Issuu on Google+

fjoGstadytt Informasjonsblad for Fjogstad-Hus • Nr. 1 - mars 2009 •

Årgang 4

n

Helikopter er et effektivt og presist transportmiddel

Innhold: - Luftveien til Ådnøy - Arne har ordet - Fra avdelingene - Eiendomsutvikling sikrer morgendagens inntekter - Leverandøren: Kokaas Rør

Her selges og bygges Fjogstad-hus

Malo-Hus

LMH Bygg FH Ryfylke FH Sandnes/ HK FH Jæren

Sylling Østfold Hus

Fjogstad-gruppen Består i dag av 7 firma der vi har 50% eierskap eller mer. Vi er lokalisert på Jørpeland, Sandnes samt på Sola.

Luftveien til Ådnøy Helikopter er løsningen når vi skal transportere større mengder materialer sjøveien. På Ådnøy er vi for tiden i gang med å bygge tre hytter i tillegg til to store rehabiliteringsjobber på eksisterende hytter. Vi skal også organisere byggingen av renseanlegg til 10 hytter og bearbeide uteområdene. Jobben startet i vinter, og bildene av helikopteret er tatt i forbindelse med transport av støpe- og forskalingsmaterialer. Erling Hellestø forteller til Fjogstad-nytt at det er en spesiell jobb, som krever en god del mer planlegging enn når man bygger på landfaste tomter. –Alt over 1000-1300 kg må transporteres med båt eller luftveien med helikopter. Det er en gammel ferje som sørger for transport på sjøen. Arbeidsfolkene bruker lettbåt, eventuelt leier vi en større båt hvis været er dårlig, sier Erling. I hele første halvår vil det være 8-10 mann i arbeid på Ådnøy (inklusiv underfag).

Ådnøy er en vakker idyll. Bildet viser et naust vi har restaurert ved et tidligere oppdrag på øya.


nytt fra sandnes

Arne har ordet: Jeg kan ikke huske at vi har rundet et årsskifte med større usikkerhet enn dette året. Vi er påvirket av krefter fra utlandet som vi ikke har kontroll over. Vi lever i et rikt land med god økonomi, men er svært sårbare overfor internasjonal etterspørsel. Spesielt er en god oljepris viktig for landets økonomi og særlig for vårt distrikt. Det som kan ramme oss nå, er en ukontrollert stigning i ledighet, og at pessimismen får overtaket. Det er spådommer om at vi kan nå en ledighet opp mot 4%, et nivå godt under det våre naboland hadde før krisen oppsto. Hvis denne spådommen er riktig, betyr det at 96 % av oss vil beholde jobben. Selv om det er til liten trøst for de som blir arbeidsledige, så er det kjempepositivt for oss alle. Vi er nå godt i gang med 2009, og foreløpig ser det ut til at salget har tatt seg noe opp fra i fjor. Faktisk er salget i årets første to måneder mye bedre en vi kunne ha ventet. Det melder også våre konkurrenter. Det er trivelig at media skriver om de lyspunkt vi ser, og ikke bare krisemaksimerer. Det er imidlertid en endring vi merker oss. Det er de små og rimelige boligene som selger nå. Det er lengre mellom de kundene som kjøper hus i det øvre prisleiet. Vi har alle måttet gå gjennom de prosjekt

vi hadde og barbere bort alle kostnader det var mulig å ta bort. Det er ikke lenger rom for ”kjekt å ha”, nå får kundene bare finansiert det de ”må ha”. Dette betyr at også vi må omprosjektere og gå nye runder med våre leverandører. Vi må sammen snu hver stein for å bli så kostnadseffektive som mulig. Alle synes å ha tatt alvoret inn over seg og er villige til å gjøre sitt til for at vi sammen skal komme oss gjennom disse turbulente tidene. I gode tider har vi lett for å sløvne litt på kostnadssiden. Nå møter vi en ny hverdag, og må skjerpe oss på alle felt. Det gjelder oss alle, fra arkitekten som tegner løsninger til læregutten som utnytter isolasjon. Vi er inne i en ny virkelighet. Markedet er sterkt redusert, og de beste laga vil vinne. Vi har i mange år forberedt oss på denne situasjonen, som inntreffer med rimelig jevne mellomrom. Vi har skikket vår økonomi, og bygget laget på en måte som gir oss de beste forutsetninger. Nå gjelder det at alle finner fram det beste i seg og står på med den gode innstillingen. Dette får vi til, og så kommer vi styrket ut av denne bølgedalen. Litt motgang er ofte det som skal til for virkelig å gjøre oss bedre og sveise oss sammen.

Hver dag er det enten opptur eller nedtur i avisene. Vi har en ordrereserve som gir oss arbeid til langt utpå høsten. Det betyr i realiteten at vi har arbeid ut året. Januar og februar viser fine salgstall, og vi får glede oss over det som er positivt. Vi er i ferd med innspurten i B2 i Eikebakken, og det er med glede jeg registrerer at overtakelsene går fint. I disse dager legges neste felt ut for salg. Dette innholder hus som burde passe til den økonomiske situasjonen vi er i for tiden. Vi har god tro på at dette feltet skal gi oss arbeid for 2010. På Ådnøy er vi godt i gang med hyttebygging, og helikopter er både titt og ofte på plass. Det er i det hele god aktivitet. Siste vernerunde var imidlertid en nedtur. Her var det mye å sette fingeren på, jeg blir både skuffet og forundret over slike tilbakemeldinger. Vi må aldri lures til å tro at siden vi har vært forskånet for alvorlige ulykker, så er det ikke så farlig. Slapper vi av her, er det bare spørsmål om når vi blir truffet. Dette handler om hver enkelt sin helse og framtid. Det er helt uakseptabelt å sette eget og andre sitt liv på spill fordi vi ”ikke gidder”. Alle vet hvordan en arbeidsplass skal se ut, og det vil ikke bli akseptert at noen sluntrer unna. Alle må være forberedt på ekstra oppfølging her. Vi har ingen å miste. Som dere ser har vi nok å ta tak i, og det vil der alltid være for de som vil opp og fram. Vi går en spennende vår i møte, og med den gjengen vi er, har vi alle muligheter til å lykkes. Hilsen Erling

Stå på alle sammen! hilsen Arne

Vi ønsker dere alle en riktig god påske!

HEI OG H! Der går mot vår, lysere tider og tømrerne her på Jørpeland har begynt å nynne på ”fly lille fugl” - det er et godt vårtegn. Når det gjelder salg så har vi i utkanten av februar solgt 7 stk eneboliger og det er vi godt fornøyd med. Det er stille før stormen med tanke på arbeidssituasjonen, det blir noen rehabjobber og avslutning av to eneboliger før alt kommer på en gang i midten av april, men vi er godt forberedt. Vi hadde et godt år i fjor resultatmessig, og takker alle i Ryfylke teamet for godt jobbet. Blir dette det tredje huset som ferdigstilles innenfor akkordens rammer og uten anmerkninger til utført tømrerarbeid ? -Bra jobbet! konstanterer byggeleder Mindor Holte (til venstre)  med tømrer Svein Terje Haugland og Espen Helgeland.

Svein Terje og Espen har hatt ren overlevering der akkordarbeidet er blitt ferdigstilt innenfor akkordens rammer. Det er heller

ingen anmerkninger til utført tømrerarbeid på deres to siste boliger, og det forundre meg om det ikke vil fortsette. GRATULERER begge to, veldig bra jobbet! Framover så er vi nå i mål med grunneierne om reguleringsplanen i Notvik. Denne går inn til kommunen i alle fall før 1. april. Det er her planlagt 14 eneboligtomter og 27 leiligheter. Vi har bygget på kontoret for å få til en bedre lagerplass for verktøy, skilt m.m. og det skal komme godt med. Det ser veldig bra ut med arbeid dette året også, så her er det bare å brette opp og stå på. Mvh Bjørn


Sikrer morgendagens inntekter

Å ha gode utbyggingsområder er alfa og omega for å lykkes i byggebransjen. Etter at kommunene nesten helt har sluttet å legge til rette for nye boligtomter, er det byggefirmaene som må gjøre den jobben. Det omfatter en lang prosess, fra å ta rede på aktuelle områder til de er klar for utbygging. Ivar Loddervik er vår mann i det spennende og viktige eiendomsutviklingsfaget.

Vi finner Ivar på ”tørkeloftet”, som han kaller det med et glimt i øyet. Omgitt av papirstabler har han sin kontorplass innerst i hjørnet i 3. etasje i Strandgata. –Jeg har kontroll på papirene, det er orden på min egen måte, forsikrer han oss. Hvordan jobber han fram prosjektene som skal danne grunnlaget for framtidens Fjogstad-Hus? - I utgangspunktet er det to måter å finne fram til aktuelle områder, sier han. – Det hender vi får tips om attraktive områder hos diverse jordeiere, som de ønsker å gjøre noe med. Men de fleste prosjektene har en annen historie. I vår region er det knapphet på sentrale områder som er regulert til bolig. Vi bruker kommuneplanene og konsentrerer vi oss om LNF-områder (landbruks-, natur- og friluftsområder). Er det en mulighet for at dette kan ”skifte farge” på planen – bli regulert til utbygging? I så fall; når kan dette skje? Vi ser på infrastruktur og hvordan området best kan utnyttes. Passer det best til bolig eller næring – eller kanskje en miks? Vi må tenke helhetlig på alle utbyggingsformål, som bolig, næring og offentlige formål. Er det for eksempel et område på 200 mål, er det naturlig å finne samarbeidspartnere for å utvikle dette best mulig og med minst mulig risiko. - Et eksempel på et stort område som en har begynt å jobbe med, er Sandnes Øst. Her skal det bygges 40.000 boliger over en lang tidshorisont, og en rekke aktører er på banen allerede. En viktig grunn til at dette området er spesielt interessant, er at bybanen er planlagt å gå hit, sier Ivar. For det er ingen tvil om at transport vil bli blant de største utfordringene framover. Store mengder mennesker skal flytte seg mellom jobb og bolig, og lett atkomst til offentlig transport vil være blant de viktigste suksesskriteriene. Opsjoner For å sikre seg et område uten å kjøpe det, blir det ofte inngått en tinglyst opsjonsavtale med grunneier. Da setter man en tidsfrist der man har rett til å se på mulighetene til å utvikle området. Både lang og kort sikt Ivar jobber hele tiden både med kort og lang sikt. Han veksler mellom prosjekter og områder som er nær salgsstart, og prosjekter med 30 års horisont.

- En må være i forkant av utviklingen, og klare å tenke stort og vidt på framtiden. Det er allerede nå krav fra myndighetene om at boligutviklingen skal skje langs transporttraséer. Derfor må vi alltid tenke tilgjengelighet. Andre viktige punkt er skoletilgjengelighet, kapasitet på vann og avløp, samt energi. Hvordan vil folk ønske å bo om 20 år? Og hvor? Vi vet at folk flytter oftere enn før. Hvor vil arbeidsplassene bli?

kommunene man jobber i. Det er mange høringsinstanser, og ofte tar ting lengre tid enn man kunne ønske. Samtidig må man tåle og akseptere at noen prosjekt blir stoppet i prosessen: -Da må man se nye muligheter! Uansett er det viktig med et lagspill med kommunen, ellers kommer man aldri i mål. Har kommunen innsigelser, må vi ta de innspillene vi får og prøve å jenke oss – uten å miste fokus, sier han.

- Det er egentlig litt av en risikosport å drive med eiendomsutvikling, smiler Ivar. -Man må ha is i magen, og ha klarhet i holdningene. Den politiske sammensetning i kommunene skifter, og det gir lite forutsigbarhet. Imidlertid tror vi at Husbanken også i framtiden vil være en viktig samarbeidspartner. Deres fokusområder sikrer og bringer god kvalitet i områdene. Vi tror at framtidens boligkjøpere vil være opptatt av god kvalitet – i videste begrep.

-I utvikling av prosjekt bruker vi innleid hjelp av tekniske konsulenter. Grovreguleringen gjøres oftest av eksterne arkitekter, men når det kommer til selve utviklingen av boligene, har vi dyktige arkitekter i eget hus, og gjør vanligvis det selv, sier Ivar.

Ivar understreker betydningen av å ha et godt samarbeid med administrasjonen i de ulike

Ivar har jobbet hos Fjogstad-Hus i ca. 27 år. De siste 10-15 årene har eiendomsutvikling vært viktigste oppgave: -Det er et spennende arbeid, som er utrolig variert. Ikke en kjedelig dag på jobb, sier han, før han haster videre til et nytt møte.


Fjogstad-Hus Strandgaten 21, 4307 Sandnes Tlf. 51 97 17 00 post@fjogstad-hus.no

r

Leve

en

ør d n a

Bjarne Kokaas utenfor butikken

Kokaas Rør

Antall ansatte har variert etter markedsforhold og tilgang til fagfolk. Det er i dag fem ansatte i firmaet, hvorav tre rørleggere og to i butikken. Kokaas Rør var blant de fem første rørleggerne som ble med i det som i dag er landets største rørleggerkjede Varme og Bad. Kjeden fungerer veldig bra. Det er lønnsomt for firmaet å være med i gjennom gode innkjøpsavtaler og leverandøravtaler. Samarbeidet med Fjogstad-Hus kom i gang da Fjogstad startet avdelingen på Jørpeland i 2004. Bjørn fra Fjogstad-Hus tok kontakt med Bjarne med formål å etablere et gjensidig samarbeid, noe som har fungert veldig bra i ettertid. Samarbeidet går for det meste på eneboliger for Fjogstad-Hus. I tillegg hjelper Fjogstad-Hus Kokaas Rør med rehaboppdrag de får gjennom butikken, så samarbeidet går

begge veier. Firmaene har også sett på mulighetene for å samarbeide på større prosjekter, og gå inn som en totaltilbyder sammen med andre bransjer. Kokaas Rør omsetter gjennom samarbeidet med Fjogstad-Hus, Stålverket og kommunen i tillegg til alle jobbene de genererer gjennom egeninnsats, og butikken, for 9,5 mill i året, og har hatt en sunn drift gjennom hele sin driftstid. Mange av oppdragene som kommer gjennom butikken er rehaboppdrag, og man ser ingen spor til finanskrisen. Som Bjarne sier det selv: ”Det er ingen finanskrise på Jørpeland, det tar av som aldri før.” Kundene er ofte voksne, veletablerte familier som ønsker fornying av baderommet, og en trend er at de er mer bevisste enn noensinne. De har sjekket alt opp og ned

www.fjogstad-hus.no Tett trapp, i et av våre hus på Årsvoll

på internett, og vet akkurat hvilke produkter de ønsker. Mange avgjørelser blir tatt ut fra design, noe som har endret seg kraftig bare de siste årene. ”Dette har også gjort noe med funksjonen til den som står i butikken. Det kreves fagkunnskap, en må vite hva som går sammen, og kunne en del om kvaliteten på de ulike produktene. En rørlegger har kanskje større vekt på funksjon og praktiske kvaliteter, mens kunden går for design. Da er det viktig å kunne opplyse om forskjellen.” Til slutt ønsker Bjarne å skryte av Bjørn, Mindor og den veldig positive gjengen som jobber ute hos Fjogstad-Hus. Enestående samarbeid tømmermennene i mellom, og ikke minst den gode dialogen Fjogstad-Hus med alle sine ansatte har med Kokaas, og omverdenen generelt. ”De har alltid hatt en fantastisk dialog, og ordnet opp i alt umiddelbart. Det er da det er kjekt å ha samarbeid, -når en kan løse ting sammen, og samarbeide om løsningene,” sier en fornøyd Bjarne Kokaas.

MARKEDSAVDELINGEN AS - 2008

Kokaas Rør ble startet i 1985 av Bjørn Kokaas og Raymond Fiskå. De startet opp som rørleggerfirma innen eneboliger og rehabmarkedet, og innlemmet etter hvert også Raymonds bror, Trygve i driften. Etter få års drift så de også muligheten for egen rørleggerforretning, og startet egen butikk. I 1993 ønsket brødrene Fiskå å trekke seg ut av driften, og Bjørn Kokaas kjøpte opp aksjene deres og drev firmaet videre selv, inntil han ønsket å pensjonere seg, og overlot driften til barna Bjarne og May Bente i 2003.


Fjogstad-nytt 2009-1