Page 1

Mosjøen

- byen der fjord, fjell og elv møtes

LAA360/361 Gruppe 1 Durucz Maria Ender Benedicte Antoinette Fast Tina Lillevik Martine Abelone Thørud Maiken


1. Forord

2. Innledning

Denne oppgaven er et produkt av et gruppearbeid i emnet LAA360/361 – Strategisk lansskapsplanlegging høsten 2012 ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, institutt for landskapsplanlegging, ILP. Oppgaven er utarbeidet av tre landskapsarkitektstudenter og to by- og regionplanleggingsstudenter.

Utgangspunktet for oppgaven er Vefsna nedbørsfelt og dens tilgrensende områder, hvor hovedtemaet landskapsforvaltning, vern og stedsutvikling står sentralt. I stortingsmelding 53 fra 2008-2009 ble Vefsna vassdraget vedtatt vernet, og det ble satt krav til utarbeidelse av en regional forvaltningsplan for vassdraget. Dette resulterte i det planprogrammet som nå er lagt fram ”Planprogram til regional plan for Vefsna”, der er utgangspunktet for dette kursets problemstilling (Nordland fylkeskommune, 2011). I denne oppgaven er det Vefsn kommune som skal analyseres og plasseres i den regionale sammenheng.

Vi vil takke Vefsn kommune, Nordland Fylkeskommune, Mosjøen og omegn næringsselskap, Helgeland Museum og øvrige informanter vi har hatt kontakt med på utferden for et godt samarbeid. Takk for god hjelp og nyttige innspill. Takk til veilederne Morten Clemetsen og Knut Bjørn Stokke for god veiledning og et inspirerende og aktuelt fag. Høsten 2012 Fast Tina Durucz Maria Thørud Maiken Lillevik Martine Abelone og Ender Benedicte Antoinette

Det er i hovedsak tre kommuner som berøres av verningen av Vefsna nedbørsfelt, det være seg Grane, Hattfjelldal og Vefsn. Vefsn kommune står i sammenheng med nedbørsfeltet og den regionale plan for Vefsna, i en særstilling. Det fredede nedbørsfeltet utgjør bare 21 % av kommunes areal og utgjør en del av kommunen med lite bosetting (Schjølberg, 2012). I Vefsn ligger Mosjøen by som er et av fire regionssentre i Nordland Fylke og hvor rundt 70 % av innbyggerne i kommunen bor (Vefsn kommune, 2012). Byen ligger utenfor det vernede området, og det er derfor naturlig i denne oppgaven å legge hovedfokuset på landskapsforvaltning og stedsutvikling av Mosjøen og tilgrensede områder, fremfor et hovedfokus på vernet av Vefsna. Et ønske fra kommunen er å se på Mosjøen som et konkurransedyktig regionssenter og hvilke muligheter som finnes i byen og i kommunen for øvrig, der kan styrkes. Med en negativ befolkningsvekst og med en flyplass som er i fred med å legges ned, spør en seg hva som kan trekke flere folk, og ny industri og handel til kommunen. Her står Mosjøen i en sentral rolle, med sine lange og gamle tradisjoner og nærhet til det en måtte ønske av natur- og kulturopplevelser. Oppgaven belyser landskapskarakterer og nøkkelelementer i Vefsn kommune og Mosjøens muligheter for verdiskapning og stedsutvikling. Forvaltning av landskap, natur- og kulturmiljøer i kommunen vil stå sentralt i oppgaven med fokus på utviklingspotensial i den regionale kontekst.

2


Innholdsfortegnelse

2. Innledning 3. Mål og problemstilling 4. Metode 5. Kort fakta om Vefsn kommune 6. Regionalt perspektiv 7. Vefsns historie i korte trekk 8. Overordnet landskapsanalyse av Vefsn 8.1 Lanskap 8.2 Bosetting og samferdsel 9. Valg av område - Mosjøen 10. Mosjøen 10.1 Vefsna 10.2 Fjellene og skogsområder 10.3 Fjorden 11. Strategier 11.1 Hvordan styrke Mosjøen nasjonalt? 11.2 Hvordan styrke Mosjøen regionalt? 11.3 Hvordan styrke Mosjøen lokalt? 12. Etterord 13. Kilder

4. Metode

s. 2 s. 3 s. 3 s. 5 s. 5 s. 7 s. 8 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 15 s. 17 s. 19 s. 21 s. 21 s. 22 s. 23 s. 24 s. 25

3. Mål og problemstilling Målet med oppgaven er å sette lys på de utfordringer og muligheter som foreligger i Vefsn kommune. Disse knyttes opp mot omkringliggende områder og kommuner for å tydeliggjøre muligheter for et regionalt samarbeid og nasjonal profilering som styrker både kommunen i seg selv og regionen for øvrig. Oppgaven skal ende ut i overordnede strategier som etter tilengt kunnskap om området kan styrke Vefsn kommune.

3

I oppgaven har vi gjennomført en landskapsressursanalyse der er en kombinasjon av en landskapsanalyse og en stadkjensle undersøkelse, ”sense of place”. Dette er en analysemetode basert på ”Den Europeiske Landskapskonvensjonen”, som trådte i kraft i 2004. Den la vekt på å knytte befolkningen inn i arbeidet med forvaltningen, verdiskapingen og fremdriftsutviklingen av landskapet. Det legges her vekt på, ”sense of place”, befolkningens oppfatning og tilknytning til et område, som er med på å gi et landskap verdi og identitet. Den menneskelige tilknytningen til landskapet legges til som et supplement til den tradisjonelle landskapsanalysen (Clemetsen, 2009). Den Europeiske landskapskonvensjonen definerer et landskap slik: ”Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, der særpreget er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer” (Landskapskonvensjonen, 2000). I korte trekk er en landskapsanalyse en analyse av de fysiske, kulturelle, estetiske og rasjonelle egenskapene og verdiene i landskapet, hvor målet er å få en oversikt over landskapskarakterer. En stadkjensle undersøkelse er en undersøkelse hvor målet er å få kunnskap om de menneskelige relasjonene til landskapet gjennom kartlegging av brukergrupper og deres oppfatninger og opplevelser knyttet til landskapet (Clemetsen, 2009). En landskapsressursanalyse henvender seg dirkete til arealplanleggingen gjennom de krav Plan- og bygningsloven setter til kunnskapsgrunnlag og medvirkning i utforming av planer på alle nivå. Som et supplement til landskapsressursanalysen har vi benyttet oss av SWOT-analyse. Gjennom denne type analyse kartlegges styrker, svakheter, muligheter og trusler i et område. Vi har i oppgaven sett overordnet på analyseområdet, hele kommunen, for så å snevre oss mer inn til et område, Mosjøen. Dette først gjennom en overordnet landskapsanalyse og så en mer detaljert landskapsressursanalyse av valgt område. Mosjøen har vi igjen delt inn etter landskapstrekk, bylandskap, fjordlandskap, elvelandskap og fjell- og skogslandskap. Gjennom en SWOT-analyse har vi avdekket disse landskapenes styrker svakheter, muligheter og trusler. Videre har vi sammenfattet disse analysene og koblet dem opp mot byen Mosjøen. På bakgrunn av dette har vi avdekket Mosjøens muligheter og potensial som igjen har vært grunnlaget for utforming av overordnede strategier for Vefsn kommune, med hovedvekt på Mosjøen.


4.

Oppgavens oppbygging

Empiri

Empirien i oppgaven er skaffet gjennom en ukes feltarbeid i området, dybdeintervjuer og kortere samtaler med sentrale personer, foredrag fra veiledere og gjesteforelesere, litteraturstudier av arealplaner og faktalitteratur, og diskusjoner internt i gruppen og med veiledere.

Mål og problemstilling Vefsn kommune i et regionalt perspektiv Vefsns historie Overordnet landskapsanalyse Samferdsel og bosetting

Landskap

Valg av område

Ressursanalyse

Mosjøen

Vefsna

Fjell og skogsområder

SWOT

SWOT

SWOT

Fjorden

SWOT

Strategi

Nasjonal

Regional

Oppsummering

4

Lokal

Gjennom en ukes befaring av område skaffet vi oss et helhetlig blikk over Vefsn kommune og Mosjøen, dens utseende, oppbygning, atmosfære, samt kultur- og naturkvaliteter. Under oppholdet benyttet vi muligheten til å intervjue flere sentrale personer, både i offentlig og privat sektor, med svært så ulike roller og bakgrunner i samfunnet. Dette gav oss en bred og flersidig forståelse av vårt caseområde. Dette supplert med en liten uformell spørreundersøkelse av folk på gata, om deres inntrykk av Mosjøen, hva de ville vist en venn som ikke hadde vært her før, og om deres bakgrunn og opplevelser i byen og kommunen for øvrig. Et lite besøk på Helgeland Museum, gav oss Mosjøens industrielle storhetstid med hogst og tømmerfløting og aluminiumsdrift og dens virkninger på byveksten. Mosjøens rike kafékultur ble prøvd ut og viste oss videreføringen av gammel kultur og tradisjoner i den gamle trehusbebyggelsen i Sjøgata. På kjøretur i Mosjøens nærområder fikk vi innblikk i de flotte naturområdene og varierte landskap, med alt fra bratte fjell og dype fjorder til flate jordbruks og bylandskap. De store industriarealene og de mange tomme arealene var noe som skilte seg spesielt ut i det ellers flotte naturlandskapet. Byparken og Sjøgata gav også stort inntrykk. Flere foredrag ble hold under oppholdet av både kommuneansatte, veiledere og andre informanter med interesse i området. Disse var viktige innspill til vår komplekse problemstilling, og gjorde oss oppmerksomme på elementer og faktorer som det kunne vært vanskelig å oppdage på egenhånd. Vi har gjennom forelesninger fått kunnskap om strategisk landskapsplanlegging og landskapsressursanalyse, som har vært sentralt i vår oppgave.


5. Kort fakta om Vefsn kommune

Vefsn kommune er en av 44 kommuner som tilhører Nordland fylke. Nordland er et langstrakt fylke som går over 38 327 km² og hvor fylkesadministrasjonen ligger i Tromsø. Nordland fylke grenser til Troms fylke i nord, Nord-Trøndelag fylke i sør og til svenskegrensa i øst.

Figur: 1. Hvor Nordland ligger i Norge. Redigert: Maiken Thørud

Nordland fylke er delt opp i fire distrikter/regioner; Helgeland, Ofoten, Lofoten, Salten og Vesterålen. Region Helgeland omfatter 19 kommuner, hvorav Vefsn er en av disse.

Figur: 2 Hvor Vefsn ligger i Nordland.

Vefsn kommune grenser mot Leirfjord kommune i nordvest, Hemnes kommune i nord og øst, Hattfjelldal i sør-øst, Grane i sør og i vest grenser Vefsn mot Brønnøy, Vevelstad og Alstahaug kommune. Kommunen har et areal på 1894 km² og et innbyggertall på ca. 13 300, hvorav ca. 9600 er bosatt i Mosjøen by, som også er administrasjonssentrum for kommunen. (Fakta om Vefsn, 2012)

Figur: 3 Vefsn kommune.

5

6. regionalt perspektiv

Vefsn er kommunen med både fjord, fjell, skog, kyst og Mosjøen, byen midt i Norge. Kommune er en del av Helgeland regionen som røft sagt utgjør den delen av Nordland fylke som ligger sør for polarsirkelen (Wikipedia, 2012). Det karakteristiske er det varierte naturlandskapet, og der Norge er på sitt smaleste, blir også avstanden mellom innland og kyst liten. Mosjøen er en av de fire store regionssentrene på Helgeland sammen med Mo i Rana, Sandnessjøen og Brønnøysund, og er en viktig drivkraft i Vefsn kommune og dens omegn. Byens innbyggere utgjør et større antall mennesker enn fem av syv tilgrensende kommuner til sammen. Her finnes flere viktige institusjoner som aluminiumfabrikken, Mosjøen lufthavn, hovedkontoret for Helgeland museum, folkehøgskole, kjøpesenter, sykehus, videregående skole, en rik kafékultur og en stor offentlig servicenæring. Mosjøen som handelssenter trekker folk fra omkringliggende kommuner til Vefsn, men samtidig benytter innbyggere i Mosjøen seg av tilbud i de omkringliggende kommunene. Dette i form av hytter, bruk av fasiliteter innen friluftsliv og i noe grad jobb. Mosjøen konkurrerer med de andre regionssentrene på Helgeland om mennesker, handel, industri og viktige regionfunksjoner. Flyplass og større industri er viktig for ikke bare Vefsn, men regionen forøvrig, da det blir lettere å pendle og flere jobbmuligheter. Aluminiumsverket er eksempelet på en slik storindustri som ikke bare genererer i arbeidsplasser, men fungerer som reklame for Vefsn. Videregående skole, speislet avdeling Marka, er et annet eksempel. Den trekker elever fra store deler av regionen, da mange av de omkringliggende kommunene har for få innbyggere til at det er lønnsomt å drive sin egen vidregående skole. Svekkes slike store funksjoner i form av flyplass, annen transport, storindustri og annen mindre handel, vil dette ikke bare slå negativt ut på lokalt nivå, men like så på regionalt nivå. Lomsdal-Visten nasjonalpark er en av de største verneområdene på Helgeland sammen med Vefsnavassdraget, som begge berører Vefsn kommune. Nasjonalparken og Vefsnavassdraget krysser fler kommunegrenser, hvilket har ført til viktige samarbeid med omkringliggende kommuner. Regional plan for Vefsnavassdraget er et eksempel. Her skal de berørte kommunene sammen kartlegge mulig utnyttelse av vassdraget som kan forenes med dens vern. I denne forbindelse har et stort felles mål vært å få bukt med lakseparasitten i vassdraget med avansert og kostbar


6.

rotenonbehandling. Det jobbes intenst for å få tilbake laksen og de verdiene den fører med seg. Deriblant turisme, friluftsliv og tradisjoner. Det er flere samfunnstemaer som ikke følger kommunegrensene, deriblant naturelementer og forflytting av mennesker. Det er fullt mulig å bo i en annen kommune enn den du jobber i eller går på skole i. Vassdrag, fjorder og fjell følger heller ikke kommunegrensene og dette viser viktigheten av samarbeid kommunene imellom. I områder hvor det er stor forskjell på folketallet i kommunene er det spesielt viktig med samarbeid for at kommunene ikke skal “utkonkurrere hverandre.” Turisme, reindrift, laksefiske og skogbruk er viktige milepeler i Vefsn kommune og likedan for tilgrensede kommuner. De har mange felles inntektskilder og er derfor svært avhengige av hverandre.

6


7. Vefsns historie i korte trekk

Figur: 4. Engelskverket på Mosjøen

Figur:5. Sagbruk

Figur: 6. Båthavna

Figur: 7. Sjøgata

1800-tallet

Begynnelsen av 1900-tallet

Etter krigen

2000-tallet og frem til i dag

Før 1850 tallet - ikke noe konkret bygdesentrum i Vefsn, men flere samlinger av naust og buer ved fjorden, som tilhørte gårder i innlandet. Disse små handelsstedene fikk siden fast bosetting. Mosjøen ble en av de handelssentre som fikk dette i 1780-90-årene. (6)

I 1927 vedtok regjeringen at den store Vefsnakommunen skulle deles i tre, Vefsn, Grane og Hattfjelldal. (2)

I 1954 ble det besluttet etablering av aluminiumsverk i Mosjøen, Stortinget fattet endelig vedtak to år senere og produksjonen, senere Elkem, startet i 1958, den største industrireisingen i kommunes historie. (2) I 1969 opphørte fløtningen i Vefsna, og tømmeret ble fraktet til sagbrukene på land med motoriserte kjøretøy. (2)

I 2004 ble Sjøgata tildelt Olavsrosa av Norsk Kulturarv. (5)

På 1860-tallet startet Mosjøens storhetstid med engelskmennenes inntog. Skogsindustrien genererte arbeidsplasser og ny bebyggelse. De kjøpte store skoger i Hattfjelldal og Grane og førte tømmeret nedover elva til Vefsnfjorden som ble en viktig utførselshavn av trelast. Det moderne sagbruket på Halsøy ble etablert og genererte opptil 900 arbeidsplasser. (6). Virksomheten varte bare i 20 år men la grobunn for en lang tradisjon med sagbruksdrift som en viktig del av næringslivet. Flere små bedrifter innen sagbruk og trevarebransjen kom til, deriblant Skandfers trebåtbyggeri som fikk en viktig rolle i fiskeflåtens modernisering på tidlig 1900-tallet. (6) I 1875 fikk Mosjøen bystatus og ble helgelands første by som en direkte følge av engelskmennenes inntog med påfølgende oppsving i skogsindustrien og attraktive arbeidsplasser. (1)

*Kilder for Vefsns historie presenteres i eget avsnitt i kildelisten

7

I 1948 hadde Nes Trelastbruk på Halsøy rekordår for produksjon av trelast og forsynte hele NordNorge med tre fra regionen. (2) I 1930-årene kjøpte staten opp det største sagbruket og høvleriet i Vefsn. (10) I 1923 vedtok stortinget å bygge jernbane frem til Bodø og Nordlandsbanen nådde Mosjøen i 1940. Veiforbindelse til Rana ble opprettet i 1860-åra og sørover til Trøndelag i 1924 (3). I sammenheng med dette ble det bygget nytt kaianlegg i Mosjøen. (6) Etter 2. verdenskrig var Mosjøen og Vefsndistriktet materielt sett nesten uskadd, men motstandsarbeidet var likevel omfattende. Flere ble arrestert og henrettet. (6) HUSK Å FREMHEVE I BOLD PÅ ÅRSTALLENE

På 1970-tallet stod sjøgata i fare for å rives, men ble bevart takket være Motkulturen. Kommunen skrev i kommunens reguleringsplan anno 1970, ”riv alt sammen!”, da det forelå planer om bygging av varehus og parkeringsplasser (5). ”Mosjøen uten Sjøgata er som et smil uten tenner” skal Jan Andersen fra Riksantikvarens kontor ha uttalt.(10) I 1974 var Vefsna fortsatt fylkets beste lakseelv denne sommeren halte 2000 fiskere opp 12 000 kilo fra elva. (2) I 1978 ble Vefsna infisert av Gyrodactylus salaris. I 1979 ble den eldste sammenhengende trehusbebyggelsen i Sjøgata varig vernet. (2) I 1881 gikk verdier for 60 millioner kroner tapt da en storbrann la Mosjøen Veveri i aske. To år senere, i 1983, mistet de 160 ansatte arbeidet pga. konkurs. (2) I 1987 ble Mosjøen lufthavn bygget på Kjærstad (2)

I 2009 vedtok regjeringen verning av Vefsnavassdraget. Pga. planer om kraftutbygging skapte dette stor misnøye hos de berørte kommunene. Samme året ble Lomsdal-Visten Nasjonalpark opprettet. Den dekker et område på hele 1102 km2, som berører Vefsn kommune i sørvest. (11) I 2011 startet rotenonbehandling av Vefsna for å få bukt med lakseparasitten, gyrodactylus salari. Den største i Norge og en av de største behandlingene i verden noen sinne! (8) I 2012 har Vefsn kommune ca.13 250 innbyggere, antallet har sunket jevnt siden 1996, hvor innbyggertallet var ca 13 699, det høyeste kommunen noen gang har hatt. (9) I 2014 skal en tunell til Sandnessjøen stå ferdig og redusere reisetiden med 20 minutter -> lettere å pendle mellom de to byene. (11) I 2017 regner en med at Vefsna igjen skal myldre av laks forteller en representant for Vefsn kommune. (11)  


8. Overordnet landskapsanalyse av Vefsn

8.1 Landskap

Elsfjord

Vefsn kommune har et landskap som domineres av høye fjell, skog, fjorder og elver. Elvene Vefsna, Skjerva, Drevja og Fusta er de største vassdragene, som sammen skaper et karakteristisk landskapsbilde for kommunen. Vefsna-vassdraget munner ut i Mosjøen der Vefsnfjorden vidrefører dallandskapet ut mot kysten. I tillegg til fjorden har kommunen flere store innsjøer, hvorav Fustvatnet og Drevvatnet er blant de største av dem (Vefsn, 2012). Kommunen har flere naturreservater innenfor sine grenser, med blant annet Drevjaleira som er et viktig våtmarksområde ved utløpet av Drevja-vassdraget og Andåsen som har et viktig gråorskog-område. I vest og delvis i sør er landskapet dominert av berglendte fjell, og nasjonalparken Lomsdal-Visten dekker store arealer i sør. Lomsdal-Visten brer seg over et område på 1102 kvadratkilometer i kommunene Brønnøy, Grane, Vevelstad og Vefsn og er et av landets mest uberørte naturområder. Her finner vi er svært variert landskap, alt fra fjell - til dype daler og lune fjorder. Nasjonalparken har et utfordrende landskap å ta seg frem i for mennesker, og dette er mye av årsaken til dens nærmest uberørte karakter. Helt øst i Vefsn kommune er det også områder med høye berglendte fjell over 1000 moh. Ved grensen til Hemnes og Hattfjelldal finner vi Geittinden med sine 1556 moh. Dette er Vefsns høyeste fjell (Thorsnæs, G, 2012), tett etterfulgt av Brurskanken med sine 1447 moh. Områdene rundt fjellene brukes som reinbeiteområder (Topptur til Brurskanken, 2012). Mellom fjellområdene går det et lavereliggende nord-sørgående midtparti med dalfører som Djervedalen og Vefsna-vassdragets dalføre. I enden av Vefsnas dalføre ligger Mosjøen på en flat sandslette. Disse områdene har betydelige skoger og dalsidene er skogkledde helt opp til tregrensen. Her er det hovedsakelig gran som er det dominerende treslaget. I områder som er ryddet for skog er det gode forhold for jordbruk, særlig langs vassdragene. Av alle kommunene på Helgeland er det Vefsn som har størst jordbruksareal, og det meste av dette er lokalisert i dette midtpartiet mellom fjellene i øst og vest (Thorsnæs, G, 2012).

8

Dressvassbygda

Vefsnfjorden

Hellfjellet Drevjaleira

MOSJØEN

Vefsna

Geittinden Brurskranken

Lomsdal-visten

Skogsområder Snaufjellområder Landbruksområder Havområder Elv/innsjø Vern

Kart 1: Her vises grovt landskapstrekkene i kommunen i form av skog, fjord, elver, fjell og verna områder.


8.2

8.2 Bosetting og samferdsel Elsfjord

Bosettingen er hovedsakelig fokusert i og rundt Mosjøen by med blant annet Olderskogen og Kulstadåsen som sentrumsnære og tettbebygde boligområder. Bebyggelsen i kommunen er fortrinnsvis eneboligbebyggelse. Ellers består bosetningen av spredt jordbruksbebyggelse i de lavereliggende områdene, og noen mindre bygder, med blant annet Elsfjord som ligger helt nord i kommunen mot grensen til Hemnes kommune. Mosjøen er et viktig kommunikasjonsknutepunkt i Vefsn kommune og resten av fylket forøvrig, med nærliggende tilknytning til både E6, Nordlandsbanen, FV78, Mosjøen lufthavn og Mosjøen Havn. Både Nordlandsbanen og E6 følger Vefsnavassdraget sør ifra og inn til Mosjøen. Derifra følger begge videre nordover mot Mo i Rana, men togsporet og E6 går på hver sin side av Hellfjellet og Blåfjellet før de igjen møtes i Hemnes kommune og går parallelt nordover. FV. 78 er et viktig bindeledd vestover mellom Mosjøen og Sandnessjøen, og strekningen er i dag under stor utbedring for å gjøre avstanden kortere mellom de to byene (Thorsnæs, G, 2012).

Dressvassbygda

Vefsnfjorden

MOSJØEN

Kollektivtilbudet i kommunen er lite utviklet for lokal bruk, og veien er i stor grad fylt av person- og varebiltransport.

Vefsna

For Vefsn kommune er Mosjøen er et viktig sentrum som er bygd opp på et naturlig sted i landskapet – der elva, fjorden og fjellene møtes. Her er landskapet og naturressursene naturlig tilrettelagt for bosetning og samferdsel og nettopp dette har hatt en viktig betydning i historien for hvorfor byen ble bygget opp akkurat her.

Nordlandsbanen E6 Fylkesvei 78 Tettest bosetting

9

Kart 2: Her vises bosetting og samferdsel i Vefsn kommune


9. Valg av område - Mosjøen

Etter en arbeidsprosess bestående av feltbefaring, kartstudier, informasjonsinnhenting over Vefsn kommune og overordnet landskapsanalyse har valget av caseområde naturlig falt på Mosjøen. Valget av Mosjøen er gjort på bakgrunn av byens lokalitet og dens viktighet for kommunen samt nærliggende kommuner som næringssenter og knutepunkt. Mosjøen holder store deler av arbeidsplassene i kommunen og kommunene rundt, samt har et innbyggertall som er høyere enn innbyggertallene i Hattfjelldal, Grane og områdene rundt Mosjøen i Vefsn til sammen. Innenfor området det jobbes med i LAA360/361 finnes det flere fjell, store skogsområder, kystlandskap, elver og landbruksarealer. Utenom kystlandskapet er dette områder som i stor grad ikke skiller seg ut i forhold til de nærliggende kommunene i regionen. Mosjøen skiller seg derimot ut som den eneste byen. Dens opprinnelse som fiskelandsby og dens plassering i overgangssonen fra Vefsna vassdraget ut til kysten gir byen et opprinnelsesgrunnlag basert på naturresursene i kommunen. Dette er kvaliteter og en historie som danner ryggraden til Mosjøen og som gjør byen til et spennende og komplekst området. Naturområdene rundt Mosjøen by er viktige for å forstå dens kompleksitet, ressurser, historie og visuelle karakter. Det er derfor valgt å jobbe videre med byens nærliggende områder. De er klassifisert i fire områder som alle vil bli belyst videre i oppgaven. Områdene er fjorden, Vefsna vassdraget, Mosjøen som by og fjellet og skogsområder.

10

4

1 3

Kart 3: Nærliggende områder til Mosjøen sentrum 1 - Mosjøen 2 - Vefsna 3 - Fjellene og skogsområder 4 - Fjorden

3

2


10. Mosjøen “Det er nærliggende å trekke frem fjorden, elvene, skogene og fjellene og byflata som sentrale landskapstrekk som sammen skaper det karakteristiske Mosjøen”

finner en Fylkesmannen i Nordland, Arbeidstilsynet, Mattilsynet, Statskog, Statens naturoppsyn, Statens vegvesen og Tollvesenet lokalisert i byen på ulike steder.

Kort byhistorie

Kart 4: Det utmerkede området viser Mosjøen by

Mosjøen, «Byen midt i Norge», er den største og eneste byen i Vefsn i Nordland, og regnes som kommunesenter for egen kommune så vel som regionalt senter for omkringliggende kommuner (Info helgeland AS, 2012). Byen fikk bystatus for første gang i 1875 og siden 1998 har Mosjøen hatt moderne bystatus (Byparken, 2009). Tilbake i 1876 var Mosjøen som en egen bykommune å regne, og i nærmere 50 år var Mosjøen den eneste byen på Helgeland. Byen regnes ennå som Helgelands eldste og Nordlands nest eldste by. I dag er Mosjøen et lite, velordnet bysamfunn som bærer tydelig preg av å være en by, både i forhold til innhold av ulike aktiviteter, næringer og øvrige tilbud, men også på grunn av en sterk, storbypreget kvartalsstruktur som skiller byen tydelig fra dens omkringliggende omgivelser (Ingulfsen,(BI)2003). Mosjøen har ca. 9600 innbyggere (Info helgeland AS, 2012), som er en betydelig andel av kommunens totale antall innbyggere. Av byene i Nordland fylke regnes Mosjøen som den 4. største i innbyggertall. Tilgrensende Vefsn og i samme region finner man kommunene Hattfjelldal og Grane. Disse har henholdsvis 800 (Trofors) og 680 (Hattfjelldal) innbyggere i sine kommunesentre, hvilket skiller Mosjøen i Vefsn klart fra nærliggende kommuner. Vefsn kommune har sitt administrasjonssenter i Mosjøen (Byparken, 2009). Blant andre statlige og fylkeskommunale bedrifter 11

Mosjøen, liten by til tross, fikk sin helt egne byplan allerede i 1876. Samtidig som byplanen ble vedtatt fikk også flere gater i Mosjøen sine navn, og det ble virkelig definert hvor bygrensene skulle gå. Helt frem til i dag har byplanen med sin fremsynthet vært førende for hvordan Mosjøens sentrumsområder har utviklet seg. Planen var imponerende i sin visjon om etablering av et bysamfunn innerst i Vefsnfjorden (Foreningen til Mosjøens forskjønnelse, 2012). I 1876 fantes det kun to opparbeidede gater i Mosjøen. Disse var henholdsvis den vel kjente Sjøgata og Skjervgata. Mot slutten av 1870-årene ble det etablert flere gater, deriblant Kirkegata, som fungerte som en tverrakse i forhold til de gatene som allerede eksisterte. I tiden etter ble Mosjøens resterende gater etablert i tur og orden. Gatene bærer den dag i dag preg av god planlegging, og viser som tidligere nevnt en tydelig kvartalsstruktur som kan ses igjen i mye større, internasjonale byer. Med blant annet «Foreningen til Mosjøens forskjønnelse» som en stor pådriver begynte det i 1883 et stort beplantingsprosjekt der det ble plantet rekker av trær langs byens nye, fine gater. Fearnleys gate, tidligere Bogtrykkergaten, var den aller første som ble beplantet med en allé av bjørketrær. I tiden som fulgte, frem mot århundreskiftet, ble det investert i store plantinger flere steder i byen. Dette ble i sin tid finansiert av overskudd fra Brennevinssamlaget, som også senere investerte store penger i å få etablert det som i dag er en viktig grønn lunge i Mosjøen, nemlig byparken. Denne stod ferdig i 1905, og var en nyklassisistisk bypark i sterk kontrast til sine omkringliggende naturområder. I sin tid representerte det som da het Skoleparken de visjoner som forelå og sa mye om de holdninger folk hadde til miljø og estetikk i sine omgivelser. Datidens planer for et grønnere Mosjøen har utvilsomt en viktig betydning for det uttrykket Mosjøen har den dag i dag, som en grønn og trivelig by. På begynnelsen av 2000-tallet stod byparken i Mosjøen relativt forfalt. I 2008 ble parken restaurert og igjen en praktfull, grønn lunge for byen. I den nordøstre delen av parken ble det etablert en del som nå representerer dagens parker med lekeapparater, asfalt og kunstig oppbygde voller (Byparken (Mosjøen), 2009). I 2009 ble byparken fredet av riksantikvaren(Norsk kulturmunnefond, 2009), som eneste park ved siden av Frognerparken på landsbasis (Byparken (Mosjøen), 2009) (Kulturminneløypa, 2009).


10.

Nordlandsbanen, som i dag forbinder Trondheim og Bodø og har stasjon i Mosjøen, betydde mye da det på starten 1920-tallet ble besluttet at Mosjøen trengte en ny byplan. Med nye jernbaneforbindelser så man seg blant annet nødt til å utvide havneområdene. I 1925 fikk arkitekt og byplanlegger Sverre Pedersen i oppgave å utarbeide en ny byplan, som skulle imøtekomme fremtidens behov. Han tok utgangspunkt i den gamle byplanen fra 1876, men gjorde noen vesentlige endringer. Blant annet utvidet han enkelte kvartaler og gjord plass til blant annet en større skole i det som kaltes skolekvartalet. Det ble også planlagt en ny bydel på Dolstadøra, der en oppdemt vannflate skulle bli nye friarealer mellom de to bydelene (Riksantikvaren, 2012). Frem til 1950-tallet var Sverre Pedersens planer førende for Mosjøens byutvikling, som for øvrig ikke gikk spesielt raskt de årene hans planer var i bruk. Men da aluminiumsverket i Mosjøen ble etablert i 1958 økte igjen behovet for utarbeidelse av en ny byplan. Som en del av den nye planleggingen ble det blant annet foreslått sanering av større sentrumsområder, deriblant Sjøgata. Den nå så karakteristiske trehusgata ble foreslått benyttet til parkering og småindustri. De fleste ønsket å se bygningene i Sjøgata revet. Etter 2. verdenskrig ble Sjøgata stående forfallen og til stor skam for mange. Heldigvis ble Sjøgata reddet av en gruppe ildsjeler, og senere ble det satt i gang omfattende arbeider med restaurering av de ærverdige trehusene denne gata ennå er så kjent for. Byplanen, utarbeidet av Preben Krag, ble dermed ikke avgjørende for Mosjøens utvikling og fikk ikke den betydningen den kunne ha hatt. På 1960-tallet foregikk det store endringer i Mosjøen. To av byens friområder, som tidligere ble planlagt av Sverre Pedersen, måtte vike til fordel for industrien. Byggingen av nye boliger økte kraftig i tilknytning til sentrum utover på 1980-tallet. Boligområder som Åsbyen, Hals, Nyrudskogen, Olderskog og til sist Kulstadlia ble etablert. Omkring 1970 ble vern av Sjøgata et stort tema, som en direkte virkning og reaksjon på planene om sanering som forelå en tid tilbake. Riksantikvaren, arkitekter og fargespesialister var da blant dem som ønsket å bevare Sjøgata og dens karakteristikk. Herfra endret grunnlaget i byutviklingen seg og gikk i retning av utvikling i takt med byens historie og særegne miljø. Et av målene var å gjøre Sjøgata 12

til en levende del av Mosjøen sentrum. De nye kvartalene ga også byparken større arealer. I forbindelse med den nye planen ble det også utarbeidet en parkplan.

Landskapstrekk

Mosjøen med nærliggende områder består av en rekke ulike landskapsformer og har en gjenkjennelig landskapskarakter. Byen ligger plassert der Vefsndalføret møter Vefsnfjorden og er således et tydelig bindeledd mellom fjell og fjord. De to vassdragene Vefsna og Skjerva renner gjennom byen og ut i fjorden fra dalføret. Det er nærliggende å trekke frem fjorden, elvene, skogene og fjellene som sentrale landskapstrekk som sammen danner en stor del av den karakteristiske visuelle oppfattningen av Mosjøen som by. Mosjøen by har ved flere anledninger blitt kalt for ”Norges flateste by” og dette med sannhet; byen har ikke store høydeforskjeller noe som står i stor kontrast til de omkringliggende områdene som består av høye snaufjell og naturkledde topper. Bebyggelsen i sjøgata skiller seg også ut fra byens øvrige bebyggelse. Trehusene gir et innblikk i byens opprinnelse og historie som fiskehavn. Mosjøen by skiller seg klart fra det omkringliggende landskapet i kommunen. Sentrum skiller seg fra naturområder som ligger tett opptil byen, da sentrumsstrukturen er inspirert av typisk storby- kvartalsstruktur. Det være seg rette gater som forholder seg til hverandre i et rutenettmønster. Sentrum er helhetlig sett vesentlig mer ordnet enn noen andre områder i kommunen, som i stor grad er naturområder av ymse slag. Innad i byen eksisterer det ingen klare bydeler, men en blanding av næring, bolig og industri utgjør et samlet sentrum. Allikevel er det definerte nabolag innad i byen, deriblant i havneområdene. Mosjøen har en plassering som gir den tilgang på alt innenfor relativt korte avstander. Mulighetene til å bruke skogsområder, høyfjellsområder, isbre, vassdragsområder samt fjordområder gir Mosjøen et vidt spekter innenfor naturopplevelser noe som skaper en variasjon og bredde i landskapet.


10.

Bruk

Bruken av Mosjøen som by er kompleks. Her finnes arbeidsplasser, butikker, fritidstilbud som kino, treningssenter, svømmehall, parker, skoler, kommunehus etc. Det arrangeres flere kulturaktiviteter i Mosjøen. Teindebytte arrangeres hvert år som marked hvor lokale stiller ut varer. Det avholdes konserter og aktiviteter av ulike slag, samt en matfestival med tradisjonsrik mat fra regionen (Tiendebytte, Norges eldste martna, 2012) Hanedagene er Nord-Norges største helgeturnering i fotball som samler rundt 5000 deltakere. Under Hanedagene har også butikkene langåpent, det settes opp til torghandel i handlegaten og det arrangeres flere musikalske oppsetninger (Hanedagene, 2012). Ved juletider pyntes Mosjøen til glede for alle! Julenissen og hjelperne hans får eget verksted i Sjøgata hvor det også kan høres snekring, saging og prating mellom nissens hjelpere. I tillegg blir det satt opp postkasse til nissen som tømmes to ganger i uken, til barnas store glede (Julebyen, 2012). Kafékulturen i Mosjøen er sterk, og i Sjøgata alene har det vært etablert ca. 100 kafeer. Her finnes moderne kafeer, gallerikaféer og noen med innredning av eldre historisk preg.

Identitet

Gjennom samtaler med flere i Mosjøen kom det klart frem at Sjøgata med sin bevarte historie og opprinnelige preg, er viktig for byens identitet og karakter. Byparken ble også nevnt av flere og det er tydelig at dens særegne historie betyr mye for lokalbefolkningen. Det fremkommer av 5 på gata-undersøkelsen at den eldre generasjonen ser på fiske- og båtliv som det karakteristiske ved Mosjøen. Det kom derav tydelig frem at denne generasjonen har en sterkere identitetsfølelse til nettopp denne næringen enn den yngre. Dette kan ha bakgrunn i at Vefsna er tom for laks, men det har nok sterkere tilknytning til at næringsgrunnlaget for byen er blitt annerledes. I oppfølgingsspørsmål til flere kom det frem at nettopp denne identitetsfølelsen til båtlivet og fiskenæringen er et savn i Mosjøen. 13

Det satset stort innenfor kultur og idrett, og Mosjøen har en rekke aktivitets- og kulturtilbud for barn og unge. Lokalbefolkningen trekker frem at byen er et godt sted å vokse opp, mye nettop på grunn av dette.


10.

SWOT-analyse Mosjøen bærer preg av en rigid bystruktur med rutenettet, byparken og Sjøgata som viktige elementer. I sentrum er det mange tomme arealer som kan utnyttes, her er det muligheter for utbygging av boliger eller næring. Mosjøen er et regionalt senter i Nordland som ligger mellom Sandnessjøen og Mo i Rana. Et tydelig knutepunkt med mange arbeidsplasser for kommunene rundt. Mosjøen har et godt kultur- og idrettstilbud samt godt skoletilbud. Satsingen på skolen er sentral, med tanke på etablering av familie og bosetting i Mosjøen. Det er mye ungdom i området og det er stor mulighet for å øke samarbeidet mellom ungdom og kultur, dersom ungdommen blir integrert i bysamfunnet vil det være mindre fare for fraflytting etter videregående. Det er liten andel befolkning i alderen 29-39. I intervjuene med lokalbefolkningen og besøkende kom det fram at dette trolig var på grunn av at byen var så liten og at ungdom flyttet ut for å studere. Mangel på utleieboliger, kompetansebaserte og statlige arbeidsplasser kan også være en årsak til dette. Her har Mosjøen tydelige forbedringspotensial. Per i dag er det nedgang i befolkningstallet i Mosjøen, og dersom denne trenden fortsetter vil i værste fall flere bedrifter måtte legges ned. Nærheten til naturområdene rundt byen kan med enkle tiltak øke turismen, dersom Vefsna blir friskmeldt vil også denne trekke turister i forhold til friluftsliv. Fordi Lofoten-området per i dag har nærmest sprengt kapasitet har Vefsn stort potensiale for økt turisme. Helgeland er i folks søkelys, men det er ikke plass til alle på ett sted. Vefsns mange hoteller og øvrige tilbud vil kunne dekke en stor etterspørsel.

Strengths - Styrker • • • • • • • • • •

Opportunities - Muligheter • • • • • • •

14

Regionalt senter Arbeidsplasser Knutepunkt Sjøgata Tydelig historie Nærheten til naturområder Tydelig bystruktur Godt kultur – og idrettstilbud Regional vgs. og folkehøyskoler Byparken

Trekantforbindelse for Sandnessjøen og Mo i Rana Økt samarbeid mellom ungdom og kultur Økt turisme med tanke på Vefsna Tomme sentrumsnære arealer som kan utnyttes Bedre utleiemarkedet Styrke samspillet mellom byen, fjorden, elva, fjell og skogsområder Økt interesse for Helgelandskysten som følger av nærmest sprengt kapasitet i Lofoten-området

Weaknesess - Svakheter • • • • • •

Liten andel befolkning i alderen 29-39 Mangel på kompetansebasert arbeidsplasser Mangel på statlige arbeidsplasser Dårlig utleietilbud Mangel på planer og visjoner Indre områder av kommunen preget av svak næringsutvikling

Threats - Trussler • •

Fraflytting Nedleggelse av viktige arbeidsplasser


10. 1 Vefsna

barriere på grunn av få krysningsmuligheter og det blir dermed vanskelig å komme seg fram til elva.

Bruk

Deler av landskapet langs Vefsna er preget av menneskelig påvirkning. Langs elva finner man spredt bebyggelse, blant annet rikt jordbrukslandskap og bosetting. Landbruket fører til utslipp og forurensning i elva, noe som gjør at vannkvaliteten i elva blir dårlig.

Kart 5: Det utmerkede området viser Vefsnavassdraget.

Vefsnavassdraget er det største vassdraget i Nordland. Nedbørsfeltet til elva er over 6000 km2 og strekker seg fra Vefsnfjorden ved Mosjøen og et stykke inn i Sverige. Vassdraget berører 6 kommuner, hvorav elvas utløp, 21 % av vassdraget ligger i Vefsn kommune (Schjølberg. E.,)

Landskapstrekk

Vefsna strekker seg med slakke svinger oppover dalføret fra Mosjøen og opp mot Grane kommune. Innover i dalen renner flere elveløp fra høyereliggende skogs- og fjellområder ned i Vefsna og ut i Vefsnfjorden. Elva tilfører landskapsrommet lyd og bevegelse. Landskapet langs elveløpet er variert. Ytterst i fjorden domineres landskapet av bebyggelse i forbindelse med Mosjøen, industri på vestsiden av elva og boliger i øst. Innover i dalen preges landskapet av skog, og noe landbruk. Vegetasjonen består i stor grad av barskog, samt noe løvskog. Elva er sentral i landskapet men den er periodevis lite synlig grunnet gjengroing, noe som fører til at det kan oppleves trangt og lukket ved elva. Det er få naturlige innfallsporter til Vefsna. Bratt terreng og tett skog gjør at tilgjengeligheten til elva er dårlig for folk flest. Nord for Sjøgata i sentrum er det tilrettelagt for gang- og sykkelvei langs elvemunningen. Jernbanen strekker seg langs østsiden av elva fra Mosjøen til nord for Kvalfors hvor den krysser Vefsna og fortsetter på vestsiden. Jernbanen danner en 15

Vefsna har status som nasjonalt laksevassdrag. På 1800-tallet kom britiske sportsfiskere med familiene sine til Vefsna for å fiske. De fastboende tok lærdom fra sportsfiskerne, noe som førte til at elva ble mye brukt for fiske, men har siden 1978 vært infisert av Gyrodactylus salaris også kalt gyro. Sommeren 2011 ble rotenonbehandlingen av Vefsna startet opp. Dersom behandlingen virker som den skal, er vassdraget forventet friskmeldt i 2017 (Rasmussen. J. A.,). Vefsn kommune forventer en betydelig økning i omsetning for reiseliv i forbindelse med en friskmeldt elv. I denne forbindelsen er det mange bedrifter som har konkrete planer om tilrettelegging, bygging og service ved elva. Direktoratet for naturforvaltning har tallfestet et estimert tap på ca 80 millioner kroner i året på grunn av parasitten (Nordland fylkeskommune, 2011). Tidligere var elva en sentral transportåre i Vefsna. På 1880-tallet kom engelskmenn til Vefsna for å drive skogbruk. Elva ble brukt til å frakte tømmer ned til Mosjøen hvor det ble fraktet videre i skip (Helgelands første by.). I 2009 ble Vefsna-vassdraget vernet. Verneverdiene i vassdraget er forskjellige og ujevnt fordelt. Departementet har vedtatt et prøveprosjekt med samlet vassdragsforvaltning i Vefsna. Dette betyr at all framtidig forvaltning må være i tråd med gjeldene verneforskrifter (Verneplan for vassdrag.). I dag brukes elva til rekreasjon. Siden elva er infisert er den stengt for fiske, men det er tidligere avholdt flere fiskekonkurranser, blant annet norgesmesterskap i fluefiske. I 2013 er det planer om verdensmesterskap i fluefiske hvor det er ventet nærmere 500 besøkende (VM i fluefiske 2013.). Den er også brukt til kano- og kajakpadling, og tidligere til rafting av foreninger og organisasjoner. Noen områder langs elva blir brukt til friluftsliv og turgåing.


10. 1

Identitet

Det er mange tradisjoner knyttet til elva. Ut i fra intervjuer med fastboende og besøkende fant vi ut at den eldre generasjon knyttet elva til fiske og båtbruk. Men siden elva ble infisert av gyro i 1978 er elva lite brukt. Under intervjuene kom det fram at den yngre generasjon ikke har noe identitetsforhold til elva. Elevene på folkehøyskolen fortalte at de brukte elva til padling noen ganger i året, men ellers ble den lite brukt. Blandt befolkningen er det store håp og forventninger knyttet til friskemeldingen av Vefsna.

Strengths - Styrker • • • • • • • •

Sentralt Bindeledd for regionen God vannføring Estetisk vakkert landskapselement Identitetsskapende Grunnlaget for Mosjøens opprinnelse Vern Tilgangen på vann

Weaknesess - Svakheter • • • • • • •

Dårlig vannkvalitet Vannet er under behandling Gyrodactylus salaris Lite tilgjengelig Lite tilrettelagt Vern Begrenset tilgjengelighet på tvers

SWOT-analyse

Vefsna er sentral i Vefsn kommune. Den er et estetisk vakkert landskapselement som binder sammen regionen i nord-sør retning. Elva er grunnlaget for Mosjøens opprinnelse, noe som skiller kommunen fra de tilgrensende kommunene. Dette skaper en identitet for innbyggerne i Mosjøen og omegn. Den eldre generasjonen forbinder Mosjøen og Vefsna med en rik fiskekultur. Elvas historie er viktig for området, og kan komme bedre fram en den gjør per dags dato. Man kan bygge ut senter eller restauranter langs elva hvor man videreformidler historien. På grunn av at vassdraget er vernet er det restriksjoner for hva man kan gjøre langs elva, dette er både positivt og negativt. Her kan man bevare den urørte naturen og landskapet, mens det samtidig er mye uutnyttet potensial der. Et eksempel på dette er småkraftutbygging. Tilgjengligheten til vann har ført til et rikt dyreliv og jordbrukslandskap langs elva. Vannkvaliteten i elva er dårlig og på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris er det ikke muligheter for fiske lenger. Dersom behandlingen går som planlagt kan Vefsna bli et godt fiskevassdrag og man kan skape sterkere natur og friluftsliv. I forhold til behandlingen av elva er det muligheter for å drive med forskning på parasitten, behandlingsmetoden og tilbakeføring av fisken. Etablering av kunnskapsbedrifter i forhold til elva og parasitten er en mulighet. En eventuell friskmeldt elv kan man også øke turismen i kommunen ved å bedre natur og friluftsliv, fiskekonkurranser og årlige mesterskap. Tilgjengeligheten til elva er noe begrenset på grunn av bratt terreng, dårlig tilrettelegging og dårlig tverrgående tilgjenglighet, her er det stort potensial for utvikling. I terrenget langs elva er store deler rasutsatt og oversvømmelse på grunn av økt vannstand øker faren for ras. 16

Opportunities - Muligheter • • • • • • •

Kan bli et godt fiskevassdrag Sterkere natur og friluftsliv Øke turismen Sette fokus på regionens historie Kunnskapsbasert næring Småkraftutbygging i sidevassdrag Bedre tverrgående tilgjengelighet

Threats - Trussler • • •

Ikke blir kvitt Gyrodactylus Oversvømmelse Rasutsatt


10. 2 Fjellene og skogsområder

«Om fjeldet skygger, det også trygger» de tænkte vel. «Her er just stedet og bindeleddet for fjord og fjeld.» (Sanger og dikt om Mosjøen)

Kart 6: Det utmerkede området viser naturområdene rundt Mosjøen by

Landskapskarakter

Øyfjellet i Vest, et høyreist snaufjell med skrinn vegetasjon som ligger 808 moh. og skaper en kontrast til den lavtliggende byen på østsiden av elven, en høyreist vegg. Fjellet og luftstrømmer danner sammen fallvind (kraftig vind blir presset ned på lesiden av fjellet (Fallvind, 2012)) ned mot Mosjøen by. Øyfjellet gir en fantastisk utsikt ut over kommunen. På sør-øst siden av Øyfjellet er det funnet rødelistearter, verdifulle skogsmiljøer som for eksempel gråorskog og kalkskog. På bakgrunn av dette er dette område blitt klassifisert som et A - svært viktig område i forhold til biologisk mangfold (Naturbase dokumentasjon Biologisk mangfold Øya, 2012). I øst avgrenses Mosjøen visuelt av Dolstadåsen som har en rik blandingsvegetasjon med bjørkeskog, gran og innslag av alm og andre lauvtre. Selv om dette er en høyde som rammer inn Mosjøen oppfattes den som relativt lav i forhold til Øyfjellet i vest. Vegetasjonen ligger som et uoppstykket grøntbelte som fortsetter mot sør og danner en ramme rundt Mosjøen på hele østsiden. Innspillet av løvtrær innimellom bartrærne gir et variert spekter av farger i høsthalvåret. Det ligger et naturreservat i en vestvendt li mellom elva Skjerva og vegen til Andås. Her er vegetasjonen dominert av løvblandingsskog med innslag av alm (Naturbase 17

dokumentasjon Biologisk mangfold Andås, 2012).

Bruk

Å gå tur opp til Øyfjellet er populært blant lokalbefolkningen. Fjelltrimmen, et lokalt turlag som jobber i samarbeid med kommunen, har tre av sine poster på Øyfjellet. Dette initiativet synes å ha økt aktiviteten i form av buken av fjellet. Øyfjellgrotta blir promotert både fra kommunens hjemmesider og av lokalbefolkningen. Flere nevner grotta som en attraksjon ved Mosjøen. Allikevel er det få som vet hvor denne grotta ligger, hvordan de kommer seg dit eller som har vært der. På nedsiden av Øyfjellet har det blitt anlagt en tursti i grus langs vannet som passer for alle. Denne blir hyppig brukt, selv på vindfulle dager med litt regn. TV-tårnet på dolstad/dalenget har turstier opp til toppen fra sentrum. Mosåsen har flere gode tilrettelagte stier som kan brukes av alle uavhengig av kondisjonsnivå. På vinterstid finnes det flere skiløyper, i hovedsak på østsiden av elven. Mosåsen og Kippermoen har lysløyper.

Identitet

Øyfjellet er sterk identitetsskapende for Mosjøen sine innbyggere. Den er visuelt tilstede til enhver tid og i 5 på gata-undersøkelsen var Øyfjellet nevnt av flertallet om hva som kjennetegner Mosjøen og hva de er stolte av. Øyfjellet blir også nevnt i flere sagn og eventyr, dikt og sanger. “Sangen om fjellet” av Stig Bang fra Mosjøens byspill handler om nettop Øyfjellet. Mosåsen blir nevnt som et hyppig brukt turmål. Lokalbefolkningen forteller at hver søndag formiddag er det treff med kaffe og boller og dette er et møtested for en stor del av befolkningen. Ungdommen på Toppen folkehøyskole nevner TV-tårnet som et fint og mye brukt turmål for dem. TV-tårnet ligger på toppen av dolstad/dalenget i den skogkledde høyden øst for Mosjøen sentrum. Noen områder er vernet og det virker som noe flere i kommunen ser som en begrensing i forhold til bruk og at vern av skogområder kan føles litt som “tredd nedover hodet dere”.


10.2

SWOT-analyse Fjell- og skogsområdene i tilknytning til Mosjøen er identitetsskapende og danner et karakteristisk landskapsbilde. Det er snakk om store arealer med et rikt biologisk mangfold. Friluftsområdene ligger svært sentrumsnært og i tilknytning til der folk bor, noe som gjør at de er lett tilgjengelige. Fjelltrimmen er et initiativ som skal styrke friluftsaktivitet blant befolkningen og kan være et viktig bidrag til bedre helsegevinster. Dårlig merking og tilrettelegging kan likevel være en svakhet som gjør at disse områdene ikke blir brukt på den måten de har potenisale til å bli brukt på. Vern er viktig for å stryke og ta vare på det biologiske mangfoldet, men det kan også sees på som en svakhet fordi det kan begrense bruk av viktige næringer. Selv om Øyfjellet er en viktig identitetskaper for Mosjøen har den sine geologiske utfordringer, som for eksempel fallvind. Det finnes mange muligheter for fjell-og skogsområdene utover de som benyttes i dag. Man kan styrke friluftsmulighetene og gjøre dem mer synlige og dette vil videre ha en virkning i for av økt turisme. Det finnes også mer næringsbaserte muligheter som hogst og uttak av gabbro til veibygging. Allikevel finnes det naturlige faktorer som skredfare og rasfare som må tas hensyn til ved slik planlegging. En opphøring av skogbruk kan over lengre tid føre til gjengroing av arealer, noe som kan gjøre friluftområdene mindre tilgjengelige for brukerne. Slik det er i dag ligger skogen og fjellet svært sentrumsnært, men en eventuell spredt utbygging kan fungere som en trussel som gjør at naturarealene virker fjernere fra der folk bor.

18

Strengths - Styrker • • • • • • •

Identitetsskapende landskapselementer Store arealer med mye variasjon Rikt biologisk mangfold Bruk av friluftsområder gir gode helsegevinster for befolkningen Sentrumsnære områder slik at de er tilgjengelige for mange Fjelltrimmen – et viktig initiativ for å få folk ut i naturen Vern – bevaring av viktige landskapsområder

Weaknesess - Svakheter • • •

Fallvind som følge av Øyfjellet Vern – kan virke begrensende for bruk og næringsutvikling Dårlig merking og tilrettelegging for bruk

Opportunities - Muligheter

Threats - Trussler

• • • •

• •

Øke synligheten av friluftsmulighetene Økt naturbasert turisme Hogst Uttak av gabbro til veibygging

Skred- og rasfare Utbygging kan ta viktige sentrumsnære friluftsarealer Opphøring av skogbruk kan føre til gjengroing


10.3 Fjorden

Like ved Mosjøen havn finnes også Pålgården Marina, som er en moderne småbåthavn for ca. 200 småbåter. Her finnes det beredskapsbåter, skyssbåter og gjesteplasser, i tillegg til eget rekeutsalg, sanitæranlegg, dieselsalg og båtrampe (Et moderne havneanlegg, 2012).

Kart 7: Det utmerkede området viser fjorden.

Landskapstrekk

Vefsnfjorden har vært en viktig inn- og utfallsport for byen og Vefsna i lange tider. Den er en av hovedårsakene til at Mosjøen ble bygget nettopp der den ligger i dag, midt i møtepunktet mellom vassdraget og kysten. På samme måte som Vefsna skaper et karakteristisk dallandskap, gjør fjorden det samme utover mot Sandnessjøen og kysten. Dalene stuper ned i vannet på begge sider med fortrinnsvis skogkledde fjell og landbruk langs dalsidene. Langs nordsiden av fjorden går Fylkesvei 78 fra Mosjøen til Sandnessjøen.

Bruk

Fjorden har en viktig funksjon som ferdselsåre for skip og båter på vei ut og inn til Mosjøen. Spesielt viktig er transporten av høykvalitets aluminium ut til den store verden. Mosjøen havn er i dag Nord-Norges største containerhavn, og mye av dette skyldes havnens svært sentrale beliggenhet og de gode transportforbindelsene videre. Både jernbanen, E6, Fylkesvei 78 og flyplassen er svært tilgjengelig, og dette gjør Mosjøen havn til et svært viktig ledd i logistikken og infrastrukturen i resten av landsdelen (Et knutepunkt midt i Norge, 2012).

19

Fjorden er ikke bare en viktig ferdselsåre for menneskene, men den er også svært viktig for laksen som lever i Vefsna. Laksen lever de 2-5 første årene av livet sitt i elva for deretter å vandre ut i Norskehavet og Barentshavet. Mens de fleste fiskearter lever livet sitt enten i fersk- eller saltvann, er laksen anadrom og blant de 1% som tilbringer livet sitt begge steder. Laksen blir kjønnsmoden etter 1-3 år i havet, og da reiser den tilbake til elven hvor den vokste opp, for selv å gyte (Levesett og biologi). Friskmeldingen av Vefsna er svært viktig for å få en oppblomstring av laksebestanden, men også fjorden som leder ut til havet vil derfor ha en viktig betydning for laksens livssyklus. Aluminiumsverket i Mosjøen har over lang tid ført til at bunnsedimentene i indre deler av Vefsnfjorden er forurenset av kjemikalet PAH. Ny teknologi og et strengere regelverk har derimot ført til at PAH-utslippet fra aluminiumsverket har blitt redusert de siste årene, men den indre fjorden er fremdeles karakterisert som «moderat til svært dårlig forfatning» av hva angår PAH-innhold. En annen miljøbelastning er utslippet av dioksin. Dioksin er et kreftfremkallende stoff som har blitt sporet i fisk i Vefnsfjorden. Fra småbåthavna og videre innover mot byen sporet man et dioksinnivå i torskeleveren på nivå 3, noe som vil si at fisken var markert forurenset (Engås, C., 2012).

Identitet

Førsteinntrykket av Mosjøen som by når man kommer inn fjorden er containerhavna og aluminiumsverket. Begge deler er viktige næringsvirksomheter for kommunen og Mosjøen, og særlig aluminiumsfabrikken er en del av stoltheten og identiteten til de som bor der. Fjorden har dessuten alltid vært en viktig innfalsport til Mosjøen og Vefsna og står sterkt i historien til byen. Hadde ikke fjorden vært der, hadde heller ikke menneskene bosatt seg her.


10.3

SWOT-analyse Vefsnfjorden er et betydelig bindeledd i Vefsn der åpent hav og fastland/fjell møtes, og er den viktigste forbindelsen kommunen har til resten av Norge og det store utland. Fjorden fungerer også som en viktig inngangsport for selve Mosjøen by, og er per i dag den største containerhavna i Nord-Norge, som igjen er av stor betydning for muliggjøring transport og logistikk. Fjorden er klart identitetsskapende for Kommunen og skiller den tydelig fra tilgrensende kommuner som Grane og Hattfjelldal. Den er et viktig landskapselement! Tilgjengeligheten til fjorden er svært god, spesielt i sentrumsnære områder i Mosjøen. Hele byen ”hviler” i fjordmunningen. I forhold til fiske er fjorden en helt vesentlig del av laksens naturlige ”gyterute”, og er derfor en viktig del av et potensielt nasjonalt laksevassdrag. Her ligger det store muligheter i forhold til utvikling av kompetanse nært knyttet til laksen, og det naturlige mangfoldet i møtet mellom elv og fjord. Mulighetene for bruk av fjorden er mange. Økt båtturisme kan muliggjøres ved økt tilrettelegging i fjordområdene, og kapasiteten i fjorden økes i forhold til båtbruk. Siden fjorden ble friskmeldt etter utslipp fra aluminiumsverket er potensialet for opparbeidelse av for eksempel badestrender langs fjorden absolutt til stede. Flere av de sentrumsnære områdene med direkte tilgjengelighet til fjorden er egnede områder til dette formål. Det er allikevel store deler av fjordområdene i Vefsn der terreng og landskap begrenser den direkte kontakten og folks bruk av fjorden.

20

Strengths - Styrker •

• • • • • • •

Bindeledd mellom åpent hav og fastland/ fjell (der fjell og hav møtes), viktig forbindelse til resten av Norge og det store utland Inngangsport til Mosjøen fra sjøsiden Nord-Norges største konteinerhavn – viktig for transport/logistikk Identitetsskapene Viktig landskapselement God tilgjengelighet i enkelte områder, spesielt sentrumsnært Inngår i laksens naturlige forflyttningsmønster/gytemønster (del av et potensielt nasjonalt laksevassdrag) Fjorden er friskmeldt til tross for aluminiumsverkets plassering tett opptil

Opportunities - Muligheter • • • • •

Økt kapasitet og bruk i forhold til båtbruk Båtturisme Bedre bademuligheter Forbedre laksens leveområder Kompetanseutvilking i forhold til fjordens biologiske mangfold

Weaknesess - Svakheter • •

PAH og dioksinforurenset (forurenser for eksempel blåskjell, anbefales ikke å spise blåskjell hentet innerst i fjorden) Vanskelig tilgjengelighet fra enkelte områder

Threats - trussler • •

Vannkvalitetens tilstand kan forverres Rømning og påvirkning av (innblanding i) villfiskstammene som kan etableres og bevege seg fra Vefsnfjorden oppover i Vefsnavassdraget Økt turisme kan medføre økte utslipp fra skipsfart


11. Strategier Den strategiske delen av arbeidet er delt i tre nivåer. Det være seg nasjonalt, regionalt og lokalt, alle med Mosjøen som utgangspunkt. I nasjonal strategi er det viktig å få frem hvordan Mosjøen kan sette seg selv på kartet i større grad enn i dag og hvordan kommunen kan lokke til seg flere folk, også fra andre land enn Norge. Den regionale strategidelen tar sikte på å vise hvilke utfordringer Mosjøen har som regionalt sentrum og hvilke muligheter for utvikling som ligger i det. Den lokale strategidelen peker på de utfordringer og muligheter Mosjøen har ovenfor seg selv og de som allerede er bosatt der. Sammen er de tre strategiske nivåene med på å danne en helhetlig bilde med utgangspunkt i å fremme Vefsn og Mosjøen og å gjøre kommunen mer attraktiv enn noen gang tidligere.

11.1 Hvordan styrke Mosjøen nasjonalt? Turisme

For å styrke Mosjøen nasjonalt er det viktigste momentet tursimen og byens ansikt utad. Det finnes mange ressurser som kan fremheves og bidra til at Mosjøen settes på kartet. Mosjøen by ligger, som tidligere nevnt, der Vefsnavassdraget munner ut i Vefsnfjorden. Med tilbakeføringen av laksen vil dette gi stort potensial i form av fisketurisme. Det kan satses stort på laks nasjonalt og Vefsna har mulighet til å likestilles med mange av norges største laksevassdrag. For å gjøre Mosjøen til et attraktivt turistmål er det en rekke tiltak som må legges til rette og oppfylles for å dekke turisters behov og ønsker. Det er viktig å møte behovene i forkant av den tilbakevendende laksebestanden. Mosjøen kan fungere som en “avlastningsby” for den store turistmassen som tiltrekkes Lofoten dersom kommunen klarer å tilfredstille behovene som finnes og vil oppstå. Det vil, med særlig vekt på startfasen, bli viktig med en aktiv markedsføring. Tiltak: • • • • • • •

Figur:8. Laks i laksetrappa

21

Markedsføre Vefsna som en del av Mosjøens identitet med fokus på historie og regional viktighet Tilrettelegging for adkomst ned til Vefsna og krysningspunkter på tvers for å bedre tilgjengeligheten for bruk Øke tilbudet av overnattingssteder Klar, lett og flerspråkelig turistinformasjon om fiskemuligheter, byen, friluftsmuligheter, opplevelser og særpreg Legge til rette for at hurtigruta kan stoppe innom Mosjøen. Dette vil synliggjøre byen fra sjøsiden og vil generere en større internasjonal turistmasse Arrangere happenings som markedsføres i større omfang som for eksempel VM i laksefiske, høytidlig åpningssermoni etc. Kunnskapssenter om laks. Dette kan fungere som en turistattraksjon hvor en kan lære om det maritime miljøet med fokus på Vefsna. Dette vil også skape arbeidsplasser innenfor et område som kommunen per dags dato ikke har.


11.2 Hvordan styrke Mosjøen regionalt?

Regionale samarbeid

Potensialet for regionalt samarbeid er stort i oppgaveområdet, henholdsvis i ”to retninger”, der den ene er samarbeid med innlandskommunene, mens den andre er forbedring av den fysiske kontakten mellom Sandnessjøen, Mo I Rana og Mosjøen. Det er særdeles viktig for byen å fungere som et sterkt, velfungerende regionssenter for de nærliggende kommunene som selv ikke har et tilsvarende tettsted så vel som for innbyggerne i egen kommune. Mosjøens regionale rolle styrkes av at byen nettopp er relativt nære ”alt”. Sysselsettingen er høy innenfor oljebransjen i Sandnessjøen og den nye tunnelforbindelsen til Sandnessjøen er et viktig moment som Mosjøen kan dra stor nytte av på regionalt nivå. Tiltak • • • • •

22

Opprette et regionalt samarbeid om forvaltning og utvikling av kompetanse i forbindelse med Vefsnavassdraget. Her vil særlig Grane og Hattfjelldal være viktige samarbeidspartnere. Legge til rette for pendling til Sandnessjøen og markedsføre seg selv som et potensielt bosetningssted for de som flytter til Helgeland i forbindelse med oljeutvinning. Her er fokuset på utleieboliger veldig sentralt. Være konkurransedyktige på boligmarkedet med fokus på boligbygging beregnet for førstegangsetablerte og nyutdannede, slik at ikke disse forsvinner til konkurrerende regionsentre på Helgeland. Bedre forbindelsene til Mo i Rana, slik at Mosjøværinger som finner arbeid her fremdeles kan bli boende i Vefsn. Fremheve den særegne forbindelsen mellom fjord, fjell, elv og by som skaper en unik naturopplevelse i Mosjøen og som skiller byen fra resten av regionen


11.3 Hvordan styrke Mosjøen lokalt?

Styrke næring og handel

Bedre tilgjengelighet til lokale kvaliteter

Tiltak:

Tiltak:

Verdiskapning kan gjøres ved å styrke Mosjøen som nærings- og handelssentrum. En kan her satse på produkter og tjenester som er med på å tydeliggjøre Mosjøens kvaliteter. På den måten kan næring og handel være distribusjonskanaler for Mosjøen utad. Flere kunnskapsbaserte bedrifter kan være med på å få de som har reist bort for å ta høyere utdanning til å vende tilbake til byen. En satsning på bedrifter tilknyttet områdets kvaliteter slik som f. eks. laks, kan både fremme Mosjøens omdømme og være identitetsskapende. Et samarbeid mellom slike bedrifter og videregående skole og folkehøgskolen, kan også være med på å skape interesse for nyutdannede. På denne måten kan byen vokse seg større og skape flere verdier i form av sosialt, positivt engasjement i lokalmiljøet. Derfor bør det legges til rette for nyetablerte bedrifter og gründere, men også de yngre i etableringsfasen. En slik tilrettelegging vil innebære et større leiemarked. Statistikk viser at gruppen mellom 29 og 39 er underrepresentert i kommunen, og at flere tomter i byen står ubebygde. Derfor vil et fokus på større utleiemarked og bygging av utleielokaler til bedrifter, men også etablering av uteleboliger, kunne bedre dette.

• • • • • • •

23

Etablere flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser i Mosjøen og omegn. Opprette et samarbeid mellom kunnskapsbedrifter og videregående skole/folkehøyskole for å inkludere de i kunnskapsmiljøet. Tilby arbeid i bedriftene i arbeidsuker/utplassering. Oppfordre elever til høyere utdanning, samt komme med tilbud om jobb ved fullført utdanning. Hjelpe frem bedrifter som er nyetablerte. Etablere et fond til Grundere. Kjempe for statlige bedrifter som generer arbeidsplasser og setter Mosjøen på kartet. Utnytte tomme arealer i sentrumsområdet. Tilrettelegge for utleieboliger og utleielokaler for de som flytter til byen. Legge til rette for førstegangsetablerende med tanke på bosted, arbeid og skolegang.

Å skape tilgjenglighet i landskapet er viktig for å få folk til å bruke naturen. Ved å skape tilgjenglighet til naturelementene i området kan være med på å tydeliggjøre Mosjøens kvaliteter. Natur- og kulturressursene i området må forvaltes slik at bruken av ressursene øker. Det er bruken av landskapet som øker verdiene og dyrker fram identitetsfølelsen av noe særegent. Ved å skape sterkere verdier i landskapet øker man opplevelsene i naturen og identiteten til innbyggerne. Dersom man skaper innfallsporter til elven vil flere kunne bruke den i friluftslivsammenheng. Tilrettelegges det for friluftsliv i skog og fjell vil flere benytte seg av disse tilbudene og innbyggerne får flere muligheter. Tilrettelegging mellom kommuner og regioner vil også skape muligheter for lengre ruter og dermed en egen type verdiskapning. Dette kan være med på å gjøre stedet mer attraktivt for folk som bor andre steder, noe som kan føre til tilflyttning. Samarbeid mellom skolene i området og lokale nøkkelpersoner vil føre til at lokalbefolkningen øker kunnskapen om de lokale ressursene, dette gjør at de skaper en identitetsfølelse og føler tilknytning til stedet.

• • • • • • •

Tilrettelegge for turer i fjell og mark. Merke stier slik at flere kan gå tur i fjell og skog. Arrangere guidede turer med lokalkjente personer som kan fortelle historier fra lokalsamfunnet. Forbedre informasjonen om de ulike turløypene i områdene rundt. Tilrettelegge for en badestrand i sentrumsområdet. Dette vil gi folket en sterkere tilknytning til vannet/fjorden. Arrangere folkefest for å markere tilbakekomsten av livet i elva. Invitere kjente ansikter for å sette Mosjøen på kartet. Gjøre befolkningen i Mosjøen bevisste på de lokale og sentrale ressurser som finnes i nærmiljøet. Dette for å øke identitetsfølelsen. Opprette et samarbeid mellom skolene i området og lokale nøkkelpersoner som har kjennskap til historien i området slik at de blir bevisste på sine lokale ressurser.


12. etterord

Gjennom tilegnet kunnskap om landskapsanalyser og stedsfølelseanalyse, også kalt landskapsressursanalyse, har vi fått en dypere forståelse av landskapet som fenomen/arena og menneskers forhold knyttet til denne på flere nivåer. Dette har gitt oss en kunnskapsforståelse som har brakt problemstillinger, men også muligheter til overflaten som ellers ikke ville vært synliggjort i like stor grad. Videre har dette hjulpet oss til å utvikle strategier som vi mener tar hensyn til både landskapet og brukerene av det. Vefsnaregionan har stort potensiale for samarbeid i fremtiden. Et samarbeid er etter all sannsynlighet det beste tiltaket for å øke interessen for regionen og for å styrke spesielt Mosjøen som reginalt senter.

Gjennom prosjektet har gruppa hatt et godt og forholdsvis enkelt samarbeid der samtlige har bidratt med ulike innfallsvinkler og egenskaper. Det har vært en fordel av gruppens medlemmer har ulik faglig bakgrunn, da samtlige har hatt ulike innspill å komme med som de øvrige gruppemedlemmene har hatt stor nytte av. Arbeidet har alt i alt gått veldig bra. Gruppa har gjennom hele prosjektet vært mer eller mindre enige om hvordan vi ville legge opp arbeidet og hva som er viktig å ha med i vår oppgave. Utover det problemstillingen har lært oss har vi fått ny kunnskap om informasjonsinnhenting, hvordan å gjennomføre intervjuer og hvordan bruke dem som viktige kilder til informasjon. Vi har også fått et godt innblikk i en region som skiller seg fra den vi til daglig er en del av i Ås, og dette har vært veldig givende og en ordnetlig øyeåpner. Vi har hatt et givende samarbeid innad og utad. Takk!

24


13. Kilder Elektroniske kilder - Helgelands første by. (2009) Tilgjengelig fra: http://helgelandmuseum.no/archives/2858 (Hentet: 17.10.2012) - Rasmussen. J. A,. (2012) Kort historie om Vefsna. Tilgjengelig fra: http://www.nax.no/vefsna/documents/25.html (Hentet: 11.10.2012) - Schjølberg. E,. (2012) Regional plan for Vefsna. Tilgjengelig fra: http://www.nfk.no/artikkel. aspx?MId1=4139&AId=18753 (Hentet: 06.10.2012) - Verneplan for vassdrag. (2009) Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/regpubl/ stprp/2008-2009/stprp-nr-53-2008-2009-/3.html?id=554021 (Hentet: 11.10.2012) - VM i fluefiske 2013. (2012) Tilgjengelig fra: http://www.vefsna.com/ipub/pages/vefsna-sport-fishing-festival/2013. php (Hentet: 10.10.2012) - Fallvind (17. 11.2010) Tilgjengelig fra: http://metlex.met.no/wiki/Fallvind (Hentet: 10.10.2012) - Naturbase dokumentasjon Biologisk mangfold Øya (2012) Tilgjengelig fra: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/asp/ faktaark.asp?IID=BA00066349 (Hentet: 11.10.2012) - Naturbase dokumentasjon Biologisk mangfold Andås (2012)Tilgjengelig fra: (http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ asp/faktaark.asp?IID=BA00066392 (Hentet: 11.10.2012). - Sanger og dikt om Mosjøen(31.12.2011) Tilgjengelig fra: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Sanger_og_dikt_ om_Mosj%C3%B8en (Hentet: 10.10.2012) - Info helgeland AS (2012) Fakta om Helgeland. Tilgjengelig fra: http://www.helgeland.no/fakta.php#vefsn (Hentet: 08.10.2012)Mosjøen (2012) Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Mosj%C3%B8en (Hentet: 09.10.2012) - Foreningen til Mosjøens forskjønnelse (2012) Om foreningen. Tilgjengelig fra: http://www.byforskjonnelsen.no/ipub/ pages/om-foreningen.php (Hentet: 09.10.2012) - Norsk kulturminnefond (2009) Fredning av byparken i Mosjøen. Tilgjengelig fra: http://www.kulturminnefondet.no/ aktuelt/nyhet.asp?thisId=1245080886 (Hentet: 09.10.2012) - Kulturminneløypa (2009) Byparken i Mosjøen. Tilgjengelig fra: http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/vefsnloypo/byparken-i-mosjoen (Hentet 09.10.2012) - Byparken (Mosjøen) (2009) Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Byparken_%28Mosj%C3%B8en%29 (Hentet: 09.10.2012) - Riksantikvaren (2012) Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer, Mosjøen/Byparken. Tilgjengelig fra: http://nb.ra.no/nb/ delomrade.jsf?id=333 (Hentet: 08.10.2012) - Generator Mosjøen AS (2012) Tiendebytte, Norges eldste martna. Tilgjengelig fra: http://www.generatoras.no/ipub/ pages/tiendebytte.php (Hentet: 11.10.2012) - Generator Mosjøen AS (2012) Hanedagene. Tilgjengelig fra: http://www.generatoras.no/ipub/pages/hanedagene.php (Hentet: 11.10.2012) - Generator Mosjøen AS (2012) Julebyen. Tilgjengelig fra: http://www.generatoras.no/ipub/pages/julebyen.php (Hentet: 11.10.2012) - Et knutepunkt midt i Norge (2012) Tilgjengelig fra: http://www.mosjoenhavn.no/ (Hentet: 10.oktober 2012) - Et moderne havneanlegg (2012) Tilgjengelig fra: http://www.mosjoenhavn.no/ipub/pages/havneanlegg.php (Hentet: 10.10.2012) - Levesett og biologi. Tilgjengelig fra: informasjonstavle på Helgeland folkemuseum, Laksforsen. (Besøk 26.09.2012) - Engås, C. (19.05.2012) Dioksiner i Vefsnfjorden. Tilgjengelig fra: http://www.ranablad.no/nyheter_helgeland/article5122756.ece (Hentet 10.10.2012) - Thorsnæs, G (04.06.2012) Store norske leksikon, Vefsn. Tilgjengelig fra: http://snl.no/Vefsn (Hentet: 15.10.2012) - Pettersen, M.N (oktober 2011) Dette er Lomsdal-Visten. Tilgjengelig fra: http://manepe.no/lomsdalvisten/dette-erlomsdal-visten/ (Hentet: 15.10.2012) - Vefsn (August 2012) Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Vefsn (Hentet: 15.10.2012) - Topptur til Brurskranken (03.05.2012) Tilgjengelig fra: http://ut.no/tur/topptur-til-brurskanken (Hentet: 15.10.2012) - Fakta om Vefsn (31.08.2012) Tilgjengelig fra: http://www.vefsn.kommune.no/fakta-om-vefsn.239543.no.html (Hentet: 04.10.2012) - Helgeland, (2012) Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Helgeland (Hentet: 12.10.2012) - Den Europeiske Landskapskonvensjonen (2000) Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/planleg

25

ging_plan-_og_bygningsloven/landskapskonvensjonen/om-konvensjonen/europeisk-landskapskonvensjon-norsk-teks. html?id=426184 (Hentet: 08.10.2012)

Bøker og tidsskrifter - Ingulfsen,(BI)(2003) Mosjøen og Vefsn – der hav og fjell møtes. Sted: Mosjøen Utgiver: Bjørnar Ingulfsen - Nordland fylkeskommune. (2011) Planprogram til regional plan for Vefsna. Bodø. Plan og miljø. - Clemetsen, M.C (2009). Landskapsressursanalyser, verktøy for integrert stedsutvikling og forvaltning, Kursnotat fra kurset ”Natur- og kulturbasert nyskaping, Telemark.

Kilder til historiedelen 1. Helgelands første by (2010) Tilgjengelig fra: http://helgelandmuseum.no/archives/2858 (Hentet: 10.10.2012) 2. Pedersen, P. B. 1900-tallet i Vefsn. Tilgjengelig fra: http://www.nrk.no/nordland/fylkesleksikon/index.php/1900- tallet_i_Vefsn (Hentet: 10.10.2012) 3. NRK Nordland Fylkesleksikon, Kirker og trossamfunn i Vefsn (2009) Tilgjengelig fra: http://www.nrk.no/nordland/fylkesleksikon/ index.php/Kirker_og_trossamfunn_i_Vefsn (Hentet: 10.10.2012) 4. Pedersen, P.B. og Jacobsen, B (2011) Mosjøen. Tilgjengelig fra: http://www.nrk.no/nordland/fylkesleksikon/index.php/ Mosj%C3%B8en (Hentet: 10.10.2012) 5. Jacobsen, B (2009) Sjøgata I Mosjøen. Tilgjengelig fra: http://www.nrk.no/nordland/fylkesleksikon/index.php/Sj%C3%B8gata (Hentet: 10.10.2012) 6. Jacobsen, K. (2012) Historie, Vefsn kommune. Tilgjengelig fra: http://www.vefsn.kommune.no/historie.5058281.html (Hentet: 10.10.2012) 7. Lomsdal-Visten (2008) Tilgjengelig fra: http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=19391 (Hentet: 10.10.2012) 8. Rotenonbehandling av Vefsna har startet (2011) Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/aktuelt/nyheter/2011/rotenonbehandling-av-vefsna-starter.html?id=652274 (Hentet: 10.10.2012) 9. Befolkningsstatistikk. Befolkningsendringer i kommunene. 1951-2012 (2012) Tilgjengelig fra: http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/1824.html (Hentet: 11.10.2012) 10. Utstilling på Helgeland Museum i Sjøgata. 11. Møte med Vefsn kommune 24.09.12

Bilder Figur: 1 (09.03.2009) Tilgjengelig fra: http://www.vennekretsen.com/images/Genealogy/NordlandKart-Overview-250.jpg (Hentet: 04.10.2012) Figur: 2 (2012) Tilgjengelig fra: http://img7.custompublish.com/getfile.php/1835462.2067.qetpwaqtbd/250x0/5011415_1835462.gif (Hentet: 04.10.2012) Figur: 3 (05.03.2010) Tilgjengelig fra: http://www.vefsnhopp.no/images/kart_vefsn.jpg (Hentet: 15.10.12) Figur: 4 (13.07.2012) Tilgjengelig fra: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/33/Engelskbruket.jpg (Hentet: 05.10.2012) Figur: 5 (16.06.2009) Tilgjengelig fra: http://www.mosjoenbf.no/ipub/media/.gallery/copyright_image_53.jpg (Hentet: 05.10.2012) Figur: 6 (16.06.2009) Tilgjengelig fra: http://www.mosjoenbf.no/ipub/media/.gallery/copyright_image_67.jpg (Hentet: 05.10.2012) Figur: 7 (26.09.2011) Tilgjengelig fra: http://www.visitnorway.com/ProductImages/Tellus/TellUs_1761_38_large.jpg (Hentet: 05.10.2012) Figur: 8 (14.07.2012) Tilgjengelig fra: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/4a/Laks_i_laksetrappa.JPG (Hentet: 15.10.2012) Alle øvrige bilder er tatt av gruppemedlemmer.

Kart Kart 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7 er laget utifra kartgrunnlag fra NorgeDigitalt, gitt til oss fra Gunnar Tenge.

LAA360 - Strategisk landskapsplanlegging  

LAA360 - Strategisk landskapsplanlegging. Case: Mosjøen.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you