Page 1

Michcel W.

..I.

Ssrensen.

Arets skribent i Somferdsel 20]0 Noe sent, men godt, ble Somferdsels redoksionsrdd pris for Arets skribent i 2010 endelig tild6li Michoel Wohlk Jceger Ssrensen like for jul. Prisen besldr ov diplom og et kunslverk, denne gong ov foiokunstneren Morius Schultz. RedaksjonsrAdets begrunnelse for tildelingen var:

<Med disse artiklene, som han har skrevet alene eller sammen med andre, har Mlchael

W J. Sorensen gjennom 2010 i vesentlig grad bidratt ti1 i skape oppmerksomhet rundt viktige forhold for de svake i trafikken. Redaksjonsridet legger ved rildelingen av prisen vekt pi at artiklene skal vare fagllg sterke, velskrevne og pedagogiske. De bor ogsi vare egnet ti1 debatt. Alle Sorensens artikler tilfredsstiller disse kriteriene. Med sine mange og velskrevne artikler, styrker Sorensen Sam-

stilling som en viktig formidllngskanal lettforstielig samferdselsforskning. u

ferdsels flor

Ved ti ldelingen understreket redaksjons-

ridets leder, Jan Fredrik Lund, at kunstverket ble valgt lordi det symboliserer noe av det som. etter ridets opplatning. Sorensen har som et gjennomgangstema i sine artikler - Iivet sett i et annerlecles perspektiv. et Sorensen understrekel selv at han seller

pi i

Folo:

kunne presentere forskningen sin

pi

F.

Dohl.

denne miten

i

Samferdsel, og at det er svrert

tilfredsstillende

i kunne registrere at endel av

de tiltakene han peker

-

grasrotperspektiv

pris

Arels skribent, Michoel W. J. Sorensen, med prisbildel (Der ieg vor> ov folokunstneren Mqrius Schuliz. Her flonkerl ov Somferdsels redoktar, Are Wormnes (bo( og redokslonsrddels leder, Jon Fredrik Lund,

pi, ni bllr satt ut i livet

blant annet i Oslos gater. Artiklene som dannet grunnlaget for pris-

tildelingen var: <De farlige gangfeltene> (i

nr. 3/2010), <Tre gode sykkeltiltak: ...men de brukes ikke i \orge, (i nr.5/2010). "Bevisst blanding av myke og harde trafikanter: Uvisst om det reduserer ulykkesomlangel> (i nr. 6/2010) og <Midtstilt felt: Positiv effekt - for syklisterr (nr. 9/20I0).

Ikke bore iubel over britisk lyntogsotsing Proiesler fro monge hold lot seg hore pd for-

hastighetsnettet. Londons hovedflyplass

hdnd. Ogs6 etler oi den britiske regieringen denne mdneden go gront lys for en slorsotsing pd hoyhostigheistog, hor molstonderne vcert pd bonen.

Heathrow skal

fi tilknytning i annen fase.

Regjeringen argumenterer med at lyn-

togtrafikken vll avlaste eksisterende jernbanespor, ta trafikk fra motorveiene og farten, og I sum brdra

Noen snakker om

dirlig offentlig

pengeanven-

de1se, andre bekymrer seg over de inngrep

i

natur og bomiljoer som satsingen vi1 innebare. Uansett, i Storbritannla er det alminnelig antatt at regjeringen vi1 oppnA nodvendig po1l-

tisk stotte for i sette planene ut I livet. Planene forteller at den forste delen (London-Birmingham) av et Y-formet hoyhastighetsbanenett skal vare klar for trafikk i 2026, mens del to (to linjer fra Birmingham til henholdsvis Manchester og Leeds) skal vare klare

i

til vekst

lufr

og fremgang

for hele nasjonen. Lyntogene, som pA det nye nettet skal kunne holde opptil 250 miles i timen

(rundt 400 km/t), skal kunne kjore pi ordinare jernbanelinjer ogsA og dermed trlby sammenhengende reiser til og fra store byer, eksempelvis Glasgow, som

blir

liggende uten[or selve hoyhastighetsnettet.

2033.

Beregnet prls pA det hele: 33 mllllarder pund,

tilsvarende rundt 300 mllliarder kroner.

I forste

fase skal den eksisterende hoyhastig-

hetslinjen fra Kontinentet tll London via tunnelen under Kanalen knyttes til det nye hoy-

De pdlenkte togsellene skol bli opptll 400 meter longe og ho opplil 1100 possosierseler. Kort: Wikipedio.

)

9r:,mlerd:;t:l

l1 I 2*i? I

25

Samferdsel pris  

Utdeling av pris et fotografi av Marius Schultz til årets journalist.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you