Issuu on Google+

FJOGSTADtt ny Informasjonsblad for Fjogstad-Hus • Nr. 2 - desember 2012 • Årgang 7

Innhold:

2 Arne har ordet 2 Nytt fra Sandnes 3 Nytt fra Ryfylke 3 Flytter til Stangeland 4 Bjørn Fosse fra ”teskjeringå” 6 Aktivt medlem i Boligprodusentene 8 Kunden: Drømmehuset på toppen av Litlaberget 12 Passivhus på Vistestraen 14 Med passivhus i fingrene: Jostein Osland 15 Inspirasjonsboken – en suksess! 15 Glimt fra Boligforum 16 Leverandøren: Bryne Elektriske 18 Prosjekter for salg Ryfylke 20 Prosjekter for salg Sandnes 22 Hommersandtunet 23 Nyansatte

Prosjekter Rehab Tomter Eneboliger Fjogstad-gruppen består i dag av 7 firma der vi har 50 % eierskap eller mer. Vi er lokalisert på Jørpeland, Sandnes samt på Sola.

www.fjogstad-hus.no


Leder Vinteren er her. I år som avslutning på den våteste høst vi har hatt på over 100 år. Det har dere som jobber ute følt på kroppen. Alt går tregere når vi stadig må ta hensyn til vind og regn. Vi er i ferd med å avslutte et år som ikke ble helt slik vi hadde sett for oss. Noen prosjekter både på Sandnes og Jørpeland tok litt lenger tid å få oppstart på enn det vi hadde forutsatt. Det har gitt oss noen utfordringer på driftssiden. Planer må gjøres om og folk må omplasseres. Vi blir mindre rasjonelle og det viser i prosjektregnskapene. Budsjett for 2013 er snart på plass. Det ser ut som om januar og februar kan bli litt trege men så løsner det. Så langt vi nå kan se, vil 2013 bli et travelt og godt år. 1. januar innføres uavhengig kontroll. Det betyr at utenforstående skal inn å se på hvordan vi prosjekterer og utfører deler av en bolig. For eneboliger og rekkehus, som vi bygger mest av, vil dette medføre at vi skal legge fram tegningslister som viser at vi har prosjektert våtrom og tetthet. Tetthet skal så måles og våtrom skal kontrolleres hva gjelder plassering av sluk og tetting mellom sluk og membran. Dette vil medføre endringer av våre rutiner. Det vil også kreve at det til alle våtrom skal være tegninger som tilfredstiller krav til prosjektering. Utførelsen vil bli kontrollert mot tegningene. Vi står foran en jobb

med å komme bort fra den ”tilpassing” som har funnet sted på byggeplass fram til nå. I sommer ble Eldbjørg pensjonist, etter 37 års arbeidsinnsats hos oss. Når en person har vært en del av et team så lenge, er det med en viss usikkerhet vi ser endringen komme. Noe av stabiliteten og tryggheten blir utfordret. Men utfordringer er til for å overvinnes, så også i dette tilfellet. Anne Bente er på plass og har glidd fint inn i Eldbjørg sin rolle. Takk til deg Eldbjørg for et langt og godt samarbeid. Tom Rune har kommet som et friskt pust inn i salgsapparatet vårt. Det siste beviset på dette er den nye ”katalogen” vår, som ikke lenger er en katalog men en inspirasjonsbok for bolig, og det å bo. Vi har med dettes steget lagt en ny plattform for vårt salgsarbeid. I løpet av kort tid vil hjemmesidene våre også bli oppgradert på ny plattform. Etter at dette er på plass skal vi ha på plass rutiner som sørger for at hjemmesiden blir kontinuerlig overvåket og oppdatert. Det vil stille krav til alle som har ansvar for innholdet. Vi har kontor i leide lokaler både på Jørpeland og Sandnes. På Jørpeland kjøpte vi tomt til nytt kontor for et par år siden. Tidsplan for bygging er ikke vedtatt. På Sandnes vet vi at den plassen vi har vært i 110 år nå skal sanneres. Derfor har vi kjøpt ny tomt på Stan-

geland. Planlegging starter i disse dager, og flytting er planlagt til årsskifte 2014/15. Å få flytte inn i egne, nye lokaler vil være en milepæl for oss, og vi ser med glede og spenning fram til dette. I høst har vi hatt et par skader vi svært gjerne skulle ha vært foruten. På Sandnes fikk en læregutt ødelagt noen fingre på gjerdesaga og på Jørpeland gled en stige som ikke var festet i toppen. Begge hendelser er en følge av at sikkerhetsrutiner ikke er ble fulgt. På Sandnes hadde vi tilsyn fra Arbeidstilsynet som konkluderte med at HMS systemet vårt var i orden. Problemet er bare at det hjelper ikke med verdens beste system dersom det ikke følges av alle, hver dag, hele dagen. Vår lærdom av disse hendelsene er at vi fortsetter å ha HMS på agenda i alle samlinger. Dagene går fort , og nå snur snart sola. Vi skal alle sammen hver på vår måte markere høytiden vi går i møte. Jeg vil få takke hver enkelt av dere for innsatsen i året som er i ferd med ta slutt. Så snur vi oss og ser fram mot et nytt år som er fullt av muligheter som vi sammen skal utnytte til å skape resultater. God Jul til dere alle sammen Arne

Hilsen fra Sandnes Hei igjen. Der var 2012 nesten over. Det har som alle andre år gitt oss både seire og noen utfordringer. Vi så utover våren at det kom til å bli forsinkelser i noen store prosjekt, og dermed utfordringer å håndtere. Når noen oppgaver blir utsatt må vi finne andre i stedet. I høst har vi hatt et utrolig trykk på ROT avdelingen vår. De har virkelig svingt seg rundt og fått fram jobber, og har i vesentlig grad hjulpet oss med å holde alle mann i arbeid. Sitasjonen vil bli annerledes utover våren. Hommersandtunet, første byggetrinn på Sviland, passivhus på Viste og videre utbygging på Skadberg kommer. Dette vil medføre at vi senere på året må leie inn folk igjen. Det går litt i bølger som det alltid har gjort. Vi har fått to nye medarbeidere på kontoret i høst: Marius og Hallvard. Dette er en styrking av både nye boliger (Marius) og ROT (Hall-

2

vard). I tillegg er Anne Bente på plass etter Eldbjørg, det ser ut til å fungere svært bra. Så har Ingebjørg besluttet å forlate oss etter mange års trofast tjeneste. Hun har hatt en god hånd om ROT prosjektene våre i tillegg til at hun også har tegnet EAT og prosjekt. Dermed må vi finne erstatter for henne.

spinning, hver onsdag. Vi er en fin gjeng som har plass til flere. Det er bare å melde seg! Kanskje noen og enhver kommer til å trenge noen timer på sykkel etter at ribbefettet, i løpet av de neste ukene, har avleiret seg.

Vi har fokus på HMS arbeid ved enhver anledning. Til tross for dette skjer det av og til hendelser vi svært gjerne skulle vært foruten. Nicolas var uheldig og fikk ødelagt 4 fingre på gjerdesaga. Det hjelper lite at arbeidstilsynet etter tilsyn ”frikjenner” oss. Fingrene er ødelagt for alltid. Vi kan bare fortsette å terpe på det vi har gjort til nå om at alle må passe på egen og andres helse.

Erling

Vi hadde svært gode resultater i Nordsjørittet i år. Det har inspirert til fortsatt innsats på

God Jul til dere alle sammen


Etter 110 år i Sandnes sentrum, de fleste av dem på vår nåværende adresse, planlegger vi flytting! Vi har kjøpt tomt fra Sandnes Tomteselskap på Stangeland, like i nærheten av Optimera. Tomten er på 2,5 mål, og vi planlegger å bebygge den med et ca. 1.500 kvm stort bygg. Vi regner da med å leie ut rundt halvparten. Likevel blir det rikelig plass til oss: ny, moderne kontordel og lager, i tillegg til ”høvleriloft” og trimrom.

Flytter til Stangeland

Stangeland er det mest sentrale stedet i vår region. Et knutepunkt i forhold til Sandnes, Sola og Jæren. Det er lett å komme dit, og det blir gode parkeringsmuligheter på tomten. Etter planen skal det nye bygget stå ferdig om ca. 2 år, det vil si i slutten av 2014.

Hei og H fra Ryfylke! Da er et nytt år omme, og vi kan se tilbake på et år med mange utfordringer innen prosjektering, personell og nye byggeforskrifter. Bakkavegen med 12 seniorleiligheter er nå ferdigbehandlet fra fylkesmannen, og klagen fra nabo tas ikke til følge. Vi starter i disse dager med riving av eksisterende bygninger og søker nå om igangsettelse. På Taumarka er vi i gang med den første egenregiboligen, og grunnmurene for de fem første boligene skal stå klart til årsskiftet. På Heimlundtunet har vi hatt geoteknisk grunnundersøkelse, Ivar har kjørt spyling og filming. Vi er nå i gang med å utarbeide skissemessig illustrasjon, og vil ha dette klart i begynnelsen av januar neste år.

Skarbekken er det store satsingsområde i mange år framover, der første byggetrinn blir i 2013 med 10 enheter. Totalt har vi 100 enheter på dette feltet som blir fordelt på eneboliger, eneboliger i rekke og leiligheter. Fjelltunvegen 58 er det sentrumsprosjektet som vi jobber med nå. Her håper vi å få sendt rammesøknad dette året. Her blir det prosjektert 12 leiligheter og kommer for salg rett over på nyåret. For de som ikke har fått det med seg, så er Oscar Ims i full gang som prosjektleder og Svein Terje har overtatt som byggeleder etter Mindor. Mindor har valgt å gå over i takstmannyrket og flytter derfor opp i andre etasje i nytt kontor fra nyttår. Det kan være greit med en takstmann i huset, takker for flotte år i lag med han og ønsker han lykke til med ny jobb.

Vi har ansatt følgende tømmermenn: Jacek Zacharski , Grzegorz Wijata og Mark Lansom, og ønsker de velkomne med på laget. Nye lover og regler gir oss nye utfordringer. Vi er flere personer involvert, mer prosjektering, mer papirarbeid m.m. Her har vi mye å hente på at vi alle blir mer strukturerte og tydelige i kommunikasjon og samhandling. Med dette så ønsker jeg alle våre underleverandører og alle ansatte i FjogstadHus en riktig GOD JUL og GODT NYTTÅR. Hilsen Bjørn

3


Boligprodusentene

Aktivt medlem i Boligprodusentene Boligprodusentenes forening er en interesseorganisasjon for boligproduserende bedrifter i Norge. Foreningen er en del av Byggenæringens Landsforening (BNL) og NHO, og har rundt 800 medlemsbedrifter. Dette omfatter kjeder, enkeltbedrifter i kjedene og enkeltstående bedrifter. Medlemmene står for mer enn halvparten av boligbyggingen i Norge. Virksomheten foreningen driver er særlig rettet mot næringspolitiske spørsmål og utvikling innen boligbyggingen. Formålet er å bidra til kvalitetsmessig og lønnsom boligproduksjon.

4

Foreningen har skiftet navn noen ganger i løpet av årene, men Fjogstad-Hus har sett verdien av å være aktivt med i en årrekke: - Det er en stadig tøffere utfordring å henge med i bransjeutviklingen. De siste årene har vi fått mange nye TEK-krav, og da er det opplagt en stor fordel å være en del av en interesseorganisasjon, sier Arne Sporaland. - Deltakelsen i Boligprodusentene gir oss mulighet til å være et korrektiv til myndighetene. I stedet for å være passiv tilskuer, kan vi bidra til at kravene til bransjen er forutsigbare og hensiktsmessige.


Passivhus Fjogstad-Hus har hatt en sterk satsing på passivhus i mange år. Det er også en av de viktigste målsetningene i foreningen å arbeide for kjennskap og kompetanse om passivhus blant norske boligprodusenter. - At vi har lyktes så godt hadde ikke vært mulig uten tilknytningen vår til Boligprodusentenes Forening, mener Arne. - Foreningen har vært en god medspiller, og det har vært godt å ha dem i ryggen. Dette har vi også brukt bevisst, og deltatt aktivt i foreningen. Vi har hatt styreverv, og vært med på møter og samlinger.

med i en årrekke, og karakteriserer Fjogstad-Hus på følgende måte: - Fjogstad-Hus kjennetegnes først og fremst av skikkelighet. Skikkeligheten gjennomsyrer alt som blir gjort av dem. De stiller alltid opp; enten det gjelder å ta på seg styreverv eller være vertskap for møter. Fjogstad-Hus har alltid vært til stede, og har alltid stilt opp. Selv om det er et firma med lang historie og lange tradisjoner, er de opptatt av ny kunnskap. Jeg opplever det som veldig typisk at Fjogstad-Hus var så tidlig på banen når det gjaldt energivennlige løsninger og etter hvert passivhus.

Bygge nettverk Foreningen er også en stor arena for å bygge nettverk. Her kan man utveksle erfaringer og lære av hverandre. Det har Fjogstad-Hus hatt nytte og glede av i mange sammenhenger.

- Men i den store sammenhengen er Fjogstad-Hus et lite firma. Hva kan en liten aktør bidra med i en nasjonal sammenheng?

Kjennetegnet av skikkelighet Administrerende direktør i Boligprodusentene er Per Jæger. Han har vært

- Husk at Norge består av flest små bedrifter, det gjelder også boligbygging. Selv om noen tilhører kjeder og har en større branding, er det å selge og bygge hus hovedsakelig en lokal business. Og

der er Fjogstad-Hus helt typiske, sier Jæger. - Dessuten handler ikke dette så mye om størrelse som engasjement, fortsetter Jæger. – Fjogstad-Hus har engasjert seg, og har alltid vært flinke til å ta med seg andre i egen organisasjon. Enkelt sagt kan man si at passive medlemmer får svært lite ut av å være med i vår organisasjon, mens de som yter og deltar kan hente mye. Da betyr ikke størrelsen på bedriften så mye. - Som sagt mener jeg det er veldig typisk Fjogstad-Hus at de var så tidlig ute når det gjelder å bygge passivhus, og ikke minst oppnå så gode resultater med sine løsninger. Det startet jo for alvor med Torstein da han skulle bygge sitt eget hus. Han viste et glødende engasjement, og gjorde alt veldig ordentlig. Her ble mye testet, og det har firmaet kunnet ha glede av i ettertid, sier direktøren i Boligprodusentenes forening, Per Jæger.

Bildet er tatt i 2010, da Fjogstad-Hus ble Årets medlem i Boligprodusentenes Forening. I begrunnelsen for tildelingen ble det trukket frem at ”Bedriften i alle år har utmerket seg ved sin lojale holdning til, og etterlevelse av foreningens profesjonalitetserklæring. Bedriften har videre utmerket seg ved en utstrakt vilje til å dele sine erfaringer med andre til felles nytte.”

5


Portrettet

Pensjonist Bjørn Fosse jobbet for Fjogstad-Hus i nær 40 år. I de årene fikk han med seg en rivende utvikling.

Bjørn fra ”teskjeringå”: fra plankehus til industriell produksjon Det lå å kortene at Bjørn Fosse skulle bli tømmermann. Faren hadde egen tømmermannsvirksomhet, der storebroren Jan først begynte i lære. Da Bjørn skulle ut i arbeidslivet, var det naturlig at han gjorde som broren. Etter hvert fikk han også tatt fagbrev, men det var ikke aktuelt å starte egen virksomhet. – Jeg trivdes godt som tømmermann, og Jan og jeg var et godt lag sammen, forteller han.

6

De to brødrene startet med å bygge eneboliger rundt om i distriktet. I 1961 startet de å jobbe for Brødrene Fjogstad, som firmaet het den gangen. – Vi var til og med i Sauda i en periode, forteller Bjørn. – Fjogstad hadde sin egen lokale huskatalog, og det var stor interesse for husene våre. På det meste var vi fem mann i arbeid, blant annet var Erik Fjogstad med i en periode! Vi

hadde losji hos en enke, som passet på oss som en mor. Vi fikk godt stell, smiler Bjørn. Mer effektiv produksjon Bransjen var inne i en utvikling der man fikk mer effektive byggemetoder. Dette innebar blant annet at man kappet og merket materialene hus for hus, før de ble sendt ut til byggeplassene. Dermed


Over: - Må jo slå av en prat med gamle kollegaer! Bjørn stopper litt hos Kirsti i resepsjonen. Kontakten er der, selv om det er noen år siden de jobbet sammen. Til venstre: - Her var det ikke vinduer i gamle dager, vinduene er kommet i nyere tid. Øverst til venstre: Det har vært et godt liv med Fjogstad som arbeidsgiver, sier Bjørn. Jeg har opplevd mye, og har alltid trivdes godt.

Han husker også godt alle husene som ble kappet og sendt til Shetland; det var ganske spesielt med så store leveranser som skulle fraktes med båt.

ble byggetiden ute redusert. Det ble mindre svinn, for materialene ble bedre utnyttet når man skar dem til innendørs. – Ikke var det noe problem med dårlig vær heller, minnes Bjørn. Trelasten kom med jernbane. Sidesporet hadde skinner helt inn på lageret. De første årene holdt tilskjæringsavdelingen til i Strandgaten 21, der JKEDesign har sitt kjøkkenutsalg i dag. Takstolene ble skåret til på Høvleriloftet og satt sammen manuelt. Rundt 1970 fikk vi takstolpresse. Etter hvert flyttet vi over dit Monter har sin butikk i dag. Siste tilholdssted var 2. etasje i lagerhallen, oppsummerer Bjørn. Arbeidslaget De første årene var Bjørn og broren Jan laget som jobbet sammen på tilskjæringsavdelingen. Jan merket og Bjørn saget og kappet til. Etter hvert fikk Jan jobb ”inne” på kontoret, og Bjørn fikk ansvaret for avdelingen. Han har hatt mange forskjellige medhjelpere: - Blant annet har både Erik (Fjogstad) og Arne

(Sporaland) vært med og kappet, forteller han. - Det var en tung jobb. De første årene måtte alt bæres. I den tiden var det ikke ferdige takstoler, så takverk ble spikret sammen. Hvert hus ble skreddersydd. Reisverk, bjelkelag og tak ble kappet, merket og gjort klar for transport til byggeplass. Et standard hus tok et par dager i tilskjæringen. – Vi merket på svillene – jeg tror nesten jeg kunne gjort det i blinde, slår pensjonisten fast med et smil. Bjelkene ble levert 10- 20 cm for lange, så ble de renkappet. – Det var ikke mye svinn den gangen, sier Bjørn. Bjørn var også med da de første typehusene kom på markedet: - De hadde nummer, og det var ikke så mange forskjellige de første årene. Etter hvert ble det flere, men også disse skulle tilpasses den enkelte kunde. Det var ikke noen ren serieproduksjon.

Bjørn forteller om et godt og givende arbeidsliv: -Fjogstad har alltid vært en god arbeidsgiver. Det har vært stabilt og trygt. Jeg har hatt fantastiske kollegaer, og veien til ledelsen har alltid vært kort og enkel hvis det var noe. Jeg har opplevd mye, og ikke minst truffet utrolig mange trivelige folk i løpet av årene som har gått. Det er alt fra kunder og kollegaer til kontrollørene fra kommunen som kom og sjekket at alt var etter forskriftene. Mye forandret seg i faget i løpet av den tiden jeg var i arbeid, men jeg har alltid trivdes godt på jobb. På slutten av et langt arbeidsliv sviktet helsen noe for Bjørn: - Mye slit og tunge løft krevde sitt, og det gjorde at på slutten gikk jeg halvt sykmeldt. I 1997 ble jeg pensjonist, forteller Bjørn. I dag bor Bjørn i en praktisk og lettstelt leilighet på 80 kvadratmeter. Konen er pleietrengende og bor på hjem, og Bjørn besøker henne hver dag. Sammen har de tre barn, seks barnebarn og et oldebarn. To faste dager i uken treffer Bjørn gamle venner på kafé; - da drøser vi og koser oss godt, smiler han.

7


Kundebesøk

Drømmehuset

på toppen av Litlaberget Da Tine var liten, var hun glad i å være med far på jobb på kontoret. Der fikk hun som regel tegnesaker å pusle med, og da var det oftest hus hun tegnet. Nå har hun og familien fått sitt eget drømmehus. Planlegging og bygging ble en god opplevelse. Familien Lervik i Rognebakken 7 består av Tine, mannen Bård og barna Endre (9) og Mia (2). I tillegg har de en hybelleilighet i sokkeletasjen. Lyst og luftig bor de, med 360 graders utsikt. En drøm for de fleste. Virkelig for familien Lervik. De stortrives, og gleder seg over et hus der alt fungerer. Og de er enige med det Endre, som hadde vært med på et par flyttinger, slo fast

8

da de vel var flyttet inn: - Nå skal vi ikke flytte mer!

Vi tittet på tomtene her oppe, og da muligheten bød seg, slo vi til.

- Vi kan faktisk se ned på det forrige huset vårt! Tine peker på et av de karakteristiske Helen & Hard husene litt lengre nede på Litlaberget. Hun forteller at det selvfølgelig var veldig bra å bo der også: - Men det var i overkant stort for oss, med seks soverom.

Vi sitter i den hyggelige, moderne stuen. Lys strømmer inn gjennom vinduer på alle fasader. Utsikten er fantastisk. Skoleboller og kaffe på bordet. Jo, her kan man leve og trives!

Tine og Bård trives i den lyse, flotte stuen. Fra spisebordet kan de se ned til ”gamlehuset”


Utsikt rundt hele huset. Selvrensende vinduer sørger for god sikt – så sant det kommer en regnskur i ny og ne. Og det gjør det jo gjerne på våre kanter. Automatisk solskjerming er utrolig effektivt og bra.

9


- Avgjørende for å flytte var muligheten til å få et hus som var mer tilpasset vår familie. Tomten ligger barnevennlig i en blindgate, med balløkke rett utenfor. Og så er det så herlig og åpent rundt det hele! Huset ble grovt løst på matpapir: - Vi ønsket gjennomgående lys der det var mulig, få med oss utsikten og den luftige følelsen. For å utnytte utsikten optimalt, ønsket vi alt oppholdsareal i øverste etasje. Ved å samle soverommene i midtetasjen, får vi foreldre nærhet til ungene. Siden huset ligger i skrått terreng, har vi direkte utgang til terreng fra midtetasjen, og det er både trivelig og kjennes trygt. I sokkeletasjen er gjesterom, teknisk rom, boder

10

og hybelleiligheten: - Vi bor nær Forus, og det er et stort behov i utleiemarkedet. Det sper godt på familieøkonomien å leie ut, og leieboeren er kjempefornøyd med å bo nær arbeidsplassen! Utvendig er det mange uterom. Spennende vinkler på huset og god utnyttelse av disse, gjør at man uansett vindretning alltid kan finne en lun plass. - Jeg ønsket å kunne gå rundt huset, ha hage og kjenne gress under føttene, sier Tine. Arkitekt Ingebjørg ble koblet på saken da huset var grovdisponert: - Vi hadde tomtebefaring, og hun hadde også flere idéer til hva og hvordan vi kunne løse huset. Ingebjørg forstod hva vi ønsket, og traff godt med løsningene. Det var en god, positiv prosess!

Da planløsning og fasader var ferdig, var det alle underleverandørene sin tur: -Det er utrolig mange beslutninger som skal tas når man bygger hus! Ekteparet ler nå, men det var mer krevende enn de hadde tenkt: - Heldigvis fikk vi veldig god hjelp av alle fagene. God veiledning og gode råd sammen med våre ønsker og behov, har gitt oss et hus vi er utrolig godt fornøyd med, konkluderer de. Også byggeperioden var en spennende tid. - Det var Jostein som bygde. Vi hadde en tett, god dialog hele tiden. Han var flink til å ta ting etter hvert som de dukket opp, og kom med praktiske, funksjonelle løsninger, sier Tine. Både Tine og Bård er enige om at selv om prosessen har vært litt krevende i perioder, er resultatet veldig bra. De stortrives!


Ingen tvil om hvem som bor hvor! Mia (2) har sitt rosa drømmerom ved siden av storebror Endre (9) som har en tøffere stil. Utenfor har de en kjekk stue, som er fin både til lekselesning og etter hvert også besøk av venner. Foreldresoverommet på samme plan gir trygghet og nærhet.

Flott trapp, nydelig finish og god å gå i. En fryd!

11


Passivhus på Vistestraen

Vistestraen: Nå skal vi bygge ut Randabergs indrefilet Heldig er den som sikrer seg bolig på vårt nye prosjekt på Viste i Randaberg! En mer fantastisk mulighet kan man ikke tenke seg; det vil si hvis utsikt, nærhet til havet, flotte turområder, 10 minutter til Stavanger og et flott Fjogstad-hus betyr noe… Tomten vi skal utvikle med passivhus på Viste blir i lokalavisen Bygdabladet beskrevet som Randabergs indrefilet. Med Vistestranden som en del av nabolaget og mektige Nordsjøen som en del av utsikten, flotte turområder like utenfor døren og bare en kort kjøretur til Stavanger, er det ikke rart at listen over interesserte allerede er lang – og det på tross av at vi ikke har startet markedsføringen av prosjektet: - Vi satte opp et skilt på tomten, og da startet henvendelsene fra kunder å strømme på, forteller salgssjef Tom Rune. – Det bor mye folk i området som kjenner til denne perlen. Da det ble kjent at vi skulle bygge ut her, varte det ikke lenge før vi ble kontaktet. Blandet målgruppe - Normalt tenker vi yngre barnefamilier når vi bygger eneboliger. Men nå ser vi en begynnende trend med voksne par som bor i stor enebolig og ønsker seg en ny, lettstelt og moderne enebolig – ikke leilighet. Dette er gjerne folk som bor i nærheten og ikke ønsker å flytte langt bort. De har god økonomi og

12

ønsker en høy kvalitet på boligen sin. For dem er eget trimrom viktigere enn mange soverom, for eksempel, forteller Tom Rune. - Selvfølgelig tror jeg vi kommer til å selge boliger til yngre barnefamilier her på Viste, men når vi utvikler boligene har vi både unge og godt voksne i tankene. Universell utforming - Kristin og Ingebjørg har lagt vekt på god estetisk utforming og veldig god planløsning, fortsetter Tom Rune. – I reguleringen har vi tilstrebet at alle boliger skal få utsikt. Alle hovedfunksjoner skal foregå på ett plan. Det skal være god parkering, og ellers innholdsrike og praktiske boliger. - I tillegg til løsningen på selve boligene har vi tenkt nøye gjennom helheten på prosjektet, forteller arkitekt Kristin. – Her er det viktig å spille på lag med omgivelsene, og skape et optimalt ytre miljø. Det vil ha mye å si for trivselen og uttrykket til dette fantastiske prosjektet. Vi vil legge sterke føringer for den utvendige løsningen på området. Store og mindre eneboliger - Røft sagt blir det utviklet to hovedtyper av boliger: en variant på ca. 100 kvm og en variant på ca. 230 kvm. Noen av boligene skal bygges som rekkehus. Som tidligere nevnt vil vi legge vekt på kvalitet og god funksjon. Med alle ho-

vedfunksjoner samlet på ett plan, har vi en god universell utforming. Passivhusløsning - Dette skal bli det flotteste passivhusene i regionen, smiler Tom Rune. – For jeg tror ikke det finnes maken. Nå har vi så god erfaring med å bygge passivhus, at disse kravene blir godt ivaretatt. Torstein og Guddi jobber med detaljene. Litt enkelt sagt blir det meste av passivhuskvaliteten skjult for øyet. Kundene kommer til å se det på de dype vinduskarmene og merke det på strømregningen! Etter planen kommer prosjektet for salg i månedssskiftet januar/februar.


Panoramaet som åpenbarer seg er virkelig så flott som bildet øverst viser! Nærheten til strand, sjø og turområder er helt enestående. De friskeste kan ta på slåbroken og rusle ned til et morgenbad...året rundt. Boligene som foreløpig er på skissestadiet, får en moderne, funksjonell og spennende arkitektur. Boligene kommer til å bli skreddersydd kunden, men uttrykket blir holdt enehetlig, forsikrer Kristin og Tom Rune.

13


Tømrerportrett

Med passivhus i fingrene Jostein Osland er en av våre tømrere som har jobbet mest med passivhus. Han er stolt og glad over å ha vært en del av prosjektet på Rossåsen, og gleder seg til å ta fatt på Viste-prosjektet.

Vi møter den erfarne håndverkeren en kald dag i slutten av november, i ferd med bygging av et nytt hus på Revheim. – Dette er ikke et passivhus, understreker han. Likevel er kravene høye når man bygger etter TEK 10.

Vinduene kommer ikke ferdig foret, slik de pleier, men må fores på byggeplass. I tillegg er vinduene tyngre enn vanlig på grunn av ekstra glass: - Tyngden gjør at vi prøver å bruke kran så sant det er mulig, forteller han.

Gjentakelse og nøyaktighet er viktige stikkord. Jostein forteller at man må gjøre samme prosess flere ganger:

Tetthet - Vi har et stort fokus på tetting når vi bygger passivhus. Det blir foretatt målinger, og det er viktig å holde seg innenfor kravene, sier han, og legger til at ofte er resultatene bedre enn kravene: - Vi har hatt fokus på dette i mange år, og kan vel si at dette kan vi! Alle gjennomføringer må tettes nøye, og vi slurver ikke med målingene. Hos oss med vårt klima er faktisk tetthet viktigere enn isolasjon, men regler er

- En stor forskjell på å bygge passivhus og ”vanlige hus”, er at med passivhus må man gjøre samme operasjoner flere ganger: - Isolering må gjøre flere ganger. Vi legger lag på lag. I taket er det 2x20 cm, i yttervegger 2x15cm. Vi må også være veldig nøyaktige i arbeidet, mer enn vanlig, smiler han.

14

regler, så vi holder oss til kravene, smiler han. Kjekt å få prisen - Det var veldig kjekt å bli tildelt prisen for Årets prosjekt på Rossåsen, synes Jostein. – Det var et godt prosjekt, der alt gikk veldig greit. Jostein er klar på at enøk er kommet for å bli: - Det er en spennende utvikling, som byr på stadig nye utfordringer for oss i bransjen. Ventilasjon og frisk luft er en av utfordringene, men det løser vi, sier han. Nå gleder Jostein seg til neste prosjekt: - Passivhusene på Viste blir veldig spennende. Alltid kjekt med nye prosjekt og nye utfordringer!


Tom Rune sammen med Terje Hopen, som har stått for alle de flotte 3D illustrasjonene og formgivningen av boken.

Etter at første opplag av Fjogstad-Hus sin nye Inspirasjonsbok ble revet bort på et par korte uker, kan salgssjef Tom Rune fornøyd slå fast at det har vært en megasuksess! Boken er delt inn i EAT, rehab og prosjekt. I tillegg er historien til FjogstadHus fortalt, og underleverandørene har fått mulighet til å profilere seg. Boken på nesten 200 sider gir en total opplevelse av Fjogstad-Hus, både som bedrift og produktene vi leverer. - Vi var klar for boklansering på BoligForum, forteller Tor Rune. – En engasjert gjeng delte ut boken med synlig stolthet. Det var en stor opplevelse å se gløden og iveren! Det smittet selvfølgelig over på de som fikk boken, og vi har fått en mengde positive tilbakemeldinger.

Inspirasjonsboken – en suksess! - En av reaksjonene fra en kunde som vi er i gang og tegner hus for, kom da jeg ba dem skisse litt i boken på den planen de var interessert i. Det ville de ikke – den flotte boken skulle på plass i bokhyllen, uten skriblerier, smiler salgssjefen fornøyd.

- Vi har fått flere konkrete tegneoppdrag etter Bolig Forum, og kunder har beskrevet boken som ”den beste huskatalogen de noen gang har sett.”. Klart vi blir stolte! Nå er et nytt opplag kommet fra trykkeriet, til glede og nytte for nye kunder.

Glimt fra BoligForum Også i år hadde vi stor suksess med bussen vår, strategisk plassert like ved inngangen til BoligForum. Vaflene var en kjempesuksess også i år, men de beste tilbakemeldingene fikk vi for den nye inspirasjonsboken vår. Mange hundre ble delt ut, og responsen i ettertid har vært svært god.

15


Leverandøren

Grævla flinke folk Daglig leder BjørnMagnar Tjåland til vesntre og ansvarlig for leiligheter, Stein Ree Jåtten.

Bryne Elektriske har røtter helt tilbake til 1938. Bedriften var opprinnelig lokalisert i Bryne sentrum, men som en av de første bedriftene etablerte selskapet seg på Håland i 1979. Selskapet er i dag eid med 49% av ansatte og 51% av SI-gruppen. Bryne Elektriske flyttet inn i flunkende nytt, moderne bygg på Håland i februar i 2012. Størst på bolig Bryne Elektriske har valgt å dele seg i fire team: Nye boliger, nye leiligheter i blokk, næring (kontor, verksted, lager) og service. - Rundt 50% av omsetningen vår skriver seg fra nye boliger og leiligheter, forteller daglig leder Bjørn Magnar Tjåland. - Vi har langsiktige, faste samarbeidspartnere, og er opptatt av at alle fagene som inngår i en byggeprosess skal kjenne hverandre. Gode relasjoner mellom de som skal jobbe sammen på et bygg sikrer et godt samarbeidsklima, fortsetter han og understreker bedriftens sterke fokus på kvalitet: -Vi er klar over at pris er vik-

16

tig, men samtidig tror vi at sluttproduktet er avgjørende for kunden. Ved hjelpe kunden til å gjøre rette valg til rett tid i prosessen, sikrer vi kunden et godt produkt. Dessverre hender det at vi opplever at kunden kommer til oss langt ute i en beslutningsprosess, og allerede har disponert det meste av byggebudsjettet. Da hender det at de må velge andre løsninger enn de egentlig ønsket, og det kan oppleves som en nedtur. Idésenter For å hjelpe kunden til å fatte de beste beslutningene, har Bryne Elektriske innredet et stort flott idésenter i det nye bygget. Her kan kundene rusle rundt og bli inspirert, og ikke minst se alle de nyeste tekniske løsningene. - Heldigvis er det slutt på den tiden da det var antall elektriske punkter som var viktigst når kundene kommer til oss. Nå er nye boliger dimensjonert med rikelig antall punkter, og det er ikke noen stor økonomisk sak å fylle på med flere punkter.


De er ikke nettopp beskjedne når de beskriver seg selv, Bryne Elektriske. Men med 70 års erfaring og solid rotfeste på Jæren, kan de forsvare kraftuttrykket. Bedriften har rundt 50 medarbeidere, og er godt synlige på hele nord-Jæren.

Lys er blitt et stort og viktig produkt

Ved bruk av trådløst nettverk kan man få smarthusløsninger også i rehab-markedet

Kundene får en god opplevelse når de kommer inn i showrommet

Bransje i utvikling Elektrobransjen er inne i en rivende utvikling, og Tjåland merker en økende bevissthet og interesse fra kundene: - Dagens kunder orienterer seg på nett, og følger med i hva som skjer. Derfor har vi prioritert nettsidene våre, og har fått svært gode tilbakemeldinger for brukervennlighet. Når kundene kommer inn i idésenteret, er de klare for å se hvordan tingene virker og ser ut. Smarthus kommer Dagens boliger er tette og varme. Derfor er varme blitt et mindre produkt når kunden kommer til elektroleverandøren: - De er opptatt av komfort og brukervennlige løsninger. Varmebehovet er blitt omvendt, det er behov for styring og kjøling mer enn varming. Da er gode styringssystemer viktig. Smarthusløsninger som gir nye og spennende muligheter til drifting og styring av

huset også når man ikke er hjemme, blir stadig mer vanlig, forteller Tjåland. Lys et stort produkt Dagens boligkunder er også opptatt av lys. Man bruker lys som en viktig del av miljø og møblering. Og mens mesteparten av Europa ønsker hvitt lys, vil vi i Norden ha gult lys. – Folk er opptatt av lysbruk. Lys skaper stemning og lyssettingen bør ikke være tilfeldig. Derfor er det viktig at vi har god kunnskap og kan bistå til å skape gode lysscenarier, sier Tjåland. Stein Ree Jåtten er kontaktperson for Fjogstad-Hus. Han forteller om et godt samarbeid: - Vi har jobbet sammen i Hommersåk. Først med Hommersand-Parken, og nå er det HommersandTunet som kommer som neste samarbeidsprosjekt. Vi opplever Fjogstad-Hus som en ryddig samarbeidspartner, der alle fag jobber godt sammen og blir tatt vare på, sier han.

17


Fjogstad-Hus Sandnes: prosjekter for salg

Ganddal: Eneboliger og leiligheter på Sandnes Sør Sandnes Sør ligger i skråningen ned mot RV 44, med flott utsikt mot Bogafjell og Vagle. Her skal tilsammen bygges 82 boliger fordelt på eneboliger, rekkehus og leiligheter i lavblokker. Salget er i gang! For mer informasjon, ta kontakt med Edvard Jekteberg, mobil: 959 21 195, edvard@litlaberget.no

Sandnes Sør

Hommersåk er en bydel i vekst, Stedet er rikt på natur, på ro, fred og fantastiske omgivelser. Sykkelturer i området, lange spaserturer, Linuten, turer langs båthavnen og alt du trenger like rundt dørene.

Hommersåk: Hesthammaren Nytt boligfelt med eneboliger, rekkehus og leiligheter. Forventet oppstart høsten 2012.

Hommersåk: Nøtteskjellveien Tre prosjekterte eneboliger. Tomter fra 437m2 til 500m2

18


Sandnes, Sviland: 2 eneboliger i rekke 24 etablererboliger

Hommersåk: Hommersandtunet Leiligheter fra 47 - 134 kvm. Midt i Hommersåk skal vi bygge 15 leiligheter. Her blir det god standard. På grunn av gjensalg har vi nå en leilighet for salg!

Bo midt i et av de beste friluftsområdene i Rogaland! På Sviland skal vi bygge 7 flotte og rimelige eneboliger i rekke. Boligene ligger i skrånende terreng med flott utsikt. Salgsstart sommeren 2012. Ta kontakt for informasjon om prosjektet. Det planlegges også 24 praktiske og rimelige etablererboliger. Dette prosjektet er forløpig under regulering.

Nytt byggetrinn er under prosjektering! Ta kontakt for å sette deg på interessentlisten!

Frafjord: Nær sjøen I Frafjord planlegger vi 13 eneboliger nær sjøen. Benytt sjansen til å bo tett på vakker Ryfylke-natur med kort avstand til mange av distriktets mest populære turistmål.

Randaberg: Vistestraen - passivhustomter Med perfekt beliggenhet like ved Vistestraen skal vi bygge passivhus. Arbeidet med å planlegge boligene i dette prestisjeprosjektet er i gang. Vi gleder oss til å tilby unike boliger på et av regionens beste tomteområder. Kontakt oss hvis du er interessert i en bolig ved Vistestraen!

Sola: Eneboliger Skadberg Nytt delfelt på Litlaberget! Eneboliger i alle størrelser og prisklasser. Banebrytende arkitektur i grønne og familievennlige omgivelser. For mer informasjon, ta kontakt med Edvard Jekteberg, mobil: 959 21 195, edvard@litlaberget.no http://www.eikebakken.no/

Tananger: Tomt ca 500m2 I Tareringen 11 har vi for salg en flott tomt i et sentralt og etablert miljø. Byggeklausul for arkitekttegnet FjogstadHus.

19


Fjogstad-Hus Ryfylke: prosjekter for salg

Jørpeland: Heimlund (Spredel) Spredel er et gammelt navn som betyr laksehale! Om det skyldes formen på området eller noe annet vet vi ikke. Men laks har alltid vært attraktiv fisk, så vi velger å tolke navnet som en attraktiv betegnelse. Beliggenheten er flott - sentral og nær sjøen. Området strekker seg fra Nedre Barkvedveg ned mot fjorden. Øverst skal vi bygge leiligheter, Heimlundtunet, og videre ned mot sjøen kommer rekkehus og eneboliger.

Jørpeland: Bakkaveien seniorboliger 12 leiligheter i en tidligere eplehage med både sjel og utsikt. Her håper vi å komme i gang med riving av de gamle byggene på tomten før ferien, for å starte byggearbeidene like over ferien. Det blir lettstelte boliger med livsløpsstandard, der målgruppen er seniorer.

20

Jørpeland, retning Botne: Notvik Stedet er en perle i Botnefjorden. Her i Notvik ble de tradisjonsrike Aslakbåtene utviklet! I de solrike skråningene er det mulighet for en betydelig utbygging. I første omgang planlegger vi 42 eneboliger/ leiligheter. Nær fjorden, og med mulighet for båtplass bør dette være rimelig attraktivt.


Taumarka Eneboligtomter med en fantastisk utsikt til sjøen. Kort veg til ferjekaien på Tau. På dette flotte boligområdet skal det i første omgang bygges 15 eneboliger, men det er et stort område som kommer til å bygges ut med et stort antall boliger. Flere utbyggere bygger her. Taumarka er det første boligområdet i Strand som får varme og varmt vann fra et bioenergianlegg (flisfyrt).

Jørpeland: Fjelltunveien 58

Jørpeland: Skogstjerneveien

Sentralt på Jørpeland. Oppstart 2012. Stor sentrumtomt, der et eldre bolighus og løe skal rives og gi plass til 14 leiligheter. Vestvendt, solrik og lun beliggenhet. Flott utsikt mot fjorden. Vi planlegger å legge prosjektet ut for salg i høst.

8 leiligheter på Jørpeland. Sentrumsnært, like ved den nye kirkegården. Solrikt, vestvendt, flott utsikt.

21


Hommersandtunet

Hommersandtunet Som vi skrev i forrige nummer av Fjogstad-Nytt, gikk salget av Hommersandtunet strykende. På kort tid var alt utsolgt, og vi kunne starte opp prosjektet. Nå er støpearbeidene i gang, og vi håper å være i gang med trearbeidene i midten av januar. Dette har selvsagt sammenheng med hvordan vinteren utvikler seg, men vi har tro på at vi skal klare å følge planen. Ledig leilighet Dersom du kjenner noen som kan tenke seg leilighet i første byggetrinn av Hommersandtunet, har vi fått inn en leilighet for resalg. Ta kontakt med Tom Rune eller Trygve for mer informasjon! Neste byggetrinn Trinn 2 av Hommersandtunet er i prosjekteringsfasen. For tiden er prosjektet til behandling hos Byplankontoret. Her er håpet å starte gravearbeidene i sommer.

22


Ny leder på rehab Hallvard Seljestad godt i gang

og hadde læretiden sin der. Etter endt læretid flyttet han til Stavanger for å ta teknisk fagskole, før han flyttet til Seljestad. Her har familien mye eiendom som er utviklet til hytteområder.

I Strandgata har Hallvard Seljestad overtatt kontoret til Ronny. Han begynte i den nye jobben 24. september, og etter snart tre måneders fartstid begynner han å bli varm i trøya: - Det går veldig greit, forteller Hallvard. - Her er mange kollegaer å få hjelp av om jeg skulle stå fast. Ronny og Erling har jo begge hatt denne jobben, så de er gode å støtte seg på. De passer godt på meg, smiler han. Hallvard har bakgrunn som byggmester. Han kommer fra Kvam i Hardanger,

- I fem år har jeg hatt heltidsengasjement med å bygge hytter, forteller Hallvard. – Driften med å bygge hytter har vært veldig lærerik, utfordringene både håndtverksmessig og det å drive en liten bedrift har vært engasjerende. Men på grunn av snørike vintre har vi vært nødt til å tilpasse driften veldig etter vinteren. Det har igjen gitt oss lite variasjon i det daglige arbeidet. Vi satte opp hytter på sommerhalvåret og innredet dem om vinteren. Ønsket om andre utfordringer og mer variasjon gjorde at jeg ønsket å prøve noe nytt. Så da denne stillingen hos Fjogstad-Hus ble ledig, ble fristelsen for

stor. Jeg søkte og er veldig glad for at jeg fikk jobben! Hallvard har kjøpt en tomannsbolig i Sandnes sammen med broren og respektive samboere: - Samboeren min er fra Kvinesdal. Nå kan hun enklere besøke familien der. Det gikk også greit for henne å få jobb. Hun jobber nå i avdelingen til samme firma som hun jobbet hos tidligere, så kabalen har løst seg greit, smiler den rolige hardingen. Om den nye jobben har han bare positive tilbakemeldinger: - Det er utrolig spennende. Oppdragene vi får inn er veldig inspirerende, varierte og lærerike for meg. Foreløpig vil Ronny avslutte de store prosjektene han har hatt, mens jeg tar alt nytt. Ute på byggeplassene har vi dyktige håndverkere som kan sitt fag, og jeg synes vi har fått til et godt samarbeid allerede, sier Hallvard.

Ny

på regnskap Anne Bente Skjæveland Møt Anne Bente! Da Eldbjørg gikk over i pensjonistenes rekker tidligere i år, valgte vi ikke å ansette hennes etterfølger. I stedet har vi Anne Bente på fast innleie. Anne Bente er ansatt i Dataplan Regnskap, men sitter hos oss på full ukebasis.

Foto: Tom Haga

23


Fjogstadnytt ønsker alle lesere en riktig god jul!

24

www.fjogstad-hus.no

MARKEDSAVDELINGEN AS

Fjogstad-Hus Strandgaten 21, 4307 Sandnes Tlf. 51 97 17 00 post@fjogstad-hus.no


Fjogstad-nytt 2012-2