Flere elever i 10. klasse har drukket alkohol flere ganger i skoleåret 2009-2010 enn 2008-2009.

Hægebostad

.

Drukket alkohol flere ganger 4%

Ikke drukket alkohol 96 %

Færrest 10. klassinger i Hægebostad har drukket alkohol. Størst andel av 10. klassingene i Sirdal har drukket alkohol.

22


Sirdal .

Drukket alkohol en gang Har ikke drukket alkohol 42 %

33 %

Drukket alkohol flere ganger 25 %

Kjønn og alkohol Kjønn

Jenter

Gutter

Drukket alkohol noen gang? Ja, en gang Flere ganger Nei Ja, en gang Flere ganger Nei

Totalt 7 20 29 56 11 14 48 73

Prosent av Drukket gruppe alkohol 12 % 36 % 48 % 52 % 15 % 19 % 66 %

34 %

N:129 Flere jenter enn gutter drikker alkohol. Nesten halvparten av jentene har drukket en eller flere ganger, mens 1 av 3 gutter har drukket alkohol en eller flere ganger. I Mandal er også tendensen at flest jenter har drukket alkohol flest ganger. I Kristiansand er det tilnærmet likt mellom jentene og guttenes alkoholvaner, mens på landsbasis er det flere gutter enn jenter som drikker alkohol (SIRUS undersøkelse 2007).

23


Debutalder for alkohol for 10. klassinger Debutalder 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år

Antall elever 1 1 3 8 22 11 1

Debutalder for alkohol er 13,8 år for elevene i 10. klasse som har drukket alkohol. Debutalder er lik for gutter og jenter. I Mandal er tilsvarende debutalder 13,4 år og i Kristiansand 13,7 år for dem som har drukket alkohol i 10. klasse.

N: 47

Hvor drakk elevene alkohol første gang? Sted: Antall Hjemme hos en i vennekretsen 21 I byen 6 På skolen 4 Hjemme 4 Andre steder 14

N:49 Flest elever oppgir å ha drukket alkohol første gang hjemme hos en i vennekretsen. I Åseral har 4 elever drukket på skolen første gang de drakk alkohol. Det kan også være de mener i tilknytning til fritidsklubb, som var lokalisert ved skolen tidligere. Av de som drakk alkohol første gang andre steder, oppgir mange hyttetur og ferier.

Hyppighet drikker alkohol Hvor ofte drikker du alkohol? Flere ganger i uka 1 gang i uka 1-2 ganger i måneden 3-4 ganger i året Har drukket alkohol en gang Ikke svart på hyppighet Ikke drukket alkohol

Antall Prosent elever av alle 3 2% 5 4% 11 9% 19 15 % 12 9% 2 2% 77 60 %

60 % av elevene på 10. trinn har ikke drukket alkohol.

N: 127 6 % av 10. klassingene drikker alkohol en gang i uka eller oftere. I Mandal drikker 5 % av alle elevene en eller flere ganger i uka (6 elever) og i Kristiansand 7 %. På dette spørsmålet svarte 12 elever eller 9 % at de har drukket alkohol en gang. På spørsmål nr. 19 om de har drukket alkohol noen gang svarte 18 elever eller 14 % at de hadde drukket 24


alkohol en gang. 50 av de 52 elevene som svarte på spørsmål nr. 19 at de hadde drukket en eller flere ganger har svart på spørsmål nr. 22. De 2 elevene kan ha latt være å svare på oppfølgingsspørsmål da de bare hadde drukket alkohol en gang. Likevel har noen overdrevet eller underdrevet hyppighet for alkoholdrikking, ubevisst eller bevisst på et av spørsmålene.

20

Hvor ofte drikker du alkohol?

18 16 14 12 10

19

8 6

12

11

4 5

2

3

0

Flere ganger i uka

1 gang i uka

1-2 ganger i måneden

3-4 ganger i året

Har drukket alkohol en gang

Antall elever og hyppighet de drikker alkohol.

Hyppighet/kjønn Kjønn Jenter

Gutter

Hvor ofte drikker du alkohol? Flere ganger i uka 1 gang i uka 1-2 ganger i måneden 3-4 ganger i året Har drukket alkohol en gang Flere ganger i uka 1 gang i uka 1-2 ganger i måneden 3-4 ganger i året Har drukket alkohol en gang

Totalt 8% 8% 23 % 42 % 19 % 4% 13 % 21 % 33 % 29 %

16 % av jentene og 17 % av guttene som drikker alkohol, drikker 1 eller flere ganger i uka.

Type alkohol Jenter Øl Vin Rusbrus Sprit

13 3 15 12

Gutter Totalt 17 30 3 6 11 26 10 22

Flere gutter enn jenter drikker øl, flere jenter enn gutter drikker rusbrus og sprit. Få drikker vin.

25


18

17

16

14

15

13 12

12

11 10

10 Jenter 8

Gutter

6

4

3

3

2

0

Øl

Vin

Rusbrus

Sprit

Jenter - .

13

3

15

12

Gutter - .

17

3

11

10

Antall alkoholenheter ved hver drikkeanledning Gjennomsnittlig antall alkoholenheter ut fra drikkehyppighet: Gj.snitt antall alkoholenheter

Antall svart:

Flere ganger i uka: 1 gang i uka: 1-2 ganger i måneden: 3-4 ganger i året: Drukket alkohol 1 gang:

4,3 8 8,4 3,9 1

3 (av 3) 3 (av 5) 10 (av 11) 17 (av 19) 2 (av 12)

Total

5,5

35 (av 50)

Drikkehyppighet:

Definisjon alkoholenhet, brukt i undersøkelsen: ”Du må ha drukket så mye som èn alkoholenhet ved en drikkeanledning for å svare ja på at du har drukket alkohol. En alkoholenhet er = en liten pils, en rusbrus, et glass vin eller en liten drink.”

Gjennomsnittlig mengde alkohol for hver drikkeanledning er 5,5 alkoholenheter.

Drukket HB? Har du drukket hjemmebrent sprit (HB) noen gang? Ja Nei

Totalt 19 32

37 % 67 %

N:51

26


Drukket hjemmebrent sprit (HB)? Ja Nei

Audnedal Marnardal Sirdal Åseral 25 % 45 % 7 % 75 % 75 % 55 % 93 % 25 %

37 % av elevene som har drukket alkohol, har drukket hjemmebrent. De fleste av dem som har drukket HB bor i Marnardal og Åseral.

Føler seg vanligvis beruset etter å ha drukket alkohol? Ja Nei

Cirka halvparten av de som drikker alkohol føler seg vanligvis beruset etter å ha drukket alkohol.

25 23

N:48 Følelse av beruselse etter å ha drukket alkohol / drikkehyppighet 100 % 91 %

90 %

90 % 80 % 80 %

70 %

67 %

60 %

56 %

Føler du deg vanligvis beruset etter å ha drukket alkohol? Ja

50 %

44 %

Nei

40 % 33 % 30 % 20 % 20 % 10 %

9%

10 %

0% Flere ganger i uka

1 gang i uka

1-2 ganger i måneden

3-4 ganger i året

Har drukket alkohol en gang

Flere av dem som drikker alkohol 1-2 ganger i måneden eller oftere føler seg vanligvis beruset etter å ha drukket alkohol enn de som drikker 3-4 ganger i året.

Hvem elevene drikker sammen med? Med venner Med andre voksne Med foreldre/foresatte Med søsken Alene

46 4 3 3 1

Her kunne elevene krysse av for flere alternativer. De fleste drikker sammen med venner. 3 elever oppgir å ha drukket alkohol sammen med foreldre, 2 av dem som har drukket med foreldrene har også drukket alkohol sammen med 27


andre voksne, og 2 til har drukket alkohol med andre voksne. Altså har 5 elever drukket alkohol med foreldre og/eller andre voksne.

Vet foreldrene at de drikker alkohol? Ja Nei Vet ikke

16 16 16

1 av 3 elever tror at foreldrene vet om at de har drukket alkohol. 1 av 3 vet ikke om foreldrene vet, og siste tredelen tror at foreldrene ikke vet om at de har drukket alkohol.

N:48 Er foreldrene enige? Foreldrene ble spurt i foreldreundersøkelsen om de visste om deres sønn/datter drakk alkohol. ”Drikker din sønn/datter alkohol?” Foreldre til 10. klasse: Antall Bare 6 av foreldrene til 10. klasse som er med i Ja 6 undersøkelsen oppgir at de vet om at deres sønn/datter Nei 115 drikker alkohol. 9 av foreldrene vet ikke, og 115 foreldre Vet ikke 9 tror at deres sønn/datter ikke drikker alkohol. Svarprosenten på 52 % bør her understrekes, kanskje vet en større andel av foreldrene som ikke har besvart undersøkelsen om at deres sønn/datter drikker alkohol. N:130

Lov av foresatte å drikke alkohol? ”Får du lov av dine foresatte å drikke alkohol?” Antall elever Ja 6 Nei 91 Vet ikke, aldri snakket om det hjemme 30

Andel av elevene 5% 72 % 24 %

N:127 (2 elever har ikke svart) Få elever får lov å drikke alkohol, men i 1 av 4 hjem med årets 10. klassinger, har det aldri vært snakket om alkohol, ifølge elevene selv. I fjorårets undersøkelse i Åseral oppgav 21 % av elevene i 8.-10. klasse at det aldri hadde vært snakket om alkohol i hjemmet. Foreldrene ble også spurt om de hadde snakket med sin sønn/datter om alkohol. ”Har du/dere pratet om alkohol med din sønn/datter?” Ja Nei Ikke ennå

Antall 116 9 6

Andel av foreldre 89 % 7% 5%

N:131 Av elevene oppgir 24 % at det aldri har blitt snakket om alkohol i hjemmet, 12 % av foreldrene oppgir at de ikke har snakket om alkohol. Det kan være at en større andel av 28


foreldre som ikke deltar i undersøkelsen er dem som ikke har snakket om alkohol med barna, men undersøkelsen tar utgangspunkt i dem som har svart.

Hva sier foreldrene til 10. klasse om regler for barnas alkoholbruk?

At de overhodet ikke bør bruke alkohol At de ikke får lov å bruke alkohol før de har fylt 18 år At de ikke får lov å bruke alkohol før de er 16 år At det kommer an på hvordan de oppfører seg når de bruker alkohol

Andel av Antall foreldre 40 31 % 87 66 % 3 2% 1

1%

N:131 97 % av foreldrene til 10. klasse mener at barna ikke skal få lov å bruke alkohol overhodet, eller før de er 18 år. 2 % mener barna skal få lov å drikke alkohol når de er 16 år, og 1 % mener at det kommer an på hvordan barna oppfører seg når de bruker alkohol. Noe flere 10. klassinger oppgir at de får lov å drikke alkohol enn foreldrene selv oppgir.

Hvor mange av 10. klassingene drikker alkohol av de som får lov og ikke? Får du lov av dine foresatte å drikke alkohol? Ja Nei Vet ikke, aldri snakket om det hjemme Totalt

Drukket alkohol en gang 0% 8%

Drukket alkohol flere ganger 83 % 27 %

Ikke drukket alkohol 17 % 65 %

33 % 13 %

13 % 27 %

53 % 60 %

83 % av elevene som får lov å drikke av foreldrene har drukket alkohol flere ganger. Vi så over at det var 6 elever som fikk lov å drikke alkohol, ifølge 10. klassingene selv. Av de som ikke vet om de får lov å drikke alkohol, har 46 % drukket alkohol. Av de som ikke får lov å drikke har 35 % drukket alkohol. Minst drikking blant elevene som ikke får lov av foreldrene å drikke alkohol.

29


Alkoholvaner blant de som f책r lov 책 drikke:

Nei, ikke drukket alkohol; 17 %

Ja, flere ganger; 83 %

Alkoholvaner blant de som ikke vet om de f책r lov 책 drikke:

Ja, en gang; 33 %

Nei, ikke drukket alkohol; 53 %

Ja, flere ganger; 13 %

30


Alkoholvaner blant de som ikke får lov å drikke:

Ja, en gang; 8 %

Ja, flere ganger; 27 %

Nei, ikke drukket alkohol; 65 %

Størst gruppe som ikke har drukket alkohol av 10. klassingene blant de som ikke får lov av foreldrene å drikke alkohol.

Hvordan 10. klassingene får tak i alkohol Får av venner Får andre til å kjøpe for meg Kjøper selv i butikk Tar hjemme Får av foreldre/foresatte Får av søsken Lager selv Stjeler i butikk

30

De fleste ungdommene får enten alkohol av venner eller de

18 får andre til å kjøpe for seg. 3 elever oppgir å få alkohol av 4 foreldre. Disse 3 elevene oppgir å ha drukket alkohol kun 4 en gang, og bare drukket 1 alkoholenhet. 3 3 2 1 Her kunne elevene krysse av for flere alternativer.

Årsaker til hvorfor 10. klassingene bruker alkohol For det sosiale 28 Spennende 12 Annet 12 For å feire noe 11 Fordi andre gjør det 6 Bli sosial og utadvendt 5 Virkelighetsflukt 2 Elevene kunne her sette flere kryss.

Flest oppgir at de drikker alkohol ”for det sosiale”. En del oppgir også at de drikker fordi det er spennende, for å feire noe og annet. Annet som elevene oppgir, er moro, gøy, more seg med venner, smaker godt, koselig. 2 elever oppgir å drikke for å oppnå virkelighetsflukt.

31


Opplevd drikkepress? ”Har du opplevd press fra andre om at du må drikke alkohol?” Jenter Gutter Totalt

Ja 6 4 10

Litt kanskje 11 13 24

Nei 38 55 93

Totalt 55 72 127

31 % av jentene og 24 % av guttene har opplevd drikkepress på en eller annen måte.

Ulikt drikkepress i kommunene? Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Litt Ja kanskje Nei 12 % 24 % 65 % 0% 12 % 88 % 8% 28 % 65 % 4% 4% 92 % 19 % 24 % 57 % 8% 19 % 73 %

Størst andel av elever i 10. klassene i Åseral, Audnedal og Marnardal oppgir at de har opplevd drikkepress.

Kobling mellom alkoholvane og opplevd drikkepress Drukket alkohol: Ja, en gang Ja, flere ganger Nei, har ikke drukket alkohol

Litt Ja kanskje 20 % 17 % 50 % 25 % 30 %

58 %

Nei Totalt 13 % 14 % 25 % 26 % 62 %

60 %

Flest andel av de som har drukket alkohol flere ganger, oppgir å ha opplevd drikkepress, hele 75 % av dem har opplevd litt eller mer drikkepress.

32


70 % 62 % 58 %

60 %

50 % 50 %

Har du opplevd press fra andre om at du må drikke alkohol? 40 % Ja 30 % 30 % 25 %

Litt kanskje Nei

25 %

20 % 20 %

17 % 13 %

10 %

0%

Drukket alkohol en gang

Drukket alkohol flere ganger

Nei, har ikke drukket alkohol

Skadevirkninger for foster ved bruk av rusmidler under graviditet Vi spurte elevene hva de tror har mest skadevirkninger i forhold til foster ved graviditet. Elevene svarte ulikt; Alkohol Andre narkotiske stoffer Røyk Cannabis

Antall Andel av elever elvene 47 38 % 31 25 % 25 20 % 20 16 %

N: 123 38 % av de som har svart på spørsmål om hva som er mest skadelig for foster under graviditet, mener det er alkohol. 25 % tror andre narkotiske stoffer er mest skadelig, 20 % tror røyk og 16 % cannabis. Alkohol er det rusmiddelet som kan gi mest skadevirkninger på et foster under graviditet. Sosial- og helsedirektoratet utgav i 2005 en rapport om alkohol og graviditet. De konkluderer med følgende: • Det finnes ingen sikker grense for alkoholinntak i svangerskapet. • Selv små mengder alkohol kan ha en langvarig negativ innflytelse på atferd og kognitiv utvikling hos barnet. • Problemene varer livet ut. Ekspertene i rapporten anbefaler derfor totalavhold gjennom svangerskapet og mens en prøver å bli gravid.

33


Andre rusmidler Ungdommene ble også spurt om de har prøvd andre rusmidler enn alkohol. Prøvd andre rusmidler? Nei Cannabis Sniffing Ecstasy Amfetamin Andre piller for å få rus Andre narkotiske stoffer:

Antall 124 3 3 2 2 4 1

Kommune Sirdal Hægebostad Audnedal Marnardal

Åseral

Prøvd andre rusmidler? Nei Nei Nei Andre narkotiske stoffer: Nei Andre piller for å få rus Nei Cannabis Sniffing Ecstasy Amfetamin Andre piller for å få rus

Antall 24 25 17 1 39 1 19 3 3 2 2 3

Elevene kunne krysse av for flere rusmidler

124 av 129 elever har ikke prøvd andre rusmidler, dvs 96 %. 5 elever har prøvd andre rusmidler. 1 elev i Audnedal og 1 elev i Marnardal og 3 elever i Åseral har prøvd andre rusmidler. 2 av de 5 elevene har prøvd alle nevnte rusmidler. Av de 3 elevene som oppgir å ha prøvd cannabis, svarer 2 av dem på oppfølgingsspørsmål. En av dem har brukt cannabis mellom 2 og 5 ganger, og den andre mellom 5 og 20 ganger. Den ene av dem oppgir å bruke cannabis 1 gang i uka og den andre 1-2 ganger i måneden.

Kobling mellom alkoholvane og bruk av andre rusmidler Har du drukket alkohol noen gang? Ja, en gang

Ja, flere ganger

Nei, ikke drukket alkohol

Prøvd andre Antall rusmidler? elever Nei 17 Cannabis Sniffing Ecstasy Amfetamin Andre piller for å få rus 1 Andre narkotiske stoffer: 1 Nei 30 Cannabis 3 Sniffing 3 Ecstasy 2 Amfetamin 2 Andre piller for å få rus 3 Andre narkotiske stoffer: Nei 77 Cannabis Sniffing Ecstasy Amfetamin Andre piller for å få rus Andre narkotiske stoffer:

Alle de elevene som har prøvd andre rusmidler, har drukket alkohol.

Ingen av elevene som ikke har drukket alkohol har prøvd andre rusmidler.

34


Synes elevene at de har lært nok på skolen om rusmidler? Ungdommene ble spurt om de syntes de hadde lært nok om røyk, snus, alkohol og andre rusmidler og skadevirkninger av disse. Kommune Audnedal

Lært nok på skolen om rusmidler? JA Nei, ønsker å vite mer om røyk og snus Nei, ønsker å vite mer om alkohol Nei, ønsker å vite mer om andre rusmidler Hægebostad JA Nei, ønsker å vite mer om røyk og snus Nei, ønsker å vite mer om alkohol Nei, ønsker å vite mer om andre rusmidler Marnardal JA Nei, ønsker å vite mer om røyk og snus Nei, ønsker å vite mer om alkohol Nei, ønsker å vite mer om andre rusmidler Sirdal JA Nei, ønsker å vite mer om røyk og snus Nei, ønsker å vite mer om alkohol Nei, ønsker å vite mer om andre rusmidler Åseral JA Nei, ønsker å vite mer om røyk og snus Nei, ønsker å vite mer om alkohol Nei, ønsker å vite mer om andre rusmidler Lært nok Ønsker å vite mer om røyk og snus Ønsker å vite mer om alkohol Ønsker å vite mer om andre rusmidler Elevene kunne krysse på flere alternativer.

Totalt 14 2 2 3 23 2 1 1 27 7 5 8 17 2 4 4 16 4 4 5 97 17 16 21

75 % av alle elevene mener de har lært nok på skolen om røyk, snus, alkohol og andre rusmidler, 1 av 4 ønsker å vite mer om en eller flere av rusmidlene. Flest elever i Marnardal, Sirdal og Åseral kommune etterspør mer informasjon om røyk, snus, alkohol og andre rusmidler og skadevirkninger av disse.

35


Foreldrenes bruk av alkohol Ifølge 10. klasse og foreldrene selv Både ungdomsundersøkelsen og foreldreundersøkelsen tar for seg foreldres alkoholvaner. I dette kapittel vil vi se hva elevene i 10. klasse og deres foreldre har svart, og sammenligne disse. Her er det altså bare resultater fra foreldre til 10. klasse som er med.

”Hender det at den/de voksne du bor sammen med drikker alkohol?” Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Antall: Andel: Antall: Andel: Ja Ja Nei Nei 7 41 % 10 59 % 3 12 % 22 88 % 22 55 % 18 45 % 14 58 % 10 42 % 10 43 % 13 57 % 56 43 % 73 57 %

Totalt tror 56 av elevene eller 43 % at foreldrene drikker alkohol, mens 73 elever eller 57 % tror foreldrene ikke drikker alkohol.

N:129 ”Omtrent hvor ofte har du drukket alkohol det siste året?” (Her; drukket alkohol eller ikke siste år) Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Antall: Andel: Antall: Andel: Ja Ja Nei Nei 8 73 % 3 27 % 5 16 % 27 84 % 33 83 % 7 17 % 19 79 % 5 21 % 20 83 % 4 17 % 85 65 % 46 35 %

Totalt 85 foreldre eller 65 % av foreldrene har drukket alkohol det siste året.

N: 131 Det kommer altså frem at 43 % av elevene tror at foreldrene drikker alkohol, mens 57 % mener deres foreldre ikke drikker alkohol. Det er her store forskjeller mellom kommunene. Gjennomsnittet skiller seg også fra både Mandal og Kristiansand kommune. I Kristiansand oppgir 82 % av elevene at foreldrene drikker alkohol (Risk: rusvaner blant ungdom skoleåret 2007-2008), mens i Mandal er tallet 75 % (Ungdomsundersøkelsen i Mandal, 2009-2010). På landsbasis regner en med at i overkant av 80 % av den voksne befolkning drikker alkohol. Hægebostad Hægebostad kommune skiller seg mest ut der kun 12 % (3 elever) oppgir at foreldrene drikker alkohol, mens hele 88 % av foreldrene ikke drikker alkohol i følge elevene selv. Av foreldrene til 10. klasse i Hægebostad oppgir 84 % at de ikke drikker alkohol, mens 16 % har drukket alkohol sjeldnere enn 1 gang pr. måned siste året. Elevene i Hægebostad oppgir nesten det samme som foreldrene selv. Åseral 43 % av elevene i 10. klasse i Åseral tror at deres foreldre drikker alkohol. 83 % av foreldrene selv oppgir at de drikker alkohol fra sjeldnere enn 1 gang i måneden til 1-3 ganger i uken. Størst sprik mellom elevenes og foreldrenes svar fant vi i Åseral.

36


Audnedal I Audnedal kommune oppgir 41 % av elevene at foreldrene drikker alkohol. 73 % av foreldrene selv oppgir at de drikker alkohol, av disse drikker 64 % sjeldnere enn 1 gang pr. mnd mens 9 % oppgir ü drikke 1-3 ganger pr. müned. Marnardal Av Marnardals 10. klasse-elever tror 55 % at foreldrene deres drikker alkohol. Av foreldrene som har svart pü undersøkelsen, oppgir 83 % at de drikker alkohol. Sirdal 58 % av 10. klassingene i Sirdal tror at foreldrene deres drikker alkohol. 79 % av foreldrene oppgir selv at de drikker alkohol. 21 % av foreldrene oppgir at de ikke har drukket alkohol siste üret. Vi ser altsü at flere foreldre drikker alkohol enn elevene vet om. Det kan jo vÌre at større andel av foreldrene som ikke har deltatt i undersøkelsen heller ikke drikker alkohol, men resultatene er basert pü de 52 % av foreldrene som deltok.

Elevenes alkoholvaner knyttet mot foreldres alkoholvalg Elevers alkoholvalg nĂĽr deres foreldre drikker alkohol:

Drukket alkohol en gang; 23 % Aldri drukket alkohol; 34 %

Drukket alkohol flere ganger; 43 %

37


Elevers alkoholvalg når deres foreldre ikke drikker alkohol:

Drukket alkohol en gang; 7 % Drukket alkohol flere ganger; 14 %

Aldri drukket alkohol; 79 %

Vi ser at foreldres alkoholvaner påvirker elevenes alkoholvalg. Det er minst alkoholbruk blant elever der foreldrene ikke bruker alkohol. 66 % av elevene som tror deres foreldre drikker alkohol, har selv drukket alkohol, mens bare 21 % av elevene som tror deres foreldre ikke drikker alkohol, har selv drukket. En rapport fra Sirus; Majoritet og minoritet – Alkoholbruk blant ungdom utenfor storbyen (2007) viste også en klar sammenheng mellom foreldrenes holdninger og alkoholbruk og ungdommenes drikkemønster. Jo høyere foreldrenes alkoholbruk var og jo mer liberale holdninger de hadde, desto mer drakk ungdommene.

38


Ungdommer født i 1991 og 1992 Denne gruppen hadde en svarprosent på 36, og resultatene er dermed relativt lite representative. Det tas derfor en kortere oppsummering med her for denne gruppen. Ha i bakhodet når du leser denne delen at bare ca 1 av 3 ungdommer født i 1991 og 1992 svarte på undersøkelsen

Utvalg og representativitet Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral

Jenter 13 12 18 5 4

Gutter 5 6 4 5 7

Totalt 18 18 22 10 11

52

1 28

1 80

(ikke svart hvilken kommune)

Totalt

80 ungdommer født i 1991 og 1992 svarte på undersøkelsen. Det ble sendt ut spørreskjema til 223 ungdommer i denne aldersgruppen, det vil si en svarprosent på 36 %. Jentene har vært noe flinkere enn guttene til å svare.

Framtidstro og fritidsaktiviteter ”Tror du at du vil få en jobb du vil trives med?” Kjønn Jenter Gutter Totalt

Ja 96 % 100 % 97 %

Nei 4% 0% 3%

97 % av ungdommene som har svart, har tro på at de vil få en jobb de vil trives med.

”Er du medlem i kor, klubb, idrettslag eller lignende?” Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral (tom) Totalt

Deltar i Deltar ikke i organisert organisert fritidsaktivitet fritidsaktivitet 61 % 39 % 72 % 28 % 59 % 41 % 30 % 70 % 73 % 27 % 0% 100 % 60 % 40 %

60 % av ungdommene i denne aldersgruppen deltar i organisert fritidsaktivitet. Flest deltar i organisert fritidsaktivitet i Åseral, færrest i Sirdal kommune.

39


”Er det noen fritidsaktiviteter du savner på hjemstedet?” Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Savner Savner ikke fritidsaktivitet fritidsaktivitet 18 % 82 % 31 % 69 % 24 % 76 % 50 % 50 % 20 % 80 % 28 % 72 %

28 % savner noen fritidsaktiviteter i hjemkommunen. I Sirdal savner 50 % av ungdommene fritidsaktiviteter, det var bare 10 ungdommer fra Sirdal som svarte på undersøkelsen.

Ungdommene oppgir følgende aktiviteter de savner: Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Cafe/møteplass Volleyball Dans, yoga Motorsport Treningsstudio Innebandy Crossbane Motorsport Konserter Foto/film/grafisk/kreativt aktiviteter som ikke handler om verken religion eller innebærer fest/alkohol/narkotika

Åseral

Motorsportbane Fotball Dans, moderne Badminton Plass å være for ungdom over 18 år, biljard for eksempel

Ungdommene oppgir ulike aktiviteter de savner. Også her nevner flere ungdommer motorsportaktiviteter og dans som tilbud de savner. Blant annet i Marnardal oppgav 3 ungdommer at de savnet dans.

Sammenheng mellom fritidsaktivitet og alkoholvane

Deltar i organisert fritidsaktivitet Deltar ikke i organisert fritidsaktivitet

Drukket alkohol? Drukket alkohol en gang Drukket alkohol flere ganger Ikke drukket alkohol Drukket alkohol en gang Drukket alkohol flere ganger Ikke drukket alkohol

Drukket alkohol: 10 % 42 % 48 % 3% 75 % 22 %

52 %

78 %

Flere ungdommer som ikke deltar i organisert aktivitet har drukket alkohol.

40


Deltar i organisert fritidsaktivitet og alkoholvane:

Drukket alkohol en gang 10 %

Ikke drukket alkohol 48 % Drukket alkohol flere ganger 42 %

Deltar ikke i organisert fritidsaktivitet og alkoholvane:

Ikke drukket alkohol

Drukket alkohol en gang 3%

22 %

Drukket alkohol flere ganger 75 %

Røyk og snus Antall elever som røyker: Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral (tom)

Totalt N:79

Daglig 2 2 4 2 1 1

12

Andel elever som røyker:

Av og til 3 3 3 1 1

Røyker ikke 10 12 15 7 9

Har sluttet 2 1

11

53

3

Totalt 17 18 22 10 11 1

Daglig 12 % 11 % 18 % 20 % 9% 100 %

Av og til 18 % 17 % 14 % 10 % 9% 0%

79

15 %

14 %

Røyker Har ikke sluttet 59 % 12 % 67 % 6% 68 % 0% 70 % 0% 82 % 0% 0% 0%

67 %

4%

41


29 % røyker daglig eller av og til, flere enn i 10. klasse. Størst andel røyker i Marnardal, men bare 22 ungdommer i Marnardal svarte på undersøkelsen.

Har sluttet; 4 % Røyker daglig; 15 %

Røyker av og til; 14 %

Røyker ikke; 67 %

Antall elever som bruker snus: Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral (tom) Totalt

Daglig

2

2

Av og til 2 2 4 1 2 1 12

Andel elever som bruker snus:

Snuser Har Av ikke sluttet Totalt Daglig og til 15 17 0% 12 % 16 18 0% 11 % 15 1 22 9% 18 % 8 1 10 0% 10 % 9 11 0% 18 % 1 0 % 100% 63 2 79 3 % 15 %

Snuser ikke 88 % 89 % 68 % 80 % 82 % 0% 80 %

Har sluttet 0% 0% 5% 10 % 0% 0% 3%

N: 79 18 % bruker snus daglig eller av og til.

Snuser daglig; 3 % Har sluttet; 3 % I Bruker snus av og til; 15 %

Bruker ikke snus; 80 %

42


Alkohol

Drukket alkohol en gang; 8 %

Ikke drukket alkohol; 38 %

Drukket alkohol flere ganger; 55 %

Drukket alkohol en gang 6% 17 % 5% 0% 9% 0% 8%

Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral (tom) Totalt

Drukket alkohol flere ganger 50 % 39 % 59 % 90 % 45 % 100 % 55 %

Ikke drukket alkohol 44 % 44 % 36 % 10 % 45 % 0% 38 %

63 % i denne aldersgruppen har drukket alkohol. Flest i Sirdal har drukket alkohol.

Kjønn og alkoholvane Kjønn Jente Gutt Totalt

Drukket alkohol en gang 6% 11 % 8%

Drukket alkohol flere ganger 60 % 46 % 55 %

Ikke drukket alkohol 35 % 43 % 38 %

Flere jenter enn gutter drikker alkohol.

”Hvor drakk du alkohol første gang?” Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral (tom) Totalt

Hjemme 1 1 1 1 4

hjemme hos en i I byen vennekretsen 1 5 1 7 1 9 5 4 3

30

Andre steder 2 1 4 3 1 1 12

Andre steder som oppgis: Eksamensfest 2stk Totalt Utefest 9 Skolearrangement 10 Ferie 14 Fest 9 Ungdomshus 6 1 49

43


Hyppighet alkohol Hyppighet drikker alkohol? Flere ganger i uka 1 gang i uka 1-2 ganger i måneden 3-4 ganger i året Har drukket alkohol en gang Totalt

Antall 1 12 22 7 5 47

Har drukket alkohol en gang; 11 %

Andel 2% 26 % 47 % 15 % 11 % 100%

Vi så over at 63 % hadde drukket alkohol. Av disse drikker 28 % alkohol en gang i uka eller oftere.

Flere ganger i uka; 2 % I

1 gang i uka; 26 % 3-4 ganger i året; 15 %

1-2 ganger i måneden; 47 %

Drukket hjemmmebrent? Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Drukket Ikke drukket hjemmebrent hjemmebrent 33 % 67 % 33 % 67 % 36 % 64 % 44 % 56 % 67 % 33 % 42 % 58 %

Størst andel i Åseral har drukket hjemmebrent.

Andre rusmidler Prøvd andre rusmidler? Nei Cannabis Ecstasy Andre piller for å få rus Sniffing Amfetamin Andre narkotiske stoffer:

Antall 74 4 1 2 2 1 0

93 % har ikke prøvd andre rusmidler. 4 ungdommer har prøvd cannabis.

Kunne krysse av for flere rusmidler

44


Kommune Audnedal

Prøvd andre rusmidler? Nei

Hægebostad

Nei Cannabis

17 1

Nei Cannabis Andre piller for å få rus Sniffing Amfetamin

20 2 1 1 1

Nei Cannabis Ecstasy Andre piller for å få rus Sniffing

8 1 1 1 1

Marnardal

Sirdal

Åseral

Nei

Totalt 17

Det er ungdom fra Marnardal, Sirdal og Hægebostad som har prøvd cannabis. NB: svarprosenten.

11

45


Foreldreundersøkelsen 2009 - 2010 Spørreskjema ble sendt til alle foreldre som hadde elever i 5. og 10. klasse i Audnedal, Hægebostad, Marnardal, Sirdal og Åseral kommune, totalt 502 foreldre mottok spørreskjema. Denne delen av rapporten tar for seg resultater fra foreldreundersøkelsen.

Foreldre til 5. og 10. klasse skoleåret 2009 og 2010 Utvalg og representativitet

Kommune: Audnedal

Foreldre til elev i: 5. klasse 10. klasse

Hægebostad 5. klasse 10. klasse Marnardal

5. klasse 10. klasse

Sirdal

5. klasse 10. klasse

Åseral

5. klasse 10. klasse

Totalt

Antall Antall foreldre foreldre mottatt svart: spørreskjema: Svarprosent: 25 11 93 39 % 36 23 32 94 59 % 55 34 40 142 52 % 74 27 24 95 54 % 51 20 24 78 56 % 44 260

502

52 %

Svarprosent er altså 52 % blant foreldrene. Hægebostad har høyest svarprosent på 59, mens Audnedal har lavest svarprosent på 39. Foreldre til 5. klasse i Åseral har vært flinkest til å svare med en svarprosent på 65.

46


Kjønn og deltakelse i undersøkelsen:

Menn: Kvinner: 42 % 58 %

Mødrene har vært flinkere enn fedrene til å delta i undersøkelsen. 110 menn og 150 kvinner svarte på undersøkelsen. Foreldre til 5. klasse

Åseral ; 20; 16 %

Sirdal; 27; 21 %

Audnedal; 25; 19 %

Hægebostad; 23; 18

%

Marnardal; 34; 26 %

Antall foreldre i hver kommune og prosentandel av alle 5. klasseforeldre som deltok i undersøkelsen.

47


Foreldre til 10. klasse

Audnedal; 11; 8 % Åseral; 24; 18 %

Hægebostad; 32; 24 %

Sirdal; 24; 18 % .

Marnardal; 40; 32 %

Antall foreldre i hver kommune og prosentandel av alle 10. klasseforeldre som deltok i undersøkelsen.

Felles fritidsinteresser og ”være-hjemme-til-tid” ”Har du noen felles fritidsinteresser sammen med din sønn/datter?” Foreldre til: Deltakende i barnas fritidsaktiviteter: Totalt Ja, jeg/vi kjører og følger opp fritidsaktivitet han/hun deltar på 108 5. klasse Ja, jeg/vi er vakt på fritidsklubb, diskotek eller annet 23 Kjører ham/henne til og fra aktiviteter 73 Ja, friluftsaktiviteter, som for eksempel jakt, fiske eller turer 84 Nei 2 Ja, jeg/vi kjører og følger opp fritidsaktivitet han/hun deltar på 99 10. klasse Ja, jeg/vi er vakt på fritidsklubb, diskotek eller annet 53 Kjører ham/henne til og fra aktiviteter 89 Ja, friluftsaktiviteter, som for eksempel jakt, fiske eller turer 71 Nei 4 Totalt Ja, jeg/vi kjører og følger opp fritidsaktivitet han/hun deltar på 207 Totalt Ja, jeg/vi er vakt på fritidsklubb, diskotek eller annet 76 Totalt Kjører ham/henne til og fra aktiviteter 162 Totalt Ja, friluftsaktiviteter, som for eksempel jakt, fiske eller turer 155 Totalt Nei 6

Kunne her sette flere kryss De fleste foreldre oppgir at de følger opp og kjører sine unger til fritidsaktiviteter. Det kan være de som har svart nei på spørsmålet, ikke bor sammen med sin sønn/datter. Spørsmål om dette ble utelukket for å ivareta anonymitet.

48


Kjønn Kvinner

Menn

Deltakende i barnas fritidsaktiviteter: Ja, jeg/vi kjører og følger opp fritidsaktivitet han/hun deltar på Ja, jeg/vi er vakt på fritidsklubb, diskotek eller annet Kjører ham/henne til og fra aktiviteter Ja, friluftsaktiviteter, som for eksempel jakt, fiske eller turer Nei Ja, jeg/vi kjører og følger opp fritidsaktivitet han/hun deltar på Ja, jeg/vi er vakt på fritidsklubb, diskotek eller annet Kjører ham/henne til og fra aktiviteter Ja, friluftsaktiviteter, som for eksempel jakt, fiske eller turer Nei

Antall 123 48 89 88 3 84 28 73 67 3

Ingen nevneverdige forskjeller mellom kvinner og menn i forhold til oppfølging av barnas fritidsaktiviteter. Foreldrene ble spurt om de hadde en fast tid deres sønn/datter måtte være hjemme til. Foreldre til: 5. klasse

10. klasse

Fast tid? Ja, stort sett, men kan variere litt fra gang til gang Ja, fast tid uansett Nei Min sønn/datter er sjelden ute på aktiviteter

Antall: Andel: 93 74 % 16 13 % 8 6% 9 7%

Ja, stort sett, men kan variere litt fra gang til gang Ja, fast tid uansett Nei Min sønn/datter er sjelden ute på aktiviteter

93 4 26 8

71 % 3% 20 % 6%

N:257 87 % av foreldre til 10. klasse og 74 % av foreldre til 5. klasse har en fast tid som enten kan variere litt eller er helt fast som deres sønn/datter må være hjemme til. Av 10. klassingene selv oppgir 68 % at de må være hjemme til et fast tidspunkt eller tidspunkt som kan variere noe. Et moment for at flesteparten oppgir at det kan variere litt, henger sannsynligvis sammen med geografiske forhold. Ofte må ungene/ungdommene hentes og bringes uansett når de skal ut på noe. ”Henter du din sønn/datter hvis de er ute sammen med venner?” Foreldre til 5. klasse

Noen ganger Hvis han/hun ringer og spør Ja, alltid Nei, han/hun er så stor at de kommer seg hjem på egenhånd

46 % 7% 45 % 2%

Foreldre til 10. klasse

Noen ganger Hvis han/hun ringer og spør Ja, alltid Nei, han/hun er så stor at de kommer seg hjem på egenhånd

41 % 23 % 34 % 2%

Foreldrene oppgir at de stort sett henter ungene sine. Dette vil henge tett sammen med om de bor i sentrum av en bygd eller har lenger avstand fra der fritidsaktiviteter foregår.

49


Røyk og snus Røyk Kommune: Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Røyker Røyker Har sluttet Har aldri daglig av og til å røyke røykt 23 % 3% 9% 66 % 17 % 9% 17 % 57 % 15 % 3% 35 % 47 % 12 % 12 % 35 % 41 % 16 % 14 % 30 % 41 % 16 % 8% 27 % 50 %

50 % av foreldrene har aldri røykt og 27 % har sluttet. 16 % røyker daglig, mens 8 % røyker av og til. Flest andel av foreldre røyker i Åseral, 30 % røyker daglig eller av og til. Vi så også at det var størst andel 10. klassinger som røykte i Åseral. Er her en sammenheng? I Marnardal er det færrest andel foreldre som røyker; 18 % røyker daglig eller av og til. Størst andel i Marnardal og Sirdal har sluttet å røyke, hele 35 %. Kjønn Kvinner Menn Totalt

Røyker Røyker Har sluttet Har aldri daglig av og til å røyke røykt 13 % 7% 30 % 50 % 20 % 8% 22 % 50 % 16 % 8% 27 % 50 %

Noe større andel av røykere blant mennene enn kvinnene. Flere kvinner enn menn har sluttet å røyke.

Snus Kjønn Kvinner Menn Totalt

Bruker snus daglig

Bruker snus av og til

Har sluttet å bruke snus

6% 2%

2% 1%

1% 0,5 %

Har aldri brukt snus 100 % 91 % 96,5 %

Antall 149 109 258

N:258 Ingen kvinner bruker snus. 91 % av mennene har heller aldri brukt snus. 6 % av mennene bruker snus daglig, 2 % bruker det av og til og 1 % har sluttet. 2 foreldre vet om at deres sønn/datter bruker snus av og til.

50


Regler i hjemmet i forhold til røyk og snus ”Får din sønn/datter lov av deg å røyke og bruke snus?” Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Ja 0% 2% 1% 0% 0% 1%

Ja, når de Ja, når de blir 16 år blir 18 år Nei 0% 9% 91 % 0% 11 % 87 % 0% 5% 93 % 0% 10 % 90 % 2% 14 % 84 % 0% 9% 90 %

99 % av foreldrene tillater ikke at ungene deres røyker eller bruker snus før de har fylt 18 år. Ifølge elevene selv i 10. klasse, var det 5 % av elevene som fikk lov av foreldre å røyke/snuse, og 22 % visste ikke om de fikk lov til å røyke eller ikke.

Alkohol Hyppighet foreldrene drikker alkohol ”Omtrent hvor ofte har du drukket alkohol det siste året?” Sjeldnere 1-3 1-3 Oftere enn Kommune Foreldre til Ingen enn 1 gang ganger ganger 3 ganger elev i: ganger pr. mnd pr. mnd pr. uke pr. mnd 5. klasse 48 % 48 % 4% 0% 0% Audnedal 10. klasse 27 % 64 % 9% 0% 0% Totalt Audnedal 42 % 53 % 6% 0% 0% 5. klasse 78 % 22 % 0 % 0 % 0% Hægebostad 10. klasse 84 % 16 % 0% 0% 0% Totalt Hægebostad 82 % 18 % 0% 0% 0% 5. klasse 24 % 56 % 15 % 0 % 6% Marnardal 10. klasse 18 % 50 % 20 % 5% 8% Totalt Marnardal 20 % 53 % 18 % 3% 7% 5. klasse 19 % 37 % 26 % 11 % 7% Sirdal 10. klasse 21 % 29 % 25 % 17 % 8% Totalt Sirdal 20 % 33 % 25 % 14 % 8% 5. klasse 35 % 55 % 10 % 0% 0% Åseral 10. klasse 17 % 50 % 29 % 0% 4% Totalt Åseral 25 % 52 % 20 % 0% 2% Totalt

37 %

42 %

14 %

Ikke drukket alkohol siste året:

37 % Drukket alkohol siste året:

3%

4%

63 %

Totalt oppgir 63 % av foreldrene at de har drukket alkohol siste året, mens 37 % ikke har drukket alkohol siste året. Foreldre i Marnardal og Sirdal kommune drikker mest alkohol. 80 % av dem drikker alkohol. I Åseral drikker 75 % av foreldrene alkohol, og i Audnedal 58 %. 51


I Hægebostad oppgir kun 18 % at de drikker alkohol, og de drikker sjeldnere enn 1 gang pr. måned. På landsbasis drikker i overkant av 4 av 5 nordmenn alkohol, så Marnardal og Sirdal er nærmest landsgjennomsnittet. 90 %

Hyppighet foreldrene drikker alkohol

80 % 70 % ”Omtrent hvor ofte har du drukket alkohol det siste året?”

60 %

Ingen ganger

50 %

Sjeldnere enn 1 gang pr. mnd 1-3 g pr. mnd

40 %

1-3 g pr. uke oftere enn 3 g pr. mnd

30 % 20 % 10 % 0%

Audnedal

Hægebostad

Marnardal

Sirdal

Åseral

Ingen ganger

42 %

82 %

20 %

20 %

25 %

Sjeldnere enn 1 gang pr. mnd

53 %

18 %

53 %

33 %

52 %

1-3 g pr. mnd

6%

0%

18 %

25 %

20 %

1-3 g pr. uke

0%

0%

3%

14 %

0%

oftere enn 3 g pr. mnd

0%

0%

7%

8%

2%

Kjønn og alkohol Kjønn: Kvinner Menn Totalt

Sjeldnere enn 1 gang pr. mnd 45 % 37 % 42 %

Ingen ganger 37 % 37 % 37 %

1-3 ganger pr. mnd 13 % 15 % 14 %

1-3 ganger pr. uke 3% 4% 3%

Oftere enn 3 ganger pr. mnd 2% 6% 4%

Drukket alkohol siste året. Veldig liten forskjell mellom kvinner og menn i forhold til alkoholvaner. Like stor andel kvinner og menn har drukket alkohol siste året. Litt større andel menn enn kvinner drikker 1-3 ganger i mnd eller oftere. Forskjell mellom 5. klasses og 10. klasses foreldre ift. alkoholvaner? Foreldre til elev i: 5. klasse 10. klasse

Ingen ganger 39 % 35 %

Sjeldnere enn 1 gang pr. mnd 44 % 39 %

1-3 ganger pr. mnd 12 % 17 %

1-3 ganger pr. uke 2% 5%

Oftere enn 3 ganger pr. mnd 3% 5%

Drukket alkohol siste året.

52


Noen flere foreldre til elever i 10. klasse har drukket alkohol siste året enn foreldre til 5. klasse.

Antall ”drinker” ved hver drikkeanledning Antall drinker 1 drink = en liten pils, en rusbrus, et glass vin eller en liten drink.

1 2 3 4 5 6 7 8 10

Antall svar 41 33 37 12 13 10 4 5 4

Gjennomsnittlig antall drink ved hver drikkeanledning er 3 drinker. Tabellen viser at de fleste drikker fra 1 til 3 drinker ved hver drikkeanledning.

N: 159

Syn på eget alkoholbruk koblet til drikkehyppighet ”Hvordan ser du på eget alkoholbruk?” Hyppighet drukket alkohol siste året: Sjeldnere enn 1 gang pr. mnd 1-3 ganger pr. mnd 1-3 ganger pr. uke Oftere enn 3 ganger pr. mnd Totalt

Har et sunt normalt forhold til alkohol

Skulle drukket mindre

106 34 8

2 1

9 157

1 4

Vet ikke 1 1

2

Totalt 107 37 9 10 163

96 % av foreldrene som drikker alkohol mener de har et ”sunt normalt” forhold til alkohol. 4 foreldre totalt tenker av og til at de skulle drukket mindre.

Regler for barnas alkoholbruk ”Hvilke regler synes du foreldre bør ha for barnas alkoholbruk?” Kommune: Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

At de overhodet ikke bør bruke alkohol 33 % 69 % 20 % 14 % 18 % 31 %

At de ikke får lov At de ikke får lov At det kommer an på til å bruke til å bruke hvordan de oppfører alkohol før de er alkohol før de er seg når de bruker 18 år 16 år alkohol Vet ikke 53 % 6% 6% 3% 31 % 0% 0% 0% 77 % 1% 0% 1% 78 % 6% 2% 0% 80 % 0% 2% 0% 64 % 2% 2% 1%

53


95 % av foreldrene mener at barna ikke skal bruke alkohol overhodet eller før de er 18 år. Noen få foreldre (totalt 10 foreldre) mener at barna deres bør få lov å drikke alkohol når de fyller 16 år eller at det kommer an på hvordan barna oppfører seg når de drikker alkohol. Foreldrene ble spurt om de hadde gitt alkohol til sin sønn/datter før de skulle treffe venner eller på fest. Bare 1 forelder har gitt sitt barn alkohol, og 2 foreldre har tenkt at de kan få alkohol når de blir 16 år. Har du gitt alkohol til din sønn/datter da han/hun skulle treffe venner eller på fest? Ja, vet han/hun kommer til å få tak i alkohol uansett Nei, de får ikke før de er 16 år Nei, de får ikke før de er 18 år Nei, det kommer de aldri til å få

Andel Antall foreldre: foreldre: 0% 1 1% 2 29 % 76 70 % 181

N:260 Her kan man nevne Vinmonopolets oppfordring som høres på radio med jevne mellomrom: ”Alkohol foreldre gir til barna sine kommer ofte bare i tillegg til det de drikker.”

Skadevirkninger for foster ved bruk av rusmidler under graviditet ”Hva tror du har mest skadevirkninger i forhold til foster ved graviditet?” Kommune:

Røyk

Alkohol

Cannabis

Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

6% 13 % 22 % 18 % 5% 14 %

63 % 35 % 51 % 43 % 30 % 44 %

9% 2% 1% 6% 11 % 5%

Andre narkotiske stoffer 23 % 50 % 26 % 33 % 55 % 37 %

Blant foreldrene er det flest i Audnedal som vet at alkohol kan være mest farlig for et foster, mens færrest foreldre i Åseral kommune vet dette. Blant 10. klassingene fra Audnedal var det også flest som visste at alkohol kan være mest skadelig for et foster under graviditet.

54


Hva foreldrene tror er mest skadelig for foster under graviditet

Røyk; 14 %

Andre narkotiske stoffer; 37 %

Alkohol; 44 % Cannabis; 5 %

Spørsmål om ungdoms debutalder for alkohol ”Hva tror du er norske ungdommers gjennomsnittsalder for debut med alkohol?” Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 11 % 37 % 34 % 17 % 0% 20 % 31 % 37 % 9% 2% 10 % 34 % 37 % 18 % 1% 2 % 22 % 51 % 22 % 4% 5 % 39 % 55 % 2% 0% 10 % 32 % 42 % 14 % 2%

74 % av foreldrene tror ungdommers gjennomsnittsalder for debut med alkohol er 14 eller 15 år. Ifølge Sirus er landsgjennomsnitt for debut med alkohol blant ungdommer 14,5 år.

55


Holdninger blant foreldrene Om deres barn hadde kjørt i alkoholpåvirket tilstand Foreldrene ble spurt om hva de hadde gjort hvis deres sønn/datter hadde ringt og fortalt at de hadde kjørt utfor med bil eller moped i alkoholpåvirket tilstand og de ville ha foreldrene til å hente seg fortest mulig før noen skulle se dem og eventuelt varsle politi. Foreldrene svarte som følger: Jeg hadde… hentet han/hun med en gang og fått fjernet bilen/mopeden slik at han/hun ikke skulle få problemer med politiet. Jeg hadde så tatt en alvorsprat med med ham/henne selv ringt politiet. Viktig at de får respekt for dette med en gang. ikke gjort noe som helst. Han/hun får klare å finne ut av dette selv, og komme seg hjem på annen måte. Det må være konsekvensen av handlingen. Det hadde aldri skjedd min sønn/datter Vet ikke

Andel Antall av foreldre foreldre 71

27 %

72

28 %

3

1%

27 86

10 % 33 %

N:259 27 % av foreldrene hadde hentet sønnen eller dattera med en gang så de ikke skulle bli tatt av politiet, 28 % mener de selv hadde ringt politiet for at barnet skulle få respekt for kjøring i påvirket tilstand. 1 av 3 foreldre vet ikke hva de hadde i gjort i den gitte situasjon.

Om barnas venner drikker alkohol ”Hvis du hadde hørt at venner av din sønn/datter drakk alkohol, hva hadde du gjort? ” Hadde snakket med ungdommene det gjaldt Hadde fortalt deres foreldre om det Foreldre Hadde snakket med min sønn/datter om det Hadde meldt fra til barneverntjenesten hvis jeg til 5. virkelig var bekymret klasse Hadde ikke gjort noe Vet ikke Hadde snakket med ungdommene det gjaldt Hadde fortalt deres foreldre om det Foreldre Hadde snakket med min sønn/datter om det til 10. Hadde meldt fra til barneverntjenesten hvis jeg klasse virkelig var bekymret Hadde ikke gjort noe Vet ikke

18 55 103 8 2 5 16 27 95 9 8 9

Flesteparten av foreldrene hadde snakket med sin sønn eller datter hvis de fikk høre at noen av barnas venner hadde drukket alkohol. 43 % av foreldre til 5. klasse elever hadde snakket med barnets foreldre om det.

(Kunne sette flere kryss)

56


Enig/uenig i følgende påstander Foreldrene fikk 15 påstander de skulle krysse av om de var enig eller uenig i. I min hjemkommune drikkes det for mye alkohol Vi ser at flest av foreldrene (80 %) i Hægebostad og Åseral synes det drikkes for mye alkohol i kommunen. 82 % av foreldrene i Hægebostad oppgav at de ikke har drukket alkohol siste året. 18 % oppgav at de hadde drukket alkohol sjeldnere enn 1 gang i måneden siste året. 96 % av 10. klassingene i Hægebostad oppgav at de ikke drikker alkohol. Vi ser altså at i kommunen der det angivelig drikkes minst alkohol, er det også flest som synes at det drikkes for mye alkohol i kommunen. Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Enig 61 % 80 % 39 % 41 % 80 % 58 %

Uenig Vet ikke 33 % 6% 19 % 2% 49 % 12 % 55 % 4% 20 % 0% 37 % 5%

70 %

60 %

Enig; 58 %

50 %

40 %

Uenig; 37 %

30 %

20 %

10 %

Vet ikke; 5 % 0%

Dersom det ikke sjenerer noen, er det helt opp til meg selv hvor meget alkohol jeg drikker og hvor eller når jeg gjør det Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Enig 33 % 26 % 35 % 51 % 34 % 36 %

Uenig 64 % 72 % 64 % 45 % 66 % 62 %

Vet ikke 3% 2% 1% 4% 0% 2%

Flest foreldre i Hægebostad er uenige i denne påstanden. I Sirdal er størst andel foreldre enige i påstanden; 51 %.

57


70 %

Uenig; 62 % 60 %

50 %

40 %

Enig; 36 % 30 %

20 %

10 %

Vet ikke; 2 % 0%

Hvis det er lett å få tak i alkohol vil forbruket øke Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Enig 75 % 84 % 66 % 53 % 70 % 69 %

Uenig 22 % 16 % 32 % 47 % 27 % 30 %

Vet ikke 3% 0% 1% 0% 2% 1%

Flest foreldre i Hægebostad er enige i påstanden om at forbruket vil øke hvis alkohol er lett tilgjengelig.

80 %

70 %

Enig; 69 %

60 %

50 %

40 %

30 %

Uenig; 30 %

20 %

10 %

Vet ikke; 1 % 0%

58


Vin skal bare selges på vinmonopolet Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Enig 72 % 80 % 72 % 57 % 82 % 72 %

Uenig Vet ikke 25 % 3% 20 % 0% 28 % 0% 43 % 0% 18 % 0% 27 % 1%

72 % av foreldrene mener at vin bare skal selges på vinmonopolet. Flest foreldre i Åseral og Hægebostad er enig i at vin bare skal selges på vinmonopolet. Flest foreldre i Sirdal er uenige i påstanden.

80 %

Enig; 72 % 70 %

60 %

50 %

40 %

Uenig; 27 %

30 %

20 %

10 %

Vet ikke; 1 %

0%

Brennevin skal bare selges på vinmonopolet Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Enig 94 % 100 % 97 % 88 % 95 % 95 %

Uenig 3% 0% 3% 12 % 5% 4%

Vet ikke 3% 0% 0% 0% 0% 1%

95 % av foreldrene mener at brennevin bare skal selges på vinmonopolet.

59


120 %

100 %

Enig; 95 %

80 %

60 %

40 %

20 %

Uenig; 4 % 0%

Vet ikke; 1 %

I min hjemkommune er det lett å få tak i alkohol Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Enig 78 % 83 % 50 % 52 % 73 % 64 %

Uenig 15 % 17 % 42 % 48 % 27 % 33 %

Vet ikke 7% 0% 9% 0% 0% 4%

I Marnardal synes halvdelen av foreldrene at det er lett å få tak i alkohol. I Hægebostad synes 83 % at det er lett å få tak i alkohol.

Foreldrene kan nok ha tolket denne påstanden ulikt; noen har kanskje tenkt på ungdom og andre på foreldrene selv. 70 %

Enig; 64 % 60 %

50 %

40 %

Uenig; 33 % 30 %

20 %

10 %

Vet ikke; 4 % 0%

60


Regler og forbud har liten betydning, folk drikker like mye uansett Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Enig 36 % 47 % 46 % 51 % 48 % 46 %

Uenig 61 % 51 % 54 % 49 % 52 % 53 %

Vet ikke 3% 2% 0% 0% 0% 1%

46 % av foreldrene mener at regler og forbud har liten betydning, mens 53 % mener at regler og forbud bidrar til å regulere hvor mye folk drikker.

80 %

70 %

60 %

Uenig; 53 % 50 %

Enig; 46 %

40 %

30 %

20 %

10 %

Vet ikke; 1 % 0%

All bruk av medikamenter må være strengt kontrollert Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Enig 89 % 100 % 96 % 98 % 100 % 97 %

Uenig Vet ikke 0% 11 % 0% 0% 4% 0% 3% 0% 0% 0% 2% 2%

De fleste foreldrene mener at all bruk av medikamenter må være strengt kontrollert.

61


100 %

Enig; 97 % 90 %

80 %

70 %

60 %

50 %

40 %

30 %

20 %

10 %

Uenig; 2 %

Vet ikke; 2 %

0%

Alle typer narkotika må fortsatt forbys Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Enig 89 % 98 % 96 % 92 % 100 % 95 %

Uenig 3% 2% 4% 8% 0% 3%

Vet ikke 8% 0% 0% 0% 0% 1%

95 % av foreldrene mener alle typer narkotika må forbys. I Åseral mener samtlige foreldre som deltok i undersøkelsen at all narkotika fortsatt må forbys.

100 %

90 %

Enig; 95 %

80 %

70 %

60 %

50 %

40 %

30 %

20 %

10 %

Uenig; 3 %

Vet ikke; 1 %

0%

62


I min hjemkommune er misbruk av narkotika et betydelig problem Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Enig 8% 18 % 1% 20 % 18 % 12 %

Uenig 81 % 75 % 85 % 78 % 80 % 80 %

Vet ikke 11 % 7% 14 % 2% 2% 8%

80 % mener at narkotika ikke er et betydelig problem i deres hjemkommune. 20 % av foreldrene i Sirdal og 18 % i Hægebostad og Åseral tror at narkotika er et betydelig problem i deres kommune.

I Marnardal tror bare 1 % at narkotika er et betydelig problem, mens 14 % oppgir at de er usikre på dette. 90 %

Uenig; 80 % 80 %

70 %

60 %

50 %

40 %

30 %

20 %

Enig; 12 % Vet ikke; 8 %

10 %

0%

Cannabis (hasj og marihuana) er ikke mer skadelig enn alkohol Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Enig 31 % 20 % 14 % 20 % 9% 18 %

Uenig 67 % 80 % 82 % 80 % 86 % 80 %

Vet ikke 3% 0% 4% 0% 5% 2%

80 % av foreldrene mener at cannabis er mer skadelig enn alkohol.

63


90 %

Uenig; 80 %

80 %

70 %

60 %

50 %

40 %

30 %

20 %

Enig; 18 %

10 %

Vet ikke; 2 % 0%

I min hjemkommune er ungdommens bruk av alkohol et større problem enn voksnes bruk Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Enig 53 % 51 % 32 % 20 % 36 % 37 %

Uenig 36 % 45 % 59 % 78 % 55 % 56 %

Vet ikke 11 % 4% 8% 2% 9% 7%

56 % av foreldrene er uenig i at ungdoms bruk av alkohol er et større problem enn voksnes bruk. Foreldrene i Audnedal og Hægebostad er mest bekymret over ungdommens alkoholbruk.

Flest foreldre i Sirdal mener de voksnes bruk av alkohol er et større problem enn ungdommens bruk. 70 %

60 %

Uenig; 56 % 50 %

40 %

Enig; 37 %

30 %

20 %

10 %

Vet ikke; 7 %

0%

64


Folk har lett for å ty til piller når de har problemer av noe slag Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Enig Uenig Vet ikke 64 % 22 % 14 % 75 % 24 % 2% 46 % 49 % 5% 57 % 41 % 2% 57 % 36 % 7% 58 % 36 % 5%

Foreldrene har delte meninger om dette. 75 % av foreldrene i Hægebostad er enig i at folk har lett for å ty til piller, mens 46 % av foreldrene i Marnardal mener det samme.

60 %

50 %

Enig; 58 %

40 %

Uenig; 36 %

30 %

20 %

10 %

Vet ikke; 5 %

0%

Alkoholbruk fører til mer skadevirkninger i Norge enn narkotika Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Enig 72 % 76 % 74 % 71 % 70 % 73 %

Uenig 11 % 20 % 23 % 29 % 23 % 22 %

Vet ikke 17 % 4% 3% 0% 7% 5%

3 av 4 foreldre mener at alkohol fører til mer skadevirkninger enn narkotika i Norge.

65


80 %

Enig; 73 % 70 %

60 %

50 %

40 %

30 %

Uenig; 22 % 20 %

10 %

Vet ikke; 5 % 0%

Ungdom kan få smake litt alkohol hjemme ved spesielle anledninger eller høytider Kommune Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt

Enig 11 % 5% 9% 27 % 0% 11 %

Uenig 86 % 95 % 89 % 73 % 98 % 88 %

Vet ikke 3% 0% 1% 0% 2% 1%

88 % av foreldrene er uenig i at ungdom kan få smake litt alkohol hjemme ved spesielle anledninger eller høytider. 27 % av foreldrene i Sirdal mener ungdom kan få smake litt alkohol ved spesielle anledninger.

100 %

Uenig; 88 %

90 %

80 %

70 %

60 %

50 %

40 %

30 %

20 %

Enig; 11 % 10 %

Vet ikke; 1 % 0%

66


Avslutning; tiltak etter rusundersøkelsen Resultater fra rusundersøkelsen skal presenteres for alle 10. klassene som har deltatt, og 10. klasse og 5. klasse skal ta med hjem til foreldrene en oppsummering av resultatene, noen råd om hvordan snakke med barn/ungdom, informasjon om alkohol og graviditet, en faktabrosjyre om narkotiske stoffer (Sosial- og helsedirektoratet; Fakta om narkotiske stoffer. IS-1042/B, utgitt 2004) og en brosjyre med råd til foreldre om ungdom og alkohol (http://www.settegrenser.no/materiell/foreldrebrosj/Foreldrebrosjyre_bokmal.pdf). Neste år vil det bli gjennomført en ny rusundersøkelse, og forhåpentligvis annethvert år i fremtiden. Da vil vi kunne sammenligne resultatene og følge utviklingen. Så vil vi kunne få innblikk i hva ungdommene for eksempel etterlyser av tilbud og aktiviteter. For å få neste års foreldreundersøkelse til å bli mer representativ vil denne bli gjennomført på høstens første foreldremøte. I tillegg ønskes det å få til et lite informasjonsopplegg om ungdom og rus for foreldrene på foreldremøte i forbindelse med undersøkelsen. Om vi skal gjennomføre en ungdomsundersøkelse blant ungdommer født i 1991 og 1992 neste år, vil vi vurdere å gjennomføre denne på en annen måte, da svarprosent i år ble skuffende lav. Alternativ gjennomføring kan være en digital undersøkelse. Som vi så etterlyste flere av elevene mer informasjon om røyk, snus, alkohol og andre rusmidler, og skadevirkninger av disse. Dette må vi ta til etterretning, og bli bedre på å gi ungdommene informasjon. I Åseral er det allerede planlagt en fagdag for hele ungdomsskolen om rus før sommeravslutningen 2010. Her vil rusundersøkelsen bli presentert, det vil bli informasjon fra Avdeling for Rus og Avhengighet ved Sørlandet sykehus om ungdom og rus, og det vil være et opplegg fra Nullvisjonen med fokus på trafikk og rus. Vi håper å kunne gjennomføre en liknende fagdag i de andre kommunene til høsten. Vi håper undersøkelsen også kan føre til mer fokus og oppmerksomhet generelt rundt temaet rus i kommunene, og at den kan bidra til refleksjon rundt forebyggende arbeid.

67


Vedlegg Vedlegg 1: Spørreskjema ungdom Ungdomsundersøkelse 2009 Kjære elev. Du skal nå være med i en undersøkelse om ungdommens oppvekst, fritidsvaner og forhold til rusmidler. Ingen skal vite hva nettopp du svarer. Undersøkelsen er helt anonym og du skal ikke oppgi navn. Du skal krysse av for kun ett av svaralternativene for hvert spørsmål, hvis det ikke er angitt at du skal sette flere kryss. Kryss av for det svaralternativet som er nærmest det som passer for deg. Det er viktig at alle svarer ærlig. Undersøkelsen gjennomføres i alle 10. klassene i Audnedal, Hægebostad, Marnardal, Sirdal og Åseral kommune, samt blant ungdommer født i 1991 og 1992 i de nevnte kommuner. Undersøkelsen skal gi oss noen svar på hvordan ungdommenes oppvekstvilkår er i de indre bygdene. Siden du har den beste forutsetning for å kunne si noe om hvordan det er å vokse opp i din kommune vil du gjennom undersøkelsen kunne gi oss svar på noe av det vi lurer på. Resultatene fra undersøkelsen blant 10. klasse vil bli presentert på skolen, og dere som er født i 1991 og 1992 vil få tilsendt en skriftlig oppsummering av resultatene. I etterkant av undersøkelsen vil kommunene arbeide videre med hvordan de kanskje kan bli et enda bedre sted å vokse opp.

1. Alder

10. klasse Født i 1991 eller 1992

2. Kjønn

Jente Gutt

3. Hvilken kommune bor du i eller kommer fra?

Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral

4. Hvis du er født i 1991 eller 1992, bor du fortsatt hjemme, eller har du flyttet hjemmefra?

Bor fortsatt hjemme Har flyttet hjemmefra

Fremtidstro og fritidsaktiviteter

68


5. Tror du at du vil få en jobb du vil trives med?

6. Er du medlem i kor, klubb, idrettslag eller lignende?

7. Er du vanligvis andre steder enn i nabolaget ditt når du har fri?

8. Pleier du å oppholde deg i bygdas/byens "sentrum" om kvelden?

9. Er det en slags fritidsklubb i området der du bor?

10. Kryss av for de aktivitetene du pleier å være med på i fritida. Du kan sette flere kryss.

11. Er det noen fritidsaktiviteter du savner på hjemstedet?

12. Har du en fast tid du må være hjemme til?

13. Hvis du bor litt avsides, hvordan opplever du at dine foreldre/foresatte stiller opp og kjører til fritidsaktiviteter?

Ja Nei

Ja Nei

Ja Nei

Ja Nei

Ja, og jeg bruker den Ja, men jeg bruker den ikke Nei, men jeg har likevel nok å gjøre i fritida Nei, og jeg har for lite fritidstilbud

Lagspill som håndball, fotball, basket Kampsport Helsestudio Svømming Spiller musikkinstrument Kristent foreningsliv Dyr Går på diskotek Friluftsliv Annen aktivitet:_________________________

Ja, for eksempel ________________________ Nei

Ja Nei Det varierer

De stiller opp og kjører til det jeg ønsker å delta på De kjører til noen aktiviteter

69


Kunne ønske de kjørte mer enn de gjør Har moped/bil, eller kommer meg rundt på egenhånd på andre måter

14. Hender det at den/de voksne du bor sammen med drikker alkohol? (Øl, vin, rusbrus, brennevin?)

Ja Nei Jeg bor ikke sammen med voksne

Røyk/snus 15. Røyker du?

16. Hvor gammel var du første gang du røykte din første hele sigarett?

17. Bruker du snus?

18. Får du lov av dine foreldre å røyke eller snuse?

Ja, daglig Av og til Nei Har sluttet

Sett inn alder i ruta til venstre

Ja, daglig Av og til Nei Har sluttet

Ja Nei Vet ikke

Alkohol 19. Har du drukket alkohol noen gang? NB: Du må ha drukket så mye som èn alkoholenhet ved en drikkeanledning for å svare ja på at du har drukket alkohol. En alkoholenhet er = en liten pils, en rusbrus, et glass vin eller en liten drink.

Ja, men bare en gang

Ja flere ganger Nei, jeg har ikke drukket alkohol (hopp frem til spørsmål nr. 31)

70


20. Hvor gammel var du første gang du drakk så mye som en alkoholenhet?

21. Hvor prøvde du alkohol første gang? (Så mye som en liten pils, eller et glass vin, eller en flaske rusbrus eller en liten drink med brennevin)

Sett inn alder i ruta til venstre

På skolen Hjemme I byen Hjemme hos en i vennekretsen Andre steder:______________________________

22. Hvor ofte drikker du alkohol?

23. Hva slags alkoholholdige drikker pleier du å bruke?

24. Har du drukket hjemmebrent sprit (HB) noen gang?

25. Føler du deg vanligvis beruset etter å ha drukket alkohol?

26. Hvor mange alkoholenheter pleier du å drikke ved hver drikkeanledning?

27. Hvem drikker du sammen med?

Flere ganger i uka 1 gang i uka 1-2 ganger i måneden 3-4 ganger i året Har drukket alkohol en gang

Øl Vin Rusbrus Sprit

Ja Nei

Ja Nei

En alkoholenhet er lik: en liten pils, et glass vin eller en liten drink. For eksempel 1 flaske vin = 6 enheter. Skriv cirka antall i ruta til venstre

Alene Med venner Med søsken Med foreldre/foresatte Med andre voksne

71


28. Hvordan får du tak i alkohol?

29. Hva er den vanligste grunnen til at du drikker alkohol? (Kan sette flere kryss)

30. Vet dine foresatte/foreldre at du drikker alkohol?

31. Har du opplevd press fra andre om at du må drikke alkohol?

32. Får du lov av dine foresatte å drikke alkohol?

33. Hva tror du har mest skadevirkninger i forhold til foster ved graviditet?

Får av foreldre/foresatte Får av søsken Får av venner Får andre til å kjøpe for meg Kjøper selv i butikk Tar hjemme Lager selv Stjeler i butikk

For det sosiale Spennende Fordi andre gjør det For å feire noe For å bli mer sosial og utadvendt For å oppnå virkelighetsflukt Annet_______________________

Ja Nei Vet ikke

Ja Litt kanskje Nei

Ja Nei Vet ikke, aldri snakket om det hjemme

Røyk Alkohol Cannabis Andre narkotiske stoffer

Andre rusmidler 34. Har du prøvd andre rusmidler enn alkohol? (Kan sette flere kryss)

Nei, hopp frem til spørsmål nr. 40 Cannabis Ecstasy

72


Andre piller for å få rus Sniffing Amfetamin Andre narkotiske stoffer:____________________

Hvis du har prøvd cannabis, får du noen oppfølgingsspørsmål: 35. Hvor gammel var du første gang du cannabis?

Sett inn alder i ruta til venstre

36. Hvor mange ganger har du brukt cannabis?

1 gang Under 5 ganger Mellom 5-20 ganger Over 20 ganger

37. Hvor ofte bruker du cannabis?

Flere ganger i uka 1 gang i uka 1-2 ganger i måneden Maksimum 3-4 ganger i året Har prøvd 1 gang

38. Når brukte du cannabis sist?

Under en uke siden I løpet av den siste måneden Det er mer enn en måned siden

39. Hvor prøvde du cannabis første gang?

På skolen Der jeg bor I byen Hjemme hos en i vennekretsen Andre steder

40. Synes du at du har lært nok på skolen om røyk, snus, alkohol og andre rusmidler, og skadevirkninger av dem? (Kan sette flere kryss)

Ja Nei, ønsker å vite mer om røyk og snus Nei, ønsker å vite mer om alkohol Nei, ønsker å vite mer om andre rusmidler

73


Vedlegg 2: Spørreskjema foreldre

Undersøkelse blant foreldre 2009 Kjære deltaker Du skal nå være med i en undersøkelse om foreldres holdninger, meninger og forhold til rusmidler. Ingen skal vite hva nettopp du svarer. Undersøkelsen er helt anonym og du skal ikke oppgi navn. Du skal krysse av for kun ett av svaralternativene for hvert spørsmål, hvis det ikke er angitt at du skal sette flere kryss. Kryss av for det svaralternativet som er nærmest det som passer for deg. Av hensyn til anonymitet, har vi utelukket spørsmål om for eksempel alder, yrke og sivilstatus. Noen spørsmål kan virke uaktuelle for foreldre til elever i 5. klasse, og også noen for foreldre til 10. klassinger. Svar det du tror du hadde gjort i den tenkte situasjon. Undersøkelsen sendes til alle foreldre/foresatte til elever i 10. klassene og foreldre til elever i 5. klasse i Audnedal, Hægebostad, Marnardal, Sirdal og Åseral kommune. Parallelt gjennomføres en ungdomsundersøkelse i alle 10. klassene, og blant ungdommer født i 1991 og 1992. Du har nå fått spørreskjema og et ark der du skal skrive navnet ditt. Det følger med 2 ferdig frankerte konvolutter til hvert spørreskjema. Spørreskjema skal sendes i den ene, og navnet på deltaker i den andre. Ditt navn vil ikke kunne kobles til ditt skjema. Navnet ditt sender du for å bli med i trekningen om premienene. Spørreskjemaene vil bli makulert etter at opplysningene er registrert på datafiler. For at undersøkelsen skal bli mest mulig korrekt og representativ håper vi at flest mulig foreldre deltar. Frist for å returnere spørreskjema er fredag 20. november. Takk for at du deltar!

1. Kjønn

Kvinne Mann

2. Bostedskommune

Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral

3. Hvor gammel er din sønn/datter?

5. klasse 10. klasse

4. Har du noen felles fritidsinteresser sammen med din sønn/datter? (Kan sette flere kryss)

Ja, jeg/vi kjører og følger opp fritidsaktivitet han/hun deltar på

74


Ja, jeg/vi er vakt på fritidsklubb, diskotek eller annet Kjører ham/henne til og fra aktiviteter Ja, friluftsaktiviteter, som for eksempel jakt, fiske eller turer Nei

5. Har du en fast tid din sønn/datter må være hjemme?

6. Henter du din sønn/datter hvis de er ute sammen med venner?

Røyk og snus 7. Røyker du?

Ja, stort sett, men kan variere litt fra gang til gang Ja, fast tid uansett Nei Min sønn/datter er sjelden ute på aktiviteter

Noen ganger Hvis han/hun ringer og spør Ja, alltid Nei, han/hun er så stor at de kommer seg hjem på egenhånd

Ja, daglig Av og til Har sluttet Nei, har aldri røykt

8. Røyker din sønn/datter?

Ja, daglig Av og til Han/hun har sluttet Nei Vet ikke

9. Bruker du snus?

Ja, daglig Av og til Har sluttet Nei, har aldri snust

10. Bruker din sønn/datter snus?

Ja, daglig Av og til Han/hun har sluttet Nei Vet ikke

11. Får din sønn/datter lov av deg å røyke og snuse?

Ja Ja, bare røyke

75


Ja, bare snus Ja, når de blir 16 år Ja, når de blir 18 år Nei

Alkohol 12. Omtrent hvor ofte har du drukket alkohol det siste året?

13. Hvor mange "drinker" øl, vin eller brennevin drikker du vanligvis når du drikker? 1 drink = en liten pils, en rusbrus, et glass vin eller en liten drink.

Ingen ganger, gå frem til spørsmål nr. 16 Sjeldnere enn 1 gang pr. måned 1-3 ganger pr. måned 1-3 ganger pr. uke Oftere enn 3 ganger pr. måned

Skriv antall i ruta til venstre

14. Hvordan ser du på eget alkoholbruk?

Jeg har et sunt normalt forhold til alkohol Tenker av og til at jeg skulle drukket mindre Vet ikke

15. Vet din sønn/datter at du drikker alkohol?

Ja Nei Vet ikke

16. Drikker din sønn/datter alkohol?

Ja Nei Vet ikke

17. Har du/dere pratet om alkohol med din sønn/datter?

18. Hvilke regler synes du foreldre bør ha for barnas alkoholbruk?

Ja Nei Ikke ennå

At de overhodet ikke bør bruke alkohol At de ikke får lov til å bruke alkohol før de har fylt 18 år

76


At de ikke får lov til å bruke alkohol før de har fylt 16 år At det kommer an på hvordan de oppfører seg når de bruker alkohol At de kan gjøre som de vil Vet ikke

19. Har du gitt alkohol til din sønn/datter da han/hun skulle treffe venner eller på fest?

20. Hva hadde du gjort om din sønn/datter ringer og forteller at de har kjørt utfor med bil eller moped i alkoholrus, og de ber deg om å hente seg fortest mulig før noen ser dem og eventuelt varsler politi?

Ja, bedre enn at de drikker hjemmebrent. Sånn vet jeg hvertfall hva og hvor mye han/hun drikker Ja, vet han/hun kommer til å få tak i alkohol uansett Nei, de får ikke før de er 18 år Nei, de får ikke før de er 16 år Nei, det kommer de aldri til å få

Jeg hadde hentet han/hun med en gang og fått fjernet bilen/mopeden slik at han/hun ikke skulle få problemer med politiet. Jeg hadde så tatt en alvorsprat med med ham/henne. Jeg hadde selv ringt politiet. Viktig at de får respekt for dette med en gang. Jeg hadde ikke gjort noe som helst. Han/hun får klare å finne ut av dette selv, og komme seg hjem på annen måte. Det må være konsekvensen av handlingen. Det hadde aldri skjedd min sønn/datter Vet ikke

21. Hvis du hadde hørt at venner av din sønn/datter drakk alkohol, hva hadde du gjort? (Kan sette flere kryss)

Hadde snakket med ungdommene det gjaldt om det Hadde fortalt deres foreldre om det Hadde snakket med min sønn/datter om det. Hadde meldt fra til barneverntjenesten hvis jeg virkelig var bekymret Hadde ikke gjort noe Vet ikke

Til slutt 22. Hva tror du er norske ungdommers gjennomsnittsalder for debut med alkohol?

13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år

77


23. Hva tror du har mest skadevirkninger i forhold til foster ved graviditet?

Røyk Alkohol Cannabis Andre narkotiske stoffer

Er du enig eller uenig i følgende påstander? Enig

Uenig

24. I min hjemkommune drikkes det for mye alkohol

25. Dersom det ikke sjenerer noen, er det helt opp til meg selv hvor meget alkohol jeg drikker og hvor eller når jeg gjør det

26. Vin skal bare selges på vinmonopolet

27. Hvis det er lett å få tak i alkohol vil forbruket øke

28. Cannabis (hasj og marihuana) er ikke mer skadelig enn alkohol

29. Brennevin skal bare selges på vinmonopolet

30. I min hjemkommune er det lett å få tak i alkohol

31. Regler og forbud har liten betydning, folk drikker like mye uansett

32. All bruk av medikamenter må være strengt kontrollert

33. Alle typer narkotika må fortsatt forbys

34. I min hjemkommune er misbruk av narkotika et betydelig problem

35. I min hjemkommune er ungdommens bruk av alkohol et større problem enn voksnes bruk

78


36. Folk har lett for å ty til piller når de har problemer av noe slag

37. Alkoholbruk fører til mer skadevirkninger i Norge enn narkotika

38. Ungdom kan få smake litt alkohol hjemme ved spesielle anledninger eller høytider

79


Vedlegg 3: Returskjema Foreldre og ungdom født i 1991 og 1992 kunne returnere dette returskjema i egen frankert konvolutt for å være med i trekning av premiene.

NAVN: ____________________________________________ KOMMUNE (kryss av): • • • • •

Marnardal Audnedal Åseral Sirdal Hægebostad

ER DU • forelder/foresatt? • ungdom født i 1991 eller 1992?

På dette arket skriver du navnet ditt om du ønsker å være med i trekning av premier. Ditt navn vil ikke kunne kobles til ditt spørreskjema. Du kan bli med i trekningen av blant annet følgende: • • • • • • • • •

9 gavekort på kr. 500 på Sandens handlesenter i Kristiansand 6 gavekort på kr. 500 i Kvadraturen i Kristiansand 1 gavekort på Vamoen motorsportsenter i Finsland, Nordens største gokartbane, verdi 1600 kr 3 gavekort på MX-sport i Mandal 20 billetter til Sørlandsbadet Flere gavekort til alpinanleggene i kommunene, herav Bortelid, Ljosland, Bjørnestad og Naglestad 1 gavekort på Lordens kro i Åseral 1 huskytur med Sirdal huskyfarm gavekort fra Sirdal fjellgolf

80


Vedlegg 4: Skriv til foreldre etter undersøkelsen Kjære foreldre til elever i 5. og 10. klasse Takk til alle dere som deltok i vår interkommunale rusundersøkelse. Dere får her en oppsummering av resultatene fra undersøkelsen blant dere foreldre og ungdomsundersøkelsen blant 10. klassene. Rapporten blir tilgjengelig for alle på din hjemkommunes nettside. Resultatene blir presentert for elevene i 10. klasse på skolene før skoleslutt. I tillegg får dere foreldre her en faktabrosjyre om narkotiske stoffer, en brosjyre med råd om ungdom og alkohol og noen råd om hvordan snakke med ungdom om rusmidler. Eventuelle spørsmål om rusundersøkelsen kan rettes til Anne Synnøve Haugland på tlf 94510407 eller mail: ash@aseral.kommune.no. Ungdomsundersøkelsen 2009-2010 10. klasse • • •

• •

• •

• • • • •

129 av 135 elever, dvs. 96 % av elevene har svart på undersøkelsen. 97 % av elevene har tro på at de vil få en jobb de vil trives med. 76 % av elevene er med på en form for organisert fritidsaktivitet, 36 % av elevene savner en form for fritidsaktivitet på hjemstedet. o Elevene i Hægebostad og Marnardal er mest fornøyd med fritidstilbudet i kommunen. o Færrest elever i Audnedal (53 %) deltar i organiserte fritidsaktiviteter, og flest savner fritidsaktiviteter; hele 53 %. o Aktiviteter ungdommene savner er blant annet turn og kjørebane/motorsport, som nevnes i 4 av 5 kommuner, og dans etterlyses i 3 kommuner. o Mindre bruk av alkohol og røyk blant de som deltar i organiserte fritidsaktiviteter 5 % av elevene røyker daglig, 9 % røyker av og til. 2 % har sluttet. 84 % har aldri røykt. Det er tilnærmet likt som i Mandal og Kristiansand. 6 % bruker snus daglig og 6 % bruker snus av og til. 85 % av elevene har aldri brukt snus o Hægebostad er ”røyk- og snusfri”, mens Åseral har flest andel røykere og Marnardal flest andel elever som bruker snus. o 2 av 3 som røyker, bruker også snus. o Debutalder for røyking er 12,3 år for elever på 10. trinn. o Flere jenter enn gutter røyker og bruker snus. o Alle som røyker, har også drukket alkohol. Flere enn 1 av 5 elever vet ikke om de får lov til å røyke, bruke snus eller drikke alkohol av sine foreldre. Flere av dem som får lov og ikke vet om de får lov, røyker og bruker alkohol enn de som vet de ikke får lov. 60 % av 10. klassingene har ikke drukket alkohol. 14 % har drukket alkohol en gang og 26 % har drukket alkohol flere ganger. Nesten likt som i Mandal, men færre enn i Kristiansand. o I Sirdal har 58 % drukket alkohol. o I Marnardal har 52 % drukket alkohol. o I Åseral har 34 % drukket alkohol. Økning i bruk av alkohol fra 10. klasse i fjor. o I Hægebostad har kun 1 elev drukket alkohol. Hægebostad og Audnedal har felles ungdomsskole. Av audnedølene i samme klasse oppgir 47 % at de har drukket alkohol. Flere jenter enn gutter drikker alkohol. Debutalder for alkohol er 13,8 år for elevene i 10. klasse som har drukket alkohol. 6 % av alle elevene i 10. klasse drikker alkohol en gang i uka eller oftere. 37 % av elevene som har drukket alkohol, har drukket hjemmebrent. De fleste av dem som har drukket HB bor i Marnardal og Åseral. De som ikke har drukket alkohol, røyker heller ikke.

81


1 av 4 oppgir at det aldri har blitt snakket om alkohol i hjemmet, og de vet ikke om de får lov av foreldre å drikke alkohol. 12 % av deres foreldre oppgir at de ikke har snakket om alkohol med dem. o Minst bruk av alkohol blant elevene som vet de ikke får lov av foreldrene. Flere foreldre drikker alkohol enn elevene vet om. o 43 % av elevene vet at foreldrene drikker noe alkohol. o 65 % av foreldrene til 10. klasse oppgir selv at har drukket alkohol siste året. o Størst sprik mellom hva elevene tror og foreldrene oppgir av foreldrenes drikkevaner i Åseral; 43 % av elevene tror foreldrene drikker alkohol, mens 83 % av foreldrene selv svarer de har drukket alkohol siste året. o Av elevene i Hægebostad tror 12 % at foreldrene drikker alkohol, 16 % av dem oppgir selv at de drikker alkohol. o Minst alkoholbruk blant elever der foreldrene ikke bruker alkohol. 124 elever av 129 har ikke prøvd andre rusmidler, dvs 96 %. 5 elever har prøvd andre rusmidler. o Alle elevene som har prøvd andre rusmidler, har også drukket alkohol.

Foreldreundersøkelsen 2009-2010 Foreldre til 5. og 10. klasse • • •

• •

• • •

260 av 502 foreldre svarte på undersøkelsen, dvs svarprosent på 52. o 150 kvinner og 110 menn o Høyest svarprosent i Hægebostad med 59 %. De fleste foreldrene følger opp og kjører sine barn til fritidsaktiviteter. 16 % av foreldrene røyker daglig, 8 % av og til. 50 % har aldri røykt og 27 % har sluttet. o Flest røyker i Åseral, 30 % røyker daglig eller av og til. o I Marnardal er det færrest andel foreldre som røyker; 18 % røyker daglig eller av og til. o Flest i Marnardal og Sirdal har sluttet å røyke, hele 35 %. 99 % av foreldrene tillater ikke at ungene deres røyker eller bruker snus. o Ifølge elevene selv i 10. klasse, var det 5 % av elevene som fikk lov av foreldre å røyke/snuse, og 22 % visste ikke om de fikk lov til å røyke eller ikke. 63 % av foreldrene har drukket alkohol siste året, mens 37 % ikke det. o Foreldre i Marnardal og Sirdal kommune drikker mest alkohol. 80 % av dem drikker alkohol. o I Åseral drikker 75 % av foreldrene alkohol, og i Audnedal 58 %. o Færrest foreldre i Hægebostad kommune har drukket alkohol siste året; 18 % 96 % av foreldrene som drikker alkohol mener de har et ”sunt normalt” forhold til alkohol. 4 foreldre tenker av og til at de skulle drukket mindre. 95 % av foreldrene mener at barna ikke skal bruke alkohol overhodet eller før de er 18 år. Noen få mener at barna deres bør få lov å drikke alkohol når de fyller 16 år eller at det kommer an på hvordan barna oppfører seg når de drikker alkohol. 80 % av foreldrene i Hægebostad og Åseral synes det drikkes for mye alkohol i kommunen. o Vi så at 82 % av foreldrene i Hægebostad ikke hadde drukket alkohol siste året. 18 % av foreldrene oppgav at de hadde drukket alkohol sjeldnere enn 1 gang i måneden siste året. 96 % av 10. klassingene i Hægebostad oppgav at de ikke drikker alkohol. o I Åseral hadde 75 % av foreldrene og 34 % av 10. klassingene drukket alkohol.

Audnedal

Hægebostad

Marnardal

Sirdal

Åseral

82


Hva kan man som foreldre gjøre for å forebygge at ungdom prøver narkotiske stoffer? Fra en brosjyre utgitt i Australia til foreldre; Our strongest defence against the drug problem… •

Det viktigste foreldre kan gjøre er å tilbringe tid sammen med barnet/ungdommen.

Snakk med dem om alt som foregår i livet deres; vennene deres, skolen og interesser ungdommen har.

Desto mer foreldre og andre er involvert i barnets liv, desto bedre selvfølelse vil barnet få og det er større sjanse for at barnet lytter til foreldrene.

Å følge med på barnas aktiviteter betyr ikke at du ikke stoler på dem, det betyr at du bryr deg om dem.

Snakk med barna om rusmidler, og vær tydelig på ditt standpunkt.

10 måter å oppmuntre ungdom til å snakke med deg: 1. Vær en del av deres liv. Bruk tid på dem. Vær interessert i hva de gjør og tenker på. Ikke vær redd for å spør hvor og hvem ungdommen skal til. Gjør ting sammen som familie. 2. Hør på dem. Å høre på dem vil føre til at de hører mer på deg. Spør om deres meninger om ting og vis at deres meninger betyr noe. Oppfordre dem til å føle seg komfortabel med å snakke om sine problemer med deg. 3. Vær en rollemodell. Når det gjelder ulovlige rusmidler er det ingenting som heter ”gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør”. Hvis du bruker rusmidler kan du ikke forvente at barna dine vil følge dine råd. Ikke undervurder påvirkningen din atferd kan ha på dine barn, spesielt bruk av røyk eller misbruk av alkohol eller medikamenter. 4. Vær ærlig. Det er viktig å vite noe, men ikke lat som du vet alt. Vær forberedt på å svare ”Jeg vet ikke men jeg skal prøve å finne det ut”. Vær åpen og ærlig om hvor du står, så vil barna synes at det er lettere å være ærlig mot deg. 5. Snakk om rus med barnet. Finn en passende anledning til å snakke med barnet. 6. Vær rolig. Vær rolig og ikke overreager. Ha en åpen dialog, og ikke hold forelesning. Ved å bli sint lukker du døren for videre kommunikasjon. 7. Unngå konflikt. Det er vanskelig å løse et problem hvis det har oppstått en konflikt. Prøv å se saken fra deres side, og oppmuntre dem til å se saken fra din side. Hvis en konfrontasjon utvikler seg mot konflikt, stopp samtalen og ta en pause, og gjenoppta samtalen så snart begge har roet seg ned. 83


8. Fortsett å snakke. Når dere har snakket om det en gang, er det viktig å snakke om det flere ganger. Forsikre dem om at du alltid er tilgjengelig for å snakke om alt, også rusmidler, og begynn tidlig. 9. Ha klare grenser Barn trenger klare og tydelige grenser. Ved å involvere dem i å bli enig om regler, vil de føle mer ansvar for å følge dem. Når dere har regler, følg dem og informer barna om konsekvenser som følger hvis de bryter reglene. Pass på at barna vet at om de likevel skulle befinne seg i en situasjon som de ikke skulle vært i, vil du alltid vil komme og hente dem, selv om det er midt på natten. Likevel, gjør det helt klart at du ikke ønsker de kommer i en situasjon de blir tilbudt eller bruker rusmidler. 10. Fokuser på det positive Belønn og ros barnet/ungdommen når det gjør noe bra. Oppmuntre dem til å føle seg bra med seg selv, og la dem vite at de fortjener å bli behandlet med respekt.

Om alkohol og graviditet Fra rapport utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 2005; Alkohol og graviditet. Hva er farlig for fosteret? Hvordan forebygge og behandle? Rapport fra en ekspertgruppe (IS-1284) De konkluderer med følgende: • Det finnes ingen sikker grense for alkoholinntak i svangerskapet. • Selv små mengder alkohol kan ha en langvarig negativ innflytelse på atferd og kognitiv utvikling hos barnet. • Problemene varer livet ut. Ekspertene i rapporten anbefaler derfor totalavhold fra alkohol gjennom svangerskapet og mens en prøver å bli gravid.

84


Til info Stian Lejbølle er ansatt som ruskonsulent i 100 % prosjektstilling for 2 år. Stillingen er organisert under NAV, men skal være fristilt det daglige arbeidet i NAV. Lejbølle skal jobbe 50 % i Marnardal og 50 % i Audnedal. Han tiltrer i stillingen 3. januar 2011. Han har erfaring fra arbeid med rus. Ruskonsulenten skal drive med individuell oppfølging, koordinering av Individuelle planer og ansvarsgrupper, og også noe forebyggende arbeid.


Marnardal kommune Saksframlegg

Arkivkode:

Utvalgsaksnr 33/10

Saksmappe:

Løpenr.:

Saksbehandler:

2010/1930

7899/2010

Rune Bruskeland

Utvalg Levekårsutvalg

Møtedato 29.11.2010

Godkjenning av skoleruta for 2011/2012 Vedlegg: Fylkesmannens forslag til skolerute for 2011-2012 Bakgrunn Fylkesmannen i Vest-Agder har sendt ut anbefalt forslag til skolerute for 2011-2012. Denne er samordnet for Agderfylkene, mens vinterferien i Rogaland er lagt i en annen uke. Det er opp til kommunen å godkjenne skoleruta. Foresatte tar tidlig kontakt om skoleruta for informasjon om tidspunkt for hovedferiene. Vurdering Forslaget fra fylkesmannen er godt forankret i kommunene og KS Agder står også bak forslaget. Derfor vil alle hovedferiene bli fulgt opp slik skoleruta ligger. I Lindesnesregionen ønskes det en harmonisering av planleggingsdager. Dette kan noen ganger føre til en forskyvning av en enkelt skoledag mot en planleggingsdag. Det vurderes derfor hensiktsmessig å ha mulighet til mindre justeringer, selv om rammen for skoleruta er vedtatt.

Rådmannens forslag til vedtak: Marnardal kommune ved Levekårsutvalget godkjenner i samsvar med saksutredningen det fremlagte forslaget fra fylkesmannen som skolerute for 2011-2012.


Marnardal kommune Saksframlegg

Arkivkode:

Utvalgsaksnr 34/10

Saksmappe:

Løpenr.:

Saksbehandler:

2010/1977

8731/2010

Rune Bruskeland

Utvalg Levekårsutvalg

Møtedato 29.11.2010

Lyst til å lære. Tilstandsrapport for grunnskolene i Marnardal. Vedlegg 1 Lyst til å lære. Tilstandsrapport for grunnskolene i Marnardal.

Bakgrunn. Opplæringsloven fastsetter at det skal utarbeides en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Marnardal kommune har også vedtatt en utviklingsplan for skolene i perioden 2008 til 2011. Man har derfor både nasjonale føringer og lokale mål som en årlig skal rapportere på. Nasjonalt er det bestemt at en minimum skal omtale læringsmiljø, læringsresultat og frafall. Vurdering Årets tilstandrapport er justert for de lovkrav som er kommet. Den er ment som en kvalitetsrapport innen grunnskolen. Hovedområdene er antall elever og årsverk, læringsutbytte, læringsmiljø og frafall. En oppsummering av rapporten vil også bli lagt inn som en del av årsmeldingen for 2010 fra oppvekstsektoren

Rådmannens forslag til vedtak: Levekårsutvalget tar tilstandsrapporten til orientering. Arbeidet med kvalitetsutvikling av grunnskolen i Marnardal videreføres i samsvar med kommunens pedagogiske utviklingsplan, sentrale føringer og de gitte økonomiske rammer.


Tirsdag 16. november, 2010

"Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: • • • •

Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd

Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra


Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven § 13-10 andre ledd og privatskoleloven § 5-2 tredje ledd.Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk.

Side 2 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Innhold 1.

Sammendrag ..................................................................................................................4

2.

Hovedområder og indikatorer..........................................................................................6

2.1.

Elever og undervisningspersonale .................................................................................. 6

2.1.1.

Antall elever og lærerårsverk.................................................................................. 6

2.1.2.

Lærertetthet ........................................................................................................ 7

2.2.

Læringsmiljø .............................................................................................................. 8

2.2.1.

Trivsel med lærerne .............................................................................................. 8

2.2.2.

Mobbing på skolen .............................................................................................. 10

2.2.3.

Faglig veiledning ................................................................................................ 12

2.2.4.

Mestring ........................................................................................................... 13

2.2.5.

Faglig utfordring................................................................................................. 14

2.3.

Resultater................................................................................................................ 16

2.3.1.

Nasjonale prøver lesing 5. trinn ............................................................................ 17

2.3.2.

Nasjonale prøver lesing 8. trinn ............................................................................ 18

2.3.3.

Nasjonale prøver regning 5. trinn .......................................................................... 21

2.3.4.

Nasjonale prøver regning 8. trinn .......................................................................... 23

2.3.5.

Nasjonale prøver engelsk 5. trinn .......................................................................... 24

2.3.6.

Nasjonale prøver engelsk 8. trinn .......................................................................... 25

2.3.7.

Karakterer - matematikk, norsk og engelsk............................................................. 26

2.3.8.

Grunnskolepoeng................................................................................................ 28

2.4.

Gjennomføring.......................................................................................................... 29

2.4.1.

Overgangen fra grunnskole til VGO........................................................................ 29

3.

System for oppfølging (internkontroll) ....................................................................... 31

4.

Konklusjon ................................................................................................................ 32

For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9.

Side 3 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


1. Sammendrag Kommunestyret i Marnardal vedtok i april 2008 en utviklingsplan for skolene i kommunen for perioden 2008 - 2011. Visjonen som er gjeldende lyder: "Lyst til å lære - sjanse til å lykkes" Det ble også vedtatt noen overordna mål:

• • •

Alle elever skal føle seg trygge, være delaktige i egen læring og trives på skolen Elevresultater skal forbedres Medarbeidere og brukere skal være fornøyd med skolen

Det ble også satt noen langsiktige mål for fire års perioden: 1. 2. 3. 4.

Systematisk arbeid har ført til bedre lese - og skrivekompetanse Gode digitale ferdigheter bidrar til til økt læringsutbytte Aktivt vurderings og veiledningsarbeid gir gode læringsresultater Aktivt arbeid etter skolens sosiale kompetanseplan gir trygge og hyggelige elever

Ressursbruken til skolene i Marnardal viser et høyt nivå. Vi har høy kompetanse og lang erfaring hos de ansatte. Dette gir høyere kostnader en snittkommunen. Investeringer i undervisningsmateriell som pc til alle på 8. trinn slår også ut. Det gjør også skysskostnadene. Dessuten har vi en høyere lærertetthet enn mange kommuner. Fylkesmannen gir ut en opplæringsstatisikk for Agderfylkene. Her finner vi at korrigerte brutto driftsutgifter pr elev i grunnskoleundervisning ligger på kr. 87 000 i Marnardal, mens snittet ligger på ca kr 76 000,- (2009-tall). Læringsmiljøet vurderes ut fra en nasjonal elevundersøkelse på 7. trinn og 10. trinn, samt lokale undersøkelser ved skolene, herunder en årlig foreldreundersøkelse. Undersøkelsene viser at læringsmiløet i Marnardalskolene er i positiv utvikling og at vi nå er på og over nasjonalt nivå på de fleste obligatoriske indikatorene. Vi skårer blant annet høyt på motivasjon, trivsel og fysisk læringsmiljø. På indikatoren mobbing er det et lite utslag. Det betyr at vi må fortsette å arbeide iherdig, slik at vi kan få en skole uten opplevd mobbing. Læringsutbytte måles ut fra nasjonale prøver på 5. og 8. trinn, ved gjennomgang av eksamensresultaer på 10. trinn og ved å se på grunnskolepoengene til de som går ut av ungdomsskolen. På nasjonale prøver skårer skolene over år tilsvarende nasjonalt nivå i de fleste fagområder. I 2009 var det et negativt avvik, men vi er nå oppe igjen på nasjonalt nivå og over fylkesnivå. Alle våre elever deltar på prøvene, men fritaksprosenten ellers ligger på rundt 5% Over tid har våre eksamensresultater ligget under snittet for fylket, men årets resultaer viser med et unntak at vi er på fylkesnivå. Grunnskolepoeng er de resultater elevene i ungdomsskolen søker seg inn på videregående skole med. Historisk har vi ligget lavt og under fylket sitt nivå på denne indikatoren. Med årets resultater i 2010, er vi oppe på fylkesnivå ! Skolene satser på digital kompetanse. Det er ikke utarbeidet noen indikatore som kan gi oss godt bilde av effekten av dette. Forskning viser at tidlig innsats kan være med på å øke læringsutbytte på barnetrinnet. På ungdomstrinnet finner en ikke en slik sammenheng med digital kompetanse. Spesialundervisning er det lite tradisjon for å måle effekten av utover det som en fremgår i en individuell opplæringsplan. Det som kjennertegner Marnardal ressursmessig, er at vi bruker forholdvis lite på spesialundervisning, men at de elever som får slik opplæring får forholsvis mange timer.

Side 4 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Frafall måles i denne sammenheng som hvor mange i ungdomsskolen som begynner på vidergående skole. Tallene viser at alle våre elever søker seg over i videregående opplæring. Det vil bli vurdert utviklet en indikator som kan vise fraværet i prosent fra ungdomsskolen.

Side 5 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


2. Hovedområder og indikatorer 2.1.

Elever og undervisningspersonale

Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: • •

tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn)

2.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven § 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: • •

Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn.

Lokale mål En lærertetthet som sikrer en god pedagogisk kvalitet på opplæringen.

Marnardal kommune skoleeier | Fordelt på periode Offentlig | Alle trinn | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall

200405

200506

200607

200708

200809

200910

Talet på elevar

353

364

343

340

317

319

Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale

34

35

34

34

35

36

Side 6 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Marnardal kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk

Vurdering Som vi ser har antall årsverk holdt seg stabilt de siste årene og økt litt selv om antall elever har gått ned en del. En må huske på at i samme periode har antall undervisningstimer i grunnskolen økt ved at det har blitt flere timer på noen trinn. Økningen utgjør ca. 10%. Det betyr at om en knytter årsverk opp mot antall timer, er en like produktive i 09/10 som i 04/05.

2.1.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter

Lokale mål En lærertetthet på nivå med sammenlignbare kommuner.

Side 7 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Marnardal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Alle trinn | Begge kjønn | Periode 2009-10 | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Vurdering Vi ser at lærertettheten på 1.-7. trinn har økt litt de siste år. Dette har nok to hovedgrunner; Elevtallet har gått ned og det er kommet føringer på større lærertetthet på de laveste trinna. Det vil videre også være viktig med å prioritere høyest tetthet på de laveste trinna. Ny forskning viser at det er på 1.-5. trinn at lærertetthet kan måles å størst effekt. På ungdomstrinnet har vi også en høy lærertetthet. Elevtallet i ungdomsskolen vil være markant lavere i en periode. Vi må derfor arbeide med å utvikle læringsmedtodikk som kan ta høyde for større fleksibilitet i lærertettheten. Dette for å utnytte ressursen mer effektivt.

2.2.

Læringsmiljø

Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: • • • • •

trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring

2.2.1. Trivsel med lærerne

Side 8 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat.

Lokale mål Målet er å oppnå en trivselfaktor på minst 4 og ligge på minst snittet for landet.

Marnardal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Side 9 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Marnardal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Vurdering Marnardal har over år skåret høyt på trivsel. Siste års resultat er svært godt. Det er gledlig at resultatet på 7. trinn er så godt og at resultatet gjelder ved alle de 3 skolene våre. En av de andre indikatorene som undersøkelsen kan frembringe, går på det fysiske miljøet. Her skårer også skolene våre høyt. Selv på Laudal kommer en bra ut på denne indikatoren.

2.2.2. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing.

Lokale mål Målet er at det ikke skal forekomme mobbing i skolene våre. Det betyr en skår på 1.

Side 10 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Marnardal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Marnardal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Vurdering Tallene viser at det fortsatt er en lite utslag som gjør at vi ikke kan si at skolene våre er mobbefrie. Elevenes læringsmiljø er i fokus og det arbeides nå ute på skolene med dette. Blant annet vil det bli

Side 11 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


revidert og utarbeidet nye planer mot mobbing. Skolen er en del av en helhet for elevene. I noen tilfeller må vi nok bli bedre på å gi noen barn en mer helhetlig oppfølging også utover skoletid.

2.2.3. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat.

Lokale mål Målet er å ligge på nasjonalt nivå i faglig veiledning.

Marnardal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Side 12 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Marnardal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Vurdering Faglig veiledning har blitt aktualisert som indikator på læringsmiljøet . Evaluering av elevenes arbeid underveis i arbeidsåret, viser seg å være viktig for hvordan læringsresultatet blir. Det er også viktig for å kunne gi riktig oppfølging på individnivå og slik utfordre alle elever på å utvikle seg videre fra sitt ståsted. Det er derfor flott at skolene våre oppnår en skår over snittet på dette området. Fremgangen har vært markant ved Laudal skole.

2.2.4. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat.

Lokale mål Målet er en mestringsskår på nasjonalt nivå.

Side 13 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Marnardal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Marnardal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Vurdering Vi oppnår resultatet 4.1 på 7. trinn som viser at vi er helt i toppen her, mens 3, 7 på 10. trinn er litt under snittet. Mestring er viktig som motivasjon for ny læring. Vi kommer godt ut på denne indikatoren, men kan spesielt bli bedre på feltet knyttet opp mot elever med spesielle behov.

2.2.5. Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat.

Side 14 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Lokale mål På faglig utfordring skal skolene i Marnardal ligge på minst nasjonalt nivå.

Marnardal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Side 15 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Marnardal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Vurdering Det å få faglige utfordringer er svært viktig for å tilegne seg mer kunnskap. Det at alle elever for utfordringer på sitt nivå som gjør at de har noe å strekke seg etter, skaper læringstrykk og økt utbytte av opplæringen. Resultatene viser at skolene våre er i front på dette området. Skolene har satset på vurdering og oppfølging av den enkelte elev. Det kan se ut som dette har gjort utslag blant annet på faglige utfordringer.

2.3.

Resultater

Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: • • •

nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng

Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: •

nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn

Side 16 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.

Lokale mål Marnardal kommune har som mål å ligge på landsgjennomsnittet eller bedre.

Marnardal kommune skoleeier | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Side 17 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Marnardal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2010-11 | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Vurdering I perioden med nasjonale prøver på 5. trinn har Marnardal tre av fire ganger ligget over eller på nasjonalt nivå, Det betyr en skår på 2 eller bedre. Forrige år (09/10) var skåren 1,8. Det er gledelig at vi i år er oppe i toppen igjen i fylket og ligger på nasjonalt nivå. Med små elevkull er vi ekstra sårbare for variasjoner. Det er derfor viktig å se resultatene over flere år. Men viktigst med prøvene er å bruke resultatene til å sette inn tiltak, slik at elever som ligger på lavt mestringsnivå kan forbedre seg.

Fag

07/08 08/09 09/10 10/11

Lesing Marnardal 2,1

2,3

1,8

2,0

Vest-Agder

1,9

2.0

1,9

1,9

Kommunegruppe 1.9

1.9

1.8

1,9

Nasjonalt

2,0

2.0

2,0

2.0

2.3.2. Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold

Side 18 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.

Lokale mål Målet er en skår på nasjonalt nivå eller bedre.

Marnardal kommune skoleeier | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Side 19 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Marnardal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2010-11 | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Side 20 av 32 - "Lyst til ĂĽ lĂŚre" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Marnardal kommune skoleeier | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Vurdering Også på 8. trinn har vi ligget på nasjonalt nivå i 2 av 4 år. For høstens prøve kom vi ut med 3,1 i skår. Det tilsvarer nasjonalt nivå. Årets resultater viser svært lavt utslag på mestringsnivå 1. Det er svært gledlig. Det er imponerende at ca 45% av elevene er på mestringsnivå 4 og 5.

Fag

07/08 08/09 09/10 10/11

Lesing Marnardal 3,1

2,8

2,5

3,1

Vest-Agder

3,1

3,0

3,0

2,9

Kommunegruppe 3,2

3,1

3,1

3,0

Nasjonalt

3,1

3,1

3,1

3,1

Det har i høst også vært en nasjonal prøve i lesing på 9. trinn. Disse elevene skåret ikke så bra da de i fjor gikk i åttende klasse. Men på årets prøve i 9. trinn fikk de en skår på 3,2. Sammenlignet med andre har de nå hevet seg opp mot snittet i fylket.

2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn

Side 21 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: • • •

tall måling statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: • • • •

kan kan kan kan

løse en gitt utfordring løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner vurdere om svarene er rimelige ha effektive strategier for enkel tallregning

Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.

Lokale mål Målet er å prestere på nasjonalt nivå eller bedre.

Marnardal kommune skoleeier | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Vurdering

Side 22 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Nasjonale prøver for 2010/2011 er ikke kommet pr. 16. november.

2.3.4. Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: • • •

tall måling statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: • • • •

forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning

Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.

Lokale mål Målet er å prestere på nasjonalt nivå eller bedre

Marnardal kommune skoleeier | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Side 23 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Vurdering Resultatene for 2010/2011 er ikke kommet pr. 16. november.

2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: • • • • •

finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre

Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.

Lokale mål Målet er å ligge på nasjonalt nivå.

Marnardal kommune skoleeier | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Vurdering

Side 24 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Årets resultater viser at vi ligger på nasjonalt nivå i engelsk på 5. trinn med en fin fremgang . Andelen på mestringsnivå 1 er fortsatt for høyt.

2.3.6. Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene for 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: • • • • •

finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper

Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.

Lokale mål Målet er å ligge på på nasjonalt nivå.

Marnardal kommune skoleeier | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Side 25 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Marnardal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2010-11 | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Vurdering 8. trinn på årets nasjonale prøve skårer litt over nasjonalt nivå. Det er det høyeste snittet vi har hatt i kommunen.

2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: • • • • • •

1 2 3 4 5 6

uttrykker uttrykker uttrykker uttrykker uttrykker uttrykker

at at at at at at

eleven eleven eleven eleven eleven eleven

har har har har har har

svært lav kompetanse i faget lav kompetanse i faget nokså god kompetanse i faget god kompetanse i faget meget god kompetanse i faget svært god kompetanse i faget

Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt.

Side 26 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Lokale mål Karakterene i matematikk, norsk og engelsk skal tilsvar fylkesnivå eller bedre.

Marnardal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Alle trinn | Begge kjønn | Periode 2009-10 | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Side 27 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Marnardal kommune skoleeier | Fordelt på periode Offentlig | Alle trinn | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Vurdering Når det gjelder eksamensresultat og standpunkt i disse tre fagområdene har vi vært på et lavere nivå en fylket og nasjonalt. Vi ser med glede at vårens resultater i snitt ligger på fylkes og nasjonalt nivå. Eksamen i norsk hovedmål hadde desverre et negativt avvik.

2.3.8. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal.

Lokale mål Grunnskolepoengene skal ligge på fylkesnivå eller bedre.

Side 28 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Marnardal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Alle trinn | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Vurdering Grunnskolepoengene er det grunnlaget elevene konkurrere på for å komme inn på videregående skole. Ser mann på jenter og gutter, så viser det seg at jenter presterer bedre enn guttene. Dette gjelder lokalt og nasjonalt. Nyere forskning viser at denne forskjellen starter etter 5. trinn og spesielt i ungdomsskolen. Når det gjelder Marnardal så har vi over år hatt lavere snitt enn fylket og nasjonalt. Det er derfor gledlig at årets kull er på fylkesnivå for første gang. Vi ligger på snittet i de fleste fag, men over i kroppsøving og mat og helse,- og under i religion

2.4.

Gjennomføring

Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO

2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen.

Lokale mål Målet er at alle får et tilbud i videregående skole som de er motivert for å fullføre.

Marnardal kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Alle trinn | Begge kjønn | Periode 2009 | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall

Marnardal

Kommunegruppe

Vest-

Nasjonalt

Side 29 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


kommune skoleeier Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent)

100,0

05 98,0

Agder fylke 96,6

96,8

Marnardal kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO

Vurdering Frafall er et aktuelt tema i skoledebatten. Særlig er en opptatt av de som faller fra i løpet av videregående opplæring. Men allerede i grunnskolen er det viktig å ha fokus på dette som ved god yrkesveiledning og utprøving av praktiske og teoretiske fag. Indikatoren her er hvor mange som begynner i videregående skole av 10. trinnet. Vi ser at alle fra Marnardal har blitt med over i videregående opplæring.

Side 30 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


3. System for oppfølging (internkontroll) Plansystemet for oppfølging på kvalitet og ressursbruk forholder seg til følgende plandokument:

• • • •

Oppvekstplan med overordna kommunale mål for 12 år med tilbakemelding til kommunestyret Utviklingsplan for sektoren på 4 år med tilbakemelding til kommunestyret Årsplan med tilbakemelding via tilstandrapport til Levekår og via årsmelding til kommunestyret. Tertilarapportering fra enhetene til Levekår og kommunestyret.

Hovedmomentene i tilbakemeldingen går på: • • • • •

Ressursbruk Læringsmiljø Læringsutbytte Frafall Lokale satsingsområder

Dessuten er det en løpende oppfølging gjennom møter med enhetsledere og ulike fagforum. Enhetsledere informerer også ansatte ukentlig via fellessamlinger. Det gjennomføres også årlige foreldreundersøkelser og medarbeiderundersøkelser. Dessuten fokus på sykefraværet. Det arbeides også kontinuerlig med systemutvikling av rutiner i samsvar med Opplæringslovens §13-10

Side 31 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


4. Konklusjon Grunnskolene i Marnardal får tildelt godt med ressurser. Over en 4 års periode viser det seg at læringsutbytte totalt sett har økt og hvor hvor vi inneværende år ligger på nasjonalt nivå. Særlig gledlig er utviklingen innen grunnskolepoeng. Læringsmiljøet ved skolene er godt og vi skårer på og over nasjonalt nivå.

Side 32 av 32 - "Lyst til å lære" Tilstandsrapport for grunnskolen i Marnardal - 16. november 2010


Marnardal kommune Saksframlegg

Arkivkode:

Utvalgsaksnr

Saksmappe:

Løpenr.:

Saksbehandler:

2010/1126

8467/2010

Wenke Nome

Utvalg Administrasjonsutvalg

Møtedato 22.11.2010

Arbeidsmiljøutvalg 35/10

Levekårsutvalg

29.11.2010

65/10

Teknisk, landbruk og miljø

29.11.2010

64/10

Formannskapet

30.11.2010

Kommunestyret

13.12.2010

Økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011

Sammendrag budsjett 2011 Rådmannens forslag til økonomiplan har tatt utgangspunkt i vedtatt økonomiplan 2010-2013, statsbudsjettet for 2011 samt øvrige vedtak og føringer. I budsjettforslaget har rådmannen vektlagt følgende: Service- og utvikling § Styrket plankompetanse ift Spenst 2012, et årsverk (dekket fra Spenstfond i 2010) § Styrket økonomifunksjon v/ kjøp av skattoppkrevertjenester § Tilflyttingsprosjekt § Driftstilskudd oppkjøring skiløyper § IT-satsing, DDV-prosjekt (jf. nasjonal e-kommunestrategi) Kultur og Oppvekst § Effektivisering skoler § Styrking barnehager som følge av vekst 2010 og bortfall øremerkede statstilskudd § Økte betalingssatser SFO og redusert søskenmoderasjon barnehage Helse og omsorg § Særskilt styrking tjenestekjøp ressurskrevende klient § Effektivisering pleie- og omsorgstjenester § Videreført opprinnelig 2010-nivå for barnevern


§

Lagt til rette for videreføring av kvalifiseringsprogrammet under NAV-kommune

Teknisk § I hovedsak videreføring av vedlikeholdsnivået § Gebyrøkninger iht opptrappingsplan vann- og avløp § Gebyrøkning brøyting private veier § Investeringer innenfor vann og avløp § Bidrag (via investering renseanlegg Heddeland) gang- og sykkelvei, Heddeland – Øyslebø § Stedsutvikling/kommunedelsplan Øyslebø § Næringsarealer § Lagerbygg tekniske tjenester § Brannsikring Høgtun Reserver, tilleggsbevilgninger § Spenst 2012 § Reservepost pensjon

Strategier og prioriteringer i budsjettforslaget Kommunens driftsbalanse Ved utarbeidelse av økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011 har hovedmålet vært å bedre driftsbalansen samt unngå bruk av kommunens oppsparte reserver. Arbeidet har ikke vært mulig å sluttføre i denne økonomiplanen. Dette er en utfordring som må løses gjennom prosesser med kommunens politiske ledelse, tillitsvalgte og ansatte. En videreføring av økonomiplanens driftsnivå vil redusere kommunens handlingsrom for utvikling. Nødvendige investeringer vil måtte lånefinansieres og den negative utviklingen med svekkede finans- og driftsresultater vil fortsette. Kommuneplan- og sektorplanarbeid Målsettingen i det videre planarbeid er å bidra til en bærekraftig utvikling ved at kommunen årlig har driftsmidler til avsetninger og investeringer. Økonomiplanen vil være den operative del av dette rammeverket. Rådmannen har tro på at Marnardal kan bli ”Best på Agder” dersom ressursene brukes på en riktig måte. Kommunens samlede utgifter til lønn og bygningsmessig drift må reduseres i tiden som kommer. Dette skal gjøres på en planmessig og overveid måte. Innføring av ansettelsesstopp som virkemiddel Formålet med ansettelsesstopp er å vurdere alle stillinger mot kommunens behov samt mulighet for at overtallige i deler av organisasjonen kan tilbys relevant stilling annet sted. Innenfor pleie- og omsorg har en sett flere muligheter for en bedre brukertilpasset tjeneste ved økt samhandling og fleksibilitet. Elevtallet i grunnskolen antas å synke kommende år. Dette medfører reduserte rammeoverføringer og behov for effektive løsninger i undervisningen av enkelte klassetrinn. Økonomiplanen forutsetter økt bruk av fellesundervisning og sammenslåing av klasser fra og med 2011. Rådmannen varslet ansettelsesstopp medio oktober d.å. Kommunens bygningsmasse, gjeldsbyrde mv Det er også nødvendig å vurdere alle utvidelser og oppgraderinger av bygningsmassen nøye i forhold til behov og alternative løsninger. Inntil en har gjenopprettet en sunn økonomi må slike tiltak i hovedsak vente. Driftsresultatene er for lave til å dekke nye investeringer og lånegjelden er forutsatt økende i økonomiplanperioden. Kommunens gjeldsgrad samt antatt lavere utbytte fra Agder Energi vil svekke fremtidige finans- og driftsresultater. Det vil ikke


være tilrådelig å løse investeringsbehov ved ytterligere låneopptak, slik rådmannen vurderer situasjonen. Bortfall seniortillegg og økt brukerbetaling SFO – tilføres enhetene til utviklingstiltak I økonomiplanprosessen har en vurdert en rekke tiltak for å redusere driftsnivået fra 2010 til 2011. Kommunen har i årenes løp innført noen forholdsvis kostbare lokale lønnstillegg. Det er et mål å avvikle ordninger som ikke har tilstrekkelig begrunnelse ift ressursbruk. Marnardal kommune har også en svært lav brukerbetaling knyttet til skolefritidsordningen. Sammenlignet med andre kommuner har vi også meget gunstige søskenmoderasjonsordninger. En har også vurdert behovet for en forenkling av betalingssystemet for SFO. Forslag til endringer er beskrevet under Fellesområde kultur- og oppvekst i del IV i dokumentet. Fulltidsplass over 20 t/u vil etter nytt betalingsregulativ øke fra 1402 kr til 1900 kr, om lag 35 pst. Nytt betalingsregulativ og endringer knyttet til søskenmoderasjon er foreslått innført fra august 2011. Tiltakene over har som målsetting å frigjøre/tilføre midler til tjenestene. Budsjettrammene har ikke frie midler til bl.a. utvikling og arbeidsmiljøtiltak. Økte inntekter eller reduserte lønnsutgifter er ikke trukket ut av enhetenes budsjettrammer. Gjennomføring av tiltakene vil derfor styrke enhetenes handlingsrom for utvikling. Prioriteringer og forholdet til tjenester utenfor kommunalt ansvarsområde En har i fremlagt forslag til økonomiplan og budsjett søkt å unngå redusert kvalitet for brukere av tjenestene samt oppfylle lovpålagte forpliktelser. Kommunen har få ikke-lovpålagte oppgaver som kan reduseres eller fjernes. Imidlertid tilbyr kommunen brøyting av private veier. Denne tjenesten er foreslått fjernet fra 2012. Dette vil frigjøre betydelige beløp, samt administrative ressurser. Fra 2011 er det foreslått en gebyrøkning på 28 pst for brøyting av private veier. Dette er kun et bidrag til å dekke inntektssvikt som følge av endret avgiftsbehandling med 25 pst og en prisvekst på 3 pst. Gebyrøkningen vil derfor ikke medføre endringer i tjenestens dekningsgrad eller styrking av brøytebudsjettet. Budsjettmessig behandling av kontrollorganer, kirkelig fellesråd mv Budsjettforslaget har tatt høyde for budsjettvedtak fra kommunens kontrollorganer og kirkelig fellesråd. Styrkingene fremkommer under Service- og utviklingsavdelingens ramme. Kirkelig fellesråd er kompensert med en lønns- og prisvekst på 4,6 pst. Dette vil forhåpentligvis innebære en liten styrking i tillegg til faktisk lønns- og prisvekst, jf statsbudsjettets forutsetning om en kommunal deflator på 2,8 pst. Rammeområde tekniske tjenester er kompensert for utgiftsøkning som følge av budsjettvedtaket i representantskapet for Brann Sør IKS. Det vises for øvrig til dokumentet Økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011. Formelt grunnlag Kommuneloven § 8 nr 3 og forskrift om årsbudsjett § 3 regulerer formannskapets myndighet som innstillende organ i saker som gjelder økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. Innstilling til årsbudsjett skal legges ut til alminnelig ettersyn tidlig nok til at allmennheten får anledning til reelt å vurdere de fremsatte forslag og senest 14 dager før innstillingen behandles av kommunestyret. Kommuneloven § 45 nr 1; Kommunestyret skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår.


Kommuneloven § 46 nr 1; Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. I rådmannens forslag til vedtak blir årsbudsjettets rammer og netto bevilgninger til resultatområdene fremstilt i saksframlegget som eget vedtakspunkt. Det samme gjelder årsbudsjettets rammer for investeringsprosjekter med tilhørende finansiering, samt endring av kommunale betalingssatser og avgifter. Dette for å tilfredsstille årsbudsjettforskriftens krav til innhold og inndeling.

Vedlegg Økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011 Forslag til betalingsregulativ 2011 Budsjett for kontroll og tilsyn 2011 Budsjettsøknad fra Marnardal kirkelige fellesråd inkl. vedlikeholdsplan

Rådmannens forslag til vedtak: 1. Utvalget tar økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011 med tilhørende forutsetninger til orientering. Rådmannen anbefaler formannskapet å treffe slikt vedtak: Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til økonomiplan 2011-2014 basert på de forutsetningene som fremgår av budsjettforslaget, jfr. budsjettdokumentets del I Hovedoversikter 2. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til økning av kommunale avgifter og betalingssatser for kommunale tjenester som ligger til grunn for budsjettforslaget 2011. § § § § § § § § § § § § § § § § §

Årsavgift for vann (jf vedtatt opptrappingsplan +3 pst) Økning 5,5 pst Årsavgift for kloakk (jf vedtatt opptrappingsplan + 3pst) Økning 8 pst Tilkoblingsavgift for vann Økning 3 pst Tilkoblingsavgift for kloakk Økning 3 pst Feieavgift (Brann Sør IKS) Økning 11 pst Maren AS; Renovasjonsavgift (krav om selvkost) Økning 5 pst Maren AS; Slamtømming private (krav om selvkost) Uendret Gebyr for brøyting av private veier (jf omtale om mva) Økning 28 pst Gebyr for behandling av byggesøknader Økning 3 pst Gebyrer for kart og delingssaker (matrikkelloven) Jf regulativ pkt B *merknad) Husleie kommunale boliger Økning 3 pst **merknad) Foreldrebetaling i barnehager (red. søskenmod. fra 01/08.) Uendret maksimalpris Foreldrebetaling i skolefritidsordningen Økning ca 35 pst (aug/11) Foreldrebetaling i musikk- og kulturskolen Økning 3 pst (aug/11) Middagsbetaling Økning 3 pst Trygghetsalarmer hjemmesykepleien Uendret (kr 1000 pr år) Egenandeler hjemmehjelp fastsettes innenfor egen forskrift til sosialtjenestelov og kommunehelsetjenestelov. Forslag til justeringer og vedtak om selvkost innebærer økt timesats for inntektsgruppe over 4G. Samtidig foreslås en reduksjon for inntektsgruppe mellom 3-4G;


o o o o o

Inntekt under 2G Inntekt 2 - 3G Inntekt 3 - 4G Inntekt 4 - 5G Inntekt over 5G

Kr Kr Kr Kr Kr

160 per mnd (evt. sats fra 01.01.11 iht. forskrift) 565 mndabb/146 per time økt 4,6 pst 774 mndabb/200 per time (abb. red. fra 1030) 250 per time (økt fra 205) 250 per time (økt fra 205)

Bevillingsgebyr salg og skjenking av alkohol fastsettes av Helsedepartementet i forskrift nr 538 2005-06-08. *) Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven er justert på bakgrunn av erfaringsdata inneværende år samt samordning med øvrige samarbeidskommuner. Dette har resultert i både oppog nedjusteringer, samt uendrede gebyrsatser. Det vises til vedlagt forslag til gebyrregulativ pkt B. **) Boligene under Habiliteringsenheten på Heddeland er harmonisert med øvrige leiesatser for kommunale utleieenheter. Leiesatsene er derfor foreslått økt med 950 kr/pr mnd, jf vedlagt betalingsregulativ pkt K. Utover dette er leiesatsene foreslått økt 3 pst.

3. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til årsbudsjettets inntektsramme, disponeringer og samlet beløp til fordeling drift 139,880 mill. kr; Forskriftsskjema 1A - Driftsbudsjettet (Hele 1000 kr)

1.1 1.2 1.3 1.4 1.6 1.7 1.7 1 2.1 2.3 2.4 2 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3 4 5 6 7

Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd **) Eiendomsskatt - verk og bruk Konsesjonskraft Momskompen fra investeringer Ressurskrevende bruker Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansresultat Dekning av tidligere års underskudd Til ubundne avsetniger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års overskudd Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjett/-regnskap Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk(-)/mindreforbruk (+)

Budsjett 2011 38 790 78 265 6 120 4 250 460 1 200 942 130 027 23 700 4 847 6 056 12 797

Budsjett 2010 *) 38 879 62 515 5 900 3 250 600 0 1 127 112 271 23 274 3 936 5 559 13 779

50

50

50 2 894 139 880 139 880 0

0 0 50 619 125 381 125 381 0

Regnskap 2009 39 131 59 541 5 753 0 3 719 0 1 344 109 489 29 104 4 245 5 559 19 300 9 350 50 0 5 800 0 3 600 3 978 121 211 110 190 11 021

*) Opprinnelig vedtatt budsjett **) Fra og med 2011 er øremerkede midler til barnehager innlemmet i rammetilskuddet

4. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til fordeling av netto driftsrammer til resultatområdene for 2011;


Forskriftskjema 1B - Til fordeling drift (fra skjema 1A) Ramme område 1 2 3 4 5

(Hele1000 kr)

Service- og utvikling Kultur og oppvekst Helse- og omsorg Tekniske tjenester Fellesområde, tilleggsbev og reserver

Sum fordelt *)Opprinnelig budsjett inkl omorganisering Spenst 2012

Budsjett 2011 19 143 45 574 55 748 16 115 3 300

Budsjett 2010 *) 17 175 35 454 53 714 15 738 3 300

Regnskap 2009 11 411 37 788 50 994 10 018 -21

139 880

125 381

110 190

5. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2011 på samlet 21,753 mill. kr, herav 2,503 mill. kr knyttet til formidlingslån (startlån). Kommunestyret godkjenner forslag til finansiering, herunder nytt låneopptak på 15 mill. kr. Nytt lån nedbetales med like årlige avdrag over en periode på 20 år. Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Budsjett Budsjett Regnskap 2011 2010*) 2009 19 250 14 150 28 718 2 000 2 000 1 370 503 511 1 375 194 69 14 272 21 947 16 730 45 735

(hele 1000 kr)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert(-) *)Delvis justert budsjett 2010

17 000 1 000 400 503

14 640

18 903 2 894 150 21 947 0

15 811 919

660 511

16 730 0

4 548 1 674 867 6 193 7 13 289 3 978 28 467 45 734 0

6. Kommunestyret vedtar forslag til investeringsmessige tiltak for 2011 på 19,250 mill. kr. Investeringene er fordelt på følgende prosjekter; (Hele 1000 kr)

Sum prosj 2011-2014

B2011

B2012

15600 6500 2250 1 600 6 500 1 000 3000 150 200

15 600 6 500 2 000 1 600 6 500 1 000 3 000 150 200

8 000 300 2 000 1 600 6 500 500

7 600 4 000

36 800

36 550

19 250

B2013

B2014

Investeringer Renseanlegg Heddeland Vannverk Bjelland Næringsområde Heddeland Brannsikring Høgtun Lager Teknisk avdeling Barnehage Skoleutbygging Kommunedelsplan Øyslebø, inv.tiltak Tilpasning Øyslebø skole mht effektiv undervisning Sum investeringer i driftsmidler

2 200

500 3 000

150 200 12 100

2 200

3 000


7. Rådmannen gis fullmakt til å fordele budsjettpostene knyttet til lønnsreserve og Spenst 2012 under fellesområde. 8. Skatt for 2011 på formue og inntekt, samt selskapsskatt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. 9. Eiendomskatten fastsettes til 7 0/00. 10. Kommunestyret godkjenner utvidelse av eiendomskatten til å omfatte all næringsvirksomhet i kommunen, i tråd med forslag til statsbudsjett. Rådmannen gis fullmakt til å vurdere hensiktsmessigheten av en slik utvidelse sett opp mot nødvendige takseringsutgifter før det fremmes sak for formannskapet og eventuelt videre til eiendomskattetakstnemda.


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Økonomiplan 2011 – 2014 budsjett 2011

Marnardal kommune

Rådmannens forslag

Marnardal kommune


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Innhold Rådmannens forord ……………………………………………………...………...………… Generelle kommentarer til dokumentet………………………………...………………….….. Sammendrag budsjett 2011……………………………………………………………………

s s s

2 3 4

Del I Hovedoversikter ………………………………………………………………

s 6

Avgifter og betalingssatser 2011…….……………………………………………………...… Økonomiplan 2011-2014, netto driftsramme ………………………………………………... Økonomiplan 2011-2014, brutto driftsramme ………………………………………………... Investeringer …………………………………………………………………………………. Budsjettert balanse og kontantstrøm ………………………………………………………….

s s s s s

Del II Strategier og prioriteringer for arbeidet med budsjett og økonomiplan …

s 11

Spenst 2012…… ……………………..………………………………………………………. Befolkningsutvikling ……………………………………………………………...…………. Strategier og prioriteringer …………………………………………………………………...

s s s

Del III Økonomiske forutsetninger og prioriteringer …………………………….

s 15

Nasjonaløkonomisk utvikling ……………………………………………………...………… Hovedtrekkene i statsbudsjettet for 2011 …………………………………………………… Kommuneopplegget for 2011 ……………………………………………………………...… Statsbudsjettets konsekvens for Marnardal kommune.…………………..…………………… Andre inntekter……..…………………..……………………………………...……………… Utgifter..…………………………………………………………..…...……………………… Finans…………. ……………………………………………………………...……………… Netto driftsresultat..……………………………………………….……………...…………… Disponering av netto driftsresultat …………………………………………………………… Investeringer ……………………………………………………………...…………………... Finansiering av investeringene …………………………………..……...…………………...

s s s s s s s s s s s

Del IV Budsjettrammer for rammeområder og tilhørende enheter……………... Rammeområde 1; Service og utviklingsenhet…………………………………….. Rammeområde 2; Oppvekst og kultur……………………………………………

s 29 s 29 s 32

Kommunalsjef m/fellestjenester……………………………………………………………… Bjelland oppvekstsenter……………….……………………………………………………… Laudal oppvekstsenter……………………..……………………………………...………….. Øyslebø oppvekstsenter…………………….………………………………………………. Heddeland oppvekstsenter………………………………………………………………….. Rammeområde 3; Helse og omsorg………………………………………………………… Folkehelseenhet…………………………………………………………………………..…. Åpen omsorg. ……………….. ……………………………………………………….……. Institusjonstjenester……………………………………………………….………………… Habiliteringstjenester…………………….…………………..………………………………… NAV – kommune………………………………………………………………………………. Rammeområde 4 Tekniske tjenester……………. …………………………………………

s s s s s

6 7 8 9 10

11 12 13

15 15 16 17 19 21 23 24 24 25 27

32 34 37 39 42

s 44 s s s s s

44 46 48 50 52

s 54

Vedlegg Forslag til betalingsregulativ 2011 Detaljbudsjett Marnardal kommune 2011 (gjelder kun vedtatt budsjett)

Marnardal kommune

1


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Rådmannens forord Marnardal kommune har i dag som hovedmålsetting å være en god kommune å bo i, og vi smykker oss med å være den grønne kommunen. Kommunestyret har utviklet en visjon som både er ambisiøs og krevende å leve opp til; Best på Agder! For å nå disse målene og gi et tilbud til våre innbyggere som er tilpasset den enkeltes behov og rettigheter, er det igangsatt et omfattende program. Mye er gjort i 2010, ansatte og ledere har ytt over evne i forhold til å levere innenfor nye rammer. Det gjenstår fortsatt mye arbeid. I forhold til Spenst 2012 vil vi kommende året jobbe med bl.a. nærværsprosjektet, ferdigstillelse av kommunedelsplan Oppvekst, ferdigstillelse av kommunedelsplan Pleie og Omsorg, kommuneplanstrategi og kommuneplan, bedre styring (arbeid med rapportering på mål, brukerorientering etc.) og e-politiker 2012. Kan vi ved å bruke IKT gjøre det politiske arbeidet lettere? Disse og andre prosjekter vil bidra til en rasjonell, mer oversiktlig og åpen kommune for innbyggere, brukere, ansatte og politikere. Når det gjelder budsjettet for 2011, er det et stramt budsjett som krever betydelig oppfølging for å nå ønskede målsettinger. Vi har forsøkt å redusere driftsbudsjettet gjennom tiltak som ikke skal gå på bekostning av tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Rådmannen vurderer det slik at det ikke er foreslått tiltak av større prinsipiell betydning. Slike tiltak er satt i bero i påvente av kommuneplanarbeidet og de føringer dette kan gi. Det er planlagt og lagt til rette for effektivisering fra 2011. I arbeidet med å finne gode løsninger er det opprettet partsammensatte utvalg som skal se på potensialet innen tjenesteproduksjonen. Dette er nå iverksatt innen pleie og omsorg (institusjon) og skole (Øyslebø). Et viktig tiltak i en slik prosess er å ivareta berørte medarbeidere. Det er derfor innført ansettelsesstopp, der alle stillinger skal lyses ut internt før ekstern utlysning. Ekstern utlysning kan kun iverksettes etter avtale med rådmannen. Innen oppvekst er det i tillegg foreslått harmonisering av SFO-satsene til nabokommuner og gjennomsnittet for Agder. I tillegg er søskenmoderasjonen foreslått redusert og innstrammet. Rådmannen har ikke kunne prioritere Mjålandsbroa i årets budsjett. Dette er et tiltak som må dekkes over driftsbudsjettet som følge av privat eie, og derav betydelig konsekvens for kommunens tjenestetilbud og/eller oppsparte reserver. Rådmannen har jobbet i 2010 med å finansiere en ny stilling innen jord- og skogbruk. Det er ikke funnet rom for denne stillingen i det fremlagte budsjettet. Marnardal kommune har i dag eiendomskatt på verk og bruk. Det vil iht. budsjettforslaget fra regjeringen være mulig å innlemme annen næring uten å innføre generell eiendomskatt i kommunen. Rådmannen foreslår at dette gjøres i dette budsjettfremlegget. I årets budsjett har rådmannen prioritert å få inn utviklingsmål for enhetene. Dette må anses som et første skritt mot å innføre rapporteringsrutiner til kommunestyret på andre viktige parametere enn økonomi. Rådmannen ser at en fremover i økonomiplanperioden må vurdere mer omfattende tiltak for å komme i posisjon til å gjennomføre nødvendige investeringer. Vi vil i tiden som kommer få vanskelige prioriteringer for å oppnå et tilfredsstillende økonomisk handlingsrom. Jeg håper at det fremlagte forslag til budsjett og økonomiplan kan gi et godt grunnlag for kommunestyrets beslutninger, slik at vi sammen kan bidra til et godt tjenestetilbud for innbyggerne og en god utvikling av kommunen.

Hans S. Stusvik Rådmann

Marnardal kommune

2


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Generelle kommentarer til dokumentet Organisering av arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett Økonomiplan- og budsjettdokumentet som her legges fram er et samlet administrativt forslag. En har forsøkt å legge opp budsjettprosessen så bredt som mulig. Med utgangspunkt i gjeldende økonomiplan 2010-2013 og andre politiske vedtak og føringer, har enhetsledere levert inn budsjettforslag til drifts-, investerings- og effektiviseringstiltak. Det har vært avholdt en budsjettsamling i slutten av september for alle enhetsledere, kommunalsjefer, personalrådgiver, rådmann og økonomisjef, der målet var fordeling og enighet om rammen for ny økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011. Prosessen har vært videreført i ledergruppa.

Rådmannens forslag til økonomiplan og årsbudsjett Formelle krav til økonomiplan og årsbudsjett, kommuneloven §§ 44 og 45; • Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Denne skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. • Kommunestyret skal innen årets utgang vedta budsjett for kommende kalenderår. Rådmannen legger fram forslag til økonomiplan 2011-2014 og budsjett 2011 innenfor kommunelovens krav, gjeldende forskrifter og vedtatt økonomireglement. I medhold av økonomireglementet skal økonomiplanen og budsjettet integreres i samme dokument. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter i budsjettåret og anvendelsen av disse. I rådmannens forslag til vedtak blir årsbudsjettets rammer og netto bevilgninger til rammeområdene fremstilt i saksframlegget som eget vedtakspunkt. Det samme gjelder årsbudsjettets rammer for investeringsprosjekter med tilhørende finansiering, samt endring av kommunale betalingssatser og avgifter. Dette for å tilfredsstille budsjettforskriftens krav til innhold og inndeling. Videre fordeling av budsjettrammer til enheter under rammeområde Helse- og omsorg samt Oppvekst og kultur er ikke å betrakte som del av budsjettvedtaket. Dette følger av rådmannens fordelingsfullmakt i budsjettsaker.

Dokumentets inndeling og innhold Dette dokumentet er delt i fire. Første del omhandler hovedoversikter samt avgifter og betalingssatser. Annen del omhandler strategier og prioriteringer for arbeidet med budsjett og økonomiplan. I tredje del presenteres økonomiske forutsetninger og prioriteringer. Del fire omhandler budsjett og økonomiplan for det enkelte rammeområde med tilhørende enheter.

Marnardal kommune

3


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Sammendrag Rådmannens forslag til økonomiplan har tatt utgangspunkt i vedtatt økonomiplan 2010-2013, statsbudsjettet for 2011 samt øvrige vedtak og føringer. I budsjettforslaget har rådmannen vektlagt følgende: Service- og utvikling § Styrket plankompetanse ift Spenst 2012, et årsverk (dekket fra Spenstfond i 2010) § Styrket økonomifunksjon v/ kjøp av skattoppkrevertjenester § Tilflyttingsprosjekt § Driftstilskudd oppkjøring skiløyper § IT-satsing, DDV-prosjekt (jf. nasjonal e-kommunestrategi) Kultur og Oppvekst § Effektivisering skoler § Styrking barnehager som følge av vekst 2010 og bortfall øremerkede statstilskudd § Økte betalingssatser SFO og redusert søskenmoderasjon barnehage Helse og omsorg § Særskilt styrking tjenestekjøp ressurskrevende klient § Effektivisering pleie- og omsorgstjenester § Videreført opprinnelig 2010-nivå for barnevern § Lagt til rette for videreføring av kvalifiseringsprogrammet under NAV-kommune Teknisk § I hovedsak videreføring av vedlikeholdsnivået § Gebyrøkninger iht opptrappingsplan vann- og avløp § Gebyrøkning brøyting private veier § Investeringer innenfor vann og avløp § Bidrag (via investering renseanlegg Heddeland) gang- og sykkelvei, Heddeland – Øyslebø § Stedsutvikling/kommunedelsplan Øyslebø § Næringsarealer § Lagerbygg tekniske tjenester § Brannsikring Høgtun Reserver, tilleggsbevilgninger § Spenst 2012 § Reservepost pensjon

Driftsrammene i 2011 innebærer følgende endringer ift nivået i 2010, justert for endringer knyttet til oppgaveoverføring, bortfall driftstilskudd barnehager samt lønns- og prisvekst under enhet; §

Rammeområde 1 - Service- og utviklingsenhet; Netto styrking 1.404.000 kr, herunder valg 100.000 kr, lønns- og prisvekst kirke, revisjon etc. 91.000 kr, IT-strategi DDV 90.000 kr, kommuneplanlegger mv 625.000 kr, kjøp skatteoppkrevertjenester 106.000 kr, tilflyttingsprosjekt 250.000 kr, diverse kultur, bl.a. mulighetsstudie Høgtun 72.000 kr. I tillegg er regnskapsreserve pensjon trukket ut og overført Fellesområdet.

§

Rammeområde 2 - Oppvekst og kultur; Netto styrking 1.416.000 kr, herunder 1.742.000 kr vekst barnehager 2010/2011, økning skyss og PPT 385.000 kr og effektivisering skoler og barnehager 711.000 kr.

Marnardal kommune

4


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 §

Rammeområde 3 - Helse og omsorg: Netto styrking 121.000 kr, herav effektivisering institusjonsog habiliteringstjenester 2.295.000 kr, tillegg ressurskrevende klient 1.980.000 kr og kompensasjon bortfall statlig tilskudd NAV-kommune 376.000 kr.

§

Rammeområde 4 - Tekniske tjenester: Netto reduksjon 232.000 kr, herunder netto leieinntekter omsorgsboliger 190.000 kr, drift idrettsplass 115.000 kr, tilskuddsøkning Brann Sør IKS 155.000 kr, uttak reservepost gatelysplan 122.000 kr, tillegg stedsutvikling 50.000 kr (jf. 2.tertial -10), opptrappingsplan vann- og avløpsgebyrer 130.000 kr, reduksjon drift og vedlikehold 122.000 kr (herunder Voan idrettsplass, innleie skoleungdom, veivedlikehold og bibliotekbygg).

§

Rammeområde Reserver mv: Netto endring 0, herunder 1.500.000 kr til Spenst prosjekter og positiv reservepost pensjon 1.500.000 kr (”Regnskapsreserve” overført fra Service- og utviklingsenhet).

Marnardal kommune

5


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Del I Hovedoversikter Skattesatser og marginavsetning § §

Skatten for 2011 på formue og inntekt, samt selskapsskatt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Eiendomsskatten fastsettes til 7 0/00.

Avgifter og betalingssatser For 2011 fastsettes følgende endringer av kommunale avgifter og betalingssatser: § § § § § § § § § § §

§ § § § § §

Årsavgift for vann (jf vedtatt opptrappingsplan +3 pst) Økning 5,5 pst Årsavgift for kloakk (jf vedtatt opptrappingsplan + 3pst) Økning 8 pst Tilkoblingsavgift for vann Økning 3 pst Tilkoblingsavgift for kloakk Økning 3 pst Feieavgift (Brann Sør IKS) Økning 11 pst Maren AS; Renovasjonsavgift (krav om selvkost) Økning 5 pst Maren AS; Slamtømming private (krav om selvkost) Uendret Gebyr for brøyting av private veier (jfr omtale om mva) Økning 28 pst Gebyr for behandling av byggesøknader Økning 3 pst Gebyrer for kart og delingssaker (matrikkelloven) Jf regulativ pkt B *) Husleie i kommunale boliger Økning 3 pst unntak**) Foreldrebetaling i barnehager (red. søskenmod. fra 01/08.) Uendret maksimalpris Foreldrebetaling i skolefritidsordningen (utover 2 t/u gratis leksehjelp) Økning ca 35 pst (aug.2011) Foreldrebetaling i musikk- og kulturskolen Økning 3 pst (aug.2011) Middagsbetaling Økning 3 pst Trygghetsalarmer hjemmesykepleien Uendret (kr 1000 pr år) Egenandeler hjemmehjelp fastsettes innenfor egen forskrift til sosialtjenestelov og kommunehelsetjenestelov. Forslag til justeringer og vedtak om selvkost innebærer økt timesats for inntektsgruppe over 4G. Samtidig foreslås en reduksjon for inntektsgruppe mellom 3-4G; o Inntekt under 2G Kr 160 per mnd (evt. sats fra 01.01.11 iht. forskrift) o Inntekt 2 - 3G Kr 565 mndabb/146 per time økt 4,6 pst o Inntekt 3 - 4G Kr 774 mndabb/200 per time (abb. red. fra 1030) o Inntekt 4 - 5G Kr 250 per time (økt fra 205) o Inntekt over 5G Kr 250 per time (økt fra 205)

Bevillingsgebyr salg og skjenking av alkohol fastsettes av Helsedepartementet i forskrift nr 538 2005-06-08. *) Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven er justert på bakgrunn av erfaringsdata inneværende år samt samordning med øvrige samarbeidskommuner. Det vises til vedlagt forslag til gebyrregulativ for 2011 punkt B. Dette innebærer både opp- og nedjusteringer i tillegg til enkelte satser som foreslås uendret fra 2010 til 2011. **)Boligene under Habiliteringsenheten på Heddeland er harmonisert med øvrige leiesatser for kommunale utleieenheter. Leiesatsene er derfor foreslått økt med 950 kr/pr mnd, jf vedlagt betalingsregulativ pkt K. For øvrig er det lagt til grunn en prisvekst på 3 pst. Beløp avrundes til nærmeste hele krone.

Marnardal kommune

6


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Økonomiplan 2011-2014, netto driftsrammer (Hele 1000 kr)

2010 *)

2011

2012

2013

2014

51 898 10 617 38 879

70 135 8 130 38 790

70 135 8 130 38 790

70 135 8 130 38 790

70 135 8 130 38 790

Sum skatt og rammetilskudd Eiendomskatt - verk og bruk Konsesjonskraft og -avgift Momskompensasjon investeringer Ressurskrevende bruker Rentekomp reform 97 Rente&avdragskomp PLO Rentekomp skolebygg

101 394 5 900 3 250 600 176 764 187

117 055 6 120 4 250 460 1 200 242 513 187

117 055 6 120 3 000 100 1 200 238 504 171

117 055 6 120 3 000 0 1 200 234 494 156

117 055 6 120 3 000 600 1 200 230 485 140

Sum sentrale inntekter

112 271

130 027

128 388

128 259

128 830

17 175 4 652 5 053 5 995 19 080 674 35 454 8 497 8 123 17 407 14 883 4 804 53 714 15 738 3 300

19 143 5 165 6 534 8 943 19 300 5 632 45 574 13 443 8 473 16 249 14 964 2 619 55 748 16 115 3 300

18 168 5 165 6 506 8 943 18 414 5 632 44 660 12 743 8 473 16 219 14 964 2 619 55 018 15 280 3 300

18 113 5 165 6 506 8 943 18 414 5 632 44 660 12 743 8 473 16 219 14 964 2 619 55 018 15 085 1 800

18 013 5 165 6 506 8 943 18 414 5 632 44 660 12 743 8 473 16 219 14 964 2 619 55 018 15 089 1 800

Sum utgifter

125 381

139 880

136 426

134 676

134 580

Brutto driftsresultat

-13 110

-9 853

-8 038

-6 417

-5 750

Utbytteinntekter Finansinntekter Finansutgifter Avdragsutgifter

-18 900 -4 374 3 936 5 559

-18 900 -4 800 4 846 6 056

-18 900 -4 800 6 617 6 806

-16 800 -4 800 7 368 7 556

-16 800 -4 800 6 990 7 556

Netto finansresultat

-13 779

-12 797

-10 277

-6 676

-7 053

Netto driftsresultat

669

2 944

2 239

259

1 303

Disponering av netto driftsresultat Renter bundne fond Disposisjonsfond, bruk(-)/avsetning Fin.investeringer, herav 100 pst mva-komp inv

50 0 619

50 0 2 894

50 0 2 189

50 0 209

50 0 1 253

Sum avsetninger og overføringer til inv.regn

669

2 944

2 239

259

1 303

0,50 0,05

2,02 1,71

1,55 1,48

0,18 0,18

0,90 0,49

Inntekter Rammetilskudd Inntektsutjevning Skatt inkl. naturressursskatt

Utgifter Service- og utviklingsenhet Kultur&oppvekstenhet Bjelland oppvekstsenter Laudal oppvekstsenter Øyslebø oppvekstsenter Heddeland oppvekstsenter Sum kultur og oppvekst Folkehelseenhet Hjemmetjenester Institusjonstjenester Habiliteringstjenester NAV kommune Sum helse og omsorg Tekniske tjenester Lønnsreserve, tilleggsbev mv,

*) Opprinnelig vedtatt budsjett 2010 inkl. omorganisering

Netto driftsresultat i pst av brutto driftsinnt Netto driftsresultat ekskl. mva-kompensasjon

Marnardal kommune

7


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Økonomiplan 2011-2014, brutto driftsrammer 2010*

2011

2012

2013

2014

51 898 10 617 38 879 101 394 5 900 3 250 600 176 764 187 22 181

70 135 8 130 38 790 117 055 6 120 4 250 460 1 200 242 513 187 16 001

70 135 8 130 38 790 117 055 6 120 3 000 100 1 200 238 504 171 15 917

70 135 8 130 38 790 117 055 6 120 3 000 0 1 200 234 494 156 15 917

70 135 8 130 38 790 117 055 6 120 3 000 600 1 200 230 485 140 15 917

134 452

146 028

144 305

144 176

144 747

17 317 4 652 6 786 8 106 19 533 5 964 45 041 8 840 9 628 20 107 14 883 6 822 60 280 21 624 3 300

19 289 5 165 7 085 9 805 19 799 6 861 48 715 13 786 9 978 18 949 14 964 4 637 62 314 22 263 3 300

18 314 5 165 7 078 9 848 18 940 6 886 47 917 13 086 9 978 18 919 14 964 4 637 61 584 21 228 3 300

18 259 5 165 7 078 9 848 18 940 6 886 47 917 13 086 9 978 18 919 14 964 4 637 61 584 21 033 1 800

18 159 5 165 7 078 9 848 18 940 6 886 47 917 13 086 9 978 18 919 14 964 4 637 61 584 21 037 1 800

Sum utgifter

147 562

155 881

152 343

150 593

150 497

Brutto driftsresultat

-13 110

-9 853

-8 038

-6 417

-5 750

-18 900 -4 374 3 936 5 559

-18 900 -4 800 4 846 6 056

-18 900 -4 800 6 617 6 806

-16 800 -4 800 7 368 7 556

-16 800 -4 800 6 990 7 556

-13 779

-12 797

-10 277

-6 676

-7 053

Netto driftsresultat

669

2 944

2 239

259

1 303

Disponering avnetto driftsresultat Renter bundne fond Disposisjonsfond, bruk(-)/avsetning Finansiering investeringer

50 0 619

50 0 2 894

50 0 2 189

50 0 209

50 0 1 253

Sum avsetninger og overføringer til inv.regn

669

2 944

2 239

259

1 303

0,50 0,05

2,02 1,71

1,55 1,48

0,18 0,18

0,90 0,49

(Hele 1000 kr)

Inntekter Rammetilskudd Inntektsutjevning Skatt inkl naturressurskatt Sum skatt og rammetilskudd Eiendomskatt - verk og bruk Konsesjonskraft og -avgift Momskompensasjon Ressurskrevende bruker Rentekomp reform 97 Rente&avdragskomp PLO Rentekomp skolebygg Sum inntekter fra rammeområdene Sum inntekter Utgifter Service- og utviklingsenhet Kultur&oppvekstenhet Bjelland oppvekstsenter Laudal oppvekstsenter Øyslebø oppvekstsenter Heddeland oppvekstsenter Sum kultur og oppvekst Folkehelseenhet Enhet for hjemmetjenester Enhet for institusjonstjenester Habiliteringstjenester NAV kommune Sum helse og omsorg Tekniske tjenester Lønnsreserve, tilleggsbev mv,

Utbytteinntekter Finansinntekter Finansutgifter Avdragsutgifter Netto finansresultat

* Opprinnelig 2010 (men inkl. omorg. Spenst 2012)

Netto driftsresultat i pst av brutto driftsinnt Netto driftsresultat ekskl. mva-kompensasjon

Marnardal kommune

8


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Investeringer (Hele 1000 kr)

Sum prosj 2011-2014 B2010 *)

B2011

B2012 B2013

B2014

Investeringer Renseanlegg Heddeland 15600 Vannverk Bjelland 6500 Næringsområde Heddeland 2250 Brannsikring Høgtun 1 600 Lager Teknisk avdeling 6 500 Flyktningboliger 3 300 Utvidelse kommunalt lager/brannstasjon Bjelland 300 Mjåland, omlegging vei (tatt ut 2.T/10 pga drift) 0 Lånefinansiert del av prosjekter inntatt bud 10 10 000 Barnehage 1 000 Skoleutbygging 3000 Kommunedelsplan Øyslebø, inv.tiltak 150 Tilpasning Øyslebø skole mht effektiv undervisning 200 Sum investeringer i driftsmidler

15 600 6 500 2 000 1 600 6 500 0 0 0 0 1 000 3 000 150 200

3 300 300 0 10 000

8 000 300 2 000 1 600 6 500 0 0 0

7 600 4 000

500

500

2 200

3 000 150 200 13 850

19 250

12 100

2 200

3 000

Formidlingslån/EK-innskudd KLP Egenkapitalinnskudd KLP Startlån Husbanken Avdrag startlån

300 2 000 511

2 000 503

0 503

0 503

0 503

Sum formidlingslån mv

2 811

2 503

503

503

503

36 550

16 661

21 753

12 603

2 703

3 503

28 800 -345 150 400 1 000 6 545

12 640 -69

11 600 -1 689

2 200 -209

1 747

619

15 000 -194 150 400 1 000 2 894

2 189

209

1 253

36 550

13 850

19 250

12 100

2 200

3 000

2 000 511 300

2 000 503

0 503

0 503

0 503

0

2 811

2 503

503

503

503

36 550

16 661

21 753

12 603

2 703

503

Sum investeringer/finansieringsbehov Finansiering Bruk av lån Bruk/avs(-) ubundet kapitalfond Bruk av bundne fond (Høgtun) Refusjoner stat/fylke (brannsikring 11) Salg bibliotek/eiendom Laudal Overført fra drift Sum finansiert investeringer

50 400

50 400

36 550

0 0 250 0

Bruk av lån (startlån Husbank) Avdragsinntekter startlån Overført fra drift Sum finansiert formidlingslån/EK-innskudd Sum finansiering

660

*) Delvis justert budsjett 2010

Marnardal kommune

9


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Budsjettert balanse og kontantstrøm Balanse pr 31.12.

R2009

B2010

B2011

B2012

B2013

B2014

254 091 313 001 145 493

267 941 314 790 145 312

286 191 316 287 143 406

298 291 315 784 148 545

300 491 315 281 146 604

303 491 314 778 144 907

712 585

728 043

745 884

762 620

762 376

763 176

360 245 144 051 180 991 27 298

367 133 152 621 180 991 27 298

376 534 161 062 180 991 27 298

385 579 168 752 180 991 27 298

393 394 160 693 180 991 27 298

402 254 152 633 180 991 27 298

712 585

728 043

745 884

762 620

762 376

763 176

R2009

B2010

B2011

B2012

B2013

B2013

-3 068 24 879

-13 110 19 338

-9 853 18 854

-8 038 17 083

-6 417 14 232

-5 750 14 610

21 811

6 228

9 001

9 045

7 815

8 860

-28 718 1 674

-13 850 0

-19 250 1 000

-12 100 0

-2 200 0

-3 000 0

-27 043

-13 850

-18 250

-12 100

-2 200

-3 000

6 469 1 011

14 640 511

15 000 503

15 000 503

0 503

0 503

6 340 -1 631 -6 934

660 -2 300 -6 070

400 -2 000 -6 559

0 0 -7 309

0 0 -8 059

0 0 -8 059

5 255

7 441

7 344

8 194

-7 556

-7 556

23

-181

-1 906

5 139

-1 941

-1 697

16 274

669

2 944

2 239

259

1 303

-3 978 -28 467 14 272 1 921 23

-919 0 0 69 0 -181

-2 894 0 -150 194 -2 000 -1 906

-2 189 0 0 1 689 3 400 5 139

-209 0 0 209 -2 200 -1 941

-1 253 0 0 -1 747 -1 697

0

0

0

0

0

0

(Hele 1000 kr)

Driftsmidler (eiendom, inventar, utstyr mv) Øvrig AM, utlån, aksjer, pensjonsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler (ekskl avskr.) Egenkapital Langsiktig lånegjeld Annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital (ekskl. avskr.) Kontantstrøm Brutto driftsresultat ekskl. avskrivninger Netto finansinntekter drift A Kontantstrøm fra drift Investeringer fast eiendom, utstyr mv Avgang anleggsmidler B Kontantstrøm fra investeringer Innlån Mottatte avdrag på lån Salg av aksjer, andeler mv Refusjoner, tilskudd investeringer Utlån, aksjer og andeler Avdragsutgifter lån C Kontantstrøm fra finansiering Endring i arbeidskapital Kontroll: Netto driftsresultat Bruk av dispfond til dekning drift Overføringer fra drift Bruk av dispfond mv investeringer Bruk av bundne fond investeringer Avsetning fonds investeringsregnskap Endring ubrukte lånemidler *) Endring arbeidskapital Differanse

*) Forutsetter ubrukte lånemidler til utlån formidlingslån 2011 på 2 mill. kr - dvs reduksjon på 2 mill.kr.

Marnardal kommune

10


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Del II Strategier og prioriteringer for arbeidet med budsjett og økonomiplan Økonomiplan og årsbudsjett inngår som en del av Marnardal kommunes plansystem. Sammen med andre vedtatte planer og prosjekter innenfor Spenst 2012, danner økonomiplan og årsbudsjett føringer for det videre arbeid i Marnardal kommune.

Spenst 2012 Spenst 2012 er et utviklingsprosjekt med oppstart høsten 2009 og som skal gå ut 2012. SPENST er en forkortelse for kjerneverdiene man skal dyrke fram gjennom prosjektet; SPennende-ENergigivende-STyring I dette ligger det at Marnardal skal bli en enda mer spennende kommune å: • bo i • besøke • arbeide i Kommunen skal preges av energi og initiativ gjennom: • gode brukertilpassede tjenester • et attraktivt og vitalt lokalsamfunn • spennende arbeidsformer for både politikere og ansatte • et godt, brukertilpasset og effektivt tjenestetilbud som sikrer god ressursutnyttelse • trygghet for alle Kommunen skal preges av god styring gjennom: • Gode rapporteringsrutiner Prosjektet har ambisiøse mål og visjonen for prosjektet er:

”Best på Agder” ”Best” må forstås som at vi ut i fra våre forutsetninger har ambisjon om å bli best på alle områder vi fokuserer på. Vi har beliggenhetene, innbyggerne, kompetansen og ressursene til å bli Best på Agder. Best på Agder betyr at vi skal være best på brukertilpassede tjenester, men ikke at vi nødvendigvis skal bruke mest ressurser på alle områder.

Prosjektmål ”Gjennom en åpen og inkluderende prosess blir kommuneplanen et strategisk og styrende dokument som vedtas i kommunestyret innen 30.04.12. Vi har etablert tydelige rapporteringsrutiner som sikrer at den politiske ledelsen er trygge på at kommunen endrer seg i den retning det er politisk ønske om og at administrasjonen leverer varen som bestilt!” Programmet organiseres med tre delprosjekter: • Samfunnsutvikling • Styring • Organisasjonsutvikling

Marnardal kommune

11


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Befolkningsutvikling Historisk utvikling Folketallsutviklingen i Marnardal kommune siden 2005 (tall 01.01.): 2005 2167

2006 2171

2007 2147

2008 2178

2009 2223

2010 2231

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

I perioden fra 2005 til 2010 økte folketallet med 64 personer, eller 2,95 pst. Fra 2009 til 2010 økte befolkningen med 0,36 pst. Samlet for Norge økte befolkningen med henholdsvis 5,47 og 1,23 pst samme perioder. Befolkningsutviklingen i Marnardal er i stor utstrekning påvirket av inn- og utflyttinger til kommunen, mens fødselsoverskuddet for hele perioden er på -2. Folkemengde 01.01. Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst

2005 2167 22 30 -8 104 99 5 4

2006 2171 22 22 0 81 106 -25 -24

2007 2147 27 25 2 137 107 30 31

2008 2178 25 29 -4 168 121 47 45

2009 2223 27 19 8 123 123 0 8

2010 2231

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Tabellen nedenfor viser den enkelte aldersgruppes andel av samlet befolkning i kommunen. Det har vært en relativt stabil utvikling siste fem år: pr. 01.01. 0-5 år prosentandel 6-15 år prosentandel 16-66 år prosentandel 67 år og eldre prosentandel Sum

2005 154 7,1 356 16,4 1 342 61,9 315 14,5 2 167

2006 151 7,0 369 17,0 1 344 61,9 307 14,1 2 171

2007 149 6,9 349 16,3 1 349 62,8 300 14,0 2 147

2008 156 7,2 348 16,0 1 371 62,9 303 13,9 2 178

2009 171 7,7 329 14,8 1 428 64,2 295 13,3 2 223

2010 173 7,8 330 14,8 1 433 64,2 295 13,2 2 231

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Befolkningsprognose Nedenfor følger fremskrivning av befolkningsutvikling frem til 2030. I alle tabellene er det lagt til grunn middels nasjonal vekst (SSB sitt alternativ MMMM) og tall per 1. januar. Prognose pr 01.01. 0-5 år 6-15 år 16-66 år 67 år og eldre Totalt

2010 *) 173 330 1 433 295 2 231

2015 174 314 1 520 304 2 312

2020 186 326 1 520 363 2 395

2025 197 332 1 554 414 2 497

2030 206 361 1 580 476 2 623

Kilde: Statistisk Sentralbyrå *) 2010: Faktisk tall per 1. januar.

Marnardal kommune

12


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Det er i første rekke utviklingen innenfor de yngste og eldste aldersgruppene som er interessante for kommunens inntekter og kostnader. Dette har sammenheng med kommunens kjerneoppgaver innenfor opplæring og helse. Som en ser av prognosen kan en forvente en nedgang av barn og unge i aldersgruppe 6-15 år kommende år. Samtidig forventes antallet i aldersgruppen 16-66 år å øke mest mot 2015. Marnardal kommune forventes å nærme seg landsgjennomsnittet mht andel barn og unge 015 år. Dette vil isolert sett gi reduksjon i statlige rammeoverføringer. Prognose for aldersgruppe 80 og eldre: Prognose pr 01.01. 80-89 år 90 år og eldre Totalt

2010 *) 104 15 119

2015 89 25 114

2020 74 24 98

2025 81 22 103

2030 130 19 149

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, * 2010: Faktisk tall per 1. januar

Prognosen fra SSB viser en reduksjon i aldersgruppe 80-89 frem mot 2025, mens aldersgruppe 90 og eldre har en relativt høy vekst fra mot 2015.

Strategier og prioriteringer Kommunens driftsbalanse Ved utarbeidelse av økonomiplan 2011-2014, budsjett 2011 har hovedmålet vært å bedre driftsbalansen samt unngå bruk av kommunens oppsparte reserver. Arbeidet har ikke vært mulig å sluttføre i denne økonomiplanen. Dette er en utfordring som må løses gjennom prosesser med kommunens politiske ledelse, tillitsvalgte og ansatte. En videreføring av økonomiplanens driftsnivå vil redusere kommunens handlingsrom for utvikling. Nødvendige investeringer vil måtte lånefinansieres og den negative utviklingen med svekkede finans- og driftsresultater vil fortsette. Kommuneplan- og sektorplanarbeid Målsettingen i det videre planarbeid er å bidra til en bærekraftig utvikling ved at kommunen årlig har driftsmidler til avsetninger og investeringer. Økonomiplanen vil være den operative del av dette rammeverket. Rådmannen har tro på at Marnardal kan bli ”Best på Agder” dersom ressursene brukes på en riktig måte. Kommunens samlede utgifter til lønn og bygningsmessig drift må reduseres i tiden som kommer. Dette skal gjøres på en planmessig og overveid måte. Innføring av ansettelsesstopp som virkemiddel Formålet med ansettelsesstopp er å vurdere alle stillinger mot kommunens behov samt mulighet for at overtallige i deler av organisasjonen kan tilbys relevant stilling annet sted. Innenfor pleie- og omsorg har en sett flere muligheter for en bedre brukertilpasset tjeneste ved økt samhandling og fleksibilitet. Elevtallet i grunnskolen antas å synke kommende år. Dette medfører reduserte rammeoverføringer og behov for effektive løsninger i undervisningen av enkelte klassetrinn. Økonomiplanen forutsetter økt bruk av fellesundervisning og sammenslåing av klasser fra og med 2011. Rådmannen varslet ansettelsesstopp medio oktober d.å. Kommunens bygningsmasse, gjeldsbyrde mv Det er også nødvendig å vurdere alle utvidelser og oppgraderinger av bygningsmassen nøye i forhold til behov og alternative løsninger. Inntil en har gjenopprettet en sunn økonomi må slike tiltak i hovedsak vente. Driftsresultatene er for lave til å dekke nye investeringer og lånegjelden er forutsatt økende i økonomiplanperioden. Kommunens gjeldsgrad samt antatt lavere utbytte fra Agder Energi vil svekke fremtidige finans- og driftsresultater. Det vil ikke være tilrådelig å løse investeringsbehov ved ytterligere låneopptak, slik rådmannen vurderer situasjonen.

Marnardal kommune

13


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Bortfall seniortillegg og økt brukerbetaling SFO – tilføres enhetene til utviklingstiltak I økonomiplanprosessen har en vurdert en rekke tiltak for å redusere driftsnivået fra 2010 til 2011. Kommunen har i årenes løp innført noen forholdsvis kostbare lokale lønnstillegg. Det er et mål å avvikle ordninger som ikke har tilstrekkelig begrunnelse ift ressursbruk. Marnardal kommune har også en svært lav brukerbetaling knyttet til skolefritidsordningen. Sammenlignet med andre kommuner har vi også meget gunstige søskenmoderasjonsordninger. En har også vurdert behovet for en forenkling av betalingssystemet for SFO. Forslag til endringer er beskrevet under Fellesområde kultur- og oppvekst i del IV i dokumentet. Fulltidsplass over 20 t/u vil etter nytt betalingsregulativ øke fra 1402 kr til 1900 kr, om lag 35 pst. Nytt betalingsregulativ og endringer knyttet til søskenmoderasjon er foreslått innført fra august 2011. Tiltakene over har som målsetting å frigjøre midler til tjenestene. Budsjettrammene har ikke frie midler til bl.a. utvikling og arbeidsmiljøtiltak. Økte inntekter eller reduserte lønnsutgifter er ikke trukket ut av enhetenes budsjettrammer. Gjennomføring av tiltakene vil derfor styrke enhetenes handlingsrom for utvikling. Prioriteringer og forholdet til tjenester utenfor kommunalt ansvarsområde En har i fremlagt forslag til økonomiplan og budsjett søkt å unngå redusert kvalitet for brukere av tjenestene samt oppfylle lovpålagte forpliktelser. Kommunen har få ikke-lovpålagte oppgaver som kan reduseres eller fjernes. Imidlertid tilbyr kommunen brøyting av private veier. Denne tjenesten er foreslått fjernet fra 2012. Dette vil frigjøre betydelige beløp, samt administrative ressurser. Fra 2011 er det foreslått en gebyrøkning på 28 pst for brøyting av private veier. Dette er kun et bidrag til å dekke inntektssvikt som følge av endret avgiftsbehandling med 25 pst og en prisvekst på 3 pst. Gebyrøkningen vil derfor ikke medføre endringer i tjenestens dekningsgrad eller styrking av brøytebudsjettet.

Marnardal kommune

14


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Del III Økonomiske forutsetninger og prioriteringer Nasjonaløkonomisk utvikling Aktiviteten internasjonalt er på vei opp, men usikkerheten er fortsatt stor Oppsvinget i verdensøkonomien etter finanskrisen fortsetter. Veksten har holdt seg godt oppe i framvoksende økonomier som Kina og India, og har det siste halve året vært uventet sterk hos våre viktige handelspartnere, Sverige og Tyskland. I USA har oppgangen vært noe mer moderat, men samlet sett har utviklingen hos Norges handelspartnere hittil i år vært bedre enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2010. Framover ventes aktiviteten å ta seg videre opp, men i et noe lavere tempo enn gjennom første halvår i år. BNP hos våre handelspartnere anslås å øke med 3 prosent både i år og neste år. Utsikter til vekst godt over trend i norsk økonomi neste år Oppgangen i norsk økonomi fortsetter, men i et noe lavere tempo enn gjennom andre halvår i fjor. Etter nedgang på 1,4 prosent i fjor, ventes veksten i BNP for Fastlands-Norge å ta seg opp til 1,7 prosent i år og videre til 3,1 prosent neste år. Anslaget for inneværende år er nedjustert med 0,4 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett, noe som særlig må ses i sammenheng med den svake utviklingen i 1. kvartal. Anslaget for veksten i 2011 er justert tilsvarende opp og ligger over gjennomsnittet for de siste 40 årene på 2,8 prosent. Utviklingen i arbeidsmarkedet Etter en oppgang på hele 300 000 personer gjennom de foregående fem årene gikk sysselsettingen ned med i underkant av 40 000 personer fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. Tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) kan tyde på at sysselsettingen nå er på vei opp igjen. Arbeidsledigheten var stabil på rundt 3½ prosent i første halvår i år, men i juli falt ledigheten noe. Framover er sysselsettingen ventet å øke forsiktig, mens arbeidsledigheten ventes å holde seg relativt stabil rundt 3½ prosent. Dette er vesentlig lavere enn det historiske gjennomsnittet for de siste 20 årene, som er på 4¼ prosent. Det er betydelig usikkerhet rundt det videre økonomiske forløpet, ikke minst knyttet til utsiktene for internasjonal økonomi.

Hovedtrekkene i statsbudsjettet for 2011 ”Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 128,1 milliarder kroner, som er 7,4 milliarder kroner over 4-prosentbanen. Med uendret oljepengebruk i faste priser fra 2011 til 2012 ligger det an til at underskuddet kan være tilbake på 4-prosentbanen i 2012.” Ifølge nasjonalbudsjettet for 2011 er hovedmålet for Regjeringens økonomiske politikk ”arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig fordeling og til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at framtidige generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på naturog miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk og effektiv offentlig sektor.” Regjeringens hovedprioriteringer i 2011-budsjettet er; • Styrket kommuneøkonomi • Helse- og omsorgsformål

Marnardal kommune

15


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 • • • • • • • •

Utdanning på alle nivåer Lavere pris og bedre kvalitet i barnehagene Samferdselstiltak og oppfølging av Nasjonal transportplan 2010-2019 Klima- og miljøtiltak Politiet og justissektoren Gjennomføring av Kulturløftet Tiltak mot fattigdom og for et bedre barnevern Nordområdetiltak og internasjonalt engasjement

Kommuneopplegget for 2011 Regjeringen legger opp til en realvekst i de samlede inntektene i 2011 på om lag 5,7 mrd. kr regnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2010. o

Herav 2,75 mrd. kr som frie inntekter § Dette skal bl.a. dekke kommunesektorens merutgifter knyttet til demografisk utvikling anslått til 2,1 mrd. kr. § I tillegg vil kommunesektoren få økte pensjonskostnader i 2011 på anslagsvis 600 mill. kr som må dekkes av de frie inntektene § Vekst i frie inntekter skal legge til rette for videreføring av høyt aktivitetsnivå i sektoren. o

I tillegg til veksten i frie inntekter kommer følgende tiltak finansiert gjennom rammesystemet § Økning i undervisningstimetallet med en uketime og åtte timer gratis leksehjelp i SFO på 1.– 4. trinn fra høsten 2010, er tilført rammetilskuddet med ytterligere 356 mill. kr som kompensasjon for antatte merutgifter i 2011. § Retten til skoleskyss for funksjonshemmede til og fra SFO ble innført fra 1. august 2010. Tiltaket er kompensert med 10,3 mill. kr over rammetilskuddet. § Utvidet statlig bostøtteordning (delvis finansiert ved trekk fra kommunenes rammetilskudd pga forventet reduksjon sosialhjelp, om lag 50 mill. kr). § Innlemming av øremerkede midler på barnehageområdet med om lag 28 mrd.kr. § Helårsvirkning i 2011 av nye barnehageplasser i 2010, anslått til om lag 800 mill. kr. I tillegg er kommunene kompensert med 263 mill. kr over rammetilskuddet for videreføring av maksimalpris (kr 2.330) for en heltidsplass. Kommunene er også kompensert med 92,5 mill. kr som følge av økt minimumsforpliktelse til likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager (fra 88 pst til 91 pst.) § Bevilgningen til kvalifiseringsprogrammet innlemmes med om lag 1,2 mrd. kr. § Lov om kommunale krisesentertilbud ble iverksatt fra 2010. Det øremerkede tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet med totalt 238 mill.kr.

o

Øvrige satsingsområder som er av betydning for kommunesektoren: § 2,8 Mrd kr til distrikts- og regionalpolitikken, herunder innsats for å skape attraktive lokalsamfunn samt bedrifts- og næringsstøtte. Fylkeskommunene forvalter om lag 80 pst av bevilgningen til regionalt utviklingsarbeid. § Videreføring av ordningen med ressurskrevende tjenester. § Det kommunale barnevernet styrkes med nytt øremerket tilskudd på 240 mill.kr, hovedsakelig til flere stillinger. § Samhandlingsreformen. Det foreslås en styrking på 200 mill. kr, herav 100 mill. kr til utvikling av lokalmedisinske sentra og andre kommunale samhandlingstiltak. § Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplass skal gi rom for 2 000 nye plasser.

Marnardal kommune

16


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

§ § § §

Opptrappingsplan for rusfeltet videreføres fram til og med 2012 med en styrking på samlet 100 mill. kr, herav 70 mill. kr til styrking av kommunalt rusarbeid. Oppfølging av rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg tilsvarende kompensasjon for renter av en investeringsramme på 2 mrd. kr for 2011. Oppfølging av rentekompensasjonsordning til transporttiltak i fylkeskommunene med en investeringsramme på 2 mrd. kr i 2011. Det er også foreslått en utvidelse av rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, slik at det i 2011 kan gis tilsagn om en rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 400 mill.kr.

o

Kommunal skattøre reduseres fra 12,80 pst til 11,3 pst i 2011.

o

Deflatoren for kommunenes kostnadsvekst for 2011 er forutsatt å bli 2,8 pst. Deflatoren er sammensatt av prisvekst på varekjøp anslått til 2,0 pst og årslønnsvekst anslått til 3,25 pst.

Statsbudsjettets konsekvens for Marnardal kommune I forbindelse med kommuneproposisjonen for 2011 ble det varslet nytt inntektsfordelingssystem for kommunene. Dette har sammenheng med innlemming av barnehagesektoren med 28 mrd. kr. I frie inntekter inngår rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning. Marnardal kommunes andel av rammetilskuddet er beregnet på bakgrunn av Kommunenes Sentralforbund (KS) sin beregningsmodell. Det er lagt til grunn samme nivå for rammeoverføringer og skatteinntekter i hele økonomiplanperioden. MARNARDAL

1021

(år 2011-prisnivå i perioden 2011-20114) 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker med særskilt fordeling Småkommunetilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. RNB2009 / RNB2010 Sum rammetilsk uten selskapsskatt Selskapsskatt Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj. "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet)

Sum - endring i %

2010 22 644 22 356 -55 1 046 5 707 200 3 51 901

2011 43 009 21 561 -332 658 4 839 400

51 901 -1 8 798 60 698 1,9 41 271 5,47 102 000 3,4

PROGNOSE 2012 43 009 21 561

2013 43 009 21 561

2014 43 009 21 561

658 4 839 -

658 4 839 -

658 4 839 -

70 135

70 067

70 067

70 067

70 135 -1 8 131 78 264 28,9 38 790 (6,01) 117 100 14,8

70 067

70 067

70 067

8 131 78 198 -0,1 38 790 117 000 -0,1

8 131 78 198 38 790 117 000 -

8 131 78 198 38 790 117 000 -

Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt kommune etter følgende faktorer: 1. omfordeling av skatteinntekter gjennom inntektsutjevningen 2. omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for kommunene 3. omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler

Marnardal kommune

17


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 4. omfordeling gjennom inntektsgarantiordningen, for systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata 5. omfordeling på grunn av inndelingstilskuddet 6. forsøk med oppgavedifferensiering Utgiftsutjevning er omfordeling av innbyggertilskuddet for å kompensere for ulikheter mellom kommunene mht kostnadsstruktur, demografisk sammensetning osv. For hver kommune beregnes utgiftsutjevningen med utgangspunkt i et sett kriteriedata. Kostnadsnøkkelen viser utgiftsvekten. For Marnardal kommune er utgiftsvekten på 1,23 for 2011, dvs. noe høyere enn landsgjennomsnittet. Innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen er basert på befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret. Dette betyr at rammetilskuddet til kommunene ikke lenger oppdateres gjennom året. Imidlertid vil inntektsutjevningsdelen av rammetilskuddet beregnet på nytt ift. befolkningstall 01.01. i budsjettåret. For årstallene 2012-2014 i økonomiplanperioden er imidlertid prognosen mer usikker som følge av flere ukjente størrelser. Inntektsutjevning og skatt Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i kommunenes skatteinntekter. Fra og med 2011 er utjevningsgraden 60 pst. I 2011 får derfor kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet et trekk på 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Det er ingen endringer i tilleggsutjevningen. For å skjerme kommuner med lave skatteinntekter, får kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon på 35 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. Skatteandelen er fra og med 2011 redusert til et forventet nivå på 40 pst av kommunenes samlede inntekter. Dette er gjennomført ved nedjustering av det kommunale skatteøret, samtidig som rammetilskuddet er tilført samme forventede effekt. Marnardal kommunes skatteinngang 2009 og 2010 utgjør om lag 77 pst av landsgjennomsnittet. Basert på ovennevnte forutsetninger, anslås Marnardal kommunes skatteinngang å være i dette området for hele økonomiplanperioden. KS sin beregningsmodell er da lagt til grunn for prognosen. Naturressursskatt fra kraftverk i kommunen inngår i inntektsutjevningen mellom kommuner. Omfordelingsordningen medfører at nivået på nasjonal skatteinngang er svært viktig for kommunens samlede skatteinntekter (skatt og inntektsutjevning). Så lenge Marnardal kommune har lavere skatteinngang enn landsgjennomsnittet, medfører dette en netto kompensasjon gjennom inntektsutjevningen til kommunen. Inntektsgarantiordningen (INGAR) I forbindelse med forslag til nytt inntektssystem for kommunene, ble det fra og med 2009 innført et nytt inntektsgarantitilskudd som erstatning for den tidligere overgangsordningen. Hensikten med tilskuddet er å gi kommunene en mer helhetlig skjerming mot plutselig svikt i rammetilskuddet, og dermed øke fleksibiliteten og forutsigbarheten i inntektssystemet. Reduksjonen i rammeoverføringer fra et år til det neste begrenses til et bestemt beløp per innbygger. Inntektsgarantitilskuddet tar utgangspunkt i endringen i det totale rammetilskuddet på nasjonalt nivå, målt i kr per innbygger, og er utformet slik at ingen kommuner skal ha en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kr under beregnet vekst på landsbasis i kr per innbygger (før finansiering av selve overgangsordningen). Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantitilskuddet er

Marnardal kommune

18


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 systemendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata. Endringer i skatteinntektene, herunder bortfall av selskapsskatten, eller inntektsutjevningen omfattes ikke av inntektsgarantitilskuddet. Marnardal kommune får et trekk i rammetilskuddet på 0,33 mill. kr i 2011 som følge av inntektsgarantiordningen. Skjønnsmidler Det er fylkesmannen som innstiller til Kommunaldepartementet ifm fordeling av skjønnsmidlene. For 2011 har Marnardal kommune fått 0,4 mill. kr. I tillegg til nevnte skjønnsmidler, holder fylkesmannen tilbake midler til prosjektstøtte mv. Småkommunetilskudd Småkommunetilskuddet blir tildelt kommuner som har færre enn 3200 innbyggere. For å få småkommunetilskudd må kommunen i tillegg ha en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittlig skatteinntekt siste tre år. Dette gir stabilitet med hensyn til hvilke kommuner som er berettiget til småkommunetilskudd fra år til år. I forbindelse med nytt inntektssystem ble småkommunetilskuddet redusert med en mill. kr, og utgjør 4,8 mill. kr for 2011. Sum frie inntekter Samlede frie inntekter utgjør etter dette 117,1 mill. kr for 2011.

Andre inntekter Eiendomsskatt Kommunen skriver ut 7 promille i eiendomsskatt på verk og bruk. Inntekter fra eiendomsskatt for 2010 utgjør 5,9 mill. kr. For 2011 og utover perioden er det lagt til grunn en inntekt på 6,1 mill. kr. Dette er basert på opplysninger fra Sentralskattekontoret, samt regnskapstall for inneværende år. Det vesentligste av inntekten kommer fra kraftanlegg beliggende i kommunen. Mesteparten av eiendomsskatten i kommunen skrives ut på grunnlag av taksering foretatt av Sentralskattekontoret for storbedrifter. Det er lagt til grunn at dagens regler for taksering av overføringsanlegg videreføres i økonomiplanperioden. Fra og med 1.1.2007 kan kommuner skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen dersom kommunestyret har vedtatt dette, jfr. Endringslov til eiendomsskatteloven. Regjeringen har videre foreslått endringer i eiendomsskatteloven fra 01.01.2011 som utvider kommunenes mulighet for å skrive ut eiendomsskatt på annen næringseiendom enn verk og bruk, bl.a. kontorbygg og forretninger. Verk og bruk omfatter kun virksomheter som brukes i produksjon av varer, mens næringsbygg som brukes i tjenesteproduksjon faller utenfor etter dagens lovgivning. All næringsvirksomhet vil nå omfattes, selv om det ikke er innført generell eiendomsskatt i kommunen. Det er videre varslet mulige endringer ift minimum og maksimumsreglene for beskatning av kraftanlegg fra 2012. Reglene beregnes å gi et årlig tap på om lag 1 mill. kr for Marnardal. Rådmannen anbefaler at Marnardal kommune utvider eiendomsskatten til å omfatte ”annen næringseiendom” i kommunen, dersom dette blir vedtatt og vurderes fordelaktig for kommunen. Dagens unntaksregler for fritak, bl.a. landbrukseiendom, vil fortsatt være fritatt.

Marnardal kommune

19


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Konsesjonskraft og -avgift Lave energipriser i 2010 og utsiktene fremover i perioden tilsier videreføring av budsjett- og regnskapsnivået for 2010. Det er lagt til grunn et noe høyere nivå for 2011 basert på nylig solgt konsesjonskraft. Dette medfører en prognose på 4,250 mill. kr for 2011 og videre 3 mill. kr hvert av årene i økonomiplanen.

Momskompensasjon Den generelle momskompensasjonsordningen ble innført for kommunesektoren 1.1.2004. Hensikten var å motvirke konkurransevridning mellom offentlig og privat næringsliv som følge av ulik fradragsrett for merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Kommunesektorens inntekter fra momskompensasjon er finansiert ved et trekk i rammetilskuddet fra og med første år av ordningen. Det er kun momskompensasjon fra investeringer som føres som sentral inntekt. Fra og med 2010 er det vedtatt endringer i regnskapsreglene, ved at momskompensasjon fra investeringer regnes som øremerket investeringsformål. I en opptrappingsperiode over 4 år skal momskompensasjon fra investeringer overføres fra drift- til investeringsregnskapet som pliktig finansiering. I økonomiplanperioden er det lagt til grunn 100 pst av beregnet momskompensasjon fra investeringer som finansiering av tilhørende investeringer. Det er lagt til grunn beskjedne inntekter som følge av lavt investeringsnivå mht prosjekter som kommer innenfor momskompensasjonsloven.

Statstilskudd skolebygg og omsorgsboliger Marnardal kommune mottar kompensasjon for renter knyttet til skolebygg og kompensasjon for rente og avdrag for sykehjemsplasser. Årlige tilskudd er avhengig av rentenivå og ramme for godkjente investeringskostnader. Kommunen har benyttet tildelte rammer knyttet til tidligere tilskuddordninger fullt ut. I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 ble det innført ny rentekompensasjonsordning for skolebygg og svømmeanlegg. Marnardal kommune kan søke om rentekompensasjon beregnet ut fra tildelt andel av rammen på 7,591 mill. kr. Med dagens rentenivå i husbanken utgjør dette en kompensasjon på 0,2 mill. kr med gradvis reduksjon i kompensasjonsgrunnlaget fra år 6 til år 20. Ordningen fungerer slik at samlet statlig ramme på 15 mrd. kr innfases over en 8-års periode. Det kan derfor oppstå ”ventetid” ift søknad om rentekompensasjon. Kompensasjonsbeløpene justeres i forhold til rentenivået for statsobligasjoner. Grunnlaget for tilskuddene reduseres tilsvarende ”nedbetaling” av lån fastlagt for hver av de tre kompensasjonsordningene. Renten fastsettes i statsbudsjettet for den del av tilskuddet som gjelder Grunnskolereformen – 97. Øvrige ordninger administreres av Husbanken, og renten fastsettes for det enkelte kvartal og utbetales ved utgangen av året. Det er lagt til grunn 2,8 pst rente hele perioden, tilsvarende Husbankens rentesats 4. kvartal 2010. Tilskuddene vil variere som følge av lineær nedjustering av investeringsrammene samt rentenivå. I forbindelse med omgjøring av sykehjemsplasser til omsorgshybler må en påregne en reduksjon i renteog avdragskompensasjon på kr 166.000,- etter dagens rentenivå og gjenværende år i tilskuddperioden. Dette er innarbeidet i økonomiplanen, jf hovedoversikter i dokumentets del II.

Tilskudd ressurskrevende brukere Beregnet inntekt knyttet til refusjonsordningen utgjør 1,2 mill. kr for hvert av årene i økonomiplanperioden. Anslaget er knyttet til brukere som pr dato oppfyller kriteriene for ordningen. Tilskuddet dekker kommunenes direkte netto lønnsutgifter utover innslagspunktet (kommunens egenandel) til personer med store hjelpebehov og som mottar omfattende helse-, sosial og pleie- og

Marnardal kommune

20


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 omsorgstjenester fra kommunen. Formålet med ordningen er å sikre at brukere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Høy egenandel/innslagspunkt samt fratrekk PU-delen av rammetilskuddet på 0,5 mill. kr er årsaken til at Marnardal kommune ikke har løst ut dette tilskuddet tidligere. Statsbudsjettet 2011 foreslår en videreføring av refusjonsandelen på 80 pst av utgifter over et forventet innslagspunkt på 925 000 kr for 2011. Inntekten er usikker på samme måte som utgiftene som omfattes av ordningen.

Utgifter Lønns- og prisvekst For samtlige resultatområder gjelder følgende forutsetninger: § Det er lagt til grunn kompensasjon for lønnsvekst som følge av sentralt oppgjør og lokale forhandlinger i 2010, samlet 4,4 mill. kr. § Prisveksten for 2011 ble i statsbudsjettet anslått til 2 pst. Enhetsrammene er kompensert for samlet 0,5 mill. kr for dette. Enkelte rammer er også kompensert for prisvekst knyttet til eksterne samarbeidspartnere, IKS’er mv. Det er ikke avsatt noen sentral pott til dekning av prisvekst utover dette. Til dekning av lønnsjusteringer i 2011 har en videreført nivået på 3 mill. kr. Avsetningen er anslått til å dekke en lønnsvekst på om lag 4,5 pst. Avsetningen er ikke tilstrekkelig til kompensasjon av forventet helårseffekt. Midler til lønnsjustering er plassert under fellesområdet. Avsetningen skal bl.a. dekke: § Sentrale tillegg etter hovedtariffavtalens kap.4. § Lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalens kap. 3, 4 og 5. § Lønnsglidning

Pensjonsutgifter De samlede pensjonsutgifter består av 3 hovedkomponenter: § Forsikringspremie som andel av aktive arbeidstakeres pensjonsgrunnlag § Reguleringspremie og premie til AFP (gjelder Kommunal Landspensjonskasse, KLP) § Premieavvik Ordinær premie belastes løpende i forhold til ansattes lønn via lønnssystemet. Pensjonskassene fastsetter hvert år premiesats for aktive medlemmer. For 2011 er følgende satser for arbeidsgivers andel av pensjon lagt til grunn for de aktuelle pensjonsordninger: § Fellesordningen for kommuner 7,77 pst § Ordningen for sykepleiere 8,96 pst § Ordningen for folkevalgte 24,35 pst § Statens pensjonskasse (undervisningspersonell) 10,46 pst Satsene avviker i forhold til satser som faktisk belastes i regnskapet. For å ta høyde for reguleringspremie og AFP-uttak har en senere år benyttet en sats på 19 pst for arbeidsgivers andel pensjon. Satsen har vist seg å overstige reelle pensjonsutgifter med god margin. Regnskapsmessig har pensjonsoppgjøret fremkommet som en utgiftsreduksjon på Service- og utviklingsenhetens budsjettområde. Fra og med 2011 har en lagt til grunn en positiv pensjonsreserve på 1,5 mill. kr under ”Felleområdet”. Beløpet er et anslag basert på inneværende års regnskapsprognose samt informasjon fra KLP.

Marnardal kommune

21


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Kommunal- og regionaldepartementet har justert renteforutsetningene som skal benyttes ved aktuarmessig beregning av premieavvik. Som følge av dette forventes negative premieavvik i 2011 og økte pensjonskostnader fra 2010 til 2011 på om lag 6 pst. Kommunestyret har vedtatt at premieavvik skal amortiseres (avskrives) fullt ut påfølgende år. Dette medfører at effekten av positive og negative premieavvik utlignes over en 2-årsperiode. Siden premieavvikene også er uforutsigbare er disse ikke lagt inn i budsjettet. Vesentlige premieavvik håndteres ved behandling av årsregnskapet. Positiv pensjonsreserve på 1,5 mill. kr er inklusive årlige tilbakeførte overskudd fra KLP.

Andre poster under fellesområde lønnsreserve, tilleggsbevilgninger mv I tillegg til lønns- og pensjonsreserveposter på netto 1,5 mill. kr er det lagt inn midler til ”Spenst 2012” med 1,5 mill. kr hvert av årene 2011 og 2012. ”Spenst 2012” inneholder en rekke prosjekter, bl.a. kommuneplan, sektorplaner og utviklingsprosjekter knyttet til kommunens tjenestetilbud og styringssystemer. Spenstmidlene vil være tverrsektorielle og er foreslått fordelt etter rådmannens fullmakt. Bevilgingen i 2010 fremgår ikke av budsjettet da denne er forutsatt dekket fra disposisjonsfond ”Spenst 2012”. Tilleggsbevilgninger til Kommunestyre og Formannskap er videreført med 0,3 mill. kr hvert av årene i økonomiplanperioden.

Styrkinger og effektiviseringer I budsjettforslaget har rådmannen vektlagt: Service- og utvikling § Styrking plankompetanse Spenst 2012, 1 årsverk (dekket fra ”Spenstfond” 2010) § Styrket økonomifunksjon v/ kjøp av skattoppkrevertjenester § Driftstilskudd oppkjøring skiløyper § Tilflyttingsprosjektet § IT-satsing, DDV-prosjekt (jf nasjonal e-kommunestrategi) Kultur og Oppvekst § Effektivisering skoler § Styrking barnehager som følge av vekst 2010 og bortfall øremerkede statstilskudd § Økte betalingssatser SFO og redusert søskenmoderasjon barnehage Helse og omsorg § Særskilt styrking tjenestekjøp ressurskrevende klient § Effektivisering pleie- og omsorgstjenester § Videreført opprinnelig 2010-nivå for barnevern § Lagt til rette for videreføring av kvalifiseringsprogrammet under NAV-kommune Teknisk § I hovedsak videreføring av vedlikeholdsnivået § Gebyrøkninger ift. opptrappingsplan vann og avløp § Gebyrøkning brøyting private veier tilsvarende merverdiavgift og prisvekst § Investeringer innenfor vann og avløp § Bidrag (via investering renseanlegg Heddeland) gang- og sykkelvei, Heddeland – Øyslebø § Stedsutvikling, investeringsmidler § Næringsarealer § Lagerbygg tekniske tjenester § Brannsikring Høgtun

Marnardal kommune

22


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Felles § Spenst 2012 § Pensjonsreserve (regnskapsreserve under Service- og utvikling flyttet til fellesområde)

Rådmannens forslag til budsjett 2011 er basert på forutsetninger om et utbyttenivå fra Agder Energi på 900 mill. kr samt lånerenter på 3,5 pst. For å kunne skape rom for utvikling innenfor enhetsrammene er det foreslått å øke satsene for skolefritidsordning (SFO), reduksjon søskenmoderasjon fra 50 pst til 30 pst samt avvikling av søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO. Endringene er foreslått innført fra august 2011. Satsene er harmonisert med øvrige kommuner i Agder og landsgjennomsnittet. Fulltidsplass > 20 t/u vil etter nytt forslag til betalingsregulativ øke fra 1402 kr til 1900 kr, om lag 35 pst. Kommunale avgifter er i samsvar med vedtatt opptrappingsplan foreslått økt utover lønns- og prisvekst med henholdsvis 5 pst for avløp og 2,5 pst for vann. Fra og med 2012 er det foreslått avvikling av tilskudd til og brøyting av private veier. Som følge av avgiftsmessige omlegginger er det foreslått en prisøkning på 28 pst i 2011 på brøytegebyret. Dette dekker en prisvekst på 3 pst og utgående merverdiavgift på 25 pst. Det er videre planlagt og lagt til rette for effektiviseringer der dette har vært mulig på kort sikt. Det tas sikte på å avvikle flere lokale lønnstillegg, bl.a. seniortillegget. Tillegget har en direkte kostnad på 480.000 kr årlig. I tillegg kommer sosiale kostnader på om lag 40 pst. Enhetsrammene har pr dato ikke frie midler til kurs, utvikling og arbeidsmiljøtiltak. Økte inntekter fra bl.a. SFO og reduserte lønnstillegg vil tilflyte enhetene.

Finans I økonomiplanperioden er det budsjettert med følgende netto finansresultater: (tall i hele kr 1000)

Sum finansinntekter Sum finansutgifter Netto finansresultat, positivt (-)

2010

2011

2012

2013

2014

-23 274

-23 700

-23 700

-21 600

-21 600

9 495

10 903

13 423

14 924

14 547

-13 779

-12 797

-10 277

-6 676

-7 053

De enkelte elementer av netto finansresultat gjennomgås i de følgende avsnitt om rente- og utbytteinntekter, renter og avdrag langsiktig gjeld.

Renteinntekter og utbytte (tall i hele kr 1000)

Utbytteinntekter Renter av bankinnskudd Avkastning plasseringer Sum finansinntekter

2010 -18 900 -1 899 -2 475 -23 274

2011 -18 900 -2 325 -2 475 -23 700

2012 -18 900 -2 325 -2 475 -23 700

2013 -16 800 -2 325 -2 475 -21 600

2014 -16 800 -2 325 -2 475 -21 600

Utbytteinntektene i 2011 og 2012 er basert på en forutsetning om utdeling fra Agder Energi på samlet 900 mill. kr. Deretter er nivået lagt ned til 800 mill. kr i samlet utbytte. Marnardal kommunes andel av kapitalen utgjør 2,1 pst. Renter av bankinnskudd tilsvarer beregnet avkastning av kortsiktig likviditet. En har lagt til grunn en videreføring av dagens beholdninger samt en rente på 3,95 pst. Rentenivå er beregnet ut fra forventet 3 mnd Nibor på 3,5 pst + positiv margin fra bank. Avkastning fra plasseringer er basert på langsiktig

Marnardal kommune

23


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 kapital til forvaltning og rente tilsvarende 3 mnd NIBOR med tillegg av 1 prosent. Dette gir en budsjettert avkastning på 4,5 pst. Det er lagt til grunn samme rente- og avkastningsnivå hele økonomiplanperioden som følge av usikkerhet knyttet til beholdninger og generell markedsutvikling knyttet til plasseringer.

Rente- og avdragsutgifter Oversikt over kommunens langsiktige gjeld, rente- og avdragsbelastning: (tall i hele kr 1000)

Renteforutsetninger

Lån til videreutlån *1) Lån til flyktningboliger *2) Lån til investeringer *3) Sum lån

2010 31. des. 3,00

10 564 6 602 133 998 151 164

avdrag

503 37 6 056 6 596

2011 31. des. 3,50

10 061 6 565 142 942 159 568

renter

avdrag

361 230 4 846 5 438

503 37 6 806 7 346

2012 31.des. 4,50

renter

9 558 6 528 151 135 167 222

avdrag

441 295 6 617 7 353

503 37 7 556 8 096

2013 31.des. 5,00

renter

9 055 6 492 143 579 159 125

465 326 7 368 8 159

2014 31.des. 5,00

avdrag

503 238 7 556 8 298

8 552 6 254 136 022 150 828

1*) Avdragsutgifter og -inntekter knyttet til formidlingslån (startlån) føres over investeringsbudsjett- og regnskap. Renteutgifter forutsettes finansiert via renter av utlån og bankrenter ubrukte lånemidler. 2*) Renter og avdrag vedrørende flyktningboliger dekkes over flyktningmidlene under enheten NAV-kommune. 3*) Renter og avdrag investeringslån tilsvarer hovedoversikter drift i del II av dokumentet.

I økonomiplanperioden er det lagt til grunn stigende rentekurve. Kommunens lånegjeld øker fram mot 2012. Hovedsaklig som følge av vann- og avløpsinvesteringene samt lagerbygg tekniske tjenester. Det vil være en målsetting å finne alternativ finansiering i økonomiplanperioden. Lånegjeld investeringer antas å belaste driften med 14,5 mill. kr i 2014. Dette innebærer en forventet utgiftsøkning på 5,7 mill. kr sammenholdt mot antatt regnskapsnivå 2010. Investeringene kan vanskelig skyves ytterligere ut i tid uten vesentlige negative konsekvenser for drift og utvikling av kommunen. Det er samtidig viktig å beholde kommunens reserver i en stram økonomisk situasjon. Arbeidet med å oppnå balanse mellom inntekter og utgifter må derfor intensiveres i tiden som kommer.

Netto driftsresultat 2010

2011

2012

2013

2014

Brutto driftsresultat, negativt (-)

-13 110

-9 853

-8 038

-6 417

-5 750

Netto finansresultat

-13 779

-12 797

-10 277

-6 676

-7 053

Netto driftsresultat

669

2 944

2 239

259

1 303

Netto driftsresultat i pst

0,5

2,0

1,6

0,2

0,9

Netto driftsresultat ekskl. mva-kompensasjon

0,1

1,7

1,5

0,2

0,5

(tall i hele kr 1000)

Rammeområdene har bidratt betydelig ift å bedre driftsbalansen fra negativt 13,1 mill. kr i 2010budsjettet til 5,8 mill. kr i 2014. Nye låneopptak og reduserte utbytteinntekter utligner imidlertid den positive effekten som følge av svekkede finansresultater utover perioden.

Disponering av netto driftsresultat (tall i hele kr 1000)

Renter av bundne fond Disposisjonsfond , bruk (-)/avsetning Finansiering av investeringer Sum disponeringer driftsresultat

2010 50 0 619 669

2011 50 0 2 894 2 944

2012 50 0 2 189 2 239

2013 50 0 209 259

2014 50 0 1 253 1 303

Det er lagt til grunn 100 pst overføring til investeringsregnskapet etter pliktige avsetninger til bundne fond. Reduksjon av posten ”Finansiering av investeringer” må følges opp med tilleggsfinansiering av investeringsbudsjettet.

Marnardal kommune

24

renter

440 319 6 990 7 749


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Investeringer (Hele 1000 kr)

Renseanlegg Heddeland Vannverk Bjelland Næringsområde Heddeland Brannsikring Høgtun Lager Teknisk avdeling Barnehage Skoleutbygging Kommunedelsplan Øyslebø, inv.tiltak Tilpasning Øyslebø skole mht effektiv undervisning Sum investeringer i driftsmidler

Sum prosj 2011-2014

B2011

15600 6500 2250 1 600 6 500 1 000 3000 150 200

15 600 6 500 2 000 1 600 6 500 1 000 3 000 150 200

8 000 300 2 000 1 600 6 500 500

36 800

36 550

19 250

B2012 B2013 7 600 4 000

B2014

2 200

500 3 000

150 200 12 100

2 200

3 000

Renseanlegg Heddeland Øyslebø og Heddeland renseanlegg ble tatt i bruk i 1984. Begge anleggene er umoderne og kostbare i drift. I tillegg er det vanskelig å få tak i reservedeler. Dagens anlegg er forbundet med en ikke ubetydelig sikkerhetsrisiko. Planen er å bygge om renseanlegget på Heddeland i 2011. Neste trinn er å bygge om Øyslebø renseanlegg til pumpestasjon, og legge ny pumpeledning fra Øyslebø til Heddeland i 2012. Gevinsten med dette er at vi får ett moderne anlegg å drifte, mot to i dag. Ved å legge vannledning i samme grøft mellom Øyslebø og Heddeland oppnås det sikrere levering av vann til abonnentene. Kostnadene er i forprosjekt av 3.8.10 kalkulert som følger (i hele kr): Utvidelse og oppgradering av Heddeland RA 8.000.000,Ledningsanlegg Øyslebø – Heddeland 5.820.000,Ombygging av Øyslebø RA til pumpestasjon 1.690.000,Vannverk Bjelland Vannverket på Bjelland ble tatt i bruk i 1979. Anlegget er utsatt for flom og renseprosessen er gått ut på dato. Det planlegges nytt bygg som er skjermet for flom. På nordsiden av Skjeggestadlia planlegges det høydebasseng til bruk for Bjelland. Anleggene vil bli tilknyttet driftsovervåkingssystemet, slik at en oppnår raskere varsling når noe går galt. Kostnader og fremdrift er som følger (i hele kr): I 2011 Prøveboring av nye brønner 300.000,I 2012 Prosjektering og bygging av vannverket 4.000.000,I 2013 Bygging av høydebasseng 2.200.000,Næringsområde Heddeland Regulering/omregulering av industriområdet på Heddeland er igangsatt og ventes ferdig i løpet av sommeren 2011. Hensikten er å skaffe tilveie areal til industriformål. Ny bedrift som er etablert på eksisterende felt, ønsker mer areal til en senere utvidelse. Det er inngått kontrakt med konsulentfirma, Grønn_Strek, som vil stå for utførelsen av planen. Prosessen med kjøp av arealene vil starte i løpet av høsten 2010. Kostnadene for utarbeidelse av planen er stipulert til ca 150.000 kr. Brannsikring Høgtun Hensikten med å sprinkle Høgtun, verksted og borghallen, er å sikre kulturhistoriske verdier. Arbeidene forventes utført i løpet av 2011 innenfor en kostnadsramme på 1,6 mill. kr.

Marnardal kommune

25


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Lager Teknisk avdeling Lageret som uteseksjonen på teknisk disponerer på Heddeland er i svært dårlig forfatning. Det er lekkasjer fra tak. Bygget er også utsatt for flom. I 2009 ble det gjennomført et forprosjekt hvor byggekostnadene for nytt bygg ble stipulert til 6,5 mill. kr (andelen til brannvesenet er ikke trukket fra). En vurderer p.t. kjøp av Terrengtransportbygg innenfor en tilsvarende kostnadsramme. Kommunedelsplan Øyslebø, investeringstiltak Etter at kommunedelsplanen for Øyslebø er vedtatt, vil det være behov for å igangsette noen av de investeringsmessige tiltakene. Det som en bør utføre i første omgang er flomsikring i vegen som krysser planen i nord. Dette tiltaket er starten på turstien mot fiskehytta ved Nesan, som en bør prioritere i neste omgang. Det er lagt inn en kommunal andel på kr 150.000,-. Bevilgningen er kun et anslag. Barnehager Flere søker på barnehageplass. For 2011 og 2012 er det lagt inn midler til ombygging tilsvarende som ved Laudal barnehage høsten 2010. Skoler På sikt vil det være behov for skolebygging i kommunen. En kommuneplan /oppvekstplan vil være styrende for hvor dette vil bli mest aktuelt. En bør også se på en samordning med utbygging av barnehager. Øyslebø skole, bygningsmessige tilpasninger Ved barneskolen og ungdomsskolen forventes nedgang i elevtallet. For å få til en god utnyttelse av arealet der en i større grad kan ha variasjon i organisering og gruppestørrelser, krever dette noen tilpasninger av bygningene (fleksirom).

Marnardal kommune

26


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Finansiering av investeringene

(Hele 1000 kr)

Sum investeringer i driftsmidler Egenkapitalinnskudd KLP Startlån Husbanken Avdrag startlån

2011-2014

B2011

B2012 B2013

36 550

19 250

12 100

2 200

3 000

2 000 503

0 503

0 503

0 503

2 503

503

503

503

Sum formidlingslån mv

B2014

Sum investeringer/finansieringsbehov

36 550

21 753

12 603

2 703

3 503

Finansiering Bruk av lån Bruk/avs(-) ubundet kapitalfond Bruk av bundne fond (Høgtun) Refusjoner stat/fylke (brannsikring 11) Salg bibliotek/eiendom Laudal Overført fra drift

28 800 -345 150 400 1 000 6 545

15 000 -194 150 400 1 000 2 894

11 600 -1 689

2 200 -209

1 747

2 189

209

1 253

Sum finansiert investeringer

36 550

19 250

12 100

2 200

3 000

2 000 503

0 503

0 503

0 503

0

2 503

503

503

503

36 550

21 753

12 603

2 703

503

Bruk av lån (startlån Husbank) Avdragsinntekter startlån Overført fra drift Sum finansiert formidlingslån/EK-innskudd Sum finansiering *) Delvis justert budsjett 2010

Det vises til hovedoversikt investeringer i del I av dokumentet for helhetlig oversikt over investeringsbudsjettet. Investeringer i driftsmidler utgjør 19,25 mill. kr i 2011. Sammen med finanstransaksjonene (utlån og avdrag formidlingslån) er samlet beløp som skal finansieres 21,753 mill. kr. Som følge av beskjedne frigjorte midler fra driften, tilskudd til brannsikring Høgtun samt salg av bibliotekbygg er lånebehovet beregnet til 15 mill. kr i 2011. Startlån/formidlingslån forutsettes finansiert med ubrukte lånemidler fra årets låneopptak. Det er ikke lagt inn videreføring av formidlingslån i perioden 2012-2014. Dette er imidlertid noe som vil bli vurdert ved rullering av økonomiplanen. Nye låneopptak til investeringer må vurderes i forbindelse med regnskapsavslutning, tertialrapporteringer og fremdriftsplan investeringsprosjekter.

Marnardal kommune

27


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Lånegjeld som andel av brutto driftsinntekter (gjeldsgrad) (tall i hele kr 1000)

Brutto driftsinntekter Langsiktig lånegjeld investeringer Gjeldsgrad

2010 134 452 133 998 100

2011 146 028 142 942 98

2012 144 305 151 135 105

2013 144 176 143 579 100

2014 144 747 136 022 94

Kommunens lånegjeld sammenholdt mot brutto driftsinntekter gir en gjeldsgrad på rundt 100. Dette er svært høyt sammenlignet med gjennomsnittet for kommunesektoren.

Egenfinansiering som andel av investeringsutgifter (tall i hele kr 1000)

Sum investeringer driftsmidler Sum lånefinansierte investeringer Egenfinansiering driftsmidler i pst

2010 13 850 12 640 9

2011 19 250 15 000 22

2012 12 100 11 600 4

2013 2 200 2 200 0

2014 3 000 0 100

Investeringsbehovet i økonomiplanperioden er i hovedsak planlagt finansiert ved låneopptak. Egenfinansieringsgraden bør fremover nærme seg 100 pst om en skal kunne redusere gjeldsbelastningen.

Gjennomsnittlig avdragstid Gjennomsnittlig avdragstid lån inv

2010 24

2011 24

2012 22

2013 19

2014 18

Nær 60 pst av langsiktig gjeld vil ved utgangen av 2010 ha en gjenværende nedbetalingstid på 35,5 år. Først 14 år frem i tid vil en få en betydelig reduksjon i årlige avdragsutgiftene. Et nedbetalt lån vil da redusere avdragsutgiftene med 3,3 mill. kr. Det er en betydelig utfordring å få driften i tilstrekkelig balanse slik at investeringer kan finansieres gjennom tilførsel fra drift.

Marnardal kommune

28


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Del IV Budsjettrammer, presentasjon av virksomheter og resultatområder under den enkelte ramme I denne delen av dokumentet presenteres det enkelte rammeområde med tilhørende enheter og netto budsjettrammer for økonomiplanperioden. Det tas utgangspunkt i nettoramme 2010. Denne justeres ift endringer og oppgavekorreksjoner. På bakgrunn av dette fremkommer ny nettoramme for økonomiplanperioden. Budsjett og økonomiplan vedtas på netto rammeområde. For den enkelte resultatenhet gjelder reglene om delegert budsjettmyndighet innenfor netto ramme. I tillegg er den enkelte enhets forventede inntekter lagt inn som en egen linje. Det er knyttet usikkerhet til inntektene, da disse for mange av enhetene avhenger av brukerbetaling, etterspørsel mv. Sum av nettoramme og inntekter gir bruttoramme. Bruttoramme viser aktivitetsnivået til det enkelte resultatområde.

Rammeområde 1: Service- og utviklingsenhet Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (alle tall i hele 1000 kr)

Service- og utviklingsenhet

2010 17 175

2 011 17 175

Valg Tilflyttingsprosjekt, vedtatt KS juni/010 L&P-vekst kirkelig fellesråd (ny ramme 1493' inkl tjenesteyting 166')) Tilskuddsøkning Agderrådet (2 kr pr innb) Agder Sekretariat, (ny ramme 98') Distriktsrevisjon (ny ramme 467') Avtale skatteoppkreverfunksjon Spenst 2012-Kommuneplan mv - stillingsøkning FM-skap 18/10 - økt tilskudd Bjelland IL Overført oppgave m/sommerjobb ungdom museer fra A1130 IT-strategi DDV Kommunehus, diverse kjøkkenutstyr Diverse Kultur, herunder 30' Høgtun 11/12 Effektivisering Bortfall seniortillegg (andel av 650' beholdes i enhet) Prisvekst Lønnsvekst

100 250 63 5 3 20 106 625 20 28 90 50 72

2 012 17 175

2 013 17 175

2 014 17 175

100 125 63 5 3 20 106 625 20 28 90

63 5 3 20 106 625 20 28 90

63 5 3 20 106 625 20 28 90

72 -700

42 -700

42 -700

145 391

145 391

145 391

145 391

17 175

19 143

18 168

18 113

18 013

Inntekter Diverse salg servicetorg, regnskapstjenester

142

146

146

146

146

Sum inntekter

142

146

146

146

146

17 317

19 289

18 314

18 259

18 159

Service- og utviklingsenhet, sum netto

Service- og utviklingsenhet sum brutto

Marnardal kommune

29


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Beskrivelse av virksomheten Service- og utviklingsenheten består av politisk område, rådmannens stab, økonomikontor, servicetorg, kulturrådgiver og hovedtillitsvalgte. Budsjettområdet inneholder også en rekke fellestjenester for hele kommunen, herunder IKT-drift, telefon og forsikringer. Politiske styrings- og kontrollorganer Ordfører, kommunestyre, formannskap og andre politiske organer inngår i enhetens utgiftsramme. For 2011 er det lagt til grunn en utgiftsramme på 2,6 mill. kr til politiske styrings- og kontrollorganer, herunder distriktsrevisjon og sekretariat for kontrollutvalget. Rådmannskontoret Etter kommuneloven skal kommunene ha en administrasjonssjef (rådmann). Kommunen er pålagt å gi økonomiske ressurser til kirken. Driftstilskuddene til kirkelig fellesråd belastes under rådmannens budsjettområde. Næringsarbeid og interkommunalt samarbeid er ikke lovpålagt. Denne type støtte og samarbeidsavtaler er beregnet til å utgjøre 465.000 kr i 2010. Rådmannskontoret består av rådmannen, kommuneplanlegger, personalrådgiver samt rådgiver knyttet til prosjekt Spenst 2012. Rådmannen er pt. nærmeste leder for samtlige av Service- og utviklingsenhetens medarbeidere. Jf etterfølgende avsnitt om øvrig del av enhetens ansvarsområder. Økonomi Økonomistabens arbeids- og ansvarsområde er daglige driftsoppgaver knyttet til kommuneregnskapet, herunder lønnings-, innfordrings- og utbetalingsfunksjon for hele kommunen. Økonomiplanarbeid, års og perioderapportering koordineres av økonomisjefen. Avdelingen skal videre bistå rådmann og øvrige enheter på regnskaps- og økonomiområdet. Skatteoppkreverfunksjonen inngår i kommunens lovpålagte oppgaver. Fra og med mai 2010 kjøpes skatteoppkreverfunksjonen fra Mandal kommune. Staben består av 3,8 årsverk. Servicetorget Stabens medarbeidere utfører viktige fellesfunksjoner for hele kommunen, herunder politisk sekretariat, post, arkiv og sentralbord. Servicetorgets medarbeidere utfører hovedtyngden av merkantile tjenester for teknisk avdeling, og utgjør 1. linjetjenesten for hele kommunen ift publikumshenvendelser. Staben består av 2,4 årsverk. Kultur Service- og utviklingsenheten har ansvaret for kultur- og informasjonsarbeid på et strategisk nivå. Arbeidet ivaretas av kommunens rådgiver for kultur- og informasjonsarbeid. Rådgivers ansvars- og arbeidsoppgaver er bl.a. knyttet til vedlikehold og produksjon av kommunens nettsider, utgivelse av Marnarposten, søknad og oppfølging av kulturmidler samt saksbehandling på kulturområdet. Rådgiver bistår rådmann og enheter og koordinerer kommunens kulturarbeid. I forbindelse med omorganiseringen våren 2010 ble bl.a. musikkskolen og bibliotektjenesten overført Øyslebø kultur- og oppvekstsenter. Felles IKT Her inngår kjøp av tjenester knyttet til felles systemer og IT-drift for hele kommunen. Tjenestene kjøpes fra Mandal kommune og IDIVA m/ tilhørighet i Åseral kommune. Linjeleie for hele kommunen samt vedlikehold og oppgradering av sentrale fellessystemer som økonomisystem og sak/arkivsystem belastes også her. I tillegg kommer lisenser og drift av en rekke fagsystemer bl.a. innenfor sosial og teknisk område. Øvrige fellesutgifter Kommunens forsikringer, hovedtillitsvalgte, bedriftshelsetjenesten, overformynderi, advokatutgifter, KS-kontingent, erkjentlighetsgaver, annonseringer, velferdsmidler og valgutgifter er samlet under rådmannens ansvarsområde.

Marnardal kommune

30


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Tilpasning til den økonomiske rammen Som følge av flytting av pensjonsoppgjøret har enheten i praksis ikke frie midler fra og med 2011. Spenst 2012-rammen under fellesområdet er derfor helt nødvendig for å kunne gjennomføre pågående utviklingsprosjekter i kommunen. Økninger i rammen fra 2010 skyldes i stor grad videreføring av tiltak vedtatt dekket fra disposisjonsfond inneværende år. Dette gjelder bl.a. kommuneplanlegger og tilflyttingsprosjektet. Tjenestekvalitet Enhetens overordnede ansvar og oppgaver er å bidra til en bærekraftig utvikling for Marnardal kommune, ved å være pådriver for kvalitet og utvikling samt yte høy grad av støtte til tjenesteområdene. Utfordringer og prioriteringer fremover Tilflyttingsprosjektet med oppstart høst/vinter 2010. Kommuneplanlegger har funksjonen som tilflyttingskontakt i dette samarbeidsprosjektet med Åseral og Audnedal. Det vises for øvrig til KS-sak 27/10. Prosjektet har som målsetting å øke antall innbyggere og virksomheter i kommunene ved tilflytting fra hovedsakelig Nederland. Spenst 2012 Prosjektet hadde sin oppstart i kommunestyret september 2009, der hovedfokus var: § Samfunnsutvikling, hvordan skal Marnardal kommune utvikles fremover? § Hvilke roller kan politikerne og administrasjon velge, og ønsker vi andre roller i fremtiden enn de vi har i dag? § Har vi de riktige tjenestene til våre innbyggere? Prosjektet har som formål å få fokus på rasjonell drift av de riktige brukerorienterte tjenester til riktig kvalitet innen både Omsorg og Oppvekst i et tett samspill politikk og administrasjon. Se for øvrig dokumentets del II ”Strategi og prioriteringer” for ytterligere opplysninger om Spenst 2012.

Utviklingsmål for 2011 Service- og utviklingsenhet Bidra til en bærekraftig utvikling av kommunen Videreutvikle en endringsdyktig organisasjon God styring

Marnardal kommune

Aktiviteter 2011

Milepæler for 2011

Kommuneplanarbeid

Løpende

Lederutviklingsprogrammet Nærværsprosjektet Kvalitetslosen Medarbeiderskap Rapporteringsrutiner og oppfølging av prosesser som følge av tiltak i budsjett/økonomiplan

Løpende

Løpende

31


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Rammeområde 2: Oppvekst og kultur Rammeområdet består av kommunens oppvekstsentre med ansvar og oppgaver innenfor barnehage og undervisning på førskole- og grunnskolenivå. Kulturskolen, bibliotektjenesten og ungdomsarbeid er fra og med mai 2010 integrert i oppvekstenhetene.

Kommunalsjef Oppvekst og kultur Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (alle tall i hele 1000 kr)

Kultur&oppvekstenhet, 2010 bud netto

2010 4 652

2 011 4 652

2 012 4 652

2 013 4 652

2 014 4 652

300 85 89 39

300 85 89 39

300 85 89 39

300 85 89 39

4 652

5 165

5 165

5 165

5 165

0

0

0

0

0

4 652

5 165

5 165

5 165

5 165

Skoleskyss PPT-avtale Prisvekst Lønnsvekst

Kultur&oppvekst - felles, sum netto Inntekter Sum inntekter Kultur&oppvekst, sum brutto

Beskrivelse av virksomheten Oppvekst og kultur sitt rammeområde er fordelt slik at de fleste tjenestene er knyttet opp til enhetene sine budsjettrammer. Hos kommunalsjefen ligger det budsjettmidler til elevskyss, interkommunalt tjenestesamarbeid innenfor Pedagogisk-psykologisk-tjeneste og Pedagogisk senter, samt ikt midler. Rammen hos kommunalsjefen bygger på kostnadsberegninger ut fra dagens antall barn og elever på de nevnte områder. Tjenestekvalitet Oppvekst og kultur ønsker å tilby barn og unge et godt læringsmiljø som er tilpasset alle. Det vil bli fokusert på kvalitet i både barnehage og skole. Det arbeides med å utvikle verktøy som i større grad kan måle denne kvaliteten ved å vise til resultater på ulike undersøkelser. Tidlig innsats og økt læringsutbytte står sentralt i dette arbeidet. Dette er sentrale områder som det også arbeides med i oppvekstplanen. Tilpasning til den økonomiske rammen Totalt sett brukes det mye penger på skole i Marnardal, mens barnehagene driver på et snittnivå for landet. Flere barn søker seg til barnehagene og vi må ta høyde for dette i neste års budsjett. Innen skole ser vi en reduksjon i antall elever i nedre del av kommunen, mens den er noe stigende i øvre del. Det er et mål å i større grad utjevne kostnadene pr elev mellom de 3 skolene for å gi et mer likeverdig tilbud. Samtidig bør det være et mål å kunne drive skolene med god kvalitet uten å bruke mer penger pr elev enn sammenlignbare kommuner. Rammene for enhetene er derfor prøvd tilpasset disse målene.

Marnardal kommune

32


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Brukerbetalinger barnehager og skolefritidsordning For å få budsjett og økonomiplan i balanse har det vært nødvendig å se på brukerbetalinger og oppholdstider. Marnardal kommune har svært lave priser og høy fleksibilitet mht tjenestetilbudet i barnehager og skolefritidsordning (SFO). Barnehagene følger fastsatt maksimalpris for heltidsplass med kr 2330 pr mnd. Denne videreføres i samsvar med statsbudsjettets forslag. Tjenestetilbudet innebærer lange åpningstider tilpasset foresatte som har behov for dette, bl.a. som følge av pendling til jobb. En har valgt å videreføre åpningstidene av hensyn til ulempen en slik reduksjon antas å få for barn og brukere av tjenesten. Kommunens egenandel er imidlertid foreslått redusert ved at søskenmoderasjonen endres fra 50 til 30 pst og at søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO fjernes. Brukerbetalinger SFO foreslås harmonisert med gjennomsnittet for Vest-Agder kommunene. En ønsker videre å forenkle betalingssystemet og antall valgmuligheter, både av hensyn til den administrative oppfølgingen og mer stabilitet for barn og voksne i barnehager og SFO. Antatte merinntekter blir tilført den enkelte enhet og vil styrke mulighetene for økt kvalitet og utvikling av tjenestetilbudet. Følgende betalingssatser er forutsatt i forslag til budsjettrammer fra august 2011: SFO-tilbud utover gratis leksehjelp 2 t/u Brukerbetaling pr mnd ekskl. kostpenger

<= 10 t/u 1 000

11-20 t/u

> 20 t/u

1 600

1 900

Dagens makspris er 1402 kroner

Omlegging av betalingssatser og valgmuligheter vil gi ulike utslag avhengig av behov og valg av oppholdstid. Gjeldende sats for oppholdstid 12 til 18 t/u er 970 kr pr mnd, mens opphold over 18 t/u koster 1402 kr mnd. Utfordringer og prioriteringer fremover Kvalitetsarbeid står sentralt innen oppvekstsektoren. Mye av arbeidet bygger på sentrale føringer der målet er at vi skal få til en opplæring som gjør at norske elever skal levere resultater på et internasjonalt nivå. Som en del av dette skal det årlig leveres en tilstandsrapport til kommunestyret på kvaliteten i opplæringen. Dette skal sikre politikerne bedre innsyn i skolene og bidra til større åpenhet og dialog om skolens innhold. Dette skal så føre til bedre evaluering og kvalitetsutvikling. I barnehagene vil også kvalitetsarbeidet stå sentralt. Ikke minst har begrepet ”Tidlig innsats” aktualisert behovet for god kompetanse på kartlegging og spesialpedagogikk i barnehagene. Samtidig vokser barnehagene våre og dekningsgraden nærmer seg et landsgjennomsnitt. Dette krever fokus på en riktig bemanning, god kompetanse og effektiv arealutnyttelse. Utviklingsmål for 2011 Kommunalsjef Oppvekst og kultur Effektive oppvekstsentre

Økt læringsutbytte Resultat minst på snittnivå for de 3 siste år Tidlig innsats

Marnardal kommune

Aktiviteter 2011

Milepæler for 2011

Økonomisk, organisatorisk og pedagogisk samordning Felles enhetsplaner Fokus på nasjonale prøver og grunnskolepoeng

Løpende

Økt kartleggingskompetanse i barnehager og skole v/kursgjennomføring i kartlegging og spesialpedagogikk

Løpende

August 2011 Løpende

33


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Bjelland oppvekstsenter

Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (alle tall i hele 1000 kr)

Bjelland oppvekstsenter, 2010 bud netto

2010 5 053

Bortfall statlig driftstilskudd førskole inkl. effektivisering Timetallsreduksjon skole Satsøkning SFO og reduksjon søskenmoderasjon bhg beholdes Bortfall seniortillegg (andel av 650' beholdes i enhet) Prisvekst Lønnsvekst

2 011 5 053

2 012 5 053

2 013 5 053

2 014 5 053

1 257 -47

1 257 -75

1 257 -75

1 257 -75

8 263

8 263

8 263

8 263

Bjelland oppvekstsenter, sum netto

5 053

6 534

6 506

6 506

6 506

Inntekter Foreldrebetaling førskole Kostpenger bhg Øremerkede statlig tilskudd bhg 2010 Brukerbetaling SFO Kostpenger SFO

390 40 1 257 40 6

433 50 0 62 6

441 50 0 75 6

441 50 0 75 6

441 50 0 75 6

Sum inntekter

1 733

551

572

572

572

Bjelland oppvekstsenter, sum brutto

6 786

7 085

7 078

7 078

7 078

Beskrivelse av virksomheten Bjelland Oppvekstsenter jobber med barn fra 0 til 13 år. Barna tilbys plass i Bjelland barnehage fra 0 år til skolestart. På skolen går barna fra de er 6 år til det året de fyller 13. Barnehagen tilbyr pedagogisk tilbud etter Barnehageloven, forskrifter, rammeplaner og lokale forankringer. Ved behov legges også spesialundervisning etter § 5.7 til barnehagen. Normal åpningstid er 07.00-16.00, utvidet åpningstid fra 06.45-16.30. Skolen driver opplæring i tråd med Opplæringsloven og dens forskrifter, lokale planer på kommunenivå og skolenivå. Blant oppgavene grunnskolen skal løse er bl.a. følgende; - Grunnskoleundervisning i tråd med Grunnskoleloven og forskrifter - Spesialundervisning etter § 5.1 - Tidlig innsats - Tilpasset opplæring - Særskilt norskopplæring, morsmålundervisning og tospråklig fagopplæring når det kreves - Fysisk aktivitet, SFO og Leksehjelp Brukere barnehage og SFO pr. 1/10-2010: 22 førskolebarn (27 plasser), 12 barn i SFO og 6 barn på ”leksehjelp” Antall ansatte og årsverk pr 1/10-2010; Administrasjon: 3 personer Pedagoger: 7 personer Fagarbeidere/assistenter: 6 personer

Marnardal kommune

1,27 årsverk 6,33 årsverk 4,03 årsverk

34


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Elevtallsprognoser: Trinn/år 2010/2011 2011/2012

2012/2013 2013/2014

2014/2015 2015/2016

1.

8

6

3

8

1

4

2.

4

8

6

3

8

1

3.

2

5

8

6

3

8

4.

5

3

5

8

6

3

5.

4

5

3

5

8

6

6.

7

5

5

3

5

8

7.

2

8

5

5

3

5

Sum

32

40

35

38

34

35

Tjenestekvalitet Barnehagens visjon: ”En trygg og fargerik hverdag” med følgende hovedtema; 1) Barn i sentrum 2) Overgang skole – barnehage 3) Voksenrollen

Barnehagen skal være et trygt og godt sted å være, som gir utfordringer og muligheter til utvikling. Hvert barn skal bli sett, samtidig som de skal fungere i gruppe. Uteområdet i barnehagen og nærområdet utenfor barnehagen gir store muligheter til allsidig lek, utfoldelse, opplevelse og læring. Godt samarbeid mellom personale, brukere og skolen gjør barnehagen til en god arbeidsplass. Skolens visjon for perioden 2008-2011; ”Lyst til å lære – sjanse til å lykkes” med følgende hovedtema vedtatt av kommunestyret; ”Alle elever skal føle seg trygge, være delaktige i egen læring og trives på skolen. Elevresultatene skal forbedres. Medarbeidere og brukere skal være fornøyde med skolen.” Skolen har følgende hovedsatsingsområder; 1) Lesing og skriving 2) Bruk av PC 3) Vurdering og veiledning Skolen ønsker et nært samarbeid og stor fleksibilitet i møtet med brukere og lokalmiljø. Aktivitetsøkter på 30 min hver dag for alle elever, gode fellesmåltider med vekt på bordskikk, god orden i garderober og klasserom er ting som står sentralt i skolens daglige liv. Elevbedrift er også en tradisjon som videreføres. Tilpasning til den økonomiske rammen Barnetallet i barnehagen øker, personalressursen beholdes omtrent på nivå med høsten 2010, det betyr at ressursen pr barn går noe ned. Forbruksposter gis en liten økning. Personalressursen i skolen reduseres noe. Dette medfører færre delingstimer. Utfordringer og prioriteringer fremover 2 rumenske familier har flyttet til Bjelland og 4 barn skal inn i skolen i løpet av 2011. Elevene går for tiden ved Kvalifiseringsenheten i Mandal for å lære språk og annet grunnleggende i forhold til å bo i Norge. Skolen har liten erfaring med ”fremmedspråklige” elever fra tidligere. Også barnehagen kan få utfordringer på det området. Fellesløsninger barnehage - SFO vurderes kontinuerlig. Fellesløsninger for bedre kvalitet innen enheten vurderes også, bl.a. er kvalitet på musikkutstyr og egnet rom for musikkundervisning en utfordring for enheten og lokalmiljøet. Dette er en situasjon en ønsker å endre i 2011, bl.a. ved å søke eksterne midler. Tilgang til internett for barnehagen må prioriteres i forbindelse med barnehagenes IKT-satsing.

Marnardal kommune

35


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Det er også en utfordring å skaffe godt kvalifisert personell både i skole og barnehage. Skolen har en stor andel av sine ansatte nær pensjonsalder. Både skolen og barnehagen prioriterer god kvalitet, fleksibilitet og trivsel. Utviklingsmål for 2011 Bjelland oppvekstsenter God samhandling innen enheten

Kvalitet i samarbeid og i faglig prestasjoner Et oppvekstsenter for lokalmiljøet Felles utnyttelse av rom og bedre forhold for musikk

Marnardal kommune

Aktiviteter 2011 Felles personalmøter, Felles prosjekt ”Numikon” Informasjonssamarbeid Undersøkelser (foresatte, elever, medarbeidere, nasjonale prøver, kartleggingsprøver) Arrangementer felles, f.eks. ”grillkveld” Bibliotek og gymsal brukes av både skole og barnehage Jobbe for å få til et ”musikkrom” med instrumenter til bruk for barnehage, skole og lokalmiljøet.

Milepæler for 2011 Løpende

Løpende 1 – 2 arrangementer i løpet av 2011 Juni 2011 Løpende

36


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Laudal oppvekstsenter Økonomisk ramme i økonomiplanperioden 2010 5 995

2 011 5 995

2 012 5 995

2 013 5 995

2 014 5 995

1 475 1 134

1 475 1 134

1 475 1 134

1 475 1 134

10 329

10 329

10 329

10 329

5 995

8 943

8 943

8 943

8 943

470 53 1 475 100 13

658 66 0 125 13

676 66 0 150 13

676 66 0 150 13

676 66 0 150 13

Sum inntekter

2 111

862

905

905

905

Laudal oppvekstsenter, sum brutto

8 106

9 805

9 848

9 848

9 848

(alle tall i hele 1000 kr)

Laudal oppvekstsenter, 2010 bud netto

Bortfall statlig driftstilskudd førskole Vekst barnehage inkl.effektivisering Satsøkning SFO og reduksjon søskenmoderasjon bhg beholdes Bortfall seniortillegg (andel av 650' beholdes i enhet) Prisvekst Lønnsvekst Laudal oppvekstsenter, sum netto Inntekter Foreldrebetaling bhg Kostpenger bhg Driftstilskudd bgh Foreldrebetaling SFO Kostpenger SFO

Beskrivelse av virksomheten Enheten har ansvar for Laudal barnehage, Laudal skole og Laudal SFO. Laudal barnhage har 33 barn og 10 ansatte fordelt på 7,7 årsverk. Laudal skole har 61 elever og 10 ansatte fordelt på 8,4 årsverk. På SFO er det 18 barn i systemet og 3 ansatte fordelt på 0,55 årsverk. I både barnehage og skole har vi lovpålagte tjenester som styres av blant annet retten til tilpasset opplæring, retten til spesialundervisning og elevenes skolemiljø og skolebasert vurdering. Opplæringsloven og dens forskrifter er et viktig styringsredskap. Meldte tilflyttinger gjør nok at det reelle antall elever stiger enda mer enn tabellen under viser; Elevprognoser skoleår/trin 1. n 2010-11 9 2011-12 8 2012-13 10 2013-14 6 2014-15 13

2.

3. 11 9 8 10 6

4. 6 12 9 8 10

5. 9 7 12 9 8

6. 10 9 7 12 9

7. 8 10 9 7 12

Sum 10 8 10 9 7

63 63 65 61 65

Tjenestekvalitet Enheten ønsker å være kjent for å levere gode tjenester i tråd med gjeldende lover, forskifter og kommunale vedtak. En av våre styrker er at vi er små, og har et godt faglig skolert personale både i barnehage, skole og SFO. Skolene arbeider etter visjonen: ”Lyst til å lære – sjanse til å lykkes”. Satsingsområdene er lesing og skriving, bruk av pc, og vurdering og utvikling. Barnehagens visjon er; ”En trygg og fargerik hverdag” med fokus på; ”Barnet i sentrum, sosial kompetanse og voksenrollen”.

Marnardal kommune

37


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 I barnehage, skole og SFO er vi derfor opptatt av å ha rom for alle og blikk for den enkelte, herunder utvikle et godt samarbeid mellom skole og hjem. Laudal oppvekstsenter ønsker å fremstå som et godt nærmiljøsenter, der også bibliotek, svømmehall og museum ønskes brukt mer av innbyggerne. Tilpasning til den økonomiske rammen Når det gjelder tilpasninger i læringsmiljøet/klassene i forhold til økonomiske rammer, går det på å utvikle og ta i bruk nye metoder for organiseringen av opplæringen. Via samarbeid med andre skoler vil vi utvikle oss på dette området, slik at vi kan få en effekt både økonomisk og pedagogisk. Utfordringer og prioriteringer fremover Det vil bli arbeidet med å videreutvikle læringsmiljø og læringsutbytte i skolen. I barnehagen blir det tatt inn flere barn, slik at en vil ha inntil 48 plasser i 2011. Flere barn under 3 år gir også nye ufordringer i barnehagen og som vi må utvikle kvalitet i forhold til. Utviklingsmål for 2011 Laudal oppvekstsenter Økt læringsutbytte Høyere skår på prøvene enn snitt siste 3 år Læringsmiljøskåre minst 4 Tilby gode barnehageplasser

Oppvekstsenter for lokalmiljøet

Marnardal kommune

Aktiviteter 2011 Nasjonale prøver Brukerundersøkelse

Milepæler for 2011 Høst/2011 Vår/2011

Elevundersøkelse Mobbeundersøkelse

Vår/2011 Høst/2011

Tilrettelegge og være fleksible slik at flest barn kan få plass i barnehagen. Utnytte nytt areal til godt tilbud for flere barn

Løpende

Arrangementer felles for lokalmiljøet

2 arrangementer i løpet av 2011.

Løpende

38


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Øyslebø oppvekstsenter Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (alle tall i hele 1000 kr)

2010 19 080

2 011 19 080

2 012 19 080

2 013 19 080

2 014 19 080

-28 81 -695

-28

-28

-28

-1 500

-1 500

-1 500

30 832

30 832

30 832

30 832

19 080

19 300

18 414

18 414

18 414

Inntekter Brukerbetaling SFO Kostpenger Brukerbetaling musikkskole Refusjon fra andre kommuner/gjesteelever Refusjon fra private

40 8 115 200 90

131 10 117 114 127

158 10 117 114 127

158 10 117 114 127

158 10 117 114 127

Sum inntekter

453

499

526

526

526

19 533

19 799

18 940

18 940

18 940

Øyslebø oppvekstsenter, 2010 budsjett netto

Overført ansvar for sommerjobb museer til kultur u/A1050 Vekst senioravtaler pedagogisk personell Effektivisering Satsøkning SFO, merinntekter beholdes Bortfall seniortillegg (andel av 650' beholdes i enhet) Prisvekst Lønnsvekst

Øyslebø oppvekstsenter netto

Øyslebø oppvekstsenter, sum brutto

Beskrivelse av virksomheten Øyslebø oppvekstsenter har ansvar for 3 avdelinger som før var tillagt kultursjefen: Aktivitetstilbud for barn og unge (inkl. HUK), kulturskolen og bibliotekene. Øyslebø skole, Marnar ungdomsskole, SFO og voksenopplæringa avdeling Heddeland, utgjør sammen med kulturtilbudene Øyslebø oppvekstsenter. Enheten har om lag 33 årsverk inklusive administrasjon på 2,85 årsverk. Det er stor variasjon i arbeidsoppgavene innenfor enheten og stort spenn i alder og interesser i brukergruppene. Brukere og ansatte er spredt over hele kommunen. Elevtall pr. 01.10: Øyslebø skole

109

Marnar ungdomsskole

106 SUM

215

Minoritetsspråklige med opplæring etter § 2-8: Ved Øyslebø skole

8

Ved Kvalifiseringsenheten i Mandal

4

SUM

12

Elever med spesialundervisning etter § 5.1: Barneskolen

5

Ungdomsskolen

6 SUM

11

Elever med opplæring etter § 2-8 og 5-1 i er inkludert i samlet elevtall pr oktober 2010 på 215 elever.

Marnardal kommune

39


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Elever ved voksenopplæringa;

7

Elever i SFO *)

15

Elever i organisert lekselesing

11

*) herav 13 fra 1. og 2. klassetrinn Tilbudet er spredt over 4 ukedager. De fleste som deltar er fra 4.klasse. Elever i musikk- og kulturskolen; gitar

trommer

sang

piano/keyb

drama

sum

Øyslebø

12

2

9

7

12

42

Laudal

7

Bjelland SUM

19

2

9

6

13

6

6

19

12

61

I tillegg er kommunen arbeidsgiver for og dekker halvdelen av lønn for dirigenten i Øyslebø skolekorps. Korpset har om lag 20 medlemmer. Tjenestekvalitet Skolen arbeider etter følgende visjon og mål for perioden 2008 – 2011; ”Lyst til å lære – sjanse til å lykkes”. Alle elever skal føle seg trygge, være delaktige i egen læring og trives på skolen. Elevresultatene skal forbedres. Medarbeidere og brukere skal være fornøyde med skolen. Visjon og mål er vedtatt av kommunestyret. Skolens pedagogiske satsingsområder er Lesing og skriving, Bruk av PC og Vurdering og veiledning. Kulturavdelingen har ikke satt egne mål for denne perioden. Øyslebø oppvekstsenter vil gjerne preges av; Godt arbeidsmiljø for elever og ansatte. Systematisk arbeid for å holde god kvalitet på alle tilbud, både i skole og kultur. Gode faglige resultater i skolen – faglig oppdaterte ansatte. Arenaer der mange kan delta og vise fram hva de mestrer. Samhandling og fleksibilitet innad og utad. Tilpasning til den økonomiske rammen Det er lagt opp til en stor effektivisering i enheten. Det aller meste vil gå på skoletilbudet, og her er lite å spare på unntatt på lønn. Elevtallet går nedover både på barneskolen og ungdomsskolen, og det vil være naturlig å finne muligheter for å slå sammen grupper, spare inn delingstimer både i praktiske og teoretiske fag innenfor rammen av lovverket og kravet til kvalitet. Utfordringer og prioriteringer fremover Siden løpet for første halvår er lagt, vil det bli en stor utfordring med å legge et skoleopplegg for høsten som kan sikre kvalitet. Balansen mellom tid brukt til dokumentasjon av aktivitet og målretta undervisning må vurderes for å sikre kvalitet på læringen. Kvaliteten på de frivillige tilbudene som foresatte betaler for må sikres slik at brukertallet øker.

Marnardal kommune

40


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Elevtallsprognose Øyslebø oppvekstsenter pr august 2010; Skoleår/trinn

1.

2.

3.

4.

6.

7.

sum

2010 -11

13

17

12

13

23

20

108

2011 -12

19

13

17

12

10

23

107

2012 -13

11

19

13

17

13

10

95

2013 -14

12 13

11 12

19 11

13 19

12 17

13 12

97 97

2014 -15 Skoleår/trinn

8.

9.

10.

sum

2010 -11 *)

29

43

32

104

2011 -12 *)

31

29

43

103

2012 -13

39

31

29

99

2013 -14

25

39

31

95

2014 -15

28

25

39

92

*) herav 2 gjesteelever

Utviklingsmål for 2011 Øyslebø oppvekstsenter

Aktiviteter 2011

Milepæler for 2011

Fellesskapsfølelse i kulturavdelingen Økt samarbeid om felles elever

Faste møter mellom de ansatte i kulturskolen

Avholdt minst 4 møter, 2 hvert halvår Juni 2011

Økt faglig utbytte for elevene og gode resultater Økt samarbeid på tvers av klasser og klassetrinn Økt fysisk aktivitet og trivsel

Eksamener, prøver og undersøkelser.

De frivillige tilbudene skal være populære med mange deltakere og tilfredshet i brukergruppa

Marnardal kommune

Felles forestilling skole / kulturskole

Utnytte lærerkrefter og rom smartere. Et godt skoletilbud høsten 2011 med færre ansatte. Utnytte våre nye uteområder til organisert og uorganisert aktivitet. Stor aktivitet som gir lite ”knuffing” og uenighet. SFO Kulturskolen HUK Leksehjelp

Løpende oppfølging av resultater Evalueres i desember 2011 Løpende

Løpende

41


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Heddeland oppvekstsenter Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (alle tall i hele 1000 kr)

2 011 674

2 012 674

2 013 674

2 014 674

4 141 608 -50

4 141 608 -50

4 141 608 -50

4 141 608 -50

5 254

5 254

5 254

5 254

674

5 632

5 632

5 632

5 632

1 045 80 4 141 24

1 125 80 0 24

1 150 80 0 24

1 150 80 0 24

1 150 80

Sum inntekter

5 290

1 229

1 254

1 254

1 254

Heddeland barnehage, sum brutto

5 964

6 861

6 886

6 886

6 886

Heddeland barnehage, 2010 budsjett netto

2010 674

Bortfall bud. driftstilskudd og skjønnsmidler fra 2011 Kompensasjon vekst bhg 010, helårseffekt fra 2011 Effektivisering Redusert søskenmoderasjon fra 50% til 30%, merinntekter beholdes Bortfall seniortillegg (andel av 650' beholdes i enhet) Prisvekst Lønnsvekst Heddeland barnehage, sum netto Inntekter Foreldrebetaling Kostpenger Statlig driftstilskudd bhg Lærlingtilskudd

24

Beskrivelse av virksomheten Heddeland barnehage er en fireavdelings barnehage for barn fra 0-6 år. Barnehagen er delt inn i tre avdelinger i barnehagebygget samt en naturavdeling som holder til på en høyde i utkanten av barnehagens tomt. I dag tar barnehagen imot 58 barn. Av disse er 18 barn under 3 år (teller 2 plasser) og 40 barn over 3 år. Vi har 19 barn som skal begynne på skolen til neste år. Personalgruppa består av 17 ansatte fordelt på 13,18 årsverk. Barnehagen er i år åpen fra 6.45-17.00 med hovedåpningstid fra 7.00-16.00. Det er i dag noen få ledige plasser som blir fylt opp i desember. Tjenestekvalitet Barnehagen har en beliggenhet nær opp til naturen. Vi er mye ute og har et stort uteområde vi er stolte av. Kanskje vi har Norges fineste akebakke (innenfor barnehagens uteområde). Naturavdelinga er populær og vi har ei flott grillhytte som er til glede og nytte for små og store. Barna trenger motoriske utfordringer og mestringsfølelse og vi er derfor i gang med å lage klatrevegg i en fjellknaus ved barnehagen. Vi har tidligere vært med på et flerkulturelt prosjekt. Det har munnet ut i ”Heddeland festivalen” som vi gjennomfører hvert år i mai. Til festivalen vår lager foreldre fra forskjellige land mat fra sin kultur som blir servert til familier som har barn i barnehagen vår. Dette er populært og oppmøtet er stort! Barnehagen følger lov om barnehager samt Rammeplanen som konkretiserer barnehagens oppgaver. Dette året legger vi vekt på å jobbe med barns språkutvikling. Vi satser spesielt på å gi barna økt leseglede. Tilpasning til den økonomiske rammen En vil redusere ekstratimer som enkelte av personalet har hatt morgen/ettermiddag. Utfordringer og prioriteringer fremover. Utfordringer framover vil ligge i å ha nok barnehageplasser til alle som ønsker plass i Heddeland barnehage og beholde og rekruttere førskolelærere. En annen utfordring vil være å rekruttere menn til å arbeide i barnehagene samt styrke og videreutvikle personalets kompetanse.

Marnardal kommune

42


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Utviklingsmål for 2011 Heddeland oppvekstsenter Bedre organisering Kompetanseheving

Nye aktiviteter, barn som mestrer klatring

Marnardal kommune

Aktiviteter 2011

Milepæler for 2011

Plan for hvordan vi skal ha nok plass til alle som søker plass i Heddeland barnehage Videreutvikle personalets kompetanse innenfor språkutvikling/språkmiljø med kurs og opplæring Ferdigstille klatreveggen

En klar plan ila april 2011 Løpende

Løpende

43


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Rammeområde 3: Helse og omsorg Rammeområdet har ansvar for kommunens helse og omsorgstjenester. Området er delt inn i 5 enheter, disse består av åpen omsorg, habilitering, institusjon, NAV-kommune og folkehelse. Det er i kommende budsjett lagt vekt på å få etablert et godt samsvar mellom de midler som bevilges og de lovpålagte tjenester som kommunen er pålagt å yte samt å øke fokuset på forebygging i tråd med samhandlingsreformens intensjon. Samordning og planlegging av forebyggende aktiviteter prioriteres sterkt samtidig som det skal skapes trygghet blant befolkningen for at tjenestene vil dekke individuelle behov på en god og brukerstyrt måte.

Folkehelseenhet Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (alle tall i hele 1000 kr)

2010 Folkehelse, 2010 budsjett netto (A1200,1201,1280, 1281)8 497

2 011 8 497

2 012 8 497

2 013 8 497

2 014 8 497

2 624 1 980 60

2 624 1 980 60 -700

2 624 1 980 60 -700

2 624 1 980 60 -700

89 193

89 193

89 193

89 193

8 497

13 443

12 743

12 743

12 743

Inntekter Leieinntekter legekontor Refusjoner andre kommuner legekontor

310 33

310 33

310 33

310 33

310 33

Sum inntekter

343

343

343

343

343

8 840

13 786

13 086

13 086

13 086

Overført budsjett Barnevern fra NAV Ressurskrevende bruker (u/refusjon) Ny legevaktavtale - prisvekst Effektivisering Bortfall seniortillegg (andel av 650' beholdes i enhet) Prisvekst Lønnsvekst Folkehelse, sum netto

Folkehelse, sum brutto

Beskrivelse av virksomheten Enheten består i dag av fagområdene psykiatri, fysioterapi, legetjeneste, helsestasjon, folkehelsekoordinator og barnevern. Enheten har gjennom året rekruttert og holder et meget høyt faglig nivå. Hovedoppgavene er å utføre lovpålagte oppgaver samt planlegge å gjennomføre forebyggende aktiviteter. Det er mange små fagområder som samarbeider med enheten og det arbeides med å samordne alle aktiviteter i en plan for bedre resursutnyttelse. Herunder nullvisjonsprosjektet, rusforebyggende arbeid etc. Tjenestekvalitet Enheten innehar høy faglig kompetanse og vil ved samhandling på tvers av fagområder og ved streng prioritering, vektlegge tiltak for barn og unge samt rus og psykiatri. Ved å samordne fagområdene rundt helsestasjonens tilbud, vil brukerne oppfatte det som en mer helhetlig tjeneste. Arbeidsformen muliggjør forebygging og tidlig intervensjon. Enheten vil samhandle aktivt med oppvekst. Et team bestående av leder oppvekst, leder omsorg og leder NAV etableres for å treffe effektive akuttiltak der hvor dette er nødvendig. Det er igangsatt mange aktiviteter i 2010. Et lavterskeltilbud som heter ”Helse på resept” er allerede fra starten godt mottatt blant brukere og helsepersonell. Dagsentertilbud rettet mot psykisk syke videreføres og

Marnardal kommune

44


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 helsestasjonen gjøres tilgjengelig for ungdom gjennom ”Helsestasjon for unge”. Også tilbudet ”Grønn omsorg” videreføres som et høyt verdsatt tilbud blant brukerne. Tilpasning til den økonomiske rammen Barnevern er flyttet fra NAV til Folkehelseenhet og det er lagt inn midler til ny tung bruker. Det legges også til rette for en effektivisering fra 2012 gjennom samhandling mellom psykiatri og åpen omsorg. Utfordringer og prioriteringer fremover Alle trender tilsier at vi vil få utfordringer innen spesialfeltene rettet mot barn og unge. Vi må derfor fokusere samhandling på tvers av enhetene og samarbeide med andre kommuner for å etablere fag. Utviklingsmål for 2011 Folkehelseenhet Tilrettelagt tilbud for barn og unge Ernærings og sikkerhetsfokus Lavterskel tilbud Kartlegge brukertilfredshet

Marnardal kommune

Aktiviteter 2011 Helsestasjon for unge

Milepæler for 2011 Løpende

Etablere tilbud i skole

August 2011

Helse på resept Dagtilbud til psykisk syke Gjennomføre brukerundersøkelse i skole

Løpende Høst 2011

45


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Åpen omsorg Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (alle tall i hele 1000 kr)

2 011 8 123

2 012 8 123

2 013 8 123

2 014 8 123

0 350

0 350

0 350

0 350

8 123

8 473

8 473

8 473

8 473

190 280 1 035

190 280 1 035

190 280 1 035

190 280 1 035

190 280 1 035

Sum inntekter

1 505

1 505

1 505

1 505

1 505

Åpen omsorg, Bjellandsheimen, sum brutto

9 628

9 978

9 978

9 978

9 978

Åpen omsorg Bjellandsheimen, 2010 budsjett netto

2010 8 123

Bortfall seniortillegg (andel av 650' beholdes i enhet) Prisvekst Lønnsvekst Åpen omsorg - Bjellandsheimen, sum netto Inntekter Egenandeler Middagsbetaling, matombringing Oppholdsbetaling

Beskrivelse av virksomheten Enheten organiserer hjemmesykepleie, hjemmehjelp og personlig assistent, samt Bjellandsheimen aldersheim. Hjemmetjenesten betjener for tiden 74 brukere med varierende omsorgsbehov og 5 beboere på Bjellandsheimen. Åpen omsorg/Bjellandsheimen har 11,29 årsverk. Enheten dekker hjemmesykepleie, dag og kveldstilbud, hjelp til personlig stell og pleie, hjemmehjelp, trygghetsalarmer og matombringing. De ansatte disponerer kommunale biler i tjenesten. Tjenestekvalitet Åpen omsorg har som målsetting å yte nødvendig og brukertilpasset helsehjelp slik at brukerne kan fortsette å bo hjemme så lenge de ønsker og det er faglig forsvarlig. Enheten ønsker å videreutvikle et godt samarbeid med institusjonstjenesten i kommunen, slik at brukerne får et tilrettelagt og fleksibelt tilbud. Brukerne har i dag eldresentertilbud på Marnarheimen 1 dag i uka, inklusive transport. Tilbudet omfatter bl.a. frisørsalong og fotpleie, og det arrangeres hyggekvelder. Med jevne mellomrom blir det hentet inn ekstern underholdning til glede for både hjemmetjenestens brukere og beboerne. Institusjonskjøkkenet på Marnarheimen tilbyr middagsombringing til eldre og funksjonshemmede i kommunen. Hjemmetjenesten har god dekning på trygghetsalarmer. Disse er knyttet opp mot Marnarheimen, og sikrer at man alltid treffer fagpersonell. Tidlig utredning og informasjon, samt tett samarbeid med andre enheter i inntaksteamet, muliggjør en bedre langtidsplanlegging og vurdering av tilbudet tverrsektorielt. Det skal også ytes adekvat akutthjelp. Vi har et godt kvalifisert personell, og er stadig i utvikling med hensyn til fagkompetanse. Vi har for tiden en ansatt som tar sykepleieutdannelse og en som tar videreutdanning innenfor fagfeltet ”Ved livets slutt”. Vi tar imot studenter i praksisperioder og planlegger å etablere hospitering ved enkelte spesialavdelinger på SSK. Tilpasning til den økonomiske rammen Rammen er videreført fra 2010-nivå. Økte behov innenfor enhetens ansvarsområde er planlagt inndekket ved omprioriteringer.

Marnardal kommune

46


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Utfordringer og prioriteringer fremover Opprettholde et faglig forsvarlig team av fagpersoner, skape trygghet for brukere i hjemmet. Ta i bruk tekniske hjelpemidler, slik at tiden i større grad kan brukes til pleie og omsorg. Tydeligere informasjonsflyt gjennom månedsbrev til ansatte. Utviklingsmål for 2011 Åpen omsorg Økt trygghet for brukere av tjenesten Økt nærvær og redusert sykefravær

Aktiviteter 2011 Etablere fast nattevakt for utetjenesten

Milepæler for 2011 Oppstart januar mnd Fellesarrangement hvert halvår

Kartlegge brukertilfredshet

Trivsels- og arbeidsmiljøtiltak - kulturdugnad - fellesarrangementer Gjennomføre brukerundersøkelse

Styrke fagkompetansen

Seminar med ekstern fagkompetanse

Ila 2011

Bedre struktur og arbeidsrutiner

Samsvar mellom vedtak og tjenesteyting Oppdatere brukerundersøkelsen blant innbyggere > 75 år (nye brukere)

Løpende

Kartlegge behov for omsorgstjenester for eldre

Marnardal kommune

Ila 2011

Våren 2011

47


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Institusjonstjenester Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (alle tall i hele 1000 kr)

Institusjonstjenester, 2010 budsjett netto

2010 17 407

2 011 17 407

2 012 17 407

2 013 17 407

2 014 17 407

-1 815

-1 845

-1 845

-1 845

657

657

657

657

17 407

16 249

16 219

16 219

16 219

2 700

2 700

2 700

2 700

2 700

2 700

2 700

2 700

2 700

2 700

20 107

18 949

18 919

18 919

18 919

Samordning/effektivisering tjenester Bortfall seniortillegg (andel av 650' beholdes i enhet) Prisvekst Lønnsvekst Institusjonstjenester, sum netto Inntekter Oppholdsbetaling sykehjem

Sum inntekter Institusjonstjenester, sum brutto

Beskrivelse av virksomheten Marnarheimen er et sykehjem med totalt 29 sykehjemsplasser. Disse er fordelt på pasienter med demens eller somatiske pleiebehov. På institusjonen jobber det totalt 57 personer fordelt på 30,62 årsverk, herunder sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, kokk, aktivitør og assistenter. Institusjonen har egen frisørsalong og rom for fotpleie som blir bemannet eksternt. Alle ansatte har tilgang på arbeidstøy som blir holdt av arbeidsgiver. Tjenestekvalitet Institusjonen ligger sentralt til i Marnardal kommune med kort vei til jernbanestasjon, helsesenter og kommuneadministrasjon. Marnarheimen er delt inn i fire små enheter med tilknyttet uteplass. Dementavdelingen har egen hage med tursti for beboerne. En har videre to avdelinger med somatisk pleie og en avdeling som skal tilrettelegges til omsorgshybler. Alle rommene er enerom tilknyttet dusj og toalett. Institusjonen er bemannet hele døgnet, med minimum 1 sykepleier på vakt. Fast lege har tilsyn av pasientene 2 ganger pr uke. Institusjonen har eget kjøkken, aktivitører og vaskeri. Kjøkkenet har drift mandag til søndag gjennom hele året. Satsingsområdet for institusjonen er å styrke fagteamene som ble etablert inneværende år for dement og palliativ. Teamene vil bli brukt til å øke den faglige kompetansen for alle ansatte innenfor institusjonstjenesten. Det blir også tatt imot studenter og elever innen helsefaglig utdanning. I løpet av dette året startet 2 ansatte på videreutdanning innen palliativ behandling. Tilpasning til den økonomiske rammen For å tilpasse driftsnivået til reduserte budsjettrammer, blir det iverksatt effektiviseringstiltak. Tiltakene vil ligge innenfor rammene av lov- og regelverk og dekke brukernes behov på en tilfredsstillende måte. I starten av 2011 igangsetter vi ny arbeidsturnus. Turnusen er et samarbeid mellom ansatte og ledelse. Ny turnes vil bidra til effektivisering. En vil vektlegge samarbeid og dialog ved gjennomføring av tiltak som skal bidra til reduksjon av driftsutgiftene ved Marnarheimen.

Marnardal kommune

48


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Utfordringer og prioriteringer fremover Institusjonens ledelse vil vektlegge et godt arbeidsmiljø. Det legges til rette for ulike aktiviteter internt og eksternt, både for brukere og ansatte. En vil også fokusere nærværsarbeid i tråd med avtaleforpliktelsene mellom NAV og kommune, som IA bedrift. De ansatte skal få faglig oppdatering gjennom videreutdanning, ved intern og ekstern kursing. En vil videre prioritere å opprettholde et faglig forsvarlig miljø, samt å skape trygghet for institusjonens beboere. Utviklingsmål for 2011 Institusjonstjenester Faglig utvikling

Aktiviteter 2011 Bygge team (dement, palliativ og rehabilitering) samt etablere hospiteringssamarbeid med SSK

Milepæler for 2011 Starte opp rehabiliterings team, høst 2011 Vår 2011

Medarbeidertilfredshet

Innføre fast ”åpen dag” på kveldstid, en gang pr mnd.

Økt effektivitet og kvalitet på dataleveranser

Øke kompetansen innen IKT Øke kvaliteten på IPLOS registrering

Vår 2011

Godt brukertilpasset tjenestetilbud

Gjennomføre bruker/pårørende undersøkelser

Høsten 2011

Marnardal kommune

49


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Habiliteringstjenester Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (alle tall i hele 1000 kr)

Habiliteringstjenester, budsjett 2010 netto

2010 14 883

2 011 14 883

2 012 14 883

2 013 14 883

2 014 14 883

-480

-480

-480

-480

17 544

17 544

17 544

17 544

14 883

14 964

14 964

14 964

14 964

0

0

0

0

0

14 883

14 964

14 964

14 964

14 964

Redusert kjøp fra andre kommuner Bortfall seniortillegg (andel av 650' beholdes i enhet) Prisvekst Lønnsvekst Habiliteringstjenester, sum netto Inntekter Sum inntekter Habiliteringstjenester, sum brutto

Beskrivelse av virksomheten Habiliteringsenheten gir i hovedsak tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming. Dette innebærer bl.a. praktisk bistand i boligene, dagsentertilbud og avlastning. Mange av våre brukere har hjelp/tilsyn hele døgnet. Avlastningstilbud gis i hovedsak i kommunale boenheter. For å kunne gi et best mulig brukertilpasset og tilrettelagt tjenestetilbud, gis dette i enkelte tilfeller også i private hjem. Støttekontakter tildeles etter behov innenfor lov om sosiale tjenester, uavhengig av diagnose. Marnardal kommune har 2 boliger med totalt 10 utleieenheter for psykisk utviklingshemmede. Et av byggene har også avlastningsarealer. Enheten har 23 årsverk fordelt på 63 stillingshjemler. I tillegg kommer engasjerte støttekontakter. Tjenestekvalitet Habiliteringsenheten yter tjenester som er individuelt tilpasset hver enkelt bruker. Stabilt personell med god kjennskap til den enkelte, bidrar til et godt tilbud. Personalet jobber ofte alene med tunge brukere. Vi har anskaffet og tatt i bruk alarmsystemer, for at ansatte skal føle trygghet og derav økt trivsel på jobb. Aktivitetshuset har mange aktiviteter og produserer nyttige ting for salg. Hovedvekten av inntektene fra dette salget relaterer seg til ved, vevde løpere og tova ting som votter, sokker, sitteunderlag osv. Det produseres og selges ferske horn 2 dager i uken. ”Butikken” holder åpent hver dag fra kl 0900 til 1400. Boligene er brukernes hjem. Sosiale behov skal dekkes og de ansatte tilrettelegger for hyggelige aktiviteter som julebord, dansearrangement og turer av forskjellige slag. Brukerne skal oppleve tilværelsen mest mulig likt andre innbyggere i kommunen. Tilpasning til den økonomiske rammen Rammereduksjon fra 2011 gjennomføres ved å flytte hjem en bruker. Dette vil gi redusert kjøp av tjenester fra andre kommuner uten tilsvarende forventet utgiftsøkning. Utfordringer og prioriteringer fremover Det er en utfordring å beholde og rekruttere tilstrekkelig nok fagpersonell til boligene, særlig vernepleiere. En ansatt er nå under videreutdanning til vernepleier. Ny bruker som snart er ferdig med videregående skole skal ha et tilrettelagt tilbud i bolig, arbeid og fritid. Enheten vil prioritere ansattes behov og ønsker om faglig utvikling. Dette er positivt med tanke på et mer målrettet og brukertilpasset tjenestetilbud. En vil fortsatt vektlegge trivsel og trygghet for ansatte.

Marnardal kommune

50


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Utviklingsmål for 2011 Habiliteringstjenester Styrke fagkompetansen

Bedre tjenester

Bedre ledelse - informasjon - nærvær

Marnardal kommune

Aktiviteter 2011 Interne og eksterne kurs Samarbeidstiltak mellom arbeid og bolig

Milepæler for 2011

Utarbeide og gjennomføre bruker/pårørende undersøkelse

Høsten 2011

Månedsbrev til ansatte Lederbesøk i boligene på kveldstid iht. avtale

Løpende Løpende

Løpende

51


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

NAV-kommune og flyktningtjeneste Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (alle tall i hele 1000 kr)

NAV-kommune, budsjett 2010 netto

2010 4 804

Overført barnevernbudsjett til folkehelseenhet fra 2011 Kvalifiseringsordningen (via rammetilskuddet fra 2011)

Prisvekst Lønnsvekst

2 011 4 804

2 012 4 804

2 013 4 804

2 014 4 804

-2 624 376

-2 624 376

-2 624 376

-2 624 376

2 61

2 61

2 61

2 61

NAV kommune, sum netto

4 804

2 619

2 619

2 619

2 619

Inntekter Skjenkeavgift alkohol, edruskap Integreringstilskudd flyktninger

2 018

2 018

2 018

2 018

2 018

Sum inntekter

2 018

2 018

2 018

2 018

2 018

6 822

4 637

4 637

4 637

4 637

NAV kommune, sum brutto

Beskrivelse av virksomheten Det lokale NAV-kontoret er et samarbeid mellom kommune og stat innenfor arbeids- og velferdstjenestene (NAV-reformen). Marnardal kommune deltar i et samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten i Vest-Agder og kommunene Audnedal og Åseral. Leder av samarbeidet er ansatt i Marnardal kommune. Fellesskapets formål er å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. NAV-kommune har ansvar for følgende tjenester; • Økonomisk sosialhjelp, herunder økonomisk rådgiving og gjeldsrådgiving • Flyktningarbeid med bosetting, integrering og arbeidstrening. • Husbankens kommunale utlåns- og tilskuddsordninger, bostøtte og administrasjon av flyktningboligene. • Kvalifiseringsprogrammet • Ansvar for koordinering av de ulike NAV-tjenestene Enheten har pr dato 4 årsverk, hvorav 1,23 årsverk refunderes fra øvrige parter i samarbeidet. I tillegg deltar Marnardal kommune i et prosjekt om felles ruskoordinator sammen med Audnedal kommune. Tjenestekvalitet Sosialtjenestelovens formål (utdrag); • bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig • fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet • bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud Tjenestene søkes utført på en hensiktsmessig og effektiv måte, slik at de som har behov får et brukertilpasset tilbud. Sosialtjenesten har senere år prioritert opp økonomisk rådgivning. Dette har gitt gode resultater i form av reduserte sosialhjelpsutbetalinger og samtidig hjulpet mange brukere til å bli selvhjulpne og ansvarlige for egne liv. Dette er et tidkrevende arbeid som ikke hadde vært mulig uten å øke opp sosialkonsulentressursen. Arbeidet har imidlertid gitt så gode resultater at stillingsøkningen nå er gjort på permanent basis.

Marnardal kommune

52


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Flyktningarbeidet søkes utført på en måte som fyller formålet i introduksjonsloven. I 2010 har Marnardal kommune bosatt 6 nye flyktninger, 4 voksne og 2 barn. Samtlige voksne har startet med introduksjonsprogram. Hovedmålet for det 3-årige programmet er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Enheten vil i økende grad fokusere økonomisk rådgivning, slik at flyktningfamiliene kan bli best mulig selvhjulpne. Tilpasning til den økonomiske rammen Rammen er videreført uendret fra 2010-budsjettet. Kvalifiseringsprogrammet er fra og med 2011 innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Styrkingen gjelder derfor bortfall av tidligere øremerket statstilskudd. Økt sosialkonsulentressurs er forutsatt dekket innenfor rammen. Flyktningbudsjettets utgiftsside er som tidligere år forutsatt dekket av integreringstilskudd fra IMDI. Tilskuddet skal også dekke nødvendige stillingsressurser til bosettings- og integreringsarbeid. Utfordringer og prioriteringer fremover Dyktige medarbeidere er den viktigste faktoren for en god sosial- og flyktningtjeneste. Den største utfordringen blir å beholde dagens medarbeidere, slik en kan videreføre de gode resultatene fra 2009 og 2010. Utviklingsmål for 2011 NAV-kommune Kort stønadsperiode

Aktiviteter 2011 Økonomisk rådgivning Søke alternative muligheter for sosialhjelp

Milepæler for 2011 Løpende og ved årets slutt

Lavt antall klienter på sosial stønad

Kvalifiseringsprogrammet, tiltaksmidler mv som kan bidra til varig arbeid

Løpende

Bidra til at flyktninger integreres på en god måte

Følge opp flyktninger mht gjennomføring av introduksjonsprogram og norskopplæring Følge opp med økonomisk rådgivning

Marnardal kommune

Løpende

53


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014

Rammeområde 4: Tekniske tjenester

Teknisk avdeling Økonomisk ramme i økonomiplanperioden (alle tall i hele 1000 kr)

Tekniske tjenester, bud 2010 netto

2010 15 738

2 011 15 738

2 012 15 738

2 013 15 738

2 014 15 738

102 53

102 58

102 63

102 67

115 50 -190 -130

115

115

115

-190 -130 -600 -90 -22 -50 -50 -110 -100

-190 -130 -600 -90 -22 -50 -50 -110 -200 -100

-190 -130 -600 -90 -22 -50 -50 -110 -200 -100

105 504

105 504

105 504

105 504

15 738

16 115

15 280

15 085

15 089

540 200 241 270 1 496 1 854 1 285

540 200 241 270 1 571 2 002 1 324

540 0 241 270 1 571 2 002 1 324

540 0 241 270 1 571 2 002 1 324

540 0 241 270 1 571 2 002 1 324

5 886

6 148

5 948

5 948

5 948

21 624

22 263

21 228

21 033

21 037

Tilskuddsøkning Brann Sør IKS, drift Tilskuddsøkning Brann Sør IKS, investeringstilskudd Omlegging vei, Mjåland (tatt ut av inv. Pga privat vei) 3 mill.kr Drift idrettsplass Øyslebø Stedsutviklingsprosjekt (manglende finansiering, jfr 2.T/10 Netto driftsinntekter nye omsorgsboliger Opptrappingsplan gebyrer, avløp 5 pst, vann 2,5 pst (utover prisvekst) Brøyting private veier, nto utgiftsbesparelse Bortfall tilskudd grusing private veier Reduksjon FDV - bibliotekbygg Øyslebø, drift Voan idr.pl. Innleie skoleungdom ift drift grøntanlegg, maling mv Redusert vedlikehold kommunale veier Drift veilys/gatebelysningsplan (uttak reserve) Effektivisering renseanlegg (redusert antall anlegg) Effektivisering administrasjon Bortfall seniortillegg (andel av 650' beholdes i enhet) Prisvekst Lønnsvekst Tekniske tjenester, sum netto

-22 -50 -50 -110

Inntekter Saksbehandlergebyr, teknisk etat Brukerbetaling, private veier Kommunale årsavgifter, brann og feier Husleieinntekter, egne bygg, adm lokaler Kommunal årsavgift, vann Kommunal årsavgift, avløp Leieinntekter (omsorgsboliger, trygdeboliger) Refusjoner mv Sum inntekter Tekniske tjenester, sum brutto

Beskrivelse av virksomheten Teknisk etat har pr i dag 30 medarbeidere fordelt på renholdspersonell, uteseksjon, vaktmestre og saksbehandlere. Hovedmålet for etaten er å gi kommunens innbyggere en god standard på leverte tjenester som blant annet omfatter: • • • •

Gi kommunens innbyggere og næringsliv rask og relevant svar på henvendelser Levere velsmakende, trygt og nok drikkevann Opprettholde god fremkommelighet på kommunale veger Opprettholde god teknisk standard på kommunale bygg og eiendommer

Marnardal kommune

54


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 • • • •

Levere faglig god saksbehandling innen lovbestemte frister for plan-, bygge-, utslipps- og delingssaker Levere renvaskede lokaler til skoler, institusjoner og andre kommunale bygg Følge lojalt opp kommunale vedtak Sikre alle medarbeidere en meningsfull og attraktiv arbeidsplass

Tilpasning til den økonomiske rammen I forbindelse med behandling av 2. tertial ble prosjektet ”Omlegging vei, Mjåland” tatt ut av investeringsbudsjettet. Tiltaket er kostnadsberegnet til om lag 3 mill. kr og må belastes driften som følge av ikke-kommunal vei. På grunnlag av kommunens økonomiske situasjon, har rådmannen ikke funnet rom for å prioritere dette tiltaket ved utarbeidelse av økonomiplan og budsjett 2011. Ekstraordinært vedlikehold av kommunale bygg på kr 400.000,- videreføres fra 2010. Vedlikehold av 80 kommunale bygg med stort og smått har pr i dag et udekket behov på om lag 3,5 mill.kr. Dette går frem av vedlikeholdsplanen 2008 – 2012. Planen blir oppdatert etter hvert som vaktmestrene og uteseksjonen oppdager nye behov. Budsjettet er styrket med kr 115.000,- til drift og vedlikehold av nytt idrettsområde på Øyslebø. Dette skal dekke vedlikehold sommer- og vinterstid. Budsjettrammen er redusert med kr 110.000,- tilsvarende midler til gatebelysningsplan. Reserveposten gjelder riksvegprosjekter eller prosjekter der vegvesenet eller fylkeskommunen overtar drift og vedlikehold. Som følge av bemanningsendringer ved overgang til pensjon og økt salg av tjenester til andre kommuner i 2011, har en beregnet reduserte utgifter fra 2012 på kr 100.000,-. En vil ikke få effekt av tiltakene i 2011 som følge av noe overlapp i stillinger. En har videre lagt til grunn enn besparelse på drift av bygg og anlegg på kr 122.000,-. Dette forutsetter at driften ved fotballbanen på Voan samt innleie av skoleungdom i sommermånedene utgår. I tillegg er det forutsatt en liten reduksjon på veivedlikehold på kr 50.000,-. Besparelse FDV ved salg av tidligere bibliotekbygg Øyslebø er inkludert i den samlede besparelse på kr 122.000,-. Fra og med 2012 er det forutsatt en besparelse på kr 600.000,- ved å fjerne tilbudet om brøyting av private veger i kommunen. Eksisterende kontrakter gir anledning til å oppnå helårseffekt av tiltaket fra 2012. Det er videre foreslått å fjerne tilskudd til grusing av private veger fra 2012 med en anslått besparelse på om lag kr 90.000,-. Oppsittere som benytter ordningen varierer mellom 50 og 100 stk. Sammenligningstall for avgiftsnivå kommunale avgifter Nedenfor er det utarbeidet tabeller for sammenligning av avgiftsnivået med nabokommuner. For å sammenligne nivået på de kommunale avgiftene, har en innhentet tall fra nabokommuner for 2010. Det gjøres oppmerksom på at utregningen er basert på et forbruk på 150 m3, og tallene i tabellen må ikke sammenlignes med tabell som omhandler kommunale avgifter 2011. Tall i hele kroner Årsavgift Marnardal Vann 3 338,50 Avløp 4 093,00 Renovasjon 2 041,00 Feiing 227,05 Mva (25 pst) 2 424,89 SUM 12 124,44

Mandal 1 400,00 3 712,50 2 111,00 188,00 1 852,87 9 264,37

Audnedal 3 356,80 3 645,90 2 040,80 183,20 2 306,67 11 533,37

Åseral 3 191,00 3 398,60 2 004,00 216,00 2 202,40 11 012,00

Det er lagt til grunn standard abonnement for en bolig med forbruk 150 m3.

Marnardal kommune

55


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Tabellen nedenfor viser sammenligning av abonnementsgebyr og forbruksgebyr med Audnedal og Åseral for inneværende år. Oversikten viser at Marnardal og Audnedal har tilnærmet like abonnementsgebyr, men forbruksgebyrene er litt høyere i Marnardal. Alle kommunene har innført vannmåler. Tall i hele kroner (inkl mva) Marnardal 1 823 14,01 2 375 18,28

Abonnementsgebyr vann Forbruksgebyr vann pr. m3 Abonnementsgebyr avløp Forbruksgebyr avløp pr. m3

Audnedal 1 906 13,35 2 328 14,86

Åseral 990 17,92 1 432 18,78

Regnskapstall for vann og avløp perioden 2006 – 2009 Tall i hele tusen

År 2006 2007 2008 2009

Vann Vann Inntekter Utgifter 743 943 847 1 037 838 863 1 003 1 069

Deknings grad % 78 81 97 93

Dekn.grad vann inkl. Avløp kap.kostnader inntekter 903 1 064 1 090 54 1 311

Avløp utgifter 1 251 1 371 1 356 1 482

Deknings grad % 72 77 80 88

Dekn.grad avløp inkl. kap.kostnader

51

Gjennomsnittlig dekningsgrad for vann og avløp i perioden 2006 – 2009 hentet fra økonomisystemet, utgjør 87 pst for vann og 79 pst for avløp. Ved beregning av dekningsgrad, er ikke kapitalkostnader medregnet, noe som ville ha gitt en betydelig lavere dekningsgrad, jfr. egen kolonne i tabellen. Det er kun angitt dekningsgrad for 2009, ettersom gebyrsatsene ble justert opp fra 2010. Innen områdene vann og avløp utnytter ikke kommunen inntektspotensialet. Det er mulig å ha inndekning tilsvarende selvkost. Kommunen har noen forholdsvis kostnadskrevende anlegg med få antall abonnenter. En inndekning på 100 pst vil, for Marnardal bety at kommunale avgifter vil ligge på om lag 17.500 kr i 2011. Utbygging av renseanlegg og vannverk som starter neste år, vil medføre en ytterligere økning hvis en skal ha inndekning på 100 pst. Kommunestyret har i sak 34/06 vedtatt en opptrappingsplan for vann- og avløpsgebyr (2007 – 2012). Vedtaket går på økning av abonnements- og forbruksgebyr for vann med 2,5 pst og avløp med 5 pst. Dette foreslås, med tillegg for ordinær lønns- og prisvekst på 3 pst i budsjettforslaget for neste år. Kommunale avgifter 2011 Tall i hele kroner Årsavgift Vann Avløp Renovasjon Feiing Mva (25 %) SUM

2010 3 114,30 3 595,92 2 041,00 227,05 2 244,56 11 222,84

2011 3 310,86 3 920,43 2 143,00 252,00 2 406,58 12 032,92

% økning 5,5 8 5 11 7,2

Det er lagt til grunn en bolig med forbruk vann 132 m3 og avløp 118 m3 (gjennomsnitt for Marnardal)

Marnardal kommune

56


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Tilkoblingsavgift for vann og avløp til kommunalt nett ble for 2010 økt med 3,1 pst. Det foreslås en økning tilsvarende lønns og prisveksten på 3 pst for 2011. Som det fremgår av sammenligningen mellom kommunene, ligger Marnardal over nivået til Audnedal, men betydelig under Åseral. Tall i hele kroner for 2010 (inkl mva) Tilkoblingsavgift Marnardal Audnedal Vann 14 814 10 000 Avløp 20 740 13 750

Åseral 25 010 50 851

Kloakkslam fra private anlegg; Ordningen er underlagt forurensingsloven. Dette innebærer krav om full kostnadsinndekning ved at ordningen er selvfinansierende. Det foreslås ingen økning av satsene for 2011. Maren AS drifter ordningen. Renovasjon; Renovasjonsavgiften økes med 5 pst. Ordningen driftes av Maren AS og er underlagt selvkostplikt etter forurensingsloven. Byggesak/oppmåling; Gebyret for byggemelding og tilsyn samt kart og delingsforretning var gjennom en større revisjon i 2009 etter at vi fikk ny matrikkellov. Gebyr for byggemelding og tilsyn foreslås økt med 3 pst tilsvarende lønns- og prisvekst. Gebyrene for kart og delingsforretning foreslås justert iht. forslag til betalingsregulativ pkt B. Justeringene er begrunnet ut fra erfaringsdata inneværende år og samordning med kommuner en samarbeider med. Prinsippene er imidlertid videreført. Gjennomgangen har medført at forslag til nytt prisregulativ inneholder både nedjusteringer og oppjusteringer av gebyrsatser. Flere satser er også foreslått uendret. Feiertjeneste; Tjenesten utføres av Brann Sør IKS. Feiertjenesten beregnes med full kostnadsinndekning, og må økes med 11 pst. Husleie kommunale boliger og trygdeboliger For 2010 foreslås det en prisjustering på 3 pst. En har lagt til grunn en høyere økning for enkelte boliger for å oppnå bedre samsvar mellom leiesatsene for kommunens utleieenheter. Særskilte økninger utover 3 pst prisvekst vil isolert sett innebære en styrking av budsjettrammen til teknisk. Brøyting av private veger. Det er foreslått en samlet økning på 28 pst med tillegg for lønns- og prisvekst. Prisjustert gebyr vil utgjøre kr 2970,- inkl. mva for 2011. Økningen begrunnes med tilpasning til avgiftsreglene. Dette innebærer 25 pst til dekning av utgående merverdiavgift samt ordinær lønns- og prisvekst på 3 pst. Tabellen nedenfor viser utgifter og inntekter for perioden 2006 – 2010. For 2010 er det lagt til grunn prognostiserte utgifter for årets to siste måneder. Dette gir en forventet dekningsgrad på om lag 28 pst. Dekningsgraden er usikker som følge av manglende data siste del av vinteren 2010. Oversikten viser en gjennomsnittlig inndekning på ca 36 pst. Omlegging av regnskapspraksis fra momskompensasjonsordning til merverdiavgiftsloven innebærer en lavere gjennomsnittlig dekningsgrad fremover. Brøyting private veier, dekningsgrad Deknings År Utgifter Inntekter grad % 2006 580 120 187 392 32 2007 362 629 204 928 56 2008 437 864 210 655 48 2009 773 233 234 857 30 2010 700 000*) 197 000**) 28 Gj.sn 570 769 206 966 36 *) Regnskapstall pr. 15.10.10 og prognose for resterende måneder. **) Inntekter basert på avgift kr 1845,60,- eks. mva for sesongen.

Marnardal kommune

57


Budsjett 2011, Økonomiplan 2011 - 2014 Utfordringer og prioriteringer fremover • Oppstart bygging av nytt vannverk på Bjelland • Fullføre reguleringsplanen på Heddeland industriområde • Fullføre reguleringsplanen for sykkel- og gangsti Øyslebø til Spillingskryss • Starte utbygging av Heddeland renseanlegg • Sprinkling av bygningsmassen på Høgtun • Oppstart energimerking av større bygg, i første omgang Marnarheimen og Helsesenteret • Fortsette arbeid med energiplan for kommunale bygg, med formål å få ned strømutgiftene • Utarbeide renholdsplan

Utviklingsmål for 2011 Tekniske tjenester Sikre kvalitet og leveranse av vann for kommunens innbyggere

Aktiviteter 2011 Følge opp investeringsprosjektene - renseanlegg Heddeland - vannverk Bjelland

Sikre tilfredsstillende næringsarealer for nyetablerere i kommunen

Fullføre prosess med kjøp av arealer iht. omregulerte/regulerte av arealer til industriformål på Heddeland

Ila våren 2011

Etablere og videreutvikle prosedyrer og rutiner for effektiv oppfølging av driftsaktiviteter og økonomi Tjenestekvalitet

Utleiekontrakter Renhold Energiforbruk

Løpende

Marnardal kommune

Brukerundersøkelse innenfor et av områdene vei, vann eller avløpstjenester

Milepæler for 2011 Iht prosjektplan

Ila 2011

58


MARNARDAL KOMMUNE

Betalingsregulativ 2011


23906.DOC

Gebyr 2010

Gebyr inkl mva

Gebyr 2011

A. Behandling av byggesøknader 1.1 Enebolig Enebolig i maks 2 etasjer Tillegg pr enhet

2 638 1 758

2 717 1 811

1.2 Hytte og fritidseiendom Byggesøknad for hytte og fritidshus

5 116

5 269

38,0 37,0 27,8 958

39,1 38,1 28,6 987

1.4 Behandlingsgebyr for meldinger i landbruket pr m2 Behandling av meldinger om driftsbygning i landbruket minimum

10,3 958

10,6 987

1.5 søknad om meldinger av arbeider etter Plan og Bygningsloven For behandling av søknader eller meldinger av arbeider etter Plan og Bygningsloven for saker som ikke kan måles etter areal eller grunnflate er gebyret for hvert tilfelle

958

987

3 000 4 000

3 090 4 120

1 758

1 811

1.8 Privat forslag til reguleringsplan Privat forslag til reguleringsplan Privat forslag til endring av reguleringsplan

4 796 2 799

4 940 2 883

1.9 Behandlingsgebyr for dispensasjonssøknader Behandlingsgebyr for dispensasjonssøknader

1 918

1 976

1.3 Kontroll av bygg For kontroll av med alle andre kategorier nybygg, samt med tilbygg, Påbygg, underbygg og hovedombygging belastes gebyr etter Arbeidets brutto grunnflate. Fra 0 m2 – til 99 m2 100 m2 – til 199 m2 Over 200 m2 Minimumsgebyr For hver etasje over og under betales ett tillegg på 50 % av grunnflatetaksten

1.6 Behandlingsgebyr for arbeider som ikke arealberegnes A Etter § 81, 84, 85, 86a og 86b B Etter § 93 og 107

1.7 Søknad om utslipp For søknad om utslipp etter forskrift om mindre avløpsanlegg betales Analyse av sandprøver (eksternt) bekostes av søker

\\eph-pdf1\ePhortePdfDocProc$\GVA\23906.DOC

2 av 9

Gebyr Inkl mva


23906.DOC

Gebyr 2010

Gebyr inkl mva

Gebyr 2011

2.0 Behandling av søknader om ansvarsrett Søknad om lokal godkjenning, en leder og en funksjon Tillegg for ytterligere en faglig leder Tillegg for ytterligere en funksjon For senere søknader om lokal godkjenning betales 1/3-del av gebyret

1 758 799 799

1 811 823 823

2.1 Gebyr for behandling av avfallsplaner

1 000

1 030

areal fra 0 – 500 m2

16 000

14 000

areal fra 501 – 2000 m2

18 000

16 000

1 500

1 000

areal fra 0 – 500 m2

16 000

14 000

areal fra 501 – 2000 m2

18 000

16 000

1 500

1 000

areal fra 0 – 50 m2

5 000

6 000

areal fra 51 – 250 m2

6 000

7 000

areal fra 251 – 2000 m2

7 000

8 000

2 000

1 000

25 000

25 000

3 000

1 000

2.1 Diverse bestemmelser For rene forespørsler betales ikke gebyr Alle gebyr betales til økonomikontoret etter regningsoppgave fra teknisk etat. Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes av TLMutvalget.

B. Oppmålingsgebyrer 1.0 Oppretting av matrikkelenhet 1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn

2

areal fra 2001 m – økning pr. påbegynt da. 1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn

areal fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt da. 1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon

2

areal fra 2001 m – økning pr. påbegynt da. 1.4 Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom volum fra 0 – 2000 m2 volum fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt 1000 m2 1.5 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie Faktureres etter medgått tid

\\eph-pdf1\ePhortePdfDocProc$\GVA\23906.DOC

3 av 9

Gebyr Inkl mva


23906.DOC

Gebyr 2010

Gebyr inkl mva

Gebyr 2011

1.6 Kvantumsrabatt på 10% ved samtidig oppretting av 2 eller flere matrikkelenheter på samme gnr/bnr 2.0 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til 1.1, 1.2, 1.4 og 1.5. Tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretningen.

2 000

2 000

areal fra 0 – 250 m2

10 000

7 000

areal fra 250 – 500 m2

10 000

8 000

volum fra 0 – 250 m2

10 000

10 000

volum fra 251 – 1000 m2

15 000

15 000

areal fra 0 – 250 m2

18 000

18 000

areal fra 250 – 500 m2

19 000

19 000

750

750

2.1 Avbrudd i oppmålingsforretningen eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.0 og 2.0 3.0 Grensejustering 3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m2). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde.

3.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m2

4.0 Arealoverføring 4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål.

Arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m2 medfører en økning av gebyret på

\\eph-pdf1\ePhortePdfDocProc$\GVA\23906.DOC

4 av 9

Gebyr Inkl mva


23906.DOC

Gebyr 2010

Gebyr inkl mva

Gebyr 2011

4.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre er sammenhengende volum. volum fra 0 – 250 m2

18 000

18 000

volum fra 251 – 500 m2

19 000

19 000

750

750

4 000 500

5 000 500

6 000 1 000

6 000 1 000

4 000 500

4 000 500

volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m2 medfører en økning av gebyret på 5.0 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning. For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, pr punkt 6.0 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter. For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, pr. punkt Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 7.0 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde Billigst alternativ for rekvirent velges. Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid. 8.0 Urimelig gebyr. Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetning og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 9.0 Betalingstidspunkt Kommunen kan kreve inn gebyr forskuddsvis

\\eph-pdf1\ePhortePdfDocProc$\GVA\23906.DOC

5 av 9

Gebyr inkl mva


23906.DOC

Gebyr 2010

Gebyr inkl mva

Gebyr 2011

Gebyr inkl mva

10.0 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret 11.0 Timepris Arbeid etter medgått tid faktureres med kr 800,- pr time 12.0 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider Matrikkelbrev over 10 sider

800

830

175 350

175 350

Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen Påløpte kostnader som tinglysningsgebyr, grensebolter, utskrift av dokumenter fra tinglysningen kommer i tillegg til oppmålingsgebyret

13.0 Seksjonering iht. eierseksjonsloven Seksjonering uten befaring (3 rettsgebyr) Seksjonering med befaring (5 rettsgebyr) Loven regulerer tilbakebetaling/nedsettelse av gebyr dersom begjæring om seksjonering avvises.

2 580 4 300

C. Tilskudd til private veger. 1.1 Tilskudd til opprusting av privat veg (eget reglement)

15 000

15 000

3,5

3,5

1.2 Tilskudd til grusing pr lengdemeter over 100 meter (eget reglement) Fratrekk 100 meter for hver fastboende.

D. Brøyting. 1.1 Brøyting av private veger over 100 meter Gebyr må betales av alle fastboende på vegen for å få brøyting (eget brøytereglement) Utg. mva dekket av kommune i 2010

1 846

2 307

1 901

2 376

227

284

252

315

E. Feiing. 1.1 Feieavgift inkl. adm. utgifter pr pipe

\\eph-pdf1\ePhortePdfDocProc$\GVA\23906.DOC

6 av 9


23906.DOC

Gebyr 2010

Gebyr inkl mva

Gebyr 2011

Gebyr inkl mva

F. Renovasjon Administreres av MAREN as 1.1 Renovasjon standardløsning beholder med 2 kammer Ved behov for andre særløsninger - kontakt Maren

2 041

2 551

2 143

2 679

606

758

606

758

G. Slamavgift Administreres av MAREN as 1.1 Slamavgift spredt bebyggelse, avgift pr år (tømming hvert 2. år)

H. Eiendomsopplysninger 531 232 56 56 115 115

1.1 Standardpakke eiendomsopplysninger (eget skjema) Byggesaksdokumenter Kommunale avgifter/restanser Tilknytning til kommunale anlegg Eiendomsinformasjon Reguleringsmessige forhold

547 239 58 58 118 118

I. Vann 1.1 Abonnement vann Årsavgift vann Tilkoblingsavgift vann Målerleie

1 458 11,21 11 851 199

1 823 14,01 14 814 249

1 538 11,8 12 207 205

1 923 14,78 15 258 256

1 900 14,62 16 592

2 375 18,28 20 740

2 052 15,79 17 090

2 565 19,74 21 362

J. Avløp 1.1 Abonnement avløp Årsavgift avløp m3 Tilkoblingsavgift avløp

K. Leie av kommunale leiligheter NB - harmoniseringsbehov leiesatser fra 2010-2011 Solbakken senter 8 leil Nesan, Øyslebø, 4 leil Kjerrevaneset, Laudal, 2 leil Matkroken 8, 2 leil Manneskaret 5, 5 leil Leiligheter ved avlastningen, 4 leil Heddeland bolig, 2 leil * betydelig påkostet Bjellandsheimen, 4 oms. boliger Bolig ved Marnarheimen

4700 3700/4700 3400 4700 5200 4400 4400

4 850 3800/4850 3 500 4 850 5 350 5 350 5 350

4700/5200 4700

4850/5350 4 850

\\eph-pdf1\ePhortePdfDocProc$\GVA\23906.DOC

7 av 9


23906.DOC

Gebyr 2010

2 Eneboliger Brendebakke (flyktningbolig - lån/tilskudd) 2 Leiligheter Bue (flyktningboliger-lån/tilskudd) 1 Enebolig Kjerrevaneset (flyktningboliger -lån/tilskudd) 1 Leilighet Øyslebø sentrum (flyktningboliger-lån/tilskudd)

Gebyr inkl mva

Gebyr 2011

5500 4500 5500 5000

5 650 4 650 5 650 5 150

Mndabb/ timesats 0 155 pr mnd 540/140 1030/145 205 pr t 205 pr t

Mndabb/ Timesats 0 160 pr mnd 565/146 774/200 250 pr t 250 pr t

1 000

1 000

125

125

35 85 85

36 88 88

90

93

30

31

L. Hjemmehjelp Nettoinntekt: Inntil 1G, kr 75.641 Inntil 2G, inntil kr 151.282 *) sentralt fastsatt maksimumssats pr time Inntil 3G, inntil kr 226.923 Inntil 4G, inntil kr 302.564 Inntil 5G, inntil kr 378.205 Over 5G, kr 378.205 *Betalingssatsen er fastsatt fra sentralt hold **Egenandel til selvkost. Selvkost fra alt over 4 G Ved fravær inntil 4 uker ved ferier og lignende kan kommunen kreve egenbetaling

M. Trygghetsalarm Egenandel pr år for leie, forsikring, service og nøkkelboks

N. Opphold i institusjon Betaling på institusjon bestemmes av staten Vederlag for korttidsopphold kreves med kr 125 pr døgn (fastsatt av staten), samt omsorgsabonnement inntil 4 uker

O. Matsalg/levering Brødmåltid Middag Middagslevering på døren (inkl kjøring) Middagssalg ved eldresenteret (inkl kake, kaffe ved ankomst, middag, dessert og kaffe etterpå)

P. Vask av privat tøy for hjemmeboende Per kilo tøy Månedspris på maks kr 262 per person - er dette en viktig begrensing

\\eph-pdf1\ePhortePdfDocProc$\GVA\23906.DOC

8 av 9

Gebyr inkl mva


23906.DOC

Gebyr 2010

Gebyr inkl mva

Gebyr 2011

Q. Barnehagebetaling 1 barn 2 dager i uka 1 barn 3 dager i uka 1 barn 4 dager i uka 1 barn 5 dager i uka Makspris uendret som følge av stortingets behandling av statsbud 2011 Søskenmoderasjon: 50 % moderasjon på de med kortest opphold foreslått redusert fra 50 til 30 pst Kostpenger per dag.

968 1 420 1 892 2 330

968 1 420 1 892 2 330

11

11

20

20

175

175

50

50

Timesats kjøp av ekstra tid Ekstra dag (9 t) Betaling ved for sen henting av barn Fleksible dager: 25 % mer enn ordinær sats (kun Heddeland barnehage)

Endring foreslått fra aug. 2011

R. SFO 2-11 timer (foreslått ny ordning fra 2011 - høst - tom 10 timer 900) 12-18 timer (foreslått ny ordning fra høst 2011 - 11-19 t/u 1600) Over 18 timer (foreslått ny ordning fra høst 2011, 20 t/u og mer 1900 kr) Ferier/fridager (vurderes ifb med revisjon av reglement)

22 pr time 970 pr måned 1402 pr måned 18 pr time

22 pr time 970 pr måned 1402 pr måned 18 pr time

1950

2 010

Søskenmoderasjon: 30 % moderasjon på de med kortest opphold (foreslått opphevet søskenmoderasjon mot barnehage fra høst 2011) Innkreving av eventuelle matpenger skjer etterskuddsvis. Det er 2 måneders oppsigelse på plass i SFO

S.Kulturskole Årspris

\\eph-pdf1\ePhortePdfDocProc$\GVA\23906.DOC

9 av 9

Gebyr inkl mva


UTSKRIFT AV MØTEBOK MARNARDAL KOMMUNE – KONTROLLUTVALGET

Torsdag 28. oktober 2010

SAK 11/10 BUDSJETT FOR KONTROLL OG TILSYN 2011 Kontrollutvalget fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget tilrår en budsjettramme for kontroll og tilsyn for 2011 på kr. 575.000,-. 2. Kontrollutvalgets vedtak skal i henhold til § 18 i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner følge formannskapets innstilling til kommunestyret som et eget vedlegg.

Saksfremstilling:

Saksbehandler: Willy Gill

Vedlegg: 1. Kommunerevisjonen Vest, representantskapet – sak 08/10 2. Agder Sekretariat, styret – sak 04/10

Bakgrunn for saken: Kontrollutvalget skal etter § 18 i forskrift om kontrollutvalg utarbeide forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. I merknadene heter det at budsjettet skal omfatte både kontrollutvalgets og revisjonens samlede virksomhet. Kontrollutvalgets vedtak skal i henhold til § 18 i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner følge formannskapets innstilling til kommunestyret. En praktisk møte å ordne dette på er at utskrift av kontrollutvalgets budsjettbehandling vedlegges formannskapets innstilling til kommunestyret og at kommunestyret fatter endelig vedtak om budsjettrammen til Kontroll og tilsyn.

Kontrollutvalgssekretariatets budsjettforslag Driftstilskuddet skal dekke den normale aktiviteten i kontrollutvalget, fra saksbehandling til utsending av innkallinger og utskrifter, samt arkivhold med mer. Styret i Agder Sekretariat behandlet budsjettet i møte 31.08.10 og legger i sitt budsjett opp til at driftstilskuddet økes fra kr. 95.000 i 2010 til kr. 98.000 i 2011, en økning på 3,16 %. For ytterligere informasjon vises til styrets budsjettbehandling i sak 04/10 som følger vedlagt.


Kommunerevisjonens budsjettforslag Sekretariatet har mottatt forslag til budsjettramme fra Kommunerevisjonen Vest. Budsjettet er behandlet og vedtatt av både styre og representantskap. Forslaget innebærer 380 timer til regnskapsrevisjon og 150 timer til andre oppdrag (forvaltningsrevisjon/selskapskontroll). Totalt sett økes Marnardal kommunes tilskudd til revisjonen fra kr. 447.000 i 2010 til kr. 467.000 i 2011, en økning på 4,5 %. For ytterligere informasjon vises til representantskapets budsjettbehandling i sak 08/10 som følger vedlagt.

Kontrollutvalgets utgifter Ifølge den nye forskriften skal utgifter til kontrollutvalgets samlede virksomhet være en del av budsjettet for kontroll og tilsyn. Som tidligere er det en egen post i budsjettforslaget til dekning av utvalgets utgifter. Fortsatt er det slik at utgifter til godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste m.m. til utvalgets medlemmer dekkes av en felles ”pott” i kommunen. Det bør vurderes å overføre disse postene til budsjett for kontroll og tilsyn for å få samlet alle kontrollutvalgets utgifter.

Budsjettforslaget: Det fremlagte budsjettforslag for kontroll og tilsyn bygger på • Forrige års budsjettramme • Vedtatt budsjett for Kommunerevisjonen Vest for 2011 • Vedtatt budsjett for Agder Sekretariat for 2011

Tilskudd til revisjonsdistrikt Andel av sekretariatstjenester Kontrollutvalgets utgifter Totalbudsjett

Budsjettforslag 2011 Kr. 467.000

Vedtatt budsjett 2010 Kr. 447.000

Vedtatt budsjett 2009 Kr. 282.000

Budsjettforslag 2009 Kr. 422.000

Kr. 98.000

Kr. 95.000

Kr.

80.000

Kr. 80.000

Kr. 10.000

Kr. 10.000

Kr.

10.000

Kr. 10.000

Kr. 575.000

Kr. 552.000

Kr. 372.000

Kr. 512.000

Forslag til vedtak: 1. Kontrollutvalget tilrår en budsjettramme for kontroll og tilsyn for 2011 på kr. 575.000,-. 2. Kontrollutvalgets vedtak skal i henhold til § 18 i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner følge formannskapets innstilling til kommunestyret som et eget vedlegg.


Rett utskrift:

Willy Gill Utvalgssekretær

Utskrift sendt elektronisk til: Ordfører Rådmann Økonomisjef Revisjonssjef


Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS

Sak nr: Møtedato: Saksbeh.:

Representantskapet

08/2010 29.09.2010 Irene Loka

Særutskrift Årsbudsjett 2011 med utgiftsfordeling på kommunene. Økonomiplan 2011 – 2014. Representantskapet gjorde følgende enstemmige vedtak (8 representanter til stede): Det framlagte årsbudsjett for 2011 med utgiftsfordeling mellom kommunene, og økonomiplan for årene 2011 – 2014 vedtas

Saksutredning:

Vedlegg:  Styresak 08/2010  Forslag til budsjett for 2011 I henhold til selskapsavtalens §§ 6 og 10 tilligger det representantskapets myndighet å vedta budsjett og økonomiplan, herunder å bestemme den nærmere fordeling av utgiftene på den enkelte kommune og virksomhet. Vedtatt budsjett/økonomiplan skal oversendes eierne innen 10. oktober før budsjettåret for innarbeidelse i deltakerkommunenes årsbudsjett. De siste årene har det vært en del usikkerhet om budsjettet som vedtas av representantskapet i selskapet, har bindende virkning for kommunene. Etter gjennomgangen i desember 2009 er det vel nå enighet om at budsjettmyndigheten ligger til representantskapet. Det er derfor viktig at kommunenes representanter sikrer seg forankring i sin egen kommune før budsjett for selskapet vedtas. Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS er etablert med det formål å utføre revisjon og ha tilsyn med deltakerkommunene i henhold til kommunelovens § 60 og tilhørende forskrifter om revisjon og kontrollutvalget. Tilsvarende gjelder også kommunale foretak og interkommunale selskaper som deltakerkommunene er medeiere i. Selskapet kan også påta seg andre revisjonsoppdrag hvor eierkommunene har interesser i den utstrekning revisorlovgivningen gir adgang til dette. Jfr. selskapsavtalens § 4. Alle selskapets oppdrag kan dermed knyttes til deltakerkommunenes interesser. For at selskapet skal klare å utføre oppdragene i henhold til krav i lover, forskrifter og revisjonsstandarder, må vi ha en viss minimumsbemanning. Årsoppgjørsperioden er den tiden som er mest kritisk ift om bemanningen er tilstrekkelig til å få gjennomført revisjonen. Sykefravær eller vakans i denne tiden fører til ekstra belastning på de øvrige ansatte ut over det som må forventes av overtid hos revisorene. Dagens bemanning bør dog være tilstrekkelig til å gjennomføre revisjonsoppdragene for kommunene, men en reduksjon vil kunne medføre

1


Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS at vi ikke kan utføre revisjonen på en forsvarlig måte. Framlagt budsjett gir således ikke rom for reduksjoner, gitt at kommunerevisjonen skal klare å utføre en forsvarlig revisjon. Når det gjelder forutsetninger og rammer for budsjettet vises til vedlagt styresak 08/2010. En forutsetter også samme aktivitetsnivå i årene framover som det en har lagt opp til i 2011. Etter hvert bør det imidlertid være mulig å ta ut en effektiviseringsgevinst, både når det gjelder kommunerevisjonen og når det gjelder kommunene. Dette vil etter hvert gi rom for flere timer til forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og andre oppdrag. Økonomiplan i perioden 2011 – 2014: Regnskap Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter

Budsjett Års-budsjett

Forslag til økonomiplan

Endring

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2010-2011

-6 359 299

-7 036 000

-7 206 000

-7 206 000

-7 206 000

-7 206 000

2,42 %

6 302 036

7 046 000

7 236 000

7 236 000

7 236 000

7 236 000

2,70 %

Brutto driftsresultat

-57 263

10 000

30 000

30 000

30 000

30 000

200,0 %

Netto finansinntekter

-30 115

-10 000

-30 000

-30 000

-30 000

-30 000

200,0 %

Motpost avskrivninger

-72 064

0

0

0

0

0

-159 442

0

0

0

0

0

90 299

0

0

0

0

0

-69 143

0

0

0

0

0

-4 975 000

-6 076 000

-6 340 000

-6 340 000

-6 340 000

-6 340 000

-6 340 000

-696 362

-800 000

-700 000

-700 000

-700 000

-700 000

-700 000

Netto driftsresultat Netto avsetninger Årets mer/mindreforbruk Inkludert i sum driftsinntekter: Inntekt fra kommuner Inntekt fra andre kunder

Utgiftsfordeling på kommunene: Inntekt fra kommunene er budsjettert med kr 6 340 000. Dette er en økning på 4,34 % fra 2010. I forslaget til utgiftsfordeling på kommunene har en tatt utgangspunkt i fordelingen fra 2010, men gjort noen mindre justeringer. I samarbeid med rådmannen i Hægebostad har vi økt antall timer til regnskapsrevisjon med 20 for kommunen, mens Lyngdal, basert på erfaring, har fått redusert sine timer til regnskapsrevisjon med 90 og overført 70 av disse til andre oppdrag. Disse endringene har gitt små utslag på budsjettfordelingen. Antall timer per kommune er splittet opp i antatt behov for timer til regnskapsrevisjon og timer til andre oppdrag som forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og evt. andre saker. Utgangspunktet er å betjene alle eierkommunene ut fra deres behov for våre tjenester. Timefordelingen må derfor anses som et utgangspunkt for antatt ressursbruk. Den endelige faktureringen og årsavregningen vil bli etter det timeforbruket som den enkelte kommune har hatt. Kommunene vil derfor mest sannsynlig få avvik i sine revisjonsutgifter i forhold til det budsjetterte. Faktorer som kan påvirke den endelige regningen er tidsforbruket på regnskapsrevisjon, bruk av bistand, antall attestasjonsoppdrag, særskilte revisjonsprosjekter som kommer opp og som trenger rask behandling, samt eventuelle bemanningsproblemer i kommunerevisjonen. Modellen det er lagt opp til fordrer en viss fleksibilitet hos kommunene. Da vi har avgrensede budsjett- og personalrammer å forholde oss til, vil dette kunne innebære at kommuner ikke får det antallet timer som er oppsatt i fordelingen. Dette vil for det meste gjelde andre oppdrag.

2


Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS

Styret foreslår at følgende utgiftsfordeling legges til grunn for 2011: Fordeling av andre oppdrag

budsjett antall timer totalt

%-fordeling budsjett 2011

fordeling av budsjett 2011

endring i budsjett fra i fjor

340 520 500 320 500 460 500 550 380 400 350

100 360 300 100 250 250 270 400 150 100 100

440 880 800 420 750 710 770 950 530 500 450

6,1 % 12,2 % 11,1 % 5,8 % 10,4 % 9,9 % 10,7 % 13,2 % 7,4 % 6,9 % 6,3 %

387 000 775 000 704 000 370 000 660 000 625 000 679 000 837 000 467 000 440 000 396 000

4,6 % 4,3 % 4,3 % 9,5 % 4,3 % 4,3 % 1,8 % 4,4 % 4,5 % 4,3 % 4,2 %

370 000 743 000 675 000 338 000 633 000 599 000 667 000 802 000 447 000 422 000 380 000

6,1 % 12,2 % 11,1 % 5,6 % 10,4 % 9,9 % 11,0 % 13,2 % 7,4 % 6,9 % 6,3 %

4 820

2 380

7 200

100 %

6 340 000

4,3 %

6 076 000

100 %

Regnskapsrevisjon

Audnedal Farsund Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lindesnes Lyngdal Mandal Marnardal Sirdal Åseral sum

fordeling av %-fordeling budsjett 2010 budsjett 2010

Representantskapet anbefales å gjøre slikt vedtak: Det framlagte årsbudsjett for 2011 med utgiftsfordeling mellom kommunene, og økonomiplan for årene 2011 – 2014 vedtas

Kvinesdal, 29.09.2010

Irene Loka Revisjonssjef

3


Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS

Sak nr: Møtedato: Saksbeh.:

Styret

08/2010 16.06.2010 Irene Loka

Særutskrift Budsjettforslag 2011. Økonomiplan for 2011-2014 Styret gjorde følgende enstemmige innstilling (4 styremedlemmer til stede): Styret innstiller til representantskapet at det framlagte forslag til budsjett for 2011 og økonomiplan for årene 2011 - 2014 vedtas.

Saksutredning: Vedlegg: Forslag til årsbudsjett for 2011. Rammer for budsjettet Budsjettet for kommende år er lagt opp etter samme ramme som for 2010. Det er 9 ansatte personer, hvorav 4 stillinger er budsjettert med redusert arbeidstid i perioden utenom årsoppgjøret pga små barn. Sum budsjetterte årsverk er ca. 8,5. Selskapets ansatte består av mange yngre kvinner og dette innebærer at fødselspermisjoner og redusert arbeidstid blir en del av vår hverdag. Dette kan være utfordrende, spesielt i perioden med revisjon av årsoppgjøret der vi har en stram tidsfrist for levering av revisjonsberetning. I 2010 har vi to revisorer ute i fødselspermisjon, en av disse er tilbake i jobb etter sommerferien. Den andre revisoren skal ha forlenget permisjon uten lønn fram til høsten 2011. Ny revisor går ut i fødselspermisjon fra høsten 2010. Vi har dermed to vikarer og begge disse vil være ansatt fram til juni 2011. Langtidssykefraværet har de siste årene stort sett vært knyttet til graviditet og korttidssykefraværet er svært lavt. I budsjettet tas det ikke høyde for langtidssykefravær. Når slikt likevel oppstår får det konsekvenser for både tilgjengelige personalressurser og økte kostnader. På grunn av personalmangelen i 2009 ble dette et svært arbeidskrevende år og vi måtte forskyve noe revisjonsarbeid fram til 2010. I 2010 har vi hatt sykefravær som har gått over lengre tid og dette har medført at øvrige regnskapsrevisorer har måttet dekke inn dette med bruk av overtid. Vi er à jour med det meste av revisjonsarbeidet knyttet til regnskapsåret 2009 før sommerferien. Det er absolutt et behov for å redusere arbeidspresset på revisorene i årsoppgjørsperioden (februar – mai). Internt må se på våre rutiner og metoder og ha fokus på kvalitet og 1


Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS effektivitet, men vi er også i stor grad påvirket av kommunenes internkontroll og avlevering av årsregnskapet. Regnskapsforskriften for kommunene sier at regnskapet skal være avlagt innen 15. februar, og i følge revisjonsforskriften skal revisor avgi revisjonsberetning senest 15. april. Det er imidlertid et fåtall av kommunene som klarer å avlegge et fullstendig avstemt og dokumentert årsregnskap innen fristen. Jo tidligere kommunene har et ferdig avlagt regnskap som også er avstemt og dokumentert, desto mer effektivt kan vi gjennomføre vår regnskapsrevisjon, både ift timeforbruket og ift styring av revisjonspersonalet på de ulike kommunene. En del overtid må regnskapsrevisorene regne med i årsoppgjøret, men det nivået det har vært de to siste årene er ikke akseptabelt fra selskapets side fordi det har betydning for arbeidsmiljø, sykemeldinger, og det å beholde våre dyktige revisorer. Når det gjelder fordeling av utgiftene på kommunene i budsjettet, presiseres det at innbetalinger i budsjettåret blir avregnet mot den enkelte kommunes faktiske forbruk av timer og motregnet mot kravet som utsendes for 2. akonto innbetaling påfølgende år. Nedenfor gjennomgås de forutsetningene som er lagt til grunn for årsbudsjettet 2011. Driftsutgifter – driftsforutsetninger  Lønnsutgifter Budsjett: kr 6 374 000 Det er i budsjettallene for 2011 lagt til grunn at lønnsveksten i 2010 blir på 3,5 % og i 2011 som er et år med hovedoppgjør, 4 %. I tillegg er det lagt inn konsekvenser av ansiennitetsopprykk (lønnsglidning) som vil påvirke årslønnsveksten fra 2010 til 2011. Årslønnsveksten er beregnet til 3,9 % i forhold til budsjettet for 2010. Det vil i 2011 være to revisorer som har fødselspermisjon. Det er ansatt vikar i begge stillingene. Da det ikke er helt avklart om fødselspermisjonen for en av revisorene skal avvikles med 80 % eller 100 % graderte fødselspenger, har jeg i beregningene lagt til grunn 80 %. Den andre revisoren har forlenget sin permisjon uten lønn fram til høsten 2011. Det er lagt inn utgifter til en vikar med kr 190 000, en økning på kr 15 000 fra 2010. Den andre vikaren dekkes av ubrukte lønnsmidler til fast ansatt. Overtidsbruken i selskapet har de to siste årene vært alt for høy og er på et uakseptabelt nivå både timemessig og kostnadsmessig. Selv om mye av overtiden blir avspasert, har det konsekvenser for slitasje på ansatte i tillegg til kostnadene. I 2009 ble det utbetalt kr 172 000 eks. feriepenger, og utbetalingene i 2010 ser ut til å bli tilsvarende. Årsaken til overtidsbruken i 2010 var hovedsakelig langtidssykemelding hos en av revisorene. I tillegg til at vi må se på muligheter internt til å forskyve på noe av revisjonsarbeidet, ligger det et potensiale hos våre kunder i forhold til å ha et godt avstemt og dokumentert årsoppgjør og slik redusere revisors behov for ressursinnsats. Pensjonskostnaden er beregnet ut fra en sats på 19 %. Kostnaden er inkludert årets premieavvik og amortisering av tidligere års premieavvik. Denne posten er ganske usikker. Arbeidsgiveravgift er beregnet med 14,1 %, fratrukket arbeidsgiveravgift fra fødselspenger.  Andre driftsutgifter Budsjett: kr 862 000 Sum driftsutgifter er basert noe på regnskapet for 2009 og redusert ift budsjettet i 2010.

2


Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS Gjennomgang av inntektspostene:  Inntekt fra kommuner Budsjett: kr 6 340 000 Inntektene fra kommunene er økt med 4,34 %. I tillegg til økning i lønnsutgifter, har vi måttet redusere inntektsanslaget fra andre kunder med kr 100 000 da dette har vært satt for høyt. Dette forklarer den forholdsvise store økningen på kommunene.  Inntekt fra andre kunder Budsjett: kr 700 000 En har redusert anslaget med kr 100 000, til kr 700 000. Årsaken er at posten har vært satt for høyt etter at enkelte revisjonsoppdrag ikke lenger er i vår kundeportefølje.  Refusjon sykepenger/fødselspenger Budsjett: kr 160 000 En har budsjettert med kr 160 000 i fødselspenger for en revisor i fødselspermisjon. Det budsjetteres ikke med sykepenger for øvrig. Utgiftsfordeling på kommunene Inntekt fra kommunene er budsjettert med kr 6 340 000. Dette er en økning på 4,34 % fra 2010. I forslaget til utgiftsfordeling på kommunene har en tatt utgangspunkt i fordelingen fra 2010, men gjort noen mindre justeringer. I samarbeid med rådmannen i Hægebostad har vi økt antall timer til regnskapsrevisjon med 20 for kommunen, mens Lyngdal, basert på erfaring, har fått redusert sine timer til regnskapsrevisjon med 90 og overført 70 av disse til andre oppdrag. Disse endringene har gitt små utslag på budsjettfordelingen. Antall timer per kommune er splittet opp i antatt behov for timer til regnskapsrevisjon og timer til andre oppdrag som forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og evt. andre saker. Utgangspunktet er å betjene alle eierkommunene ut fra deres behov for våre tjenester. Timefordelingen må derfor anses som et utgangspunkt for antatt ressursbruk. Den endelige faktureringen og årsavregningen vil bli etter det timeforbruket som den enkelte kommune har hatt. Kommunene vil derfor mest sannsynlig få avvik i sine revisjonsutgifter i forhold til det budsjetterte. Faktorer som kan påvirke den endelige regningen er tidsforbruket på regnskapsrevisjon, bruk av bistand, antall attestasjonsoppdrag, særskilte revisjonsprosjekter som kommer opp og som trenger rask behandling, samt eventuelle bemanningsproblemer i kommunerevisjonen. Modellen det er lagt opp til fordrer en viss fleksibilitet hos kommunene. Da vi har avgrensede budsjett- og personalrammer å forholde oss til, vil dette kunne innebære at kommuner ikke får det antallet timer som er oppsatt i fordelingen. Dette vil for det meste gjelde andre oppdrag.

3


Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS Forslag til utgiftsfordeling i 2011: Fordeling av andre oppdrag

budsjett antall timer totalt

%-fordeling budsjett 2011

fordeling av budsjett 2011

endring i budsjett fra i fjor

340 520 500 320 500 460 500 550 380 400 350

100 360 300 100 250 250 270 400 150 100 100

440 880 800 420 750 710 770 950 530 500 450

6,1 % 12,2 % 11,1 % 5,8 % 10,4 % 9,9 % 10,7 % 13,2 % 7,4 % 6,9 % 6,3 %

387 000 775 000 704 000 370 000 660 000 625 000 679 000 837 000 467 000 440 000 396 000

4,6 % 4,3 % 4,3 % 9,5 % 4,3 % 4,3 % 1,8 % 4,4 % 4,5 % 4,3 % 4,2 %

370 000 743 000 675 000 338 000 633 000 599 000 667 000 802 000 447 000 422 000 380 000

6,1 % 12,2 % 11,1 % 5,6 % 10,4 % 9,9 % 11,0 % 13,2 % 7,4 % 6,9 % 6,3 %

4 820

2 380

7 200

100 %

6 340 000

4,3 %

6 076 000

100 %

Regnskapsrevisjon

Audnedal Farsund Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lindesnes Lyngdal Mandal Marnardal Sirdal Åseral sum

fordeling av %-fordeling budsjett 2010 budsjett 2010

Økonomiplan En forutsetter samme aktivitetsnivå i årene framover som det en har lagt opp til i 2011. Etter hvert bør det imidlertid være mulig å ta ut en effektiviseringsgevinst, både når det gjelder kommunerevisjonen og når det gjelder kommunene. Dette vil etter hvert gi rom for flere timer til forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og andre oppdrag. Økonomiplan i perioden 2011 – 2014: Regnskap

Budsjett Års-budsjett

Forslag til økonomiplan

Endring

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2010-2011

-6 359 299

-7 036 000

-7 206 000

-7 206 000

-7 206 000

-7 206 000

2,42 %

6 302 036

7 046 000

7 236 000

7 236 000

7 236 000

7 236 000

2,70 %

Brutto driftsresultat

-57 263

10 000

30 000

30 000

30 000

30 000

200,0 %

Netto finansinntekter

-30 115

-10 000

-30 000

-30 000

-30 000

-30 000

200,0 %

Motpost avskrivninger

-72 064

0

0

0

0

0

-159 442

0

0

0

0

0

90 299

0

0

0

0

0

-69 143

0

0

0

0

0

-4 975 000

-6 076 000

-6 340 000

-6 340 000

-6 340 000

-6 340 000

-6 340 000

-696 362

-800 000

-700 000

-700 000

-700 000

-700 000

-700 000

Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter

Netto driftsresultat Netto avsetninger Årets mer/mindreforbruk Inkludert i sum driftsinntekter: Inntekt fra kommuner Inntekt fra andre kunder

Den videre budsjettprosess: I henhold til selskapsavtalens §§ 6 og 10 tilligger det representantskapets myndighet å vedta budsjett og økonomiplan, herunder å bestemme den nærmere fordeling av utgiftene på den enkelte kommune og virksomhet. Vedtatt budsjett/økonomiplan skal oversendes eierne innen 10. oktober før budsjettåret for innarbeidelse i deltakerkommunenes årsbudsjett.

4


Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS De siste årene har det vært en del usikkerhet om budsjettet som vedtas av representantskapet i selskapet, har bindende virkning for kommunene. Etter gjennomgangen i desember 2009 er det vel nå enighet om at budsjettmyndigheten ligger til representantskapet. Det er derfor viktig at kommunenes representanter sikrer seg forankring i sin egen kommune før budsjett for selskapet vedtas. Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS er etablert med det formål å utføre revisjon og ha tilsyn med deltakerkommunene i henhold til kommunelovens § 60 og tilhørende forskrifter om revisjon og kontrollutvalget. Tilsvarende gjelder også kommunale foretak og interkommunale selskaper som deltakerkommunene er medeiere i. Selskapet kan også påta seg andre revisjonsoppdrag hvor eierkommunene har interesser i den utstrekning revisorlovgivningen gir adgang til dette. Jfr. selskapsavtalens § 4. Alle selskapets oppdrag kan dermed knyttes til deltakerkommunenes interesser. For at selskapet skal klare å utføre oppdragene i henhold til krav i lover, forskrifter og revisjonsstandarder, må vi ha en viss minimumsbemanning. Årsoppgjørsperioden er den tiden som er mest kritisk ift om bemanningen er tilstrekkelig til å få gjennomført revisjonen. Sykefravær eller vakans i denne tiden fører til ekstra belastning på de øvrige ansatte ut over det som må forventes av overtid hos revisorene. Dagens bemanning bør dog være tilstrekkelig til å gjennomføre revisjonsoppdragene for kommunene, men en reduksjon vil kunne medføre at vi ikke kan utføre revisjonen på en forsvarlig måte. Framlagt budsjett gir således ikke rom for reduksjoner, gitt at kommunerevisjonen skal klare å utføre en forsvarlig revisjon.

Ut fra dette vil jeg tilrå at styret gir følgende innstilling: Styret innstiller til representantskapet at det framlagte forslag til budsjett for 2011 og økonomiplan for årene 2011 - 2014 vedtas.

Flekkefjord, 16.06.2010 Irene Loka Revisjonssjef

5


Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS Forslag til årsbudsjett 2011 Forslag årsbudsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2011

2010

2009

B2010-B2011

Driftsinntekter: 16200 Inntekt kommuner

-6 340 000

-6 076 000

-4 975 000

4,34 %

16500 Inntekt fra andre

-700 000

-800 000

-696 362

-12,50 %

17100 Refusjon sykepenger

-160 000

-140 000

-627 948

14,29 %

17290 MVA.komp drift

-53 565

17700 Diverse refusjoner 17701 Refusjon telefon ansatte Sum Driftsinntekter

-6 000

-20 000

-6 424

-70,00 %

-7 206 000

-7 036 000

-6 359 299

2,42 %

4 260 000

4 100 000

3 351 950

3,90 %

190 000

175 000

168 022

8,57 %

50 000

50 000

51 120

0,00 %

100 000

70 000

171 997

42,86 %

Driftsutgifter: 10100 Lønn faste stillinger 10150 Avsetning feriepenger 10200 Vikariater 10300 Ekstrahjelp 10400 Overtid

453 187

10500 Annen lønn 10501 Bilgodtgj. Skattepl./arb.g.avg

2 500 54 000

54 000

52 754

0,00 %

10800 Godtgjørelse styremedl.

100 000

100 000

60 000

0,00 %

10850 Tapt arbeidsfortjeneste

20 000

20 000

5 050

0,00 %

830 000

800 000

453 415

3,75 %

10900 Pensjon Premieavvik Pensjon 10990 Arbeidsgiveravgift

119 970 770 000

750 000

10995 Avsetn. Feriep. Arb.g.avg. Sum Personalutgifter

529 005

2,67 %

63 899 6 374 000

6 119 000

5 482 869

4,17 %

11000 Trykking/papir/rekvisita m.v.

30 000

10 000

30 328

200,00 %

11001 Faglitteratur,håndbøker m.v.

30 000

40 000

27 017

-25,00 %

5 000

11 000

3 542

-54,55 %

11150 Møteutgifter, bevertning

15 000

16 000

12 170

-6,25 %

11200 Velferdstiltak

15 000

15 000

10 361

0,00 % -50,00 %

11004 Andre kontorutgifter

11201 Bedriftshelsetjeneste/ lege

0

11202 Andre varer og tjenester

10 000

20 000

3 551

11205 Regnskapsføring

28 000

28 000

25 750

0,00 %

3 000

9 000

3 000

-66,67 %

20 000

45 000

12 960

-55,56 %

7 000

5 000

6 121

40,00 %

20 000

20 000

20 168

0,00 %

147 000

160 000

95 250

-8,13 %

11300 Telefon 11301 Tjenestetelefon (ansatte) 11302 Porto 11400 Annonser 11500 Kurs/opplæring 11501 Faglige møter 11600 Reiseutg. Oppg.pl. 11650 Andre oppgavepl. Godtgj.

0

15 000

474

-100,00 %

170 000

170 000

151 394

0,00 %

15 000

11 451

11653 Telefongodtgjørelser

12 422

11654 Motpost - naturalytelser

-12 422

11655 Telefongodtgjørelse aga

17 304

11656 Motpost telefongodtgj. Aga pl.

-17 304

11700 Reiseutgifter, ikke oppg.pl.

50 000

55 000

23 701

-9,09 %

11850 Forsikring

30 000

27 000

22 949

11,11 %

11950 Kontingenter

80 000

76 000

72 409

5,26 %

11951 It-lisenser

45 000

40 000

41 130

12,50 %

12000 Inventar og utstyr

10 000

10 000

199

0,00 %

12001 IT-utstyr

20 000

20 000

20 344

0,00 %

12005 It-programvare

10 000

10 000

4 216

0,00 %

12400 Driftsavtale IT

90 000

110 000

83 354

-18,18 %

12705 Konsulenttjenester


12706 Revisjon

Forslag ĂĽrsbudsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2011

2010

2009

B2010-B2011

12 000

15 000

11 699

-20,00 %

14290 MVA. pl. anskaffelser Sum Andre driftsutgifter

53 565 862 000

927 000

747 103

7 236 000

7 046 000

6 302 036

2,70 %

30 000

10 000

-57 263

200,00 %

-30 000

-10 000

-30 115

Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat 19000 Netto renteinntekter

72 064

19900 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat 19300 Bruk av tidligere mindreforbruk

-72 064 0

0

-159 442

-69 143

-78 065

69 143

153 065

19400 Bruk av disposisjonsfond 15400 Avsetning til disposisjonsfond 15700 Overført til inv. Regnskapsmessig mer/-mindreforbruk

-7,01 %

15 299 0

0

-69 143


Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185

UTSKRIFT AV MØTEBOK Agder Sekretariat - styret Møtedato: 31. august 2010

Sak 04/10 Budsjett for 2011 Styret gjorde slikt enstemmig vedtak: Styret vedtar det fremlagte forslag til budsjett for 2011.

Saksfremstilling:

Saksbehandler: Kjell Ivar Hommen

Sak 04/10 Budsjett for 2011 Saksutredning: Vedlegg: Forslag til budsjett for 2011. Generelt: 2011 er det 7. driftsåret i Agder Sekretariat. For årene 2005, 2006,2007 og 2008 var selskapets tilskudd fra hver eierkommune kr 75.000 (for de fem kommunene i Setesdalsregionen kr 37.500 i 2005). For 2009 var tilskuddet kr 80.000 fra hver kommune og for 2010 er tilskuddet kr 95.000 fra hver kommune. I forslag til budsjett for 2011 er tilskuddet fra hver kommune foreslått til kr 98.000 Oversikt over mindreforbruk/merforbruk i forhold til innbetalt beløp: Driftsår: 2005 2006 2007 2008

Mindreforbruk:

Merforbruk:

302.066 54.408 23.472

Eierkommuner: Audnedal, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Iveland, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Valle, Åseral

133.672 Ansatte: Daglig leder Kjell Ivar Hommen Telefon: 38 35 14 09 Mobiltelefon: 97 51 02 98 E-post: kjell.ivar@asekretariat.no

Disposisjonsfond: 302.066 356.474 379.946 246.274 Saksbehandler Willy Gill Telefon 38 35 52 77 Mobiltelefon 90 95 62 46 E-post: willy.gill@asekretariat.no


Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

2009 131.013 115.262 2010 0 (budsjett) 2011 0 (budsjett) (I tillegg gjenstår det kr 523.520 av kapitalinnskuddet fra eierkommunene ved etablering av selskapet i 2005) Ved bruk av Disposisjonsfondsmidler har eierkommunene betalt mindre i 2008 og 2009 enn den reelle kostnaden som selskapet har hatt. Kommentarer til enkelte budsjettposter i 2011: For 2011 er det budsjettert med en lønnsøkning med 4 % fra 1.5.2011. Videre er det lagt inn kostnader til tre styremøter. Andre kostnader, som omfatter telefon, porto, konferanser, reiseutgifter, leie av kontor, kontingenter etc. var i 2010-budsjettett kr 245.000. Det er i 2011-budsjettet lagt inn kr 242.000, dvs. en reduksjon med kr 3.000. Vurdering: Også i budsjettet for 2011 foreslås det at bidraget fra eierkommunene fullt ut dekker driftskostnadene. De midlene som gjenstår på Disposisjonsfond vil være hensiktsmessig å ha i selskapet for å kunne møte bl.a. krav til nytt datautstyr og systemer og dessuten gir det selskapet en tilfredsstillende likviditet.

Forslag til budsjett for driftsåret 2011 (i hele 1000 kr) Budsjettforslag 2011

Budsjett 2010

Regnskap 2009

1 568

1 520

1 568

1 520

1 280 50 1 330

Personalutgifter Andre driftsutgifter

1 356 242

1 305 245

Sum driftsutgifter

1 598

1 550

Brutto driftsresultat

- 30

-

Driftsinntekter: Tilskudd fra eierkommunene Øvrige inntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter:

Finansinntekter

Netto driftsresultat

30

1 246 254 ___ ___________ _____1 500_

30

- 170_

30 39 ___ _________________

0

0

2

-

131


Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Bruk av disposisjonsfond

Rett utskrift:

0

0

Utskrift sendt til:

Kopi sendt elektronisk

Kjell Ivar Hommen

3

131

Levekår 29. november 2010  

Innkalling til møte i levekårsutvalget.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you