Page 1


INNHOLD 06

Program

08 13 20

Artificial Intelligence - er norske bedriftsledere klare?

Frihet, fleksibilitet, usikkerhet

Studentene mener

21

Risikopremien som mangler

26

Wanted: nye ferdigheter

33

Et mangfold av verktøy - til hvilken nytte?

40

Studentenes perspektivmelding

42

SympHotell - den perfekte møteplass


NHH-SYMPOSIET 2017 3

VEL MØTT TIL NHH-SYMPOSIET Ansvarlig Redaktør: Haakon Resaland Redaktør: Ingvild Solberg Farstad Journalister: Anniken Aarrestad Eirik Holm Hansen Emmad Zangani Erling Grieg Riisnæs Fredrik Fjetland Gotfred Andenes Henrik J.F. Holmberg Martine Fornes Thomas Gulli Tønnes Lode Fotoredaktør: Rebekka Davidsen Art Directors: Astrid Nygaard Maiken Spjeld Sørensen Marie I. K. Borg Forsideillustrasjon: Jakob Grinvoll Grafikere: Ema Tanovic Elisabeth Spilde Halvard Sandvid Jansen Ingvild Rooth Marte Drager Natalia Muscher Ragnhild Leine Grebstad Thea Lindqvist Viktoriia Gaidukova Vilde Nadheim

Den 22. og 23. mars vil NHH-Symposiet igjen invitere næringslivet til å være med å forme fremtiden ved hjelp fra The Millennials. NHH-Symposiet har annethvert år siden 1983 skapt den perfekte møteplass mellom næringsliv, akademia, politikere og studenter. I år går vi tilbake til røttene og setter studentene i rampelyset. Årets konferanse tar for seg generasjonen som skal sette preg på samfunnet i årene som kommer – de beryktede Millennials. På konferansen skal vi studere verden gjennom øynene til Millennials. Hvorfor reagerer ikke samfunnet raskere på de nye forretningsmodellene som velter over oss? Hvorfor diskuterer man fortsatt om klimaendringer er et problem, i stedet for å benytte mulighetene til å skape helt nye næringer? Hvordan har det seg at det fortsatt er så store forskjeller i hvilke yrker kjønnene velger? Hvorfor står utdanningssystemet på stedet hvil, slik at det vi lærer er utdatert før vi er ferdigutdannet? 377 ivrige studenter har brukt opp mot halvannet år av studietiden på å gjøre et dypdykk i hva som rører seg i norsk næringsliv. Nå inviterer vi Norges viktigste beslutningstagere og Norges beste studenter til NHH for å stake ut kursen. Skal Norge være en vinner i fremtiden, må vi handle raskere og tenke større. For å få dette til må vi snakke sammen. Vi tror at møtet mellom modige studenter og erfarne næringslivstopper vil gjøre Norge bedre rustet til å møte fremtiden med kamplyst.

Velkommen til NHH-Symposiet 2017 Keeping Up With the Millennials! Margit Abel Grape Leder NHH-Symposiet 2017


4 NHH-SYMPOSIET 2017

Storebrand er best i verden på bærekraft Storebrand er nylig kåret til verdens aller mest bærekraftige selskap i kategorien finans og pensjon. I samme kåring – The Global 100 – er vi i tillegg rangert som det nest mest bærekraftige selskapet, uansett kategori. Dette gjør oss både stolte og ydmyke. Stolte, fordi bærekraft er kjernen i alt vi gjør, hver eneste dag. Ydmyke, fordi vi jobber for at 1,2 millioner pensjonskunder skal få en fremtid å glede seg til. På en enkel og bærekraftig måte. Vil du være en del av fremtidens Storebrand? Les mer på storebrand.no/jobb Følg oss på:


22.–23. mars

For påmelding, ta kontakt med markedssjef Therese Borge Lied på therse@symposiet.no eller se www.symposiet.no

DEN PERFEKTE MØTEPLASS


6 NHH-SYMPOSIET 2017

keeping up with


NHH-SYMPOSIET 2017 7

the millennials


8 NHH-SYMPOSIET 2017

ARTIFICIAL INTELLIGENCE

ER NORSKE BEDRIFTSLEDERE KLARE?


NHH-SYMPOSIET 2017 9

For ti år siden tapte sjakklegenden Garri Kasparov mot supercomputeren Deep Blue. Nå byr maskinene arbeidslivet opp til kamp. Tekst: Emmad Zangani og Henrik J.F. Holmberg Grafisk: Elisabeth Spilde og Natalia Muscher

Intervju med:

Thomas Anglero Innovasjonssjef IBM Norge

Pål Børseth-Hansen IT-spesialist Crayon

Morten Goodwin Førsteamanuensis Universitetet i Agder


10 10 NHH-SYMPOSIET 2017

Menneskeheten trakk et hørbart lettelsens sukk da det lyktes dens utvalgte representant, Garri Kasparov, å beseire den truende Deep Blue 4–2 under matchen i Philadelphia. Slik lød ingressen til morgenutgaven av Aftenposten tidlig i 1996. I artikkelen spår den tidligere norgesmesteren og professor i datavitenskap, Per Ofstad, at det først i år 2000 vil være mulig for maskinene å vinne over verdensledende sjakkspillere. Maskinenes seier kom tidligere enn ventet. Knappe ett år senere hadde nemlig Bergens Tidende overskriften: MENNESKET SJAKK MATT. Samme år hadde Aftenposten en litt mer optimistisk vri på nederlaget: Et lite trekk fra Deep Blue, et stort trekk for menneskeheten. Når ny teknologi kan gjøre noe mer effektivt enn mennesket vil den gradvis ta over arbeidsoppgavene. Vi så det eksempelvis under den industrielle revolusjonen. Debatten i etterkant av nederlaget dreide seg om at mennesket var overflødig i sjakkverden. Det ble også spekulert i om datamaskinenes potensial var større enn antatt. I dag er sjakkbrettet byttet ut med arbeidslivet: Artificial Intelligence (AI) og automatisering blir sett på som en reell trussel mot arbeidstagere i en rekke sektorer. Fremtidsrettede arbeidsgivere ser muligheten for å effektivisere produksjon og drift ved å redusere bruk av menneskelig arbeidskraft til fordel for AI og automatisering. –Forestill deg at du som bedriftsleder har opplevd alt du gjør har gått bra. Markedet hyller deg og pengene strømmer inn. Så kommer ny teknologi, og du er langt ifra oppdatert. Etter det initielle sjokket snur du deg og ser en bølge i ferd med å kollapse ned på deg. Dette er hvordan jeg ser Norge.

Gjennom telefonen hører vi stemmen til Thomas Anglero. Som innovasjonssjef for IBM Norge er dette noe han har tenkt mye på. Han har bodd i Norge i over 20 år, og ble i 2008 kåret til en av de topp 10 innflytelsesrike utlendinger i Norge. Anglero har inntrykk av at norske bedriftsledere er skeptiske til kunstig intelligens. Skepsisen kommer av manglende forståelse. –Jeg har jobbet en del i Europa, og dette er unikt for Norge, sier Anglero og fortsetter: –Norsk kultur belønner ikke nytenkning. Når jeg har konferanse stiller jeg spørsmålet: Hvor mange går på jobb og tenker at hvis jeg ikke er innovativ i dag, så spiser jeg ikke? Svaret er alltid nei. Norge henger etter. Skylder på oljen Når han får spørsmål om hvorfor norske bedriftsledere ikke har fulgt med i timen peker han på en nasjonal stolthet: Oljepengene. –Å tjene penger i Norge har lenge vært som å skyte en hagle i en tønne med sild. Til og med dårlige ideer har tjent penger. Nå er det over. Alt kommer til å forandre seg og tilpasning er nøkkelen, sier Anglero, og henviser til Aftenpostens oppslag et par dager tidligere: 2015 er det første året Statoil gikk i underskudd. Det burde være spikeren i kisten. Oljepengene er borte, slår Anglero fast. Det har gått fort. Vi skal ikke lenger tilbake enn 2011 da oljegigantens resultat var på over 200 milliarder kroner.

Slipp innovasjonen løs En undersøkelse foretatt av Opinion viste at 65 prosent av nordmenn frykter at de vil miste jobben uten at nok nye jobber skapes, som følge av AI. I tillegg svarer 24 prosent at konsekvensene av kunstig intelligens først og fremst kommer til å være negative. Angelo mener kunstig intelligens ikke burde anses som en konkurrent, men heller den ultimate medspilleren. –Den husker alt den leser og kan bli med deg hvor enn du skal. Den vil også kunne ta alle mulige beslutninger. Det dårligste synet på denne typen teknologi er at den kun kan svare ja eller nei, 0 eller 1. Det er gammeldags, og som å sammenligne et barn i barnehagen med en som går på universitetet. Programvare er overalt, og det er det kunstig intelligens er, programvare, sier han. Hvordan kan man berolige skeptikerne? –Vi har utviklet oss i tusenvis av år, dette er bare et nytt steg i evolusjonen. Det er ikke dommedag, bare samfunnets naturlige utvikling. –Hvilke bedriftsledere kommer til å tjene på denne teknologibølgen? –Når du blir 50–60 år og har jobbet som toppsjef i mange år er du seriøs. Det har du mest sannsynlig vært ganske lenge også. I dag er det ikke den som er mest seriøs som vinner, men de som leker i sandkassen; nysgjerrighet og kreative vinner. Hva vil du si til dagens bedrifter og toppledere? –Slipp innovasjonen løs. Teknologien kommer ikke til å komme. Den er allerede her, og det har den vært i 30 år.


NHH-SYMPOSIET 2017 11

Får støtte av professor –Norske bedriftsledere burde lese seg opp på kunstig intelligens, for her er det penger å tjene, slik svarer førsteamanuensis Morten Goodwin på hva han ønsker å si til bedriftsledere om kunstig intelligens. Goodwin underviser i en rekke programmeringsfag på Universitetet i Agder. Han har også veiledet flere titalls master- og doktorgradsstudenter. Listen over akademiske publikasjoner om datateknologi og kunstig intelligens er også lang.

skytjenester, mener maskiner i nær fremtid vil utføre kjerneoppgaver og ikke bare støttetjenester. Tenkende roboter kan bli Norges nye olje. Maskinlæring er et etablert fagområde med historie tilbake til Alan Turing på 50-tallet. Det er først de senere årene vi har sett økende suksess ved bruk av teknologien. Børseth-Hansen påpeker at i praksis må fire faktorer tilfredsstilles for at AI skal bli tatt i bruk.

Det er grunn til å tro at AI kommer til å skylle like fort innover norsk næringslivet som ellers i verden. Crayon opplever allerede stor etterspørsel etter kunnskap om AI og maskinlæring fra næringslivet. Ved spørsmål om hvilke deler av næringslivet AI er mest aktuelt, svarer Børseth-Hansen: –Over alt! Kundene våre ønsker å benytte AI til å øke sin konkurransekraft og til å skape innovasjon for nye tjenester.

Dagens AI er mye brukt som Hans vurdering støttetjenester for av norske bedriftmennesket. Ekslederes teknolosempler er navigiforståelse er gasjonssystemet skremmende lik GPS, roboter som innovasjonssjehandler på aksfens. jebørser og NetTHOMAS ANGLERO, INNOVASJONSSJEF IBM NORGE flix som bruker AI –De fleste skjøntil å tekste filmer ner at teknologi er noe de må bruke, men –En må ha tilgang til store mengder data automatisk. Dette er AI som er gode på en kunnskapsmangel gjør at norske bedrifts- som brukes i maskinlæringsprosessen spesifikk oppgave, men for simple til å løse ledere ikke forstår kraften som ligger bak og for at AI skal utføre oppgaver. En må mer generelle oppgaver. kunstig intelligens, sier han, og slår fast at ha stor båndbredde for å kunne flytte på bedriftsledere i Norge henger etter. og lagre dataene. En må ha massiv pro- Fremtidens AI ligner på IBMs “Watson”. sesseringskraft stasjonert i eksempelvis Den er i likhet med mennesket i stand til Ifølge Goodwin er det større bruk av kun- fjellhaller eller i skyer. Og til slutt må en ha å formulere flere svar basert på et økende stig intelligens i utlandet. Selskaper som velutviklede metoder/algoritme for å løse datagrunnlag. Dette gir den mindre feilFacebook og Google bruker teknologien til og utføre de oppgaver AI er satt til å utføre. margin, større kvalitet på arbeidet og i tilå sortere data. I Norge er datamengdene legg tenker den raskere enn mennesket. mindre, og behovet ikke like stort. Da blir Disse faktorene er i stor grad til stede i det vanskeligere å se potensialet. Norge og verden i dag, men nordmenn er Den mer menneskelignende formen av trege til å adoptere teknologi sammenlig- AI vil dominere nærings- og arbeidslivet i Den nye oljen net med land som Japan og Sør-Korea. fremtiden. The New York Times testet ut Frem til nå har maskiner kun utført man- Børseth-Hansen forteller også at Norge en AI som skrev så gode nyhetsartikler, at uelle arbeidsoppgaver. Utviklingen av har en lavere andel av nyutdannede leserne ikke klarte å skille dem fra artikler teknologien setter maskiner i stand til å med høyere utdanning innen tekni- som var skrevet av deres egne journalister. utføre intellektuelt arbeid. IT-spesialist Pål sk-naturvitenskapelige fag enn ellers i EuBørseth-Hansen i Crayon, et norsk kon- ropa. Ifølge Børseth-Hansen, analyserer og disulentselskap innen IT infrastruktur og agnostiserer AI røntgen og MR-bilder i dag

–Norsk kultur belønner ikke nytenkning. Når jeg har konferanse stiller jeg spørsmålet: Hvor mange går på jobb og tenker at hvis jeg ikke er innovativ i dag, så spiser jeg ikke? Svaret er alltid nei. Norge henger etter.


12 NHH-SYMPOSIET 2017

like bra som leger. AI gir like gode juridiske råd på visse områder som advokater, og fører regnskap med mindre feilmargin enn en regnskapsfører. Time to Go I brettspillet Go er antall mulige trekk nærmest uendelige. Det har gjort den til en hellig gral for AI. I 2016 vant Google sin AI, DeepMind, mot stormesteren Lee Sedol i fire av fem kamper. Det gikk et gisp gjennom forskningsmiljøet: forskjellen mellom sjakk og Go er som forskjellen mellom gangetabellen og relativitetsteorien. Deep Blue, maskinen som slo Kasparov, var programmert til å vinne i sjakk, mens DeepMind ikke var laget spesifikt for Go. Den lærte seg selv å analysere spillet og dets mønster, før den gjorde briljante uforutsette trekk. Seieren viste at AI og maskinlæring kan, og vil, bli brukt til å erstatte analytiske og kreative yrker. Disse har vi mange av i Norge. Fremtidige navere? Da minibanker ble innført på slutten av 70-tallet, var de både billigere og bedre enn bankansatte. –Det minibanken gjorde for bankfunksjonærene, kan AI gjøre for over halvparten av dagens yrker, skriver Morten Goodwin. Et av landene som tar imot AI med åpne armer er Japan. Landet er i verdenstoppen når det kommer til implementering av robotikk og AI i arbeidsstyrken, noe som skyldes en stor eldrebølge og negativ befolkningsvekst. Nomura Research Institute forutsier at nesten halvparten av Japan sine arbeidsplasser kan bli automatiserte så tidlig som innen 2035. Børseth-Hansen i Crayon skildrer hvordan hesten sin muskelkraft ble erstattet med bilen sin maskinkraft under den industrielle revolusjonen. Nå ser det ut til at vår kognitive evne erstattes av AI sin prosesseringskraft. –Nå er vi hesten, sier Børseth-Hansen. Den underliggende debatten er om AI vil skape like mange jobber som den vil erstatte. En undersøkelse bestilt av amerikanske myndigheter viste at 83 prosent av lavtlønnede arbeidere kan erstattes med maskiner. Dette gjelder først og fremst jobber der repetitive oppgaver blir gjort, som i

hurtigmatkjeder eller lagerarbeid. Det ser likevel ut til at AI kommer til å ta over langt flere typer yrker etterhvert som teknologien utvikler seg, og de yrkene som vil stå igjen er de hvor mennesker jobber med mennesker, som dagmammaer, psykologer og personlige trenere. Potensielt kan land med økende befolkning få mye overflødig arbeidskraft. Nomura Research Institute forutser at hele 47 prosent av amerikanske jobber vil bli automatisert før 2035. Konsulentselskapet McKinsey viser til at med dagens teknologi, kan man automatisere 45 prosent av aktivitetene folk er betalte for å gjøre, og over halvparten av alle yrker kan se 30 prosent eller mer av bestanddelen bli automatisert. Mer tid til hverandre Fremtiden vil bli karakterisert av en rekke nye teknologier som smelter sammen fysiske og digitale verdener. IKT og maskinlæring vil utfordre og effektivisere alle disipliner, økonomier og industrier, og til og med utfordre ideer om hva det egentlig betyr å være menneske.

jermen som viser spillernes vinnersjanser. Hver gang Magnus Carlsen gjør et trekk, regner AI ut vinnersjansene hans. Det viser seg nemlig at AI sin matematiske og logiske tilnærming til sjakk, kombinert med mennesket sin kreativitet og uforutsigbarhet, utgjør den beste sjakkspilleren. Børseth-Hansen i Crayon tror nordmenn vil ha mer tid til overs til hverandre i fremtiden, samtidig som vi må bruke arbeidskraften vår der den trengs. Som under den første industrielle revolusjonen må arbeiderne omstille seg til en ny realitet, der man må jobbe side om side med AI. –Hvis vi evner å utnytte mulighetene som AI gir riktig, vil vi få et varmere samfunn, der vi får frigjort tid til å være mer sammen med hverandre, og tid til å pleie relasjonene oss mennesker imellom, sier Børseth-Hansen.

En av fortidens drivere i økonomien, hestene, ser man som oftest gressende på grønne sommerenger ved bilveien. Slik kan også menneskeheten ende opp. Siden 1980-tallet har Norge doblet produksjonseffektiviteten per time. Dersom nordmenn hadde sett seg fornøyde med levestandarden på 80-tallet, hadde vi i teorien ikke trengt å job–Hvis vi evner å utnytte mulighetene som be i dag. Det er et reelt scenario at AI og maskinlæring vil utvikle produksjonseffektiviteten, og i motsetning til Japan vil Norge i fremtiden ha arbeidskraft til overs, dersom befolkningsveksten holdes på dagens nivå.

AI gir riktig, vil vi få et varmere samfunn, der vi får frigjort tid til å være mer sammen med hverandre, og tid til å pleie relasjonene oss mennesker imellom PÅL BØRSETH-HANSEN, CRAYON

I 1997 da Kasparov ble slått av Deep Blue i sjakk, ble det spådd at mennesket hadde utspilt sin rolle i spillet. Til tross for dette har sjakk aldri vært mer populært i Norge, og alle har et forhold til pilen på sk-


NHH-SYMPOSIET 2017 13

FRIHET FLEKSI BILITE TUSIKK E R H E T


14 NHH-SYMPOSIET 2017

VEGARD KOLBJØRNSRUD Foto: Accenture

Innen 2025 sier prognoser at 540 millioner arbeidstagere vil være frilansere på verdensbasis. Dette kommer til å rokke ved fundamentene til den norske arbeidsmodell slik vi kjenner den. Tekst: Gotfred Andenes, Tønnes Lode Ideen om en arbeidshverdag med større frihet, fleksibilitet og usikkerhet, har tidligere vært en futuristisk tanke forbeholdt søvnløse fremtidseksperter. Den norske arbeidslivsmodellen har stått fjellstøtt, men med inntoget av nye teknologiske løsninger kan dette nå endres. “The gig economy” er et av de nyere uttrykkene i den digitale tidsalder. I en verden som stadig er i forandring, er det viktigere enn noen gang å holde tritt med utviklingen. En stadig større del av arbeidsstyrken tar nå del i det som blir beskrevet som ”gig economy”, en fellesbetegnelse på frilansere med en oppdragsbasert arbeidshverdag. Fra lesesalen til San Francisco For Christer Dalsbøe har frilansing og konsulentoppdrag blitt den nye hverdagen. Etter flere års studier har han byttet ut studiebøker med en ny og spennende

Grafisk: Ragnhild Leine Grebstad, Vilde Nadheim hverdag bestående av strategimøter og varierende kundeoppdrag. Dalsbøe forteller om rastløsheten på lesesalen til dagen han sto på bar bakke uten en klar plan. Etter fire år som student i Bergen bestemte han seg en sen desemberkveld at nok var nok. På tross av at statistikkeksamen skulle avholdes dager etter, tok Dalsbøe avgjørelsen om å avslutte studiet der og da.

–Jeg synes aldri at samfunnsøkonomi var kjempegøy, men der og da var det egentlig så bånn i bøtta det kunne bli. Det var svært få fibre i kroppen som egentlig hadde lyst til å bli en analytiker i eksempelvis SSB.

–JEG TENKER AT ALLE FORSØK PÅ Å FORBY DISSE TINGENE, VIL MISLYKKES FØR ELLER SIDEN.

–Noen drives av tanken på en Passat, rekkehus i byen og en sommerhytte på landet, barn og familie før fylte 40. Det vanlige løpet ga mindre og mindre mening for meg, og i tillegg var jeg ganske dårlig i det jeg valgte å studere”.

Vegard Kolbjørnsrud

For Dalsbøe var lysten til å starte som frilanser eller selvstendig næringsdrivende utslagsgivende for valget han tok.

Etter to år på Handelshøyskolen BI, samt to år på økonomi på UiB var studietiden avsluttet for Dalsbøe. Veien videre var usikker. Ved ren tilfeldighet traff han


NHH-SYMPOSIET 2017 15

Mathias Mikkelsen, gründer i Timely, et appselskap etablert i Norge med base i San Francisco. –Det skulle ha seg slik at et par venner av faren min ønsket å investere i en startup. Med en viss kompetanse på apper og ny teknologi, ble jeg hentet inn for å være mellommann i samtalen med Mathias på 24 og grønne investorene på 55. Produktet Mathias presenterte, fanget interessen min med en gang, men jeg så også klare begrensninger i det han presenterte. Dalsbøe forteller om e-posten han sendte i etterkant av møtet, og lysten på å hjelpe. Dette trigget interessen hos det nyoppstartede selskapet. Etter et par Skypeintervjuer og daglige samtaler på nettet, ble han tilbudt en tre måneders kontrakt i selveste gründermekka, San Francisco. Uvitende om hva arbeidsdagen ville bestå av eller hva fremtiden ville bringe, valgte han å sette seg på flyet til California. –Jeg tror klisjeen: det å bli kastet til løvene beskriver godt hva jeg følte første arbeidsdag. Du må huske at min oppgave var å sørge for vekst i selskapet, noe jeg ikke var spesielt dreven i. Hverdagen i San Francisco besto av salg til nye investorer, kundemøter og stadig nye forbedringer av produktet. Livet skildres like lite glamorøst som en forbinder med oppstartsvirksomheter. Sengen var en sliten luftmadrass og stuen ble omg-

jort til soverom om kvelden. Selv om ikke alt var i topp stand, beskriver Dalsbøe det som et antiklimaks å komme tilbake til Norge. Kontrakten med Timely ble forlenget, og arbeidshverdagen ble flyttet til Oslo. Som innleid konsulent var friheten i Timely stor, og Dalsbøe påpeker fordelene ved fleksibilitet i arbeidshverdagen og friheten til å søke mot nye prosjekter. Dette resulterte i flere konsulentoppdrag, alt fra oppdrag på et par timer til arbeid med flere måneders varighet. Nysgjerrigheten og ønsket om å lære noe nytt var essensielt, og i dag forteller han at dette var utslagsgivende for at han ble tilbudt arbeid i konsulentselskapet Knowit. I Knowit spesialiserer han seg på hvordan teknologi som blockchain kan implementeres i bank- og finansnæringen.

– MENNESKELIG DØMMEKRAFT I SAMARBEID MED MASKIN VIL FÅ ØKT BETYDNING Vegard Kolbjørnsrud

Ny arbeidsmodell – Spår sterkere polarisering BI-professor og seniorforsker Vegard Kolbjørnsrud forklarer at den norske modellen nødvendigvis ikke vil bli den enerådende modellen fremover, men at vi vil se en økt polarisering av arbeid og et større mangfold i hvordan vi organiserer oss. –Hvis vi kan snu litt på det så er vi vant til at dette nesten er den eneste modellen vi jobber etter i dag. Kommer det til å bli den eneste modellen? Svaret er et klart nei. Måten vi vil etterspørre arbeidskraft på endrer seg i takt med den teknologiske utviklingen og med plattformer som skapes. Når Kolbjørnsrud ser fremover tror han at arbeidsdelingen mellom fast ansettelse og frilansarbeid vil øke, hvor nye teknologiske løsninger bringer sammen arbeidsgiver og arbeidstager på en mer effektiv måte. Kolbjørnsrud er klar på hvilke næringer som står i fare for å bli utradert: –Den lange tendensen er at vi ser en endring i automatisering av rutinearbeid. Det betyr ikke at alt kommer til å automatiseres, men menneskelig dømmekraft i samarbeid med maskin vil få økt betydning. Er dette fremtidens arbeidstager? I en rapport utarbeidet av Eurofund i 2015,


16 NHH-SYMPOSIET 2017

ble det forsket på nye former for arbeid i Europa. Rapporten peker på at en stadig større del av norsk og europeisk arbeidsliv vil bestå av frilansere og konsulenter. Dette samsvarer med konsulentselskapet McKinsey sine estimater. McKinsey estimerer at frilandsarbeid vil omfatte så mange som 540 millioner på verdensbasis, innen 2025. Frilanser, gründer og digitale nomade Eli David er enig at frilansing er fremtiden.

del frilansere og selvstendig næringsdrivende over tid. Kjell Gunnar Salvanes, økonomiprofessor ved NHH er derimot klar på at teknologien nå driver frem en endring i arbeidsmarkedet. Han forklarer at utviklingen er vanskelig å fange opp i offisielle statistikker, men forklarer at forskerne Lawarence F. Katz og Alan B. Krüger nå har sett på utviklingen som skjer i USA. Salvanes viser til taxinæringen som eksempler på hvordan organiseringen av arbeidsmarkedet kan endres.

–La oss være ærlige, frilansing vil komme til å være av større betydning i fremtiden. Dette kommer om du liker det eller ikke, sier David.

–Se på taxinæringen, nå foreslår delingsøkonomiutvalget at det skal være

David tror at verden vil se store endringer i organisering av arbeidsliv i årene fremover. David er utdannet økonom med bakgrunn fra BDO og KPMG. Søken etter større frihet og drømmen om å skape noe eget var en sterk drivkraft da han begynte å utforske frilans gjennom internettplattformen UpWork og Konsus. I dag definerer entreprenøren seg som en “digital nomade”, en frilanser uten røtter til et bestemt sted som reiser jorden rundt på jakt etter nye opplevelser og erfaringer. Selv om David gjør det klart at han ikke er den typiske frilanseren, illustrerer han mulighetene den digitale hverdagen har skapt. I Norge har det vært en relativ stabil an-

GA MINDRE OG MINDRE MENING FOR MEG

– DET VANLIGE LØPET

Christer Dalsbøe mulig å kjøre taxi uten lisens. Det betyr at det blir i mindre grad fulltidsjobber. Du kjører på fritiden, mens du har en annen jobb på siden. Ingen pessimist Hverdagen blir stadig mer digitalisert og etter år med utelukkende positive politikere og næringslivsleder, kan vi nå se de første tegnene på større omveltninger

i norsk arbeidsliv. BI-professor Kolbjørnsrud gjør det klart hvilke utfordringer Norge står overfor, og på spørsmålet om dette er en ønsket utvikling, poengterer han hvilke muligheter vi har som samfunn. –Dersom vi som samfunn og virksomhet har valget mellom et “ja takk” eller å kjempe imot endringene som skjer, da tenker jeg åpenbart at vi skal si “ja takk”. Ikke et ukritisk “ja takk”, men heller være med å forme endringene som skjer. Jeg tenker at alle forsøk på å forby disse tingene, vil mislykkes før eller siden. Kolbjørnsrud viser til mulighetene som nå ligger innenfor de nye tekniske løsningene på internett. Med arbeidsplattformer som Konsus, har arbeidslivet mulighet til å bringe inn kompetanse på en helt ny måte som ikke var mulig for få år siden. I større grad vil vi se plattformer hvor ekspertkompetanse blir tilbudt. Dette vil spare bedrifter for tid, ressurser og transaksjonskostnader. Kolbjørnsrud påpeker at ingen selskaper er tjent med å ha ekspertise på alle tenkelige felt, og således vil frilansplattformer betjene en etterspørsel som allerede foreligger i markedet. Men… For Dalsbøe ble en fleksibel og variert hverdag en motvekt til slitte lesesaler og trause forelesninger. Valget med å slutte

ELI DAVID Foto: Privat


NHH-SYMPOSIET 2017 17

CHRISTER DALSBØE Foto: Jacob Mørch

GJØR DEG RELEVANT For at Dalsbøe skulle oppnå målene sine om å finne en spennende og interessant jobb, var han nødt til å tenke originalt. Han fant tidlig ut at det var viktig å gjøre seg relevant for å klare å skille seg ut blant de store søkermassene. Her er tre tips Dalsbøe ønsker å dele:

1 Finn en nisje du liker – Sørg for å kunne veldig mye om noe som er smalt, og som du har lyst til å jobbe med. Finn deg noe som holder deg våken om natten.

2 Tenk originalt og ta initiativ – Start med å finne ut hva du kan gjøre og hva du liker å gjøre. Sil ut selskaper som passer kriteriene dine og muligens kan være interessert. Vær den som tar initiativet.

3

Vær villig til å demonstrere verdi – Vis verdi! Enten det er en prøveuke uten lønn, at du skriver en rapport, undersøker noe, eller holder en presentasjon om noe som er viktig for bedriften.


18 NHH-SYMPOSIET 2017

KJELL GUNNAR SALVANES Foto: Dominique Farag på studiet uten en fullført grad, plager ikke han. På spørsmål om en slik arbeidsdag passer for de fleste, er Dalsbøe klar på at det finnes flere ulemper ved slik organisering. Usikkerheten og svingninger i arbeidstid er ikke alltid å foretrekke, men han mener det fortsatt var verdt det. –Den største frykten hos meg er å føre bilag på et regnskapskontor, stjele meg 20 min fra jobb og ikke motiveres av jobben. Hvem som vil være vinnere i morgendagens arbeidsmarked kan være vanskeligere å spå, men på spørsmål om hvem som er tjent med en slik utvikling er Eli David klar på at fordelene med den nye fremvoksende arbeidsstyrken ligger hos arbeidsgiverne og ikke arbeidstagerne. For arbeidsgiver vil frilansing kutte store kostnader, samtidig som de kan fraskriver seg ansvaret for den enkelte arbeider. Frykten for et fragmentert arbeidsliv er høyst reell, og i et intervju med DN (2015) gjør LO-leder Gerd Kristiansen det klar at: -Vi frykter et løsarbeidersamfunn. Frihet og fleksibilitet står sentralt i beskrivelsen av frilansersamfunnet, men man kan ikke unngå usikkerheten som kommer i tospann. Det som bør nevnes er at fordelene går hånd i hånd med ulempene frilansere opplever. Muligheten til å

bestemme over egen hverdag begrenses av behovet for inntjening og frykten for oppdragstørke. David mener at det er en myte at den gjennomsnittlige arbeidstager vil oppleve en større frihet i form av redusert arbeidstid eller høyere inntjening. Om du ønsker å være konkurransedyktig i et slikt marked vil spesialisering bli viktigere. Mangel på rettigheter og fordelene ved fast ansettelser er faktorer frilansere må ta med i regnestykket, og i så tilfelle vil friheten ha en høy verdi. I en rapport utarbeidet av UNIO og Arbeidsforskningsinstituttet ble 2553 elever ved videregående skole spurt hva som er viktig når de skal velge yrke. På topp ligger arbeid som gir fast inntekt, hvor det nest viktigste hensynet var liten risiko for å bli arbeidsledig. Dette samsvarer med ungdomsundersøkelsen analyseselskapet Opinion utførte for NHO. Her rangerte ungdom i alderen 15 til 25 sosialt arbeidsmiljø (1), interessante arbeidsoppgaver (2) og sikker jobb (3) som de tre viktigste forholdene ved valg av yrke. På spørsmålet om hvem som vil være tjent med et friere arbeidsmarked peker NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes på høykompetent arbeidskraft som vinnere i en slik utvikling. I et arbeidsmarked

bestående av en større andel frilansere og midlertidig ansatte vil bedrifter ha mindre incentiv å investere i humankapital. Salvanes frykter at midlertidig ansettelse vil føre til et lavere kunnskapsnivå, i en tid hvor kunnskapssamfunnet blir viktigere. –Langsiktighet er driveren for investering i kunnskap, og om krefter virker mot dette vil det være uheldig. De som taper, taper da enda mer og blir liggende lengre etter. NHH-professoren forklarer at reguleringer og beskyttelse ikke er rett måte å møte den nye arbeidsdagen, og viser til at utdanning er den beste sosial- og arbeidsmarkedspolitikken. I dag er normalen i norsk arbeidsliv en åtte timers arbeidsdag, 37,5 timer i uken, med betalt overtid og et bestemt antall egenmeldingsdager ved sykdom. Ideen om den klassiske arbeidsuken ser ut til å komme under press. Hvilke utfordringer dette kommer til å medføre er sterkt påvirket av hvordan samfunnet forbereder seg. Morgendagens arbeidstagere må allerede i dag forberede seg på en arbeidsdag som er vilt forskjellig fra deres foreldre. Hvordan dette kommer til å forme samfunnet vårt gjenstår å se.


NHH-SYMPOSIET 2017 19

IoT

VI HAR IKKE RÅD TIL Å STÅ STILLE Enten omfavner man endring, eller så dør man. I Telia satser vi på fremtidsteknologi, innovasjon og IoT. Derfor har vi startet innovasjonsavdelingen Telia Next. Fordi vi tror mobilteknologi kan gjøre fantastiske ting, og at vi kun har sett starten. Les mer på telia.no


20 NHH-SYMPOSIET 2017

STUDENTENE MENER: FREMTIDENS UTDANNINGSSYSTEM? Selv om vi opplever en modernisering av utdanningssystemet, går ikke utviklingen på langt nær like raskt som i resten av samfunnet. Vi har spurt fire studenter ved NHH om hva de ville endret med dagens utdanningssystem. Erlend Aasehaug Søraas, 20 år

1. kull Verden er i dag i stadig endring og det er ingenting som tyder på at endringstakten kommer til å avta. Fremtidens arbeidsliv kommer derfor til å sette høyere krav til vår evne til å håndtere endringer enn noen gang før. Det betyr at vi trenger en kreativt tenkende arbeidsstokk som klarer å finne løsninger på nye problemer før de oppstår. Jeg ville derfor ha endret dagens utdanningssystem til å inkludere mer kreative og kunstneriske fag fra barneskolen av og ut videregående skole for å stimulere til kreativ tenkning fri for barrièrer skapt av konvensjonelle sannheter. Videre ville jeg tatt inn informasjonsteknologifag som et fellesfag for å sørge for at grunnleggende forståelse for databehandling og analyse blir allmennkunnskap på linje med grunnleggende kjennskap til matematikk og grammatikk. Jeg ville også ha økt bruken av nivådeling for å unngå frustrasjon som følge av for treg eller for hurtig faglig progresjon.

Ole-Petter Røseth Lund, 22 år

1. kull Det største problemet jeg ser med dagens utdanningssystem er hvor lite lærere tar nytte av læringsteknikker som psykologer og forskere i lang tid har vist dokumentert effekt av. Det stilles så mange krav til elever og studenter på forskjellige nivåer, at det er rart at ikke skolesystemet har tatt tak i det å effektivisere læring i seg selv. Eksempler på dette er metoder der man lærer seg å forklare vanskelige problemer på en enkel måte. Videre vil jeg også påpeke hvor statiske fagene er. Jeg ville gjort utdanning mer modulært; altså at man i større grad kan bygge sin egen utdanning. I et stadig mer digitalisert næringsliv vil det være gunstig å kunne supplere med nyutviklede emner både underveis i og/eller etter utdanningen. På denne måten kan man styre egen faglig utvikling i retning av en verden der fleksibilitet er en nøkkelegenskap.

Anna Nordahl Carlsen, 25 år 3. kull Skolesystemet ville tjent på å bygge frem kreativiteten hos barna fremfor å frarøve den, slik den akademiske tilnærmingen i dag gjør. Vi burde ha større fokus på å gi barna et bredere kunnskapssyn, med mer fleksibilitet i læringsmønstrene. Ved å engasjere gjennom lek tror jeg at flere oppnår større læringsutbytte, og færre vil falle av. I Finland er de gode på dette, og der oppnår elevene solide resultater. Finnene er også flinke til å utvikle flere sider av intelligens og personlighet hos barna ved å tilby flere praktiske fag. I Norge nedprioriteres de kreative og praktiske fagene for å vie mer tid til matematikk og lesing. Det tror jeg hemmer kunnskapsutviklingen i stedet for å akkumulere den, og læremetoden matcher heller ikke dagens arbeidsliv. I disse innovative tider hvor det å “tenke utenfor boksen” etterspørres overalt, ser vi at kreativitet er et nyttig verktøy i alle bransjer.

Jørund Thomassen Gjesvik, 24 år

5. kull I dag vurderer vi kunnskap basert på skriftlige eksamener som håndskrives på 3-lags gjennomslagspapir. Det er en dårlig idé. Jeg tviler på at min fremtidige arbeidsgiver verdsetter mine evner til å sitte i et hjørne og skrible for meg selv. Vi må endre vurderingsformen vår slik at vi testes for vår evne til å anvende teori på et praktisk problem. I realistiske omgivelser. Start-ups som Authess er godt i gang med å finne løsningen, og vi må følge etter.


NHH-SYMPOSIET 2017 21

RISIKOPREMIEN SOM MANGLER


22 NHH-SYMPOSIET 2017

Veien ut av oljeøkonomien er utfordrende. For å utvikle fremtidens bedrifter må kapital og kompetanse kobles på nye måter.

Tekst: Martine Fornes og Erling Grieg Riisnæs Grafisk: Astrid Nygaard og Maiken Sørensen

San Francisco, høsten 1957. Forskeren Robert Noyce og teamet hans hoppet av forskningsprosjektet sitt på Shockley Transisitor Labratories. Gruppen hadde et år tidligere blitt hentet av den velrenommerte forskeren William Shockley, en av oppfinnerne av transistoren. Noyce og hans team ønsket å utforske hvordan transistorer laget av silikon kunne selges på forbrukermarkedet. Uten noen arbeidsgiver til å finansiere deres nye idé, sendte de et brev til meglerhuset Hayden, Stone & Company i New York, hvor en av forskernes far hadde en konto. Brevet ble sendt rundt på kontoret i New York, og endte omsider opp på desken til en megler fra Harvard Business School. Hans navn var Arthur Rock.

vasjon og teknologibedrifter i USA. Suksesshistoriene er velkjente. Apple, Google og Microsoft er blant de viktigste og mest innovative selskapene i verden. Til felles har de at private investorer risikerer pengene sine og satset på dem. Med pengene kom strategisk rådgivning, mentorer og tilgang til viktige nettverk. Vel 60 år etter at Rock mottok brevet, har venturekapital blitt blant de vanligste måtene å omskape forretningsideer til store internasjonale selskaper. Venturekapital har blitt brukt som finansieringskilde i 42 prosent av alle børsnoterte selskaper etter 1974, viser tall fra den amerikanske Venturekapitalforeningen. Enda viktigere, disse bedriftene

regnes for å være et av verdens mest prestisjefylte såkorn-programmer for oppstartsbedrifter, og har tidligere hjulpet selskaper som Airbnb og Dropbox. –For selskaper som ser etter investeringer i den tidlige fasen er USA et mer likvid marked hvor prisdannelsen er mer effektiv og finansieringsrundene går raskere enn i Norge. Når det gjelder Y Combinator, er det et type signal som både gir et kvalitetsstempel på deg som startup, og samtidig skaffer deltagere i en finansieringsrunde. Prosessen etter demo day, hvor 400 investorer sitter i salen og ser presentasjonen av selskapet ditt, ligner mer på en auksjon. Dette gjør det enklere å fastsette en pris

—Kompetent kapital er noe som dreper de dårlige prosjektene tidligere, og finansierer de gode prosjektene lengre. Torger Reve Den unge megleren klarte å overbevise forskerne fra California om å starte for seg selv fremfor å finne et nytt selskap. Med dette ble selskapet Fairchild Semiconductors etablert utenfor San Fransico. Dette er en av historiens første tilfeller av en oppstartsbedrift ble finansiert av venturekapital. Rock ble senere mer kjent for å sparke Steve Jobs fra Apple i 1985. Men hans muligens største bidrag til verden var å utvikle en ny form for finansiering som har vært avgjørende for å løfte frem inno-

sto for 85 prosent av all forskning og utvikling i samme periode. Tallene viser med dette at venturekapital har hjulpet betydelig i fremveksten av bedrifter og arbeidsplasser i USA. Mennene bak den norske bedriften Konsus har nylig fått oppleve dynamikken i USA. I 2015 flyttet de norske gründerne Fredrik Thommassen og Sondre Rasch til Palo Alto etter å ha fått innpass i akselerator-programmet Y Combinator. Dette

samt å få lukket finansieringsrunden raskt, forteller Fredrik Thommassen. Omstillingen må i gang Det er langt fra Silicon Valley til den norske oljedrevne økonomien. Offentlig forvaltning eier oppunder 34 prosent av aksjene på Oslo Børs, mens privateiede norske foretak eier under 13 prosent ifølge tall fra SSB. Lav oljepris har gjort at titusener har mistet jobben de siste par årene. Samtidig har SSB anslått at over en tredjedel av da-


NHH-SYMPOSIET 2017 23

gens jobber vil bli erstattet av digitalisering og automatisering. –Nå har vi hatt så mange år med gode tider at ingen har brydd seg om å starte en ny virksomhet. Tidligere kunne du nærmest gå ut på gaten og peke på en bedrift, også fikk du jobb. Da mister du tanken på å skape noe selv. Oljen har laget en form for overskuddsøkonomi som gjør at ingen er sultne lenger, mener Torger Reve, professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI. Han tror at for å oppnå en oppblomstring av nye virksomheter er man nødt til å bryte ut og sette sammen kompetansen igjen på en ny måte. Venturekapital kan spille en viktig rolle i omstillingen av norsk økonomi, fordi det kan stimulere til innovasjonen. Norge har hatt venturefond siden 80-tallet, men fikk et tilbakeslag etter bankkrisen på 90-tallet som ble etterfulgt av Dot com-boblen. I 2001 ble Norsk Venturekapitalforening etablert, en interesseorganisasjon med formål å samle norske aktører i venturekapital- og private equity-bransjen. De ti første årene økte den årlige samfunnsmessige verdiskapningen i porteføljeselskapene økt fra 3 mrd. til 37 mrd. kroner ifølge tall fra Norsk Venturekapitalforening. De mest kjente fondene er Northzone Ventures, Viking Venture og HitecVision. Førstnevnte fond har hatt over 120 investeringer og til sammen 9 børsnoteringer siden oppstart. –Hovedproblemet med utviklingen i det norske VC-bransjen er at man ikke har evnet å komme opp med nye fond og investeringsmiljøer når venturebransjen begynte å hente penger igjen etter nedturen tidlig på 2000-tallet slik det skjedde i de fleste andre land, inkludert USA, skrev Karl-Christian Agerup, CEO av Oslotech AS og medgründer av Northzone Ventures til nettavisen Shifter forrige desember. Veien ut av “dødens dal” Begrepet “dødens dal” har blitt hyppig brukt i det norske nyhetsbildet det siste året. “Dødens dal” karakteriserer fasen etter oppstarten av en bedrift der den ikke selv har inntekter og derfor er avhengig av tilførsel av kapital. Mange norske bedrifter

Torger Reve: Professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI

har måttet legge ned driften fordi de ikke har klart å skaffe nye investorer i denne perioden. Det statlig fondet Investinor har siden oppstarten i 2008 operert i venture-segmentet. I høst bestemte regjeringen at mandatet skal endres til å bli et rent englefond, som utelukket retter seg mot selskaper i oppstartsfasen. I desember ble endringen midlertidig stoppet inntil en helhetlig vurdering av Investinors mandat kunne bli gjennomført, skriver nettavisen Shifter. Selv om det satses store statlige beløp på nystartede bedrifter, er privat kapital avgjørende. I Norge har det vært for få investorer som har villet risikere pengene sine på risikable nystartede bedrifter, og mange har heller plassert pengene i eiendom som ofte blir ansett som mer lønnsomt og mindre risikabelt.

Fredrik Thomassen: gründer bak Konsus

Are Traasdahl: IT – gründer

Carsten Gero Bienz: Professor i Finans ved NHH

–Det er forskjell på private og offentlige penger. Offentlige penger er andres penger, så det gjelder å få noen som har egne penger inn i det. Det viktige er at det er privatpersoner som plasserer penger, fordi de har et annet forhold til penger når det er deres egne. Dette vil stimulere til at folk med formuer setter de i bedrifter istedenfor passiv eiendom, sier Reve. Det har lenge vært jobbet med å gi skattefordeler til investorer som plasserer penger i oppstartsbedrifter. Et offentlig tiltak som tidligere har møtt mye kritikk er såkornfondene, som er tilknyttet Innovasjon Norge. I en rapport fra Riksrevisjonen til Stortinget i 2016, fremgikk det at det ikke ble skapt én bedrift med flere enn 50 ansatte i perioden 1998–2014. Som respons til rapportens funn uttrykte næringsminister Monica Mæland at rapporten manglet mulige eksternaliteter som utløse privat kapital og kompetanse til bedrifter. Før jul kom gjennombruddet, da også Arbeiderpartiet stilte seg positiv til forslaget om å gi skatteincentiver til oppstartsbedrifter. Venstre og Kristelig Folkeparti støtter forslaget om å innføre en ordning lik den som finnes i Storbritannia, men det er for først gang bred politisk enighet om å gjennomføre vedtaket.


24 NHH-SYMPOSIET 2017

–Vi er veldig stolte av at det nå er politisk flertall for det. Gjennombruddet var da Arbeiderpartiet bestemte seg for å støtte forslaget. Da forsto regjeringen at dette var noe vi måtte gjøre, forteller Reve. Som en relativt ny ordning, finnes det fortsatt få tall på hvilke effekt skatteincentivene har hatt på vekst i BNP og investeringer

vet viktigheten av å ha et velfungerende marked for venturekapital her til lands for at Norge skal ta del i teknologiutviklingen internasjonalt. Traasdahl trekker også frem nøkkelegenskaper til venturekapitalistene som viktig. –Fondene består av personer med erfaring både fra operativ ledelse og startup, i

hadde sentre for oppstartsbedrifter innen offshore. –Vi burde fremdeles gjøre programmene mer effektive, men noen av problemene kommer på bakgrunn av fundamentale faktorer som er vanskelige å forandre. Jeg kan forstå kritikken med at markedet ikke har tilstrekkelig kapital. Men det er også et gap mellom forventningene og hva som

—Med en utdannelse fra NHH eller NTNU, så lander man trygt nesten uansett. Man må tørre å ta sjanser. Are Traasdahl i Storbritannia. Reve mener derimot at man i Storbritannia kunne se effekten av skatteendringene nærmest umiddelbart, og viser til en undersøkelse utført på oppdrag av britiske myndigheter. Bedriftene oppga at det etter skattetiltaket var lettere å fremskaffe annen finansiering, og at den generelt bidro positivt til bedriftenes vekst. Samtidig oppga flertallet av investorene at de trolig ville investert mindre eller ingenting om det ikke var for skattetiltaket. Professoren påpeker at det vil ta lengre tid vite om hvorvidt bedriftene lykkes med tilgang til ekstra kapital. –Men du får i alle fall knekt “dødens dal”. Tapad-gründer Are Traasdahl er av en dem som har tatt til orde fra entreprenør-siden av saken. Han har flere ganger fremhe-

tillegg til finansgjeld og venture-erfaringer, forteller Traasdahl. Større utbredelse av venturekapital vil på flere måter kunne føre til at norske bedrifter blir finansiert tilstrekkelig lenge. Tverrfaglig kompetanse og erfaring i bransjen er en av hovedårsakene. –Kompetent kapital er noe som dreper de dårlige prosjektene tidligere, og finansierer de gode prosjektene lengre, sier Reve. Fundamentale forhold vanskelig å endre Norge har tradisjonelt vært store innen shipping og offshorevirksomhet. Dette gjør at et land som Norge kan bli desto mer utsatt for nedgang i oljeprisen, slik som i 2014. Før oljeprisen falt, var Stavanger og Houston de to eneste byene i verden som

er tilgjengelig i Norge i forbindelse med human kapital og ekspertise, sier Carsten Gero Bienz, Professor i Finans ved Norges Handelshøyskole. Han er en av de fremste ekspertene i Norge på venturekapital. –Det andre aspektet er at vi antagelig også må akseptere at siden vi som nasjon blir mer spesialisert, så medfører dette at vi blir mer volatile, sier Bienz. Siden Norge er spesielt gode på én sektor, kommer nedgangene og oppgangene til å påvirke oss desto mer. For hver hundrede forretningsplan som legges frem for venturefond, får kun ti en reell vurdering. Av disse er det kun én som ender opp med å få backing, ifølge tall fra den amerikanske Venturekapitalforeningen. Fordi antallet venturekapitalister har vokst kraftig, særlig

Omsetning Crowdfunding og crowdlending Emisjon

Venturekapital, fusjoner/oppkjøp, strategiske allianser Akseleratorprogram Engelinvestorer Såkornsfond

Moden fase Tidlig fase

Finansieringssyklus for oppstartsbedrifter

Grunnleggere

Mezzaninefinansiering

Børsnotering

Tredje investeringsrunde

Nullpunktsomsetning

Andre investeringsrunde

Første investeringsrunde

Dødens dal

Tidshorisont

Norske oppstartsbedrifter har gode rammevilkår, men mange strever med å komme ut av dødens dal.


NHH-SYMPOSIET 2017 25

i USA, er det mange aktører som har spesialisert seg på ulike sektorer som IT, Medicare eller finansielle tjenester. –En god og sunn venturebransje bygges ikke opp av kapital – den bygges opp av gode venturekapitalister – individer med investerings- og bransjeforståelse og som har dyp kjennskap til hvordan man bygger selskaper, kan jobbe med gründere og som har langsiktighet og perspektiv på hva som er mulig, fortalte Agerup fra Oslotech til Shifter , Økende interesse for entreprenørskap I likhet med Reve mener Bienz at fokuset fremover må ligge på å fremme entreprenørskap i samfunnet, og ikke nødvendigvis kun kapital. –Selv om skattetiltaket innføres, vil det kun være et steg i riktig retning. Det er vel så viktig å utvikle forretningsmodeller som det er å utvikle teknologi. Der burde BI og NHH være de fremste, fordi de har en gruppe studenter som lærer seg sånt, påpeker Reve. Han viser til tall fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) der 20–30 prosent av studentene starter egen bedrift. Til sammenligning viser Arbeidsmarkedsundersøkelsen gjort av NHH at kun seks prosent av NHH-studenter jobber fulltid i egen bedrift et halvt år etter fullførte studier. Bienz er også av oppfatning at skolene må ta et ansvar for at Norge skal takle omstillingene. –Jeg tror dette er en prosess vi må gjennomgå som ikke nødvendigvis involverer kapital. Dette vil eksempelvis være å promotere entreprenørskap på høyskoler og universiteter, eller simpelthen sette opp såkorn-programmer så flere kan bli entreprenører, forteller Reve. Dette er en prosess som allerede er i gang, blant annet ved hjelp av det tverrfaglige studieprogrammet Gründerskolen. Programmet er et samarbeid mellom flere norske utdanningsinstitusjoner, og har som mål å vise viktigheten av en entreprenørskapskultur i Norge. Det siste året har antallet NHH-studenter som søker på Gründerskolen doblet seg, noe viserektor ved NHH, Helge Thorbjørnsen, mener skyldes et skifte i studentenes holdninger.

–Studentene jager ikke lenger bare karriere og penger, de jager interessante jobber og ønsker å arbeide med nye selskaper som gjør en forskjell, sier Thorbjørnsen til Dagens Næringsliv. Denne endringen i holdninger blant millenniumsgenerasjonen har også Traasdal bemerket, og han ser lyst på tiden fremover. –I de siste årene har det vært en forbedring i Norge. Tidligere var det helt på bunn å bli gründer. Det gjeveste var å få en trainee-stilling i et av de store selskapene i Norge. Med en utdannelse fra NHH eller NTNU, så lander man trygt nesten uansett. Man må tørre å ta sjanser, oppfordrer gründeren.

SEIS-MODELLEN Seed Enterprise Investment Scheme (SEIS) er en ordning med formål å gi incentiver til investorer som investerer i tidlig stadium av oppstartsbedrifter i Storbritannia. SEIS er designet for å øke den økonomiske veksten i Storbritannia ved å fremme ny virksomhet og entreprenørskap. Ordningen ble innført av daværende finansminister George Osborne høsten 2011. Erklæringen innledet en stor endring av skatteincentiver for investorer, hvor andre investeringsordninger også ble fornyet.

AKTIVE EIERFOND Aktive eierfond, ofte kalt venturekapital og private equity, investerer i selskaper fra den tidlige til moden fase. Fondene spesialiserer seg som oftest på en av fasene; enten det er såkornfond, venturefond eller oppkjøpsfond. I samarbeid med gründere og ledelse arbeider fondene strategisk for å utvikle virksomhetene, og bidrar med både kapital, komplementær kompetanse og nettverk. Kapitalen i fondene kommer i hovedsak fra profesjonelle investorer, som pensjonsfond og banker.


Verden er i endring og man må bare henge seg på. De unge er fremtiden, men har de den kompetansen og de ferdighetene som skal til for å møte arbeidsmarkedets behov? TEKST: Anniken Aarrestad og Ingvild Farstad GRAFISK: Marie I K Borg


NHH-SYMPOSIET 2017 27

Lyden av hyppige klikk på tastaturet fyller stillerommet på Bergen Offentlige Bibliotek denne torsdagskvelden. Nærmere tyve barn i åtte- til tolvårsalderen sitter foran pc-skjermene, mens foreldrene sitter like engasjert ved siden av. Det er del 2 av kurs i Scratch, programmet som lærer barn kunsten å kode. Sigurd og Christoffer er begge ni år, —Det er gøy å få ting til å skje! sier Christoffer, mens han forklarer kompisen Sigurd hvordan man får katten på skjermen til å følge beskjedene han koder inn. For barna er dette kun moro, og trolig er de ikke klar over at akkurat der de sitter foran skjermen på biblioteket, tilegner de seg noen av nåtidens mest etterspurte ferdigheter på arbeidsmarkedet. Fremtidsrettet studieløp Det er fortsatt noen år igjen til Christoffer og Sigurd skal ut på arbeidsmarkedet, likevel vet man allerede nå at konkurransen kommer til å bli knallhard. Det er svært mange som har høyere utdanning i Norge og vi er mer spesialiserte enn noen gang før. Det som i dag gir oss de største mulighetene, er også det som kan komme til å gi oss morgendagens største utfordringer. Ifølge The World Economic Forum (WEF) trengs det et nytt sett med kompetanse for å møte disse, og morgendagens arbeidstagere må skaffe seg denne kompetansen. Det er gjennom utdannelsen studentene skaffer seg kompetansen, og spørsmålet er hvorvidt de norske utdanningsinstitusjonene klarer å gjøre studentene klare for det morgendagens arbeidsmarked forventer av dem. Studenter og næringsliv har den siste tiden uttrykt et ønske om et mer arbeidsrelevant og fremtidsrettet studieløp. Margit Abel Grape, leder av NHH-Symposiet 2017, er en av studentene som gikk ut i media med ønsket om å fokusere på det svake teknologitilbudet på Norges Handelshøyskole. Etter en undersøkelse gjennomført av studentforeningens eget utvalg for kartlegging av tilfredsheten av fagtilbudet, fortalte 72 prosent av de spurte at de var misfornøyde med fagtilbudet i IT. Dagens teknologi er på vei til å automa-

tisere flere og flere jobber. En ny rapport fra Stiftelsen for Strategisk Forskning (SSF) viser at innen 2035 kan opp mot halvparten av de yrkene som i dag sysselsetter millioner av mennesker i Sverige være overtatt av roboter. Det vil fortsatt være behov for mennesker og arbeidere, men hvilken rolle skal vi spille? Hva slags kompetanse forventes det av morgendagens arbeidstagere? 21st century skills Den siste tiden har politikere, næringslivstopper og utdanningsinstitusjoner tatt begrepet 21st century skills til seg som en måte å tiltale dette nye settet med ferdigheter og kompetanse. Man hører stadig vekk om behovet for og mangelen på disse ferdighetene, men hva innebærer dette egentlig? WEF har gjennom en analyse utarbeidet en tabell som viser en måte å definere det nye settet kompetanse som er nødvendig, de såkalte 21st century skills; teknologikompetanse, kombinert med en kritisk og kreativ tankegang, samtidig som studentenes personlige kvaliteter burde inneholde fleksibilitet, initiativ, sosiale ferdigheter, samarbeid, produktivitet og lederskap. Kompetansebehovet kartlegges Det er stadige debatter i media om mangelen på “rett” kompetanse i dagens arbeidsmarked. Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), understreker viktigheten av tilgang på rett kompetanse for å kunne skape arbeidsplasser og verdier. NHO har siden 2014, gjennom sitt kompetansebarometer, kartlagt hvilke type fagområder, utdannelser og egenskaper norsk næringsliv har bruk for. Teknologisk kompetanse er mest etterspurt fra høyere utdanning. Fremover blir det dessuten et tydelig behov for de såkalte 21st century skills; evner til å løse problemer, kommunisere og samarbeide godt med andre, ikke minst i tverrfaglige team. Næringsliv, myndigheter og utdanningsinstitusjoner vil alle spille viktige roller i tilretteleggelsen for utdanning av relevant

Forandring starter med studenter som skaper en etterspørsel etter noe annet Ebba Boye Rethinking Economics Norge

kompetanse, men nøyaktig hvilke roller? Skogen Lund mener at studieprogrammene må legge til rette for muligheten til å utvikle kompetansen som blir etterspurt og arbeidslivsrelevansen må styrkes. I tillegg må myndighetene lage en mer overordnet plan for hvilke studieprogrammer Norge skal ha og hvordan de ulike studiestedene skal spesialisere seg. Kontinuerlig arbeid Norges Handelshøyskole har den siste tiden fått påpekt både fra studenter og næringsliv mangelen på IT-relaterte kurs på skolen. Ifølge Grape ytrer stadig studenter på NHH sin frustrasjon over at en skole som utdanner fremtidens beslutningstagere, ikke har et tilbud for dem som ønsker å tilegne seg den mest etterspurte kompetansen i dagens arbeidsmarked. Et annet kritikkverdig punkt er eksamensformen. I mange fag testes kandidatene kun hva de kan prestere i løpet av fire timer med penn og papir, noe som ikke gir muligheten til å vise interaksjonskompetanse og samarbeidsevner, som også er sårt etterspurt i arbeidslivet. På spørsmål om det manglende tilbu-


28 NHH-SYMPOSIET 2017

Jeg håper vi ikke trenger å bli husket som den generasjonen og landet som hadde råd, men som likevel ikke satset på fremtiden. Simen Sommerfeldt Lær Kidsa Koding!

det forsikrer Frøystein Gjesdal, rektor ved NHH, at skolen kontinuerlig jobber med å tilrettelegge for en arbeidsrelevant utdannelse, men at det tar tid med større pensum- og studieløpsendringer. Skolen holder også jevn kontakt med arbeidsgivere og nyutdannede for å kvalitetssikre utdanningen, forteller Gjesdal. På Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, er de også bevisste på at etterspørselen etter kompetansen er i stadig økende endring i et utviklende næringsliv. Prorektor for nyskapning ved NTNU Toril A. Nagelhus Hernes forteller at de har etablert en egen et Råd for samarbeid med arbeidslivet. Dette sikrer at universitetet får tilbakemelding på hvilke behov næringslivet og samfunnet til enhver tid etterspør, og at de tilpasser studieprogramtilbudet etter dette. Alternative initiativ Kurset Christoffer og Sigurd er med på er en del tiltaket Kodeklubben, en undergruppe av Lær Kidsa Koding!. Den frivillige bevegelsen har som mål å hjelpe de unge til å ikke bare bli brukere, men å skape noe med teknologien som verktøy. Simen Sommerfeldt, initiativtager til Lær Kidsa Koding!, er svært opptatt av at barn og unge tidlig lærer seg å forstå og kontrollere “dingsene”

de bruker daglig til spill og moro. –Et samarbeid mellom eksperter, næringsliv og akademia om formidlingen av informatikk og programmering er nødvendig. I tillegg er man avhengig av politisk støtte, sier Sommerfeldt. Han forteller videre at de er svært fornøyde med utviklingen og at flere politiske partier nå har satt koding i skolen på sine partiprogrammer. Snart skal 150 ungdomsskoler være med på et forsøk med koding som valgfag og det er mer fokus på dette også i videregående skoler. Ettersom teknologiutviklingen har vært i fremmarsj lenge, kan man stille spørsmål ved hvorfor det ikke har blitt tatt affære tidligere for å få koding og teknologi på dagsorden. Sommerfeldt hevder at grunnen til at man ikke har tatt tak tidligere kan være frykt for det ukjente og at vi rett og slett har det så godt som mulige grunner. –Jeg håper vi ikke trenger å bli husket som den generasjonen og landet som hadde råd, men som likevel ikke satset på fremtiden. “Lær Kidsa Koding!” har lykkes fordi vi nådde ut, hadde nettverk, men mest av alt fordi vi traff et behov og et ønske i befolkningen. Det må satses nå, skal vi være klare for fremtiden, sier Sommerfeldt. Behov for næringslivet Et samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og myndigheter er viktig, men næringslivet har også en rolle. Sommerfeldt forteller at selskapet Bouvet, hvor han er fast ansatt, har et CSR-initiativ som går ut på at de ansatte bruker betalte arbeidsdager på å reise ut til skoler for å undervise i sitt fagfelt. Dette er en vinn-vinn situasjon. Skolene får rådgivning, kursing og støtte fra eksperter på feltet og bedriftene får være med på å fremme den digitale forståelsen hos sine potensielle fremtidige arbeidstagere, mener Sommerfeldt. Han forteller også at han har mottatt henvendelser fra høyskoler og universiteter som ønsker veiledning i hvordan de kan legge til rette for studentenes ønske om flere muligheter innen koding og programmering. Han mener det bør være mulig å få til lavterskeltilbud for studenter som ønsker kompetanse innen koding og programmering, men som ikke finner dette tilbudet hos sine høyskoler og universiteter.

Kommunikasjon utenfor skjermen Ser man igjen på The World Economic Forum sin liste over 21st century skills vil ferdigheter innen kritisk og kreativt tenking, samarbeid, fleksibilitet og initiativ, såkalte “soft skills”, være viktig. Selv om utviklingen av kunstig intelligens er i fremmarsj vil det fortsatt være behov for mennesket som ressurs. Behovet for kommunikasjon og empati i mellommenneskelige interaksjoner er et faktum og fremtidens arbeidstagere må forberedes på dette. Hvorfor er da ikke utdanningsløpene lagt opp til å utvikle større grad av mellommenneskelig kommunikasjon? Man vet i dag at dette er viktige kompetanseområder i fremtiden. Hvorfor har da de fleste utdanningsinstitusjoner fortsatt så besatt av fire timers skoleeksamen hvor du ikke har mulighet til å vise din evne til teamarbeid, din presentasjons- og formidlingsevne eller høye emotional intelligence? Grape mener at NHH kan bli flinkere på å tilrettelegge for spesielt mer praktiske ferdigheter som kommunikasjon og lederskap i det faglige tilbudet. Dagens utdanningsinstitusjoner baserer seg i stor grad på vurderingen av kandidatene på individuelle, skriftlige eksamener. Dersom målet er å fremme teknologiferdigheter og interaksjonskunnskaper virker det fornuftsstridig å tviholde på skoleeksamener som ikke tester studentene på evnene samfunnet etterspør. Næringslivet kan også sies å ha en noe motstridende oppførsel dersom de også ønsker disse mellommenneskelige interaksjonskunnskapene og soft skills. For mange arbeidsgivere er karakterer inngangsbilletten til intervju, til tross for at den ikke gir informasjon om disse ferdighetene. Dette dekker ikke alle de moderne ferdighetene arbeidsmarkedet så sårt etterspør. Therese Sverdrup, førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse ved NHH, har endret både undervisningen og vurderingsformen i sine fag. Gjennom teamarbeid, refleksjonsoppgaver og muntlige fremføringer håper Sverdrup på å utvikle studentenes samarbeids- og kommunikasjonsevner, og kritisk tenkning. Øvelse i presentasjonsteknikk er noe Grape mener at studentene sårt etterspør. –Det er viktig at studentene ikke kun får til-


NHH-SYMPOSIET 2017 29

bakemelding på det faglige innholdet, men også på hvordan de opptrer og kommuniserer budskapet” forteller Sverdrup. Slike endringer kan gjøre studentene bedre forberedt på hva som venter dem ute i arbeidsmarkedet, og skaper en arena hvor studentene kan utvikle sine interaksjon- og kommunikasjonsevner. Næringslivet etterspør i stadig større grad evnen til å kunne samarbeide og kommunisere. Hernes forteller at det er satt i verks flere tiltak ved NTNU for å øke kompetansen hos studentene: –Jeg vil trekke frem et fag som heter Eksperter i team. Faget er obligatorisk for alle studenter på masternivå. Der jobber studentene i tverrfaglige grupper med problemstillinger innen eksempelvis helse, teknologi, samfunnsutvikling og bærekraft. I tillegg til å kunne jobbe i tverrfaglige team, vil det være kunne jobbe med mennesker med annen kulturell og etnisk bakgrunn være viktig. Dekan for masterutdanningen ved NHH, Jan I. Haaland. forteller at skolen legger stor vekt på utveksling og samarbeid med internasjonale universiteter, noe som kommer godt med for videre karriere grunnet dagens internasjonalisering og det

globale arbeidsmarkedet. Studentforeningers rolle Mens utdanningsinstitusjonene jobber med ulike tiltak for å tilpasse utdanningsløpene til fremtidens kompetanse, men ting tar tid. Mange studenter tar bevisst eller ubevisst saken i egne hender. Gjennom engasjement i studentforeninger får studentene mulighet til å utvikle sine “soft skills”. Hernes forteller at arbeidserfaringen og kunnskapen man får gjennom å være engasjert og aktiv i studentforeningen er uvurderlig. Dette er en god arena for å skape kontakter, og lære hvordan man sammen med andre kan skape ulike arrangementer helt fra grunnen av, er en god erfaring for videre karriere. –Studentene er sultne på skills-trening, og det er i studentforeningen vi virkelig får utviklet disse, uttrykker Grape og understreker viktigheten av et bredt tilbud i studentforeningene. Krever flere kritiske spørsmål NHH og NTNU har to av de mest ettertraktede utdannelsene innenfor økonomifeltet. Nils Martin Stølen fra SSB forteller det i 2023 trolig vil være 260.000 økonomer i landet, som høyst sannsynlig vil et over-

skudd. Det har vært debatt i media om at det eksisterer for mange retninger innenfor økonomi og administrasjon, og med SSB sine prognoser på antall ferdigutdannede økonomer i 2023 kan det se ut til at flere kan havne uten relevant jobb med mindre endringer foretas. En organisasjon som ønsker å fokusere på viktigheten av endringer i økonomiutdanningen er Rethinking Economics. Ebba Boye, leder for Rethinking Economics Norge, ønsker å fremme en mer pluralistisk økonomiutdannelse som vil forberede studentene på den virkeligheten de faktisk møter. Organisasjonen mener det stilles for få spørsmål ved de økonomiske modellene som presenteres i utdanningen og at det undervises i et altfor smalt utvalg av teorier. –Dette er skummelt på lang sikt, hevder Boye og viser til hvordan økonomer fikk svekket tillit etter finanskrisen i 2008. –Studentene må oppfordres til å reflektere kritisk over egnes og andres modeller. I dagens økonomiutdanning får du presentert noen teorier og modeller som om det er eneste sannhet. Det var først da jeg flyttet utenlands det gikk opp for meg hvor mange

21th CENTURY SKILLS

FOUNDATIONAL LITERACIES

COMPETENCIES

CHARACTER QUALITIES


30 NHH-SYMPOSIET 2017

teorier som egentlig eksisterer, fortsetter Boye som for tiden tar sin mastergrad på The New School i New York i tillegg til å lede Rethinking Economics Norge. Evnen til å tenke kritisk og kreativt er også understreket i World Economic Forums analyse over 21st century skills. Boye som er utdannet økonom opplevde selv en mangel på arenaer for å utvikle kritisk tenkning da hun studerte økonomi. –Jeg har startet opp noe jeg selv kunne ønske eksisterte da jeg var student, et nettverk for kritiske stemmer og folk som ønsker en diskusjon om faget. Målet er å hjelpe studenter til å påvirke innholdet i sitt studie slik at de utvikler den kompetansen fremtiden uttrykker behov for, forteller Boye om initiativet Rethinking Economics. –Forandring starter med studenter som skaper en etterspørsel etter noe annet, uttrykker Boye og viser hvordan studenter i England har utfordret sine utdanningsinstitusjoner. Ved Universitetet i Manchester i 2014 truet studentene med å gi universitetet laveste score på offentlige rangeringer av skolen hvis ikke det faglige tilbudet ble endret. Dette var en aksjon for å kreve at univer-

sitetet innførte et kurs kalt Bubbles, Panics and Crashes som ga alternative modeller til den tradisjonelle undervisningen. Boye har troen på at ved å skape oppmerksomhet rundt nødvendigheten av å stille kritiske spørsmål, kan man få satt saken på dagsorden og fremme en mer pluralistisk økonomiutdannelse. På denne måten kan man da forberede økonomer enda bedre på fremtiden. Studentene ønsker å delta aktivt for å utforme og skape muligheter. Et samarbeid mellom myndigheter, utdanningsinstitusjoner og næringsliv kan sees nødvendig, og er under arbeid. For mens Sigurd og Christoffer knekker programmeringskoden, sitter de som først skal ut og styre den nye digitale tilværelsen med mangel

på kompetanse og svekket tilbud innenfor teknologifag. Muligens må det settes i gang “Lær voksne koding!”, eller må det til en reform innen økonomiutdanningen? Kanskje må man rett og slett vente til utdanningsinstitusjonene har tilpasset seg. Spørsmålet er om vi da allerede har fått et nytt sett kompetanse som etterspørres. Hvordan rollene fordeles og utfylles gjenstår å se, men at dette er noe som må tas tak i med en gang er det liten tvil om. Studentene er fremtiden, studenter ønsker å være forberedt, studenter ønsker den kompetansen som behøves og ønsker å være en del av å skape fremtidens muligheter. Studenter i Norge er klare for å tilegne seg fremtidens kompetanse og et samarbeid.

Studentene må oppfordres til å reflektere kritisk over egne og andre modeller. I dagens økonomiutdanning får du presentert noen teorier og modeller som om det er eneste sannhet. Ebba Boye Rethinking Economics Norge


NHH-SYMPOSIET 2017 31


32 NHH-SYMPOSIET 2017

COFFEE COFFEE SAXOPHONE SAXOPHONE SCRUM WEB DESIGN

You could be working with a great team of people. You couldworld-first be working Creating appswith and raisingteam the roof your band a great ofwith people. mates. Your passion is at the and Creating world-first apps heart of everything you do raising the roof with your band and we wouldn’t want it any mates. Your is at the other way. Bepassion yourself, make heart of everything you do a difference.

and we wouldn’t want it any other way. Be yourself, make a difference.

Apply now at accenture.no Apply now at accenture.no


NHH-SYMPOSIET 2017 33

ET MANGFOLD AV VERKTØY - TIL HVILKEN NYTTE? Dagens undervisere har enorm tilgang på moderne undervisningsverktøy. Likevel sverger mange forelesere til utelukkende bruk av PowerPoint. Vi tar opp diskusjonen.

Tekst: Eirik Holm Hansen & Fredrik Fjetland Grafisk: Ingvild Rooth & Halvard Sandvik Jansen


34 NHH-SYMPOSIET 2017

D

et eksisterer et mangfold av kreative undervisningsverktøy og metoder som kan ha en positiv effekt på studentenes læringsutbytte. Til tross for det, begrenser mange undervisere seg til bruk av PowerPoint. Det kan bli utfordrende å engasjere studentene, som ofte oppfatter at foreleser kun leser høyt fra presentasjonen. Dette har ført til at mange velger å ikke møte i forelesningen, og heller leser PowerPointen hjemme.

at PowerPoint er en av de minst effektive læringsverktøyene. Professor Maryellen Weimer ved Central Michigan University har i en årrekke forsket på læringskvalitet. Hun fant i sin studie om PowerPoint i undervisning at verktøyet bidrar til å passivisere elever og har en negativ effekt på læringskvalitet og interaksjon i klasserommet. PowerPoint kan, hvis brukt riktig, være et godt visuelt hjelpemiddel og supplement til undervisningen.

Mangelen på utvikling i verktøybruk har blitt til en spøk blant studenter. En tweet av College Girl Humor beskriver situasjonen godt: “For class today I’ll be reading the PowerPoint word for word. – Every professor, everywhere”. De er lei av å møte opp på skolen for resitering av PowerPoint-presentasjoner, og etterlyser interaktive forelesere som skaper engasjement i klassen.

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), Birgit A.A. Solem, har stor tro på alternative undervisningsformer. Hun hevder at ved tradisjonell tavleundervisning er det fort at studentene blir redusert til passive og uengasjerte mottagere.

Manglende fokus på innovasjon Bruk av PowerPoint har i dag stor utstrekning i undervisningssammenheng. Dette til tross for at en rekke studier indikerer

–Nå som all informasjon er tilgjengelig online, hvordan skal man da trekke studentene til forelesning? spør Solem. Undervisningssektoren bruker ofte lang tid på å ta i bruk nye verktøy og metoder

i klasserommet. Denne utfordringen kan skyldes manglende evne og fokus på innovasjon. Solem mener at ved å ta i bruk et nytt sett med verktøy og metoder kan pedagoger gjøre undervisningen mer engasjerende og interessant. –Jeg tror det er fort gjort å gjøre det vi er trygge på, forteller Solem Denne holdningen er en stor barrière mot innovasjon. Hun sier videre at å eksperimentere med nye undervisningsformer krever både aksept fra ledelsen, og en organisasjonskultur som tilrettelegger for det. Forutsetter riktig struktur og kultur Videregåendepedagog, Gjertrud Holm, har samme oppfatning. Hun hevder at mangel på innovasjon i undervisning er et problem som til syvende og sist rammer kvaliteten på undervisningen og dermed også elevene. –Erfaringen er at det er vanskelig for en-


NHH-SYMPOSIET 2017 35

Erfaringen er at det er vanskelig for enkeltlærere å få gjennomslag for endringer utover sin egen klasse. Endringer som krever ledelsens involvering eller endret budsjett møter ofte motstand. Gjertrud Holm, pedagog

keltlærere å få gjennomslag for endringer utover sin egen klasse. Endringer som krever ledelsens involvering eller endret budsjett møter ofte motstand, forteller Holm. Oppfatningen er derimot ikke at pedagoger er lite endringsvillige. –Det er nok av kreative lærere med alternative undervisningsopplegg. I min erfaring eksisterer de gode ideene blant dem som er i kontakt med elevene, ikke ledelsen, mener Holm. Hun etterlyser en mer klinisk og system-

atisk tilnærming til testing av nye undervisningsopplegg. Et problem er at testing av ideer som regel skjer som sporadiske forsøk blant enkeltlærere. Hvis kun én lærer eksperimenterer med et nytt undervisningsverktøy i én økt, for så å prøve en helt ny tilnærming neste økt, skjer det lite. Slike eksperimenter bør heller skje i strukturert form, ved at en hel avdeling implementerer et nytt undervisningsverktøy over en gitt periode. Etter forsøksperioden måles effekten og det vurderes hvorvidt verktøyet hadde en positiv eller negativ effekt på læringskvaliteten. Holm tror dette er et strukturelt problem i den videregående skolen, og sier lærerne savner et bedre op-

plegg for idémyldring. Solem forteller om andre forhold ved HSN. I forbindelse med en fusjon har det vært stort fokus på samarbeid om nye undervisningsformer. Det vil bli foretatt strukturerte forsøk på forskjellige undervisningsformer og verktøy mellom de 8 campusene. Solem håper fusjonen vil åpne for stor grad av kunnskapsdeling, samarbeid om ideer og mer variert undervisningsform.


36 NHH-SYMPOSIET 2017

–Det mangler også en kultur for deling av gode ideer i den videregående skolen. Læreren har i stor grad fritt spillerom innenfor sitt eget klasserom, men innenfor budsjettets rammer. Ofte stopper innovasjonen der. Det er mange kreative lærere som frykter motstand ved å dele sine ideer med medarbeidere og ledelsen, forteller Holm. Når ideer til nye metoder eller verktøy kommer ovenfra fører det ofte til konflikt. Holm har erfart at ledelsen ofte møter motstand blant lærerne hvis de prøver å rulle ut prosjekter med nye verktøy eller metoder. Lærerne opplever da at de blir tvunget til å gjennomføre et opplegg de ikke nødvendigvis har tro på selv. Solem foreleser på fordypningen i Innovasjon og Entreprenørskapsledelse. Hun forteller om en godt utviklet delingskultur blant sine kollegaer. Åpenhet og ressursfordeling mellom underviserne innenfor fordypningen er helt sentralt.

praktisk gruppearbeid. Økten avsluttes med gruppepresentasjon og en reflekterende diskusjon. Hun trekker frem fordeler som at denne undervisningsmetoden skaper engasjement, forpliktelse og gruppefølelse.

Birgit A.A. Solem

–Jeg gjør dette for at studentene skal få praktisk trening i å bruke teorien i forskjellige situasjoner med ulike utfordringer, forteller Rognes. Kjernen i undervisningen er ulike rollespill, eller øvelser, legger han til.

Gjertrud Holm

– Teamet komplementerer hverandres styrker og svakheter, og vi forsøker å steppe inn der vi selv har styrker. Målet med dette er blant annet å fristille mer tid til forskning. Hun forteller videre om fordelene knyttet til samarbeid med næringslivet. –I vår bachelorfordypning samarbeider vi også tett med næringslivet i regionen. Studentene trekkes inn som ressurser i prosjekter og på den måten får vi til forskningsbasert undervisning, sier hun videre.

Tarjei Alvær Heggernes

Workshops work –Tradisjonelle forelesninger kan fort bli kjedelige og lite engasjerende for både studenter og foreleser, mener Solem, som i sine forelesninger ofte benytter seg av workshop-baserte undervisninger. Workshop-basert undervisning er en form for praktisk gruppearbeid. For Solem vil normal gjennomføring av workshop-basert undervisning inkludere en kort teorigjennomgang av lærer, som etterfølges av

Professor ved NHH, Jørn Kjell Rognes, benytter seg også av praktisk gruppearbeid i undervisningen, og har gjort dette i mer enn 30 år. Særlig i kurset Forhandlinger, hvor dette er helt sentralt, mener Rognes at denne praktiske treningen gir studentene et bedre utgangspunkt for senere anvendelse av teori i reelle forhandlinger.

Rognes er enig i Solems beskrivelse av fordelene knyttet til praktisk gruppearbeid. Det engasjerer studentene da de har det moro og “tvinges” til å bruke teorien i praksis. Etter gruppeøvelsene skriver studentene individuelle refleksjonsnotater om hva de gjorde bra og hvordan de kan forbedre seg. Et kreativt undervisningsverktøy, som kombineres godt med workshops, er plattformen Creaza. Det er et digitalt verktøy som gir elevene sammen muligheten til å lage blant annet tankekart, presentasjoner og tegneserier for å jobbe med fag og utvikle sine kunnskaper i en faglig pedagogisk kontekst. Hver dag brukes Creaza av tusenvis av lærere og elever over hele verden i alt fra institusjoner for høyere utdanning helt ned til barnehagenivå. I forelesninger som ikke har obligatorisk oppmøte, er frafallet naturligvis større enn ved obligatoriske forelesninger. Solem forteller at ved workshop-undervisning stilles det krav til studentenes involvering, som gjør det vanskelig å droppe en forelesning. Denne gruppefølelsen er også Creaza med på å skape.

Jørn Kjell Rognes

–Man vil ikke skuffe gruppen sin ved å droppe en felles presentasjon, forteller


NHH-SYMPOSIET 2017 37

Solem. På den annen side er det både begrensninger og forutsetninger knyttet til workshops. Rognes forteller at noe av utfordringen er å finne gode og varierte øvelser. Solem nevner også noen viktige forutsetninger. Blant annet mener hun at klassene ikke bør være på mer enn 30 studenter og at studentene må ha lest den aktuelle teorien i forkant av forelesningen. Foreleser må ikke overstyre, men heller fungere som fasilitator. Hun poengterer også at en naturlig fallgruve er at undervisningen kan bli for praktisk, altså teorifattig. Sosiale medier i undervisning? De seneste årene har det blitt mer populært å bruke sosiale medier som verktøy i undervisningen. Bruk av sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube og Instagram kan innebære både stort potensial, men også store utfordringer. En av verdens ledende eksperter på teknologi og læring, Mark Prensky, har identifisert det han kaller et “digitalt gap” mellom elevene og læreren. Realiteten er at dagens barn og unge både tenker og lærer annerledes enn hva de gjorde for 30 år siden. Pedagoger som ikke klarer å tilpasse sin metodikk til dagens unge, vil kunne slite med å nå ut til visse studentgrupper. Ved å implementere verktøy som sosiale medier i undervisningen når man elevene på deres egen plattform, og har potensial for å skape større engasjement, mener han. Barneskolelærer Christine Boyer forteller at bruk av Twitter i klasserommet tillater henne å kommunisere enkelt med elevene på deres premisser, samtidig som elevene får erfare egnet bruk av sosiale medier. Twitter gjør undervisningen gjennomsiktig slik at studenter kan se hverandres arbeid og foreldre kan følge med på klassens fremgang. Hun mener at aktiv bruk av sosiale medier i klasserommet også kan oppmuntre elever som ikke vanligvis er muntlig aktive i timen, til å delta mer. Mange opplever en sosial barrière som hindrer dem å snakke høyt i

timen, dette kan man komme rundt hvis eleven kan uttrykke seg på sosiale medier. Mange museer, vitenskapsmenn, journalister og idrettsutøvere kan nås direkte gjennom Twitter. Elevene kan dermed få tilgang til den ferskeste og mest tidsaktuelle informasjonen, i stedet for å være avhengig av skolelitteraturen, som ofte har mistet noe av sin relevans over tid. Holm bruker fortrinnsvis YouTube som det eneste sosiale mediet i undervisningen. Ved å bruke YouTube aktivt i undervisningen tilbyr hun elevene andre kunnskapskilder og perspektiver enn de tilgjengelig i tekstboken. Holm hevder derimot at bruk av andre sosiale medier i undervisningen vil være en for stor kilde til distraksjon til at effektiv læring skal kunne oppnås. Elevene vil bli fristet til å bruke sine smartphones til helt andre ting, og læreren må bruke mye tid på å overvåke at sosiale medier kun blir brukt hensiktsmessig til utdanning.

rommet blir stadig mer digitalisert. Leker med kunnskap –Den hellige gralen i forelesninger, er å bruke tiden sammen med studentene mest mulig effektivt – for studentene, mener høyskolelektor ved Høgskolen på Vestlandet Tarjei Alvær Heggernes. Heggernes legger til at tradisjonell undervisning også er en effektiv undervisningsmetode, men for foreleser heller enn studenter. Heggernes mener man bør søke etter undervisningsformer som gir mer utbytte for både foreleser og studenter. Han har blant annet erfart at det norsketablerte konseptet, Kahoot!, oppleves som et effektivt verktøy av både studenter og foreleser. Kahoot! startet som en enkel quizidé, men har med tiden eskalert og utviklet seg til å bli et viktig verktøy i undervisningen for mange pedagoger. Kahoot! er en læringsplattform som skal skape engasjement

Den hellige gralen i forelesninger, er å bruke tiden sammen med studentene mest mulig effektivt – for studentene. Tarjei A­lvær Heggernes Høyskolelektor ved Høgskolen på Vestlandet –Elevene vil gjerne ha kommunikasjonen på Facebook, siden dette er enklere for dem. Vi må derimot bruke Itslearning, Fronter og lignende på grunn av vurderinger, prøver og andre formaliteter og funksjoner som Facebook og Twitter ikke støtter, forteller hun. Charlie Osbourne, en journalist i ZDNet, et teknologimagasin, stiller seg også kritisk. Hun mener at sosiale medier i undervisning kan redusere elevenes ferdigheter med menneskelig interaksjon ansikt til ansikt. Selv i dagens samfunn basert på moderne teknologi er talekunst viktig, og denne ferdigheten kan lide dersom klasse-

og glede i undervisningen. Grunnideen er å leke med kunnskap. Konseptet er et quizprogram, der man enkelt kan legge inn spørsmål, bilder og svaralternativer i nettleseren.

–Den største fordelen er at det skaper enormt engasjement. Det store flertallet av studenter blir regelrett glade når vi starter en Kahoot!, forteller Heggernes. Det finnes flere måter man kan anvende Kahoot! i undervisningen på. En hyppig brukt metode er at foreleser forbereder en Kahoot!-quiz med kontrollspørsmål fra forelesningen. Den gir faglærer en rask


38 NHH-SYMPOSIET 2017

evaluering av studentenes kunnskapsnivå, og det gir studentene en pekepinn på hva de har fått med seg fra forelesning. –Det er hovedformålet. Repetisjon av teori, og kontroll av læring. Jeg får umiddelbar respons om stoffet som ble gjennomgått har nådd frem til studentene. Dersom det er mange som svarer feil, er det en svært god grunn til å utdype, eller forklare stoffet fra en annen vinkel, forklarer Heggernes på spørsmål om hvordan han benytter Kahoot!. Høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, Nina Ronæs, stiller seg også positiv til bruk av Kahoot! som undervisningsverktøy. På bloggen sin forteller hun, som Heggernes påpeker, at Kahoot! gir henne mulighet til å kartlegge studentene, repetere pensum, og få nyttige tilbakemeldinger på hvilke teorier og emner studentene er svake på. –Det er bare å innse at den digitale verden har innhentet meg og min undervisningsstil, skriver Ronæs. Hun mener at ved å benytte seg av de tilgjengelige digitale hjelpemidlene utvider hun sin komfortsone og utvikler seg ytterligere som foreleser. Heller ikke Heggernes har mye å utsette på å prøve ut nye, digitale hjelpemidler. Et mangfoldig problem Bedrifter i næringslivet er ofte avhengig av å innovere kontinuerlig i sine metoder og verktøy for å holde seg konkurransedyktige. Undervisningssektoren står åpenbart ikke overfor de samme problemstillingene som bedrifter. Utdanningsinstitusjoner har ikke den samme konkurransementaliteten mellom seg, og dermed færre incentiver for å in-

novere. Det kan være årsaken til at vi ofte ser treghet i skolesystemet når det gjelder å benytte teknologiske fremskritt og nye metoder. Manglende fokus på innovasjon og implementering av moderne verktøy og metoder i undervisningssektoren kan føre til stor avstand mellom lærer og elevene. Man får et “digital gap” mellom lærer og elev, og engasje-

mentet i klasserommet risikerer å bli lavt. Det er ikke et spørsmål om tilgjengelighet, men evnen og institusjonene som gjør innovasjon mulig. ­


NHH-SYMPOSIET 2017 39

BYGG DIN KARRIERE SAMMEN MED OSS!

Drømmer du om å ha en jobb som gir både utfordringer og utviklingsmuligheter? Som konsulent i Experis får du muligheten til å utvikle din kompetanse og tilegne deg nye erfaringer som gjør at du kan avansere i din karriere. Med de fleste av Norges mest attraktive selskaper på kundelisten, i tillegg til vårt globale nettverk, åpner vi dører til nye muligheter. Les mer på experis.no

Experis – Norges største konsulent- og rekrutteringsselskap


40 NHH-SYMPOSIET 2017

S T U D E N T E N E S PERSPEKTIVMELDING


NHH-SYMPOSIET 2017 41

Raskere endringer setter krav til helt andre egenskaper en ren kunnskap. Tilpasningsdyktighet, kreativitet og å være løsningsorientert er blant flere egenskaper som vil bli langt viktigere. Men hvordan skal man tilegne seg disse ferdighetene? Holder det å lære seg å lære? Og er det andre ferdigheter utdanningssystemet skal lære oss som vil være avgjørende i fremtiden? Denne våren legger regjeringen frem en perspektivmelding som skal belyse viktige utfordringer for norsk økonomi, finanser og velferdsordninger. I regi av NHH-Symposiet har et studentråd bestående av 11 studenter fra hele landet jobbet frem Studentenes perspektivmelding. Hovedtemaet for meldingen er “Rethinking Education”, som har til hensikt å belyse hvilke “skills” og “tools” som blir viktige i Norge fremover. Med andre ord hvilke evner og verktøy morgendagens nordmenn må ha for å lykkes i en verden som endres i en forrykende takt. Det endelige resultatet vil bli overlevert til kunnskapsministeren og næringslivet på NHH-Symposiets andre dag, og vil inneholde konkrete tiltak og utfordringer. Rådet har på veien fått input fra bidragsytere, deriblant annet engelinvestor Trond Riiber Knudsen, tidligere strategidirektør i Schibsted og venture-kapitalist Frode Eilertsen, direktør i Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Bidragsytere Helene Margrethe Bøhler (UiB) Aksel Jebsen (UiO) Anne Sofie Sverdrup (DK) Hannah Brænden (UiO) Jenny Clemet von Tetzschner (UiO) Markus Ravik

Øyvind Strøm (UiA) Eyolf Svendsen (NTNU) Amalie Holt (NTNU) Milos Rados (UiO) Sondre Harbo (NTNU)


42 NHH-SYMPOSIET 2017

SYMPHOTELL – DEN PERFEKTE MØTEPLASS

Med mottoet ”Den perfekte møteplass”, vil deltagerne på det 18. NHH-Symposiet innlosjeres på et felles deltagerhotell. Fokuset i år er å skape en arena hvor deltagerne kan dele og diskutere ideer, også utenfor selve konferansen. Gruppeleder for SympHotell, Isabella Matic, forteller at målet er å samle alle deltagerne på en plass. Tidligere var deltagerne spredt rundt på ulike steder da konferansen var ferdig. På den måten ble det vanskelig for dem å møtes utenfor NHH. –Ved å kunne samle deltagerne på samme sted, og ha ulike arrangementer på hotellet så styrkes det NHH-Symposiet prøver å skape, “Den perfekte møteplass”, sier Matic. Lavere terskel for å knytte relasjoner NHH-symposiet skal ikke bare være en konferanse der deltagerne ser på foredrag, men også en arena der diskusjoner startes og nettverk bygges. For å få til dette, vil det være flere arrangementer på hotellet for å senke terskelen for å knytte nye relasjoner. –I tillegg til banketten og et stort afterparty, skal vi avholde kjellerlekene på hotellet. Det er blant annet gjennom kjellerlekene deltagerne kan bli kjent med studentene og se hva vi holder på med, fortsetter hun. –Mitt mål med hotellet er at det skal bli en arena hvor det er naturlig å sosialisere, legger arrangementsjef for NHH-Symposiet, Shayan Seyedin til. Matic legger til at det alltid vil være noe som holdes i gang på hotellet når deltagerne er der, og at de kan forvente å sitte igjen med en helhetlig opplevelse av både skolen og hotellet. NHH-Symposiet tar over hotellet Scandic Ørnen ble valgt til årets SympHotell blant annet fordi det er et konferanse- og eventhotell som har erfaring med lignende arrangementer. Et annet viktig argument var også beliggenheten og hotellets høye kvalitet. –Det er et kvalitetshotell. Vi vil jo vise frem Bergen fra sin beste side når deltagerne er her, og det blir en del av helhetsopplevelsen av NHH-Symposiet. Valget falt derfor på et av de nyeste hotellene, som også er Bergens største, fremhever Seyedin


NHH-SYMPOSIET 2017 43

HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE I Storebrand vet vi når vi har lykkes. Det er når kundene våre anbefaler oss. Har du lyst til å hjelpe oss å nå denne visjonen? Har du egenskapene og kunnskapen som skal til? Da vil vi gjerne høre fra deg. Vi kan love deg et stimulerende arbeidsmiljø der du får brukt ditt talent og utviklet deg både faglig og personlig. Som ansatt i Storebrand får du også mulighet til å påvirke verden i en mer bærekraftig retning. Les mer om vårt arbeid med bærekraft her; Storebrand.no/barekraft

Experis er Norges største konsulent- og rekrutteringsselskap med 850 konsulenter. Vi tilbyr høyt kvalifiserte konsulenter, rekruttering og prosjektløsninger innen fagområdene Engineering, Finance og IT. Experis Executive rekrutterer toppledere og nøkkelpersoner innen privat og offentlig sektor. Blant våre kunder finner du over 90 % av Norges største børsnoterte selskaper. Experis er en del av ManpowerGroup og er kåret til et av verdens mest etiske selskaper. Som konsulent i Experis for du tilgang til et bredt spekter av utfordrende stillinger og prosjektoppdrag. Sammen med oss bygger du din karriere. Vi bidrar til at du når dine mål på kort og lang sikt gjennom vårt nasjonale og globale nettverk.

Accenture er et ledende globalt konsulentselskap med over 373.000 medarbeidere i over 120 land. Vi jobber med digital transformasjon og hjelper våre kunder med å skape bærekraftig verdi med eksperter innen strategi, rådgivning, digitalisering og teknologi. Vi jobber med de beste nyutdannede og erfarne menneskene, som har engasjement, driv og forretningssans, side om side med bransjeeksperter, kreative sjeler og erfarne fagfolk, både lokalt i Norge og globalt. Vi er stadig på jakt etter nye medarbeidere og nye innovative prosjekter, så kom innom for en prat.

Vi er Telia i Norge, den nye generasjonen telekomselskap. Våre over 1200 dyktige kollegaer møter daglig tusenvis av kunder i verdens mest oppkoblede land. Vi er navet i det digitale økosystemet som gjør det mulig for mennesker, virksomheter og samfunn å få tilgang til alt som er viktig for dem, på deres vilkår, hele døgnet – året rundt. Som del av Nordens største mobilselskap er vi en digital tilrettelegger som sammen med partnere skaper vår digitale fremtid og fører verden nærmere våre kunder. Vi har utfordret monopolmakt, demokratisert telekommunikasjonen og vært i teten på teknologi siden mobilkommunikasjonen kom til landet. Halve Norge er koblet opp til våre løsninger, kundetilbud og mobilnett, men ambisjonen er å få enda flere med oss på å erobre det digitale mulighetsrommet.


22.–23. mars

NHH-Symposiet 2017 - Keeping up With The Millennials  

NHH-Symposiet 2017

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you