Issuu on Google+

Hele dette bilaget er en annonse

SAMETINGET med blikket fremover

«Samene har flere hundre års erfaring med kvinnelige ledere.» Laila Susanne Vars, side 6–7

– Vi må ut av offerrollen Side 11

Økologisk matarv Side 3

Et bilag distribuert sammen med Aftenposten juni 2010

Lettere å være same Side 4–5


2

Hele dette bilaget er en annonse for Sametinget

Visste du? Løsningsorientert og fremtidsrettet SAMETINGET er en folkevalgt forsamling for samene i Norge. 39 representanter velges fra 7 valgkretser hvert fjerde år. Sametinget skal styrke og utvikle samisk språk, kultur, skoler, næringer og lokalsamfunn. Sametinget skal sikre, bygge og stake ut samenes fremtid. Det første Sametinget ble åpnet 9. oktober 1989 i Karasjok av H.M. Kong Olav V, og er dermed mer enn tyve år gammelt. Samenes folkevalgte organ er et ungt og nytt organ i det norske samfunnet, og det finnes mange meninger om Sametinget, positive så vel som negative. MANGE oppfatter Sametinget som et nei-organ. Noen tror at vi er i mot vindmøller, nye kraftlinjer, nye veier og mineralvirksomhet, noe som er helt feil. Sametingets mål er ikke å hindre utviklingen, men vi skal ha muligheten til å påvirke hvor og hvordan slik virksomhet skjer, og dermed være med å finne løsninger for fremtiden. Sametinget skal være en del av løsningen og ikke oppfattes som et problem for all samfunnsutvikling i samiske områder. VI KONSTATERER at utviklingen har vært positiv i etterkant av Sametingets etablering. Det er lettere å være same i dag, og fremtiden ser lysere ut etter etableringen av Sametinget. En av de store utfordringene til Sametinget er å nå ut til allmennheten, for det er mange som har liten kjennskap til Sametingets arbeid og virksomhet. Et av tiltakene er nettopp å utgi dette bilaget gjennom Aftenposten. Her ønsker vi å vise at Sametinget arbeider på mange måter med ulike saker. Vi håper at bilaget kan være med å vekke interessen for Sametinget.

MARI BOINE: Norges mest kjente samiske kunstner og artist.

• Harald Hårfagre gifta seg med samejenta Snefrid. • Vikinger og samer bodde med et par kilometers avstand til hverandre i Gudbrandsdalen. • Arveretten er motsatt i samisk rettsoppfatning; den yngste arver mest.

Vekker internasjonal oppmerksomhet – Er pass, grenser og egen valuta nødvendig for å sikre ditt folks fremtid, undrer Sametingets direktør Rune Fjellheim. – Sametinget er samenes representative organ i Norge. Samene har gjennom en årrekke organisert sin stemme i samfunnet gjennom ulike organisasjoner med mer eller mindre hell, sier Sametingets direktør Rune Fjellheim. – Dette ble tydelig da konflikten begynte å tilspisse seg i forbindelse med Alta-kampen. Da skjønte man også fra statens side at det var viktig å vite hvem man skulle forholde seg til, og hvem som kunne uttale seg på vegne av samene. Det oppstod et behov for å skape en fornuftig relasjon mellom det samiske folk og staten. Tidligere hadde etablering av Sametinget vært et krav fra samenes side, og etter hvert også et behov fra statens side.

Etablering

Roger Østby Kommunikasjonsdirektør

• Samer er urfolk. • Samer har aldri kriga. • I 1910 skrev samen Johan Turi den første boka på samisk. • Grensetrekkingene i Skandinavia splitta det samiske folket. • Samiske dialekter er så forskjellige at nordsamen ikke forstår sørsamen.

Kommunalminister Harriet Andreassen i Gro Harlem Brundtlands første regjering møtte i 1981 samenes organisasjoner i Guovdageaidnu (Kautokeino). Ut i fra disse møtene ble det utarbeidet enighet på ti punkt om hvilke krav samene ønsket gjennomført. – Dette ble gjort for å få prosessen over på et mer fornuftig spor enn det som var tilfellet frem til da, sier Fjellheim. Et av kravene som kom opp, var nettopp et folkevalgt organ for det samiske folk. Samerettsutvalget, opprettet i 1980, utredet spørsmål omkring samenes rett til land og vann. Men på bakgrunn av Alta-kampen og enigheten i Guovdageaidnu ble utvalget bedt om å prioritere kulturelle og politiske rettigheter, inkludert etableringen av et samisk representativt organ. – Hovedtemaet for utvalgets første innstilling ble opprettelsen av et sameting. De leverte sitt forslag i 1984 i NOU, og i 1987 ble loven vedtatt. I 1988 ble det også etablert en grunnlovsparagraf, sier han.

Samkjøring Er ikke Sametinget bare bortkastede penger? – Disse tankene dukker med jevne mellomrom opp, spesielt ved valg. Tidligere har det ikke vært noe enkeltorgan som har klart å organisere spørsmålene omkring de viktige samiske ingrediensene: språk, rettigheter og forvaltning av kulturarven. – Det er etter min mening mer effektivt at samiske spørsmål nå er samlet under en paraply som samene har organisert selv, enn tidligere løsninger, som beviselig ikke fungerte. Direktøren for det hele mener også at man gjennom Sametingets eksistens og arbeid slipper å stille spørsmål ved om endringer og forslag er noe som samene selv ønsker, eller om man treffer med tiltakene som settes i gang. – Det er også lettere å få til et likeverdig tilbud og å se sammenhengen mellom næringspolitikk, kultur, rettighetspolitikk og eldrepolitikk. Sametinget representerer ikke noen særinteresse, men er et demokratisk verktøy og favner alle røster innen det samiske samfunnet, sier Fjellheim.

Utfordringer – Hvilke utfordringer har Sametinget i fremtiden? – Det finnes alltid utfordringer, men noe av det viktigste er å kunne etablere egne økonomiske ordninger og slippe å måtte løpe til Oslo for enkeltsaker, sier Fjellheim. Sametinget er et av flere urfolksparlament globalt. Det nordiske systemet, med folkevalgte sameting, har vakt stor interesse og oppmerksomhet i internasjonale fora. – Vi forsøker med demokratiske midler å ta tak i utfordringen hvor folk og kulturer må få muligheten til å representere seg selv – med en egen stemme – uten å måtte etablere en egen stat. Denne utfordringen er noe som mange land står overfor.

Gode løsninger Fjellheim mener at noe av det viktigste må være å lage gode, fungerende syste-

SAMLING: – Sametinget favner alle røster innen det samiske samfunnet, sier direktør Rune Fjellheim.

mer der et folk kan bevare og utvikle sin kultur, og der valget ikke står mellom å lage en egen stat eller å gå dukken. Sametinget står som et lysende eksempel i dette bildet. – Er pass, grenser og egen valuta nødvendig for å sikre ditt folks fremtid? Sametinget ønsker å være et godt eksempel på at svaret er nei, sier Sametingets direktør Rune Fjellheim.

FAKTA • Samene, ved å være i mindretall, når ikke fram i ordinære demokratiske organer basert på flertallsdemokrati. • Samene som urfolk har rett til innflytelse over sin framtid. • Som urfolk står samene i en annen stilling enn andre etniske minoritetsgrupper i Norden. • Samene levde i sine bosettingsområder lenge før nasjonalstatene og grensene ble opprettet. • Stortinget har bestemt at samisk språk og kultur må anses som opprinnelige i Norge. • Samisk språk og kultur har samme krav på vern og utvikling som norsk språk og kultur.

FOTO I BILAGET: JØRN LOSVAR 4, 5 , HARRY JOHANSEN 3, 5, 6, 7, 9, 11, KENNETH HÆTTA 2, 9, MARION HASLIEN 5, ØYVIND KLEIVELAND 2, 11, SAMETINGET 2, 5, 7, 11, ISTOCKPHOTO 11, ANN JOHANSSON 8.

+47 69 20 40 20 Vålerveien 159 | 1599 Moss www.markedsmedia.no Har du spørsmål om innholdet? Kontakt Jan Roger Østby, kommunikasjonsdirektør E-post: jan.roger.ostby@samediggi.no Telefon: +47 78 47 40 00 www.samediggi.no

Hele dette bilaget er en annonse fra Sametinget, distribuert med Aftenposten juni 2010. Ønsker du informasjon om bilag, kontakt Kari Jensen i Markedsmedia, tlf.: 412 477 38

prosjektleder:

Kari Jensen Tlf.: +47 412 477 38 tekstforfattere: Øyvind Kleiveland, Kenneth Hætta, Bjørg Hexeberg Staveli

grafisk form: forsidefoto: trykk: repro:

Johnny Thoresen Harry Johansen Schibsted Trykk JMS


Hele dette bilaget er en annonse for Sametinget

3

Samisk mat Oppskrift: Kokt reinkjøtt

«Innmat, margbein og gumppus regnes fremdeles som delikatesser i det samiske kjøkkenet.»

Beregn 2–3 stk. pr. person. Kjøttet has i kasserolle og dekkes med vann. Tilsett 1–2 ts salt pr. liter vann. Kok opp uten lokk, med margebein, og skum av etter hvert. Småkokes i 2,5 time. Margbeinet kokes stående i gryta i ca. 7 min på hver ende, eller sag beinet i to før koking. Tips: Server kjøttet med buljong, margbein, blodpølser, gumppus eller poteter.

Marit Bongo

HJERTER: – Samisk matkultur dreier seg om å bruke de råstoffene som en har for hånden, sier Marit Bongo, reindriftssame og forfatter. Her holder hun opp et tørket reinsdyrhjerte, som kan spises som snacks, has som turmat eller skaves i kaffen.

Lang økologisk matarv I de senere år har økologisk og kortreist mat blitt stadig mer populært for dem som vil leve sunt. Dette er en beskrivelse av samisk mat i uminnelige tider.

de tilgang på råvarer har påvirket samenes matvaner. I gamle dager måtte matvarene konserveres i langt større grad enn i dag, da de ikke hadde tilgang på kjøleskap og frysere. Kjøtt og fisk ble ofte røkt, saltet og tørket, og konserveringsmetodene brukes fortsatt i dag. Med én stor forskjell: I dag blir det gjort mest for smakens skyld.

Til tross for det man kanskje skulle tro, så er ikke samisk matkultur sentrert utelukkende rundt reinkjøtt. Dette fordi norske samer bor over store deler av det nordlige Norge. De bor for så vidt over hele Norge, men store samiske tettsteder i våre fi re nordligste fylker har i lengre tid beholdt mye av den originale matkulturen grunnet større tilgang på reinkjøtt og fisk.

Råstoffer – Samisk matkultur dreier seg om å bruke de råstoffene som en har for hånden. Dette har samene gjort så lenge vi kan huske, sier Marit Bongo. Marit er reindriftssame og forfatter og har skrevet bøkene «Samisk mat og kultur 2000» og «Reinkjøttretter». Hun ønsker at stadig flere får øynene opp for den flere hundre år lange samiske matkulturen. Jakt og fiske har alltid vært en viktig del av samenes matauke, og årstidenes varieren-

Byttehandel – Reindrift var vanlig både blant kyst- og innlandssamer, og det var viktig for dem å utnytte så mye som mulig av slaktet. For sjøsamene gikk det mest i fisk, og i innlandet besto kostholdet mest av rein, men det har alltid vært tradisjon blant samene å bytte mat seg i mellom. Sjøsamer byttet til seg reinkjøtt mot fisk, og reinsamer fikk byttet fisk med reinkjøtt, sier Bongo. Innmat, margbein og gumppus (blodkaker og blodpølser) regnes fremdeles som delikatesser i det samiske kjøkkenet. – Samene fikk sjelden tak i elg, ryper eller innlandsfisk. Dette fikk man som regel tak på kun når det var sesong for det. Det samme gjelder bær og slikt, sier Bongo. Dette gjenspeiler seg i matrettene. – Det var heller ikke så vanlig med grønnsaker i gamle dager, sier Marit Bongo.

Mangelvare

OPPSKRIFTER: Marit Bongo har skrevet bøkene «Samisk mat år 2000» og «Reinkjøttretter».

Tradisjonelt har samenes drikke bestått av kaffe og te på vinteren og kildevann på sommeren. – Kildevann er jo den beste drikken man kan få, sier hun. Fersk kumelk var en mangelvare i tidligere tider, og fortsatt er det ikke kultur for å bruke fersk melk i samisk matkultur. Som tilbehør gikk det til en stor grad i poteter,

annonse

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. Besøk oss på www.ngu.no

OPPSKRIFTEN ER HENTET FRA BOKEN SAMISK MAT ÅR 2000.

ris, havregryn og risgryn, og maten ble som regel kokt. – Som en hovedregel kan man si at man i samisk matkultur brukte veldig mye kokt mat. Kokt mat fikk man til middag, og stekt mat ble som regel tilberedt i småretter. På turer hadde man med seg tørket eller røkt mat, enten som proviant eller snacks, sier Bongo. Marit Bongo er opptatt av at barn og unge skal lære seg å lage sunn samisk mat. Derfor har hun brukt mye tid og energi på å tilpasse de samiske matrettene for å gjøre det mulig for andre å tilberede det sunne kjøttet.

Sunnhet Reinsdyrkjøtt er nemlig veldig sunt. Matviter Ellen Cecilie Triumf sammenlignet reinsdyrkjøtt med hjortekjøtt i sin masteroppgave og fant oppsiktsvekkende resultater. I reinsdyrkjøttet fant hun store mengder av det bioaktive stoffet taurin. Taurin brukes i energidrikken Red Bull og hevdes å ha en oppkvikkende effekt, samt en positiv effekt på synet, hjertet og huden. Taurin er også kjent for å motvirke muskeltretthet og øke utholdenheten og blodnivået i kroppen. – Det er fullt av antioksidanter, jern og flerumettet fett, noe som gjør reinsdyrkjøttet veldig sunt, sier Triumf.


4

Hele dette bilaget er en annonse for Sametinget

«Det er blitt lettere å Sametingspresident Egil Olli har vært politiker mesteparten av livet og er vant til å tenke langsiktig. Nå lader han opp til sin fjerde sykkeltur mellom Trondheim og Oslo. Egil Olli er en aktiv politiker. Med fritidsinteresser som hundekjøring, langrenn, sykling og skiskyting er det bra at døgnet har tjuefire timer. Når Olli ikke er på kontoret i Sametinget i Karasjok eller i politiske møter andre steder, er han å finne i naturen på en eller annen måte. Til sommeren skal han sykle de 540 kilometerne mellom Trondheim og Oslo for fjerde gang. Og gleder seg.

Engasjert Men han har hatt politikken som hovedinteresse i nærmere 45 år, på lokalplan og etter hvert også på nasjonalt plan. – Jeg ble tidlig interessert i politikk, under oppveksten i Indre Billefjord, sier Egil Olli. Som ung gutt kom han inn i et miljø der mange av de litt eldre ungdommene engasjerte seg i politikk, og han deltok selv som politiker fra han var rundt 14. Familien Olli drev en gård i tillegg til at faren arbeidet fulltid for Statens vegvesen. Siden faren ukependlet rundt store deler av Finnmark, så var det bare som forventet at Egil, som eldste gutten i familien, deltok i arbeidet på gården fra unge år. – Jeg kunne ikke et ord norsk før jeg begynte i tredje klasse, sier 60-åringen, på lik linje med ganske mange samiske barn på 1950-tallet. I tredje klasse flyttet Olli på internat, hvor han kom i kontakt med vaktmesteren, husmora på internatet og noen andre voksne som med hell hjalp den engasjerte gutten til å plukke opp det norske språket. Politikken ble litt nedprioritert etter at han flyttet til Karasjok, tok over svigerfarens gård i 1971 og fikk tre barn i løpet av en tiårsperiode. Utbygging av fjøs og hus tok også masse tid, og idrettslige prestasjoner var forbeholdt vinterstid. – Litt politikk har det jo blitt underveis, men veldig begrenset, innrømmer han.

Hund og sykkel

STYRKEPRØVE: Når du leser dette, har Sametingspresident Egil Olli forhåpentligvis gjennomført sin fjerde Styrkeprøve. Den første sykkelturen Trondheim – Oslo gjorde han etter noen dagers trening.

Folk tør å stå frem med sin samiske bakgrunn og er stolte av den. Egil Olli

Den eldste sønnen ble interessert i hundekjøring. Naboen hadde hunder, og Olli-familien kjøpte et kull med valper. Hindringer på aldersgrensen for å kjøre distanser gjorde at Egil Olli stilte opp i NM i sledehund på Gausdal i 1988. Og vant. Året etter vant han Finnmarksløpet, begrenset klasse, over 500 km. – Jeg stilte opp i Finnmarksløpet igjen i 1996, da distansen var 100 mil. Dette hadde jeg et stort ønske om å klare. Jeg lånte et hundespann fra naboen, men noe må ha skjedd. Jeg tror ikke de godtok meg som leder, for jeg måtte gå foran hundene de siste 40 km, sier Olli og ler. – Jeg kom meg gjennom det, men det var ikke mer heller. Ved en tilfeldighet våknet interessen for sykling. Da sønnen tok over gården i 2006, merket Egil Olli en forandring i sin fysiske helse, gjennom at aktivitetsnivået var kraftig redusert. – Jeg merket at magen sto i veien for å knytte skolissene, og bestemte meg for å begynne å sykle. I en butikk traff Olli en venn som skulle kjøpe seg racingsykkel for å sykle Trondheim–Oslo.

AKTIV: Under Finnmarksløpet i 1996 måtte Egil Olli gå foran hundespannet de siste 40 kilometerne til mål.

– Det hadde vært fint å ha et mål å trene mot i sommerperioden, tenkte jeg. Jeg tenkte på det i noen dager og meldte meg på, sier han. Den aktive sametingspresidenten forteller at han trener hovedsakelig for helsas skyld.

Gjenoppstandelse Arbeiderpartipolitikeren ble i 1989 spurt om han kunne tenke seg å stille til valg ved det første sametingsvalget, noe han gjorde etter en grundig vurdering. – Der har jeg sittet i opposisjon i 18 år, sier Olli og ler. Ved siste valg ble Olli valgt inn som sametingspresident ved hjelp av en koalisjon mellom Arbeiderpartiet, Árja, ÅarjelSaemiej Gïelh, Nordkalottfolket og Samer bosatt i sør.

Lettere nå – Hva mener du er det viktigste Sametinget har gjort for samene gjennom de mer enn 20 årene det har eksistert? – Jeg tror at det må være at folk tør å stå frem med sin samiske bakgrunn og være stolte av den, sier Olli. – I gamle dager ble samer stigmatisert, og mange samer prøvde å skjule sin samiske bakgrunn. Man ble i generasjoner fortalt at samisk var fy. Her tror jeg det har skjedd en endring, og i dag er stadig flere stolte av å kunne snakke språket og praktisere sin samiske kultur. – Nå er det nesten blitt sånn at folk som har samisk bakgrunn, nærmest ser på det som en skam å ikke kunne snakke samisk, sier Olli og forteller om en stadig stigende interesse for å lære samisk, både blant samer og etniske nordmenn. Han trekker frem det positive forbildet Mari Boine har vært gjennom sin musikk og kunst. – Samiske artister tør å gi folk innsyn i sin etniske bakgrunn, og det er veldig inspirerende å se. Jeg tror kanskje ingen an-


Hele dette bilaget er en annonse for Sametinget

være same»

5

Visste du?

Sametingets penger Hvor kommer pengene fra? • Hver høst vedtar Stortinget statsbudsjettet, og i statsbudsjettet står det hvor mye penger staten overfører til Sametinget. • Sametinget har ingen andre inntekter enn det statlige myndigheter gir.

Hvordan foregår dette? • Hvert år møtes Sametingsrådet og representanter for Regjeringen og Stortinget. Hensikten er å forsøke å få økte bevilgninger til nødvendige tiltak i det samiske samfunnet. • Bevilgningene til Sametinget er såkalte frie midler. • Sametinget kan prioritere hvordan pengene skal brukes, men ofte vedtar Stortinget føringer for hvordan pengene skal brukes. • Stortinget skriver hvordan de synes Sametinget skal bruke pengene. ÅPNET I 2000: Sametinget er en viktig støttespiller når det gjelder støtte til nyetableringer blant samene.

Dette brukes pengene til: ERFAREN: Egil Olli har vært sametingspresident siden 2007.

dre artister har gjort så mye for samisk kultur og musikk som henne.

Fremtiden Det har skjedd mange forbedringer i forhold til samenes selvråderett i forbindelse med Finnmarksloven, som slår fast at lokalbefolkningen har førsterett til ressursene, men Olli mener det fortsatt finnes mye land å innta.

– Vi trenger områder hvor samisk språk og kultur er i live og holdes levende. Dette gjelder spesielt bosetningsgrunnlaget ved kysten, der kultur- og ressursgrunnlaget ligger i fiskeressursene. Det skulle være naturlig at disse ressursene beholdes av folkene som bor der. – Da kan vi ikke ta rettighetene fra de som faktisk har sitt livsgrunnlag derfra, sier Egil Olli.

• Gir økonomisk støtte til næringslivet i samiske områder. • Gir tilskudd til utvikling av samiske håndverkstradisjoner (duodji). • Støtter kulturelle tiltak som musikkutgivelser, samisk kunst, kulturtiltak for barn og unge og andre kulturelle aktiviteter. • Gir tilskudd til produksjon av samiske læremidler, skjønnlitteratur på samisk og faglitteratur. • Stipend til elever som får opplæring i samisk språk. • Stipend til studenter som tar høyere utdanning i samisk språk og samiske helsefag, og til samiske kunstnere.

• Støtter arbeid med å bevare og fremme samisk språk gjennom tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, språksentre og prosjekter. • Gir driftstilskudd til samiske kulturhus, samiske teater, idrettsarangermenter, samiske museer, samiske festivaler, samiskspråklige publikasjoner, mobile bibliotektjenester (bokbusser), samiske organisasjoner, samiske forlag, samiske barnehager. • Gir tilskudd til kulturminnetiltak. • Gir tilskudd til prosjekter for å tilrettelegge for helse-, sosial-, og omsorgstjenester for samiske brukere.

annonse

Norske Samers Riksforbunds mål er å ivareta samiske interesser over hele landet.

«Vi ønsker å utforme en samepolitikk som best ivaretar de samiske interessene.»

Aktiv og fremtidsrettet – Trenger du eller din bestemor å kunne få snakke samisk med legen? Har du et barn som trenger samisk barnehageplass eller skoleundervisning i eller på sitt samiske språk? Vil du lære mer om samisk liv og tradisjon, eller tenker du å starte opp bedrift i et samisk område? Den engasjerte lederen for Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo, vet at behovet er stort. Dette er drivkraften for et fortsatt engasjement i samiske saker.

Aktiviteter Kampen for den samiske kulturen har kommet til uttrykk på flere områder. NSR frontet Altaaksjonen på begynnelsen av 80-tallet i tett samarbeid med andre miljø- og rettighetsforkjempere. – NSR er fortsatt en spydspiss innen samisk samfunns- og institusjonsbygging, sier Keskitalo. Det jobbes for samiske barnehager, språksentre, lover som

bevarer og beskytter samisk kultur, næring og samfunnsliv, og NSR har jobbet for å få innført samisk undervisning i skolene.

Engasjert NSR har i over førti år drevet aktivt kultur-, samfunns- og opplysningsarbeid gjennom sine lokallag. Den samiske bosettingen i Norge er spredt. De lokale lagene sørger for nærhet til den samiske kulturen. NSR stiller også til valg til Sametinget. NSR samler samer fra alle næringer og interessegrupper til arbeid for samenes beste. – For å synliggjøre den samiske kulturen arrangerer NSR diverse kurs, festivaler, konserter og utstillinger. I tillegg jobber vi med å utforme en samepolitikk som best ivaretar de samiske interessene, og er garantien for at Sametinget videreutvikles som et uavhengig samisk talerør, sier hun. – Den politiske og kulturelle aktiviteten utgjør en viktig helhet, sier Aili Keskitalo.

FAKTA NSR • • • •

Har 25 lokallag i hele Norge. Driver samiske barnehager. Holder språk- og duodjikurs. Eget studieforbund, kalt Samisk Studieutvalg. • Startet samiske kulturog musikkfestivaler. • Har gjennom 18 år og 3 presidenter ledet Sametinget til den posisjonen det har i dag. • Samarbeider med andre urfolk for å sette fokus både på menneskerettigheter og klima- og miljøproblematikk. • Stiftet i 1968, men enkelte lokallag har 100-års-jubileum til neste år.

Postboks 173 - 9521 KAUTOKEINO • Tlf.: +47 78 48 69 55 • www.nsr.no

Aili Keskitalo, leder NSR


Hele dette bilaget er en annonse for Sametinget

annonse SPOR DESIGN

6

Eni bygger Goliat Eni Norge har forpliktet seg til å ta hensyn til det samiske folkets særlige rettigheter og forventninger gjennom vår urbefolkningspraksis. Eni er i gang med utbyggingen av Goliatfeltet som blir det første oljefeltet i Barentshavet. Vi har som målsetting å gjennomføre utbyggingen av Goliat på en måte som respekterer det samiske folkets rettigheter og kultur. Goliat skaper nye muligheter i Finnmark gjennom opprettelsen av arbeidsplasser på sokkelen og på land.

Eni Norge AS (65 %) er operatør for utvinningstillatelse 229 med Statoil Petroleum AS (35 %) som partner. Goliatfeltet vil bli operert fra Hammerfest, og blir det første oljefeltet i Barentshavet, med planlagt produksjonsstart i fjerde kvartal 2013.

www.samisk.vgs.no

Vil du lære samisk språk og kultur?

Samisk VGS Kautokeino tilbyr: • opplæring i og på samisk • fjernundervisning i samisk til andre skoler • landsdekkende tilbud i reindrift og duodji (samisk håndverk) • studieforberedende og teknikk og industriell produksjon • ledige plasser Søkere fra hele landet stiller likt ved inntak.

Postadresse: Ájastealli 3, 9520 Kautokeino E-post: postmottak@samisk.vgs.no • Tlf.: 78 48 45 00

Sametingets visepresident:

«Likestillingen er Hennes første minner er fra en fisketur med besteforeldrene. Hun kunne sløye fisk før hun kunne lese, og er litt redd for journalister ... ja, og så har hun juridisk doktorgrad. Møt visepresidenten i Sametinget, Laila Susanne Vars. Det er kanskje ikke dette du ser for deg når du tenker på en typisk samekvinne? Vel, da er det kanskje på tide at du får en oppdatert historie. Den blonde, vevre samekvinnen Laila Susanne Vars har høyere utdanning enn statsministeren, justisministeren og alle andre folkevalgte i Norge. Hun valgte å vende tilbake til Kautokeino og sine samiske røtter i stedet for å ta i mot post doc.-professorater fra flere utenlandske utdanningsinstitusjoner. Til tross for protester og advarsler om at det ville kunne skade karrieren hennes. – Jeg har aldri hatt noen spesielle ønsker om å bosette meg utenfor mine hjemområder, samle på pompøse akademiske titler, gjøre karriere og slike ting, sier Vars og forteller at hun er oppvokst i en familie hvor det var normalt å bruke sine ressurser til noe positivt. Til å hjelpe andre. Og leve nøysomt av det naturen gir. – Da jeg var ferdig utdannet jurist i

TRADISJON: Fiskelykken sto henne bi denne dagen også, under den lokale fiskekonkurransen.


Hele dette bilaget er en annonse for Sametinget

Kursendringer er nødvendige for at Sametinget skal bli mer aktuelt i folks hverdag. Laila Susanne Vars

KARRIERE: – Jeg har aldri hatt noen spesielle ønsker om å bosette meg utenfor mine hjemområder, samle på pompøse akademiske titler, gjøre karriere og slike ting, sier Laila Susanne Vars, visepresident i Sametinget.

kommet langt blant samene» 2001, ble jeg tilbudt jobb som byråkrat i Sametinget i Karasjok. Der ble jeg i tre lærerike år, fikk reist mye og sett nok av verden til å forstå at det gode liv, det finnes utvilsomt her hjemme, sier hun. – Så gikk jeg tilbake til studiene i 2004, og leverte min doktorgrad i 2009. Innimellom doktorgradsstudiene fikk vi datteren vår.

Karriereskifte Laila Susanne Vars disputerte for doktorgraden sin i januar i år, men i mellomtiden hadde hun tatt et stort sprang i yrkesveien. – Jeg fikk tilbud om jobb som prosjektleder ved Den samiske høgskolen i Kautokeino og fikk muligheten til å lede et spennende prosjekt som heter Árbediehtu (= tradisjonell kunnskap). På Den samiske høgskolen ønsker de å formidle overlevert, innlært kunnskap om naturen til studentene på lik linje med akademisk kunnskap, sier Vars. – Dette var som skapt for meg som led meg gjennom 6 år med jusstudier hvor slik kunnskap ikke tas nok hensyn til, så jeg var henrykt over å få jobbe der. Men så kom politikken i veien. Den unge akademikeren trivdes tidligere best med indirekte påvirkning, gjennom å skrive taler for andre og utrede forskjellige juridiske forhold som byråkrat på Sametinget. Hun innrømmer gjerne at hun var veldig kritisk både til journalister og politikere på den tiden.

Egne meninger Gjennom flere år hadde Laila Susanne Vars hatt og fått sterke meninger om det hun så på som åpenlyse mangler i Sametingets utøvende politikk. Dette var med på å sementere hennes beslutning om å bli politiker og leder for den nystartede politiske grupperingen Arja (nordsamisk for innsatsvilje). – Samisk kultur har i alle generasjoner hørt på de eldre, og har alltid sett på dem som verdifulle ressurspersoner. Men dette syntes jeg ikke kom frem i Sametingets politikk. Dette var noe av det jeg ønsket å fronte, og sa ja til å bli partileder etter å ha tenkt meg om en god stund. Vi kom i vippeposisjon og sitter nå i posisjon til å få gjort de kursendringene som vi tror er nødvendige for at Sametinget skal bli mer aktuelt i folks hverdag enn det som har vært tilfellet tidligere, sier Vars.

Travel Småbarnsmoren har hendene fulle og beskriver seg selv som veldig hjemmekjær. Med samisk politikk som fulltidsjobb er det mer enn nok arbeid å ta tak i. Sametinget har en røst i flere fora, som for eksempel FN, EU, Arktis og Barentsregionen, og samarbeider med de andre nordiske landene, noe som betyr atskillige møter og reisevirksomhet. Da er det samboeren som har hendene fulle med barn, utdanning og forskjellige

aktiviteter, som isfiske og fotballtrenerjobb for Kautokeinos 3.-divisjonslag. Godt å vite at samene har hatt full likestilling mye lenger enn resten av Norge. Og at den samiske storfamilien med gudforeldre, onkler, tanter og besteforeldre trår hjelpende til.

seg lenger i Tromsø enn årene som student. Hjemlengselen og ønsket om at dattera skulle vokse opp i sin samiske storfamilie, ble for sterke. Samboerparet har planer om å flytte til Láhpoluoppal, bygda på Finnmarksvidda hvor Lailas familie har bodd i århundrer og levd det tradisjonelle samiske livet.

Likestilt – Likestillingen er kommet langt blant samene, sier Laila Susanne Vars og krever å bli trodd. – Dette tror jeg er utbredt i de fleste samiske sentre, kanskje spesielt i Kautokeino, sier hun. – Jeg har et inntrykk av at de samiske kvinnene har vært de som har styrt hjemmet, de har tatt hånd om pengene, ledet tradisjonelle næringer og for eksempel hatt det siste ordet med hensyn til hvor mange rein som skal slaktes hvert år. Vars minner om at det var kvinner som sto i bresjen for å styrke det nordisk–samiske samarbeidet, og som innkalte til den første kongressen i Trondheim i 1917. – Kvinnelige ledere i samisk kultur har vi flere hundre års erfaring med, sier hun. Selv tror hun at likestillingen er kommet veldig langt på de fleste samiske arbeidsområder, kanskje med unntak av de tradisjonelle næringene, som reindrift og fiske. Selv med ti år på baken som student i Tromsø var det aldri aktuelt for Laila Susanne å oppholde

Ønsker revitalisering – Hvorfor ikke skape en ny trend, der unge, utdannede samer flytter tilbake til sine hjembygder etter endt utdanning og engasjerer seg der? Den energiske politikeren har mange jern i ilden og kan tydeligvis sjonglere flere baller samtidig. Hun forteller om husbyggingsplaner, isfiskekonkurranser en lørdag mellom en avsluttet finlandstur og en kommende USA-tur, vedhogst i syvende måned (med bekkenløsning som resultat), stefarens reindrift og hans ønske om overføring av reinflokken til barnebarnet, og hvordan hun helst har en masse møter når hun først reiser til et sted. – Jeg tror ikke jeg var borte fra dattera vår én natt før hun var tre år gammel, og jeg tar mann og barn med så ofte jeg kan, sier hun. – Men jeg kan skjønne at mange vegrer seg for å gå inn i politikken fordi det kan gå utover familielivet. Men det behøver jo ikke gjøre det, sier Sametingets visepresident, 33-årige Laila Susanne Vars.

7


Hele dette bilaget er en annonse for Sametinget

annonse

Styrker sørsamisk språk og kultur Sør-Trøndelag fylkeskommune og Sametinget samarbeider om å styrke språksatsing og tilrettelegging for økt kunnskap om den sørsamiske kulturen. HJELP: Bokbussen bidrar til å styrke det sørsamiske språket og bevisstheten rundt den samiske kulturen.

– Å skulle lære seg et helt nytt språk er både spennende og krevende. Toini Elisabeth Bergstrøm, leder av Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros, har selv vært student ved senteret. – Mange av våre kursdeltakere er foreldre og besteforeldre som lærer språket på nytt for å kunne hjelpe barna i skolearbeidet, sier hun. Barna i skolen har krav på å få sørsamisk opplæring, men de voksne må delta i voksenopplæringen. Kursene finansieres av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD).

Kommunikasjon – Å lære språk handler om å kunne kommunisere muntlig. Derfor lærer studentene først en rekke ord og uttrykk, og lærer å sette ordene i sammenheng senere, forteller Bergstrøm. Aajege er ett av ti språksentre i Norge, og det eneste som jobber med sørsamisk språkarbeid, opplæring og kultur. – Arbeidet gjøres for å ta vare på en viktig del av vår historie og kultur, slik at den ikke skal gå tapt, forteller Bergstrøm. – Sørsamisk lever mot alle odds, og det er en stor oppgave å holde det i live. Det positive er at flere får opplæring nå enn for 30 år siden, sier Bergstrøm.

Praktisk bruk – Det er viktig å skape arenaer hvor språket kan brukes i praksis, derfor er vi også opptatt av å arrangere ulike samlinger hvor det sørsamiske språket kan snakkes, og hvor annen samisk kultur står på agendaen. – Vi snakker sørsamisk på kontoret så mye vi kan, forteller Bergstrøm, og legger til at de skifter til norsk så fort det er en norsktalende til stede. – Samene er jo et høflig folkeslag, ler hun.

Bokbuss Fylkeskommunens kultur- og bibliotekbuss besøker fem kommuner med sørsamisk bosetting i trøndelagsfylkene og Hedmark og har rundt 5000 utlån per år. Bokbussen bidrar til å styrke det sørsamiske språket og bevisstheten rundt den samiske kulturen. Sørsamiske barn får ved hjelp av bokbussen informasjon om samiske forhold på sitt eget språk. Den fungerer også som et samlingspunkt for innbyggerne og gir besøkende et innblikk i samisk litteratur og kultur. Neste sommer vil en ny kultur- og bibliotekbuss stå klar, finansiert av Sametinget og fylkeskommunen. Den skal formidle sørsamisk kultur og litteratur både i eget fylke og i Nord-Trøndelag og Hedmark.

POPULÆRT: Sørsamiske barn får ved hjelp av bokbussen informasjon om samiske forhold på sitt eget språk.

Sør-Trøndelag fylkeskommune: Telefon: 73 86 60 00 • Faks 73 86 60 01 • E-post: postmottak@stfk.no • www.stfk.no

Rein fornuft Ingen næringer er så arealkrevende som reindrift. Ingen grunneiere har mer areal enn Statskog. Derfor har vi en god dialog og et godt samarbeid med reindrifta – slik vi har med alle store brukergrupper på fellesskapets eiendommer.

Trio Media 05/10 Foto: Scanpix

8


Hele dette bilaget er en annonse for Sametinget

9

Samiske ord og utrykk – se oversikt

«Beasan go sábehiiguin vuojaldahttit du hearggi»

= Kan jeg få kjøre på ski bak reinen din?

Visste du?

Samisk språk

REINSKI: I hurtigklassene i VM i reinkappkjøring møtes kjørere fra hele det samiske området til påskedyst.

Full fart i

KAUTOKEINO

Samisk hører til den finsk-ugriske språkfamilien, sammen med blant annet finsk, estisk og ungarsk. Samisk og finsk regnes for å ha vært et urspråk for 3000 år siden. Forskere tror at ursamisk har delt seg i forskjellige dialekter rundt 800-tallet (Korhonen, 1988:265). «Sámi soga lávlla», eller «Samefolkets sang», som den heter på norsk, er skrevet av Isak Saba (1875–1921), lærer og kirkesanger fra Nesseby, i 1906.

hver påske

Påsken i Kautokeino har utviklet seg fra en stille høytid til en folkefest uten sidestykke. I gamle dager var samefolket ytterst forsiktig under påskeuken. Etter kristen samisk skikk, skulle man ikke slå hæla i taket mellom palmesøndag og 1. påskedag. – Programmet har utviklet seg gjennom et halvt århundre, sier Odd Mathis Hætta, som har gitt ut boka ”Samiske påsketradisjoner” og deltatt på den samiske påskefestivalen i Kautokeino over tretti ganger. I 1951 gikk det første påskehopprennet av stabelen. Verdensmestere og olympiske gullmedaljevinnere landet med fly nedenfor bakken midt i den vesle samebygda, valset ut av døra med skiene under armen og tangerte bakkerekorder så fort at NRK-kommentatorer fort ville gått tom for telegrammer. Tre år senere var det klart for den første reinkappkjøringen, med løype forbi hoppbakken. De første tonene fra joikekonserter klang i skolens gymnastikksal i 1972. Bak det hele sto den finsk-samiske multikunstneren NilsAslak Valkeapää, også kjent som Áillohaš. I ettertid ble rektor hudflettet av sinte foreldre som mente at synden var brakt inn i skolen. Innbyggere som ikke var for å fremme samisk kultur, sluttet seg også til kritikerlaget.

Show Påsken i Kautokeino er i dag en festival hvor innbyggere fra hele Sameland møtes. Joikekonsertene utviklet seg i 1990 til Sámi Grand Prix, som i dag er et stort show der det påskeaften hvert år konkurreres i to klasser: tradisjonell joik og moderne samisk musikk. Fremdeles er idrettskonkurranser sentralt

– ikke alle samer nøyer seg med å ikle seg reinsdyrene. Kusker og eiere frakter levende dyr på tvers av grensene for å kjempe om heder og ære på isen under VM i reinkappkjøring. Snøskutercrossen tiltrekker seg de beste kjørerne. Juhls Silver Gallery byr på klassisk intimkonsert i storslåtte omgivelser. Galleriet er i seg selv en attraksjon og severdighet. Også resten av uka blir det nok å gjøre dersom du i tillegg har planer om å entre skisporet eller sette deg på et innleid kubikkmonster og fyke av gårde på uberørt nysnø, kanskje til et av kommunens ca. 10 000 fiskevann. Joikekonserter, filmfestival, utstillinger og salg av kunst og håndverk, og sosiale begivenheter står på tapetet, i tillegg til de kirkelige arrangementene. Som tilreisende er det bare å kaste seg ut i feiringen og oppleve det samiske samfunnet på sitt mest fortettede.

og himmelen fremstår som enorm. Du oppdager at tettstedet er urbanisert, ikke minst innen transport og kommunikasjon, med rekker av moderne snøskutere og biler. Men bebyggelsen er annerledes enn det man er vant med fra andre strøk i Norge. Den består riktignok av typehus, men det er lite av gjerder og prydbusker. Du er i Norge, men kulturen og språket er samisk. Påsken er den tiden av året de lokale innbyggerne sprudler av overskudd og humør. Etter en lang mørketid skal det ikke gå upåaktet hen at sola er kommet tilbake. Og i påsken er det «aldri» dårlig vær. Jetlag trenger du ikke å frykte, men forbered deg på skikkelig kultursjokk. Vel hjemme sitter du igjen med minner for livet.

Kultursjokk Samer i de omkringliggende kommunene i Norge, Finland og Sverige ser fram til påskefeiring Kautokeino i lang tid i forveien. Når festivalen nærmer seg, syr de ferdig sine praktantrekk og kjører over vidda for å treffe venner og familie fra de andre nordiske landene og sammen slå skallehælene i taket. Når også turister langveisfra melder sin ankomst, tredobles antallet personer i Kautokeino i påsken. Påskefestivalen i Kautokeino er selve postkortet fra Sameland og gir mange besøkende unike opplevelser hvert år. – Det dreier seg verken om skiferie på høyfjellshotell eller byliv, forklarer Odd Mathis Hætta. Påsketurister som kommer til Kautokeino, merker umiddelbart den spesielle følelsen det er å befinne seg midt på vidda, langt mot nord. Kalenderen viser april, og fremdeles er det full vinter, vegetasjonen er beskjeden,

LAPPLAND: Kartet viser utbredelsen av de samiske områdene i nord. Samisk språk er oppdelt i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Samene bor både i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Samisk du bør kunne

Samiske ord og utrykk Norsk – Nordsamisk • Hei! = Bures! • God morgen! = Buorre iđit! • God dag! = Buorre beaivi! • God kveld! = Buorre eahket! • Adjø (den som går, til den som blir igjen) = Báze dearvan • Adjø (den som går, til to personer) = Báhcci dearvan • Adjø (den som går, til flere personer) = Báhcet dearvan • Hvordan har du det? = Got veaját? • Vil du ha kaffe? = Jugat go gáfe? • Jeg trenger hjelp = Mon dárbbašan veahki • Solen skinner = Beaivi báitá • Det regner = Arvá • Hvor bor du? = Gos don orut? • Jeg er sulten = Mus lea borranmiella • Vil du danse? = Háliidat go dánset? • Hun/han er reinsame = Son lea boazobargi • Jeg elsker deg = Mon ráhkistan du • Jeg hater deg = Mon in liiko dutnje (”Jeg liker deg ikke”; ordet hat finnes ikke på nordsamisk) • Vil du være med hjem? = Háliidat go vuolgit mu mielde ruoktut?

Nordsamisk – norsk • Gáddalas = Innbilsk • Gánda = Gutt • Homsa = Homofil • Jallas tinga = Dumming • Johtit = Reise • Juhkan stállu = Godt i baisen • Guittet = Kvittering • Moarsi = Guttens kjæreste • Nieida = Jente • Ofelaš = Veiviser • Sámediggi = Sametinget • Mo dál? = Ka du trur? (nordnorsk uttrykk) • Beasan go sábehiiguin vuojaldahttit du hearggi? = Kan jeg få kjøre på ski bak reinen din? • Dát márfi lei njalggat = Denne blodpølsa smakte godt • Jallas dáža = Intetanende nordmann (peker på seg selv etter å ha gjort noe dumt)

MANGFOLD: De mange kulturarrangementene tiltrekker seg både samer og turister.


Hele dette bilaget er en annonse for Sametinget

10

annonse

«Senteret skal være et ressurs- og opplevelsessenter for hele landet». Susanne Lyngman NYTT: Saemien Sijte, sørsamisk museums- og kultursenter, vil kunne gli fint inn i omgivelsene. Arkitekt er det spanske selskapet SQ Arquitectos, i samarbeid med norske Asplan ViaK AS.

Bygger sørsamisk museumsog kulturbygg i Snåsa Midt i det sørsamiske området blir det reist et nytt samisk kulturbygg. Bygget blir en viktig ressurs for samene og vil gi økt tilgjengelighet til den samiske kulturarven. I 2013 planlegges det en ny samisk storstue, i Snåsa. Saemien Sijte, sørsamisk museum og kultursenter. Senteret skal være et møte- og samlingssted med formål å styrke sørsamisk identitet, språk, kultur og fellesskap. Kulturdepartementet har gitt Statsbygg oppdraget med å gjennomføre forprosjektet. – Det er viktig å få gjort så mye som mulig for å bevare og utvikle det sørsamiske språket og kulturen, sier Susanne Lyngman, prosjektkoordinator for nybygget. – Dette bygget vil være en god ressurs i så måte. Målet er å lage et fremtidsrettet museums- og kulturbygg der det også finnes gode muligheter for musikk, teaterforestillinger og mye annet. Ønsket er at senteret skal brukes av samer i hele det sørsamiske området og samtidig være et ressurs- og opplevelsessenter for hele landet. Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i Nordland til Elgå i Hedmark.

Stort Statsbygg står for oppføringen av det 3000 kvadratmeter store bygget. Bygget er husleiefinasiert, og Kulturdepartementet garanterer for leiekostnadene. I tillegg har Nord-Trøndelag fylkeskommune og Snåsa kom-

GLEDER SEG: Prosjektkoordinator og formidler Susanne Lyngman (t.v.) og daglig leder Birgitta Fossum gleder seg til den nye, samiske storstua står ferdig.

mune bidratt til finansieringen. De øvrige leietakerne er Sametinget, Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, Duodjeinstituhtta og Snåsa kommune.

Gielem nastedh Snåsa kommune er den eneste kommunen i sørsamisk område som er med i forvaltningsområdet for samisk språk, og har sørsamisk og norsk som likeverdige språk. Målet er å synliggjøre og utvikle sørsamisk språk og kultur i Snåsa og regionen for øvrig. Arbeidet er organisert i et eget prosjekt, kalt Gielem nastedh. Kommunen skal drifte et språksenter i det nye bygget.

Variasjon Arkitekt er det spanske selskapet SQ Arquitectos, i samarbeid med norske Asplan ViaK AS. – Skisseprosjektet er ferdig, og forprosjektet starter opp nå. Bygget kommer til å inneholde mye forskjellig, sier Lyngman. Bygget plasseres på Horjemstangen, nært Snåsavannet. Senteret skal inneholde permanente og midlertidige utstillinger, auditorium, bibliotek, verksted for skinnarbeid, verksted for hardsløyd (tre og horn) og tekstilverksted. – Det vil også bli plass til en stor kantine, arkiv, museumsmagasin og kontorplass til rundt 50 personer. Et stort uteareal vil gi rike muligheter til ytterligere formidling og opplevelse, sier Susanne Lyngman. Planleggingen har skjedd i tett samarbeid mellom Saemien Sijte, Snåsa kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sametinget.

SNÅSA KOMMUNE

Saemien Sijte N – 7760 Snåase/Snåsa Teelefovne 74 13 80 00 • Teelefaakse 74 13 80 01 Mobile 918 19 366 • E-post: post@saemiensijte.no web: www.saemiensijte.no

Snåsa Kommune 7760 Snåsa Tlf.: 74 13 82 00 • Faks: 74 13 82 60 E-post: postmottak@snasa.kommune.no web: www.snasa.kommune.no

NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Nord-Trøndelag fylkeskommune Adresse: Postboks 2560, Seilmakergata 2, 7735 Steinkjer • Tlf.: 74 11 10 00 • Faks: 74 11 10 51 E-post: postmottak@ntfk.no • web: www.ntfk.no


Hele dette bilaget er en annonse for Sametinget

Sara Margrete Oskal har doktorgrad i samisk gjøglertradisjon

11

Visste du?

Betegnelser på samer: Samer benevnes etter geografisk bosted: sjøsame, bysame, sørsame, lulesame, nordsame, markasame.

LATTERMEDISIN: – Når man kan le av seg selv i offentligheten, da har man kommet ut av offerets mentalitet, sier Sara Margrete Oskal. Hun har doktorgrad i samisk gjøglertradisjon.

«Vi må ut av offerrollen» Den samiske skuespilleren, standupkomikeren og kunststipendiaten Sara Margrete Oskal mener det er på tide for samene å spøke mer med sin historie. – Hva er samisk humor? – Det typiske med samisk humor er å se på hendelser fra synsvinkelen til en person som har klart seg mot overmakta, for å si det sånn, forteller Sara Margrete Oskal. Oskal har lenge studert samisk gjøgleri, og tok tidligere i år en doktorgrad i samisk gjøglertradisjon. Doktorgraden, som er en kunstnerisk parallell til en akademisk doktorgrad, er en kunstnerisk fremføring som skal bedømmes etter fastsatte kriterier: originalitet, nyskapning og intensitet. Det skal også leveres en kritisk refleksjon og avsluttes med en disputas.

Dybde – Samisk humor handler mye om dem som har klart å lure myndighetene, tollere, lensmenn, politimenn og slikt. – Det dreier seg også om historier der øvrigheten, som prester og andre, får gjennomgå. Det er den samiske gjøglerens typiske stemme, sier hun. Norske komikere pleier å fremstille samer som fulle personer med kofte og dårlig norsk. Oskal prøver å endre på dette bildet. – Det blir altfor stereotypt. Jeg prøver å skape et dypere bilde og tar opp disse temaene innenfra.

Fortellerstemmer Oskal har brukt gamle historier, samiske myter og joik i sitt arbeid. Hun har bearbeidet dem, tilpasset dem et større publikum og brukt dem på sin egen måte. I prosessen har hun skapt tre «figurer» som er

gjennomgående som fortellerstemmer. Dette komplett med klær og fakter. – Jeg legger vekt på at alle tre personene som jeg har skapt, kommer inn på scenen som tapere, men at de går ut igjen som vinnere. – På hver sin måte setter de ord på tabuer og kritikkverdige forhold i samfunnet, men med snert og helst uten å si det direkte. De tre figurene er Biga, en elsket datter/tjenestepike, Reindeer Snoopdeer, en kjørerein som har stukket av fra slakterens kniv, og Gamle, en sprek dame på 106 år. – Gjennom Gamle tar jeg opp det mest tabubelagte, som for eksempel overgrep, med gjøglerens blikk, sier Oskal. Oskal legger stor vekt på å tilpasse materialet sitt til de som hører på. Ikke skal det være for direkte, og heller ikke for sjokkerende. Gjennom hint og subtile ord og vendinger skal tilhørerne få et blikk inn i det de tre personene formidler, men uten at det sies direkte. – Dette er noe som ligger i det samiske språket. Se på joiken, den er veldig fin til å formidle noe veldig direkte med, men kan også formidle noe veldig vagt.

Dálvi = vinter Åtte årstider: Samenes åtte årstider viser at man ikke hadde helt klart definerte årstider, som i en vanlig kalender. Overgangene mellom de fire kjente årstidene betydde mye for høstinga av det naturen kunne gi, og er samtidig beskrivende for hvilken tilstand den var i. • dálvi – vinter • giđđadálvi – overgangen fra vinter til vår • giđđa –vår • giđđageassi – overgangen fra vår til sommer • geassi – sommer • čákčageassi – overgangen til høsten • čákča – høst • skábma –sent på høsten / tidlig vinter

Samene har del i at julenissen kjører reinsdyr

Ikke lenger ofre Men størst av alt er offerrollen. Sara Margrete Oskal mener at det viktigste i forhold til samisk humor er å bruke den til å få samene ut av offerrollen. – Når man kan le av seg selv i offentligheten, da har man kommet ut av offerets mentalitet, sier hun. – Det samiske folket har kjempet for å bevare språket og kulturen, og det setter spor. Jeg bruker humor til å få åpnet dem. For når man kan le av sin egen situasjon, så er man på vei ut av det negative, som kan holde en tilbake. – Offerbiten er like ille som janteloven, sier Oskal.

Første utvandring til Amerika skjedde i 1894, da 17 samer skrev en 3-årskontrakt om gjeting av rein i Alaska. I 1898 gikk en ny ekspedisjon, bestående av 78 samer og 500 rein, fra Finnmark til Dawson City. Tanken var at hungersnøden som oppstod blant inuittene pga. gullrushet i Alaska, skulle løses ved at folk fikk tilgang til reinsdyrkjøtt. I 1925 fikk Carl Lomen ideen om å bruke reinsdyr sammen med Santa Claus. Dette ble big business, og flere samer deltok som reinførere under paradene. Det ble også fortalt at reinsdyrene kom til Seattle helt fra Nome i nord. Historien om Rudolf (med den røde nesa) ble introdusert i 1939 av Robert L. May.


annonse

Voksne hunnlus med eggstreng

Havforskningsinstituttet følger med lakselusa Havforskningsinstituttet overvåker og forsker på lakselus for å kunne gi gode vitenskaplig baserte forvaltningsråd til de sentrale forvaltningsinstitusjonene. Vi studerer utbredelsen av lakselus i felt og gjør modelleringer av hvordan den sprer seg. Vi har spesielt fokus på hvordan mengder av lakselus truer bestandene av vill laks. Dette er et viktig element i vår overvåking av nasjonale laksefjorder.

Lakselus driver i de 20 øverste meterne av vannsøylen i de første to–tre ukene av livet. Den kan spre seg raskt med en fart på mer enn 2 km i timen. Lakselusa kan vandre over 100 km i sin korte livssyklus, og spredningen kan variere mye over få dager avhengig av vær og vind.

Opptak av smoltmerder hvor laksesmolt brukes som lakselusfangere

FAKTA OM HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Eggstrenger – mørke strenger klekker snart

Ź Er

det nest største marine forskningsmiljøet i Europa mer enn 700 ansatte, over 200 av disse er forskere Ź Har avdeling i Tromsø, forskningsstasjoner i Austevoll, Flødevigen og Matre, og forsknigsfasiliteter i Porsangerfjorden, Kvinnherad og Øygarden Ź Eier fire forskningsfartøy, i tillegg driver vi to, som er på havet mer enn 2 000 døgn hvert år Ź Prosjekterer nytt norsk isgående forskningsfartøy Ź Har mikrobiologisk, biologisk og kjemisk laboratorium i Bergen Ź Hadde 830 millioner i omsetning i 2009 Ź Har

Drivbøyer kartlegger vannstrøm i øvre del av vannsøylen

www.imr.no


SAMETINGET