Page 1

HJERTEGODE

TIPS

Ti grunner til å spise

MINDRE SALT!

1


HJERTEGODE

TIPS

Denne informasjonen er utarbeidet av FH Norge i samarbeid med forskningsgruppene til prof. Stine M Ulven og prof. Kirsten B Holven, Avd for ernæringsvitenskap, UiO. Dette innlegget er skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Linn Kristin Lie Øyri Illustrasjoner: Bigstockphoto 2


HJERTEGODE

TIPS

I gjennomsnitt spiser vi nordmenn omtrent dobbelt så mye salt som anbefalt. Dette er ikke gunstig for folkehelsen, fordi at et høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. Mindre kjent er det kanskje at et høyt saltinntak også er knyttet til økt risiko for å utvikle nyresykdom, overvekt, benskjørhet, kreft i magesekken, demens, diabetes og forverre astmasymptomer. Det er derfor viktig å redusere inntaket av salt, men hvordan får man til det? I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan salt øker risikoen for sykdom, og hvilke grep du kan gjøre for å redusere saltinntaket ditt.

3


HJERTEGODE

TIPS

Helsedirektoratet har satt et mål om å redusere saltinntaket i Norge med 15 % innen 2018. I denne sammenhengen har saltpartnerskapet blitt etablert. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom myndighetene, ulike organisasjoner og næringsliv. Det er svært positivt at industrien også er villig til å redusere saltinnholdet i sine produkter.

4


HJERTEGODE

TIPS

Ti grunner til å spise mindre

SALT

Kroppen vår trenger en liten tilførsel av salt (ca. 1,5 gram daglig), men gjennomsnittlig spiser vi nordmenn omtrent 10 gram salt daglig (1). Dette tilsvarer en toppet teskje med salt. Det anbefales at saltinntaket er under 5 gram daglig (2). Vi spiser altså dobbelt så mye salt som anbefalt, og over seks ganger mer enn hva vi trenger. Saltinntaket vårt står ofte i forhold til det totale energiinntaket, og menn spiser derfor gjennomsnittlig mer salt enn kvinner.

Hjerte- og karsykdommer Hjerte- og karsykdom er den vanligste dødsårsaken på verdensbasis. I 2012 døde 17,5 millioner mennesker eller 31 % av verdens befolkning av hjerte- og karsykdommer (10). Hjerte- og karsykdommer omfatter blant annet hjerneslag og hjerteinfarkt. I en stor samlestudie ble det estimert at en reduksjon i saltinntaket på 6 gram, kan føre til 14 % reduksjon i dødsfall av hjerneslag og 9 % reduksjon i dødsfall av hjertesykdommer (11). En reduksjon i saltinntaket er derfor et enkelt, men samtidig virkningsfullt grep for å redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Et høyt saltinntak kan trolig også øke risiko for slag eller forstørret hjertevolum uavhengig av sin effekt på blodtrykk (12, 13).

Å redusere saltinntaket er et viktig og enkelt grep for å bedre folkehelsen. I følge Verdens helseorganisasjon, kan hele 2,5 millioner dødsfall hvert år unngås hvis saltinntaket reduseres til anbefalt nivå (3). Et høyt saltinntak øker nemlig risikoen for å få høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom. I tillegg kan et høyt saltinntak også øke risikoen for å utvikle en rekke andre sykdommer, noe som er mindre kjent.

Husk også at det er andre faktorer, som for eksempel røyking eller hvilken type fett du spiser, som påvirker din risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer (14).

Høyt blodtrykk Arv, alder, vekt og saltinntak er noen av faktorene som bestemmer din risiko for å utvikle høyt blodtrykk (4, 5). Høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for utvikling av hjerte- og karsykdom. Det er en usynlig risikofaktor, som mange ikke engang er klar over at de har. Over halvparten av alle hjerneslag er knyttet til høyt blodtrykk (6). Høyt blodtrykk er også en risikofaktor for utvikling av blant annet diabetes og nyresykdom (7). Risikoen for å utvikle sykdommer knyttet til høyt blodtrykk øker jo høyere blodtrykk en har (8). I en stor studie (INTERSALT-studien) deltok personer fra mange ulike land, der saltinntaket varierte fra 0,5 til 25 gram daglig. Jo høyere saltinntaket var i de ulike landene, jo høyere var det gjennomsnittlige blodtrykket (9).

Nyresykdom I en normal tilstand fjerner nyrene overflødig vann i kroppen. Dersom en har for mye salt i kroppen, vil ikke nyrene klare å fjerne nok vann og en kan få økt blodvolum og høyt blodtrykk. Mye salt i blodet og høyt blodtrykk gir en ekstra belastning på nyrene, og en kan utvikle nyresykdom eller i verste fall nyresvikt (15). Et høyt saltinntak kan også ha en sammenheng med utvikling av nyrestein (16). Overvekt Antall personer med fedme har mer enn doblet seg siden 1980. I 2014 var over 39 % av verdens befolkning overvektig. Overvekt og fedme er en av de viktigste årsakene til utvikling av hjerte- og karsykdommer, diabetes og noen typer kreft (17).

Noen vil alltid være mer sensitive enn andre for å utvikle høyt blodtrykk som følge av et høyt inntak av salt (4). Likevel er det viktig å tenke på at selv om du ikke har høyt blodtrykk i dag, kan du utvikle dette senere. Et redusert inntak av salt kan forebygge dette. I tillegg et det viktig å være klar over at salt også kan øke risikoen for å utvikle ulike sykdommer uavhengig av sin effekt på blodtrykk. Dette kan du lese mer om lenger ut i artikkelen.

Et høyt saltinntak er ikke en direkte årsak til overvekt. Personer som har et usunt kosthold og er inaktive er utsatt for å utvikle overvekt (17). Et kosthold kan være usunt på mange måter. Deriblant er et høyt inntak av drikke med tilsatt sukker en risikofaktor for overvekt. Et høyt

5


HJERTEGODE

TIPS

Myter om salt • Du bør spise ekstra salt etter en treningsøkt. Svar: Mengden salt som tapes gjennom svette er som regel så liten, at dette ikke krever ekstra påfyll av salt, men heller av vann. Det er svært små sjanser for at friske personer med et normalt kosthold får i seg for lite salt. Problemet er at vi får i oss for mye. Unntaket fra denne regelen er etter lange, harde treningsøkter, særlig i varmt klima. • Havsalt og «Himalayasalt» er bedre enn vanlig salt. Svar: Alle typer salt inneholder mye natrium, og kan derfor ikke kalles sunnere enn andre. • Kun eldre personer trenger å redusere saltinntaket sitt. Svar: Å spise for mye salt kan føre til høyt blodtrykk og øke risikoen for sykdom i alle aldre.

saltinntak gjør deg tørst, og for mange kan dette føre til et høyere inntak av sukkerrike drikker, som igjen kan føre til overvekt (18). Samtidig er det viktig å få i seg nok væske. En generell huskeregel er derfor at tørstedrikken bør være vann.

Kognitiv funksjon Salt øker blodtrykket, som er en risikofaktor for utvikling av demens (26). I en studie ble det vist at eldre personer som spiste lite salt hadde bedre kognitiv funksjon etter tre år enn personer som spiste mye salt (27).

Benskjørhet Benskjørhet kalles også osteoporose. Osteoporose betyr tap av bentetthet, som gjør en mer utsatt for benbrudd. Det er blitt estimert at 38 % av 75 år gamle kvinner har osteoporose (19). Kalsium er viktig for å styrke knoklene. Et høyt saltinntak er vist å øke utskillelse av kalsium i urinen (20). I en studie er det for eksempel funnet at en halvering av saltinntaket tilsvarer et økt inntak av 900 mg kalsium daglig (21).

Astma Salt er ikke årsaken til at astma utvikles, men i flere studier er det vist at et høyt saltinntak kan forverre astmasymptomene (28). Diabetes I verden, har forekomsten av diabetes økt fra 4,7 % i 1980 til 8,5 % i 2014. Dette er en uheldig utvikling med tanke på at diabetes er en av hovedårsakene til utvikling av blindhet, nyresvikt, hjerteinfarkt, slag og amputasjoner (29). Høyt blodtrykk, men også et høyt inntak av salt i seg selv, er knyttet til økt risiko for å utvikle diabetes (30, 31).

Kreft i magesekken I 2014 ble nesten 500 nordmenn diagnostisert med kreft i magesekken (22). Et høyt saltinntak øker risikoen for å få magekreft. Salt kan nemlig stimulere en bakterie som er knyttet til utvikling av denne typen kreft (23). I en samlestudie har forskere vist at for hvert ekstra gram salt en spiser, øker en sjansen for å utvikle kreft i magesekken med 18 % (24). Hvis en reduserer saltinntaket sitt, vil en altså redusere risikoen for å utvikle kreft i magesekken.

Hvordan kan du redusere saltinntaket? Å spise mindre salt kan altså redusere risikoen for å utvikle mange ulike sykdommer. På nesste side finner du ti punkter som kan hjelpe deg med dette. Begynn i det små og gjør deg kjent med hvilke matvarer du bruker som er store kilder til salt.

Vann i kroppen Et høyt saltinntak kan føre til ekstra væske både i blodet og i vevet. Opphopning av væske i vevet kalles ødem. Dette er særlig en utfordring for personer med hjertesvikt, nyre- eller leversykdom (25). Ødem kan for eksempel også oppstå i beina på lange flyreiser der en sitter lenge i ro. Et redusert saltinntak kan minke ødemdannelsen.

Hvilke matvaregrupper som er de største kildene til salt i det norske kostholdet finner du i tabellen på neste side.Tre fjerdedeler av saltinntaket vårt kommer fra industribearbeidet mat (1), så dette kan være et godt sted å begynne. Husk at salt er en vanesak, og at du gradvis kan venne deg til å spise mindre salt. 6


HJERTEGODE

TIPS

Hvordan spise mindre salt? 1. Lag mat fra bunnen av 2. Kjøp nøkkelhullsmerkede matvarer. Disse varene inneholder mindre salt enn matvarer innenfor samme matvaregruppe 3. Velg matvarer og ferdigretter med et lavt saltinnhold ved å se på næringsdeklarasjonen 4. Smak på maten før du tilsetter salt. Salt man selv tilsetter maten tilsvarer en liten andel av det gjennomsnittlige totale saltinntaket, men det er stor forskjell på hvor mye salt hver enkelt person strør på maten 5. Gjør maten smakfull uten salt med for eksempel sitron, pepper, eddik, friske urter, oregano, basilikum, persille, løk, hvitløk eller chili 6. Ikke spis store mengder saltrike matvarer som buljong, soyasaus, østerssaus, salt snacks, marinader, dressinger, parmesan og blandingskrydder som for eksempel tacokrydder, grillkrydder eller sitronpepper 7. Ikke spis store mengder salte kjøttvarer som pølser, farsemat eller spekemat 8. kke drikk store mengder mineralvann med høyt saltinnhold som for eksempel Farris og Grans Taffel. Bruk heller springvann som tørstedrikk 9. Spis frukt og grønnsaker. Disse inneholder mye kalium som kan nøytralisere den skadelige effekten av natrium. Grønnsaker og poteter kan også tilsettes ferdigretter for å tynne ut saltinnholdet 10. Velg grovbrød i butikken med lite salt, eller bak brød fra bunnen av hjemme Kilde: Helsedirektoratet (32)

De største kildene til salt i det norske kostholdet. Andel av samlet mengde salt (%) Kjøttprodukter (pølser, farsemat, spekemat osv.) 24 Brød 22 Sauser, pulver og krydder 13 Fisk og sjømat 11 Ost 7 Smør, margarin, olje, majones, dressing 6

7


HJERTEGODE

TIPS

Referanser 1. Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2014. Oslo: Helsedirektoratet; 2015. 2. Helsedirektoratet. Tiltaksplan salt 2014-18 : reduksjon av saltinntaket i befolkningen. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. 3. Salt reduction fact sheet: World Health Organization; 2016 [cited 2016 15.09]. Available from: http://www.who.i nt/mediacentre/factsheets/fs393/en/ 4. Iatrino R, Manunta P, Zagato L. Salt Sensitivity: Challenging and Controversial Phenotype of Primary Hypertension. Current hypertension reports. 2016;18(9):70. 5. MacGregor GA. Nutrition and blood pressure. Nutr Metab Cardiovasc Dis. 1999;9(4 Suppl):6-15. 6. Guilbert JJ. The world health report 2002 - reducing risks, promoting healthy life. Educ Health (Abingdon). 2003;16(2):230. 7. Bidani AK, Griffin KA. Long-term renal consequences of hypertension for normal and diseased kidneys. Curr Opin Nephrol Hypertens. 2002;11(1):73-80. 8. Singh RB, Suh IL, Singh VP, Chaithiraphan S, Laothavorn P, Sy RG, et al. Hypertension and stroke in Asia: prevalence, control and strategies in developing countries for prevention. Journal of human hypertension. 2000;14(10-11):749-63. 9. Intersalt: an international study of electrolyte excretion and blood pressure. Results for 24 hour urinary sodium and potassium excretion. Intersalt Cooperative Research Group. BMJ (Clinical research ed). 1988;297(6644):319-28. 10. Cardiovascular diseases fact sheet: World Health Organization; 2016 [cited 2016 15.09.]. Available from: http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs317/en/. 11. He FJ, MacGregor GA. Effect of modest salt reduction on blood pressure: a meta-analysis of randomized trials. Implications for public health. Journal of human hypertension. 2002;16(11):761-70. 12. Schmieder RE, Messerli FH, Garavaglia GE, Nunez BD. Dietary salt intake. A determinant of cardiac involvement in essential hypertension. Circulation. 1988;78(4):951-6. 13. Perry IJ, Beevers DG. Salt intake and stroke: a possible direct effect. Journal of human hypertension. 1992;6(1):23-5. 14. Clifton P, Colquhoun D, Hewat C, Jones P, Litt J, Noakes M, et al. Dietary intervention to lower serum cholesterol. Aust Fam Physician. 2009;38(6):424-9. 15. du Cailar G, Ribstein J, Mimran A. Dietary sodium and target organ damage in essential hypertension. Am J Hypertens. 2002;15(3):222-9. 16. Borghi L, Schianchi T, Meschi T, Guerra A, Allegri F, Maggiore U, et al. Comparison of two diets for the prevention of recurrent stones in idiopathic hypercalciuria. N Engl J Med. 2002;346(2):77-84. 17. Obesity and overweight: World Health Organization; 2016 [cited 2016 15.09.]. Available from: http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs311/en/ 18. He FJ, Marrero NM, MacGregor GA. Salt intake is related to soft drink consumption in children and adolescents: a link to obesity? Hypertension. 2008;51(3):629-34. 19. Glaser DL, Kaplan FS. Osteoporosis. Definition and clinical presentation. Spine (Phila Pa 1976). 1997;22(24 Suppl):12s-6s. 20. Evans CE, Chughtai AY, Blumsohn A, Giles M, Eastell R. The effect of dietary sodium on calcium metabolism in premenopausal and postmenopausal women. Eur J Clin Nutr. 1997;51(6):394-9. 21. Devine A, Criddle RA, Dick IM, Kerr DA, Prince RL. A longitudinal study of the effect of sodium and calcium intakes on regional bone density in postmenopausal women. The American journal of clinical nutrition. 1995;62(4):740-5. 22. Kreftregisteret. Antall nye krefttilfeller 2014 [cited 2016 16.09.]. Available from: https://www.kreftregisteret.no/Registrene/Kreftstatistikk/. 23. Beevers DG, Lip GY, Blann AD. Salt intake and Helicobacter pylori infection. J Hypertens. 2004;22(8):1475-7. 24. Food, Nutrition, Physical Activity, and the Prevention of Cancer: A Global Perspective. : World Cancer Research Fund (WCRF) Panel 2007 [cited 2016 16.09]. Available from: www.aicr.org/assets/docs/pdf/reports/Second_Expert_ Report.pdf 25. Paller MS, Schrier RW. Pathogenesis of sodium and water retention in edematous disorders. Am J Kidney Dis. 1982;2(2):241-54. 26. Fratiglioni L, Winblad B, von Strauss E. Prevention of Alzheimer’s disease and dementia. Major findings from the Kungsholmen Project. Physiol Behav. 2007;92(1-2):98-104. 8


HJERTEGODE

TIPS

27. Fiocco AJ, Shatenstein B, Ferland G, Payette H, Belleville S, Kergoat MJ, et al. Sodium intake and physical activity impact cognitive maintenance in older adults: the NuAge Study. Neurobiol Aging. 2012;33(4):829.e21-8. 28. Mickleborough TD, Fogarty A. Dietary sodium intake and asthma: an epidemiological and clinical review. Int J Clin Pract. 2006;60(12):1616-24. 29. Diabetes: World Health Organization; 2016 [cited 2016 16.09.]. Available from: http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs312/en/. 30. Gress TW, Nieto FJ, Shahar E, Wofford MR, Brancati FL. Hypertension and antihypertensive therapy as risk factors for type 2 diabetes mellitus. Atherosclerosis Risk in Communities Study. N Engl J Med. 2000;342(13):905-12. 31. Hu G, Jousilahti P, Peltonen M, Lindstrom J, Tuomilehto J. Urinary sodium and potassium excretion and the risk of type 2 diabetes: a prospective study in Finland. Diabetologia. 2005;48(8):1477-83. 32. Helsedirektoratet. Hvordan spise mindre salt 2016 [cited 2016 16.09.]. Available from: https://helsenorge.no/ kosthold-og-ernaring/kostrad/salt/hvordan-spise-mindre-salt 33. Andersen LF, Totland TH, Kigen KM. Norkost 3 - hva spiser nordmenn i 2010? Norsk tidsskrift for ernĂŚring. 2010.

9


Hvorfor bli medlem i FH Norge? Dessverre er det slik at ressurser i helsevesenet også fordeles etter hvilke pressgrupper som roper høyest. Vi skulle ønske at virkeligheten ikke var slik! FH går i arv, og med rett behandling vil våre barn og barnebarn kunne leve like lenge som de uten FH, men et godt behandlingstilbud er ingen selvfølge! FH Norge har jobbet politisk for å få på plass nasjonal kompetansetjeneste for FH, for å sikre at FHpasienter får tilgang til nye og bedre medisiner, og for FH-pasientenes rettigheter på mange andre områder. FH er en sjelden tilstand, dermed er vi relativt få pasienter. Foreningen vår er derfor liten, basert på frivillighet og har ingen ansatte. Vi mener at dette er et viktig arbeid både for oss og våre etterkommere. Hvert medlem teller for at vi skal oppnå statsstøtte. Derfor er det viktig at DU blir med! SOM MEDLEM FÅR DU OGSÅ NYTT FH-MAGASIN I POSTEN HVER VÅR OG HØST!

Du kan melde deg inn via våre nettsider: www.f-h.no eller bruke slippen under: ÅRSKONTINGENT: Kr. 200,- for voksne medlemmer

Kr. 50,- for medlemmer under 18 år

Navn: Adresse: Fødselsår:

Tlf:

E-post: Send inn slippen til: FH Norge, PB. 8965, Youngstorget, 0028 OSLO,

Ti grunner til å spise mindre salt  

Informasjon fra FH Norge

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you