Page 1

Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

Farlige stoffer i julegavene

Du kan gjøre en

FORSKJELL

Skadelige stoffer i kroppen side 6–7

-makes you visible

Bruk makten din! side 8–9

Bilaget distribueres sammen med Aftenposten desember 2010

Tips for trygge leker side 11


Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

Helse- og miljøsmart når du handler Shopper du smart, kan du spare både helsa og miljøet. Her er mine tips til julehandelen. GÅ PÅ SVANEJAKT. Det enkleste rådet er å jakte på produkter med de offisielle miljømerkene Svanen og Blomsten. Disse varene er grundig testet, og er blant de aller mest helse- og miljøvennlige i sin kategori. VÆR EN KREVENDE KUNDE. Handels­ næringen har ansvaret for at det den selger, er trygt og lovlig, og den er pålagt å ha kunnskap om varenes innhold og miljømessige egenskaper. Så spør i butikken om produktet inneholder helse- eller miljøskadelige stoffer. Loven gir deg rett til å få svar, enten fra forhandler, importør eller produsent. Slike krevende kunder gjør butikkene mer krevende overfor importører og produsenter – som i sin tur vil lage tryggere og mer miljøvennlige produkter for å vinne markedsandeler. DEN FORBRUKERMAKTEN som krevende kunder utgjør, er et effektivt supplement til myndighetenes arbeid. Vi stiller strenge miljøkrav, og vi drar på tilsyn for å se om kravene overholdes. Men forbrukermakten er stor, og press fra begge kanter gjør arbeidet mer effektivt.

Verstingstoffenes

FIENDE NUMMER 1 Hvorfor er produkter som inneholder verstingstoffer, fortsatt tilgjengelige i butikken? Vi spurte Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensnings­ direktoratet (Klif).

lere alt som kommer inn til eller selges av produkter her i landet. Dessuten er, som sagt, heller ikke alle produkter som inneholder farlige stoffer, forbudt.

Hvorfor finnes det farlige stoffer i forbrukerprodukter? – Det brukes veldig mange ulike kjemiske stoffer når produkter lages, og det tas stadig i bruk nye stoffer og stoffkombinasjoner. Ofte tar det tid før de farlige egenskapene blir kjent. Det tar også lang tid å regulere eller forby nye stoffer. Dermed finnes det hele tiden produkter på markedet med skadelige stoffer som ennå ikke er regulert eller forbudt. Hvor kommer de farlige stoffene fra? – Noen kommer selvsagt fra produksjon i Norge. Men svært mange produkter lages i andre land, for eksempel i Asia, der bruken av farlige stoffer kan være langt dårligere regulert enn for eksempel i Norge. Hvorfor kan ikke myndighetene bare fjerne alle slike produkter fra butikkene? – Vi kontrollerer jevnlig det som importeres og selges i norske butikker, og sørger for å stoppe varer som inneholder ulovlige mengder farlige stoffer. Men vi har dessverre ikke mulighet til å kontrol-

IKKE KJØP SØPPEL. Velg god kvalitet og noe som du vet mottakeren blir glad for. Mange barn drukner i gaver på julaften, og alt for mye ender raskt i søpla. En veldig miljøvennlig og personlig gave kan være å gi bort en opplevelse eller en tjeneste, for eksempel en teaterbillett, bowlingbesøk eller tilbud om å sitte barnevakt noen kvelder.

Hvorfor må arbeidet skje internasjonalt? – Fordi forurensningen blir spredd over landegrensene med hav- og vindstrømmer, må arbeidet med å redusere bruken av farlige stoffer foregå internasjonalt. Det kommer for eksempel mye mer kvikksølv til Norge fra andre land enn det som slippes ut her i landet. Vi jobber mye med å kartlegge hvilke stoffer som finnes i norsk natur, og bruker denne dokumentasjonen aktivt for å få gjennomslag internasjonalt for strenge reguleringer av farlige stoffer. Hva kan lille Norge bidra med? – Norge er en aktiv pådriver for streng regulering av miljøgifter, og vi har oppnådd store resultater på flere områder, blant annet i arbeidet med et globalt forbud mot kvikksølv og forbud mot flere bromerte flammehemmere i Europa. Vi er langt framme i Europa i forhold til antallet stoffer som vi jobber med å dokumentere de skadelige effektene av. Dessuten jobber vi med særnorske forbud mot noen av de mest skadelige stoffene. I tillegg til den internasjonale jobbingen med enkeltstoffer, har vi over mange år stilt svært strenge krav til norske virksomheter, og vi har på den måten oppnådd store reduksjoner i miljøutslippene nasjonalt. Hva skjer i Europa? – For noen år siden ble det opprettet et europeisk system for kontroll både av eksisterende og nye stoffer, REACH, der Klif bidrar aktivt for strengere reguleringer. REACH skal sikre oss mot at vi blir utsatt for for høye nivåer av farlige stoffer. Det nye europeiske kjemikalieregelverket gjør at produsenter må gjennomføre strenge tester av nye stoffer før de kan tas i bruk i markedet.

SJEKK ERDETFARLIG.NO. På nettstedet Erdetfarlig.no får du vite mer om rettighetene dine som kunde og hjelp til å finne trygge produkter. Her kan du også lese om verstingstoffene som finnes i vanlige forbrukerprodukter, og du får hjelp til å sortere avfall riktig. Hent gjerne opp nettstedet via mobilen når du er i butikken.

DIREKTØR: Ellen Hambro, direktør

for Klima- og forurensningsdirektoratet. FOTO: (MM) JOHN PETTER REINERTSEN

I dette bilaget får du også mange andre gode miljøtips, både fra oss i Klima- og forurensningsdirektoratet og andre. Med ønske om en god jul!

Ellen Hambro direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

PS: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) het Statens forurensningstilsyn fram til januar 2010. ET BILAG FRA KLIMA- OG FORURENSNINGSDIREKTORATET DISTRIBUERT MED AFTENPOSTEN DESEMBER 2010

For spørsmål om innholdet: Kristin Kinck Rannem, redaktør for Erdetfarlig.no e-post: kristin-kinck.rannem@klif.no telefon: 22 57 34 00 www.erdetfarlig.no • www.Klif.no

2

+47 69 20 40 20 Vålerveien 159 | 1599 Moss www.markedsmedia.no prosjektleder: Ikra Raja (+47 415 25 221) ikra@markedsmedia.no Tekst: Øyvind Kleiveland, Hege Støtvig, Hans Christian Færden og Kjell Jørgen Holbye

grafisk form: Johnny Thoresen forsidefoto: Marion Haslien trykk: Schibsted Trykk AS repro: JMS

For informasjon om bilag i norske aviser kontakt Markedsmedia ved Ikra Raja.


annonse

Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

s

Stadig sterkere fokus på verdens energiressurser er blant grunnene til at batteriteknologien er i en rivende utvikling. Resultatet er batterier som ikke bare er sterkere og mer energieffektive, men også batterier som ikke inneholder miljøfarlige stoffer. Men det finnes mange andre gode grunner til at batterier må gjenvinnes på en sikker og effektiv måte.

Fremtiden er batteridrevet Hvor mange batterier omgir du deg med? De fleste tenker ikke over det til daglig, men faktum er at flere og flere av gjenstandene vi omgir oss med, er batteridrevne. I husholdningene finnes det batterier i alt fra røykvarslere til mobiltelefoner – eller hva med julekortet som spiller julesanger når du åpner dem? I alt som lyser, blinker eller lager lyd: Batteriene er der. Og enda flere finner vi i industrien og innenfor transportsektoren. Overgangen fra bensin- og dieseldrift til hybrider og helt batteridrevne biler vil i seg selv medføre en gigantisk økning av batterier i sirkulasjon. Men hvordan sikrer vi at alle disse batteriene ikke ender som miljøskadelig avfall? Garanterer sporbarhet For det er et faktum at ulovlig frakt av avfall til blant annet utviklingsland er i ferd med å bli et betydelig problem. – Det er her vi kommer inn, sier Frode Hagen, administrerende direktør i AS Batteriretur, selskapet som har ansvaret for at så å si alle batterier ender sin levetid

Eksempel på bly som er ukvalifisert fjernet fra bilbatteri. Blyet er sterkt forurenset, men kan bli solgt videre som ren vare av useriøse aktører.

Batteriretur Postboks 97 1740 Borgenhaugen Tlf. +47 69 10 27 70

i et moderne europeisk gjenvinningsanlegg snarere enn på den lokale fyllinga. Selskapet har ansvaret for innsamling av 17 000–18 000 tonn batterier hvert år og er så gode på det de gjør, at Europa følger nøye med. – Den teknologirevolusjonen vi er vitne til innenfor batteriteknologi, stiller store krav til oss. Vi i AS Batteriretur garanterer for eksempel full sporbarhet på alt vi samler inn. Slik er alle leverandører garantert at deres produkter ikke havner på avveier og blir utnyttet på en miljøskadelig måte. For moderne batterier inneholder mange stoffer som det er vel verdt å gjenvinne. Det mest interessante er såkalte rare metals – sjeldne metaller – som for eksempel kobolt. Eldre blybatterier inneholder bly, og selv plastkassene på gamle bilbatterier blir gjenvunnet. Tonn på tonn med gamle batterier er en verdifull ressurs.

betyr at de skal være sterke nok til å drive – ja, for eksempel biler. Industrien løser dette ved å bygge batteriene opp av celler. Flere celler betyr mer energi og større effekt. Mer energi som i verste fall kan komme på avveier. – Det som er viktig å huske på, er at også brukte batterier representerer energi. Derfor er vi opptatt av å etablere gode rutiner for å håndtere denne energien, sier Frode Hagen. Han understreker at batterier er absolutt sikre i husholdningene. – Det er når hundreog tusenvis av batterier skal håndteres i en transportlinje, vi er nødt til å ta sikkerhetsmessige hensyn, forteller han, og er stolt av at AS Batteriretur er blant de ledende på feltet. Et av tiltakene er opprettelsen av en komplett oversikt over samtlige typer batterier. – Vi kaller det batteribiblioteket, og her samler vi all informasjon om nye batterityper. Det er nødvendig å være i forkant, sier Frode Hagen.

Energisikkerhet Blant batteriindustriens fremste mål er å utvikle batterier som gir større energitetthet enn tidligere. Det

Frode Hagen, daglig leder

FAKTA • AS Batteriretur er eid av batteriimportørene i Norge • Selskapet skal blant annet stå for: • Effektiv, landsdekkende innsamling • God sporbarhet, nasjonalt og internasjonalt • Myndighetskontakt og rapportering • Sørge for at Norge oppfyller miljømålene i EUs direktiv om batterier • Ha kvalifisert returløsning som ivaretar energisikkerhet ved nye batterityper: Kunnskapslinjen

www.batteriretur.no

3


Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

FARLIGE STOFFER:

Vi utsettes for helse- og miljøfarlige stoffer både direkte når vi bruker produkter og indirekte når stoffene havner i miljøet. 

Cocktail med BISMAK Det er svært sjelden at noen blir syke på grunn av ett enkelt produkt. Det store problemet er at vi utsettes for mange ulike kjemikalier hver dag – fra forbrukerprodukter, fra lufta vi puster og fra maten vi spiser.

Sjefingeniør Ann Kristin Larsen i Klimaog forurensningsdirektoratet (Klif) tror ikke alle forbrukere vet nok om hva som skjer når helse- og miljøfarlige stoffer sprer seg i naturen. – Mange vet at det kan være stoffer for eksempel i maling og elektronikk som ikke er bra for menneskekroppen – stoffer som

alene kan være kreftframkallende, hormonforstyrrende eller ha andre skadelige virkninger. Men de tenker kanskje ikke over at vi også indirekte utsettes for farlige stoffer gjennom miljøet, for eksempel på grunn av utslipp fra produksjonsprosesser eller avfall som ikke håndteres riktig, sier hun. Larsen forklarer videre: – Flere av stoffene brytes svært langsomt ned og hoper seg opp i naturen. Dette vil føre til at de farlige stoffene kan tas opp i næringskjeden og dermed bli en del av maten og drikkevannet vårt, eller vi får det i oss gjennom lufta når vi puster.

og naturen i kombinasjon med hverandre. Det er dette som bekymrer oss mest, sier Larsen. – Det høres farlig ut? – Nettopp derfor jobber forskere og myndigheter kontinuerlig med å skaffe mer kunnskap, og myndighetene hele tiden med å regulere bruk og utslipp av de farligste stoffene, sier Ann Kristin Larsen.

– Vi kjenner egenskapene til stoffene alene, men vet lite om cocktaileffekten av dem – det vil si hvordan de påvirker oss

n På Erdetfarlig.no finner du informasjon om helse- og miljøskadelige stoffer i forbrukerprodukter. Du får også hjelp til å finne de mest miljøvennlige alternativene og til å kaste produktene riktig når du skal kvitte deg med dem.

n Klima- og forurensningsdirektoSJEFINGENIØR:

Vet lite

FOTO: MARKEDSMEDIA, MARION HASLIEN

Ann Kristin Larsen i Klima- og forurensningsdirektoratet.

ratet står bak nettstedet i samarbeid med Mattilsynet og Miljømerking.

FOTO: (MM) JOHN PETTER  REINERTSEN

Hvem gjør hva i Norge I Norge er det flere myndigheter som jobber med å forby eller regulere bruken av helse- og miljøfarlige stoffer i forbrukerprodukter, blant andre:

KONTROLL: Klima- og forurensningsdirektoratet jobber blant annet med å kontrollere norske produsenter, importører og forhandlere. 

4

FOTO: (MM) JOHN PETTER REINERTSEN

n Klima- og forurensningsdirektoratet arbeider for å redusere spredning av helse- og miljøfarlige stoffer generelt, mens andre myndigheter har ansvaret for spesifikke områder.

n Mattilsynet har ansvar for helseskadelige stoffer i kosmetikk, materialer som er i kontakt med mat, og plantevernmidler.

omfattes dessuten av substitusjonsplikten. Det vil si at de har plikt til å bytte ut farlige stoffer med mindre farlige alternativer.

n Folkehelseinstituttet vurderer de helsemessige konsekvensene av potensielt farlige stoffer.

Produsenter, importører og forhandlere plikter å følge regelverket. Alle virksomheter som bruker produkter som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier,

Også du og jeg kan, som privatpersoner, være med å påvirke bruken av farlige stoffer i produkter og utslipp av farlige stoffer i naturen gjennom valgene vi tar når vi handler, hvordan vi kaster avfallet vårt, eller når vi etterspør produkter uten farlige stoffer.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

s

Gratis innleverinG Lyspærer

inneholder

Kreftfremkallende og skader reproduksjonsevnen

skadelig?

Bidrar til global oppvarming og økt UV-stråling

hva gjør jeg

Leveres leketøysbutikker, elektrobutikker eller kommunens avfallsmottak.

hva gjør jeg

hva gjør jeg

Kasserte lyspærer tas i mot gratis der du kjøper nye.

Klimagasser

Bromerte flammehemmere, kadmium og mykgjørere.

skadelig?

skadelig?

Skader sentralnervesystemet, kan gi fosterskader.

Kjøleskap

inneholder

inneholder

Kvikksølv (sparepærer) og bly (lyspærer)

Leker

Klipp ut og heng opp!

Tas i mot gratis der du kjøper nytt (bestill henting hvis du vil slippe tunge løft).

Mobiltelefoner

Kjøkkenmaskiner

inneholder

Bromerte flammehemmere og beryllium.

inneholder

skadelig?

Forstyrrer hormonbalansen, skader reproduksjonsevnen

skadelig?

Gir leverskader, påvirker barns læringsevne

hva gjør jeg

Tas imot gratis overalt hvor mobiltelefoner selges.

hva gjør jeg

Tas imot gratis i alle elektrobutikker og andre steder hvor kjøkkenmaskiner selges.

Ledninger

Olje, bromerte flammehemmere og asbest

Elek trisk og elektronisk avfall (EE-avfall) inneholder inneholder en lang rekke stoffer skadelig for både mennesker og miljø.

Kreftfremkallende, skadelig både ved utslipp og opptak i kroppen

EE-avfall skal derfor ikke kastes sammen med annet avfall, men leveres inn til godkjente mottak.

Leveres gratis der du kjøper ny eller på kommunens avfallsmottak.

Kasserte EE-produkter tas i mot gratis der du kjøper nye, på kommunens avfallsmottak eller et av RENAS’ 160 mottaksstede r.

hva gjør jeg

hva gjør jeg

Tas imot gratis av kommunens avfallsmottak og elektrobutikker.

Alle typer EE-avfall

skadelig?

skadelig?

Gir skader på nervesystemet og er kreftfremkallende

Varmeovner

Kvikksølv og bromerte flammehemmere

inneholder

inneholder

Bromerte flammehemmere, bly og mykgjørere.

Design: Red kommunikasjon / www.redkommunikasjon.no

Elektronisk avfall

annonse

RENAS er et non-profit selskap som administrerer en landsdekkende ordning for innsamling og miljøriktig behandling av kasserte elektriske produkter. Nærmere 2700 importører og produsenter av elektriske produkter er medlem av RENAS og ivaretar på denne måten sitt produsentansvar.

www.renas.no

5


Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

SLIK FÅR DU I DEG hels Vi utsettes for helse- og miljøfarlige stoffer direkte når vi bruker produkter som inneholder stoffene. Indirekte utsettes vi for stoffene gjennom miljøet (på grunn av utslipp fra produksjonsprosesser og avfall som ikke håndteres riktig) fordi stoffene hoper seg opp i næringskjeden. På den måten får vi de farlige stoffene i oss via maten vi spiser, vannet vi drikker og lufta vi puster inn.Ved å sortere avfallet ditt riktig og å velge produkter uten helse- og miljøfarlige stoffer, bidrar du til å redusere den totale eksponeringen.

KOSMETIKK

KOSMETIKK

ALLE FOTO: (MM) JOHN PETTER REINERTSEN.

De fleste av oss har et stort forbruk av kosmetiske produkter og kroppspleieprodukter. En god del av disse produktene kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Mange kroppspleieprodukter ender dessuten i avløpsvannet for eksempel når du dusjer. Det finnes produkter uten farlige stoffer. Produsenter av kosmetiske produkter skal oppgi alle ingrediensene, slik at du kan unngå verstingstoffer og stoffer som du for eksempel vet at du er allergisk for.

SMOKKER/TÅTEFLASKER/LEKER

SMOKKER/TÅTEFLASKER/LEKER Tåteflasker og narresmokker (ikke selve sugedelen) kan være laget av polykarbonatplast (PC) som inneholder verstingstoffet bisfenol A (BPA). Det finnes BPA-frie alternativer på markedet. Leker i norske butikker skal i utgangspunktet være trygge å kjøpe. Regelverket er strengt, men det hender likevel at leker inneholder helse- eller miljøskadelige stoffer. Barn er mer utsatt for påvirkning av farlige stoffer enn voksne.

KJEMISKE PRODUKTER / MALING Det finnes et stort antall kjemiske produkter i hjemmet, for eksempel rengjøringsmidler, vedlikeholds­ produkter, maling, beis og lakk. Slike produkter kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Derfor er det viktig at du leser eventuelle fareetiketter og sorterer avfallet riktig når du kaster restene. Rengjøringsmidler ender dessuten i avløpsvannet. Miljømerkede produkter gir minst mulig belastning på helse og miljø.

6

KJEMISKE PRODUKTER / MALING

Avfallet kastes usortert i søppeldunken, avløpet eller naturen.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

se- og miljøfarlige stoffer MAT

MAT

ELEKTRONIKK

KLÆR/SKO

MØBLER

Forsvarlig retur (butikk / kommunalt mottak)

Det er et strengt regelverk for mat i Norge. Norsk mat skal ikke være tilsatt stoffer som er farlige for helsa eller miljøet. Likevel inneholder mye av maten vi spiser ørsmå mengder helse- og miljøskadelige stoffer som er tatt opp i næringskjeden FOTO: MARKEDSMEDIA, MARION HASLIEN fordi miljøet er forurenset.  Hvert enkelt produkt er ikke farlig i seg selv, men over tid kan stoffene vi får i oss fra ulike kilder lagres i kroppen, hope seg opp og gjøre oss syke.

ELEKTRONIKK Elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) inneholder mange ulike stoffer, og noen av dem kan være helse- eller miljøskadelige. Selv om EE-produkter kan inneholde farlige stoffer, vil stoffene i liten grad lekke ut under bruk. Man finner imidlertid verstingstoffene bromerte flammehemmere i husstøv, og det er mulig at dette kommer fra EE-produkter. Stoffene kan uansett slippe ut i miljøet ved produksjon eller hvis produktet ikke leveres til forsvarlig avfallsbehandling etter bruk.

KLÆR/SKO Klær kan inneholde ulike helse- og miljøskadelige stoffer, blant annet stoffer som er allergiframkallende. Det brukes og­­­så mange helse- og miljøskadelige kjemikalier under produksjonen av klærne. Velg miljømerkede produkter der det er mulig. Vask klærne før bruk slik at du vasker ut eventuelle helseskadelige stoffer. Unngå å kjøpe klær med plasttrykk, og unngå klær med lukt- og bakteriehemmende midler.

MØBLER Møbler kan inneholde verstingstoffer. Disse stoffene vil i liten grad lekke ut under bruk, men kan slippe ut i miljøet ved produk­sjon eller hvis ikke produktene leveres til forsvarlig avfallsbehandling etter bruk. Vær oppmerksom på at møbler også kan inneholde allergiframkal­ lende stoffer. Det finnes miljømerkede produkter på markedet.

Illustrasjon:

7


Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

SJEKKER INNHOLDET:

Sjefingeniør Line Telje Høydal i Klima- og forurensningsdirektoratet, på jakt etter klær med farlige stoffer under en kontroll i en sportsbutikk.  FOTO: (MM), KLIF

BRUK MAKTEN DIN når Det er viktig at du stiller miljøkrav også til klærne du kjøper. Det mener Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), som ønsker mer bevisste forbrukere. – Spør i butikken, og kan de ikke svare, send e-post til leverandøren. Du har krav på svar. For å få mer helse- og miljøvennlige produkter inn i klesbutikkene må vi stille krav til produsenter og importører. Sjefingeniør Line Telje Høydal minner oss på forbrukermakten og retten til informasjon.

Farlige kjemikalier Telje Høydal tester produkter på det norske markedet og finner ut om de inneholder miljøgifter.

FOTO: MARKEDSMEDIA, MARION HASLIEN

8

– De fleste produsentene og leverandørene i Norge er seriøse, men det hender vi finner farlige kjemikalier også i klær. Og vi har minst kontroll på hva som selges på gata, sier hun. Det brukes mye kjemikalier i tekstilindustrien, blant annet for å bleke eller farge, impregnere og gjøre tøyet strykefritt. – Mange kjemikalier forsvinner ved vask, men en vask før bruk er ikke alltid nok. Tryggest er du om du kjøper miljømerkede klær. Alle kan vi derfor bli flinkere til å etterspørre miljøvennlige produkter, så de kommer i butikkhyllene, sier hun.

Fornøyde kunder best Ronny Hammer har miljøansvaret i Bergans, som er en av Norges største leverandører av fritidsklær. Han sier de får henvendelser fra forbrukere, men mest gjelder dette innhold av nikkel i knapper og glidelåser. – Hvis kundene etterspør miljømerkede klær, eller stiller spørsmål om innholdet i produktene, legger det et press på oss og alle som lager klær, sier han. Han mener dette også handler om bevisstgjøring av hele bransjen. – Jeg tror at kundene kan være med på å gjøre bedrifter mer bevisste. For selv om vi prøver å ligge forut for lovgivningen, kan vi all-

tid bli bedre. Det er en jungel av kjemikalier der ute, og listen over farlige stoffer blir stadig lengre. Dette er ikke lettvint arbeid. Men jo flere bredrifter som presses, jo fortere vil utviklingen gå i riktig retning. Fornøyde kunder vil jo alle ha.

Er det farlig? Sjefingeniør Telje Høydal mener det er tryggest å kjøpe klær fra kjente, store leverandører. – De seriøse virksomhetene jobber hardt for å overholde de strenge kravene som stilles til bruk av kjemikalier i tekstiler. De har gode rutiner og fører kontroll med produsentene sine, sier Telje Høydal. Kristin Kinck Rannem er redaktør for nettstedet Erdetfarlig.no som Klif drifter i samarbeid med Miljømerking og Mattilsynet. – Vi laget Erdetfarlig.no fordi vi sitter på mye informasjon som vanlige forbrukere kan ha nytte av. Så selv om vi primært jobber mot næringslivet, har vi laget dette nettstedet om farlige stoffer i vanlige forbrukerprodukter. På nettstedet kan du lese om det de kaller verstingstoffene som man finner blant annet i klær, og om hva disse kan gjøre med kroppen vår og naturen. – Her kan du også få hjelp til å finne de tryggeste alternativene, sier Kinck Rannem.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

3

på treningssenter i Tønsberg

1. Hva er viktig når du kjøper treningstøy? 2. Tror du det finnes farlige kjemikalier i klær som selges i Norge? 3. Ville du betalt mer for miljømerkede klær? 4. Vasker du nye klær før du bruker dem?

Bjørg Tveten, opprinnelig fra Gudbrandsdalen. Trener to ganger i uka.

MILJØFYRTÅRN:

Bergans er sertifisert som miljøfyrtårn og er medlem av Initiativ for etisk handel. De innrømmer likevel at det er en lang vei å gå før bedriften kan få miljømerkede klær i butikkene.  FOTO: MARKEDSMEDIA / PRESSEFOTO BERGANS

1. – Det er viktig at klærne er gode å ha på. At skoene er lette og at T-skjorten puster, for eksempel. 2. – Ja, det tror jeg. Jeg er mer bevisst på dette når jeg kjøper klær til barnebarna. 3. – Ja, kanskje. Jeg vil gjerne vite mer om dette, og burde nok være mer bevisst. 4. – Ja. Alltid.

du handler n n n n

Velg miljømerkede produkter der det er mulig Vask nye klær før du tar dem i bruk Unngå klær med lukt- og bakteriehemmende midler Spør i butikken hva klærne inneholder 

Kristoffer Meyer, fra Tønsberg. Trener tre–fire ganger i uka.

Kilde: Erdetfarlig.no

REDAKTØR:

Kristin Kinck Rannem i Klima- og forurensningsdirektoratet er redaktør for nettstedet Erdetfarlig.no. FOTO: (MM), KLIF

Spesielt mener Klif at vi skal være forsiktige når vi handler klær til barna våre. – Vi vet at stoffene hoper seg opp i kroppen. Derfor er det viktig å utsette eksponeringen for miljøgifter lengst mulig, sier Telje Høydal. – Det finnes ikke så mange miljømerkede klær på markedet ennå. Men du har rett til å få vite om et produkt inneholder helse- eller miljøfarlige stoffer. Rettighetene er nedtegnet i produktkontrolloven og miljøinformasjonsloven. På Erdetfarlig.no finner du en ferdig skrevet e-post som du kan sende til produsenten dersom butikken ikke kan svare deg, forklarer Kinck Rannem. Forbrukerrådet mener det blir feil å skyve ansvaret over på forbrukerne.

Bransjens ansvar – Ja, forbrukeren har en viss makt ved at han kan kjøpe miljøvennlig og være

med på å øke etterspørselen etter gode produkter. Men det er ganske tungvindt å skulle henvende seg til butikk og produsent hver gang man skal handle. Det er bransjen som har ansvaret for at produktene vi kjøper i butikken, er trygge. Å si at forbrukeren har stor makt, er å skyve ansvaret over på kunden. Ansvaret for trygge produkter ligger hos bransje og myndigheter. Det er Klif enig i, men ønsker også at forbrukerne er seg sitt ansvar bevisst. – Vi jobber hele tiden med å vurdere hvordan kjemiske stoffer påvirker helsa vår og miljøet, og å regulere eller forby de farligste. Men det er en lang prosess å få igjennom reguleringer. Bransjen har selv ansvaret for de kjemikaliene de bruker i fremstillingsprosessene sine. Vi mener at bransjen vil få en ekstra dytt og gjøre mer for å bli miljøvennlige, dersom forbrukerne krever det, sier Telje Høydal.

1. – Jeg kjøper ikke mye, men det er viktig at de fungerer. Når jeg sykler ute i kaldt vær, må jeg ikke bli kald. 2. – Det har jeg ikke tenkt så mye på. 3. – Ja, det ville jeg. Jeg er ganske bevisst på dette når det gjelder mat. 4. – Ja. Det gjør jeg alltid.

Mette Myhre, opprinnelig fra Oslo. Trener tre ganger i uka.

BERGANS:

Ronny Hammer er presse- og kommunikasjonssjef i Bergans, og har miljøansvaret i bedriften. 

1. – Om jeg ser at noe er på tilbud, blir jeg nysgjerrig hvis det er noe fint. 2. – Det har jeg ikke tenkt på. Det er jo helt utrolig at jeg ikke har gjort. 3. – Ja, men design og komfort er nok viktigere for meg. Men jeg kan godt betale litt ekstra for noe jeg synes er fint, hvis det er miljømerket. 4. – Nei, ikke alltid. Men sengetøy og håndklær vasker jeg alltid først.

FOTO: MM / PRIVAT

9


Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

annonser

s

Vi har lenge gjort vårt beste for å skape et bedre miljø! Mange av våre produkter har lenge hatt miljømerkingen EU Ecolabel og det Svenske Astmaog Allergiforbundets merke, og de fleste av våre interiørprodukter er nå godkjent etter Svanemerket. Det gjør oss til en av Europas mest miljøvennlige malingsleverandører.

Forurensede masser: Biologisk rensing ved NETT NETT har tre anlegg for mottak og biologisk behandling av forurensede masser: Oslo, Larvik og Skien. Anlegget i Skien/Bjorstaddalen ferdigstilles ved årsskiftet. NETT tar imot forurensede masser som behandles biologisk ved våre anlegg og kjøres ut igjen som rene masser. Vi renser også masser på stedet uten oppgraving - “in situ” behandling. NETT er datterselskap av DSV Miljø AS som er ledende på jordrens i Danmark.

Og vi fortsetter vårt intensive arbeide med å erstatte alle skadelige stoffer med miljømessig gode alternativer, uten å gå på akkord med våre egne krav til kvalitet. Våre produkter som er merket med det Svenske Astma- og Allergiforbundet inneholder ingen løsningsmidler. Blant disse er Elegant Grunnmaling, Elegant Takmaling, Elegant Veggmaling helmatt, matt og halvmatt. De av våre øvrige produkter som er merket med Svanemerket eller EU Ecolabel inneholder vesentlig mindre løsningsmidler enn disse merkingene krever. Du kan lese mer om disse produktene og om Beckers miljøløfter på våre nettsider.

Grinda, 3270 Larvik • Tlf. 33 80 31 90 • www.nett-gruppen.no

Ingenting går lenger til deponi. Nå blir alt jern og metall materialgjenvunnet. Dette sparer samfunnet for store mengder energi og gir store mengder nye råstoffer til industrien.

Metallgjenvinning sparer energi og gir store miljøgevinster AS Oppland Metall på Gjøvik med datterselskaper gjenvinner årlig ca. 80 000 tonn jern og metall samt 8000 tonn med elektrisk avfall. Her miljøsaneres og materialgjenvinnes alt fra de største lastebiler og busser til de minste mobiltelefoner. Ut kommer farlig avfall, jern, metall og andre gjenvinnbare fraksjoner som industrien kan benytte i nye produkter. Samfunnsnyttig – Vi kan gjenvinne alt som har jern og metall i seg, forteller administrerende direktør Knut Sørlie. Denne prosessen krever vesentlig mindre energi enn å utvinne jern og metall fra naturen. Sørlie mener at bedrifter som AS Oppland Metall gjør en svært samfunnsnyttig oppgave. Dette sparer naturen for store mengder CO2 og miljøgifter. Bedriftene innenfor industriområdet har investert i moderne teknologi for å sikre økonomiske og miljømessig optimale produksjonsprosesser. Dette omfatter landets eneste behandlingsanlegg for lyskilder, sorteringsanlegg for metaller basert på farge og røntgen, anlegg for miljøsanering av kasserte biler og anlegg for miljøsanering av busser, lastebiler og anleggsmaskiner.

AS Oppland Metall Mattisrudsvingen 2 2827 Hunndalen Tel.: +47 61 18 76 70 Fax.: +47 61 17 04 71

10

www.opplandmetall.no

www.beckers.no

Renser overflatevann – Ca. 91 prosent av alt som blir sendt til oss, blir materialgjenvunnet. Resten går til energigjenvinning, fortsetter Sørlie. Noe som er spesielt viktig på grunn av bedriften og den nærhet den har til Mjøsa. – Vi er den eneste gjenvinningsbedriften i Norge som renser alt overflatevann. Vannet som senere går i Mjøsa, tilnærmer seg kravene i drikkevannsforskriften. Det å medvirke til en bærekraftig utvikling er gjennomgangstone hos bedriften AS Oppland Metall. Bedriften er for øvrig organisert på følgende måte: Bedrifter i konsernet: AS Oppland Metall Toten Metall AS Deleide bedrifter: Norsk Metallfragmentering AS (33 %) Elektrogjenvinning Norge AS (33 %) Samarbeidende bedrifter: Oppland Metall Transport AS


Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

Generelle råd og tips Per i dag finnes det kun noen få leker med miljømerkene Svanen og Blomsten. Men her er noen råd og tips du kan ta med deg når du skal ut og handle: n Sjekk at leken er CE-merket. CE-merket er ingen godkjenning, men er produsentens garanti for at leken overholder EUs krav. Alle leker skal være CE-merket. n Ikke kjøp leker som lukter sterkt av kjemikalier eller parfyme. n Sjekk om leketøyet kan vaskes, og vask eller tørk av nye leker før du tar dem i bruk – spesielt tøyleker og/eller leker som småbarn putter i munnen. n Unngå å kjøpe leker av gateselgere. Her har myndighetene liten oversikt. Det er større mulighet for at de inneholder farlige stoffer og at de er av dårlig kvalitet. n Unngå å kjøpe leker av dårlig kvalitet eller kopiprodukter. Disse går ofte fort i stykker, og skaper store avfallsmengder. n Elektriske og elektroniske leker (også leker med batterier) skal leveres som EE-avfall. Alle leketøysbutikker som selger denne type leker, har plikt til å ta imot slikt avfall gratis.

SÅRBARE KROPPER:

Vi vil gjerne være på den sikre siden når vi kjøper leker til barna våre.

LEKE N er god … FOTO: MARKEDSMEDIA, MARION HASLIEN

Når

ler ved at barna suger på figurene. Råd: Elektriske og elektroniske leker skal Lekene i norske butikRåd: Unngå modellervoks som skal herdes i ikke kastes sammen med restavfallet, men ker skal i utgangspunktet ovnen. Trolldeig (1 del salt, 2 deler hvetemel, 1 leveres inn som EE-avfall (elektrisk og elekvære trygge å kjøpe, men del vann og 1 ss matolje) er et godt alternativ. tronisk avfall). det hender likevel at leker Plastleker Klær og kostymer inneholder stoffer som Myke plastleker kan inneholde helseskadelige Klær lages av mange forskjellige materiaikke er bra for barna. ftalater, klorparafiner, løsemidler eller andre Barn er mer utsatt for påvirkning av farlige helseskadelige stoffer. Klar hardplast kan stoffer enn voksne. Derfor bør du ta ekstra inneholde verstingstoffet bisfenol A. hensyn når du kjøper ting til barna. Råd: Se generelle råd og tips. Unngå produkter som er merket med 03 (PVC) eller 07 (kan Byggesett være laget av polykarbonat). Det finnes svaLim som brukes til modellbyggesett, kan nemerkede plastleker på markedet. inneholde løsemidler. Når organiske løsemidler fordamper, kan de føre til hodepine Elektriske og elektroniske leker og trøtthet. Langvarig bruk kan føre til kro- De elektriske og elektroniske delene i leker niske skader. kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer, Råd: Unngå produkter med organiske løse- for eksempel verstingstoffene arsen og bromidler om du kan. Hvis ikke: Sørg for god merte flammehemmere. Disse stoffene vil i liutluftning under bruk. ten grad lekke ut under bruk, men kan slippe ut i miljøet ved produksjon eller hvis ikke proTusj duktet leveres til forsvarlig avfallsbehandling Det er funnet tusjer med det kreftframkal- etter bruk. lende løsemiddelet benzen i butikker i Europa. Dette er forbudt. Tusj kan også inneholde andre skadelige stoffer. Råd: Unngå at barn tegner og maler på huden. Kjøp helst vannbaserte produkter. Leketøy på det norske markedet skal ikke føre til helsefare for barn. Det er hovedModellervoks kravet i den norske leketøysforskriften. De Ovnsherdende modellervoks kan inneholde fleste leker produseres i Asia til et marked en rekke problematiske stoffer, blant annet med stor konkurranse, og ikke alle produftalater som lekker ut når figurene herdes el-

ler og kan inneholde mange ulike helse- og miljøskadelige stoffer. Klærne har som regel vært igjennom både farging og annen spesialbehandling som kan være belastende for miljøet – både når klærne produseres og når de ender som avfall. Råd: Velg miljømerkede produkter der det er mulig. Vask klærne før bruk, spesielt klær som brukes rett på kroppen, slik at du vasker ut eventuelle helseskadelige stoffer. Unngå å kjøpe klær med plasttrykk. Unngå klær med lukt- og bakteriehemmende midler.

Sminke Sminke kan inneholde verstingstoffene triklosan og muskxylen, og dessuten parfymestoffer som kan framkalle allergi. Sminke kan

BARNESMINKE: Det finnes trygge alternativer. 

FOTO: (MM) JOHN PETTER REINERTSEN

også inneholde ulike typer parabener som er mistenkt for å kunne påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr. Neglelakk kan inneholde toluen som kan føre til fosterskader og som dessuten kan være irriterende. Råd: Velg sminke som er CE-merket og spesielt beregnet for barn. Vær nøye med å fjerne sminken etter bruk. Unngå neglelakk med toluen til barn. Se for øvrig generelle råd og tips.

Hva gjør Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) sentene er like seriøse eller har like god kontroll med råvarene sine. Klif er på jevnlige kontroller både hos produsenter, importører og forhandlere for å

se om lekene overholder kravene. Kontrollene er imidlertid bare stikkprøver, så det hender likevel at leker inneholder helseskadelige stoffer.

11


Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

annonse

s

Av avfallet lager Renor brensel som erstatter kull. Det alternative brenslet i fast form kalles ”Hot Mix”.

Lager energi av avfall Hvor ender maling, lim og lakk som du leverer på miljøstasjonen? Mest sannsynlig blir det til brensel h os Renor i Brevik.

Renor er de eneste i Norge som tilbyr en samlet gjenvinningsløsning for organisk farlig avfall. Industri, avfallsoperatører, interkommunale selskaper og andre leverer mye av det farlige avfallet sitt til selskapet. Av maling, lim, lakk, plantervernmidler, oljeavfall, løsemidler og tjæreavfall lager Renor i Brevik brensel. Årlig ligger produksjonen av det alternative brenslet på ca. 50 000 tonn. Hjelper miljøet Det organisk farlige avfallet inneholder helse- og miljøfarlige stoffer som truer miljø og mennesker om det ikke blir tatt forsvarlig hånd om. Går det riktig galt, kan miljøgiftene havne i næringskjeden og i vår egen mat og drikke. Hos Renor tar de i mot dette avfallet og gjenvinner det på en sikker og miljømessig forsvarlig måte med konsesjon fra staten. Roger Gravdal holder opp en håndfull med alternativt brensel, eller “Hot Mix”, som de kaller det.

12

Gjenvinning – Her, i denne tørre blandingen, havner malingsboksen din. Først blir boksen kuttet opp. Mens metallet blir sendt til materialgjenvinning, blir maling, lakk, tjære og resten av det farlige avfallet blandet etter nøye kalkulerte oppskrifter. Til slutt tilsetter vi treflis eller andre absorbenter og får denne miksen her. Det alternative brenslet bruker de på sementfabrikken som ligger ved siden av oss, sier Gravdal. Prosessen er klassifisert som gjenvinning, og det alternative brenslet brukes isteden for kull som brensel i sementproduksjon. – Slik erstatter vi fossilt brensel og hjelper miljøet når vi reduserer de samlede CO2-utslippene. Miljøvennlig brensel Mens Gravdal viser vei bort fra fatlageret, forteller han at vi finner organisk farlig avfall i industrien på land og offshore og hjemme i husholdningen. – I praksis omgir vi oss med det hele tiden. Vi har i dag et forbruksmønster som gjør farlig avfall til et stort helse- og miljømessig problem. Hos oss sørger vi for en sikker, fleksibel og ressursvennlig behandling av avfallet. – Når avfallet kommer til Brevik, er det ferdig sortert.

Vi analyser det og forsikrer oss om at deklarasjonen på fat og containere stemmer med innholdet. Så lagrer vi avfallet på en profesjonell og sikker måte, sier han. Kilde til alternativ energi Gravdal åpner døren inn til fabrikken som produserer brensel. Her er takhøyden 5–6 meter. På kryss og tvers, opp og ned, går hvite, gule og blå rør om hverandre. I den ene enden av fabrikken føres det farlige avfallet inn, i den andre enden kommer det ferdige brenslet ut. “Hot Mix” er betegnelsen på fastbrensel. Dette lagres i containere som så kjøres til sementfabrikken ved siden av. – Vi lager også flytende brensel. Det går i egne rør direkte til sementfabrikken. Kortreist og greit, smiler Gravdal. Det alternative brenslet benyttes i Norcems sementovn. Denne forbrenningsprosessen uskadeliggjør det farlige avfallet.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

annonse

s

Fakta om Renor AS: • • • • • • • • • • •

Renor er en del av HeidelbergCement Northern Europe. Renor er et heleid datterselskap av Norcem AS HeidelbergCement er en verdensledende sementprodusent. Renor har to anlegg i Norge. I Aurskog i Akershus tar de hånd om avfall i liten emballasje. De sorterer og sluttbehandler før de sender avfallet i større volum til Brevik. I Brevik i Telemark ligger anlegget som ble bygget som Norges nasjonale behandlingsanlegg for organisk avfall, og som Renor i dag benytter til produksjon av brensel. Renor kjøpte anlegget i 2003. Er et av Europas mest moderne anlegg for behandling av organisk farlig avfall. Tar imot avfall fra industri, avfallsoperatører og kommunale returstasjoner. Lager alternativt brensel. Brenselet erstatter kull i sementproduksjon. Leverer brensel til Norcem, som har satt som mål å redusere CO2 per tonn sement med 23 % i 2012, sammenliknet med 1990.

Sement: • Lages av kalkstein og mineraler som brennes opp mot 2000 grader. • Når blandingen er brent og avkjølt dannes klinker. • Klinker er hovedråstoffet i fremstilling av sement. • HeidelbergCement Northern Europe produserte i 2009 ca 4 millioner tonn sement. • Sement er bindemiddelet i mørtel og betong. • Betongbygninger absorberer CO2. Organisk farlig avfall: • Maling • Lim • Lakk • Plantevernmidler • Oljeavfall • Løsemidler • Tjæreavfall

Livsløpet

Renor Brevik produserer årlig 50 000 tonn brensel basert på organisk farlig avfall.

Av avfallet lager Renor brensel som erstatter kull. Det alternative brenselet i fast form kalles ”Hot Mix”.

Renor AS Holtet 2 1930 Aurskog

I ovnen til Norcem i Brevik erstattes kull med alternativt brensel.

Telefon, Brevik: 35 57 36 50 Telefon, Aurskog: 63 86 26 20

Bygninger i betong har lang levetid, krever relativt begrenset vedlikehold og bruker lite energi. Visste du at når betong utsettes for oksygen, absorberer det store mengder CO2?

www.renor.no

13


Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

SOM BINDERS.

s

STIFTENE I DENNE AVISEN KOMMER TIL Å DUKKE OPP IGJEN.

annonser

Næringsliv ets foretrukne partner Det finnes mer verdi i din bedrift enn du kanskje tror. I tillegg til å gjenvinne metall er vi også spesialister på restavfall, EE-avfall, returpapir, plast og farlig avfall. Vi tilbyr ganske enkelt en komplett løsning innen avfallshåndtering for bedrifter og privatkunder. Lønnsomt for deg og samfunnet. Les mer om hvordan vi skaper økte verdier av avfallet ditt på www.stenarecycling.no.

Tel: 63 86 86 00 www.stenarecycling.no

KRETSLØP FOLLO VI SKAL TA ENDA BEDRE VARE PÅ LOKALMILJØET DITT!

VÅRT FORSLAG TIL NY RENOVASJONSLØSNING BESTÅR AV ET BRUKERVENNLIG INNSAMLINGSSYSTEM I HUSHOLDNINGENE, OG ET NYTT OG MODERNE SORTERINGS- OG BIOGASSANLEGG.

ENKLERE FOR INNBYGGEREN - BEHANDLER RESSURSENE LOKALT! Follo Ren planlegger et anlegg som sorterer matavfall, plastemballasje og restavfall fra innbyggernes beholder. Matavfallet blir sammen med hageavfall til biogass (strøm/ fjernvarme) og kompost. Dette betyr at vi får en reduksjon i avfall som går til forbrenning, mens en større andel av avfallet kan brukes til nye produkter. Lokal behandling av avfallet gir også mindre transport og sparer miljøet.

14

Hver beholder er på 240 liter. Utover standardløsningen vil hver husstand kunne velge om de vil ha en mindre eller større beholder for samlefraksjonen – eller om de ønsker å dele beholder med naboen. Med mindre beholder får du også reduksjon i renovasjonsgebyret, med større beholder så betaler du mer. Nye tømmerutiner gir mindre transport som sparer miljøet.

PAPP OG PAPIR I HUSHOLDNINGEN Dagens grøftekantinnsamling og papir på returpunkt vil gradvis forsvinne ved papirinnsamling hjemme. For de som av ulike årsaker ikke ønsker å ha papirbeholder hjemme vil det selvfølgelig være anledning for å reservere seg mot dette, og heller velge å levere papiret til en av våre tre gjenvinningsstasjoner.

TO BEHOLDERE ELLER VELG SELV?

SMARTE FELLESLØSNINGER

Standardløsning vil være en beholder for restavfall, plastemballasje og matavfall som tømmes annenhver uke og en beholder for papp og papir som tømmes månedlig.

For borettslag og større sameier vil de kunne være aktuelt med oppsamlingspunkter under bakken. De tar mindre plass enn mange beholdere, og kan dermed frigi viktig plass, til for eksempel flere parkeringsplasser eller grøntområder.

BRUKERVALG Vi planlegger en gradvis innføring av renovasjonsløsningen. Alle innbyggere vil få muligheten til å melde inn ulike valg vedrørende beholdere i husstanden. Det vil også være enkelt å endre størrelser om man en stund etter innføringen ser at man har andre behov.

FORTSATT GOD PÅ KILDESORTERING Det er viktig å understreke at det som ikke kan sorteres i de to beholderne hjemme fortsatt skal kildesorteres på Follo Rens returpunkt, eller ved en av våre tre gjenvinningsstasjoner.

FolloRen FOLLO REN IKS | KVELDROVEIEN 4, 1407 VINTERBRO TELEFON 05660 (08.00-15.30) | POST@FOLLOREN.NO WWW.FOLLOREN.NO


Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

Hvordan kvitter du deg med mobilen? n Mobiltelefoner, MP3-spillere, IPOD-er og annen småelektronikk er EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall). n Dette skal ikke kastes i restavfallet. n EE-avfall kan du levere gratis til forhandlere – selv om du ikke har kjøpt produktet der. n Du kan også levere det på kommunale mottak/miljøstasjoner.

EE-AVFALL: Den gamle mobilen din inneholder stoffer som ikke bør komme på avveier. 

FOTO: MARKEDSMEDIA, MARION HASLIEN

Det er forskjellige ordninger for mottak av EE-avfall i de ulike kommunene. På Erdetfarlig.no finner du mer informasjon om ordningen i din kommune.

IKKE KAST mobilen i søpla! Mobilen inneholder stoffer som du ikke vil ha på matfatet ditt i neste omgang. Leverer du elektriske og elektroniske duppeditter inn til avfallsbehandling, blir de farlige stoffene tatt hånd om slik at de ikke havner i naturen.

Mobiltelefoner er produkter som du ikke skal kaste i restavfallet. De inneholder stoffer som er farlige både for helse og miljø. Derfor skal mobiltelefoner og annet elektrisk og elektronisk utstyr leveres inn. Dette kan du gjøre gratis hos forhandlere av denne typen produkter eller til kommunale mottak. Da vil de farlige stoffene bli behandlet på en forsvarlig måte, og ulike deler av mobilen kan gjenvinnes.

RÅDGIVER:

Ole Thomas Thommesen i Klima- og forurensnings­ direktoratet. FOTO: (MM) JOHN PETTER  REINERTSEN

Farlige stoffer i mobiler Mange tenker kanskje at det er batteriene som inneholder farlige stoffer, men det er ikke hele sannheten. Det finnes også helse- og miljøskadelige stoffer i kretskortene, skjermen og dekselet. – Dette gjelder heller ikke bare mobiltelefoner, men all småelektronikk, som data-

maskiner, MP3-spillere, elektriske og elektroniske leker og lignende, sier rådgiver Ole Thomas Thommesen i Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif). – I dag brukes det bare litiumbatterier i mobiltelefoner. Men dersom du må skifte batteri underveis, skal du levere det inn samme sted som der du ville levert den gamle mobilen din, sier Thommesen.

Egne mottaksordninger Farlig avfall defineres gjerne som avfall som ved feil håndtering skaper forurensning og skader naturen, dyr eller mennesker. Derfor er det viktig at det leveres inn på riktig måte. Kommer det på avveier, kan det ha skumle langtidsvirkninger fordi skadelige stoffer havner i naturen og tas opp i næringskjeden via jordsmonnet, vannet eller lufta. I verste fall kan det føre til akutt skade eller forgiftning – og særlig er livet i vann utsatt. – Elektriske og elektroniske produkter er

i seg selv ikke farlig avfall, men inneholder komponenter som kan være det. Derfor er det egne mottaksordninger for elektrisk og elektronisk avfall, EE-avfall, sier Thommesen. Det finnes ingen felles merking for farlig avfall, men på elektriske og elektroniske produkter vil du ofte finne en søppelbøtte med et kryss over som betyr at de ikke skal kastes i restavfallet, men leveres som EEavfall.

Nytt liv – Mobiler, batterier og annen småelektronikk, hva skjer når det leveres inn? – Det som inneholder farlige stoffer, og som ikke kan brukes på nytt, blir destruert. Kretskort blir sendt til smelteverk som tar vare på gullet og andre stoffer, som neodym og disposium. Metallene blir tatt vare på og brukes igjen i lignende apparater, sier Ole Thomas Thommesen i Klif.

15


annonse

Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

s

Storkontrakt til Lindum AS Lindum AS ønsker å gi Drammenserne et mer miljøvennlig kollektivtilbud og renere luft. Det har de nå fått mulighet til. Selskapet vant nemlig anbudsrunden om å bygge et biogassanlegg for de ni kommunene i Drammensregionen. Kommunene trengte en aktør som kunne hente og behandle avløpsslammet fra renseanleggene deres. Slammet skal bli til drivstoff og oppvarming – til beste for innbyggerne. - Lindum har arbeidet med håndtering av avløpsslam i 15-20 år. Ved bygging av dette anlegget vil Lindum endelig realisere sine mål om biogassproduksjon basert på avfallslam fra hele 180 000 innbyggere, sier administrerende direktør Pål Smits fornøyd. - Anlegget vil være et solid fundament i Lindums satsning på behandling av matavfall og slam lokalt i vestregionen. Anlegget skal stå klart i annet kvartal 2011. Hele prosjektet har en kostnadsramme på 80 millioner NOK og skal produsere biogass med et energiinnhold på 16 GWh per år, tilsvarende årsbehovet for 200 personbiler eller 9 busser. ENOVA vil støtte prosjektet med 8 MNOK.

- Biogassen som produseres skal brukes til energiformål, enten hos stasjonære brukere eller som drivstoff i større kjøretøy, senere forhåpentligvis også til privatbiler, sier Pål Smits. - Er det ikke kostbart å gjøre kjøretøyene teknisk i stand til å gå på biogass i stedet for diesel og bensin? - Nei, disse ekstrakostnadene er heldigvis blitt mindre. Som kjent er Fylkeskommunene ansvarlig for kollektivtransporten og de har også pålagt seg selv et krav om å redusere utslippene av klimafarlige gasser. Disse utslippene er store ved fossilt drivstoff, små ved biogass. Investeringene som trenges er beskjedne – men effekten på miljøet er stor! sier Pål Smits.

KRAV: For at et hotell skal kunne bli svanemerket, må det dokumentere energireduksjon, redusert vannforbruk,

bruk av mindre miljøskadelige kjemikalier til oppvask og rengjøring, gode rutiner for avfallssortering, kraftig redusert bruk av engangsartikler og økt tilbud om økologisk mat.

MILJØMERKING Du har sikkert kjøpt miljøvennlige produkter, merket med en svane eller en blomst. Når sov du sist på et svanemerket hotell?

Svanemerket kom på det norske markedet for 20 år siden, og i løpet av disse årene har veksten vært stor både i antall merkede produkter og omsetning av disse produktene. Undersøkelser viser at over halvparten av norske forbrukere ser etter Svanemerket når de handler. – Det gjorde vi ikke for fem eller ti år siden. Nordmenns kjøpevaner er helt klart endret, samtidig som mange av de viktige norske produsentene har valgt å svanemerke bestselgerne sine – vaskemidler, maling og ovner, for å nevne noen, sier direktør Alvhild Hedstein i Miljømerking. Miljømerking forvalter de to offisielle miljømerkene Svanen og Blomsten i Norge. Produkter og tjenester som får bruke disse symbolene, har gjennomgått en objektiv miljøvurdering. – Et svanemerket produkt har gjennomgått en objektiv miljøvurdering, og har dokumentert at det tilfredsstiller strenge krav til helse og miljø. Et slikt produkt er derfor blant de miljømessig beste på markedet. Eksperter hos Miljømerking vurderer dokumentasjonen og er på kontrollbesøk hos

produsentene, slik at norske forbrukere kan være trygge når de velger svanemerkede produkter.

Ikke dyrere – Er svanemerkede produkter dyrere enn andre produkter? – Nei, svanemerkede produkter er ikke dyrere enn andre produkter, selv om produsenten betaler en avgift for å kunne bruke Svanemerket. Det finnes svanemerkede produkter både i høy- og lavprissegmentet, så pris er ingen unnskyldning for å ikke velge Svanemerket, sier Hedstein med et smil. – Hvorfor har man miljømerkede produkter? – Miljøproblemene vi står overfor, enten det er klimaendringer, miljøgifter, redusert biologisk mangfold eller forurensning av jord, vann og luft, skyldes produksjon og produkter. Hvis man vil ta miljøansvar og bidra til lavere miljøbelastning, så bør man velge en svanemerket vare eller tjeneste. Hun påpeker at en slik prioritering også gir klare signaler til produsentene om at forbrukerne verdsetter miljøarbeidet de gjør, og at de beste produktene miljømessig vil kunne oppnå større markedsandeler.

Stor forskjell – Det er en veldig stor forskjell på et svanemerket hotell og et hotell som benytter svanemerket vaskemiddel, for eksempel.

Bærekraft og klimavennlige løsninger er mer enn festtaler hos Lindum som lager biogass og biovarme av kloakkslam og matavfall. Biorestene etter utråtningen vil inneholde både næringsstoffer og organisk materiale som vil bli benyttet som gjødsel i landbruk og som råstoff inn i ulike vekstmedier. Nå jobber selskapet med å etablere et tilsvarende anlegg for matavfall. Lindum har i mange år levert gass som produserer til strøm og varme til et boligfelt.

For mer informasjon, ring telefon +47 32 21 09 00 eller se www.lindum.no

DIREKTØR: Alvhild Hedstein i Miljømerking.  16

FOTO: MARKEDSMEDIA, MILJØMERKING


Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

PRISET:

Svanemerkede Rica Holmenkollen Park Hotel ble kåret til Norges beste hotell i 2010 av World Travel Awards.

HURTIG:

Fra matavfallet går inn i kvernen til det kommer ut som kompost, tar det bare 18 timer.

INNOVASJON: Teknisk sjef Tom Knudsen ved Rica Holmenkollen Park Hotel, lager kompost av matavfallet. Mer enn 80 tonn matavfall blir til 1,6 tonn gjødsel. Knudsens idé om å redusere vannforbruket gjennom å resirkulere kjølevannet til kompressorene i et lukket system, sparer bedriften for 300 000 kroner i vannavgifter årlig.   ALLE FOTO: MARKEDSMEDIA, WAYNE CONRADIE

G – et kvalitetsmerke driften er miljøtilpasset – inklusive vaskemidlene. – Reiselivsnæringen i Norge lever av ren og vakker natur, og da er det svært viktig at hotellet tar miljøansvar, blir sertifisert etter Svanemerkets strenge krav, og dermed belaster den vakre naturen minst mulig, sier hun.

Modige – Hvordan stiller Norge i forhold til resten av verden? – Det nordiske miljømerket Svanen

er miljømerket med høyest omsetning. Det tyder på at nordboere er ganske bevisste. Jeg berømmer nordiske produsenter og eiere, som velger å ta miljøansvar utover det myndighetene krever, ved å få svanemerket varer og tjenester og bidra til en mer bærekraftig utvikling. Det er klokt og modig! Derfor håper jeg flere og flere velger svanemerkede produkter – til beste for miljøet, sier Alvhild Hedstein.

Svanen og Blomsten er de to offisielle miljømerkene i Norge. SVANEN er det offisielle nordiske miljømerket og det mest utbredte og kjente merket i Norge. Det ble opprettet av Nordisk ministerråd i 1989. BLOMSTEN er EUs miljømerke og et tilsvarende miljømerke som Svanen, men finnes på færre områder og produkter enn Svanen.

annonse

Et hotell er jo på mange måter et samfunn i miniatyr. Det brukes energi, mye vann og varmt vann, det kjøpes inn møbler, utstyr, det produseres mat, det genereres mye avfall, det transporteres, og selvsagt er det mye rengjøring, sier Hedstein. Et svanemerket hotell har dokumentert at det lever opp til Svanens strenge krav til energiforbruk, og dermed reduseres utslipp av klimagasser. Vannforbruket, typer og mengden kjemikalier som brukes, avfallssortering og hele

Svanen og Blomsten

s

Takk for at du sorterer!

Vi sørger for at ressursene i avfallet utnyttes til beste for miljøet Kommuner og interkommunale selskaper i Norge, www.avfallnorge.no

w w w. a v f 17


Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

Hva gjør jeg med gavepapiret? Et bevisst forhold til gaveinnpakning og ikke minst hvordan du kvitter deg med gavepapiret, vil spare både ressurser og miljø. Ifølge Framtiden i våre hender, går det med omkring 60 millioner meter julepapir i løpet av en norsk julefeiring. Det utgjør 2 700 tonn papir som man skal kvitte seg med når julen er over. Gavepapiret har som regel vært gjennom både farging og annen spesialbehandling som er belastende for miljøet – både når papiret produseres og når det ender som avfall.

Hvordan sortere Innpakningspapiret inneholder ofte for mye fargestoff og leire, og for lite fiber, til at det egner seg for gjenvinning. Tynt, glanset og fargesprakende gavepapir skal vi derfor kaste sammen med gavebåndene i restavfallet. Resirkulert og grovt papir, som for eksempel gråpapir, kan gjenvinnes: det kan du levere til papirinnsamling. Det er imidlertid ulike ordninger fra kommune til kommune. På nettstedene Erdetfarlig.no eller sortere.no, kan du sjekke hvilken ordning som gjelder for kommunen der du bor.

Smart innpakning Tips til deg som ønsker miljøvennlige måter å pakke inn gavene dine på: n Spør etter gråpapir eller gavepapir av god papirkvalitet i butikken. Dette kan kildesorteres som papir og gjenvinnes. n Ta vare på nøytrale esker, papirposer, gråpapir og lignende gjennom året. Med litt kreativ dekor, kan det bli et personlig og morsomt gavepapir. n Gamle blader, aviser eller plakater med fine motiver kan bli stilig innpakning. n Stoffrester kan bli til stoffposer som gavene puttes i. Siden kan posene brukes om igjen eller til andre ting. n Du kan også pakke inn gavene i et bærenett – det blir to gaver i ett. n Dersom papiret er pent, kan du vurdere om du kan bruke det en gang til. n Begrens bruken av gavebånd. Garnrester er en mulighet. Eller dekorer pakken på andre måter.  Kilder: Grønn Hverdag og

ALTERNATIV: – Kvalitetstid er et godt alternativ til julega-

ver man ikke har bruk for, sier daglig leder i Grønn Hverdag, Tone Granaas, som gleder seg til jula sammen med sønnen . 

FOTO: MARKEDSMEDIA, THOMAS WINJE ØIJORD

Klima- og forurensningsdirektoratet

annonse

s

Farlig avfall forurenser med større skadevirkning enn annet avfall. Ragn-Sells sørger for at det farlige avfallet behandles riktig og miljøvennlig.

Fremtidens bedrifter

tilfredsstiller miljøkravene Økt kunnskap om forskjellige stoffers og blandingers egenskaper og hvilke produkter de benyttes i, har ført til en økning i mengden av farlig avfall. Behandlingen av farlig avfall er sterkt regulert av lover og regler, og hvert år klasses nye stoffer som farlig avfall. For menigmann kan det være vanskelig å holde tritt. Ragn-Sells avdeling Farlig avfall og VA-teknikk tar hånd om farlig avfall på en sikker og forskriftsmessig måte. Vi hjelper bedriften med å håndtere farlige stoffer riktig, fra lagring til avhending når de en gang blir avfall.

Ragn-Sells kan hjelpe deg og din bedrift med følgende: • riktig lagring og oppbevaring av farlig avfall • godkjent emballasje, spillsikring, verneutstyr og absorbenter • sorteringshjelp og veiledning • merking og skilting av avfall og område • bedriftstilpassede kurs om farlig avfall • sikkerhetsrådgivning • kjemikerbistand, prøvetaking og analyser • stykkgods og bulktransport av farlig avfall • regelmessig henting i forhold til volum og lovlig lagringsmengde www.ragnsells.no

18

• deklarering og innrapportering til myndighetene • avfallsrapporter til internt miljøarbeid • dokumentasjon i forhold til interne og eksterne revisjoner og kontroller av tilsynsmyndighetene Ragn-Sells avdeling Farlig avfall og VA-teknikk har som oppgave å være rådgiver og innsamler av farlig avfall. Som forbruker og privatperson kan du møte oss på en rekke kommunale betjente gjenvinningsstasjoner. Her sørger vi for at ditt farlige avfall blir sluttbehandlet i henhold til lover, regler og miljøkrav enten det skal energigjenvinnes, regenereres eller deponeres. Som totalleverandør av avfallstjenester i Norge er Ragn-Sells med på å redde miljøet. Mer informasjon finner du på www.ragnsells.no eller kontakt oss på tlf: 08899


s

Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

annonse

Farlig avfall VI GJØR AVFALLET OM TIL ENERGI I NORGE Renor er et heleid datterselskap av Norcem AS, og har som hovedoppgave å samle inn, motta og forbehandle farlig avfall slik at det kan brukes som erstatning for kull i sementproduksjon. Sluttbehandling i sementovn er klassifisert som gjenvinning.

Til den som har

ALT

Å gi noe annerledes til jul viser at du bryr deg og har brukt tanker både på personen og miljøet. Grønn Hverdag har masse tips til den som har alt.

Ola og Kari Nordmann handler for rundt 40 milliarder kroner i desember, og julehandelen står for mesteparten av pengebruken. Tallene har ligget stabilt på dette nivået siden 2005, og statistikk har vist at nordmenn bruker mer penger på gaver enn både svenske og danske naboer.

snømåking, vaskehjelp og massasje. For å nevne noe. – Hvor mye er ikke det verdt? undrer småbarnsmoren. – Det går også an å tenke opplevelser i stedet for ting. Slike typer gaver vil gi unike minner og samtidig spare miljøet. Det finnes charterturer med NSB, spa- eller aktivitetsturer, kulturopplevelser, restauranter og fjellstuer som kan besøkes, kokkekurs, vinsmaking og mange lignende saker som kan gjøre at man får mer tid sammen. Å dusje sammen sparer også miljøet og kan være en fin gave til sin kjære, sier Granaas med glimt i øyet.

Fattige på tid

Brukt er in

– Det er ofte sagt at vi i Norge er rike på ting, men fattige på tid. Mange sier at deres ønsker for jula er å bruke mer tid sammen, men for mange kan gavekjøpene bli brukt som substitutter, sier daglig leder Tone Granaas i organisasjonen Grønn Hverdag. Grønn Hverdag arbeider sammen med mange kommuner, myndigheter og bedrifter. De stiller med materiell og metoder for å hjelpe til å engasjere innbyggere og ansatte.

Granaas har selv gitt bort gaver som hun ikke hadde bruk for, fortsatt innpakket, og oppfordrer andre til å gjøre det samme. Dessuten er det mulig å kjøpe brukt eller benytte seg av Internett-sider der folk bytter saker som andre kan ha nytte av. – Etiske julegaver er like aktuelle i år som tidligere, og det finnes stadig nye prosjekter som trenger økonomisk støtte. Husk at hver gang du drar kortet ditt, så gir du en stemme til det du vil ha mer av, sier hun. – For den som har alt, er kanskje en klimakvote eller to en unik julepresang. Står man helt fast, finnes det en rekke gode tips på bragaver.no og gronnhverdag.no som kan hjelpe med beslutningene, sier Tone Granaas i Grønn Hverdag.

Tenk annerledes – Vi skal ikke slutte å bruke penger, men det går an å tenke annerledes. I stedet for å kjøpe noe som barn eller barnebarn ikke kommer til å bruke, kan man spørre ungdommene hva de egentlig ønsker seg. Gå sammen med andre og spleis på gaver, eller gi deg selv som gave. Dette viser mottakeren at man har hørt etter og brukt tid, og vil sannsynligvis gjøre større inntrykk enn en sak kjøpt i forbifarten, sier Granaas. Hun nevner en rekke forslag: tante-/onkelbarnevakt, tilby seg å hente barn i barnehagen, lage middag for naboer eller venner,

CO2

Vi har to mottaks- og behandlingsanlegg som har spesialisert seg innen behandling av farlig avfall – ett i Aurskog og ett i Brevik. Anleggene er moderne og møter fremtidens krav til sikkerhet og miljø. Våre tjenester er tilgjengelig over hele landet gjennom lokale samarbeidspartnere. Kontakt oss for nærmere opplysninger.

HOLTET II • 1930 AURSKOG • TLF. 63 86 26 20 • WWW.RENOR.NO

Klimakvote til jul? Du kan kjøpe på www.klif.no/co2

VI BRENNER FOR MILJØET 19


Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

annonser

s

Knapphet på mange av verdens ressurser gjør gjenvinning og gjenbruk helt nødvendig. Norsk Metallretur har lang erfaring med mottak og behandling av returmetaller både fra landbasert og offshorebasert virksomhet.

Det er lønnsomt! Innfør miljøledelse, og gi din virksomhet en tydelig miljøprofil.

Vi har satset betydelige midler på tekniske løsninger som optimaliserer gjenvinningen og har høye krav til behandling av, og handel med, returmetall.

Førstevalget på gjenvinning av jern og metall Besøk vår hjemmeside for å finne din nærmeste Norsk Metallretur avdeling på:

www.metallretur.no

TLF.: 38 00 80 60 // post@miljofyrtarn.no // miljofyrtarn.no

Nordmenn er blant verdens beste til å levere inn elektrisk og elektronisk avfall. Ragn-Sells Elektronikkretur sørger for miljøriktig håndtering og mest mulig gjenvinning av avfallet.

Vi tilbyr miljøriktig løsning på EE-avfall! Elektrisk og elektronisk (EE) avfall fra husholdninger kan leveres gratis til kommuner og forhandlere som selger tilsvarende produkter. Returordningen har ført til at nordmenn er i verdenseliten med hensyn til innsamling av EE-avfall. – Formålet med returordningen er å redusere miljøproblemene EE-produkter forårsaker når de ender som avfall. Dette skjer gjennom separat innsamling, utsortering og behandling av miljøfarlige materialer og komponenter fra EE-avfall. I tillegg gjenvinner vi mest mulig av avfallet, forklarer daglig leder Thor Christian Wiik Svendsen, som legger til at redusert transport og økt gjenvinning også gir en reduksjon av klimagasser. Miljøutfordringer innenfor håndtering av EEavfall er mange. Utslipp av kfk-gasser fra gamle kjøleskap og frysere, kadmium i oppladbare produkter og kvikksølv i lysstoffrør er noen av dem. I år vil det leveres inn rundt 160 000 tonn EE avfall til miljøriktig håndtering. Ragn-Sells Elektronikkretur alene vil i år håndtere om lag 26 000 tonn av dette avfallet, tilsvarende 8000 fullastede trailere. – Vi vil fortsette vårt arbeid for miljøriktige og kostnadseffektive returløsninger for produsenter og importører av elektronikk. Dette vil vi oppnå med riktig fokus og effektive løsninger sammen med våre samarbeidspartnere, sier daglig leder Thor Christian Wiik Svendsen.

www.ragnsells.no

20

• Ragn-Sells Elektronikkretur AS er et sertifisert returselskap og tilbyr landsdekkende produsentansvaret for importører og produsenter av alle kategorier elektriske og elektroniske (EE) produkter. • Ragn-Sells Elektronikkretur AS eies av Norges nest største avfallsselskap, RagnSells AS, som omsetter for om lag 900 millioner og sysselsetter 215 personer rundt om i landet. • EE-avfall kan leveres vederlagsfritt i alle Ragn-Sells’ anlegg. Du kan også bestille henting av EE-avfall hos Ragn-Sells.

Mer informasjon finner du på www.ragnsellselektronikkretur.no, eller kontakt oss på tlf.: 08899


Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

annonse

Hadeland og Ringerike Avfallsselskaps nye prosjekt gjør matavfall til ren biometangass for biler Foto: Håvard Flatin

Matavfall blir til drivstoff – Er det riktig å brenne penger, spør daglig leder Amund Bø hos Hadeland og Ringerike Avfallsselskap (HRA) retorisk. Han ønsker en holdningsendring hos forbrukerne og vil vise at matavfall kan brukes til noe vesentlig bedre enn å bli brent i ovn. 1 2005 bygget HRA et biogassanlegg, sammen med ingeniørbedriften BioTek AS fra Porsgrunn, til behandling av våtorganisk avfall. I de fem årene som har gått siden da, har disse prosessene blitt videreutviklet. HRAs anlegg leverer biogass og nitrogenrik kompost som sine viktigste sluttprodukter. – I dag har vi en generator som går utmerket på denne gassen, og som leverer varmt vann og strøm til HRAs egen virksomhet samt til Hadeland Energi, sier Bø. – Vi selger ca. 800 000 kWh per år til dem, og dette er ca. halvparten av hva generatoren vår leverer. Resten bruker vi selv.

Driftsleder Jan Reistad (t.v.) og daglig leder Amund Bø i forbehandlingsanlegget.

BioTek AS Vipeveien 51 3917 Porsgrunn Tlf.: +47 35 56 99 80

Naturens kretsløp Amund Bø er mer enn gjennomsnittlig opptatt av dagens forbrukerkultur. – Den gjør at vi har en galopperende spiral av avfallsproduserende forbruk, som bare kan ende med problemer om det ikke legges opp til gjenbruk og gjenvinningssystemer som er tilpasset naturens eget kretsløp, sier han. Bø hevder at så lenge man følger kretsløpstankegangen i naturen, behøver man ikke å ha problemer med forbruket, og henviser til de store biometangasstankene ute på avfallsselskapets anlegg. Biogassen ut fra HRAs anlegg inneholder 68 prosent metan, mens biler må ha 98–99 prosent metan for å fungere optimalt. Teknisk er dette ikke noe problem, men det koster. Kun volum kan gjøre dette interessant, og det betyr mer mat og større kapasitet på anlegget. Dette må de ha konsesjon fra fylkesmannen for å få til.

Produksjonstanker for biogass.

Matavfall – råstoff til drivstoff

Samme lag – Jeg håper vi får sendt søknad til fylkesmannen før jul. Når den er på plass, er ideen å kontakte Transnova. Hva kan de bidra med, knyttet til de store investeringene vi må gjøre for å øke kapasiteten? spør Amund Bø. Han ser ren biometangass for biltrafikken som helt sentral i kretsløpstankegangen. Matavfall, som kommer fra naturen, blir omdannet til gass, som igjen har vann og naturens egen CO2 som sitt avfallsprodukt. - Vann og CO2 er næringsstoff for produksjon av ny mat. Med dette på plass er forbruk og natur på samme lag, sier Amund Bø.

Optimistiske gassentusiaster. Daglig leder Amund Bø (t.v.) og driftsleder Jan Reistad.

Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS Musmyrvegen 10 3520 Jevnaker Tlf.: +47 61 31 47 20 www.biotek.no

www.hra.no

21

s


foto: Grégoire Alexandre www.curiousstory.com

Vil vi noensinne få oppleve det papirløse kontor for oss alle? – Neppe, miljøutfordringer vil stoppe det, svarer teknisk sjef Helge Rosbach hos Norges ledende finpapirgrossist Antalis.

Rosbach peker på de mange feilaktige mytene rundt papir som et stort miljøproblem. Myter som kanskje hadde noe for seg for femten år siden, men i dag er situasjonen en helt annen. Papir som går til trykkerier, reklamebyråer og kontorer (kopipapir, skriverpapir), er fullt ut miljømessig bærekraftig. Under forutsetning av at leverandøren etterplanter trær som brukes til papirproduksjon. – Seriøse papirleverandører sørger for å få etterplantet trær, sier Rosbach.

Myter – Det finnes mange usanne myter når det gjelder papir og miljø, fortsetter Rosbach, og peker på hvor kompleks miljøkampen kan være. For å hjelpe selskapets kunder gjennom denne jungelen har Antalis derfor utviklet et papirutvalg de kaller Green Selection. Det er ingen grunn til at firmaer ikke kan tenke miljø også når det gjelder papir i sin interne og eksterne kommunikasjon.

Metoden innebærer at oljen kan tas ut svært raskt og ved lav temperatur. Siden det er tilnærmet ingen forringelse av oljekvaliteten, kan oljen benyttes om igjen i ny borevæske. Tørrstoffet blir malt opp til et finpartiklet støv som blant annet benyttes som bindemiddel i asfalt. – Erfaringene med TCC-RotoMill-teknologien er gode. Prosessen fører til minimale utslipp, og vi ser nå på flere områder for gjenbruk av tørrstoffet og økede gjenbruksmuligheter for vannfraksjonen. Målsettingen er klar: full gjenbruk av alle komponenter, fastslår Krokene.

22

twmanorge@twma.co.uk www.twma.co.uk

– Noe som bringer meg til en annen myte, knyttet til resirkulert papir. Hvorfor skal det alltid være så grått og trist? Se her, sier Rosbach, og viser frem en hvit og delikat brosjyre. Resirkulert papir, behørig merket med miljømerket EU-blomsten. Slik kan det være. – Bare kontakt oss, så skal du få se hvor flott resirkulert papir kan være, avslutter Helge Rosbach. Les mer om Antalis og selskapets miljøpapirer på www.antalis.no, eller send en e-post til helge.rosbach@antalis.no Kontakt gjerne våre byrå/sluttbruker- og emballasjemateriell-konsulenter.

Helge Rosbach, Linda Berentzen og Trygve Haugnæss

www.antalis.no

TWMA er verdensledende på miljøvennlig behandling av oljeholdig avfall. Selskapets målsetting er full gjenbruk av alle komponenter. – Tidligere gikk borekaks og slop rett til sjøs. I 1993 kom det krav om at slammet må fraktes til land og behandles der. Anlegget vårt på Mongstad tar imot en stor del av dette slammet. Her går avfallet gjennom en avdampningsprosess via en TCCRotoMill som skiller vann, olje og tørrstoff. Teknologien er i verdensklasse, og gjenbruksmulighetene for det farlige avfallet har blitt betydelige, forteller leder John-Kåre Krokene i TWMA Norge.

TWMA Norge AS Mongstad Sør 5954 Mongstad Tel.: +47 56 343 130 Fax.: +47 56 343 131

annonser

Papir sikrer miljøet

Treplantingsprosjekt Papir er også CO2-nøytralt, om man ikke regner med selve produksjonsprosessen på fabrikken. Denne produksjonsutfordringen gjør at Antalis blant annet gir økonomisk støtte til et treplantingsprosjekt i Mosambik. Antalis’ kunder får tilbud om å betale en liten ekstrasum mot at de kan bruke en logo som forteller at de bruker CO2-kompensert papir. De ekstra pengene går rett inn i treplantingsprosjektet.

Kravene til mer miljøvennlig drift blir stadig strengere også i olje- og gassindustrien. Boreslam, som inneholder olje, vann og grus, er klassifisert som farlig avfall, og må derfor behandles på forskriftsmessig måte.

s

Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

På norsk sektor fraktes boreslammet fra riggen og inn til mottaksanlegg på land. TWMA har imidlertid tilpasset den kompakte TCC-RotoMillteknologien for installasjon direkte på boreplattformen, og har allerede flere års erfaring med slik behandling på engelsk sektor. Fordelene med

behandling på selve riggen er store både med hensyn til økonomi, miljø og HMS. TWMA arbeider for at denne teknologien i fremtiden også skal kunne benyttes på norsk sektor. TWMA tilbyr en rekke spesialisttjenester primært innenfor olje- og gassindustrien. Med innovativ teknologi og dedikerte ansatte har selskapet blitt ledende innenfor miljøvennlig behandling av boreavfall. TWMA leverer også alt av nødvendig utstyr og kompetanse på håndtering og transport av avfall som skal behandles. TWMA ble stiftet i 2000 og har hovedkontor i Aberdeen, Skottland. Selskapet har kontorer i USA, Nigeria, Egypt, Libya, Shetland og Norge. Den norske avdelingen ble åpnet på Mongstad i 2007 og har 27 ansatte. I 2009 hadde TWMA Norge en omsetning på 48 millioner kroner.


annonse

Hele bilaget er en annonse utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet

s

NOAH: Med på å redde miljøet!

Navnet er til forveksling likt og miljøengasjementet tilsvarende. Der stopper imidlertid likheten mellom den kjente båtbygger og -Forbrukersamfunnet må nødvendigvis også sette noen skjemmende spor, men vi er med på å slette dem, kommenterer markedsdirektør Trond B. Berg i NOAH AS som kan fortelle at det oppstår mer enn 1 million tonn farlig avfall i Norge. Avfallet stammer blant annet fra produksjonen av vanlige forbrukerprodukter. Tonnevis av miljøgifter ut av kretsløpet -Resultatet av vår kompetanse og behandlingskapasitet er at miljøgifter blir fjernet fra kretsløpet til evig tid. I 2009 bidro vi eksempelvis til at nær 3.000 tonn sink, over 6 tonn kvikksølv, 27 tonn arsèn og nesten 700 tonn bly ikke lenger utgjør en miljøtrussel. Regnestykket er vanskelig, men det er ingen tvil om at NOAH årlig tilser at mange tusenvis tonn rene miljøgifter ikke lenger utgjør en fare for mennesker, dyr og natur, sier Trond B. Berg.

redningsmann fra bibelhistorien og NOAH AS – ett av Skandinavias mest markerte kompetansemiljøer innen farlig avfall.

Avfall krever kompetanse -NOAHs kompetanse griper direkte inn i kundenes produksjons- og forretningsprosesser. Håndtering av industrielle reststoffer – enten de skal gjenvinnes eller uskadeliggjøres – krever kunnskap innenfor flere fagfelt. Å medvirke til opprydding av forurensinger på land eller i sjø, er også langt mer enn en logistikkoppgave, kommenterer Berg.

NOAHs kompetanse og metoder sørger for trygg og effektiv stabilisering av restprodukter samfunnet vil ha ut av kretsløpet. Langøya – kjent langt utenfor landets grenser NOAHs behandlingsanlegg er lokalisert til Langøya i Holmestrandsfjorden, men selskapet har aktiviteter over hele Norge og også utenfor landet. Behandlingstillatelsen på Langøya omfatter 1 million tonn pr. år, fordelt likt mellom farlig avfall og forurenset jord, sedimenter og annet avfall som ikke går inn under farlig avfallskategorien. Kompetansemiljøet NOAH er kjent langt utover landets grenser. Årsaken er ikke minst de effektive og unike behandlingsprosessene, og det gode miljøregnskapet som kundene oppnår ved å bruke selskapets metoder.

Trond B. Berg, markedsdirektør i NOAH

i sluttenden av behandlingsprosessen omgjøres til stabilt og miljøtrygt byggmateriale i form av industriell, solid miljøgips. Denne er et fundament for rehabilitering av Langøya og øyas to store kratre som er oppstått etter at sementindustrien i 100 år gjorde gedigne uttak av kalkstein på øya. -NOAHs arbeid på Langøya er derved også et stort og viktig rehabiliteringsarbeid som er anerkjent av så vel myndigheter som miljøorganisasjoner, konstaterer Berg. Anlegget på Langøya er ISO-sertifisert og har tillatelse bl.a. fra Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF). Stadig høyere gjenvinningsprosent -Katodeavfall fra aluminiumsindustrien er forurenset av betong, fluorid og cyanid. Ved riktig knuseteknikk og håndtering av avfallsproblematikken, kan andeler av kullet i katodene gjenvinnes som brensel, forteller Berg. Annet eksempel er kadmiumbelagt stål. Her kan NOAH benytte overskuddssyre fra øvrige behandlingsprosesser. Denne syren løser ut kadmiumet som separeres fra stålet og deretter stabiliseres kjemisk i NOAHs deponi. Stålet gjenbrukes bl.a. under produksjon av armeringsstål. -Et talende eksempel på konsekvens av NOAHs gjenvinning, er skrapbasert stålproduksjon hvor ett tonn sparer naturen for uttak av 1.350 kg jernmalm, 450 kg kull og 20 kg kalkstein, slutter Trond B. Berg i NOAH.

Avfall ikke bare ”søppel” NOAHs ambisjoner om å nyttiggjøre avfallsproduktene medfører bl.a. at selskapet bruker ulike avfallstyper til å uskadeliggjøre hverandre. I realiteten nyttiggjøres absolutt alle avfallsfraksjoner som mottas på Langøya ved at avfallet

Les mer om oss på www.noah.no

Langøya ved Holmestrand i Vestfold hvor NOAH har sitt gjennvinningsanlegg

Fakta om NOAH AS • Et av europas ledende kompetansemiljøer for behandling av uorganisk farlig avfall, forurenset jord og sedimenter • Ca 70 ansatte

Noah_ann_aftenp_v1.indd 2

• • • •

Heleid av Gjelsten Miljø AS Omsetning (2009): MNOK 316 Avgifter farlig avfall gjennom ulike behandlingsprosesser Hovedvirksomhet på Langøya utenfor Holmestrand

30.11.10 00.01

23


annonse

s

Fra yoghurtbeger til blomsterpotte Det kan kanskje være vanskelig å forestille seg hvordan plastemballasje som Oslos befolkning samler inn i blå poser kan komme tilbake som noe nyttig. Men det vi samler inn i hovedstaden kommer faktisk til nytte i uttallige nye produkter, både her i Norge og på det globale markedet. Plast egner seg veldig godt til materialgjenvinning. Ikke bare fordi plast har lang nedbrytningstid og derfor ikke bør komme på avveie i fri natur, men også fordi plast fremstilles av jomfruelig olje og krever mye energi, og derfor er dyrt å produsere. Vi sparer 2 kg olje på å gjenvinne 1 kg plast, og siden hver Osloboer kaster 27 kg plast hvert år, har vi et stort potensial. Gjenvinning av plast er en voksende industri, og stadig flere plastprodusenter bruker gjenvunnet plast i sine produkter. Plasten fra Oslo går gjennom en lang prosess før den blir nye produkter. Etter å ha vært gjennom Oslos optiske sorteringsanlegg blir den blant annet sendt til Tyskland, der blir den malt, renset og sortert, før den kommer tilbake som rør, blomsterpotter, malingspann og poser.

PL RESAST IRK

DNALKSYT

VISSTE DU DETTE:

• I 2009 ble ca 18 000 tonn plastemballasje fra husholdninger i Norge samlet inn og sendt til gjenvinning. • Stadig flere europeiske plastprodusenter bruker gjenvunnet plast i sine produkter? • At når hele Oslo er inkludert, har over 80 prosent av Norges husholdninger tilbud om sortering av plastemballasje? • Flasker som har inneholdt farlige stoffer som olje, kjemikalier etc ikke må sorteres som plastemballasje, men som farlig avfall.

Matavfall Restavfall = energi til lys og varme = biogass og biogjødsel Ordet restavfall ”lukter”. Men restavfall er noe verdifullt som gir oss lys og varme. Før kastet vi alt i restavfallet. Men etter hvert har vi blitt flinkere til å sortere ut. I 2009 kastet hver innbygger i Oslo 219 kilo restavfall. Det er nesten 60 prosent av alt som kastes. Den gamle dynga er historie. Restavfallet går til forbrenning med energiutnyttelse og gir oss strøm og varme tilbake. Restavfallet skal ikke inneholde papp, papir og kartong. Det samme

Husk at alt avfall skal i dobbeltknyttede poser!

gjelder matavfall og plast, vel og merke i de områdene der utvidet kildesortering er innført. Miljøfarlig avfall som maling, bilpleieprodukter, batterier, plantevernmidler og elektroniske produkter leveres på miljøstasjonene. Den gamle mobilen eller det ødelagte kjøleskapet kan også leveres til forhandleren der de ble kjøpt. Hermetikkbokser, syltetøyglass o.l. skal kastes i nærmeste returpunkt som vi har 620 av i Oslo. Husk også at kasserte møbler og større typer avfall skal leveres på gjenbruksstasjonene i Oslo.

Containere fulle av grønne poser med matavfall transporteres jevnlig fra Haraldrud i Oslo til Borås i Sverige. Hittil i 2010 er rundt 1 000 tonn matavfall fraktet over grensa.

områdene i distriktet får næring fra kompost beriket med biogjødselen. Men det er bare midlertidig. Oslo skal bygge et eget biogass- og biogjødselanlegg i Nes på Romerike som etter planen skal stå ferdig i 2013. Busser og renovasjonsbiler i Oslo bruker allerede biogass som drivstoff.

Etter omdanning til biogass og biogjødsel, nyttiggjør boråserne seg av vårt matavfall. Både busser, taxier og privatbiler i Borås kjører rundt på biogass fra vårt matavfall, og de grønne

For å nyttiggjøre oss av verdiene i matavfallet best mulig er det viktig at hver enkelt er flinke til å sortere. Jo renere matavfallet er, jo bedre får vi utnyttet det. All slags matrester, skall, skrell, skrotter og beinrester skal i den grønne posen.

Husk å kildesortere avfallet ditt! Unngå løst avfall i beholderen!

renovasjonsetaten.no tlf 02 180

Klima- og forurensningsdirektoratet  

Et bilag fra Klima- og forurensningsdirektoratet distribuert med Aftenposten Desember 2010.

Klima- og forurensningsdirektoratet  

Et bilag fra Klima- og forurensningsdirektoratet distribuert med Aftenposten Desember 2010.

Advertisement