Page 1

HJERTEGOD

MAT

FRA KOKEKAFFE TIL BARISTA

1


HJERTEGOD

MAT

Denne informasjonen er utarbeidet av FH Norge i samarbeid med forskningsgruppene til prof. Stine M Ulven og prof. Kirsten B Holven, Avd for ernĂŚringsvitenskap, UiO. Dette innlegget er skrevet av PhD student Sunniva Veen Larse. Illustrasjoner: Bigstockphoto 2


HJERTEGOD

MAT

DEN TRADISJONELLE KOKEKAFFEN BLE INNFØRT I NORGE PÅ 1600-TALLET, OG VAR I STARTEN EN DYR DRIKK SOM BARE DE VELSTÅENDE I SAMFUNNET HADDE RÅD TIL. I DAG FINNES DET MANGE FORSKJELLIGE TYPER KAFFE, OG KAFFEBARER SPRETTER OPP PÅ NESTEN HVERT ENESTE GATEHJØRNE. NORGE HAR ET AV DE HØYESTE KAFFEFORBRUKENE I VERDEN, OG DE EVENTUELLE HELSEEFFEKTENE AV KAFFE KAN DERMED HA STOR BETYDNING FOR FOLKEHELSEN. MEN HVA VET VI EGENTLIG OM HELSEEFFEKTER AV KAFFE? OG HAR DET NOE Å SI HVILKEN TYPE KAFFE VI DRIKKER ELLER HVORDAN DEN ER TILBEREDT? I DENNE ARTIKKELEN SKAL VI SE NÆRMERE PÅ HELSEEFFEKTER AV ULIKE TYPER KAFFE PÅ RISIKO FOR HJERTE- OG KARSYKDOM.

3


HJERTEGOD

MAT

lom kaffeinntak og risiko for hjerte- og karsykdom. Helseeffekter av kaffe har lenge vært omdiskutert, og studier har vist motstridende resultater vedrørende effekter av kaffe på risiko for hjerte- og karsykdom. Mens eldre studier har vist en sammenheng mellom kaffeinntak og økt forekomst av hjerte- og karsykdom [7-9], har nyere studier som regel vist mer nøytrale resultater [10, 11]. Det kan være flere grunner til de sprikende funnene. Begrensninger ved metodene brukt i studiene kan være avgjørende for resultatene. I tillegg har metodene for tilberedning av kaffe endret seg, og ufiltrerte kaffetyper som kokekaffe har i dag blitt mer eller mindre erstattet av filterkaffe. Ufiltrert kaffe har vist å øke kolesterolet, som er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom [12, 13]. I 2014 ble det publisert en oppsummeringsartikkel av 35 studier som så på sammenhengen mellom kaffeinntak og risiko for hjerte- og karsykdom [14]. Inntak av kaffe ble delt inn i fire kategorier: 1) ikke inntak av kaffe, 2) omtrent 1,5 kopp per dag, 3) omtrent 3,5 kopper per dag og 4) omtrent 5 kopper per dag. Sammenlignet med de som ikke drakk kaffe var sannsynligheten for å utvikle hjerte- og karsykdom 11 %, 15 % og 5 % lavere blant de som drakk henholdsvis 1,5, 3,5 og 5 kopper kaffe per dag. Kaffe har både blitt assosiert med positive helseeffekter, som bedring av insulin sensitivitet, lavere risiko for type-2 diabetes og lavere nivåer av betennelsesstoffer i blodet, og negative helseeffekter, som økt blodtrykk og økt nivå av kolesterol i blodet. Det kan derfor tenkes at det er summen av de positive og negative helseeffektene på hjerte- og karsykdom som gjør at det kan være mer gunstig å drikke 3,5 kopper sammenlignet med 5 kopper kaffe daglig.

NORDMENN DRIKKER NEST MEST KAFFE I VERDEN

Kaffe er en av de mest konsumerte drikker verden over [2]. Kaffens popularitet skyldes nok først og fremst dens unike aroma og smak, og at kaffe inneholder det stimulerende stoffet koffein. I 2010 ble det i følge statistisk sentralbyrå importert rundt 9,5 kg kaffe per innbygger i Norge. Dette tilsvarer rundt 0,5 % av all kaffe som ble produsert i verden, til tross for at Norge kun utgjør 0,07 % av verdens befolkning. Det gjør oss til den nest mest kaffetørste nasjonen i verden, kun slått av våre naboer i Finland. Kaffe ble tilgjengelig for allmuen rundt 1850 og har siden den gang fått en spesiell plass i det norske samfunnet. I en undersøkelse utført av Norsk Kaffeinformasjon i 2016 ble det vist at 69 % av befolkningen drikker kaffe hver dag, mens 83 % hadde drukket kaffe den siste uken. Det ble også vist at stadig flere under 30 år drikker kaffe [3]. I en landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i alderen 18-70 år i Norge, ble det vist at kvinner og menn drikker i gjennomsnitt henholdsvis 450 ml og 590 ml kaffe hver dag [4]. Kaffe smaker ikke bare godt, det kan også påvirke helsen vår, blant annet risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom.

HJERTE- OG KARSYKDOM SKYLDES AT MAN UTSETTES FOR RISIKOFAKTORER

Hjerte- og karsykdom er den ledende årsaken til sykdom og dødelighet på verdensbasis [5]. Den underliggende årsaken til de fleste hjerte- og karsykdommer er åreforkalkning, en livslang prosess med ansamling av kolesterol på innsiden av blodåreveggen [6]. Slik avleiring fører til en betennelsesprosess og dannelse av kalkholdige plakk (derav navnet åreforkalkning) med påfølgende innsnevring av blodåren. Blodårene som forsyner hjertet med blod er særlig sårbare for denne prosessen, og innsnevring av disse kan medføre hjertekrampe og hjerteinfarkt. Dette vil i større eller mindre grad ødelegge hjertemuskelen, føre til nedsatt hjertefunksjon, og i verste fall ende med død. Åreforkalkning skyldes at man utsettes for risikofaktorer gjennom hele livet. De viktigste risikofaktorene er forhøyet kolesterol (LDL-kolesterol), røyking, høyt blodtrykk, høyt blodsukker, overvekt og fedme. Et forhøyet LDL-kolesterol har en helt avgjørende og sentral rolle i åreforkalkningsprosessen, og er en ”initiativtager” og drivkraft i utviklingen av denne prosessen.

MANGE STOFFER PÅVIRKER DEN SAMLEDE HELSEEFFEKTEN AV KAFFE

Flere eksperimenter har de senere årene undersøkt stoffene i kaffe for å forstå hva som faktisk påvirker hjertehelsen. Kaffe består av mer enn tusen forskjellige komponenter, hvorav mange har vist seg å være biologisk aktive [15]. Kvantitativt sett er det koffein, fettstoffene cafestol og kahweol, klorogensyrer og andre polyfenoler (inkludert mange antioksidanter) som har betydning for helsen vår [16], og innholdet av disse stoffene varierer med type kaffebønner og tilberedningsmetode. Det finnes to hovedtyper kaffebønner som er av kommersiell interesse, coffee robusta og coffee arabica. Arabica er den kaffen det forhandles mest av i verden (80 %), og denne typen kaffebønner har et høyere innhold av cafestol og kahweol og et lavere innhold av koffein og kolorgensyrer sammenlignet med Robusta [17]. Det er også mer cafestol i lysbrent kaffe som det drikkes mest av i Norge [18].

KAFFE OG HJERTEHELSE

Ettersom nordmenn drikker mye kaffe, og hjerte- og karsykdom er en hovedårsak til sykdom og dødelighet også her til lands, er det interessant å undersøke sammenhengen mel4


HJERTEGOD

KOFFEIN

MAT

[24], og disse har blitt tilskrevet mye av den forebyggende effekten av kaffe på risiko for hjerte- og karsykdom [16]. Klorogensyrer kan hemme oksidasjon av LDL-kolesterolet (det ”dårlige” kolesterolet), og dermed spille en viktig rolle i forebygging av åreforkalkning [25, 26].

Koffein er trolig den komponenten i kaffe som er mest studert. Koffein stimulerer sentralnervesystemet, som igjen påvirker mange funksjoner i kroppen. Blant annet fører inntak av koffein til økt velvære, bedret humør, økt konsentrasjonsevne, økt våkenhet med et forsinket søvnbehov, følelsen av økt energi og en mulig bedring av visse kognitive funksjoner. Dersom vi inntar koffein daglig over tid utvikler vi toleranse; kroppen venner seg til koffein, og vi må drikke mer kaffe for å få samme effekt. Toleranseutviklingen fører også til fysiske abstinenssymptomer, som hodepine, dersom vi brått slutter med kaffe eller koffeininntak fra andre kilder. Tabell 1 gir tilnærmede tall for koffeininnhold i kaffe sammenlignet med koffeininnhold i te, leskedrikker og energidrikker. Koffein kan øke utskillelsen av adrenalin som igjen kan føre til hjerterytmeforstyrrelser (arytmi). Det er imidlertid ikke nødvendigvis en direkte sammenheng mellom koffein eller kaffe og arytmi [19]. Koffein har også vært assosiert med økt blodtrykk, men det kan se ut til at kaffeinntak over tid ikke øker blodtrykket. En dansk kunnskapsoppsummering fra 2012 har konkludert med at det ikke er noen sammenheng mellom inntak av filterkaffe og utvikling av hjerte- og karsykdom eller økt blodtrykk [20].

CAFESTOL OG KAHWEOL

Fettstoffene cafestol og kahweol bidrar til den bitre smaken av kaffe, og mengden av disse stoffene avhenger i stor grad av metode for tilberedning (figur 1) [1]. Det finnes rikelig av cafestol og kahweol i kokekaffe og annen ufiltrert kaffe, som presskannekaffe, på grunn av den høye temperaturen og tiden den malte kaffen er i kontakt med vannet. Cafestol og kahweol kan sees som et skumlag, kaffens crema, som legger seg på toppen av kaffen. Filterkaffe inneholder mye mindre cafestol og kahweol, ettersom fettstoffene fjernes nesten fullstendig av filteret. Til tross for at espresso har en høy konsentrasjon av cafestol og kahweol, regnes denne kaffedrikken som en middels kilde til disse fettstoffene på grunn av den mindre porsjonsstørrelsen [27]. Nederlandske og tyske forskere viste i 1994 at cafestol og kahweol fører til økt total- og LDL-kolesterol [28]. Faktisk er cafestol og kahweol kanskje de mest LDL-stimulerende komponentene i kostholdet [29]. Norske forskere har vist at cafestol og kahweol reduserer aktiviteten til LDL-reseptorene [30]. LDL-reseptorer tar opp LDL-kolesterol fra blodet, og en redusert aktivitet i disse reseptorene vil derfor gi økt LDLkolesterol i blodet. Det er også vist at cafestol påvirker uttrykkingen av flere gener som blant annet er med på å regulere omsetningen av kolesterol i kroppen [31].

KLOROGENSYRER

Kaffe inneholder mye plantekjemikalier, særlig polyfenoler (en type antioksidanter). På grunn av det høye inntaket er kaffe en av de viktigste kildene til antioksidanter i det norske kostholdet [21, 22]. En kopp kaffe (180 ml) inneholder i gjennomsnitt 396 mg polyfenoler [23]. Klorogensyrer er de hyppigst forekomne og mest studerte polyfenoler i kaffe

Tabell 1. Koffeininnhold i drikker (kilde: Mattilsynet) per dl:

per enhet:

Koke- og filterkaffe

50-60 mg

100-120 mg per kaffekrus (2 dl)

«Energidrikker»

ca 32 mg

ca 160 mg per 500 ml (0,5 liter)

Espresso

ca 120 mg

ca 240 mg ved 2 kopper à 1 dl

Te

ca 26 mg

ca 52 mg per tekopp (2 dl)

Cola og enkelte andre leskedrikker

ca 15 mg

ca 75 mg per flaske (500 ml)

5


HJERTEGOD

MAT

fedrikker, deriblant espressobaserte kaffedrikker, som kaffe latte, kaffe mocca, cappucino osv. Mange av disse kaffedrikkene inneholder også andre komponenter, som helmelk og sukker. Helmelk inneholder mye av den fettypen (mettet fett) som øker kolesterolet i blodet, og som vi derfor ønsker å begrense inntaket av i kostholdet. Dersom man drikker mye av denne typen kaffedrikker kan det derfor være lurt å velge kaffedrikker basert på lettmelk, eller av og til ta seg en kopp filterkaffe i stedet.

NYE KAFFETRENDER OG KOLESTEROL

Det har de senere årene blitt populært med kaffemaskiner som brygger kaffe ved bruk av kaffekapsler- eller puter. Ettersom forbruket av kapselkaffe er høyt, er det relevant å vite hvilken effekt denne typen kaffe har på kolesterolet. Effekter av kapselkaffe har imidlertid vært mindre undersøkt. I en nederlandsk studie ble innholdet av cafestol og kahweol i kaffe laget fra kaffeputer, filterkaffe og kokekaffe undersøkt [32]. Studien viste at mengden cafestol og kahweol i kaffeputene var ubetydelig og på samme nivå som i filterkaffe, til tross for at filteret i putene er mye tynnere enn vanlig kaffefilter. Forskerne konkluderte dermed med at kaffe fra denne typen kaffeputer sannsynligvis har en uvesentlig effekt på kolesterolet. Disse funnene kan imidlertid ikke generaliseres til å gjelde alle typer kaffekapsler- og puter, og det trengs studier som undersøker sammenhengen mellom andre typer kaffekapsler- og puter og risiko for hjerte- og karsykdom før vi kan trekke noen endelig konklusjon. Det høye inntaket av kaffe i Norge har ført til at flere norske og utenlandske kaffebarkjeder har fått øynene opp for det norske markedet. Kaffebarene tilbyr mange forskjellige kaf-

OPPSUMMERING

Helseeffekter av kaffe har lenge vært omstridt, men har i nyere tid kommet i positivt lys når det gjelder risiko for hjerte- og karsykdom. Ufiltrert kaffe, som kokekaffe og presskannekaffe, har vist å øke LDL-kolesterolet, som er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Et moderat inntak av filtrert kaffe (3-5 kopper/dag) kan derimot ha en forebyggende effekt på risiko for hjerte- og karsykdom. Så lenge du drikker filterkaffe er det altså all grunn til å ta seg noen kaffepauser i løpet av dagen!

Figur 1. Innhold av fettstoffer (cafestol og kahweol) i ulike typer kaffe [1]

“Helseeffekter av kaffe har lenge vært omstridt, men har i nyere tid kommet i positivt lys når det gjelder risiko for hjerte- og karsykdom”

6


HJERTEGOD

7

MAT


HJERTEGOD

MAT

8


HJERTEGOD

MAT

Referanser 1. Ludwig, I.A., et al., Coffee: biochemistry and potential impact on health. Food Funct, 2014. 5(8): p. 1695-717. 2. Grigg, D., The worlds of tea and coffee: Patterns of consumption. GeoJournal, 2002. 57(4): p. 283-294. 3. Norsk kaffeinformasjon, Kaffeundersøkelsen 2016. 2016: Oslo. 4. Totland, T.H., et al., Norkost 3; En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18–70 år, 2010–11, in Oslo: Helsedirektoratet. 2012. 5. WHO, Global status report on noncomunnicable diseases 2014. 2014: Geneva, Switzerland. 6. Libby, P., et al., Inflammation in atherosclerosis: from pathophysiology to practice. Journal of the American College of Cardiology, 2009. 54(23): p. 2129-2138. 7. Coffee drinking and acute myocardial infarction. Report from the Boston Collaborative Drug Surveillance Program, in Lancet. 1972. p. 1278-81. 8. Jick, H., et al., Coffee and myocardial infarction. N Engl J Med, 1973. 289(2): p. 63-7. 9. Hennekens, C.H., et al., Coffee drinking and death due to coronary heart disease. N Engl J Med, 1976. 294(12): p. 633-6. 10. Kawachi, I., G.A. Colditz, and C.B. Stone, Does coffee drinking increase the risk of coronary heart disease? Results from a meta-analysis. Br Heart J, 1994. 72(3): p. 269-75. 11. Greenland, S., A meta-analysis of coffee, myocardial infarction, and coronary death. Epidemiology, 1993. 4(4): p. 366-74. 12.Forde,O.H.,etal.,TheTromsoheartstudy:coffeeconsumptionandserumlipidconcentrationsinmenwithhypercholesterolaemia:anrandomisedinterventionstudy.BrMedJ(ClinResEd),1985.290(6472):p.893-5. 13. Bak, A.A. and D.E. Grobbee, The effect on serum cholesterol levels of coffee brewed by filtering or boiling. N Engl J Med, 1989. 321(21): p. 1432-7. 14.Ding,M.,etal.,Long-TermCoffeeConsumptionandRiskofCardiovascularDisease:ASystematicReviewandaDose-ResponseMeta-AnalysisofProspectiveCohortStudies.Circulation,2014.129(6):p.643-659. 15. Butt, M.S. and M.T. Sultan, Coffee and its consumption: benefits and risks. Critical reviews in food science and nutrition, 2011. 51(4): p. 363-373. 16. Bonita, J.S., et al., Coffee and cardiovascular disease: in vitro, cellular, animal, and human studies. Pharmacol Res, 2007. 55(3): p. 187-98. 17. Cagliani, L.R., et al., Quantification of Coffea arabica and Coffea canephora var. robusta in roasted and ground coffee blends. Talanta, 2013. 106: p. 169-73. 18. Zhang, C., R. Linforth, and I.D. Fisk, Cafestol extraction yield from different coffee brew mechanisms. Food Research International, 2012. 49(1): p. 27-31. 19. Chelsky, L.B., et al., Caffeine and ventricular arrhythmias: an electrophysiological approach. JAMA, 1990. 264(17): p. 2236-2240. 20. Hermansen, K., et al., Kaffe, sundhed og sygdom. 2012: Vidensråd for Forebyggelse. 21. Svilaas, A., et al., Intakes of antioxidants in coffee, wine, and vegetables are correlated with plasma carotenoids in humans. The Journal of nutrition, 2004. 134(3): p. 562-567. 22. Halvorsen, B.L., et al., Content of redox-active compounds (ie, antioxidants) in foods consumed in the United States. Am J Clin Nutr, 2006. 84(1): p. 95-135.

23. Vinson, J.A., et al., Chocolate is a powerful ex vivo and in vivo antioxidant, an antiatherosclerotic agent in an animal model, and a significant contributor to antioxidants in the European and Americ 54(21): p. 8071-6. 24. Fujioka, K. and T. Shibamoto, Chlorogenic acid and caffeine contents in various commercial brewed coffees. Food Chemistry, 2008. 106(1): p. 217-221. 25.Laranjinha,J.A.,L.M.Almeida,andV.M.Madeira,Reactivityofdietaryphenolicacidswithperoxylradicals:antioxidantactivityuponlowdensitylipoproteinperoxidation.Biochemicalpharmacology,1994.48(3):p.487-494. 26.Nardini,M.,etal.,Inhibitionofhumanlow-densitylipoproteinoxidationbycaffeicacidandotherhydroxycinnamicacidderivatives.FreeRadicalBiologyandMedicine,1995.19(5):p.541-552. 27. Higdon, J.V. and B. Frei, Coffee and health: a review of recent human research. Crit Rev Food Sci Nutr, 2006. 46(2): p. 101-23. 28.Heckers,H.,U.Göbel,andU.Kleppel,Endofthecoffeemystery:diterpenealcoholsraiseserumlow‐densitylipoproteincholesterolandtriglyceridelevels.Journalofinternalmedicine,1994.235(2):p.192-193. 29. Urgert, R. and M. Katan, The cholesterol-raising factor from coffee beans. Annual review of nutrition, 1997. 17(1): p. 305-324. 30.Rustan,A.C.,etal.,Effectofcoffeelipids(cafestolandkahweol)onregulationofcholesterolmetabolisminHepG2cells.Arteriosclerosis,thrombosis,andvascularbiology,1997.17(10):p.2140-2149.

31. Ranheim, T. and B. Halvorsen, Coffee consumption and human health--beneficial or detrimental?--Mechanisms for effects of coffee consumption on different risk factors for cardiovascular disease Food Res, 2005. 49(3): p. 274-84.

32. Boekschoten, M., et al., Verwaarloosbare hoeveelheden cholesterolverhogende diterpenen in koffie gezet met de koffiepadzetmethode bij vergelijking met ongefilterde kookkoffie. Nederlands ti 150(52): p. 2873-2875.

9


Hvorfor bli medlem i FH Norge? Dessverre er det slik at ressurser i helsevesenet også fordeles etter hvilke pressgrupper som roper høyest. Vi skulle ønske at virkeligheten ikke var slik! FH går i arv, og med rett behandling vil våre barn og barnebarn kunne leve like lenge som de uten FH, men et godt behandlingstilbud er ingen selvfølge! FH Norge har jobbet politisk for å få på plass nasjonal kompetansetjeneste for FH, for å sikre at FHpasienter får tilgang til nye og bedre medisiner, og for FH-pasientenes rettigheter på mange andre områder. FH er en sjelden tilstand, dermed er vi relativt få pasienter. Foreningen vår er derfor liten, basert på frivillighet og har ingen ansatte. Vi mener at dette er et viktig arbeid både for oss og våre etterkommere. Hvert medlem teller for at vi skal oppnå statsstøtte. Derfor er det viktig at DU blir med! SOM MEDLEM FÅR DU OGSÅ NYTT FH-MAGASIN I POSTEN HVER VÅR OG HØST!

Du kan melde deg inn via våre nettsider: www.f-h.no eller bruke slippen under: ÅRSKONTINGENT: Kr. 200,- for voksne medlemmer

Kr. 50,- for medlemmer under 18 år

Navn: Adresse: Fødselsår:

Tlf:

E-post: Send inn slippen til: FH Norge, PB. 8965, Youngstorget, 0028 OSLO

Kaffe  

Informasjon fra FH Norge

Kaffe  

Informasjon fra FH Norge