Page 1

Ă…rsberetning 2010

Marnardal kommune


Årsberetning 2010

Marnardal kommune Areal: 396 km2 Antall innbyggere: 2 227 (01.01.2011)

Introduksjon Årsberetningen er en del av årsoppgjøret, og gir en beskrivelse av Marnardal kommunes virksomhet i 2010. Sammen med årsregnskapet er årsberetningen en viktig del av det kommunale plansystem. Her skal aktiviteten og virksomheten i året som har gått vurderes i forhold til måloppnåelse. I dette ligger også en beskrivelse av:

kontrollutvalg), Mankalk og IDIVA (it-drift fagsystemer). I tillegg kommer en rekke samarbeider og prosjekter organisert etter vertskommunemodellen, herunder barnevernstjenesten, landbruk, skogbruk og veterinærtjenester, skatt og arbeidsgiverkontroll med kommunene i Lindesnesregionen.

Årsberetningen for 2010 inneholder først en generell del om Marnardal kommune. Deretter presenteres resultatområdene og pågående investeringsprosjekter i hvert sitt hovedkapittel. Organisasjonen og de ansatte presenteres i det følgende hovedkapittel med personalstatistikk, analyser mv. Siste del av heftet består av hovedkapittel Økonomi med regnskapsresultat, hovedoversikter og hovedtallsanalyse. I tillegg kommer vedlegg med noter til regnskapet.

 

Ressursbruk i kommunen samlet og fordelt på rammeområder og enheter Ressursutnyttelse og resultatmål. Kvalitet og omfang av tjenestetilbudet.

For kommunens innbyggere, næringsliv og øvrige lesere av årsberetningen, skal den fungere som et informasjonsdokument om virksomheter og resultater i Marnardal kommune året 2010. Marnardal kommune deltar i flere interkommunale samarbeid som har egne regnskaper. Dette gjelder bl.a. Brannvesenet Sør IKS, Maren AS, Kommunerevisjonen Vest IKS, Agder Sekretariat (Sekretær for

Marnardal kommune

Lov- og forskriftsbestemte opplysninger er inntatt i de 3 hovedkapitlene; Investeringer, Organisasjonen og de ansatte samt Økonomi.

2


Årsberetning 2010

Innhold Introduksjon………..………………………………………

s2

Innhold……………………………………………………………………… Organisering………………….…….………………………………………. … Rådmannens forord………….……………………..…………………………. Samfunnsutvikling…………..………………………………………………...

s3 s4 s5 s6

Resultatområdene, presentasjon…………………….....……. s 9 Rammeområde 1 Service og utvikling ………………………........… Rammeområde 2, Oppvekst- og kultur……………..……….….…..

s 10 s 14

Bjelland oppvekstsenter……………………………...………………........…… Laudal oppvekstsenter……………...………………………………….......….. Øyslebø oppvekstsenter….………………………..…………………………….. Heddeland oppvekstsenter………………………………………………………

s 17 s 20 s 23 s 27

Rammeområde 3, Helse og omsorg…...………………………...........

s 29

Folkehelseenhet ……………………………………………………………...... s 29 Åpen omsorg.. ……………………………………………………………...... s 32 Institusjonstjenester.………………………………………………………… s 34 Habiliteringstjenester………………………………………………...…….……. s 36 NAV-kommune…….………………………………………………………… s 38

Rammeområde 4, Tekniske tjenester…………………………..…...

s 41

Investeringer……………………………………………...….. s 45 Finansiering av investeringene………….……………………………..….…..

s 47

Organisasjonen og de ansatte………………………….…….. s 49 Økonomi, hovedoversikter og nøkkeltall……............……… s 52 Regnskapsresultatet 2010………………………………………………........… s 52 Kommunale regnskapsprinsipper mv……………………………………………. s 53 Driftsregnskap etter resultatenhet…………………………………………….. s 55 Driftsregnskap etter utgifts- og inntektsarter………..………………………….. s 56 Investeringsregnskap……………..……………………………………………. s 57 Balanseregnskap……………………………………………………………….... s 58 Finansieringsanalyse og nøkkeltall…………………………………………… s 59

Hovedtallsanalyse……..…………………………………..... s 60 Kommunens driftsinntekter…………………………………………………..... s 60 Sentrale inntekter……….……..……………………………………………….. s 61 Kommunens driftsutgifter……….……….……………………………………… s 62 Finansresultatet………………………………………………………………….. s 63 Disponering av netto driftsresultat………….…………………………………… s 63 Finansiering og likviditet…………..…..……………………………………. s 64

Vedlegg………….….………………………………………... s 65 Noter til regnskapet 2010…………………..…………………………………. s 66 Kostra-utvalgte nøkkeltall 2010 ...…………………………...…….…................ s 75

Marnardal kommune

3


Årsberetning 2010

Organisering Politisk organisering Kommunens politiske ledelse: Ordfører Helge Sandåker (AP) Varaordfører Sidsel Birkeland Skaar (KrF) Leder Kontrollutvalg, Robert Kjellemo (AP) Leder Levekårsutvalg, Inger Grete Haraldstad (Sp) Leder TLM (Teknisk, landbruk og -miljøutvalg), Jon Øyslebø (Sp) Kommunestyret 21 medlemmer

Kontrollutvalget 3 medlemmer

Levekårutvalget 7medlemmer

Formannskapet

TLM utvalg

5 medlemmer

7 medlemmer

Administrativ organisering Kommunens administrative ledelse: Rådmann Hans S. Stusvik Kommunalsjef Helse og omsorg, Kjell Rune Olsen Kommunalsjef Oppvekst og kultur, Rune Bruskeland Økonomisjef Wenke Nome Enheter m/ enhetsledere: Service- og utviklingsenhet v/rådmann Hans S. Stusvik Oppvekst og kultur - fellesområde v/kommunalsjef Rune Bruskeland Bjelland oppvekstsenter v/rektor Knut Flystveit Laudal oppvekstsenter v/rektor Anne Kirsten Romsaas Øyslebø oppvekstsenter v/rektor Karen Martiniussen Heddeland oppvekstsenter v/styrer Marilyn Larsen Folkehelseenhet v/kommunalsjef Kjell Rune Olsen Åpen omsorg v/enhetsleder Anne Marie Andersen Institusjonstjenester v/enhetsleder Solveig Tellefsen Habiliteringstjenester v/enhetsleder Ingrid L. Andersen NAV-kommune v/NAV-leder Ronny Olsen Tekniske tjenester v/enhetsleder sjef Asbjørn Dale

Marnardal kommune

4


Årsberetning 2010

Rådmannens forord Et år preget av omstilling 2010 har vært et år hvor administrasjonen har vært preget av omstilling. Enhetslederne har fått tydeligere delegert personal og økonomiansvar. Prosjekter i Spenst 2012 har bidratt til læring og utvikling og tydeligere resultatfokus. Det er gjennomført en spennende og energigivende lederopplæring for rådmann, kommunalsjefer, enhetsledere, økonomisjef og personalrådgiver. Dette har vært viktig pga behovet for enhetlig ledelse og samhandlingen i gruppen. Resultater 2010 Regnskapsresultatet ble 12,3 mill. kr positivt. Dette er gledelig, og gir kommunen et bedre utgangspunkt enn varslet i økonomiplan 20112014. Det er likevel grunn til å påpeke fortsatt høy sårbarhet i økonomien. Flere positive avvik i 2010 er av flyktig karakter, og driftsbalansen positiv med knapp margin. I tillegg kommer prosjekter som ikke er tilstrekkelig innarbeidet i økonomiplan, herunder gang & sykkelsti Øyslebø Spillingskrysset og ny parkeringsplass på Øyslebø. Enhetene har stort sett levert i henhold til budsjett, men noen enheter har strevd mer enn andre. Det har vært krevende innen pleie og omsorg å levere tilfredsstillende tjenester innenfor budsjett. På tross av styrking av hjemmeomsorgen har det vært stort press på plassene på Marnarheimen. Oppvekstenhetene har igjen levert gode elevresultater etter et heller svakt resultat i 2009. Teknisk enhet har hatt et krevende år, med 2 snøvintre og i tillegg overtatt ansvaret for drift av kommunale bygg. Når det i tillegg er jobbet mye med prosjekter har belastningen vært stor. I det etablerte Spenst 2012 programmet har det vært jobbet med flere prosjekter:

      

Administrativ organisering Lederopplæring Implementering og utrulling av Kvalitetslosen (elektronisk avviks-/kvalitet og dokument håndteringssystem) Opprydding av planarkiv Utredning om ny politisk struktur Oppstart av Kommunedelsplaner "Helse og omsorg" og "Oppvekst og kultur" Oppstart "Nærværsprosjektet"

Fokus fremover Et av de viktigste områder å ha fokus på fremover er å ha tilstrekkelig med ressurser knyttet opp mot utvikling. I 2011 jobbes det med helhetlig styring. Dette skal være et verktøy som skal bidra til å utforme riktige tjenester til rett kvalitet for riktig kostnad. Marnardal kommune har også en jobb å gjøre i forhold til å ta i bruk ny teknologi innen de fleste enheter i kommunen. Mye gjøres her gjennom det interkommunale samarbeidet i DDV, men vi må vurdere om ikke kompetansen lokalt innen dette området bør styrkes. Det interkommunale samarbeidet i Lindesnes regionen er en viktig møteplass for økt samhandling i regionen. Det har likevel vist seg vanskelig å få ønskede endringer forankret i alle 5 kommunestyrer. Et evaluerings- og utviklingsprosjekt er fremmet i forbindelse med søknad om prosjektskjønnsmidler hos Fylkesmannen. Skal regionen fremstå iht. visjonen ”Den grenseløse regionen for våre innbyggere” må samarbeid og samhandling utvikles betydelig. Godt samarbeid Det er en stolt rådmann som legger frem Årsberetning 2010. Uten utviklingsorienterte politikere, engasjerte tillitsvalgte og ansatte i organisasjonen ville det ikke være mulig å levere dette resultatet.

Marnardal, 15.03.11 Hans S.Stusvik Rådmann

Marnardal kommune

5


Årsberetning 2010

Liv og røre på Marnardal stasjon - togtilbudet er et satsingsområde for kommunen

Samfunnsutvikling SPENST 2012 prosjektet har som mål at Marnardal kommune skal være ”best på Agder på brukertilpassede tjenester”. I 2010 er mange av de prosessene som ble initiert i SPENST - prosjektet kommet godt i gang. Vi har blitt tilført ny kunnskap om demografiske rammebetingelser. Vi har også jobbet med hvordan vi kan organisere arbeidet i kommunen for å utnytte de ressursene vi har på en god måte. I SPENST 2012 er prosjektene for kommuneplan, helse- og omsorgsplan, oppvekstplan og plandokumenter samlet i hovedprosjektet ”Samfunnsutvikling”. Slik har vi synliggjort at planlegging er sentralt i det vi kan kalle kommunalt drevet samfunnsutvikling. Med samfunnsutvikling

forstår vi ikke bare å utnytte kommunale ressurser best mulig, det handler også om å inngå i samarbeid med næringsliv, frivillige og andre på en slik måte at disse også bidrar til en ønsket utvikling. En pekepinn på hvordan Marnardal kommune som samfunn utvikler seg er folketallet. Vi har hatt en liten oppgang i folketallet de senere årene, i 2010 har imidlertid ikke oppgangen fortsatt, men vi har heller ikke opplevd noen stor nedgang. Uavhengig av om vi blir flere, færre eller stagnerer så er faktorer som levekår og opplevd livskvalitet – ofte kalt lykke, også viktig og et mål på samfunnsutviklingen. Prosesser knyttet til kommuneplanarbeidet har i 2010 synliggjort at levekår er et område vi bør fokusere på.

Folketallsutviklingen i Marnardal perioden 1970 – 2011 1970 1980 1990 2000 2005 2 045 2 199 2 207 2 198 2 167 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, befolkningstall 1.1.

2006 2 171

I løpet av 2010 hadde folketallet i kommunen en reduksjon på 4 personer, en nedgang på 0,18 pst. Den nasjonale veksten var 1,28 pst. Folketallet har holdt seg jevnt på omlag 2200 innbyggere helt siden 1980. 1/1 1964, da Marnardal kommune ble opprettet var folketallet 2197 personer. Bortsett fra tidlig på

70-tallet har folketallet holdt seg stabilt på dette nivået. Kommunestyret besluttet våren 2010 at Marnardal sammen med kommunene Audnedal og Åseral skal delta i et tilflyttingsprosjekt. Prosjektet har blant annet som målsetting å bidra til en positiv utvikling av folketallet i Marnardal. Prosjektet kom i

Marnardal kommune

2007 2 147

2008 2 178

2009 2 223

2010 2 231

2011 2 227

6


Årsberetning 2010 gang høsten 2010 og selv om det ikke resulterte i noen tilflyttere i 2010, så er det knyttet stor spenning til hvordan dette

prosjektet kan bidra til fremtidig befolkningsutvikling.

Oversikt over folketilveksten de enkelte år Fødselsoverskudd

Nettoflyttinger

Folketilvekst

År Født

Død

Fødselsoverskudd 1 -3 7 -1 -8 0 2 -4 8 6

Inn

Ut

Netto innflytting -46 9 8 -3 5 -25 30 47 0 -7

34 33 106 152 -42 1970 32 35 91 82 5 1980 36 29 109 101 15 1990 22 23 123 126 -4 2000 22 30 104 99 4 2005 22 22 81 106 -24 2006 27 25 137 107 31 2007 25 29 168 121 45 2008 27 19 123 123 8 2009 25 19 149 156 -1 *) 2010 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, *) Innbyggertall pr 01.01.11 stemmer ikke helt med statistikk for endringer, jf nedgang på 4.

Det er høy mobilitet blant kommunens innbyggere. Fødselsoverskudd eller underskudd slår langt mindre inn på utviklingen av innbyggertallet i kommunen. Marnardal kommune har på flere områder kapasitet til økt innbyggertall, bl.a. skoler. En

større gruppe barn og unge i denne aldersgruppen vil isolert sett tilføre kommunen økte ressurser. Befolkningsutvikling og sammensetning påvirker kommunens rammeoverføringer betydelig.

Befolkningsstruktur 31.12.2010 Marnardal

Vest-Agder

Nasjonalt

Andel barn og unge 0-5

7,72

7,91

7,49

Andel barn og unge 6-15

14,32

13,41

12,55

5,39

4,33

4,50

Andel eldre over 80 Kilde: Statistisk Sentralbyrå

På slutten av 1900-tallet hadde Marnardal en høy andel unge sammenholdt med landet

Marnardal kommune

forøvrig. Dette er i ferd med å jevne seg ut og Marnardal nærmer seg nå landsgjennomsnittet.

7


Årsberetning 2010

Behovsprofil - utvalgte Kostra-data pr 31.12. 1021 Marnardal pr 31.12. Antall 0-åringer

2006

2007

2008

2009

2010

24

30

29

26

24

Antall 1-5 år

125

126

142

147

148

Antall 6-15 år

349

348

329

330

319

Antall 16-24 år

248

258

288

273

284

Antall 25-66 år

1101

1113

1140

1160

1162

Antall 67-79 år

172

175

174

176

170

Antall 80 år og over

128

128

121

119

120

Antall arbeidsledige 16-24 år

1

:

7

4

3

Antall arbeidsledige 25-66 år

6

9

19

25

25

Antall enslige forsørgere

9

8

6

:

Antall skilte og separerte

125

149

148

148

Antall som bor i tettsteder

152

352

343

334

338

Folkemengde i alt

2147

2178

2223

2231

2227

Folkemengde, kvinner i alt

1068

1083

1096

1095

1100

Folkemengde, menn i alt

1079

1095

1127

1136

1127

Forventet gjenstående leveår for 0-årige kvinner

81,8

81,8

81,8

81,8

Forventet gjenstående leveår for 0-årige menn

76,8

76,8

76,8

76,8

Innvandrerbefolkning

136

136

186

189

7

9

18

22

Innvandrerbefolkning 0-5 år Innvandrerbefolkning 1-5 år Innvandrerbefolkning 0-16 år Uførepensjonister Antall enslige 80 år og over Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Tabellen ovenfor gir en sammenstilling av forhold som bl.a. har betydning for sammensetning og behov i forhold til tjenestetilbudet. Vi vil i det påfølgende trekke frem et eksempel som viser hvordan vi som kommune hele tiden må følge med på demografiske utviklingstrekk og handle i forhold til dem. Det knytter seg til den store økningen i det vi kaller dekningsgrad i barnehage. Med dekningsgrad forstår vi andelen barn med barnehageplass av det totale antallet barn i

Marnardal kommune

:

:

:

17

34

34

46

48

226

227

198

:

85

84

80

80

74

kommunen. I 2009 hadde Marnardal kommune en dekningsgrad på 49 pst i årsklassen 1-2 år, og mindre enn halvdelen av alle ett og toåringer gikk i barnehage. Tall for 2010 viser at dekningsgraden er økt til 72 pst. Dette er en betydelig endring på kort tid. Det viser også at vi som kommune klarer å omstille oss svært raskt når behovet for kommunale tjenester endrer seg. Vi tror at utviklingen vil fortsette og at stadig flere vil velge å ha barna i barnehage.

8


Årsberetning 2010

God ledelse

Resultatområdene Felles for alle enheter er at betydelige omorganiseringer og endret regnskapspraksis medfører at tall mellom 2009 og 2010 ikke direkte lar seg sammenligne.

Marnardal kommune er inndelt i 4 rammeområder og 12 resultatenheter. I denne delen av årsrapporten vil enhetene presentere;  Tjenestetilbudet og oppgavene innen enheten  Mål og måloppnåelse i 2010

Marnardal kommune

 Nøkkelinformasjon  Tjenestekvalitet  Økonomisk resultat med avviksforklaringer  Bemanning og årsverk  Utfordringer fremover

9


Årsberetning 2010

Rammeområde 1: Service- og utvikling

"Helene med løvetann" m/rådhuset i bakgrunn

Service- og utviklingsenhet Tjenestetilbudet og oppgavene innen enheten Politiske styrings- og kontrollorganer Ordfører, kommunestyre, formannskap og andre politiske organer er sentrale utviklingsaktører i kommunen. Politisk forankring og engasjement er helt avgjørende for kommunens utvikling. Kommunens kontrollorganer består av kontrollutvalg, distriktsrevisjon og sekretariat for kontrollutvalget. Rådmannen Rådmannen er øverste leder for hele kommunens administrasjon. Rådmannen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen står ansvarlig for at kommunen driver i samsvar med lover, forskrifter og instrukser og sørger for en forsvarlig intern kontroll. Dette følger av kommunelovens bestemmelser om administrasjonssjefen i § 23. Økonomiske ressurser til kirken samt næringsarbeid og interkommunalt samarbeid inngår i rådmannens budsjettansvar.

Marnardal kommune

Rådmannskontoret består av rådmann, kommuneplanlegger, personalrådgiver samt rådgiver knyttet til prosjekt Spenst 2012. Rådmannen er p.t. også nærmeste leder for samtlige av Service- og utviklingsenhetens medarbeidere. Jf etterfølgende avsnitt om øvrig del av enhetens ansvar og oppgaver. Økonomi og regnskap Stabens arbeids- og ansvarsområde er daglige driftsoppgaver knyttet til kommunes regnskaper, herunder lønnings-, innfordringsog utbetalingsfunksjon for hele kommunen. Økonomiplanarbeid, årsregnskap og perioderapportering koordineres og utarbeides av økonomisjefen. Stabens medarbeidere skal videre bistå rådmann og øvrige enheter på regnskaps- og økonomiområdet. Skatteoppkreverfunksjonen inngår i kommunens lovpålagte oppgaver. Tjenesten kjøpes p.t. fra Mandal kommune. Servicetorg Stabens medarbeidere utøver viktige fellesfunksjoner for hele kommunen, herunder politisk sekretariat, post, arkivtjeneste og sentralbord. Servicekontorets medarbeidere

10


Årsberetning 2010 utfører hovedtyngden av merkantile tjenester for teknisk avdeling, og utøver 1. linjetjenesten for hele kommunen ved henvendelser fra innbyggere og andre. Kultur og informasjon Service- og utviklingsenhetens ansvar og oppgaver innenfor kultur- og informasjon ivaretas av rådgiver kultur- og informasjonsarbeid. Arbeidsoppgavene omfatter bl.a. vedlikehold og produksjon av kommunens nettsider, utgivelse av Marnarposten, søknad og oppfølging av kulturmidler samt saksbehandling på kulturområdet. Rådgiver bistår rådmann og enheter og koordinerer kommunens kulturarbeid.

Felles IKT Her inngår kjøp av tjenester knyttet til felles systemer og IT-drift for hele kommunen. Tjenestene kjøpes fra Mandal kommune og IDIVA m/ tilhørighet i Åseral kommune. Linjeleie for hele kommunen samt vedlikehold og oppgradering av sentrale fellessystemer som økonomisystem og sak/arkivsystem belastes også her. I tillegg belastes også lisenser og drift av enkelte fagsystemer under felles IKT. Øvrige fellesutgifter Kommunens forsikringer, hovedtillitsvalgte, bedriftshelsetjenesten, overformynderi, advokatutgifter, KS-kontingent, annonseringer, velferdsmidler og valgutgifter er samlet under rådmannens ansvarsområder.

Mål og måloppnåelse for 2010 Mål for 2010

Bedre styring

Videreutvikle en endringsdyktig organisasjon

Utviklingsprosjekter

Måloppnåelse 2010  Nytt finansreglement vedtatt av KS 28.sept.  Oppdatert økonomireglement vedtatt KS  Økt fokus på månedsrapportering og tertialrapportering  Økonomiplan/budsjett - kvalitetsheving prosess og dokumentasjon  Systematisert tidligere planarbeid  IT-verktøyet "Kvalitetslosen" er implementert og tatt i bruk.  Delegasjonsreglement og ny politisk styringsstruktur fremmet for kommunestyret (vedtak om utsettelse)  Lederutviklingsprogram har pågått hele året  Innført ny administrativ organisering (2 nivå)  Nærværsprosjekt (se nærmere om dette under kapittel "Organisasjonen og de ansatte")  Systematisering av tidligere planarbeid  Arbeidet med kommuneplan og kommunedelsplaner er startet opp

Nøkkelinformasjon Nøkkeltall Antall saker til kommunestyret Antall møter folkevalgte organer Antall utgivelser av Marnarposten Antall opprettede saker Ephorte

Marnardal kommune

2009

2010

74 60 3

54 47 4

1268

2059

11


Årsberetning 2010

Tjenestekvalitet Folkevalgte Det har vært høy aktivitet og engasjement i 2010, herunder næringsetablering, kommunedelsplan Øyslebø, gang- og sykkelvei Øyslebø - Heddeland og stedsutvikling. I tillegg kommer Spenst 2012prosjekter med forslag om ny politisk organisering og oppstart kommuneplan. Rådmannen Rådmannens skal i første rekke bidra til at organisasjonen når sine mål ved å legge til rette for - og være en pådriver for utvikling. Enhetens stabs- og støttefunksjoner skal på tilsvarende måte bistå og avlaste resultatenhetene på områder der en innehar spesialistkompetanse. Herunder personal, økonomi, kultur, arkiv, IKT og plan. I det følgende rapporteres kort fra prosjektaktiviteter og andre kvalitetstiltak utført 2010. Lederopplæring Lederopplæringen har pågått gjennom hele 2010. KS-konsulent har ledet programmet for en fulltallig ledergruppe. Det er avholdt 3 samlinger over 2 dager gjennom året. Siste samling før jul, deltok også 2 av kommunes tillitsvalgte. I tillegg til samlingene er det arbeidet med programmet i ordinære ledergruppemøter og på de enkelte enheter. Programmet skal bidra til å utvikle en felles plattform for styring og ledelse i Marnardal kommune. Samlingene har bidratt positivt mht. økt samhandling og dialog i ledergruppa. Bedre styringsdata Prosjektet "bedre styringsdata" vil hovedsaklig pågå i 2011. I disse dager gjennomføres brukerundersøkelser. Formålet er å innhente viktige data for helhetlig styring. Dette vil forhåpentligvis gi et bedre grunnlag for de prioriteringer som kommunens folkevalgte vil

Marnardal kommune

måtte ta og danne et bedre grunnlag for å gi gode brukertilpassede tjenester til kommunens innbyggere. Økonomi- og regnskap Staben har i løpet av året fått oppgradert både lokaler og kontormøbler. Bedriftshelsetjenesten har bistått med anbefaling av gode, rimelige løsninger. Faglig har året vært både utfordrende og arbeidsintensivt. En har bl.a. hatt et bemanningsskifte (økonomisjef) samt gjennomført betydelig budsjett- og regnskapsmessige endringer som følge av omorganiseringen våren 2010. Staben har likevel levert tjenester av høy kvalitet. Fremover ønsker vi å utvikle et bedre samarbeid med enhetene for å etablere effektive rutiner og styringsdata på regnskapsog økonomiområdet. Det er et mål at enhetsledere og andre medarbeidere skal belastes minst mulig, innenfor grensene av en forsvarlig intern kontroll. Kultur og informasjon Kulturavdelingen på rådhuset ble i løpet av året endret fra en kultursjef med arbeidsfordeling 80/20 kultur og informasjon til rådgiverstilling med arbeidsfordeling 50/50 mellom kultur og informasjon. Dette har bidratt til økt satsing på nettpublisering og enhetlig grafisk profil. Det strategiske overordnede ansvar for kultur i kommunen ivaretas av kommunalsjef oppvekst og kultur. Servicetorg Fra 2008 ble kommunens arkivsystem elektronisk. I årene etter dette er papirarkiv fra tidligere gradvis skannet inn. Det gjenstår fortsatt en del arbeid med å sikre tilgjengeligheten av historisk arkivmateriale. Fra 01.01.12 kommer nye og strengere krav til nærarkiv som krever tilpasning og planlegging.

12


Årsberetning 2010

Økonomisk resultat (Tall i hele kr 1000)

Rammeområdet fikk et positivt budsjettavvik på 63.000 kr. Budsjett og regnskap har vært under betydelige omlegginger i løpet av året. De vesentligste endringene gjelder flytting av konsesjonskraftinntekter og årsoppgjør pensjon. Disse postene er flyttet til henholdsvis sentrale inntekter og fellesområdet (Lønn- og pensjonsreserver, tilleggsbevilgninger).

Bemanning og årsverk Service- og utviklingsenhet Ordfører Rådmann Økonomi/regnskap Kultur Servicetorg Hovedtillitsvalgte Sum

Antall Antall ansatte årsverk 1 1 4 4 4 3,8 1 1 5 2,37 2 0,34 17 12,51

Utfordringer fremover Marnardal kommunes hovedmålsetting og visjon "Best på Agder" vil kreve betydelig innsats i tiden som kommer. Innbyggere, folkevalgte, ledere, medarbeidere og samarbeidspartnere som lag og foreninger i kommunen må involveres i denne prosessen. Begrensede økonomiske ressurser vil kreve strenge prioriteringer og nye måter å organisere tjenestetilbudet på. Innovasjon og endringskompetanse vil i tiden fremover bli viktige premisser for å lykkes.

Enheten ble styrket med et årsverk fra august 2010, hovedsaklig i funksjon som kommuneplanlegger.

Marnardal kommune

13


Årsberetning 2010

Rammeområde 2, Oppvekst og kultur Rammeområdet har ansvar for kommunens oppvekst og kulturtjenester. Området er delt inn i 5 enheter, bestående av Oppvekst og kultur fellesområde, Bjelland oppvekstsenter, Laudal oppvekstsenter, Øyslebø oppvekstsenter og Heddeland oppvekstsenter.

Oppvekst og kultur - fellesområde Tjenestetilbudet og oppgavene innen enheten Rammeområdet består av kommunens 4 oppvekstsentra med ansvar og oppgaver innenfor barnehage og undervisning på grunnskolenivå. Kulturskolen, bibliotektjenesten og ungdomsarbeid er fra mai

2010 integrert i oppvekstenheten på Øyslebø. Dessuten har oppvekst og kultur et fellesområde. Her er aktiviteter knyttet til spesialundervisning (PPT), kompetanseheving (PS), IKT og skyss de viktigste områdene. Det arbeides også med koordinering og strategisk utvikling av kulturtilbudet i kommunen.

Mål og måloppnåelse for 2010 Mål for 2010 Nasjonalt nivå på læringsutbytte og læringsmiljø Utvide barnehagekapasiteten til å ta imot alle som søker plass Utvikle bærekraftige oppvekstsentra

Måloppnåelse 2010 Oppnådd Oppnådd Igangsatt mht organisering og økonomi

Nøkkelinformasjon Nøkkeltall Antall barn i skolen totalt Antall i ungdomskolen Spesialundervisningsvedtak Antall barn over 3 år i barnehage Antall barn under 3 år i barnehage Totalt antall førskolebarn på venteliste pr 31.12.10

Tjenestekvalitet Oppvekst og kultur har som mål å tilby barn og unge et godt og utfordrende læringsmiljø som er tilpasset alle. Det er fokusert på kvalitet i både barnehage og skole gjennom året. Det er blitt arbeidet med å utvikle verktøy som i større grad kan måle den kvalitet en ønsker å oppnå. Tidlig innsats og økt læringsutbytte har stått sentralt.

Barnehager Tjenestetilbudet innebærer lange åpningstider tilpasset foresatte som har behov for dette.

Marnardal kommune

2009 319 109 13 76 33 0

2010 308 102 16 82 43 0

Oppholdstiden er også særdeles fleksibel, men en ser i løpet av året 2010 en tydelig tendens til at flere ønsker utvidet oppholdstid i barnehagene. Antall barn med hel plass har økt fra 31 i 2009 til 46 i 2010. Ved barnehageinntaket i mars 2010, var søkertallet så høyt at en måtte bygge ut med en ny avdeling i kjelleren på Laudal barnehage. Denne stod klar august 2010 med 13 nye plasser. Dette kombinert med økt utnyttelse av dagens barnehageareal, har gjort det mulig å ta imot alle de 125 barna som nå går i barnehagene. Det betyr at vi i alderen 1-5 år nå har 85 pst av barna i et barnehagetilbud. Særlig har veksten vært stor for de under 3 år. Her har antallet økt fra 33 til 43 barn, en økning på 30

14


Årsberetning 2010 pst. Dekningsgraden for denne aldergruppen har økt fra 49 pst til 72 pst på ett år. Dekningsgraden på landsbasis for denne aldersgruppen var 77 pst i 2009. Skoler Kommunestyret i Marnardal vedtok i april 2008 en utviklingsplan for skolene i kommunen for perioden 2008 - 2011;  Alle elever skal føle seg trygge, være delaktige i egen læring og trives på skolen  Elevresultater skal forbedres  Medarbeidere og brukere skal være fornøyd med skolen Ressursbruken til skolene i Marnardal viser et høyt nivå. Vi har høy kompetanse og lang erfaring hos de ansatte. Dette gir høyere kostnader en snittkommunen. Investeringer i undervisningsmateriell som pc til alle på 8. trinn, slår også ut. Dessuten har vi en høyere lærertetthet enn andre kommuner. Ilfg statistisk materiale (SSB, Kostra) for grunnskoleundervisning (F202) var korrigerte brutto driftsutgifter pr elev i Marnardal kr 87 549 i 2009, mens gjennomsnittet for Vest-Agder var kr 71 947. Læringsmiljøet vurderes ut fra en nasjonal elevundersøkelse på 7. trinn og 10. trinn, samt

lokale undersøkelser ved skolene, herunder en årlig foreldreundersøkelse. Undersøkelsene viser at læringsmiløet i Marnardalskolene er i positiv utvikling og at vi nå er på og over nasjonalt nivå på de fleste obligatoriske indikatorene. Vi skårer blant annet høyt på motivasjon, trivsel og fysisk læringsmiljø. På indikatoren mobbing er det et lite utslag. Det betyr at vi må fortsette å arbeide iherdig, slik at vi kan få en skole uten opplevd mobbing. Læringsutbytte måles ut fra nasjonale prøver på 5. og 8. trinn, ved gjennomgang av eksamensresultater på 10. trinn og ved å se på grunnskolepoengene til de som går ut av ungdomsskolen. På nasjonale prøver skårer skolene over år tilsvarende nasjonalt nivå i de fleste fagområder. I 2009 var det et negativt avvik, men vi er nå oppe igjen på nasjonalt nivå og over fylkesnivå. Alle våre elever deltar på prøvene, men fritaksprosenten ellers ligger på rundt 5 pst. Over tid har våre eksamensresultater ligget under snittet for fylket, men årets resultaer viser med et unntak at vi er på fylkesnivå. Grunnskolepoeng er de resultater elevene i ungdomsskolen søker seg inn på videregående skole med. Historisk har vi ligget lavt og under fylket sitt nivå på denne indikatoren. Med årets resultater i 2010, er vi oppe på fylkesnivå.

Nasjonale prøver i perioden 2007 – 2010. Snittresultat på 5. trinn Fag: Bjelland Laudal Øyslebø Engelsk 2,3 2.0 2,0 Lesing 2,2 1,9 2,1 Regning 2,1 2,2 2,1 Snitt 2,2 2,1 2,1 For 2010 hadde Marnardal følgende resultat på nasjonale prøver: Engelsk: 2,0 Lesing: 2,0 Regning: 2,2

Marnardal 2,1 2,1 2,1 2,1

Landet 2,0 2,0 2,0 2,0

mange i ungdomsskolen som begynner på vidergående skole. Tallene viser at alle våre elever i 2010 søker seg over i videregående opplæring. Det vil bli vurdert utviklet en indikator som kan vise fraværet i prosent fra ungdomsskolen.

Frafall måles i denne sammenheng som hvor

Marnardal kommune

15


Årsberetning 2010

Økonomisk resultat (Tall i hele 1000 kr)

Resultatet viser et mindreforbruk på 682.000 kr. Det meste skyldes økte statlige refusjoner, spesielt knyttet til voksenopplæring fremmedspråklige.

Bemanning og årsverk Oppvekst og kultur fellesområde Kommunalsjef O&K

Antall ansatte 1

Antall årsverk 1

Utfordringer fremover Kvalitetsarbeid står sentralt innen oppvekstsektoren. Mye av arbeidet bygger på sentrale føringer der målet er at en ved tidlig innsats og målretta opplæring skal få norske elever som leverer resultater på internasjonalt nivå. Våre barnehager og skoler vil derfor være med på kursing, eksterne analyser og veiledning som kan fremme disse målsettingene. Som en del av dette, vil det årlig leveres en kvalitetsrapport til politisk behandling, slik at politikerne kan få bedre

Marnardal kommune

innsyn og bidra til større åpenhet og dialog om kvalitet og innhold i oppvekstsentra. Ikke minst er begrepet tidlig innsats viktig i kvalitetsarbeidet i barnehagene. Det medfører fokus på og kompetanse innen kartlegging og spesialpedagogikk. Samtidig vokser barnehagene våre raskt opp mot en dekningsgrad på nasjonalt nivå. Dette krever en riktig bemanning, god kompetanse og effektiv arealutnyttelse. Utviklingsmål for 2011  Effektive oppvekstsentra med samordning økonomisk, organisatorisk og pedagogisk  Økt læringsutbytte med resultater på nasjonalt nivå  Tidlig innsats med økt kartleggingskompetanse og spesialpedagogisk kursing  Konkretisere tiltak via grundig analyse sammen med eksterne veiledere

16


Årsberetning 2010

Skole og barnehagebygg

Bjelland oppvekstsenter Tjenestetilbudet og oppgavene innen enheten Bjelland Oppvekstsenter jobber med barn fra 0 til 13 år. Barna tilbys plass i Bjelland barnehage fra 0 år til skolestart. På skolen går barna fra de er 6 år til det året de fyller 13. Barnehagen tilbyr pedagogisk tilbud etter barnehageloven, forskrifter, rammeplaner og lokale forankringer. Ved behov legges også spesialundervisning etter § 5-7 til barnehagen. Normal åpningstid er 07.00-16.00, utvidet åpningstid fra 06.45-16.30.

Skolen driver opplæring i tråd med Opplæringsloven og dens forskrifter, lokale planer på kommunenivå og skolenivå. Blant oppgavene grunnskolen skal løse er bl.a. følgende;  Grunnskoleundervisning i tråd med Grunnskoleloven og forskrifter  Spesialundervisning etter § 5.1  Tidlig innsats  Tilpasset opplæring  Særskilt norskopplæring, morsmålundervisning og tospråklig fagopplæring når det kreves  Fysisk aktivitet, SFO og Leksehjelp

Mål og måloppnåelse for 2010 Mål for 2010 Få barnas oppholdsrom delt med vegg Sikre kvalifisert personell i barnehagen Bedre samarbeid mellom personalet Sikre bedre kompetanse i engelsk (skole) Nyorganisere skolebibliotek (Micromarc) Bedre orden i og utenfor skolen Levekårsutvalgets mål:  Bedre elevresultater  Trygghet og trivsel  Faglig veiledning på 4  Mobbing på maks 1  Fysisk læringsmiljø på 4  Over landsgjennomsnittet på Nasjonale Prøver  Ingen under kritisk grense på nasjonale kartleggingsprøver

Marnardal kommune

Måloppnåelse 2010 Utført desember 2010 Ny førskolelærer ansatt fra 1/9 Fellessamling/personalmøte på Abelseth høsten 2010 Nytilsatt med 60 vekttall engelsk Sortert og kassert, nyetablert i ett rom, innlegging av bøker ikke fullført Ordensprosjekt høsten 2010 ga gode resultater

Måloppnåelse fremkommer av tabeller og tekst nedenfor

17


Årsberetning 2010 Medarbeiderne og brukerne skal være fornøyde med skolen: Trygghet og trivsel for elevene måles i elevundersøkelsen. Den er obligatorisk på 7. og 10. trinn På en skala fra 0 – 5 scorer våre elever slik i 2010: 7. trinn Bjelland 7. trinn nasjonalt Sosial trivsel 4,7 4,4 Trivsel med lærerne 4,5 4,1 Mobbing (skal være så lavt som mulig) 1,2 1,4 Faglig veiledning 3,0 3,4 Fysisk Læringsmiljø 3,9 3,2 Elevresultater måles blant annet ved nasjonale prøver, kartleggingsprøver og eksamensresultater Disse vil variere med årskull i en liten kommune. Nasjonale prøver er på en skala fra 0 – 3 på 5. trinn og fra 0 – 5 på 8. trinn 5. trinn Bjelland 5.trinn nasjonalt Lesing På eller over 2,0 Regning På eller over 2,0 Engelsk På eller over 2,0 Kartleggingsprøver i leseferdighet på 1., 2. og 3. trinn + Tallforståelse og regneferdighet på 2. trinn er obligatoriske. Skolen hadde ingen under bekymringsgrense i 2010. Brukerundersøkelsen blant foresatte gir et bilde av hvor fornøyd brukerne er med elevenes skoleforhold. Den hadde en svarprosent på 67 i 2010. Skalaen er fra 1 - 6, hvor 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd. 2010 Trivsel med lærerne 5,2 Trivsel med de andre elevene 5,1 Trivsel i friminuttene 5,4 I hvor stor grad behandler skolen deg med høflighet og respekt 5,3 Fornøydhet helhetlig sett 5,1

Nøkkelinformasjon Nøkkeltall Antall barn pr 31.12. i skole Antall barn i barnehage over 3 år Antall barn i barnehage under 3 år Barn på venteliste Antall barn på lekselesing Antall barn i SFO Venteliste SFO

Tjenestekvalitet Barnehagen har følgende visjon; ”En trygg og fargerik hverdag”, med følgende hovedtema; 1) Barn i sentrum 2) Overgang skole – barnehage 3) Voksenrollen

Marnardal kommune

2009 34 15 7 0 fra høst -10 8 0

2010 31 16 7 0 7 13 0

Barnehagen skal være et trygt og godt sted å være, som gir utfordringer og muligheter til utvikling. Hvert barn skal bli sett, samtidig som de skal fungere i gruppe. Skolen har følgende visjon; ”Lyst til å lære – sjanse til å lykkes”, med følgende overordna mål vedtatt av kommunestyret;

18


Årsberetning 2010 ”Alle elever skal føle seg trygge, være delaktige i egen læring og trives på skolen. Elevresultatene skal forbedres. Medarbeidere og brukere skal være fornøyde med skolen.” Skolen har følgende hovedsatsingsområder; 1) Lesing og skriving 2) Bruk av PC 3) Vurdering og veiledning Oppvekstsenteret søker å ha et nært samarbeid og stor fleksibilitet i møtet med brukere og lokalmiljø.

 Oppholdsrom i barnehagen er delt med skillevegg  Internett-tilgang for barn i barnehagen er lagt inn  Voksnes tilgang til data i barnehagen er økt  Skolens bibliotek er samlet i et rom, arbeid med elektronisk utlån er startet  Teppe og lydtette dører i ett klasserom er på plass  Instrumenter/utstyr til et musikkrom/ ”Musikkverksted” er på plass  Lekeapparater er kontrollert, nødvendig utbedring er utført

Gjennomførte tiltak 2010;  Studietur til Maridalen skole

Økonomisk resultat (Tall i hele kr 1000)

Det positive budsjettavviket på 147.000 kr skyldes i hovedsak innsparing ved vikarer for sykemeldte og ansatte i svangerskapspermisjon.

Bemanning og årsverk Bjelland oppvekstsenter Skole SFO Barnehage

Marnardal kommune

Antall ansatte 7 3 7

Antall årsverk 5,7 0,6 5,0

Utfordringer fremover  Brukerundersøkelsene må følges opp med tiltak  Rekruttere og beholde kvalifisert personell  Utfordrende å organisere pålagt leksehjelp  Barnehagen har ledige plasser, skolen har plass til flere elever  Fremmedspråklige barn kan bli en utfordring for skole og barnehage  Organisering av et ”Musikkverksted” for Bjelland

19


Årsberetning 2010

Laudal oppvekstsenter Tjenestetilbudet og oppgavene innen enheten Laudal oppvekstsenter består av skole, SFO og barnehage. I både barnehage og skole har vi lovpålagte tjenester som styres av bl.a. retten til tilpasset undersvisning, retten til spesialundervisning og krav om et godt fysisk

og psykososialt skolemiljø, særskilt norskopplæring, morsmålundervisning og tospråklig fagopplæring når det kreves, tilbud om SFO, frivillig og gratis leksehjelp til elever på 1. - 4. trinn samt skolebasert vurdering. Opplæringsloven og dens forskrifter er viktige styringsredskap

Mål og måloppnåelse for 2010 Mål for 2010 Utvikle et godt system for halvårs- og helårsvurderinger på skolen Et oppvekstsenter for lokalmiljøet Landsgjennomsnitt på Nasjonale prøver Bedre kapasiteten i barnehagen 100 pst svar på medarbeiderundersøkelsen

Måloppnåelse 2010 Det er utviklet standardskjema til helårsvurderinger på skolen Lokaler/svømmehall benyttes av kor, lag og foreninger Nådd i regning - ligger under i lesing og engelsk Kjeller innredet til barnehagebruk Oppnådd

Nøkkelinformasjon Nøkkeltall Antall barn pr 31.12. i skole Antall barn i barnehage over 3 år Antall barn i barnehage under 3 år Venteliste barnehage pr. 31.12. Antall barn i SFO Venteliste SFO Antall barn på lekselesing

Tjenestekvalitet Enheten ønsker å være kjent for å levere gode tjenester i tråd med gjeldende lover, forskrifter og kommunale vedtak. En av våre styrker er at

Marnardal kommune

2009 60 16 12 0 10 0 Innført høsten -10

2010 63 23 16 1 22 0 8

vi er små, med et godt faglig skolert personale både i skole, SFO og barnehage. Skolen arbeider etter visjonen ”Lyst til å lære – sjanse til å lykkes”. Satsingsområdene er lesing og skriving, bruk av PC, vurdering og utvikling.

20


Årsberetning 2010 Barnehagens visjon er ”En trygg og fargerik hverdag” med fokus på barnet i sentrum, sosial kompetanse og anerkjennende voksne. I skole, SFO og barnehage er vi opptatt av å ha rom for alle og blikk for den enkelte, herunder utvikle et godt samarbeid mellom skole og hjem via FAU, SU, SMU og dialog med hjemmet gjennom kontaktlærer og andre som er av betydning for å få til et samarbeid til beste for barnet. Høsten 2010 var lærerne ved Laudal skole på studietur til Maridalen skole i Oslo, hvor vi blant annet så på organiseringen av skolehverdagen. Noe vi ønsker å dra nytte av ved vår skole. Høsten 2010 startet skolen et samarbeid med Sørlandets Kompetansesenter. Her ble skolekulturen kartlagt og vi skal nå arbeide videre med temaene; Samarbeid, regler og pedagogisk ståsted. Skolen har gjennomført Nasjonale prøver på 5. trinn i lesing, regning og engelsk. Skolen har også gjennomført trivselsundersøkelser, mobbeundersøkelser og brukerundersøkelser.

Høsten 2010 har barnehagen fått satt opp en ny grillhytte på Kilsberget, til stor glede for både foreldre, barn og ansatte. Laudal skole og barnehage har flere faste arrangementer gjennom året. På skolen har vi elevkveld for 5. – 7. trinn, karneval for 1.- 4. trinn, mattedag, skidag, julefest og sommerfest. Barnehagen har karneval, arrangement for 6åringene, grillfest, lagedag før jul, markering av verdensdagen for psykisk helse, besøk i kirka samt foreldrefrokost/middag i barnehagens lokaler. På skolens hjemmeside; http://www.minskole.no/laudal kan en følge med i noen av aktivitetene på skolen. Skolens hjemmeside kan også nås via kommunens hjemmeside. Oppvekstsenteret har også svømmehall med stor aktivitet. På dagtid blir den benyttet av skolene i kommunen og nabokommune, mens på kveldstid disponeres den av lag og foreninger. Gymsal og peisestue er også utlånt mer eller mindre hele uka til kor, lag og foreninger og er dermed et viktig samlingssted for bygda.

Trygghet og trivsel for elevene måles i elevundersøkelsen. Den er obligatorisk på 7. og 10. trinn På en skala fra 0 – 5 scorer våre elever slik i 2010: 7.trinn Laudal 7. trinn nasjonalt Sosial trivsel 4,3 4,4 Trivsel med lærerne 4,5 4,1 Mobbing (skal være så lavt som mulig) 1,6 1,4 Faglig veiledning 3,8 3,4 Fysisk Læringsmiljø 3,4 3,2 Elevresultater måles blant annet ved nasjonale prøver og eksamensresultater Disse vil variere med årskull i en liten kommune. Nasjonale prøver er på en skala fra 0 – 3 på 5. trinn 5.trinn Laudal 5. trinn nasjonalt Lesing Under 2,0 Regning På eller over 2,0 Engelsk Under 2,0 Brukerundersøkelsen blant foresatte gir et bilde av hvor fornøyd brukerne er med elevenes skoleforhold. Skalaen er fra 1 -6, hvor 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd. 2010 5,0 Trivsel med lærerne Trivsel med de andre elevene 5,0 Trivsel i friminuttene 5,3 I hvor stor grad behandler skolen deg med høflighet og respekt 5,4 Fornøydhet helhetlig sett 4,5

Marnardal kommune

21


Årsberetning 2010

Økonomisk resultat (Tall i hele 1000 kr)

Laudal oppvekstsenter kom nesten ut i balanse, og et resultat på 16.000 kr negativt.

Bemanning og årsverk Laudal oppvekstsenter Skole SFO Barnehage

Antall ansatte 12 3 11

Antall årsverk 8,4 0,57 9,26

Både skole, SFO og barnehage har et stabilt, faglig og oppdatert personale som trives i jobben og med hverandre. På skolen er det satt inn ekstra resurser i løpet av året til både spesialpedagogiske tiltak og i SFO som følge av at uforutsette saker har dukket opp. Dette kommer ikke fram i antall årsverk, da dette har vært arbeid som ikke inngår i de faste stillingene. I barnehagen er 9 av de 11 fast ansatte.

Marnardal kommune

Utfordringer fremover  Laudal Oppvekstsenter har en relativt brukbar størrelse på arealer, men skolen er ikke optimalt innrettet i forhold til dagens krav. Undervisning i mat & helse, sløyd og musikk for 6. -7. trinn foregår ukentlig på Øyslebø. Uteområdene bør også invitere til ”mer” lek.  Barnehagen har utvidet i kjelleren, mens utfordringene ligger i de fysiske arbeidsforholdene for de ansatte.  Det har til tider vært vanskelig å skaffe kvalifiserte vikarer.  Økning av elever med spesialundervisning  Ekstern vurdering SKUP: Oppfølging av valgt tema.  Følge opp pedagogiske tiltak utformet i samarbeid med Sørlandets Kompetansesenter.

22


Årsberetning 2010

Fra inngangspartiet til det flotte kultursenteret på Øyslebø

Øyslebø oppvekstsenter Tjenestetilbudet og oppgavene innen enheten Øyslebø oppvekstsenter består av Øyslebø skole / Marnar ungdomsskole med SFO, Voksenopplæringa avd. Heddeland, Marnardal kulturskole, Marnardal folkebibliotek og Aktivitetstilbud for barn og unge, inkludert Hallen ungdomsklubb (HUK)

Det er stor variasjon i arbeidsoppgavene innen denne enheten. Det er stort spenn både alder og interesser i brukergruppene, og brukere og ansatte er også spredt over hele kommunen. Biblioteket har 3 avdelinger. Hovedbiblioteket på Øyslebø, en avdeling på Laudal skole og ”Bok i butikk i Bjelland.” Kulturskolen har elever ved alle skolene i kommunen. Øyslebø skolekorps har øvingene sine på Øyslebø skole.

Nøkkelinformasjon Nøkkeltall Antall brukere kulturskole Venteliste kulturskole Antall besøk bibliotek Øyslebø Utlån kommunens biblioteker Antall brukere HUK Bygdekino (drives av HUK) Antall barn pr 31.12. i skole Antall barn på lekselesing Antall barn i SFO Venteliste SFO Antall elever i voksenopplæring

2009 71 0 33607 12333 (mangler data) 24 forestill. (1632 personer) 225 Innført høsten -10 10 0 7

Mål og måloppnåelse ”Lyst til å lære – sjanse til å lykkes” er kommunens visjon for skolene i perioden 2008 – 2011 og de langsiktige målene;

Marnardal kommune

2010 62 3 32279 12283 2600 21 forestill. (1068 personer) 214 11 14 0 7

 Alle elever skal føle seg trygge, være delaktige i egen læring og trives på skolen  Elevresultatene skal forbedres  Medarbeiderne og brukerne skal være fornøyde med skolen.

23


Årsberetning 2010 Trygghet og trivsel for elevene måles i elevundersøkelsen. Den er obligatorisk på 7. og 10. trinn På en skala fra 0 – 5 scorer våre elever slik i 2010: 7. trinn Øyslebø 7. trinn nasjonalt 10.trinn Øyslebø 10. trinn nasjonalt Sosial trivsel 4,5 4,4 4,2 4,3 Trivsel med lærerne 4,4 4,1 3,9 3,7 Mobbing (0 best) 1,5 1,4 1,4 1,4 Faglig veiledning 3,4 3,4 3,3 3,1 Fysisk Læringsmiljø 4,1 3,2 3,8 2,7 Elevresultater måles blant annet ved nasjonale prøver og eksamensresultater Disse vil variere med årskull i en liten kommune. Nasjonale prøver er på en skala fra 0 – 3 på 5. trinn og fra 0 – 5 på 8. trinn 5. trinn Øyslebø 5. trinn nasjonalt 8. trinn Øyslebø Lesing 2,1 2,0 3,1 Regning 2,1 2,0 3,1 Engelsk 2,1 2,0 3,0

8. trinn nasjonalt 3,1 3,1 3,0

Våren 2010 hadde en 10. klasse skriftlig eksamen i norsk og en 10. klasse skriftlig eksamen i engelsk. Karakterskalaen er fra 1 – 6, der 6 er beste karakter. 10.trinn Øyslebø 10. trinn Vest-Agder 10. trinn nasjonalt Norsk hovedmål 3,3 3,5 3,5 Engelsk 3,7 3,5 3,8 Brukerundersøkelsen blant foresatte gir et bilde av hvor fornøyd brukerne er med elevenes skoleforhold. Den hadde en lav svarprosent, men likevel tilstrekkelig (67 svar) til å være et representativt utvalg. Skalaen er fra 1 - 6, hvor 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd. Trivsel med lærerne Trivsel med de andre elevene Trivsel i friminuttene I hvor stor grad behandler skolen deg med høflighet og respekt Fornøydhet helhetlig sett

Tjenestekvalitet Øyslebø oppvekstsenter vil gjerne preges av;

2009 4,6 5,1 5,1 5,0 4,9

2010 4,8 5,0 5,1 5,0 4,7

SFO har økt antall deltakere og økt timetall pr. bruker. Bedre kvalifisert personale og flere foresatte i full jobb eller utdanning antas å ha medvirket til den økt etterspørselen.

Godt arbeidsmiljø for elever og ansatte. Systematisk arbeid for å holde god kvalitet på alle tilbud, både innenfor skole og kultur. Gode faglige resultater i skolen og faglig oppdaterte ansatte. Arenaer der mange kan delta og vise fram hva de mestrer, herunder fellessamlinger og forestillinger. Samhandling og fleksibilitet innad og utad. Voksenopplæringa har tilbud 3 dager i uka på Heddeland. Læreren samhandler godt med andre instanser som jobber innen samme brukerområde. SFO-barn på tur

Marnardal kommune

24


Årsberetning 2010 Kulturskole Kulturskolens ansatte har hatt 3 samarbeidsmøter. Økt fokus på samarbeid gir bud om flere spennende utfordringer for brukerne av kulturskolen. Nedgangen i elevtall fra 2009 skyldes at det ikke var tilbud innen visuelle kunstfag i 2010. Kulturskoleleder og en lærer fra Øyslebø skole har deltatt i prosjektet ” Kom i fokus” arrangert av Norsk kulturskoleråd. Dette skal vare til juni 2012 og avsluttes med en felles forestilling skole/kulturskole. Før jul ble samarbeidsforestillingen ”Eventyrfabrikken” med 20 innslag satt opp. Alle kulturskolens elever deltok. Elever, familie og inviterte fylte opp vestibylen i kulturhuset. HUK (Hallen ungdomsklubb) Klubben har hatt mange aktiviteter i løpet av 2010, bl.a. overnattinger med tema dataspill, pysjamasparty, idrettskonkurranser, karneval, halloween-feiring, HUK-festival og aktiviteter på Norway Adventure på Hesså. Marnar musikkverksted & Marnar Lydstudio Alt grunnutstyr for lydinnspilling er på plass. Her arrangeres konserter og ”åpen scene” der alle kan delta med innslag. En har hatt stor aktivitet knyttet til øving i musikk, om lag 30 innspillinger. Voksne kan øve i bibliotekets åpningstid. Opplegg med skriving, øving og innspilling for 6. og 7. klasse Laudal og Bjelland skoler i samarbeid med ”Den kulturelle skolesekken”. Øvelsene har vært målrettet mot Ungdommens kulturmønstring for Marnardal i 2011. Bibliotek ”Bok i butikk” i Bjelland er et foregangstiltak som vekker interesse utenfor kommunegrensene. God transportordning for bøker og ”Samsøk” med de andre bibliotekene i Vest-Agder har gitt en god tjeneste og økt utlån (670 innlån og 145 utlån) til kommunens innbyggere. Høstens nye bøker ble presentert på Bjelland for ca 25 fremmøtte.

Marnardal kommune

Klovnen Knut, forestilling for ca 100 barn til stede på Øyslebø. Forfatterbesøk av Margaret Skjelbred på hovedbiblioteket med 22 til stede. Biblioteket arrangerte også forfatterbesøk i bedriftslokalene til Nor-Element i samarbeid med LO, NHO og fylkesbiblioteket. Norske og polske bøker og nye lånekort, og forfatter Selma Lønning Aarø leste fra boka si. Besøket ble tatt godt imot av bedriften.

Biblioteket på bedriftsbesøk hos Nor-Element

Aktiviteter skole og SFO Noen av aktivitetene i skole og SFO kan studeres på ”Skolene i Marnardal” via link fra kommunens nettside. Bygg- og anleggsperioden er overstått. Både elever og ansatte gleder seg over et funksjonelt bygg og et uteområde som innbyr til fysisk aktivitet. ”Verdensdagen for psykisk helse” ble markert over hele skolen blant annet med innsamling til Røde Kors. Omvendt adventskalender ”å gi i stedet for å få”, brakte 5. klassen på TV da de var på tur til Frelsesarmeen i Mandal. Hele barneskolen bidro med pakker. 1.– 3. trinn var på julebesøk til Marnarheimen med sang og dans etter en stor forestilling for foresatte. ”The best juleball ever” ble avholdt på ungdomsskolen avslutningsvis i 2010.

25


Årsberetning 2010

Økonomisk resultat (Tall i hele 1000 kr)

Overskudd på 209.000 kr skyldes i stor grad høyere refusjoner enn beregnet.

Bemanning og årsverk Øyslebø oppvekstsenter Bibliotek Kulturskole, korps mv SFO Grunnskole Voksenopplæring Administrasjon Sum antall og årsverk

Antall ansatte 3 5 2 33 1 4 48

Antall årsverk 1,5 1,0 0,65 25 0,5 2,8 31,45

Utfordringer fremover  Gjennomføring og oppfølging av brukerundersøkelser SFO og grunnskole, (elever og foresatte)  Ekstern vurdering SKUP, oppfølging innen valgt område  Skaffe kvalifiserte vikarer i skolen  Finne balansen mellom tid som brukes til dokumentasjon av aktivitet og til målretta undervisning og utviklingsarbeid i skolen  Levere kvalitet som sikrer mange brukere av de frivillige tilbudene i SFO og kulturskole.

Kulturskolen m/ forestillingen ”Drømmefabrikken”

Marnardal kommune

26


Årsberetning 2010

Heddeland oppvekstsenter Tjenestetilbudet og oppgavene innen enheten Heddeland oppvekstsenter er en fireavdelings barnehage for barn fra 0 - 6 år. Barnehagen er delt inn i tre avdelinger i barnehagebygget samt en naturavdeling som holder til på en

høyde i utkanten av barnehagens tomt. Barnehagen er åpen fra 6.45-17.00 med hovedåpningstid fra 7.00-16.00. Foreldrene kan velge kombinasjonsløsninger mellom barnehagens naturgruppe og "vanlig" barnehage.

Mål og måloppnåelse for 2010 Mål for 2010 Å skape leseglede hos barn og voksne

Dataopplæring for barn og voksne

Tilbud til alle som søker plass i barnehagen Voksenrollen i barnehagen

Måloppnåelse 2010 Kurs i å spre "leseglede", planlagte lesestunder, bibliotek i barnehagen (foreldre lånte barnebøker hjem), hovedfokus på litteratur etter år 2000, framlegging om bruk av bøker på foreldremøte, lese bok ved hjelp av projektor m.m. Voksne: Kurs i photostory, paint og bruk av IKT i barnehagens sju fagområder Barna: Fotoklubb (de eldste), brukte bilder som barna hadde tatt selv på pc-en, tegneprogrammet paint, førskolespill, Gyldendal multi. Alle som søkte innen fristen fikk plass. Oppretta ekstra plasser i løpet av våren. Utarbeidet kommunikasjonsregler for personalet

Nøkkelinformasjon Nøkkeltall Antall barn i naturbarnehage Antall barn i barnehage over 3 år Antall barn i barnehage under 3 år Venteliste 31.12.10

Marnardal kommune

2009 18 45 14 0

2010 19 42 20 0

27


Årsberetning 2010

Tjenestekvalitet Barnehagen har en beliggenhet nær opp til naturen. Med stort uteområde, super akebakke, store gressplener og noen få skritt til skog og kratt er det naturlig at uteliv og natur blir prioritert høyt. Naturavdelinga er populær og vi har ei flott grillhytte som er til glede og nytte for små og store. På barnehagens uteområde fikk vi dette året satt opp nytt lekeapparat med klatrevegg, sklie og "tunell", samt kjøpt vippe og ei lita lekehytte.

For de eldste barna har vi startet med ”skrivedans”. Skrivedans har til hensikt å forberede barnas motorikk for de kompliserte skrivebevegelsene. Ved hjelp av ulike bevegelsesmønstre, tegning og musikk blir barna motivert til å øve på forskjellige bevegelser – både med kroppen og på papiret. Våren 2010 ble det opprettet ekstra barnehageplasser i Heddeland oppvekstsenter for at alle som trengte plass skulle få det. ”Verdensdagen for psykisk helse” hadde stort oppmøte og ble markert med familiemiddag i barnehagen. Godt oppmøte er det også når barnehagen bl.a. har "påskefrokost" og "foreldrekaffe".

Økonomisk resultat (Tall i hele 1000 kr)

Enhetens mindreforbruk på 920.000 kr skyldes i sin helhet høyere skjønnsmidler enn forutsatt i budsjettet, jf. overføringsinntekter i tabellen over.

Bemanning og årsverk Heddeland oppvekstsenter

Marnardal kommune

Antall ansatte 16

Antall årsverk 13,18

Utfordringer fremover  Beholde og rekruttere førskolelærere  Ha nok barnehageplasser til alle som ønsker plass i Heddeland barnehage, spesielt utfordrende vil det være å ha nok plasser til alle de som søker utenom søknadsfristen.  Rekruttere menn til barnehagen  Styrke og videreutvikle personalets kompetanse og beholde voksentettheten for å opprettholde kvaliteten i barnehagen.

28


Årsberetning 2010

Rammeområde 3, Helse og omsorg Rammeområdet har ansvar for kommunens helse og omsorgstjenester. Området er delt inn i 5 enheter, bestående av folkehelse, åpen omsorg, institusjon, habilitering og NAV-kommune. Barnevernstjenesten inngår i NAV-kommunes budsjett og regnskap for 2010. Barnevern Sør ivaretar tjenesten på delegasjon fra Marnardal kommune.

0-visjonsprosjekt og folkehelsekoordinator ute i felten

Folkehelseenhet Tjenestetilbudet og oppgavene innen enheten Enheten har ansvar for kommunens tjenestetilbud og oppgaver etter kommunehelsetjenesteloven, herunder;  legetjenester

        

helsesøster- og helsestasjonstjenester jordmortjenesten psykiatritjenesten fysioterapi legevaktordning miljørettet helsevern omsorgslønn helseforebyggende tiltak helseberedskap

Mål og måloppnåelse for 2010 Mål for 2010

Helsestasjon: Styrke tjenestens lovpålagte lavterskeltilbud ved helsestasjon og skolehelsetjenesten i Marnardal ved å øke vår faglige kompetanse, utvide tverrfaglig samarbeid samt utvide tilgjengelighet og tilbud for brukerne slik at de opplever å bli ivaretatt på best mulig måte.

Marnardal kommune

Måloppnåelse 2010  Tilbud om gruppekonsultasjon for 4-mnd gamle barn med foresatte  Tilbud for 5-6 mnd gamle barn med foresatte om individuell konsultasjon med fysioterapeut på helsestasjonen.  Økt tilbudet i skolehelsetjenesten. Helsesøster prioriterer å være mer synlig og tilgjengelig for elever og lærere på barne- og ungdomsskolen. Dette har ført til hyppigere elevsamtaler med helsesøster, som igjen har ført til økt samarbeid med lærere, skolelege, barneverntjeneste og ABUP.  Styrket helsefremmende og forebyggende tilbud for ungdommer mellom 13-20 år.

29


Årsberetning 2010

Nøkkelinformasjon Nøkkeltall Konsultasjoner Helsestasjon Konsultasjoner jordmor Brukere psykiatritjenesten

2009 1173 117 35

2010 1309 99 31

Legetjenesten Tjenesten er lokalisert i kommunens helsesenter på Heddeland. Kommunen har fastlegeordning med 3 leger i tillegg til kommunale deltidsstillinger som kommunelege og tilsynslege institusjon og helsestasjon. Kommunen leier også ut noe legesekretærressurser til legetjenesten. Legevaktordningen er organisert ved samarbeidsavtale med Mandal kommune,

krevende start på året med vakanser og sykefravær. Situasjonen siste halvår bedret seg betraktelig, bl.a. som følge av nyrekruttering av psykiatrisk sykepleier. Formalisert samarbeid gjør at stadig mer av arbeidet skjer i grupper sammen med bruker. Individuelle samtaler foregår ellers på kontoret, møterom eller som hjemmebesøk. Psykiatritjenesten har samlet sett fått utført mye godt arbeid i 2010, herunder flere vellykkede arrangermenter og temakvelder samt utarbeiding og oppdatering av informasjonsmateriell. Kriseteamet har hatt samling og gått gjennom sine prosedyrer. Kommunens dagsenter for psykisk helse har vært lite besøkt d.å. og det må arbeides for å engasjere flere brukere og øke aktivitetsnivået her.

Fysioterapitjenesten Kommunen har driftsavtale med fysioterapeut på helsesenteret. Kommunens egne fysioterapeuter er lokalisert på Marnarheimen. Hjelpemiddelkoordinator jobber i tett samarbeid med fysioterapeuter, åpen omsorg og institusjonstjenesten.

Tverrfaglig samarbeid Enhetens medarbeidere deltar i et bredt tverrfaglig samarbeid, herunder ”Foreldrekonfliktprosjektet”, ”Samarbeidsmodellen-Kvellomodellen”, ”Rusmiddelpolitisk handlingsplan” og plangruppa for folkehelse.

Helsestasjon/helsesøster/jordmor Forebyggende arbeid er styrket i 2010 ved økt tilgjengelighet for barn og unge og større grad av samarbeid og samhandling i arbeidet, herunder foreldre, skole, lege, barnevernstjeneste og A-BUP.

Folkehelsekoordniator Marnardal kommune har prosjektstilling tilsvarende 0,2 årsverk for koordinering og oppfølging av kommunale og fylkeskommunale prosjektmidler. Følgende aktiviteter og prosjekter har foregått i 2010; ”Aktivitet på resept”, sykkelkonkurranse for elever i 6. og 7. trinn, delaktighet i ulike arrangementer, bl.a. foredrag om fysisk aktivitet og ernæring og ”Verdensdagen for psykisk helse”.

Tjenestekvalitet Kommunens helsetilbud omfatter alle de lovpålagte tjenester etter kommunehelsetjenesteloven. Helsetjenesten vurderes å være god, både mht. kvalitet og tilgjengelighet.

Psykiatritjenesten Målet for tjenesten er å legge til rette for at flest mulig kan øke sin selvstendighet og mestre eget liv. Psykiatritjenesten er lokalisert på Marnarheimen. Tjenesten hadde en

Marnardal kommune

30


Årsberetning 2010

Økonomisk resultat (Tall i hele 1000 kr)

Mindreforbruket på 535.000 kr skyldes vakanser og sykefravær.

Bemanning og årsverk Fokehelseenhet

Antall ansatte Kom.sjef/FH-koord. 2 Fysiot./hj.middelkoord. 3 Legetjeneste kom. st. 2 Helsestasjon/helsesøster 2 Psykiatri 5 Totalt enhet 14

Antall årsverk 1,2 1,5 0,8 1,5 2,4 7,4

Utfordringer fremover  Utarbeiding av ny rusmiddelpolitisk handlingsplan.  Forestående endringer i sosialtjenestelov og kommunehelsetjenestelov og påvirkning på tjenestestruktur og organisering av tilbud.  Samhandlingsreformen og de reelle utfall vil påvirke prioriteringer fremover.  Rus- og psykiatriutfordringer blant barn og unge

I tillegg kommer innleid jordmor med 0,2 årsverk og tilsynslege helsestasjon på omlag 0,1 årsverk.

Marnardal kommune

31


Årsberetning 2010

Shoppingtur til Ikea for innredning av nye omsorgsboliger på Bjelland

Åpen omsorg Tjenestetilbudet og oppgavene innen enheten Enheten organiserer i hovedsak tjenester iht. lov om sosiale tjenester § 4-2 og kommunehelsetjenesteloven § 1-3;

 Hjemmesykepleie  Praktisk bistand, herunder hjemmehjelp, vask av tøy mv.  Institusjonstilbud Bjelland (Bjellandsheimen/nye omsorgsboliger).  Trygghetsalarmer  Matombringing  Omsorgsleiligheter

Mål og måloppnåelse for 2010 Mål for 2010 Styrket hjemmetjeneste

Måloppnåelse 2010 Bemanningen er økt for å kunne gi en tilfredsstillende tjeneste. Vi har også styrket bemanningen med flere sykepleiere for å skape et sterkere faglig tilbud til å kunne ta de utfordringene som følger av at sykehuset skriver ut mer pleietrengende pasienter.

Nøkkelinformasjon Nøkkeltall Antall brukere, institusjon (inkl. 4 nye leiligheter) Antall brukere, hjemmebaserte tjenester PLO Antall trygghetsalarmer i bruk Antall boliger tilrettelagt for eldre

2009 8 (usikre data) 29 14

2010 5 74 29 14

Tjenestekvalitet Marnardal kommune ønsker å legge til rette for at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig. Bistand gis etter kartlagt behov og tilgjengelige ressurser.

Marnardal kommune

32


Årsberetning 2010 Institusjonstjenester Bjellandsheimen som aldershjem er av bygningstekniske årsaker og i tråd med tidligere vedtatt utbyggingsplan nedlagt. 4 beboere på institusjonsvedtak har fått tilbud om å bo i leilighetene inntil det blir ledige plasser på Marnarheimen. Det bor i tillegg en person i det gamle bygget i påvente av ledig kapasitet på Marnarheimen. Hjemmehjelp Åpen omsorg har ca. 90 timer pr uke til disposisjon til hjemmehjelp og praktisk bistand. På grunn av store avstander i kommunen, går det bort mye tid til transport. Dette er en ikke lovpålagt tjeneste som er behovsprøvd.

Hjemmesykepleie Hjemmesykepleien har base på Marnarheimen, med bemanning dag og kveld. Vi har en god dekning når det gjelder fagpersonell. Hjelpemiddelkoordinator bistår med hjelpemidler til brukerne. Trygghetsalarmer Disse er koblet opp til Marnarheimen. Tjenesten er ikke døgnbemannet, men vi formidler beskjeder på natt til de som står oppført som kontakt. Aktivitetstilbud "Åpen dag" arrangeres vanligvis første onsdag hver måned på Bjellandsheimen. Det vises forøvrig til enhet for institusjonstjenester og eldresentertilbudet på Marnarheimen.

Økonomisk resultat (Tall i hele 1000 kr)

Overskuddet på 244.000 kr må ses i sammenheng med institusjonstjenesten. Enkelte budsjettposter tilhørende institusjonskjøkkenet ble stående igjen etter omorganiseringen våren 2010.

Bemanning og årsverk Åpen omsorg Enhetsleder 4 sykepleiere 13 hj.pl/fagarb 6 assistenter Sum

Antall ansatte

Antall årsverk

24

12,75

Marnardal kommune

Utfordringer fremover  Kartlegge fremtidig behov for omsorgstjenester for eldre  Nye brukere fra sykehus som krever stor oppfølging  Styrke fagkompetanser  Styrke tjenesten på natt  Bedre struktur og arbeidsrutiner  Gi økt trygghet for brukere av tjenesten

33


Årsberetning 2010

Fra Marnarheimens flotte markering av ”Rosa-sløyfe-dagen" 28.okt.

Institusjonstjenester Tjenestetilbudet og oppgavene innen enheten

enkeltrom, herav 7 skjermede plasser for demente med tilrettelagt terapihage.

Kommunens institusjonstilbud er i hovedsak knyttet til Marnarheimen. Bygget ble modernisert og utbygd 2001 med 30

Marnarheimen har eldresentertilbud hver torsdag, kjøkkendrift alle ukedager, aktivitør og eget vaskeri.

Mål og måloppnåelse for 2010 Mål for 2010

Måloppnåelse 2010

Omgjøre institusjonsplasser til omsorgshybler

Ikke gjennomført

Nøkkelinformasjon Nøkkeltall Antall institusjonsplasser i bruk

2009 30

2010 30

Tjenestekvalitet Kommunens institusjonstilbud er i stor grad innrettet etter lov- og forskriftskrav, herunder tjenestekvalitet og utdanning/kompetanse. Satsingsområdet for institusjon er å styrke fagteamene som ble etablert inneværende år for demens og palliativ. Teamene vil bli brukt til å øke kompetansen for alle ansatte innenfor institusjon og åpen omsorg. Det blir også tatt imot studenter og elever innenfor helsefaglig utdanning. Vi har p.t. tre ansatte som tar videreutdanning innen palliativ behandling.

Marnardal kommune

Det er en kontinuerlig prosess å sikre at beboere blir behandlet på en trygg og respektfull måte. System og prosedyrer dokumenteres slik forskriften krever og følges opp av Fylkesmannen ved tilsyn. Enhetsledere og kommunalsjef har inntaksmøte en gang pr uke for å sikre rask og tverrsektoriell vurdering av behov. Vedtak fattes i henhold til frister.

34


Årsberetning 2010 Marnarheimen har i tillegg dagtilbud, kortidsplass og nattilbud. Brukere kan få tilbud om fysioterapeut, fotpleie og frisør. Tjenestetilbudet omfatter også bistand fra hjelpemiddelkoordinator.

Omgjøring av en fløy til omsorgshybler avventes som følge av varslede endringer i lovverket. Det er opprettet et team med gruppeleder som er klare til å ta oppgavene som følger ved omgjøring av institusjonsplass til omsorgshybler.

Økonomisk resultat (Tall i hele 1000 kr)

Merforbruket på 596.000 kr skyldes delvis manglende overføring av budsjettmidler i forbindelse med omorganiseringen og må ses i sammenheng med overskuddet til enhet ”Åpen omsorg”. Korrigert for dette er reelt merforbruk omlag 0,4 mill. kr. Merforbruket har vært kjent gjennom året, og skyldes større press på institusjonstjenester enn forutsatt.

Bemanning og årsverk Institusjonstjenester Enhetsleder Tilsynslege Teamsykepleiere Fagsykepleier Pleiepersonell Vaskeri Kjøkken Aktivitør Totalt

Marnardal kommune

Antall ansatte 1 1 4 1 42 2 11 3 65

Utfordringer fremover  Yte et godt brukertilpasset tjenestetilbud innenfor tilgjengelige rammer og ressurssituasjon  Opprettholde og videreutvikle et forsvarlig faglig miljø  Økt effektivitet og kvalitet på skriftlig dokumentasjon og dataleveranser  Bidra til økt nærvær og godt arbeidsmiljø blant ansatte

Antall årsverk 1 0,26 3,67 0,50 19,4 1 3,9 1,41 31,14

35


Årsberetning 2010

Vedproduksjon på Heddeland aktivitetshus

Habiliteringsenheten Tjenestetilbudet og oppgavene innen enheten Habiliteringsenheten yter i hovedsak tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming

etter lov om sosiale tjenester § 4-3. Dette omfatter dagtilbud, praktisk bistand, avlastning og støttekontakt. Tjenestene tildeles både i kommunale boenheter og private hjem.

Mål og måloppnåelse for 2010 Mål for 2010 Riktige tjenester til brukerne Godt samarbeid og arbeidsmiljø blant ansatte Rekruttere vernepleiere

Måloppnåelse 2010 Skriftelig dokumentasjon er bedret, bl.a. ved bruk av dagplaner og andre arbeidsverktøy Felles arbeidsmøte for ansatte som gir tilbud til samme bruker Rekruttert vernepleierstudent, men fortsatt udekket behov.

Nøkkelinformasjon Nøkkeltall Antall brukere aktivitetshus Antall brukere i kommunale boliger – habilitering

2009 11 9

2010 12 10

Tjenestekvalitet Dagtilbudet Alle psykisk utviklingshemmede i kommunen har tilbud om å bruke Heddeland aktivitetshus som sin "arbeidsplass". Marnardal kommune har et godt tilbud til denne gruppen, særskilt etter at nytt tilbygg ble ferdigstilt januar 2010. Arealene er tilpasset aktiviteter av ulik art, bl.a. vedproduksjon. Aktivitetshuset har også

Marnardal kommune

sanserom, trimrom, personalrom og garderobe for ansatte. Både brukere og ansatte er fornøyd med de nye lokalene. I hovedsak er det beboere fra ”Manneskaret 5” og ”Heddeland bo og avlastning” som kommer til aktivitetshuset, men også andre har deler av sitt arbeid her.

36


Årsberetning 2010 Dagtilbudet er tilrettelagt for den enkelte bruker. Noen vever løpere, mens andre kløyver ved og pakker det i sekker. Boligene Manneskaret 5 og Heddeland bolig er 2 boliger som kommunen leier ut. Her får brukerne individuell hjelp, fra noen timer pr dag til 1:1 bemanning. En har i tillegg en avlastningsleilighet tilknyttet Heddeland bo og avlastning.

Personalet Enheten har mange medarbeidere med lang erfaring og god kunnskap om den enkelte brukers behov. Personalet har en positiv innstilling til en krevende jobb. Enkelte brukere har til tider utagerende atferd, og derav risiko for å påføre både seg selv, inventar og personalet skader. HMS-arbeid har derfor høy oppmerksomhet og prioritet i denne enheten. Boligene har kun bemanning kveld og helger.

Økonomisk resultat (Tall i hele 1000 kr)

Habiliteringsenheten fikk et positivt budsjettavvik på 509.000 kr, hovedsaklig som følge av besparelser på lønnsbudsjettet. Dette skyldes at ny bruker først flyttet inn i bolig juni mnd. Vi lykkes heller ikke med å rekruttere vernepleier som forutsatt i budsjettet.

Bemanning og årsverk Habiliteringsenheten Manneskaret bolig Heddeland bo og avlastn. Heddeland aktivitetshus Private hjem

Marnardal kommune

Antall ansatte 14 16 15 5

Antall årsverk 6,7 8,61 6,32 1,27

Utfordringer fremover  Dekke behovet for fagpersonell i boligene, herunder vernepleier og annen helsefaglig bakgrunn.  Tilrettelegge boliger ift. individuelle behov  Legge til rette for ny bruker med personell, boligform og dagtilbud.  Ivareta ansattes trygghet og kvalifikasjonsbehov.  Gjennomføre brukerundersøkelsen på en hensiktsmessig måte.

37


Årsberetning 2010

4-kløveret som utgjør NAV-kommune

NAV-kommune Tjenestetilbudet og oppgavene innen enheten  Økonomiske stønader, saksbehandling  Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning (eget fagområde)  Flyktningarbeid med bosetting, integrering og arbeidstrening (introduksjonsprogrammet)

 Husbankens kommunale utlåns- og tilskuddsordninger, bostøtte og administrasjon av flyktningboligene  Kvalifiseringsprogrammet  Ansvar for koordinering av de ulike NAVtjenestene  Midlertidig botilbud  Individuell plan  Rusarbeid  Generell veiledning og råd

Mål og måloppnåelse for 2010 Mål for 2010 Færre sosialhjelpsmottakere Færre langtidsmottakere av sosialhjelp

Yte økonomisk rådgivning til flere 3 deltakere på Kvalifiseringsprogram Styrke rusarbeidet i kommunen

Styrke tverrfaglig samarbeid

Marnardal kommune

Måloppnåelse 2010 8 færre mottakere i 2010 enn i 2009 Ingen mottok økonomisk sosialhjelp til livsopphold lenger enn 6 mnd, bare 2 brukere mottok sosialhjelp mer enn 3 mnd – sees i sammenheng med kvalifiseringsprogrammet. Langt flere fikk økonomisk rådgivning og tilbud om dette i 2010 Oppnådd Søkt og fått midler til ruskonsulentstilling og andre tiltak innen rusarbeid og forebygging. Ansatt ruskonsulent i 100 pst stilling i Marnardal og Audnedal kommune. Bl.a. etablert samarbeidsforum med psykisk helse

38


Årsberetning 2010

Nøkkelinformasjon Nøkkeltall Antall sosialsaker med vedtak Antall brukere med sosialhjelp Tildelte startlån (form.lån) Antall med bostøtte Antall flyktninger i introduksjonsperioden (5 år) Antall flyktninger/deltakere i introduksjonsprogrammet Antall deltakere på Kvalifiseringsprogrammet Antall brukere mottatt økonomisk rådgivning Antall brukere med tilbud om økonomisk rådgivning

Tjenestekvalitet Sosialtjenestelovens formål (utdrag);  Bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig.  fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.  bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Sosialtjenesten har senere år prioritert opp økonomisk rådgivning. Dette har gitt gode resultater i form av reduserte sosialhjelpsutbetalinger og samtidig hjulpet mange brukere til å bli selvhjulpne og ansvarlige for egne liv. Dette er et tidkrevende arbeid som ikke hadde vært mulig uten å øke opp sosialkonsulentressursen midlertidig. Kvalifiseringsprogrammet er en del av regjeringens prioriterte satsing mot bekjempelse av fattigdom. Programmet skal hjelpe dem som er uten arbeid, ikke har rett på andre ytelser etter Folketrygdloven og/eller står i fare for å bli langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. NAV Marnardal satser mye på KVP, også i 2011. Kommunens flyktningarbeid I 2010 har Marnardal kommune bosatt 6 nye flyktninger, 4 voksne og 2 barn. Samtlige voksne har startet med introduksjonsprogram.

Marnardal kommune

2009 209 46 10 46 16 10 3 8 -

2010 155 38 8 50 22 13 3 20 26

Hovedmålet for det 3-årige programmet er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Enheten vil i økende grad fokusere på økonomisk rådgivning, slik at flyktningfamiliene kan bli best mulig selvhjulpne. Marnardal kommune har i perioden 2000-2010 bosatt 49 personer, hvorav 12 familier og 4 enslige. En person ble bosatt etter familiegjenforening. Det er i tillegg født 4 barn i disse familiene etter at de ble bosatt i kommunen. 3 familier har flyttet etter jobbtilbud i annen kommune. 3 familier er godt integrert med ordinært fast arbeid og egen bolig i kommunen. Flyktninger ankommet etter 2008 deltar fortsatt i det 3-årige introduksjonsprogrammet. De mottar introduksjonsstønad og betaler selv husleie og strøm. Totalt er det 12 personer i introduksjonsprogrammet pr 31.12.2010. En person har begynt med videre utdanning som helsearbeider og 2 personer har vikarstillinger i kommunen (barnehage og renhold). I tillegg til 7 kommunale boenheter, leier kommunen en bolig fra private. Flyktningkontoret har store utfordringer i forhold til å finne språkpraksisplass i kommunen. Offentlig transport og tilgang til ledige jobber er en annen utfordring. En tett oppfølging av flyktninger og bedre samarbeid med øvrige kommunale etater, private bedrifter og frivillige kan forbedre integreringen av flyktninger ytterligere.

39


Årsberetning 2010

Økonomisk resultat (Tall i hele 1000 kr)

NAV-kommune fikk et positivt budsjettavvik på 1.822.000 kr, herav 847.000 kr fra flyktningmidler. Resterende mindreforbruk skyldes lavere utgifter knyttet til både sosialhjelp og barnevern enn forutsatt. Flyktningansvaret finansieres 100 pst av statlig integreringstilskudd. Staten utbetaler fast sats, uavhengig av når på året flyktningene bosettes. Dette medfører utgifter for kommunen i etterkant. For å utligne tilfeldige forskjeller mellom inntekter og utgifter et enkelt år har en opprettet et flyktningfond. Det vises til regnskapssaken angående anbefalt avsetning av overskudd flyktningansvar.

Bemanning og årsverk Nav-kommune

Antall ansatte

Antall årsverk

Flyktningtjenesten/ Bostøtte og mottak Sosialkontortjenester

2

1

2

1,1

Marnardal kommune

I tillegg kommer kommunens andel av NAVleder på 16,67 pst. Tabellen inneholder et midlertidig årsverk. Stillingen finansieres p.t. 50 pst over flyktningbudsjettet og netto 10 pst fra øvrige sosialtjenesteområder.

Utfordringer fremover  Skaffe språkpraksisplasser for flyktningene  Løse transportbehovet for flyktninger til og fra skole, aktivitet for barna, jobb, SFO og andre aktiviteter etter skoletid  Rekruttere egnede støttekontakter  Skaffe til veie egnede boliger  Tilstrekkelig kapasitet til økonomisk rådgivning

40


Årsberetning 2010

Rammeområde 4, Tekniske tjenester

Kommunal bru på Laudal (gammelt mesterverk)

Teknisk avdeling Tjenestetilbudet og oppgavene innen enheten Teknisk enhet har i hovedsak følgende ansvar og oppgaver;  Ansvar for drift- og vedlikehold av alle kommunale bygg (omlag 80 bygg med stort og smått)  Drift av renseanlegg og vannverk med ledningssystemer  Behandling av saker etter plan- og bygningslov  Deling og oppmåling etter matrikkelloven

 Behandle saker etter jord- og konsesjonslov  Drift og vedlikehold av kommunale veger  Forvaltning av digitale kart  Renhold av kommunale bygg  Prosjektledelse ved utbygginger Landbruk og miljø er fra og med 2010 en del av rammeområdet tekniske tjenester. Landbruk og miljø inkluderer også veterinær, viltforvaltning og skogbruk. Drift og forvaltning innenfor disse tjenesteområdene ivaretas p.t. i nært samarbeid og gjensidige avtaler med Audnedal kommune.

Mål og måloppnåelse for 2010 Mål for 2010 Energitiltak i kommunale bygg

Arbeide for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere ved avdelingen

Marnardal kommune

Måloppnåelse 2010 Energiplan er utarbeidet i løpet av året. Vernerunde er gjennomført for alle bygg knyttet til kommunale arbeidsplasser innenfor teknisk sektor. Det er ikke registrert skader eller ulykker i enheten i løpet av året. Det er gjennomført medarbeidersamtaler for hele enheten. Digitalisering av tegninger til fagsystem renhold, et hjelpemiddel for planlegging og utførelse av renhold i kommunale bygg er gjennomført.

41


Årsberetning 2010 Mål for 2010

Verdibevarende vedlikehold bygg og anlegg

Måloppnåelse 2010  Oppstart på utbedring av kommunale broer er utført iht. prioritert liste  Sikring av fjellskjæring Manneskaret  Reparert gulv og sviller i Borghallen, skiftet kledningsbord på Høgtun hovedbygning  Reparert svømmehall og lagt nye fliser ved renne rundt basseng pga. tæring i betongen, i tillegg skiftet ut himlingsplatene.  Lagt ny himling og skiftet lamper på økonomikontoret  Ominnredet kjellerrom på Laudal barnehage fra skolelokale til bruk for barnehage  Utbedret veg til Høgtun  Innredet nytt kontor på Marnarheimen til bruk for psykiatrien  Malt utleiebolig på Bue, Øyslebø renseanlegg, flere pumpestasjoner og gangene på Øyslebø barneskole  Lydisolert klasserom på Bjelland skole  Montert varmepumpe i Bjelland barnehage

Nøkkelinformasjon Nøkkeltall

2009

2010

Melkeproduksjon Tilskudd til næringstiltak i skogbruket Antall felt elg Antall felt hjort Produksjonstilskudd søkere Avvirkning tømmer for salg Miljø Kalkede innsjøer (manuelt) Kalkede innsjøer (helikopter) Kalking i Mandalselva Frie fiskevann Tekniske tjenester

2 720 tonn 715 000 kr 80 stk 11 stk 78 stk 25 100 m3

2 953 tonn 660 000 kr 90 stk 22 stk 76 stk 41 000 m3

17 17 6 500 tonn 0

17 9 3 800 tonn 32

Antall saker behandlet av TLM Antall saker på delegasjon Antall tinglyste målebrev Dekningsgrad brøyting privat vei Dekningsgrad avløp Dekningsgrad vann Dekningsgrad renovasjon (Maren AS) Dekningsgrad slam (Maren AS)

80 110 79 30 51 53 96 -

74 83 28 26 67 68 106 94

Landbruk, jord og skogbruk

Marnardal kommune

42


Årsberetning 2010

Tjenestekvalitet Landbruk og miljø Marnardal var igjen en av kommunene som benyttet alle tildelte nærings- og miljøtiltaksmidler, noe som også gir god uttelling ved senere tildelinger. Interessen for melkekvotekjøp har avtatt noe. Kr 91 000 av bevilgningen på kr 150 000 ble brukt til å støtte kvotekjøp. Det er nå 28 melkeprodusenter i kommunen. Når det gjelder SMIL-midler (Spesielle Miljøtiltak i jordbruket) har virksomheten vært lav i flere år. Restaurering på Neset har vært høyt prioritert i 2010 og blir det også i 2011. Av en begrenset tildeling går mye av midlene til dette. Omfanget av jord- og konsesjonslovssaker har vært på linje med tidligere år. Tekniske tjenester Det sendes årlig inn vannprøver fra kommunens vannverk for analysering. Det tas

prøver hver måned, dvs. 12 prøveserier. Alle prøvene som ble analysert lå innenfor forskriftsfastsatte grenseverdier, med unntak av aluminium. Ved Mjåland vannverk har denne grenseverdien blitt overskredet flere ganger. Kommunen har vært i dialog med konsulent for å finne årsaken til dette. Det tas også månedlige prøver fra renseanleggene på Heddeland og Bjelland, og disse viser at anleggene har god rensing. Ingen av anleggene har hatt utilsiktet stopp i 2010. Det pågår også et kommunalt samarbeidsprosjekt med å forbedre forvaltning og publisering av kartdata. Prosjektet ventes sluttført i løpet av 2011. Prosjektlederansvaret er tillagt Marnardal kommune og rådgiver ved teknisk enhet. 10 bygg er energimerket i løpet av 2010, og arbeidet med resterende bygg vil fortsette inneværende år. De største byggene blir satt bort til konsulent, mens arbeidet med øvrige utføres av kommunens driftspersonell. Energimerking skal gjennomføres på alle bygg.

Økonomisk resultat (Tall i hele 1000 kr)

Merforbruket ble 543.000 kr i 2010. Det er i tillegg disponert 304.000 kr av avsatt overskudd fra regnskapet 2009. Merforbruket skyldes i første rekke høyere energiforbruk og pris enn budsjettert samt ekstrakostnader knyttet til flytting av miljøstasjonen på Heddeland. Marnardal kommune

I tillegg har en hatt merutgifter vedrørende reguleringsplanen på Øyslebø. Merinntekter innenfor andre områder, bl.a. leieinntekter fra kommunale boliger og positive budsjettavvik ved brøyting av kommunale og private veier, har bidratt til at underskuddet ikke ble større.

43


Årsberetning 2010

Bemanning og årsverk Teknisk enhet Administrasjon Driftspersonale, teknisk Driftspersonale, renhold

Antall ansatte 8 stk 9 stk 14 stk

Antall årsverk 5,8 8 7,2

Teknisk enhet er inne i et generasjonsskifte. Dette vil by på utfordringer, men også nye muligheter.

Utfordringer fremover Det er en utfordring å få ned strømforbruket i kommunale bygg. Dette er et satsingsområde i årene fremover, med spesielt fokus på de største byggene i kommunen. Enkelte bygg er dårlig isolert, noe som vinterstid gir utslag i isgang. Ny plan- og bygningslov skal implementeres samtidig som erfarne medarbeidere blir pensjonister og erstattet med nye krefter. Etablering av nettverk med andre kommuner vil forhåpentligvis sikre forsvarlig saksbehandling iht. nytt regelverk. I løpet av våren 2011 utføres brukerundersøkelse på vann- og avløpstjenestene i Bjelland. Ut fra denne undersøkelsen vil vi forsøke å endre kurs i tråd med resultatet som fremkommer. Vi kan helt sikkert bli bedre på informasjon, ettersom det nå finnes digitale medier som kan benyttes. Fra 2011 etableres vaktordning for vann- og avløpsanleggene. Et krav som fremkom under tilsyn utført av Mattilsynet i 2010. Ettersom

Marnardal kommune

kommunen har driftsovervåkingssystem utbygd for de fleste renseanlegg, vannverk o g pumpestasjoner, vil dette kunne utføres som hjemmevakt hvor signalene sendes via mobiltelefon. I 2010 ble ventilasjonsanleggene i Heddeland barnehage, Rådhuset, Øyslebø barneskole og Heddeland bo- og avlastning undersøkt med hensyn til støv og gjengroing. Det ble avdekket mye gjengroing i ventilasjonssystemet i Heddeland barnehage og Øyslebø barneskole. De andre anleggene var tilfredsstillende. I 2010 ble anlegget i Heddeland barnehage rengjort. Ettersom det er svært dyrt å rengjøre disse anleggene er det en utfordring å finne rom for slike tiltak i budsjettet. Andre arbeidsoppgaver og tiltak for oppfølging i 2011;  Gjennomføre brukerundersøkelse av kommunale tjenester, vann- og avløp  Undersøke forekomster av radon i kommunale bygg  Oppstart bygging av nytt vannverk på Bjelland  Fullføre reguleringsplanen på Heddeland industriområde  Bistå i prosjektet ny sykkel- og gangsti Øyslebø – Spillingskryss  Fullføre utbygging av Heddeland renseanlegg  Sprinkle byggene på Høgtun  Fokus på energiøkonomisering  Utarbeide renholdsplan  Lyse brøyting og strøing ut på nytt anbud  Økte krav til foryngelseskontroll i skogbruket

44


Årsberetning 2010

Det nye idrettsanlegget på Øyslebø

Investeringer Marnardal kommune investerte i utstyr, bygg og anlegg for 18,4 mill. kr i 2010. Ferdigstillelse av idrettsplassen på Øyslebø utgjorde tyngden av de investeringsmessige anskaffelsene i 2010.

Videre er omsorgsleilighetene på Bjelland ferdigstilt og 2 boliger til flyktningformål anskaffet i løpet av året.

Investeringsprosjekter – oversikt pr. 31.12.10 (Tall i hele 1000 kr)

Idrettsplass Øyslebø Anlegget er i hovedsak ferdigstilt og utestående iht. kontrakter belastet prosjektet ved regnskapsavslutningen. Foreløpige merutgifter beløper seg til omlag 0,33 mill. kr sammenholdt mot bevilget ramme.

Marnardal kommune

Det må påregnes ytterligere utgifter i 2011 til vedlikeholdsutstyr, arbeid med gjerde, noe oppmerking av bane og kjøp av nye fotballmål. Samlet behov for tilleggsbevilgning i 2011 er beregnet til omlag 1 mill. kr inkl. mva.

45


Årsberetning 2010 Helsesenter Helsesenteret ble ferdig i 2009. Utgiftene i 2010 innbefatter salgsomkostninger ved salg av gammelt helsesenter samt inventar og utstyr. Tilleggsramme ble bevilget ved kommunestyrets behandling av 2. tertial.

Utvidelse parkeringsplass Laudal Planlagt utvidelse av parkeringsplass er utsatt inntil avtale med grunneier er sluttført.

Flyktningboliger Det er kjøpt inn to leiligheter innenfor bevilget ramme i 2010.

Utvidelse Laudal barnehage – ombygging kjeller Prosjektet ble gjennomført sommeren 2010 som følge av økt etterspørsel etter førskoleplasser i kommunen. Prosjektet er delvis finansiert via øremerkede tilskudd fra fylkesmannen. Vedtatt bruk av disposisjonsfond er tilsvarende redusert.

Omsorgsboliger Bjelland Prosjektet ble i hovedsak ferdigstilt 1. halvår 2010. Rammen ble nedjustert ved behandling av 2.tertial. Det gjenstår fortsatt utgifter til parkeringsplasser og uteområde. Aktivitetshuset, Heddeland Aktivitetshuset er ferdig utbygd. Utgifter til inventar samt bygging av adkomstveg på vestsiden ble tilleggsbevilget ved behandling av 2. tertialrapportering. Heddeland industriområde Regulering/omregulering av industriområdet ble igangsatt med innleid konsulent fra Grønn Strek. Reguleringen skal etter planen ferdigstilles i juni 2011. Parallelt planlegges innløsning av eiendommer som ligger innenfor reguleringsplanen. Prosjektet videreføres i budsjett/regnskap 2011. Ombygging/utvidelse Heddeland renseanlegg Prosjektet er foreløpig i oppstartfasen, og videreføres i budsjett/regnskap 2011. Riving av bygning på tomt 43/21, Laudal Kjøp og rydding av tomt er gjennomført innenfor bevilget ramme. Riving av bygning v/Marnarheimen Arbeidene er delvis gjennomført. Det gjenstår fjerning av asfalt, stenging av avkjørsel samt planering av området med om lag 0,1 mill. kr.

Rivning av gml. barnehagebygg Timberåsen Arbeidene er utført innenfor bevilget ramme.

Utvidelse lager/brannstasjon Bjelland Utvidelsen er tegnet og byggemeldt. Prosjektet er satt på vent som følge av andre ressurskrevende oppgaver. Vannverket på Bjelland Prosjektet ble skjøvet frem i tid og tatt ut av budsjett 2010 ved behandling av 2. tertial. Etter planen skal det kun foregå prøveboring i 2011, mens hovedtyngden av planlagte investeringer først vil komme i 2012 og 2013. Brannsikring Høgtun Prosjektet ble tatt ut av investeringsbudsjettet for 2010 i forbindelse med behandling av 2. tertialrapport. Prosjektet er videreført i budsjettet for innværende år med 1,6 mill. kr. Investeringsbudsjett/-regnskap samlet Det ble totalt investert for 18,4 mill. kr mot budsjettert 19,2 mill. kr. Enkelte prosjekter ble ikke ferdigstilt som planlagt i 2010. Investeringsbudsjettet for 2011 må derfor justeres i løpet av året. Inklusive merforbruk Øyslebø idrettsplass vil dette beløpe seg til omlag 1,6 mill. kr.

Gatebelysning på Laudal Arbeidene med oppføring av belysning fra tidligere legesenter og nord til bru i Laudal sentrum er sluttført.

Marnardal kommune

46


Årsberetning 2010

Finansiering av investeringene (Tall i hele 1000 kr)

R2010

JB2010

Avvik B/R

R2009

6 509

6 011

498

8 015

Sum utgifter

18 434

19 162

728

28 718

Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Sum finanstransaksjoner

1 545 3 151 338 6 477 853 12 365

511 2 000 337 6 477 0 9 325

-1 034 -1 151 -2 0 -853 -3 040

1 375 1 079 291 13 854 418 17 017

Finansieringsbehov

24 291

22 476

-1 815

37 720

Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering

15 418 1 358 4 327 449 1 927 1 011 0 24 491

14 640 511 4 326 1 072 1 927 0 0 22 476

-778 -847 -2 623 0 -1 011 0 -2 015

4 548 727 3 978 1 091 25 089 174 2 113 37 720

-200

0

200

0

Sum inntekter

Udekket/udisponert(-)

Generelle kommentarer Kommunal- og Regionaldepartementets rundskriv april 2010 med presiseringer knyttet til budsjetting og regnskapsføring av investeringer har medført betydelige endringer av kommunenes praksis på dette området. Departementets presiseringer innebærer at årsbudsjettet skal holdes løpende oppdatert i forhold til faktisk fremdrift til vedtatte investeringsprosjekter. Finansieringen av investeringsregnskap/budsjett er gjennomført samlet. Eksterne tilskudd og andre bundne midler er som tidligere tilført aktuelt investeringsprosjekt. Regelverket styrer i stor utstrekning rekkefølgen av de ulike finansieringskilder. Det tilligger kommunestyret å vedta endringer i investeringsbudsjettets utgifts- og inntektsside med få unntak. Investeringsbudsjettet ble oppdatert ved 2. tertialrapportering for å komme i takt med faktisk fremdrift av investeringer og behov for

Marnardal kommune

ny finansiering. Øvrige presiseringer fra departementet er fulgt opp ved avslutningen av investeringsregnskapet. Kommentarer til tabell: Sum inntekter Inntektene omfatter alle eksterne inntekter, herunder tomtesalg, salg av gammelt helsesenter, ekstraordinær utbytteandel Agder Energi, øremerkede statstilskudd knyttet til 2 nye flyktningboliger og barnehagebygg på Laudal. Positivt budsjettavvik består av 0,3 mill.kr i tilskudd til utvidelse av barnehagekapasitet og merinntekter tomtesalg 0,2 mill. kr. Sum utgifter Samlet viser investeringsregnskapet et netto mindreforbruk på 0,7 mill. kr. Det vises forøvrig til tabell m/kommentarer innledningsvis i hovedkapittel investeringer.

47


Årsberetning 2010 Finanstransaksjoner (utgifter og avsetninger) Avvik mellom regnskap og budsjett er i hovedsak knyttet til formidlingslån, herunder avdragsutgifter og utlån med samlet 2,18 mill. kr. I tillegg kommer avsetninger av øremerkede tilskudd til bundne investeringsfond med 0,85 mill. kr.

Bruk av lån omfatter innlån 2 flyktningboliger, formidlingslån og generelt låneopptak vedtatt 2. tertial med 10 mill.kr.

Avsetninger til bundne investeringsfond består av netto avdragsinntekter fra formidlingslån med kr 823.909,-. Avdragsfondet kan kun disponeres til nedbetaling av innlån i Husbanken. Tilskudd fra fylkeskommunen til stedsutvikling Øyslebø på 25.000 kr inngår i avsatte midler til bundne investeringsfond. Midlene vil bli godskrevet investeringsmessige tiltak i "Kommunedelsplan Øyslebø", jf vedtatt investeringsbudsjett 2011.

De interne finansieringspostene "Overføring fra drift til investering" samt "Avsetning ubundne investeringsfond" er gjennomført i tråd med vedtatt budsjett. Dette har latt seg gjennomføre som følge av høy grad av samsvar mellom årets investeringsregnskap og vedtatt budsjett samt tilstrekkelig positivt netto driftsresultat.

Finansieringsbehov Netto investeringsutgifter sammen med finansutgifter investeringsregnskap ble 24,3 mill. kr og sum finansieringsbehov. Sum finansiering Sum finansiering etter kommunestyrets vedtak og sentralt regelverk utgjorde 24,5 mill. kr. Avvikene under finanstransaksjoner (utgifter og avsetninger) vil i stor utstrekning gjenspeiles under postene "Bruk av lån", "Mottatte avdrag på utlån" samt "Bruk av bundne fond".

Marnardal kommune

Posten "Bruk av disposisjonsfond" ble lavere enn budsjettert som følge av ekstern finansiering samt prosjekter med utsatt oppstart.

Udekket/Udisponert(-) Investeringsregnskapet er gjort opp med et udisponert beløp på 0,2 mill. kr. Udekket/udisponert er investeringsregnskapets regnskapsmessige resultat. Resultatet for 2010 skyldes merinntekter tomtesalg sammenholdt med vedtatt investeringsbudsjett. Det er kommunestyret som formelt må vedta både bruk og avsetninger til ubundne investeringsfond.

48


Årsberetning 2010

2 stolte vinnere av konkurransene fra velferdsarrangement på Hesså - men i skarp konkurranse

Organisasjonen og de ansatte Tilsettingsforhold Faste Midlertidige Folkevalgte

Antall personer 227 30 12

Rekruttering

Gj.sn. st. % 77 62,5 -

Kompetanse

Kommunen har klart å rekruttere kvalifiserte personer i de fleste stillingene, men sliter litt med å skaffe nok førskolelærere og vernepleiere. Det har vært få søkere til disse stillingene og mange har takket nei til tilbud. Det er nå faste ansatte som tar utdanning innen disse feltene og kommunen har støttet opp med stipend. Alderssammensetning

35

Fast ansatte, antall, kompetanse og st% 250

200 150 100 50 0

Ufaglærte

Faglærte

HUF

Sum

36

77

114

227

Årsverk

18,89

50,78

92,33

162

Gj.sn st%

52,5

66,0

81,0

71,4

Antall

Aldersfordeling fast ansatte i pst 30

30 24

25 20

Årsverk 162 16,9 1,3

19

18

15 9

10 5 0

>=60

>=50<60

>=40 <50

>=30 <40

<30

Som diagrammet viser er ca 72 pst av de ansatte mellom 40-60 år. Det er også en stor gruppe over 60 år (18 pst) som om få år går over på pensjon. En må derfor se på tiltak for å rekruttere/tiltrekke oss yngre arbeidstakere. Gjennomsnittsalderen var 47 år ved årsskiftet.

Marnardal kommune

Som figuren viser har kommunen en forholdsvis høy andel medarbeidere med høyskole- eller universitetsutdannelse. I tillegg kan det synes å være sammenheng mellom stillingsstørrelse og utdanningsnivå for fast ansatte i kommunen. Andel assistenter mv. utgjør om lag 16 pst av kommunens fast ansatte. Tiltak som kan motivere flere til å ta fagutdanning/høyere utdanning bør derfor intensiveres. Arbeidet med utarbeidelse av ny kompetanse/opplæringsplan er planlagt igangsatt høsten 2011.

49


Årsberetning 2010 Likestilling og mangfold Fast ansatte, kjønn og gj.sn% 250,00 200,00 150,00 100,00 50,00 0,00

Kvinner

Menn

Sum

125,96

36,05

162,00

185

42

227

Gj.sn st%

68,08

85,82

71,37

K/M i %

77,8

22,3

100,0

Årsverk Antall

Som figuren over viser er det stor overvekt av kvinner blant kommunens fast ansatte, nær 78 pst. Årsaken er at vi har størst andel ansatte i omsorgsyrker, skoler og barnehage. Det er ønskelig med flere menn i alle yrkesgrupper, og en vil i tiden fremover i sterkere grad oppfordre menn til å søke ved utlysning av stillinger. Blant kommunens enhetsledere og toppledere er fordelingen jevn, 7 kvinner og 6 menn. Marnardal kommune har pr. dato ikke personalpolitiske retningslinjer som særskilt ivaretar personer med flerkulturell bakgrunn, funksjonshemming etc. Dette er også noe som må innarbeides ved rullering av personalpolitiske retningslinjer. Sykefravær

Sykefraværet har i perioden 2007-2010 ligget i område 8,6 pst etter et høyt fravær i 2006 på 9,5 pst. Nærværsprosjektet Kommunen har hatt et stabilt, men ganske høyt sykefravær. For å se på tiltak for å redusere sykefraværet ble det i løpet av året besluttet å sette i gang et nærværsprosjekt i kommunen. Nærværsprosjektet er et delprosjekt i SPENST 2012 programmet. Delprosjektet skal jobbe målrettet for å øke nærværet og redusere sykefraværet hos ansatte i Marnardal kommune. Hovedmålet for prosjektet er at kommunen gjennom kontinuerlig utvikling av organisasjonskulturen og gjennom tilrettelegging skal bidra til tilfredse medarbeidere som øker nærværet. Målet er i første omgang å komme ned på 7 pst. Dette tilsvarer en reduksjon på 20 pst fra dagens nivå og i samsvar med ny IA avtale. Det var nødvendig å skaffe god kunnskap om faktiske forhold om hva som bidrar til å øke nærværet og reduserer fraværet. Det ble derfor innhentet ekstern kompetanse til kartlegging og evaluering, i første omgang enheter med høyest sykefravær. Arbeidsgiver vil i denne prosessen også motta forslag til tiltak. NAV arbeidslivssenter har støttet kommunen økonomisk i kartleggingen.

Sykefravær for hele kommunen endte på 8,7 pst etter høyt fravær første kvartal 2010.

Marnardal kommune

50


Årsberetning 2010 Arbeidsmiljøundersøkelse Undersøkelsen som ble foretatt våren 2010 viser at kommunen som helhet kommer ut likt landsgjennomsnittet med 4,4 (mulig score 6,0). Undersøkelsen inneholder en rekke ulike temaer. Marnardal kommune skårer høyest på tema ”Samarbeid og trivsel med kollegaene” med 4,9 mot et landsgjennomsnitt på 5,0 og svakest på tema ”Faglig og personlig utvikling” med 3,8 mot et landsgjennomsnitt på 4,3. I etterkant av undersøkelsen ble det utarbeidet tiltaksplaner i alle enheter. HMS (Helse, miljø og sikkerhet) Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal se på behov i de ulike fasene i yrkeslivet, fra de yngste til de eldste. I arbeidet med rekruttering, trivsel og arbeidsmiljø samt beholde kompetente medarbeidere, er det viktig med tilrettelegging for den enkelte. Gruppens mandat er å utarbeide en plan som legges frem i løpet av 2011. Det ble i 2010 avholdt 4 møter i kommunens arbeidsmiljøutvalg (AMU). Kommunen har 9 verneområder med 9 valgte verneombud inklusive hovedverneombudet. Verktøyet ”Kvalitetslosen” I 2010 ble det elektroniske kvalitetssystemet "Kvalitetslosen" innført i kommunen. Systemet består av følgende moduler;  Dokumentasjon (prosedyrer, reglementer, lover etc.)  Avviksmelding/avvikshåndtering Dette skal bidra til at;  Virksomheten har et forsvarlig og oppdatert kvalitetssystem for egenkontroll  Et overordnet system som sikrer at virksomheten bruker et felles intern kontrollsystem  Ledere får et verktøy for kontroll og styring  Ledere får et forbedringssystem som sikrer at avvik blir oppdaget, meldt og korrigert  ledere får samlet og dokumentert en forsvarlig intern kontroll

Marnardal kommune

 Medarbeidere blir kjent med virksomhetens prosedyrer og kvalitetsmål  Medarbeidere kan påvirke egen arbeidsmetode og delta i forbedring av tjenestene  Tjenester blir utført etter en godkjent metode Alle ansatte har fått tilbud om opplæring. Tillitsvalgte De sentrale parter har inngått Hovedavtalen for å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer. Hovedavtalen skal være et virkemiddel for å sikre og legge til rette for gode prosesser mellom partene og for en positiv utvikling av kvalitativt gode tjenester i kommunesektoren. Marnardal kommune har som arbeidsgiver et godt samarbeid med de tillitsvalgte. Det avholdes månedlige dialogmøter der aktuelle saker blir drøftet. Tillitsvalgte er representert i tilsettingsutvalget. Alle organisasjonene har også uttalerett til innstillingene. Tillitsvalgte er med i alle prosesser angående organisatoriske endringer, prosjekter, utarbeidelser av planer etc. Dialogen mellom partene var god og ryddig under gjennomføring av lokale forhandlinger. Etiske retningslinjer, standarder mv. Rådmannen skal rapportere om gjennomførte eller planlagte tiltak for å fremme kommunens etiske standard. Etter rådmannens vurdering er kommunens etiske standard knyttet til forvaltningsoppgaver og tjenesteyting generelt god. Det gjenstår å forankre felles etiske retningslinjer eller standarder for hele kommunens virksomhet. Rådmannen vil fremme sak til kommunestyret om dette, enten ved et eget reglement, eller implementert i kommuneplanens samfunnsdel. Etikk knytter seg til holdninger og verdier som igjen påvirker våre valg og handlinger som ansatte, ledere eller folkevalgte for Marnardal kommune.

51


Årsberetning 2010

Kraftverkene i Laudal og Bjelland

Marnardal Stasjon

Økonomi Regnskapsresultatet 2010 Marnardal kommune fikk et regnskapsmessig overskudd på 12,3 mill. kr i 2010. Netto driftsresultat ble 14,9 mill. kr, tilsvarende 9,2 pst av driftsinntektene. Ordinær drift kom ut i balanse med knapp margin, mens finansresultatet ble 9,1 pst. Regnskapsresultatet inneholder enkelte ekstraordinære poster som vil påføre kommunen økte utgifter kommende år. Korrigert for periodiseringer statlig flyktningtilskudd med 0,8 mill. kr samt positivt premieavvik under fellesområdet utgjør overskuddet 9,7 mill. kr. Årets premieavvik inklusive arbeidsgiveravgift ble 1,8 mill. kr. Dette medfører en utgift i 2011 som ikke er budsjettert. Driftsinntektene utgjorde 163,3 mill. kr og driftutgiftene (ekskl. avskrivninger) 163,1 mill. kr. Dette gir et brutto driftsresultat ekskl. avskrivninger på 0,162 mill. kr. Overskuddet fordeler seg med 3,1 mill. kr fra finans, 2,8 fra sentrale inntekter, 2,4 mill. kr fra fellesområdet samt 4 mill. kr fra resultatenhetene (rammeområde 1-4). Ordinær drift viser en positiv utvikling. Balansen mellom driftsinntekter og -utgifter endret seg fra negativt 3,1 mill. kr i 2009 til positivt 0,2 mill. kr i 2010. Inntektene har videre økt med 5 pst mens utgiftene økte 3,8 pst. Sammenholdt mot budsjettert brutto driftsresultat på minus 8,9 mill. kr er dette hovedårsaken til det regnskapsmessige overskuddet.

Marnardal kommune

Finansresultatet ble 9,1 pst. Utbytte fra Agder Energi sammen med god avkastning på plasseringer og lave innlånsrenter har bidratt til høyt finansresultat og netto driftsresultat. Avkastning fra den langsiktige kapitalen ble 4,3 mill. kr, tilsvarende 8,5 pst. Rådmannen vil i forbindelse med regnskapssaken fremme forslag om avsetninger iht. finansreglementet. Den samlede gjeldsgraden ble redusert fra 93,1 til 92,6, hovedsaklig som følge av økte driftsinntekter. Korrigert for formidlingslån og lån flyktningboliger er gjeldsgraden redusert fra 83,7 pst til 82 pst sammenlignet med forrige årsskifte. Samlet lånegjeld har samme periode økt med 7,2 mill. kr. Det gode regnskapsresultatet gir et bedre utgangspunkt for å møte de utfordringer som ble presentert i økonomiplan 2011-2014. Det er grunn til å påpeke fortsatt høy sårbarhet i økonomien, og derav behov for buffere i form av frie fond. Driftsbalansen forventes fortsatt å være negativ, og finansielle plasseringer kan gi betydelige kurstap det enkelte år. Redusert gjeldsgrad og økt egenfinansiering er et mål som vil gi positiv effekt på fremtidige resultater. Rådmannen anser det som kritisk nødvendig å foreta gode og gjennomtenkte prioriteringer i tiden som kommer. Flere vedtatte tiltak er ikke tilstrekkelig innarbeidet i økonomiplan 20112014, budsjett 2011. Dette omfatter bl.a. gangog sykkelsti strekning Øyslebø - Heddeland (Spillingskrysset) og ny parkeringsplass i tilknytning til kultursenteret på Øyslebø.

52


Årsberetning 2010

Kommunale regnskapsprinsipper Generelt Årsregnskapet er ført i henhold til Kommunalog regionaldepartementets forskrift om årsregnskap og årsberetning. I tillegg skal kommunale regnskap tilfredsstille krav til statlig rapportering, jf. forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner (KOSTRA) samt god kommunal regnskapsskikk (KRS). Regnskapssystem Kommuneregnskapet er basert på et finansielt orientert system med hovedvekt på anskaffelse og anvendelse av midler til drift og investering, samt hvordan disse aktivitetene er finansiert. Resultatet vises i form av endring av arbeidskapitalen (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld). Det obligatoriske årsregnskapet iht. nevnte forskrifter består av drifts-, investerings-, balanseregnskapet og noter. Anordningsprinsippet Regnskap og budsjett skal baseres på det såkalte anordningsprinsippet. Alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i bevilgningsregnskapet *) for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapene avsluttes. Bruttoprinsippet Alle inntekter og utgifter skal budsjetteres og regnskapsføres brutto. Det kan ikke gjøres fradrag for inntekter som direkte vedrører utgiftspostene. Arbeidskapitalen Endring av arbeidskapitalen (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) skal vises som inntektsog utgiftsposter i bevilgningsregnskapet.

Marnardal kommune

Avskrivninger og avdragsutgifter Som følge av at kommuneregnskapet er et finansielt system utgiftsføres avdrag på lån i bevilgningsregnskapet som en finansutgift. Avskrivninger inngår i brutto driftsresultat og reduserer eiendelens verdi i balansen. Avskrivninger påvirker ikke arbeidskapitalen og må derfor utlignes ved motpost før netto driftsresultat. I den grad avskrivninger er høyere enn avdrag på lån, vil ikke regnskapsresultatet ta høyde for kapitalslitet på kommunens driftsmidler. KOSTRA (kommunal statlig rapportering) Kostra er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Alle kommuner og fylkeskommuner er pålagt å levere omfattende regnskaps- og tjenestedata etter Kostrastandard. Statistisk Sentral Byrå (SSB) behandler innrapporterte data med annen tilgjengelig informasjon til nøkkeltall som viser;  Prioriteringer  Dekningsgrader  Produktivitet/enhetskostnader  Utdypende tjenesteindikatorer Det er mulig å ta ut nøkkelinformasjon på ulike nivåer for sammenligning med andre kommuner samt utvikling over tid for egen kommune, utvalgte kommuner, regioner eller hele landet. Marnardal kommune vil i tiden fremover vurdere økt bruk av denne basen. Dataene er tilgjengelige på internett (Søk; SSB, Kostra).

*) Bevilgningsregnskapet er en samlebetegnelse på driftog investeringsregnskapet

53


Årsberetning 2010

Hovedoversikter og nøkkeltall

Andel av netto driftsutgifter resultatområder

Fellesutgifter, pensjon- og lønnsreserve mv -3 %

Nav - kommune (og barnevern) 2%

Teknisk avdeling 13 %

Service- og utviklingsenhet 14 %

Oppvekst og kultur - felles 3%

Heddeland habiliteteringstjenester 12 %

Bjelland oppvekstsenter 4% Laudal oppvekstsenter 5%

Øyslebø oppvekstsenter 16 % Marnarheimen institusjonstjenester 15 % Bjellandsheimen åpen omsorg 6%

Figuren illustrerer kommunens prioriteringer og behov relatert til befolkningssammensetning etc. Aktivitet og ressursbruk på det enkelte resultatområde kan i noen tilfeller være vesentlig høyere enn det som kan leses ut av denne figuren. Det gjelder i første rekke oppvekstsentre m/barnehager

Marnardal kommune

Heddeland oppvekstsenter 0% Folkehelseenhet 7%

samt NAV-kommune m/statlig flyktningtilskudd. Disse resultatområdene har betydelige inntekter og tilskudd som bidrar til aktiviteten. Dette gjelder i noen grad også teknisk avdeling, som har husleieinntekter og kommunale avgifter. Øvrige områder har heller beskjedne inntekter i sine netto driftsrammer.

54


Ă&#x2026;rsberetning 2010

Driftsregnskap etter resultatenhet

Marnardal kommune

55


Ă&#x2026;rsberetning 2010

Driftsregnskap etter inntekts- og utgiftsarter

Marnardal kommune

56


Årsberetning 2010

Investeringsregnskap etter prosjekter Regnskap 2010

(Tall i 1000 kr)

Justert budsjett

Avvik R/B

Regnskap 2009

Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Overføringer med krav til motytelse Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak

1 505 2 331 567 2 106

1 251 2 000 660 2 100

-254 -331 93 -6

1 674 5 466 867 7

Sum inntekter

6 509

6 011

-498

8 015

10 334 172 2 876 2 774 621 228 0 212 123 230 0 133 214 513 1 0 2

10 000 175 3 300 3 000 625 250 0 0 200 242 150 270 150 500 300 0 0

-334 3 424 226 4 22 0 -212 77 12 150 137 -64 -13 299 0 -2 0

3 460 12 625 2 576 2 637 3 555

Utgifter fordelt på prosjekter Idrettsplass Øyslebø Helsesenter (inkl. salgsomk. Gml bygg) Flyktningboliger 4 Omsorgsleiligheter Bjelland Aktivitetshuset, Heddeland Heddeland industriområde Mjåland, omlegging vei Heddeland renseanlegg FM-sak 3/10, riving av bolig Marnardal Kjøp av tomt og riving av bygg, Laudal Utvidelse parkeringsplass Laudal skole Rydding gml barnehagetomt Timberåsen Gatelys Laudal Laudal bhg - ombygging 2010 Utvidelse lager/brannstasjon Bjelland Vannverk Bjelland Brannsikring Høgtun Diverse prosjekter 2009

*2)

3 866

Sum utgifter

18 434

19 162

728

28 718

Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Sum finanstransaksjoner

1 545 3 151 338 6 477 853 12 365

511 2 000 337 6 477 0 9 325

-1 034 -1 151 -2 0 -853 -3 040

1 375 1 079 291 13 854 418 17 017

Finansieringsbehov

24 291

22 476

-1 815

37 720

Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond

15 418 1 358 4 327 449

14 640 511 4 326 1 072

778 847 2 -623

4 548 727 3 978 1 091

Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve

1 927 1 011 0

1 927 0 0

0 1 011 0

25 089 174 2 113

24 491

22 476

2 015

37 720

200

0

200

0

Finansiering

Sum finansiering Udisponert

Marnardal kommune

57


Ă&#x2026;rsberetning 2010

Balanseregnskap per 31.12. (Tall i hele 1000 kr)

*) Noter til regnskapet er tatt inn som vedlegg sist i dette heftet

Marnardal kommune

58


Ă&#x2026;rsberetning 2010

Finansieringsanalyse og nøkkeltall

*) Forklaring: Brutto resultatgrad = Brutto driftsresultat : driftsinntekter x 100 Netto resultatgrad = Netto driftsresultat : driftsinntekter x 100

Marnardal kommune

Netto finansresultatgrad= Netto finansresultat : driftsinntekter x 100 Gjeldsbelastning/gjeldsgrad = langsiktig gjeld : driftsinntekter x 100

59


Årsberetning 2010

Hovedtallsanalyse

Kommunens driftsinntekter

Andre direkte og indirekte skatter Eiendomsskatt 3% 4%

Bruker betalinger 4%

Andre salgs og leieinntekter 5% Inntekts- og formuesskatt 25 %

Overføringer med krav til motytelse 18 %

Andre overføringer 2%

Andre statlige overføringer 4%

Figuren over viser at skatter og rammetilskudd utgjør en vesentlig andel av kommunens samlede inntekter. Overføringer med krav til motytelse er inntekter som samtidig genererer utgifter, dvs. momskompensasjon, trygderefusjoner, øremerkede tilskudd knyttet

Marnardal kommune

Rammetilskudd 35 %

til barnehagedrift etc. Andre statlige overføringer består hovedsaklig av introduksjonsstønad flyktninger, rente- og avdragskompensasjoner samt skjønnsmidler barnehager. Konsesjonskraftinntektene utgjør det meste av posten "andre overføringer".

60


Årsberetning 2010

Sentrale inntekter (Tall i hele 1000 kr)

Hovedtall Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt - verk og bruk Sum skatt og rammetilskudd Konsesjonskraft Momskompensasjon fra investeringer Tilskudd ressurskrevende bruker Rente- og avdragskompensasjoner Sum sentrale inntekter

R2010 44 836 57 926 5 969 108 731 2 957 3 098 1 600 1 024 117 410

Sentrale inntekter utgjorde 117,4 mill. kr i 2010, tilsvarende 72 pst av kommunens brutto driftsinntekter. Fra og med 2010 er konsesjonskraftinntektene overført fra rammeområde Service- og utvikling til sentrale inntekter. Inntektene utgjorde 5,5 mill. kr i 2009, og betydelig redusert til 3 mill. kr i 2010. Ordinært rammetilskudd hadde en merinntekt på 0,67 mill. kr, herav 0,6 mill. kr fra tilleggsbevilgning til kommunesektoren november 2010. Nasjonalt skatteanslag for kommunesektoren ble oppjustert oktober 2010. Skatteinntektene må ses i sammenheng med inntektsutjevningsdelen av rammetilskuddet og nasjonal skatteinngang. Samlede merinntekter skatt og rammetilskudd endte på 1,4 mill. kr. Marnardal kommune hadde en lavere skatteinngang enn landsgjennomsnittet og har fått tilført ekstra midler via inntektsutjevningssystemet i 2010. Skatt per innbygger inklusive naturressursskatt utgjorde 84,4 pst av landsgjennomsnittet. Via inntektsutjevningen har kommunen fått kompensert opp til 94,5 pst av landsgjennomsnittet.

Marnardal kommune

B2010 38 879 62 515 5 900 107 294 3 250 2 900 0 1 127 114 571

Avvik B/R 5 957 -4 589 69 1 437 -293 198 1 600 -103 2 839

R2009 39 132 59 541 5 753 104 426 0 3 719 0 1 344 109 489

Konsesjonskraftinntektene ble 0,3 mill. kr lavere enn budsjettert, mens momskompensasjon fra investeringer fikk merinntekter på 0,2 mill. kr. Momskompensasjonsinntektene kan være vanskelig å beregne nøyaktig som følge av usikkerhet mht fremdrift investeringer og hvorvidt anskaffelsene er kompensasjonsberettigede. Tilskudd ressurskrevende brukere er inntektsført med 1,6 mill. kr. Disse inntektene er først innarbeidet i økonomiplan og budsjett fra 2011. Tilskudd ressurskrevende brukere var ikke avklart ved 2. tertialrapportering og derfor ikke innarbeidet i budsjettet for 2010. Sentrale inntekter fikk et samlet positivt budsjettavvik på 2,8 mill. kr. Inntekter på resultatområdene Om lag 45,9 mill. kr og 28,1 pst av samlede inntekter kan henføres resultatområdenes aktiviteter. Dette gjelder bl.a. kommunale gebyrer, salgs- og leieinntekter samt de fleste øremerkede tilskudd og refusjoner. Det vises for øvrig til regnskapsoversikter under det enkelte resultatområde.

61


Årsberetning 2010

Kommunens driftsutgifter

Avskrivinger 6% Kjøp av varer og Overføringer tjenester som 5% erstatter kom.egenprod. 7% Kjøp av varer og tjenester kommunal tjenestepr. 16 %

Lønnsutgifter 53 %

Sosiale utgifter 13 %

Ressursbruk som andel av kommunens samlede driftsutgifter

Lønn- og sosiale utgifter utgjør en vesentlig andel av kommunens samlede ressursbruk til driften. Lønnsandelen (lønn og sosiale utgifter) har ligget mellom 64 - 69 pst i perioden 2005 til 2010. Lønn inkl sosiale kostnader og sykelønnsrefusjon økte 5,5 pst fra 2009 til 2010. Årslønnsveksten har sammenheng med lønnsoppgjøret i 2010 samt overheng fra lønnsoppgjøret 2009. En har i tillegg hatt noe bemanningsøkning i barnehager og sentraladministrasjon sammenholdt med forrige år. Premieavvik fra pensjonskassene inngår som korreksjonspost til sosiale utgifter. Det er netto inntektsført premieavvik på 1,05 mill. kr, herav positivt avvik på 1,8 mill. kr for 2010 og amortisert premieavvik fra 2009 på 0,76 mill. kr. Marnardal kommune har valgt å utgiftsføre/inntektsføre årlige premieavvik i sin helhet påfølgende år. Premieavvikene utlignes på denne måten over en 2-års periode, og inngår ikke i økonomiplan/budsjett. Premieavvik og årsoppgjør pensjon er overført fra rammeområde 1 til fellesområde

Marnardal kommune

lønnsreserver og tilleggsbevilgninger i løpet av regnskapsåret 2010. Overføringer omfatter tilskudd og pliktmessige ytelser som følge av vedtak eller lovverk, herunder tilskudd til kirkelig fellesråd, næringstilskudd og sosialhjelp. Merverdiavgift på kompensasjonsberettiget vare- og tjenestekjøp inngår også med en betydelig andel. Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon gjelder hovedsakelig kjøp av kommunale tjenester fra interkommunale selskaper (IKS) der kommunen er deltaker, barnevernsamarbeid, legevaktordninger o.l. med andre kommuner. Det vises for øvrig til regnskapsoversikter og virksomhetsbeskrivelser under det enkelte resultatområde. Avskrivninger belastes driftsregnskapet pr tjeneste som en kalkulatorisk kostnad. Avskrivninger føres mot Fellesområdet fra 2010 sammen med motpost avskrivninger.

62


Årsberetning 2010

Finansresultatet (Tall i hele 1000 kr)

Hovedtall

R2010

B2010

Avvik B/R

R2009

Renteinntekter Gevinst på finansielle instrumenter *) Utbytte Sum finansinntekter Renteutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån til investeringer Sum finansutgifter

3 221 3 939 16 846 24 007 3 639 23 5 559 9 220

4 374 0 16 800 21 174 3 936 0 5 559 9 495

-1 153 3 939 46 2 833 297 -23 0 275

20 570 29 104 4 246 0 5 559 9 804

Netto finansresultat - (sentrale områder)

14 786

11 679

3 107

19 300

Årets finansresultat ble 14,8 mill. kr. Finansområdet fikk netto merinntekter på 3,1 mill. kr. sammenholdt mot justert budsjett. Gevinst finansielle instrumenter er som følge av nye forskriftskrav skilt ut som egen post i regnskapet fra 2010. Det er inntektsført 3,9 mill. kr som ikke-realisert gevinst fra kommunens plasseringer i verdipapirer d.å. Renteinntektene omfatter ordinære bankrenter, renter av formidlingslån samt løpende

8 534

avkastning fra obligasjoner og andre verdipapirer. Det vises forøvrig til egen årsrapport iht. finansreglementet. Utbytteinntektene fra Agder Energi ble nedjustert med 2,1 mill. kr ved 2. tertial. Merinntektene skyldes ikke-budsjettert utbytte fra Maren AS på 35.000 kr. Renteutgifter fikk en besparelse på 0,3 mill. kr, mens avdragsutgiftene ble som budsjettert.

Disponering av netto driftsresultat (Tall i hele 1000 kr)

Hovedtall

R2010

B2010

Avvik B/R

R2009

Netto driftsresultat Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Netto avsetninger

14 948 11 021 1 322 892 0 13 235 4 327 9 923 1 593 15 843 -2 608

3 128 11 021 590 605 0 12 216 4 326 10 223 795 15 344 -3 128

11 820 0 732 287 0 1 019 -2 301 -798 -499 520

16 274 0 2 120 2 672 5 800 10 592 3 978 9 879 1 989 15 845 -5 253

Regnskapsmessig mindreforbruk

12 340

0

12 340

11 021

Netto driftsresultat ble 14,9 mill.kr. Netto avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet utgjorde 2,6 mill. kr. Regnskapsmessig mindreforbruk fremkommer etter dette med 12,3 mill. kr. Til forskjell fra regnskapsskjema 1A (dokument Regnskap 2010) inkluderer tabellen

Marnardal kommune

transaksjoner regnskapsført på enhetenes ansvarsområder. Budsjettavvikene kan i hovedsak henføres til bruk og avsetning av øremerkede midler samt bruk av disposisjonsfond etter delegert myndighet.

63


Årsberetning 2010

Finansiering og likviditet (Tall i hele 1000 kr)

Hovedtall Lånegjeld investeringer i driftsmidler Husbanklån (boliger) Sum lånegjeld pr 31.12. Gjeldsgrad lånegjeld ekskl. Husbank Samlet gjeldsgrad langsiktig gjeld Arbeidskapital Endring arbeidskapital siste år

R2005

R2006

R2007

65 566 4 822 70 388 56,51 60,67 104 571 14 732

149 793 6 463 156 256 115,03 119,99 199 642 95 071

142 202 9 267 151 469 97,81 104,19 169 104 -30 538

Lånegjeld Kommunens samlede låneportefølje var ved utgangen av året 151,2 mill. kr. Lånegjelden har økt i løpet av året som følge av nye låneopptak. Gjennomsnittlig rente på kommunens innlån var 2,56 pst i 2010, mens gjennomsnittlig løpetid var i overkant av 22 år ved årsskiftet. Fra oktober mnd ble det inngått fastrenteavtale for et av kommunens innlån i Kommunalbanken. Dette dekker 52 pst av kommunens samlede innlån. Avtalen løper i 5 år til en rente på 3,73 pst. Dette er gjort for å sikre et rimelig rentenivå i kommende økonomiplanperiode. Stram driftssituasjon har medført behov for å foreta risikoreduserende tiltak knyttet til lånegjeld. Gjeldsgraden sank fra 93,1 pst til 92,6 pst. Dette pga økte driftsinntekter i 2010. Gjeldsgrad eksklusive formidlingslån og innlån flyktningboliger hadde en tilsvarende reduksjon fra 83,7 pst til 82 pst.

Arbeidskapital Arbeidskapitalen er et likviditetsmål som gir uttrykk for kommunens evne til å innfri sine kortsiktige forpliktelser. Arbeidskapital defineres som omløpsmidler redusert med kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen utgjorde 131,8 mill. kr ved siste årsskifte, en økning på 13,6 mill. kr fra 31.12.2009. Hovedårsaken til økningen kan tilskrives et positivt resultat samtidig som en har hatt ekstern finansiering på størstedelen av årets investeringer. Det vises ellers til note 1 ”Spesifikasjon arbeidskapital” i

Marnardal kommune

R2008

R2009

R2010

135 114 129 555 9 402 14 496 144 516 144 051 91,82 83,72 98,21 93,08 118 172 118 195 -50 932 23

133 996 17 202 151 198 82,05 92,58 131 808 13 613

vedlegg sist i dokumentet. Forholdet mellom arbeidskapital og langsiktig gjeld vurderes løpende.

Finansforvaltning Kommunens administrasjon skal rapportere hvordan den har benyttet sine fullmakter samt resultater iht. vedtatt finansreglement. Som følge av utvidet rapporteringsplikt iht. nye forskrifter har en valgt å rapportere pr 31.12. som egen sak til kommunestyret. Finansielle aktiva under den langsiktige kapitalen har tilført kommunen god avkastning i 2010, tilsvarende 8,5 pst. Det er særskilt aksjefond og eiendom som har løftet resultatet opp på dette nivået. Beregnet merinntekt sammenholdt mot budsjett utgjør i underkant av 2 mill. kr. Finansreglementet regulerer disponering av avkastning fra den langsiktige kapitalen, og rådmannen vil følge opp dette ved fremleggelse av regnskapssaken. Kortsiktig likviditet i form av bankplasseringer har gitt merinntekter på omlag 0,8 mill. kr i 2010. Merinntektene skyldes god likviditet og bedre rentebetingelser enn forutsatt ved budsjettering.

Likviditet Likviditeten har vært god gjennom hele året, både som følge av en forholdsvis solid fondskapital og lav egenfinansiering av årets investeringer. Jf forøvrig omtale under arbeidskapital.

64


Årsberetning 2010

Vedlegg

♫♪  

Noter til regnskap 2010 Utvalgte nøkkeltall KOSTRA

Marnardal kommune

65


Ă&#x2026;rsberetning 2010 Note 1 â&#x20AC;&#x201C; Spesifikasjon endringer arbeidskapitalen

Marnardal kommune

66


Årsberetning 2010 Note 2 – Pensjonskostnader

Premieavvik Etter § 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Det er netto inntektsført 1,058 mill. kr i premieavvik som justeringspost til premiekrav fra pensjonsleverandørene i 2010.

Marnardal kommune

Kommunestyret har besluttet at det enkelte års premieavvik skal utgifts-/inntektsføres (amortiseres) fullt ut det påfølgende år i samsvar med forskrift om årsregnskap og årsberetning § 13-4 bokstav E. Årets premieavvik er inntektsført med 1,818 mill. kr inklusive arbeidsgiveravgift og innebærer en utgift i 2011 som det ikke er tatt høyde for i budsjettet.

67


Årsberetning 2010 Note 3 – Aksjer og andeler ført opp som anleggsmidler i balanseregnskapet Spesifikasjon av aksjer/andeler pr 31.12.; (Tall i hele 1000 kr)

Eierandel Egenkapitalinnskudd, KLP Biblioteksentralen A/L Maren AS Vest-Agder museet IKS Agder Energi AS Sjøsanden næringshage AS Visit Sørlandet AS Finså klekkeri AS Kommunekraft AS Mindus AS Varodd AS Aksjer og andeler

1)

2) 3)

4) 4)

< 1 pst < 1 pst 6 pst 1 pst 2,1 pst 1,9 pst < 1 pst 51 pst < 1 pst 0 pst 0,24 pst

1) Kommunal Landspensjonskasse krever årlig inn egenkapitalinnskudd. Bokført endring tilsvarer årets tilskudd på kr 301.527,-. 2) Aksjeposten i Agder Energi er nedskrevet tilsvarende andel av utbytteutdeling i 2010 ført i investeringsregnskap og som skriver seg fra bundet egenkapital i selskapet. 3) Jf KS sak-54/10 Etablering av Visit Sørlandet AS

Bokført verdi 31.12.10 3 064 1 60 10 165 899 50 10 51 0 0 0 169 146

Bokført verdi 31.12.09 2 763 1 60 10 168 000 50 0 51 0 214 0 171 149

Ord. utbytte 2010

35 16 811

16 846

4) Aksjeposten i Mindus AS er besluttet overført Varodd AS mot et bytte i form av aksjer i selskapet. Aksjeposten i Varodd vil bli innpostert i balanseregnskapet når restruktureringen i selskapet er endelig gjennomført. Aksjene i Mindus AS er imidlertid nedskrevet i 2010-regnskapet. Det vises forøvrig til KS sak-43/10

Note 4 – Markedsbaserte finansielle omløpsmidler (Tall i hele 1000 kroner)

I tillegg til resultatført verdiendring har enkelte obligasjoner og verdipapirer løpende renteutbetaling, samlet kr 565.783,- i løpet av 2010.

Marnardal kommune

Porteføljen i SR-forvaltning er redusert betydelig i løpet av august mnd. Deler av resultatelementet knytter seg til solgte verdipapirer.

68


Årsberetning 2010 Note 5 – Fast eiendom, utstyr, inventar mv

TEKST Anskaffelse pr. 01.01 Tilgang (inkl. interne overfl.) Avgang til bokført verdi Anskaffelse pr. 31.12

Tomter, kunst 6 950 1 752 -100

Inventar, utstyr, IKT etc maskiner 3 523 13 670 0 757

Skoler, Forr.bygg, Tekn. Veger, bhg, admbygg, anlegg ledn.nett boliger etc inst. 19 213 32 822 158 005 69 005 10 342 0 7 907 -2 323 -415 -130

SUM 303 188 18 434 -645

8 602

3 523

14 427

29 555

32 822

165 497

66 552

320 977

Akk. avskrivn. pr. 01.01

0

1 270

3 007

3 919

9 529

22 015

9 357

49 097

Tilgang (årets avskrivinger)

0

855

1 421

961

821

4 012

1 333

9 403

Akk. avskr. pr. 31.12

0

2 125

4 428

4 880

10 349

26 027

10 690

58 500

8 602

1 398

9 998

24 675

22 473

139 470

55 862

262 477

Bokført verdi pr. 31.12 Avskrivningssatser

0 pst

20 pst/5år

10 pst/10 år

5 pst/20

2,5 pst/40 år 2,5 pst/40 år

2 pst/50 år

Note 6 A – Spesifikasjon av fond

Marnardal kommune

69


Årsberetning 2010 Kommunen har med stort og smått om lag 150 fond i balanseregnskapet. Administrasjonen har påbegynt et oppryddingsarbeid med tanke på reduksjon i antall fond samt oversikt over oppfølgings- og rapporteringsansvar.

Oppryddingsarbeidet kommer til uttrykk i kolonne "Omklassifisering/overføring". Tabellen viser hovedgrupperingene innenfor den enkelte fondstype samt spesifikt sentrale fond i kommuneregnskapet.

Note 6 B – Oversikt over samlede avsetninger og endringer i året

Samlede avsetninger består i tillegg til bundne og ubundne fond av egenkapitalkontoen prinsippendringer og resultatkontoene

”Udisponert fra investeringsregnskap” og ”Regnskapsmessig mindreforbruk fra drift”, jfr. note 6A og note 7B.

Note 7 A - Spesifikasjon av kapitalkonto og endringer 2010

Kapitalkontoen er en teknisk innretning som følge av at kommuneregnskapet er finansielt orientert, jfr. investeringsregnskapets utgiftsog inntektsposter. Kapitalkontoene benyttes som motpost ved balanseføring av eiendeler, nedbetaling av gjeld, avskrivninger av

Marnardal kommune

anleggsmidler mv. Kapitalkonto viser hvor stor andel av anleggsmidlene som er egenfinansiert. Saldo ved årets utgang tilsvarer derfor kommunens anleggsmidler korrigert for langsiktig gjeld og ubrukte lånemidler.

70


Årsberetning 2010 Note 7B - Annen egenkapital

Endring av regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapitalen, drift (Tall i hele 1000 kr)

Prinsippendringer ble skilt ut regnskapsåret 2009 etter forskriftsendringer og avvikling av likviditetsreserven som egenkapitalkonto. Saldo likviditetsreserve drift ble overført henholdsvis konto for prinsippendringer og disposisjonsfond. Saldo pr 31.12.10 viser 4,1 mill. kr (negativ egenkapital). Dette skyldes at

kommunens regnskap inneholder netto utbetalinger som i årenes løp er ført direkte mot egenkapitalen, hovedsakelig innføring av feriepengeavsetning i 2002.Det har ikke vært regnskapsmessige transaksjoner i 2010 av denne kategori.

Regnskapsmessig mindreforbruk (Tall i hele 1000 kr)

Disponeringen er gjennomført iht. kommunestyrets vedtak ved behandling av årsregnskap og årsberetning for 2009.

Regnskapsmessig mindreforbruk fra driftsregnskapet disponeres i forbindelse med behandling av årsregnskapet 2010.

Udisponert fra investeringsregnskapet (Tall i hele 1000 kr)

Årets investeringsregnskap er avsluttet i samsvar med gjeldende regler for kommuner. Avsetningen i 2010 er knyttet til tomtesalgsinntekter utover kommunestyrets

Marnardal kommune

vedtak om inntekter og disponering av disse. Udisponert fra investeringsregnskapet disponeres i forbindelse med kommunestyrets behandling av årsregnskapet for 2010.

71


Årsberetning 2010 Note 8 – Kommunens langsiktige gjeld (Tall i hele 1000 kr)

Fordeling av langsiktig gjeld i kommunen på ulike områder :

31.12.2010

31.12.2009

Lån til investeringer bygg og anlegg Lån til boligkjøp (fl.boliger) Startlån og formidlingslån

133 996 6 639 10 564

129 552 4 387 10 109

Kommunens totalte langsiktige gjeld Ubrukte lånemidler formidlingslån Ubrukte lånemidler annet Sum ubrukte lånemidler

151 198 2 196 15 2 210

144 049 3 347 15 3 361

Langs.gjeld 31.12.2010

Rente i pst pr 31.12.

78 988 72 211 151 198

3,73 2,65 3,21

31.12.2010

31.12.2009

8 387 2 196 824 -10 564 842

6 594 3 347 1 011 -10 109 842

Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser Langsiktig gjeld med fast rente : Langsiktig gjeld med flytende rente : Sum lånegjeld og veid gj.sn rente pr 31.12.10

Balansen mellom innlån og utlån formidlingslån Utlån Ubrukte lånemidler formidlingslån Avdragsfond formidlingslån Startlån og formidlingslån (gjeld) Balanse innlån/utlån pr 31.12.

Gjennomsnittlig rentesats for 2010 er beregnet til 2,56 pst for samlet innlån. Fastrenteavtalen ble inngått oktober mnd og gjelder frem til oktober 2015. Gjennomsnittlig løpetid på kommunens lån var 22 år ved årsskiftet.

avdrag på 5,6 mill. kr er innenfor kommunelovens minimumskrav. Kapitalslitet er 3,8 mill. kr høyere enn årets avdragsutgifter. Dette er en kostnad som ikke kommer til uttrykk i årets netto driftsresultat og regnskapsmessige resultat.

Minste tillatte avdrag etter KL§50 er beregnet til 5,1 mill. kr etter forenklet formel. Årets Note 9 – Oversikt over kommunens garantiansvar (Tall i hele 1000 kr)

*) Marnardal kommune har vedtatt å stille garanti til selskapet for andel av låneramme på inntil 100 0000 kr. Selskapet hadde ved utgangen av 2010 ikke benyttet seg av innvilget garanti fra deltakerkommuner.

Marnardal kommune

72


Årsberetning 2010 Note 10 – Organisering av kommunens virksomhet

Note 11 – Antall årsverk og godtgjørelse til ledere og revisjon

*1) Rådmann ansatt 1/3 09 *2) herav avregning 09 m/ 125.000 kr i regnskapet for 2010

Note 12– Beregning av gebyrfinansierte selvkosttjenester Fra og med 2010 er flere gebyrfinansierte tjenester omfattet av pliktige tilleggsopplysninger til regnskapet iht. kommunal regnskapsskikk. Dette gjelder bl.a. byggesaksbehandling samt kart og oppmålingstjenester etter matrikkelloven. Slam er underlagt samme krav om kostnadsinndekning som renovasjonsgebyret iht forurensingsloven, og inntatt i tabellen over gebyrfinansierte tjenester fra og med 2010. Utarbeidet tabell er basert på regnskapsdata på utvalgte funksjoner (tjenestegrupper). Matrikkelloven trådte i kraft 1.1.2010 og er vesentlig endret i forhold til delingsloven. Det foreligger ikke erfaringstall for tidsbruk.

Oppmålingsgebyret for 2010 er derfor basert på estimert tidsbruk. Kommunene kan skaffe seg kostnadsdekning for arbeid etter loven og en kan utjevne mellom saker, sakstype og år. For å skaffe erfaringstall føres det detaljert timeregnskap for hver sak og sakstype. Ved fremtidige gebyrforslag vil erfaringsmaterialet benyttes som grunnlag. Gebyrene er beregnet ut fra kommunens gjennomsnittlige tidsbruk på hver enkelt sak og eventuelt kjøp av landmålingstjeneste. Benyttet timepris er beregnet på basis av Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) publikasjon H2140 for beregning av selvkost. Marnardal kommune baserer seg på en moderat timepris sammenlignet med andre kommuner.

Tabell: Beregning av timepris – selvkost for arbeid etter matrikkelloven : Lønn pr. time Forholds vis del av utstyr og geodataprogramvare (60 000 pr år), kontorut gifter, renhold, lys, varme og husleie, opplæring (10.dager/år), ut viklings, fravæ rs og administrasjonskostnader + andel av sentraladministrasjonens kostnader som vedkommer Tek nisk avdeling. (Andel av klagebehandling og sammenføying og annet som inngår i kommunal oppmålingssaker, men som det ikke kan kreves gebyr for).

kr 450,00

Disse kostnadene er fordelt på anslags vis 200 fakturerbare timer og satt til beskjedne 350 kr pr time. Oppmålingsutstyr (Marnardal har ikke oppmålingsutstyr)

kr 350,00 kr 0,00

Sum

kr 800,00

Marnardal kommune

73


Ă&#x2026;rsberetning 2010

Marnardal kommune

74


Årsberetning 2010 Nøkkeltall kostra 2010 *)KG05 består av 46 sammenlignbare kommuner. Agder-kommuner i gruppen er Vegårshei, Audnedal, Iveland, Hægebostad, Åmli og Marnardal. Det er SSB som fastsetter inndeling for kommunegrupper og sammenlignbare kommuner.

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Lengde kommunale veier og gater i km pr. 1 000 innbygger Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, (202, 222, 223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate

Marnardal kommune

Gj.snitt 1021 1021 kommuneg Marnardal Marnardal ruppe 05

Gj.snitt AK Vest- Gj.snitt alle Agder kommuner

2009

2010

2010

2010

2010

-7,8 10,6 210 76,5 44 228 59 549

-5,7 9,1 207,2 80,7 46 144 62 627

2,8 4,6 173,8 26,4 52 043 47 129

0,2 2,6 193,7 30,7 34 224 47 348

1,1 2,1 175,5 21,6 35 689 31 801

18 816 113 333 1 783 18 862 1 883 5 088 7 225

22 358 120 627 2 061 20 007 1 644 4 417 6 591

26 859 113 423 3 172 20 124 1 543 5 013 7 650

14 309 88 360 1 667 13 369 2 566 5 656 3 669

18 813 89 770 1 784 13 389 2 825 5 971 3 601

72,8 5,6 11,2 8,2 .. 100 26,1 3,4 6,1 28,7 13 20

80,4 5,1 .. .. .. 100 .. 2,9 4,8 28,7 13 0

87,9 9,7 14 9,7 .. 95,6 18,7 3,5 5 24,2 68 26

87,4 8,2 10,1 8,3 .. 99,1 13,4 3,6 4,5 9,7 35 20

89,2 8,2 9,6 8,6 .. 93,2 14,3 3,9 4,5 7,9 37 20

113 787 119 396 13,2 167 024 633 267 3 140 4 093 2 042 6 .. 60 79 031

116 728 122 800 12,9 .. 779 270 3 308 4 420 2 143 7 .. 73 61 797

140 629 115 417 11,1 152 181 825 622 3 524 3 356 2 537 25 285 50 58 278

140 018 91 401 15,7 172 212 850 555 2 296 3 484 2 304 40 455 79 100 899

141 753 87 477 14,9 185 322 852 443 2 792 3 186 2 407 40 400 69 123 408

75


Ă&#x2026;rsberetning 2010

Marnardal Marnardal Kommunekommune Heddeland, 4534 Marnardal

Sentralbord: 38 28 90 00 Telefaks: 38 28 90 99

Ă&#x2026;pningstid: man-fre 08:00-15:00 76 E-post: service@marnardal.kommune.no

Årsberetning 2010  

Årsberetning 2010

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you